1. No category

Lardal kommune
Møteinnkalling
for
Kommunestyret
Møtedato:
Møtested:
Møtetid:
12.11.2015
Kommunestyresalen
Kl. 18:00
Merk endret klokkeslett!
Forfall, m/gyldig forfallsgrunn, meldes til ordfører, tlf.: 33 15 52 03 / 92 20 01 80.
Politisk sekretær innkaller vara. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.
Saksliste:
Sak nr.
067/15
068/15
069/15
070/15
071/15
072/15
073/15
074/15
075/15
076/15
077/15
078/15
079/15
080/15
081/15
082/15
083/15
084/15
085/15
086/15
Sakstittel
Referatsaker
Innbyggerinitiativ - Folkeavstemning i Lardal om kommunesammenslåing
Interpellasjon - Ladestasjon Svarstad Sentrum
Interpellasjon - Bytte av buss på sykehjemmet
Interpellasjon - Økt grunnbemanning i hjemmetjenesten og sykehjemmet!
Interpellasjon - Industriområde Nord RV 40
Interpellasjon - Næringssenter / Handelssenter – «Vi kan hvis vi vil!»
Interpellasjon - Kostnader barnevern – samarbeidet med Larvik
Interpellasjon - Ungdomsklubb / lokale
Søknad om sammenslåing av Lardal kommune og Larvik kommune
Samarbeid om kulturtjenester med Larvik kommune
Kjøp av området Hole til boligformål
3. Kvartalsrapport 2015
Høringsuttalelse - administrasjonssteder i nye politidistrikter
Valg av administrasjonsutvalg for perioden 2015-2019
Utvalg for miljø, teknikk og næring - valg for perioden 2015-2019
Utvalg for omsorg, oppvekst og kultur - valg for perioden 2015-2019
Rådet for eldre og funksjonshemmede - valg for perioden 2015-2019
Valg til diverse utvalg kommunevalgperioden 2015-2019
Orienteringssak - Lardal kontrollutvalg - Valg til VIKS styret
Svarstad, 04.11.2015
Knut Olav Omholt
ordfører
Side 1 av1
Side 1 av 1
Lardal kommune
JournalpostID
Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød
Telefon: 33155200
Fellestjenester
JournalpostID: 15/6421
Referatsaker
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
12.11.2015
Saksnummer
067/15
Rådmannens innstilling
Referater/meldinger tas til orientering.
Refererte skriv og meldinger:
Nr
Dok.ID
T
Dok.dato
Avsender/Mottaker
1
15/5614
I
06.10.2015
Direktoratet for
samfunnssikkerhet
og beredskap
2
15/5342
I
18.09.2015
3
15/5998
I
23.10.2015
4
15/6075
I
23.10.2015
5
15/5995
I
23.10.2015
6
15/5999
I
22.10.2015
7
15/6238
I
28.10.2015
Tittel
Høring og varsel om vedtak
vedrørende nye 110regioner og informasjon om
samlokalisering av
nødmeldingstjenesten
Domstoladministrasjo Vurdering av
nen
domstolstrukturen for
tingretter og jordskifteretter
Vestviken 110 IKS v/ Protokoll
leder Kim Haugan
representantskapsmøte
Vestviken 110 IKS 22.10.15
Justis- og
Kopibrev til Larvik og Lardal
beredskapsdepartem kommuner: Tildeling av
entet
tilskudd til forebygging av
adikalisering og voldelig
ekstremisme
Kommunal- og
Oppfordring til rask
moderniseringdep.
behandling av søknader om
og Justis- og
etablering av asylmottak
beredskapsdep.
Utlendingsdirektorate Flyktningsituasjonen og
t
ytterligere behov for
innkvartering av asylsøkere
Kommunal- og
Videre arbeid med
moderniseringsdepart kommunereformen
ementet
Saksbehandler:
Direkte tlf.:
Frank Egil Holm
73567068
Dato:
Saksnr.:
Arkivkode:
18.09.2015
14/156 - 16
-
Deres ref.:
Mottakere: ihht vedlagte liste med berørte rettskretser
Vurdering av domstolstrukturen for tingretter og
jordskifteretter
Domstoladministrasjonen (DA) vil i løpet av 2015 gjennomføre vurderinger av domstolstrukturen
for tingretter og jordskifteretter. Dette vil ikke være en fullstendig gjennomgang av strukturen i
hele landet, men regionale vurderinger hvor det eventuelt kan være hensiktsmessig å endre
inndelingen av rettskretser og lokalisering av rettssteder (se vedlegg).
DA ønsker et likeverdig domstoltilbud i hele landet. Størrelsen på domstolene må bidra til et
fagmiljø som gir et godt grunnlag for utvikling hos alle medarbeidere. Det er viktig for domstolene
å kunne tilby moderne og kostnadseffektive løsninger for digitale arbeidsprosesser. Tinghusene
behøver teknisk utstyr og nødvendig sikkerhet av hensyn til brukere og domstolenes
medarbeidere. DA mener disse utviklingstrekkene forutsetter større domstoler.
Vedlagt følger en oversikt for de rettskretser som vil bli vurdert høsten 2015. I den grad arbeidet
resulterer i konkrete forslag om endringer av domstolstrukturen, vil DA avholde lokale
informasjonsmøter med invitasjon til berørte kommuner og representanter for de profesjonelle
brukerne av domstolene; advokater, politiet og påtalemyndigheten.
Det er Stortinget som bestemmer domstolstrukturen. DA kan foreslå endringer av strukturen.
Offentlige høringer vedrørende konkrete forslag om endringer i rettskretser gjennomføres av de
berørte fagdepartementene.
Henvendelser i tilknytning til dette brevet kan rettes til seniorrådgiver Frank Egil Holm i DA epost:
Frank.Egil.Holm@domstol.no tlf. 73567068.
Med hilsen
Jann Ola Berget
avdelingsdirektør
Frank Egil Holm
seniorrådgiver
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.
Domstoladministrasjonen
Postboks 5678 Sluppen
7485 Trondheim
Besøksadresse
Dronningensgt. 2
Telefon
73 56 70 00
Brukerstøtte
815 33 140
Organisasjonsnr.
984 195 796
E-post
postmottak@domstoladministrasjonen.no
Eksempel på begrunnelse ved midlertidig dispensasjon ved etablering av
akuttovernatting/ankomstsenter/asylmottak for flyktninger
Ved vurderingen av midlertidig dispensasjon fra arealplan må det tillegges vekt at staten har
et akutt behov for raskt å få etablert flere nye mottak. Justisdepartementet og Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, ved sine respektive statsråder, har i et felles brev av
xx.10.2015 til kommunene understreket at det et viktig å få etablert et tilstrekkelig stort antall
asylmottak her i landet så raskt som mulig. Det er fremhevet som et aktuelt scenario at Norge
må ta høyde for mottak av inntil 60 000 asylsøkere i 2016. Det er i den forbindelse pekt på at
søknader om bruksendring og dispensasjoner skal avgjøres så raskt som mulig. Det er videre i
brevet vist til at det ved avveiningen av de ulike interessene som gjøre seg gjeldende i
dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven, normalt må legges avgjørende vekt på
respektere de humanitære forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom flyktningkonvensjonen
samt hensynet til en mest mulig verdig behandling av flyktninger under ekstraordinære
forhold.
Kommunen viser videre til punkt 8 i rundskriv H-4/15 Kommuners saksbehandling av
asylmottak etter plan- og bygningsloven. Her understrekes det at samfunnsmessige
interessene kan tillegges avgjørende vekt ved behandlingen av søknader om etablering av
mottak:
"Det er generelt viktig for Norge å overholde nasjonale og internasjonale
forpliktelser. Det vil derfor kunne være nødvendig å tillegge dette hensynet betydelig
vekt ved behandlingen av søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven. Som
utgangspunkt bør derfor bygningsmyndighetene kunne vise til omfattende negative
konsekvenser for lokalmiljøet, eventuelt omfattende tekniske hindringer, for å kunne
vektlegge slike konsekvenser sterkere enn de samfunnsmessige interesser som ligger i
at Norge kan følge sine forpliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere. Og jo
nærmere opp til tidligere bruk driften av et mottak ligger, desto mer bør det kreves av
begrunnelsen for å avslå en søknad om bruksendring eventuelt søknad om
dispensasjon."
Kommunen kan imidlertid ikke se at det i dette tilfellet foreligger "omfattende negative
konsekvenser for lokalmiljøet". Kommunen har forståelse for at beboerne nærområdet til det
planlagte asylmottaket har motforestillinger til etableringen., men kan samtidig ikke se at
dette kan tillegges avgjørende vekt i forhold til de samfunnsmessige og regionale hensyn.
Etter vår vurdering tilsier hensynet til å avverge en humanitær krise er av en slik karakter at
ulempene for naboene og andre må vike. Det er ved vurderingen lagt vekt på at det er tale
om en midlertidig dispensasjon, jf. pbl. § 19-3. Hensynet til naboer og andre berørte ved
ulempevurderingen vil derfor kunne tillegges mindre vekt når det er tale om midlertidige
dispensasjoner enn når det varige bruksendringer. Det samme gjelder ved vurderingen av
byggtekniske krav.
Tillatelse er gitt på følgende vilkår
-
støyskjerming,
sikringskrav etter byggteknisk forskrift som brannsikring og lignende.
Eidsvoll kommune
v/Leif Magne Lye
Deres ref
Vår ref
Dato
15/4533-2
12.10.2015
Tilbakemelding på henvendelse om muligheten for å unnta fra krav om ansvarsrett ved
etablering av asylmottak
Vi viser til din e-post og telefonhenvendelse av 8. oktober.
I forbindelse med bruksendring av sykehus til asylmottak, stiller du spørsmål om kommunen
kan/bør frita fra krav om ansvarlige foretak for blant annet prosjektering av brannsikkerhet,
kontroll av denne, samt eventuell utførelse. Det er opplyst at formålet med å frita fra kravet
om ansvarsrett er å sikre hurtigere behandling av søknaden.
Ansvaret for å behandle saker etter plan- og bygningsloven er gjennom plan- og bygningsloven
delegert til kommunene. Vi gjør derfor oppmerksom på at vi ikke har anledning til å gå inn i
vurderinger av saker som ligger til behandling i kommunen, herunder hvordan en konkret
byggesak skal løses. Vi vil i det følgende gi noen generelle merknader til henvendelsen.
Kommunen har adgang til å unnta fra krav om ansvarsrett der dette er "unødvendig".
Utgangspunktet etter plan- og bygningsloven er at søknadspliktige tiltak skal forestås av
foretak med ansvarsrett, se pbl. § 20-3. Det er ikke mulig å gi dispensasjon fra kravet om
ansvarlige foretak ettersom dette er en saksbehandlingsregel., jf. pbl. § 19-2 andre ledd.
Kommunen har derimot adgang til å unnta fra krav om ansvarsrett dersom dette er
unødvendig, se pbl. § 23-1 tredje ledd. Dette er en videreføring av § 13 i den tidligere
Postadresse
Postboks 8112 Dep
NO-0032 Oslo
postmottak@kmd.dep.no
Kontoradresse
Akersg. 59
http://www.kmd.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
972 417 858
Bolig- og
bygningsavdelingen
Saksbehandler
Else-Karin Øvernes
22247158
saksbehandlingsforskriften. Vi gjør oppmerksom på at ved en feiltagelse står det "klart
unødvendig" i lovteksten. Det følger imidlertid av forarbeidene at intensjonen var å ta ut ordet
"klart", slik at lovteksten samsvarer med gjeldende rett, se Prop. 122 L (2009-2010) kapittel
2.9.
Som eksempler på tilfeller hvor unntaket kan være aktuelt å bruke, nevner forarbeidene bl.a.
tiltak som ikke omfattes av TEK10, tiltak hvor oppgavene teknisk sett er enkle og
bruksendring som ikke nødvendiggjør ombyggingsarbeider.
Det følger videre av forarbeidene at adgangen til å unnta fra kravet om ansvarsrett også kan
omfatte større tiltak, for eksempel bruksendring fra hotell til asylmottak uten
bygningsmessige endringer.
Tiltakshaver eller ansvarlig søker kan foreslå – og begrunne - i søknaden hvilke oppgaver i
prosjektet som det ikke er behov med ansvarsrett for. Det er kommunen selv som må avgjøre
om ansvarsrett er unødvendig i den konkrete saken. Eventuelt unntak fra kravet om
ansvarsrett må fremgå av tillatelsen.
Midlertidig tillatelse med vilkår
Du har videre stilt spørsmål til siste avsnitt i punkt 5 i brevet av 26. februar 2004 om
kommunenes behandling av asylmottak. Det følger av avsnittet at det er mulig å gi midlertidig
tillatelse med vilkår. Med "midlertidig tillatelse" siktes det her til midlertidig dispensasjon, jf.
pbl.85 § 7. Adgangen til midlertidig dispensasjon er videreført i gjeldende lov §§ 19-2 og 193.
Kommunen kan etter søknad innvilge midlertidig dispensasjon fra lovens materielle krav
(høyde, avstand, visuelle kvaliteter mv.), herunder også krav som følger av TEK10, samt fra
krav i plan dersom dette er nødvendig. I forbindelse med midlertidig dispensasjon kan
kommunen stille vilkår. Adgangen til å stille vilkår er nærmere omtalt i punkt 7 i rundskriv H4/15.
For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at dersom tiltaket er avhengig av dispensasjon, så
krever dette en grunngitt søknad, se pbl. § 19-1. Kommunen kan ikke på eget initiativ innvilge
dispensasjon uten at slik søknad foreligger, se bl.a. ombudsmannens uttalelse i sak 20112256.
Med hilsen
Ole Molnes (e.f.)
avdelingsdirektør
Else-Karin Øvernes
seniorrådgiver
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
Side 2
Alle landets fylkesmenn og kommuner ved rådmenn og ordførere
Deres ref:
Vår ref: 15/08326-40
Dato: 21.10.2015
Flyktningsituasjonen og ytterligere behov for
innkvartering av asylsøkere
Vi viser til vårt brev datert 5.september 2015 hvor vi orienterte om behov for
rask oppbygging av nye mottaksplasser, og ønsker å forberede alle kommuner
på at det kan komme akuttinnkvartering i deres kommune. På grunn av de store,
og fortsatt økende, ankomstene av asylsøkere er det fortsatt behov for flere
akuttinnkvarteringsplasser, og alle UDIs regionkontorer vil nå gjøre innkjøp av
slike plasser over hele landet.
Ankomstbildet
Utviklingen de siste ukene tilsier at det vil kunne kommer mer enn 30 000
asylsøkere til Norge i 2015. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mange
asylsøkere som vil komme resten av året.
Per 22. oktober hadde det kommet mellom 18 500 og 19 000 asylsøkere. I
september kom det 4 904 asylsøkere, mot 2 328 i august. Antall søkere i oktober
vil bli høyere. Trenden med svært høye ankomster fortsetter. Det er fortsatt
Syria, Irak og Afghanistan som er de største gruppene.
Også antallet enslige mindreårige asylsøkere fortsetter å øke. Totalt har det
kommet om lag 3400 enslige mindreårige asylsøkere per 22. oktober 2015.
Antallet totalt i år vil kunne bli om lag 5000.
Hva UDI nå gjør for å dekke behovet for mottaksplasser
Vår høyeste prioritet er nå å opprette så mange ordinære mottak som mulig.
UDI utlyste derfor en konkurranse om 7500 plasser med tilbudsfrist 1.oktober.
Som følge av denne har vi inngått avtale om opprettelse av omlag 4000 plasser.
Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration
Hausmanns gate 21
Pb. 8108 Dep. NO-0032 Oslo
+47 23 35 15 00
udi@udi.no, www.udi.no
Organisasjonsnummer 974760746
Saksbehandler: Sidsel Braaten
I tillegg er vi nå også i ferd med å utlyse en konkurranse der vi ønsker
opprettelse av 15.000 nye mottaksplasser. Dette er ikke nok til å dekke behovet,
og det tar tid før ordinære mottak kan være i drift.
Opprettelse av ordinære mottaksplasser går for sakte til at det kan dekke det
stadig økende behovet. Som tiltak har vi opprettet en rekke akuttplasser, men vi
ser nå at det også er behov for å gjøre mer. Dette skyldes både at akuttplasser er
en dyr og logistisk utfordrende løsning, og at vi ikke er sikre på om det vil dekke
behovet på noe sikt. Derfor har vi i samarbeid med DSB startet arbeidet med å
kartlegge mulige alternative innkvarteringsløsninger der alle fylkesmenn og
kommuner er involvert. Dette arbeidet vil fortsette med sikte på å etablere
rimeligere midlertidige løsninger.
Behov for ytterligere akuttplasser
Situasjonen er prekær i hele mottakssystemet. Vi har også opplevd et betydelig
antall ankomster over Storskog grensestasjon i Øst-Finnmark.
Som vi skrev i brev av 5.september har UDI vært nødt til å sette i gang
strakstiltak for å sikre innkvartering av asylsøkere i transittfasen. Dette har
medført opprettelse av en rekke akutte innkvarteringsplasser både på Østlandet
og i Nord-Norge. Per 22.10.har UDI ca 6500 personer i transittsystemet totalt. Av
disse er det om lag 4600 personer på akuttinnkvarteringsstedene.
Det er utfordrende å håndtere de økte ankomstene, men UDI er forpliktet til å
skaffe husly til alle asylsøkere. Når UDI oppretter akuttinnkvartering i en
kommune, tar vi kontakt med den politiske ledelsen i kommunen så fort vi får et
tilbud fra en driftsoperatør vi ser det er muligheter for å gå videre med.
Driftsoperatøren trenger nødvendige brukstillatelser, men ingen politisk
godkjenning, for å opprette en akuttinnkvartering. Det vil si at akuttplassene
kommer fort opp å stå og det kan være liten tid til involvering av kommunene. I
noen tilfeller kan behovet for nye plasser oppstå raskt og vi ber om forståelse for
at kommunekontakten i disse tilfeller kan komme noe tett på oppstart.
UDI møter fortsatt stor velvilje og mye engasjement når vi henvender oss, og
setter stor pris på det. For at akuttinnkvarteringene skal fungere best mulig for
alle parter, er UDI avhengige av god dialog med kommunene. Vi er klar over at
det kan være utfordrende for små og store steder, men mener dette kan løses
gjennom et godt samarbeid mellom UDI, lokalsamfunnet og
akuttinnkvarteringsstedet. På grunn av et fortsatt stort behov for etablering av
akuttinnkvartering henstiller vi til alle kommuner om rask saksbehandling av
lokale søknader om bruksendring slik at lokalitetene kan tas i bruk så raskt som
mulig.
De akuttinnkvarteringsstedene som er opprettet og de nye som vil bli opprettet,
er underlagt det regionkontor som det geografisk tilhører. Alle UDIs
regionkontor vil derfor følge opp stedene i egen region med blant annet
informasjon og veiledning. Oversikter over hvilke akuttinnkvarteringssteder som
hører under hvilket regionkontor finnes til en hver tid på
www.udi.no/asylsituasjonen/.
Side 2 / 4
Hittil har vi opprettet akuttplasser rundt på Østlandet og i Nord Norge. Sett hen
til de store, og fortsatt økende, asylankomstene er det etter UDIs vurdering
fremdeles behov for å anskaffe ytterligere akuttplasser. Derfor vil nå alle UDIs
regionkontorer gjøre innkjøp av slike akuttplasser. Det betyr at det vil komme
akuttinnkvarteringssteder over hele landet.
Vi ønsker med dette brevet å informere kommunene, slik at alle er forberedt på
at det kan komme akuttinnkvartering i deres kommune.
Botid
Som følge av de høye ankomstene er hele mottaksapparatet svært presset. Slik
situasjonen er i dag er vi dessverre nødt til også å innkvartere familier med barn
på akuttstedene. Da vi etablerte akuttinnkvarteringene hadde vi som mål at
asylsøkerne skulle bo svært kort tid på disse stedene. Vi har dessverre ikke klart
å opprettholde en optimal gjennomstrømning fra akuttplasser til ordinære
mottak, slik vi ønsket. Dette har medført at de fleste asylsøkerne på
akuttplassene har bodd der lengre enn planlagt. Per i dag er botiden på
akuttinnkvarteringene fra noen dager til flere uker. Dette er utfordrende først og
fremst for asylsøkerne selv, men også for leverandører, vertskommuner og
lokalsamfunnet.
UDI jobber kontinuerlig med å korte ned tiden asylsøkere bor på akuttplassene.
Det er flere årsaker til at botiden her har blitt lang. Hovedårsaken til forlenget
oppholdstid på akuttinnkvarteringsstedene er knyttet til manglende kapasitet på
de ordinære mottakene rundt i landet. En annen årsak er at alle asylsøkere skal
gjennomgå lovpålagt tuberkuloseundersøkelse, og kapasiteten for å få
gjennomført dette har vært for lav. UDI har jobbet sammen med
helsemyndighetene og økt kapasiteten slik at det kan foretas nødvendige
røntgenundersøkelser så snart som mulig etter ankomst.
Hvor lang oppholdstiden vil bli for asylsøkerne som allerede er på det enkelte
sted er vanskelig å estimere, da dette blant annet vil bero på hvor raskt UDI
greier å anskaffe plasser i det ordinære mottakssystemet. Vi jobber med å
etablere flere asylmottak rundt om i landet slik at personer på akuttplassene kan
flyttes ut i ordinære mottak.
Kommunenes ansvar i forbindelse med
akuttinnkvarteringsstedene
Formelt sett vil kommunen ha forpliktelser overfor asylsøkerne som er plassert i
midlertidige mottaksplasser, dersom det skulle oppstå hendelser som brann,
behov for akutt legehjelp, behov for inngripen av barnevern og lignende.
Da oppholdstiden for beboere i akuttinnkvarteringer skal være kort, vil
kommunene ikke ha forpliktelser i forbindelse med skoletilbud knyttet til disse
Side 3 / 4
plassene1. UDI antar videre at akuttplassene ikke vil føre til stor økning i utgifter
til lokalt barnevern.
UDI har likevel bestemt å utbetale vertskommunetilskudd til de kommunene
som får akuttinnkvartering av asylsøkere. Tilskuddet skal dekke kommunens
gjennomsnittlige utgifter blant annet knyttet til helse, barnevern og tolk.
Når akuttinnkvarteringsstedene avvikles og avtalen med leverandørene
avsluttes vil beboerne flyttes til et annet sted. Da avsluttes vertskommunenes
ansvar for beboerne, med mindre stedet blir omgjort til ordinært mottak.
Kommunene vil bli informert hvis en akuttinnkvartering blir avviklet eller gjort
om til ordinært mottak.
Hvis akuttinnkvarteringen blir gjort om til ordinær drift vil det innebære krav til
driftsoperatør i tråd med retningslinjer for mottak, herunder blant annet krav til
informasjon og bemanning.
Vennlig hilsen
Christine Wilberg
Avdelingsdirektør
Dokumentet er godkjent elektronisk i Utlendingsdirektoratet og har derfor
ingen signatur.
Brevet sendes kun elektronisk.
Vedlegg:
1) Oversikt over de akuttplassene vi har inngått avtale med og hvilke
kommuner de ligger i
2) Oppdatert informasjon om helsetjenester til vertskommuner for
akuttinnkvarteringssteder
1
I henhold til opplæringslova § 2-1 andre ledd har barn og unge som skal være her i mer enn tre måneder rett
og plikt til grunnskoleopplæring.
Det står blant annet at: «Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg
grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom
offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring.
Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader.
Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle
frita elevar frå denne plikta.»
Side 4 / 4
Arendal kommune
Postboks 780 Stoa
4809 ARENDAL
Unntatt offentlighet jf.
Deres ref:
Vår ref: 15/08326-34
Dato: 15.10.2015
Revidert informasjon om helsetjenester til
vertskommuner for akuttinnkvartering
Vi viser til tidligere informasjon til vertskommuner angående midlertidige
innkvarteringsløsninger fra Utlendingsdirektoratet (UDI) datert 12.10.2015
Dette er en korrigering av tidligere utsendte brev.
UDI vil i det følgende opplyse om rutiner knyttet til bruk av kommunale
helsetjenester for asylsøkere i akuttinnkvarteringssteder.
Bakgrunn
Oppholdstiden på akuttinnkvarteringsstedene er ment å være så kort som
mulig. Ved etablering var konseptet basert på høy gjennomstrømning og
gjennomsnittlig botid på rundt én uke.
Ankomstene av asylsøkere øker stadig, og i september måned har det
kommet totalt 4904 asylsøkere. Dette er en fordobling av ankomstene i
august måned. Som følge av dette er hele mottaksapparatet ytterligere
presset, og vi har dessverre ikke klart å opprettholde maks
gjennomstrømning slik vi ønsket. Dette henger blant annet sammen med
at helsetjenesten på ankomstmottaket Refstad i Oslo kommune ikke
lenger har kapasitet til å motta personer med behov for helsehjelp utover
egne beboere.
Oppholdstiden på akuttinnkvarteringsplassene har følgelig økt siden de
ble etablert. UDI arbeider løpende med å få oppholdstiden ned, men ser
behov for å orientere dere om denne situasjonen. En av konsekvensene
av lengre oppholdstid på disse stedene kan være økt behov for
helsetjenester. Dette kan medføre pågang av asylsøkere til deres lokale
helsetjenester.
Alle asylsøkere blir registrert inn i utlendingsdatabasen til
utlendingsforvaltningen, og får tildelt et DUF-nummer av Politiets
utlendingsenhet (PU). Som asylsøkere har de lovlig opphold i Norge.
Asylsøkerne i akuttinnkvarteringsplasser har enda ikke fått et D-nummer.
For mer informasjon om D-nummer, sjekk HELFOs hjemmeside.
Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration
Hausmanns gate 21
Pb. 8108 Dep. NO-0032 Oslo
+47 23 35 15 00
udi@udi.no, www.udi.no
Organisasjonsnummer 974760746
Saksbehandler: Sidsel Braaten
UDIs oppfølging av akuttinnkvarteringsstedene
Administrativt vil akuttinnkvarteringsstedene være knyttet opp til det
regionkontoret de geografisk tilhører. Dette regionkontoret er ansvarlig for
å bistå med veiledning og tjenester opp mot UDI.
Vedlagt finner dere oversikten over akuttinnkvarteringssteder per 12.
oktober 2015, og hvilket regionkontor det enkelte akuttinnkvarteringssted
er tilknyttet.
For øvrig fins det en oversikt over steder med akuttinnkvarteringsplasser
på UDIs nettsted, som oppdateres jevnlig.
http://www.udi.no/aktuelt/midlertidig-overnatting-for-asylsokere/
Vertskommunens ansvar og oppgaver
I følge Lov om helse- og omsorgstjenester m.m. (Helse- og
omsorgstjenesteloven, 2011-06-24-30) skal som kjent «Kommunen (…)
sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige
helse- og omsorgstjenester».
I denne forbindelsen viser vi til den såkalte helseveilederen fra
Helsedirektoratet, Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og
familiegjenforente. (IS-1022)
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-omhelsetjenestetilbudet-til-asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente
Videre viser vi til ny informasjon fra Helsedirektoratet til alle landets
kommuner som huser asylsøkere, om deres ansvar for helsetilbudet til
asylsøkere.
https://helsedirektoratet.no/nyheter/kommunenes-ansvar-for-helsetilbudtil-flyktninger-og-asylsokere
I ovennevnte veileder referer Helsedirektoratet til såkalte transitt- og
ordinære mottak når de omtaler vertskommunenes ansvar for
helsetjenester. Akuttinnkvartering er en midlertidig
beredskapsinnkvartering som ligger utenfor en slik tradisjonell inndeling,
men vil i tråd med ovennevnte bli å betrakte som et «pre-transittmottak». I
praksis vil det si at ansvaret til vertskommuner for akuttinnkvartering vil
være tilnærmet mer lik den for transittmottak, med noen unntak.
Eksempelvis er personer som oppholder seg på akuttinnkvartering der i
påvente av gjennomføring av tuberkuloseundersøkelse. Denne
undersøkelsen gjennomføres med andre ord ikke av vertskommuner for
akuttinnkvartering. Utover dette gjenstår for kommunens helsetjeneste,
fortsatt ifølge helseveilederen, oppfølging av akutte helseproblemer. Det
forventes at dere følger opp asylsøkere med umiddelbart
behandlingstrengende sykdommer/tilstander og gravide.
Til tross for at oppholdstiden i akuttinnkvarteringen øker, har ikke
akuttinnkvarteringen fått endret «mottaksstatus». Dette innebærer blant
annet at slik situasjonen er per i dag, forventes det verken at kommunene
innkaller asylsøkerne til såkalt førstegangsundersøkelse eller at dere
setter i gang rutinemessig vaksinering av asylsøkerne. Dette er
Helsedirektoratets anbefalinger til vertskommuner av ordinære mottak.
Side 2 / 5
Vertskommunen mottar som kjent et tilskudd som skal dekke kommunens
gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i
forbindelse med at det drives et asylmottak eller omsorgssenter i
kommunen. I tillegg til dette dekker staten ved UDI asylsøkernes
egenandel i den tiden de oppholder seg på akuttinnkvarteringen, slik det
gjøres nærmere rede for nedenfor.
Endelig gjør vi vertskommunene oppmerksomme på at asylsøkere som er
syke, så langt det lar seg gjøre, blir prioritert for overføring til mottak med
bedre forutsetninger for å følge opp personen.
Legens refusjonskrav til HELFO
Ett av spørsmålene helsetjenestene i vertskommunene har, dreier seg om
hvorledes legene kan søke om refusjon for utført helsehjelp. Den
vanligste oppgjørsformen er som kjent direkte oppgjør mellom behandler
og Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Pasienten betaler sin egenandel
til behandleren, som så får refusjon fra HELFO for utført helsehjelp. Da
pasientene det her er snakk om, asylsøkere i akuttovernattingsplasser,
verken har personnummer eller D-nummer, er det mange leger som tror
at de ikke kan sende inn refusjonskrav til HELFO. Dette er feil. Faktum er
at legen kan sende refusjonskrav til HELFO elektronisk ved å benytte
pasientens fødselsdag, måned og år (DDMMÅÅ), samt merke av for kjønn
i forbindelse med registreringen. Det er også en mulighet for å legge til en
merknad i merknadsfeltet om at det er kopi av asylsøkerbevis som er
forelagt som identifikasjonsdokumentasjon. Dette kan det leses mer om
på HELFOs hjemmeside.
https://helfo.no/oppgjor/innsending-av-refusjonskrav/slik-sender-legerefusjonskrav
Tannhelsetjeneste
Ovennevnte rutine for innsending av refusjonskrav til HELFO gjelder for
øvrig også for tannleger.
I denne forbindelsen benytter vi anledningen til å minne om følgende når
det gjelder omfang og prioritering av tannhelsetjenester for denne
gruppen av asylsøkere. I tråd med Rundskriv I-23/99 fra daværende
Sosial- og helsedepartementet, Retningslinjer for tannhelsetjenester til
flyktninger og asylsøkere i statlig mottak ansvar, tjenestens faglige innhold
og betalingsordninger skal asylsøkerne som her omtales, kun ytes akutt
hjelp.
Med akutt hjelp menes her behandling som er nødvendig for å redusere
eller fjerne smerter og redusere eller fjerne infeksjonstilstander i
munnhulen. Dette innebærer at midlertidige fyllinger og rotbehandling vil
måtte utføres når det anses som ledd i å fjerne smerter og
infeksjonstilstander. Fronttenner og de fremste jeksler som er viktige i
eventuell senere behandling av tannsettet, prioriteres i sistnevnte tilfeller. I
tillegg må det i forkant av oppstart av en eventuell behandlingsrekke, tas
hensyn til den relativt korte oppholdstiden i kommunen.
For mer informasjon, se nevnte rundskriv
https://www.helsetilsynet.no/upload/regelverk/rundskriv/dep_gamle_runds
kriv/I-23-1999.pdf
Side 3 / 5
Pasientens egenandel - kommunens refusjonskrav til
UDI
Asylsøkere på akuttovernattingsplasser har i all hovedsak ikke midler til
selv å betale egenandel i forbindelse med konsultasjon hos lege. Praksis
er derfor at asylsøkere i transittfasen, slik omtalte asylsøkere befinner seg
i, får dekket egenandel for utgifter til lege.
UDI ber således legekontorene/fastlegene samle opp fakturaer pålydende
asylsøkernes egenandeler for konsultasjoner og månedlig oversende en
samlefaktura med underbilag til:
Utlendingsdirektoratet
Fakturamottak DFØ
v/ UDI Regionkontor Øst
Postboks 4104
2307 HAMAR
Mrk:1110ken
Fra og med 1. november 2015 godtar ikke UDI lenger papirfakturaer.
Leverandører av varer og tjenester til UDI må fra det tidspunktet benytte
elektronisk faktura.
Dette innebærer altså at fra og med 1. november må
legekontorene/fastlegene oversende en samlefaktura med underbilag til
UDI elektronisk.
(Vedlagt følger informasjon om elektronisk faktura til statlige virksomheter)
Fakturaen må merkes med bestillers navn og referansenummer: 1110ken
UDIs elektroniske fakturaadresse er: 974 760 746
Mer informasjon om elektronisk faktura
http://www.dfo.no/no/Tjenester/Elektronisk-faktura/
Kommunal legevakt
Ovennevnte praksis vil også gjelde i de tilfellene beboere på
akuttovernattingsplassene i kommunen oppsøker den kommunale
legevakten utover ordinær åpningstid ved kommunens helsetjeneste.
Legejournal
Når det gjelder legejournalen, foreslår vi at legen gir den til asylsøkerne
etter gjennomført konsultasjon, sammen med informasjon om hva den
inneholder; at det er sensitive personopplysninger, og bør håndteres
deretter. Asylsøkerne må videre informeres om at journalen er deres
personlige eiendom, og at de må huske å bringe journalen med seg neste
gang de oppsøker lege/helsevesen.
Etter en totalvurdering har vi kommet fram til at dette er en praksis som er
gjennomførbar i en beredskapssituasjon hvor akuttovernatting benyttes.
Vi takker for forståelsen i denne spesielle situasjonen, og håper på et
fortsatt godt samarbeid med dere.
Side 4 / 5
Vennlig hilsen
Knut Berntsen
Fagsjef
Dokumentet er godkjent elektronisk i Utlendingsdirektoratet og har
derfor ingen signatur.
Brevet sendes kun elektronisk.
Vedlegg:
1) Oversikt over akuttinnkvarteringssteder
2) Informasjon om elektronisk faktura til statlige virksomheter
Side 5 / 5
Statsråden
Alle landets kommunestyrer
Deres ref
Vår ref
Dato
15/4445
28.10.2015
Videre arbeid med kommunereformen
Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.
Invitasjonen er forankret i et bredt flertall på Stortinget (Innst. 300 S (2013-2014)).
Kommunene har fulgt opp invitasjonen. Mange har hatt gode lokale prosesser der både
politikere, medarbeidere, innbyggere, frivillig sektor og næringslivet har vært involvert i
diskusjoner om kommunens framtid.
Nye kommunestyrer skal nå ta dette arbeidet videre. Jeg vil benytte anledningen til å gratulere
alle dere som er valgt inn i kommunestyrer for de fire kommende årene. Å bli folkevalgt er en
tillitserklæring fra innbyggerne i kommunen. Dere har et viktig arbeid foran dere, både som
ombudsmenn og som ledere. Jeg gleder meg til å samarbeide med dere.
En av de første, og viktigste, oppgavene dere står overfor er å bli kjent med kommunen.
Hvordan opplever innbyggerne kommunen, hvilke utfordringer venter og hvordan kan
kommune og lokalsamfunn møte disse utfordringene? Jeg ser denne oppgaven som en
selvfølgelig del av det å utøve politisk lederskap og forvalte velgernes tillit.
Kommunereformen er en god anledning til å gjøre denne jobben. Noen oppfatter
kommunereformen som en systemendring og et komplisert politisk arbeid. Til syvende og sist
handler den om to forhold. Det første er hvordan vi kan skape bedre velferdstjenester, der folk
bor, nå og i framtiden. Det andre er hvordan vi kan utvikle en kommunesektor med kraft og
handlingsrom.
Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo
Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: 22 24 90 90 Telefaks: 22 24 27 40
Org. nr.: 972 417 858
Som lokalpolitikere gikk dere ikke til valg på å forvalte systemer, men for å gi innbyggerne
gode barnehager og skoler, gode helse- og omsorgstjenester og utvikle attraktive
lokalsamfunn og sunn næringsutvikling.
Kommunereformen er en mulighet til å diskutere hvordan vi skal få dette til, også i et 20-30
års perspektiv. Da trenger vi færre og større kommuner med sterkere fagmiljø og et
velfungerende lokalt selvstyre. Jeg håper dere benytter muligheten til å ruste KommuneNorge for framtiden.
Kommunereformen – oppdraget fra Stortinget
Stortinget har sluttet seg til de overordnede målene for kommunereformen (Innst. 300 S
(2013-2014)). Målet om gode og likeverdige tjenester til innbyggerne der de bor er
grunnleggende for å sikre gode lokalsamfunn i hele landet. Vi ønsker å ta vare på og
videreutvikle den norske og nordiske modellen med sterke velferdskommuner som har stort
lokalt selvstyre. Reformen skal også styrke forutsetningene for en helhetlig samfunnsutvikling
i alle deler av landet. Det vil si bedre styring av arealbruk, boligbygging, transport,
næringsutvikling, samfunnssikkerhet og beredskap og miljø og klima.
Et annet mål med reformen er å gjøre kommunene så økonomisk solide at de kan takle
uforutsette hendelser, drive effektivt og løse oppgaver som ikke er lovpålagte.
Kommunereformen skal også styrke lokaldemokratiet. Større kommuner kan ta ansvar for
flere oppgaver. Det kan gi grunnlag for å redusere den statlige detaljstyringen. Vi ønsker
kommuner som kan løse sine oppgaver selv og ikke er avhengige av nabokommuner for å løse
lovpålagte oppgaver.
Da Stortinget behandlet rammene for kommunereformen, understreket et bredt flertall at det
er behov for endringer i dagens kommunestruktur. Mye er endret siden siste store endring av
kommunestrukturen på begynnelsen av 1960-tallet:






Kommunikasjonsmulighetene er bedret
Næringsstrukturen er forandret
Bosettingsmønsteret har endret seg som følge av tiår med sentralisering.
Omfang av og innhold i offentlige tjenester er blitt flere og mer komplekse
Kravene til fagkompetanse og tverrfaglig samarbeid har økt både i tjenesteytingen
og forvaltningen
Forventningene til innbyggere og næringsliv er noe helt annet enn for 50 år siden
Kommunestrukturen fra 1960-tallet er verken tilpasset dagens eller morgendagens
utfordringer. Kommunereformen handler ikke om å forandre Norge, men at Norge er
forandret.
