1. No category

Søgne kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
30/41
2015/971 -21854/2015
Anne Marit Tønnesland
03.06.2015
Saksframlegg
Søknad om dispensasjon for oppføring av levegg, sjøbu og
utriggere på GB 30/41 - Ausviga 70
Utv.saksnr
107/15
Utvalg
Plan- og miljøutvalget
Møtedato
17.06.2015
Rådmannens forslag til vedtak:
I medhold av plan – og bygningslovens § 19-2 innvilges dispensasjon fra plankravet i
kommunedelplanen for oppføring av levegg med takutstikk på følgende vilkår:
 Takutstikk skal ikke understøttes med søyler til terreng.
Videre, og i medhold av plan- og bygningslovens § 19-2 avslås søknaden om dispensasjon fra
plankravet i kommunedelplanen for oppføring av sjøbu, og for plassering av utriggere i fjell.
Søknaden:
Informasjon:
Det ble i utgangspunktet søkt om oppføring av anneks som tilbygg til eksisterende bod. Med
bakgrunn i arealoverskridelser på tomta, har tiltakshaver droppet tilbygget, og søker nå om
oppføring av levegg med et mindre takutstikk, i stedet for annekset. I tillegg til dette, søkes det
om oppføring av sjøbu, samt montering av utrigger i fjell, ved siden av brygga.
Søknaden er mottatt 23. februar 2015.
Revidert søknad, samt søknad/ forespørsel vedrørende utrigger er mottatt 2. juni 2015.
Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra kommunedelplanens plankrav og arealformål.
Gjeldende plangrunnlag:
Eiendommen ligger innenfor område avsatt til nåværende byggeområde for boliger i
kommunedelplanen for Kjellandsheia.
Relevante bestemmelser i saken:
Naturmangfoldloven:
Kommunen har vurdert tiltaket i forhold til naturmangfoldlovens § 8 til 12, og vi kan, ut fra
en samlet vurdering, ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med denne.
Vi har vurdert tiltaket og mener kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig og står i rimelig forhold
til sakens karakter.
Det kan ikke sies å foreligge risiko for skade på naturmangfoldet, og det fremkommer ikke
opplysninger av lokal art i artsdatabanken eller naturbasen, som tilsier at det er spesielle
hensyn som må ivaretas. Det er heller ikke forhold som tilsier at det bør gis avslag i forhold til
føre-var-prinsippet, da tiltaket ikke vil påføre naturmiljøet eller naturmangfoldet alvorlig
skade.
Tiltaket vil ikke føre til økt belastning på økosystemet, og § 11, kostnader ved eventuell
miljøforringelse, skal bæres av tiltakshaver. § 12, miljøforsvarlige teknikker og
driftsmetoder, blir også ivaretatt.
Merknader fra nabo:
Det foreligger ingen merknader fra nabo.
Tiltaket er endret fra anneks til levegg med takutstikk. Endringen får ikke konsekvenser for
nabo, og det er ikke krevet ny nabovarsling som følge av endringen.
Uttalelser fra annen myndighet:
Fylkesmannen i Vest-Agder uttaler at sjøbua vil få en eksponert plassering i strandkanten og
dermed skade naturverdiene her ytterligere. For øvrig vil den bli bygd uten tilknytning til andre
bygninger i sjøkanten. Iflg. kart er det heller ikke bygd sjøbu på hele sørsiden av den aktuelle
odden i Ausvika der 6 fritidseiendommer har tilsammen ca. 250 meter strandlinje. Et evt.
dispensasjonsvedtak kan slik sett også skape en uheldig presedens. Ut fra forannevnte og at
sjøbod og anneks også er i strid med kommuneplanens boligformål, gir vi råd om at søknaden
avslås.
Vest-Agder fylkeskommune: har ikke kommet med uttalelse innen fristen.
Det vises til uttalelsen i sin helhet.
Relevante punkter i tiltakshavers redegjørelse i kursiv skrift, med administrasjonens
påfølgende kommentar:
Tiltakshaver ønsker å opplyse om noen hendelser/ tidligere saker på eiendommen, og vi har
forsøkt å sammenstille disse.
I 1990 kom en ny reg.plan for hytteområde. Vi ble ikke varslet om dette, og det kom derfor
ingen merknader til planen. I 2008 søkte vi om sjøbu. Vi la da ved dokumenter som bekreftet at
vi ikke var varslet om planendringen, og at det var gjort en feil fra kommunens side. Vi fikk
derfor et positivt politisk vedtak, som ga oss lov til å bygge sjøbu. Fylkesmannen klaget på
vedtaket. Kommunens første vedtak ble enstemmig opprettholdt, og saken ble oversendt til
fylkesmannen i Rogaland for behandling. Vi kontaktet saksbehandler i Rogaland, og ga
skriftlig beskjed om at vi ønsket befaring. Saken ble behandlet, og befaring foretatt uten at vi
ble varslet om dette. Fylkesmannen avslo søknaden om sjøbu. Den nye reg,planen viser hvor
sjøboder kan plasseres .Utbygger har imidlertid solgt sjøbod tomtene til andre (ikke til hyttene
i hytteområdet). Disse ble etter vært delvis benyttet som hytter, noe fylkesmannen også
bemerket den gangen. Vi var derved nå fratatt mulighet for sjøbu, selv om vi fra saksbehandler
Aaserød hadde fått muntlig lov til å bygge sjøbu inntil 30m2 (den gangen vi bygde hytta.)
Dette kommenteres ikke. Omsøkte tiltak skal behandles etter gjeldende regelverk, uavhengig
av sakens historie.
Skulle kommunen legge loftet til grunn i saksbehandlingen har vi besluttet at vi kan senke
innvendig tak på boblebadet ved å kle inne bjelkelaget til høyde 189 cm og vil da etter det vi
forstår ikke bli tillagt de 16m2 som areal som boblebadet er beregnet til.
Ved beregning av totalt bruksareal på hytta, skal alt areal regnes med, også arealet på loftet. I
henhold til godkjente tegninger, er loftsarelet på BRA = 37 m². Faktisk areal er imidlertid noe
mindre, og det legges derfor til grunn at bruksarealet på loftet er 27 m².
Totalt areal for hytta er BRA = 93m².
Bygget, hvor boblebadet er plassert, er et bygg bestående av levegger med takoverbygg.
Vinterstid kles veggene igjen med glass, men om sommeren er det åpent. Vi var på befaring på
eiendommen den 2. juni 2015, hvor vi foretok en oppmåling av bygget. Bruksareal for
bygningen er på 16 m². Tiltakshaver foreslår å senke innvendig tak, slik at arealet ikke blir
måleverdig. Til dette er å si, at man ved måling av fri høyde over gulv skal se bort fra
midlertidig eller uekte himlinger og gulv. Det er den permanente og utnyttbare situasjonen
innenfor bærende konstruksjoner som skal legges til grunn. Jf. NS – 3940, og veiledning til
grad av utnytting kap. 3. Det vil av den grunn ikke være mulig å senke taket i bygget for å
redusere totalt bruksareal på eiendommen.
I tillegg til de nevnte byggene er det også oppført en bod, vest for hytta. Bruksarealet for denne
boden er på 17 m². Totalt areal for eiendommen blir altså: bod 17 m², hytte 93 m², og bygning
hvor boblebadet er plassert 16 m², totalt 126 m².
Uten medregnet loftet er arealutnyttelse 99 m². Omsøkte sjøbu er på 15m². Om loftet blir med
fordi vi senket taket inne i hytta, har vi besluttet å senke taket i boblebadet til høyde 189 cm, og
vi vil da ha totalt ha 110m² bebygd areal.
Vi viser til arealberegningene i punktet overfor. Om det gis tillatelse til oppføring av sjøbu, vil
eiendommen ha en bebyggelse med totalt bruksareal 141 m².
Det var og er godkjent brygge på eiendommen vår (noe fylkesmannen ikke hadde fått med seg),
sjøbua skal plasseres ved brygga. Allmennhetens interesser berøres ikke da omsøkte del av
eiendommen er lite tilgjengelig på gr. bratt terreng slik vi ser det.
Det er riktig at det i dag er oppført en brygge på eiendommen. Vi støtter søker i at området
hvor sjøbua er tenkt oppført, er utilgjengelig for allmennheten. Dette fordi området består av en
relativ bratt fjellskråning med høyde 3-4 meter.
Etter å ha gått igjennom noen saksfremlegg av saker i 100m belte, ser vi at det i slike tilfeller
er gitt disp. Vi kan vise til utv. saksnr 192/14 og sak 186/14 og 178/14.
Sak nr. 192/14 omhandlet tilbygg til fritidsbolig i Brønnviga. Det ble her gitt dispensasjon fra
plankravet og fra arealformålet i kommunedelplanen for Kjellandsheia. Arealformål er det
samme som i denne saken. Tilbygget skulle oppføres i bakkant av hytta, og utnyttelsesgraden
etter utbygging ble BRA = 120 m². En dispensasjon for oppføring av omsøkte sjøbu vil i dette
tilfelle føre til en utnyttelsesgrad på totalt bruksareal 141m². Vi kan av den grunn ikke se at
sakene er sammenliknbare.
Sak nr. 186/14 omhandler oppføring av anneks på Kjeholmen. Det ble her gitt dispensasjon fra
plankravet i kommuneplanen og fra plan- og bygningslovens § 1-8. Totalt bruksareal for
eiendommen ble etter utbygging 80 m². Med bakgrunn i arealutnyttelsen, kan heller ikke denne
saken anses for å være sammenliknbar.
Sak nr. 178/14 omhandler dispensasjon fra pbl. § 1-8 og fra LNF formålet, for oppføring av
sjøbu som erstatning for revet bu, legging av tredekke på steinfylling, samt oppføring av
brygge på GB 32/6, Hallandvik. Da saken gjelder oppføring av erstatningsbu kan vi heller ikke
se at denne saken er direkte sammenliknbar med omsøkte tiltak.
Plasseringen av anneks er gjort i samarbeid med ny hytte nabo Thore B. Johannessen.
Denne plasseringen er gjort fordi dette ikke medfører sprenging av tiltaket og fordi naboen får
en mer usjenert uteplass. Vi er uenig med saksbehandler i fylke om at en evt plassering på
østsiden kan slik sett være en bedre løsning. Skulle en slik løsning gjennomføres vil dette
medføre store sprengning i naturen
Tiltaket er endret til å omhandle en levegg i stedet for anneks. Argumentene blir imidlertid de
samme, og vi ser at en levegg vil skjerme uteområdene til de to eiendommene. Nevnte nabo,
har fått tillatelse til oppføring av forstøtningsmurer på sydsiden av hytta, og med dette utvidet
sitt uteområde her. Dette gir økt innsyn til GB 30/41. Oppføring av leveggen som omsøkt, vil
ikke kreve terrenginngrep.
I forhold til merknaden om at annekset vil føre til bebygd preg ut mot sjøen, kan vi nevne at
boden også ses fra sjøen, og forstår ikke argumentet.
Vi støtter langt på vei søker i dette, og kan ikke se at tiltaket fører til økt eksponering mot sjøen
i særlig grad. Tiltaket føres opp i forlengelse av eksisterende bod.
Det foreligger en godkjenning fra -84 på godkjent motorbu ca. der det søkes om sjøbu (som
ikke finnes lengre).
Vi kan ikke se at dette er et relevant moment. Kommunen skal ta stilling til dagens situasjon,
og behandle søknaden etter gjeldende regelverk.
Hvorfor området nå er regulert som boligområde er det ingen av hytteeierne som forstår, da
dette området kommer til å være hytteområde i flere generasjoner.
Se vår samlede vurdering.
På begge sider av vårt hyttefelt er det utbygd store båthavner/boder.(Sørskog og Torvfjorden).
Dette medfører riktighet. Disse båthavnene er imidlertid bygd ut etter godkjente
reguleringsplaner. I Sørskog er det regulert inn en båthavn med 70 båtplasser, og i
Torvefjorden en båthavn for ca. 300 båter. Vi antar det med dette utsagnet var ment å si at
områdene rundt ikke fremstår som ubebygde, noe vi er enig i. Det er likevel slik at utbygging
skal skje gjennom plan, og ikke gjennom dispensasjon.
