Møtebok- Høgskolestyret 22okt 2015
Møtebok: Høgskolestyret (22.10.2015) Høgskolestyret Dato: 10.22.2015 Sted: Campus Hamar Notat: Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Vedtakssaker 48/15 Halvårsrapport første halvår 2015 3 49/15 Studieprogram 2016/17 - løypemelding 54 50/15 Samarbeid med eksterne aktører om å tilby høyere utdanning 60 51/15 Endringer i forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark 63 52/15 Delårsregnskap 2. tertial 2015 rapportert til Kunnskapsdeparteme 65 53/15 Virksomhetsrapport 30.09.2015 107 54/15 Budsjettforslag for 2017 - satsning utenfor budsjettrammen 120 55/15 Om høgskolens utvalg/ytterligere delegasjon til rektor 124 56/15 Reviderte bestemmelser om mandat for og sammensetning av Utdanni 130 57/15 Reviderte bestemmelser om mandat for og sammensetning av Lærings 136 58/15 Reviderte bestemmelser om mandat for og sammensetning av FoU-utv 142 59/15 Revidert forskrift og forslag til mandat for ph.d.-utvalget 148 60/15 Oppnevning av nye medlemmer i Høgskolens skikkethetsnemnd 151 61/15 Ny organisering av administrasjonen ved Avdeling for lærerutdann 153 62/15 Kunngjøring av fast stilling som professor i RLE 159 63/15 Opprykk til dosent i norsk Personalmappe - Jens Haugan 163 64/15 Opprykk til dosent i engelsk 164 Orienteringssaker 15/15 Møtt-tall 2015 165 16/15 Etatsstyring 2015 - Tilbakemelding til Høgskolen i Hedmark 174 17/15 Foreløpig tildelingsbrev for 2016 181 Arkivsak-dok. Saksbehandler 15/02121-5 Svein Foss Saksgang Høgskolestyret Møtedato 22.10.2015 HALVÅRSRAPPORT FØRSTE HALVÅR 2015 Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar halvårsrapport for første halvår 2015 til etterretning. Saksfremstilling Administrasjonen legger med dette fram halvårsrapport for første halvår 2015. Rapporten er organisert ut fra de fire sektormålene Kunnskapsdepartementet har fastsatt, med tilhørende virksomhetsmål fastsatt av høgskolen. For hvert virksomhetsmål beskrives status for nasjonale og egne styringsparametere, status for planlagte tiltak for måloppnåelse, og en vurdering av risikofaktorer som kan forhindre måloppnåelse. Det er administrasjonens vurdering at høgskolen alt i alt ligger godt an i forhold til mål og planer for 2015. Vedlegg: Halvårsrapport for første halvår 2015 1 Høgskolen i Hedmark Halvårsrapport for første halvår 2015 15.10.2015 Innhold Innledning ........................................................................................................................................ 3 Sektormål 1 ...................................................................................................................................... 6 Virksomhetsmål 1.1 ..................................................................................................................... 6 Virksomhetsmål 1.2 ................................................................................................................... 11 Virksomhetsmål 1.3 ................................................................................................................... 17 Sektormål 2 .................................................................................................................................... 20 Virksomhetsmål 2.1 ................................................................................................................... 20 Virksomhetsmål 2.2 ................................................................................................................... 24 Virksomhetsmål 2.3 ................................................................................................................... 29 Virksomhetsmål 2.4 ................................................................................................................... 31 Sektormål 3 .................................................................................................................................... 32 Virksomhetsmål 3.1 ................................................................................................................... 32 Sektormål 4 .................................................................................................................................... 37 Virksomhetsmål 4.1 ................................................................................................................... 37 Virksomhetsmål 4.2 ................................................................................................................... 40 Virksomhetsmål 4.3 ................................................................................................................... 44 2 Innledning Halvårsrapport for første halvår 2015 er administrasjonens rapport til høgskolestyret om status for arbeidet med å nå høgskolens mål for inneværende år. Rapporten er organisert etter sektormålene som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet og virksomhetsmålene som er fastsatt av høgskolen innenfor hvert sektormål. Status vurderes i forhold til målbeskrivelsene som ble presentert i Årsrapport 2014 – 2015, kapittel 5.1 Planer. Årsrapporten ble lagt fram i mars 2015. Sektormålene og de nasjonale styringsparameterne for 2015 ble presentert av Kunnskapsdepartementet i tildelingsbrevet som kom i desember 2014. Dette året presenterte departementet nye sektormål, noe som utfordret høgskolen til å omredigere virksomhetsmålene og plassering og utforming av styringsparametere og tiltak. Derfor er dette første gang vi rapporterer på den nye strukturen av sektormål, virksomhetsmål og tiltak. Rapport og planer for Høgskolen i Hedmark 2015, er utgangspunktet for halvårsrapporten. Prosessen med å utforme rapporten starter med at hver avdeling rapporterer til høgskoleledelsen om ut fra virksomhetsplanen for avdelingen. Høgskoleledelsen bidrar med status på institusjonsnivå og tiltak for den samlede virksomheten. Flere eksterne kilder er også brukt. Dette gjelder særlig Kunnskapsdepartementets tilbakemelding på fjorårets årsrapport, Tilstandsrapport for høyere utdanning og Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Enkelte kvantitative parametere fra DBH for første halvår er ikke klare før 16.10. og blir dermed stående uten verdier i rapporten, som hadde trykkedato 14.10. Rapporten settes sammen av høgskoleadministrasjonen. Noen hovedtrekk fra årets halvårsrapport: Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning I tilbakemeldingen fra etatsstyring 2015 fra KD framheves det spesielt at høgskolen har satset bevisst på å tilby studier i samarbeide med arbeids- og samfunnsliv, og at profilen har utgangspunkt i både lokale og nasjonale behov for utdanninger. Høgskolen får god tilbakemelding på hvordan det arbeides med utdanningskvalitet og kvalitetsutvikling, og at vi har god utvikling på mange av de indikatorene vi rapporterer på. Samtidig vises det til at det trengs videre innsats på enkelte områder. Dette gjelder i hovedsak fullføring, eller studiegjennomføring og internasjonalt samarbeid, spesielt med tanke på studentutveksling. Vi har enda ikke tallene for gjennomføring på normert tid, eller antall utvekslingsstudenter pr. første halvår. Men som halvårsrapporten viser jobbes det målrettet og aktivt med å nå målene på disse områdene. Vi er klar over utfordringene, og en rekke tiltak er satt inn for å bedre resultatene her. Departementet minner ellers spesielt om utfordringene som følger av omgjøringen av grunnskolelærerutdanningene til femårige masterutdanninger. Også her viser rapporten at det jobbes målrettet for å forberede på de utfordringene dette vil medføre. 3 Det er høyt trykk på å sikre fortsatt vekst i høgskolens to ph.d.-program: Anvendt økologi og profesjonsrettede lærerutdanningsfag. Det gjelder både kvalitet og volum. Det jobbes systematisk med å sikre god kvalitet og gjennomstrømning i programmene, og å sikre et volum som er bærekraftig på sikt. Samtidig styrkes samarbeidet med andre institusjoner om forskerutdanning innen folkehelsefag og økonomi- og ledelsesfag. Medlemskapet i European University Association (EUA) er en virkemiddel som er tenkt brukt både til å styrke høgskolens arbeid med internasjonalisering generelt, og spesielt for å styrke kvaliteten i forskerutdanningene i høgskolen. Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling. Høgskolen utdanner kandidater til yrker i utdannings- og helsesektoren, øvrig offentlig sektor, næringsliv og jord- og skogbruksnæringen. Ett viktig styringsparameter under sektormål 2 er antall kandidater vi utdanner på de ulike nivåene. Her har vi høye ambisjoner, og halvårstallene kan tyde på at vi vil få problemer med å nå dem for hele året samlet. På bachelornivå ser vi ut til å øke fra 2014 til i år, mens vi antakelig ikke får noen økning på masternivå. Det har vært jobbet systematisk med studieprogrammet gjennom en periode på flere år. Dette arbeidet fortsetter, og både høgskoleadministrasjonen og avdelingene har utviklet rutiner og prosesser som sikrer at utviklingen i studieprogrammet er systematisk og målrettet. Blant annet er det utviklet ulike samarbeidsarenaer hvor studieprogrammet diskuteres. Avdelingenes rapporter viser en rekke mer spesifikke tiltak innenfor de ulike fagområdene i høgskolen. I tilbakemeldingen fra KD på årsrapporten fra 2014 framheves også det sterke samarbeidet høgskolen synes å ha med regionalt arbeidsliv og andre regionale aktører. På enkelte fagområder viser rapportene at dette også gjelder nasjonale og internasjonale aktører. Det har blitt jobbet målrettet med kvalitet innen forskning over flere år. De strategiske forskningsområdene på alle avdelinger har sørget for å spisse forskningsinnsatsen gjennom flere områder, særlig i MNT- og profesjonsfagene. Det systematiske arbeidet med å bygge opp kompetansen, særlig på ph.d.- og masterutdanningene har også ført til økt forskningsaktivitet og – kvalitet. Dette synliggjøres blant annet i den jevne økningen i tildelinger fra Forskningsrådet de siste årene, ikke minst i inneværende år som ser ut til å bli et rekordår. Innhenting av midler gjennom bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) er også høye og høgskolen bekrefter sin posisjon blant de institusjonene i landet med høyest BOA-inntekter. Det er også stor aktivitet når det gjelder innhenting av forskningsmidler fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, og EUs utdanningsprogram Erasmus +. Konkurransen her er hard og vi har ikke nådd helt opp ennå. En rekke prosjekt finansiert gjennom andre EU-program, særlig Interreg-programmet, ble avsluttet i 2014, noe som gjør at inntekter herfra er foreløpig lave, men det er fortsatt en rekke søknader som er under vurdering. Sektormål 3: God tilgang til utdanning Høgskolen har gode søkertall også i år, og vi nådde ambisjonen på 1,7 primærsøker pr. studieplass. Det totale antallet søkere økte fra 2014, og vi må si oss fornøyd med søkertallene. Høgskolen har et mål om å være en regional kompetansedrivkraft, og har utviklet en profil som skal være et svar på denne utfordringen. Det betyr at vi har ulik organisering av flere av våre studietilbud; de tilbys både som heltids- og deltidsstudier. Samt at noen studier tilbys som campusbaserte, mens andre er nettog samlingsbaserte. Dette betyr at vi når fram til mange ulike mulige studenter, de som kan ta studier på heltid, de som må ta utdanning på deltid ved siden av jobb, de som kan møte på 4 samlinger, men ellers kan delta kun som nettstudenter osv. Poenget er en vifte av fleksible studietilbud som kan nå flest mulig, og legge til rette for livslang læring. For en ytterligere tilrettelegging er mange av våre BA-studier organisert slik at du kan få innpass etter å ha tatt et årsstudium. Det vil si at mange starter på et årsstudium, men finner ut at de vil gå videre, og da kan de fortsette på en aktuell BA-utdanning på år 2. Årsstudier skal ikke være blindveier. Til sammen ser vi dette som svært viktige strategiske grep for å bidra til å høyne andelen personer med høyere utdanning i vår region, og vi har arbeidet systematisk med kvalitet i slike fleksible tilbud. Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Rapporten viser til at Høgskolen i Hedmark fortsatt driver en konsoliderende utvikling av sin faglige profil, og driver aktiv kompetanseutvikling for videre styrking av sine sentrale fagmiljøer. Høgskolen driver effektivt, med sterk regnskapskontroll og god økonomisk planlegging og styring. Høgskolens organisasjon er i arbeid med å tilpasse virksomhetens ledelses- og styringsprosesser til ny rektormodell. Årets medarbeiderundersøkelse viser at høgskolens ansatte har høy grad av tilfredshet med jobben, særlig med arbeidsoppgavene. Samtidig viser undersøkelsen at de forskjellige avdelinger har hver sine interne utfordringer i arbeidsmiljøet. Det er svært viktig at denne tilbakemeldingen fra de ansatte følges opp på måter der ledelse og ansatte i felleskap makter å rydde opp i uheldige forhold og å skape fornyet stolthet over høgskolen som arbeidsplass og de resultatene som vi stadig når. 5 Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning. Virksomhetsmål 1.1 Høgskolen i Hedmark skal tilby forskningsbaserte utdanninger av høy kvalitet med innhold, undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer som sikrer relevant læringsutbytte og god gjennomstrømning. Kvantitative styringsparametere Resultat 2010 Ambisjon ½ års res. 2011 2012 2013 2014 2015 2015 Gjennomføring på normert tid (Andel studenter i prosent) (N) BA-utdanninger 52,94 51,48 56,66 55,76 57 % - MA-utdanninger* 20,25 25,49 29,11* 31,96* 32 % - 46,7 46,6 46,7 47,4 48,5 - 92 % 92 % (4,01) - - Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per år (E) 44,9 Studiebarometeret: Andel andreårsstudenter som er enig i at de alt i alt er fornøyd med studieprogrammet (svaralternativ 3, 4 og 5) samt gjennomsnittsskår (5: helt enig, 1: ikke enig) (E) *Merknad: Det ble i 2014 oppdaget en feilkoding av et studieprogram som har gitt HH lavere gjennomføringsprosent på masterstudiene enn vi skulle hatt. Denne er rettet og gitt virkning fom. 2013. Kommentarer til kvantitative styringsparametere Gjennomføring på normert tid (N) Tall for vårsemesteret ikke klart før 16.10. Antall nye studiepoeng (E) Tall for vårsemesteret ikke klart før 16.10. Andel andreårsstudenter som er fornøyd (E) Tallene for 2014 viser resultatene av undersøkelsen tatt opp i oktober 2014. Resultater fra 2015 foreligger først ved årsskiftet. Kvalitative styringsparameter med kommentarer Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene (N) Høgskolen fortsetter arbeidet med å sikre kvaliteten i studie- og fagplaner. Samtlige planer er revidert i henhold til krav og forventninger i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, men arbeidet med å sikre helhet og sammenheng i planene fortsetter. Dette gjelder i særdeleshet sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelsene og arbeids- og vurderingsformene som skal anvendes. I tillegg ser vi på sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelser på 6 emnenivå og på overordnet nivå i programmene. Dette er temaet i det løpende studieplanarbeidet, og det skal fortsatt ha særskilt oppmerksomhet i kommende studiedialoger. Studiedialogene er faste periodiske evalueringsmøter mellom høgskoleledelsen og de ansvarlige for et studieprogram der målet er sikre at kvaliteten på alle studier jevnlig evalueres og at studiene utvikles til å bli bedre og mer relevante. Alle studieprogram skal evalueres etter denne ordningen ca. hvert tredje år. Nyopprettede studier skal ha første evaluering senest det andre året det gjennomføres. Indikasjoner på hvorvidt studentene når læringsutbytte finner vi best i gjennomføring, studiepoengproduksjon og karakterfordeling. Vi har sett på gjennomføring og studiepoengsproduksjon over. Når det gjelder karakterfordeling hadde HH en prosentandel A+B-kandidater på 36,4 % for hele 2014. Snittet for statlige høgskoler er på 35,2 %. Strykprosenten i HH var i 2014 7,8 %, men snittet for statlige høgskoler er 9,6 %. Disse tallene kan tolkes på ulike måter, og fagmiljøene vil arbeide videre med karakterbruk- og fordeling på emnenivå. NOKUT har gjennomført første eksamen i prosjektet med nasjonale deleksamener. Det er et mål at de de nasjonale deleksamenene skal ha en karakterkalibrerende effekt på karaktersetting. I mai var over 500 bachelorstudenter fra 13 ulike høyskoler og universiteter oppe i deleksamen i årsregnskap. Gjennomsnittskarakteren ved Høgskolen i Hedmark, ØLR, var ca. en halv karakter lavere enn det nasjonale gjennomsnittet, uansett om man inkluderer F eller ikke. I 2015 var gjennomsnittskarakteren ca. en halv karakter lavere enn i perioden 2012–2014. I perioden 2012–2014 fikk kun 37 prosent av kandidatene C eller bedre, dette er allikevel 18 prosentpoeng høyere enn i 2015. Selv om strykprosenten tidligere har vært høy (26 prosent), økte den med 9 prosentpoeng i 2015 (totalt 35 prosent stryk). I forhold til tidligere år er det i år mange flere studenter som har avlagt eksamen, og dette kan ha påvirket resultatet. Samspill mellom forskning og utdanning (N, omtales under virksomhetsmål 2. 2) Systematiske og målrettede høgskolepedagogiske tiltak (E) Som et ledd i arbeidet med å etablere og innarbeide en modell for systematisk kompetanseutvikling innen e-læring og høgskolepedagogikk har vi innført Program for nyansatte (i forsker/ undervisningsstillinger) Pedagogisk kvarter - fast post på personalmøter/ instituttmøter Workshops innen relevante verktøy og anbefalte metoder Lynkursdager og pedagogiske fagdager (en gang per semester) I vår gjennomførte vi en kartleggingsundersøkelse for å måle den ‘digitale tilstanden i høgskolen og for å få input på hva det er behov for opplæring og støtte i. ‘Kurskatalog’ og workshoptilbud fra fagteamet gjenspeiler svarene fra undersøkelsen. Ved studiestart 2015 er det innført nye maler i Fronter – her er hensikten at studenten i større grad skal møte et helhetlig digitalt læringsmiljø, på tvers av fag og enklere finne oppdatert innhold/ spare klikk. Samtidig er det en ambisjon å løfte fram anbefalt funksjonalitet på læringsplattformen, for å utnytte ‘det digitale klasserommet’ og studentaktive læringsformer ytterligere. 7 Nettsider om Utdanningskvalitet etablert på åpen web – her bygger vi bl.a. opp en variert og anbefalt verktøykasse (for både ansatte og studenter) med gode online ressurser for opplæring og støtte – til videreutvikling av egen undervisning, og anbefalte arbeids- og vurderingsformer. Etablering av eget pilotprosjekt digital eksamen for 2015 - 2016. Avtale om innkjøp av nytt eksamenssystem for pilotprosjektet ble inngått. Arbeidsgruppe for nye digitale vurderingsformer jobbet i vårsemesteret og leverte et sluttdokument i juni. Fagteamet merker generelt at fokuset på høgskolepedagogikk og e-læring øker. Det har vært ekstra stor pågang til det eksisterende kurstilbudet innen høgskolepedagogikk dette året, med venteliste og behov for å prioritere søkerne. Avdelingsrådgiverne får mange henvendelser, både fra nyansatte og erfarne undervisere, som ønsker støtte eller veiledning for å ta i bruk digitale læringsressurser. Det er veldig hyggelig! Høgskolens årlige kvalitetskonferanse kan også nevnes her. Den er et fast tiltak for å sette fokus på et tema innen utdanningskvalitet. Temaet i 2015 var på internasjonalisering. Konferansen hadde en bredt anlagt program og fikk godt oppmøte av ansatte i høgskolen. Tiltak for måloppnåelse HH Tiltak 1.1.1 Følge opp resultatene på Studiebarometeret på de ulike studieprogrammene i dialog med studentene, blant annet se innhold, arbeids- og vurderingsformer i lys av studentenes arbeidsinnsats Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer X (Se pk. 3.1) Den mest konkrete oppfølgingen skjer ved at rektor og/eller prorektor utdanning gjennomfører tilsynsbesøk ved de studieprogrammene som kommer svakest ut i studiebarometeret. Dette ble gjort på fem studieprogram i år. Fra avdelingen møter avdelingsledelsen, studieprogramansvarlig, ev. andre fra fagmiljøet og tillitsvalgte studenter. Avdelingene har iverksatt ulike tiltak på bekgrunn av resultatene fra studiebarometeret. Noen tiltak har medført organisatoriske endringer og kompetansehevende tiltak for tilsatte. Digitale eksamener under utprøving, og aktive læringsformer utprøves. Resultatene fra undersøkelsen tas også i betraktning ved revisjonsarbeidet av studieprogram. Veiledningsavtaler er utarbeidet, og tatt i bruk ved Master i folkehelsevitenskap Studentenes arbeidsinnsats og tilbakemelding på studentarbeid diskuteres på instituttmøter. Vi trenger å utvikle systematikken i arbeidet. Tiltak 1.1.2 Bedre gjennomstrømning og styrke kandidat- og studiepoengproduksjonen, følge opp nytt system med kandidatmåltall (erstatter aktivitetskrav i profesjonsutdanningene) X Ved LUNA er det gjennomført fagdager for lærere med faglig veiledning og tilbakemelding som tema for å styrke den faglige veiledningen til studentene. Det har videre vært arbeidet med å opprettholde etablerte rutiner for tett oppfølging av studenter. Ved ØLR er det lagt inn obligatoriske oppgaver og egne oppgaveseminarer i tilknytning til disse. Som eksempel er det innført obligatoriske oppgaver i Årsregnskap. Emnene har hatt høy strykprosent. Det er ble lagt større vekt på oppgaveseminarer i Mikroøkonomi 1 fra vårsemesteret og strykprosenten er gått vesentlig ned. 8 Tiltak for måloppnåelse HH Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer AØL gir tilbud om personlig oppfølgingssamtale etter første eksamensperiode, blokk 1 for studenter som har strøket i enkeltemner. Det arbeides også med å utvikle og ta i bruk læringsstier for Bachelorstudenter etter modell fra Masterstudiene ved AØL. Tiltak 1.1.3 Høgskolepedagogisk styrking ved videreføring av strategiske utdanningsmidler X Avdelingenes arbeid med høgskolepedagogisk styrking, er tett knyttet til prosjektet Høgskolepedagogikk og E-læring og prosjekter settes i verk i tett samarbeid med fagteamet tilknyttet prosjektet. Prosjektmedarbeidere i fagteamet har laget et plan for tiltak for høsten i samarbeid med prodekan utdanning. Avdelingene har arrangert egne workshops. Fra høsten 2015 har fagteamet utarbeidet egne tilbud for nytilsatte. Aktiviteten er muliggjort gjennom strategiske utdanningsmidler Tiltak 1.1.4 Utvikle program for høgskolepedagogisk kompetanse X Instituttledere legger til rette for deltakelse på høgskolepedagogisk kurs. Samarbeider med høgskolepedagogisk fagteam om fagdager, nyansattprogram og kompetanseheving. Detaljert plan satt opp for høsten. Avdelingene har høgskolepedagogiske drops på personalmøter. I høstsemesteret følges dette opp med workshops rett etter personalmøter. Ved FH er det utviklet pedagogisk modell for nett- og samlingsbasert trenerutdanning Tiltak 1.1.5 Systematisk gjennomgang av karakterbruk og fullføring av arbeid med sensorveiledninger X Ved LUNA har dette vært tema på flere møter i vårsemesteret. Avdelingen har arbeidet med utvikling av skjema for sensorveiledning og ekstern godkjenning av skriftlige eksamensoppgaver og tatt disse i bruk i vårsemesteret. LUNA har gjennomgått alle læringsutbyttebeskrivelsene i faget Pedagogikk og elevkunnskap for alle glu-utdanningene og markert hva, hvordan og når vi måler studentenes måloppnåelse. Arbeidet fortsetter høsten 2015 FH reviderer dokumenter knyttet til praksisevaluering i BA sykepleie heltid/deltid. ØLR har i vår hatt særlig fokus på eksamensresultatene for den nasjonale deleksamenen i Årsregnskap. Spesielt viser resultatet at det er behov for tiltak for å legge til rette for bedre prestasjoner i emnene som er forkunnskapskrav i dette emnet. Karakter for vårsemesteret vil bli gjennomgått når disse kommer i DBH. AØL har startet arbeidet med å utarbeide en «håndbok» for vurdering i høyere utdanning og også påbegynt arbeidet med et årshjul for undervisningsarbeidet ved avdelingen hvorav sensorveiledninger vil være en del av årshjulet. Når det gjelder sensorveiledninger, melder flere avdelinger om usikkerhet knyttet til formen og forventet detaljeringsgrad i sensorveiledningene og at det må jobbes videre med dette. Tiltak 1.1.6. Oppdatere og videreutvikle bruk av læringsplattform X Referansegruppe for arbeidet med å utvikle læringsplattform ble opprettet i vinter. Ny Frontermal ble etter grundig forberedelse tatt i bruk ved studiestart. Opplæring gitt ved oppstart. Ved avdelingene vil det arbeides videre med å tilrettelegge for aktiv bruk av verktøy som er løftet fram i de nye malene: Forum, Prøver og Studentmapper. 9 Tiltak for måloppnåelse HH Tiltak 1.1.7 Utvide og utvikle bruk av digital eksamen og gjennomføre prosjekt om varierte vurderingsformer Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer X Våren 2015 ble brukt til å forberede et pilotprosjekt og gjennomføre anbudskonkurranse for et eksamenssystem til prosjektet. Prosjektet er planlagt fra høst 2015 og ut 2016, og avtale med Inspera ble inngått. Administrativt ansatte fra avdelingene med i vurderingene. Avdelingene har lagt planer for sin deltakelse i første del av pilotprosjektet. En arbeidsgruppe med faglig tilsatte fra alle avdelinger drøftet i vårsemesteret en del forhold rundt digitale vurderingsordninger. Gruppen la fram et sluttdokument i juni. Tiltak 1.1.8 Videreutvikle arbeid med studentinvolvering i FoU X Avdelingene melder om at studentinvolvering i FoU videreutvikles nå i økende grad. Ved LUNA involveres studentene på Biotekmastere i forskningsprosjekter i bedriftene/næringslivet. Flere masterstudenter på MIT skriver oppgaver i forbindelse med SPEED-prosjektet. Ved FH ble representanter fra arbeids- og samfunnsliv invitert inn på MA i folkehelsevitenskap våren 2015 for å presentere aktuelle oppgaver. Ved ØLR er tiltak identifisert for Master i økonomi og ledelse og implementeres i første «runde» med masteroppgaver. Temaet har også vært tatt opp med fagmiljøet på MPA. Samarbeidspartnere på Master i økonomi og ledelse involvert i å legge til rette for masteroppgaver for studentene i sine respektive bedrifter. AØL vurderer dette som et avdelingsprosjekt hvor en også tar med samarbeidet med Midt-Østerdalen videregående skole om forskningsprofil. Påbegynt arbeid med 2 dagers miniforskerskole høsten 2015. Samlet risikovurdering for virksomhetsmål 1.1 Avdelingene melder om moderat til lav risiko knyttet til virksomhetsmålet. Den største risikoen er knyttet til om avdelingene klarer å rekruttere kvalifiserte lærerkrefter og motiverte studenter. Resultater analyseres og tiltak utarbeides, men det ligger en risiko for manglende gjennomføringsevne dersom eierskapet ikke er godt nok forankret hos de som skal gjennomføre tiltakene. Det er fortsatt risiko for at studenter har lav gjennomstrømning og ikke fullfører innen normert tid. Spesielt stor risiko knyttet til gjennomstrømning gjelder spesielt gjennomføring av BAog MA oppgaver. Vurdering av status for risikofaktorene Antall kvalifiserte søkere til vitenskapelige stillinger varierer fra fagmiljø til fagmiljø. LUNA har i høst mange nye og godt kvalifiserte tilsatte, men trenger fortsatt flere kvalifiserte søkere til lærerutdanningene. Fortsatt ikke rekruttert relevant matematikk-kompetanse. Når det gjelder gjennomstrømming knyttet til BA- og MA – oppgaver, vil aktiv bruk av læringsstier helt fra starten av studiene kunne redusere risikoen for lav gjennomstrømming. 10 Virksomhetsmål 1.2 Høgskolen i Hedmark skal ha et målrettet internasjonalt samarbeid som bidrar til økt kvalitet i utdanning og forskning. Kvantitative styringsparametere Antall utvekslingsstudenter (ut- og innreisende) (E) ½ års res. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2015 127 196 179 180 197 200 160 50 % 33 % 1% 0,04 % Andel periodikaartikler med internasjonal sampublisering (E) Andel EU-midler i forhold til statstilskuddet (E) Ambisjon Resultat 1,4 % 43 % 50 % 44 % 47 % 43 av 100 56 av 113 50 av 115 (74 av 148) 1,5 % 0,74 % 0,43 % 0,75 Deltakelse i Horisont 2020 (N, ny) Ambisjon settes når vi har fått beskjed fra KD om hvordan disse parameterne skal måles Deltakelse i Erasmus + (N, ny) 0 0 Kommentarer til kvantitative styringsparametere Antall utvekslingsstudenter (E) Antall utvekslingsstudenter gjelder studenter innenfor følgende utvekslingsprogrammer: Erasmus+, Nordplus, Bilaterale avtaler, Kvote og Individuelle avtaler. Utveksling gjelder for perioden 1.1.2015-30.6.2015 og ligger ca. på samme nivå som i 2014. Andel periodikaartiker med internasjonal sampublisering (E) HH har lenge hatt en høy andel internasjonal sampublisering og ambisjonen er derfor satt høyt. Sammenlignet med halvårsresultat fra 2013 (43 %) og 2014 (37 %) har vi fortsatt litt å gå på. Den forholdsvis lave andelen kan skyldes at det er mange som venter med rapportering av publikasjoner, noe som kan ha stor innvirkning på andelen. Andel EU-midler i forhold til statstilskuddet Med EU-midler menes midler fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon – Horisont 2020 og det 7. rammeprogram, og andre midler fra EU. Andelen EU-midler er betydelig lavere enn tidligere år. Tidligere har andel EU-midler utgjort ca. 1 % av omsetningen. Ambisjonen for 2015 ble derfor satt på samme nivå. Årsaken til at andelen er så lav er at mange prosjekt ble avsluttet i 2014. Dette gjelder særlig en rekke Interreg-prosjekt. Interreg-ordningen er nå inne i en ny periode og det vil ta litt tid før aktiviteten er på samme nivå som tidligere. Et av de største EU-prosjektene ved Høgskolen de siste årene, PERL – Partnership for education and research about sustainable living, er i avslutningen av sin andre periode. Selv om det har vært høy aktivitet her i 2015 kommer det 11 ikke midler før i desember/januar. Siste utbetaling vil være på 125 000 euro, men det er usikkert om dette kommer i 2015 eller 2016. Et prosjekt som har sprunget ut av PERLnettverket, ComEnvir – Communicating environmental impacts on water quality, availability and use, finansiert gjennom EUs 7. rammeprogram for forskning, har mottatt siste utbetaling. Disse midlene utløser RBO-midler fra Kunnskapsdepartementet. Oversikten under viser kontantstrømmen fordelt på prosjekt og avdeling: Baltic Landscape, AØL (50 943,-) BRAND – Border Regions Alumni Network Development, HA (34 124,-) ComEnvir - Communicating environmental impacts on water quality, availability and use, LUNA (31 391,-) Det er et mål for HH å innhente EU-midler gjennom utdannings-, innovasjons- og forskningsprosjekt, samt fra andre europeiske forskningsprogram som NORDFORSK og EØSprogrammet. Det er et kontinuerlig fokus på innhenting av EU-midler på alle avdelinger. Til nå har HH sendt inn 7 søknader til Horisont 2020, hvorav tre er blitt sendt i 2015: ELSPETH - Education for Life - Health and Social Justice in Physical Education Teacher Education, FH. Koordinator: Linneuniversitetet, Sverige. Partner: University of Auckland, New Zealand FigEUro - Towards Effective Non-Literal Communication across the EU and Beyond: Confronting the Cultural, Psychological and Technological Barriers, LUNA. Koordinator: University of Birmingham, England. Partnere: University of Amsterdam (NL), University of Extremadura (ESP), Universidad de La Mancha (ESP), University of La Rioja Logrono (ESP), University of Cagliari (IT), King's College London (UK), Universite de Bourgogne (FRA), Adam Mickiewicz University Poznan (POL), JuliusMaximilians Universität Würzburg (DE), University College Dublin (EIR) Teachers-and-SoS - Young people acting towards a sustainable Europe: intervention proposals for teacher education, LUNA. Koordinator: Universidade de Aveiro, Portugal. Partnere: Joao Jorge Laranjeiro Unipessoal Lda (POR), Helsingin Yliopisto (SF), Universita ta Malta (MALTA), Universite de Strasbourg (FRA) I forbindelse med alle søknader er det søkt om Prosjektetableringsstøtte (PES-midler) fra Forskningsrådet. PES-midler dekker opptil 50 % av utgiftene i forbindelse med søknadsskrivingen. Arbeid med søknader til Horisont 2020 gir verdifull erfaring, uansett utfall, og bidrar til å videreutvikle forskernes nasjonale og internasjonale nettverk. Førstelektor Victoria Thoresen, LUNA, er engasjert som medlem av advisory board i en innsendt Horisont 2020-søknad. Professor Bård Tronvoll ved ØLR deltar i et Horisont 2020finansiert prosjekt gjennom sin 2er-stilling ved Karlstads Universitet. HH er formelt ikke deltager i dette prosjektet, men Tronvolls deltakelse vil gi avdelingen og høgskolen verdifulle erfaringer som vi kan bygge videre på. AØL sendte inn to søknader til Horisont 2020 i 2014, og dermed har alle avdelinger engasjert seg i Horisont 2020. HH har også vært aktive opp mot EUs utdanningsprogram ERASMUS+. Deltagelse i dette programmet er viktig for våre fagmiljøer og HH har tidligere hatt flere prosjekt finansiert gjennom Erasmus-programmet. Så langt i 2015 er HH med på tre søknader: 12 INTERGRIMM - Integrating Immigrant Families into School and Community Life, LUNA. Koordinator: University of Peloponnese, Hellas LEO - Learning from Each Other about European and Nordic Social Justice, LUNA. Koordinator: University of Iceland, Island. Modernizing and improving Higher Education for music teacher studies from Mediterranean across to Scandinavia: informal learning, its validation and social inclusion; research, innovation and socio-musical entrepeneurship, LUNA. Koordinator: Cyprus Centre for the Research and Study of Music, Kypros AØL og ØLR har i tillegg sendt inn søknader om EU-midler gjennom EUs Interregprogram. Karlstads universitet står sentralt i begge søknader. ØLR har fått tilsagn på et Interreg-prosjekt, Music Management Network Inner Scandinavia (MINIS), og starter opp i løpet av høsten 2015. LUNA er i gang med et EØS-prosjekt, TULUKE – Evidence-based New Approach – New School Culture in Estonia, i samarbeid med Tartu City Government i Estland. Kvalitative styringsparameter med kommentarer Internasjonalt strategisk samarbeid (E) Handlingsplan for internasjonalisering ved HH er det ledende styringsdokument for internasjonaliseringsarbeidet. Den operasjonaliserer overordnete målsettinger for internasjonaliseringsarbeidet i HH Strategisk plan 2013- 2016. Internasjonaliseringsarbeidet har i stor grad fagspesifikke muligheter og utfordringer. Dette avspeiles i halvtårsrapporteringene fra avdelingene. HH satte våren 2014 ned en sentral arbeidsgruppe som gjorde et kartleggingsarbeid basert på HHs statistikk når det gjelder internasjonalt samarbeid. Målet var å definere tydeligere strategiske institusjonspartnere for internasjonalisering av både utdanning og forskning. Kriteriene som ble vurdert var: - Studentmobilitet Ansattmobilitet (vitenskapelige og administrative) Forskningspublikasjoner Forskningsprosjekter/ forskningssøknader Dette materialet har ligget til grunn for videre drøftinger i ledergrupper, fagmiljøer og internasjonalt kontor med tanke på tydeligere prioriteringer i forhold til prioritering av ressurser. Med ny leder av internasjonalt kontor fra 1. august 2015 og ny prodekan for forsking med ansvar for internasjonalisering fra 1. september 2015 vil dette arbeidet fortsette med fornyet styrke utover høsten 2015 og våren 2016 for å jobbe fram en tydeligere profil på internasjonaliseringsarbeidet. 13 Tiltak for måloppnåelse HH Tiltak 1.2.1 Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer X På LUNA jobbes det med å sikre internasjonale utvekslingsmuligheter i alle BA – MA- og ph.d programmer. Skal være tydeliggjort i studieplanene fra 2016. Avdelingen har styrket bemanning på internasjonalt kontor for å redusere sårbarhet i sykemeldingsperiode. Styrke internasjonal utveksling av studenter og ansatte som ledd i arbeid med å styre kvalitet i utdanning og forskning ØLR har jobbet med utveksling til Brno Mendel University (Tsjekkia) gjennom EEA-avtale. Det er planlagt ytterligere utveksling mellom institusjonene i høst. Dekanen har besøkt Concordia College i USA med tanke på styrke samarbeidet knyttet til eksisterende avtale. FH har i perioden fornyet alle avtaler der avdelingen har studenter. Ved AØL jobbes det med Erasmus+ for utveksling av ansatte og studenter initiert fra andre samarbeidsinstitusjoner. Tiltak 1.2.2 Aktivt strategisk arbeid for å fremme søknader til nordisk og europeiske utdannings- og forskningsprogram, særlig Nordplus, Erasmus + og Horisont 2020 X AØL jobber strategisk opp mot Nordplus (gjennom NORDNATURnettverket), Erasmus+ (gjennom utveksling av ansatte og studenter) og Horisont 2020 (ved søknadsskriving med IRSAE-partnere). FH har sendt inn en søknad til Horisont 2020 (se over) og ser også på mulighetene til å søke om Erasmus + midler basert på Indonesiasamarbeidet. LUNA har sendt søknader til Horisont 2020 og Erasmus+ (se over). Avdelingen har fokus på å stimulere ansatte til å delta på informasjonsmøter om internasjonale utdannings- og forskningsprogram. ØLR har flere nytilsatte med internasjonale nettverk som gir potensiale for søknader inn mot internasjonale arenaer som Erasmus+ og Horisont 2020. Avdelingsledelsen har orientert seg om mulighetene innen Erasmus+, men ser at søknadsarbeid her kan være ressurskrevende. Tiltak 1.2.3 Oppfølging av internasjonaliseringstiltak for masterstudiene i kjølvannet av «Utdanningskvalitet i fokus» X LUNA jobber med å konkretisere muligheter for internasjonal utveksling i masterprogrammene. På ØLR arbeides det med å konkretisere utvekslingsmulighetene/emnevalg for studenter på MØLed med tanke på utreise høst 2016. Det er gjort avtale med gjesteforeleser fra CBS for høstsemesteret 2015. Det har vært et møte mellom KAU og ØLR for å diskutere samarbeidsavtale (felles grad) om MPA. Alternativene som ble diskutert utredes videre. FH har fornyet Erasmusavtaler og gjennomgår utvekslingsavtaler i MA-utdanningene. Ved AØL fungerer internasjonalisering godt på Master i bærekraftig landbruk, men må fortsatt videreutvikles på Master i anvendt økologi. Tiltak 1.2.4 Gjennomgang av engelskspråklige semesterprogram og Norsk for internasjonale studenter, inklusiv arbeid med målgruppe X På LUNA ferdigstilles studieplanen for «Education for Diversity and Sustainable living. Nordic perspectives in a global context”. Studietilbudet skal markedsføres til internasjonale partnere. Avdelingen vil vurdere innhold iht eventuell endring av målgruppe i studiet “Norsk språk og kultur for internasjonale studenter. Ved ØLR vil man øke antall emner som tilbys på engelsk i vårsemesteret til minst 6, for å gi utvekslingsstudentene økt valgfrihet. Avdelingen vurderer om det skal tilbys et fullt semester på engelsk i høstsemesteret på bachelor, alternativt tilrettelegge høstsemesteret spesielt for nordiske/skandinaviske utvekslingsstudenter som kan følge undervisning på norsk. Legge til rette for å kunne motta og rekruttere utvekslingsstudenter til Master i økonomi og ledelse fra høsten 2016. 14 Tiltak for måloppnåelse HH Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer FH vil utvikle engelskspråklige semestre som del av arbeidet med nye og reviderte masterutdanninger. AØL vil følge opp internasjonale studenter på ‘Practice in Applied Ecology’ for å styrke samarbeid mellom forskning og utdanning på internasjonalt nivå. Ønsker å fortsette med kurs i Norsk for internasjonale studenter. Tiltak 1.2.5 Arbeide videre med presentasjon av høgskolen på de engelske nettsidene samt lage system for oppdatering av disse nettsidene X Høgskolen fikk nye nettsider i 2014. Våren 2015 har det blitt jobbet med implementering av Charter og Code, hvor det bl.a. stilles krav til engelske nettsider. Arbeidet med implementeringen er pågående. Tiltak 1.2.6 Styrke samarbeidet med Karlstads universitet (institusjonelt samt forsknings- og utdanningssamarbeid) samt arbeide fram interreg-prosjekter med bl.a. KaU og Högskolen i Dalarna. X AØL samarbeider med KaU gjennom IRSAE. Tiltak 1.2.7 Utarbeide plan for besøk og gjenbesøk av internasjonale strategiske partnere i neste styreperiode X FH har hatt regelmessige møter på dekan- og prodekan-nivå gjennom våren, for å videreutvikle samarbeidet og mulighetene for fremtidig samarbeid om Ph.d.