Møteinnkalling - Nore og Uvdal kommune
Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 15 - 20 Utvalg: Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 09.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 31024023, v/Unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune 31.03.15, ________________________ Unni Wetlesen politisk sekretær Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 15/15 PS 16/15 PS 17/15 PS 18/15 PS 19/15 PS 20/15 Sakstittel Dispensasjon- rivning av eksisterende og oppføring av ny hytte på Sletthallen, eiendom 147/5 m.fl. Søknad om dispensasjon for endra veitrasé i reguleringsplan seterdalen III Søknad om dispensasjon for oppføring av 5 hytter på gnr 12 bnr 1 på Dagalifjell Søknad om deling av landbrukseiendom etter jordloven 12 Kommunal støtte til etablering av arrangementskilt ved innfartsveiene til kommunen. Søknad om kommunal støtte til utviklingstiltak på Langedrag. Lukket/åpent Nore og Uvdal kommune Rødberg Arkiv Saksmappe Avd. : : : : Saksbehandler : 19.03.2015 147/5 2015/180 Næring, miljø og kommunalteknikk Sten-Rune Jensen Søknad om dispensasjon- for riving av eksisterende og oppføring av ny hytte på Sletthallen, eiendom 147/5 m.fl. Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk 09.04.2015 Utvalgssak 15/15 Saken gjelder: Søknad om riving av eksisterende hytte og bygging av ny på Sletthallen- gnr.147, bnr. 5 m.fl. i område som i kommuneplanen er avsatt til LNF – område. Tiltakshaver er Hans Rasmus Astrup. Fakta: Den eksisterende hytta ligger på tunet på Sletthallen i Borgemarka, området er avsatt til LNF – område (landbruk, natur og friluftsområde) i gjeldene kommuneplan. Bygging i LNF- område krever dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser. Sletthallen eies av Hans Rasmus Astrup. Siden eiendommen ble kjøpt av familien Astrup rundt 1915 er det oppført en omfattende bygningsmasse på tunet. Tunet består i dag av 10 forskjellige bygninger. Hytta denne saken gjelder, kalles Forskerbua og ligger i utkanten av tunet mot øst. Hytta brukes i dag av de ansatte, håndverkere som trenger overnatting samt gjetere sommerstid. Bygget har vært ombygget og påbygget flere ganger på 70 og tidlig 80-tallet. Med kombinasjon av dårlige grunnforhold samt varierende fundamenteringer beveger hytta seg med telen, dette har resultert i sprekker og forskyvinger i grunnmuren som igjen gir utslag på resten av konstruksjonen. Hytta ligger videre inntil en mindre bekk i øst og denne har gravet seg nærmere hytta med årene. Eksisterende hytte har et areal på 83 m2 og inneholder 3 soverom og hems. Det søkes om å sette opp en ny på 109,2 m2 med tre soverom pluss hems samt overbygget terrasse. Hytta skal bygges i samme stil og farge som resten av bygningene på tunet. Det skal benyttes stående kantet panel, småruta vinduer, torv på taket. Søker argumenterer med følgende i søknaden: «Vi har vurdert en søknad om et lite tilbygg, for å få plass til et bad i hytta, men kommet til at dette er svært vanskelig å få til da hytta ikke står rolig. Vi har derfor kommet til at det er nødvendig å søke om å rive hytta og bygge en ny. Vår vurdering er at det er fornuftig å flytte en ny hytte litt mot nord /vest for å få tilstrekkelig avstand til bekken. Setervollen på det aktuelle stedet er noe høyere, dette gjør at risikoen for skade på hytta, i forbindelse med stor vannføring i bekken, vil være eliminert, uten at hytta vil virke høy og domminerede» «For at en ny hytte skal ha samme overnattingskapasitet som den som søkes revet,(med rom etter dagens standard), samtidig som jeg ønsker å tilby mine ansatte, og håndverkere som trenger overnatting på Sletthallen, tilfredsstillende sanitære forhold, er det nødvendig å erstatte den eksisterende hytta med en som er litt større. Det er planlagt en liten overbygd terrasse, dette er noe som har vært sterkt savnet på den gamle hytta når man skal lytte etter kubjeller, for å prøve å lokalisere hvor i terrenget kuene befinner seg. Når kuene har lagt seg i bjørkeskogen eller vieren, som de ofte gjør i regnvær, kan det ta relativt lang tid å lokalisere dyrene. En overbygget plass å lytte fra er da svært kjærkomment.» Saksbehandlers vurdering: Dispensasjonsspørsmålet behandles etter kapittel 19 i Plan og Bygningsloven. I henhold til § 19-2 fremgår det at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene ved en samlet vurdering. Tunet har en omfattende eksisterende bebyggelse, og nå søkes det om å rive en eksisterende og sette opp en ny hytte. Saken anses derfor å være av en slik karakter at statlige og regionale myndigheters saksområde ikke blir direkte berørt. Høring anses derfor ikke å være nødvendig. Hytten er en del av et større tun som ligger i LNF-område, hytta er allerede oppført, med de eventuelle ulemper dette måtte innebære for formålet og området rundt. Med bakgrunn i eksisterende bygg vil ikke endringen slik det nå omsøkes medføre vesentlige utvidelser i form av kapasitet eller forventet økt bruk. Arealformålet vurderes på bakgrunn av dette til ikke å bli tilsidesatt i vesentlig større grad enn slik status er per i dag. Hytta får et bruksareal på ca. 109,2 m2 og en mønehøyde på 5,8 meter, noe som er innenfor rammene og føringene til hyttebebyggelse i gjeldene kommuneplan. Det faktum at hytta allerede er der og at det er flere hytter og bygg på tunet, er også viktige momenter ved vurdering av hvilke effekter tiltaket vil ha på landbruksinteresser, friluftsinteresser og landskapsbildet. Tiltaket vurderes ikke å skape vesentlige ulemper utover dagens situasjon. Tiltaket vurderes ikke til å medføre større hindringer eller ulemper for fri ferdsel eller utøvelse av friluftsliv. Tiltaket vurderes heller ikke å endre landskapsbildet i betydelig grad da tunet har en omfattende eksisterende bebyggelse. Området er undersøkt i Miljødirektoratet sin naturbase og Artsdatabankens artskart. Tunet ligger innenfor grensen for Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde. Tiltaket vurderes som nevnt tidligere ikke til å medføre utvidelser med tanke på kapasitet eller økt bruk og ferdsel inn i villreinområdet med hensyn til dagens situasjon. Utvidelsen av bygget dreier seg i all hovedsak om utvidelser av bad/ toalett samt overbygd uteareal. Derimot er bygget planlagt flyttet mot nordvest noe som medfører at bygget flyttes vekk fra bekken og nærmere den andre bebyggelsen på tunet. Det er ikke påvist potensielle negative effekter på naturmangfold dersom dispensasjonen innvilges. Kravet om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 vurderes dermed oppfylt, og føre-var-prinsippet i § 9 tillegges mindre vekt. I henhold til § 10 skal den samlete belastningen økosystemet blir eller er utsatt for vurderes. For denne vurdering vises til tekst ovenfor. Det vurderes ikke nødvendig å foreta vurdering etter naturmangfoldloven §§ 11-12. Etter en samlet vurdering finner saksbehandler å kunne anbefale at det innvilges dispensasjon for riving og gjenoppføring av ny hytte på gnr. 147, bnr. 5 m.fl. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 19-2 innvilges dispensasjon for riving av eksisterende og oppføring av ny hytte med bruksareal(BRA) på 109,2 m2 på Sletthallen- gnr.147, bnr. 5 m.fl. Det dispenseres fra kommuneplanens arealdel for områder avsatt til LNF – område. Vedtaket begrunnes med at tiltaket vurderes ikke å skape vesentlige ulemper utover dagens situasjon. Tiltaket vurderes ikke til å medføre større hindringer for fri ferdsel eller utøvelse av friluftsliv eller landbruksdrift. Det vurderes heller ikke å endre landskapsbildet i betydelig grad da tunet har en omfattende eksisterende bebyggelse. Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir ikke vesentlig tilsidesatt. Med bakgrunn i beliggenheten av tiltaket samt vurderinger knyttet opp mot naturmangfoldsloven, anses Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell som part i saken med klagerett. Kravene i plan- og bygningslovens § 19-2 vurderes å være oppfylt. Før riving/ bygging må det søkes om tillatelse etter plan- og bygningslovens § 20-1. Dispensasjonen har en varighet på 3 år fra vedtaksdato Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon til bygging i LNF område 2 Bilder 3 Situasjonskart 4 Tegninger H. R. Astrup SkjalvelSård [iolandsveien 355 1903 GAN Nore og Uvdal kommune Mottatt. i 6 FEB. 2O5 Arkivkode:.. Saksnr,: _Saksbeh,;_____ Nore og Uvdal Kommune Næring, Miljø og Kommunalteknikk 3630 RØDBERG Skjatvet24.februar2015. Søknad om dispensasjon fra det generelle byggeforbudet i LNF områder i Kommuneplanens arealdel. Rivning av eksisterende hytte og oppføring av ny hytte på Gnr. 147 Bnr. 5 m. flere, Sletthallen, i Nore og Uvdal Kommune. avholdt 13.februarhvor Sten-RuneJensenog Hilde Marie Loftsgård Viser til Forhåndskonferanse møttefor Nore og Uvdal kommune,Halgeir Bekkeseth,Hallstein Fleslandog HansRasmusAstrup møtte for søker. Som vi ble enigeom i møtet søkerHans RasmusAstrup, dispensasjonfor å rive en eksisterende hytte, og oppføreny hytte i sammeområde,inne på setervollenpå Sletthallen. Det ble i 2008 etablertet Avløpsrenseanleggtil 30 PE på Sletthallen.Alle hytter på setervollenpå Sletthallen,med unntak av «Forskerbua»,hytta somligger lengstøst på vollen er nå tilknyttet dette. Forskerbuahar i alle år vert den hytta sombrukesav de somjobber på Sletthallen,det gjelder vaktmesternår hovedhuseter i bruk, håndverkeresom trengerovernatting,ansattefår lov å bruke den i sin fritid, og aller vilctigst, ved ettersynav kuenesom beiterpå Sletthallenom sommeren. Hytta er påbyggetflere gangerpå 1970 og tidlig 80 tall. Disse påbyggenehar dessverreblitt ulikt fundamentert.Hytta ligger sværtnær en bekk, på østsiden.Dennehar i de senerår gravet segnoe nærmerehytta enn da det sistetilbygget ble oppført. Kombinasjonenav disseforholdenegjør at hytta bevegersegulikt med «tælan»slik at den østredelen av hytta pekeroppoverom vårenog nedoverom høsten.Grunnmurener sprukketog delvis forskjøvet på flere steder,og østveggener opptil 15cm ut av lodd. Dette gjør ogsåat hytta sprekkeropp innvendig, og at det flere steder trekker såkaldt at vannrøreneinnvendigi hytta fryser om vinteren. Disseforholdene menervifremgår av vedlagtebilder. •. Vi har vurdert en søknadom et lite tilbygg, for å få plasstil et badi hyta,’menkommettil at dette er sværtvanskeligå f til da hytta ikke står rolig. Vi har derfor kommettil at det er nødvendigå søkeom å rive hytta og byggeén ny. Vår vurdering er at det er fornuftig å flytte en ny hytte litt mot nord /vest for å få tilstrekkelig avstandtil bekken. Setervollenpå det aktuellestedeter noe høyere,dettegjør at risikoen for skadepå hytta, i forbindelsemed stor vannføringi bekken,vil væreeliminert, uten at hytta vil virke høy og domminerede. Nyplassering er vist på vedlagteSituasjonskart. Den eksisterendehytta, er på 83 m2, har tre småsoverommed smaledobbeitsenger,samt bamesengerover, på to av dem. Den har et sværttrangt dusjrommot øst,og en «innebygd»utedo H. R. Astrup. Søknadom dispensasjon24. februar2015 Side2 mot nordJvest.Det er til dels sværtlav takhøydei flere av rommene,og gulveneer flere steder skjeve,østredel pekeropp om vårenog nedom høsten. Planskisseav gammelhytteer vedlagt For at enny hytte skal ha sammeovernattingskapasitetsom densom søkesrevet,(med rom etter dagensstandard),samtidigsomjeg ønskerå tilby mine ansatte,og håndverkeresomtrenger overnattingpå Sletthallen,tilfredsstillende sanitæreforhold, er det nødvendigå erstatteden eksisterendehytta med en somer litt større.Det er planlagten liten overbygdterrasse,dette ernoe som har vært sterktsavnetpå den gamlehytta når man skal lytte etter kubjeller, for å prøveå lokaliserehvor i terrengetkuenebefinner seg.Når kuenehar lagt segi bjørkeskogeneller vieren, som de ofte gjør i regnvær,kan det ta relativt lang tid å lokaliseredyrene.En overbyggetplasså lytte fra er da sværtkjærkomment. Hytta jeg søkerdispensasjontil å oppførehar BRA på 109,2m2, med takvinkel på 30 graderog maksimum580 cm møne-høydeover terreng. SevedlagtePlan og Fasadetegninger. Dersom dispensasjonen innvilges vil jeg bygge hytta slik at denblir mestmulig lik de andre hyttenepå Sletthallen.Den vil derfor bli bygd i reisverk, med ståendekantetpanel utvendig, smårutetevinduer og gresspå taket. Fargenpå hytta skal væresom på de andre,mørk beis, med Rørosrødevinduer. Serogsåfor megå ta i bruk en del av detaljenesom fmnespå de andrehyttene, for eksempelde rødeog sorte «pynte-bordene»på hjørnekassene. Da avstanden,fra der hytta er tenkt bygd, til nærmestenaboer mer enn 1 kilometer, i luftlinje, ansesikke nabovarslingsom nødvendig. HåperNore og Uvdal kommunekan behandleDispensasjonssøknaden for seg.Dersomdenne innvilges kommerjeg tilbake med Søknadom Tiltak, Ansvarsretter,Rivningssøknadog Byggesøknad. Dersomderetrengerytterligere opplysningeri forbindelsemed søknadenta kontakt med: Hallstein Flesland,SkjatvetGård, Hølandsveien355, 1903GAN. Mail: skjatvet@,onhine.no Telefon 918 48 375 eller 63 88 76 20. ;) HansRasmusAstrup ‘ i ti 1 - 7 4 : 1 4 :f ’ i : i , t t ‘ E ; , : . v , j : “ : ç ; j I , • . - I • A L f ‘ “ $ 4 ’ I. — , , 4 , w U * 4 4 4 ‘ - k S . ‘. . v ‘ ¾ ‘ \ — ) — ? 