I tiårene som kommer vil det bli færre i yrkesaktiv alder per pensjonist, og det blir flere med
omsorgsbehov. Mange kommuner vil møte store utfordringer når de skal rekruttere
Side 2
fagpersoner og spesialister til de mange oppgavene kommunene skal løse. I byområdene er
dagens kommunegrenser mange steder en hindring for å kunne håndtere den sterke veksten og
sikre en god areal- og samfunnsplanlegging.
Erfaringene fra sammenslåinger som er gjennomført er gode, og viser at nye kommuner får en
positiv utvikling, se Prop. 95 S (2013-2014) Kommuneproposisjonen 2015 (Vedlegg 1).
Milepæler i reformen
Da Stortinget behandlet Kommuneproposisjonen 2016 i juni viste flertallet til Innst. 300 S
(2013-2014) der det het at "alle kommuner har utredningsplikt i kommunereforma". I Innst.
375 S (2014-2015) utdyper flertallet at de i begrepet utredningsplikt legger til grunn "at alle
kommunar skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med
nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall
kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli."
Det er bred enighet på Stortinget om at det er behov for endringer i kommunestrukturen
dersom vi skal nå våre nasjonale velferdsmål. Stortingsflertallet er klar på hva det forventer at
kommunene skal gjøre i reformarbeidet. Forventningen strekker seg utover bare det å vurdere
om kommunen kan fortsette alene også i tiårene framover. En grundig prosess med
nabokommuner, der også innbyggere involveres, gjør at kommunestyrene vil ha et godt
grunnlag til å fatte vedtak innen 1. juli 2016 om hvordan de skal møte framtidens utfordringer.
Dette er hovedløpet i kommunereformen. Ved å følge det kan en ny kommune som
hovedregel være klar til 1. januar 2020. Kommuner som ønsker at en sammenslåing skal tre i
kraft allerede fra 1. januar 2018, bør fortrinnsvis gjøre vedtak om dette innen utgangen av
2015.
Kommunestyrevedtakene skal sendes fylkesmannen, som skal vurdere om vedtakene er i tråd
med målene for reformen og gi en tilrådning om kommunestrukturen i fylket, slik
stortingsflertallet har bedt om. Departementet vil på bakgrunn av tilrådningen forberede en
proposisjon for Stortinget, som legges frem våren 2017. Regjeringen vil også følge opp Innst.
333 S (2014-2015) om nye oppgaver til større kommuner og forslag om redusert statlig
detaljstyring. Dette vil også legges frem for Stortinget våren 2017.
Både regjeringen og stortingsflertallet har gitt uttrykk for at kommunereformen bygger på
frivillighet og gode lokale prosesser. Unntak fra frivillighetsprinsippet kan likevel være
aktuelt i helt spesielle situasjoner for at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer
som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn (Innst. 300 S (2013-2014)).
Verktøy og økonomiske virkemidler
Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilbyr ulike verktøy for kommunene i arbeidet
med kommunereformen. I tillegg gir departementet økonomisk støtte til en prosessveileder i
hvert fylkesmannsembete. Fylkesmennene har fått en viktig rolle i kommunereformen. De
skal legge til rette og veilede kommunene.
Side 3




Det nettbaserte verktøyet NY KOMMUNE gir oversikt over relevante nøkkeltall
og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for den nye kommunen. NY
KOMMUNE ble oppdatert i oktober 2015.
Veilederen Veien mot en ny kommune tar for seg de lokale prosessene frem til et
vedtak om sammenslåing i kommunestyret. Veilederen bør brukes sammen med
nettverktøyet NY KOMMUNE.
I vår lanserte departementet en ny veileder for utvikling av lokaldemokratiet, som
skal gi ideer og inspirasjon til god demokratisk praksis gjennom eksempler,
relevante verktøy og utprøvde metoder fra kommuner som jobber godt med
lokaldemokratiet.
Samtidig ble det også lansert et debatthefte "Lokaldemokrati og kommunereform",
som kan brukes i arbeidet med å utvikle lokaldemokratiet når kommuner skal slå
seg sammen. Debattheftet vil bli sendt til alle kommuner i høst.
Verktøyene, også debattheftet, er tilgjengelige på www.kommunereform.no.
Regjeringen legger opp til at de økonomiske virkemidlene i reformperioden, det vil si der det
blir fattet nasjonale vedtak innen 1.1.2018, skal være tydelige og forutsigbare for alle
kommuner.
Departementet vil gi støtte til kommunenes engangskostnader knyttet til sammenslåing.
Støtten vil bli utbetalt etter en standardisert modell og differensieres etter antall kommuner og
antall innbyggere i sammenslåingen (se tabell 1 nedenfor). Kommuner som slår seg sammen
får også en reformstøtte som kan brukes til det kommunen selv mener er mest hensiktsmessig.
Denne støtten er differensiert etter antall innbyggere i den nye kommunen (se tabell 2).
Tabell 1. Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner).
Antall kommuner og
innbyggere i
sammenslåingen
0-19 999
innbyggere
20- 49 999
innbyggere
50- 99 999
innbyggere
Over 100 000
innbyggere
2 kommuner
20 000 000
25 000 000
30 000 000
35 000 000
3 kommuner
30 000 000
35 000 000
40 000 000
45 000 000
4 kommuner
40 000 000
45 000 000
50 000 000
55 000 000
5 eller flere kommuner
50 000 000
55 000 000
60 000 000
65 000 000
Side 4
Tabell 2. Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner).
Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte
0-14 999 innbyggere
5 000 000
15 000- 29 999 innbyggere
20 000 000
30 000- 49 999 innbyggere
25 000 000
Over 50 000 innbyggere
30 000 000
Inndelingstilskuddet er en gunstig og langsiktig ordning som gjør at kommunene får god tid
til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Inndelingstilskuddet sikrer at den nye kommunen får
beholde alle tilskudd i inntektssystemet, også regionale tilskudd som for eksempel
småkommunetillegget, som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner. Tilskuddet
utbetales i 15 år etter sammenslåingen, før det trappes ned over 5 år.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i løpet av året sende ut et høringsforslag om
nytt inntektssystem for kommunene. I dette arbeidet vil regjeringen legge vekt på at
kommunene skal kunne videreutvikle velferdstilbudet i tråd med befolkningsendringene. Et
nytt inntektssystem må fortsatt ta hensyn til at Norge har spredt bosetting. Regjeringen vil
imidlertid vurdere endringer som innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag
kompenserer for at små kommuner frivillig velger å stå alene. Nytt inntektssystem vil tre i
kraft fra 2017.
Vi er opptatt av å gi kommune forutsigbarhet i kommunereformen. Derfor beregnes
inndelingstilskuddet ut fra inntektssystemet i 2016 for alle kommuner som blir slått sammen i
reformperioden. Endringer i inntektssystemet i perioden 2017-2019 vil med andre ord ikke
påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet for disse kommunene.
I desember vil departementet komme med en ny veileder som tar for seg fasen etter at det er
gjort nasjonalt vedtak om sammenslåing og fram til en ny kommune er etablert. Her vil vi
redegjøre for prosess og saksgang i en sammenslåingsprosess; hvilke vedtak må fattes, hvilke
organer må og kan opprettes med hvilke arbeidsoppgaver og fullmakter, funksjonstid, hvilke
styringsdokumenter bør utarbeides med mer. Hensikten er å vise rammene dere kan arbeide
innenfor når dere skal bygge en ny kommune.
De fleste kommunestyrene har nå konstituert seg for de fire neste årene. Jeg regner med at
arbeidet med kommunereformen for de aller fleste kommuner er over i en fase der
utredningene er gjort. Nå er tiden inne for at de politiske initiativene og forhandlingene kan ta
til for alvor.
Arbeidet med kommunereformen innebærer at dere som folkevalgte har et ansvar utover å
løse viktige oppgaver i inneværende periode. Ansvaret handler om å ruste kommunene for
Side 5
framtiden. Dette gir dere som tillitsvalgte og politiske ledere en unik mulighet til å forme
framtidens Kommune-Norge. Jeg ønsker dere til lykke med arbeidet.
Med hilsen
Jan Tore Sanner
Fylkesmannen i Oslo og
Akershus
Fylkesmannen i Aust-Agder
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Møre og
Romsdal
Fylkesmannen i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Oslo og
Akershus
Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Telemark
Fylkesmannen i Troms
Fylkesmannen i Vest-Agder
Fylkesmannen i Vestfold
Fylkesmannen i Østfold
Kommunesektorens organisasjon
Side 6
Postboks 788 Stoa
4809
ARENDAL
Postboks 788 Stoa
Postboks 1604
Statens hus, Damsveien 1
Postboks 4034
Postboks 7310
Fylkeshuset
4809
3007
9815
2306
5020
6404
ARENDAL
DRAMMEN
VADSØ
HAMAR
BERGEN
MOLDE
Statens Hus, Moloveien 10
Postboks 2600
Postboks 987
Postboks 8111 Dep
8002
7734
2626
0032
BODØ
STEINKJER
LILLEHAMMER
OSLO
Postboks 59
Njøsavegen 2
Postboks 4710, Sluppen
Postboks 2603
Postboks 6105
Postboks 513 Lundsiden
Postboks 2076
Postboks 325
Postboks 1378 Vika
4001
6863
7468
3702
9291
4605
3103
1502
0114
STAVANGER
LEIKANGER
TRONDHEIM
SKIEN
TROMSØ
KRISTIANSAND S
TØNSBERG
MOSS
OSLO
Lardal kommune
Saksbehandler: Mette Hvål
Telefon: 33 15 52 32
JournalpostID: 15/5978
Innbyggerinitiativ - Folkeavstemning i Lardal om kommunesammenslåing
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
12.11.2015
Saksnummer
068/15
Rådmannens innstilling
Henvisninger:
a) Kommuneloven § 39a Innbyggerinitiativ
b) ./ Følgebrev til innbyggerinitiativ, datert 22.10.2015
c) Underskriftslister levert 22.10.2015 og 29.10.2015 (Se kommunens postliste sak: 14/332)
Bakgrunn og faktaopplysninger:
Det er den 22.10.2015 fremmet innbyggerinitiativ om at det blir avholdt folkeavstemning i Lardal
om kommunesammenslåing mellom Larvik og Lardal kommuner.
Kommuneloven § 39a Innbyggerforslag sier følgende:
1. Innbyggerne i kommunen eller fylket kan fremme forslag som gjelder kommunens eller
fylkeskommunens virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til
forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300
underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig. Kommunestyret eller
fylkestinget tar selv stilling til om forslaget gjelder kommunens eller fylkeskommunens
virksomhet.
2. Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er
fremmet. Tidsfristen gjelder ikke dersom forslaget henvises til behandling i forbindelse med
pågående plansak etter plan- og bygningsloven. Forslagsstillerne skal informeres om de
avgjørelser som treffes, og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget.
3. I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag dersom dette har
a) samme innhold som et tidligere forslag fremmet etter denne bestemmelse, eller
b) samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret eller fylkestinget i
løpet av valgperioden.
Kommunestyret eller fylkestinget tar selv stilling til om forslaget omfattes av bokstav a eller
b.
4. Et forslag som er fremmet etter reglene i denne paragraf, og som blir nedstemt i
kommunestyret eller fylkestinget, kan ikke påklages med mindre dette følger av andre
regler
I henhold til kommuneloven § 39a plikter kommunestyret selv å ta stilling til forslaget dersom minst
2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Vedlagt innbyggerinitiativet som ble levert inn den
Side 2 av 4
22.10.15 følger det underskriftslister hvor det er oppført 528 navn, hvorav 491 har signert i
kolonnen «Jeg ønsker folkeavstemning i Lardal kommune om ja eller nei til
kommunesammenslåing med Larvik kommune». Den 29.10.15 ble det levert inn underskriftslister
hvor det er oppført 165 navn, hvorav 154 har signert i kolonnen «Jeg ønsker folkeavstemning i
Lardal kommune om ja eller nei til kommunesammenslåing med Larvik kommune».
Underskriftslistene inneholder to kolonner hvor det kan signeres: «Jeg ønsker folkeavstemning i
Lardal kommune om ja eller nei til kommunesammenslåing med Larvik kommune» og «Jeg ønsker
at Lardal kommune utsetter eventuell kommunesammenslåing med Larvik kommune til 1.1.2020».
Innbyggerinitiativet som er fremmet er: «Vi fremmer innbygger initiativ om at det blir avholdt
folkeavstemning i Lardal om kommunesammenslåing mellom Larvik og Lardal». Rådmannen tok
29.10.15 kontakt med Kåre Johnny Berg som står som kontaktperson for å avklare om det
medførte riktighet at det kun var alternativet folkeavstemning som var fremmet som
innbyggerinitiativ. Kåre Johnny Berg bekreftet at det var riktig.
Kommunestyret skal selv ta stilling til om forslaget gjelder kommunens virksomhet.
Innbyggerforslaget omhandler folkeavstemning i forbindelse med sammenslåing av Larvik og
Lardal kommuner.
Kommunestyret skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Tidsfristen
gjelder ikke dersom forslaget henvises til behandling i forbindelse med pågående plansak etter
plan-og bygningsloven. Forslaget kan ikke henvises til behandling i forbindelse med pågående
plansak.
Forslagsstillerne skal informeres om de avgjørelser som treffes, og de tiltak som gjennomføres
som følge av forslaget. Vedlagt innbyggerinitiativet er det oppgitt kontaktperson som på vegne av
forslagsstillerne vil motta informasjon om avgjørelser og evt. tiltak som gjennomføres som følge av
forslaget.
I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag dersom dette har:
a) Samme innhold som et tidligere forslag fremmet etter denne bestemmelse, eller
b) Samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret i løpet av valgperioden.
Kommunestyret tar selv stilling til om forslaget omfattes av bokstav a eller b.
Vurdering:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en veileder til kommunelovens § 39a.
Innbyggerne er i henhold til kommunelovens § 39a gitt en rett til å fremme forslag, og
kommunestyret er forpliktet til å ta stilling til forslaget som fremmes så fremt lovens vilkår for øvrig
er oppfylt. Selv om vilkårene for behandling ikke er oppfylt står kommunestyret fritt til likevel å ta
saken opp til behandling.
Loven vilkår for behandling
I kommunelovens § 39a, pkt. 1 står det følgende:
«Kommunestyret plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står
bak forslaget».
Lardal kommune hadde i følge SSB ved inngangen til 2. kvartal 2015 2 471 innbyggere. 2 prosent
av 2 471 er 49,42. Antall navn oppført i underskriftslistene er 693, hvorav 645 har signert i
kolonnen «Jeg ønsker folkeavstemning i Lardal kommune om ja eller nei til
kommunesammenslåing med Larvik kommune». Kravet om at minst 2 prosent av innbyggerne står
bak forslaget er dermed oppfylt.
I kommunelovens § 39a pkt. 3 står det følgende:
«I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag dersom dette har
a. Samme innhold som et tidligere forslag fremmet etter denne bestemmelse, eller
b. Samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret i løpet av valgperioden.
Kommunestyret tar selv stilling til om forslaget omfattes av bokstav a eller b.
Side 3 av 4
Kommunestyret har ikke behandlet et innbyggerforslag med samme innhold i denne valgperioden.
Kommunestyret har ikke behandlet en sak med samme innhold i denne valgperioden.
Forslaget omfattes dermed ikke av verken bokstav a eller b.
Det vurderes at innbyggerforslaget fyller lovens vilkår for behandling.
Krav til formulering av forslag
I veileder til Innbyggerforslag står det at kommuneloven § 39a nr. 1 forutsetter at
innbyggerforslaget inneholder et «forslag». Det er ikke bestemte krav til formulering av forslag,
men de som ønsker at kommunestyret skal ta stilling i en bestemt sak har anledning til å formulere
et forslag om det de ønsker kommunestyret skal ta stilling til. Lardal kommune har på sine
hjemmesider retningslinjer for framsetting og behandling av forslag etter kommunelovens § 39a om
innbyggerinitiativ, hvor det står at det må fremgå av forslaget hva en ønsker at kommunestyret skal
ta stilling til, og at forslaget bør være så presist formulert at det er mulig for kommunestyret å vedta
forslaget slik det fremstår.
Forslaget som er fremmet har følgende ordlyd:
Vi fremmer innbyggerinitiativ om at det blir avholdt folkeavstemming i Lardal om
kommunesammenslåing mellom Larvik og Lardal.
Det vurderes at det fremgår av forslaget hva en ønsker at kommunestyret skal ta stilling til, og at
forslaget er så presist formulert at det er mulig for kommunestyret å vedta forslaget slik det
fremstår.
Hvem som kan sette frem forslag og antall innbyggere som må stå bak forslaget
Forslagsretten er gitt innbyggerne i kommunen. Det betyr at de som står bak forslaget må være
bosatt i kommunen. Det er ikke et krav at de som står bak forslaget har stemmerett, noe som betyr
at forslag også kan fremmes av personer under 18 år.
Det er naturlig at støtten dokumenteres i form av underskrifter slik at det vil være mulig å
kontrollere av støtteerklæringene at bosettingsvilkåret er oppfylt. Departementet understreker at
det er opp til kommunen å vurdere hvor streng vurdering som skal legges til grunn.
Det ble levert inn underskriftslister med totalt 693 oppførte navn, hvorav 645 har signert i kolonnen
«Jeg ønsker folkeavstemning i Lardal kommune om ja eller nei til kommunesammenslåing med
Larvik kommune». Underskriftslistene er gjennomgått, men det har ikke vært tid til å sjekke hvert
eneste navn opp mot folkeregister. Etter det rådmannen kan se er de som har signert bosatt i
Lardal kommune.
Hvem skal ta stilling til forslaget
Kommunestyret plikter selv å ta stilling til forslaget. Det betyr at myndigheten til å ta stilling til et
innbyggerforslag ikke kan delegeres til andre organer. Forslagsretten gir innbyggerne anledning til
å kreve behandling i kommunens øverste organ.
Innbyggerinitiativet legges derfor fram direkte for kommunestyret.
Forslaget må gjelde kommunens virksomhet
Kommunens virksomhet gjelder i vid forstand, og kan omfatte både det kommunen rent faktisk er
engasjert i, både lovpålagte og frivillige oppgaver. Saker som ikke ligger til kommunestyret å ta
beslutning om er ikke omfattet av forslagsretten.
Sammenslåing av Larvik og Lardal kommuner omfattes av kommunens virksomhet. Forslaget
omfatter dermed kommunens virksomhet.
Krav til saksbehandlingstid og informasjon til den som fremmer forslaget
Side 4 av 4
Kommuneloven § 39a nr. 2 setter et krav om at kommunestyret skal ta stilling til forslaget senest 6
måneder etter at det er fremmet. God forvaltningsskikk tilsier at kommunen i hvert enkelt tilfelle
vurderer viktigheten av å få avgjort saken så raskt som mulig.
Det kreves likevel ikke at kommunestyret har fattet endelig beslutning i saken. Forslag som
fremmes kan berøre komplekse saker, og hvor det kanskje kreves samordning med kommuneplan
m.m. Det kan derfor være tilstrekkelig at saken er behandlet i kommunestyret, og at det er fastlagt
et løp for videre saksgang.
Sak 046/15, Søknad om sammenslåing Larvik og Lardal kommuner, skal til behandling av nytt
kommunestyre den 12.11.2015. Innbyggerforslaget som fremmes går på å avholde
folkeavstemning om dette spørsmålet. Det vurderes derfor som viktig at kommunestyret behandler
innbyggerinitiativet i møtet den 12.11.2015.
Kommunen er forpliktet til å holde initiativtakerne orientert om avgjørelser og tiltak som fattes som
en følge av forslaget, jf. Kommuneloven § 39a 2. ledd, forvaltningsloven § 11 og av prinsipper om
god forvaltningsskikk. Det er ikke slik at alle som har undertegnet nødvendigvis skal ha personlig
tilbakemelding. I retningslinjer for framsetting og behandling av forslag etter kommunelovens § 39a
om innbyggerinitiativ, tilgjengelig på kommunens hjemmeside, er det oppgitt at det må fremgå av
forslaget hvem som er initiativtaker(e), samt navn, adresse, telefonnummer og eventuelt e-post
adresse på kontaktperson.
Initiativtakerne har oppgitt kontaktperson med navn, adresse, telefonnummer og e-postadresse.
Rådmannen finner det lite naturlig å gi et råd i denne saken. Det er kommunestyret som selv må ta
stilling til innbyggerinitiativet. Saken sendes derfor til kommunestyret uten innstilling til vedtak.
Dersom kommunestyret ønsker en folkeavstemning må det fremmes ny sak med avklaring av
hvordan gjennomføringen av en folkeavstemning skal foregå. Kommunestyret må selv fastsette
regelverket for en folkeavstemning etter kommuneloven § 39 b.
Lardal kommune
Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød
Telefon: 33155200
Fellestjenester
JournalpostID: 15/6335
Interpellasjon - Ladestasjon Svarstad Sentrum
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
12.11.2015
Saksnummer
069/15
Forslagstiller
Lardal Tverrpolitisk Liste, Erik A Sørensen
Venstre, Magdalena Lindtvedt
Enova ønsker en ladestasjon hver 5 mil i såkalte transportkorridorer. Lardal ligger akkurat på
aksen 5 mil mellom Kongsberg/Larvik, Holmestrand/Larvik. Enova begynner sin første tilbudsrunde
høsten 2015 for utbygging av ladestasjoner.
Ladestasjoner øker muligheten for lokalt næringsliv og øke sin verdiskaping. Det gir Lardal
muligheter til markedsføring av både boliger og tilbud i kommunen.
Kommunen har muligheten å bli en aktuell plass for ladestasjon. Alternativet til å plassere
ladestasjon i Svarstad er Hvittingfoss. Derfor er det nå kommunen må agere raskt og kontakte
Enova for å ha mulighet til å være en del av den nasjonale transportkorridoren. Hvis Lardal er
aktuell som plass bør næringslivet kontaktes for samarbeid og plassering.
Fra Enova sin «Strategi for ladestasjoner og infrastruktur for elbil 2015-2016»
For å bidra til hurtig utbygging og stimulere konkurranse i markedet, sikter Enova på dele opp
transportkorridorene i geografiske områder og la tilbydere konkurrere om utbyggingen i hvert
område. Enova vil kun gi investeringsstøtte for etablering av ladestasjonene og ikke bidra i driften
av stasjonene. Utbyggingshastigheten vil dermed påvirkes av i hvilken grad private aktører ser
forretningsmuligheter i å drifte stasjonene.
Enova vil:
• Utvikle et tilbud for investeringsstøtte til hurtig- og fleksiladere i transportkorridorer.
•
Dekke transportkorridorer i hele landet
•
Basere tilbudet på konkurranse mellom aktørene
•
Sette et tak på støtten for hver enkelt ladestasjon
•
Første utlysning høsten 2015
•
Planlegger å ha utlyst alle aktuelle transportkorridorer innen utgangen av 2016
Forslag på vedtak:
Side 2 av 2
Lardal kommune tar kontakt med Enova innen utgangen av 2015 for å undersøke mulighetene til å
bli aktuell plass for ladestasjon.
Lardal kommune
Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød
Telefon: 33155200
Fellestjenester
JournalpostID: 15/6333
Interpellasjon - Bytte av buss på sykehjemmet
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
12.11.2015
Saksnummer
070/15
Forslagsstiller: Lardal Tverrpolitiske Liste v/Erik A. Sørensen
Enhetsleder Bente Adas rapporterte om drift og utvikling ved Lardal sykehjem til formannskapet
tidligere i høst.
For å kunne tilby bl.a. våre eldre som bor på sykehjemmet en mer variert hverdag og opplevelser,
ønsker hun at den bussen (krever noe annet enn førerkortklasse B) man nå disponerer på
sykehjemmet, erstattes med en buss som kan føres med alle som innehar førerkort klasse B.
Vi mener dette ønsket snarest mulig bør etterkommes. Vi tror også delfinansiering kan være mulig,
hvor næringslivet/organisasjoner/private bidrar i tillegg til kommunen, om det ville være absolutt
nødvendig.
Forslag til vedtak:
Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å gå til anskaffelse av ny buss snarest og senest innen
31.12.2015, som kan føres med førerkortklasse B
alternativt om ovennevnte forslag faller:
Rådmannen rapporterer tilbake til kommunestyremøte den 17.12.2015 med forslag på løsning om
pris og forslag på fordeling av innkjøpskostnad kommune/lardølinger, slik at innbyggerne vet hva
som må til for å få byttet ut bussen. Innbyggerne må i så fall etablere/organisere videre tiltak og
innsamling.
Lardal kommune
Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød
Telefon: 33155200
Fellestjenester
JournalpostID: 15/6366
Interpellasjon - Økt grunnbemanning i hjemmetjenesten og sykehjemmet!
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
12.11.2015
Saksnummer
071/15
Forslagstiller Terry Gabo, Venstre
Lardal kommune har under flere år hatt store utfordringer med bemanning, sykefravær og stort
forbruk fra bemanningsbyråer. Dette har gitt større belastning på de ansatte og en usikkerhet for
lederne. Det er nå satt i gang en god gjennomgang av turnus og arbeidsmiljø, hvilket kommer gi
resultatet både for de ansatte og for brukerne.
Vikarbruk trenger ikke å være negativt, men kan også være det. Vi mener at det finnes flere
muligheter som trolig gir oss en økonomisk gevinst og en arbeidsmiljøgevinst. Vi ønsker at
rådmann ser på organisering og kostnad av økt grunnbemanning og fast vikarpool. Vikarpoolen
kan forslagsvis organiseres med ett flertall personer som er fast ansatte i en bestemt
stillingsstørrelse. Dette kan være stillinger som for mange kan tenkes å være spennende og
utfordrende.
Vedtak
Rådmann gis i oppgave å se på kostnad og organisering av økt grunnbemanning og alternativet å
opprette en fast vikarpool. Rådmann legger frem et forslag i første møteserie.
Lardal kommune
Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød
Telefon: 33155200
Fellestjenester
JournalpostID: 15/6340
Interpellasjon - Industriområde Nord RV 40
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
12.11.2015
Saksnummer
072/15
Forslagstiller Hans Atle Rødal, Venstre
Lardal har en unik plassering i forhold til Osloregionen, Vestfold, Buskerud og Grenland. Vi vil
satse på næringsarealer og utvikling av ny næring sammen med næringslivet. Vi mener at Lardal
har stor potensial som attraktivt næringsområde med nærhet til E 18, jernbane og sjøen.
Berganmoen industriområde har bidratt til stor næringsvekst i Lardal. Vi trenger i tillegg et område
som ligger i nærheten av vekstområdet, Oslo, Drammen. Nord på rv 40 kan vi attrahere bedrifter
med rimelige tomter, til rettelagt for fiber, samt nærhet til flere andre byer og store arealer. Området
kan bli et knutepunkt for flere bedrifter.
Forslag til vedtak
1. Lardal kommune jobber videre med utvikling av industriområde nord på rv 40. Det tas kontakt
med grunneiere for drøfting av interesse og muligheter.
2. Rådmann kommer tilbake til kommunestyre med sak senest februar 2016.
Lardal kommune
Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød
Telefon: 33155200
Fellestjenester
JournalpostID: 15/6394
Interpellasjon - Næringssenter / Handelssenter – «Vi kan hvis vi vil!»
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
12.11.2015
Saksnummer
073/15
Forslagsstiller: Lardal Tverrpolitiske Liste v/Erik A. Sørensen
Å legge til rette for et nærings/servicesenter i tilknytning til fylkesvei 40/Svarstad har vært lansert
tidligere i Lardal kommunestyre.
Lardal Tverrpolitiske Liste ønsker å fremme forslag om at dette igjen settes på dagsorden. Et
service/handelssenter i tilknytning til fylkesvei 40 vil gi flere arbeidsplasser og økt sysselsetting
under etablering/byggeperioden, mange arbeidsplasser etter at det er etablert. Dette vil igjen på
sikt gi kommunen økte inntekter og bidra positivt til bosetting/økt bosetting pga. behov for bl.a.
arbeidskraft og at det finnes et tilbud innen dette feltet for lardølingene. Det vil også redusere
reising for lokalbefolkningen, som da kan dekke flere behov nært. Lardal Tverrpolitiske Liste mener
Lardal kommune skal være en aktiv tilrettelegger og pådriver for realisering av et slikt senter.
Næringssenteret/handelssenteret bør etter vår mening ha direkte tilknytning til fylkesvei 40/være
synlig fra fylkesvei 40, slik at også reisende på fylkesvei 40 enkelt motiveres til å stoppe og benytte
senteret. Kommunen skal selv ikke være investor for opparbeidelse av areal eller bygningsmasse,
men legge forholdene til rette raskt gjennom prioritering og effektiv saksbehandling, når potensielle
aktører/investorer kan være villig til å satse og investere hos oss i Lardal. (Det vurderes også om
et fremtidig lokale for frivillighetssentral/ungdomsklubb, vil være et naturlig sted å etablere i
tilknytning med et slikt senter.)
Vi foreslår at det opprettes en forprosjekt gruppe som består av ordfører Knut Olav Omholt,
rådmann Mette Hvål og Erik A. Sørensen. Denne forprosjektgruppen skal sondere mulig
beliggenhet for et senter og sondere areal/bygningsmasse med grunneier (-e) for ervervelse til
dette formål. Parallelt med dette markedsføres og søkes det å opprette kontakt med potensielle
aktører/investorer for utvikling/drift av senteret. Veimyndigheter og andre relevante myndigheter
kontaktes parallelt.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Lardal kommune vedtar opprettelse av en forprosjektgruppe som startet sitt arbeid omgående.
Forprosjektgruppen rapporterer til kommunestyret etter hvert som relevant informasjon og fakta
foreligger. Målsetting er at forprosjektgruppen avslutter sitt arbeid senest innen 31.6.2016 og
legger frem forslag for kommunestyret om prosjektet og resultater hittil. Kommunestyret beslutter
før 31.6.2016 om prosjektet skal gå inn i en ny fase 2 for mulig realisering innen en senere angitt
dato.
Side 2 av 2
Lardal kommune
Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød
Telefon: 33155200
Fellestjenester
JournalpostID: 15/6392
Interpellasjon - Kostnader barnevern – samarbeidet med Larvik
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
12.11.2015
Saksnummer
074/15
Forslagsstiller: Lardal Tverrpolitiske Liste v/Erik A. Sørensen
Etter at Lardal kommune (heretter Lardal) inngikk avtale med Larvik kommune (heretter Larvik) har
Lardals kostnader innen denne tjenesten, iflg. SSB/kostra tall, hatt en voldsom økning. I løpet av
de 4 siste årene (2011-2014) har Lardal betalt i størrelses orden ca. 14,1 mill. kr mer enn Siljan
kommune. Siljan kommune er en kommune med marginalt lavere innbyggerantall. Ovennevnte
kalkulasjon er dessuten foretatt med grunnlag på 508 barn i alderen 0-17 år. Merutgiften
sammenlignet mot tjenesteleverandør, Larvik, viser at Lardal i samme tidsrom har betalt 7 mill. kr
mer, de fire siste årene, enn Larvik har i samme tidsperiode (samme grunnlag (508 barn)). Iflg.
kostra tall var landsgjennomsnittet i 2013 for barn i alderen 0-17 år kostnaden kr 7.298,-. I Lardal
betalte vi i 2014 kr 13.448,-.
I forvaltningsrapport nr. 701007 – PPT og barnevern- utarbeidet av Telemark Kommunerevisjon
IKS i pkt. 6.3, sier at 3 av 7 ansatte i Lardal at samarbeidet med Larvik ikke er godt. Ingen av de 7
respondentene i undersøkelsen var svært enig i at samarbeidet med Larvik var godt.Vi vet også at
fylkesmannen de siste årene har opprettet 2 tilsynssaker mot barnevernstjenesten i Larvik. Revisor
påpeker også (pkt. 8.1) bl.a. i samme rapport:
«Barnevernet i Larvik har beregnet Lardals andel…… feil.»
«Det er ikke mulig for Lardal og kontrollere fakturerte utgifter for medgått tid og tjenester i
barnevernet opp mot avtalen».
Lardal skal selvfølgelig yte sine innbyggere svært gode tjenester også innen barnevern, men ut i
fra ovennevnte revisjonsrapport og ikke minst fortsatt vedvarende svært høye kostnader innenfor
denne tjenesten, sammenliknet med f.eks. vertskommunen, Siljan eller landsgjennomsnittet, er vi
bekymret for om Larvik yter så gode tjenester som det vi betaler.
Forslag til vedtak:
Lardal kommune retter en forespørsel til kommuner som f.eks. Kongsberg, Siljan eller andre
nærliggende kommuner og ber om tilbud på denne tjenesten. Mål er betydelig kostnadsreduksjon
og at tjenester utvikles og blir bedre. Lardal har ved avtaleinngåelse med Larvik, bundet seg til en
Side 2 av 2
lengre oppsigelsestid. Evt. kostnader ved å bryte avtalen tidligere enn avtalt må også avklares, om
resultatet av forespørselen til andre kommuner klart synliggjør at tjenesten med Larvik bør sies opp
og at denne fremtidig bør kjøpes av en annen leverandør.
Pga. frist m.h.t. evt. oppsigelse i kalenderåret, bes rådmannen rapporterer tilbake til
kommunestyremøte i det oppsatte møte den 17.12.2015
Lardal kommune
Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød
Telefon: 33155200
Fellestjenester
JournalpostID: 15/6390
Interpellasjon - Ungdomsklubb / lokale
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
12.11.2015
Saksnummer
075/15
Forslagsstiller: Lardal Tverrpolitiske Liste v/Erik A. Sørensen
Pr. d.d. er det etter vår forståelse ikke noe tilbud hvor ungdom kan treffes på en arena utenom en
sportslige eller en spesiell kulturell aktivitet. Dette er et uttrykt savn av ungdom i Lardal, etter at
lokalene i de tidligere «Smyrna» lokalene ble avviklet. I nabokommunen Kongsberg og i f.eks.
Hvittingfoss er vi kjent med at ungdom har et meget godt tilbud med dertil egnede lokaler. En
Frivillighetssentral er etter hva vi er gjort kjent med under oppstart i Lardal og har vel også som mål
å inkludere, engasjere og være et samlingssted for innbyggere i Lardal som tradisjonelt ikke har et
stort sosialt nettverk, som innbyggere som er «født og oppvokst» i Lardal og «kjenner alle.» Målet
til en frivillighetssentral er vel bl.a. å stimulere og legge til rette for at alle innbyggere i Lardal som
denne naturlig henvender seg, har et godt sosialt liv ved at kommunen legger mest mulig til rette
for dette. Lardal Tverrpolitiske Liste ønsker at kommunen legger til rette for et egnet lokale som
kan være et tilbud til både Frivillighetssentralen på dagtid, som til ungdom av Lardal på kveldstid.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Rådmannen bes komme med forslag til kommunestyret innen 31.1.2016 om hvilke eksisterende
lokaler som kan være egnet til et slikt formål, alene eller kombinert med frivillighetssentralen, og
med kostnad og evt. tilgjengelighet. Alternativt om kommunen disponerer areal, eller må kjøpe
areal, hvor et slikt bygg kan oppføres, inkl. et grovt anslag på kostnader i forbindelse med
oppføring av dette.
Side 1 av 14
Lardal kommune
Saksbehandler: Mette Hvål
Telefon: 33 15 52 32
JournalpostID: 15/2990
Søknad om sammenslåing av Lardal kommune og Larvik kommune
Utvalg
Eldrerådet
Råd for funksjonshemmede
Utvalg for helse, omsorg og velferd
Utvalg for miljø, teknikk og næring
Utvalg for oppvekst og kultur
Formannskapet
Arbeidsmiljøutvalget
Administrasjonsutvalget
Kommunestyret
Kommunestyret
Møtedato
05.06.2015
05.06.2015
08.06.2015
08.06.2015
08.06.2015
16.06.2015
16.06.2015
16.06.2015
25.06.2015
12.11.2015
Saksnummer
010/15
010/15
008/15
019/15
006/15
031/15
008/15
007/15
046/15
076/15
Rådmannens innstilling
1. Det søkes om at Lardal kommune slås sammen med Larvik kommune fra
01.01.2017. Den nye kommunens navn skal være Larvik kommune
2. Fra etablering av den nye kommunen 1. januar 2017 frem til kommunevalget i 2019
skal kommunestyret bestå av 41 representanter, der Larvik har 35 og Lardal 6. Antall
representanter i Larvik kommunestyre etter valget i 2019, fastsettes av
kommunestyret i den nye kommunen. Sammensetningen av kommunestyret,
Side 2 av 14
formannskap, komiteer og utvalg fastsettes for øvrig i samsvar med den politiske
plattformen.
3. Det nedsettes en fellesnemnd iht. inndelingsloven § 26 til å forberede
sammenslåingen av kommunene. Fellesnemnda skal bestå av 7 representanter fra
Larvik kommune og 5 representanter fra Lardal kommune. Fellesnemnda skal ha
mandat slik det fremgår av den politiske plattformen. Representantene for Lardal
oppnevnes etter valget i 2015.
4. Det etableres et partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen. Utvalget skal
fra arbeidsgiversiden bestå av fellesnemdas 12 medlemmer og fra arbeidstakersiden
4 medlemmer oppnevnt av de ansatte, to fra hver av kommunene. Det
partssammensatte utvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom den
nye kommunen som arbeidsgiver og de ansatte, herunder ansettelser av øverste
administrativ ledelse.
05.06.2015 Eldrerådet
Møtebehandling:
Uttalelse fra Eldrerådet: Eldrerådet er enig i rådmannens innstilling. Eldrerådet vil berømme en god
utredning, godt jobba!
Votering:
Rådmannens innstilling med eldrerådets uttalelse ble enstemmig vedtatt.
ER-010/15 Vedtak:
1. Det søkes om at Lardal kommune slås sammen med Larvik kommune fra 01.01.2017. Den
nye kommunens navn skal være Larvik kommune
2. Fra etablering av den nye kommunen 1. januar 2017 frem til kommunevalget i 2019 skal
kommunestyret bestå av 41 representanter, der Larvik har 35 og Lardal 6. Antall
representanter i Larvik kommunestyre etter valget i 2019, fastsettes av kommunestyret i
den nye kommunen. Sammensetningen av kommunestyret, formannskap, komiteer og
utvalg fastsettes for øvrig i samsvar med den politiske plattformen.
3. Det nedsettes en fellesnemnd iht. inndelingsloven § 26 til å forberede sammenslåingen av
kommunene. Fellesnemnda skal bestå av 7 representanter fra Larvik kommune og 5
representanter fra Lardal kommune. Fellesnemnda skal ha mandat slik det fremgår av den
politiske plattformen. Representantene for Lardal oppnevnes etter valget i 2015.
