Høringsuttalelse KOMMUNEPLANENS AREALDEL
post@bnfr.no www.bnfr.no Bærum kommune Områderegulering post@baerum.kommune.no Bekkestua 17.12.2015 Kopi til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus fylkeskommune Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Naturvernforbundet i Bærum Oslo og omland Friluftsråd Bærum Velforbund øvrige medlemmer av BNF Høringsuttalelse KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015 – 30. INNLEDNING Vedtektene § 1 «Bærum Natur- og Friluftsråd (BNF) er et frittstående samarbeidsorgan med formål å arbeide for det enkle friluftsliv og naturvern, herunder sikring av: - friluftsområder og grønne lunger - turveier og deres tilstøtende arealer - biologisk mangfold - kulturlandskaper - kulturminner og kulturmiljøer - vann og vassdrag - Marka - Fjorden med strandsonen BNF skal arbeide for å gi flest mulig anledning til å utøve enkelt friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i sitt nærområde og naturen for øvrig. Bærums opprinnelige landskapskarakter, natur- og kulturverdier skal sikres i samarbeid med medlemsorganisasjonene og offentlige myndigheter. Virkeområdet dekker hele Bærum kommune.» I tråd med vår formålsparagraf følger her vår høringsuttalelse. Forslaget til kommuneplanens arealdel er et omfattende og grundig dokument. BNF ønsker særlig å bidra til at det utvikles god blågrønn struktur – og videre å sikre blågrønn struktur i pressområder. Denne oppgaven er nær knyttet til utbyggingsstrategier og arealforvaltning. Disse temaene er derfor sentrale kapittel i vår høringsuttalelse. -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------Rigmor Arnkværn, leder arnkver@online.no Org.nr. 00993631159 Innhold: 0. Viktige punkter i vår uttalelse 1. 1.1 Kommuneplanens arealstrategier og hovedtrekk Utbyggingsretninger – Fossum og Avtjerna 2. 2.4 2.5 2.6 2.6.1 2.7 2.8 Arealdelens hovedtema er i det vesentlige i tråd med kommuneplanens samfunnsdel og arealstrategier Den blågrønne strukturen er gitt verdifulle løft og prioritering Sandviksvassdraget Høringsforslaget legger opp til bedre grep for å møte utfordringene i strandsoneforvaltningen Vi trenger fortsatt en kommunedelplan for strandsonen Omtalen av jordvern og forvaltning av LNF-områdene er styrket Idretten har til dels stor appetitt på nye arealer. Friluftslivet er mer beskjedne. Rekreasjon og friluftsliv må ikke forveksles Kulturminner og kulturmiljøer Andre plantema 3. 3.1 3.1.1 3.1.2 3.1.3 3.1.4 3.1.5 3.1.6 3.1.7 3.1.8 3.1.9 3.1.10 Oversikt over forslag til arealbruksendringer – utbyggingsformål. Rådmannens forslag Steinskogen - råstoffutvinning Bjørum - anlegg for gjenvinning Granfos næringspark. Bekkestua skole: Bekkestua/Bekkestumyra: Haslum/Avløs: Kirkeveien 59 Haslum/Solberg – nytt idrettsanlegg, aktivitetsareal Eiksmarka – nytt boligområde Ila, Østernvannveien – ny gravplass Lommedalen, Johnsrud golfbane 3.2 Kommunestyrets behandling av planforslaget 3.2 1 3. ”Del av Skui-Kveise legges inn som utbyggingsområde, i samsvar med Planutvalgets innstilling i Kommunedelplan for Tanumplatået/Hornimarka”. 3.2.2 4. ”Del av randsonen på Frogner – Berghoff (15 da på vestsiden av Berghoff og Berghoffveien) omgjøres til boligområde 3.2.3 Andre forslag som kommunestyret vedtok sendt på høring 2.1 2.2 2.3 19. Øverland. 37. Bjerkoddveien/Sandvika-Jong. 56. Grorud gård. 80. Jong Bjørnegård 84. Gjettum gård. 86. Presteveien 4-6. 4. Plankart og bestemmelser har blitt bedre egnet som verktøy for informasjon og overordnet styring 5. Kommuneplanen er det overordnete styringsverktøyet. Bærum Natur- og Friluftsråd Side 2 av 16 VIKTIGE PUNKTER I VÅR UTTALELSE Rådmannens forslag til kommuneplanens arealdel er et omfattende og grundig gjennomarbeidet dokument og det er god sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel, vedtatte arealstrategier og arealdelen. Den vedtatte arealstrategien legger lista høyt. Det mener vi er både bra og nødvendig i en arealforvaltning som skal dekke behov for boliger knyttet til stor befolkningsvekst samtidig som en skal ivareta nasjonale og lokale mål om jordvern, god blågrønn struktur, grønt Bærum og strenge krav om minimal vekst i bruken av privatbil. BNF slutter seg til hovedtrekkene i Rådmannens forslag. Det må imidlertid konstateres at vedtak om Fossum som hovedutbyggingsretning bryter radikalt med svært mange av prinsippene i arealstrategien. Dermed svekkes, dessverre, også hele strategien. Fossumutbyggingen må tas ut av forslag til kommuneplan 2015 – 2030. Avtjerna må legges inn igjen i planperioden. BNF vil særlig framheve planforslagets gode behandling av naturforvaltningen. Verdifulle naturtyper, biologisk mangfold, vassdrag og strandområder og blågrønn-struktur med turveier og områder for lek og opphold har fått et betydelig løft gjennom omtale, kart og bestemmelser. Store deler av boligbyggingen i siste tiårsperiode har foregått i strid med arealstrategien, og den har blitt styrt etter en ”sak for sak” prinsipp. BNF støtter sterkt Rådmannens forslag om endringer i planbestemmelsene som gir bedre grunnlag for styring av boligbyggingen. Vi mener at den omfattende småutbyggingen spredt over hele utbyggingssonen burde konsekvensutredes for å dokumentere og formidle de store trusler den utgjør overfor småhus-villa-miljøet – det grønne Bærum, og videre hvilke utgifter den påfører kommuneøkonomien. ”Sak for sak” behandling, ”bit for bit”-utbygging bryter med kommuneplanen, som plan- og bygningsloven har bestemt skal være det langsiktige og overordnete verktøy for politisk styring i en kommune. Med det undergraver politikerne tilliten til kommuneplanen og de gjør medvirkning lite meningsfull for bla. frivillige organisasjoner innen natur/miljø, kultur og friluftsliv. Sett i lys av vedtatt arealstrategi og forslag om bedre styring, virker det ganske paradoksalt at høringsforslaget etter politisk behandling blir supplert med forslag som bryter med jordvernet, beslaglegger LNF-områder og arealer i blågrønn-strukturen, og er spredt rundt i byggesonen i strid med krav om samordnet areal- og transportplanlegging. BNF er mot disse forslagene og vi kan ikke forstå annet enn at dette sender ganske klare signaler om at politikerne likevel ikke vil føle seg bundet av kommuneplanen. BNF mener det er riktig at jordvern går foran krav om boligbygging nær kollektivknutepunkter i tilfelle Avløs og Løken gård slik at de verdifulle jordarealene her ikke legges ut til boligområder. Argumentet om jordvern kommer imidlertid i et noe merkelig