1. No category

Barnas utdanning
starter i barnehagen
Se filmen om Karen som teller
barnehagelærere. Filmen er startskuddet
i vår barnehageoffensiv.
SIDE 3
Tariff 2015
starter 23. april
23. april er startskuddet for lønnsopp­
gjøret i offentlig sektor. 20. mars er for­
bundenes frist for å levere krav til Unio.
SIDE 12
Vårt arbeid
internasjonalt
Vi har fått en strategi for vårt arbeid
internasjonalt, som bl.a. har betydning for
vår nasjonale utdanningspolitikk
SIDE 8
Forbundsnytt
N R 2 // M A R S 2 0 1 5
FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET
V I DE R E U T DA N N I NG
SØK INNEN
15. MARS
I år er ordningen for videreutdanning
av lærere utvidet med flere plasser.
– Grip sjansen og søk videre­
utdanning, sier Ragnhild Lied.
SIDE 5
INNHOLD
3
Barnas utdanning
­starter i barnehagen
Kvalitet viktigare
enn tempo
Både Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har lagt til rette for gode og
involverande prosessar i arbeidet med Kompetanse for kvalitet. Det er bra, for dette er også
ein strategi som inneheld krevjande utfordringar.
Deltakarundersøkingane syner at lærarar som tek vidareutdanning gjennom Kompetanse
for kvalitet jamt over er nøgde med innhald og kvalitet i studietilboda. Det er likevel grunn
til å merke seg at kvaliteten på samlingane får langt høgare skår enn kvaliteten på den
nettbaserte delen av studiane. Medan 79 prosent av studentane meiner at kvaliteten på den
samlingsbaserte delen av studiane er svært god, er det tilsvarande talet berre 56 prosent
for den nettbaserte delen av studiane (NIFU-rapport 36/2014). Ei muleg årsak til dette kan
vere at mange av studiestadene ikkje klarar å bruke dei nettbaserte tilboda like godt til fag­
lege formål som til organisatorisk informasjon. Deltakarundersøkinga syner at vi bør vere
restriktive med å byggje opp kapasitet i vidareutdanning ved hjelp av nettbaserte modellar.
Difor er det grunn til uro over at styresmaktene ser ut til å satse på at den massive oppbyg­
ginga av kapasitet innanfor vidareutdanning skal skje gjennom oppbygging av nettbaserte
tilbod og MOOCS*. Vår haldning her bør vere å halde tempoet nede og ta oss tid til å gjere
det som gjerast kan for å sikre oss at nettbaserte studiar held betre kvalitet enn det som
synest å vere tilfelle i dag.
Vi har i våre innspel til MOOC-utvalet peika på at MOOC-tilbod til lærarar bør har form av
ein kombinasjon av samlingar, førelesningar og nettbaserte løysningar. Elles er det fare for
at faglege fellesskap mellom lærarutdannarar og studentar vert svekka, at læringsutbyttet
blir dårleg og at fråfallet blir stort.
I vår høyringsfråsegn til framlegget om å skjerpe kompetansekrava sa vi at vi støttar dei
ambisjonane departementet har om høg kompetanse i skulen og at kompetansekrava ideelt
sett bør femne om alle fag på alle nivå i alle skuleslag. Samstundes peika vi på at dette må
gjennomførast på realistisk vis, slik at alle lærarar, skuleleiarar og skuleeigarar har rimelege
mulegheiter til å oppfylle krava utan at lærarar risikerer å bli stempla som ukvalifiserte. Vi
må derfor gå gradvis fram for å realisere målet.
RAGNHILD LIED
Leiar
* Mooc (Massive Open Online Course)
Forbundsnytt er utgitt av Utdanningsforbundet, kommunikasjons­avdelingen, www.udf.no
Kontakt oss forbundsnytt@udf.no || Redaksjonen ­avsluttet 26.02.2015 || Ansvarlig redaktør Utdannings­forbundet || Redaktør Nina ­Ansteensen || Bidragsytere til dette n
­ ummeret Stig
­Brusegard, Anne Karin Sæther, Arun Ghosh, Marius G. Vik, Nina Hultin, Jens Garbo, Naomi Aass
Girardeau, Marianne Aagedal og Nina Ansteensen || Forsidefoto Ole Walter Jacobsen
2
FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015
4
Ingen nasjonal norm for
lærertetthet
5
Søk videreutdanning
innen 15. mars
6
– Ikke offentliggjør r­ esultatene på
­skolenivå!
7
For lettvint
­spesialistløsning
8-9
Global tenkning for
nasjonal handling
10
Etisk dilemma:
Taushetsplikt
11
- Systemkritikk ikke
lærerkritikk
12-14
Tariff 2015
15
Rådgjevaren i
framtidas skule
16-17
Satser på tidlig innsats
med psykolog
18
LM 2015:
­Medlemsundersøkelsen
19
Barnehagedagen:
Film om barnas turtips
20
Unio: Lønnsveksten må
følge produktivitetsveksten
21
Rekrutter arbeidsplasstillitsvalgte!
22
Utdanningspolitisk
­konferanse:
Det norske
­utdanningssystemet
ved en skillevei?
23
Last ned
F­ orbundsnytt-appen
Er du enig i at barna
trenger flere barne­
hagelærere? Se
filmen om hvorfor.
Foto: Try/Apt
B A R N E H AGE OF F E NS I V E N
Ny film: Barnas utdanning
starter i barnehagen
I barnehagen opplever barn et fellesskap og får sine første venner.
De lærer å ta vare på hverandre, og hvordan man bør være for å ha det fint
sammen med andre. De klatrer, løper, aker, synger, tegner og bygger – og mestrer
stadig nye ting. Derfor trengs det flere barnehagelærere.
BARNEHAGE Barnehagelærerne er der
og ser hver jente og gutt, de støtter
og hjelper dem slik at de blir trygge.
Barnehagelærerne legger til rette for
den gode leken. De hjelper ettåringen
med å sette ord på det som skjer. De
gir treåringen nye utfordringer og en
hjelpende hånd, og de ser femåringen
som både trenger å få være liten en
stund til, og ha noe å strekke seg etter.
Barnehagelærerne forteller om
rektangler, kongler, maur og troll. De
skaper nysgjerrighet og glede over å
lære noe nytt.
Barnehagen er første steg i utdan­
ningsløpet. En pedagogisk institusjon
med et klart mandat for hva barna
skal oppleve og lære. Er barnehagen
god, får barna et solid grunnlag for
videre utvikling og læring. Barn som
går i gode barnehager trives bedre og
klarer seg bedre på skolen.
Kvaliteten på en barnehage er av­
hengig av barnehagelærere. Dessverre
har bare én av tre ansatte i norske
barnehager utdanning som barnehage­
lærer. Noen barn går i barnehage uten
noensinne å møte en barnehagelærer.
Utdanningsforbundet mener at
minst annenhver ansatt i barnehagene
bør være en barnehagelærer. Det vil gi
de små en bedre barndom – og gjøre
dem bedre rustet for neste steg i livet.
Se filmen på youtube.com
Ressursside. Det vil om kort tid
opprettes en ressursside om barneha­
geoffensiven på udf.no.
LES MER
Barna trenger barnehagelærere
NRK Ekko: Barna trenger flere
­barnehagelærere
Kampanje omtaler filmen
Vi har nå satt i gang et langsiktig barnehageoffensiv for å få Stortinget til å vedta en ny
pedagognorm, der halvparten av de ansatte
i barnehagene skal være utdannet barnehagelærer. Og nok en gang har vi hatt stor
glede av samarbeidet med Try i vårt politiske
påvirkningsarbeid, sier kommunikasjonssjef
Rikke Bjurstrøm i Utdanningsforbundet i en
melding til bladet Kampanje. Try/Apt har
sammen med Rollo Tomasi laget to filmer
som skal spres i sosiale medier med ønske
å sette søkelys på mangelen av utdannede
barnehagelærere. Den første filmen, med lille
Karen i «hovedrollen», er spredd på Facebook
og har hatt 213.000 visninger per 25. februar.
Bjurstrøm sier at vi utpå vårparten følger opp
med Christian, som meget iherdig leter etter
barnehagelærere, men slukøret må meddele
at han ikke finner noen. Filmene vil også bli en
del av vårt valgkampopplegg.
NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT
3
Ingen nasjonal norm
for lærertetthet
Nylig ble forslag om nasjonal norm for lærertetthet behandlet i Stortinget. Utdanningsforbundet er klare på at vi ønsker slike standarder, men Stortinget stemte nei.
SKOLE Det var KrF som først fremmet
forslag om å øke den tidlige innsatsen
i barneskolen, gjennom å fastsette na­
sjonale normer for hvor mange elever
det kan være per lærer, på de minste
trinnene på barneskolen. SV ønsket
å utvide dette, og foreslo å etablere
nasjonale standarder for alle klas­
setrinn. AP og Sp ønsket derimot at
regjeringen skulle fremme forslag for
Stortinget for «hvordan en nasjonal
bestemmelse for lærertetthet i grunn­
skolen kan innføres på skole- eller
kommunenivå».
Alle de tre forslagene var oppe til
votering denne uken, men ingen av
dem ble vedtatt. Mens SVs forslag kun
ble støttet av partiets egne Stortings­
representanter, fikk KrFs forslag
støtte fra både Krf, SV og én av Høyres
representanter. Forslaget fra AP og
Sp manglet kun to stemmer for å bli
vedtatt, men ettersom Venstre og
de to regjeringspartiene heller ikke
støttet dette forslaget, endte man opp
uten noen videre nasjonale tiltak for å
sikre lærertettheten. Den rødgrønne
regjeringen lovet i sin tid, både gjen­
nom Soria Moria 1 og ved gjenvalget
i 2009, å jobbe for å få på plass en
maksimumsgrense for antall elever
per lærer på skolenivå, men innfridde
aldri disse løftene.
Nestleder i Utdanningsforbundet,
Steffen Handal, synes det er flott at
disse problemstillingene diskuteres
på Stortinget, og berømmer partiene
som fremmet forslagene.
– Vi synes det er veldig bra at
KrF og SV fremmer disse konkrete
tiltakene, og merker oss samtidig at
Venstre stemte nei til samtlige forslag.
En nasjonal norm for lærertetthet er
viktig for å sikre at elevene får den
oppfølgingen de har krav på, og vi vil
fortsette å kjempe for å få dette på
plass, Handal.
Problematiske retningslinjer
Utdanningsforbundet var sterkt
4
FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015
– Utdanningsforbundet er klare på at vi ønsker nasjonale standarder for lærertetthet,
sier nestleder Steffen Handal. Foto: Udf/Rikke Bjurstrøm
kritisk da utdannings- og forsknings­
minister Kristin Clemet opphevet
paragrafene i opplæringsloven om
klassedelingstall i 2003. Med disse
endringene forsvant maksimums­
grensene for antall elever per klas­
se. I stedet fikk vi en paragraf som
sier at elevene ikke må deles inn i
grupper eller klasser som er større
enn det som er pedagogisk og trygg­
hetsmessig forsvarlig. Ordlyden er
problematisk fordi det ikke eksisterer
klare kriterier for hva som anses som
forsvarlig i denne sammenhengen.