4. Det etableres et partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen. Utvalget skal fra
arbeidsgiversiden bestå av fellesnemdas 12 medlemmer og fra arbeidstakersiden 4
medlemmer oppnevnt av de ansatte, to fra hver av kommunene. Det partssammensatte
utvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som
arbeidsgiver og de ansatte, herunder ansettelser av øverste administrativ ledelse.
Uttalelse fra Eldrerådet: Eldrerådet er enig i rådmannens innstilling. Eldrerådet vil berømme en god
utredning, godt jobba!
Side 3 av 14
05.06.2015 Råd for funksjonshemmede
Møtebehandling:
Votering:
Rådmannens innstilling ble tatt til orientering.
RFH-010/15 Vedtak:
1. Det søkes om at Lardal kommune slås sammen med Larvik kommune fra 01.01.2017. Den
nye kommunens navn skal være Larvik kommune
2. Fra etablering av den nye kommunen 1. januar 2017 frem til kommunevalget i 2019 skal
kommunestyret bestå av 41 representanter, der Larvik har 35 og Lardal 6. Antall
representanter i Larvik kommunestyre etter valget i 2019, fastsettes av kommunestyret i
den nye kommunen. Sammensetningen av kommunestyret, formannskap, komiteer og
utvalg fastsettes for øvrig i samsvar med den politiske plattformen.
3. Det nedsettes en fellesnemnd iht. inndelingsloven § 26 til å forberede sammenslåingen av
kommunene. Fellesnemnda skal bestå av 7 representanter fra Larvik kommune og 5
representanter fra Lardal kommune. Fellesnemnda skal ha mandat slik det fremgår av den
politiske plattformen. Representantene for Lardal oppnevnes etter valget i 2015.
4. Det etableres et partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen. Utvalget skal fra
arbeidsgiversiden bestå av fellesnemdas 12 medlemmer og fra arbeidstakersiden 4
medlemmer oppnevnt av de ansatte, to fra hver av kommunene. Det partssammensatte
utvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som
arbeidsgiver og de ansatte, herunder ansettelser av øverste administrativ ledelse.
08.06.2015 Utvalg for miljø, teknikk og næring
Møtebehandling:
Anne Lise Nakjem (SP) fremmet følgende forslag til vedtak:
1. Hovedutvalget tar saken til orientering.
2. Hovedutvalget anbefaler at det nye kommunestyret som blir valgt høsten 2015 gjør vedtak
om kommunesammenslåing med Larvik.
Votering:
Anne Lise Nakjems (SP) forslag til vedtak mot rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
MTN-019/15 Vedtak:
1. Hovedutvalget tar saken til orientering.
2. Hovedutvalget anbefaler at det nye kommunestyret som blir valgt høsten 2015 gjør vedtak
om kommunesammenslåing med Larvik.
08.06.2015 Utvalg for helse, omsorg og velferd
Møtebehandling:
Side 4 av 14
AP og Sp foreslår følgende vedtak:
1. Hovedutvalget tar saken til orientering.
2. Hovedutvalget anbefaler at det nye kommunestyret, som blir valgt høsten 2015, gjør vedtak
om kommunesammenslåing med Larvik.
Votering:
Forslag fra AP og Sp ble enstemmig vedtatt.
HOV-008/15 Vedtak:
AP og Sp foreslår følgende vedtak:
1. Hovedutvalget tar saken til orientering.
2. Hovedutvalget anbefaler at det nye kommunestyret, som blir valgt høsten 2015, gjør vedtak
om kommunesammenslåing med Larvik.
08.06.2015 Utvalg for oppvekst og kultur
Møtebehandling:
Mai Backer Grimholt (AP) fremmet følgende forslag til vedtak:
1. Hovedutvalget tar saken til orientering.
2. Hovedutvalget anbefaler kommunestyret at det nye kommunestyret som velges høsten
2015 gjør vedtak om kommunesammenslåing med Larvik.
Votering:
Mai Backer Grimholts (AP) forslag til vedtak mot rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
OKU-006/15 Vedtak:
1. Hovedutvalget tar saken til orientering.
2. Hovedutvalget anbefaler kommunestyret at det nye kommunestyret som velges høsten
2015 gjør vedtak om kommunesammenslåing med Larvik.
16.06.2015 Arbeidsmiljøutvalget
Møtebehandling:
Linn Engelstad v/Utdannigsforbundet:
Ingen stor sak, opptatt av å føle seg ivaretatt. Blir mer jobb i fase 2 med hvordan det praktisk skal
løses på den enkelte enhet.
Line Christin Andersen, hovedtillitsvalgt v/ Fagforbundet Larvik-Lardal:
Mener at ansattes trygghet så langt er godt ivaretatt jamfør skriv fra personalsjefen i Larvik.
Votering:
Saken med kommentarer fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet ble tatt til orientering
enstemmig.
AMU-008/15 Vedtak:
Saken med kommentarer fra UDF og Fagforbundet ble tatt til orientering.
Side 5 av 14
16.06.2015 Administrasjonsutvalget
Møtebehandling:
Linn Engelstad v/Utdannigsforbundet:
Ingen stor sak, opptatt av å føle seg ivaretatt. Blir mer jobb i fase 2 med hvordan det praktisk skal
løses på den enkelte enhet.
Line Christin Andersen, hovedtillitsvalgt v/ Fagforbundet Larvik-Lardal:
Mener at ansattes trygghet så langt er godt ivaretatt jamfør skriv fra personalsjefen i Larvik.
Votering:
Saken med kommentarer fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet ble tatt til orientering
enstemmig.
ADM-007/15 Vedtak:
Saken med kommentarer fra UDF og Fagforbundet ble tatt til orientering.
16.06.2015 Formannskapet
Møtebehandling:
Magdalena Lindtvedt (V) fremmet følgende forslag til vedtak:
Kommunestyret tar utredningen om mulig sammenslåing mellom Lardal og Larvik kommuner til
orientering.
Kommunestyret mener utredningen og medvirkningen ikke gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag
for en prinsippavgjørelse om sammenslåing.
Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake til kommunestyret med forslag til prosjekt/prosess
for å supplere den foreliggende utredningen, basert på regjeringens veileder for utredning og
prosess. Særlig sentralt er det å:
• Skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge de viktigste utfordringene.
• Vurdere hva som er årsakene til utfordringene
• Klargjøre hvorfor det er ønskelig med en større kommune og hva en vil oppnå
• Sannsynliggjøre at en sammenslåing vil bidra til en positiv utvikling for innbyggerne i Lardal
og hele den nye kommunen
Kommunestyret vil innhente innbyggernes synspunkt på forslag til sammenslåing mellom Lardal og
Larvik kommune ved bruk av folkeavstemning etter valget når tilstrekkelig informasjon til
innbyggerne foreligger.
Knut Olav Omholt (SP) fremmet følgende fellesforslag fra SP, H og AP til vedtak:
1. Formannskapet tar saken til orientering. Til grunn for sammenslåingen og etablering av den
nye kommunen legges for øvrig den fremforhandlede politiske plattform av 2.6.2015.
2. Formannskapet anbefaler at det nye kommunestyret som blir valgt høsten 2015 gjør vedtak
om kommunesammenslåing med Larvik.
Votering:
Side 6 av 14
Magdalena Lindtvedts (V) forslag til vedtak, til og med siste kulepunkt, mot Knut Olav Omholts
(SP) punkt 1 i fellesforslaget falt med 1 stemme (V) mot 4 stemmer.
Magdalena Lindtvedts (V) forslag til vedtak, siste avsnitt, mot Knut Olav Omholts (SP) punkt 2 i
fellesforslaget falt med 1 stemme (V) mot 4 stemmer.
FS-031/15 Vedtak:
1. Formannskapet tar saken til orientering. Til grunn for sammenslåingen og etablering av den
nye kommunen legges for øvrig den fremforhandlede politiske plattform av 2.6.2015.
2. Formannskapet anbefaler at det nye kommunestyret som blir valgt høsten 2015 gjør vedtak
om kommunesammenslåing med Larvik.
25.06.2015 Kommunestyret
Møtebehandling:
Rådmannen informerte kommunestyret om at saksforelegget ble i denne saken utformet og sendt
ut til hovedutvalgene før forhandlingsresultatet om en felles politisk plattform forelå. Rådmannen
viste til justert innstilling som samsvarer med den politiske plattformen.
Rådmannens nye innstilling:
1. Det søkes om at Lardal kommune slås sammen med Larvik kommune fra 01.01.2017. Den
nye kommunens navn skal være Larvik kommune
2. Fra etablering av den nye kommunen 1. januar 2017 frem til kommunevalget i 2019 skal
kommunestyret bestå av 43 representanter, der Larvik har 35 og Lardal 8. Antall
representanter i Larvik kommunestyre etter valget i 2019, fastsettes av kommunestyret i
den nye kommunen. Sammensetningen av kommunestyret, formannskap, komiteer og
utvalg fastsettes for øvrig i samsvar med den politiske plattformen.
3. Det nedsettes en fellesnemnd iht. inndelingsloven § 26 til å forberede sammenslåingen av
kommunene. Fellesnemnda skal bestå av 7 representanter fra Larvik kommune og 5
representanter fra Lardal kommune. Fellesnemnda skal ha mandat slik det fremgår av den
politiske plattformen. Representantene for Lardal oppnevnes etter valget i 2015.
4. Det etableres et partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen. Utvalget skal fra
arbeidsgiversiden bestå av fellesnemndas 12 medlemmer og fra arbeidstakersiden 4
medlemmer oppnevnt av de ansatte, to fra hver av kommunene. Det partssammensatte
utvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som
arbeidsgiver og de ansatte, herunder ansettelser av øverste administrativ ledelse.
Magdalena Lindtvedt (V) fremmet følgende forslag til vedtak:
Kommunestyret tar utredningen om mulig sammenslåing mellom Lardal og Larvik kommuner til
orientering.
Kommunestyret mener utredningen og medvirkningen ikke gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag
for en prinsippavgjørelse om sammenslåing.
Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake til kommunestyret med forslag til prosjekt/prosess
for å supplere den foreliggende utredningen, basert på regjeringens veileder for utredning og
prosess. Særlig sentralt er det å:
• Skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge de viktigste utfordringene.
Side 7 av 14
•
•
•
Vurdere hva som er årsakene til utfordringene
Klargjøre hvorfor det er ønskelig med en større kommune og hva en vil oppnå
Sannsynliggjøre at en sammenslåing vil bidra til en positiv utvikling for innbyggerne i Lardal
og hele den nye kommunen
Ordfører gjorde oppmerksom på at punkt 2 i rådmannens innstilling byttes ut med punkt 2 i
rådmannens justerte innstilling.
Votering:
Magdalena Lindtvedts (V) forslag til vedtak mot formannskapets innstilling punkt 1 falt med 2
stemmer (UH, V) mot 15 stemmer.
Formannskapets innstilling punkt 2 ble enstemmig vedtatt.
KS-046/15 Vedtak:
1. Kommunestyret tar saken til orientering. Til grunn for sammenslåingen og etablering av den
nye kommunen legges for øvrig den fremforhandlede politiske plattform av 2.6.2015.
2. Kommunestyret anbefaler at det nye kommunestyret som blir valgt høsten 2015 gjør vedtak
om kommunesammenslåing med Larvik.
Henvisninger:
a) K-sak 59/14 Utredning av en mulig sammenslåing av Larvik og Lardal kommuner
b) Referater styringsgruppas møter, 27.10.2014, 16.12.2014, 24.2.2015, 14.04.2015
c) Referater referansegruppas møter, 4.11.2014, 5.1.2015, 27.1.2015, 21.04.2015
d) K-sak 16/15 Kommunestruktur - opprettelse av forhandlingsutvalg
e) Referater forhandlingsutvalgenes møter, 11.5.2015, 19.5.2015
f) Mulig sammenslåing av Larvik og Lardal kommuner – Utredning 2015
g) ./ Felles politisk plattform for etablering av sammenslått kommune Lardal – Larvik, datert
2.6.2015
Bakgrunn og faktaopplysninger:
Regjeringen har i kommuneproposisjonen for 2015 behandlet av Stortinget i juni 2014, lansert en
kommunereform med sikte på en struktur med færre og større kommuner. Regjeringen har flg.
mål med reformen:
1.
2.
3.
4.
Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver
Alle kommuner forutsettes å gjennomføre en utredning og vurdering av en sammenslåing med
andre kommuner. Regjeringen forutsetter to løp for prosessen. Et løp der siste frist for å behandle
sammenslåing er 1.1.2016, og et løp der Regjeringen og Storting vil behandle kommunestrukturen
samlet i 2017 med sikte på sammenslåinger fra 1.1.2020.
Staten gir tilskudd til utredning og innbyggerinvolvering for å forberede en beslutning i
kommunene. Staten gir også et generelt reformtilskudd til kommuner som slår seg sammen, og en
engangsstøtte for å kompensere for kostnader knyttet til gjennomføring av en sammenslåing.
Disse tilskuddene er ikke knyttet til faktiske kostnader men til folketallet i den nye kommunen.
Lokal prosess
Side 8 av 14
Lardal kommune var i 2013 og 2014 med i sonderinger av flere samarbeidskonstellasjoner mellom
kommunene i Vestfold. Kommunestyret gjorde 25. februar 2014 (FS-006/14) flg. vedtak:
1. Lardal kommune ønsker ikke å delta i en utredning om en kommunesammenslåing innenfor
6K eller deler av 6K. Lardal trer ut av 6K samarbeidet.
2. Formannskapet viderefører samtalene med Larvik kommune, og diskuterer mulighetene for
en eventuell utredning om kommunesammenslåing.
3. Det søkes om moderniseringsmidler fra Fylkesmannen i Vestfold til en utredning om
kommunesammenslåing mellom Lardal og Larvik.
Larvik har ikke gjennomført utredninger eller forhandlinger med andre kommuner enn Lardal om
mulig sammenslåing.
Det ble avholdt et felles formannskap for kommunene Lardal og Larvik 28. august 2014. Det var
enighet om å fremme en sak i kommunestyrene om å utrede en mulig sammenslåing av de to
kommunene.
Denne saken ble behandlet i Larvik kommunestyre 17.september 2014 (KST-118/14) og i Lardal
kommunestyre (KS-059/14) med likelydende saksforelegg og innstilling fra de to rådmennene. I
Lardal ble vedtaket:
1. Det igangsettes et prosjekt med formål å utrede en mulig sammenslåing av Larvik og
Lardal kommuner som beskrevet i saken.
2. Det opprettes en styringsgruppe med ordførerne, varaordførerne, opposisjonslederne og 1
hovedtillitsvalgt for hver av kommunene. Fylkesmannen anmodes om å tiltre gruppen og
lede styringsgruppens møter. I tillegg skal formannskapene og gruppelederne for partier
som ikke er representert i formannskapet i hver av kommunene fungere som
referansegrupper. Mandater for disse gruppene er slik de framgår av saksforelegget.
3. Det skal gjennomføres spørreundersøkelser om innbyggernes holdning til en eventuell
sammenslåing. Kostnader til dette forutsettes finansiert av tilskudd fra Departementet.
4. Når styringsgruppen mener at utredningen og medvirkningen gir et tilstrekkelig
beslutningsgrunnlag for en prinsippavgjørelse om sammenslåing, legges dette frem for
kommunestyret til endelig avgjørelse.
5. Styringsgruppa bes se på muligheten av kommunedelsutvalg.
Kommunestyret i Lardal kommune behandlet 9. april 2015 (KS-16/15) en sak om opprettelse av et
forhandlingsutvalg med flg. vedtak:
1. Det opprettes et politisk forhandlingsutvalg i Lardal kommune som skal utarbeide og
avklare en felles politisk plattform for en mulig sammenslutning av Larvik og Lardal
kommuner. Forhandlingsutvalget skal bestå av ordfører, varaordfører og gruppeleder fra
hver av de to største opposisjonspartier.
2. Den politiske plattformen skal så langt det er mulig forsøke å nå fram til felles standpunkter
i sentrale spørsmål knyttet til en mulig sammenslutning. Arbeidet med plattformen
forutsettes gjennomført parallelt med den pågående utredningen.
3. Møtene forhandlingsutvalget har og dokumentene som utarbeides i tilknytning til
forhandlingsutvalgets arbeid skal være offentlige.
4. Det forutsettes tilsvarende vedtak om opprettelse av forhandlingsutvalg i Larvik kommune.
5. Resultatet av forhandlingsutvalgets arbeid legges frem for behandling og endelig vedtak i
hver av de to kommunestyrene.
Larvik gjorde et likelydende vedtak 25. mars 2015 (KST-044/15).
Utredningen
Utredningen er vedlagt denne saken som vedlegg 1.
Arbeidet med utredningen ble igangsatt i oktober 2014 og har pågått fram til mai 2015.
Side 9 av 14
Styringsgruppe med 3 representanter fra politikerne fra hver kommune sammen med de
hovedtillitsvalgte, har underveis kommet med innspill til utredningen. Dessuten har det vært satt
sammen en politisk sammensatt gruppe med gruppelederne i hver kommune som også har deltatt
i prosessen. Ansvaret for utredningen er lagt til en prosjektgruppe med rådmann Mette Hvål i
Lardal som leder, og rådmann Inger Anne Speilberg i Larvik og Kurt Orre som utreder. Det er
denne gruppen som står ansvarlig for innholdet i utredningen i samsvar med kommunestyrets
beslutning i september 2014. I mai 2015 sluttet styringsgruppen seg til at prosjektgruppens
utredning var et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å behandle en sak om sammenslåing av de to
kommunene.
Prosjektgruppa har i utredningen gått gjennom konsekvensene av en sammenslåing av Lardal og
Larvik. Siden Larvik i folketall har 18 ganger så høyt folketall som Lardal, vil konsekvensene for
driften av Larvik kommune og for tjenestetilbudet til innbyggerne i Larvik bli begrenset. Utredningen
er derfor i hovedsak fokusert på konsekvensene for Lardal kommune.
Prosjektgruppa anbefaler generelt at det legges vekt på at avstanden fra Lardal til Larvik sentrum
er vesentlig lengre enn fra andre områder i Larvik kommune til sentrum. Det taler for at man i en
viss utstrekning bør vurdere andre ordninger for Lardal enn områdene ellers i Larvik kommune.
Lardal kommune er liten målt i antall innbyggere og antall ansatte i kommunen, noe som bidrar til
at det er en oversiktlig organisasjon, stor grad av nærhet mellom innbyggere og tjenester, og
mellom innbyggere og folkevalgte. Det vil derfor kunne oppleves som om avstanden til kommunen
blir større ved en sammenslåing som betyr:
•
•
•
•
Lenger fysisk avstand til kommunes sentraladministrasjon
Administrasjonen og ledelsen i Larvik blir mer fjern
Opplevelse av et stort kommunesenter som en høyere terskel for å benytte seg av
servicetilbudet
Muligheten for direkte medvirkning i den politiske prosessen vil kunne oppleves som mindre
enn i Lardal som egen kommune.
Etter prosjektgruppas oppfatning er dette momenter som bør tillegges vekt, både i forhold til
organisering av tjenestene og for mulighetene for lokal deltakelse i beslutningsprosessene dersom
kommunene blir slått sammen.
Prosjektgruppa har utredet to mulige løsninger som kan bidra til lokal medvirkning også i framtida.
Et alternativ er kommunedelsutvalg, som er formelt opprettet av kommunestyret, og er et
kommunalt organ som følger lovene som gjelder for kommunen. En annen løsning er et lokalt
organisert grendeutvalg, som ikke formelt er en del av kommuneorganisasjonen, men som kan få
støtte fra kommunen og uttalerett om saker som berører Lardal.
Prosjektgruppa har dessuten foreslått et kommunalt servicekontor i Svarstad som langt på vei kan
motvirke at det vil bli lengre vei til kommunesenteret i Larvik. Hvilke tjenenester som skal legges til
dette servicekontoret, anbefaler prosjektgruppa må planlegges nærmere.
Prosjektgruppa har i utredningen lagt til grunn prinsippet «Overordnet styring, ledelse, planlegging
og utvikling sentralt, utførelse lokalt». Gruppa viser til at tjenestestrukturen i Larvik kommune
samsvarer med et slikt prinsipp i dag. Prosjektgruppas gjennomgang i denne utredningen viser at
en sammenslåing av de to kommunene, vil sikre at tjenestetilbudet i Lardal i hovedsak kan
videreføres på minimum samme nivå som i dag. Dessuten vil Lardals innbyggere på flere viktige
velferdsområder, spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren, få tilgang til en videre og bredere
spekter av tjenester i en ny kommune, som for eksempel helsehus, kreftsykepleie og spesialiserte
tjenester innenfor områdene rusbehandling og psykiatri.
Prosjektgruppa har oppsummert sine vurderinger slik:
Side 10 av 14
•
•
•
•
•
•
Ved en eventuell sammenslutning bør den nye kommunen organiseres etter prinsippet
«Overordnet styring, ledelse, planlegging og utvikling sentralt, utførelse lokalt». Det betyr at
virksomhetene som er lokalisert i Lardal i dag og som leverer de sentrale
velferdstjenestene, bør videreføres etter en eventuell sammenslutning med Larvik
Lardal kommune er i dag sårbar og lite robust med små fagmiljø på mange sentrale
tjeneste- og forvaltningsområder. På flere områder mangler kommunen vesentlig
kompetanse. Ved å bli en del av en større kommune, vil virksomhetene i Lardal kunne delta
aktivt i utvikling og kompetanseutvikling som en stor kommune har mulighet for
Dersom Lardal blir en del av en stor kommune, vil innbyggerne i Lardal få tilgang til et vidt
spekter av tjenester som en liten kommune ikke kan tilby
Prosjektgruppa legger til grunn at det blir knapphet på arbeidskraft på viktige
velferdsoppgaver i framtida. De store kommunene vil i en slik situasjon ha mange
konkurransefortrinn
Lardal vil som del av en stor kommune, nyte godt av den store kommunens mulighet og
evne til å drive samfunnsutvikling og planlegging
Lardal kan som egen kommune bli tvunget til å sette ut stadig flere oppgaver til andre
aktører. Dette vil kunne bli utfordrende for kommunens økonomiske styringsevne og være
en demokratisk utfordring.
Når det gjelder tjenestene, foreslår prosjektgruppa at flg. virksomheter og tjenester videreføres og
utvikles i Lardal som egne virksomheter etter en eventuell sammenslåing:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Sykehjemmet
Hjemmetjenestene
Lardalskolen og SFO
Barnehagene
Legetjenesten
Helsestasjon
Bibliotek
Renholds og vaktmestertjeneste
Drift teknisk sektor
Prosjektgruppa har også pekt på andre områder der det kan være aktuelt å videreføre kommunale
tjenester lokalt i Lardal, f. eks. NAV, byggesak og landbruksforvaltning knyttet til et eventuelt
servicekontor. På disse områdene kreves det mer utredning, noe som anbefales gjennomført i en
seinere fase av en eventuell sammenslåingsprosess.
Siden prosjektgruppa i så stor grad foreslår at virksomhetene som leverer tjenester i Lardal skal
videreføres etter en eventuell sammenslåing, vil også konsekvensene for de ansatte i Lardal bli
begrenset. Prosjektgruppa anbefaler at flg. prinsipper legges til grunn
a) Ingen blir sagt opp som en konsekvens av etablering av en ny kommune. Eventuelle
endringer som gjøres i etablerte arbeidsforhold, forutsettes å skje med utgangspunkt i
den nye kommunens behov samt å tilstrebe en tilpasning til den enkelte medarbeiders
ønsker/forutsetning.
b) Fortrinnsrett vil bli ivaretatt og benyttet etter reglene i arbeidsmiljøloven og etter
rutinene ved virksomhetsoverdragelse.
Prosjektgruppa anbefaler dessuten at de hovedtillitsvalgte i de to kommunene gis en aktiv rolle i
alle deler av en mulig sammenslåingsprosess.
Side 11 av 14
Prosjektgruppa mener at de tilpasninger som må gjøres i Larvik kommune til en ny felles
kommuneorganisasjon vil være moderate med marginale konsekvenser for Larvik kommunes
innbyggere.
Politisk plattform
Kommunestyrene i Lardal og Larvik opprettet i mars/april 2015 hvert sitt politisk sammensatte
forhandlingsutvalg (ordfører, varaordfører, leder av de to største opposisjonspartiene) med
oppgave å få på plass en politisk plattform for en mulig sammenslåing.
Det er berammet et nytt møte mellom forhandlingsutvalgene 2. juni 2015. Dersom det oppnås
enighet på dette møtet, vil en signert politisk plattform bli ettersendt så snart den foreligger.
Innbyggerinvolvering
Det har vært gjennomført flg. tiltak for å sikre innbyggerinvolvering i Lardal kommune:
•
•
•
•
•
•
Alle dokumenter som har vært utarbeidet i utrednings og forhandlingsprosessen har vært
åpne og tilgjengelige på kommunens hjemmeside
Møtene i styringsgruppe, referansegrupper og forhandlingsutvalg har vært åpne
Ordfører og varaordfører har informert i lag og foreninger som har ønsket det
Rådmannen har informert de ansatte i alle deler av Lardal kommunes organisasjon
Det har vært holdt to folkemøter med god oppslutning og det er invitert til et nytt folkemøte
3. juni.
Det har vært holdt to spørreundersøkelser i Lardal kommune om innbyggernes holdning til
kommunesammenslåing en i januar 2015 og en i februar 2015.
Ansatte
Rådmann har i to omganger underveis i prosessen informert ansatte ute på enhetene om
utredningen og de vurderinger prosjektgruppa har lagt til grunn. Rådmann vil den 2.6.2015 avholde
møte med de tillitsvalgte for å høre deres synspunkter på de forhold i utredningen som berører de
ansatte. Oppsummering fra dette møtet vil ettersendes så snart det foreligger.
Vurdering og anbefaling:
Rådmennene er av styringsgruppen bedt om å legge fram en sak med innstilling til kommunestyret
før sommeren, men det er foreløpig usikkert når kommunestyret vil behandle denne saken endelig.
Spørsmålet om kommunesammenslåing er sammensatt, med mange viktige hensyn som
kommunestyret må ta hensyn til når det skal ta en avgjørelse:
•
•
•
•
•
•
•
•
Mulighet for påvirkning - lokaldemokrati
Lokal tilhørighet og engasjement i eget nærmiljø
Avstand til kommunesenter
Økonomi
Tjenestetilbudet
Muligheter for å drifte en kommuneorganisasjon med gode vilkår for de ansatte
Kompetanse i organisasjonen
Stabilitet i tjenestetilbudet
Rådmannen viser til vurderingene gjort av prosjektgruppa i utredningen når det gjelder de tre siste
punktene ovenfor.
Utredningen viser at Lardal på mange områder har et svært lite fagmiljø, til dels bare en stilling på
viktige fagområder. Det gjør kommunen svært sårbar for ustabilitet som skyldes vakanser og
Side 12 av 14
sykdom. Det har vært en viktig grunn for at Lardal kommune har valgt å søke samarbeid med
andre både i forhold til alminnelig forvaltning (eks økonomi, IT) og tjenester (eks barnevern, PPT).
Tendensen har de siste årene vært at kommunene har blitt tillagt stadig flere komplekse oppgaver
som krever robusthet med høy og stabil kompetanse i egne virksomheter. Signalene i st. meld 14
(2014-2015) «Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner» viser at denne tendensen
vil forsterkes i framtida. En konsekvens av dette vil være at Lardal som en liten kommune kan bli
nødt til å få andre aktører til å løse disse nye oppgavene dersom generalistkommuneprinsippet
fortsatt vil bli lagt til grunn for organisering av kommunesektoren.
Disse momentene oppsummerer prosjektgruppa slik:
•
Det forventes større konkurranse om arbeidskraften i framtida. Det kan bli utfordrende for
Lardal som en liten kommune omgitt av flere betydelig større kommuner med brede
fagmiljøer og vesentlig bedre utviklingsmuligheter for den enkelte, både faglig og
karrieremessig.
•
På flere tjenesteområder er det lite fagmiljø og få (til dels bare 1) stillinger som har
kompetanse/ansvaret. Det er lite robust i et lengre tidsperspektiv.
•
Lardal kan bli avhengig av, på flere fag- og tjenesteområder enn i dag, å benytte andre
kommuner (vertskommuneløsning) eller private tilbydere etter anbud for å få utført viktige
velferdsoppgaver. Det vil redusere kommunens styringsevne, er kostnadskrevende og
begrenser den demokratiske kontrollen.
•
Lardal kommune vil på områder med få og krevende brukere bli svært sårbare for store
variasjoner i behov.
•
Det vil bli utfordrende for Lardal som egen kommune, å videreutvikle lokalsamfunnet i tråd
med lokale behov, forventninger og ønsker, med de begrensede ressurser kommunen har
til planlegging og utvikling. Dette er allerede merkbart på de fleste tjeneste- og
myndighetsområder. Prosjektgruppa vil spesielt nevne samfunnsutviklerrollen og områder
som overordnet kommuneplanlegging, utvikling av infrastruktur, næringsutvikling og
kulturtiltak. Dette er områder som bør styrkes, noe som vil kreve økte ressurser.
•
Lardal har i dag ikke kapasitet til å oppfylle lovverkets krav om kvalitetssystemer og
internkontroll.
•
Lardal vil i egen organisasjon ikke kunne fylle kriteriene for å kunne påta seg alle de
oppgavene som regjeringen i st.meld. 14 (2014-2015) «Kommunereformen - nye oppgaver
til større kommuner» har varslet kan bli tillagt kommunene.
•
Lardal kan ikke fortsette som i dag med minimale ressurser til utvikling, planlegging og
utredning. Dersom Lardal skal kunne fortsette som generalistkommune, må det prioriteres
betydelig mer ressurser for å møte disse utfordringene. Det kan gå på bekostning av
tjenestetilbudet.
Rådmannen har sett det som sin oppgave å gi en vurdering av mulighetene Lardal har til å drifte
en kompetent og effektiv kommuneorganisasjon som kan påta seg alle de oppgaver en
generalistkommunen forventes å løse i framtida. Dette er nødvendig for å sikre innbyggerne gode
og forsvarlige tjenester og de ansatte gode og stabile arbeidsvilkår. Rådmannen mener at det
allerede i dag er store utfordringer i driften av Lardal kommune, på grunn av kommunens størrelse,
og at det er få tegn til at disse utfordringene vil bli mindre i framtida. Alle kommuner, også Larvik,
vil kunne få utfordringer av denne typen framover, men rådmannen mener at store kommuner vil
ha vesentlig bedre forutsetninger for å sikre forsvarlig og sikker drift i framtida.
Side 13 av 14
I dette perspektivet vil rådmannen anbefale kommunestyret at Lardal kommune slår seg sammen
med Larvik kommune fra 1.1.2017.
Rådmannen viser til at det er en rekke andre momenter som kommunestyret må hensynta i sin
helhetlige politiske vurdering av dette spørsmålet enn det rådmannen har lagt til grunn. Disse er
nærmere belyst og vurdert i utredningen og i den politiske plattformen.
Et alternativt til vedtak kan være:
Prosessen mot en sammenslåing av Lardal kommune og Larvik kommune avsluttes. Lardal
videreføres som egen kommune.
Forslag til vedtak:
1. Det søkes om at Lardal kommune slås sammen med Larvik kommune fra 01.01.2017. Den
nye kommunens navn skal være Larvik kommune.
2. Fra etablering av den nye kommunen 1. januar 2017 frem til kommunevalget i 2019 skal
kommunestyret bestå av 41 representanter, der Larvik har 35 og Lardal 6. Antall
representanter i Larvik kommunestyre etter valget i 2019, fastsettes av kommunestyret i
den nye kommunen. Sammensetningen av kommunestyret, formannskap, komiteer og
utvalg fastsettes for øvrig i samsvar med den politiske plattformen.
3. Det nedsettes en fellesnemnd iht. inndelingsloven § 26 til å forberede sammenslåingen av
kommunene. Fellesnemnda skal bestå av 7 representanter fra Larvik kommune og 5
representanter fra Lardal kommune. Fellesnemnda skal ha mandat slik det fremgår av den
politiske plattformen. Representantene for Lardal oppnevnes etter valget i 2015.
4. Det etableres et partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen. Utvalget skal fra
arbeidsgiversiden bestå av fellesnemdas 12 medlemmer og fra arbeidstakersiden 4
medlemmer oppnevnt av de ansatte, to fra hver av kommunene. Det partssammensatte
utvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som
arbeidsgiver og de ansatte, herunder ansettelser av øverste administrativ ledelse.
Nye opplysninger i saken til behandlingen i kommunestyret 12.11.2015:
Kommunestyret vedtok i sak 046/15 følgende:
1. Kommunestyret tar saken til orientering. Til grunn for sammenslåingen og etablering av den
nye kommunen legges for øvrig den fremforhandlede politiske plattform av 2.6.2015.
2. Kommunestyret anbefaler at det nye kommunestyret som blir valgt høsten 2015 gjør vedtak
om kommunesammenslåing med Larvik.
Med bakgrunn i fremforhandlet politisk plattform datert 2.6.2015, og endring etter kommunevalget i
Lardal i forhold til tidspunkt for sammenslåing, blir forslag til vedtak som følger:
1. Det søkes om at Lardal kommune slås sammen med Larvik kommune fra 01.01.2018. Til
grunn for sammenslåingen og etableringen av den nye kommunen legges fremforhandlet
politisk plattform av 2.6.2015.
2. Den nye kommunens navn skal være Larvik kommune.
3. Fra etablering av den nye kommunen 1. januar 2018 frem til kommunevalget i 2019 skal
kommunestyret bestå av 43 representanter, der Larvik har 35 og Lardal 8.
Representantene utpekes av og blant kommunestyrenes medlemmer.
Side 14 av 14
Sammensetningen av formannskap, komiteer og utvalg fastsettes for øvrig i samsvar med
den politiske plattformen.
Antallet representanter i Larvik kommunestyre etter valget i 2019 fastsettes av
kommunestyret i den nye kommunen før utgangen av 2018.
4. Det nedsettes en fellesnemnd iht. inndelingsloven § 26 til å forberede sammenslåingen av
kommunene. Fellesnemnda skal bestå av 12 representanter - 7 representanter fra Larvik
kommune og 5 representanter fra Lardal kommune. Fellesnemnda skal ha mandat slik det
fremgår av den politiske plattformen.
5. Det etableres et partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen. Utvalget skal fra
arbeidsgiversiden bestå av fellesnemdas 12 medlemmer og fra arbeidstakersiden 4
medlemmer oppnevnt av de ansatte, to fra hver av kommunene. Det partssammensatte
utvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som
arbeidsgiver og de ansatte, herunder ansettelser av øverste administrativ ledelse.
Side 1 av 6
Lardal kommune
Saksbehandler: Trine Ørbæk
Telefon: 33 15 52 05
Avdeling for oppvekst og kultur
JournalpostID: 15/5877
Samarbeid om kulturtjenester med Larvik kommune
Utvalg
Utvalg for oppvekst og kultur
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
26.10.2015
03.11.2015
12.11.2015
Saksnummer
010/15
045/15
077/15
Rådmannens innstilling
1. Lardal kommune inngår samarbeid med Larvik kommune innenfor områdene: Den
kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken og Ungdommens kulturmønstring.
Samarbeidet trer i kraft fra og med 1.1.2016.
2. Rådmann legger fram forslag til vertskommuneavtale i kommunestyrets møte den
17.12.2015.
3. Det arbeides videre med utredning av et mulig samarbeid med Larvik kommune
innenfor områdene bibliotek og kulturskole.
26.10.2015 Utvalg for oppvekst og kultur
Møtebehandling:
Forslagsstiller: Magdalena F. Lindvedt, (V):
1. Lardal kommune utreder samarbeid med minimum 2 kommuner innenfor områdene: Den
kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken og Ungdommens kulturmønstring.
Resultatet av utredningen legges frem for kommunestyret senest 1.4.2016.
2. Rådmann legger frem forslag til vertskommuneavtale i kommunestyrets møte senest
31.8.2016.
3. Det arbeides ikke videre med utredning av et mulig samarbeid med Larvik kommune
innenfor områdene bibliotek og kulturskole.
Tilleggsforslag (Fellesforslag)
Nytt punkt 4 til rådmannens innstilling:
Side 2 av 6
Rådmannen gis i oppgave å se på hvilke tiltak som kan gjøres for å øke kulturuttrykket blant barn
og unge.
Votering:
Rådmannens innstilling opp mot Venstre sitt forslag:
2 for Magdalena F. Lindtvedt (V) sitt forslag til vedtak: Gry Anette Lie (UH), Magdalena F. Lindtvedt
(V).
5 for rådmannens innstilling.
Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt.
OKU-010/15 Vedtak:
1. Lardal kommune inngår samarbeid med Larvik kommune innenfor områdene: Den
kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken og Ungdommens kulturmønstring.
Samarbeidet trer i kraft fra og med 1.1.2016.
2. Rådmann legger fram forslag til vertskommuneavtale i kommunestyrets møte den
17.12.2015.
3. Det arbeides videre med utredning av et mulig samarbeid med Larvik kommune innenfor
områdene bibliotek og kulturskole.
4. Rådmannen gis i oppgave å se på hvilke tiltak som kan gjøres for å øke kulturuttrykket
blant barn og unge.
03.11.2015 Formannskapet
Møtebehandling:
Magdalena F. Lindtvedt (V) fremmet følgende forslag til vedtak:
1. Lardal kommune utreder samarbeid med minimum 2 kommuner innenfor områdene: Den
kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken og Ungdommens kulturmønstring.
2. Resultatet av utredningen legges frem for kommunestyret senest 1.4.2016. 2. Rådmann
legger frem forslag til vertskommuneavtale i kommunestyrets møte senest 31.8.2016. 3.
3. Det arbeides ikke videre med utredning av et mulig samarbeid med Larvik kommune
innenfor områdene bibliotek og kulturskole
4. Rådmannen gis i oppgave å se på hvilke tiltak som kan gjøres for å øke kulturuttrykket
blant barn og unge.
Magdalena F. Lindtvedt (V) fremmet følgende forslag til vedtak:
Rådmann henvender seg til Kongsberg og Hof for å undersøke muligheten for barn og unge i
Lardal å delta i kulturskoletilbud. Saken kommer tilbake til formannskapet. (Forslaget ble trukket)
Lars Johan Røsholt (H) fremmet følgende forslag til vedtak på vegne av H, SP, AP:
Side 3 av 6
Rådmann bes å drøfte muligheten for å benytte hverandres kulturskoletilbud i KIV –
Kommunesamarbeidet i Vestfold.
Magdalena F. Lindtvedt (V) fremmet følgende forslag til vedtak på vegne av V, LTL:
Rådmann bes å drøfte muligheten for å benytte hverandres kulturskoletilbud i KIV –
Kommunesamarbeidet i Vestfold og Kongsberg kommune.