Administrasjonens samlede vurdering:
Det søkes om oppføring av levegg med takutstikk, og sjøbu. I tillegg søkes det om plassering
av utriggere i fjell ved brygga. Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra kommunedelplanens
plankrav og arealformål.
I gjeldende kommunedelplan er eiendommen avsatt til nåværende byggeområde for bolig, og i
bestemmelsene er det sagt at det skal utarbeides detaljreguleringsplan før det gis tillatelse til
tiltak av denne art. Ut over dette er det ikke angitt bestemmer for hva som kan bygges på
eiendommen.
Gjeldende kommunedelplan er vedtatt i 2011 og er blitt til gjennom en omfattende
beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Det
skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan.
Kommunedelplanen fastsetter fremtidig arealbruk for området, og er ved kommunestyrets
vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i plan- og
bygningsloven § 1-6. Tiltak må ikke være i strid med planens arealformål og bestemmelser.
Gjeldende lovtekst i plan- og bygningsloven
§ 19-2. Dispensasjonsvedtaket
Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i
medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller
hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene
ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan
ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.
Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på
dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.
Bestemmelsen inneholder 2 kumulative vilkår, og begge må være oppfylt for at dispensasjon
skal kunne gis.
En plan skal ivareta utforming av bebyggelsen, infrastruktur, grøntstruktur, konsekvenser for
barn og unge, helse, miljø og sikkerhet, med mer. Med bakgrunn i at området i dag er et ferdig
utbygd fritidsboligområde, kan vi ikke se at omsøkte tiltak vil vanskeliggjøre et eventuelt
planarbeid i senere tid. Selv ikke om området skulle bli transformert til boligområde. Et
relevant moment vil imidlertid være bevaring av landskapet langs sjøen. Hvorvidt det i
plansammenheng ville blitt åpnet opp for oppføring av sjøbuer er usikkert. Spørsmål om
bygging i 100-metersbeltet veier tungt i forhold krav om plan. Det skal også opplyses at
området hvor sjøbua er tenkt oppført består av en bratt fjellskråning, og at en tillatelse her vil
føre til relativt store terrenginngrep. Vi finner det med bakgrunn i dette vanskelig å si at
intensjonen i plan ikke blir vesentlig tilsidesatt, dersom dispensasjon for oppføring av sjøbua
blir innvilget.
Det ble i 2010 gitt tillatelse til etablering av 2 utriggere på brygga. Tiltakshaver har i møte med
saksbehandler fortalt at bakgrunnen for at man ønsker å flytte de godkjente utriggerne fra
brygga til fjellet, er at det er svært værhardt i området. Brygga får store skader som følge av
utriggerne i hardt vær. Vi har forståelse for dette, men er av den oppfatning at brygga kan
forsterkes for å tåle belastningen. Etter vår vurdering vil etablering av utriggere i fjell ved siden
av brygga, ha uønskede konsekvenser i forhold til utbredelse av den private sonen i 100metersbeltet. I kommuneplanens bestemmelser § 5 bokstav h er det sagt følgende:
Brygger skal ha maks kaifront 12 meter. Bryggearealet skal maks være 30 m2. Platting som del
av brygge tillates ikke. I område rundt lager, boder og brygger tillates ikke gjerder, levegger
og liknende. Det kreves minst 3 meter kaifront pr ny fritidsboligenhet på øyene. På brygger
tillates utriggere plassert normalt på bryggens kaifront og minst 3 meter fra enden av brygge.
Utriggere skal ha maks bredde 0,5 meter og maks lengde 8 meter.
Bakgrunnen for at det er satt krav om at utriggere skal plasseres 3 meter inn fra enden av
brygga, er at det er ønskelig konsentrere båtplassene innenfor bryggearealet. En dispensasjon
fra plankravet for å plassere utriggerne i fjellet ved siden av brygga, vil gi økt privatisering i
strandsonen. På samme måte som for oppføring av sjøbod, vil dette tilsidesette intensjonen
med bestemmelsen om plankrav.
Oppføring av levegg med takutstikk, anses for å være et mindre tiltak som ikke får planmessige
konsekvenser. En tillatelse her, vil ikke tilsidesette intensjonene i plan.
Administrasjonen konkluderer med at hvis det blir gitt dispensasjon for oppføring av sjøbu og
montering av utriggere som omsøkt, vil hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller
hensynene i lovens formålsbestemmelse, bli vesentlig tilsidesatt. Vilkåret etter plan- og
bygningsloven § 19-2 andre ledd første punktum er derfor ikke oppfylt.
Vi konkluderer videre med at hvis det blir gitt dispensasjon for oppføring av levegg som
omsøkt, vil hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens
formålsbestemmelse, ikke bli vesentlig tilsidesatt. Vilkåret etter plan- og bygningsloven § 19-2
andre ledd første punktum er derfor oppfylt.
Kommunen skal ikke behandle dispensasjonen videre når andre ledd første punktum ikke er
oppfylt, da loven består av to kumulative vilkår. Da dispensasjon for oppføring av sjøbu og
utriggere avslås etter bestemmelsens første punktum, vurderes ikke disse sakene nærmere i
forhold til fordeler og ulemper, da både første og andre punktum må oppfylles for at
dispensasjon skal kunne gis. Når det gjelder levegg med takutstikk, skal kommunen nå vurdere
hvorvidt fordelene er større enn ulempene.
Vi kan ikke se at oppføring av leveggen har noen ulemper. Området er allerede bebygd, og
leveggen blir en videreføring av eksisterende bod. Tiltaket vil ikke medføre terrenginngrep.
Leveggen vil gi mindre innsyn fra nabo, begge veier. Tilgrensende naboeiendom ligger høyere
i terrenget, og leveggen vil av den grunn ikke får noen form for silhuettvirkning.
Etter kommunens vurdering er fordelene ved å innvilges dispensasjonen større enn ulempene,
og dispensasjon for oppføring av levegg kan innvilges.
Avslutningsvis:
Eiendommen er i som nevnt avsatt til nåværende byggeområde for bolig i kommunedelplanen,
med plankrav. Hele området består imidlertid kun av fritidsboliger og benyttes som dette i dag.
Dette gjør det vanskelig å behandle byggesaker i området av flere grunner. Det er plankrav for
alle tiltak, også for mindre byggearbeider. Bruken er i strid med formålet, og alle tiltak
tilhørende fritidsboliger vil av den grunn kreve dispensasjon fra boligformålet. Om det blir gitt
dispensasjon fra plankravet og fra formålet, har vi ingen bestemmelser å gå etter. Vi kan se til
kommunedelplanens bestemmelser for fritidsbebyggelse, men et vedtak kan ikke hjemles her,
da de ikke har rettsvirkning. For tiltak som ikke er nevnt i kommunedelplanens bestemmelser,
sånn som utriggere i denne saken, kan vi se til kommuneplanens bestemmelser. Men heller
ikke disse har rettsvirkning.
Det er viktig å opprettholde plankravet, frem til de planmessige forholdene er ordnet opp i.
Mindre tiltak som ikke har plan- og arealmessige konsekvenser, slik som omsøkte levegg, kan
imidlertid tillates.
Rådmannens merknader:
Rådmannen har ingen ytterligere merknader
Vedlegg:
1
Søknad om dispensasjon
2
Ny søknad - sjøbu og levegg - GB 30/41
4
Kart og tegninger
5
Mail til kommunen datert 17.09.04
6
Diverse dokumentasjon
7
Reguleringsbestemmelser
7
Brev fra kommunen
8
teknisk@sogne.kommune.no_20150603_142309
9
Kart som viser plassering av utriggere - GB 30/41
10 Kart som viser inntegnet levegg
11 Vedtak Brønnviga
12 Vedtak Kjeholmen
13 Vedtak Hallandvik
14 Oversiktskart/ kommunedelplankart
15 Bestemmelser
Willi og Bjørg E Bjørsvik
Marie Føreidsvei 8
4640 Søgne
l
Søgne kommune
4640
Søgne
Søgne den 19.02.15
Søknad om dispensasjon i 100meters
belte for hytte nr 70 Ausvigaåøgne
Det søkes om følgene:
0
Anneks på 20m2 tilknyttet
I
Sjøbu på 15m2
eksisterende
bod.
Hytta er i dag på 66m2 Bod på ca 20m
Viktig info: l 1990 kom en ny reg.plan for hytteområde.
Vi ikke ble varselet den gangen i tråd med bygningssjefens vedtak( arkiv nr 504 av 26.04.89
der det står sitat" underretning
uttalelser
til berørte
jfr. Plan og bygningsloven
etter vedlegg til prosedyrer
naboer /gienboere
)
med rimelig frist for
§27-1 pkt 1 annet ledd i samme lovs§30 tredje ledd
fra teknisk etat .sitt slutt
Med bakgrunn i at vi ikke ble varslet, var derfor ingen merknader
til planen.
Da vi så søkt da sjøbu ble vi klar over at det var ny plan.Saken ble behandlet
avslag. Den gangen hadde vi ikke klart á finne dokumenter
i kommunen
i 2002,med
som bekreftet
at vi
ikke var varslet om ny reg.plan
I 2008 søkte vi pånytt sjøbu men da hadde vi dokumenter som bekreftet at vi ikke var varslet
og at det var gjort en feil fra kommunens side.
Vi fikk derfor et politisk positivt vedtak som ga oss lov til å bygge sjøbu
Behandling:
sak 15/09
dato 21.01.2009
se vedlegg-
Imidlertid reiste fylke innsigelse hvorpå politikerne i møte 22.04.2009
Forslag til vedtak: Fylkesmannens
ble fremmet følgende
klage på vedtak sak 15/09-dispensasjon
for bygging av
sjøbod og uteliggere på GB 30/41 -tas ikke til følge.
Vedtak ble enstemmig vedtatt. Saken ble deretter oversendt til fylkesmannen i Rogaland for
behandling.
Vi kontaktet saksbehandler i Rogaland og ga skriftlig beskjed om at vi ønsket befaring.
Saken ble behandlet
og befaring foretatt
Fylke avslo søknaden
under forutsetning
om sjøbu uten at det var tatt hensyn til at ny reg,plan
i tråd med vedtak
Den nye reg,planen
sjøbod tomtene
benyttet
muntlig
til andre (ikke til h
mulighet
av at sykdom
.Utbygger
eomrâdet
hadde imidlertid
solgt
. Disse ble etter vært delvis
også bemerket
den gangen.
for sjøbu ,selv om vi fra saksbehandler
lov til å bygge sjøbu inntil
På bakgrunn
kan plasseres
ene i h
noe fylkesmannen
fratatt
var godkjent
av bygningsrådet.
viser hvor sjøboder
som hytter,
Vi var derved
uten at vi ble varslet om befaringel.
Aasarød hadde fått
30m2 (den gangen vi bygde hytta.)
i familien
ble ikke avslaget fra fylkesmannen
påklaget
til
sivilombudsmannen.
Området
i dag tilhører
område og definert
utbygd
med hytter
Det er godkjent
kommuneplan
for Kjellandsheia
som boligområde
og merket gult.
I hyttefeltet
og vi ser ikke at det her vil bli boliger
bygge
sjøbua skal plasseres
Allmennhetens
som er et byggeområde
på eiendommen
i nærmeste
vår (noe fylkesmannen
-ikke
et LNF
hos oss er alle tomter
fremtid.
ikke hadde fått med seg),
ved brygga.
inntresser
berøres
ikke da omsøkte
del av eiendommen
er lite tilgjengelig
gr. bratt terreng
Anneks ønskes bygd i forlengelse
Det forligger
en godkjenning
På begge sider av vårt hyttefelt
Torvfjorden)
_
I sak 192/14
Brønnviga
til
eksisterende
fra -84 på godkjent
er det utbygd
31 Oftenesveien
bod ca 4 meter fra hytta
motorbu
(som ikke finnes
lengre).
store båthavner/boder.(5ørskog
gis det dispensasjon
og
fra 100m belte (vedlagt)som
også tiIhØPer Kjellandsheia.
Med bakgrunn
Naboer
i de feil som tidligere
er varslet
informasjon.
Ha en fin dag!
