1. No category

INFORMASJON
Menighetsbladet
nr 1- 2015
for Eid/Holm, Grytten, Hen, Kors, Voll, Vågstranda og Øverdalen sokn
God påske!
I samtale med
6-årsboka
Hans Kristian Næss
s. 14
s. 6
Kjære leser
De første månedene i 2015 har gitt oss noen hendinger
som har skaket hele verden. Skuddene mot avisredaksjonen i Paris og skuddene i Danmark mot deltakere i
debattmøtet på kulturhuset på Østerbro og senere mot
synagogen i Krystalgade har igjen vært et angrep på
ytringsfriheten og toleransen.
Vi er enige om at slik vil vi ikke ha det.
Vi er enige om at alle mennesker har rett til liv, til tro, til
å si hva de mener.
Etter Utøya-tragedien stod det norske folk sammen på
tvers av politiske og religiøse meninger; alle tok avstand
fra det ekstreme som skjedde i Oslo og på Utøya – og det
både kan og skal vi være stolte av.
Alle har rett til likeverdig og rettferdig behandling, til
å hevde sine meninger, og å kunne praktisere sin tro uten
å bli forfulgt, latterliggjort eller trakassert.
I dette nummeret av Menighetsbladet tar vi opp aktuelle saker som «retten til rent vann», tanker om kirka,
kirkevalget der alle har både rettigheter og ansvar, og vi
har en betraktning rundt påskens budskap.
Det kan hende at ikke alle er enige i alt som står,
noen har vanskelig for å tro det som står, ja, det kan til
og med være at noen tenker at dette er ikke noen sak for
menighetsbladet.
Den norske kirke er en folkekirke eller en kirke for
folket. Da Jesus ble født lydde budskapet fra englene:
«For se, jeg forkynner dere en
stor glede- en glede for alt folket».
Mesterens ord om å gi vann og
brød til de som ikke har, om å
se til syke og til fanger, om å
kjempe for alles rett til verdig
liv, står fast. Derfor ønsker vi i
redaksjonen å holde fram dette.
Vi står foran en spennende vår og enda mer spennende høst. Mange av dere som leser dette vil helt sikkert få et spørsmål om å stille som kandidat ved menighetsrådsvalget 14. september. Som medlem har du rett
til å kunne velges, men du har faktisk også en plikt til å
være med å lede i den kirka du gjerne vil stå i og være en
del av. Den norske kirke står foran spennende veivalg.
Den norske kirke trenger kvinner og menn som våger
å vise at vi ønsker en kirke som kan gå med oss i hverdager og festdager, i sorger og gleder.
Vi trenger en kirke som står fram med et klart budskap
om at alle mennesker har samme verdi. Vi trenger en
kirke som gir oss himmel over vårt hverdagsliv. Vi trenger
en kirke som gir oss framtid og håp!
Ruth Brennhaug Staurseth
KIRKEN I RAUMA
Nyttige telefonnummer og adresser
Kirkekontoret, Vollan 6, 6300 Åndalsnes
Åpent mandag­ fredag kl. 09.00­14.00
tlf. 71 22 74 70 fax 71 22 74 79
22
22
22
22
74
74
74
74
75
76
74
73
915 43 155
918 65 064
928 61 905
996 42 857
902 01 495
71
71
71
71
22
22
22
22
74
74
74
74
77
62 402 90 220
71 482 82 613
70
prest.v@rauma.kirken.no
prest.s@rauma.kirken.no
prostiprest@rauma.kirken.no
prest.n@rauma.kirken.no
diakon@rauma.kirken.no
trosoppl@rauma.kirken.no
organist.s@rauma.kirken.no
organist.n@rauma.kirken.no
drift@rauma.kirken.no
kirkeverge@rauma.kirken.no
kirkekontor@rauma.kirken.no
Frivillig kontingent kr 200,Det er mulig å bestille bladet for den
som bor utenom prestegjeldet til kr 250,for porto og ekstra arbeid.
Menighetsbladets konto: 4087 24 01042
Menighetsbladet v/Kirkekontoret,
Vollan 6, 6300 Åndalsnes
Hjemmeside: www.rauma.kirken.no
M
Ø M ERKE
T
ILJ
Forsidebilde: Adam van der Velde
Grafisk design og trykk: ekh.no
1
24
Våre e­postadresser:
Erling Nevland
John Sylte
Erling Nerheim
Petter Dahle
Rune Singelstad
Emy Benjamins
Paul Magne Venås
Harald Morstøl
Hans Oskar Gaustadnes
Ruth Brennhaug Staurseth
Kirsti Rødven
71
71
71
71
9
Tr ykksak 6
0
Fung. Prost Petter Dahle
Sokneprest John Sylte
Fung. sokneprest Erling Nevland
Diakon Rune Singelstad
Organist Paul Magne Venås
Trosopplæring Emy Benjamins
Driftsleder Hans Oskar Gaustadnes
Kirkeverge Ruth B. Staurseth
Kontorsekr. Kirsti Rødven
REDAKSJONEN
Ruth Brennhaug Staurset,
Rune Singelstad, Kirsti Rødven
Min sang
DØDEN MÅ VIKE FOR GUDSRIKETS KREFTER
Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Du som var død er vår Herre i dag!
Kristus, du lever og står ved vår side
her hvor vi rammes av jordlivets slag.
Rune Singelstad
Ein salme eg er glad i
Det er menge salmar og songar eg er glad i. Ein av dei er
«Døden må vike for Gudsrikets krefter».
På ein sterk måte formidlar forfattaren Svein Ellingsen
vona vi eig etter at Jesus sigra over døden på påskedag.
Svein Ellingsen fekk sjølv erfare kor brutal døden kan
ramme då han i 1969 mista ei 6 år gamle dotter i ei trafikkulukke. For meg set det salmen i eit spesielt sterkt lys.
Påskedag måtte døden vike for «Gudsrikets krefter». For
meg er dette ein trygg grunn som gir meg mot til å leve.
Og framfor alt, det gir framtid og von.
Selv om vi føler oss svake i verden,
bærer vi med oss et grunnfestet håp:
Livets oppstandelse påskedagsmorgen,
underet skjedde på ny i vår dåp.
Livet og døden, ja, alt er forvandlet!
Dåps-vannet gjenspeiler regnbuens pakt.
Troen er gitt oss: Guds rike skal seire!
Mørket som binder oss, mister sin makt.
Løftet står fast når vår fremtid er truet:
Ingen skal rive oss ut av Guds hånd!
Engang skal Gud få sin skapning tilbake.
