Saker til fakultetsstyret
1 Notat Til Fakultetsstyret ved Fakultet for samfunnsvitenskap Kopi til Vår ref. Deres ref. 14/00751-19 Vår saksbehandler Vår dato 12.05.2015 Ingeborg Hauge Høyland, tlf. ingeborg.hoyland@nmbu.no Innkalling til fakultetsstyremøte ved Fakultet for samfunnsvitenskap 20. mai 2015. Møtet holdes i Vitenparken (Ås) 9.00 til 15.00 Forslag til sakliste 14/2015 Godkjenning av innkalling og sakliste 15/2015 Referat fra ID-møte 18.5.2015 (ettersendes) 16/2015 Førsteamanuensis Ingrid Nyborg, Noragric: Presentasjon «Community – Based Policing and post Conclict Police Reform. Et Horizon 2020 Collaborative Partner Research Project 17/2015 Dekanen orienterer 18/2015 Fremragende utdanning og forskning 19/2015 NMBU i Horisont 2020 og ERA og forslag om nye tiltak for å øke deltakelsen 20/2015 Opptaksrammer for studieåret 2015 21/2015 Areal og bygg på Fakultet for samfunnsvitenskap 22/2015 Styret si eigenevaluering 23/2015 Forberedelse til styringsdialoger 24/2015 Pilot for utvikling av studieadministrasjon 25/2015 Møtebok - fakultetsstyremøte 11.2.2015 (godkjent på e-post) Referat fra instituttstyremøter (kun på nett) 26/2015 Eventuelt Eventuelt forfall bes meldt ingeborg.hoyland@nmbu.no så snart som mulig. Eva Falleth Dekan 1 av 1 2 S 18/2015 Fremragende forskning og utdanning ved NMBU Fakultet for samfunnsvitenskap Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ forskningsdirektør Ragnhild Solheim og studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Solveig Fossum-Raunehaug og Katarina Klaren Arkiv nr: 15/ 01516 Vedlegg: 1. Rektors bestillingen til instituttene og enhetene Forslag til vedtak: Fakultetsstyret gir sin tilslutning til rektors ambisjon og satsing på fremragende forskning og utdanning ved NMBU samt foreslåtte tiltak og videre arbeid. 10. mai 2015 Eva Falleth Dekan NMBU Fakultet for samfunnsvitenskap Møtedato 20.05.15 3 2 Innledning NMBU er et universitet som skal utdanne kandidater som blir attraktive deltakere i det nasjonale og internasjonale samfunnet. I tillegg skal NMBU være et forskningsintensivt universitet med forskning på høyt internasjonalt nivå, og verdensledende innenfor utvalgt områder (jf. NMBUs strategi 2014-2018). I denne saken presenteres elementer og forslag til konkrete tiltak som skal bidra til at NMBU når sine ambisjoner og mål. Universitetsstyret har satt av strategiske midler og forventer at rektor kommer med forslag til tiltak til det beste for utvikling av NMBUs faglige virksomhet. Som svar på universitetsstyrets forventning har rektor lansert satsingen «Fremragende forskning og utdanning». Rektor har lagt til grunn at satsingen skal forankres i alle ledd i organisasjonen noe som har krevd og fortsatt vil kreve, engasjement og interesse på hele universitetet og fra alle ansatte. Det har derfor vært lagt opp til debatt, involvering og mulighet for medvirkning ved instituttene, fakultetene og i de ulike utvalgene ved NMBU. Dette har vært viktig for best å få fram hvordan satsingen kan og bør utformes og hvordan de ulike enhetene involveres og ansvarliggjøres for å sikre god gjennomføring. Forankring i NMBUs målstruktur og strategier Regjeringen ønsker å satse på utvikling av flere verdensledende fagmiljøer og har som ambisjon å ta kvalitetssatsingen et skritt videre. Denne ambisjonen er nedfelt i «Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2015 – 2024». Dette har blitt fulgt opp av universitetsstyret ved NMBU som har vedtatt at NMBU skal utvikle enda mer fremragende forskning og utdanning enn i dag. Målet er at NMBU skal bli enda bedre på alle fagfelter og at NMBU i tillegg skal utvikle og konsolidere noen fagmiljøer som er internasjonalt fremragende. Rammen for dette arbeidet er gitt i NMBUs målstruktur og strategi for 2014-2018. NMBU Fakultet for samfunnsvitenskap Møtedato 20.05.15 4 3 Redegjørelse for saken NMBUs satsning på fremragende forskning og utdanning består av tre elementer: Kvalitet i alle ledd: Kvalitet i alle ledd av organisasjonen er viktig for at NMBU skal ivareta sitt samfunnsoppdrag og grunnlaget for å utvikle ledende fagmiljøer. De elleve virksomhetsmålene som er satt for NMBU er retningsgivende for virksomheten og setter institusjonens ambisjonsnivå. NMBU ønsker å styrke forskning og utdanning samtidig da dette vil medføre positive synergier mellom studenter og vitenskapelig ansatte. Tiltakene skal favne bredt og ikke betraktes som ekstraordinære, men som en del av en kontinuerlig utvikling av organisasjonen. Det må legges til rette for at den enkelte underviser og organisasjonene rundt studieprogrammene kan drive et kontinuerlig utviklingsarbeid. I tillegg må ledelsen og det administrativt støtteapparatet til enhver tid være satt sammen på en måte som støtter opp under dette utviklingsarbeidet. Tiltak som går på å utvikle samhandling, rutiner og prosesser må prioriteres. Satsing på talenter: NMBU ønsker flere fremragende fagmiljøer og ønsker å satse på noen talenter som både har potensial, vilje og ønske å utvikle seg som forskere og undervisere. NMBUs talentutviklingsprogram foreslås å være rettet mot 10-15 enkeltforskere som får mulighet til å bygge opp CV-er for å være aktuelle som søkere til konkurransebaserte finansieringsordninger nasjonalt og internasjonalt. Talentene skal også kunne utvikle sin CV med mål om å bli dyktig veileder for studenter på alle nivåer. Miljøer utvikler innovativ undervisning i tråd med NMBUs læringsfilosofi skal løftes frem. Det må bygges insentiver parallelt til dem innen forskningen for å få opp flere talenter innen undervisning. Det må videre bygges strukturer for erfaringsutveksling og dialog for å sikre spredning av kompetanse til andre felt. Prestisjeprosjekter: NMBU ønsker å få tilslag på flere prestisjeprosjekter gjennom Horisont 2020 og Forskningsrådets toppforskningprogrammer (FriPro, SFF, SFI, FME) både fordi disse ordningene gir langsiktig finansiering og fordi disse gjør NMBU enda mer synlig i forskningslandskapet. Tilsvarende gjelder for Sentre for fremragende utdanning (SFU). For å nå dette målet ønsker man å styrke noen forskningsmiljøer gjennom rekruttering av 1-2 internasjonalt ledende toppforskere (jf. Langtidsplanen for Forskning og høyere utdanning og KDs tildelingsbrev for 2015). NMBU gir i dag støtte til enkeltforskere og forskergrupper som ønsker å søke om finansiering fra Horisont 2020, Forskningsrådets toppforskningsprogrammer og andre tilsvarende toppforskningprogrammer. Dette gjelder både i søknadsfasen og i driftsfasen av prosjektene i form av administrativ støtte NMBU Fakultet for samfunnsvitenskap Møtedato 20.05.15 5 4 og tildeling av ph.d.- og postdoktorstillinger. Disse støtteordningene skal videreutvikles for å sikre tilslag på søknader og god gjennomføring av prosjektene. Det er et mål at NMBU skal få et Senter for fremragende utdanning (SFU) i neste søknadsrunde. Ordningen har siden opprettelsen fått en høy status blant utdanningsinstitusjonene og antallet søknader er økende. Det er flere miljøer som peker seg ut og noen av disse har allerede meldt sin interesse. Disse bør premieres og støttes opp under. Prosessen: NMBUs satsing på fremragende forskning og utdanning skal føre fram mot innføring av nye tiltak for å heve den generelle kvaliteten i alle ledd av forskning, forskerutdanning og utdanning. Satsingen er forankret i organisasjonen. Diskusjoner har vært gjennomført i Forskningsutvalget, Studieutvalget, rektors ledermøter, fakultetsstyremøter og møter med organisasjonene. Møtebøker ligger her: Forskningsutvalget: • • FU møte 21.10.2014 FU møte 17.03.2015 Studieutvalget: • SU møte 22.04.2015 I tillegg har institutter og enheter spilt inn hva de mener NMBU bør iverksette for å bli enda bedre på forskning og utdanning basert på en bestilling fra rektor (vedlegg 1). Rektor gjennomfører også uformelle samtaler med alle institutter om temaet. Universitetsstyret vil bli forelagt en prioritert tiltaksplan som baserer seg på disse innspillene og fakultetsstyrenes vurderinger. Oppsummering av innspill fra instituttene: Instituttene ved NMBU arbeider kontinuerlig med tiltak for å heve kvaliteten innen forskning og utdanning. Målene er definert gjennom fakultetenes og instituttenes strategier hvor økt publiseringsaktivitet og kvalitet, økt gjennomstrømming av studenter (bachelor-, master- og ph.d.-grader) og innovativ undervisning fremstår som hovedtrekkene. I tillegg har instituttene mål om å innhente flere eksterne prosjekter. For å nå disse målene har det blitt fremsatt ulike forslag til tiltak innen forskning, forskerutdanning og utdanning. NMBU Fakultet for samfunnsvitenskap Møtedato 20.05.15 6 5 Forskning: Forskning i internasjonal toppklasse krever en langsiktig og ambisiøs plan for rekruttering av de beste kandidatene. Bruk av innstegsstillinger kan være et hjelpemiddel. Fokus i rekrutteringen bør ligge på forskningskompetansen, men undervisning- og pedagogiske ferdigheter må også legges til grunn. Nyansatte talenter bør tilordnes startpakker i form av stillinger og driftsmidler for oppbygging av faggruppe. For videreutvikling av vitenskapelig ansatte og faggrupper bør det stilles mål og klare forventninger som utarbeides og evalueres i medarbeidersamtaler. Kompetansehevende tiltak for ph.d.-kandidater og vitenskapelig ansatte bør være repeterende aktiviteter som ligger innenfor ordinært budsjett. Det er uttrykt ønske om å lage en «kurspakke» som er åpen for alle typer vitenskapelig ansatte med fokus på generiske ferdigheter som søknadsskriving, akademisk skriving, presentasjonsteknikk, prosjektledelse, forskningsledelse m.m. Forskningsledelse (faglig ledelse) har spesielt blitt fremhevet for utvikling av sterke forskningsgrupper. For økt publiseringsaktivitet og kvalitet, gjennomstrømming av studenter og innhenting av eksterne midler bør det innføres insentivordninger. Dette bør tilordnes instituttene og legges inn i deres budsjettmodell. Internasjonal toppforskning og gjennomslag i toppforskningprogrammer krever oppdatert vitenskapelig utstyr. Det bør være fokus på økte investeringer i vitenskapelig utstyr som også må omfatte god organisering og tilgjengelighet for alle som ønsker å benytte seg av utstyret. Mange forskningsmiljøer etterspør også infrastruktur/ prosjektverktøy for å ivareta informasjonsflyt og deling av data og dokumenter med «3. part» forskere både nasjonalt og internasjonalt. NMBU bør generelt bli mer internasjonal i sin forskning. Tiltak som fremmer forskermobilitet bør derfor støttes og videreutvikles. NMBUs talentutviklingsprogram, som har til hensikt å få fram flere fremragende forskere som stiller sterkere i konkurranse om prestisjeprosjekter, støttes. For ytterligere styrking av NMBUs evne til å utvikle flere verdensledende forskningsmiljøer som kan nå opp i konkurransen om prestisjeprosjektene foreligger det er forslag om å rekruttere 1-2 toppforskere. Dette forslaget støttes, men det vises til viktigheten av å satse på de unge talentene. For allerede pågående prestisjeprosjekter med finansering fra EU og Forskningsrådet er det viktig med støtte til økonomi og administrasjon. Det administrative støtteapparatet må være profesjonelt og bør kunne tjene flere institutter samtidig. Samhandling mellom de administrative enhetene er viktig for å oppnå ønsket resultat. Det bør vurderes om noen støttefunksjoner kan samordnes innen fakultetene. NMBU Fakultet for samfunnsvitenskap Møtedato 20.05.15 7 6 Forskerutdanning: Ph.d.-veiledernes kompetanse ansees som et av de viktigste tiltakene for å utdanne ph.d.-kandidater som gjennomfører innenfor normert tid og med høy kvalitet på avhandlingene. Utvikling av et veilederkurs støttes og det bør vurderes om dette skal være obligatorisk for de som er hovedveiledere for første gang. Rekruttering av de beste ph.d.-kandidatene er viktig for kvalitet og gjennomføring. Rekrutteringsprosessene må utvikles og kobles tett opp mot kravene som stilles for opptak til ph.d.-programmene. Ph.d.-kandidatene bør tilbys emner av høy faglig kvalitet og det bør derfor utvikles flere felles emner på tvers av institutter og fakulteter. Emner innen generell metode og filosofi fremheves som emner som kan utvikles tverrfaglig. For utvikling av ph.d.-kandidatenes generiske ferdigheter bør dette sees i sammenheng med «kurspakken» som er beskrevet for alle typer vitenskapelig ansatte (se over). For å sikre bedre gjennomstrømming har det blitt foreslått å etablere egne forskerskoler i tilknytning til de nye ph.d.-programmene. Tilbakemeldingene på dette forslaget har ikke vært entydig positive og deltakelse i nasjonale forskerskoler fremstår som mer attraktivt. Ca 50-60% av utdannende ph.d.-kandidater fortsetter et karriereløp innen akademia mens de resterende 40-50% går over til næringsliv eller forvaltning. For å spisse kompetansen til ph.d.-kandidatene mot en fremtidig karrierevei bør det vurderes å designe en ph.d.-utdanning for de som søker mot næringsliv eller forvaltning og en ph.d.-utdanning for de som søker mot akademia. Utdanning: Det fremgår av innspillene at det foregår et kontinuerlig arbeid for å utvikle undervisningen. Flere, både eksisterende og potensielle, fremragende undervisningsmiljøer blir nevnt konkret. Utvikling i bruk av IKT, herunder e-læring, interaktiv undervisning, streaming av forelesninger, «flipped classroom» mv., er hyppig nevnt både som igangsatte og fremtidige tiltak for å utvikle undervisningen. Innføring av kollegaveiledning/mentorordning for å utvikle kompetansen som underviser blir også nevnt. Etablering av Universitetsskole på Campus er pekt på som et konkret tiltak for å bidra til at lærerutdanningen får forsknings- og praksisarenaer for utvikling av undervisning innen bærekraftig utvikling. For å øke koblingen mellom forskning og utdanning foreslås det i større grad å trekke med studenter i forskningen. Det foreslås også at det etableres en prøveordning for et integrert master- og ph.d.