Dermed blir det også vanskelig å
utføre tilsyn på om kravet i loven
etterfølges.
Til tross for de vage kriteriene har
Riksrevisjonen flere ganger påpekt
uforsvarlig lav ressursbruk i flere
kommuner og på flere skoler. Tallene
viser også en negativ utvikling. Mens
det skoleåret 2001/2002 bare var 14
prosent av elevene som gikk på skoler
med gjennomsnittlig gruppestørrelse
over 20 elever, var det tilsvarende
tallet 25 prosent i 2012/2013. Langt
flere elever enn før får altså under­
visning i store grupper og dermed
mindre mulighet til tett og personlig
oppfølging, stikk i strid med faglige
råd og politikernes valgkampløfter. I
videregående skole går også utviklin­
gen feil vei. Antall elever per lærer er
økende, og store klasser på mellom
30 og 35 elever har blitt hverdagen
mange steder.
– Det finnes allerede flere gode in­
itiativer for å sikre lærertettheten på
lokalt nivå, og vi må jobbe videre både
nasjonalt og lokalt, for å få på plass
standarder som garanterer at barna
får best mulig oppfølging og læring,
sier Handal.
Søk videre­utdanning innen
fristen 15. mars
I år er ordningen for videreutdanning av lærere utvidet med flere plasser.
– Grip sjansen og søk videreutdanning, sier Ragnhild Lied
VIDEREUTDANNING At regjeringen nå
tydelig prioriterer videreutdanning
for lærere, er hun glad for. Utdan­
ningsforbundet har i mange år jobbet
for en styrking av både etter- og vide­
reutdanning, der målet er forbedret
undervisning for elevene og å gjøre
det mer attraktivt å være lærer.
– Norske lærere er gode, men alle
trenger faglig påfyll når man jobber
som lærer. Derfor er det viktig at
lærere nå søker og synliggjør behovet
for etter- og videreutdanning i skolen.
Økt tilbud om videreutdanning for læ­
rere er noe vi har etterspurt, sier Lied.
For mange får avslag
I 2014 søkte over 7000 lærere om
videreutdanning. Da fikk kun 3662
tilbud om plass. I 2015 økes antall
studieplasser til 5050.
– At regjeringen nå øker antall
studieplasser til over 5000, er viktig
for å motivere flere lærere til å søke.
Tidligere har mange blitt skuffet over
at de ikke har kommet med. Nå er det
viktig at kommunene følger opp slik
at satsingen på videreutdanning blir
reell, sier Lied.
Det er kommunen som har ansvaret
for at skolene har riktig og nødvendig
kompetanse. Det er også skoleeier
som må godkjenne at søknad om
videreutdanning sendes videre til
Utdanningsdirektoratet.
Må ikke gå utover kvaliteten
For Utdanningsforbundet er det viktig
at satsingen på videreutdanning også
fører til at man bygger opp kapasite­
ten i lærerutdanningen tilsvarende.
– Når man bygger opp en massiv
ordning for videreutdanning, må man
samtidig sikre at de som skal ivareta
lærerutdanningen både er mange
nok, at de har god nok kompetanse og
relevant erfaring fra skolen. I tillegg
må bemanningssituasjonen i skolen
være så god at lærere kan ta videre­
utdanning uten at man trenger å sette
seg gjennom videreutdanning.
– Dette viser at skoler og skoleeiere
må tilrettelegge bedre for at kunn­
skapsdeling kan skje. Det er også et
poeng at flere lærere fra samme skole
får mulighet til å ta videreutdanning
samtidig, avslutter Lied.
Søknadsfristen er 15. mars.
15. april har skoleeier ferdigbe­
handlet søknaden. I løpet av mai gir
Utdanningsdirektoratet tilbakemel­
ding om behandling av søknaden. Det
endelige opptaket har universitetene
og høgskolene ansvar for.
Styrerutdanningen og rektorut­
danningen har også søknadsfrist 15.
mars, se egen sak på side 14. Se også
leder side 2.
– Søk videreutdanning innen fristen. Det er
større sjanse i år enn i fjor til å komme med,
sier Ragnhild Lied. Foto: UDF/Tom-Egil Jensen.
inn ukvalifiserte vikarer, sier Lied.
Det er også nødvendig at de nett­
baserte tilbudene bygges opp slik at
de blir faglig like gode som de sam­
lingsbaserte, og at bredden i fagtilbud
opprettholdes.
Mulighet for å dele kunnskap
Deltakerundersøkelsen 2014, som har
kartlagt hvordan lærere som har tatt
videreutdanning, viser at mange læ­
rerne opplever at det er for få mulig­
heter til å dele kunnskap man tilegner
Du finner alt om videreutdanning på
www.udir.no/videreutdanning.
To finansieringsordninger
Det er to valgfrie finansieringsord­
ninger. Velger du vikarordningen
frigjøres du fra deler av dine ordinæ­
re arbeidsoppgaver, og du beholder
lønna. Skoleeier har ansvar for å
dekke kostnader forbundet med reise,
opphold, læremidler m.m. Velger du
stipendordningen kan du søke om
stipend på inntil 100.000 kroner for å
ta inntil 30 studiepoeng. Du bestem­
mer selv, i dialog med skoleeier, om
du vil bruke deler av stipendet til fri­
kjøp av tid eller ta det som ekstrainn­
tekt i tillegg til lønn.
FAKTA
Videreutdanning av lærere står sentralt i regjeringens strategi Lærerløftet – som skal oppfylle kompetansekravene til lærerne.
Utdanningsforbundet står sammen med Kunnskapsdepartementet,
KS, Skolenes landsforbund, Norsk Lektorlag, Norsk Skolelederforbund
og Nasjonalt råd for lærerutdanning om satsingen på videreutdanning
av lærere gjennom Kompetanse for kvalitet – Strategi for etter- og
videreutdanning 2012–2015.
NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT
5
Foto: Tom-Egil Jensen
– Ikke offentliggjør
resultatene på skolenivå!
Lytt til denne klare beskjeden fra norske skoleledere, Torbjørn Røe Isaksen. De vil
ikke ha offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver på skolenivå.
71 prosent av forbundets
ledermedlemmer svarer i en undersø­
kelse utført av Utdanningsforbundet
i januar, at de er imot publisering av
de nasjonale prøveresultatene på
skolenivå.
SKOLE
Skaper vinnere og tapere
– Dette forteller meg at mange skole­
ledere opplever at nasjonale prøver
har blitt en skolekonkurranse. Vi har i
alle år advart mot denne skolerange­
ringen, sier Ragnhild Lied.
Også et klart flertall (69 prosent) av
de spurte skolelederne sier seg helt
eller delvis enig i at en slik offent­
liggjøring ikke vil heve kvaliteten på
undervisningen i skolen. Ragnhild
Lied sier at forskningen er tydelig på
at vi ikke kan sette likhetstegn mel­
lom resultater på nasjonale prøver og
kvalitet i den enkelte skole.
6
FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015
Over 5500 av landets skoleledere
er organisert i Utdanningsforbundet,
mot 3100 i Skolelederforbundet. Vi er
dermed landets klart største forbund
for skoleledere.
Lærerne enige
Også lærerne er skeptiske til publise­
ring av prøveresultatene. I en under­
søkelse fra 2012 svarte tre av fire av
våre lærermedlemmer at fokuset på
nasjonale prøver fører til at mange
tilpasser undervisningen for å oppnå
best mulig resultater, og hver tredje
lærer har opplevd press på å dril­
le elevene i forkant av prøvene. 71
prosent av lærerne mener at dette har
gått ut over det optimale undervis­
ningsopplegget.
Endringsforslag lagt frem i Stortinget
Senterpartiet (Sp) la i februar fram
et representantforslag i Stortinget,
om blant annet å omgjøre dagens
nasjonale prøver til utvalgsprøver,
samt sørge for at de samlede kravene
til rapportering og dokumentasjon i
skolen reduseres.
Utdanningsforbundet er svært posi­
tive til Sps forslag om å gjøre nasjona­
le prøver om til utvalgsprøver.
– Vi må finne fram til modeller som
gir lærere, ledere og myndigheter den
informasjonen de trenger, samtidig
som vi får bukt med rangeringsty­
ranniet. Da er utvalgsprøver et godt
utgangspunkt, sier Lied.
LES MER
Rapporten Offentliggjøring av resultater
fra nasjonale prøver
– Testing har blitt en besettelse
For lettvint spesialistløsning
Regjeringen lan nylig fram en lærerspesialistordning.
Utdanningsforbundet er skeptisk.
Mangler klare faglige krav
– Denne ordningen kunne blitt en god
mulighet til å utvikle faglig spesia­
listkompetanse i skolen. Dessverre
mangler det klare faglige krav til hva
spesialistene skal beherske.
Det er heller ikke lagt opp noe ut­
danningsløp for at lærere skal kunne
tilegne seg spesialistkompetansen, og
det mangler en ordning for solid faglig
vurdering av om kompetansekravene
er nådd, mener Handal.
Han synes det er synd at regje­
ringen ikke har strukket seg lenger
for å foreta en reell kvalitetsheving i
skolen.
– Spesialistordninger for lærere
dreier seg til syvende og sist om bed­
re kvalitet i skolen.
Dessverre har ikke regjeringen lagt
nok vekt på faglig utvikling og heller
ikke satt av nok tid å utøve den spe­
sialistfunksjonen som er beskrevet.
KORT OM LÆRERSPESIALIST
✒ S kal «bidra til å utvikle
skolen som en kollektiv
lærende organisasjon,
knyttet til elevenes
læring og skolens behov,
og til hva lærerne bidrar
med i klasserommet».
✒O
rdningen er et to-årig
prøveprosjekt.
✒2
00 lærere skal kunne
bli med på ordningen
✒B
lir spesialist i norsk
eller realfag. Grunn-
Foto: Udf/Rikke Bjurstrøm
SKOLE – Vi har samarbeidet med regje­
ringen om å utvikle en solid ordning,
men registrerer at de nå velger en
light-variant som vi ikke er fornøyd
med, sier Steffen Handal.
Poenget med en spesialistordning
for lærere skal være å utvikle spe­
sialistkompetanse hos lærere, samt
å sørge for at denne kompetansen
blir gjort tilgjengelig blant lærerne
på skolen. Regjeringen vil gi en solid
lønnsøkning til lærerne som blir med
på ordningen.
Derfor syns vi ordningen blir for svak,
og derfor vil Utdanningsforbundets
sentralstyre ikke støtte regjeringens
forslag til spesialistordning.
– Vi har vedtatt klare prinsipper for
hva som skal til for å gjøre en spesia­
listordning til en suksess, men dette
fikk vi altså ikke regjeringen med på,
sier Handal. Han ser imidlertid fram
til en videre dialog med kunnskaps­
ministeren om en bedre spesialis­
tordning som legger større vekt på å
definere innhold og utvikle et opp­
læringstilbud for lærerspesialister.
Gir neppe en bedre skole
Regjeringen setter av inntil 48.000
kr i lønnstillegg til lærerne som blir
med på ordningen, men de setter ikke
av nok tid til at ordningen vil fungere
skolelærere må ha 60
studiepoeng i spesialistfaget, lærere i videregående må ha 90 studiepoeng. Trenger minst fem
års lærererfaring.
