AUGUST 2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for Strømsvika, Mandal kommune ADRESSE COWI AS Tordenskjolds gate 9 4612 Kristiansand TLF WWW AUGUST 2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for Strømsvika, Mandal kommune OPPDRAGSNR. A048964 DOKUMENTNR. RAP001 UTGIVELSESDATO 17.08.2015 REVIDERT 18.09.2015 VERSJON 1.2 UTARBEIDET Jon Øyvind Reme/ Kåre Magnus Grønning KONTROLLERT Jon Øyvind Reme GODKJENT Kåre Magnus Grønning +47 02694 cowi.no ROS-analyse for Strømsvika – Brennevinsmyra Næringsområde 5 INNHOLD 1 Innledning 8 2 Metode 10 3 Gjennomføring og organisering 11 4 4.1 4.2 Vurderingskriterier Vurderingskriterier for sannsynlighet Konsekvens 12 12 12 5 Kartlegging av aktuelle situasjoner / uønskede hendelser 14 6 6.1 6.2 6.3 Analyse Naturrisiko Virksomhetsrisiko Analyse 15 15 20 26 7 Resultater 29 8 Referanser 36 ROS-analyse for Strømsvika – Brennevinsmyra Næringsområde 7 _______________________________________________________ Sammendrag I forbindelse med forslag om detaljregulering for Strømsvika i Mandal kommune er det utarbeidet en ROS-analyse. Analysen har påvist situasjoner/hendelser som medfører både høy- og middels risiko. Dette er situasjoner/hendelser med behov for å utarbeide tiltak for foreslått detaljregulering og/eller ved utarbeidelse av tekniske planer. Tiltakene gjelder for følgende situasjoner/ hendelser: o o o o o o o o o o o o o Stormflo, havnivåstigning Kvikkleire Jord/flomskred/utgliding Rasfare Radon Håndtering av farlige stoffer Transport av farlig gods Støy – støyforurensing fra industri Skogbrann Grunnforurensning Trafikkulykker Skade ved brann Skade på naturmiljø Dette er forhold som kan påvirkes i planleggingen, slik at risikosituasjonen kan reduseres og gjøres akseptabel. Det er således ikke fremkommet risikoforhold som gjør at området anses uegnet for den planlagte utbyggingen, men det er knyttet høy risiko for enkelte planlagte tiltak på planområdet. Det skal presiseres at tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser, f.eks vern av kulturminner, naturmiljø og støy. ________________________________________________________________ 8 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Detaljplan for Strømsvika 1 Innledning I forbindelse med utarbeidelse av detaljregulering for Strømsvika i Mandal kommune, er det utarbeidet en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Strømsvika næringsområde er planlagt utvidet, samt å tilrettelegges for havneaktivitet. Strømsvika har slik et potensial til å bli en av de største industrihavnene på Sørlandet. Utvidelse av industriområdet vil bidra til å gjøre det attraktivt å etablere ny industri i Mandal som vil skape nye arbeidsplasser i Mandal kommune. Innenfor planområdet ligger Brennevinsmyra miljøpark. Gjenvinningsstasjonen tar imot alle typer avfall, og arealene avfallsanlegget disponerer opptar om lag 91,6 daa av planområdet på om lag 570 daa. Planområdet innbefatter også et havareal på om lag 131 daa. Arealene innenfor planområdet som ikke består av vann eller brukes til avfallsanlegg består i hovedsak av tett vegetasjon. Disse arealene fremstår som ubebygd med unntak av to hytter som er plassert ved sjølinjen og en pumpestasjon langs veien fra renovasjonsanlegget ned til sjøen. For nærmere beskrivelse av planområdet vises det til Planbeskrivelse for Strømsvika /1/. Og Områderegulering for Strømsvika-Sodevika /2/. Planområdets lokalisering er vist i figur 1 og planens begrensning er vist på figur 2. ROS-analyse for Strømsvika – Brennevinsmyra Næringsområde Planområdets lokalisering Strømsvika Figur 1 Illustrasjon over planområdets lokalisering, Kartverket.no Planområdets begrensning Figur 2 Illustrasjon over planens begrensning, COWI, 2014 9 10 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Detaljplan for Strømsvika 2 Metode Analysen er utført som en grovanalyse basert på den systematikken som utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2011 /3/. For utvalg av tema er veilederen” GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet” lagt til grunn. Veilederen er utarbeidet av utarbeidet av Statens kartverk og DSB /4/. Hensikten med ROS-analysen er å avdekke om reguleringsplanforslaget kan forårsake uønskede hendelser eller påvirkes av uønskede hendelser, og hvor stor risiko disse representerer. Basert på vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene er og hvor store konsekvensene kan være, samt årsaksforhold, skal tiltak vurderes for å hindre hendelsene eller redusere faren for uønskede hendelser. Tiltakene kan både være både forebyggende og skadebegrensende. Eventuelle hendelser som planen forutsetter skal skje er ikke inkludert i ROSanalysen. Dette er hendelser som innebærer en villet konsekvens uten at vurdering av sannsynlighet er relevant, og således ikke en uønsket hendelse. ROS-analyse for Strømsvika – Brennevinsmyra Næringsområde 3 11 Gjennomføring og organisering ROS-analysen er basert på erfaringer og informasjon i forbindelse med utarbeidelse av detaljregulering av Strømsvika næringsområde. Følgende dokumenter har vært sentrale i denne sammenheng: o o o Områderegulering for Strømsvika-Sodevika. Planbeskrivelse. Utarbeidet av teknisk forvaltning i Mandal kommune. /2/ Foreløpige plandokumenter med innkommende merknader for områdeplan fos Strømsvika. Under utarbeidelse av COWI AS, 2015. /1/ Foreløpige detaljplaner for områdene Strømsvika og Brennevinsmyra. Under utarbeidelse av COWI AS, 2015. 12 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Detaljplan for Strømsvika 4 Vurderingskriterier Vurderingskriterier for sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffer er vektet i fire kategorier, med grad av sannsynlighet fra "Lite sannsynlig" til "Meget sannsynlig". 4.1 Vurderingskriterier for sannsynlighet Vurderingskriterier for sannsynlighet er gitt i tabell 4.1. Tabell 4.1: Vurderingskriterier for sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe Betegnelse Frekvens Vekt Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50.år 1 Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år 2 Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år 3 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år 4 4.2 Konsekvens Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal". Vurderingskriterier for konsekvensgrad er gitt i tabell 4.2. ROS-analyse for Strømsvika – Brennevinsmyra Næringsområde 13 Tabell 4.2: Kriterier for konsekvensgrad Betegnelse Ufarlig Personer Ingen personskade Miljø Ingen skade En viss fare Få og små personskader Mindre skader, lokale skader Kritisk Alvorlige personskader Farlig Alvorlige skader/en død. Katastrofalt En eller flere døde. Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år. Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade Materielle verdier/økonomiske tap Ingen skade på materiell. Driftsstans / reparasjoner < 1 uke. Mindre lokal skade på materiell og ikke umiddelbart behov for reparasjoner, eventuelt mulig utbedring på kort tid. Driftsstans / reparasjoner < 3 uker. Betydelig materielle skader Driftsstans / reparasjoner > 3 uker. Vekt 1 Alvorlige skader på materiell. Driftsstans / reparasjoner > 3 mnd. 4 Fullstendig materielle skader Driftsstans / reparasjoner > 1 år. 5 2 3 Risikogradering som er basert på sannsynlighet og konsekvens er illustrert i matrise i figur 2. Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig 4 8 12 16 20 Sannsynlig 3 6 9 12 15 Mindre sannsynlig 2 4 6 8 10 Lite sannsynlig 1 2 3 4 5 Lav risiko Middels risiko Høy risiko 14 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Detaljplan for Strømsvika 5 Kartlegging av aktuelle situasjoner / uønskede hendelser I det følgende er det angitt situasjoner eller hendelser som anses som relevante å vurdere fordi de kan representere en potensiell risiko knyttet til regulering og utbygging. Dette er situasjoner eller hendelser som kan inndeles i naturrisiko, virksomhetsrisiko og forsynings- og beredskapsrisiko. Følgende hendelser /situasjoner er ansett for å være aktuelle og inkludere i denne analysen: Naturrisiko Naturrisiko er knyttet til hendelser som naturen selv kan forårsake som skred, flom etc., og som vil innebære en risiko for beboere og materielle verdier etter utbygging. Følgende hendelser er vurdert: o o o o Flom, oversvømmelse, ekstremnedbør, isgang Grunnforhold og skred Skogbrann Radon Virksomhetsrisiko Virksomhetsrisiko er knyttet til hendelser som kan innebære en risiko fordi tiltaket vil utløse disse. Dette kan berøre beboere innenfor planområdet, men også eksisterende forhold på og i planområdets omgivelser. Følgende hendelser er vurdert: o o o o o o o o o Håndtering av farlige stoffer Elektromagnetisk stråling Grunnforurensning Luftforurensning Støy Trafikkulykker Skade ved brann Skade på kulturminner Skade på naturmiljø Forsynings- og beredskapsrisiko Dette omfatter kritiske samfunnstjenester knyttet til energi-, vann og avløp, renovasjon, tele, transport og beredskap/ utrykning. Det er forutsatt at forhold som berører forsynings- og beredskapsforhold blir ivaretatt ifb. planleggingen forøvrig. ROS-analyse for Strømsvika – Brennevinsmyra Næringsområde 6 15 Analyse Arealplanlegging som tar hensyn til ulike fare kategorier, er et viktig virkemiddel for å redusere faren for tap og skader fra naturulykker og som en følge av menneske- og virksomhetsbasert virksomhet. Undersøkelser av ulike farer må skje tidligst mulig i planprosessen slik at kunnskapene om faremomentene kan bli en premiss for planarbeidet. En plan skal være forutsigbar. Det er derfor viktig å få kunnskap om et område kan utvikles i henhold til planlagt arealbruk, eventuelt på hvilke vilkår dette kan skje, før utbygger er kommet for langt i sin detaljplanlegging. Det vises i denne sammenheng til områderegulering for Strømsvika-Sodevika/2/. 6.1 Naturrisiko I Plan- og bygningsloven, §68, heter det: "Grunn kan bare bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- og miljøforhold". NVE har utarbeidet retningslinjer for utbygging i fareområdet langs vassdrag /5/. Disse angir sikkerhetsnivå knyttet til flom, erosjon og ras. Det vises dessuten til Temaveiledning "Utbygging i fareområder" fra Statens bygningstekniske etat /6/ hvor skred, flom, stormflo og radon er omtalt, samt NVEs Retningslinjer 2-2011 /7/. Krav som angår sikkerhet mot skred omfattes dessuten av Byggeteknisk forskrift (TEK 10) /8/. Arealplanlegging som tar hensyn til naturfarer er det viktigste virkemiddelet for å redusere faren for tap og skader fra naturulykker. Kommunen har ansvaret for at arealene som bygges ut har tilstrekkelig sikkerhet, jf. pbl § 68. Kommunen skal på et tidlig tidspunkt i planleggingen ta kontakt med statlige myndigheter som blir berørt, jf. pbl §§ 10-1, 20-2 og 27-1. For fareområder knyttet til vassdrag gjelder dette først og fremst Fylkesmannen og NVE. NVEs veileder for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag /5/, samt lokale veiledere og anbefalinger bør benyttes i planleggingen. 16 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Detaljplan for Strømsvika 6.1.1 Flom, erosjon, isgang Stormflo, havnivåstigning I følge DSBs Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner /9/ kan det i Mandal kommune, relativt til år 2000, forventes følgende nivåer for landheving, 100 års stormflo og havnivåstigning: År 2050 relativt år 2000 År 2100 relativt år 2000 Kommune Landheving Beregnet havstigning (usikkerhet 8 til + 14 cm) 100 års stormflo (usikkerhet -8 til + 14 cm) Landheving Mandal 6 25 (17-39) 144 (136-158) 13 Beregnet 100 års havnivåstigning stormflo (usikkerhet -20 (usikkerhet til + 35 cm) 20 til +35) 77 (56-111) 201 (181-236) Tabell 1: Utdrag fra DSBs Havnivåveileder/9/, alle mår gitt i cm for Mandal kommune. Tabell 1 viser at havnivåstigningen i Mandal kommune vil være 25 cm i år 2050 og 77 cm i år 2100. 100 års stormflo er beregnet til å være 144 cm over dagens nivå i år 2050. De deler av planområdet som ligger nær sjøen i vest vil være utsatt for stormflo og havnivåstigning. Fremtidige planlagte kaianlegg i Strømsvika vil ha en kaifront på anslagsvis 2.5-3 meter over dagen havoverflate /2/. Risikoen til slike anlegg vurderes til å være relevant. I tillegg er det knyttet risiko til fylling som vil komme på denne vestlige siden av planområdet. Bygg, veier, og annen infrastruktur skal ha 100-årsflommen som sikkerhetskrav. Det er av DSB utarbeidet en veileder for håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging /10/. Denne sier følgende: "For ny bebyggelse skal TEK10 legges til grunn. Sikkerhetskravene i TEK10 § 7-2 annet ledd kan oppnås enten ved å sikre mot oversvømmelse eller ved å dimensjonere og konstruere byggverket slik at det tåler belastningene og skader unngås". «Det er definert tre sikkerhetsklasser med ulike stormflonivå (angitt med gjentaksintervall) i TEK10, §7-2 Sikkerhet mot flom og stormflo. De samme sikkerhetskravene som gjelder for flom gjelder også for stormflo. Sikkerhetskravene knyttes til 20-, 200- og 1000-års gjentaksintervall og relaterer seg til observerte stormfloverdier. Stormflotallene i DSBs havnivåstigningsrapport er basert på 100års gjentaksintervall. Skal tallene brukes som utgangspunkt for å få fram sikkerhetsnivåene i TEK10, må