Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Budsjett 2016
Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Budsjett 2016 Retningslinjer Visjon/ mål Økonomiplan Budsjett Telefon: 75 18 48 00 Arealplan Temaplan Regnskap WWW.hattfjelldal-kommune.no Årsmelding e-post: post@hattfjelldal-kommune.no 1 Innledning ....................................................................................................................................... 3 2 Rådmannens kommentarer ............................................................................................................. 4 3 Budsjettoversikter ........................................................................................................................... 6 4 5 6 3.1 Rammefordeling ...................................................................................................................... 6 3.2 Hovedoversikt drift.................................................................................................................. 7 3.3 Hovedoversikt investering ....................................................................................................... 8 3.4 Budsjettskjema 1 A – drift....................................................................................................... 9 3.5 Budsjettskjema 1 B - drift........................................................................................................ 9 3.6 Budsjettskjema 2 A – investering .......................................................................................... 10 3.7 Budsjettskjema 2 B - investering........................................................................................... 10 Hovedtall ...................................................................................................................................... 11 4.1 Skatt, rammetilskudd, konsesjonskraft. ................................................................................. 11 4.2 Renter, avdrag og lånegjeld ................................................................................................... 12 4.3 Driftsresultat .......................................................................................................................... 12 4.4 Fond – bruk og avsetning ...................................................................................................... 12 4.5 Flyktninger og asylsøkere...................................................................................................... 13 Rammeområder drift ..................................................................................................................... 14 5.1 Finans .................................................................................................................................... 14 5.2 Politiske styringsorganer ....................................................................................................... 15 5.3 Sentraladministrasjonen ........................................................................................................ 17 5.4 PRO ....................................................................................................................................... 19 5.5 Helse ...................................................................................................................................... 21 5.6 Sosial/Barnevern/NAV .......................................................................................................... 23 5.7 Oppvekst og kultur ................................................................................................................ 27 5.8 Næring og teknisk ................................................................................................................. 29 5.9 Asylmottak ............................................................................................................................ 31 Investeringer ................................................................................................................................. 33 6.1 Beskrivelse av investeringene ............................................................................................... 34 2 1 Innledning Hattfjelldal kommunes budsjett fremlegges i samsvar med kommunelovens krav til budsjett og økonomiplan, jfr. Kommuneloven kap. 8. Kommunelovens § 44 pålegger kommunene å vedta en flerårig plan for økonomiforvaltningen. Planens bindende virkning kommer til uttrykk gjennom kravet om at den skal legges til grunn ved budsjettarbeid og annen planleggingsvirksomhet. Dette innebærer at planens rammer og hovedpremisser ikke kan endres uten at endringen vurderes i en større sammenheng. Kommunestyret kan derimot ikke ansees bundet av loven når det gjelder endringer av mer begrenset karakter og som er uten betydning for kommunens fremtidige handlefrihet. I slike tilfeller vil det være kurant å fatte vedtak som avviker fra planens hovedintensjoner. Kommunelovens § 45 pålegger kommunene å vedta et budsjett for det kommende kalenderår innen årets utgang. Budsjettet er i utgangspunktet en absolutt bindende ramme for kommunens økonomiske virksomhet. Årsbudsjettets bindende virkning kommer til uttrykk gjennom Kommunelovens § 47 hvor det fremheves at budsjettrammer ikke skal endres vesentlig med mindre kommunestyret gjennom egen sak har endret budsjettet. Hattfjelldal kommune har valgt en delt løsning hvor økonomiplan vedtas på våren. Budsjettet vedtas på høsten. Budsjettet bygger på siste vedtatte økonomiplan. Hattfjelldal kommune har gjennom vedtatt delegasjonsreglement delegert myndighet til rådmannen når det gjelder regulering av budsjett innen hvert rammeområde. Stortinget vedtok 9.juni 2000 endringer i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper. Endringene omfattet i hovedsak reglene om økonomisk planlegging og forvaltning. Lovendringene trådte i kraft 01.01.2001. Fra samme dato er også følgende forskrifter endret/iverksatt: Forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsbudsjetter. Forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsregnskap og årsberetning. Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner (kostra). Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Det er i budsjettdokumentet direkte samsvar mellom administrativ oppbygging og budsjettets oppbygging, jfr, intern kontoplan for kommunen. Budsjettet har ansvarsområder og funksjon som laveste nivå. Hvordan lese budsjettdokumentet. Budsjettdokumentet har en oppsummerende del hvor man gjennom kap. 3 og kap. 4 kan se og lese de overordnede trekk av den økonomiske situasjonen i kommunen. Kap. 5 inneholder avdelingsvis kort verbal oppsummering av driftssituasjonen, endringer i fht. inneværende år, og evt. tiltak. Til hver avdeling er det lagt inn rammebudsjett. Investeringsbudsjettet er lagt som kap. 6. I tillegg er investeringstiltakene nærmere forklart i eget vedlegg til budsjettdokumentet. Budsjettet vedtas på nivå som vist i tabellen for Rammefordeling i kapittel 3. Dvs. at hver avdeling bevilges en ramme som skal dekke avdelingens behov. 