✒ I tillegg til egen undervisning skal lærerspesialisten blant annet holde
seg faglig oppdatert
og vurdere behovet for
og ta initiativ til faglig
skolebasert vurdering,
slik den er tiltenkt mener Utdannings­
forbundet.
– En spesialistordning for lærere er
avhengig av at det settes av tid til fag­
lig utvikling, og at man har tydelige,
faglige mål for hva spesialistkompe­
tanse egentlig skal være, sier Handal.
Han synes det også er uklart hva
som skal kjennetegne lærerspesialis­
ten:
– Du ville aldri sagt til en lege:
«Jeg synes du er god nok, her har du
48.000 kroner. Nå kaller vi deg spesia­
list.» Dette vil ikke nødvendigvis gi
mer kvalitet, avslutter Handal.
LES MER
Utdanningsforbundets prinsipper om
Faglige karriereveier
«Superlærerne kommer» i Aftenposten
kompetansehevning,
kollegaveiledning og
faglige prosjekter.
✒ To modeller skal prøves
ut: I den første får
læreren en lønnsøkning på 48.000 kroner
i året, men får ikke noe
ekstra tid til å utføre
oppgavene. I den andre
kombineres lønn og
redusert undervisningstid. Inntil halvparten av
lønnstillegget brukes til
reduksjon av undervisningstid. Dette tilsvarer
ca. en undervisningstime
mindre i uka som skal
brukes til lærerspesialist-oppgaver.
✒ Starter høsten 2015 i
grunnskole og videregående skole. Kommuner
og fylkeskommuner kan
nå søke om å være med.
NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT
7
STRATEGI FOR VÅRT
ARBEID INTERNASJONALT
Global tenkning for nasjonal handling
Sentralstyret har behandlet og vedtatt en strategi for Utdanningsforbundets
arbeid internasjonalt. Den er i tråd med vår rolle som profesjonsorganisasjon,
og har samtidig betydning for vår nasjonale utdanningspolitikk.
INTERNASJONALT Utdanningsforbun­
dets internasjonale arbeid utspiller
seg for mange som mangesidig –
samtidig uoversiktlig og utydelig.
Med det som bakteppe i tillegg til at
organisasjonen har videreutviklet
seg som profesjonsorganisasjon, har
Utdanningsforbundet hatt behov for å
tydeliggjøre og videreutvikle en stra­
tegi for vårt arbeid internasjonalt. Det
innebærer en strategi som reflekterer
denne utviklingen, og som sikrer at
det internasjonale arbeidet bidrar til
å oppnå organisasjonens mål.
Strategiens betydning for
medlemmer og tillitsvalgte
Det er i denne sammenheng reist
spørsmål om forankring av arbeidet
i organisasjonen, og hva det betyr
for medlemmene og de tillitsvalgte. I
tillegg hva forbundet ønsker å oppnå
og hvem våre alliansepartnere er i
dette arbeidet. Medlemmenes innsikt
i hvilken plass dette arbeidet har er
viktig for deres forståelse for hva det­
te går ut på og hvilken plass det har i
organisasjonen.
– Målet for å utvikle en felles
oppfatning av dette arbeidet, er blant
annet å bidra til at tillitsvalgte på alle
nivåer utvikler en større forståelse
for det internasjonale arbeidet som
organisasjonen er involvert i, sier de
tre rådgiverne Ingrid Convery, Harald
Skulberg og Martin Minken i Utdan­
ningsforbundets sekretariat, hvor de
blant annet jobber med internasjona­
le saker.
Internasjonale trender påvirker
også medlemmenes lønns- og ar­
beidsvilkår. Grunnleggende områder
for utdanningsprofesjonene, som
blant annet handlingsrommet for
profesjonelt skjønn, gruppestørrelser
og vurderingspraksis må knyttes til
en internasjonal kontekst for potensi­
8
FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015
elt å kunne bli forstått i sin helhet. Det ner lærere på verdensbasis, inkludert
innebærer også metodebruk, finan­
barnehagelærere, forskere og annet
sieringsmodeller, arbeidstidsavtaler
personale innen utdanningsområdet.
i tillegg til lønnssystemer og lærings­
Organisasjonen har 402 medlemsor­
syn, i tillegg til utdanningskvalitet,
ganisasjoner fra 173 land. Således er
læringsmål og privatisering.
organisasjonen den globale stemmen
Medlemmene og politikken vår
for utdanningssektoren.
styrkes ved kunnskap om interna­
EI er uavhengig av verdens regjerin­
sjonale prosesser og trender. På
ger og er ikke underlagt noe politisk
bakgrunn av dette er det viktig
parti, religiøs bevegelse eller ideo­
at medlemmene blir satt
logisk retning. En overord­
i stand til å gjenkjen­
net utdanningspolitisk
«Målet for å
ne sammenhenger
målsetning for EIs
mellom lokal og
arbeid er barns rett
utvikle en felles opp­
internasjonal ut­
til offentlig finan­
fatning av dette arbeidet,
danningspolitikk.
siert utdanning
er blant annet å bidra til at til­ av god kvalitet.
Derfor enga­
sjerer vi oss i
litsvalgte utvikler en større for­ Slik utdanning
internasjonale
er et gode og en
ståelse for det internasjonale
utdannings- og
menneskerett.
arbeidet vi er involvert i.»
fagforenings­
Medlemskapet i
spørsmål
EI gir oss mulighet
Fra strategien for vårt arbeid
Utdanningspoli­
til å påvirke proses­
internasjonalt
tikk utformes under
ser, delta i diskusjoner
påvirkning fra ideer og
og søke posisjoner og verv
politikkutvikling internasjonalt.
i utvalg og styrer der beslutnin­
Muligheten nasjonale lærerorganisa­
ger fattes. Nettverksbygging og allian­
sjoner har til å påvirke myndigheter
ser er på den måten avgjørende for å
og andre nasjonalt, er derfor i stor
kunne oppnå våre mål og virkeliggjø­
grad avhengig av en sterk lærerpro­
re vår politikk basert på profesjonens
fesjon.
verdier og prinsipper.
– Utdanningsforbundet må derfor
Ingrid Convery understreker at vi
bidra til en sterk fagbevegelse inter­
på den måten ivaretar medlemmenes
nasjonalt der lærerorganisasjoner fra interesser på politikkområder som
ulike land står sammen om å påvirke
påvirkes av internasjonale beslutnin­
nasjonale myndigheter og interna­
ger og prosesser.
sjonale organisasjoner, sier Harald
I tillegg til EI på verdensplan er Ut­
Skulberg.
danningsforbundet medlem i EI Euro­
pa (EI/E). Gjennom ETUCE (European
EI – den verdensomspennende
Trade Union Committee for Educati­
lærerorganisasjonen
on) har Utdanningsforbundet en bred
Utdanningsforbundet er en del av en
kontaktflate med EU-systemet. På
verdensomspennende allianse av fag­ nordisk plan er Utdanningsforbundet
foreninger for lærere der fellesnevne­ representert i Nordiska Lärarorgani­
ren i stor grad er vårt medlemskap i
sationers Samråd (NLS).
Education International (EI).
Susan Hopgood er president i den
EI representerer mer enn 30 millio­ verdensomspennende lærerorganisa­
Ragnhild Lied sitter som styre­
medlem i EI i denne perioden, men
tar ikke gjenvalg. Hun begrunner det
med at vervet ikke er så godt forenlig
med rollen som leder av Utdannings­
forbundet. Kongressen teller rundt
2000 delegater, det vil si et gigantisk
arrangement.
– Selv om dette er en gigantisk
kongress og temaene og diskusjonene
lett kan bli overordnet, er kongressen
en viktig arena for å møte og utveksle
synspunkter med internasjonale kon­
takter og samarbeidspartnere, sier
Martin Minken.
Utdanningsforbundet deltar
Utdanningsforbundet deltar på kon­
gressen med vår ledertrio: Ragnhild
Lied, Terje Skyvulstad og Steffen Han­
dal i tillegg vil flere av våre sentralsty­
remedlemmer delta. Representanter
fra sekretariatet vil også møte der.
sjonen, som har et eget styre. Ragn­
hild Lied er styremedlem i Education
International.
EIs verdenskongress i juli
21.–26. juli avholder EI verdenskon­
gress, den sjuende i rekken. Den går
av stabelen i Ottawa, Canada. EI-kon­
gressen avholdes hvert 4. år. Tittelen
på årets kongress er Unite for Quality
Education.
Temaene på kongressen:
✒ S chool-Related Gender-Based
Violence)
✒E
ducation Support Personnel
✒Y
oung Members
✒Q
uality Terms and Conditions of
Employment
✒P
rivatisation and Commercialisati­
on of Education
✒Q
uality Environments for Teaching
and Learning
Temaene vil i tillegg prege politiske
dokumenter som programmet for
neste periode, budsjettet og disku­
sjonene generelt. I tillegg vil styret I
EI legge fram forslag til endringer av
EIs Policy Paper on Education (PPE)
på områder som Privatisation and
Commercialisation of Education ,The
Role of Education Unions in the Use
of ICT, Education Leadership Policy,
Financing of Education og Equitable
and Inclusive Quality Education.
Kongressen skal også velge nytt sty­
re som består av 26 medlemmer med
denne fordelingen; president, general­
sekretær, fem visepresidenter (én fra
hver av de fem regionene), ti regionale
seter (to fra hver region, hvorav minst
én må være kvinne) og ni åpne seter
(tillitsvalgte fra alle medlemsorganisa­
sjoner kan stille til valg).
Konkrete mål for Utdanningsfor­
bundets arbeid internasjonalt
✒ Utdanningsforbundet skal aktivt
bruke medlemskapet i EI til å
påvirke global utdanningspolitikk
og få kunnskap om internasjonale prosesser og trender innenfor
utdanningsområdet
✒ Utdanningsforbundet skal bidra til
å styrke den globale fagbevegelsen
✒ Utdanningsforbundet skal være
orientert om og påvirke europeisk
utdannings- og fagforeningspolitikk
✒ Utdanningsforbundet skal bidra i
erfaringsutveksling og kunnskapsdeling Med øvrige nordiske lærerorganisasjoner
✒ Utdanningsforbundet skal være
orientert om og påvirke initiativ og
prosesser i OECD på utdannings-,
kompetanse- og arbeidslivspolitikk.
✒ Utdanningsforbundet skal samarbeide med norske myndigheter om
internasjonal utdannings- og fagforeningspolitikk og påvirke deres
arbeid på dette området
✒ Utdanningsforbundet skal styrke sin
evne til å påvirke internasjonalt og
nasjonalt gjennom aktivt arbeid i Unio
✒ Medlemmene i Utdanningsforbundet skal kunne identifisere sammenhenger mellom lokal og internasjonal utdanningspolitikk
LES MER
Vårt arbeid internasjonalt
Unite for Quality Education
Om EI
NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT
9
Fabelaktig formidler
nominert av kolleger ved skolen, for sine alternative og kreative undervisningsmetoder,
som har truffet elevene på en slik måte at de
har lært seg å bli glad i faget norsk.