Med hilserL
Ö'
Bjørg E jørsvik
er begått
håper vi nå på en rask saksbehandling.
og har ingen merknader
Vi ber om tilbakemelding
ytterlig
nå
på hvem vår saksbehandle
blir, slik at vi kan ta kontakt
ev. for
på
Willi og Bjørg E Bjørsvik
Marie Føreidsvei 8
4640 Søgne
Søgne kommune
4640 Søgne
Søgne den 19.02.15
Søknad om sjøbu ev båthus på 15m2 Ausviga og levegg i tilknytting til bod


Sjøbu ev båthus på 15 m2
Levegg i tilknytning til eksisterende bod,
Hytta er i dag på 66m2 (godkjenning på 70 m2) , Boden vår er på 17m2 Overbygd
boblebad er på 16 m2(målt av saksbehandler) Loft målt av oss (fordi vi senket gulvet
innvendig slik at høyden er201 cm .Loftet blir da 27m
Skulle kommunen legge loftet til grunn i saksbehandlingen har vi besluttet at vi kan senke
innvendig tak på boblebadet ved å kle inne bjelkelaget til høyde 189 cm og vil da etter det
vi forstår ikke bli tillagt de 16m2 som areal som boblebadet er beregnet til.
Viktig info:
I 1990 kom en ny reg.plan for hytteområde.
Vi ikke ble varselet den gangen i tråd med bygningssjefens vedtak( arkiv nr 504 av 26.04.89
) der det står sitat” underretning til berørte naboer /gjenboere med rimelig frist for
uttalelser jfr. Plan og bygningsloven §27-1 pkt 1 annet ledd i samme lovs§30 tredje ledd
etter vedlegg til prosedyrer fra teknisk etat .sitt slutt
Med bakgrunn i at vi ikke ble varslet, var derfor ingen merknader til planen.
I 2008 søkte vi pånytt sjøbu men da hadde vi dokumenter som bekreftet at vi ikke var varslet
og at det var gjort en feil fra kommunens side.
Vi fikk derfor et politisk positivt vedtak som ga oss lov til å bygge sjøbu
Behandling: sak 15/09 dato 21.01.2009 se vedleggImidlertid reiste fylke innsigelse Politikerne var ikke enige med fylkesmannen og i møte
22.04.2009 ble fremmet følgende Vedtak: Fylkesmannens klage på vedtak sak 15/09dispensasjon for bygging av sjøbod og uteliggere på GB 30/41 –tas ikke til følge.
Vedtak ble enstemmig vedtatt av politikerne.
Saken ble deretter oversendt til fylkesmannen i Rogaland for behandling.
Vi kontaktet saksbehandler i Rogaland og ga skriftlig beskjed om at vi ønsket befaring.
Saken ble behandlet og befaring foretatt uten at vi ble varslet om befaringen.
Fylke avslo søknaden om sjøbu uten at det var tatt hensyn til at ny reg,plan var godkjent
under forutsetning i tråd med vedtak av bygningsrådet .
Den nye reg,planen viser hvor sjøboder kan plasseres .Utbygger hadde imidlertid solgt
sjøbod tomtene til andre (ikke til hyttene i hytteområdet). Disse ble etter vært delvis
benyttet som hytter, noe fylkesmannen også bemerket den gangen.
Vi var derved fratatt mulighet for sjøbu ,selv om vi fra saksbehandler Aasarød hadde fått
muntlig lov til å bygge sjøbu inntil 30m2 (den gangen vi bygde hytta.)
På bakgrunn av at sykdom i familien ble ikke avslaget fra fylkesmannen påklaget til
sivilombudsmannen.
Det var og er godkjent brygge på eiendommen vår (noe fylkesmannen ikke hadde fått med
seg), sjøbua skal plasseres ved brygga.
Allmennhetens inntresser berøres ikke da omsøkte del av eiendommen er lite tilgjengelig på
gr. bratt terreng slik vi ser det.
Det forligger en godkjenning fra -84 på godkjent motorbu ca der det søkes sjøbu(som ikke
finnes lengre).
På begge sider av vårt hyttefelt er det utbygd store båthavner/boder.(Sørskog og
Torvfjorden) .
Når det gjelder utnyttelse arealet på tomta er hytta på 66,24 (Godkjent 70m2 )Det var da
den gang medregnet loft ,trodde vi.
Vi senket imidlertid stuetaket slik at loftet ble ca 13 cm høyere for at vi kunne bruke loftet og
1 etg ble tilsvarende lavere .
Etter kommunens befaring den 02.06.15 får vi opplyst at på loftet kunne vi ha hatt høyde
210 . Dette var nytt for oss så her er det blitt gjort en feil av oss.
Det betyr at hytta må være er lavere en omsøkt?
Etter befaring målte vi selv loftet. Loftet har i dag en høyde ca 201 (etter at vi hadde senket
det) x 1.78. I følge saksbehandler skal det utgjør 27m2
Utvendige mål på hytta samsvarer med godkjenning der det er tillatt hytte på 70m2 ifølge
saksbehandler.
Uten medregnet loftet er arealutnyttelse 99m2.
Blir loftet tatt med fordi vi senket taket inne i hytta ,har vi besluttet å senker vi taket i
boblebadet til høyde 189 cm og vil da vil vi totalt ha 110m2 bebygd areal.
Søkte sjøbu er på 15m2
Det forligger ingen protester fra naboer.
Vi håper på velvilje fra kommunen med bakgrunn i overnevnte.
Vi vil takk saksbehandler i kommunen, (uansett utfall) for god hjelp og rettledning i en
vanskelig sak.
Med vennlig hilsen
Bjørg og Willi Bjørsvik
Vedlegg:
Godkjent motorbu fra -84
Klage til fylkesmannen i Rogaland for ikke å blitt varslet på befaring 17-09-09
Presisering av vedtak datert 21 .04.09
Vedtak av 26-04.89
Nabovarsel (ingen merknader)
Reg,planer fra -84 – 89
Tegninger av anneks og tenkt sjøbu
Sak 6/15 av 28.01.15 Oftenesveine 111
Mail fra Vibeke Wold Sunde, Søgne kommune.
á
-
-
Ja
—J-7~‘Y)—J
Av
'79/a0—’0w
0/v/a3c9v7d
Side
3 av 3
-----Opprinnelig
melding---—Fra: Bjørg Bjorsvik [mailtozbjorsvik@sensewave.com]
Sendt:
17. september 2004 12:04
nu:
Emne:
snr 04/01475-2
Solgunn
A Stensli
Vedrørende
ditt
brev
av 13.09.04
På telefon den 09.09.04 gajeg deg opplysninger
henviste til Arkivsak 01/03051—6 arknr 30/41.
Sitat: Som nevnt tidligere
eiendommene
Mitt spørsmål
.sitat
om eksisterende
brygge
er det gitt tillatelse til anlegg av brygger
og
på
slutt..
er følgene
Jeg ber om omgående
:Er brygga godkjent
eller ikke ?
svar på mail for å komme
videre i saken
Med hilsen
Bjørg EBjørSVik
$ItIlU¥***#*1=Illiulnltlrflil****#**#*>k*=lI*=lt#*¥*IlIII:ink1<**#*#IlI#ll<1=#**IlI#*¥1t*Il<I=$IkIl==l=#$**IO
This e-mail
has been scanned
for viruses
and found
clean.
24.09.2004
Bjørg E Bjørsvik
Marie
( .
12 a
Føriedsvei
4640 Swgne.
Fylkesmannen i Rogaland
Forvaltningsavdelingen.
V/Bente
Mellegârd.
4001 Stavanger
Søgne den 17.09.09
Sak 2009/4852
Ref 200901286 Arkiv nr 423.1
Vi viser til brev av 08.09.09
Vi tar avgjørelsen
Det henvises
vedrørende
til orientering
avslag på oppføring
men ønsker
til at fylkesmannen
besiktiget
av sjøbod
Ausviga
70 Søgne.
svar pà følgende:
eiendommen
27.08.09.
Vi ba om befaring og vårt spørsmål er følgende: Hvorfor vi ikke ble varslet om befaring? Hvem var
tilstede
pá befaringenlkommunen,
navn)?
som vi har henvist till utbygd i 2004 og senerej?
Inngikk det befaring av de andre eiendommene
Fylkesmanne
stadfester
Det er denne
gangen
saksbehandlingsfeil
at reguleringsplanen
dokumentert
er gyldig
i henhold
(av sakspapirer
í kommunen)
godkjente
reguleringsplanen
ved at kommunen
henhold til vedtaket. Med hvilken hjemiheli
kommunen til fordel for kommunen?
til fylkesmannen
at det er gjort
i Vest-Agder
_?
en
uten at alle parter
var varslet
i
loven kan nå saksbehandler stadfeste en feil begått i
`
'
`
Fylkesmannen anmoder: videre kommunen om å undersøke hvorvidt eksisterende platting ,trapp og
utepeis er lovlig ført opp.
Vi har i saken vedlagt
Dokumentene
dokumentasjon
som bekrefter
Fylkesmannen i Rogaland.
forholdene
på at disse forholdene
har fylkesmannen
Med hilsen
Bjørg E Bjørsvik
av kommunen.
i Vest Agder fått og er også sendt
"
Det er derfor med stor undring at dokumentene
Vi ber om tilbakemelding
er godkjent
på våre spørsmål.
ikke er lest eller ikke er fremkommet
i saken.
MØTEBOK
KOMMUNE
søGNE
SAK
BYGNIIJGSRADET
24/34
BLAD
23
RADHUSET 17. jan.1984
Saksbehandler: O. Aaserød
{\Of '30/L”
REDSKAPSBU
Byggherre:
Anmelder:
PÅ GNR.
30 BNÉ.
10.
Halvor Lauvland,
Henry O. Ugland,
AUSVIKA.
Østre Strandgt.
Sl, 4600 Kr.sand
Postboks
140, 4601 Kr.sand
Skriv dat. 6.l.84
Tegning dat. 6.l.84
Situasjonsplan
udat.
Det søkes om tillatelse til oppføring av redskapsbu på gnr. 30
bnr. 10. Bygget skal plasseres ved sjøen og får en grunnflate
på 4 m2 og totalhøyde på ca. 2,6 m. I søknaden er bl.a. opplyst
at "bua er gjort så liten som mulig for ikke â vises i terrenget,
men såpass stor at den ikke kan kantres med håndmakt.“
Vedtak:
"Bygningsrådet anser det omsøkte bygg som mindre vesentlig
sett i forhold til strandplanloven.
Strandplanlovens
bestemmelser kommer således ikke til anvendelse.
Bygningsrådet godkjenner oppføring av redskapsbu som omsøkt på følgende vilkår:
l. Byggets
plassering
skal godkjennes
på stedet
av byg-
ninqskontrollen.
Før byggetillatelse
oppfylt."
kan utstedes må dette
vilkår være
,J”fl_,“_______""\
\
`
Sendes:
Byggherre
:
C/I
Anmelder
JE, de
K
19. januar 1984
u t/léwfx
L. Tollevik
bygningssjef
å
/
O.
Aaserød
avd. leder
K®ü
Z
n
m
Søg
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
e kommune
3 I 587
20!-H775
-306Z(xv'Z0l4
Øystein Sørensen
26.ll.20l4
Saksframlegg
Søknad om dispensasjon
fra plankravet
kommunedelplan,
og fra byggeforbudet
tilbygg
til fritidsbolig
- GB 31/87
Utwusaksnr
l ftvalg
I92v H
1Plan- og miljøutvalget
Rådmannens
forslag til vedtak:
samt formålet i
i 100-meters beltet, for
- Brønnviga
31
l Møtedato
l0. l Z.20l4
l medhold av plan- og bygningsloven
§ I9-2 godkjennes
plankravet i kommunedelplanen
for Kjellandsheia.
oppføring av tilbygg til fritidsbolig.
l samme vedtak og i medhold av plan- og bygningsloven
Pbl § I-8. byggeforbud
søknad om dispensasjon
fra
og fra formålet i kommunedelplanen.
for
§ 19-Z gis det også dispensasjon
fra
i I00-mclersbellct.
Det vises for ovrig til soknadens vedlagte tegninger og utsnitt av reguleringskart.
