Planbeskrivelse - Grimstad kommune
REGULERINGSPLAN Planbeskrivelse E18 Kollektivterminal Øygardsdalen Grimstad kommune Region sør Arendal, R.vegktr 4. november 2015 Planid: R 232 Høringsutgave Forord Reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen, Region sør i samarbeid med Grimstad kommune. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for ny kollektivterminal ved Øygardsdalen i Grimstad. Framlagt planmateriale består av følgende dokumenter • Reguleringsplankart i målestokk 1:1000 (A3), datert 4. nov 2015 (vedlagt) • Reguleringsbestemmelser, datert 4. nov 2015 (vedlagt) • Planbeskrivelse inkl. risiko- og sårbarhetsanalyse, datert 4. nov 2015 (dette dokumentet) • Innkomne merknader Den formelle behandlingen av reguleringsplanforslaget skjer etter plan- og bygningsloven § 12-10. Planen blir etter avtale med Grimstad kommune lagt ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven § 3-7. Reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn i Grimstad kommune, Rådhuset og på Statens vegvesen sitt regionskontor, Harebakken i Arendal. Dette vil bli kunngjort i Agderposten og Grimstad Adressetidende. Planmateriale med vedlegg vil også være tilgjengelig på internett: www.grimstad.kommune.no Planforslaget vil ligge ute til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Eventuelle merknader og endringsforslag sendes innen 18. desember 2015 til: Statens vegvesen Region sør, Postboks 723, Stoa, 4808 Arendal eller via e-post til: firmapost-sor@vegvesen.no Merk innspill og merknader med «E18 Kollektivterminal Øygardsdalen». Etter at høringsperioden på seks uker er over, vil Statens vegvesen vurdere innkomne merknader og foreslå eventuelle planendringer. Deretter sendes planen til 2. gangs behandling i formannskapet i Grimstad kommune, før den legges fram for kommunestyret til vedtak. Er ikke kommunestyret enig i forslaget, kan det sendes tilbake til formannskapet for ny behandling. Fylkesmannen, Fylkeskommunen og andre statlige fagorganer som har særlige interesser i området, kan reise innsigelse til planforslaget. Dersom det fremmes innsigelse og mekling ikke fører fram, sendes reguleringsplanen til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Vedtatt plan vil bli kunngjort og gjort tilgjengelig gjennom elektroniske medier. En vedtatt reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området. Grunnervervsprossen starter etter at reguleringsplanen er vedtatt. 2 Henvendelser om planen kan rettes til: Glenn Solberg, Statens vegvesen, glenn.solberg@vegvesen.no, tlf: 91169713. Bjarne Hillesund, Statens vegvesen, bjarne.hillesund@vegvesen.no, tlf: 92093925 Statens vegvesen Region sør Arendal, 4. november 2015 3 Innholdsfortegnelse Forord.................................................................................................................................... 2 1. Innledning ......................................................................................................................... 5 1.1 Formål for planarbeidet ................................................................................................ 5 1.2 Effektmål med planen................................................................................................... 6 1.3 Forslagsstiller ............................................................................................................... 6 1.4 Konsekvensutredning ................................................................................................... 6 1.5 Planstatus og rammebetingelser .................................................................................. 6 1.6 Retningslinjer med betydning for planen ...................................................................... 8 2. Beskrivelse av planområdet ............................................................................................... 9 2.1 Planområdet, dagens situasjon ..................................................................................... 9 2.2 Grunnforhold .............................................................................................................. 10 3. Planprosessen og medvirkning ........................................................................................ 11 3.1 Oppstart av planarbeid ............................................................................................... 11 3.2 Utarbeidelse av planforslag ........................................................................................ 11 3.3 Planprosessen videre .................................................................................................. 