-utdanning. LUNA samarbeider med KaU om masterutdanning i RLE og har planer om et samarbeid med realfagsmiljøet. LUNA samarbeider med KaU om doktorgradskurs og jobber med å videreutvikle dette. Avdelingen har også jobbet med en Interreg-søknad i samarbeid med KaU. LUNA jobber med å utvikle en plan for besøk hos – og gjenbesøk fra strategiske partnere i Canada, Namibia, Karlstad og Ålborg. Det jobbes aktivt for å finne en god strategisk europeisk (utenom Skandinavia) partner iht avdelingens fagprofil. AØL planlegger besøk og gjenbesøk for partnere som er strategisk viktig for avdelingen, blant annet for å opprettholde kontakten med institusjoner i USA (MTSU, NYSU, Uni. of Southern California) og England (Salford, Staffordshire), Tsjekkia (Brno Mendel), Polen (Gdansk). FH vil vurdere videreføring av Indonesiasamarbeidet innen Erasmus+ På institusjonsnivå jobbes det med å vurdere hvilke int. strategiske partnere vi ønsker å utvikle et bredere samarbeid med, og legge en plan for dette. Tiltak 1.2.8 Bruke de mulighetene PERL, UNESCO chair og TWIN-nettverket gir både til samarbeid på tvers i høgskolen og til styrket nasjonalt og internasjonalt samarbeid X Tiltak 1.2.9 Videreutvikle nord-sørsamarbeidsprofil med særlig vekt på land i sørlige Afrika og Indonesia gjennom bl.a. deltakelse i X LUNA har jobbet med et forslag til senter for bærekraftig utvikling for å sikre videre finansiering og opprettholde det internasjonale kontaktnettet når PERL fases ut. Div. søknader om eksterne midler sendt. Et seminar finansiert av SIU ble avholdt i Dar-es-Salaam i samarbeid med 8 sentrale PERL-partnere med sikte på videreutvikling av en Erasmus+ søknad ØLRs ansatte deltar på arrangementer i regi av PERL for å styrke int. samarbeid. Professor II, Arvind Singhal, var key-note på PERLkonferansen som ble avholdt i UNESCO-hovedkvarteret i Paris i mars 2015. LUNA har sendt en søknad om forskningsmidler til SANORD i samarbeid med University of Zambia og University of Namibia. FH har utnevnt faglig ansvarlig for Indonesia, utnevnelse av ansvarlig for Namibia pågår. AØL videreutvikler samarbeid med Tanzania og Nepal, bl.a. gjennom 15 Tiltak for måloppnåelse HH Gj.f. Påb. SANORD og videreutvikling av forsknings- og utdanningssamarbeid Kommentar om status, og eventuelle utfordringer videreutvikling av emnet «tropical wildlife» med studieopphold i Tanzania og flere kvotestudenter fra Nepal. Det søker også om forskningsprosjekter i NFR sammen med Nepal. Besøk i Indonesia er gjennomført. Det vurderes videre om mulig samarbeid. Det planlegges deltagelse på SANORD-konferansen i Namibia i desember fra flere faglige fra LUNA, samt prorektor forsking og FoUrådgiver. Tiltak 1.2.10 Søke og aktivt bruke medlemskap i European University Association til kvalitetsutvikling og til å etablere nye strategiske samarbeidspartnere X Det jobbes med å bruke medlemskapet som undertittel i omtale av oss selv og aktivt i søknader. LUNA brukte bevisst medlemskapet i søknad om akkreditering av Master i realfagenes didaktikk. Tiltak 1.2.11 Styrke muligheter til ulike former for internasjonalisering av forskningen blant annet vurdere muligheter i høgskolens FoUstipendordning X Det vært gjort flere tiltak for å oppmuntre til internasjonalt samarbeid, internasjonalisering er bla. et av kriteriene som søknader om FoU-stipend blir vurdert etter. Ved ØLR var internasjonalisering ett av temaene for personalturen til CBS i juni. Videre er ansettelse av Arving Singhal som professor II et ledd i å styrke internasjonaliseringsarbeidet. Samlet risikovurdering for virksomhetsmål 1.2 Risikobildet er sammensatt og ulikt for de ulike avdelingene for dette virksomhetsmålet. På LUNA har det vært problemer med manglende stabilitet på internasjonalt kontor grunnet sykmeldinger. Dette har satt det strategiske arbeidet noe tilbake. Tiltak er satt i verk for å sikre stabiliteten. AØL peker på at høye levekostnader, nye dyrere hybler, og strenge SiH regler i forhold til leieavtaler kan bli en utfordring for rekruttering inn siden Erasmus og Nordnatur stipend ikke er nok for å dekke husleie. Det er også en bekymring knyttet til eventuelle endringer i kvoteprogrammet som kan være en risiko og føre til redusert samarbeid med land i sør. Det blir også påpekt fra flere avdelinger at det er risiko knyttet til å ikke få ekstern finansering til FoU og internasjonalisering gjennom søknadsprosesser, da interne ressurser oppleves som knappe. 16 Virksomhetsmål 1.3 Høgskolen i Hedmark skal tilby forskerutdanning av internasjonal kvalitet innenfor anvendt økologi og profesjonsrettede lærerutdanningsfag og samarbeide med andre institusjoner om forskerutdanning innen folkehelsefag og økonomi- og ledelsesfag. Kvantitative styringsparametere Ambisjon Resultat ½ års res. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2015 Antall PhD-studenter på interne program (E) - 1 (AØL) 9 AØL) 2 LUNA 16 AØL 14 LUNA 30 (15 AØL 15 LUNA) 32 33 (18 AØL 15 LUNA) Antall disputaser (interne og eksterne programmer (E) 3 10 8 7 15 8 2 Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (N) Kommentarer til kvantitative styringsparametere Antall PhD-studenter på interne program (E) Begge ph.d.-områder tilfredsstiller forskriftskravene som sier at minst 15 ph.d.-studenter skal være tatt opp på programmet i løpet av fem år etter oppstart. Det er et kontinuerlig fokus på rekruttering av gode ph.d.-studenter. 21 av høgskolens 24 rekrutteringsstipendiathjemler er lagt til ph.d.-programmene. I tillegg jobber begge program aktivt med innhenting av eksterne forskningsmidler for å finansiere stipendiatstillinger. Programmene har også tatt opp ph.d.studenter gjennom kvoteprogrammet og studenter som er eksternt finansiert. Strukturmeldingen som kom våren 2015 varsler om ytterligere krav til gjennomstrømming for å bli akkreditert som universitet: For å sikre at universiteter har stabil doktorgradsutdanning må det dokumenteres at minimum to av doktorgradsprogrammene ved institusjonen har en gjennomsnittlig uteksaminering av fem kandidater per år over en treårsperiode. (Strukturmeldingen, s. 49). Høgskolen har som ambisjon å bli universitet og jobber derfor med tanke på at dette kravet skal tilfredsstilles. Programmene setter derfor særlig fokus på innhenting av eksterne forskningsmidler, rekruttering av eksternfinansierte ph.d.-studenter, bruk av Forskningsrådets nærings- og offentlig-ph.d.-ordninger med mer. Ambisjonen for 2015 er allerede nådd. Antall disputaser (interne og eksterne programmer (E) 2014 var et rekordår med til sammen 15 disputaser. Det er forventet at dette vil variere og hittil i 2015 har det vært to disputaser, hvorav en var ved vårt ph.d.-program i Applied Ecology på AØL. De to disputasene har vært: Camilla Eline Andersen, LUNA: Mot en mindre profesjonalitet, 28. april ved Stockholms universitet Oddgeir Andersen, AØL: Hunter characteristics and preferences for harvest control rules, 8. mai ved Høgskolen i Hedmark To ansatte har fått dato for disputas i løpet av høsten, hvorav en er tatt opp på ph.d.programmet på AØL. 17 Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (N) [ikke relevant] Kvalitative styringsparameter med kommentarer Robuste ph.d.-program (E) Begge ph.d.-programmer har jobbet kontinuerlig for å etablere og opprettholde robuste fagmiljø og studentgrupper siden de ble akkreditert i henholdsvis 2011 (PhD in Applied Ecology) og 2012 (Ph.d. i profesjonsrettede lærerutdanningsfag). Begge områdene har programutvalg som følger nøye med på bemanningssituasjonen, veilederkapasitet, kurstilbud, rekruttering og gjennomstrømming. Programutvalgene rapporterer til det sentrale ph.d.utvalget om status og utfordringer knyttet til dette, samt hvilke planer og grep programutvalgene ønsker å gjøre. Det formelle forskriftskravet om opptak av ph.d.-studenter er nådd. Det er et stort fokus på gjennomstrømming i lys av de skjerpede kravene som er varslet i Strukturmeldingen (se over). Begge områder har nå strengere krav til tilstedeværelse for ansatte som er tatt opp på programmene. Begge program har hatt møteplasser for ph.d.-studenter, bl.a. for evaluering av kurstilbud. I tillegg har begge områder seminar hvor studentene kan presentere sine prosjekt og få tilbakemelding på dette av veiledere og andre eksterne forskere. Ph.d.studentene inkluderes i forskermiljøene, bl.a. gjennom deltagelse i forskerskolene IRSAE International Research School in Applied Ecology (AØL) og NAFOL - Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (LUNA). Fagmiljøene er robuste. Det er nå 12 professorer tilknyttet Ph.d. i profesjonsrettede lærerutdanningsfag og 8 professorer tilknyttet PhD in Applied Ecology. Tiltak for måloppnåelse HH Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer Tiltak 1.3.1 Systematisk arbeid med kvalitet, gjennomstrømning og robusthet i ph.d i anvendt økologi og ph.d i profesjonsrettede lærerutdanningsfag gjennom blant annet internasjonalt samarbeid X Ved LUNA arbeides det med å inkludere stipendiater i fagmiljøer med sentrale kontorplasser, samt Innskjerpet tilstedeværelse for stipendiater. Det er søkt eksterne kilder om stipendiatstillinger for å øke antallet og robusthet. Det ble tatt opp en kvotestipendiat fra sørlig Afrika på ph.d programmet. Tiltak 1.3.2 Utvikle samarbeid om forskerutdanning med strategiske partnere og gjennom forskerskoler, både for egne doktorgradsområder og for folkehelsefag og økonomiog ledelsesfag X Tiltak 1.3.3 Dialog med strategiske partnere fra arbeids- og samfunnsliv om høgskolens forskerutdanninger og kandidatenes kompetanse X Ved AØL jobbes det systematisk med kvalitet, gjennomstrømning og robusthet gjennom blant annet internasjonalt samarbeid i IRSAE-nettverket. ØLR har gitt sin støtte til NHHs søknad om nasjonal forskerskole. Den er nå opprettet og framtidig medlemskap i forskerskolen vil vurderes nærmere. Samarbeidsavtalen med KAU har vært grunnlag for samarbeid mht stipendiat innenfor økonom i og ledelse. Ved FH jobbes det med å identifisere egen PhD-status i forhold til NOKUTs krav, samt å utrede problematikk knyttet til fellesgrad i samarbeid med Karlstads universitet. Avdelingen deltar i PROFRES – nasjonal forskerskole for profesjonsrettet og praksisnær forskning på områdene helse, velferd og utdanning. Ved LUNA er det opprettet dialog med regionale samarbeidspartnere om muligheter innenfor offentlig sektor ph.d. Bruker RSA til dialog om kompetanse og relevans i forskerutdanning. Ved AØL jobbes det med strategiske partnere fra arbeids- og samfunnsliv om høgskolens forskerutdanninger og kandidatenes kompetanse med tanke på å utvikle kurs i diverse «Tranferable 18 Tiltak for måloppnåelse HH Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer skills». Tiltak 1.3.4 Fortsette arbeidet med å skaffe ekstern finansiering av doktorgradsstipend til alle fagområder, bl.a. ved søknader om eksterne forskningsprosjekter og ved å motivere regionalt arbeidsliv til å søke næringsph.d. og offentlig-sektorph.d i samarbeid med høgskolen X Tiltak 1.3.5 Bruke medlemskap i European University Association til arbeid med kvalitet i forskerutdanningene X Det jobbes kontinuerlig med dette, både på avdelingene med ph.d.utdanning (se over) og ved FH og ØLR. FH jobber med søknader til Forskningsrådet. FH har etablert et tett samarbeid med Sykehuset Innlandet om finansiering av en stipendiatstilling, arrangering av helsekonferanser, utvikling av forskernettverk og stipendiatforum. FH rekrutterer aktivt søkere fra Sykehuset Innlandet på utlyste stillinger på avdelingen. ØLR har fortsatt sitt arbeid med å søke samarbeidspartnere som kan bidra med ekstern finansiering av doktorgradsstipendiater tilknyttet Master i økonomi og ledelse. HH mottar jevnlig nyhetsbrev med oppdatert informasjon om konferanser, nyheter og kurs. Dekan ved AØL har deltatt på en EUA-konferanse om forskerutdanning som ble holdt i München, Tyskland. Samlet risikovurdering for virksomhetsmål 1.3 Det er risiko forbundet med kvalitet på ph.d-kandidater ved utlysning av mange stipendiatstillinger, slik som LUNA gjorde i vår. Vi fikk mange søknader til våre utlyste PhD stipender, noe som virker lovende ift tilsetting. Det er også knyttet usikkerhet til tilstrekkelig eksterne kandidater til å få et robust antall på ph.d programmet. Dette henger også sammen med betydelig usikkerhet knyttet til tilslag på eksterne midler. På AØL er det risiko for at det blir for få rekrutteringsstipendiatstillinger som må kompenseres eksterne forskningsprosjekter med stipendiatstillinger. Her vil det være viktig med fokus på potensielle NFR-prosjekter og Horisont 2020. IRSAE har nå nesten 200 registrerte PhDstudenter og vil bidra til et større fagmiljø og bredere rekrutteringsgrunnlag for stipendstillinger. 19 Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Virksomhetsmål 2.1 Høgskolen i Hedmark skal utdanne kandidater med høy kompetanse rettet mot utdanning- og helsesektoren, øvrig offentlig sektor, næringsliv og jord- og skogbruksnæringen. Kvantitative styringsparametere Ambisjon Resultat 2010 Antall kandidater bachelornivå (+ 4-årige profesjonsutdanninger) (ny) (E) Antall kandidater masternivå (ny) (E) 2011 2012 2013 2014 2015 ½ års res. 2015 604 620 721 901 796 1000 728 48 82 73 110 122 140 89 Kommentarer til kvantitative styringsparametere Antall kandidater bachelornivå + 4-årige profesjonsutdanninger (E) Prognoser (noe usikre) for disse tallene basert på første halvår kan tyde på at vi vil lande på ca. 850 bachelorkandidater. Dette er i så fall en økning fra 2014, men under 2013 og godt under ambisjonene. Antall kandidater masternivå (ny) (E) Prognoser for disse tallene basert på første halvår kan tyde på at vi vil lande på ca. 105 masterkandidater. Dette er i så fall en nedgang fra 2014, og langt under ambisjonene. Prognosene på begge disse parameterne er noe usikre. Kvalitative styringsparameter med kommentarer Systematisk og målrettet studieprogramutvikling (E) Studieprogramprosessen, som er en del av høgskolens kvalitetssystem, regulerer den årlig gjennomgangen av høgskolens samlede studieprogram. I løpet av vår 2015 ble det gjennomført separate ressursdialogmøter mellom høgskolens ledelse og avdelingene. Tema på disse møtene var avdelingens studieprogram og planer/fokus for videre utvikling, knyttet opp mot budsjett, ressurser og bemanningssituasjon. Innspill fra ressursdialogmøtene tas med i det videre arbeidet med studieprogrammet utover høsten. Prosessen løper kontinuerlig med tanke på langsiktig utvikling og planlegging av den samlede studieporteføljen. Et tydelig stoppunkt kommer i november, når studieprogrammet for kommende år behandles og vedtas i høgskolestyret. Kandidater og arbeidsgiveres tilfredshet med kandidater fra HH (E) Våren 2015 publiserte SePU sin tredje kandidatundersøkelse på tre år blant personer som ble uteksaminert hos oss 1 – 3 år tidligere. Den første undersøkelsen var rettet mot de store profesjonsutdanningene, og den andre mot mer fagorienterte bachelorstudier. Den tredje undersøkelsen gjaldt Praktisk Pedagogisk Utdanning og våre to faglærerutdanninger. SePU 20 jobber nå med en intervjuundersøkelse blant arbeidsgivere som har tatt imot våre kandidater. Svært enkelt oppsummert ser vi at de utdanningene som er gjenstand for den siste undersøkelsen «treffer arbeidslivet» noe dårligere og annerledes enn profesjonsutdanningene og bedre enn de tidligere undersøkte bachelorprogrammene. Det er grunnlag for å gjøre videre analyser i det materialet som er samlet inn i de tre undersøkelsene. Tiltak for måloppnåelse HH Tiltak 2.1.1 Styrke samarbeid med andre institusjoner som ledd i arbeidet med å styrke utdanningskvalitet på de ulike fagområdene Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer X Ved Høgskolens avdelinger, er tilknytningene til andre institusjoner mange og fagspesifikke. LUNA vil videreføre og styrke samarbeidet med Oslo nord, HiOA, NMBU og universitet i Karlstad. FH utvikler samarbeidet med LDH og HiØ i forhold til «SAKS» samarbeid og samarbeidsavtale under utarbeidelse. FH videreutvikler samarbeidet med SI både gjennom RSA, strategisk samarbeidsavtale, praksissamarbeid, kombistillinger, kompetanseutveksling og annet faglig samarbeid. FH har også et utstrakt samarbeid med kommunehelsetjenestene via kombistillinger og praksissamarbeid. FH viderefører samarbeidet med HiG og HiL om SAK TPS (Tverrprofesjonell samarbeidslæring) ved felles praksisperioder for studenter fra ulike profesjoner. Prosjektgruppen har avsluttet sitt arbeid, men samarbeidet er videreført. Det er gjennomført en fire ukers felles praksisperiode, avsluttet med digital presentasjon og erfaringsdeling. Videreføre faglig samarbeid med øvrige folkehelseaktører innen Terningen Nettverk ØLR har pekt på KAU som en viktig samarbeidspartner for ØLR og samarbeidet vil videreføres og styrkes. Det er foreløpig ikke konkludert mtp valg av strategiske allianser forøvrig. AØL vil fortsette samarbeidet med NMBU og HiNT i Fremtidens landbruksutdanning som ledd i arbeidet med å styrke utdanningskvalitet og arbeidsdeling på de ulike fagområdene Tiltak 2.1.2 Styrke samarbeidsarenaer med arbeidslivet om utdanningsprogrammene med vekt på kvalitet i praksis som integrert del av utdanningen, læringsutbyttebeskrivelser på programnivå, relevans og rekruttering X LUNA deltar aktiv og bidrar med kompetanse på Kultur for læring i regi av Fylkesmannen i Hedmark. Avdelingen deltar på GNIST og GLØD. Innlandets utdanningskonferanse ble gjennomført i mars og avdelingen er i gang med planlegging av IU2016. LUNA videreføre samhandlingen med kommuner og partnerskoler, knyttet til alle lærerutdanningene FH har påbegynt sitt arbeid med å gjennomføre en revisjon av studieplan for BA tannpleie, og inkludere arbeids- og samfunnsliv i arbeidet. Avdelingen viderefører arbeid med å øke antall praksisplasser, særlig i BA sykepleie, og spesielt i kommunehelsetjenesten. Avdelingen arbeider også med å øke antall praksisplasser i BA folkehelse og BA tannpleie. Antall praksisplasser i BA tannpleie er økt til 32 i dialog med 4 fylkestannleger. FH utvikler modell for samarbeid med kommune¬helsetjenesten om bruk av øvingsfasiliteter ved TA, gjennom samarbeid med Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark (UHT) og Utviklingssenter for sykehjem i Hedmark (USH) ØLR ønsker å etablere egen ordning for kandidatundersøkelser og gjennomføre undersøkelsen på utvalgte studier. Det er gjennomført 21 Tiltak for måloppnåelse HH Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer en undersøkelse av selvrapportert læringsutbytte blant de som fullførte Årsstudium i organisasjon og ledelse etter studieplan av 2012 (deltid campus) og en kandidatundersøkelse blant tidligere studenter på MPA (analyse av data gjenstår). Erfaringer fra disse to undersøkelsene vil danne grunnlag for nye undersøkelser på andre studier. Avdelingen har også planer om å etablere referansegrupper bestående av arbeidsgivere for bachelor- og masterstudier. Det er etablert nær kontakt med næringslivet i regionen i forbindelse med Master i økonomi og ledelse, med flere bidrag fra næringslivet inn i undervisningen. Representanter fra musikkbransjen er referansegruppe i forbindelse med at studieplaner vurderes revidert. Det har vært opprettet kontakt med representanter fra eiendomsmeglerbransjen gjennom at studieansvarlig arrangerte karrieredag for Ba i eiendomsmegling og flere av disse har sagt seg villige til å bidra til videreutvikling av studiet. Tidligere kontaktflate med næringslivet opprettholdes også for Ba i serviceledelse og markedsføring og Ba i regnskap og revisjon. I Ba i ledelse og organisasjonsutvikling og Ba i økonomi og ledelse er nå ekstern praksis innført som valgemne i 4. semester. Det er behov for å styrke næringslivskontakten for disse studiene ytterligere. AØL har ikke arrangert egne møter, men studieprogram diskuteres jevnlig på møter med samfunns- og arbeidsliv uten at det formaliseres. Samarbeidet med Oppland fylkeskommune og andre om å drive EVU-kurs knyttet til landbruk er midlertidig stoppet pga manglende deltagelse av lærekrefter fra høgskolen Tiltak 2.1.3 Følge opp nasjonal satsing på profilering, robusthet og relevans i studieprogramporteføljen, blant annet vurdering av smale og brede innganger X LUNA har gjort endringer knyttet til lektorutdanningene og IGA (spillteknologi, animasjon og digital kunst) gjennomført før opptak høst 2015. Avdelingen har derigjennom gått fra to til en lektorutdanning og fra tre til to bachelorutdanninger på OPIM/IGA FH har fullført arbeidet med å avklare videreutdanningenes forhold til avdelingens MA-program. To nye MA-program besluttet opprettet med virkning fra høsten 2017, med forbehold om NOKUT akkreditering FH har også gjennomført idémyldring med samfunns- og arbeidsliv knyttet til rehabilitering. Avdelingen arbeider også med å sikre felles forskningsfaglig forståelse mellom BA- og MA-nivå med fokus på metode og veiledning og gjennomgående studieprogram. ØLR har nedsatt en egen arbeidsgruppe for «posisjoneringsprosjektet» Avdelingen vil ikke lyse ut studietilbud innen digital kommunikasjon høsten 2016 pga svake søkertall de siste to årene, noe som også føyer seg inn i en nasjonal trend. Det har vært vurdert å slå sammen Ba i Music Management og Ba i musikkproduksjon til ett studium med bred inngang og to spesialiseringer. Avdelingen har vurdert det slik at en sammenslåing vil gi redusert total søkning til de to studiene. Årets opptak viser styrket søkning til begge studier og vil ta det med i vurderingen av eventuell sammenslåing. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal se på en løsning Bachelor i 22 Tiltak for måloppnåelse HH Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer økonomi og administrasjon med en bred inngang og flere valgbare spesialiseringer/profiler. Dette vil kunne implementeres fra studieåret 2017. AØL har tidligere arbeidet frem en klar studie- og forskningsprofil som næringen sier gir uteksaminerte studenter sterke praktiske og teoretiske ferdigheter som er godt egnet til en del yrker. Avdelingen vil de nærmeste årene styrke sin profil knyttet til kommersialisering og innovasjon. Tiltak 2.1.4 Følge opp den nasjonale satsingen, Lærerløftet, med utvikling av femårige grunnskolelærerutdanninger, etter- og videreutdanning for lærere, utvikling av faglige karriereveier og samarbeid mellom barnehage / skole og høgskolen om skolebasert kompetanseutvikling X Tiltak 2.1.5 Systematisere utdanningsprogrammenes arbeid med innovasjon og med å utvikle endringsorienterte kandidater, legge til rette for erfaringsutveksling på tvers av ulike fagområder X LUNA er i prosess med å etablere master i realfagenes didaktikk, og gjennom det sikre masterutdanning i flere skolefag. Avdelingen bidrar i samarbeidet innenfor Oslo nord; Strategi for ungdomstrinn i utvikling, kompetanse for kvalitet, kompetanse for mangfold og SEVU PPT FH videreutvikler samarbeid om gjennomføring av idretts/bevegelsesfag ved studieprogram LUNA, og bidrar i utvikling av femårig grunnskolelærerutdanning innenfor fagområdene (kroppsøving, idrettsfag, mat og helse). Det er gjennomført noen endringer i avdelingstilknytning for ansatte på fagområdene i dialog med LUNA og det arbeides med å utvikle nye faglige samarbeidsmodeller mellom LUNA og FH. LUNA fortsetter sitt samarbeid med ungt entreprenørskap. Avdelingen har gjennomført grunder-camp. FH har startet opp forsøk med tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i praksis i samarbeid med HiG og HiL ØLR viderefører Innovasjon og entreprenørskap som eget emne i de fleste bachelorutdanningene. Avdelingen kartlegger hvordan utdanningene for øvrig legger til rette for å utvikle endringsorienterte kandidater. Vurdere å gjeninnføre Studentbedrift som valgbart emne på bachelorstudiene. Det er, i samarbeid med Ungt Entreprenørskap Hedmark, utviklet emnebeskrivelse for studentbedrift, som innføres som valgbart emne for implementering våren 2016. AØL arbeider med å systematisere utdanningsprogrammenes arbeid med kommersialisering og innovasjon av produkter fra primærnæringene, og bl.a. videreføre samarbeidet med Ungt entreprenørskap som del av undervisningen i emnet Næringsutvikling og økonomi. Dette arbeidet skal knyttes opp til en større fokus både i utdanning og forskning på kommersialisering og innovasjon gjennom etableringen av Evenstad Innovation Centre. Søknad om Evenstad innovasjonssenter sendt SIVA, og Hedmark Fylkeskommune. StorElvdal kommune har vedtatt at de bidrar med del-finansiering. Samlet risikovurdering for virksomhetsmål 2.1 LUNA melder om høy risiko knyttet til rett bemanning og kompetanse innen realfagsmiljøet og innen IGA. FH: Mulig risiko knyttet til hvorvidt avdelingen lykkes i å etablere og/eller opprettholde praksisplasser i tilstrekkelig antall og kvalitet. ØLR: Manglende ressurser til å gjennomføre tiltak samt svikt i studentrekruttering. Risiko vurderes som liten. Studentrekrutteringen gjennom årets opptak har vært svært god for avdelingen samlet sett og har avdelingens risiko på dette området blitt ytterligere redusert. AØL: Satsingen på å øke kompetanse innen kommersialisering og innovasjon er delvis avhengig av ekstern finansiering. Det er risiko for at satsingen stopper opp hvis vi ikke lykkes med å finne ekstern finansiering. 23 Vurdering av status for risikofaktorene LUNA har rekruttert internasjonal førstekompetanse til OPIM/IGA, men melder om fortsatt utfordringer knyttet til rekruttering av realfagsdidaktikere. FH: Avdelingen er i kontinuerlig dialog med praksisfeltet på ulike nivå. AØL: Denne risikoen er fortsatt høy og reell Risikoreduserende tiltak. Som et eksempel på et risikoreduserende tiltak, ønsker AØL å etablere karrieredag for alle avdelingens fagområder. Avdelingen har satt dette opp som eget tiltak under virksomhetsområdet. På Blæstad har dette vært gjennomført i lengre tid for jordbruksfag, de siste årene har Velg skog prosjektet gjennomført karrieredag for skogfagene, i 2015 ønsker AØL også å gjennomføre dette for utmarksfagene. Virksomhetsmål 2.2 Høgskolen i Hedmark skal videreutvikle forsknings- og utviklingsarbeid med høy kvalitet knyttet til utdanningsprogrammene. Det legges særlig vekt på profesjonsrettet FoU og på FoU rettet mot arbeids- og samfunnsliv med regionale, nasjonale og internasjonale perspektiver. Forskningen skal skje i robuste fagmiljøer som samarbeider nasjonalt og internasjonalt. Kvantitative styringsparametere 2010 Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings-, og formidlingsstilling (E) Andel vitenskapelig tilsatte som bidrar til publikasjonspoeng (E) NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (E) Ambisjon ½ års res. 2014 2015 2015 0,50 Resultat 2011 2012 2013 0,36 0,32 0,47 0,33 0,46 92,80 :263,6 88,07 : 273 124,49: 267,26 97,49 :297,72 145,5 :315,46 32 % 41 % 43 % 34 % 48 % 84 av 263,6 111 av 273 115 av 267,26 102 av 297,72 150 av 315,46 79 av 317,32 32 826 23 910 24 215 50 515 58 721 54 597 8 653’ : 263,6 6 527’ : 273 6 471 955 : 267,26 15 039 538 : 297,72 18 524 000 : 315,46 50 % 18 000’ Kommentarer til kvantitative styringsparametere Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings-, og formidlingsstilling (E) Antall publikasjonspoeng på nåværende tidspunkt er usikkert av flere grunner. Det er mange som fortsatt venter på publisering av innsendte bidrag og i tillegg er det mange som venter med registreringen av publikasjoner til fristen 1. februar. Likevel er det færre publikasjonspoeng enn på samme tid i 2014, men det var også et toppår for høgskolen. Av avdelinger er det kun LUNA som ligger an til et like godt resultat som i fjor på dette tidspunktet. Resultat fra tidligere halvårsrapporter viser at det er vanskelig å se om ambisjonen vil nåes eller ikke: 24 0,14 45,67 :317,32 25 % 17 325’ : 317,32 Halvårsresultat, antall publiseringspoeng Antall årsverk vitenskapelig tilsatte Antall poeng per vitenskapelig tilsatt Årsresultat 2015 45,67 317,32 0,14 - 2014 65,16 302,2 0,22 0,46 2013 40,51 284,41 0,14 0,33 2012 59,09 267,87 0,22 0,47 2011 37,16 274 0,14 0,33 2010 35,97 267,6 0,13 0,35 Oversikten viser at antall publiseringspoeng stiger jevnt selv om resultatene varierer fra år til år. Andel vitenskapelig tilsatte som bidrar til publikasjonspoeng (E) Resultatet her fluktuerer i takt med antall publiseringspoeng per tilsatt. Halvårsresultatet i 2014 var 29 %, mens det i 2013 var 20 % og i 2012 var det 22 %. Ambisjonen for 2015, 50 %, er høyt og det er vanskelig å si om dette kan nås. NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (E) HHs inntekter fra Forskningsrådet har økt jevnt de siste årene og det ser ut til at 2015 kan bli et foreløpig rekordår. Ambisjonen om 18 millioner i løpet av 2015 er nesten nådd allerede. Dette viser at HHs kontinuerlige fokus på søknadsskriving samt etablering og videreutvikling av robuste forskningsmiljøer har gitt resultater. Alle avdelinger har minst ett prosjekt med finansiering fra Forskningsrådet eller Regionale forskningsfond: Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag: Boreal Forest Ecosystem Dynamics (2 589 334,-) International Research School in Applied Ecology (1 883 381,-) Optimal seedbed preparation under a changing climate (660 000,-) VRI3 (1 300 000,-) Forest and Moose (953 910,-) Intelligent Monitoring (1 166 000,-) Avdeling for folkehelsefag: Green Care Recovery (263 334,-) Schools, learning and mental health: a study of school-level factors and processes (3 822 667,-) Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap: Musical Gentrification and Socio-Cultural Diversities (1 729 445,-) PES-midler – Susan Lee Nacey (35 000,-) The function of special education (369 112,-) 25 Boar fertility (270 000,-) Sperm DNA Quality (1 144 536,-) Successful fertilization (1 038 398,-) Avdeling for økonomi- og ledelsesfag: Integration and division: Towards a segmented Europe? (100 000,-) I tillegg til at avdelingene er engasjert i mange store forskningsprosjekt, jobbes det veldig godt med innhenting av eksterne forskningsmidler fra både Forskningsrådet og Regionale forskningsfond. Forskere ved HH er involvert i søknader til et stort utvalg program deriblant BIONÆR, FRIMEDBIO, Forskerskoler, Prosjektetableringsstøtte, FRIHUMSAM, FINNUT og forprosjekt i Regionale forskningsfond. Mange av søknadene er fortsatt til vurdering. Kvalitative styringsparameter med kommentarer Resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart (N) HHs strategiske mål for FoU-aktiviteten 2013-2016 er formulert slik: «Styrket praksisnær FoUprofil, økt forskningsinnsats, økt kvalitet og robuste forskerutdanninger.» Nasjonalt har det de siste årene vært et økt fokus på tverrsektorielt samarbeid og anvendt forskning som i større grad skal adressere samfunnsutfordringer vi står ovenfor. Dette er gjenspeilet i HHs strategiske plan gjennom visjonen: «Kunnskapsutvikling for og med arbeids- og samfunnsliv – på vei mot universitet». Hovedtyngden av høgskolens forskning er innenfor profesjonsforskning og MNT-fag. Det er etablert spissede forskningsgrupper som er organisert innenfor seks strategiske forskningsområder knyttet til fagområder på alle avdelinger: AØL: Anvendt økologi, FH: Folkehelse. LUNA: Arena for kultur- og språkfag, Bioteknologi, Utdanning og diversitet, ØLR: Verdiskapning i næringsliv og forvaltning. De strategiske forskningsområdene jobber aktivt med innhenting av eksterne forskningsmidler og gjennomføring av pågående forskningsprosjekt, ofte i samarbeid med aktører fra arbeids- og samfunnsliv. En slik spissing av forskningen, med utgangspunkt i HHs egenart, har bidratt til et økt fokus på innhenting av eksterne forskningsmidler, noe som viser seg i den jevne økningen av inntekter fra Forskningsrådet de siste årene. Ph.d.-områdene utgjør en sentral del av HHs forskningsaktivitet. Tre av forskningsområdene er knyttet til disse. Samspill mellom forskning og utdanning (N, omtales også under virksomhetsmål 1.1) Samspill mellom forskning og utdanning står sentralt i HHs arbeid og er fremhevet som en av våre verdier i Strategisk plan 2013-2016. De sterke forskningsmiljøene ved HH, særlig de strategiske forskningsområdene omtalt over, har i stor grad blitt bygget opp rundt master- og etter hvert ph.d.-utdanningene våre. Dette gjør at utdanningene har et solid forskningsorientert fundament og at utdanningene er forskningsbasert. Ph.d.-utdanningene ved AØL og LUNA opererer i grenselandet mellom utdanning og forskning. Ph.d.-studentene skal aktivt ta del i forskermiljøene og dialog mellom student og forsker er en sentral del av utdanningen, både her og på masternivå. Det er et fokus på studentaktiv forskning ved HH. FoU-utvalget lyser ut FoU-stipend hvert år hvor det studentaktiv forskning er et av kriteriene søknadene vurderes ut fra. Avdelingene har et fokus på økt studentaktivitet i FoU-prosjekt gjennom bl.a. å anvende studentaktiv forskning som et av kriteriene for tildeling av FoU-tid, utarbeide årshjul for studentinvolvering i interne og eksterne prosjekt og ved å tilrettelegge for studentaktiv forskning i bachelor- og masteroppgaver og arbeid med innovasjon i offentlig og privat sektor. 26 Forskningsinnsats i MNT- og profesjonsfag (N, omtales også virksomhetsmål 1.4) Forskningsinnsatsen i MNT- og profesjonsfag er betydelig. Begge ph.d.-utdanningene er konsentrert rundt dette, henholdsvis PhD in Applied Ecology og Ph.d. i profesjonsrettede lærerutdanningsfag. Noen av høgskolens største forskningsprosjekt er innenfor disse fagene, bl.a. FRIPRO-prosjektet Musical gentrification and socio-cultural diversity ved LUNA, SHPprosjektet Schools, learning and mental health: a study of school-level factors and processes ved FH og SHP-prosjektet The Boreal Forest Ecosystem Dynamics (BEcoDyn) ved AØL. Mange av de øvrige eksternt finansierte forskningsprosjektene er også knyttet til disse fagene (se over). De siste tildelingene av rekrutteringsstipendiathjemler fra Kunnskapsdepartementet har vært øremerket disse områdene, noe som er en anerkjennelse av våre fagmiljø innen MNT- og profesjonsfag. Tiltak for måloppnåelse HH Tiltak 2.2.1 Målrettet arbeid med styrking av praksisnær forskning knyttet til utdanningsprogrammene, inklusiv oppmerksomhet mot ulike former for studentaktiv forskning i tilknytning til bachelor- og masteroppgaver og arbeid med innovasjon i offentlig og privat sektor Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer X Ved AØL jobbes det målrettet med styrking av studentaktiv forskning i tilknytning til bachelor- og masteroppgaver og arbeid med innovasjon i offentlig og privat sektor. De startet et avdelingsprosjekt med samarbeid med Midt-Østerdalen videregående skole om forskningsprofil. Dette ble begynt ved skolestart med 2 dagers miniforskerskole. FH jobber med å utarbeide et årshjul for studentinvolvering i interne og eksterne prosjekter. ØLR gjennomfører tiltak ihht føringer fra Posisjoneringsprosjektet og videreføre fokuset på innovasjon i samarbeid med aktører i næringslivet regionalt og andre regionale aktører. MINIS vil omfatte praksisnær forskning knyttet til innovasjon i musikkbransjen. Vinterkonferansen på MPA hadde fokus på innovasjon i offentlig sektor og regional utvikling ble tilbudt som valgemne på MPA i vår. Ved LUNA er studentaktiv og praksisnær forsking kriterier for tildeling av intern FoU-tid. Det søkes eksterne prosjekter med høy grad av praksisnær forsking og utviklingsprofil knyttet til utdanningene. Tiltak 2.2.2 Følge opp den nasjonale satsingen på forskning i MNT-fag og profesjonsfag, inklusiv Lærerløftet og Helse og Omsorg 2021 samt forskningssatsingene i Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning X Tiltak 2.2.3 Stimulere til samarbeid i forskergrupper og videreutvikle spissingen i strategiske forskningsområder, blant annet gjennom nasjonal og internasjonal nettverksbygging X Ved AØL følges den nasjonale satsingen på forskning i MNT-fag, spesielt knyttet til biolog/økologiske- og landbruksfag. Dette gjøres f.eks. i samarbeidsprosjektet med Midt-Østerdalen videregående skole. FH følger opp muligheter for posisjonering og påvirkning i implementering av HelseOmsorg21. Divisjonsdirektør Jesper Simonsen i NFR ble invitert til presentasjon. Videre aktivt forsøkt å få direktør i Terningen Nettverk Marit Aralt Skaug inn i fagråd. LUNA har ferdigstilt og sendt søknad til NOKUT om akkreditering av Master i realfagenes didaktikk. Dette innebærer en styrking av kompetanse og forskingsinnsats innenfor dette feltet. Det er satt av ca 2 millioner til de strategiske forskningsområdene. En stor del av midlene går med til nettverksbygging for fagmiljøene. Ved FH jobbes det med å evaluere modell og status for avdelingens hovedområder for forskning. Videreutvikle avdelingens strategiske forskningsprosjekt «Skolen som helsefremmende arena – tverrprofesjonell samhandling». Implementere prosjektet «Schools, learning and mental health: a study of school level factors and processes». ØLR følger opp posisjoneringsprosjektet med særlig vekt på å 27 Tiltak for måloppnåelse HH Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer utvikle samarbeid med tematisk relevante aktører nasjonal og internasjonalt. Ved LUNA jobbes det med å styrke samarbeidet på avdelingen mellom SEPU og de strategiske forskingsområdene AKS og UD. Det jobbes aktivt med nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt gjennom de strategiske forskingsområdene. Tiltak 2.2.4 Styrke andelen eksternt finansierte forskningsprosjekter der høgskolens fagmiljøer samarbeider med arbeidsog samfunnsliv X Arbeidet med å hente inn eksterne midler fra NFR er godt i gang. Noen avdelinger har god tradisjon med å søke mens andre posisjonerer seg for å få bedre uttelling. De strategiske forskningsområder har en viktig rolle i dette arbeidet. Innhenting av eksterne forskningsmidler blir også diskutert i hvert møte i FoUutvalget, hvor prodekan forskning på hver avdeling er representert. Det er et kontinuerlig fokus på innhentingen av eksterne forskningsmidler på ledernivået på alle avdelinger Ved AØL jobbes det aktivt med å fremme søknader til NFR, EU og andre eksterne kilder til forskningsfinansiering, blant annet gjennom nettverket som bygges opp rundt Evenstad vilt- og næringssenter samt Evenstad Innovation Centre. Ved FH er søknad til NFRs HELSEVEL-program i prosess. Inkluderer Utviklingssentrene for hjemmesykepleie og for sykehjem, Sykehuset Innlandet og enkeltkommuner Søknad til NFRs BIA-program i prosess. Samarbeid med M3helse samt Elverum og Hamar kommuner Etablert kombistipendiatstilling med Sykehuset Innlandet. Ved ØLR videreføres eksisterende strategi med økt vekt på oppdragsforskning og følgeforskning. Et eksempel på dette er pågående søknad til HELSEVEL-programmet. Ved LUNA styrkes søkning til RFFI og andre bidragsytere, med lokale partnere gjennom Biotek og Arena Heidner. Tiltak 2.2.5 Aktivt strategisk arbeid med å fremme søknader til NFR, EU og andre eksterne kilder til forskningsfinansiering X HH har vært involvert i arbeidet med å opprette et EU-nettverk for Innlandet. Formålet med nettverket er å samarbeide med aktører fra næringsliv og offentlig sektor for å bedre tilrettelegge for Horisont 2020-søknader fra regionen. Nettverket har ikke fått finansiering fra NFR, men aktørene er allikevel positive til å starte arbeidet i løpet av høsten. Partnere inkluderer Høgskolene i Innlandet, Sykehuset Innlandet, Arena-klyngene, NCE Raufoss, KS, Fylkeskommunene i Oppland og Hedmark m.fl. AØL jobber aktivt med innhenting av eksterne midler fra NFR, EU og andre kilder, blant annet gjennom nettverket som bygges opp rundt Evenstad vilt- og næringssenter samt Evenstad Innovation Centre. FH jobber aktivt med dette og har sendt søknader til både Horisont 2020 og NFR i løpet av våren 2015. FH jobber spesielt opp mot NFRs satsning «Flere aktive og sunne år». LUNA har også sendt inn søknader til både Horisont 2020 og NFR i løpet av våren. Det er opprettet et forum der professorgruppen og avdelingsledelsen møtes. Formålet er å involvere sentrale forskningsgrupper i målrettet spissing rundt noen sentrale temaer knyttet til utlysninger fra NFR og EU. ØLR jobber med innhenting av eksterne midler og jobber også med å identifisere samarbeidspartnere på tematisk relevante områder som kan gi økt gjennomslagskraft. 28 Samlet risikovurdering for virksomhetsmål 2.2 At vi ikke klarer å hente inn nok eksterne forskningsmidler vil alltid være en risiko. Det er stor usikkerhet i hele sektoren knyttet til tilslag på eksterne midler og relativt lav tildelingsprosent ift antall søknader. Vi opplever likevel å ha høyere tildelingsrate på søknader enn det nasjonale snittet. Ut fra den nasjonale styringsparameteren knyttet til økt innsats i profesjonsforskning, er det en risiko at vi ikke lykkes med å øke forskningskompetanse og aktivitet på FH. AØL har et stort nasjonalt og internasjonalt nettverk og jobber tett med samfunns- og arbeidsliv gjennom Evenstad vilt- og næringssenter. Det er lav risiko for at kvalitet og/eller nettverk forringes, men det er stadig risiko for å ikke nå fram med søknader om ekstern finansiering av prosjekter. Ved alle avdelinger jobbes det aktivt for å redusere risikoen ved en stadig økende søknadsportefølje og bygging av forskningsgrupper som samarbeider om søknader. Flere konkrete prosjekter enn tidligere er nå under utarbeidelse. Virksomhetsmål 2.3 Høgskolen i Hedmark skal bidra til samfunnsutviklingen, utvikle rollen som kompetansedrivkraft i Hedmark og Innlandet, formidle forskning og være nav i faglige nettverk som knytter regionen til nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøer. Kvantitative styringsparametere Resultat Antall formidlingsbidrag* (E) Andel åpent tilgjengelige vitenskapelige artikler i HH-Brage (E) Ambisjon ½ års res. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2015 - 626 605 805 929 1050 223 26 % 19 % 35 % 51 % 60 % 60 % 37,5% *antall registreringer i Cristin unntatt vitenskapelige poenggivende registeringer og doktor- og mastergradsavhandlinger. Kommentarer til kvantitative styringsparametere Antall formidlingsbidrag (E) Antall formidlingsbidrag registrert i Cristin er foreløpig relativt lav. Det er grunn til å tro at det skyldes i større grad underrapportering enn lav aktivitet. Det er behov for økt fokus på dette på avdelingene. Andel åpent tilgjengelige vitenskapelige artikler i HH-Brage (E) Dette er et parameter HH tradisjonelt har utmerket seg på som et av landets beste. For øyeblikket er tallet noe lavt, uten at det er grunn til å tro at vi ikke når målet. Registrering og tilgjengeliggjøring i Brage skjer i etterkant av publisering og er en oppgave biblioteket konsentrerer seg om mot slutten av året. Kvalitative styringsparameter med kommentarer Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv (N) Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv drives på ulike måter. Dels gjennom en del faste samarbeidsorganer både på høgskolenivå og på lokalt- og fagnivå, dels gjennom en rekke ulike faglige eller lokale samarbeidsarenaer, dels gjennom oppdrag og etter- og 29 videreutdanninger for eller sammen med eksterne partnere og dels gjennom et utstrakt samarbeid om praksisundervisning i profesjonsutdanningene. I tillegg arbeider vi med å utvikle høgskolens formidlingsvirksomhet. På de fleste av disse feltene er det arbeidet jevnt og godt videre i vårhalvåret. Tiltak for måloppnåelse HH Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer Tiltak 2.3.1 Videreutvikle samarbeid på institusjons- og avdelingsnivå med vertskommunene, de ulike regionrådene, Hedmark fylkeskommune andre regionale samarbeidspartnere i Innlandet samt Råd for samarbeid med arbeidslivet X LUNA har hatt 2 møter med vertskommunen og møte med NAV i vårhalvåret. De avdelingsvise RSA-møtene ble ikke gjennomført helt etter planen. Faste møter med Regionrådene er ikke gjennomført og formen på dette samarbeidet vurderes. Tiltak 2.3.2 Systematisere samarbeid med arbeids- og samfunnsliv innenfor fagområdene, blant annet gjennom klyngesamarbeid, praksissamarbeid X Det er jobbet videre med ulike samarbeidsavtaler og mandater for samarbeidsgrupper på Elverum. På flere avdelinger avventes nye retningslinjer fra NOKUT for kompetanse på utdanninger som gjennomføres i samarbeid med eksterne parter. Global Game Jam arrangert på Hamar i januar med over 100 deltakere. Tiltak 2.3.3 Utvikle et felles prosjekt med strategiske samarbeidspartnere som styrker Hedmarks kompetanse og er et bidrag til økt kultur for læring og høyere utdanning i regionen X Arbeidet med utvikling av Evenstad som utstillings- og kurssenter for fornybar energi. Stipendiat på Rena jobber med regionale problemstillinger, og det arbeides aktivt med å knytte flere regionale bedrifter opp mot master i økonomi og ledelse. To fagdager er gjennomført på Hamar. Tiltak 2.3.4 Invitere til og bidra til ulike arrangementer der ansatte og studenter møter samfunns- og arbeidsliv om ulike temaer som springer ut av høgskolens FoUarbeid og utdanningsområder X E-postlista Verdt å vite om Evenstad brukes og utvides jevnlig. Ulvekafeen på Evenstad gjennomført i vår og ny kafe kommer i høst. Blæstaddagen ble gjennomført i august og Evenstad småviltseminar i juni. Konseptet Nordiske forlkehelsedager videreutvikles. Deler av arrangementet ble gjennomført som Grenseløs bevegelse. Vinterkonferansen på Rena gjennomført. Likeså karrieredag for Bachelor i eiendomsmegling. Innlandets utdanningskonferanse, #drømmeløftet, Biotown og nordisk samtidspoesifestival arrangert på Hamar. Tiltak 2.3.5. Fortsette arbeidet med å gjøre høgskolens forskningspublikasjoner åpent tilgjengelig og med varierte måter å formidle forskningen på, blant annet ved aktiv bruk av nettsidene, Forskningsdagene og medlemskapet i forskning.no X AØL melder at mye av dette er kontinuerlig arbeid med å øke bruken av Open Access. Registrere forskningspublikasjoner på Brage, delta aktivt på forskningsdagene og bidra på ulike medieplattformer. Hamar har hatt en dag med forskning.no. Samlet risikovurdering for virksomhetsmål 2.3 Det er en viss risiko for at vi blir for interne eller ikke oppleves som relevante for eksterne miljøer. Alle avdelingene opplever imidlertid god respons på samarbeids- og formidleringstiltak av ulike typer. En løpende utfordring, men forholdsvis lav risiko. 