Saksprotokoll
i Plan- og miljøutvalget-
10.12.2014
Behandling:
Riidlnannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
Vedtak:
I medhold
av plan-
og bygningsloven
kommunedelplanen
tilbygg
§ 19-2 godkjennes
for Kjellandsheia,
og fra formålet
søknad
om dispensasjon
i kommunedelplanen,
fra plankraveti
for oppføring
av
til fritidsbolig.
l samme vedtak ogi medhold av plan- og bygningsloven
I-8, byggeforhud
Det vises
for øvrig
Saksutredning:
Søknaden:
§ 19-2 gis det også dispensasjon
i IOO-metersbeltet.
til søknadens
vedlagte
tegninger
og utsnitt
av reguleringskart.
fra Phl §
i
m
Søgne
kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
30/41
200Xfl83 -25881/'2008
Solgunn Arnesen Slensli
Dato:
09.12.2008
Saksframlegg
Klage
på avslag
uteliggere
Ausviga
w
på søknad
om dispensasjon
for båter og reparasjon
for bygging
av eks. brygge/trapp
av sjøbu samt
GB 30/41
70.
Ulnsaksnr
Utvalg
Møtedato
15 09
Plan- og miljøutvalget
21.01.2009
Râdmannens
forslag
til vedtak:
Klage på avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplan
for bygging av sjøbod og utelrggere
på GB 30/41 Ausviga, tas ikke til følge da det ikke foreligger nye momenter i saken som skulle tilsi
at avslaget
blir omgjort.
Saksprotokoll
Avslag
i sak 490/08
opprettholdes.
i Plan- og miljøutvalget-
21.01.2009
Behandling:
FRP-Fardal
fremmet
forslag:
Klage på avslag pâ søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for bygging av sjøbod og utliggere
v
på GB 30/41 Ausviga, tas til følge,jfr. Pbl §7.
Som særlige grunner menes: Grunneier er dokumentert
privatisert.
ikke varslet og området blir ikke mer
Planutvalget forutsetter at utliggere plasseres på eksisterende brygge.
Sjøbod som omsøkt.
Votering:
FRPs
forslag
vedtatt med 6 mot 3 stemmer
(AP, SV) for rådmannens
forslag.
Rådmannens
forslag
falt.
Vedtak:
Klage på avslag
på GB 30/41
på søknad
Ausviga,
om dispensasjon
fra reguleringsplan
tas til følge, jfr. Pbl §7.
for bygging
av sjøbod
og utliggere
iiehandling:
Saken
fremlagt
i dagens
møte
uten forslag
FRP-Fardal
fremmet forslag:
Fylkesmannens
klage på vedtak
31/41 -tas ikke til følge.
til vedtak.
sak l5/09 - dispensasjon
for bygging
av sjøbod og utriggere
på GB
Votering:
FRPs
forslag
enstemmig
vedtatt.
Vedtak:
Fylkesmannens
31/41 -tas
klage på vedtak sak l5/09 - dispensasjon
ikke til følge.
for bygging av sjøbod og utriggere på GB
m
kommune
Søgne
Arkiv:
30/41
Saksmappe:
2008183 -9584/2009
Saksbehandler:
Dato:
Dag Amtsen
14.04.2009
Saksframlegg
Klage
på dispensasjon
'
Ut\'.saksnr
Utvalg
96309
Plan- og miljøutva@
Rådmannens
i sak 15/09 GB 30/41 - presisering
av vedtak
Møtedato
22.04.2009
forslag til vedtak:
Saken legges fram uten forslag til vedtak.
Saksprotokoll
i Plan- og miljøutvalget
- 22.04.2009
Behandling:
Saken fremlagt
FRP-Fardal
i dagens
møte uten forslag
til vedtak.
fremmet forslag:
Fylkesmannens klage på vedtak sak 15/09 —dispensasjon for bygging av sjøbod og utriggere
på GB 31/41 - tas ikke til følgc.
Votering:
F RPS forslag enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Fylkesmannens klage på vedtak sak 15/09 - dispensasjon
på GB 31/41 A tas ikke til følge.
Bakgrunn
av sjøbod og utriggcrc
for saken:
Ved behandlingen
klagen
for bygging
av denne saken i møte 01.04.09
fra fylkesmannens
miljøvemavdeling
skulle
var intensjonen
avvises
til plan- og miljøutvalget
og at plan- og miljøutvalget
at
= I s:u:....:_..l.\\.-
for nybygg -19 stone arbender
S.-.7127:a.- ‘
,‘.1ar:ge‘:m
0
lulu:
K
- .angel v.: ramma:
I-avian Sen
‘J
a rutene
"X"
w 19-35 .Lö og bygmr-qsíorsk
‘ Hing og mangfiivulie
sai«.suehan(s:.ngen.
og gi nødvendige
I
zmeggsopplysninger
Era.-karokxsk.-,-‘I
eilersin.-w:mask.n.
Saknacensendes. 2 eksemplaren
.
'I '
.
‘
~ »-.. - I - '
I
T.. 'av§-.=r9srácer=
ll 25,8
-I98;
:
-_, '..‘
Sak nn L$/8)‘
__ +34..ézz/4’, T
~
A
__.
»—
.-
1
4
Arbeudatan
_ 5
r up >.-.;
_
Zvry.-,,—H
_
'_ Pa_'u_ygg
Anne;
(_
pmmgg-:3
'I
K Nm'
-__h..
m'
I l
Bygningeman
L 55 '.-‘D-B6?
3,
Vedlegg til søknaden
-__ n; 94
3_ F h,
1.
l4_ 51
I.
a» name-use:
Sr:...-mo‘
g
.4123:
-
”
Hazel-ug
w
am
'nf-.m
an .-.at:ce-
S '-H’:
,—\
baa.-\'x
cg gunnar:
_>
I
Fjsaug
_
:'
l
å
rd.
Dasnensasjonuaknad
D9: 9. .‘.
Li. ä 7l
W,
.j
crspensasys.-ass»-n
I
m ;—",:u.s
___
ha besuemmflsef -.
BEBYGGE
g 5.
Minna avmndov
32'
_ __, 51‘!
3532.
æ
59/5,’ 50;‘?
"”°_"""9""‘“,
4:
..xns!*.>a»s
lfi
:er
-
usa we-77.6 tau 22.
23 H
.
Na‘
u _
'
:'
. “I .
e: màualt
Gar
pa N.-..5,c.-.;;y.a--an ‘urge:
. , _. . .. __..
_‘E°3!3'3_9jt"‘"“,'
‘ __.-.
urzc
N
i
..
.
Innretning
“ISM
"5 ==9*=-"wen
jramlcl..
WV
Tnlmkuvorv
f:
. . .
kraft-
-___,=
- 'iynygq
Ifair
'
.
,
.ÉÉJÅT
_
.
om
ei
I
ev urwpkwvz
v samma: men Juuisdems.
_ R
'_
.
_ _
om\fn.v-.-
‘fed-anv
nav
-‘>2
_,
,_.
'_ '_
"__7_,VLvs
ac
2
: l an
_ »
q
.
‘F “D
hcwsnerv
gulvfiale.
Lkmaue‘ -559;- rAr:1a;lie:IvgnEva7
-;";V'fl-Eé-'a;E14l
> `
7 få
'
:l
_ .-
uer
F. TC‘"nm" "‘_'°"';"”" _..
-_.'~.“.`°
‘,‘,""’"“
_'
' Elm: byn-g
L
7
‘
hm: ova: exp-do,-v-men’
BEUVBQMS3"
6.
me
LSEN
IL as70.21,F.L.Ip.
:so:2.
35
9
i
.
-
_.
fFW
qoakgen-ueisu
Ka.-I2.-r:..-.-ans: nå
t,
duiakk a W‘
QJJJA CUM "p...)( 4,; “glen.
/’
Reguleringsplan
for:
Del av gnr.
30, bnr. 26, Åusviga
REGULERINGSBESTEMMELSER
(Frsiafter
§ 1
bestemmelser
stadleslel
av fylkesmannen
I Vear-Agder
26.11.1984)
Pl./\NOMRADET
Del reguie."lr: urnrédez er vist pa plankartet med r-sguleringsgrense.
grunselinje skal arealene disponeres som vist på planert.
§2
lnncnfur
denne
BYGGEOMRADENE
Gurxr-:re!:'.'
I -fzrnréldet kan opul;-sras inntil 9 hyller eksklusiv 5 eksisterende ltyller, slik sum vist as
regulerinqsplanen.
Brutto gulvareal (inkl. revl. uihus] ska! ikke overstige 100 m2 pr. Iomt.
Bebyggelsen
skal være i 1 elasje og ha sallak.
Bslfgomràzfel:
zhyggelsen kan orndísponcrus
og 'tekniske
fbrskriller
lil boligformål
kan oppfylles.
- _ enkelte lillelle. Tumtcuinyuelsen
íorulsalt
Eventuell
al plan- og bygningslovens
omdisponering
avgjøres
nlateriulle
av kommunen
i
skal ikke overstige 'l-BRA - 220 m’.
llylleontràzlel:
§ 3
l
:sjøbad pà egcn Ioml skal være maks 40
30 m2 pr. enhet.
-
På regulert
fcllesanlegg
kan :sjøbod være .-naks
"'
§ -1
Hyttene
skal ulslyres
med biologisk
toalett
lypegodkjcnl
av Statens
Foruresningslilsyrt.
§5
Ved rnz-ilirtg av hyttene
§
skal benyttes
riaturlilpassedc
‘larger.
6
Bygging av hyller rnà ikke finnc sled lør sarnllige biloppstillingsplasser
for hy1Iafell— 2
plasser pr. hytte ~-cr ferdig opparbeidet og godkjent. Hyltetomtene
nr. 2. 3 og 7 ska} ha 531
plassen i 'GimIesiranda'_
/_,_,
g r
Få fellesareal
kan applmms
bry§l90- $9303
vz-lnnforsyrtirig.
§ 8 FELLESBESTEI‘-.-1l‘.-ELSER
09 fiVC-'fllilfill felleâ anlcgg
lor renovasjon
eller
l '2
x
19900201.:
gnr.3o, bnr_9' 10 m)
Delav
SOGN!
KOMMUNE
REGULERINGSPLAN
RBGDLBRINGBBZSTBWHELSBR
FOR BBL AV GNR.
30
I
BIR.
TILKNYTNING
16,
OG !,
19900201-2
DelavgnL30,bnn9.10(m>
TIL
H.IL
10
ÅUBVIGÅ.
510.
Begglgriflgsplan
datert
z0,0§,;2§2,
innenfor
i Søgne
s 1. Pmnormlvrr
Det
regulerte
området
reguleringsgrense.
arealene
disponeres
S
Bvccromlbzr:
på
planen
vist
van-rm-r
med
denne grenselinje
på planen.
skal
mu-rza
I området
eksisterende
kan
hus)
ikke
skal
er
Innenfor
som vist
Bebyggelsen
inntil
Brutto
overstige
være
6 hytter
golvareal
100 mz pr.
1 etasje
og
i
eksklusiv
3
(inkl.
evt.ut-
tomt.
ha
saltak.
S
Hyttene
skal
utstyres
med biologisk
av Statens
forurensningstilsyn.
toalett
5
ved
naturtilpassede
maling
av
hyttene
skal
benyttes
type
godkjent
farger.
S
Alle
eksisterende
plan
omrâdet.
parkeringsplass
plasser
pr
hytter
Bygging
er
hytte.
parkeringsplass
har
av
5
Kun hyttetomtene
3,
plass
på tellesområdet.
5
Pâ fellesarealet
planen
og evnt.
vannforsyning.
S
BYGGEOMRÅDET:
kan
felles
parkeringsplass
hytter
opparbeidet
Hyttetomt
ved
utenfor
må ikkefinnested
i
nr.
samsvar
med
6 [Ar
egen
for
planen.
To
sjøbuområdet.
4,
5 og
6 skal
oppføres
anlegg
ha
rett
til
brygge,
som
for
renovasjon
vist
båt-
på
eller
SJØBUER
Sjøbuer
max 30 m2 pr.
stk.
med tilhørende
oppføres
i omrâdet.
Sjøbuene
skal
føres
stil
som passer
inn blant
de eksisterende
området.
S
brygge
kan
opp i en
bygg i
FELLESBESTENELSER
Det
er
ikke
tillatt
etablere
forhold
bestemmelser.
ved
som
fra
disse
taler
for
private
strider
servitutter
mot
disse
â
reguleringsregausv.als
reguleringsbestemmelser
det,
tillates
av
rammen bygningsloven
kommune.