12 4. Beskrivelse av planen, konsekvenser og virkninger.......................................................... 13 4.1 Planlagt område ......................................................................................................... 13 4.2 Områdets egnethet til utbyggingsformålet ................................................................. 13 4.3 Planlagt arealbruk og bestemmelser ........................................................................... 15 4.4 Konsekvenser og virkninger av planforslaget ............................................................. 15 5. Vurderte løsninger ........................................................................................................... 20 5.1 Sagtannoppstilling...................................................................................................... 20 5.2 Sekskant ..................................................................................................................... 21 5.3 Lamelloppstilling ........................................................................................................ 21 5.4 Forslag til fremtidig kollektivterminal ......................................................................... 22 6. Innkomne merknader ...................................................................................................... 23 6.1 Innkomne merknader til planoppstart ........................................................................ 23 4 1. Innledning 1.1 Formål for planarbeidet Formålet med planarbeidet er å regulere områdene til dagens bruk, da dette ikke fullt ut samsvarer med gjeldene reguleringsplaner. Videre er formålet å regulere areal til fremtidig ny kollektivterminal ved Øygardsdalen i Grimstad. Det nye arealet for kollektivformål skal inneholde oppstilling for busser, parkeringsplasser og avsettingsplasser for reisende, venteareal, sykkelparkering og drosjeoppstillingsplass. Det skal også reguleres areal som gir økt parkeringsdekning i området. Arealet øst for Grimstad Stormarked reguleres til parkeringsplasser til senteret, som inkluderer to boligeiendommer. Den nye parkeringsplassen skal erstatte tidligere senterplasser som i ny plan brukes til kollektivformål. Det skal også planlegges inn tosidig busslomme for lokalbusser langs fv. 420 i teknisk plan. Tiltaket skal planlegges med tilgjengelighet for alle. På grunn av en del uavklarte forhold vedrørende mulig fremtidig utvidelse av E18, må bygging av ny kollektivterminal avventes. Dagens midlertidige kollektivterminal vil opprettholdes inntil videre. Arealet regulert til kollektivterminal vil midlertidig benyttes av Statens vegvesen til parkering for kollektivreisende. Bilde 1: Flyfoto Øygardsdalen 5 1.2 Effektmål med planen Målet med prosjektet er en effektiv, oversiktlig og trygg kollektivterminal som kan betjene både lokalruter og langdistanseruter. Det skal etableres gode og trygge p-plasser både for sykler og biler, samt oppstilling for drosjer. Hele området, som inkluderer kollektivterminal, bensinstasjon og Grimstad Stormarked, skal være brukervennlig, visuelt tiltalende og ivareta overordnede miljømål. Området skal være universelt utformet og tilgjengelig for alle brukergrupper. Reguleringsplanen skal gi grunnlag for utarbeidelse av tekniske planer, samt grunnlag for å gjennomføre grunnerverv. 1.3 Forslagsstiller Statens vegvesen Region sør er forslagsstiller, hvor staten er eier av kollektivterminal. 1.4 Konsekvensutredning Statens vegvesen har i samråd med Grimstad kommune vurdert at planarbeidet ikke utløser krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven §12-3 tredje ledd, jfr. § 4-2 i forskrift om konsekvensutredning. 1.5 Planstatus og rammebetingelser 1.5.1 Overordnede planer og rammer Nullvisjonen legges til grunn i alle vegprosjekter i regi av Statens vegvesen. Nullvisjonen er visjonen om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade, og er forankret i Nasjonal transportplan. Nullvisjonen fastslår at trafikksikkerheten er en kvalitet som kjennetegner et godt planlagt, godt bygd og velfungerende transportsystem. Infrastruktur som bygges av Statens vegvesen skal være universelt utformet. Det betyr at det skal bygges med en utforming av god kvalitet der alle mennesker uavhengig av funksjonsevne kan ta seg frem. Et knutepunkt er der kollektivlinjer krysser eller tangerer, og der omstigning skjer. Vi har nasjonale, regionale og lokale knutepunkt og mindre knutepunkt. Dette er områder for allmennheten. Nybygging og opprustning av knutepunkt, skal ha universell utforming jf. Byggteknisk forskrift, TEK 10, §8 og 12. 