Per Krogh PASIENTER I A-KLINIKKER OG KURSTEDER . , - 1 t 0 . - , 0 • A • 0 • 0 I . . f • 8 . it - • • PASIENTER I A-KLINIKKER KURSTEDER PER KROGH Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning Oslo 1988 ISBN 82-7171-139-3 OG FORORD Den undersøkelsen et samarbeide som presenteres mellom 22 institusjoner sorgen og Statens institutt forskning her har sin bakgrunn for alkohol- . Takket være personale i alkoholistomog narkotikaog pasienter i disse institusjonene har det vært mulig å samle et materiale om misbrukergrupper som med hensyn til omfang og kvali- tet er ganske unikt i Norge. Takk også til Statens edruskapsdirektorat som bidro med motivasjonsarbeid overforinstitusjonene. Når det gjelder praktisk og teknisk hjelp og bistand, vil jeg takke Arvid Amundsen, Jann-Henrik Bardal, Ole Nordlie og Synnøve Rustand. For gode råd og kommentarer Sverre Brun-Gulbrandsen, og Astrid Skretting. Per Krogh. til manuskriptet takker jeg Ragnar Hauge, Sturla Nordlund i INNHOLD FORORD KAPITTEL 1. 2. 3. 4. 5. I. UNDERSØKELSENS BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING i 2 4 5 7 Innledning Registreringsskjemaet Formål Gjennomføring Om institusjonene KAPITTEL II. MATERIALET Omfang Representativitet Kvalitet 10 13 16 4. Tidligere forskning 18 1. 2. 3. KAPITTEL III. INNLEGGELSEN 1. Pasientenes kjønn, alder og geografiske fordeling 20 2. 3. 4. 5. 22 27 29 31 Innleggelsessituasjonen - initiativ og tvang Innleggelsestilstanden Tidligere innleggelser i institusjonen Førstegangsinnlagte - 20 år etter KAPITTEL 1. 2. 3. 4. KAPITTEL 1. 2. 3. 4. 5. 6. IV. OPPVEKSTSITUASJON OG FAMILIEFORHOLD Stabilitet - fravær fra hjemmet Foreldres arbeid og alkoholvaner Søsken og alkoholvaner Utdanning V. AKTUELL SOSIAL Arbeidsforhold Tidligere arbeidsforhold Sivilstand Partners arbeidsforhold Boligforhold Økonomiske forhold 33 37 44 47 SITUASJON 52 55 57 59 63 66 og alkoholvaner KAPITTEL VI. MISBRUKETS BEGYNNELSE 1. Problemalder og første problemområde 2. Misbrukets varighet 3. Tidligere behandling 4. Kontakt med Anonyme Alkoholikere 5. De førstegangsinnlagte OG UTVIKLING 71 76 78 85 87 KAPITTEL VII. DRIKKEMENGDER OG -MØNSTRE 1. Måling av alkoholforbruk 2. Avholdsdager og drikkedager 3. Konsummengder 91 93 100 4. Konsumets fordeling 5. Alkoholsorter 105 109 6. Alkoholøkonomi 7. Drikkeintensitet 111 113 8. Alkoholismesymptomer 116 KAPITTEL VIII. STOFF- OG BLANDINGSMISBRUK 1. Surrogater og narkotika 122 2. Legemiddelbruk 3. Blandingsmisbruk 127 130 KAPITTEL IX. FØLGETILSTANDER OG SKADEVIRKNINGER 139 1. Sosiale konsekvenser 2. Medisinsk KAPITTEL - psykologiske konsekvenser 143 X. INSTITUSJONSOPPHOLDET 1. Oppholdets lengde 149 2. Tilpasning 153 KAPITTEL til institusjonen XI. UTSKRIVNINGSSITUASJONEN 1. Utskrivningsårsak 158 2. Bolig og arbeid 160 3. Ettervern 4. Prognose 5. Reinnleggelser 162 164 168 KAPITTEL XII. SAMMENDRAG OG ETTERTANKER 1. Sammendrag av resultatene 2. Undersøkelsens opplegg , gjennomføring og formål 173 181 LITTERATURLISTE 185 VEDLEGG 191 ENGLISH SUMMARY 216 1 KAPITTEL I: UNDERSØKELSENS BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING Innledning Statens institutt for alkoholforskning fått mange henvendelser har gjennom årene om forskningsmessig bistand fra institusjoner og personer i alkoholistomsorgen. I de senere årene vendelser er det vårt inntrykk at antall har økt. med at det Dette har innenfor slike hen- sannsynligvis alkoholistomsorgen kommet til nye institusjonstyper sammenheng i 1970- og behandlingsformer som har stimulert interessen for å belyse ulike tiltak, og at det innenfor har vært en virkninger av helsevesenet generelt økende opptatthet effektivitet årene har av spørsmålene omkring og ressursdisponering. I en viss utstrekning har instituttet imøtekommet slike henvendelser, først og fremst ved generell veiledning og teknisk bistand med bl.a. databearbeidelse. Ofte har imidlertid forskningsønskene og behovene vært uklart formulert og ofte av så omfattende overstige instituttets direkte. Det kan i denne forholdsvis karakter ressurser liten del av instituttets at det ville å engasjere sammenheng seg mer også nevnes at en forskningsaktivi- tet har omhandlet behandlings- og rehabiliteringsproblematikk. Dette skyldes at andre områder har vært prioritert, og at både personell og midler i relativt stor grad har vært bundet til løpende og langsiktige forskningsprogrammer, i særlig grad innenfor epidemiologisk forskning. stimulere For likevel den forskningsinteressen å forsøke og ivareta og som finnes i alko- holistomsorgen, bestemte instituttet i 1979 å sette i gang et generelt og eventuelt mer langsiktig opplegg. forsknings- 2 Det ble nedsatt en arbeidsgruppe utarbeidet et spørreskjema ved instituttet beregnet som for de "egentlige" behandlingsinstitusjoner i alkoholistomsorgen, kursteder og A-klinikker. Skjemaet tok sikte på å få opplysninger om den enkelte pasient ved vedkommendes karriere i nnleggelsen i institusjonen, bakgrunn og sosiale situasjon og aktuelle misbruksdata, institusjonsoppholdet , misbruker- endel opplysninger og situasjonen Det skulle fylles ut av institusjonen ved utskrivingen. selv i samarbeid med pasienten. Skjemaet ble utprøvet i fem institu- sjoner i 1980 , og endel resultater og erfaringer denne prøveundersøkelsen om er tidligere publisert fra (Krogh 1982). På grunnlag av erfaringene fra prøveundersøkelsen ble skjemaet noe omarbeidet. Det reviderte "Registreringsskjema for pasienter sorgen ", ble sendt til alle kursteder skjemaet, i alkoholistomlandets A - klinikker som ble anmodet om et samarbeid i en to-års periode fra 1981. ( Registreringsskjemaet og er gjengitt Vedlegg). 2. Re istrerin ssk emaet Fordi utgangspunktet brukes av alle institusjonene ansatte som var et skjema og kunne fylles ut av alle hadde pasientkontakt, hensyn og legge forholdene som skulle kunne måtte vi ta spesielle til rette for det. Blant annet måtte vi se bort fra at enkelte institusjoner spesielle opplegg som ledd i sin behandling, yrkesutdanning spørsmål hadde muligheter f.eks. eller andre undervisningstilbud. som kunne være av interesse måtte utelates. har Mange i den forbindelse Videre var det noen institusjoner som for å legge inn familier og slike spe- sialopplegg falt også utenfor. Vi konsentrerte altså skjemaet om temaer som vi antok alle pasienter tusjonervar berørtav. og insti- i 3 Vi kunne ikke forutsette hadde spesielle at den som fylte ut skjemaet faglige kvalifikasjoner forskningsmotivert. eller var særlig Derfor unnlot vi spørsmål som for- utsatte faglig kompetanse om f.eks. medisinske spørsmål. Videre valgte vi å la spørsmålene i mest mulig grad være prekodet med faste svaralternativer, muligheter eventuelt med for tilføyelser. Registreringsskjemaet er omfattende, og en del av spørsmålene er ganske kompliserte. naturlig progresjon som institusjonen De fem første hoveddelene identifikasjon, pasientens grunnsopplysninger, misbrukets den aktuelle Disse delene ble anbefalt etter innleggelsen og sosiale bak- sosiale situasjonen, og noen helseopplysninger. fylt ut så fort som mulig når pasienten eventuelt var rimelig De to siste delene dreier seg om oppholdet i institusjonen og utskrivingssituasjonen. befalt å fylle ut skrivingen likevel vil av skjemaet omhandler personlige omfang og varighet restituert. en og er bygget opp omtrent på samme måte som en pasientjournal oppta. Det har imidlertid disse i så Det ble annær tilknytning som mulig, men ikke nødvendigvis som hadde fylt ut de første delene. til ut- av den samme Dette ble likevel anbefalt. Et ferdig utfylt skjema vil således gi et visst bilde av en person som pasient representere , og for institusjonen en journal for vedkommende. råder ville denne journalen være mindre ville det På visse om- omfattende enn det institusjonen normalt tar opp, men på enkelte andre områder, misbruksspørsmålene, f.eks. langt mer detaljert. ville den være 4 Registreringsskjemaet ved første innleggelse skulle brukes for alle pasienter i 1981. Fordi en del pasienter kan bli innlagt flere ganger i samme institusjon i løpet av året, utarbeidet som er vesentlig hovedsak vi også et " kortere. Reinnleggelsesskjema" (Vedlegg). Dette dreier seg i om perioden mellom utskrivingen sen da det ikke var nødvendig lysningene to ganger. og reinnleggel- å innhente de samme opp- Reinnleggelsesskjemaet ville spare personalet for arbeid, men også spare pasienten for å bli utsatt for de kort tid. samme spørsmålene i løpet av Det vi derimot ikke kunne gjøre noe med var at samme person kunne bli innlagt på nytt i en annen institusjon og derved få presentert det samme skjemaet. 3. Formål. Forskningsopplegget har både et kortsiktig og et langsiktig perspektiv , og bruken av registeringsskjemaet ment å tjene to formål. en systematisk var Det kort siktige formål var på og ensartet måte å samle inn data om mange pasienter fra flere institusjoner for å få en oversikt over ulike forhold angående pasientene institusjonstypene. beskrivende. kunnskap Dette første formålet er altså Man har fra tidligere om pasienter imidlertid av ulikt i disse riktignok en del i disse institusjonene basert på institusjonenes omfang og svært varierende . Denne er å rsmeldinger kvalitet, som er og mer spredte forskningsrapporter fra enkelte institusjoner. Foruten mer enkle beskrivelser sammensetning som alders- og kjønns- i pasientgruppene , ville vi drøfte spørsmål om hvilke klienter f.eks. som ser ut kunne til å av- bryte behandlingen før det er ønskelig, og i hvilken grad klinikklige. og kurstedspasienter Det skulle videre gi muligheter spørsmål av mer f.eks generell egentlig for å og teoretisk . mulig å anslå eller måle er forskjelnærme seg interesse. Er det pasientenes alkoholfor- 5 bruk og er de egentlig storkonsumenter skje også andre rusmidler? hvis rusmiddelbruk mumsgrense, av alkohol, Er pasientene kan- "alkoholikere" har nådd en slags fysiologisk maksi- eller er det andre forhold som har ført dem inn i institusjonene? Det andre og mer pretensiøse formålet, var å forsøke å skaffe til veie basisopplysninger for å stimulere til fremtidig oppfølging og evalueringsundersøkelser. Derfor er det i skjemaet lagt stor vekt på å fremskaffe opplysninger om den sosiale tilpasningen innleggelsen og til dels meget detaljerte selve misbruksproblemene. i tiden før spørsmål om Dette er nødvendig for even- tuelle senere sammenligninger. Undersøkelser som gjør det mulig å trekke konklusjoner om nytten og verdien av ulike behandlingsopplegg meget sparsomme, også internasjonalt. setning for denne typen undersøkelser med solide basisopplysninger måte. er En viktig foruter et utgangspunkt innsamlet på en systematisk Hensikten var således både å forsøke og bygge opp en form for databank fremheve sentralt, og lokalt å stimulere for de enkelte institusjoner langsiktige betydningen og både den kort- og av å ha et systematisk data- underlag. 4. G ennomførin I desember . 1980 ble et antall skjemaer av begge typer og veiledning for utfylling kursteder. Tidligere sendt til alle klinikker og samme år hadde ideen om et slikt opplegg vært lansert på et faglig seminar hvor mange av institusjonene mottatt, var representert. Ideen ble godt og mange viste stor interesse. Statens edruskapsdirektorat tusjonsbestyrere orientert Dessuten på en konferanse om undersøkelsen ret til å delta. For en del institusjoners hadde for instiog oppford- vedkommende 6 kom likevel skjemaforsendelsen som en overraskelse, og de fikk liten tid til forberedelser. I vårt brev anmodet vi institusjonene orientering om å gi de ansatte og ba om at alle som skulle bruke måtte lese veiledningen. på hver institusjon av skjemaene skjemaene Dessuten ba vi om at en person ble ansvarlig for administreringen . Dette ble gjerne en psykolog hvor slik var ansatt, for øvrig oftest institusjonslederen. I veiledningen understreket anonymt slik at hverken oppgitt til instituttet. undersøkelsen motivere skulle være navn eller personnummer Videre understreket selvfølgelig enkelte institusjon institusjonen vi at skjemaet var frivillig og pasienten ble vi at både for den , og vi overlot til selv å informere pasientene og eventuelt for deltagelse. I alt 31 institusjoner ble kontaktet, av dem fikk vi positivt institusjoner og fra de fleste svar etter kort tid. som vi opprinnelig Et par hadde fått positivt svar fra, fant likevel å måtte trekke seg i løpet av året. Motsatt var det noen institusjoner noe betenkningstid en institusjon og først ble med senere på året. Med gjorde vi avtale om at bare hver femte pasient skulle registreres. etter noen måneders institusjoner som trengte Det var således ikke før forløp vi kunne konstatere at 22 deltok i undersøkelsen. Etter hvert som utfylte skjemaer ble sendt til instituttet ble de kopiert og orginalene tusjonen. forbindelse skjemaer, returnert til insti- Det praktiske og administrative arbeidet i med kontakten kopiering, nokså omfattende. kontakt og veiledning med institusjonene, returnering sending av og annet, var til tider Det viste seg også at mer direkte ble nødvendig, bl.a. i forbindelse 7 med et avisoppslag om manglende personvern i alkoholistomsorgen som i utgangspunktet tuelle undersøkelsen besøkt ikke hadde noe med den ak- å gjøre . , og i et par institusjoner å informere personale virkning fikk vi anledning og drøfte opplegget i fellesmøter Noen institusjoner til med både pasienter . ble og Dette lot til å ha en positiv for deltagelsen. Selv om altså nærmere tre fjerdedeler institusjonene av de aktuelle etter hvert viste seg å følge opp samar- beidet, er det neppe tvil om at en mer direkte og personlig kontakt med institusjonene i planleggingsfasen ville ha sikret en høyere deltagerprosent imidlertid . Dette skal vi komme tilbake til senere i forbindelse totalvurdering med en av opplegget. Som nevnt var undersøkelsen beregnet for en prøveperiode på to år. avsluttet imidlertid 1981 . En del institusjoner Det er materialet mest omfattende i fra dette året som derfor er og representativt , og det er dette mate- rialet vi skal legge fram i det følgende. 5. Om institus onene. De mange forskjellige institusjonene sorgen kan grovt sett klassifiseres typer : Avrusningsstasjoner A-klinikker . først og fremst behandle under fem hoved- , tilsynshjem, og kursteder et vernet botilbud alkoholistom- Avrusningsstasjonene akutt rus til arbeidsføre . mennesker Tilsynshjemmet , f.eks Vernehjemmet gir et varig vernet tilbud, først og fremst vurderinger behandlingsopplegg 1978.) som er lite motivert . av disse institusjonstypene, 1976 , Bønes 1978 gir etter et institusjonsopphold. på eldre alkoholikere et egentlig skal i en over- gangsperiode beregnet . vernehjem, for ( For beskrivelser og se Amundsen , Ramsøy m . fl. 1978, Aasland og Heimgård 8 Det er A-klinikkene og kurstedene som er de egentlige behandlingsinstitusjoner dem er eksplisitt virke" pasientene kort beskrive Kurstedene aliserte i den forstand at det overfor uttrykt at de skal "behandle og påtil å endre sin livsstil. Vi skal de to institusjonstypene noe nærmere. er de eldste institusjonene alkoholistomsorg rede i 1909 . innen den spesi- og det første ble åpnet alle- Opprinnelig var kurstedene ken om at sunn beskjeftigelse basert på tan- i frisk luft og langvarig avhold fra alkohol skulle virke gunstig på pasientene. Det sier seg selv at kurstedsbehandling seg og utviklet seg gjennom er i store trekk årtiene, men rammen omkring den samme . Institusjonene sakelig plassert i landkommuner, Hovedbeskjeftigelsen terapeutiske har forandret er hoved- til dels isolert. er enklere arbeid inne og ute, og tilbud er relativt begrenset har tradisjonelt . Personalet i liten grad vært fagfolk, men i de senere årene har det vært en viss faglig opprustning av kurstedene , særlig i form av sykepleiere, psykologer. I de fleste kursteder sosionomer er lege bare og tilknyt- tet på deltid. Etter hvert har noen kursteder utviklet mer spesielle tilbud som familieterapi og yrkesopplæring eller yrkesrettede kurs. Noen institusjoner har også spesialisert seg på visse pasientgrupper, brukere, f.eks. yngre blandingsmis- og et kursted er spesielt beregnet Kurstedene tar primært sikte på alkoholproblematikere som også har en vanskelig sosial situasjon tiden skal normalt være minst tre måneder et klientell Behandlings- og "sikter på som ikke kan hjelpes i sitt hjemmemiljø, men som vil trenge (St.meld for kvinner. en mer langvarig behandling". . nr. 17, 1975-76.) Kurstedenes opptaksområder er etter hvert blitt mer 9 avgrenset og innsnevret, men fremdeles er enkelte kursteder i realiteten sentralinstitusjoner fra ulike deler av landet søknad fra pasienten seleksjon av pasienter venteliste . i landet. . 1976, Samuelsen A-klinikkene representerer tilbud begrenset av institusjonstypen, en atskillig nyere institu- De 13 klinikkene har 384 plasser . Klinikkene kan være med 645 plasser 1986, Sæter 1986.) i alkoholistomsorgen. større byene er basert på selv om det periodevis I 1980 var det 20 kursteder se Ravndal sjonstype Innleggelse selv, og det er ingen streng (For nærmere analyser tilsammen med pasienter , finnes som først og fremst i de gir et kortvarig behandlings- til noen uker og tar fortrinnsvis sikte på et "sosialt relativt veltilpasset klientell, om enn det kan være fysisk og psykisk sterkt nedkjørt". (St.meld. nr. 17, 1975-76.) Klinikkenes behandlingstilbud har en klarere sinsk profil enn kurstedene. overlege som er spesialist sosialmedi- De ledes oftest av en i psykiatri og har for øvrig et større innslag av faglig utdannet personale. klinikkene tar imot pasienter mannsdominansen generelt dene, er kvinneandelen om klinikkene av begge kjønn og selv om ikke er så klar som i kurste- sjelden over tyve prosent. i sterkere grad enn kurstedene har hatt et mer avgrenset vedkommende fra hele landet. Også ved klinikkene (For en kortfattet se Krogh 1977.) , er det for slik at de tar pasienter er inntaksprose- dyrene enkle - det er for så vidt tilstrekkelig et alkoholproblem Selv hele tiden opptaksområde enkelte klinikkers sentere Alle å pre- som en ønsker å gjøre noe med. generell beskrivelse av A-klinikkene, 10 KAPITTEL II: MATERIALET 1. Omfang. Av de 31 institusjonene i undersøkelsen var det som nevnt 22 som deltok i 1981 . Disse 10 klinikkene og 12 kur- stedene.fylte til sammen ut 2209 registreringsskjemaer, og hvert skjema representerer av året. en innlagt pasient i løpet Men selv dette store antallet viser seg å dekke bare 43 prosent av alle årets innleggelser institusjonene. i disse Forutsetningen var at alle innleggelser skulle registreres. Vi regnet imidlertid ikke med at dette kunne la seg gjennomføre i praksis og særlig ikke da det viste seg at ikke alle institusjonene deltok hele året. I tabell 1 alle skal vi se på institusjonene holdet mellom forholdet mellom innleggelser og de som er med innleggelser i utvalget og registreringsskjemaer , og fori utvalget. I del A i tabellen viser den første linjen at alle de 15 A-klinikkene i 1981 tilsammen hadde 4943 innleggelser, derav 12 prosent kvinner. 10 klinikkene Videre viser tabellen at de i utvalget hadde 3494 innleggelser fordelt på 84 prosent menn og 16 prosent kvinner. Det virker rimelig at to tredjedeler av klinikkene sammen hadde drøyt to tredjedeler året. Her må det imidlertid tallene for alle institusjonene statistikk, mens innleggelsene til av pasientene bemerkes dette at innleggelses- er basert for institusjonene på offisiell i utvalget er basert på direkte oppgaver til oss i forbindelse med undersøkelsen det kan være . En kan ikke visse uoverensstemmelser her. i se bort fra at 11 Fem klinikker deltok ikke i undersøkelsen. Årsaken kjenner vi ikke fordi fire av dem aldre svarte på våre henvendelser. Den femte klinikken var opprinnelig med, men fant å måtte trekke seg etter kort tid pga. mang- lende personalkapasitet. Tabell 1. Institusjoner og innleggelser A. KLINIKKER Alle klinikker (15) Antall i utvalgene. innleggelser Prosent Klinikker i utvalget Registreringsskjema B. ) KURSTEDER Alle kursteder (18) 2948 84 68 546 16 88 3494 100 71 1115 85 197 15 1312 100 klinikkutvalget 38 36 38 I prosent 26 32 27 2430 88 325 12 2755 100 1379 85 57 249 15 77 1628 100 59 791 88 57 33 106 12 43 33 897 100 55 33 Antall innleggelser Prosent I prosent av alle ( 10) (innleggelser Menn Kvinner Sum 617 4943 4326 12 100 88 Antall Prosent I prosentav av alle Antall innleggelser Prosent Antall innleggelser Prosent I prosent av alle Kursteder i utvalget (12) Antall Registrerings- Prosent (innleggelser) I prosent skjema I prosent av kursteder av alle Når det gjelder bruken av registreringsskjemaet tabellen videre at klinikkene viser sendte inn 1312 skjemaer fordelt på 85 prosent menn og 15 prosent kvinner. utgjør 38 prosent av de innleggelsene selv sa at de hadde . som klinikkene Dekningsprosenten er praktisk talt den samme for de to kjønn betraktning Dette . Her må vi imidlertid at med en av de største klinikkene ta i hadde vi gjort avtale om at bare hver femte pasient skulle registreres . I tillegg var det en av de andre større kli- nikkene som bare deltok i fem av årets måneder, denne perioden ble praktisk talt alle pasientene strert. men i regi- Tar vi hensyn til dette og legger til et anslag over "manglende " skjema fra disse to institusjonene, vi en dekningsprosent på 64. får 12 Del B i tabell 1 viser de tilsvarende kurstedenes vedkommende . beregninger for Her kan det først innskytes at det viste seg å være to kursteder vi ikke kontaktet fordi den oversikten reelle bortfallet vi gikk ut fra ikke var ajour. er altså fire institusjoner Det hvorav to ikke fant å kunne delta på grunn av personalsituasjonen og to ikke svarte på henvendelsene. Kurstedene i utvalget kurstedsinnleggelser, hadde 59 prosent av alle årets og kjønnsfordelingen er praktisk talt den samme som blant klinikkinnleggelsene. Videre viser tabellen at vi har fått registret 55 prosent av innleggelsene i utvalget, noe høyere for menn enn for kvinner. Når det gjelder bortfallet av institusjoner er årsakene av institusjonene selv oftest angitt å være manglende personalkapasitet. En del institusjoner kronisk et stort arbeidspress det. bl.a. Dette har nærmest og i perioder har alle henger sammen med selve uforutsigbare variasjoner lave bemanningsfaktoren utfyllingen av skjemaene i pasientpågang i institusjonene. hadde lagt vekt på og oppfordret arbeidets og den Selv om vi institusjonene til å la inngå i den administrative rutinen og være en naturlig del av inntaksprosedyrer journalskriving, dette til. er det tydelig at ikke alle har fått Derfor har utfyllingen blitt et ekstraarbeid og de mulige gevinstene, som hjelp til en systematisk journalføring servise, har ikke oppveiet ulempene og statistisk og ekstrabelastningen. institusjonene og Når det gjelder de som vi ikke fikk reaksjoner fra, er det kanskje grunn til å tro at noen av de samme forholdene gjør seg gjeldende mot undersøkelsens og at det ikke var en reell motvilje opplegg og intensjoner. art, med 13 Av tabell 1 fremgår at materialet leggelser. omfatter 2209 inn- Som nevnt kan en person innlegges ganger i løpet av et år institusjoner. i den samme Fordi vi i fortsettelsen flere eller forskjellige er interessert i pasienter og ikke det totale antallet innleggelser, vil reinnleggelse tidligere i samme nevnt brukte institusjonene skjema i slike tilfeller, sendt. Ny innleggelse mot ikke oversikt institusjon har vi deri- så hyppig som reinnleggelse . Ved nærmere i den gransking fant vi at måtte utgå fordi de høyst sannsynlig tall hvis eksakte størrelse minimums- fordi vi Endelig var åtte utfylt at de måtte forkastes. dreier repre- er dette et ikke kan fastslås personnummer. så ufullstendig settelsen et reinnleggelses- i annen slike forhold. Antagelig ikke benyttet Som og i alt ble 267 av dem inn- samme institusjonen 82 skjemaer bli tatt ut. over, men det er grunn til å anta at det ikke forekommer senterer institusjon skjemaer I fort- det seg altså om 1852 pasienter, for- delt på 61 prosent klinikkpasienter og 39 prosent kurstedspasienter. 2. Re resentativitet. De pasientene som inngår i materialet feldig utvalg. Vi kan derfor ikke uten videre påstå at det er representativt tusjonstypene tredjedel for alle pasienter i 1981. vel en fjerdedel i de to insti- Selv ikke materialets av alle klinikkinnleggelser av alle kurstedsinnleggelser garanti mot systematiske med sikkerhet er ikke et til- og en - gir noen skjevheter. Vi kan heller ikke vite om undersøkelsesåret som ikke skiller seg ut fra de foregående følgende år. omfang - er et normalår eller etter- Det har skjedd mye i alkoholistomsorgen utover på 1970-tallet, som utbygging typer, økende innslag av fagutdannet skje en økende bevissthet gelse i institusjon av ny institusjonspersonale omkring vurdering kontra poliklinisk og kan- av innleg- behandling. 14 Dette dreier seg imidlertid det er vanskelig om prosesser over tid, og å påpeke forhold som skulle gjøre 1981 til et annerledes år med hensyn til den totale sammen- setning av pasientgruppen. Vi vil derfor anta at det året vårt utvalg er hentet fra, er representativt slik måte at vi kan generalisere Når det gjelder den videre vurdering representativitet, tusjonene til de nærmeste av materialets som ikke er med i utvalget har en pasientsom er forskjellig fra de som er med. Som nevnt er det enkelte institusjoner som ha spe- sielle opplegg som en derfor kan anta kanskje har noe annerledes pasientgrupper. Så vidt vites er ingen av de institusjonene som falt fra av en slik karakter er sannsynlig. De institusjonene for å anta at den tredjedelen bildet av pasientgruppen imidlertid beklagelig at dette som er med er spredt over hele landet, og det er ingen konkrete holdepunkter som bortfalt ville endret i noen særlig grad. Det er at det er bortfall sjoner fra Trøndelagsfylkene fra institu- og Nord-Norge fordi disse delene av landet totalt har få institusjoner av denne typen. Selv om dette ikke nødvendigvis forhold til representativitet det vanskeliggjøre En mer alvorlig den relativt utvalget. i for landet som helhet, vil geografiske innvending er alvorlig sammenligninger. mot representativiteten lave dekningsprosenten er i institusjonene i Det "mangler" skjema for 62 prosent av klinikkpasientene entene. og for 45 prosent av kurstedspasi- Etter at undersøkelsen institusjonene tilsvarte år. er det først et spørsmål om de insti- sammensetning tidligere på en personalkapasitet ut før intervjuet spurte vi om årsakene til at antall skjemaer antall pasienter. manglende var avsluttet De vanligste og at pasientene var gjennomført. ikke svarene var Nektelser skrev seg forekom meget sjelden og utgjør bare å få promille av alle 15 forespurte. I praksis kan vi se bort fra dem. kan vi ikke se bort fra at manglende kan ha hatt konsekvenser . Derimot personalkapasitet Det er f.eks. mulig at noe institusjoner periodevis har stoppet intervjuingen, eller at perso nalet pasienter som de kan ha blitt fristet til å velge ut antok var "greie " intervjusituasjonen. Det er kanskje rimelig å anta at eventuelle eller sesongmessige de forskjellige jevner hverandre institusjonene antas at en jevne seg variasjoner eventuell . seleksjon ut fordi det som alle intervjuere ville unngå å intervjue forhold, . skjevhet relativt for at visse liten. for at det er en i utvalget som skyldes at forholds- blitt . ikke er Dette har vi en viss mulighet idet vi kan sammenligne kort oppholdstid ved på grunn av slike som har kort oppholdstid vurdere kjennetegn Sannsynligheten vis færre pasienter intervjuet også vil i alle institusjonene Det er derimot større sannsynlighet systematisk På samme måte kan det er blitt utelukket mener vi altså er ut over av pasienter neppe er spesielle de pasientene pasientkategorier perioder de pasientene likevel er intervjuet, som har lengre oppholdstid . for å som tross med pasienter Det viser seg at de pasien- tene som har vært innlagt kortere tid enn 7 dager ikke skiller seg fra de øvrige alderssammensetning . når det gjelder kjønns- og Korttidspasientene oftere enn de øvrige innlagt i institusjonen familiens eller andre privatpersoners er imidlertid etter initiativ. kan kanskje indikere at disse er mindre Det "motivert" for et institusjonsopphold. Som en konklusjon vil vi hevde at selv om vi ikke kan se bort fra vise skjevheter underrepresentasjon undersøkelsen følgende i utvalget av umotiverte et tilnærmet pasienter representativt vil vi de_.Thr vurdere og en sannsynlig , omfatter utvalg. materialet I det som dekkende 16 og uttale oss generelt om "klinikk- og kurstedspasi- enter". 3. Kvalitet. Et omfattende tilstrekkelige og representativt betingelser materiale for en kvalitativt enda mindre, interessant er ikke god, og undersøkelse . Materialets kvalitative standard vil vi komme tilbake til flere ganger i forbindelse sjonen, men til problemet med den konkrete datapresenta- vi vil knytte noen generelle bemerkninger her. I samfunnsvitenskapelig metodelære fremstilles oftest kvalitetproblemets to hovedaspekter en undersøkelses validitet som spørsmålene og reliabilitet. dreier seg om dataenes gyldighet fremskaffet ønsket registreringsskjemaet gitt svar egentlig mente å stille? I forhold til konkrete spørsmål kan dette hold til noen av tiver er f. medføre at en presser gorier som ikke er - dvs. har på de spørsmålene . Bruken av faste svaralterna- innsnevring av svarmulighetene virkelighetens nyanser og kan inn kate- dekkende. forsøket på å kvantifisere er validitetspro- forbruk av rusmidler, blemet mer iøynefallende. verdien av misbrukeres Det har vært påstått at selvrapporterte konsum er og at en i så fall må regne med en ukjent, men betydelig Nyere forskning har vist at dette er en for generell påstand. forskning mangler, Men i for- I forhold til visse temaer, spesielt underrapportering. vi visse temaer og synes uproblematisk. ikke uproblematisk temaene eks. en i Har undersøkelsesmetoden de data man egentlig egentlig er validitetskravet Validitet eller relevans forhold til problemstillingen. om (Polich 1982). Selv om norsk vil vi anta at det samme er tilfelle for våre forhold fordi misbrukere, i likhet med andre, tvilsom 17 blir påvirket av den totale intervjusituasjonen. viktig aspekt ved den er informantenes Et oppfatning hvem det er som ønsker opplysninger av og til hvilket formål. Generelt kan en om validitet si at hvis en finner samsvar med hva en ellers vet om fenomenet, øker det sannsynligheten for at data har en tilfredsstillende validitet. Reliablitet eller pålitelighet, kan i denne sammenheng konkretiseres til spørsmålene om skjemaet er brukt på en konsistent måte tiske feil , og om hvilke mer eller mindre systema- som kan ha sneket seg stadier i forskningsprosessen forsnakkelse fra pasientens inn på forskjellige . Det kan dreie seg om side, feilnedtegning av svaret fra intervjuerens side og feil som kan ha oppstått ved overføring av data fra originalskjemaet til den maskinelle behandlingen. I vårt tilfelle er det store antallet intervjuere antagelig den største trusselen mot høy reliabilitet som har intervjuet . . Det er minst femti personer De har ulik faglig bakgrunn, for- skjellige språkvaner og sannsynligvis ulik motivasjon og evne til generelle å gjennomføre orientering skjemaet, for utfyllingen av sikrer nok et visst minimum av felles oppfat- ning av spørsmålene kodes . oppgaven etter intensjonene. og veiledning Dessuten intervjuerne og hvordan de skulle stilles og har vi tiltro til at de aller fleste så nytteverdien av et korrekt utfylt skjema, både i det konkrete arbeidet med den enkelte pasient og for institusjonen på lengre sikt. Men intet av dette er i seg selv noen garanti for en ensartet oppfatning og bruk av skjemaet. Den 18 Vi kjenner altså ikke det nøyaktige antallet som i alt har vært intervjuere halvparten av skjemaene halvparten av to personer flere . , men vi vet at omtrent er fylt ut av bare en person og . er utfylt av tre forskjellige vjueren personer Bare to prosent av skjemaene personer , men ingen av Når skjemaet er fylt ut av en person i 80 prosent av tilfellene psykolog eller sykepleier , har inter- vært enten sosionom, . Flere stillingskategorier kommer inn ved to eller tre personer , men alt i alt er det tydelig at det er det faste personalet med et visst administrativt og behandlingsmessig ansvar, som har stått for utfyllingen av det overveiende flertall av skjemaene . skjemaene Dette vil vi tro gir en viss garanti for at er brukt på en måte som sikrer tilstrekkelig reliabilitet. 4. Tidli ere forsknin Som tidligere pasienter . nevnt foreligger det en del kunnskap i de to institusjonstypene først og fremst i form av ningsrapporter. årsmeldinger lingsfilosofi og konkrete og enkelte forsk- er ulike både når det , kvantitet gir gode beskrivelser beskrivelsene vi her behandler, å rsmeldinger Årsmeldingene gjelder regularitet om og kvalitet. En del av f.eks . behand- tilbud og tiltak. er imidlertid oftest Det vil si at det oppgis hvordan f.eks. Pasient- " en-dimensjonale". pasientene fordeler seg etter alder og hvor mange som faller i ulike yrkesgrupper . Sjelden blir disse variablene i forhold til hverandre slik at en kan få svar på spørs- mål om mulige sammenhenger mellom institusjonene satt mellom dem. vanskeliggjøres - pasientenes konkrete forhold til som blir lite behandlet. Sammenligninger og - underlig nok rusmidler er et tema 19 Den kunnskap rapporter en får om pasientene er gjerne mer spesifikk enkelte temaer, mer grundig årsmeldingene 1976). fra en del og med når det sammenligninger Det foreligger 1974). vedkommende i enkeltinstitusjoner, gjelder bredere med andre pasientog . er slike util- oversikt og normalgrupper. to studier som omhandler flere institusjoner førstegangs enn den gir (Kjerkol 1972, Krogh 1975, Ravndal med utgangspunkt fredsstillende hensyn til og interessant Men som for årsmeldingenes rapporter forsknings- pasienter fra Den ene er en forløpsstudie innlagte menn i A-klinikker av i Oslo ( Bratfos Denne skal vi komme tilbake til i forbindelse med en sammenligning materiale . av den tilsvarende Den andre omfatter et tilnærmet tativt utvalg av innlagte i "institusjoner istomsorg gruppen i vårt " (Statistisk søkelsen behandler for alkohol- Sentralbyrå 1980). en bredere pasientpopulasjon skriver også pasienter det gjelder A-klinikker later materialets represen- i tilsynshjem og kursteder størrelse og be- og vernehjem. mer spesielt, imidlertid Denne underNår til- ikke mer detal- jerte analyser og i særlig grad gjelder dette de kvinnelige pasientene søkelsen . vil bli Enkelte resultater fra denne under- trukket inn i forbindelse med vår data- presentasjon. Det som skiller den foreliggende materialets størrelse get i seg områder. fra tid- er først og fremst Datatilfan- gi mer sikker kunnskap på visse andre områder som bare er meget sparsom be- handlet i tidligere viten. og representativitet. selv vil kunne På undersøkelsen på dette feltet, ligere undersøkelser litteratur, vil vi kunne tilføre ny Spesielt gjelder dette i forhold til norske pasientgruppers alkoholforbruk behandlet bruk av rusmidler som ikke tidligere i et større og kvantifisering har vært utvalg. av inngående 20 KAPITTEL III: INNLEGGELSEN 1. Pasientenes k ønn alder o Kjønnsforholdet eo rafiske fordelin . i de to institusjonstypene er omtrent det samme , henholdsvis 15 og 12 prosent kvinner i klinikk og kursted. Tabell 2 viser alderssammensetningen institusjonstype Tabell 2. -29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60+ år um basis og samlet. Alder etter institusjonstype og kjønn. I prosent. M Prosent- for begge kjønn innen hver Klinikk KIal M Kursted K Ialt 33 25 18 8 28 25 18 8 32 25 18 8 33 22 13 6 36 19 12 2 34 21 13 5 33 24 16 7 31 23 16 959 165 1124 639 89 728 1598 254 1852 18 18 18 18 20 18 18 18 18 76 67 76 72 61 72 76 67 76 41,4 40,9 41,3 38,4 36,7 38,2 40,2 39,4 40,1 40 40 40 36 35 36 38 37 Yngste pasient Eldste sient Gj.sn.alder r Median alder Total K Ialt M Det fremgår av tabell 2 at de yngste pasientene og den eldste 76 år. I begge institusjonstypene 33 24 16 7 38 er 18 år og både blant menn og kvinner , er det 30-åringene som utgjør den største aldersgruppen . 40-åringene Blant klinikkpasientene som representerer mens det blant kurstedspasienter Gjennomsnittsalderen dvs. år. er de under 30 år. for alle er 40 år, og medianen, den alder som deler hele pasientgruppen henholdsvis halvparten Gjennomsnittsalderen kurstedspasientene (Mann-Whitney, er det den nest største gruppen, eldre og halvparten er signifikant i to med yngre, er 38 lavere for enn for klinikkpasientene. z-verdi: 5.766. P<0.001). Dette gjelder også for kvinner og menn hver for seg (z-verdi: 2.613. P<0.01. z-verdi: 5.200. P<0.001). 21 Den eldste pasientgruppen pasientene, entene. er altså de mannlige og den yngste er de kvinnelige klinikk- kurstedspasi- Dette er kanskje noe overraskende på bakgrunn av det som tidligere er nevnt om hvilke grupper de to institusjonstypene tar sikte på. Generelt er imidlertid tabell 2 i overensstemmelse med foreliggende kunnskap kjønn- og alderssammensetning. Også årsmeldinger tidligere 2, viser at menn forskning omtalt i kapittel om og er i stort flertall og at de midlere aldersgrupper dominerer, mens unge voksne og de eldste er underrepre- sentert i forhold til normalbefolkningen. Institusjonene i utvalget er spredt over hele landet. Alle fylkene og omtrent halvparten oppgitt som bostedskommune av kommunene er for en eller flere pasienter. Som ventet er det de folkerikeste kommunene som er sterkest representert institusjoner analyser . er basert på , egner materialet seg ikke for nærmere av geografisk representasjon sjoner om eventuelle misbruk Men fordi utvalget sammenhenger og pasientandeler Tar vi imidlertid eller spekulamellom alkoholforbruk, i nærmere avgrensede utgangspunkt i institusjonene områder. i et fylke, kan vi se fra hvilke fylker disse institusjonene rekrutterer pasienter. Enkelte institusjoner Da finner vi store forskjeller. får pasienter og nesten utelukkende rekrutterer pasienter bare fra eget fylke fra egen kommune, mens andre fra et stort område og til dels fra helt andre kanter av landet. Generelt gjelder det at landet ser ut til å være delt i tre store regioner som er " selvforsynt" med pasienter . Trøndelag og Nord-Norge er det området som har den høyeste syningsgrad - ingen av institusjonene fra andre deler av landet. selvfor- her har pasienter Sør- og Vestlandet den andre regionen hvor 92 prosent av institusjonenes pasienter også er hjemmehørende i regionen. Det er utgjør 22 likevel en god del kryssing av fylkesgrenser innenfor området, noe som bl.a. forklares ved at det i Sogn og Fjordane ikke finnes en eneste institusjon alkoholistomsorgen, Hordaland og pasienter innen herfra behandles i fylke. Den tredje regionen utgjøres Østlandsfylkene fylkesgrenser pasienter . av Oslo og de øvrige Her er det også mye kryssing av , samtidig som det er et visst innslag av fra Sør- og Vestlandet . Ser vi f.eks. institusjonene i Oslo , finner vi at 69 prosent av pasientene . bor i Oslo De fleste av de øvrige kommer fra andre fylker i Østlandsområdet øvrige Østlandsinstitusjoner Østlandet, . Av de innlagte kommer 63 prosent . eks. i Akershus ansvar for alkoholistinstitu- sjoner, den såkalte regionalisering, pene i flere har vært på trap å r og er gjennomført . nr. 42, 1982-83). av institusjonenes og at ikke er noen A-klinikker. En lov om fylkeskommunalt (Ot.prp fra 1. - januar 1985 I praksis har en innsnevring opptaksområde for de flestes vedkom- mende pågått gradvis i de senere årene og definerer regionbegrepet nokså omfattende for så vidt realiteten klare unntak i 1981. man , var en regionalisering Det er imidlertid en del , og disse kan neppe heller unngås i frem- tiden hvis befolkningen i forskjellige et noenlunde tilbud og hvis institusjoner spesielle i fra men hele 29 prosent kommer fra Oslo. Dette skyldes bl.a. at det i Oslo ikke finnes kursteder det f på likeverdig områder skal ha med opplegg skal utnyttes maksimalt. 2. Innle elsessituas onen - initiativ o tvan I denne delen skal vi se nærmere på innleggelsessituasjonen og noen omstendigheter initiativ til innleggelsen ved den, hvor kom pasienten ved den . Hvem tok , var det noe tvangselement fra og i hvilken tilstand? 23 Først kan det nevnes at innleggelsene holdsvis jevnt over hele å ret og ingen måned eller årstid skiller seg ut med spesielt leggelser . Det utelukker visse sesongvariasjoner sprer seg for- få eller mange inn- likevel ikke at det kan være både med hensyn til søkning og faktisk innleggelseshyppighet som vårt materiale ikke kan avdekke. I halvparten av tilfellene er det pasienten selv som har tatt initiativet initiativtager til innleggelsen . til innleggelse eller mindre offentlige Den nest hyppigste , er forskjellige instanser takt med alkholmisbrukere som ofte kommer i kon, f.eks. poliklinikk, skapsnemnd , sosialkontor mer edru- , familierådgivningskontor og privatpraktiserende lege. Disse står for 22 prosent av innleggelsene . Videre er det 10 prosent av innleggel- sene som er kommet i stand etter initiativ eller venner , og de resterende på ulike andre instanser instans i denne . 18 prosent fordeler Den hyppigst " sekkegruppen innen alkoholistomsorgen. fra familie seg forekommende " er andre institusjoner I en del tilfeller kan det nok være uklart hvem som egentlig har tatt det opprinnelige initiativ til en søknad om innleggelse for en prosent av pasientene , men bare mangler denne opplysningen. Det er ingen forskjell mellom menn og kvinner når det gjelder innleggelsesinitiativ punkt i institusjonstype . Tar vi derimot utgangs- , er det klare forskjeller. Dette fremgår av tabell 3 hvor de få ubesvarte er utelatt. Tabell 3 viser at over halvparten sene for begge initiativ privatpersons av klinikkinnleggel- kjønn har skjedd og nesten 70 prosent initiativ. Når det gjelder på grunnlag av eget etter eget eller annen kurstedspasi- 24 entene er denne prosenten andre instansene vesentlig lavere, mens de svarer for nærmere halvparten av mennenes innleggelser og nesten to tredjedeler av kvinnenes . pasienter Forskjellene - og kursteds- med hensyn til om innleggelsesinitiativet den ene side privatperson signifikant ble tatt av pasienten på selv eller annen eller på den annen side andre instanser, for begge kjønn. Ant.frihetsgrader=l. Ant.frihetsgrader si at i mellom klinikk klinikk (Menn: x2 P<0.001. = l. Kvinner: P<0.001 ). legger pasientene er = 40.71. x2 = 20.30. Satt på spissen kan en seg inn, men i kursted blir de innlagt. Tabell 3. Innleggelsesmåteetter institusjonstypeog kjØnn. I prosent. Kursted Menn Kvinner Klinikk Menn Kvinner Innleggelsesmåte: Eget initiativ Andre privatpersoner Lege, nemnd , o.l. Annet Sum Prosentbasis Når vi fører pasientenes leggelsesinitiativ, 55 14 17 14 53 15 20 12 46 6 27 21 31 7 39 24 100 952 100 162 100 633 101 88 alder inn i analysen av inn- finner vi for klinikkpasientene ingen klare sammenhenger , men en viss tendens til at det privat initiativ spiller en større rolle for de eldre pasientene enn for de yngre . Når det gjelder kursteds- pasientene er alderssammenhengen klarere kjønn, og særlig for de mannlige gruppen, tredjedeler altså pasienter grad gyldighet . I den yngste manns- opp til 30 år, er hele to innlagt etter offentlig pasientene for begge initiativ. " blir innlagt" i kursted i forhold til de yngre At , har altså i særlig mennene. 