30 Virksomhetsmål 2.4 Høgskolen i Hedmark skal være aktiv tilbyder og leverandør av eksternt finansiert etter- og videreutdanning og forsknings- og utviklingsarbeid som bidrar til livslang læring, innovasjon og verdiskaping i privat og offentlig sektor. Kvantitative styringsparametere Ambisjon Resultat Andel (og faktiske) inntekter fra bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR, (BOA-O) (N) 2010 2011 2012 12 % 56 052’ 13 % 65 903’ 12 % 61 908’ 2013 2014 2015 11 % 12 % 60 871’ 73 656’ 65 000’ ½ års res. 2015 30 330’ Kommentarer til kvantitative styringsparametere Andel (og faktiske) inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR, (BOA-O) (N) HH har hatt en veldig høy andel BOA-inntekter de siste årene, den høyeste blant høgskolene ifølge KDs tilstandsrapporter. Dette har gjort at ambisjonene har blitt satt høyt, noe som også ble gjort for 2015. Inntekten så langt er noe lavere sammenlignet med halvårsresultatet for 2014 som var 33 315 000. Samlet inntekt for 2014 ble allikevel mer enn dobbelt av halvårsresultatet. Ambisjonen er derfor innenfor rekkevidde. Tiltak for måloppnåelse HH Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer Tiltak 2.4.1 Videreutvikle den nasjonale posisjonen som ledende aktiv tilbyder og leverandør av eksternt finansiert etter- og videreutdanning og FoU som bidrar til livslang læring, innovasjon og verdiskaping i privat og offentlig sektor X ØLR har holdt en rekke møter med eksisterende kunder for å videreføre høy aktivitet. Avtale med skatteetaten er utvidet med ett år. Det nevnes fra FH som en utfordring for fagmiljøene at BOAoppdrag ofte kommer på kort varsel. Ellers arbeides det kontinuerlig på flere hold på dette feltet. Tiltak 2.4.2 Fortsette det systematiske arbeidet med å bruke eksternt finansiert virksomhet og dialogen med ulike samarbeidspartnere til raskere få kunne fange opp behov og tilpasse oss endringer og behov i arbeidslivet X Planlegging av flere ulike tilbud på FH fra i høst (lederutdanning, trenerutdanning, diabetes). Fortsatt samarbeidsmøter med Active Education angående videre samarbeidsmodeller. Tiltak 2.4.3 Videreutvikle kvalitetssikringsarbeid ved blant annet å fullføre internt BOA-prosjekt X Det har vært arbeidet med rutinebeskrivelser for og publisering av studieplaner, og innføring av opptaksmodul for etter- og videreutdanning. Samlet risikovurdering for virksomhetsmål 2.4 Det er en kontinuerlig risiko for at vår kompetanseorganisasjon ikke klarer å operere raskt nok i et konkurranseutsatt marked, og at vi med være bindinger til utdanning og prosjektbasert forskning har problemer med å tilpasse fagressursene raskt nok. Dette risikoen er ikke endret i første halvår. Initiativet fra NOKUT om gjennomgang av utdanninger vi driver sammen med eksterne partnere gir en viss usikkerhet. 31 Sektormål 3 God tilgang til utdanning Virksomhetsmål 3.1 Høgskolen i Hedmark skal tilby livslang læring i stimulerende og aktive læringsmiljøer på campus og i fleksible utdanningstilbud for ulike målgrupper Kvantitative styringsparametere (egendefinerte) Ambisjon Resultat ½ års res. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2015 1,3 1,3 1,4 1,6 1,7 1,7 1,7 Andel fleksible studenter (egen- og eksternfinansiert, KDs fagblomst) NY (E) 30 % 29 % 30 % - Antall studieprogram som tilbys på deltid (i studieprogrammet) NY (E) 34 av 94 40 av 110 Antall kvalifiserte primærsøkere per studieplass i nasjonalt opptak (E) 39 av 109 Antall utenlandske studenter (DBH) NY (E) 245 264 300 314 388 400 355 Andel studenter som er tilfreds eller svært tilfreds med lærings-miljø og kvalitet, den totale studiesituasjon (HHs tilfredshetsundersøkelse) (E) 82 % 82 % 86 % 84 % 82 % 84 % 82 % Kommentarer til kvantitative styringsparametere Antall kvalifiserte primærsøkere per studieplass (E) Søkertallet målt på denne måten har økt i mange år fram til nå, mens vi nå er likt med fjoråret og ambisjonen for i år. Antall søkere og andel søkere (alle) per studieplass økte fra i fjor. Andel fleksible studenter (egen- og eksternfinansiert, KDs fagblomst) NY (E) Tall for vårsemesteret ikke klart før 16.10. I Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2015 vises en nasjonal oversikt over dette (s. 48). Der kommer høgskolen ut med fjerde største andel på drøyt 25%. I tillegg må vi da huske av våre samlingsbaserte campusstudier ikke regnes med som fleksible i denne sammenhengen. Vi har også nest største andel av dette som er eksternt finansiert. Antall studieprogram som tilbys på deltid NY (E) Tallene viser tilbudet vedtatt i høgskolestyret november 2014 for studieåret 2015-16. Dette er studier som i stor grad er beregnet som videreutdanning, mange av dem er årsstudier eller mindre, og det er derfor ikke unaturlig at tallet varierer noe. Tendensen er at vi holder oss på omtrent samme nivå gjennom de siste årene. Antall utenlandske studenter (DBH) NY (E) Dette utgjør en liten økning i forhold til vårsemesteret 2014 og en økning på 90 fra vårsemesteret 2013. Det kan peke mot en prognose på ca. 400 for høstsemesteret, som er 32 det som oppgis i årsrapporten. Andel studenter som er tilfreds eller svært tilfreds med lærings-miljø og kvalitet, den totale studiesituasjon (HHs tilfredshetsundersøkelse) (E) Resultat jevnt med fjoråret, men lavere enn ambisjonen og de to foregående årene. Andelen Fornøyd har gått noe opp og andelen Svært fornøyd noe ned, så slik sett er det en liten nedgang fra 2014 skjult under tallene. Denne indikatoren har vært over 80 % gjennom de siste 8 årene. Kvalitative styringsparameter med kommentarer Samarbeid med Studentorganisasjonen i Hedmark (StorHk) (E) Et velfungerende studentdemokrati med aktive, engasjerte studenter og godt samarbeid med høgskolen på alle nivå krever at vi kontinuerlig har oppmerksomhet mot hvordan høgskolen kan legge til rette for studentorganisasjonens arbeid, både på høgskole- og avdelingsnivå. Dette er derfor en løpende oppgave for rektor, prorektorer, høgskoledirektør og dekanene. Erfaringen er at kontakten med studentlederne på de ulike nivåene ikke kan delegeres bort. Studentorganisasjonen i Hedmark (StorHk) fortsetter med månedlige møter med rektor, høgskoledirektør og organisasjonsrådgiver. StorHks leder kalles inn til HSL (Høgskolens strategiske ledergruppe) om det er aktuelle saker, og styret i StorHk har også anledning til å fremme saker for HSL. Rektor og/eller høgskoledirektør møter også styret i StorHk ved behov og orienterer om aktuelle Høgskolesaker. Rektor og/eller høgskoledirektør møter i studentparlamentet, samt andre større arrangementer i regi av StorHk ved behov. Organisasjonsrådgiver i 50 % stilling er bindeleddet mellom høgskolen og StorHk. På avdelingene er det faste møter mellom avdelingsledelsen og studentrådene om lag hver fjortende dag. Gjennom disse tiltakene bistår høgskolen studentene med arbeidet med kontinuitet i det studentdemokratiske arbeidet både på institusjons- og avdelingsnivå. Organisasjonsrådgiver har nesten daglig kontakt med leder, samt deltar og tilrettelegger for kontaktmøter, styremøter i StorHk og Studentparlamentet. Organisasjonsrådgiver har også ansvar for generell rådgivning, regnskapsføring og internettsidene, og er følgelig et bindeledd mellom høgskolen og StorHk. Høgskolen bistår i tillegg StorHk i opplæring og behov innenfor ulike funksjoner. Høgskolen har de siste 2 årene gjennomført et eget studentseminar, etter anbefaling fra Utdanningsutvalget i 2013. Dette studentseminaret ble arrangert første gang i oktober 2013, 2014 og er nå er det blitt et fast årlig innslag. Seminaret varer fra lunsj til lunsj og faste poster på programmet har vært presentasjon av resultater fra tilfredshetsundersøkelsen blant studentene. Her har også dekanene lagt fram hva som er gjort av oppfølging av fjorårets undersøkelse, og hvilke nye tiltak som planlegges som resultat av årets undersøkelse. En representant fra Norsk studentorganisasjon er blant innlederne, og i år vil studentene i StorHk delta med innslag om SAIH og LMU. Samtlige avdelinger er representert ved studenttillitsvalgte og avdelingsledelsen. I tillegg deltar høgskoleledelsen og leder av StorHk. Årets studentseminar ble gjennomført i begynnelsen av oktober. Ca. 30 studentrepresentanter møte rektoratet og dekan og prodekan for utdanning fra alle avdelinger. Dekanene meldte om oppfølging av signaler fra ulike undersøkelser, og en del andre temaer var tilsvarende foregående år. En programpost fokuserte på to utvalgte temaer studentundersøkelsene forteller noe om: Studentenes tidsbruk på studier og læringsmiljø. 33 Denne møteplassen vil styrke dialogen med studentene og vi tror det vil bidra til økt engasjement i studentdemokratiet i høgskolen. Studentene uttrykker selv at de er fornøyde med seminaret som en møteplass og som et forum der de kan få være med å påvirke rammene for studenthverdagen i samarbeid med høgskolen. Samarbeid med Studentsamskipnaden i Hedmark (SIH) (E) Høgskoleledelsen har faste møter med studentsamskipnaden. Månedlig er samskipnaden også med på møtene mellom høgskoleledelsen og studentorganisasjonen. I tillegg har høgskolen to representanter i samskipnadens styre. Alt i alt må vurderes dette samarbeidet som godt og hensiktsmessig også i denne perioden. Fleksibel utdanning (N) I mars 2015 har HH 4563 studenter (omregnet til heltidsekvivalenter) som undervises på campus, 362 som får undervisningen som fjernundervisning med eller uten samlinger og 583 på desentrale studietilbud. Dette bildet bekreftes fortsatt i Kunnskapsdepartementets klassifisering av institusjonenes profil, gjennom den såkalte Blomsten: Her skårer HH svært høyt på indikatoren fleksibel utdanning, og det har vært jobbet systematisk gjennom flere år for å utvikle og kvalitetssikre ulik organisering av høgskolens studietilbud. Dette har vært ansett som et viktig virkemiddel for å tilrettelegge for høyere utdanning for flest mulig målgrupper i en region med lavt utdanningsnivå. Høgskolen har som en ønsket strategi å utvikle levende Campus i en fler-Campus-modell. Når Høgskolen i Hedmark rapporterer antall fleksible studietilbud, vil tallene fra DBH vise et lavere antallet tilbud enn hva Høgskolen regner som fleksible utdanninger. Årsaken til dette er at Høgskolen tilbyr samlingsbaserte, fleksible utdanninger, på Campus. På - Campusstudier kategoriseres ikke som fleksible studietilbud. Høgskolen møter regelmessig aktører i arbeids- og samfunnsliv og utvikler i samspill med disse ulike studietilbud, etter- og videreutdanninger på ulike nivå. Avdelingene reviderer sine studieplaner etter samhandling med aktørene i arbeids- og samfunnsliv. I januar 2015 mottok Høgskolen et varsel om tilsyn fra NOKUT. Tilsynet er relatert til samarbeid med eksterne aktører om å tilby høyere utdanning. Høgskolen ble bedt om å besvare noen konkrete spørsmål om virksomheten på dette området. I juni mottok vi svar fra NOKUT med innkalling til oppfølgingsmøte, med en oversikt over hvilke studier NOKUT ønsket å føre tilsyn med. Møtet ble avholdt 5.oktober, og vi vil motta en skriftlig tilbakemelding fra NOKUT i november. De konkluderte imidlertid allerede etter møtet med at det ikke vil bli revisjon av studier. I den skriftlige tilbakemeldingen i november vil det konkretiseres hvilke tiltak som blir nødvendig å iverksette. Tiltak for måloppnåelse HH Tiltak 3.1.1 Styrke læringsmiljø på campus, bl.a. videreutvikle «internasjonalisering hjemme» (mangfold-, likestillings- og internasjonaliseringspersp ektiver i utdanningstilbudene) og Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer X Avdelingene har gjennomført ulike tiltak for å forbedre det fysiske læringsmiljøet på Campus. Ved AØL fullføres bygging av studentboliger på Evenstad, som vil legge grunnlaget for et bedre læringsmiljø der studenter kan møtes i flere sammenhenger. Andre avdelinger har arbeidet med å utvikle egne Master-lesesaler. På biblioteket på Elverum er det arbeidet med å utvikle et læringsrom «skrotten» med både fysiske og digitale læringsmidler. Det er gjort forbedringer med for eksempel solskjerming på biblioteket på Terningen arena. Det arbeides videre med kontakt og samarbeid med SIH, slik at 34 Tiltak for måloppnåelse HH Gj.f. Påb. andre tiltak i tråd med hver campus sitt behov, samarbeide med StorHK og SIH Kommentar om status, og eventuelle utfordringer læringsmiljøene og velferdstilbudene videreutvikles. Det gjennomføres faste samhandlingsmøter mellom avdelingsledelsen, studentråd, studentsamfunn og andre grupper av studenter. Ved LUNA ble det planlagt støtte til internasjonal kontakt i studentrådet og til arbeidet til internasjonal faddergruppe. Ved ØLR var Internasjonalisering i studiene var ett tema på personalturen til CBS. Studieplanene vil gjennomgås i forbindelse med revideringer Tiltak 3.1.2 Samordne og gjennomføre oppfølging av studentundersøkelser X Høgskoleledelsen har gjennomført egne møter med utvalgte fagmiljø knyttet til studieprogram på grunnlag av lave resultater fra Studiebarometeret. Forslag til tiltak ble gjennomgått og fulgt opp i etterkant. Avdelingene bruker tilfredshetsundersøkelsen som grunnlag for å utarbeide tiltaksplaner. Gjennomføring og oppfølging av tilfredshetsundersøkelse og studiebarometer har vært tema på flere av de faste møtene med studentrådet på enkelte avdelinger. Helhetlig program og plan for oppstarts-uken ble videreutviklet og planlagt i nært samarbeid med bl.a. studentrådet, fadderansvarlig og SiH ved FH. Planlegging av karrieredager er påbegynt ved FH Tiltak 3.1.3 Styrke didaktisk kompetanse for kvalitet i fleksible tilbud X LUNA gjennomførte i mai fagdag for lærere på ABLU med fokus på digital kompetanse og digitale ferdigheter Fagdag om vurdering og veiledning ble også gjennomført i april. LUNA gjennomfører også veilederutdanning for praksislærere. Gjennom deltagelse på ulike fagdager og arrangementer i regi av prosjektet Høgskolepedagogikk og E-læring, styrkes den generelle kompetanse om e-læring ved alle avdelinger. Det er fortsatt et behov for avdelingene å adressere og utvikle didaktisk kompetanse knyttet til nettstudier spesielt. Tiltak 3.1.4 Bruke BOA-virksomheten strategisk til å utvikle, skaffe erfaringer med og vurdere nye, fleksible utdanningstilbud til ulike målgrupper X Ved LUNA vurderes det utvikling av utdanningstilbud knyttet til utdanningsledelse. Det høstes erfaringer fra Kompetanse for kvalitet og andre eksterne oppdrag, som medfører implementering av deler av dette i andre studier. Ved FH er planlegging av følgende nye utdanningsprogram gjennomført våren 2015: - Sykdom og seksualitet (samarbeid med SI) - Kunnskapsbasert praksis (samarbeidsmodell SI) - Videreutdanning i diabetes - Nett- og samlingsbasert trenerutdanning - Videreutdanning helhetlig oppfølging (samarbeid Frisk) - Kognitiv terapi (planlagt gjennomføring fra høsten 2015) Følgende utviklingsarbeider er gjennomført våren 2015: - Utvikling av opplæringspakke for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt (oppdrag fra Helsedirektoratet) Ved ØLR arbeides det med å øke bevissthet rundt videreutvikling av eksterne utdanninger som mer nettbaserte og mer fleksible. Enkelte emner fra pågående BOA-studier vil bli vurdert tatt inn i ordinær studieportefølje. Det er økt bevissthet om hvordan BOAstudier kan kombineres med BFV-studier i en fri bachelorgrad. Kurstilbud til Økonomiforbundet som er under planlegging er et 35 Tiltak for måloppnåelse HH Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer pilotprosjekt mtp nettbaserte og mer fleksible eksterne utdanninger. AØL fortsetter samarbeidet med Fylkesmenn og Fylkeskommuner i Oppland og Hedmark om å finne finansiering for å utvikle et Senter for etter- og videreutdanning i Landbruket lokalisert på Blæstad. Samlet risikovurdering for virksomhetsmål 3.1 Avdelingene må til enhver tid arbeide for å sikre at Høgskolen har tilpassede og relevante studietilbud. Det arbeides godt med dette ved alle avdelinger, men LUNA melder om en risiko på området. AØL ønsker å ha fokus på heltidsstudenter og campusstudier og jobber lite med andre fleksible utdanninger. Avdelingen er ikke avhengig av fleksible utdanninger og dette gjør at risikoen blir liten. Vurdering av status for risikofaktorene LUNA: Forutsetter god dialog med samfunns – og arbeidsliv både om innhold, økonomi og tilrettelegging. LUNA er en stor aktør i nasjonale etter- og videreutdanningsprogrammer og har et bredt spekter av tilpassede studietilbud for lærere. Fortsatt utfordring i å utvikle tilbud for andre yrkesgrupper og i å kommunisere bredden og relevansen i kompetansen ved avdelingen. AØL har igangsatt bruk av de nye Facebook-sidene for avdelingen for å utvikle kontakt med tidligere studenter og opprettholde kontakt med avgangsstudenter for fremtidig rekruttering til masteroppgaver og eventuelt fremtidige emner. AØL har laget en eget side på HIHM.NO hvor det skrives om tidligere studenter, deres karriere og hvor de kan invitere nye studenter til å kontakte dem enten for å skrive oppgave eller bare være mentorer. Sidene heter «Hvor blir de nå av». Dette kan medføre en reduksjon av risiko og kan sees som et tiltak for å rekruttere studenter i ulike målgrupper til et livslangt læringsløp. 36 Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Virksomhetsmål 4.1 HH skal videreutvikle sin profil og sine faglige spissområder, og gjennom bevisst kompetansebygging sikre god kvalitet og profesjonalitet i alle deler av høgskolens virksomhet. Kvantitative styringsparametere (Egendefinerte) Resultat Ambisjon ½ års res. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2015 Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings- og forskerstillinger (E) 46 % 43 % 45 % 45,2 % 51,3 52 % 52,7 Antall årsverk professorer (E) 18,0 18,9 23,15 30,7 33,9 35 38,1 Kommentarer til kvantitative styringsparametere Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings- og forskerstillinger (E) Høgskolen har hatt en fortsatt positiv utvikling i andel førstestillinger av det totale antall undervisnings- og forskerstillinger. Høgskolen ligger nå over gjennomsnittet for statlige høgskoler, som ligger rundt 50 %. Alle avdelinger har arbeidet målrettet med dette, og ved LUNA, ØLR og AØL har de aller fleste som tilsettes fast førstekompetanse. Størst utfordring har FH. Særlig sykepleierutdanning og tannpleierutdanning er studier med svært korte tradisjoner som høyere utdanning, og det er fortsatt et begrenset antall førstekompetente i Norge på disse områdene. Rekruttering av førstekompetente er derfor vanskelig, og avdelingens kompetansebygging må i sterk grad baseres på utvikling av allerede tilsatte. Avdelingen arbeider godt med dette, men det er et arbeid som tar tid. Antall årsverk professorer (E) Årsverk i professorstilling har fortsatt å øke. Økningen er særlig knyttet til ordningen med personlig opprykk til professor på grunnlag av kompetanse. Adgangen til å søke opprykk på bakgrunn av kommisjonsvurdering knyttet til søknad på professorstilling ved annen institusjon faller nå bort, som følge av endringer Kunnskapsdepartementet har gjort i «Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger», og vi er usikre på hvilke konsekvenser dette vil ha for høgskolens videre vekst i medarbeidere med professorkompetanse. Kvalitative styringsparameter med kommentarer Solide fagmiljøer (N) Parameteren er endret i 2015. Mens den tidligere lød «robuste fagmiljøer», benyttes nå betegnelsen «solide fagmiljøer». Verken begrepet “Robust” eller begrepet «solid» har vært/er nærmere definert. I sin utdyping av sektormål 4 skriver departementet: «En effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem skal bidra til best mulig måloppnåelse på de tre første målene. …. Institusjonene skal utvikle profiler i tråd med styrke og egenart, som bidrar til en differensiert sektor med høy kvalitet, som møter samfunnets behov på ulike områder, og som bidrar til at vi kan hevde oss internasjonalt. ….». 37 Vi oppfatter ut fra dette at høgskolen har solide fagmiljøer når vi har miljøer som bidrar med kvalitet både i utdannings- og forskningsarbeid knyttet til de sentrale fagområdene vi tilbyr. Kvalitet i utdanning kan handle om en rekke faktorer som kan vises i f.eks. studenttilfredshet, gjennomstrømming eller karakterresultater, men kan også handle om læreres evne til å formilde forskningsstatus på feltet, om studentens internasjonal deltakelse, modning eller opplevd nytte i arbeidslivet. Kvalitet i forskning kan relateres til nivå og omfang på den enkelte ansattes forskningsbidrag, men kan også handle om andel ansatte som minst har førstekompetansenivå - og hvilken andel som bidrar med forskningsproduksjon, om institusjonens evne til å bygge motiverende forskningsteam og om læring og utvikling i internasjonale nettverk. Å utvikle og vedlikeholde solide fagmiljøer, som både har tilstrekkelig bredde og tilstrekkelig spisskompetanse, og som bygges opp med god formalkompetanse og på måter som sikrer mot sårbarhet, er slik sett et kontinuerlig mål i ledelse og personalpolitikk i virksomheten. Generelt er det vår opplevelse at Høgskolen i Hedmark på våre sentrale fagområder er i god utvikling når det gjelder solide fagmiljøer. Både på doktorgradsområdene og på de områdene hvor det gis mastergradsutdanninger ser vi betydningen av å få strekke seg etter faglig utvikling, både for den enkelte ansatte og for miljøene. Også på de fleste områdene hvor det er en relativt høy andel av ansatte med høy formalkompetanse som nærmer seg pensjonsalder, er det vår oppfatning at det vil være mulig å rekruttere nye ansatte med god kompetanse. Tiltak for måloppnåelse HH Tiltak 4.1.1 Videreutvikle høgskolens faglige profil, i samarbeid med arbeids- og samfunnsliv, og sikre stadig utvikling i høgskolens doktorgradsutdanninger og faglige spissområder. Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer X Det har i løpet av våren 2015 vært planlagt avdelingsvise møter med det avdelingsaktuelle arbeids- og næringsliv (for FHs del utsatt til høsten), jf pkt 2.3. Avdelingene er i jevnlig kontakt med aktuelle samarbeidsparter for å styrke utvikling av høgskolen: i 2015 har LUNA etablert samarbeid med kommuner og næringsliv rundt satsning på utvikling av realfagsmaster, FH har videreutviklet samarbeid med Sykehuset Innlandet og andre om kombi-stillinger og forskningssamarbeid, ØLR har med støtte fra næringsliv og kommuner fått på plass ansatte med høy kompetanse for å kunne tilby en økonomi-MA rettet mot det private markedet, og AØL har lansert Evenstad Innovation Center, som en måte å følge opp «det tredje hjørnet av kunnskapstriangelet» og legge til rette for at avdelingens undervisning og forskning bidrar til næringsutvikling. Høgskolens doktorgradsprogrammer er solid forankret med godt over 15 stipendiater/doktorgradsstudenter på begge program. Også i høgskolens eksternt finansierte virksomhet bidrar alle avdelinger (med hver sine profiler) til å dekke samfunnsbehov innen utdanning og forskning. Tiltak 4.1.2 Utvikle solide utdannings- og forskningsmiljøer gjennom målrettet rekruttering, kompetanseplanlegging og kompetansehevingstiltak, blant annet ved å tilrettelegge for kompetanseopprykk for tilsatte i vitenskapelige stillinger. Følge opp gode X Både BOA-virksomheten og økt studiepoengproduksjon har lagt grunnlag for nytilsettinger og økt kompetanse. Høgskolen har i sin stillingsvekst økt andelen undervisnings- og forskerstillinger. Ved de fleste avdelinger er hoveddelen av de som tilsettes fast førstekompetente, f.eks. har LUNA lyktes med å styrke andelen førstekompetente også innen OPIM-studiene. 3 av avdelingene har nå mer enn 60 % førstestillinger av det totale antall undervisningsog forskerstillinger. Det har vært 4 opprykk til professor og 1 dosent i vårsemesteret, samt ett opprykk til hver av stillingskodene førsteamanuensis/førstelektor. Det er flere disputaser – og opprykk - underveis i høstsemesteret. Både egne doktorgradsprogram og 38 Tiltak for måloppnåelse HH Gj.f. Påb. doktorgrads-kandidater med sikte på tilsetting i HH. Tiltak 4.1.3 Videreutvikle høgskolepedagogiske metoder i all undervisning og veiledning, med vekt på e-læring. Tiltak 4.1.4 Øke profesjonaliteten og redusere sårbarheten i teknisk/administrative funksjoner gjennom målrettet rekruttering, kompetanseplanlegging og kompetansehevingstiltak. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer BOA-virksomhet (der prosjekter kan medføre tilsetting av postdoktorer) styrker muligheten for å få høyt kompetente medarbeidere til ledige stillinger. X X Høgskolen har gjennom mange år i samarbeid mellom HiL og HiG gjennomført et 15 studiepoengs studium i høgskolepedagogikk, som tilbys nytilsatte undervisere uten formell pedagogisk utdanning og for øvrig andre interesserte. Våren 2015 har 8 ansatte fra HH deltatt på dette. Ved oppstart av nytt kull høsten 2015 er det venteliste! Prosjektteamet som utvikler høgskolens evne til å benytte digitale verktøy i undervisningen har i år også startet et opplæringsprogram for nyansatte i UF-stillinger, samt lynkurs og pedagogiske fagdager. Se pkt 1.1 for nærmere innføring i dette. Det er et mål i høgskolens rekrutteringsarbeid at det ikke tenkes for snevert om oppgaveløsningen i den enkelte teknisk/ administrative stilling, slik at en får inn ansatte med evne til å foreta forbedringer og forenkling. Oppgaver løses også som oftest gjennom utvikling av tvillingskompetanse som reduserer sårbarhet. Det tilbys årlig kompetanseutviklingsmidler for ansatte i slike stillinger, og hittil i 2015 har 5 ansatte i adm. stilling fått støtte til MA-utdanningsløp, mens 4 har fått støtte til års- eller halvårsstudier innen pedagogikk, veiledning eller krisehåndtering. I tekniske stillinger er det gitt støtte til fagbrev og til norskkurs. Samlet risikovurdering for virksomhetsmål 4.1 De største utfordringene for videre kvalitets- og kompetanseutvikling er trolig av økonomisk art. Høgskolen er stramt finansiert og har skaffet seg grunnlag for utvikling og endring gjennom ekstern finansiering og økt studiepoengproduksjon ved hjelp av økt opptak. Det gir risiko knyttet til at: - Stram finansiering kan medføre trang til å prioritere kortsiktige behov ved tilsetting og oppgaveløsning - Ytterligere vekst vil kreve økte investeringer og binde midler - Bortfall av støttemidler vil endre grunnlaget for driften. Vurdering av status for risikofaktorene - - Avdelingene har etter høgskoleledelsens vurdering for tiden i hovedsak en god balanse mellom langsiktige og kortsiktige behov i sin rekruttering. På noen områder kan det være behov for nytenking med sikte på å få inn økt andel førstekompetente. Vi er i ferd med å nå en grense ved alle avdelinger for videre studentvekst innenfor de fysiske rammer vi nå har. Høgskolen har svært god økonomistyring. Men det må fortsatt arbeides videre med å finne erstatninger når de forskjellige midlertidige eksterne finansieringsbidragene utløper. 39 Virksomhetsmål 4.2 HH skal være en effektiv institusjon, ha høy kvalitet i økonomi-, personal- og annen ressursforvaltning, og søke kontinuerlig forbedring i ledelse, organisering og administrasjon for en flercampusstruktur. Kvantitative styringsparametere (Egendefinerte) Ambisjon Resultat ½ års res. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2015 444,9 459 458,5 507,4 525,67 553 531 Antall fremlagte periodiserte driftsregnskap per år. (E) 6 10 9 9 9 9 4 Antall fremlagte virksomhetsrapporter til styret per år. (E) 6 6 4 5 5 5 3 276 800 1065 1150 822 75 % Ca Totalt antall årsverk (E) Antall bestillinger foretatt over HHs e-handelsløsning (E) På områder hvor det foreligger rammeavtale: Andel bestilte produkter med avtalepris(E) 75 % 256 2 131 Timeantall for produksjon av - videopptak av undervisning - fjernundervisning (E) (Ny) 282 2 451 114 838 Kommentarer til kvantitative styringsparametere Totalt antall årsverk (E) Utvikling i antall årsverk er fortsatt én av de vesentligste parameterne for økonomistyringen. Med bakgrunn i økt studenttall og en vesentlig økning i studiepoengproduksjonen de foregående år (med tilhørende styrking av den resultatbaserte inntekten) har høgskolen hatt en markant økning i antall årsverk. Økningen er planlagt og hensyntatt i budsjettet, og den faktiske stillingsbruken pr. 30.06.2015 er 17 årsverk lavere enn budsjettert (budsjettert 548 stillinger pr 30.06.). Antall årsverk vil, i tråd med budsjett, øke ytterligere noe høsten 2015. Høgskolen følger årsverksutviklingen tett, og i arbeidet med langtidsbudsjett er utvikling i årsverk planlagt i tråd med høgskolens faglige satsninger og fremtidige utfordringer. Antall fremlagte periodiserte driftsregnskap per år. (E) Høgskolen framlegger periodisert, avsluttet regnskap ofte, som en måte å sikre full, løpende oversikt over den økonomiske utviklingen. Antallet avsluttede regnskap i første halvår er i samsvar med planene. Antall fremlagte virksomhetsrapporter til styret per år. (E) Virksomhetsrapporten er et av de viktigste verktøy for å sikre styret løpende innsikt i utviklingen av høgskolen på en rekke sentrale økonomiske og personalmessige områder. Antallet rapporter er i samsvar med planene. 40 Antall bestillinger foretatt over HHs e-handelsløsning (E) Hittil i år er det foretatt 822 bestillinger over e-handelsløsningen, og dette tilsier at vi er godt innenfor å nå målet satt for 2015. På områder hvor det foreligger rammeavtale: Andel bestilte produkter med avtalepris(E) Gjennomgang av ordrene tyder på at de fleste bestillinger hvor det finnes avtalepris, følger denne. Noen avvik er funnet, men dette kan skyldes at det har påløpt ekstra kostnader, som f.eks. frakt. Timeantall for produksjon av videopptak av undervisning og fjernundervisning (E) (Ny) Halvårsresultat for 2015 er mindre enn 50% av ambisjonen for hele året. Aktivitetsnivå på fjernundervisning og opptak er høyest i høstsemesteret, så resultat er som forventet. Sammenliknet med 1. halvår 2014 har vi en økning på 8,5% og 20% for henholdsvis opptak av undervisning og fjernundervisning. Ambisjonsnivå for hele 2015 er 10% og 15% økning for henholdsvis opptak av undervisning og fjernundervisning. Kvalitative styringsparameter med kommentarer Langsiktig økonomisk planlegging (N) HH har siden 2013 utviklet et langtidsbudsjett med en horisont på tre år, med årlig rullering. Dette er også gjort i første halvår 2015. Arbeidet med langtidsbudsjettet for perioden 2016 til 2018 ble startet i februar, og vil utgjøre en del av grunnlaget for den årlige utarbeidelsen av årsbudsjettet for 2016. Målrettet arbeid med sikte på å bygge en utviklingsorientert og fremmende ledelses- og medarbeiderskapskultur. (E) Høgskolen i Hedmark har over flere år rettet oppmerksomhet mot samspillet mellom godt lederskap og godt medarbeiderskap. God involvering av medarbeidere og utfordringen med å skape et samarbeidsklima hvor medarbeidere har forståelse og respekt for hverandres oppgaver, og kan legge til rette for bedre flyt i de samlede arbeidsoppgaver, har på forskjellig måte stått sentralt i personalseminarer på administrativ side. Våren 2015 ble det gjennomført personalseminar for ca halvparten av de administrativt ansatte i HH, der BOAvirksomheten ved de forskjellige avdelingene ble presentert, og der det ble arbeidet på tvers av seksjonene med etikkspørsmål (etiske dilemmaer), i tillegg til at de de enkelte fagseksjonene (sammensatt av ansatte på tvers av høgskolen) arbeidet med seksjonsaktuelle utviklingsspørsmål. Med bakgrunn i at vi fra 01.08. 2015 skulle innføre ny ledelsesmodell med flere nye ledere, har det våren 2015 ikke vært naturlig å arbeide særskilt med lederskapskultur. Tiltak for måloppnåelse HH Gj.f. Tiltak 4.2.1 Sikre at virksomheten gjennomføres innenfor budsjetterte inntektsrammer, ved hjelp av god økonomi- og bemanningsstyring, lederstøtte, jevnlige regnskapsavslutninger med oppfølgingsmøter, X Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer Avslutning og rapportering av regnskap gjennomføres tilnærmet hver måned i henhold til plan. Regnskapsrapporter er gjennomgått med de som har budsjettdisponeringsfullmakt, og eventuelle justeringer er vurdert og igangsatt. Dette arbeidet legger godt til rette for at høgskolens aktiviteter gjennomføres innenfor inntektsrammene. Høgskolestyret er informert om status for områdene økonomi (regnskap og prognose), personal, og innkjøp i virksomhetsrapportene. 41 Tiltak for måloppnåelse HH Gj.f. Påb. virksomhetsrapporter og ressursdialoger med alle avdelingene. Tiltak 4.2.2 Styrke kvalitet i administrasjon, regelverk og forvaltning, knyttet bl.a. til studie- og forskningsvirksomhet, informasjons- og kommunikasjonsteknologis ke løsninger, lønn, regnskap, innkjøp og anskaffelser, arkiv, BOA og intern kontroll. Tiltak 4.2.3 Styrke kommunikasjonen med studenter og øvrige målgrupper gjennom videreutvikling av høgskolens internettløsning. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer Det er kontinuerlig fokus på internkontroll i streben etter å gjøre ting riktig første gang. Vårens styringsdialogmøter hadde fokus på økonomi og bemanning for den enkelte avdeling. Langtidsbudsjettet og langsiktige planer ble også gjennomgått. X Det foregår fortsatt et kontinuerlig arbeid for å utvikle og forbedre retningslinjer, rutiner og kompetanse innenfor alle administrative fagområder. Utviklingsprosjekter gjennomføres stadig, og så å si utelukkende ved hjelp av interne krefter. Vi ser at vi på den måten bygger og deler internt kompetanse på brede områder, og tror at blandingen av drift og utvikling gjør stillingene våre interessante. Som ledd i arbeidet med kontinuerlig forbedring arrangerte vi tidlig i 2015 et lederforumsmøte hvor vi inviterte en representant fra UiA til å presentere hvordan de har jobbet med satsningen «Det digitale Universitet» og også bruk av Lean-metodikk. Høgskolen har tidligere utviklet personalhåndbok, HMShåndbok og lederhåndbok på nett. I 2015 har vi også lansert en økonomihåndbok. Økonomihåndboken vil forenkle og forbedre informasjonsflyten av rutiner og retningslinjer innenfor økonomiområdet. Arkivtjenesten implementerte i slutten av 2014 et nytt saksbehandlings- og arkivsystem(P360). Det jobbes videre med å se på hvordan systemet kan forenkle oppgaver knyttet til elektronisk saksbehandling, og bidra til effektiv dokumentfangst og økt arkivering (av dokumentasjon som iht. lovverket er arkivverdig og journalpliktig.) Våren 2015 gjennomførte vi et lederforumsmøte med fokus på internkontroll. Temaet var Statens krav om intern kontroll – hva betyr det for en høgskole. Hensikten med å sette temaet på dagsorden på lederforum var å få økt bevissthet om internkontrolltenkningen for ledere og medarbeidere, og hva betyr dette for oss som en høgskole. Høgskolen hadde leid inn en foreleser fra DFØ til å presentere temaet, og det er blitt jobbet videre med hvordan høgskolen skal etablere et hensiktsmessig opplegg for internkontroll for vår virksomhet. Det jobbes med å legge til rette for mer og bedre informasjon om høgskolens studietilbud slik at potensielle søkere kan gjøre informerte valg og unngå feilvalg. I tillegg til oppdaterte studie- og emneplaner med gode beskrivelser av blant annet læringsmål, har vi også fått på plass informasjon om hvilket pensum som er knyttet til emnene i studiet. Det vil gi studiesøkere et bedre bilde av hva 42 Tiltak for måloppnåelse HH Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer utdanningen legger vekt på. Vi jobber også med å få på plass MinSide for studenter, med målsetting om både å forenkle og effektivisere studiehverdagen for studentene, samt å heve kvaliteten på informasjonen i de ulike systemene studentene skal forholde seg til. Vi tror dette vil føre til enda mer tilfredse studenter. I tillegg tror vi bedre informasjonstilgang og mer innslag av selvbetjening for studentene på sikt vil kunne rasjonalisere enkelte arbeidsoppgaver i studieadministrasjonen. Tiltak 4.2.4 Videreutvikle lederskap og medarbeiderskap. Tiltak 4.2.5 Gjennomføre organisasjonsutviklingsarb eider som legger til rette for kvalitetsforbedring og effektivisering/forenkling i faglig- og administrativ virksomhet. Gjennomføre overgang til ny styrings- og ledelsesmodell med tilhørende oppdatering av formelle dokumenter og tilpasning av organisasjonen. X X Høgskolens elektroniske lederhåndbok brukes som et støtteverktøy for utøvelse av ledelse, blant annet ved at ledernes ansvar er tydeliggjort for alle lederoppgaver som er beskrevet. Lederhåndboken videreutvikles og tema derfra settes på dagsordenen i forskjellige fora i høgskolen. For høsten 2015 er det f.eks. satt opp to kurs knyttet til temaet rekruttering. På avdelingsnivå er det også arbeidet med å videreutvikle lederskap og utvikling av en felles ledelseskultur. Bl.a. ledergruppen ved avdeling FH i gang med et personlig utviklingsprogram kalt «Utviklende lederskap». Generelt jobbes det med videreutvikling av medarbeiderskap og lederskap også i oppfølgingen av resultatene fra årets medarbeiderundersøkelse både for høgskolen samlet, på avdelingsnivå og ved de ulike enhetene. I 2014 fattet høgskolestyret vedtak om innføring av lovens alternative modell for styring og ledelse, dvs. tilsatt og ikke valgt rektor. I etterkant av dette fastsette styret i tillegg at det i tilknytning til den nye rektormodellen fra 01.08. 2015 skal være stillinger som - prorektor for utdanning, med faglig og administrativt lederansvar - prorektor for forskning, med faglig og administrativt lederansvar - høgskoledirektør, med lederansvar for øvrige administrative områder, og med koordineringsansvar for den samlede administrative virksomheten. Det har våren 2015 pågått prosesser for å tilrettelegge for implementering av ny modell, og formalisering av prorektorenes ansvarsområder og videreføringen av høgskolens administrative matriseorganisering. Det arbeides nå videre med oppdatering og formalisering av formelle dokumenter og øvrig tilpasning av organisasjonen. Høsten 2014 ble det gjennomført et prosjekt som hadde som oppgave å komme med en anbefaling av ny organisering av administrasjonen ved avdeling LUNA. Prosjektet leverte sin 43 Tiltak for måloppnåelse HH Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer anbefaling ved nyttår, men prosessen rundt avklaring av ny organisasjonsmodell fortsatte våren 2015. Avdelingsledelsen presenterte i juni sin anbefaling til ny modell, og denne vil bli implementert høsten 2015. Tiltak 4.2.6 Forankre høgskolens verdier og styrke en bedriftskultur som fremmer vår matriseorganisering med intern samhandling om felles mål. X Høgskolens verdier, nedfelt i strategisk plan for 2013 – 2016 synliggjøres og presenteres i sammenhenger dette er naturlig. Matriseorganiseringen er ytterligere styrket ved at det nå er etablert fagteam på tvers av høgskolen innen både personal-, økonomi og studie- og forskningsområdet. Samlet risikovurdering for virksomhetsmål 4.2 Risikobildet for hvorvidt Høgskolen i Hedmark stadig kan videreutvikles som en effektiv og kvalitetsbevisst institusjon er overordnet sett i år kanskje særskilt knyttet til overgangen til ny ledelsesmodell, som både rommer mulighet for fornyelse, men også for at det blir usikkerhet rundt tidligere godt etablerte roller og arbeidsdeling. Vurdering av status for risikofaktorene Det er administrasjonens oppfatning at høgskolens økonomistyring og dens matriseorganisering legger grunnlag for en effektiv, helhetlig forvaltning av virksomheten der vi bygger kompetanse og utnytter økonomiske midler og menneskelige ressurser på en stadig bedre måte. Økonomistyringen, basert kortsiktig på jevnlige regnskapsavslutninger og løpende kontroll av «marsjfart», og langsiktig på langtidsbudsjettering ut fra tilgjengelig kunnskap om utviklingshorisonter, legger grunnlaget for å tilpasse virksomheten til rammevilkårene til enhver tid, og for å gjøre nødvendige prioriteringer. Matriseorganiseringen legger grunnlaget for at oppgaveløsning stadig kan forbedres med enhetlige metoder, som gjelder på tvers av høgskolen. Det er bred enighet om at rolleavklaringer knyttet til endringer i ledelsesmodell må prioriteres framover. Virksomhetsmål 4.3 HH skal sikre et helsefremmende og mangfoldig arbeidsmiljø, styrke kulturen for sikkerhet og beredskap og som arbeidsgiver ivareta særskilte samfunnsoppgaver. Kvantitative styringsparametere (Nasjonale og egendefinerte) Ambisjon Resultat 2010 2011 ½ års res. 2012 2013 2014 2015 2015 4,67 % 3,22 % 3.31 % 4,0 % 3,68 Sykefraværsprosent (E) 4,82 % 4,78 % Andel ansatte som er tilfreds på jobben(E) 91,5 % * 82 % * * 80 % 85 % 21 % 25 % 27 % 38,4 % 35,6 % 38 % 39,8 % 33,6 % 35 % 37,8 % Andel kvinner i dosent og professorstilling (N) - Professorstilling - Dosentstilling 44 46,6 % 40 % 60,9 % Andel midlertidig ansatte (N) - Saksbehandler-/utreder stillinger 10,8 % 15,3 % 16,3 % 11,24 % 10 % 10,9 % - Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling 4,2 % 0% 14,3 % 11,21 % 10 % 14,9 % - Undervisnings- og forskerstillinger 18,0 % 11,9 % 14,8 % 14,21 % 12 % 12,5 % *Medarbeiderundersøkelse ikke gjennomført det aktuelle år Kommentarer til kvantitative styringsparametere Sykefraværsprosent (E) Høgskolen i Hedmark har et lavt sykefravær sammenlignet med både statlig tariffområde og landsgjennomsnittet, som var på hhv 5,0 % og 6,5 % i andre kvartal 2014 (siste sammenlignbare tall). Sykefraværet ved HH gikk ned fra 4,14 % i første kvartal til 3,19 % i andre kvartal, noe som gir et samlet sykefravær for første halvår 2015 på 3,68 %. Dette er en økning i forhold til samme periode i 2014, som var historisk lavt med 2,89 %. Sykefravær i % 2012-2015 samlet pr. år 7 6 5 4 3 2 1 0 Høgskole Høgskole Campus n samlet adm. Hamar Campus Rena Campus Campus Elverum Evenstad 2012 4,67 4,24 4,73 6,51 5,24 1,78 2013 3,22 3,7 3,83 2,44 3,58 0,8 2014 3,31 2,81 3,25 3,01 4,56 2,02 1.hå 2015 3,68 3,47 4,49 2,61 3,42 3,00 Arbeidet med tidlig og tett dialog mellom leder og sykmeldt for å finne hensiktsmessige tilretteleggingstiltak som muliggjør at den sykmeldte kan komme raskest mulig tilbake i arbeid, helt eller delvis, antar vi medvirker til det lave sykefraværet. I høgskolens IA-plan for inneværende periode er det derfor valgt å videreføre de samme rutiner som tidligere for oppfølging av sykmeldte, uavhengig av sykmeldingsgrad, selv om den nasjonale IA-avtalen legger opp til at det ikke lenger er krav om dialogmøte 1 innen sju ukers sykefravær for gradert sykmeldte. Det ble inngått ny avtale med Frisk HMS, gjeldende fra 01.01.2015 med en årlig økonomisk ramme på kr. 150 000,- for levering av HMS-tjenester til høgskolen. I løpet av første halvår er 57 % av høgskolens ramme til bedriftshelsetjenesten (BHT) benyttet. BHTs kontaktperson har besøkt arbeidsmiljøutvalgene for å presentere seg og BHTs kompetanse. Frisk HMS har i vårhalvåret bidratt i arbeidet med forebygging og oppfølging av sykmeldte. De har i mindre grad vært benyttet i dialogmøter enn tidligere. Videre bidrar Frisk HMS med veiledning og rådgivning for å styrke lederes kompetanse i håndtering av krevende situasjoner. Det er neppe realistisk å forvente videre nedgang i sykefraværet, så fokus framover bør være å opprettholde et jevnt lavt sykefravær ved alle campus og for alle stillingsgrupper. 