6 Kollektivterminalen i Øygardsdalen er et regionalt knutepunkt som skal være universelt utformet og tilgjengelig for alle. Prosjektet ligger i handlingsplan for riksveg, Nasjonal Transportplan (NTP) 2014 – 2017 1.5.2 Andre planer med betydning for planarbeidet Figur 1 Kartet viser vedtatte reguleringsplaner i området. Tabell 1 Andre planer med betydning for planarbeidet Plannavn/id Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv 2014-2018 Fv. 48 Lillesandsveien (Plan-ID=225) Campus Grimstad (Plan-ID=185) Plantype Planstatus Kommunedelplan Forslag oktober 2014 Områderegulering Vedtatt 18.06.2014 Områdereguleringsplan Vedtatt 23.05.2011 7 Risiko- og sårbarhetsanalyse (samfunnssikkerhet og planlegging) Hovedplan for sykkel, Grimstad kommune «Når vi ser nærmere etter…» Vedlegg til kommuneplanen 2011- Revidert 08.07.2011 Temaplan Januar 2011 2023 Estetisk veileder med retningslinjer for Grimstad kommune «På leting etter det ekte og særegne» Stedsanalyse for Grimstad sentrum Vedtatt 04.05.2009 April 2007 Vesterled – Grooseveien – Øygardsdalen Reguleringsplan Vedtatt 10.09.1979, revidert 26.04.2004 Reguleringsplan Revidert 12.02.1997 Reguleringsplan Vedtatt 26.08.1991, revidert 17.02.1997 (Plan-ID=46) Grømheia (Plan-ID=47) E18 Øygardsdalen – Morholt 1 (Plan-ID=48) 1.6 Retningslinjer med betydning for planen Følgende retningslinjer er aktuelle for planarbeidet. 1.6.1 Rikspolitiske retningslinjer Følgende Rikspolitiske retningslinjer (RPR) er aktuelle for denne planen: o RPR for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen o RPR for samordnet areal- og transportplanlegging 1.6.2 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) Ved planlegging av vegprosjekter skal man forholde seg til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) utgitt av miljøverndepartementet. Retningslinjen er kun veiledende, og skal legges til grunn av kommunene ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen kan derfor fravikes, men vesentlige avvik kan gi grunnlag for innsigelse til planen, blant annet fra Fylkesmannen som er statlig fagmyndighet for støy. 1.6.3 Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven (NML) §7 skal prinsippene i NML §§8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderinger skal fremgå av beslutningen. 8 2. Beskrivelse av planområdet 2.1 Planområdet, dagens situasjon Prosjektområdet ligger i Øygardsdalen i Grimstad kommune. Området grenser til fv. 420 Vesterled, fv. 48 Lillesandsveien og E18. To private boligeiendommer, Statoil, Grimstad Stormarked og midlertidig kollektivterminal ligger innenfor, mens Betania, Grimstad planteskole og J. B. Ugland Eiendom AS grenser til planområdet. Det er mye aktivitet og biltrafikk i området knyttet til næringsvirksomhet for bensinstasjonen, detaljhandel og gatekjøkken. I tillegg benytter mange reisende kollektivterminalen. Kollektivterminalen i Øygardsdalen betjener både lokal- og langdistanseruter. Fv. 420 er hovedinnfartsåre til Grimstad sentrum og Universitetet i Agder. Årsdøgntrafikken (ÅDT) på fv. 420 er 8300. Dagens kollektivterminal ble bygget i 2010. Kollektivterminalen er midlertidig og gyldig frem til juni 2016. Statens vegvesen leier i dag parkeringsplasser av Grimstad Stormarked nærmest fv. 420 Vesterled, til bruk for de kollektivreisende i området. Dagens kollektivterminal inneholder oppstilling for tre/fire busser, venteareal og sykkelparkering. Bilde 2: Dagens kollektivterminal. Statoil er en mye brukt bensinstasjon, som også inneholder verksted og vaskehall. Grimstad Stormarked inneholder matvarebutikk, detaljhandel, restaurant og gatekjøkken med «Drive-thru». Dette medfører en god del trafikk, både med handel og varelevering, som gir noe utfordringer med trafikkavvikling og trafikksikkerhet. Det er i dag to private eiendommer med eneboliger øst for Grimstad Stormarked. På grunn av manglende parkeringsdekning for de kollektivreisende, er det mange som bruker området utenfor Betania til avsettingsparkering. Betania selv har ikke god nok parkeringsdekning på eget område, hvor de besøkende parkerer på området til kollektivterminalen. Dette medfører ikke et problem, da Betania sin arrangementer er mest knyttet opp til helger og kvelder. Betania opplever utfordringer knyttet til vibrasjoner i 9 grunnen i forbindelse med store kjøretøy. Bygningen er bygget på pæler, fordi det er leire i grunnen. J. B. Ugland Eiendom AS sin områdereguleringsplan «Campus Grimstad» ble vedtatt i 2011. Denne inneholder elementer som får innvirkning på kollektivterminalen, slik som ny rundkjøring i krysset Vesterled – Lillesandsveien som Ugland Eiendom er i gang med å planlegge. Områdeplanen har også i sine reguleringsbestemmelser at området omkring ny kollektivterminal må være avklart før de kan regulere område F/K/T-1 videre. 