1. No category

Nærøy kommune
Møteinnkalling
Utvalg:
Viltutvalget
Møtested:
Formannskapssalen, Nærøy rådhus
Dato:
10.06.2015
Tidspunkt:
08:30
Søknad om permisjon med gyldig begrunnelse må rettes til utvalgsleder Rune Arstein på
telefon 92 44 93 73, som eventuelt innvilger permisjon og sørger for innkalling av varamenn.
Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
Rune Arstein
utvalgsleder
Eva Kristin Fuglmo Nubdal
utvalgssekretær
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Saker til behandling
PS 1/15
Referatsaker
RS 1/15
Midt-Norsk Havbruk As - rapport over felt oter
RS 2/15
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Midt-Norsk Havbruk AS
- fellingstillatelse på oter som gjør skade på fiskeoppdrett
vinteren 2014-2015
RS 3/15
Steinker kommune - samlet høringsuttale fra 20 kommuner
i hjorteviltregion I, II, III, IV og V i Nord-Trøndelag revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst
RS 4/15
Tilsagn om midler til vilttiltak langs vei og bane og ett
avslag på søknad
Saker til behandling
PS 2/15
Referatsaker delegerte vedtak
RSD 1/15
Midt-Norsk Havbruk AS - svar på søknad om felling av
skarv ved lokaliteten Gullholmen, Kvitneset og Digermulen
- vinteren 2014/2015
RSD 2/15
Sinkaberg Hansen As - svar på søknad om skadefelling av
skarv på lokaliteten Oterholmen og Gjerdinga
RSD 3/15
Delegasjonssaksnr. 3/15 - slettet
RSD 4/15
Delegasjonssaksnr. 4/15 - slettet
RSD 5/15
Delegasjonssaksnr. 5/15 - slettet
RSD 6/15
Delegasjonssaksnr. 6/15 - slettet
RSD 7/15
Ytre Namdal Hundeklubb - svar på søknad om fritak fra
båndtvang
RSD 8/15
Folla utmarkslag - svar på søknad om støtte fra lokalt
viltfond til prosjekt om småvilt
RSD 9/15
Bertil Nyheim - svar på søknad om skadefelling av rødrev
Saker til behandling
PS 3/15
Sørsida bestandsplanområde - søknad om godkjenning
av bestandsplan for elgforvaltning 2015-2017
PS 4/15
Vestre Nærøy bestandsplanområde - søknad om
utvidelse av valdet med eiendommen Varøen 25/3,6
m.fl.
PS 5/15
Kvote elg 2015
PS 6/15
Tildeling av hjort 2015
Lukket
PS 7/15
Kvote rådyr 2015
PS 8/15
Anmodning fra Nord-Trøndelag politidistrikt om
etablering av vakttelefon for varsling av dyrepåkjørsler
PS 9/15
Knut Magne Risvik - søknad om godkjenning av eget
vald - eiendommen Risvika gnr. 45 bnr. 1
Saker til behandling
PS 1/15 Referatsaker
RS 1/15 Midt-Norsk Havbruk As - rapport over felt oter
RS 2/15 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Midt-Norsk Havbruk AS fellingstillatelse på oter som gjør skade på fiskeoppdrett vinteren 2014-2015
RS 3/15 Steinker kommune - samlet høringsuttale fra 20 kommuner i
hjorteviltregion I, II, III, IV og V i Nord-Trøndelag - revisjon av forskrift om
utøvelse av jakt, felling og fangst
RS 4/15 Tilsagn om midler til vilttiltak langs vei og bane og ett avslag på
søknad
Saker til behandling
PS 2/15 Referatsaker delegerte vedtak
RSD 1/15 Midt-Norsk Havbruk AS - svar på søknad om felling av skarv ved
lokaliteten Gullholmen, Kvitneset og Digermulen - vinteren 2014/2015
RSD 2/15 Sinkaberg Hansen As - svar på søknad om skadefelling av skarv på
lokaliteten Oterholmen og Gjerdinga
RSD 3/15 Delegasjonssaksnr. 3/15 - slettet
RSD 4/15 Delegasjonssaksnr. 4/15 - slettet
RSD 5/15 Delegasjonssaksnr. 5/15 - slettet
RSD 6/15 Delegasjonssaksnr. 6/15 - slettet
RSD 7/15 Ytre Namdal Hundeklubb - svar på søknad om fritak fra båndtvang
RSD 8/15 Folla utmarkslag - svar på søknad om støtte fra lokalt viltfond til
prosjekt om småvilt
RSD 9/15 Bertil Nyheim - svar på søknad om skadefelling av rødrev
Saker til behandling
Saker til behandling
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/224-5
Saksbehandler: Egil Solstad
Dato:
01.06.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
3/15
Viltutvalget
10.06.2015
Sak:
Sørsida bestandsplanområde - søknad om godkjenning av
bestandsplan for elgforvaltning 2015-2017
Vedlegg:
1 Sørsida Bestandsplanområde - søknad om godkjenning av plan for perioden 2015-2017
2 Forvaltning av elg 2015-2017
Bakgrunn
Sørsida bestandsplanområde søker om godkjenning av ny bestandsplan for perioden 20152017. Hovedmålet er en elgstamme med størrelse i forhold til næringsgrunnlaget og en mest
mulig biologisk riktig sammensetning. Videre skal forvaltningen av elg sees i sammenheng
med den totale ressursutnyttelsen av eiendommen med tanke på biologisk bæredyktighet,
bevaring av artsmangfold over større områder og økonomisk avkastning (summen av
avkastning fra jord, skog og vilt skal legges opp til å bli størst mulig for grunneieren).
Det søkes om en årlig kvote på 85 dyr, det vil si inntil 255 dyr for hele planperioden.
Avskytningsavtalen holdes uforandret. Det er ingen endringer i bestandsplanområdet grenser
eller tellende areal.
I søknaden er det ingen vurdering i forhold til bestandssituasjonen, uttak og måloppnåelse i
foregående planperiode eller utfordringer i kommende planperiode.
Vurdering
I foregående planperiode ble det også søkt om en årlig kvote på 85 dyr. Kommunen
godkjente planen med en årlig kvote på 75 dyr, men i 2014 ble kvoten økt med med 20% til
90 dyr. Til sammen 240 dyr i planperioden. Det ble felt 222 dyr som gir 93 % felling. Dette
er en betydelig økning i avskytningen sammenlignet med planperioden 2009-2011 hvor det
ble felt 186 dyr. Det er en økning på 36 dyr som er nærmere 20% økning i uttaket fra
perioden 2009-2011 til perioden 2012-2014.
Avskytning 2012-2014
Kalv
Okse
Ku
2012
12
12
2013
15
16
2014
12
15
Sum
39
43
1,5 år
Okse
Ku
4
7
8
10
13
12
25
29
Eldre
Okse
Ku
24
8
22
6
17
9
63
23
Sum
67
77
78
222
Kvote
75
75
75
225
Fellings %
89
103
104
99
Avskytningsavtale
Resultat 2012-2014
Kalv
Min 30%
37%
Ungdyr
Min 65%
61%
Eldre ku
Maks 15%
10%
Okse av gruppen 1,5
Maks 60%
63%
år og eldre
Det er noen avvik i forhold til avskytningsavtalen med kommunen:
 Litt for stor andel okser i gruppen 1,5 år og eldre
 Litt for liten andel ungdyr i uttaket.
