18-02-2015 Samlehefte - Overordna samhandlingsutval
Til medlemmene i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Vår ref.: Dykkar ref.: Dato: 10.02.15. Innkalling til overordna samhandlingsmøte Møre og Romsdal 18. februar 2015 Vi kallar med dette inn til møte i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Onsdag 18. februar 2015 kl 10:00 – 14:00 Ålesund sjukehus, adm - styrerommet Saksframlegga blir lagt ut fortløpande på internettsida til Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal - Styreadministrasjon Eventuelt forfall skal meldast til randi.spjelkavik.ramnefjell@helse-mr.no. Sakliste: Sak 2015/01 Godkjenning av innkalling og saksliste Underskrift av protokoll nr. 04/14 frå møtet 02.12.14. Sak 2015/02 Orienteringssaker Sak 2015/03 Samhandling – Strategi for 2015 – 2017 Sak 2015/04 Kvalitet i alle ledd – samordning av hjelpetilbod for barn og unge Sak 2015/05 Status i etablering av øyblikkeleg hjelp døgntilbod (ØHD) i Møre og Romsdal Sak 2015/06 Eventuelt Sak 2015/07 Godkjenning av protokoll nr 01/2015 frå møtet 18.02.2015. Med vennleg helsing Petter Bjørdal Leiar sign. Kopi: Varamedlemmer Telefon: Molde/Kristiansund: 71 12 00 00 Ålesund: 70 10 50 00 Volda: 70 05 82 00 Postadresse: E-post: Postboks 1600 6026 Ålesund postmottak@helse-mr.no Internett: www.helse-mr.no Org.nr.: 997005562 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Orienteringssaker Saksnr 2015/02 Utvalsnamn Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Møtedato 18.02.2015 Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2015/732 Saksutgreiing: 1. Tilsyn frå fylkesmannen 2. Orientering om arbeidet med prioriterte fagområder 3. Referat frå Klinisk samhandlingsutval i gyn/fødefaget 4. Orientering om oppnemning av arbeidsgruppe – Arbeidet vedrørande Frivilligheit før tvang Forslag til vedtak: Overordna samhandlingsutvalg Møre og Romsdal HF, tek orienteringssakane til vitande Petter Bjørdal leiar Internt notat Til: Frå: Dato: Kopi: Ref: Klinisk samhandlingsutvalg Grete Teigland 26.8.14 Møte nr 5 Emne: Referat fra 26.8.14 Tilstede: Henrik Erdal, Idunn Myklebust, Ingeborg D. Thomassen, Torill Myklebust, Kristin Meli, Marit Myklatun, Bodil Fjørtoft. Referent Grete Teigland Meldt forfall: Randi Huseth, Anne Lise Bruseth, Janne Vindenes Loe, Elin Kilvik Skeide og Ingeborg Hjertvik Møtedatoer KSU høsten 2014: 27. august, 10-14, i Ålesund 23. oktober 10-14, i Molde – endres til 4.11. Molde Sak 1 Godkjenning av referat Godkjennes Sak 2 Arbeidsgruppe normering helsestasjon. Sjekke status/ frister ang. jordmorarbeidet. (Janne, Kristin, Marit) DNJ jobber med normering, (Nanna Woldner), men gruppa har ikke fått snakket mer med henne. Arbeidsgruppen mener Det bør være nok jordmorhjemler på helsestasjonen til å dekke hovedoppgavene, svangerskapskontroller og anbefalte hjemmebesøk/ kontakt etter fødsel. Alle kvinner har rett til og må ha mulighet til, å velge hvem de vil gå til kontroll til. Viktig med samarbeid jordmor/fastlege ang kvinner med sammensatte problemstillinger. Et forslag til norm fra Molde kommune: 100 gravide = 100% stilling. Bør vi vente på en sentral normering ift jordmor i kommunen? Helsesøsterstillinger i kommunen har en normering som ligger til grunn for planlegging av bemanning. Det mangler ikke på dokumenter fra statlige myndigheter som ser og argumenterer for økte stillinger for helsesøstre og jordmødre i kommunehelsetjenesten. Det etterlyses bedre kvalitet og kvalitetsindikatorer, økt tilgjengelighet, mer brukervennlig tjeneste, avsatt tid til å samarbeide på tvers av fag grupper, både innad i kommunene, og mellom helseforetakene og kommunene, og faglig oppdatering av personalet ved helsestasjonene. Av dokumenter kan nevnes følgende: Veileder i svangerskapsomsorg for kommunehelsetjenesten IK-2492 / 1995 Veileder for helsepersonell I Norge om kvinnelig omskjæring IK-2723 / 2000 Retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 / 2005 En gledelig begivenhet St. melding nr.12 / 2009 Helhetlig plan for svangerskaps, fødsels og barselomsorg i Midt -Norge / 2009 Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet IS-1742 /2010 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjeneste IS-1798 / 2010 Utviklingsstrategi for jordmortjenesten IS-1815 / 2010 Rapport fra Helsetilsynet angående barselomsorgen 3/ 2011 Nasjonal retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien IS2057 / 2013 Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen – hvordan avdekke vold IS2181 / 2014 I alle dokumentene ønsker de oss alle lykke til i arbeidet. Lite er derimot viet implementeringen av forskrifter og veiledere og det følger sjelden med økte bevilgninger / ressurser med økende krav om forsvarlighet og tilgjengelighet. Den gode hensikt blir alt for ofte til frustrasjoner hos helsesøstre og jordmødre som fra før har marginale stillingsbrøker sett i forhold til antall brukere og arbeidsmengde. Konklusjon: Utfordrende for Klinisk utvalg å komme med konkrete normeringsforslag men vi oppfordrer kommunene til å følge opp anbefalingene i de nasjonale faglige retningslinjene, både for svangerskap og barsel. HMR har hatt 2760 fødsler i snitt over de siste 4 årene. Vi har ikke totaloversikt over hvor mange jordmorstillinger hver kommune har Vi vet at stillinger, også ift antall fødsler, varierer fra kommune til kommune. Sak 3 Utskrivningsklare pasienter fra barsel – Grete, status + Bodil sjekke rutinene v/ St. Olavs Hospital Bakgrunn For å gjøre kommunene i stand til å oppfylle den nasjonale anbefalingen om hjemmebesøk av jordmor til barselkvinner innen 48 timer etter utreise fra sykehus, må sykehuset kunne varsle kommunene tidlig etter fødsel. Dette for at hjemmebesøket skal kunne planlegges ift annet arbeid og for å oppfylle helselovgivningens krav til god og forsvarlig helsehjelp. Konklusjon 1.Samhandlingsavtalene skal reforhandles høsten 2014 og vårt innspill der er at barselforløpet og kommunikasjon mellom HF og kommune, må inn i avtalen. Vedlegg 5a til samarbeidsavtalen – punkt 6.2 – kvinner som har født må også omtales her. Under punkt 6.3 – fødeavdelingene varsler kommunene når kvinnen har født. Da vet man antatt utreisedag. Bodil har et konkret forslag som hun skal justere noe og legge fram. 2. Helsestasjonene får elektroniske meldinger fra ulike avdelinger på sykehusene, men ikke fra fødeavdelingene. Dette forventer vi blir etablert snarest. ( Grete har i etterkant av møtet vært i systemeiermøte for fødedataprogrammet NATUS. Der spurte jeg om elektroniske meldinger kunne prioriteres slik at vi kunne få sendt dem til helsestasjonene. Svaret – se innlimt mailkorrespondanse i saken, nederst i referatet!) 3. Inntil vi har punkt 1 og 2 på plass, har klinisk samhandlingsutvalg utarbeidet en prosedyre for hvordan føde/ barselavdelingene og kommunene skal gjennomføre tidlig varsling. De kommunene som kan skaffe/ har mobiltelefon, kan starte umiddelbart. Hva gjør vi med prosedyren videre: • Avklare de lovmessige tingene ( Grete, Henrik) • ta opp i KK – teknisk løsning- har føde/ barsel mobil • brev til ledelsen i alle kommuner – Henrik o bakgunnen for behovet o melde inn telefonnr til Grete Teigland og Janita Skogeng Sendes adm utvalg til orientering Vi ønsker oppstart fra 1.10.14 for de kommunene som da er klare. Sak 4 Prosedyrer for kommunehelsetjenesten. Ansvar Bodil ( Ingeborg H. og Kristin M) a) Skal vi utarbeide en samhandlingsavtale som er nokså konkret, på de områdene KK og kommune samarbeider om pasientene på? Eller b) Skal det utarbeides prosedyrer mellom KK og kommunen der vi samarbeider Samhandlingsområder det er viktig å ha avklaring/ avtale på; Avtale om varsel fra sykehuset og hjem Ansvarsforhold - gjennomføring o re vurdering mor/ barn etter heimreise o Hvor mange dager har sykehuset ansvar, 14 dager/ 5 dager? o Ammeveiledning – anbefaling om ammekyndig helsestasjon, bare noen er det og de anbefaler det. Hvor lenge skal HF ha ansvar for ammeveiledning/ ammepol – se barselforløp KK o Oppfølging bilirubinemi og vekttap hos nyfødte –Bodil har laget forslag og det er enighet om den☺!! o Vaksinering – ansvar gjennomføring o Nyfødtscreening/ hørselsscreening – Det er utarbeidet en prosedyre der kommunene kan gjøre dette, etter opplæring og avtale o Informasjonsskriv om fødsel og barseltid og hva man kan forvente, hvor o Fagutvikling/ hospitering o Adipositas svangerskap/ fødsel Neste møtet flyttes fra 23.10. til 4. november!! Sak 5 Bodil og Grete gå gjennom status ift helhetlig plan og innføring i Møre og Romsdal Dette ble ikke tid til å gå gjennom og legges derfor ved referatet ved utsending ************************************************************************** E- post korrespondanse etter at Grete tok opp muligheten for elektronisk overføring til helsestasjon, av fødselsmeldingen i Natus: From: Gausdal, Jon Sent: Tuesday, September 02, 2014 10:49 AM To: Olsen, Hilde Grimnes Subject: Fødselsmeldinger til helsestasjoner Hei! Vet du om Meldingsløftet har planer om å implementere fødselsmeldinger til helsestasjoner? Dvs. fra sykehusene (Natus/DocuLive/PAS)? Fins det PLO-meldinger for dette? Med vennlig hilsen Jon Gausdal Tjenesteansvarlig Virksomhetsutvikling From: Olsen, Hilde Grimnes Sent: Tuesday, September 02, 2014 11:06 AM To: Gausdal, Jon Subject: RE: Fødselsmeldinger til helsestasjoner Det ligger ikke i Meldingsløftet sitt scope foreløpig, men SamUT har gitt innspill til NUIT-møte 18.september (underlag til møtet finnes her) om at det er ønskelig at denne meldingen prioriteres for 2015. Kommunene er veldig opptatt av at denne kommer på plass. PLO-meldingene dekker i utgangspunktet ikke dette behovet, de er tilpasset kravene i samhandlingsreformen knyttet til inneliggende pasienter. Jeg tror heller ikke at helsestasjons-systemene kan ta i mot eller sende PLO-meldinger. Ryktene tilsier at HSPro kommer med en løsning nå for å ivareta basismeldinger (inkl epikriser) og at de vil godta meldinger uten fullt personnr. Det er dette som er utfordringen i dag at nyfødte ikke har fått personnr. Med vennlig hilsen Hilde Grimnes Olsen Prosjektleder Virksomhetsutvikling +47 95169912 | Lync Til info. Det tyder på at det kan bli aktuelt å innføre i Natus når helsestasjonene blir i stand til å ta imot. Regner med det vil komme en nasjonal koordinering dersom NUIT prioriterer dette... Jeg regner med Csam er interessert i å følge med på hva som skjer, men vi skal uansett følge opp saken med dem dersom dette blir en nasjonal prioritering. Med vennlig hilsen Jon Gausdal Tjenesteansvarlig Virksomhetsutvikling +47 93459217 | Lync Arbeidsgruppe Møre og Romsdal «Frivillighet før tvang» Navn Endresen, Stian Innerdal, Cato Langerud, Laila Helene Nedberg, Ann Sissel Misund Pettersen, Stein Skagøy, Nils Arne Sæther, Tonje Vatne, Elin Høydal Profesjon/ Rolle Praksis konsulent Ass. Fylkeslege Fylkesleder Organisatorisk tilhørighet E-postadresse Helse Møre og Romsdal HF Stian.Endresen@helse-mr.no Fylkesmannen fmmrcain@fylkesmannen.no Mental Helse Møre og Romsdal Molde kommune (oppnevnt av Romsdal regionråd - ROR) mor@mentalhelse.no Rådgiver Klinikk for psykisk helsevern Stein.Pettersen@helse-mr.no Avdelings sjef Psykologspesialist Leder Klinikk for psykisk helsevern Nils.Arne.Skagoy@helse-mr.no Klinikk for psykisk helsevern Tonje.Seter@helse-mr.no Rus- og psykisk helsetjeneste i Volda kommune. (oppnevnt av Sunnmøre regionråd) Fylkesmannen elin.hoydal.vatne@volda.kommune.no Klinikk for psykisk helsevern Trond.Ostraat@helse-mr.no Kristiansund kommune (Oppnevnt av Ordfører og rådmannskollegiet Nordmøre - ORKIDE) Politi Klinikk for rus og avhengigheitsbehandling Elisabeth.Iversen@kristiansund.kommu ne.no Rådgiver Veiset, Sverre Østraat, Trond Iversen, Elisabeth Rådgiver ? ? ? ? Overlege/ Psykiater Enhetsleder Psykisk helse Ann.Sissel.Misund.Nedberg@molde.ko mmune.no fmmrsvve@fylkesmannen.no ? ? Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal ! " # # $ ! "# $ ! " !$ ! )* + , "-! $ .+* $ $$ & ! ! ( $ % ) .& ! %& !% & ' $ $ &) .& ! ( # !%% !$ $ $ !% & & ' ( $ ! % % /) !% ' %' % ! !$ % ( !% $! ' & ! & .& ! 2 !%% %& ! & .& ! ( 2 ' ! 7 ! % $ % ) $$ !% $ %% % !%% 5 ! ( ! !$ $ $ !%% $ ( ( ! + ! % ! % !% %% % ! ( $0 $ $$ 1) & $ !%% %% % $ 0 $ $ $ 1 !% ! # !$ ' !%$ $ & ' 3" + ! !$ 3" $$ $ !$ $ 4%' 5) 6 4%' !$ ! ! &' $ $ & $ & ! ) & & ' ) &% $$ $) ' $ ! ! !% ' !$ $ & !% ) $ • 7 • 7 ! • 7 ! % ! % % ! $ $ $ ( ! !% & ! & & $ ! $ !% , 7 $ $ !% % $! & ) ) $! ! & ( ! 