2.2 Grunnforhold Det ble utført geotekniske undersøkelser i planområdet høsten 2014. Prøvene viser humusholdig masse med mye grus og sand og noe leire. Leiren antas å ikke være kvikkleire. Terrenget i området er lite kupert, så det antas at det ikke vil være større problemer med stabiliteten. Dersom det bygges i området, må området masseutskiftes, ned til omtrent 5 meters dybde. 10 3. Planprosessen og medvirkning 3.1 Oppstart av planarbeid Melding om oppstart av reguleringsplanarbeid ble kunngjort i Agderposten og Grimstad Adressetidende 2. mai 2014, i h.h.t. Plan- og bygningsloven § 12-8. Berørte grunneiere og rettighetshavere samt kommune, fylkesmann, fylkeskommune, berørte statlige fagorganer, busselskap og aktuelle interessegrupper ble varslet gjennom brev om oppstart av reguleringsplanarbeidet. Til melding om oppstart kom det inn åtte innspill. Se kapittel 6. Reguleringsplanforslaget legges ut til offentlig ettersyn 22. oktober 2015. Det blir varslet med samme prosedyre som ved melding om oppstart. 3.2 Utarbeidelse av planforslag Statens vegvesen utarbeider planforslag. Innkomne innspill vurderes og bearbeides inn i planforslaget om dette er forenlig med planens hensikt og tiltakets økonomiske rammer. Planforslaget er utarbeidet av en prosjektgruppe i Statens vegvesen som har bestått av personer med fagansvar for bl.a. trafikksikkerhet, landskap, kultur, friluftsliv/nærmiljø, naturmiljø, bygge- og anleggsteknikk, geoteknikk, grunnerverv, drift- og vedlikehold, universell utforming, vegutforming og planprosess. 11 Det har underveis i planprosessen blitt holdt flere møter med Statoil, Grimstad Stormarked, Betania og Grimstad Planteskole, samt møter med Ugland Eiendom, hvor forslag til planløsning har blitt diskutert. Det er også avholdt flere møter med Agder kollektivtrafikk, som har kommet med innspill til planarbeidet. 3.3 Planprosessen videre For dette planforslaget har Statens vegvesen avtale med Grimstad kommune om bruk av Plan- og bygningslovens § 3-7, dvs. at planmyndigheten er overført til Statens vegvesen fram til planen legges fram til 2. gangs behandling og vedtak. Planforslaget sendes alle berørte parter som får 6 ukers frist til å komme med innspill til forslaget. Planforslaget blir deretter bearbeidet med henblikk på innkomne innspill. Reguleringsplanen, med plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse blir deretter oversendt til Grimstad kommune for 2. gangs behandling og vedtak i kommunen. Bilde 3: Parkeringsplass nær Vesterled. 12 4. Beskrivelse av planen, konsekvenser og virkninger 4.1 Planlagt område Formålet med prosjektet er å regulere areal til fremtidig ny kollektivterminal ved Øygardsdalen i Grimstad, og regulere areal som gir økt parkeringsdekning i området. På grunn av en del uavklarte forhold vedrørende mulig fremtidig utvidelse av E18, må bygging av ny kollektivterminal avventes. Dagens midlertidige kollektivterminal vil opprettholdes inntil videre. Arealet regulert til kollektivterminal vil midlertidig benyttes av Statens vegvesen til parkering for kollektivreisende. Arealet øst for Grimstad Stormarked reguleres til parkeringsplasser. Grimstad Stormarked er tiltenkt parkeringsplasser på dette området. Det skal også planlegges inn tosidig busslomme for lokalbusser langs fv. 420 i teknisk plan. Tiltaket skal planlegges med tilgjengelighet for alle. 4.2 Områdets egnethet til utbyggingsformålet Området er godt egnet til kollektivterminal da det ligger nær avkjøringen fra E18 til fv. 420, som er hovedinnfartsåren fra vest til Grimstad sentrum. De kollektivreisende har også et godt tilbud med tilgang til mat og toalett både på Statoil og Grimstad Stormarked. Dahlske videregående skole og Universitetet i Agder ligger begge i nærheten, i tillegg til flere store bedrifter. Kollektivterminal i Øygardsdalen gir et godt kollektivtilbud til studenter og arbeidstakere. Det er også vesentlig at langdistansebussene ikke har for lang avstikker fra E18, dette for å minimere reisetiden for ekspressbusser. Det er svært utfordrende å løse de mange behovene knyttet til kollektivterminalen, da området er svært trangt og fyller mange funksjoner. I følge plan- og bygningsloven § 4-3 skal området analyseres med tanke på å avklare risikoog sårbarhetsforhold for området. Tabell 2. ROS-analyse Emne Forhold eller uønsket hendelse Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred? Er det fare for utglidning (er området geoteknisk stabilt)? Infrastruktur Vurdering Nei Merknad X Leire i grunnen, se kap. 2.2 Er området utsatt for springflo/flom? X Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? X Er det radon i grunnen? Ikke aktuelt Annet (angi)? X Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser, som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? 