Disse avvikene vurderes å være relativt små slik at hovedtrekkene i avskytningsavtalen med
kommunen må kunne sies å være oppfylt.
Sett elgdata 2004-2014 for Sørsida bestandsplanområde
År
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Prosent
Sett elg Sett ku Sett
Sett
ku m/kalv
pr.
pr.
kalv
kalv pr. av alle
jegerdag okse
pr. ku kalvku kyr
0,7
1,45
0,4
1,11
32,92
0,61
1,9
0,5
1,11
43,97
0,52
1,92
0,4
1,1
36,74
0,63
2,09
0,58
1,12
51,23
0,5
1,92
0,44
1,14
37,63
0,57
1,99
0,46
1,1
41,45
0,57
1,72
0,6
1,08
54,6
0,71
1,65
0,57
1,26
44,51
0,58
1,99
0,55
1,13
48,62
0,63
1,86
0,61
1,13
53,13
0,55
2,15
0,41
1,11
35
Prosent
okse felt
av sette
okser
15,15
27,05
23,21
23,71
29,9
27,84
22,11
30
30,77
29,13
32,26
Prosent
ku felt
av sette
kyr
7,5
6,9
7,91
7,88
9,68
7,77
7,98
7,69
8,29
8,33
10,5
Prosent
kalv felt
av sette Antall
kalver
jegerdager
22,68
799
21,37
933
25,29
915
22,88
759
18,29
801
29,21
728
18,56
712
16,5
639
24
732
26,27
736
32,93
837
Jaktfelt
som har
levert
skjema
15
16
16
16
16
16
15
16
16
16
16
Sammenlignet med resten av kommunen har Sørsida bestandsplanområde en relativ glissen
elgbestand. Det gjenspeiler seg i sett elg pr. jegerdagsverk som er vesentlig lavere enn
kommunetallene. Sett elg pr jegerdagsverk varierer noe fra år til år, bestanden virker å være
relativ stabil, men det kan være en liten nedgang de siste årene. Sett ku pr. okse har økt til
over to det siste året. Selv med en glissen bestand skulle det være tilstrekkelig med to kyr pr.
okse. Bestandsplanområde må følge med utviklingen når det gjelder sett ku pr. okse. For lite
okser gir seg utslag i redusert produktivitet i bestanden. Produktiviteten i bestanden er
allerede nedadgående, men det er vanskelig å si om det er ku-/okseforholdet i bestanden som
er årsaken. Sett kalv pr. kalvku er omtrent på det laveste nivå i 11-årsperioden. Prosent ku
med kalv av alle kyr viser en markant nedgang siste året og er på det laveste nivået i hele 11årsperioden.
En fellingsprosent på 93% i siste planperiode kan tyde på at kvoten for ny planperiode bør
økes. Ut fra bestandsutvikling og produksjonsparametrene er det usikkert om uttaket bør økes
ytterligere. En økning i uttaket kan gi seg utslag i redusert bestand, uten at dette er noen krise
mht til vinterbeite og vektutvikling. Generelt er det en målsetting i kommunen om å stoppe
veksten og redusere elgstammen i deler av kommunen.
Omsøkte plan med en årlig kvote på 85 dyr vurderes å være innenfor kommunens målsetting
for elgforvaltningen. Bestandsplan og avskytningsavtale bør kunne godkjennes. Kommunen
har tatt bort vektgrensen på eldre ku for mange år siden og denne tas ut av avskytningsavtalen
med kommunen, dette ble også poengtert ved forrige gangs behandling av bestandsplanen.
Rådmannens forslag til vedtak:
Bestandsplan med avskytningsavtale for Sørsida bestandsplanområde for perioden 2015-2017
godkjennes med en årlig kvote på 85 dyr. Det vil si en samlet kvote på 255 dyr i
planperioden. Vektgrensen for eldre ku tas ut av avskytningsavtalen med kommunen.
Vedtaket er fattet iht. kommunens delegasjonsreglement 7.4.
Sørsida Bestandsplanområde
v/ sekretær Trygve Ebbing,
7822 Bangsund
Bangsund den 23.04.15
Nærøy Kommune
7970 KOLVEREID
Eo
Søknad om godkjenning av plan for Sørsida Bestandsplanområde
2017
for perioden 2015 til
Sørsida Bestandsplanområde har i styremøte den 21.04.15 vedtatt vedlagte plan for Sørsida
Bestandsplanområde for perioden 2015 til og med 2017.
På vegne av styret oversendes i den anledning den nye forvaltningsplanen datert 21.04.15 med
anmodning om at denne godkjennes av kommunen.
Eventuelle spørsmål vedrørende søknaden kan rettes til Joar Grøtting som er styrets leder eller
alternativt til undertegnede.
• Med
vennli-g
for Sørsida B tafielsplarrområde
,
(
g
Tryg`VeciEVb
sekretær
FORVALTNING AV ELG
SØRSIDA
BESTANDSPLANOMRÅDE
I NÆRØY KOMMUNE
2015 til 2017
Revidert den 23.04.15
FORORD
Denne planen er revidert våren 2015 av rettighetshavere på sørsiden av Follafjord inklusive
det tidligere bestandsplanområde Smines-Lund-Liabogen. Planen søkes godkjent hos Nærøy
kommune i mai/juni 2015.
For å lykkes med forvaltningen av elg i kommunen er det av stor betydning at det utarbeides
bestandsplaner for hele kommunen og at en på sikt lager planer med grunnlag i stammevis
forvaltning jf. hjorteviltforskriften § 14.
Viktig litteratur ved oppfølging og forvaltning etter planen vil være:
Viltloven
Hjorteviltforskriften
ELG INORD-TRØNDELAG, (FMMA rapport nr 1-1991 om
vandringsmønster, brunst, kalving og dødelighet hos elg)
Forvaltning av hjortevilt mot år 2000
INNHOLD
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
Side 3
BESTANDSPLANOMRÅDE OG KOMMUNAL GODKJENN1NG
" 3
JAKTOMRÅDER
" 3
AREALOVERSIKT
" 3
ORGANISERING
" 4
HOVEDMÅLSETNING
" 4
DELMÅL
" 4
ÅRLIG UTTAK I PLANPERIODEN
PLIKTER OG REAKSJONER VED FEILSKYTING / SKADESKYTING " 4
- 5
ANDRE TILTAK OG PLIKTER I PLANPERIODEN
" 6
AVSKYTNINGSAVTALE
" 7
REVISJON / OPPSIGELSE / MISLIGHOLD
SØRSIDE BESTANDSPLANOMRÅDE —KJØREREGLER
" 8
SØRSIDA BESTANDSPLANOMRÅDE —REGLER VED FEILFELLING " 10
2
1
BESTANDSPLANOMRÅDET OG KOMMUNAL GODKJENNING
Dette er en bestandsplan for elg i området sør for Follafjorden i Nærøy kommune.
Bestandsplanområdets navn: Sørsida
Godkjent av Nærøy kommune den:
2
JAKTOMRÅDER SOM INNGÅR I BESTANDSPLANOMRÅDET
Bestandsplanområdet er organisert med følgende jaktområder:
Bogafjellet utmarkslag —Fesund —Berg
Nesset —Kjøløya —Finnestranda
Geisnes - Setran
Statskog (Mjøsund)
)=.