25 Til innleggelsen i klinikk kommer 69 prosent av mennene og 76 prosent av kvinnene fra egen bolig henholdsvis . Videre er det 17 og 10 prosent som kommer fra en avrus- ningsstasjon. pasientene Det er altså bare 14 prosent som har hatt et annet bart før innleggelsen. av klinikk- oppholdssted umiddel- Når det gjelder kurstedspasien- tene er det ca. halvparten som kommer fra sin egen bolig og en fjerdedel kommer fra en avrusningsstasjon. De øvrige kommer fra ulike institusjoner A-klinikk eller fengsel. , i første rekke Denne siste gruppen skal vi komme tilbake til. Bortsett blir fra at mennene i begge institusjonstyper innlagt fra avrusningsstasjoner det ingen påfallende ret. enn kvinnene, kjønnsforskjeller Som en kunne vente oftere er i dette mønste- , er pasienter som kommer fra egen bolig oftere innlagt etter eget eller annet privat initiativ, mens pasientene innleggelsesinitiativ eget På bakgrunn av dette er det kanskje å antyde noe om klientgruppenes Klinikkpasientene har tatt overfor, oftere kommer fra andre typer oppholdssted. mulig som andre instanser motivasjon: er oftere enn de andre innlagt etter initiativ og fra egen bolig - kurstedspasientenes innleggelse skjer oftere etter andres initiativ og ved overføring fra andre institusjoner , dels i og dels utenfor alkoholistomsorgen. imidlertid komplisert nærmere her . Motivasjonsaspektet En innfallsvinkel på i hvilken grad pasientene i forbindelse sjelden . I vårt drøftes til det er å se nærmere selv opplever med innleggelsen og edruskapsnemnder holistomsorgen, er og skal ikke i sin helhet . en viss tvang " Lov om edruskapsvern " hjemler tvangsinnleggelse men i praksis forekommer dette meget materiale er det ingen som er tvangs- innlagt med slik hjemmel. Derimot er det en del pasienter som er innlagt direkte fra fengsel eller andre institusjoner i alko- hvor andre lover gir adgang til å sone 26 deler av dom eller sikring i alkoholistomsorgens tusjoner. insti- Disse pasientene er altså tvangsinnlagt i institusjon, men de har hatt en viss valgfrihet når det gjelder type institusjon. De tvangsinnlagte, 4 prosent av mennene og 3 prosent av kvinnene , skal vi omtale litt nærmere. Av de 65 mennene det dreier seg om, er 85 prosent i klinikk. prosent innlagt i kursted og 15 Av de 8 kvinnene er halvparten lagt i kursted og halvparten i klinikk. inn- Både mennene og kvinnene er yngre enn de øvrige pasientene . Den eldste mannen er 50 år, og den eldste kvinnen er 38 år. Gjennomsnittsalderen er henholdsvis 28 år for menn og 30 år for kvinner, øvrige. utvalget henholdsvis 12 og 10 år yngre enn de Det kan også nevnes har pasienter at il av de 12 kurstedene av denne kategorien, men bare 3 av de 10 klinikkene. Overfor den store majoriteten av pasientene brukt noen formelle tvangsmidler . er det ikke Likevel kan også mange av dem ha følt seg i en tvangssituasjon slik at innleggelse oppleves som "eneste utvei ". lertid bare 15 prosent av pasientene tende på spørsmålet om de opplever tvang i den forstand at de har fått et ultimatum eller andre . Det er imid- som svare bekref- fra familie, arbeidsgiver Det er forholdsvis like mange menn og kvinner og like mange eldre som yngre som oppgir dette. Det er innleggelsesinitiativet "bestemme" om pasientene som mest later til å har fått et slikt ultimatum. Av de som er innlagt etter initiativ e.l., er det henholdsvis prosent av kvinnene klinikkpasientene som svarer bekreftende. oftere er innlagt etter slikt initia- tiv, er det forholdsvis pasientene fra familie, venner 29 prosent av mennene og 26 flere av dem enn av kursteds- som opplever tvang i denne betydning. Fordi i 27 Av alle pasientene er det altså 4 prosent som er juridisk tvangsinnlagt. innlagt på I tillegg bakgrunn er det 15 prosent som er av det en kan kalle sosial tvang. Disse er pasienter som har en slik sosial posisjon at det er personer i deres miljø som kan sette makt " bak et krav om innleggelse. er det antagelig også i institusjon, slik " sosial Blant de resterende at de fleste er "tvunget" inn men da av omstendigheter av deres eget rusmiddelbruk . ikke se bort fra at enkelte pasienter som er frembragt En kan imidlertid på mer fritt grunnlag velger et institusjonsopphold uten at de egentlige objektive men deres kriterier totale livssituasjon foretrekke 3. Innle - i heller foreligger, er slik at institusjon er å det minste for en periode. elsestilstanden Pasientenes psykiske og fysiske tilstand ved innleggel- sen kan variere meget . De fleste institusjonene har bestemmelser om at pasienten skal møte edru. Dette blir i praksis gjerne håndhevet med lempe, i hvilken grad avhenger bl.a. av personalsituasjonen og de mulighetene institusjonen har for å drive akutt behandling iske og psykiske institusjonene forkommen abstinenssymptomer. ta imot pasienter tilstand, av fys- Ikke sjelden må som er i en meget preget av lengre tids hard drikking og med ulike komplikasjoner. Tabell 4 viser prosentandelen grupper som etter personalets forskjellige oppfatning "belastningstilstander Disse er altså ikke medisinske for personalets umiddelbare kunne sies å være belastninger personalet av forskjellige . pasient- hadde fem " ved innleggelsen. diagnoser inntrykk , men uttrykk av forhold som må både for pasientene og Prosentene er beregnet på grunnlag av dem 28 det er gitt opplysninger om på hvert av spørsmålene, ikke i noen av undergruppene men er det mer enn 5 prosent ubesvarte. Den øverste linjen i tabell 4 viser hvordan alle pasientene fordeler seg. Det er altså 30 prosent av pasi- entene som møter påvirket ved innleggelsen, 26 prosent av alkohol og 4 prosent av et eller flere andre stoffer. "Stoffer" betyr her både illegale stoffer og legale legemidler nasjoner, . I en del tilfeller forekommer ulike kombi- og ofte kan det nok være vanskelig hva det er som gir sterkest utslag. nenssymptomer kombinert Bakrus og absti- preger 28 prosent av pasientene, med en dårlig fysisk allmenntilstand. ca. hver femte pasient, belastningene og bare 18 har ingen av de nevnte ved innleggelsen. Ser en på forholdet mellom klinikkenter, finner en at prosenttallene med at kurstedspasientene typer institusjoner og kurstedspasifor alle belastning- ene er lavere for de sistnevnte. Dette henger sammen oftere er innlagt fra andre hvor de er blitt avruset og generelt noe restituert. Forskjellen aldersgrupper av mennene går stort sett igjen i alle . Det er ikke overraskende de eldre mennene i begge institusjonstypene dårligere ofte Så vidt mange som 71 prosent er i psykisk ubalanse prosent, å avgjøre fysisk allmenntilstand er preget av enn de yngre, og at de yngre oftere enn de eldre er påvirket av stoff. Også når det gjelder kvinnene er kurstedspasientene mindre belastet belastede enn klinikkpasientene. Den minst gruppen av alle er kvinnelige kurstedspasi- enter under 40 år. Her finner en de laveste prosenttallene for fire av de fem belastningsgruppene, tredjedel av dem er ikke registrert ningsgruppene. Det er imidlertid og en i noen av belastogså denne gruppen som at 29 har den laveste prosentbasis og dette tilsier en viss forsiktighet. Tabell 4. Tilstand ved innleggelsen etter institusjonstype, kjønn og alder. Prosent som ved innleggelsenvar: Påvirket av Alle Påvirket I bak - I dårlig I psykisk Intet av andre rus fysisk ubalanse, av det stoffer alkoh. asienter absti- nens allmenn-nervøs nevnte tilstand ini -a e ini -menn - 29 år 30 - 39 år 34 40 - 49 år 28 50 + år 30 Klinikk kvinner 39 år 40 + år 18 urste -a e 4 30 51 2 73 34 2 8 14 50 40 72 60 25 16 71 15 54 79 18 urste -menn - 29 år 30 - 39 år 29 40 - 49 år 25 50 + år 24 Kursted-kvinner - 39 år 40 + år 36 2 1 23 25 47 58 1 15 0 72 73 53 26 18 17 60 52 23 69 15 Både rus og bakrus går over etter relativt kort tid. Det gjør derimot ikke alltid andre symptomer. Tvert imot kan det vise seg at tilstanden etter hvert blir alvorligere Alt i alt er det vel enn ved innleggelsen. rimelig å si at pasientene når de kommer til institu- sjonen, er preget av det som opprinnelig ble pasienter, og at innleggelsessituasjonen kan representere situasjon en faglig og menneskelig gjorde at de i seg selv krevende også for personalet. 4. Tidli ere innle Spørsmålet elser i institusjonen om pasienten institusjonen vedkommende. tidligere, har vært innlagt i den samme er besvart for 98 prosents Av disse er 59 prosent innlagt for første gang og 19 prosent har vært innlagt bare en gang tidligere. Enkelte har hatt institusjonen. detaljene, Vi skal ikke mer enn ti opphold gå nærmere i den samme inn på disse men se litt på forholdet mellom førstegangs 30 og tidliger innlagte. Antagelig het fra institusjonens er det mindre usikker- side i angivelsen mende pasient er kjent fra tidligere av om vedkom- eller ikke, enn det eksakte antall innleggelser. Andelen av førstegangsinnlagte klinikk , henholdsvis statistisk 65 og 55 prosent. signifikant P<0.001 ). signifikant i kursted er større enn i . er det også mellom andelene av førstegangs- innlagte menn og kvinner . I kurstedene er så mange som 80 prosent av kvinnene førstegangsinnlagte kene 65 prosent henholdsvis (x2=13.81 ( x2=5.17 17 og 11 . er ( x2=17 . 43. Ant.frihetsgr.=l. I begge institusjonstypene forskjeller Forskjellen . Ant.frihetsgr .= 1. P<0.05), prosent flere enn blant mennene Ant.frihetsgr .= l. først og fremst de kvinnelige den enkelte institusjon, og i klinik- P<0.001 pasientene ). Det er altså som er nye for og i særlig grad gjelder dette kurstedene. Når det gjelder alder finner vi sammenheng ningen en kunne forvente begge institusjonstypene 30 år . . i den ret- For mennene går skille i mellom pasienter over og under Blant kvinnene finnes også denne sammenhengen for klinikkpasientene, pasientene . men derimot ikke for kursteds- Av de sistnevnte er det ca. 80 prosent både av de yngre og de eldre som er Hvorfor denne pasientgruppen bryter med det generelle mønsteret , er ikke umiddelbart skal vi komme tilbake til i forbindelse utvikling og tidligere ligere kontakt forstå. Dette med misbruks- i den enkelte pasients med den samme av de som tidligere første innleggelsen lett å første gang. behandlingskontakt. Vi kjenner ikke detaljene halvparten innlagt for tid- institusjonen, har vært innlagt, skjedd i løpet av de årene . For de øvrige går førstekontakten men for har den siste tre til dels langt 31 tilbake i tiden og for enkelte helt opp til 30 år. Det betyr sannsynligvis har lengre at det finnes enkelte pasienter " ansiennitet som " i den samme institusjonen enn noen av personalet. 5. Første an sinnla te Som tidligere løpsstudie av førstegangs de fire klinikkene (1974) utført en for- I vårt materiale innlagte . for å gjøre enkelte mellom de to utvalgene pasientkategorien som er gått inngår også fra tre av de samme klinik- Vi har derfor muligheter sammenligninger enter 20 år etter innlagte menn i 1960 og 1961 i i Oslo. en del førstegangs kene . - nevnt har Bratfos har forandret . for å se om denne seg i løpet av de 20 år Bratfos' undersøkelse omfatter 478 pasi- Etter de samme seleksjonskriteriene ikke tidligere institusjonsbehandlet , dvs. og hjemmehørende menn, i Oslo, består den tilsvarende gruppen i vårt materiale av 68 pasienter søkelsenes . Dette antallet og forskjeller formål og metodikk ved under- , tillater bare forholdsvis enkle sammenligninger. Når det gjelder alder er det aldersgruppen 30-55 år som dominerer , og i begge utvalgene utgjør denne ca. tre fjerdedeler av pasientene henholdsvis utvalg. . Gjennomsnittsalderen 43 år i Bratfos' utvalg og 42 år i vårt En forventning om at de førstegangsinnlagte 1981 skulle være yngre enn de fra 1960-61 være urimelig. For det første på bakgrunn holforbruket har økt som er viktigere vesentlig Hvis det er av alkohc'- var lavere mer alvorlige Oslo-menn, alder roblemer gjenspeiles . og - hva - yngre menn drakk ( Brun-Gulbrandsen slik at det er blitt blant yngre av at alko- for alkoholbruk - årene fra , ville ikke i denne perioden i denne sammenhengen det i klinikkpasientenes omfanget betydelig mer og debutalderen i 70-årene enn i 1950 problemer er 1976). alkohol- altså ikke På den annen side er antagelig bare en av flere, 32 og til dels ukjente faktorer , som regulerer klinikkinn- leggelse. Når det gjelder arbeids- og boligforhold store likheter mellom utvalgene er det også . De fleste er ufaglærte arbeidere , men ca . 30 prosent var arbeidsløse ved inn- leggelsen . Vel halvparten av begge utvalgene har egen bolig, mens de fleste av de øvrige bor på hybel eller hos familie. Utdanningsnivået utvalget . er høyere Slik er det i 1981-utvalget imidlertid og det gjelder for begge utvalgene enn i 1961- også i befolkningen, at utdanningsnivået er lavere blant pasientene enn blant menn generelt i Oslo . Også når det gjelder sivilstandsmønster gjen- speiles den generelle skilsmisser . I Bratfos utviklingen , altså mot flere utvalg var det nærmere halv- parten som levde i ekteskap og ca.en fjerdedel skilt. I vårt utvalg Når det gjelder de kjennetegn som er at de førstegangsinnlagte forandret menn i seg lite i løpet å si om den og sivilstand heter . av 20 gjenspeiler år. den generelle Det i utdanning samfunnsutvik- alderfordeling innebærer dette antagelig har dreier seg så og arbeids- er det kanskje overraskende - relativt til befolkningen store lik- velstandutviklingen at de førstegangs- - er svakere stilt i begynnelsen av 1980-årene sannsynligvis også konsekvenser mulighetene. , kan en si Oslo-klinikkene På bakgrunn av den generelle i samfunnet innlagte drøftet " samme" gruppen . Forandringene lingen, men når det gjelder og boligforhold var er forholdet omvendt. enn i 1960 -årene . Dette har for rehabiliterings- 33 KAPITTEL IV: OPPVEKSTSITUASJON OG FAMILIEFORHOLD Under temaet bakgrunnsopplysninger er det registreringsskjemaet stilt spørsmål om oppvekstsituasjon, foreldres alkoholvaner utdanning. og arbeidsforhold , søskenforhold For alle disse spørsmålene pasientene og egen gjelder det at har uttalt seg om forhold som ligger til dels langt tilbake i tid, for enkelte over 60 år. Dessuten har intervjuerne ved disse spørsmålene i meget liten grad kunnet kontrollere og eventuelt korrigere svarene. Det er derfor i forhold til dette temaet, mer enn det foregående, grunn til å ta et generelt forbehold når det gjelder svarfordelinger fortolkninger og vise forsiktighet ved av dem. 1. Stabilitet - fravær fra h e et Vi skal først se på spørsmålet om pasientenes situasjon, hvem de dvs. fram til ca Tabell 5. oppvekst- har bodd sammen med . 15-års alderen. Oppvekstsituasjon Oppvokst hos: Biologisk i hovedsak mor og far Enslig mor og evt. stefar Enslig far og evt. stemor etter kjønn . I prosent. Menn Kvinner 80 78 80 9 10 9 Ialt 1 1 1 3 4 3 Annen familie 2 4 2 Institusjon 3 3 3 100 100 100 1537 245 1782 Adoptiv /fosterforeldre Annet Sum Prosentbasis Prosent ubesvart 2 4 2 4 4 34 Tabellen viser at for fire prosent av begge kjønn fore- ligger det ikke opplysninger om oppvekstsituasjonen. Av de som har besvart er det 80 prosent av mennene og 78 prosent av kvinnene biologisk som i hovedsak har vokst opp hos mor og far . Videre er det henholdsvis 9 og 10 prosent som har vokst opp hos enslig mor og eventuell stefar og bare 1 prosent hos enslig far. De resterende 10 prosent fordeler seg nokså jevnt på de øvrige kategoriene . Det er bare ubetydelige forskjeller og kvinner og fordi menn tallmessig tallene" dominerer , er "i alt identiske med tallene for mennene. I den tidligere nevnte undersøkelsen tivt utvalg av klienter Sentralbyrå 1980 av et representa- i alkoholistomsorgen ( Statistisk ), fant en at 72 prosent av mennene hadde bodd hos begge foreldrene ten". mellom menn " mesteparten riale, men ingen påfallende uoverensstemmelse når en tar hensyn til at det dreier seg om to noe forskjellige valg . av oppveks- Det er altså åtte prosent færre enn i vårt mateut- Tilsvarende tall finnes ikke for kvinner, og de andre oppvekstkategoriene lar seg ikke sammenligne med nevnte undersøkelse . I "Levekårsundersøkelsen 1982 ), ble det stilt spørsmål befolkningen typer til et 1980" (NOS normalutvalg av om de noen gang hadde hatt forskjellige oppvekstsituasjoner, slik at svarene her ikke er direkte sammenlignbare . er at når en av ti pasienter ikke har vokst opp med i det minste en av foreldrene, Men det en likevel er det antagelig nok kan si, en rela- tivt høy andel. I forholdet mellom oppvekstsituasjon og alder er det en tendens til at pasienter under 30 år oftere enn de som er eldre, har vokst opp hos enslig mor eller far. øvrig er det ingen systematiske forskjeller At de yngre i dette utvalget noe sjeldnere hos begge foreldrene , tilsvarer For med alder. har vokst opp funnene i Levekårsunder- 35 søkelsen og gjenspeiler først og fremst den økend ten- densen til skilsmisse. Spørsmålet om pasienten " noen gang før 15-års alderen har vært innlagt på barnehjem, sykehus e.l. i minst en måned", og som var ment som et supplement gående, viser seg å gi interessant tilleggsinformasjon. Den fremkommer når vi kombinerer oppvekstsituasjon som vist i tabell 6. Pasienter pasientenes som vi ikke har opplysninger der oppveksttuasjon i institusjon. alder og om når det gjel- og fravær fra hjemmet, Det er også de pasientene til det fore- er utelatt. som hovedsakelig har vokst opp Likevel inngår 92 prosent av hele mate- rialet i tabellen. Tabell 6. "Innlagtbarnehjemo.l." etter kjønn, alder og oppvekstsituasjon. Innlagt: Nei -3 mnd. 3+ mnd. Sum Menn: - 29 år Mor og far Annet 81 30-39 år Mor og far Annet 85 40-49 år Mor og far Annet 86 50+ år Mor og far Annet Kvinner: - 39 år Mor og far Annet 40+ år I prosent. 61 11 11 8 28 100 100 218 64 69 7 10 8 21 100 100 420 81 70 9 12 5 18 100 100 281 60 83 6 6 5 11 100 100 298 53 64 5 4 5 32 100 100 101 22 67 8 10 3 24 100 101 76 21 89 90 Mor og far Annet Prosentbasis 89 Når det gjelder mennene er det en tendens til at med økende nåværende alder rer "nei" på spørsmålet , er det en økende andel som sva- om fravær fra hjemmet. Dette gjelder både blant de som har vokst opp med mor og far og på annen måte. Men det er også slik at det innen hver aldersgruppe er forholdsvis som har vokst opp med foreldrene flere " enn fra de øvrige. nei"-svar fra de 36 Bortsett fra i den eldste mannsgruppen, er denne for- skjellen statistisk . signifikant Ant.frihetsgr.=1. (- 29 år: x2=10.20. P<0.01. 30-39 år: x2=10.07. Ant.frihetsgr.=l. P<0.01. 40-49 år: x2=8.11. Ant.frihetsgr.=l. P<0.01). Det er imidlertid merke seg at det ikke er det mer kortvarige inntil tre måneder, som forklarer verd å fravær, forskjellene - dette forekommer omtrent like ofte ved begge oppvekstbetingelsene - men derimot fravær utover tre måneder. Det samme mønsteret både mellom og i aldersgruppene, finner en for kvinnenes det signifikante forskjeller vekst- betingelsene (-39 år: x2 x2=4.93 vedkommende . Også blant dem er mellom de to ulike opp- med hensyn til andelen " nei"-svar. =8.13. Ant.frihetsgr.= 1. P<0.01 . 40+år: . Ant.frihetsgr.=l.P<0.05>. Som tidligere nevnt er det kanskje grunn til å anta at de yngre pasientene bedre enn de eldre, husker kort- varige og kanskje uproblematiske Vi skal derfor være forsiktige , fravær fra hjemmet. med å tolke aldersfor- skjellene. Det som imidlertid er slående i tabell 6, er at det innen hver aldersgruppe er betydelig høyere andeler av de pasientene som ikke vokste opp sammen med mor og far som har ett eller flere lengre fravær fra hjemmet. Som en foreløpig konklusjon 5 kan tyde forholdsvis hatt den " på at normale mange pasienter " oppvekstsituasjon, lende sammenligningsgrunnlag dette. kan vi si at selv om tabell kan vi ikke si ikke har pga. mang- noe sikkert om Det som imidlertid er helt klart er at på alle alderstrinn har vokst er det en relativt høy andel av dem som ikke opp sammen med begge foreldrene lengre perioder med fravær fra hjemmet lig å indikasjon ta som en på ustabile som har hatt . Dette er rime- oppvekstforhold. 37 2. Foreldres arbeid o I forbindelse alkoholvaner med spørsmålene det meste av pasientens tere forholdene angitt oppvekst", for far. mindre interesse fordi Spørsmålet er av de aller fleste har , og fordi mange tydeligvis har med en deltids- om fars stilling er ubesvart prosents vedkommende . "i skal vi kort kommen- med å kode kombinasjoner stilling. stilling Mors yrkesbetegnelse , bl.a. den som husmor hatt problemer om foreldrenes for 5 Som en kunne vente, sprer stil- lingsbetegnelsene seg over hele spektret og med omtrent halvparten Det har oppgitt som hjelpearbeider liten hensikt det er rimelig å eller ikke, å gå nærmere inn på detaljer, men anta at det å ha hatt far er av en viss når vi ser bort fra de enten er besvart ikke fraværende fast , er det arbeid dette er et dere. eller fagarbeider. Det viser seg at 11 prosentene hvor spørsmålet eller far har vært død eller 5 prosent hvis far ikke har vært i i det meste av pasientens oppvekst. høyt eller lavt tall, Det dreier i fast arbeid betydning. Om er vanskelig å vur- seg om et langt tidsrom med reell arbeidsløshet i visse perioder spredningen når det gjelder , og den geografiske oppvekststed må også even- tuelt vurderes. Når det gjelder mennene finner vi ingen forskjeller undergrupper av alder og institusjonstype gjelder kvinnene . finner vi derimot at prosentvis ganger så mange av pasientene under 40 40 år, ikke hadde far i fast arbeid rimelig på bakgrunn bakgrunn av geografiske liggende er det allikevel Når det tre å r som av de over . av den tidsperiode vokste opp, men det kan selvfølgelig i Dette synes ikke disse kvinnene være rimelig på eller andre forhold. Me nær- å se dette som en mulig indi- kasjon på at nettopp kvinnene under 40 år har hatt noe andre oppvekstbetingelser det gjelder dette forholdet. enn de øvrige pasientene når 38 På spørsmålene om foreldrenes av pasientens besvare oppvekst", spørsmålene mannlige fars ble det gitt muligheter på en til "vært til behandling". alkoholvaner "i det meste for å skala fra "totalavholdende" Tabell 7 viser hvordan de og kvinnelige pasientene vurderer henholdsvis og mors alkoholvaner. Det bør først bemerkes at andelene av ubesvarte på disse spørsmålene er høyere enn på noen av dem vi Dette skyldes antagelig hittil har behandlet . "vet ikke "- svar ikke var mulig og at spørsmålene følgelig er "følsomme" en kombinasjon av at selv- slik at en del ikke har ønsket å svare. Når det gjelder opplevelsen stor overensstemmelse pasientene . av fars alkoholvaner mellom de mannlige er det og kvinnelige Begge kjønn har oppgitt en rimelig andel totalavholdende i forhold til det vi vet om drikkevanene i befolkningen , men andelen av vanlige brukere er påfal- lende lav (Nordlund 1977). vanskelig Imidlertid kan det ha vært for mange å skjelne mellom de tre første svar- alternativene, og det vesentlige mellom problembruker henholdsvis skillet går jo egentlig og ikkeproblembruker. Det er altså 24 prosent av mennene og 27 prosent av kvin- nene som har angitt far som problembruker . fjerde pasient oppgir at far hadde et problematisk for- hold til alkohol, er imidlertid er så å si et standardfunn undersøkelser, ikke At hver overraskende. både i norske og utenlandske at utvalg av alkoholmisbrukere har en be- tydelig høyere andel av fedre som også er alkoholmisbrukere enn det en finner i et tilfeldig utvalg av be- folkningen (Goodwin 1984). Dette gjelder både når en som her , har basert seg på pasientenes egne utsagn, og når en har kunnet benytte mer uavhengige objektive kriterier. opplysninger og Det 39 Tabell 7. Foreldrenes alkoholvaner etter kjønn . I prosent. Kvinner Menn Foreldrenes alkoholvaner: Mor Far Mor Far Totalavholden 16 55 14 47 Meget måteholden 32 31 35 31 Vanlig bruker 28 9 24 14 Problembruker 181 4-1 20-1 Vært til 6J behandlin 1J V 100 101 1455 1488 230 236 9 Som en kunne vente er mors alkoholbruk langt mer beskje- ningene : Henholdsvis av kvinnene hetsgr.= mødres 1.P< 7 kjønnsforskjell 9 i oppfat- 5 prosent av mennene og 9 prosent oppgir mor som problembruker skjellen er statistisk signifikant. 0.02). og denne for- (x2=5.90 Ant.fri- Spørsmålet om alkoholmisbrukeres forhold til alkohol er ikke så ofte behandlet litteraturen. å sammenligne antall pasienter Den undersøkelsen med vårt materiale som det er mest rimelig , omfatter et større 25 prosent av pasientenes fedre og 5 prosent av mødrene av pasientene angitt å være misbrukere . man en tendens til at de kvinnelige enn de mannlige i av begge kjønn fra en klinikk i Oslo. Her fant man at henholdsvis selv ble Også i dette materialet pasientene oftere opplevde både far og mor som misbrukere ( Bjørk og Tollefsen 1982). 2J 100 Prosent ubesvart den, men med en interessant F 9 100 Sum Prosentbasis F 27 F5 F24 7-1 fant 7 40 Overensstemmelsen i de empiriske funn kan ikke uten videre tolkes som uttrykk for faktiske gjelder misbrukerforeldres tolkningsmuligheter brukere, alkoholvaner . Den viktigste som folk flest kvinnelig behandlet forhold når det " misbruk . er kanskje at mis- , er mindre tolerante ". Men, som nevnt oftere enn mannlige overfor , spørsmålet og det kan være en rimelig hypotese lige misbrukere Det er flere er lite at kvinne- har en misbrukende mor. I den neste tabellen mellom foreldrenes skal vi se nærmere på sammenhengen alkoholvaner De tre første svaralternativene sammen til en kategori, og pasientenes alder. i tabell 7 er slått "vanlig bruk", og de to siste til "problembruk". Yngste kvinnegruppe skiller seg ut med en forholdsvis høy prosent ubesvart . flere av disse pasientene irrelevante har opplevd spørsmålene som fordi de oftere ikke har vokst opp sammen med far og hjemmet. Dette kan skyldes at relativt / eller mor og oftest har hatt fravær fra ( Jfr. tabell 5 og 6.) Den øverste delen av tabellen viser at av de 283 mennene under 30 år som vi har opplysninger om, har 66 prosent karakterisert far som vanlig alkoholbruker bruker . og 34 prosent som problem- Med økende alder er "vanlig"prosenten og færre karakteriserer samme mønsteret far som problembruker. finner vi for kvinnenes innen hver aldersgruppe problembrukende alkoholvaner er prosenttallene Det vedkommende, . men Når det gjelder mors for problembruk lavere, men også her gjenfinner signifikant stigende, har kvinnene en større andel fedre enn mennene klare sammenhengen sin med alder. betydelig vi for begge kjønn den Denne sammenhengen for begge kjønn og både for mors og fars er 41 alkoholvaner. P<0.001. (Menn: mor: Gamma = 0.392. Menn : far: G=-0,281. Kvinner: mor: G far: G=-0.482. Tabell 8. =-0.609. z=-6.584 z=-5.660 I prosent. -29 Far: 'Vanlig bruk" -39 Menn -49 -59 Kvinner -29 - 39 -49 50+ 86 14 92 8 53 47 68 32 80 20 90 10 283 10 499 6 336 11 231 9 106 9 51 18 73 6 55 7 51 7 94 6 97 3 99 1 99 1 83 17 88 12 96 4 100 0 510 4 347 8 233 9 106 9 54 13 75 4 57 3 50 9 . 8 292 8 Også i Bjørk og Tollefsens (1982) materiale til slike sammenhenger, gruppen var relativt ved inndeling 60+ og alder. 76 24 92 net tendenser etter kjønn 76 24 um Problembruk um Prosentbasis Prosent ubesv . P<0.001. Kvinner: 66 34 Problembruk "vanlig bruk" . P<0.001. z=-5.315. P<0.001). Foreldrenes alkoholvaner Prosentbasis Prosent ubesv. Mor: z=-4.990. ble det fun- men fordi kvinne- liten, ble tallene langt mer usikre etter alder. I vårt materiale er sammen- hengen entydig - hvorfor er det vanskeligere å si noe om. Det er flere forklaringsmuligheter og vi skal antyde noen. For det første har alkoholbruket i befolkningen og dermed sannsynligvis betydelig også i det tidsrommet andelen av problembrukere, det her er tale om. økt Det er altså rimelig å regne med at en langt større del av de som vokste opp i 1960- og 1970problematisk før krigen. årene har forhold til alkohol enn de Men dette er neppe tilstrekkelig klare at fire til fem ganger som vokste opp til å for- så mange av entene som av de eldre, har problembrukende foreldre med et de yngre pasi- foreldre. 42 En annen forklaringsmulighet, som vi også har antydet tidligere, er at de yngre som har oppveksttiden nærmere, reelt sett husker bedre og således rapporterer mer korrekt. Det kan også dens til å idyllisere hevdes at eldre oftere har en ten- "de gode, gamle dager" og sin egen "lykkelig barndom". en også som Men som en en tredje mulighet motsetning til dette kan , tenke seg at det er de eldste som er ærligst. De yngre vil ha et behov for nettopp fordi de i så ung alder er pasienter - å unnskylde og forklare sin egen pasientstatus holdene i hjemmet var vanskelige; lige og miljømessige med at for- de er ofre for arve- faktorer. Ytterligere en forklaringsmulighet bygger på forskning som på en nokså nyere overbevisende måte tyder på, men selvfølgelig ikke endelig beviser, at foreldrenes alkoholmisbruk er den sikreste av en rekke prediktorer for i hvert fall sønners senere forhold til alkohol (Vaillant 1983). Når altså personer allerede i 20-års alderen blir pasienter i klinikker og kursteder, er det fordi så vidt mange av dem har foreldre som også er mis- brukere. Men ingen av de nevnte forklaringsmulighetene utelukker hverandre, og vi har ikke tilstrekkelige data til å foreta en avgjørende test. Til slutt i dette avsnittet holdet mellom tene samlet skal vi i tabell 9 vise for- fars og mors . har opplysninger Her er bare alkoholvaner de klientene om både for mor og far. Hvis en først leser tabellen vertikalt, trykk av i hvilken grad far " vaner. for alle klientatt med som vi får en et innbestemmer " mors alkohol- Av de 269 totalavholdende fedre var det hele 96 prosent som også hadde hustruer som var totalavholdende, og bare 1 prosent av disse totalavholdende problembrukende ektefelle. menn hadde en Når vi tar utgangspunkt i 43 mødre som var totalavholdende talt etter og leser tabellen de understrekede tallene, horison- finner vi at bare 28 prosent av deres ektemenn også var totalavholdende. Halvparten brukere, av ektemennene var måteholdende eller vanlige og 20 prosent var problembrukere. Ser vi på problembrukende fedre finner vi at hele 45 prosent av dem hadde totalavholdende hustruer og bare 11 prosent hadde hustruer som selv var problembrukere . Når vi deri- mot tar utgangspunkt i de 80 problembrukende kvinnene, ser vi at 4 prosent av deres ektemenn var totalavhold- ende mens hele 56 prosent var problembrukere. Tabell 9 . Mors og fars alkoholvaner. Fars alkoholvaner: Totalavh. Måteh./vanlig Problembruk Sum Prosent basis Mors slk. vaner: Totalavh 96 . 47 45 28 3 Måteh. / vanlig 52 50 73 1 Sum: 100 Prosentbasis 269 100 905 25 99 677 43 1 Problembruk 20 3 11 4 40 56 100 996 100 80 99 397 1662 Tabell 9 gir altså inntrykk av at mennene i en viss forstand bestemmer ektefellens alkoholvaner . Motsatt later det til å ha lite å bety for mannens alkoholvaner hvordan hustruens kvinnene vaner er som har problemer partner med et problematisk overensstemmelse og i norsk materiale . At over halvparten også har en ektemann forhold til alkohol, med tidligere av de eller er i funn, både internasjonalt ( Bjørk og Tollefsen 1982). 44 3. Søsken o alkoholvaner I forbindelse med "Levekårsundersøkelsen 1982 ), ble det stilt spørsmål befolkningen til tilfeldige på ulike alderstrinn de hadde eller hadde hatt. 1980" (NOS utvalg av om hvor mange søsken Det viste seg at søskenflok- kene her i landet er blitt stadig mindre de siste 70-80 årene . Andelen med to eller færre søsken har blitt større mens andelen med mer enn tre søsken har minket. Denne tendensen er det ca finner vi også i vårt materiale . 20 prosent av pasientene . F.eks. under 30 år som har fire eller flere søsken, mens dette er tilfelle for pro- sentvis dobbelt så mange av pasientene over 60 år. Selv om vi altså gjenfinner imidlertid det generelle et påfallende befolkningen Pasienter mønsteret avvik fra forholdene normal- når det gjelder de eldre pasientene: over 50 år er dobbelt så ofte enebarn som normalbefolkningen på samme alder kommer fra søskenflokker forklaringen let ved f med minst fire søsken. adoptivsøsken vanskelig Det er enn for de yngre. relevant er kanskje at de eldre pasientene ikke, . oftere enn de som i Levekårsundersøkelsen anta at vi har funn som så portert tidligere Mer I vår spørsmålsformuler- sitt sagt at disse skulle regnes med vil vi spørsmå- og halvsøsken. yngre har søsken som er døde overraskende Noe av å forstå at dette skulle gi andre utslag for de eldre pasientene ing ble det . , ekspli- Men på tross av å gjøre med et reelt og noe vidt vites ikke har vært rap- , i hvert fall ikke i norsk litteratur. Særlig i noe eldre psykologisk litteratur har det vært fremsatt flere hypoteser om sammenhenger karaktertrekk eller eventuelle atferdsavvik og fødselsnummer de pasientene færre og even- om hvordan man skulle besvare . eks. imidlertid , og 20 prosent kan ligge i spørsmålsformuleringen tuell usikkerhet dette er det disposisjoner mellom ulike for senere i en søskenrekke. som har søsken, ser plasseringen Blant i søs- 45 kenrekken ut til å være helt andre ord hverken andre tilfeldig. flere førstefødte, plasseringer i søskenflokken Det er med yngstebarn eller enn det sannsynlig- heten skulle tilsi. I en norsk undersøkelse av mannlige Stavangerdistriktet, alkoholmisbrukere ble det funnet at forholdsvis av dem enn i et kontrollmateriale var misbrukere påvist ( Engeset og Idsøe 1958 ). Videre ble det at brødrene til de som kom fra Kan tilsvarende " misbrukerhjem" som misbruk- forhold påvises i pasientmateri- alet hvor vi altså ikke kan skille søstre mellom brødre og og hvor vi heller ikke egentlig kan karakterisere hjemmet nærmere enn ved å angi far som misbruker ikke? Det viser seg at av de pasientene de har søsken eller bror alkoholproblemer prosent av alle søsknene tall vi i en søskenflokk I hvilken Denne omfatter vante alkoholvaner spiller inn bare pasienter finner for søskens i tabell 10. som vi har alle de rele- om. pasientene som har oppgitt at de har eller bror og far var vanlig alkoholbruker, " bare " 8 prosent av tilfellene eller broren også alkoholproblematiker. som hadde utslaget , skal vi se nærmere på opplysningene en søster å ha problemer. på fem hvor alle er misbrukere. Av de 254 mannlige var i blir angitt og i alt 9 , og det mest ekstreme grad fars alkoholforhold eller som oppgir at , er det 21 prosent som har minst en søster som også har Dette er høye flere , hadde brødre som også oftere enn de øvrige også ble karakterisert ere. i en søster denne søsteren Av de 87 mennene eller bror og far som problembruker, er i hele 20 prosent av tilfellene vedkommende også mis- bruker. Ser en videre på menn med to og tre eller flere søsken finner en at andelen ikke-misbrukende ned. Dette er del:. t utslag av at det vil søsken går være mer 46 sannsynlig å finne misbrukere i en større søskenflokk enn i en mindre. Det interessante er imidlertid hvor utslagsgivende fars alkoholvaner er. I alle de tre undergruppene av mannsutvalget statistisk signifikant. P<0.01. x2=5.66 Ant.frihetsgr.=l. (x2=7.95. . Ant.frihetsgr.=l. P<0.02. x2=10.48. Den samme tendensen, finner vi blant kvinnene ikke tillater ytterligere Vårt materiale hvor men antallet oppdeling. bekrefter . Det innebærer misbrukere Ant.frihetsgr.=1. P<0.01). ikke signifikant, ere funn er dette forholdet altså Engeset og at sannsynligheten blant søsken av misbrukere høyere enn blant tilfeldige Idsøes tidlig- for å finne , er betydelig personer, og at denne sann- synligheten omtrent fordobles når vi også vet at søsk- nene hadde en problembrukende far. Blant det f.eks. slik at pasientene er av menn med tre eller flere søsken og misbrukende far, er i hele 40 prosent av tilfellene også minst en av de andre søskenene spørsmål er om dette populasjon, Tabell 10. Menn: 1 søsken 2 søsken Et annet kan generaliseres f.eks. misbrukere til en større generelt Søsken med alkoholproblemer i befolkningen. etter kjønn søskenog fars alkoholvaner.I prosent. Antall søsken med problemer: 0 1 2 3+ Sum Vanlig far 92 8 Problemfar 80 20 Vanlig far 85 14 Problemfar 72 22 3+ søsken Vanlig far 75 Problemfar Kvinner med s sken misbruker. Vanlig far Problemfar 83 65 20 60 22 27 100 Prosentbasis 254 100 1 100 100 6 4 32 1 6 4 8 100 2 1 0 100 100 , antall 87 227 79 516 100 131 144 51 47 4. Utdanning I den voksne norske befolkning har de eldre generel kortere utdanning enn de yngre, og det ville være rimelig å forvente en sammenheng med alder også når det gjelder pasientene . dette forholder lige klinikk- I tabell 11 og 12 skal vi vise hvordan seg for henholdsvis og kurstedspasienter sammenlignet mannlige og kvinne- på ulike aldersnivå med befolkningen i tilsvarende alders- grupper. I den mannlige befolkningen har 59 prosent av 20-åringene til 30 utdanning på gymnasnivå i gruppen 50-69 på at "gymnasnivå Statistisk å r. Sentralbyrås legg, kvalifiserer kode som omfatter alder, på 10 år". for gymnasnivå. men denne går faktisk i motsatt edruskapsnemndene retning. stillet i forhold til sine jevnaldrende enn de eldre klientene". holistomsorgens I den forbindelse i befolkningen institusjoner Sentralbyrå alko- 1980). alderssammensetningen valgene og en mer indirekte måte å beregne nivå på for vårt utvalgs vedkommende. antall års utdanning, av klienter ble det funnet et noe (Statistisk Det kan skyldes den ulike gjelder i pasientmaterialet. nevnte undersøkelsen høyere utdanningsnivå. ble er dårligere Denne konklusjonen i dett av registreringsskjemaet Det er Den samme ten- med at "de yngre klientene I den tidligere med klar, ble funnet blant klienter ved ( Krogh 1971). enda sterkere grad i til- Både blant klinikk- altså de eldste som har best utdanning. det konkludert "utdanninger er det også en sammenheng densen, men ikke så med Det betyr at f.eks. med tre års faglig utdannelse og kurstedspasientene synker Her skal en være oppmerksom " er brukt i overensstemmelse med en samlet varighet syv-års folkeskole og prosenten utdannings- Som det fremgår er det ikke spurt direkte om men brukt en kombinasjon av all- ut- 48 mennutdanning og tilleggsutdanning. Når det gjelder forholdet mellom klinikk- og kurstedspasienter har de førstnevnte i alle aldersgrupper det høyeste utdannings- nivå, og mellom de to eldste gruppene statistisk P<0.05. x2=8.676. Tabell 11. Klinikk: -29 år 30-39 år 40-49 år 50+ år Kursted: -29 år 30-39 år 40-49 år 50+ år Mannlig befolkning" 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-69 år " signifikant. (x2=5.36. er forskjellene Ant.frihetsgr.=1. Ant.frihetsgr.=l. P<0.0l). Mannlige pasienters utdanningsnivåetter institusjonstype og alder. I prosent. Under asnivå Gymnasnivå eller h ere Sum Prosent basis Prosent ubesvart 63 58 47 37 42 53 100 100 100 314 231 236 2 4 5 82 73 70 63 18 27 30 37 100 100 100 100 152 203 123 114 7 5 11 8 41 47 58 70 59 53 42 30 100 100 100 100 : 304409 231671 204301 430012 Kilde: Utdanningsstatistikk. Utdanningen til personer 16 år og over 1. oktober 1975. NOS A 935. Tabell 12 viser at de kvinnelige har et betydelig pasienten lavere utdanningsnivå ende gruppen i befolkningen. latende har bedre utdanning enn den tilsvar- At de over 40 år tilsyneenn befolkningen skyldes i første rekke at aldersfordelingen serer" pasientene dem. pene. under 40 år ellers, "favori- fordi det er færre av de eldste blant Dette gjelder for øvrig også de eldste mannsgrupOgså blant kvinnene mellom klinikk- er det en klar forskjell og kurstedspasientene, og for den yngste gruppen er denne statistisk signifikant. (x2=12.77. Ant.frihetsgr.=1. Påfallende lavt er utdan- P<0.001). ningsnivået blant de yngste kvinnelige kurstedspasientene hvor bare 5 prosent er på gymnasnivå. tivt små prosentbasene siktighet. tilsier imidlertid De rela- en viss for- 4 4 2 1 49 Tabell 12 . Utdanning : Kvinnelige pasienters utdanningsnivå etter institusjonstype og alder. I prosent. Klinikk Kursted - 39 år 40 + å r -39 år 40 Under gØasniv Gymnasnivå eller h ere 29 Sum Prosentbasis Prosent ubesvart 52 100 73 10 100 82 2 Kvinnelig befolkning + år 20 - 39 år 40-69 år 5 32 49 100 55 7 100 28 7 21 100 513 678 3 100 659 106 1 Kilde: Som tabell 11. En bakgrunnsopplysning som har en viss sammenheng med utdanning, er spørsmålet om pasientene har vært til sjøs . Det er besvart av 96 prosent av mennene og 95 prosent av kvinnene. bekreftende Av disse ble spørsmålet av henholdsvis besvart 56 og 12 prosent. Av dem som har vært til sjøs, har de fleste kortere fartstid enn 5 år. Dette gjelder så å si alle kvinnene som vi i det følgende vil se bort fra. Det foreligger ingen nyere data som gir holdepunkter å si noe om hvor mange av den voksne mannlige som har vært til sjøs undersøkelse til at . utvalg (Brun-Gulbrandsen og Irgens - Jensen 1964). kur- og tilsynshjempasienter var det 38 prosent som svarte bekreftende spørsmål manningen . På tross av den generelle I dette ar- av mannsamme år, på et lignende utviklingen til sjøs, er det altså i vårt materiale ligere 18 prosent som svarer bekreftende klaringen befolkning sjøfart i kortere eller lengre tid det referert at i en undersøkelse lige klinikk-, av be- ytter. Noe av for- på dette kan skyldes selve spørsmålsformuler- ingene hvor fartstid helt ned til nes, at det ikke skilles mellom utenriksfart i 1962, kom en ca. 18 prosent av den voksne mannlige beidet blir befolkning Men ved en landsomfattende av et representativt hadde vært i utenriks for og at det kan fiske skulle oppfattes. ha vært noe tvil i mnd. kunne medreg- og innenriksom hvordan f.eks. 50 Det finnes imidlertid høyere andeler også undersøkelser av menn som som viser til har vært til utvalg av mannlige løsgjengere i Oslo, sjøs. 76 proRamsøy m.fl. 1971), og i et utvalg av klienter ved en avrusningsstasjon 69 (Gudjonsson 1973). som også våre data er en bekreftelse et var det sent som hadde vært til sjøs ( var prosenten I i Oslo Det som er klart og på, er at i utvalg av mannlige alkoholmisbrukere finner en forholdsvis langt flere personer som oppgir at de har vært til sjøs enn i utvalg av normalbefolkningen. er, vil sannsynligvis oppvekststed Hvor stor andelene variere bl. a. med mennenes og en del andre forhold. ikke uten videre bruke betegnelsen alder, Vi vil imidlertid " sjømann ", fordi det er grunn til å tro at bare en mindre del av dem som har vært til sjøs har sjøen som sin hovedarbeidsplass og majoriteten har en relativ kort fartstid. Vi har ikke tilstrekkelige data til å gå videre med en analyse av i hvilken grad sjøfartstid gjørende for misbruksutviklingen. kan ha vært av- Det bør imidlertid nevnes at de som har vært mer enn fem år til sjøs, oppgir samme alder for når alkoholbruken som de som ikke har vært til sjøs. ble problematisk De som har kortere fartstid enn fem år skiller seg derimot signifikant med gjennomsnittlig ut tre år lavere "problemalder". kan bety at disse sistnevnte hadde problemer de gikk til sjøs, eller at de ut,.iklet problemer tidlig i sin sjømannskarriere at fartstiden Det allerede da så vidt av den grunn ikke ble lenger, f.eks. på grunn av hyrenektelse. Når vi sammenligner de mennene de øvrige, er det ingen forskjeller bakgrunnsopplysningene som har vært til sjøs med når det gjelder de som tidligere er drøftet. Vi 51 finner også som i normalbefolkningen, at forholdsvis flere fra fylker som Rogaland og Nordland har vært til sjøs, mens forholdsvis færre kommer som Hedmark og Oppland. fra innlandsfylker 52 KAPITTEL V: AKTUELL Hensikten med spørsmålene var å få et SOSIAL inntrykk tiden før innleggelsen SITUASJON som omtales i dette kapitlet, av pasientenes sosiale situasjon og til en viss este års utvikling . grad også de sen- Dette er av interesse i seg selv, men spesielt viktig i forhold til en eventuell oppfølging av pasientene istomsorgens allerede i pasienters . senere En del kunnskap sosiale situasjon - en vet f. eks. at deres om alkohol- foreligger sivilstandsforhold forhold til arbeidslivet er avvikende i normalbefolkningen. Vi skal ikke gå i detalj på slike og fra det vi finner områder, men på visse områder er kunnskapen svært mangelfull og som nevnt , er "gammel kunnskap på et så vidt stort og representativt materiale " ikke basert som vi her presenterer. 1. Arbeidsforhold. Når det gjelder forholdet til arbeidslivet ved innleg- gelsen, er det bare halvparten av pasientene seg å være egentlig yrkesaktive arbeidsløse eller trygdet. som blir oppgitt, pearbeider faller ca. er det fag-, spesialarbeider to tredjedeler når vi av de pasientene og hjel- Både for menn og kvinner av betegnelsene også og ledende stillinger tert blant pasientene, er enten Av de stillingsbetegnelsene som dominerer. lekategorien nærsjiktet og halvparten inkluderer i denne sam"husmor". men vi finner forholdsvis flere som er over 40 år på dette nivået. og de øvrige. fremstillingen Funksjo- er klart underrepresen- skal ikke gå inn på de enkelte stillingsbetegnelser, konsentrere som viser Vi men om de som faktisk er i arbeid Tabell 13 viser hvordan de mannlige entene fordeler seg etter institusjonstype og alder. pasi- 53 Det fremgår av tabellen at kurstedspasienter gruppen 40 - 49 år har en betydelig i alders- høyere prosent ube- svarte enn noen av de øvrige undergruppene seg å kunne tilbakeføres til ett . Dette viser kursted som har en gjennomgående dårligere utfyllingsgrad av skjemaene enn de andre institusjonene . at dette skyldes spesielle Det er liten grunn forhold ved pasientgruppen, og selv om det skaper større usikkerhet neppe noen systematisk , foreligger det skjevhet. Tabell 13 viser at de mannlige klinikkpasientene større grad enn kurstedspasientene skjellen til å tro i langt er yrkesaktive. For- skyldes ikke andelen av trygdede den samme . Derimot er halvparten arbeidsløse, Tabell 13. Arbeids- som er så å si av kurstedspasientene men mindre enn en tredjedel Mannlige pasienters av de andre. arbeidsforhold etter institusjonstypeog alder. I prosent. Klinikk -29 -39 -49 50+ I alt Kursted -29 -39 -49 50+ I alt Total forhold: ArbeidslØs 50 33 22 12 I arbeid 49 63 65 57 Tr det 1 4 13 31 um Prosentbasis 147 316 234 246 934 Prosent ubesv. 3 1 3 0 2 28 59 13 76 51 37 23 22 39 49 39 2 10 15 38 49 36 15 156 210 124 120 610 5 Når vi ser på prosentfordelingene 1 10 3 i aldersgruppene 36 50 14 1553 5 fin- ner vi et svært ensartet mønster innenfor begge institusjonstypene. Det er for det første 30- og 40-åringene som oftest og de under 30 år som sjeldnest, ved innleggelsen. Andelen av arbeidsløse var i arbeid faller med økende alder, mens det motsatte er tilfelle med andelen av trygdede. har i alle aldersgrupper Klinikkpasientene en høyere prosent yrkesaktive arbeidsløse og en lavere prosent enn kurstedspasientene. 