13 Emne Tidligere bruk Omgivelser Ulovlig virksomhet Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Nei Merknad - hendelser på veg X - hendelser på jernbane X - hendelser på sjø/vann X - hendelser i luften (flyaktivitet) X Vil drenering av området føre til oversvømmelse i X nedenforliggende områder? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.) utgjøre risiko for området? - utslipp av giftige gasser/væsker X - utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker Nærhet til bensinstasjon Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? - elektrisitet (kraftlinjer) X - teletjenester X - vannforsyning X - renovasjon/spillvann X Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området? - påvirkes området av magnetiske felt fra linjer X - er det spesiell klatrefare i forbindelse med linjer X Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? - til skole/barnehage X - til nærmiljøanlegg (idrett etc.) X - til forretning etc. Dagens kompliserte trafikkbilde på området vil bli forsøkt forbedret i detaljplanleggingen, slik at trafikksikkerheten blir bedre for myke trafikanter - til busstopp Som ovenfor Brannberedskap: - omfatter området spesielt farlige anlegg? Bensinstasjon i nærheten - har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og Ikke kjent trykk)? - har området bare en mulig atkomstrute for brannbil? X Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet? - gruver: åpne sjakter, steintipper etc. X - militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. X - industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering X - annet (angi) X Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for X usikker is? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare X (stup)? Annet (angi)? X Sabotasje og terrorhandlinger: - er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål X - finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten X Ingen kjente - annet (angi)? X Annet 14 4.3 Planlagt arealbruk og bestemmelser Området som nå reguleres omfattes i dag av tre reguleringsplaner: • • • E18 Øygardsdalen – Morholt 1: Forretninger, kontorer, mv. Grømheia: Jordbruk, boliger. Campus Grimstad: Veg Området reguleres til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, herunder kollektivterminal, parkering, kjøreveg, og annen veggrunn. I tillegg reguleres området ved bensinstasjonen til bensinstasjon/vegserviceanlegg. 4.4 Konsekvenser og virkninger av planforslaget 4.4.1 Planløsning I denne reguleringsplanen planlegges det å videreføre dagens kollektivterminal, hvor området nord for Vesterled brukes til parkeringsplass for de kollektivreisende. Området øst for Grimstad Stormarked planlegges som parkering for stormarkedet, hvor det i dag er to boligeiendommer. Den nye parkeringsplassen skal erstatte tidligere senterplasser som i ny plan brukes til kollektivformål. 4.4.2 Gang- og sykkelveg Det er i nåværende planer ikke nok areal til gang- og sykkelveg mellom Vesterled og ny kollektivterminal, dersom Campus Grimstad sin områdereguleringsplan med 4-felts veg blir gjennomført. Kryssing av fv. 420 Vesterled og gang- og sykkelveg nord for vesterled må løses i annen plan for området. 4.4.3 Påvirkning på barn og unge Barn og unge er en viktig brukergruppe av kollektivtransport. Det er derfor viktig at området utformes på en oversiktlig, trafikksikker og lett lesbar måte. Planen får ingen negativ påvirkning på barn og unge. 4.4.4 Påvirkning på friluftsliv og nærmiljø Planen har ingen innvirkning på friluftsområder eller tilgangen til disse. Det er et aktivt området som inneholder mange tilbud, og det oppstår derfor mange spontane møteplasser i bruken av disse. En oppstramming av området vil definere ulike soner på en mer visuelt forståelig måte. Dette vil bidra til å skape trygghet i et aktivt område. 15 4.4.5 Påvirkning på eiendomsforhold Planforslaget innebærer oppkjøp av to eneboligeiendommer. Området reguleres til kollektivformål og parkering. Dette gjelder eiendommer: • • • Boligeiendom gnr./bnr. 4/87 Boligeiendom gnr./bnr. 4/3 Deler av næringseiendom gnr./bnr. 4/68 Bilde 4: Kartet viser hvilke eiendomsforhold som blir sterkt berørt av tiltaket. 4.4.6 Tap av dyrka mark I reguleringsplanen for Grømheia er området nærmest fv. 420 Vesterled regulert til jordbruk. Det er mange år siden dette arealet ble brukt til dette formålet. Området er i dag parkeringsplass. 