2 Til: Overordna samhandlingsutval Status ad: Samarbeid om reduksjon av tvang i psykisk helsevern Viser til vedlegg 2 og 3 over og utklipp i kursiv og gul utheving under: Saksnr. Utvalsnamn. Møtedato 2014/17 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 01.10.2014 Saksbehandlar: Ketil Gaupset Arkivreferanse: 2014/4587 Forslag til vedtak: · Overordna samhandlingsutval ser positivt på det viktige initiativet som er gjort for å redusere bruken av tvang i psykiatrien · Overordna samhandlingsutval tilrår at ein tek kontakt med dei tre regionråda i fylket for oppnemning av deltakarar til den planlagde arbeidsgruppa. · Overordna utval ber om å bli orientert om resultatet av arbeidet. Maritta Ohrstrand leiar Representant (er) i fra følgende er deltakere i arbeidsgruppe: (se evt. navneliste deltakere i vedlegg 1 over) • • • • • • • • • • Sunnmøre regionråd vegard.austnes@sunnmoreregionrad.no Romsdal regionråd brittrr@romsdalregionrad.no Orkide post@nnr.no Fylkesmannen i Møre og Romsdal fmmrsvve@fylkesmannen.no Mental helse 'Mental Helse Molde' molde@mentalhelse.no Praksiskonsulent jfr. vedlegg 13 i Samarbeidsavtalen Samarbeidsavtale Leder i Klinikk for psykisk helsevern Fagpersoner i Klinikk for psykisk helsevern Klinikk for Rus og avhengigheitsbehandling (er invitert) Politi (er invitert) Status på arbeidet: 12. januar: Det første arbeidsgruppemøte med mål å øke frivilligheten gjennom gode rutiner og samarbeidsrelasjoner mellom ulike hjelpenivå. Godt oppmøte og konstruktive diskusjoner. 11. februar: Inspirasjonssamling i Oslo (I regi av Rådet for psykisk helse) 2. mars: Nytt arbeidsgruppemøte Primo Juni: Arbeidsmøtene planlegger en større nettverkssamling. Med vennleg helsing Stein Pettersen rådgiver, klinikk for psykisk helsevern Klinikk for psykisk helsevern Helse Møre og Romsdal HF +47 95 13 66 10 Stein.Pettersen@helse-mr.no helse-mr.no facebook.com/HelseMoreogRomsdal Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Samhandling - Strategi for 2015 - 2017 Saksnr 2015/03 Utvalsnamn Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Møtedato 18.02.2015 Saksbehandlar: Britt Valderhaug Tyrholm Arkivreferanse: 2015/732 Saksutgreiing: Bakgrunn: Samhandlingsreformen og Nasjonal Helse og omsorgsplan har som mål å styrke samarbeidet i helsesektoren og få kommunene til å ta et større ansvar for behandlingen av pasienter. Samhandlingsreformens intensjon er at begge parter skal utvikle tjenestene. Regjeringen viser til at det er behov for bedre kompetanse og kvalitet til å forebygge, diagnostisere og behandle i kommunene for at målene i samhandlingsreformen kan nås. Samhandlingsavdelingen har som oppgave å medvirke til en utvikling i samsvar med de nasjonale målene for reformen. Styringskrav og rammer 2015 for Helse Møre og Romsdal HF Fra styringsdokumentet: Samhandlingsreforma utgjer eit overordna rammeverk og gjev føringar for den vidare utviklinga av den samla helse- og omsorgstenesta. Gode pasientforløp og fleire tenester nær der pasienten bur, er sentrale mål. Helse Møre og Romsdal HF skal bidra til å desentralisere spesialisthelsetenester der dette er tenleg, og til å utvikle og styrkje den kommunale helse- og omsorgstenesta. Viktige verkemiddel er samarbeidsavtalane og rettleiingsplikta spesialisthelsetenesta har overfor dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Omstilling av tenester innanfor somatikk, psykisk helsevern, tverrfagleg spesialisert rusbehandling og rehabilitering som vedkjem kommunane, skal vere synkroniserte slik at dei ikkje blir gjennomførte før kommunane er i stand til å handtere dei nye oppgåvene. Det er ein føresetnad at omstillingane gjev brukarane eit kontinuerleg og minst like godt tenestetilbod som tidlegare. Det føreset eit nært samarbeid mellom regionale helseføretak / helseføretak og kommunane, og også med brukarane og organisasjonane deira (s.3). Til diskusjon i Overordnet samhandlingsutvalg: Med utgangspunkt i utviklingen innenfor samhandling mellom kommunene og sykehusene i helseforetaket – (listen kan forlenges) ! ! ! hvilke utviklingstrekk ser en så langt med samhandlingsreformen, går utviklingen som forventet eller skjer det noe som ikke er forventet? med utgangspunkt i det pågående og planlagte arbeidet som er omtalt under tiltak – er dette de riktige tiltakene? andre punkt til diskusjon Saken er lagt fram uten forslag til vedtak. Vedtak blir utarbeidet på grunnlag av konklusjoner i møtet. 2 Forslag til vedtak: Petter Bjørdal leiar Samhandling. Strategi for 2015 – 2017 Visjon: « Samhandling for å utvikle pasientens helsevesen i Møre og Romsdal» Bakgrunn: Samhandlingsreformen og Nasjonal Helse og omsorgsplan har som mål å styrke samarbeidet i helsesektoren og få kommunene til å ta et større ansvar for behandlingen av pasienter. Samhandlingsreformens intensjon er at begge parter skal utvikle tjenestene. Regjeringen viser til at det er behov for bedre kompetanse og kvalitet til å forebygge, diagnostisere og behandle i kommunene for at målene i samhandlingsreformen kan nås. Samhandlingsavdelingen har som oppgave å medvirke til en utvikling i samsvar med de nasjonale målene for reformen. Styringskrav og rammer 2015 for Helse Møre og Romsdal HF Fra styringsdokumentet: Samhandlingsreforma utgjer eit overordna rammeverk og gjev føringar for den vidare utviklinga av den samla helse- og omsorgstenesta. Gode pasientforløp og fleire tenester nær der pasienten bur, er sentrale mål. Helse Møre og Romsdal HF skal bidra til å desentralisere spesialisthelsetenester der dette er tenleg, og til å utvikle og styrkje den kommunale helse- og omsorgstenesta. Viktige verkemiddel er samarbeidsavtalane og rettleiingsplikta spesialisthelsetenesta har overfor dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Omstilling av tenester innanfor somatikk, psykisk helsevern, tverrfagleg spesialisert rusbehandling og rehabilitering som vedkjem kommunane, skal vere synkroniserte slik at dei ikkje blir gjennomførte før kommunane er i stand til å handtere dei nye oppgåvene. Det er ein føresetnad at omstillingane gjev brukarane eit kontinuerleg og minst like godt tenestetilbod som tidlegare. Det føreset eit nært samarbeid mellom regionale helseføretak / helseføretak og kommunane, og også med brukarane og organisasjonane deira (s.3). Tiltak : Utforme behandlings- og oppfølgingsforløp for pasienter som mottar tjenester fra begge tjenestenivå, herunder: • Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten utvikler pasientforløp «fra hjem til hjem» i fellesskap innenfor de identifiserte fagområdene for utvikling av samhandling. Det er igangsatt et samarbeid mellom partene våren 2015 innenfor fagområdet kronikerforløp somatikk og fagområdene rus og psykisk helse. Målet er å utvikle og forbedre helheten i behandlingsforløp, avklare ansvarsforhold og styrke samarbeidet i overgangene mellom nivåene. • Implementere tilgjengelig og felles elektroniske verktøy som understøtter samhandlingen og pasientforløpet. 1 Tiltak: Synliggjør samhandlingsreformen sine intensjoner om flere tjenester nærmere der pasienten bor. • Understøtte og følge opp kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Medvirke til innlegging av pasienter også fra mottagelse og poliklinikk i sykehus • Spesialisthelsetjenesten understøtter kommunehelsetjenesten ved : o Flere avtalespesialister i kommunehelsetjenesten o Bruk av ambulante team innenfor flere fagområder o Elektronisk samhandling, mulighet for dialog om pasienter som er i risiko for forverring i helsetilstand. Tiltak: Tydeliggjøring av samhandlingsreformens intensjon som grunnlag for å utvikle spesialisthelsetjenesten • Bruke samhandlingsavdelingen sine ressurser, herunder praksiskonsulentene, lærings- og mestringssenteret og koordinerende enhet (koordinator for individuell plan) for å understøtte de kliniske miljøene i oppgaver knytt til kompetanseutvikling, samarbeid og samhandling med kommunene. Herunder bistå klinikkene i deres samarbeid med kommunen for å sikre kvalitet på henvisningene, finne alternativer til innleggelse i sykehus og antall kontroller. • Bruke lederutviklingsprogram/ledermøter for å formidle og integrere intensjonen og visjonen med reformen • Bistå kommunene med kompetanse og god samhandling om forebygging av sykdom og skader i befolkningen. • Kartlegge årsak til og redusere omfanget av reinnleggelser. Tiltak: Bruke samhandlingsstrukturen til å utvikle samarbeidet og kommunikasjonen mellom partene, herunder • få på plass en administrativ arbeidsgruppe i tilknytning samhandlingsstrukturen som representerer partene for å forberede saker til Overordnet samhandlingsorgan • Overordnet samhandlingsutvalg (OSU) blir arena for å diskutere endringer i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten • medvirke til at det blir utviklet en felles plan for faglige og administrative møter i tilknytning til det enkelte sykehus og kommunene i opptaksområdet. Formålet er å bygge kultur og å bli kjent gjennom fagdager, lederutviklingsprogram, faglige møter/kurs der tilsatte også kan delta pr videokonferanse. 2 • Medvirke til oppretting av kliniske samhandlingsutvalg/faglige samarbeidsorgan med representasjon av partene når faglige samarbeidsområder skal videreutvikles. Andre relevante områder (fra styringsdokumentet) relatert til samhandling Forsking og innovasjon • Langsiktige mål: Auke omfang og implementering av klinisk pasientretta forsking, helsetenesteforsking, global helseforsking og innovasjonar som bidreg til auka kvalitet, pasienttryggleik, kostnadseffektivitet og meir heilskaplege pasientforløp, gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid og aktiv medverknad frå brukarar (s.16). Tiltak: Foreslå overfor FOU å knytte forskning til eksempelvis det planlagte arbeidet med utvikling av pasientforløp for kronikere innen somatikk. Samhandlingsprosjekt Utlysingsmidlar til samhandlingsprosjekt er overførte til rammene for føretaka. Føretaket skal setje av midlar til utlysing av midlar som har som føremål å støtte opp under arbeidet med betre samhandling med kommunane. Helseføretaket skal også setje av midlar til betre oppgåvedeling for å støtte opp under arbeidet med å hindre fristbrot, redusere ventetid og driftsendringar. I årleg melding skal føretaket rapportere om kva for prosjekt som har fått støtte (s.8). Disse prosjekt fikk midler i 2014. Helse Møre og Romsdal HF Screening av diabetespasienter på øyepoliklinikken i Molde Helse Møre og Romsdal HF APS (Alderspsykiatriske) virkedager i Sjustjerna Helse og Omsorg Helse Møre og Romsdal HF Hjemmemonitorering av pasienter med pacemaker / IC Helse Møre og Romsdal HF Mision Possible: Psykisk helse barn og unge Helse Møre og Romsdal HF Kvalitet i alle ledd - koordinerte utrednings - og behandlingslinjer for barn og unge Helse Møre og Romsdal HF Ungdomsmedisinsk samhandling mellom primær - og spesialisthelsetjenesten Helse Møre og Romsdal HF Spesialsykepleier og helsesekretær til poliklinisk tilbud for pasienter med muskelsmertesyndromer ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ålesund sjukehus 800 000 1 700 000 210 000 1 490 000 200 000 1 140 000 900 000 Det er ikke avsatt midler til prosjekt i inneværende år. Det er viktig at det blir satt av midler i 2016. 3 Til diskusjon i Overordnet samhandlingsutvalg: Med utgangspunkt i utviklingen innenfor samhandling mellom kommunene og sykehusene i helseforetaket – (listen kan forlenges) • • • hvilke utviklingstrekk ser en så langt med samhandlingsreformen, går utviklingen som forventet eller skjer det noe som ikke er forventet? med utgangspunkt i det pågående og planlagte arbeidet som er omtalt under tiltak – er dette de riktige tiltakene? andre punkt til diskusjon Saken er lagt fram uten forslag til vedtak. Vedtak blir utarbeidet på grunnlag av konklusjoner i møtet. 4 STYRINGSKRAV OG RAMMER 2015 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Føretaksmøte 12. februar 2015 1 Innhald 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 Overordna føringar.............................................................................................................................. 3 Generelle føringar .................................................................................................................................. 3 Strategi 2020 .......................................................................................................................................... 4 Andre strategiar, planar og føringar som skal liggje til grunn ................................................................ 4 Hovudområde for styring og oppfølging – Fokus 2015 .......................................................................... 5 2.1 2.2 2.3 2.4 Tildeling av midlar ............................................................................................................................... 5 Resultatkrav ........................................................................................................................................... 