det legges på/trekkes fra en verdi for å beregne 20, 200 og 1000-års stormflo.» Risiko for flom/oversvømmelse på grunn av havnivåstigning og stormflo vurderes som relevant for deler av planområdet. ROS-analyse for Strømsvika – Brennevinsmyra Næringsområde 17 Isgang Planområdet ligger ikke i nærhet til større elveløp, dette gjør at det ikke knyttes stor risiko for konvensjonell isgang i planområdet. Det er i elveløp med stor vannføring isgang kan gi størst konsekvenser. Jåbekken har i dag liten dybde og smal bredde. Ny kanal som planlegges igjennom kaien for ny havn har større bredde enn dagens bekkeløp. Is/isflak som generes fra Jåbekken vil ha liten størrelse og vil kunne passere ny opparbeidet kanal fram til nytt havnebasseng i Strømsvika. Når det gjelder risiko for uønskede hendelser som følge av havis regnes risikoen som liten, da ny havn vil være i kontinuerlig drift. Det henvises til gjeldende lovverk og forskrifter for planlegging og bygging av tiltak i tilknytning til sjøområder. Risiko for skade på grunn av isgang vurderes mindre som relevant. Overvann I forbindelse med utbygging av større områder er det hensiktsmessig å bevare eller etablere nye løsninger for håndtering av overvann og grunnvann slik at forholdene før og etter utbygging blir mest mulig sammenfallende. Planområdet har et beskjedent nedslagsfelt. Det vil si at det er lite overflatevann som tilføres planområdet. Dette gir liten tilrenning av overvann fra tilgrensende områder. Det sees også som positivt at de områder som ligger lavest i terrenget (kotehøyde m.o.h.) skal opparbeides for ny havn og er derfor mindre følsomme arealer med tanke på innstrømning av overvann. Industritomtene vil planeres ut og opparbeides med eventuelle skjæringer, fyllinger og støttemurer. Generelt påpekes det at man i stor grad ønsker å lede vannet langs naturlige vannveger, og at det i stor grad etableres åpne grøfter der man har mulighet til å observere tilstanden til grøftene. På områder som krever lukket grøft (industritomter, eventuelt langs veger), bør det benyttes vegsluk og/eller grøftesluk med sandfang. Når naturområder bearbeides om til flater med tett overflate, vil overvannsavrenningen bli svært rask. For å unngå dette etableres bassenger nede i etablerte fyllinger. Disse bassengene brukes til fordrøyning av overvannet. Risiko for flom/oversvømmelse på grunn av en eventuell ikke tilstrekkelig overvannshåndtering vurderes som relevant. 6.1.2 Grunnforhold og skred Kvikkleire Det er ikke foretatt noen geologiske undersøkelser for å avdekke kvikkleire. Ut i fra planområdets beliggenhet og topografi, anses det ikke som spesielt sannsynlig at det er kvikkleire i grunnen. 18 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Detaljplan for Strømsvika Grunnforhold Ifølge NGUs databaser over løsmasser, vises i figur 3, består løsmassene i området av et tynt humusdekke/torvdekke over berggrunn. Humusdekket er omlag 0,2 – 0,5 meter tykt, men lokalt kan den være tykkere. Innenfor disse områdene vil man i tillegg se fjell i dagen. I områder som i figur 3 er merket bart fjell er over 50 % bart fjell. Innenfor området som i dag brukes til avfallsdeponi består grunnen av løsmasser som er sterkt påvirket av menneskers aktivitet. Løsmassene som ligger i fyllingen ved avfallsdeponiet er av eldre årgang og ukjent kvalitet. Risiko for skade på grunn av leire og dårlige grunnforhold vurderes som relevant. Figur 3 Utsnitt fra NGUs nettbaserte kartløsning over områdets løsmasseforhold, NGU 2014 Jord/flomskred/utgliding Følgende er hentet fra NVE veileder for forebygging av skredfare i Norge – Jordskred og flomskred /9/: "Skredtypene er raske og flomlignende skred av vannmettede løsmasser i bratte skråninger og elveløp. Jordskred utløses i bratte fjellsider der det ligger løsmasser. Jordskred løses normalt ut i skråninger som er brattere enn 30º, men kan også løses ut i skråninger med noe lavere helninger, ned til ca. 20° (i områder uten vegetasjon, skråninger med tynt løsmassedekke på fjelloverflater med liten ruhet, eller som følge av store, uheldige menneskeskapte inngrep). Flomskred er hurtige, flomlignende skred som opptrer langs elve- og bekkeløp, også der det vanligvis ikke er permanent vannføring. Flomskred forekommer i ROS-analyse for Strømsvika – Brennevinsmyra Næringsområde 19 bratte bekke- og elveløp (25-45°), og starter enten som jordskred i øvre del av skråningen eller som erosjon av løsmasser i elveløpet. Massene som transporteres i et flomskred kan også komme fra undergraving av skråninger, eller i kombinasjon med sørpeskred, dambrudd og jøkulhlaup (tapping av bredemt sjø). En utglidning er en langsom bevegelse av løsmasser langs et glideplan som kan være flatt eller skjeformet. I denne sammenheng brukes begrepet for å benevne mindre jordskred, grunne (0,5 m – 2-3 m) og med liten utstrekning (maks. 30 m.). Utglidning brukes også for å indikere en generell massebevegelse i en skråning og for det første bruddet i et jordskred. De omtales derfor ofte som grunne skred. " Løsmassekartet (figur 3 – ngu.no) viser at det er store områder av planområdet består av bart fjell med stedvis tynt dekke hvor disse områdene i tillegg er de bratteste med størst helning. Ellers er områdene hvor det er registrert løsmasser slake flater med lav helningsgrad. Risiko for skade på grunn ved jord-, flomskred eller utgliding vurderes som relevant for planområdet. Risiko for skade på grunn av jord/flomskred/utgliding vurderes som mindre relevant. Rasfare Fra områderegulering for Strømsvika-Sodevika er det innregulert en faresone med ras- og skredfare/2/. Bakgrunnen for dette er de geologiske undersøkelsene som ble utført i forbindelse med områderegulering av Strømsvika - Sodevika. NVE har utført nasjonale databeregninger basert på helning og Strømsvika vest ligger i fareområde for både snø- og steinskred i disse beregningene. Risiko for skade på grunn av ras vurderes som relevant. 6.1.3 Skogbrann Området er skogkledd og med variabel bunnvegetasjon, og det kan være risiko for skogbrann i tørre perioder. Planområdet grenser til sjø i vest og ligger slik avgrenset fra denne retningen. Risiko for skade på grunn av skog- brann vurderes som relevant. 