4.4.7 Påvirkning på kulturmiljø Det ble utført arkeologiske undersøkelser i de to private hagene planen berører høsten 2014. Det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner innenfor registreringsområdet. 16 4.4.8 Påvirkning på landskapet / bymiljø I dag består området av et åpent parkeringsareal som danner et eget visuelt rom, og to private boligeiendommer som rammer inn utkanten av parkeringsplassen. Hagene utgjør en grønn vegg mot resten av området. Parkeringsområdet fremstår i dag rotete med mange skilt og bommer. Endringene i planen vil gjøre landskapsrommet større og det vil miste den grønne innrammingen. Det kan være riktig å bruke vegetasjon i området for å visuelt myke opp arealet og synliggjøre de ulike arealenes funksjon. 4.4.9 Påvirkning på naturmangfoldet (dyre- og planteliv) Naturmangfoldlovens (NML) formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapen om naturmangfold (jf. NML §8) baserer seg på søk i innsynsløsningene naturbase (www.naturbase.no) og artskart (www.artdatabanken.no). Planområdet har blitt befart og fotografert av prosjektmedarbeider. Biolog har vurdert naturtemaene på bakgrunn av innhentet informasjon og bilder fra befaring. Tønnevoldbekken og sjøørret Under planområdet er Tønnevoldbekken lagt i rør. Tønnevoldbekken er en viktig tilførselsbekk til Groosebekken. Groosebekken på om lag fire kilometer er den viktigste sjøørretbekken i Grimstad, og forsyner mye av det nære fjordområdet til Grimstad by med sjøørret. Sjøørret vandrer fra Groosebekken og opp Tønnevoldsbekken. Ved forarbeidet til kommunedelplanen til Grimstad byområde (byplanen), ble det i 2007 laget en stedsanalyse «På leting etter det ekte og særegne». Under temaet «Vassdrag» i landskapskapittelet står det følgende: «Der bekkene tidligere er lagt i rør under bakken, vil det være positivt om det ved endringer i arealbruken vurderes restaureringstiltak, slik at kortere eller lengre strekninger kunne åpnes opp igjen. Bekker har alltid vært tiltrekkende på dyr og mennesker. Flere sentrale bekker er gytebekker.» «For sentrumsplanen betyr dette: … Der dagens bekker går i rør, bør det tilstrebes å få åpnet opp større deler av bekkene.» (s.10) Tønnevoldbekken ble befart og fotografert av en prosjektmedarbeider 3. oktober 2014 fra utløpet ved Groosebekken og oppover til utløpet fra røret mellom Rema 1000 og Norfloor. Befaringen fortsatte på oversiden av E18 fra innløpet ved Klingremoveien og først oppover bekkeløpet nordover (høyre) 150-200 m, og deretter oppover bekkeløpet vestover (venstre) nesten 300 m til bebyggelsen ved Vesterled 162. Tønnevoldbekken hadde god vannføring til tross for at det var en stund siden det hadde kommet nedbør av betydning. En død sjøørret ble observert i et bratt parti 150 m fra utløpet til Groosebekken, like før bekken skifter over til den andre siden av vegen. Bekken var 17 (bortsett fra det nordre løpet på oversiden av E18) illeluktende og bunnen var oppover i økende grad dekket av et slimete belegg. Det er usikkert hvor langt oppover Tønnevoldbekken sjøørreten er i stand til å komme i dag. Det bør være mulig med forholdsvis enkle tiltak å få den opp til utløpet fra røret ved Rema 1000. Røret under planområdet er over 500 m langt, og er naturlig nok et stort hinder for sjøørreten. Et aktuelt spørsmål har derfor vært hvordan habitatet for sjøørreten har vært oppstrøms røret, på nordsiden av E18. Biolog har sett på bildene og konkludert med at bekkebunnen i det vestre løpet sannsynligvis er så tilslammet av innmarksjord at den er uegnet for sjøørreten å legge rogn i. Til dette trenger den småstein. Bekkebunnen i det nordre løpet var brun av skogsjord, og her var vannføringen mindre. Bilde 5. Tønnevoldbekken ved utløpet ved røret ved Rema 1000. Tilstanden på røret er foreløpig ikke kjent. Røret ligger dypt og er vanskelig tilgjengelig for inspeksjon og vedlikehold. Det vil sannsynligvis være både komplisert og kostbart å åpne opp deler av strekningen eller gi den et annet løp. Med bakgrunn i dette vurderes det som uaktuelt å gjøre restaureringstiltak med Tønnevoldbekken i forbindelse med bygging av kollektivterminal ved Øygardsdalen. Det virker mer fornuftig at innsatsen konsentreres om å bedre forholdene for sjøørreten fra utløpet i Groosebekken og opp til utløpet fra det lange røret. Det er viktig at anleggsarbeidene ikke forringer kvaliteten i nederste del av Tønnevoldbekken og Groosebekken. Fremmede uønskede arter Det er i artsdatabanken registrert rynkerose i krysset Vesterled/Lillesandsveien. Rynkerose er plassert i kategorien «svært høy risiko» i gjeldende