Smines-Lund-Liabogen
Firma Albert Collett
3
AREAL OVERSIKT.
Bestandsplanen omfatter arealene som inngår i nedenfor stående jaktområder.
Jaktområder
Bogafjellet utmarkslag —Fesund —Berg
Nesset —Kjøløya —Finnestranda
Geisnes —Setran
Statskog (Mjøsund)
Smines-Lund-Liabogen
Firma Albert Collett
Sum
4
Tellende areal
35.700 dekar
25.100 dekar
20.000 dekar
20.000 dekar
36.000 dekar
103.000 dekar
239.800 dekar
ORGANISERING
Bestandsplanområdet er organisert i 6 jaktområder, som igjen er organisert i jaktfelt. Hvert
jaktfelt har en ansvarlig jaktfeltleder. Planen er godkjent av jaktområdene med det areal som
er definert i Areal oversikt under punkt 3.
Hvert jaktområde velger en representant til styret i bestandsplanområdet. Representanten
velges av og blant rettighetshaverne, eller den som rettighetshaver bemyndiger, i jaktområdet.
Styrets leder er ansvarlig for laget og kontaktledd mot offentlig myndighet (kommunen)
Bestandsplanen har interne avtaler som definerer organisering og drift av
bestandsplanområdet, jfr kapittel 12 og 13.
3
5
HOVEDMÅL
Elgstammen skal forvaltes i samsvar med intensjonene i DN s handlingsplan "Forvaltning av
hjortevilt mot år 2000". Dette uttrykker en målsetning om en elgstamme med størrelse i
forhold til næringsgrunnlag og en mest mulig biologisk riktig sammensetning. Videre
uttrykker det at forvaltningen av elg (hjortevilt) skal sees i sammenheng med den totale
ressursutnyttelsen av eiendommen med tanke på biologisk bæredyktighet, bevaring av
artsmangfold over større områder og økonomisk avkastning (summen av avkastning fra jord,
skog og vilt skal legges opp til å bli størst mulig for grunneieren)
6
DELMÅL
1planperioden skal det arbeides spesielt med følgende delmål.
Tiltak for å kartlegge vinterbeitegrunnlag
Tiltak for å forsøke å kartlegge en mer eksakt bestandstørrelse
øke kunnskapen om kjønns og aldersammensetning i elgstammen
Elg —veg —påkjørsler, rydding langs veg
Bestandsplanen har følgende delmål:
Gjennom avskyting legge opp til en bedring av ku/okseforholdet
Stabilisere antall dyr i stammen fordelt på alle kategorier (alder og kjønn)
Blant rettighetshaverne øke forståelsen for det økonomiske element som storviltet
representerer i eiendommens totalresurs.
Bedre jaktbarheten ved arrondering av jaktfeltene
7
ÅRLIG UTTAK I PLANPERIODEN
Årlig uttak er planlagt til inntil 85 dyr, dvs. inntil 255 dyr for hele planperioden. Profilen på
årlig uttak er planlagt tilsvarende det som er nevnt under kap. 10
Kvoten fordeles av styret for bestandsplanområdet i samsvar med avskytningsavtalen (jfr.
kapittel 10)
Styret kan begrense uttaket eller endre fordelinga på kjønn og aldersgrupper etter første del av
jakta dersom forutsetningene for fordelingsvedtaket er endret med henblikk på elgstammens
størrelse og sammensetning. Slike endringer skal likevel ligge innenfor bestemmelsene i
avskytingsavtalen i tre års perioden.
8
PLIKTER OG REAKSJONER VED FEILSKYTING OG SKADESKYTING
Bestandsplanområdet kan få inndratt dyr ved felling av flere dyr enn tildelt kvote fra
kommunen. Dersom feilskyting er ut over den kvoten som kommunen har fastsatt for
4
bestandsplanområdet, skal styret snarest melde fra til kommunen medfølgende skriftlig
rapport.
Nabofelt innen bestandsplanområdet skal varsles straks dersom påskutt dyr passerer grensen
for jaktfeltet.
Alle påskutte dyr skal betraktes som såret innen de er friskmeldt. Påskutte dyr som ikke blir
funnet innen mørkets frembrudd, samme dag, skal meldes til leder av bestandsplanområdet,
kommunen og andre jaktfelt innen område. Det er kommunen som friskmelder dyr.
Det vises til kapittel 13 - regler ved feilfelling av dyr.
9
ANDRE TILTAK OG PLIKTER I PLANPERIODEN
1. Skape gode beiter og livsvilkår ved å:
Ikke rydde bjørk, selje, vier, osp, rogn og einer annet enn der de er i direkte
konflikt med tradisjonell produksjon i skogbruket.
Unngå skogsprøyting.
Sette igjen kant vegetasjon mot myrer, vassdrag og lite trafikkerte veier.
Toppkappe furu, selje og bjørk som ellers reguleres bort der/når dette er
formålstjenlig.
Gi sluttavvirkningene mest mulig mosaikkpreg som ivaretar skjul og
trekkveier i tillegg til stor beiteproduksjon i kantsoner. De naturlige
terrengformasjonene bør utnyttes ved gjennomføring av dette tiltaket.
Kansoner rundt innmark behandles ved hogst og nedfelling av lauvskog
som har vokst seg over elgens beitehøyde etter en planmessig vurdering.
Ved ekstreme snødybder fôre elgen på vinteroppholdsstedet og kjøre opp
veier for elgen ved behov (dårlig is, fare for påkjørsler el.)
2. Utøve effektiv jakt ved å:
Kreve at hvert jaktlag har med godkjent ettersøkshund, eller skriftlig avtale
om tilgang på godkjent ettersøkshund.
Utøve et internt oppsyn for blant annet å oppnå intensjonene i
avskytingsavtalen, jfr. kapittel 10 i denne bestandsplanen.
3. Skaffe data for elgstammen ved at:
a.
Alle jaktlag er pålagt å fylle ut "sett elg" skjemaet daglig for sitt jaktfelt og
oversende dette til styret i bestandsplanområdet,
umiddelbart etter avslutta
jakt.
-
Alle jaktområder skal videre gi oppgave til styret over felte dyr. Oppgaven skal
inneholde opplysninger om kjønn, alder, fellingsdato, fellingssted og vekt for
hvert enkelt dyr. Bestandspalnområdet oversender samlerapport til kommunen.
Jaktområdene skal videre rapportere til styret om andre forhold som kan ha
betydning for forvaltningen av elgstammen etter avslutta jakt.
5
Styret samordner ovenfor nevnte data fra jaktlagene og oversender dette
til kommunen senest 10 dager etter jakttidens slutt.
b.
10
Hvert jaktområde skal samle inn det materiale som viltmyndigheten i
kommunen pålegger bestandsplanområdet, og levere dette til kommunen i
frossen tilstand etter endt jakt
AVSKYTINGSAVTALE.
I samsvar med den avskytningsprofil som er angitt i bestandsplanen er det inngått følgende
avskytningsavtale mellom bestandsplanområdet og kommunen:
Denne avtalen er å forstå som en avskytningsavtale, og dermed en forvaltningsplan for
elgstammen i de ovennevnte jaktområder.
Avskytningen av kalver og 1 1/2åringer legges opp til totalt å bli minst 65 %. Kalv skal
utgjøre minst 30 % av den totale felte kvoten i bestandsplanområdet.