7 4 ‘ 7 I I 7 ‘ 4 . ‘ - , 4 r ‘4ws- JAa,. L 4- 4 i I : - 4- t’ S’t.’ t_ç< - : . ‘ -q - . 4 I - t, s 4 . - t ‘ . 1 , 4 ., 4 ’ d : 1 4 ; l f ‘ : , ¶ t4 - - r 4 i ‘ 4 i . 4 * V ‘4 ; , ; % t ? > . ’ 4 * - : 4 4 t -. -, -• — • ‘ -.x ‘ • , , 4 - , . , L f,r ;-, ;; w ;• , 4 • • ‘4 . , ‘4 $ ‘ • - ‘ 4 ‘ : 4 ’ : t ‘ : V , , 4 - * 4 4 4 ,t r • • ‘ • ‘fl 4 I, I q a : 4 t r -i — -‘ I” t(>:u - t i •r- — , g - L : kh ;i \‘, 4’ “d.t L i L ; * 9 4 W ê • . ’ 2 r .i i l ‘ i i : . . ,ti w. ..J 1 _....å .nr ....f. .....,_....._..,. ..n._.-H.435: »u ..f da e av. SITUAS) ON5KART Gnr: 147 IBnr:5 ] Fnr: 0 Adresse:3630RØDBERG Hj.haver/Fester: HansRasmusAstrup NOREOG Dato: 25/2-2015 Sign: UVDAL KOMMUNE 139/3 139/60 141/2 3 142/ 143/3 143/5 143/7 145/1 14 147 1 )et tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser,ledninger/kabler, kummer ri.m som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkesnærmere. SITUASJONSKART Gnr: 147 Bnr: 5 IFnr: 0 Adresse:3630RØDBERG Hj.haver/Fester: HansRasmusAstrup NOREOG Dato: 25/2-2015 Sign: UVDAL KOMMUNE II, et tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kum mer i.m. som i forbindelse med pmsjektenng/anleggsarbeid må undersøkes nærmere. .LNV)ISNOCSVfl.LIS wopu!] : :iu9 :ssipvOE9E :Ju9£t;I — j :iujo E»i]CøN SUH :JasaJ/JaAeq[H snwsejdniis DO]HON :oa 9TO-IS :u6 NflWWO)I :Ç’ I wii sm wos PiOtiaci.IO WOle ap ue asiapuqjoj! paw ewwoNalo,l i!aj çd 1aJeN Japia!6 eq aiap p!aes65aIue/6u!J)Iaswd çw aiauuæu saøs.Iapun ‘.ISUaI6SWOpUa!a JWWfl)I ‘Jaqe)/Ja6u!upa 2 / ! ’ 1 , , 4 i i E z * : z - / - = = T= A K 4 L h ; i i ; ’ Ir - — re -/ ( ‘ 7 t t’ — ( : _ 7 I 1 ’ , : ‘ - ;. • ç • ; r , i /1 2 ’ ) / / f r ; , i, 1 lI ic jG rL kk - I Iç ‘I - 0 H Li- L iL 4i 44 _______ Co e 4) 14 ( — I 0) c — (3 4, C 4) .(ø *. . — C\l Iii (I) c 0) 0 w In > I _ LL Nore og Uvdal kommune Rødberg Arkiv Saksmappe Avd. : : : : Saksbehandler : 19.02.2015 200/26 2015/102 Næring, miljø og kommunalteknikk Målfrid Toeneiet Søknad om dispensasjon for endra veitrasé i reguleringsplan Seterdalen III Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk 09.04.2015 Utvalgssak 16/15 Saken gjelder: Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Seterdalen III for endra veitrasé til tomt H13. Fakta: Vidda ressurs søker på vegne av Halvard Halland i brev datert 26.01.15 om dispensasjon for endra veitrasé til tomt H13. Endringen berører gnr/bnr 200/72 og 200/26. Området ligger i Åsbøseterdalen ca 920 meter over havet. Omsøkte endring ligger i grensen mellom byggeområde for fritidsbebyggelse og LNF-område i kommunedelplan Myrset-Ånesgården vedtatt av kommunestyret 16.03.09. I reguleringsplan Seterdalen 3 ligger endringen i sin helhet i område regulert til LNF-område. Bakgrunnen for dispensasjonen er at nabotomta H14 er fradelt og bebygget på en måte som gjør at planlagt veitrasé ikke er gjennomførbar. For å kunne bygge på tomt H13 må alternativ adkomst til tomta avklares. Situasjonskart datert 26.01.15 viser omsøkt veitrasé på gjeldende reguleringsplan, og situasjonskart datert 23.02.15 viser traseen på flyfoto. Veitrasé i godkjent reguleringsplan er ca 75 m lang, omsøkte veitrasé er ca 90 meter lang. Søker begrunner søknaden med (sitert): 1. Utvidelsens omfang. Endringen er av liten betydning. Vegføringen blir litt lenger, og arealet for tomt H-14 blir avskåret i sør-østre hjørne. 2. Overordnede planer. Det er ingen føringer i overordnede planer som skulle tilsi at dette ikke kan godkjennes. Endringen medfører at et svært begrenset område av regulert LNFområde blir avskåret. 3. Andre forhold. Årsaken til feilen ligger hos Nore og Uvdal kommune som ved utstikking av tomta har plassert denne feil. Tomta er nå bebygd i henhold til denne utstikkingen, og vegatkomsten kan ikke plasseres slik den opprinnelig var tenkt. Eier av tomt H-14 har samtykket i endringen. Området ble kulturminneregistrert i 2008 i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. Omsøkte tiltak berører ikke registrert kulturminner. Saken vurderes ikke å berøre statlige eller regionale myndigheters saksområde, og er ikke sendt på høring. Saksbehandlers vurdering: Dispensasjonsspørsmålet behandles etter kapittel 19 i plan- og bygningsloven. I henhold til § 19-2 kan ikke dispensasjon gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene ved en samlet vurdering. Loven angir således to kumulative vilkår som begge må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. I utgangspunktet må dispensasjonen være en fordel for allmennheten, ikke private interesser. Av plan- og bygningslovens § 19-1 følger det at dispensasjon krever grunngitt søknad. Det skal beskrives hvilke forhold det søkes dispensasjon for og angis begrunnelse for dispensasjonssøknaden. Søknaden begrunnes med at tomt H14 er målt opp feil i forhold til vedtatt reguleringsplan. Det er også grunn til å tilføye at bebyggelsen på tomt H14 ikke er plassert riktig i henhold til godkjent byggetillatelse. Feil i oppmåling av tomt er kommunens ansvar, mens feil plassering av bygninger er ansvarlig søkers ansvar. Summen av disse feilene gjør det svært vanskelig å legge veien der den er innregulert. Omsøkt plassering av veitraseen fører til at veien blir liggende mellom bekk og myr. Kantsone mot myra vil berøres, og bekken vil trolig bli en del av veiens grøfter, og vil således bli svært berørt av tiltaket. Dette er en uheldig konsekvens. Løsningen synes å være et kompromiss som berørte parter kan enes om. Kommunens feil ved innmåling av tomten er medvirkende årsak til problemet, og omsøkte løsning vurderes å være et kompromiss også kommunen kan godta ut fra sakens forutsetninger. Området er undersøkt i Miljødirektoratet sin naturbase og Artsdatabankens artskart 19.02.15. Det er ikke registrert naturtyper eller arter i området som er viktige for å opprettholde naturmangfoldet. Derfor er det ikke påvist potensielle effekter på naturmangfold dersom dispensasjonen innvilges. Kravet om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 vurderes dermed oppfylt, og føre-var-prinsippet i § 9 tillegges mindre vekt. I henhold til § 10 skal den samlete belastningen økosystemet blir eller er utsatt for vurderes. Endring av veitrasé vil i liten grad påvirke samlet belastning av økosystem. Det vurderes ikke nødvendig å foreta vurdering etter naturmangfoldloven §§ 11-12. Eksisterende sti- og løypenett berøres ikke av endringen. Omsøkt veitrasé er en dårligere løsning enn den planlagte veitraseen i reguleringsplanen, men sakens historikk gjør at alternative løsninger må vurderes. Det vurderes ikke som en aktuell løsning å kreve rivning av oppført hytte eller anneks på tomt H14. Etter en samlet vurdering av saken vil administrasjonen anbefale at søknaden innvilges. Kravene i plan- og bygningslovens § 19-2 vurderes å være oppfylt. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 19-2 innvilges dispensasjon for endra trasé for vei til tomt H13 i reguleringsplan Seterdalen 3. Endringen berører gnr/bnr 200/72 og 200/26. Vedtaket begrunnes med at tiltaket vil ikke påføre andre parter vesentlig ulempe. Kommunens feil ved innmåling av tomten er medvirkende årsak til problemet, og omsøkte løsning vurderes å være et kompromiss også kommunen kan godta ut fra sakens forutsetninger. Kravene i plan- og bygningslovens § 19-2 vurderes å være oppfylt. Vilkår: Tomt H14 må grensejusteres slik at omsøkt vei ligger utenfor tomtegrensen. Veien kan ikke bygges før byggetillatelse er innvilget etter PBL § 20-1. I søknad om byggetillatelse må spesielt løsning med hensyn på bekk belyses. Dispensasjonen har en varighet på 3 år fra vedtaksdato Vedlegg: Søknad og situasjonskart datert 26.01.15 Flyfoto datert 23.02.15 A \Q Nore og Uvdal kommune Mottatt: Vt.#tø,(t. J A rkivkodeliL Saksnr.:I/PZL___ L3 RESSURSAS Saksbeh.:Ji:ll B.1 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR REGULERT OMRÅDE, GNR/BNR 200/72 og 200/26 HALLANDSSETER NORE OG UVDAL KOMMUNE. - Innledning: Saken dreier seg om en mindre vesentlig endring av gjeldende reguleringsplan som berører tomtene H-13 og H-14 (gnr/bnr 200/72) samt grunneiendommen 200/26. Ved utstikking av tomt H-i4 er det fastsatt feil tomtegrenser i forhold til reguleringspianen. Feilen har skjedd ved oppmåling av tomta av oppmålingen i Nore og Uvdal kommune. Dette har medført at tomt H-13 ikke får vegatkomst slik denne er regulert inn og endret vegføring til tomt H-13 må derved reguleres inn. Hva det søkes om dispensasjon for: • • Det søkes om endring av reguieringsgrense for tomt og endring av vegføring. Endringen berører tomt H -14. Endringen berører reguleringsplan for Hailandsseter 3. Det anmodes om dispensasjon for tiltaket. Som begrunnelse anføres: 1) Utvidelsens omfang. Endringen er av liten betydning. Vegføringen blir litt lenger, og arealet for tomt H-14 blir avskåret i sør-østre hjørne. 2) Overordnede planer. Det er ingen føringer i overordnede planer som skulle tilsi at dette ikke kan godkjennes. Endringe medfører at et svært begrenset område av regulert LNF-områdeblir avskåret. 3) Andre forhold. Årsaken til feilen ligger hos Nore og Uvdal kommune som ved utstikking av tomta har plassert denne feil. Tomta er nå bebygd i henhold til denne utstikkingen, og vegatkomsten kan ikke plasseres slik den opprinnelig var tenkt. Eier av tomt H-14 har samtykket i endringen. Fordeler veid opp mot aktuelle ulemper. Vi vurderer at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene ved å innvilge dispensasjon er klart større en ulempene ved dette. Rødberg26.01.2015 Vidda Ressurs v/ Joar Andre Halling, RESSURS AS i I r) Ç r Utskrift Side 1 av 1 SITUASJONSKART Eiendom: Gnr: 0 Bnr: 0 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: Hj.haver/Fester: NORE OG Dato: 23/2-2015 Sign: UVDAL KOMMUNE Målestokk 1:1000 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere. http://kart2.nois.no/numedal/Content/printDynaLeg.asp?Left=494453.6668827511&B... 23.02.2015 Nore og Uvdal kommune Rødberg Arkiv Saksmappe Avd. : : : : Saksbehandler : 22.01.2015 12/1 2014/610 Næring, miljø og kommunalteknikk Målfrid Toeneiet Søknad om dispensasjon for oppføring av 5 hytter på gnr/bnr: 12/52, 12/53, 12/54, 12/55, 12/56 på Dagalifjell Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk 09.04.2015 Utvalgssak 17/15 Saken gjelder: Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan ID 1976807 Søre Brøstrud for bygging av hytter på 5 uregulerte fradelte tomter (gnr/bnr: 12/52, 12/53, 12/54, 12/55, 12/56). Fakta: Friis Arkitekter AS søker på vegne av grunneier Leiv Ljøterud om dispensasjon for bygging av hytter på 5 fradelte tomter i strid med reguleringsplan Søre Brøstrud. Søknaden er mottatt 30.10.14. Omsøkte tomter ligger innenfor byggeområde B i reguleringsplan Søre Brøstrud vedtatt i 1976. I gjeldende kommuneplan er området avsatt til byggeområde. I forslag til ny kommunedelplan for Dagalifjell med Rødberg er imidlertid området foreslått avsatt til LNFspredt fritidsbebyggelse fordi kommunen anser at en fortetting av området vil være i strid med regional plan for Hardangervidda. Søknaden om dispensasjon for bygging av hytter på 5 fradelte tomter i strid med gjeldende reguleringsplan er fortsettelsen på en sak som har en lang og komplisert historikk. Kort fortalt kan den oppsummeres slik: Byggeområde B i reguleringsplan Søre Brøstrud omfatter 5 tomter. Disse 5 tomtene er fradelt og bebygget. I tillegg er det innvilget en rekke dispensasjoner i tilknytning til dette området i perioden 1983-1992. I perioden 1999-2002 ble det forsøkt utarbeidet en ny bebyggelsesplan for området med ytterligere 5 nye tomter (disse 5 tomtene tilsvarer tomtene dispensasjonssaken gjelder). Hovedutvalget for næring, miljø