risikovurdering av fremmede arter i Norge (Artsdatabanken 2012). Ved befaring i oktober 2014 ble noen små eksemplarer 18 observert i skråningen ned mot Norfloor, rett på utsiden av planområdet. Anleggsarbeidet vil sannsynligvis ikke komme i kontakt med disse. Det er registrert parkslirekne i en av hagene som skal innløses. Det er sannsynlig at det kan være flere uønskede, fremmede arter i hagene. Dette må undersøkes nærmere i neste planfase. Det er i artsdatabanken registrert tyrkerdue helt i ytterkant av planområdet. Tyrkerdue er plassert i rødlistekategorien «sårbar». Selve tiltaket eller anleggsarbeidene vurderes til å ikke ha noen innvirkning på denne registreringen. Bilde 6: Kart over artsregistrering. 19 5. Vurderte løsninger En god kollektivterminal må være effektiv, oversiktlig, brukervennlig og trygg. En fremtidig kollektivterminal må inneholde: • • • • • • • Fremtidsrettet antall bussoppstillingsplasser både til lokalruter og langdistanseruter Tilstrekkelig parkeringsdekning for reisende, både korttids- og langtidsparkering Avsettingsplass for reisende Venteareal for reisende Sykkelparkering Drosjeoppstillingsplass Arealer tilgjengelig for alle brukergrupper På grunn av uavklarte forhold vedrørende mulig fremtidig utbygging av E18 blir ikke dette realisert på nåværende tidspunkt. Det er tegnet ulike forslag til fremtidig løsning på ny kollektivterminal. 5.1 Sagtannoppstilling Fordeler: Effektiv for bussene, mindre svingebevegelser. Stort venteareal med plass til flere funksjoner. Egen sone for taxi. Avsettingsplass i øverste område gir god trafikksikkerhet. Ulemper: Separat inn og utkjøring. Stort innkjøringsareal i mulig blindsone. 20 5.2 Sekskant Fordeler: Felles inn- og utkjøring. Stort felles venteareal. Ulemper: Vanskelig å kombinere med avsettingsområde. Store asfaltflater. Vanskelig i forhold til universell utforming og trafikksikkerhet. 5.3 Lamelloppstilling Fordeler: Ryddig oppstilling. Holdeplass for taxi. Langsgående stort venteareal med avsettingsplass på motsatt side gir god trafikksikkerhet. Oversiktlig. Ulemper: Separat inn- og utkjøring for busser. To venteareal. 21 5.4 Forslag til fremtidig kollektivterminal Bruk av lamelloppstilling for bussene er minst arealkrevende. Denne løsningen får separate inn- og utkjøringer. En utforming med innkjøring via eksisterende kollektivterminal vil også fungere ved etablering av ny rundkjøring Vesterled/ Lillesandsveien. Forslaget innebærer etablering av parkeringskjeller under kollektivterminalen som betjener de kollektivreisende. Anlegget får egen ned- og oppkjøringsrampe i bakkant av terminalen. Videre vil også dette området fungere bra som avsettingsplass for reisende som kommer med bil. Det legges opp til sykkelparkering og oppstillingsplass for drosjer. Bilde 6: Kollektivterminal med lamelloppstilling for busser med venteareal i bakkeplan 22 Bilde 7: Parkeringskjeller under kollektivterminal 6. Innkomne merknader 6.1 Innkomne merknader til planoppstart Statoil Grimstad Statoil Grimstad stiller seg positive til ny kollektivterminal. Siden halve tomten ligger innenfor planavgrensningen, forutsetter Statoil å bli kontaktet vedr endringer av tomt. Stasjonen er avhengig av tilgang for semitrailer, hvor det må tas hensyn til svingradius på denne ved rundkjøringen. SVV kommentar: SVV tar innspill med i videre prosjektering av området, og tar kontakt når konkret forslag foreligger. Betania Grimstad Betania anmoder sterkt om at tiltaket konsekvensutredes. Betania ønsker garanti for at utbygging av bussterminalen ikke gir økt trafikk på gartnerimyra, som er en privat veg. Dette gjelder også anleggstrafikk. Dette pga. stor aktivitet for barn og unge ved Betania. Videre stiller Betania seg spørrende til at planavgrensningen legges tett opp til husvegg på bygget, og ønsker garantier for at dette ikke vil påvirke Betania sine planer om utbygging i negativ 23 grad. Betania motsetter seg at høyden på nåværende parkeringsplass heves med skrent, fylling, mur eller vegg ned mot vinduene i bygget. En slik fylling kan, ifølge Betania, føre til ustabilitet i leirmassene som ligger under kirken. Betania har vært i kontakt med fagfolk som er bekymret for de krefter en fylling vil kunne påføre bygningskroppen. Videre må ikke nedkjøring av busser til ny terminal føre til rystelser eller vibrasjoner i bygget. Betania frykter at nedkjøring i forkant av tårnet på bygget, kan føre til støy, vibrasjoner og rystelser på bakgrunn av de grunnforhold som er i området. SVV kommentar: I følge Grimstad kommune trenger ikke området å konsekvensutredes etter PBL, men planbeskrivelsen må inneholde en god