3 2 Rådmannens kommentarer I hht kommunelovens bestemmelser er det Formannskapet som innstiller sitt forslag til budsjett overfor kommunestyret. Det betyr at det er det politiske systemet selv som har fått oppdraget å lage årsbudsjett og økonomiplan. Rådmannens oppgave er først og fremst å være veileder i arbeidet og utrede og beskrive konsekvenser av de endringer som foreslås utført. Budsjettpolitikk handler om å prioritere tjenester innen for de økonomiske rammene som er tilgjengelig. Økonomiplan for perioden 2016 – 2019, ble vedtatt av kommunestyret den 18.11.15. Planens første år (2016) skal ligge til grunn for budsjettdokumentet som skal gjelde for 2016. Fordi Økonomiplanen ble vedtatt såpass sent, er budsjettet mindre knyttet til økonomiplanen enn hva som er normalt. Budsjettforslaget for 2016 har tatt utgangspunkt i de rammene som er gitt gjennom fremlagt forslag til Statsbudsjett, samt de føringer formannskapet har lagt til grunn gjennom budsjettprosessen. Forpliktende plan. Hattfjelldal kommune har siden 2008 hatt en «Forpliktende plan» for hvordan tidligere års underskudd fra 2007 skulle dekkes gjennom en 10-årsperiode frem mot 2017. I juni 2015 ble det inngått forlik med DNB, med resultat at tidligere års regnskapsunderskudd kunne dekkes inn umiddelbart. Forpliktende plan er derfor avsluttet i 2015. Rammebetingelser. I forslag til Statsbudsjett som regjeringen la frem i oktober 2015, har Hattfjelldal kommune fått en nominell økning på ca. 5,7%. Sammen med økt skattevekst, stabilt nivå på eiendomsskatt og DNB forliket, har rammebetingelsene endret seg positivt for kommunen. Utfordringene er på sin side knyttet til økte behov for tjenester innen pleie og omsorg, lavere kraftpriser og dermed store inntektsreduksjoner på kraft. Se nedenfor. Kraft Kommunen har gjennom konsesjonsvilkårene for Røssågakraftverkenes utbygging tilgang på ca. 41,4 gwh (41,3 gwh i 2015) kraft som kan selges på det åpne markedet. De siste årene er kraften solgt på en ettårs fastpris-kontrakt. Prisen kommunen har oppnådd for 2016 ligger hele 8 øre lavere enn prisen for 2015. Årsaken til det er utviklingen i kraftmarkedet med svært lave priser over tid. Prognosene for 2016 og 2017 viser heller ingen vesentlige endringer. Det betyr at kommunen må påregne at kraftinntektene vil være lavere enn man har opplevd før 2015. Asylmottak og bosetting. Driften ved mottaket preges av situasjonen nasjonen opplever med svært stor tilstrømming av asylsøkere. UDI utløste opsjon 1 og 2 den 23.08.15. Siste opsjon med virkning fra 23.11.15. det betyr at det i 2016 vil være ca 210 beboere ved mottaket. Økningen med 60 beboere krever økte ressurser til drift. Det er ansatt to nye medarbeidere i mottaksdriften. I tillegg styrkes voksenopplæringen med to årsverk og helsetjenestene er foreslått økt med 20% helsesekretær og 50 % psykiatrisk sykepleier. Grunnskolen er tilført ett årsverk lærer. Disse tiltakene finansieres gjennom tilskudd fra UDI til kommunen for drift av mottaket. Kommunen bruker derfor ingen midler fra de frie inntektene (rammetilskudd, skatteinntekter, kommunale avgifter mv.) til drift av mottaket. Kommunestyret har bestilt en helhetlig rapport for driften av asylmottaket med beskrivelser av de utfordringer hver avdeling opplever. Denne rapporten vil bli utarbeidet i 1.halvår 2016 og fremlagt for kommunestyret. Kommunale tjenester Produksjonen av kommunale tjenester skal stå i forhold til de ressursene som kommunen disponerer. Tjenestene skal sees i fht hva som er «tilstrekkelig» for å tilfredsstille etterspørselen. Knapphet på ressurser gjør at kommunestyret må prioritere mellom tjenester og oppgaver. Endringene i tjenestene, bl.a. i form av færre/flere ansatte på noen områder, er nødvendig for å tilpasse organisasjonen til de behovene som til enhver tid er størst. Utfordringene i så måte er å finne løsninger som gjør at vi kan opprettholde noenlunde lik kvalitet og kvantitet på en tjeneste, men samtidig jobbe «smartere». Ny teknologi, endringer i brukergrupper, nye behov og 4 bortfall av behov, er ofte grunnlaget for endring. Rådmannens og hans ansatte strekker seg langt for å medvirke til at kommunen fortsatt er en god tilbyder av tjenester til befolkningen. Hattfjelldal den 20.11.2015. Stian Skjærvik rådmann 5 3 Budsjettoversikter 3.1 Rammefordeling R 2014 Felles finanser Utgifter Inntekter Nettoramme Politiske styringsorg. Utgifter Inntekter Nettoramme Sentraladministrasjon Utgifter Inntekter Nettoramme PRO-avdelingen Utgifter Inntekter Nettoramme Helseavdelingen Utgifter Inntekter Nettoramme NAV/Sosial/Barnevern Utgifter Inntekter Nettoramme Oppvekst og kultur Utgifter Inntekter Nettoramme Næring - teknisk Utgifter Inntekter Nettoramme Asylmottak Utgifter Inntekter Nettoramme B 2015 B 2016 46 170 765 -168 840 280 -122 669 515 40 089 900 -162 712 200 -122 622 300 26 330 900 -161 063 200 -134 732 300 6 262 557 -287 521 5 975 036 5 154 900 -48 500 5 106 400 5 336 000 -49 000 5 287 000 14 423 723 -2 791 970 11 631 753 13 426 900 -2 149 700 11 277 200 14 351 500 -2 012 700 12 338 800 47 460 490 -5 772 117 41 688 373 45 796 100 -3 772 600 42 023 500 50 635 600 -4 463 600 46 172 000 12 394 915 -5 466 117 6 928 798 9 209 600 -4 109 800 5 099 800 10 171 100 -4 314 400 5 856 700 6 670 835 -1 510 650 5 160 185 7 036 100 -859 600 6 176 500 7 859 200 -1 059 600 6 799 600 38 599 779 -6 634 422 31 965 357 39 600 600 -4 394 400 35 206 200 43 641 000 -4 710 000 38 931 000 48 501 416 -28 385 926 20 115 490 36 057 200 -18 324 500 17 732 700 36 357 600 -17 010 400 19 347 200 14 888 012 -15 683 459 -795 447 13 857 500 -13 857 500 0 19 800 000 -19 800 000 0 6 3.2 Hovedoversikt drift R 2014 B 2015 B 2016 -3 938 432 -3 637 400 -3 619 400 -23 183 896 -45 100 402 -21 122 700 -32 183 000 -19 692 200 -42 871 000 -71 557 201 -7 799 487 -77 560 000 -5 050 000 -74 052 000 -5 600 000 -940 165 -22 625 702 -50 000 -25 018 000 -55 000 -26 790 000 -5 400 930 -11 001 888 -5 400 000 -11 111 900 -5 400 000 -11 041 900 -191 548 103 92 774 677 -181 133 000 93 205 400 -189 121 500 102 499 600 Sosiale utgifter Kjøp varer/tjenest som inng. i kom tjprod 17 163 799 25 015 443 21 969 900 22 125 600 18 285 100 23 008 000 Kjøp varer/tjen som erstatter kom tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) 13 078 451 25 024 747 7 395 528 0 12 346 600 18 922 800 7 470 800 0 12 774 200 21 870 200 7 470 800 0 180 452 645 -11 095 458 -5 693 700 -1 486 582 -1 349 418 176 041 100 -5 091 900 -4 795 000 -1 000 000 -150 000 185 907 900 -3 213 600 -2 185 000 -1 000 000 -150 000 -8 529 700 2 622 994 0 4 133 656 5 199 716 -5 945 000 4 080 000 0 4 300 000 300 000 -3 335 000 2 067 000 0 6 600 000 250 000 11 956 366 3 426 666 -7 395 527 8 680 000 2 735 000 -7 470 800 8 917 000 5 582 000 -7 470 800 -15 064 319 -5 408 870 -4 699 392 -15 367 382 -9 827 700 0 -1 566 000 -12 183 100 -5 102 400 0 -8 000 -10 320 700 -25 475 644 167 500 10 732 400 8 321 800 13 306 442 -13 749 100 0 12 600 000 1 010 500 9 966 300 -10 328 700 0 0 6 083 200 9 347 900 32 528 142 -8 011 821 23 576 800 0 15 431 100 0 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNT. (E) Renteutg, prov. og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTG. (F) RES. EKSTERNE FINANS.TRANSAKS Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk tidlig års regnskapsm. Mindreforbr Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) MER-/MINDREFORBR (L=I+J-K) 7 3.3 Hovedoversikt investering R 2014 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tj som inng i kom. tj.prod. Kjøp varer/tj som erstatt kom tj.prod Overføringer Renteutg, prov og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve SUM FINANSIERINGSTRANS (N) FINANSIERINGSBEH. (O = M+N-L) Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R) 0 0 -13 252 620 -283 682 -1 415 000 -683 470 0 -15 634 772 326 922 81 040 12 335 068 33 887 283 683 0 0 13 060 600 310 002 400 000 439 461 0 553 692 14 045 753 0 15 748 908 13 174 736 -8 407 688 0 -1 856 827 -167 500 0 0 -2 742 720 0 0 -13 174 735 0 B 2015 0 0 0 -402 950 0 0 0 -402 950 0 0 1 761 800 0 402 950 0 0 2 164 750 325 100 660 000 0 0 553 700 0 0 1 538 800 3 300 600 -660 000 0 -878 800 0 0 0 0 -1 761 800 0 -3 300 600 0 B 2016 0 0 -400 000 -2 600 000 -4 000 000 0 0 -7 000 000 0 0 11 100 000 0 2 600 000 0 0 13 700 000 351 400 1 000 000 0 0 553 700 0 0 1 905 100 8 605 100 -6 700 000 0 -905 100 0 0 0 0 -1 000 000 0 -8 605 100 0 8 3.4 Budsjettskjema 1 A – drift Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutg. provisj og andre finansutg. Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk R 2014 B 2015 B 2016 -22 625 702 -25 018 000 -26 790 000 -71 557 201 -5 400 930 -77 560 000 -5 400 000 -74 052 000 -5 400 000 -11 001 888 -7 799 487 -11 111 900 -5 050 000 -11 041 900 -5 600 000 -118 385 208 -5 693 700 -124 139 900 -4 795 000 -122 883 900 -2 185 000 -1 486 582 2 622 994 -1 000 000 4 080 000 -1 000 000 2 067 000 0 4 133 656 0 4 300 000 0 6 600 000 -423 632 10 732 400 2 585 000 12 600 000 5 482 000 0 13 306 442 8 321 800 -5 408 870 -4 699 392 -15 367 382 9 966 300 1 010 500 0 -1 566 000 -12 183 100 9 347 900 6 083 200 0 -8 000 -10 320 700 6 884 998 167 500 9 827 700 0 5 102 400 0 -111 756 342 103 744 521 -8 011 821 -111 727 200 111 727 200 0 -112 299 500 112 299 500 0 3.5 Budsjettskjema 1 B - drift Finans Politiske styringsorganer Sentraladministrasjon PRO-avdeling Helseavdeling NAV / Sosial / Barnevern Oppvekst og kultur Næring og Teknisk Asylmottak Fordelt til drift R 2014 -27 075 836 5 975 036 11 638 702 41 647 713 6 128 398 5 178 555 32 486 123 29 061 385 -1 295 555 103 744 521 B 2015 -16 606 800 5 106 400 11 282 200 41 973 500 5 101 300 6 226 500 35 206 200 23 937 900 -500 000 111 727 200 B 2016 -25 274 400 5 287 000 12 343 800 46 122 000 5 858 200 6 849 600 38 931 000 22 682 300 -500 000 112 299 500 9 3.6 Budsjettskjema 2 A – investering Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Innt. fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag og refusjoner Komp for merverdiavgift Andre inntekter Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert R 2014 13 060 600 400 000 439 461 310 002 0 14 599 445 28 809 508 -8 407 688 0 -2 098 470 -15 109 447 -283 682 0 -167 500 0 -2 742 720 -28 809 507 0 B 2015 2 164 750 660 000 0 325 100 0 553 700 3 703 550 -660 000 0 0 -878 800 -402 950 0 0 0 -1 761 800 -3 703 550 0 B 2016 13 700 000 1 000 000 0 351 400 0 553 700 15 605 100 -6 700 000 0 -4 000 000 -1 305 100 -2 600 000 0 0 0 -1 000 000 -15 605 100 0 3.7 Budsjettskjema 2 B - investering 9311 IT- infrastruktur 9319 IKT skole 9322 Utbygging av fiber H.dal - Hemnes 9504 Klatrejungel H.da. aktivitetspark 9509 Varntr. oppv.s. aktivitetspark 9517 Fotballbane 9632 GPS-utstyr 9640 Vannforsyningsanlegg/avløp 9650 Asylmottak 9651 Flyktningeboliger 2013 9658 Komm lager og brannstasjon 9663 Bassengheis 9664 Avlastningsbolig 9684 Gatelys 9692 Kommunebil 9693 Brannbil 9902 Avdrag Finansiering SUM INVESTERINGER R 2014 110 003 241 497 298 520 271 620 37 357 709 482 160 000 132 866 4 021 075 7 078 182 0 0 0 0 0 0 0 0 13 060 602 B 2015 452 250 312 500 0 0 0 0 0 0 0 0 625 000 150 000 0 0 0 625 000 985 100 553 700 3 703 550 B 2016 0 0 0 0 0 0 0 300 000 0 0 0 0 11 750 000 625 000 400 000 625 000 1 351 400 553 700 15 605 100 10 4 Hovedtall 4.1 Skatt, rammetilskudd, konsesjonskraft. De frie inntektene består av skatteinntekter (skatt på inntekt, formue og eiendom) og rammetilskudd. Hattfjelldal kommune får en vekst på 5,7 % på frie inntekter i 2016. Skatteanslaget for 2016 er økt med ca. 6,83 % i fht budsjett 2015. Eiendomsskatten er budsjettert med kr 5,4 mill.kr. i 2016. Selve rammetilskuddet har en økning på ca 3,9 mill kr fra 2015 til 2016. Dette er inklusive løpende inntektsutjevning. Inntektsutjevningen er basert på forholdet mellom kommunens og hele landets skatteinntekter. Hattfjelldal kommune har skatteinntekter på ca 68,6 % av landsgjennomsnittet hittil i 2015. For 2016 er denne budsjettert med ca. 11 mill kr. Den løpende inntektsutjevning medfører at størrelsen på rammetilskuddet ikke blir endelig avklart før skattetallene for 2016 foreligger i januar 2017. Tallene som er brukt til beregning av rammetilskudd baserer seg på kommunens budsjetterte skatteinngang og skatteinngang på landsbasis. Det ble sommeren 2015 inngått forlik mellom «Terra-kommunene» og DnB, og det ble foretatt et sluttoppgjør. Hattfjelldal kommune er derfor ferdig med inndekningen av underskuddet fra 2007, og kommunen trenger ikke å forholde oss til «forpliktende plan» lengre. I tillegg til rammetilskuddet mottar kommunen kompensasjonstilskudd til dekning av renter/avdrag på tidligere investeringer. Disse ligger på ca.1 mill kr., og trappes årlig ned. Kompensasjonstilskudd er bl.a. Reform-97 som omfatter investeringskompensasjon for investeringer til grunnskolereformen (ny barneskole). I tillegg kommer kompensasjonstilskudd tilknyttet renovering av hovedbygget ved H.dal skole. Fra og med 2000 har kommunen mottatt kompensasjon for investeringer i eldreomsorgen (Bo- og servicesenteret) og fra 2006 mottar kommunen kompensasjonstilskudd for investeringer til sykehjem. Tilskudd knyttet til etablering av asylmottak i kommunen er innarbeidet i budsjettet sammen med øvrige inntekter for bosetting av flyktninger. Tiltak knyttet til tjenester til disse brukergruppene er budsjettert på de rammeområder som tilbyr tjenestene. Totalt er det budsjettert å motta ca. 12,3 mill kr. i tilskudd og refusjoner på dette området. Dette tallet er veldig usikkert. Det ble i 2013 opprettet kommunal drift av asylmottak i kommunen. Dette finansieres av midler fra UDI. Momskompensasjonsordning. Momskompensasjonsordningen skal omfatte refusjon av moms på varer og tjenester. Moms skal innrapporteres annen hver måned og være grunnlag for refusjon av utgifter. Momskompensasjonen for investeringsregnskapet inntektsføres nå i sin helhet i investeringsregnskapet. Konsesjonsavgift. Nivået på konsesjonsavgiften er det samme som i 2015. Konsesjonsavgiften avsettes i sin helhet til et bundet driftsfond (næringsfondet). Deretter inntektsføres bruken av fondet på de respektive ansvarsområder hvor disse midlene kan benyttes til drift og investering. I hovedsak brukes konsesjonsavgiftsinntektene til drift på NT-avdelingen, betaling av avdrag og renter på lån og til investeringsformål. Salg konsesjonskraft. Konsesjonskraftinntektene er budsjettert med kr 3,5 mill netto. Utviklingen i prisen på selvkost fastsatt av NVE, avgjør i stor grad hva kommunens utgift på dette salget blir. De siste årene har kommunen solgt kraften på ettårskontrakter. Det er markedsprisen på salgstidspunktet som avgjør hvor stor inntektssiden blir. Utbytte Helgelandskraft AS. I forbindelse med årsoppgjøret i Helgelandskraft for 2005, ble det vedtatt et ekstraordinært utbytte fra Helgelandskraft på kr 250 mill. Dette utbyttet skulle ikke utbetales kontant til eierkommunene, men omgjøres til et ansvarlig lån med samme beløp. Fra tidligere hadde eierkommunene et