5 Fordeling av inntekter i 2015 ................................................................................................................. 6 Investeringsramme 2015 ....................................................................................................................... 9 Endringar i driftskredittramma .............................................................................................................. 9 2. 3 Aktivitet .............................................................................................................................................. 10 4 Ei helseteneste for pasienten.............................................................................................................. 12 5 Kvalitet og pasienttryggleik............................................................................................................... 13 6 Personell, utdanning og kompetanse ................................................................................................ 15 7 Forsking og innovasjon ...................................................................................................................... 16 8 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5 8.6 8.7 8.8 8.9 8.10 8.11 Andre styringskrav for 2015 ............................................................................................................. 16 Tiltak for å sikre betre spesialisthelsetenester .................................................................................... 17 Sjukehusbygg HF .................................................................................................................................. 17 Ekstern kvalitetssikring ........................................................................................................................ 17 Samordning på tvers av regionane ...................................................................................................... 17 Felles retningslinjer for brukarmedverknad ......................................................................................... 18 Informasjonsteknologi og digitale tenester (e-helse) .......................................................................... 18 Miljø- og klimaarbeid ........................................................................................................................... 20 Beredskap............................................................................................................................................. 20 Ambulanse ............................................................................................................................................. 20 Internkontroll og risikostyring ............................................................................................................. 20 Deltaking i nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt .................................................................. 21 9 Styringsparametrar og rapporteringskrav 2015 ............................................................................ 21 10 Oppfølging og rapportering .............................................................................................................. 23 2 1. 1.1 Overordna føringar Generelle føringar Gjennom styringskrav og rammer vil Helse Midt-Noreg RHF gje Helse Møre og Romsdal HF ein mest mogleg heilskapleg og samla styringsbodskap for 2015. Dette dokumentet skal klargjere premissane og rammene for Helse Møre og Romsdal HF. Helse Møre og Romsdal HF skal utføre dei pålagde oppgåvene og gjennomføre styringskrava innanfor dei rammene og ressursane som blir stilte til rådvelde. Helse Midt-Noreg RHF føreset at Helse Møre og Romsdal HF ser oppgåvene som er gjevne i dette dokumentet, i samanheng med dei måla, rammene og føringane for helsetenesta som går fram av lov og forskrifter, oppdragsdokumentet for 2015 frå Helse- og omsorgsdepartementet til Helse MidtNoreg RHF og styringskrava som vart formidla i føretaksmøtet 7. januar 2015 til Helse Midt-Noreg RHF. Helse Møre og Romsdal HF skal sikre tilstrekkeleg kompetanse i alle delar av spesialisthelsetenesta. Ein skal leggje vekt på likeverdige helsetenester og arbeid for å redusere sosiale helseskilnader i aktuelle samfunnsgrupper, medrekna innvandrargrupper. Pasientar og brukarar må kunne vere trygge på at tenestene er tilgjengelege, og at dei blir møtte med omsorg og respekt, og god og likeverdig kommunikasjon. Ein skal bruke kvalifiserte tolkar når dette er nødvendig. Ein må også sjå til at retten og behovet samiske pasientar har for tilrettelagde tenester, blir teke hand om. Spesialisthelsetenesta skal utviklast slik at ho i større grad tek hand om behova, verdiane og preferansane til pasientane. Pasientane skal få styrkt moglegheitene for val av behandlingsstad. Pasientar og brukarar skal trekkjast aktivt inn i utviklinga av eiga behandling, og ein skal leggje vekt på brukarerfaringar i utforminga av tenestetilbodet. Hovudoppgåvene i spesialisthelsetenesta skal løysast ved dei offentlege sjukehusa. Det er ei utfordring at mange pasientar ventar unødig lenge på nødvendig behandling, også på helsetenester der det er ledig kapasitet hos private aktørar. Helse Møre og Romsdal HF må sørgje for meir bruk av private aktørar der dette bidreg til å redusere ventetidene på ein fagleg forsvarleg og kostnadseffektiv måte. Samhandlingsreforma utgjer eit overordna rammeverk og gjev føringar for den vidare utviklinga av den samla helse- og omsorgstenesta. Gode pasientforløp og fleire tenester nær der pasienten bur, er sentrale mål. Helse Møre og Romsdal HF skal bidra til å desentralisere spesialisthelsetenester der dette er tenleg, og til å utvikle og styrkje den kommunale helse- og omsorgstenesta. Viktige verkemiddel er samarbeidsavtalane og rettleiingsplikta spesialisthelsetenesta har overfor dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Omstilling av tenester innanfor somatikk, psykisk helsevern, tverrfagleg spesialisert rusbehandling og rehabilitering som vedkjem kommunane, skal vere synkroniserte slik at dei ikkje blir gjennomførte før kommunane er i stand til å handtere dei nye oppgåvene. Det er ein føresetnad at omstillingane gjev brukarane eit kontinuerleg og minst like godt tenestetilbod som tidlegare. Det føreset eit nært samarbeid mellom regionale helseføretak / helseføretak og kommunane, og også med brukarane og organisasjonane deira. 3 Eit av dei viktigaste verkemidla for å gjennomføre forbetringar i helsetenesta ligg i å utvikle og ta i bruk teknologiske løysingar, både når det gjeld pasientbehandling og informasjonsdeling med pasientar og andre samarbeidspartnarar. Informasjonsdelinga vil omfatte heile pasientforløpet, inkludert primærhelsetenesta. Utvikling av ny elektronisk pasientjournal og pasientadministrativt system vil starta i 2015. Helse Midt-Noreg RHF vil arbeide for at anskaffinga skjer i samarbeid med eit utval kommunar og at den vil oppfylle dei målbileter og eventuelle konseptval som følgjer Helsedirektoratet sin utreiing av Stortingsmelding nr. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal. Kreftbehandlinga skal styrkast. Diagnosesenter er etablerte i 2014 og vil bli utvikla vidare i 2015. Pakkeforløp for kreft blir innførte i 2015 og vil bli monitorerte, jf. styringsparametrane i tabell 11. Leiarar i sjukehusa får ansvar for å identifisere eventuelle flaskehalsar i behandlingsforløpet. Som ledd i innføringa av pakkeforløp for kreft skal ein styrkje samarbeidet mellom sjukehus og fastlegar. Det skal setjast i gang ei forsøksordning der driftsansvaret for distriktspsykiatriske senter blir overført til nokre forsøkskommunar som har tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse. Helse Midt-Noreg RHF vil kome tilbake til dette. 1.2 Strategi 2020 Strategi 2020 er strategiplanen for Helse Midt-Noreg. Planen legg føringar for utvikling av pasienttilbodet innanfor spesialisthelsetenesta for regionen. For å nå hovudmåla i Strategi 2020 skal føretaksgruppa konsentrere arbeidet om strategiane «betre pasienttryggleik og kvalitet» og «effektivisering av drifta for å sikre økonomisk handlingsrom». Begge strategiane skal setjast i verk gjennom ü sterkt fokus på å utvikle ei helseteneste som er tilpassa pasienten ü bruk av pasienten sine eigne ressursar ü standardisering og effektivisering av pasientforløp og arbeidsprosessar – støtta av gode IKT-løysingar ü betre samhandling mellom einingar og nivå i helsetenesta ü vidareutvikling av tverrfaglege, kompetente og berekraftige fagmiljø ü systematisk arbeid med helse, miljø og tryggleik Strategi 2020 skal liggje til grunn for dei vidare omstillingsprosessane i helseføretaket. 1.3 Andre strategiar, planar og føringar som skal liggje til grunn Desse nye strategiane og handlingsplanane frå Helse- og omsorgsdepartementet skal liggje til grunn for utviklinga av tenestetilbodet: • Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. • Nasjonalt helseregisterprosjekt – «Gode helseregistre – bedre helse». Handlingsplan 2014–2015 • Pasienttryggleiksprogrammet «I trygge hender 24-7». Strategi (2014–2018) • Handlingsplan mot radikalisering og valdeleg ekstremisme (Justis- og beredskapsdepartementet) • Handlingsplan for førebygging av sjølvmord og sjølvskading 2014–2017 • Nasjonal overdosestrategi 2014–2017 – «Ja visst kan du bli rusfri – men først må du overleve» • Nasjonal helseberedskapsplan. Versjon 2.0, fastsett 2. juni 2014 Desse nye strategiane, planane og føringane for Helse Midt-Noreg RHF skal liggje til grunn for utviklinga av tenestetilbodet: · «Regional handlingsplan for private avtalespesialister i Helse Midt-Norge» (jf. styresak 38/14) 4 · · Prosjektrapport «Rehabilitering i Midt-Norge» Strategi for innkjøp av spesialisthelsetenester frå private aktørar (jf. styresak 16/15) Ein må rekne med at det i løpet av 2015 vil kome supplerande eller nye styringsbodskapar. Desse vil helseføretaka få gjennom føretaksmøte. 1.4 Hovudområde for styring og oppfølging – Fokus 2015 Basert på den overordna styringsbodskapen frå eigaren og prioriteringane i Helse Midt-Noreg er det spesielt fem område som vil krevje eit gjennomgåande fokus på leiing i 2015: · · · · · Pasienttryggleik – færre pasientskadar Ingen pasientar skal oppleve brot på fristar Ventetida skal ned Reduksjon i avvik frå arbeidstidsreglane Berekraftig økonomi 2. Tildeling av midlar 2.1 Resultatkrav Styret i Helse Midt-Noreg RHF har vedteke eit budsjett (sak 74/14) med krav om resultatmessig overskot for å få midlar til framtidige investeringar i bygg, MTU og IKT. I 2015 er overskotskravet for regionen samla på 340 mill. kroner. Det er framleis behov for omstilling og tiltak for å frigjere midlar frå drift til investering. Helse Møre og Romsdal HF må ha fokus på styring av eigen likviditet og sørgje for at behovet for kassekreditt alltid er så lite som mogleg. Helse Møre og Romsdal HF skal i 2015: · · · gå med overskot på minimum 76,6 millionar kroner sikre at årsresultat og investeringar samla ligg på eit nivå som styrkjer eigenkapitalen i føretaket, og som oppfyller kravet frå eigaren om reduksjon av driftskreditt avdekke alle risikoområda for å nå resultatkravet og sørgje for at det er satt i verk tiltak i tilstrekkeleg omfang, med god kvalitet og med tydelig ansvarleg leiar på lågaste nivå 5 2.2 Fordeling av inntekter i 2015 Tildelinga nedanfor gjev rammer for den verksemda føretaket skal drive i 2015. Ein føreset at beløpet skal ta omsyn til samla løns- og prisvekst i 2015. Tabell 1 – Inntektsramme i budsjettet for 2015 – HMR HF Kap/post HMR Basisramme somatikk og PH 732.74 3 178 448 Særfinansiering (basisramme) 732.74 778 044 Sum basisramme Særfinansiering (øremerket i statsbudsjett) Kvalitetsbasert finansiering (KBF) 732.74 3 956 492 7 048 25 937 732.78, 732.70 732.71 Sum basis, særfinansiering og KBF 3 989 477 Poliklinikk HF 732.77 189 444 ISF-inntekt Sum aktivitetsbasert inntekt Sum basis, særfinansiering, KBF og aktivitetsbasert inntekt 732.76 1 375 319 1 564 763 Tilskudd til turnustjeneste Sum bevilgning (ihht prop 1 S (2014-2015)) 732.70 5 554 241 2 090 5 556 331 Raskare tilbake Helse Møre og Romsdal HF blir tildelt inntil 17,671 mill. kroner til tilbod gjennom «Raskare tilbake». Sjå brev av 13. januar 2015 for nærare vilkår som er knytte til løyvinga. Kommunale tilbod for omgåande hjelp Helse Møre og Romsdal HF skal setje av minst 31,68 mill. kroner av basisramma til finansiering av etablering og drift av kommunale tilbod for omgåande hjelp. Dersom behovet for finansiering i 2015 blir mindre, kan ein disponere dei ubrukte midlane til anna basisverksemd. Nukleærmedisin Nukleærmedisin blir organisert og bemanna som regional eining/funksjon ved St. Olavs Hospital HF. Eininga skal gjennom ambulant teneste og IKT ta hand om den nukleærmedisinske spesialisttenesta ved dei andre føretaka i regionen på ein forsvarleg måte. Eininga fører vidare arbeidet med dette i samarbeid med dei respektive ansvarlege avdelingane i dei andre føretaka. St. Olavs Hospital HF vil ha det medisinske ansvaret for nukleærmedisin ved sjukehusa i Ålesund og Levanger i tillegg til ved eige sjukehus. St. Olavs Hospital HF fakturerer faktiske utgifter basert på ein fordelingsnøkkel, til kvart av dei to andre helseføretaka. St. Olavs Hospital HF fakturerer kvart halvår per 30.06.15 og 31.12.15. Helse Møre og Romsdal HF har fråtrekk grunna eiga legedekning. 