AV søcN: svcuiuasnån
VEDTATT
(EGENGODXJENT)
sak
K-2/90.
oppføres
hytter.
skal
Unntak
grunner
AV
S
kan,
bygningsrådet
når
særlige
og bygningsvedtektene
den 2o.os.19a9
NE
KOHHUNESTYRE
den
01.02.1990
lAU'£
IUU‘-I-I
Del av gnr.30. bnr.26 (so)
SØGNE KOMMUNE. REGULERINGSBESTENELSER 1 TILKNYTNING TIL
FOR DEL AV GNR. 30. BNR. 26 AUSVIGA
§
l.
REGULERINGSPLAN
PLANOMRÅDET
Innenfor
området er på planen vist med reguleringsgrense.
Det regulerte
på planen.
som vist
disponeres
skal arealene
denne grenselinje
§ 2. BYGGEOMRKDET:HYTTER
I området
kan
9 hytter
inntil
oppføres
på reguleringsplanen.
som vist
slik
100 m“ pr. tomt.
skal ikke overstige
ha saltak.
5 eksisterende
eksklusiv
hytter,
uthus)
event.
(inkl.
golvareal
Brutto
og
skal være i 1 etasje
Bebyggelsen
§ 3.
Sjøbod
sjøbod
kan
fellesanlegg
På regulert
på egen tomt skal være max. 40 m2.
være max. 30 m pr. enhet.
§ 4.
Hyttene
skal
utstyres
med biologisk
type
toalett
av Statens
godkjent
foru-
rensningstilsyn.
§ 5.
Ved maling
av hyttene
skal
benyttes
farger.
naturtilpassende
§ 6.
biloppstillingsplasser
sted før samtlige
må ikke finne
Bygging av hytter
og godkjent.
opparbeidet
- er ferdig
pr. hytte
- 2 plasser
for hyttefelt
i "Gamlestranda".
nr. 2, 3 og 7 skal ha båt plassert
Hyttetomtcne
§ 7.
På fellesareal
vasjon eller
kan oppføres
vannforsyning.
brygge,
felles
og event.
sjøbod
for
anlegg
reno-
§ 8. FELLESBESTEMELSER
ved private
Det er ikke tillatt
mot disse reguleringsbestemmelser.
â etablere
servitutter
forhold
som stride:
§ 9.
fra
Unntak
det. _ tillates
ventektene
disse
_ av
når
kan,
rammen av
reguleringsbestemmelser
innenfor
bygningsrådet
1 Søgne kommune. _
taler
grunner
særlige
b y ninflsloven
on b
g
Godkjent
5,
til
Égü
r
`.\.
ällmakt
/
Søgne
°
°
ved fylkesmannens
kommune
den
26.
for
'
ygnlngs
—
brev
november
1984
De: e.r.knrr1munede4p\anen
I
\
.;n:‘n:rL.r‘cdei;3xanens
‘».\
for K‘leliandshe'sa
sum gj&‘dc'f
~
Desi»: ‘\:'T7?\5C'5. 1.7..
. «iw v-afev
am
rnoiig,
har EM 3 LL’
i:!soeb\,/g5;c\se1a‘e::e
hm
aim/ttan_;s_2_raden Tor fr;:\ds;;cbw"—e;se
Q uennucz -‘nisen
Vibeke
Wold
Sunde
Arealplaniegger
Samme
lxmnnmne.
r1r£.-aIex‘.hr:Ir.>n
m'satzIi\mm\s12L]
omrac
m:
SØGNE KOMMUNE
Arealenheten
Møvik byggetjenester AS
Andøyfaret 19b
4623 KRISTIANSAND S
Deres ref:
Vår ref:
2014/1775 -41008/2014
Saksbehandler:
Terje Axelsen
Arkivkode:
31/87
Dato:
17.12.2014
Oversendelse av protokoll - søknad om dispensasjon fra
reguleringsplan og kommunedelplan for tilbygg til fritidsbolig - GB
31/87 - Brønnviga 31
Plan- og miljøutvalget behandlet Deres søknad om dispensasjon i møte den 10.12.2014, og
protokollen fra behandlingen oversendes herved.
Klageadgang:
Dette vedtaket er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser, og kan derfor påklages for
høyere myndighet innen 3 uker, jfr. plan- og bygningsloven § 1-9 og forvaltningsloven § 28. En slik
klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort, og bygningsmyndighetene er ikke ansvarlig for tap som
tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Klagen skal innen fristens utløp sendes til Søgne
Kommune, Arealenheten, p.b. 1051, 4682 Søgne.
Bortfall av tillatelse:
Vedtak om tillatelse har gyldighet i 3 år fra vedtaksdato. Etter den tid faller tillatelsen bort, jfr. planog bygningsloven § 21-9.
Til orientering:
Kommunen gjør oppmerksom på at dispensasjonen ikke må forveksles med en byggetillatelse. Tiltak
kan ikke påbegynnes før tillatelse etter Plan- og bygningslovens §§ 20-1 eller 20-2 er mottatt.
Gebyr:
Behandlingsgebyr, jf. kommunens regulativ for byggesaker, blir på kr 8578,-. Regning blir sendt
separat.
Tiltakshaver gjøres oppmerksom på at gebyret vil bli belastet den til enhver tid gjeldende
morarentesats, hvis fakturaen ikke betales til rett tid. Ved klage på gebyret vil det påløpe
renter fra forfall, til betalingen skjer, såfremt klagen ikke tas til følge.
Med hilsen
Terje Axelsen
byggesaksbehandler
Postadresse:
PB 1051
4682 Søgne
Besøksadresse:
Rådhusveien 1
4682 Søgne
Telefon: 38055555
Telefaks: 38055516
Direktenr:
Epost: postmottak@sogne.kommune.no
Web:
www.sogne.kommune.no
Org.nr: 964 967 091 MVA
Kopi til:
Fylkesmannen i Vest-Agder
Ruth og Geir Jørgensen
Vest-Agder Fylkeskommune
Postboks 513 Lundsiden
Freyasdalsvei 11C
Serviceboks 517
4605
4631
4605
Kristiansand S
KRISTIANSAND S
Kristiansand S
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
Søgne kommune
31/87
2014/1775 -30626/2014
Øystein Sørensen
26.11.2014
Saksframlegg
Søknad om dispensasjon fra plankravet samt formålet i
kommunedelplan, og fra byggeforbudet i 100-meters beltet, for tilbygg
til fritidsbolig - GB 31/87 - Brønnviga 31
Utv.saksnr
192/14
Utvalg
Plan- og miljøutvalget
Møtedato
10.12.2014
Rådmannens forslag til vedtak:
I medhold av plan- og bygningsloven § 19-2 godkjennes søknad om dispensasjon fra plankravet i
kommunedelplanen for Kjellandsheia, og fra formålet i kommunedelplanen, for oppføring av tilbygg
til fritidsbolig.
I samme vedtak og i medhold av plan- og bygningsloven § 19-2 gis det også dispensasjon fra Pbl §
1-8, byggeforbud i 100-metersbeltet.
Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og utsnitt av reguleringskart.
Saksprotokoll i Plan- og miljøutvalget - 10.12.2014
Behandling:
Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
Vedtak:
I medhold av plan- og bygningsloven § 19-2 godkjennes søknad om dispensasjon fra plankravet i
kommunedelplanen for Kjellandsheia, og fra formålet i kommunedelplanen, for oppføring av tilbygg til
fritidsbolig.
I samme vedtak og i medhold av plan- og bygningsloven § 19-2 gis det også dispensasjon fra Pbl § 1-8,
byggeforbud i 100-metersbeltet.
Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og utsnitt av reguleringskart.
Saksutredning:
Søknaden:
Det søkes om oppføring av tilbygg på 43 m² i bakkant av eksisterende fritidsbolig hvorav 26 m² er
garasje. Den eksisterende hytten har et areal på 66 m² og sjøbuen har et areal på 11 m². Til sammen
blir dette 120 m². Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og utsnitt av kart. Tiltaket er
avhengig av dispensasjon fra kommunedelplanens plankrav, og fra formålet i kommunedelplanen
(eksisterende byggeområde BE2 for boliger). Søknaden er også avhengig av dispensasjon fra Pbl. §
1-8, forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag.
Det foreligger samtykkeerklæring fra nabo om at det kan bygges inntil 0 meter fra nabogrense samt
at utkjørsel kan legges over naboens eiendom.
Gjeldende plangrunnlag:
Eiendommen er regulert til byggeområde for hytter i reguleringsplanen for Brønnvika Hytteområde,
del av Gnr. 3, bnr. 1 - Oftenes. I kommunedelplanen for Kjellandsheia er imidlertid samme område
avsatt til boligformål. Det er også i kommunedelplanen satt plankrav for alle tiltak i bl.a. denne
planen. Da kommunedelplanen setter til side reguleringsplanen er det arealkravene i
kommuneplanen som er gjeldende.
Omsøkt tilbygg vil holde seg godt innenfor disse arealbegrensningene. Tiltaket er således i tråd med
kommuneplanens bestemmelser. Det er kun plankravet, formålet og byggeforbudet i 100metersbeltet det er behov for dispensasjon fra.
Relevante bestemmelser i kommunedelplanen:
Naturmangfoldloven:
Kommunen har vurdert tiltaket i forhold til naturmangfoldlovens § 8 til 12, og vi kan, ut fra en
samlet vurdering, ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med denne.
Vi har vurdert tiltaket og mener kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig og står i rimelig forhold til
sakens karakter.
Det kan ikke sies å foreligge risiko for skade på naturmangfoldet, og det fremkommer ikke
opplysninger av lokal art i artsdatabanken eller naturbasen, som tilsier at det er spesielle hensyn som
må ivaretas. Det er heller ikke forhold som tilsier at det bør gis avslag i forhold til føre-varprinsippet, da tiltaket ikke vil påføre naturmiljøet eller naturmangfoldet alvorlig skade.
Tiltaket vil ikke føre til økt belastning på økosystemet, og § 11, kostnader ved eventuell
miljøforringelse, skal bæres av tiltakshaver. § 12, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, blir
også ivaretatt.
Uttalelser fra annen myndighet:
Fylkesmannen i Vest-Agder uttaler bl.a.:
Eiendommen er i reguleringsplan fra 1992 for Brønnvika regulert til fritidsbolig, men overstyres av
kommunedelplan etter pbl 1985 for Kjellandsheia med krav om ny reguleringsplan før nye tiltak kan
finne sted. I tillegg viser kommuneplankartet at eiendommen nå ligger innenfor et eksisterende
byggeområde BE2 for boliger.
Miljøvernavdelingen vektlegger at eiendommen med strandlinje i sin helhet ligger i 100metersbeltet langs sjøen med strenge nasjonale føringer, jf. bl.a. statlige planretningslinjer for
differensiert forvaltning av strandsonen. Disse legger bl.a. til grunn at eventuelle tiltak bør avklares i
plan og ikke ved dispensasjon. I dette tilfellet er det i allerede i overordnet plan krevd ny detaljplan.
Evt. dispensasjon vil da bidra til å svekke kommunedelplanen som styringsverktøy. Kommunen bør
derfor spesielt vurdere konsekvenshensyn av et evt. dispensasjonsvedtak.
Vest-Agder fylkeskommune: har ikke kommet med uttalelse innen fristen.
Det vises til uttalelsene i sin helhet.
Relevante punkter i ansvarlig søkers redegjørelse i kursiv skrift, med administrasjonens
påfølgende kommentar:
1. Et plankrav vil ikke tilføre tiltaket eller eiendommen noen endringer når det gjelder formål.
Eiendommen er fra før bebygd. Omsøkte tilbygg er plassert bakenfor eksisterende bygg slik at det
ikke er eksponert fra sjøsiden, dette er grunn til at det blir lite avstand til eiendomsgrenser.
Grunneier har akseptert bygging nærmere grenser enn 4m.
2. Det er gitt erklæring vedr. plassering fra grunneier. Denne kan tinglyses. Avstand til
eiendomsgrense mot veg blir 70 cm. Grunneier aksepterer 0 cm. Kommunen har i flere liknende
saker tillat utvidelser, og da lagt vekt på at det ikke skal eksponeres mot sjøen. Det er privat veg i
området. Private avtaler kan da inngås i forhold til bruk av veg og tilstøtende arealer.