ansvarlig lån på kr. 200 mill. som var avdragsfritt til 2006. Generalforsamlingen vedtok den 16.05.2006 at begge lånene skulle slås sammen til et lån på kr 450 mill. På bakgrunn av dette ble da Hattfjelldal kommune registrert som långiver for lån til Helgelandskraft på kr 11 11.073.826,-. Lånet nedbetales over 20 år med fastlagt rente- og avdragsbetingelser. Saldo pr utgangen av 2015 kommer til å være ca 6,1 mill kr. Disse inntektene regnskapsføres i investeringsregnskapet og avsettes i sin helhet til investeringsfond. Ordinært utbytte budsjetteres på renteinntekter i driftsregnskapet og er i 2016 budsjettert til 0,7 mill.kr. 4.2 Renter, avdrag og lånegjeld Det er tegnet fastrenteavtaler på en del av lånene våre. Det må vurderes om det skal tegnes fastrenteavtale på flere lån. Det er foreslått at det avsettes kr 550.000,- til et rentebufferfond. Dette bufferfondet skal forvaltes mot de plasseringene kommunen har i verdipapirer, hvor det enkelte år kan forekomme kurstap som må regnskapsføres som en rentekostnad. Rentenivået er valgt holdt stabilt i perioden. Det er lagt til grunn et forsiktig avkastningsnivå på kommunens kapital. Det er verdt å merke seg at avkastningen på Vefsnafondet skal tilbakeføres til fondet og kan ikke brukes i ordinær drift. Næringsfondet skal også tilføres rentemidler. Det er i 2015 tatt opp et lån på 7,5 mill kroner, som skal nedbetales over 3 år. Det er derfor stor økning på avdrag på gjeld i perioden. Avdrag på formidlingslån og mottatt avdrag formidlingslån føres i investeringsregnskapet. Ettersom investeringsregnskapet skal gjøres opp i balanse, må netto avdrag finansieres over eget fond. Det har vært innbetalt ekstraordinære avdrag på formidlingslån de siste årene. Disse er avsatt til nevnte fond. Gjeldsutviklingen viser en reduksjon fra 2008 til 2013. Fra 2013 og fram til nå, har gjelden økt. 4.3 Driftsresultat Utviklingen av driftsresultatet fremkommer som differansen mellom kommunens utgifter og kommunens inntekter, justert for Beskrivelse Netto driftsresultat Nto driftsres i % av driftsinntekt avskrivninger og renter og avdrag. Driftsresultatet tilsvarer det kommunen har av handlefrihet til investeringer og avsetninger. R 2014 B 2015 B 2016 -15 064 319 7,86 % -9 827 700 5,43 % -5 102 400 2,70 % Netto driftsresultat ligger på 2,75 % i budsjett 2016. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene blir brukt som et mål på kommunenes økonomiske handlingsfrihet. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har tidligere anbefalt at denne størrelsen over tid burde ligge på rundt 3 prosent. Som konsekvens av den regnskapstekniske endringen (Fra og med regnskapsåret 2014 inntektsføres merverdiavgift- kompensasjon for investeringsutgifter i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet som det ble i perioden 2004 - 2013. Denne endringen påvirker regnskapsstørrelser både i driftsog i investeringsregnskapet.) er det anbefalte nivået for kommunal sektor nå nedjustert til om lag 1,75 prosent. Bosetting av flyktninger og vertskommunetilskudd for asylmottak utgjør ca. 12,3 mill kr i 2016, dvs. en økning på ca 3,3 mill kr fra budsjett 2015. 4.4 Fond – bruk og avsetning I investeringsbudsjettet er det lagt opp til bruk av fond på kr 1.000.000,- i 2016. Tilbakebetaling av lån fra Helgelandskraft gir en avsetning til fond på kr 553.700,-. Begge disse gjelder generelt investeringsfond. I driftsbudsjettet er det når det gjelder bundne fond budsjettert med kr 9.347.900,- i avsetninger, og kr 10.320.700,- i bruk. Det budsjetteres med å avsette kr 6.083.200,til, og bruke kr 8.000,- fra disposisjonsfond. De viktigste postene her er: 12 Avsetn. Pensjonsfond kr 5.022.700,Avsetn. bufferfond finans kr 550.000,Avsetn. bufferf asylmottak kr 500.000,- Pensjonsfondet gjelder årets positive premieavvik som skal utgiftsføres i påfølgende år. Dette settes av til fond, slik at finansieringen er der når premieavviket skal utgiftsføres. Hattfjelldal kommune driver i dag et asylmottak. Litt av midlene kommunen får til denne driften, forsøkes å sette av til et bufferfond. Den dagen kontrakten med UDI blir oppsagt, vil kommunen trenge litt lenger tid til å avvikle driften, enn oppsigelsestiden av kontrakten. Det er foreslått at det avsettes kr. 500.000,- til et rentebufferfond. Dette bufferfondet skal forvaltes mot de plasseringene kommunen har i verdipapirer, hvor det enkelte år kan forekomme kurstap som må regnskapsføres som en rentekostnad. Spesifikasjon av bruk og avsetning næringsfond: Konsesjonsavgift Renter Avdrag på lån Dekning av næringstiltak (bl.a. Hattfjelldal Vekst) Delvis dekning av lønn ansatt på skogbruk Delvis dekning av lønn ansatte på jordbruk Delvis dekning av veterinærtjeneste Tilskudd jordbrukstiltak Avsetning 8 541 900 200 000 Bruk -6 600 000 -1 764 000 -242 700 -654 900 -428 100 -480 000 4.5 Flyktninger og asylsøkere Inntekter Kommunen mottar tilskudd til bosatte flyktninger i form av integreringstilskudd. Disse utbetales over en 5-årsperiode med noe nedtrapping i perioden. I tillegg kan kommunen få særskilte tilskudd som skoletilskudd, tilskudd eldre (60 år+), tilskudd mindreårige, tilskudd barnevern mv. De særskilte tilskuddene er knyttet mot den enkelte bosattes personlige forhold. Disse forholdene er ikke alltid kjent før flyktningene ankommer kommunen. I fht. beboere ved asylmottaket mottar kommunen et vertskommunetilskudd som består av en fast del og en variabel del. Den variable delen er beregnet ut fra hvor mange beboere det er ved mottaket. Kommunen er pliktig å gi undervisning til beboerne. For dette mottar kommunen et grunntilskudd og et tilskudd pr. deltager i undervisning. Det er vanskelig å beregne hvor mange personer som har krav på undervisning i løpet av neste år. Videre er det budsjettert med grunntilskudd ut fra maks sats på kr 560.000,-. I tillegg til disse tilskuddene, får Hattfjelldal kommune ca 600.000,- kroner for å reservere 5 barnehageplasser til asylsøkerbarn. Kommunen får også tilskudd til å drive grunnskole for asylsøkerbarn. I sum utgjør disse tilskuddene ca 12,3 mill kr for 2016. Utgifter Undervisningen av bosatte flyktninger og asylsøkere ivaretas av avdeling for oppvekst og kultur. Dette gjelder både barn i skolealder og voksenopplæring. Arbeidet med bosetting av flyktninger er underlagt NAV. Det er også tiltak rettet mot flyktninger og asylsøkere på andre avdelinger, bl.a. helse og barnevern. Det er budsjettert med utgifter på ca 11,4 mill kr i 2016 for å ivareta disse funksjonene. 13 5 Rammeområder drift 5.1 Finans Følgende tabell og diagram viser utviklingen i finansområdets totale inntekter og utgifter de siste årene. Kommentarer om økonomien, og R 2014 Utgifter Inntekter Nettoramme 46 170 765 -168 840 280 -122 669 515 de forskjellige postene som ligger under denne rammen, lå i kapittel 4 – Hovedtall. B 2015 40 089 900 -162 712 200 -122 622 300 B 2016 26 330 900 -161 063 200 -134 732 300 14 5.2 Politiske styringsorganer 5.2.1 Talldel R 2014 Utgifter Inntekter Nettoramme B 2015 B 2016 6 262 557 -287 521 5 154 900 -48 500 5 336 000 -49 000 5 975 036 5 106 400 5 287 000 5.2.2 Innledning Under politiske styringsorganer ligger administrative utgifter til politisk ledelse og alle politiske utvalg og nemnder. Her ligger også en del tilskudd og kontingenter, samt utgifter til revisjon. 