og kommunalteknikk sluttgodkjente planen i 2002, men Fylkesmannen påklaget vedtaket. Hovedutvalget tok ikke klagen til følge, og klagen ble ikke gitt oppsettende virkning. Klagen ble oversendt settefylkesmann for endelig avgjørelse. I mellomtiden søkte hjemmelshaver på gnr 12 bnr 1 om fradeling av de 5 nye tomtene. Siden klagen ikke var gitt oppsettende virkning, fant ikke saksbehandler hjemmel til å avslå søknad om fradeling. Tomtene ble gitt gnr/bnr: 12/52, 12/53, 12/54, 12/55, 12/56 Tomtene ble fradelt i desember i 2002 med følgende vilkår: o Vedtaket forutsetter at bebyggelsesplanen blir opprettholdt. o Kostnader som påløper i forbindelse med fradelingen må dekkes på vanlig måte selv om planen ikke blir opprettholdt. Det går fram av saksutredningen at hjemmelshaver var klar over de faktiske forhold, men at hjemmelshaver allikevel ville fradele tomtene snarest, selv om klagesaken ikke var endelig avgjort. Settefylkesmannen i Oslo og Akershus tok klagen til følge 08.04.03. NMK sitt vedtak om sluttgodkjenning av bebyggelsesplanen ble opphevet. Konsekvens: Vi har 5 fradelte tomter i strid med gjeldende reguleringsplan. Det er de 5 tomtene som ble fradelt i desember 2002 som det nå søkes om byggetillatelse på. Søknad om dispensasjon med begrunnelser er kort gjengitt: Det aktuelle området er godt egnet for ytterligere utvidelser. Omsøkte bebyggelse ligger i god/akseptabel avstand fra naboene og vil ikke være til sjenanse for disse. Dagalitangen er ikke lenger klassifisert som leveområde for villrein i regional plan for Hardangervidda Det argumenteres med at Vasstulan som ligger i samme høydelag har fått godkjent reguleringsplan som tillater omfattende fortetting av området. Det vises til føringer til bestemmelser til kommuneplanens arealdel vedtatt i 2004, som åpner for at det på fradelte og ubebygde hyttetomter kan tillates bebygd etter byggesøknad. Hytteutbyggingen gir betydelige ringvirkninger for lokalt næringsliv i form av oppgaver knyttet til utførelsen og i form av at kommunens næringsliv nyter godt av bruken i ettertid. Søknaden er i sin helhet vedlagt. Ved nabovarsling av søknaden ble følgende uttalelser mottatt: Mona Berg Hennum (26.06.14) Er kritisk til fortetting av hytteområde. Veien inn til hyttefeltet er i dårlig forfatning. Parkeringsplassen ved hovedveien er for liten. Bygging av 5 nye hytter vil medføre uopprettelige sår i naturen. Gaute Bergø (01.07.14) Ber om adkomst fra vest for den nordligste tomten. Kan ikke se å ha mottatt nabovarsel i forbindelse med oppretting av festepunktene i 2002. Har ingen tungtveiende innvendinger mot fortetting, men vil be om å bli tatt med i prosessen med utforming av adkomstveier, detaljplassering av hyttene, kotehøyder grunnmur etc. Astrid Sandberg og Sigurd Hortemo (15.12.14): Er positive til å fortette eksisterende hytteområde, og har ikke innvendinger til dette. Beskriver at det er utfordringer med å holde veien inn til hyttene åpen om vinteren i perioder med mye vind og snø, og at de i slike perioder må parkere ved Fv 40. Forstår det slik at kommunen krever opparbeidelse av tilstrekkelig nye parkeringsplasser ved hovedveien for de nye hyttene. Søknaden ble 24.11.14 sendt på høring til regionale og statlige myndigheter hvis saksområde er direkte berørt, jf plan- og bygningslovens § 19-1. Innen fristen 16.01.15 ble følgende uttalelser ble mottatt: Fylkesmannen i Buskerud (16.12.14): «Fylkesmannen minner om at plan- og bygningsloven har en høy terskel for å innvilge dispensasjon. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra, fremdeles gjør seg gjeldende med styrke. De omsøkte hyttene ligger i et åpent og sårbart fjellområde ca. 1 080 -1 090 moh. Slike områder har generelt stor verdi for friluftsinteresser, landskap og natur, og nye byggetiltak vil kunne gi negative virkninger for allmenne interesser. Nasjonale føringer begrenser også mulighetene for byggetiltak i snaufjellet. Videre er søknaden i strid med regional plan for Hardangervidda der det ut fra retningslinjene til den aktuelle sonen ikke er tillatt med nye fritidsbygg. Fylkesmannen viser til at en bit-for-bit-utbygging i slike områder vil virke negativt på de allmenne interessene som planmyndigheten skal ivareta. Vi vil i denne forbindelse spesielt vise til § 10 i naturmangfoldloven om samlet belastning. Formålet er nettopp å hindre en gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning. Et eventuelt vedtak om dispensasjon må derfor også begrunnes ut fra en helhetsvurdering. I søknaden er det blant annet vist til at reguleringsplanen for Vasstulan åpner for utbygging i samme høydelag. Vi viser til at den utbyggingen skjer i tråd med godkjent reguleringsplan. Ut fra ovennevnte hensyn kan vi ikke se at ytterligere bygging i snaufjellet er ønskelig i dette området. Vi presiserer at de omsøkte tiltakene er i strid med vedtatte planer og anser at en eventuell dispensasjon kan skape uheldig presedens. På denne bakgrunnen vil vi stille spørsmål ved om det i denne saken fremkommer relevante fordeler for offentlige hensyn som veier klart tyngre enn de ulempene som en dispensasjon vil kunne innebære. Vi ber derfor om å bli orientert om kommunens videre vedtak i saken og vil vurdere å påklage et eventuelt vedtak om dispensasjon.» Statens Vegvesen (16.12.14) Statens Vegvesen fremmet innsigelse mot tidligere bebyggelsesplan for området på grunn av manglende opprydding i vinterparkering. Innsigelsen ble trukket da det ble tatt inn bestemmelser om vinterbrøytede lokalveger i hytteområdet med krav om 2 vinterbrøytede parkeringsplasser pr hytte. Det er uheldig med hyttebygging etter en dispensasjonspraksis i stedet for at rammene for utbygging foregår etter godkjente planer. Vil fraråde at det gis dispensasjon, men vil neppe påklage vedtaket dersom det klart framgår at vinterparkering skal foregå slik det tidligere var gitt aksept for. Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet (05.01.15) Fraråder kommunen å gi dispensasjon for bygging av 5 hytter på Brøstrud Søndre. Tiltaket strider mot regional plan, og vil føre til økt ferdsel i området. Tiltaket kan få uheldig presedensvirkning. Buskerud Fylkeskommune (06.01.15) Ber om at kommunen vurderer gyldigheten av fradelingen. En dispensasjon for bygging av nye hytter i dette området nå, på tvers av framtidig kommunedelplan vil være i strid med de hensyn som plan- og bygningsloven skal ivareta. Nye hytter i dette høgdelaget vil ha negative miljøkonsekvenser. Dispensasjon for bygging av fem hytter i dette området er i strid med regional plan for Hardangervidda. Det bør ikke gis dispensasjon for bygging av de omsøkte hyttene. Friis Arkitekter AS har på vegne av grunneier kommentert uttalelsene fra statlige og regionale myndigheter i brev datert 23.02.15. Det presiseres at tomtene ligger i område F (fritidsbebyggelse) i regional plan for Hardangervidda. Fylkesmannen mener at de omsøkte hyttene ligger i et åpent og sårbart fjellområde der nye byggetiltak kan gi negative virkninger for allmenne interesser. Friis Arkitekter AS påpeker at området allerede er et utbygd hytteområde, og at søknaden dreier seg om fortetting av dette. Det påpekes også at området ligger inntil Veahovda som ligger høyere i terrenget, og er utbygget med ca 40 hytter. Synes ikke kravet fra Statens Vegvesen vedrørende vinterparkering er relevant siden kravet er tatt inn i bestemmelsene til reguleringsplan. Gjeldende kommuneplan må legges til grunn, ikke forslag til ny kommuneplan som ikke er vedtatt. Samfunnsmessig er med mest fornuftig å fortette eksisterende hyttefelter. Saksbehandlers vurdering: Dispensasjonsspørsmålet behandles etter kapittel 19 i plan- og bygningsloven. I henhold til § 19-2 kan ikke dispensasjon gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene ved en samlet vurdering. Loven angir således to kumulative vilkår som begge må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. I utgangspunktet må dispensasjonen være en fordel for allmennheten, ikke private interesser. Både Fylkesmannen, Buskerud Fylkeskommune og tiltakshaver setter fokus på områdets planstatus i regional plan for Hardangervidda. Faktum er at tomtene ligger i sone F (fritidsbebyggelse) i regional plan. I praksis har det liten betydning om området ligger i sone F (fritidsbebyggelse) eller sone C (fjell og annen utmark). I retningslinjer til sone F (fritidsbebyggelse) i regional plan for Hardangervidda står det følgende «Det skal ikke etableres nye bebyggelse beregnet på overnatting over tregrensa eller i det høyestliggende skogbeltet». Tomtene ligger 1080-1090 meter over havet, og er klart over tregrensa. Kommunen vurderer derfor at bygging på tomtene er i strid med regional plan for Hardangervidda. I gjeldende kommuneplan er området avsatt til byggeområde. Gjeldende kommuneplan har imidlertid et kvotesystem, som gjør at det ikke er mulighet for fortetting i området fordi tildelt kvote er oppbrukt/utbygget. I rullering av kommuneplanen blir kvotesystemet avviklet, og området er foreslått avsatt til LNFR-spredt fritidsbebyggelse uten mulighet for fortetting. Dette begrunnes med at kommunen ikke ønsker fortetting i dette området som ligger høyt og eksponert, og det vurderes å være i strid med regional plan for Hardangervidda. De omsøkte tomtene vurderes å være i strid med både gjeldende kommuneplan (pga kvotebegrensning) og forslag til ny kommuneplan. Det hevdes i søknad om dispensasjon at bygging på tomtene vil være i tråd med føringer til bestemmelser til kommuneplanens arealdel vedtatt i 2004. I føringene vises det til «eksisterende byggeområde uten plan på snaufjellet». Tomtene i denne saken ligger i reguleringsplan Søre Brøstrud, og er fradelt i strid med gjeldende plan. Føringene det vises til vil derfor ikke gjelde for de omsøkte tomtene. Kommunen har ingen praksis med å gi dispensasjon for bygging på hele 5 tomter. Som det framgår av uttalelsene til flere av naboene er det ubesvarte spørsmål vedrørende veiadkomst og parkering både sommer og vinter. Dette er utfordringer som løses i en reguleringsplanprosess, og det vurderes lite hensiktsmessig å innvilge dispensasjonen ut fra sakens kompleksitet. Innvilgelse av en såpass omfattende dispensasjon vil gi svært uheldig presedens. Området er undersøkt i Miljødirektoratet sin naturbase og Artsdatabankens artskart 23.01.15. Det er ikke registrert naturtyper eller arter i nær tilknytning til tomtene som er viktige for å opprettholde naturmangfoldet. Det er imidlertid registrert forekomst av fuglearten storlom (NT) ca 800 meter vest for de aktuelle tomtene. Storlom er registrert som nær truet i Norsk Rødliste fra 2010 og vurderes å ha en bestandsstørrelse på 4.000-10.000 individer. Vannstandsregulering, fiskemetoder og forstyrrelser i hekketiden er påvirkningsfaktorer som er negative for bestandsutviklingen. Det vurderes lite sannsynlig at bygging på de omsøkte 5 tomtene får konsekvenser for storlom i området. Kravet i naturmangfoldloven § 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende kunnskap er oppfylt. Føre-var-prinsippet § 9 tillegges mindre vekt i denne saken. Tomtene ligger i et åpent og eksponert fjellandskap. Det er spesielt viktig at all utvikling i dette landskapet skjer gjennom en helhetlig planlegging i form av reguleringsplan der konsekvensene av tiltaket og framtidige tiltak belyses. En bit-for-bit utbygging av dette landskapet vurderes ikke i tråd med naturmangfoldloven § 10 om samlet belastning. Kommunen legger til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 11-12. Etter en samlet vurdering av saken vil administrasjonen anbefale at søknad om dispensasjon for bygging av 5 hytter på Dagalifjell avslås. Det framkommer ikke relevante fordeler for offentlige hensyn som klart veier tyngre enn de ulemper som dispensasjonen innebærer. Kravene i plan- og bygningslovens § 19-2 vurderes ikke å være oppfylt. Dersom søknad om dispensasjon for bygging allikevel blir innvilget må det stilles krav til to vinterbrøyta biloppstillingsplasser pr tomt. Det må også stilles krav om at det skal være vinterbrøytet vei fram til tomtene. Friis Arkiktekter AS henviser i brev datert 23.02.15 til at dette kravet er innfridd i reguleringsplan, men reguleringsplanen det henvises til er samme plan som ble opphevet av settefylkesmannen i Oslo og Akershus i 2003. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 19-2 avslås dispensasjon for bygging av 5 hytter på tomtene gnr 12 bnr 52, 53, 54, 55 og 56. Det dispenseres ikke fra reguleringsplan ID 1976807 Søre Brøstrud. Vedtaket begrunnes med at: Tiltaket er i strid med gjeldende kommuneplan og regional plan for Hardangervidda. Det er mange uavklarte spørsmål vedrørende veiadkomst og parkering sommer og vinter som ikke er tilstrekkelig belyst gjennom en dispensasjonsbehandling av saken. Det gir uheldig presedens å innvilge en såpass omfattende dispensasjon. Fortettingen vurderes å ha uheldig landskapsvirkning. Det framkommer ikke relevante fordeler for offentlige hensyn som klart veier tyngre enn de ulemper som dispensasjonen innebærer. Kravene i plan- og bygningslovens § 19-2 vurderes å være ikke å være oppfylt. Vedlegg: 1. Friis Arkitekter AS; søknad 24.10.14 2. Fylkesmannen i Buskerud 16.12.14 3. Statens Vegvesen 16.12.14 4. Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet 05.01.15 5. Buskerud Fylkeskommune 06.01.15 6. Friis Arkitekter AS; kommentarer til offentlige innspill 23.02.15 7. Situasjonskart 29.10.14 8. Situasjonskart oversikt 26.02.15 Saksdokumenter: Sakens øvrige dokumenter ARKITEKTER AS B.1 SØKNADOM DISPENSASJON FORBYGGING AV HY1TERPÅ EIENDOMMEN BRØSTRUD SØNDRE,v/BRØSTRUDSETER. GNR/BNR12/1. DAGALIFJELL NOREOGUVDALKOMMUNE. - Innledning: Søknaden omfatter søknad om rammetillatelse for bygging av 5 hytter på eksisterende hyttefelt. Området er tidligere regulert ved eldre disposisjonsplan/reg.plan for inntil 5 hytter, hvorav alle er bebygd. Det er seinere omsøkt fortetting av feltet med ytterligere 5 tomter, og det er gitt tillatelse til fradeling av disse. Tomtene er fradelt som punkter inntil videre og er gitt egne gnr/bnr. Tillatelse til fradeling skjedde ved vedtak i 2002, sak. nr 02/1535 1539. - Området er regulert som byggeområdei gjeldende kommuneplan. Det er imidlertid foreløpig ikke kommet lenger pga problematikken rundt villreinens leveområde. I nye fylkesdelplan for Hardangerviddaer Dagalitangen nedgradert som leveområdefor villreinen. I lys av dette tas ønsket om å utnytte den ledige tomtekapasiteten i området opp igjen. Det har også vært et argument mot ytterligere bebyggelse i området at dette ligger over tregrensa. Området ligger i et høydelag på mellom 1075 og 1100 meter, som er det samme som for Vasstulan hvor det er gitt tillatelse til omfattende fortelling. Veahovda, med et stort antall hytter ligger høyere.Alle disse områdene ligger under tregrensa. Pga den usikkerhet som ligger i prosjektet velger vi å søke om dispensasjon for tiltaket. Hva det søkes om dispensasjon for: Utbyggingav området med 5 tomter. Tomtene er godkjent fradelt og har egne gnr/bnr. Som begrunnelse anføres: 1) Utvidelsens omfang. Det aktuelle området er godt egnet for ytterligere utvidelser. Den omsøkte bebyggelsenblir liggende i god/akseptabel avstand fra naboene og vil ikke være til sjenanse for disse. Bygningeneforholder seg til byggegrenseavstanderfra eksisterende hytter i feltet. 2) Likebehandlingsprinsippet. Det er opp gjennom årene gitt mange dispensasjoner og tillatelser til liknende tiltak. Det seneste eksempelet, (og i langt større omfang) er godkjennelsen av reguleringsplanfor Vasstula med muligheter for omfattende utbygging. 3) Overordnede planer. Tiltaket er i tråd med gjeldende kommuneplan for området. Hyttestørrelsersamsvarer med «Føringeri påvente av endelige bestemmelser, pkt 2. Eksisterende byggeområde uten plan på snaufjellet.» Sitat: I område som på plankart er vist som eksisterende byggeområder,hvor det ikke foreligger godkjent regulerings- eller bebyggelsesplan er det forbud mot oppføring av ny fritidsbebyggelse ( 20-4, 2. ledd, bokstav e). Fradelte og ubebygde hyttetomter (vår uth) kan likevel tillates bebygd etter byggesøknadpå følgende vilkår ( 20-4, 2. ledd, bokstav b): Hvor bl.a: Ny friticisbebyggelseskal ikke ha mønehøydeover 5 meter og gesimshøyde over 3,5 meter over gjennomsnitt ferdig p!anert terreng. 2. Fritidsboligen kan ha et bruksareal (T-BRA)på inntil på 100 m .» 2 1. Vedlagte prosjekt forholder seg tH dette. Fordeler veid opp mot aktuelle ulemper. Ulempen er åpenbart knytta til villreinproblematikken. Denne problemstillingen skal nå være avklart ved at denne delen av området etter det vi forstår er tatt ut av villreinens leveområde. Mht fordeler så må det vektlegges: • Kommunens status som hyttekommune. Byggingav hytter og tilrettelegging for nye hytteområder i tjelikanten har vært prioriterte oppgaver i kommunens næringsutvikling. Kommunen har brukt store ressursser i å bistå med realisering av hyttefelt. Kommunen har ved dette erkjent at utvikling av hytteområder er en fordel for kommunen. • Ringvirkninger av hytteutbygging. Hytteutbyggingengir betydelige ringvirkninger for lokalt næringsliv både i form av oppgaver knyttet til selve utførelsen og i form av at kommunens næringsliv nyter godt av bruken i ettertid. • Andre sideefekter. Som en tynt befolket kommune med nedadgåendefolketall utgjør hyttebeboere en tilleggsressurs for kommunen. Hyttefolket bringer også med seg andre som setter pris på de kultur- og naturtilbud kommunen har å gi. Påsikt kan dette styrke bosettingsgrunnlagetved at noen hyttebeboere faktisk kan ønske å bo her. Vi vurderer at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene ved å innvilge dispensasjon er klart større en ulempene ved dette. Det anmodes om dispensasjon for tiltaket. Rødberg24.10.14 Nils Friis,siv,ark.MNAL Vår dato: Vår referanse: Arkivnr.: Deres referanse: 16.12.2014 2014/8038 421.4 2014/997 Saksbehandler: Lise Økland Innvalgstelefon: 32 26 68 04 Nore og Uvdal kommune 3630 Rødberg Uttalelse til søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for bygging av fem hytter på Brøstrud Søndre i Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal kommune har oversendt en søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for oppføring av fem hytter på Brøstrud Søndre. Hyttene ligger i snaufjellet. I henhold til regional plan for Hardangervidda er det ikke tillatt med ny fritidsbebyggelse i området. Fylkesmannen anser at fem nye hytter i området vil gi negative virkninger for allmenne landskaps- og friluftsinteresser knyttet til sårbare høyfjellsområder. Videre viser vi til plan- og bygningslovens vilkår for dispensasjon. Vi vil vurdere å påklage en eventuell dispensasjon. Bakgrunn Fylkesmannen viser til brev av 24. november 2014 med søknad om dispensasjon for bygging av hytter på fem uregulerte fradelte tomter på Brøstrud Søndre i Nore og Uvdal kommune. Saken har en lang forhistorie. Fradelingen av tomtene ble foretatt etter at Fylkesmannen hadde påklaget kommunens vedtak om ny bebyggelsesplan. Fylkesmannen i Oslo og Akershus tok klagen til følge og kommunens vedtak ble opphevet. Gjeldende reguleringsplan åpner derfor ikke for bygging på de aktuelle tomtene. Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse. I regional plan for Hardangervidda ligger området i sone C, fjell og annen utmark. I denne sonen er det ikke tillatt med nye fritidsbygg. I forslag til ny kommunedelplan er derfor området foreslått som LNF-område for spredt fritidsbebyggelse uten mulighet for nye hytter. Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningsloven kapittel 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. En eventuell dispensasjon må kunne begrunnes ut fra konkrete forhold i saken og plan- og bygningslovens vilkår. Det går fram av § 19-2 at statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra plan. Kommunen bør ikke gi dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om søknaden. Telefon sentralbord: 32 26 66 00 fax: 32 26 66 56 E-post: fmbuPost@fylkesmannen.no Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Internett: www.fmbu.no Organisasjonsnr.: 946 473 111 Side 2 av 3 I St. meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er det gitt arealpolitiske føringer om forvaltning av viktige interesser knyttet til landskap, villrein, friluftsliv med mer. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging står det videre at kommunene skal bidra til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier og ivareta landskapshensyn i planleggingen. Vi viser også til Den europeiske landskapskonvensjonen som Norge har sluttet seg til. Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 (naturmangfoldloven) omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Det må som en del av saksbehandlingen redegjøres for hvordan prinsippene i §§ 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og ivaretatt. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen minner om at plan- og bygningsloven har en høy terskel for å innvilge dispensasjon. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra, fremdeles gjør seg gjeldende med styrke. De omsøkte hyttene ligger i et åpent og sårbart fjellområde ca. 1 080 -1 090 moh. Slike områder har generelt stor verdi for friluftsinteresser, landskap og natur, og nye byggetiltak vil kunne gi negative virkninger for allmenne interesser. Nasjonale føringer begrenser også mulighetene for byggetiltak i snaufjellet. Videre er søknaden i strid regional plan for Hardangervidda der det ut fra retningslinjene til den aktuelle sonen ikke er tillatt med nye fritidsbygg. Fylkesmannen viser til at en bit-for-bit-utbygging i slike områder vil virke negativt på de allmenne interessene som planmyndigheten skal ivareta. Vi vil i denne forbindelse spesielt vise til § 10 i naturmangfoldloven om samlet belastning. Formålet er nettopp å hindre en gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning. Et eventuelt vedtak om dispensasjon må derfor også begrunnes ut fra en helhetsvurdering. I søknaden er det blant annet vist til at reguleringsplanen for Vasstulan åpner for utbygging i samme høydelag. Vi viser til at den utbyggingen skjer i tråd med godkjent reguleringsplan. Ut fra ovennevnte hensyn kan vi ikke se at ytterligere bygging i snaufjellet er ønskelig i dette området. Vi presiserer at de omsøkte tiltakene er i strid med vedtatte planer og anser at en eventuell dispensasjon kan skape uheldig presedens. På denne bakgrunnen vil vi stille spørsmål ved om det i denne saken fremkommer relevante fordeler for offentlige hensyn som veier klart tyngre enn de ulempene som en dispensasjon vil kunne innebære. Vi ber derfor om å bli orientert om kommunens videre vedtak i saken og vil vurdere å påklage et eventuelt vedtak om dispensasjon. Med hilsen Anders J. Horgen fagkoordinator Lise Økland Side 3 av 3 Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Kopi til: Statens vegvesen region sør Buskerud fylkeskommune Norges vassdrags- og energidirektorat Region Sør Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Serviceboks 723 Postboks 3563 Postboks 2124 4808 3007 3103 Arendal Drammen Tønsberg \N ore Statens vegvesen Mottatt. Nore og Uvdal kommune Næring,miljø og kommunalteknikk 3630R0DBERG og Uvdal kommune 19DES.2O1’ 12/S Arkivkode / Saksnr.: ‘ Saksbeh.: Vy Behandlendeenhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deresreferanse: Vår dato: Regionsør Arne Tovslid -32214332 2014/147220-002 2014/997Måt 16.12.2014 Spørsmål om dispensasjon Brøstrud Søndre bygging av 5 hytter gnr. 12 bnr. 52, 53, 54, 55 og 58 i Nore og Uvdal kommune - - - Vi viser til Deresbrev datert 24. november2014. Statensvegvesenfremmet innsigelsemot tidligere bebyggelsespianfor områdetpå grunnav manglendeopprydding i vinterparkering.Innsigelsenble seneretrukket ved at det ble tatt inn i bestemmelsenevinterbrøytedelokalveger i hytteområdetog med krav om 2 vinterbrøytede parkeringsplasserved hver hytte. Etter vårt syn er det uheldig med hyttebyggingetter en dispensasjonspraksis i stedetfor at rammenefor utbygging foregår etter godkjenteplaner.Dersomrammebetingelsene nå er endret,vil vi fortrinnsvis anbefaleat områdetdetaljreguleresslik at vilkårene for utbyggingen blir avklart. Vi vil frarådeat det gis dispensasjon,men vil neppepåklagevedtaketdersomdet klart framgårat vinterparkering skal foregå slik det tidligere var gitt akseptfor. Buskerud og forvaltning seksjonsleder Arne Tovslid - Kopi: postfmbu@fylkesmannen.no postmottak@bfk.no Postadresse Statensvegvesen Regionsør Postboks723 Stoa 4808 Arendal Telefon: 02030 Telefaks:37 01 98 01 firmapost-sor@vegvesen.no Org.nr: 971032081 Kontoradresse Tollbugata 2 3044 DRAMMEN Fakturaadresse Statensvegvesen Landsdekkenderegnskap 9815 Vadsø Telefon: Telefaks: Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Til Saksbehandler Målfrid Toeneiet Nore og Uvdal Kommune Vår ref: Sak 48 Vår dato: 05.01.15 Deres ref: Deres dato: Uttalelse vedrørende søknad om dispensasjon for bygging av 5 hytter på eiendommen Brøstrud Søndre, Nore og Uvdal Kommune Saken gjelder: Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet skal uttale seg vedrørende søknad om dispensasjon for bygging av 5 hytter på eiendommen Brøstrud Søndre i Nore og Uvdal Kommune. Tiltakshaver: Leiv Ljøterud v/Friis Arkitekter Fakta: Tiltakshaver ønsker å bygge hytter på 5 uregulerte fradelte tomter på Brøstrud Søndre. Gnr.12, bnr.52, 53, 54, 55, 56. Tomtene ligger i byggeområde B i reguleringsplan vedtatt fra 1976. I forslag til ny kommuneplan for Dagalifjell med Rødberg er dette området avsatt som LNF spredt fritidsbebyggelse fordi kommunen anser en fortetning av området vil være i strid med regional plan for Hardangervidda. Vurdering: Villreinnemnda skal uttale seg i forhold til villreininteressene i området, og vektlegger i sin vurdering området sin betydning som leveområde og området sin følsomhet ovenfor inngrep. Man vurderer også tiltaket i forhold til om det vil generere økt bruk og mer ferdsel i området. Tiltaket ligger på østsiden av fv.40, et lite stykke nordøst for Vasstulan i Nore og Uvdal Kommune. Tomtene det søkes om ligger i utkanten av et område med flere hytter i nærheten. Tomtene ligger på grensa mellom sone C (fjell og annen utmark) og sone F i regional plan for Hardangervidda. Etter sekretærens vurdering, ligger tomtene inne i sone F (fritidsbebyggelse), mens deler av selve hytteområdet ligger i sone C (fjell og annen utmark). ___________________________________________________________________________________________________________ Adresse: Sentrum 20 3630 Rødberg E-post: live.gladheim@nlr.no Telefon: 92863693 1 Utdrag fra 8.2. Hovedtrekk i arealbruk (regional plan for Hardangervidda): Sone C: Den omfatter fjellområder som ikke lenger vurderes som viktige områder for villreinstammen. Dette gjelder bl.a. Dagalitangen.Felles for disse områdene er at de av hensyn til landskap, dyreliv, andre naturkvaliteter og/eller friluftsliv ønskes opprettholdt som relativt uberørte naturområder. Disse arealene er viktige ”avlastningsområder” for vinterbeitene i øst ved at friluftsliv og skiløyper kan kanaliseres hit. Sone F: Disse arealene utløser mye ferdsel som kan belaste viktige villreinområder hvis trafikken ikke kanaliseres på en god måte. Bindende sti- og løypeplaner som kanaliserer ferdsel fra disse områdene og utenom viktige villreinområder bør derfor foreligge før videreutvikling. Utdrag fra §3.6 i retningslinjer for sone F i regional plan for Hardangervidda: Områdene kan videreutvikles, bebygges og fortettes i henhold til vedtatte kommuneplaner og reguleringsplaner. Ved videre planlegging i slike områder, nye planer og/eller revisjon av eldre planer for fortetting, skal kommunene legge vekt på de generelle retningslinjene i §2.1. Omfang, lokalisering og andre viktige planavklaringer må skje i kommunens videre planlegging. Det skal ikke etableres ny bebyggelse beregnet på overnatting over tregrensa eller i det høyestliggende skogbelte. Omsøkte tiltak er i strid med retningslinjene for sone C i regional plan for Hardangervidda der det står at det ikke tillates nye fritidsbygg. I retningslinjene for sone F, står det at det ikke skal etableres ny bebyggelse beregnet på overnatting over tregrensa eller i det høyestliggende skogbeltet. Omsøkte tiltak ligger på et høydelag på 1075 til 1100 m.o.h. Det anses å ligge i øvre del av tregrensa. I regional plan ansees Dagalitangen som et mindre aktuelt leveområde for villreinen, dette på grunn av tett hyttebebyggelse og trafikken på fv.40. Tangen er likevel et potensielt vinterbeiteområde for reinen ved spesielle forhold, som f.eks. nedising av beiter, vanskelige snøforhold, spesielle værforhold eller når villreinbestanden er stor. Under villreinjakta sist høst (2014) reiste reinen langt øst ned mot tregrensa ved Dagali og Skurdalen, noe som er ganske sjeldent, men også interessant. I forslag til ny kommuneplan for Dagalifjell med Rødberg er området satt av til LNF-område, fordi en fortetning av området vil være i strid med regional plan. Bygging av 5 hytter er i øvre sjikt av hva man kan godta ut ifra villreinhensyn i forhold til økt ferdsel og bruk av området, samt hva som kan tillates ut ifra retningslinjene i regional plan for ___________________________________________________________________________________________________________ Adresse: Sentrum 20 3630 Rødberg E-post: live.gladheim@nlr.no Telefon: 92863693 2 Hardangervidda. Tiltaket er av et slikt omfang at det kan få uheldig virkning på saker i området seinere, jmf. Naturmangfoldloven §10. Villreinstammen på Hardangervidda har et nomadisk trekkmønster, der grovt sett vinterbeiteområdene ligger i øst, og kalving og sommerbeiter i sør og vest. Om vinteren bruker villreinen relativt store områder. Arealbruken forandrer seg også etter villreinstammens størrelse, da stammen krever større beiteområder. På Hardangervidda anslås det nå å være ca. 11.000 vinterdyr, noe som ligger innenfor bestandsmålet som er satt. Dagalitangen øst for fv.40 er per i dag ikke en del av nasjonalt villreinområde i regional plan, men området er fortsatt tellende villreinareal. På vestsiden av fv.40 er det kort vei til nasjonalt villreinområde (Sone B), der det kan befinne seg villrein, spesielt vinterstid, samt det siste året også i jakta. ( Se figur 1). Forslag til Uttalelse: Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet vil ut ifra villreinhensyn fraråde kommunen å gi disp. for bygging av 5 hytter på Brøstrud Søndre. Da tiltaket strider imot regional plan, og vil føre til økt ferdsel i området. Tiltaket kan få uheldig presedens virkning på lignende saker i området seinere. Behandling i arbeidsutvalget i Villreinnemda: Lokal representant har uttalt seg i saken. Arbeidsutvalget støtter forslag til uttalelse. Uttalelse: Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet vil ut ifra villreinhensyn fraråde kommunen å gi disp. for bygging av 5 hytter på Brøstrud Søndre. Da tiltaket strider imot regional plan, og vil føre til økt ferdsel i området. Tiltaket kan få uheldig presedens virkning på lignende saker i området seinere. Villreinnemnda ønsker å bli videre orientert i saken. Med hilsen Torbjørg Austrud (s) Nestleder Live Sunniva Gladheim Sekretær ___________________________________________________________________________________________________________ Adresse: Sentrum 20 3630 Rødberg E-post: live.gladheim@nlr.no Telefon: 92863693 3 Figur 1: GPS- merket rein – posisjoner 2014 ___________________________________________________________________________________________________________ Adresse: Sentrum 20 3630 Rødberg E-post: live.gladheim@nlr.no Telefon: 92863693 4 UTVIKLINGSAVDELINGEN Nore og Uvdal kommune 3630 Rødberg Vår dato: 06.01.2015 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 2008/798-275 Vår saksbehandler: Tore Gilhuus, tlf. 32808714 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for bygging av fem hytter på Brøsterud Søndre i Nore og Uvdal komune Fylkeskommunens uttalelse Vi viser til brev datert 24. november 2014 med søknad om dispensasjon for bygging av hytter på fem uregulerte fradelte tomter på Brøsterud Søndre i Nore og Uvdal kommune. Som det framgår av kommunens brev har saken en lang forhistorie. Tomtene ble fradelt etter at Fylkesmannen hadde påklaget kommunens vedtak om ny bebyggelsesplan. Fylkesmannen i Oslo og Akershus tok klagen til følge og kommunens vedtak ble opphevet. Gjeldende reguleringsplan åpner derfor ikke for bygging på de aktuelle tomtene. Det blir opplyst at kommunens vedtak om fradeling av tomtene (desember 2002) forutsatte at bebyggelsesplanen ble opprettholdt (vilkår). I og med at bebyggelsesplanen ikke ble opprettholdt kan det se ut som om fradeling er gjort på bristende forutsetninger. Vi ber om at kommunen vurderer gyldigheten av fradelingen. Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningsloven kapittel 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Ved dispensasjon skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. En eventuell dispensasjon må kunne begrunnes ut fra konkrete forhold i saken og plan- og bygningslovens vilkår. Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse, men de omsøkte hyttene ligger i et åpent og sårbart fjellområde, nær 1100 moh. Slike områder har generelt stor verdi for friluftsinteresser, landskap og natur. I forslaget til ny kommunedelplan for Dagalifjell med Rødberg som er under arbeid er området foreslått avsatt til LNF-spredt fritidsbebyggelse uten muligheter til fortetting. Vi er enig i kommunens endring av arealformål. bfk.no BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postadresse: Postboks 3563 NO-3007 Drammen Side 1 av 2 Besøksadresse: Hauges gate 89, Drammen E-postadresse postmottak@bfk.no Telefon +47 32 80 85 00 Telefaks Bankkonto 2200.07.13523 Foretaksregisteret NO 964 951 373 Framtidig kommunedelplan skal være en overordna plan med formål blant annet å skape forutsigbarhet for framtidig arealdisponering. En dispensasjon for bygging av nye hytter i dette området nå, på tvers av framtidig kommunedelplan vil derfor være i strid med de hensyn som plan og bygningsloven skal ivareta. Nye hytter i dette høgdelaget vil ha negative miljøkonsekvenser. I regional plan for Hardangervidda ligger området i grenselandet mellom sone F, fritidsbebyggelse og sone C, fjell og annen utmark. I sone C er det ikke tillatt med nye fritidsbygg. I sone F må omfang, lokalisering og andre viktige planavklaringer skje i kommunens videre planlegging (kommuneplan, områdeplaner og/eller reguleringsplaner). Regional plan er klar på at det ikke skal etableres ny hyttebebyggelse over tregrensa. Vi viser til retningslinjene §3.3 og §3.6 i regional plan. I søknaden om dispensasjon er det vist til at reguleringsplanen for Vasstulan åpner for utbygging i samme høydelag. Vi viser til at denne utbyggingen skjer i tråd med godkjent reguleringsplan. Dispensasjon for bygging av fem hytter i dette området er i strid med regional plan for Hardangervidda. Konklusjon: Det bør ikke gis dispensasjon for bygging av de omsøkte hyttene. Begrunnelse framgår ovafor. Fylkeskommunen ber om å bli orientert om videre vedtak i saken. Med vennlig hilsen Hilde Reine teamleder Tore Gilhuus rådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 Statens vegvesen Region Sør Serviceboks 723 4808 Drammen Arendal Side 2 av 2 Nore og Uvdal kommune NMK avd 3630 Rødberg Deres ref.: <tekst> Vår ref.: 1425br_4 Rødberg 23.02.2015 VEDR. SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK, RAMMETILLATE LSE – OPPFØRING AV 5 STK HYTTEENHETER. GNR/BNR 12/52-53-54-55-58 KOMMEN TARER TIL OFFENTLIGE INNSPILL. Vi har mottatt gjenparter av uttalelser til dispensasjonssøknad vedr. bygging av 5 nye hytter i eksisterende byggeområde ved Brøstrudseter. Vi tillater oss å kommentere en del utdrag av disse og ber om at våre merknader blir tatt med som vedlegg i saken når den skal opp til politisk behandling. Uttalelser: Fylkesmannen uttaler seg i brev av 16.12.2014: 1. Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse. I regional plan for Hardangervidda ligger området i sone C, fjell og annen utmark. I denne sonen er det ikke tillatt med nye fritidsbygg. I forslag til ny kommunedelplan er derfor området foreslått som LNF-område for spredt fritidsbebyggelse uten mulighet for nye hytter. 2. De omsøkte hyttene ligger i et åpent og sårbart fjellområde ca. 1 080 -1 090 moh. Slike områder har generelt stor verdi for friluftsinteresser, landskap og natur, og nye byggetiltak vil kunne gi negative virkninger for allmenne interesser. Vår kommentar: 1. Opplysningen er feilaktig. Det aktuelle arealet ligger i område med kategori F (Fritidsbebyggelse) i regional plan for Hardangervidda. 