Votering:
Rådmannens innstilling punkt 1-3 mot Magdalena F. Lindtvedts (V) forslag til vedtak punkt 1-3 ble
vedtatt med 3 stemmer (H, SP, AP) mot 2 stemmer (V, LTL).
Magdalena F. Lindtvedts (V) forslag til punkt 4 ble enstemmig vedtatt.
Forslag fra Lars Johan Røsholt (H) på vegne av H, SP, AP mot forslag fra Magdalena F. Lindtvedt
på vegne av V, LTL ble vedtatt med 3 stemmer (H, SP, AP) mot 2 stemmer (V, LTL)
FS-045/15 Vedtak:
1. Lardal kommune inngår samarbeid med Larvik kommune innenfor områdene: Den
kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken og Ungdommens kulturmønstring.
Samarbeidet trer i kraft fra og med 1.1.2016.
2. Rådmann legger fram forslag til vertskommuneavtale i kommunestyrets møte den
17.12.2015.
3. Det arbeides videre med utredning av et mulig samarbeid med Larvik kommune innenfor
områdene bibliotek og kulturskole.
4. Rådmannen gis i oppgave å se på hvilke tiltak som kan gjøres for å øke kulturuttrykket
blant barn og unge.
5. Rådmann bes å drøfte muligheten for å benytte hverandres kulturskoletilbud i KIV –
Kommunesamarbeidet i Vestfold.
Henvisninger:
a)
b)
c)
d)
e)
KS-044/15 Organisering av kulturtjenester.
K-sak 052/15 Orientering om status i arbeidet med organisering av kulturtjenester
Opplæringsloven - http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61
Kulturloven - http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2007-06-29-89?q=kulturloven
Bibliotekloven - https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108
Bakgrunn og faktaopplysninger:
I K-sak 044/15 Organisering av kulturtjenester ble følgende vedtatt:
Lardal kommune utarbeider et forslag til vertskommuneavtale med Larvik kommune innenfor
bibliotektjenester, kulturskole, ungdommens kulturmønstring, den kulturelle skolesekken og den
kulturelle spaserstokken for Lardal kommune med formål å sikre et godt faglig og robust tilbud,
samt større bredde i tilbudene.
Side 4 av 6
Det har i etterkant av rapporteringen til kommunestyret i sak 052/15 vært gjennomført flere møter
mellom kommunalsjefene for oppvekst og kultur i Lardal kommune og Larvik kommune, samt med
virksomhetsleder for kultur, idrett og fritid i Larvik kommune angående utredningen av en
vertskommuneavtale rundt området kultur.
Det har også vært gjennomført et felles møte med kommunalsjef for oppvekst og kultur i Lardal
kommune, virksomhetsleder for kultur, idrett og fritid i Larvik kommune, rektor ved Lardal
kulturskole og Larvik kulturskole.
Det er lagt opp til en prosess med involvering av ansatte i begge kommuner innenfor områdene
bibliotek og kulturtjenester i forhold til å se på mulighetene for hvordan et samarbeid kan utvikles
og gjennomføres. En slik prosess vil bidra til at ansatte i begge kommuner blir kjent med
hverandre, og vil få fram innspill og synspunkter fra de som jobber i tjenestene og som vet best
hvordan tjenestene fungerer i hverdagen. Prosessen vil bidra til å få fram et godt grunnlag når
forslag til hvordan et samarbeid kan utvikles og gjennomføres.
Denne saken er utarbeidet i samarbeid med Kulturadministrasjonen i Larvik kommune.
Forholdet til kommuneplanen:
Denne saken kan ses i relasjon til de fleste satsningsområdene og mange av tiltakene i
kommuneplanens samfunnsdel. Det vises til de tre prioriterte områdene spesielt:
 Økt folketall og økt boligbygging
Befolkning-, bolig- og sentrumsutvikling henger tett sammen. Mål, strategier og tiltak direkte
innrettet mot for eksempel boligbygging vil også påvirke befolkningsvekst og sentrumsutvikling, og
omvendt.
 Gode oppvekstsvilkår
Det skal legges til rette for at de som vokser opp i Lardal skal bli helhetlige mennesker som kan
møte et samfunn i endring. Lardal kommune skal legge til rette for et bredt idretts- og kulturtilbud til
barn og unge. Det skal legges til rette for at flere barn og unge kan delta i de ulike aktiviteter.
Barnehager og skoler skal ha fokus på barns læring og dannelsesprosess, og ansattes endringsog utviklingskompetanse.
 Forebyggende og helsefremmende innsats
Samhandlingsreformen er en retningsreform igangsatt på bakgrunn av en rekke trekk ved
samfunnsutviklingen. Demografiske forhold er under endring, blant annet økningen i antall eldre i
befolkningen, samtidig som antall barn og unge som vokser opp med sammensatte og
ressurskrevende behov øker. Dette må tas hensyn til i den videre planlegging, og forebyggende og
helsefremmende innsats må ha større fokus og være et prioritert område i planperioden.
Folkehelse:
Kulturens rolle i folkehelsearbeidet kan være å bidra til livsglede og mestringsopplevelser på tvers
av alder, kjønn og etnisitet. Å skape, formidle og oppleve ulike kunst- og kulturuttrykk handler om
identitetsbygging og sosialisering der enkeltindividet utvikler seg selv i relasjon til omverdenen. Det
er en måte å koble seg til verden på. Med den økende utfordringen barn og unge har innenfor
psykisk helse i dag, anses kultur som et viktig virkemiddel for å gjenetablere mening i barn og
unges, ofte fragmenterte, liv.
Miljø og klima:
Saken påvirker i liten grad miljø og klimaperspektiver, med unntak av eventuelt mer kjøring til
enkelte aktiviteter i Larvik, ut over det som allerede gjøres i dag.
Side 5 av 6
Økonomiske konsekvenser:
Lardal kommune hadde følgende kostnader ved kulturtilbudene 2014:
a) Den kulturelle skolesekken - kr 79 270 (+ kr 31 397 i tilskudd), totalt kr. 110 667.
b) Den kulturelle spaserstokken – kr 12 753 (+ kr 18 500 i tilskudd) totalt kr. 31 253.
c) Ungdommens kulturmønstring kr. 1956,-.
Kostnadsnivået evalueres innen 1.10 hvert år ut fra økonomiske prioriteringer, samt nivå på
tilskuddsordninger. Tilskuddsordninger og rapporteringer vil i samarbeidet følges opp fra Larvik
kommune.
Vurdering og anbefaling:
Rådmann gir i sammendraget i handlingsprogram 2015-2018, økonomiplan 2015-2018 og budsjett
2015 uttrykk for at tjenestetilbudet i Lardal med en videreføring av nåværende prioritering ikke vil
være økonomisk bærekraftig, ikke robust nok innenfor enkelte områder, og ikke modernisert i tråd
med befolkningens behov og statlige og faglige føringer.
I samfunnsplanens handlingsdel 2015-0218 står det at Lardal kommune skal legge til rette for et
bredt idretts- og kulturtilbud til barn og unge og det skal legges til rette for sosiale møteplasser i
Svarstad sentrum der «områdene skolene, idrettsbane, flerbrukshallen og kirken» defineres som et
sosial sentrum. Selv om Lardal bibliotek ikke er nevnt eksplisitt her, antas det at Lardal bibliotek
inngår som del av dette sosiale området. I åpningstiden erfares det et mangfold av innbyggere som
benytter seg av tjenestene, og det gis uttrykk for et ønske om å la biblioteket være tilgjengelig for
flere på flere dager i uka, og gjennom hele året. I dag er biblioteket stengt i alle skoleferiene.
Kravet til et moderne bibliotek har økt og små bibliotek har de samme krav på seg til å dekke hele
bibliotekspekteret som store, men med færre administrasjonsressurser. For å utvikle et
bibliotektilbud til innbyggernes beste, vil bibliotekene i Lardal og Larvik sammen utrede mulige
samarbeidsområder. Dette vil bli fremmet som egen sak innen sommeren 2016.
Det kulturelle tilbudet for barn og unge ved Lardal kulturskole er godt innenfor de fag som tilbys i
dag. Lardal kulturskole har dyktige lærere som gjør en god jobb for de 36 elevene (43 elevplasser)
som benytter tilbudet pr. i dag. For å kunne tilby barn og unge en større bredde i kulturtilbud kan
det være aktuelt med et samarbeid med Larvik kommune om dette. For å utvikle et tjenestetilbud til
elevenes beste, vil kulturskolene i Lardal og Larvik sammen utrede mulige samarbeidsområder.
Dette vil bli fremmet som egen sak innen sommeren 2016.
Å inngå samarbeid med Larvik kommune om ungdommens kulturmønstring, den kulturelle
skolesekken og den kulturelle spaserstokken vil være et organisatorisk godt valg da Larvik
kommune allerede har gode innarbeidede rutiner for disse tjenestene. Å inkludere skolene og
sykehjemmet i Lardal som arenaer for disse kulturtilbudene er gjennomførbart med en god kontakt
mellom kulturadministrasjonen i Larvik kommune og de kulturkontaktene Lardal kommune allerede
har etablert ved skolene, og som gjør en veldig god jobb i forkant, underveis og i etterkant av
kunstnerbesøkene.
Samarbeidsavtalen mellom Vestfold fylkeskommune og kommunene forplikter hver kommune å ha
en hovedkoordinator for arbeidet med Den kulturelle skolesekken som skal være med i utviklingen
av Den kulturelle skolesekken Vestfold. Denne koordinatoren skal ivareta kommunens ansvar og
forpliktelser i forhold til avtalen og har ansvar for å etablere gode nettverk, møteplasser og rutiner
mellom kultur- og skoleavdelingene i kommunen. Videre skal koordinatoren administrere, formidle,
utvikle og kvalitetssikre Den kulturelle skolesekken-programmet i egen kommune. I Lardal
kommune var arbeidsoppgaven lagt til stilling som kultur- og mulighetskonsulent. Oppgaven løses i
dag midlertidig av kommunalsjef. Larvik kommune har egen koordinator for dette arbeidet som
også vil ivareta denne forpliktelsen for Lardal kommune.
Side 6 av 6
I henhold til avtalen punkt 5.2 skal kommunen avsette midler til å administrere og drifte egen Den
kulturelle skolesekken-plan ut over tildelte spillemidlene. Disse midlene vil bli overført til Larvik
kommune dersom et samarbeid igangsettes 1.1.2016. Da inkluderes Lardal kommune i
utviklingsplanene sammen med Larvik kommune. Det må inngås ny avtale med Vestfold
fylkeskommune som sier at Larvik og Lardal løser dette sammen gjennom en
vertskommuneavtale.
Den kulturelle spaserstokken driftes gjennom tilskuddsordninger. I 2015 ble Lardal kommune tildelt
kr 18 500 og for 2016 vil beløpet bli ca. kr. 16 000. For denne summen er det en utfordring å legge
til rette for et bredt kulturtilbud for de eldre i Lardal kommune. Ved å inngå i et samarbeid med
Larvik kommune vil tilbudene i Larvik kommune være tilgjengelig også for de eldre i Lardal
kommune, både som tilgang til tilbud i Larvik kommune, samt som tilbud i Lardal kommune på
nåværende nivå.
Ungdommens kulturmønstring har ikke blitt arrangert i Lardal kommune de siste to årene grunnet
manglende rekruttering og interesse for det lokale arrangementet. Barn og unge har selv søkt om å
få delta i ungdommens kulturmønstring i Larvik kommune, da dette tilbudet inspirerer og motiverer
til å drive med kulturaktiviteter. Gjennom et vertskommunesamarbeid med Larvik kommune vil
denne muligheten formaliseres så tilbudet kan åpnes opp for alle som ønsker å bidra innen ulike
uttrykksformer.
Rådmannen anbefaler i første omgang at det inngås et vertskommunesamarbeid etter
kommunelovens § 281-b innenfor områdene; Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle
spaserstokken og Ungdommens kulturmønstring. Rådmann kommer tilbake til kommunestyret med
forslag til vertskommuneavtale. Det arbeides videre med utredning av et mulig samarbeid med
Larvik kommune innenfor områdene bibliotek og kulturskole.
Lardal kommune
Saksbehandler: Britt H. Lie
Telefon: 33 15 52 19
Avdeling for miljø - teknikk - næring
JournalpostID: 15/6240
Kjøp av området Hole til boligformål
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
12.11.2015
Saksnummer
078/15
Planutvalgets innstilling
1. Det inngås avtale med grunneier Øystein Reinemo om kjøp av parsell på ca 24,5 daa til
en totalpris på kr 2 500 000,-.
Kostnaden dekkes av prosjektmidler avsatt i prosjekt 5302 – Hole boligfelt.
2. Lardal kommune utarbeider reguleringsplan for området.
Kostnader til konsulent kr. 300.000 dekkes av prosjektet 5302 – Hole boligfelt.
3. Tiltaket innarbeides i månedsrapporten for oktober.
4. Rådmann gis fullmakt til å sluttføre avtalen om kjøp.
Henvisninger:
Kommunedelplan for Svarstad 2010 – 2022 vedtatt 08.03.2011
K-sak 067/12 – Utvikling av boligområde langs Holeveien – mandat til politisk forhandlingsutvalg
Opsjonsavtale kjøp av fast eiendom mellom Øystein Reinemo og Lardal kommune
Kartskisse over område som omfattes av opsjonsavtalen
K-sak 003/13 - Opsjonsavtale kjøp av område ved hole til boligformål
Grunnundersøkelser Hole gnr 30 bnr 1 – Geoteknisk rapport 1 juli 2013
K-sak 061/13 – Økonomirapport 3 kvartal 2013
K-sak 026/14 - Området ved Hole til boligformål – framdrift
K-sak 009/15 – Vurdering av området Hole til boligformål
Utredning tidligfase Hole – utarbeidet av Asplan Viak, datert 14.11.2014
Nytt pristilbud fra grunneier – datert 28.10.2015
Bakgrunn og faktaopplysninger:
I Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022 er området langs Holeryggen avsatt til boligformål.
Lardal kommune har tegnet opsjonsavtale med grunneier med en pris på kr 122,-/ kvm. Retten til å
kjøpe Parsellen gjelder til og med 31.12.2015 eller til eventuell senere dato dersom dette blir
skriftlig avtalt mellom Kjøper og Selger. Parsellen er beregnet til ca 24,5 daa. I tillegg kommet
utgifter til oppmåling og overskjøting av tomten, beregnet til kr. 115.000,-.
Det er i budsjett for 2015 avsatt kr.3.304.000,- til kjøp og oppmåling av eiendommen.
Side 2 av 3
Opsjonsavtalen utgår 31.12.2015, og grunneier har gitt et nytt pristilbud for området med to
alternativ:
1. Pris på flata kr 122,-/kvm + pris på resten(skråningene) ukjent pris. Totalsum kr 2,5 mill
2. Pris på flata kr 122,-/kvm + pris på resten kr 80,-/kvm. Totalsum det oppmålingen viser.
En totalsum på kr 2,5 mill for hele området er en reduksjon på kr 489.000 i forhold til
opsjonsavtalen.
Saken har vært behandlet i Kommunestyre i K-sak 067/12,K-sak 003/13,K-sak 026/14 og K-sak
009/15, det er foretatt grunnundersøkelser og tidligfase er utredet av Asplan Viak i rapport datert
14.11.2014. I Rapport om tidligfase er mulig utnyttelse av området og kostnadsoverslag knyttet til
infrastruktur beskrevet.
Saken legges fram for å avklare om det skal inngås avtale om kjøp av Hole.
Forholdet til kommuneplanen:
I Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022 er området langs Holeryggen avsatt til boligformål.
Planens formål er styrke Svarstad som tettsted, kommunesentrum og skidestinasjon. Derfor legges
det ut nye områder for sentrumsnær bolig- og forretningsbebyggelse, og for hyttebebyggelse i
tilknytting til Svarstad skisenter. Videre legges det til rette for fortetting og omdanning av allerede
bebygde arealer. Samtidig skal hensynet til Lågen og natur- og kulturlandskap ivaretas
Området langs Holeryggen er i planen avsatt til boligformål og utbygging i området vil bidra til å
følge opp Kommuneplanens samfunnsdel med et mål om en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst
på 1 %.
Folkehelse:
Hole vil bli et boligområde med gangavstand til sentrum, skole og barnehager.
Miljø og klima:
Regulering av området.
Økonomiske konsekvenser:
Kostnader:
Kjøp av Hole boligfelt
Oppmåling, tinglysning
Konsulentbistand, reguleringsplan
kr 2 500 000,kr 170 000,kr 300 000,-
Totalt
kr 2 970 000,-
I prosjekt 5302 – Hole boligfelt er det avsatt kr. 3 304 000,- til kjøp av Hole. Avsatte prosjektmidler
benyttes og prosjektkostnaden reguleres i månedsrapport for oktober.
Vurdering og anbefaling:
I K-sak 009/15 – Vurdering av området Hole til boligformål ble det gjort slikt vedtak:
1. Saken utsettes.
2. Formannskapet innkalles som planutvalg. Hensikten er å vurdere bruk av området med
bakgrunn av rapporten fra Asplan Viak, datert 14.11.2014.
3. Formannskapet legger frem sine planer i formannskapets møte 16. juni 2015.
4. Rådmannen stiller sekretær.
Side 3 av 3
Formannskapet har vært innkalt som planutvalg og har vurdert muligheten av å utnytte område til
boliger med store tomter, der en kan benytte skråningene til frukthage eller annen beplantning,
eller regulere området til Øko-hus.
Planutvalget var på befaring i Hurdal kommune og fikk orientering om Økolandsby-prosjekt som
Hurdal kommune har igangsatt. Planutvalget har ikke konkludert i forhold til bruk av området.
Saken ble drøftet med planutvalget i møte den 3.11.2015. Planutvalget anbefaler at det inngås
avtale om kjøp av Hole med en totalpris på kr 2,5 mill for hele området.
I bestemmelser for Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022 er det vedtatt slikt plankrav:
For områder avsatt til arealformålet framtidig bebyggelse og anlegg må det utarbeides detaljert
reguleringsplan før tiltak som omfattes av pbl § 20-1 kan tillates.
I pbl § 20-1 er det pkt m om opprettelse av ny grunneiendom som gjelder for denne saken.
Det er derfor nødvendig å utarbeide en reguleringsplan for området før Parsellen kan overdras til
Lardal kommune. Ved å utarbeide en Detaljregulering av området iht PBL § 12-3 vil bl.a. utnyttelse
av arealet (antall boliger) og infrastruktur avklares.
Med bakgrunn i bestemmelser i Kommunedelplan for Svarstad og plan- og bygningsloven § 20-1,
anbefales det at Lardal kommune regulerer området og at formannskapet er planutvalg for
utarbeidelse av reguleringsplan.
Stilling som rådgiver plan og utvikling er for tiden ubesatt, men det forventes en snarlig avklaring
og at stillingen er besatt på nyåret. Det er i tillegg behov for konsulentbistand til utarbeidelse av
reguleringsplanen.
Alternativer
Slik rådmann ser det har kommunestyret tre mulige alternativer:
•
Tiltre opsjonsavtalen med nytt pristilbud fra grunneier.
•
Forhandle med grunneier om forlengelse av opsjonsavtalen.
•
Frasi seg retten til å kjøpe parsellen.
Planutvalget var samlet 3.11.2015, og var enige om anbefaling til kommunestyret.
Ordfører Knut Olav Omholt erklærte seg inhabil i behandlingen.
Forslag til vedtak:
1. Det inngås avtale med grunneier Øystein Reinemo om kjøp av parsell på ca 24,5 daa til en
totalpris på kr 2 500 000,-.
Kostnaden dekkes av prosjektmidler avsatt i prosjekt 5302 – Hole boligfelt.
2. Lardal kommune utarbeider reguleringsplan for området.
Kostnader til konsulent kr. 300.000 dekkes av prosjektet 5302 – Hole boligfelt.
3. Tiltaket innarbeides i månedsrapporten for oktober.
4. Rådmann gis fullmakt til å sluttføre avtalen om kjøp.
Side 1 av 1
Lardal kommune
Saksbehandler: Bertine Myhre
Telefon: 33 43 81 83
Økonomitjenester
JournalpostID: 15/6011
3. Kvartalsrapport 2015
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
03.11.2015
12.11.2015
Rådmannens innstilling
1.
2.
Kvartalsrapport nr 3 – 2015 tas til orientering
Budsjettjusteringer foretas lik denne rapportens kap 5.
03.11.2015 Formannskapet
Møtebehandling:
Votering:
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
FS-048/15 Vedtak:
1. Kvartalsrapport nr. 3 – 2015 tas til orientering
2. Budsjettjusteringer foretas lik denne rapportens kap. 5.
Henvisninger:
./ 3. Kvartalsrapport 2015
Bakgrunn og faktaopplysninger:
Det vises til vedlagte rapport
Saksnummer
048/15
079/15
Lardal
kommune
2015
3. kvartalsrapport
1
SAMMENDRAG ....................................................................................................................................... 2
2
TJENESTEOMRÅDENE .............................................................................................................................. 3
2.1
2.2
3
RESULTATENHETENE SAMLET ............................................................................................................................ 3
PROGNOSE NETTO DRIFTSRESULTAT 2015 .......................................................................................................... 7
INVESTERINGER .................................................................................................................................... 10
3.1
3.2
3.3
INVESTERINGSPROSJEKTER SOM PÅGÅR ............................................................................................................ 10
AVVIKSFORKLARINGER – INVESTERINGER .......................................................................................................... 10
AVSLUTNING AV INVESTERINGSPROSJEKTER ....................................................................................................... 11
4
FINANSFORVALTNING ........................................................................................................................... 12
5
FORSLAG TIL BUDSJETTJUSTERINGER .................................................................................................... 14
5.1
5.2
DRIFT ........................................................................................................................................................ 14
INVESTERING............................................................................................................................................... 14
1 Sammendrag
Kvartalsrapport 3-15 er den første av i alt 3 kvartalsrapporter i år. Kvartalsrapporten viser status når det gjelder
drift, investering og finansforvaltning.
Det legges frem et driftsbudsjett med en samlet prognose i budsjettbalanse. Re-enhetene legger frem en
prognose med merforbruk på til sammen 1,27 mill kr. Dette er i hovedsak knyttet til merforbruk i Styrvoll
barnehage, Barneskolen, Oppvekst og kultur felles, Sykehjem og hjemmetjenester samt MNT.
Det meldes om betydelige mindreinntekter knyttet til avkastning på Elveksfondet og merutgifter knyttet til
pensjoner.
For å saldere budsjettet, og kunne legge frem en prognose i budsjettbalanse foreslås det at vi ikke setter av
midler til pensjonsfond, 0,52 mill kr., men at det brukes av pensjonsfondet med til sammen 1,559 mill kr. I
tillegg foreslås det å bruke 2,- mill kr av bufferfond finans som er avsatt med tanke på svingninger i de ulike
finansmarkedene.
Rådmann er bekymret for at tidlige anslag på overforbruk på enhetene øker gjennom året, ved at det ikke
settes inn tiltak tidlig nok til at kommunen får god nok virkning av tiltakene.
Investeringsprosjektene går i stor grad ihht fremdriftsplanene.
Rådmann fremmer følgende innstilling:
1.
2.
Kvartalsrapport nr 3 – 2015 tas til orientering
Budsjettjusteringer foretas lik denne rapportens kap 5.
2 Tjenesteområdene
2.1 Resultatenhetene samlet
1.
Sykefravær
Sykefravær etter 3. kvartal 2015
Sykefraværet samlet for kommunen ligger etter 3. kvartal 2015 på 6,12 %, noe som er lavere enn 3. kvartal
2014, som var på 6,88 %. Enhetene melder at oppfølgingssamtaler og dialogmøter avholdes i tråd med
retningslinjer for oppfølging av sykemeldte.
Sykefraværs%
Fellestj/økavd
1,73 %
Økonomiavdeling
0,00 %
NAV-kontor
Korttids%
Langtids%
0,75 %
0,98 %
7,78 %
0,28 %
7,50 %
Svarstad barnehage
5,26 %
2,29 %
2,98 %
Styrvoll Barnehage
1,72 %
1,72 %
0,00 %
Barneskolen
5,26 %
1,02 %
4,24 %
Ungdomskolen
2,81 %
0,51 %
2,31 %
10,46 %
3,77 %
6,69 %
Oppvekst og kultur samlet
4,35 %
1,26 %
3,09 %
HOV - felles
0,00 %
Familietjenester
6,90 %
1,36 %
5,55 %
Hjemmetjenester Rehabilitering
6,09 %
2,27 %
3,82 %
Sykehjemmet
9,54 %
2,30 %
7,24 %
HOV samlet
7,80 %
2,11 %
5,70 %
11,38 %
1,19 %
10,19 %
6,12 %
1,56 %
4,43 %
Oppvekst og Kultur felles
Miljø, teknikk og næring
Samlet
2. Kontroll og godkjenning av lønnsrapport
Jeg har sjekket lønnsrapportene
Jeg har sjekket mottatte lønnsrefusjoner
Evt. korrigeringer er meldt inn på lønnsskjema til lønningskontoret
3. Innkjøp
Offentlige anskaffelser foretas i tråd med lovverk og innkjøpsreglement ihht anskaffelsesform jfr. beløpsstørrelser og
evt protokollførsel
4. Vedtaksstatus:
Tittel på sak
Utvalg /
Saksnr
Vedtaks-oppfølging
er ikke startet
Vedtaks-oppfølging er
startet og anslått
ferdigstillelses-dato
Vedtak ferdigstilt / gjennomført
Fellestjenester :
Endring av alkoholpolitiske
retningslinjer: Delegering av
avgjørelsesmyndighet til
rådmannen i serverings-, salgs- og
skjenkesaker
KS-sak
050/14
Utredning av en mulig
sammenslåing av Larvik og Lardal
kommuner.
KS-sak
059/14
Juni 2015
Samarbeidsavtale
økonomitjenester
KS-sak
079/14
Ny sak FS 16.6.15 og KS
25.06.15
Forutsetninger og rammer budsjett
2015 HOV.
Høringsuttalelse. Overføring av
skatteoppkreverfunksjonen til
skatteetaten fra 1.1.2016
KS-sak
002/15
X
KS-sak
004/15
X
Nedleggelse av hovedutvalgene fra
neste valgperiode
KS-sak
005/15
Gjennomgang av
delegeringsreglemen
tet er ikke startet
Sammenslåing av eldrerådet og
rådet for funksjonshemmede fra
neste valgperiode
KS-sak
006/15
Arbeidet med forslag
til mandat og
retningslinjer er ikke
startet opp.
Forslag til endringer av Reglement
for godtgjørelse til kommunale
ombud
KS-sak
007/15
Vedtatte endringer er
ikke innarbeidet i
reglementet.
Verdiskapings-initiativet. Avtale
mellom prosjekteierne.
KS-sak
010/15
Elektronisk arkivplan for Lardal
kommune - godkjenning for
publisering på Arkivplan.no
KS-sak
012/15
Gjennomgang av
delegeringsreglemen
tet er ikke startet
Vedtak oversendt VFK 25.02.15
X
Tittel på sak
Revidering av Lardal kommunes
profilhåndbok
Høringsuttalelse –
Konseptutvalgsutredningen for
kryssing av Oslofjorden
Retningslinjer for opptreden i sosial
medier i Lardal kommune
Benevnelse og organisering av nytt
hovedutvalg
Henvendelse fra Kongsberg
kommune vedr. samordning
kommunereform i Nordre Vestfold
og Kongsberg sør
Regnskap og Årsberetning 2015
1 kvartalsrapport 2015
Reglement for rådet for eldre og
funksjonshemmede
Omgjøring av AMU til et
administrativt organ fra neste
valgperiode
Søknad om sammenslåing av Lardal
og Larvik kommuner
Interpellasjon – befolkningsvekst
2. kvartalsrapport 2015
Skatteoppkreverfunksjon –
endringer
Innhold, organisering og
finansiering av fremtidig etablererveiledning og entrepenørskapsatsing i Vestfold
Digital politikerløsning
TV-aksjonen 2015 –
Regnskogsfondet
Krafttak for Svarstad –
prosjektgruppe og
prosjektbeskrivelse
Utvalg /
Saksnr
Vedtaks-oppfølging
er ikke startet
Vedtaks-oppfølging er
startet og anslått
ferdigstillelses-dato
Vedtak ferdigstilt / gjennomført
KS-sak
013/15
X
KS-sak
014/15
Vedtak oversendt VFK
26.02.2015
KS-sak
022/15
KS-sak
024/15
X
Høst 2015
KS-sak
025/14
Vedtak oversendt Kongsberg
kommune 26.5.15
KS-sak
030/15
KS-sak
032/15
KS-sak
035/15
Rapporteres til Fmsk
1/9-15
KS-sak
036/15
Høst 2015
KS-sak
046/15
KS-sak
047/15
KS-sak
050/15
KS-sak
051/15
X
Høst 2015
Legges fram for nytt
kommunestyre etter
valget 2015
Legges fram sak
6/10-15
X
KS-sak
053/15
KS-sak
056/15
KS-sak
057/15
KS-sak
065/15
Vedtak oversendt VFK
Nytt kommunestyre
17/12-2015
Økonomiavd :
Budsjettjustering HOV
Budsjettjustering MNT
Kst 002/15
MNT
004/15
ljm 9/3-15
ljm 8/4-15
Sektor Oppvekst og kultur :
Felles ledelse av barnehage og
skole i Lardal kommune
Oppvekst- og kultrplan for Lardal
kommune
Frivillighetssentral
Investering : Prosjekt 2003 oppgradering av datautstyr
Ungdomsskolen
Organisering av kulturtjenester
Innkjøp utstyr til døgnåpent
bibliotek
KS-058/14
1.8.2016
2017
1.10.2015
KS-081/14
KS-sak
044/15
KS-sak
044/15
X
01.12.2015
Høsten 2015
X
Tittel på sak
Utvalg /
Saksnr
Vedtaks-oppfølging
er ikke startet
Vedtaks-oppfølging er
startet og anslått
ferdigstillelses-dato
Vedtak ferdigstilt / gjennomført
Sektor Helse, omsorg, velferd :
Tilskudd KAD-plasser
Bosetting av to familier flyktninger
Ekstraordinær bosetting av en
familie i 2015
Øking av helsesøsterstillinger og
ergoterapeutstilling i henhold til
endelig kommunestyrevedtak om
budsjett for HOV
Prosjektstilling (miljøterapeut) står
tom etter 18. juni. Avklaring på
prosjektet etter at ny
kommunalsjef begynner.
Budsjett 2015 for HOV
Tildelt midler
September
KS-sak
039/15
Desember
Februar
Sept/okt
KS-002/15
2015
Sektor Miljø, teknikk, næring :
Vurdering av område Hole til
boligformål
Prosjekt 1000 Styrvoll barnehage utbygging - valg av politisk
representant til prosjektgruppa
Prosjekt 1007 Boligsosial
handlingsplan - valg av politisk
representant til prosjektgruppa
K 009/15
31.12.2015
Mtn 005/15
31.12.2015
Mtn 006/15
31.12.2015
2.2 Prognose netto driftsresultat 2015
Sum Lardal kommune – Prognose netto driftsresultat samt regnskapsresultat
Regnskap hiå
forrige år
Staben
Økonomiavd
Svarstad bhg
Styrvoll bhg
Barneskolen
Ungdomsskolen
Oppvekst Kultur, felles
Sum Oppvekst og kultur
HOV adm
NAV
Familietjenester
Hjemmetj / Rehab
Sykehjem langtid
Sum HOV
Sum Miljø, teknikk, næring
Sum enhetene
Reserverte bevilgninger
Skatt, ramme og finans
Netto driftsresultat
Disponering, netto driftsresultat
Avsetning til fond, enhetene
Avsetning til fond, Skatt, ramme finans
Bruk av fond, enhetene
Bruk av fond, Skatt, ramme finans
Regnskap pr
30/9-2015
7 450 125
10 968 164
1 174 108
1 040 223
4 902 289
4 952 436
4 344 068
4 087 402
15 544 737
15 257 254
8 109 133
8 299 681
3 190 711
2 769 333
36 090 939
35 366 105
7 130 195
6 427 646
1 436 240
1 425 711
8 627 000
4 524 416
11 111 314
11 130 063
12 259 916
14 412 018
40 564 666
37 919 854
8 920 427
7 970 053
94 200 265
93 264 399
-132 471 000
54 221
-101 668 009 -104 504 536
-139 938 744 -11 185 917
Regulert
budsjett pr
sept 2015
8 566 630
992 508
4 960 720
4 231 588
13 887 029
7 382 186
3 246 834
33 708 357
10 408 890
1 547 046
6 431 552
10 402 170
12 411 626
41 201 283
11 049 867
95 518 646
0
-100 523 859
-5 005 213
14 117 000
3 338 000
6 890 000
5 893 000
19 077 000
9 981 000
4 453 000
46 294 000
10 019 000
3 248 000
8 627 000
14 564 000
15 318 000
51 776 000
14 674 000
130 199 000
6 111 000
-132 471 000
3 839 000
Oppr
årsbudsjett
14 720 000
3 348 000
6 939 000
5 957 000
19 282 000
10 183 000
4 446 000
46 807 000
11 266 000
2 742 000
8 920 000
14 222 000
16 004 000
53 154 000
15 199 000
133 228 000
3 773 000
-133 791 000
3 210 000
Prognose
årsregnskape
t
14 687 000
3 229 000
7 251 000
5 996 000
19 682 000
10 268 000
4 992 000
48 189 000
10 914 000
1 745 000
7 580 000
14 781 000
17 878 000
52 898 000
15 499 000
134 502 000
3 326 000
-132 059 000
5 769 000
33 000
119 000
-312 000
-39 000
-400 000
-85 000
-546 000
-1 382 000
352 000
997 000
1 340 000
-559 000
-1 874 000
256 000
-300 000
-1 274 000
447 000
-1 732 000
-2 559 000
Årsbudsjett
regulert
Avvik
Forbruk i %
624 072
0
938 757
0
0
1 228 957
0
1 803 000
0
3 032 000
915 000
2 032 000
-915 000
1 000 000
-85 051
0
-43 126
0
0
0
0
-5 642 000
0
-6 242 000
0
-7 801 000
0
1 559 000
0
0
0
0
Ikke disponert/negativt resultat
99,78 %
96,45 %
104,50 %
100,65 %
102,07 %
100,83 %
112,28 %
102,95 %
96,88 %
63,64 %
84,98 %
103,93 %
111,71 %
100 %
101,97 %
101 %
88,15 %
98,71 %
179,72 %
Det legges fram en kvartalsrapport med en prognose i budsjettbalanse. Nærmere omtale av forhold knyttet til
enhetene følger nedenfor.
Resultatenhetene:
10 – Fellestjenester
Fellestjenestene legger fram en prognose nær budsjettbalanse.
11 – Økonomiavdelingen
Økonomiavdelingen leverer en prognose med et mindreforbruk på 0,12 mill kr. Dette skyldes noe
mindreutgifter på lønn og kjøp av tjenester.
Oppvekst og kultur
Samlet legger sektoren frem en prognose på merutgifter på 1,38 mill kr.
25 – Oppvekst og kultur felles
Oppvekst og kultur felles leverer en prognose med et merforbruk på 0,55 mill kr, knyttet til kjøp av skoleplasser
i andre kommuner og barn i ikke-kommunale barnehager i andre kommuner.
20 – Svarstad barnehage
Svarstad barnehage legger fram en prognose med et merforbruk på 0,3 mill kr. Dette skyldes kostnader knyttet
til enkeltvedtak om spesialpedagogiske til barn.
21 – Styrvoll barnehage
Styrvoll barnehage legger fram en prognose med et lite merforbruk på 0,04 mill kr. Dette skyldes
mindreinntekter foreldrebetaling pga søskenmoderasjon.
22 – Lardal Barneskole
Barneskolen legger fram en prognose med et merforbruk på 0,4 mill kr. En kombinasjon av lønnskostnader,
tolke- og logopedutgifter og redusert brukerbetaling SFO er hovedårsaken til dette.
23 – Lardal ungdomsskole
Ungdomsskolen legger fram en prognose på et merforbruk på 0,085 mill kr, som skyldes merkostnader til
igangsetting av døgnåpent bibliotek. Ungdomsskolen er tilført 0,07 mill kr til tiltaket, med det viser seg at
totalkostnaden er høyere.
Helse, omsorg og velferd
Samlet sett legger sektoren frem en prognose på et merforbruk på 0,66 mill kr. Tabellen viser 0,26 mill. kr
under budsjett, men sektoren har fått prosjekttilskudd på 0,915 mill kr. som settes av til bundet fond for å
benyttes i 2016.
40 – HOV administrasjon
Prognosen per 3. kvartal tilsier mindreutgifter på 0,35 mill kr. Dette skyldes tilskudd til KAD-plasser samt noe
mindreutgifter på lønn.
15 – NAV
Enheten legger fram en prognose med et mindreforbruk på 1 mill kr. Dette skyldes mindre utgifter til
flykningene, enn hva kommunen mottar i integreringstilskudd. I prognosen ligger det ikke inne et mottak av
den siste flyktningefamilien. Hvis denne kommer før nyttår, vil mindreforbruket bli større en prognosen som nå
legges frem. Ihht prognosen for 3. kvartal har rådmann ikke funnet rom for å avsette merinntekter til
flyktningefond.
43 – Familietjenester
Det legges fram en prognose med et mindreforbruk på 1,34 mill kr. Dette skyldes prosjekttilskudd på 0,915 mill
kr som skal settes på fond og benyttes i 2016. Utgiften til fondsbruk føres på 95 – Skatt, ramme og finans. I
tillegg er det budsjettert med kr. 0,477 mill kr til driftstilskudd fysioterapeuter, mens utgiften føres på enhet 40.
Det foreslås budsjettjustering av disse midlene.
44 – Hjemmetjenester og rehabilitering
Prognosen viser merutgift i forhold til budsjett på 0,56 mill. kr, som i hovedsak skyldes at lønnsmidler er
budsjettert på hjemmetjenesten, men brukes også delvis på 45 sykehjem. Disse to enhetene må derfor sees
under ett.
45 – Sykehjem, langtid
Sykehjemmet legger fram en prognose på et merforbruk på 1,87 mill. kr. Merutgiften knytter seg til merforbruk
på lønn på 0,9 mill. kr. Man har også leid inn eksterne vikarer med kr. 0,4 mill. kr. I tillegg er det blitt leid
sykehjemsplasser i andre kommuner for 0,9 mill kr. Disse er nå sagt opp. Noe merinntekter på
brukerbetalinger, samt tilskudd ressurskrevende tjenester veier noe opp for merforbruket.