-løp innenfor noen utdanninger. NMBU Fakultet for samfunnsvitenskap Møtedato 20.05.15 8 7 Det foreligger også innspill om mer offensiv markedsføring og synliggjøring av NMBUs studietilbud for å rekruttere flere, gode søkere. Kravene til søkerne bør settes opp. Det pekes i den forbindelse på at NMBU i en periode må tåle stagnasjon i veksten av studenter. Når det kommer til utfordringer og hindringer for utvikling, pekes det flere steder på kapasitetsproblemer både når det gjelder utstyr, lokaliteter og personale. Det foreslås konkret at det gis mulighet for midlertidige ansatte til å gi undervisning og også stipendiater bør brukes i høyere grad. Det er stor tilslutning om de tiltakene som blir foreslått i bestillingen, jf. nedenstående. Det blir imidlertid påpekt i ett av innspillene at mye av det som arbeides med og foreslås i dag av tiltak, ligger innenfor rammene av en foreldet undervisningstradisjon. Institusjonen er nødt til å ta skrittet videre mot et skift hvor studentens læring settes i sentrum – og at det bør tenkes i nye baner rundt tiltak for å få dette til. Dette er en forutsetning for å fullt ut operasjonalisere NMBUs Læringsfilosofi. Innspill fra studentene: Som første ledd i dette arbeidet ønsker Studenttinget at Universitetsstyret i 2015 bruker strategiske satsningsmidler på å øke kunnskapen om, og bruken av aktive læringsformer hos underviserne ved NMBU. Studenttinget vil at NMBU skal (i prioritert rekkefølge): • • • • • • • • Styrke forelesers kunnskaper om aktive læringsformer Stimulere til at aktive læringsformer i større grad kan tas i bruk i alle undervisningsemner Skape et miljø for innovasjon som styrker kandidatenes kompetansefortrinn Legge til rette for at studenter kan være med i undervisningen gjennom f.eks. hjelpelærerprogrammer Styrke det fysiske og psykososiale læringsmiljøet i alle beslutningsprosesser Gjennomgå program- og emneporteføljen med mål om å tilby utdanning som reflekter samfunnets langsiktige og kortsiktige behov La studenter delta i forskning og stimulere til at NMBU-kandidater har førstehåndskunnskap. Sikre gode undervisningslokaler til alle studenter ved NMBU Oppsummering av innspill fra enhetene i universitetsadministrasjonen: Profesjonalitet og samhandling mellom de ulike administrative enhetene ved NMBU er viktig for å nå målet om mer fremragende forskning og utdanning. Det bør bli mer samarbeid på tvers av de ulike enhetene og mellom enhetene og instituttene. Det bør arbeides fram en velfungerende og uformell matriseorganisasjon hvor antall NMBU Fakultet for samfunnsvitenskap Møtedato 20.05.15 9 8 administrative enheter bør vurderes. Fysisk samlokalisering vil i noen tilfeller være nødvendig for god samhandling. Flere sentrale administrative enheter er delt på de to campus, eksempel biblioteket. IT-støtte og -infrastruktur er delt på instituttene og foreslås å samles i en enhet. NMBU har valgt en styringsmodell med tre fakulteter. Fakultetenes rolle bør avklares i forhold til om man ønsker å legge administrative funksjoner og oppgaver til dette nivået. Enhetenes innspill når det gjelder behov for bedre samhandling, koordinering og mer effektiv bruk av saksbehandlings og andre IKT-verktøyer beskrives som viktige elementer i arbeidet med å få til mer fremragende utdanning. Det pekes på også på et uutnyttet potensial hos fakultetene for adressering av tverrfaglige satsinger innen utdanning og forskning og initiering av samarbeid mellom institutter. Behovet for systematisk lederutvikling over tid er også nevnt. Videre er det viktig å utvikle hvordan man jobber mot og har kontakt med eksterne miljøer. Dette gjelder både innenfor utdanningen av master- og ph.d.-kandidater i samarbeid med instituttsektoren og næringslivet og kommersialisering og næringsutvikling knyttet til forskning utført ved NMBU. NMBU TTO sin rolle må tydeliggjøres og det foreslås å opprette et kontaktpunkt for god kommunikasjonsflyt mellom NMBU og eksterne miljøer. NMBU bør vurdere å opprette et søknadssenter som kan gi støtte til vitenskapelig ansatte som ønsker å søke om eksterne prosjekter og prestisjeprosjekter. Rekrutteringsprosessen av ph.d.-kandidater og vitenskapelig ansatte må bli mer smidig og effektiv og det bør utarbeides felles standarder som gjelder for hele universitetet. Internasjonalt samarbeid må styrkes gjennom en helhetlig struktur som omfavner både studenter og vitenskapelig ansatte. Basert på innspillene fra institutter og administrative enheter er det i denne saksframstillingen fremsatt forslag til tiltak. Tiltakene er delt i to hovedpunkter A. Fremragende forskning og B. Fremragende utdanning. A. Tiltak - Fremragende forskning Tiltak som kan gi økt kvalitet i forskning og forskerutdanning og tiltak for å få fram «Flere framragende forskningsmiljøer» har vært diskutert ved instituttene og i Forskningsutvalget ved NMBU. Det foreslås et program med tre underkategorier: «NMBUs program for mer fremragende forskning (NFF)» 1. NMBUs talentutviklingsprogram NMBU Fakultet for samfunnsvitenskap Møtedato 20.05.15 10 9 2. NMBUs program for toppforskerrekruttering 3. Generelle virkemidler 1. NMBUs talentutviklingsprogram NMBU ønsker også å satse på å få fram flere internasjonalt ledende toppforskere/ forskningsmiljøer. I den forbindelse har NMBUs Forskningsutvalg (FU) diskutert «NMBUs talentutviklingsprogram» Et slikt program har til hensikt å gi noen forskere økte muligheter til å utvikle seg og bygge kompetanse slik at de stiller sterkere i konkurransen om finansiering fra Horisont 2020, Forskningsrådets toppforskningsprogrammer og andre tilsvarende toppforskningprogrammer. Forskningsutvalget gikk inn for dette programmet i møtet 17.3.15 (FU-sak 13/2015 i FU-møtebok 17.3.15). Forskningsutvalget gikk inn for at programmet ikke skal gjelde for enkeltforskere i professorstillinger, noe noen av instituttene mener bør vurderes. Oversikt - NMBUs Talentsatsingsprogram: • Budsjett: 4 millioner kr per år. • • • • • • • • Foreslås som en tre-årig forsøksordning med 10-15 deltakere. FU har anbefalt at programmet skal være rettet mot enkeltforskere i postdoktor, forsker, 1. amanuensis stillinger ved NMBU med et særlig potensiale for å bli fremragende forskere. Deltakerne vil få en tildeling på kr 200 000 per år i tillegg til mentor og deltakelse på halvårlige samlinger. Pengene skal brukes på å bygge kompetanse. Programdeltakerne bør vurdere kompetansebygging innenfor undervisning og veiledning. Deltakerne bør ha et utenlandsopphold på minimum 3 måned i løpet av programperioden. Deltakerne må sende minst en søknad til Horisont 2020, Norges Forskningsråd toppforskningsprogrammer og andre tilsvarende toppforskningsprogrammer underveis i programperioden. Deltakerne utvelges av en ekstern komite bestående av seks medlemmer. Hvert fakultet oppnevner to av komiteens medlemmer. Detaljert beskrivelse i FU-sak 13/ 2015 i innkallingen til FU møte 17.3.15. 2. NMBUs program for toppforskerrekruttering Kunnskapsdepartementet har tildelt NMBU 3,7 mill. kroner for å rekruttere internasjonalt ledende toppforsker(e). Rekruttering av fremragende forskere skal være NMBU Fakultet for samfunnsvitenskap Møtedato 20.05.15 11 10 en ressurs for høyere utdanning og forskning og avgjørende for å heve kvaliteten på de norske fagmiljøene. Formålet med satsingen er å styrke institusjonenes evne til å tiltrekke seg internasjonalt ledende forskere og bidra til finansiering av den faglige aktiviteten til forskerne som ansettes. Institusjonene er selv ansvarlig for rekruttering og tilsetting. Forskeren som får støtte skal ha hovedtilknytning til den norske institusjonen (jf. KDs tildelingsbrev). Det forventes at universitetet også stiller med egne midler slik at sannsynligheten for å lykkes med en slik rekruttering blir størst mulig. Forskningsutvalget vil i møte 12. mai diskutere innholdet i et program for toppforskerrekruttering. Oversikt foreløpig forslag - NMBUs program for toppforskerrekruttering: • • • • • • • • Budsjett: 1,7 millioner kr per år og to rekrutteringsstillinger fra «rektors pott». NMBU rekrutterer to internasjonalt ledende toppforskere Toppforskeren ansettes i en 3-årige forskerstilling med intensjon om videre karrierevei mot en fast vitenskapelig stilling. Toppforskeren får tildelt 1,0 mill kr i driftsmidler og en rekrutteringsstilling fra «rektors pott». Toppforskeren rekrutteres via eksisterende nettverk og internasjonal utlysning. Forskningsmiljøet det skal rekrutteres inn mot ved NMBU skal være internasjonalt ledende og innenfor NMBUs strategiske satsingsområder Forskningsmiljøet identifiseres gjennom en nominasjonsprosess ved fakultetet Det opprettes en komite, bestående av eksterne medlemmer, for endelig utvelgelse av forskningsmiljø og kandidat(er). 3. Generelle virkemidler NMBU har per d.d. en rekke generelle virkemidler for økt kvalitet i forskningen og forskerutdanningen og innenfor alle fagmiljøer. Noe av tiltakene er direkte tilknyttet forskerutdanningen, mens andre er felles for både forskningen og forskerutdanningen. a. Kurspakke NMBU tilbyr i dag kurs i akademisk skriving og presentasjonsteknikk for ph.d.kandidater. Sistnevnte kurs gjelder kun for ph.d.-kandidater tilknyttet matsatsingen. I tillegg tilbys det kurs i forskningsledelse via UiOs forskningslederprogram for 3-4 forskningsledere og 1-3 yngre forskere med stipend fra Forskningsrådets «Unge NMBU Fakultet for samfunnsvitenskap Møtedato 20.05.15 12 11 forskertalenter». NMBU tilbyr kurs i søknadsskriving gjennom PERA til utlysninger i EU. NMBU ønsker å utvikle en kurspakke basert på eksiterende kurs, men i tillegg utvide porteføljen. Tabell 1 viser en oversikt over eksiterende kurs ved NMBU i dag og forslag til nye kurs som kan inngå i en slik kurspakke. Den «nye» kurspakken vil representere et mer komplett tilbud i forhold til generell kompetanseheving for ph.d.-kandidater og vitenskapelig ansatte. I revidert budsjett for 2015 foreslås det oppstart av noen nye kurstilbud høsten 2015. a. Kurspakke Eksisterende kurstilbud Kurs Målgruppe Hyppighet Akademisk skriving 1-3 ganger årlig Presentasjonsteknikk Ph.d.-kandidater EU søknadsskriving Ph.d.-kandidater (Matsatsingen) Vitenskapelig ansatte Veilederforum Ph.d.-veiledere 3-4 ganger årlig Ph.d.-kandidater og vitenskapelig ansatte 1 – 2 ganger årlig Forskningsledelse ved UiO Nye kurstilbud Kurs Generell søknadsskriving Presentasjonsteknikk Prosjektledelse Karriere/ CV bygging Veilederkurs Innovasjon og entreprenørskap Nettverksbygging Hvordan bygge en god forskergruppe? NMBU Vitenskapelig ansatte (forskningsledere) Målgruppe 1 gang årlig 1-2 ganger årlig 1 gang årlig Hyppighet Ph.d.-kandidater (alle) Ph.d.-kandidater og vitenskapelig ansatte Ph.d.-kandidater og vitenskapelig ansatte Ph.d.-veiledere 1 – 2 ganger årlig Ph.d.-kandidater og vitenskapelig ansatte Vitenskapelig ansatte Må defineres Ph.d.-kandidater og vitenskapelig ansatte 1 gang årlig Må defineres Må defineres Må defineres Må defineres Fakultet for samfunnsvitenskap Møtedato 20.05.15 13 12 b. Forskningsinfrastruktur/ vitenskapelig utstyr En stor del av forskningen som forgår på NMBU er avhengig av moderne forskningsinfrastruktur for å bli et fremragende universitet i verdensklasse og være attraktive partnere i større forskningsprosjekter. NMBUs ambisjon er å ha en oppdatert utstyrspark og å utvikle noen særs gode utstyrsplattformer innen NMBUs fagområder hvor vi naturlig hevder oss (jf. NMBUs strategi for 2014-18). Det er viktig at instituttene samordner innkjøp, tilgang og bruk av forskningsinfrastruktur og at TDI-modellen må innføres. For 2015 hadde NMBU et budsjett på 8,2 millioner kr til forskningsinfrastruktur som ble lyst ut høsten 2014. Det kom det inn 37 søknader for totalt 64,3 millioner kr. 2/3 av budsjettet ble tildelt forskningsinfrastruktur som regnes som basisutstyr, mens 1/3 av budsjettet samt 1/3 av neste års budsjett ble tildelt større investeringer som er strategisk viktige for NMBU. Hvordan dette skal videreutvikles diskuteres i forbindelse med budsjettet for 2016. c. Forskermobilitet Forskermobilitet er et viktig kompetansehevende tiltak for den enkelte forsker, stimulerer til nettverksbygging og bidrar til internasjonalt samarbeid. NMBU har interne stipendmidler for å dekke utenlandsopphold for forskere i forskningstermin, utenlandsopphold for ph.d.-kandidater, postdoktorer og spesialistkandidater og gjesteforskerstipend. Budsjettet til dette var for 2015 på 3,45 millioner kr. Det kom inn 47 søknader til disse to utlysningene på totalt 5,38 millioner kr. En utvidet satsing på forskermobilitet diskuteres i forbindelse med budsjettet for 2016. d. Rekrutteringsstillinger NMBU har i dag 153 rekrutteringsstillinger som fordeles til instituttene basert på vitenskapelig produksjon ogantall førstestillinger. 20% av de årlige ledige stillingene ligger innenfor rektors strategiske «pott» og tildeles etter gitte kriterier som bygger på målet om flere fremragende fagmiljøer ved NMBU. . Det er åpnet for mer fleksibel bruk av rekrutteringsstillingene i fht balansen mellom antall ph.d.