Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Geodataplan for Finnmark 2015-2018 Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Forsiden viser en kartskisse over Finnmark fylke med kommune- og riksgrenser samt hovedveier tegnet inn. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 INNHOLD 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN .................................. 1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I FYLKET............................................................ 1 2.1 BAKGRUNN ............................................................................................................ 1 2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET .................................................... 1 2.2.1 GEODATALOVEN ..................................................................................................... 1 2.2.2 PLAN OG BYGNINGSLOVEN (PBL.) ................................................................................. 2 2.2.3 MATRIKKELLOVA..................................................................................................... 2 2.3 MÅL MED GEODATAPLANEN ........................................................................................ 2 2.4 GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ...................................................... 3 2.5 ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I FINNMARK .......................................................... 3 2.5.1 FYLKESGEODATAUTVALGET I FINNMARK (FGU) ................................................................. 4 2.5.2 ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I FINNMARK ............................................................. 4 2.5.3 ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA I FINNMARK ....................................................... 5 2.5.4 ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE ................................................. 6 2.5.5 GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS .................................................................................... 6 2.6 GEODATASAMARBEID ............................................................................................... 7 2.6.1 STATUS/ BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON ........................................................................ 7 2.6.2 INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I FINNMARK .......................................................... 7 3 TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA ..................................................................... 8 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4 BRUK AV GEODATA .................................................................................................. 8 TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER ..................................................... 8 DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET ............................................................................ 8 FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET ........................................... 8 METADATA ............................................................................................................ 9 GEODATAGRUNNLAGET ......................................................................................... 9 4.1 STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER ................................................................ 9 4.2 GEODETISK GRUNNLAG............................................................................................. 9 4.2.1 HORISONTALT GRUNNLAG .......................................................................................... 9 4.2.2 VERTIKALT GRUNNLAG NN1954/ NN2000..................................................................... 9 4.2.3 POSISJONSTJENESTER ............................................................................................ 10 4.3 BASIS GEODATA ................................................................................................... 10 4.3.1 GEOVEKST ......................................................................................................... 11 4.3.1.1 FKB-prosjekter .............................................................................................. 11 4.3.1.2 Arealressurskart (AR5) ................................................................................... 13 4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase) ...................................................................................... 13 4.3.1.4 Ortofotoprosjekter ......................................................................................... 14 4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter ................................................................................ 14 4.3.2 OMLØPSFOTO ...................................................................................................... 15 4.3.3 MATRIKKELEN...................................................................................................... 16 4.3.3.1 Matrikkelenheter ............................................................................................ 17 4.3.3.2 Adresser ....................................................................................................... 17 4.3.3.3 Bygning ........................................................................................................ 18 4.3.3.4 Kvalitetsheving .............................................................................................. 18 4.3.4 ADMINISTRATIVE GRENSER ...................................................................................... 18 4.3.5 KRETSGRENSER.................................................................................................... 19 4.3.6 STEDSNAVN ........................................................................................................ 19 Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 4.3.7 NASJONALE KARTSERIER ......................................................................................... 20 4.3.8 SJØKART OG DYBDEINFORMASJON .............................................................................. 20 4.3.9 KYSTKONTUR ...................................................................................................... 20 4.4 PLANDATA........................................................................................................... 