45 Andel ansatte som er tilfreds på jobben(E) Medarbeiderundersøkelsen (MU) skal bidra til å gi bedre kunnskap om hva som er viktig for den enkeltes trivsel og motivasjon for å arbeide ved høgskolen. MU er høgskolens viktigste verktøy for det systematiske arbeidet med utvikling av arbeidsmiljøet, og den skal være et verktøy både for å bevisstgjøre oss på det som er bra og vedlikeholde dette samt styrke områder hvor vi bør bli bedre. MU i 2015 hadde en svarprosent på 85 %. På utsagnet «Jeg er alt i alt tilfreds med jobben min» svarte 85 % av medarbeiderne «enig» eller «helt enig». Dette er over ambisjonsnivået som var satt, - og også bedre enn resultatet fra 2012 (82 %). Den viktigste driveren for jobbtilfredshet ved høgskolen er Arbeidsoppgaver. Dette området er både viktig for medarbeidere og oppnår høye vurderinger. Forhold knyttet til nærmeste leder er en annen viktig driver for tilfredshet. Dette området oppnår noe lavere vurdering enn Arbeidsoppgaver. Det er relativt stor variasjon i jobbtilfredshet på tvers av enheter – fra 3,6 til 4,7 (på en skala fra 1 til 5 der fem er høyeste score). Det som særlig skiller enheter med høy og lav tilfredshet er forhold knyttet til nærmeste leder. Det er ingen forskjell i jobbtilfredshet mellom kvinner og menn, men de yngste medarbeiderne er mest tilfreds og de eldste er minst tilfreds med jobben sin. Sammenlignet med medarbeiderundersøkelsen i 2012 går høgskolen fram eller ligger på samme nivå på samtlige spørsmål. Det har vært en særlig positiv fremgang på forhold knyttet til medarbeidersamtalen, nærmeste leder og samarbeidet i avdelingen. Undersøkelsen viser at høgskolens styrker først og fremst er knyttet til arbeidsoppgavene og engasjementet blant medarbeiderne. 81 % av medarbeiderne er stolt over å være ansatt ved Høgskolen i Hedmark og 84 % av medarbeiderne er gode ambassadører for høgskolen ved at de kan anbefale andre å søke jobb her. Medarbeiderundersøkelsen viser videre at høgskolen har utfordringer knyttet til stor arbeidsbelastning for medarbeiderne, balanse mellom arbeid og fritid og anerkjennelse for den jobben man legger ned. Verneombud og tillitsvalgte deltok i utarbeidelse av institusjonell plan for gjennomføring og oppfølging av undersøkelsen, og uttrykte i denne sammenheng et sterkt ønske om å styrke prosessene rundt oppfølgingsarbeidet på en slik måte at medarbeiderne kan oppleve at ting følges opp. For å styrke ledernes oppfølgingsarbeid ble det utviklet tydeligere metoder og materiell for 46 oppfølgingsprosessene. Videre er vernetjenesten (de lokale arbeidsmiljøutvalgene) og tillitsvalgte sterkere involvert enn ved forrige gangs gjennomføring. Alle avdelinger er i gang med oppfølgingsarbeidet etter medarbeiderundersøkelsen, og det vil foreligge avdelingsvise samlede rapporter i forbindelse med HMS årsrapport for 2015. Andel kvinner i dosent og professorstilling (N) Høgskolen har fortsatt en positiv utvikling og bedre fordeling mellom kvinner og menn i høyere vitenskapelige stillinger enn landsgjennomsnittet på forrige telletidspunkt. Andel midlertidig ansatte (N) Andelen midlertidige tilsatte ved Høgskolen I Hedmark har gått ned for to av de tre gruppene stillinger som departementet har satt fokus på. (Antallet ansatte i den tredje gruppen (støttestillinger for undervisning) er relativt lav, og for denne gruppen skal det ikke store endringer til før det gir store statistiske utslag.) Selv om vi ikke fullt ut oppfyller målsettingene vi satte oss for 2015, mener vi likevel at utviklingen er positiv. På dette området vil vi komme tilbake til styret med nærmere analyser, ettersom vi også er utpekt av departementet til å delta i en grundigere gjennomgang av årsakene bak midlertidighetstallene i sektoren. Kvalitative styringsparameter med kommentarer Systematisk oppfølging av arbeidsmiljø, mangfold og likestilling. (E) Det viktigste verktøyet i høgskolens systematiske oppfølging av arbeidsmiljøspørsmål er Medarbeiderundersøkelsen, som har vært gjennomført ca annethvert år. Hovedarbeidsmiljøutvalget har hatt ansvar for å legge til rette for undersøkelsen våren 2015. HAMU har særlig lagt vekt på å sikre at undersøkelsen følges opp i alle ledd i høgskolen etter en felles oppfølgingsprosess, og at oppfølgingsarbeidet dokumenteres. Arbeid med å avverge diskriminering og sikre mangfold og likestilling har vært forankret i Mangfolds- og likestillingsutvalget. Rektor har ledet dette utvalget, som bl.a. på grunn av rektors sykmelding våren 2015 ikke har hatt møter dette vårhalvåret. Tiltak for måloppnåelse HH Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer Tiltak 4.3.1 Drive et kontinuerlig arbeid for å sikre et helsefremmende arbeidsmiljø og gjennomføre forebyggende aktiviteter ved alle enheter. X Gjennom ulike type aktiviteter som f.eks arbeidsplassvurderinger, vernerunder, medarbeidersamtaler og medarbeiderundersøkelse drives et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helse og forebygge uhelse. Tiltak 4.3.2 Gjennomføre medarbeiderundersøkelse for å få kunnskap om hva som oppleves viktig for den enkeltes trivsel og motivasjon, og gjennom en involverende oppfølgingsprosess utvikle og iverksette relevante X Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse i mars. I forkant av undersøkelsen ble det i samarbeid med HTV og vernetjenesten utarbeidet en institusjonell plan for gjennomføring og oppfølging av undersøkelsen. Resultatene i undersøkelsen er gjennomgått på alle ledermøter, personalog enhetsmøter. I hht alle enheter som har mottatt rapport skal det lages handlingsplan for oppfølging ved enheten innen utgangen av juni. 47 Tiltak for måloppnåelse HH Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer tiltak. Tiltak 4.3.3 Styrke kompetansen hos lederstøtte og ledere for å sikre tidlig og tett sykefraværsoppfølging og ivareta medarbeidere i tilbakeføringsfasen etter sykefravær. X Fagteam HMS og personalforum for personalmedarbeiderne i HH brukes som arenaer for faglig oppdatering og videreutvikling av kompetansen. Det gjennomføres dialogmøter i hht HHs rutiner i sykefraværs-perioden og det legges til rette i tilbakeføringsfasen etter sykefravær for å redusere risikoen for nye sykmeldinger. Tiltak 4.3.4 Øke høgskolens beredskap og sikkerhet, både når det gjelder kriser, uønskede hendelser og informasjonssikkerhet. X Høgskolen gjennomførte i regi av politiet våren 2015 kurs om beredskap, kommunikasjon og håndtering av kriser og vanskelige situasjoner. Målgruppe: undervisere, og andre medarbeidere i førstelinjetjeneste. Det er i samarbeid med representanter fra avdelingene, Studentsamskipnaden og Læringsmiljøutvalget utarbeidet retningslinjer for håndtering av vanskelige situasjoner med studenter. Det er utarbeidet sjekkliste og retningslinjer for håndtering av innringte trusler. Tiltak 4.3.5 I samarbeid med tillitsvalgte sikre korrekt forvaltning av midlertidighet i tilsettinger. Tiltak 4.3.6 Skape økt bevissthet om betydningen av et mangfoldig arbeidsmiljø preget av likestilling og antidiskriminering. X Høgskolen arbeider kontinuerlig med å sikre at midlertidige tilsettinger kun foretas hvis det er lovhjemmel for det. Vi gjennomgår minst en gang per år den totale oversikten over midlertidige ansatte med de hovedtillitsvalgte, for å sikre at ansattes rettigheter er ivaretatt i samsvar med lovverket. Det er foretatt en slik gjennomgang våren 2015 X Temaet mangfold ble viet større plass i medarbeiderundersøkelsen, og samlet sett fikk temaet høyt score. Hele 92 % svarer at de opplever at de ser mangfold på arbeidsplassen som en styrke. Samlet risikovurdering for virksomhetsmål 4.3 Høgskolens arbeidsmiljø er preget av medarbeidere med stor tilfredshet, og medarbeiderundersøkelsen viser at høgskolens styrker er knyttet til både arbeidsoppgaver og engasjementet blant medarbeiderne. Likevel viser undersøkelsen at høgskolen gjennomgående har utfordringer knyttet til stor arbeidsbelastning for medarbeiderne, balanse mellom arbeid og fritid og opplevelse av anerkjennelse for den jobben man legger ned. Dette er risikofaktorer som bl.a. kan medføre helseutfordringer. Undersøkelsen har også avdekket avdelingsspesifikke utfordringer. Ved en av avdelingene er det tatt initiativ til en særskilt, oppfølgende undersøkelse av arbeids- og fellesskapsmiljø, på bakgrunn av resultatene i undersøkelsen. Høgskolens beredskapsarbeid de senere årene har bidratt til økt oppmerksomhet på sikkerhet og beredskap. Å styrke kulturen for sikkerhet og beredskap er imidlertid en kontinuerlig prosess som høgskolen må fortsette å arbeide systematisk med. 48 Høgskolen har et økende internasjonalt og mangfoldig studentmiljø, og også et økende internasjonalt innslag av ansatte. Respekt for forskjeller og mangfold vil få økt betydning for utvikling av gode studie- og arbeidsmiljø. Disse områdene krever økt oppfølging fra høgskolens side, for å forebygge og unngå opplevelser av diskriminering eller andre uheldige hendelser. Vurdering av status for risikofaktorene Å sikre et helsefremmende arbeidsmiljø krever både at potensielt skadelige forhold (risikofaktorer) begrenses eller fjernes, og at helsefremmende forhold (friskfaktorer) styrkes. Det er når det gjelder arbeidsmiljø ikke minst en tydelig forventning om at det gjennomføres gode oppfølgingsprosesser etter medarbeiderundersøkelsene, der både medarbeidere og ledere bidrar for å skape forbedringer i arbeidssituasjon og samspill i virksomheten. For å påvirke holdninger og styrke lederskap knyttet til sikkerhet og beredskap igangsettes ny risikoog sårbarhetsanalyse på dette området, og det planlegges både for sentrale og lokale beredskapsøvelser. Med bakgrunn i internasjonaliseringsutviklingen er høgskolen i gang med å videreutvikle personalpolitikken for undervisnings- og forskerstillinger i samsvar med EUs «Charter for Researchers» og «Code of Conduct for Recruitment of Researchers». En forutsigbar personalpolitikk kan være et viktig bidrag til et stadig bedre arbeidsmiljø, uten diskriminering og med plass for mangfold. 49 Arkivsak-dok. Saksbehandler 15/00497-4 Stine Grønvold Saksgang Høgskolestyret Møtedato STUDIEPROGRAM 2016 – 2017, ORIENTERING OM STATUS Forslag til vedtak/innstilling: Saken tas til orientering Saksfremstilling Arbeidet med høgskolens studieprogram pågår over tid og munner ut i et programforslag som legges frem for høgskolestyret i november. Nedenfor beskrives prosessen i korte trekk og det trekkes frem aktuelle områder/temaer for den enkelte avdeling. I all hovedsak følger forslaget programmet for studieåret 2015/16, men med enkelte justeringer. Den årlige gjennomgangen av høgskolens studieprogram reguleres gjennom studieprogramprosessen. I løpet av vår 2015 ble det gjennomført ressursdialogmøter mellom høgskolens ledelse og alle avdelinger. Tema på disse møtene var avdelingens studieprogram og planer/fokus for videre utvikling knyttet til budsjett, ressurser og bemanningssituasjon. Innspill fra ressursdialogmøtene er tatt med i det videre arbeidet med studieprogrammet gjennom høsten 2015. I løpet av september 2015 ble det gjennomført styringsdialogmøter mellom rektoratet og avdelingene hvor studieprogrammet var blant temaene som ble diskutert. I henhold til studieprogramprosessen og delegasjonsreglementet skal høgskolestyret foreta etableringer av alle studier over 60 studiepoeng. Slike etableringssaker fremmes separat fra studieprogramsaken. Avdeling for folkehelsefag (FH) Avdelingen er i prosess for å utvikle to nye masterprogrammer; Master i sykepleie og Master i kroppsøving og idrett. Det tas sikte på å få disse studiene inn i programmet for 2017/18. For neste års studieprogram gjøres det minimale endringer. Avdelingen utvikler et nytt tilbud innen fagområdet mat og helse, 30 studiepoeng. Avdelingen samarbeider med LUNA for å kunne tilby dette som valgfag for lærerstudenter. Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap (LUNA) Nye studier: Master i realfagenes didaktikk Søknad om akkreditering av dette masterstudiet ble sendt NOKUT 31.08.15. Studieplanen er behandlet og godkjent av Utdanningsutvalget. Studiet ønskes tilbudt fra høst 2016 under forutsetning av at studiet akkrediteres av NOKUT og etableres av KD. 1 Master i utdanningsledelse Avdelingen er i ferd med å utvikle et nytt masterstudium som bygger på innpassing av de nasjonale lederutdanningene for rektorer og barnehagestyrere. Innholdet utarbeides i samarbeid med Avdeling for økonomi og ledelsesfag. Utdanningen skal være praksisnær og gi tilsvar på utfordringene i skoleog barnehagesektoren. Studieplan er under utvikling og vil bli behandlet i Utdanningsutvalget. Andre forhold: Årsstudium i samfunnsfag tilbys på Kongsvinger. Studiet organiseres som deltidsstudium og hadde opptak høst 2015. Det vil ikke bli tatt opp nye studenter høst 2016. Avdelingen er for øvrig i dialog med regionrådet og høgskolesenteret på Kongsvinger om muligheten for å tilby ytterligere ett årsstudium på Kongsvinger. Education for Diversity and Sustainable living, 30 studiepoeng, er et nytt engelskspråklig tilbud som går på fulltid i vårsemester 2016. Studiet tilbys først og fremst til studenter ved høgskolens internasjonale samarbeidspartnere, men er åpent for søking fra andre interessenter. Avdeling for økonomi og ledelsesfag Avdelingen introduserte to nye studietilbud i 2015: Master i økonomi og ledelse og Bachelor i beredskap og krisehåndtering. For studieprogrammet 2016/17 foreslås kun enkelte justeringer innenfor rammen av eksisterende tilbud. Følgende studier lyses ikke ut for 2016/17: - Serviceledelse, 30 studiepoeng (trukket i opptaket 2015 pga. lave søkertall) Bachelor i digital kommunikasjon og prosjektledelse (trukket i opptaket 2015 pga. lave søkertall) Det vurderes om Årsstudium i offentlig styring, ledelse og økonomi fortsatt skal tilbys. Avdelingen vurderer også å tilby flere studier på Hamar; dette gjelder Emnegruppe i markedsføring og markedskommunikasjon, 15 studiepoeng (tidligere tilbudt på Kongsvinger), Årsstudium i bedriftsøkonomi, nett-/samlingsbasert (tidligere både Hamar og Rena) og et nytt studietilbud innen prosjektledelse (15 studiepoeng). Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Ingen endringer i studieporteføljen for 2016/17. Forhold knyttet til antall studieplasser og åpning/lukking av studier vil bli omhandlet i den endelige studieprogramsaken som behandles i høgskolestyrets novembermøte. Vedlegg: Studieprogramtabell 2016/17 – forenklet versjon 2 Studieprogramtabell 2016-2017 Sum 209 935 209 547 209 548 209 651 209 130 209 132 209 157 209 183 209 839 209 242 209 623 209 667 209 672 Sum 1250 1251 1252 LUNA – Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Dimensjonering for opptak Nasjonalt opptak: Lektorutdanning i språkfag Grunnskolelærerutdanning 1. -7. trinn Grunnskolelærerutdanning 1.- 7. trinn, samlingsbasert1 Grunnskolelærerutdanning 5.- 10. trinn Bachelor – barnehagelærer Bachelor - barnehagelærer, samlingsbasert2 Bachelor - faglærer i musikk Bachelor i animasjon og digital kunst Bachelor i spillteknologi og simulering Årsstudium i samfunnsfag Årsstudium i engelsk Årsstudium i musikk Årsstudium i norsk Dimensjonering for nasjonalt opptak Lokalt opptak: Master i tilpasset opplæring Master i tilpasset opplæring Master i kultur- og språkfagenes didaktikk Studie Heltid/ 2015 poeng deltid Opptak (h.ekv.) 827 300 Heltid 240 Heltid 240 Heltid 30 60 40 240 180 180 180 180 180 60 60 60 60 60 100 75 20 50 20 25 25 10 20 Heltid Heltid Heltid Heltid Heltid Heltid Heltid Heltid Heltid Heltid 535 120 Heltid 120 Deltid 120 Heltid (fordypning: norsk, engelsk eller musikk) 1253 Master i kultur- og språkfagenes didaktikk 120 Deltid 25 20 (fordypning: norsk, engelsk eller musikk) 1255 1258 1256 NY NY NY 1240 Master i digital kommunikasjon og kultur Master i digital kommunikasjon og kultur Master i næringsrettet bioteknologi Master i realfagenes didaktikk Master i realfagenes didaktikk Master i utdanningsledelse Bachelor – barnehagelærer arbeidsplassbasert3 1233 2. året bachelor - faglærer i musikk 1299 Videreutdanning i bioteknologi4 (engelsk) 1300 Norsk språk og kultur for internasjonale studenter 1309 Praktisk-pedagogisk utdanning5 1310 Praktisk-pedagogisk utdanning, deltid6 1330 Årsstudium i samfunnsfag, Kongsvinger Bachelor- og masteremner tilbud eksterne søkere7 1243/1245 Veiledning 1 1244 Veiledning 2 NY Education for Diversity and Sustainable living8 Sum Dimensjonering for lokalt opptak – LUNA 120 120 120 120 120 120 180 Heltid Deltid Heltid Heltid Deltid 20 Deltid 30 120 Heltid 60 Heltid 60 Heltid 10 10 20 60 60 60 10-30 20 Heltid Deltid Deltid Deltid 40 20 10 40 15 Deltid 15 Deltid 30 Heltid 17 10 292 1 Praksisplasser kun i Hedmark, Oppland, Akershus og Oslo Praksisplasser kun i Hedmark, Oppland, Akershus og Oslo 3 Finansieres av evt eksterne midler fra KD 4 Målgruppen er utvekslingsstudenter (ERASMUS). Ledige plasser tilbys eksterne søkere. 5 Praksisplasser kun i Hedmark, Oppland, Akershus og Oslo 6 Praksisplasser kun i Hedmark, Oppland, Akershus og Oslo 7 Angir studieplasser som ikke er disponert av interne gradsstudenter til fagvalg, og som fordeles på de studiene som lyses ut for eksterne søkere 8 Fulltid i vårsemesteret 2 1 Studieprogramtabell 2016-2017 FH Avdeling for folkehelsefag Studie Heltid/ 2015 poeng deltid Opptak (h.ekv.) Sum Dimensjonering for opptak (sum) Nasjonalt opptak: 209 050 Bachelor i sykepleie, Elverum 209 052 Bachelor i sykepleie, samlingsbasert 670 209 053 Bachelor i sykepleie, Kongsvinger 209 140 Bachelor – Faglærer utd. i kroppsøving og idrettsfag 209 440 Bachelor i idrett – spesialisering i trenerrollen 209 486 Bachelor i folkehelsearbeid 209 743 Bachelor i tannpleie 209 185 Årsstudium i idrett, Elverum 209 446 Årsstudium i mat, ernæring og helse 209 605 Årsstudium i friluftsliv 209 676 Årsstudium i sosialpedagogikk Sum Dimensjonering for nasjonalt opptak – FH Lokalt opptak: 1452 Master i psykisk helsearbeid 1454 Opptak til 3.år ved Master i psykisk helsearbeid 1453 Master i folkehelsevitenskap m/vekt på endring av livsstilvaner 1409 Opptak til 2. år BA i idrett 1407 Opptak til 2. år i BA i folkehelse 1408 Opptak til 2. år i BA – faglærer utd. i kroppsøving og idrettsfag 1402/03 Anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie /04 (studiestart jan. 2017), videreutdanning 1410 Psykisk helsearbeid, videreutdanning9 1401 Rus, avhengighet og psykiske lidelser, videreutdanning 1405 Rehabilitering, videreutdanning 1406 Kreftsykepleie, videreutdanning 1411 Sosialpedagogikk 1 1412 Sosialpedagogikk 2 1414 Eldreomsorg med vekt på psykisk helse, videreutdanning 1415 Helsesøsterutdanning, videreutdanning 1416 Praksisveiledning NY Mat og helse Sum Dimensjonering for lokalt opptak – FH 9 180 Heltid 180 Deltid 4 år 180 Heltid 180 Heltid 165 20 180 Heltid 25 180 180 60 60 60 60 Heltid Heltid Heltid Heltid Heltid Heltid 20 20 60 20 20 40 465 120 Deltid 60 Deltid 10 10 120 Heltid 25 120 Heltid 120 Heltid 120 Heltid 40 90 Heltid 15 60 Deltid 60 Deltid 15 20 60 60 30 30 60 Deltid Deltid Deltid Deltid Deltid 10 15 10 10 10 60 Deltid 15 Deltid 30 Heltid 10 5 40 25 205 Identisk med 1. år i MA i psykisk helsearbeid. 2 Studieprogramtabell 2016-2017 Sum 209 318 209 368 209 369 209 470 209 476 209 530 209 714 209 867 209 162 209 164 209 167 209 215 209 239 209 398 209 664 Utgår Sum Studie Heltid/ 2015 ØLR Avdeling for økonomi – og ledelsesfag poeng deltid opptak (måltall 831) (h.ekv.) Dimensjonering for opptak (sum) 480 Nasjonalt opptak: Bachelor i regnskap og revisjon 180 Heltid 20 Bachelor i eiendomsmegling 180 Heltid 30 Bachelor i økonomi og administrasjon 180 Heltid 20 Bachelor i serviceledelse og markedsføring 180 Heltid 20 Bachelor i Music Management 180 Heltid 20 Bachelor i beredskap og krisehåndtering 180 Heltid 20 Bachelor i musikkproduksjon 180 Heltid 20 Bachelor i ledelse og organisasjonsutvikling 180 Heltid 20 Årsstudium i organisasjon og ledelse 60 Heltid 10 Årsstudium i bedriftsøkonomi, Rena 60 Heltid 10 Årsstudium i bedriftsøkonomi, nett-/ 60 Deltid 20 samlingsbasert (samlinger Rena) – vurderes slått sammen med Årsstudium i bedriftsøkonomi med samlinger på Hamar Årsstudium i offentlig styring, ledelse og 60 Deltid 15 økonomi - vurderes Årsstudium i krisehåndtering, samlingsbasert 60 Deltid 25 Årsstudium i bedriftsøkonomi, Hamar 60 Deltid 20 Årsstudium i org og ledelse, samlingsbasert 60 Deltid 35 Rena Bachelor i digital kommunikasjon og 180 Heltid 20 prosjektledelse Dimensjonering for nasjonalt opptak – ØSIR 325 Lokalt opptak: 1151 Master i offentlig ledelse og styring (MPA)10 1150 Master i offentlig ledelse og styring (MPA) 1155 Master i økonomi og ledelse - spesialisering 120 Deltid 90 Deltid 120 Deltid 20 markedsføringsledelse 1156 Master i økonomi og ledelse - spesialisering 120 Heltid markedsføringsledelse 1157 Master i økonomi og ledelse - spesialisering 120 Deltid 20 økonomistyring 1158 Master i økonomi og ledelse - spesialisering 120 Heltid økonomistyring 1126 Årsstudium i bedriftsøkonomi, nettbasert – via Studiesenteret 1127 Årsstudium i organisasjon og ledelse, nettbasert – via Studiesenteret 1130 Bachelor i serviceledelse og markedsføring (”y-vei”) 1131 Risiko, sårbarhet og beredskap 1132 Påbygging i regnskap og revisjon, nettbasert – via Studiesenteret 1133 Påbygging i økonomi og administrasjon, nettbasert – via Studiesenteret 10 60 Deltid 20 60 Deltid 20 180 Heltid 5 30 Deltid 60 Deltid 15 5 60 Deltid 5 Fordypning i økonomi, regnskap og finansieres kan velges i forbindelse med registrering av søknad 3 Studieprogramtabell 2016-2017 1134 Kunnskapsledelse, nett- og samlingsbasert, Kongsvinger 1138 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon, Kongsvinger - vurderes utlyst på Hamar i 2016 NY Prosjektledelse- vurderes utlyst på Hamar Utgår Opptak til 2. år Ba i økonomi og administrasjon Utgår Opptak til 2. år Ba i regnskap og revisjon Utgår Opptak til 2. år Ba i ledelse og organisasjonsutvikling Utgår Serviceledelse, samlingsbasert, Rena Sum Dimensjonering for lokalt opptak – ØSIR Sum 209 311 209 320 209 322 209 323 209 172 209 250 209 362 209 409 209 668 Sum 1550 1551 1504 Sum 30 Deltid 15 15 Deltid 5 15 Deltid 120 Heltid 5 120 Heltid 120 Heltid 5 5 30 Deltid 10 155 Studie Heltid/ poeng deltid AØL Avdeling for anvendt økologi og landbruk (måltall 231) Dimensjonering for opptak 2015 opptak (h.ekv.) 131 Nasjonalt opptak: Bachelor i landbruksteknikk Bachelor i agronomi Bachelor i skogbruk Bachelor i utmarksforvaltning Årstudium i jakt, fiske og naturveiledning Årsstudium i skogbruk Årsstudium i agronomi Årsstudium i økologisk landbruk, nett og samlinger Årsstudium i landbruksteknikk Dimensjonering for nasjonalt opptak – AØL Lokalt opptak: Master i anvendt økologi (und.språk: engelsk) Master i bærekraftig landbruk (und.: engelsk) Naturoppsyn (studiestart nov 2016) Dimensjonering for lokalt opptak – AØL 4 180 180 180 180 60 60 60 60 60 Heltid Heltid Heltid Heltid Heltid Heltid Heltid Deltid Heltid 10 10 15 20 15 10 10 10 10 110 120 Heltid 120 Heltid 7,5 Deltid 10 10 1 21 Arkivsak-dok. Saksbehandler 15/00216-9 Stine Grønvold Saksgang Høgskolestyret Møtedato SAMARBEID MED EKSTERNE AKTØRER OM Å TILBY HØYERE UTDANNING Forslag til vedtak/innstilling: Saken tas til orientering Saksfremstilling NOKUT foretok i 2014 en kartlegging av høyere utdanningsinstitusjoners samarbeid med eksterne aktører om å tilby høyere utdanning. I den sammenheng definerte NOKUT eksternt samarbeid som samarbeid om studier med aktører som selv ikke har faglige fullmakter til å tilby høyere utdanning etter UH-loven og samarbeid om studier med institusjoner som kan gi høyere utdanning i Norge, men ikke på det aktuelle nivået og/eller fagområdet som samarbeidet omfatter. Kartleggingen ble gjennomført ved at NOKUT gjennomgikk institusjonenes nettsider. Den enkelte institusjon ble ikke varslet om dette. Resultatet av kartleggingen viste at kvalitetssikringen av disse studiene ikke var tilfredsstillende, og NOKUT sendte ut en bestilling til alle universiteter og høyskoler om å rapportere inn denne type aktiviteter innen 1. mars 2015. I rapporteringen besvarte institusjonene konkrete spørsmål knyttet til studiepoenggivende studier som tilbys sammen med eksterne aktører. Det spurt spesielt om kvalitetssikring og bruk av faglærere i disse studiene. 39 institusjoner rapporterte inn 220 studier med til sammen mer enn 6300 studenter. 22 av disse studiene var gradsstudier (ingen gradsstudier fra Høgskolen i Hedmark). NOKUT varslet umiddelbart om revidering av 4 studier, hvorav 3 gradsstudier, ved UiN, HBV og NMBU, samt 8 mindre studier ved HiØ (samarbeid med Norsk eiendomsakademi). I tillegg ble det varslet tilsyn av en rekke studietilbud ved 7 institusjoner, derav Høgskolen i Hedmark. Høgskolen rapporterte inn 30 studietilbud fra avdelingene ØLR, FH og LUNA. Det ble varslet tilsyn for 24 av disse. NOKUT understreket i brev til høgskolen av 11.06.15 at alle studier skal tilfredsstille krav for akkreditering av studier etter studietilsynsforskriften § 7-3 hvor det heter at «Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatt i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet». NOKUT varslet også at de ønsket å gå inn på kvalitetssikringen av studiene knyttet til bl.a. etablering, studieadministrasjon og studieplaner. Høgskolen møtte til dialogmøte hos NOKUT 05.10.15. Høgskolen ga sine innspill til områdene som NOKUT hadde problematisert, og vektla at det over tid er jobbet for at kvalitetssikringen av BOAstudier (Bidrags- og oppdrags aktivitet) skal være på nivå med ordinære studier. Når det gjelder kravene i studietilsynsforskriften knyttet til faglærerne (hovedstilling og førstekompetanse) er dette 1 et utfordrende område. Høgskolen problematiserte dette i møtet og pekte på at det vil være umulig å opprettholde studietilbud hvor man samarbeider med nasjonale kompetansemiljøer som ikke har tilhold i høyere utdanningsinstitusjoner, som eksempelvis ved Oslo Universitetssykehus. I løpet av møtet ble foretatt en gjennomgang av alle studier som var underlagt tilsyn og kommentert på særegne forhold. NOKUT konkluderte med at det ikke var grunnlag for å igangsette revideringer av noen av de aktuelle studiene. Imidlertid vil det bli sendt ut oppfølgingsbrev i løpet av november hvor høgskolen vil bli bedt om å rette opp i enkelte forhold. Dette er først og fremst knyttet enkelte studier hvor studietilsynsforskriften § 7-3 per i dag ikke er oppfylt. Vedlegg: NOKUTs tilsynsmodell 2 NOKUT: Modell for tilsyn med eksisterende studietilbud Hentet 14.10.15 fra: http://www.nokut.no/no/Universitet-og-hoyskoler/Kvalitetssikring-og--utvikling/Tilsyn-med-eksisterende-studietilbud/ Arkivsak-dok. Saksbehandler 15/02198-1 Stine Grønvold Saksgang Høgskolestyret Møtedato ENDRINGER I FORSKRIFT OM EKSAMEN VED HØGSKOLEN I HEDMARK Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret vedtar ny forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark slik det fremgår av teksten i vedlegg 1. Ny forskrift trer i kraft straks. Saksfremstilling Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark ble sist revidert 24.09.14. Nye endringsforslag er diskutert og behandlet i Utdanningsutvalget (24.09.15), Fagteam eksamen (01.10.15) og StorHK’s styre (12.10.15). Innspill fra disse er tatt med i forslaget. Endringsforslag: § 6. Rett til å gå opp til eksamen: § 6 – 4: Høgskolen har utarbeidet egne retningslinjer for obligatoriske arbeidskrav. Retningslinjene ble behandlet i Utdanningsutvalget (etter høringsrunde på avdelingene) og godkjent av prorektor utdanning 14.08.15. Retningslinjene omhandler bl.a. studentenes rettigheter og plikter knyttet til obligatoriske arbeidskrav, og disse prinsippene foreslås tatt inn i forskriften: Studenter som ikke har fått godkjent et obligatorisk arbeidskrav, får ett nytt forsøk der dette er gjennomførbart. Studenter som ikke har overholdt innleveringsfrist og ikke fått utsettelse grunnet sykdom eller andre velferdsgrunner, får ikke anledning til å gjøre et nytt forsøk før neste gang emnet gjennomføres. Dersom det obligatoriske arbeidskravet underkjennes basert på vurdering av faglig innhold, kan dette påklages etter andre gangs innlevering/gjennomføring, forutsatt at innholdet kan etterprøves. For øvrig gjelder prinsippene for klage i henhold til § 15 (3-5). § 6 – 7: Punktet har tidligere inneholdt følgende setning: «Ved eksamen gjelder det pensum som er fastsatt i emnebeskrivelsen». Setningen foreslås tatt ut. Pensum fastsettes ikke i emnebeskrivelsen og er heller ikke av avgjørende betydning ved eksamen, da det er læringsutbyttene som legger føringene for bedømming av eksamen. § 6 – 8: Nytt punkt: Eksamen kan kun avlegges på det sted som høgskolen fastsetter. Høgskolen mottar stadig forespørsler fra studenter som ønsker å avlegge eksamen på andre steder enn det som er planlagt. Det er behov for å forskriftsfeste at vi ikke kan imøtekomme dette, av praktiske og økonomiske hensyn. 1 § 8. Adgang til å gå opp til eksamen mv. som privatist § 8 – 7: Nytt punkt: Eksamensavgift og semesteravgift refunderes ikke dersom privatisten trekker seg fra eksamen. Det påløper en god del kostnader i forbindelse med administrering av privatistordningen. For å hindre økonomisk tap for høgskolen når privatister trekker seg før eksamen, er det er ønskelig å forskriftsfeste at avgifter ikke kan tilbakebetales. § 12. Fusk og forsøk på fusk § 12 – 5: Tidligere het det at Kandidater som forsettlig eller grovt uaktsomt medvirker til fusk hos andre, ansees også for å ha fusket, uavhengig av eksamensform. «Grovt uaktsomt» er fjernet da dette ikke er i henhold til ordlyden i universitet- og høyskoleloven. § 12 – 6: Nytt punkt: Ved gruppeeksamen står alle deltakere i gruppa til ansvar for alt innhold i oppgaven, produktet eller prestasjonen. Dette er et prinsipp som høgskolen jobber med å tydeliggjøre i alle sammenhenger hvor det gjennomføres eksamen i gruppe. Det er spesielt ved mistanke om fusk og plagiering at det er viktig å ha forskriftsfestet og tydeliggjort at en oppgave regnes som en helhet hvor alle bidragsytere har samme ansvar. § 14. Sensur § 14 – 2: Følgende presisering er tatt inn: Ekstern sensor skal ikke ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet ved høgskolen. Dette tas inn for å hindre at en tidligere lærer for det aktuelle eksamenskullet får oppdraget som ekstern sensor på et senere tidspunkt. Det er for øvrig gjort mindre tekstlige justeringer i forskriften. Vedlegg: Ny forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark 2 Arkivsak-dok. Saksbehandler 15/00961-13 Liv Grethe Vangen Saksgang Høgskolestyret Møtedato 22.10.2015 DELÅRSREGNSKAP 2. TERTIAL 2015 RAPPORTERT TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Forslag til vedtak/innstilling: Styret godkjenner delårsregnskap 2. tertial 2015. Saksfremstilling Kunnskapsdepartementet legger opp til forenklet rapportering i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2. tertial 2015. Regnskapsrapporteringen skal minimum omfatte ledelseskommentarer, resultatregnskap, balanseoppstilling, kontantstrømoppstilling, bevilgningsoppstilling, noter (1, 5, 8, 15 og 21), saldobalanse i henhold til standard kontoplan, periodisert resultatbudsjett for 2. tertial 2015, og utfylt kontrollark. Regnskapet er rapportert inn til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) innen 1.oktober 2015, og ligger tilgjengelig på deres hjemmeside: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/okonomi/saldobalanse_rapport.cfm?pageid=3 Ledelseskommentarene er vedlegg til saksfremlegget. Delårsregnskap 2. tertial er foreløpig godkjent på rektors fullmakt jf. Instruks for den daglige ledelse punkt 3.2 vedtatt i Høgskolestyret sak 40/15. Høgskolen i Hedmark har per 2. tertial 2015 et positivt resultat av ordinære aktiviteter på kr 9,558 mill. Resultat av oppdragsfinansiert aktivitet1 (BOA-O) er kr 2,428 mill. per 2. tertial 2015, og er en reduksjon fra kr 3,487 mill. for samme periode i 2014. Kr 2,428 mill. er periodens resultat. For øvrig vises det til vedlagt ledelseskommentar. 1 BOA betyr bidrags- og oppdragsaktiviteter. BOA-O omfatter oppdragsfinansiert aktivitet, der en ekstern part skal dekke prosjektets totale kostnader. Den eksterne parten beholder fullt eierskap til sluttleveransen. I BOA-B (bidragsprosjekter) er den eksterne finansieringen et bidrag til gjennomføringen, men gir sjelden/aldri full dekning av totale prosjektkostnader. I bidragsprosjekter beholder høgskolen eierskapet til leveransen. 1 Sammenligning av resultat per 31.08.15 som brukes i virksomhetsrapporten, med delårsregnskap 2. tertial 2015 som rapporteres til Kunnskapsdepartementet. Resultat per 31.08.15 (tabell som brukes i virksomhetsrapporten): Akkumulert per August Resultat ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) 6 140 BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BOA) 2 428 SUM HØGSKOLEN I HEDMARK 8 568 Overnevnte tabell viser at bevilgningsfinansiert virksomhet hadde et positivt resultat per 31.08.15 på kr 6,140 mill. Høgskolen i Hedmark er en nettobudsjettert virksomhet, og resultat på bevilgningsfinansiert virksomhet skal tilføres balansen som fremtidige forpliktelser. Beløpet vises dermed som avsetning til balansen (note 15) i delårsregnskap 2. tertial 2015 som sendes Kunnskapsdepartementet. Resultatregnskap 2. tertial 2015 som rapporteres til Kunnskapsdepartementet: Hele høgskolen per 31.08.2015 Driftsinntekter -414 268 Lønn 259 107 Andre driftskostnader 136 845 Avskrivninger 8 711 Ordinært driftsresultat -9 605 Finans 47 Resultat av ordinær aktiviteter -9 558 Avsatt til balansen 990 Resultat Høgskolen i Hedmark -8 568 Resultat BevilgningFinansiert Virksomhet 6 140 Periodens resultat -2 428 Tall i 1000,- og avrundet Regnskap viser inntekter med negativt fortegn og kostnader med positivt fortegn. Resultat av ordinære aktiviteter i delårsregnskap 2. tertial 2015 er summen av alle inntekter, fratrukket alle kostnader fra bevilgnings-, bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet, før høgskolen har hentet eller tilført penger til balansen. Totalt har høgskolen i 2. tertial 2015 avsatt kr 7,130 mill. (kr 0,990 mill. og kr 6,140 mill.) til balansen. Periodens resultat er kr 2,428 mill. per 2. tertial 2015 og er resultat av oppdragsfinansiert aktivitet (BOA-O). Vedlegg: 1 Ledelseskommentarer 2 Delårsrapportering 2. tertial 2015 2 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen HøgskoleniiHedmark Hedmark 17.12.2013 Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet og avlagt i samsvar med de anbefalte Statlige Regnskapsstandarderne (SRS) og etter de nærmere retningslinjene som er fastsatt for forvaltningsorganer med fullmakt til bruttoføring utenfor statsregnskapet i Bestemmelser om økonomistyringen i staten av 12. desember 2003 med endringer, senest 18. september 2013. Regnskapet er avlagt i henhold til punkt 3.4 i Bestemmelser om økonomistyringen i staten og retningslinjene i punkt 6 i Finansdepartementets rundskriv R-115 med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Alle regnskapstall er oppgitt i 1000 kroner dersom ikke annet er særskilt opplyst. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer er presentert i regnskapet i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departement som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode som skal behandles som bevilgninger etter bestemmelsene i SRS 10 og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Bidrag og tilskudd fra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Statsinterne feriepengeforpliktelser Saldo pr 31.12.2014 på konto 2168 «Statsinterne feriepengeforpliktelser» kr 138` er pr 1.1.2015 overført til konto 2160 «Avregning ordinær KD finansiert aktivitet». Dette er hensyntatt i note 15, del 1 under utsatt virksomhet i linjen for avdelingskapital og kolonnen for avsetning pr 31.12.2014. Endring i statsinterne feriepengeforpliktelser i note 15, viser derfor kun endring inneværende år, og samsvarer derfor også med saldo på konto 2168 «statsinterne feriepengeforpliktelser» pr 30.08.2015, kr 167`. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp Versjon 17.12.2013 Versjon 1.0 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og aksjer anskaffet før 1. januar 2003 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet.. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd/utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. Bankkonti utenfor Versjon 17.12.2013 Versjon 1.0 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Resultatregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark . Org.nr: 974 251 760 Tall i 1000 kroner 31.08.2015 31.08.2014 1 1 1 1 1 1 358 658 0 26 788 31 29 117 336 974 0 25 091 66 29 948 378 392 457 513 960 0 46 519 87 54 371 1 133 616 070 RE.1 RE.2 RE.3 RE.4 RE.5 RE.6 RE.7 2 259 107 0 136 845 0 8 711 0 404 663 245 705 0 135 958 0 7 831 387 747 0 202 985 0 11 938 0 602 670 RE.8 RE.9 RE.10 RE.11 RE.12 RE.13 RE.14 9 605 2 963 13 400 RE.15 50 96 -47 76 42 34 104 RE.16 116 RE.17 -12 RE.18 0 0 0 0 RE.19 0 RE.20 9 558 2 997 13 388 RE.21 0 -7 130 -7 130 490 490 0 RE.22 -6 535 RE.23 -6 535 RE.24 2 428 3 487 6 853 RE.25 2 428 2428 3487 3487 6853 RE.26 6853 RE.27 Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd og overføringer Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskostnader 3 4,5 4,5 4,5 Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader 6 6 Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Sum avregninger 7 15 Periodens resultat -325 414 268 389 494 31.12.2014 Referanse Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum disponeringer 8 Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten 9 9 0 0 0 0 0 0 0 RE.28 0 RE.30 0 RE.31 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten 10 10 0 0 0 0 0 0 0 RE.32 0 RE.33 0 RE.34 Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Balanse Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Tall i 1000 kroner Note 31.08.2015 31.12.2014 Referanse EIENDELER A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler 4 4 0 0 0 II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom Maskiner og transportmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Anlegg under utførelse Beredskapsanskaffelser Sum varige driftsmidler 5 5 5 5 5 5 264 5 411 33 188 0 0 43 863 5 158 5 408 31 487 0 0 42 053 AII.01 AII.02 AII.03 AII.04 AII.05 AII.1 11 11 11 0 0 250 0 250 0 0 250 0 250 AIII.01 AIII.02 AIII.03 AIII.04 AIII.1 III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler 44 113 0 AI.01 0 AI.02 0 AI.1 42 303 AIV.1 B. Omløpsmidler I Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger Forskuddsbetalinger til leverandører Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører 12 12 0 0 0 II Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Sum fordringer 13 14 16 4 011 19 368 955 24 333 III Investeringer Tøyenfondet og Observatoriefondet Sum finansielle omløpsmidler 8 0 0 IV Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andre bankinnskudd Andre kontanter og kontantekvivalenter Sum kasse og bank 17 17 17 192 725 0 0 192 725 165 267 417 0 165 684 Sum omløpsmidler 217 058 180 305 BIV.5 Sum eiendeler 261 171 222 608 BV.1 Dato: 17.12.2013 Versjon:1 0 BI.1 0 BI.2 0 BI.3 8 433 5 272 916 14 621 BII.1 BII.2 BII.3 BII.4 0 BIII.01 0 BIII.1 BIV.1 BIV.2 BIV.3 BIV.4 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Balanse Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Tall i 1000 kroner Note 31.08.2015 31.12.2014 Referanse VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD C. Virksomhetskapital I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital Sum innskutt virksomhetskapital 8 0 0 0 C.01 0 C.02 II Opptjent virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital Sum opptjent virksomhetskapital 8 21 290 21 290 18 861 C.03 18 861 C.04 21 290 18 861 C.1 43 863 0 43 863 42 053 DI.1 DI.2 42 053 DI.3 Sum virksomhetskapital D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for langsiktige forpliktelser 4, 5 II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld IV Avregning med statskassen Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avsetning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (nettobudsjetterte) Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger Sum avregninger 0 0 16 18, 20 15 15 15 0 DII.01 0 DII.1 21 416 20 642 11 347 22 433 10 872 28 091 114 801 17 915 19 268 13 728 33 598 15 245 9 167 108 921 DIII.1 DIII.2 DIII.3 DIII.4 DIII.5 DIII.6 DIII.7 0 53 055 27 450 712 81 217 0 46 092 6 181 500 52 773 DIV.1 DIV.2 DIV.3 DIV.4 DIV.5 Sum gjeld 239 881 203 747 DV.1 Sum virksomhetskapital og gjeld 261 171 222 608 DVI.1 Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Kontantstrømoppstilling for nettobudsjetterte virksomheter (direkte modell) Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Tall i 1000 kroner Note Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte) innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre innbetalinger fra salg av varer og tjenester innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater innbetalinger av utbytte innbetalinger av renter innbetaling av refusjoner andre innbetalinger Sum innbetalinger 22 21 Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk utbetalinger av renter utbetalinger av skatter og offentlige avgifter utbetalinger og overføringer til andre statsetater utbetalinger og overføringer til andre virksomheter andre utbetalinger Sum utbetalinger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter* Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av varige driftsmidler - utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler (+) innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak - utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak (+) - utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter (+) innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (nettobudsjetterte) innbetalinger av virksomhetskapital - tilbakebetalinger av virksomhetskapital (+) - utbetalinger av utbytte til statskassen (+) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter (+/-) Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-) Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt * Avstemming Note periodens resultat bokført verdi avhendede anleggsmidler ordinære avskrivninger nedskrivning av anleggsmidler netto avregninger inntekt fra bevilgning (gjelder vanligvis bruttobudsjetterte virksomheter) arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap 5700/5309 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) resultatandel i datterselskap resultatandel tilknyttet selskap endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler endring i varelager endring i kundefordringer endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger endring i leverandørgjeld effekt av valutakursendringer inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) pensjonskostnader (kalkulatoriske) poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter korrigering av avsetning for feriepenger når ansatte går over i annen statsstilling endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Dato: 17.12.2013 Versjon:1 31.08.2015 31.08.2014 31.12.2014 375 078 347 729 519 508 0 0 0 0 0 0 35 185 33 804 59 028 0 0 0 23 505 21 389 36 230 0 0 0 50 76 104 6 152 5 076 10 024 B 2015 Referanse 357 268 KS.1 0 KS.2 0 KS.3 25 009 KS.4 0 KS.5 21 450 KS.6 0 KS.7 14 035 14 786 14 094 0 KS.8 2 020 KS.9 4 464 KS.10 454 004 422 860 638 988 410 212 KS.INN 274 592 265 389 400 515 140 939 132 164 193 889 272 629 KS.11 138 172 KS.12 96 42 116 846 322 -125 0 0 0 0 0 0 12 KS.13 0 KS.14 0 KS.14A 0 KS.14B 0 0 0 0 KS.15 416 473 397 917 594 395 410 813 KS.UT 37 531 24 943 44 593 -602 KS.OP 31 67 87 10 521 10 552 17 819 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 KS.16 8 812 KS.17 0 KS.18 0 KS.19 0 KS.20 0 0 0 -10 490 -10 485 -17 732 0 KS.21 -8 812 KS.INV 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 KS.24 0 KS.FIN 0 0 0 0 KS.24A 0 KS.22 0 KS.23 27 041 14 460 26 861 165 684 138 823 138 823 -9 414 KS.25 165 684 KS.26 156 270 KS.BEH 192 725 153 283 165 684 31.08.2015 2 428 31.08.2014 3 487 31.12.2014 6 853 KS.27 0 1 332 KS.28 8 711 7 831 11 938 KS.29 0 0 0 KS.30 7 130 -490 6 535 KS.31 0 0 0 KS.32 0 0 0 KS.33 -10 521 -10 552 -17 819 KS.34 0 0 0 KS.35 0 0 0 KS.36 1 810 2 719 5 549 KS.37 0 0 0 KS.38 4 422 4 254 1 644 KS.39 21 269 12 638 3 205 KS.40 212 500 500 KS.41 3 501 -6 761 -3 272 KS.42 0 0 0 KS.43 0 0 0 KS.44 0 0 0 KS.45 10 491 10 486 17 732 KS.46 -167 -138 -138 -11 756 968 11 534 KS.47 37 530 24 943 44 593 KS.AVS KS.46A 01.10.2015 14:41 Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen er satt opp i samsvar med prinsippene som gjelder for føring av statsregnskapet. Dette innebærer at opplysningene knyttet til bevilgningsregnskap og kapitalregnskap er satt opp etter kontantprinsippet og gjelder for regnskapsterminen fra 1. januar til 31. august. Bevilgningsoppstillingens øvre del viser alle finansielle eiendeler som virksomheten er ført opp med i statens kapitalregnskap. Beholdningene i statens kapitalregnskap er basert på at transksjonene er ført med verdien på betalingstidspunktet. Verdien på balansedagen er satt til historisk kostpris på transaksjonstidspunktet. Bevilgningsoppstillingens midtre del omfatter det som er rapportert i likvidrapporten til statsregnskapet. Likvidrapporten viser saldo og likvidbevegelser på virksomhetes oppgjørskonto og øvrige konti i Norges Bank. Beholdningene rapportert i likvidrapporten er avstemt mot statens konsernkontosystem og øvrige beholdninger i Norges Bank. Bevilgningsoppstillingens nedre del gir en oversikt over utbetalingene som er registrert i statens konsernkontosystem. Utbetalingene er avstemt mot tildelingsbrevene og er satt opp etter inndelingen Stortinget har fastsatt for budsjettet og de spesifikasjonene som er angitt i tildelingsbrevene. Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Oppstilling av bevilgningsrapportering for 2015 for nettobudsjetterte virksomheter Tall i 1000 kroner Beholdninger på konti i kapitalregnskapet Konto Tekst 6001/8202xx Oppgjørskonto i Norges Bank 628002 Leieboerinnskudd 640205 Tøyenfondet 640206 Observatoriefondet 6402xx/8102xx Gaver og gaveforsterkninger Note 17 11 Beholdninger rapportert i likvidrapport 1) 31.08.2015 31.12.2014 192 725 165 267 0 0 0 0 0 0 0 0 Note Oppgjørskonto i Norges Bank Inngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank Endringer i perioden (+/-) Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges Bank 17 17 Endring 27 458 0 0 0 0 Referanse BRI.011 BRI.012 BRI.013 BRI.014 BRI.015 Regnskap 2015 165267 BRII.001 27458 BRII.002 192725 BRII.1 2) Øvrige bankkonti Norges Bank Inngående saldo på i øvrige bankkonti i Norges Bank Endringer i perioden (+/-) Sum utgående saldo øvrige bankkonti i Norges Bank 17 17 0 BRII.021 0 BRII.022 0 BRII.2 Samlet tildeling i henhold til utbetalingsbrev Utgiftskapittel 260 280 280 280 280 281 Kapittelnavn Universiteter og høyskoler Felles enheter Felles enheter Felles enheter Felles enheter Felles utgifter for universiteter og høyskoler Post 50 01 21 50 51 01 Posttekst Statlige universiteter og høyskoler Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Senter for internasjonalisering av utdanning Drift av nasjonale fellesoppgaver Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 Større utstyrsanskaffelser, kan overføres 281 Felles utgifter for universiteter og høyskoler 45 Sum på kapitler og poster under programkategori 07.60 Høyere utdanning og fagskoler xxxx [Formålet/Virksomheten] xx xxxx [Formålet/Virksomheten] xx Sum tildelinger på andre kapitler og poster i statsbudsjettet Sum utbetalinger i alt Samlet tildeling 371 878 0 0 0 0 BRIII.011 BRIII.012 BRIII.013 BRIII.014 BRIII.015 2 300 BRIII.016 0 BRIII.017 374 178 BRIII.01 0 BRIII.021 0 BRIII.021 0 BRIII.02 374 178 BRIII.1 1) Dersom Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Tall i 1000 kroner 31.08.2015 31.08.2014 31.12.2014 Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) - ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) + inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) - utbetaling av tilskudd til andre (-) Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet* 0 357 268 -10 521 0 8 711 0 0 0 0 2 400 0 336 504 -10 552 0 7 831 0 1 0 0 2 749 0 516 575 -17 819 0 11 938 0 332 0 -585 2 904 B 2015 Referanse 0 357 268 -8 812 0 6 970 0 0 0 0 0 Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet 357 858 336 533 513 345 355 426 N1.10 Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement* - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) - ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) - utbetaling av tilskudd til andre (-) Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) 800 0 0 0 0 0 0 0 440 0 0 0 0 0 0 0 615 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum tilskudd og overføringer fra andre departement 800 440 615 0 N1.19 358 658 336 973 513 960 355 426 N1.20 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer * Periodens tilskudd /overføring fra andre statlige forvaltningsorganer Periodens tilskudd /overføring 2 Andre tilskudd /overføringer i perioden* - utbetaling av tilskudd til andre (-) Periodens tilskudd /overføring fra Utdanningsdirektoratet - utbetaling av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til andre (-) Periodens tilskudd /overføring fra NFR - utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres) 1 798 0 0 -443 6 950 -263 11 463 -144 0 1 430 0 0 0 6 405 0 9 135 0 0 4 509 0 0 0 12 527 0 14 597 0 0 4 036 0 0 0 5 084 0 13 554 0 0 Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 19 361 16 970 31 633 22 674 N1.31 Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet* Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) - utbetaling av tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond til andre (-) Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horizon 2020) - utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet - utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) Periodens tilskudd/overføring fra andre 1 636 -159 540 2 592 -640 31 0 1 454 0 1 185 1 838 0 1 434 1 256 298 65 0 2 440 0 789 3 591 0 1 728 3 204 765 17 0 2 966 0 2 365 Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 6 639 8 120 14 636 6 333 N1.38 1 000 -212 0 500 -500 0 750 -500 0 0 N1.40 0 N1.41 0 N1.42 788 0 250 0 N1.43 26 788 25 091 46 519 29 008 N1.44 Salg av eiendom Salg av maskiner, utstyr mv Salg av andre driftsmidler 0 31 0 0 66 0 0 87 0 0 N1.45 0 N1.46 0 N1.47 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.4 i resultatregnskapet) 31 66 87 0 N1.48 Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) N1.1 N1.2 N1.3 N1.4 N1.5 N1.5A N1.6 N1.7 N1.8 N1.9 N1.11A N1.12 N1.13 N1.14 N1.14A N1.15 N1.17 N1.18 * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) N1.21 N1.21 N1.21A N1.21B N1.21C N1.21D N1.23 N1.29 N1.30 *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet. 985 0 1 307 2 001 787 0 0 992 0 260 N1.22A N1.22B N1.32 N1.33 N1.34 N1.35 N1.35A N1.36 N1.36A N1.37 *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet. Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger* Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden - ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) + utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet. Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.* Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap * Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter, jf. også note 9. Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter, forts Salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet: Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner og stiftelser Næringsliv/privat Andre 8 347 9 154 2 315 2 725 1 244 7 445 13 967 879 5 344 642 11 639 22 073 3 116 7 425 1 339 5 860 13 778 1 556 1 512 517 Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 23 785 28 277 45 592 23 223 N1.55 Andre salgs- og leieinntekter Andre salgsinntekter Konferanser Andre leieinntekter Periodisering Andre salgs- og leieinntekter* 5 065 944 2 101 -2 778 0 1 359 0 2 335 -2 022 0 6 007 0 3 663 -891 0 1 744 0 2 400 0 5 332 1 672 8 779 4 144 N1.59 29 117 29 949 54 371 27 367 N1.60 Andre inntekter: Gaver som skal inntektsføres Andre driftsinntekter Øvrige andre inntekter 2 Øvrige andre inntekter* 0 -325 0 0 0 378 0 0 0 1 133 0 0 0 -871 0 0 Sum andre inntekter (linje RE.6 i resultatregnskapet) -325 378 1 133 -871 N1.65 Gebyrer og lisenser* Gebyrer Lisenser 0 0 0 0 0 0 0 N1.661 0 N1.662 Sum gebyrer og lisenser (linje RE.2 i resultatregnskapet) 0 0 0 0 N1.66 414 268 392 457 616 070 410 930 N1.67 Sum andre salgs- og leieinntekter Sum salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet) N1.49 N1.50 N1.51 N1.52 N1.54 N1.56 N1.56 N1.56 N1.56 0 N1.57 N1.61 N1.62 N1.62 N1.63 *Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrerene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for institusjonen. Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innrevningsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevningsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9. Sum driftsinntekter Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Note 2 Lønn og sosiale kostnader DEL I Tall i 1000 kroner Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader* Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Sum lønnskostnader 31.08.2015 31.08.2014 186 031 22 884 29 297 24 478 -6 576 2 993 259 107 173 939 21 514 28 688 23 789 -5 085 2 859 245 704 551 522 Antall årsverk: 31.12.2014 Referanse 277 566 34 378 45 139 36 199 -10 098 4 562 387 746 N2.1 N2.2 N2.3 N2.4 N2.5 N2.6 N2.7 524 N2.8 *Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet): Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats til Statens pensjonskasse er 12,7 prosent for 2015. Premiesatsen for 2014 var13,15 prosent. DEL II Lønn og godtgjørelser til ledende personer Lønn Andre godtgjørelser Fast godtgjørelse Godtgjørelse pr. møte Rektor (gjelder også dersom rektor er tilsatt) Ekstern styreleder (gjelder institusjoner som har tilsatt rektor) Administerende direktør Godtgjørelse til styremedlemmer Styremedlemmer fra egen institusjon Eksterne styremedlemmer Styremedlemmer valgt av studentene Varamedlemmer for styremedlemmer fra egen institusjon Varamedlemmer for eksterne styremedlemmer Varamedlemmer for studenter Lønn og godtgjørelser til ledende personer oppgis i kroner for budsjettåret 2015. For styremedlemmer som har fast godtgjørelse, oppgis godtgjørelsen for budsjettåret 2015. Når det gis godtgjørelse pr. møte, oppgis satsen pr. møte. Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Note 3 Andre driftskostnader Tall i 1000 kroner Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv. Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett Øvrige driftskostnader (*) Sum andre driftskostnader 31.08.2015 31.08.2014 59 945 0 873 6 849 1 164 6 923 7 849 21 273 9 102 22 867 136 845 58 094 0 582 7 154 1 122 5 012 8 680 24 673 9 086 21 555 135 958 31.12.2014 Referanse 86 934 0 899 10 714 1 508 7 467 10 384 43 939 14 610 26 530 202 985 N3.1 N3.2 N3.3 N3.4 N3.5 N3.6 N3.7 N3.8 N3.9 N3.10 N3.11 (*) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Note 4 Immaterielle eiendeler Tall i 1000 kroner Rettigheter mv. F&U Anskaffelseskost 31.12.2014 + tilgang pr. 31.08.2015 (+) - avgang anskaffelseskost pr. 31.08.2015 (-) +/- fra eiendel under utførelse til annen gruppe (+/-) Anskaffelseskost 31.08.2015 - akkumulerte nedskrivninger 31.12.2014 (-) - nedskrivninger pr. 31.08.2015 (-) - akkumulerte avskrivninger 31.12.2014 (-) - ordinære avskrivninger pr, 31.08.2015 (-) + akkumulert avskrivning avgang pr. 31.08.2015 (+) Balanseført verdi 31.08.2015 Avskrivningsatser (levetider) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Virksomhetsspesifikt Under utførelse 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Referanse SUM 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N4.1 N4.2 N4.3 N4.3A N4.4 N4.5 N4.6 N4.7 N4.8 N4.9 N4.10 5 år / lineært Universiteter og høyskoler m.v. som kostnadsfører anskaffelser av anleggsmidler, skal oppgi hvilke immaterielle eiendeler institusjonene har anskaffet i perioden når kostprisen overstiger kr 30 000 (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og levetiden er over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger for: 31.08.2015 31.08.2014 Referanse Immaterielle eiendeler 0 0 Sum investeringer og påkostninger i immaterielle eiendeler 0 0 Dato: 17.12.2013 Versjon:1 N4.11 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark NB! Versjon inkludert nye linjer N5.20 og N5.21 Note 5 Varige driftsmidler Tall i 1000 kroner Driftsbygninger Tomter Anskaffelseskost 31.12.2014 + tilgang nybygg pr. 31.08.2015 - eksternt finansiert (+) + tilgang nybygg pr. 31.08.2015 - internt finansiert (+) + andre tilganger pr. 31.08.2015 (+) - avgang anskaffelseskost pr. 31.08.2015 (-) +/- fra anlegg under utførelse til annen gruppe (+/-) Anskaffelseskost 31.08.2014 - akkumulerte nedskrivninger pr. 31.12.2014 (-) - nedskrivninger pr. 31.08.2015 (-) - akkumulerte avskrivninger 31.12.2014 (-) - ordinære avskrivninger pr. 31.08.2015 (-) + akkumulert avskrivning avgang pr. 31.08.2015 (+) Balanseført verdi 31.08.2015 Avskrivningsatser (levetider) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ingen avskrivning Øvrige bygninger 5 397 0 0 351 0 0 5 748 0 0 -239 -245 0 5 264 10-60 år dekomponert Anlegg under Infrastrukturutførelse eiendeler 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 20-60 år dekomponert 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ingen avskrivning Beredskapsanskaffelser 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Maskiner, Annet inventar transportmidler og utstyr 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Virksomhets- Virksomhetsspesifikt spesifikt 16 324 0 0 1 258 -210 0 17 372 0 0 -10 916 -1 255 210 5 411 72 355 0 0 8 913 0 0 81 268 0 0 -40 869 -7 211 0 33 188 Referanse Sum 94 076 0 0 10 522 -210 0 104 388 0 0 -52 024 -8 711 210 43 863 N5.1 N5.20 N5.20A N5.21 N5.3 N5.4 N5.5 N5.6 N5.7 N5.8 N5.9 N5.10 N5.11 3-15 år lineært 3-15 år lineært Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler - bokført verdi av avhendede anleggsmidler* (-) Regnskapsmessig gevinst/tap 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 31 0 31 31 N5.12 0 N5.13 31 N5.14 * Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen tilfaller virksomheten: Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler" . * Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller virksomheten: *Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er regnskapsført direkte mot "avregning med statskassen" i balansen. Universiteter og høyskoler m.v. som kostnadsfører anskaffelser og påkostninger, skal oppgi anskaffelser av andre varige driftsmidler som har en kostpris større enn kr 30 000 (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og økonomisk levetid over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger skal kostnadsføres som andre driftskostnader. Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger til: Eiendom og bygg (benyttes kun av de som forvalter egne bygg) Teknisk data og undervisningsutstyr Anleggsmaskiner og transportmidler Kontormaskiner og annet inventar Sum investeringer og påkostninger av varige driftsmidler Dato: 17.12.2013 Versjon:1 31.08.2015 31.08.2014 31.12.2014 Referanse 55 551 10 631 38 205 56 138 8 488 33 185 49 745 10 004 34 327 104 387 97 811 94 076 N5.15 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Note 6 Finansinntekter og finanskostnader Tall i 1000 kroner 31.08.2015 31.08.2014 31.12.2014 Referanse 16 33 0 0 50 27 49 0 0 76 36 68 0 0 104 N6.1 N6.2 N6.2A N6.3 N6.4 6 0 90 0 96 7 0 35 0 42 13 0 103 0 116 N6.5 N6.6 N6.7 N6.8 N6.9 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Finansinntekter Renteinntekter Agio gevinst Oppskrivning av aksjer Annen finansinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Rentekostnad Nedskrivning av aksjer Agio tap Annen finanskostnad Sum finanskostnader Utbytte fra selskaper m.v. Mottatt utbytte fra selskap X Mottatt utbytte fra selskap Y Mottatt utbytte fra selskap Z Mottatt utbytte fra selskap andre selskap* Sum mottatt utbytte N6.010 N6.010 N6.010 N6.011 0 N6.11 * Spesifiseres om nødvendig på egne linjer under oppstillingen. Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum 31.08.2015 0 43 863 43 863 31.12.2014 0 42 053 42 053 Gjennomsnitt i perioden 0 42 958 42 958 Antall måneder på rapporteringstidspunktet: (må fylles ut) Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2015: 42 958 Fastsatt rente for år 2015: 1,79 % Beregnet rentekostnad på investert kapital*: 8 513 Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til "Utkast til veiledningsnotat om renter på kapital". * Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres. Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter) Tall i 1000 kroner Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte og bidrags finansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, dvs den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften. Innskutt virksomhetskapital er kapitalene knyttet til aksjer som ble finansiert av bevilgning på 90-post og som derfor tidligere var klassifisert som aksjer i gruppe 1. Disse aksjene føres nå i gruppe 2 og er overført til den enkelte institusjons virksomhetsregnskap. Innskutt virksomhetskapital skal anses som bundet. Innskutt virksomhetskapital: Innskutt virksomhetskapital 01.01.2015 Oppskrivning av eierandeler i perioden (+) Nedskrivning av eierandeler i perioden (-) Salg av eierandeler i perioden (-) Innskutt virksomhetskapital 31.08.2015 Beløp Referanse 0 0 0 0 0 N8I.011 N8I.012 N8I.013 N8I.014 Bunden virksomhetskapital pr. 01.01.2015 Kjøp av aksjer i perioden Salg av aksjer i perioden (-) Oppskrivning av aksjer i perioden Nedskrivning av aksjer i perioden (-) Bunden virksomhetskapital 31.08.2015 250 0 0 0 0 250 N8I.021 N8I.022 N8I.023 N8I.024 N8I.025 Innskutt og bunden virksomhetskapital 31.08.2015 250 N8I.sum N8I.1 Bunden virksomhetskapital: N8I.2 Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital 01.01.2015 Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital (-) Overført fra periodens resultat Overført til/fra bunden virksomhetskapital (+/-) Annen opptjent virksomhetskapital 31.08.2015 18 612 0 2 428 0 21 040 Sum virksomhetskapital 31.08.2015 21 290 N8.total N8II.011 N8II.012 N8II.013 N8II.014 N8II.1 Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og gruppering av opptjent virksomhetskapital på egne linjer under oppstillingen. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter) Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Note 9 Innkrevningsvirksomhet (Ikke aktuell i UH-sektoren) Tall i 1000 kroner 31.08.2015 31.08.2014 31.12.2014 Avgifter og gebyrer direkte til statskassen: Avgift A Avgift B Sum avgifter og gebyrer direkte til statskassen 0 0 0 0 0 0 0 0 Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet: Avgift A Avgift B Sum innkrevningsvirksomhet 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum overført til statskassen 0 0 0 Dato: 17.12.2013 Versjon:1 0 0 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Note 10 Tilskuddsforvaltning Gjelder forvaltning av tilskudd bevilget over postene 70-85 i statsbudsjettet Tall i 1000 kroner Tilskudd til virksomhet A Tilskudd til virksomhet B Tilskudd til virksomhet C Andre tilskudd Sum tilskuddsforvaltning Dato: 17.12.2013 Versjon:1 31.08.2015 31.08.2014 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 31.12.2014 Referanse 0 0 0 0 0 N10.01 N10.01 N10.01 N10.02 N10.1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Note 11 Investeringer i aksjer og selskapsandeler Tall i 1000 kroner OrganisasjonsAntall Ervervsdato aksjer/ andeler nummer Aksjer Hedmark Kunnskapspark AS Selskap 2 Selskap 3 Selskap 4 Selskap 5 Øvrige selskap*** Sum aksjer 982009219 20.09.2006 Andeler (herunder leieboerinnskudd) Selskap 1 Selskap 2 Øvrige selskap*** Sum andeler Balanseført verdi 31.08.2015 1 085 Eierandel 2,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Balanseført verdi i Rapportert til virksomkapitalBalanseført hetens regn- regnskapet skap Referanse (1) egenkapital** Årets resultat* 349 0 0 0 0 0 10 299 0 0 0 0 0 250 0 0 0 0 0 349 10 299 250 N11.010 N11.010 N11.010 N11.010 N11.010 N11.011 0 N11.1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N11.021 0 N11.021 0 N11.022 0 0 0 0 N11.2 349 10 299 250 0 N11.3 0 0 0 0 0 0 * Gjelder bokført resultat i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap ** Gjelder bokført egenkapital i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap *** Vesentlige poster spesifiseres i eget avsnitt under oppstillingen Rapportering av aksjer og andeler til statens kapitalregnskap skal følger reglene i kapittel 4.4 i Meld. St. 3 Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Note 12 Varebeholdninger Tall i 1000 kroner 31.08.2015 31.08.2014 31.12.2014 Referanse Beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten Beholdninger beregnet på videresalg Sum anskaffelseskost 0 0 0 0 0 0 0 N12.1 0 N12.2 0 N12.3 Ukurans Ukurans i beholdninger til internt bruk i virksomheten (-) Ukurans i beholdninger beregnet på videresalg (-) Sum ukurans 0 0 0 0 0 0 0 N12.4 0 N12.5 0 N12.6 Sum varebeholdninger 0 0 0 N12.7 Anskaffelseskost Dersom virksomheten har foretatt forskuddsbetalinger til leverandører skal det opplyses om forskuddsbetalt beløp. Det er bare forskudd til leverandører som leverer varer eller tjenester som er en direkte del av varekretsløpet eller tjenesteproduksjonen, som skal rapporteres i denne noten. Forskudd til andre leverandører skal rapporteres som andre fordringer, (For eksempel: husleie, strøm og tidsskrifter). Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Note 13 Kundefordringer Tall i 1000 kroner Kundefordringer til pålydende Avsatt til latent tap (-) Sum kundefordringer Dato: 17.12.2013 Versjon:1 31.08.2015 31.08.2014 4 325 -314 4 011 6 149 -326 5 823 31.12.2014 Referanse 8 799 N13.1 -366 N13.2 8 433 N13.3 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Note 14 Andre kortsiktige fordringer Tall i 1000 kroner Fordringer Forskuddsbetalt lønn Reiseforskudd Personallån Andre fordringer på ansatte Forskuddsbetalte kostnader Andre fordringer Fordring på datterselskap m.v* Sum 31.08.2015 31.08.2014 -9 219 133 0 18 046 979 0 19 368 0 155 116 0 7 913 703 0 8 887 31.12.2014 Referanse 0 25 55 0 4 868 324 0 5 272 N14.1 N14.2 N14.3 N14.4 N14.5 N14.6 N14.7 N14.8 * gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Tall i 1000 kroner Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Del I: Inntektsførte bevilgninger: Overført fra virksomhetskapital Avsetning pr. 31.08.2015 Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Avdelingskapital Utsatt virksomhet IT Husleie og driftskostnader Stipendiater LUNA Stipendiater ØLR Stipendiater FH Andre øremerkede prosjektavsetninger Prosjekt E-læring LUNA, ØLR, FH Styrking av kapasitet i UH-sektoren til etter- og videreutdanning Utvalg- og sekretæriat rammeplanutvalg ny GLU Fra PC til mobil - med tiltaksplan på lomma MOOC i innovasjon entreprenørskap og internasjonal kommersialisering Fleksibel utdanning - 2-språklig Driftsmidler stipendiater LUNA SUM utsatt virksomhet Strategiske formål Strategiske formål HH Høgskoleped og E-læring Strategisk innsatsområde LUNA SUM strategiske formål Større investeringer Investering i bygg Vedlikehold bygningsmasse SUM større investeringer Avsetning pr. 31.12.2014 Endring i perioden Referanse 31 521 2 000 2 000 2 269 729 425 -10 47 0 1 630 245 -14 122 554 41 518 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 25 381 2 000 2 000 2 270 729 425 -1 88 1 000 0 149 0 128 546 34 715 6 140 0 0 -1 0 0 -9 -41 -1 000 1 630 96 -14 -6 8 6 803 N15I.011 N15I.011 N15I.011 N15I.011 N15I.011 N15I.011 N15I.011 N15I.011 N15I.011 N15I.011 N15I.011 N15I.011 N15I.011 N15I.011 N15I.1 4 000 1 128 333 5 461 0 0 0 0 4 000 1 274 59 5 333 0 -146 274 128 N15I.021 N15I.021 N15I.021 N15I.2 4 000 1 500 5 500 0 0 0 4 000 1 500 5 500 0 N15I.031 0 N15I.031 0 N15I.3 500 500 52 979 0 0 0 500 500 46 048 0 N15I.041 0 N15I.4 6 931 N15I.KD 242 0 0 0 242 0 0 0 0 0 44 0 0 0 44 53 221 0 46 092 Andre statlige etater Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre statlige etater 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N15I.061 N15I.062 N15I.063 N15I.064 N15I.6 Norges forskningsråd Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N15I.071 N15I.072 N15I.073 N15I.074 Andre avsetninger Kompetansemidler SUM andre avsetninger Sum Kunnskapsdepartementet Andre departementer Utsatt virksomhet PERL, BLD midler Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre departementer Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet 199 0 0 0 199 N15I.051 N15I.052 N15I.053 N15I.054 N15I.5 7 130 N15I.5A Inntektsførte bidrag: Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Sum Norges forskningsråd 0 0 0 0 N15I.7 Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum regiuonale forskningsfond 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N15I.081 N15I.082 N15I.083 N15I.084 N15I.8 Andre bidragsytere* Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre bidragsytere 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N15I.091 N15I.092 N15I.093 N15I.094 N15I.9 Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktelser - inkl. arbeidsgiveravgift (underkonto 2168) Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet Korreksjon - feriepengeforpliktelser Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital - se note 8 Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfiansiert aktivitet Dato: 17.12.2013 Versjon:1 -167 53 055 0 0 46 092 -167 N15I.FPF 6 963 N15I.10 167 N15I.10A 0 N15I.10B 7 130 N15I.11 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts Del II: Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: Avsetning pr. 31.08.2015 Kunnskapsdepartementet Ordinær bevilgning Sum Kunnskapsdepartementet Avsetning pr. 31.12.2014 Endring i perioden Referanse 14 609 14 609 0 0 14 609 N15II.011 14 609 N15II.1 0 0 0 0 0 N15II.021 0 N15II.2 3 985 5 507 9 492 2 321 4 859 7 180 1 664 N15II.061 648 N15II.061 2 312 N15II.6 947 947 -1 582 -1 582 2 529 N15II.031 2 529 N15II.3 1 231 1 231 -432 -432 1 663 N15II.041 1 663 N15II.4 Andre bidragsytere Prosjekter kommune og fylke Prosjekter organisasjoner og stiftelser Prosjekter næringsliv/privat Prosjekter andre tilskudd og overføringer Prosjekter EU rammeprogram Prosjekter andre EU Sum andre bidragsytere 773 77 1 636 -241 0 -1 074 1 171 354 -126 585 -92 0 294 1 015 419 203 1 051 -149 0 -1 368 -1 368 Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag 27 450 6 181 21 269 N15II.BB 712 712 500 500 28 162 6 681 Andre departementer Tiltak/oppgave/formål* Sum andre departementer Andre statlige etater (unntatt NFR) Prosjekter andre statlige etater Prosjekter Utdanningsdirektoratet Sum andre statlige etater Norges forskningsråd Utsatt virksomhet Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Sum regionale forskningsfond Gaver og gaveforsterkninger Gave Sum gaver og gaveforsterkninger Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver mv N15II.051 N15II.051 N15II.051 N15II.051 N15II.051 N15II.051 N15II.5 212 N15II.071 212 N15II.7 21 481 N15II.BBG * Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Avsnittet "Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver" skal primært brukes til periodisering av bevilgninger m.v. i forbindelse med presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin fra bevilgnende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne linjer. I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av note som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg eller andre bevilgninger til eller i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. * I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske formål", "Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger, jf. oppstillingen i avsnittet for NFR. Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter / Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Tall i 1000 kroner Opptjente, ikke fakturerte inntekter Oppdragsprosjekter Øvrige prosjekter* Sum fordringer 31.08.2015 31.08.2014 955 0 955 1 852 0 1 852 31.08.2015 31.08.2014 10 385 487 11 608 928 0 12 536 31.12.2014 Referanse 916 N16.010 0 N16.011 916 N16.1 Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Oppdragsprosjekter Andre forskuddsbetalte inntekter Øvrige prosjekter* Sum gjeld 0 10 872 31.12.2014 Referanse 14 465 780 0 15 245 N16.021 N16.021 N16.022 N16.2 Prosjektene spesifiseres etter sin art. * Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Note 17 Bankinnskudd, kontanter og lignende Tall i 1000 kroner Innskudd statens konsernkonto (nettobudsjetterte virksomheter) Øvrige bankkonti i Norges Bank * Øvrige bankkonti utenom Norges Bank* Håndkasser og andre kontantbeholdninger* Sum bankinnskudd og kontanter 31.08.2015 31.08.2014 192 725 0 0 0 192 725 151 238 0 2 045 0 153 283 31.12.2014 Referanse 165 267 0 417 0 165 684 N17.1 N17.2A N17.2B N17.3 N17.4 * Vesentlige beholdninger skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Note 18 Annen kortsiktig gjeld Tall i 1000 kroner Gjeld Skyldig lønn Skyldige reiseutgifter Annen gjeld til ansatte Påløpte kostnader Midler som skal videreformidles til andre** Annen kortsiktig gjeld Gjeld til datterselskap m.v* Sum 31.08.2015 31.08.2014 -56 0 0 13 721 636 13 790 -22 0 0 11 984 0 9 082 0 21 044 0 28 091 31.12.2014 Referanse -55 0 0 6 057 0 3 165 0 9 167 N18.1 N18.2 N18.3 N18.4 N18.4A N18.5 N18.6 N18.7 * Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Alle vesentlige poster skal spesifiseresi egne avsnitt under oppstillingen. ** Gjelder midler som skal videreformidles til andre samarbeidspartnere i neste termin. i neste termin. Alle vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Se også note 20 om spesifikasjon av midler som er videreformidlet. Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Segmentregnskap for nasjonal fellesoppgave organisert etter UHL § 1.4.4 Fellesoppgave: . Tall i 1000 kroner Note 31.08.2015 31.08.2014 31.12.2014 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 31.08.2015 31.08.2014 31.12.2014 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement* Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) 0 0 0 0 0 0 Sum tilskudd og overføringer fra andre departement 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter S1 S1 S1 S1 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer Sum driftskostnader S2 S3 S3 S3 Overføringer til andre Videreformidling av midler til andre samarbeidspartnere Sum videreformidling S4 Ordinært driftsresultat Avregninger Mellomregnskap med vertsinstitusjonen Sum avregninger Periodens resultat Note S1 Spesifikasjon av driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet* - brutto benyttet til investeringsformål av periodens bevilgning (-)** Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. S5 **Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap. * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer * Periodens tilskudd /overføring 1 Periodens tilskudd /overføring 2 Andre tilskudd /overføringer i perioden* Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres) Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet og aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap. Tilskudd fra fylkeskommuner og kommuner m.v. * Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Periodens tilskudd/overføring fra andre 0 0 0 Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 0 0 0 Salgs- og leieinntekter Salgs- og leieinntekter 1 Salgs- og leieinntekter 2 Andre salgs- og leieinntekter* 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum andre salgs- og leieinntekter 0 0 0 Andre driftsinntekter Øvrige andre inntekter 1 Øvrige andre inntekter 2 Øvrige andre inntekter* 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum andre driftsinntekter 0 0 0 0 0 0 31.08.2015 31.08.2014 31.12.2014 Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader* Sykepenger og andre refusjoner (-) Andre ytelser Sum lønnskostnader 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Antall årsverk: 0 0 0 Note S3 Spesifikasjon av andre driftskostnader 31.08.2015 31.08.2014 31.12.2014 Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv. Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett Øvrige driftskostnader (*) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum andre driftskostnader 0 0 0 31.08.2015 31.08.2014 31.12.2014 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet og aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap. *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet og aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap. Sum driftsinntekter Note S2 Spesifikasjon av lønn og sosiale kostnader *Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet): Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats til Statens pensjonskasse er 12,7 prosent for 2015. Premiesatsen for 2014 var13,15 prosent. (*) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet Note S4 Videreformidling av midler til andre samarbeidspartnere Viderformidlet til virksomhet A Viderformidlet til virksomhet B Viderformidlet til virksomhet C Andre videreformidlinger* Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap 0 0 0 31.08.2015 31.12.2014 Endring Omløpsmidler Varebeholdninger og forskudd til leverandører Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Kasse og bank Sum omløpsmidler 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Avregning med vertsinstitusjonen 0 0 0 Sum videreformidlinger (*) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet Note S5 Spesifikasjon av mellomregnskap med vertsinstitusjonen Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Note 20 Videreformidling av midler til andre samarbeidspartnere Tall i 1000 kroner 31.08.2015 31.08.2014 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Viderformidlet til virksomhet A Viderformidlet til virksomhet B Viderformidlet til virksomhet C Andre videreformidlinger Sum videreformidlinger 31.12.2014 Referanse 0 0 0 0 0 N20.01 N20.01 N20.01 N20.02 N20.1 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Note 21 Spesifikasjon av andre innbetalinger (i kontantstrømoppstillingen) Tall i 1000 kroner Andre innbetalinger 31.08.2015 31.08.2014 31.12.2014 B 2015 Referanse DEL I Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet Innbetalinger fra kommunale og fylkeskommunale etater Innbetalinger fra organisasjoner og stiftelser Innbetalinger fra næringsliv/private Innbetalinger fra andre Sum tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet 959 2381 3416 1 032 N21.1 2 795 634 2858 2 002 N21.2 410 1115 1793 179 N21.3 1 037 382 1594 260 N21.7 5 201 4512 9661 3 472 N21.8 31 17 17 0 N21.9 0 0 0 0 N21.10 0 0 0 0 N21.11 0 0 0 0 N21.11A 0 0 0 0 N21.12 31 17 17 0 N21.13 DEL II Innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v. Direkte innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning - FP7 Direkte innbetalinger fra randsoneprogrammer til FP7 (JTI) Direkte innbetalinger fra aktiviteter med hjemmel i art. 185 Direkte innbetalinger fra Horizon 2020 Direkte innbetalinger fra andre randsoneprogrammer Sum direkte tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. DEL II A Innbetalinger fra EU til undervisning og andre formål Sum direkte tilskudd fra EU til undervisning og andre formål 85 3769 3861 992 N21.5 85 3769 3861 992 N21.5A 31 17 17 0 N21.14 0 0 0 0 N21.15 0 0 0 0 N21.16 0 0 0 0 N21.17 31 17 17 0 N21.18 85 3 769 3 861 992 N21.31 0 0 0 0 N21.32 0 0 0 0 N21.33 0 0 0 0 N21.34 85 3769 3861 992 N21.35 DEL III Direkte innbetaling fra EUs rammeprogram for forskning (linje 24) - utbetaling av tilskudd fra EU til andre (-) + innbetalinger av tilskudd fra EU fra statlige etater (+) + innbetalinger av tilskudd fra EU fra andre (+) Sum netto tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. DEL III A Direkte innbetaling fra EU til undervisning og andre formål (linje 28) - utbetaling av tilskudd fra EU til andre (-) + innbetalinger av tilskudd fra EU fra statlige etater (+) + innbetalinger av tilskudd fra EU fra andre (+) Sum netto tilskudd fra EU til undervisning og andre formål DEL V Ny EU-indikator Tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. (linje 35) Tilskudd fra EU til undervisning og andre formål (linje 42) Sum tilskudd fra EU (ny EU-indikator) 31 17 17 0 N21.40 85 3769 3861 992 N21.41 116 3786 3878 992 N21.42 Inntekter fra oppdrag 24 925 0 0 23 323 N21.50 Sum inntekter fra oppdrag (ny oppdragsindikator) 24 925 0 0 23 323 N21.51 5 201 4512 9661 3 472 N21.19 31 17 17 85 3769 3861 DEL VI Ny oppdragsindikator DEL IV (oppsummering) Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet (linje 15) Tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. (linje 24) Tilskudd fra EU til undervisning og andre formål (linje 28) Øvrige innbetalinger Sum andre innbetalinger 0 N21.20 992 N21.20A 8 717 6488 555 0 N21.21 14 035 14786 14094 4 464 N21.22 Merknad: Formålet med note 21 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til de tilskudd og overføringer fra EUs rammeprogram for forskning m.v. og tilskudd og overføringer fra EU til undervisning og andre formål som er under vurdering som et element i det nye finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Se ny del V. Det er også introdusert en ny indikator for oppdragsinntekter i noten som et ledd i arbeidet med nytt finansieringssystem . Se ny del 6. Sum andre innbetalinger (linje N21.22) skal samsvare med linje KS10 i kontantstrømoppstillingen. Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark Note 22 Spesifikasjon av innbetalinger fra andre statsetater (kontantstrømoppstillingen) Tall i 1000 kroner DEL I Tilskudd og overføringer fra andre statsetater B 2015 Referanse 31.08.2014 31.12.2014 11 093 6825 10578 11 411 N22.010 469 2536 3968 864 N22.011 1 890 135 270 13 452 9496 14816 12 894 N22.1 13 452 9496 14816 12 894 N22.031 -97 -188 -330 13 355 9308 14486 DEL III Direkte innbetalinger fra RFF + innbetalinger fra RFF via andre statlige etater + innbetalinger fra RFF via andre Sum innbetalinger (brutto) fra RFF 2 133 0 2 311 4 444 3399 0 954 4353 3774 0 1154 4928 419 0 566 985 DEL IV Sum innbetalinger (brutto) fra RFF (linje 24) - utbetaling av tilskudd fra RFF til andre (-) Sum innbetalinger (netto) fra RFF 4 444 -141 4 303 4353 -286 4067 4928 -920 4008 985 N22.051 0 N22.052 985 N22.5 DEL V Direkte innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet + innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre statlige etater + innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre - utbetaling av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til andre (-) Sum innbetalinger (netto) fra Utdanningsdirektoratet 6 506 1 093 0 -542 7 057 5272 930 0 0 6202 9294 2872 0 -262 11904 4 128 956 0 0 5 084 N22.061 N22.062 N22.063 N22.064 N22.6 11 093 469 2 133 0 6 506 1 093 2 211 23 505 6825 2536 3399 0 5272 930 2427 21389 10578 3968 3774 0 9294 2872 5744 36230 11 411 864 419 0 4 128 956 3 672 21 450 N22.071 N22.072 N22.073 N22.074 N22.075 N22.076 N22.077 N22.7 Direkte innbetalinger fra NFR + innbetalinger fra NFR via andre statlige etater + innbetalinger fra NFR via andre Sum innbetalinger (brutto) fra NFR DEL II Sum innbetalinger (brutto) fra NFR (linje 13) - utbetalinger av tilskudd fra NFR til andre (-) Sum innbetalinger (netto) fra NFR DEL VI (Oppsummering) Innbetalinger direkte fra NFR (linje 10) Innbetalinger fra NFR via andre statlige etater (linje 11) Innbetalinger direkte fra RFF (linje 21) Innbetalinger fra RFF via andre statlige etater (linje 22) Innbetalinger direkte fra Utdaninningsdirektoratet (linje 32) Innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre statlige etater (linje 33) Øvrige innbetalinger fra andre statlige etater Sum innbetalinger fra andre statlige etater 31.08.2015 619 N22.012 0 N22.032 12 894 N22.3 N22.041 N22.042 N22.043 N22.4 Merknad: Formålet med note 22 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til tilskudd og overføringer fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond (RFF) som inngår i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Tilskudd og overføringer fra Utdanningsdirektoratet inngår ikke i finansieringssystemet, men brutto og netto kontantstrøm fra direktoratet er tatt med for oversiktens skyld og for de institusjoner som ønsker å spesifisere disse tildelingene, jf. også note 1. Vær ellers oppmerksom på at Sum innbetalinger fra andre statlige etater (linje 46) skal være lik linje KS.6 i kontantstrømoppstillingen. Dato: 17.12.2013 Versjon:1 01.10.2015 14:41 Arkivsak-dok. Saksbehandler 15/00961-12 Ellen Anne Vassmo Kjenstadbakk Saksgang Høgskolestyret Møtedato VIRKSOMHETSRAPPORT 30.09.2015 Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar Virksomhetsrapport per 30.09.15 til orientering. Saksfremstilling Virksomhetsrapport per 30.09.15 rapporterer status for høgskolen innen økonomi og personal, fordelt på høgskoleadministrasjonen (HA) og de fire avdelingene. Høgskolen i Hedmark har totalt et positivt resultat per 30.09.15 på kr 10 687 mill. Den bevilgningsfinansierte virksomhet (BFV) har et positivt resultat på kr 6 753 mill. og den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten (BOA) har et positivt resultat på kr 3 934 mill. 1 Virksomhetsrapport per 30.09.15 Virksomhetsrapportpr 30.09.15 1 Økonom i Virksomhetsrapportper 30.09.15 rapporterer status for høgskoleninnen økonomiog personal,fordelt på høgskoleadministrasjonen (HA) og de fire avdelingene. 1.1 Høgskolen i Hedmark (HH) Tabellenunder viseren samletoppstillingav regnskapet for Høgskoleni Hedmark(HH)som helhet. Tabell1.1 ØKON OMI RAPPORT Tall i hele 1 000,- Akkumulert per September Resultat B EVILGNIN GSFINAN SIERT VIRKSOMH ET (B FV) 6 753 BID RAGS- OG OPPDRAGSFIN AN SIERT VIRKSOMH E T (B OA) 3 934 SU M HØGSKOLEN I HE DMARK 10 687 Det budsjetterteresultatet er null per mnd. Resultatviseroverskuddmed positivt fortegn og underskudd(negativeavvik) i rødt med negativt fortegn. BOAbetyr bidrags- og oppdragsaktiviteter. Overskuddetkan disponerespåfølgendeår etter styrevedtak. Generelle kommentarer HH har totalt et positivt resultat per 30.09.15 på kr 10 687’ . Hvoravden bevilgningsfinansiert e virksomheten (BFV)har et positivt resultat på kr 6 753’ og den bidrags- og oppdragsfinansierteaktiviteten (BOA)har et positivt resultat på kr 3 934’. Det er i septembermånedperiodisertinn netto kr 10 266’ i kostnader. Det er i hovedsakpåløpte, ikke utbetalte lønnsforpliktelserog fakturaer, og forskuddsfakturertsalg. Prognose Avdelingene LUNA og FHhar i 2015 budsjettert med bruk av note 81 og note 152 (del 1, avdelingskapital), hhv. kr 2 000’ og kr 2 655’ (totalt for HH kr 4 655’, jf. styresak14/02078-1), for å få budsjett 2015 i balanse. Ved budsjettert bruk av note 15 (del 1, avdelingskapital)ved avdelingFHhentesikke avdelingskapitaleninn før ved årets slutt (disponeringav årsresultat).Differansenkommer dermedsom avvikgjennomåret. Rapporten viser periodensregnskapsresultatuten innhentingav avdelingskapital,dvs. planlagtunderskudd visessammen med eventuelt andre avvikfra budsjett. Årsprognoseved FHviserforventet regnskapsresultatuten innhenting av avdelingskapital . Virksomhetskapital(note 8) er balanseførteresultat av oppdragsfinansiertaktivitet (BOA-O) fra tidligere år. Bruk av note 8 inntektsføresgjennomåret i takt med investeringene.Rapporteringviserdermed periodens 1 Note 8 er opptjent virksomhetskapitalfor nettobudsjetterte virksomheter,og rapporteresi KDsstandardmal for årsregnskap.Note 8 kan disponeres fritt av styret når regnskapeter godkjentav styret og Riksrevisjonen. 2 Note 15 er avsetningerfor fremtidige forpliktelser,og som rapporteresi KDsstandardmal for årsregnskap . Note 15 avgrensesher til avdelingskapital. 1 Virksomhetsrapportpr 30.09.15 regnskapsresultatetter innhenting av virksomhetskapital.Årsprognoseved LUNAviser forventet regnskapsresultatetter innhentingav virksomhetskapita l. I budsjettprosessenstipulereslønnsoppgjørpåfølgendebudsjettår. Nivået på stipulert lønnsoppgjørfor 2015 ble estimert til en lønnsøkningpå 3,9 % for 2015. Da lønnsoppgjøretble klart 30. april så vi at lønnsoppgjøretble vesentliglavereenn budsjettert, og estimert til en besparelsepå kr 7 800’ for HHtotalt . Estimertebesparelser fordeler segmed hhv. kr 2 700’ på LUN!, kr 1 000’ på ØLR,kr 1 900’ på FH,kr 600’ på !ØL og kr 1 600’ i H!. Tabell1.2 Effektenav lønnsoppgjøret2015 Lavere Virkning lønnsoppgjørenn per Avdeling budsjettert 2015 30.09.15 LUNA 2 700 1 540 ØLR 1 000 570 FH 1 900 1 090 AØL 600 340 HA 1 600 920 HH 7 800 4 460 Tall i 1 000,- Prognosenved åretsslutt etter lønnsoppgjøretfor BFVved HHer positiv kr 7 000’ i forhold til budsjett. Høgskolenhar per 30.09.15 et overskuddpå BOA-O på kr 3 934’ (avsluttedeprosjekter).Flereprosjektervil bli avsluttet inneværendeår, og prognosenved årets slutt for BOA-O er på kr 4 500’. Totalprognosenved årets slutt for BFVog BOAved HHvil dermed værekr 11 500’ (kr 7 000’ + kr 4 500’ ). Denne prognosenforutsetter at avdelingLUNAhenter inn midler fra note 8 i takt med investeringeri inventar og utstyr i underetasjeni hovedbyggetpå LUNA. 2 Virksomhetsrapportpr 30.09.15 1.2 Balansen Note 15 (del 1, avdelingskapital)er avsetningtil ordinær drift, dvs.andel av bevilgningerog midler fra Kunnskapsdepartementet (KD)som ikke er benyttet ved årsavslutning. Akkumulerteøkonomiskeresultatet fra oppdragsfinansiertaktivitet (BOA-O) er note 8. Note 8 disponeresav høgskolenved styrevedtak,og et eventuelt behov for å disponeredette vil bli fremlagt for styret når regnskapet er godkjentav styret og Riksrevisjon. Tabell1.3 Kapital31.12.14(note 8 og note 15, del 1) Avdeling LUNA ØLR FH AØL HA HH Note 8* 31.12.2014 8 974 4 929 3 937 773 0 18612 Note 15** SUMKAPITAL 31.12.2014 31.12.2014 0 8 974 982 5 911 6 119 10056 7 575 8 348 10843 10843 25519 44131 Tall i 1 000,* Forutenbunden virksomhetskapital(aksjer) ** Forutenprosjektavsetninger Positivt fortegn er positiv kapital/resultat Negativt fortegn er negativ kapital/resultat Tabell1.4 Forventetkapital 31.12.15(note 8 og note 15, del 1) Prognoseresultat Forventetbruk av Prognose SUMFORVENTET SUMKAPITAL etter lønnsopgjøret note 8 i 2015 resultat BOA-O KAPITAL Avdeling 31.12.2014 31.12.15 (styrebehandlet) 31.12.15 31.12.15 LUNA 8 974 2 700 -2 000 1 000 10674 ØLR 5 911 2 700 0 2 000 10611 FH 10056 0 0 1 500 11556 AØL 8 348 0 0 0 8 348 HA 10843 1 600 0 0 12443 HH 44131 7 000 -2 000 4 500 53631 Tall i 1 000,- Med dagensprognoserforventesdet en positiv kapitalutviklingi HHpå kr 9 500’ inneværendeår. 3 Virksomhetsrapportpr 30.09.15 Bevilgnin gsfinansiertvirksomhet (BFV) per avdeling og HA 1.3 Avdeling LUNA Tabell1.5 ØKON OMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Akkumulert per September Resultat BFV LUNA 1 975 BOA LUNA 481 SUM AVDELING LUNA 2 456 Totalt (BFVog BOA)har avdelingLUNAet positivt resultat per 30.09.15 på kr 2 456’. Generelle kommentarer AvdelingLUNAhar et positivt resultat på BFVper 30.09.15 på kr 1 975’. Avdelingenhar innenfor BFVpositivt avvikpå lønn grunnet vakantestillinger,refusjonav sykepengerog lavere lønnsoppgjørenn forutsatt i budsjettet. Avdelingenprøver å løsemidlertidig fravær uten å sette inn vikarer i tilsvarendestillingsstørrelse.I tillegg har avdelingenmottatt mer lisens- og materiellavgiftenn budsjettert. Det er i septembermånedperiodisertinn netto kr 2 417’ i kostnader.Det er i hovedsakpåløpte,ikke utbetalte lønnsforpliktelserog fakturaer,samt forskuddsfakturertsalg. Resultatetfor BOAper 30.09.15 ved avdelingLUNAer positivt med kr 481’. Omsetningenhittil i år innenfor BOA er kr 24 817’, hvoravkr 7 612’ ved BO! -O og kr 17 205’ ved BO! -B. Det er avsluttet 17 oppdragsprosjekterog 19 bidragsprosjekterhittil i år. Antall aktive BOAprosjekterper 30.09.15 er 105, hvorav35 oppdragsprosjekterog 70 bidragsprosjekter.I tillegg har avdelingenhatt 3 salgsprosjekter med en omsetningpå kr 2 287’ hittil i år. Prognose Avdelingenhar for budsjettår 2015fått en opsjonpå å disponerekr 2 000’ av ti dligereopparbeidetnote 8 til investeringer,jf . styresak14/02078-1. Av disseble kr 500’ i vår benyttet iht. plan til oppgraderingav laboratorieutstyrpå institutt for naturvitenskapog teknologi. Ytterligerekr 430’ er nå brukt på oppgraderingav underetajseni hovedbygget.Resterendekr 1 070’ er planlagtinvestert i løpet av høsten. Prognosenved årets slutt etter lønnsoppgjøretfor BFVved avdelingLUNAer positiv kr 2 700’. Dette er prognose etter at kr 2 000’ er investert og hentet fra note 8, iht. budsjett. 3 Aktivitet/varer/tjenestersom kjøpesav en eksternpart, og som i art og omfangikke klassifiseressom BOA-O. Salgregnessom bevilgningsfinansiert virksomhet(BFV). 4 Virksomhetsrapportpr 30.09.15 Prognosenved årets slutt for BO! er et overskuddpå kr 1 000’. Totalprognosenved avdelingLUN! blir dermed positiv med kr 3 700’. 1.4 Avdeling ØLR Tabell1.6 ØKONOMIRAP PORT Tall i hele 1 000,- Akkumulert per September Resultat BFV ØLR 3 507 BOA ØLR 2 078 SUM AVDELING ØLR 5 585 Totalt (BFVog BOA)har avdelingØLRet positivt resultat per 30.09.15 på kr 5 585’. Generelle kommentarer AvdelingØLRhar et positivt resultat på BFVper 30.09.15 på kr 3 507’. Det positiveavviketinnenfor BFVskyldeshøyereinnbetalingav lisens- og materiellavgiftenn budsjettert pga.en økningi antall studenter. Viderehar avdelingenpositivt avvikpå lønn pga.vakantestillinger,refusjon av sykepengerog laverelønnsoppgjørenn forutsatt i budsjettet. Avdelingenprøverå løsemidlertidig fravær uten å sette inn vikarer i tilsvarendestillingsstørrelse.Avdelingen har fokus på effektiv drift i alle deler av virksomheten. Det positiveavviketskyldesogsåstørre frikjøp enn budsjettert mellom BFVog BOA.Dette er i stor grad et resultat av avdelingensinnføringav ny praksisfor årsverksplanlegging fra 01.01.15, som gir en større pengeoverføringenn tidligere fra BOAtil instituttene. Det er i septembermånedperiodisertinn netto kr 477’ i kostnader.I hovedsaker dette påløpte,ikke utbetalte lønnsforpliktelserog fakturaer. Resultatet for BOAper 30.09.15 ved avdelingØLRer positivt med kr 2 078’ . Omsetningenhittil i år innenfor BOA er kr 14 907’, hvoravkr 12 763’ ved BO! -O og kr 2 144’ ved BO! -B. Det er avsluttet 60 oppdragsprosjekterog 4 bidragsprosjekterhittil i år. Det positive resultatet skyldesi hovedsakoppdragsprosjektermed salgav enkeltståendemoduler innen Lederutdanninghelseog omsorgtil kommunerover hele landet, og Bachelor-emner i risikohåndteringtil Forsvaret. Antall aktive BOAprosjekterper 30.09.15 er 41, hvorav33 oppdragsprosjekterog 8 bidragsprosjekter. Avdelingenhar ikke hatt salgsprosjekterså langt i år. Progn ose Prognosenved årets slutt etter lønnsoppgjøretfor BFVved avdelingØLRer positiv med kr 2 700’. 5 Virksomhetsrapportpr 30.09.15 Avdelingenhar inngått en avtale med Elverums-bedriften CrisisTrainingASom utvikling av et nytt teknologisk interaktivt simuleringssystemtil bruk i utdanningenesom dannerbasiseni et nytt ledertreningssenter.Avtalen trådte i kraft 1.oktober, har en kostnadpå kr 1 600’ og er ikke budsjettert. Om lag kr 350’ vil bli belastet regnskapeti 2015,dette er hensyntatt i prognosen. I løpet av året vil det avsluttesett oppdragsprosjektmed underskudd,og prognosenved årets slutt for BOA-O er et overskuddpå kr 2 000’. Totalprognosenved avdelingØLRblir dermed positiv med kr 4 700’. 1.5 Avdeling FH Tabell1.7 ØKONOMIRAP PORT Tall i hele 1 000,- Akkumulert per September Resultat BFV FH 355 BOA FH 1 375 SUM AVDELING FH 1 730 Totalt (BFVog BOA)har avdelingFHet positivt resultat per 30.09.15 på kr 1 730’ Generelle kommentarer AvdelingFHhar et positivt resultat på BFVper 30.09.15 på kr 355’. AvdelingFHhar i 2015 planlagtmed å bruke kr 2 655’ av note 15 (del 1, avdelingskapital),for å kunne gjennomføreavdelingensplanlagtesatsningpå kompetansebygging (jf. HS2014/72).Etter planenskulleresultat per 30.09.15 vært negativtkr 1 991’. Resultatet som avdelingenhar innenfor BFVper 30.09.15 skyldesi hovedsakvakantestillinger i henholdtil det som var planlagtfor inneværendeår og laverelønnsoppgjørenn forutsatt i budsjettet. Det er i septembermånedperiodisertinn netto kr 1 541’ i kostnader.I hovedsaker dette påløpte,ikke utbetalte lønnsforpliktelserog fakturaer, samt forskuddsfakturertsalg. Resultatetfor BOAper 30.09.15 ved avdelingFHer positivt med kr 1 375’. Omsetningenhittil i år innenfor BOA er kr 9 083’, hvoravkr 4 594’ ved BO! -O og kr 4 489’ ved BO! -B. Det er avsluttet 14 oppdragsprosjekterog 4 bidragsprosjekterhittil i år. Det positive resultatet skyldesi hovedsaket prosjekt som ble avsluttet i inneværendemåned,hvor inntektssidenble langt større enn forventet. I tillegg er det avsluttet et samarbeidspro sjekt mellom BOAFHog BOAØLR. 6 Virksomhetsrapportpr 30.09.15 Antall aktive BOAprosjekterper 30.09.15 er 25 hvorav14 oppdragsprosjekterog 11 bidragsprosjekter.I tillegg 4 har avdelingenhatt salgsprosjekter med en omsetningpå kr 880’ hittil i år. Prognose Somfølge av de lønnsmessigeinnsparingeneved vakanser, er prognosenved årets slutt etter lønnsoppgjøretpå BFVved avdelingFHredusertfra negativkr 2 655’ til kr 0’. Prognosenved årets slutt for BOAer et overskuddpå kr 1 500’. Totalprognosenved avdelingFHblir dermedpositiv med kr 1 500’. 1.6 Avdeling AØL Tabell1.8 ØKONOMI RAPPORT Tall i hele 1 000,- Akkumulert per September Resultat B FV AØL -529 B OA AØL 0 SU M AVD ELIN G AØL -529 Totalt (BFVog BOA)har avdelingAØLet negativt resultat per 30.09.15 på kr 529’. Generelle kommentarer AvdelingAØLhar et negativt resultat på BFVper 30.09.15 på kr 529’, hvorav institutt Blæstadhar et negativt resultat på kr 128’ og institutt Evenstadhar et negativt resultat på kr 401’ . Det negativeresultatet innenfor BFVskyldeset etterslepav kostnader som skullevært tatt i 2014, og innkjøps/driftskostnadersom ikke var hensyntatti budsjettet. Det er i septembermånedperiodisertinn netto kr 909’ i kostnader.I hovedsaker dette påløpte,ikke utbetalte lønnsforpliktelserog fakturaer, samt forskuddsfakturertsalg. Resultatetfor BOAper 30.09.15 ved avdelingAØLer kr 0’. Omsetningenhittil i år innenfor BOAer kr 11 477’ , hvoravkr 1 141’ ved BO! -O og kr 10 336’ ved BO! -B. Det er i periodenavsluttet 1 bidragsprosjektog ingenoppdragsprosjekt er. Avdelingenforventer å avslutte4 bidragsprosjekterog 1 oppdragsprosjektinneværendeår. Antall aktive BOAprosjekterper 30.09.15 er 24, hvorav4 oppdragsprosjekterog 20 bidragsprosjekter.I tillegg 5 med en omsetningpå kr 14’ hittil i år. har avdelingenhatt salgsprosjekter 4 Aktivitet/varer/tjenestersom kjøpesav en eksternpart, og som i art og omfangikke klassifiseressom BOA-O. Salgregnessom bevilgningsfinansiert virksomhet(BFV). 5 Aktivitet/varer/tjenester som kjøpesav en eksternpart, og som i art og omfangikke klassifiseressom BOA-O. Salgregnessom bevilgningsfinansiert virksomhet(BFV). 7 Virksomhetsrapportpr 30.09.15 Avdelingenhar mestepartenav den eksterneaktiviteten sin som bidragsprosjekter.Her er de store NFRprosjektene6 Becodyn(går ut 2015)og IRSAE(forskerskolen, går ut i 2020)viktige prosjekter.Disseto prosjektenehar et årlig tilskudd fra NFRpå hhv. kr 3 800’ og kr 2 800’ . Prognose Prognosenved årets slutt etter lønnsoppgjøretfor BFVved avdeling!ØL er kr 0’. Prognosenved årets slutt for BOAer på kr 0’. Totalprognosenved avdelingAØLblir dermed med kr 0’. 1.7 Høgskoleadministrasjonen Tabell1.9 ØKONOMIRAP PORT Tall i hele 1 000,- HØGSKOLEADMINISTRASJON EN INKL IT OG BIBLIOTEK Akkumulert per September Resultat 1 445 Generelle kommentarer Totalt har Høgskoleadministrasjonen et positivt resultat per 30.09.15 på kr 1 445’. Det positiveavviketskyldesi hovedsakvakantestillinger,høyerelønnsrefusjonerog laverelønnsoppgjørenn forutsatt i budsjettet. Det er i septemberperiodisertinn netto kr 4 922’ i kostnader. I hovedsaker dette fakturaer og påløpte,ikke utbetalte lønnsforpliktelser. Prognose Prognosenved årets slutt etter lønnsoppgjøretfor HAer positiv kr 1 600’. 6 Norgesforskningsråd 8 Virksomhetsrapportpr 30.09.15 2 Personal 2.1 Årsverk og kompetanse Diagram1.1 Totalt antall årsverkHH og per avdeling Årsverk2009-2015 550 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Høgskoleadmin AvdelingLUNA AvdelingØLR istrasjonen AvdelingFH AvdelingAØL HHtotalt 011009 81,60 175,70 63,00 97,00 39,50 456,80 011010 75,90 160,40 59,10 98,60 50,90 444,90 011011 81,10 163,15 56,45 106,13 52,15 458,98 011012 87,90 164,86 57,55 99,45 48,75 458,51 011013 94,17 179,12 59,60 115,53 59,00 507,42 011014 102,40 180,39 61,43 125,70 55,75 525,67 300915 106,90 191,46 66,30 128,09 59,00 551,75 Antall årsverkhar fra forrige virksomhetsrapportstegetmed nesten24 årsverk.Høgskolener dermedoppe i det antall årsverksom det er budsjettert med for nåværendetidspunkt. Det er grunn til å være oppmerksompå og følgeopp denne utviklingentett. Denrelativt betydeligeøkningenfra juli til septemberskyldesbl.a. en rekke nytilsettingermed oppstart i augusttil nytt studieår.Ca.12 av årsverkenehører til gruppenundervisnings-, forsker- og formidlingsstillingersamt stipendiater.I tillegg har høgskolentilsatt 3 nye lærlinger.De øvrige9 årsverkenefordeler segpå flere stillingsgrupper/-kategorier,bl.a. bibliotek, lederstillinger(bl.a. endringersom følge av ny ledelsesmodell),saksbehandler - og kontorstillinger. Tabell1.10 Antall årsverkprofessorer(ekskl.professorII) Avd/år AvdelingLUNA AvdelingØLR AvdelingFH AvdelingAØL HH 011009 011010 011011 011012 011013 5,1 7,5 9,4 11,4 14,0 1,4 1,5 1,5 2,0 3,5 2,4 2,8 1,8 3,0 7,2 4,2 5,2 5,2 5,8 5,0 14,1 18,0 18,9 23,2 30,7 011014 311214 310715 310815 300915 13,0 13,0 14,0 16,0 15,4 5,5 5,5 6,1 6,1 6,1 8,2 8,2 9,6 9,2 9,2 6,2 6,2 7,4 6,7 6,7 33,9 33,8 38,1 38,0 37,4 Antall professorårsverkhar hatt en liten nedgangsidenjuli, men er fortsatt innenfor ambisjonsnivåetfor 2015 som var satt til 35 årsverk. 9 Virksomhetsrapportpr 30.09.15 Diagram1.2 Andelførstestillingerav totalt antall undervisnings - og forskerstillinger Andel førstestillingerav totalt antall undervisnings- og forskerstillinger2009-2015 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% AvdelingLUNA AvdelingØLR AvdelingFH AvdelingAØL HH 011009 46,0 % 51,0 % 23,0 % 69,0 % 42,0 % 011010 55,0 % 53,0 % 25,0 % 59,0 % 46,0 % 011011 50,0 % 52,4 % 21,5 % 60,5 % 43,1 % 011012 52,0 % 52,0% 24,0 % 60,0 % 45,0 % 011013 52,0 % 51,2 % 26,8 % 66,0 % 45,2 % 011014 57,5 % 61,2 % 30,6 % 76,1 % 51,3 % 300915 58,5 % 63,4 % 28,6 % 74,9 % 51,1 % Stipendiaterinngår ikke i beregningenav «totalt antall undervisnings - og forskerstillinger»(ref.. definisjonDBH) Andelenansattemed førstestillinghar hatt en nedgangfra 53,2 % førstestillingerav totalt antall undervisnings og forskerstillingerper 31.07.15,til nå 51,1 %. Dette innebærerat høgskolenogsåhar hatt en nedgangfra forrige offisielle telletidspunkt01.10.14,noe som er beklagelig.Ettersomandelenførstekompetenteer blandt kvalitetskriterienesom KDi strukturmeldingenhar lagt vekt på, er dette et områdevi har som målsettingå ha en vekstpå. Påbakgrunnav at tallene i forrige virksomhetsrapportvar positiveog viste over 53 % førstekompetente,blir dette resultatet nå skuffende. Det er trolig flere forhold som har spilt inn: Per 01.08er det i år en god del ansattesom har gått ned i stilling med AFP.Mangeav dissehar oppnåddhøy kompetanse/førstestilling.Enkelteansattehar ogsåfått andre stillinger.Mangeslikeendringerskjer sent i studieåret,slik at det blir nødvendigå hente inn erstattere raskt. Det igjen innebærerat en ikke får tid til å gå gjennomen ordinær tilsettingsprosessmed sikte på å ansette førstekompetanse,men i første omgangmå rekruttere midlertidig, f.o.fr. med sikte på å få løst undervisningsoppgavene. Sidenandelenførstekompetentejo påvirkesbåde av tilgangog avgangav ansatte,og fordi høgskolennå har tilsatt forholdsmessigflere på høgskolelektornivåenn på førstekompetansenivå, har andelenførstekompetenteved alle avdelingersunketfra det nivået vi haddeoppnåddtidligere i år. Størster utfordringen stadigved FH,som dennegangogsåhar hatt nedgangsidenfjorårets telletidspunkt.Avdelingener godt kjent med utfordringen,og har i møte med personaldirektørenvist til at det på flere av avdelingens fagområderer kort akademisktradisjon,og finnes svært få førstekompetenteå rekruttere i Norge.Avdelingen må derfor velgeen mer tidkrevendestrategi,nemlig å utvikle førstekompetente internt. Det liggeri denne sammenhengenan til at avdelingen i løpet av kommendeår bådevil ha flere doktorgradsdisputaserog opprykk til førstelektor. 10 Virksomhetsrapportpr 30.09.15 2.2 Sykefravær Sykefraværettil og med annet kvartal ble rapportert i forrige Virksomhetsrapport.Det foreliggerforeløpigikke tall for 3. kvartal,og leggesderfor ikke fram sykefraværsoversikt i dennevirksomhetsrapporten. 11 Arkivsak-dok. Saksbehandler 14/02468-7 Hans Petter Nyberg Saksgang Høgskolestyret Møtedato BUDSJETTFORSLAG FOR 2017 - SATSNING UTENFOR BUDSJETTRAMMEN Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret vedtar forslaget til satsningsforslag utenfor budsjettrammen for 2017 slik det fremgår av saksfremlegget, og med de eventuelle korrigeringer som fremkom under styrets behandling av saken. Saksfremstilling Av tildelingsbrevet til Høgskolen i Hedmark for 2015 fremgår det av punkt 5.2 at eventuelle innspill høgskolen har til utarbeidelsen av budsjettforslag for 2017, må sendes inn før 1. november 2015. Dette er i tråd med føringene for slike innspill fra tidligere år. Høgskolen har opprettholdt sine forslag til nye satsninger utenfor gjeldende budsjettramme tilnærmet uforandret de siste årene. Overskriftene har vært økte midler til bygg og annen infrastruktur, samt etablering av et treningssenter for beredskap og krisehåndtering. I tillegg har det vært søkt om endret finansieringskategori for landbruksstudier. Hittil har ikke disse forslagene fått gjennomslag hos departementet, men det er administrasjonens vurdering at det vil være klokt å fastholde tilnærmet de samme forslagene over tid. Det foreslås derfor at høgskolen fremmer forslag om nye satsninger i tråd med teksten under. Forslagene har vært drøftet i høgskolens ledergruppe. Forslag til tekst i brevet til Kunnskapsdepartementet: Satsningsforslag - tiltak utenfor rammen 2017 fra Høgskolen i Hedmark Vi viser til tildelingsbrevet for 2015, og sender med dette over satsningsforslagene fra Høgskolen i Hedmark. Forslagene er godkjent av høgskolestyret. Søknad om midler til husleie – nybygg Campus Evenstad Statsbygg og høgskolen har i disse dager overtatt de nye studentboligene på Campus Evenstad. For det andre kurantprosjektet, administrasjonsbygget, er leieavtale nå inngått. Etter planen skal dette bygget stå ferdig til høsten 2016. Høgskolen har lagt til grunn forutsetningen om at husleie til disse byggene skal dekkes innenfor vårt eget budsjett. Vi vil likevel vise til de argumenter vi tidligere har 1 gitt om viktigheten av å få tilpasset den bygningsmessige infrastrukturen på Campus Evenstad til den økte aktiviteten innen forskning og utdanning. Høgskolen har lagt disse kostnadene inn i våre budsjett, men vi vil understreke at dette ytterligere vrir våre budsjett fra drift til investeringer. Vi ber derfor om dekning av de fremtidige husleiekostnadene for et nytt kontor- og undervisningsbygg. Årlig leie for dette bygget er fastsatt til kr 3,6 mill. Studentboligprosjektet gjelder som kjent bygg som erstatter dagens utdaterte og provisoriske studentboligmasse. Høgskolen har her tatt en aktiv rolle for å få realisert også dette byggeprosjektet, men jobber i tråd med føringene i KDs brev av 01.07.13, for at Studentsamskipnaden i Hedmark skal overta ansvaret for disse boligene. En viktig forutsetning for en slik overføring er at samskipnaden får de nødvendige tilskudd. Vi legger til grunn at samskipnaden selv søker om slike tilskudd, men vil gi vår sterke støtte til en slik søknad. Støtte til oppdatering av infrastruktur ved Campus Blæstad Høgskolen har siden høsten 2010 satset 15,3 millioner på aktiviteten ved Institutt for jordbruksfag lokalisert på Campus Blæstad. Formålet med denne satsningen har vært å styrke utdannings- og forskningsaktiviteten til våre jordbruksfag. Denne satsingen har vært vellykket og antall primærsøkere i april har økt fra 64 i 2009 til 157 i dag. Med rundt 131 campusstudenter og 89 nettog samlingsbaserte studenter høsten 2015 forventer vi en ytterligere kraftig økning i studiepoengproduksjonen 2015/16. I tillegg har forskningsaktiviteten økt og i dag er det to større forskningsprosjekter på gang på Blæstad med stipendiater, i tillegg til deltagelse på andre prosjekter. En hovedutfordring fremover er knyttet til fasilitetene på Blæstad som vi ikke ser noen mulighet for å oppgradere selv i overskuelig framtid. Bygningsmassen er til dels utdatert og nedslitt, mye er ikke fornyet eller renovert siden 1970- og 80-tallet. Det er behov for et nybygg med nødvendig øvelsesarealer tilpasset dagens forskningsbaserte undervisning med verksteder, tekniske laboratorier, jord- og plantelaboratorium, analyselaboratorium, plantedyrkingsrom og veksthus. Høgskolen har avtale om leie av bygninger og jordvei for vår aktivitet på Blæstad med Hedmark fylkeskommune Blæstad AS. Avtalen innebærer at det ikke skal betales ordinær husleie, men høgskolen må ivareta det løpende vedlikeholdet. Det søkes herved om en engangsbevilgning på 50 millioner kroner til en oppgradering av infrastrukturen på Blæstad, som en forsterkning av høgskolens egen satsing. Dette vil trygge nasjonale behov for høy kompetanse innen jordbruksfagene, i regionen som rommer landets største jord- og skogbruksfylke, og innen Norden med unike studier. Søknad om midler til dekning av økte husleiekostnader Høgskolen har, i de siste søknader om midler til satsning utenfor rammen, gjort oppmerksom på at våre samlede utgifter til husleie har økt. Dette skyldes inngåelse av leieavtaler for mer egnede og nødvendige lokaler på Campus Hamar og Campus Elverum. Kostnadene ved disse nye leieforholdene utgjør en stor belastning på våre budsjett ved at det er foretatt omprioriteringer fra drift til husleie, men det er fra vår side vurdert som avgjørende satsninger for å kunne gi et tilstrekkelig godt tilbud til våre studenter og ansatte. I tillegg til at vi har inngått leieavtaler for nye areal, jobber vi også aktivt med å tilpasse eksisterende lokaler til dagens krav. Fordi vi er bundet opp i leieavtaler i eldre bygg innebærer slike tilpasninger ofte betydelige kostnader. I årets søknad vil vi særlig fremheve at veksten i studenter på Campus Rena har skapt andre behov enn det bygningsmassen fra tidlig 90-tall 2 ble bygget for. Vi opprettholder derfor vårt forslag om satsning på kr 2 mill. årlig uforandret fra våre tidligere søknader. Søknad om midler til etablering av treningssenter innen beredskap og krisehåndtering Høgskolen i Hedmarks avdeling for økonomi- og ledelsesfag har forskningsbaserte ledelsesstudier på mange nivåer; årsstudier, bachelor og mastergrad i offentlig ledelse. Utvikling av studieporteføljen innen ledelsesfag har i de senere år vært særlig rettet mot evnen til å ivareta risikohåndtering, sikkerhetsledelse, beredskap og krisehåndtering. Avdelingen vil fra høsten 2015 også tilby en egen bachelor i beredskap og krisehåndtering, og en ny master i økonomi og ledelse (siv øk), der sårbarhetsanalyser og kriseberedskap også inngår som tematikk . Interessen for våre krisestudier er svært god, og det er ventelister for å komme inn på studiene. Høgskolen i Hedmark er blant de største i landet mht antall studenter innenfor tematikken beredskap og krisehåndtering og har etablert en tung faglig stab rundt dette. Høgskolen har et godt samarbeid med Forsvaret på dette fagområdet. Det er vanlig å bruke simuleringsstøtte til øvelser, trening, opplæring mv ut fra en forventning om pedagogisk merverdi. Simulering er et svært nyttig støtteverktøy til andre former for øving og trening. Simulering kan også være et fullverdig alternativ til fullskala øving og trening, der hvor en «feltøvelse» ellers ville vært for kostbart, tidkrevende, eller for risikabelt å gjennomføre. For å legge best mulig til rette for kvalitet i undervisningen ønsker vi å etablere et treningssenter ved avdeling for økonomi og ledelse, der bruk av databasert teknologi skal gi muligheter for trening på individ, gruppe og organisasjonsnivå. For Høgskolen i Hedmark vil et tilbud om simuleringsstøtte føre til et klart konkurransefortrinn da et slikt treningssenter vil oppleves som en spennende og innovativ pedagogisk tilnærming rundt en tematikk som er svært relevant og på samfunnets dagsorden. Eksempler på temaer som kan vektlegges i et treningssenter og være en verdifull tilnærming til foreleste teorier kan være beslutningsprosesser og beslutningstaking under usikkerhet, håndtering av dilemmaer, internkommunikasjon, informasjonsprosesser, stabsprosedyrer o l. Kostnadene til etableringen av senteret knytter seg til engasjering av faglig kompetent ledelse av prosjektet, samt investeringer i IT-basert støtteverktøy. Høgskolen søker om 3 millioner kroner for å realisere etableringen. Satsningsforslag 2017 - 2019 TILTAK Søknad om midler til fremtidig husleie vedrørende nybygg - Evenstad Søknad om midler til dekning av økte husleiekostnader Treningssenter – beredskap og krisehåndtering Støtte til oppdatering av infrastruktur ved Campus Blæstad 2017 3 600 000 2018 3 600 000 2019 3 600 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 SUM 58 600 000 5 600 000 5 600 000 3 000 000 50 000 000 3 Endring av finansieringskategori for landbruksstudier fra E til D Vi søker om å få endret utdanningsinsentivene for landbruksstudier fra kategori E til kategori D. Begrunnelsen er disse studienes høye kostnader til øvelser. For Høgskolen i Hedmark gjelder dette spesielt bachelorgradsstudiene i agronomi, landbruksteknikk, skogbruk og utmarksforvaltning. Studiene går på vår Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag. Studiene har mye forskningsbasert praksis i felt og laboratorier med dyrt utstyr og består av mange studieturer for å besøke arbeids- og samfunnsliv. Disse feltøvelsene krever betydelige ressurser i form av utstyr, men også i form av lærerressurser. En endring i kategori-innplasseringen vil ikke fullt ut kunne dekke de betydelige merutgifter vi har, men vil være et skritt i riktig retning. Behovet for nyutdannede landbruksakademikere i Norge er økende, blant annet fordi mange ansatte i jord- og skogbruket nærmer seg pensjonsalderen. Skriv inn vedlegg her 4 Arkivsak-dok. Saksbehandler 15/02258-1 Finn Ragnvald Huseby Saksgang Høgskolestyret Møtedato OM HØGSKOLENS UTVALG/YTTERLIGERE DELEGASJON TIL REKTOR Forslag til vedtak/innstilling: Dokumentet «Delegering av myndighet ved Høgskolen i Hedmark» endres på følgende måte: Nytt punkt 2.4: Rektor delegeres myndighet til fastsette studieplaner etter UH-loven § 3-3 (3). Rektor delegeres også myndighet til å fatte vedtak i henhold til UH-loven § 3-3 (2) for studier med varighet på ett år og mindre. Nåværende punkt 2.4 blir nytt punkt 2.5. Saksfremstilling Innledning I styresak HS 41/15, der styret vedtok dokumentet «Delegering av myndighet ved Høgskolen i Hedmark», berørte saksfremstillingen på følgende måte spørsmålet om styret skal delegere myndighet direkte til høgskolens utvalg: - I gjeldende bestemmelsers pkt. 3 er det bestemmelser om delegasjon av myndighet til å fastsette studieplaner til Utdanningsutvalg og PhD-utvalg. På grunnlag av drøfting i ledermøtet ønsker rektor en noe lengre prosess for en samlet diskusjon om hvilke oppgaver som skal løses i de forskjellige utvalgene. I ledermøtet er det også reist spørsmål om det i den nye styrings- og ledelsesmodellen vil være mest naturlig at styret ikke delegerer beslutningsmyndighet direkte til utvalg, men til rektor, som eventuelt videre-delegerer beslutningsmyndighet til andre organer når det er naturlig. Vi vil komme tilbake til styret med egen sak, når disse spørsmålene har vært nærmere drøftet. Disse spørsmålene har vært drøftet videre i rektors ledermøte. I denne styresaken følges dette opp, med en kort drøfting av prinsipper som rektor vil foreslå at legges til grunn for arbeidet i høgskolens utvalg. I tillegg gir vi i denne saken styret en oversikt over høgskolens forskjellige utvalg, råd og nemnder, med en nærmere redegjørelse for hva som hjemler dem i hhv styrebeslutninger, lov- eller avtaleverk. Denne saken gir slik en felles bakgrunn for en del av de andre styresakene i dette styremøtet, der det foreslås fastsatt reviderte mandater og bestemmelser om sammensetning av en del av høgskolens utvalg. Noen prinsipp-spørsmål Skal utvalgene ha beslutningsmyndighet eller være rådgivende? Et hovedspørsmål i ledermøtets diskusjon har vært om utvalgene bør ha myndighet til å beslutte i saker av strategisk karakter, der det bl.a. kan være tydelige interessemotsetninger i høgskolen. 1 I hovedsak har høgskolens utvalg arbeidet med saker på måter hvor utvalget bidrar i en utviklingsprosess, og hvor det fremmes forslag til hvordan saker bør følges opp. På enkelte områder har imidlertid utvalg hatt beslutningsmyndighet: - Utdanningsutvalget har vært delegert direkte fra styret myndighet til å fastsette studieplaner, jf UH-loven § 3-3 (3), bortsett fra planer for doktorgradsutdanningene, der høgskolens sentrale PhD-utvalg har vært delegert myndigheten. Utdanningsutvalget har også vært delegert direkte fra styret «myndighet til å fatte vedtak i henhold til UH-loven § 3-3 (2), for studier med varighet på ett år og mindre». Dette innebærer «å bestemme hvilke fag og emner institusjonen skal tilby» når det gjelder kortvarige studier, altså myndighet til å etablere disse studiene ved høgskolen. - FoU-utvalget har hatt myndighet til å tildele høgskolens FoU-stipender, til å fordele (eventuelt refordele) høgskolens rekrutteringsstipendiatstillinger, og til å tildele midler til høgskolens forskningsområder. I diskusjonene i ledermøtet har særlig dekanene påpekt at på flere av disse områdene bør ledermøtet ha mulighet til å drøfte sakene før det fattes beslutning. Rektor er enig i at ledermøtet bør drøfte spørsmål av strategisk karakter før det tas avgjørelser. Rektor foreslår derfor at hovedprinsippet for utvalgene er at de skal fungere som rådgivende drøftingsorganer på sine områder, som utarbeider forslag til rektors beslutning i sakene. Forslagene vil så drøftes i ledermøtet før rektor fatter beslutning. I enkelte spørsmål mener rektor likevel at det vil være hensiktsmessig at saker ferdigbehandles i utvalgene. Et slikt spørsmål er tildeling av FoU-stipend; rektor ser det ikke hensiktsmessig at faglige vurderinger gjort av utvalget i en slik sammenheng skulle overprøves av rektor. Det samme gjelder fastsettelse av studieplaner. Studieetableringer for studier med varighet ut over ett år vedtas av styret. Myndighet til å opprette kortere studier har vært delegert til Utdanningsutvalget. Dette er ofte studier innenfor BOAvirksomheten, der det kan haste med å få studiet på plass. Samtidig er dette et område der det kan være nødvendig å foreta noen overordnede vurderinger. Rektor foreslår at myndighet til å etablere kortvarige studier (jf UH-loven § 3-3 (2)), fortsatt bør legges til Utdanningsutvalget. Dette vil ivareta den nødvendige kvalitetssikring av sakene, samtidig som saker kan håndteres raskere enn om sakene skal avgjøres av styret selv. Skal styret delegere myndighet direkte til utvalgene eller til rektor I ledermøtets drøfting av dette spørsmålet har det blitt argumentert for at i en organisasjonsmodell der rektor er ansatt med helhetlig lederansvar for både faglig og administrativ virksomhet ved institusjonen, er det rektor som styret skal forholde seg til og holde ansvarlig. I UH-sektoren har det ofte vært påpekt at det er ansatte med faglig kompetanse som må ha avgjørende påvirkning på beslutninger av faglig karakter. Utvalgene har tradisjonelt fungert som arenaer der dette har vært sikret. Rektor mener at utvalgene fortsatt skal sikre forsvarlig faglig forankring i høgskolens behandling av saker på utvalgenes forskjellige områder, og at de vil være viktige også framover. Ettersom styret fastsetter virksomhetens organisering mener rektor at det fortsatt er naturlig at styret fastsetter mandat og sammensetning av utvalgene. Men rektor har samtidig kommet til at det riktige vil være at utvalgene står ansvarlig overfor rektor, og at rektor står ansvarlig overfor styret. Rektor vil derfor i denne saken foreslå at myndighet som 2 styret delegerer og ikke selv ivaretar, delegeres til rektor, som delegerer videre når det er hensiktsmessig. Aktuelle utvalg Vedlagt ligger en oversikt over høgskolens utvalg, nemnder og råd, der det redegjøres for formell bakgrunn for organene. Det framgår av oversikten at det er Utdanningsutvalget, FoU-utvalget, PhDutvalget og Forskningsetisk utvalg som er opprettet av styret, I tillegg har styret fastsatt mandat og nærmere bestemmelser om sammensetning for Læringsmiljøutvalget (som er lovbestemt). Forskningsetisk utvalg er oppnevnt fram til sommeren 2016. Det er kommet utkast til ny lov om forskningsetikk, og rektor mener det vil være riktig å fange opp avklaringen av lovverket før mandatet for utvalget revideres. For de øvrige utvalgene der styret har fastsatt mandat legges det i dette styremøtet fram forslag til revidert mandat og bestemmelser om sammensetning. Vedlegg: Faste sentrale nemnder, råd og utvalg ved Høgskolen i Hedmark 3 FASTE SENTRALE NEMNDER, RÅD OG UTVALG VED HØGSKOLEN I HEDMARK Følgende felles organer er fastsatt av styret for HH: Utdanningsutvalget Mandat Høgskolens strategiske plan, styrevedtak og nasjonale føringer er utgangspunktet for arbeidet. Vedtatt av styret. Sammensetning Vedtatt av styret FOU-Utvalget Mandat Sammensetning Ph.D – Utvalget Mandat Sammensetning Høgskolens strategiske plan, styrevedtak og nasjonale føringer er utgangspunktet for arbeidet. Vedtatt av styret. Vedtatt av styret. Framgår i noen grad av «Forskrift for graden Philosophiae doctor ved Høgskolen i Hedmark». Fastsatt av styret. Fastsatt i Forskrift for graden Philosophiae doctor (Ph.d.) ved Høgskolen i Hedmark § 2-2. Vedtatt av styret. Forskningsetisk utvalg Mandat Forskningsetisk utvalg ved Høgskolen i Hedmark er høgskolens rådgivende organ for forskingsetikk. Utvalget skal behandle og gi uttalelse i enkeltsaker som har sitt utspring i påstand om brudd på vitenskapelig redelighet eller brudd på god vitenskapelig praksis ved Høgskolen i Hedmark. Utvalgets arbeid skal ta utgangspunkt i Forskingsetikkloven, andre relevante lover og i Retningslinjer for behandling av enkeltsaker ved mistanke om vitenskapelig uredelighet og brudd på god vitenskapelig praksis ved Høgskolen i Hedmark. Fastsatt av høgskolestyret. Sammensetning Oppnevnelse vedtatt av styret med funksjonstid for perioden: 30.06.2012 – 31.07.2016 Følgendenemnder/råd/utvalg er hjemlet i forskjellig lov- og avtaleverk Læringsmiljøutvalget (LMU) Mandat Hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) §4.3 (3). Lokalt fastsatt spesifisering av arbeidsoppgaver. Vedtatt av styret. Sammensetning Klagenemd Mandat Sammensetning Tilsettingsråd/Tilsettingsutvalg Mandat Sammensetning Hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) §4.3 (3). Lokalt fastsatt spesifisering av sammensetning. Vedtatt av styret. Hjemlet i UH- loven kapittel 5. jf også HS 41/15: Klagenemnda ved Høgskolen i Hedmark delegeres myndighet til å fatte vedtak etter Universitets- og høgskoleloven (UHL) §§ 4-7 – 4-10, samt til å fatte vedtak i andre klagesaker vedrørende studenter, jf. UH-loven § 5-1(1). Oppnevnelse vedtatt av styret med funksjonstid for perioden: 1.1.2012 - 31.12.2015 Hjemlet i tj.m.l. § 5 og UH-loven kapittel 6 og kapittel 11. Fastsatt dels av styret i HS 2006/58, dels i forhandling med organisasjonene om Personalreglement for HH. Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) Mandat Hjemlet i Arbeidsmiljølovens § 7-2 (2), med tilleggsbestemmelser i Hovedavtalen i staten § 26-29. Lokalt er det fastsatt bestemmelser om dette gjennom forhandlinger med organisasjonene. Dokument: «Tilpasningsavtalen for Høgskolen i Hedmark» og «Avtale om organisering av vernetjenesten» Sammensetning Hjemlet i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-2. Lokalt er det fastsatt bestemmelser om dette gjennom forhandlinger med organisasjonene. Dokument: «Tilpasningsavtalen for Høgskolen i Hedmark» og «Avtale om organisering av vernetjenesten» Mangfold – og likestillingsutvalget Mandat Hjemlet i Hovedavtalen i Staten, som gir føringer om at institusjonenes Tilpasningsavtale til hovedavtalen skal inneholde bestemmelser om likestilling. Organiseringen av dette arbeidet i et Mangfolds- og likestillingsarbeid har derfor vært fastsatt gjennom forhandlinger med organisasjonene. Dokument: «Tilpasningsavtalen for Høgskolen i Hedmark», Sammensetning Fastsettes gjennom forhandlinger med organisasjonene. Dokument: «Tilpasningsavtalen for Høgskolen i Hedmark» Skikkethetsnemd Mandat Sammensetning Hjemlet i lov om universiteter og høyskoler § 4-10 om skikkethetsvurdering, og forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning som omfatter lærer-, helse- og sosialfagutdanninger. Oppnevnelse vedtatt av styret med funksjonstid for perioden: 15.05.14 - 15.05.17 Arkivsak-dok. Saksbehandler 15/02258-2 Stine Grønvold Saksgang Høgskolestyret Møtedato REVIDERTE BESTEMMELSER OM MANDAT FOR OG SAMMENSETNING AV UTDANNINGSUTVALGET Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret vedtar nytt mandat for Utdanningsutvalget med virkning fra 01.11.2015, slik det framgår av vedlegg 1 Saksfremstilling Innledning Med bakgrunn i at det er ny styreperiode og ny styrings- og ledelsesmodell ved Høgskolen i Hedmark, legger rektor med dette fram forslag til revidert mandat for og sammensetning av Utdanningsutvalget. Vi viser til styresaken «Om høgskolens utvalg – ytterligere delegasjon til rektor», der det er vurdert noen prinsipielle spørsmål for utvalgene. Konklusjonene på disse er lagt til grunn også i denne styresaken. Gjeldende bestemmelser om Utdanningsutvalget Det ble i møte i Høgskolestyret 27.9.13 enstemmig vedtatt et revidert mandat og sammensetning for utdanningsutvalget (sak HS 2013/54). Revideringen på dette tidspunktet innebar at det gamle Studieplanutvalget ble avviklet. Utdanningsutvalget ble formelt vedtaksorgan for fag- og studieplaner og det ble opprettet et sekretariat underlagt Utdanningsutvalget som skulle behandle alle fag- og studieplaner og innstille til godkjenning i Utdanningsutvalget. Følgende målsetninger lå til grunn for endringen: Øke fokus på utdanningskvalitet Ha et vedtaksorgan med bred faglig sammensetning Løfte planenes status, sørge for et sterkere eieforhold til planene Bedre balansen mellom effektiv behandling og god kvalitet Sørge for bedre mulighet til sporing av endringer Sørge for bedre oppfølging av endringene som gjøres Forslag til reviderte mandat- og sammensetningsbestemmelser Tidligere revisjoner og utviklingsarbeid knyttet til utdanningsområdet peker i retning av at det er hensiktsmessig å organisere arbeid med utdanningsspørsmål for høgskolen samlet i et Utdanningsutvalg. I vedlagte mandat foreslås det at utdanningsutvalget i hovedsak skal være et rådgivende organ for rektor. Samtidig foreslås det i styresaken «Om høgskolens utvalg – ytterligere delegasjon til rektor» at Utdanningsutvalget fortsatt skal være et formelt vedtaksorgan for fag- og 1 studieplaner. Det foreslås der at denne myndigheten delegeres til rektor, som vil videredelegere myndigheten til utvalget. Det legges for øvrig til grunn at Høgskolens strategiske plan er utgangspunktet for Utdanningsutvalgets arbeid. Utvalgets overordnede oppgave blir å bistå rektor med å sikre at høgskolens samlede faglige og administrative virksomhet innenfor utdanningsområdet følger høgskolens strategier og holder høy kvalitet (jf. UH-lovens formuleringer og de målene Kunnskapsdepartementet hvert år setter for institusjonen). Utvalget kan også gi rektor og styret råd innenfor utdanningsområdet. Når det gjelder sammensetning av utvalget viser vi til Høgskolens kvalitetsrapport 2014 - 2.1.5 Utdanningsutvalget, der det er skrevet følgende: Utvalget har et spesielt ansvar for kvalitetssystemet i tillegg til annet arbeid med utdanningskvalitet. Her møter nå prorektor for utdanning avdelingenes prodekaner for utdanning i tillegg til to andre faglige representanter og ideelt sett også en student. Denne formen på utvalget ser ut til å fungere godt. En mangel er at studentrepresentasjon har vært fraværende i 2014, men dette kan de se ut til at det gjøres noe med i 2015. Utdanningsutvalget har også fra 2014 vært godkjenningsorgan for fag- og studieplaner, noe som har tatt en god del av utvalgets arbeidstid. Det er ut fra dette lagt til grunn at sammensetningen av utvalget kan være som tidligere, med noe tydeligere bestemmelser om hvem som skal utpeke representanter og vararepresentanter. Vedlegg: 1. Forslag til nytt mandat 2. Nåværende mandat 2 FORSLAG TIL MANDAT FOR OG SAMMENSETNING AV UTDANNINGSUTVALGET VED HØGSKOLEN I HEDMARK FOR PERIODEN 01.11.2015-31.7.2019 Mandat for utvalget Utdanningsutvalget er et rådgivende organ for rektor og styret innenfor utdanningsområdet. Høgskolens strategiske plan er utgangspunktet for Utdanningsutvalgets arbeid. Utvalgets overordnede oppgave er å bistå rektor med å sikre at høgskolens samlede faglige og administrative virksomhet innenfor utdanningsområdet følger høgskolens strategier og holder høy kvalitet. Utdanningsutvalget skal særlig konsentrere seg om: - Utdanningskvalitet. Utvalget skal fremme utdanningskvalitet på tvers av høgskolens studieprogrammer og påse at institusjonens arbeid med utdanningskvalitet inngår som del av det strategiske arbeidet. Utvalget skal også følge opp arbeid med og utvikling av kvalitetssystemet innenfor utdanningsområdet, inklusiv evalueringsordninger av studieprogrammene. Nye studietilbud skal gis særlig oppmerksomhet i dette arbeidet, og oppdragsstudier, desentrale og fleksible studier skal inkluderes. - Høgskolepedagogisk arbeid. Utvalget skal identifisere felles høgskolepedagogiske utfordringer, sørge for at det igangsettes høgskolepedagogisk utviklingsarbeid og for at det legges til rette for erfaringsutveksling på tvers av ulike studieprogram. Utvalget skal også utvikle kriterier og prosedyrer for etableringen av belønningssystemer (priser) og, sammen med studieadministrasjonen, bistå rektor med nomineringer til KDs priser innenfor utdanningsområdet. - Arbeid med studier. Utvalget skal fremme forslag til godkjenningskriterier og godkjenningsprosedyrer for studier til styret gjennom rektor. Utvalget skal følge med i vurderingsordninger som brukes i høgskolens studieprogrammer inklusiv innholdsmessige sider som bruk av karakterskalaen og mer formelle sider som bruk av ekstern sensor. Utvalget skal også bidra i arbeidet med innpassing av innholdselementer på tvers av studiene, som arbeid med etikk, innføring i FoU-arbeid og utvikling av endrings- og utviklingskompetanse. Internasjonalisering av studieprogrammene. Utvalget skal gi råd om og følge med på organiseringen av det internasjonale arbeidet knyttet til studieprogrammene, herunder være med og vurdere hvilke strategiske samarbeidspartnere høgskolen bør ha og hvordan internasjonale perspektiver ivaretas i studieprogrammene. - Utdanningsutvalgets arbeid med og eventuelle myndighet vedrørende fag- og studieplaner fastsettes nærmere av rektor. Et sekretariat forbereder for utvalget fag- og studieplaner innmeldt fra avdelingene. Sekretariatet består av Utdanningsutvalgets sekretær, FS-koordinator, representant for studieadministrasjonen og prodekan utdanning ved den avdeling studiet tilhører. Utdanningsutvalget skal ha et særlig blikk på studienes relevans og kompetanse for bruk i samfunnsog arbeidsliv, samt på helheten i studieprogrammene. Ut over dette skal utdanningsutvalget bistå og gi råd til rektor i arbeid med aktuelle høgskolestrategiske utfordringer innenfor utdanningsområdet og bidra til at det legges til rette for læring og samhandling på tvers av høgskolens ulike studieprogrammer. Utdanningsutvalget rapporterer til rektor gjennom møtereferat og gjennom en årlig rapport. Sammensetning - Prorektor for utdanning (leder). Vara: Den rektor bemyndiger Prodekan utdanning fra hver avdeling. Vara: Den dekanen bemyndiger 2 faglig tilsatte, én rekruttert fra bachelorstudier og én fra masterstudier med personlig varamedlem, alle oppnevnt av rektor etter forslag fra avdelingene 2 studentrepresentanter med personlig varamedlem, alle oppnevnt av StorHk Følgende har møte- og talerett: - Studiesjef Internasjonal rådgiver Leder høgskolebiblioteket Ped-IT rådgiver Høgskoledirektør Studie- og utdanningsseksjonen har sekretærfunksjon. Nåværende mandat for Utdanningsutvalget (vedtatt i styret 27.9.2013) Høgskolens strategiske plan er utgangspunktet for Utdanningsutvalgets arbeid. Utvalgets overordnede oppgave er å bistå rektor med å sikre at høgskolens samlede faglige virksomhet innenfor utdanningsområdet følger høgskolens strategier og holder høy kvalitet (jf. også UH-lovens formuleringer og de målene Kunnskapsdepartementet hvert år setter for institusjonen). Utvalget kan også gi rektor og styret råd innenfor utdanningsområdet. Utdanningsutvalget skal særlig konsentrere seg om: • Utdanningskvalitet Utvalget skal fremme utdanningskvalitet på tvers av høgskolens studieprogrammer og påse at institusjonens arbeid med utdanningskvalitet inngår som del av det strategiske arbeidet. Utvalget skal også følge opp arbeid med og utvikling av kvalitetssystemet innenfor utdanningsområdet, inklusiv evalueringsordninger av studieprogrammene. Nye studietilbud skal gis særlig oppmerksomhet i dette arbeidet, og oppdragsstudier, desentrale og fleksible studier skal inkluderes. • Høgskolepedagogisk arbeid Utvalget skal identifisere felles høgskolepedagogiske utfordringer, sørge for at det igangsettes høgskolepedagogisk utviklingsarbeid og for at det legges til rette for erfaringsutveksling på tvers av ulike studieprogram. Utvalget skal også utvikle kriterier og prosedyrer for etableringen av belønningssystemer (priser) og, sammen med studieadministrasjonen, bistå rektor med nomineringer til KDs priser innenfor utdanningsområdet. • Arbeid med studier Utvalget skal fremme forslag til godkjenningskriterier og godkjenningsprosedyrer for studier til styret. Utvalget skal følge med i vurderingsordninger som brukes i høgskolens studieprogrammer inklusiv innholdsmessige sider som bruk av karakterskalaen og mer formelle sider som bruk av ekstern sensor. Utvalget skal også bidra i arbeidet med innpassing av innholdselementer på tvers av studiene, som arbeid med etikk, innføring i FoU-arbeid og utvikling av endrings- og utviklingskompetanse. Utdanningsutvalget ledet av prorektor er formelt vedtaksorgan for fag- og studieplaner. Et eget sekretariat underlagt utvalget behandler fag- og studieplaner innmeldt fra avdelingene. Utdanningsutvalget godkjenner fag- og studieplaner etter innstilling fra sekretariatet og holdes orientert om alle planer som behandles i sekretariatet. Sekretariatet består av Utdanningsutvalgets sekretær, FS-koordinator, representant for studieadministrasjonen og prodekan utdanning ved den avdeling studiet tilhører. Utdanningsutvalget skal ha et særlig blikk på studienes relevans og kompetanse for bruk i samfunnsog arbeidsliv, samt på helheten i studieprogrammene. • Internasjonalisering av studieprogrammene Utvalget skal gi råd om og følge med på organiseringen av det internasjonale arbeidet knyttet til studieprogrammene, herunder være med og vurdere hvilke strategiske samarbeidspartnere høgskolen bør ha og hvordan internasjonale perspektiver ivaretas i studieprogrammene. Ut over dette skal utdanningsutvalget bistå og gi råd til rektor i arbeid med aktuelle høgskolestrategiske utfordringer innenfor utdanningsområdet og bidra til at det legges til rette for læring og samhandling på tvers av høgskolens ulike studieprogrammer. Utdanningsutvalget rapporterer til styret gjennom møtereferat og gjennom en årlig rapport. Med jevne mellomrom møter utvalget styret til dialogmøter. Sammensetning: • Prorektor for utdanning (leder) • Prodekan utdanning eller faglig tilsatt med studielederansvar/studieprogramansvar som er medlem av avdelingens ledergruppe – én representant fra hver avdeling • 2 faglig tilsatte, én rekruttert fra bachelorstudier og én fra masterstudier • 2 studentrepresentanter Følgende har møte- og talerett: • Stabskoordinator studie • Internasjonal rådgiver • Leder høgskolebiblioteket • Ped-IT rådgiver Studieseksjonen har sekretærfunksjon. Det oppnevnes varamedlemmer. Arkivsak-dok. Saksbehandler 15/02258-3 Stine Grønvold Saksgang Høgskolestyret Møtedato REVIDERTE BESTEMMELSER OM MANDAT FOR OG SAMMENSETNING AV LÆRINGSMILJØUTVALGET Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret vedtar nytt mandat for Læringsmiljøutvalget med virkning fra 01.11.2015, slik det framgår av vedlegg 1 Saksfremstilling Innledning Med bakgrunn i at det er ny styreperiode og ny styrings- og ledelsesmodell ved Høgskolen i Hedmark, legger rektor med dette fram forslag til revidert mandat for og sammensetning av Læringsmiljøutvalget. Vi viser til styresaken «Om høgskolens utvalg – ytterligere delegasjon til rektor», der det er vurdert noen prinsipielle spørsmål for utvalgene. Konklusjonene på disse er lagt til grunn også i denne styresaken. Gjeldende bestemmelser om Læringsmiljøutvalget I UH-loven § 4-3 slås det fast at styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at bestemmelsene i første og annet ledd blir gjennomført. Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret, og skal hvert år avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø. Studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter. Forslag til reviderte mandat- og sammensetningsbestemmelser Gjennom Årsrapport for Læringsmiljøutvalget 2014 (14/02221-15), rapporteres det om at utvalget har foretatt en vurdering av sin sammensetning. Utvalget kommer med en anbefaling om en tydeligere lederforankring ved at stabsledere fra avdelingene går inn som faste medlemmer av utvalget. Det foreslås samtidig at bibliotek samt eiendom / innkjøp deltar som representanter med møte- og talerett. Læringsmiljøutvalget skriver også i sin rapport at de anbefaler at konklusjonen på sammensetning av utvalget sees i sammenheng med fremtidig styringsstruktur i høgskolen. 1 Arbeidsområder: Læringsmiljøutvalget har et særlig ansvar for å bidra i arbeidet med å sikre studentenes læringsmiljø på 4 utvalgte områder: A - Undervisningsforhold B - Psykososiale forhold med relevans til læringsmiljøet C - Fysiske forhold D - Velferds- og studentsosiale forhold. I forslaget til mandat for læringsmiljøutvalget gjøres det tydelig at arbeidet på område A – Undervisningsforhold, kan skje i samarbeid med Utdanningsutvalget. Sammensetning: For å imøtekomme læringsmiljøutvalgets anbefalinger om lederforankring og samtidig et ønsket samarbeid med Utdanningsutvalget, foreslås det at sammensetningen av utvalget endres fra åtte – til ti representanter. Avdelingsrepresentasjon og lederforankring ivaretas gjennom deltagelse fra stabsledere fra hver avdeling. Samarbeidet med utdanningsutvalget og lederforankring ivaretas gjennom deltagelse fra prorektor utdanning. For å ivareta en balanse i antallet representanter fra studenter og ansatte, foreslås det at antallet studentrepresentanter og ansatte- representanter derved økes fra fire – til fem i begge grupper. Det foreslås videre at Studentorganisasjonen fortsatt oppnevner sine representanter. I 2014 var studentene representert ved sine studentrådsledere. For å sikre at læringsmiljøarbeidet blir ivaretatt på alle Campus, er det en god modell at Studentorganisasjonen har som styrende prinsipp at studentrådsleder/leder av studentutvalg fra hvert Campus velges som faste representanter. Det vurderes allikevel som rimelig og hensiktsmessig at Studentorganisasjonen får muligheten til jevnlig å ha sammensetningen oppe til vurdering. Møte og talerett: Det foreslås at Seksjon for forskning, bibliotek og internasjonalisering representeres med møte og talerett ved at sekretærfunksjonen ligger til denne seksjonen. Eiendom / innkjøp legges til ved at disse får møte og talerett med en representant. Høgskoledirektør får møte og talerett. Utover dette erstatter Studiesjef plassen til tidligere studiedirektør. Leder av Hovedarbeidsmiljøutvalget har fortsatt sin plass sammen med to representanter fra Studentsamskipnaden. Vedlegg: 1. 2. Forslag til nytt mandat Nåværende mandat 2 FORSLAG TIL MANDAT FOR OG SAMMENSETNING AV LÆRINGSMILJØ-UTVALGET VED HØGSKOLEN I HEDMARK FOR PERIODEN 01.11. 2015-31.7. 2019 Mandat for Utvalget Læringsmiljøutvalgets oppdrag er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler § 4.3. Utvalgets overordnede oppgave er å være rådgivende for rektor og høgskolen for øvrig i arbeidet med å sikre studenter ved Høgskolen i Hedmark et godt og inspirerende læringsmiljø. Høgskolestyret vedtar strategiene for Høgskolen i Hedmark. Høgskolens strategiske plan er dermed også med og gir føringer for det arbeidet Læringsmiljøutvalget skal gjøre. Utvalget skal ta opp saker som angår studentenes helhetlige læringsmiljø. De enkelte deler av virksomheten, enkeltstudenter og ansatte kan be om å få tatt opp slike saker i utvalget. Læringsmiljøet ved Høgskolen i Hedmark skal så langt det er mulig være utformet etter prinsippene om universell utforming. Læringsmiljøutvalget legger på oppdrag fra høgskoleledelsen til rette for den årlige tilfredshetsundersøkelsen og bistår ledelsen i oppfølgingen av den. Utvalget skal med hjemmel i UH-loven § 4-3 (3) delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget kan gi uttalelser om disse forholdene. Læringsmiljøutvalget skal gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer. Etter UH-lovens § 4-3 (3) rapporterer Læringsmiljøutvalget direkte til styret, og skal hvert år avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø. Utvalget rapporterer for øvrig gjennom møtereferat. Læringsmiljøutvalget har et særlig ansvar for å bidra til: A. Undervisningsforhold: 1. At lovet oppfølging i læringsprosessen blir ivaretatt både faglig og administrativt, herunder bruken av utdanningsplan og retningslinjer knyttet til denne. 2. At undervisningen også tilrettelegges for studenter med ulike funksjonshemninger 3. At undervisningen tilpasses studenter med minoritetsspråklig bakgrunn 4. At forholdene legges til rette for internasjonale studenter 5. At studentenes klagemuligheter blir ivaretatt. Dette arbeidet kan skje i samarbeid med Utdanningsutvalget. B. Psykososiale forhold med relevans til læringsmiljøet: 1. Å fokusere holdningsskapende arbeid for å få til gode relasjoner mellom studentene og ansatte knyttet til lærestedene. 2. At Høgskolen i Hedmark skal være et flerkulturelt og inkluderende studiested som preges av mangfold, der studenter og tilsatte samarbeider og samhandler og deltar på likeverdig grunnlag i ulike aktiviteter. 3. Å videreutvikle studentenes egne ressurser og evner til å mestre studiets utfordringer. 4. At det skapes rammebetingelser som kan gi alle studenter mulighet til læring og et vellykket studieløp. C. Fysiske forhold, jf. § 4.3 i UH-loven; 1. At lokaler, adkomstveier, trapper m.v. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives. 2. At lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet. 3. At lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige. 4. At lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås. 5. At virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges. 6. At tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse. 7. At lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen. 8. At læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn. 9. At læringsmiljøet er utformet etter prinsipper om universell utforming. D. Velferds- og studentsosiale forhold: 1. Å gi innspill om velferdstiltak til høgskoleledelsen og til studentsamskipnaden 2. Å fange opp, kartlegge og foreslå tiltak når det gjelder forhold som faller utenfor definerte ansvarsområder. Dette arbeidet kan skje i samarbeid/etter samråd med Studentsamskipnaden (SiH) på områder der SiH har det operative ansvaret. Sammensetning - 5 studentrepresentanter med personlige vararepresentanter, oppnevnt av Studentorganisasjonen i Hedmark. Alle avdelinger skal være representert 5 ansatte med personlige vararepresentanter, oppnevnt av rektor etter forslag fra avdelingene: Alle avdelinger representeres gjennom stabsleder. Høgskolens fellesledd representeres gjennom prorektor utdanning Leder velges annet hvert år fra gruppen med studenter og ansatte. Følgende har møte- og talerett: - Studiesjef Leder Hovedarbeidsmiljøutvalget Eiendom / Innkjøp (1 representant) Studentsamskipnaden (2 representanter) Høgskoledirektør Seksjon for forskning, bibliotek og internasjonalisering har sekretærfunksjon. Nåværende mandat for Læringsmiljøutvalget (Vedtatt i styret 13.12.2007) Mandat for Læringsmiljøutvalget Høgskolestyret vedtar strategiene for Høgskolen i Hedmark. Høgskolens strategiske plan er dermed utgangspunkt for det arbeidet Læringsmiljøutvalget skal gjøre. Samtidig er Læringsmiljøutvalgets oppdrag hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler § 4.3. Utvalgets overordnede oppgave er å bistå høgskoleledelsen med å sikre studenter ved Høgskolen i Hedmark et godt og inspirerende læringsmiljø. Utvalget skal ta opp saker som angår studentenes helhetlige læringsmiljø. De enkelte deler av virksomheten, enkeltstudenter og ansatte kan be om å få tatt opp slike saker i utvalget. Læringsmiljøet ved Høgskolen i Hedmark skal så langt det er mulig være utformet etter prinsippene om universell utforming. Læringsmiljøutvalget legger på oppdrag fra høgskoleledelsen til rette for den årlige tilfredshetsundersøkelsen og bistår ledelsen i oppfølgingen av den. Læringsmiljøutvalget har et særlig ansvar for å bidra til: A. Undervisningsforhold: 1. At lovet oppfølging i læringsprosessen blir ivaretatt både faglig og administrativt, herunder bruken av utdanningsplan og retningslinjer knyttet til denne. 2. At undervisningen også tilrettelegges for studenter med ulike funksjonshemninger 3. At undervisningen tilpasses studenter med minoritetsspråklig bakgrunn 4. At forholdene legges til rette for internasjonale studenter 5. At studentenes klagemuligheter blir ivaretatt. Dette arbeidet kan skje i samarbeid med Utdanningsutvalget. B. Psykososiale forhold med relevans til læringsmiljøet: 1. Å fokusere holdningsskapende arbeid for å få til gode relasjoner mellom studentene og ansatte knyttet til lærestedene. 2. At Høgskolen i Hedmark skal være et flerkulturelt og inkluderende studiested som preges av mangfold, der studenter og tilsatte samarbeider og samhandler og deltar på likeverdig grunnlag i ulike aktiviteter. 3. Å videreutvikle studentenes egne ressurser og evner til å mestre studiets utfordringer. 4. At det skapes rammebetingelser som kan gi alle studenter mulighet til læring og et vellykket studieløp. C. Fysiske forhold, jf. § 4.3 i UH-loven; 1. At lokaler, adkomstveier, trapper m.v. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives. 2. At lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet. 3. At lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige. 4. At lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås. 5. At virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges. 6. At tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse. 7. At lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen. 8. At læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn. 9. At læringsmiljøet er utformet etter prinsipper om universell utforming. D. Velferds- og studentsosiale forhold: 1. Å gi innspill om velferdstiltak til høgskoleledelsen og til studentsamskipnaden 2. Å fange opp, kartlegge og foreslå tiltak når det gjelder forhold som faller utenfor definerte ansvarsområder. Dette arbeidet kan skje i samarbeid/etter samråd med Studentsamskipnaden (SiH) på områder der SiH har det operative ansvaret. Læringsmiljøutvalget rapporterer til styret gjennom møtereferat og gjennom en årlig rapport. Med jevne mellomrom møter utvalget styret til dialogmøter. Sammensetning 4 studentrepresentanter oppnevnt av Studentorganisasjonen i Hedmark 4 ansatte, hvorav minst én fra studieadministrasjonen, minst én fra faglig tilsatt og minst én bibliotekfaglig ansatt. Alle avdelinger skal være representert. Leder velges annet hvert år fra gruppen med studenter og ansatte. Følgende har møte- og talerett: Prorektor utdanning Studiedirektøren Leder Hovedmiljøarbeidsutvalget Studentsamskipnaden (2 representanter) Det oppnevnes personlige varamedlemmer. Studieseksjonen har sekretærfunksjon Arkivsak-dok. Saksbehandler 15/02258-4 Jørgen Klein Saksgang Høgskolestyret Møtedato REVIDERTE BESTEMMELSER OM MANDAT FOR OG SAMMENSETNING AV FOU-UTVALGET Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret vedtar nytt mandat for FoU-utvalget med virkning fra 01.11.2015, slik det framgår av vedlegg 1 Saksfremstilling Innledning Med bakgrunn i at det er ny styreperiode og ny styrings- og ledelsesmodell ved Høgskolen i Hedmark, legger rektor med dette fram forslag til revidert mandat for og sammensetning av FoU-utvalget. Vi viser til styresaken «Om høgskolens utvalg – ytterligere delegasjon til rektor», der det er vurdert noen prinsipielle spørsmål for utvalgene. Konklusjonene på disse er lagt til grunn også i denne styresaken. Gjeldende bestemmelser om FoU-utvalget Det ble i møte i Høgskolestyret 10.6.11 enstemmig vedtatt et revidert mandat og sammensetning for FoU-utvalget (sak HS 2011/50). Revideringen tok høyde for at avdelingene hadde fått prodekan forskning og at disse skulle gå inn som avdelingenes representanter i utvalget. Rektor gikk inn som leder av utvalget siden det ikke var prorektor forskning ved HH. I mandatet defineres FoU-utvalget som «et rådgivende og utøvende organ for høgskolestyret i saker som gjelder forskning, utviklingsarbeid, formidling og innovasjon, i tillegg til å bistå høgskoleledelsen i høringer og utfordringer innen FoU-områder. FoU-utvalget hatt følgende ansvarsområder: • Kvalitet i FoU-arbeidet • Kvalitet i formidlingsarbeidet • Internasjonalisering av forskningen • Studentaktiv FoU • Stimulere til innhenting av eksterne forskningsmidler • Stipendordningen • De strategiske forskningsområdene • Rekrutteringsstipendiathjemlene • Innstille til/gi faglige råd om prioritering av FoU-søknader Forslag til reviderte mandat- og sammensetningsbestemmelser I vedlagte mandat foreslås det at FoU-utvalget i hovedsak skal være et rådgivende organ for rektor. FoU- utvalgets arbeid med og eventuelle myndighet vedrørende tildeling av høgskolens 1 vitenskapelige stipend og andre eventuelle stipendmidler som høgskolen får ansvar for å fordele, fastsettes nærmere av rektor. Det legges for øvrig til grunn at Høgskolens strategiske plan er utgangspunktet for FoU-utvalgets arbeid. Utvalgets overordnede oppgave blir å bistå rektor med å sikre at høgskolens samlede faglige og administrative virksomhet innenfor FoU-området følger høgskolens strategier og holder høy kvalitet (jf. UH-lovens formuleringer og de målene Kunnskapsdepartementet hvert år setter for institusjonen). Utvalget kan også gi rektor og styret råd innenfor FoU-området. Når det gjelder sammensetning av utvalget bestod dette tidligere av rektor (leder) med prorektor som vara; prodekan forskning, LUNA med dekan som vara; prodekan forskning HI med dekan som vara; FoU-leder ØLR med dekan som vara; dekan AØL med instituttleder landbruksfag som vara; leder profesjonsrettede lærerutdanningsfag; 1 medlem fra stipendiatgruppen med personlig varamedlem og 2 medlemmer fra studentgruppen med personlige varamedlemmer. I tråd med den nye styringsstrukturen er forsalget til sammensetning som følger: Prorektor forskning (leder), vara: Den rektor bemyndiger Prodekan forskning, LUNA: vara: Den dekanen bemyndiger Prodekan forskning FH, vara: Den dekanen bemyndiger Prodekan forskning ØLR, vara: Den dekanen bemyndiger Dekan AØL, vara: Den dekanen bemyndiger 1 medlem fra stipendiatgruppen med personlig varamedlem, begge oppnevnt av rektor etter forslag fra avdelingene 1 medlem fra studentgruppen med personlig varamedlem, begge oppnevnt av StorHk Følgende har møte- og talerett: - Personal- og organisasjonsdirektør Leder høgskolebiblioteket Internasjonal koordinator De største endingene i sammensetning er at leder av ph.d. programmet ved LUNA går ut av utvalget. Begrunnelsen for dette er at det ble et misforhold mellom de to ph.d programmene ved AØL og LUNA, når bare det ene var representert i FoU-utvalget, mens begge er representert i ph.d-utvalget. I tillegg tydeliggjøres det at siden HH nå har tilsatt prorektor forsking er det denne som leder utvalget. Det presiseres også at vara for avdelingenes prodekaner er den dekanen bemyndiger. Studentgruppen går ned fra 2 til 1 medlem noe som er i tråd med gjeldende praksis. Vedlegg: 1. 2. Forslag til nytt mandat Nåværende mandat 2 FORSLAG TIL MANDAT FOR OG SAMMENSETNING AV FOU-UTVALGET VED HØGSKOLEN I HEDMARK FOR PERIODEN 01.11. 2015-31.7. 2019 Mandat for utvalget FoU-utvalget er et rådgivende organ for rektor i saker som gjelder forskning, utviklingsarbeid, formidling og innovasjon. Høgskolens strategiske plan, styrevedtak og nasjonale føringer er utgangspunktet for arbeidet. En overordnet oppgave er å bistå høgskoleledelsen med å sikre at den samlede faglige virksomhet innenfor FoU-området følger høgskolens strategier og holder høy kvalitet. FoU-utvalget har ansvar for å gi rektor råd om: - tildeling av høgskolens vitenskapelige stipend og andre eventuelle stipendmidler som høgskolen får ansvar for å fordele. oppfølging av de strategiske forskningsområdene og årlig godkjenning av planer og rapporter. tildeling etter søknad satsingsmidler til de strategiske forskningsområdene. tildeling og refordeling av stillinger fra Kunnskapsdepartementets rekrutteringsstipendiatprogram. innstilling til / faglig rådgiving om prioritering av FoU-søknader der det er aktuelt. FoU-utvalget skal i tillegg konsentrere seg om: - - - Kvalitet i FoU-arbeidet. Utvalget skal fremme oppmerksomhet mot kvalitetsarbeid på FoUområdet på tvers av høgskolens ulike fagmiljøer og påse at arbeidet med slik kvalitet inngår som del av det strategiske arbeidet. Utvalget skal følge opp det videre arbeidet med kvalitetssystemet innenfor FoU-området, blant annet forskningsetiske spørsmål, likestillings- og mangfoldsspørsmål og oppfølginger fra høgskolens personvernombudsordning. Utvalget skal følge opp høgskolens stipendiater og fremme vitenskapelig publisering i godkjente kanaler og meritterende publisering av utviklingsarbeid. Kvalitet i formidlingsarbeidet. Utvalget skal gi råd om og stimulere til god faglig formidling og dele ut formidlingspris. Utvalget skal følge opp Forskningsdagene. Internasjonalisering. Utvalget skal arbeide med å styrke koblingen mellom internasjonalt samarbeid innenfor FoU og utdanning og slik styrke forskningskvaliteten. Studentaktiv FoU. Utvalget skal stimulere til at studenter får innblikk i fagmiljøets FoUprosjekter og til at fagmiljøene ser på studenter og studentoppgaver som en ressurs i sine FoU-prosjekter slik at studentene får innføring i FoU-arbeid som del av studieprogrammene. Eksterne midler. Utvalget skal stimulere fagmiljøene til å søke eksterne FoU-midler. Ut over dette skal utvalget bistå høgskoleledelsen i arbeid med aktuelle strategiske høringer og utfordringer innenfor FoU-området og med at det legges til rette for læring på tvers av ulike fagmiljøer. Utvalget har et særlig ansvar for å bidra til å stimulere til rekruttering og kompetanseheving av kvinner i tråd med sektormålene om å øke andelen kvinner i vitenskapelige toppstillinger. FoU-utvalget rapporterer til rektor gjennom møtereferat og gjennom en årlig rapport. Sammensetning - Prorektor forskning (leder), vara: Den rektor bemyndiger - Prodekan forskning, LUNA: vara: Den dekanen bemyndiger Prodekan forskning FH, vara: Den dekanen bemyndiger Prodekan forskning ØLR, vara: Den dekanen bemyndiger Dekan AØL, vara: Den dekanen bemyndiger 1 medlem fra stipendiatgruppen med personlig varamedlem, begge oppnevnt av rektor etter forslag fra avdelingene 1 medlem fra studentgruppen med personlig varamedlem, begge oppnevnt av StorHk Følgende har møte- og talerett: - Personal- og organisasjonsdirektør Leder høgskolebiblioteket Internasjonal koordinator Seksjon for forskning, bibliotek og internasjonalisering har sekretærfunksjonen. MANDAT OG SAMMENSETNING AV FOU-UTVALGET VED HØGSKOLEN I HEDMARK 1.8.-2011-31.7.2015 Mandat for FoU-utvalget FoU-utvalget er et rådgivende og utøvende organ for høgskolestyret i saker som gjelder forskning, utviklingsarbeid, formidling og innovasjon. Høgskolens strategiske plan, styrevedtak og nasjonale føringer er utgangspunktet for arbeidet. En overordnet oppgave er å bistå høgskoleledelsen med å sikre at den samlede faglige virksomhet innenfor FoU-området følger høgskolens strategier og holder høy kvalitet. FoU-utvalget har ansvar for å - tildele høgskolens vitenskapelige stipend og andre eventuelle stipendmidler som høgskolen får ansvar for å fordele - følge opp de strategiske forskningsområdene og årlig godkjenne planer og rapporter - tildele etter søknad årlige satsingsmidler til de strategiske forskningsområdene - tildele og refordele stillinger fra Kunnskapsdepartementets rekrutteringsstipendiatprogram - innstille til / gi faglige råd om prioritering av FoU-søknader der det er aktuelt FoU-utvalget skal i tillegg konsentrere seg om - Kvalitet i FoU-arbeidet. Utvalget skal fremme oppmerksomhet mot kvalitetsarbeid på FoU-området på tvers av høgskolens ulike fagmiljøer og påse at arbeidet med slik kvalitet inngår som del av det strategiske arbeidet. Utvalget skal følge opp det videre arbeidet med kvalitetssystemet innenfor FoU-området, blant annet forskningsetiske spørsmål, likestillings- og mangfoldsspørsmål og oppfølginger fra høgskolens personvernombudordning. Utvalget skal følge opp høgskolens stipendiater og fremme vitenskapelig publisering i godkjente kanaler og meritterende publisering av utviklingsarbeid - Kvalitet i formidlingsarbeidet. Utvalget skal gi råd om og stimulere til god faglig formidling og dele ut formidlingspris. Utvalget skal følge opp Forskningsdagene - Internasjonalisering. Utvalget skal arbeide med å styrke koblingen mellom internasjonalt samarbeid innenfor FoU og utdanning og slik styrke forskningskvaliteten - Studentaktiv FoU. Utvalget skal stimulere til at studenter får innblikk i fagmiljøets FoUprosjekter og til at fagmiljøene ser på studenter og studentoppgaver som en ressurs i sine FoU-prosjekter slik at studentene får innføring i FoU-arbeid som del av studieprogrammene. - Eksterne midler Utvalget skal stimulere fagmiljøene til å søke eksterne FoU-midler Ut over dette skal utvalget bistå høgskoleledelsen i arbeid med aktuelle strategiske høringer og utfordringer innenfor FoU-området og med at det legges til rette for læring på tvers av ulike fagmiljøer. Utvalget har et særlig ansvar for å bidra til å stimulere til rekruttering og kompetanseheving av kvinner i tråd med sektormålene om å øke andelen kvinner i vitenskapelige toppstillinger. FoU-utvalget rapporterer til styret gjennom møtereferat og gjennom en årlig rapport. Med jevne mellomrom møter utvalget styret til dialogmøter. Sammensetning - Rektor (leder), vara: Prorektor - Prodekan forskning, LUNA: vara: dekan Prodekan forskning HI, vara: dekan FoU-leder ØLR, vara: dekan Dekan AØL, vara: instituttleder landbruksfag Leder profesjonsrettede lærerutdanningsfag (PhD-søknad) vara: 1 medlem fra stipendiatgruppen med personlig varamedlem. 2 medlemmer fra studentgruppen med personlige varamedlemmer. Følgende har møte- og talerett: - Studie- og forskningsdirektøren - Personaldirektøren - Hovedbibliotekar Studie- og forskingsadministrasjonen har sekretærfunksjonen. Arkivsak-dok. Saksbehandler 15/02258-5 Jørgen Klein Saksgang Høgskolestyret Møtedato REVIDERT FORSKRIFT OG FORSLAG TIL MANDAT FOR PH.D.-UTVALGET Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret vedtar mandat for ph.d-utvalget med virkning fra 01.11.2015, slik det framgår av vedlegg 1. Høgskolestyret vedtar endring av forskriftens § 2.2 slik den er beskrevet nedenfor. Saksfremstilling Innledning Med bakgrunn i at det er ny styreperiode og ny styrings- og ledelsesmodell ved Høgskolen i Hedmark, legger rektor med dette fram forslag til mandat for og sammensetning av ph.d-utvalget. Vi viser til styresaken «Om høgskolens utvalg – ytterligere delegasjon til rektor», der det er vurdert noen prinsipielle spørsmål for utvalgene. Konklusjonene på disse er lagt til grunn også i denne styresaken. Mandat Ph.d. utvalget har ikke tidligere hatt et eget mandat men operert ut i fra bestemmelsene i forskriften for ph.d-utdanningen. Med utgangspunkt i forskriften foreslås det følgende mandat: Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet på et høyt faglig nivå og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Styret har det overordnede ansvar for doktorgradsutdanningen. Ansvaret forvaltes på styrets vegne av rektor. Ph.d. utvalget skal: - være rådgivende for rektor i overordnede beslutninger som gjelder høgskolens ph.d.utdanninger gi råd og koordinere på tvers av programmer overvåke, kvalitetssikre og behandle årlige rapporter om kvalitet i det enkelte ph.d.program som inngår i høgskolens årlige kvalitetsrapport til høgskolestyret legge en plan for jevnlig evaluering av programmene og behandle evalueringene utarbeide og forvalte overordnet regelverk, felles retningslinjer og rutiner vurdere og koordinere utvikling av faglige felleselementer i ph.d.-utdanningene være rådgivende for rektor i beslutning om tvungen avslutning av ph.d.-utdanning før avtalt tid for ph.d.-studenter, jf. Forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Hedmark § 11.2 Sammensetning 1 Sammensetningen av HHs ph.d-utvalg har vært fastlagt i Høgskolens doktorgradsforskrift. I praksis har det imidlertid vært andre enn de som er utpekt i forskriften som har møtt i utvalget. Det foreslås derfor at § 2-2 i forskriften endres, slik at sammensetningen blir i tråd med gjeldene praksis. I nåværende forskrift heter det: Styret har det overordnede ansvar for doktorgradsutdanningen. Ansvaret forvaltes på styrets vegne av et sentralt ph.d.-utvalg, sammensatt slik: rektor eller den person rektor bemyndiger, dekanen ved avdelinger med akkrediterte dr.gradsprogram og en representant for stipendiatene. Rektor eller den person rektor bemyndiger, leder utvalget. Studie- og forskningsdirektør er sekretær for utvalget. Hvert ph.d.-program har et eget programutvalg som ledes av programmets ph.d.-leder. Dekanen ved den aktuelle avdelingen, to representanter fra ph.d.-programmets vitenskapelige kjernemiljø og en representant for stipendiatene er medlemmer. Avdelingens forskningsadministrative rådgiver er sekretær. Hele ph.d. forskriften finnes her: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-164921?q=ph.d.+hedmark Denne sammensetningen gjenspeiler ikke praksis da lederne av de to ph.d. programmene har møtt i det sentrale utvalget og er naturlige representanter. Når vi ser at praksis ikke har fulgt forskriftens regler, har vi kommet til at det trolig ville vært klokt om forskriften var litt mer generell og tidløs, slik at styret enklere kan tilpasse reglene til det som til enhver tid vurderes som praktisk. Vi foreslår også at det legges inn prosedyre for oppnevning av vitenskapelige medlemmer og stipendiatmedlem av programutvalgene ved avdeling. Dette har tidligere ikke vært beskrevet. Nytt forslag til forskrift er som følger: §2.2 Styret har det overordnede ansvar for doktorgradsutdanningen. Ansvaret forvaltes på styrets vegne av rektor. Som et rådgivende organ til rektor skal det være et sentralt Ph.d utvalg. Utvalgets nærmere mandat og sammensetning fastsettes av styret. Hvert ph.d.-program har et eget programutvalg som ledes av programmets ph.d.-leder. Programutvalget består av dekanen eller den person dekanen bemyndiger ved den aktuelle avdelingen, to representanter fra ph.d.-programmets vitenskapelige kjernemiljø og en representant for stipendiatene. Det sentrale ph.d. utvalget har ansvaret for oppnevning av de vitenskapelige medlemmene og stipendiatmedlemmet. Avdelingens forskningsadministrative rådgiver er sekretær. Vedlegg: 1. Forslag til nytt mandat 2 FORSLAG TIL MANDAT OG SAMMENSETNING AV PH.D.-UTVALGET VED HØGSKOLEN I HEDMARK 1.11.2015-31.7.2018 Mandat for ph.d.-utvalget Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet på et høyt faglig nivå og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Styret har det overordnede ansvar for doktorgradsutdanningen. Ansvaret forvaltes på styrets vegne av rektor. Ph.d. utvalget skal: - være rådgivende for rektor i overordnede beslutninger som gjelder høgskolens ph.d.utdanninger gi råd og koordinere på tvers av programmer overvåke, kvalitetssikre og behandle årlige rapporter om kvalitet i det enkelte ph.d.program som inngår i høgskolens årlige kvalitetsrapport til høgskolestyret legge en plan for jevnlig evaluering av programmene og behandle evalueringene utarbeide og forvalte overordnet regelverk, felles retningslinjer og rutiner vurdere og koordinere utvikling av faglige felleselementer i ph.d.-utdanningene være rådgivende for rektor i beslutning om tvungen avslutning av ph.d.-utdanning før avtalt tid for ph.d.-studenter, jf. Forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Hedmark § 11.2 Sammensetning Rektor eller den person rektor bemyndiger (leder) Dekan ved avdelinger som har akkreditert ph.d.-program eller den dekanen bemyndiger Ledere av akkrediterte ph.d.