6.1.4 Radon Bygningsmessig utførelse skal sikre at mennesker som oppholder seg i et byggverk ikke eksponeres for radonkonsentrasjoner i inneluft som kan gi forhøyet risiko for 20 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Detaljplan for Strømsvika helseskade. Statens strålevern anbefaler en tiltaksgrense for radon på 100 Bq/m3, dvs. en grenseverdi hvor det anbefales at tiltak alltid iverksettes. Maksimumsgrensen er satt til 200 Bq/m³. Nye bygninger bør konstrueres slik at radonverdien ligger under tiltaksgrensen (jf. gjeldende teknisk forskrift). NGUs aktsomhetskart for radon viser ikke noen spesiell informasjon om planområdet (www.ngu.no). Selv om det ikke er påvist radonlekkasjer innenfor planområdet, skal det likevel tas hensyn til ved utbygging i henhold til enhver tids gjeldende teknisk forskrift. Risiko for radon vurderes som relevant. 6.2 Virksomhetsrisiko 6.2.1 Håndtering av farlige stoffer Formålet med planarbeidet er å legge til rette for havneaktivitet og industri. Det er knyttet risiko til lossing og lasting av farlige stoffer. Det må påregnes at det kan bli aktuelt å oppbevare farlige stoffer i havneområdet. Eksisterende bruk av området Brennevinsmyra skal videreføres og det vil innebære en risiko for uønskede hendelser knyttet til håndtering av farlige stoffer. Risiko for skade på grunn av oppbevaring og håndtering av farlig stoffer vurderes som relevant Transport av farlig gods Transport av gods vil skje via E39, Tregdeveien og Stjernøyveien. Vegføringen inn til planområdet er god frem til krysset ved fv. 203, som omtales Tregdeveien og inn på Skjernøyveien, fv. 230. Ny vegføring fra områdereguleringsplanen er videreført i planforslaget. Fylkesvegene er planlagt med større bredde og langsgående gangog sykkelveg adskilt med rabatt. Ellers er ny samleveg inn på planområdet planlagt med store radiuser på svinger, slak stigning (maks 8% stigning) og adskilt gang- og sykkelveg. Det legges videre vekt på at store deler av tilgrensende industri-,næring og havneområder skal planeneres og planområdets generelt vil være oversiktlig. Risiko for skade på grunn av transport av farlig gods vurderes som relevant. ROS-analyse for Strømsvika – Brennevinsmyra Næringsområde 21 Strålekilder Per dags dato foreligger ikke informasjon om at det skal være spesielle strålekilder på planområdet. Risiko for skade på grunn av strålekilder vurderes som lite relevant. 6.2.2 Elektromagnetisk stråling NVE og Statens strålevern har utgitt et informasjonsskriv om bebyggelse nær høyspentanlegg /11/. Det gis bl.a. følgende råd til kommunene: «Kommunene skal i arealplanarbeidet, ved behandling av byggesøknader og ved byggeprosjekter i egen regi være oppmerksom på magnetfeltproblematikken. Kommunen bør ha kjennskap til forskningsstatus og sentralt anbefalte tiltak. I konkrete saker skal de kunne få utført feltberegninger og gjøre vurderinger av eventuelle tiltak. Vi tilråder ikke at kommunene fastsetter egne grenseverdier for magnetfelt» Høyspenningsanlegg i luften og jordkabler med høy spenning vil omgis av elektromagnetiske felt i menneskelig aksjonsradius. Noen studier har vist en økning av risiko for leukemi hos barn som bor så nær høyspentanlegg at magnetfeltet i boligen er over 0,4 µT (mikrotesla). Agder Energi Nett AS har en nettstasjon i det regulerte området. Nettstasjonen ligger plassert i Brennevinsmyra miljøpark. Nettstasjonen er forsynt fra 22 kV jordkabel som igjen er forsynt fra 22 kV linje. 22kV linje går i tilknytning til Stjernøyveien og inn mot senter i den eksisterende miljøparken. Det vil være risiko knyttet til å etablere bygninger eller andre innretninger nærmere jordkabelens senterlinje enn 2 meter målt horisontalt. Agder Energi Nett AS har lagt inn restriksjoner som hindrer dette. I tillegg er det etablert noe lavstpent kabelnett i senter av området. Dette forutsettes flyttet ved tiltak i området. I tilknytning til overnevnte opplysninger knyttes det risiko i forhold til magnetfeltproblematikk. På grunnlag av at Strømsvika ikke skal benyttes til varig opphold og overnatting, reduseres risikoen for elektromagnetisk stråling. Risiko med hensyn til elektromagnetisk stråling fra høyspentanlegg vurderes som relevant. 6.2.3 Grunnforurensning Grunnforurensning kan medføre miljøproblemer ved spredning og helseproblemer for personer som oppholder seg på området. På planområdet er det registrert to områder med forurenset grunn. Det ene området er lokalisert midt i Brennevinsmyra Miljøpark av typen kommunalt deponi med et 22 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Detaljplan for Strømsvika areal på 10 000 m², og det andre området er Brennevinsmyra biloppsamlingsplass av typen generell forurenset grunn like ved fv. 203 med et areal på ca. 4000 m².Begge områdene er klassifisert med akseptabel påvirkningsgrad med dagens areal og resipientbruk. Det har vært knyttet usikkerhet om tidligere utslipp av sigevann fra eksisterende deponi har ført til forurensing i Strømsvika. Risiko for skade på grunn av forurenset grunn vurderes som relevant. 6.2.4 Støy Støyforurensning er et viktig tema for planarbeidet for Strømsvika. Generelt skal støyforholdene tilfredsstille de til enhver tid gjeldende bestemmelser og retningslinjer, for tiden Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 og krav i TEK 10 med tilhørende grenseverdier i NS 8175. Det er utført en støyberegning i forbindelse med områdereguleringen /2/ som opererer med to ulike plasseringer av rigger. En plassering innerst i Strømsvika og en så langt ut som områdereguleringen tillater. Hentet fra områdereguleringen Strømsvika – Sodevika: "En av forutsetningene for støyrapporten var drift av anlegget i 24 timer i døgnet, og resultatene skiller mellom støy på dagtid og natt. Lyddata for virksomheten ved en fremtidig rigghavn er basert på tidligere erfaringer, blant annet målinger på lang avstand fra en rigg ved Kristiansand. I dette prosjektet er det brukt en lydeffekt på 115 dBA, dominert av bidraget fra dieselaggregater med relativt høy lavfrekvensandel."……. ……."Utbyggingen av Strømsvika vil bidra til økt trafikk på fv. 203 og fv. 230. Langs fv. 203 ligger det boligbebyggelse langs Imesletta og på Jåbekk. Innenfor disse områdene er det boliger som vil havne i rød og gul støysone." Risiko forbundet med støyforurensing vurderes som relevant. 6.2.5 Trafikkulykker Det er redegjort for veisystemet i området i kommunedelplanen. Hovedvegen inn til planområdet vil i hovedsak følge dagens trase via Fv. 203 Tregdeveien og Fv. 230 Stjernøyveien. På planområdet er det registrert ifølge Statens vegvesens databaser tre trafikkulykker siden år 1990, av disse inkluderer en alvorlig personskade. ROS-analyse for Strømsvika – Brennevinsmyra Næringsområde 23 Risiko forbundet med trafikkulykker vurderes som relevant. 6.2.6 Skade ved brann Risiko knyttet til brann anses i denne sammenheng i første rekke å være forbundet med fremkommelighet for brannutrykning til området samt slukkevannskapasitet. Fremkommelighet gjelder også for andre utrykningskjøretøy. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, § 5.4 sier: «Kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyning fram til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann.» Tilgjengelighet er avhengig av veisystemets generelle standard, og alternativ fremkommelighet i situasjoner som kan forhindre den normale atkomst til planområdet. Risiko vil bl.a være påvirket av vintervedlikehold og trafikkulykker. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, § 5.5 sier: «Kommunen skal, så langt det er mulig, sørge for at brannvesenet i brannsituasjoner har atkomst til bygninger, samt oppstillingsmuligheter m.m. for materiellet.» Det er forutsatt at tilstrekkelig slukkevannskapasitet blir ivaretatt i planleggingen, samt at utbyggingen ikke medfører økt utrykningstid for brannvesen og ambulanse. Risiko forbundet ved brann vurderes som relevant. 6.2.7 Skade på kulturminner Kartlegging av kulturminner ble gjennomført på land og i sjøen ved områderegulering av Strømsvika-Sodevika. Vest-Agder fylkeskommune har utført arkeologisk registrering på landområdene. Norsk maritimt museum har stått for den arkeologiske kartleggingen i sjø/2/. I Vest-Agder fylkeskommunes registreringer ble det funnet en steinalderboplass, dette funnet har fått Askeladden id: 146108. Denne ble markert på områdeplankartet med bestemmelsesområde, og fikk følgende tekst i reguleringsbestemmelsene: " Før iverksetting av tiltak i henhold til plan skal det fortas arkeologisk utgraving av de berørte automatisk fredede kulturminner, id 146108 i planområdet. Det skal tas kontakt med Vest-Agder Fylkeskommune i god tid til før tiltaket skal gjennomføres, slik at omfanget av den arkeologiske utgravningen kan fastsettes." I tillegg til funnet beskrevet ovenfor var det fra tidligere tre andre registrerte kulturminner innenfor planområdet. To av disse er ikke fredet, mens det siste har uavklart vernestatus. /14/ 24 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Detaljplan for Strømsvika I reguleringsbestemmelsene foreligger det rekkefølgekrav om flytting av en Kvernstein som ligger under vann i Strømsvika som skal etableres som et kulturminne på land. Under flytting av kvernstein kan det være risiko for skade på kulturminne. Det forutsettes at flytting og opparbeidelse av kulturminne gjøres i henhold til gjeldende lover og regler. Risiko knyttet til skade på kulturminner vurderes som relevant. Risiko forbundet med skade på kulturminner vurderes som relevant. 6.2.8 Skade på naturmiljø Innenfor planområdet er det registrert flere arter. Av artene som er registrert er seks arter truet på rødlisten. Det er observert Gaupe, Lomvi, Åkerrikse, Almstjertvinge, Krykkje, Svartrødstjert og Slettesnok. Artene er ikke klassifisert som rødlistearter. Foruten Slettesnok som er observert i Brennevismyra er samtlige av de øvrige ovennevnte artene på rødlisten. Med bakgrunn i at det er kun observert spor av gaupe ved ett tilfelle er det lite sannsynlig at området er et leveområde for gaupe. I tillegg er det registrert sjøørret i Strømsvika. Det er knyttet stor usikkerhet om Jåbekken er en gytebekk for sjøørret. Dersom Jåbekken er en gytebekk vil bekken være sårbar ved etablering av havnevirksomhet i Strømsvika. Ved etablering av havn, eller utfylling i sjø, bør det settes i gang tiltak for å bevare gyteforhold for sjøørret. I områderegulering for Strømsvika-Sodevika står det følgende: "Det er svært viktig at Jåbekken i størst mulig grad får renne fritt ut i Strømsvika. Sjøørret er avhengig av å lukte ferskvann fra sin bekk for å komme tilbake for å gyte. Videre vil en stor avsnøring av bukta innenfor den kommende moloen, føre til stagnerende vann med påfølgende oksygenfattige forhold, dette vil være meget negativt. Sannsynligvis vil ikke sjøørreten påvirkes i nevneverdig grad av tiltak i Strømsvika dersom det gjøres enkle tiltak i forbindelse med anlegging av havn i Strømsvika. Det vil være viktig at åpningen i den fremtidige kaien gjøres så bred som mulig, og at det bevares 30 m åpen sjø uten tiltak fra bekkens utløp og mot kaianlegget." ROS-analyse for Strømsvika – Brennevinsmyra Næringsområde Figur 10 viser registrerte viktige naturtyper og skogsområder, rødlistearter, statlig sikret friluftsområde, nasjonal laksefjord samt leveområde for slettsnok og ulike typer spettefugler (kilde: naturbase.no, miljostatus.no og artsdatabanken.no). Risiko forbundet med skade på naturmiljø vurderes som relevant. 25 26 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Detaljplan for Strømsvika 6.3 Analyse Tabell 6.1 gir en oppsummering av de situasjoner/ hendelser som er nevnt over. Tabell 6.1: Risikoanalyse, detaljer Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvensgrad Sannsynlighetsgrad Mulige tiltak/kommentarer 6.1.1a Flom/oversvømmelse Stormflo, havnivåstigning. Økonomiske tap. Deler av bygg, veier og infrastruktur som ikke kan brukes. Kritisk Mindre sannsynlig Ivaretas i gjeldende teknisk forskrift som setter krav til sikring mot flom og sikring av konstruksjoner m.m. 6.1.1b Flom/oversvømmelse Oppstuing is, isgang Økonomiske tap. Deler av bygg, veier og infrastruktur som ikke kan brukes. En viss fare Lite sannsynlig Ivaretas i gjeldende teknisk forskrift som setter krav til sikring mot flom og utførelse av konstruksjoner. 6.1.1c Flom/oversvømmelse Ikke tilstrekkelig overvannshåndtering. Økonomiske tap. Deler av bygg, veier og infrastruktur som ikke kan brukes. En viss fare Mindre sannsynlig Dimensjonere i henhold til gjeldende teknisk forskrift og vedlikeholde system for overvannshåndtering 6.1.2a Grunnforhold og skred Kvikkleire Økonomiske tap og alvorlige personskader/død. Farlig Lite sannsynlig Eventuelle undersøkelser på planområdet. Ivaretas i gjeldende teknisk forskrift. 6.1.2b Grunnforhold og skred Jord/flomskred/utgliding Økonomiske tap. Deler av bygg, veier og infrastruktur som ikke kan brukes. Alvorlige personskader/død. Farlig Lite sannsynlig Potensielle fareområder må detaljkartlegges og analyseres/undersøkelser. Det må gjennomføres sikringstiltak. 6.1.2c Grunnforhold og skred Rasfare Økonomiske tap. Deler av bygg, veier og infrastruktur som ikke kan brukes. Alvorlige Farlig Sannsynlig Potensielle fareområder må detaljkartlegges og analyseres. Det må gjennomføres sikringstiltak. Naturrisiko ROS-analyse for Strømsvika – Brennevinsmyra Næringsområde Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvensgrad Sannsynlighetsgrad Mulige tiltak/kommentarer personskader/død 6.1.3 Skogbrann Skogbrann i området eller fra nærliggende områder Alvorlige naturskader, restitusjonstid over et år. Farlig Mindre sannsynlig Opprettholde tilstrekkelig slukkevannskapasitet. Etablere/opparbeide branngater. 