Beskatningen av kyr 2 1/2år og eldre bør ikke overstige 15 % av felt kvote. Eldre ku (2 1/2
år og eldre) under 135 kg slaktevekt regnes som ungdyr. Slike tilfeller skal kontroll veies
og godkjennes av kommunen.
Kalveførende ku skal ikke felles fra kalven. Hvis kua ved et uhell felles, må også kalven
felles.
Felling av hanndyr 1 1/2år og eldre skal ikke overstige 65 % av gruppen 1 V2år og eldre i
avtaleperioden.
Innlevere kjever og kjønnsorganer fra alle felte dyr, merket med merkelapper der alle
aktuelle rubrikker er utfylt. Innen 10 dager etter jakttidens slutt gi en kort skriftlig
vurdering av stammens størrelse, sammensetning og utvikling, vinterbeitetilgang og
eventuelle beiteskader.
Avtalen gjelder fra og med 2015 og til og med 2017.
Antall tildelte dyr blir bestemt av kommunen, i samråd med bestandsplanområdet, hvert
år. Tildeling forutsetter at siste års fellingsavgift er innbetalt innen fristens utløp.
Avskytningsavtalen og de to siste års avskyting legges til grunn når bestandsplanområdet
fordeler årets kvote på alder og kjønn.
Ved endrede forutsetninger i forbindelse med avtalen, kan kommunen bestemme at
avtalen skal revideres, etter først å ha innhentet uttalelse fra bestandsplanområdet.
Bestandsplanområdet har som målsetting å begrense uttaket av større okser.
6
11
REAKSJONER/OPPSIGELSE AV AVTALEN OG KOMMUNENS
REAKSJONER VED MISLIGHOLD OG MISBRUK.
Kommunen gjør en årlig vurdering om intensjonene i bestandsplanen, inkludert
avskytningsavtalen, er oppfylt og kan si opp avtalen dersom den er mislighold. Fra og med det
3. året er det resultatet av de tre siste års felling som legges til grunn ved vurdering av om
avskytningsavtalen er oppfylt.
Ved misligholdelse av avtalen, vil elgtildelingen for bestandsplanområdet bli gjort i henhold
til hjorteviltforskriften § 15, det vil si at kvoten tildeles som kalv (1/2 år), voksne hanndyr (1
1/2år og eldre) og valgfrie dyr.
Ved direkte misbruk av avtalen vil bestandsplanområdet få tildelt kvoten slik at
forutsetningene og intensjonene i bestandsplanen blir oppfylt.
Styret for bestandsplanområdet kan med bakgrunn i simpelt flertall si opp bestandsplanen.
Avtalen må sies opp innen 30.04 i jaktåret.
Nærøy den 24.04.15.
Joar Grøtting
Leder for bestandsplanområde
Nærøy kommunale viltorgan
7
12
1
SØRSIDA BESTANDSPLANOMRÅDE
—KJØREREGLER.
Formål
Sørsida bestandsplanområde er en sammenslutning av grunneiere innenfor de 6 definerte
jaktområdene. Hensikt med organiseringen er å forvalte elg og rådyr innen området på en
helhetlig måte. Denne sammenslutningen kan med medlemmenes velvilje utvides til også å
gjelde tiltak utenfor hjorteviltforvaltning.
2
Medlemmer
Medlemstallet i Sørsida bestandsplanområde er de 6 definerte jaktområdene. Jaktområdene
velger/oppnevner et medlem til styret i bestandsplanområdet. Grunneierorganiseringen innen
det enkelte jaktområde er bestandsplanområdet uvedkommende.
3
Styret
Blant de 6 medlemmene velges det følgende:
Leder (er også kontaktperson for bestandsplanområdet)
Nestleder
Kasserer
Sekretær
2 styremedlemmer
Alle velges for en periode på 3 år.
Alle de oppnevnte medlemmene plikter å ta på seg tillitsverv.
Ved rullering kan ikke mer enn 50 % av styret skiftes ut.
For arbeidet som valgt medlem kan det gis en godtgjørelse.
4
Styrets oppgaver
Konstituere styre
Avholde minimum 2 møter. Et medlemsmøte der alle grunneierne kan møte etter endt
jakt, innen 10.12.og et planleggingsmøte for styre innen 1.05.
Foreslå kvoter overfor kommunalt viltorgan
Fordele kvoter
Fordele tilleggskvote
Ansvarlig ved bytting av feilfelte dyr
Fastsette avgift i henhold til reglement om "Regler ved feilfelling".
Planlegge tiltak og organisere dem
Søke kommune eller andre bevilgende organer om støtte til tiltak
Kreve inn fellingsavgifter og innbetale dem til kommunalt viltorgan
Kreve inn administrasjonsavgifter
Opprette bankforbindelse
8
Fastsette godtgjørelse for tillitsverv.
Sørge for at bestandsplanen fornyes samt foreslå andre samarbeidstiltak for
medlemsmøte
Komme med forslag overfor medlemsmøte om arrondering av jaktfeltene
Føre statistikk for jakta
Motta sett elg skjema fra jaktområdene og føre samleskjema som oversendes
kommunen senest 10 dager etter endt jakt
5
Fordeling av kvoter
Forhåndstallet for fordeling av kvoter er den tildelte kvote sett i forhold til gjennomsnittlig
felt kvote for de 2 siste år. Dyrene tildeles det enkelte jaktområdet fordelt på alder og kjønn
for å oppnå avskytingsavtalen det enkelte år. Det enkelte jaktområde skal så langt det er
praktisk mulig fylle dette kravet innenfor sine grenser.
For å oppnå at tilveksten av dyr blir felt, holdes ca 10% av de tildelte dyr tilbake som
reservekvote. Styret tildeler under vegs i jakten dyr til de jaktområdene som har felt sine
tildelte dyr etter en helhetsvurdering av stammen i området. De ekstra tildelte dyr fordeles på
alder og kjønn slik at avskytingsavtalen oppfylles det enkelte år. Ekstra tildelte dyr skal ikke
regnes inn i helhetsvurderingen for avskytingsavtalen for det enkelte jaktområde.
6
Overgang
fra et jaktfelt/-område
til et annet/samjakt
Når et eller flere jaktfelt blir enige om samjakt eller jakt over grensene er dette i orden og
bestandsplanområde uvedkommende. Ved slik jakt skal sett elg skjema føres for det jaktfeltet
som jakten foregår på. Dette for bruk av statistikk i forvaltningssammenheng.
7 Drift av bestandsplanområdet
—
Økonomi
For å drive bestandsplanområdet økonomisk samles det inn en avgift pr. felte dyr/år. Avgiften
bestemmes på vårmøtet det enkelte år med forslag fra styret.
8 Tvistigheter om regelverket.
Oppstår det tvistigheter om regelverket skal det forsøkes løst innad ved bruk av et medlem fra
kommunalt viltorgan som megler. Lar tvisten seg ikke løse, settes det sammen et utvalg blant
medlemmene som kommer frem til vedtekter basert på normalvedtektene for grunneierlag.
9 Begreper
Bestandsplanområdet:
Jaktområder:
Oppdelt i jaktområder
Oppdelt i jaktfelt
9
13
SØRSIDA BESTANDSPLANOMRÅDE
REGLER VED FEILFELLING.