lys når det samtidig legges ut forslag til nedbygging av til sammen nærmere 170-180 da dyrka mark med Jong-Bjørnegård og Skui-Kveise som de største arealene. Utbygging av disse arealene er dessuten i konflikt med vedtatt arealstrategi om utbygging nær kollektivknutepunkt. I tillegg kommer nedbygging av Smiejordene (80 da) videreført uten videre vurdering fra gjeldene kommuneplan. Bærum Natur- og Friluftsråd Side 3 av 16 1. KOMMUNEPLANENS AREALSTRATEGIER OG HOVEDTREKK Planforslaget signaliserer viktige grep for å møte Bærums utfordringer i arealforvaltningen framover. Arealstrategien er godt gjennomarbeidet og fundert på omfattende kunnskap, innsikt og erfaring, og vedtaket signaliserer ønske om/vilje til å styre langt mer konsekvent etter strategiens prinsipper. BNF vil sterkt støtte et slikt grep. Vi må imidlertid konstatere at Fossumutbyggingen bryter radikalt med sentrale prinsipper i strategien. Vi stiller oss også svært undrende til de innspill som legges ut til høring etter politisk behandling. De bryter alle med vedtatt strategi. Dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn signal om politiske reservasjoner i forhold til egen vedtatt arealstrategi? ’Planbeskrivelsen’ gjør informativt rede for konsekvenser av planforslaget, forholdet til nasjonale og regionale mål og retningslinjer med Fylkesmannens forventninger m.v. Men beskrivelsen er meget sparsom med å si noe om hva som skal være prioriterte mål i Bærum. Det betyr at planen ikke presenterer mål på et slikt format at måloppnåelse, og konsekvenser av å ha nådd/ikke nådd mål kan evalueres. Med det blir det politiske ambisjonsnivået og ansvar, i beste fall, utydelig og forpliktelsene tåkelagt. En slik mangel på mål og med det mangel på evalueringsgrunnlag, svekker kommuneplanen som verktøy for overordnet styring og arena for dialog med innbyggerne. 1.1 UTBYGGINGSRETNINGER – FOSSUM OG AVTJERNA Vedtak om Fossum som en hovedutbyggingsretning, sparker bena unna flere av arealstrategiens hovedgrep og gjør gjennomføring av strategiene uforutsigbar. Fossumutbyggingen strider entydig mot sentrale prinsipp i de vedtatte strategiene. Utbyggingen vil uansett måtte ligge langt fram i tid, likevel skaper den høy grad av uforutsigbarhet når det gjelder konsekvenser for utbygging i de andre hovedutbyggingsretningene og for kommuneøkonomien. BNF vil på det sterkeste gå inn for at Fossumutbyggingen tas ut av kommuneplanen for perioden 2015 – 2030. Naturvernforbundet Oslo – Akershus og BNF, med og tilslutning fra en rekke organisasjoner, har i en egen uttalelse gått gjennom Fossumutbyggingen (brev av 11.12.2014). Oppsummert må det konstateres at: - Så vel kunnskapsgrunnlaget som prosessen for medvirkning har vært mangelfull. Helhetsplanen vedtatt 31.08.2005 var uten konsekvensutredning. Konsekvensutredningen ved forrige revisjon var basert på 720 boliger og var skjematisk og svært avgrenset. På dette grunnlaget blir så en Fossumutbygging på 1600 – 2000 videreført i dagens høringsforslag, dvs. det åpnes ikke for noen drøfting av en utbygging av helt andre dimensjoner og langt mer vidtrekkende konsekvenser, enn den som ble foreslått ved forrige kommuneplanrullering. Det skal heller ikke være noen samlet og åpen arena for drøfting og dialog av dette ”nye” prosjektet. Og vi mangler grunnleggende kunnskap og innsikt bl.a. skaffet til veie gjennom en konsekvensutredning som oppfyller de krav som stilles i plan- og bygningsloven og forskriften om konsekvensutredning. Dette er et brudd med formålsparagrafen i loven, og det skaper mistillit til så vel kommuneplanen som planprosessen. - En utbygging av Fossum bryter med det meste av mål og strategier for arealforvaltning knyttet til jordvern, kultur- landskap og miljøer, sikring av naturkvaliteter, blågrønn struktur og tilgang Bærum Natur- og Friluftsråd Side 4 av 16 til friluftsområder. Forslaget innebærer trinnvis nedbygging av etter hvert minimum 80 da. fulldyrka jord av nasjonal verdi, klart i strid med kommunalt og nasjonalt erklærte mål. I tillegg vil en slik utbygging skape press på andre jordareal mellom Fossum og Eiksmarka. Utbyggingen er i konflikt med lovverk knyttet til naturmangfold og vassdrags vern og forvaltning. I tillegg til Bogstadvannet huser det planlagte utbyggingsområde (mot Strømstad og Lathus) til dels unike vannsystemer som også er viktige for vannhusholdning og biologisk mangfold i området (konf. Bærum Elveforums høringsuttalelse). Utbyggingen vil være i konflikt med vedtak og forutsetninger for vern av kulturlandskapet med landskapssilhuetter og siktlinjer og det vil true kulturminner og -miljøer. Lysakervassdraget/Bogstadvannet er prioriterte kulturmiljø i Bærums kulturminneplan. 28. november fredet Riksantikvaren, med tilslutning fra Oslo kommune Bogstad storgård med kulturlandskapet rundt. ”Fossumbyen” vil kunne gi turveier gjennom boligområdet og til marka, men den fratar friluftsfolket de rike opplevelseskvaliteter kulturlandskapet tilbyr. - Persontransport med privatbil vil generere av størrelsesorden 12 000 – 14 000 bilreiser i døgnet til og fra Fossum ved fullført utbygging. Mangel på kollektivtilbud vil føre til trafikk og transport”løsninger” i klar konflikt med så vel kommunens strategier som Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus og Nasjonal Transportplan. Miljøverndepartementet (nå Klima og Miljødepartementet) stilte klare krav til kollektivløsning som grunnlag for å heve Fylkesmannens innsigelse til Fossutbyggingen i gjeldene kommuneplan (Miljøverndepartementet brev av.08.11.2011). Planforslagets opplegg er, så langt, matebuss til Eiksmarka. Utbyggingsperioden er satt til 12 år. Ruters vurdering er at det ikke er trafikkgrunnlag for matebuss før en nærmer seg 2/3 utbyggingen dvs. etter ca.8 år. Ruter har slått fast at busstilbud som kjører Vollsveien er ikke aktuelt slik veien er nå. Trafikkstrømdata viser at Bærum har usedvanlig stor ut- og innpendling i alle retninger, sammen med stor trafikk på kryss og tvers innen kommunen. Noen av framtidas beboere på Fossum skal til Oslo, noen til Fornebu. Disse kan nyte godt av Gjønnestunnelen når den er fullført (framdriftsplan ikke fastlagt?). Gjønnestunnelen gir imidlertid ikke mulighet for avkjøring vestover. For den sannsynligvis ganske store andelen av Fossumbeboerne som skal vestover, vil det mot slutten utbyggingsperioden, kanskje være trafikkgrunnlag for buss, på veier med dårlig kapasitet og kø i retning Sandvika. For øvrig er tilbudet privatbil eller sykkel. I