3. Det henvises til andre dispensasjoner som har blitt gitt i området.
4. Gjeldende Kommuneplans arealdel har slike føringer for fritidsbebyggelse: Maksimalt tillatt BRA
er 138 m² for tomter som har eller skal ha parkeringsareal på egen tomt. Parkeringsareal inngår i
beregning av grad av utnytting. Tiltaket er innenfor dette arealet men overskrider areal satt i
reguleringsplanen for området. Reguleringsplanen er over 20 år gammel og er ikke oppdatert etter
at kommuneplanen er revidert. Det antas at kommunen da kan akseptere en størrelse som er
innenfor overordnet plan ved å dispensere fra reguleringsplanens bestemmelser.
5. Avkjørsel er endret for å gi bedre trafikkforhold. Terrenget senkes parallelt med veien for legg om
avkjørsel, og for å unngå rygging ut på bakketoppen her som i dag. Derfor lages en forstøtning til
vegen mellom hytte og veg. Ved å endre avkjørsel til nordsiden og ikke vinkelrett på veien gis det
tryggere ut og innkjøring samt passering i området. Omsøkte tiltak er derfor også en bedre og mer
trafikksikker løsning enn i dag.
6. Tiltakene er vurdert i forhold til naturmangfoldlovens § 8-12. Området er utbygd. Det er ikke
kjente forhold i følge kunnskapsgrunnlaget som kan påvirke omsøkte tiltak på en negativ
måte.
7. Tiltaket hindrer ikke allmenne rettigheter.
8. Det er ikke mottatt merknader fra naboer i saken.
9. Eier bruker hytta hele året. Det er derfor valgt å lage en garasje som del av bygget uten at dette
går over arealbegrensning som er satt i KP.
10. Tiltaket blir ikke eksponert fra sjøsiden.
11. Det foreligger en overvekt av hensyn som taler for at dispensasjonssøknad kan innvilges. Det
vedlegges kart som viser omsøkte forhold.
12. Byggeforbudet i 100-metersbeltet kan det dispenseres fra på utbygde eiendommer. Det er da
særlig viktig å ikke eksponere tiltaket mot sjøsiden. Dette har vi lagt stor vekt på i utformingen av
tiltaket.
Administrasjonen har ingen ytterligere kommentarer til begrunnelsen.
Administrasjonens samlede vurdering:
Det søkes om dispensasjon fra plankravet for oppføring av mindre tilbygg på eksisterende hytte. I
kommunedelplanen for Kjellandsheia er det plankrav for alle tiltak i dette området. Videre er
området i kommunedelplanen avsatt til boligområde.
Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra plankravet, og fra formålet i kommunedelplanen. I tillegg
søkes det om dispensasjon fra byggeforbudet i 100-meters-beltet langs sjø og vassdrag. Det kreves
dispensasjon fra alle disse forhold dersom tiltaket skal kunne tillates.
I gjeldende kommunedelplan er eiendommen avsatt til eksisterende byggeområde for bolig, og i
bestemmelsene er det sagt at det skal utarbeides detaljreguleringsplan før det gis tillatelse til tiltak av
denne art. Denne eiendommen og samtlige naboeiendommer består imidlertid av fritidsboliger og
benyttes som dette i dag. Etter en konkret vurdering kan ikke administrasjonen se at det vil være
grunnlag for å anbefale at eksisterende bruk som fritidsbolig bør søkes konvertert til helårsbruk.
Kommunedelplanen er en forholdsvis grovmasket plan og vi antar at denne delen av planområdet
bare har blitt med som en del av bakenforliggende område, hvor det er noen boliger. Vi antar at
området er avsatt til boliger, uten tanke på at den faktiske bruken for disse eiendommene er og har
vært fritidsboliger i mange år.
Ut fra ovenstående konkluderer vi med at bestemmelsen om boligformål ikke gjør seg gjeldende
med styrke og sånn sett ikke bør legges til grunn for å nekte tilbygg som omsøkt. Plankravet kan
heller ikke sies å være viktig å holde på for mindre tiltak som dette. I kommuneplanen er det sagt at
mindre tiltak som dette ikke skal omfattes av plankravet. Bestemmelsen kan ikke direkte benyttes i
dette tilfellet, da området er tatt ut av kommuneplanen. Men vi mener likevel dette gir en viss føring
for at slike mindre tiltak på eksisterende eiendommer bør kunne tillates uten at det utarbeides ny
reguleringsplan.
Kommunedelplanen, med bestemmelser og retningslinjer, ble vedtatt av kommunestyret den
16.06.2011, og er en forholdsvis ny plan som ikke bør fravikes. Å dispensere fra kravet om
detaljreguleringsplan, vil helt klart være en vesentlig ulempe. Samtidig vil det å kreve utarbeiding av
detaljreguleringsplan ikke føre til endrede forhold. Den eneste forskjellen på om det blir laget en
detaljreguleringsplan eller om saken blir løst som en dispensasjon, er kostnader og ressursbruk. Det
vil ikke være noe praktisk forskjell for utfallet av saken, da utarbeiding av plan sannsynligvis ikke
vil endre arealbruken for denne eiendommen. Dersom det ved en senere anledning skulle bli aktuelt
å omregulere området til boligområde, vil nåværende fritidsboliger kunne benyttes frem til eierne
eventuelt ønsker å endre bruken.
Administrasjonen konkluderer med at hvis det blir gitt dispensasjon for oppføring av tilbygg, som
omsøkt vil hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens
formålsbestemmelse, ikke bli vesentlig tilsidesatt. Vilkåret etter plan- og bygningsloven § 19-2 andre
ledd første punktum er derfor oppfylt.
Videre må det, i henhold til Pbl § 19-2 andre ledd andre punktum, vurderes om fordelene ved å gi
dispensasjon er klart større enn ulempene.
Administrasjonen kan ikke se at omsøkte tiltak vil ha noen ulemper for noen. Dette begrunnes med
at tiltaket vil ikke ha noen betydning for en eventuell fremtidig konvertering til bolig. Tiltaket er
meget beskjedent og vender bort fra sjøen, og er således lite eksponert. Utarbeidelse av plan for et så
beskjedent tiltak vil etter vår vurdering være lite hensiktsmessig bruk av både private og offentlige
ressurser. For øvrig blir avkjørselen fra eiendommen bli endret slik at det blir vesentlig bedre
trafikkforhold på stedet.
Ut fra ovenstående konkluderer administrasjonen med at fordelene ved å gi dispensasjon er klart
større enn ulempene. I henhold til plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd andre punktum, kan
dispensasjon for dette forholdet gis.
Plan- og bygningslovens § 1-8 om forbud i 100-metersbeltet langs sjøen, skal ivareta blant annet de
allmenne interessene, og unngå uheldig bygging i strandsonen. Tomten og området rundt framstår
som svært privatisert, og allmennhetens interesser synes ikke å bli svekket som følge av tiltaket. En
kan heller ikke se at tiltaket vil få negativ virkning på kystlandskapet, da tilbygget vil komme i
bakkant fra hytta og bli lite synlig fra sjøen.
Administrasjonen konkluderer med at hvis det blir gitt dispensasjon for tilbygg, vil hensynet til
bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke bli vesentlig
tilsidesatt. Videre vurderes det at fordelene er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.
Vilkårene etter plan- og bygningslovens §19-2 andre ledd første og andre punktum er derfor oppfylt
og dispensasjon kan gis.
Rådmannens merknader:
Rådmannen har ikke ytterligere merknader til saken.
Vedlegg:
1 Ortofoto - reguleringskart
2 Situasjonsplan
3 Søknad om dispensasjon - utvidet tilbygg til hytte på GB 31/87 Brønnviga 31
4 Tegninger
5 Terrengprofil og samtykkeerklæring
6 Uttalelse - søknad om dispensasjon
7 Situasjonskart 1:4000 kommunedelplankart
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
Søgne kommune
37/90
2014/2341 -38322/2014
Anne Marit Tønnesland
24.11.2014
Saksframlegg
Søknad om dispensasjon for oppføring av anneks på GB 37/90 Kjeholmen
Utv.saksnr
186/14
Utvalg
Plan- og miljøutvalget
Møtedato
10.12.2014
Rådmannens forslag til vedtak:
I medhold av plan- og bygningslovens § 19-2 innvilges dispensasjon fra plankravet i
kommuneplanen, og fra Plan- og bygningslovens § 1-8, for oppføring av anneks på GB 37/90,
Kjeholmen. Dispensasjonen innvilges på følgende vilkår:
 Annekset skal fremstå i naturtilpassede farger/ materialer.
 Høyde underkant gulv skal ikke være lavere enn kote + 2,5.
Saksprotokoll i Plan- og miljøutvalget - 10.12.2014
Behandling:
Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
Vedtak:
I medhold av plan- og bygningslovens § 19-2 innvilges dispensasjon fra plankravet i
kommuneplanen, og fra Plan- og bygningslovens § 1-8, for oppføring av anneks på GB 37/90,
Kjeholmen. Dispensasjonen innvilges på følgende vilkår:
 Annekset skal fremstå i naturtilpassede farger/ materialer.
 Høyde underkant gulv skal ikke være lavere enn kote + 2,5.
Bakgrunn for saken:
Søknaden:
Det søkes dispensasjon for oppføring av anneks på GB 37/90, Kjeholmen.
Bruksareal for annekset blir 9 m².
Totalt bruksareal for eiendommen, etter utbygging, blir på 80 m²
Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra kommuneplanens plankrav, samt Plan- og
bygningslovens § 1-8 som omhandler byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen.
Gjeldende plangrunnlag:
Eiendommen ligger innenfor område regulert til hyttebebyggelse i disposisjonsplan for
hytteområdet Kjeholmen. Reguleringsplanen er vedtatt 6. oktober 1970.
Reguleringsplanen er imidlertid en av eldre planer som ble satt til side gjennom arbeidet med
ny kommuneplan i 2012, og det er av den grunn kommuneplanens bestemmelser som er
gjeldende for eiendommen.
Relevante bestemmelser i saken:
Kommuneplanens § 5c. Fritidsbebyggelse
Maksimalt tillatt bruksareal (BRA) er 120 m2 for tomter for fritidsbebyggelse som ikke har
eller får parkeringsareal på egen tomt.
Anneks med maks BRA = 20 m2 og maks mønehøyde 4 meter og maks gesimshøyde 3 meter
kan kun oppføres der totalt bruksareal ikke overstiger maks tillatt bruksareal på tomta, og skal
ligge nærmere fritidsbolig enn 8 meter.
I tillegg gjelder plan- og bygningsloven § 1-8 om byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjø og
vassdrag.
Naturmangfoldloven:
Kommunen har vurdert tiltaket i forhold til naturmangfoldlovens § 8 til 12, og vi kan, ut fra
en samlet vurdering, ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med denne.
Vi har vurdert tiltaket og mener kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig og står i rimelig forhold
til sakens karakter.
Det kan ikke sies å foreligge risiko for skade på naturmangfoldet, og det fremkommer ikke
opplysninger av lokal art i artsdatabanken eller naturbasen, som tilsier at det er spesielle
hensyn som må ivaretas.
Det er heller ikke forhold som tilsier at det bør gis avslag i forhold til føre-var-prinsippet, da
tiltaket ikke vil påføre naturmiljøet eller naturmangfoldet alvorlig skade.
Tiltaket vil ikke føre til økt belastning på økosystemet, og § 11, kostnader ved eventuell
miljøforringelse, skal bæres av tiltakshaver. § 12, miljøforsvarlige teknikker og
driftsmetoder, blir også ivaretatt.
Merknader fra naboer
Det foreligger ingen merknader til tiltaket.
Uttalelser fra annen myndighet:
Fylkesmannen i Vest-Agder uttaler at dersom frittliggende uthus skal vurderes oppført på
dispensasjon, bør dette være på vilkår av at bygningen kan skjules i terrenget sett fra sjøsiden.
Hvis ikke bør behovet for mer plass søkes løst med tilbygg til eksisterende fritidsbolig. Kan
heller ikke dette løses på en landskapsmessig god måte, bør plankravet og byggeforbudet
fastholdes.
Vest-Agder fylkeskommune: har ingen merknader til tiltaket.
Det vises til uttalelsene i sin helhet.
Relevante punkter i ansvarlig søkers redegjørelse i kursiv skrift, med administrasjonens
påfølgende kommentar:
Tiltakshaver ønsker å koble seg til privat nett som går via GB 37/17 Kenneth Trysnes til
kommunalt VA.