6 Tabell 2 – Fordelingsnøkkel til kostnadsfordeling for 2015 (oppdatert indeks og prisjustert med 3,1 %) BehovsFratrekk pga indeks egen somatikk 2 ass.leger 3. overleger Ind. Kostn Totalt pr HF legedekning Helse Møre og Romsdal 37,35 % 633 1 295 289 1 061 1 156 St. Olavs Hospital 41,87 % 710 1 452 324 2 486 Helse Nord-Trøndelag 20,78 % 352 721 161 1 234 Sum kostnad 100,00 % 1 695 3 468 774 4 781 Pasientopplæring Ressursen for opplæring av pasientar og pårørande, som er knytt til lærings- og meistringssenteret i Helse Møre og Romsdal HF, skal støtte opp under arbeidet i regional ressursgruppe for opplæring av pasientar og pårørande. Det vil bli sendt over ein handlingsplan for 2015 for ressursen for opplæring av pasientar og pårørande. Den regionale ressursgruppa for opplæring av pasientar og pårørande er oppnemnd som styringsgruppe. Helse Midt-Noreg RHF dekkjer i 2015 kostnader med inntil 1,318 mill. kroner. Midlane blir finansierte over kapittel 732.74 Basisramme. Element i særfinansieringa I 2015 er desse elementa i Helse Møre og Romsdal HF finansierte særskilt over basisramma: Tabell 3 – Særfinansiering Helse Møre og Romsdal HF 2015 Særfinansiering 2015 Tilskudd differensiert arbeidsgiveravgift Særfinansiering (øremerket i statsbudsjett) FoU HMN satsning Rusbehandling Pasienttransport og pasientreiser Ambulanse Luftambulanse Fusjonsstøtte HMR Rentekostnader langsiktige lån Rentekostnader langsiktige lån - trekk/omfordeling Plankostnader nytt sykehus HMR Regionalt program for kvalitet og pasientsikkerhet Barn som pårørende Særfinansiering (basisramme) SUM Kap 732.70 HMR 7 048 7 048 18 865 143 393 200 323 335 392 19 239 53 850 921 -13 267 15 465 1 811 2 052 778 044 785 092 Forsking Ny forskingsstrategi er under arbeid og skal vedtakast våren 2015. Helse Møre og Romsdal HF har fått tildelt: · 18,865 mill. kroner i regional auke FoU, kap. 732.74. Helse Møre og Romsdal HF skal innanfor auken av FoU-midlar gjennomføre forskingsprosjekt som speglar av prioriteringane i Strategi 2020 og samhandlingsreforma. Eventuelle inntekter frå andre 7 finansieringskjelder til FoU skal kome i tillegg. Det er vidare sett av forskingsmidlar under Helse MidtNoreg RHF. Desse vil bli fordelte av samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Noreg og universitetet etter søknad. Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Helse Møre og Romsdal HF får særfinansiert midlar til tverrfagleg spesialisert rusbehandling for 2015 på til saman 143,4 mill. kroner. Av særfinansiert beløp er 0,773 mill. kroner tilskot til rusmeistringseiningar i fengsel. Pasienttransport Gjennom særfinansiering er helseføretaket tildelt midlar for utbetaling til transportørar og pasientar i tråd med forskrift og gjeldande kontraktar. Drift av pasientreisekontor Helseføretaket er tildelt særfinansiering til drift av pasientreisekontoret. Ambulanse Frå og med 1. januar 2015 vil ambulansedrifta vere integrert i sjukehusføretaka. Helse Møre og Romsdal HF får ei samla ramme på 335,4 mill. kroner til drift av ambulansetenesta i 2015. Av denne er 10,6 mill. kroner kompensasjon for auka pensjonskostnader, og 0,7 mill. kroner er knytte til kompensasjon for overtaking av stillingar frå sentral administrasjon i Ambulanse MidtNoreg HF. Særtilskot HMR Helse Møre og Romsdal HF fekk i 2012 ei eingongsstøtte knytt til kostnader i samband med fusjonen av Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF. På bakgrunn av at arbeidet med utviklingsplanen har vore og framleis er krevjande for helseføretaket samtidig som driftssituasjonen er krevjande, har føretaket hatt eit særtilskot i 2013 og 2014. Særtilskotet blir ført vidare i 2015 med 53,8 mill. kroner. Det er planlagt å trappe ned særtilskotet slik at dette blir avvikla i løpet av 2–3 år. Plankostnader for nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal For 2015 fører ein vidare tilskotet på 15 mill. kroner til Helse Møre og Romsdal HF i samband med arbeidet med ny sjukehusplan/utviklingsplan. Barn som pårørande Helse Møre og Romsdal HF blir tildelt 2,052 mill. kroner som skal brukast slik: · · 1,449 mill. kroner til etablering/vidareutvikling av lågterskeltilbod til gravide, mødrer eller foreldre med rusproblem og/eller psykiske problem, frå barnet er født til det begynner på skulen 0,603 mill. kroner til forankring av arbeidet / kompetanseutvikling av barneansvarlege. Frå 2016 vil midlane til barn som pårørande bli lagde inn i basisramma og fordelte i høve til inntektsmodellen. Samhandling og oppgåvedeling Midlar til å understøtte prosjekt innan samhandling og oppgåvedeling er frå og med 2015 overført ramma til føretaket. 8 Det regionale helseføretaket har til og med 2014 finansiert 1/3 av drifta av samhandlingstiltak, som til dømes DMS. Midlar til samhandlingsprosjekt blir overførte til rammene for føretaka med ei innfasing over to år. Dette vil seie at halvparten av midlane blir særfinansierte i 2015, og at alle midlane frå 2016 blir overførte til den ordinære basisramma, fordelt i høve til inntektsmodellen. Rentekostnader for langsiktige lån Det er lagt til grunn ei omfordeling av 30 prosent av budsjettert rentekostnad på langsiktige lån, totalt 137,5 mill. kroner. Dette fører til ein netto reduksjon av ramma til Helse Møre og Romsdal HF på totalt 12,35 mill. kroner. Oppfølging av regionalt program for kvalitet og pasienttryggleik. Helse Møre og Romsdal HF får tildelt 1,811 mill. kroner til oppfølging av det regionale programmet for å setje i verk tiltakspakkane i det nasjonale pasienttryggleiksprogrammet. 2.3 Investeringsramme 2015 For tildeling av investeringsramme for 2015, sjå sak 11/2015, «Helse Midt-Norge – Resultat- og investeringsbudsjett 2015». Tabell 4 – Investeringsramme Investeringsramme Bygg MTU HMR 32 660 100 100 EK-innskudd KLP 14 000 Tiltak ved Molde Sjukehus 25 000 SUM 2.4 171 760 Endringar i driftskredittramma I St. prop. 1 S (2014–2015) er det lagt til grunn at pensjonspremien blir 2 400 mill. kroner lågare enn pensjonskostnaden i 2015. Basert på desse overslaga blir den samla ramma for driftskreditt redusert med 2 400 mill. kroner frå 12 726 mill. kroner til 10 326 mill. kroner ved utgangen av 2015. Helse Midt-Noreg RHF sin del av denne justeringa utgjer 344,3 mill. kroner. I tillegg vil Helse MidtNoreg RHF få driftskredittramma si nedjustert med 240 mill. kroner med bakgrunn i tidlegare vedtak om fordeling av driftskredittramma i høve til ordinær inntektsfordeling. Samla vil Helse Midt-Noreg RHF si ramme for driftskreditt bli nedjustert med 584,3 mill. kroner i 2015, frå 2 064,3 mill. kroner til 1 480 mill. kroner ved utgangen av 2015. Departementet kan om nødvendig fordele om ubrukt driftskreditt mellom dei regionale helseføretaka etter føregåande forankring i dei fire regionale helseføretaka. Driftskredittramma blir justert kvar månad. Driftskredittramma vil bli endeleg vurdert når pensjonspremien og pensjonskostnaden for 2015 er kjend. Driftskredittrammene for føretaka blir rekna ut med bakgrunn i inngåande saldo på driftskreditt, likviditet frå resultatbudsjett, tilført likviditet til investeringar, lån og avdrag, avvik mellom pensjonspremie og pensjonskostnad, og salsinntekter. Den tildelte ramma føreset derfor at drift og investeringar blir haldne innanfor dei budsjetterte rammene i 2015. Sjølv om føretaket ikkje har behov for driftskreditt, vil det likevel vere nødvendig å halde seg innanfor ramma av dei tildelte midlane til drift og investeringar. Dette er for å sikre at dei vedtekne planane for regionen på kort og lang sikt skal kunne gjennomførast. Helse Møre og Romsdal HF skal · drive verksemda innanfor ei driftskredittramme på 500 mill. kroner per 31. desember 2015. 9 · få moglegheit til å auke driftskreditten med 35,2 mill. kroner i 2015, men må leggje fram ein langsiktig plan for nedbetaling av driftskreditt i åra som kjem. Ein føreset at dette kjem inn i langtidsplanane og budsjetta til føretaket Det tek atterhald om at driftskredittramma kan bli endra gjennom året som følgje av endring i pensjon eller endring i Helse Midt-Norge RHF sin driftskredittramme. 3 Aktivitet Ressursrammene som samla sett blir stilte til rådvelde i dette dokumentet, legg til rette for den aktiviteten i pasientbehandlinga ved Helse Møre og Romsdal HF som er forventa, jf. tabell 5. Aktiviteten ved Helse Møre og Romsdal HF omfattar tenester til folkesetnaden i Helse Midt-Noreg og til pasientar som er busette i dei andre helseregionane. I 2015 skal denne aktiviteten utgjere totalt 66 341 DRG-poeng. I tillegg vil folkesetnaden i Helse Midt-Noreg delvis få dekt tenestene sine ved helseføretak i andre RHF. For pasientar som er busette i opptaksområdet til Helse Møre og Romsdal HF er tenestene som blir tilbydde av andre RHF, rekna til 3 624 DRG-poeng i 2015. Tabell 5 Bestilling av sørgje-for-aktivitet 2015 Møre og Romsdal HF-område St. Olavs hospital HF-område Nord-Trøndelag HF-område Effekt overgangsordning finansieringsmodell a) Sum DRG-poeng for pasientar busette i HMN, behandl i eigne HF og private HMN RHF Helse Møre St. Olavs Helse Nordinkl. private og Romsdal hospital HF Trøndelag HF HF 1 568 61 616 11 876 44 3 448 152 77 863 439 785 33 10 251 29 574 917 -651 -266 5 801 b) HF i andre regionar Totalt 75 104 81 902 40 643 0 62 717 99 340 29 790 197 648 3 624 3 804 1 588 9 016 Bestilling av sørgje-for-aktivitet 2015 5 801 66 341 103 143 31 379 206 664 Sørgje-for-aktivitet i HMN 2014 5 241 66 147 101 840 31 167 204 395 560 194 1 303 212 2 269 10,7 % 0,3 % 1,3 % 0,7 % 1,1 % Endring DRG-poeng, bestilling 2014–2015 Prosentvis endring, bestilling 2014–2015 Psykisk helsevern Aktivitetsforventninga for psykisk helsevern i 2015 er utforma på bakgrunn av den føreslåtte inntektsfordelinga til helseføretaka. For poliklinisk aktivitet er det i tillegg ei særskild aktivitetsbasert finansiering på nasjonal basis, basert på takstar. Ein må dermed sjå polikliniske refusjonar og basistilskot i samanheng når ein skal spesifisere aktivitetsforventning for psykisk helsevern. Aktivitetsforventningane er vidare utforma på grunnlag av signala i statsbudsjettet for 2015: · · · · Psykisk helsevern skal vekse meir enn somatikk, målt i kostnader, aktivitet og ventetider. Ein skal leggje meir vekt på utovervende og ambulante tenester i det psykiske helsevernet. Samansetjinga av tenestene skal tilpassast lokale forhold når det gjeld behov. Ein legg til grunn ein vekst i poliklinisk aktivitet på 6 prosent. Helseføretaka i Midt-Noreg rapporterer kvart tertial om utskrivingar, opphaldsdøgn og poliklinisk aktivitet gjennom ØBAK. Poliklinisk aktivitet blir rapportert med utgangspunkt i takstar, og aktiviteten blir vekta saman til v-konsultasjonar. Ein v-konsultasjon kan ein sjå som «ein standard 10 oppfølgingssamtale på 45–60 minutt»1. For å kunne uttrykkje omfang og utvikling i aktiviteten i psykisk helsevern samla, blir også utskrivingar, opphaldsdøgn og v-konsultasjonar vekta saman til PHaktivitet. Tabell 6 viser både bestilt og faktisk i PH-aktivitet i 2014 og den forventa auken i aktivitet for 2015. Tabell 6 Samla PH-aktivitet 2014 og forventa aktivitet i 2015. Det er lagt opp til ein samla auke i psykisk helsevern-aktivitet på 2,8 prosent i Helse Midt-Noreg frå 2014 til 2015. For Helse Møre og Romsdal HF skal aktiviteten svare til 304 217 PH-aktivitetspoeng. I tråd med signala i statsbudsjettet for 2015 er det poliklinisk aktivitet som er forventa å auke, og i tabell 7 og 8 er auke i v-konsultasjonar per helseføretak spesifisert for høvesvis tenester for barn og unge og for vaksne. Tabell 7 Psykisk helsevern for barn og unge: PH- aktivitet 2014 og forventa aktivitet i 2015. Tabell 8 Psykisk helsevern vaksne: PH-aktivitet 2014 og forventa aktivitet i 2015. I tråd med framlegg til statsbudsjett for 2015 skal helseføretaka auke omfanget av utovervende og ambulante tenester. Forventa aktivitetsauke er i denne saka knytt til polikliniske tenester målt som vkonsultasjonar. Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) Aktivitetsforventninga for tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) i 2015 er utforma på bakgrunn av den føreslåtte inntektsfordelinga til helseføretaka og opptrappinga i samla ramme for TSB. Også for poliklinisk aktivitet innanfor TSB er det ei særskild aktivitetsbasert finansiering på nasjonal basis, 1 V-konsultasjonar står for vekta konsultasjonar. I staden for berre å summere førstegangskonsultasjonar, undersøking og behandling, oppfølgingssamtale per telefon osb. direkte, brukar ein takstane som relative vekter. Alle typar konsultasjonar blir dermed «rekna om» til «utgreiing og behandling» (som har vekta 1), og ein kallar dei vkonsultasjonar. 11 basert på takstar. Ein må dermed sjå polikliniske refusjonar og tilskot i samanheng når ein skal spesifisere aktivitetsforventning for TSB. Aktivitetsforventningane er baserte på ein forventa vekst i poliklinisk aktivitet på 6 prosent. Poliklinisk aktivitet blir rapportert med utgangspunkt i takstar, på same måten som for psykisk helsevern for vaksne, og aktiviteten blir også her vekta saman til v-konsultasjonar. Ein v-konsultasjon kan ein sjå som «ein standard oppfølgingssamtale på 45–60 minutt». For å kunne uttrykkje omfang og utvikling i aktiviteten i TSB samla, blir også utskrivingar, opphaldsdøgn og v-konsultasjonar vekta saman til TSB-aktivitet. Det er lagt opp til ein samla auke i TSB-aktivitet i Helse Midt-Noreg på 6 prosent. Dei private institusjonane er inkluderte i måltalet for St. Olav. I tråd med signala i statsbudsjettet for 2015 er det særleg poliklinisk aktivitet som er forventa å auke. Med bakgrunn i integreringsprosessen i 2014 vart ein tentativ forventa aktivitetsvekst fordelt mellom St. Olavs Hospital HF og Helse Møre og Romsdal HF. Bestillinga av aktivitet til Helse Møre og Romsdal HF viste seg å vere noko for høg i 2014, og det er derfor forventa ein aktivitetsnedgang i høve til bestilling 2014. Tilsvarande er det forventa ein høgare vekst ved St. Olavs Hospital HF, som delvis kjem av kapasitetsauke hos private. Utover dette er det forventa ein vekst i poliklinisk aktivitet på 6 prosent. Tabell 9 viser tal for bestilling i 2014, faktisk aktivitet i 2014 samt forventa TSB-aktivitet i 2015. Tabell 9 TSB-bestilling 2014 og forventa aktivitet i 2015. 4 Ei helseteneste for pasienten Langsiktige mål: · · · · · · Reduserte ventetider. Valfridom for pasientar. Gode og effektive pasientforløp. Pasientar, brukarar og pårørande skal oppleve å få god informasjon og opplæring. Pasientar og brukarar er aktivt med på å utforme eige behandlingstilbod (individnivå). Erfaringane frå pasientar og brukarar blir brukte aktivt i utforminga av tenestetilbodet (systemnivå). Mål for 2015: · Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar. · Ingen pasientar skal vente meir enn eitt år. · Ingen fristbrot skal skje. · Helseføretaka skal bruke avtalar inngått med private aktørar for å nå dei oppsette måla for tilgang. · Prosentdelen kreftpasientar som blir registrerte i eit definert pakkeforløp, skal vere minst 70 prosent. 12 · · · · Prosentdelen pakkeforløp som er gjennomførte innanfor den definerte standardforløpstida, uavhengig av type pakkeforløp, skal vere minst 70 prosent. Sjukehus som undersøkjer og behandlar kreftpasientar, skal ha forløpskoordinatorar med nødvendige fullmakter. Etablere og implementere fleire standardiserte pasientforløp i høve til nasjonale retningslinjer og ein felles regional metodikk. Arbeidet skal leiast av St. Olavs hospital HF og gjennomførast i tett samarbeid med andre helseføretak. Desse regionale pasientforløpa skal etablerast og implementerast (prioriterast): o psykose o rusakutt o for tidleg fødsel (forløpsansvarleg obstetrikar) o for tidleg fødde born (forløpsansvarleg neonatolog) Gjennomføre tiltak som reduserer variasjon i ventetider og effektivitet mellom sjukehusa, og som bidreg til eit likeverdig tenestetilbod, og at ressursane blir utnytta best mogleg (jf. m.a. Riksrevisjonen si undersøking av effektivitet i sjukehus (Dokument 3:4 [2013–2014]) og tal for ventetid frå Norsk pasientregister (NPR). Tiltaka skal · sikre læring mellom avdelingar og sjukehus ut frå kunnskap om beste praksis, og særskilt vurdere kva konkrete tiltak som er nødvendige, med særleg merksemd mot å redusere ventetider og auke effektiviteten · ta i bruk faglege retningslinjer og standardisere pasientforløp · identifisere flaskehalsar i pasientbehandlinga og konkrete tiltak for å løyse opp desse · finne tiltak for betre planlegging og organisering slik at kapasiteten ved poliklinikkar, operasjonsstover og utstyr blir utnytta betre gjennom døgnet, og finne ut korleis ein kan nytte private aktørar meir målretta for å redusere ventetider og løyse opp i flaskehalsar Dei konkrete tiltaka skal danne grunnlag for ein plan for helseføretaket for å redusere ventetider, implementere standardiserte pasientforløp i tråd med nasjonale retningslinjer og regional metodikk, og identifisere og fjerne flaskehalsar slik at effektiviteten blir betra. Planen skal vise korleis ein målretta vil bruke private aktørar for å nå målet om ei gjennomsnittleg ventetid for avvikla på mindre enn 65 dagar, ingen fristbrot for avvikla, og at ingen skal vente meir enn eitt år. Planen må ta høgd for endringar i pasient- og brukarrettslova frå 1. september 2015. Helseføretaket skal sende planen sin til Helse MidtNoreg RHF seinast 1. mars 2015. Planen for helseføretaket skal vidare danne grunnlag for ein regional plan. Begge planane skal sendast til HOD seinast 1. april. · · Etablere eit tverrfagleg diagnosesenter for pasientar med uavklarte tilstandar med nok kapasitet og kompetanse. Pasienterfaringar skal offentleggjerast og brukast systematisk i forbetringsarbeid. 5 Kvalitet og pasienttryggleik Langsiktige mål: · · · Betre og tryggare helsehjelp, auka overleving og mindre variasjon i behandlingsresultat mellom sjukehusa. Helseføretaka skal støtte opp under den kommunale helse- og omsorgstenesta, i tråd med intensjonen i samhandlingsreforma. Helseføretaka skal leggje nasjonale faglege retningslinjer til grunn for tilbodet. 13 · · · · · · · Ein heilskapleg og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metodar i spesialisthelsetenesta. Pasientskadar skal reduserast med 25 prosent før utgangen av 2018, målt ut frå GTTundersøkinga for 2012. Omstillinga innanfor psykisk helsevern blir fullført. Der lokale forhold tilseier dette, skal ein leggje distriktspsykiatriske senter til grunn for nøkkelstrukturen i dei framtidige tenestene innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Det skal leggjast til rette for meir frivillig psykisk helsevern og rett og redusert bruk av tvang. Helseføretaka skal lære av kvarandre ved å dele erfaringar og kunnskap frå utviklings- og forbetringsarbeid. Kvalitets- og HMS arbeid skal sjåast i samanheng, eksempelvis i høve til å fylgje opp tilsyn/revisjonar og lukke avvik. I samarbeid med Sjukehusapoteka HF gjennomført og vidareutvikla klinisk farmasi med hovudmodulane legemiddelintervju, legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomgangar og legemiddelsamtalar. Mål for 2015: • Bidra til at medisinske kvalitetsregister med nasjonal status har nasjonal dekningsgrad og god datakvalitet. • Formidle og kommunisere kvalitetsresultat og uønskte hendingar til pasientar, pårørande og publikum på eigna måte. · Det skal vere høgare vekst innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Innanfor psykisk helsevern skal ein prioritere distriktspsykiatriske senter og barn og unge. Ein skal kunne registrere/måle veksten i kvart helseføretak. Veksten blir mellom anna målt gjennom endringar i kostnader, årsverk, ventetid og aktivitet. Det er samtidig forventa at produktiviteten målt som aktivitet per årsverk aukar både i psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Helseføretaket skal rapportere om planar for korleis ein skal gjennomføre dette seinast 25. februar 2015. · Pasientar i psykisk helsevern skal, så langt det er forsvarleg, kunne velje mellom ulike behandlingstiltak, medrekna medikamentfrie tilbod. Helseføretaka skal utarbeide plan for ei systematisk utprøving av eit medikamentfritt tilbod og rapportere til HMN seinast 25. februar. Tilbodet blir utforma i nært samarbeid med brukarorganisasjonane. · Betre vurdering av innleggingar og betre oppfølging etter innlegging/behandling innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. • Psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling skal i større grad innrette tenestane sine slik at personellet jobbar meir ambulant og samarbeider nærare med kommunar, skular, barnevernet og fengsla. Dette gjeld både for barn, unge og vaksne. Legespesialistar og psykologar er del av det ambulante arbeidet ved distriktspsykiatriske senter. • Bidra til å ta i bruk nasjonalt kartleggingssystem for sjølvmord i psykisk helsevern etter modell frå Storbritannia og i samarbeid med Helsedirektoratet. Oppdraget fører vidare / justerer opp tiltak 29 i «Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading (2014– 2017)» – IS 2182. • Prosentdelen årsverk ved distriktspsykiatriske senter aukar i høve til talet på årsverk innanfor psykisk helsevern på sjukehusa. • Leggje til rette for meir frivillig psykisk helsevern og rett og redusert bruk av tvang. • I samarbeid med involverte partar skal ein gå gjennom avtalane om studenthelsetenesta slik at studentar får eit tilfredsstillande tilbod. • Etablere rutinar som sikrar at pasientar innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling får behandling for somatiske lidingar og tilsvarande, og at pasientar som blir 14 • • • • • • · · · · · behandla for somatiske lidingar også får tilbod om behandling for psykiske lidingar og/eller rusproblem. Dette kan skje innanfor spesialisthelsetenesta eller i eit samarbeid med fastlege. Etablere strukturar og rutinar i samarbeid med Helsedirektoratet og Bufetat-regionane som sikrar at barn i barnevernsinstitusjon får nødvendig utgreiing og behandling for psykiske lidingar og rusavhengnad. Samarbeid med Bufetat Midt-Noreg skal skje gjennom regionalt samarbeidsutval for barn og unge i Midt-Noreg. HMN RHF skal seinast 1. mai 2015 rapportere til departementet ein kortfatta status for arbeidet som viser kva som kan gjerast i 2015, og kva som bør gjerast på lengre sikt. Helseføretaka skal bidra i dette arbeidet. Etablere kombinerte stillingar som sosialpediatrar med arbeidsstad både i Statens barnehus og barneavdeling som dekkjer behovet for undersøkingar / rettsmedisinske undersøkingar og tilhøyrande oppfølging i samarbeid med andre. Overta ansvaret for tilbod til barn, unge og vaksne som er utsette for seksuelle overgrep frå 1. januar 2016. Overtakinga skal førebuast i 2015. Dette vil mellom anna seie at ein må føre vidare dei robuste kommunale overgrepsmottaka ein har i dag, gjennom avtalar, og at ein må lage ein avtale med justissektoren om rettsmedisinske undersøkingar. Helseføretaka må også setje i verk ein prosess for å overta kommunale overgrepsmottak som ikkje blir førte vidare. Vi ber om ei særskild rapportering med plan for arbeidet før utgangen av 1. tertial 2015. Styrke tilbodet i gynekologiske avdelingar til abortsøkjande kvinner som vender seg direkte til sjukehus. Sikre at kompetanse er tilgjengeleg for kommunane slik at dei kan gje tilbod til innbyggjarane som alternativ til behandling i spesialisthelsetenesta. Dokumentere at det blir arbeidd systematisk med HMS i føretaket. Reduksjon i alvorlege pasientskadar med 10 % i 2015 målt gjennom GTT-resultat (alvorsgrad F-I) samanlikna med 2014. Følgje opp og sørgje for at tiltakspakkane i Nasjonalt program for pasienttryggleik blir gjennomførte. GTT-resultat, meldingar til Kunnskapssenteret (§ 3-3-meldingar), varsel til Helsetilsynet, NPEsaker med medhald, komplikasjonsdata frå relevante kvalitetsregister, resultat frå eigne gjennomførte hendingsanalysar, internrevisjonar og risikoanalysar blir brukt for å identifisere problemområde innanfor pasienttryggleik og for å identifisere tiltak som kan hindre at uønskte hendingar med alvorleg pasientskade gjentek seg. Kvalitetssikre legemiddelbruk ved auka bruk av klinisk farmasi i samarbeid med Sjukehusapoteka HF. Integrated Medicines Management (IMM) skal brukast som metode. Sikre gode læringssløyfer ved kompetanseoverføring til pasientar og samarbeidande helsepersonell. Sørgje for samanhengande legemiddelbehandling ved utskriving i samarbeid med Sjukehusapoteka HF. 6 Personell, utdanning og kompetanse Langsiktige mål: · Nok kvalifisert personell og kompetanse, og planleggje for betre utnytting av dei samla personellressursane som er tilpassa aktiviteten. · Utdanningsoppgåver er tekne hand om med god systematikk, kvalitet og i tråd med behov · Bidra til berekraftig utvikling i spesialisthelsetenesta ved å rekruttere, behalde og utvikle kompetanse hos medarbeidarane. · Sikre felles kompetanseutvikling og leggje aktivt til rette for kompetansedeling i samarbeid med utdanningssektoren og kommunane. Den lovpålagde rettleiingsplikta overfor kommunane bidreg til å auke kompetansen i kommunane i tråd med intensjonen i samhandlingsreforma. · Leiarar på alle nivå sikrar ein bemanningsplanlegging som er tilpassa aktiviteten både på kort og lang sikt. 15 Mål for 2015: · Samarbeidsorganet mellom RHF og universitet/høgskular blir nytta aktivt til planlegging av aktuelle utdanningar og saker som er knytte til utdanningsområdet. · Mange nok utdanningsstillingar for legespesialistar, også i den nye spesialiteten i rus- og avhengnadsmedisin som er skal gjennomførast i tråd med rammeverket frå Helsedirektoratet. · Utvikla strategi for kompetansedeling og kompetanseutveksling med kommunale helse- og omsorgstenester i regionen. · Alle tilsette er involverte i oppfølginga av Medarbeidarundersøkinga 2014 og leiarar brukar undersøkinga som verktøy for resultatforbetring og utvikling av drifta. · Standardisert registrering av personskadar og arbeidsrelatert sjukefråvær for tilsette skal takast i bruk. · Skaffe oversikt over dei kortsiktige og langsiktige behova i føretaket ved tilsetjing av LiS-legar i fast stilling. · Vidareutvikle arbeidet med bemanningsplanlegging. Betre metodikk og arbeidsprosessar dokumenterast med konkrete eksempel. · Følgje statens eigarskapspolitikk med særskilt vekt på lønspolitikken. 