Verden bli frigjort fra fiendens bånd!
Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Livet er gjemt i et jord-dekket frø.
Se, i oppstandelsens tegn skal vi leve.
Se i oppstandelsens lys skal vi dø.
Hilsen fra Hen menighetsråd
Nå er vi i gang med valgarbeidet for å velge et nytt menighetsråd i Hen, og kanskje nettopp du blir spurt av valg­
komiteen om å stille til valg. Da tenker du kanskje at dette er ikke noe for deg. Vi oppfordrer deg til å tenke deg om
en gang til. Kanskje det er deg vi trenger?
Hvem kan sitte i menighetsrådet? Det er alle medlemmer
i kirka over 18 år. Må du være ivrig kirkegjenger? Nei, det
trenger du ikke. Må du være glad i kirka vår? Ja, det er
et godt utgangspunkt. Det er deg som er interessert eller
glad i kirka vår, som vi ønsker inn.
Du som synes at kirkerommet er flott til konserter og arrangementer av ulikt slag.
Du som synes det er fint å ha ei kirke til å gifte deg i,
døpe barnet ditt i, se at de får både 4-årsbok og 6-årsbok, at det er barnehage- og skolegudstjenester, at det
gis et tilbud til konfirmantene, til eldre og til alle.
Du som tenker at det burde de gjøre i kirka – hvorfor gjør
de ikke det?
Du som synes at det er viktig med et sted å gå i både
sorg og glede.
Du som kjenner at kirka gir rammer rundt både de store
dagene i livet, men også rundt de ordinære dagene.
Du som kjenner at kirka er et trygt sted å komme i de
tyngste dagene i livet, og at det er rom for alle tanker og
følelser her.
Du som går ofte i gudstjenester, eller du som er her bare
på juleaften.
Du som synes at det er viktig med ei lokal kirke i vår
bygd.
Deg er det vi trenger.
Det å sitte i menighetsrådet krever en innsats, og tar tid
som alle andre oppgaver for fellesskapet i et lokalmiljø.
Men det gir mye tilbake; mange gode opplevelser, erfaringer og ny kunnskap.
Derfor oppfordrer vi deg til å ta utfordringen når du nå får
spørsmålet – si ja til å stille til menighetsrådet. Vær med
å utvikle dette videre.
Hilsen
Hen menighetsråd
3
Avskjed
Søndag 11. januar holdt prost Lars Slettebø sin siste gudstjeneste her i Rauma. Med biskop Ingeborg Midttømme i
spissen tok ansatte og rådsmedlemmer, prestekollegaer
og menighetene avskjed med prosten. Slettebø med familie kom til Rauma i januar 2008 og nå 7 år senere
takket de for seg og flytter til Bryne der Lars Slettebø
kommer fra.
Gudstjenesten ble ledet av Lars Slettebø som holdt dagens preken, biskop Ingeborg Midttømme forrettet under
nattverden og ansatte deltok med tekstlesning og forbønn. Organist Paul Magne Venås hadde med seg Arne
Ottar Ødegård på trompet og forsangere fra Rauma
Gospelkor, så sjelden er det slik sang under gudstjeneste
i Grytten kirke!
VELKOMMEN
Noen dager etter at familien Slettebø forlot Rauma,
kom meldingen om at Erling Nevland hadde sagt ja
til å komme til Rauma og vikariere som prest her
inntil ny prost var på plass. Erling Nevland var sokneprest på nordsida fra 1988 fram til 1996. Han og
familien har holdt kontakten med Rauma og har god
oversikt over det som har skjedd og skjer her.
Gledelig er det at Erling Nevland også har søkt på
den ledige proste-stillinga her. I skrivende stund vet
vi ikke hvordan det går, men Erling blir i alle fall her
fram til ny prost er på klar for å starte opp. Så nå
sier vi bare; velkommen tilbake til Rauma igjen!
4
Etter gudstjenesten var det avskjedssamling på Åndalsnes
bedehus. Menighetsrådene hadde pyntet fint, de serverte
suppe, kaffe og «prostekake». Mange hadde ordet og
takket Lars Slettebø for tjenesten han har utført her disse
7 årene, kollegaer og ansatte takket for godt samarbeid
og fellesskap. Når en prost slutter i tjeneste må han levere fra seg prostekorset og det ble gjort. «I bytte» for
prostekorset overrakte biskopen et bordkors til Maria og
Lars. Biskopen takket Lars Slettebø for troskap i tjenesten
og ønsket hele familien Guds velsignelse over nye oppgaver og utfordringer på Bryne.
Nå står prestegården på Åndalsnes tom- og alle håper på
at ny prost blir tilsatt i møte i bispedømmerådet 13. mars
2 15
t
n
a
m
r
i
f
n
k0
2. mai HEN KIRKE
10. mai HOLM KYRKJE
11.00
11.00
Stein Olav Dahle
Jonas Frøyshov
Live Mittet Grøtta
Oddne Frisvoll Grøtta
Sindre Markus Kipperberg
Mia Merlid
Vilde Møllerhaug
Julian Slettaøien
Natalie Iselin Sletten
3. mai HEN KIRKE
11.00
Elisabeth Einang
Trym Falster Hoel
Signe Nordheim Morstøl
Mia Nord
Emilia Helle Sæther
Kristian Vik
14. mai KORS KIRKE
11.00
Per Gabriel Nieto Brusdal
Elias Rekdal Fiva
Sunniva Prestegård Gråberg
Gro Anita Gulla Heen
Cornelia Sølsnes Isehaug
Ingeborg Dahle Nybo
Victoria Prestegård Ondruch
Ludvig Aarø Scarfi
Martine Olivia Vold Wærås
Mari Aaslie
11.00
Andreas Berg Alnes
Sander Mareno Kittilsen Bugtene
Sivert Andrè Reiten Dahle
Ruben Berg Hansen
Peter Heen
Sander Skjelbostad Hjelvik
Sina Kågen Larshus
Tore Cornelius Slettaøien
Marcus Christian Varhaugvik
10. mai GRYTTEN KIRKE
11.00
Maria Franset
Elias Schei Honningdal
Markus Myrvåg Roland
Henrik Solgaard
Sondre Henriksen Talberg
24. mai EID KYRKJE
11.00
9. mai GRYTTEN KIRKE
1300
Kristian Andreas Runde
14. mai VÅGSTRANDA KYRKJE
9. mai GRYTTEN KIRKE
1100
Guro Dahle
Isabel Flovikholm
Thea Hatlen
Aleksander Dahle Henriksen
June Herje
Ole Erik Holsbøvåg
Henning Andreas Hovde
Thomas Nikolai Hovde
Stian Mittet Kristiansen
Jarle-Johan Skamfer Sæther
Ramona Antonsen
Johannes Teigen Dahle
Sofie Hamre
Marthe Stavheim Hunnes
Silje Johansen
Daniel Sven Kristoffer Lundgren
Vilde Berntsdotter Mittet
Sunniva Siem
Emilie Bækken Stener
Vårin Alida Østigård
24. mai INNFJORDEN BEDEHUSKAPELL
10.00
Alice Thoresen Venås
Ida Thoresen Venås
Eira Skjelbostad Moen
Mariann Langdal Hauge
24. mai VOLL KYRKJE
12.00
Bendik Flåten
Celine Gråberg
Kamilla Kristine Maaland Reiten
Jørn Yngve Brudeset Remen
Henriette Wold Deunk
Ine Madelen Olsen
Jorunn Marie Remen
Ida Skjelbostad Skarshaug
Øyvind Korneliussen Solevågseide
Marthe Bøe Øvregård
31. mai RØDVEN KYRKJE
11.00
Sofie Tetlie Dønheim
Erika Elisabeth Flønes-Kalvøy
Oliver Hunnes
5
I SAMTALE
MED
Hans Kristian Næss
Fakta
Født:
Født 1970.