Undervisningstips. Kopinor ønsker med
prisen å inspirere til god formidling og bygge
kunnskap om sammenhengen mellom opp-
Norsklærer Stine Eidsør vant pris for fabelaktig formidling. I samarbeid med Utdanningsforbundet delte Kopinor i november ut
tidenes første pris for Fabelaktig formidling.
Prisen på 150.000 kroner, gikk denne gangen
til norsklærer Stine Eidsør ved Hommelvik
ungdomsskole i Sør-Trøndelag. Eidsør ble
E T I S K
havsrett, skapende virksomhet og innhold
som brukes i skolen.
På siden www.fabelaktigformidling.no
har de samlet tips til undervisningen, artikler,
filmer og annet materiell til inspirasjon for
god formidling i skolen. Besøk siden og la deg
inspirere!
DI L E M M A
Taushetsplikt
Utdanningsforbundet har gående en etikkstafett
der man utfordrer hverandre med etiske dilemmaer.
Denne gangen er det sentralstyremedlem Brit-Helen
Russdal-Hamre som har et dilemma om taushetsplikt
i universitets- og høgskolesektoren.
PROFESJONSETIKK Kari underviser i
norsk i lektorutdanninga. På vei til
universitetet sitter hun på bussen
noen seterader bak to studenter
som hun kjenner igjen fra lektorut­
danninga, men som ikke tar noen
av de emnene Kari underviser dette
semesteret. Lektorstudentene fortel­
ler hverandre høylytt om erfaringer
fra praksisperioden som nettopp er
avsluttet. Den ene av dem hadde hatt
praksis på en videregående skole. Hun
hadde undervist i norsk og engelsk i
både yrkesfaglige og studieforbere­
dende studieprogram. Den andre had­
de vært i praksis på en ungdomsskole.
Der hadde hun undervist i norsk og
samfunnsfag. Studentene så ikke ut til
å ha sett at Kari hørte hva de sa.
«Vet du hvem som var i 9.-klassen som
jeg hadde praksis i?» sier den ene studenten. «Det var sønnen til ordføreren.
Han var virkelig klassens klovn! Han
lagde så mye uro i klassen at praksislærer innkalte foreldrene til møte. Jeg
fikk være med for å få erfaring med
skole-hjem-samarbeid. Det var virkelig
interessant! Ordføreren ba oss huske
hvem han var og krevde bevis for at
det var hans sønn som var problemet
i klassen! Han mente at hvis læreren
bare ga ham bedre karakterer, ville det
nok ordne seg – toer i norsk var ikke
verdig hans sønn.»
Kari mener dette er et klart brudd på
taushetsplikta som alle lektorstuden­
tene må skrive under på før de går
ut i praksis, men hva skal hun gjøre?
Det er jo tilfeldig at hun har overhørt
samtalen på bussen, og hun er ikke
helt sikker på om hun har oppfattet
alt helt tydelig. Dessuten er det ikke
hennes studenter dette semesteret.
Spørsmål til drøfting
✒ Er det etisk forsvarlig av Kari å late
som hun ikke har hørt samtalen?
✒ Bør Kari der og da gi studentene
­beskjed om at de er i ferd med å
Sentralstyremedlem Brit-Helen Russdal-­
Hamre. Hun jobber også som studiekoordinator for Praktisk-pedagogisk utdanning og
Adjunkt- og lektorprogram ved Universitetet i
Stavanger.
Foto: Tom-Egil Jensen
­bryte taushetsplikta?
✒ Bør Kari melde bruddet til rette
vedkommende?
✒ Bør Kari la studentene slippe med
en advarsel denne gang?
Stafettpinnen overtas av sentral­
styremedlem og leder for kontakt­
forum FAS, Gro Hartveit.
LES MER
Utdanningsforbundets arbeid med
­profesjonsetikk
50.000 følgere på FB
Representantskapet møtes i mars
FACEBOOK Utdanningsforbundet har nå 50.000 som liker
REPRESENTANTSKAPET møtes 12.-13. mars på Hurdalssjøen hotell.
På dagsordenen står flere aktuelle saker, blant annet evaluering av
Tariff 2014 og arbeidet videre fram mot hovedtariffoppgjøret 2016.
Videre arbeidet med valget i 2015, landsmøtedokumentet «Vi utdanner
Norge», organisasjonens budsjettet for 2015 og rammevilkår for lærerutdanningsinstitusjonene.
oss på Facebook (FB). Ved at såpass mange liker oss på FB,
er det lettere for oss å spre og få fram våre budskap – både
til medlemmer, tillitsvalgte og til opinionen. FB er en av de
viktigste inngangene til vår nettside for folk flest. I skrivende
stund (24. februar) kan vi telle vel nye 400 som FB-liker oss.
10
FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015
– Systemkritikk
ikke lærerkritikk
Finansministerens produktivitetskommisjon mener norsk skole ikke holder mål.
– Jeg registrerer den kritikken som rettes mot skolen. Det oppfatter jeg som en
systemkritikk, og ikke som en lærerkritikk, sier Ragnhild Lied.
SAMFUNN Produktivitetskommisjonen
ledet av professor i samfunnsøkono­
mi, Jørn Rattsø, overleverte nylig sin
første rapport til oppdragsgiver Siv
Jensen. Rapporten konkluderer blant
annet med at norske elever viser
lave ferdigheter målt internasjonalt.
Rattsø mener også at dersom norsk
produktivitet skal opp må utdannin­
gen bli bedre. Utdanningsforbundets
leder Ragnhild Lied mener norsk
skole på ingen måte er middelmådig,
men hun er samtidig klar på at mye
kan gjøres bedre.
Rett til kvalifisert lærer
– Lærere og skoleledere ser også et
stort forbedringspotensial i organise­
ringen av skolehverdagen. Stikkord for
forbedringene er å hindre tidstyver og
få flere yrkesgrupper i skolen. Jeg ser
at det er for store kvalitetsforskjeller
mellom kommunene og at det like­
verdige opplæringstilbudet er under
press. I dag har ikke alle elever rett
til en kvalifisert lærer. Det mener jeg
burde være en opplagt rett, sier Lied.
Bedre lønn
Når kommunene mangler kvalifiserte
lærere blir lønn sjelden brukt for å
rekruttere kvalifiserte påpeker Utdan­
ningsforbundets leder.
– I stedet velger en billige løsninger
og i verste fall tilsetter de en ukva­
lifisert. Det gir ikke et bedre tilbud
til elevene. Dette bør være en del av
diskusjonen videre, mener Lied.
Mangler nasjonal
utdanningspolitikk
Utdanningsforbundet etterlyser
sammenheng mellom rikspolitikernes
løfter om bedre utdanning og realite­
ten i skolehverdagen som møter barn,
unge og lærere i kommune-Norge.
– Vi har lenge advart mot at vi ikke
har en nasjonal utdanningspolitikk
– Kritikken som rettes mot skolen, oppfatter jeg som en systemkritikk, og ikke som en lærer­
kritikk, sier Ragnhild Lied.
Foto: Utdanningsforbundet
her i landet – og at vi burde ha sterke­
re nasjonale kvalitetskrav som kan gi
et mer likeverdig tilbud i hele Norge.
Skolen blir i for stor grad prisgitt
kommunale prioriteringer. Dette har
vi tenkt å rette oppmerksomhet på i
den kommende kommunevalgkam­
pen, varsler Lied.
Hun minner samtidig om at barneha­
gene er en viktig del av utdanningsløpet:
– En utfordring jeg har lyst å gi til
kommisjonen for neste rapport er å
inkludere barnehagen når de ser på
utdanningssystemet. Barns utdanning
starter i barnehagene derfor må vi
også bli mer opptatt av å sikre kvalite­
ten her, avslutter Ragnhild Lied.
LES MER
Produktivitetskomisjonens første rapport
NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT
11
TARIFF 2015
TBU-tall: Dårlig år
for lærerne
Lærerne kom lønnsmessig dårligere ut enn de fleste andre
yrkesgrupper i 2014. Det viser ferske beregningstall.
TARIFF Det Tekniske beregningsut­
– Det er i hovedsak en konsekvens
av streiken. Den medfører dessverre
at undervisningspersonale i KS-tarif­
fområde i fjor fikk ett prosentpoeng
lavere lønnsvekst enn forhandlingsre­
sultatet tilsa. Grunnen er at tilleggene
først fikk virkning fra 1. september,
og ikke 1. mai som de normalt skulle
hatt, sier Lied.
Streiken medførte fire
måneders utsettelse
TBU bygger sine beregninger på
lønnsstatistikk per 1. oktober (i
staten) og 1. desember (i kommu­
nene), med andre ord etter streiken
i KS-området. De tilleggene som ble
forhandlet fram per 1. mai 2014 for
undervisningspersonalet (som lønnen
etter hovedtariffavtalen i KS) ville
gitt en virkning på årslønnsveksten
fra 2013 til 2014 med omtrent tre
prosent. Streiken førte til at disse til­
leggene ikke fikk virkning fra 1. mai,
men først fra 1. september. Med andre
ord fikk tilleggene for undervisnings­
Foto: Thinkstock
valget for lønnsoppgjørene (TBU)
presenterte 9. februar beregnede
tall for lønnsvekst i 2014. De viser
at lærerne kommer dårligere ut enn
andre grupper. Beregnet lønnsvekst i
undervisningssektoren var på 2 1/3
prosent, mens de fleste andre yrkes­
gruppene hadde en lønnsvekst på
drøyt tre prosent.
Tallene overrasker ikke Utdannings­
forbundets leder, og forhandlingsle­
der for Unio kommune, Ragnhild Lied.
12
FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015
personale i KS-området bare virkning
i fire måneder, og ikke i åtte måneder.
I stedet for å gi et bidrag til
årslønnsveksten på tre prosent førte
dette til at det bare ble to prosent, og
dermed havnet undervisningsper­
sonalet med en foreløpig beregnet
årslønnsvekst på 2 1/3 prosent.
Dette er forklart nærmere på udf.no.
Lied er forsiktig med å mene hva
dette kan bety for årets lønnsforhand­
linger.
– Tallene fra TBU er foreløpige tall
og jeg vil ikke spekulere i hva det får å
si for årets lønnsoppgjør, sier hun og
presiserer også at TBU-tallene heller
ikke gir de detaljene som er nød­
vendige for det videre arbeidet med
lønnsoppgjøret i kommunesektoren.
TBU viser at årslønnsveksten for
industriarbeidere er anslått til tre
prosent, mens den for funksjonærene
i industrien er 3 1/4. For det statlige
tariffområdet er også veksten bereg­
net til 3 1/4.
For kommunesektoren som helhet
er veksten anslått til tre prosent. For
undervisning er veksten beregnet til 2
1/3, mens de andre gruppene i kom­
munen har en forventet vekst på 3 1/4.
– Når tallene for KS-sektoren
kommer det vil si, Tekniske Bereg­
nings- og Statistikkutvalget for Kom­
munesektoren, TBSK, sannsynligvis
i begynnelsen av mars, får vi et mer
detaljert bilde for årslønnsveksten for
våre grupper og dermed vil det gi et
bedre grunnlag for å utforme krav for
oppgjøret i år.