70 – Miljø, teknikk og næring
Sektoren legger fram en prognose med et merforbruk på 0,3 mill kr. Dette skyldes kostnader i etterkant av
ekstremværet Petra. Det er ikke satt av midler til slike uforutsette hendelser i kommunens budsjett.
90 - Reserverte bevilgninger:
Samlet prognose er mindreutgifter på 0,45 mill kr. Se nærmere redegjørelse under.
Til de ulike elementene:
Premieavvik pensjoner:
De prognoser på premieavvik fra KLP gir, isolert sett, en merutgift for kommunen på 4,86 mill kr. I tillegg har
kommunen på bakgrunn av prognosene fra KLP, gitt i sept 2014, trukket for stor andel på lønnsutgiftene
gjennom hele året, ved utgangen av oktober kr. 2,5 mill kr. Disse må man tilbakeføre, slik at den reelle
merkostnaden på pensjoner blir på 1,36 mill kr.
Lønnsoppgjør:
Kostnadene knyttet til lønnsoppgjør i Lardal i 2015 er nå kjent. Kap 4, sentrale forhandlinger er klare, og har en
beregnet kostnad i 2015 på 0,79 mill kr. Kap 5 og 3 har en kostnad på 0,16 mill kr. I budsjettforutsetningene ble
det beregnet en kostnad på 1,6 mill kr. Totalt en mindrekostnad på 0,65 mill kr.
Uforutsett (andel Reserverte bevilgninger)
Det er vedtatt en pott til uforutsett på 1,425 mill kr. I Ksak 002/15 – «Forutsetninger og rammer budsjett 2015
HOV» bevilget 0,43 mill kr til HOV for å opprettholde tjenestenivået i sektoren, samt 0,07 mill kr som er
innvilget til døgnåpent bibliotek.
Skatt, ramme og finans:
Det legges fram en prognose med mindreinntekter på 1,73 mill kr. Dette knyttes først og fremst til prognose for
avkastningen på Elverksfondet, hvor vi har beregnet en prognose som er 2 mill kr lavere enn forventet i
budsjettet. Se for øvrig redegjørelse og i kap 4 Finansforvaltning.
Til de ulike elementene:
Rammetilskudd:
Prognosen for rammetilskuddet er basert på en skattevekst som beskrevet under. Dette gir et rammetilskudd
inkl netto inntektsutjevning på til sammen 81,597 mill kr og 0,078 mill kr høyere enn reg. budsjett.
Skatt:
Skatteanslaget er basert på de siste tall fra regjeringen og KS, og vi har lagt til grunn de tall som KS benytter i
sin siste prognosemodell, lansert 9/10-15. Prognose for 2015 legges lik KS prognosemodell, på 53,423 mill kr,
nær 0,2 mill kr lavere enn reg. budsjett hiå.
Frie inntekter
Denne består av skatt og rammetilskudd, hvor prognosen basert på punktene over, gir en mindreinntekt på
0,117 mill kr ihht reg. budsjett 2015.
Øremerkede statstilskudd
Investeringskompensasjonsordningene gir en prognose lik budsjett.
3 Investeringer
3.1 Investeringsprosjekter som pågår
Foreløpige utgifter pr prosjekt, 30/9-2015 mot regulert årsbudsjett 2015
Regnskap pr
Rev.
Totbud inkl.
Budsjett
Avvik i kroner
30/9-2015
budsjett
rev
296 239,76 -19 682 000,00 -381 000,00 -20 063 000,00 -20 359 240,00
Ingen prosjektspesifikasjon
-88 923,00
0,00
0,00
0,00
88 923,00
Styrvoll barnehage
35 784,11
100 000
0
100 000
64 216
Boligsosial handlingsplan
2 415,17
100 000
0
100 000
97 585
Egenkapitalinnskudd KLP
0,00
400 000
0
400 000
400 000
IKT oppgr Helse, velferd, omsorg
15 592,70
0
0
0
-15 593
Utbygging skolelokaler,samf.avd.gymsal
296 693,21
0
438 000
438 000
141 307
Tilskudd til Kunstgressbane
5 900 000,00
0
0
0
-5 900 000
Oppgradering datautstyr Ungdomsskolen
0,00
100 000
0
100 000
100 000
Oppgradering vei/parkplass Hem og Styrvoll krk
0,00
300 000
0
300 000
300 000
Generelt investeringstilskudd til Kirken
0,00
150 000
0
150 000
150 000
Ringveien 16, ombygging/utfasing oljefyr
43 290,17
600 000
0
600 000
556 710
Utvikling av boligtomter
12 820,00
0
0
0
-12 820
Hole boligfelt
0,00
3 304 000
0
3 304 000
3 304 000
Utviklingskostnader næringsarealer Berganmoen
0,00
5 500 000
0
5 500 000
5 500 000
Sluttoppgjør Naugfoss vannverk
0,00
6 000 000
-400 000
5 600 000
5 600 000
Avløpsledning Svarstad sentrum utbedring
0,00
0
300 000
300 000
300 000
Opprustning av Sognsveien
0,00
0
43 000
43 000
43 000
Startlån
-597 178,38
3 128 000
0
3 128 000
3 725 178
5 916 733,74
0
0
0
-5 916 734
Prosjekt Prosjekt (T)
0
1000
1007
1015
1039
2000
2002
2003
4007
4008
5270
5300
5302
6011
6121
6501
7204
9500
3.2
Prognose
-19 102 000
100 000
100 000
367 000
438 000
5 900 000
100 000
300 000
150 000
600 000
3 304 000
5 500 000
5 600 000
0
43 000
2 500 000
5 900 000
Avviksforklaringer – investeringer
1015 – Egenkapitaltilskudd KLP
Egenkapitaltilskuddet til KLP er årlig etter krav fra KLP. Krav i 2015 er på 0,367 mill kr. Det foreslås
budsjettjustering med redusert utgift på 33.000,- kr, og tilsvarende lavere overføring fra driftsbudsjettet.
2002 – Tilskudd til Kunstgressbane
Det er utbetalt 5,9 mill kr. til idrettslaget i 2015. Disse føres foreløpig som utlån. Det vil på et senere tidspunkt
bli foretatt et oppgjør hvor tilskudd fra kommunen, tippemidler og mva.refusjoner vil inngå i et sluttoppgjør
ihht til kommunestyrets vedtak i saken. Midlertidig finansiering fra fond.
2003 – Oppgradering datautstyr, Ungdomsskolen
Prosjektet gjennomføres i løpet av høsten 2015.
4007 – Oppgradering vei/parkplass Hem og Styrvoll krk
Kr. 300.000,- er bevilget til formålet.
Mål for framdrift er ferdigstillelse i november/desember 2015. Hvis været ikke tillater gjennomføring, vil
arbeidene bli tatt opp igjen og avsluttet på vårparten 2016.
4008 – Generelt investeringstilskudd til Kirken
Kr. 150.000,- er bevilget til formålet. Fellesrådet vil behandle sak om bruken av midlene i møte 3/11-2015.
Overføring av midler fra kommunen til fellesrådet gjøres ihht budsjettvedtak.
5302 –Hole boligfelt
Saken er utsatt. Planutvalget jobber med saken, og det forventes en avklaring i løpet av inneværende år.
6011 – Utviklingskostnader næringarealer Berganmoen
Arealene reguleres i løpet av høsten -15. De midler som ikke benyttes i 2015, vil bli overført til 2016 og
benyttes sammen med bevilgning i 2016-budsjettet til ferdigstillelse, og tomter klare for salg.
Avvik
prog/bud
961 000
0
0
-33 000
0
0
5 900 000
0
0
0
0
0
0
0
0
-300 000
0
-628 000
5 900 000
6121 – Sluttoppgjør Naugfoss vannverk
Sluttoppgjøret gjennomføres høsten 2015. Prosjektet ble i 2. kvartalsrapport nedjustert med 0,4 mill kr.
6501 – Avløpsledning Svarstad sentrum utbedring
Tiltaket ble oppjustert ihht til bevilgninger tidligere år. Prosjektet vil ikke igangsettes i år, og det foreslås
foreløpig ikke noen igangsetting i 2016 heller.
9500 – Startlån
Det er tatt å ta opp 2,5 mill kr til videreformidlingslån i 2015.
Konklusjon Investeringsbudsjettet
Samlet prognose for budsjetterte prosjekter i 2015 viser merutgifter på nær 5,6 mill kr. Det foreslås
budsjettjusteringer knyttet til Kunstgressbanen, nedjustering av Avløpsledning Svarstad sentrum samt
nedjustering av Egenkaptialtilskudd KLP. Lånerammen vedtatt i 2. kvartalsrapport opprettholdes.
3.3 Avslutning av investeringsprosjekter
Det tas ikke sikte på å avslutte noen investeringsprosjekter i denne kvartalsrapporten.
4 Finansforvaltning
I henhold til finansreglementet skal det i forbindelse med kvartalsrapportering rapporteres på den samlede
finansforvaltningen. Rapporteringen skal være på alle forvaltningstyper.
Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål.
Kommunens driftslikviditet og ledig likviditet utover hva som trengs til løpende forpliktelser de nærmeste 3
mnd er plassert i kommunens hovedbank. Ved utgangen av september i år var samlet innestående som
kommer under denne forvaltningstypen på 42,3 mill. kr. Rentebetingelsene har vært lave, noe som i stor grad
skyldes at Norges Bank har foretatt endringer i styringsrenten. I rentemøtet i juni ble styringsrenten satt ned
med 0,25 prosentpoeng til 1 % for deretter å settes ned med ytterligere 0,25 prosentpoeng i september. Dette
innebærer en styringsrente på 0,75 %, og gir den laveste styringsrenten i norsk historie. Ved utgangen av
august gav rentebetingelsene i kommunens hovedbank til sammenligning en årlig rente på 1,78 %.
I budsjett 2015 er det lagt inn en forutsetning om at om lag 35 mill. kr av kommunens midler gir en avkastning
på gjennomsnittlig 2,96 % pr. år, totalt kr. 1.036.000,- i forventede renteinntekter fra bank. Ved utgangen av
september er om lag 706.000,- av renteinntektene oppnådd. Nedgang i kommunens rentebetingelser gjør at
målet om 1,036 mill. kr ikke oppnås.
Forventede renteinntekter for hele 2015 beregnes med en mindreinntekt på i underkant av 0,1 mill. kr.
Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje
Kommunen har ved inngangen til året 104,006 mill. kr i lånegjeld. Andelen fast og flytende rente før nye
låneopptak i 2014 er hhv 72 % og 28 %. Norges Bank siste prognoser tilsier at styringsrenten vil bli liggende på
et noe høyere nivå enn hva den gjør i dag (0,75 %) det nærmeste året. Normalt ligger kommunens lånerente 11,5 % over dette nivået for lån med flytende rente. Ved beregning av minste lovlige avdrag (veid avdragstid) må
Lardal kommune øke avdragene for 2015 med 0,1 mill kr.
Prognosen for renter og avdrag settes til en mindreutgift på 0,4 mill. kr.
Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva.
Kvartalsrapporten viser status av Elverksfondet fra perioden januar tom september 2015.
( hele 1.000,- kr)
Aktivaklasser
Markedsverdi
31.12.2014
31.03.2015
30.06.2015
30.09.2015
Bank/ pengemarked
22 914
23 364
24 463
24 813
Norske obligasjoner
36 153
37 934
37 854
38 279
8 889
8 038
7 959
6 857
Globale aksjefond
Norske aksjefond
Sum
Avkastn 2015 i kr
3 809
3 607
2 833
2 570
71 764
72 943
73 109
72 519
1 179
1 345
1,84 %
755
Avkasning i % hiå
1,62 %
Budsjettert 2015, akkumulert pr mnd
801
1 602
2 403
1,04 %
Budsjett mot avkastning
-378
257
1 648
Ved utgangen av september var markedsverdien av Lardal kommunes portefølje på 72,5 mill. kr. Årets justerte
budsjett har lagt opp til en total avkastning på 3,2 mill. kr. I tredje kvartal opplevde man en sterk nedgang i
porteføljen. Aktivaklassene pengemarked og obligasjoner har i 2015 steget i verdi, mens aksjefondene har tapt
seg i verdi siden inngangen til året. Utviklingen i porteføljen må sees i sammenheng med utviklingen i
aksjemarkedet den siste tiden, samt fallet i oljeprisen. Netto avkastning etter tredje kvartal er på 0,75 mill. kr
eller 23,6 % av årets budsjetterte avkastning.
I 2. kvartalsrapport rapporterte rådmannen at det til tross for høyt avkastningsmål lagt til grunn i budsjettet
(5,0 %), skulle være mulig å oppnå en avkastning på 3,2 mill. kr i 2015. Situasjonen per i dag, er imidlertid en
ganske annen enn det som var tilfellet etter 2. kvartal.
Etter en lang og jevn oppgang i aksjemarkedet opplevde man etter sommeren svært urolige markeder og
negativ avkastning flere steder. Den største nedgangen opplevde man i fremvoksende markeder, men også på
Oslo Børs har man opplevd negativ avkastning i perioden.
En stor andel av selskapene notert på Oslo Børs er relatert til oljenæringen og disse ble derfor rammet av
nedgangen i oljeprisen i perioden. Arbeidsledigheten i tredje kvartal har vært tiltakende, særlig i oljerelaterte
næringer, og nordmenns forventninger til den norske økonomien er følgelig lavere enn på lenge.
Samlet sett innebærer dette at rådmannen ikke kan se at årets avkastningsmål kan oppnås. Dersom
inntektene knyttet til langsiktig forvaltning opprettholdes på dagens nivå ut året, ligger det an til et
tap på rundt 2,0 mill. kr i inneværende år i forhold til budsjett. Dette innebærer at man må dekke
tapet knyttet til avkastning på elverksfondet fra bufferfond finans.
Eventuelle endringer i avkastningen frem mot regnskapsavslutning vil kunne være med å påvirke den
reelle størrelsen på behovet for bruk av fond. I forbindelse med regnskapsavslutningen for 2014 ble
det påpekt fra revisjonen at kommunen måtte budsjettere den forventede bruk/ avsetning til fond
knyttet til avvik på finansforvaltningen. Dette til tross for at kommunens finansreglement hjemler
rådmannens disposisjonsfullmakt til å kunne sette av ikke medgåtte midler til fond det enkelte år –
og dermed også tilsvarende for evt. bruk av fond for å dekke opp ikke opptjent avkastning knyttet til
langsiktig finansforvaltning. På bakgrunn av dette legger rådmannen opp til en budsjettjustering i
forhold til bruk av fond på 2,0 mill. kr i denne tertialrapporten. Det tas samtidig sikte på å justere
dette nivået i forbindelse med at månedsrapporten etter oktober legges frem for formannskap og
kommunestyret i desembermøtet.
Det vises for øvrig til den årlige finansrapporten.
5 Forslag til budsjettjusteringer
5.1 Drift
Det foreslås følgende budsjettjusteringer i forhold til driften:
Konto Ansvar Tjeneste Objekt Prosjekt Beløp
Kommentar
18000
9500
8400
-78 000 Økt rammetilskudd
18700
9500
8000
195 000 Reduserte skatteinntekter
15100
9500
8700
100 000 Økte avdrag (veid avdragstid)
15000
9500
8700
-487 000 Reduserte renteutgifter
19000
9500
8700
90 000 Reduserte renteinnt bankinnskudd
19090
9500
8700
2 000 000 Redusert avkastning Elverksfondet
19400
9500
8800
15700
9500
8800
-33 000 Redusert overføring til investering
15400
9500
8800
-523 000 Redusert avsetning fond (pensjoner)
19400
9500
8800
-1 559 000 Bruk av pensjonsfond
10900
9000
1700
2 295 000 Økte pensjonsutgifter
-2 000 000 Bruk av fond (bufferfond finans)
5.2 Investering
Det foreslås følgende budsjettjusteringer i forhold til investeringer:
Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp
05290
8000
8700
09700
8000
8700
05200
8000
3800
09400
8000
8800
02525
8000
3530
09100
8000
3530
1015
Kommentar
-33 000 Egenkapitaltilskudd KLP, redusere ihht fakturering
33 000 Redusere overføring fra drift (knyttet til P1015
2002
5 900 000 Utlån knyttet til Kunstgressbane
-5 900 000 Bruk av fond
6501
-300 000 Avløpsledning Svarstad Prosjektet utsettes
300 000 Bruk av lån nedjustert
Side 1 av 4
Lardal kommune
Saksbehandler: Mette Hvål
Telefon: 33 15 52 32
JournalpostID: 15/5975
Høringsuttalelse - administrasjonssteder i nye politidistrikter
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
03.11.2015
12.11.2015
Saksnummer
051/15
080/15
Rådmannens innstilling
Lardal kommune anbefaler Politidirektoratet å velge Tønsberg som administrasjonssted for det nye
politidistriktet med følgende begrunnelse:
1. Tønsberg ligger mest sentralt i det nye politidistriktet og vil gi kortere reisetid for en større
del av både befolkningen og de ansatte.
2. Lokalene i Tønsberg vil bli vesentlig rimeligere å istandsette for en ny og større
organisasjon enn de andre forslagene.
3. Tønsberg er den lokasjonen som har størst nærhet til andre fagmiljøer, som blant annet
fagmiljøene ved Politihøgskolen avd. Stavern, Utrykningspolitiets hovedsete i Stavern,
Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern og Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap i Tønsberg.
03.11.2015 Formannskapet
Møtebehandling:
Votering:
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
FS-051/15 Vedtak:
Lardal kommune anbefaler Politidirektoratet å velge Tønsberg som administrasjonssted for det nye
politidistriktet med følgende begrunnelse:
1. Tønsberg ligger mest sentralt i det nye politidistriktet og vil gi kortere reisetid for en større
del av både befolkningen og de ansatte.
2. Lokalene i Tønsberg vil bli vesentlig rimeligere å istandsette for en ny og større
organisasjon enn de andre forslagene.
3. Tønsberg er den lokasjonen som har størst nærhet til andre fagmiljøer, som blant annet
fagmiljøene ved Politihøgskolen avd. Stavern, Utrykningspolitiets hovedsete i Stavern,
Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern og Direktoratet for samfunnssikkerhet og
Side 2 av 4
beredskap i Tønsberg.
Henvisninger:
a) ./ Høringsbrev - administrasjonssteder i nye politidistrikter.pdf
b) ./ Høringsnotat om administrasjonssteder i nye politidistrikt.pdf
c) Fylkesutvalget i Vestfold 22. oktober 2015, sak 136/15 Høring om valg av
administrasjonssted for politidistrikt Sør-Øst
Bakgrunn og faktaopplysninger:
Stortinget vedtok i juni 2015 at det skal gjennomføres en politireform. Politidirektoratet har invitert
en lang rekke instanser til høring om lokalisering av administrasjonssteder. I denne saken gjøres
det først kort rede for direktoratets foreløpige konklusjon, og dernest gis det en vurdering av
konklusjonens konsekvenser for Vestfold-samfunnet.
Politidirektoratet har ved brev 5. oktober 2015 oversendt invitasjon til å avgi høringsuttalelse til
forslaget om valg av administrasjonssted for de nye politidistriktene. Invitasjonen er oversendt en
lang rekke instanser, herunder alle fylkeskommunene, kommunene og fylkesmannsembetene,
samt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Frist for å avgi høringsuttalelse er satt til
17. november 2015.
Stortinget vedtok i juni 2015 at det skal gjennomføres en politireform. Målet med reformen er
å gjøre politiet mer operativt, synlig og tilgjengelig. Politiet skal ha kapasitet og kompetanse til å
forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, samt sikre innbyggernes trygghet.
Som en del av politireformens første fase etableres det 12 nye politidistrikter.
Østlandsfylkene består fra 1. januar 2016 av fire politidistrikter:
- Sør-Øst: Telemark, Vestfold og Buskerud fylker
- Oslo: Oslo pd, samt Asker og Bærum pd
- Øst: Follo, Romerike og Østfold pd
- Innlandet: Oppland og Hedmark fylker
Mens de øvrige nye politidistriktene omfatter 1-2 fylker, omfatter politidistrikt Sør-Øst 3 fylker.
Politidirektoratets foreløpige konklusjon utpeker Drammen, Oslo, Sarpsborg og Hamar som
administrasjonssted for hhv Sør-Øst, Oslo, Øst og Innlandet. Direktoratet definerer
«administrasjonssted» som det sted hvor politimesteren med stab har sitt sete. Andre fellesenheter
og fagmiljøer kan lokaliseres andre steder i politidistriktene.
Justis- og beredskapsdepartementet har gitt direktoratet følgende premisser for valg av
administrasjonssteder:
a) Operasjonssentralen skal lokaliseres til administrasjonsstedet.
b) Lokaliseringen skal legge til rette for god samhandling mellom politimester, stab og
operasjonssentral.
c) Operasjonssentralen skal samlokaliseres med brann- og redningsvesenets
nødmeldingssentral, og skal legge til rette for samlokalisering med helsevesenets AMKsentraler.
d) Nødmeldingssentralene skal lokaliseres vegg-i-vegg i samme etasje.
Det er kun administrasjonsstedene for dagens politidistrikter som er vurdert aktuelle som
administrasjonssteder for nye distrikter, med henvisning til de tids- og kostnadsrammer som er gitt
for politireformen.
I arbeidet med å peke ut administrasjonssteder har direktoratet lagt til grunn et sett av
operasjonaliserte kriterier, der hvert kriterium er tillagt en relativ vekt:
Side 3 av 4
a) Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet (25%)
b) Rekrutteringsgrunnlag (20%)
c) Etableringskostnader for operativ ledelse på nytt administrasjonssted (15%)
d) Vurdert egnethet ved nye operasjonssentraler (10%)
e) Vurdert egnethet for samlokalisering av nødmeldingssentraler (10%)
f) Infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljø, offentlige myndigheter mv. (10%)
g) Hensyn til formålet til lokaliseringspolitikken (10%)
For politidistrikt Sør-Øst konkluderer direktoratet med at Drammen er best egnet som nytt
administrasjonssted, basert på best oppfyllelse av kriterium d) Lokalenes egnethet (10%) og
e) Egnethet for samlokalisering (10%). Tønsberg gir best oppfyllelse av kriterium c)
Etableringskostnader (15%). Drammen og Tønsberg vurderes likt etter kriterium a), e), f) og g).
Skien og Hønefoss gir best oppfyllelse av kriterium g) Lokaliseringspolitikk (10%).
Når det gjelder kriterium a) Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet (25%), vurderes Drammen
og Tønsberg relativt likt med tanke på forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og
administrasjonssted. Det vises likevel til at Tønsberg ligger innenfor 1 times kjøreavstand for
380 000 innbyggere, mens 365 000 innbyggere bor innenfor tilsvarende avstand til Drammen.
Når det gjelder kriterium c) Etableringskostnader, er kostnader knyttet til ombygging og utvidelse
av antall operatørplasser vurdert 2,2 mill kroner rimeligere i Tønsberg enn i Drammen.
For personellrelaterte omkostninger anslås alternativet Tønsberg 0,8 mill kroner rimeligere
enn Drammen. Valg av Tønsberg vil også gjøre dagpendling mulig for de alle fleste ansatte
ved dagens administrasjonssteder i Hønefoss, Drammen og Skien, i motsetning til valg av
Drammen som nytt administrasjonssted. Ved valg av Drammen forventes for øvrig at alle
ansatte ved den nåværende operasjonssentralen i Tønsberg kan dagpendle til Drammen.
Vurdering og anbefaling:
Politidirektoratet baserer sin foreløpige konklusjon om valg av administrasjonssteder på et sett av
kriterier som virker formålstjenlige og fornuftige. Rådmannen har merket seg at
direktoratet sin generelle vurdering legger klart størst vekt på kriteriene a) Kostnadseffektiv
praktisk beliggenhet, b) Rekrutteringsgrunnlag og c) Etableringskostnader for operativ ledelse på
nytt administrasjonssted. Kriteriet beliggenhet skal dessuten tillegges ekstra vekt i politidistrikter
med store reiseavstander.
På denne bakgrunn er det desto mer overraskende at direktoratet for politidistrikt Sør-Øst
legger avgjørende vekt på to av de kriteriene som eksplisitt skulle være av minst betydning,
nemlig d) Lokalenes egnethet og e) Egnethet for samlokalisering. For begge disse kriteriene
går konklusjonen i favør av Drammen. Det er også overraskende at man kan vurdere lokalene
i Drammen som mer egnet enn i Tønsberg, når kostnaden for istandsetting av disse lokalene
i Drammen vurderes 2,2 mill kroner høyere enn i Tønsberg. Denne merkostnaden burde
være tilstrekkelig til å sidestille Drammen og Tønsberg på dette kriteriet.
Direktoratet har også vurdert lokalene i Drammen som bedre egnet for samlokalisering av
helseforetakenes AMK-sentraler. Både Drammen og Tønsberg er i dag sete for AMK-sentraler,
tilhørende hvert sitt sykehusområde. AMK-sentralen i Tønsberg er en av landets
største, med ansvar for nær 400 000 innbyggere i Vestfold og Telemark. Rådmannen er ikke kjent
med at det foreligger planer om å slå sammen AMK-sentralene i Drammen og Tønsberg.
Rådmannen stiller seg også undrende til at direktoratet kan sidestille Drammen og
Tønsberg på kriteriet a) Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet. Direktoratet erkjenner at
Tønsberg ligger mer sentralt i det nye politidistriktet, og at reiseavstanden for de fleste vil
være kortere til Tønsberg enn til Drammen.
Befolkningstyngdepunktene og næringsvirksomheten i det nye politidistriktet er lokalisert nær
E18. Administrasjonsstedet Drammen vil befinne seg kun 15 km fra vestgrensen til nye Oslo
Side 4 av 4
politidistrikt langs E18, men hele 172 km fra Telemark vestgrense langs E18.
Kriteriet a) Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet skulle være det viktigste i Politidirektoratets
kriteriesett. En nøktern vurdering av de to byenes sentralitet i det nye distriktet burde ha avgjort
spørsmålet om lokalisering av administrasjonssted i Tønsbergs favør.
I tilknytning til kriterium f) Infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljø, offentlige myndigheter
mv., vil et nytt administrasjonssted i Vestfold oppnå nærhet flere nasjonale fagmiljøer, herunder
Politihøgskolen avd. Stavern, Utrykningspolitiets hovedsete i Stavern, Justissektorens kurs- og
øvingssenter i Stavern og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg. Også dette
kriteriet taler klart i favør av Tønsberg som nytt administrasjonssted.
Fylkesutvalget 2015-2019 har behandlet saken i møte 22.10.2015 sak 136/15, og fattet følgende
vedtak:
Vestfold Fylkeskommune anbefaler Politidirektoratet å velge Tønsberg som
administrasjonssted for det nye politidistriktet med følgende begrunnelse:
- Tønsberg ligger mest sentralt i det nye politidistriktet og vil gi kortere reisetid for en større
del av både befolkningen og de ansatte.
- Lokalene i Tønsberg vil bli vesentlig rimeligere å istandsette for en ny og større
organisasjon enn de andre forslagene.
- Tønsberg er den lokasjonen som har størst nærhet til andre fagmiljøer, som blant annet
fagmiljøene ved Politihøgskolen avd. Stavern, Utrykningspolitiets hovedsete i Stavern,
Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern og Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap i Tønsberg.
En vurdering av kriteriene, vurderingen av Drammen og Tønsberg i forhold til disse, og den
vektingen av kriteriene der Tønsberg anses bedre enn Drammen, burde tilsi at Tønsberg skal
velges som administrasjonssted for Sør-Øst politidistrikt. Rådmannen anbefaler kommunestyret å
fatte likelydende vedtak som fylkesutvalget.
Se adresseliste
Deres referanse
Vår referanse
2015/03620
Dato
05.10.2015
Høring – forslag om administrasjonssted i de nye politidistriktene
Innledning
Stortinget vedtok i juni 2015 at det skal gjennomføres en politireform. Målet med reformen
er et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse
til å forebygge, etterforske, og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet.
Som en del av politireformens første fase, skal det etableres 12 nye politidistrikter.
Politidirektoratet sender med dette på høring forslag om lokalisering av
administrasjonssteder i de nye politidistriktene. Politidirektoratet inviterer også til en
høringskonferanse om forslaget til administrasjonssteder.
Med administrasjonssted menes sted i politidistriktet der politimesteren har sitt kontor og
sin lederstøtte. Det er besluttet at operasjonssentralen skal være plassert på samme
geografiske sted som administrasjonsstedet1. Øvrige fellesfunksjoner og fagmiljøer skal
kunne lokaliseres på flere steder i de nye distriktene. Politiets operasjonssentraler skal
samlokaliseres med brann- og redningsvesenets nødmeldesentraler, og det skal legges til
rette for samlokalisering med helsetjenestens AMK-sentraler2.
Valg av administrasjonssted vil i liten grad påvirke polititjenesten ovenfor befolkningen
direkte, men skal gi det nye politidistriktet best mulig rammebetingelser for å levere gode
polititjenester der folk er. Oppgavene som skal utføres ved administrasjonsstedet er i stor
grad stedsuavhengige, og vil derfor i liten grad kreve fysisk nærhet til brukerne av politiets
tjenester. I politidistriktene skal fortsatt det meste av tjenesteproduksjonen og
publikumskontakten skje i de geografiske driftsenhetene, som består av dagens
politistasjoner og lensmannskontor.
Spørsmålet om fremtidig organisering av tjenestestedsstrukturen i politiet, og eventuell
sammenslåing av lensmannskontorer, berøres ikke ved beslutning om administrasjonssted i
distriktene. Endringer i tjenestestedsstrukturen vil kreve lokale prosesser under ledelse av ny
politimester. Dette er prosesser som skal foregå i samarbeid med berørte kommuner, og
som tidligst forventes å starte opp i 2016.
1
2
Jfr. Innst. 306 S (2014-2015).
Jfr. Prop 61 LS (2014-2105) og oppdragsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 23.06.2015.
Politidirektoratet
2
Forslag til administrasjonssteder
Politidirektoratets foreløpige konklusjoner om administrasjonssted i de nye politidistriktene
er som følger:
Tabell 1 – foreløpig konklusjon administrasjonssteder i nye politidistrikter
Nye politidistrikt
Geografisk område
Administrasjonssted i nytt distrikt
Finnmark
Finnmark fylke
Kirkenes*
Troms
Troms fylke
Tromsø
Nordland
Nordland fylke
Bodø
Trøndelag
Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker
Trondheim
Møre og Romsdal
Møre og Romsdal fylke
Ålesund
Vest
Hordaland pd og Sogn og Fjordane fylke
Bergen
Sør-Vest
Rogaland fylke pluss Sirdal kommune, og
Haugaland og Sunnhordland pd
Stavanger
Agder
Vest-Agder fylke unntatt Sirdal kommune,
og Aust-Agder fylke
Kristiansand*
Sør-Øst
Telemark, Vestfold og Buskerud fylker
Drammen
Oslo
Oslo pd og Asker og Bærum pd
Oslo
Øst
Follo, Romerike og Østfold pd
Sarpsborg
Innlandet
Oppland og Hedmark fylker
Hamar
*Kirkenes som administrasjonssted i Finnmark politidistrikt er politisk besluttet. Kristiansand videreføres som
administrasjonssted ettersom Agder politidistrikt ikke er berørt av sammenslåing av politidistrikter.
Høringsnotatet omfatter som vist ovenfor foreløpige konklusjoner om
administrasjonssteder i 10 nye politidistrikter. Det bes om at det i høringsinnspillene vises til
hvilket politidistrikt det inngis merknader til.
Justis- og beredskapsdepartementet har bedt om at spørsmålet om vurderinger av
konsekvenser for statlige arbeidsplasser overlates til høringsrunden, spesielt i
departementene, og at dette ønskes drøftet i høringsinnspillene. Departementet har også
bedt Politidirektoratet om å redegjøre for antall arbeidsplasser som flyttes som direkte følge
av valg av administrasjonssted. Ettersom dette i stor grad omfatter politiets operative
ressurser, er disse opplysningene underlagt taushetsplikt jfr. politiloven § 24. Opplysningene
om antall arbeidsplasser som flyttes vil meddeles Justis- og beredskapsdepartementet i egen
ekspedisjon. Høringsinstansene bes om å vurdere, og drøfte:
•
•
konsekvensene for statlige arbeidsplasser (distriktspolitiske konsekvenser)
hensynet med formålet med lokaliseringspolitikken
Høringsfrist
Politidirektoratet ber om at eventuelle merknader til høringsnotatet sendes elektronisk til:
politidirektoratet@politiet.no innen 17. November 2015, merket saksnr. 2015/03620.
Merknader kan også sendes til:
3
Politidirektoratet ("2015/03620")
Postboks 8051 Dep
0030 OSLO
Høringsnotatet er også lagt ut på politiets internettside politi.no. Spørsmål om
høringsnotatet kan rettes til Hans Bakke på epost hans.bakke@politiet.no.
Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Høringsinstansene bes om å vurdere om det er
behov for å forelegge høringsnotatet for andre etater og organer enn dem som er særskilt
nevnt. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentleglova og vil publiseres på politi.no.
Høringskonferanse
Politidirektoratet inviterer til høringskonferanse om forslaget onsdag 14. Oktober 2015 kl.
9.30. Høringskonferansen holdes i Politihøgskolens lokaler (Slemdalsveien 5, Oslo).
Påmelding sendes til katarina.stenrud@politiet.no innen fredag 9. oktober kl. 14. Ønsker
om direkte møter med Politidirektoratet i forlengelse av høringskonferansen meldes inn
sammen med påmelding.
Tema på høringskonferansen:
• Valg av administrasjonssted
• Orientering om gjennomføring av politireformen, med vekt på
o Fremdrift for reformen i politidistriktene
o Prosess for justering av tjenestestedsstrukturen (politistasjoner og
lensmannskontor)
Ved høy påmelding til høringskonferansen kan det bli aktuelt med flere gjennomføringer
samme dag. I så fall vil representanter fra berørte kommuner bli prioritert i første
gjennomføring.
Med hilsen
Vidar Refvik
Kopi til:
Justis- og
beredskapsdepartementet
Vedlegg:
Liste over
høringsinstanser
4
Vedlegg:
Høringsinstanser
Departementene
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Kommunene
Ledere av 110-sentralene
Politidistriktene
Styrene for 110-sentralene
Særorganene
Tjenestemannsorganisasjonene i politiet
HØRINGSNOTAT ADMINISTRASJONSSTEDER I NYE
POLITIDISTRIKT
POLITIDIREKTORATET 5. OKTOBER 2015, ("2015/03620)
Innhold
1. INNLEDNING OG BAKGRUNN ................................................................................................................. 3
2. KRITERIER OG VURDERINGSFAKTORER ............................................................................................ 5
2.1 Operasjonaliserte faktorer................................................................................................................. 5
2.2 Rangering og vekting av kriteriene ................................................................................................... 8
3. FORSLAG TIL ADMINISTRASJONSSTEDER ........................................................................................ 10
4. ADMINISTRASJONSSTED I DET ENKELTE POLITIDISTRIKT ....................................................... 11
4.1 Finnmark politidistrikt ...................................................................................................................... 11
4.2 Troms politidistrikt ........................................................................................................................... 11
4.3 Nordland politidistrikt .................................................................................................................................. 12
4.4 Trøndelag politidistrikt ................................................................................................................................ 14
4.5 Møre og Romsdal politidistrikt................................................................................................................... 16
4.6 Vest politidistrikt .......................................................................................................................................... 18
4.7 Sør-Vest politidistrikt .................................................................................................................................. 19
4.8 Agder politidistrikt........................................................................................................................................ 21
4.9 Sør-Øst politidistrikt .................................................................................................................................... 21
4.10 Innlandet politidistrikt................................................................................................................................ 23
4.11 Oslo politidistrikt ........................................................................................................................................ 25
4.12 Øst politidistrikt .......................................................................................................................................... 26
VEDLEGG 1 ........................................................................................................................................................ 29
2
1. Innledning og bakgrunn
Stortinget vedtok i juni 2015 at det skal gjennomføres en politireform. Målet med reformen er et
nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å
forebygge, etterforske, og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Som en del
av politireformens første fase, skal det etableres 12 nye politidistrikter.
Færre
og
større
politidistrikter skal gi mer kraft til politiets viktigste oppgaver, med bedre kapasitet og kompetanse
til å løse kjerneoppgavene likere og mer effektivt. Reformen skal sikre tilstedeværelsen av et
kompetent og effektivt politi der folk bor. Samtidig skal det utvikles gode fagmiljøer som er rustet
til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer.
I forbindelse med etablering av de nye politidistriktene fra 1. januar 2016, skal det besluttes hvor
administrasjonssted (hovedsete) i politidistriktene skal lokaliseres. Med administrasjonssted menes
sted i politidistriktet der politimesteren har sitt kontor og sin lederstøtte. Det er besluttet at
operasjonssentralen skal være plassert på samme geografiske sted som administrasjonsstedet.
Valg av administrasjonssted vil i liten grad påvirke polititjenesten ovenfor befolkningen direkte,
men skal gi det nye politidistriktet best mulig rammebetingelser for å levere gode polititjenester der
folk er. Oppgavene som skal utføres ved administrasjonsstedet er i stor grad stedsuavhengige, og
derfor i liten grad kreve fysisk nærhet til brukerne av politiets tjenester. I politidistriktene skal
fortsatt det meste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten skje i de geografiske
driftsenhetene, som består av dagens politistasjoner og lensmannskontor.
Spørsmålet om fremtidig organisering av tjenestestedsstrukturen i politiet, og eventuell
sammenslåing av lensmannskontorer, berøres ikke ved beslutning om administrasjonssted i
distriktene. Endringer i tjenestestedsstrukturen vil kreve lokale prosesser under ledelse av ny
politimester. Dette er prosesser som skal foregå i samarbeid med berørte kommuner, og som
forventes å starte mot slutten av 2016.
Valg av administrasjonssted innebærer heller ikke et valg av lokalisering for alle fellesfunksjoner og
fagmiljøer i det nye politidistriktet. Felles enheter og fagmiljøer vil kunne plasseres flere steder i de
nye distriktene.
Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å beslutte hvor
administrasjonsstedene i de nye politidistriktene skal lokaliseres, innenfor følgende rammer:
• Politiets operasjonssentraler skal lokaliseres på samme geografiske sted som
administrasjonsstedet (ref. Prop. 61 LS (2014-2015)).
• Lokaliseringen skal legge til rette for tett og god samhandling mellom politimesteren,
dennes stab og operasjonssentralen.
• Politiets operasjonssentraler skal samlokaliseres med brann- og redningsvesenets
nødmeldingssentraler, og det skal legges til rette for en samlokalisering med helsevesenets
AMK-sentraler.
• For å sikre effekten av samlokalisering skal nødmeldingssentralene lokaliseres vegg-i-vegg i
samme etasje. Det skal legges til rette for å kunne etablere stab i tilknytning til
operasjonssentralen.
