1. No category

Utviklingsarbeid på arbeidsplassen
Fagkonferanse «Kompetanse for
mangfold» 230915
Trond Lekang
trond.lekang@uin.no
Mål for økta
• Få kunnskap om hvilke
utfordringer det er ved å
drive utviklingsarbeid på
arbeidsplassen
• Få kunnskap om kollektiv
tenkning og det å
oversette gode ideer
• Se på likhetstrekk mellom
ulike utviklingsprosjekt
• Skape interesse for
utviklingsverktøy
Kompetanse for mangfold
• Rektor Mimi Bjerkestrand ved Slettebakken skole forteller at de blinket ut
tre satsingsområder for Kompetanse for mangfold:
– Foreldrekommunikasjon/samarbeid,
– Overgang barnehage/skole og
– Å lære norsk som andrespråk.
Kompetansehevingen skjer gjennom en rekke foredrag og samlinger som er
planlagt i samarbeid med høgskolen.
• Vi som jobber i skolen, har hele tiden behov for kompetanseheving
innenfor det minoritetsspråklige og flerkulturelle området. Dette
prosjektet gir oss muligheten til å forstå og bearbeide egne holdninger, og
til å utfordre hverandres holdninger, sier rektor Bjerkestrand.
• Barnehagen og skolen bør i samarbeid med kommuneleddet og høgskolen
utvikle problemstilling som blir fokusområdet på kompetansehevinga på
barnehagen/skolen
Læring skjer begge veier
• Jeg tror det skjer noe når vi i høgskolen går ut for å
møte behovene i barnehager og skoler. Det er
spennende å bryte en geografisk barriere. Det er
mange ved høgskolen i Bergen som gjerne vil bidra, sier
Orseth (HiB).
• Det er barnehager og skoler som bestiller kompetanse
fra høgskolen, men læringen går begge veier.
Underveis i satsingen har det spesielt vært spørsmål
om kompetanseheving innen foreldresamarbeid,
språkopplæring og intern samhandling blant
personalet.
Profesjonell kompetanse
(Dale 2001; St. meld. 11 (2008-09))
Profesjonell kompetanse betyr å
– reflektere kritisk over egen og barnehagens/skolens praksis, og være
bevisst hvordan tradisjon og kultur har påvirket rutiner, tradisjoner og
tenkning
– kunne begrunne gyldigheten til avgjørelser og valg som tas og
argumentere faglig/pedagogisk for egne synspunkt
– sette seg inn i ny forskning og delta aktivt med å videreutvikle og
fornye egen og barnehagens/skolens praksis
Å være profesjonell
• I dag brukes ordet profesjonell også som et adjektiv,
når vi vil fortelle at noen er dyktig ut over det
gjennomsnittlige.
• ”Han håndterte situasjonen profesjonelt”, forteller at
personen framviste ferdigheter som vi ikke forventer av
hvem som helst.
• Det knyttes med andre ord forventninger om
kompetansenivå til den som er profesjonsutøver. Det
forventes å ha profesjonell kunnskap.
Lærernes profesjonelle arbeid
• Tre kjennetegn ved lærernes profesjon
(Maustehagen, 2015):
– Bygger på vitenskaplig kunnskap
– Har autonomi i yrkesutøvelsen
– Spesielt ansvar og mandat
• Nye forventninger til lærerprofesjonen tilsier
en kollektiv tenkning i barnehagen og skolen.
Lærernes kunnskap
• Beskrives ofte som erfaringsbasert og taus enn å
være teoretisk (Eraut, 2010; Mausethhagen, 2015)
• Det betyr at lærernes praksis baseres på erfaringer
som lærer og mindre på forskning og pedagogiske
teorier
• Fagspråket til lærerne må tydeliggjøres
• Oppmerksomhet omkring det å begrunne praksis
• Når lærere behersker både det faglige og
relasjonelle, trives barna/elevene og får gode
resultater (Nordenbo, 2008; Hattie, 2009)
Profesjon og organisasjonskultur
«Det ser ut til å være en svakt utviklet
organisasjonskultur i norsk skole. Det er en
tendens til å betrakte både den daglige
undervisningen og lærernes kompetanseutvikling
som den enkeltes ansvar.»