21 4.4.1 KOMMUNALT PLANREGISTER ..................................................................................... 21 4.4.2 KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) ................................................. 22 4.4.3 REGULERINGSPLANER ............................................................................................. 23 4.5 TEMADATA .......................................................................................................... 23 4.5.1 TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET ............................................................. 23 4.5.2 INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT .......................... 24 4.5.2.1 Tur- og friluftsruter ........................................................................................ 24 4.5.3 FREMME BRUKEN AV TEMADATA ................................................................................. 25 5 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD............................................................. 25 5.1 5.2 5.3 FDV-AVTALENE .................................................................................................... 25 VEDLIKEHOLD ...................................................................................................... 25 FORVALTNINGSLØSNINGER ..................................................................................... 26 6 KOMPETANSE....................................................................................................... 26 7 HANDLINGSPLAN................................................................................................. 26 Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden 1 En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område mv. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Finnmark vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Arbeide for kvalitetsheving i matrikkelen Innføring av digitalt planregister i kommunene Tiltakene er lagt inn i vedlagt handlingsplan for 2015 – 2018. 2 2.1 Norge digitalt-samarbeidet i fylket Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på www.geonorge.no 2.2 Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt-samarbeidet; Geodataloven, Plan- og bygningsloven og Matrikkellova. 2.2.1 Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai 2012. Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon – Norge digitalt. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 1 Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning. 2.2.2 Plan og bygningsloven (pbl.) Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli 2009. I plan- og bygningsloven § 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr. 861. Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens § 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriftens § 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften §§ 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven. 2.2.3 Matrikkellova Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) trådte i kraft 1. januar 2010. Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april 2009. Pr. mars 2013 er ikke matrikkelloven § 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven § 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut 2012. Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Finnmark. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: Å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon At etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte Å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av klare prioriteringer, realistiske mål og konkrete tiltak. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 2 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Kartverket og Televerket Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt (pdf). Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Finnmark Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. Fylkesgeodatautvalget i Finnmark Arbeidsutvalg for basis geodata Arbeidsutvalg for planog temadata Figuren viser organisering av Norge digitalt-samarbeidet i Finnmark Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 3 2.5.1 Fylkesgeodatautvalget i Finnmark (FGU) Finnmark FGU ble konstituert 25.mars 2015. Medlemmer i Fylkesgeodatautvalget (FGU) Finnmark Representant for Navn Fylkesmannen Ingvild Aleksandersen (leder) Fylkeskommunen Stein Tage Domaas Kommunene Jørn Aslaksen Finnmarkseiendommen Sverre Pavel Jordskifteretten Dagfinn Kleveland Kartverket Arne Olav Berg (sekretariat) Kartverket June Breistein (sekretariat) Kommer fra FMFI FFK Tana kommune FeFo Jordskifteretten KV, Vadsø KV, Vadsø FGU vil ha som hovedfunksjon å samordne planer og aktiviteter som genererer datainnhold i Norge digitalt. FGU må derfor ha god forankring i de deltagende organisasjonene, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. Den enkelte part bestemmer selv sin representant til FGU. Utvalget skal: Vedta Geodataplan for Finnmark Ha visjon om geodatabruk i Finnmark Være premissetter for satsning på geodata FGU er styringsgruppe for arbeidsutvalg for Basis geodata (BGU) og for Plan- og temadata (PTU). Utvalgene bør ha bred sammensetning av fagpersonell. 2.5.2 Arbeidsutvalg for basis geodata i Finnmark Utvalget bør ha bred sammensetning av fagpersonell. Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller sekretærfunksjon. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter Representanter fra øvrige Geovekst-parter Eventuelt andre relevante representanter Medlemmer i Basisgeodatautvalget (BGU) Finnmark Representant for Navn Statens vegvesen Kurt Johnsen Fylkesmannen Tom Andrea Hætta Kommunene Roy Knutsen Energi John Richards Televerket Hans K. Kummernes Kartverket Bernt Gansmo (sekretariat) Kartverket Arne Olav Berg (sekretariat) Kommer fra SVV, region nord FMFI Alta kommune Varanger Kraft AS Telenor KV, Vadsø KV, Vadsø Basisdatautvalget skal være et rådgivende utvalg for samordning av basisdata i fylket, spesielt med henblikk på planlegging og prioritering av samarbeidsprosjekter. Utvalget er ment å spille en viktig rolle som støtte for Kartverket, Vadsø i sitt arbeid med koordinering av felles prosjekt. Kartverket skal holde utvalget løpende orientert om virksomheten i fylket. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 4 Utvalget skal: Tilrettelegge for Geovekstprosjekt Foreslå prioritering av prosjekt Komme med innspill til årsmøtet for Geovekst Være bidragsyter til Geodataplanen Gjennomføre 2(3) møter i året (etter behov) 2.5.3 Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Finnmark Utvalget bør ha bred sammensetning av fagpersonell. Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller sekretærfunksjon. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. Sammensetning arbeidsutvalg for Plan- og temadata: Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter Utvalget ble konstituert 11.juni 2014. Medlemmer i Plan- og temadatautvalget (PTU) Finnmark Representant for Navn Finnmarkseiendommen Erik Sundland Fiskeridirektoratet Sigurd Richardsen Statens vegvesen Bjarne Mjelde Fylkesmannen Gunhild Lutnæs Fylkeskommunen Annbjørg Løvik Kystverket Jan Olsen Sametinget Kommunene Kommunene Kartverket Kartverket* * permisjon Roy Amundsen Renate Mienna Olsen (nestleder) Lars Smeland (leder) June Breistein (sekretariat) John Martin Ringdal (sekretariat) Kommer fra FeFo Fiskeridirektoratet SVV, region nord FMFI FFK Kystverket, Troms og Finnmark Sametinget Alta kommune Tana kommune KV, Vadsø KV, Vadsø Det skal organiseres en fast rapportering fra Plan- og temadatautvalget til Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/ innholdsfaglige utfordringer. Mal for rapportering vil bli lagt på nettsidene til Norge digitalt. Utvalget rapporterer utover dette til Fylkesgeodatautvalget (FGU). Utvalget skal ha økt fokus på etablering, bruk og samordning av plan- og temadata i fylket. Det betyr at utvalget skal være en pådriver for dette arbeidet samt sørge for koordinering og kvalitetssikring av aktuelle datasett. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 5 Utvalget skal: Kartlegge eksisterende plan-/ temadata og behov i fylket, deres kvalitet med hensyn til eier, dato, standardisering m.m. Foreslå organisering, styring og ev samfinansiering av plan- og temadataarbeidet. Bidra til kompetansehevende tiltak og økt forståelse mellom etater. Foreslå prioritering av oppgaver. Være bidragsyter til Geodataplanen. Være forslagsstiller/ arbeidsutvalg til FGU der plan- og temadata er i fokus. Gjennomføre 2(3) møter i året (etter behov). 2.5.4 Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. Det tas sikte på å gjennomføre 1 årlig årsmøte på høsten i fylket På møtet vil normalt følgende saker behandles: Melding om arbeidet foregående år Årsregnskap for prosjektene Presentasjon av fylkets Geodataplan Innmeldte saker fra partene Presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene Andre aktuelle saker Organiseringen i fylkene er nærmere beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitaltsamarbeidet (pdf) på www.geonorge.no under «Norge digitalt i fylkene». 2.5.5 Geodataplanens årssyklus Fylkesgeodatautvalgets (FGU) aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus. Det vil si 2(3) naturlige møtetidspunkt gjennom året. Standardisert Planfaser Revisjonsfase Beslutningsfase planprosess Periode Aktivitet 1.mai - Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen 1.sep. basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i FGU i fylket. 1.sep. - Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. 1.nov. Denne skal behandles i FGU, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i samordningsutvalget 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på Internett. Iverksettingsfase Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. 1.nov. - I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås 1.mai mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for FGU. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 6 Fylkesgeodatautvalgets årshjul Godkjent Geodataplan skal foreligge 1.november i henhold til vedtak i Geovekst-forum. 2.6 Geodatasamarbeid 2.6.1 Status/ beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en veiledningsrolle overfor de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. Målet er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime inkludert i FDV-avtalen. 2.6.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Finnmark Geodatasamarbeidet i Finnmark er ikke tilstrekkelig kartlagt til at vi kan gi en fullgod oversikt. Kjente samarbeidsarenaer er imidlertid Geovekst og kartportalen NordAtlas. NordAtlas (www.nordatlas.no) er fylkesatlas for Finnmark, hvor det er samlet kartinformasjon fra Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Her finnes også finnmarksrelevante data fra nasjonale etater gjennom Norge digitaltsamarbeidet. Målgruppen er både privatpersoner og saksbehandlere. Bruken er gratis i ikke-kommersiell sammenheng. Planprosjekt Vest-Finnmark er et samarbeid mellom kommunene Hammerfest, Kautokeino, Alta, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp, Porsanger og Karasjok for digitalisering av arealplaner (kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner) og etablering av digitalt planregister. Felles kartinnsynsløsning – Vest-Finnmark Det ble – etter initiativ og med støtte fra Vest-Finnmark regionråd – i 2009 etablert en felles web-løsning for kartinnsyn. Løsningen omfatter kommunene Hammerfest, Alta, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy og Nordkapp. Det er usikkert i hvilken grad denne kartportalen nå vedlikeholdes. Link: http://webhotel2.gisline.no/gislinewebinnsyn_vfr/ I tillegg er det noen mindre samarbeidsformer mellom en del kommuner. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 7 3 3.1 Tilgang til og bruk av geodata Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodata som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon; www.geonorge.no. Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Under «Norge digitalt-samarbeidet» kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitalt-part. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Med det offentlige kartgrunnlaget menes offentlige, kvalitetssikrede geografiske data som er tilrettelagt for plan- og byggesaksarbeid. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ønsker et bedre kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging, byggesaker, konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsvurderinger. Plan- og bygningslovens § 2-1 og Kart- og planforskriftens § 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Plan- og bygningslovens krav om at det skal foreligge et offentlig kartgrunnlag for de formål som omtales i loven, har i praksis alltid vært innskrenkende tolket til bare å gjelde grunnkart, til tross for at forskriftens definisjon av det offentlige kartgrunnlaget har vært langt videre. Mange andre typer kartdata (geodata), som omfattes av definisjonen, er også viktige i plan- og byggesaksprosessene, som matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart). Denne brede definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget er nå lagt til grunn i den videre utvikling på geodataområdet. Plandata i form av kommune- og reguleringsplaner regnes ikke inn under definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget, da krav om etablering av disse datasettene er gitt i egne bestemmelser (jf. § 2-2. i pbl.). 