behandling av kommuneplan 2010 – 2020 vedtok for øvrig kommunestyret at: Før igangsettelse av utbygging skal arbeidet med Røakrysset være igangsatt, og med en ny kryssløsning mellom Griniveien og Fossumveien være gjennomført”. Det betyr at starten på Fossumutbyggingen ligger langt fram i tid. Røakrysset er prosjekt nr. 9 i Oslopakke 3. Etter at utbyggingen er igangsatt, vil det så gå ytterligere 7 - 10 år før det er trafikkgrunnlag for kollektivbetjening. Det er godt dokumentert at det er svært vanskelig å endre etablerte reisevaner basert på privatbil. Det krever enten svært strenge trafikkreguleringer, eller alternativt; en krisesituasjon med kø – kork og kaos. Avtjerna er et reelt utbyggingsalternativ som ikke må skyves ut i en uviss framtid. Avtjerna ble satt på kartet for å sikre verdifulle jordbruksareal og dempe utbyggingspresset i det grønne Bærum med karakteristisk småhus, villa- og rekkehusbebyggelse. Manglende konkrete planer for kollektivdekning, bl.a. stor usikkerhet omkring Ringeriksbanen har satt Avtjernautbyggingen på vent. Fornyet og konkret framskynning av dette prosjektet har i betydelig grad aktualisert Avtjernautbyggingen som nå må vedtas lagt inn i førstkommende kommuneplanperiode. (Konf. også kommunestyrets vedtak til gjeldende kommuneplan om at Rådmannen skal ta kontakt med Rådmannen i Hole kommune med sikte på samarbeid om Avtjernautbyggingen). Bærum Natur- og Friluftsråd Side 5 av 16 2. AREALDELENS HOVEDTEMA ER I DET VESENTLIGE I TRÅD MED KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OG AREALSTRATEGIER 2.1 Den blågrønne strukturen er gitt verdifulle løft og prioritering BNF har vi gått grundig inn i Kommuneplanens arealdel og kommentert den ut fra vårt formål. Vi har notert oss at blågrønn struktur har fått en sentral plass. Nærfriluftslivet er den viktigste faktoren for bedre folkehelse, derfor er både kvalitet og lett tilgjengelighet av største betydning. Bærum som grønn kommune har vært flagget høyt i spørsmål om framtidas Bærum, Det betyr imidlertid ikke at Bærum alltid har prioritert og/eller sikret en god og robust blågrønn struktur (konf. evalueringen som ble gjennomført i forbindelse med Bærums deltagelse i ”Framtidens byer”. Den rangerte Bærum langt ned på listen over godt plangrep for å sikre funksjonell grønnstruktur). ’Planbeskrivelsen’ har fulgt opp planprogram og vedtatt arealstrategi. Viktigheten av blågrønnstruktur for helse og trivsel er beskrevet, blågrønn-strukturen har fått sin plass på arealplankartet, en har tatt i bruk ”hensynssoner” som verktøy for å sikre blågrønn-struktur, og den har fått plass i de juridiske bindene bestemmelsene. Blågrønn-strukturen har til nå mange steder lidd en ublid skjebne med fragmentering særlig gjennom enkeltsaker (R-planer, byggesaker og dispensasjoner) dels kanskje fordi en ganske enkelt ikke har vært oppmerksom på at utbyggingen forringer/fragmenterer verdifulle elementer i den blågrønn-strukturen. Men i sin konsekvens har det vært en nedprioritering av dette verdifulle naturelementet som mer og mer også får en viktig rolle i klimatilpasningen. ’Planbeskrivelsen’ foreslår flere nye områder til grønnstruktur. Naturvernforbundets (NiBs) innspill er gitt en grundig behandling og flere innspill tatt til følge. Sammen med avsnittet om videre grønnstrukturplanlegging og kapitlet om Vassdrag gir dette grunn til optimisme i arbeidet med blågrønn-struktur i Bærum framover. BNF bidrar gjerne i dette arbeidet og vi støtter NiBs kommentar og forslag til videre behandling av deres innspill. Noe av det første en ”igjen” må gripe tak i er arbeidet med en kommunedelplan med bindene arealdel for blågrønn-struktur (I forbindelse med vedtak av Miljømeldingen i 1997 ble administrasjonen bedt om å initiere arbeid med grønnstrukturplan). Grønnstrukturplan ligger også som vedtak til gjeldene kommuneplan. En slik plan er nødvendig for å skaffe til veie et formålsrettet kunnskapsgrunnlag med sikte på tilstrekkelig finmasket kart og treffsikre bestemmelser. Flere av de innspill som er sendt på høring etter politisk behandling (for eksempel nr. 37, 80, 86) illustrerer nødvendigheten av en «kommunedelplan blågrønn-struktur» med juridisk bindene kart og bestemmelser. Vi viser for øvrig til utdypende høringsuttalelse fra Bærum Elveforum når det gjelder strategier for å sikre god miljøtilstand i vassdragene, og understreker spesielt hvor viktig det er å sikre vassdragenes vegetasjonssoner og flomland. 2.2 Sandviksvassdraget Ønsker Bærum kommune samme vassdragsforvaltning og samme bruk av arealene langs Sandviks – Isielva som det ble lagt opp til for 50-70 år siden?? Kommunedelplan for Sandviksvassdraget ble vedtatt 30.01.2013. Et formål med planen var sikring av vassdragets store verdier knyttet til elvas økologi, natur- biomangfold, kulturminner og Bærum Natur- og Friluftsråd Side 6 av 16 friluftsliv. Dette formålet ble veiet mot interessen for næringsarealer. Gjennom en lang prosess engasjerte BNF seg, sammen med Skui vel og Naturvernforbundet i Bærum for å legge fram dokumentasjon om vassdragets verdier og hvordan disse verdiene kunne og måtte tas vare på i forvaltningen. Samtidig med dette arbeidet vi også med å dokumentere vassdragets store rolle, og hvordan det måtte forvaltes, for å ta vare på og utnytte dets potensiale i tilpasning til nye klimaforhold (flomregimer). I vedtaket til kommunedelplanen ligger det derfor også at det skal videreutvikles kunnskap med sikte på å finne riktige strategier for forvaltningen av vassdraget med sine naturlige flomarealer. I forslag til kommuneplan presenteres arealene langs Isielva som arealer for bilbasert næringsvirksomhet, og på plankartet er det så langt det er mulig å registrere, ikke lagt inn noe av kommunedelplanens differensierte arealbruk og/eller hensynssoner, herunder flomfare og/eller bevaring av natur- og kulturmiljø. Av planbestemmelsene går det fram at vedtatt kommunedelplan gjelder. Det er likevel pinlig at en i kommunens overordnete styringsdokument – kommuneplanens arealdel - gir signaler om arealbruk som til forveksling ligner hvordan en brukte elvenære arealer i 1950 og en 20 år framover. Vi har kunnskap og innsikt i vassdragenes økologi og deres verdi for naturmangfold, opplevelse og friluftsliv. Det er alminnelig erkjent at vi har en klimautvikling i retning av mer intens nedbør med hyppigere og heftigere flommer og at vassdragene har en viktig funksjon som 1. linje buffere mot flom. Nevnte kunnskap og innsikt har også nedfelt seg i lovverket. I stedet for å legge opp til bilbasert næringsområde burde Rådmannen signalisert sterkere vekt på arealforvaltning på vassdragets premisser (Vi viser til utdypende uttalelse fra Skui Vel og Bærum Elveforum, som vi støtter). 