Hva er skolebasert
kompetanseutvikling?
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at
skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en
utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Hensikten er å utvikle skolens samlede
kunnskap, holdninger og ferdigheter når det
gjelder læring, undervisning og samarbeid.
Utdanningsdirektoratets definisjon – Rammeverk for skolebasert kompetanseheving, s. 6
Fra mangetydig kompleksitet
til felles forståelse
Udir - Skolebasert kompetanseutvikling
Nasjonal og internasjonal forskning viser at lærere opplever at egen læring i skolen
har størst betydning for deres egen utvikling og for elevenes utbytte av
undervisningen.
Forskningen viser også at det er vesentlig for medlemmene i en lærende
organisasjon å ha en felles visjon, og slik jobbe i felleskap og dele erfaringer for å nå
ulike målsettinger.
Forbedring av undervisningen bør dessuten bygge på forskningsbasert kunnskap,
direkte observasjon, analyse, tilbakemeldinger og ny erkjennelse.
Den forskningsbaserte kunnskapen må sees i sammenheng med lærernes egne
erfaringer og kjennskap til elevene.
Dette skjer gjennom læring i en sosial kontekst, og det blir skolelederens oppgave
å legge forholdene til rette for læring i et kollegium,og å sørge for at kunnskapen
blir en del av organisasjonen.
UiNs rolle i UiU
• Faglig støtte for skoler og skoleeiere for å vurdere
utviklingsbehov og retning på utviklingsarbeidet
• Tilrettelegge for faglig refleksjon hvor skoleledere
og lærere deltar for å forløse kunnskap i
personalet og tilføre relevant forskningsbasert
kunnskap innenfor det tema det arbeides med.
• Samhandlingen mellom UiN og skolene skal skape
kreativ spenning for å utvikle organisasjonen
videre
Bjørnsrud m.fl (2014)
«UiU, en gavepakke for
ungdomstrinnet»
• Lærerne gir et klart uttrykk for at de ønsker å dele
erfaringer på grunnlag av observasjoner i
hverandres klasserom.
• Dersom observasjoner og refleksjoner skal bli en
del av den hverdagslige praksisen i skolen, kreves
det imidlertid at det legges til rette for dette fra
skoleledelsen.
• Studien viser at allerede eksisterende kunnskap i
skolene må bevisstgjøres, fremheves
og gjøres eksplisitt.
Udir, 2013
«En gavepakke for ungdomstrinnet2»
I perioden fram til skoleåret 2013/2014 ble tiltakene under satsingsområdene
utviklet og utprøvd i et utvalg pilotskoler. Erfaringene ble evaluert av en
forskergruppe fra NTNU (Postholm mfl, 2013). Evalueringen viste store
ulikheter
(1) mellom skoler når det gjelder hvordan de arbeider med å få til varige
forbedringer
(2) når det gjelder rektorenes ledelse
(3)i samarbeidsformer mellom skolene og kompetansemiljøer,
(4) innad i lærerpersonalet.
• Et hovedfunn i evalueringen er at kompetanseutvikling i form av kurs alene
ikke er nok til å få bærekraftige forandringer i undervisningen som kan
forbedre elevenes læring.
• “Skal vi forklare hvorfor noen skoler (ifølge lærerne) har utviklet seg mer
enn andre, må vi søke den forklaringen i forhold rundt måten som lærerne
arbeider og underviser på og hvordan dette arbeidet er organisert på
skolenivå”.
Lærernes dyktighet
«Du er ikke dyktig hvis du ikke kan bruke dyktigheten din til å
gjøre andre dyktige!«
Nils Arne Eggen
Idealog – vi arbeider med utfordringer
• Idealog -hver deltaker skriver ned sin
problemstilling/utfordring i forhold til tema. Etter en
gitt tid sender du din lapp til den som sitter ved din
høyre side. Selv mottar du en lapp fra den som sitter
ved din venstre side. Dette gjentas tre ganger til du
sitter med lappen du startet med.
• Idealog er en variant av en metode som kalles
brainwrite. Det finnes flere avarter av denne metoden
hvor hovedprinsippet er å bygge videre på andres
ideer, og gjennom dette skape nye forslag til løsninger
på utfordringer.