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekstsamarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 8 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Metadatakatalogen gir oversikt over nedlastbare FBK-metadata; http://www.statkart.no/metadata/ 4 Geodatagrunnlaget I dette kapitlet beskrives status, målsetting og tiltak for ulike produkter og datasett. 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKBdata og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden (Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon); www.kartverket.no/sosi. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samarbeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag Det geodetiske grunnlaget er fundamentet for både jordobservasjon og innsamling/ stedfesting av geografiske data og gjør oss i stand til å oppgi entydige koordinater både horisontalt og vertikalt. 4.2.1 Horisontalt grunnlag European Reference Frame 1989 (EUREF89) er det offisielle horisontale grunnlaget i Norge. Som offisiell kartprojeksjon benyttes UTM (Universal Transversal Mercatorprojeksjon), og kartdata forvaltes og lagres i denne projeksjonen som originaldata hos kommunene eller Kartverket). UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm1, eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5 – 30. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst. Status EUREF89 er innført og brukes i alle kommuner i Finnmark. 4.2.2 Vertikalt grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år 2000. Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Ppm, engelske forkortelser for parts per million (deler per million) og parts per billion (deler per milliard) som benyttes for å angi svært lave konsentrasjoner av et stoff. Kilde: Store norske leksikon 1 Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 9 Status I dag er NN1954 fortsatt vertikalt høydegrunnlag i hele Finnmark. Etter planen vil overgangen til NN2000 starte i løpet av 2015. Mål Alle kommuner i Finnmark skal i løpet av planperioden gå over til NN2000. Tiltak Sørge for at planen for gjennomføring av overgangen til NN2000 i Finnmark blir fulgt. 4.2.3 Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Om «Posisjon og navigasjon» på Kartverkets webside Status I Finnmark eier Kartverket 20 basestasjoner hvorav 19 inngår i CPOS (kartutsnitt under). I tillegg tas det inn en del finske stasjoner for å utvide dekningsområdet noe. I praksis består da CPOS av 24 basestasjoner i Finnmark. Pasvik stasjon var den siste som ble etablert. Den er operativ og befinner seg på demningen/ kraftverket på Skogfoss. Det var også snakk om at det skulle etableres en stasjon i Levajok, men den finske stasjonen i Utsjok ble tatt inn i stedet. Det er også stasjoner i Troms som bidrar til dekningen i fylket. Kartet viser CPOS-stasjoner i Finnmark. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 10 4.3.1 Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) 4.3.1.1 FKB-prosjekter Status Finnmark fylke er heldekket med FKB-data. De eldste FKB-dataene er så gamle at det er behov for nykartlegging og ajourhold gjennom hele planperioden. Geovekst-prosjektene i fylket er i hovedsak FKB-B-prosjekt. Utgangspunkt for de fleste prosjektene har vært Vegvesenets behov for korridorer langs veg som har blitt utvidet med bebygde områder. For kommuner med høy aktivitet har det i vært gjennomført prosjekt med 4 - 8 års mellomrom. Kommune Totalt FKB-A FKB-B FKB-C FKB-D Finnmark 48682,4 15,1 896,2 9558,4 Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger 603 1257,9 862,4 9702,5 3857 686,5 556,9 1842,8 1132,8 932,6 4875 5448,4 3456,9 1414,9 1164,3 4051,3 1436,9 1432,9 3967,4 18,8 39,4 42,5 47,8 196 09,9 05,2 27 23,2 32 115,5 51 27,7 09,3 50 98,5 13,5 17,2 71,7 150,2 292,8 232,6 1203,8 884 177,2 180,7 508,3 264,5 289,5 1145,9 864,8 632,2 160,5 135,2 859,4 327,2 67,9 1181,7 38212,7 434 925,7 572,2 8450,9 2777 499,4 371 1307,5 845,1 611,1 3613,6 4532,6 2797 1245,1 979,1 3093,4 1096,2 1347,8 2714 15,1 Tabellen viser fordeling av FKB-standarden for hver kommune og fylket som helhet pr. november 2014. Alle tall er i (km²) FKB-C FKB-C-data i Finnmark er i stor grad fra 1970-årene, og det er derfor aktuelt med en ny konstruksjon ut fra omløpsbilder i disse områdene. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 11 Grafisk fremstilling av FKB-standarden i fylket (Kilde: Metadatakatalogen). Laserdata Med hensyn til laserdata er situasjonen stort sett som for FKB-B-prosjektene. Vi har fått tilgang til laserdata fra Avinor, og noen av disse er benyttet i prosjekt. Andre kan være aktuelle for framtidig bruk. I Pasvik er det gjennomført et stort prosjekt der Finnmarkseiendommen (FeFo), Fylkeskommunen og Sametinget var med i tillegg til de faste partene. FeFo bruker dataene til skogtaksering, mens Fylkeskommunen og Sametinget bruker slike data til påvisning av fortidsminner. Det må arbeides videre med å klarlegge bruk av laserdata i forbindelse med aktuelle vindkraftanlegg i fylket. De fleste anlegg ser det ut til å bli plassert i fjellområder der høydedata er viktig for planlegging med hensyn til plassering, tilførselsveger og traseer for utføring av produsert strøm. Mål Flerårige planer for kartleggingsprosjekter i alle kommuner/ regioner i fylket. Planene skal være vurdert slik at dekker størst mulig områder av gangen. Kontinuerlig vedlikehold på aktuelle FKB-datasett. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 12 Tiltak Arrangere møter hvor neste års prosjekter blir gjennomgått. Gjennomføre minst en årlig forvaltningsrunde der endringer i datasettene skal dokumenteres og følges opp mot den enkelte kommune. Forbedre dataflyten mellom partene. Gjennomføre Geovekstprosjekter i henhold til geodataplanen og handlingsplanen. Gjennom nasjonalt program for omløpsfotografering er det planlagt å flyfotografere store deler av Finnmark i 2015 med GSD 25 cm (bildeoppløsning på 25 cm). Disse bildene kan benyttes til ajourføring av FKB-C/D områdene, samt periodisk ajourhold av AR5. 