3 54 Tabell 14. Kvinnelige pasienters arbeidsforhold etter institusjonstype o alder. I prosent. Klinikk 40+ -39 I alt Kursted 40+ I alt -39 Total Arbeidsforhold: Arbeidsløs I arbeid Tr det Ø Prosentbasis Prosent ubesv . 34 52 14 8 70 22 21 61 18 49 42 9 27 40 33 41 41 17 28 54 18 77 5 83 1 160 3 57 3 30 0 87 2 247 3 Tabell 14 tilsvarer tabell 13 når det gjelder de kvinne- lige pasientene . Totalfordelingen av alle kvinnene nokså lik den for mennene og med forbehold prosentbasis, er mønsteret det samme . i aldergruppene er om lavere stort sett Det er klinikkpasientene som har den største andelen av yrkesaktive og når det gjelder de av dem som er over 40 år, var hele 70 prosent i arbeid. Dette er en større andel enn i noen annen aldersgruppe uansett kjønn og signifikant (x2=6,19. Ant.frihetsgr.=1. Om pasientene sestiden, flere enn i den yngr kvinnegruppen. har vært i arbeid eller ikke på innleggel- gir selvfølgelig deres deltakelse P<0.02). ikke et fullstendig i arbeidslivet. får en gjennom spørsmålet bilde av Et visst supplement om hvor lenge de har vært i lønnet arbeid de siste 12 månedene før innleggelsen. Det viser seg at det er få pasienter som overhodet ikke har vært i arbeid det siste året. Av de trygdede men- nene er det bare 3 prosent som har vært i arbeid i minst 6 måneder del. , men av de arbeidsløse er det ca. en tredje- På den annen side har de som har vært i arbeid, ikke alltid arbeidet hele året. Bare ca. tre fjerde- deler av dem har arbeidet I alle de tre kategoriene mer enn 6 måneder. er det klinikkpasientene har den høyeste prosent arbeidsdeltakelse. det 82 prosent av klinikkpasientene har arbeidet mer enn halvparten som F.eks. er som er i arbeid som av det siste året, men bare 61 prosent av kurstedspasientene . Kvinnene har 55 tilsynelatende en enda dårligere arbeidsdeltakelse mennene . Her skal en imidlertid det i forbindelse være med deltidsstillinger Når vi oppmerksom på at og arbeid i hjemmet kan ha vært en del problemer besvarelsen enn med tolkningen og av spørsmålet. ser nærmere på pasienter innleggelsen som både har arbeid ved og har vært i arbeid hele foregående år, finner vi at de utgjør 13 prosent av de mannlige kurstedspasientene og 41 prosent av klinikkpasientene. De kvinnelige pasientene faller et sted imellom, men her er det større usikkerhet på grunn av de nevnt tolkningavanskelighetene. Det er kanskje heller ikke overras- kende at når vi ser på sykemeldingshyppighet pen som har " fullt arbeid mellom klinikk i de grup- ", finner vi også forskjell og kurstedspasientene i overensstemmelse med den generelle tendens. prosent av de mannlige Det viser seg f kurstedspasientene . eks. har vært syke- meldt i mer enn 8 uker, mens det tilsvarende nikkpasientene at 38 for kli- er 26 prosent. 2. Tidli ere arbeidsforhold. Året før innleggelsen gir altså et inntrykk av lav yrkesaktivitet, også blant dem som oppgir at de har hatt en fast stilling hele året. entene er Men for de fleste av pasi- dette tidsrommet deres yrkesliv neppe representativt , og på spørsmålet om de tidligere gang har hatt en bedre stilling enn den nåværende, det drøyt halvparten er stillingsbetegnelse . I tabell er i forhold til og alder. Tabellen handler bare menn og de trygdede og ubesvarte utenfor. noen som svarer bekreftende 15 skal vi se hvem disse pasientene nåværenede for om- er holdt 56 Tabell 15 viser som ventet at det i første rekke er de arbeidsløse som tidligere har hatt en bedre stilling. Den viser også at så vidt mange som en femtedel av de yngre arbeidsløse oppgir at de ikke har hatt noen bedre stilling, d.v.s. at de neppe noen gang har hatt en fast stilling. Forskjellen beidsløse mellom de eldre og de yngre ar- er særlig tydelig på formann / funksjonærnivå, idet hele 37 prosent av de eldste oppgir å ha hatt en slik stilling. Bortsett fra de nåværende arbeidsløse, er det et klart flertall som ikke har hatt en bedre stilling tidligere, og det er ingen betydelige ler mellom eldre og yngre. melig at et tidligere Det kan kanskje virke uri- hjelpearbeid for en nåværende funksjonær med at vedkommende forskjel- f.eks. er oppgitt som bedre , men dette kan henge sammen har hatt høyere lønn eller på andre måter hatt bedre arbeidsforhold. Selv om altså majoriteten av de som er i arbeid ikke har hatt noen bedre stilling tidligere, er det likevel en del som har hatt en stilling vesentlig stigen ". Disse utgjør en liten del ende kontorsjef for pasientene. eksempler Likevel er det an- på slik negativ mobilitet arbeidsløse under 40 år, er det dårligere har utdanning . enn for de De eldre arbeidsløse og fagarbeidernivå. Det er ord godt mulig at det lave utdanningsnivået for de yngre bidrar mer til at de er arbeidsløse de eldre, og det er sannsynlig sistnevnte for de på høyde med sine jevnaldrende, hvert fall på hjelpearbeider med andre Flest Ser på utdanningsnivået som er i arbeid - finner vi blant de over 40 år. jevnaldrende er betyde enn i befolkningen. arbeidsløse derimot, , er en meget slik at den negative yrkesmobilitet lig større i dette utvalget " yrkes- , og den forhenvær- som nå er lagerarbeider atypisk representant -tagelig høyere på gruppen finner de mer drastiske negativ yrkeskarriere enn for at vi nettopp i denne eksempler og tapt sosial posisjon. på i 57 Tabell 15. Mannlige pasienterstidligere stillingetter nåværende stilling og alder. I prosent. Bedre stilling: Høyere Hjelpe - Fag Form . funksj. Nei arb. arb. funks '. selost. Annet Prosum sent basis Nåværende stilling: Arbeids- -39 år løs: 40+ år 21 11 31 21 23 28 15 24 8 13 2 2 100 99 399 151 Hjelpearb.: 39 år 40+ år 63 57 9 5 10 14 12 10 4 12 2 2 100 100 130 86 Fagarb.: -39 år 40+ år 76 72 1 1 5 1 14 20 3 5 1 1 100 100 153 111 67 68 0 2 6 4 6 7 22 20 0 0 101 101 36 56 86 84 3 0 0 1 3 4 9 12 0 0 101 101 35 106 Formann, -39 funksj.: 40+ år år Høyere funksj., selv-39 år stendig: 40+ år 3. Sivilstand. Når det gjelder det generelle bildet av sivilstandsfor- holdene i utvalg av misbrukere, dokumentert er det som nevnt solid at i forhold til befolkningen finner en færre som lever ekteskap og uforholdsmessig og skilte/separerte. mange ugifte Tabell 16 og 17 bekrefter at dette i utpreget grad er tilfelle også i dette utvalget - uavhengig av både institusjonstype, de mannlige klinikkpasientene kjønn og alder. Blant er det i alle aldersgrup- per en signifikant høyere andel gifte enn blant kur- stedspasientene. (-29 år: x2=7,20. P<0.01. Ant.frihetsgr. 30-39 år: x2=19,04. Ant.frihetsgr.=l. 40-49 år: x'=11,86. x2=15,03. Ant.frihetsgr.=1. Ant.frihetsgr.=l. ende mannsgruppen P<0,001). P<0.001. P<0,001. 50+ år: Den minst avvik- er de yngste klinikkpasientene, også blant dem er det iøynefallende sammenligner =1. med den jevnaldrende kontraster men når en gruppen i befolk- ningen. Et funn er imidlertid begge gruppene folkningen. et norsk overraskende over 50 år Tilsvarende materiale er dobbelt er tidligere . Tvert imot fant : Andelene enkemenn i så stor som i beikke kommentert Bratfos (1974) at i 58 andelen av Når vi enkemenn tilsvarte andelen i befolkningen. sammenlikner ende " pasientene i sistnevnte Bratfos ' materiale i vårt materiale dobbelt s søkelsene tyveårsperioden bl.a. det har blitt Tabell 16 Sivilstand ikke helt skjedd endringer struktur, å stor andel ikke er statistisk bør denne tendensen har det i den signiforbigås. Kanskje som skiller de to underi levevilkår økende alkoholkonsum, vanskeligere "tilsvar- (jfr. s.31), finner vi også en nesten enkemenn . Selv om forskjellen fikant, med de og samfunnssom tilsier at å "klare seg" som enkemann. Mannlige pasienterssivilstandetter i nstitusjonstypeog alder . I prosent. . : Kursted: -29 Ar 30-39 å r 40-49 år 50+ år U ift Gift Skilt . Se rert Enkem. Sum Prosent-Prosent basis ubesvart 3 10 13 21 12 44 63 47 0 0 2 9 100 100 100 100 156 210 125 120 5 1 4 3 72 10 -29 år 36 25 30-39 år 22 28 40-49 år 22 41 50+ år Mannlig befolkning'' 20-29 år 65 33 17 76 30-39 år 11 81 40-49 år 11 80 50-69 år 18 38 49 28 0 1 1 9 100 100 100 100 147 314 234 246 3 2 3 0 2 7 8 5 0 0 1 4 100 100 101 101 316069 306778 202644 422359 85 46 22 23 Klinikk: '- Kilde : Folkemengdenetter alder og ekteskapeligstatus 31. desember 1981 . NOS:B 293. Tabell 17. Kvinneligepasienterssivilstandetter institusjonstype og alder Sivilstand : U ift Gift Kursted: -39 år 50 11 40+ år 14 28 Klinikk: -39 år 44 24 40+ år 18 36 Kvinnelig befolkning'-: 20-39 år 27 66 40-64 år 7 78 '-Kilde: Som tabell 16. . I prosent. Prosent- Prosent basis ubesvart Skilt, Se arert Enke 34 38 5 21 100 101 56 29 5 3 28 33 4 13 100 100 78 84 4 0 6 0 9 99 100 589343 539729 6 Sum 59 Kvinnene fremviser det samme skjeve sivilstandsmønsteret i forhold til befolkningen som de mannlige pasientene. I sammenligningen med den kvinnelige befolkningen er al - dersgruppen oppad begrenset til 64 år fordi det bare er to av de kvinnelige I befolkningen pasientene er andelen av enker meget over denne alderen. gruppe er relativt enker er også denne alder. sterkt økende Men både i yngste andelen enker stor andel som er over og eldste kvinne- sett meget stor. tidligere En funnet i kvinnelige pasientutvalg (Ravndal 1976, Bjørk og Tollefsen 1982). Vi skal senere i forbindelse med pasientenes misbruker- utvikling, ta opp problemstillingen om det avvikende sivilstandsmønsteret til eller , spesielt skilsmisse en konsekvens , er en årsak av misbruk. Betegnelser som "samboer " og "avtalt samliv" finnes ikke i offentlig statistikk, men utviklingen tyder på at disse betegnelsene kanskje etter hvert kommer inn. Blant de ugifte pasientene er det en del som betegner seg som samboer, nemlig 6 prosent av mennene og 16 prosent av kvinnene. Som i normalbefolkningen gjelder det forholdsvis flere av de yngre enn av de eldre - av menn over 40 år 4 prosent og av de under 40 år 9 prosent. Blant kvinnene er tallene henholdsvis prosent . I noen sammenhenger og for visse formål, kan det være rimelig å betrakte de samboende Dette gjelder imidlertid 12 og 21 som gifte. ikke hvis vi først sammenligner forholdenes varighet. Av de gifte pasientenes ekteskap har mer enn tre fjerdedeler vart i over 5 år. Tilsvar- ende gjelder bare for ett av ti samboerforhold tredjedel og ca. en av dem har bare vart inntil ett år. 4. Partners arbeidsforhold o alkoholvaner. I denne delen skal vi omtale pasientenes partnere og se nærmere på de 411 mennene og 103 kvinnene som enten er 60 gift eller har en samboer samboende . Vi vet riktignok ikke om den er av motsatt kjønn, men i det følgende går vi ut fra at det er tilfelle. Når det gjelder arbeidsforhold viser det seg at ca. to tredjedeler av både mennenes og kvinnenes yrkesaktive utenfor hjemmet partnere atskiller fordeling . flere av mennenes mens kvinnenes funksjonærer Mennenes seg ikke vesentlig på yrkesgrupper . partnere partnere . partnere er og kvinnenes når det gjelder Det er imidlertid en del som er lavere funksjonærer, oftere er fagarbeidere Av partnere er 27 prosent av mennenes og høyere som ikke er i arbeidslivet, partnere hjemmeværende hus- mødre, 7 prosent er trygdede og 4 prosent er arbeidsløse . Av kvinnenes partnere er 9 prosent trygdede hele 24 prosent arbeidsløse . Forskjellen og i andelen av arbeidsløse partnere er sannsynligvis i stor grad et spørsmål om bruk av ord. En hjemmeværende er nærmest automatisk tilfelle med en mann arbeidsløs . fjerdedel - han vil lettere bli betegnet Men tallene er antagelig for realiteter alvorligere , blant løse, enn at en tilsvarende tidligere til alkohol holvaner partnere Det har nok behandlet pasien- husmor. pasientenes foreldres forhold og sett hvordan far "bestemmer . I den forbindelse elser som viser at kvinnelige " mors alko- refererte vi til undersøk- misbrukere oftere enn mannlige har en partner med et problematisk alkohol. Vi skal i tabell 18 se hvordan seg for pasientene at en er arbeids- andel av de mannlige tenes partnere er hjemmeværende Vi har . for paret eller familien, pasienters som også et uttrykk annet økonomiske konsekvenser av kvinnelige gift kvinne " husmor ", mens det samme ikke er og deres partnere. forhold til dette forholder 61 De mannlige pasientenes tilfellene å være holdne. partnere oppgis i 67 prosent av totalavholdende Dette er sannsynligvis vil finne i representative samboere. På den annen side eller meget måte- en høyere andel enn en utvalg av hustruer og menns er det antagelig også flere av de mannlige pasientenes partnere enn i som har et problematisk ord "vanlig bruk" tendens alkoholbruk. som er til at normalutvalg, Det er med andre underrepresentert. Det er en de eldre mennene oftere angir å nere med meget beskjedne blembruk enn de yngre. Tabell 18 . drikkevaner ha part- og sjeldnere pro- I Partners alkoholvaner etter kjØnn og alder. prosent. Partners alkoholvaner: Menn 40+ Ialt -39 -39 Kvinner 40+ Ialt Totalavholden, meget måteholden Vanlig bruk Problembruk Sum 63 18 20 70 16 14 67 17 16 6 21 73 22 22 57 14 21 65 Prosent ubesvart 184 4 228 4 412 4 52 2 51 0 103 1 Prosentbasis Av de kvinnelige prosent pasientenes som er avholdende hele 65 prosent betegnes datagrunnlaget ligere bekreftelse som blant pene. er det bare 14 eller meget måteholdne, som problembrukere. er pasientenes mener vi at dette er en ytter- på at kvinnelige misbrukere har en misbrukende oftere partner mennene , er det forskjeller . Blant kvinnene mellom aldersgrup- Få av de yngre kvinnene har en meget måteholden partner, mens tre av fire har en problembrukende ner. mens Selv om i alle disse forholdene utsagn om sine partnere, enn mannlige partnere Forskjellene mellom aldersgruppene heller ikke for kvinnene statistisk når vi også trekker inn opplysningen Når vi.t ut de kvinnene er imidlertid signifikant. En enda høyere prosent problembrukende alkohol. part- partner finner vi om fars under 40 år som opp- forhold til 62 ga far som problembruker gjelder, , finner vi at av de 33 det har 29 av dem en partner som er problembruker. Det vil altså si at 88 prosent av de kvinnelig tene hvis far er problembruker, pasien- har valgt en partner som også er problembruker. At kvinner som på bakgrunn og livssituasjon ukjent fenomen partner, . likevel Hvorfor de gjør ofte på bakgrunn av psykologiske for- Mer forståelig blir fenomenet etter vår mening, når en ser det muligheter selv " betraktning velge en misbrukende ikke et det "forklares" hold. opplevelser og ifølge en "common-sense nettopp ikke burde gjør det, er av sine tidligere på bakgrunn på "ekteskapsmarkedet å bli valgt. som allerede i hjemmet, i ung alder blir faktisk handlingsinstitusjoner, misbruker å bli valgt at en slik i motsetning o.l. og vil Det viktigste misbrukermiljøer og be- og det er rimelig å tro at en ikke har særlig store muligheter på andre markeder betraktningsmåte nærmere på parforholdene av de yngre svak utdannelse valgmuligheter. for bak- utvikler alkholproblemer, få sterkt innsnevrede ekteskapsmarkedet " og sannsynlighet Kvinnene med en problematisk grunn , som misbruk kvinnelig av kvinnenes reelle valg- . En viss bekreftelse er rimelig og deres varighet. Et flertall far og partner har som gjelder for alle kvinnene, partner som er samboer disse samboerforholdene på , får vi ved å se kvinnene med misbrukende til det for og ikke ektefelle. en De fleste av har vart kort tid og ingen lenger enn 5 år. Vi skal knytte en kommentar til det faktum at en de par- forhold dannes i behandlingsinstitusjoner. pardannelser skjer i psykiatriske nalet advare og ofte motarbeide en terapeutisk begrunnelse. i et par ikke vil konsentrere Når slike avdelinger, vil perso- dem med det en kan kalle Med det seg tilstrekkelig menes at den enkelte om seg 63 selv og sin egen totale livssituasjon, et "institusjonsforhold". tusjoner men flykter inn i I alkoholistomsorgens insti- brukes også denne begrunnelsen, "empirisk " begrunnelse . men oftere en Personalet mener å ha erfaring for at par som oppstår i institusjon, har meget kort levetid og som regel fører til at begge igjen begynner å drikke (Krogh 1979). Her reiser det seg imidlertid representerer ringer . flere spørsmål forskningsmessige som både og terapeutiske For det første er det neppe gunstig lingssituasjonen at det som pasienten ekte og gode følelser Dessuten blir vet personalet det er en viss empirisk Noe av problemet fo behand- kan oppleve som motarbeidet av personalet. og kanskje også pasienten, støtte for at ekteskap nære sosiale relasjoner utford- eller i det hele, gir bedre prognose. består i å avgjøre når en flørt går over til at en fastere forbindelse tilfeldig som det vil gi større terapeutiske gevinstmuligheter å akseptere og behandle ut fra par- eller familietenkning. Institusjonsparenes utvikling levetid og betydning av misbruk, undersøkt i en A-klinikk belyst. Her fant en lingsresultat er kanskje indirekte "et gjennomgående medpasienter ikke institusjonsparene dre levedyktige volverte av 53 kvinner i Oslo, er problemet dårlig behand- for de kvinner som fant seg en ny partner blant de mannlige menheng. er så vidt vites ikke systematisk . Men i en oppfølgingsstudie behandlet for den videre enn parforhold " ( Holmboe 1985 ). Likevel mer flyktige og minsom oppstår i andre sam- Og selv om de er det, gir det kanskje de inselv noe som vurderes som positivt. 5. Boli forhold. Når det sjonen gjelder boligforhold er det spurt om boligsitua- " i det meste av de siste 12 månedene " som ikke 64 alltid er den boligsituasjonen innleggelsen . vedkommende har den boligform som er den vanlige ker - å eie eller leie hus eller forekommer maet . voksne mennesFor øvrig som er anført skjeå bo i kollektiv eller i enn av kurstedspasientene og flere av enn av mennene har egen bolig mest utslagsgivende sivilstand. lighetene som til arbeid. Flere av klinikkkvinnene for leilighet. alle de bomuligheter Det minst vanlige er tilknytning hadde ved Det er bare 55 prosent av pasientene for boligsituasjonen Dette fremgår , men det som er er alder og av tabell er samlet i 4 kategorier 19 hvor boligmu. For bare 3 prosent av mennene og 2 prosent av kvinnene mangler det ninger på dette spørsmålet enkemennene under 50 Tabell 19 viser mannlige . De er år utelatt i likhet . med de syv i tabellen. to klare forhold når pasientene opplys- det gjelder de For det første at det er en bety- delig høyere andel av de gifte og samboende enn av ugifte og skilte på hvert alderstrinn , som har egen bolig. For det andre at det innen hver sivilstandska- tegori er en økende andel Hvis vi antar at det boligformen, egen bolig å ha egen er det altså klienter dårligst. bolig med økende alder. er den beste under 30 år som bor Av dem bor de fleste hos familien eller slektninger, som oftest imidlertid også betyr foreldrehjemmet. forholdsvis mange av dem Det er som bor i institusjon. Blant mannlige forskjeller pasienter over 30 år er det ingen store mellom de ugifte og skilte, men det er altså bare halvparten så mange av disse som har egen bolig som 65 av de gifte. Størst forskjell er det mellom de yngste og de eldste, og de gifte yngste har boligforhold nesten de samme som de ugifte av de eldste. Tabell 19. Boligforholdetter kjønn,alder og sivilstand. I prosent. Pro Boligforhold: MENN: Egen Bor hos Leier bola fam . slekt h bel ug if t +29 år gift/sambo 58 skilt 28 Sum sentInstibasis rom tus ' on 5 22 28 35 9 15 100 100 43 46 33 ugift 30-39 år gift / sambo 83 41 skilt 28 3 15 21 13 27 18 0 16 100 99 99 163 149 210 48 ugift 40-49 år gift / sambo 88 44 skilt 22 0 18 25 10 27 5 2 10 100 100 99 60 100 194 58 95 60 81 10 0 10 - 6 25 5 22 3 7 0 8 9 100 100 100 99 69 137 124 32 41 74 76 87 21 4 4 4 21 16 16 4 18 6 4 4 101 100 100 99 39 104 80 23 ugift gift /sambo skilt enkem . KVINNER: ugift gift/sambo skilt enke 50+ år Når det gjelder kvinnene tillater ikke antallet den samme inndeling, men også her er det to trekk som kan fremheves : Forholdsvis flere av de ugifte kvinnene enn de ugifte kvinnene hold. mennene har har en så å egen bolig, og de skilte og gifte si identisk Dette siste er i sterk kontrast ene har i likhet fordeling på boligfor- til mennene med enkemennene Enk- , i de fleste tilfellene egen bolig. På tilsvarende måte som når det gjaldt yrke, kan vi få et visst inntrykk av om boligsituasjonen har forandret seg over tid. For 7 prosent av pasientene har vi ikke opplysninger, men for dem det er gitt opplysninger om, er det nesten 60 prosent av begge kjønn som ikke har hatt noen endring i boligsituasjonen de siste tre år. For de øvrige er det henholdsvis og 17 prosent av kvinnene 16 prosent av mennene som har fått en bedre bolig- 66 situasjon og 25 og 24 prosent som har fått en dårligere boligsituasjon . Det er altså ingen forskjell mellom menn og kvinner. Når det gjelder kvinnene klar sammenheng later det ikke til å være noen mellom endring i boligsituasjon eller sivilstand . Når det gjelder mennene derimot, det de skilte som oftest har fått en dårliger tuasjon . Det gjelder hele 42 prosent ser på de mennene som er skilt stiger prosenten til 60. av dem, i ", men "betydelig verre". Vi som har hatt , men det er ikke urimelig å anta at de har hatt det i samme utstrekning . og når vi løpet av de siste 3 år, vet ikke hvor mange av disse pasientene gifte som de som fremdeles er Det er altså grunn til å tro at det er denne boligen de har mistet etter skilsmissen , slik at en majoritet av de siste års skilte ikke bare har mistet ektefelle, men også forverret oftest i er boligsi- Majoriteten av dem har ikke bare fått det "noe verre egen bolig og alder " betydelig" sin boligsituasjon og grad. 6. konomiske forhold. En realistisk vurdering av en persons økonomisk sjon må baseres på ganske mange opplysninger, inntekt kanskje er den viktigste om pasientenes inntektsforhold direkte, er å oppgi den gruppen. " viktigste Isteden ble pasientene inntektskilde og i samarbeid med intervjueren sin økonomiske situasjon bostedskommunen ". På spørsmålet kan det nok ha blitt noe tilfeldig Eventuelle det fordi vi tolkningsproblemer i forbedt om siste 12 måneder" , gi en totalvurdering " sammenlignet kilde ble bare ett svar tillatt . har spurt og at et isolert ikke ville være av så stor interesse hold til denne valgt hvorav . Når vrikke antok at det kunne bli problematisk inntektstall situa- av med folk flest i om viktigste , og i en del inntektstilfelle hvilket svar som ble har likevel ikke 67 ført til mange ubesvarte pasientene fordeler seg etter kjønn og institusjonstype. Hvis en først sammenligner halvparten , og tabell 20 viser hvordan menn og kvinner av de førstnevnte og en tredjedel nevnte som har hatt egen arbeidsinntekt inntektskilde det siste året. disse pasientene , er det drøyt av sist- som viktigste Det betyr altså ikke at ikke også kan ha hatt andre inntekter eller at de øvrige pasientene arbeidsinntekter overhodet ikke har hatt . Når det gjelder pasienter har levd av faste trygdeordninger det bare ubetydelige forskjeller som primært , sykepenger mellom kjønnene. talt er det ikke mange som har hatt kommunal som viktigste sosialhjelp inntekt, men det gjelder prosentvis belt så mange kvinner som menn. kvinner som er blitt forsørget dob- Det er også langt flere av familie eller andre, og de aller fleste av disse er gift. Restkategorien "annet " omfatter mer lyssky inntektsmuligheter enter som f.eks o.l., er To- og pasi- . har tilbragt mye av det foregående år i institusjon. Tabell 20. Viktigste inntektskilde siste 12 måneder, etter kjønn og institusjonstype. I prosent. MENN Inntektskilde: Klinikk Kursted I alt Klinikk Kursted I alt Egen arbeidsinntekt 64 Fast trygd , pensjon 12 Sykepenger, morstrygd o.l. 12 Kommunal sosialhjelp 4 Forsørget av familie, andre 1 Annet 7 um Prosentbasis 937 2 Prosent ubesvart KVINNER 40 19 55 15 41 16 21 22 34 18 21 16 18 16 17 11 6 5 30 14 8 1 1 9 5 8 7 11 6 9 606 5 1543 3 86 3 246 3 160 3 Ifølge tabell 20 er mennene selvforsørgende langt oftere enn kvinnene tidligere - et rimelig funn på bakgrunn har sett om arbeidsforhold av det vi . Halvparten av 68 kvinnene har hatt en eller annen form for offentlig understøttelse kvinnene som viktigste har en ektemann De ofte omtalte inntekt . Ca. 8 prosent av som tradisjonell " skapdrikkende altså sjelden i institusjonene " forsørger". husmødre " forekommer , men det gjør de kanskje egentlig andre steder også. Når det gjelder forholdet mellom pasienter titusjonstypene i de to ins- , er det for menn og kvinner henholdsvis 24 og 20 prosent flere av klinikkpasientene som har hatt egen arbeidsinntekt som primær inntektskilde . Den mest og minst selvforsørgende gruppen er henholdsvis de mannlige klinikkpasientene og de kvinnelige tene . Av de sistnevnte levd av offentlig er det hele 68 prosent som har understøttelse av sosialhjelp . kurstedspasien- og nesten en tredjedel I de andre gruppene er det de me var- ige og gunstige støtteordningene som spiller størst rolle. I forbindelse med spørsmålet om pasientens totale øko- nomiske situasjon - " sammenlignet stedskommunen "- ble intervjuerne til ikke bare inntekt, men også f.eks bidragsforpliktelser o.l. besvare spørsmålet også en rimelig oppfatning . Forutsetningene gjeld, formue, for å kunne av det alminnelige hjemsted. regne med på spørsmålet pasientenes situasjon. er den samme, ca. 4 prosent men økonomiske Disse forutsetningene alltid er oppfylt. vel at svarfordelingen trykket av bedt om å ta hensyn er ikke bare personopplysninger, nivået på pasientens kan vi ikke med folk flest i bo- Vi tror like, kan utfylle inn- Andelen av ubesvarte , for begge kjønn og det er en svak, men ikke signifikant tendens til at mennene har blitt vurdert til enn kvinnene middels" å ha en bedre totaløkonomisk . Ca. situasjon 40 prosent av begge kjønn er "omtrent og henholdsvis kvinner har det "dårligere 41 og 47 prosent av menn og enn de fleste". Av de som 69 har det dårligere "betydelig er det omtrent halvparten dårligere ". som har det De resterende de fleste, men bare henholdsvis har det bedre enn 4 og 2 prosent "betyde- lig bedre". Av de sosiale bakgrunnsvariablene inntektskilde vi har omtalt, er det som viser den klareste vurderingen av den økonomiske sammenhengen situasjon. de med egen arbeidsinntekt . Best stilt er Av dem er det tre fjerde- deler som har det omtrent middels eller bedre. samme økonomiske nivået har ca. halvparten entene som har en fast trygdeordning. begge kjønn . med Det av de pasi- Dette gjelder for Dårligst av begge kjønn er de vurdert har hatt sosialhjelp som viktigste inntektskilde. som Bare 1 prosent av disse mennene og 3 prosent av kvinnene har det middels eller bedre. Men også sivilstand pasientenes er av betydning økonomiske uansett egen inntektskilde situasjon for vurderingen situasjon . , blir de gifte pasientenes vurdert som bedre enn de ikke - gifte menn og kvinner som har hatt egen arbeidsinntekt, trygd og sykepenger som inntektskilde, det middels eller bedre . har de gifte pasientene de nevnte inntektskildene forsørget Bortsett av familien . Av både fast er det ca. 20 prosent flere av de gifte enn av de ikke-gifte kvinner, av Det er nemlig slik at som har fra en mindre gruppe sjelden hatt andre enn . Av disse 13 kvinnene som er , er det 11 som har det middels eller bedre. Fordi andelene av pasienter arbeidsinntekt er ulikt fordelt på institusjonstype aldersgrupper , kommer kurstedspasienter ligere ut enn klinikkpasienter pasienter. som er gift og har egen Den dårligste og generelt dår- og eldre bedre enn yngre økonomiske situasjon har kur- 70 stedspasienter disse er det 71 under 40 kvinnene. Av de år. Aller dårligst 56 kvinnene prosent som har det "dårligere over halvparten av disse, stilt av i denne gruppen er enn de fleste" og "betydelig dårligere". 71 ]KAPITTEL VI: MISBRUKETS BEGYNNELSE OG UTVIKLING I de tre følgende kapitler skal vi ta opp den egentlige foranledningen listomsorgen, til at enkelte blir pasienter nemlig rusmiddelmisbruk. på misbruksutviklingen, let tidligere. Først vil vi se når den begynte, har pågått og i hvilken grad pasientene i alkohohvor lenge den har vært behand- Videre vil vi ta opp drikkemønsteret, hvor mye alkohol pasientene drikker og eventuell bruk av andre rusmidler. Misbrukeres forholdsvis konkrete forhold til rusmidler lite drøftet i norsk faglitteratur. har vært Mens det til dels er solid dokumentert at pasientgrupper har avvikende oppvekstbetingelser sosiale forhold og lever under vanskelige , foreligger det egentlig lite kunnskap om selve alkoholproblematikken - hva, hvor ofte drikkes det og hvordan varierer tid. Vi pretenderer misbruksutviklingen mye og hvor alkoholbruken ikke å gi et fullstendig og dens konsekvenser som blir presentert , men de data utfyller hull i ikke minst kompleksiteten over bilde av vår viten og viser og den store variasjonen på dette området. 1. Problemalder o første I enkelte sjeldne tilfeller festes roblemområde. kan det nokså nøyaktig .når et såkalt normalbruk storforbruk og misbruk. vært angitt ring av drikkevaner. det en glidende pasienter, av alkohol går over i En ektefelles som årsak til slik brå død har f.eks. og dramatis Men i de aller fleste tilfeller overgang og inntrykket er at misbruket tid- utviklet er når man spør seg gradvis og ofte slik at de ikke var klar over hva som var i ferd med å skje før det var "for sent". flest ha en oppfatning oppsto problemer Likevel vil pasienter om når og på hvilken måte det i forbindelse med drikkingen. forand- Vi har 72 altså ikke bedt om opplysninger "misbruk når hverken "bruk" eller " egentlig begynte, men hva pasienten var de første tegn på problemer mende da var. selv mente og hvor gammel vedkom- Tabell 21 viser denne selvrapporterte første problemalder fordelt etter alder og kjønn. Vi vil først knytte en kommentar til prosentene av ube- svarte som i denne tabellen er noe høyere enn foregående tabeller. Det skyldes sannsynligvis at en del pasienter melsen . har hatt problemer med tidsbestem- Men det skyldes også at ca. de ikke har opplevd problemer bruk. I de fleste av disse for det første 3 prosent mener at i forbindelse tilfellene med alkohol- er det nok her tale om benekting, i og med at halvparten ligere er behandlet i den samme institusjonen. kan selvfølgelig en pasient subjektivt om det ikke er noen problemer, ikke har sammenheng av dem tid- oppfatte eventuelt Likevel det som at problemene med misbruk, men skyldes andre for- hold hvor alkoholen er sekundær. Tabell 21. Problemalder etter alder og kjønn. I prosent. Nåværende -29 år alder: -39 år -49 år M K -19 år 67 62 22 19 15 20-29 år 33 38 54 47 30 24 34 37 18 M K M -50+ år M K 6 4 0 11 20 4 42 25 10 42 29 43 22 43 K Problemalder: 30-39 år 40-49 år 50+ år Sum 100 100 100 100 100 101 100 100 Prosentbasis 288 53 506 73 350 53 342 49 9 15 5 6 7 10 8 11 24.6 25.8 30.0 Prosent ubesv. Gj.snitt 18.3 18.3 35.7 38.5 47.3 73 Teoretisk kunne de eldre pasientene problemalder som de yngre. jo høyere kronologisk lig problemalder ha den samme første Men slik er det altså ikke - alder , desto høyere gjennomsnitt- og større spredning . For pasienter under 30 år må nødvendigvis problemalderen enn 30, og hele to tredjedeler av dem har fått problemer allerede som tenåringer. være lavere I gruppen over 50 år er det bare et fåtall som har fått problemer i så ung alder. Derimot har 51 prosent av mennene og hele 86 prosent av kvinnene i denne aldersgruppen , ikke fått problemer før etter fylte 40 år. Når det gjelder forholdet mellom kjønnene er det ingen forskjeller for pasienter i gjennomsnittlig under 40 år. Når det gjelder de to eldre gruppene kjønnsforskjellene år: z-verdi problemalder signifikante : 3.795 . . P<0,001 . er ( Mann - Whitney, 50+ år: z-verdi: 40-49 3.656. P<0,001). Tallene i tabell 21 er ikke relevante diskusjon generelt om problemer i forbindelse eller i pasientutvalg, yngre aldersgrupper . i den ovenstående : Hvor er det blitt av de pasientene år siden hadde problemer en påfallende fått problemer den tidligere som forde- ? Det er jo nærmest over 40 år som har før de var 30, og vi vet blant annet fra sammenligningen Oslo-klinikkene En forklaring i som for 20-30 i ung alder lav andel av pasienter at gjennomsnittalderen med Bratfos ' undersøkelse for førstegangsinnlagte menn i ikke har gått ned de siste tyve årene. er kanskje at de eldre pasientene flere år å "velge alder. med alkoholbruk, er blitt vanligere Men det er et annet spørsmål kan stilles med utgangspunkt ling i forhold til en har hatt " i når det gjelder å oppgi problem- For en del kan et ønske om nettopp ikke å frem- stå som en person med et årelangt misbruk, ha spilt inn. 74 På den annen side er det vanskelig å forstå hva de skulle oppnå ved å angi en kortere "karriere" enn hva de faktisk har når de likevel er i en behandlingssituasjon. En annen mulighet er at mange av de som tidligere hadde problemer i ung alder, er blitt såvidt mye bedre at de ikke lenger trenger institusjonsopphold. tiske forklaringen Denne er dessverre bl.a. på bakgrunn av Bratfos' forløpet for klinikkinlagte optimis- ikke særlig sannsynlig, undersøkelse fra tidlig som viste at i 60-årene var meget ugunstig. En rimeligere forklaring enn de to nevnte er sannsyn- ligvis å finne i selve alkoholistomsorgen og utbyggingen av vernehjemmene fra tidlig i 1970-årene. Diss institusjonene mottar primært noe eldre klienter, tidligere "gjengangere" som en ikke lenger mener profitterer på mer aktive behandlingstilbud, omsorg. (Jfr. s. 7). men som mer trenger vernet Utover i 70-årene var det for- holdsvis mange i denne pasientgruppen som ble henvist til vernehjem og selv om de søkte, ble mange av dem ikke mottatt i klinikker og kursteder. Det er altså verne- hjemmene rommer mange av de pasientene som sannsynligvis vi her etterlyser. Den siste forklaringsmuligheten dødeligheten som skal nevnes er over- blant alkoholmisbrukere. sjonalt kjent og dokumentert ser, at sykelighet og dødelighet Det er internaogså i norske undersøkel- er langt høyere blant misbrukere enn i den alminnelige befolkning. (Sundby 1967). Sannsynligheten for å finne en tyveårig alkoholproblematiker fra 1950 i et pasientutvalg senere, er betydelig feldig tyveåring 30 år lavere enn å finne igjen en til- i befolkningen. 75 Pasientene ble også bedt om å angi i forhold til hva, eller på hvilket område de først fikk problemer bindelse med sitt misbruk. i for- Færre enn 3 prosent av de som har angitt en problemalder har ikke oppgitt problemområdet og de er utelatt i tabell 22. Tabell 22 . Problemområde etter kjønn og alder Problemområde ArFyFami- beid siskkisk nasjonAnnet Sum basis Psy- 18 19 25 29 24 22 25 24 21 15 23 3 5 7 7 13 6 14 17 16 13 25 16 26 22 17 17 13 20 17 100 362 11 99 529 11 100 329 13 100 156 10 100 71 13 100 1447 31 29 41 17 29 10 5 2 19 9 6 2 8 5 5 8 35 16 31 24 27 19 20 11 18 18 10 14 17 15 lie Menn -19 år 20-29 år 30-39 Ar 40-49 år 50+ år I alt Kvinner -19 Ar 20-29 år 30-39 år 40+ år I alt . I prosent. 22 Kombi- Prosent- 100 100 101 100 100 49 62 51 64 226 Ingen av problemområdene skiller seg klart ut som det viktigste for noen av kjønnene. familien Problemer i forhold til spiller størst rolle for kvinnene viktig for , men er også mennene . For de sistnevnte har problemer i forhold til arbeid og økonomi imidlertid vært like avgjørende , mens dette har hatt liten betydning for kvinnene. Svært få har opplevd de første problemene i for- bindelse med fysisk helse. større rolle Psykisk helse spiller langt , og såvidt mange som en fjerdedel nene angir dette som det først problemområdet. imidlertid mange som ikke har valgt av kvinDet er ett område, men kombinasjoner av dem uten å prioritere Restkategorien "Annet" omfatter problemer ulike forhold som f i forhold til venner eller konflikter med samfunnet selse eller promillekjøring. . eks. , kolleger at det ble eller naboer, som arrestasjon for beru- 76 For begge kjønn er problemalder og dermed også kronologisk alder, av betydning for hvilket problemområde som er angitt. For menn har familien med økende en økende alder opp til 50 år. I den eldste manns- gruppen har arbeid/ økonomi mindre yngre mannsgruppene . Dette har sannsynligvis med at en mann som først 50-års alderen betydning betydning får problemer enn for de sammenheng med alkohol i , er såvidt etablert arbeidslivet og even- tuelt familie at problemene melder seg på andre områder. For denne gruppen spiller da også både fysisk og psykisk helse en viktigere rolle. For kvinnene er sammenhengen med problemalder mer uklar og vanskelig å tolke. Det gjelder imidlertid for begge kjønn at med økende alder blir angivelsen råde mer spesifikk. alder pasientene er problemene av problemom- Dette kan indikere at i jo yngre har fått problemer , desto alvorligere i den forstand at de vil slå ut på flere områder samtidig. 2. Misbrukets vara het. Ved å ta utgangspunkt og misbruksalder misbrukets egentlig varighet i pasientenes alder , kan vi ved enkel subtraksjon i antall år for den enkelte. er det en grov forenkling kets" varighet. kronologiske finne Men å tale om "misbru- En persons forhold til rusmidler er ikke konstant - gode perioder kan avløse dårlige perioder, og enkelte kan ha årelangt avhold mellom misbruksfaser. konsekvenser En gradvis forverring er ikke en generell viser undersøkelser av misbruket og dets lovmessighet. F.eks. fra USA at personer som på et tids- punkt oppga at de hadde problemer i forbindelse med alkoholbruk, på et senere tidspunkt samme problemene - de kunne ha færre eller andre, men ikke sjelden ingen problemer 1970. ikke alltid hadde de i det hele tatt. Cahalan og Room 1974). Tilsvarende (Cahalan undersøkelser 77 ville sannsynligvis gi lignende resultater Når vi likevel bruker betegnelsene og "antall år med problemer forbehold i vårt land. " misbrukets varighet" ", er det med disse generelle i mente. Av tabell 21 fremgikk det at problemalderen for begge kjønn var økende med økende kronologisk alder, og at blant 40 - og 50-åringene var det signifikante forskjel- ler mellom menn og kvinner i retning av lavere problemalder for menn . institusjonstype I tabell 23 skal vi også trekke inn i analysen og se på den gjennomsnitt- lige misbruksstart og -varighet i de forskjellige undergruppene. Tabell 23 . Misbrukets start og varighet. Gj.snitt Gj . snitt problem- misbruks alder Menn r r r r + Kvinner - - r urste r - r r Prosent Prosent - basis ubesvart Klinikk 19 2 66 141 7 Klinikk 25 5 95 304 5 Klinikk urste Klinikk urste Klinikk 31 1 137 , 16 1 228 5 37 7 156 8 43,7 20,2 71 9 Klinikk 19 0 65 29 17 Klinikk urste Klinikk 26 4 43 7 37 '6 79 , 77 40 5 Klinikk 49 2 71 36 14 urste urste r - varighet , urste urste urste , Blant mennene er gjennomsnittlig med økende alder. problemalder stigende Den yngste gruppen oppgir problem- alder til slutten av tenårene, mens den eldste gruppen var drøyt 40 år da problemene sant er det imidlertid kurstedspasientene pasientene. meldte at i alle aldersgruppene en lavere problemalder I de LL yngste aldersgruppene seg. Mer oppgir enn klinikker for- interes- 78 skjellene statistisk år: z-verdi: 4.361. P<0,001. signifikante. P<0,001. (Mann-Whitney, 30-39 år: z-verdi: -29 4.763. 40-49 år: z-verdi: 3.181. P<0,001). Misbruk- ets varighet selv pasienter øker med ca . 4 år for hver aldersgruppe som ennå ikke har fylt 30 år, har alle- rede hatt problemer i gjennomsnittlig syv år. Når det gjelder kvinnene er det i enkelte av under- gruppene få personer og andelen av ubesvarte er stor. Vi har likevel valgt denne detaljerte inndelingen av hele kvinnegruppen for å vise et interessant poeng. Også for kvinnene er det slik at problemalder er høyere for klinikkpasientene enn kurstedspasientene og økende med alder. varighet For kurstedspasientene i de tre yngste gruppene, øker også misbrukets men avtar noe i den eldste gruppen. Når det derimot gjelder de kvinnelige klinikkpasientene er misbrukets varighet ikke økende med økende alder - 50-åringene har en like kort misbrukskarriere som 20-åringene. Dette står i skarp kontrast til forholdet blant mennene hvor de middelaldrende eldre har hatt alkoholproblemer eldste gruppen i over tyve år. spørsmålet og i mange år - i den Vi drøftet tidligere om hvor det er "blitt av" de pasientene som hadde problemer i ung alder for 20-30 år siden. Denne problemstillingen for kvinnenes viser seg altså å være særlig relevant vedkommende. 3. Tidli ere behandlin Det er før nevnt at 41 prosent av pasientene har vært innlagt i den samme institusjon pasienter. Vi har imidlertid hvilken grad pasientene titusjoner eller instanser rusmiddelmisbruk. uttømmende, tidligere hvor de nå er også forsøkt å kartlegge i har hatt kontakt med andre inssom er aktuelle Denne oversikten i forhold til er selvfølgelig ikke og vi må anta at det vi er kommet frem til og 79 er minimumstall hatt oversikt karriere . Intervjuerne over pasientenes , og for pasientene et motiv for har antagelig tidligere sjelden behandlings- - uansett om man forutsetter å holde noe tilbake - var det for mange neppe mulig å huske antall av alle former for kontakter. Andelene ubesvarte grunnlaget på de enkelte spørsmålene som er for tabell 24, er til dels store når det gjelder spørsmålene om tidligere A-klinikk eller kursted . tilfellene har intervjuerne , men minst innleggelse Dette skyldes nok at i disse i større grad hatt oversikt og eventuelt kunnet støtte seg til institusjonens kartotek I forhold til de andre instansene . oftere bare hatt pasientens eget har de utsagn å holde seg til. Når det gjelder forholdet mellom kjønnene større andel av kvinnene institusjon dobbelt . , er det en enn av mennene som aldri har vært innlagt i de av alkoholistomsorgens som er nevnt i Ved tidligere institusjoner innleggelse i psykiatrisk er forholde omvendt, og det er prosentvis så mange av kvinnene som har vært innlagt mer enn to ganger i slike institusjoner. polikliniske kontakter Når det gjelder de er kjønnsforskjellen i kontakt- frekvens ubetydelig. Innenfor hver av institusjonstypene også klare likheter kurstedspasienter kontor, er det imidlertid mellom kjønnene . Det er relativt som ikke har hatt kontakt og opp imot halvparten av begge kjønn kontakt mer enn åtte ganger. av dem selvfølgelig kontakt . har aldri hatt være mange grunner med sosialkontor kontaktfrekvens har hatt har hatt Klinikkpasientene mot har sjelden hatt så mange kontakter halvparten med sosial- Mange av disse mer enn hundre konsultasjoner få deri- , og omtrent kontakt til at . Nå kan det personer , men sannsynligvis har kan en se som et uttrykk for total sosial funge- 80 ring og tilpasning. Forholdet mellom pasientene to institusjonstypene er for øvrig tidligere med hva som pasientgruppenes Tabell 24. sosiale situasjon. etter kjønn og institusonstype. I prosent. , innlagti: Menn KurstedKlinikk I alt Kursted Klinikk I alt Sosialkontor, Aldri edruskapsnemnd 1-8g. 40 9+ . 42 : Prosentbasisum : 548 Prosent ubesv .: 14 o i ini , ri 8 3+ . 12 um: Prosentbasis: 515 Prosent ubesv .: 19 ini ri 1-2g. 3+ . UM: : Prosentbasis Prosent ubesv urste .: 38 26 27 47 31 23 29 31 839 13 1387 13 78 12 146 12 224 12 20 17 19 16 4 17 28 24 20 21 863 10 1378 14 76 15 147 11 223 12 37 27 37 23 20 5 34 15 29 12 905 6 1471 8 80 11 152 8 232 9 1-2r g. 3+ . 26 9 31 17 35 17 20 3 25 8 890 7 1460 9 82 8 147 11 229 10 9 2 10 2 3 1 5 1 4 1 1739 9 2819 12 158 11 291 12 449 12 20 7 20 7 30 12 30 14 30 13 879 8 1433 10 81 9 150 9 231 9 37 18 566 11 39 29 UM: Prosentbasis Prosent ubesv syns dem, vernehjem : ri .: 1-2g. 12 3+ . UM: 570 11 2 Prosentbasis : 1080 Prosent ubesv .: 15 sy matris ri institusjon 1-2g. 21 3+ . 