1 Målsetting
Hensikten med dette regelverket er ikke å straffe jegere som har vært uheldige ved å felle feil
tildelte dyr i forhold til alder og kjønn, men å være et regelverk som virker rettferdig både for
den som er uheldig og de som ikke er kommet i denne situasjon.
Det er ingen som er så flinke at en ikke kan ta feil.
2 Tildeling av kvote og felling i forhold til den
Den tildelte kvote fra kommunen fordeles på hvert enkelt jaktområde i bestandsplanområdet
fordelt på alder og kjønn med bakgrunn i bestandsplanen og avskytingsavtalen.
Fordelingen skjer ut fra et rettferdighetsprinsipp med avskytningsavtalen som ramme.
Det enkelt jaktområde skal oppfylle tildelingen det enkelte år og være ajour i forhold til
avskytingsavtalen.
3 Feilfelling
Når uhellet er ute er det følgende rutiner:
3.1
Bytting av dyr jaktfeltene mellom.
Ved feilfelling kan det byttes dyr både mellom jaktfelt og jaktområder viss de blir enige om det.
Ved neste års tildeling vil det jaktfeltet som har feilfelt og fått byttet dyr motta et tilsvarende dyr.
3.2
Felling av kalv og 1 1/2åring i stede for eldre tildelte dyr.
Dette regnes ikke som feilfelling. Jaktfeltet kan felle kalv i stede for alle andre dyrekategorier.
Felling av eldre okse og eldre ku i stede for tildelt 1 1/2års okse og/eller 1 % års ku.
3.3
Hvis vekten på det felte dyret er 135 kg eller lavere blir det ingen reaksjon. Er vekten over 135 kg
vil jaktfeltet neste år få tildelt kalv i stedet for det felte dyret.
3.4
Felling av 1 % års okse i stede for 1 1/2års ku .
Jaktområdet ilegges en avgift på 10 kr/kg. Beløpet betales inn på bestandsplanområdets konto.
3.5
Felling av 1 1/2 åring ku i stede for 1 % års okse.
Dette regnes ikke som feilfelling. Slike felling kan premieres ved tildeling.
3.6
Felling av 1
års okse i stede for kalv.
Ved neste års tildeling blir jaktfeltet tildelt kalv i stedet for det felte dyret.
3.7
Felling av 1 1/2åring ku i stede for kalv.
Ved neste års tildeling blir jaktfeltet tildelt kalv i stedet for det felte dyret.
3.8
Felling av eldre ku i stede for eldre okse.
Jaktområdet ilegges en avgift på 10 kr/kg. Beløpet betales inn på bestandsplanområdets konto.
10
4 Uoverensstemmelser.
Er det uklarheter om regelverket avgjøres forholdet i styret for bestandsplanområdet ved
simpelt flertall.
11
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/224-6
Saksbehandler: Egil Solstad
Dato:
03.06.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
4/15
Viltutvalget
10.06.2015
Sak:
Vestre Nærøy bestandsplanområde - søknad om utvidelse
av valdet med eiendommen Varøen 25/3,6 m.fl.
Vedlegg:
1 Vestre Nærøy bestandsplanområde - søknad om godkjenning av vald / endring av vald
(rådyr)
2 Vestre Nærøy bestandsplanområde - søknad om godkjenning av vald / endring av vald
(elg)
3 Kart eiendommen Varøen 25/3,6 m.fl.
Bakgrunn
Vestre Nærøy bestandsplanområde søker om utvidelse av bestandsplanområdet/valdet.
Reidar Mohn, 7944 Indre Nærøy, eier av eiendommen Varøen gnr. 25 bnr. 3, 6 mfl. ønsker at
eiendommen blir med i Vestre Nærøy bestandsplanområde. Søknaden gjelder både elg og
rådyr. I følge gårdskart er totalarealet på eiendommen 670 dekar. Hele arealet er tellende
areal. Eiendommen grenser til Vestre Nærøy bestandsplanområde.
Vurdering
Positivt at eiendommer som ikke er med i bestandsplanområdet ønsker å ta del i
forvaltningen av elg og rådyr. Søknad bør kunne godkjennes og tellende areal til Vestre
Nærøy økes til 107850 dekar.
Rådmannens forslag til vedtak:
Søknad fra Vestre Nærøy bestandsplanområde om utvidelse av bestandsplanområdet med
eiendommen Varøen gnr. 25 bnr. 3, 6 mfl. godkjennes som omsøkt. Eiendommens tellende
areal er 670 dekar. Nytt tellende areal for vestre Nærøy bestandsplanområde er 107850 dekar.
Vedtaket er fattet iht i kommunens delegasjonsreglement pkt. 7.4.
laa-t
hs-
Søknadom godkjenning
av vald / endring av vald
o
Esc)
BOKMÅL
7.015
Søknadsfrist:
- Godkjenning av bytt vald: 1. mai
kommune:
TiI villreinnemnd/administrativ
- Endring av vald: 1. april
)
Ett skjema for hver art (kun ett kryss!):
Elg
0
Hjort fl
Rådyr
Villrein
Les informasjon
Fylke/-r:
123
fl
/7
a-vt,"-eA
Kommunek:
Valdets navn/evt. nr.:
på baksiden
Eiendommens navn
I Totalt areal a)
Gnribnr.
Tellende areal b)
25147
p/7-7-Pvt
&f•
----)Underskrift
Ucect--
3
av jaktrettshaver c)
v-
/1-'t
/(Æ4t‘z,
-061,4"-
Snu arket for forklaring
Sum dekar tellende
Det søkes i tillegg godkjenning
Følgende eiendommer
q'Dato5
ligger innenfor
areal :
daa "annet areal" som grunnlag
for
på a), b) og c).
for fellingtillatelse.
(gnrJbm.).
valdets grenser, men er ikke med i valdet
Kommunen/villreinnemndagodkjennerat valdeter sammenhengende
og har en avgrensningog en form somgjør det egnet til hjorteviltjakt.
daa somgrunnlagfor tildeling.
Det godkjennestotah
Underskrift
av valda
svarligre esentant
Adresse:
Postnr./-sted:
Telefon:
Vilfreinnemnd/ kommunensundersknft
Dato
Skjemaet
skal sendes
kommunen/villreinnemnd!1115
2012
Informasjon
Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til
jakt på vedkommende viltart eller viltarter, og som gjør det sikkerhetsmessig forsvarlig å
utøve jakt og fangst.
Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal, som f.eks. dyrka mark og trebare
uproduktive områder. Dette arealet er ikke tellende, men det kan jaktes i. Et vald må ha
tellende areal som minst tilsvarer gjeldende minsteareal i administrerende kommune.
Sammen med søknaden skal det følge et kart (f.eks. N 50 (M711)) hvor valdets yttergrenser er
tegnet inn, og hvor eventuelle eiendommer som ikke er med i valdet er tegnet inn.
Godkjenning av vald gjelder inntil en eller flere jaktrettshavere skriftlig trekker sitt samtykke
tilbake, eller valdets grenser endres på armen måte. Kommunen eller villreinnemnda kan til
enhver tid kreve at det fremmes en ny søknad om godkjenning av et vald.
Totalt areal er arealet innenfor valdets grenser, jf. kart.
Tellende areal er for:
Elg, hjort og rådyr: Skogareal og myr under skoggrensa (både produktiv og uproduktiv
lauv- og barskog). Kommunen kan også godkjenne annet areal som naturlig nyttes av
vedkommende art, og trekke ut areal som ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart.
