1. No category

KOMMUNEDELPLAN FOR STIER OG LØYPER
NORE OG UVDAL KOMMUNE 2016-2026
PLANBESKRIVELSE
1. gangs høring og offentlig ettersyn
Versjon 05.06.15
Innhold
1.
2.
INNLEDNING........................................................................................................................ 4
1.1.
Bakgrunn og formål med planarbeidet ....................................................................... 4
1.2.
Planavgrensning........................................................................................................... 4
1.3.
Plandokumenter og konsekvensutredning ................................................................. 4
1.4.
Overordnede føringer for planarbeidet ...................................................................... 5
1.5.
Virkning av plan ........................................................................................................... 8
1.6.
Planprosess og medvirkning ........................................................................................ 8
MÅL, SATSNINGSOMRÅDER OG STRATEGIER ................................................................... 10
2.1.
Hovedmål ................................................................................................................... 10
2.2.
Satsningsområder ...................................................................................................... 10
2.2.1.
Folkehelse og bolyst ........................................................................................... 10
2.2.2.
Sommertilbud ..................................................................................................... 11
2.3.
Strategier ................................................................................................................... 12
3.
INNDELING I STI- OG LØYPEOMRÅDER ............................................................................. 12
4.
INNDELING AV FORMÅL ETTER FUNKSJON OG OPPARBEIDELSESGRAD .......................... 13
5.
4.1.
Helårs turvei............................................................................................................... 13
4.2.
Flerbrukstraséer......................................................................................................... 16
4.3.
Vinterløyper ............................................................................................................... 17
4.3.1.
Store skiløyper .................................................................................................... 18
4.3.2.
Middels store skiløyper ...................................................................................... 18
4.3.3.
Enkle skiløyper.................................................................................................... 19
4.3.4.
Stikka skiløyper ................................................................................................... 19
4.3.5.
Hundekjøringsløyper .......................................................................................... 19
4.3.6.
Fatbiketraséer .................................................................................................... 20
4.4.
Sommerstier .............................................................................................................. 20
4.5.
Turmål ........................................................................................................................ 21
4.6.
Vinterleikområder ..................................................................................................... 21
4.7.
Sykkelruter ................................................................................................................. 22
4.8.
Parkeringsplasser ....................................................................................................... 22
SAMLET VURDERING AV PLANENS KONSEKVENSER ......................................................... 23
5.1.
Nye traséer – arealendringer..................................................................................... 23
2
6.
5.2.
Kanalisering av ferdsel ............................................................................................... 25
5.3.
Naturmangfoldloven: samlet vurdering .................................................................... 27
5.4.
Landskap .................................................................................................................... 33
5.5.
Kulturminner og kulturmiljø ...................................................................................... 33
5.6.
Universell utforming .................................................................................................. 35
5.7.
Barn og unges interesser ........................................................................................... 35
Risiko- og sårbarhetsanalyse............................................................................................. 35
VEDLEGG 1: Innspill til varsel om oppstart og offentig ettersyn av planprogram ................... 38
VEDLEGG 2: Oversikt over verneområder i kommunen .......................................................... 41
VEDLEGG 3: Villreinens leve- og trekkområder på Hardangervidda........................................ 42
VEDLEGG 4: Hovedtrekk i villreinens arealbruk ....................................................................... 43
3
1. INNLEDNING
1.1. Bakgrunn og formål med planarbeidet
Nore og Uvdal kommune skal være et attraktivt turområde året rundt, både for den
fastboende befolkningen, hytteeiere og tilreisende turister. Skal kommunen lykkes i dette må
kvaliteten på sti- og løypenettet holde høy standard. Et helhetlig, utbygd og veldrevet sti- og
løypenett er av avgjørende betydning, og kommunedelplan stier og løyper er et viktig
virkemiddel. Kommunedelplanen legger føringer for arealdisponeringen i kommunen.
Gjeldende kommunedelplan for stier og løyper ble vedtatt av kommunestyret 02.02.09.
Denne har ikke egen kartdel. Kart over sti- og løypenettet er revidert i forbindelse med
utarbeidelse av de enkelte kommunedelplanene. I denne revideringen vil kart over sti- og
løypenettet inngå som en del av planarbeidet. Bakgrunnen for arbeidet med revidering av
kommunedelplan for stier og løyper er behov for helhetlig og oppdatert oversikt over
eksisterende og framtidig tilrettelegging for stier og løyper.
Planprogrammet åpnet for at snøskuterløyper knyttet til Miljøverndepartementets
forsøksprosjekt kunne inkluderes i kommunedelplan for stier og løyper. Nore og Uvdal
kommune var pekt ut til å være en del av forsøksprosjektet, men prosjektet ble senere
trukket tilbake av departementet. Disse løypene vil således ikke bli en del av
kommunedelplan for stier og løyper. Vedtatt planprogram åpner for at det kan jobbes videre
med snøskuterløyper gjennom en separat planprosess på et senere tidspunkt.