8 um: Prosentbasis : 554 Prosent ubesvart : 13 kontakt poliklinikk sjeldnere. med instanser som psykiatrisk og familievernkontor Her er Kvinner 37 16 familievernktr.l-2g. Poliklinisk til de to er vist med hensyn Tidligere kontakt med hjelpe- og behandlingsinstanser Kontakt med - det imidlertid , forekommer sannsynligvis . sammen med at disse pasientene familie, og at slike instansers av Dette henger oftere har tilbud entene kanskje ikke har vært opplevd som relevante deres behov. relativt klinikkpasientene begge kjønn som har hatt hyppigst kontakt forhold til fra de i overensstemmelse av kurstedspasii 81 Når det gjelder tidligere innleggelse i A-klinikk eller kursted, er det henholdsvis 19 og 14 prosent flere av kvinnene enn av mennene som er førstegangsinnlagt. Men klinikkpasienter av begge kjønn har betydelig oftere enn kurstedspasienter vært innlagt i klinikk tidligere. Kur- stedspasienter har derimot oftere enn klinikkpasienter vært innlagt i kursted tidligere , og av de mannlige kur- stedspasientene har to av tre erfaring fra slik institusjon. Tydeligst kommer dette forholdet fram i andelene som har vært innlagt mer enn to ganger i kursted - det gjelder 29 prosent av de mannlige kurstedspasientene og 17 prosent av kvinnene , men bare henholdsvis 9 og pro- sent av klinikkpasientene. Tidligere innleggelse i tilsynshjem og/eller vernehjem er sjelden både for menn og kvinner , og det er ikke noen klar tendens når det gjelder forholdet mellom klinikkog kurstedspasienter. Innleggelse i psykiatrisk insti- tusjon er som nevnt hyppigst forekommende for kvinner, men heller ikke her er det forskjeller mellom pasienter fra de to institusjonstypene. Generelt kan en på bakgrunn av tabell 24 hevde at den nåværende innleggelsen pasientene Tvertimot sjelden er den første har med hjelpe- og institusjoner. sammenheng med misbrukets varighet. antall og fordeling en direkte på misbrukets sammenligning kan kontrolleres en bekreftelse varighet tillater mellom kjønnene på at antall innleggelser Kvinnenes , men antagelsen . Vi finner da øker med mis- Spesielt i forhold til tidligere inn- i A-klinikk brukets varighet At ikke for mennenes vedkommende brukets varighet. leggelser instanser svært hyppig har har hatt kontakt enn kvinnene, har sann- mennene oftere synligvis og behandlingsapparatet. er det mange som til dels hatt kontakt med ulike kontakten og kursted, viser det seg at mis- er utslagsgivende. Det er det derimot 82 ikke når det gjelder tidligere kontakt med sosialkontor. Dette kan bety at det er den totale sosiale situasjon og ikke nødvendigvis misbruk i seg selv gjørende varighet , som er mest av- for kontakt med sosialkontor og intensitet innleggelser , mens misbrukets er mer bestemmende for tidligere i de typiske behandlingsinstitusjoner. Det er to forhold i forbindelse med tabell 24 som vi skal gi noen flere kommentarer til. For det første fremgår det av tabellen at klinikkpasientene oftere enn kurstedspasienten har vært innlagt i klinikk tidligere og motsatt , at kurstedspasientene oftere enn pasientene har vært i kursted tidligere. klinikk- Tabell 25 som bare omhandler tidligere innleggelser i klinikk, kursted og tilsynshjem og/eller vernehjem, viser dette mønsteret klarere. Øverste linje i tabell 25 viser at de kvinnelige pasientene oftere enn de mannlige ikke tidligere har vært innlagt i en av de nevnte institusjonene. For begge kjønn gjelder at det er klinikkpasientene ikke har vært innlagt. Av de mannlige som oftest kurstedspasien- tene er det bare 1 av 5 som ikke har vært innlagt tidligere, mens av de kvinnelige klinikkpasientene nesten halvparten. Når vi ser på hvilken type institusjon de tidligere innlagte har hatt kontakt med, er kjønnene Bare 14 prosent av kur- av mindre betydning. stedspasientene nikk. har tidligere De klinikkinnlagte sjonskontakt mellom bare vært innlagt i kli- har oftere ikke hatt institu- og meget sjelden bare kurstedsopphold. har her ikke tatt hensyn til antall tidligere ser, men det forskjellen later altså til at den Vi innleggelenkelte institu- 83 sjonstypen enter. i en viss forstand rekrutterer Dette kan imidlertid sine egn pasi- ha sammenheng med pasiente- nes bosted og det lokale institusjonstilbud. Tabell 25. Tidligere innleggelse institusjonstype. etter kjønn og I prosent. Menn Kursted Kvinner Klinikk Kursted Klinikk Ikke tidl. innlagt 20 32 37 47 Bare klinikk 14 43 14 53 Bare kursted 30 6 54 11 Flere 56 50 32 37 Sum: 100 99 100 101 Prosentbasis 528 862 79 144 17 10 11 13 i alk.omsor en. Tidligere innlagt i: inst. Prosent ubesv. Et annet moment i tilknytning til tabell 24 som vi vil drøfte noe tidligere nærmere, er trisk institusjon. i psykia- Her er det ingen forskjell mellom kursteds- og klinikkpasienter, kvinnene enn av mennene tidligere innleggelse men 15 prosent har vært innlagt. påvist i et pasientmateriale Oslo (Duckert 1984). flere av Dette er også fra A-klinikk Den mest nærliggende i forklaringen på at en større andel av kvinnene har vært pasienter psykiatrien, psykiske er selvfølgelig lidelser. gjennom spørsmålet: bruker hatt psykiske i at flere av dem har hatt Dette kan vi få en viss kontroll "Har pasienten sykdommer, på før han/hun ble mis- lidelser, problemer?". Bare 4 prosent av begge kjønn har ikke besvart spørsmålet, og av de resterende er det 26 prosent av mennene og 48 prosent av kvinnene som har svart bekreftende. 84 Dette er i seg selv store andeler og ikke uventet langt større enn i normalbefolkningen for lignende spørsmål som omfatter det samme temaet det betydelig tende flere kvinner . Også i befolkningen er enn menn som svarer bekref- ( NOS 1977 . NOS 1982). Det er altså sannsynlig at forklaringen på den høyere innleggelsesfrekvens for kvinnene ligger i det større behovet. Vi kan imidlertid refererte spørsmålet ikke se helt bort fra at det ble stilt etter kommendehadde vært innlagt, slik i blitt besvart nokså automatisk Dette er likevel antagelig spørsmålet om vedat spørsmålet kan ha uten nærmere kontroll. bare en mindre feilkilde fordi en stor andel av de som ikke har hatt psykiske lidelser før misbruket, atrisk institusjon. kjønnsforskjell: også har vært behandlet i psyki- Her er det også en interessant Omtrent halvparten av begge kjønn som har hatt psykiske plager har vært innlagt, men av de som ikke har hatt slike plager før misbruket, er det signifikant flere av kvinnene enn av mennene som også har vært innlagt, nemlig henholdsvis 31 og 20 prosent. Det er rimelig å anta at det er de kvinnelige tenes "oversykelighet" av dem tidligere tusjoner. pasien- som er hovedårsaken har vært innlagt i psykiatriske til at flere insti- Men våre data tyder altså på at en betydelig del av kvinnene uten psykiatriske symptomer også har vært innlagt. lysningene, Fordi vi ikke har alle de nødvendige opp- vet vi ikke om de er blitt innlagt bare, eller først og fremst, på grunn av alkoholproblemer, men det er grunn til å anta at dette gjelder en betydelig del av dem. I så fall er det i overensstemmelse med Vaglum og Vaglums (1984) funn fra en psykiatrisk avdeling, nemlig at en viss del av populasjonen av kvinnelige alkoholmisbrukere holistomsorgen "pendler" fram og tilbake mellom alkoog psykiatrien. Det er neppe tvil om at 85 en her har å gjøre med en gruppe pasienter psykiatriske symptomer hvor både og misbruksproblematikk menvevd på en slik måte at det er vanskelig hva som er "alvorligst" eller "primært". er sam- å avgjøre Situasjonen på et tilfeldig undersøkelsestidspunkt kan derfor bli svært avgjørende in stanser for om både pasienten selv og de relevante , vil henvise til alkoholistomsorg eller psykiatri. Det er interessant at en tilsvarende " pendlergruppe" av menn ikke har vært påvist. Vår påstand er at den heller ikke vil bli funnet, i hvert fall ikke Det skyldes ikke at det forekommer av samme omfang. samme komplekse syndrom ikke blant menn, men alkoholproblematikken mennene er oftest mer iøynefallende - kanskje for fordi en ser mer etter den - og de psykiatriske symptomene kommer mer i bakgrunnen og blir sekundære. Basert mer på inn- trykk enn konkrete data, synes det menn enn for kvinner, koholistomsorgen 4. Kontakt at det å ha blitt behandlet er en rer mulighetene også å gjelde mer for for senere med Anon behandling oversikt uttømmende over instanser " som reduse- i psykiatrien. e Alkoholikere. Som nevnt er vår oversikt over tidligere takter ikke i al- form for "stempling behandlingskon- . Vi tok sikte som misbrukere på å få en viss normalt oftest kommer i kontakt med og regnet det ikke som realistisk å få en totaloversikt. Vi vet altså ikke i hvilken grad pasientene f.eks. kan ha hatt kontakt med andre profesjonelle instanser som privatpraktiserende kologer, har deltatt i AKAN-opplegg leger og psy- eller hatt kontakter med "selvhjelpsbevegelser". Når det gjelder de sistnevnte pasientene holikere. har vi imidlertid spurt om noen gang har hatt kontakt med Anonyme AlkoDet er et inntrykk at folk flest har en viss 86 kunnskap om denne bevegelsen den med alkoholproblematikk. og i det minste forbinder Men det er også et inn- trykk at AA ikke har spilt behandlingsarbeidet særlig i USA. den samme sentrale rolle i i Norge som i en del andre land, Dette til tross for at det i begynnelsen av 1970-årene sannsynligvis var ca. 90 lokale AA-grupper i virksomhet i Norge (Wabø 1972), og at landets første A-klinikk opprinnelig ble startet av AA. Det viser seg at for ca. 5 prosent av begge kjønn er spørsmålet ubesvart. er helt uvitende majoriteten Bare ca. 4 prosent av pasientene og har aldri hørt om AA. har om AA, men Den store ikke hatt noen form for kon- takt. En del er blitt oppfordret til å delta, men har ikke gjort det, mens en mindre del sporadisk i møtevirksomhet. har deltatt Det er bare 6 prosent av mennene prosent av kvinnene som har deltatt mer regelmessig. mindre del av disse har vært såvidt involvert har drevet kontaktarbeid. tatt regelmessig og 4 Andelene at de selv av de som har del- øker med varigheten av misbruket, og noe mer for menn enn for kvinner. I et stort utvalg av klinikkpasienter fra hele USA ble det funnet at 13 prosent hadde deltatt regelmessig i AA-virksomhet, altså mer enn dobbelt så mange som i vårt pasientutvalg. (Armor, Polich og Stambul bekrefter stilling langt på vei inntrykket i vårt land. 1978). av AAs relativt I hvilken grad de pasientene Dette svake som har deltatt i AA har hatt nytte av det og om den store gruppen av "potensielle medlemmer" fitere på et aktivt engasjement, spørsmål er imidlertid . Nytten av AA-deltagelse flere forfattere, kan foreløpig men en generell ikke trekkes. eventuelt kunne pro- et åpent har vært diskutert konklusjon (Vaillant 1983). om dette av En 87 5. De første an sinnla te. Av tabell 25 fremgikk det at fra 20 prosent av lige kurstedspasientene opp til 47 prosent av de kvinne- lige klinikkpasientene ikke tidligere alkoholistomsorgen. innlagt for tidligere vis ofte skjedd i forbindelse er bare de institusjonserfaring? innleggelse har det, som tidligere Disse er derfor som ble i 1981 og hvordan skiller de seg som har Når det gjelder tidligere institusjon var innlagt i Hvem er så disse pasientene første gang fra pasienter de mann- i psykiatrisk drøftet, sannsynlig- med alkoholproblemer. utelatt i den følgende tabellen. tatt med som vi har alle de relevant ningene om . Det betyr at kvinnegruppene Videre opplys- omfatter for- holdsvis få personer, spesielt førstegangsinnlagt kvinner i kursted som bare utgjør 18 personer. sier forsiktighet Tabell 26. ved tolkning av prosentfordelingene. Førstegangs - og tidligere innlagte i alkoholistomsorgen. Ikke tidl. innlagt Kursted alk.omsor en s kiatri: i gere inn agt slk. omsor en: a 38 9 Menn Klinikk ei a Kvinner Klinikk Kursted ei e a a e 37.6 42 0 40 5 36 8 38 5 40 4 41 3 Ugift 43 Gift 10 Skilt 45 Enke mann 2 Ø: s or o I arbeid 36 Arb.l s.tr d 64 um: 58 16 24 1 37 23 37 3 30 37 30 3 42 14 32 12 22 17 56 6 33 27 32 7 23 38 28 11 42 58 55 45 74 26 39 61 50 50 57 43 72 28 bedre Dårli ere 54 46 64 36 75 25 41 59 47 53 54 46 64 36 ivi etan : r ei Dette til- onomis e or Middels eller UM: ,.snitt a er Problemalder: Misbrukets varighet: Prosentbasis: Den øverste 47 53 24,9 27,1 27,9 13,4 441 10,6 86 13,5 627 31,8 24,1 7,0 11,0 232 61 29,9 7,2 18 linjen i tabell 26 viser prosentandelene de som tidligere hverken er innlagt i psykiatriens alkoholistomsorgens institusjoner. 31,1 Prosenttallene 7,9 96 av eller er 34,0 4,6 48 88 derfor lavere enn de tilsvarende i tabell 25 , men for- holdet mellom gruppene er det samme. På de sosio - økonomiske variablene klart mønster i retning av en bedre sosial tilpasning for de førstegangsinnlagte undergrupper . Det er flere gifte i alle og bortsett enter, færre skilte gangsinnlagte er det et relativt fra kvinnelige . kurstedspasi- Videre er det flere av de første- som er i arbeid, og større andeler av dem har "middels eller bedre " økonomiske også slik at de "nye" kurstedspasientene "nye" klinikkpasientene forhold. Det er mer enn de ligner de som allerede har institusjonserfaring. Når det gjelder kronologisk kante forskjeller alder er det ingen signifi- i noen av undergruppene mellom de som er innlagt for første gang og de øvrige pasientene. Problemalder derimot er høyere for de førstegangsinn- lagte, men bare for de mannlige denne forskjellen (Mann-Whitney statistisk , z-verdi: -4 . 782. P<0,001). en kortere misbruksvarighet . statistisk klinikk: z : z-verdi: 10 - verdi mangelfulle tidsangivelser innlagte pasientene misbruk, : 3.902. har de også Her er tre av de fire signifikante. (Mann-Whitney : Menn, kur: z Menn, klinikk Som en følge er omtrent like gamle som , men har en høyere problemalder, sammenligningene er signifikant. av at de førstegangsinnlagte de øvrige klinikkpasientene - verdi: 3.324. P<0.001. . 749. P<0 . 001. Kvinner, P<0.001 ). På grunn av når det gjelder de tidligere vet vi imidlertid ikke om deres da de første gang ble institusjonsbehandlet, hadde vart kortere eller lengre enn de nye pasientenes. En konklusjon dert under gruppe - som kan trekkes av tabell ett er de førstegangsinnlagte en kan ikke tale om "den 26 er , at vur- en heterogen typiske førstegangs- 89 innlagte ". På den annen side kan en si at de respektive pasientgruppene kommer til " sine egne " og i denne for- stand, at de er riktig fordelt på institusjonstypene. Det er altså bare når det gjelder de førstegangsinnlagte at vi vet hvor lenge pasientene har hatt alkoholproble- mer før de ble institusjonsinnlagt. Det fremgår av tabell 26 at det er kvinneligeklinikkpasienter den korteste misbruksvarighet . som har Når vi ser kvinnene mennene under ett, viser det seg at de førstnevnte gjennomsnitt har hatt alkoholproblemer i 5,3 år før innleggelsen og de sistnevnte i 8,0 år statistisk signifikant P<0,01 ). og i . Differansen er . ( Mann-Whitney, z-verdi: -2.713. Dette burde tale til kvinnenes fordel. Gene- relt gjelder nemlig at jo kortere tid det går fra problemene oppstår til behandlingskontakt kommer i stand, desto bedre er prognosen (Polich m står imidlertid leggelse . fl. 1981). Det gjen- å se om dette holder stikk også for inn- i norske A - klinikker og kursteder. Når vi trekker alder inn i analysen, deler 40 årsgrensen de førstegangsinnlagte like store grupper . av begge kjønn i omtrent Vi finner da, ikke uventet, at de eldre oftere er gift, sjeldnere er arbeidsløse og langt oftere har en bedre økonomisk situasjon . finner vi også en klar kjønnsforskjell nene, altså under 40 år varighet Mer uventet : De yngre men- , har 4 års kortere misbruks- enn de eldre . Tilsvarende de eldre og de yngre kvinnene . finner vi ikke mellom Når det gjelder mennene kan en tenke seg at de yngre med sin dårligere sosioøko- nomiske situasjon " tvunget" , har blitt tidligere behandlingsapparatet surser har klaringen , mens de eldre med sine bedre res- " klart seg holder imidlertid " utenfor i lengre tid . Denne for- ikke når det gjelder kvin- nene som altså uansett sosial posisjon korte misbruksvarighet . spørsmål. kan være kvinners En delforklaring inn i , har den samme Hvorfor det er slik er et åpent generelt 90 sterkere tilbøyelighet til å søke hjelp for problemer, kanskje særlig når de oppfattes Spørsmålet har imidlertid som "psykologiske". relevans til en pågående kusjon i litteraturen. Flere undersøkelser kvinner tilsynelatende har kortere intervaller mellom visse kritiske faser lererende misbruksutvikling raturen, kvinne. enn menn såkalte aksel- som følge - en alkoholisert en alkoholisert har vist at i misbruksutviklingen. Dette er ofte søkt forklart med kvinners patologiske dis- av at de er mer mann er mer (For en gjennomgåelse se Bjørk og Tollefsen 1981). "normal" enn av litte- Sistnevnte for- fattere stiller seg, etter vår mening med rette, sterkt kritisk til den tradisjonelle tolkningen av funnene. For vår del vil vi også legge til at denne diskusjonen nok til dels er ført på sviktende datagrunnlag. nelser som problemer" Beteg- "første gang beruset/full", "opplevelse av og "behandling", er vage og gjør sammenlig- ninger vanskelige. At subjektive opplevelser og fortolkninger på dette området er kjønnsrelaterte, er også en sannsynlig kompliserende faktor. Men problemstillingen er interessant og fortjener større oppmerksomhet, bl.a. fordi den har klar relevans virksomhet og terapeutisk arbeid. for både forebyggende 91 RAPITTEL VII: DRIKKEMENGDER OG DRIRKEMØNSTRE 1. Målin av alkoholfo bruk. Forsøk på å måle alkoholkonsum på individnivå er først i de seneste ca. 30 år blitt et tema i internasjonal alko- holforskning. Et pionerarbeid på området er Straus og Bacon's fra 1953. Det representerer et viktig skritt i retning av kvantifisering istedet for mer normativt baserte kategoriseringer av typen "ædruelige - forfaldne " ( Sundt 1859, 1976 ). - ikke sikre Et annet banebrytende arbeid er Ledermanns studier av alkoholkonsumets fordeling i befolkningen og forholdet mellom det gjennomsnittlige alkoholforbruk i grupper og enkeltindividers kon- sumnivå ( Ledermann 1956 ). Vi skal ikke gå nærmere inn på dette, men kort skissere tre forskningsområder hvor kvantifiseringsproblematikken er viktig , og som repre- senterer noe forskjellige tilnærminger til den økende interessen for temaet. E idemiolo i. Dette er undersøkelser som tar sikte på å studere alkoholbruk og -fordeling i større populasjoner eller nærmere definerte grupper, f.eks. ungdom. Den vanligste tilnærmingsmåten er de såkalte surveys, hvor man gjennom personlig intervju eller spørreskjema forsøker å kartlegge hvor mye alkohol den enkelte har drukket i løpet av en viss periode . Denne forskningstradisjonen har en sterk posisjon 1985 ). i vårt land ( Nordlund Andre fremgangsmåter som har vært forsøkt, er f.eks . å la folk føre dagbok over sitt konsum (Gerstel m.fl. 1980 alkohol ), eller å måle forbruket via innkjøp av (de Lint og ka evirknin er. Schmidt 1965). For å få mer eksakt kunnskap om for- holdet mellom alkoholforbruk og virkninger, er det et åpenbart behov for å kvantifisere mønster . forbrukets volum og Undersøkelser i denne tradisjonen tar oftest 92 utgangspunkt i pasientgrupper og deres angivelse av eget forbruk, relatert til ulike følgetilstander eksperimentelle . studier hvor en tilfører personer hol under kontrollerte betingelser og måler forskjellige typer utslag over tid, har vært utført. siktsartikkel Behandlin Men også alko- (For en over- , se Lelbach 1974.) sforsknin . Denne betegnelsen omfatter under- søkelser og studier som på mange måter er forskjellige. Felles for dem er at problemstillingen ved behandling angår et aspekt , oftest om eventuelle etter behandling . endringer Den økende interessen før og for mer presis evaluering av behandlingseffekter og sammenligning av ulike behandlingstyper og opplegg titativ tilnærming grepene , tvinger fram en kvan- som går videre enn bruken av sekkebe- " bedret - uendret - forverret". Til tross for at det i Norge har vært drevet alkoholist- behandling i spesialinstitusjoner over lengre tid og i større omfang enn i de fleste andre land, har de kvanti- tative tilnærmingen til pasienters alkoholforbruk vært praktisk talt manglende. De viktigste Det er flere grunner er sannsynligvis nostiske tradisjon viktig, og videre til det. alkoholistomsorgen hvor kvantifisering - at behandlere egentlig diagikke er selv i liten grad har sett det som nødvendig å gå mer eksakt inn på forbruk fordi pasientene eller er så åpenbart har "alkoholproblemer" " alkoholikere". I den norske litteraturen er det bare to undersøkelser som går noe nærmere inn på kvantifiseringsproblemene forhold til pasientutvalg pasientmateriale forbruk psykologiske komplikasjoner. er en oppfølging . Den første omhandler et fra Bergen før innleggelsen i hvor en forsøkte å relatere til nevrofysiologiske ( av behandlede og nevro- Løberg 1980 i en A -klinikk. ). Den andre Denne er 93 ikke endelig avsluttet, ligger. men foreløpige (Duckert 1981). resultate Begge disse foreskal vi komme til- bake til. Vårt forsøk på å kvantifisere så vidt utgangspunkt alkoholforbruket i og har tilknytning tre forskningstradisjonene tar for til alle de som er nevnt ovenfor: hvor mye drikker egentlig alkoholpasienter? Hva og I hvilken grad kan ulike nivåer av forbruk knyttes til eventuelle skadevirkninger? Dessuten, utprøving av en fremgangs- måte som er hensiktsmessig i behandlingsinstitusjoner for å skaffe til veie visse basisopplysninger brukes i eventuelle senere oppfølgings som kan og evaluerings- studier. 2. Avholdsda er o Ved formuleringen drikkeda er. av de spørsmålene som skulle danne grunnlaget for beregningen av drikkemengder flere hensyn tervjuerne . For det , måtte vi ta første skulle pasientene og in- gå inn på et tema som ingen av partene egent- lig har trening i å snakke så detaljert Selv om både pasienter viss kompetanse og personalet må sies å ha en når det gjelder alkoholbruk, neppe noen ekspertise registrering og konkret om. finnes det i noen av gruppene med hensyn til av konsum i en gitt periode . Det va såle- des en viss fare for at begge parter kunne reagere negativt på spørsmålene. Pasientene av det uventede og vanskelig bakgrunn av manglende fylling av skjemaet kanskje mest på grunn ved dem tradisjon . I veiledningen mer på for ut- forsøkte vi derfor å påpeke viktig- heten av temaet og motivere personalet som relevant og forståelse for beskrivelse hovedsymptom. personalet til å se dette av pasientens 94 Et problem vi måtte ta stilling til var observasjonstidens lengde, dvs. hvor lang tid registreringen skulle omfatte. skjellig I epidemiologiske studier har perioder av forlengde vært brukt. Mest vanlig har vært måne- den forut for intervjuet tro at måneden vedkommende . Det er før innleggelsen imidlertid grunn til å for de fleste pasienters er lite representativ for deres drikkeakti- vitet - for mange fordi de har har søkt hjelp i en "harddrikkingsperiode" og for en del fordi de er innlagt fra andre institusjoner (jfr. s. 25). Vi valgte derfor ett års observasjonstid, regnet bakover fra innleggelsesdagen . Videre delte vi temaet inn i to hovedspørsmål. Først skulle pasienten anslå hvor mange dager han i året forut for innleggelsen hadde vært helt avholdende, av "tvang" eller på frivillig grunnlag, og hvor mange dager han hadde drukket og blitt enten svakt eller sterkt beruset. Dernest skulle pasienten beruselsesnivåene angi hva og hvor mye han "vanligvis" brukte av de forskjellige Vi skal først for de to se på villige avholdsdager alkoholsortene. fordelingen og drikkedager sterk og svak beruselse av de tvungne og frimed henholdsvis . Det sier seg selv at spørs- målene stiller store krav både til pasient og intervjuer, og vi har neppe for noen pasient rekonstruksjon fått en nøyaktig av året før innleggelsen. Det knytter seg flere tolkningsproblemer til spørsmålene og både hukommelse og regneferdighet side er det ikke urimelig fleste pasienter, forutsettes. På den annen å anta at en del, kanskje de har et visst mønster i sin alkoholbruk som trer klarere fram når observasjonstiden er så vidt lang. Det er f.eks. en del som er utpreget helge- og feriebrukere, drikking mens andre kan ha f.eks. en ukes hard- avbrutt av perioder med totalavhold smådrikking. eller 95 Et stort antall ikke utfylte rubrikker summer, ville ha vært for vanskelige og mange gale indikasjoner på at spørsmålene ble . Det viste seg at for ca. 10 prosent av pasientene måtte spørsmålene anses som ubesvart eller flere av typene var det en del av dager som hadde summene , dvs. antall 10 prosents av ubesvarte for 87 varierer kategoriene . tilfredsstillende 18 prosent faller bortfall ukjent og vanskelig , spesielt Etter prosent sies å være på tar hensyn til hvor dette temaet må ha vært. fordeling av fire typer av dager i de fire pasientutvalgene, og vi skal først kommentere dardavvikene spredning for mannlige , for de kvinne- på 13 Tabell 27 viser den gjennomsnittlige forskjellige pasient- imellom disse. når en og . Andelen forskjellige i forhold til utfyllingsgraden andre spørsmål Ved å gi et fant vi å kunne , 10 prosent, og høyest, må et . - og skrivefeil noe for de Kurstedspasientene vår vurdering korrekt, men prosent av pasientene Den er lavest klinikkpasienter lige. for regne typer av dager forholdsmessig, akseptere svarene Videre utfylt rubrikkene dager, avvek fra 365 slingringsmonn korrigere fordi en ikke var angitt. . kolonnene Standardavvik er et statistisk omkring gjennomsnittet alle beregningene . som viser stanmål for , og disse er store i Gjennomsnittstallene at det innen hver pasientkategori " skjuler" altså er en stor spredning, og bortsett fra sterk beruselsesdager pasientene har det maksimale hvor ingen av antall, er spredningen på de øvrige typer av dager fra 0 til 365. Det er 4 prosent av begge kjønn som har 365 drikkedager, dvs. at de har drukket hver dag i året før innleggel- sen. Men det er også enkelte, ca. 1 prosent av mennene og 0,5 prosent av kvinnene , som har 365 avholdsdager og som altså noen av dagene. ikke har drukket ikke kjenner indikasjonene for og prosedyrene For den som omkring 96 innleggelse, er det naturlig å spørre om sistnevnte i det hele tatt har blitt hvorfor de pasienter. Det er to forhold som forklarer dette. Vi har tidligere sett Tabell 27. Gjennomsnittlig antall avholds- og drikkedager etter institusjonstype og kjønn. Gjennomsnitt Standardavvik Kursted Klinikk Kursted Klinikk m K M K M K M K 64 40 30 23 82 56 56 60 110 98 147 151 98 93 109 111 174 138 177 174 101 92 106 111 86 118 110 122 87 93 101 108 105 109 78 69 89 102 79 83 191 227 188 191 100 92 537 79 865 136 Antall dager tvungent avhold Antall dager frivillig avhold Sum avholdsda er Antall dager svakt beruset Antall dager sterkt beruset Sum drikkeda er Prosent- basis 106 111 97 at en del pasienter blir overført soning i kursted, og disse kan tvungne avholdsdager. fra fengsel til videre ha det maksimale antall I tillegg kommer at en i enkelte tilfeller kan snakke om "forebyggende innleggelse". Det gjelder oftest en tidligere pasient, godt kjent av institusjonspersonalet, som etter en lengre avholdsperiode henvender seg og ber om innleggelse fordi han er redd for å begynne å drikke igjen. Slike tilfeller forekommer altså sjelden. Noe oftere forekommer det at pasienter har svært få drikkedager. Forklaringen på dette ligger i samme retning , nemlig at en tidligere pasient etter en lengre avholdsperiode har fått en såkalt sprekk, men i løpet av kort tid søker innleggelse. Summene av avholdsdager og drikkedager viser at for alle de fire pasientgruppene har det vært flere drikke- enn avholdsdager i året før innleggelsen. For tre av grup- pene er det imidlertid en tilnærmet lik fordeling og bare de kvinnelige kurstedspasientene har en betydelig overvekt av drikkedager. Det er kanskje noe overras- kende at i nesten halvparten av dagene året forut var pasientene avholdende, og oftest på frivillig grunnlag. Forholdet mellom de forskjellige typer av dager kommer imidlertid Figur 1 klarere fram i figur 1. . Avholds- og drikkedager KURSTED ( 365 dager KLINIKK 100 ..r.- 0 = 100 prosent). 90 ® • Go RM S4erk ber. ® Svak ber. 4e 20 0 Menn Tvanqjavh. Friv. ovh. Kvinner Menn Kvinner 98 Den nederste delen av søylene viser hvor mange prosent de "tvangsmessige leggelsen . " avholdsdagene utgjør av året før inn- Klinikkpasientene av begge kjønn har færre slike enn kurstedspasientene , og de mannlige kursteds- pasientene har prosentvis tre ganger så mange som de kvinnelige klinikkpasientene pasientgruppene . Dette forholdet mellom er i samsvar med hva vi har vist om tid- ligere innleggelser som må oppfattes som tvungne avholdsperioder . Selv om de opplysningene ikke spesielt angikk det siste å ret, er det grunn til å tro at nettopp de mannlige kurstedspasientene er den gruppen som har hatt flest ytre restriksjoner Det er klinikkpasientene på frivillig på alkoholbruk. som har hatt flest avholdsdager basis, men det er også for menn å merke seg at i kursted er det frivillige avhold mer vanlig enn det tvungne. klinikkpasientene Når det gjelder drikkedager har færre sterke beruselsesdager stedspasientene , men bare de har flere sterke så ikke slik grunn til mannlige enn svake beruselsesdager som en kanskje har langt flere drikkedager ikke drikke rytmen, dvs . Det er alt- skulle tro, at pasientene en avholdsdager, mindre slik at avhold bare forekommer Det disse data enn kur- kurstedspasientene og enda ved ytre tvang. sier noe om , er det . et mer eller en kan kalle mindre klart mønster hvordan av holdsdager og sterke og svake beruselsesdager er fordelt over tid. Noen ganske få pasienter egentlig ingen rytme avholdende For flertallet mål i eller , nemlig de som enten kan imidlertid av dem er spørsmålet har "brukt rusmidler har har vært helt de som har vært svakt beruset hver dag. svarene på to andre noen grad belyse spørsmålet Det første i om pasienten slik at vedkommende beruset i tre eller flere dager spørs- om drikkerytme. siste år har vært sterkt sammenhengende ". Av den 99 delen av hele utvalget drikkedager som vi har beregnet avholds- og for, altså 87 prosent av alle, er det mindre enn en prosent ubesvart. Av de øvrige sier ca. 70 pro- sent at de har hatt minst en slik periode mellom pasientgruppene er som forventet og 69 prosent av mannlige svarer bekreftende . kursted- Forholdet , henholdsvis 78 og klinikkpasienter og 62 og 49 prosent av kvinnene. Når vi ser nærmere på dem som har hatt en eller flere slike perioder , er imidlertid forskjellene mellom de fire gruppene ikke så store . For over halvparten i alle grup- pene varer en slik periode vanligvis bare inntil en uke, og relativt få har hatt slike perioder ukers varighet . av mer enn to Tendensen i forskjellene mellom grup- pene er likevel den at de mannlige kurstedspasientene har de lengste sterke drikkeperioder klinikkpasientene de korteste. Dette stemmer godt over- ens med gjennomsnittstallene ruselse og de kvinnelige for antall dager ster be- i tabell 27. Pasientene ble også bedt om å oppgi den lengste lige og sammenhengende hatt i året forut totalavholdende frivil- periode de hadde for innleggelsen. Også her er det overensstemmelse med tabell 27 idet klinikkpasientenes lengste avholdsperiode for begge kjønn er lengre enn kurstedspasientenes. lertid på ca talt antall frivillige avholdsdagene Gjennomsnitts . halvparten avholdsdager. altså grunn pasientene ligger imidfo to- Dette tyder på at på samme måte som de sterke beruselses- dagene , for de aller fleste pasienter samlet periode tallene av det som er oppgitt ikke kommer i en , men er spredt gjennom til å ikke er anta at drikkerytmen slik at å ret. Det er for de fleste det er lange , adskilte oder med enten avhold, svak eller sterk beruselse, at dagene veksler i kortere eller lengre perioder. men Det peri- 100 er rimelig å anta at dette er den vanlige rytmen også for det store flertall av den alkoholbrukende norske befolkning. 3. Konsummen der. Det neste skritt i beregningen av drikkemengder for hver av de to gradene av beruselse besto i , å få pasientene til å oppgi hva og hvor mye han eller hun vanligvis drakk. Svarene skulle angis i halve flasker av hen- holdsvis øl i skatteklasse 2 og 3 port, bokkøl givelsene ( pils, bayer og eks- ), svakvin, hetvin og brennevin ble omregnet til ren . Mengdean- alkohol etter norsk stan- dard for alkoholstyrken i disse drikkesortene og multiplisert med de respektive Vi har tidligere antall dager. nevnt noen av problemene vali ditet når det gjelder de forskjellige i forhold til typer av dager. Proble mene er selvfølgelig ikke mindre i forhold til mengdeangivel sene og vil i særlig grad være avhengig av både pasientens og intervjuerens samarbeidsvilje og -evne . Dessuten kommer at beruselse todelt variabel som det her er antydet j o ikke er en , men et kontinuum som refererer til en ustabil og situasjonsavhengig opplevelse. På den annen side mener vi å ha innført en viss fleksibilitet la pasientene og nyansering i svarmulighetene ved å selv bestemme hva som er svak og sterk be- ruselse og altså bruke to beruselsesnivåer som utgangspunkt for beregningene. Denne fremgangsmåten promiss mel lom det å registrere er et kom- alle beruselsesdager i foregående år, noe som i praksis ikke ville være mulig, og det å velge bare "den typiske sjon, som er det vanligste Det viste seg at for en del " dag eller drikkesitua- i befolkningsundersøkelser. ble spørsmålene om mengder så vidt vanskelige at de er helt ubesvart eller besvart på en slik måte at data måtte forkastes. Dette gjelder 101 4 prosent av de pasientene for. vi hadde beregnet drikkedager Videre viste det seg at noen av pasientene oppgitt urimelig høye drikkemengder. hadde Vi sto da overfor det problem å sette øvre grenser for hva som med rimelighet kunne aksepteres som dagskonsum og årskonsum. Litteraturen gir få holdepunkter på dette området, sær- lig når det gjelder storforbrukere jø. Nyere forskning duelle variasjoner i sitt naturlige mil- viser klart at det er store indivi- både i forbrenningshastigh et a alko- hol og evnen til å tåle høy promille. Med dette i mente, fant vi det rimelig å sette grensen så vidt høyt som 1 liter ren alkohol som det maksimale for en beruselsesdag. Dette tilsvarer f.eks. 3,5 flasker brennevin 65 halve flasker pils tid helt usannsynlig sammenlagte alkohol. . Et slikt dagskonsum over en lengre periode, årskonsum Det tilsvarer eller er imidler- og for det satte vi grensen ved 180 liter noe over 1,5 flaske brennevin eller 32 halve flasker pils som daglig konsum gjennom hele året. For 9 prosent, og forholds vis flere av kursteds- enn klinikkpasientene, maksimumsgrenser viste selv slike romslige seg å være for snaue. Disse er utelatt i det følgende. Når det gjelder forholdet mellom kjønnene, var det noen flere kvinner enn menn som ene om avholds- og drikkedager ikke hadde besvart tilfredsstillende, det var flere menn enn kvinner som måtte forkastes grunnlag på av det vi anså som for høye konsummengder. delene av de opprinnelige spørsmål- men An- manns - og kvinneutvalgene som det beregnes både dags- og års konsum for, utgjør 76 prosent av begge kjønn. Tabell 28 viser hvor mye pasientene sa at drakk på dager hvor de var svakt og sterkt beruset og det beregnede totale årskonsum i cl ren alkohol. de vanligvis 102 Tabell 28. Gjennomsnittlig dags- og årskonsum i cl. ren Klinikk M K M K 17 193 alkohol. Etter institusjonstypeog kjØnn. Kursted K M I alt Dagskonsum ved svak beruselse Antall 21 420 18 67 20 763 16 126 20 1183 sterk beruselse tall 45 419 32 67 41 761 29 124 42 1180 30 191 Antall 432 67 777 127 1209 194 ags onsum ve rs onsum Tabell 28 viser at de mannlige kurstedspasientene i lø- pet av året før innleggelsen gjennomsnittlig drakk 21 cl ren alkohol på dager hvor de var svakt beruset. det samme drakk de mannlige Omtrent klinikkpasientene, kursted noe mindre og minst de kvinnelig kvinner i klinikkpasien- tene med 16 cl. Disse alkoholmengdene tilsvarer i vanlig brennevin fra ca. en halv til trefjerdedels Det er altså ikke så store forskjeller flaske. mellom de fire ut- valgene når det gjelder konsum på slike dager. På sterke beruselsesdager drakk mennene drøyt dobbelt så mye som på svake, kvinnene noe mindre enn det dobbelte, og forholdet mellom gruppene er det samme Kjønnsfor- skjellen er således større på sterke beruselsesdager. Forholdet mellom gjennomsnittstallene ved svak og sterk beruselse tar vi til inntekt for at pasientene, fall de fleste, har en opplevelsesmessig av beruselsesgrad skjellige nivåer. i hvert differensiering og har funnet mening i å angi to forAt antallet er noe forskjellig to nivåene skyldes at ikke alle pasientene for de både har vært svakt og sterkt beruset. Det er, som en måtte forvente, de mannlige pasientene som har drukket konsum på 65 liter. Mannlige drukket ca. 8 liter mindre. signifikant De kvinnelige mest har er statistisk z-verdi: -3.328. kurstedspasientene liter og kvinner i klinikk gjennom året med et klinikkpasienter Forskjellen (Mann -Whitney: kursteds- P<0.001). har drukket ca. 53 også ca . 8 liter mindre. 103 Forskjellen mellom høyest og lavestkonsumerende er altså hele 20 liter, og forskjellen og alle kvinner, kant. mellom alle menn ca. 12 liter, er statistisk (z-verdi: -3.677. gruppe signifi- P<0.001). Ifølge den offisielle statistikk drakk hver voksen nordmann 5,3 liter ren alkohol i 1981. På grunn av de såkalte mørketallene, dvs. hjemmebrenning, smugling o.l. er det reelle forbruket en del høyere ter pr Tar vi dette som utgangspunkt, . person. mannlige pasientene , men neppe over 7 li- altså drukket har de nesten 9 ganger så mye som gjennomsnittet og de kvinnelige nesten 7 ganger så mye. Omregnet i mer "drikkelige" at mens folk flest i gjennomsnitt termer innebærer flaske pils hver dag i 1981, drakk de mannlige tene en drøy halvflaske flaske brennevin leggelsen og de kvinnelige pasien- en snau halv- hver eneste dag i året forut for inn- i 1981. Spørsmålet det drakk en drøy halv- Er dette rimelige kan ikke gis tall? et entydig svar, bl.a. fordi som nevnt kvantifiseringsproblematikken er relativt ny og det ennå ikke er utviklet generelt aksepterte og stan- dardiserte prosedyrer. Vårt utvalgs konsumnivå imidlertid å være i relativ som er funnet viser seg god overensstemmelse i andre pasientutvalg. representative undersøkelser F.eks fra Australia, Tyskland og Frankrike funnet at mannlige tiden før innleggelsen drakk gjennomsnittlig utvalg. I en dansk vil gi høyere å Canada, pasienter i 22-26 cl ren alkohol pr. dag (Schmidt og de Lint 1970). dagskonsumnivåer Slike rskonsum enn i vårt og en svensk undersøkelse lige alkoholikere i behandling, net konsumnivåer som ligger førstnevnte ble årskonsumet (Didrichsen og Skyum-Nielsen med det . er det i har man imidlertid nærmere av mann- fun- vårt utvalg. anslått til å være 63 liter 1969), og i den sistnevnte til 42-72 liter (Goldberg, Bjerver og Neri 1965). Enda I den 104 lavere å rskonsum , 35 liter, ble funnet i en tilsvarende gruppe i Finland (Bruun og Markkanen Disse undersøkelsene vår og kan av data er ikke direkte bare gi visse . Undersøkelsene dels tradisjoner. forskjellig med for rimeligheten er ulike både når det gjelder , og de er foretatt alkoholkultur Dessuten alkoholforbruket sammenlignbare holdepunkter metoder og observasjonstider med til 1961). i land og behandlings- er de utført i en periode hvor var økende i de fleste av de nevnte landene. Et mer relevant sammenligningsgrunnlag nevnte norske undersøkelser er derfor de to hvor en har forsøkt å be- stemme det faktiske konsum i pasientutvalg tifiseringsproblematikken nærmere . mannlige er imidlertid og med rapporterte snittlig 9 år. alkoholrelaterte problemer er ikke angitt entene gjennomsnittlig siste 6 månedene 109 på 40 år i gjennom- , men det oppgis at pasi- drakk 22 cl alkohol daglig de før innleggelsen 6 cl mer enn i vårt mannlige mer i gjennomsnitt forskjellen er utvalget med en gjennomsnittsalder (Løberg 1980). Metoden for å beregne alkoholkonsumet liter ikke diskutert I den første undersøkelsen alkoholikere . Selve kvan- . utvalg og på årsbasis . En sannsynlig er at i Løbergs materiale måneder medregnet før innleggelse gjennomsnittlig . Dette tilsvarer ca. 20 forklaring på er bare de siste 6 Det innebærer , hvor forfatteren at den siste perioden finner at pasientene drikker mest, vil veie forholdsvis mer enn i vårt materiale. Den andre norske undersøkelsen består av et utvalg innlagt i 1979 gjennomsnitt pasienter ( Duckert 1981 44 år vi kan sammenligne fra en ). og hadde hatt 11 år. I denne undersøkelsen A-klinikk med, i Oslo, De 410 mennene var i alkoholproblemer er også observasjonstiden i ca. 105 ett år, men beregningsmetoden er noe annerledes. I Duckerts materiale viste det seg at mennene hadde et årsgjennomsnitt på 64 liter og kvinnene vikene i forhold til vårt så bare henholdsvis tallene er rimelige, 49 liter. manns- 4 og 1 liter. Av- og kvinneutvalg Spørsmålet kan derfor er alt- om konsum- besvares med et betinget "ja". Vår måte å beregne konsumet på gir en relativt god overensstemmelse med pasientutvalg meget god overensstemmelse 4. Konsumets fordelin I internasjonal lavt. fra andre land og med norske undersøkelser. . sammenheng er alkoholforbruket Det gjelder imidlertid i Norge i alle land som en har data fra, enten det drikkes lite eller mye, at forbruket er meget skjevt fordelt i befolkningen. 