4.3.1.2 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. Status 1.gangs periodiske ajourhold er gjennomført for samtlige kommuner i Finnmark. Gårdskartprosessen er ferdigstilt i hele fylket. Om AR5 ajourhold (Norsk institutt for skog og landskap) Mål AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. I planperioden gjennomføres 2.gangs periodiske ajourhold for Alta, Karasjok, Kautokeino, Lebesby, Porsanger og Tana. Tiltak Kommunene skal etablere rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5. Kartverket og Norsk institutt for skog og landskap skal sammen sørge for at kommunen får tilbud om nødvendig opplæring for å utføre dette arbeidet. 4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal VegDatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDVavtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Status Deler av Finnmark har fått ajourført Vegnett gjennom geometriforbedringsprosjektet med bruk av omløpsbilder. Ajourføring av Vegnett ble innført i GV-prosjekter fra og med 2011. Det er avholdt kurs i ajourføring av Vegnett og alle kommuner har fått tilbud om deltagelse. Veiledere for kommunal ajourføring av Vegnett for GISLINE, ISY WINMAP og FYSAK Mål Det skal være konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett og FKB-Veg. Hovedvegnettet skal alltid være oppdatert i NVDB. Alle nye kommunale veger skal være tilgjengelige i NVDB når de åpnes. Tiltak Årlig utsendelse av FKB-Vegnett for kommunalt ajourhold. Tilbud om kurs til kommuner som ikke har gjennomført ajourhold. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 13 4.3.1.4 Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekt i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre områder (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Ortofoto produseres alltid som en del av prosjektene som fotograferes i regi av geovekst i Finnmark. Disse lagres, forvaltes og formidles i Norge i bilder. Status Det er produsert ortofoto i alle Geovekstprosjekt de siste årene (se Metadatakatalogen). Ortofoto fra historiske flybilder – Varangerhalvøya NINA (Norsk institutt for naturforskning) har med bistand fra Kartverket skannet gamle flyfoto fra 1970-tallet og laget ortofoto for området Varangerhalvøya. NINA ønsker å bruke ortofoto i et forskningsprosjekt kalt KOAT (Klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra). Ortofoto blir lagret i Norge i bilder. Mål Inkludere periodisk ajourføring av AR5 som en del av ortofotoprosjektene. Gjøre ortofoto raskt tilgjengelig i forvaltningsløsningen «Norge i bilder». Bruke all fotografering i forbindelse med egne FKB-prosjekt til utarbeiding av ortofoto for hele flybildedekningen. Tiltak Initiere prosjekt for etablering av ortofoto med grunnlag i historiske bilder. 4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter Fra og med 2007 – 2008 har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Det arbeides for et nasjonalt program for en landsdekkende detaljert høydemodell. Inntil finansieringen av denne er på plass vil det være behov for lokale prosjekt. I dag finnes det ikke en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata. Det er et stort behov for dette og Kartverket, i samarbeid med de største brukerne, har startet opp et prosjekt (Føniks) for å få dette på plass. Status Kartet på neste side viser status hvor mye av Finnmark som er dekket av laserskanning, Det viser også hvilke pågående og planlagte prosjekt. I metadatakatalogen kan du også finne oppdatert status for terrengdata, omløpsfoto m.m. Mål Fylket skal ha tilfredsstillende høydedata i viktige områder Sikre at aktører som har behov for detaljerte terrengdata samarbeider for å få mest kostnadseffektive prosjekt Ajourføring av data for områder med store endringer i terrenget Tiltak Utarbeide planer for nye laserskanningsprosjekter basert på kvaliteten på tidligere terrengdata. Samkjøre planene for laserskanning i Geovekst-samarbeidet. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 14 Enkel kartskisse som viser status for laserskanning i Finnmark (januar 2015). For mer detaljert kart, se Metadatakatalogen. 4.3.2 Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Kommunalog moderniseringsdepartementet (KMD) på vegne av fylkesmennene, Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs. forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 15 Kartskisse som viser planlagt omløpsfotografering i Finnmark (Kilde: Metadatakatalogen). Status Deler av Finnmark ble fotografert i perioden 2007-2012. Resten av fylket skal etter planen fotograferes gjennom normal rullering de kommende årene. Kartet over viser planlagt omløpsfotografering i fylket. Mål Utnytte forbedret oppløsning og nøyaktighet på omløpsfoto til etablering og ajourføring av FKB-data. Tiltak Samkjøre kartleggings- og ajourføringsprosjekt med planlagt omløpsfotografering. 4.3.3 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene, som lokal matrikkelmyndighet, har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 16 4.3.3.1 Matrikkelenheter Status Kommunene i fylket har en restanse på midlertidig forretninger og ikke fullførte oppmålingssaker (MUF) som er høyere enn gjennomsnittet i landet. Kommunen har strenge frister for å utføre oppmålingsforretninger og føre data inn i matrikkelen, og dette kan være en utfordring for en del kommuner. Det er utfordrende for en del kommuner å føre kompliserte og arbeidskrevende jordskiftesaker i matrikkelen. Det viser seg at enkelte kommuner har slike saker liggende ubehandlet. Offentlige veger mangler i en del tilfeller i matrikkelen, eller de har dårlig nøyaktighet eller ligger inne med «hjelpelinje veikant» i stedet for reell eiendomsgrense. Mål Fullføre ikke-fullførte midlertidige forretninger etter delingsloven. Sikre god og fullstendig datakvalitet for nye matrikkelenheter samt kvalitetsheving av eksisterende matrikkelenheter. All umatrikulert veggrunn skal være matrikulert og tilgjengelige grenseopplysninger skal være på plass i matrikkelen. Tiltak Arrangere matrikkelføringskurs etter behov. Hjelpe kommuner med oversikter og rapporter for kvalitetsheving av matrikkelen. Oppfordre kommunene til å inngå samarbeid om føring i matrikkelen. 