- og postdoktorstillinger. Dette kan gi instituttene mer handlingsrom, men bør også følges tett slik at man ikke over tid får en uønsket skjevhet. Innstegstillinger kan også benyttes som rekrutteringsog kvalifiseringsstillinger. NMBU Fakultet for samfunnsvitenskap Møtedato 20.05.15 14 13 B. Tiltak - Fremragende utdanning a. Generelle virkemidler Utvikling av studieprogramporteføljen Videreutvikle en god kvalitetskultur Oppbygging av Læringssenter Utvikling av studieprogramporteføljen Fremragende utdanning betyr kvalitet både i helhetlige utdanningstilbudet og i de bærende elementene - studieprogrammene. Den samlede studieprogramporteføljen skal være satt sammen av programmer som svarer til visjon og samfunnsoppdrag, innholdet i hvert av programmene skal ha sitt utgangpunkt i forskningsbasert kunnskap som formidles på en måte som fremmer læring. Det igangværende arbeidet med å utvikle porteføljen er således et kjerneprosjekt i arbeidet med fremragende utdanning. Universitet adresserer i den forbindelse en rekke problemstillinger knyttet til samkjøring av like program, svak søkning til deler av programporteføljen, koblingen små fagmiljøer – små programmer, nasjonalt ansvar for bestemte fagområder, bevaring av unike forskningsmiljøer og fordeling av studieplasser mellom fakulteter og program. Det er laget en fremdriftsplan for arbeidet i 2015 og arbeidet er forankret hos dekanene. Videreutvikle en god kvalitetskultur Grunnlaget for fremragende utdanning ligger i både system og kultur for studiekvalitet. Universitetets årshjul for studiekvalitetsarbeidet bidrar til synliggjøring av innsatsen, avdekking av sviktende kvalitet – og ikke minst til forbedring og utvikling. NMBU har en grunnleggende god kultur for dialog om og arbeid med kvalitet. Med en ny visjon og strategi og en ny organisering peker det seg ut nye områder ut for forbedring. Dette dreier seg spesielt om styring på programnivået, dokumentasjon av instituttenes kvalitetsarbeidet samt tydelighet i beskrivelse av ansvar og roller i kvalitetssikringen. Oppbygging av Læringssenter Universitetet har hatt et Læringssenter i mange år. Det har utviklet seg fra å være en veiledningstjeneste rundt pedagogisk bruk av Fronter og andre støttesystemer til å tilby tjenester og opplæring for aktiv bruk av IKT i undervisningen. Læringssenteret har også vært en vesentlig bidragsyter for å få NMBUs Læringsfilosofi på plass. Det siste året har senteret arbeidet bredt med pedagogisk utvikling, men med en kjernevirksomhet NMBU Fakultet for samfunnsvitenskap Møtedato 20.05.15 15 14 knyttet til streaming av forelesninger – til stor glede for studenter og undervisere. Det er en økende etterspørsel når det gjelder filming/streaming. Læringssenteret har en viktig plass i arbeidet med fremragende utdanning. Innspillene fra instituttene er også entydige når det gjelder behovet for en felles pedagogisk støttetjeneste, som kan legge til rette for utvikling av undervisningen og for en levende dialog rundt pedagogiske problemstillinger. For å møte behov og etterspørsel legges det i 2015 opp til en utvidelse av virksomheten i Læringssenteret. Senteret skal øke kapasiteten og favne bredere i tilbudet – og tilbudet skal gjøres bedre kjent. Det er viktig å utvikle senteret til å bli en støttespiller for instituttene i deres eget arbeid med å utvikle undervisningen og utviklingen av tilbudet må derfor skje i tett dialog med brukerne. Arbeidet med å styrke senteret er i gang og en plan for utvidelsen av tilbudet er under arbeid. b. Spesielle virkemidler Kommentar/ Utvikle rekrutteringsprosessene ved fokus på kompetanse innen utdanning 300 000 i 2015 for å etablere nye rutiner og prosesser. Fra 2016 bør dette være fast opplegg ved all rekruttering Utvikle kriterier for merittering i fremragende utdanning Støtte til prosjekter innen innovativ undervisning Støtte til miljøer som ønsker å søke om status for SFU Engangskostnad for å etablere nye kriterier høsten 2015 Støtte i 2-3 prosjekter i hhv 2015 og 2016 Ramme; 1 mill. kr./år Engangsstøtte til 1-3 prosjekter i 2015 Ramme: 500 000 kr Utvikle rekrutteringsprosessene ved fokus på kompetanse innen utdanning Rekruttering til vitenskapelige stillinger er en viktig investering i fremtidig utdanning og forskning ved universitetet. NMBU ønsker å tiltrekke seg gode søkere og rekruttere de beste kandidatene til stillingene, ikke kun når det gjelder forskningsresultater, men også innen undervisning. Utdanningsinstitusjonene er forpliktet i henhold til universitets- og høyskoleloven, å vurdere pedagogiske kvalifikasjoner hos søkere til vitenskapelige stillinger som stiller krav til slik kompetanse. Dette gjøres gjerne ved å innhente en oversikt over tidligere pedagogisk praksis. Det kan imidlertid stilles spørsmål til om en slik oversikt gir et godt NMBU Fakultet for samfunnsvitenskap Møtedato 20.05.15 16 15 grunnlag for å vurdere kvaliteten i undervisningskompetansen eller søkernes pedagogiske grunnsyn og innsikt. Kravene til søkernes kvalifikasjoner innen undervisningen ligger indirekte i NMBUs Læringsfilosofi. Dette dokumentet setter standarden for hvordan universitetet ønsker å drive utdanning. Det foreligger også et tilbud om pedagogisk skolering (Uniped) når du først er ansatt, som avspeiler et ønsket nivå for pedagogisk basiskompetanse. Derimot mangler NMBU en felles metode/kriterier for å vurdere kvaliteten i undervisningskompetansen hos søkere til vitenskapelige stillinger. Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) har utviklet en måte å innhente dokumentasjon over pedagogiske meritter og en systematikk i vurderingen av pedagogisk dyktighet. Som del av den «pedagogiske merittporteføljen» skal søkerne levere en pedagogisk egenrefleksjon og en plan for hvordan søkeren ser for seg utvikling av rollen som underviser. Det anbefales at det innføres en ordning på linje med den ved SLU, inkludert krav til oversikt over pedagogisk praksis, notat med pedagogisk selvrefleksjon og fremtidsvisjon/utviklingsplan, ved NMBU. Et forslag til ordning vil bli utarbeidet i 2015, med sikte på implementering i 2016. Innføringen av ordningen skal støttes opp med andre tiltak; tilpasning av utlysningsteksten, gjennomgang av rutiner for sammensetningen av ansettelseskomiteer og oppbyggingen av et kurs/seminartilbud for ansatte ved Læringssenteret. Utvikle kriterier for merittering i fremragende utdanning Rektor peker i lanseringen av satsningen på fremragende forskning og utdanning, at det er kombinasjonen av forskning og utdanning som utgjør kjernen i universitetets oppdrag og som definerer universitetets oppgave og rolle i samfunnet. Å bli god til forskning, forutsetter utvikling på utdanningsområdet og vise versa. Universitets- og høyskolesektoren preges imidlertid av at forskning og utdanning teller ulikt når det kommer til merittering. Det er i stor grad resultater innen forskningen som vektlegges i ansettelser og opprykk, og dette kan følgelig styre valg av karrierevei for den enkelte og gå ut over kvaliteten i undervisningen som gis ved institusjonen som helhet. Det finnes per i dag ikke offisielle retningslinjer eller kriteriesett for pedagogisk merittering. Derimot er det stor interesse og pedagogisk merittering diskuteres i flere fora, herunder UHR og Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk diskuterer disse spørsmålene for tiden. Videre har NTNU og UiT gått sammen om et prosjekt for å se på muligheter for å få til en meritteringsordning. NMBU Fakultet for samfunnsvitenskap Møtedato 20.05.15 17 16 Det overordnede formålet med formulere kriterier/en ordning må være å skape et verktøy for kvalitetsutvikling av undervisning gjennom å gi undervisere uttelling for det arbeidet de legger ned i å heve den pedagogiske kvaliteten. Rektor ønsker å følge utviklingen av nasjonale retningslinjer/ordninger tett. I tillegg foreslås i påvente av det nasjonale arbeidet, å vurdere en ordning for NMBU hvor pedagogiske meritter vektlegges i større grad. Støtte til prosjekter innen innovativ undervisning Et viktig insitament for å samle og bygge kompetanse og fremme initiativer til å utvikle innovativ undervisning ligger i konkrete støtteordninger. Ved NMBU har vi per i dag ikke slike faste ordninger utover Utdanningsprisen. Enkeltstående prosjekter har blitt finansiert via rektors pott med ekstra midler eller eksternt finansiert via blant annet Norgesuniversitetet. Ved NTNU har man iverksatt en større satsing på utvikling av innovativ undervisning, «NTNU toppundervisning», parallell med satsningen på toppforskning. Støtte til enkeltstående prosjekter er en viktig del av denne satsingen. NTNU har arbeidet med støtteordninger på utdanningsområdet over tid som har gitt resultater som «Virtuelle kjemiske rom», «Smart læring» og «Prosjekt innovativ lærerutdanning - PROSJEKTIL». Alle fagmiljøer på NTNU kan søke om midler til et prosjekt eller forprosjekt. I den seneste utlysningen kan hvert prosjekt kan søke om inntil 250.000 kroner, og det forutsettes at vertsfakultetet bidrar med tilsvarende ressurs til prosjektene som velges ut. Prosjekter som får støtte forventes å dokumentere og dele sine erfaringer og resultater slik at kunnskapen spres til mange. Utviklingsprosjektene bør bidra til å posisjonere fagmiljø på nasjonale eller internasjonaler samarbeids- og formidlingsarenaer for utdanning. Det foreslås at det innføres en støtteordning etter NTNU-modell, hvor det gis støtte 2-3 prosjekter i 2015 og i 2016. Rammen for støtteordningen tenkes å være 1 mill. kroner per år. Det bør settes opp klare kriterier for tildeling av støtte. Det vises foreløpig til NTNUs kriterier. Støtte til miljøer som ønsker å søke om status for SFU Sentre for fremragende utdanning er en prestisjeordning for utdanning som ble opprettet i 2010. Status som SFU tildeles miljøer som allerede kan oppvise fremragende kvalitet og innovativ praksis i utdanningen. SFU-ordningen, som forvaltes av NOKUT, er en parallell til Sentre for fremragende forskning (SFF) og andre toppsenterordninger innen forskning. NMBU Fakultet for samfunnsvitenskap Møtedato 20.05.15 18 17 Rektor har en tydelig ambisjon om at NMBU skal søke om SFU i neste søknadsrunde, og denne ambisjonen har en klar kobling til satsingen på fremragende forskning og utdanning. Det legges opp til at NMBU bør ha 1-3 søknader inne i søknadsrunden i 2016. Det foreslås at det kan gis en økonomisk støtte til hvert av prosjektene som ønsker å søke til utvikling av søknaden. Samlet ramme for denne støtteordningen tenkes å være 500 000 kroner i 2015. Det tenkes videre at Læringssenteret kan gi veiledning til miljøer som ønsker å søke om SFU, og det er allerede knyttet noen kontakter i den anledning. Kriteriene for tildeling bør ligge tett opp mot kriteriene for tildeling av SFU. Tiltak og prosesser – oversikt Tiltakene som er foreslått i foregående avsnitt kan igangsettes i løpet av 2015/ 2016. Det er imidlertid mange innspill fra institutter og enheter som krever en mer grundig vurdering og utredning og derfor har en mer langsiktig horisont for iverksettelse. Flere av disse er også av en mer generell og tverrgående karakter og lar seg (ennå) ikke beskrive som enkeltstående tiltak. For å forankre det videre arbeidet er tiltakene, både de kortsiktige og langsiktige, systematisert etter ansvar for oppfølging. NMBU • NMBUs talentutviklingsprogram • NMBUs program for toppforskerrekruttering • «Kurspakke» for generell kompetanseheving for ph.d.-kandidater og vitenskapelig ansatte • Støtte til lederutviklingskurs innenfor forsknings- og undervisningsledelse • Administrativ støtte til gjennomføringen av EU-prosjekter og andre større prosjekter • Bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur og lokaliteter og økte ressurser til miljøer med store kapasitetsproblemer • Skape et miljø for innovasjon som styrker kandidatenes kompetansefortrinn • NMBU TTO som kontaktpunkt for god kommunikasjonsflyt mellom NMBU og eksterne miljøer • Offensivt markedsføring og synliggjøring av NMBU • Videreutvikling og effektivisering av rekrutteringsprosessene NMBU Fakultet for samfunnsvitenskap Møtedato 20.05.15 19 18 • • • • • • • • • • Større vektlegging av pedagogisk kompetanse ved ansettelse og ordning for pedagogisk merittering Videreutvikle og utvide tilbudet ved Læringssenteret Et integrert studieløp (master – ph.d.) for noen fagområder Støtte til miljøer som ønsker å søke om Senter for fremragende utdanning (SFU) Insentiver for utvikling av innovative undervisningsformer Muliggjøre bruk av midlertidig ansatte i undervisningen og vurdere innføring av innstegsstillinger. Styrke internasjonalt samarbeid gjennom en helhetlig struktur som omfavner både studenter og vitenskapelig ansatte Forbedre samhandlingsmønster mellom enhetene i sentraladministrasjonen og mellom sentralt nivå og institutt/fakultet Vurdere organisatoriske endringer av administrative enheter, herunder blant annet avklare behov for administrative funksjoner på fakultetsnivå Økt og mer effektiv bruk av dataverktøyer som styrker samhandling og prosesshåndtering Fakultet • Adressere tverrfaglige satsinger innen utdanning og forskning. Utløse synergier på tvers av instituttene. Fremme samarbeid mellom institutter. • Fordeling av strategimidler i flg universitetets ambisjoner • Samkjøre ordningen med forskningstermin for vitenskapelig ansatte • Utvikle felles ph.d.-emner, for eksempel innenfor vitenskapsfilosofi, metodologi og tverrgående teoretiske og/eller praksisrelaterte temaer. Institutt • Kollegaveiledning/mentorordning for å utvikle undervisnings- og forskningskompetanse • Interne prioriteringer for å spisse virksomheten og styrke faggrupper på sterke felt – både innen utdanning og forskning • Sikre en god profil på utdanningen og utvikle strategier for å tiltrekke seg fremragende studenter • Bygge opp et sterkt ph.d.-program med fokus på riktig rekruttering og god oppfølging • Bruk av ph.d.-kandidater i undervisningen • Oppmerksomhet på internasjonal mobilitet for ansatte og studenter NMBU Fakultet for samfunnsvitenskap Møtedato 20.05.15 20 19 Vurdering Forslaget om en satsing på fremragende forskning og utdanning er et ledd i universitetets mål om flere verdensledende fagmiljøer. Styrkingen av forskning og utdanning må sees i sammenheng og bør skje som parallelle og integrerte løp. Men dette må likevel gjennomføres uten å miste fokus. Satsingen skal inneholde tiltak som kan bidra til å styrke alle fagfelt og tiltak som vil bidra til å videreutvikle noen talent og fagmiljøer som har mulighet til å vinne frem i konkurransen om prestisjeprosjekter. Dekanen mener at tiltakene i avsnittet over samlet sett vil bidra til fremragende forskning og utdanning. NMBUs talentutviklingsprogram, NMBUs program for toppforskerrekruttering og administrativ støtte til søknad- og gjennomføring av prestisjeprosjekter (SFF, FME, SFU, SFI, Horisont 2020) bør snarest igangsettes. En utvidet «kurspakke» for generell kompetanseheving for ph.d.