1975). En varierende (Bruun m.fl. andel bruker ikke alkohol i det hele tatt og et flertall har, relativt til gjennomsnittsforbruket, et beskjedent konsum. En mindre del drikker betydelig mer slik at en får en lang hale på fordelingskurven som trekker gjennomsnittet opp. For vårt lands vedkommende antar en at ca. 40 prosent av den alkoholbrukende del av befolkningen liter ren alkohol pr. år. drikker mindre enn 5 Det er altså en liten del som står for en uforholdsmessig stor andel av det samle- de forbruk, og en antar at den tiendedelen av befolknin- gen som drikker mest, konsumerer omkring 60 prosent av all alkohol som drikkes (Skog 1976). Er det rimelig å anta en tilsvarende skjev fordeling pasientgruppen eller er det på bakgrunn kriteriet, av seleksjons- grunn til å tro at den vil være relativt mogen når det gjelder alkoholbruk? i ho- Av figur 2 hvor de mannlige og kvinnelige nivåer, kan en avlese hvor mange det er som befinner på de ulike tyvelitersnivåene. kjønn den pasientene er fordelt på konsumseg Figur 2 viser for begge samme karakteristiske form som en finner i be- 106 folkningen: De fleste befinner seg på de nivåene og med et minkende antall på økende konsumnivå. For begge kjønn er det slik at flertallet enn gjennomsnittet " lave" konsum- drikker mindre , og hele 40 prosent av mennene og 50 prosent av kvinnene drikker " bare " inntil 40 liter. På det høyeste konsumnivå , 160-180 liter , finner vi bare ca. 3 prosent av mennene og drøyt 1 prosent av kvinnene. Figur 2 . Antall ma nlige N=1209) økende konsØ (N=194 ) PR ogåkvinnelige pasienter 258 ® Mann Zee M Kvinner iGe iee 5e 6 -19 20- 40- 60 - 80- 100 - 120-140-16039 59 79 99 119 139 159 179 Liter renalkohol I figur 2 er de relativt holdende få pasientene hele året inkludert som har vært av. finner vi at de ti prosentene Ser vi bort fra disse av mennene som har drukket mest, har konsumert 25 prosent av alt som mennene har drukket. Det tilsvarende for kvinner er 28 prosent. Pasientgruppen er altså mer homogen når det gjelder alkoholforbruk og skjevheten preget som en antar at den er gjelder også for pasientene i fordelingen i befolkningen, stor andel av konsumet lertid ta forbehold om at vi ville skjevheten . men det at en mindre del svarer for en uforholdsmessig grense for konsumet ikke så ut- Hvis vi ikke hadde i fordelingen . Vi må imid- som nevnt satte en øvre vært tydeligere. gjort det, 107 At pasientene drikker mye og at enkelte drikker at det antagelig så mye ligger opp mot grensen for hva den menneskelige organisme kan tåle, er jo egentlig ikke overraskende. Noe mer overraskende er det kanskje at så vidt mange pasienter drikker forholdsvis lite. Det er tross alt ca. en femtedel av mennene og en fjerdedel kvinnene av som oppgir at de drakk mindre enn 20 liter i året forut for innleggelsen. rer en drøy halvflaske sammenligning Tyve liter alkohol tilsva- rødvin daglig og - for å gjøre en som på den ene side er irrelevant, men på den annen side setter et slikt konsumnivå i perspektiv dette er omtrent hva franskmenn i gjennomsnitt drikker. Vi skal se nærmere på hva det er som kjennetegner pasi- enter som er storkonsumenter rat forbruk. og de som har et mer mode- For dette formål har vi delt tre nivåer. For det laveste årskonsum er grensen 36 liter, dvs. ca 10 cl pr. dag. Det neste nivået er opp til det dobbelte og det høyeste nivå Vi har valgt tredeling er mer enn disse grensene 72 liter pr. år. fordi de gir en tilnærmet av hele pasientgruppen . Dessuten er det slik at et daglig inntak på 10 cl ren alkohol eller mer over lengre tid, nokså sikkert vil medføre organskader. (Lelbach 1974). Av de variablene vi tidligere alder som viser den sterkeste har behandlet, sammenheng er det med konsumnivå. Dette fremgår av tabell 29. Tabell 29 . Konsumnivå etter kjønn og alder . I prosent. MENN Kvinner Konsumnivå - 29 år 30-39 40-49 50-59 60+ I alt -39 år 40+ Ialt - 36 liter 21 30 38 51 50 36 36 57 45 37-72 liter 33 35 34 27 30 33 35 31 33 73+ liter 46 35 28 21 20 32 30 12 21 Gjennomsnittskonum sum i liter 75 Prosentbasis 213 64 392 57 294 45 208 45 102 1209 60 98 57 96 38 194 48 i 108 De mannlige tredjedel pasientene fordeler seg med omtrent en på hver av de tre konsumnivåene. altså at to tredjedeler Det betyr av dem, i hvert fall når det gjelder siste års forbruk, ligger over det nivå som en kan anta vil føre til organiske skader over tid. Det betyr derimot ikke at de øvrige er på den "sikre siden". Det fremgår videre at andelene på laveste konsumnivå øker opp til 50-års alderen, med en tilsvarende reduksjon av pasienter på høyeste konsumnivå. for hver aldersgruppe opp til 50 år ned til 45 liter. Blant kvinnene er det også en klar sammenheng når utvalget deles i to grupper. enn dobbelt så mange av med alder Det er forholdsvis mer de yngre på høyeste konsumnivå, og kvinnene under 40 år drikker gjennomsnittlig nesten 20 liter mer enn de over 40 år. Også sivilstand har sammenheng med konsumnivå. deler pasientene i gifte og ikke gifte og holder alder konstant, er det slik for alle aldersgruppene av menn at de giftes gjennomsnittskonsum er lavere enn de ugiftes. Bare blant 30-åringene er denne forskjellen statistisk signifikant. (z-verdi: 3.158. P<0.001). under 40 år er det bare en ubetydelig For kvinnene forskjell gifte og ikke gifte, men blant de eldre kvinnene forskjellen statistisk mellom går i samme retning som blant mennene og er signifikant. Blant gifte kvinner over 40 år er gjennomsnittskonsumet bare 29 liter. gruppen som har drukket minst foregående liter mindre enn gjennomsnittet Dette er den år, nesten 20 blant alle kvinnene. Alder og sivilstand er altså de to kjennetegnene som best predikerer konsumnivå høyest konsumerende ker i gjennomsnitt sumerende og gjennomsnittskonsum. Den gruppen, ugifte 20-årige menn, drik- ca. 50 liter mer enn den lavest kon- gruppen, gifte kvinner over 40 år. Når vi 109 5. Alkoholsorter. Som nevnt er mengdeberegningene opplysninger om hvor mye de vanligvis nærmere angitte alkoholsorter. ken grad disse sortene blir brukt Halvparten basert på pasientenes drikker av fem Tabell 30 viser i hvil, uten hensyntagen til mengdene, ved svak og sterk beruselse. av mennene og en tredjedel av kvinnene oppgir at de bare drikker øl på de dagene de har vært svakt beruset. "Bare brennevin" forekommer kjønn, men de to sortene kombinert er altså ølet som dominerer sjeldnere ved svak beruselse. spiller svært liten rolle for mennene, nene og kombinert for begge er ikke uvanlig. Det Vin noe mer for kvin- med en eller flere av de andre sort- ene, blir vin vanligvis drukket av en fjerdedel av kvin- nene. Tabell 30. Alkoholsorter "vanligvis beruselsesgrad og kjønn. brukt" etter I prosent. Svak beruselse M K Bare øl Bare vin Bare brennevin Sterk M beruselse K 1 20 23 8 26 15 (0,3) 32 40 4 31 30 6 18 7 17 Prosentbasis 1088 181 1111 166 Ved sterk beruselse endrer mønsteret Øl og brennevin Vin og øl ogjeller brennevin um begge kjønn. Bare øldrikking nevinsbruken med øl. sjelden ved begge beruselsesgrader. Når vi tar hensyn til de alkoholmengder er det brennevin som totalt blir som dominerer. Halvparten av den alkohol som både menn og kvinner drikker, meres i form av brennevin. folkningens registrerte 1981 utgjorde for går sterkt ned, mens bren- øker både alene og i kombinasjon Bare vin forekommer konsumert, seg vesentlig Sammenlignet konsu- med normalbe- konsum hvor brennevinsandelen 39 prubent, drikker altså pasientene be- i 110 tydelig mer av den sterkeste pasientene alkoholsorten. De mannlige drikker den samme ølandelen som befolkningen, nemlig 48 prosent, kvinnene 8 prosent mindre. king forekommer sjeldnere i befolkningen betydelig hvor vinandelen lige pasientenes Vindrik- blant pasientene enn var 13 prosent. vinforbruk utgjør 10 prosent av deres respektive De mann- bare 3 og kvinnenes totale alkoholmengde. Det kan også være av en viss interesse å se nærmere på forholdet mellom ølsortene av type pils, bayer (skatteklasse 2) og eksport, bokkøl (skatteklasse 3). Det viser seg at ved svak beruselse kvinner forholdsvis dobbelt så mye alkohol i form av pils som av eksport ølandelen drakk både menn og . Ved sterk beruselse , pils mer enn eksport. ned, og for begge kjønn Likevel er det slik og grunn av alkoholstyrken, drakk både kanskje noe overraskende på bak- at også ved sterk beruselse menn og kvinner vesentlig større alkoholmengde i form av pils alt i alt drakk pasientene forholdsvis ølet enn befolkningen (skatteklasse går som nevnt . flere flasker og enn av eksport. mer av det sterke Når en holder Brigg utenfor 1, som bare utgjorde ca. 3 prosent av den totale ølomsetningen og som pasientene ikke er spurt om), besto bare 18 prosent av ølkonsumet av eksport. De mannlige pasientene på landsbasis drakk nesten dobbelt så mye i form av dette ølet, 34 prosent, og kvinnene 29 prosent. I det ovenstående er det fremhevet en del ulikheter mellom befolkningen av alkoholsorter. og pasientene Men i hovedsak er likevel av sortene blant pasientene forholdsvis når det gjelder valg fordelingen omtrent som i befolkningen mer brennevin blant pasientene, men omtrent det samme når det gjelder øl, lite vin og pils fremfor eksportøl. - Men 111 6. Alkoholøkonomi. At nordmenn velger som de gjør mellom har, som i andre sammensatt på en helt land hvor totalforbruket torer som bestemmer tradisjoner ser. Mindre forhold. sortenes sammen- Viktig fak- popularitet er sannsyn- og skikker, tilgjengelighet viktige faktorer og pri- er antagelig ninger om sortenes skadelige ter, næringsverdi kan være annen måte, selvfølgelig heng med en rekke forskjellige ligvis alkoholsortene ulik oppfat- eller helsebringend effek- og smakspreferanser. En faktor som en kunne anta ville være viktig for mennesker som drikker mye og har dårlig økonomi, er prisene - både når det gjelder det direkte kroneutlegg og forholdet mellom alkoholsortene gir mest alkohol pr. krone. med hensyn til hvilke som Det er øl kjøpt i vanlige forretninger som i denne forstand er den beste "alkohol- økonomi ". I 1981 kostet en halv flaske pils ca. kr.3.75, alkohol dvs. at en betalte omtrent kr.2,45 pr. . cl ren Eksportøl var nesten en krone dyrere , men vil på grunn av høyere alkoholstyrke, gi praktisk talt den samme pris pr . cl. Betydelig dårligere er innkjøp av Vinmonopolets varer. alkoholøkonomi Det " beste kjøp" her er vin i form av "Rødvin" som kostet ca. 40 øre mer pr. cl ren alkohol enn øl. For billigste sort brennevin måtte en betale nesten en krone og for sterkvin nærmere to kroner mer pr. cl. Noe overraskende av alkoholsorter later det altså til at pasientenes valg ikke i særlig grad er styrt av alkohol- økonomi og faktisk i mindre grad enn hos normalbefolkningen. Men det er som nevnt antagelig som styrer valg av sorter flere faktorer . En faktor kan også være per- sonens normale konsumnivå og hvor mye vedkommende "må" drikke. Selv om øldrikking også står i en særstilling er best alkoholøkonomi og øl når det gjelder tilgjenge- 112 lighet, har denne sorten visse ulemper i forhold til brennevin krevende : Det er tyngre å transportere og mer plass- både før og etter konsumering pasientene ved sterk beruselse mindre øl og mer brennevin . drikker Når altså forholdsvis enn ved svak beruselse, kan det være slike forhold som spiller inn. En støtte for dette er utsagn fra klienter ved avrusningsstasjonene i Oslo som ble intervjuet i forbindelse med streiken ved Vinmonopolet polutsalg i 1978 og prøveåret i 1984 på brennevin . Generelt ble kompensert fra alle klientene med lørdagsstengte fant en at dårligere med øl, men og mange begrunnet tilgang det gjaldt langt det med at de ikke orket å ta inn så mye væske (Krogh og Ravndal 1983. Krogh og Ihlen 1984). Uansett hvilke bruksnivå sorter som velges som det pasientene og hvorfor vil et for- har, koste mange penger. Hvis vi antar at alkoholen er kjøpt på rimeligste, ordinære måte har de mannlige pasientene i gjennomsnitt brukt ca. 17.500 kroner i 1981. Det betyr et daglig utlegg på 48 kroner . De kvinnelige pasientene ca. 14.200 kroner og ca. 10 kroner mindre pr. denne beregningen er det imidlertid at en del av alkoholen dag. I ikke tatt hensyn til er innkjøpt til høyere de som er oppgitt tidligere, har brukt f.eks priser enn . ved restaurantbesøk, og at pasientene neppe heller på Vinmonopolet alltid velger det billigste alternativ vi ikke hvor stor del veie på en billigere f.eks . På den annen av konsumet måte enn de . i form av hjemmebrent lig er det mest aktuelle som er skaffet til ordinære utlegget. som antage- sammenhengen derfor være grunn til å tro at det anslått snittsutlegget utsalgspriser, og smuglervarer i denne side vet ikke ligger så langt fra det reelle . Det kan gjennom- 113 Til sammenligning kan nevnes at den voksne gjennom- snittsnordmannens utgifter til alkohol det samme året var 2.246 kroner, dvs. litt over 6 kroner dagen. Dette er reelle tall i forhold til det offisielle konsum, og her er det tatt hensyn til forholdet skjenking osv. mellom salg og Tar vi utgangspunkt i konsum, finner vi at mens befolkningen det offisielle betalte kr.4.22 pr. cl ren alkohol, betalte pasientene ca. 3 kroner. I realiteten er befolkningens utgifter noe høyere enn det offisielle tall på grunn av det uregistrerte forbruket. Men fordi denne alkoholen antagelig er nokså rimelig, blir centiliterprisen en del lavere. Hvis forutsetning- ene om pasientenes innkjøpsvaner er holdbare, drikker altså de atskillig rimeligere enn folk flest. Det kan de også behøve - på bakgrunn av det vi vet om deres økonomiske situasjon , må en utgiftspost på nærmere 50 kroner dagen for de fleste betyr et kronisk økonomisk problem. 7. Drikkeintensitet. Det som er sagt både om hva og hvor mye pasientene drik- ker, tar utgangspunkt i ett av flere mulige år i den enkelte pasients tatt " misbrukerkarriere kan tale om et representativt ere, er det sannsynlig pasienters tidlig kanskje et Spørsmålet . , for andre et sent og for enkelte " hvileår "- om pasienten pasienten befinner målet dreier seg imidlertid hensyn til et eventuelt år i en slik karri- Men for noen var 1981 et år til tross for innleggelsen. har drukket dette siste året enn de foregående hvor Om en i det hele at vi har truffet det for noen vedkommende i karrieren ". mer eller mindre år, kan antyde noe om seg i karrieren . Dette spørs- bare om alkohol og tar ikke annet rusmiddelmisbruk. pasientene spørsmålet er relevant for er derfor de som hovedsakelig misbruker alkohol. Det vil si henholdsvis De 114 89 og 83 prosent av de mannlige som har besvart spørsmålet. bli drøftet i kapittel pasientene (Annet rusmiddelbruk vil 8.) Bare 1 prosent ikke besvart og kvinnelige av mennene spørsmålet og 2 prosent av kvinnene har om de har drukket mer eller mindre og henholdsvis 24 og 20 prosent mener det er "både - og"; de har hverken drukket mer eller mindre. Av de øvrige er det et klart flertall av begge kjønn som sier at de dette året antagelig foregående har drukket mer enn noe år eller mer enn de tre tes svar på spørsmålet siste på forholdet mellom vedkommendes foregående år. år. Den enkel- kan ikke tas som et absolutt mål konsum dette år og Men det faktum at bare ca. en fjerdedel har unnlatt å svare eller har unngått vanskelighetene med svaret "både - og", tyder på at pasientene har et subjektivt sammenligningsgrunnlag for siste år kontra foregående år, som det er grunn til å ta alvorlig. suten er det en rimelig god sammenheng her og konsumnivå. Des- mellom svarene Det gjelder nemlig for begge kjønn at det er prosentvis langt flere av de som sier de har drukket mindre som befinner seg på laveste konsumnivå, og flere av de som mener de har drukket mer som er på høyeste konsumnivå. "Både - og"-gruppen utgjør en mellomgruppe når det gjelder siste års konsum. Med en viss sannsynlighet kan vi anta at halvparten av mennene og to tredjedeler av kvinnene er "for oppadgående" i sin misbrukerkarriere. imidlertid Kjønnsforskjellen blir klarere når vi ser bare på de som mener at de har drukket mer eller mindre enn noe tidligere mennene er det 31 prosent mer - av kvinnene av mennene 43 prosent. som sier år. Av at de har konsumert Motsatt er det 11 prosent som har drukket mindre enn noe foregående mens dette bare gjelder 2 prosent av kvinnene. sikkert mange årsaker til at konsumnivået varierer Det er over år, 115 tid - dem kan vi ikke si noe om - men vi kan se noe nærmere på hva som karakteriserer pasienter som later til å være for oppadeller Hverken pasientenes nedadgående alder eller hvilken institusjonstype de er innlagt i, er kjennetegn har drukket foregående som skiller mellom de som mer og de som år. i karrieren. har drukket mindre enn noe Når det gjelder pasienter som har drukket mer enn tidligere, at de har hatt alkoholproblemer av begge kjønn er det en tendens til i kortere tid enn de øv- rige og at færre av dem har vært innlagt i alkoholistomsorgen eller psykiatrisk institusjon tidligere. Denne pasientgruppen er altså nokså heterogen - den består av unge mannlige kurstedspasienter såvel som av eldre kvinner i klinikk. Men de har det til felles at de gjerne er førstegangsinnlagt Når det gjelder og har hatt problemer de mennene i få år. som har konsumert mindre enn noe tidligere år, har over halvparten hatt problemer i mer enn 10 år og 87 prosent har vært innlagt kje er det blant være flest som reelt før. disse 146 mennene det som har nådd toppen når det gjelder er for nedadgående slik at også blant - til tross for at de har på høyeste konsumnivå hatt et daglig brennevin. har pådratt drukket mindre - befinner også at uansett denne seg varige gruppen antagelig skadevirkninger seg at de i mange år har konsum av minst to-tredjedels king, vil det i Det disse er det en del som . Det betyr Det betyr konsum og . I denne forstand er det kanskje denne gruppen som har den beste prognosen. er imidlertid Kans- vil vise seg å flaske fremtidig drik- være mange som av forskjellig art. Etter vår mening er det ganske overraskende svarende gruppe så at en til- å så ikke finnes blant kvinnene. nevnt er det bare 2 prosent, det vil si 4 av de kvinnene Som 116 som hovedsakelig misbruker alkohol, som sier at de siste år har drukket mindre enn noe foregående år. Betyr dette at kvinner rett og slett ikke har en nedadgående alkoholkarriere , men i sterkere grad enn menn holder seg på konsumnivå som de kan leve tilnærmet eller at de brått slutter å misbruke alkohol? normalt med Spørs- målet kan virke søkt og de fleste ville sannsynligvis besvare det benektende . På den annen side vet en for- holdsvis lite om etablerte kvinnelige misbrukeres videre utvikling, og - med tilknytning til en tidligere disku- sjon (s . 75) - hvis det er slik at kvinner i forhold til menn har en raskere misbruksutvikling, er det da urimelig å tenke seg at kvinner også kan gå raskere gjennom den mest aktive misbruksfase? Spørsmålsstillingen har også tilknytning til drøftelsen av hvor det er blitt av de som for 20-30 år siden hadde alkoholproblemer i ung alder - en problemstilling påviste særlig hadde relevans diskusjonen for kvinner skal ikke gjentas her. styrker imidlertid som vi det synspunkt (s. 65). Ovennevnte Den data at etter hvert som misbruket strekker seg over år, kommer pasientene av forskjellige grunner ikke tilbake til de institusjonstypene det her dreier seg om . Data tyder altså på at dette gjelder i sterkere grad for kvinner enn for menn. 8. Alkoholismes tomer. Vi har ikke bedt pasientene om å se sitt eget forhold til alkohol i relasjon til alminnelig utbredte holiker-alkoholisme"oppfatninger, og vi har heller ikke bedt om institusjonens diagnose har vi bedt om pasientenes enkelte av den enkelte. egenvurdering "alkoholismesymptomer". "alkoDerimot når det gjelder Formålet med det er ikke å ta opp en generell alkoholismedebatt eller forsøke å avgjøre hvor mange av pasientene som er "ekte alkoholikere". Vi vil mer se symptomene som atferds- 117 kjennetegn i relasjon som det kan være interessant å vurdere bl.a. til konsumnivå. Tabell 31 viser hvor mange prosent det er av menn og kvinner på forskjellige konsumnivåer som svarer tende på at de har hatt fem av de kjennetegnene bekref- det er vanlig å anse som sentrale når det gjelder storkonsum. Bare inntil 2 prosent i undergruppene har ikke besvart spørsmålene og de er utelatt. bare pasienter som hovedsakelig I alle undergruppene alle pasientene Videre omfatter er alkoholmisbrukere. har fra drøyt halvparten hatt de forskjellige tabellen og opptil kjennetegnene i løpet av de siste 12 måneder. Svært få har ikke hatt noen, mens av de høyest konsumerende ca. to tredjedeler har svart bekreftende på alle. det for hvert av kjennetegnene I alle mannsgruppene er et økende antall bekref- tende svar med økende konsum. Tabell 31. Andeler av "alkoholismesymptomer" kjønn og konsumnivågrupper. 1. Menn 37-72 1. Prosent som har: -36 a. hatt hukommelsestap etter sterk 64 77 b. hatt skjelvinger "dagen derpå 82 88 86 91 84 beruselse c. hatt reparasjons- " trang d. drukket alkohol for å dempe abstinens e. gått minst 1 døgn uten å spise in g en av a-e alle 69 siste 12 måneder i 73+ 1. -36 1. Kvinner 37-72 1. 73+1. 76 53 52 93 82 88 97 95 80 82 100 89 95 70 84 83 82 88 66 75 93 84 av a-e 40 56 69 30 41 66 Minste prosentbasis 356 342 324 73 56 29 Dette gjelder også for tre av kjennetegnene gruppene. i kvinne- Det synes derfor som en rimelig påstand at disse kjennetegnene knyttet til storkonsum, er uttrykk for reelle og at det dreier fenomener seg om opplev- 118 elser og atferd som en antagelig finne blant normalkonsumenter. bort fra at pasientene bare sporadisk til dels er "trenede" og innefor- stått med en viss ideologi og terminologi "vet" hva spørsmålene dreier som gjør at de seg om og hva de skal sva- re, vil vi mene av svarmønstret til validiteten vil Selv om en ikke kan se også styrker tilliten av konsumdataene. Vi skal ikke gå inn på alle detaljer kort kommentere kjennetegnene alle konsumnivågruppene, pigst forekommende i tabell 31, men c og d. Blant mennene er reparasjonstrang kjennetegn. i de hyp- Ikke uventet har prak- tisk talt like mange drukket alkohol for å dempe abstinenssymptomer. rasjonstrang, kvinnene Bare 4 prosent av de som har hatt repa- har ikke drukket "dagen derpå". skiller de samme kjennetegnene elt ut, bortsett nivågruppe fra at av kvinnene pen omfatter imidlertid bare 29 personer. drikker seg ikke spesi- i høyeste konsum- har alle hatt reparasjonstrang. later det til at kvinnene Blant Denne grup- For øvrig ikke i samme grad som mennene, for å dempe abstinens i det 13 prosent av de som har hatt slik trang, altså prosentvis så mange som av mennene drøyt tre ganger , ikke har gitt etter for den. Dette kan bety at kvinnene bedre mestrer abstinensbesvær uten å reparere, men det er også mulig at de oftere dem- per slike plager med andre midler. Et kjennetegn kontroll". noe mer som ikke er nevnt i tabell 31, er "tap av Dette fenomenet inngående. vanlig å anse kontrolltap på et avvikende symptomet vil vi imidlertid som det viktigste kjennetegn forhold til alkohol og selve kardinal- ved alkoholisme. Siden Jellineks (1960) sen- trale arbeid på feltet, er det allmennt akseptert om to typer av kontrolltap. manglende behandle Både blant leg og lærd er det nok evne å tale Den ene typen består i en til å avbryte en drikkesituasjon på en 119 moderat promillehøyde re i en manglende drikke ("inability følge Jellinek, ("inability evne til i to stop det hele tatt å la være å to abstain"). Førstnevnte integrert land hvor alkohol i og nor- i de vinpro- langt sterkere grad er en del av dagliglivet. Det er vanskelig egentlig type er i mest vanlig i de anglosaksiske diske land, mens den andre er mest utbredt duserende "), og den and- å si hvor langt Jellineks er en beskrivelse typologi, og systematisering folkelig viten, er holdbar . at kontrolltap av den som av gammel Sikkert er det imidlertid " kontinentale kommer blant pasienter i vårt land " typen sjelden fore. Når vi i vårt mate- riale ser nærmere på de som har alkoholmisbruk som hovedproblem det seg at og som det kan beregnes konsum for, viser ' 8 prosent av mennene og 12 prosent av kvin- nene sier at de alltid har stoppet å drikke ved svak beruselse det siste året. og 19 kvinnene pasienter Det er blant disse 84 mennene en først og fremst kunne vente å finne med et langvarig og jevnt konsum. overensstemmelse med typologien Helt i , er de 7 mennene og den ene kvinnen som har drukket hver dag hele året før innleggelsen , uten noen dag å ha vært sterkt beruset. disse få pasientene er unntakene - Men som gruppe har de som alltid stopper ved svak beruselse ikke færre avholdsdager eller kortere frivillig avholdsperiode enn de øvrige pasientene bortsett . fra de åtte Derimot har de drukket mindre og , er det snarere rimelig å hevde at nettopp pasientene i denne gruppen har kontroll over promillehøyde og promillelengde. Mer relevant i vårt materiale ningen manglende rier som i det ovenstående dobbelt så , er kontrolltap kontroll enkelte drikkesituasjon både over alkoholinntaket . Etter de samme , er det prosentvis mange av mennene og 4 prosent i betydi den utvalgskritemer enn flere av kvin- 120 nene som har hetene. valgt det motsatte De sier altså har drukket befinner ytterpunkt at de aldri seg svakt i det siste året bare beruset. seg ikke på Men de fleste pasientene ekstremene vise svarfordelingene , og i tabell 32 skal vi for de to kjønn etter konsumnivå. Færre enn en prosent har ikke besvart disse er utelatt. av svarmulig- Det er spørsmålet også de og som i det hele tatt ikke har vært sterkt beruset siste år. Tabell 32 viser for begge kjønn at med økende konsumnivå, er det større andeler som sier at de aldri stopper å drikke ved svak beruselse. Motsatt er det færre som hevder å stoppe i "oftere enn halvparten Denne sammenhengen (x2=36.171. er signifikant Ant.frihetsgr.=4. Ant.frihetsgr.=4. for begge kjønn. P<0,001. P<0.001). to laveste konsumnivåer av tilfellene". x2=29.322. Det er også slik at på de utviser kvinnene større grad av kontroll enn mennene, men bare på det laveste konsumnivå er denne forskjellen hetsgr.=2. P<0,01). holdet tilsynelatende signifikant. (x2=12.198. Ant.fri- På det høyeste konsumnivå er for- omvendt, men det er et lite antall kvinner i denne gruppen og forskjellen er ikke signifi- kant. Tabell 32. Stoppet "Kontrolltap" etter kjønn og konsumnivå. I prosent. Menn å drikke ved svak beruselse Aldri Sjelden/halvparten av tilfellene Oftere enn halvparten av tilfellene um Prosentbasis Kvinner : -36 1. 37-72 1. 73+ 1. 16 50 19 55 34 59 27 317 -36 1. 37-72 24 32 18 321 Når vi altså ser bort fra pasienter 16 46 58 314 1. 73+ 1. 10 45 38 62 41 14 50 som ikke har vært sterkt beruset siste år, er det selv blant dem som har 29 121 drukket mest , bare et mindretall som angir at de aldri stopper å drikke før de er sterkt beruset. Vi er nokså sikker på at dette faktum står i kontrast til utbredte også blant presumptivt sakkyndige - oppfatninger og forestillinger flertallet om pasientgruppers av pasientene av kontroll drikkevaner. er det rimelig å tale om grader og typeeksemplene er relativt mening er det viktig å fremheve dette. lingssammenheng tegnelsen For få. Etter vår Særlig i behand- er det nemlig ikke uvanlig å bruke be- kontrolltap på en unyansert støtte opp om myten om pasienter måte generelt . som "alkohol- ikere" som ikke har kontroll over sitt alkoholkonsum, og heller aldri vil kunne få det. I registreringsskjemaet var det også spørsmål om fore- komst av delirium tremens og eventuelt alder ved første delir. Ved ettertanke har vi imidlertid kommet til at temaet egner seg dårlig for selvrapportering via en ikke-medisiner. Det vil derfor ikke bli behandlet. Dette kan 122 KAPITTEL VIII: I dette kapitlet STOFF- OG BØINGSMISBRØ skal vi først av andre rusmidler og fremst behandle bruk enn alkohol. Det vil si alkoholsur- rogater som f.eks. rødsprit og vindusspylerveske, fing av løsningsmidler snif- (lynol, lim o.l.), ulike illegale stoffer som for enkelhets skyld kan kalles narkotika og legale legemidler. Dette omfatte sannsynligvis de mest utbredte og best kjente rusmidler. Vi bruker midler" også "rus- slik det er vanlig, selv om denne betegnelsen likhet med "bruk-misbruk", ikke er uproblematisk. i Vi skal ikke forsøke å foreta noen terminologisk opprydding, men etter vår mening kunne forskningsfeltet trenge det og allmennheten fortjene det. Det kan være grunn til å minne om at rusmiddelpanoramaet er vesentlig utvidet de siste 20-30 år. Hvordan utviklingen vil bli er det neppe noen gitt å si, men en kan ikke se bort fra at språklig treghet og uklarhet kan være en hindring for å fange opp og forstå hva som har skjedd, og hva som kan komme til å skje på dette området. 1. Surro ater o narkotika. Tabell 33 viser prosentandelene i kjønn og aldersgrupper som har svart bekreftende på at de noen gang alkoholsurrogater, sniffet løsningsmidler huana /hasjisj eller andre typer narkotika. tivene på til" og "ofte". spørsmålene var "aldri De tre sistnevnte har drukket og brukt mari- Svaralterna- ", "sjelden ble imidlertid sjelden valgt at vi fant den nevnte ", "av og så presentasjonsformen mest hensiktsmessig. Innen hver undergruppe varierer antall ubesvarte på de fire spørsmålene lite. som tabellen omfatter, Prosent ubesvart er noe forskjellig forholdsvis i aldersgrup- pene, men selv om den er høyest i de to yngste gruppene, kan det være liten tvil om at det er disse som skiller 123 seg ut i forhold til de øvrige pasientene . I den yngste manns- og kvinnegruppen er brukerprosentene høye og aller høyest når det gjelder cannabis (marihuana/hasj- isj). Brukerprosentene blant 30-åringene er betydelig lavere, men også blant dem er det cannabisbruk som har fått flest bekreftende er brukerprosentene svar. Blant pasienter over 40 år i de fleste tilfeller nærmest ube- tydelige. Tabell 33 . Brukerandelenav 'andrerusmidler aldersgrupper. ' i kjønns- og Menn .-49 Prosent som har: -29år -39 drukketalkoholsurrogater sniffet løsnings- midler -59 -60+ -29 Kvinner - 39 -49 50+ 29 26 19 11 4 33 8 3 0 52 6 1 1 0 47 1 0 0 75 34 14 3 3 69 19 7 4 40 13 4 3 2 39 8 3 0 290 514 354 244 113 54 74 58 52 6 4 3 13 5 2 5 brukt marihuana, hasjisj brukt andre narkotiske stoffer nste prosent- basis Høyeste prosent besvart 8 4 At bruk av de rusmidler som her er nevnt er avtagende med økende alder, er ikke uventet, og særlig ikke når det gjelder cannabis og andre narkotika. I og med at spørs- målene er formulert som "noen gang brukt", oppstår den feilkilden at muligheten for glemsel for et engangseller sjeldent bruk, vil være økende med alder. Med forbehold om en mulig underrapportering gruppene , antar vi likevel at de klare tendensene tabellen er uttrykk for faktiske forhold. vi kommentere økende alder. i To av dem vil nærmere. Det kan kanskje virke noe overraskende holsurrogatet blant de eldre viser en klart avtagende For mange mennesker at bruk av alkotendens med er nok rødspritdrik- 124 king o. l. først og fremst assosiert med eldre utslåtte misbrukere i uteliggermiljø. sikkert svært få, om noen "velge" rusmidler tvunget av , sosialt Det er ganske i det hele tatt, som vil av denne typen omstendigheter . Et slikt valg som behov er frem- for å opprettholde høyt konsum, svak økonomi og den sosiale situasjon miljø . Dette er som vi tidligere heng . år, er det flere i denne sammen- at blant pasienter av dem som har drukket dem som ikke har, som situasjon pasientene. ikke vesentlig Det viser seg da også har dårligere , ikke har egen alkoholistomsorgen bolig og enn middels som har vært økonomisk innlagt i tidligere. det en klart avtagende kjønn . under 40 surrogater enn av Tabell 33 viser at for de tre andre rusmiddelgruppene aldersgruppen og har vist, i sterkere grad kjennetegn ved de yngre enn de eldre Alder i seg selv er altså et brukerprosent til den neste er fra den yngste . Det dreier seg her om Dette gjelder relativt for begge nye rusmidler, og bruk av dem har først og fremst forekommet i ungdomsmiljøer. Pasientene i 30-39års alderen er likevel ikke eldre enn at de fleste av dem var i en "utsatt" alder da disse rusmidlene ble mer allmennt kjent . ing er det derfor mellom yngste og nestyngste nesten påfallende forklare. store forskjeller Generelt bruker en kombinert finner vi at forholdsvis er det for begge kjønn brukerprosent slik at når vi for de tre rusmidlene, flere av de som ikke var i middels økonomi, har brukt minst ett av dem. enn Men mens - åringene og svært få av de over 40 som ikke har disse kjennetegnene manns- og kvinnegruppe blant de sosialt bedrestilte. rusmidlene gruppe som ikke lett lar seg arbeid, ikke hadde egen bolig og hadde dårligere nokså få av 30-39 Etter vår men- er brukere, er det i yngste et betydelig antall brukere også Dette kan bety at disse er i ferd med å bli sosialt akseptert innen visse grupper og at en står overfor et slags genera- 125 slags generasjonsskifte fremmedartede når det gjelde synet på dem. rusmidlene De og de nye måtene å beruse seg på, er ikke så fremmede og nye for de som er født i 1950årene og utover - de har så å si vokst opp med dem. Brukerprosentene hyppigheten imidlertid i tabell 33 sier ingenting av de forskjellige svaralternativet av brukerne. stoffene. om bruksGenerelt er det "sjelden" som oftest er valgt Det gjelder også i de to yngste gruppene. Men som en kunne vente, er det her vi også finner hyppigere bruk: Av de mannlige er det henholdsvis ca. pasientene 25 og 20 prosent som oppgir "ofte" for cannabisbruk. "andre narkotiske og kvinnelige Tilsvarende prosenttall for stoffer" er 15 for begge kjønn. andre aldersgruppene er det praktisk I de talt ingen som har oppgitt at de har brukt noen av stoffene ofte. Hvis en velger å gå ut fra brukshyppighet, hevde at omfanget av sniffing, kabruk, er forholdsvis cannabis- midlenes begrenset pasientene på pasienter det samme hevdes utbredelse . i den alminnelige , men det er seg om brukerpromiller opp til 40 Kunnskapen befolkning enn brukerprosenter. som er det bruk, er det "bare" ca. 20 prosent prosent som har brukt andre narkotika For enkelte av pasientene 3 (Irgens-Jensen at de like gjerne i en spesialinstitusjon og sannsynligvis og ca. i den yngste gruppen er så vidt omfattende kunne ha vært pasienter stoffmisbrukere, Selv i de hvor det er rimelig å anta som oppgir at de noen gang har brukt cannabis 1982). om diss rus- er nokså blant ungdom, utvalg av normalbefolkningen bruken antagelig . Fokuserer grunn til å tro at det mer dreier årlige Oslo-undersøkelsene det mest omfattende og narkoti- lite blant en derimot på brukerprosentene år, kan ikke kan en kanskje for har noen også vært 126 det. At de denne gang er i alkoholistomsorgen, mer på andre forhold enn vurderinger beror nok av deres totale misbruksmønster. Tabell 33 sier heller ikke noe om den enkeltes mønster når det gjelder sniffing, narkotika. cannabis Det skal vi kort kommentere den neste tabellen som bare inkluderer hvor denne bruken er bruks- og andre på grunnlag av den aldersgruppen mest omfattende. En del flere kvinner enn menn har ikke brukt noen av de nevnte rusmidlene, likt for de to kjønn. men blant brukerne En tredjedel er mønsteret nokså har brukt alle og omtrent like store andeler har brukt bare ett eller kombinert to rusmidler. Som forventet på bakgrunn tabell 33, er det cannabis kombinasjon. Sniffing alene forekommer få av mennene, og det er interessant kun forekommer oppfatninger rusmidler som dominerer i kombinasjon , både alene og i bare blant ganske at andre narkotika med cannabis. om at andre narkotika av Dette styrker ikke er de første som blir prøvd etter eller i tillegg til alkohol, men at slik bruk går via cannabis. Tabell 34. Pasienter under 30 år etter kjønn og kombinasjo sniffing/stoffbruk. Brukt rusmidler: Ingen Bare sniffet " cannabis " andre stoffer Sniffet + cannabis Sniffet + andre stoffer Cannabis og andre stoffer Alle um Prosentbasis Prosent ubesvart ner av I prosent. Menn Kvinner 23 31 18} 0 17 0 31 21 0 171 0 13 17 24 0 19 7 6 32 33 292 8 54 13 127 2. Le emiddelbruk. Misbruk av legemidler, her definert som overforbruk eller bruk i en annen hensikt enn den foreskrevne, selvsagt ikke et nytt fenomen. er Men det er først de siste ca. 20 år med den sterke økning i tilbudet av midler som påvirker psykiske blitt mer allmennt kjent. eller kan funksjoner, at fenomenet er En del vil hevde at dette er bli, et folkehelseproblem ker med et stort alkoholkonsum og at særlig mennes- er en potensiell misbru- kergruppe. Forbruket 1960- av de midler som her er aktuelle og 70-årene, men har i følge salgstall sert seg i imidlertid de aller siste år vist seg vanskelig folkningen og i spesielle utvalg. seg om klassifiseres fleste menneskers preparater bruksområder, både i be- midlene det på ulik måte, og at de oppfatninger som hører av misbruk har Dette skyldes flere forhold, bl.a. at de mange forskjellige dreier stabili- . Omfanget å kartlegge, økte sterkt i om hvilke grupper av sammen og har hvilke er meget uklare. "riktige" På spørsmål om forbruk må en altså ikke bare regne med at folk flest glemmer og bevisst fortier, som når det gjelder alkohol, en ukjent andel feilklassifiseringer men også og sammenblan- dinger. På spørsmålene i registreringsskjemaet som skulle dekke dette temaet, ble det brukt tre grupper av midler, midler, "lettere" beroligende midler og andre nervemedi- siner. For hver gruppe ble det gitt eksempler brukte preparatnavn. brukt", skrifter", "sjelden", sove- på vanlig Svarene kunne angis ved "aldri "sporadisk, evt. etter leges for- "antagelig noe overforbruk" og "misbruk". Det ble presisert at legemiddelbruk ved institusjonsopphold ikke skulle regnes med. bruksmønsteret Tabell 35 viser for- etter kjønn og alder. Fordi prosentbasis 128 er praktisk talt den samme på alle spørsmålene, bare oppgitt er den en gang. Blant begge kjønn er det flest brukere når det gjelder de beroligende siner . midlene og færrest for andre nervemedi- Omtrent halvparten av mennene av kvinnene har brukt beroligende og to tredjedeler midler, og noen færre av begge kjønn har brukt sovemidler sistnevnte . Når det gjelder de midlene har de eldre av begge kjønn oftere enn de yngre , brukt dem " sjelden/i følge resept". vel er det også for disse midlene slik at misbruk Like- avtar med økende alder, men på bakgrunn av de høy brukerprosentene i de eldste gruppene , er det ikke urimelig å anta at det er størst underrapportering av overforbruk/misbruk blant de eldste. Når det gjaldt brukerprosentene rusmidler , fant vi generelt for surrogater og andre høyere andeler av brukere blant menn og klare forskjeller mellom pasienter under 40 år For legemidlenes vedkommende (tabell 33). over og finner vi derimot de høyeste brukerandelene nene og alderssammenhengene blant kvin- er ikke så entydige Over- forbruk og misbruk av legemidler hengig. Dette kommer klarere fram av figur 3 hvor disse to svarkategoriene Når vi inkluderer er derimot aldersav- er slått sammen. "antagelig overforbruk misbruksdefinisjon , går det klart frem av figuren hvor- dan andelen av misbrukere med økende alder . av begge kjønn er avtagende Dette gjelder generelt tre gruppene av legemidler enn i den yngre aldersgruppen . av sovemidler Forholdet entydig: For hvert legemiddel samme aldersgruppene ere blant kvinnene. for alle de med ett unntak - blant kvin- nene i 40-årene er det flere misbrukere er imidlertid " i en nokså løs fra 2 til 12 prosent mello kjønnene er det i de flere misbruk- Forholdet mellom legemidlene er 129 også uten unntak slik at for begge kjønn er det flest misbrukere av beroligende nervemedisiner. midler og færrest av andre Tabell 35 og figur 3 gir grunnlag : Bruk av legemidler noen klare konklusjoner . kvinnene blant de eldre pasientene, er det blant de yngre spesielt de yngste Bruk og især misbruk, det gjelder beroligende Tabell 35 aldersgrupper . Med forbehold om størst både blant menn og kvinner flest misbrukere er generelt i alle omfattende og misbruk forekommer underrapportering for er mest omfattende når midler. i kjønn- . Brukerprosenter for legemidler -39 Sovemidler : - 29 Aldri Sjelden/i følge resept 38 40 Antagelig 5 overforbruk 10 Misbruk 8 3 Menn - 49 -59 60+ I alt og aldersgrupper. Kvinner -39 -49 -29 50+ I alt 41 44 45 41 31 49 46 49 44 3 3 3 1 0 1 5 4 15 15 10 5 18 0 4 8 11 7 511 4 353 7 246 4 114 1512 2 5 55 11 73 6 57 3 53 4 238 6 45 52 64 69 48 27 26 40 51 35 41 39 31 28 38 29 56 45 34 42 14 20 8 6 4 5 3 2 2 1 7 7 13 31 6 13 7 9 9 6 8 14 48 56 61 68 76 59 43 42 46 62 48 37 36 31 23 35 43 44 42 32 41 5 1 2 1 1 0 1 0 4 2 4 11 8 6 9 4 4 2 6 6 um Prosentbasis 228 Prosent ubesv. 9 "Lettere" beroligende midler: Aldri Sjelden resept Antagelig 28 /i følge 38 overforbruk Misbruk um Andre nervemedisiner: Aldri Sjelden/ifølge resept Antagelig overforbruk Misbruk um 39 8 5 Tabell 34 ga en oversikt over kombinasjonsbruk sniffing, år. cannabis og narkotika Tilsvarende pasientene for pasienter oversikt over legemiddelbruk av under 30 for alle , viser for det første at bare 26 prosent av mennene og 15 prosent av kvinnene ikke har brukt noen av 130 legemiddelgruppene. Videre har henholdsvis prosent av mennene og kvinnene større eller mindre grad . 21 og 31 brukt alle midlene i I motsetning til hva som gjelder for de andre rusmidlene, forekommer alle mulige kombinasjoner av legemiddelbruk. kombinasjoner av beroligende Mest vanlig er likevel og sovemidler, et av midlene er brukt, beroligende og når bare midler . Dette gjel- der både for kvinner og menn. Figur 3. Prosent overforbruk/misbruk av legemidler i kjønnog aldersgrupper. Kvinner Menn 100 80 GO 40 a L 20 0 -29år 30 -39 40-49 50 -59 -29år 30-39 40 -49 50-59 3. Blandin smisbruk. Kombinasjonsbruk og blandingsmisbruk er som tidligere nevnt ikke et nytt fenomen, men har først i de senere år på bakgrunn av reell økning og omtale, blitt begreper dagligtale. I vanlig språkbruk betyr det at legemidler og/eller andre rusmidler En slik kombinasjonsbruk samme situasjon . skilte bruksperioder, misbruksbetegnelsen holkonsum, brukes i tillegg til alkohol. behøver ikke forekomme Hvis det imidlertid i den er tale om mer at- vil det være en forutsetning for at det dreier seg om et høyt alko- og at bruken av andre midler går ut over van- lig forskrivningsregler av begrepene la ligge. i . Forsøk på nærmere presisering fører til definisjonsproblemer Det er to problemstillinger blandingsmisbruk som data som vi skal i forbindelse gir mulighet til å med drøfte nær- 131 mere . For det første om det er pasienter lavt alkoholkonsum rusmidler. med høyt eller som også bruker legemidler og andre For det andre, om slike midler blir brukt kombinert med alkohol i konkrete drikkesituasjoner. Når det gjelder " andre rusmidler lig bare mening i forhold " har spørsmålen til pasienter under 40 år fordi så få av de eldre har brukt dem 33). I denne aldersgruppen gitt årskonsum eller andre narkotika. . (Jfr. tabell er det blant de som har opp- av alkohol av mennene og kvinnene egent- , henholdsvis 48 og 30 prosent som har sniffet , brukt cannabis Blant mennene viser det seg å være en forskjell mellom de på de to laveste konsumnivåene og de som har drukket mer enn 73 liter ren siste år sniffet . / brukt stoff denne forskjellen , av de sistnevnte 57 prosent og er statistisk signifikant. kvinnene er det en tendens skjeller , til økende andel stoffbrukere holkonsum brukets aktuelt til at alkohol Av de førstnevnte er det 43 prosent som har . Vi kan ikke forekomst , men ikke signifikante i tid, blant ket mest alkohol om det f . eks. avsluttet de pasientene for- med økende alko- si noe om sniffingens eller forlengst det er Blant og stoff- fremdeles , men det later altså som siste år har druk- , at det også er flest som har erfaring med andre rusmidler. I hvilken grad pasientene midler samtidig, bruker alkohol og andre rus- kan en få et inntrykk av gjennom spørsmålene om det "vanligvis" er tilfelle ved henholdsvis svak og sterk beruselse. Det viser seg at bare 16 prosent av mennene og 10 prosent av kvinnene år som har brukt minst ett av rusmidlene, tende, og forskjellen og sterk beruselse for å anta at blandingsmisbruk alkohol og de rusmidlene under 40 svarer bekref- mellom drikkesituasjoner er ubetydelig. er med svak Dette gir grunnlag i samme situasjon av det her er tale om, er et rela- 132 tivt sjeldent fenomen den konklusjon situasjoner . Vi kan imidlertid ikke trekke at andre rusmidler blir brukt i andre enn de hvor det blir drukket alkohol. kan nemlig Det også være at for mange pasienter er slik bruk ikke lenger aktuell, og særlig når det gjelder sniffing er det sannsynlig. Når det gjelder forholdet mellom alkoholkonsum middelmisbruk, former for dvs. medregnet overforbruk, sammenhenger mulige. og lege- er mange For å kontrollere for noen av dem skal vi i tabell 36 trekke inn både kjønn, konsumnivå og alder. Tabellen omfatter altså bare pasienter med kjent konsum. Videre er de som ikke har besvart spørsmålene om legemidler utelatt, men disse utgjør ikke i noen av undergruppene mer enn 3 prosent. Hvis en først ser på "i alt"- sovemidler midler, en økning i andelene og beroligende misbrukere tallene finner en både for fra laveste til høyeste konsumgruppe. tyder på at sammenhengen Det mellom alkohol og legemiddel- misbruk er som ved bruk av andre rusmidler , nemlig at det er de som siste år har drukket mest som også misbruker legemidler gruppene 4vslører . Prosentfordelingene imidlertid at denne sammenhengen der for pasienter under 40 år pene er antall misbrukere høyeste konsumnivå mannsgruppen beroligende gjel- I de to eldre mannsgrupbeskjedent . I den høyestkonsumerende , også på yngste er det hele 40 prosent som har misbrukt midler og selv blant de minstkonsumerende noen annen aldersgruppe konsumnivå. . relativt yngste, er det flere misbrukere Kvinnenes innen alders- av alle midler enn i uansett konsumnivå. antall tillater bare en todeling av alder og Denne oppdelingen viser ingen sammenheng 133 mellom konsumnivå misbrukere og antall misbrukere - det er flest blant kvinner under 40 år, men ikke flere på høyeste konsumnivå enn på laveste. Tabell 36. Andeler av overforbruk i kjønn-, aldersgrupper. konsum- og Prosent som har overforbruk/misbrukt: Andre ende nervemid. Sovemidler Beroli MENN: Minste rosentbasis -29 år 30-39 år -36 liter 40-49 år 50+ år I alt 6 5 3 6 10 9 4 9 3 2 1 3 115 111 155 37 - -29 år 30-39 år 18 7 29 13 10 6 68 135 72 liter 40- 49 år 8 10 4 50+ år I alt 2 8 2 13 3 6 88 18 12 7 3 11 40 13 11 3 18 12 8 1 0 6 97 137 83 62 -39 år -36 liter 40+ år I alt 21 11 15 24 11 16 15 13 14 34 54 -39 år 37+ liter 40+ år I alt 22 15 19 24 17 21 13 7 11 62 41 -29 år 30-39 år 73+ liter 40-49 å 50+ år I alt 97 KVINNER: Bruk av andre rusmidler var et relativt legemidler utbredt. sjeldent i en drikkesituasjon, fenomen. Samtidig bruk av og alkohol derimot, er sannsynligvis mer Tabell 37 viser hvor mange av de som har brukt sovemidler og/eller beroligende "vanligvis" gjør det i drikkesituasjoner henholdsvis pasienter fant vi midler som sier at de svakt eller sterkt beruset. som ikke har blitt henholdsvis hvor de blir Ubesvarte og svakt eller sterkt beruset er utelatt. Ifølge tabellen er det bare en av tyve av de mannlige pasientene som bruker sove- og/eller beroligende midler sjelden, som vanligvis Av den tilsvarende bruker dem samtidig med alkohol. kvinnegruppen er det signifikant 134 flere, ca. en av Ant.frihetsgr.=1. åtte, som gjør det. P<0,01). (x2=8.87. Færre pasienter bruker slike midler ved sterk beruselse, kjønnsforskjellen (x2=7.57. Ant.frihets- gr.