Streiken
TBU skriver i sin rapport at på grunn
av konflikten ble virksomhetstids­
punktet for tarifftilleggene forskjøvet
for dem som var i konflikt. Dette trakk
årslønnsveksten i 2014 ned med 1/3
prosentpoeng i hele kommunesekto­
ren, med om lag 1 prosentpoeng for
undervisningspersonell og med om
lag 0,1 prosentpoeng for øvrige ansat­
te i kommunesektoren.
– Slik de aller fleste nok er kjent
med så ble ikke de framforhandlede
lønnstilleggene gitt før fra 1.septem­
ber. Det er en konsekvens av streiken
og får betydning for de tallene som nå
kommer i statistikken, sier Lied.
Det er viktig å merke seg at TBU-tallene
for undervisning også inneholder statis­
tikk for tariffområdet Oslo kommune og
alle undervisningsstillinger i KS-området,
også de som i hovedsak bare forhandler
lønnen sin lokalt. TBSK legger fram sine
tall i begynnelsen av mars.
Unios kommentar
Leder i Unio, Anders Folkestad
sier i sin kommentar at tallene for
lønnsveksten er som forventet.
Likevel presiserer han at det er et
faktum at lønnsforskjellen mellom
funksjonærer i industrien og lære­
re og statsansatte nå er på rundt
150.000 kroner..
– Dette viser at funksjonærløn­
ningene stikker fra lønningene for
ansatte i offentlig sektor. Det betyr
igjen at likelønnsgapet er minst like
stort som før, påpeker Unio-lede­
ren, og poengterer samtidig at skal
regjeringen lykkes med sin satsing på
kunnskap og å rekruttere kompetanse
til helsesektoren, må lønnsnivået opp.
Årets oppgjør må brukes til å legge
grunnlaget for et slikt løft i hovedopp­
gjøret i 2016, sier han.
Nyheter om lønnsoppgjøret
Følg med på udf.no/lonn15 og i
­sosiale medier for nyheter om lønns­
oppgjøret.
Beregnet årslønnsvekst, glidning og overheng
Tabell 1: Beregnet årslønnsvekst, glidning og overheng
Gj.snittlig
årslønnsvekst Årslønn
Beregnet årslønnsvekst, glidning
og overheng
2013
09-14
12-13
13-14
Tabell 1: Beregnet årslønnsvekst,
glidning
og overheng
Glidning
OverGj.snitt
heng
til 2015 13-14 10-14
Glidning
Industri i alt i NHO-bedrifterGj.snittlig
4,0 årslønnsvekst
3,9
3 Årslønn
¼
521Over400
2013
heng
3,7
3,5
3
419 800
- industriarbeidere
1 Gj.snitt
1
09-14 12-13 13-14
til 2015 13-14 10-14
- industrifunksjonærer
4,1
4,3
3¼
650 900
1¼
1¾
Varehandel
1,0
1,4
Industri
i alt i Virke-bedrifter
NHO-bedrifter
4,0 3,63,9 4,03 ¼ 3,5
521 400442 100
4,7
6,7
2,9
640
500
Finanstjenester
1,2
0,9
3,7
3,5
3
419 800
- industriarbeidere
1
1
1,7
Statsansatte
¼ 900507 1300
2
- industrifunksjonærer
4,1 3,94,3 3,53 ¼ 3650
¼
1¾
2,3½
1
Varehandel
Virke-bedrifter
3,6 3,84,0 3,73,5
1,0
1,51/3
3442 100448 700
Kommuneansatte
11,4¾
4,7 3,56,7 3,22,9 2 640
Finanstjenester
1,2
2,60
-undervisningspersonell1
1/3 500496 000
20,9¾
Statsansatte
2
0,6½
-øvrige ansatte1i kommunene13,9 3,83,5 3,93 ¼ 3 507
¼ 300433 000
1½2/3
3,8
3,7
3
448 700
Kommuneansatte
1¾
0,5
1/3
3,7
3,8
3,4
506 700
Spekter Helse
1,2
0,2
-undervisningspersonell1
3,5
3,2
2 1/3
496 000
2¾
0
0,3
Øvrige Spekter-bedrifter 1
3,7
3,6
3¼
476 500
¾
¼
1,7
2,3
1,5
2,6
0,6
0,5
0,3
0,6
0,1
0,2
-øvrige ansatte i kommunene
3,8
3,9
3¼
433 000
1 2/3
½
0,6
3,8
3,4
506 700 1.1,1,2
Spekter
Helse beregningsutvalg 3,7
0,1
Kilde: Teknisk
for inntektsoppgjørene
tabellene
1.3, og 0,2
1.7 (februar-rapporten
2015)
1: På grunnSpekter-bedrifter
av konflikten ble virkningstidspunktet
for tarifftillegget
forskjøvet
for476
de som
var i konflikt.
Dette trakk
årslønnsveksten
i 2014 ned med 1/3 prosentpoeng i
Øvrige
3,7
3,6
3
¼
500
¾
¼
0,2
hele kommunesektoren, med om lag 1 prosentpoeng for undervisningspersonell og med om lag 0,1 prosentpoeng for øvrige ansatte i kommunesektoren. Overhenget til
2015 er beregnet til å bli tilsvarende høyere for disse gruppene.
Kilde:
Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene tabellene 1.1, 1.3, og 1.7 (februar-rapporten 2015)
1: På grunn av konflikten ble virkningstidspunktet for tarifftillegget forskjøvet for de som var i konflikt. Dette trakk årslønnsveksten i 2014 ned med 1/3 prosentpoeng i
hele kommunesektoren, med om lag 1 prosentpoeng for undervisningspersonell og med om lag 0,1 prosentpoeng for øvrige ansatte i kommunesektoren. Overhenget til
2015 er beregnet til å bli tilsvarende høyere for disse gruppene.
NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT
13
Tariff 2015: Aktuelle datoer
Mars
11.: SSB-statistikk: Lønn for ansatte i kommunal og
fylkeskommunal virksomhet (per 1.12.14).
20.: Unio-forbundenes frist for levering av krav til
Unios forhandlingsutvalg.
20.: SSB-statistikk: Lønn for alle ansatte (2014).
23.: Endelig TBU-rapport (foreløpig dato).
April
23.: Lønnsoppgjøret i offentlig sektor
starter. Gjelder KS, staten, Spekter (trad),
Oslo kommune, Spekter (NSF/Helse).
30.: Forhandlingsfrist kl. 24 for KS, staten
og Oslo kommune.
Juni
18.: Lønnsoppgjøret i Virke/HUK starter.
18.: Lønnsoppgjøret i KA starter.
Det tas forbehold om endringer.
K S-S E K T OR E N
Mer om lønns­tilleggene og
nytt lønnssystem
Det har versert en del misforståelser om fjorårets lønnstillegg, blant annet på
Facebook. Det er viktig å presisere at mye av tillegget som vil bli gitt i årets
lønnsoppgjør, ble avtalt i hovedtariffoppgjøret i fjor.
TARIFF Streiken i 2014 medførte at
undervisningspersonalet i KS-om­
rådet fikk ett prosentpoeng lavere
lønnsvekst enn forhandlingsresultatet
tilsa (se saken om TBU-tall på side
12). Grunnen er at tilleggene først
fikk virkning fra 1. september, og ikke
1. mai som de normalt skulle hatt. Det
betyr at medlemmene i KS-sektoren
fikk disse tilleggene kun i fire måne­
der, og ikke åtte som ville være reali­
teten hvis det ikke hadde blitt streik.
Lønnstillegg i 2015 avtalt i 2014
I hovedtariffoppgjøret i 2014 ble
det i tillegg til fjorårets lønn, avtalt
ytterligere lønnsjustering per 1. mai
i år (2015) innenfor en økonomisk
ramme på om lag 3 prosent (se tabell
på side 13). Disse lønnstilleggene gis
på toppen av årslønna til den enkelte.
Fra samme dato er det også avtalt
ansiennitetsopprykk ved 2 og 6 års
ansiennitet. Lønnstilleggene på de
ulike ansiennitetstrinn er fordelt for å
gi en jevnere lønnsutvikling gjennom
yrkeskarrieren, bl.a. har flere stil­
lingsgrupper fått ekstra lønnstillegg
etter 4 og 8 års ansiennitet. Ansatte
i stillinger med krav om høyskoleut­
danning med ytterligere spesialutdan­
ning får et ekstra lønnstillegg etter 10
års ansiennitet.
SØK STYRERUTDANNING NÅ
Er du fersk som styrer – eller erfaren, men vil bli bedre?
Søk styrerutdanningen innen 15. mars.
VIDEREUTDANNING Lederutdanning for styrere er en utdanning for styrere/daglig ledere som har faglig ansvar, administrativt ansvar og personalansvar. Utdanningen gir 30 studiepoeng og kan inngå i en masterutdanning i ledelse. Utdanningen
gjennomføres på deltid mens styrer/daglig leder er i arbeid. Utdanningen inneholder barns læring og utvikling, styring og administrasjon, samarbeid og organisasjonsbygging, veiledning av personalet, utvikling og endring og lederrollen.
Hvem kan søke? Søker må arbeide som styrer/daglig leder og ha en utdanning som er godkjent jf. barnehagelovens § 17. Styrer. Det betyr at styrere som
er ansatt på dispensasjon ikke vil få studieplass. Fra høsten 2015 kan også assisterende styrere, dvs. den som fungerer i styrers sted, og som ivaretar styrers
lederoppgaver i barnehagen ved styrers fravær, søke utdanningen.
Mer informasjon på udf.no.
Søknadsskjema og mer informasjon finnes på www.udir.no.
14
FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015
Nytt lønnssystem
Fra 1. mai i år innføres også et nytt
lønnssystem som baseres på en
garantilønn ved 0 års ansiennitet
og lønnstillegg i prosent av garan­
tilønnen ved 2, 4, 6, 8 og 10/16 års
lønnsansiennitet. Dette kommer i sin
helhet på toppen av årslønna til den
enkelte (se tabell på side 13).
Når dette lønnssystemet blir innført
fra 1.mai i år, vil ikke ansiennitetsopp­
rykk lenger utligne, helt eller delvis,
lokale lønnstillegg slik dagens minste­
lønnsystem innebærer.
NÅ KAN DU
SØKE REKTOR­
UTDANNINGEN
Alle skoleledere kan søke på rektorutdanningen.
Søknadsfristen er 15. mars.
VIDEREUTDANNING Den nasjonale rektorutdanningen
har samme hovedinnhold og bygger på samme rammeverk, men de ulike studiestedene har noe ulik profil. Sju
ulike universiteter og høgskoler tilbyr rektorutdanning for
neste skoleår. Utdanningen er delt inn i fem kompetanseområder: Elevenes læringsprosesser, styring og administrasjon, samarbeid og organisasjonsbygging, utvikling og
endring og lederrollen.
Les mer om rektorutdanningen på udf.no.
Søknadsskjema og mer informasjon finnes på www.udir.no.