-kandidater og vitenskapelig ansatte inklusive kurs i lederutvikling og støtte til innovative undervisningsformer bør også igangsettes. Pedagogisk kompetanse bør vektlegges i høyere grad ved ansettelse og opprykk. På kort sikt bør NMBU også arbeid med markedsføring og synliggjøring for å rekruttere de beste. Rekrutteringsprosessene må videreutvikles og gjerne effektiviseres. Fakultetene bør initiere tiltak som fremmer samarbeid mellom instituttene og vurdere om noen støttefunksjoner kan samordnes. Instituttene må fortsette sitt arbeid med interne prioriteringer for styrke faggruppene, sikre god balanse mellom forskning og undervisning og gi økt oppmerksomhet på internasjonal mobilitet for ansatte og studenter. Samhandling mellom administrative enheter og mellom instituttene og universitetsadministrasjonen må initieres. I et lengere perspektiv bør NMBU styrke internasjonalt samarbeid gjennom en felles struktur som omfavner studenter og vitenskapelig ansatte. Det bør utredes hvordan enhetene samarbeider og fungerer og vurdere om organisatoriske endringer bør gjøres. Satsingen på fremragende forskning og utdanning kan synes omfattende. Dekanen mener det er vesentlig å prioritere det videre arbeidet og utfordrer fakultetsstyret til å vurdere om de foreslåtte tiltakene er hensiktsmessige og effektive i forhold til å nå NMBUs ambisjoner. Dekanen legger til grunn at tiltakene i hovedsak skal gjennomføres i inneværende rektorperiode. NMBU Fakultet for samfunnsvitenskap Møtedato 20.05.15 21 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Til Instituttledere Enhetsledere i universitetsadministrasjonen Kopi til Mari Sundli Tveit Halvor Hektoen Eva Falleth Øystein Johnsen Øystein Lie Rektor Prorektor SamVit MiljøTek VetBio Dato 15.04.15 Vår ref. 15/01516 Forslag fra instituttene og enheter Universitetsadministrasjonen om tiltak for å nå målet om mer fremragende forskning og utdanning ved NMBU Viser til rektors orienteringer om målet om mer fremragende forskning og utdanning og til miniseminar for rektors utvidete ledergruppe 7. april d.å. med mer fremragende forskning og utdanning som tema. Som avtalt ber vi om innspill på tiltak som institutter og enheter mener NMBU bør iverksette for å bli enda bedre på forskning og utdanning. Svarfrist: Mandag 4. mai Send svaret til Forskningsavdelingen ved solveig.fossum-raunehaug@nmbu.no Vi ber om korte svar, maks to sider. Vedlegg: Presentasjoner fra miniseminar i RUL 7.4.2015 NMBU forskningsutvalg innspill så langt: FU møtebok 46/2014 og FU møtebok 16/ 2015. NMBU studieutvalg innspill er i stor grad basert på diskusjoner i SU-seminar 2425/2. Her finnes program og bakgrunnsinformasjon. Postboks 5003 NO-1432 Ås www.nmbu.no post@nmbu.no +47 67 23 00 00 22 Bakgrunn Universitetsstyret har vedtatt at NMBU skal utvikle enda mer fremragende forskning og utdanning enn i dag. I begrepet forskning inngår fremragende faglig utviklingsarbeider i tillegg til kunstneriske utviklingsarbeider innen arkitektur i tråd med universitets- og høgskoleloven. Målet er at vi skal vi enda bedre på alle fagfelt på NMBU, og at vi i tillegg skal utvikle og konsolidere noen fremragende internasjonale fagmiljøer. Rammen for dette arbeidet er gitt i NMBUs målstruktur og strategi for 2014-2018. Rektor ser for seg at tiltakene skal bygge opp under kvalitet i alle ledd, talentsatsing og internasjonalt ledende fagmiljøer. Arbeidet har to tidsperspektiver. Det ene er tiltak i et kortsiktig perspektiv for perioden til dette universitetsstyret frem til 2018, det andre er tiltak i et 10 års perspektiv frem mot 2025. Rektor ønsker forslag til hvordan instituttene og NMBU kan arbeide mot målet om mer fremragende forskning og utdanning med de oppgaver og ressursrammer de har i dag. Vi ønsker også fokus på hvordan hele NMBU kan bidra til å nå målet. Det kortsiktige perspektivet er blant annet knyttet til at rektor i juni skal legge frem forslag til styret for bruk av styrets reserver. 2 23 Forslag fra instituttene om tiltak for å nå målet om mer fremragende forskning og utdanning ved NMBU Vi ber instituttene svare på følgende spørsmål for at NMBU skal kunne identifisere tiltak for å nå målet om mer fremragende forskning og utdanning: a) Hva er instituttets mål og tiltak for mer fremragende forskning og utdanning? o Hva skal til for at forskning og utdanning ved instituttet skal bli mer fremragende enn i dag? o Er det fagfelter på instituttet hvor vi er eller kan bli internasjonalt ledende innen forskning og/eller utdanning? • Hvordan kan instituttet selv bidra med for å nå dette målet? • Hvordan kan fakultetet bidra? • Hvordan kan NMBU bidra? o Trengs det nye virkemidler? o Bør noen virkemidler avvikles? b) Hvordan stiller instituttet seg til følgende tiltak finansiert av styrets frie midler: • Innen forskning: o Utvikling av et eget NMBU Talentutviklingsprogram – hvordan bør dette legges opp? o Utvikling av fremragende administrasjon/støtteapparat o Utvikling av fremragende infrastruktur/vitenskapelig utstyr o Støtte til miljøer som ønsker å søke om SFF, SFI, FME og ERC o Hvordan bør NMBU nyttiggjøre Kunnskapsdepartementets initiativ om Toppforskerrekruttering (3,7 mill kr for 2015)? 1 1 Fra tildelingsbrevet fra KD til NMBU: Det bevilges 100 mill. kroner for å styrke arbeidet med fremragende kvalitet for å utvikle flere verdensledende fagmiljøer. Av dette blir 70 mill. kroner fordelt etter spissede kvalitetskriterier til institusjoner med fagmiljø som har særlige forutsetninger for å strekke seg mot verdenstoppen. Midlene vil gi en langsiktig styrking av budsjettene til de institusjonene som når opp i konkurransen, og skal brukes til rekruttering av internasjonale toppforskere.» 3 24 • • • 4 Innen forskerutdanning: o Styrke veilederkompetansen gjennom veilederkurs for veiledere o Utvikle flere ph.d.-kurs og sommerskoler o Utvikle felles kurs i generell metode, filosofi, kunnskapsforståelse, mm. o Utvikle rekrutteringsprosessene slik at NMBU rekrutterer «de dyktigste» kandidatene til sine ph.d.- og postdoktorstillinger o Etablere egne «forskerskoler» Innen utdanning: o Utvikle rekrutteringsprosessene ved fokus på kompetanse innen utdanning o Utvikle kriterier for merittering i fremragende utdanning o Videreutvikle Læringssenteret med kurs og kompetansetilbud i didaktikk og pedagogikk o Støtte til prosjekter innen innovativ undervisning o Støtte til miljøer som ønsker å søke om status for SFU Generelt: o Støtte til utvikling og gjennomføring av korte kurs for å øke kompetanse innen for eksempel søknadsskriving, akademisk skriving, CV-utvikling, utvikle gode faggrupper, prosjektledelse, kommunikasjons- og presentasjonsteknikk m.m. 25 Forslag fra enhetene i Universitetsadministrasjonen om tiltak for å nå målet om mer fremragende forskning og utdanning ved NMBU Vi ber enhetene svare på følgende spørsmål for at NMBU skal kunne identifisere tiltak for å nå målet om mer fremragende forskning og utdanning: • • • Hva er enhetens ambisjoner for å bidra til å nå NMBUs mål for mer fremragende forskning og undervisning Hvordan og med hvilke virkemidler kan enheten bidra til å nå dette målet på kort og lang sikt? Bør nye etableres? Bør tiltak avvikles? Finnes det bedre måter å lede og organisere administrasjonen på for å nå målet? Tidsplan fram til første milepæl: • Miniseminar RUL 7. april • Miniseminar i BIRI 20. april • Frist for å svare på dette brevet er 5. mai • Fakultetsstyremøter 20. og 22. mai • Universitetsstyret 12. juni Vi ser fram til innspillene og videre arbeid. Eventuelle spørsmål rettes til undertegnede. På vegne av rektor. Vennlig hilsen Ragnhild Solheim Forskningsdirektør 5 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør 26 S 19/2015 NMBU i Horisont 2020 og ERA og forslag om nye tiltak for å øke deltakelsen Fakultet for samfunnsvitenskap Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/forskningsdirektør Ragnhild Solheim Saksbehandler: EU-koordinator Monica Holthe Arkiv nr: 15/01839-1 Vedlegg: 1. Horisont 2020: Resultater pr universitet Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ber om at arbeidet med EU-forskning for høy prioritet i inneværende rektorperiode. Fakultetsstyret støtter en prioritering av et administrativt EU – støtteapparat under forutsetning av at stillingene finansieres gjennom omprioritering av universitets administrative ressurser. 12.5.2015 Eva Falleth Dekan NMBU Fakultetsstyret Møtedato 20.05.2015 27 2 Innledning Universitetsstyret har bedt om en orientering om NMBUs arbeid med Horisont 2020 (H2020)1 og det Europeiske forskningsområdet (ERA). I saken orienteres det om nasjonale strategier, universitetets mål og resultater, arbeidsform og forslag til nye tiltak for å styrke NMBUs muligheter til å lykkes i H2020. Universitetet ønsker at fakultetstyrene skal rådgi Universitetsstyret i denne saken. Forankring i NMBUs målstruktur og strategier Deltakelse i Horisont 2020 er et av styringsparameterne for sektormålet «Høy kvalitet i utdanning og forskning». I «Årsrapport (2014-2015)» er en satsing på Horisont 2020 definert som et av tiltakene universitetet skal legge særlig stor vekt på. Optimalisering av støtteapparatet rettet mot vitenskapelig ansatte og støtte til nettverksbygging anses som avgjørende virkemidler for å nå resultatkrav og ambisjoner. Universitetets måltall for 2015 er en tildeling fra EU på kr. 23000,- pr. fagårsverk (ca17,5 mill. kr). Dette er i praksis en økning på ca. 35 prosent fra 2014. Universitetene hentet i gjennomsnitt 24 300 kroner per fagårsverk fra EU i 2014. Målet om økning for NMBU tar utgangspunkt i at NMBU hadde liten inntekt i det 7. rammeprogrammet (7RP). EUs rammeprogram er høyt politisk prioritert blant annet fordi det bidrar til å heve kvaliteten på norsk forskning og styrke samarbeidet i Europa. I tillegg til å vektlegge vitenskapelig kvalitet har Horisont 2020 en egen pilar for fremragende forskning som omfatter støtte til grunnforskning og de beste forskerne, fremtidsteknologier, felles forskningsinfrastrukturer og forskerutdanning og mobilitet. Styrking av innsatsen i Horisont 2020 vil derfor støtte opp under NMBUs satsing på Fremragende forskning og utdanning. Regjeringens Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU setter ambisiøse mål for Norge i Horisont 2020. Målet er at fagmiljøene skal sikre seg 2 prosent av de utlyste midlene. Ambisjonen vil kreve en økning i deltakelsesnivået på 60 prosent sammenlignet med 7RP. Alle forskningsinstitusjonene er forventet å utvikle egne mål, strategier og handlingsplaner for å bidra til å nå de nasjonale målsettingene. Redegjørelse for saken Det stilles store krav til norske institusjoners deltakelse i Horisont 2020 og NMBU har som mål å øke sin deltakelse betydelig. Det er utarbeidet forslag til tiltak som er avgjørende for at universitetet skal lykkes med dette. Tiltakene ble diskutert i FU 21.10.2014 (FU-41/2014) og 10.2.2015 (FU-sak 3/ 2015). Målsettinger og resultater For å nå målet om økt inntjening fra EU må antallet søknader økes og universitetet må ha en høy suksessrate. Tabellen oppsummerer de konkrete arbeidsmålene og 1 European Research Council (ERC) og Marie Sklodowska Curie Actions (MSCA) er inkludert i H2020 NMBU Fakultetsstyret Møtedato 20.05.2015 28 3 resultatene fra første år i Horisont 2020. Flere har søkt rammeprogrammet for første gang og betydelig flere har søkt som koordinator, noe som er positivt. Men NMBU har ikke klart å nå målet når det gjelder antall søknader og suksessraten er svak. For å nå målsettingen vil det kreves betydelig økt aktivitet i alle ledd. Flere forskere må engasjere seg i rammeprogrammet, søknadsantallet må opp og kvaliteten på søknadene må heves. Målsetting pr år Resultat 2014-utlysningene Antall søknader totalt 45 (mot 31 i snitt i 7RP) 34 sendt, 4 innvilget Antall koordinatorsøknader (min. 3 partnere) 4 6 sendt, 2 innvilget (av de 4 nevnt over) Antall søknader til ERC (kandidater som er vurdert som godt kvalifiserte) 3 Ingen sendt i 2014, 3 sendt til ERC Starting Grant med søknadsfrist 3.2.2015 Suksessrate 25 % (samme som for UMB 3 siste år i 7RP) 11,8 % Inntjening 23000 kr pr fagårsverk Inntjening i H2020 vil først vises i tallene for 2015 Fakultetenes strategier har fokus på å øke eksternfinansieringen inkludert fra Horisont 2020. Konkretisering av mål og plan for arbeidet varierer blant fakultetene (se dekanens vurdering). Arbeidsform og aktiviteter Vitenskapelig ansatte peker på behov for tilstrekkelig støtte i søknadsfasen og på administrativ støtte ved prosjektgjennomføring som viktig for å øke sin aktivitet innen EU-finansiert forskning. Per i dag har universitetet en EU-koordinator på hvert campus (til sammen 1,5 årsverk). EU-koordinatorene arbeider primært med etablering av søknader, mens instituttene håndterer prosjektdriften. NMBU har en avtale med konsulentselskapet Pera Technology som bidrar med veiledning av forskere, kvalitetssikring av søknader og opplæring. Dialogen mellom EU-koordinatorene og fakultetene og instituttene er intensivert ved at de deltar på dekanenes ledermøter. Dette er viktig for gjensidig informasjonsutveksling og for å sikre at man har felles prioriteringer og samarbeider på en god måte. Administrativt ansatte som jobber med EU-prosjekter har et eget forum som møtes etter behov. De viktigste aktivitetene for søknadsetablering ved NMBU er: NMBU Målrettet informasjon om finansieringsordninger og søknadsmuligheter Fagspesifikke initiativ; i 2015 gjennomført for Matsatsingen og Social Sciences Individuell oppfølging av forskere i søknadsprosessen (blant annet hjelp til utforming av konsept og søknad, tekstbidrag, gjennomlesing, kvalitetssikring) Årlige workshops om søknadsutvikling, budsjettering og prosjektadministrasjon Gjennomgang av evalueringsrapporter for å identifisere hva som må forbedres i søknadene Fakultetsstyret Møtedato 20.05.2015 29 4 ERC: aktiv prosess for å identifisere kandidater, råd til forskere om hvordan de kan styrke CV’en sin med tanke på å søke ERC, tilbud om ekspertveiledning Prosjektetableringsstøtte (PES); Forskningsrådets økonomiske støtteordning for søknadsfasen, 50 % egenfinansiering fra NMBU Utfordringer og behov Administrative ressurser og kompetanse NMBU må ha administrativ kompetanse som kan håndtere EU-prosjekter på en god og ressurseffektiv måte. EUs rammeprogrammer kjennetegnes av et krevende regelverk for utarbeiding av søknader og for gjennomføring av prosjektene. Rapporteringen er krevende, særlig innenfor økonomi. Forskerne er tydelige på at økt administrativ støtte i gjennomføringsfasen er avgjørende for deres motivasjon til å søke, for å ta større roller i prosjektene og for at de skal makte å delta i flere prosjekter. En utfordring er at de fleste instituttene har for få EU-prosjekter til på egenhånd å klare å bygge opp tilstrekkelig kompetanse. Dette fører til at både forskere og administrasjonen ved instituttene opplever EU-prosjekter som svært krevende. En styrking av EU-kompetansen i universitetsadministrasjonen og ved instituttene vil gi nødvendig støtte til forskerne. Per i dag har NMBU en toårig økonomistilling (under ansettelse) i universitetsadministrasjonen som er dedikert til EU-prosjekter. Behov for økonomisk fleksibilitet Prosjektene i EUs rammeprogram er ofte underfinansiert. Årsaken er at finansieringen er relativt liten i forhold til arbeidsmengden som kreves for den vitenskapelige produksjonen. I tillegg kommer administrasjon og rapportering og betydelig reiseaktivitet for å delta på prosjektmøter. For å dekke underfinansiering og gi støtte til det administrative arbeidet knyttet til EU-prosjekter kan innføring av egne insentivordninger være aktuelt. Økonomiske insentiver kan øke motivasjonen for å søke om EU-midler. Forskeren bør disponere insentivmidlene fritt etter behov i prosjektet, for eksempel til å finansiere administrativ støtte og eventuelt til å dekke deler av toppfinansieringen av ph.d.