2.3 Høringsforslaget legger opp til bedre grep for å møte utfordringene i strandsoneforvaltningen Gjeldene kommuneplan åpner flere steder opp for bebyggelse svært nær sjøen, og grønnstrukturen langs kysten kommer dårlig fram av arealkartet. ’Planbeskrivelsen’ legger opp til et bedre regime for forvaltningen av strandsonen. I Høringsutkastets kart vises ”alle” områder regulert til ”grønne” formål som grønnstruktur, videre foreslås det også å vise framtidig grønnstruktur og framtidig kyststi. Vi anser at en slik synliggjøring av grønnstrukturen på arealplankartet er svært viktig i strandsonen med sterke areal- og byggeinteresser, meget knapp tilgang til sjøen og et attraktivt friluftsliv for en stor allmennhet. Flere områder i strandsonen vil også bli sikret gjennom forslag om at bestemmelsenes krav om 30 m’s byggegrense skal gå foran byggegrense nærmere sjøen enn 30 m i reguleringsplaner vedtatt før ”Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen” (RPR – Oslofjorden) trådte i kraft i 1993. 2.4 Vi trenger fortsatt en kommunedelplan for strandsonen ”Riksrevisjonens undersøkelse av bygging i 100 metersbeltet langs sjøen” (Dokument 3:7 (20012002)) viser at allmennhetens tilgang til strandarealene var blitt betydelig redusert i det vesentlig pga ” en ”sak for sak” forvaltning gjennom mindre reguleringsplaner og enkeltsaker (byggesaker, dispensasjoner). En viktig svakhet i strandsoneforvaltningen var kommunenes mangel på politisk vedtatt overordnete planer for strandsonen. Gjeldene kommuneplan signaliserer at det skal utarbeides en egen arealplan for strandsonen. BNF etterlyser en slik plan. Bærum kommune la grunnlaget for en god plan for strandsonen med ”Sjøog strandplanen 1987” (6 år før RPR Oslofjorden trådte i kraft). Planen kartfestet arealbruk og har et overordnet mål om at ”Ubebyggete arealer disponeres til naturvern og friluftsformål”. Bærum Natur- og Friluftsråd Side 7 av 16 Kommunestyret sluttet seg til planen som ble gitt status som kommunedelplan, dog slik at planens angivelse av arealbruk ikke ble gitt rettsvirkning. Som pekt på i Riksrevisjonens undersøkelse, fører en ”sak for sak” forvaltning til betydelig tap av natur- og friluftsområder i strandsonen. Arealknapphet og sterke interesser krever et finmasket juridisk grunnlag (kart og bestemmelser), ut over det som kan etterkommes i kommuneplanen, som grunnlag for forvaltningen. Og som bl.a. NiB og BNF ofte har påpekt, vil en strandsoneplan gi et helhetlig sett av premisser for vedtak om arealbruk. Det vil gi forutsigbart og lavere konfliktnivå framfor en ”sak for sak” behandling der premissene ofte kan virke tåkelagte og bestemt av saken. 2.5 Omtalen av jordvern og forvaltning av LNF-områdene er styrket Det er reell konflikt og vanskelige avveininger mellom mål om jordvern og mål om å tilrettelegge for kollektivtransport gjennom å bygge i og nær kollektivknutepunkt/langs traséer for kollektivtransport. ’Planbeskrivelsen’ har drøftet og avveid disse målkonfliktene og lagt fram forslag. Den største utfordringen, og der konsekvensene av vedtak blir mest vidtrekkende, er forslag om omdisponering av jordene på Løken og Avløs gård (henholdsvis 113 og 106 da) til boligformål. Her mener BNF at jordvernet må prioriteres, og at en må kartlegge og analysere alternative arealer for utbygging og/eller fortetting i tilknytning til kollektivknutepunktene langs Kolsåsbanen. Når Løken og Avløs gjennom den politiske behandling ble tatt ut av høringsforslaget, må vi oppfatte dette som et sterkt signal fra flertallet om at vern av så verdifulle jordareal, prinsipielt, ikke skal legges ut til diskusjon med sikte på omdisponering. I dette perspektivet er det ikke mulig å forstå at tidligere forslag om nedbygging av Smiejordet (80 da), uten videre vurdering videreføres i det utlagte høringsforslag. Det samme gjelder Skui-Kveise og Bjørnegård. I tillegg er alle disse forslagene i direkte konflikt med kollektivstrategiene. Det samme gjelder omtrent samtlige andre innspill (11 stk.) som kommunestyret vedtok sendt på høring. Det legges opp til at kommunedelplan for Tanumplatået og Hornimarka, når den blir vedtatt, skal gjelde foran kommuneplanen. BNF har uttalt seg til kommunedelplanen (brev av 16.03.2014). Vi støtter planen slik den ble presentert (Plankart dok. nr 2097270. Planbestemmelser dok. nr 1257061), og er ikke mot enhver ny bolig i området. BNF markerte imidlertid klar motstand mot utbygging av Skui -Kveise og fem andre områder som innebærer omdisponering av dyrka mark og/eller inngrep i kulturlandskapet (Skui-Kveise omtales nærmere under kap. 3.2.1 s. 13) 2.6 Idretten har til dels stor appetitt på nye arealer. Friluftslivet er mer beskjedne. Kommunens idrettsavdeling ønsker Lathusåsen omdisponert fra LNF til idrettsformål. BNF mener at Rådmannen har gjort en helt riktig vurdering i tråd med markaloven og overordnete retningslinjer. Vi støtter Rådmannens anbefaling om at Lathusåsen opprettholdes som LNFområde. Lathusåsen er blitt sterkt preget av anleggsidrett, men området har fortsatt betydelig verdi som turområde sommer og vinter, og det er en viktig innfallsport til Marka. Dette må ikke skusles bort. (De andre forslagene om omdisponering til idrettsformål omtales nærmere i vurdering av de enkelte forslag.) Bærum Natur- og Friluftsråd Side 8 av 16 Friluftslivets ”arealkrav” i byggesonen er særlig knyttet til en god blågrønn struktur. Ut over det ligger det i friluftslivets natur og filosofi å drive aktiviteter i og nær naturen - slik den framstår – på de premisser en mangfoldig natur gir. ’Friluftsliv og rekreasjon’ er kort omtalt i høringsforslaget. Det sies at: ”Arealer til rekreasjon har man valgt å ikke sikre i kommuneplanens arealdel med eget arealformål”. (vår understrekning). Dette er vanskelig å forstå. Rekreasjon har ikke eget formål i plan- og bygningsloven, men det synes i hvert fall klart at formålet grønnstruktur ikke er godt nok for å tilfredsstille kravet til rekreasjon. 2.6.1 Rekreasjon og friluftsliv må ikke forveksles ’Planbeskrivelsen’ har noen betraktninger omkring friluftsliv og rekreasjon som er nye og spesielle. Friluftsliv er definert som: ”opphold, og/eller fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse”. Rekreasjon er definert som ”hvile, adspredelse, more seg”.