-program, med vara fra programutvalg, oppnevnt av dekan. 1 medlem fra stipendiatgruppen med personlig vara, begge oppnevnt av rektor. Følgende har møte- og talerett: Personal- og organisasjonsdirektør Seksjon for forskning, bibliotek og internasjonalisering har sekretærfunksjonen Arkivsak-dok. Saksbehandler 15/02259-1 Stine Grønvold Saksgang Høgskolestyret Møtedato OPPNEVNING AV NYE MEDLEMMER I HØGSKOLENS SKIKKETHETSNEMND Forslag til vedtak/innstilling: Følgende personer oppnevnes som medlemmer av høgskolens skikkethetsnemnd med funksjonstid til 15.05.17: - Trude Nyberg, jurist Elverum kommune Liv Skomakerstuen Ødbehr, instituttleder Institutt for sykepleie, FH Saksfremstilling Høgskolen er, etter lov om universiteter og høyskoler § 4-10, pålagt å vurdere om den enkelte student er skikket for yrket. Forhold knyttet til dette er regulert i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30.06.2006 (sist endret 08.07.2013). Forskriften lister alle utdanninger hvor skikkethetsvurdering skal foretas, og for høgskolen gjelder dette følgende utdanninger ved avdelingene LUNA og FH: - Barnehagelærerutdanning Grunnskolelærerutdanningene Faglærerutdanning Praktisk-pedagogisk utdanning Sykepleierutdanning Tannpleierutdanning Forskriften stadfester i § 6 at en skikkethetsnemnd skal oppnevnes av styret selv og bestå av: - en faglig leder for avdeling eller fakultet for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon en faglig studieleder for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon to representanter fra praksisfeltet to faglærere to studentrepresentanter en ekstern representant med juridisk embetseksamen Medlemmer oppnevnes for tre år av gangen med unntak av studentrepresentantene som oppnevnes for ett år. Høgskolestyret oppnevnte følgende skikkethetsnemnd 29.04.14, med funksjonstid fra 15.05.14 til 15.05.17: 1 - Elin Bakke, prodekan utdanning LUNA og studieleder GLU: Leder for høgskolens skikkethetsnemnd og institusjonsansvarlig Karin Moen, studieleder barnehagelærerutdanning LUNA Marianne Torp Stensvehagen, instituttleder Institutt for sykepleie og psykisk helse Kari Elisabeth Dahl, faglig ansvarlig Bachelor i tannpleie Anders Henriksen, praksislærer Åker barnehage Janne Moen, fagutviklingssykepleier Ortopedisk avdeling Sykehuset Innlandet Anne-Beathe Horten, jurist, Fylkesmannen i Hedmark Studentrepresentant FH (oppnevnes årlig av StorHK) Studentrepresentant LUNA (oppnevnes årlig av StorHK) Anne-Beathe Horten har av helsemessige årsaker trukket seg fra sitt verv i nemnda. Horten må erstattes med en ekstern representant med juridisk embetseksamen. Det foreslås at Trude Seland Nyberg, juridisk rådgiver i Elverum kommune, tar hennes plass. Marianne Torp Stensvehagen var medlem i nemnda i kraft av sin stilling som instituttleder for Institutt for sykepleie ved Avdeling for folkehelse. Liv Skomakerstuen Ødbehr overtok denne stillingen fra 01.08.15 og det foreslås derfor at hun erstatter Torp Stensvehagen i nemnda. 2 Arkivsak-dok. Saksbehandler 15/02202-5 Christine Haugland Nybakk Saksgang Høgskolestyret Møtedato NY ORGANISERING AV ADMINISTRASJONEN VED AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP Forslag til vedtak/innstilling: Organiseringen av administrasjonen ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap endres i henhold til vedlagte organisasjonskart. Avdelingens nye organisasjonsmodell implementeres med virkning fra 01.11.2015. Saksfremstilling I 2014 ble det gjennomført et administrasjonsprosjekt ved LUNA, og sluttrapport ble avgitt ved juletider. Det ble i prosjektet foretatt en kartlegging av hvert administrative fagområde, basert på samtaler med avdelingens ansatte og ledere samt med ledere på institusjonsnivået med oppfølgingsansvar innenfor høgskolens administrative matriseorganisering. På bakgrunn av kartleggingen samt vurderinger av styrker og utfordringer ved daværende organisasjonsmodell foreslo prosjektet ny organisering av administrasjonen. Prosjektgruppa valgte å anbefale en modell med enhetlig ansvar (dvs både faglig og administrativt lederansvar) for studie- og forskning lagt til prodekanene (tilsvarende institusjonsnivået hvor prorektor har enhetlig ansvar). Prosjektet foreslo videre at stabsleder skulle beholder ansvar for de mer tradisjonelle administrative støttefunksjonene samt for kurs- og oppdragsenheten/BOA-teamet. Avdelingsledelsen og ledergruppa arbeidet våren 2015 videre med de spørsmål som var behandlet i rapporten. I tillegg til rapporten ble tilbakemeldingene i medarbeiderundersøkelsen, og oppfølgingen av disse, viktige i avdelingens vurderingsprosess. Spørsmålet om organisering var dessuten tema på et eget møte for administrativt ansatte 5.juni, ble drøftet i Medbestemmelsesmøtet 9.juni og på nytt i ledermøtet 15.juni. På bakgrunn i disse møtene konkludert avdelingsledelsen med å foreslå at avdelingsadministrasjonen omorganiseres på følgende måte: Prodekan forskning gis faglig og administrativt ledelses ansvar for Enhet for FoUadministrasjon og internasjonalisering, med personalansvar for FoU-rådgiver og ansatte innen internasjonalisering. Prodekanstillingen defineres som hel stilling, men slik at inntil 50 % av stillingen disponeres til andre oppgaver enn ledelse; dvs oppgaver som egen forskning, undervisning m.m., etter nærmere avtale med dekanen. Prodekan utdanning gis faglig og administrativt ledelsesansvar for Studieadministrativ enhet, med personalansvar for alle tolv ansatte i studieadministrasjonen (praksis, eksamen, 1 studieveiledere, rådgiver). Stillingen som prodekan økes til full stilling. Stillingen som enhetsleder for studie- og forskningsadministrasjonen bortfaller. Stabsleder gis faglig og administrativt ledelsesansvar for medarbeidere i stab, inklusive resepsjon. BOA-administrasjonen, med en BOA-koordinator som ivaretar daglig arbeidsledelse i enheten, rapporterer til stabsleder. Enhet for drift og service videreføres inntil videre med egen enhetsleder som rapporterer til stabsleder. Inntil videre videreføres modellen med at studier er avdelingens «felleseie», i en modell hvor prodekan utdanning har faglig ansvar for studieutvikling og studieledernes arbeid, mens personalansvar for studielederne ivaretas slik: dekan har personalansvar for studieledere på GLU og BLU, mens de respektive instituttledere har personalansvar for øvrige studieledere Avdelingen har gitt uttrykk for at en generelt vil jobbe for å redusere system/transaksjonskostnadene i avdelingen gjennom å tydeliggjøre ansvar og styringslinjer og redusere behovene for koordinering, og at enhetlig ledelse av studie- og forskningsadministrativt ansatte kan være et bidrag til dette. Dekan Prodekan for utdanning Studieadministrativ enhet Studie- og praksisadministrasjon Prodekan for forskning FoU-rådgiver Int.rådg. Int.sekr. Stabsleder Stab Personal, informasjon/ Markedsføring/ lederstøtte, : resepsjon og BOA Enhet drift og service Renhold Studieledere BLU/GLU Instituttlederne Studeledere øvrige Personalansvar Fagansvar 2 Modellen ble presentert for de ansatte i administrasjonen på e-post 18.juni og i informasjonsmøte 19.juni. De hovedtillitsvalgte ble informert i medbestemmelsesmøte 26.8. 2015, og det ble ettersom de berørte allerede var informert om forslagene - enighet om at det i første omgang ikke skulle gjennomføres noe nytt informasjonsmøte med de ansatte, med mindre det kom opp særskilt ønske om det. Det var videre enighet om at personaldirektøren skulle informere de berørte med en epost, der det blir redegjort for forslagene, gis mulighet for skriftlige kommentarer, og orienteres om framdrift i saken. Personaldirektøren sendte 11. september ut et informasjonsskriv til de ansatte ved avdelingsadministrasjonen ved LUNA, med frist den 18. september til å komme med tilbakemeldinger. Det er ikke kommet noen innvendinger eller øvrige tilbakemeldinger fra de ansatte. Saken ble derfor, i tråd med Hovedavtalens § 13 nr. 2 a) lagt frem til formell forhandling i medbestemmelsesmøte 30.09.2015. De hovedtillitsvalgte ga sin tilslutning til saken, og protokoll fra forhandlingsmøtet følger som vedlegg. Rektor støtter avdelingens vurderinger og mener at den foreslåtte modellen samsvarer godt med den nye ledelsesmodellen på institusjonsnivå– med enhetlig ledelsesansvar for prorektorene - som ble iverksatt fra 01.08.2015. Videre vektlegger rektor at modellen legger til rette for et tett samarbeid mellom det administrative støtteapparatet og den faglige virksomheten, og en helhetlig oppfølging av sentrale prosesser knyttet til arbeidet med å styrke utdannings- og forskningskvalitet. I UH-loven § 9-3 (4) er det bestemt at «Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer.» KMD har besluttet at saker om organisasjonsendringer i vår sektor både skal forhandles med de tillitsvalgte og legges frem for styrebeslutning. Rektor fremmer på bakgrunn av dette forslag om at styret vedtar ny organisasjonsmodell for administrasjonen ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap med virkning fra 01.11.2015. Vedlegg: Organisasjonskart Protokoll fra forhandlingsmøte 3 Vedlegg – ny organisasjonsmodell for administrasjonen ved LUNA Dekan Prodekan for utdanning Studieadministrativ enhet Studie- og praksisadministrasjon Prodekan for forskning FoU-rådgiver Int.rådg. Int.sekr. Stabsleder Stab Personal, informasjon/ Markedsføring/ lederstøtte, : resepsjon og BOA Enhet drift og service Renhold Studieledere BLU/GLU Instituttlederne Studeledere øvrige Personalansvar Fagansvar Arkivsak-dok. Saksbehandler 15/02222-2 Finn Ragnvald Huseby Saksgang Høgskolestyret Møtedato KUNNGJØRING AV FAST STILLING SOM PROFESSOR I RLE Forslag til vedtak/innstilling: Styret fastsetter stillingsbetenkning/kunngjøringstekst for kunngjøring av stilling som professor i RLE slik den framgår av vedlegg 1, med eventuelle korrigeringer som følge av styrets behandling. Saksfremstilling Professor Sidsel Lied har varslet at hun ønsker å gå av med pensjon, og det er følgelig ledig stilling for fagområdene innen RLE ved høgskolens Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. Fagområdet RLE har oppgaver innenfor avdelingens doktorgradsprogram, og det er derfor nødvendig å erstatte Lied med en ny professor. Forslag til kunngjøringstekst/betenkning for stillingen er utarbeidet i samråd med avdelingen, og vedlegges som vedlegg 1. Vedlegg: 1. Forslag til kunngjøringstekst/betenkning 1 Stillingsbetenkning Fast stilling som professor i religion, livssyn og etikk (RLE) ledig ved Høgskolen i Hedmark fra 1.8.2016 Institutt og fagtilknytning Stillingen er tilknyttet Institutt for humanistiske fag ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Hamar. Instituttet har 45 ansatte fordelt på fagmiljøene norsk, engelsk og RLE. Fagmiljøet i RLE har fem faste stillinger: én professor, to førsteamanuenser og to høgskolelektorer. Arbeidsoppgaver Arbeidstiden er likt fordelt mellom forskning og undervisning, i tillegg kommer administrative oppgaver. Den som tilsettes skal bidra vesentlig til å videreutvikle fagmiljøet og utdanningstilbudet, samt være en drivende kraft i større forskningsprosjekter. Det er viktig for høgskolen å øke den totale forskningsaktiviteten, øke innhentingen av eksterne forskningsmidler og øke samarbeidet med andre universiteter og høgskoler i inn- og utland. Den som tilsettes vil undervise i alle utdanninger som fagmiljøet bidrar til: barnehage- og grunnskolelærerutdanningene, masterprogrammet i tilpasset opplæring og ph.d.-programmet i profesjonsrettede lærerutdanningsfag. Institutt for humanistiske fag bidrar også inn i våre etter- og videreutdanningstilbud samt i kurs- og oppdragsvirksomhet i samarbeid med arbeidslivet. Noe av undervisningen innebærer reiser til samlinger og praksisplasser i distriktet. Det kan også bli aktuelt med undervisning og veiledning ved andre utdanninger på høgskolen. Kvalifikasjonskrav Søkere må ha doktorgrad innen fagområdene religionsvitenskap, kristendomskunnskap, teologi, filosofi, idéhistorie eller tilsvarende fag, samt pedagogiske kvalifikasjoner tilsvarende PPU eller universitets- og høgskolepedagogikk. Den som tilsettes må kunne dokumentere stor og dynamisk forskningsproduksjon med publikasjoner på høyt internasjonalt nivå, erfaring fra ledelse av større forskningsprosjekter, inkludert innhenting av eksterne forskningsmidler, samt gode nasjonale og internasjonale faglige nettverk. Søkernes forskning innen religion, livssyn og etikk skal være relevant for høgskolens profesjonsrettede utdanninger. Det er særlig ønskelig med forskning som anlegger didaktiske perspektiver på spørsmål knyttet til religion, livssyn og etikk. Erfaring fra barnehage- og skolesektorene vil tillegges positiv vekt. Det samme gjelder erfaring og kompetanse innen det flerkulturelle området. I tillegg til å dokumentere formelle pedagogiske kvalifikasjoner bes søkerne redegjøre for egen undervisningserfaring og bidrag til pedagogisk endrings- og utviklingsarbeid. For de formelle kvalifikasjonskrav for tilsetting som professor vises det til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-02-09129. Aktuelle søkere vil bli innkalt til intervju og eventuelt prøveforelesning. Personlige egenskaper Personlig egnethet vil bli vektlagt. Avdelingens arbeidsform forutsetter tett samarbeid mellom lærere og fagmiljøer. Gode samarbeidsevner er en forutsetning. I tillegg kreves det gode evner til å initiere, planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid videreutvikle kultur for kollegial deltakelse og samarbeid innen forsknings- og utviklingsarbeid bygge faglige nettverk etablere gode samarbeidsrelasjoner med samfunns- og arbeidsliv kommunisere godt med studenter og bidra til pedagogisk utviklingsarbeid Språk Det kreves at søkeren behersker norsk (eller et annet skandinavisk språk) og engelsk. Lønn mm. Professor lønnes etter Statens lønnsregulativ, lønnsplan 17.510, stillingskode 1013. Normalt tilbys lønn i spennet lønnstrinn 73-80 (kr 652 000 – kr 781 100) etter kvalifikasjoner. I særlige tilfeller kan det tilbys høyere lønn innenfor stillingskodens muligheter. Som ansatt i staten nyter den som tilsettes godt av medlemskap i Statens pensjonskasse som tilbyr en av Norges beste pensjons- og forsikringsordninger, samt boliglån til gunstig rente. Høgskolen praktiserer en fleksibel arbeidstidsordning. Den som blir tilsatt må rette seg etter gjeldende instruks for stillingen, institusjonens interne styringsordning, og for øvrig de lover, forskrifter og avtaler som til enhver tid gjelder for stillingen. Andre forhold. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med funksjonshemming og personer med innvandrerbakgrunn. Høgskolen i Hedmark er en IA-bedrift og vi arbeider for å bygge et arbeidsmiljø der ansatte opplever seg sett og verdsatt. Høgskolen tilstreber å styrke samspillet mellom et involverende lederskap og ansvarsbevisste medarbeidere i utvikling av høgskolen. I medarbeiderundersøkelsen vår uttrykker høgskolens medarbeidere stor jobbtilfredshet, der varierte og spennende arbeidsoppgaver kombinert med faglige og personlige utviklingsmuligheter er framhevet. Arbeidssted Holsetgt. 31, 2315 Hamar Kontaktpersoner Instituttleder Jon Arild Olsen, tlf. 62517218 eller epost jonarild.olsen@hihm.no Søknaden: Søknaden legges inn elektronisk via høgskolens hjemmeside www.hihm.no/ledigstilling Publikasjonsliste, vitnemål, attester og publikasjoner kopieres i 3 eksemplarer og sendes innen en uke etter søknadsfrist til: Høgskolen i Hedmark Postboks 400 2318 Elverum Sendingen merkes med saksnr. 15/02222 Dette punktet i sakslisten er begrenset. Dette punktet i sakslisten er begrenset. Arkivsak-dok. Saksbehandler 15/02287-1 Elisabeth Nicolaisen Saksgang Høgskolestyret Møtedato MØTT-TALL 2015 Forslag til vedtak/innstilling: Saken tas til orientering Saksfremstilling Oversikt over møtt-tall for høsten 2015 er fremstilt i vedlagte tabeller. Utfyllende data knyttet til opptak vil bli lagt frem for styret i egen opptaksrapport i løpet av høsten 2015. Vedlegg: Møtt-tall 2015 1 LUNA Kode Studium 209 130 Barnehagelærerutdanning, Hamar 209 132 Barnehagelærerutdanning, samlingsbasert 209 157 Faglærerutdanning i musikk, Hamar 209 183 Animasjon og digital kunst, Hamar 209 242 Samfunnsfag, Hamar 209 547 Grunnskolelærer 1.-7. trinn, Hamar 209 548 Grunnskolelærer 1.-7. trinn, samlingsbasert 209 623 Engelsk, Hamar 209 651 Grunnskolelærer 5.-10. trinn, Hamar 209 667 Musikk, Hamar 209 672 Norsk, Hamar 209 839 Spillteknologi og simulering, Hamar 209 935 Lektorutdanning i språkfag, Hamar 209.1201 Engelsk påbygging 209.1204 209.1205 209.1206 209.1207 209.1208 209.1213 209.1216 209.1217 209.1218 209.1219 209.1220 209.1233 209.1236 209.1237 RLE 2, GLU 5-10 MATTE 5 - 10, heltid Matte 1, GLU 1-7 Matte 2, GLU 1-7 Spes.ped 30 st.p. Nordisk påbygg. Engelsk GLU 1-7 Eng. år, GLU 5-10 Norsk 1, GLU 1-7 Norsk 2, GLU 1-7 Norsk 5 - 10 faglærer i mus, 2.år Samf.fag GLU 1-7 naturfag 30sp,deltid Søkere Søkere Møtt Over/underd St.pl 1. pri tilbud Ja- svar møtt h.ekv ekning 100 92 215 106 88 88 -12 75 134 128 91 78 78 3 20 17 7 7 7 7 -13 50 115 106 66 60 60 10 25 38 95 48 37 37 12 60 61 74 50 45 45 -15 40 90 83 58 47 47 7 25 33 97 35 29 29 4 60 107 141 87 75 75 15 10 28 57 30 28 28 18 20 26 84 41 29 29 9 20 107 72 41 35 35 15 30 20 33 21 19 19 -11 2 14 10 6 4 4 2 1 1 0 0 0 0 -1 2 23 15 9 6 6 4 2 10 9 5 4 2 0 2 4 2 2 1 0,5 -1,5 2 94 74 44 33 16,5 14,5 2 8 7 6 6 6 4 2 21 17 10 6 3 1 2 11 4 3 3 3 1 2 36 29 21 17 8,5 6,5 2 8 7 5 4 2 0 2 8 3 1 0 0 -2 10 23 12 12 12 12 2 2 10 9 5 3 1,5 -0,5 1 6 6 4 3 1,5 0,5 Endring h.ekv 2014 2015 -24 -2 -5 6 37 1 5 -11 -1 6 7 10 -4 4 0 -3 -0,5 -1,5 1 6 0 -3 0 0,5 -1 -4 0,5 1,5 209.1238 209.1239 209.1240 209.1241 209.1242 209.1244 209.1248 209.1249 209.1250 209.1251 209.1252 209.1253 209.1255 209.1256 209.1258 209.1270 209.1271 209.1272 209.1299 209.1300 209.1309 209.1310 209.1330 Kroppsøving (1-7) Kroppsøving (5-10) Arb.pl - barneh, d Samf.fag år GLU 5-10 Naturfag år GLU 5-10 veiledn. 2 Musikk (1-7), deltid RLE1 (1-7), deltid M i tilp.opplæring,H M i tilp.opplæring,d MIKS, heltid MIKS, deltid MA-dig.komm, heltid MA-Biotek MA-dig.komm, deltid valg: kultur og språ valg: digkom valg: tilpasset oppl Biotek, vud 60 NOIS PPU-Allm., h, Hamar PPU-Allm., d, Hamar Samfunnsfag, Kvinger Studier ikke utlyst i 2015 Sum 1 1 3 4 85 12 7 66 4 6 58 62 34 28 26 77 24 22 1 22 3 107 123 168 50 1 1 49 12 5 59 5 3 43 52 24 20 14 46 14 13 1 20 0 38 84 123 48 0 1 44 6 3 48 4 2 34 38 20 13 12 30 11 12 1 16 0 25 57 94 36 810 2137 2071 1321 30 2 1 10 1 2 15 10 10 10 10 20 10 2 2 2 10 20 40 20 10 0 0 22 4 3 22,5 1 1 28 13 16 5,5 9 18 3,5 3,33 0,33 3,34 0 24 41 32,5 12 -1 -1 -8 2 2 12,5 0 -1 13 3 6 -4,5 -1 -2 -6,5 1,33 -1,67 1,34 -10 4 1 12,5 2 1069 906,5 96,5 0 0 44 4 3 45 2 2 28 26 16 11 9 18 7 10 1 10 0 24 41 65 24 0 -1 1,75 0 0 -4,5 1 0,5 12 7 2 -1,5 3 -9 -2 1 0,33 -2 -1 2 -1 14 12 -1 59,08 AØL Søkere Søkere St.pl 1. pri tilbud Ja- svar møtt Kode Studium 209 172 Jakt, fiske og naturveiledning, Evenstad 15 27 36 16 11 209 250 Skogbruk, årsstudium, Evenstad 10 10 24 6 5 209 311 Landbruksteknikk, Blæstad 10 29 34 23 18 209 320 Agronomi, Blæstad 10 29 51 26 22 209 322 Skogbruk, Evenstad 15 36 45 24 19 209 323 Utmarksforvaltning, Evenstad 20 51 72 46 36 209 362 Agronomi, årsstudium, Blæstad 10 17 37 14 13 209 409 Økologisk landbruk, deltid, nett & saml 10 64 121 74 55 209 668 Landbruksteknikk, årsstudium, Blæstad 10 11 20 11 8 10 10 80 38 42 20 27 13 14 7 209.1550 MA - anv. økologi 209.1551 bærekraf. landbruk Studie ikke utlyst i 2015 Sum Endring Over/underd h.ekv 2014 Møtt h.ekv ekning 2015 11 -4 -6 5 -5 -3 18 8 2 22 12 0 19 4 0 36 16 12 13 3 7 27,5 17,5 2 8 -2 -1 14 4 -1 7 -3 -1 -4 130 392 502 280 208 180,5 50,5 7 ØLR Søkere Søkere St.pl 1. pri tilbud Ja- svar møtt Kode Studium 209 162 Organisasjon og ledelse, Rena 10 40 132 49 35 209 164 Bedriftsøkonomi, Rena 10 16 64 29 22 209 167 Bedriftsøkonomi, deltid, nett/saml. Rena 20 96 154 107 88 209 215 Off. styring, ledelse og økonomi, deltid, Rena 15 51 98 50 34 209 239 Krisehåndtering, år, deltid, samlingsbasert 25 221 125 81 69 209 318 Regnskap og revisjon, Rena 20 31 99 42 33 209 368 Eiendomsmegling, Rena 30 129 111 56 46 209 369 Økonomi og administrasjon, Rena 20 55 166 72 57 209 398 Bedriftsøkonomi, deltid, Hamar 20 137 126 102 91 209 470 Serviceledelse og markedsføring, Rena 20 36 100 38 32 209 476 Music Management, Rena 20 53 79 38 30 209 514 Digital kommunikasjon og prosjektledelse, Rena 20 7 0 209 530 Beredskap og krisehåndtering, Rena 20 160 115 82 75 209 664 Organisasjon og ledelse, deltid, saml. 35 206 196 129 102 209 714 Musikkproduksjon, Rena 20 67 80 43 34 209 867 Ledelse og organisasjonsutvikling, Rena 20 26 106 31 21 209.1107 209.1126 209.1127 209.1130 209.1131 209.1132 209.1133 209.1134 209.1135 209.1136 209.1137 209.1138 serviceled., deltid - Trukket Bed.øk-Studiesentere org/led-Studiesenter BA-serviceled. y-vei Risiko, deltid regnskap &rev. påbyg Økadm, påbygg Kunnskapsledelse økadm 2&3 regnskap & rev 2&3 Led & org 2.-3.år E- markedsf, Kongsv. 10 20 20 5 15 5 5 15 5 5 5 5 16 256 290 30 118 120 53 136 5 7 18 83 0 213 256 25 101 90 41 145 2 4 11 82 0 164 202 21 87 84 37 97 1 4 9 73 0 125 162 19 77 79 35 79 1 2 9 65 0 Endring Over/underd h.ekv 2014 Møtt h.ekv ekning 2015 35 25 12 22 12 1 44 24 5 17 2 -10 34,5 9,5 -15,5 33 13 -3 46 16 -16 57 37 33 45,5 25,5 17 32 12 3 30 10 10 0 -20 0 75 55 75 51 16 -5,5 34 14 4 21 1 -8 0 -10 -15,5 62,5 42,5 -4,5 81 61 -2 19 14 8 38,5 23,5 -1 39,5 34,5 0 17,5 12,5 5 39,5 24,5 4 1 -4 -3 2 -3 -2 9 4 -3 32,5 27,5 32,5 209.1150 209.1151 209.1155 209.1156 209.1157 209.1158 MPA-90, deltid MPA-120, deltid Ma- øk-adm(MBA),d MA- øk.adm, h MBA - økonomistyring MBA - økonomistyr, h Sum 10 10 5 5 5 5 83 54 45 43 66 40 69 27 16 26 42 27 59 21 14 18 31 20 46 15 12 13 24 9 23 7,5 6 13 12 9 480 2794 2928 1891 1541 989,5 13 -2,5 1 8 7 4 509,5 1,5 -3 6 13 12 9 159 FH Kode Studium 209 050 Sykepleierutdanning, Elverum 209 052 Søkere Søkere 1. pri tilbud Ja- svar møtt St.pl 165 260 246 182 165 Sykepleierutdanning, deltid, samlingsbasert 20 118 62 44 35 209 053 Sykepleierutdanning, Kongsvinger 40 99 71 44 39 209 140 Faglærerutd. i kroppsøving og idrettsfag, Elverum 25 31 43 26 23 209 185 Idrett, Elverum 60 59 129 60 50 209 440 Idrett - spesialisering i trenerrollen, Elverum 25 39 97 37 23 209 446 Mat, ernæring og helse, Elverum 20 56 85 43 38 209 486 Folkehelsearbeid, Elverum 25 35 86 44 32 209 605 Friluftsliv, Elverum 20 23 62 21 19 209 676 Sosialpedagogikk, Elverum 40 142 166 111 97 209 743 Tannpleie, Elverum 209.1401 209.1405 209.1406 209.1407 209.1408 209.1409 209.1410 209.1411 209.1412 209.1414 209.1415 209.1416 209.1451 209.1452 209.1453 Rus, deltid Rehab. deltid Kreftsykepl. 60sp folkehelse, 2 år FLK, 2. år Idrett, 2.år Psyk helsearb,deltid Sos.ped 1 Sos.ped 2 eldreomsorg, deltid Helsesøster, deltid vud-praksisv, deltid MA - psyk.helse,2 år ma i psyk.helse, del MA-folkehelse Sum 25 62 60 37 33 20 10 15 13,34 13,33 13,33 15 10 10 10 10 5 10 10 25 80 36 29 21 19 14 77 74 18 25 177 19 50 42 84 48 27 24 19 19 7 55 68 15 15 35 13 22 24 67 35 20 15 14 12 4 42 46 14 14 28 13 18 16 36 25 13 12 12 10 3 30 34 13 9 23 11 10 8 19 655 1689 1565 976 786 Endring Over/underd h.ekv 2014 Møtt h.ekv ekning 2015 165 0 -7 26,25 6,25 8,25 39 -1 -7 23 -2 -23 50 -10 -4 23 -2 -6 38 18 2 32 7 5 19 -1 -3 97 57 43 33 8 4 12,5 -7,5 0,5 6,5 -3,5 6,5 6 -9 -4,5 12 -1,34 -5 10 -3,33 -2 3 -10,33 0 15 0 -6,5 17 7 -2 6,5 -3,5 3 4,5 -5,5 -1 11,5 1,5 0 5,5 0,5 5,5 5 -5 -2 4 -6 -2,5 19 -6 -2 683,25 28,25 0,25 Avdeling LUNA FH ØLR AØL Sum St.pl 810 655 480 130 2075 1. pri 2137 1689 2794 392 7012 Endring Søkere Søkere Over/underd h.ekv 2014 tilbud Ja- svar møtt Møtt h.ekv ekning 2015 2071 1321 1069 906,5 96,5 59,08 1565 976 786 683,25 28,25 0,25 2928 1891 1541 989,5 509,5 159 502 280 208 180,5 50,5 7 7066 4468 3604 2759,75 684,75 225,33 Søkerutvikling 1.pri-søkere nasjonalt og lokalt opptak 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 NOM LOK 2011 2012 2013 2014 2015 Resultat lokalt og nasjonalt opptak 2015 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 LUNA FH Studieplasser ØLR Møtt Møtt h.ekv AØL Høgskolen i Hedmark Postboks 400 2418 ELVERUM Deres ref Vår ref Dato 15/815- 23.06.2015 Etatsstyring 2015 - Tilbakemelding til Høgskolen i Hedmark Vi viser til tildelingsbrevet for 2015, kap. 5.3 om styringsdialogen. På bakgrunn av Årsrapport (2014-2015), tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2015 og resultatrapporteringen til DBH, har departementet gjort en vurdering av høyskolen. Vedlagt følger tilbakemelding til Høgskolen i Hedmark fra departementet. Departementet forventer at høyskolen setter i verk nødvendige tiltak for å følge opp tilbakemeldingen. Departementet vil informere om hvilke institusjoner det skal være etatsstyringsmøte med i 2016 i tildelingsbrevet for 2016. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Zheng Ørvim Yuan seniorrådgiver Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg. 18 http://www.kd.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90* Org no. 872 417 842 Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Zheng Ørvim Yuan Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi til: Riksrevisjonen Vedlegg 1 Side 2 From: Sent: To: Subject: Attachments: Yuan Zheng Ørvim <Zheng-Orvim.Yuan@kd.dep.no> 23. juni 2015 14:30 Postmottak Høgskolen i Hedmark HiHe Etatsstyring 2015 - Tilbakemelding til Høgskolen i Hedmark 940176.pdf; 940143.pdf “Denne e-posten er sendt på vegne av Kunnskapsdepartementet. Vennligst ikke svar direkte til avsender, men bruk postmottak@kd.dep.no dersom du har behov for å svare på denne e-posten, eller har andre henvendelser til departementet”. ----------------------------------------------------------------------------------Denne e-posten er beregnet for den institusjon eller person den er rettet til og kan være underlagt lovbestemt taushetsplikt. Dersom e-posten er feilsendt, vennligst slett den og kontakt Kunnskapsdepartementet. This email is confidential and may also be privileged. If you are not the intended recipient please delete this e-mail and notify the Ministry of Education and Research, Norway, immediately. Etatsstyring 2015 – Tilbakemeldinger til Høgskolen i Hedmark Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Utdanning Høgskolen i Hedmark har satset bevisst på å tilby utdanningsprogram i aktivt samarbeid med lokalt arbeids- og samfunnsliv. Høyskolens profil har utgangspunkt i de behov nærsamfunnet har. Samtidig har høyskolen flere studietilbud som rekruttere søkere fra resten av landet. De fleste studentene er bachelorstudenter, 30 prosent av studentene er registrert på fleksibelt organiserte studieprogram og 10 prosent er masterstudenter. Departementet har merket seg at høyskolens ledelse tar ansvar for og er en tydelig aktør i høyskolens arbeid med kvalitetsutvikling. Det virker som om det jobbes godt med kvaliteten og at indikatorene har riktig utvikling. Samtidig viser departementet til at høyskolen ligger under gjennomsnitt nasjonalt på flere indikatorer og fortsatt utvikling er derfor nødvendig. Departementet oppfordrer høyskolen til å videreføre det systematiske arbeidet med kvalitet, relevans og fullføringsgrad. Departementet ser positivt på at høyskolen ønsker å følge opp resultatene fra Studiebarometeret i samarbeid med studentene. Riksrevisjonen har undersøkt studiegjennomføring i høyere utdanning. Rapporten ble lagt frem 21. mai 2015. Undersøkelsen viser at gjennomstrømmingen i høyere utdanning er for lav. Departementet merker seg at andelen studenter på bachelorutdanning ved høyskolen som gjennomførte på normert tid gikk noe ned fra 2013 til 2014, men at andelen fortsatt ligger over gjennomsnittet for høyskolesektoren. Når det gjelder andelen studenter på masterutdanning som gjennomfører på normert tid, ligger høyskolen imidlertid under gjennomsnittet. Departementet understreker at det er den enkelte utdanningsinstitusjon selv som har ansvar for å legge til rette for at studentene gjennomfører på normert tid. Departementet forventer at styret sammen med høyskolens ledelse jobber videre med tiltak for å bedre gjennomstrømningen både på bachelor- og masterstudiene. Internasjonalt samarbeid, inkl. delstudier i utlandet, er en viktig del av norsk kunnskapspolitikk, bl.a. for å bidra til å heve kvaliteten i utdanningene. KD har sterke forventninger til økt innsats på dette området. Høyskolen må se på mulighetene i Erasmus+. Høyskolen bør se på hvilke deler av programmet som er mest aktuelt, for eksempel de deler som tilrettelegger for delstudier/praksisopphold i utlandet, fellesgrader og samarbeid med relevante aktører, inkl. arbeidslivet. Grunnskolelærerutdanningene skal omgjøres til femårige masterutdanninger. Endringene gjennomføres fra 2017. Den nye rammeplanen for utdanningen vil sammen med NOKUTs akkrediteringskriterier stille en rekke krav til lærerutdanningsinstitusjonene. Det er et strategisk valg for institusjonen å tilby lærerutdanning. Departementet forventer derfor at styret følger dette arbeidet tett og gjør de nødvendige prioriteringer for å sikre kvalitet i lærerutdanningene. Departementet minner også om at det fra og med opptak i 2016 stilles krav om karakteren 4 i fellesfaget i matematikk ved opptak til grunnskolelærerutdanningene. 1 FOU Høyskolens to overordnede strategiske forskningsområder er profesjonsrettet FoU og FoUarbeid rettet mot arbeids- og samfunnsliv. Høyskolen har arbeidet langsiktig og strategisk for å sørge for god sammenheng mellom profilene på utdanningene som tilbys og forsknings- og utviklingsarbeidet ved høyskolen. Organisering av FoU-arbeidet i tematiske forskergrupper med etablert samarbeid nasjonalt og internasjonalt, samt med arbeids- og næringsliv er viktige tiltak for å styrke forskningen ved høyskolen ytterligere. Høyskolen har to ph.d.-program innen anvendt økologi og profesjonsrettede lærerutdanningsfag, som nå begge har 15 studenter opptatt på programmene. Det er positivt at høyskolen på kort tid har bygget opp ph.d.-programmene og at institusjonen kan vise til uteksamineringen av sine første egne ph.d.-kandidater i fjor. Det er viktig at høyskolen fortsatt har oppmerksomhet rundt å sikre soliditet i doktorgradsprogrammene gjennom tilstrekkelig antall studenter og god gjennomføring. Høyskolen kan vise til en sterk økning i antall publikasjonspoeng per faglig ansatt fra 2013 til 2014 og ligger over snittet for høyskolene. Det er også positivt at det har vært en økning i antall ansatte som bidrar til publikasjonspoengene. Departementet oppfordrer høyskolen til å fortsette å ha oppmerksomhet på området for å drive den gode utviklingen videre slik at høyskolen når sine mål. Høyskolen retter stor innsats mot søknader til Forskningsrådet, noe som har resultert i mange søknader og høy innvilgelsesprosent sammenlignet med snittet for høyskolene. Tross en liten nedgang det siste året, er utviklingen god og høyskolen bør fortsette å arbeide systematisk med å innhente forskningsrådsmidler. Regjeringen har besluttet at Norge skal delta fullt ut i Horisont 2020 og forventer at institusjonene utvikler strategier for hvordan de best kan utnytte mulighetene som ligger i rammeprogrammet. Departementet er opptatt av at høyskolen skal nyttiggjøre seg de mulighetene som ligger i Horisont 2020 og Erasmus+ samt øke den samlede internasjonaliseringen på utdanningsområdet sitt. Høyskolens arbeid med å forberede seg til Horisont 2020 samt arbeidet med videreutvikling av søknader som ikke er gått inn, virker som gode strategier for å nå målsettingen om innvilgelse av et EU-prosjekt. Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Høyskolen synes å ha et sterkt og godt samarbeid med regionale og kommunale aktører, samt regionalt arbeidsliv. Høyskolen prioriterer formidling av FoU-resultater høyt og har ambisjoner om å bidra til mer kunnskapsbasert offentlig sektor og næringsliv og mer kunnskapsbaserte politiske beslutninger. Årsrapporten beskriver gode formidlingsresultater, og departementet imøteser utviklingen de neste årene. Høyskolen kan vise til høye inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), og hevder seg i toppen blant høyskolene på BOA-indikatoren. Høyskolen må fortsette arbeidet med tiltak for å øke innovasjon, entreprenørskap, kommersialisering og oppfølging av forretningsideer. 2 Alle institusjoner med helseutdanning og lærerutdanning, herunder lektorprogram og PPU, er tildelt kandidatmåltall. Høgskolen i Hedmark har ikke oppfylt kandidatmåltallene for tannpleierutdanning, men det rapporteres gode tall når det gjelder ABIOK og sykepleierutdanning. For grunnskolelærerutdanningene er ikke målene nådd, mens tallene er gode både for barnehagelærerutdanning, faglærerutdanning og PPU. Departementet forventer at høyskolen utvikler målrettede tiltak slik at alle kandidatmåtallene fylles. Sektormål 3 God tilgang til utdanning Livslang læring er viktig for å legge til rette for fornying, tverrfaglighet og innovasjon i samfunns- og arbeidsliv. Utdanningstilbudet skal legge til rette for tilgang til nødvendig arbeidskraft og kompetanse i alle deler av landet. Høyskolen skårer ganske høyt på indikatoren fleksibel utdanning, og departementet ønsker å oppmuntre høyskolen til å fortsette den aktive innsatsen. Departementet oppfordrer høyskolen til å bruke Råd for samarbeid med arbeidslivet og andre relevante arenaer til å diskutere muligheter innenfor fleksible utdanning. Høyere utdanning er et viktig virkemiddel for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse. Departementet understreker institusjonenes ansvar for et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter. Dette er en del av institusjonens arbeid med studiekvalitet. Alle universiteter og høyskoler må sikre at studenter med nedsatt funksjonsevne får kvalitetssikrede tilbud og tjenester med utgangspunkt i studentenes reelle behov. Alle læresteder skal ha handlingsplaner for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter som trenger det. Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem I Meld. St. 18 (2014-2015) beskriver regjeringen ambisjoner for utvikling av universitets- og høyskolesektoren i Norge. For å nå målene, ser regjeringen behov for større og mer solide fagmiljøer. I stortingsmeldingen beskrives det mulige sammenslåinger slik at universitets- og høyskolesektoren får færre, men mer solide institusjoner. Slik kan styrene for institusjonene disponere de samlede ressursene og utvikle utdanning og forskning av høyere kvalitet. I stortingsmeldingen viser regjeringen til at departementet fremover også vil ha kontakt med andre institusjoner for å avklare deres plass og rolle i den framtidige universitets- og høyskolesektoren. Departementet vil komme tilbake til dette. Høyskolen har hatt en god utvikling i andelen førstekompetente det siste året. Andelen kvinner i førstestillinger ved Høyskolen i Hedmark har sunket noe fra i fjor og høyskolen bør fortsatt arbeide systematisk for å nå en likere kjønnsfordeling i toppstillingene. Høyskolen har redusert andelen midlertidige i alle de tre stillingskategoriene siden i fjor, og departementet oppfordrer høyskolen til å fortsette det gode arbeidet på området. Det er positivt at høyskolen har langsiktig budsjettering og legger vekt på at høyskolens strategiske plan og langtidsbudsjettet er synkronisert. Departementet merker seg høyskolens omtale av større investeringsprosjekter. Departementet vil presisere at det er viktig at institusjonen arbeider videre med planer for god og effektiv 3 bruk av eksisterende bygg og utstyr. Nye læringsformer, arbeidsformer og arbeidsredskaper ikke minst innenfor IKT, krever og legger til rette for nye måter å planlegge og sikre arealeffektivitet. Departementet vil oppfordre høyskolen til å sørge for funksjons- og behovsanalyser som legger til rette for en fremtidsrettet og god utnyttelse av campus. Øvrige tilbakemeldinger Høyskolens overordnet risikovurdering på sektormålene gir et bilde over utfordringer for høyskolen. Samtidig mener departementet at risikoen må bli mer tydelig gjennom en betraktning av sannsynligheten for uønskede hendelser og konsekvensen av dette. Departementet viser til tildelingsbrevet for 2015 og regjeringens mål om økning av antall lærlinger i statsforvaltningen. Departementet har i den forbindelse uttrykt en forventning om at universitetene og de statlige høyskolene samlet sett har økt antall lærlinger med 50 pst. i forhold til 2014 innen utgangen av 2016. Høyskolen hadde flere lærlinger i forhold til sin størrelse enn gjennomsnittet i sektoren pr. oktober 2014. Departementet forventer at høyskolen fortsatt skal bidra til at sektoren når målsettingen om økt antall lærlinger i oktober 2016. 4 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/4429- 12.10.2015 Foreløpig tildelingsbrev for 2016 Vi viser til Orientering om forslag til statsbudsjettet 2016 for universitet og høgskolar publisert på regjeringen.no i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2016. http://www.regjeringen.no/orientering_statsbudsjettet_uh Orientering om forslag til statsbudsjettet 2016 for universitet og høgskolar (blått hefte) er et foreløpig tildelingsbrev. Det skal bidra til at universiteter og høyskoler på et tidlig tidspunkt får oversikt over målstrukturen og forslag til endringer i budsjettrammen, slik at de kan planlegge sin virksomhet i kommende budsjettår. Kunnskapsdepartementet har revidert de nasjonale styringsparameterne som skal gjelde fra 2016 etter dialog med sektoren. Vi viser til kap. 2 Mål for universitet og høgskolar. Institusjonene kan legge dette til grunn for planleggingen av virksomheten. Det tas forbehold om ev. justeringer i endelig tildelingsbrev. Vi gjør også oppmerksom på forslagene til endringer i finansieringssystemet for 2017, jf. kap 5.3. Kunnskapsdepartementet forutsetter at samtlige styremedlemmer gjøres kjent med orienteringen. Blått hefte er kun tilgjengelig i elektronisk utgave. Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg. 18 http://www.kd.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90* Org no. 872 417 842 Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Mai-Lin Hofsøy 22247743 Departementet vil sende ut endelige tildelings- og tilskuddsbrev etter at Stortinget har vedtatt budsjett for 2016. Med hilsen Lars Vasbotten (e.f.) avdelingsdirektør Mai-Lin Hofsøy seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi til: Nettverk for private høyskoler Nettverk for private høyskoler Universitets- og høgskolerådet Side 2 Adresseliste Ansgar Teologiske Høgskole Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Barrat Due musikkinstitutt Bergen Arkitekthøgskole Campus Kristiania Markedshøyskolen Det teologiske Menighetsfakultet Diakonhjemmet Høgskole Høgskole for førskolelærerutdanning Dronning Mauds Minne Fjellhaug Internasjonale Høgskole Handelshøyskolen BI Haraldsplass diakonale høgskole Høgskolen Betanien Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Høgskolen Stord/Haugesund Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling Høyskolen Diakonova Side 3 Fredrik Fransons vei 4 4635 KRISTIANSAND S Postboks 6768 St. Olavs plass 0130 OSLO Postboks 5344 Majorstuen Postboks 39 0304 5841 OSLO BERGEN Postboks 1195 Sentrum 0107 OSLO Postboks 5144 Majorstua 0302 OSLO Postboks 184 Vinderen 0319 OSLO Thoning Owesens gate 18 7044 TRONDHEIM Sinsenvn. 15 0572 OSLO 0442 OSLO Ulriksdal 10 5009 BERGEN Vestlundveien 19 Postboks 7030 5145 5020 FYLLINGSDALEN BERGEN Postboks 235 3603 KONGSBERG Postboks 191 Havnegt. 5 Postboks 400 Postboks 952 2802 9480 2418 2604 GJØVIK HARSTAD ELVERUM LILLEHAMMER Postboks 2110 6402 MOLDE Postboks 385 Serviceboks 17 Postboks 1064 8505 8700 7729 0130 6851 7004 3901 6101 1757 6025 5407 NARVIK NESNA STEINKJER OSLO SOGNDAL TRONDHEIM PORSGRUNN VOLDA HALDEN ÅLESUND STORD Postvegen 213 4353 KLEPP STASJON Postboks 2501 Postboks 4, St. Olavs plass Postboks 133 Høgskoleadministrasjonen Postboks 203 Postboks 500 Postboks 6716 St. Olavs plass 0130 OSLO Adresseliste Høyskolen for Ledelse og Teologi Kunst- og designhøgskolen i Bergen Kunsthøgskolen i Oslo Lovisenberg diakonale høgskole Misjonshøgskolen NLA Høgskolen Norges Dansehøyskole Norges Handelshøyskole Norges idrettshøgskole Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges musikkhøgskole Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Rudolf Steinerhøyskolen Samisk høgskole Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet Communication and Technolgy Westerdals - Oslo School of Arts Side 4 Micheletsvei 62 1368 STABEKK Strømgaten 1 5015 BERGEN Postboks 6853 St Olavsplass 0130 OSLO Lovisenberggaten 15 B 0456 OSLO Misjonsveien 34 Postboks 74 Postboks 2956 Tøyen Helleveien 30 Postboks 4014 Ullevål Stadion 4024 5812 0608 5045 0806 STAVANGER BERGEN OSLO BERGEN OSLO Postboks 5003 1432 ÅS Postboks 5190 Majorstua 0302 OSLO 7491 TRONDHEIM 0260 9520 4604 5020 8049 0316 4036 OSLO KAUTOKEINO KRISTIANSAND S BERGEN BODØ OSLO STAVANGER 9019 TROMSØ 0178 OSLO Professor Dahls gate 30 Hánnoluohkká 45 Serviceboks 422 Postboks 7800 Postboks 1490 Postboks 1072 Blindern Maridalsveien 17D From: Sent: To: Subject: Attachments: Postmottak KD <postmottak@kd.dep.no> 13. oktober 2015 09:43 Postmottak Høgskolen i Hedmark Foreløpig tildelingsbrev - reviderte styringsparametere fra 2016 972080.pdf Se vedlagte saksdokumenter/See attached documents. Svar på denne forsendelsen, eller ny henvendelse, sendes på e-post til postmottak@kd.dep.no / Any answer to this e-mail, or new inquiry, please send e-mail to postmottak@kd.dep.no. Med hilsen/Yours sincerely Kunnskapsdepartementet/Ministry of Education and Research Postboks 8119 Dep N 0032 OSLO ¬¬¬¬¬Telefon/Telephone +47 22 24 90 90 E-post/E-mail: postmottak@kd.dep.no Nett/Web: www.regjeringen.no/kd ___________________________________________________ Denne e-posten er beregnet for den institusjon eller person den er rettet til og kan være underlagt lovbestemt taushetsplikt. Dersom e-posten er feilsendt, vennligst slett den og kontakt Kunnskapsdepartementet. This email is confidential and may also be privileged. If you are not the intended recipient please delete this e-mail and notify the Ministry of Education and Research, Norway, immediately.
© Copyright 2024