5.2.3 Kommentarer til budsjett 2016 Oversikt over en del tilskudd som føres på rammeområdet: B 2014 5 000 Blå Vegen 110 000 Landssammensl vassdragskomm. 30 000 Utmarkkomm. sammenslutning 450 000 Revisjon 360 000 PPT 90 000 Regionrådet 15 000 Partistøtte lokale partier 100 000 Frivilligsentralen 200 000 VTA Hag vekst 1 196 800 Hattfjelldal menighet 281 300 Tjenesteyting Hattfj.dal menighet 35 000 Tilskudd andre trossamfunn B 2015 8 000 130 000 32 000 487 000 380 000 90 000 15 000 100 000 215 000 1 232 700 281 300 45 000 B 2016 4 000 130 000 34 000 450 000 420 000 100 000 15 000 0 225 000 1 270 000 281 300 50 000 15 Kommunen har også andre medlemskap i organisasjoner/foreninger og samarbeidskonstellasjoner. Disse er ført på de enkelte fagansvarsområder. 5.2.4 Endringer fra 2015/Konsekvenser av årets tiltak Det er ikke valg i 2016. Kostnadene til valg er derfor fjernet fra budsjettet. 5.3 Sentraladministrasjonen 5.3.1 Talldel R 2014 Utgifter Inntekter Nettoramme B 2015 B 2016 14 423 723 -2 791 970 13 426 900 -2 149 700 14 351 500 -2 012 700 11 631 753 11 277 200 12 338 800 5.3.2 Innledning Sentraladministrasjonen består av ansvarsområdene 300 - 317. Områdene omfatter rådmann, stab, IT og Hattnett. Hvert av områdene utgjør egne ansvarsområder slik at tjenestene kan vurderes adskilt. Sentraladministrasjonen har som rolle å administrere, organisere og koordinere de aktivitetene som produseres ut på avdelingene. I tillegg skal sentraladministrasjonen fungere 5.3.3 Kommentarer til budsjett 2016 Sentraladministrasjonens kostnader er hovedsakelig lønnsutgifter til stabsområdet samt fellesutgifter til kontorhold (telefon, IT, trykking/kopiering, sentralbord, personalforsikring, m.v.). som et støtteapparat for resten av organisasjonen. Servicekontoret er et hovedkontaktpunkt for publikum. Alle henvendelser fra publikum kanaliseres gjennom Servicekontoret. Servicekontoret skal i tillegg ha en nøkkelposisjon i fht. informasjon til publikum. Blant annet skal kommunens hjemmeside være en slik informasjonskanal. IKT-avdelingen vil i 2016 videreføre dagens driftssituasjon som involverer samarbeid med Grane og andre kommuner, samt Sameskolen for Midt-Norge. Avdelingen har fjernet alle serviceavtaler som dreier seg om IT-drift, og bruker i all hovedsak interne krefter. 5.3.4 Endringer fra 2015/Konsekvenser av årets tiltak Det settes av 110.000 til innkjøp av inventar og nettverksutstyr. Det er også en intensjon å utstyr. Dette dreier seg i hovedsak om løpende kunne dekke havarisituasjoner. utskifting av datamaskiner, servere og 17 Det settes av 110.000 til programvare. Dette er ment å dekke oppgradering av dagens sak- og arkivsystem. Det settes av 100.000 til innkjøp av PC’er til skolesektoren. 5.3.5 Hovedmålsettinger for kommende års drift Sentraladministrasjonen har som rolle å Som koordinerende ledd for innkjøp er det administrere, organisere og koordinere de viktig å ha en innkjøpsordning som fungerer aktivitetene som produseres ut på avdelingene. best mulig. I tillegg skal sentraladministrasjonen fungere som et støtteapparat for resten av Ut fra dette skal sentraladministrasjonen ha organisasjonen. Alle henvendelser fra følgende mål for 2016: publikum skal kanaliseres gjennom Sykefraværet skal ikke overstige 5 %. Servicekontoret. Servicekontoret skal i tillegg Hjemmesiden skal kvalitetsmessig heves ha en nøkkelposisjon i fht. informasjon til slik at kommunen oppnår minimum publikum. middels score på kvalitetsundersøkelser. Blant annet skal kommunens hjemmeside være en slik informasjonskanal. 5.3.6 Stillingshjemler Ordinære årsverk Årsverk finansiert av flyktningemidler 2015 14,50 2016 14,50 18 5.4 PRO 5.4.1 Talldel R 2014 Utgifter Inntekter Nettoramme B 2015 B 2016 47 460 490 -5 772 117 45 796 100 -3 772 600 50 635 600 -4 463 600 41 688 373 42 023 500 46 172 000 5.4.2 Innledning Pleie-rehabilitering og omsorgstjenesteavdelingen (PRO avdelingen) yter omsorgstjenester til innbyggere eller midlertidig bosatte som på grunn av alder, medfødt handicap, sykdom eller skade har varig eller midlertidig nedsatt funksjonsevne. Tjenestene som ytes er nedfelt i Helse- og omsorgstjenesteloven og Brukerog pasientrettighetsloven. I tillegg er det mange forskrifter og rundskriv å ta hensyn til. Når det gjelder PRO avdelingens ordinære drift, bemanning, brukerantall og regnskapsresultater med mer, vises til årsmeldingene. Avdelingen er organisert med tre enheter med hver sin enhetsleder i linje under 5.4.3 Kommentarer til budsjett 2016 Økt helsehjelptiltak i avlastningsbolig fra høsten 2015. Ligger i budsjett 2016 avdelingslederen (PRO-leder) som i sin tur er direkte underlagt rådmann. De tre enhetene er institusjonstjenesten (ansvar 402), heimetjenestene (ansvar 403), miljøterapitjenesten (ansvar 404). Enhetsleder for miljøtjenesten står vacant. Tjenestekoordinator (60 % stilling) er beordret til å ivareta enhetsleder funksjonen, stillingen er økt til 80 %. Stillingen må aktiveres når ny leder er ansatt. Ansatt i stab under PRO-leder er også saksbehandler (60%) til veiledning og behandling av søknader og fagsykepleier (50 %). Leder og stab ( ansvar 400.) Det regnes med inntekter for særlig ressurskrevende tiltak med kr 700 000,- 5.4.4 Endringer fra 2015/Konsekvenser av årets tiltak 19 Økning av sykehjemsplasser fra 15 til 18 plasser. Kostnad ca kr 500 000,tilsvarende 1 årsverk 5.4.5 Hovedmålsettinger for kommende års drift Avklaring av ledelsesstruktur i PRO. Jobbe for et godt arbeidsmiljø i hele PRO Med fokus på HMS og sykefravær. Starte opp et prosjektarbeid for å løse de lovpålagte dagaktiviteter for hjemmeboende demente. Ferdigstilling av prosjekt ”Trivselshagen” Øker kapasitet til å ivareta psykisk helse hos flyktninger. Kostnad ca kr 300 000,- Tilsvarende 0,5 årsverk psykiatrisk sykepleier. Opprettholde tjenestenivået slik at de som vil kan bo hjemme så lange som mulig (innrette tjenester etter omsorgstrappen med vekt på hjelp på lavest forsvarlig nivå) Deltagelse i Samhandlingsreformens utvikling. (Demensomsorg, kreftomsorg, psykiatri 5.4.6 Stillingshjemler Ordinære årsverk Årsverk finansiert av flyktningemidler 2015 58,50 2016 60,10 0,50 Økt helsehjelp i avlastningsbolig = 0,6 årsverk Øker kapasitet på sykehjemmet fra 15 pasienter til 18 pasienter = 1 årsverk Øker kapasitet til å ivareta psykisk helse hos flyktninger = 0,5 årsverk psykiatrisk sykepleier 5.5 Helse 5.5.1 Talldel R 2014 Utgifter Inntekter Nettoramme B 2015 B 2016 12 394 915 -5 466 117 9 209 600 -4 109 800 10 171 100 -4 314 400 6 928 798 5 099 800 5 856 700 5.5.2 Innledning Helseavdelingens oppgaver er å drive med kurativt pasient-arbeide, forebyggende arbeide med bla. folkehelse, frisklivssentral, miljørettet helsevern, smittevern, fysioterapi, helsestasjon og sykeheimslege virksomhet. Avdelingen arbeider pasientrettet og tverrfaglig med våre samarbeidspartnere. Vi har vaktsamarbeid med Grane kommune. Virksomheten er hjemlet i lov og forskrifter. Helseavdelingen ønsker fortsatt å gi en like god tjeneste som i 2015. Avdelingen driver rasjonelt og ligger på en nettokostnad per innbyggere på landsgjennomsnittet for legekontoret og på fylkesgjennomsnittet for hele helseavdelingen, dvs langt under Kostra gruppe 6. Kommunelege II holder på med spesialisering innen samfunnsmedisin og vår kommunale fysioterapeut holder på med masterutdanning. Samhandlingsreformen legger mye mer ansvar på kommunene og helseavdelingen vil kunne