Det skal utarbeides handlingsplaner som rulleres hvert annet år. Handlingsplanene skal være
nært tilknyttet kommunedelplanens innhold. Formålet med handlingsplanene vil være å
legge føringer for forvaltning av tilskuddsmidler avsatt til drift, etablering og utbedring av
stier og løyper og organisering av arbeidet.
1.2. Planavgrensning
Kommunedelplan for stier og løyper omfatter hele Nore og Uvdal kommune.
Kommunedelplanen fastlegger arealbruk for sti- og løypesystemet, samt utfartsparkering,
turmål og vinterleikområder. For andre arealer gjelder kommuneplanens arealdel, vedtatte
kommunedelplaner, samt godkjente reguleringsplaner.
1.3. Plandokumenter og konsekvensutredning
Planen utarbeides som en kommunedelplan etter plan- og bygningslovens kapittel 11.
4
Kommunedelplan for stier og løyper omfatter: 
 Plankart med rettslig bindende arealbruk etter § 11-7 i plan- og bygningsloven.
 Planbestemmelser etter §§ 11- 9 og 11-11 i plan- og bygningsloven.
 Planbeskrivelse med vurdering av planens konsekvenser og risiko og
sårbarhetsanalyse.
Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret 02.09.13.
Planarbeidet er vurdert etter bestemmelsene om konsekvensutredning. Det er konkludert
med at planen ikke omfattes av kravet til konsekvensutredning, jfr. plan- og bygningsloven §
4-2 og forskrift om konsekvensutredninger.
1.4. Overordnede føringer for planarbeidet
Nasjonale føringer:
 Plan- og bygningsloven
o Kommunedelplan for stier og løyper utarbeides i medhold av plan- og
bygningsloven
 Naturmangfoldloven
o Naturmangfoldloven fra 2009 har som formål å ta vare på naturens mangfold og
de økologiske prosessene gjennom bærekraftig bruk og vern. Den er den mest
sentrale loven for forvaltning av norsk natur og inneholder et bredt spekter av
virkemidler.
 Diskriminering- og tilgjengelighetsloven
o Formålet med diskriminering- og tilgjengelighetsloven er å fremme likestilling og
likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltagelse for alle,
uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt
funksjonsevne.
 Kulturminneloven
o Kulturminneloven har til formål å verne kulturminner og kulturmiljøer både som
en del av vår kulturarv og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.
 Friluftsloven
o Friluftsloven hjemler fri ferdsel og opphold i naturen, også kalt allemannsretten.
Friluftsloven gir adgang til å holde i hevd gamle stier og ferdselsårer for
allmennhetens ferdsel til fots og på ski forutsatt at en ferdes hensynsfullt.
 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
o Hensikten med at regjeringen fastsetter nasjonale forventninger til kommunal og
regional planlegging er å gjøre planleggingen mer målrettet og sikre at viktige
nasjonale interesser blir ivaretatt.
5




Forskrift om verneplan for skog. Fredning av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat,
Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud.
o Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og sammenhengende
naturskogsområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv og naturlige
prosesser i skog. Området domineres av eldre naturskog med preg av urørthet,
og har gode forekomster av død ved, og er levested for en rekke rødlistede arter.
Også setervoller i området har forekomster av rødlistearter. Området har
vitenskapelig/pedagogisk verdi blant annet på grunn av sin størrelse. Sti- og
løypeplanen kan ikke stride mot formålet i verneforskriften.
Forskrift om Hardangervidda Nasjonalpark med tilhørende forvaltningsplan.
o Formålet med Hardangervidda nasjonalpark er å verne en del av et særlig
verdifullt høyfjellsområde på en slik måte at landskapet med planter, dyreliv,
natur- og kulturminner og kulturmiljøet ellers blir bevart, samtidig som området
skal kunne benyttes til landbruk, naturvennlig friluftsliv og naturopplevelse, jakt
og fiske, og undervisning og forskning. Sti- og løypeplanen kan ikke stride mot
formålet i verneforskriften.
Forskrift om vern for Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde med
tilhørende forvaltningsplan
o Formålet med Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde er å verne et
karakteristisk og vakkert naturlandskap med mange kulturminner i tilknytting til
Hardangervidda nasjonalpark. Sti- og løypeplanen kan ikke stride mot formålet i
verneforskriften.
Forskrift om verneplan for skog. Juveruddalen naturreservat
o Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt naturområde med
sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige
økologiske prosesser. Området er spesielt verdifullt på grunn av stor økologisk
variasjon med en bekkekløftgradient fra frodig gråor-heggeskog til fattig
fjellgranskog og forekomst av flere rødlistede arter. Sti- og løypeplanen kan ikke
stride mot formålet i verneforskriften.