6.1.4 Radon Radon lekkasje fra grunnen Personskade/død. Farlig Lite sannsynlig Ivaretas i gjeldende tekniske forskrifter 6.2.1a Håndtering av farlige stoffer Uønskede hendelser knyttet til håndtering av farlige stoffer Alvorlig skade på mennesker og/eller miljø Farlig Lite sannsynlig Ved utbygging av planområdet og drift av havneområdet kan det bli brukt farlige stoffer som må lagres og håndteres forsvarlig etter gjeldende lover og forskrifter. HMS rutiner/planer må følges. 6.2.1b Transport av farlig gods Uønskede hendelser knyttet til transport av farlige stoffer Alvorlig skade på mennesker og/eller miljø Farlig Lite sannsynlig Oversiktlige veger, vegkryss og på havne- og industriområdene med lav fartsgrense. 6.2.2 Elektromagnetisk stråling Lavspentlinjer innenfor området Mulig skade på mennesker En viss fare Lite sannsynlig Omlegging av linjer ved utbygging, legges som jordkabel med hensynssone. 6.2.3 Grunnforurensing Forurensing av grunn/vann Skade på mennesker og/eller miljø Kritisk Mindre sannsynlig Det forutsettes at det utarbeides en tiltaksplan som følges opp i bygg og anleggsfasen slik at forurensede masser flyttes/bearbeides på en forsvarlig måte ihht gjeldende krav og forskrifter (blant annet Forurensingsloven/Naturmangfoldloven). 6.2.4 Støy Trafikk, offshorevirksomhet og støy fra anlegg. Mindre personskade En viss fare Sannsynlig Diverse støyskjermingstiltak. 6.2.5 Trafikkulykke Trafikkulykker Alvorlig personskade Kritisk Mindre sannsynlig Etablere gang- og sykkelveg, stramme opp kryss og utbedre vegbredde- og kurvatur. 6.2.6 Skade ved brann Brann Personskade/død Farlig Mindre sannsynlig Krav om tilstrekkelig slukkevannskapasitet i reguleringsbestemmelser og sørge for Virksomhetsrisiko 27 28 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Detaljplan for Strømsvika Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvensgrad Sannsynlighetsgrad Mulige tiltak/kommentarer beredskapsveier i planleggingen. 6.2.7 Skade på kulturminner Grave- og rivningsarbeid. Ødeleggelser under utbygging En viss fare Lite sannsynlig Flytte/sikre arkeologiske funn. Tas hensyn i bygg og anleggsfasen 6.2.8 Skade på naturmiljø Grave- og rivningsarbeid. Generell økt belastning i området. Fylling i sjø og etablering av kaianlegg. Ødeleggelser under utbygging og belastning på natur og biotoper under bruk. Skade på gyteområder for sjøørett. Farlig Sannsynlig God tilrettelegging og oppfølging i planleggings- og anleggsfasen. Hensyn/tilrettelegging ved utbygging av planområdet. ROS-analyse for Strømsvika – Brennevinsmyra Næringsområde 7 29 Resultater Matrisen viser en sammenstilling av resultater fra risikoanalysen slik den er angitt i tabell 6.1. Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Det er funnet situasjoner/ hendelser i denne kategorien der tiltak må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig 6.2.4 Mindre sannsynlig 6.1.1c Lite sannsynlig 6.1.1b 6.2.2 6.2.7 6.1.2c 6.2.8 6.1.1a 6.2.3 6.2.5 6.1.3 6.2.6 6.1.2a 6.1.2b 6.1.4 6.2.1a 6.2.1b Lav risiko Middels risiko Høy risiko Resultatet av ROS-analysen viser at det er identifisert ni situasjoner/ hendelser som kan representere en ”middels risiko” (gult felt) og fire situasjoner/hendelser som kan representere en "høy risiko" (rødt felt). Disse hendelsene er: › Flom/oversvømmelse – Stormflo, havnivåstigning (6.1.1a) (Middels risiko) Ved en 100 års stormflo i år 2050 med høyeste havnivåstigning lagt til grunn vil havet kunne stå 158 cm over dagens nivå i Strømsvika basert på DSB materiale for havnivåstigning og stormflo /9/. Materialet er korrigert for å gjelde i Mandal 30 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Detaljplan for Strømsvika kommune. I planforslaget er landområdene for ny havn (kai) planlagt å etableres på kotehøyde + 3m som da ligger over fastsatt sikkerhetsnivå. Ellers forutsettes det at ny kai blir dimensjonert/bygget i henhold til tekniske forskrifter. Jåbekken er en mindre bekk med en lende på ca 70 m og har en varierende bredde på ca 1 – 3 m bredde. Bekken går ut fra Jåbekkvannet og munner i sjøen ved Strømsvika. Det ikke registrert historiske hendelser tilknyttet flom til bekken tidligere. Det er ikke utarbeidet flomsonekart av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) for Jåbekken. På grunn av bekken sin størrelse, lengde og plassering med utløp i sjøen, antas det at det er liten fare for flom ved nærliggende områder som planlegges for ny havn (kotehøyde +3 m). › Grunnforhold og skred - Kvikkleire (6.1.2a) (Middels risiko) Det er ikke foretatt noen geologiske undersøkelser for å avdekke kvikkleire. Ut i fra planområdets beliggenhet og topografi, anses det ikke som spesielt sannsynlig at det er kvikkleire i grunnen. Det forutsettes at det foretas geoteknisk undersøkelse ved utarbeidelse av tekniske planer for områdene ved Brennevinsmyra avfallsanlegg (områdene BKB1 – BKB2). › Grunnforhold og skred - Jord/flomskred/utgliding (6.1.2b) (Middels risiko) I skråninger uten løsmasser vil det ikke kunne gå jordskred (bart fjell), og det vil være liten sannsynlig på området med (tynn morene). Planområdet består i hovedsak av bart fjell, og sannsynligheten for jord/flomskred er liten for industriog næringsområdene ved Brennevinsmyra avfallsanlegg. Ved utfylling i sjø for ny havn i Strømsvika er det knyttet usikkerhet om det er fare for utgliding. Det er ikke foretatt geologiske undersøkelser som underbygger dette. Som avbøtende tiltak for å minimere risiko er det satt følgende krav i bestemmelsene i planforslaget: " Før søknad om tillatelse til utfylling i sjø på områdene SHA1 – SHA3, VHS1 – VHS2 kan behandles må det foreligge en fagkyndig vurdering av fare for utglidning av sjøbunnen. " › Grunnforhold og skred - Rasfare(6.1.2c) (Høy risiko) Fra områderegulering for Strømsvika-Sodevika er det innregulert en faresone med ras- og skredfare/2/. Bakgrunnen for dette er de geologiske undersøkelsene som ble utført i forbindelse med områderegulering av Strømsvika - Sodevika. NVE har utført nasjonale databeregninger basert på helning og Strømsvika vest ligger i fareområde for både snø- og steinskred i disse beregningene. I tilknytning til områdereguleringsplanen har Agder bergkonsulent utført feltarbeid og vurderinger vedrørende rasfare for vestlige del av nytt havneområdet i Strømsvika. Området er bratt og det er registrert flere områder med rasfare, også i forhold til etablering av fjellhaller for ny havn. "Det bør utføres sikringsarbeid i forbindelse med kaiområdet, og det kan løses ved å bygge rasvoller som