Bosted:
Gjerdsetbygda
Jobb:
Jeg jobber med kursvirksomhet i Aak Safety.
Interesser:
Musikk og friluftsliv (denne har vært litt sovende de siste årene)
Familie:
Jeg har samboer, datter og sønn som blir
henholdsvis 3 og 1 år til våren.
Favorittsang: Et helt umulig spørsmål. Jeg er lidenskapelig musikkinteressert og ville hatt problemer med å plukke ut 50 låter. Men jeg skal
komme deg litt i møte siden spørsmålet
bruker begrepet «sang». Hvis vi tenker at
det forutsetter en høy vekting av de tekstlige kvalitetene så har Springsteen skrevet
mange av de flotteste «sangene» jeg kjenner, han er en musikalsk poet som alltid har
truffet meg.
Favorittmat: Et nesten like umulig spørsmål! Er generelt
glad i mat. Men dersom vi kan utvide spørsmålet til «næringsmiddel» er svaret enkelt;
jeg er en skikkelig ølhund og skulle noen
ganger ønsket at ordtaket «det er mye god
mat i godt øl» fungerte litt bedre i praksis.
Hva er viktige verdier for deg?
Respekt og toleranse for andre mennesker står sentralt
for meg.
Tanker om lokalmiljøet
Hva synes du er bra i Rauma?
Naturen er jo fantastisk. Ellers er jeg begeistret for det
arbeidet som er lagt ned av Nordveggen og andre gode
krefter de siste årene med Naturvisjonen m.m. Jeg er
overbevist om at dette sporet er det eneste rette dersom
målet er at vi ikke skal møte
framtiden som en hvilken som
helst fraflytningstruet distriktskommune. Jeg tror de naturgitte forutsetningene og det
differensierte næringslivet her
gir oss et godt utgangspunkt.
Hans Kristian sammen
med sønnen Jonathan
6
Noe du tenker vi skulle blitt
bedre på? (i Rauma)
Kirken er kulturell tradisjonsbærer som veldig mange har
et forhold til både på et generelt plan og lokalt. Samtidig
representerer den en religion
og ikke minst en religionsfor-
ståelse som kun er relevant for et mindretall av den norske befolkning under 60 år. Det er viktig at kirkens folk
både nasjonalt og lokalt tar inn over seg at den norske
kirke i dag ikke har vesentlig mer legitimitet enn andre frivillige organisasjoner. Samtidig ser vi at noen kirkelige institusjoner, som f.eks. Kirkens Bymisjon har klart å skape
seg en posisjon som bokstavelig talt strekker seg ut over
menigheten. De representerer vel kanskje det beste ved
den tradisjonelle norske religionspraksisen.
Tanker om kirkens plass
I lokalmiljøet
– Kirka har en viktig plass i lokalmiljøet. Kanskje en «sovende plass» som folk ikke tenker på før de har et behov
for de tjenestene og tilbud som kirka gir.
Kirka er også en viktig kulturbærer i samfunnet vårt, og
er kanskje den eneste institusjonen vi har som er tilstede
for folk i hele livsløpet. Jeg ser det kanskje bedre etter
som jeg blir eldre
I ditt liv
– Jeg er vel en slags agnostiker av natur. Jeg er oppvokst
med kirken som en slags seremonimester og kulturbærer
som jeg alltid har hatt et ambivalent forhold til. Jeg anerkjenner og respekterer den religiøse lengselen som har
vært en vesentlig del av det menneskelige til alle tider,
og kan ha glede av kunstneriske uttrykk for dette som
salmer o.l. Samtidig er den organiserte religionsutøvelsen
noe jeg finner problematisk fordi den stort sett alltid baserer seg på gamle skrifter som kobler sammen tro med
etikk, moral og hvordan vi lever livene våre. Det er vel
unødvendig å minne om at dette dessverre er et aktuelt
tema i dag, men det er viktig å understreke at denne
problematiske sammenkoblingen ikke bare gjelder islam.
Den norske kirke beviste nylig at den fortsatt står med
minst en fot i middelalderen da kirkemøtet presterte å si
nei til homofil vigsel. For meg er det ikke noen prinsipiell forskjell på dette og det å forby Mohammed-tegninger
eller kvinner å kjøre bil. Med slike handlinger gjør kirken i
Norge seg irrelevant i ekspressfart. Slike holdninger framstår i 2014 som både komiske og skremmende, jeg vet
ikke hva som er verst. Dessverre er det bare Human-etisk
forbund som driver noe særlig kritikk av den norske kirke,
og det kommer det sjelden noe godt ut av.
Et minne eller en opplevelse knytta til kirka
som har betydd mye for deg
Jeg har tatt farvel med mennesker som har betydd mye
for meg i kirken, og jeg har døpt begge ungene mine der.
På sitt beste representerer kirken et sted for eksistensiell
ettertanke og samling om det vesentlige i menneskelivet.
Hvem vil du utfordre til en samtale i neste nr.?
Bjørnar Østigård er en reflektert kar som jeg med glede
overlater stafettpinnen til.
Hva har vi gjort i 2014?
Etterjulsvinteren er tid for oppsummering av fjorårets bedrifter – også for kirken. Menighetsrådene og fellesrådet
skriver sine årsmeldinger og de ansatte leverer årsrapporter. Det legges fram statistikker og tall, men her skal dere
få en kort rapport over konkrete saker som har skjedd i
og utenfor kirkene.