( med henvisning til Helse- og omsorgsdepartementet). Rådmannen tar til orde for at ”Rekreasjon” generelt skal erstatte ”Friluftsliv”. ’Planbeskrivelsen’ opererer med fire kategorier områder som har verdi for rekreasjon: marka, kulturlandskapet, byggesonen, og øyene/sjøen (at strandsonen ikke er nevnt må antas å være en forglemmelse). Rådmannen er bekymret for at friluftsliv kan oppfattes som kun knyttet til Marka. Dette er en ny kategori bekymring. Den er ukjent for de som er glad i friluftsliv. Friluftsliv er utdypet i St. meld.40 (1988) og det gir ikke noe grunnlag for slik bekymring, den underbygges heller ikke av for eksempel ”Friluftsliv i endring”- Prosjekt O-2196 (2006) med rapport om bla. ’Friluftsliv i urbane områder’. Det er også all grunn til å vise til ”Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse”- Rapport fra det nordiske miljøprosjektet ”Friluftsliv og psykisk helse”. Miljøverndepartementet 31.12. 2008. Rapporten dreier seg ikke om hvor viktig ”hvile, adspredelse, more seg” er for den psykiske helsen, den dreier seg om friluftsliv slik det er definert ovenfor, og det ingen krav om at friluftsliv må foregå langt ut i Marka for å gavne helsa. Det dreier seg om fysisk aktivitet på egne premisser i møte med natur på naturens premisser. Vi viser også til et rikt omfang av litteratur som svarer på hva folk søker i sine aktiviteter i tilknytning til natur og friluft. Stillhet er for eksempel noe av det viktigste de fleste ønsker av opplevelser i naturen i tillegg til selv å være aktive å gå tur. Vi viser også til Helsedirektoratet 2014: «Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet, kap. 5.3 Friluftsliv, naturopplevelse og folkehelse.». Det er bl.a. dette som gjør det meningsfullt å kjempe for å bevare naturkvaliteter i Marka, men også å sikre kvaliteter i blågrønn-struktur i byggesonen og i strandsonen slik at en kan drive friluftsliv så nær bosted som mulig. De siterte definisjoner viser tydelig at begrepsinnholdet i friluftsliv og i rekreasjon er litt likt, men i betydelig større grad vesensforskjellig. Ut fra vanlig språkbruk rommer ”Rekreasjon” også legitimitet for passiv adferd i retning av konsum og/eller å la seg underholde. Begrepet har også rom for motoriserte aktiviteter. Det er vanskelig å forstå Rådmannens beveggrunn for å ville ”kvitte” seg med begrepet ’Friluftsliv’. Å erstatte ”Friluftsliv” med ”Rekreasjon” har ikke noe grunnlag i kunnskap og fornuft. Umiddelbart tvinger det seg fram et spørsmål om Rådmannen ”egentlig” ikke liker friluftsliv, at han heller vi ha rekreasjon i ulike avskygginger. Aktivitet bør forbeholdes (helst den organiserte) idretten. 2.7 Kulturminner og kulturmiljøer BNF slår fast at kommunens kulturminner består av 556 automatisk fredete minner fordelt på 163 lokaliteter og 70 andre fredete enkeltminner, der 46 er vedtaksfredet/forskriftsfredet på 12 Bærum Natur- og Friluftsråd Side 9 av 16 lokaliteter. De fredete kulturminnene er vist i Bærumskart og Askeladden 7, og er juridisk sikret etter kulturminneloven. Vi støtter i det vesentlige alle rådmannens forslag, - med en tilleggskommentar: De syv kulturlandskapene og 13 større prioriterte kulturmiljøene fra Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer avsettes som hensynssone bevaring kulturmiljø i plankartet. Vår vurdering er imidlertid at det i forbindelse med arbeidet med KDP for Tanumplatået og Hornimarka, vil være nødvendig med klarere presiseringer av kulturmiljøene i området. For kulturminnevernet er for øvrig alle LNF-områder kulturminner og skal behandles som dette. 2.8 Andre plantema BNF har få kommentar til arealdelens håndtering av de andre plantema. De er i det vesentlige i tråd med kommuneplanens samfunnsdel og strategivalg. Klima og miljø. BNF har tidligere uttalt seg om ’Energi og klimaplan for Bærum’. Høringsdokumentet, arealdelen oppsummerer de viktige punktene. Vi understreker at den blågrønne strukturen er en svært viktig komponent i planlegging for klimatilpasning. Støy en betydelig utfordring i Bærum og gir opphav til helseproblem. Kartlegging av stille områder og markering på støykart, er et viktig ledd i arbeidet med å sikre slike områder til beste for helse og velferd. Stillhet er en høgt rangert kvalitet i friluftslivet, og vi vil understreke at støyretningslinjene også framhever betydningen av stillhet i turområder/Marka. Samferdsel. Kapitlet gir et greit innblikk i trafikksituasjon, trafikal utvikling og utbygging av transportnettet. Et regneeksempel illustrerer betydningen av at den valgte arealstrategi blir fulgt opp i praksis, og omfanget av uønskede konsekvenser utbygging utenfor den valgte utbyggingsstrategi har for trafikkbelastning og utslipp av klimagasser. Vi vil bemerke at etablering av P-plasser i byggesonen bør sees i sammenheng med mulige felles bruk som utfartsparkeringsplasser (konf. uttalelse fra Bærum Turlag der de påpeker behovet for utfartsP-plasser). Den blågrønne strukturen/turveier i byggesonen må lages med sikte på å etablere god forbindelse mellom byggesonen og Marka for turfolket. For mange inkluderer det at det er mulig å kunne få satt fra seg bilen. Boligbygging. Senterutvikling, næring og varehandel. Kapitlene illustrer hvor viktig det blir å følge opp de vedtatte strategiene dersom en vil beholde og utvikle Bærums gode bokvaliteter. Det gis en grundig gjennomgang av status, utfordringer og forslag som konkretiserer hva de valgte arealstrategiene innebærer omsatt til arealplanlegging i Bærum. Kapitlene gir et godt kunnskapsgrunnlag og det er all grunn til å gi honnør for dette arbeidet. Det kommer også tydelig fram at kommunen møter betydelige utfordringer når de skal gjennomføre vedtatt utbyggingsstrategi. Utfordringer må møtes gjennom en helhetlig og bevisst tettsteds- og byutvikling som legger premissene for eiendomsutviklingen. BNF vil i den forbindelse særlig understreke planbestemmelsenes § 4.1 om at blågrønnstruktur skal være et premiss for utbyggingen i områder avsatt til bebyggelse. Å sikre og å forbedre blågrønn struktur ved fortetting er en kanskje enda større utfordring å hanskes med. Offentlig tjenesteyting. ’Planbeskrivelsen’ har lagt et godt grunnlag for å vurdere behov for arealer til offentlig tjenesteyting. BNF vil generelt peke på viktigheten av at det, i arealdelen, avsettes tilstrekkelig areal til offentlig tjenesteyting slik at en unngår at grønne områder (LNF og/eller grønnstruktur) Bærum Natur- og Friluftsråd Side 10 av 16 blir salderingspost og omdisponert når det i etterkant blir behov for arealer til nødvendige samfunnsgagnlige formål. Vi vil også minne om at en i tilknytning til skoler og barnehager sikrer blågrønn struktur både for opphold og for at barna kan drive friluftsliv som del av ”transporten” fram til natur-/kulturmiljøer i nærområdene. 