bruke våre helsesekretærer og sykepleier i delegert pasientbehandling. Kommunen har kontrakt med Helgelandssykehuset om mottak av to turnusleger/ år samt med Universitetet i Tromsø om mottak av inntil 3 legestudenter/ år. Det er viktig i den langsiktige rekrutteringen å ha og å lære opp både studenter og turnusleger samt for å styrke den akuttmedisinske beredskapen i kommunen vår. Kommunen har partnerskapsavtale med Nordland Fylkeskommune gjeldende lokalt folkehelsearbeid og det utarbeides årlig handlingsplan for dette arbeidet. Frisklivssentralen driver bla. med trim på resept og kostholdskurs. Kommunefysioterapitjenesten fungerer godt i arbeidet med rehabilitering og habilitering av barn og unge. Det er stor pågang for fysikalsk behandling. Andelen barn og unge som sliter med psykiske plager er økt Nasjonalt og likeså i Hattfjelldal. Mange av våre barn og unge har i tillegg behov for koordinerte tjenester, ansvarsgrupper og trenger individuelle planer. Dette er tidskrevende. Avdelingen har fortsatt stor pågang fra asylsøkere, de har mange spørsmålsstillinger som må tas fatt i, ikke minst gjeldende smittevern, overgrep og psykiske lidelser m.v. 21 Helseavdelingen er med i prosjekt: Felles legekontor/ tettere samarbeide Hattfjelldal Grane. Kommuneoverlegen er representant i OSO (overordnet samarbeidsorgan) dette er et faglig/ administrativt samarbeidsorgan mellom kommunene på Helgeland og Helgelandssykehuset. Kommuneoverlegen er også representant i fagråd interkommunal Legevakts-formidling Helgeland. Kommuneoverlegen deltar også i LMS (lokal medisinsk senter) Grane, Hattfjelldal og Vefsn for å utrede hvilke tjenester som kommunene kan samarbeide om. Frisklivssentralen driver flere prosjekt bland annet Glad og aktiv, fallforebygging hos eldre, turgrupper, diabetesforebyggende arbeid hos innvandrer kvinner samt utstyrssentral, disse prosjektene har kommunen fått sentrale midler til. I samband med innføring av samhandlingsreformen er det overført mange oppgaver og ansvar fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten uten at det har blitt tilført noen resurser for dette. Det har ikke vært noen økning i bemanningen på legekontoret siden 2006. Kommunen driver et asylmottak. Etter utløsning av opsjon I og II vil det være inntil 210 flyktninger på mottaket. Mottaksdriften og økning av antall flyktninger gir en betydelig økning av oppgaver til legekontoret og til hele helseavdelingen. Per i dag er kapasiteten sprengt med alle obligatoriske oppgaver iht. lov, forskrift og veiledere. 5.5.3 Kommentarer til budsjett 2016 Det er lagt inn kostnader til ny interkommunal legevaktformidlingssentral. Det er også økte kostnader til digitalt pasientskadeforsikring. helsenett og 5.5.4 Endringer fra 2015/Konsekvenser av årets tiltak Det økes med 20 % medarbeiderstilling for å ivareta økningen av antall asylsøkere på mottaket. 5.5.5 Hovedmålsettinger for kommende års drift Helseavdelingen har stor aktivitet, lavt netto Helseavdelingen skal arbeide aktivt med driftsutgift pr. innbygger. utfordringene i Samhandlingsreformen. Mål for avdelingen formuleres slik: Helseavdelingen skal fortsatt prioritere det Helseavdelingen skal fortsatt dekke forebyggende folkehelsearbeidet i et livs kommunen med et rimelig nivå på perspektiv, plan for lokal folkehelse skal helsetjenester, overholdes. mål: bestillingstime fås innen 5 dager samt Frisklivssentralen skal videreutvikles, å besvare > 80 % av alle telefonsamtaler inngår i ovenfor folkehelse. innen 2 minutter. Opplæring av turnusleger og legestudenter Helseavdelingen skal fortsette arbeidet videreføres, måles ved sluttevaluering. med kvalitetssikring og utvikling av Helseavdelingen skal fortsatt ha et godt tjenestene: arbeidsmiljø, årlig evaluering ved regelmessige treninger av hjerte- og personalmøte og medarbeidersamtale. lungeredning minst 2/ år samt regelmessig Helseavdelingen skal fortsatt ha lavt internundervisning. Måles ved preseslister. korttids sykefravær, måles ved statistikk. Helseavdelingen skal arbeide aktivt med Helseavdelingen skal arbeide aktivt med utfordringene i Folkehelseloven. de ulike prosjektene. 5.5.6 Stillingshjemler Ordinære årsverk Årsverk finansiert av flyktningemidler 2015 8,30 1,20 2016 8,30 1,40 22 5.6 Sosial/Barnevern/NAV 5.6.1 Talldel R 2014 Utgifter Inntekter Nettoramme 5.6.2 B 2015 B 2016 6 670 835 -1 510 650 7 036 100 -859 600 7 859 200 -1 059 600 5 160 185 6 176 500 6 799 600 Sosial/barnevern 5.6.2.1 Innledning Sosialavdelingen har ansvar for kommunens barneverntjeneste. Barneverntjenestens hovedoppgaver er råd og veiledning, forebyggende arbeid, håndtere meldinger, foreta undersøkelser, iverksette hjelpetiltak, utarbeide tiltaksplaner, føre tilsyn i fosterhjem, godkjenne fosterhjem osv. Som ledd i forebyggende arbeid har barneverntjenesten tett samarbeid med oppvekstsentra og aktiv tilstedeværelse i skolene etter nærmere definert behov. Sosialavdelingen har i tillegg ansvar for saksbehandling etter alkohollovens bestemmelser som for eksempel salgs- og skjenkebevillinger, skjenkekontroll og kunnskapsprøven. Sosialavdelingen behandler søknader om startlån og boligtilskudd (Husbankmidler), utbetaler kommunale boligtilskudd og deltar i arbeidet med boligsosial planlegging. Sosialavdelingen er kommunens representant i to interkommunale samarbeidstiltak: Koordineringsgruppe for oppfølgingsteam for ungdom (ledes av Konfliktrådet) og samarbeidsorganet for Mosjøen krisesenter. Sosialavdelingen er fast deltaker i følgende kommunale samarbeidsteam: Psykososial støttegruppe, integreringsteam., fellesmøter med BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), basisteam rus/psykiatri og faste møter med Hattfjelldal oppvekstsenter. Avdelingsleder har ansvar for barnevernsarkivet og journalføring av post i Acos barnevern (fagprogram). Det er ikke forespeilet vesentlig endring i arbeidsoppgavene i 2016. Sosialavdelingen inngår i prosjektet med sammenslåing av PROhelse-sosial til én avdeling. 23 5.6.2.2 Kommentarer til budsjett 2016 Fylkesmannen har kunngjort at statlige øremerkede midler til kommunalt barnevern skal videreføres i 2016. Tilskuddet utgjorde i 2015 kr 340.000,- for Hattfjelldal kommune noe som tilsvarer 50 % stilling. Under forutsetning av fortsatt øremerkede midler kan 2 stillingshjemler videreføres. Det er lagt inn økte utgifter til drift av Mosjøen krisesenter basert på årets kostnad med samarbeidsavtalen. Det er også lag inn egenfinansiering til det vedtatte prosjektet ”Los- og oppfølgingfunksjoner” for ungdom som skal arbeide for å styrke gjennomføringen i videregående skole. Det skal ansettes 60 % stilling som ungdomskoordinator og Bufdir finansierer 50% av utgiftene med prosjektet. 5.6.2.3 Endringer fra 2015/Konsekvenser av årets tiltak Barnevern er en lovpålagt tjeneste. Når faktisk behov gjennom flere år. Dersom det situasjonen krever det må det iverksettes blir påkrevet med kostnadskrevende tiltak har forsvarlige tiltak uavhengig av ressurstilgang. avdelingen selv ikke egne midler til dette. Budsjettet for tiltaksmidler er holdt lavere enn 5.6.2.4 Hovedmålsettinger for kommende års drift Utvikle en stadig mer profesjonell Tiltak for å nå hovedmålene: barneverntjeneste med fokus på gode rutiner og system, samt godt dokumenterte Formelt og forpliktende tverrfaglig faglige forankrede vurderinger og samarbeid i kommunen for på tidligst beslutninger. mulig tidspunkt å avdekke barn og foreldre som kan ha behov for støttetiltak. Opprettholde forebyggingsperspektivet Kompetansehevende tiltak i form av kurs, gjennom tidlig innsats på lavest mulige nivå. videreutdanning eller veiledningsprogram innenfor anerkjente metoder i barnevernet. Utvikle gode miljøterapeutiske tiltak i det forebyggende tverrfaglige arbeidet rettet Være et synlig og tilgjengelig barnevern. mot barn/ungdom og deres familier. Fokus Fortsatt deltakelse i interkommunalt på bedre rutiner for dokumentasjon. prosjekt med å utrede regionale Sikre barns medvirkning i alle saker. samarbeidsløsninger for barnevernet. 