beskrivelse av hvilke konsekvenser tiltaket får for naboer og området for øvrig. Det planlegges ikke trafikk i forbindelse med terminal, varelevering eller annen transport via Gartnerimyra. Bakgrunn for å legge plangrensen inntil husvegg er for å kunne ha nok areal under anleggsperioden for å kunne møte nytt og eksisterende terreng på en god måte og å ha areal til å anlegge plen/ mur. I følge Grimstad kommune vil det være uproblematisk å behandle en søknad fra Betania, som ikke kommer i konflikt med kollektivterminalen. Det legges ikke opp til elementer på ny terminal/ parkering som vil gi en negativ konsekvens i forhold til byggesøknader for Betania. I planarbeidet jobbes det med å ha minst mulig tunge visuelle barrierer mellom kollektivterminal og Betania, slik som murer/ vegger. Grunnforholdene i området blir undersøkt med grunnboringer og geotekniske analyser. Geotekniker er med i planarbeidet på grunn av marine masser i området. Dette for å unngå rystelser i bakken. Støyforhold er et tema i planleggingsprosessen som SVV forholder seg til. Fylkesmannen i Aust-Agder Miljøvernavdelingen er positiv til etablering av ny kollektivterminal i Øygardsdalen. Universell utforming må vektlegges i den videre planleggingen. Risiko- og sårbarhetsanalyse skal utføres i henhold til PBL§4-3. SVV kommentar: Dette blir hensynstatt i videre planlegging. I-Taxi I-Taxi er Arendal og Grimstad Taxisentral, og organiserer all taxitransport i disse kommunene. I-Taxi ønsker at det legges til rette for tre parkeringsplasser for taxi på terminalen. Disse parkeringsplassene må være så nærme bussene som mulig, slik som på Harebakken. SVV kommentar: Konkret innspill som vi tar med i videre planlegging. Agder Energi Innenfor planområdet er det i dag to nettstasjoner med tilhørende høyspentkabler. I sydøstre del av planområdet går det en høyspentlinje, som etter planen skal legges i kabel i 2015. Det ble i 2010 lagt ned et rør i påvente av ny kabeltrase. Det er under planlegging å 24 legge nye høyspentkabler langs fv. 420, i gang- og sykkelvegen, for å styrke strømforsyningen til Grimstad sentrum, planlagt tiltak i 2015. SVV kommentar: SVV tar innspill med i videre planlegging og prosjektering. Aust-Agder Fylkeskommune Brev av 12. juni 2014: Plan- og naturseksjonen i Aust-Agder fylkeskommune har ingen merknader til oppstartmeldingen, og ser positivt på etableringen av en kollektivterminal. Seksjon for kulturminnevern har ikke kjennskap til automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Fylkesrådmannen vurderer at planområdet som omfatter bolighusene har et potensial for uregistrerte automatisk fredede kulturminner, og varsler en arkeologisk registrering for å avklare dette forholdet. Det vises til undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9. Det blir gjort oppmerksom på at reguleringsplanen ikke kan vedtas før undersøkelsesplikten er oppfylt. Brev av 26. august 2014 med kostnadsoverslag: Registreringen vil gjøres ved såkalt maskinell sjakting. Det forutsettes at tiltakshaver har klarert med alle grunneiere at det foretas inngrep i bakken, har godkjent gravemelding, og har avklart forholdene mht. teleog strømkabler. Kommunen kan ikke egengodkjenne planen for undersøkelsesplikten er oppfylt. SVV kommentar: SVV tar innspill med i videre planlegging, og informerer grunneiere om kommende arkeologiske registreringer. Norges Handikapforbund Grimstad Ønsker å få innsyn i det videre planarbeidet, for å sikre at det blir mest mulig tilrettelagt for bevegelseshemmede. Ønsker å få være med i detaljplanleggingen for å gjøre det best mulig for deres interessegruppe. Spesielt blir nevnt HC parkering til butikksenteret og busstoppet, avstander, stigningsforhold m.m. SVV kommentar: Dette tar vi med i videre planarbeid. NVE NVE henviser til at det på løsmassekart over området viser tegn til marine avsetninger i planområdet. I det videre planarbeidet må derfor grunnen undersøkes for kvikkleire og fare for skred. Den reelle fare på skred må utredes på reguleringsplannivå, i forhold til NVE sine retningslinjer. NVE legger ved en sjekkliste. Dersom det svares ja på noen av spørsmålene, skal NVE ha planen på høring. SVV kommentar: Det utføres grunnboringer i området, ledet av geotekniker. Prøvesvarene samles i en geoteknisk rapport. Vurderinger om grunnfoldene og eventuelle tiltak, blir gjort på bakgrunn av denne rapporten og i tett dialog mellom geotekniker og byggherre. 25 Statens vegvesen Region sør Ressursavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: (+47 915) 02030 firmapost-sor@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen
© Copyright 2024