Villrein: Areal over skoggrensa unntatt vann og isbre over 500 daa. Villreinnemnda
kan godkjenne skogområder som brukes regelmessig av villrein, og trekke ut areal
som villreinen ikke bruker.
Underskrift av jaktrettshaver: Det kreves underskrift fra samtlige jaktrettshavere innen
valdet. Alternativt kan lovlig valgt representant for styre i sameie, allmenning, felles
viltområde eller organisert utmarkslag underskrive på vegne av alle jaktrettshaverne.
Søknad om godkjenning av vald som berører flere kommuner skal sendes den kommunen der
den største delen av det tellende arealet ligger (adm. kommune).
Se forøvrig kapittel 7 «Krav til og godkjenning av valdet» i rundskriv februar 2012 om
forvaltning av hjortevilt.
FOR
DIREKTORATET
NATURFORVALTNING
Esv
Søknad om godkjenning
av vald / endring av vald
BOKMÅL
Søknadsfrist:
- Godkjenningavnytt
Til villreinnemnd/administrativ
kommune:
- Endring av vald: 1. apri I
Ett skjema for hver art (kun ett kryss!):
Elg
4.7
Fylke/-r:
157.1 Rådyr
Hjort 0
//-
Kommune/-r:
Villrein
y
Valdets navn/evt. nr.:
Les informasjon på baksiden
Eiendommens navn
vald: 1. mai
Gnribnr.
Totalt areal a)
Underskrift av jaktrettshaver
Tellende areal b)
c)
,Å1oh,-4-z/
‘>-
À
t`-.
4`.
""")
Snu arket for forklaring
Sum dekar tellende
Det søkes i tillegg godkjenning
Følgende eiendommer
for
ligger innenfor
på a), b) og c).
areal :
daa "annet areal" som grunnlag
for fellingtillatelse.
valdets grenser, men er ikke med i valdet
(gnribrn.).
Kommunen/villreinnemndagodkjennerat valdet er sammenhengende
og har en avgrensningog en form somgjør det egnet til hjorteviltjakt.
Det godkjennestotalt
daa somgrunnlagfor tildeling.
Underskrift
av valdansv;Nigrepresentant
Adresse:
Postnr./-sted:
Telefon:
Dato
yillreinnemnd/ kommunensunderskrdt
Skjemaet
skal sendes
kommunen/villreinnemnd!1"12
Informasjon
Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til
jakt på vedkommende viltart eller viltarter, og som gjør det sikkerhetsmessig forsvarlig å
utøve jakt og fangst.
Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal, som f.eks. dyrka mark og trebare
uproduktive områder. Dette arealet er ikke tellende, men det kan jaktes i. Et vald må ha
tellende areal som minst tilsvarer gjeldende minsteareal i administrerende kommune.
Sammen med søknaden skal det følge et kart (f.eks. N 50 (M711)) hvor valdets yttergrenser er
tegnet inn, og hvor eventuelle eiendommer som ikke er med i valdet er tegnet inn.
Godkjenning av vald gjelder inntil en eller flere jaktrettshavere skriftlig trekker sitt samtykke
tilbake, eller valdets grenser endres på annen måte. Kommunen eller villreinnemnda kan til
enhver tid kreve at det fremmes en ny søknad om godkjenning av et vald.
Totalt areal er arealet innenfor valdets grenser, jf. kart.
Tellende areal er for:
Elg, hjort og rådvr: Skogareal og myr under skoggrensa (både produktiv og uproduktiv
lauv- og barskog). Kommunen kan også godkjenne annet areal som naturlig nyttes av
vedkommende art, og trekke ut areal som ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart.
Villrein: Areal over skoggrensa unntatt vann og isbre over 500 daa. Villreinnemnda
kan godkjenne skogområder som brukes regelmessig av villrein, og trekke ut areal
som villreinen ikke bruker.
Underskrift av jaktrettshaver: Det kreves underskrift fra samtlige jaktrettshavere innen
valdet. Alternativt kan lovlig valgt representant for styre i sameie, allmenning, felles
viltområde eller organisert utmarkslag underskrive på vegne av alle jaktrettshaverne.
Søknad om godkjenning av vald som berører flere kommuner skal sendes den kommunen der
den største delen av det tellende arealet ligger (adm. kommune).
Se forøvrig kapittel 7 «Krav til og godkjenning av valdet» i rundskriv februar 2012 om
forvaltning av hjortevilt.
FOR
NATURFORVALTNING
DIREKTORATET
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/224-12
Saksbehandler: Egil Solstad
Dato:
04.06.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
5/15
Viltutvalget
10.06.2015
Sak:
Kvote elg 2015
Vedlegg:
1 Bestandsvurdering - Naturdata og NINA
Bakgrunn
Kommunens vurderinger i fjor:
Ut fra brosjyren Elgdata fra Nærøy kommune 1999-2013, fellingsstatistikk og rapporter fra
områder i kommunen er det mye som tyder på at elgstammen i Nærøy pr. dato er stor nok og
at det ikke er ønskelig med en ytterligere vekst i stammen. I forhold til elgstammens sunnhet
(produktivitet og vektutvikling) vil det i enkelte områder være en større risiko hvis uttaket
blir for lavt enn at det i det i noen år er et relativt høyt uttak for å stoppe veksten og eventuelt
redusere bestanden. Bestandsstørrelsen vil også måtte vurderes opp i mot beiteskader (skog
og innmark) og trafikk.
Ut fra årets brosjyre Elgdata fra Nærøy kommune 2000-2014 kan en lese følgende:
 Markert nedgang i sett elg pr. jegerdagsverk. Indikerer nedgang i bestanden.
 Rekordstort uttak i 2014 med 322 dyr.
 Fellingsprosent på 85 % kan det tyde på at kvoten var stor nok.
 Alle produksjonsparametre viser en nedgang; sett kalv pr. ku, sett kalv pr. kalvku og
andel kyr med kalv.
 Stabilt ku/okseforhold i bestanden med 2,28 sette kyr pr. okse.
 Jakttrykket har naturlig nok økt de siste årene. En større andel av sette dyr blir felt.
 Slaktevektene på 1,5 år og kalv viser en nedgang de siste 7-8 årene.
 Innsatsen, antall jegerdagsverk, har økt 13% fra 2013 til 2014.
Vurdering
I 2014 ble kvotene økt med 20% for å stanse veksten og redusere bestanden. Ut fra
tilgjengelige data er det mye som tyder på at et har skjedd en reduksjon i elgbestanden. Når
en ser på produksjon og vektutvikling har disse parametrene fortsatt en negativ utvikling,
men det vil ta tid før en endring i bestanden gir positive utslag på disse parametrene. I enkelte
områder vurderes fortsatt elgstammen å være relativ stor. Vurderingen er at
bestandsplanområdene også for 2015 bør få muligheten til å ta ut et stort antall dyr. Dette for
å være sikker på at vi får en bestandsreduksjon. Sørsida bestandsplanområde søker om 85 dyr
i årlig kvote og dette vurderes å gi tilstrekkelig mulighet til å øke uttaket. For Nordre Nærøy
bestandsplanområde og Vestre Nærøy bestandsplanområde foreslås en videreføring av
fjordårets ordning hvor kvoten i godkjent bestandsplane økes med 20% for 2015.