Foto: Therese Borge
Rådgjevaren i framtidas skule
Rådgjevaren har ein nøkkelfunksjon i skulen og må ikkje gløymast når vi skal
skape framtidas skule. – For mange elevar har rådgjevaren ei avgjerande rolle
på skulen, seier Ragnhild Lied.
SKOLE Utdanningsforbundet har sett i
gang eit forskingsprosjekt som skal få
fram stemmene til rådgjevarane når
det gjeld kva rolle dei har i ungdoms­
skulen og i vidaregåande skule. I
denne studien har SINTEF, NTNU og
IRIS intervjua 70 rådgjevarar frå fire
fylker.
– Resultata frå studien er eintydige.
Rådgivarane treng meir tid saman
med elevane for å kunne utføre sine
lovpålagte oppgåver på ein god måte,
seier Utdanningsforbundets leder
Ragnhild Lied.
Rådgjevaren – ein pedagogisk
vaktmeister
Rådgjevaren er blitt ein pedagogisk
vaktmeister som skal løyse alt av
store og små problem. Samstundes
er det satt av lite ressursar til dette
avgjerande arbeidet. Studien viser at
skoen trykker både framme og bake,
og at rådgjevarrolla er i endring.
Mange rådgjevarar fortel at dei
opplever at rolla har blitt meir sa­
mansett og at oppgåvene blir stadig
meir utfordrande, og i mange tilfelle
er ansvar og oppgåver ikkje tydeleg
definert. Elevgruppa har blitt meir
krevjande, og dei må handtere større
og meir samansette psykososiale ut­
fordringar. Dessutan opplever mange
elevar at val av utdanning og yrke blir
vanskelegare ettersom valmulegheite­
ne har blitt større.
– For mange elevar har rådgjevaren
ei avgjerande rolle på skulen. Når vi
skal skape framtidas skule, må vi ikkje
gløyme ansvaret og dei omfattande
oppgåvene som ligg i rådgjevingstene­
sta, seier Lied.
Framtidas rådgjevar
Rådgjevarane skal arbeide med
sentrale utdanningspolitiske prinsipp
som førebygging av fråfall og omval,
dei skal fremje likestilling, utjamning
av sosial ulikskap, integrering av
etniske minoritetar og rettleie om
vidare utdannings og yrkesval. Det er
også stadig fleire aktørar på banen
som å ønskjer å påverke og samverke
med rådgjevingstenesta, og som har
forventningar til arbeidet som råd­
gjevarane gjer.
Evalueringar frå OECD peiker på
sentrale manglar ved det norske
rådgjevings- og karriererettleiings
systemet, mellom anna knytt til
kompetanse og kvalitetssikring. Vi ser
også at spesielt karriererettleiing/ut­
dannings- og yrkesrådgjeving har blitt
ei viktig politisk sak internasjonalt, og
ein viktig del av kompetansepolitik­
ken nasjonalt.
– God rådgjeving bidreg mellom
anna til å gje elevane grunnleggande
kompetanse knytt til det å gjere val og
bli kjend med egne interesser og mu­
legheiter – dette er ferdigheiter som
er sentrale i eit livslang læringsper­
spektiv. Derfor meiner Utdanningsfor­
bundet at rådgjeving og valkompetan­
se bør bli definert og opplevd som ein
av skulens kjerneoppgåver i framtidas
skule, seier Lied.
LES MEIR
Heile rapporten
OM RAPPORTEN
SINTEF, NTNU og IRIS har
­intervjua 70 rådgjevarar frå fire
fylke til studien. Den ferdige
rapporten «Rådgiverrollen –
mellom tidstyv og grunnleggende ferdighet» er ført i penn av
Siri Mordal, Trond Buland og Ida
Holth Mathiesen
NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT
15
– Hele mennesket, både faglig og
psykososialt, er framtidens skole, sier
de to rektorene Lars Håbrekke og
Linda Haukeland.
Foto: Udf/Nina Ansteensen
FAGL IG -
A DM I N I S T R AT I V T
S T Ø T T E S Y S T E M
(FA S)
Satser på tidlig innsats
med psykolog
Stadig flere elever sliter med psykiske og sosiale vansker uten at skolesamfunnet
får hjulpet dem tidlig eller godt nok. To bergensskoler har tatt problemet på alvor
og ansatt en psykolog som en del av kollegiet.
SKOLE/ FAS Unge uføretrygdede er
økende, og både fagfolk og politikere
ser at frafallet i videregående, som
nå er på rundt 30 prosent, kan blant
annet spores tilbake til manglende
tiltak tidlig i utdanningsløpet. Når
forskning også viser at sosial angst
starter allerede i 12-årsalderen, er
det klart at det er for seint å sette
16
FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015
inn spesialpedagogiske tiltak først i
10. klasse. For å bedre på dette kan
tidlig innsats i utdanningsløpet være
en god investering for både skolen og
samfunnet.
Ansatte psykolog
De to rektorene, Lars Håbrekke ved
Lone skole og Linda Haukeland ved
Ådnamarka skole, begge barneskoler i
bydelen Arna i Bergen, hadde over tid
stilt seg spørsmålet om skolen deres
var god nok til å ivareta elever som
av ulike årsaker strevde litt ekstra i
hverdagen.
Nylig møtte de i kontaktforum for
faglig- administrativt støttesystem
(FAS) i Utdanningsforbundet hvor de
«Flere
­yrkesgrupper
i ­skolen
er ­veldig
­positivt»
Torill Sælen, hovedtillitsvalgt Bufetat
«Tverr­
faglighet er
flott, men kan
bli mange å
forholde seg
til for eleven»
Tone Fauglid, kontaktperson FAS fra
Aust-Agder
delte sine erfaringer.
– Sammen med lærerkollegiet
på Lone skole kom jeg fram til at vi
trengte en ekstra ressurs på skolen, sa
Lars Håbrekke, en som kunne avlaste
lærerne med elever som de ikke had­
de kapasitet til å ta seg skikkelig av
eller som de følte de ikke hadde faglig
kompetanse til å håndtere. Eksempel­
vis elever med psykososiale vansker,
men også faglige.
Som resultat ansatte Lone og Åd­
namarka skole en psykolog på deling.
Midlene måtte tas fra skolebudsjettet
– av lærertimer som ellers ville bli
omgjort til assistenttimer.
– Målet er at kommunen skal
dekke dette utenom skolens budsjett.
Midlene våre var begrenset og tillot
derfor ikke mer enn en 15 prosent
psykologressurs. Men vi skulle begge
gjerne hatt henne i 50 prosent stilling,
sa Haukeland.
Lavterskeltilbud
Psykologens rolle på skolen er sam­
mensatt. Hun opererer alene eller
sammen med lærerkollegiet og andre
medarbeidere i skolesamfunnet, blant
annet helsesøster. Videre observe­
rer hun i klassen og friminuttene og
andre situasjoner, dessuten samtaler
hun med og driver veiledning av både
elever og foreldre. Alt i alt tar hun
seg av et lavterskeltilbud rettet mot
enkeltelever som sliter.
– Forskjellen på dette lavterskeltil­
budet og den mer tradisjonelle spesi­
alundervisningen og PPT-tilbudet, er
at dette ikke krever henvisning. Ulike
tiltak kan derfor iverksettes både ras­
kere og tidligere uten en tidkreven­
de papirjungel, understreket Linda
Haukland: Men det betyr ikke at dette
tilbudet ikke krever dokumentasjon,
det er både viktig og nødvendig
uansett tilbud, blant annet ved en
eventuell klageinstans. Samtidig er
«Angst er den
største psykiske
vansken i sko­
len, og veien fra
angst til depre­
sjon er kort»
«Dette burde
alle skoler
­gjøre! God
­investering»
«Applauderer!
Bra tiltak!!»
Kristina Skrede
Høglund på FB
Bente Myklebust
på FB
«Jeg etterlyste
det allerede i
2000»
Tove Marie Børresen,
tidligere leder for
Udfs avdeling for
skoleledere på FB
Gunnar Opstad,
kontaktperson FAS
fra Rogaland
Gro Hartveit, leder i kontaktforum FAS.
Foto: Tom-Egil Jensen
samarbeidet med andre yrkesgrup­
per, som for eksempel helsesøstre,
også viktig for elever som trenger en
annen oppfølging enn det som ligger
innenfor lærerens ansvar og mulighet
i det daglige.
Bedre intervensjon
15–20 prosent av elevene i skolen
har store psykiske problemer og har
behov for psykisk hjelp, viser Skole­
helsetjenestens rapport for 2012.
– Det er høye tall. Målet vårt er å få
til en bedre intervensjon mellom elev­
gruppene, dvs. de med psykososiale
og/eller faglige problemer (vi kaller
dem rød gruppe) og den generelle
elevgruppa (grønn gruppe). Det er
her psykologen, eventuelt sammen
med helsesøster og/eller andre,
opererer i en gråsone med ulike tiltak,
sa Haukeland; der målet er å få flere
over i grønn gruppe.
Utfordringer
Hvilke utfordringer skolene har
hatt interesserte også salen. Først
og fremst må man tenke nytt og litt
annerledes.
– Det er tette skott mellom etate­
ne, sa Håbrekke, og de økonomiske
modellene er heller ikke godt nok
tilpasset andre løsninger enn de mer
tradisjonelle. I tillegg er gapet mellom
nasjonalt og lokalt nivå ofte større
enn det man ønsker, så det er noen
utfordringer på veien, fortsatte han.
Foreldre må også i større grad også
ta ansvar for rammene rundt barnas
oppvekst og verdivalg.
– Hva er det som i bunn og grunn
er vesentlig: Dyre vesker og FB-likes?
Eller et godt selvbilde?, sa han.
– Og ikke minst, sa Håbrekke, er det
viktig med en tydelig stemme i sam­
funnsdebatten. Men det viktigste er at
hver enkelt elev får et så godt liv som
mulig – så tidlig som mulig.
– Og vi har et håp om å få gehør, sa
Linda Haukeland, 16. februar møter
vi skolebyråden i Bergen der vi skal
legge fram våre synspunkter. – På den
måten har denne seansen vært en god
generalprøve, sa de to rektorene.
Temaet var også oppe i Stortingets
spørretime 11. februar, der statsmi­
nister Erna Solberg blant annet sa at
flere yrkesgrupper må inn i skolen.
Les hele spørretimereferatet.
Utdanningsforbundet:
Tidlig innsats viktig
Utdanningsforbundet mener kravet
om tidlig innsats må forsterkes i hele
utdanningsløpet.
– Tidlig innsats innebærer at hjelp
og tiltak iverksettes tidlig i utdan­
ningsløpet og at vi raskt griper inn
når eleven ikke har et tilfredsstillende
utbytte av opplæringen. Det forut­
setter blant annet høy lærertetthet
og god tilgang på spesialpedagoger
sier leder i kontaktforum FAS, Gro
Hartveit. I tillegg trengs et godt
samarbeid med støtteapparatet, og da
særlig PP-tjenesten.
LES MER
Kronikken: Skolen trenger psykolog
Hva Utdanningsforbundet mener om
­spesialundervisning og om frafall i
­videregående opplæring
NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT
17
Foreslå kandidater
LANDSMØTET Nå kan Utdanningsforbundets medlemmer foreslå kandidater til forbundets styrende organer.