I Vågstranda kirke har vi fått på plass HMS- sikring ved
orgelet, forberedt ådring (maling inne) og ellers småreparasjoner som festing av takstein og reparasjoner på miljøstasjonene.
Ved Voll kirke har det blitt montert avtappings-krane for å
unngå frostskader. Løse taksteiner har blitt festet.
På Innfjorden gravplass er det utført betydelig reparasjon
på grunn av råteskade på tårnet.
Ved Grytten kirke er det utført reparasjon av inngangsport, flomlys, lydanlegg, skiftet brannalarmsensorer og
gjort en del mindre tiltak etter brannsyn. HMS- sikring av
ovnene i kirka kom på plass.
På Åndalsnes gravsted er gjerdet reparert og malt og forberedelse av miljøstasjon er i gang.
Kors kirke har endelig fått nye gradrenner, HC-adkomst
påbegynt, tak på portal ved inngangen (mot europaveien)
er skiftet og utelys reparert.
I Øverdalen er miljøstasjoner på plass og parkeringsplassen foran kirka er asfaltert.
I Hen kirke er lydanlegg reparert, likeså en lekkasje fra et
vindu, det er festet taksteiner og utvendig lys er reparert.
Prosjektering og anbudsrunde vedrørende omtekking av tårnet på
Eid kyrkje er ferdig.
På Sandnes gravplass er deler av gjerdet skiftet ut på
grunn av råteskade.
Ved Eid kirke er steingjerde reparert. Utarbeidet, hentet
inn anbud og skrevet kontrakt på prosjekt skifte av spon
på tårnet.
Utvidelsen på Rødven kirkegård er ferdigstilt og godkjent.
Utbedret ett avvik etter el-kontroll.
På begge gravplassene ved Holm kirke har smijerns-gjerdene blitt malt.
Ellers blir alle gangveiene på kirkegårdene sprøytet 2 ganger. Det er også en del oppretting av støtter. All slått har
blitt utført av kommunegartneren, unntatt i Øverdalen der
kirketjeneren har den jobben.
RBS
Telefon 71 22 51 52
7
Påsken
– den kristne festen
med de jødiske røttene
Påsken er regnet som største av kirkens høytider, den er
også den største av jødenes fester. Ikke i noen kristen
fest er de jødiske røtter så tydelige. Jesus selv gikk inn
i den jødiske feiringen av påsken; fra han palmesøndag
red inn i Jerusalem til han på den første dag i uken sto
opp av graven. Både jødisk og kristen påske feirer at Gud
har grepet inn og skal gripe inn i historien.
I jødisk tradisjon kalles påskefesten: «Tiden for vår frihet»
og i påskemåltidet gjenoppleves den natt da folket brøt
opp fra slaveriet i Egypt slik vi leser om det i 2 Mosebok
12-15. Påsken er en feiring av Guds gjerninger for folket
gjennom historien. Det er en dobbelthet i denne feiringen
av friheten: Den preges av en grenseløs glede over at
Gud har ført folket «fra slaveri til frihet, fra sorg til glede,
fra mørke til lys.» Men samtidig ligger det dyp smerte og
lengsel i feiringen: «Dette året er vi treller. Neste år skal
vi være frie!» Måltidet gir også rom for håpet om Messias`
komme og endelig forløsning for Israel og alle folkeslag.
Det jødiske påskemåltidet er en del av den bibelske familiekulturen, det feires i hjemmet med storfamilie, venner
og gjerne sammen med fremmede. Barna har en fremskutt plass og det er barna som får hjelp til å stille de
avgjørende spørsmålene som innleder påskefortellingen.
De er med og spiser bitre urter til minne om det bitre
slaveriet under Farao, de spiser usyret brød til minne om
det hastige oppbruddet fra Egypt og de dypper persille i
saltvann til minne om vandringen gjennom Sivhavet. På
bordet er det også lammeknoke til minne om påskelammet som ble slaktet i Egypt.
Det jødiske påskemåltid omtales av og til som «Israels
sakrament.» For når fortellingen lyder og måltidet inntas,
blir deltagerne ett med folket i oppbrudd fra slaveri til
frihet, fra mørke til lys: «I enhver generasjon skal enhver
se seg på selv som en som personlig er fridd ut av Egypt
…. For det var ikke bare våre forfedre som Den Hellige
forløste fra Egypt, men også oss sammen med dem.» Den
bibelske fortellingen og måltidet trekker deltagerne inn i
den bibelske historien og inn i den friheten som Gud ga
folket ved utferden fra Egypt.
Denne jødiske påskefeiringen kan gi impulser til å fornye
den bibelske familiekulturen også i vår kristne tradisjon:
Med fellesskap rundt måltidsbordet og med lesning eller
gjenfortelling av de bibelske fortellingene om utferden fra
Egypt. Det er nemlig denne festtradisjonen og fortellerkulturen som lever videre i den tidlige kirkes feiring av
påskemysteriet.
8
I det kristne påskemysteriet er det Jesu død og oppstandelse som står i sentrum, men tradisjonen med den jødiske påskefeiringen står fortsatt sterkt fordi Jesus selv
gikk inn i denne.
Det var evangelienes og særlig Markus-evangeliets beretning om Jesu påske i Jerusalem som gjorde at den kristne
påskefeiring i det 4. århundre ble utvidet fra en våkenatt
til den ukelange feiring som vi fortsatt har i vår i vår norske tradisjon. Men også her er de jødiske røtter tydelige
på hvert punkt:
•Palmesøndag rir Jesus inn i Jerusalem under Hosiannarop og hylles som Messias.
•Mandag står Jesus frem som Messias på tempelplassen
og renser templets forgårder.
•Tirsdag underviser Jesus folket og disiplene; han er den
nye Moses.
•Onsdag salves Jesus blant folket i Simons hus i Betania
og blir også i fysisk forstand «Den Salvede» – Messias.
•Torsdag feirer Jesus påskemåltidet sammen med disiplene og som Messias plasserer han seg i sentrum. Det
usyrede brød er hans legeme og vinen er hans blod
som gis til soning for alle menneskers synder.
•Påskenatten forhøres han av Det høye råd, om han er
Messias, og fredag ettermiddag overlater Pilatus ham til
korsfestelse, med denne innskrift: «Jødenes konge.»
•Lørdag – på sabbaten – hviler Jesus i graven.
•På den første dag i uken står Jesus opp av graven, med
seier over døden som tegn.