skissert. Vollene kan bygges av stein og stedlige avgravingsmasser. De bør være minst 2 meter høye og skråningen inn mot rassiden ROS-analyse for Strømsvika – Brennevinsmyra Næringsområde 31 bør være 1:2 eller helst brattere. Høye skjæringsvegger i bakkant av kaiområdet bør sprenges skånsomt. Sikringsarbeid i fjellskjæringer antas til middeles stort, og det antydes 1 bolt per 10 m². På plankart nr. 2 er det antydet plassering av fjellhaller. Det bør være minst 20 m overdekning der fjellhallene plasseres." Figur 4: Oversikt over rasfarlige områder og plassering av rasvoller (kilde: områdereguleringsplan Strømsvika – Sodevika). Som avbøtende tiltak for å minimere risiko er områder utsatt for rasfare regulert inn i plankartet og det er satt følgende krav i reguleringsbestemmelsene for planforslaget: "Situasjonsplan/utbyggingsplan for havneområdet SHA1 kan ikke tas opp til behandling før sikringstiltak som må gjøres i forhold til rasfaren vest for Strømsvika (faresoneområdet H310_1) er fagmessig undersøkt, beskrevet og dokumentert." "Før det gis byggetillatelse i områdene SHA1 skal det være gjort fagmessig utførte sikringstiltak for å skjerme området for rasfare. Dokumentasjon på at dette er gjennomført, skal foreligge ved søknad om byggetillatelse." "Skjæringer som skal etableres for området SVG4 skal trappes på kotehøyde 30 m.o.h med 15 m bredde på hyllekant. Hyllekant skal revegeteres med vegetasjonstyper som finnes naturlig i området." › Skogbrann (6.1.3) (Høy risiko) Risiko for skogbrann begrenses ved god beredskapsplanlegging og dokumentering av tilstrekkelig slukkevannskapasitet. Området har flere veier som opererer som naturlige branngater og tilgrensende sjøfront og Jåbekkvatnet er også risikobegrensende. 32 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Detaljplan for Strømsvika › Radon – Radonlekkasje fra grunnen (6.1.4) (Middels risiko) Det er kjent at kommuner på Sørlandet har forekomst av radon. Det er ikke foretatt radonprøver av grunnen på planområdet. For nye bygninger og anlegg som skal oppføres på planområdet ivaretar gjeldende krav og forskrifter (Pbl) vedrørende radonproblematikk på planområdet. › Håndtering av farlige stoffer – uønskede hendelser/utslipp (6.2.1a) (Middels risiko) Det er en middels risiko knyttet til håndtering av farlige stoffer. Stoffer som skal lastes og losses i havna, stoffer som benyttes til offshorerelatert virksomhet og mottak og oppbevaring av farlige stoffer i Brennevinsmyra renovasjonsanlegg utgjør en viss risiko for miljøskade. Det er strenge rutiner og krav til sikring ved lasting og lossing, det er lovpålagt med eget saneringsutstyr på fartøyene hvis en uønsket hendelse skulle skje. Strenge krav til mottak, håndtering og oppbevaring av farlige stoffer (blant annet forurensningsloven/ skipssikkerhetsloven) reduserer risikoen for uønskede hendelser på planområdet. › Transport av farlig gods – uønskede hendelser utslipp (6.2.1b) (Middels risiko) Utbedring av den generelle vegstandarden og fysisk skille av trafikantgrupper (etablering av gang- og sykkelveg) inn til planområdet reduserer risikoen og en eventuell konsekvens for uønskede hendelser i forbindelse med transport av farlig gods. Ellers forutsettes det at transport av farlig gods via sjø følger gjeldende lover og forskrifter (eks. Skipssikkerhetsloven/ Havne- og farvannsloven). › Grunnforurensning (6.2.3) (Middels risiko) COWI AS har utarbeidet en risikovurdering for sprengning ved eksisterende deponiområdet og håndtering av gamle fyllmasser/11/. Risikovurderingen tar opp at ved utsprenging av fjell er det sannsynlig at grunnvannsspeilet (GVS) i et område endres. Endringer i GVS medfører risiko fordi det kan øke lekkasjefaren fra deponiet. Risikoen for lekkasje vil være minst med å ikke sprenge, men la terrenget i stor grad være slik det er i dag. Rapporten trekker frem at det vil likevel være mulig å redusere risiko ved sprengning ved å sette i gang tiltak under sprengning og andre aktive tiltak i etterkant. Ved å fysisk senke GVS under deponiet, kan man senke risiko for lekkasje også i forhold til dagens situasjon. I tråd med rapport ang risiko for utslipp av sigevann fra avfallsdeponi ved sprengningsarbeid, vil nordlige delområder som er avsatt for kontor (BK1 – BK2) planlagt med planeringshøyde rundt eksisterende terreng på kotehøyde 65 – 71 m.o.h.. Ved eventuell mudring eller utfylling av masse i sjø og elv skal dette alltid gjøres i henhold til tillatelse fra forurensningsmyndighet, som her vil være Fylkesmannen i Vest-Agder. ROS-analyse for Strømsvika – Brennevinsmyra Næringsområde 33 I tillegg er det gjennomført en resipientundersøkelse i forbindelse med sigevannsutslipp fra Brennevinsmyra avfallsanlegg/12/. Sigevannet slippes ut på 25 meters dyp i Strømsvika og inneholder høye konsentrasjoner av både næringssalter og metaller. Hensikten med undersøkelsen har vært å kartlegge om utslippet medfører økte miljøgiftkonsentrasjoner i blåskjell/snegl eller sedimenter, eller om økologiske endringer i organismesamfunnet på grunt og dypere vann. Hovedkonklusjonen til rapporten viser at: "….det høye innholdet av miljøgifter og næringssalter i sigevannet ikke gjenspeiles verken i bunnsedimentene eller i blåskjell og snegl i overflatelaget, og at deponiet og innlagring av utslippsvann således antas å fungere tilfredsstillende. Både redusert deponering, gradvis tildekking av deponiet og rensing av sigevannet vil kunne redusere utslippet i vesentlig grad." Ved endring av planområdets topografi ved sprengning vil sigevannet også endres. På grunnlag av analyser som er gjennomført bør det opprettes et basseng som samler opp sigevannet og renser det før utslipp. Ved etablering av renseanlegg for sigevann på planområdet, vil det eksisterende resipientforhold ivaretas og risiko for forurensning reduseres betraktelig. Det er og satt krav i reguleringsbestemmelsene at: "Før byggetillatelse gis på områdene tilknyttet formål til §4 og §5 skal det dokumenteres at avrenning av overflatevann ikke forurenser nærliggende sjøområder og/eller bekker og innlandsvann." Ellers ivaretar bygge- og graveforskriften og Forurensingsloven interesser vedrørende tiltak som planlegges på området som antas å ha forurenset grunn. › Støy – støyforurensing fra industri (6.2.4) (Middels risiko) Det er utført støyanalyser for både Fv 203 Tregdeveien og Fv. 230 Skjernøyveien som viser at det finnes enkelte boliger som ligger i rød og gul støysone i dag. Trafikkberegningene utført i forbindelse med områdereguleringen viser at trafikkøkningen fra et Strømsvika vil ligge på 1250 kjøretøy i døgnet. Økningen av trafikk