3. OVERSIKT OVER FORSLAG TIL AREALBRUKSENDRRINGER – UTBYGGINGSFORMÅL. 3.1 Rådmannens forslag våre merknader 3.1.1 Steinskogen - råstoffutvinning Må deler av Marka omdisponeres i dag, for et mulig behov for steinmasser etter 2050? En kan ha forståelse for at Franzefoss har behov for langsiktig planlegging og med det ønsker å sikre utvidelse av steinbrudd på Steinskogen. Med dagens utvinningstakt har Franzefoss steinressurser fram til forbi det årstall Norge, i energisammenheng, skal være karbonnøytralt. Det må innebære dramatiske endring i norsk areal-, utbyggings-, transport og ressurspolitikk. Det er neppe mulig å forutsi hva det betyr for behovet for de kategorier steinmasser Franzefoss produserer. I dag er det stort overskudd av steinmasser i hovedstadsområdet. Mye av veg- og jernbaneutbyggingen på mellomlang sikt er også planlagt som tunellprosjekter. I alle tilfelle virker det ikke nødvendig, i dag, å binde opp juridisk de aktuelle arealene (170 da) til det foreslåtte formålet. Aller minst så lenge det dreier seg om et areal i Marka. Markaloven og forarbeidene til markaloven gir også tydelige føringer for bruk av arealene i Marka.. Det ser dessuten ut til å være registrert noen kølabonner nord for dagens steinbrudd, og trolig innenfor avgrensingen, Helsetbonn og Hestebonn ved Vintermyrene. Her er det også registrert et skjerp. Nærmere Helset er det registrert et svovelkisskjerp. I konsekvensanalysen står det at det ikke er registrert kulturminner her, og det kan være riktig i forhold til avgrensingen. Uansett BNF er sterkt i mot forslaget om utvidelse av steinbruddet på Steinshøgda. 3.1.2 Bjørum - anlegg for gjenvinning Å legge et gjenvinningsanlegg på Bjørum er å ”be om” konflikt Gjenvinningsanlegg er bra, men det skal ikke legges til Bjørum. Det vil beslaglegge store arealer med rike naturkvaliteter og betydning for dyrelivet, og det vil representere forurensningsfare til et vernet vassdrag. Deler av anleggsarealet kommer til å gjøre det vanskelig og konfliktfylt å få til funksjonelle vei-, bane og stasjonsstrukturer. Forslaget er ikke konsekvensutredet. Det er meget vanskelig å forstå at det er bedrifts- og/eller samfunnsøkonomisk forsvarlig med en midlertidig lokalisering. ”Dispensasjonsperioden” antas, i tilfelle iverksetting, å være begrenset til anleggsstart for jernbanestasjon Bjørum. Og anlegget vil da etterlate seg store arealer omformet fra rikt naturområde til et stort inngrep med skjæringer og fyllinger. Franzefoss gjenvinning baserer seg på et regionalt marked. Det bør derfor være helt greit å søke arealer for anlegget utenfor Bærum. Lorangmyr burde også kunne vurderes. Bærum Natur- og Friluftsråd Side 11 av 16 3.1.3 Granfos næringspark. Her må det tas hensyn til prioritert større kulturmiljø, registrerte kulturmiljøer og kulturminner som er regulert til hensynsone kulturvern, turstien langs Lysakerelven og vassdragshensynene. Kulturmiljøene skal dermed ha formelt vern – men det finnes dessverre flere eksempler på at vern ikke varer evig. 3.1.4 Bekkestua skole: Vi har nevnt at det må legges vekt på å behold mest mulig åpne arealer til fri lek. Samtidig er det et poeng at i dette område går også Nadderudbekken – det vil være en berikelse for både naboer og skolen om den kan gjenåpnes i forbindelse med bygging av den nye skolen. 3.1.5 Bekkestua/Bekkestumyra: Den sørlige tredelen av dette området bør ikke bygges ned, men beholdes som friområde og buffer mot den lille skogen der NiB har en fin natursti. Ikke minst med tanke på utbygging av Ballerud, blir grøntkorridoren opp mot Gjønnes og Bekkeåpne og ubebygde.stua viktige å holde 3.1.6 Haslum/Avløs: Kirkeveien 59 – ved Nadderudbekken og turvei til Sandvika Vi har ikke noe i mot at næringsarealet her nede ved bekken endres til boliger. Vi vil imidlertid be om at Nadderudbekken her blir åpnet samtidig og deretter ført i kulvert under Kirkeveien. Samtidig ønsker vi at den viktige turveien mellom Nadderud og Sandvika også blir lagt under Kirkeveien i et planfritt kryss. Det aller fineste hadde jo vært å legge Kirkeveien i bru over både bekken og turveien, så her imøteser vi konkrete planer med stor interesse. Merk også at vanndirektivet må følges og bekken gis tilstrekkelig plass på begge breddene. Se også forslag fra Bærum Elveforum og Furubakken Vel om å åpne Nadderudbekken langs hele turveien fra Kirkeveien og opp til Bærumsveien og Gjønnesjordene. 3.1.7 Haslum/Solberg – nytt idrettsanlegg, aktivitetsareal Vi går i mot endring av dyrket/dyrkbart LNF-området på Solberg til idrettsformål. Når den storstilte boligbyggingen på arealene til Avløs gård ikke lenger er aktuell – noe vi støtter fullt ut – ser vi heller ikke behov for å ta dette jordet til idrettsformål for den befolkningen som ikke kommer til å flytte til området. 3.1.8 Eiksmarka – nytt boligområde Langs Eiksbekken bekken går Bråtastien som knytter Nadderudveien og Niels Leuchs vei sammen for fotgjengere og syklister. Den er merket som tursti og fortsetter langs Øvrevoll-banen og gjennom Gravfeltet. Dette er en viktig nærmiljøtrasé. Området vurderes utbygget med boliger – som det sies ikke skal komme i konflikt med bekken. Men her må man være obs på stien som også som kommer nær evt. ny bebyggelse. En ridesti går også langs Eiksbekken, en stille oase i nærmiljøet. 3.1.9 Ila, Østernvannveien – ny gravplass I dette området er det her et kulturminne, et klorhus for rensing av vann fra Østernvann som var drikkevann for Østre Bærum fra 1916. Det er historisk sett interessant. Det går også skiløype og tursti gjennom området. Det er viktig at disse ferdselsårene blir bevart slik at det fortsatt blir mulig å gå utenom bilvei mellom Ankerveien og Skytterkollen/Østernvann.. Bærum Natur- og Friluftsråd Side 12 av 16 3.1.10 Lommedalen, Johnsrud golfbane Primært mener vi det er nok golfbaner i både Lommedalen og Bærum. Dersom denne golfbanen likevel blir regulert til formål golf, må det i bestemmelsene slås fast at jordsmonnet ikke må endres. Hele arealet må ved behov kunne tas i bruk til korn og grasproduksjon på et senere tidspunkt. 