Når Jesus slik gir Messias-håpet en foreløpig oppfyllelse,
skyves ikke den bibelske og jødiske arv til side, men han
går et hakk dypere når det gjelder å gi smerten rom og
slippe gleden og håpet løs. Nå skjer det i radikal forstand
for alle mennesker det Gud sa til Moses før han førte
folket ut av slaveriet: «Jeg har sett hvor vondt mitt folk
har det, jeg har hørt hvordan de klager, jeg vet hva de
må lide, jeg har steget ned for å fri dem ut.» 2 Mos 3:7f
Med Jesu kors og oppstandelse får historien et nytt orienteringspunkt: Nå er menneskets synd og smerte lukket
inne i det guddommelige, nå er Satans makt brutt og det
er skapt et nytt håp i historien.
Ta gjerne med noen av disse tankene inn mot påskefeiringen i år. Velkommen til påskens gudstjenester!
Erling Nevland
vikarprest
«Kom, for alt er ferdig !»
Vi blir møtt med denne invitasjonen kvar gong det er
nattverd i kyrkjene våre. Eg har takka ja til denne invitasjonen og opplevd glede, tryggheit og velsigning ved å
delta i dette måltidet.
Tidlegare var det alltid utdeling av brød og vin rundt
alterringen, og det var ein tydeleg avstand mellom dei
som knela der og dei som sat att i benkene. No har vi
tatt i bruk skikken med nattverd ved intinksjon ( dypping
av brødet i vinen), og det er nytt og framandt for mange.
Intinksjon har før mest vore brukt på store stemne, gjerne
i idrettshallar utan alterring. Då kunne ein ha fleire «stasjonar», og nattverdfeiringa gjekk greitt unna. Første gongen eg opplevde nattverd ved intinksjon, var under generalforsanlinga til NMS i Vikingeskipet på Hamar i 1996.
Mannen min og eg har mange gonger besøkt Sjømannskyrkja i Los Cristianos på Tenerife. Dei deler lokale med
Svenska Kyrkan, og vi har vore på mange gudstenester
der, både norske og svenske. Der er det alltid nattverd
ved intinksjon, og vi har opplevd det godt og inkluderande å motta nattverden der. Kyrkjerommet har ikkje
nokon opphøgd kordel, heller ikkje alterring. Prest og kyrkjelyd er på same «nivå» under heile gudstenesta, og folk
i rullestol kjem seg fram til dei som deler ut brød og vin
utan fysiske hinder.
Nattverdgjestene går
i eit sakte «tog» fram
i kyrkja, oftast under
salmesong. Det er ein
fin og høgtideleg prosesjon.
Eg er sikker på at
det er mange som
sit i kyrkjene våre og føler trong til å gå fram og delta
i nattverdmåltidet, men terskelen blir for høg. For meg
er det eit ønskje at dørene blir opnare og dørstokkane
lavare inn til fellesskapet i kyrkja. Eg håpar også at fleire
blir meir aktivt med i salmesong og liturgi og slik blir
meir deltakande i fellesskapet. Vi treng kvarandre i kyrkja
også, og alle skal vite at dei er velkomne!
Jesu siste ord på krossen var: «Det er fullført.» Syndene
var sona. I tru kan vi ta imot invitasjonen: «Kom, for alt
er ferdig !»
Kora Kjølseth
Levering og
montering av
utvendig beslag
En stor takk til våre
annonsører for støtten!
9
FASTEAKSJONEN 2015
I KRISER ER VATN KRITISK
Klimaendringane fører til fleire og verre katastrofer, og
trugar menneskes tilgang på reint vatn. I haust overlevde
Muhammed og familien så vidt den dramatiske flaumen
i Pakistan.
Det er dei fattigaste som vert hardast råka av klimaendringane, anten det er i tyfon på Filippinane, tørke i Etiopia
eller flaum i Pakistan.
Ein av dei som nyleg har fått merke dette på kroppen,
er Muhammed Irsdad. Han er gift og har 3 barn, og bur i
landsbyen Basti Riaz Abad i Pakistan. Ein morgon, tidleg
i oktober, kom flaumen til landsbyen. Og han kom brått.
– Vatnet kom i stor fart frå kanalen, og eg måtte i hast ta
med familien og finne ein trygg stad. Vi sprang til næraste
landeveg, som ligg litt høgare enn resten av landsbyen.
Slik berga vi livet, fortel Muhammed.
Vart sjuke av vatnet
Familien vart buande på denne landevegen utan ly i over
en månad, og venta på hjelp. Da flaumen kom hadde dei
ikkje tid til å ta med korkje husdyr eller eigendelar. Huset
vart fullstendig øydelagt og husdyra drukna.
– Vi har aldri opplevd flaum i landsbyen før. Det er noko
heilt nytt, seier Muhammed.
Flaumen fekk store konsekvensar for Muhammeds familie. Tidlegare jobba Muhammed som sikringsvakt, og
heile storfamilien var avhengige av inntekta hans. Etter
flaumen måtte Muhammed vere saman med familien, og
han mista difor jobben. I tillegg har flaumen gjort at drikkevatnet er forureina.
– Dottera mi på to år har blitt sjuk av å drikke vatnet etter
flaumen. Det er så vidt vi har råd til å betale for medisinane ho treng for å overleve, fortel han alvorleg mens
kona held dottera tett inntil seg.
Kirkens Nødhjelp sin partner Sunghi var ein av dei første
organisasjonane som kom til Basti Riaz Abad. Dei skal
gje Muhammed og landsbyen nye handpumper, latriner,
hygieneutstyr og sikre at landsbyen igjen får trygt vatn.
Du kan hjelpe
I kriser er vatn kritisk. Difor er vatn noko av det aller første Kirkens Nødhjelp stiller med i katastrofer. Dei sørgjer
for reint vatn og gode sanitærforhold der alt er øydelagt. Samtidig jobbar dei saman med folk i utsette område for å førebyggje den neste naturkatastrofen. Kirkens
Nødhjelp jobbar i tillegg med å påverke politikarar og
andre beslutningstakere til å stanse klimaendringane.
FASTEAKSJONEN 2015
22.–24. MARS
I kriser er vann kritisk!
Vi er der i katastrofen
med rent vann.
Nå trenger vi deg.
Send GAVE på sms til 2468 (200 kr)
eller ring 820 44 088 (200 kr) eller
benytt kontonummer 1594 22 87493
Muhammed Irshad og familien hans fikk livet endra totalt når
flaumen ramma landsbyen. Huset vart fullstendig øydelagt, og den
yngste dottera, Sadia (2), har vorte sjuk av det forureina vatnet.