for boliger i rød og gul støysone vil få mer støy. Støytiltak som støyskjermer kan gi reduksjon av støy på inntil 10 dB. Innenfor planområdet er ingen eksisterende boliger/hytter som blir påvirket av støy fra fylkesvegene. Støy fra industriområdet i Strømsvika er beregnet i forbindelse med områdeplanen ut fra to alternative plasseringer av rigger. Ved plassering av rigger så langt ut som områdereguleringen tillater, vil det medføre at fem fritidsboliger havner i rød sone og syv i gul sone. Antall fritidsboliger som blir berørt av støy er svært beskjedent i forhold til tiltakets størrelse. De fire fritidsboligene som ligger på planområdet i dag forutsettes revet. Som avbøtende tiltak for å minimere risiko for støyforurensning er det satt følgende krav i bestemmelsene i planforslaget: "Før det gis byggetillatelse på områdene BI1 – BI4 og BKB1 – BKB2, SHA1 – SHA3 og VHS1 skal det gjennomføres en støyfaglig utredning basert på den industri-/havnevirksomheten som på det aktuelle tidspunkt er aktuell for etablering. 34 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Detaljplan for Strømsvika Den støyfaglig utredning også skal vise hvilke boliger/fritidsboliger som eventuelt blir utsatt for støy. På bakgrunn av dette skal det vurderes eventuelle tiltak." › Trafikkulykker (6.2.5) (Middels risiko) Risiko for trafikkulykker er alltid til stede, dagens veisystem bestående av Fv. 230 Skjernøyveien og Fv. 203 Tregdeveien er ikke mer ulykkesbelastet en sammenlignbare veier. Ny vegføring fra områdereguleringsplanen er videreført i planforslaget. Fylkesvegene er planlagt med større bredde og langsgående gang- og sykkelveg adskilt med rabatt. I vegkryss er det lagt inn frisiktlinjer som ivaretar siktkrav i henhold til veinormalen. Tiltaket som er beskrevet over vil bedre trafikksikkerheten på planområdet. › Skade ved brann (6.2.6) (Høy risiko) Skadepotensiale ved brann kan være stort. Beredskapsplanlegging som sørger for gode beredskapsløsninger i krisesituasjoner reduserer risikoen for tap av liv og helse og materielle verdier. Det er satt krav om at tilstrekkelig slukkevannskapasitet skal være dokumentert tilfredsstilt før det kan gis byggetillatelse for ny bebyggelse på planområdet. › Skade på naturmiljø (6.2.8) (Høy risiko) På områdene ved Strømsvika er det observert flere rødlistearter. Ved etablering av ny havn er det knyttet usikkerhet om sjøfugl vil ta skade av de planlagte tiltakene. Hekkesesongen for de fleste sjøfuglartene starter i april– mai og avsluttes i juli– august. I bygg- og anleggsfasen på områdene i Strømsvika kan det være aktuelt å se på muligheten å begrense arbeid som genererer mye støy i angitte tidsrom i hekkesesongen. Likevel legges det vekt på at når ny havn i Strømsvika skal etableres og er i drift, vil den genere støy kontinuerlig. Risikoen for skade på naturmiljø vedrørende støyproblematikk ses på som tilnærmet uunngåelig ut i fra framtidig planlagt arealbruk på planområdet (ny havn). Eventuelle begrensninger i en anleggsperiode i forkant ses derfor som lite hensiktsmessig. Skade på naturmiljø (sjøfugl) er derfor en hendelse man forutsetter kan skje, som dermed innebærer en eventuelt villet konsekvens og er således ikke en uønsket hendelse. Samtidig er det knyttet usikkerhet om Jåbekken har gytende sjøørret. Det er viktig at bunnforholdene rundt utløpet til Jåbekken holdes mest mulig uberørt og at ikke utløpet forstyrres i for stor grad under anleggsperioden. I henhold til områdereguleringsplanen er det bevart 30 m åpen sjø uten tiltak fra bekkens utløp ut til kaianlegget og regulert inn en kanal fra bekkens utløpsområde fram til fremtidig havnebasseng. Det har vært dialog med både Mandal Sjøørretklubb og representant fra Naturvernforbundet underveis i planarbeidet, og forslagsstiller har fått positiv tilbakemelding på foreslått løsning for sjøørret i Strømsvika. Interesser vedrørende sjøørret anses som ivaretatt i planforslaget. Planforslaget inkluderer et mindre område på Jåbekk Industriområde hvor det foreslås etablering av adkomstveg. Arealene som planlegges for ny adkomstveg er i eksisterende reguleringsplan regulert til isolasjonsområde i eksisterende reguleringsplan, og skal kun fungere som buffersone mellom Brennevinsmyra Miljøpark og Jåbekk Industriområde. Arealene innehar ingen spesielle kvaliteter og ROS-analyse for Strømsvika – Brennevinsmyra Næringsområde 35 man anser at ny forslått adkomstveg ikke vil utgjøre noen spesiell risiko for naturmiljø utfra tilgrensende områders arealbruk (kontor, industri og forretning) Generelt kan planlagte tiltak kan komme i konflikt med enkelte rødliste arter på planområdet. Vurdert ut ifra nåværende og fremtidig bruk, samt tiltakets størrelse og lokalisering i forhold til transport, økonomi og Mandal kommune sine visjoner for Strømsvika er man av den oppfatning av at tiltaket samlet sett vil være hensiktsmessig for samfunnet. Man har vurdert at fordelene for samfunnet er større enn de negativene konsekvensene planforslaget medfører for naturmiljøet/naturmangfoldet i Strømsvika. 36 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Detaljplan for Strømsvika 8 Referanser /1/ Planbeskrivelse for Strømsvika, COWI AS, 2015. /2/ Områderegulering for Strømsvika-Sodevika. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser. Teknisk forvaltning, Mandal kommune, 2011 (Revidert 2012). /3/ Veileder ”Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen – Kartlegging av risiko og sårbarhet”, Direktoratet for sivilt beredskap, 2008 (Revidert 2011). /4/ GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet. Veileder. Statens kartverk/DSB. /5/ Retningslinjer nr. 1 2008. Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. NVE 2008. /6/ Utbygging i fareområder. Statens Bygningstekniske Etat. Temaveiledning Ho-1/2008. /7/ Flaum- og skredfare i arealplaner. Retningslinjer 2-2011. NVE 2011. /8/ Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift, TEK 10). www.lovdata.no /9/ Havnivåstigning, Estimater av fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner, Klimatilpasning Norge, revidert 2009. /10/ Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging. DSB. 2012. /11/ Risiko i forhold til utsprengning av areal mot sjø, COWI AS, 2014. /12/ Resipientundersøkelse MAREN, Mandal, 2013, Tone Kroglund og Hilde C. Trannum NIVA, 2014. /13/ REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, utgave 3. DSB. 2003. /14/ Kart over kulturminner utviklet av miljøvernforvaltningen og Miljødirektoratet, miljøstatus.no /15/ Kart over truede arter utviklet av Artsdatabanken og GBIF-Norge, artsdatabanken.no
© Copyright 2025