-stillinger i MSCA-prosjekter. Det vil ikke bli gitt midler til administrativ støtte ut over insentivmidlene. For toppfinansieringen i MSCA-prosjekter har Kunnskapsdepartementet fra og med 2015 åpnet for at den kan dekkes ved bruk av rekrutteringsstillinger tildelt over budsjettrammen. Dette er gjort for NMBUs nye MSCA ETN-prosjekt. Per i dag har noen få av instituttene insentiver for EU-prosjekter. Hvor mye og hva varierer. Det er ønskelig at insentivordningene er like for alle instituttene og at de er forutsigbare. En fordel med å innføre økonomiske insentiver i form av en fast prosentandel av finansieringen fra EU er nettopp forutsigbarhet (mens universitetets grunnlag for å dekke insentivene, dvs. RBO’en, kan variere fra år til år). Koordinatorprosjekter og mottakere av ERC-stipend er på listen for tildeling av rekrutteringsstillinger fra rektors strategiske pott (vedtatt i US 156/2014 Statsfinansierte rekrutteringsstillinger – retningslinjer for fordeling). NMBU Fakultetsstyret Møtedato 20.05.2015 30 5 Forslag til nye tiltak Basert på innspillene fra NMBUs forskningsutvalg foreslås følgende tiltak: For å styrke NMBUs administrative støtteapparat: a) Opprettelse av en støttefunksjon innenfor økonomi Det opprettes en fast 100 % stilling som er dedikert til å bistå med budsjettering, økonomistyring og økonomisk rapportering i EU-prosjekter. Stillingen skal ha en rådgivende funksjon overfor institutt og forskere og skal bistå i ulike typer EUprosjekter (ikke bare Horisont 2020). b) Øke veiledningsressurser med EU-koordinatorstilling EU-koordinatorstillingen på Adamstuen er en 50 % midlertidig stilling finansiert av Forskningsrådet, den er treårig og går ut oktober 2015. For at NMBU skal klare å øke deltakelsen i Horisont 2020 og tilby tilstrekkelig støtte i søknadsfasen er det viktig at stillingen videreføres. Stillingen bør gjøres om til en fast stilling, 100 %, og arbeide for NMBU i sin helhet men ha et spesialansvar for Adamstuen. For å styrke betingelsene i prosjektene2 innføres en økonomisk insentivordning: Koordinatorer for samarbeidsprosjekter (min. 3 partnere) får en tilleggsbevilgning fra NMBU på 25 % av finansieringen fra EU, de som er partnere eller har monopartnerprosjekter får 15 %. Midlene dekkes av NMBU sentralt. Et koordinatorprosjekt ved NMBU som for eksempel får 1 mill. kr fra EU utløser 250 000,- kr i insentivmidler fra universitetet. Kunnskapsdepartementet tildeler midler for EU-prosjekter over resultatbasert omfordeling (RBO). Satsen for 2015 er kr 1036,- per kr 1000,- fra EU. Disse fordeles 60/40 mellom instituttene og universitetet. Den foreslåtte modellen betyr at instituttet får utbetalt både insentiver og midler for sin andel av RBO. Dekanens vurdering NMBU har ambisjoner om å øke EU-finansiert forskning. Gode eksterne og interne rammebetingelser for å få til dette er vesentlig. Forskningsrådets ordninger benyttes, men på grunn av EU-prosjektenes struktur og EUs regler og krav er det nødvendig med interne ressurser på prosjektgjennomføring og –oppfølging. NMBUs ressurser til EU-prosjekter må være forutsigbare på søketidspunktet. Det er behov for økt kapasitet innen økonomistyring av prosjektene. Behovet for administrativ støtte i prosjektene er også viktig. Det forelagte forslaget er ment å svare på dette, nemlig sikre tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for god prosjektinngang og – gjennomføring av EU-finansiert forskning. Administrativ prosjektkoordinator må med dette forslaget finansieres over prosjektene og instituttenes budsjetter. I tillegg til Horisont 2020 omfattes enkelte randsoneaktiviteter av ordningen. Dette er aktiviteter definert av Kunnskapsdepartementet som gir uttelling i indikatoren for forskningsmidler fra EU (RBO). 2 NMBU Fakultetsstyret Møtedato 20.05.2015 31 6 Fakultetet vil ha fokus på forskning og innovasjon rettet spesielt mot EUs forskningsprogrammer og har en målsetting om å øke antall eksterne prosjekter fra Forskningsrådet, ERC, JPI og Horisont 2020. Så langt (2014-utlysningene) har fakultetet sendt fire søknader til Horisont 2020 og fått tilslag på et prosjekt som koordinator. Dekanen viderefører arbeidet med å få på plass en handlingsplan for NMBU for å nå fakultetets mål, og mener de foreslåtte tiltakene er svært sentrale for at fakultetet kan lykkes i sitt arbeid. UoH- sektoren er pålagt en reduksjon i administrasjon av Kunnskapsdepartementet. For NMBU var dette 0,5 % av budsjettet for 2015 (5,8 millioner), og det forventes ytterligere kutt på 6-7 millioner hver år for hhv 2016 og 2017. Dekanen mener forslagene er svært relevante, men at ressursøkningen til EU administrasjon må medføre en omorganisering av universitetets administrasjon slik at NMBU innfrir kravene om en samlet reduksjon i administrasjonen. NMBU Fakultetsstyret Møtedato 20.05.2015 32 H2020: Resultater pr universitet. Alle tall inkl. Euratom Pr. mars 2015 ANT. EU-STØTTE KOORDINATORER i i innstilte søknader prosjekte i i innstilte (mill. r (mill. søknade prosjekte Suksessrate Finansiell euro) euro) r r deltakelser suksessrate 9,8% 8,0% 113,45 9,08 81 8 ANT. DELTAKELSER Organisasjonsnavn UNIVERSITETET I OSLO NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NTNU UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I TROMSØ - NORGES ARKTISKE UNIVERSITET NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPLIGE UNIVERSITET (NMBU) UNIVERSITETET I AGDER UNIVERSITETET I STAVANGER UNIVERSITETET I NORDLAND Totalt: Ekskl. 1.trinnssøknader ved totrinnsprosesser og ugyldige søknader Datakilde: eCordas H2020 søknadsdatabase (Kommisjonen) Ekskl. universitetssykehusene i søknade r 163 i innstilte prosjekte r 16 133 68 15 16 11,3% 23,5% 79,53 46,54 7,57 10,47 9,5% 22,5% 49 29 5 5 37 5 13,5% 21,48 1,37 6,4% 9 1 34 12 11 5 4 1 1 11,8% 8,3% 9,1% 15,93 7,19 9,66 2,79 3,06 0,81 1,48 19,2% 11,3% 15,3% 10 2 4 2 2 463 58 12,5% 296,57 33,84 11,4% 186 21 33 S 20/2015 Opptaksrammer for studieåret 2015/16 Fakultet for samfunnsvitenskap Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Vedlegg: Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Opptaksleder Cathrine Strømø 15/01850 1. Opptaksrammer 2015 tabeller Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tilrår økt opptaksrammene for 2015/2016 på studieprogram som i dag har en ramme på færre enn 20 studieplasser og for de proragm som allerede har blitt slått sammen. Det er en forutsetning av at økt ramme på disse programmene gjennomføres innenfor insituttens økonomiske rammer og lokaler. Fakultetstyret støtter ikke en genrell økning i opptaksramme på studieprogrammer som i dag har flere studieplasser en 20 plasser før disse er vurdert sammenslått med andre programmer. Dato 12.5.2015 Eva Falleth Dekan NMBU Fakultetsstyret Møtedato 20.05.2015 34 2 Hva saken gjelder Fakultetsstyret skal i denne sak tilrå Universietstyret om opptaksrammer for studieprogrammer i opptaket til det akademiske studieåret 2015/2016. Prinsippene som må diskuteres i saken er: 1) Skal NMBU øke totalrammen for antall studenter? 2) Hvilke vurderinger skal ligge til grunn for at studieprogram skal få økt sin opptaksramme? Vurdering I US-sak 154/2014 ble studieprogramporteføljen som NMBU skulle tilby for studieåret 2015/2016 vedtatt. I saken ble det vektlagt at NMBU skal en programportefølje satt sammen av robuste programmer av høy kvalitet. Programporteføljen må være et produkt av tre type vuderinger: 1) vurderinger av studiekvalitet, 2) vurderinger av hvordan fagområdene best kan settes sammen og kommunisere for å tiltrekke gode søkere og 3) vurderinger av hvordan virksomhetene drives mest mulig effektivt. I vedtaket står det også at NMBU skal videreføres et arbeid med mål om at programmer som hovedregel skal ha kandidatgrupper på over 20 innen 2018. NMBU har en økt søkning til første studieår for våre studier i det Samordna opptaket. Tidligere år har økningen i hovedssak vært på noen av de store programmene som allerede har god søkning. I år er det også flere andre studieprogram som har opplevd en økning i antall søkere, som f.eks bachelorprogrammene i husdyrvitenskap, skogfag, kjemi, bioteknologi og biologi. På bakgrunn av økt søkning til flere av disse programmene, er det fremmet ønsker om økt rammetall på enkelte av disse programmene. En viktig årsak til dette er å få 20 uteksaminerte studenter per program som Kunnskapsdepartementet har satt som hovedregel for nedre ramme for å opprettholde studietilbud. Den totale opptaksrammen for NMBU i 2014 var 1520 studenter. For å oppfylle ønsket om kandidatgrupper på over 20 for de fleste program, så kan man enten omfordele plasser fra studieplasser fra studieprogram eller NMBU kan velge å øke totalrammen. Det er ikke ønskelig å omfordele fullfinansierte studieplasser mellom studieprogrammer på tvers av instiutter. Disse plassene har instituttene allerede budsjettert med i sine landtidsbusjetter, studentgrunnlag i forhold til lærer- og emnekapasitet, resultatuttelling, arealer etc. Skal totalrammen ved NMBU øke, vil dette i så fall ikke være fullfinansierte studieplasser, men plasser som det enkelte institutt selv må finansiere innenfor den økonomiske rammen og faglig kapasiteten som de har i dag. Instiuttene må dermed selv finne midler, arealer og lærekrefter i sine busjetter for å kunne dekke disse plassene og følgekostnader. Finansieringen av studieplassene vil kun være en økning for instituttene gjennom økt uttelling på resultatkomponenten for undervisning gjennom kapasitet innenfor de økonomiske rammer de har gjennom en høy grunnbevilgning i dagens budsjettmodell. NMBU Fakultetsstyret Dato 20.5.2015 35 3 Økes rammene på alle studieprogram som hadde under 20 studenter per årskull i 2014, tilsvarer det en økning 35 plasser på bachelornivå, 10 plasser på de 5 årigemaseterprogrammene, 12 plasser på kortere studieprogram og 50 plasser på 2-årig master. Ny totalramme blir dermed 1627. Detaljer finnes i vedlegg 1. Dette vil tilsvare en økning på 105 bachelorstudenter over 3 år, 100 2-årige masterstudenter på 2 år, 50 studenter på 5-årig master over 5 år og 12 på 1-årige program etter 1 år. Totalt blir dette drøyt 260 flere studenter når alle årskull er fylt opp. Følgekostnader for NMBU av en slik økning kan være økt press på undervisningsrom, faglige hjem og masterlesesalsplasser i tillegg til instituttenes egne økte behov for veiledningskapasitet. Det kan resultere i at noen av de store emnene som f.eks MATH100 vil måtte tilbys to ganger i året. Det kan også være andre emner som har plassberensning og da beregnet kapaistet til å ta i mot flere studenter, som f.eks laboratorieemner . Dette vil f.eks kunne være en hindring for økning i antall plasser for bachelor i kjemi. Det må legges til at det allerede i dag er slike fysiske begrensinger på andre emner som ikke vil bli berørt av denne økningen. Det vil si at et behov for økte arealer som følge av nye studieplasser ikke vil få prioritert fremfor eksisterende emner som allerede i dag har tilsvarende kapasitetsutfordring, f.eks juss og filosofi. NMBU har i dag lavere gjennomstrømming og studieprodukssjon på sin studentmasse enn flere andre universiteter og høyskoler. Dersom rammene skal økes så må NMBU også ha fokus på en bedre gjennomføring. Ved at studenter kommer igjennom på tilsvarende normert tid, så kan dette da kunne føre til at følgekostnadene reduseres ved det blir mindre press på rom, veiledningskapasitet, studentboliger m.m. En økning i antall studenter på studieprogrammer som per i dag har ramme på mindre enn 20, kan være postivit for kvaliteten i studieprogrammene og NMBUs økonomi. Det blir en større studentgruppe, hvor det kan bli mer interaksjoner og en tilknytning til et faglig hjem. I tillegg vil økt studiepoengproduksjon komme både insituttene og NMBU økonomisk til gode. Men vil økningen også kunne påvirke kvaliteten på søkerne i og med at en må gi flere tilbud om studieplass og da gå lengre ned på ventelistene? Fem av de ni studieprogrammene i det Samordna opptaket som foreslås å øke har de siste årene ikke hatt ventelister. Med utgangspunkt i forslaget om å øke til 20 plasser, så er det kun to av disse programmene som sannsynligvis kommer til å få ventelister med bakgrunn i årets antall 1. prioritessøkere. Dette er bachelor i skogfag og frie realfag. Frie realfag har hatt ventelister de siste årene og hadde i fjor med en poenggrense på 53,8 i ordinærkvote og 47,2 i førstegangskvoten. Ved å ikke øke antall studieplasser, så kan muligens program som bachelor i geomatikk, energi- og miljøfysikk og 