• Administrasjonsstedet for Finnmark politidistrikt skal ligge i Kirkenes jfr. Innst. 306 S
(2014-2015). Agder politidistrikt videreføres som eget politidistrikt jfr. Innst. 306 S (20142015), og administrasjonssted i Agder politidistrikt forblir således Kristiansand som i dag.
3
Det er administrasjonsstedene i dagens politidistrikter som er vurdert som alternativer til
administrasjonssted i de nye politidistriktene, ettersom andre alternativer vurderes å ligge utenfor
de tids- og kostnadsrammer politiet nå forholder seg til i etableringen av nye politidistrikter.
I kapittel 2 nedenfor beskrives kriteriene som er lagt til grunn i vurderingen av alternative
administrasjonssteder. Kapittel 3 gir en samlet oversikt over foreslåtte administrasjonssteder. I
kapittel 4 beskrives de vurderingene som ligger til grunn for forslag om administrasjonssted i de
enkelte politidistrikter. I kapittel 5 omtales konsekvenser for arbeidsmarkeder som mister statlige
arbeidsplasser, herunder en omtale av hvor mange ansatte i politiet som berøres av omstillingen.
4
2. Kriterier og vurderingsfaktorer
2.1 Operasjonaliserte faktorer
Politidirektoratet har ved forslagene til lokalisering av administrasjonssteder lagt vekt på kriterier i
tråd med "Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon"1.
Med utgangspunkt i de kriterier og krav som beskrives i disse retningslinjene, har Politidirektoratet
utarbeidet et sett med operasjonaliserte faktorer som mer konkret gjenspeiler forhold som anses
viktige for beslutningen om lokalisering av administrasjonssteder:
• Gjennomføringskostnader for etablering av operativ ledelse fra nytt administrasjonssted
I de nye politidistriktene skal kapasiteten innenfor operativ ledelse styrkes. I praksis betyr dette
at operasjonssentralene må utvides med flere operatørplasser, noe som igjen normalt forutsetter
tilpasninger av bygningsmassen. Videre vil stillinger for arbeidstakere ved operasjonssentraler
som avvikles flyttes til nytt administrasjonssted, noe som kan utløse behov for omstillingsmidler
i tråd med omstillingsavtalen for politi- og lensmannsetaten. Samtidig har politiet begrensede
midler for gjennomføring av den forestående reformen. Ved valg av administrasjonssted vil det
derfor være nødvendig å vurdere kostnadssiden ved å etablere de ulike
lokaliseringsalternativene. Alternativer med lavest gjennomføringskostnader vil derfor vurderes
best egnet innenfor denne faktoren. Faktoren dekker altså kostnader ved å tilrettelegge
bygninger og teknologiske løsninger for større kapasitet ved operasjonssentral ved nytt
administrasjonssted2. I dette ligger kostnader ved å utvide antall operatørplasser, innkjøp og
installasjon av lokalt samband og teknologi for operasjonssentralene, kostnader ved eiendom,
bygg og anlegg (EBA), primært i forbindelse med ombygging/utviding av tekniske rom og
operasjonssentralens område, samt omstillingskostnader for ansatte ved operasjonssentraler
som får sitt arbeidssted flyttet3.
• Vurdert egnethet ved nye operasjonssentraler
Selv om det igangsettes tiltak for å styrke dagens politihus med operasjonssentraler, vil deres
egnethet for politiet variere. Dette kan skyldes byggenes konfigurasjon og alder, tilgjengelig areal
til disposisjon, om det er andre leietakere i bygget, byggets plassering i bymiljøet. Faktoren vil ha
betydning for muligheten for å etablere et minimum av grunnsikring i form av forebyggende
sikringstiltak ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombyggingsarbeid uten å
forårsake høy risiko for forstyrrelse av operativ drift og krisehåndteringsevne, og muligheten for
å etablere tilfredsstillende arbeidsforhold for arbeidstakerne sett i et helse- og miljøperspektiv.
Det er lagt vekt på muligheter for gjennomføring, potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved
operasjonssentralen. Sikringstiltak er ikke inkludert i EBA-kostnadene. I tillegg er det sett på
hvordan operasjonssentralene ved de alternative lokasjonene vil fungere som praktisk
arbeidsplass. Faktoren vil ha betydning for muligheten for å sikre operasjonssentralen og
politiets krisehåndteringsevne mot ulike trusler, muligheten for å gjennomføre
ombyggingsarbeid uten å hindre operativ drift har en stor fremdriftsmessig usikkerhet i seg, og
muligheten for å etablere tilfredsstillende arbeidsforhold for arbeidstakerne sett i ett helse- og
1
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 28.11.2014: Retningsliner for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg
tenesteproduksjon.
2
Basert på kartlegging av politiets operasjonssentraler 2015, gjennomført av Politiets fellestjenester. Kartleggingen omfatter
også vurderinger av mulig samlokalisering med andre nødetater. I tillegg er erfaringstall ved innføring av nødnett benyttet for
teknologiske løsninger.
3
Omstillingskostnader er beregnet ut fra en forutsetning om at alle ansatte ved operasjonssentralene følger med til nytt
arbeidssted. Der dette ikke skjer vil politiet måtte dekke alternative kostnader knyttet til rekruttering, opplæring og større
belastning på gjenværende ansatte. Omstillingskostnadene er beregnet med utgangspunkt i omstillingsavtalen for politi- og
lensmannsetaten. Grovt sett kan det sies at jo lenger unna et arbeidssted flyttes, jo høyere kostnader påløper for
omstillingsmidler. For reisetidsberegninger er offentlig kommunikasjon lagt til grunn.
5
miljøperspektiv. Alternativer som ivaretar disse hensynene vil å et fortrinn ved valg av
administrasjonssted.
Omtalen av vurdert egnethet ved operasjonssentralene for det enkelte administrasjonssted i
høringsnotatet vil være noe begrenset, ettersom opplysningene som er vurdert i denne
sammenheng i hovedsak er underlagt taushetsplikt jfr. politiloven § 24. Paragrafen omhandler
politiets alminnelige taushetsplikt i straffesaker og i politiets øvrige virksomhet. Taushetsplikten
gjelder også opplysninger om politiets operative virksomhet og organiseringen av den.
• Vurdert egnethet for samlokalisering av nødmeldingssentraler
Nasjonalt nødmeldingsprosjekt leverte desember 2014 en utredning hvor det ble foreslått en
rekke tiltak for å forbedre landets nødmeldingstjenester. Ett av disse tiltakene omfattet
organisering, der samlokalisering av nødmeldingssentralene for brann, politi og helse ble vurdert
å kunne gi positive effekter, særlig ved å gi større muligheter for økt læring og samhandling på
tvers av nødetatene. Tiltaket er nå en del av politiets oppdrag om gjennomføring av
nærpolitireformen. Inntil videre er det uklart om helsevesenets AMK-sentraler skal inngå i
fremtidig samlokalisering, men det forventes at politiet skal legge til rette for at dette kan skje.
Det er derfor lagt vekt på muligheten for å etablere gode samlokaliseringsløsninger for
nødmeldingstjenesten vedd de aktuelle lokasjonene. Det er tatt utgangspunkt i oppdragsbrevets
føringer om at nødmeldingssentralene skal lokaliseres vegg-i-vegg i samme etasje. Alternativer
som tilfredsstiller muligheten for å samlokalisere alle tre nødmeldingssentraler vurderes best
innenfor denne faktoren. Alternativer som gir mulighet for samlokalisering av politiets og
brannvesenets 110-sentraler i samme etasje vurderes også som gode, gitt usikkerheten rundt
AMK-sentralenes deltakelse i samlokaliseringen. Deretter faller alternativenes vurderte egnethet
ettersom de eventuelt ikke har rom for samlokalisering i samme etasje eller samme bygg. jfr.
regjeringens ambisjon om å samlokalisere nødmeldingssentraler for brann og politi, og at det
ønskes at det skal legges til rette for at helsevesenets nødmeldingssentral også kan inngå i
samlokaliseringen. Faktoren vil ha betydning for muligheter for økt læring og samhandling på
tvers av nødetatene.
Samlokaliseringsløsningene er ikke kostnadsberegnet, og vil underlegges egne
beslutningsprosesser på et senere tidspunkt. Det er kun sett på mulighetsrommet for å få til
samlokalisering. Det vil være tilfeller der utvidelse av politiets egne operasjonssentraler, jf.
kriteriene om gjennomføringskostnad og egnethet ved nye operasjonssentraler, ikke gir rom for
videre umiddelbar utvidelse for samlokalisering med den lokale 110-sentralen. I slike tilfeller kan
det oppstå behov for å bygge opp begge nødmeldingssentralene på nytt, gjerne i en annen
etasje. Dette kan være dyrere enn å utvide virksomheten med utgangspunkt i plasseringen av
dagens operasjonssentral, men trenger ikke nødvendigvis å bli det.
• Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet
Administrasjonsstedets beliggenhet i nye politidistrikt vil ha betydning for tidsbruk og kostnader
knyttet til reiser, intern samhandling og tjenesteutførelse i distriktet. Beliggenheten vil også ha
betydning for den langsiktige rekrutteringen til administrasjonsstedet og karrieremulighetene for
ansatte i politidistriktet. Det vil i hovedsak utøves stedsuavhengige tjenester fra
administrasjonsstedet. Politimesteren og dennes lederstøtte har liten grad av direkte
publikumskontakt, og operasjonssentralen besvarer politiets nødnummer og styrer politiets
operative ressurser ved oppdrag og hendelser. Publikum vil i hovedsak forholde seg til lokale
politistasjoner og lensmannskontor for service og hjelp når det er behov for det. I lys av dette
vurderes administrasjonsstedets avstand til publikum isolert sett å ha noe mindre betydning for
stedsvalget. Derimot vil administrasjonsstedets plassering ha mer betydning for den interne
6
virksomheten i politidistriktet. Administrasjonsstedet vil være en naturlig møteplass for
distriktets driftsenheter, og virksomheten fra administrasjonsstedet vil i hovedsak være knyttet
til understøttelse av det lokale politiet. I dette lyset anses administrasjonsstedenes beliggenhet
sett opp mot øvrige tjenestesteder i politidistriktet som betydningsfullt. Dersom
administrasjonsstedets plassering gjør det mulig for flest mulig ansatte å veksle mellom tjeneste
på lokale politistasjoner og lensmannskontorer og ved administrasjonsstedet, uten å måtte flytte,
vil dette være positivt og praktisk for karrieremulighetene.
Den fremtidige tjenestestedsstrukturen, med distriktenes lensmannskontorer og politistasjoner,
vil bli behandlet senere i nærpolitireformen. Dagens tjenestestedsstruktur har derfor begrenset
nytte som grunnlag for å vurdere beliggenhet for alternative hovedseter. Det legges imidlertid til
grunn at tjenestestedsstrukturen og fordeling av politiansatte i sterk grad skal følge distriktenes
befolkningsmønstre. Politidirektoratet finner det derfor riktig å vurdere administrasjonsstedenes
beliggenhet opp mot befolkningstyngdepunktene i de enkelte distriktene, selv om den fysiske
nærheten til publikum isolert sett vurderes å være av mindre betydning. Det antas altså at
nærheten til befolkningstyngdepunktene i denne sammenheng representerer nærhet til de
fremtidige tjenestestedene og samtidig fanger opp den verdien som ligger i et godt langsiktig
rekrutteringsgrunnlag.
For å vurdere den kostnadseffektive og praktiske beliggenheten av de ulike alternative
administrasjonsstedene er det beregnet kjørelengde fra de enkelte alternativene til
gjennomsnittet av befolkningen i distriktet, basert på grunnkretser og befolkningsmønstre.
Alternativer med kortest gjennomsnittlig kjørelengde til befolkningen vurderes best. Siden det
er stor forskjell mellom distriktene med hensyn til geografisk utstrekning og reiselengder,
vurderes betydningen av denne faktoren ulikt. I distrikter med korte avstander er derfor
faktoren tillagt begrenset vekt i totalvurderingen, og vektleggingen av gjennomføringskostnader
er motsvarende økt. I distrikter med lange avstander er vektleggingen av kostnadseffektiv og
praktisk beliggenhet økt, med motsvarende lavere vektlegging av gjennomføringskostnader.
• Rekrutteringsgrunnlag
Ved opprettelse av nye administrasjonssteder er det, ved siden av å få på plass et støtteapparat
rundt politimesteren, sentralt å etablere en enhetlig operativ ledelse i de nye politidistriktene.
Det skal etableres én operasjonssentral i hvert distrikt, og det blir avgjørende for distriktets
operative styring og kapasitet å sikre tilstrekkelig og kvalifisert bemanning. Det er et mål å ta
vare på kvalifisert arbeidskraft og å få med ansatte ved dagens operasjonssentraler til
operasjonssentralene ved nytt nye administrasjonssted, for å sikre tilfredsstillende operativ
styring, og beredskap og krisehåndteringsevne i de nye politidistriktene. Det vil samtidig være
behov for å rekruttere nytt personell for å dekke operasjonssentralenes bemanningsbehov. De
alternative administrasjonsstedenes forutsetninger for å kunne dekke eget bemanningsbehov,
uten samtidig å svekke det lokale politiet, er derfor en viktig faktor ved stedsvalget. Ansatte med
politiutdanning i det geografiske området rundt de alternative administrasjonsstedene utgjør den
viktigste rekrutteringsbasen, både med tanke på operasjonssentralene og eventuelle andre
fagmiljøer som kan plasseres ved administrasjonsstedet. Det er ikke endelig tatt stilling til hvilke
andre fagmiljøer som kan plasseres ved administrasjonsstedet, og det vil være et eget
organisasjons- og personalløp videre på dette området. Rekrutteringsgrunnlaget for
operasjonssentralen vil være representativt også for andre politifaglige miljøer som kan bli lagt
til administrasjonsstedet, og forutsettes samtidig å gi en god indikasjon på
rekrutteringsgrunnlaget for personell med andre kompetansetyper som vil tjenestegjøre ved
administrasjonsstedet..
For å vurdere alternativenes forutsetninger er det tatt utgangspunkt i hvilket
rekrutteringsgrunnlag som i dag eksisterer rundt de alternative hovedsetene, basert på
7
politiansatte som bor i kommuner som ligger helt eller delvis innenfor en times reisevei fra de
alternative administrasjonsstedene. Det er både sett på politiansatte innenfor det nye distriktet
og potensial for å rekruttere politiansatte i nærliggende nabodistrikt. Alternativer hvor
bemanningsbehovet ved operasjonssentralen utgjør en begrenset andel av alle politiansatte i
nærområdet vurderes bedre egnet enn alternativer der operasjonssentralen krever en relativ
høyere bemanningsandel.
Denne faktoren beskriver muligheten for å dekke
administrasjonsstedets bemanningsbehov, med særlig vekt på operasjonssentralen ettersom
disse stillingene vil bli direkte berørt av omstillingen. Denne faktoren vil i tillegg ha betydning
for fremtidig rekruttering og mulighet for flest mulig av distriktets tjenestemenn til å kunne
legge deler av sin karriere til administrasjonsstedet, uten nødvendigvis å måtte flytte.
• Infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljø, offentlige myndigheter mv.
Det er vurdert om politiets virksomhet ved administrasjonsstedene stiller særlige krav til fysisk
og digital infrastruktur, og behov for nærhet til andre offentlige myndigheter eller
samarbeidsaktører, og hvorvidt alternative lokasjoner tilfredsstiller dette. På dette punktet vil
nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap, og håndtering av større kriser og
hendelser være mest relevant. I tillegg vil infrastruktur rundt alternativene til
administrasjonssted vurderes ut fra behov for effektiv reisevirksomhet i tjenesten, og i mindre
grad operativ polititjeneste. Det er ikke vurdert særskilte krav utover disse på dette området.
• Hensyn til formålet til lokaliseringspolitikken
I følge retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser, skal det ved omlokalisering av
statlige virksomheter legges vekt på lokalisering i regionale sentra der virksomheten har størst
potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser, med hensyn til omfang og bredde.
For denne faktoren er det vurdert hvilke alternative administrasjonssteder som har størst
potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser, ut fra andel sysselsatte i statlig
tjenesteproduksjon i den enkelte region, sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av
voksen befolkning. Det er tatt utgangspunkt i samfunnstrekk og egenskaper ved bo- og
arbeidsmarkedsregioner4. Alternativer hvor det regionale senter er preget av relativt lav generell
sysselsetting, lav andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon og lav befolkningsvekst kommer
best ut av vurderingen innenfor denne faktoren.
2.2 Rangering og vekting av kriteriene
Politidirektoratet har i sin vurdering lagt størst vekt på hensynet til rekrutteringsgrunnlag med
tanke på å kunne dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov, kostnadseffektiv praktisk
beliggenhet i politidistriktet og gjennomføringskostnader ved å etablere operativ ledelse ved nytt
administrasjonssted. Beliggenhet er tillagt økt betydning i forhold til gjennomføringskostnader i
politidistrikter med store reiseavstander fordi det vil være ulikheter mellom distrikter om hvor stor
innvirkning reiseavstander vil ha på daglig tilbud og driftskostnader, og motsatt. Vurdert egnethet
ved nye operasjonssentraler og vurdert egnethet for samlokalisering mellom politi, brann og helse
er vektet noe lavere. Disse er gitt samme vekt som vurdering av nærhet til samarbeidsaktører
(offentlige myndigheter, fagmiljøer og andre) og infrastruktur, sammen med hensynet til formålet
med lokaliseringspolitikken. Ut fra disse kriteriene er ulike hensyn veid opp mot hverandre, og
Politidirektoratet har gjort en helhetsvurdering av alternativene til administrasjonssted.
Koblingen mellom de operasjonaliserte kriteriene og krav og kriterier i retningslinjene fremgår av
tabell 1 nedenfor.
4
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk 2014.
8
Tabell 1 – Operasjonaliserte kriterier opp mot krav i "Retningsliner for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg
tenesteproduksjon".
Kriterium
Vekt
Henvisning til kriterier i retningslinjene fra
KMD 28.11.2014
Rekrutteringsgrunnlag
20 %
Krav til kompetanse
Gjennomføringskostnader for etablering av operativ
ledelse fra nytt administrasjonssted
15 %* Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning
Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet
25 %* Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning
Krav til kompetanse
(Nærhet til tjenesten)
Vurdert egnethet ved nye operasjonssentraler
10 %
Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning
Vurdert egnethet for samlokalisering mellom politi,
brann og helse
10 %
Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning
Infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljø,
offentlige myndigheter mv.
10 %
Infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljø,
offentlige myndigheter mv.
Hensyn til formålet til lokaliseringspolitikken
10 %
Hensyn til formålet til lokaliseringspolitikken
* Vektingen mellom disse kriteriene varierer noe ut fra grad av reiseavstander i politidistriktene, se beskrivelse
under pkt. 2.1.
Beskrivelsen av de enkelte politidistriktene i kapittel 4 tar utgangspunkt i disse operasjonaliserte
kriteriene. En nærmere beskrivelse av grunnlagsinformasjon fremgår av vedlegg 1.
9
3. Forslag til administrasjonssteder
Politidirektoratet har vurdert alternative administrasjonssteder pr. politidistrikt enkeltvis, basert på
administrasjonsstedene i dagens politidistrikter. I kapittel 4 beskrives vurderingene som er gjort for
alternativene i det enkelte politidistrikt. Tabellen nedenfor gir en samlet oversikt over de 10
forslagene som er til høring.
Tabell 2 – oppsummering forslag administrasjonssteder
Nye politidistrikt
Geografisk område
Administrasjonssted i nytt distrikt
Finnmark
Finnmark fylke
Kirkenes*
Troms
Troms fylke
Tromsø
Nordland
Nordland fylke
Bodø
Trøndelag
Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker
Trondheim
Møre og Romsdal
Møre og Romsdal fylke
Ålesund
Vest
Hordaland pd og Sogn og Fjordane fylke
Bergen
Sør-vest
Rogaland fylke pluss Sirdal kommune, og
Haugaland og Sunnhordland pd
Stavanger
Agder
Vest-Agder fylke unntatt Sirdal kommune,
og Aust-Agder fylke
Kristiansand*
Sør-Øst
Telemark, Vestfold og Buskerud fylker
Drammen
Oslo
Oslo pd og Asker og Bærum pd
Oslo
Øst
Follo, Romerike og Østfold pd
Sarpsborg
Innlandet
Oppland og Hedmark fylker
Hamar
*Kirkenes som administrasjonssted i Finnmark politidistrikt er politisk besluttet. Kristiansand videreføres som
administrasjonssted ettersom Agder politidistrikt ikke er berørt av sammenslåing av politidistrikter.
10
4. Administrasjonssted i det enkelte politidistrikt
Nedenfor beskrives forslag og vurderinger om administrasjonssted i det enkelte politidistrikt.
4.1 Finnmark politidistrikt
Det er politisk besluttet at administrasjonssted i nye Finnmark politidistrikt blir Kirkenes, jfr.
Innst. 306 S (2014-2015). Andre alternativer er således ikke vurdert her.
4.2 Troms politidistrikt
Alternativene til administrasjonssted i Troms politidistrikt er Tromsø og Harstad.
Politidirektoratets forslag er at administrasjonssted i Troms politidistrikt legges til Tromsø..
Kommunikasjonsmessig beliggenhet
Tromsø vurderes å ha en vesentlig mer kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet, både når det
gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og administrasjonssted og forholdet mellom
befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonssted. Gjennomsnittlig kjøretid fra Tromsø til
publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) i Troms politidistrikt er beregnet til i overkant av 1 ¾ time,
mens kjøretiden fra Harstad er beregnet til om lag 3 timer og 20 minutter. Om lag 70 000
innbyggere i Troms politidistrikt har reisevei på inntil 1 time til Tromsø, mens ca. 30 000 kan nå
Harstad på samme kjøretid. På grunn av de store reiseavstandene i distriktet tillegges kriteriet
større vekt enn i distrikter med kortere avstander.
Gjennomføringskostnader
Dagens nye politihus i Tromsø anses meget godt egnet for nytt administrasjonssted og har lavest
beregnet kostnad for etablering av tilfredsstillende kapasitet ved operasjonssentralen. Harstad vil ha
betydelig større kostnader enn Tromsø for å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentral ved
nytt administrasjonssted. Dette gjelder både kostnader ved å utvide antall operatørplasser og
gjennomføringskostnader knyttet til utvidelse og/eller ombygging. Dette skyldes primært at
Tromsø har en større operasjonssentral i dag. Kostnadene ved å utvide antall operatørplasser i
Harstad vurderes å være ca. 0,8 mill. kroner høyere enn utvidelse av operatørplasser i Tromsø, og
det vil være ca. 1,8 mill. kr. høyere EBA-kostnader knyttet til ombygging av operasjonssentralen i
Harstad. Det forventes om lag 1 mill. kroner høyere personellrelaterte omstillingskostnader ved å
legge administrasjonsstedet til Harstad, fordi dette alternativet vil endre arbeidssted for flere
ansatte enn om Tromsø velges. I begge tilfeller forventes ukependling og flytting å bli aktuell
løsning for de som blir berørt av omstillingen.
Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet
Tromsø anses som vesentlig bedre egnet enn Harstad når det gjelder summen av potensial for å
ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og
utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremtidige helse- og miljørelaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er
underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven § 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i
kapittel 2.1.
Egnethet for samlokalisering
Tromsø og Harstad har relativt like forutsetninger når det gjelder egnethet for potensiell
samlokalisering med andre nødmeldingssentraler. Både Tromsø og Harstad har potensial for
samlokalisering med brann- og redningsvesenets nødmeldingssentral i samme etasje, uten å flytte
11
politiets operasjonssentral. Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets
AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg verken i Tromsø eller Harstad.
Rekrutteringsgrunnlag
Det er behov for å ha tilstrekkelig bemanning på operasjonssentralene i de nye politidistriktene, og
å ha et tilstrekkelig grunnlag for rekruttering til operasjonssentralen og andre politifaglige miljøer
ved administrasjonsstedet. Begge alternativene har et begrenset rekrutteringsgrunnlag i sitt
nærområde, men det er samtidig stor forskjell, der Tromsø har vesentlig bedre forutsetninger for å
dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov enn Harstad, ettersom det bor langt flere
polititjenestemenn i geografisk nærhet til Tromsø enn Harstad. Med Harstad som
administrasjonssted vil operasjonssentralen alene kunne trenge mer enn halvparten av alle
polititjenestemenn i nærområdet, inklusive tjenestemenn med bosted i Nordland politidistrikt.
Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører
Tromsø vurderes som mer hensiktsmessig ut fra hensynet til nærhet til samarbeidsaktører i
forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendelser, da både fylkesmann,
fylkesberedskapssjef og AMK-sentralen er lokalisert i Tromsø. 110-sentral er lokalisert i både
Tromsø og Harstad. Tromsø har også et politimessig ansvar for norsk sokkelvirksomhet. Tromsø
vurderes også å ha noe bedre forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv
reisevirksomhet i tjenesten.
Lokaliseringspolitikk
Harstad har vesentlig større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen
enn Tromsø, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp
mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne befolkningen. Harstad-regionen har hatt
en vesentlig lavere befolkningsvekst enn Tromsø i perioden 2004-2014, og en vesentlig lavere
andel av den sysselsatte befolkningen er sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon (Harstad 13,4% og
Tromsø 22,7% i 2013)5.
Oppsummering
Oppsummert anses Tromsø å være det beste alternativet for administrasjonssted i Troms
politidistrikt. Tromsø vurderes mest hensiktsmessig ut fra de høyest vektede kriteriene, både
hensynet til økonomi og gjennomførbarhet, kostnadseffektiv praktisk beliggenhet og
kompetansekrav (rekrutteringsgrunnlag). Tromsø vurderes også som mest hensiktsmessig ut fra
hensynet til nærhet til samvirkeaktører, mens Harstad kommer best ut når det gjelder potensialet
for å bidra til det lokale tilbudet av statlige arbeidsplasser. Potensialet for samlokalisering med
nødmeldingssentralene til brann og helse er vurdert å være relativt likt.
4.3 Nordland politidistrikt
Alternativene til administrasjonssted i Nordland politidistrikt er Mosjøen og Bodø.
Politidirektoratets forslag er at administrasjonssted i dette distriktet legges til Bodø.
Kommunikasjonsmessig beliggenhet
Bodø vurderes å ha en mer kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet enn Mosjøen, både når det
gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og administrasjonssted og forholdet mellom
5
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk 2014.
12
befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonssted. Gjennomsnittlig kjøretid fra Bodø til
publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnet til å være i underkant av 4 timer, mens kjøretiden
fra Mosjøen er beregnet til over 5 timer. Om lag 55 000 innbyggere har reisevei på inntil 1 time til
Bodø, mens ca. 18 000 kan nå Mosjøen på samme kjøretid. På grunn av de store reiseavstandene i
distriktet tillegges kriteriet større vekt enn i distrikter med kortere avstander.
Gjennomføringskostnader
Bodø vurderes som et mer hensiktsmessig alternativ enn Mosjøen ut fra hensynet til
gjennomføringskostnader ved å etablere administrasjonssted. Bodø vil ha lavere kostnader for å
etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen, og betydelig lavere personellmessige
omstillingskostnader. Dette skyldes hovedsakelig at Bodø har størst operasjonssentral og flest
ansatte i dag. Mosjøen vurderes å medføre noe lavere gjennomføringskostnader, ca. 0,5 mill.
kroner, knyttet til utvidelse og ombygging, mens kostnadene ved å utvide antall operatørplasser
anslås å ligge ca. 0,8 mill. kroner høyere i Mosjøen enn i Bodø. Personellmessige
omstillingskostnader for lokalisering av administrasjonssted i Mosjøen anslås om lag 2 mill. kroner
høyere enn alternativet Bodø, på grunn av at flere ansatte blir berørt om administrasjonsstedet
legges i Mosjøen. I begge tilfeller forventes ukependling og flytting å bli aktuell løsning for de som
blir berørt av omstillingen.
I Bodø har politiet tilbud om å flytte operasjonssentral med visse tilleggsfunksjoner inn i ny
brannstasjon. Politidirektoratet ser fordeler og ulemper ved en slik løsning, og har foreløpig ikke
foretatt endelig beslutning. Valg av administrasjonssted er imidlertid basert på de lokaler politiet
disponerer i dag.
Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet
Mosjøen anses som noe bedre egnet enn Bodø når det gjelder summen av potensial for å ivareta
sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse
uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremtidige helse- og miljø-relaterte
forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt
taushetsplikt, jfr. politiloven § 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1.
Egnethet for samlokalisering
Mosjøen og Bodø har relativt like forutsetninger når det gjelder egnethet for potensiell
samlokalisering med brann- og redningstjenestens nødmeldingssentraler. Både Bodø og Mosjøen
har potensial for samlokalisering med brann i samme etasje, uten å flytte politiets operasjonssentral.
Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme
etasje som politiet i dagens bygg i verken Bodø eller Mosjøen.
Rekrutteringsgrunnlag
Bodø vurderes som mer hensiktsmessig ut fra hensynet til rekrutteringsgrunnlag. Begge
alternativene har et begrenset rekrutteringsgrunnlag i sitt nærområde, men det er samtidig stor
forskjell, der Bodø har vesentlig bedre forutsetninger for å dekke administrasjonsstedets
bemanningsbehov enn Mosjøen, ettersom det bor langt flere polititjenestemenn i geografisk
nærhet til Bodø. Med Mosjøen som administrasjonssted vil operasjonssentralen alene kunne trenge
godt over halvparten av alle polititjenestemenn i nærområdet.
Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører
Bodø vurderes som mer hensiktsmessig enn Mosjøen ut fra hensynet til nærhet til
samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendelser, ut fra
at både fylkesmann, fylkesberedskapssjef, 110-sentral og AMK-sentral er plassert i Bodø.
13
Sivilforsvaret har avdeling i både Bodø og Mosjøen. I Bodø er også Hovedredningssentralen NordNorge lokalisert. For Mosjøens del har det blitt vektlagt at de har bygd opp særlig kompetanse
innenfor etterforskning og operativ bistand ved hendelser på kontinentalsokkelen, ettersom
Helgeland politidistrikt som ett av fire politidistrikter har et politimessig ansvar for norsk
sokkelvirksomhet. Bodø vurderes å ha noe bedre forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur
for effektiv reisevirksomhet i tjenesten.
Lokaliseringspolitikk
Mosjøen er vurdert å ha større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i
regionen enn Bodø, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen
sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne befolkningen. Mosjøen-regionen
har en befolkningsnedgang på 1,7% i perioden 2004-2014, mens Bodø har hatt en
befolkningsvekst på 11,8% i samme periode. Mosjøen har en vesentlig lavere andel av den
sysselsatte befolkningen sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon enn Bodø (Mosjøen 9,1% og Bodø%
21,2 i 2013)6.
Oppsummering
Oppsummert vurderes Bodø etter en samlet vurdering å være best egnet som administrasjonssted i
nye Nordland politidistrikt. Bodø vurderes mest hensiktsmessig fra de høyest vektede kriteriene,
både hensynet til gjennomføringskostnader, kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet, og krav til
kompetanse (rekrutteringsgrunnlag). Bodø kommer også best ut når det gjelder nærhet til
samvirkeaktører, mens Mosjøen kommer best ut når det gjelder operasjonssentralens egnethet med
tanke på politiets egen sikkerhet og som praktisk arbeidsplass, og potensial for å bidra til det lokale
tilbudet av statlige arbeidsplasser. Potensialet for samlokalisering med nødmeldingssentralene til
brann og helse er vurdert å være relativt likt.
4.4 Trøndelag politidistrikt
Alternativene til administrasjonssted i Trøndelag politidistrikt er Steinkjer og Trondheim.
Politidirektoratets forslag er at administrasjonssted i dette distriktet legges til Trondheim.
Kommunikasjonsmessig beliggenhet
Trondheim vurderes å ha en vesentlig mer kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet enn Steinkjer,
både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og administrasjonssted og forholdet
mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonssted. Gjennomsnittlig kjøretid fra
Trondheim til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnet til å være i overkant av 1 time,
mens kjøretiden fra Steinkjer er beregnet til i underkant av 2 timer. Om lag 265 000 innbyggere har
reisevei på inntil 1 time til Trondheim, mens ca. 65 000 kan nå Steinkjer på samme kjøretid. På
grunn av de relativt store reiseavstandene i distriktet tillegges kriteriet noe større vekt enn i
distrikter med kortere avstander.
Gjennomføringskostnader
Trondheim vurderes som det mest hensiktsmessige alternativet ut fra hensynet til
gjennomføringskostnader. Trondheim vil ha vesentlig lavere kostnader knyttet til å etablere ønsket
kapasitet ved operasjonssentralen. Dette skyldes at Trondheim har en større operasjonssentral i
dag, og flere ansatte enn Steinkjer. Dagens politihus i Trondheim anses som godt egnet i et
sammenslått nytt politidistrikt Trøndelag, mens dagens løsning ved Steinkjer ikke anses spesielt
egnet for en utvidelse av det omfang det her vil være snakk om. Eksempelvis vil kostnadene ved å
6
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk 2014.
14
utvide antall operatørplasser i Steinkjer til ønsket nivå være ca. 4,8 mill. kr. høyere enn ved
utvidelse i Trondheim. EBA-kostnader knyttet til ombygging av operasjonssentralen i Steinkjer vil
være betydelig større enn ved ombygging i Trondheim. Usikkerhet om hvordan en tilfredsstillende
løsning kan la seg realisere i Steinkjer, har medført at det ikke foreligger noe estimat for
prosjektkostnad. Personellmessige omstillingskostnader for lokalisering av administrasjonssted i
Steinkjer vil være vesentlig høyere enn ved lokalisering i Trondheim, siden det er betydelig flere
ansatte som blir berørt dersom administrasjonsstedet legges til Steinkjer. I begge alternativer
forventes ukependling og flytting å bli aktuell løsning for de som blir berørt av omstillingen, og
kostnadsforskjellen anslås å bli i overkant av 4,5 mill. kroner.
Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet
Trondheim er også vurdert som vesentlig bedre egnet enn Steinkjer når det gjelder summen av
potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre
ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremtidige
helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne
faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven § 24, jfr. beskrivelse av kriterier og
vurderingsfaktorer i kapittel 2.1.
Egnethet for samlokalisering
Steinkjer og Trondheim har relativt like forutsetninger når det gjelder egnethet for potensiell
samlokalisering med brann- og redningstjenestens nødmeldingssentraler. Begge har potensial for
samlokalisering med brann i samme etasje, uten å flytte politiets operasjonssentral, men dette vil
sannsynligvis kreve en større omrokkering av dagens operasjonsområder. Det anses ikke som
realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i
dagens bygg i verken Trondheim og Steinkjer.
Rekrutteringsgrunnlag
Trondheim anses som mest hensiktsmessig ut fra hensyn til rekrutteringsgrunnlaget. Trondheim
har et vesentlig bredere rekrutteringsgrunnlag for å dekke administrasjonsstedets
bemanningsbehov på operasjonssentralen enn Steinkjer, ettersom det bor vesentlig flere
polititjenestemenn i geografisk nærhet til Trondheim enn Steinkjer. Med Steinkjer som
administrasjonssted vil operasjonssentralen alene kunne trenge nesten halvparten av alle
polititjenestemenn i nærområdet.
Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører
Trondheim vurderes som noe mer hensiktsmessig enn Steinkjer ut fra hensynet til nærhet til
samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendelser. Begge
stedene har nærhet til fylkesmann, fylkesberedskapssjef og sivilforsvar, mens 110-sentral og AMKsentral er plassert i Trondheim. Forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv
reisevirksomhet i tjenesten vurderes å være relativt likt.
Lokaliseringspolitikk
Steinkjer har større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn
Trondheim, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp
mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne befolkningen. Steinkjer-området har en
vesentlig lavere befolkningsvekst enn Trondheim i perioden 2004-2014, og en lavere andel av den
sysselsatte befolkningen sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon enn Trondheim (Steinkjer 8,3% og
Trondheim 14,7% i 2013)7.
7
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk 2014.
15
Oppsummering
Oppsummert vurderes Trondheim å være best egnet som administrasjonssted i nye Trøndelag
politidistrikt. Trondheim blir vurdert å være det klart mest hensiktsmessige alternativet ut fra de
høyest vektede kriteriene, rekrutteringsgrunnlag, kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet, og
gjennomføringskostnader. Trondheim kommer noe bedre ut enn Steinkjer i vurderingen av nærhet
til sentrale samarbeidsaktører, mens Steinkjer kommer best ut i vurderingen av hensynet til
lokaliseringspolitikken. Trondheim kommer bedre ut med hensyn til operasjonssentralenes
egnethet. Potensialet for samlokalisering med andre nødetater er vurdert relativt likt.
4.5 Møre og Romsdal politidistrikt
Alternativene til administrasjonssted i Møre og Romsdal politidistrikt er Ålesund og Kristiansund.
Politidirektoratets forslag er at administrasjonssted i dette distriktet legges til Ålesund.
Kommunikasjonsmessig beliggenhet
Ålesund vurderes å ha en mer kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet enn Kristiansund, både når
det gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og administrasjonssted og forholdet mellom
befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonssted.. Geografien og befolkningsmønster i
distriktet gir forholdsvis lange reiseavstander, selv om distriktet dekker et forholdsvis begrenset
landområde. Gjennomsnittlig kjøretid fra Ålesund til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er
beregnet til å være om lag 1 time og 40 minutter, mens kjøretiden fra Kristiansund er beregnet til
nesten 2 og en halv time. Om lag 83 000 innbyggere har reisevei på inntil 1 time til Ålesund, mens
ca. 40 000 kan nå Kristiansund på samme kjøretid. På grunn av de relativt store reiseavstandene i
distriktet tillegges kriteriet noe større vekt enn i distrikter med kortere avstander.
Gjennomføringskostnader
Kristiansund vurderes som noe mer hensiktsmessig enn Ålesund ut fra hensynet til
gjennomføringskostnader for etablering av ønsket kapasitet på operasjonssentralene. Dette baseres
på at Kristiansund har noe større kapasitet enn Ålesund i dag, og at dette alternativet derfor krever
minst ombygging eller utvidelse. Kostnadene ved å utvide antall operatørplasser i Ålesund vil være
ca. 0,8 mill. høyere enn ved utvidelse i Kristiansund, og foreløpige vurderinger tilsier at EBAkostnaden ved ombygging av operasjonssentral vil være ca. 0,8 mill. kroner høyere i Ålesund enn i
Kristiansund. Personellmessige omstillingskostnader vil bli noe høyere, om lag 0,7 mill. kroner, ved
valg av Ålesund fremfor Kristiansund. Dette skyldes at Kristiansund har flest ansatte ved
operasjonssentralen i dag. I begge alternativer forventes ukependling og flytting å bli aktuell løsning
for de som blir berørt av omstillingen.
Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet
Ingen av politihusene vurderes å være veldig godt egnet, men Kristiansund vurderes som noe
bedre enn Ålesund når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved
administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den
løpende operative driften og hensynet til fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved
operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt,
jfr. politiloven § 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1.
Egnethet for samlokalisering
Ålesund og Kristiansund har relativt like forutsetninger når det gjelder egnethet for potensiell
samlokalisering med brannvesenets nødmeldingssentral. Begge har potensial for slik
samlokalisering i samme etasje, uten å flytte politiets operasjonssentral. Det anses ikke som
16
realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i
dagens bygg i verken Ålesund og Kristiansund.
Rekrutteringsgrunnlag
Ålesund vurderes som et mer hensiktsmessig administrasjonssted enn Kristiansund ut fra hensyn
til rekruttering og kompetanse. Begge alternativene har et relativt begrenset rekrutteringsgrunnlag i
sitt nærområde, men Ålesund synes å ha bedre forutsetninger enn Kristiansund, ettersom det bor
flere polititjenestemenn i geografisk nærhet til Ålesund. Med Kristiansund som administrasjonssted
vil operasjonssentralen alene kunne trenge nær en tredel av alle polititjenestemenn i nærområdet.
Ålesund vil trenge en noe lavere andel, og vil ha et større befolkningsgrunnlag å rekruttere blant i
et lengre tidsperspektiv.
Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører
Det vurderes å være marginale forskjeller mellom Ålesund og Kristiansund når det gjelder hensynet
til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og
hendelser. Sentrale samarbeidsaktører i ved større kriser og hendelser, som fylkesmann,
fylkesberedskapssjef med videre, er lokalisert i Molde. 110-sentral, AMK-sentral og Kystverket er
lokalisert i Ålesund, mens andre beredskapsmiljøer som inngår i beredskapssamvirket for bl.a.
offshoreinstallasjoner og landanlegg er lokalisert i Kristiansund. For Kristiansunds del har det blitt
vektlagt at de har bygd opp særlig kompetanse innenfor etterforskning og operativ bistand ved
hendelser på kontinentalsokkelen, ettersom Nordmøre og Romsdal politidistrikt som ett av fire
politidistrikter har et politimessig ansvar for norsk sokkelvirksomhet. Forutsetninger ut fra
eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten vurderes å være relativt likt.
Lokaliseringspolitikk
Kristiansund har større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn
Ålesund, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp
mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne befolkningen. Kristiansund-regionen har
hatt en vesentlig lavere befolkningsvekst enn Ålesund i perioden 2004-2014, og en noe lavere andel
av den sysselsatte befolkningen er sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon (Kristiansund 7,1% og
Ålesund 9,0% i 2013)8.
Oppsummering
Oppsummert vurderes Ålesund som best egnet som administrasjonssted i nye Møre og Romsdal
politidistrikt. Ålesund vurderes som mest egnet ut fra de høyest vektede kriteriene, særlig ut fra
hensynet til rekrutteringsgrunnlaget og til kostnadseffektiv praktisk beliggenhet ved
administrasjonsstedet. Politidirektoratet har i sin vurdering lagt stor vekt på hensynet til muligheten
for å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov, altså et best mulig rekrutteringsgrunnlag.
Kristiansund vurderes som bedre ut fra viktige hensyn som gjennomføringskostnad og bedre
egnethet ved lokaler, men har svakhet i rekrutteringsgrunnlaget. Bemanningsbehov for
administrasjonsstedet med operasjonssentral vil kreve en meget høy andel av politi bosatt i
området, og det vil bli behov for å gjennomføre flere kompenserende tiltak for å sikre
polititjenesten. Kristiansund vurderes også som noe bedre enn Ålesund ut fra hensynet til
lokaliseringspolitikken. Kriteriet om infrastruktur og samarbeidsaktører vurderes relativt likt. En
vurdering ut fra kriteriene viser at det er mindre forskjeller mellom de to alternative
administrasjonsstedene i dette politidistriktet enn i de øvrige politidistriktene.
8
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk 2014.
17
4.6 Vest politidistrikt
Alternativene til administrasjonssted i politidistrikt Vest er Florø og Bergen. Politidirektoratets
forslag er at administrasjonssted i dette distriktet legges til Bergen.
Kommunikasjonsmessig beliggenhet
Bergen vurderes å ha en vesentlig mer kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet enn Florø, både
når det gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og administrasjonssted og forholdet mellom
befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonssted. Gjennomsnittlig kjøretid fra Bergen til
publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnet til å være om lag 1 time og 10 minutter, mens
kjøretiden fra Florø er beregnet til å være rundt 3 ¾ time. I underkant av 400 000 innbyggere har
reisevei på inntil 1 time til Bergen, mens ca. 25 000 kan nå Florø på samme kjøretid. På grunn av
de store reiseavstandene i distriktet tillegges kriteriet større vekt enn i distrikter med kortere
avstander.
Gjennomføringskostnader
Bergen anses å være mer hensiktsmessig alternativ enn Florø også ut fra hensynet til
gjennomføringskostnader. Bergen vil ha vesentlig lavere kostnader for å etablere ønsket kapasitet
ved operasjonssentralen enn Florø. Dette skyldes at Bergen har en større operasjonssentral i dag,
og det anslås at kostnader for å utvide antall operatørplasser vil ligge ca. 4 mill. kroner høyere i
Florø enn i Bergen. De foreløpige estimatene for EBA-kostnader knyttet til ombygging av
operasjonssentralen vurderes å være relativt like. Personellmessige omstillingskostnader for
lokalisering av administrasjonssted i Florø vil være vesentlig høyere, om lag 7,5 mill. kroner, enn
ved lokalisering i Bergen, først og fremst på grunn av forskjeller i antall ansatte. I begge alternativer
forventes ukependling og flytting å bli aktuell løsning for de som blir berørt av omstillingen.
Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet
Bergen er også vurdert som vesentlig bedre egnet enn Florø når det gjelder summen av potensial
for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging
og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremtidige helse- og
miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren
er underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven § 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i
kapittel 2.1.
Egnethet for samlokalisering
Bergen vurderes å ha et vesentlig større potensial for samlokalisering med brannvesenets
nødmeldingssentral. Bergen er vurdert å ha potensial for samlokalisering med brann i samme
etasje, uten å flytte politiets operasjonssentral, mens samlokalisering vurderes som lite realistisk
dersom operasjonssentralen i politidistrikt Vest legges til Florø. Nødmeldingstjenestene for brann
og politi er samlokalisert i Florø i dag, men plassen strekker ikke til når begge sentralene må utvide
sin kapasitet. Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMKsentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i verken i Florø eller Bergen.
Rekrutteringsgrunnlag
Bergen kommer best ut med hensyn til rekrutteringsgrunnlaget (kompetansekrav). Bergen har et
godt rekrutteringsgrunnlag for å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov, mens
polititjenestemenn som i dag bor i Florøs nærområde ikke utgjør tilstrekkelig antall til å dekke
operasjonssentralen alene. Legges administrasjonsstedet til Florø må det iverksettes en rekke
kompenserende tiltak for å sikre sentrale operative- og andre fellesfunksjoner og samtidig etablere
ressursgrunnlag for de lokale polititjenestene.
18
Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører
Bergen vurderes som et mer hensiktsmessig alternativ enn Florø ut fra hensynet til nærhet til
samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendelser. Både
fylkesmann, fylkesberedskapssjef, sivilforsvar, 110-sentral og AMK-sentral er plassert i Bergen. Det
er også lokalisert 110-sentral i Florø, i samme bygg som politiet. Fylkesmann og fylkesberedskap i
Sogn og Fjordane er stedsplassert i Leikanger, mens AMK er lokalisert i Førde og Sivilforsvaret i
Sogndal. Bergen vurderes også å ha bedre forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for
effektiv reisevirksomhet i tjenesten.
Lokaliseringspolitikk
Florø er vurdert å ha større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen
enn Bergen, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp
mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne befolkningen. Florø-regionen har en
vesentlig lavere befolkningsvekst enn Bergensområdet i perioden 2004-2014, og en lavere andel av
den sysselsatte befolkningen sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon enn Bergen (Florø 3,6% og
Bergen 11,7% i 2013)9.
Oppsummering
Oppsummert vurderes Bergen å være best egnet som administrasjonssted i nye Vest politidistrikt.
Bergen blir vurdert klart mer hensiktsmessig på de høyest vektede kriteriene; rekrutteringsgrunnlag,
gjennomføringskostnader og kostnadseffektiv praktisk beliggenhet. Bergen vurderes også som
vesentlig mer egnet med tanke på potensialet for samlokalisering med brannvesenets
nødmeldesentraler. Bergen vurderes også som et mer hensiktsmessig alternativ med tanke på
nærhet til sentrale samarbeidsaktører. Florø kommer bedre ut enn Bergen i vurderingen av
hensynet til lokaliseringspolitikken.
4.7 Sør-Vest politidistrikt
Alternativene til administrasjonssted i Sør-Vest politidistrikt er Haugesund og Stavanger.
Politidirektoratets forslag er at administrasjonssted i dette distriktet legges til Stavanger.
Kommunikasjonsmessig beliggenhet
Stavanger vurderes å ha en vesentlig mer kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet enn Haugesund,
både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og administrasjonssted og forholdet
mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonssted. Gjennomsnittlig kjøretid fra
Stavanger til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnet til å være i underkant av 1 time,
mens kjøretiden fra Haugesund er beregnet til å være rundt 1 ¾ time. Om lag 315 000 innbyggere
har reisevei på inntil 1 time til Stavanger, mens ca. 110 000 kan nå Haugesund på samme kjøretid.
Gjennomføringskostnader
Stavanger vurderes å være et mer hensiktsmessig administrasjonssted enn Haugesund ut fra
hensynet til gjennomføringskostnader for å etablere ønsket kapasitet på operasjonssentralen. Dette
skyldes at Stavanger har en større operasjonssentral og flere ansatte. Kostnadene ved å utvide
operasjonssentralen i Haugesund til ønsket nivå vil være ca. 2,4 mill. kroner høyere enn i Stavanger.
De foreløpige estimatene for ombygging av operasjonssentralen tilsier at Haugesund som alternativ
vil bli ca. 1,2 mill. kroner dyrere enn tilsvarende i Stavanger. Personellmessige omstillingskostnader
for lokalisering av administrasjonssted i Haugesund vil være vesentlig høyere enn i Stavanger,
9
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk 2014.
19
anslagsvis 4,8 mill. kroner. I begge alternativer forventes dagpendling, ukependling og flytting alle å
være aktuelle løsninger for de som blir berørt av omstillingen.
Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet
Stavanger er også vurdert som vesentlig bedre egnet enn Haugesund når det gjelder summen av
potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre
ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremtidige
helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne
faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven § 24, jfr. beskrivelse av kriterier og
vurderingsfaktorer i kapittel 2.1.
Egnethet for samlokalisering
Haugesund og Stavanger har relativt like forutsetninger når det gjelder egnethet for potensiell
samlokalisering med brann- og redningstjenestens nødmeldingssentral. Begge har potensial for
samlokalisering i samme etasje, men i Haugesund kan det være behov for å også flytte politiets
operasjonssentral til annet sted i bygget om samlokalisering skal kunne gjennomføres. Det anses
ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som
politiet i dagens bygg verken i Haugesund og Stavanger.
Rekrutteringsgrunnlag
Stavanger vurderes som et klart mer hensiktsmessig administrasjonssted enn Haugesund ut fra
hensyn til rekruttering og kompetanse. Stavanger har et vesentlig bredere rekrutteringsgrunnlag for
å dekke bemanningsbehov på operasjonssentralen og hovedsetet enn Haugesund, ettersom det bor
langt flere polititjenestemenn i geografisk nærhet til Stavanger enn Haugesund. Mens
administrasjonssted i Stavanger vil kunne dekkes med moderat tiltrekning av politiansatte i
nærområdet, vil operasjonssentralen alene kunne trenge mer enn en tredel i Haugesund.
Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører
Stavanger vurderes som mer hensiktsmessig enn Haugesund ut fra hensynet til nærhet til
samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendelser, ut fra
at både fylkesmann, fylkesberedskapssjef og AMK-sentral er plassert i Stavanger. Det er lokalisert
110-sentral og AMK-sentral i Haugesund. I Stavanger finnes også Hovedredningssentralen SørNorge, og beredskapsmiljøer knyttet til offshore, så vel nærhet til Oljedirektoratet,
Petroleumstilsynet og sentrale aktører i olje- og gassindustrien. Stavanger har også et politimessig
ansvar for norsk sokkelvirksomhet Stavanger vurderes også å ha noe bedre forutsetninger ut fra
eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten.
Lokaliseringspolitikk
Haugesund har et noe større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen
enn Stavanger, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett
opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne befolkningen. Haugesund-regionen
har hatt en lavere befolkningsvekst enn Stavanger i perioden 2004-2014, mens andelen av den
sysselsatte befolkningen som er sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon er omtrent lik (Haugesund
6,9% og Stavanger 6,8% i 2013)10.
Oppsummering
Oppsummert vurderes Stavanger å være best egnet som administrasjonssted i nye Sør-Vest
politidistrikt. Stavanger vurderes som klart mer hensiktsmessig ut fra de høyest vektede kriteriene;
10
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk 2014.
20
rekrutteringsgrunnlag, gjennomføringskostnader og kostnadseffektiv praktisk beliggenhet i
politidistriktet. I tillegg kommer Stavanger best ut når det gjelder nærhet til sentrale
samarbeidsaktører. Haugesund kommer noe bedre ut enn Stavanger i vurderingen av hensynet til
lokaliseringspolitikken. Potensialet for samlokalisering med brann og helse vurderes relativt likt.
4.8 Agder politidistrikt
Agder politidistrikt blir ikke omfattet av sammenslåing av politidistrikter i nærpolitireformen, og
videreføres som politidistrikt som i dag. Kristiansand forblir hovedsete i Agder politidistrikt.
4.9 Sør-Øst politidistrikt
Alternativene til administrasjonssted i Sør-Øst politidistrikt er Skien, Tønsberg, Drammen og
Hønefoss. Politidirektoratets foreløpige konklusjon er at administrasjonssted i dette distriktet
legges til Drammen.
Kommunikasjonsmessig beliggenhet
Drammen og Tønsberg vurderes relativt likt med tanke på kostnadseffektiv og praktisk
beliggenhet, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og alternative
administrasjonssteder, men også forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og
administrasjonssted. Drammen har noe kortere reisevei til gjennomsnittet av befolkningen, mens
Tønsberg ligger mer sentralt med tanke på de største tjenestestedene, og de mest befolkningsrike
områdene langs kysten. Skien og Hønefoss vurderes svakere enn Drammen og Tønsberg på dette
kriteriet. Gjennomsnittlig kjøretid fra Drammen og Tønsberg til publikum (tyngdepunkt i
grunnkrets) er beregnet til å være i overkant av 1 time, mens tilsvarende kjøretider fra Skien og
Hønefoss er beregnet til henholdsvis i underkant av 1 ½ time og ca. 1 ¾ time. Antall innbyggere i
Sør-Øst politidistrikt som bor innenfor en times kjøreavstand er ca. 380 000 for Tønsberg, ca. 365
000 for Drammen, ca. 195 000 for Skien og ca. 100 000 for Hønefoss.
Gjennomføringskostnader
Tønsberg vurderes å være det alternativet som krever lavest gjennomføringskostnader med tanke
på etablering av ønsket kapasitet ved operasjonssentralene. For ombygging og utvidelse av antall
operatørplasser synes Skien og være det rimeligste alternativet, om lag 0,7 mill. kroner lavere enn
Tønsberg og 2,9 mill. kroner lavere enn Drammen. Det er ikke klart hvordan en løsning kan
realiseres i politihuset på Hønefoss. Det foreligger derfor ikke noen kostnadsberegnet
prosjektskisse her, og det legges til grunn at Hønefoss som alternativ vil bli vesentlig dyrere enn de
andre. Skien som alternativ vurderes relativt kostbart med tanke på personellrelaterte
omstillingskostnader. Her synes Tønsberg å komme best ut, 0,8 mill. kroner lavere enn Drammen,
3,1 mill. kroner lavere enn Skien og 9,8 mill. kroner lavere enn Hønefoss. Tønsberg ligger
forholdsvis sentralt i distriktet. Ved valg av Tønsberg legges til grunn at et mindretall av de ansatte
ved operasjonssentralen i Hønefoss, halvparten av de ansatte ved Skien og alle ansatte ved
Drammen kommer til å dagpendle til nytt tjenestested. Øvrige ansatte flytter eller ukependler. Ved
valg av Drammen forventes at alle ansatte ved operasjonssentralene i Tønsberg og Hønefoss
dagpendler, mens de ansatte fra Skien må flytte eller ukependle. Velges Skien forventes en god
andel dagpendlere fra Tønsberg, mens øvrige vil flytte eller ukependle. Dersom Hønefoss blir valgt
forventes at alle fra Skien og et flertall fra Tønsberg må flytte eller ukependle, mens alle fra
Drammen og et mindretall fra Tønsberg vil dagpendle. Med tanke på hvor mange ansatte ved
operasjonssentralene som blir berørt ved de ulike alternativene, vil Skien som administrasjonssted
berøre færrest, foran Drammen og Tønsberg, mens Hønefoss som alternativ vil berøre klart flest.
21
I sum vurderes gjennomføringskostnadene i Tønsberg å ligge om lag 3 mill. kroner lavere enn
Drammen og 3,2 mill. kroner lavere enn Skien. Hønefoss utgjør det dyreste alternativet og det er
ikke klart hvordan politihuset kan tilpasses for formålet.
Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet
Drammen vurderes å være mest hensiktsmessig når det gjelder summen av potensial for å ivareta
sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse
uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremtidige helse- og miljø-relaterte
forhold ved operasjonssentralen. Tønsberg vil også være godt egnet, men vurderes som svakere
enn Drammen. Skien vurderes som tilfredsstillende, mens Hønefoss vurderes som uegnet.
Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven § 24,
jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1.
Egnethet for samlokalisering
Politihuset i Drammen er vurdert å ha best forutsetninger for samlokalisering, og synes foreløpig å
være det eneste i landet som ligger til rette for å kunne samlokalisere nødmeldingssentralene for
politi, brann og helse i samme etasje. Tiltaket krever imidlertid en relokalisering av politiets
operasjonssentral til annen plassering i nåværende etasje. Tønsberg og Skien vurderes relativt likt
når det gjelder potensialet for samlokalisering med brann- og redningsvesenets
nødmeldingssentraler, og vil begge ha potensial for samlokalisering i samme etasje. For Hønefoss
sin del er det vurdert at det ikke er realistisk med samlokalisering. Det anses ikke som realistisk
med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens
bygg i verken Tønsberg, Skien eller Hønefoss.
Rekrutteringsgrunnlag
Drammen og Tønsberg har et meget bredt rekrutteringsgrunnlag med tanke på å kunne dekke
administrasjonsstedets bemanningsbehov, med særlig vekt på en tilfredsstillende bemanning på
operasjonssentralen. Tønsberg har best rekrutteringsgrunnlag innenfor Sør-Øst politidistrikt, tett
fulgt av Drammen. Skien og deretter Hønefoss ligger et godt stykke bak med tanke på politiansatte
i nærområdet innenfor eget distrikt. Drammen og Hønefoss har imidlertid god mulighet for også å
kunne trekke på politiansatte i Oslo som rekrutteringsbase. Selv om Drammen og Tønsberg
vurderes som best egnet, synes alle alternativene å ha gode forutsetninger for rekruttering, og
kriteriet gir lite utslag på totalvurderingen.
Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører
Drammen, Tønsberg og Skien vurderes som mer hensiktsmessig enn Hønefoss ut fra hensynet til
nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og
hendelser. Fylkesmann og fylkesberedskapssjef er lokalisert både i Drammen, Tønsberg og Skien,
110-sentral i Drammen og Skien, AMK-sentral i Tønsberg og Drammen. For Hønefoss sin del er
de fleste beredskapsaktørene lokalisert i Drammen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap er også lokalisert i Tønsberg, og det er nærhet til andre nasjonale sikkerhetsmiljøer
nærheten. Drammen, Tønsberg og Skien vurderes å ha relativt like forutsetninger ut fra
eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten, mens Hønefoss vurderes noe
lavere enn de tre andre alternativene til administrasjonssted på denne faktoren.
Lokaliseringspolitikk
Valg av Skien har større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn
Tønsberg, Drammen og Hønefoss ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig
tjenesteproduksjon i regionen, sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne
22
befolkningen. Grenland-regionen har en lavere befolkningsvekst enn områdene rundt Tønsberg,
Drammen og Hønefoss i perioden 2004-2014 (Skien 4,2%, Hønefoss 7,5%, Tønsberg 10,6% og
Drammen 13,3%). I Skien er også en noe lavere andel av den voksne befolkningen i regionen
sysselsatt. Tønsberg har en høyere andel sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon enn de øvrige
alternativene, og Drammen den laveste andelen sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon (Tønsberg
12,7%, Skien 9,5%, Hønefoss 9,3% og Drammen 8,6% i 2013)11.
Oppsummering
Oppsummert er Drammen vurdert å være best egnet som administrasjonssted i nye Sør-Øst
politidistrikt. Det er hensynet til lokalenes egnethet og særlig mulighet for samlokalisering i tråd
med oppdraget (jfr. pkt. 1) som avgjør til fordel for Drammen. Lavest gjennomføringskostnader
gir Tønsberg et fortrinn fremfor de øvrige alternativene, men ikke nok til å påvirke konklusjonen.
Drammen og Tønsberg vurderes relativt likt innenfor øvrige kriterier. Skien og Hønefoss kommer
bedre ut enn Drammen og Tønsberg i vurderingen av hensynet til lokaliseringspolitikken.
4.10 Innlandet politidistrikt
Alternativene til administrasjonssted i Innlandet politidistrikt er Hamar, Gjøvik, og Lillehammer.
Politidirektoratets forslag er at administrasjonssted i dette distriktet legges til Hamar.
Kommunikasjonsmessig beliggenhet
Hamar og Gjøvik vurderes å ha forholdsvis lik kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet, mens
Lillehammers beliggenhet vurderes marginalt svakere, når det gjelder forholdet mellom
befolkningsmessig tyngdepunkt og mulig administrasjonssted. Det er små forskjeller mellom
alternativene på dette punkt, og kriteriet gir derfor ikke store utslag på totalvurderingen.
Gjennomsnittlig kjøreavstand fra Hamar til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnet til om
lag 1 ¼ time, Gjøvik noen få minutter mer, mens den gjennomsnittlige kjøreavstanden fra
Lillehammer til publikum utgjør i underkant av 1 ½ time. Ca. 193 000 innbyggere i Innlandet
politidistrikt kan nå Gjøvik innenfor en kjøretid på 1 time, ca. 175 000 kan nå Hamar og ca. 150
000 kan nå Lillehammer innenfor samme tid.
Gjennomføringskostnader
Lillehammer synes å være et marginalt bedre alternativ enn de andre med hensyn til
gjennomføringskostnader for å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen. For tilpasning av
bygninger og utvidelse av antall operatørplasser vurderes Gjøvik å være det rimeligste alternativet,
men bare 0,2 mill. kroner lavere enn Hamar. Lillehammer som alternativ er estimert 3,4 mill.
kroner mer kostnadskrevende enn Gjøvik. Lillehammer vurderes som klart rimeligst ut fra
personellrelaterte omstillingskostnader, på tross av at alternativet berører arbeidsstedet til flest
ansatte ved operasjonssentralene; 3,5 mill. kroner lavere enn Hamar og 5,3 mill. kroner lavere enn
Gjøvik. Lillehammers fordel i denne sammenheng er gode offentlige kommunikasjoner til og fra
de andre byene, noe som tillater dagpendling for alle berørte. Det vil normalt være offentlig
kommunikasjon som legges til grunn for de individuelle omstillingsavtalene. Mellom Hamar og
Lillehammer er reisetiden så kort at ekstraordinære omstillingsutgifter vurderes å kunne unngås. De
effektive kommunikasjonslinjene mellom Hamar og Lillehammer er også Hamars fordel som
alternativ fremfor Gjøvik.
11
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk 2014.
23
I sum vurderes gjennomføringskostnadene ved Lillehammer som administrasjonssted å ligge om
lag 0,4 mill. kroner lavere enn alternativet Hamar og 2 mill. kroner lavere enn Gjøvik. Også på
dette punkt gjør forskjellene lite utslag på totalvurderingene.
Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet
Hamar og Gjøvik vurderes å være bedre egnet enn Lillehammer når det gjelder summen av
potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre
ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremtidige
helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne
faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven § 24, jfr. beskrivelse av kriterier og
vurderingsfaktorer i kapittel 2.1.
Egnethet for samlokalisering
De tre alternativene til administrasjonssted i Innlandet politidistrikt har relativt like forutsetninger
når det gjelder egnethet for potensiell samlokalisering med brann- og redningstjenestens
nødmeldingssentral. Samtlige av disse har potensial for samlokalisering samme etasje, men mens
dette for Gjøvik og Hamars del trolig kan oppnås uten å flytte politiets operasjonssentral, vil det
for Lillehammers del sannsynligvis være nødvendig å bygge ny operasjonssentral i en annen etasje
for å gi rom for samlokalisering med brann- og redningstjenestens nødmeldingssentral. Det anses
ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som
politiet i dagens bygg i noen av alternativene.
Rekrutteringsgrunnlag
Alle alternativene vurderes å ha et akseptabelt rekrutteringsgrunnlag i sitt nærområde med tanke på
å kunne dekke operasjonssentralens bemanningsbehov, men det foreligger noen forskjeller som gir
en viss påvirkning på totalvurderingen.
Hamar som alternativ synes best med tanke på rekruttering og kompetansekrav. Hamar har et
relativt godt rekrutteringsgrunnlag i sitt nærområde i Innlandet politidistrikt, og har samtidig større
mulighet enn de andre til å rekruttere fra nabodistrikter. Gjøvik har et noe lavere
rekrutteringsgrunnlag i eget politidistrikt enn Hamar, og har samtidig noe svakere forutsetninger
for å rekruttere fra polititjenestemenn bosatt i nabodistrikter. Lillehammer vurderes å ha det laveste
rekrutteringsgrunnlaget av alternativene.
Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører
Hamar vurderes som mer hensiktsmessig enn Lillehammer og Gjøvik ut fra hensynet til nærhet til
samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendelser.
Lillehammer kommer noe bedre ut enn Gjøvik på vurderingen av dette kriteriet. Fylkesmann og
fylkesberedskapssjef er lokalisert både i Hamar og Lillehammer. For Gjøvik sin del er de fleste
beredskapsaktørene lokalisert i Lillehammer. De tre alternative administrasjonsstedene vurderes å
ha relativt like forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i
tjenesten.
Lokaliseringspolitikk
Gjøvik har et noe større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn
Hamar og Lillehammer, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i
regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne befolkningen. Gjøvikregionen har en lavere befolkningsvekst enn Hamar- og Lillehammerområdene i perioden 20042014. Gjøvik har også en noe lavere andel av den voksne befolkningen i regionen sysselsatt, og en
noe lavere andel av den sysselsatte befolkningen sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon enn
24
områdene rundt Hamar og Lillehammer (Gjøvik 10,1%, Hamar 11,7 og Lillehammer 17,3%
sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon i 2013). Lillehammer og Hamar har relativt lik
befolkningsvekst i denne perioden, og Lillehammer en større andel av den voksne befolkningen i
regionen sysselsatt i 2013 (Lillehammer 79,33% og Hamar 75,61%)12.
Oppsummering
Oppsummert er Hamar etter en samlet vurdering best egnet som administrasjonssted i nye
Innlandet politidistrikt. Hamars største fortrinn er et bredere rekrutteringsgrunnlag og nærhet til
samarbeidsaktører. Hamar har også en noe bedre kommunikasjonsmessig beliggenhet enn øvrige
alternativ. På øvrige kriterier vurderes Hamar på høyde med, eller tett bak de øvrige alternativene.
Gjøvik kommer bedre ut enn Hamar i vurderingen av hensynet til lokaliseringspolitikken.
4.11 Oslo politidistrikt
Alternativene til administrasjonssted i Oslo politidistrikt er Oslo og Sandvika. Politidirektoratets
forslag er at administrasjonssted i dette distriktet legges til Oslo.
Nye Oslo politidistrikt skiller seg fra de øvrige politidistriktene ved at distriktet er lite i geografisk
omfang, korte reiseavstander, med stor befolkning. Sandvika og Oslo er en del av den samme boog arbeidsmarkedsregion (storbyregion Oslo). Kriterier kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet vil
etter Politidirektoratets vurdering være mindre sentralt i vurderingen av administrasjonssted,
ettersom reiseavstandene i det nye distriktet vil være meget korte sammenlignet med andre
politidistrikter. Det samme vil gjelde krav til kompetanse, ettersom rekrutteringsgrunnlaget med
tanke på å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov vil være meget godt sammenlignet med
de fleste andre politidistrikter. Disse kriteriene vil således ikke være egnet til å skille mellom
hensiktsmessighet ved alternative administrasjonssteder på samme måte som ved de øvrige
politidistriktene. Denne vurderingen gjelder også kriteriet hensynet til lokaliseringspolitikken og
nærhet til samarbeidsaktører. Både Oslo og Sandvika vurderes som meget hensiktsmessige
administrasjonssteder ut fra disse kriteriene. Sandvika kan vurderes som noe mer hensiktsmessig
enn Oslo ut fra hensynet til lokaliseringspolitikken, mens Oslo som noe mer hensiktsmessig ut fra
kriteriet nærhet til tjenesten, med tanke på en kostnadseffektiv praktisk beliggenhet i forhold til
befolkningsmessig tyngdepunkt, men disse faktorene vurderes å være relativt like.
Oslo vurderes som mest hensiktsmessig med tanke på gjennomføringskostnader for å etablere
ønsket kapasitet ved operasjonssentralen. Oslo har en betydelig større operasjonssentral og det
anslås en kostnadsforskjell for utvidelse av antall operatørplasser på 11,2 mill. kroner til fordel for
Oslo. Det er behov for å gå dypere inn i praktiske prosjekteringsløsninger både i Sandvika og i
Oslo, før det kan anslås kostnader for tilpasninger av bygningsmassen. Mulighetene vurderes
imidlertid langt bedre i politihuset i Oslo enn i Sandvika, både med hensyn til å finne mindre
kostnadskrevende løsninger og når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn
ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre
den løpende operative driften og hensynet til fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved
operasjonssentralen.
Avstanden mellom alternativene er for kort til at det utløses personellrelaterte omstillingsutgifter.
Potensialet for samlokalisering med brannvesenets nødmeldingssentral i Oslo og Sandvika er
usikkert, og Politidirektoratet har vurdert disse relativt likt. Det er sannsynligvis behov for også å
flytte politiets operasjonssentral for å finne praktisk samlokaliseringsløsning med 110-sentralen.
12
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk 2014.
25
Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme
etasje som politiet i dagens bygg i verken i Oslo eller Sandvika.
Oppsummert er Oslo etter en samlet vurdering best egnet som administrasjonssted i nye Oslo
politidistrikt. Hensynet til gjennomføringskostander er utslagsgivende for denne vurderingen,
særlig grunnet kostnader knyttet til å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen. Kriteriene
kostnadseffektiv praktisk beliggenhet og rekrutteringsgrunnlag, nærhet til sentrale
samarbeidsaktører og hensynet til lokaliseringspolitikken er på grunn av korte avstander vektlagt
lavere ved stedsvalget i Oslo politidistrikt, enn ved tilsvarende vurderinger i andre politidistrikter.
Politidirektoratet kan for Oslos vedkommende ikke se at disse kriteriene har stor betydning for
valg av administrasjonssted.
4.12 Øst politidistrikt
Alternativene til administrasjonssted i Øst politidistrikt er Lillestrøm, Ski og Sarpsborg.
Politidirektoratets forslag er at administrasjonssted i dette distriktet legges til Sarpsborg.
Kommunikasjonsmessig beliggenhet
Det vurderes å være små forskjeller mellom de tre alternativene med hensyn til deres
kommunikasjonsmessige beliggenhet. Det er også relativt korte reiseavstander i distriktet, så
kriteriet tillegges noe lavere betydning enn i distrikter med lange reiseavstander. Ski ligger sentralt
plassert i distriktet og har kortest gjennomsnittlig reiseavstand til publikum (tyngdepunkt i
grunnkrets), beregnet til 45 minutter. Lillestrøm følger rett etter med om lag 50 minutters
gjennomsnittlig reiseavstand, mens det for Sarpsborgs vedkommende er beregnet en reisetid rett i
underkant av 1 time. Ca. 510 000 innbyggere i Øst politidistrikt kan nå Ski innenfor en kjøretid på
1 time, ca. 420 000 kan nå Lillestrøm og ca. 380 000 kan nå Sarpsborg innenfor samme tid.
Gjennomføringskostnader
Sarpsborg vurderes som beste alternativ ut fra hensynet til gjennomføringskostnader med tanke på
å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen. Sarpsborg har best kapasitet ved
operasjonssentralen i dag, hvilket gir lavest beregnede kostnader for bygningsmessige tilpasninger
og utvidelse av antall operatørplasser. Kostnadene i Sarpsborg vurderes å bli 5,6 mill. kroner lavere
enn i Ski og Lillestrøm.
Ski forventes på sin side å medføre lavest personellrelaterte omstillingskostnader. Det kan
dagpendles til Ski fra begge de andre eksisterende administrasjonsstedene, og reiseavstandene til
Lillestrøm gjør det mulig å reise med offentlige kommunikasjoner uten at reisetiden trenger å
utløse ekstraordinære utgifter for politiet. Lillestrøm og Sarpsborg har innbyrdes en avstand som
aktualiserer at de fleste berørte trolig vil flytte eller ukependle. Lillestrøm har en fordel ved den
korte dagpendleravstanden fra Ski, mens Sarpsborgs har en noe større fordel ved at dette
alternativet medfører flytting av færrest arbeidsplasser. For personellrelaterte omstillingskostnader
vurderes Ski å kreve 3,9 mill. kroner mindre enn Sarpsborg og 5,2 mill. kroner mindre enn
Lillestrøm.
I sum vurderes gjennomføringskostnadene i Sarpsborg å bli lavest; 1,7 mill. kroner lavere enn ved
Ski som alternativ og 6,9 mill. kroner lavere enn Lillestrøm.
Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet
Sarpsborg vil også være bedre egnet enn Ski og Lillestrøm når det gjelder summen av potensial for
å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og
utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremtidige helse- og miljø26
relaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er
underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven § 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i
kapittel 2.1.
Egnethet for samlokalisering
Lillestrøm, Ski og Sarpsborg har relativt like forutsetninger når det gjelder egnethet for potensiell
samlokalisering med brann- og redningstjenestens nødmeldingssentral. Samtlige har potensial for
samlokalisering samme etasje. For Lillestrøm og Sarpsborgs del kan samlokalisering sannsynligvis
realiseres uten å flytte politiets operasjonssentral, mens det Ski-alternativet sannsynligvis krever at
politiets operasjonssentral flyttes til annet sted i samme etasje. Det anses ikke som realistisk med en
samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i noen
av disse alternativene.
Rekrutteringsgrunnlag
Både Sarpsborg, Ski og Lillestrøm har et meget godt rekrutteringsgrunnlag med tanke på å kunne
dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov, med særlig vekt på en tilfredsstillende bemanning
på operasjonssentralen. De har et godt grunnlag innenfor Øst politidistrikt og kan i tillegg
rekruttere fra andre politidistrikter i sitt nærområde. Innbyrdes har Ski med sin sentrale plassering
en fordel fremfor Lillestrøm og deretter Sarpsborg, men dekningen er så god for alle alternativene
at forskjellene i praksis ikke er tillagt differensiert vurdering.
Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører
Sarpsborg, Ski og Lillestrøm vurderes også relativt likt når det gjelder hensyn til nærhet til
samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendelser. Det er
kun mindre forskjeller i avstand og reisetid fra disse tre lokasjonene til lokasjon for de mest
sentrale samarbeidsaktørene på dette området. De tre alternative administrasjonsstedene vurderes å
ha relativt like forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i
tjenesten.
Lokaliseringspolitikk
Sarpsborg har et noe større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen
enn Ski og Lillestrøm, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen
sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne befolkningen. Sarpsborgregionen har hatt en vesentlig lavere befolkningsvekst enn Ski- og Lillestrøm-områdene i perioden
2004-2014 (Sarpsborg 10,1%, Ski og Lillestrøm 17,7%). Ski og Lillestrøm betraktes begge som en
del av storbyregionen Oslo. Sarpsborg-regionen har en svakt større andel av den voksne
befolkningen sysselsatt (Sarpsborg 79,58%, Ski og Lillestrøm 77,88%), og svakt lavere andel
sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon enn Ski og Lillestrøm (Sarpsborg 10,0%, Ski og Lillestrøm
11,6%)13.
Oppsummering
Oppsummert er Sarpsborg etter en samlet vurdering best egnet som administrasjonssted i nye Øst
politidistrikt. Sarpsborg utslagsgivende fortrinn er vurderingene av politihusenes/
operasjonssentralenes egnethet og gjennomføringskostnader. Sarpsborg kommer også bedre ut enn
Ski og Lillestrøm i vurderingen av hensynet til lokaliseringspolitikken. Ski og Lillestrøm vil være
noe bedre egnet ut fra hensynet til kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet. Grunnlaget for
rekruttering er godt for samtlige av alternativene i Øst politidistrikt, og det er i praksis mindre
forskjeller i vurderingen av dette kriteriet..
13
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk 2014.
27
28
Vedlegg 1
Beskrivelse av grunnlagsinformasjon for vurderingene
Nedenfor beskriver grunnlagsinformasjon og verdivurderinger som ligger til grunn for forslaget
om administrasjonssted.
Tabell x – kriterier, grunnlagsinformasjon og verdivurderinger
Kriterier
Grunnlagsinformasjon
Gjennomføringskostnad
- EBA, operatørplasser
og personellmessig
omstilling OPS
EBA og teknisk utrustning er beregnet etter
kartlegging av politihusenes kapasitet og
egenskaper, og foreløpige vurderinger av
hvilke tiltak som må iverksettes hvert sted for
å etablere større OPS. Dimensjonering av
OPSs størrelse og kapasitet bygger på PODs
behovsvurdering basert på hvor stort
befolkningsgrunnlag de enkelte distriktene
skal betjene, behov knyttet til opplæring og
kompetanseutvikling, samt evne til å
håndtere større kriser og uforutsette
hendelser.