Foto: Fahim Farid/Kirkens Nødhjelp.
10
Kirkens Nødhjelp treng di hjelp for å hjelpe. Tysdag
24. mars går Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2015
av stabelen her i Rauma. Dette er kyrkjelydane sin
eigen aksjon. Årets konfirmantar og nokre vaksne vil
kome rundt med bøsser, litt ut på ettermiddagen. Ditt
bidrag gjer det mogleg for Kirkens Nødhjelp å være
der med reint vatn når katastrofen rammar. Difor
håpar vi du vil støtte fasteaksjonen 2015 i Rauma,
anten ved å stille som bøssebærar eller med penger
i bøssa. Vi oppmodar deg også til å bruke stemma
di i fasteaksjonens klimakampanje og slik bidra til å
stoppe klimakrisa.
Bjørn Are Davidsen kommer til biblioteket
på Åndalsnes lørdag 18. april kl 15.00
Tema for foredraget:
Eksisterer Gud?
– gode grunner for å tro på Gud?
Det er lett å tenke at gudstro kun handler om følelser eller tradisjon. For har ikke vitenskapen fylt inn de hullene som man tidligere
brukte Gud til å forklare?
I dette foredraget skal Bjørn Are Davidsen ta oss med inn i diskusjonen om Guds eksistens og se på noen argumenter for og i
mot. Kanskje er det bedre grunner til å tenke at Gud eksisterer enn
mange tror?
Bjørn Are er sivilingeniør og har blant annet skrevet bøkene
«Eksisterer Gud? – En drøftelse av argumenter for og i mot» (2013)
og «Svar på tiltale – Nye ateister – Gamle anklager – Gode grunner
for tro» (2012).
Bjørn Are Davidsen
(Foto Arnfinn Pettersen)
Det var i soloppgangen for lenge siden nå,
tre kvinner gikk til graven,
de gikk og gråt på veien
dit hvor den døde lå.
Det var i soloppgangen, til graven kom de tre.
En engel ropte til dem:
Han lever! Kristus lever!
Skynd dere nå av sted!
Hvem kunne lenger hjelpe i deres angst og nød?
Det fantes ingen annen
som han i hele verden,
den venn som nå var død.
Han
Han
Han
Han
Han
selv er soloppgangen;
selv er verdens lys.
varmer dem som fryser,
følger oss på veien,
lyser i Guds hus!
Britt G. Hallqvist/ Svein Ellingsen
(Norsk Salmebok 208)
11
En oppvekst varer livet ut
Ett av ti barn lider under at foreldrene drikker, ruser seg eller har psykiske problemer. For disse barna er det avgjø­
rende å bli sett av trygge voksne. Dette er et aktuelt tema, ikke bare rundt juletider, men året rundt. Blå Kors har
utviklet en enkel veileder som forteller deg hva du kan gjøre ved bekymring for et barn.
Tallet kommer frem i en rapport fra Folkehelseinstituttet
fra 2011. Sannsynligheten for at du kjenner til ett eller
flere av disse barna er stor.
Mange tror det er lett synlig om et barn har det vanskelig,
men det kan være vanskelig å vite hvordan et barn har
det hjemme basert på adferd eller utseende. Sårbare barn
vokser opp i alle samfunnslag og typer familier. Derfor
bør man ikke la symptomene alene styre om man gjør
noe for et barn. Er du bekymret for et barn, bør du gjøre
noe uansett!
– Gjennom en enkel femtrinns veileder vil vi gi voksne
mulighet til å være den som bryr seg, når magefølelsen
sier at man bør, sier Jan Elverum, generalsekretær i Blå
Kors.
Det er lett å anta at et barn ville blitt fanget opp av andre
dersom det var grunn til bekymring. Det viser seg ofte
ikke å være tilfelle. Barn som lever i sårbare hjem er ofte
flinke til å gå inn i roller, tilpasse seg omgivelsene og å
skjule hvordan det står til hjemme.
«Sårbare barn er som andre barn – forskjellige»
Vi har lett for å dele vår bekymring for et barn med naboen, ektefellen eller en venn. Det vi må huske er å vise
omsorg direkte til barnet, i barnehøyde. Det er da vi gjør
en forskjell for barnet selv. Fra forskning vet vi at det er
av stor betydning for et barns framtid å bli sett av en
voksen. Å bli sett er menneskets mest grunnleggende følelsesmessige behov. Å bli sett er en viktig beskyttelsesfaktor i et sårbart barns liv.
«Kan du snakke med meg, ikke bare om meg.»
Illustrasjonsfoto
12
Barn trenger at man våger og handler. Det er vi voksne
som må øve oss på å bære ubehaget ved å være den
som stiller spørsmål, blander oss, bryr oss. Barna bør
ikke bære smerten og ubehaget alene. Du ser det ikke før
du tror det!
Se veilederen i sin helhet på jegser.no eller bestill en brosjyre på e-post jegser@blakors.no / tlf 900 75 732
Slekters gang
DØPTE
Grytten
Levi Olai Åndal, Johannes DigernesWestby, Roma Vikås
Illustrasjonsfoto
Hva kan du gjøre?
Fem gode råd:
(dette er kortversjon av veilederen. Fullversjonen finnes
på www.jegser.no med konkrete tips til hva du kan si og
gjøre)
1.Ta magefølelsen din på alvor
Hvis du er bekymret for et barn, er det viktig at du gjør
noe med det. Det er lett å tenke at barnet ville vært fanget opp av andre dersom det var grunn til bekymring. Det
er ofte ikke tilfelle. La ikke frykten for å ta feil stoppe deg.
2. Vis at du ser barnet – gjennom ord og nærvær
Å bli sett og anerkjent av en voksen betyr mye for alle
barn – og spesielt for et barn som får lite oppmerksomhet hjemme. Det skal ikke mye til for å føle seg sett og
positivt lagt merke til: et smil, at du lærer navnet på barnet og bruker det. Still åpne og interesserte spørsmål om
hverdagslige ting når du møter barnet.
3. Vis at du ser barnet – gjennom handling
Tilby barnet å sitte på hjem fra skolen, til treningen e.l.
Spør barnet om det skal på arrangementer i nærmiljøet,
inviter barnet med hvis det nøler. Tilby leksehjelp, middag
eller boller etter skolen. Inviter han eller henne med på
aktiviteter som kino, teater eller søndagstur.