5.6.2.5 Stillingshjemler Ordinære årsverk Årsverk finansiert øremerk + (LOS-prosj) Årsverk finansiert av flyktningemidler 5.6.3 2015 1,40 0,50 0,10 2016 1,40 1,10 0,10 NAV 5.6.3.1 Innledning NAV-kontoret ble offisielt åpnet i Hattfjelldal den 28.08.08. NAV Hattfjelldal er et likeverdig partnerskap mellom Arbeids- og velferdsetaten og Hattfjelldal kommune. Opprettelse av NAV-kontor er lovpålagt og driften er regulert i lokal driftsavtale og samarbeidsavtale mellom Arbeidsog velferdsetaten og Hattfjelldal kommune. Fra juli 2013 opphørte integreringsavdelingen og arbeidet med integrering ble lagt til NAVkontoret. NAV-kontoret har ansvar for å yte lovpålagte tjenester på følgende områder: Lov om sosiale tjenester i NAV Lov om folketrygd Lov om arbeidsmarkedstjenester Lov om barn og foreldre 24 Lov om barnetrygd AFP-ordningen Lov om kontantstøtte Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere Av disse områdene vil sosialtjenesteloven og introduksjonsloven komme inn under det kommunale ansvar. NAV-kontoret har ansvaret for å utføre følgende oppgaver/tjenester: behandle søknader om økonomisk sosialhjelp samt gi råd og veiledning med sikte på å gjøre den enkelte bruker bedre i stand til å mestre sin livssituasjon. gjeldsrådgivning, både utenomrettslige avtaler og oppfølging av gjeldsordninger etter loven. offentlig forvaltning av privatøkonomi. boligsosialt arbeid. 5.6.3.2 Kommentarer til budsjett 2016 Det er gjort noen reguleringer i konsekvensjustert budsjett, hvor enkelte poster er økt. Dette som en konsekvens av driftsmessige endringer. I 2015 har utgiftene økt innenfor flere av de tjenestene NAVkontoret forvalter. Dette er lovpålagte tjenester og behovene for bistand i brukergruppen varierer fra år til år. Små parkeringstillatelser for forflytningshemmede. transporttjeneste for funksjonshemmede. behandle søknader om Kvalifiseringsprogrammet (KVP) og følge opp brukere som får tildelt KVP. organisering og oppfølging i forbindelse med bosetting av flyktninger i kommunen. introduksjonsprogram for bosatte flyktninger. søke om diverse tilskudd i forbindelse med bosetting av flyktninger. delta i det tverrfaglig samarbeid internt i kommunen og opp mot eksterne samarbeidspartnere. div. administrativ saksbehandling innenfor saksområdet som er delegert til NAVkontoret. I tillegg til alle tjenester/oppgaver som ligger til statens ansvar. endringer i brukergruppene gir store svingninger i bruk av de forskjellige virkemidlene. Dette gir en uforutsigbarhet i forhold til budsjett, og over år har avdelingen sett at nivået på disse tiltakene har blitt regulert både opp og ned. Det vurderes at denne ustabiliteten, er en varig situasjon. 5.6.3.3 Endringer fra 2015/Konsekvenser av årets tiltak Det er ingen nye tiltak i budsjett 2016. 5.6.3.4 Hovedmålsettinger for kommende års drift Arbeide i tråd med intensjonene i NAV Gjennomføre introduksjonsprogrammet for reformen. alle bosatte flyktninger ihht plan. Å utføre oppgavene i NAV-kontoret med Være tilgjengelig for brukerne slik at best mulig utnyttelse av ressursene. førstelinjetjenesten oppleves som et lavterskeltilbud i kommunen. Arbeide med Kvalifiseringsprogrammet slik brukere som har rettigheter til KVP Tiltak for å nå hovedmålene kan benytte ordningen. Aktivt bruke medarbeidernes kompetanse Ta i bruk bestemmelsen om aktivitetsplikt og ta i bruk alle tiltak/virkemidler i NAVved mottak av økonomisk sosialhjelp. kontoret i oppfølging av den enkelte Bidra til at brukerne snarest mulig både får bruker. avklart sin inntektssituasjon, får vurdert Gode opplæringstiltak, slik at alle sine rettigheter til andre ytelse og oppnår medarbeiderne har nødvendig kunnskap og meningsfylt arbeid/aktivitet i sin hverdag. kompetanse om de ulike virkemidler og Bosette flyktninger i tråd med vedtak gjort muligheter som fins innenfor NAV. av kommunestyret. 25 Formelt og forpliktende samarbeid med øvrige kommunale tjenesteytere for å kunne gi den enkelte bruker riktig støttetiltak og et helhetlig hjelpetilbud. 5.6.3.5 Stillingshjemler Ordinære årsverk Årsverk finansiert av flyktningemidler 2015 1,80 1,20 2016 1,80 1,20 26 5.7 Oppvekst og kultur 5.7.1 Talldel R 2014 Utgifter Inntekter Nettoramme B 2015 B 2016 38 599 779 -6 634 422 39 600 600 -4 394 400 43 641 000 -4 710 000 31 965 357 35 206 200 38 931 000 5.7.2 Innledning Avdeling for oppvekst og kultur har ansvar for våre tre oppvekstsentre (skole og barnehage), voksenopplæringen (inkludert norskopplæring for asylsøkere og bosatte), bibliotek, 5.7.3 Kommentarer til budsjett 2016 Budsjettet for 2016 medfører at avdelingen i vesentlig grad greier å opprettholde ønsket aktivitet og kvalitet innenfor kultur og voksenopplæring. Budsjettet er nøkternt, og spesielt gjelder dette for skoleorganisering og undervisning av fremmedspråklige ved Hattfjelldal oppvekst-senter. ungdomsarbeid, kulturskole, kommunens engasjement i forhold til museum og bygdebøker, samt Frivilligsentralen. midlene fra «flyktningedelen» av kommunens budsjett. Det er vanskelig å forutsi behovet for opplæring relatert til flyktningmottaket, da det både avhenger av antall på mottaket, og antall som får bosetting i vår kommune og andre kommuner, slik at det i 2016 nok en gang kan bli behov for å justere antall stillinger ved voksenopplæringen fortløpende. Voksenopplæringen er i en særstilling innenfor avdelingens budsjett, da de i sin helhet henter 5.7.4 Endringer fra 2015/Konsekvenser av årets tiltak Det er tilført midler til en ny lærerstilling, og inn en økning av lisensutgifter i forbindelse dette tiltaket er øremerket opplæring av med IKT/telefoni. fremmedspråklige elever. Det er i budsjett for 2016 tatt høyde for at Varntresk barnehage Forandringen i stillingshjemler for årsverk skal ha åpent 5 dager pr uke. Det er også lagt finansiert av flyktningemidler, skyldes i sin 27 helhet flere flykninger og bosatte i kommunen, og dermed et større behov for undervisning av flyktninger og bosatte ved voksenopplæringen. 5.7.5 Hovedmålsettinger for kommende års drift Heve kvaliteten på arbeidet innen oppvekst og kultur Organisere avdelingens arbeid på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte i forhold til brukernes og de ansattes behov. 