=1. signifikant. P<0,01). men også her er Når det gjelder pasienter bruker legemidler, er det nesten en av tre av begge kjønn som bruker dem i drikkesituasjoner, ikke for disse pasientene spille noen vesentlig som mismen heller ser beruselsesgrad ut til å rolle. Tabell 37. Andeler av kombinasjonsbruk alkohol/legemidler etter kjØnn. Bruker sove - og/eller beroligende Sjelden/etter resept Misbruk Prosent som bruker legemidler+ alkohol: Menn ved svak beruselse Kvinner ved sterk beruselse 3 inste prosent asis "Egentlig" 8 Kvinner 27 31 skal ingen av de nevnte legemidlene tidig med alkohol. Når enkelte mannlige tydelig andel av de kvinnelige legemiddelmisbrukere vendigvis Menn tas sam- og en ikk ube- pasientene som ikke er likevel gjør det, er det ikke nød- uttrykk for at de gjør det i "rusøyemed". kan ikke skille den sjeldne, sporadiske regelmessige. Ved denne sistnevnte king så å si ikke forekomme ikke urimelig Vi bruk fra den mer bruksmåten uten samtidighet, kan drik- og det er å anta at flere kvinner enn menn bruker midlene på denne delmisbrukerne, måten . Når det derimot gjelder legemid- er det grunn til å tro at den samtidige bruken i større grad er bevisst og i tilsiktet rusøyemed - de søker nettopp de kombinasjonseffektene som det blir advart mot. Antagelsen om at blanding av alkohol med legemidler er mer utbredt enn blanding med andre rusmidler, er altså holdbar. av legemiddel- Såvidt mange misbrukerne og også en del sjelden, blander "vanligvis" som en tredjedel av dem som bruker legemidler - det vil si langt fler enn 135 av brukerne av andre rusmidler. punktet som tidligere Det støtter de syns- er antydet, at for en del, kanskje de fleste av de pasientene som er brukere av andre rus- midler, er bruken ikke lenger aktuell, mens legemiddelbruk og -misbruk er det. Det kan også være av interesse bruk av legemidler og andre rusmidler fenomen som en vanligvis med blandingsmisbruk. . - et Hvis vi tar utgangspunkt i variafinner vi at av de mannlige som svare bekreftende del som også er misbrukere midler enn alkohol ikke tenker på i forbindelse belen brukt andre rusmidler, pasientene å se på forholdet mellom , er det ca. en tredje- av sove- og/eller beroligende Bare 8 prosent av de som ikke har brukt slike rusmidler , er legemiddelmisbrukere. år er det mer enn halvparten Av mennene under 40 som har brukt andre rusmid- ler, av de eldre bare 10 prosent . Det viser seg imid- lertid at av de eldre som har brukt andre rusmidler, er det en nesten like stor andel legemiddelmisbrukere av de yngre . som Det er altså slik at annet rusmiddelbruk er eller har vært, vanlig blant mennene under 40 år og uvanlig blant de eldre, men av rusmiddelbrukerne omtrent like mange legemiddelmisbrukere Blant kvinnene er det forholdsvis uansett alder. få brukere av andre rusmidler og de er nesten alle under 40 år. tabell 33). Av dem er halvparten brukere , men "bare (Jfr. også legemiddelmis- ,, 20 prosent av de øvrige flertall blandingsmisbrukere rusmidler er det av legemidler . og andre utgjøres altså av menn under 40 år, mens det blant kvinnene og blant menn over 40 år er få misbrukere av denne typen. Vi vil anta at det for alle gruppene særlig de eldre, sjelden er tale om blandingsmisbruk samme situasjon. og i Det store 136 Det ovenstående viser etter vår mening, at det er vans- kelig og kanskje heller ikke særlig fruktbart, på mer eller mindre usikkert grunnlag å anslå et antal blandingsmisbrukere oppsummering blant pasientene. understreke Vi vil isteden som en visse generelle trekk i data som det er grunn til å feste lit til og som er av inte- resse: For det første er sniffing og bruk av narkotika, år. nærmest ubetydelig cannabis blant pasienter over 40 Blant de yngre og særlig blant 20-29-åringene, er det mange som har erfaring med slike stoffer. I den sistnevnte av gruppen er det f.eks. tre fjerdedeler mennene og over en tredjedel cannabis av kvinnene . Vi kan ikke tidsbestemme kjenner heller ikke omfanget disse pasientene misbrukere. som har brukt denne bruken og av den, men er den såvidt omfattende de av institusjonene betegnes og andre for en del av og aktuell at som "hovedsakelig" stoff- Det betyr ikke at de ikke har et stort alkoholforbruk. I denne forbindelse er det viktig å være klar over at de aller fleste pasienter lagt i spesialinstitusjoner alkoholproblemer som er inn- for stoffmisbrukere også har (Duckert 1983, Jensen 1983). Videre er det slik at det er blant de yngste som drikker mest at det også er flest med stofferfaring. neppe i noen cannabis, Alkohol er altså særlig utstrekning erstattet selv om slik substitusjon kan forekomme med f.eks. i enkelte situasjoner. Legemiddelbruk er relativt utbredt blant pasientene misbruk av alle midlene forekommer både blant menn og kvinner. rusmidler, oftest misbrukt i motsetning av kvinnene. i alle aldersgrupper Som når det gjelder andre er det flest misbrukere men legemidlene, og i den yngste gruppen, til de andre midlene blir Kvinnenes alkoholkonsum ser ikke ut til å spille noen rolle for andele misbruk- 137 ere, men for legemidler mennene er blant de 20-29åringene Blandingsmisbruk i betydningen later til å være sjeldent "vanligvis" som drikker mest. samtidig med alkohol, i forhold til andre rusmidler, men av legemiddelmisbrukerne Vurderer det igjen flest misbrukere av er det en tredjedel som blander. en pasientene under ett kan en kanskje ikke si at bruk av andre midler enn alkohol er omfattende, at blandingsmisbruk representerer slående er imidlertid den klare sammenhengen eller et stort problem. Det mellom disse fenomenene og pasientenes alder og til dels alkoholkonsum. For en betydelig kan betegnelser del av de yngste pasientene som "alkoholiker" og "alkoholproblema- tiker" isolert sett være riktige, men samtidig er de ufullstendige og tilslører seg om personer det faktum at det her dreier som bruker et bredt spekter av rusgiv- ende og avhengighetsskapende "rusmiddelmisbrukerne" nelse, representerer stoffer og midler. som er en mer dekkende utvilsomt et større problem Disse beteg- først og fremst for seg selv, men også for behandlingssystemet - enn den tradisjonelle alkoholmisbrukeren. Disse pro- blemene skal vi ikke gå inn på, men det er nærliggende antyde et par spørsmål om mulige konsekvenser lingslinjer i forbindelse og utvik- med at rusmiddelmisbrukerne første rekke finnes blant de unge pasientene. første: Er den tradisjonelle alkoholikeren å i For det i omsorgen så å si i ferd med å "dø ut", og vil nyrekrutteringen mer og mer bestå i personer med et bredspektret misbruk som vil stille behandlingsapparatet og vanskelige oppgaver? rustet for slike oppgaver? rusmiddeloverfor nye Og, er i så fall apparatet For det annet: Det kan synes som om en står overfor en ny misbrukergenerasjon med en 138 dette bare, eller først og fremst utvalg eller , knyttet til er det en gjenspeiling av hva som er i ferd med å skje blant yngre mennesker generelt ningen? pasient- i befolk- 139 KAPITTEL IX: Pasientene FØLGETILSTANDER ble stilt konsekvenser OG SKADEVIRKNINGER en del spørsmål om helse og ulike og følgetilstander te av disse spørsmålenes av misbruket. vedkommende For enkel- må vi anta at vali- diteten er lav, både på grunn av intervjuernes manglende faglige kvalifikasjoner når det gjelder temaet og usik- kerhet fra pasientens side når det gjelder å tidfeste fenomenet i forhold til misbruksutviklingen. Vi skal derfor ikke gå nærmere inn på de typisk helsespørsmålene . For de fleste av spørsmålene skulle imidlertid problemene ikke være større enn at vi kan få et rimelig dekkende inntrykk som misbruket 1. av en del av de følger og konsekvenser har hatt. osiale konsekvenser I tabell 38 er det samlet spørsmål om en del sosiale forhold, og tabellen viser prosentandelene av menn og kvinner over og under de noen gang 40 år som svarer bekreftende på at har opp levd se med alkoholbruk. ubesvarte nokså 5 og 7 prosent. sent ubesvart nevnte konsekvens i forbindel- På spørsmålene a - d er andelene stabilt mellom gruppene og ligger mellom For spørsmålene e - g er høyeste pro8 og alle ubesvarte er utelatt. Tabell 38 viser at et flertall av både mannlige og kvinnelige pasienter i begge aldersgrupper har opplevd at lege har frarådet fortsatt drikking. Forskjellen mellom kjønnene er statistisk Ant.frihetsgr.=1. signifikant ( x2=12.305. P<0,001), men ikke forskjellene mellom pasienter over og under 40 år. Nå kan en kanskje ikke si at å bli frarådet alkohol er en særlig alvorlig sosial konsekvens, men at det uhyre sjelden skjer folk flest, tyder svarene som et representativt befolkningen utvalg av mellom 20 og 69 år i 1979 har gitt på et sammenlignbart spørsmål. I dette utvalget svarte bare 2 140 prosent av mennene bekreftende og ingen av kvinnene ( Hauge og Irgens - Jensen 1984). Tabell 38. som har opplevd sosiale konsekvenser Andeler i kjønns- og aldersgrupper MENN Prosent som i forb. med -39 40+ KVINNER -39 I alt 40+ I alt alkoholbruk har: a. blitt frarådet alkohol av lege 66 70 68 60 51 37 56 24 31 19 8 14 b. blitt oppsagt i arbeid c. mistet bopel 34 23 29 31 8 21 d. blitt bøtela t 53 31 43 27 6 18 alle, a d: 10 5 8 3 2 3 in en a - d: 12 15 13 23 42 32 799 704 1503 130 108 238 68 65 66 39 29 34 250 310 560 41 38 79 35 17 26 35 10 24 542 512 1054 85 69 154 63 49 56 21 20 20 450 465 915 34 50 84 Minste prosentbasis e. blitt skilt/separert av skilte se arerte Prosentbasis f. blitt utvist fra institus on av tidl.innla te Prosentbasis g. blitt fratatt førerkort av innehavere Prosentbasis Mer alvorlige er konsekvensene av spørsmålene her er det meget klare mønstre i svarfordelingene: b - d, og Sig- 141 nifikant flere av mennene enn av kvinnene har opplevd dem, og innen hvert kjønn, flere av de yngre enn av de eldre . Det viser seg videre at bare 12 prosent av men- nene under 40 år ikke har opplevd noen av de nevnte konsekvensene , forholdsvis samme aldersgruppe dobbelt så mange av kvinnene i og så vidt mange som 42 prosent av de eldste kvinnene. Vi har tidligere vist er meget avvikende andelene at pasientenes sivilstandsmønster fra normalbefolkningens av skilte og separerte grupper blant begge kjønn den forbindelse og at særlig er høye i alle alders- . (Jfr. tabell 16 og 17). I ble det nevnt at vi skulle komme tilbake til årsaksproblematikken skilsmisse 38 viser altså at av de pasientene tredjedeler ikke presisert "i forbindelse spørsmålet å tenke på f alkoholbruk . således grunn kommer ville det være . eks. foreldres til å eller ektefelles ingen sammenheng . Men hva med de resterende av mennene mellom eget alkoholproblem Når vi sammenholder har vært har vært problematisk, opplysningene skilt og hvor ord et lite mindretall etter skilsmissen. lenge alkoholbruken har hatt pro- Det er med Nå er dette i seg selv for at disse pasientene virkeligheten eller ikke ekteskap. og skilsmis- av begge kjønn som har fått ikke bevis delse med - ser de finner vi nemlig at hele 90 pro- blemer i lengre tid enn de har vært skilt. problemer - et om hvor lenge sent av mennene og 92 prosent av kvinnene andre er det anta at de ser egen alkoholbruk som av kvinnene og en tredjedel pasientene oppDet er Når det gjelder disse pasientene årsak til skilsmissen sen? av kvinnene med" alkoholbruk. at det dreier seg om egen alkoholbruk, men i den sammenheng flertall Tabell som er skilt, har to av mennene og en tredjedel levd skilsmisse meget søkt - misbruk. bevisst fordreier evner å se egen illøsningen . skyld i forbin- En skilsmisse har vel 142 bare forholdsvis sjelden en klar identifiserbar Alkoholproblemer er neppe uten betydning "årsak". i en slik sam- menheng, men spiller ikke nødvendigvis en avgjørende rolle. Likevel vil vi anta at det antall av pasientene som sier at de har opplevd skilsmisse alkohol, representerer minimumstall . i forbindelse andelene er større betydelig større når det gjelder kvinnene tilfelle , er en mulig forklaring Tallene kan tyde på at andelen er . Hvis så er at kvinner oftere enn menn ikke vil se egen alkoholbruk missen . med og at de faktiske i relasjon til skils- Men kanskje er det ikke dette som skal forkla- res - kanskje er det ikke kvinnenes er de primære egne problemer som : Vi har tidligere vist at de kvinnelig pasientene langt oftere enn mennene har partnere med alkoholproblemer . Det kan være grunn til å anta at det også gjelder kvinnenes tidligere ektefeller og at kvinnenes skilsmisse derfor oftere kan " skyldes " ektemannens alkoholproblemer. Utskrivning fra institusjonen er, særlig i A-klinikker årsak til at pasienter avtalt tid. på grunn av alkoholbruk og kursteder, må avslutte en behandling Tabell 38 viser at en fjerdedel kjønn og betydelig opplevd det. flere av de yngre Vi skal seg ved den aktuelle Det siste av begge tabellen viser at drøyt halvparten , men bare en femtedel av de kvinnene Blant kvinnene mellom alders- , men av mennene gjelder det signifikant av de yngste som har , har opplevd å få det inndratt. er det ikke forskjeller . Vi vet ikke har kjørt i påvirket eldre har hvordan dette forholder innleggelsen. eller har hatt førerkort flest hvor mange det i alt er som tilstand mange som har fått førerkort relativt før enn av de senere se punktet i av mennene gruppene en nokså vanlig lave oppdagelsesrisikoen , men når det er så vidt inndratt på tross av den (Christensen , Fosser 143 og Glad 1978 forekommet ), kan vi slutte at i omfattende også at av de mannlige mistet førerkortet, er inndratt promillejøring må ha grad . Et uttrykk pasientene for dette er under 40 år som har er det 13 prosent som oppgir at det for all fremtid. Tabell 38 forteller langt fra alt om pasientenes levelser av negative sosiale konsekvenser. opp- Vi vet ikke noe om hvor mange ganger de nevnte forholdene aktuelle f.eks har vært og flere andre mulige følger av alkoholbruk . konsekvenser for foreldre ikke stilt spørsmål om. I det som er behandlet - og aldersforskjeller. Hverken institusjontilknytning eller konsumnivå gir så med sosiale konsekvenser Det skyldes antagelig flere forhold, er det er det stort sett klare kjønns klare sammenhenger som / barn relasjoner, som alder. f.eks. at konsum- nivå bare dreier seg om siste års konsum mens konsekvensene ikke er tidsbegrenset. Viktigst er kanskje at de former for atferd som har medført disse konsekvensene, først og fremst henger sammen med "ungdommelige" skaper som impulsivitet og aggresjonstilbøyelighet sosiale forhold som miljøtilknytning 2. Medisinsk egenog og omgangsformer. - s kolo iske konsekvenser De sosiale konsekvensene omhandler relativt konkrete forhold som i hvert fall hvis pasientene har ønsket, egentlig ikke har vært vanskelig å benekte eller be- krefte. Dette er ikke i samme grad tilfelle med de spørsmålene som angår det vi har kalt medisinsk logiske konsekvenser og følgetilstander skjønn , både fra pasientenes nødvendigvis presentere og intervjuernes spilt en større rolle. tre av disse spørsmålene - psyko. Her har side, Vi vil likevel fordi vi antar at de 144 gir en antydning om hyppigheten av slike konsekvenser. I tabell 39 er ubesvarte de forskjellige Tabell 39. som utgjør inntil 6 prosent på spørsmålene Andeler , ikke tatt med. som har opplevd medisinsk konsekvenser - psykologiske i kjønn- og aldersgrupper. MENN KVINNER Prosent som etter misbrukets start har: fått alvorlige -39 år 40+ år I alt sykdommer 21 -39 29 40+ 24 I alt 20 19 19 vært utsatt for alvorlige skader, uhell fått psykiske 29 21 25 36 Minste prosentbasis 808 27 703 vet vi egentlig 38 21 35 131 " alvorlige ikke om de er direkte Men de sykdommene 32 1511 Når det gjelder det som er kalt . 19 sykdommer, roblemer misbruk 23 forårsaket 111 sykdommer", av som oftest er nevnt er typiske følgetilstander ved stort konsum, som f.eks. sykdommer polynevrit i fordøyelsesorganene og leverlidelser. , magesår og katarrer, For kvinnenes er også underlivssykdommer ofte nevnt. vedkommende Det er altså ca. en fjerdedel av mennene og en femtedel av kvinnene som har oppgitt alvorlige Kjønnsfor- somatiske problemer skjellen er ikke signifikant. skjellen mellom de eldste og yngste kvinnene tilfelle derimot er blant mennene. Ant.frihetsgr.=1. P<0.001). si identisk med foregående slik som (x2=13.281. Når det gjelder om skader og uhell er prosentandeler spørsmålet og signifikans spørsmål yngste mennene som har vært mest utsatt er skader i forbindelse . Det er heller ikke for- med fall og trafikkuhell. så å , men her er det de . Som Ofte oppgitt 37 242 145 nevnt knytter det seg stor grad av usikkerhet til spørsmålene om både somatiske sykdommer og uhell og skader. En mer systematisk gjennomgang av de forhold som er oppgitt er derfor av mindre interesse. Flest bekreftende svar er av begge kjønn gitt på spørs- målet om psykiske sykdommer det også mulig å svare eller problemer "j a, men bare . Her var i nær tilknytning til misbruk, abstinens", men disse er ikke inkludert i tabell 39. Usikkerheten skulle besvares om hvordan dette spørsmålet har kanskje ikke vært mindre enn ved de to foregående. Når det imidlertid kommer til spørsmål om mer konkret definerte symptomer , viser det seg å være en konsistens i svarene som styrker teten. Pasientene tilliten til validi- ble bedt om å angi i hvilken grad de "i normal edru tilstand" var plaget av forskjellige, for enkelhets skyld kalt nervøse symptomer. viser slående sammenhenger både med kjønn og spørsmålet om psykiske sykdommer eller problemer begynnelse. Dette er fremstilt prosentbasis er 483 for de mennene etter misbrukets i figur 4 hvor minste som ikke har psykisk sykdom eller problemer og 479 for de øvrige. nene er de tilsvarende tallene 71 og 88 på symptomspørsmålene Svarmønstrene For kvin. De ubesvarte , som ikke utgjør mer enn 2 prosent i noen av gruppene, og de som bare har psykiske mer i tilknyttning til misbruk/ abstinens proble, er utelatt. Hvert stolpesett i figuren representerer altså de prosentvise andelene av kvinner og menn som sier at de er "noe" eller "sterkt plaget" av 8 forskjellige symptomer. Det er tre iøynefallende vi vil kommentere nærmere. ingen av symptomene nervøse trekk ved figur 4 For det første er ranger- helt lik for kvinner og menn. Det vil si at det de fleste av begge kjønn er plaget av, er uro/rastløshet, nasjoner/ dernest depresjon vrangforestillinger osv. inntil hallusisom færrest er plaget av. 146 Og, som det fremgår av stolpenes høyde, det er mange som er plaget: Av alle kvinnene er det over halvparten som svarer bekreftende halvparten for 6 av de 8 symptomene av alle mennene og over svarer bekreftende på 5 av de samme symptomene. Et annet iøynefallende forhold er at den mest "plagede" gruppen når det gjelder alle symptomene bortsett fra hallusinasjoner, er kvinner som har fått psykiske pro- blemer etter misbrukets begynnelse og som altså har besvart det generelle spørsmålet bekreftende (tabell 39). Deretter følger den tilsvarende mannsgruppen. Kjønnsforskjellen mellom disse to gruppene er størst, henholdsvis 13 og 11 prosent, for depresjon og søvnløs- het og den førstnevnte forskjellen er statistisk signifikant. ( forskjellen x2=6.88 . Ant.frihetsgr.=1. P<0,01). Kjønns- er minst når det gjelder ensomhet/kontakt- vansker. Figur4. Andeler med "nervøse symptomer" etter kjønn og Tp-syi isk sykdom". Usik- Ensom- 7vangsUro/ Depre Søvn- kerhet het tanke , Hallurastløs - sjon Angst løshet sje kontakt - - hand- sinahet nanse vansker linger sjoner EXXIK-m/psyk.s m ® 0 60 s e RMRM-u/psyk.s 40 n 20 t 0 Det tredje forholdet M-m/psyk.s K-u/psyk.s som går klart frem av figuren, er at det er flest av de pasientene som har "psykisk sykdom" er plaget av de nevnte symptomene. Dette 147 gjelder uten unntak for begge kjønn og for alle symptomene . Denne entydige sammenhengen styrker etter vår mening validiteten av data . Når pasientene har svart bekreftende på om de generelt har psykiske problemer , kan det altså konkretiseres til at de har nervøse symptomer i sterkere grad enn pasienter som benekter psykiske problemer . som det fremgår av figuren nervøse symptomer Det betyr imidlertid , at de sistnevnte ikke ikke har . Når det gjelder denne gruppen er det blant kvinnene mer enn 50 prosent som er plaget av de 6 førstnevnte prosent symptomene . flere av de kvinnene som svarer bekreftende prosent Men det er likevel fra 7 til 33 som har psykiske . Størst differanse, , finner vi for symptomene ( x2=21.98 . Ant.frihetsgr.=1. uro/rastløshet er forskjellene Ant.frihetsgr .= 1. Ant.frihetsgr .= l. P<0.001 P<0.01. problemer depresjon P<0,001. ). 33 og 25 og angst. x2=12.56. Også for søvnløshet signifikante x2=9.31 . . og ( x2=7.85. Ant.frihetsgr.=1. P<0.01). Blant mennene er det også depresjon og angst som skiller mest mellom de som har bekreftet sykdom . eller benektet For øvrig er alle prosentdifferansene disse to mannsgruppene enn blant kvinnene , fra 41 til 14 prosent og selv den minste forskjellen, hallusinasjoner/vrangforestillinger signifikant Den mest pasientene . " normale , større for , er klart ( x2=40.69 Ant.frihetsgr .= = 1. P<0.001). " gruppen er altså de mannlige som har benektet psykisk sykdom. Som en oppsummering blant pasienter av det figur 4 viser, kan vi si at som har svart bekreftende på et generelt spørsmål om psykisk sykdom, er forekomsten symptomer psykisk mellom meget høy . Kjønnsforskjellen men for de fleste av de nevnte symptomene Blant pasienter av nervøse er konsistent, ikke stor. uten psykisk sykdom er kjønnsforskjellen 148 til dels betydelig større. De konkrete symptomene som for begge kjønn gir størst prosentdifferanse mellom de som har og de som ikke har psykisk sykdom, er depresjon og angst. Det er.flere grunner til å anta at det kanskje er en viss overrapportering av de enkelte symptomene. For det første fordi terskelen for å svare bekreftende er nokså lav i og med svaralternativet "noe, litt plaget". Videre er nervøse symptomer "forklaring" for mange " for misbruk. og "unnskyldning disse forholdene en akseptabel Blant annet tilsier at en ikke bør legge for mye vekt på de forskjellige gruppenes absolutte "symptomnivå" - som selvfølgelig ligger langt over nivået i sammenlignbare Men også i kvinner enn nervøse grupper i normalbefolkningen. den voksne befolkning er det betydelig menn som oppgir "hyppige symptomer lidelser" (NOS 1985). Det er som nevnt samsvaret mellom ulike spørsmål og det konsistente forholdet mellom gruppene, som etter vår mening sannsynliggjør at data reflekterer reelle forhold og tendenser. flere på 149 KAPITTEL X: INSTITUSJONSOPPHOLDET Alle A-klinikker og kursteder har det til felles at de er døgninstitusjoner. pasientenes varierer Det innebærer at de regulerer liv ved ytre rammer som i hovedtrekk lite fra en institusjon Døgnrytme til en annen. og daglige rutiner og gjøremål gir seg nærmest av seg selv, og en utenforstående iakttager ville antagelig bli slått av likhetene mellom institusjonene mer enn av forskjellene. selvfølgelig, Men forskjeller både når det gjelder administrative rutiner og behandingsaspekter. forskjellene av den sistnevnte i hvert fall fra personalets hva som karakteriserer andre. Det later til at det er type som blir fremhevet, side, når det er tale om en institusjon Noen av disse forskjellene tok vi opprinnelig imidlertid til, bl.a. Vi kom fra at det var lite hensiktsmessig inn i det generelle å ta registrer- som primært dreier seg om pasientene. det gjelder institusjonsoppholdet alminnelige karakteristika. i behandlingsopplegg på bakgrunn av erfaringene slike institusjonsforhold ingsskjemaet i forhold til sikte på å kartlegge. prøveundersøkelsen, beskrive er det Når skal vi hverken institusjonsrutiner eller spesielle Isteden drøfter vi noen andre forhold som er lite omtalt, men likevel kan være av interesse. 1. 0 holdets len de Oppholdstiden i de to institusjonstypene har alltid vært forskjellig. I de senere noe ut, men fremdeles vanligvis måneder. noen uker, mens det Hvordan dette forholder fremgår av tabell 40. år har forskjellen er liggetiden jevnet seg i klinikkene i kurstedene seg i er tale om pasientutvalgene, 150 Tabell 40 bekrefter klinikker den tradisjonelle og kursteder forskjellen og viser at den gjelder i samme grad for begge kjønn: For ca. halvparten klinikkpasientene mellom vedkommende av varte oppholdet fra til 2 til 4 uker og bare 40 prosent av dem hadde opphold utover 1 måned, mens omtrent halvparten kurstedspasientene av har hatt opphold av mer enn 2 måneders varighet. Den gjennomsnittlige varigheten av et klinikkopphold var 1 måned og drøyt dobbelt så lang for et kurstedsopphold. Tabell 40. Oppholdstid etter institusjonstype og kjønn. Oppholdets I prosent. l engde : Inntil 1 uke 2 - 4 uker 5 - 8 uker 9 - 14 uker 15+ uker um Prosentbasis Prosent ubesvart Gj.snitt i dager Det er tidligere Menn Klinikk Kvinner Kursted Menn Kvinner 8 52 31 7 2 7 53 31 7 2 8 19 26 24 23 8 19 21 35 17 933 3 30 156 6 29 626 2 68 88 1 66 nevnt at bare 4 prosent av pasientene var formelt tvangsinnlagt. Men selv om den store majoriteten er innlagt på frivillig grunnlag, er det ikke rimelig å oppfatte den som en homogen gruppe med hensyn til motivasjon for innleggelse. F.eks. var det 15 pro- sent av begge kjønn som opplevde at de hadde blitt stilt overfor et ultimatum eller arbeidsgiver. pasientene fra viktige personer som ektefelle Det er ikke usannsynlig vil få et kortere institusjonsopphold som ikke har opplevd noe form for ultimatum. det imidlertid eller klinikk- at disse enn de Slik er ikke, hverken for menn eller kvinner eller kurstedspasienter. Motivasjon de- finert på denne måten, later altså ikke til å ha noen innflytelse på oppholdstidens lengde. 151 Et annet forhold som ble drøftet i avsnittet om initi- ativ og tvang, var "innleggelsesinitiativ". Noe unyan- sert ble det hevdet at mens pasientene legger seg inn i klinikk, blir de innlagt i kursted. Likevel er det selvfølgelig pasienter også i klinikkene etter andres pasienter initiativ, like som det i kurstedene som etter eget initiativ tester den nærliggende innleggelsesinitiativ etter eget initiativ hypotesen gjennomsnittlig . 432. P:0 . 015). Når vi om en sammenheng mellom som er innlagt hatt et 10 dager som er innlagt etter andres Denne forskjellen (t-verdi:2 er finner vi som for- har de pasientene lengre opphold enn pasienter initiativ. har søkt dit. og oppholdstid, ventet at i kurstedene som er innlagt er signifikant. Det viser seg imidlertid at i klinikkene er forholdet omvendt. Her har pasienter som selv har tatt initiativet 3 dager kortere opphold enn de øvrige og forskjellen mellom gruppene er på samme signifikansnivå Disse . ( t-verdi:-2 tilsynelatende langt på vei enter under motstridende funnene forklares . I kurstedene er pasi- 30 år oftere enn de som er eldre, initiativ. pen som uansett innleggelsesinitiativ under ett for oppholdets lengde enn og det er bare for pasienter at det er signifikant (t-verdi Blant klinikkpasientene forskjell i oppholdstid :2.208 . P:0.028). . innleg- over 30 år i forven- eller alder og inn- Men mangelen på sammenhenger det ikke enklere å forstå at blant klinikkpasientene det de som ikke er innlagt etter eget initiativ lengst oppholdstid. er altså er det ingen entydig sammenheng hverken mellom alder og oppholdstid leggelsesinitiativ yngst grup- , har kortest opp- For all kurstedspasientene gelsesinitiativ, innlagt Samtidig er det den alder mer bestemmende tet retning. P : 0.024). av aldersvariabelen etter andres holdstid. . 262. Nå avslører er som har som kjent statistiske gjør 152 sammenhenger heten". mellom variabler For det første vil det kunne forekomme, signifikansnivå det her dreier en av tyve tilfeller, henger ikke uten videre ikke uttrykk for årsaksforhold. til å mene at vasjon , ikke viste være her betyr og kanskje viktig- ved inn- en sterkere test på egen moti- sammenheng med oppholdstid. Innleg- gelsesinitiativ og -ultimatum har det felles at det bare dreier seg om "motivasjon" innleggelsen. nen kan før og i nær tilknytning Det er rimelig tivt innstilte til å tenke seg forandre seg i løpet av oppholdet, er det en av personalets at motivasjo- blant annet oppgaver å motivere den nega- pasient til et normaltids-opphold. Selv om vi nå til dels har argumentert for å se bort fra de statistiske at sammenhen- funn, vil vi ikke utelukke gen er reell når det gjelder kurstedspasienter over 30 år. Når en person på eget initiativ opphold i en institusjon kje noe mer fundamentalt egenskaper pasientene vanlig Antagelig sier og hans opplevelse Slike forhold lar seg fange opp i et spørreskjema, fra datagrunnlaget sier det kans- om motivasjon. av seg selv og sin situasjon. vanskelig søker om et lengre som et kursted, det også noe om personens og vi er langt når vi likevel hevder at blant disse er en passiv, resignert livsholdning et nokså fenomen. I forbindelse med oppholdstid i begge institusjontyper i Vi er sammenhengen ere - at det å være stilt overfor et ultimatum som burde positive andre er slike sammen- lite, både fordi den er inkonsistent, leggelsen, på det seg om, falske og for det i seg selv altså tilbøyelig "sann- vil vi til slutt nevne at er det kvinner under 30 år som har kortest gjennomsnittsopphold . I kurstedene denne gruppen 20 dager kortere opphold enn kvinner har som er eldre enn 30 år og i klinikkene 7 dager kortere. Forskjellene men i overenstemmelse er ikke signifikante, 153 med tidligere funn fra en klinikk (Krogh 1975). I dette arbeidet ble det pekt på mulige forklaringer som vi antar er gyldige også i dette større utvalget: For det første er det en utpreget mannsdominans som kanskje særlig gjør tilpasningen yngste kvinnene. i institusjonene vanskelig for de For det annet er det visse holdepunk- ter for å hevde at det blant personalet tive holdninger forekommer nega- som mer eller mindre direkte kommer til uttrykk overfor kvinnelige De unge kvinnenes primært spesielle misbrukere. kortere opphold tilskriver vi altså forhold knyttet til institusjonene og behandlingssystemet og mer generelle forhold, oppfatninger Slike for- om alkoholisme hold er bestemt av bl.a. torer . og kvinnelighet. historiske og kulturelle som f.eks. fak- Den tallmessige mannsdominansen i institusjonene er et eksempel pasientene på det. At mennene er i flertall blant , må institusjonene akseptere men de kan selv langt på vei bestemme mennene skal " dominere institusjonene en artikkel kritiseres Slike og lignende ter, har Duckert holproblemer forhold kan for å ha gjort for lite med. I som påviser en generell der å legge forholdene 2. Til asnin ". som et faktum, i hvilken grad svikt når det gjel- til rette for kvinnelige (1982) karakterisert pasien- kvinner med alko- som "avvikere i behandlingssystemet". til institus onen Et sentralt punkt i institusjonenes reglementer angå pasientenes pasientene forhold til av regelen og reaksjoner brudd kan likevel variere. ved rusmiddelbruk utskrivning . Hovedregelen er at skal avholde seg fra alle former for rusmid- ler Praktiseringen omgivelser rusmidler Minst variasjon i institusjonen ved regeler det nok eller dens nærmeste - her er forbudet absolutt og reaksjonen " på dagen ". er Mange, kanskje de fleste, mener at dette er og bør være "grunnloven". Andre har påpekt 154 det de mener er et paradoks at alkoholikere bortvises når de fremviser behandles i denne forbindelse, nemlig fra behandlingsinstitusjonen symptomet på den sykdommen som de skal for. Vi skal.ikke gå inn i diskusjonen om berettigelsen av denne regelen, men kort se på de faktiske forhold. Blir den etterlevd og er det i virkligheten slik at overtredelse fører til utskrivning? er etterlevelsen pasientene Når det gjelder klinikkene nesten absolutt. Bare 2 prosent av har så langt personalet vet, brukt rusmidler i institusjonen og i forhold til ytterligere 1 prosent er det " usikkert" om så kan ha skjedd identiske for de to kjønn. store majoriteten I kurstedene etterlevet kan si . 7 prosent har forbrudt kert" i forhold til henholdsvis Andelene er har også den regelen 11 prosent og av kvinnene sikkerhet . Av mennene er det , som personalet med seg, mens det er "usik- 4 og 6 prosent. Regel- brudd som kommer til personalets kjennskap forekommer altså meget sjelden i klinikkene og relativt sjelden i kurstedene . Det en kan spørre om er selvfølgelig i hvilken gra rusmiddelbruk forekommer uten at personalet får vite om det. Som ved andre såkalte mørketall, det ingen gitt å si. anta at mørketallet Det er imidlertid er ikke rimelig å er stort og særlig ikke når det gjelder alkohol. I en institusjonssammenheng holbruk være så å si "selvavslørende andre rusmidler ". vil alkoBruk av enkelte vil nok lettere kunne holdes skjult, men neppe i større omfang eller over lengre tid. Spørsmålet om rusmiddelbruk faktisk medfører ning, kan også i hovedsak besvares bekreftende. viser seg at av de ca . 100 pasientene hvorav de fleste altså er i kursteder, utskrevet . Det det gjelder, ble 70 prosent Nesten alle de resterende "streng" reaksjon utskriv- som permisjonsnektelse fikk en annen eller advarsel og 155 om utskrivning. reaksjonsform Det later ikke til å være forskjeller i mellom institusjonstypene. Et mer generelt uttrykk for tilpasning "pasienten er spørsmålet om stort sett har fulgt institusjonens og rutiner"? Dette spørsmålet foregående , besvart av hvordan de tilpasning". opplegg er altså i likhet med det personalet , og tabell 41 viser har plassert pasientene på tre " grader av Svaralternativet "nei, negativ holdning" er uheldig formulert fordi dette ikke refererer til konkret atferd i samme grad som de to øvrige alternati- vene. Det er således fullt mulig å følge alle rutiner, men likevel ha en negativ holdning. Forhåpentligvis har den språklige uklarheten ikke influert for mye på den "naturlige" tolkningen av spørsmålet. Andelene ubesvarte er relativt høy blant de mannlige kurstedspasientene (Jfr.s og høyest i aldersgruppen . 53). Selv om dette medfører usikkerhet ubesvarte 40-49 år. en større grad av for disse gruppene vedkommende,ville neppe endre de klare tendensene tabellen. Ved en sammenligning pasientene av begge kjønn færre vi finner i av klinikk- og kursteds- , finner en at den førstnevnte pasientgruppen har tilpasset seg best, dvs institusjonens opplegg og rutiner ". ( . har "fulgt x2=93.04. Ant.frihetsgr.=2. P<0,001). Videre finner en innen institusjonstypene små forskjeller mellom kjønnene, men sammenligning på tvers av institusjonstype viser at forskjellen mellom klinikk- og kurstedspasienter først og fremst skyldes den store forskjell mannsutvalgene . (x2=92 Også blant kvinnene tilpasset signifikant. .80. i tilpasning Ant . frihetsgr.=1. er det klinikkpasientene seg best, men forskjellen mellom som har er ikke statistisk P<0,001). 156 Tabell 41 . " Fulgt institusjonenes opplegg og rutiner" etter institusjonstype KURSTED: Menn -29 år 30-39 år 40-49 år 50+ år I alt Kvinner -39 år 40+ år I alt Begge kj ønn nn Mennn -29 år 30-39 år 40-49 år 50+ år I alt Kvinner -39 år 40+ år I alt Begge kjØnn , kjønn og alder. I prosent. Nei , neg. sum Prosent - Prosent basis ubesvart Ja Ja med 59 66 71 57 33 27 22 33 8 7 8 10 100 100 101 100 199 122 116 589 7 12 6 8 59 72 63 57 36 21 31 33 5 7 6 10 100 100 100 100 58 29 87 676 2 3 2 7 68 79 83 85 80 27 17 13 11 16 6 4 4 4 4 101 100 100 100 100 143 312 234 239 928 6 3 3 3 3 67 83 75 79 24 14 19 16 9 4 6 5 100 101 100 100 78 81 159 1087 4 4 4 3 sml unntak holdnin En tredje klar sammenheng som kan avleses i tabell 41, går mellom alder og tilpasning. Det gjelder for begge kjønn og i begge institusjonstypene gruppe, desto bedre tilpasning. tak og innen mannsgruppene (Kur: x2=43.50. H5r.=6. Ant. er sammenhengen frihetsgr.=6. signifikant. P<0,001. Klinikk: P<0,01). Men det er altså også slik at innen hver aldersgruppe er klinikkpasientene enn kurstedspasientene. pene er ikke signifikante, nene. at jo eldre pasientDette gjelder uten unn- Forskjellene mellom kvinnegrupdet er de derimot blant men- Størst er forskjellen og av de yngste mannlige en drøy tredjedel bedre tilpasset mellom de yngste gruppene kurstedspasientene som har tilpasset Men selv mellom de eldste hvor forskjellen den signifikant. (x2=9.34. Sammenhengene og tendensene raskende: Ant.frihetsgr.=2. er minst, er P<0,01). i tabell 41 er ikke over- At kvinner i sterkere grad enn menn og eldre mer enn yngre, etterlever neppe spesielt ytre regler og bestemmelser for pasienter At klinikkpasientene pasientene er det bare seg "ubetinget". tilpasser i klinikker og kursteder. seg bedre enn kursteds- er heller ikke overraskende. Det har sann- ei 157 synligvis i noen grad sammenheng de to pasientutvalgene kurstedene oppholdet generelt . Viktigere ligger fjernere der er betydelig med karakteristika ved er det antagelig fra hjemstedet lenger enn i klinikker. og at at 158 KAPITTEL XI: UTSRRIVNINGSSITUASJONBN 1. Utsk ivnin sårsak At utskrivning fra institusjonen bør planlegges og skje etter gjensidig avtale, er sjon - pasient idealene ved institu- forholdet. Vi har tidligere sett at ikke alle utskrivninger og tabell et av foregår 42 viser mer gjør ikke mer enn 4 i følge idealet (tabell 38), av realitetene. De ubesvarte prosent i noen av undergruppene ut- og er utelatt. Tabell 42. Utskrivningsårsak etter kjønn I prosent. MENN: Gjen- Reglem .- Mot perso - Overført Pro- annen inst . sent basis Kursted -29 år 30-39 år 40-49 år 50+ år I alt 37 40 54 36 34 34 17 35 16 15 18 18 13 11 11 12 100 100 100 101 211 137 124 632 51 61 65 75 64 20 13 10 9 12 10 13 10 5 10 18 12 15 11 14 99 99 100 100 100 147 314 235 244 940 37 73 49 42 13 33 17 3 12 3 10 6 99 99 100 59 30 89 52 75 63 25 7 16 11 7 9 11 11 11 99 100 99 79 81 160 -29 år 30-39 år 40-49 år 50+ år I alt KVINNER: Kursted -39 år 40+ år I alt Klinikk -39 år 40+ år I alt nellets råd og alder. sidig avtale Klinikk brudd fravær , institusjonstype Sum Tabellen viser tydelig at det er stor avstand mellom idealet og realitetene , men også at avstanden den samme i de forskjellige mannlige pasientgruppene. kurstedspasientene er utskrevet etter gjensidig er det bare 36 prosent avtale. Praktisk som talt like mange er utskrevet på grunn av reglementsbrudd eller fravær. tilfelle alvorlig Brudd på reglementet rusmiddelbruk. karakter betyr i de aller fleste Andre reglementsbrudd at det fører til utskrivning ne, men kan forekomme f. eks. i forbindelse ikke er Av de av så er sjeldmed vold 159 eller trusler. Fravær forekommer rusmiddelbruk, av de mannlige råd. som har skrevet seg ut Sannsynligvis len av for tidlige utskrivninger ikke Videre er det 18 prosent kurstedspasientene på tross av personalets ville ande- vært høyere om ikke hadde brukt såvidt mye tid trykk av at de gjør, på å motivere ter. like ofte som og oftest betyr det at pasienten kommer tilbake fra permisjon. personalet omtrent Av minst betydning pasientgruppen, som en ha inn- ambivalente som utskrivningsgrunn er overføring gjelder det for alle pasientgruppene vanligste slike overføringer psykiatrisk klinikkpasienter for denne til en annen institusjon. Generelt eller sjeldnere, pasien- er innleggelse avdeling. at de i somatisk Dessuten at i en viss utstrekning blir overført til kursted, men ikke omvendt. Det er bare snaut halvparten pasientene tige" som har forlatt institusjonen måten "irregulær av de mannlige kursteds- på den "rik- . Hele 53 prosent har det vi kan kalle en utskrivning" vær eller utskrivning på grunn av reglementsbrudd mot institusjonens kvinnelige kurstedspasientene irregulært utskrevet. 45 prosent som reiser fra institu- av en ordnet, regulær utskrivning. er regulær utskrivning lige og "bare" 22 prosent det van- av mennene og 25 prosent av kvinnene er utskrevet på irregulær grunn av at det her dreier måte. seg om relativt også disse andelene Men på bakkorte opp- virke overraskende store. På samme måte som ved generell tilpasning til institu- sjonen, finner vi i forholdet mellom regulær og irregulær utskrivning, som er Det er altså bare omtrent halv- Blant klinikkpasientene hold, kan kanskje Av de er det parten av kurstedspasientene sjonen på bakgrunn råd. fra- en klar sammenheng med alder. Blant 160 mennene er det en signifikant skrivninger økning av regulære ut- med økende alder, fra 48 prosent av pasien- ter under 30 år til 79 prosent av de som er 50 år og eldre . ( x2=75 . 546 Ant.frihetsgr .= 3. P=<0.001 ). Igjen er det slik at det er forskjell mellom institusjonstypene på hvert alderstrinn blant de yngste . Størst er forskjellen - av mannlige kurstedspasienter i 20-årene er bare 28 prosent regulært utskrevet - men også blant 50-åringene er forskjellen signifikant på 0.001-nivået. Også blant kvinnene er det signifikant flere regulære utskrivninger i den eldste gruppen hetsgr P<0.001 .= 1. ). det som blant mennene pasientene (x229.22 , forholdsvis som er irregulært klinikkpasientene . ( x2=26 . 30. Ant.fri- Blant kvinnene opp til 40 år er flest av kursteds- utskrevet , men også blant er aldersforskjellen Ant.frihetsgr.=1. signifikant. P<0.01). Blant kvinnene over 40 år er det derimot ingen forskjell mellom institusjonstypene , bare ca . 15 prosent er irregulært ut- skrevet. 2. Boli o arbeid For en del pasienters pasientene vedkommende er spørsmålet flytter til etter utskrivningen eller oppgitt som ukjent. utskrivning. Bo- er således ukjent for 10 prosent av de mann- lige og for 7 prosent av de kvinnelige tene. , ubesvart Som en kunne vente gjelder dette primært pasienter med irregulær situasjonen om hva For klinikkpasientene av begge kjønn . kurstedspasien- gjelder det samme 5 prosent Når vi ser bort fra disse ukjente, ser det seg at det i de fire undergruppene like store andeler , tre fjerdedeler til den samme boligsituasjonen vi- er omtrent , som flytter tilbake som de hadde ved innleg- 161 gelsen. Av den fjerdedelen som ikke flytter tilbake, flytter de fleste enten til et tilsynshjem eller til en bolig som ikke er institusjon. Det er imidlertid et klart mønster i underutvalgene etter institusjonstype, nikkpasienter halvparten men ikke etter kjønns A kli- som ikke flytter tilbake, skriver ca. seg inn på et tilsynshjem, mens omtrent en femtedel flytter til en annen bolig. Av kurstedspasientene flytter halvparten til tilsynshjem. til annen bolig og en femtedel De få resterende spres lige andre institusjoner og fengsel. Flytting til forskjel- som andre A-klinikker, sykehus til vernehjem, hybelhus og bokol- lektiver forekommer meget sjelden. Majoriteten av pasientene flytter altså tilbake til samme boligsituasjon. Av pasienter som har ege leilig- het flytter fra 81 til 88 prosent i underutvalgene tilbake til den. Men som vi tidligere har sett (tabell 19), er de mannlige kurstedspasientene ere stilt enn de andre side er det antagelig som får forbedret oppholdet. betydelig i så henseende forholdsvis dårlig. På den annen flest i denne gruppen sin boligsituasjon etter institusjons- Hva ovenfor nevnte "annen bolig" består i, er ofte uklart - det kan være leilighet, kurstedspasienter ret situasjon. men for mange vil også en egen hybel bety en forbed- At forbedringen sannsynligvis i den gruppen som hadde det dårligst, kende og har nok er størst er ikke overas- også sammenheng med at lengre opphold gir mer tid til å løse boligproblemer. Når det gjelder pasientenes arbeidsituasjon ved utskriv- ningen er den i enda mindre grad enn boligsituasjonen, forandret i forhold til ved innleggelsen. Ser vi bort fra de usikre, er det blant kurstedspasientene av begge kjønn 18 prosent som har endret arbeidssituasjon. Dette 162 er først og fremst arbeidsløse som har fått arbeid. I tillegg er det en del av mennene som har fått trygd eller har begynt på skole klinikkpasientene . Av de mannlige er det henholdsvis har endret sin situasjon seg oftest om arbeidsløse . og kvinnelige 10 og 4 prosent som Også blant disse dreier det som har fått arbeid i løpet av oppholdet. Alt i alt kan ca. 20 prosent av de som var arbeidsløse ved innleggelsen gå til en jobb etter utskrivningen. Tallet i seg selv lar seg vanskelig vurdere. dette en stor andel tatt i betraktning arbeidsmarkedet forholdene , institusjonenes hjelp og pasientenes Kanskje er muligheter egen innsats . på til å yte Men med tanke på at omlag halvparten av kurstedspasientene ved innleggelsen og 80 prosent i denne gruppen også er det ved utskrivningen er arbeidsløse , kan en neppe si at institusjonene lykkes med sosial rehabilitering . omtaler selve utskrivningssituasjonen bort fra at oppholdet Selv om vi her bare og ikke kan se kan ha gunstige senvirkninger, er det rimelig å trekke en nokså entydig konklusjon: Institusjonsoppholdet arbeidssituasjonen påvirker i liten grad bolig- og og bare for et fåtall pasienter lykkes institusjonene med rehabilitering på disse områdene. 3. Ettervern Tabell 43 viser hvor mange av pasientene skrivningen har en ettervernsavtale som ved ut- med institusjonen eller en annen instans. Det dreier seg altså om situasjonen ved utskrivningen og om mer kvalitative ingen opplysninger. . Om avtaler faktisk blir holdt aspekter ved ettervernet, har vi 163 Tabell 43. Ettervernavtale etter institusjonstype og kjønn. I prosent. Kursted Menn Kvinner Avtale med: Institusjonen Annen instans In en um Prosentbasis Prosent ubesvart, uaktuelt I alle underutvalgene ca. 10 prosent ansett tilfeller 30 48 51 30 25 28 22 22 535 16 74 17 813 15 141 15 er det i tillegg til de ubesvarte, av pasientene spørsmålet Klinikk Kvinner Menn som institusjonene som uaktuelt for. sammenheng med at har Det har i de fleste pasienten er overført til en annen institusjon. Det er et markant skille mellom pasientene fra de to institusjonstypene når de gjelder andelen som har ettervernsavtale med den institusjonen Omtrent annen klinikkpasient hver bare hver femte kurstedspasient. kurstedspasientene de reiser fra. har slik avtale, men De kvinnelige har imidlertid ofte avtale med en annen instans slik at ikke særlig fler av dem enn av klinikkpasientene Tilsvarende er helt uten ettervernkontakt. gjelder ikke de mannlige - av dem er nesten halvparten kurstedspasientene helt uten ettervernkontakt. At klinikkpasientene langt oftere enn de andre har avtale med institusjonen, med praktiske har først og fremst sammenheng og geografiske kurstedspasientene med det lokale sosialkontor innleggelsen. forhold. Av er det relativt mange som har avtale som også ofte har formidlet Videre er det slik at flertallet som ikke har noen ettervernavtale av de kan "skylde seg selv". I alle underutvalgene har nemlig over halvparten av de uten avtale, enten blitt borte fra behandlingen blitt betegnet som "umotivert" for ettervern. eller er 164 Påstander om manglende ettervern, eller at etterverntilbudet er for dårlig høres ofte i diskusjoner om alkoholistomsorgen. i slike generelle påstander ikke noe grunnlag mannlige Det er vanskelig å si seg uenig og tabell 43 gir vel heller for det. I hvert fall når det gjelder kurstedspasienter påstandene bekreftes. må en vel snarere si at Nå bør det minnes om at det her er tale om formaliserte, "offisielle" former for ettervern og som institusjonene vet om. Det er ikke nødvendigvis så at pasienter som er uten ettervernavtale står uten andre former for støtte og omsorg. Men det vi nå vet om de mannlige kurstedspasientenes forhold til f.eks . familie, arbeid og økonomi, tilsier ikke at denne gruppen skulle være gunstig stilt i så måte. Et synspunkt som etter vår mening burde komme klarere fram i forbindelse med ettervernsproblematikken, dårlig ettervernstilbud omsorgens på relativt struktur til dels er - er at en konsekvens av i første rekke den sterke satsingen store spesialinstitusjoner. Antagelig er det her tale om et generelt trekk i forholdet mellom person og behandlingsinstitusjon: Personer er interessante for institusjoner så lenge de er pasienter - pasienter lever i institusjoner, personer i et konkret hjemmemiljø. Skillet person/pasient har sin parallell i ordparet behandlinglettervern. Også her blir det i praksis ofte et skille - behandling er det "egentlige", mens ettervern er noe sekundært som følger etter. Det som kanskje kan forandre holdninger og faktiske forhold på dette området, er større satsing på desentralisert åpen omsorg. 