Personellrelaterte omstillingsutgifter er
beregnet på grunnlag av eksisterende
bemanning ved hver OPS, hvilke
konsekvenser flyttet arbeidssted antas å få
mtp. individuelle løsninger i form av
dagpendling, ukependling og flytting, og på
grunnlag av partenes omstillingsavtale.
Kostnadseffektiv
praktisk beliggenhet
egne driftsenheter og
befolkn. tyngdepunkt
Vurdert gjennomsnittlig reisetid fra
alternative hovedseter til distriktets
publikum, basert på grunnkretser og
befolkningsmønstre. Det legges til grunn at
befolkningsmønstre og politiets egne
lokasjoner og tyngdepunkt har god
samvariasjon.
Potensial for
samlokalisering med
brann og helse
Egnethet er vurdert av PFT i sammenheng
med kartlegging av status og endringsbehov
ved etablering av større kapasitet ved
Verdivurderinger
Alternativene er vurdert etter
sammenligning av totale estimater
for gjennomførings-kostnader for
hvert enkelt alternativ innenfor hvert
distrikt. Større forskjeller i
gjennomføringskostnader tilsier
større skille i vurdering av
alternativenes gunstighet.
Gjennomføringskostnader er ulikt
vektet for de forskjellige distriktene.
I distrikter med store avstander må
det tas hensyn til at den relative
betydningen av reiseavstander, med
konsekvenser for driftsøkonomi og
tidsbruk, øker. I slike distrikter er
gjennomførings-kostnader vektet
lavere enn i distrikter med korte
reiseavstander.
I Oslo PD er gjennomføringskostnader gitt en vekt på 25%, I SørØst PD 15%, mens det i distrikter
med lengst reisetid/ reiseavstand er
gitt en vekt på 10%.
Alternativene er vurdert etter
sammenligning av estimater for
gjennomsnittlig reisetid mellom
publikum og hvert enkelt alternativ
innenfor hvert distrikt. Større
forskjeller i reisetider tilsier større
skille i vurdering av alternativenes
gunstighet.
Beliggenhet er ulikt vektet, avhengig
av distriktenes størrelse og den
relative betydningen av reiseavstand. I
Oslo PD er faktoren gitt vekt på 15%,
i Sør-Øst PD 25%, mens det i
distriktene med lengst
reisetid/reiseavstand er gitt vekt på
30%.
Mulighet for å etablere alle
nødmeldingssentralene i samme etasje
er vurdert som best. Siden det synes å
29
operasjonssentralene. Basert på DSBs
vurdering av arealbehov for
brannmeldingssentraler og anslag for
helsevesenets behov for operatørplasser
dersom disse sentralene skal dekke samme
område som politidistriktene, er det vurdert
mulighet for å få til gode
samlokaliseringsløsninger i politihusene.
Egnethet av OPS - for
politiet sikkerhet,
gjennomførbarhet,
praktisk arbeidsplass
Rekrutterings-grunnlag
OPS
være stor usikkerhet om helsevesenet
skal inngå i samlokaliseringen, er
løsninger der brann og politi kan
lokaliseres vegg-i-vegg vurdert som
meget tilfredsstillende. Der dette ikke
er mulig er løsningene vurdert som
mindre tilfredsstillende. Tilfeller hvor
det heller ikke synes praktisk å
lokalisere brann og politi i samme
bygg er vurdert som ikke
tilfredsstillende.
Egnethet ved alternativene til
Egnethet av OPS - for politiet
administrasjonssteder er vurdert av PFT. Det er sikkerhet, gjennomførbarhet, praktisk
vurdert sammenheng med kartlegging av status arbeidsplass
og endringsbehov ved etablering av større
kapasitet ved operasjonssentralene.
Grunnlagsmaterialet er unntatt offentlighet, jfr.
Politiloven § 24.
Hvordan: Hovedsetenes totale
Der OPS krever mindre enn 10 % av
bemanningsbehov vil klarlegges i
alle politiansatte i nærområdet
Politidistriktenes lokale
vurderes forutsetningene som meget
organisasjonsutviklingsprosesser. Uavhengig gode. Jevnt synkende tilfredshet etter
av hvordan politidistriktet lokaliserer sin
hvert som andelen nærmer seg 35 %,
øvrige virksomhet er det behov for å etablere som anses som lite tilfredsstillende.
tilstrekkelig bemanning for
Videre jevnt synkende tilfredshet etter
operasjonssentralene. For å vurdere dette er det hvert som andelen nærmer seg 65 %,
kartlagt hvor mange politiansatte som i dag er hvor forutsetningene anses som ikke
bosatt i kommuner som helt eller delvis ligger tilfredsstillende.
innenfor en kjøreavstand på 1 time fra
politihusene. Videre er det sett spesielt på hvor
stor andel av disse operasjonssentralens
bemanningsbehov antas å utgjøre. Der behovet
er stort vil det være nødvendig å igangsette
større tiltak for å rekruttere personell og sikre
dekning av polititjenester, både ved hovedsetet
og i det lokale politiet
30
Lardal kommune
Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød
Telefon: 33155200
Fellestjenester
JournalpostID: 15/6185
Valg av administrasjonsutvalg for perioden 2015-2019
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
12.11.2015
Saksnummer
081/15
Valgnemndas innstilling
Lardal kommunestyre velger følgende medlemmer og varamedlemmer til
adminstrasjonsutvalget for perioden 2015 – 2019:
Medlemmer:
Varamedlemmer:
Leder:
Nestleder:
Henvisninger:
a) Kommuneloven
b) Reglement for folkevalgte organer
Bakgrunn og faktaopplysninger:
Kommunelovens § 25 har følgende bestemmelser om partssammensatte utvalg –
administrasjonsutvalg:
”1. Det skal i alle kommuner og fylkeskommuner opprettes ett eller flere partssammensatte
utvalg – administrasjonsutvalg – for behandling av saker som gjelder forholdet mellom
kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Utvalg etter første
punktum kan erstattes med andre ordninger dersom dette får tilslutning fra minst tre
fjerdedeler av de ansatte.
2. Administrasjonsutvalget sammensettes av representanter for kommunen eller
fylkeskommunen og de ansatte. De ansattes representanter velges av og blant de ansatte
for to år av gangen. Flertallet i utvalget skal bestå av representanter for kommunen eller
fylkeskommunen. Kommunestyret og fylkestinget velger selv kommunens eller
fylkeskommunens representanter og utvalgets leder og nestleder blant disse.
3. For de ansattes representanter gjelder de vanlige valgbarhetsregler, bortsett fra
bostedskravet.
4. For øvrig gjelder de samme bestemmelser som for andre faste utvalg.”
”Reglement for folkevalgte organer i Lardal kommune” har følgende bestemmelser i punkt 4.8 om
valg og sammensetning av administrasjonsutvalget:
Side 2 av 3
«8 medlemmer hvorav 5 fra formannskapet med varamedlemmer og 3 fra de ansatte
med varamedlemmer»
Valget skal holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, - ellers som avtalevalg.
Bestemmelsene om forholdsvalg og avtalevalg er gitt i sak «Valg til diverse utvalg
kommunevalgperioden 2015-2019»
Kommuneloven § 35 pkt. 4 har følgende bestemmelse vedrørende bruk av forholdsvalg eller
avtalevalg:
”Valg av medlemmer av nemnder holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det,
og ellers som avtalevalg.”
Valgregler vedr. forholdsvalg, kommunelovens § 36 ”Forholdsvalg – listeforslag”:
”Ved forholdsvalg følges denne framgangsmåten:
1. Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte lister med forslag til kandidater.
Partier eller grupperinger som er representert i det velgende organ, kan bare levere ett
listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det
skal velges medlemmer. Kandidater fra et parti eller en gruppering kan bare føres opp
på partiets eller grupperingens listeforslag, eller på en fellesliste som utgår fra flere
partier eller grupperinger.
2. Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den
enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være
representert med minst to. Skal det velges seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn
være representert med minst tre. Skal det velges ni medlemmer, skal hvert kjønn være
representert med minst fire, og skal det velges flere medlemmer, skal hvert kjønn være
representert med minst 40 prosent. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare
består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for
folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt det er mulig. Når det gjelder
representasjon av begge kjønn i styret i selskaper som er eid av kommuner og
fylkeskommuner i fellesskap, vises til kapittel 12 A.
3. Listeforslaget skal være underskrevet av minst ett medlem av det parti eller den
gruppering som framsetter forslaget. Den som underskriver må være medlem av det
velgende organ. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt fra valg, skal det være
innhentet samtykke fra denne.”
Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-4/11 har utdypende bestemmelser når det
gjelder underskrift på listeforslaget. Departementet uttaler:
”Listeframlegget skal vere underskrive av minst ein medlem av det partiet eller den
grupperinga som står bak listeframlegget. Ved ei fellesliste må listeframlegget vere
underskrive av minst ein representant for kvart parti/kvar gruppering som står bak
listeframlegget. Den eller dei som skriv under må vere medlem av det veljande organet. Det
er berre høve til å skrive under på eitt listeframlegg, og ingen kan heller vere kandidat på
meir enn ei liste.”
Regler om forholdsvalg – valgoppgjøret, kommunelovens § 37:
”1. Ved valgoppgjøret fordeles medlemsplassene på listene i forhold til det antall
stemmesedler hver liste har fått, ved bruk av delingstall 1, 2, 3, 4 osv. Har flere lister
samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme
stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning.
Side 3 av 3
2. Når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste vil få, foretas en ny
stemmeopptelling for listens kandidater. En går fram slik:
Først telles de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidat som får
flest stemmer ved denne opptellingen, er valgt. Skal listen ha mer enn én plass,
teller en deretter opp de navn som står som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidat
som får flest stemmer ved de to opptellingene, når en ser bort fra den allerede
valgte, er valgt. På samme måte fortsetter en inntil alle plasser listen skal ha er
besatt, med de modifikasjoner som følger av bestemmelsen i denne paragrafs nr. 3.
Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, anses den valgt som står først i
rekkefølgen på listen.
Ved opptellingen ses bort fra andre navn enn de som står på den innleverte
valgliste.
3. Viser det seg at et kjønn etter denne fremgangsmåte vil bli representert med færre
medlemmer fra en liste enn det som følger av kravene i § 36 nr. 2, rykker kandidater fra det
underrepresenterte kjønn så langt mulig opp på listen i det omfang som er nødvendig for å
oppnå slik balanse.
4. Hver liste skal såvidt mulig tildeles så mange varamedlemmer som den får medlemmer,
med et tillegg av to. Varamedlemsplassene fordeles ved fortsatt opptelling på samme måte
som bestemt for medlemmene i pkt. 2 og 3 ovenfor.”
Valgregler ved avtalevalg, kommunelovens § 38 a ”Avtalevalg”:
Bruk av avtalevalg er avhengig av oppslutning fra en enstemmig forsamling. Dersom et medlem
krever forholdstallsvalg, må valget holdes etter kommunelovens regler i §§ 36 og 37. Flertallet kan
ikke avvise et krav om forholdstallsvalg.
Kommunelovens §38 a lyder:
”1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv enstemmig vedta at valg til folkevalgte
organer skal foregå som avtalevalg etter denne paragrafen.
2. Valget gjennomføres på grunnlag av innstilling med forslag til medlemmer og
varamedlemmer til organet. Innstillingen skal inneholde et antall navn som tilsvarer antall
medlemmer i organet med angivelse av den gruppe medlemmet representerer. I tillegg kan
innstillingen inneholde et antall varamedlemmer for hver gruppe som tilsvarer antall
medlemmer gruppen skal ha, med tillegg av to. Innstillingen vedtas enstemmig av
kommunestyret eller fylkestinget.
3. Kravene til kjønnsbalanse i Koml. § 36 nr. 2 gjelder tilsvarende. Viser det seg at et kjønn
vil få færre medlemmer enn det som følger av første punktum, skal kandidater fra det
underrepresenterte kjønn settes inn i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik
balanse. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av
kommunestyre eller fylkesting, og ved valg til arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal
disse regler følges så langt det er mulig.
4. Ved valg av varamedlemmer gjelder nr. 3 tilsvarende.”
Vurdering og anbefaling:
Kommunestyret velger medlemmer og varamedlemmer til administrasjonsutvalget tilsvarende
formannskapets medlemmer og varamedlemmer. Kommunestyret velger leder og nestleder blant
de folkevalgte medlemmer i utvalget. (Kommuneloven § 25)
Lardal kommune
Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød
Telefon: 33155200
Fellestjenester
JournalpostID: 15/6186
Utvalg for miljø, teknikk og næring - valg for perioden 2015-2019
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
12.11.2015
Saksnummer
082/15
Rådmannens innstilling
Lardal kommunestyre velger syv medlemmer med vara til utvalg for miljø, teknikk og næring
(MTN).
Kommunestyret velger leder og nestleder blant kommunestyrets medlemmer i utvalget.
Henvisninger:
a) Kommuneloven
b) KS-sak 009/12 – Politisk organisering, hovedutvalg
Bakgrunn og faktaopplysninger:
Utvalg for miljø, teknikk og næring (MTN) er et fast utvalg som skal velges etter bestemmelsene i
kommunelovens §10, som bl.a har følgende bestemmelser:
1. ”Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette faste utvalg for kommunale og
fylkeskommunale formål eller for deler av den kommunale eller fylkeskommunale
virksomhet. Slike utvalg skal ha minst tre medlemmer.
2. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv området for de faste utvalgs virksomhet.
Slike utvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov.
3. Kommunestyret og fylkestinget velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget,
og blant medlemmene leder og nestleder.
4. ……..”
Vedørende sammensetning av utvalgene vedtok kommunestyret i sak 009/12 – «Politisk
organisering, hovedutvalg» at hvert av utvalgene skal ha 7 representanter.
Valget skal holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, - ellers som avtalevalg.
Hvem som er valgbar og hvem som er utelukket fra valg fremgår av kommunelovens §14:
«1. Ved valg til
formannskap og fylkesutvalg
faste utvalg
kommunedelsutvalg
kontrollutvalg
kommuneråd og fylkesråd
Side 2 av 4
kommunale eller fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover
gjelder følgende regler:
Valgbar og pliktig til å ta imot valg er den som har stemmerett ved valg til kommunestyre og
fylkesting, og som når valget finner sted står innført i folkeregisteret som bosatt i vedkommende
a) kommune eller i en av kommunene i fylket. Ved valg til kommunedelsutvalg kan kommunestyret
vedta at bare de som er innført i folkeregisteret som bosatt i vedkommende kommunedel, er
valgbare.»
Valget skal holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, - ellers som avtalevalg.
Kommuneloven § 35 pkt. 4 har følgende bestemmelse vedrørende bruk av forholdsvalg eller
avtalevalg:
”Valg av medlemmer av nemnder holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det,
og ellers som avtalevalg.”
Valgregler vedr. forholdsvalg, kommunelovens § 36 ”Forholdsvalg – listeforslag”:
”Ved forholdsvalg følges denne framgangsmåten:
1. Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte lister med forslag til kandidater.
Partier eller grupperinger som er representert i det velgende organ, kan bare levere ett
listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det
skal velges medlemmer. Kandidater fra et parti eller en gruppering kan bare føres opp
på partiets eller grupperingens listeforslag, eller på en fellesliste som utgår fra flere
partier eller grupperinger.
2. Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den
enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være
representert med minst to. Skal det velges seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn
være representert med minst tre. Skal det velges ni medlemmer, skal hvert kjønn være
representert med minst fire, og skal det velges flere medlemmer, skal hvert kjønn være
representert med minst 40 prosent. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare
består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for
folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt det er mulig. Når det gjelder
representasjon av begge kjønn i styret i selskaper som er eid av kommuner og
fylkeskommuner i fellesskap, vises til kapittel 12 A.
3. Listeforslaget skal være underskrevet av minst ett medlem av det parti eller den
gruppering som framsetter forslaget. Den som underskriver må være medlem av det
velgende organ. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt fra valg, skal det være
innhentet samtykke fra denne.”
Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-4/11 har utdypende bestemmelser når det
gjelder underskrift på listeforslaget. Departementet uttaler:
”Listeframlegget skal vere underskrive av minst ein medlem av det partiet eller den
grupperinga som står bak listeframlegget. Ved ei fellesliste må listeframlegget vere
underskrive av minst ein representant for kvart parti/kvar gruppering som står bak
listeframlegget. Den eller dei som skriv under må vere medlem av det veljande organet. Det
er berre høve til å skrive under på eitt listeframlegg, og ingen kan heller vere kandidat på
meir enn ei liste.”
Regler om forholdsvalg – valgoppgjøret, kommunelovens § 37:
”1. Ved valgoppgjøret fordeles medlemsplassene på listene i forhold til det antall
stemmesedler hver liste har fått, ved bruk av delingstall 1, 2, 3, 4 osv. Har flere lister
Side 3 av 4
samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme
stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning.
2. Når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste vil få, foretas en ny
stemmeopptelling for listens kandidater. En går fram slik:
Først telles de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidat som får
flest stemmer ved denne opptellingen, er valgt. Skal listen ha mer enn én plass,
teller en deretter opp de navn som står som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidat
som får flest stemmer ved de to opptellingene, når en ser bort fra den allerede
valgte, er valgt. På samme måte fortsetter en inntil alle plasser listen skal ha er
besatt, med de modifikasjoner som følger av bestemmelsen i denne paragrafs nr. 3.
Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, anses den valgt som står først i
rekkefølgen på listen.
Ved opptellingen ses bort fra andre navn enn de som står på den innleverte
valgliste.
3. Viser det seg at et kjønn etter denne fremgangsmåte vil bli representert med færre
medlemmer fra en liste enn det som følger av kravene i § 36 nr. 2, rykker kandidater fra det
underrepresenterte kjønn så langt mulig opp på listen i det omfang som er nødvendig for å
oppnå slik balanse.
4. Hver liste skal såvidt mulig tildeles så mange varamedlemmer som den får medlemmer,
med et tillegg av to. Varamedlemsplassene fordeles ved fortsatt opptelling på samme måte
som bestemt for medlemmene i pkt. 2 og 3 ovenfor.”
Valgregler ved avtalevalg, kommunelovens § 38 a ”Avtalevalg”:
Bruk av avtalevalg er avhengig av oppslutning fra en enstemmig forsamling. Dersom et medlem
krever forholdstallsvalg, må valget holdes etter kommunelovens regler i §§ 36 og 37. Flertallet kan
ikke avvise et krav om forholdstallsvalg.
Kommunelovens §38 a lyder:
”1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv enstemmig vedta at valg til folkevalgte
organer skal foregå som avtalevalg etter denne paragrafen.
2. Valget gjennomføres på grunnlag av innstilling med forslag til medlemmer og
varamedlemmer til organet. Innstillingen skal inneholde et antall navn som tilsvarer antall
medlemmer i organet med angivelse av den gruppe medlemmet representerer. I tillegg kan
innstillingen inneholde et antall varamedlemmer for hver gruppe som tilsvarer antall
medlemmer gruppen skal ha, med tillegg av to. Innstillingen vedtas enstemmig av
kommunestyret eller fylkestinget.
3. Kravene til kjønnsbalanse i Koml. § 36 nr. 2 gjelder tilsvarende. Viser det seg at et kjønn
vil få færre medlemmer enn det som følger av første punktum, skal kandidater fra det
underrepresenterte kjønn settes inn i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik
balanse. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av
kommunestyre eller fylkesting, og ved valg til arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal
disse regler følges så langt det er mulig.
4. Ved valg av varamedlemmer gjelder nr. 3 tilsvarende.”
Vurdering og anbefaling:
Kommunestyret skal velge syv medlemmer med vara til utvalg for miljø, teknikk og næring (MTN).
Kommunestyret velger leder og nestleder blant kommunestyrets medlemmer i utvalget.
Side 4 av 4
Lardal kommune
Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød
Telefon: 33155200
Fellestjenester
JournalpostID: 15/6192
Utvalg for omsorg, oppvekst og kultur - valg for perioden 2015-2019
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
12.11.2015
Saksnummer
083/15
Rådmannens innstilling
Lardal kommunestyre velger syv medlemmer med vara til utvalg for omsorg, oppvekst og kultur
(OOK).
Kommunestyret velger leder og nestleder blant kommunestyrets medlemmer i utvalget.
Henvisninger:
a) Kommuneloven
b) KS-sak 009/12 – Politisk organisering, hovedutvalg
Bakgrunn og faktaopplysninger:
Utvalg for omsorg, oppvekst og kultur (OOK) er et fast utvalg som skal velges etter
bestemmelsene i kommunelovens §10, som bl.a har følgende bestemmelser:
1. ”Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette faste utvalg for kommunale og
fylkeskommunale formål eller for deler av den kommunale eller fylkeskommunale
virksomhet. Slike utvalg skal ha minst tre medlemmer.
2. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv området for de faste utvalgs virksomhet.
Slike utvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov.
3. Kommunestyret og fylkestinget velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget,
og blant medlemmene leder og nestleder.
4. ……..”
Vedørende sammensetning av utvalgene vedtok kommunestyret i sak 009/12 – «Politisk
organisering, hovedutvalg» at hvert av utvalgene skal ha 7 representanter.
Valget skal holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, - ellers som avtalevalg.
Bestemmelsene om forholdsvalg og avtalevalg er gitt i sak «Valg til diverse utvalg
kommunevalgperioden 2015-2019»
Hvem som er valgbar og hvem som er utelukket fra valg fremgår av kommunelovens §14:
«1. Ved valg til
formannskap og fylkesutvalg
faste utvalg
kommunedelsutvalg
Side 2 av 4
kontrollutvalg
kommuneråd og fylkesråd
kommunale eller fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover
gjelder følgende regler:
Valgbar og pliktig til å ta imot valg er den som har stemmerett ved valg til kommunestyre og
fylkesting, og som når valget finner sted står innført i folkeregisteret som bosatt i vedkommende
a) kommune eller i en av kommunene i fylket. Ved valg til kommunedelsutvalg kan kommunestyret
vedta at bare de som er innført i folkeregisteret som bosatt i vedkommende kommunedel, er
valgbare.»
Valget skal holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, - ellers som avtalevalg.
Bestemmelsene om forholdsvalg og avtalevalg er gitt i sak «Valg til diverse utvalg
kommunevalgperioden 2015-2019»
Kommuneloven § 35 pkt. 4 har følgende bestemmelse vedrørende bruk av forholdsvalg eller
avtalevalg:
”Valg av medlemmer av nemnder holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det,
og ellers som avtalevalg.”
Valgregler vedr. forholdsvalg, kommunelovens § 36 ”Forholdsvalg – listeforslag”:
”Ved forholdsvalg følges denne framgangsmåten:
1. Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte lister med forslag til kandidater.
Partier eller grupperinger som er representert i det velgende organ, kan bare levere ett
listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det
skal velges medlemmer. Kandidater fra et parti eller en gruppering kan bare føres opp
på partiets eller grupperingens listeforslag, eller på en fellesliste som utgår fra flere
partier eller grupperinger.
2. Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den
enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være
representert med minst to. Skal det velges seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn
være representert med minst tre. Skal det velges ni medlemmer, skal hvert kjønn være
representert med minst fire, og skal det velges flere medlemmer, skal hvert kjønn være
representert med minst 40 prosent. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare
består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for
folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt det er mulig. Når det gjelder
representasjon av begge kjønn i styret i selskaper som er eid av kommuner og
fylkeskommuner i fellesskap, vises til kapittel 12 A.
3. Listeforslaget skal være underskrevet av minst ett medlem av det parti eller den
gruppering som framsetter forslaget. Den som underskriver må være medlem av det
velgende organ. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt fra valg, skal det være
innhentet samtykke fra denne.”
Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-4/11 har utdypende bestemmelser når det
gjelder underskrift på listeforslaget. Departementet uttaler:
”Listeframlegget skal vere underskrive av minst ein medlem av det partiet eller den
grupperinga som står bak listeframlegget. Ved ei fellesliste må listeframlegget vere
underskrive av minst ein representant for kvart parti/kvar gruppering som står bak
listeframlegget. Den eller dei som skriv under må vere medlem av det veljande organet. Det
er berre høve til å skrive under på eitt listeframlegg, og ingen kan heller vere kandidat på
meir enn ei liste.”
Side 3 av 4
Regler om forholdsvalg – valgoppgjøret, kommunelovens § 37:
”1. Ved valgoppgjøret fordeles medlemsplassene på listene i forhold til det antall
stemmesedler hver liste har fått, ved bruk av delingstall 1, 2, 3, 4 osv. Har flere lister
samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme
stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning.
2. Når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste vil få, foretas en ny
stemmeopptelling for listens kandidater. En går fram slik:
Først telles de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidat som får
flest stemmer ved denne opptellingen, er valgt. Skal listen ha mer enn én plass,
teller en deretter opp de navn som står som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidat
som får flest stemmer ved de to opptellingene, når en ser bort fra den allerede
valgte, er valgt. På samme måte fortsetter en inntil alle plasser listen skal ha er
besatt, med de modifikasjoner som følger av bestemmelsen i denne paragrafs nr. 3.
Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, anses den valgt som står først i
rekkefølgen på listen.
Ved opptellingen ses bort fra andre navn enn de som står på den innleverte
valgliste.
3. Viser det seg at et kjønn etter denne fremgangsmåte vil bli representert med færre
medlemmer fra en liste enn det som følger av kravene i § 36 nr. 2, rykker kandidater fra det
underrepresenterte kjønn så langt mulig opp på listen i det omfang som er nødvendig for å
oppnå slik balanse.
4. Hver liste skal såvidt mulig tildeles så mange varamedlemmer som den får medlemmer,
med et tillegg av to. Varamedlemsplassene fordeles ved fortsatt opptelling på samme måte
som bestemt for medlemmene i pkt. 2 og 3 ovenfor.”
Valgregler ved avtalevalg, kommunelovens § 38 a ”Avtalevalg”:
Bruk av avtalevalg er avhengig av oppslutning fra en enstemmig forsamling. Dersom et medlem
krever forholdstallsvalg, må valget holdes etter kommunelovens regler i §§ 36 og 37. Flertallet kan
ikke avvise et krav om forholdstallsvalg.
Kommunelovens §38 a lyder:
”1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv enstemmig vedta at valg til folkevalgte
organer skal foregå som avtalevalg etter denne paragrafen.
2. Valget gjennomføres på grunnlag av innstilling med forslag til medlemmer og
varamedlemmer til organet. Innstillingen skal inneholde et antall navn som tilsvarer antall
medlemmer i organet med angivelse av den gruppe medlemmet representerer. I tillegg kan
innstillingen inneholde et antall varamedlemmer for hver gruppe som tilsvarer antall
medlemmer gruppen skal ha, med tillegg av to. Innstillingen vedtas enstemmig av
kommunestyret eller fylkestinget.
3. Kravene til kjønnsbalanse i Koml. § 36 nr. 2 gjelder tilsvarende. Viser det seg at et kjønn
vil få færre medlemmer enn det som følger av første punktum, skal kandidater fra det
underrepresenterte kjønn settes inn i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik
balanse. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av
kommunestyre eller fylkesting, og ved valg til arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal
disse regler følges så langt det er mulig.
4. Ved valg av varamedlemmer gjelder nr. 3 tilsvarende.”
Side 4 av 4
Vurdering og anbefaling:
Kommunestyret skal velge syv medlemmer med vara til utvalg for oppvekst, omsorg og kultur
(OOK).
Kommunestyret velger leder og nestleder blant kommunestyrets medlemmer i utvalget.
Lardal kommune
Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød
Telefon: 33155200
Fellestjenester
JournalpostID: 15/6202
Rådet for eldre og funksjonshemmede - valg for perioden 2015-2019
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
12.11.2015
Saksnummer
084/15
Valgnemndas innstilling
Medlemmer
Varamedlemmer
Leder:
Nestleder:
Henvisninger:
a) KS-sak 006/15 - Sammenslåing av eldrerådet og rådet for funksjonshemmede fra neste
valgperiode
b) Forslag fra Lardal Pensjonistforening, datert 08.09.2015
c) Forslag fra FFO Vestfold, datert 17.08.2015
d) Eldrerådslova § 2
e) Lov om råd for menneske med nedsatt funksjonsevne § 6
f) Kommuneloven § 38 nr. 2
Bakgrunn og faktaopplysninger:
Kommunestyret vedtok følgende i sak 006/15 opprettelse av et felles råd for eldre og
mennesker med nedsatt funksjonsevne i Lardal kommune. Vedtaket lød som følger:
1. Eldrerådet og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne slås sammen til et råd og
benevnes ”Rådet for eldre og funksjonshemmede”.
2. Rådet skal ha til sammen 7 representanter, hvorav 3 representanter fra de eldre, 3
representanter for mennesker med nedsatt funksjonsevne og 1 fra kommunestyre. Alle
med personlig vararepresentant.
3. Kommunestyret utpeker leder og nestleder for rådet.
4. Rådmannen er ansvarlig for sekretærfunksjonen.
5. Rådmannen utarbeider forslag til mandat og retningslinjer for det nye rådet som endelig
skal vedtas av kommunestyret før neste valgperiode.
Etter § 6 i lov om råd for menneske med nedsatt funksjonsevne og § 2 i eldrerådslova gjelder ikke
Side 2 av 2
reglene om forholdsvalg i kommunelovens §§ 36 og 37 ved valg av råd for mennesker med nedsatt
funksjonsevne og heller ikke ved valg av felles råd som her.
I følge kommunelovens § 38 nr. 2 skal hvert kjønn være representert med minst 40 % når utvalget
har flere enn 4 medlemmer.
Kommunestyret velger leder og nestleder og oppnevningen gjelder for valgperioden.
FFO Vestfold og Lardal pensjonistforening har levert inn forslag til representanter, og forslagene er
overlevert til valgnemndas leder.
Vurdering og anbefaling:
Kommunestyret skal til sammen velge 7 representanter, hvorav 3 representanter fra de eldre, 3
representanter for mennesker med nedsatt funksjonsevne og 1 fra kommunestyre. Alle med
personlig vararepresentant.
Kommunestyret velger leder og nestleder.
Det tas hensyn til kjønnssammensetningen ved valg av medlemmer og varamedlemmer.
Saken samt innkomne forslag er oversendt valgnemnda som fremmer forslag til medlemmer og
varamedlemmer for kommunestyret i møtet.
Lardal kommune
Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød
Telefon: 33155200
Fellestjenester
JournalpostID: 15/6184
Valg til diverse utvalg kommunevalgperioden 2015-2019
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
12.11.2015
Saksnummer
085/15
Valgnemndas innstilling:
Valgnemndas innstilling legges frem i møtet.
Henvisninger:
a) Reglement for folkevalgte organer.
Bakgrunn og faktaopplysninger:
Medlemmer og varamedlemmer til valgnemnda ble valgt i konstituerende kommunestyre den
06.10.2015 – i sak 063/15
Følgende personer ble valgt til medlemmer:
Synnøve P. Tepsel, SP
Liv Grinde, AP
Lars Johan Røsholt, H
Anton Halvor Lofstad, FRP
Erik A. Sørensen, LTL
Magdalena F. Lindtvedt, V
Følgende personer ble valgt til varamedlemmer:
Knut Hansejordet, SP
Jon Andreas Halvorsen, AP
Nina Røsholt, H
Vidar Freslo, FRP
Gry A. Lie, LTL
Terry Gabo, V
Leder: Liv Grinde (AP)
Nestleder: Magdalena F. Lindtvedt (V)
Valgnemndas oppgave er å fremme forslag overfor kommunestyret til sammensetning av
kommunale utvalg og kommunens representanter til eksterne organ som ikke ble valgt i
kommunestyrets konstituerende møte. Ved medlemmers eller varamedlemmers uttreden av utvalg
eller oppnevning av nye utvalg i løpet av valgperioden 2015 – 2019 vil valgnemnda som
hovedregel også bli forelagt saken for fremleggelse av forslag overfor kommunestyret.
Side 2 av 3
Når det gjelder hvordan valgene skal foregå legges forholdsvalg (kommunelovens §37) eller
avtalevalg (kommunelovens §38a) til grunn ved valg av flere medlemmer/varamedlemmer, mens
kommunelovens §38 om flertallsvalg legges til grunn for valg av enkeltmedlemmer. Valg av leder
og nestleder for folkevalgte organ holdes også som flertallsvalg - jfr. Kommunelovens §35 (3).
Kommuneloven § 35 pkt. 4 har følgende bestemmelse vedrørende bruk av forholdsvalg eller
avtalevalg:
”Valg av medlemmer av nemnder holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det,
og ellers som avtalevalg.”
Valgregler vedr. forholdsvalg, kommunelovens § 36 ”Forholdsvalg – listeforslag”:
”Ved forholdsvalg følges denne framgangsmåten:
1. Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte lister med forslag til kandidater.
Partier eller grupperinger som er representert i det velgende organ, kan bare levere ett
listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det
skal velges medlemmer. Kandidater fra et parti eller en gruppering kan bare føres opp
på partiets eller grupperingens listeforslag, eller på en fellesliste som utgår fra flere
partier eller grupperinger.
2. Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den
enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være
representert med minst to. Skal det velges seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn
være representert med minst tre. Skal det velges ni medlemmer, skal hvert kjønn være
representert med minst fire, og skal det velges flere medlemmer, skal hvert kjønn være
representert med minst 40 prosent. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare
består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for
folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt det er mulig. Når det gjelder
representasjon av begge kjønn i styret i selskaper som er eid av kommuner og
fylkeskommuner i fellesskap, vises til kapittel 12 A.
3. Listeforslaget skal være underskrevet av minst ett medlem av det parti eller den
gruppering som framsetter forslaget. Den som underskriver må være medlem av det
velgende organ. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt fra valg, skal det være
innhentet samtykke fra denne.”
Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-4/11 har utdypende bestemmelser når det
gjelder underskrift på listeforslaget. Departementet uttaler:
”Listeframlegget skal vere underskrive av minst ein medlem av det partiet eller den
grupperinga som står bak listeframlegget. Ved ei fellesliste må listeframlegget vere
underskrive av minst ein representant for kvart parti/kvar gruppering som står bak
listeframlegget. Den eller dei som skriv under må vere medlem av det veljande organet. Det
er berre høve til å skrive under på eitt listeframlegg, og ingen kan heller vere kandidat på
meir enn ei liste.”
Regler om forholdsvalg – valgoppgjøret, kommunelovens § 37:
”1. Ved valgoppgjøret fordeles medlemsplassene på listene i forhold til det antall
stemmesedler hver liste har fått, ved bruk av delingstall 1, 2, 3, 4 osv. Har flere lister
samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme
stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning.
2. Når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste vil få, foretas en ny
stemmeopptelling for listens kandidater. En går fram slik:
Side 3 av 3
Først telles de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidat som får
flest stemmer ved denne opptellingen, er valgt. Skal listen ha mer enn én plass,
teller en deretter opp de navn som står som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidat
som får flest stemmer ved de to opptellingene, når en ser bort fra den allerede
valgte, er valgt. På samme måte fortsetter en inntil alle plasser listen skal ha er
besatt, med de modifikasjoner som følger av bestemmelsen i denne paragrafs nr. 3.
Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, anses den valgt som står først i
rekkefølgen på listen.
Ved opptellingen ses bort fra andre navn enn de som står på den innleverte
valgliste.
3. Viser det seg at et kjønn etter denne fremgangsmåte vil bli representert med færre
medlemmer fra en liste enn det som følger av kravene i § 36 nr. 2, rykker kandidater fra det
underrepresenterte kjønn så langt mulig opp på listen i det omfang som er nødvendig for å
oppnå slik balanse.
4. Hver liste skal såvidt mulig tildeles så mange varamedlemmer som den får medlemmer,
med et tillegg av to. Varamedlemsplassene fordeles ved fortsatt opptelling på samme måte
som bestemt for medlemmene i pkt. 2 og 3 ovenfor.”
Valgregler ved avtalevalg, kommunelovens § 38 a ”Avtalevalg”:
Bruk av avtalevalg er avhengig av oppslutning fra en enstemmig forsamling. Dersom et medlem
krever forholdstallsvalg, må valget holdes etter kommunelovens regler i §§ 36 og 37. Flertallet kan
ikke avvise et krav om forholdstallsvalg.
Kommunelovens §38 a lyder:
”1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv enstemmig vedta at valg til folkevalgte
organer skal foregå som avtalevalg etter denne paragrafen.
2. Valget gjennomføres på grunnlag av innstilling med forslag til medlemmer og
varamedlemmer til organet. Innstillingen skal inneholde et antall navn som tilsvarer antall
medlemmer i organet med angivelse av den gruppe medlemmet representerer. I tillegg kan
innstillingen inneholde et antall varamedlemmer for hver gruppe som tilsvarer antall
medlemmer gruppen skal ha, med tillegg av to. Innstillingen vedtas enstemmig av
kommunestyret eller fylkestinget.
3. Kravene til kjønnsbalanse i Koml. § 36 nr. 2 gjelder tilsvarende. Viser det seg at et kjønn
vil få færre medlemmer enn det som følger av første punktum, skal kandidater fra det
underrepresenterte kjønn settes inn i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik
balanse. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av
kommunestyre eller fylkesting, og ved valg til arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal
disse regler følges så langt det er mulig.
4. Ved valg av varamedlemmer gjelder nr. 3 tilsvarende.”
Vurdering og anbefaling:
Valgnemnda har blitt forelagt underlagsdokumenter for hvilke styrer, råd og utvalg som skal velges
for inneværende valgperiode på 4 år, dersom ikke annen funksjonstid er oppgitt.
Valgnemndas forslag legges frem i møtet.
Lardal kommune
Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød
Telefon: 33155200
Fellestjenester
JournalpostID: 15/6245
Orienteringssak - Lardal kontrollutvalg - Valg til VIKS styret
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
12.11.2015
Saksnummer
086/15
Rådmannens innstilling
Saken tas til orientering.
Henvisninger:
a) VIKS vedtekter
b) KU-sak 31/15 - Valg av kontrollutvalgets representant og vararepresentant i VIKS styret
Bakgrunn og faktaopplysninger:
Viks er en § 27 bedrift eid av de kommunene som er med i sekretariatssamarbeidet. Selskapets
styre består av 12 representanter en fra hver av deltakerkommunene. Det skal velges nytt styre for
perioden 01. januar 2016 til 31. desember 2019.
Valgte medlem og vararepresentant fra kontrollutvalget skal tiltre fra 01. januar 2016 som
representant og vararepresentant i VIKS-styret.
Kontrollutvalget i Lardal behandlet saken i sitt møte 27.10.2015 med følgende vedtak:
Kontrollutvalgets leder Ivar Dillan ble valgt til representant i VIKS-styret.
Nestleder i kontrollutvalget Kari Stensholt ble valgt til vararepresentant i VIKS-styret.
Vurdering og anbefaling:
Kommunestyret tar saken til orientering.