Rådmannens forslag til vedtak:
Nærøy kommune ved viltutvalget ønsker at bestandsplanområdene skal ha mulighet til å
redusere elgbestanden i enkelte områder. Med hjemmel i Forskrift om forvaltning av
hjortevilt § 19 fastsettes følgende kvoter for 2015:
 Vestre Nærøy bestandsplanområde sin kvote økes fra 70 dyr til 84 dyr
 Nordre Nærøy bestandsplanområde sin kvote økes fra 165 dyr 198 dyr
 Sørsida bestandsplanområde sin kvote er 85 dyr i hht omsøkt bestandsplan for perioden
2015-2017
Til sammen blir dette en disponibel kvote på inntil 367 dyr. Kvoten på Austra kommer i
tillegg. Avskytningsavtalene med kommunen endres ikke
Vedtaket er fattet i ht. Kommunens delegasjonsreglement pkt 7.4
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/224-8
Saksbehandler: Egil Solstad
Dato:
03.06.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
6/15
Viltutvalget
10.06.2015
Sak:
Tildeling av hjort 2015
Bakgrunn
I Nærøy ble det åpnet for jakt på hjort i fjor. Kommunen skal iht. forskrift om forvaltning av
hjortevilt årlig tildele fellingskvote på hjort. Det er de etablerte bestandsplanområdene for elg
som også er valdene for hjort.
I fjor ble det tildelt en kvote på 6 dyr. Det ble ikke felt hjort.
Vurdering
Det er et økende antall observasjoner av hjort i kommunen. Det forslås å videreføre
ordningen fra i fjor med en kvote på 6 dyr, med samme fordeling på bestandsplanområdene
og samme fordeling på alder og kjønn.
Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt § 21 fastsetter Nærøy kommune en
kvote på 6 hjorter for 2015 med følgende fordeling mellom bestandsplanområdene:
 Vestre Nærøy bestandsplanområde 1 spissbukk
 Nordre Nærøy bestandsplanområde 2 spissbukk og 1 kalv
 Sørsida bestandsplanområde 1 spissbukk og 1 kalv
Det kan skytes kalv i stedet for spissbukk.
Vedtaket er fattet iht. Nærøy kommune sitt delegasjonsreglement pkt. 7.4.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/224-9
Saksbehandler: Egil Solstad
Dato:
03.06.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
7/15
Viltutvalget
10.06.2015
Sak:
Kvote rådyr 2015
Bakgrunn
Forvatning av rådyr skjer stort sett gjennom bestandsplanområder og vald som har innvilget
kvotefri jakt. Det er to vald, Abelvær og Øksninga, som verken er med i
Bestandsplanområder eller er store nok til kvotefri jakt. Begge har de siste årene hatt en kvote
på 3 dyr.
For 2014 ble det rapportert felling av 159 rådyr. Dette er en økning på 30 dyr fra 2013.
Vurdering
Fokuset og engasjementet når det gjelder rådyrforvaltning varierer mye mellom
bestandsplanområdene/valdene. Det er flere vald som ikke rapporterer fellingsresultat til
kommunen.
Vald
Vestre Nærøy bestandsplanområde
Nordre Nærøy bestandsplanområde
Sørsida bestandsplanområde
Øksninga
Abelvær
Gjerdinga
Austra
Tildeling
Kvotefri
Kvotefri
Kvotefri
3
3
Kvotefri
Kvotefri
Felling 2014
121
38
0
Ikke rapportert
Ikke rapportert
Ikke rapportert
1
Kommunen har ikke anledning til å redusere eller nekte tildeling som følge av manglende
rapportering. Det foreslås samme tildeling som tidligere.
Rådmannens forslag til vedtak:
Viltutvalget vedtar følgende kvote for rådyrjakta 2015
Vald
Vestre Nærøy bestandsplanområde
Nordre Nærøy bestandsplanområde
Sørsida bestandsplanområde
Øksninga
Abelvær
Gjerdinga
Austra
Tildeling
Kvotefri
Kvotefri
Kvotefri
3
3
Kvotefri
Kvotefri
Vedtaket er fattet iht. kommunens delegasjonsreglement pkt. 7.4.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
K40
2014/1050-2
Egil Solstad
03.06.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
8/15
Viltutvalget
10.06.2015
Sak:
Anmodning fra Nord-Trøndelag politidistrikt om
etablering av vakttelefon for varsling av dyrepåkjørsler
Vedlegg:
1 Politiet - håndtering av dyrepåkjørsler i Nord-Trøndelag politidistrikt
Bakgrunn
I henhold til forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 29 skal kommunen sørge for
ettersøk og avliving av skadet vilt. I brev fra politiet i Nord-Trøndelag datert 16.09.2014
oppfordres kommunene til å etablere en ordning med et fast vaktnummer for varsling av
påkjørsler, observasjon av syke dyr og lignende. I dag har politiets operasjonssentral en liste
med 9 telefonnummer som benyttes for å varsle om slike hendelser i Nærøy. Tilbakemelding
fra operasjonssentralen er at det til tider kan være vanskelig å få kontakt med de som står på
listen. De som står på lista har ingen beredskap. Det er kun tid til gjennomføring av ettersøk
som godtgjøres av kommunen.
Vurdering
I det øyeblikk det eventuelt innføres en vakttelefon blir dette en beredskap som må
godtgjøres. En har forståelse for politiets anmodning om en vakttelefon i hver kommune og
at dette vil lette arbeidet for operasjonssentralen. Kommunen har ingen plikt til å innføre en
slik beredskaps-/vaktordning, men det er også i kommunens interesse å bidra slik at varsling
og gjennomføring av ettersøk blir organisert på en mest mulig effektiv måte.
Saksbehandler har vært i kontakt med politiets operasjonssentral. Politiet uttrykte stor
tilfredshet med de kommunene som har etablert en vakttelefon, her får de raskt svar og får
formidlet beskjeden. I Nord-Trøndelag er det syv kommuner som har et vaktnummer. I
forhold til kommuner som ikke har vaktnummer skiller ikke Nærøy seg ut i noen retning når
det gjelder å få svar. Det som er spesielt med Nærøy er at det er forholdsvis mange hendelser
totalt og at dette skyldes en stor andel påkjørsler av rådyr. Politiet viste også til den
forestående omorganiseringen av etaten hvor det vil bli en operasjonssentral for Trøndelag og
at dette vil medføre mindre lokalkunnskap og ikke noe mindre krav til effektivitet.
Fra fallviltregisteret i hjorteviltregisteret et det tatt ut statistikk fra de fire siste årene
Oppdrag/hendelse
2011 2012 2013 2014
Snitt
Avlivet etter ettersøk
5
2
9
10
7
Avlivet på stedet
12
21
15
8
14
Dødt på stedet
17
33
29
12
23
Ettersøk avsluttet – ikke
5
5
8
7
6
funnet
Friskmeldt
13
16
8
12
12
Funnet dødt etter ettersøk
1
4
3
2
3
Ikke angitt utfall
2
4
2
2
3
Sum hendelser
55
85
74
53
67
Elg
26
20
25
25
24
Rådyr
28
62
48
27
41
Andre
1
3
1
1
2
I snitt er det 67 hendelser i året. Anslagsvis er det behov for utrykking i ¾ av hendelsene altså
snitt 50 ”utrykninger” i året.