4. Prognose En prognose er en forutsigelse og når det gjelder sykdom, dreier det seg om den videre sykdomsutvikling. 165 Ikke alle forutsigelser blir kalt prognoser. også om f.eks. spådommer forutsigelser Vi taler og profetier. vil i følge vanlig språkbruk Slike mangle den faglige funderte viten som bør være basis for prognosen. Om forutsigelser om individuell misbruksproblematikk er prognoser eller mer har karakter av spådommer, er ikke enkelt å avgjøre. Det finnes riktignok en rekke undersøkelser som viser at f.eks. gifte pasienter har bedre prognose enn ugifte og eldre bedre enn yngre. (Gibbs og Flanagan Men slik kunnskap konkret situasjon personen overfor en bestemt pasient. kombinasjon i en Denne av slike ytre I tillegg har han andre karakteristika egenskaper og som vi vet mindre om, men som kanskje er viktigere Tabell 44. 1985). er ikke uten videre anvendbar har sin spesielle kjennetegn. egentlig 1977. Ornstein og Cherepon i forhold til prognose. Prognose etter institusjonstype og kjønn. I prosent. Kursted Prognose: Menn Totalavholdende Totalavh. med mindre sprekker uten behandlingsbehov Måteholds-, normalbruker Lange edru perioder, men med større sprekker og beh. behov Ofte sprekker og beh. behov Kroniker, gjenganger i alk.omsorgen Umuli å vurdere um Prosentbasis Prosent ubesvart, uaktuelt Kvinner 13 2 11 2 20 1 21 28 24 27 29 23 18 23 16 18 13 14 7 24 2 32 590 8 84 6 940 2 157 5 vurdere fremtidige har vi i realiteten bedt om en prognose, "pasientens men uten å bruke den betegnelsen. Det har altså heller ikke ved dette spørsmålet vært stilt noen krav til intervjueren bak- grunn. om profesjonell Selv om vi ikke ville ha muligheter gjøre holdbarheten av prognosene, Kvinner 11 3 Når vi har bedt institusjonene forhold til alkohol", Klinikk Menn for å av- eller kanskje spådom- mene, mente vi at institusjonenes vurderinger ville være av interesse. 166 Hvis en først fokuserer klinikkene likheter mellom kurstedene når det gjelder prognose, det i begge institusjonstypene egentlige og offisielle særlig mange tilbakefall behandlingsmålet skjellene måteholdsbrukere også kjønnsforskjellene antas - tvert imot - det er institusjonene Blant kurstedspasientene små, men Det gjelder vil bli nådd av Enda færre av pasientene og behandlingsbehov prege de fleste. er det tydelig at er liten tro på at det pasienter. å bli fremtidige og tror vil er kjønnsfor- med noe bedre prognose for klinikkpasientene, for kvinnene. men her er større slik at av de fire utvalgene er det de kvinnelige klinikkpasientene som skiller seg ut. Den mest iøynefallende typene er andelene forskjellen mellom institusjons- av de som institusjonene har angitt som "umulig å vurdere" og som derfor ikke har fått noen prognose. Det gjelder forholdsvis færrest av kursteds- pasientene og med liten kjønnsforskjell, mannlige klinikkpasientene pasientene og av de kvinnelige så mange som hver tredje hvorfor det skulle være vanskeligere pasienters og særlig de kvinneliges til alkohol, er det nærliggende karakteristika flere av de klinikk. Spørsmålet å vurdere klinikkfremtidige forhold å søke svaret på i ved de forskjellige gruppene. Det viser seg at alder er en viktig faktor når det gjelder mennene. I begge mannsutvalgene skiller pasienter år seg ut fra de øvrige idet ca. en tredjedel ste ikke er vurdert. institusjonene 20-åringene av de yng- Det virker umiddelbart har funnet det vanskeligere rimelig at å vurdere enn de som er eldre, men det virker ikke rimelig at det bare skulle gjelde de mannlige tene. under 30 Blant kvinnene pasien- er det nemlig ingen slik sammen- om 167 heng med alder later det , og ikke i noen av de fire underutvalgene til å være andre typiske kjennetegn ved de som ikke er blitt vurdert. Når vi ser bort fra de pasientene deler svaralternativene dvs. de tre første nose . For tre av underutvalgene prosent , men av de kvinnelige mange som 36 prosent . for de øvrige fått en dårlig som viser sterkest inn i forhold konsumnivå for de to kjønn. viktig: Generelt Disse For gjelder prognose, er det slik at fler men av pasientene er bildet for dem er alder og konsumnivå dårlig prognose. mer uoversiktlig, ikke avgjørende og for prog- kvinnene som er regulært utskrevet og det fleste psykiatrisk Bare 39 prosent , later tidligere innleggelse institusjon av de som ikke innlagt tidligere P<0.01). alkohol- til å være viktig. tidligere lagt har fått dårlig prognose, mot hele 74 hetsgr.=1. av tabell til prognose. , desto dårligere Når det gjelder kvinnene som har vært måte, altså også andre 40 år enn av de som er eldre, får gjelder de 90 prosent irregulær Det er forskjellige på hvert konsumnivå og/eller har ca. fjerdedel av klinikkpasientene mennene er alder og konsumnivå nosen . For de sammenheng Men som det fremgikk utskrevet. viser seg å være under tabell " bare " ca. halvparten av kursteds- som spiller at jo høyere så vidt , (jfr. på det vi kalte og omlag en som er irregulært faktorer klinikkpasientene prognose . 42, er det tross alt pasientene gjelder det 20 til 25 . I alle underutvalgene av de som ble utskrevet , finner vi har fått god prog- Utskrivningsårsak enkeltfaktoren med prognose vurdert og 44 i "god prognose", og "dårlig" at bare en mindre del av pasientene 42), er den som ikke er i tabell . har vært innprosent av de (x2=6.79. Ant.fri- 168 Bortsett fra den sterke sammenhengen årsak og prognose, les kriterier mellom utskrivings- later det ikke til å være klare fel- for vurdering av pasientenes forhold til alkohol". "fremtidige Dette er nok også noe av ingen på at såvidt mange av pasientene og de intervjuerne som har gitt en prognose ganske stort spillerom forklar- ikke er vurdert , har fått et for egne oppfatninger og skjønn. Vi kan heller ikke se bort fra at forhold som spørsmål- ets plassering i skjemaet, f.eks. at det kommer nokså nært etter spørsmålet om utskrivningsårsak , har spilt inn. Vi stilte tidligere spørsmålet om forutsigelser av misbruksutvikling kan sies å være prognoser eller spådommer. Svaret er ikke et enten-eller. at forutsigelsene Om en skulle mene mest har karakter ikke rimelig å klandre personalet av spådommer, i alkoholistomsorgen for at de, når de blir "tvunget" til det, bedriver vate spådomskunster. type kunnskap er det pri- Det er nemlig stor mangel på den som må til for å stille faglige og hold- bare prognoser. 5. Reinnle elser Som nevnt i kapittel ingsskjema I ble det i tillegg til "Registrer- " også utarbeidet som skulle brukes for i den samme fremst konsentrert fra dette pasienter som ble institusjonen å "forklare" . Dette skjemaet er først og og er vesentlig . I det følgende skal vi presentere en del data å besvare to av i denne seg ut fra hele pasientgruppen? den nye innleggelsen? og kortere enn hoved- skjemaet og forsøke målene som er relevante reinnlagte innlagt på nytt om perioden mellom utskrivningen den nye innleggelsen skjemaet et "Reinnleggelsesskjema" forbindelse: de spørs- Skiller de Er det mulig 169 I alt mottok vi 267 reinnleggelsesskjemaer det imidlertid . Av disse var en del tredje gangs innlagte og en hånd- full som til og med hadde rukket å bli innlagt for fjerde gang i løpet av 1981. Skjemaene pasienter utgjør ikke alle reinnlagte pasien- , men disse representerer 234 ter. Sansynligvis er det en del pasienter som institusjonene på samme måte som har utfylt skjema for ved første innleggelse, ikke . Et viktigere moment er at pasi- enten kan ha blitt innlagt på nytt sjon. Hvor mange i en annen det kan dreie seg om er vanskelig si, men på bakrunn av det som tidligere gangere og vandring mellom institusjoner, til å anta at det kan være Om de 234 pasientene er reinnlagt. Dessverre ufullstendig identifikasjon, er vist å om gjen- er det grunn forholdsvis kan vi institu- mange. altså med sikkerhet si at de er det 60 av dem som på grunn av ikke kan knyttes til sitt respektive hovedskjema. Vi har altså ikke to rene grupper, reinnlagte og ikke-reinnlagte , som kan sammenlig- nes. Vi finner det derfor rimeligst å se de sikre reinn- lagte i forhold til hele utvalget, hvori altså de førstnevnte inngår, i stedet for å sammenligne de 174 identi- fiserte pasientene med alle de øvrige som vil være et meget blandet utvalg. Det er viktig å være oppmerksom kaller reinnlagte reinnlagte pasienter representerer på hva og hvem de vi faktisk representerer. ikke "tilbakefallene", kede" eller lignende generelle terer heller ikke reinnlagte De "mislyk- kategorier . De represen- i løpet av en viss periode etter utskrivning, bl.a. fordi pasienter som var innlagt tidlig i året jo vil ha hatt en større "reinnleggelsesmulighet" enn de som lagte er altså kun pasienter samme institusjonen ble innlagt sent i året. som ble innlagt igjen i den innen årets utgang, og dette begren- ser de generaliseringer vi kan foreta. Det vi vil anta De reinn- 170 er at utvalget likevel er tilnærmet representativt for pasienter som forholdsvis raskt etter utskrivning får et nytt opphold. Bare to institusjoner har ikke benyttet reinnleggelses- skjemaer og stort sett er det slik at institusjoner har hatt mange pasienter gelser . Ialt utgjør de 234 pasientene hele utvalget, som også har hatt flest reinnleg13 prosent av og det er fra 11 til 15 prosent reinn- lagte i de fire underutvalgene. Kvinnene utgjør 1 pro- sent, mot 14 prosent av alle pasientene gen av de reinnlagte med hensyn . Sammensetnin- til institusjonstype og kjønn, er altså meget lik sammensetningen av hele ut- valget. Alle aldersgrupper er representert blant de reinnlagte, men forholdsvis færre av de eldre underutvalgene . er gjennomsnittsalderen blant de reinnlagte. I alle de fire ca. 2,5 år lavere Det betyr at forholdet mellom gruppene er det samme slik at de mannlige klinikkpasien- tene er eldst , og de kvinnelige , 39 år i gjennomsnitt kurstedspasientene yngst med en gjennomsnittsalder på 34 år. Sivilstandsmønsteret blant de reinnlagte er omtrent som vi kunne forvente ut fra tidligere gift og / eller samboende aldri vært gift. funn: Relativt , mens mange er skilt eller har Heller ikke når det gjelder arbeids- forhold, med hensyn til fordeling "arbeidsløs", "i arbeid" og "trygdet", lagte seg ut. og av de resterende reinnlagte den samme som ved første innleggelse, er det omtrent like mange som har som forværret boligforhold på samlekategoriene skiller de reinn- For nærmere 90 prosent av dem er stil- lingsbetegnelsen forbedret få er sin stilling. Når det gjelder er det en viss tendens til at færre av de i de respektive underutvalgene er eiere av 171 egen bolig. forandret, Av de ca. 15 prosent hvis boligforhold er det dobbelt ere enn som Bortsett rinnelige så mange som er har fått dårlig- har fått bedre boforhold. fra at de reinnlagte er noe yngre enn de opp- underutvalgene , skiller de seg altså ellers ikke ut med hensyn til visse vesentlige sosio-økonomiske kjennetegn. For ca. halvparten har den nye innleggelsen skjedd i løpet av de to første månedene etter utskrivning , og etter tre måneder er nesten to tredjedeler av alle reinnlagt. Det er nytt eller snarere gjenopptatt innleggelsesårsak misbruk, som er i de aller fleste tilfellene . halvparten har det vært andre årsaker i tillegg nevnt i alle utvalgene liære For nær . Oftest er "sosiale" forhold, mens "fami- " og "psykiske " forhold later til å spille mindre rolle. Vi har tidligere nevnt "forebygging institusjonsinnleggelse " som en bakgrunn for , og det er ikke urimelig å anta at det i en viss utstrekning kunne gjelde for pasienter som nylig er utskrevet å være tilfelle - . Det ser imidlertid ikke ut til ikke for noen av kvinnene og bare for 4 prosent av mennene er "forebygge sprekk " angitt som årsak til den nye innleggelsen. Det har liten hensikt å gå nærmere inn på selve mis- bruksmønsteret i perioden mellom innleggelsene kan misbruket før den første innleggelsen resse fordi det kan være at de reinnlagte lastet " enn de øvrige. bruke de 174 reinnlagte opprinnelige være av intevar mer "be- I denne sammenligningen som kan identifiseres skjemaet . må vi til det Disse pasienne utgjør fra 8 til 10 prosent av de opprinnelige utvalgene. med de øvrige pasientene . Sammenlignet , hvorav det altså også er re- Derimot 172 innlagte, har de imidlertid ikke hatt et høyere årlig alkoholforbruk eller større forbruk av andre rusmidler. Det er heller ikke flere blandingsmisbrukere og de har ikke flere tidligere listomsorgen med andre eller psykiatriske ord ikke grunnlag av "belastning" gelse. innleggelser blant dem, i alkoho- institusjoner. Det er i data for anta at ulik grad skulle kunne forklare hurtig reinnleg- En annen sak er at den sammenligningen vi kan gjøre, metodisk kriteriene sett er for "belastning" nokså utilfredsstillende og at er grove. Det er tidligere nevnt at vi ikke kan vurdere prognosenes holdbarhet. En viss form for test kan vi likevel foreta ved å se på de reinnlagtes burde være "god". prognoser Etter samme kriterier som jo ikke som tidligere, finner vi at for hele 75 prosent av de reinnlagte prognosen "dårlig". institusjonene Litt forenklet kan vi altså si at har feilvurdert i denne gruppen er . bare en av fire pasienter Men den relativt høye er ikke spesiell for de reinnlagte " treffprosenten" - også blant de øv- rige pasientene er det omtrent den samme andelen med dårlig prognose. Testen er selvsagt ikke tifredsstil- lende, bl.a. er prognosen ikke tidsbestemt - institu- sjonene ble ikke spesielt bedt om å vurdere hurtig reinnleggelse - og de øvrige pasientene er ikke en "ren" gruppe . Men i og med reinnlagte at det later til å være slik at de nærmest er representative for sine respektive utvalg, skulle en kanskje heller ikke forvente at de med hensyn til prognose, pasientene. ville skille seg ut fra de øvrige 173 KAPITTEL XII: SAM=RAG I dette siste kapitlet empiriske OG ETTERTANKER. skal vi gjøre et sammendrag funn som er presentert i kapittlene av de III - XI. Vi skal ikke gå i detalj og gjenta alle resultatene, men trekke fram noen hovedpunkter vil vi kort kommentere og tendenser. Til slutt noen sider ved forskningsoppleg- get og gjennomføringen og forsøke en vurdering hvilken grad undersøkelsens av i formål kan sies å være oppfylt. 1. Sammendra av resultatene Som nevnt er dette ikke ment å være et rent dataresyme, men mer et funn. kommenterende Utgangspunktet sammendrag av en del sentrale er at vi antar at vi har represen- tative utvalg av innlagte pasienter av begge kjønn fra landets klinikker og kursteder. Kanskje kan en viss tendens til mer poliklinisk behandling i de senere år, ha ført til endringer i sammensetningen i forhold til da dette materialet Dette vet en lite om - også om eventuelle andre forhold som klart skulle tilsi at vi ikke kan generalisere dette materialet til 1980-årenes av pasientgruppene ble samlet inn i 1981. fra pasienter. a. Bakgrunnsopplysninger. De 10 klinikkene og 12 kurstedene søkelsen er representert Kvinneandelen som deltok i under- med i alt 1852 pasienter. er 15 prosent i klinikkene stedene. Den eldste pasienten er 76 år og den yngste 18 år, men det er de midlere aldersgrupper gjenomsnittsalderen lige klinikkpasientene og 12 i kursom dominerer for alle er 40 år. Det er de mannsom er eldst av de fire underut- valgene med en gje.__.)msnittsalder på 41.4 år, og yngst og 174 er de kvinnelige kurstedspasientene med nesten fem år lavere gjennomsnittsalder. Opplysningene om pasientenes oppvekstforhold usikre, men mange og antagelig enn av normalbefolkningen, minst en av foreldrene. er relativt en større andel av dem har ikke vokst opp sammen med De av pasientene forstand har hatt ugunstigere som i denne oppvekstbetingelser, har oftere enn de øvrige hatt lengre fravær fra hjemmet oppveksttiden. i Generelt har vi ikke grunnlag for å si at foreldrenes forhold til arbeidslivet har vært avvikende. Et forhold bør imidlertid fremheves i denne forbindelse: Av fedrene til kvinnelige pasienter under 40 år var tre ganger så mange arbeidsløse som av fedrene til de over 40 år. Når det gjelder foreldrenes finner vi klare avvik. karakteriserer forhold til alkohol derimot, Så mange som hver fjerde pasient far som "problembruker". mødre blir angitt som problembruker Vesentlig færre , men med en interes- sant kjønnsforskjell i det dette gjelder signifikant flere av de kvinnelige enn av de mannlige pasientenes mødre. For hvert kjønn er det slik at med økende alder er det færre som karakteriserer foreldrene brukere. Også blant pasientenes som problemsøsken er det mange som blir angitt å være problembrukere, og det gjelder særlig når også faren hadde et avvikende Pasientenes utdanningsnivå lavere blant kursteds- forhold til alkohol. er lavt. At det generelt enn blant klinikkpasienter er og blant kvinner enn blant menn, er ikke overraskende. Mer overraskende er det derimot at de yngre pasientene har dårligere utdanning pasientene enn de eldre. Blant de mannlige i 20-årene har bare hver femte utdanning på gymnasnivå, mens det samme gjelder mer enn halvparten de jevnårige i befolkningen. Blant de yngste kvinnelige av 175 kurstedspasientene het. er tilsvarende utdanning At dette har negative konsekvenser en sjelden- for pasientenes muligheter i konkurransen på arbeidsmarkedet og derved også for deres rehabilitering, kan det neppe være tvil om. De sparsomme relativt bakgrunnsopplysningene mange av pasientene vekstbetingelser tyder altså på at har hatt ugunstige og et familiemiljø oppsom i liten grad har stimulert til utdanning. Tydeligst kommer dette fram når det gjelder de yngre kvinnelige b. Sosio-økonomisk situasjon. Omtrent halvparten av pasientene yrkesaktive ved innleggelsen fag- eller hjelpearbeidere, ledende stillinger og de fleste av dem som mens funksjonærskiktet gjelder at forholdsvis i alle de fire utvalgene og Av de øvrige og en mindre del trygdet. flere av klinikkpasi- entene enn av kurstedspasientene Andelene av begge kjønn var er underrepresentert. var de fleste arbeidsløse Generelt kurstedspasientene. var i fast arbeid, men er alder en viktig variabel: av arbeidsløse avtar og andelene trygdede øker med økende alder. Vi finner større yrkesaktivtet forut for innleggelsen, færre enn halvparten når vi ser på hele året men i alle utvalgene er det som både var i arbeid ved innleg- gelsen og som hadde vært det gjennom hele året. lenger tilbake i tid finner vi blant de mannlige tene både større yrkesaktivitet fleste nåværende arbeidsløse Går vi pasien- og bedre stillinger - de har vært i fast arbeid og en del av de som er i arbeid har hatt en bedre stilling. Det er imidlertid en ikke ubetydelig del av de yngre som antagelig aldri har hatt en fast stilling. det få eksempler på dramatisk negativ yrkesmobilitet. Generelt er 176 Karakteristisk for pasientenes sivilstandshistorie er at uforholdsmessig mange aldri har giftet seg og at svært mange av de som har gjort det, senere har skilt seg. I tillegg har flere enn normalt opplevd å bli enke eller enkemann, og ved innleggelsen således meget er sivilstandsmønsteret atypisk i alle underutvalgene. En mindre del av pasientene lever i samboerforhold, men disse har vart i kort tid. Når vi inkluderer blant de mannlige pasientenes samboere, partnere flere enn normalt som har et problematisk alkohol. Når det gjelder de kvinnelige er det sannsynligvis forhold til pasientenes part- nere er det ingen tvil i det hele 65 prosent betegnes som problembrukere. Helt ekstremt blir forholdet når vi ser på de yngre kvinnene som hadde en problembrukende far - nesten alle disse har en problembrukende De har altså vokst opp i et misbrukerhjem, misbrukere Bare noe og lever med en misbruker. over halvparten av pasientene som vi antar er den beste vanlige, nemlig fleste av leier hybel å eie eller mennesker leie hus eller leilighet. hos andre eller bor på en pasientene og samboende på den ene den annen side institusjon. side og de ugifte og . En fjerdedel forværret som er blitt skilt av begge kjønn i løpet av de i den samme Når det gjelder pasientenes Ge- mellom siste tre år og dette gjelder majoriteten "viktigste av de mennene perioden. inntektskilde" siste år, har dette vært egen arbeidsinntekt Andelene De bedre enn de mann- er det klare forskjeller har fått sin boligsituasjon halvparten mest de øvrige bor hos foreldre eller slektninger, lige, og blant mennene skilte på har den boligform og for voksne nerelt bor de kvinnelig de gifte partner. selv blitt av mennene og for en tredjedel for drøyt av kvinnene. av de to kjønn som har hatt en fast pensjons-, 177 trygdeordning eller f.eks. sykepenger, er så å si den samme, mens forholdsvis kommunal forsørget sosialhjelp flere kvinner enn menn har hatt som hovedinntekt av familie eller andre. eller er blitt For begge kjønn er det imidlertid slik at klinikkpasientene har vært mer selvforsørgende enn kurstedspasientene og forskjellen i "selvforsyningsgrad" mellom de mannlige tene og de kvinnelige de sistnevnte klinikkpasien- kurstedspasientene er slående. Av har 68 prosent levd av en form for offent- lig understøttelse og nesten halvparten av disse har hatt kommunal sosialhjelp, altså den minst gunstige støtteordningen. Alt i alt viser data om den aktuelle situasjon at pasientene er en ressurssvak, sosialt vanskelig stilt gruppe. De er oftere uten arbeid, bor dårligere og er i betydelig mindre grad enn folk flest integrert i en nærfamilie. Selv om en del tidligere har hatt en bedre sosial situasjon, er det nokså klart at pasientene i så henseende aldri har representert et tverrsnitt av befolkningen. Men det er nyanser i bildet - først og fremst i overensstemmelse med forventninger i forhold til de to institusjonstypene - nemlig at klinikkpasientene er bedre stilt enn kurstedspasientene, og de eldre bedre enn de yngre. Aller dårligst stilt er de yngre, kvinnelige kurstedspasientene gruppen som også har hatt de ugunstigste , altså den samme oppvekstbe- tingelsene. c. Innleggelsen og tidligere behandling. Bare 4 prosent av pasientene er formelt tvangsinnlagt. Disse er etter søknad gitt anledning til å sone en del av dom eller sikring i klinikk eller kursted. den andelen av pasientene, 15 prosent, utsagn er blitt stilt overfor et ultimatum Kanskje er som etter eget med hensyn 178 til innleggelse , psykologisk langt de fleste er altså sett mer tvangsinnlagt. Men innlagt på helt frivilli grunn- lag og de fleste av dem etter eget initiativ . Når det gjelder kurstedspasientene, og særlig de yngste, er det imidlertid ofte andre instansers initiativ som har ført til innleggelsen. De fleste pasienter blir innlagt fra egen bolig, men nesten halvparten av kurstedspasientene avrusningsstasjon eller annen institusjon. kommer fra en Dette har betydning for pasientenes tilstand ved innleggelsen og til klinikkene møter pasientene oftere påvirket eller preget av bakrus og abstinensbesvær. "Psykisk ubalanse" preger ca . 70 prosent av begge pasientgruppene. I alt 41 prosent av pasientene lagt institusjonen. i den samme enn kvinner, generelt, entene har tidligere Det gjelder menn oftere og når det gjelder institusjonserfaring er det 80 prosent av de mannlige som tidligere prosent av de kvinnelige Tilsvarende institusjon. stanser som gjelder klinikkpasientene. enn av mennene enpsykiatrisk kurstedspasi- har vært innlagt en eller flere ganger i alkoholistomsorgen. kvinnene vært inn- 53 Flere av har imidlertid vært pasienter i Når det gjelder andre in- det er spurt om, peker sosialkontoret seg ut som viktig for kurstedspasientene. d. Misbruket. Selvfølgelig flest . halvparten drikker pasientene oftere og mer enn folk I året forut for innleggelsen av dagene og konsumerte drakk de i mer enn i den perioden enn åtte ganger så mye som gjennomsnittet nordmenn . Det svarer til et dagskonsum brennevin for pasientene "nordmenn ". mer for voksne av en halv flaske og en halv flaske pils for Men også blant pasientene er det store 179 forskjeller både når det gjelder drikkemønstre og -mengder . Innen hvert kjønn er alder og sivilstand de bakgrunnsvariablene som best predikerer den høyest konsumerende tyveårene - I gruppen - ugifte menn i er gjennomsnittsforbruket den lavest konsumerende konsumnivå. 50 liter mer enn i gruppen - gifte kvinner over 40 år. Når det gjelder en del såkalte alkoholismesymptomer, viser data at disse er kjente fenomener Den klare sammenhengen for pasientene. mellom symptomer og konsum for begge kjønn , styrker validiteten av konsumdataene. Det samme gjør samsvaret mellom konsumnivå og det som regnes som selve kardinalsymptomet definert - " tap av kontroll" som "stoppet å drikke ved svak beruselse". er imidlertid - her Det viktig å være klar over at både for mann- lige og kvinnelige pasienter er kontrolltap fenomen, og selv blant pasienter er det likevel bare et mindretall et variabelt på høyeste konsumnivå som aldri stopper å drikke ved svak beruselse. Men ikke bare alkohol blir misbrukt 20-årene har omtrent halvparten . Blant pasienter i sniffet løsemidler, enda flere har brukt cannabis, mens endel færre enn halvparten har erfaring med andre narkotika brukerandelene pasienter ne. vesentlig . For begge kjønn er mindre i 30-årsgruppen og blant over 40 år er brukere av slike stoffer sjeld- Legemiddelbruk er relativt utbredt og misbruk kommer i alle aldersgrupper når det gjelder legemidler yngste gruppen av begge kjønn. Men også er det flest misbrukere i den , og for mennenes vedkommende som også bruker mest alkohol erne er en tredjedel at de vanligvis fore- Blant legemiddelmisbruk- blandingsmisbrukere også tar tabletter De fleste pasientene . , de av dem i den forstand i en drikkesituasjon. har opplevd konkrete , negative føl- 180 ger av misbruket, og mange ser det som den direkte årsak til sosiale og helsemessige problemer. opplevd de mer dramatiske utfall og kanskje sier følgen- de faktum mer om pasientenes Men ikke alle har daglige tilværelse: Over halvparten av begge kjønn svarer bekreftende målene.om de i "normal, edru tilstand" uro/rastløshet , depresjon på spørs- er plaget av , angst, søvnløshet og usikker- het/sjenanse. e. Institusjonsoppholdet Halvparten og utskrivningssituasjonen. av klinikkpasientene 4 ukers varighet I kurstedene har et opphold og gjennomsnittsoppholdet er oppholdet i gjennomsnitt fra 2 til er 30 dager. drøyt dobbelt så langt og 5 prosent av kurstedspasientene har et opphold av minst 6 måneders varighet. I begge institusjons- typene er det de yngste kvinnene som har de korteste oppholdene. Mye taler for at dette skyldes strukturelle og andre forhold ved institusjonene og at denne gruppens behov generelt er svært dårlig ivaretatt. Bare halvparten av kurstedspasientene enn tre fjerdedeler fra institusjonen av klinikkpasientene, etter gjensidig og heller ikke mer blir utskrevet avtale og forståelse. Relativt mange blir altså utskrevet brudd, fravær eller skriver pga. seg ut på reglements- tross av institu- sjonens råd. Blant annet av denne grunn er det forholdsvis mange pasienter som ikke har noen avtale om etter- vern. En sammenligning av pasientenes bolig- og arbeidsforhold før og etter institusjonsoppholdet, forandringer. pasientene viser forholdsvis F.eks. er omtrent halvparten arbeidsløse ved innleggelsen, av denne gruppen er fortsatt arbeidsløse ningen. Prognosen oppfattes få av kurstedsog 80 prosent ved utskriv- som dårlig - med unntak av 181 de kvinnelige klinikkpasientene behandlingsbehov tall er det tilbakefall institusjonene av pasientene i fremtiden. Pasienter fra underutvalgene som i løpet reinnlagt av året blir i den samme institusjonen nærmest " representative som relativt , viser seg å være " for de respektive Det kan altså ikke påvises spesielle pasienter og antar vil prege et fler- kjennetegn raskt etter utvalgene. ved utskrivningen blir innlagt på ny. 2. Undersøkelsens o le Undersøkelsens ennomførin utgangspunkt mange forskjellige institusjoner det. I det foregående o formål var at vi ønsket data fra spredt over hele lan- mener vi å ha dokumentert at vi kom fram til en brukbar metode og et opplegg som var praktisk gjennomførbart. opplegget gjort annerledes avsluttede Ettertanker og gjennomføringen om sider ved som kunne og burde vært , har liten hensikt undersøkelsen i forhold . Likevel til denne er noen slike på sin plass, blant annet for å vise hvordan vi kunne sikret et kvalitativt bedre materiale . Dermed skulle ettertankene også bli av mer allmen relevans. Mange av svakhetene ved gjennomføringen sen, hvorav de fleste tidligere føres til mangelfull informasjon er nevnt, kan tilbaketil institusjonene at de fikk for lite tid til å forberede trykk av at undersøkelsen positiv, var " enn for de arbeidet med skjemaene på personalet neppe tvil om at bedre informasjon , og det er ville høynet motiva- Spesielt burde vi ha informert bedre om det utbytte institusjonene siktlig, og Vårt inn- " toppsjiktet . Det praktiske kom ofte som en overraskelse sjonen. seg. var kjent og at holdningen gjaldt nok mer for ansatte generelt av undersøkel- systematisk selv kunne få i form av en overog noe annerledes pasientjournal. I 182 denne forbindelse kan det nevnes at uformelle meldinger fant vi har fått fra intervjuere arbeidet med skjemaet bruksdelen tiver. interessant ga både ny informasjon At den statistiske liten grad , tyder og en del nye perspek- servise vi tilbød bare i er blitt oppfattet som et utbytte, til å både interesse . Men det har sannsyn- se ut over de daglige krav - og en viss kompetanse det krever å kunne dra nytte " rent " tallmateriale. En annen side ved informasjonen burde vært gitt ved personlig utvilsomt gunstig virkning nene det skjedde. mer utfyllende vær, mer kontakt. få institusjotil å gi og presisere uklarheter. forskerens enn brev og skriftlige instruksjoner, for personalet Det " personlige nær- ville og skape at det er viktig og nyttig at "vår" institusjon med et godt materiale. , i to tilfeller til stede, ble det anledning til å tro at " virke motiverende Dette hadde i de relativt orientering er også grunn er at den i større grad I møte med personalet også med pasienter en følelse av bidrar Ideelt burde hver institusjon vært besøkt minst to ganger, bruk henger også sammenheng med institusjonenes evner og muligheter av et på at mange og at særlig mis- også sammen med dårlig informasjon ligvis tilbake- før skjemaet og ved en senere anledning for gjensidig ble tatt i informa- sjon. Ordningen med en ansvarlig sjonen viste seg kontaktperson å fungere godt på institu- . Men ikke alltid kom en slik ordning istand og til dels ble den vanskliggjort ved skifting av personale Visse sider av samarbeidet trative i forbindelse , permisjoner eller annet. , som de praktiske med skjemaene og adminis- , ville ha tjent på at vi hadde lagt mer vekt på å komme fram til slike ordninger i alle institusjonene at samarbeidet ville bli . En mulig ulempe kunne være for personavhengig, men vi på 183 vår side opplevde i praksis ikke det, selv når kontakten var stabil over tid. Undersøkelsens beskrivelse kortsiktige av pasienter formål -å i klinikker vi påstå å ha oppfylt gi en generell og kursteder - vil . Til tross for mangler og svak- heter mener vi å ha tegnet et bilde av pasientene mer omfattende , men også tydeligere enn det vi tidligere materialet har hatt. og mer detaljskarpt Ved hjelp av det store har vi kunnet avkrefte noen antagelser pasientene og bekrefte andre . spørsmål og antyde hypoteser tisk som er om Vi har også kunnet reise av både teoretisk og prak- , klinisk relevans. Når det gjelder det langsiktige formålet må vi være atskillig mer beskjedne. instrument og skaffe til veie basisopplysninger kunne stimulere Tanken om å lage et forsknings- senere lokale oppfølgings- som og evaluer- ingsundersøkelser, var kanskje urealistisk sentrale eller de lokale brukt til . Oslo kommune 1986 ført til imidlertid ( Samuelsen 1986. Sæter ). Det kan også være tilfelle lokalt materiale . Vi vet mål fra og deler av registreringsskjemaet i forskning " er til nå blitt Sentrale data er i andre sammenhenger når det gjelder Hverken den , i så fall har det ikke undersøkelser blitt brukt 1986. " databankene slike formål publiserte . hvor omfanget av personers også at spørs- har vært brukt rusmiddelbruk har vært et sentralt tema(Ravndal, Hammer og Vaglum 1984). Personlige meddelelser sjoner som deltok fra ansatte i en del institu- i undersøkelsen elsen i seg selv medførte lerte til ler. refleksjon Kanskje tige effekter. , tyder interne diskusjoner omkring på at deltagog stimu- institusjonens innebærer dette ikke ubetydelige Forventninger om "forskning mål og midlangsik" fra insti- 184 tusjonenes side vil derimot antagelig tiske så lenge ikke institusjonene kelige, relevante ressurser. forbli urealisrår over tilstrek- 185 LITTERATURLISTE Amundsen, L.: "Vernehjemmet alkoholistomsorgen?" alkoholforskning. - nytt eller gammelt i Statens institutt for Oslo 1976. Armor, D.J., J.M. Polich og H.B. Stambul: and Treatment". "Alcoholism Wiley & Sons. N.Y. 1978. Bjørk, E. og N. Tollefsen: "Nille drikker sammenlignende "alkoholikere" også! En studie av mannlige i et sosialpsykologisk SIFA stensilserie nr. og kvinnelige perspektiv". 51. Oslo 1982. Bratfos, 0.: "Forløpet av alkoholisme. Drikkingen, den sosiale tilpasning og helsen". Universitetsforlaget. Oslo-Bergen-Tromsø Brun-Gulbrandsen, 1974. S. og 0. Irgens-Jensen: "Alkoholmisbruk blant unge norske sjømenn". Universitetsforlaget. Brun-Gulbrandsen, Oslo 1964. S. "Alkoholbruk Universitetsforlaget. blant norsk ungdom". Oslo-Bergen-Tromsø 1976. Bruun, K. og T. Markkanen: "Onko alkoholismi parannettavissa?" (Is alcoholism curable?). The Finnish Foundation Helsinki for Alcohol Studies. Vol.11. 1961. Bruun, K ., m.fl.: "Alcohol Control Policies Health Perspective". Alcohol Studies. Helsinki for 1975. Bønes , B.: "Alkoholistomsorg oversikt". in Public The Finnish Foundation i Norge. En historisk Statens institutt for alkoholforskning. Oslo 1978. Cahalan, D.: "Problem Drinkers". Francisco Cahalan, Men". Jossey-Bass. San 1970. D. og R. Room: "Problem Drinking Rutgers Center of Alcohol No.7, New Brunswick. among American Studies. Monograph New Jersey 1974. 186 Christensen, P., S. Fosser og trafikksikkerhet". og A. Glad: "Promillekjøring Transportøkonomisk Institutt. Oslo 1978. Diderichsen, A. og S. Skyum-Nielsen: "Om brug og misbrug of alkohol". Socialforskningsinstituttet. Publication 36.. København 1969. Duckert, F.: "Behavioral Analysis of the Drinking Pattern of Alcoholics". Scand. J. Behav. Ther. 10, No.3. 1981. Duckert, F .: " Kvinner med alkoholproblemer i behandlingssystemet som avvikere ". SIFA - stensilserie nr.63. Oslo 1982. Duckert, F.: "Alkoholproblemer og rekruttering til behandlingstilbud". Alkoholpolitik, Duckert, M.: "En beskrivelse av klientgruppen Statens klinikk for narkomane, SIFA-stensilserie Engeset, A.og R. nr.70. nr. 1. 1984. ved Hov i Land". Oslo 1983. Idsøe: "Alkoholmisbrukeres foreldre og brødre". Universitetsforlaget. Oslo 1958. Gerstel, E., T. Hartford of Drinking Collection og C. Pautler: Estimates Methods". "The Reliability Obtained with Two Data J. Stud. Alcohol, 41: 89-94. 1980. Goldberg , L., K. Bjerver og A. Neri: "Alkoholkonsumtionens førdelning på olika alkoholvanegrupper". I Alkoholkonflikten 1963, Medicinska verkningar. Wenner-Gren Center. Norstedt. Gibbs, L. og J. Flanagan:"Prognostic Alcoholism Treatment Addictions. Outcome". Stockholm Indicators 1965. of The Int. J. of the 12, 1097-1141.1977. Goodwin, D.W.: "Biological Predictors of Problem Drinking". "Prevention I Miller, P.M. og T.D. Nirenberg (red.): of Alcohol Abuse". Plenum Press. N.Y. og London 1984. 187 Gudjonsson, H.: "Hotell Gjennomtrekk. En sosiologisk undersøkelse av en avrusningsstasjon og klientelet der". Institutt for sosiologi. Oslo 1973. Hauge, R. og 0 negative . Irgens - Jensen : " Use of alcohol and the consequences of such use among men and women in four Nordic countries." SIFA report no .88. Oslo 1984. Helseundersøkelsen 1975. NOS. Statistisk Sentralbyrå . Oslo 1977. Holmboe , A-M.: "Kvinner kjønnsblanding innlagt i alkoholklinikk. Har uheldige terapeutiske Tidsskr . Nor. Lægeforen Irgens-Jensen , 0.: "Bruk av stoffer Stoffmisbruk Jellinek, . nr.32, 105 virkninger? : 2278-80. 1985. blant Oslo -ungdom". , nr.7. 1982. C.M.: "The Disease Consept of Alcoholism". Hillhouse Press . New Haven 1960. Jenssen, T.: "Etterundersøkelse av 99 stoffmisbrukere som var innlagt ved Statens klinikk for narkomane i 1981 ". Kjerkol, O SIFA - stensilserie nr.66 . M.: "Alkoholisme . Oslo 1983. og behandling. En beskrivelse og analyse av et kursted." Statens institutt for alkoholforskning. Oslo 1972. Krogh, P.: "Edruskapsnemnda Universitetsforlaget - tilbud og klientel". . Oslo-Bergen Krogh , P.: "A-klinikkundersøkelsen rapport ". Statens institutt Oslo 1975. Krogh, P.: "A-klinikken Tidsskr Krogh, Sosionomen . nr. 22:13 . En foreløpig for alkoholforskning. en kort presentasjon." . om edruskapsspørsmål P.: "Pasientfellesskap - Tromsø 1971. . Nr. 4. 1977. og alkoholismekultur". - 21. 1980. Krogh, P.: "Noen erfaringer fra en utprøving av et spørreskjema for pasienter SIFA - stensilserie nr. 56 i alkoholistomsorgen". . Oslo 1982. 188 Krogh, P. og E. Ravndal: " klientellet Streikens ved avrusningsstasjonen Horverak , Ø. og S stengte . Nordlund ( for i Oslo". I red.): Da Vinmonopolet . Universitetsforlaget. Oslo-Bergen - Stavanger Krogh , P. og B virkninger - Tromsø 1983. . M. Ihlen: lørdagsstengte " Avrusningsklienter Vinmonopol". vinmonopolutsalg. En stensilserie nr. 85 Ledermann , S.: "Alcool, alcoolisme 1, Presses Universitaires W.K.: "Organic pattern of 1. Wiley & . Oslo 1984. , alcoolisation". de France Vol. . Paris 1956. pathology related to volume and alcohol use Research Advances og I Nordlund, S.(red.): av lørdagsstengte samlerapport. SIFA- Lelbach, virkninger ". I Gibbins, R.J. et.al.: in Alcohol and Drug Problems. Vol. Sons . N.Y. Levekårsundersøkelsen 1974. 1980 . NOS, Statistisk Sentralbyrå. Oslo 1982. Levekårsundersøkelsen Oslo - 1983. NOS, Statistisk Kongsvinger Sentralbyrå. 1985. de Lint, J. og W. Schmidt: "Maximum Individual Alcohol Consumption ". Quart. J. Stud. Alcohol, 26:670-673. 1965. Løberg , T.: "Neuropsychological Lack of Personality H.: Biological International of Alcohol (Zurich,1978 of the Research in ). Plenum Press. N.Y. 1980. . Tabellarisk over resultater fra intervjuundersøkelser 1956-1973". SIFA- stensilserie S.: "Norske drikkevaner nr.6. Oslo 1977. . En beskrivelse grunnlag av offentlig statistikk og survey-data". Arver, 0., Norge . ". I Begleiter, . Proceedings S.: "Data om alkoholspørsmål oversikt Nordlund, MMPI ) Correlates Effects Symposium on Biological Alcoholism. Nordlund, ( Deficits in Alcoholics: R. Hauge Universitetsforlaget. Oslo-Bergen -Stavanger- I og 0.-J. Skog (red.): Alkohol i Tromsø 1985. på 189 Odelstingsproposisjon fylkeskommunalt m.v.". nr.42. (1982-83): "Om lov om ansvar for alkoholistinstitusjonene Sosialdepartementet. Ornstein, P. og J. A. Cherepon:"Demographic Variables as Predictors of Alcoholism Treatment Outcome." J. of Studies on Alc. Vol.46, No.5: 425-432. 1985. Oslo kommune, Rehabiliteringskontoret:"Sektoriseringen av det spesialiserte behandlingsapparat alkoholproblematikere. for En evalueringsrapport". Stensil. Oslo 1986. Polich, J.M., D.J. Armor of Alcoholism; og H.B . Stambul.: The Course four years after treatment". Wiley & Sons. N.Y.1981. Polich, J.M.:"The Validity of Self-reports in Alcoholism Research ". Addictive Behaviors, Vol.7,s.123-132, 1982. Ramsøy , 0. m.fl.: "På livet. Fra filleproletariatet Oslo". Universitetsforlaget. i Oslo-Bergen-Tromsø 1971. Ramsøy, 0. m.fl.: "Avrusning: Rapport om Oslo kommunes avrusningsstasjon sosiologi. Storgt. 36". Instituttet Universitetet i Oslo. 1978. Ravndal, E.: "Den kvinnelige alkoholiker kjønnsrolleperspektiv. sett fra et En sosiologisk analyse fra Riisby Kurheim". Hovedoppgave institutt for alkoholforskning. Ravndal,E., i sosiologi. Statens Oslo 1976. T.Hammer og P.Vaglum:"Arbeid Om arbeidstrening, Universitetsforlaget. istedenfor rus? arbeid og rusmiddelbruk." Oslo 1984. Samuelsen, T.: "Kurstedet. En sosiologisk Bjørnebekk, for studie av Statens kursted for alkoholister." Statens institutt for alkoholforskning. Oslo 1986. Schmidt, W. og J. de Lint: "Estimating the Prevalence of Alcoholism from Alcohol Consumption and Mortality Data ". Quart. J. Stud. Alcohol. 31:957-964. 1970. 190 Skog, O.-J.: "Alkohol - alkoholskader politikk". Norsk Tidsskrift 28:107-115. Statistisk - kontrollom Edruskapsspørsmålet, 1976. Sentralbyrå: "Klienter i institusjoner for alkoholistomsorg." Statistiske analyser nr. 43. Oslo 1980. Stortingsmelding nr. 17. (1975-76): omsorgen". "Om alkoholist- Sosialdepartementet. Straus, R. og S.D. Bacon: "Drinking in College". Yale University Press. New Haven 1953. Sundby, P.: "Alcoholism and Mortality". Universitetsforlaget. Oslo 1967. Sundt, E.: "Adruelighedstilstanden i Norge". Christiania 1859. (Ny utgave: Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1976.) Sæter, 0.: "Forandring Beskrivelse - eller bare overlevelse. av et kursted for alkoholmisbrukere." Statens institutt for alkoholforskning. Vaglum, S. og P. Vaglum: psykiatriske "Alkoholmisbrukende pasienter helsevesenet Vaillant, Press i , nr. 3. 1984. Natural History of Alcoholism. Causes, Patterns and Paths to Recovery". University kvinnelige - en pendlergruppe ?" Alkoholpolitik G.E.: "The Oslo 1986. . Cambridge, Harvard Mass . og London 1983. Wabø, M.: "Har AA noe å tilføre dagen alkoholistomsorg?" Tidsskr Aasland, 0 avrusning . om edruskapsspørsmål . og Heimgård - fem års erfaringer Medicin, 93. 1978. . Nr. 4, 1977. , M-A.: "Stasjon for akutt i Oslo ." Nordisk 191 VEDLEGG. Statens institutt for alkoholforskning Dannevigsveien 10, Oslo 4 Tlf. (02) 38 04 85 KONFIDENSIELT REGISTRERINGSSKJEMA FOR PASIENTER I ALKOHOLISTOMSORGEN Alle spørsmålskal besvaresfor alle som blir innlagt som pasienteruansettoppholdstidenslengde. Ved eventuell re-innleggelse,også samme år, skal et nytt skjemafylles ut. Skriv ikke pasientensnavn, adresseeller personnummeri skjemaet, slik at dette blir anonymt. Skjemaet består i alt av 8 deler - tema. Det anbefalesat delene 1-- 6 (s. 1-11) fylles ut i så nær tilknytning til innleggelsen som mulig og av en person. Delene 7-8 bør fylles ut utskrivnings -, avreisedagen , men ikke nødvendigvisav den samme intervjueren. Sett ring rundt eller strek under det svaralternativsom passerbest. Koden, dvs. det tallet eller tegnet som angir svaret, skrivesså i ruten til høyre på arket. Disse rutene er nummerert fortløpendeslik det fremgårav talleneforan hvert spørsmål. Påse at alle rutene er utfylt, men bare med ett tall eller tegn i hver. Som kode brukes tall fra 0-9 og tegnene - (minus), S. Generelt gjelder at: - betyr " vet ikke", opplysningermangler"e.l. 9 betyr "9 eller flere" der slikt svarpasser. Alle intervjuere må gjøre segkjent med skjemaet og lese "Veiledning for utfylling av Registreringsskjemafor pasienter i alkoholistomsorgen" før intervjuing. Ferdige utfylte skjemaer sendes etter nærmere avtale til Statens institutt for alko- holforskninghvor kopier blir tatt og orgininalskjemaene returnert til den enkelte institusjon. Alle skjemaer vil bli behandlet konfidensielt og oppbevart ved Instituttet etter gjeldende regler. 