4. Hvis magefølelsen din forsterkes – søk hjelp
Hvis magefølelsen din forsterkes, bør du formidle til barnet at det er trygt å snakke med deg. Vær en god lytter og
vis at du tåler å høre det barnet forteller. Vis respekt, lytt
med medfølelse. Hvis du er usikker på hva som er riktig
å gjøre og trenger hjelp til å vurdere situasjonen, kan det
være lurt å rådføre deg med en lærer, helsesøster og/eller
barnevernet.
5. Vit at du gjør en forskjell
Det aller beste du kan oppleve er at barnet du var bekymret for viser seg å ha det bra. Eller kanskje du aldri får
bekreftet eller avkreftet hvordan det står til med barnet.
Det kan bety at barnet har det «godt nok». Kanskje måtte
du gripe inn å gå videre med din bekymring. Uansett er
det viktig at barnet selv opplever bekymringen din som
en omsorgshandling ved at du forholder deg direkte til
barnet. Sannsynligvis betyr du mer enn du forstår.
«Selv om jeg skjuler det som er vanskelig, ønsker jeg å
bli sett.»
Hen
Thale Ines Kays Hanekamhaug, Åshild Brakstad
Malones, Vilde Grindvik, Mikkel Helland Skiri,
Kristian Haugan Norli
Voll
Sondre Gjerde Grønning, Marit Sæbø Totlund
Vågstranda
Matheo Bratshaug Forsland, Leona Lee Hatlevik
Sweeney, Ella Sofie Vik Talberg
DØDE
Grytten
Klara Venge, Ruth Alma Holm
Raknes, Dagny Elisif Myrabø,
Gudrun Fossnes, Steinar Brudevold, Margit Nes,
Finn Even Grøvdal, Anders Skare, Sigrid Brøste,
Sigrid Marny Ruud, Margit Stangenes, Aslaug
Margrete Seberg, Margrethe Sigmunda Nyløkken,
Anne Birkeland, Odd Ofstad, Wilhelm Swensen,
Karsten Flydal (gravlagt i Oslo), Inge Gudleif
Jensen, Sina Larshus
Øverdalen
Anna Hersel, Ruth Inger Rødstøl Mittet, Jenny
Hatledal
Hen
Ellen Anna Olestad, Gerd Tordis Farkvam, Rolf
Inge Kavli, Berit Otterholm Persson, Brit Dahle,
Knut Arne Sølsnes Sæbø, Marit Olaug Morstøl,
Erling Dahle, Solveig Moa, Sigrid Torbjørg
Grøvdal
Holm
Aslak Bergset
Rødven
Hans-Jürgen Meier, Arild Hunnes
innfjorden
Oddbjørn Gridset
Vågstranda
Jostein Straume
Voll
Karsten Olav Hovde, Hemming Samseth
13
6-årsboka nettopp utdelt. John Sylte sammen med glade 6-åringer; Daniel Gisnås-Bråten, Melissa Hjelvik Ergün, Jennie Angvik Pedersen,
Timo Steketee og Marius Myklebust Venanger. Ikke tilstede på bildet; Daniel Alexander Vold, Matheo Bonsak og Nikolai FarkvamBruaseth.
6-årsboka «Tre i et tre» utdelt i kirka
Første søndagen i februar var det familiegudstjeneste i
Vågstranda kirke. Sokneprest John Sylte forrettet og Paul
Magne Venås var organist.
Stor stas for 6-åringene som fikk 6-årsboka «Tre i et tre»,
som både fikk synge og lage engler i kirka. Enkelte av
årets konfirmanter var også tilstede.
– Vi er alle avhengig av luft for å leve, fortalte presten i
sin preken, som snakka om Livspust, som understreket
at pust er tegn på at vi lever, og at Gud er selve livspusten vår. John Sylte forkynte også denne gang på en slik
måte, at både liten og stor forstod det bibelske budskapet. Denne gang på selve Bibeldagen. Takkoffer var til
menighetsarbeidet.
Presten startet gudstjenesta med å inkludere de omlag 50
fremmøtte, i bønn til Gud, for å be om unnskyldning for
de feila vi mennesker så ofte gjør.
Etter gudstjenesta holdt menigheten sitt årsmøte og menighetsrådet serverte kirkekaffe.
Før gudstjenesta fikk 6-åringene lage engler, som ble utstilt i
kirka.
Etter gudstjenesta var det kirkekaffe og menighetsrådets årsmøte. Nybakt pappa, Kai-Espen Røstgaard viser stolt frem sin
lille prins Loke Andrè, som skal døpes senere i år. Mamma Hilde
Merethe Myklebust følger stolt med.
14
Tekst og foto: Tormod Lien.
10 gode grunnar til å seie ja til å bli vald inn i eit sokneråd
1. Du er med på å halde lokalkyrkja levande
2. Du blir del av eit kristent fellesskap
3. Du gjer ein viktig jobb for fellesskapet
4. Du kan syte for eit trygt og godt fritidstilbod for born og unge
5. Du får innblikk i og påverkar dei demokratiske prosessane i
kyrkja
6. Du får eit nytt nettverk i lokalmiljøet
7. Du kan syte for at kyrkja di er ei open og inkluderande kyrkje
8. Du kan påvirke aktivitetstilbodet i nærmiljøet ditt
9. Du får nyttig styreerfaring som du kan bruke i andre samanhenger
10. Du kan oppdage nye sider ved deg sjølv
Kva er funksjonstida til soknerådet?
Funksjonstida er fire år.
Nytt sokneråd: 1. november 2015 - 31. oktober 2019.
Når er det val?
I Rauma er det val den 14. september 2015.
Valet skal avviklas same tid og i same lokale som kommune – og
fylkestingsvalet ( ikkje same rom)
Kven kan stemme ved Kyrkjevalet 2015?
Alle over 15 år (i 2015) som er oppført som medlemmer i Den norske kyrkja.
Kor mange medlemmer er det i soknerådet?
Det kan vere frå 4- 10 + 5 varamedlem
4 medlemmer
Øverdalen sokn , Kors sokn og Vågstranda sokn
6 medlemmer
Grytten sokn, Hen sokn, Eid og Holm sokn
8 medlemmer
Voll sokn (Vol lm/ Innfjorden)
- Samarbeid med frivillige
- Langsiktig planlegging av kyrkjelyden sitt arbeid
Kva krevst av kandidatane?
For å kunne stille til val må du vere medlem av Den norske kyrkja,
altså døypt, og du må minst fylle 18 år i år.
Kor mykje arbeid er det å sitte i soknerådet?
Soknerådet møtast 2-5 gonger i halvåret. Talet på møte kan avhenge av kva og kor mange saker som er aktuelle i kyrkjelyden.