2. De omsøkte hyttene ligger i et allerede bebygd hytteområde. Det er i dag i alt 5 bebygde tomter innenfor det området som nå er avmerket som byggeområde i kommuneplanen, og rett utenfor ligger det 7 hytter i LNF-område. I tillegg, på samme eiendom, ligger det også et annet byggeområde i gjeldende kommuneplan bestående av 4 hytter. Det aktuelle området ligger for øvrig tett opp til områdene ved Veahovda, hvor det er etablert mer enn 40 hytter innenfor 2 byggeområder. Området ved Veahovda ligger høyere enn det angjeldende område. Statens vegvesen uttaler seg i brev av 16.12.2014: Statens vegvesen fremmet innsigelse mot tidligere bebyggelsesplan for området på grunn av manglende opprydding i vinterparkering. Innsigelsen ble senere trukket ved at det ble tatt inni bestemmelsene vinterbrøytede lokalveger i hytteområdet og med krav om 2 vinterbrøytede parkeringsplasser ved hver hytte. Vår kommentar: I og med at det allerede er tatt inn i bestemmelsene krav om vinterbrøytet parkering synes ikke merknaden relevant. Buskerud Fylkeskommune uttaler seg i brev av 06.01.2015 1) Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse, men de omsøkte hyttene ligger i et åpent og sårbart fjellområde, nær 1100 moh. Slike områder har generelt stor verdi for friluftsinteresser, landskap og natur. I forslaget til ny kommunedelplan for Dagalifjell med Rødberg som er under arbeid er området foreslått avsatt til LNF-spredt fritidsbebyggelse uten muligheter til fortetting. 2) I regional plan for Hardangervidda ligger området i grenselandet mellom sone F, fritidsbebyggelse og sone C, fjell og annen utmark. Vår kommentar: Det som er relevant er hvordan området er disponert i gjeldende kommuneplan. Området ligger innenfor sone F i regional plan for >Hardangervidda. Hva som ligger i «grenselandet» er irrelevant. Det vises også til kommentar vedr merknad fra villreinnemnda. Villreinnemnda for Hardangervidda uttaler seg i bre v av 05.01.15 1) Etter sekretærens vurdering, ligger tomtene inne i sone F (fritidsbebyggelse), mens deler av selve hytteområdet ligger i sone C (fjell og annen utmark). Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet vil ut ifra villreinhensyn fraråde kommunen å gi disp. for bygging av 5 hytter på Brøstrud Søndre. Da tiltaket strider imot regional plan, og vil føre til økt ferdsel i området. Tiltaket kan få uheldig presedens virkning på lignende saker i området seinere. Vår kommentar: Det er korrekt området ligger i sone F, og for så vidt også korrekt at deler av hyttene (utenfor byggeområdet som ikke er tema i denne søknaden) ligger i C. Vi må presisere at de omsøkte hyttene ligger innenfor sone F, og at det som er relevant i denne sammenheng er at området i forhold til villreininteressene anses som et område som det kan bygges hytter i. Oppsummering: A) Forholdet til kommuneplanen. Saken må forholde seg til gjeldende, godkjent kommuneplan, og ikke til forslag om ny kommuneplan. I gjeldende kommuneplan er området godkjent for hyttebebyggelse. Grunneierne har i forbindelse med første gangs høring av ny kommuneplan påpekt at det oppfattes meget urimelig å forslå at et eksisterende byggeområde skal ”nedgraderes til LNFspredt fritidsbebyggelse uten muligheter til fortetting.” Grunneierne mener det både av natur-, samfunn- og økonomiske hensyn vil være fornuftig å fortette eksisterende områder i stedet for å ta i bruk helt nye byggeområder på Dagalifjell. B) Forholdet til Regional plan for Hardangervidda er at området ligger innenfor sone F. Andre opplysninger i saken er feilaktige. Det blir også feil å referere til at området ligger «nær ved sone C» – enten er det innenfor eller utenfor. Offentlig planlegging opererer med definerte grenser. I så måte er det jo fristende å minne om at området også ligger svært nær sone G, reiseliv, som gir rom for ytterligere utvikling. Regional plan for Hardangervidda har som et av hovedformålene å verne om villreinens leveområde, og dette er klart definert på plankartet som nasjonalt villreinområde, langt unna det aktuelle området ved Brøstrudseter. Hvis det hadde vært hensikten å bevare Dagalitangen som nasjonalt villreinområde så skulle dette også framkommet av den regionale planen. Vi mener å oppfatte at alt som andre myndighetsorgan har hatt å si angående disse 5 tomtene baserer seg på Dagalitangen som Villreinens leveområde. Dette gjelder ikke lenger og hele den videre reiselivutviklingen i Øvre Uvdal baserer seg på å kanalisere folk til løyper og stier på Dagalifjellet, særlig øst for fylkesvei 40, hvor dette hytteområdet også knytter seg til. C) Flere av kommentarene omtaler området som med generell stor verdi for friluftsinteresser, landskap og natur. Vi vil minne om at området allerede er et utbygd hytteområde, og at søknaden dreier seg om fortetting av dette. Feltet gir godt rom for dette, og selv etter en fortetting vil det være et relativt åpent landskap (sammenliknet med andre hyttefelt). Når det refereres til at området er åpent og sårbart, så må det også kunne refereres til at hytter i Veahovda ligger høyere enn disse hyttene, og at det for relativt kort tid siden ble godkjent en omfattende reguleringsplan for på Vasstulan beliggende i1100 moh. Vasstulanområdet er langt mer eksponert enn omsøkte område. Kommunen har nylig godkjent fradeling av hyttetomter på Torsetlia, som vel også må sies å være i nærområdet. Mht friluftsinteressene så er det vel i første rekke friluftsliv utenfor etablerte hyttefelt som må anses som attraktivt. Slike forhold er ivaretatt i bl.a kommuneplanen. Å påberope seg at etablering av 5 hytter vil «gi negative virkninger for allmenne interesser» er helt urimelig, når en vet hvilket attraktivt friluftslivsområde den ubebygde delen av Dagalifjellet er. D) Vi vil anføre at det rent samfunnsmessig, og sett i forhold til naturvernproblematikk, må være er en fornuftig løsning å fortette eksisterende hyttefelt framfor å etablere nye på jomfruelig grunn, bl.a når en kan knytte seg til en eksisterende infrastruktur. E) Det henvises i merknadene at et evt positivt vedtak knytta til den aktuelle saken kan gi en uheldig presedens. Vi mener at presedens kan utelukkes når enkeltvedtak er godt begrunnet. F) Tomtene er fradelt med egne matrikkelnumre og er etter det vi forstår tildelt av NMK tidligere. Med vennlig hilsen FRIIS ARKITEKTER siv.ark.MNAL Kopi: Leiv og Urda Ljøterud, 3632 Uvdal I Tomt 1:1000 AS F5 ARKITEKTER data Tif 32741594 rev, (A4) NF Rev.nr: MB 29.10.2014 1425 sign Sentrum 11 • 3630 RØDBERG. nr Leiv Ljøterud Brøstrudseter Forprosjekt Situasjonskari - Tegnlngsdato: Prosjektnr av: Prosjektdato: Tegnet Kontroflert av: Tegn.nr.: 1:1000 00-ol Målestokk: Utskrift Side 1 av 1 SITUASJONSKART Eiendom: Gnr: 0 Bnr: 0 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: Hj.haver/Fester: NORE OG Dato: 26/2-2015 Sign: UVDAL KOMMUNE Målestokk 1:10000 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere. http://kart2.nois.no/numedal/Content/printDynaLeg.asp?Left=472071.34692861343&... 26.02.2015 Nore og Uvdal kommune Rødberg Arkiv Saksmappe Avd. : : : : Saksbehandler : 24.03.2015 204/8 2015/151 Næring, miljø og kommunalteknikk Silje Ljøterud Bergan Søknad om deling av landbrukseiendom etter jordloven § 12 MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalg Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk 09.04.2015 Utvalgssak 18/15 Saken gjelder: Søknad om deling av landbrukseiendommen Svendsrud Søndre, Jesskuru Søndre og Nordre og Dyrebu seter gnr/bnr 210/10, 204/8, 212/2 og 134/2. Fakta: Bjørn Johannessen søker om å dele eiendommen Svendsrud Søndre, Jesskuru Søndre og Nordre og Dyrebu seter. Søker vil selv sitte igjen med eiendommen 134/2, mens resterende eiendommer skal selges som tilleggsjord til naboeiendom. Søker eier også bolig med tilhørende tomt Gnr. 206 Bnr. 6. Boligen ble ervervet i 2005 og anses ikke som en del av driftsenheten Svendsrud Søndre, og tas derfor ikke med i vurderingen knyttet til delingsspørsmålet. Eiendommen søkes fordelt slik: Navn Gnr/Bnr Kjøper eiendom Svein Livrud 206/1, 3 Svendsrud Søndre 210/10 Jesskuru Nordre og Søndre 212/2 og 204/8 Bjørn Johannesen vil selv ha igjen eiendommen 134/2 Dyrbu seter. Eiendommen ligger nord/øst for Tunhovdfjorden, ca. 7 km fra den øvrige delen av eiendommen. Arealressurser på eiendommene iht. gårdskart, landbruksregister: Eiendom Gnr/bnr Dyrka jord Beite Produktiv skog Svendsrud 210/10 Søndre Jesskuru 204/8, 7,3 daa 461, 8 daa Nordre og 212/2 Søndre Dyrbu 134/2 8, 4 daa 48, 7 daa seter Annet areal 0,1 daa Totalt 13, 1 daa 482, 3 daa 265 daa 322,1 daa 0, 1 daa Saksbehandlers vurdering: Jordloven § 12 inneholder et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nyttet eller kan nyttes til jord – og skogbruk. Forbudet mot deling gjelder også tomtefeste og lignende leie eller bruksrett til del av eiendom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikke kan sies opp eieren (utleieren). Jordlova har til formål å legge til rette for at jordviddene med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensyn til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Ved avgjerd av om samtykke skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursene, og om delinga fører til ein driftsmessig god løysing og om delinga kan føre til drifts – og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom delinga vil ivareta omsynet til busetting i området. Samtykke til deling kan gis på slike vilkår som er nødvendig av hensyn til lovens formål. Vurdering jf. Jordlova § 2. ..om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket.. I LMD – rundskriv M – 1/2013 står det følgende knyttet til denne vurderingen: Det skal legges til rette for utvikling av bruk som er tjenlig for samfunnet både nasjonalt og lokalt, sett ut fra området eiendommen ligger. Det er lagt til grunn som et mål for jordloven at driftsenheten bør styrkes. Landbrukseiendommen Svendsrud Søndre m flere har ikke helårsbolig eller driftsbygning egnet for husdyrdrift. Den lar seg derfor ikke drive som selvstendig landbrukseiendom. Det påhviler ikke boplikt på eiendommen ved overdragelse da den ikke har over 500 daa produktiv skog eller over 25 dekar dyrka mark. Ved å dele eiendommen og legge det produktive skogarealet til en naboeiendom får denne styrket sitt ressursgrunnlag. Naboeiendommen er bebodd og det er boplikt på denne. Restarealet som nåværende eier ønsker å beholde i sitt eie er en utmarkseiendom på i overkant av 300 daa som i hovedsak består av uproduktiv skog og myr. Av produktivt areal består eiendommen av 49 daa lavproduktiv skog og 8 daa beite. Eiendommen er bebygd med fritidsbolig med uthus, seterhus, og 4 andre bygninger. ..omsynet til vern av arealressursene.. Vernet gjelder de ressursene som tilhører landbrukseiendommen. I LMD rundskriv M-1/2013 står det: Formuleringen omsynet til vern av arealressursene gjør det mulig for forvaltningen og treffe en avgjørelse som kan hindre at det oppstår enheter som det er vanskelig og drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk. Små enheter kan øke risikoen for at jorda kommer ut av drift. Eiendommen Svendsrud Søndre er i dag ikke bosatt, eller i drift. Det er ikke bolighus eller driftsbygning på eiendommen. Den dyrka marka er ikke i bruk utfra de opplysningene kommunen har. Søknaden her gjelder fradeling av areal til tilleggsjord til naboeiendom. Selv om man i dag i større grad enn før kan drive skogeiendom på en god måte fra litt avstand, så vil ressursene etter kommunens vurdering bli bedre ivaretatt ved at de legges til nabobruket. Naboeiendommen er bosatt og eiendommen Søre Svendsrud grenser til denne. Ved vurdering av hensynet til vern av arealressursene kan kommunen hindre oppdeling av eiendommer som gjør det vanskelig å nekte senere omdisponeringer. Slik søknaden foreligger ønsker nåværende eier å beholde gnr/bnr 134/2. Eiendommen er i gjeldende kommuneplan avsatt til LNF – formål, det er godkjent en tomt til fritidsformål i teigen. Eiendommen er bratt og myrlendt og eventuelle omdisponeringer krever dispensasjon fra LNF – formålet. ..om delinga fører til en driftsmessig god løysing.. I LMD rundskriv M-1/2013 står det at: Formuleringen innebærer at det må legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Aronderingsmessige forhold som avstander, utforming av teiger og lignende må trekkes inn. En driftsmessig god løsning innebærer at driftsenheten bør være samlet og med korte driftsavstander. Eiendommen Søre Svendsrud som søkes fradelt og lagt til naboeiendommen som tilleggsjord, består av en samlet teig som grenser til eiendommen den skal legges til. Dette tilleggsarealet vil styrke naboeiendommens driftsenhet – og ressursgrunnlag. Resteiendommen som søker ønsker å beholde har lite produktivt areal, og ligger et godt stykke fra Søre Svendsrud. Saksbehandler vurderer det slik at om også denne eiendommen skulle legges til naboeiendommen ville ikke dette uten videre styrke driftsenheten ytterligere, det er lengre driftsavstand til denne teigen, mindre avkastningsevne, noe som igjen vil gi mindre kostnadseffektiv drift. Delingen vurderes til å gi en driftsmessig god løsning. ..om delinga kan føre til drifts – og miljømessige ulemper for landbruket i området.. I LMD rundskriv M -1/2013 er vurderinga knyttet til dette momentet beskrevet slik: Driftsmessige ulemper kan for eksempel være at delingen fører til dårlig arrondering av dyrka jord eller at adkomsten til slikt areal blir vanskeligere som følge av delingen. Miljømessige ulemper knytter seg ikke til selve driften av eiendommen som skal deles eller driften av andre eiendommer i området. Formuleringen tar sikte på konflikter mellom landbruket og andre interesser som følge av landbruksdriften. Formuleringen tar sikte på konflikter mellom landbruket og andre interesser som følge av landbruksdriften. Naboeiendommen har flere skogteiger i nærhet til Søre Svendsrud, og den største teigen grenser til denne. Adkomsten til eiendommen og de dyrka arealene skal ikke bli vanskeligere som følge av delingen. Delingen vurderes ikke å føre til drifts – og miljømessige ulemper for landbruket i området. ..Hensynet til bosetting.. Ved at man legger eiendommen Søre Svendsrud som tilleggsareal til naboeiendommen vil man med stor sannsynlighet styrke landbruksdriften og opprettholde bosettingen på denne eiendommen. Delingen vurderes derfor til å ivareta hensynet til bosetting i området. Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av jordlovens § 12 innvilger Nore og Uvdal kommune søknad om deling av landbrukseiendom gnr/bnr 210/10, 212/2 og 204/8 med formål tilleggsareal til naboeiendom. Råen Nedre 206/1 og Råen Øvre 206/3. Vedtaket fattes etter en samlet vurdering av momentene i saken. Delingssamtykke etter jordloven gis med forbehold om positivt vedtak etter plan – og bygningsloven. Vedlegg 1 Søknad om tillatelse til deling 2 Tilleggsdokumentasjon - bekreftelse FLESBEROKOMMUNE,. LegE av Tofljfl Dahi - gikakommm \$.‘ NORE OG UVDAL KOMMUNE Næring,miljø ogkomunalteknikk I 7 FEB.2O5 Mottatt Søknad om deling av eiendom Rekvisisjon av oppmålingsforretning Arkivkode:______________ Saksnr.: jfr. Matrikkelloven av 01.01.2010med tilhørende forskrifter og §93 1. ledfli jf 63, 65, 66 og 93 i plan- og bygningsloven av 14.juni 1985samt forskrifter om begrensning av forurensning . Nore og Uvdal Kommune Til Næring, miljøog komunalteknikk 3630 RØDBERG TIf. nr. 31 0240 00 Eiendommensbruksnavneller gatenavnnr. Bruksnummer Gårdsnummer Festenummer lArealca çc)q Hjemmelshaver(e) ITelefon C2ô lAdresse ,Angår /‘38 Kjøper(e)Ifester(e) 7v A 8 Søknad om! c rekvisisjon 0 av E F G ‘ lAdresser / ‘ i t e-pos e-post deling av eiendonLmed oppmåling) areal ca /S S oppmåling over grunneiendom, areal ca m , grensepunkter antall ca. 2 oppmåling over festegrunn, areal ca m . 2 grensejustering, areal ca m . 2 grensepåvisning etter målebrev. antall grensepunkter. Uteareal til eierseksjon m . 2 Registrering av uregistrert jordsameie Parse!!(e det er søktfradellngter Selvstendig bruksenhet Nærmere Parsellen(e) Bolighus opplysnin skal benyttes gersommå til lndustrilBergverk J i: Delingi hht Søknadom [] f PbI§ 7,frabestemmelser i: Vannforsyning pbl65 Avløp pbl66.2 Annetkommunikasjonsarealltekn. anlegg [] Bebyggelsesplan [] Godkjenttomtedelingsplan Privatforslag i:i forskiift IJ [] vedtekt [] [] plan-ogbygningslov Ø Riksifylkesveg Q Kommunal veg [] veg Nyavkjørsel fraoffentlig [] Utvidet brukaveksisterende avkjørsel [] Avkjøringstillatelse gitt [] Adkomst sikretifølgevedlagte dokument [] Offentlig vannverk [] Tilknyttningstlllatelse vedlegges. Privatfellesvannverk. [] Annet [] Offentlig avløpsanlegg [] Utslippstlhlatelse gitt dispensasjon Atkomst pbl 66.1 vegloven § 40-43 Reguleringsplan Besøksadressse 3630 Rødberg stk. Offentlig ffiluftsområde veg Offentlig iJ framlegges avsøkeren “C4 ITelefon 3 3 i J.j [J kommuneplan reguleringsplan jbebyggelsesplan Privatveg lbev Privatenkeltanlegg I Privatfellesanlegg I [] Søknad omutslippstillatelse vedlegges Telefon 31 024000 [] Avløpsikretifølgevedlagte dokument e - Fast — in .2 ) ) l f c . g D C D ( 3 o l)f < . 0 z D. <0 ( 0 l)f D O . D 0 ( - l)f D C l,f O 0‘-I . ç O R. 0 D i 3 Cz - 0D D C C D ( - fl( fl (0 ( D C )v . — . h - 0U . D r . D C C lf 0 ( ( . i n c . , - D C • D ) l f L X .. D - w ) )i 0n x l D C S ‘f - Dl ( (f • >0 )o C D C 1 1 0 D 0 ( C O D • C _Q 3 . lf 3c . 0 ( 0 D C ’ D C L C D-‘ C lf ( 0i 0 DDC o - z n - -‘— r ) c a D C Q ) a > 0.0 0 i i-nC D lf ( D ( z ) h D D CD CD CC i- C . D0 n fl( I I IN I / 0 N ç )( ;i r ’i N ’i ç I-“ N ç c i‘n C D 3 “)03 “ i.ni.n i(T 0 in m , o p I. I r NORGLS — — - ‘ - - TAKSERINGSFORBUND Ø ØverbySkogAS TIf 32723100 Mobll(øverby): 95723284 2291.13.97203 Bank: Foretaksregisteret: Bevergrendveien360 982 779 022 MVA firmapostovrhy-skono 3614 KONGSBERG www.overby-skog.no Verditakst, Sore Svendsrud, G.nr. 204, bnr. 8, gnr 210 bnr. 10 og gnr. 212 bnr. 2 i Nore og Uvdal kommune EiendommenSøreSvendsrud,gnr. 204 bnr. 8, gnr. 210 bnr 10og gnr 212 bnr 2 i Noreog Uvdal kommunehar hjemmelshaver:Bjørn Johannesen. Hjemmelsinformasjonhentetfra matrikkel (vedlegg).Eiendommenhar adresse:3630 Rødberg. i. : : — Na,eficl .— — : ç \ - ) Eiendommener merketmedrødt X og ligger ca. 7 km fra Rødberg Eiendommenbestårav en skogteigmedet stabbur.Restenav bebyggelsener fulistendige renoveringsobjekter. HansOtto øverby ble anmodetav Bjørn Johannesen (rekvirent)om å foretatakst i forbindelsemedsalgav eiendommen.Eiendommenble befart 18.november2014.Tilstede var Bjørn Johannesen og HansOtto Øverby. Oppdragetdefinerestil fastsettelseav salgsverdifor eiendommen. Premisser: Takstener basertpå en visuell besiktigelseuten inngrepi konstruksjoner.Det er derfor nødvendigå ta forbeholdom eventuelleskjulte feil og manglersomikke kan seesved en vanlig visuell befaring.Takstmannhar derfor ikke ansvarfor manglendeopplysningerom feil og manglerhan ikke kunneha oppdagetetterå ha undersøkttakstobjektetslik god skikk tilsier. Hjemmelshaverplikter å lesetakstenog meldefra om eventuellefeil og manglerfør denbrukesoffentlig. Filnavn:C:\Users\Adm\Documents\Katalog\øverby skog\2014\Verdivurdering\Søre Svendsrud\Takst SøreSvendsrud.docx Bistandved: Verdivurderinger,Omsetningav landbruks-og skogeiendommer,Ekspropnasjon Vernesaker Odeissaker — Skog og utmarksforvaltning— Skogfaglige spørsmål— Utmarksprodukter Skogsdritler sluttavvirkning/tynning, tømmer Takstmannensansvarer kun knyttettakster med NTF merke og underskrevetmed initialer: — — — 0 Det presiseresat bygningenekun er beskrevetut fra en visuell befaringog for å undersøke bygningenesmer byggeteknisketilstandmådet innhentesen tilstandsrapport. Takstmanneren uavhengigtakstmann. Takstmannleggertil grunnat alle bygningerog brukener godkjentav rette instansog i henholdtil gjeldendeforskrifter. Eiendommen Eiendommenvil vedomsetningværekonsesjonspliktig,og denneverdivurderinger derfor utført i tråd medgjeldenderundskrivfra Landbruksdepartementet (M-3/2002),(M-7/2002), (M4-2004),(M-2/2009),(Ml-2010) og (M-212012)vedr.verdsettingi slik sammenheng. Eiendommenvil dermedikke fritt kunneomsettesi markedet mener avhengigav godkjennelsefra offentlige myndigheter. — Det er utfra arealkravene enodelseiendom.Det er mindre enn500 daaproduktivskog. er bebygd referanse GydaHøyei SLF: Det er ikke priskontroll fra Eiendommen myndighetene. — Eiendommenbestårav 3 ulike gnr/bnr.men somutgjør sammeteig. Landbrukseiendommen innebefatterogsåen teig somligger nordfor Tunhovddammen. Et frasalgav teigenmå av kommunen etter delingsloven. godkjennes I følgematrikkelener det følgendeavgrensinger. Gnr2O4bnr8 ambito = , — * ,-— . , — 4---. - * E * t° - - —ap fl *n...,m Q Heftelser/servitutter Jordskiftesaker, med mer. øverby Skog AS takstsøresvendsrud.dOCX Takstmannensansvarer kun knyttet takster medNTF merke og underakrevetmedinitialer side 2 I 0 Gnr 210 bnr 10 ,— Li n c IS •1 Heftelser/servitutter Jordskiftesak,atkomsrett,vegbestemmelse, medmer. Gnr2l2bnr2 — I *t ï . Heftelser/servitutter Jordskifte,skjønn,atkomsrett,m. fl. Denmanuellegrunnbokenhar dokumentersomantaskun å ha historisk betydningeller som er tinglyst vedr.eiendommensgrenserog areal. øverby Skog AS takst søresvendsrud.dOCX Takstmannensansvar er kun knyttet takster med NTF merke og underskrevetmed initiaIer side3 I 0 KILDER: > Kart fra Skogog Landskapwww.skogoglandskap.no Nore og Uvdal kommune.Kommuneplan. Matrikkelutskrifter Utvidet grunnbokfra Infoland > SkogdataNore og Uvdal kommune. > Skogbruksplan1998-2008Skogtakst - Gnr 21 0/ bnr 10—Sore Svendsrud Bebyggelse Stabbur. Byggeår:ukjent. BTA grunnfiate:23 m2. Eldre bygningsomer fundamentertpå stein.Oppført i tømmer.Taketertekket med bølgeblikkplater 1980tallet ifølge rekvirent. — Bygningener i bra standmedunntakav råte i et hjørne. Behov for vedlikehold.Hogstav vegetasjon,beisingmedmer. Verdi settesnedskrevettil 50 000 kr. øverby SkogAS takst søresvendsrud.dOCX I Takstmannensansvarer kun knyttet takstermed NTF merkeog underskrevetmed initialer: side4 I I 0 Verdi bygninger Stabbur kr. 50 000,- Areal og kart over eiendommen - -‘ . : i : •: I .:--\_. - . - I Sekartvedleggfra Skogog Landskap(SL)sin gårdskartbase. Eiendommener oppførtsomuregistrertjordsameiei (SL). Overfiatedyrketjord: 7,3 daa.Produktiv skog:461,8daa.Totalareal:482,3daa. Hjemmelshaverharingenmerknadertil arealog grenser. Øverby Skog AS takstsøresvendsrud.dOCX Takstrnannensansvarer kun knyttettakster medNTF merke og underskrevetmed initialer side5 I 0 Jord Overfiatedyrketjord verdsettessammenmedskogen. Skog 4’ Eiendommenhar atkomstmed felles skogsbilveg:Myrsetvegenmedsideveger.Andel i veg: 19,3% (rekvirent).Skogenharogsåatkomstopp til Fylkesvei120. Tilgjengelighet: Skogenligger i lisiden fra Fylkesvegen120og nedtil Lågen.Skogener drivbari en stripe nedenforskogsbilvegenog opp til eiendomsgrense i vest.Det bratteområdetnedmot Lågen er ikke drivbart i forholdtil dagensdriftsmetoder.Det har tidligere værtdrevettaubanedrift dettekan bli aktueltigjen skogbrukssjefenopplyserat de arbeiderfor å få til en driftsløsning. — — En er på delerav drivbartområdeavhengigav å byggedriftsveger,samtfelle manuelt. øverby SkogAS takstsøresvendsrud.dOCX Takstmannens ansvarer kun knyttettakster medNTF merkeog underskrevet med initialer side6 I 0 Andre forhold Milj øfigurer. Etter søki Skogog Landskaper det registrertistørre miljøfigur nedmot Lågen Gul farge. (MIS-figurer). Dennekan ikke hogges.Bekkekløftregistrering. — Saldoskogfond: Det er innestående16573,-kr. på skogfondsaldoden 3.11.2014.Denneerveden feil registrertpå en anneneier. Skogbrukssjefen opplyserat detteer i ordenpr. 10.12.2014 se vedleggavklaring skogfond. — øverby SkogAS side7 takstsøresvendsrud.dOCX I Takstmannensansvarer kun knyttet takster med NTF merkeog underskrevetmedinitialer; I Skogkultur.Bildet over tatt i bestand4. Det er god gjenvekstog det er behovfor ungskogpleie.Inntrykket fra befaringener at det er ei god granli medmye frisk fuktighetog bra produksjon. 0 Skogbruksplanfra 1998 Skogbruketstakstselskap. — i Sammendrag med kommentarer 1.1 Hovedtall for Søndre Svendsrud skog Areal a .,m b ..w Totalt 485 daa Produktivt 430daa .s,. (EIa() 1% 17 14 47% li 08 45% 7% Proddksjousevne Middelbonitet(pr. dekar) forutsatt Totalprodttksjonsevne full tetthetog normal hogstklassefordeling IIigstidasse förddling / 3 0,37m daa 160 m 3 / år - Volum og Tilvekst 0% Hogstidassei Hogstklasse2 Hogstklasse3 Hogstklasse4 Hogstklasse5 35% 10% 1% 55% Volum, produktivmark Totalårligtilvekst Tilvekst i h,kl 3,4 og5 Tilvekstprosent Balansekvanturn Foreslåtthogstkvanturn 3897m 3 97 m 3 94 m 3 2,5 % 98m 3 / år 100 m 3 / âr Alle volumtall er bru ttotall uten bark, det vil si de er ikke redusertfor topp og avfall. Under gunstigeforhold kan dette være5-10 %, men det kan fort bli mer p.g.a. mye råte, skadd skogog smådimenjsonertvirke. øverby SkogAS takstsøresvendsrud.dOCX I Takstmannensansvarer kun knyttettakstermedNTF merkeog underskrevetmedinitialer: side8 I I 0 øverby Skog AS takst søresvendsrud.dOCX I Takstmannensansvarer kun knyttettakstermedNTF merke oa underskrevetmed initiaIer side 9 0 Det er min vurderingat bestand1,2, 30 % av 3, 60 % av 8 og 9 ikke er drivbarepga bratthet. Bestandnr. 