Det foreligger en godkjent avløpsplan for Kjeholmen. Avløp skal føres fra Kjeholmen til
offentlig anlegg på Trysnes. Tiltakshaver ønsker å etablere bad i omsøkte anneks, og knytte
dette til fellesanlegget.
På eiendommen står det allerede oppført en bygning på ca. 100 kvm, og bruksarealet vil øke
med 10kvm for bygging av dette annekset. Annekset vil bli oppført og brukt til sanitærrom. Det
blir oppført like i nærheten av eksisterende hytte, og av den grunn ikke få stor betydning
landskapsmessig.
Administrasjonen er enig med søker i dette. Annekset skal plasseres 1,5 - 2 meter fra hytta og
bebyggelsen vil med dette fremstå som samlet. Området hvor annekset skal plasseres er
tilnærmet flatt, og tiltaket medfører ingen større terrengarbeider. Terrenget stiger mot øst, og
bygningen vil ikke få silhuettvirkning.
Administrasjonens samlede vurdering:
Til informasjon:
Det er sagt at det står en hytte på ca. 100 m² på eiendommen. I henhold til kommunens arkiver
har hytta et areal på ca. 70 m². Arealet ble bekreftet ved at vi mottok tegninger på hytta, som
var i samsvar med tegningene kommunen hadde i sitt arkiv. Det er søker som her har angitt feil
areal i søknaden. Videre er det ikke angitt på tegningene at det skal etableres sanitæranlegg i
annekset. Dette er imidlertid beskrevet i søknaden, og komplette tegninger vil bli krevet i
byggesaken.
Det søkes om oppføring av anneks på GB 37/90.
I gjeldende kommuneplan er eiendommen avsatt til eksisterende byggeområde for
fritidsbebyggelse. Ettersom oppføring av anneks er et tiltak etter Plan- og bygningsloven
§ 20-1, er det plankrav for tiltaket. Videre er det byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen.
Tiltaket er dermed avhengig av dispensasjon fra henholdsvis plankravet i kommuneplanen, og
fra plan- og bygningsloven § 1-8.
Gjeldende kommuneplan er vedtatt i 2012, og er blitt til gjennom en omfattende
beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Det
skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan.
Kommuneplanen fastsetter fremtidig arealbruk for området, og er ved kommunestyrets vedtak
bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i plan- og
bygningsloven § 1-6. Tiltak må ikke være i strid med planens arealformål og bestemmelser.
Gjeldende lovtekst i plan- og bygningsloven
§ 19-2. Dispensasjonsvedtaket
Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i
medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller
hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene
ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan
ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.
Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på
dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.
Bestemmelsen inneholder 2 kumulative vilkår, og begge må være oppfylt for at dispensasjon
skal kunne gis.
I 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø,
friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Omsøkte eiendom ligger i et område som er
bebygd med flere fritidsboliger. Eiendommen er allerede privatisert, og bruken endres ikke
vesentlig som følge av tiltaket. Selve byggetiltaket er beskjedent, har bruksareal på 9 m² og
maksimal gesimshøyde på 2,7 meter. Annekset skal plasseres i nær tilknytning til hytta, slik at
bebyggelsen vil fremstå som samlet. Vi kan ikke se at de forhold byggeforbudet skal ivareta vil
bli skadelidende som følge av en dispensasjon.
En plan skal ivareta konsekvenser for barn og unge, helse, miljø og sikkerhet, bebyggelsens
størrelse og plassering for å nevne noe. Bebyggelsens størrelse er, både for selve annekset og
for eiendommen, i sin helhet innenfor kommuneplanens bestemmelser. Etter vår vurdering kan
vi heller ikke se at tiltaket har innvirkning på barn og unges interesser, eller på helse, miljø og
sikkerhet.
Administrasjonen konkluderer med at hvis det blir gitt dispensasjon for oppføring av anneks
som omsøkt, vil hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens
formålsbestemmelse, ikke bli vesentlig tilsidesatt. Vilkåret etter plan- og bygningsloven § 19-2
andre ledd første punktum er derfor oppfylt.
I henhold til Pbl § 19-2 andre ledd andre punktum, skal det nå vurderes om fordelene ved å gi
dispensasjon er klart større enn ulempene.
Fylkesmannen har i sin uttalelse sagt dersom frittliggende uthus skal vurderes oppført på
dispensasjon, bør dette være på vilkår av at bygningen kan skjules i terrenget sett fra sjøsiden.
Hvis ikke bør behovet for mer plass søkes løst med tilbygg til eksisterende fritidsbolig.
Annekset vil bli synlig fra sjøen, sett fra vest. Vi kan likevel ikke se at et eventuelt tilbygg til
hytta vil føre til mindre eksponering, ettersom annekset plasseres i nær tilknytning til hytta og
har en svært beskjeden størrelse.
Området er i dag privatisert, og de allmenne interessene forringes ikke ytterligere. Annekset
skal plasseres med avstand 1,5-2 meter fra fritidsboligen, og vil ikke danne silhuettvirkning
ettersom det blir liggende i forkant av en høyde. Vi kan ikke se at tiltaket vil være skjemmende
for kystlandskapet.
Det arbeides med etablering av et felles avløpsanlegg for Kjeholmen. Anlegget skal knyttes til
offentlig anlegg på Trysnes, og man får med dette, på sikt, et felles lukket system for alt avløp
fra hyttene på Kjeholmen. En slik løsning må anses for å gi en miljømessig gevinst fremfor at
hver av hyttene skal ha individuelle avløpsanlegg, da gjerne med utslipp til sjø. Omsøkte
anneks skal inneholde sanitæranlegg for hytta på GB 37/90, og blir med dette en del av det
ønskede anlegget.
Administrasjonen mener at etter ovennevnte er fordelene ved å gi dispensasjon klart større enn
ulempene. I henhold til plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd andre punktum, kan
dispensasjon for oppføring av anneks gis.
Enhetsleders merknader:
Enhetsleder har ingen ytterligere merknader
Vedlegg:
1 Søknad om dispensasjon
2 Situasjonskart
3 Tegninger
4 Uttalelse fra Vest Agder Fylkeskommune
5 Uttalelse fra Fylkesmannen i Vest Agder
6 Kommuneplankart/ oversiktskart
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
Søgne kommune
32/6
2013/3624 -33781/2014
Mette Erklev
21.10.2014
Saksframlegg
Søknad om dispensasjon for oppføring av sjøbod og utvidelse av
brygge - GB 32/6 - Hallandvik
Utv.saksnr
178/14
Utvalg
Plan- og miljøutvalget
Møtedato
10.12.2014
Rådmannens forslag til vedtak:
I medhold av plan- og bygningsloven § 19-2 godkjennes søknad om dispensasjon fra
byggeforbudet for oppføring av sjøbu, og for å legge tre-dekke over opprinnelige steinfylling
på GB 32/6, mottatt i kommunen 16.06.2014. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte
tegninger og utsnitt av kart.
Dispensasjon gis på følgende vilkår:
 Mønehøyde og vindusflater skal reduseres slik at disse samsvarer med kommuneplanens
bestemmelse om uthus i 100-metersbeltet fra sjøen
I samme vedtak, og i medhold av plan- og bygningsloven §§ 1-8 og 19-2, samt § 11-6 –
rettsvirkning av kommuneplanen, avslås søknad om dispensasjon for utvidelse av brygge,
mottatt i kommunen 16.06.2014.
Naboer på GB 32/50 – Øvestad - har klaget på søknaden. Klage fra nabo tas delvis til følge.
Saksprotokoll i Plan- og miljøutvalget - 10.12.2014
Behandling:
Brev fra Arild Røsstad til medlemmene i plan- og miljøutvalget, kartutsnitt og skisse over
byggeplassene lagt på bordet i møtet.
Til behandling forelå rådmannens forslag til vedtak:
I medhold av plan- og bygningsloven § 19-2 godkjennes søknad om dispensasjon fra byggeforbudet for
oppføring av sjøbu, og for å legge tre-dekke over opprinnelige steinfylling på GB 32/6, mottatt i
kommunen 16.06.2014. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og utsnitt av kart.
Dispensasjon gis på følgende vilkår:
 Mønehøyde og vindusflater skal reduseres slik at disse samsvarer med kommuneplanens
bestemmelse om uthus i 100-metersbeltet fra sjøen
I samme vedtak, og i medhold av plan- og bygningsloven §§ 1-8 og 19-2, samt § 11-6 – rettsvirkning av
kommuneplanen, avslås søknad om dispensasjon for utvidelse av brygge, mottatt i kommunen
16.06.2014.
Naboer på GB 32/50 – Øvestad - har klaget på søknaden. Klage fra nabo tas delvis til følge.
Repr. Daland (FRP) fremmet fellesforslag på vegne av Høyre og FRP:
I medhold av plan- og bygningsloven § 19-2 godkjennes søknad om dispensasjon fra byggeforbudet for
oppføring av sjøbu, og for å legge tre-dekke og oppføring av brygge på GB 32/6, mottatt i kommunen
16.06.2014. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, bilder og utsnitt av kart.
Naboer på GB 32/50 – Øvestad - har klaget på søknaden. Klage fra nabo tas ikke til følge.
Votering:
Rådmannens forslag satt opp mot fellesforslag fra Høyre og FRP. Fellesforslaget enstemmig vedtatt.
Vedtak:
I medhold av plan- og bygningsloven § 19-2 godkjennes søknad om dispensasjon fra
byggeforbudet for oppføring av sjøbu, og for å legge tre-dekke og oppføring av brygge på GB
32/6, mottatt i kommunen 16.06.2014. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, bilder
og utsnitt av kart.
Naboer på GB 32/50 – Øvestad - har klaget på søknaden. Klage fra nabo tas ikke til følge.
Bakgrunn for saken:
Kommunen ble gjort kjent med at det er foretatt endring av brygge, samt riving av sjøbu, på
den aktuelle eiendommen, av Lise Øvestad, som har en tinglyst rett til båtplass ved brygga.
Kommunen befarte eiendommen den 10.12.2013 og konstaterte at bryggen er utvidet, og at det
er lagt tre-dekke på denne. Sjøbua er revet, noe tiltakshaver opplyser at ble utført rundt 2002.
Flyfoto fra 2005 viser rester etter sjøbua.
Utvidelse av brygge og riving av bygg er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven, og
etter en gjennomgang av våre arkiver kunne vi ikke se at det var søkt om eller gitt tillatelser til
disse arbeidene, og tiltaket ble fulgt opp i henhold til plan- og bygningslovens regler for
ulovlighetsoppfølgning. Tiltakshaver søker nå rettmessig om godkjenning av tiltaket i ettertid,
og i tillegg om oppføring av ny sjøbu som erstatning for den som er revet.
Saksutredning:
Søknaden:
Det søkes om restaurering og utvidelse av brygge, oppføring av ny sjøbu på GB 32/6, søknad
mottatt i kommunen 16.06.2014. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger,
redegjørelse, og utsnitt av kart. Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra byggeforbudet i LNFområdet, samt fra forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet lang sjøen etter pbl § 1-8.
Gjeldende plangrunnlag:
Eiendommen ligger innenfor område avsatt til LNF-område i kommunedelplanen for
Kjellandsheia. Planene er egengodkjent 16.06.2011.
Utsnitt av gjeldende plan og av kart:
Utsnitt av flyfoto hhv. fra 2005 og 2011:
Naturmangfoldloven:
Kommunen har vurdert tiltaket i forhold til naturmangfoldlovens § 8 til 12, og vi kan, ut fra
en samlet vurdering, ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med denne.
Vi har vurdert tiltaket og mener kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig og står i rimelig forhold
til sakens karakter.
Det kan ikke sies å foreligge risiko for skade på naturmangfoldet, og det fremkommer ikke
opplysninger av lokal art i artsdatabanken eller naturbasen, som tilsier at det er spesielle
hensyn som må ivaretas. Det er heller ikke forhold som tilsier at det bør gis avslag i forhold til
føre-var-prinsippet, da tiltaket ikke vil påføre naturmiljøet eller naturmangfoldet alvorlig
skade.
Tiltaket vil ikke føre til økt belastning på økosystemet, og § 11, kostnader ved eventuell
miljøforringelse, skal bæres av tiltakshaver. § 12, miljøforsvarlige teknikker og
driftsmetoder, blir også ivaretatt.