3.2 Kommunestyrets behandling av planforslaget. BNF er overrasket over mange av de forslagene som er lagt ut til høring etter politisk behandling. Hvorfor ønsker kommunestyret å legge ut til høring forslag som så utvetydig bryter med kunnskap og vedtatte arealstrategi, og med det undergraver ’Bedre styring av utbyggingen’? Kommunestyret vedtok - våre merknader: 3.2 1 3. ”Del av Skui-Kveise legges inn som utbyggingsområde, i samsvar med Planutvalgets innstilling i Kommunedelplan for Tanumplatået/Hornimarka”. Forslag om Skui-Kveise-utbyggingen bryter klart med formålet i KDP Tanumplatået Hornimarka, og forslaget er i strid med arealstrategiene i så vel eksisterende som i forslag til revidert kommuneplan (dette er utdypet i uttalelse fra Skui Vel). I den politiske forberedelsen av høringen av KDP Tanumplatået - Hornimarka ble utbygging av Skui-Kveise spilt inn av Planutvalget etter at omfattende prosesser og medvirkning var avsluttet. Forslaget ble ikke konsekvensutredet. ’Planbeskrivelsen’ gjør det klart at KDP Tanumplatået-Hornimarka, når den er vedtatt, går foran KP 2015-2030. Likevel vedtar kommunestyret at Skui-Kveise skal tas ut av kommunedelplanen og legges inn som utbyggingsområde i kommuneplanens arealdel, fortsatt uten konsekvensutredning. Av Dok. 2504466, kap. 3 i høringsforslaget går det fram at området skal behandles i KDP Tanumplatået - Hornimarka). Altså: Skui-Kveise legges ut som utbyggingsområde i kommuneplanens arealdel, men skal behandles i kommunedelplanen? Skui vel har i sin høringsuttalelse en grundig gjennomgang av sakshistorien. Så langt det er mulig å forstå, må vi konstatere at utbyggingsinteressene gjentatte ganger er gitt anledning til ”omkamper”. I høringen av kommuneplanen har prosessen munnet ut i et opplegg som gjør det ”ugjennomtrengelig” å forstå hvordan behandling og vedtak egentlig vil bli styrt. Vi opplever at prosessen gir rom for uklarhet om det er vedtak til kommuneplan eller til kommunedelplan som skal være endelig vedtak. Det vi imidlertid kan slå fast, er at mål og intensjoner i PBL om informasjon, åpenhet er skjøvet til side, og med det også grunnlag for reell medvirkning og demokratisk behandling. 3.2.2 4. ”Del av randsonen på Frogner – Berghoff (15 da på vestsiden av Berghoff og Berghoffveien) omgjøres til boligområde” Området er en del av kulturlandskapet Tandberg – Frogner og grenser ned til Isielva. Utfordringer knyttet til adkomst/veg er ikke behandlet i innspillet. Konsekvensutredningen viser at den foreslåtte utbygging er i konflikt med arealstrategien på svært mange og vesentlige punkter. Rådmannen har konkludert med at innspillet frarådes. Skui vel har en utdypende vurdering av utbyggingsforslaget. BNF støtter vellets vurderinger og vi er i mot foreslåtte utbygging både på grunn av de konsekvenser det vil ha, og fordi det er med å skape inntrykk av at kommuneplanen skal vike for enkeltsaker. Bærum Natur- og Friluftsråd Side 13 av 16 Kommunestyret vedtok videre - våre merknader 11 innspill, i tråd med planutvalgets innstilling, skulle legges ut til høring. Basert på tilgjengelig kunnskap (konsekvensutredning mv.) og vedtatt arealstrategi, har Rådmannen ikke tilrådd innspillene. I nær halvparten av innspillene er det forslag om å omdisponere friområder, grønnstruktur og andre LNF-områder til boligformål. Forslagene er også i konflikt med arealstrategier og hovedutbyggingsretninger. Det legges opp til at enkeltsaker setter kommuneplanen til side. BNF vil rette oppmerksomheten mot: 3.2.3 . flere av de øvrige forslagene kommunestyret vedtok 19. Øverland. I tillegg til å være i konflikt med vedtatt arealstrategi (konf. konsekvensutredningen) vil den foreslåtte utbygging lett true vegetasjonssonen langs Øverlandselva og øke faren for utgliding av rasmasser. Landskapet er en del av pilegrimsleden og en del av det sammenhengende kulturlandskapet nord for Griniveien og som avsluttes med Haslum gård og som sådan en del av et av de prioriterte kulturlandskapene i Bærum. Jordet er dyrket/dyrkbart med god jord. Økt utbygging vil medføre enda større trafikkfare for skolebarn, turgåere og transportsyklister på gang-sykkelveien langs Gml. Ringeriksvei. BNF mener dette forslaget ikke skal realiseres. 37. Bjerkoddveien/Sandvika-Jong. Dette forslaget er et eksempel på ”bit for bit” annektering av blågrønn-struktur med nedbygging av friområde og lukking av bekk. BNF er mot en slik utbygging. 56. Grorud gård. 9 da omdisponeres fra LNF til boliger. Området er skogvokst utmark av det slaget som stort sett har blitt bygget ned i hele Lommedalen. Utbygging her forsterker dermed den totale nedbygging av kulturlandskapet der dyrkede jorder ligger igjen som øyer. Trafikksituasjonen inn og ut av Lommedalen er kritisk. På den bakgrunn har det lenge vært politisk erklært at klattutbyggingen i Lommedalen skal opphøre. BNF er derfor undrende til at nye boliger likevel stadig blir foreslått – og bygget. 80. Jong Bjørnegård 81 da. Store deler er dyrket mark og aktiv beitemark. Området har et rikt biologisk mangfold og inkluderer randsonen til Sandvikselva. Det er en del av et større kulturlandskap med betydelige kulturminneinteresser. En utbygging vil skape en barriere i et åpent landskap som ellers vil være en del av vesentlig grøntstruktur for det stadig voksende Sandvika.. Forslaget er i strid med jordvern, kommunedelplan for kulturminner og vedtatt arealstrategi. BNF er sterkt mot forslaget og støtter Tanum Vels uttalelse. 84. Gjettum gård. BNF støtter NiBs syn om at dett ikke bør bygges ut. Området omkring er tett utbygd og nye boliger er planlagt. Området er del av et viktig sammenhengende kulturlandskap med verneområdet Kolsås-Dælivann. 86. Presteveien 4-6. Vurdert ut fra vedtatte arealstrategier og konsekvensutredningen er det ingen planfaglige grunner til å realisere den foreslåtte utbygging. Vi vil særlig understreke at den foreslåtte utbygging er et brutalt inngrep i elvenaturen langs Øverlandselva og i en svært viktig del av Bærums blågrønne struktur. Det dreier seg om et i det alt vesentlig ubrutt blågrønn-struktur med turvei fra Engervannet til Marka. Bestemmelsene krever 20 m byggeforbudssone langs elva. Det er ikke mye, aller minst langs en flomglad elv som Øverlandselva. Eiendomsgrensene ville ligge enda nærmere elva. I tillegg generer en slik utbygging i et trangt område, dessverre med betydelig sannsynlighet, et velkjent problem: friområder/blågrønn struktur privatiseres gjennom Bærum Natur- og Friluftsråd Side 14 av 16 ulike tiltak og/eller tjener som deponeringsområde. Det krever pålitelig politisk støtte og ekstra ressurser for å håndheve forvaltning av dette friområdet langs Øverlandselva i tråd med regelverket og allmennhetens interesser. 