4.3.3.2 Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkellova og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig /publikumsrettet virksomhet. Status Det er stor variasjon i hvor langt de ulike kommunene i Finnmark har kommet. Pr. oktober 2014 er det ingen kommuner som kun har matrikkeladresser. Hasvik er eneste kommune så langt med 100 % vegadresser, mens Alta, Hammerfest, Nordkapp og Karasjok er godt i gang med å omadressere matrikkeladresser til vegadresser. For kommunevis status. Mål Samtlige bebygde eiendommer i fylket skal ha fått vegadresse i løpet av planperioden. Alle adresser skal ha en stedfestingsnøyaktighet (koordinater) som tilsier at navigasjonssystemer angir korrekt lokasjon. Nye adresser skal tildeles tidsnok til å tilfredsstille kravene i matrikkelforskriften. Tiltak Kartverket skal drive aktiv veiledning og oppfølging av kommunene. Tiltakene bør tilpasses utfordringene hver enkelt kommune har. Samarbeid på tvers av kommuner i samarbeid med kartkontoret. Involvere motivatorer og kunnskap fra andre bransjer, for eksempel fra nødetater og transportnæring. Arrangere kompetansehevende kurs/ samlinger av ulike slag avhengig av behov i fylket. Kontroll av stedfestingsnøyaktighet gjennom regelmessige maskinelle kontroller. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 17 4.3.3.3 Bygning Status Mange kommuner sliter med å få registrert nye bygninger i henhold til matrikkelforskriften. Mange bygningspunkt i matrikkelen faller utenfor bygningsomrisset i FKB (Felles KartdataBase). Mål Bygningsdataene skal ha tilfredsstillende kvalitet og gode rutiner skal sørge for at nye data blir innmeldt innen gjeldende tidsfrister. Alle bygningspunkt skal falle sammen med bygningsomriss i FKB. Komplettering av manglende datainnhold for gamle bygninger foretas der kommunene har egeninteresse av dette. Tiltak Oppfølging av kommunene som sliter. Gjennomføre arbeidet med kontroll og oppretting av avvik mellom matrikkel og FKBdata. 4.3.3.4 Kvalitetsheving Status I mange kommuner mangler fortsatt geometri for mange eiendommer, og i mange tilfeller er det benyttet fiktive hjelpelinjer. Feil og mangler på gamle grenser finnes i stor grad. Det mangler informasjon om eiendomsgrenser i høyfjell og strandsonen. Mangelfull informasjon om stedbundne, viktige servitutter. Mål Best mulig fullstendighet og kvalitet i matrikkelkartet. Tiltak Hjelpe kommunen med å skaffe oversikter over data som mangler i matrikkelen. Arbeide for bedre kvalitet på eiendomsgrensene, for eksempel ved å få ferdigvegskart inn i matrikkelen. 4.3.4 Administrative grenser Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om riks-, fylkes- og kommunegrenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn. Status Føre opplysninger om administrative grenser i Finnmark inn i matrikkelen etter gjeldende rutiner. Mål Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene gjøres kjent med rutinene for endring av administrativ grense slik at de kan utføre endringer i tråd med disse. Tiltak Gjøre kjent rutiner for riktig forvalting av administrative grenser i matrikkelen. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 18 4.3.5 Kretsgrenser Status Matrikkelen forutsetter digitale kretsbaser, og kretsbasene ble kvalitetsforbedret/ etablert for alle kommuner før innføring av matrikkelen. Det gjaldt følgende kretser: Grunnkrets, Kirkesogn, Postnummer og Valgkrets. Ved føring av adresser i matrikkelen tildeles kretskoder automatisk ut fra adressens beliggenhet i kretsbasene (postnummer som forslag, de øvrige som fasit). Vedlikehold av kretsbasene skjer i dag utenfor matrikkelen ved at en gjør endringer i en SOSI-fil som importeres inn i matrikkelen. Dette blir gjort av Kartverket. De som har behov for endringer av kretsbaser, kan ta kontakt med fylkeskartkontoret. Mål Vedlikehold av kretsbasene skal skje direkte i matrikkelen av den som har forvaltningsansvaret for kretstypen. Endring av grenser i aktuell kretsbase skal føre til en automatisk oppdatering av kretskoder på aktuelle adresser. Tiltak Bidra til at kretsbasene i matrikkelen er i samsvar med gjeldene vedtak. Dette skal gjøres i samarbeid med aktuelle forvaltningsorgan. 4.3.6 Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft 1.7.1991, regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av naturnavn, nedarva gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (men om adressenavnet inneholder et naturnavn, gårdsnavn eller bruksnavn, er det likevel Kartverket som fastsetter skrivemåten av disse navnene). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenestene (SNT) i Språkrådet og i Sametinget. Status I Finnmark er alle navn fra økonomisk kartverk (ØK) og andre offisielle kartserier lagt inn i Sentralt stedsnavnregister. Det finnes noen uoverensstemmelser (ulike skrivemåter) som tas opp som navnesaker til behandling etter hvert og ved behov. Det blir reist mange navnesaker i tilknytning til adresseringsarbeidet som pågår i flere kommuner. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. En økende grad av henvendelser (bl.a. via «Rett i kartet» og «Yr»), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. Mål Effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn. Reise navnesaker i kommunene og fylkeskommunene når det er nødvendig og hensiktsmessig. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller webløsningen «Se stedsnavn». I nødvendig grad må «Se stedsnavn» gjøres kjent for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Tiltak Rask og effektiv behandling av navnesaker. Adressenavn prioriteres Kontinuerlig innlegging av navnevedtak i SSR. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 19 4.3.7 Nasjonale kartserier Status Kartserien 1:50.000 og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Finnmark fylke. Vedlikeholdet utføres av Kartverket. Mål Nasjonale kartserier skal dekke behovet for kart/ data i mindre målestokker. Det skal være god konsistens mellom nasjonale kartserier og FKB. Tiltak Kjøre konsistenskontroller mellom N50 og FKB for å sikre homogen kvalitet uavhengig av produkt og målestokk. 4.3.8 Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre ND-parter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Mer informasjon om Sjødivisjonen. Informasjon om vannstand; seHavnivå Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. Status De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra 1936-2009. Mål Trygg seilas med offisielle sjøkart. Norskekysten i dybdeområdet fra 0 til 20 meter skal innen 2031 være dekket med sjøkart basert på høyoppløselige flatedekkende målinger. Tiltak Kartverket jobber etter en kartplan for stadig å erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data. 4.3.9 Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. Status I 2011 ble det ferdigstilt et kystkonturprosjekt i regi av Kartverket, hvor kystkonturen i land- og sjøkart ble sammenstilt til en felles kystkontur (primærdata kystkontur) for Norge. Kystkonturen i Finnmark er oppdatert med firmadata fra Geovekstprosjekt og kontinuerlig vedlikehold med innmålte data og N50-data. Mål Kystkonturen skal holdes à jour; periodisk ved flyfotografering eller sjømåling og ved løpende saksbehandling i kommunen, Kystverket og Kartverket. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 20 Tiltak Kystkonturen ajourføres kontinuerlig ved FKB prosjekter. Sikre at kommunene varsler om endringer i kystkonturen (for eksempel ny molo og ny kai). 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være etablert i kommunale planregistre i henhold til «Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre», se Plankartsiden. Denne målsettingen går ut over hva som er krav til kommunene gjennom «Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister» (kartog planforskriften), som ikke stiller krav til at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden 2012-2017, der målsetningen er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1. Planområde - reguleringsplaner 2. Kommuneplanens arealdel 3. Reguleringsplaner – fullt planinnhold Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder (planomriss). Dernest ønsker man å få på plass et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. Dette vil i alle tilfelle være kopi av data etablert i de kommunale planregistrene. Leveransenivå2 Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivå for plandataleveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort For videre beskrivelse av leveransenivåene se «Leveranser til Norge digitalt», pdf. 4.4.1 Kommunalt planregister Kart og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille, eller som den har krevd levert inn i digital form, skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og være nedlastbare via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Status Noen kommuner er i gang med å etablere kommunale planregistre, men det er mye arbeid som gjenstår i fylket. I det interkommunale prosjektet «Planprosjekt Vest-Finnmark» samarbeider 10 kommuner om digitalisering av planer og etablering av planregister. Det er gitt tilbud fra Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Kartverket til kommunene om å få foretatt en teknisk kontroll i forbindelse med offentlig ettersyn. 2 For kommuneplaner opereres det med forkortelsene K1 -K3, og for reguleringsplaner; R1 -R2 Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 21 Status for kommunale planregistre i Finnmark, desember 2014. Mål Kommunale planregistre skal være etablert på en standardisert måte i alle kommuner i Finnmark i løpet av planperioden. Det stilles krav til at: Kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med kobling til sak/ arkiv og innsynsmodul på Internett med søke- og visningsfunksjonalitet. Kommunen leverer komplette plandata på alle plannivåer til Norge digitalt. Kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til kartdelen. Tiltak Kartverket skal bidra til at etableringsprosjekter, som Planprosjekt Vest-Finnmark, kan gjennomføres. Gjennomføre kommunebesøk, gjerne i samarbeid med Fylkeskommunen og Fylkesmannen. 4.4.2 Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven. Status Den nasjonale planportalen SePlan viser oversikt over planregister, regulerings- og kommuneplaner for kommunene i Finnmark. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 22 Mål Innen 2017 skal alle kommuneplan/-delplaner være tilgjengelig på vektorisert form i den nasjonale planportalen SePlan. Tiltak Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket. Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner, og legge disse inn i SePlan. 4.4.3 Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser fremtidig grunnutnyttelse på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planområder, mens datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til 2017. Status Reguleringsplaner finnes i dag både som analoge plankart, skannede plankart med digital omriss, og som fullvektoriserte planer. Mål I løpet av planperioden skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelig på vektorisert form i Finnmark med hoveddokumenter tilgjengelig (leveransenivå 2). I løpet av 2018 skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelig på vektorisert form i Finnmark med alle dokumenter tilgjengelig (leveransenivå 3). Leverte plandata skal tilfredsstille gjeldende SOSI-standard. Tiltak Starte opp og gjennomføre etableringsprosjekter for de kommunene som ønsker økonomisk støtte til å etablere et digitalt planregister. Innkjøp i FDV-avtaler for kommuner som har etablert planregister. Innlemme reguleringsplandata fra kommunale planregistre som leveranse til Norge digitalt. 4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning for Finnmark vil knytte seg til å: Øke kunnskap om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. Bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk etablert og forvaltet. Supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser. 4.5.1 Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget I løpet av våren 2015 vil departementet publisere det offisielle innholdet i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Det vil si de dataene som oppfyller kravene til DOK. Først da kan kommunene ta stilling til hvilke DOK-datasett som skal være kommunens definerte DOK. Denne listen vil være et utvalg temadatasett som inngår i DOK. Til hjelp i dette arbeidet, vil Kartverket utarbeide oversikter over dekningsgrad på utvalgte datasett i Finnmark slik at man kan komme opp med en avkrysningsliste for hele fylket. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 23 Aktiviteter knyttet til DOK og DOK-datasett vil innarbeides i eget årshjul som skal spille sammen med Geodataplanens årssyklus/ årshjul. Typiske aktiviteter vil være innspill til revisjon av liste med DOK-datasett og revisjon av vilkår og krav til DOK-datasett. Fylkesvise tiltak knyttet til DOK-aktuelle temadatasett skal framgå av geodataplanen. Dette kan for eksempel knytte seg til planlagte aktiviteter for kvalitetshevning og dekning Status Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) har utarbeidet og lagt fram en foreløpig liste over data som kan bli del av Det offentlige kartgrunnlaget (offisielle DOKdata). Innen utgangen av 2014 måtte nasjonale etater og andre leverandører bearbeide data og dokumentasjon slik at disse tilfredsstiller de tekniske kravene til DOK. Våren 2015 publiseres det offisielle innholdet i Det offentlige kartgrunnlaget. Mål Øke kunnskapen om DOK og gjøre datasett som skal inngå i DOK tilgjengelig Innføre viktige datasett som inngår i DOK i FDV-avtalene. Tiltak Informere om DOK når det offisielle innholdet foreligger i 2015. Gjennomføre kompetansehevende kurs innen aktuelle datasett. Utarbeide oversikt over dekningsgrad på utvalgte datasett i fylket. 