7 Forsking og innovasjon · · · · · · Langsiktige mål: Auke omfang og implementering av klinisk pasientretta forsking, helsetenesteforsking, global helseforsking og innovasjonar som bidreg til auka kvalitet, pasienttryggleik, kostnadseffektivitet og meir heilskaplege pasientforløp, gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid og aktiv medverknad frå brukarar. Auke innovasjonseffekten av innkjøp. Auke talet på pasientar som får tilbod om deltaking i kliniske studiar. Mål for 2015: Gjennomført førkommersielle prosjekt som ein del av oppfølginga av «fremje innovasjon og innovative løysingar i spesialisthelsetenesta gjennom offentlege innkjøp» frå 2012. For å auke nytta av offentleg finansiert klinisk forsking er det innført krav om grunngjeving dersom brukarmedverknad ikkje er del av planlegging og gjennomføring av klinisk forsking eller helsetenesteforsking. Etablere nasjonale forskingsnettverk innanfor område der det er behov for slike, som persontilpassa medisin, jf. rapport frå nasjonal utgreiing av persontilpassa medisin i helsetenesta frå 2014. 8 Andre styringskrav for 2015 Regjeringa vil skape ei helseteneste for pasienten og flytte makt slik at pasienten blir ein aktiv og likeverdig partnar. Kvaliteten i helsetenesta varierer for mykje, og for mange opplever unødvendig venting. Erfaringar frå arbeidet med standardiserte pakkeforløp på kreftområdet har synleggjort krava til heilskapleg leiing med evne til å samordne og integrere arbeidsprosessar og faggrupper. Dette er viktig for å kunne møte pasientar med behov for samansette tenester på tvers av fagområde og einingar. Føretaka skal halde seg til krav og føringar som følgjer av eigarskapspolitikken til regjeringa (jf. St.meld. 27 [2013–2014] Et mangfoldig og verdiskapende eierskap). Føretaka skal føre ein ansvarleg 16 arbeidsgjevarpolitikk som også bidreg til å sikre tilgang på helsepersonell i framtida, og forsikre seg om at tilsette hos leverandørar, også i andre land, har forsvarlege vilkår. Pasienttryggleik og kvalitet er eit ansvar for leiarar på alle nivå. Styra skal ha ei aktiv rolle for å sikre at den samla driftsstyringa omfattar betre oppfølging av faglege retningslinjer, standardisering på fleire område og erfaringsoverføring basert på beste praksis. I føretaksmøte for Helse Midt-Noreg RHF 7. januar 2015 vart dei regionale helseføretaka bedne om å gjennomføre ein årleg gjennomgang av kvaliteten i helseføretaka etter ein modell som Helse Nord skal vidareutvikle. Helseføretaka vil bli del av dette arbeidet etter nærare vurdering frå Helse Midt-Noreg RHF. 8.1 Tiltak for å sikre betre spesialisthelsetenester Helseføretaket skal sørgje for at pasientadministrative rutinar og system sikrar at ein følgjer dei nye pasientrettane som kjem med endringane i pasient- og brukarrettslova, ordninga med fritt behandlingsval og pakkeforløp for kreft. Endringar i pasient- og brukarrettslova trer i kraft i løpet av andre halvår 2015. Helse Møre og Romsdal HF skal; · ta i bruk reviderte prioriteringsrettleiarar i 2015. · bidra i Helsedirektoratet sitt arbeid med dagleg oppdaterte data i Norsk pasientregister. Kunnskap om kostnader på pasientnivå (KPP) er viktig også i samband med innføring av fritt behandlingsval. Måling av kostnader på pasientnivå (KPP) innanfor somatikk skal vere innført i alle helseføretak seinast 1. januar 2017. Dei regionale helseføretaka er bedne om å utarbeide ein plan for innføring av KPP innanfor somatikk i alle helseføretak seinast 1. april 2015. Helse Møre og Romsdal HF skal; · bidra i planarbeidet og i arbeidet med kostnadsvekter for 2016. 8.2 Sjukehusbygg HF Vi viser til etableringa av Sjukehusbygg HF i 2014 og føringane frå Helse- og omsorgsdepartementet om bruk av Sjukehusbygg HF. Helse Møre og Romsdal HF skal; · bruke Sjukehusbygg HF for alle byggjeprosjekt med ei kostnadsramme som tilseier regional behandling av investeringsvedtaket, for tida 30 mill. kroner. Dette gjeld også for prosjekt som allereie er under gjennomføring. 8.3 Ekstern kvalitetssikring Prøveordning med ekstern kvalitetssikring av sjukehusprosjekt er gjord permanent. 8.4 Samordning på tvers av regionane Det er eit mål for regjeringa å effektivisere spesialisthelsetenesta gjennom meir standardisering, betre samordning og organisering på tvers av regionane der det er tenleg. I føretaksmøte for Helse Midt-Noreg RHF 7. januar 2015 vart dei regionale helseføretaka bedne om - å gå gjennom styringsmodellen for dei felles eigde selskapa med sikte på meir einskapleg styring. - å sørgje for at det finst strategiar og planar for dei enkelte selskapa slik at potensialet ved felles organisering og eigarskap kan utnyttast optimalt. 17 - å leggje fram ein plan for etablering av felles eigd føretak for samordning av innkjøp seinast 15. september 2015, jf. «modell A» i «Utredning av nasjonal innkjøpsfunksjon – sluttrapport». Føretaket skal vere etablert 1. januar 2016. Regionale ressursar og einingar skal innlemmast i føretaket seinast 31. desember 2016. Helse Sør-Aust RHF vart bede om å leie arbeidet Helse Møre og Romsdal HF bes om; · å merke seg oppdraga Helse Midt-Noreg RHF har fått innanfor vidareutvikling av samordning på tvers av regionane. · å bidra med ressursar i planarbeidet med etablering av felleseigd føretak for samordning av innkjøp etter nærare vurdering av Helse Midt-Noreg RHF. 8.5 Felles retningslinjer for brukarmedverknad Helseføretaka har ulike rutinar og praksisar for brukarmedverknad på systemnivå. Dette gjeld til dømes for rutinar ved oppnemning av brukarutval og brukarmedverknad i styret. Brukarmedverknad på systemnivå er eit viktig verkemiddel for å sikre at stemmene til pasientar og pårørande blir høyrde i den pasientretta helsetenesta. Prinsipp og rutinar for brukarmedverknad bør derfor vere einskapleg på tvers av helseføretak. I føretaksmøte for Helse Midt-Noreg RHF 7. januar 2015 vart dei regionale helseføretaka bedne om å etablere felles retningslinjer og einskapleg praksis for brukarmedverknad på systemnivå for regionale helseføretak og helseføretak seinast 1. juni 2015. Det er føresett at arbeidet skjer i samarbeid med brukarutvala. Helse Møre og Romsdal HF skal; · bidra i ei felles evaluering av retningslinjer og praksis for brukarmedverknad på systemnivå. 8.6 Informasjonsteknologi og digitale tenester (e-helse) I føretaksmøte for Helse Midt-Noreg RHF 7. januar 2015 vart dei regionale helseføretaka bedne om å: - bidra i Helsedirektoratet sitt arbeid med organisering og styrkt verkemiddelbruk for å auke gjennomføringsevna på IKT-området. - etablere digitale tenester for kommunikasjon med pasientar og innbyggjarar, inkludert samordning av nettsidene til helseføretaka på same plattform som www.helsenorge.no - sørgje for at det er etablert løysingar for elektronisk kommunikasjon mellom sjukehus og med andre aktørar i helse- og omsorgstenesta. - sørgje for effektiv overvaking og forvaltning av IKT-system og nødvendig infrastruktur. - samordne det strategiske arbeidet på IKT-området innanfor spesialisthelsetenesta, slik at IKTtiltak i størst mogleg grad blir realiserte på nasjonalt nivå. Ein må også sørgje for at Nasjonal IKT HF tek ei aktiv rolle i utvikling og gjennomføring av nasjonale IKT-tiltak. - sikre at det blir gjort felles innkjøp i samband med nye IKT-løysingar ved AMK-sentralane. - implementere elektronisk oppgjersløysning for h-reseptar i løpet av 2015. Helse Midt-Noreg RHF vil samordne arbeidet innan dei ulike områda og Helse Møre og Romsdal HF vil bli beden om å bidra på relevante område. Nettsider Helse Midt-Noreg er nasjonal pilot for å etablere nettsider for helseføretaka på same plattform som www.helsenorge.no. Helse Møre og Romsdal HF skal; · utvikle og lansere sine nye nettsider i tråd med framdrifts- og prosjektbeskriving for dette oppdraget. 18 Operasjonalisering av Helse Midt-Noreg sin IKT-strategi og handlingsplan Saman med helseføretaka i regionen skal Helse Midt-Noreg RHF fortsette arbeidet med operasjonaliseringa av regionen sin vedtekne IKT-strategi 2013-2018 med tilhøyrande handlingsplan. I dei kommande åra vil det vere særleg stor aktivitet innan to programområder. I programområde «Logistikk og økonomi» skal Helse Midt-Noreg RHF og helseføretaka implementere en integrert logistikk- og økonomiløysning i perioden 2015 – 2016. Løysinga skal i første implementering dekkje alle oppgåver, funksjonar og prosessar innanfor økonomi og logistikk. Prosessane skal vere standardiserte på tvers av alle føretaka, og ein skal etablere ei felles forvaltning av det nye systemet. Ei vellukka implementering krev at organisasjonen i forkant går gjennom kva konsekvensar nye økonomi- og logistikkprosessar bør få for oppgåvedeling og organisering. Helse Møre og Romsdal HF skal · sikre nok merksemd og kapasitet til å gjennomføre dei oppgåvene som det lokale innføringsprosjektet har ansvaret for. · sikre god involvering og kommunikasjon med dei som blir påverka av innføring av LØ. · sørgje for godt samarbeid og vidfemnande erfaringsutveksling med andre innføringsprosjekt. · bidra med kapasitet og kompetanse i oppbygging av forvaltningsorganisasjonen. I programområde «pasientbehandling og samhandling» førebus anskaffing og implementering av nytt pasientadministrativt system og ny elektronisk pasientjournal (PAS/EPJ). Helse Midt-Noreg RHF har som målsetting at anskaffinga skal kunngjerast i 2015 og at anskaffinga skjer i samarbeid med et utval av kommunar i Midt-Norge. Anskaffinga skal legge til grunn et målbilde som er i tråd med det nasjonale målbildet som vert utarbeidd gjennom utgreiinga av St. meld. 9 (2012-2013) Én innbygger – én journal. Helse Møre og Romsdal HF skal: · bidra i arbeidet med nytt PAS/EPJ i regionen, mellom anna ved å avgje nødvendig personell. Informasjonstryggleik mv. Rapporten frå Riksrevisjonen frå 2014 om kontroll med forvaltninga av statlege selskap for 2013, peikar på fleire avvik. Enkelte av avvika kan ein knytte både til dei elektroniske pasientjournalane og dei pasientadministrative systema. Dei regionale helseføretaka er i føretaksmøte 7. januar 2015 bedne om å etablere system og rutinar som sikrar effektiv og gjennomsiktig oppfølging og lukking av avvika som er påpeikte av Riksrevisjonen, og rapportere kvart tertial til departementet frå dette arbeidet. Det skal rapporterast særskilt om avvik som ikkje er lukka. Føretaksmøtet viste også til tidlegare styringskrav om etablering av system, og om styret sitt ansvar for oppfølging. Helse Midt-Noreg RHF vil kome tilbake til meir spesifikke oppgåver til helseføretaket. Ny lov om pasientjournal og ny helseregisterlov gjev større moglegheiter for informasjonsutveksling mellom verksemdene og mellom helsetenesta og innbyggjarane. Dei regionale helseføretaka er bedne om å bidra i det nasjonale arbeidet med informasjonstryggleik, inkludert arbeidet med tenester for autentisering (identitetsforvaltning), autorisering (tilgangsstyring) og logganalyse (avdekking av ulovlege oppslag i behandlingsretta helseregister). I dette ligg også kvalitetssikring og bruk av innhaldet i relevante administrative register i sektoren, mellom anna Adresseregisteret. Helse Midt-Noreg RHF vil kome tilbake til meir spesifikke oppgåver til helseføretaket. 