4. PLANKART OG BESTEMMELSER HAR BLITT BEDRE EGNET SOM VERKTØY FOR INFORMASJON OG OVERORDNET STYRING Plankartet er blitt revidert i tråd med ny plan- og bygningslov. Det har bl.a. ført med seg hjemmel for formålet grønnstruktur og å legge inn hensynssoner. Sammen med flere endringer som styrker den blågrønne strukturen, har vi fått et plankart som legger grunnlag for å styrke sikring av naturområder inkludert blågrønn-struktur, kulturvern og friluftsliv i arealforvaltningen. Vi henviser til kapitlet ’Bedre styring av utbyggingen’ og støtter sterkt planbestemmelsene i § 2.2 som gir grunnlag for bedre styring av utbyggingen i småhus-villa-rekkehusområdene. Slik utbyggingen har skjedd til nå, har den vært en stadig trussel mot blågrønn-struktur. Den har generert betydelig trafikk på det lokale veinettet som også fungerer som skolevei, sykkelvei og turvei gjennom byggesonen. Og den har brakt arkitektonisk og miljømessig disharmoni inn i etablerte småhus, villa og rekkehusområder. Fra BNFs side er vi glad for den plass ’Landskapstrekk og landemerker’ (§9) og ’Naturmangfold og blågrønn struktur’ (§11) har fått i bestemmelsene. Det gir ny styrke til arbeidet med å sikre disse verdiene. Bærum er kjennetegnet av unik geologi og stort biologisk mangfold med en rikdom av så vel arter som naturtyper. Vi minner om NiBs forslag om å sikre de mest verdifulle og sårbare lokalitetene gjennom lovfestet vern. At det er gitt en egen bestemmelse (§29) som hjemler tiltak for å fremme friluftsliv, turveier og områder for lek og rekreasjon er meget bra. Det samme er krav om vurdering av tilbakeføring av arealer til flomland (§18.4). Vi understreker hvor viktig § 2. punkt 1, 3. og 4 er for å hindre videre nedbygging av strandsonen og vegestasjonsbeltene langs vassdrag. (Konf. §2 ’Forholdet mellom kommuneplan og reguleringsplaner’). Det samme gjelder § 4.1 (rekkefølgekrav). Den blågrønne strukturen er i området og § 4.1 må tolkes dit hen at bl.a. blågrønn-struktur skal være premiss for utforming av detaljplaner. Ut fra valg av strategier og Planbeskrivelsens tydelige og gjentatte budskap om at boligbygging skal skje med høy tetthet innen de valgte utbyggingsretninger og/eller i tilknytning til kollektivknutepunkt, bør/må ”Retningslinjer for områderegulering” gis status som bestemmelser. Det er bra og viktig med retningslinjer for hensynssoner til kulturmiljøer, landskap viltkorridorer og grønnstruktur (§§34, 35, 36). Den ”politisk vilje” avgjør hvor mye substans det blir i retningslinjene. 5. KOMMUNEPLANEN ER DET OVERORDNETE STYRINGSVERKTØYET. Den er politikernes kontrakt med kommunens innbyggere. Det er viktig at det ikke skapes grunnlag for mistillit til denne kontrakten Det er i kommuneplanens samfunnsdel og ”Planbeskrivelsen” pekt på at store deler (60 – 80 %) av ny boligbygging har skjedd utenfor de utpekte hovedutbyggingsretninger. Samme forhold ble Bærum Natur- og Friluftsråd Side 15 av 16 pekt på ved forrige rullering (vi snakker om en periode på til sammen ca.10 år). Et kart over utbyggingen viser småklattet utbygginger tilfeldig spredt over hele byggesonen. Det er et dramatisk sprik mellom plan- og bygningsloven hvor kommuneplanen skal være hovedverktøyet for overordnet styring, og politikernes praksis, og med det lojalitet til planen i de løpende avgjørelser om arealbruken. I lys av kapitlet ”Bedre styring av utbygging” og vedtatte arealstrategier stiller BNF seg også svært undrende til mange av de forslag politikerne har vedtatt sendt på høring. I kapitlet om ”Bedre styring av utbygging” (s. 15) fremmes det flere forslag til endringer i planbestemmelsene som vil gi hjemmel for bedre styring av utbygging særlig i frittliggende boligbebyggelse og i strandsonen (konf. kap. 4. ovenfor). Krav om områdeplan er også et viktig krav med sikte på helhetlige løsninger. En områdeplan vil bl.a. styrke mulighetene for å gjøre den blågrønne strukturen til et premiss for utbyggingen (konf. Bestemmelsenes § 4.1). Utbygging ”bit for bit”, slik den har vært praktisert, fører til fragmentering og er med det bl.a. en trussel mot blågrønn-struktur. Videre underminerer den målsetningen om å bevare småhus, villa og rekkehusområder som grønt Bærum med bebyggelse med egen identitet. ”Planbeskrivelsen” (s. 97) dokumenterer at slik utbygging genererer bruk av privatbil som bryter med alle målsetninger knyttet til minsket trafikk og CO2–utslipp. Den kan ofte også representere ”dråpen som får begeret til å flyte over” når det gjelder infrastruktur (kapasitet på barnehage og særlig skole, overbelastning på lokalt veinett som også er skolevei, sykkel- og gangvei og del av turveilenke). Konsekvensen er betydelige ekstrakostnader og uforutsigbar kommuneøkonomi. Det er imidlertid grunn til å slå fast at gjeldene planbestemmelser er et politisk verktøy, vedtatt av kommunestyret. I dag er disse bestemmelsene slik utformet at de har gitt det politiske flertall handlingsrom for høy grad av sak for sak og ”bit for bit” styring-, framfor en overordnet styring etter kommuneplanen. Og statistikken viser at flertallet har ønsket å utnytte dette handlingsrommet. En utstrakt grad av slik styring bryter med mål i PBL om hvordan planprosesser skal foregå. Den krever en innsats for å følge opp enkeltsaker som bl.a. frivillige organisasjoner har liten mulighet til å følge opp, selv med et stort engasjement for natur, kulturminner og friluftsliv, og med innsats langt ut over det som kan forventes. En slik styring favoriserer derimot interesser som har ressurser, erfaring og makt til påvirkning. Medvirkning blir dermed illusorisk. Resultatet av en slik ”bit for bit” utbygging som påvist, burde ”konsekvensutredes” med sikte på å klargjøre og formidle hva en slik uforutsigbarhet innebærer for Bærum, for fysisk og sosial infrastruktur, for planlegging i de vedtatte utbyggingsretninger og for kommuneøkonomien. BNF vil sterkt støtte de foreslåtte endringer i planbestemmelsene ’Planbeskrivelsen’ legger opp til (plan- og bygningsloven gir fortsatt hjemmel til dispensasjon der kunnskap og fornuft tilsier det). Vi ser på forslaget til endringer som et viktig politisk signal om større lojalitet til kommuneplanen, og med det også at det er større grunnlag for tillit til den ”kontrakten” politikerne tilbyr oss. Med vennlig hilsen, Bærum Natur og Friluftsråd Rigmor Arnkværn (sign) Bærum Natur- og Friluftsråd Side 16 av 16
© Copyright 2024