5-årig master i kjemi og bioteknologi kunne få venteliste og dermed bedre kvalitet på søkere, men det vil avhenge av hvor mange av årets søkere som sender inn sin dokumentasjon, antall kvalifiserte søkere og antall som takker ja. Hvis en ser på snittet i konkurransepoeng for alle disse ni aktuelle studieprogrammene, så ligger snittet på studiene fra 45,5 til 55,9 for de to siste årene. Utover økningen i rammer på studieprogram som har under 20 plasser så foreslås det også å øke antall plasser på bachelor i husdyrvitenskap fra 25 til 40. Bakgrunnen for dette er at bachelor i hestefag med 15 studieplasser er lagt ned og disse plassene er innlemmet i husdyrvitenskap. Bachelorprogrammene i bioteknologi og biologi fikk i år en økning i antall søkere. Studieprogrammene har per i dag en ramme på henholdvis 30 og 25 plasser. NMBU Fakultetsstyret Dato 20.5.2015 36 4 Dersom det er faglig og øknomisk kapasitet på disse eller andre studieprogram, så må instituttene og fakultene vurdere om det er aktuelt med økning på flere studieprogram i tråd med de merkonstandene dette vil gi. Det foreslås ikke endringer i opptaksrammene for veterinærstudiet og dyrepleierstudiet, men det arbeides med å utarbeide en opptrappingsplan fram mot 2019 og opptak av 90 veterinærstudenter. Dekanens vurdering: Det er positivt at program med økonomisk og faglig kapasitet har økt søkegrunnlag, og spesielt for program med færre enn 20 studieplasser. Økt søknad vil bidra til at flere studieprogrammer blir lukkede studieprogrammer og at inntakskravet øker. Økt studenttall vil komme NMBU til gode både faglig og økonomisk. Dekanen er imidlertid kritisk til økt antall studieplasser ved NMBU både fordi det er for liten kapasitet innenfor undervisningsrom, master- og lesesalplasser mv og fordi økt søkning kan bidra til høyere inntakskrav i studier med lav inntakskrav. Det vises for øvrig til FS sak om kritiske situasjonen innen areal og bygg på Fakultet for samfunnsvitenskap (FS sak 22/2015). NMBU har igangsatt en prosess for å redusere programporteføljen i tråd med Kunnskapsdepartmentets krav om 20 uteksamaninerte studenter per program. I det pågående arbeidet med fremragende forskning og utdanning er utvikling av fremtidsrettede, attraktive studieprogrammer, et godt nok søkergrunnlag og store nok opptaksrammer viktige virkemidler. Dekanen mener det er viktig at denne prosessen løper før økte studieplasser vedtas. Dekanen mener likevel at det kan åpnes for økt ramme på studieprogrammer som i dag har færre plasser enn 20 studieplasser før denne prosessen er sluttført og der det ikke er naturlig å slå sammen studieprogram slik at disse ikke kommer under Kunnskapsdepartmenetet kritiske grense på 20 studieplasser. For program som allerede er slått sammen anbefales økte opptaksrammer. Dekanen er opptatt av at økte opptaksrammer ikke får følgekonstnader for NMBU ved krav om økt økonomiske rammer til de aktuelle instituttene, krav om nye undervisningsbygg og krav om andre byggetiltak før dette er innfridd for den studentmassen NMBU allerede har. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tilrår økt opptaksrammene for 2015/2016 på studieprogram som i dag har en ramme på færre enn 20 studieplasser og for de proragm som allerede har blitt slått sammen. Det er en forutsetning av at økt ramme på disse programmene gjennomføres innenfor insituttens økonomiske rammer og lokaler. Fakultetstyret støtter ikke en genrell økning i opptaksramme på studieprogrammer som i dag har flere studieplasser en 20 plasser før disse er vurdert sammenslått med andre programmer. Forslag til vedtak: NMBU Fakultetsstyret Dato 20.5.2015 37 5 Fakultetsstyret tilrår økt opptaksrammene for 2015/2016 på studieprogram som i dag har en ramme på færre enn 20 studieplasser og for de proragm som allerede har blitt slått sammen. Det er en forutsetning av at økt ramme på disse programmene gjennomføres innenfor insituttens økonomiske rammer og lokaler. Fakultetstyret støtter ikke en genrell økning i opptaksramme på studieprogrammer som i dag har flere studieplasser en 20 plasser før disse er vurdert sammenslått med andre programmer. NMBU Fakultetsstyret Dato 20.5.2015 38 Fakultetsstyret Vedlegg 1 1) Forslag til ramme innen hver programkategori Følgende fordeling av studenter innen hver programkategori foreslås: Programkategori Møtt 2014/2015 Forslag til ramme 2015 3-årige bachelorprogram 493 486 2-årige masterprogram 595 647 5- og 5.5-årige masterprogram 385 Kortere studieprogram (dyrepleier, PPU + ettårig grunnstudium og frie realfag) Total ramme NMBU Fakultetsstyret 165 1638 Møtedato 20.05.2015 335 159 1627 39 2 2) Studieprogram med opptaksrammer under 20 i 2014 Studieprogram i det Samordna opptaket. Studieprogram Ramme 2014 Økes med.. Antall 1.pri 2015 Bachelorprogram Plantevitenskap 12 8 20 Kjemi 10 7 17 Skogfag 15 Miljø- og naturressurser 5 15 Geomatikk 5 15 Energi- og miljøfysikk 57 25 5 15 34 5 33 5-årig masterprogram Kjemi og bioteknologi Lektorutdanning i realfag 15 5 31 8 12 48 15 5 27 Kortere studieprogram Frie realfag Antall 2-årige masterprogram på institutt og forslag til økning i totalramme Institutt Antall masterprogram IHA 3 IMV 2 INA IPV NMBU Ramme 40 20 20 5 5 105 3 45 Fakultetsstyret Økes med… 10 15 Møtedato 20.05.2015 40 3 3) Forslag til ramme for studiene i det Samordna opptaket Følgende fordeling av studenter per studieprogram innen det Samordna opptaket foreslås: Studieprogramkode Møtt høst 2013 Møtt høst 2014 1.pri søkere april 2015 Forslag til International Environment and Development Studies * 42 47 98 44 Samfunnsøkonomi 20 33 44 120 91 35 86 30 ramme i 2015 3-årig bachelor Landskapsingeniør 30 Økonomi og administrasjon 112 Biologi 31 Fornybar energi Bioteknologi 29 Geomatikk: kart, satellitter og 3-D modellering Husdyrvitenskap Kjemi Energi- og miljøfysikk Matvitenskap Miljø- og naturressurser Plantevitenskap Skogfag Økologi og naturforvaltning Hestefag** Total ramme 37 21 18 17 17 19 19 11 17 23 7 470 30 50 88 233 33 89 33 39 28 19 12 21 21 21 10 15 37 6 493 34 44 17 33 40 25 20 57 42 - 25 25 20 40 17 20 20 20 20 20 30 - 486 * Det er også internasjonale søkere til dette programmet, hvor det forventes at de skal fylle ca 50% av plassene. ** Studieprogrammet gis ikke lenger og den tidligere opptaksrammen på 15 er overført til husdyrvitenskap NMBU Fakultetsstyret Møtedato 20.05.2015 41 4 5- og 5.5-årige master Møtt Møtt høst høst 2013 2014 1.pri søkere april 2015 ramme i 2015 Forslag til By- og regionplanlegging 30 29 86 30 Landskapsarkitektur 44 41 146 40 26 89 Eiendom 36 Lektorutdanning i realfag 21 Byggeteknikk og arkitektur Geomatikk: kart, satellitter og 3-D modellering Industriell økonomi Maskin, prosess- og produktutvikling Miljøfysikk og fornybar energi Vann- og miljøteknikk Kjemi og bioteknologi Veterinærstudiet Total ramme NMBU 19 12 21 20 23 18 19 76 339 Fakultetsstyret 39 22 17 27 23 32 26 24 79 385 72 27 22 98 47 81 39 35 20 120 31 20 1183 335 445 70 Møtedato 20.05.2015 42 5 4) Forslag til ramme for 2.årige masterprogram Søknadsfristen til norske mastere er 1.juni. En uke senere vil vi vite hvordan søkerne fordeler seg på programmene. Detaljert søkeroversikt til de 2-årig masterprogrammene i vedlegg 2. Følgende fordeling av total rammer per institutt for de 2-årige masterprogrammene foreslås: Institutt for… Antall 2årige masterprogram Kjemi, bioteknologi matvitenskap (IKBM) og 4 Husdyrakvakulturvitenskap (IHA) og 4 Handelshøyskolen (HH) Naturforvaltning (INA) Miljøvitenskap (IMV) Internasjonale miljøog utviklingsstudier (NORAGRIC) Matematiske realfag teknologi (IMT) Landskapsplanlegging (ILP) Total ramme NMBU og 2014 1.pri søkere per 7.5.2015 Ja-svar int. søkere per 7.5.2015 60 106 - 68 61 3 127 5 2 3 Plantevitenskap (IPV) Møtt 3 2 2 28 Forslag til ramme i 2015 95 498 13 120 104 175 7 115 27 64 9 25 46 26 60 47 20 97 268 49 110 64 205 - 60 2 595 Fakultetsstyret 9 1433 - 124 Møtedato 20.05.2015 60 2 647 43 6 4) Forslag til rammer for kortere studieprogram Følgende fordeling av rammer for de kortere studieprogrammene foreslås: Pedagogikk Møtt 2013 Møtt 2014 1.pri søkere 2015 Praktisk-pedagogisk – heltid 40 38 181 Total ramme 76 78 288 79 Møtt Møtt 2014 1.pri søkere 2015 Rektors forslag til Praktisk-pedagogisk – deltid Andre kortere studier 36 2013 40 107 Forslag til ramme i 2015 79 ramme i 2015 Dyrepleie 33 36 441 30 Frie realfag 12 15 48 20 Ettårig grunnstudium Total ramme 34 79 36 87 194 683 30 80 Opptaksrammene for studieåret 2015/2016 er å betrakte som veiledende. De siste finjusteringer foretas i juli 2015 av rektoratet i samarbeid med opptakskontoret. Justeringene skjer nært opp til hovedopptaket, når en kan danne seg et bilde av hvor mange kvalifiserte søkere de ulike studieprogrammene har. NMBU Fakultetsstyret Møtedato 20.05.2015 44 S-21/2015 Areal og bygg på Fakultet for samfunnsvitenskap Fakultet for samfunnsvitenskap Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Forslag til vedtak: Siri Margrethe Løksa Eva Falleth 14/04542 1. Insitutt for landskapsplanlegging bør samles i et nytt bygg, subsidært at KA utvides slik at insituttets aktivitet samles. Handelshøgskolen bør disponere Tårnbygningen og Norgaric disponere Tivoli og Parkgården. 2. Studentene bør i størst mulig grad ha undervisning på sentrale campus og ha fortrinnsrett på undervisningsarealer i Urbygningen og Tårnbygningen. 3. Videre arbeidet med areal og bygg ved fakultetet samordnes med arbeidet med Strategisk Campusplan. I dette arbeidet må det legges spesielt vekt på tiltak for å gjennomføre planen. 4. Fakultetsstyret holdes løpende orienter 12. mai 2015 Eva Falleth Dekan NMBU Fakultetsstyret SAMVIT 20.mai 2015 45 2 Saksfremstilling I forbindelse med FS sin behandling av Årsplan for fakultet (S- sak 6/2015), fattet fakultetsstyret følgende vedtak: Fakultetsstyret tar årsrapporten til etterretning. Fakultetsstyret ber dekanen i samarbeid med instituttene om å dokumentere og spesifisere fagmiljøenes/instituttenes visjoner og tanker om en fremtidig lokalisering på campus, hva slags arealer man har behov for, samt mer konkret hvordan man betrakter arealbehovet i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Dette arbeidet koples opp mot Campusplanarbeidet. Fakultetsstyret holdes orientert om arbeidet. Denne saken redegjør for status bygg og arealer på fakultet, instituttenes mål og ambisjoner og om rammer for arbeidet med Strategisk Campusplan. Status ved fakultetet Fakultetsstyret vedtok i sin strategi (S- 20/2014) for fakultet at fakultetets ansatte og studenter skal ha tilfredsstillende arbeids- og læringsmiljø og fysiske fasiliteter som bidrar til å iverksette universitetets og fakultetets strategier. Målene er: • • • Samlokalisering av instituttene og deres aktiviteter på sentrale Campus Ås Samlokalisering av ansatte på det enkelte institutt i samme bygg Gode felles bibliotek-, undervisnings- og møtefasiliteter i tillegg til instituttenes egne fellesarealer Fakultet har i etterkant av dette arbeidet for at undervisningen på fakultet skal være konsentrert til det sentrale Campus, og at Urbygningens og Tårnbygningens lokaler skal være kjerneområder for undervisningen ved fakultet. Det er stor mangel på moderne og tilstrekkelige undervisningsområder dersom intensjonene og målet om fremragende undervisning, skal nås. Arbeidet med Campusplanen kan gi nye og andre muligheter enn de som er skissert i fakultets strategi. Instituttene betaler leie til NMBU for arealer til kontorer til ansatte, møterom, laboratorium og spesialrom for undervisning. Studieadministrasjonen disponerer forelesningssaler, felles læresaler og undervisningsrom, grupperom for studenter og studie- og mastersalplasser som instituttene bestiller til undervisning. Lesesal- og masterplasser er felles for alle studenter ved NMBU. I saken brukes begrepet «faglig hjem» for studentene. Med «hjem» menes en samlokalisering av arealer for undervisning og faglig og sosial aktivitet, slik at studentene har tilhørighet til et sted på campus. Dette omfatter både de undervisningslokaler som instituttene leier av NMBU og de lokaler som Studieadministrasjonen ved NMBU disponerer til undervisning. I tillegg har Universitetsbiblioteket lokaler i 1. etasje på Tårnbygningen og Tivoli. I de nye byggene på campus er det planlagt felles arealer (Fellesbygget) som blir tilgjengelige for alle på NMBU. Dette omfatter per i dag kafe, møterom, bibliotek og lesesalsplasser. Bygget vil ligge bak Urbygningen og er dermed relevante arealer for studentene på fakultet. Kartet viser lokalisering av institutt og hovedtyngden av undervisningslokaler ved fakultet. Det omfatter både leide arealer og arealer disponert av studieadministrasjonen. Den oransje sirklen er Handelshøyskolen, de røde sirklene Institutt for landskapsplanlegging og de blå sirklene Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier. De svarte sirklene viser store undervisningsaler på NMBU som spesielt Handelshøyskolen og Institutt for NMBU Fakultetsstyret 20.5.2015 46 3 landskapsplanlegging benytter til emner med mange studenter. Dette viser at instituttene har sine hovedaktiviteter i hovedsak på sentrale campus med unntak av Insitutt for landskapsplanlegging som benytter arealer utenfor sentrale campus (Ormen Lange/Akropolis/Planteskolen). Per mars 2015 leier instituttene brutto areal (m2) vist i tabell 1. Øvrige arealer omfatter kontorer, undervisningslokaler og fellesrom. ILP skiller seg ut ved at de i tillegg til 3D visualiseringslaboratorium i Planteskolen også leier vesentlig mer spesialrom til undervisning enn de to andre instituttene, bl.a. tegnesaler, verksted og datalaboratorier. Tabell 1 Lager Laboratorier Øvrige rom SUM 290 0 2 251 2 289 Noragric 38 732 104 4 405 4 913 SUM 404 Handelshøyskolen ILP 0 104 1 773 2 063 8 429 9 265 Tabell 2 viser innholdet i de ulike byggene avgrenset til instituttene og tilstandsgrad. Begrepet tilstandsgrad er nasjonalt definert (Norsk Standard 3424). Grad 1 er best og beskriver bygg i god stand, mens bygg i grad 3 er dårligst standard med kraftige mangler på funksjonalitet. Grad 2 er