19 8.7 Miljø- og klimaarbeid Helse Møre og Romsdal HF bes om; · å føre vidare arbeidet i tråd med tilrådingane i rapporten «Miljøledelse i spesialisthelsetjenesten, statusrapport 2011–2014», og med ei heilskapleg og samordna tilnærming til dei nasjonale miljømåla. · å sikre at det blir sett relevante miljøkrav ved innkjøp, og at det blir gjort målingar/registreringar som dokumenterer omfanget av innkjøp der det er stilt miljøkrav. · å bidra i arbeidet vidare med å utvikle konkrete miljøindikatorar som er eigna for resultatmåling. · å intensivere tiltaka for å sikre målsetjinga om utfasing av fyring med fossil olje i alle offentlege bygg før 2018. Regjeringa har som målsetjing å sikre utfasing av fyring med fossil olje i alle offentlege bygg før 2018. Mange helseføretak har planar for utfasing av oljefyr i bygga sine, og det er forventa at talet bygg med oljefyr er redusert til 50 før 2018 for heile landet. · å bidra til å utarbeide ei regional oversikt over gjenverande oljefyrar og planlagd tidspunkt for utskifting. 8.8 Beredskap Helsedirektoratet skal leie eit prosjekt som skal utarbeide oversikt over risiko og sårbarheit i helseog omsorgssektoren, og på grunnlag av oversikta, gje departementet tilråding om førebyggjande og beredskapsmessige tiltak. Prosjektet skal levere førebels status til departementet seinast 1. juni 2015 og sluttrapport seinast 1. september 2015. Dei regionale helseføretaka er bedne om å vere med i prosjektet. Helse Møre og Romsdal HF skal; · bidra i dette arbeidet etter nærare vurderingar frå Helse Midt-Noreg RHF. 8.9 Ambulanse Helse Møre og Romsdal HF skal; · bidra til ei einskapleg utvikling av ambulansetenesta i Midt-Noreg. Som ein del av dette skal helseføretaket samarbeide tett med felles servicefunksjon for ambulansetenesta i MidtNoreg, spesielt om fagleg utvikling og innkjøp/forvaltning av bilar og utstyr. 8.10 Internkontroll og risikostyring I perioden 2008 – 2014 har føretaksgruppa i Helse Midt-Noreg arbeidd med å etablere system for risikostyring for å førebygge, hindre og avdekkje avvik. Styra skal i same periode minimum ein gong årleg ha gjennomført ein samla gjennomgang av tilstanden i helseføretaka med omsyn til risikovurdering, korleis ein følgjer opp internkontroll og tiltak for å følgje opp avvik. Helse Midt-Noreg RHF har som målsetting at føretaksgruppa i perioden 2015-2017 vidareutviklar etablerte system for risikostyringa slik at det etablerast ein felles modell for heilskapleg styring av verksemda i regionen. Helse Midt-Noreg RHF vil lære av tilsvarande arbeid som går for seg i dei tre andre helseregionane. I løpet av 2015 vil internrevisjonen i Helse Midt-Noreg RHF gjennomføre ein revisjon i helseføretaka der dei i fyrste fase kartlegg: 1) kunnskap om risikostyring og internkontroll på leiingnivå 2) rammeverk for risikostyring og internkontroll i føretaka 20 Basert på gjennomført kartlegging vil det bli utarbeidd rapportar som beskriv «nå-situasjonen» i føretaksgruppa. Rapportane for sjukehusføretaka vil ligge føre medio 2015. Det vil bli etablert eit regionalt prosjekt for vidare utvikling av våre system for risikostyring for perioden 2015 – 2017. Prosjektet sitt mandat vil blant anna ta utgangspunkt i internrevisjonens rapport etter gjennomført kartlegging i sjukehusføretaka. Innan utgangen av 2015 skal prosjektet utarbeide ein plan for utvikling og implementering av modell for heilskapleg verksemdstyring i regionen. Heilskapleg verksemdstyring er omfattande i helseføretaka og i ei initiell fase av arbeidet vil det bli lagt vekt på konkret arbeid med eit utval av kritiske eller særleg viktige styringsmål som skal bidreg til felles forståing og metodisk tilnærming. I føretaksprotokoll av 7. januar 2015 til Helse Midt-Noreg RHF vart det vist til tidlegare stilte krav om at dei regionale helseføretaka skal utarbeide eit felles opplegg for korleis styra kan gjennomføre ein årleg gjennomgang av verksemda med fokus på pasientsikkerheit og kvalitet, basert på føreliggjande samanliknbar statistikk. I same protokoll vart det vist til ein modell for årleg gjennomgang av verksemda i helseføretaka som Helse Nord RHF anvende. Helse Midt-Noreg RHF ble beden om å gjennomføre den årlege gjennomgangen i tråd med modellen utvikla av Helse Nord RHF. Oppgåva vil sjåast i samanheng med prosjektet for vidare utvikling av våre system for risiko- og verksemdstyring Helse Møre og Romsdal HF skal: · bidra i arbeidet med å vidareutvikle våre system for risikostyring slik at det utvikles og vert implementert ein felles modell for heilskapleg styring av verksemda i regionen. 8.11 Deltaking i nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt Helse Møre og Romsdal HF skal; · bidra til å gjennomføre regionalt program for kvalitet og pasienttryggleik, m.a. med deltaking i programleiinga gjennom nettverk for programmet. · delta med fagfolk i arbeidet med nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt Helse MidtNoreg RHF har eit ansvar for at deltaking og bruk av ressursar i slike tilfelle blir fordelt på dei ulike helseføretaka ut frå storleik og fagleg kompetanse. Frikjøp skjer i tråd med regionale retningslinjer. 9 Styringsparametrar og rapporteringskrav 2015 Styringsparametrane skal gje eit mest mogleg samla bilete av kvalitet, pasienttryggleik og brukarorientering i tenesta. Helseføretaket har ansvar for at avvik frå gjevne oppgåver og styringsparametrar blir melde til Helse Midt-Noreg RHF når slike avvik blir kjende. Tabell 10. Styringsparametrar og rapporteringskrav 2015. Styringsparametrar Mål Gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar i spesialisthelsetenesta Prosentdel fristbrot 2 2 Datakjelde Under 65 dagar Helsedirektoratet Publiseringsfrekvens Kvar månad 0% Helsedirektoratet Kvar månad Blir i dag målt for pasientar med rettar. Ei ny pasient- og brukarettslov som blir innført i løpet av 2. halvår 2015, vil gje alle pasientar som har behov for spesialisthelseteneste, status som pasientar med rettar. 21 Styringsparametrar Mål Datakjelde prosentdel kreftpasientar som blir 3 registrerte i eit definert pakkeforløp 70 % ved årsslutt Helsedirektoratet Prosentdel av pakkeforløp som er gjennomførte innanfor den definerte standardforløpstida, uavhengig av type 4 pakkeforløp Sjukehusinfeksjonar 70 % ved årsslutt Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet Prosentdel av gjeninnleggingar i løpet av 30 dagar (som omgåande hjelp), uavhengig av alder og diagnose Prosentdel av pasientar 18–80 år innlagde med blodpropp i hjernen som har fått behandling med trombolyse Prosentdel av pasientar med hjerneslag som blir lagde direkte inn på slageininga 20 % Rapporteringskrav Mål Kvart tertial Helsedirektoratet Kvart tertial Helsedirektoratet Kvart tertial Datakjelde Publiseringsfrekvens Kvart år Prosentdel årsverk i psykisk helsevern for vaksne fordelt på høvesvis distriktspsykiatriske senter og sjukehus Helsedirektoratet (SSB) Fastlegevurderingar av distriktspsykiatriske senter Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Helsedirektoratet Skal publiserast i 2015 Skal publiserast i 2015 Skal publiserast i 2015 Skal publiserast i 2015 Kvart år Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Kvart år Pasienterfaringar med døgnopphald innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling Pasienterfaring med sjukehus (innlagde pasientar; PasOpp) Pasienterfaring med døgnopphald i psykisk helsevern for vaksne (resultat berre på nasjonalt nivå) Overleving 30 dagar etter innlegging på sjukehus Tvangsinnleggingar (tal per 1000 innbyggjarar i helseregionen) Del gjeninnleggingar av eldre pasientar i løpet av 30 dagar etter utskriving 3 Publiseringsfrekvens Kvart tertial. Første publisering er august 2015 Kvart tertial. Første publisering er august 2015 2 gonger i året Redusert samanlikna med 2014 Kvart år Pakkeforløp for kreft blir først innført på fire område: brystkreft, kolorektal kreft, lungekreft og prostatakreft. Desse fire inngår i kvalitetsindikatoren ved publisering i august 2015. Etter kvart som fleire pakkeforløp blir implementerte, vil desse gå inn i utrekningsgrunnlaget for indikatoren. Kvalitetsindikatoren måler berre implementerte pakkeforløp. 4 Som fotnote 3. 22 Rapporteringskrav Mål Datakjelde Tal alvorlege pasientskadar GTT (alvorsgrad F–I) Redusert med 10 % i forhold til 2014 Tal hendingsanalysar/årsaksanalysar utførde ved alvorlege pasientskadar 5 analysar i året Eigne GTTresultat på føretaksnivå Eigne analysar 10 Publiseringsfrekvens Kvart tertial Kvart år Oppfølging og rapportering Helse Midt-Noreg vil ha tett dialog med helseføretaka om utviklinga av Fokus 2015 gjennom året. Helse- og omsorgsdepartementet har sett langsiktige mål for kategoriane helseteneste for pasienten, kvalitet og pasienttryggleik, personell, utdanning og kompetanse, og forsking og innovasjon. Helse Møre og Romsdal HF må sørgje for at arbeidet ein gjer, støttar opp under dei langsiktige måla. Helse Møre og Romsdal HF må gå gjennom dei strategiske planane sine og sørgje for at dei er i tråd med dei langsiktige målsetjingane. Helse Midt-Noreg vil følgje opp dette i dialogmøta med helseføretaket. I dialogmøta med Helse Møre og Romsdal HF vil Helse-Midt Noreg RHF følgje opp dei valde styringsparametrane og andre kvalitetsindikatorar ved behov. Styret og leiinga i Helse Møre og Romsdal HF har eit ansvar for å følgje med på kvalitetsindikatorane som Helsedirektoratet publiserer og eventuelt setje i verk tiltak for å betre kvaliteten på tenestene. Vedlegg 1 til føretaksprotokollen av 12. februar 2015 til Helse Møre og Romsdal HF gjev ei oversikt over dei krav som blir stilte til løpande rapportering frå helseføretaket til Helse Midt-Noreg RHF. Den løpande rapporteringa skal gje Helse Midt-Noreg RHF informasjon om måloppnåing på dei oppgåvene, krava og styringsparametrane som er gjevne for året. Helse Møre og Romsdal HF har ansvar for at avvik frå dei gjevne oppgåvene og styringsparametrane blir melde til Helse Midt-Noreg RHF når slike avvik blir kjende. Rapportering om mål for 2015 Oppfølging av at tiltak blir utarbeidde og graden av måloppnåing, blir gjort gjennom året via ei eiga matrise i verksemdsportalen. · Per 1. tertial skal tiltak som er knytte til oppgåvene, vere registrerte i matrisa og risiko vere vurdert og styrehandsama. Parameteren konsekvens i risikovurderinga blir sett av Helse Midt-Noreg RHF i matrisa i verksemdsportalen. Helseføretaka skal bruke same konsekvens som er sett av Helse Midt-Noreg RHF. · Per 2. tertial skal ein rapportere om tiltaka fører til måloppnåing og eventuelt kva for nye tiltak som blir sette i verk for å sikre måloppnåing. · Per 15. januar 2016 skal ramma «Tekst til årleg melding» vere oppdatert og kvalitetssikra. Rapportering om styringsparametrar Det går fram av kapittel 9 kva for styringsparametrar og krav knytte til kvalitet ein skal rapportere om i 2015, og kor ofte ein skal gjere dette. Anna rapportering om økonomi, personell og aktivitet går fram av vedlegg 1 til føretaksprotokollen av 12. februar 2015. Alle styringsparametrane skal rapporterast inn i høve til rapporteringsmalen (ØBAK) og malen for årleg melding. Ein legg til grunn at helseføretaket brukar dei datakjeldene som er oppgjevne i kapittel 9 som grunnlag for rapporteringa. Helse Midt-Noreg RHF kan be om meir informasjon dersom dei enkelte styringsparametrane er uklare. 