• Praktisk oppgave
Oversettelsesmetaforen
• Organisasjonsutvikling handler om å
pakke ut ideer
• Flere og flere ideer treffer
barnehagen og skolen , hurtigere og
hurtigere
• Translatørkompetansen stadig
viktigere
• Dårlig oversetterarbeid er ofte årsak
til dårlig lokalt utviklingsarbeid
Ledernettverk pulje 3 Lofoten/Vesterålen
27.05.2015
(Lund 2012)
«Oversette» og skape sammenhenger
• «Oversette», sette det i sammenheng med
kjerneaktivitetene
• Synliggjøre sammenhengene med andre
utviklingsområder, mål og verdier
• Konkretisere, operasjonalisere, «hva betyr dette
for oss?»
• Skape troverdighet gjennom legitimitet,
begrunnelser, gode argumenter
• Involvere, gjøre delaktig, gi eierskap, bygge
kollektivt
Reformer
Røvik mener at vi må tenke nytt når
reformer skal iverksettes.
Ledelsen må i tillegg ha grundig
kjennskap til og respekt for den
kunnskapen som allerede finnes i
barnehagen/skolen.
En dyktig oversetter har mot til å trekke
litt fra og legge litt til reformideen.
– Vi ser at behovet for
oversetterkompetanse har økt dramatisk.
– Den gode oversetter bør ha inngående
kjennskap til reformideen. Personen må
også kjenne til konteksten den skal
oversettes til.
– Eiere bør dessuten minne seg selv på at
ideer må modnes.
Ledernettverk pulje 3 Lofoten/Vesterålen
27.05.2015
Mellom det trygge og velkjente
og det uvanlige og utrygge
Figur 10. Læringssituasjoner i hverdagen
Varig utviklingsarbeid
- We do pilot projects
- We decleare them a
success
- We stop doing them
- We start another
project
Ben Levin (2012)
Komfortable soner og læringssoner
• I læringssonene
utforsker vi nye
muligheter og
hvordan vi kan
lære, alene og
sammen med
andre
• I de komfortable
sonene holder vi
oss til våre
etablerte mønstre
Irgens 2008: Figur 11. Komfortable soner, læringssoner, hasardiøse soner og selvutslettende soner
Enkeltkretslæring
• Enkeltkretslæring er en justering av det vil allerede holder på med, for
eksempel en tilpasning av det undervisningsprogrammet vi har startet
eller den planen vi har begynt å arbeide etter.
• Vi er på rett vei, alt vi trenger å gjøre er å justere kursen litt, endre på
målsettingene i planen vår, sette sammen arbeidsgruppen litt annerledes
eller sørge for at maskinen som produserer feil får en ny del.
Figur 32. Enkelkretslæring (etter Argyris, 1990)
Dobbeltkretslæring
Dobbeltkretslæring – en ekstra krets tilbake: Vi undersøker forutsetningene og gjør
eventuelt noe med dem.
Dobbeltkretslæring stoppes ofte av forsvarsmekanismer som vi selv tar i bruk (stoppskiltet i
figuren) .
Ringstadbekkrysset
Hva var bra?
Lærerne satte stor pris på blikk utenfra som
gav verdifulle tilbakemeldinger
Det var konkret og profesjonelle
tilbakemeldinger
‘Akvariemetoden’ ble positivt opplevd på
teammøtene. Viktig for å skape positivt
engasjement om metoden hos mange!!
Hvorfor?
Hva kan bli bedre?
Hvordan?
Avtale om årlige besøk..?
Muligheten for å kunne gjøre dette systematisk
-
Dyktige aktører som alle var positivt innstilt
En naturlig del av skolens utviklingsarbeid
som fokuserer på å styrke undervisninga –
elevenes læring
Evaluering av målene for økta
• Få kunnskap om hvilke
utfordringer det er ved å
drive utviklingsarbeid på
arbeidsplassen
• Få kunnskap om kollektiv
tenkning og det å
oversette gode ideer
• Se på likhetstrekk mellom
ulike utviklingsprosjekt
• Skape interesse for
utviklingsverktøy