På landsmøtet skal det velges medlemmer og varamedlemmer til nytt sentralstyre,
representantskap og kontrollkomité for den
neste 4-års perioden. Det kan gjøres ved å
L A N D S MØ T E T
Nå kan du
foreslå kandidater til f.eks.
Utdanningsforbundets
sentralstyre.
Foto: Tom-Egil
Jensen
møte opp på årsmøtet til ditt lokallag (innen
utgangen av mars), eller foreslå navn på
forsiden av udf.no. Alle forslag som blir sendt
inn her innen 27. mars vil bli videreformidlet
fra valgkomiteen til aktuelle fylkeslag.
Du finner mer om saken på
udf.no > Landsmøtet 2015
2015
Rapporten fra medlems­
undersøkelsen klar
LANDSMØTET Nå er rapporten ferdig og
vil bli publisert på Utdanningsforbun­
dets nettsider om kort tid.
Svarene er sortert på medlems­
gruppe med utgangspunkt i oppgitt
arbeidsplass. De ulike medlemsgrup­
pene trekker fram ulike temaer eller
vektlegger disse ulikt når de skal
svare på hva de mener Utdannings­
forbundet skal prioritere i kommende
landsmøteperiode. Svarene avspeiler
deres hverdag og bygger på deres
kunnskaper og erfaringer, men de har
også mange fellestrekk. Tydeligst her
er et felles ønske om rammevilkår og
handlingsrom til å ivareta det ansvaret
arbeid med utdanning innebærer. I
det ligger både lønn og arbeidsvilkår,
tilstrekkelige ressurser og kompetanse
samt ønske om tillit fra omgivelsene.
Noen innspill skiller seg ut ved at
de i større grad gir tydelige signaler
til Utdanningsforbundet som organi­
sasjonen.
Disse innspillene finner vi på tvers
av medlemsgruppene:
Synlighet i egen organisasjon
Med unntak av grunnskolemedlem­
mene, finner vi innspill i alle svar­
gruppene om opplevelsen av at eget
arbeidsfelt eller den sektoren man
representerer er for lite synlig – eller
helt usynlig - i organisasjonen, at
organisasjonen gjør for lite for dem
og at de for sjelden omtales i bladet
Utdanning og fagtidsskriftene. Andre
uttrykker at organisasjonen burde
18
FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015
Foto: Tom-Egil Jensen
«Hva er det viktig for deg at Utdanningsforbundet prioriterer i neste landsmøteperiode?» spurte vi våre medlemmer i desember. Nå er rapporten ferdig.
arbeide for at den enkelte medlems­
gruppen får en sterkere opplevelse av
tilhørighet i Utdanningsforbundet og
i større grad bruke deres erfaring og
kompetanse.
Bedre kommunikasjon
Hos alle medlemsgruppene finner vi
utsagn om at det er for stor avstand
mellom ledelsen og medlemmene, at
ledelsen har for dårlig kontakt med
grunnplanet, at de verken hører eller
forstår det medlemmene sier.
I tillegg til bedre kommunikasjon i or­
ganisasjonen spiller enkelte inn at også
medlemsdemokratiet må forbedres.
Kort om bakgrunnen
I desember i fjor ble et elektronisk
nyhetsbrev med et spørreskjema med
300 tegn til disposisjon sendt til alle
medlemmer som har registrert sitt
mobilnummer eller sin e-post i vårt
medlemsregister, samtidig som det
ble lagt ut på våre nettsider.
Her skulle de kort formidle hva de
synes Utdanningsforbundet skulle
prioritere de kommende fire årene.
Sentralstyret har med denne
medlemsundersøkelsen for første
gang forsøkt en ny metode for å
kommunisere med medlemmene. Og
enkeltmedlemmer har hatt en ny og
annerledes mulighet til å ytre seg om
organisasjonens politikk. Samtidig
har de som arbeider med landsmø­
teforberedelsene i Utdanningsfor­
bundet sentralt, fått en nyttig og god
stemningsrapport fra grunnplanet.
LES MER
Om landsmøtet 2015
Skjermdump av filmen
Foto: Jan Lillehamre
B A R N E H AGE DAGE N
V I V I L U T !
2015:
Se filmen med barnas turtips!
Barna i Fortet Naturbarnehage har laget turtips til Barnehagedagen.
Se filmen fra barnehagens aktiviteter og arbeid.
BARNEHAGE 10. mars markeres Bar­
nehagedagen i natur og friluftslivets
tegn. Med nøkkelordene «Vi vil ut!» og
våre «tøffe turtips» sier barna et tyde­
lig ja til natur og friluftsliv. Bakteppet
er Friluftslivets år.
Se inspirasjonsfilmen fra Fortet
Naturbarnehage i Nittedal kommune
som markerer Barnehagedagen med
årets slagord «Vi vil ut!» Barnehagens
holdning er at det vi kan gjøre inne,
kan vi også gjøre ute. Barnehagen har
blant annet vært på isfiske og pilket.
Se filmen fra Fortet Naturbarnehage
Turtipsplakat til ordføreren
Som en del av forberedelsene til
dagen, har mange barnehager hatt
aktiviteter og opplevelser ute i det fri.
Tusenvis av plakater er sendt ut til
barnehager som ønsker å lage plaka­
ter med barnas turtips. Plakatene vil
barnehagene overrekke til ordføreren
eller andre personer i nærmiljøet den
10. mars.
Barnehagedagen er først og fremst
barnas dag. Med slagordet «Vi vil ut!
gir barna uttrykk for at de vil opple­
ve, utforske, lære og bevege seg – og
ikke minst at de vil ha det moro – i
naturen!
Synliggjøre barnehagens arbeid
Formålet med Barnehagedagen er å
synliggjøre det barna opplever, erfa­
rer og lærer i barnehagen. Det første
frivillige steget i barnas utdanning
skjer i barnehagen, og det er her bar­
na får opplevelser og erfaringer fra en
tidlig alder som er viktig for dem nå
og i deres videre utdanning.
Barnehagedagen markeres i mars
hvert år, første gang for 10 år siden. I
løpet av disse årene har denne dagen
blitt en tradisjon i store deler av bar­
nehagenorge. Som initiativtakere står
Utdanningsforbundet, Fagforbundet
og Foreldreutvalget for barnehager
(FUB), som alle representerer viktige
aktører i barnehagehverdagen.
Friluftsliv sentralt i
barnehagens arbeid
Barnehagens formålsparagraf slår fast
at respekt for naturen er en av flere
grunnleggende verdier som barne­
hagen skal bygge på, og at barna skal
lære å ta vare på seg selv, hverandre
og naturen. Dette arbeidet er knyttet
til to ulike fagområder i Rammeplan
for barnehagen: Kropp, helse og
bevegelse og natur, miljø og teknikk.
Her framgår mål om hva barna skal
oppleve, erfare og lære gjennom ar­
beidet med disse fagområdene, og om
hvordan personalet skal arbeide for å
nå målene.
Men kjernen, og kanskje det viktig­
ste, er at barna lærer å like naturen og
å ferdes der.
Kronprinsessen feirer
Barnehagedagen
H.K.H.Kronprinsesse Mette-Marit skal
feire Barnehagedagen sammen med
Steinrøysa barnehage fra Nittedal
kommune på Geitmyra matkultursen­
ter. Les mer på www.udf.no/barne­
hagedagen.
Her legger vi også ut om arrange­
menter i barnehager landet rundt når
det blir klart etter 10. mars.
LES MER
Barnehagedagen 2015: Vi vil ut!
Fortet Naturbarnehage på Facebook
NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT
19
U N IO
Lønnsveksten må følge
produktivitetsveksten
Lønnsveksten må følge produktivitetsveksten, skriver Unio i sitt innspill
til Regjeringen i forkant av 2016-budsjettet.
LØNN/ØKONOMI Unio vil ha en økono­
misk politikk som gir mer fellesskap
og økt verdiskaping. Sjeføkonom i
Unio, Erik Orskaug, advarer derfor
regjeringen Solberg mot en politikk
som lar kapitaleierne stikke av med
mesteparten av produktivitets­
veksten. – Dette er en politikk som
ikke er opprettholdbar over tid, og
den gir økt ulikhet, slår han fast.
FN-organisasjonen ILO har ved flere
anledninger, senest i desember 2014 i
Global Wage Report 2014-15, påpekt
at verdens arbeidstakere i en årrekke
har tapt kampen om verdiskapingen.
Nesten all produktivitetsvekst har
tilfalt kapitaleierne.
Usosial fordelingspolitikk
– Både i Europa og ellers i verden ser
vi at lønningene holdes nede for å
bedre konkurranseevnen i det enkelte
land. Tyskland fulgte denne linjen i
mange år. Siden 1999 har arbeids­
produktiviteten i de vestlige land økt
med 17 prosent, mens reallønninge­
ne bare har økt med 6 prosent. En
usosial fordelingspolitikk og endring
av maktforholdene i arbeidsmarkedet
i favør av arbeidsgiversiden, er feil vei
å gå, understreker Erik Orskaug.
Han peker på at den norske mo­
dellen, og i særdeleshet den norske
arbeidslivsmodellen, har vist at gode
fellesskapsløsninger, gode partsrela­
sjoner og privat verdiskaping går godt
sammen.
– Den norske arbeidslivsmodellen
gir høy verdiskaping og høy sysselset­
ting. Unio vil derfor advare regjerin­
gen mot å svekke modellen, sier Erik
Orskaug.
– En usosial fordelingspolitikk vil
også over tid svekke den tilliten som
ligger i modellen, legger han til.
Kort, men kraftig nedgangs­
konjunktur
Unio legger nå fram innspill til regje­
20
FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015
Sjeføkonom Erik Orskaug, Unio. ringen i forkant av statsbudsjettet for
2016. Her gis et bilde av den økono­
miske situasjonen både i Norge og
i Europa, og på bakgrunn av denne
analysen gir Unio sine råd til regjerin­
gens økonomiske politikk framover.
– Vi går inn i en kort, men kraftig
nedgangskonjunktur. Lavere aktivitet
knyttet til oljevirksomheten vil mer­
kes i hele arbeidsmarkedet. Svakere
krone hjelper industrien noe, men
ledigheten vil øke i mange yrker og
kommunene vil få redusert skatteinn­
gang. Dette siste må regjeringen ta
hensyn til allerede i Revidert budsjett,
sier Orskaug. Unios sjeføkonom peker
på at den europeiske sparepolitikken
har hemmet veksten og forverret den
Foto: Unio
økonomiske situasjonen i flere land.
– Ledigheten er høy fordi etter­
spørselen er lav. Innstramninger
i finanspolitikken må erstattes av
investeringer på europeisk nivå i
infrastruktur, kunnskap, forskning og
offentlig velferd. En balansert bud­
sjettendring med økte skatter som
brukes til å øke de offentlige utgifte­
ne, vil skape raskere vekst og få ned
ledigheten raskere enn en ensidig
sparepolitikk eller skattelettepolitikk
som føres i flere EU-land, hevder han.
LES MER
Hele notatet med innspill til regjeringen
kan du lese på unio.no.