Klager/protester/bemerkninger:
Det foreligger klage fra Lise Øvestad, som er hjemmelshaver til GB 32/50. Øvestad er ikke
direkte nabo eller gjenboer, men har en tinglyst rett til båtplass på GB 32/6, og anses derfor
som part i saken, jfr. fvl. § 2.e), og til å ha rettslig klageinteresse i saken, jfr. fvl § 28.
Øvestad har ved flere tilfeller kommentert saken, disse ligger vedlagt, og det vises til disse i sin
helhet. I kommentarene viser hun til at hun har hatt båtplass nordøst for bryggen – mot GB
32/1 – i alle år. Herfra har det vært mulig å trekke båten opp på land når den ikke var i bruk.
Brygga er nå utvidet og det er ikke lengre plass til båten, og det er ikke mulig å dra denne opp
på land. I tillegg er brygga blitt så høy at det er vanskelig å komme ut og inn av båten. Det
foreslås at saken løses ved at Røsstad ikke utvider bryggen, og at steinbrygga vedlikeholdes,
enten ved at den gjenoppbygges eller at det bygges en ny lav tre-brygge oppå den opprinnelige
steinfyllingen som har fungert som brygge.
Øvestad har ingen merknader til oppføring av sjøboden.
Tiltakshavers kommentarer til klage/protester/bemerkninger:
Tiltakshaver har aldri bestridt Lise Øvestads rett til båtplass ved hans brygge, men han mener
at plassen ikke er der hun pleier å legge båten, da dette medfører at båten blir liggende delvis
inn på naboens eiendom i sjøen.
Uttalelser fra annen myndighet:
Fylkesmannen i Vest-Agder: miljøvernavdelingen har ikke registreringer om spesielle
naturforvaltningsinteresser på byggestedet, og dette sammen med at tiltakene gjelder innenfor
et eksisterende sjøbumiljø, vil ikke dispensasjon frarås. Kommunen må likevel foreta en
konkret vurdering av om dispensasjon bør gis.
Vest-Agder fylkeskommune: har ingen merknader.
Fagleder miljø og landbruk i Søgne kommune: ingen merknader i forhold til miljø- og
landbrukshensyn.
Det vises til uttalelsene i sin helhet.
Relevante punkter i tiltakshavers redegjørelse i kursiv skrift, med administrasjonens
påfølgende kommentar:
Da eiendommen ble overtatt i 1977 var det tre-brygge og sjøbu på parsellen. Begge deler var
sterkt preget av tidens tann. Tre-brygga hvilte på ei steinfylling og var festet til påler. Den
råtnet mer og mer bort, og ble tidlig på 80-tallet totalt ødelagt av storm og høyvann.
Steinfyllinga fungert som brygge inntil vi i 2012 la på nytt treverk på støpte pilarer plassert på
utsiden av steinfyllingen. Tiltaket medførte at brygga ble ca. 50 cm bredere, noe vi antok var
så lite at det var unntatt søknadsplikt.
Oppføring av brygge, eller utvidelse av eksisterende brygge er søknadspliktig i henhold til
plan- og bygningsloven.
Tiltaket medfører at brygga har blitt mye sikrere og det estetiske er blitt betraktelig bedre. Det
er naturligvis ønske om å utnytte strandlinja mest mulig.
Det er ingen tvil om at tiltaket gir området et estetisk løft, og at brygga blir sikrere og mer
brukervennlig for tiltakshaver. Og det er forståelig at man ønsker å utnytte strandlinja mest
mulig.
Min brygge og sjøbu blir liggende mellom naboeiendommer som begge er bebygd med brygge
og sjøbu. Parsellen har vært benyttet til dette i over 100 år.
Parsellen kan fremdeles benyttes til sjøbu og brygge, dette faller naturlig inn i miljøet på stedet.
Hva angår sjøbua var denne temmelig falleferdig, og i 2002 var den nesten kollapset, og
restene ble fjernet av hensyn til sikkerheten til alle som ferdes i området, samt av estetiske
hensyn. Den omsøkte sjøbua blir under halvparten så stor som den opprinnelige.
Både riving og oppføring av sjøbu er søknadspliktig i henhold til plan- og bygningsloven. Det
er ingen tvil om at det har stått en sjøbu her tidligere, dette går frem av kart og av flyfoto.
Administrasjonens samlede vurdering:
Øvestad er særlig opptatt av at hun ikke skal miste sin tinglyste båtplass. Det er herfra opplyst
at dette vil være av privatrettsligkarakter, og kommunen i slike tilfeller må være sitt manglende
ansvar bevisst. Kommunen skal kun behandle saken ut fra det lovverket de er satt til å forvalte;
Plan- og bygningsloven.
Søknaden gjelder restaurering og utvidelse av brygge, samt oppføring av sjøbu som erstatning
for allerede revet bu. Tiltakene er avhengig av dispensasjon, da området har byggeforbud med
hjemmel i LNF-formålet i kommunedelplanen for Kjellandsheia, Oftenes og Leireheia. I tillegg
gjelder forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet lang sjøen etter pbl § 1-8. Sjøarealet er i
kommunedelplanen vist som område for særskilt bruk og vern av sjø og vassdrag.
Kommunedelplanen er vedtatt i 2011, og er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess
og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Det skal ikke være en
kurant sak å fravike gjeldende plan.
Gjeldende lovtekst i plan- og bygningsloven
§ 19-2. Dispensasjonsvedtaket
Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i
medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller
hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene
ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan
ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.
Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på
dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.
Bestemmelsen inneholder 2 kumulative vilkår, og begge må være oppfylt for at dispensasjon
skal kunne gis. Det betyr at i første omgang må det vurderes om hensynene bak bestemmelsen
det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt.
Viser vurderingen at de nevnte hensynene blir vesentlig tilsidesatt, skal ikke kommunen
behandle dispensasjonen videre.
Området er i kommunedelplanen avsatt til LNF-formål, og hensynet bak planen er at
landbruks- natur – og friluftsinteressene skal ivaretas. I tillegg er hensynet bak plan- og
bygningsloven § 1-8, at det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap
og allmenne interesser.
Tiltaket er lokalisert innenfor et eksisterende sjøbumiljø, Hallandvikstranda har fra gammelt
vært brygge og sjøbuplasser for beboerne i området, og situasjonen i dag er at hele strandlinja
innerst i Hallandvikkilen er bebygd med brygger og sjøbuer. Området har ingen verdi i forhold
til landbruk, og er ikke er typisk friluftsområde som benyttes av allmennheten. Uansett vil ikke
tiltakene være til hinder for allmenn ferdsel, da det er adkomst på baksiden av sjøbuene.
Administrasjonen konkluderer med at hvis det blir gitt dispensasjon i dette tilfellet, vil
hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse,
ikke bli vesentlig tilsidesatt. Vilkåret etter plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd første
punktum er derfor oppfylt.
Videre må det, i henhold til Pbl § 19-2 andre ledd andre punktum, vurderes om fordelene ved å
gi dispensasjon er klart større enn ulempene.
Sjøbu:
Det har vært en gjengs enighet mellom administrasjonen og plan- og miljøutvalget, at man skal
kunne oppføre tilsvarende areal dersom man av en eller annen grunn må rive det eksisterende,
men det er under forutsetning av at de bygg som rives er tidligere omsøkt og godkjent. Etter
det administrasjonen kjenner til, ble den gamle sjøbua ikke omsøkt og godkjent, men da den
allerede i 1977 – slik tiltakshaver beskriver; var gammel og i dårlig forfatning, er det
sannsynlig at denne ble bygget i en periode da dette ikke var søknadspliktig.
Sjøbua som omsøkes nå er mindre enn den som sto der opprinnelig, og den føres opp på
samme sted. Sjøbua får et bebygd areal på 13,5 m², dette er i samsvar med kommuneplanens
krav til størrelse på sjøbu. Dette vektes positivt i forhold til en dispensasjon. Mønehøyde og
vindusflater er noe over det kommuneplanen regulerer, mønehøyden overskrides med 15 cm,
og vindusflaten med ca 0,16 m² pr. vindu. Dette kan ivaretas gjennom et vilkår for
dispensasjon. Størrelse og utforming, samt at dette er erstatning for en tidligere sjøbu vektes
tungt i vurderingen.
Utvidelse av brygge:
I følge kommunens digitale kart medfører utvidelse av brygga mot nordøst at det bygges over
eiendomsgrensen til GB 32/1. Eiendomsgrensene i kommunens kartverk henger igjen fra
gamle ØK-kart (økonomisk kartverk), hvor det var vanlig at grensene fulgte strandlinjene og
eksisterende brygger. Det virker imidlertid som at det er enighet mellom eierne av GB 32/6 og
GB 32/1 om at eiendomsgrensen i sjø skal følge retninger på eiendomsgrensen på land. Dette
er et forhold som vil kunne kreves oppmålt i et vilkår dersom man skulle være positive til en
dispensasjon, og vil være en fordel som kan vektlegges i vurderingen.
Utvidelsen av brygga vil føre til at eiendommen her får en bryggefront på 14 – 15 meter,
kommuneplanen sier at brygger kan ha en front på maks 12 meter. Dette anses som en ulempe i
forhold til dispensasjon.
Videre er det i kommuneplanen åpnet for etablering av småbåthavn like syd for omsøkte
område.
Presedens for liknende saker ellers i kommunen er alltid en ulempe som må vurderes ved en
dispensasjonssak. I denne saken anses faren for å være relativt liten i forhold til sjøbua. Dette
fordi det dreier seg om å erstatte en tidligere oppført sjøbu. Når det gjelder utvidelse av brygga
anses faren for presedens å være vesentlig større, en ulempe som taler tungt mot å innvilge
dispensasjon. Dette gjelder spesielt i forhold til at kommuneplanens bestemmelse om
maksimalt 12 meter bryggefront blir uthulet.
Når det gjelder å legge en tre-brygge oppå eksisterende steinfylling, anses dette for å være
kurant i forhold til dispensasjon. Dette vil ikke føre til utvidelse av brygga, men gjøre den
tryggere og mer brukervennlig for tiltakshaver. I tillegg skal det ifølge tiltakshaver, ha eksistert
en tre-platting oppå steinfyllingen tidligere, men denne ble ødelagt og forsvant i stormflo på
80-tallet.
Når det gjelder oppføring av sjøbu, samt å legge tre-dekke på eksisterende steinfylling, mener
administrasjonen at etter ovennevnte er fordelene ved å gi dispensasjon klart større enn
ulempene, og i henhold til plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd andre punktum, kan
dispensasjon for dette forholdet gis.
Når det gjelder utvidelse av brygge, mener administrasjonen etter ovennevnte at fordelene ikke
er klart større enn ulempene, og i henhold til plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd andre
punktum, kan dispensasjon derfor ikke innvilges.
Rådmannens merknader:
Rådmannen har ikke ytterligere merknader til saken.
Vedlegg
1
Søknad om dispensasjon
2
B
3
D
4
E
5
Q
6
Utvidelse av brygge - GB 32/6 - Hallandvik
7
Kart
8
Viser til samtale 02.12.13 - protest mot utvidelse av brygge - GB 32/6 - Hallandvik
9
Kopi av avtale datert 04.02.77 samt kart
10 Bilder fra befaring - GB 32/6 - Hallandvik
11 PC040109
12 PC040102
13 PC040103
14 PC040104
15 PC040105
16 PC040106
17 PC040107
18 PC040108
19 Mulig ulovlig tiltak - utvidelse av brygge - GB 32/6 - Hallandvik
20 Tilbakemelding på brev av 04.02.14
21 Båtplassrett i Hallandvik
22 Uttalelse - dispensasjon
23 Avtale av 04.02.1977
24 Uttalelse - utvidelse av brygge og oppføring av sjøbu - GB 32/6 - Hallandvik
25 Uttalelse - utvidelse av brygge og oppføring av sjøbu - GB 32/6 - Hallandvik
26 Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og pbl § 1-8 for utvidelse av
brygge og oppføring av sjøbu på GB 32/6
27 Bilder fra befaring 19.11.2014
28 Oversiktskart - GB 32/6 - Hallandvik
29 Flyfoto - GB 32/6 - Hallandvik
Omsøkte eiendom
04.06.2015
Målestokk 1:1000