5.7.6 Holde et stabilt og lavt sykefravær Drive i balanse økonomisk uten at det i for stor grad påvirker tjenestene avdelingen leverer. Stillingshjemler Ordinære årsverk Årsverk finansiert av flyktningemidler 2015 48,96 7,85 2016 48,96 10,85 28 5.8 Næring og teknisk 5.8.1 Talldel R 2014 Utgifter Inntekter Nettoramme 5.8.2 36 057 200 -18 324 500 36 357 600 -17 010 400 20 115 490 17 732 700 19 347 200 Innledning rom for endringer. Men økningen i kostnader kommer avdelingen ikke unna, spesielt i brøytebudsjettet. Kommentarer til budsjett 2016 I budsjettet er det kun tatt høyde for lønnsog prisstigning, samt pålegg fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB). Nødnettet er utbygd og brannvesenet har dermed fått nytt sambandsutstyr. Dette har vært «gratis», men lisensene koster oss ca. 100 000,- pr år. 5.8.4 B 2016 48 501 416 -28 385 926 Etter lang tid med «Forpliktende plan» som har begrenset handlingsrommet til avdelingen, er det heller ikke i år funnet 5.8.3 B 2015 Utløst opsjon på brøytekontraktene sikrer prisen for enda to år. Men på grunn av en oppsigelse har fire roder vært utlyst. Her ble prisen doblet, da det ikke er noen reell konkurranse. Sammen med prisstigningen har dette medført en økning av utgiftene på ca. 900 000,-. Endringer fra 2015/Konsekvenser av årets tiltak Uendret bemanning, men flere oppgaver krever nye arbeidsmetoder, økt effektivitet og endring i de oppgaver der det lar seg gjøre. Derfor har avdelingen gjennomført en omstillingsprosess spesielt innen vaktmester- og renholdstjenesten, gjennom omfattende kursing. Målet er at avdelingen skal være relativt «selvgående» for fremtiden, uten det store behovet for kursholdere utenfra. Kun oppfriskning i ny og ne. Mangelen på ingeniør, pga sykefravær og ikke kvalifiserte søkere til 29 vikarstillingen, har gått mye utover planlagte og finansierte prosjekt. Avdelingen har derfor stort behov for et 5.8.5 5.8.6 pusterom i forhold til nye prosjekter, selv om det nå er ansatt ingeniør. Dette for å ta tak i og fullføre allerede pålagte prosjekt. Hovedmålsettinger for kommende års drift Gjennomføre hovedplan vann og avløp Starte opp og fullføre initierte prosjekt. Stillingshjemler Ordinære årsverk Årsverk finansiert av flyktningemidler 2015 24,25 2016 24,25 30 5.9 Asylmottak 5.9.1 Talldel R 2014 Utgifter Inntekter Nettoramme B 2015 B 2016 14 888 012 -15 683 459 13 857 500 -13 857 500 19 800 000 -19 800 000 -795 447 0 0 5.9.2 Innledning Hattfjelldal Mottak ble etablert i kommunal regi den 1. august 2013 etter å ha vært i privat drift i ca 4 år. Avtalen med UDI forplikter kommunen til å stille med 150 faste mottaksplasser og i tillegg to opsjonsavtaler hver a 30 plasser – til sammen 210 plasser. UDI har utløste høsten 2015 begge opsjonene, og på bakgrunn av det høye antallet asylsøkere som har kommet til Norge, og anslaget for ankomster som UDI operer med for 2016, er 5.9.3 Kommentarer til budsjett 2016 Budsjettet for 2016 er lagt opp ut fra full utnyttelse av kapasiteten ved mottaket. I tillegg til det faste driftstilskuddet kommunen får, er en del av plassene (42) såkalte stykkprisplasser. Det betyr at når Mottaket er helt fullt vil kommunen få et ekstra tilskudd på det i budsjettet tatt høyde for 210 plasser hele året. De totale overføringene Hattfjelldal kommune får i forbindelse med drift av mottaket med begge opsjoner utløst er kr 9.600.000,- i driftstilskudd kr 4.500.000,- i husleie NOK 50,- pr døgn pr stykkprisplass. På bakgrunn av signaler fra UDI iver behovet for mottaksplasser de nærmeste årene har en valgt å legge inn også inntekter fra stykkprisplassene. 5.9.4 Hovedmålsettinger for kommende års drift Gjennomføre en drift av Mottaket i tråd Gjennomføre veiledning og med retningslinjene UDI har for drift av kompetansehevende tiltak på de ansatte Mottak 31 slik at de blir trygge i sine oppgaver og vet hva som kreves av dem. 5.9.5 Fortsette arbeidet med å få på plass varige og gode lokaliteter for beboelse, aktiviteter og kontor. Stillingshjemler Ordinære årsverk Årsverk finansiert av flyktningemidler 2015 7,00 2016 9,00 32 6 Investeringer Investeringer som ligger inne i budsjettet for 2016: R 2014 0 Inntekt 411 961 Utgift 9201 Egenkapitalinnskudd 411 961 0 Inntekt 27 500 Utgift 9203 Kjøp/salg av aksjer 27 500 -22 000 Inntekt 110 003 Utgift 9311 IT Infrastruktur 88 003 -200 000 Inntekt 0 Utgift 9318 Bredbånd -200 000 -48 299 Inntekt 241 496 Utgift 9319 IKT skole 193 197 -13 351 140 Inntekt 13 351 140 Utgift 9322 Utb. Fiber H.dal-Hemnes 0 -118 016 Inntekt 271 621 Utgift 9504 Klatrejungel H.dal akt.park 153 605 -37 356 Inntekt 37 356 Utgift 9509 Varntr. OS aktivitetspark 0 -709 481 Inntekt 709 481 Utgift 9517 Fotballbane 0 -32 000 Inntekt 160 000 Utgift 9632 GPS-utstyr 128 000 0 Inntekt 132 866 Utgift 9640 Vannforsyningsanl./avløp 132 866 -2 444 200 Inntekt 4 021 074 Utgift 9650 Asylmottak 1 576 874 -8 655 057 Inntekt 7 078 182 Utgift 9651 Flyktningeboliger 2013 -1 576 875 0 Inntekt 0 Utgift 9658 Komm. lager og brannst. 0 B 2015 0 0 0 0 0 0 0 452 250 452 250 0 0 0 0 312 500 312 500 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 625 000 625 000 B 2016 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 300 000 300 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 33 R 2014 Inntekt Utgift 9663 Bassengheis Inntekt Utgift 9664 Avlastningsbolig Inntekt Utgift 9684 Gatelys Inntekt Utgift 9692 Kommunebil Inntekt Utgift 9693 Brannbil Inntekt Utgift 9902 Avdrag Inntekt Utgift Finansiering SUM Inntekt SUM Utgift SUM B 2015 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -2 256 827 1 703 135 -553 692 -935 131 553 692 -381 439 -28 809 507 28 809 507 0 0 150 000 150 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 625 000 625 000 -1 538 800 985 100 -553 700 -2 164 750 553 700 -1 611 050 -3 703 550 3 703 550 0 B 2016 0 0 0 -6 350 000 11 750 000 5 400 000 -525 000 625 000 100 000 0 400 000 400 000 -125 000 625 000 500 000 -1 905 100 1 351 400 -553 700 -6 700 000 553 700 -6 146 300 -15 605 100 15 605 100 0 6.1 Beskrivelse av investeringene Avløp Kloakkpumpestasjon. Utskifting av pumper og nytt overbygg på stasjonen ved Kjerkstadvatnet. Kostnad kr 300.000,-. Avlastningsbolig Kommunestyret besluttet i sak 085/15 å bygge nye avlastningsboliger på areal mellom sykehjemmet og parkeringsplassen ved rådhuset. Det startes omregulering av området til offentlig formål. Det skal bygges tre avlastningsboliger med en fellesleilighet i midten mellom boligene/leilighetene. I tillegg skal det bygges en hybelleilighet i henhold til behovsutredningen. Totalkostnad kr 9.400.000,- + mva. Kommunal kostnad ved oppnådd maks tilskudd fra Husbanken: 5.400.000,- + mva. Finansiering innarbeides i budsjett 2016. Gatelys I tiltakslisten Trafikksikkerhetsplan 2014 – 2017 er oppsetting av gatelys langs forlengelsen av Toppenveien, bort til Svenskveien, oppført som tiltak i 2016. Lys er også ønsket langs forlengelsen av Hotellveien. Kostnad 500.000,-. Vi har mottatt tilsagn fra Statens vegvesen om trafikksikkerhetsmidler til prosjektet på 80 % av kostnadene, maks kr 400.000,-. Netto kostnad blir da kr 100.000,-. Biler PRO Eksisterende biler er innkjøpt i 2007. Driftskostnadene begynner å bli høye. Det foreslås å bytte ut to av bilene i 2016. Det budsjetteres med kr 400.000,- til formålet. Brannbil Det ble i 2015 budsjettert kr 500.000,- + mva til brannbil. Det viser seg at dette blir for lite dersom man skal gå for en «moderne» løsning, 34 med fremskutt enhet som første innsats. Flere og flere brannvesen kvitter seg med store, tunge mannskapsbiler som krever sertifikat minimum C1. En klasse som er mangelvare blant mannskap i det frivillige brannvesenet. Å kjøpe en slik utrangert bil er lite fremtidsrettet. En fullt utrustet ny bil, med 200 liters høytrykkstank, klippeutstyr, plass til fire mann og røykdykkerutstyr, får man for ca. 1 Mill + mva. 35
© Copyright 2024