Rekrutter arbeidsplass­
tillitsvalgte!
Et aktivt engasjement på organisasjonsnivå krever nærhet til en tillitsvalgt. ­Derfor
jobber vi for å rekruttere tillitsvalgte til alle arbeidsplasser der vi har ­medlemmer.
Et kickoff-seminar i april skal legge grunnlaget for dette arbeidet.
ORGANISASJONEN Landsmøte i 2012
vedtok at Utdanningsforbundet skal
prioritere arbeidet med å etablere
(stedlige) tillitsvalgte på arbeidsplas­
ser der vi har medlemmer. Fylkes- og
lokallag har blitt oppfordret til å prio­
ritere dette arbeidet i tiden framover,
en revidert versjon av brosjyren Ny
som tillitsvalgt på arbeidsplassen ble
utgitt i fjor høst og det er oppnevnt en
ATV-koordinator i hvert fylkesstyre
som har ansvar for å følge opp dette
arbeidet.
Kick-off seminar
Som en oppfølging, arrangerer vi et
seminar i april med mål om å utar­
beide en overordnet handlingsplan
og fylkesvise (og lokale) tiltaksplaner.
Alle de 19 ATV-koordinatorene fra
fylkeslagene pluss en lokallagsleder
fra hvert fylkeslag er invitert.
Seminaret vil blant annet ta opp hvor­
dan hele organisasjonen skal arbeide
videre med oppfølgingen av landsmøte­
vedtaket. Samlingen vil arbeide videre
med en overordnet handlingsplan for
hele forbundet, diskutere og utarbeide
tiltak på fylkes- og lokallagsnivå og
inneholde kursing i bruk av MinSide og
WinOrg i dette arbeidet.
Bli kjent
Mye av arbeidet med å etablere (sted­
lige) tillitsvalgt på arbeidsplasser der
vi har medlemmer må skje lokalt, hos
lokallagene og ute på arbeidsplasse­
ne. Men det krever god støtte fra og
oppfølging av både fylkeslagene og
sekretariatet.
En stor del av jobben handler om
å komme i kontakt med arbeidsplas­
sene der vi har medlemmer uten en
tillitsvalgt, å gjøre oss kjent for de
ansatte og ledelsen og å engasjere
våre medlemmer i arbeidet.
Hva innebærer vervet som ATV?
Et annet viktig moment handler
TIPS TIL REKRUTTERINGS­
ARBEIDET
✒ Få oversikt over hvilke arbeidsplasser i kommunen medlemmene befinner seg på.
✒ Finn ut hvilke arbeidsplasser med
medlemmer som ikke har stedlig
tillitsvalgt.
Fra Lærernes hus. Foto: Utdanningsforbundet
om å formidle verdien av å være
tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.
Hva innebærer egentlig vervet som
arbeidsplasstillitsvalgt? Hvordan
påvirker dette arbeidshverdagen min?
Hvordan får jeg den kompetansen jeg
trenger for å kunne gjøre en god jobb?
Og hva gjør mitt lokallag, mitt fylkes­
lag og sekretariatet for å hjelpe meg i
rollen som tillitsvalgt?
Den overordnede handlingsplanen
og fylkesvise (og lokale) tiltaksplaner
skal tydeliggjøre disse arbeids- og
ansvarsområdene på alle nivå i orga­
nisasjonen.
NOEN GODE GRUNNER
FOR Å VÆRE TILLITSVALGT
I UTDANNINGSFORBUNDET:
✒ Du kan selv være med å påvirke
din og dine kollegers arbeidshverdag/arbeidsvilkår
✒ Du har rett til medbestemmelse
på arbeidsplassen
✒ Du får god opplæring og kursing
i rollen som tillitsvalgt
✒ Du får muligheten til å påvirke
og sette agendaen for Utdanningsforbundets politikk og
arbeid
✒ Du får spennende utfordringer og
nye muligheter
✒ Kontakt arbeidsplassen(e) og bidra
til hjelp med å arrangere klubbmøte der valg av tillitsvalgt er tema.
✒ Bruk i tillegg møtet til å informere om Utdanningsforbundet og
tillitsvalgtssystemet – ikke minst
denpopulære grunnskoleringen
for nye arbeidsplasstillitsvalgte.
✒ På arbeidsplasser der ingen ønsker å påta seg å være plasstillitsvalgt, kan man velge et medlem
til å være kontaktperson for en
periode, med mulighet for å bli
invitert på kurs, men uten andre
tillitsvalgtforpliktelser.
✒ Vurdere samarbeid med arbeidsgiver for å få på plass en arbeidsplasstillitsvalgt.
✒ Vurdere alternative organiseringsmåter, for eksempel samarbeid
mellom klubber (gjelder klubbsaker, ikke medbestemmelsessaker)
✒ Det er viktig at arbeidsplasstillitsvalgte og medlemmer bruker Min side og ajourfører sine
medlemsopplysninger der. Dette
er spesielt viktig med tanke på
lærerstreiken der blant annet
mange skiftet arbeidsplass.
Har du noen morsomme ideer til hvor­
dan vi kan rekruttere tillitsvalgte til
arbeidsplasser der vi har medlemmer?
Ta kontakt med Naomi Aass
­Girardeau på naogir@udf.no for
­spørsmål og innspill.
Takk for engasjementet!
NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT
21
Stort engasjement for AML
Unio-ledere Anders Folkestad var overveldet over at så mange
­markerte sin protest mot endringene i arbeidsmiljøloven 28. januar.
– Eriksson sier han har reist land og strand rundt og lytta til ansatte
som lengter etter langvakter og mer søndagsjobbing. Det er ikke
troverdig, sa Folkestad til applaus fra de 15–20.000 frammøtte foran
Stortinget i Oslo. Oppmøtet på landsbasis var også svært godt. I sin
appell understreket han at arbeidslivspolitikken er regjeringas felles
ansvar, ikke bare Erikssons. Hør Folkestads appell på YouTube.
U T DA N N I NG S P OL I T I S K
KON F E R A NS E:
Det norske utdannings­
systemet ved en skillevei?
Står det norske utdanningssystemet ved en skillevei,
er temaet på vår utdanningspolitiske konferanse 20. april.
KONFERANSE Hvem legger premissene
for utviklingen av utdanningssekto­
ren? Må utdanningssystemet i større
grad ses som et regionalt prosjekt enn
som et nasjonalt? Og er det slik at vårt
nasjonale utdanningssystem kun er
veiledende for kommuner og fylkes­
kommuner?
Dette er noen av spørsmålene som
reises på Utdanningsforbundets
utdanningspolitiske konferanse som
arrangeres 20. april i Lærernes Hus.
22
FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015
Her ønsker vi debatt om hvordan
det norske utdanningssystemet skal
styres. Og til debatten har vi invi­
tert sentrale aktører i den offentlige
debatten som Petter Skarheim, Ole
Briseid og Kristin Vinje i tillegg An­
ders Tyvand Leif Lewin, Per Schultz
Jørgensen og Ragnhild Lied.
Stikkord fra programmet:
✒ Styring og maktforskyving i utdanningssektoren.
✒ Alternativ til dagens styringspraksis.
✒ Kommunalisering av svensk skole:
Hva gikk galt og hvorfor?
✒ Hvordan sikre likeverdig kvalitet i
det norske desentrale utdanningssystemet?
✒ Barnet i systemets tjeneste.
LES MER
på udf.no/kurs
LAST NED
FORBUNDSNYTT-APPEN!
NÅ KAN DU LESE
FORBUNDSNYTT PÅ
MOBIL OG NETTBRETT
Med denne appen:
✒ har du alltid Forbundsnytt tilgjengelig
✒ kan du laste ned og lese nye utgaver på mobil og/eller nettbrett
✒ kan du lese Forbundsnytt offline når du vil (etter nedlasting)
✒ kan du få varslinger fra Utdanningsforbundet
Tillitsvalgte vil ha stor nytte av å laste ned og bruke appen!
Last ned appen gratis fra Play Store (Android) eller App Store (iPhone/iPad)
Søk etter «Forbundsnytt»
NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT
23
Returadresse
Forbundsnytt
Utdanningsforbundet
Postboks 9191 Grønland
No-0134 Oslo
UTDANNINGSFORBUNDETS KURS
VÅREN 2015
INSPIRERENDE NATURFAG
Tid: 17. mars
Sted: Lærernes hus
Kursholder: Gro Wollebæk
SAMTIDSLITTERATUREN OG
UNGE LESERE:
UNGDOMMENS
KRITIKERPRIS 10 ÅR!
Tid: 18. mars
Sted: Lærernes hus
Forelesere: Agnes Ravatn, Steinar
Opstad, Gaute Heivoll, Marta Norheim, Inger Johanne Revheim m.fl.
TILPASSET OPPLÆRING I
VIDEREGÅENDE SKOLE
– MEN HVORDAN GJØR VI
DET?
Tid: 24. mars
Sted: Lærernes hus
Kursholdere: Hilde Larsen
Damsgaard og Cecilie Isaksen
Eftedal
MUNTLIG EKSAMEN I
NORSKFAGET
– KURS FOR NORSKLÆRERE
I VGS (SF)
Tid: 24. mars
Sted: Lærernes hus
Kursholder: Mette Haraldsen
PROGRAMFAG PSYKOLOGI,
SSP.
KURS I
EKSAMENSFORBEREDELSE
OG
UNDERVISNINGSMETODER
Tid: 26. mars
Sted: Lærerens hus
Kursholdere: Wilhelm Egeland og
Glenn Thore Helgø
KLASSELEDELSE
Tid: 9. april
Sted: Grand Hotel Terminus,
Bergen
Kursholder: Terje Ogden
LES FORBUNDSNYTT
PÅ MOBIL ELLER NETTBRETT.
LAST NED VÅR APP!
MATEMATIKK I SKOLEN
Tid: 16. april
Sted: Grand Hotel Terminus,
Bergen
Kursholder: Mona Røsseland
UTDANNINGSPOLITISK
KONFERANSE
Tid 20. april
Sted: Lærernes hus, Oslo
Forelesere: Petter Skarheim,
Ole Briseid, Kristin Vinje, Anders
Tyvand, Leif Lewin, Per Schultz
Jørgensen og Ragnhild Lied
SKAL VI LEKE EN BOK?
SPRÅKTILEGNELSER
GJENNOM BILLEDBØKER
Tid: 27. april
Sted: Lærernes hus
Kursholder: Ingvild Alfheim
ATFERDSUTFORDRINGER I
BARNEHAGE OG SKOLE
Tid: 28. -29. april
Sted: Lærernes hus
Kursholdere: Ingrid Lund, Thomas
Nordahl og Terje Ogden
DE SÅRBARE BARNA
Tid: 21. mai
Sted: Lærernes hus
Kursholder: Kari Killén, Maja Michelsen og Lene Chatrin Hansen
MER
INFO OM KURS
OG KONFERANSER
FINNER DU PÅ
UDF.NO/
KURS
MELD DEG
PÅ NÅ
UTDANNINGSFORBUNDET
PÅ TWITTER: @UTDANNINGSF
PÅ FACEBOOK: FACEBOOK.COM/UTDANNINGSFORBUNDET