4.5.2 Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte temadatasett 4.5.2.1 Tur- og friluftsruter Tur- og friluftsruter organiseres av mange kommuner, men har manglet et felles forvaltningssystem. Kartverket har etablert og skal forvalte en nasjonal database for turog friluftsruter i samarbeid med Miljødirektoratet med sikte på ferdigstilling i løpet av 2016. Høsten 2014 startet Kartverket arbeidet med å innhente og forvalte ruter til databasen. Det er sendt ut informasjonsbrev der kommuner, fylkeskommuner, friluftsråd, turlag og andre som merker ruter er invitert til å bidra. Dataene i Nasjonal database for tur- og friluftsruter er å betrakte som temadata, og vil være fritt tilgjengelige i et standardisert format. Nasjonal database for tur- og friluftsruter skal: Sikre god forvaltning av friluftsområder Sikre at redningsetater kommer raskt frem om uhellet er ute Dekke behov knyttet til kommunenes rapportering og søknad om spillemidler fra Kulturdepartementet, der en må rapportere på skjøtselsinformasjon knyttet til stier og løyper Være viktig basisinformasjon i arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Være viktig basisinformasjon i arbeidet med kommunale sti- og løypeplaner og planarbeid generelt Være svært relevant informasjon til publikum Det er viktig at «Produktspesifikasjon for Nasjonal database for tur- og friluftsruter» (pdf) følges når man skal registrere ruter i databasen. I produktspesifikasjonen kan du også lese mer om definisjon av ruter og hvilke objekter og egenskaper som kan og skal registreres. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 24 Fylkeskartkontorene har også tilgang på en veileder for forvaltning av tur- og friluftsruter (pdf), som kan brukes i arbeidet ut mot alle kommuner. Status I Finnmark har Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Sametinget utviklet og tilgjengeliggjort lokale temadata på www.nordatlas.no og i Norge digitalt. En del kommuner i fylket har temadata, som er tilgjengelig i lokale webløsninger. Mål Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til den nasjonale produktspesifikasjonen. Tiltak Bistå i samarbeid med andre ved datainnsamling for datasettet «stier og løyper». 4.5.3 Fremme bruken av temadata Alle partene i fylket vil ha nytte av at temadata brukes aktivt innenfor oppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Dette gjelder både for kommuner, regionale og statlige etater. Status Det finnes per i dag ingen oversikt over kommunalt og regionalt etablerte temadatasett i Finnmark. I løpet av planperioden vil dette være en av oppgavene til Plan- og temadatautvalget i fylket. Mål Øke kunnskapen om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser Bedre tilgangen til lokale temadatasett Tiltak Informere om begrensninger og muligheter i eksisterende data Skape en oversikt over eksisterende, lokale temadatasett Tilgjengeliggjøre de lokale temadatasettene gjennom Norge digital sin nedlastningsløsning Kartverket, Fylkesmannen og/eller Fylkeskommunen bør delta på møtesteder hvor bruk av temadata er eller burde være et tema. 5 5.1 Forvaltning, drift og vedlikehold FDV-avtalene Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDV-avtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. 5.2 Vedlikehold Status Det er inngått FDV–avtaler for alle kommunene i Finnmark. Arbeidet med avtalene og oppfølging av forpliktelsene i avtalen koordineres av Kartverket Vadsø. Det gjennomføres vedlikehold av FKB-data i henhold til FDV-avtalene. Mange parter er flinke med å levere vedlikeholdsdata, mens andre kan bli bedre. Det er økt fokus på rutinebeskrivelser for vedlikehold av det enkelte datasett hos oppdateringsansvarlige. Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 25 Mål Sikre effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av alle datasett ved at partene i FDVavtalen blir enda flinkere til å levere FKB data etter gjeldende standard og til rett tid. I løpet av planperioden skal plandata inn som datasett i FDV-avtalene for de kommunene som har, eller skal inngå vedlikeholdsavtale. To årlige forvaltningsrunder i Finnmark, én i februar/ mars og én i september/ oktober. Leveranse av endringsdata fra alle fylkets kommuner etter avtale. Tiltak Være aktiv pådriver mot Geovekst-sekretariatet for at de skal legge til rette for: 1) nye rutiner som gir god dokumentasjon av aktivitetene på hvert datasett ut til partene, og 2) oppgradering av forvaltningsløsningene slik at oppdaterings- og leveransehyppigheten blir forbedret Oppdatere FDV-avtalene etter hvert som kommunene kan levere plandata. Gjennomføre FDV-årsmøte i fylket der vedlikeholdsopplegget for hver kommune blir gjennomgått. Alle Geovekst-parter inviteres til møtene. 5.3 Forvaltningsløsninger Det er viktig å bygge opp kompetanse, samspill og samordning rundt etablering og drift av forvaltningsløsninger i samarbeid med programvareleverandørene. Målet er at alle kommunene skal kunne få synkronisert sine data mot Kartverket. 6 Kompetanse En viktig suksessfaktor for Norge digitalt er at deltakende parter har tilstrekkelig kompetanse for å utnytte potensialet i å være en del av samarbeidet. Det er derfor behov for påfyll av fagkompetanse med jevne mellomrom. Kompetansegivende tiltak som planlegges gjennomført i løpet av planperioden: Norge digitalt årsmøte FDV-årsmøte Kurs/ opplæring i Digitalt planarkiv Kurs/ opplæring i Matrikkelføring og lov (holdes etter behov) Kurs i vedlikehold av AR5 (i samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap ) Fagdag Plan Fagdag Matrikkel 7 Handlingsplan Handlingsplanen (eget vedlegg) – inneholder aktiviteter som er beskrevet i geodataplanen for hele perioden. For alle prosjekter som samfinansieres skal kalkyle for kostnader innarbeides. Ord- og begrep brukt i Geodataplanen Alfabetisk ordbok med forklaring er tilgjengelig på Kartverket.no: http://www.kartverket.no/Systemsider/Ordbok/ Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018 Side 26
© Copyright 2024