beskrevet som bygg med funksjonell standard med betydelige svakheter og innemiljø med vesentlige svakheter og med behov for viktige tekniske utbedringer. Grad 1 er bygg med noen svakheter, men ingen utbedringspålegg. Dette rangeringen inkludere ikke byggenes funksjonalitet for undervisning og forskning. Tabell 2 Bygning Byggeår Status Tilstandsgrad Kontorer HH Tårnbygningen 1924 Fredet 2 60 Noragric Tivoli 1859 Fredet 2 50 NMBU Fakultetsstyret Annet areal Bibliotek, møterom 20.5.2015 47 4 ILP Parkgården 1867 Fredet 1 20 Læresaler KA-bygningen 1960 Eiet 2 80 Møterom Ormen Lange 1954 1 20 Grupperom, møterom og faglig hjem Akropolis 2013 0 0 Tegnesaler, verksted, datasal, forelesning Planteskolen 1960 1 0 VR lab, mastersalsplasser Eiet Leid Eiet Universitetsstyret har gjort flere vedtak om vedlikehold og utvikling av eksisterende bygningsmasse (Ref. US-sak 29/2014 og US-sak 41/2014). Universitetsstyret har bedt om at det utarbeides en eiendomsstrategi som omfatter både dagens bygningsmasse og fremtidige behov, inklusiv Statsbyggprosjektene og at det skal utarbeides både en Strategisk Campusplan og en plan for prioritering og finansiering av tiltak for å sikre at bygningsmassen har akseptabel standard. Dette inkludrer muligheten for annen finansiering enn over statsbudsjettet. Det skal også foretas en samlet vurdering av fremtidig arealbehov der både dagens bygningsmasse og nye bygningsmassen inngår. Det skal særskilt vurderes om/hvordan den dårligste bygningsmassen kan fases ut, og hvordan det samlede arealbehovet kan reduseres med 10 %. Handelshøyskolen Handelshøyskolens ansatte har lokaler i 3. og 4. etasje i Tårnbygningen. Studieadministrasjonen eier 5. etasje som i hovedsak brukes av masterstudentene ved instituttet, grupperom, minglerom og surfesal. Det er også etablert en kafé, Farbror Melker. Denne etasjen fungerer som et faglig hjem for studentene ved HH. Undervisningen foregår for en stor del i Tårnbygget, men også i de store undervisningsrommene i Arabidopsis og Aud Max og i mindre rom i Jordfagbygget. Handelshøgskolen ønsker også å benytte undervisningsrom i Urbygningen når denne åpner våren 2016. Handelshøyskolen har vært i Tårnbygningen siden det ble bygget, og ønsker også i fremtiden å være der. Den faglige aktiviteten er samlet og instituttet opplever ikke kritisk mangel på kontorer og lokaler, med dagens studentantall og ansatte. Antall ansatte og studiepoengproduksjon øker gradvis, og instituttet har som mål å opprettholde dagens nivå hva gjelder studieplasser og studieprogrammer, så sant det ikke tildeles nye fullfinansierte studieplasser. Instituttets mål er øke antall avlagte studiepoeng per student og å øke eksterne studiepoengproduksjonen ved å tilby undervisning til andre enn instituttets egne studenter. Det kan gi grunnlag for en viss økning av antall ansatte. Større tilslag på eksternt finansierte prosjekter kan gi behov for mer kontorplass enn det er plass til i de to etasjene som instituttet disponerer til kontorer. Den mest ønskede ekspansjonsmuligheten for instituttet er å ta over (deler av) 2. etasje i Tårnbygningen, som i dag disponeres av Institutt for plantevitenskap. NMBU de siste årene gradvis rehabilitert Tårnbygningen, bl.a. med universell tilgjengelighet, forelesningssal i kjeller, nyoppussede forelesningssaler, toaletter og andre rom. Instituttet har selv brukt en god del midler på gradvis rehabilitering av kontorer og møterom. Det gjenstår fortsatt en god del arbeide. Tårnbygningen er ærverdig, men ikke bygget slik et moderne bygg ville vært bygget, med flere åpne løsninger, grupperom, masterplasser og mingleplasser. Det er planlagt å innstallere ventilasjon i forelesningssaler og kontorer i Tårnbygningen. Sommeren 2015 er det planlagt å sette inn ventilasjon av forelesningssalene. Prosjektet vil redusere studentarealene i 5. etasje og instituttet vil tape ett kontor og ett møteNMBU Fakultetsstyret 20.5.2015 48 5 /undervisingsrom. Arealtapet kan kompenseres ved at studentene får tilgang til flere grupperom i Urbygningen. Tapt kontorplass vil bli løst innen instituttet. Dersom prosjektet videreføres til ventilering av alle kontorene, vil det kreve så store arealer at Handelshøyskolen vil ha behov for å disponere nye arealer – fortrinnsvis 2. etasje i Tårnbygningen. Instituttet har en bemanningsplan med vekst i antallet ansatte, og instituttet vil dermed på sikt ha mangel på kontorer. Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier Instituttet har sin hovedaktivitet i Tivoli som brukes til kontor, møterom og bibliotek. Mye av instituttets undervisning foregår i Parkgården i tillegg til undervisningslokaler på resten av Campus. Instituttet leier syv kontorer på Parkgården som benyttes av vitenskapelige ansatte, post-doktorer og phd-studenter. Instituttet ønsker å samle alle fast ansatte i Tivoli og ha postdoktorer og phd-studenter i Parkgården. Med dagens arealutnyttelse er det ikke tilstrekkelig plass i Tivoli. Instituttet har et mål om å redusere antall phd-kandidater fra 40 til 30-35, men planlegger en viss økning av vitenskapelige ansatte. Dette vil medføre mangel på kontorer fra 2015. Instituttet har også en del gjester som følge av bl.a NORHEAD-programmer. Instituttet bør derfor ha 1-2 faste gjesteplasser. Instituttet har ikke mål om økt antall studieplasser eller studieprogrammer med mindre disse er fullfinansiert. Institutet mangler faglig hjem til sine studenter. Dette omfatter både faglig – sosiale møteplasser og lesesal- og mastersalplasser. Studentene har reist dette gjentatte ganger i styremøter. Det er et prosjekt finansiert Læringsmiljøutvalget, for å gi studenter et faglig hjem der biblioteket er lokalisert i Tivoli ettersom det er aktuelt å flytte biblioteket i Tivoli til Tårnbygget 1. etasje (Hovedbiblioteket). Den største utfordringen er at instituttet ikke har tilstrekkelige kontorer fra 2015 og at studentene mangler et faglig hjem. Noragric ønsker å bygge ut loftet i Tivoli, men dette er svært vanskelige som følge av tekniske krav til et slikt lokale. Instituttet ønsker å samlokalisere sine ansatte i Tivoli. Tivoli har lav byggeteknisk standard. Rehabilitering av de vernede Tunbygningene, der Tivoli inngår, er prioriert av NMBU som tiltak utenfor budsjettrammen. Institutt for landskapsplanlegging Instituttet hadde opprinnelige sine lokaler i Sørhellinga før Høgskolestyret ved NLH i 2002 (sak 155/2002), vedtok en lokalisering av instituttet i Urbygningen. I 2006 ble de fleste vitenskapelige ansatte ved instituttet flyttet til Urbygningen. Som en overgangsløsning ble noen ansatte plassert midlertidig i Ormen Lange og i KA i påvente av rehabiliteringen av Urbygningen. I 2009 stengte Brannvesenet 3. og 4. etasje i Urbygningen med umiddelbar virkning, pga manglende brannsikkerhet. Ansatte ble i løpet av en måned flyttet til KA og Ormen Lange, og undervisningslokalene ble konsentrert til 1. og 2.etasje i Urbygningen. I forbindelse med Samlokaliseringsprosjektet ble det bestemt at Urbygningen skulle være et generelt undervisningsbygg. Det ble imidlertid ikke fattet noe vedtak om lokalisering av instituttet. Da rehabiliteringen av Urbygningen ble påbegynt i 2013, ble instituttets gjenværende undervisningslokaler flyttet til Akropolis. Akropolis er brakker som NMBU leier av Expandia AS frem til 2018. Det er uavklart om NMBU kjøper brakkene etter at leieavtalen løper ut. Lokaler for instituttets studenter er dermed ikke avklart. I tillegg er KA et mulig fremtidig bygg for Teknisk avdeling når deres bygg rives i forbindelse med nybyggene på campus. NMBU Fakultetsstyret 20.5.2015 49 6 Institutt leier arealer i fire bygg. Det er kontorer og kontorfelleskap til vitenskapelige ansatte i KA og Ormen Lange. Instituttet leier lokaler til et et 3D laboratorium i Planteskolen og undervisningsarealer/tegnesaler/studior/verksted til undervisnings i hovedsak landskapsarkitektur i Akropolis. Det er ikke lesesal- eller mastersalplasser i Akropolis og studentene benytter slike plasser i spesielt Planteskolen, Sørhellinga og Tårnbygget. Det er etablert et faglig hjem for studentene som benytter Akropolis i 1. etasje i Ormen Lange. Mye av undervisningen utover Akropolis foregår på sentral og østcampus. Studentene som ikke går på landskapsarkutektur opplever mangel lesesal- og mastersalplasser og faglig hjem som prekært. Med unntak av fasade og tak (vegg og vinduer) til KA, er byggene som instituttet leier i god teknisk stand. Det er imidlertid en bekymring at brakkene (Akropolis) har begrenset levetid. NMBU rehabiliterte i 2012 KA innvendig, og i 2011 oppgraderte instituttet og Teknisk avdeling inngangspartiet. Det ble i april 2015 meldt inn avvik fordi murstein faller ut av fasaden på KA. I tillegg er det vanngjennomtrenning i vegg på baksiden av bygget. Dette er et alvorlig sikkerhetsproblem for ansatte og studenter. Instituttet har fra 2006 til 2014 økt studentmassen med 50 % til ca. 700, og antall ansatte fra 55 til 70 årsverk samtidig som arealene har blitt redusert. Det er ingen planer om å øke antall studieplasser eller studieprogrammer uten at dette er fullfinansiert. Instituttet er i dialog med arbeidslivet om finansiering av nye studietilbud og -plasser. Per i dag er det ikke lenger ledige kontor til den oppbemanningen som ligger i instituttes bemanningsplan. Det er behov for nye kontorer. I 2014 ble det utarbeidet er romprogram for instituttet i regi av Teknisk avdeling gjennom arkitektfirmaet Narud, Stokke, Wiig. Det ble også gjort en mulighetsstudie for innpassing av instituttet i Jordfagbygningen. Dette ble det senere gått bort fra som følge av de store rehabiliteringskostnadene. Instituttet har gjennomført en workshop med de ansatte 6/3-2015. Oppsummert følger noen av hovedpunktene fra dette: • • • • NMBU Instituttet ønsker å samlokalisere ansatte og at studentene må få tilfredsstillende lokaler, primært i et nytt bygg. Ansatte ved instituttet er delt på to bygg slik at faglige synergier ikke utnyttes. Instituttet har ikke ledige cellekontorer til vekst i tråd med bemanningsplanen. KA mangler faglig-sosiale møtesteder og møterom. Institutt har fagfelt i form og estetikk og det er viktig at dette signaliseres gjennom arkitekturen i bygg, uterom og undervisningslokaler. Studentene mangler faste arbeidsplasser og faglig hjem og er i midlertidige lokaler. Undervisningsarealene i Akropolis er for små. Dette inkluderer fleksible tegnesaler for landskapsarkitektur, og enkeltkurs i landskapsingeniørstudiet og by-og regionplanlegging. Det er behov for rom til gruppearbeid, verksted til modellarbeid og uformelle sitteplasser. Det er ønskelig med kantine med enkel servering. Det er behov for flere datasaler. Universitetsbiblioteket fungerer ikke tilstrekkelig godt som både faglig og sosial arena for ansatte og studenter. Faglitteratur er maganisert i kjeller og biblioteket er for langt vekk fra andre bygg, til å fungere som sosial og faglig møteplass. Flere fagfelt ved instituttet har særlig behov for tilgang til bøker, f.eks. bilder og tegninger av landskapsarkitektur, byplaner osv. Fakultetsstyret 20.5.2015 50 7 Fremtidige lokalisering for ansatte og studenter ved instituttet er uavklart. Dette har alvorlige konsekvenser for insituttet. Arbeidsmiljøundersøkelse fra 2011 viste at mangler ved fysiske arbeidsmiljø ved ILP vurdert som mest kritisk på UMB. Også i Studiebarometeret for 2015 kommer det fram at studentene vurderer de fysiske som det dårligste ved studiemiljøet. Strategisk Campusplan Universitetet er kjent med problemstillingene som er beskrevet og har derfor igangsatt en strategisk plan for Campus Ås. Det er nedsatt et prosjektstyre og avsatt midler i NMBUs budsjett. Prosjektstyret behandlet 22. april 2015 forslag til prosess for Strategisk Campusplan på bakgrunn av et notat utarbeidet av Elin Børrud. leder for NMBUs plan- og arkitekturråd. Hensikten med notatet var å gi grunnlag for en bred diskusjon om «Strategisk Campusplan» før arbeidet settes i gang. I notatet er det beskrevet to alternative fremgangsmåter for arbeidet med Strategisk Campusplan. Alternativ 1 er basert på scenariobeskrivelser og en bottum-up prosess for avklaring av visjoner og mål. Beslutninger om tiltak, prioriteringer og handlinger bygger mest mulig på brede beskrivelser formulert langt ute i organisasjonen. Alternativ 2 omfatter en prosess basert på behovsanalyser, mulighetsstudier og konsekvensvurderinger. Prosjektstyret vedtok følgende (PC 22/2015): «Prosjektstyret ber administrasjonen komme opp med en plan for det videre arbeidet med Strategisk Campusplan med utgangpunkt i alternativ 1) i notatet og med sikte på ferdigstillelse i mai 2016. Prosjektstyret ber om at «arbeidsplanen» fremlegges til prosjektstyremøtet i juni 2015. Prosjektstyret ber administrasjonen avklare med rektor hvilke forventninger hun har til Strategisk Campusplan. Styret anbefaler et planarbeid med utgangspunkt i alternativ 1) og med ferdigstillelse til mai 2016. Prosjektsjefen, med utgangspunkt i de føringer prosjektstyret gir, bes om å komme med forslag til organisering/bemanning av prosjektet m.v.» Dekanens vurdering Instituttene ved fakultet har en presset arealsituasjon ved at både kontorer og kontorfellesskap for ansatte er i ferd med å bli fylles opp. De fleste byggene har også behov for omfattende rehabilitering. Mange av undervisningslokalene er ikke tilpasset moderne undervisnings- og samværsformer og er uhensiktsmessig for moderne faglig samhandling og aktivitet. Mange studentgrupper mangler faglig hjem. De fleste bygg har en lav bygningsmessig standard og to av instituttene har ansatte i flere bygg. Det er mest kritisk for Institutt for landskapsplanlegging som ikke har avklart fremtidig lokalisering og som leier lokaler i fire bygg og leier undervisningsrom i midlertidige bygg. Studentene mangler faglig hjem. Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier leier lokaler i to bygg og studentene har ikke noe faglig hjem. Handelshøgskolen har et fremtidig arealproblem knyttet til mulig tap av kontorer i forbindelse med rehabilitering av Tårnbygningen. Per i dag er imidlertid det meste av aktivitet ved instituttet samlet i Tårnbygningen. Siutasjonen for instituttene er kritisk, og mest kritisk er det for Institutt for landskapsplanlegging. Dekanen oppfatter situasjonen som svært alvorlig. Arealene ved fakultet har en utilfredsstillende standard, og de er umoderne og lite tilpasset målet om fremragende forskning og undervisning. Fagmiljøer er splittet, og spesielt studentene mangler tilstrekkelige undervisningslokaler og faglige hjem. NMBU Fakultetsstyret 20.5.2015 51 8 Det er ønskelig med en samlokalisering av hvert instituttet, og at aktiviteten til fakultetets tre institutter samles primært på sentrale Campus. Det er ønskelig at Handelshøgskolen disponerer hele Tårnbygningen unntatt bibliotekets og Læringssentrets arealer i 1.etasje. Noragric bør fortsatt disponere Tivoli og Parkgården. For Institutt for landskapsplanlegging er hovedmålet at insituttet samlokalisers primært i et nybygg men sekundært ved at KA utvides. Urbygningen kan utvikles til faglig hjem for studentene ved Institutt for landskapsplanlegging og norgaric. Forslag til vedtak: 1. Insitutt for landskapsplanlegging bør samles i et nytt bygg, subsidært at KA utvides slik at insituttets aktivitet samles. Handelshøgskolen bør disponere Tårnbygningen og Norgaric disponere Tivoli og Parkgården. 2. Studentene bør i størst mulig grad ha undervisning på sentrale campus og ha fortrinnsrett på undervisningsarealer i Urbygningen og Tårnbygningen. 3. Videre arbeidet med areal og bygg ved fakultetet samordnes med arbeidet med Strategisk Campusplan. I dette arbeidet må det legges spesielt vekt på tiltak for å gjennomføre planen. 4. Fakultetsstyret holdes løpende orientert. NMBU Fakultetsstyret 20.5.2015 52 S 22/2015 Styret si eigenevaluering Fakultet for samfunnsvitskap Saksansvarleg: Stabsdirektør Jan Olav Aasbø Sakshandsamarar: Seniorrådgjevar Ingeborg Hauge Høyland Arkiv nr: 14/00751 Forslag til vedtak: Fakultetstyret ved Fakultet for samfunnsvitskap har evaluert arbeidet sitt i 2014 og har fylgjande oppsummering: NMBU Fakultetsstyret 20.5.2015 53 2 Saksframlegg Det var planlagt at fakultetsstyret i sitt møte i februar skulle gjennomføre ei evaluering av arbeidet sitt i 2014. Saka gjekk ut av di det var så mange av dei faste styemedlemmane som meldte forfall. Fakultetsstyra ved VETBIO og MILJØTEK, gjennomført sine evalueringar i februarmøta. Fakultetsstyret behandla i sak 5/2015 Årsrekneskap for 2014 og styret si eigenevaluering var planlagt å vera ein del av sak 6/2015 Årsrapport 2014. Fakultetsstyret har etter NMBU sitt styringsreglement fylgjande ansvarområde: a. fakultetets strategi og faglige prioriteringer innenfor universitetets fagstrategiske prioriteringer b. prioritering av strategiske budsjettmidler i henhold til de rammer som tildeles, og innenfor universitetetsoverordnede strategiske prioriteringer c. saker av stor strategisk eller prinsipiell betydning. d. tilsette instituttledere e. utarbeide fakultetets fagstrategiske personalplan som godkjennes i universitetsstyret f. påse at mål og resultatkrav fastsatt i fakultetets strategier følges opp g. fremme fakultetets årsplan for kommende år h. rapportere årsregnskap og årsrapport for fakultetet i. koordinere fellesbruk av utstyr og infrastruktur ved fakultetet j. rådgi universitetsstyret i saker om infrastruktur, arealbruk og bygningsmasse k. koordinere og utvikle forskningsaktiviteter og tverrfaglig samarbeid innenfor fakultetets fagområder l. koordinere og styrke de bidrags- og oppdragsfinansierte aktivitetene ved instituttene m. rådgi universitetsstyret i SFF-søknader og andre søknader (som SFI og evt. SFU) n. innstille til universitetsstyret ang. opprettelse og nedleggelse av studieprogram ved fakultetet o. koordinere og utvikle studieaktiviteter og doktorgradsutdanningen innenfor fakultetets fagområder,samt stimulere til økt samarbeid om og effektivisering av studieprogrammene innad ved fakultetet p. beslutter i saker om alternative løsninger ifm med styreordningen ved instituttene I styringsreglementet er det vidare uttrykt at «… og styret jobber overordnet, utviklingsorientert og stratetgisk.» Styret si behandling 20. mai. Styreleiar legg ikkje fram noko forslag til vedtak i denne saken. Det skal styret sjølv, basert på drøftingane 20. mai, utforme. I samråd med styreleiar vert dette dokumentet difor utarbeida meir som eit prosessdokument om korleis evalueringa kan gjennomførast og kva forhold styret spesielt bør vurdere når det skal gjennomføre evalueringa. Styret står fritt til å ta opp dei forholda det meiner er relevante. Utover dette dokumentet vert det ikkje sendt ut ytterligare dokument. Korleis kan evalueringa gjennomførast i styret? Det vert lagt opp til at styret gir ei evaluering av arbeidsforma si som kollegialt organ. Sidan styret berre har vore i funksjon i litt over eit år, og dette er eit oppstartsår for fakultetsleddet, vert det ikkje foreslått noko evaluering av i kva grad fakultetsstyret har nådd mål for område styre har ansvar for. NMBU Fakultetsstyret Dato 20.5.2015 54 3 Kva forhold bør spesielt vurderast i evalueringa av styret sitt arbeid? Styret som kollegialt organ Styreleiar ber om at styret sine medlemmar til møtet førebur seg til ein drøfting rundt fylgjande spørsmål: a) b) c) d) e) f) g) h) Er føresetnadane til og måla med styrearbeidet klare? Har vi nødvendig kompetanse totalt sett i styret? Er arbeidsplanen vår dekkande for oppgavene våre? Er arbeidsforma vår god? Korleis fungerer møtene våre? Får vi tilfredsstillande sakspapir? Er konklusjonane og vedtaka våre klare? Møtefrekvens – for få, for mange eller passe antall møter? Den konkrete gjennomføringa av styret si vurderinga av eige arbeid for 2014, 20.mai. Styreleiar føreslår at behandlinga av styret si vurdering av eige arbeid vert gjennomført på fylgjande måte: NMBU Styreleiar har bedt om to førebudde innlegg, (Hilde Lorentzen og studentrepresentantane) Styreleiar oppsummerar diskusjonen i hovudpunkt ved slutten av saksbehandlinga. Hovudpunkta vert ført i protokollen. Basert på styreleiar si oppsummering av hovudpunkt utarbeider styreleiar eit utkast til rapport om styret sitt arbeid som ein del av Årsrapporten for 2014. Eit utkast til oppsummering vert sendt styremedlemmene på e-post. Basert på styremedlemmene si tilbakemelding utarbeider styreleiar den endeleg rapporten om styret sitt arbeid i 2014. Fakultetsstyret Dato 20.5.2015 55 S 24/2015 Pilot for utvikling av studieadministrasjon Fakultet for samfunnsvitenskap Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Birger Kruse/Jan Olav Aarflot Elizabeth de Jong/Eva Falleth 14/04228 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar saken til orientering og ber dekan å følge opp foreslåtte tiltakene. 12. mai 2015 Eva Falleth Dekan NMBU Fakultetsstyret 20.5.2015 56 2 Saksframlegg Det vises til S37/2014 «SAMVIT Pilot - orientering i fakultetsstyret». Piloten ble ferdigstilt i mai 2015. i saken redegjøres det kort om aktivitetene i pilotprosjektet. Prosjektet ble igangsatt som en pilot ved fakultet og som et ledd i arbeidet med å imøtekome Kunnskapsdepartmentet krav til sektoren om en mer profesjonell og kostnadseffektiv administrasjon som støtter opp om kjerneoppgavene forskning og utdanning. Etter igangsettelse av piloten har det kommet flere styringsignaler om effektivisering av administrasjonen i sektoren. I Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev var det et krav om å arbeide med å fjerne tidstyver. Fra 2015 er det øremerkede budsjettkutt i hele sektoren. NMBU fikk 0,5 % kutt i administrative budsjetter som tilsvarer 5,8 millioner i 2015. Det er fra departementet signalisert kutt i midler til administrasjonen i tre år framover. I 2015 vedtok Universitetsstyret at kuttene skulle gjennomføres i universitetsadministrasjonen. Det er universitetsstyret som skal fatte vedtak om hvordan kuttene skal foretas også for de kommende årene. Piloten er et prosjekt som har fokus på arbeidsoppgaver. Fakultet ble valgt fordi det i mindre grad enn de andre fakultenene er berørt av fusjonen og fordi dekanen var positiv. På bakgrunn av arbeidet er det foreslått tiltak til forbedring innenfor emneregisterering, eksamensavvikling og opptak internsjonale studenter. Det ble opprettet en prosjetkgruppe med administrative ledere fra fakultenene og en arbeidsgruppe der studieadministrasjonen ved instituttene deltok. Dekanen fungerte som styringsgruppe med en prosjektleder fra Personal- og organiasjonsavdelingen. Dekan prioriterte i samråd med prosjektleder og arbeisgruppen at arbeidet ble avgrenset til noen av de studieadministrative oppgavene. Etter en kartleggingsrunde i de tre studieadministrasjonene og Studieavdelingen, ble det enighet om at arbeidsprosessene: 1. Emnerevisjon, 2. Eksamen og 3. Internasjonalt opptak skulle kartlegges. Arbeidsgruppa hadde tre arbeidsmøter der flytskjema ble utviklet og det ble utarbeidet forslag til å forbedre de tre arbeidsoppgavene. Dekan ble orientert om fremdriften i piloten underveis. I mai ble det avholdt en workshop med styringsgruppe, dekan, Studieavdelingen og studieadminstrasjonene ved de tre instituttene. I denne workshopen ble det foreslått ulike forbedringer. Se tabellen, vedlegg 1. I tillegg foreslo gruppen kompetanseutviklingstiltak for ansatte i studieadminstrasjonen: • Kurs for studieveiledere i Akademisk engelsk • Kurs for studieveiledere i rådgivnings- og veiledningsarbeid • Opplæring i bruk av Felles Studentsystem for studieveiledere Andre erfaringer Instituttene ved fakultetet arbeider i stor grad etter de samme rutiner. Utfordringene på det studieadministrative området oppleves nokså likt ved de tre instituttene. Ved Handelshøgskolen og Institutt for landskapsplanlegging får de NMBU Fakultetsstyret 20.5.2015 57 3 studieadministrative medarbeiderne bistand av andre administrative medarbeidere ved eksamensavvikling. Noragric har ikke slik praksis. Piloten har fulgt mandatets innhold. Grunnet utenforliggende årsaker er piloten forsinket i forhold til oppsatt fremdriftsplan. Dekanen anbefaling Dekanen stiller seg bak beskrivelsen av prosess og forslag til tiltak. Forslag til vedtak Fakultetsstyret tar saken til orientering og ber dekan å følge opp foreslåtte tiltakene. NMBU Fakultetsstyret 20.5.2015 58 Vedlegg 1 Forslag til forbedringer Emnerevisjon 1. Det foreslås at emneregistreringen/revisjonen foregår om høsten i stedet for våren. Dette vil bidra til økt forutsigbarhet, bedre koordinering med budsjettprosesser og årsplansamtaleprosesser, bedre samstemming med oppdatering av programbeskrivelsen som oppdateres på høsten (på nett, i studieguiden og i FS). Dette vil gi administrative storfordeler og føre til tidsnok info (om bla. eksamenstidspunkter mm) til de aller fleste studentene, med unntak av studentene i juniblokka. Saken bør derfor ses i sammenheng med forenkling av inndeling av studieåret. Ansvarlig for oppfølging overfor beslutningstakere: dekan og instituttlederne. 2. Det foreslås at samordning av programbeskrivelsene kun skjer en gang i året. Kommunikasjonsavdeling må kobles inn. Ansvarlig for oppfølging overfor beslutningstakere: dekan og instituttlederne. 3. Det foreslås for Universitetets studieutvalg (USU) at emnebeskrivelsene kun trenger å foreligge enten på engelsk eller norsk. UMB har vedtak om begge språk i emneregistreringen slik at tiltaket krever ny studieforskrift. Ansvarlig for oppfølging overfor beslutningstakere: Studieavdelingen 4. Det foreslås at nettside med nyttig informasjon til (nye) lærere oppdateres jevnlig. Ansvarlig: Studieavdeling Det foreslås at det utarbeides en studieadministrativ kalender på nett – med frister og gjøremål i stikkordsform (tilsvarende akademisk kalender). Ansvarlig: Studieavdeling. Forslag til forbedringer Eksamen 1. Det etterlyses en omforent praksis om sensorveiledninger og rutiner for obligatoriske aktiviteter. Sensorveiledning bør foreligge tidsnok slik at klagebehandlingen går lettere. Ansvarlig for oppfølging: dekan og instituttlederne. 2. Kvalitetssikring av at opplysninger i FS og EpN samsvarer. Studieadministrasjon på institutt. 3. Pkt 5 i flytskjema: Hvem kvalitetssikrer? «Notere ned ansvarlig lærer som lager eksamen, dato for innlevering av eksamen til saksbehandler, finne ut hvem som sitter hvor, finne ut hvor mange som skal ha oppgaven på nynorsk»? Viktig at lokal studieadministrasjon informerer læreren om hvor eksamen er. Studieadministrasjon på institutt. 4. Pkt 9 i flytskjema: Føye til: Hjelpemiddelkode, antall vurderingsmeldte, antall oppgaver, tlf nr emneansvarlig, kvalitetssjekk. Ansvarlig: Studieadministrasjon på institutt. 5. Pkt 21 i flytskjema: Ved mottak av sensur og protokoll fra emneansvarlig innen sensurfristen, sjekk at den inneholder alle påkrevde underskrifter og at det er krysset av på sensurskjema for ekstern sensors deltakelse, og at obligatorisk aktivitet er registrert. Riksrevisjonen er opptatt av at protokoll er fullstendig utfylt. Ansvarlig: Studieadministrasjon på institutt 6. Pkt 22 i flytskjema: Skanne inn sensurskjema og protokoll. Ikke mulighet å skanne protokoll i P360. Nå brukes RT til dette. Og protokollene samles i permer i SA. Det etterlyses en integrasjon med RT og P360 på dette punktet. Ansvarlig: Studieavdelingen. 7. Pkt 24 i flytskjema: Sende sensur til sensur@nmbu.no. Føye til: Legg inn emnekode og periode i emnefeltet på mailen. Ansvarlig: Studieadministrasjon på institutt Forslag til forbedringer arbeidsprosess Internasjonalt opptak 1. Foreslår at C-snittgrensen fastsettes. Dette vil sikre lik behandling av søkerne. Ansvarlig for oppfølging overfor beslutningstakere: dekan og instituttlederne. 2. Endre følgeskjema der studentene selv registrerer opplysninger. Ansvarlig: studieadministrasjon ved institutt. 3. SIT oppfordrer instituttene å kontakte SIT ved spørsmål og vil evt. også kunne videresende spørsmål til sine nasjonale nettverk. SIT deltar også i nasjonal opplæring i å kvalitetssikre opplysninger om utenlandsk utdanning. Ansvarlig: Instituttene. NMBU Fakultetsstyret 20.5.2015 4
© Copyright 2024