Arbeidet vil krevje noko av fritida di, men du vil få mykje igjen
gjennom samvær og samarbeid med andre.
Kven har ansvar for gjennomføring av kyrkjevalet?
Soknerådet er valstyre og har hovudansvar for gjennomføringa.
Nominasjonsnemnd og administrasjon/kyrkjeverge er med i førbuinga av valet.
Kven er med i soknerådet?
Ulike menneske med ulike meiningar samlest i soknerådene for å
gjere kyrkja tydeleg, synleg og relevant i lokalsamfunnet.
Medlemmene har ulik utdannings- og yrkesbakgrunn og mange
er óg aktive på andre arenaer i lokalsamfunnet. I tillegg deltar presten fast på rådsmøta.
Kva gjer soknerådet?
Soknerådet leier verksemda i kyrkjelyden der du bur. Som medlem
i soknerådet kan du ha stor medverknad på dei lokale oppgåvene
og utfordringane i kyrkja di. Arbeidet i kyrkjelyden spenner over
mange tema - m.a. miljø og rettferd, gudsteneste, musikk, kultur,
misjon, barne- og ungdomsarbeid, samt jus og økonomiforvalting.
Her er nokre eksempel på soknerådet sine ansvarsområde:
- Trusopplæring for døpte mellom 0 og 18 år
- Diakonalt arbeid (kyrkja si omsorgsteneste)
- Gudstenester
- Kyrkjemusikk
- Ofringar
- Utleige av kyrkja
- Uttalerett ved tilsettingar av prest, prost og biskop
Kan ein påverka gjennom soknerådet?
Som medlem i soknerådet har du høve til å fremje saker du sjølv
synes er viktige, og påverke kyrkja sitt arbeid i ditt lokalsamfunn.
Du kan engasjere deg på felt du interesserer deg for. Ei undersøking mellom sittande soknerådsmedlemmer viser at eit stort fleirtal trives og opplever det som meiningsfylt å vere med i soknerådet. 85 prosent synes vervet er meir eller like tilfredsstillande som
dei hadde forventa.
Kva er kyrkjeleg fellesråd?
Eit medlem i kart sokneråd blir vald til å sitje i kyrkjeleg fellesråd.
Der sit også prosten (evt.sokneprest) og 1 medlem av kommunestyret. Kyrkjeverga er sakshandsamar og sekretær.
Det er lovfesta at det i alle kommunar med meir enn eit sokn, skal
vere eit kyrkjeleg fellesråd.
Kyrkjelova § 14 definerer oppgåvene til fellesrådet:
• Sørgjer for rammevilkåra for sokna i kommunen
• Vedtek mål og planer for den kyrkjelege verksemda i kommunen og forvaltar statlege og kommunale tilskot.
• Styrer planprossessar
• Er arbeidsgjevar for alle kyrkjeleg tilsette utanom prestane
• Forvaltar kyrkje og gravplassar
• Varetek sokna sine interesser overfor kommunen
• Samarbeidsorgan for sokna
Sei ja til å bli kandidat til
kyrkjevalet 2015!
Meir info : www.kyrkjevalet.no
15
MARS
15 Rødven kyrkje ..................... 11.00
Vigsling av kirkegården
Vågstranda kyrkje ............... 11.00
22 Hen kirke ............................. 11.00
Innfjorden bedehusk. .......... 19.00
Fastegudstjneste med
Konfirmantene
(med forbehold om endringer)
26 Eid kyrkje ............................ 11.00
Ung Messe
Grytten kirke ....................... 16.00
Ung Messe
JUNI
MAI
14 Hen kirke ............................. 11.00
Vågstranda kyrkje ............... 11.00
2 Hen kirke ............................. 11.00
Konfirmasjon
3 Hen kirke ............................. 11.00
Konfirmasjon
9 Grytten kirke ..............11.00/13.00
Konfirmasjon
Påsken 2015
29.mars
Palmesøn. Grytten kirke 11.00
Skorgedalen 12.00
Friluftsgudstjeneste
2.april
Skjærtors. Holm kyrkje
11.00
Hen kirke
19.00
Innfjorden
bedehuskapell 19.00
3.april
Langfre.
Kors kirke
11.00
Felles for alle sokna
5.april
Påskedag
10 Grytten ................................ 11.00
Konfirmasjon
7 Øverdalen kyrkje ................. 11.00
Holm kyrkje ......................... 19.00
Re:Connect
21 Kors kirke ............................ 11.00
Friluftsgudstjeneste
28 Hen kirke ............................. 11.00
Voll kyrkje ........................... 11.00
Grytten ............................... 19.00
JULI
10 Holm kyrkje ......................... 11.00
Konfirmasjon
5 Innfjorden bedehuskapell ... 11.00
14 Kors kirke ............................ 11.00
Konfirmasjon
Vågstranda kyrkje ............... 11.00
Konfirmasjon
Hen kirke ............................. 19.00
19 Grytten kirke ....................... 11.00
Grunnlovsdagen 17.mai
12 Holm kyrkje ......................... 11.00
26 Øverdalen/Sagelva .............. 12.00
Friluftsgudstjeneste
Voll kyrkje ........................... 19.00
29 Rødven stavkyrkje............... 19.00
(Olsokmesse)
Grytten kirke (Se annonse)
Grytten kirke
Eid kyrkje
Voll kyrkje
11.00
11.00
11.00
Vågstranda kyrkje ..................... 11.30
«Velkommen til kirke»
Eid kyrkje (Se annonse)
i Grytten kirke er planlagt til
følgende datoer:
Voll kyrkje ................................. 13.00
APRIL
12 Øverdalen kirke ................... 11.00
19 Vågstranda kyrkje ............... 11.00
Rødven kyrkje ..................... 11.00
Hen kirke ............................. 16.00
Ung Messe
NB Fredag:
24 Innfjorden bedehusk. .......... 18.00
Ung Messe
24 Innfjorden bedehuskapell ... 10.00
Konfirmasjon
Voll kyrkje ........................... 12.00
Konfirmasjon
Eid kyrkje ............................ 11.00
Konfirmasjon
25 Hen kyrkje ........................... 11.00
31 Rødven kyrkje ..................... 11.00
Konfirmasjon
Grytten kyrkje ...................... 19.00
Neste menighetsblad kommer i slutten av juni.
Vi tar gjerne imot bidrag til Menighetsbladet.
Ta kontakt på mail: kirkeverge@rauma.kirken.no
Tirsdag 14. april ........................ 18.00
Tirsdag 12. mai ......................... 18.00
Alle er velkomne!
Klipp ut!
Velkommen til kirke!