2 er registrertsom2 A og har ikke beregnettilvekst. Etter en skjønnmessigvurderingreduserestilvekstenmed30 % i forhold til bratthet-. Tilvekst er beregnettil 97 m3/år.Balansekvantum:100m3/år. Fradragfor topp og avfall, samtgenerellemiljøhensynsettestil 20 %. Samletefradragsettestil 50 % av brutto tilvekst. Nyttbar tilvekst: 50 m3/år. Ståendevolum ble i 1998beregnettil 3897m3. Dette må reduseresi forhold til drivbarhet. Rekvirentopplyserat det er hogdca. 300 m3 oppeved hytta. Vurdering:Det stårovervektav gammelskogpå eiendommen.Det leggesinn en startavvirkningpå 700 m3 deretteret løpendeårlig nettovolum på 50 m3/år. Verdivurdering: Dette er høyereliggendeskogmeden del virkesfeil,pgaav snøbrekkmedmer. Stor avsmalning.Sagtømmerandel vurderestil 50 %. Rotnetto Sluttavvirkning Søre Svendsrud Tømmerpriser og treslagsfordeling Tømmer %andel pris Gran 86 %andel Furu 4 Sagtømmer Massevirke Spesial 50 440 Sagtømmer 50 210 Massevirke 0 0 Spesial 100 325 Gjennomsnittlig tillegg pr m3 for storleveranse etc. 50 50 0 100 Brutto tømmerpris Hogst og kjøring Administrasjon Måleavgift Andre kostnader Skogkultur øverby Skog AS andel Tømmer pris Lauv 10 430 Ved 180 Massevirke 700 305 0 100 0 250 0 100 250 317 kr/kbm 145 kr/kbm 10 5 5 30 kr/kbm kr/kbm kr/kbm kr/kbm øvrige kostnader Rotnetto %- Tømmer pris 50 kr/kbm I 1221kr/kbm takst søresvendsrud.dOcX I Takstmannensansvarer kun knyttettakster med NTF merke og underskrevetmedinitialer: side10 I 0 Startavvirkning 700m3 * 122krlm3 85 400 Langsiktigavvirkning (50 m3 x 122kr/m3 x 25) (kap.faktor4%) sum = = 152500.-kr 237900 Her er det trukket inn kostnaderved skogkulturadministrasjonmedmer. Samletverdi, skog kr. 240000,- Utmark Jaktbartarealsettestil 482 daa.(rekvirent) Eigjakt: Rekvirentopplyserat er elg, hjorte-,og småviltjakt.Eiendommeninngåri etjaktfelt. I denneverdivurderingleggesdettil grunnet elgarealpå 2500 daa.Dettegir eiendommenen andelpå 19 % av en elg. Pris pr. kg elgkjøtt: 70 kr/kg. Gjennomsnittsvekt:125kg. *0,19. Dette gir en årlig inntektpå elgjaktenpå 1662 kr. — Hjort: det forutsettesat det felles hjort. Hjortearealetsettestil 7 000 daa.Dettegir eiendommenen andelpå 6,9 % av en hjort. Snittvekt50 kg. 70 kr/kg *0,069 = 241 kr Småvilt.Rekvirentopplyserat dennebrukesselv.Inntekt settesskjønnmessigtil 1 kr/daa: 482kr. Netto jaktinntekt settestil 2385 kr/år Kapitalisertmed4 % rentegir detteen verdi på 59625,-kr. Verdi utmark:60 000,- kr. - øverby skog A5 takstsøresvendsrud.dOCX I Takstmannensansvarer kun knyttet takstermedNTF merke og underskrevetmedinitialer: side11 I 0 Kommuneplanen Andre forhold Området“Øygardsjuvet”er foreslåttsom fremdrift pådetteer ikke kjent. et mulig verneområde,ifølge rekvirent.Videre Samlet vurdering og takst EiendommenSøreSvendsrud,gnr. 204 bnr. 8, gnr. 210 bnr 10og gnr 212 bnr 2 i Nore og Uvdal kommuneharhjemmeishaver:Bjøm Johannesen. Hjemmelsinformasjonhentetfra matrikkel (vedlegg).Eiendommenhar adresse:3630Rødberg. Eiendommenbestårav 3 ulike gnr/bnr.men somutgjør sammeteig. Landbrukseiendommen innebefatterogsåen teig somligger nord for Tunhovddammen. Et frasalgav teigenmå godkjennesav kommunenetterdelingsloven. Eiendommenligger ca. 7 km fra Rødbergsentrumi retningmot Tunhovddammen. Eiendommenbestårav enskogteigmedet stabbur.Restenav bebyggelsener fullstendige renoveringsobjekter. Overfiatedyrketjord: 7,3 daa.Produktivskog:461,8daa.Totalareal:482,3daa. Det er kun et gammeltstabbursomstårigjen sombygningsmasse. Skog:430 daaproduktivt skogareal(skogbruksplan)Etterskjønnsettesdrivbartarealtil 70 % av det produktiveareal.Drivbart areal:301 daa. Utmark: Elg- og småviltjakt. øverby Skog AS takstsaresvendsrud.dOCX I Takstmannensansvarer kun knyttet takstermedNTF merke og underskrevetmedinitia1er side12 Nedenstående verdi er sattutenat dethar værtgjort fradragav noe slag. Bygningsmasse kr 50 000,- Skog: kr. 240 000,- Utmark kr. 60 000,- Sum kr. 350 000,- 0 Etter en samlet vurdering av eiendommensettesverdien til kr. 350 000,- Undertegnedebetrakterdetteikke dettesomøvrepris somblir godkjentav konsesjonsmyndighetene mensommarkedspris. Vi understrekerat vurderingenovenforhar tatt inn en del forbeholdog forutsetningersom ligger til grunnfor vurderingen.øverby SkogAS er ikke ansvarligfor evt. feil opplysninger vedr. arealmedmer. Kongsberg11.12.2014 FijansOttoøverby Forstkandidat ( Vedlegg: • Matrikkelutskrifter •Kart • Kontooversiktskogfond • Skogdata • Skogfondsdata • Avklaring skogfond øverby SkogAS takstsøresvendsrud.dOCX I Taksta,annensansvarer kun ImyttettakstermedNTF merkeog underskrevetmedinitiaIer side 13 I 0 Forutsetninger: Takstener kun basertpå visuell befaringuteninngrepi byggverket.Merk at en verditakst ikke er entilstandsrapportsombeskriverbyggverketteknisketilstand.Kundenlrekvirenten skal lesegjennomdokumentetfør bruk og gi tilbakemeldingtil takstmannenhvis detfinnes feil /manglersombørrettesopp.Låneverdier en forsiktig ansattmarkedsverdisomgrunnlag for langsiktigbelåning.Hvis takstener eldreenn 6 måneder,bør takstmannenkontaktesfor ny befaringog oppdatering. c øverby SkogAS side 14 takstsøresvendsrud.dOCX I Takstmannensansvarer kun knyttettakstermedNTF merkeogunderskrevetmedinitialer I I N Mottat: Svein Livrud Øvre Raaen 3630 RØDBERG ore Saksrir.: og Uvcial kommune t5 j5 Saksbeh.:i3 ØvreRaaen,24. mars 2015 Nore og Uvdal kommune v/jordbrukssjefSilje L. Bergan Sentrum 16 3630 RØDBERG Vedr. delingssakSvendrudSøndre Bekreftelse Dette er for å bekrefte at jeg, SveinLivrud,eier av 206/1 og 206/3 er kjøper av 210/10, 204/8 og 212/2. Skogentil SvencirudSøndreligger i flukt med min skogog vil styrke driftsgrunnlaget på Øvre Raaen. Med vennlig hilsen Svein Livrud Nore og Uvdal kommune Rødberg Arkiv Saksmappe Avd. : : : : Saksbehandler : 27.03.2015 223 2015/217 Næring, miljø og kommunalteknikk Terje Halland Kommunal støtte til etablering av arrangementskilt ved innfartsveiene til kommunen. Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk 09.04.2015 Utvalgssak 19/15 Saken gjelder: Søknad om kommunal medfinansiering til oppsetting av store arrangementskilt ved innfartsveiene til kommunen. Fakta: Nore og Uvdal Næringsselskap har arbeidet fram et forslag til arrangementsskilt som ønskes oppsatt ved innfartsveiene inn til kommunen. Vedlagte skisse viser utformingen av skiltstativene som er tenkt laget i impregnert tre. Seilene med påtrykk skal være utskiftbare og synliggjøre større aktiviteter og arrangement som foregår i kommunen igjennom året. Kostnadene ferdig oppsatt inklusive kr 9.000 til informasjonsbannere første år er budsjettert til kr 104.100 og er tenkt finansiert på følgende måte: Nore Energi kr 2.000, Uvdal kraftforsyning kr 1.000, Nore og Uvdal Næringsselskap kr 21.093 og kommunen kr 80.000. Søker melder at nødvendige tillatelser er innhentet fra kommunen og vegvesenet for oppsetting. Det planlegges satt opp tre stativer. Saksbehandlers vurdering: Stativer og seil får en utførelse som ligner på de som er oppsatt ved innfartsveiene til Nesbyen. Langedrag har forespurt kommunen om det kan settes opp tilsvarende i vår kommune. Faste stativer og informasjonsbannere vil kunne rydde opp i ulovlig oppsetting av arrangementsbannere, det er årlig eksempler på tilfeldig oppsetting på husvegger, tilhengere og gjerder av arrangørene omkring i kommunen. Etableres skiltstativene vil arrangement bli profilert på en vesentlig bedre og mer samordna måte enn tidligere. Det anbefales ikke å støtte innkjøp av bannere, dette bør finansieres av arrangørene eventuelt næringsselskapet. Retningslinjene for næringsfondet tilsier inntil 20 % tilskudd i saker der det ikke gis annen offentlig finansiering. Ved fellestiltak kan tilskuddet økes, men normalt bevilger ikke kommunen mer enn 50 % støtte. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune ser positivt på at det etableres 3 informasjonsportaler ved innfartsveiene til kommunen og bevilger inntil kr 50.000 til etableringen. Beløpet belastes ansvar 4300 konto 14743 infrastrukturtiltak. Vedlegg 1 Vedlegg til NMK saken - søknad om tilskudd Nore og Uvdal kommune Rødberg Arkiv Saksmappe Avd. : : : : Saksbehandler : 18.03.2015 223 2015/147 Næring, miljø og kommunalteknikk Terje Halland Søknad om kommunal støtte til utviklingstiltak på Langedrag. Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk 09.04.2015 Utvalgssak 20/15 Saken gjelder: Kommunal støtte til utvikling elgens hus på Langedrag. Fakta: Langedrag ønsker å videreutvikle og utvide opplevelsene knyttet til elg. Et forprosjekt er gjennomført der det sett på mulighetene til å øke besøket til Langedrag, ved å videreutvikle opplevelsene for gjestene knyttet til elg. Det planlegges å bygge ny besøksplass, oppjustere tilkomsten til elgområdet og bygge ny elgstall. Det skal også foretas kompetanseheving ved å gjennomføre studieturer, lære om sosialisering av elg, se på muligheter for optimalisere utformingen av gjerder og elgstallen. Kostnadene er budsjettert til 1.56 mill. Innovasjon Norge har bevilget kr 546.000 i støtte til tiltaket. Det søkes om kr 156.000 i støtte fra kommunen. I tillegg til sesongarbeidere var 17 fast ansatte medarbeidere på Langedrag i 2014. Saksbehandlers vurdering: Ledelsen på Langedrag har i alle år tenkt nyutvikling og har bygd opp naturparken til å bli et av norges beste besøksteder for å komme i nærkontakt med ville norske dyr. Det er brukt betydelige midler både av egne midler og driftsoverskudd til nybygg og utvikling av dyreaktiviteter igjennom mange år. Driften av Langedrag Naturpark er i dag en solid med gode resultater som trygger arbeidsplassene på stedet. Utvikling av opplevelsene knyttet til elg vil bli et nytt tilskudd i å oppleve ville dyr på nært hold på Langedrag. Det synliggjøres et betydelig inntektspotensial i å gjennomføre foreslåtte tiltak. Omsøkt tilskuddsbeløp utgjør 10 % av kostnadsgrunnlaget, det er ikke søkt om lånefinansiering, årsoppgjøret for 2013 viser at søker har tilstrekkelig egenkapital til å finansiere tiltaket uten lånefinansiering. Tiltaket kan i henhold retningslinjene for bruken av det kommunale næringsfondet støttes. Kommunen opplever stor interesse for tilskuddsordningene fra næringsfondet til næringsutvikling og budsjettet er begrenset. Det er derfor besluttet å redusere tilskuddsandelen til 5 % av kostnadsgrunnlaget for søknader som behandles i 2015. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune ser positivt på at det utvikles nye opplevelses tilbud på Langedrag og bevilger inntil kr 78.000 i tilskudd til utvikling av opplevelser knyttet til elg. Tilskuddet belastes ansvar 4300, konto 14741 prosjekter nye tiltak og utbetales mot dokumentasjon av utgiftene. Vedlegg 1 Vedlegg til NMK sak - søknad om tilskudd Vedlegg 2 Forprosjektrapport: Elgens hus. Unntatt offentlighet, Offentleglova § 13, jf. Fvl. § 13 2. ledd Nore og Uvda kommune V Mottatt: Nore og Uvdal Kommune Att: Terje Halland 3630 Rødberg I Li P BUSKERUD 2O - Arkttkode. Saksnr. : Saksbeh.:____ Rødberg, 16.02.15 Kopi: Langedrag Naturpark AS vlTuva Thorson og Jens Brodersen MERK: Saken bes unntatt offentligheten av konkurransehensyn Søknad om tilskudd vedr. bygging av Elgens Hus på Langedrag Langedrag Naturpark AS ser det som nødvendig å ha en årlig produktutvikling og fornyelse for å opprettholde besøkstall og omsetning. Det er spennende tider ift. Reiseliv og inntektsgrunnlaget i leriskoledrift. Det vil derfor være meget verdifullt med et tilskudd fra kommunen for å kunne realisere denne videreutviklingen som « Elgens Hus» representerer. På vegne av Langedrag Naturpark AS søkes det Nore og Uvdal Kommune om tilskudd pålydende kr. 156.000,- fra Nore og Uvdal Kommunes næringsfond. Det søkte beløp utgjør 10% av den totale kostnadsramme (se søknaden til Innovasjon Norge) Det er også gitt finansiering fra Innovasjon Norge pålydende NOK 546.000,- i henhold til vedlagte søknad. Vi vedlegger søknaden til lnnovasjon Norge i sin helhet med påfølgende svar i henhold til spørsmål fra Innovasjon Norge. Dette beskriver prosjektet i sin helhet. I tillegg legger vi ved forprosjektet som er grunnlaget for å sette i gang prosjektet. Vi håper på positiv tilbakemelding av søknaden og ber om at spørsmål til prosjektet og svar i forhold til søknaden rettes direkte til Langedrag Naturpark AS, vlTuva Thorson eller Jens Brodersen. / Vennlig hilsen For Langedrag Naturpark AS Buskerud Næringshage AS Gro Irene Svendsen .f. - r F(sIvaparfner -
© Copyright 2024