Ut fra samtalen med operasjonssentralen tyder et på at kommunen håndterer de aller fleste
henvendelsene fra politiet på en god måte. Men det forekommer at politiet har problem med å
få tak i personene på lista. Det er viktig å presisere at ettersøksjegerne som blir oppringt av
operasjonssentralen tar telefonen slik at politiet får formidlet beskjeden. Så blir det en lokal
vurdering om det skal gjennomføres ettersøk og hvem som eventuelt skal gjennomføre
ettersøket.
Rådmannens forslag til vedtak:
Nærøy kommune mener at dagens ordning med varsling av dyrepåkjørsler fungerer
tilfredsstillende og viderefører dagens ordning inntil videre.
Vedtaket er fattet iht. kommunens delegasjonsreglement pkt. 7.4.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/224-7
Saksbehandler: Egil Solstad
Dato:
03.06.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
9/15
Viltutvalget
10.06.2015
Sak:
Knut Magne Risvik - søknad om godkjenning av eget vald eiendommen Risvika gn. 45 bnr. 1
Vedlegg:
1 Kartutsnitt
2 Søknad om godkjenning av vald/endring (elg) - Risvika
3 Knut Magne Risvik - søknad om godkjenning av vald/endring av vald (elg) - Risvika
Bakgrunn
Knut Magne Risvik, 8622 Mo i Rana, søker om godkjenning av eget vald for sin eiendom
Risvika gnr. 45 bnr. 1 i Nærøy. Eiendommen består av en teig med et totalareal på 5173
dekar. Fram til nå har eiendommen vært en del av valdet Sørsida bestandsplanområde.
Sørsida bestandsplanområde er delt i flere jaktfelt og eiendommen Risvika har vært en del av
jaktfeltet Geisnes-Setran. De siste årene har det vært vanskelige samarbeidsforhold innad i
jaktfeltet. Som følge av dette har det blitt mindre samarbeid om selve jaktutøvelsen og i fjor
var det et eget jaktlag som jaktet kun på eiendommen Risvika. I søknaden om eget vald
presiserer søker at eiendommen er meldt ut av Geisnes–Setran utmarkslag.
Vurdering
Søknaden fra Kjell Magne Risvik medfører i realiteten en utmelding av eiendommen Risvik
fra valdet Sørsida bestandsplanområde. Endring av vald skal iht. forskrift om forvaltning av
hjortevilt § 12 meldes kommunen innen 1. april. Jaktrettshaverne/grunneierne må i god tid gi
melding til valdansvarlig/styret om endringer i valdets rettighetsforhold slik at opplysningene
kan sendes myndighetene innen 1. april. Dette for at valdet skal være orientert på et tidlig
tidspunkt slik at de kan foreta nødvendige organisatoriske endringer. Kommunen har ikke
mottatt melding fra valdansvarlig representant om endring av Sørsida bestandsplanområde
innen 1. april 2015. Søknad om eget vald er datert 24. april 2015.
Grunneierstyrt elgforvaltning er en overordnet målsetting både for forvaltningsmyndigheten
og for grunneierorganisasjonene. Dette ble en realitet først på 2000-tallet når det ble
anledning til å etablere større vald/bestandsplanområder hvor grunneierne utarbeidet flerårige
bestandsplaner som ble behandlet og godkjent av kommunen.
Nærøy kommune sin målsetting for elgforvaltningen sier også noe om organisering og
forvaltningsprinsipper. Nærøy kommunes målsetting for elgforvaltningen, vedtatt av
Formannskapet 29.06.2004:
➢ Elgforvaltningen skal bygge på bestandsplanbasert forvaltning basert på godt organiserte
og rasjonelle enheter (bestandsplanområder).
➢ Målet er en langsiktig og bærekraftig forvaltning med utgangspunkt i moderne
forvaltningsprinsipper. Med bærekraftig forvaltning forstås hensyn til biologisk mangfold,
tilgang på vinterbeite, bestandens helsetilstand, stammens kjønns- og aldersstruktur,
stammens naturlige genetiske variasjon samt hensynet til andre samfunnsinteresser som
beiteskader og påkjørsler.
➢ Elgstammen skal gi en mest mulig stabil avkastning til rettighetshaver og være grunnlag
for rekreasjonsmessig utnyttelse.
➢ Skaffe til veie ny kunnskap om elgstammen i kommunen som grunnlag for en stadig bedre
lokal forvaltningen.
At enkelteiendommer ønsker å trekke seg ut av et etablert grunneiersamarbeid er ikke i trå
med kommunens målsetting hvor det legges vekt på bestandsbasert forvaltning, godt
organiserte områder, rasjonelle enheter og moderne forvaltningsprinsipper. Å melde seg ut av
et etablert grunneiersamarbeid for så å søke om eget vald er å gå tilbake i tid da det var
mange små vald og kommunen fastsatte kvote for hvert vald. Dette gir lite medvirkning fra
grunneiersiden og gir et vesentlig strammere regime i forhold til å være en del av et
bestandsplanområde. For et lite vald tildeles kvote hvert år og det kan kun tildeles kalv,
voksen ku (1,5 år og eldre) og/eller voksen okse (1,5 år og eldre). Det vil være mulig å ta ut
et større antall dyr på arealet ved å være en del av Sørsida bestandsplanområde. Det vil også
være vesentlig større fleksibilitet i forhold til ev. feilskyting, bytting av dyr, ekstra tildeling
o.l.
Et bestandsplanområde kan bestå av flere vald. Men dette vurderes som lite hensiktsmessig i
denne saken i og med at omsøkte vald har et relativt lite areal sammenlignet med resten av
bestandsplanområdet.
Med bakgrunn i denne argumentasjonen oppfordrer kommunen til at det jobbes for å komme
fram til løsninger som ikke medfører endringer i bestandsplanområdet, men at det gjennom
endringer av jaktfelt eller lignende kan finne fram til et samarbeid som kan fungere.
Det er flere ting som ikke er helt på plass. Dette gjelder informasjon og kommunikasjon
mellom søker og styret i bestandsplanområde. Bestandsplanområde er tydelig vis ikke
informert om at søker ønsker eget vald. Styret i Sørsida bestandsplanområde har fremmet
søknad om godkjenning av ny bestandsplan for perioden 2015-2017. I søknaden er det ingen
endringer i valdets grenser og tellende areal.
Spørsmålet er om søknaden om eget vald oppfyller de formelle kravene i forskrift om
forvaltning av hjortevilt. Kommunen har ikke fått melding fra valdansvarlig representant i
Sørsida bestandsplanområde om endringer i valdet, frist for dette er 1. april. Dette må være
på plass før en enkelt eiendom eller en del av et etablert bestandsplanområde/vald kan søke
om godkjenning av eget vald.
Rådmannens forslag til vedtak:
Søknaden fra Knut Magne Risvik om godkjenning av eiendommen Risvika gnr. 45 bnr. 1
som eget elgvald godkjennes ikke. Dette begrunnes med at bestemmelsen i forskrift om
forvaltning av hjortevilt § 12, om at endringer i valdets grenser og tellende areal skal meldes
kommunen innen 1. april, ikke er overholdt. Det legges også vekt på at søknaden ikke er i
henhold til kommunens målsetting for elgforvaltningen. Kommunen oppfordrer til at man
finner fram til løsninger innen dagens bestandsplanområde.
Vedtaket er fattet iht. kommunens delegasjonsreglement pkt 7.4.