192 1. IDENTIFIKASJON 1 -4 INSTITUSJONENS NAVN: 5 - 11. PASIENTENS LØPENUMMER: 12-17. PASIENTENSFØDSELSDATO: Dag 1. Mann Mnd. r. F-1 18. KJØNN: 2 . Kvinne 19-22. FØDSELSKOMMUNE:........................................... Bruk Statistisk Sentralbyrås kommunekode. 3000: Skandinavia 4000 : Andre land 23-26. NAVÆRENDE BOSTEDSKOMMUNE: ................................................................ Bruk Statistisk Sentralbyrås kommunekode. 3000 : Skandinavia 4000: Andre land 2. INNLEGGELSEN 27-32 . INNLEGGELSESDATO :............................ Dag 33. Mnd. Ar HVORDAN KOM INNLEGGELSENI STAND? 1: etter pasientenseget initiativ 2 : etter initiativ fra familie 3: etter initiativ fra venner, naboer 4: søknad/henvendelsefra privatpraktiserendelege, poliklinikk, edruskapsnemnd, sosialkontor, familierådgivningskontor 5: søknad/ henvendelse fra bedriftslege, -sykepleier, AKAN 6: søknad/ henvendelsefra Kontoret for kriminalomsorg i frihet , tilsynsfører 7: søknad/ henvendelsefra annen institusjon innen alkoholistomsorgen 8: søknad/ henvendelsefra institusjon utenom alkoholistomsorgen, 9: etter bestemmelserom soning, sikring (Fengselsloven§ 12 Edruskapsloven§ 7, Straffeloven § 39), +: annen måte. 34. HVOR ER PASIENTEN INNLAGT FRA? 1: privat bopel 2: avrusningsstasjon , sykeavdeling, venteavdeling 3: A•klinikk, kursted 4: tilsynshjem, hybelhus 5: vernehjem 6: herberge 7: fengsel 8: psykiatrisk institusjon 9: somatisk sykehus, +: annen institusjon. _: annet 1 193 35. MENER PASIENTENSELV AT DET ER EN VISS YTRE 'TVANG" VED INNLEGGELSEN? 0: Nei, 1: ja, f.eks. "ultimatum " fra ektefelle eller arbeidsgiver 2: ja, formell tvangsinnleggelse VED INNLEGGELSEN, VAR PASIENTEN: 0: nei, 1 : noe, i noen grad, 2: meget, sterkt 36. påvirket av alkohol ......................... . 37. påvirket av andrestoffer ..................... . 38. i bakrus, abstinens ......................... . 39, i dårlig fysisk almentilstand................... . 40. i psykisk ubalanse,nervøs ........................ 41-43. HAR PASIENTEN TIDLIGERE VÆRT INNLAGT I DENNE INSTITUSJONEN? Antall gangerog årstall for første innleggelsekodes 000: ikke tidligere innlagt i denne inst. Antall ganger: 19 3. BAKGRUNNSOPPLYSNINGER 44. 45. FARS STILLING I DET MESTE AV PASIENTENS OPPVEKST: O:arbeidsløs 1:løsarbeider ,sesongarbeider 2:ufaglært, hjelpearbeider 3: spesial-, fagarbeider 4: formann, bas, arbeidsleder 5: lavere funksjonær 6: høyere funksjonær 7: selvstendig næringsdrivende 8: "frie yrker", advokat, forfatter o.l. 9: skoleelev, student, +: husmor, hjemmeværende, =: trygdet, pensjonist, S: død , fraværende MORSSTILLING I DET MESTEAV PASIENTENSOPPVEKST: Samme kode som spm. 44 46. 47. FARS ALKOHOLVANER I DET MESTE AV PASIENTENS OPPVEKST: 0: totalavhold 1: meget måteholden, bare sporadiskalkoholbruk 2: "vanlig" bruk, uten problemer 3: bruk med problemer 4: vært til behandlin MORS ALKOHOLVANER I DET MESTE AV PASIENTENS OPPVEKST: Sammekodesomspm.46 48. PASIENTENSOPPVEKSTSITUASJON - I HOVEDSAK FREM TIL CA. 15 ARSALDEREN: 1: oppvokst hos biologisk mor og far 2: ensligmor 4: enslig far 5 : far og stemor 3: enslig mor og stefar, 6: adoptiv - foster-, pleieforeldre 7: annen familie 8: hovedsakeligpå institusjon 9: annet, nemlig: 2 194 49-50 . HAR PASIENTENNOEN GANG FØR 15 ARSALDEREN BODD,VÆRT INNLAGT PA BARNEHJEM, SYKEHUS E.L. I MINST EN MÅNED? Antall måneder kodes. 00: nei 51. ANTALL SØSKEN: n 0: enebarn 1: en søster eller bror, osv. 52. PLASS SØSKENREKKA: l 0: enebarn 1: eldst 2 : nest eldst, osv. 53. ANTALL SØSKEN MED ALKOHOLPROBLMER: 0: enebarn, ingen søsken med problemer 54. PASIENTENS ALMENUTDANNELSE: (Høyeste nivå kodes) 0: spesialskole, særskole 1: ufullstendig folkeskole 2: 7årig folkeskola 3: framhald-, folkehøgskole, el.l. 4: avbrutt ungdomsskole 5: fullført ungdomsskole 6: avbrutt realskole 7: fullført realskole 8: avbruttgymnas, videregåendealmenfaglig linje 9: fullførtgymnas , videregående almenfaglig linje 55-56 . I ANNEN UTDANNELSEAV FAGLIG, YRKESMESSIGART: Antall måneder i fulldags, heltids skole/ opplæring, kodes. 00: ingen 57-58 . HAR PASIENTENVÆRT TIL SJØS? Antall mnd. kodes. 00: nei 99: i mer enn 99 mnd. 4. AKTUELLE SOSIALE OPPLYSNINGER 59. NÅVÆRENDE FORHOLD TIL ARBEIDSLIVET: 0: arbeidsløs 1: løsarbeider, sesongarbeider 2: ufaglært, hjelpearbeider 3: spesial-, fagarbeider 4: formann, bas,arbeidsleder 5: lavere funksjonær 6: høyere funksjonær 7 :selvstendig næringsdrivende 8:"frie yrker", 9 skoleelev, student, +: husmor, hjemmeværende, _: alderspensjoneller annen varig trygdeordning 60. BRANSJE- I TILKNYTNING TIL SPM.59.. 0: arbeidsløs, pensjonist, trygdet 1 : jord-, skogbruk, fiske, fangst 2: sjøfart 3: annen transportvirksomhet 4: håndverk, industri 5: bygg , anlegg, gruve, 6: hotell, restaurant, reiseliv 7 : forretning, bank 8 : kommunal, statlig tjenesteyting som post, jernbane, o.l. 9: elev, hjemmeværende,+: militære, S:annet 3 195 61. HAR PASIENTEN NOEN PERIODE TIDLIGERE I SITT LIV OG I MINST 1 AR, HATT EN BEDRE STILLING ENN DEN NA- VÆRENDE? 0: nei. Hvis ja, bruk samme kode som spm. 59. 62-63. I i CA. HVOR MANGE UKER HAR PASIENTEN VÆRT I LØNNET ARBEID SISTE 12 MND.? r--T Trekk ikke ifra ferier, sykemelding, sykepermisjon. Maks. 52 uker. 64-65 CA. HVOR MANGE UKER HAR PASIENTEN VÆRT SYKMELDT - UAN- SETT ÅRSAK - FRA LØNNET ARBEID SISTE 12 MND.? r---- ++: ikke vært i lønnet arbeid siste 12 mnd. 66. 67. PASIENTENS VIKTIGSTE INNTEKTSKILDE SISTE 12 MND.: 1: egen arbeidsinntekt 2: alders/ uføretrygd, krigspensjon 3: sykepenger/ attføringspenger/ morstrygd/ overgangsstønade.I. 4: kommunal sosialhjelp 5: forsørget av andre, familie e.l. 6: vært i institusjon hele eller meste av tiden 7: tigging, bomming, betling 8: prostitusjon, kriminalitet 9: annet, nemlig: HVORDAN HAR PASIENTENS TOTALE ØKONOMISKE SITUASJON STORT SETT VÆRT SISTE 12 MND. -SAMMENLIKNET MED FOLK FLEST I BOSTEDSKOMMUNEN? 1: betydelig bedre enn de fleste 2: noe bedre enn de fleste 3: omtrent middels 4 : noe dårligere enn de fleste 5: betydelig dårligere enn de fleste 68-69 PASIENTENS LENGSTE SAMMENHENGENDE FORHOLD SISTE 3 AR? Antall mnd. kodes. Maks. 36 mnd. ++: ikke vært i lønnet arbeid siste 3 år 70. PASIENTENS NÅVÆRENDE SIVILSTAND: 0: aldri vært gift, 1: samboende 2: gift 3: separert. skilt 4: enke, enkemann 71-72 ANTALL AR I NÅVÆRENDE ARBEIDS- SIVILSTAND: Antall år kodes. 00: aldri vært gift 01 : inntil 1 år gift samboende, separert, skilt, enke/ enkemann osv. 73. BOLIGSITUASJON I DET MESTE AV DE SISTE 12 MND.: 1: eier eller leier hus, leilighet 2: bor hos foreldre, slekt 3: bor hos venn, venninne 4 : bor hos arbeidsgiver, brakke e.i. 5: leier rom , hybel hos andre 6: kollektiv 8: institusjon i alk.omsorgen 9: fengsel , +: annen institusjon S: herberge, uteligger 4 7 : hospits , pensjonat 7 196 74. HVEM BOR PASIENTEN SAMMEN MED - DELER HUSHOLDNINGEN MED? 0: bor alene 1: alene med barn 2: bare ektefelle , samboer 3: ektefelle eller samboer + barn 4: mor og/eller far 5: mor og/eller far + ektefelle eller samboer + evt. barn 6: venner 7: bor i institusjon 8: andre, nemlig 75. FORANDRING I BOLIGSITUASJON SISTE 3 AR: 1: blittbetydelig bedre 2 : blitt noe bedre 3 : uforandret boligsituasjon 4: blitt noe verre 5 : blitt betydelig verre 6: både- og, vanskelig å vurdere 76-77. EKTEFELLE ELLER SAMBOERS ALDER: Alder kodes SS: ikke aktuelt 78. EKTEFELLEELLER SAMBOERSSTILLING: ' 5: ikke aktuelt , 0: arbeidsløs 1: løsarbeider, sesongarbeider 2: ufaglært, hjelpearbeider 3: spesial-,fagarbeider 4: formann , bas, arb.leder 5 : lavere funksjonær 6: høyere funksjonær 7: selvstendignæringsdrivende r_t 8: "frie yrker" 9: skoleelev, student, +: husmor, hjemmeværende, _: alderspensjon, annen varig trygdeordning 79. , EKTEFELLE ELLER SAMBOERS ALKOHOLVANER: S: ikke aktuelt , 0: totalavholdende 1: meget måteholden , bare sporadisk bruk 2: "vanlig" bruk, uten problemer 3: bruk med problemer 4: vært til behandling 80. HAR PASIENTENBARN UNDER 18 AR, I ELLER UTENFOR EKTESKAP? Antall kodes. 81. HVOR MANGE AV SINE BARN UNDER 18 AR BOR PASIENTEN SAMMEN MED? Antall kodes. S: har ikke barnunder18 år. 5. MISBRUK 82. HVA MENER PASIENTEN SELV VAR DE FØRSTE TEGN PA AT HANS/ HENNESALKOHOLBRUK (EVT. ANNET STOFFBRUK)MEDFØRTE PROBLEMER? 0: har ikke opplevd problemer 1: problemer i forhold til familie 2: arbeidsliv 3: økonomi 4: fysisk helse 5: psykisk helse 6: arrestasjon, promillekjøring 7: problemer i forhold til venner, kollegaer, naboer 8: problemer på flere områder oppsto samtidig 9 : annet, nemlig: 5 197 83-84 . HVOR GAMMEL VAR PASIENTENDA DE FØRSTETEGN, PROBLEMEROPPSTO? Alder kodes, 00: ingen problemer SISTE 12 MND. FØR INNLEGGELSEN - CA. HVOR MANGEDAGER IALT HAR PASIENTEN: 85-87 . vært "tvunget" avholdende, f.eks. pga. institusjonsopphold? 88-90 . vært "frivillig " avholdende ........................... 91-93. brukt alkohol og blitt svakt beruset eller ikke beruset ....... 94-96 . brukt alkohol og blitt sterkt beruset .................... i Sum skal bli: 97-98. i 3 6 5 HVA OG HVOR MYE DRIKKER PASIENTEN VANLIGVIS I LØPET AV EN DAG HAN/ HUN SELV REGNER SEG SOM SVAKT BERUSET? (Jfr. spm. 91-93 ) Antall halve flasker (35 cl.) kodes for vedk. sort alkohol. 00: drikker vanligvis ikke vedksort 01: 1 halv flaske, evt, mindre 02:2 halve, osv. Pils, Bayerøl .......................................... . 99-100 . Export, Bokkøl,Juleøl ................................... 101-102. Svakvin, dvs. rød-, hvit-, rosevin ............................ 103-104 . Hetvin, f.eks. portvin, vermouth ............................ 105-106 . Brennevin, f.eks. vodka, whisky, hjemmebrent ............... HVA OG HVOR MYE DRIKKER PASIENTEN VANLIGVIS I LØPET AV EN DAG HAN/ HUN SELV REGNER SEG SOM STERKT BERUSET? (Jfr. spm. 94-96) 107-108 . Pils, Bayerøl 109-110. Eksport 111-112. ........................................... , Bokkol ,Jufeel .................................. Svakvin, dvs. rød-, hvit-, rosevin ............................ 113-114 , Hetvin, f.eks, portvin, vermouth ............................ 115-116 . Brennevin, f.eks. vodka, whisky, hjemmebrent ............... 117. NÅR PASIENTEN BRUKER ALKOHOL OG BLIR SVAKT BERUSET-BRUKER HAN/HUN DA VAN LIGV IS OGSÅ AND RE RUSMIDLER/TABLETTER SAMTIDIG? 5: ikke aktuelt, har ikke blitt svakt beruset siste 12 mnd. 0: nei, vanligvis ikke 1: ja, bruker tabletter/ legemidler i tillegg 2: ja, bruker vanligvis illegale stoffer i tillegg 3: 1+2 118. NÅR PASIENTEN BRUKER ALKOHOL OG BLIR STERKT BERUSET BRUKER HAN/HUN DA VANLIGVIS OGSÅ ANDRE RUSMIDLER/ TABLETTER SAMTIDIG? Kodes som spm. 117. 6 198 119. SISTE 12 MND . - HAR PASIENTEN DRUKKET , BRUKT RUSMIDLER SLIK AT HAN/HUN HAR VÆRT STERKT BERUSET 13 ELLER FLERE DAGER SAMMENHENGENDE? 0: nei, 1: ja 120-121. HVOR MANGE DAGER VARER EN SLIK PERIODE MED STERK BERUSELSE VANLIGVIS? Antall dager kodes. 00: har ikke hatt slik periode. 122. HVORFOR AVSLUTTES EN SLIK DRIKKEPERIODE VANLIGVIS? 0: har ikke hatt slik periode , 1. pga. økonomi 2: primært pga, fysiske, somatiske reaksjoner, symptomer 3: primært pga. psykiske reaksjoner, symptomer 4: både fysiske og psykiske reaksjoner i samme grad 5 : av hensyn til familie eller arbeid 6: av hensyn til andre forpliktelser 7: pga. innleggelsei avrusningsstasjon o.l. 8: pga. arrestasjon 9: annet, nemlig: 123. HVORDAN AVSLUTTES EN SLIK DRIKKEPERIODE VANLIGVIS? 0: har ikke hatt slik periode 1: ved hjelp av "nedtrapping" med alkohol 2: nedtrapping med tabletter, medisiner 3:1+2, 4: uten hjelpemidler, men med plager, abstinens 5: uten hjelpemidler og uten abstinens 6: på annen måte: I SISTE 12 MND. - HAR PASIENTEN: 0: nei, 1: ja, av og til, i noen grad 2: ja, ofte, i sterk grad 124. hatt blackout, 125. hatt blackout, hukommelsestapetter sterk beruselse............... 126. hatt skjelvinger" dagen derpå" ............................. 127. hatt reparasjonstrang ................................... 128. drukket alkohol for å dempe abstinens, " fyllesjuke" ............... 129. gått minst 1 døgn uten å spise....... 130. hukommelsestap etter svak beruselse ...............l .......................... i . SISTE 12 MND. - HAR DET HENDT AT PASIENTEN BARE HAR DRUKKET SEGSVAKT BERUSETOG STOPPETMED DET? 0: aldri, 1: sjelden, ca. I av 10 ganger 2: ca. halvparten av gangene 3: ofte 4: alltid 131-133. SISTE 12 MND. - LENGSTE FRIVILLIGE AVHOLDENDE PERIODE FRA ALKOHOL OG SAMMENHENGENDE TOTAL- Antall dager kodes 7 199 134. MENER PASIENTEN SELV AT HAN/HUN HAR DRUKKET MERIMINDRE ALKOHOL DETTE SISTE ARET ENN DE CA. 3 NÆRMEST FOREGÅENDE AR? 1 : antageligmer enn noe tidligere år 2: antageligmer enn de 3 foregående år 3: hverken mer eller mindre, både/og, vanskeligå si 4: antagelig mindre enn oe 3 foregåendeår 5: antageligmindre enn ^U tidligere år etter at man/hunble misbruker 135. HAR PASIENTENHØRT OM - VÆRT MED I - ELLER BLITT OPPFORDRET TIL A DELTA I AA? 0: aldri hørt om AA, 1: hørt om det, men aldri deltatt 2: blitt oppfordret til å delta, men ikke gjort det 3: ja, deltatt noe, sporadisk 4: deltatt over noe lengre tid, evt. i flere perioder 5: har selv drevet kontaktarbeid 136. HAR PASIENTEN NOENGANG RELATIVT SIKKERT HATT DELIRIUM TREMENS? Antall gangerkodes I 137-138. ALDER VED FØRSTEDELIR 1 00: ikke hatt delir HAR PASIENTEN NOEN GANG: 0: aldri 1: sjelden 2 : av og til 3: ofte 139. brukt alkoholsurrogater(rødsprit, vindusspylervasske o.l.) ............ 140. sniffet løsningsmidler ........................................ 141, brukt marihuana eller hasjisj ............................. 142. brukt andre narkotika (opiater, amfetamin, LSO o.l.) ................ I . HAR PASIENTEN - BORTSETT FRA VED EVT. INSTITUSJONSOPPHOLD BRUKT: 0: aldri, 1: ja, men sjelden, sporadisk, evt. etter legesforskrifter 2: antagelignoe overforbruk 3: misbruk 143. sovemidler (f.eks. Mogadon, Dalmadorm. Seconal) .................. 144. "lettere " beroligende midler (f.eks. Valium, Stesolid, Vival) ........... 145. andre nervemedisiner(f.eks. Sarotex, Hibanil, Truxal , Melleril)........ 146. HVORDAN VURDERER INSTITUSJONEN PASIENTENS AKTUELLE FOR- HOLD TIL RUSMIDLERISTOFFER, LEGEMIDLER? 0: pas.misbruker egentlig ingen rusmidler 1: misbruker bare alkohol, evt. mindre innslagav annet misbruk 2: hovedsakeligalkohol med annet i tillegg 3: utpreget blandingsmisbruk, " tar det han får" 4: hovedsakeligannet misbruk enn alkohol 5: bare annet misbruk, minimalt alkoholmisbruk 8 200 147-148 . RØYKER PASIENTEN DAGLIG? Antall gram kodes. I sigarett = 1 g.. 1 pk. tobakk = 50 g. 00 : aldri røykt daglig, ++: har røykt daglig, men sluttet, SS: røyker, men ikke daglig. T I SISTE GANG - FORUT FOR INNLEGGELSESDAGEN - PASIENTEN BRUKTE NOEN FORM FOR: Ant. dager kodes. +++: aldri brukt , 000: brukt samme dag, innlegg.dagen, 001: 1 dag siden osv. til 999. 149-151.alkohol ..................................... 152-154 . alkoholsurrogater .............................. 155-157 . stoffer til sniffing .............................. 158-160. marihuana eller hasjisj ... . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . .. . . 161-163. andre narkotika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 164-166 . sovemidler ................................ 167-169 . beroligende midler ............................. 170-172. andre nervemedisiner ........................... HAR PASIENTENNOEN GANG TIDLIGERE - UANSETT ÅRSAK - VÆRT I KONTAKT MED: Ca. antall gangerog årstall for f rst kontakt/ innleggelsekodes 173-176 . Sosialkontor eller edruskapsnemnd . Antganger. 19 177-180 , familievernkontor , poliklinikk, alkohol/ psykiatrisk 19 a INNLAGT I: 181-184. A-klinikk ............... . .. Ant. ganger 19 185-188 . kursted ................... s 19 189-192. tilsynshjem ................. a 19 193-196. vernehjem .. . .. . . . .......... a 19 197-200. avrusningsstasjon ............. a 19 201-204. » 19 a 19 psykiatrisk institusjon .......... 205-208. fen sel.................... 209. HAR PASIENTEN NOEN GANG I FORBINDELSE 0: nei, 1 : ja blitt frarådet alkohol av lege ............................. 210. fått advarselpå arbeidssted .............................. 211. blitt oppsagt i arbeid ................................... . 212. blitt skiltlseparert . 213. mistet bopel 214. blitt utskrevetfra institusjon. . . . . . ........................ 215. blitt bøtela ...................................... .................................... MED ALKOHOLBRUK: . ......................................... 9 201 216. HAR PASIENTENFØRERKORT? 0: aldri hatt førerkort 1: har førerkort som aldri har vært inndratt, 2: inndratt p.g.a. promillekjøring, men fått tilbake 3: inndratt og ennå ikke fått tilbake 4 : inndratt for alltid I 217. HAR PASIENTEN BORTSETT FRA VED EVT. INSTITUSJONSOPPHOLD ! - BRUKT AVERSAN/ANTABUS? 0: aldri 1: sporadisk, uregelmessig 2: i kortere perioder 3: regelmessigover lengre tid, min. 3 mnd. 218. HAR PASIENTEN TIDLIGERE KAPSEL)? Antall gangerkodes IMPLANTERT ESPERAL (INNSYDD 219. HAR PASIENTEN FØR HAN / HUN BLE ALKOHOLMISBRUKER HATT MER ALVORLIGE SOMATISKE , FYSISKE SYKDOMMER , HANDICAPS? 6. HELSE 0: nei, alminnelig bra helse 1 : ja, nemlig ................................................. 220. HAR PASIENTEN ETTER AT HAN / HUN BLE MISBRUKER - UANSETT ÅRSAK - FATT MER ALVORLIGE SYKDOMMER? 0: nei 1: ja, nemlig .................................................................................. 221. I HAR PASIENTEN ETTER AT HAN/ HUN BLE MISBRUKER VÆRT UTSATT FOR SKADER , UHELL AV MER ALVORLIG KARAKTER? 0: nei 1: ja, nemlig .................................................................................. 222. ER NOEN AV EVENTUELLE FYSISKE SYKDOMMER , HANDICAPS , SKADER FREMDELES AKTUELLE (UNDER BEHANDLING, ÅRSAK TIL SMERTER, UFØRHET, VARIG MAN, E.L.): 0: har ikke hatt slik sykdom, skade, 1: har hatt , men ikke lengeraktuelt, 2: ja. nemlig .............................................................................................. 223. HAR PASIENTEN FØ R HAN / HUN BLE MISBRUKER HATT PSYKSIKE SYKDOMMER , LIDELSER , PROBLEMER? 0: nei, alminnelig bra psykisk helse, 1: ja, nemlig ............................................................................................. 224. HAR PASIENTEN ETTER AT HAN / HUN BLE MISBRUKER FATT PSYKISKE SYKDOMMER , PROBLEMER? 0: nei 1: ja, men bare i nar tilknytning til misbruk, abstinens 2: ja, nemlig: 10 202 ER PASIENTENI "NORMAL" EDRU TILSTAND PLAGET AV: 0: nei 1: noe litt plaget 2: sterkt plaget 225. søvnløshet .......................................... 226. usikkerhet, sjenanse................................... 227. ensomhet, kontaktvansker ............................... 228. uro, rastløshet...................................... 229. angst .............................................. 230. depresjon ........................................... 231. tvangstanker 232. . . ,- handlinger ...................................... hallusinas 'oner vran orestilliner ............................... 7. OPPHOLDET HAR INSTITUSJONENS PERSONALE I LØPET AV OPPHOLDET HATT KONTAKT MED: 0: nei 1: ja, pr. telefon eller post 2 : ja, personlig 233. pasientens ektefelle. samboer .............................. 234. noen av øvrigefamilie .................................. 235. pasientensarbeidsgiver , overordnet......................... 236. . støttekontakt, ettervernskontakt ................................ 237. HAR PASIENTENBRUKT AVERSAN/ANTABUS UNDER OPPHOLDET? 0: nei 1: av og til 2: ved permisjonere.l. 3: regelmessig 238. HAR PASIENTENUNDER OPPHOLDETIMPLANTERT ESPERAL(KAPSEL) ELLER HAR DET VÆRT GJORT KONKRETE FORBEREDELSERTIL IMPLANTERING ETTER UTSKRIVNINGEN? 0: nei 239. 1: ja HAR PASIENTEN HATT PERMISJON? Høyeste alternativ kodes. 0: nei 1: bare kortere dags-,kveldspermisjon 2: overnattings-weekendperm 3: perm i minst 3 dager sammenhengende HAR PASIENTEN HATT BESØK AV: 0: nei 1: sjelden 2: av og til 3: ofte 4:daglig 240. ektefelle , samboer .................................... 241. barn 242. foreldre 243. annenfamilie . .............................................. ............................................ ........................................ 244. arbeidsgiver. overordnet ................................ . 245. kolleger, venner ...................................... . 246. støtte-,ettervernskontakt........ . 247. andrenemli ........................................ . ...................... 11 203 HAR PASIENTENUNDER OPPHOLDET- I STRID MED REGLEMENTETBRUKT ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER - OG MED HVILKE EVENTUELLE REAKSJONER FRA INSTITUSJONENS SIDE? 0: nei 1: kanskje, usikkert - og ingen reaksjoner 2: ja, men ingen reaksjoner 3: ja, men med "mildere" reaksjonersom samtale, advarsele.l. 4: ja, med " strengere" reaksjonersom lengre permnekt, "betinget utskrivning" e.I. 5: ja, med utskrivning som reaksjon 248. i institusjonen eller nærmesteområde ........................... 249. i forbindelse med kortere perm ................................. 250. i forbindelse med lengre perm, overnatting ........................ 251. i forbindelse med ulovlig fravær ................................ 252. 253. annen i forbindelse ........................................... HAR PASIENTENSTORT SETT FULGT INSTITUSJONENSOPPLEGGOG RUTINER? 0: nei negativ holdning 1: ja, med små unntak 2: ja 8. UTSKRIVNINGEN 254-259 . UTSKRIVNINGSDATO: ag 260. 261. Mnd. UTSKRIVNINGSARSAK: 0: regulær utskrivning, etter gjensidigavtale 1: pasienten skrev segut mot personalets råd 2 :utskrevet p.g.a.fravar 3 :utskrevet p.g.a. misbruk 4: utskrevet p.g.a. andre reglementsbrudd 5. overført til annen institusjon 6 : andre årsaker, nemlig: VED UTSKRIVNINGEN, AVREISEN, VAR PASIENTEN: 0: edru 1: påvirket av alkohol 2: påvirket av andre stoffer 3:1+2. 4: ukjent 262. HVA UTSKRIVESPASIENTENTIL (BOLIGSITUASJON)? 5: samme boligsituasjonsom ved innskrivning (og som ikke er institusjon jfr. spm. 73) 0: somatisk sykehusevd. 1: psykiatrisk klinikk, avd. 2: venteavdeling 3: A-klinikk, kurhjem 4: tilsynshjem 5: vernehjem, 6: hybelhus, bokollektiv 7: fengsel 8: ukjent 9: annet, nemlig: 12 204 263. ARBEIDSSITUASJONVED UTSKRIVNING: S: uforandret siden innskrivning. Hvis forandring - pøs. har f .eks. fått ny, evt. mistet jobb, eller fått uføretrygd under oppholdet - kodes: O: arbeidsløs 1: løsarbeider, sesongarbeider 2: ufaglært, hjelpearbeider 3: spesial-,fagarbeider 4: formann, bas, arbeidsleder 5: laverefunksjonær 6: høyere funksjonær 7: selvstendignæringsdrivende 8: "frie yrker" 9: skoleelev, student, +: husmor, hjemmeværende, _: alderspensjon, annen varig trygdeordning 264. ER DET VED UTSKRIVNINGEN KLAR AVTALE MED PASIENTENOM MED D ENN E INSTITUSJONEN? ETTERVERNSKONTAKT S: ikke aktuelt , f.eks. pas. overført til annen institusjon. 0: nei, pasientenfraværende, "blitt borte" 1: nei, pas. umotivert 2: nei, praktisk umulig, f.eks. p.g.a. avstander 3: nei, personalethar ikke kapasitet 4: nei, ettervern blir ivaretattav andre 5: nei, av andre grunner 6: ja, ved individualkontakt 7: ja, ved ettervemsgruppe 8: ja, ved telefonisk kontakt e.l. 9: på annen måte, nemlig: 265. HAR PASIENTEN- UANSETT EVT. AVTALE MED DENNE INSTITUSJONEN, ANDRESTØTTE-, ETTERVERNSKONTAKTER? S: ikke aktuelt 0: nei i : ja, AA-kontakt , AA-gruppe gruppevirksomhet 3: annen form for ettervern 266. HVORDAN VURDERER HOLD TIL ALKOHOL? 2: ja, annen INSTITUSJONEN PASIENTENS FREMTIDIGE FOR- 5: ikke aktuelt, har ikke alkoholproblem 1: vil antagelig bli totalavholdende 2: totalavholdende med enkelte, mindre alvorlige " sprekker" uten behandlingsbehov 3 : lange edru perioder, men større sprekker med behandlingsbehov, 4: vil antageligbli "måteholds-, normalbruker" 5: vil antageligrelativt ofte ha sprekker og behandlingsbehov 6: vil antageligbli en kroniker og "gjenganger" i alkoholistomsorgen 7: umulig å vurdere. 267. HAR PASIENTEN SELV GITT UTTRYKK FOR ET STANDPUNKT TIL FREMTIDIG ALKOHOLBRUK? 5: ikke aktuelt , har ikke alkoholproblem 0: nei 1: ja, men vil fortsette som før 2: ja, men vil moderere seg : ja, 3 vil holde seg tørr en dag om gangen 4: vil holde segtørr en periode fremover, " se det an" 5: går inn for varig avhold, uten " å love noe". 13 205 268. HAR PASIENTEN SELV GITT UTTRYKK FOR ET STANDPUNKT TIL EVT. ANNET RUSMIDDELPROBLEM? (Jfr. spm. 146). S: ikke aktuelt, har ikke annet rusmiddelproblem 0: nei 1: ja, har gitt uttrykk for en vissvilje til endring, bedring 2 : ja, har tatt klart standpunkt mot fortsatt misbruk av andre stoffer 3: vil fortsette annet misbruk, evt. i stedet for alkohol. 269. SKJEMAET ER FYLT UT AV: Antall forskjellige personerkodes 270-271. SKJEMAUTFYLLERS personer). STILLING I INSTITUSJONEN: (kan kodes for to 1: bestyrer, bestyrerassistent 2: sosionom, kurator 3: lege 4: psykolog 5: sykepleier, hjelpepleier 6: miljøarbeider, verneassistent 7: sykepleier-, sosionom-, psykologpraktikant 8: medisinerstudent 9: annen stilling 272. EVENTUELLE TILLEGGSOPPLYSNINGER: 0: ingen 1: ja, nemlig: 14 206 Statensinstitutt for alkoholforskning Dannevigsveien10, Oslo 4 Tlf. (02) 38 04 85 KONFIDENSIELT RE-INNLEGGELSESSKJEMA Dette skjemaet skal brukes for alle pasientersom blir re-innlagt i den samme institusjonensomfylte ut det fullstendigeregistreringsskjemaet. Skriv ikke pasientensnavn, adresseeller personnummeri skjemaet, slik at dette blir anonymt. Skjemaet består i alt av 6 deler - tema og er ikke så omfattende som det fullstendigeregistreringsskjemaet. Det anbefalesat delene 1-5 (s.1-7 ) fylles ut i så nær tilknytning til innleggelsensom mulig og av en person. Del 6 bør fylles ut utskrivnings -, avreisedagen , men ikke nødvendigvis av den sammeintervjueren. Sett ring rundt eller strek under det svaralternativsom passerbest. Koden, dvs. det tallet eller tegnet som angir svaret,skrivesså i ruten til høyre på arket. Disse rutene er nummerert fortløpendeslik det fremgårav tallene foran hvert spørsmål. Påseat alle rutene er utfylt, men baremed ett tall eller tegn i hver. Som kode brukestall fra 0-9 og tegnene- (minus), $. Genereltgjelderat: - betyr "vet ikke", " opplysningermangler"i 9 betyr "9 eller flere" der slikt svarpasser. Alle intervjuere må gjøre segkjent med skjemaet og lese"Veiledning for utfylling av Registreringsskjema for pasienter i alkoholistomsorgen" før intervjuing. Ferdige utfylte skjemaer sendes etter nærmere avtale til Statens institutt for alko - holforskninghvor kopier blir tatt og originalskjemaene returnert til den enkelte institusjon. Alle skjemaervil bli behandletkonfidensieltog oppbevartved Instituttet etter gjeldenderegler. 207 1. IDENTIFIKASJON 1-4. INSTITUSJONENS NAVN: 5-t t. PASIENTENSLØPENUMMER VED DENNE INNLEGGELSEN: 12-17, PASIENTENSFØDSELSDATO: Dag 18. KJØNN: 1: mann 19-22. NÅVÆRENDE BOSTEDSKOMMUNE: Mnd. Ar 2 : kvinne Bruk Statistisk Sentralbyrås kommunekode 23-29 . PASIENTENS LØPENUMMER I DET FULLSTENDIGE REGISTRE- RINGSSKJEMAET: 30. ANTALL TIDLIGERE INNLEGGELSER SOM DET ER FYLT UT SKJEMAFOR VED DENNE INSTITUSJONEN 7 (denne medregnet, dvs. minimum 2): 31-33. ANTALL DAGER MELLOM SISTE (FORRIGE) UTSKRIVNING OG DENNE INNLEGGELSEN: 2. INNLEGGELSEN 34-39 . INNLEGGELSESDATO' ........................... Dag Mnd Ar I 40. HVORDAN KOM INNLEGGELSEN I STAND? 1: etter pasientenseget initiativ 2 : etter initiativ fra familie 3: etter initiativ fra venner, naboer 4: søknad/ henvendelsefra privatpraktiserende lege, poliklinikk, edruskapsnemnd, sosialkontor, familierådgivningskontor 5: søknad/ henvendelse fra bedriftslege, -sykepleier, AKAN 6: søknad/ henvendelsefra Kriminalomsorg i frihet, tilsynsfører 7: søknad/ henvendelsefra annen institusjon innen alkoholistomsorgen 8: søknad/ henvendelsefra institusjon utenom alkoholistomsorgen 9 : etter bestemmelserom soning, sikring (Fengselsloven§ 12, Edruskapsloven§ 7, Straffeloven § 39) + :annen måte. - 1- 208 41. HVOR ER PASIENTEN INNLAGT FRA? 1: privat bopel 2: avrusningsstasjon , sykeavdeling, venteavdeling 3: A-klinikk, kursted 4: tilsynshjem , hybelhus 5: vernehjem 6: herberge 7: fengsel 8: psykiatrisk institusjon 9: somatisk sykehus +: annen institusjon r=:annet 42. HVA ER ARSAKEN TIL - BAKGRUNNEN FOR - INNLEGGELSEN? 1: hovedsakligrusmiddelmisbruk 2: misbruk + sosialeårsaker 3: misbruk + familiære årsaker 4: misbruk + psykiske årsaker 5 : kombinasjoner av 2,3 ,4. 6: forebygge sprekk 7: annen årsak 43. MENER PASIENTEN SELV AT DET ER EN VISS YTRE "TVANG" INNLEGGELSEN? VED 0: nei 1: ja, f.eks. "ultimatum " fra ektefelle eller arbeidsgiver 2: ja, formell tvangsinnleggelse VED INNLEGGELSEN, VAR PASIENTEN: 0: nei 1: noe, i noen grad 2: meget, sterkt i 44. 45. 46. ................................. påvirket avalkohol påvirket av andre stoffer ............................ bakrus i ,abstinens ................................. 47. i dårlig fysisk almentilstand .......................... 48. i psykisk ubalanse, nervøs ........................... 3. AKTUELLE SOSIALE OPPLYSNINGER 49. NÅVÆRENDE FORHOLD TIL ARBEIDSLIVET: 0: arbeidsløs 1: løsarbeider, sesongarbeider2: ufaglært, hjelpearbeider 3: spesial-, fagarbeider 4: formann, bas, arbeidsleder 5: lavere funksjonær 6: høyere funksjonær 7: selvstendignæringsdrivende 8: "frie yrker " 9: skoleelev, student +: husmor , hjemmeværende =: alderspensjoneller annen varig trygdeordning 50. BRANSJE - I TILKNYTNING TIL SPM. 49.: 0: arbeidsløs, pensjonist, trygdet 1: jord-, skogbruk. fiske, fangst 2 : sjøfart 3: annen transportvirksomhet 4: håndverk, industri 5: bygg, anlegg, gruve 6: hotell, restaurant, reiseliv 7: forretning, bank 8 : kommunal, statlig tjenesteyting som post, jernbane, o.l. 9: elev, hjemmeværende +: militære S:annet -2- 209 51. ER DET NOEN FORANDRINGERI PASIENTENSARBEIDSFORHOLD ETTER SISTE UTSKRIVNING FRA DENNE INSTITUSJONEN? 0: nei, stort sett uforandret 1: ja, bedre forhold, f.eks. bedre jobb, mer stabilitet e.l. 2: ja, dårligereforhold, f.eks. mer sykmeldt e.I. 3: fått varig trygdeordning 4: annet, nemlig: ....................... 52. PASIENTENSVIKTIGSTE INNTEKTSKILDE ETTER SISTE UTSKRIVNING: 1: egen arbeidsinntekt 2: alders/uføretrygd, krigspensjon 3: sykepenger/ attføringspenger/morstrygd /overgangsstenade.l. 4: kommunal sosialhjelp 5: forsørget av andre, familie e.1. 6: vaart i institusjon hele eller meste av tiden 7: tigging, bomming, betling 8: prostitusjon, kriminalitet 9:annet ,nemlig:........................................... 53. PASIENTENSNÅVÆRENDESIVILSTAND: 0: aldri vart gift 1: samboende 2: gift 3:separert ,skilt 4 :enke, enkemann 54. BOLIGSITUASJON I DET MESTE AV TIDEN ETTER SISTE UTSKRIVNING: 1: eier eller leier hus, leilighet 2: bor hos foreldre, slekt 3: bor hos venn, venninne 4: bor hos arbeidsgiver, brakke e.l. 5: leier rom, hybel hos andre 6: kollektiv 7 : hospits, pensjonat 8: institusjon i alk.omsorgen 9: fengsel +: annen institusjon S: herberge, uteligger 55. ER DET NOEN FORANDRINGERI PASIENTENSBOLIGSITUASJON ETTER SISTE UTSKRIVNING? 0: nei, stortsettuforandret1:ja, til det bedre 2: ja. til det verre 56. HAR PASIENTENETTER SISTEUTSKRIVNING FATT NOEN FORM FOR UTDANNING ELLER OPPLÆRING? 0: nei 1: ja, påbegynt, men blir neppe fullført 2: ja, påbegynt og blir antakelig fullført 3:ja, fullført, nemlig ......................................... -3- 210 HAR DET ETTERSISTEUTSKRIVNINGSKJEDDNOESOMHAR ENGASJERT. PASIENTENOG GITT HAM/HENNEPOSITIVEFØLELSER,REAKSJONER? F.eks. i forbindelse med: O:nei1:ja 57. fått nye nære venner .................................... I . 58. kjærlighetsforhold, forelskelse ............................. 59. gledeligefamiliebegivenheter ............................... 60. religiøseopplevelser,omvendelse ........................... 61. gaver, premier. gevinster .................................. 62. andre positiveopplevelsereller hendelser, nemli :................ HAR DET ETTER SISTE UTSKRIVNING SKJEDD NOE SOM HAR GITT PASIENTEN STERKE NEGATIVE FØLELSER, REAKSJONER? F. eks. i forbindelse med: 0:nei1:ja 63.egensykdom ,ulykke .................................... 64. alvorlig sykdom hos nærståendeperson ...................... 65. dødsfall hos nærstående .................................. I... i 66. mistet vennskap, kontakt av andre grunner .................... 67. andre ulykkelige, uheldige familiebegivenheter ................ 68. tap av eiendom, verdier ................................... 69.annet ,nemlig .......................................... (jfr. ogsåspm. 110-115) 4. MISBRUK I TIDEN MELLOM SISTE UTSKRIVNING OG DENNE INNLEGGELSEN HVOR MANGE DAGER I ALT HAR PASIENTEN: 70-72. vært "tvunget" avholdende, f.eks. pga. institusjonsopphold?.. 73-75 . vært "frivillig " avholdende ........................... 76-78. brukt alkohol og blitt svakt beruset eller ikke beruset ....... 79-81, brukt alkohol og blitt sterkt beruset .................... (Summen skal bli ant. dager mellom ut/innskrivning, jfr. spm. 31-331 -4- 211 HVA OG HVOR MYE DRIKKER PASIENTEN VANLIGVIS I LØPET AV EN DAG HAN/HUN SELV REGNER SEG SOM SVAKT BERUSET? (Jfr. spm. 76-78) Antall halve flasker (35 cl.) kodes for vedk. sort alkohol. 00: drikker vanligvisikke vedk. sort 01: 1 halv flaske, evt. mindre 32-83. 02:2 halve,osv. Pils,Bayerøl........................................... 34-85 . Export .Bokkøl, Juleøl 86-87 . Svakvin, dvs. rød-, hvit-, rosevin ......................... 88-39 . Hetvin, f.eks. portvin, vermouth............................ 90-91. Brennevin. f.eks. vodka, whisk , hjemmebrent ................. HVA OG HVOR MYE DRIKKER PASIENTEN VANLIGVIS 1 I ...................................! ...I I LØPET AV EN DAG HAN/ HUN SELV REGNERSEGSOMSTERKT BERUSET? (Jfr. spm. 79-81.) 92-93 . Pils, Bayerøl .......................................... 94-95 . Eksport ,Bokkøl, Juleøl ................................... 96-97 . Svakvin, dvs. rød-, hvit, rosevin ............................. 98-99 . Hetvin, f.eks. portvin, vermouth ............... ............. 100-101. Brennevin. f.eks. vodka, whisky, hjemmebrent ................ SIDEN SISTE UTSKRIVNING 0: aldri 1: sjelden 2: av og til - HAR PASIENTEN: 3: ofte 102. brukt alkoholsurrogater (rødsprit, vindusspylevaskeo.l.) ............. 103. sniffet løsningsmidler ........................................ 104. brukt marihuana eller hasjisj .................................. 105. brukt andre narkotika (opiater, amfetamin , LSD o.l.) .............. SIDEN SISTEUTSKRIVNING - HAR PASIENTENBORTSETTFRA VED EVT. INSTITUSJONSOPPHOLD - BRUKT: 0: nei, 1: ja, men sjelden, sporadisk, evt. bare etter legesforskrifter noe overforbruk 3: misbruk 2: antagelig 106. sovemidler ( f.eks . Mogadon , Dalmadorm , Seconal ) ................. 107. "lettere" 108. andre nervemedisiner(f.eks. Sarotex, Hibanil, Truxal, Melleril) ........ beroligende midler lf.eks. Valium, Stesolid, Vival) -5- . .......... 212 109. HVORDAN VURDERER INSTITUSJONEN PASIENTENS AKTUELLE HOLD TIL RUSMIDLER/STOFFER, LEGEMIDLER? FOR- 0: pas.misbruker egentlig ingen rusmidler 1: misbruker bare alkohol, evt. mindre innslagav annet misbruk 2 : hovedsakeligalkohol med annet i tillegg 3 : utpreget blandingsmisbruk, " tar det han får" 4: hovedsakeligannet misbruk enn [-alkohol 5 : bare annet misbruk, minimalt alkoholmisbruk i SIDEN SISTE UTSKRIVNING MED RUSMIDDELBRUK: - HAR PASIENTEN I FORBINDELSE 110. blitt oppsagt i arbeid ........................................ 111. blitt skilt. separert .......................................... ii I 112. 113. 114. 115. mistet bolig ...............................................• blitt utskrevet fra institusjon mistet førerkort i-1 ,_ ...........................................L vært innblandet i andre kriminelle forhold ....................... SIDEN SISTE UTSKRIVNING - HAR PASIENTEN HATT KONTAKT MED DENNE INSTITUSJONEN? 0: nei 1: ja, men svært lite, uregelmessig , sporadisk 2: ja, noe mer, 3: ja, regelmessig over tid 116. 117. 118. 119. ved individualkontakt ........................................ igruppe.................................................. pr. telefon eller brev ......................................... påannenmåte ............................................ SIDEN SISTE UTSKRIVNING - HAR PASIENTENI FORBINDELSEMED SITT RUSMIDDELPROBLEMHATT NOEN FORM FOR ETTERVERN STØTTEKONTAKT 0: nei MED NOEN ANNEN INSTANS (men uten innleggelse)? 1: ja, men svært lite, uregelmessig . sporadisk 2: ja, noe mer 3: ja, regelmessig over tid 120. vedindividualkontakt ........................................ 121. igruppe 122. 123. .................................................. pr. telefon eller brev ......................................... påannen måte ............................................ -6- 213 5. HELSE ETTER SISTEUTSKRIVNING - HAR PASIENTEN, UANSETTÅRSAK, VÆRT INNLAGT: 0: nei 1: ja, 1 gang 2 : 2 ganger, osv. jjj''' 124. annen institusjon i alkoholistomsorgen 125. annen institusjon, uansett type ................................ ETTER SISTE UTSKRIVNING I ..........................I . - HAR PASIENTEN: 0: nei 1: ja, som har medført mindre skader, men 2: ja, som har medført alvorligere skader, men 126. hatt uhell, trafikk-, arbeidsulykke e.l . ........................... 127. blitt overfalt, slåssinge.l . 128. SAMMENLIKNET .................................... MED FORRIGE INNLEGGELSE - VIRKER PASIENTENS FYSISKE,SOMATISKETILSTAND VED DENNE INNLEGGELSE: 1: betydelig bedre enn ved forrige innleggelse 2: noe bedre enn ved forrige innleggelse 3: uforandret omtrent den samme 4 : noe verre, dårligere 5: betydelig verre, dårligere 129. SAMMENLIKNET MED FORRIGE INNLEGGELSE - VIRKER PASIENTENS PSYKISKETILSTAND VED DENNE INNLEGGELSEN: Svaralternativ som ovenfor 6. UTSKRIVNING I 130-135 . UTSKRIVNINGSDATO: Dag 136. Mnd. Ar UTSKRIVNINGSARSAK: 0: regulær utskrivning, etter gjensidigavtale 1: pasienten skrev segut mot personaletsråd 2 : utskrevet p.g.a. fravær 3: utskrevet p.g.a. misbruk 4: utskrevet p.g.a. andre reglementsbrudd 5: overført til annen institusjon 6: andre årsaker, nemlig: ................................. -7- 214 137. VED UTSKRIVNINGEN, AVREISEN , VAR PASIENTEN: 0: edru 1: påvirket av alkohol 2: påvirket av andre stoffer 3: 1+2. 4: ukjent 138. HVA UTSKRIVES PASIENTEN TIL (BOLIGSITUASJON)? 5: sammeboligsituasjon somvedinnskrivning (og som ikke er institusjon jfr. spm. 54) 0: somatisk sykehusavd. 1: psykiatrisk klinikk, avd. 2: venteavdeling 3: A-klinikk, kurhjem 4: tilsynshjem 5: vernehjem 6: hybelhus, bokollektiv 7: fengsel 8: ukjent 9 : annet, nemlig: ...... 139. ARBEIDSSITUASJON VED UTSKRIVNING: S: uforandret siden innskrivning. Hvis forandring - pas. har f.eks. fått ny, evt. mistet jobb, eller fått uføretrygd under oppholdet - kodes: O:arbeidsløs 1:løsarbeider ,sesongarbeider 2:ufaglært ,hjelpearbeider 3: spesial-,fagarbeider 4: formann, bas, arbeidsleder 5: lavere funksjonær 6: høyere funksjonær 7: selvstendignæringsdrivende 8: "frie yrker" 9: skoleelev, student, +: husmor, hjemmeværende _: alderspensjon, annen varig trygdeordning 140. ER DET VED UTSKRIVNINGEN KLAR AVTALE MED PASIENTEN OM ETTERVERNSKONTAKT MED DENNE INSTITUSJONEN? S: ikke aktuelt, f.eks. pas. overført til annen institusjon 0: nei, pasienten fraværende, "blitt borte" 1: nei, pas. umotivert 2: nei, praktisk umulig, f.eks. p.g.a. avstander 3: nei, personalethar ikke kapasitet 4: nei, ettervern blir ivaretatt av andre 5: nei, av andre grunner 6: ja, ved individua(kontakt 7: ja, ved ettervernsgruppe 8: ja, ved telefonisk kontakt e.l. 9: på annen måte, nemlig: ............................................... 141. HAR PASIENTEN - UANSETT EVT. AVTALE MED DENNE INSTITUSJONEN, ANDRESTØTTE -,ETTERVERNSKONTAKTER? 5: ikke aktuelt 0 : nei 1: ja, AA -kontakt . AA-gruppe 2: ja, annen gruppevirksomhet 3: annen form for ettervern 142. HVORDAN VURDERER HOLD TIL ALKOHOL? INSTITUSJONEN PASIENTENS FREMTIDIGE FOR- 5: ikke aktuelt, har ikke alkoholproblem 1: vil antagelig bli totalavholdende 2: totalavholdende med enkelte, mindre alvorlige " sprekker" uten behandlingsbehov 3: lange edru perioder, men større sprekker med behandlingsbehov 4: vil antagelig bli "måteholds-, normalbruker" 5: vil antagelig relativt ofte ha sprekker og behandlingsbehov 6: vil antageligbli en kroniker og "gjenganger" i alkoholistomsorgen 7: umulig å vurdere -8- 215 143. HAR PASIENTEN SELV GITT UTTRYKK FOR ET STANDPUNKT TIL FREM- TIDIG ALKOHOLBRUK? S: ikke aktuelt, har ikke alkoholproblem 0: nei 1: ja, men vil fortsette som før 2: ja, men vil moderere seg : ja, 3 vil holde seg tørr en dag om gangen 4: vil holde segtørr en periode fremover, " se det an" 5: går inn for varig avhold, uten "å love noe" F7 144. HAR PASIENTEN SELV GITT UTTRYKK FOR ET STANDPUNKT ANNET RUSMIDDELPROBLEM? (Jfr. spm. 109). TIL EVT. S: ikke aktuelt, har ikke annet rusmiddelproblem 0: nei 1: ja, har gitt uttrykk for en vissvilje til endring, bedring 2: ja, har tatt klart standpunkt mot fortsatt misbruk av andre stoffer 3: vil fortsette annet misbruk. evt. i stedet for alkohol I 145. SKJEMAET ER FYLT UT AV: Antall forskjellige personer kodes 146-147. SKJEMAUTFYLLERS personer). STILLING I INSTITUSJONEN: (kan kodes for to 1: bestyrer, bestyrerassistent 2: sosionom, kurator 3: lege 4: psykolog 5: sykepleier, hjelpepleier 6: miljøarbeider, verneassistent 7: sykepleier-, sosionom-, psykologpraktikant 8: medisinerstudent 9: annen stilling 148. EVENTUELLE TILLEGGSOPPLYSNINGER: 0: ingen 1: ja, nemlig: -9- 216 ENGLISH SUMMARY ALCHOLIC PATIENTS IN CLINICS AND HEALTH RESORTS. In 1981 and 1982 the National Institute for Alcohol and Drug Research conducted a survey in a number of inpatient treatment institutions for alcoholics. The main purpose of the survey was to collect and systematize information about the patients - but also perform this in a manner that would allow the information to serve as a database for later evaluative and follow - up studies. This report is based on information concerning 1852 patients representing a cross - section of the 5-6000 alcoholics admitted to these institutions for treatment each year. 14 per cent of the patients were women, and the average age was roughly forty years for both sexes . The study showed that many of the patients grew up under unfavourable childhood conditions. For instance, many of them had alcoholic parents. The patients' level of education was very low and the great majority of them made their living as unskilled workers. Their socio-economic status at the time of the survey was significantly below the general standard. Compared to the population in general, a signifcant number of the patients had never married, and those who had, many had subsequently been divorced were living with an alcoholic partner . Many patients . This was particularly true of the female patients - 65 percent of them described their partners as alcoholic. Only 4 percent of the patients many as 41 percent have had been committed. had at least one prior As admission 217 to the institution at which they were staying at the time of the interview. Conserning prior admissions to institutions in general, the male patients were the more experienced. However, the female patients had had more frequent contact with psychiatric clinics. During the 12-month period prior to their admission, the male patients had consumed the female patients patients 60 litres of pure alcohol, 12 litres less consumed eight times average Norwegian also noted adult. among the . As a group, the as much alcohol as the But tremendous variation was individual patients with a view to amounts consumed , drinking frequency and drinking patterns. Sex, age and marital status appear to be the best predictors of level of consumption: The heaviest drinkers - unmarried men in their litres more than the most twenties moderate - drank 50 drinkers - married women over fourty. Almost all of the patients reported experiencing one or more of the traditional "syptoms of alcoholism". There was a strong correlation between the severity of the syptoms and level of alcohol consumption. A symptom like for instance all-or "loss of controll" -none phenomenon is nevertheless not a - even among the heaviest drinkers only a minority indicated that they never stopped drinking at a moderat level of intoxication. Many of the patients are familiar This applied to the young However , heavy male use of prescription with illegal drugs. patients in particular. drugs occurs in all age-groups among both sexes. Most of the patients had experienced one or more rather serious negative side-effects of alcohol abuse . The vast majority reported suffering from various nervous symptoms - most prevalent were restlessness , depression 218 and anxiety correlations frequency . Not unexpectedly , we found positive between the level of consumption of such side and the - effects and symptoms. The study was not intended to evaluate the patients' stays in institutions. that the long However, the data do indicate - term impact of institutionalization on the patients ' social rehabilitation and drinking habits is relatively negligible.
© Copyright 2024