23 Rapportering i årleg melding Oppfølging gjennom plan- og meldingssystemet skal gje informasjon om måloppnåing på helsepolitiske mål. I den årlege meldinga skal ein rapportere om korleis helseføretaket har følgt opp mål, krav og styringsparametrar for 2015. Ein skal ikkje rapportere om dei langsiktige måla. Frist for innsending av den årlege meldinga frå styret er 31. januar 2016. Vi ber om at Helse Midt-Noreg RHF i årleg melding 2015, i tillegg til gjennomsnittstal for heile regionen, rapporterer lågaste og høgaste måloppnåing for helseføretaksnivå for parametrane og krava i tabell 2. Det regionale helseføretaket skal på bakgrunn av slik informasjon vurdere tiltak for å redusere variasjon i resultat mellom sjukehusa. Ein føreset at brukarane blir tekne med i utarbeidinga av den årlege meldinga. Dette skal kome tydeleg fram i meldinga gjennom ei skildring av korleis brukarmedverknaden er teken hand om, og gjennom at eventuelle synspunkt brukarrepresentantane ynskjer å kome med, blir tekne inn i meldinga på ein tenleg måte. 24 Vedlegg 1: Utdanning av helsepersonell – dimensjonering GRUNNUTDANNING omfattar studium ved vidaregåande skular, høgskular og universitet der studentane har helseføretaka som praksisarena. Fylkeskommunane har ansvar for dei vidaregående skulane. Opplæringskontora i fylka skal i samarbeid med praksisarenaene sikre læreplassar i dei yrkesfaglege utdanningane. VIDAREUTDANNING omfattar legespesialistutdanninga og studium ved fagskular, høgskular og universitet der studentane har helseføretaka som praksisarena (og arbeidsplass). Høgskular som tilbyr vidareutdanning, skal i forkant inngå avtalar med helseføretaka om praksisplassar. Eventuell usemje skal ein søkje å løyse i samarbeidsorganet. Kunnskapsdepartementet har tidlegare fastsett årlege aktivitetskrav for dei enkelte studia ved utdanningsinstitusjonane. Frå og med 2014 vart styringa av dimensjonering for enkelte utdanningar endra til kandidatmåltal. Nedanfor finn ein Kunnskapsdepartementet sitt framlegg til kandidatmåltal for 2015. Kandidatmåltalet for den enkelte institusjonen er berre eit minstekrav. Dei endelege tala vil vere å finne i tildelingsbreva/tilskotsbreva for 2015 frå KD til utdanningsinstitusjonane. Institusjonane kan formidle desse gjennom dei regionale samarbeidsorgana. Helseregion Høgskule/ Universitet Gjøvik Obligatorisk praksis RadioBiografi ingeniør 166 20 Hedmark 164 Sjukepleie Ikkje-obligatorisk praksis FysioErgoVerneterapi terapi pleie 23 Helse Vest Helse MidtNoreg Helse Nord 57 Oslo/Akershus 492 Østfold 109 34 50 134 51 22 147 120 61 20 83 28 Lovisenberg diak. 151 48 Diakonhjemmet 118 Univ. i Agder 203 Telemark 103 Vestfold og Buskerud Høgskolen i Bergen Sogn og Fjordane 233 20 180 25 Univ. i Stavanger 163 Stord/Haugesund 145 8 60 22 Betanien Diakonale Haraldsplass diakonale høgskole Molde 30 20 34 110 35 25 45 23 60 30 110 51 20 65 41 35 21 11* 34 70 79 38 Nord-Trøndelag 169 30 Sør-Trøndelag 155 Ålesund 104 Universitetet i Nordland Finnmark 139 31 49 52 57 70 24 83 25 31 26 0 Harstad 62 Nesna 20 Narvik 33 Univ. i Tromsø Jordmor 20 Lillehammer Diakonova ABIOKsjukepleie 64 166 24 20 25 20 3 477 154 208 271 188 743 50 20 641 134 *Institusjonane er bedne om å leggje fram ein plan i Årsrapport for auke til 20 over ein periode på tre år, jf. Tildelingsbrev for 2014. Audiografutdanninga ved Høgskolen i Sør Trøndelag har 29 som kandidatmåltal. Dette er kandidatmåltala som er fastsette for høvesvis medisin, psykologi og farmasi ved universiteta: 25 Universitet Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Tromsø Medisin Psykologi prof.utd. 192 156 114 84 Farmasi 96 80 55 31 55 25 25 TURNUSTENESTE er for nokre yrkesgrupper eit vilkår for å få autorisasjon. Helsedirektoratet (ved SAK) fastset kor mange turnusplassar for legar og fysioterapeutar ein skal leggje til rette for, og formidlar dette i brev til kvart av RHF-a. Turnustenesta for legar vart endra med verknad frå 2013. Talet på turnusplassar for legar blir vidareført i 2015. Talet turnusplassar for fysioterapeutar blir vidareført i tråd med auken i 2013. FORDELING AV NYE LEGESTILLINGAR Ordninga med sentral fordeling av nye legestillingar vart avslutta 1. juli 2013. Oppretting av legestillingar skal framleis skje i tråd med behova innanfor sørgje-for-ansvaret til helseregionane, den helsepolitiske styringsbodskapen og dei økonomiske rammene som er stilte til disposisjon. Gode lokale, regionale og nasjonale analysar av kompetansebehov framover skal leggjast til grunn for RHF-a si fordeling av legar til HF-a og mellom spesialitetar. RHF-a skal særleg vurdere behovet for legestillingar til spesialitetar der ein i dag reknar med at utdanningskapasiteten er for låg, og spesialitetar der behovet for legespesialistar vil endre seg i åra framover som følgje av folkeutvikling, sjukdomsutvikling og organisatoriske endringar i helseføretaka. Stillingar i onkologi og patologi skal framleis prioriterast. Helseføretaka skal bidra til at Legestillingsregisteret i Helsedirektoratet alltid er oppdatert. 26 27 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Kvalitet i alle ledd - samordning av hjelpetilbod for barn og unge Saksnr 2015/04 Utvalsnamn Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2015/732 Saksutgreiing: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal, tek saka til vitande: Forslag til vedtak: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal, tek saka til vitande: Petter Bjørdal leiar Møtedato 18.02.2015 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Status for etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbod (ØHD) i Møre og Romsdal Saksnr 2015/05 Utvalsnamn Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Møtedato 18.02.2015 Saksbehandlar: Britt Valderhaug Tyrholm Arkivreferanse: 2015/732 Saksutgreiing: I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5 får kommunene plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Det legges opp til at plikten trer i kraft fra 2016. Tilbudet blir faset inn i alle landets kommuner i løpet av de fire årene 2012-2015, jf. Prop. 91 L (2010-2011) og Innst. 424 L (2010-2011). Plikten skal kun gjelde for de pasientgrupper som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg. I all hovedsak vil dette gjelde pasienter med kjente sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. Det er gitt nærmere beskrivelse i eget veiledningsmateriell for øyeblikkelig hjelp døgnopphold utgitt av Helsedirektoratet. Etablering av kommunale tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold bygger på samhandlingsreformens mål om bedre pasientforløp og å gi tjenester nærmere der pasienten bor. Tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Pasienter som gis tilbudet skal være pasienter som ellers ville ha mottatt behandling i spesialisthelsetjenesten. Status - etablering av ØHD tilbud i Møre og Romsdal Ved inngangen til 2015 er tilbud hittil etablert i 19 av fylket sine 36 kommuner. Oppstart i 2012/2013: Herøy, Hareid, Ulstein, Volda, Ørsta, Vanylven, Fræna, Sunndal, Interkommunalt: Kristiansund, Gjemnes, Tingvoll og Averøy Surnadal, Rindal og Halsa har inngått i et interkommunalt samarbeid med Orkdal sykehus Oppstart i 2014: Sandøy, Aure, Molde og Smøla Planlegger oppstart i 2015: Sykkylven og Sande kommune har fått tilsagn om tilskudd, men ikke startet opp enda. Rauma kommune har nylig søkt om tilskudd. Eide og Aukra har nylig søkt om tilskudd og planlegger å inngå i ØHD- tilbudet som nylig er etablert i Molde kommune. Følgende kommuner har planlagt å inngå i et stort interkommunalt samarbeid sammen med Ålesund kommune: Giske, Sula, Haram, Skodje, Stordal, Ørskog, Vestnes, Stranda og Nordal. En er nylig blitt kjent med at det store interkommunale tilbudet vil bli forsinket med oppstartstidspunktet. Det er ikke kjent hva som vil skje i perioden fra 1. januar til det faktiske oppstartstidspunkt for de involverte kommunene. 2 Pr dato er det ikke avklart hvorvidt Midsund og Nesset kommune vil gå inn i et samarbeid med Molde kommune eller evt. starte opp et tilbud i egen kommune. Totalt vil det ved fullt utbygd ØHD-tilbud i alle kommunene være etablert 44 senger fordelt på 15 – 17 ulike tilbud. Vurdering: Det er vanskelig å anslå hvilken effekt tilbudet har her i fylket. Det så langt ingen statistikk som viser i hvilken grad tilbudet har ført til redusert antall innleggelser i sykehus. Nasjonalt blir det registrert et mindreforbruk av innleggelser i spesialisthelsetjenesten, især av vertskommunene som har etablert ØHD-tilbud. Det er gjennomført en studie i tilslutning til tilbudene i seks av kommunene i «Sjustjerna». Resultatet fra denne studien vil bli gjort kjent for utvalget når det blir publisert. Helsedirektoratet har nylig publisert en rapport om erfaringer med tilbudet som blant annet peker på følgende (Undersøkelse om bruken av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen 04.12.2014): «Deloitte har gjennomført intervjuundersøkelsen på oppdrag fra Helsedirektoratet. Undersøkelsen viser at beleggsprosenten i de aller fleste tilfellene har økt i tiden etter oppstart. I de undersøkte tilbudene lå beleggsprosenten hovedsakelig mellom 30 og 50 prosent. Formålet med undersøkelsen var å se på hvordan plassene brukes i dag, utviklingen i beleggsprosent siden oppstart, hvilke faktorer som påvirker bruken av plassene og tiltak som er igangsatt for å øke bruken. Det er stor variasjon mellom tilbudene, og belegget svinger også fra måned til måned. Kommunene i undersøkelsen var relativt omforente om at det tar tid å forankre tilbudet hos innleggende leger. Det at leger ikke henviser til tilbudet forklares ofte med at legene glemmer at tilbudet eksisterer og i visse tilfeller er usikre på hvilken kompetanse som finnes på døgnenheten. Eksempelvis har turnusleger og vikarleger på legevakt gjerne liten kunnskap om de øvrige kommunale helse- og omsorgstjenestene. Mange leger opplever også innleggelsesrutinene som tungvinte og velger heller å legge inn på sykehus. De fleste kommunene i undersøkelsen har opplevd det som uproblematisk å rekruttere nødvendig kompetanse til tilbudet. Det gjelder særlig sykepleierkompetanse. Mange opplever det nye tilbudet som et svært attraktivt sted å jobbe. De kommunene som ble intervjuet pekte på flere suksessfaktorer, blant annet: • Jobbe grundig og kontinuerlig med informasjon og kommunikasjon ut til alle berørte • Bygge tillit til den kompetansen som finnes ved tilbudet, både hos de som skal legge inn og de som skal legges inn • Utarbeide enkle og tydelige kriterier for vurdering, innleggelse og behandling Mange kommuner jobber godt med øyeblikkelig hjelp-plasser. Undersøkelsen gir god innsikt i hvilke forhold som påvirker bruken av plassene. Mange kommuner har gjennomført eller igangsatt tiltak for å øke bruken av plassene. Eksempler på dette er: • Kommuner som har etablert lokale tilbud, men samarbeider om interkommunal legevakt, har etablert felles innleggelseskriterier og – rutiner. • Etablering av faste møteplasser med fastleger og legevaktsleger. • Tilby turnusleger og vikarleger i legevakt å besøke ØHD-avdelingene for å bli kjent med tilbudet. • Utarbeide standardmaler, blant annet til bruk ved innleggelse. 3 • Ansette en egen ressurs i etablerings- og startfasen for å sikre at arbeidet er helhetlig og godt koordinert. Rapporten viser at det tar tid å få tilbudet i gang slik at det blir etterspurt og benyttet. Det er et stykke fram til at ØHD - tilbudet inngår som et tiltak i den «akuttmedisinske kjede» slik det er forutsatt i samarbeidsavtalen mellom helseforetakene og kommune i hele landet. Det er nødvendig at tilbudene følges tett opp. Det er et mål at tilbudet skal inngå som betydningsfull del av det samlede tjenestetilbudet nærmere der pasientene bor, slik intensjonen med ordningen er. Dette også for å unngå innleggelser i sykehus når pasienten kan få tilbud om helsetjenester i egen kommune. I styringsdokumentet for 2015 til Helse Møre og Romsdal HF, heter det følgende om tilskudd til ØHD-tilbudet: Kommunale tilbod for omgåande hjelp Helse Møre og Romsdal HF skal setje av minst 31,68 mill. kroner av basisramma til finansiering av etablering og drift av kommunale tilbod for omgåande hjelp. Dersom behovet for finansiering i 2015 blir mindre, kan ein disponere dei ubrukte midlane til anna basisverksemd. Oppsummering: Det blir pekt på at det er forholdsvis mange kommuner som ikke har kommet i gang med ØHD tilbud i Møre og Romsdal. Dette skyldes i all hovedsak det som beskrevet om at en rekke Sunnmørskommuner planlegger å drifte ØHD - tilbud sammen med Ålesund kommune. Ålesund kommune har vært tydelig på at kommunen planlegger å starte opp sitt tilbud fra 1. januar 2016. Det er ikke avklart hva som vil skje i interimsperioden fra 1. januar 2016 fram til det interkommunale tilbudet er klar for oppstart. Overordnet utvalg vil bli orientert så snart aktuelle planer er klar. Det et ønske å ha mer oversikt over hvilken effekt ØHD-tilbudet har på andel øyeblikkelig hjelp innleggelser i Møre og Romsdal. Overordnet samhandlingsorgan vil bli orientert så snart slik informasjon foreligger. Forslag til vedtak: Overordnet samhandlingsutvalg tar informasjonen om status i etablering ØHD-tilbud i Møre og Romsdal til etterretning. Petter Bjørdal leiar Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Godkjenning av protokoll nr 01/15 frå møtet 18.02.2015 Saksnr 2015/07 Utvalsnamn Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Møtedato 18.02.2015 Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2015/732 Saksutgreiing: Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjenner protokoll nr. 01/15 frå møte 18.02.2015. Forslag til vedtak: Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjenner protokoll nr. 01/15 frå møte 18.02.2015. Petter Bjørdal leiar
© Copyright 2024