Regionale og kommunale føringer:
 Regional plan for Hardangervidda 2011-2025
o Regional plan for Hardangervidda ble egengodkjent av tre Fylkesting høsten
2011. Hovedformålet med fylkesdelplanen er å komme fram til en langsiktig
og helhetlig strategi for bruk av arealer som er viktige leveområder for villrein,
eller påvirker villreinens leveområder. Særlig sentralt vil det være
 å sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktig gode livsvilkår
 å sikre lokalsamfunnene rundt Hardangervidda gode muligheter for
nærings- og bygdeutvikling
 å legge til rette for friluftsliv og naturbasert reiseliv
6





Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014
o Strategi for folkehelse i Buskerud er ment å være en omforent måte å peke ut
satsingsområder på, og skal bidra til å peke ut en retning for kommunenes,
fylkeskommunens og andre aktørers innsats innen folkehelse. Formålet med
strategien er bedre folkehelse i Buskerud.
Regional delplan for reiselivet i Buskerud 2010-2016
o Vedtatt av Fylkestinget i april 2010. Planen slår fast at bærekraft skal ligge i
bunnen for all fremtidig reiselivsutvikling i Buskerud. I tillegg peker den ut
følgende satsningsområder; område- og reisemålsutvikling, strategiske
allianser, markedsføring, produkt- og konseptutvikling, samferdsel,
kompetanse og rolledeling.
Kommuneplanens samfunnsdel 2010-2021
o Fastslår at satsingsområdene i Nore og Uvdal er; folkehelse og bolyst, og
næringsutvikling og arbeidsplasser. Kommunedelplan for stier og løyper er et
viktig redskap for satsingsområdet folkehelse og bolyst.
Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet
o Vedtatt våren 2009. Kommunedelplanen skal
 Bidra til planmessig og målstyrt utbygging, drift og vedlikehold av
anlegg for idrett i kommunen, i tråd med de overordnede
målsetninger som både kommuneplanen og statlige retningslinjer
trekker opp.
 Klargjøre mulighetene for finansiering av kostnader for nye anlegg, og
utvikle gode opplegg for drift, vedlikehold og rehabilitering av
eksisterende anlegg.
 Gi grunnlag for at det sikres arealer for leik, friluftsliv og
idrettsaktiviteter i all kommunal planlegging, og samordne behovene
for dette.
 Synliggjøre viktigheten av fysisk aktivitet for det enkelte mennesket,
og stimulere innbyggerne i kommunene til økt fokus på dette i det
daglige.
 Klargjøre både kommunens og de frivillige organisasjonenes ansvar og
oppgaver i forhold til å legge til rette for og stimulere innbyggerne til å
være fysisk aktive.
Strategisk næringsplan
o Vedtatt våren 2012. Satsingsområdene i planen er følgende:
 Tilrettelegging for næringsutvikling og arbeidsplasser.
 Kommunikasjon, infrastruktur og samferdsel.
 Steds- og områdeutvikling.
 Kunnskapsutvikling
 Tjenesteutvikling.
7
o Det er presisert i planen viktigheten av Kongsbergregionsamarbeidet,
samarbeidet med Buskerud Fylkeskommune, Fylkesmannen, Innovasjon
Norge og nabokommunene.
1.5. Virkning av plan
Nore og Uvdal kommune er oppdelt i følgende kommunedelplaner:





Tunhovd (vedtatt 2006)
Myrset – Ånesgården (vedtatt 2009)
Nore og Uvdal Øst (vedtatt 2015)
Nore og Uvdal Vest (under utarbeidelse)
Dagalifjell med Rødberg (under utarbeidelse)
For de områdene der det ikke er vedtatt ny kommunedelplan gjelder kommuneplanens
arealdel vedtatt i 2000.
Når det gjelder tilrettelegging av stier og løyper, vil kommunedelplan for stier og løyper som
hovedregel gjelde foran de øvrige kommunedelplanene. Det er lagt opp til at traseer avklares
i planarbeidet, slik at disse kan opparbeides direkte etter kommunedelplanen uten
ytterligere plankrav. På bakgrunn av dette må opparbeidingsgrad og plassering gå klart fram
av planen.
1.6. Planprosess og medvirkning
Oppstart av planarbeidet ble i medhold av plan- og bygningsloven § 11-12 kunngjort på Nore
og Uvdal kommune sin hjemmeside 29.04.13 og i Laagendalsposten 03.05.13. Berørte
statlige og regionale myndigheter, nabokommuner samt Drammens og Oplands
Turistforening ble varslet om oppstart av planarbeidet gjennom brev datert 29.04.13.
Forslag til planprogram for arbeidet ble sammen med oppstartsvarselet sendt på høring og
lagt ut til offentlig ettersyn, jfr. plan- og bygningsloven § 11-13.
Frist for innspill til oppstartsmeldingene og planprogrammet var 17.06.13. Det ble mottatt 8
innspill innen høringsfristen, jfr. vedlegg 1 med sammendrag av merknadene og Nore og
Uvdal kommune sine kommentarer til innspillene.
Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret 02.09.13.
8
Planarbeidet har tatt utgangspunkt i registrering, innspill og vurdering av:
 Behov for stier og løyper i ulike områder av kommunen
 Eksisterende traséer, og kvalitet samt brukerintensiteten på disse
 Mulige nye traséer
 Hva som kreves for å få til de ønskede nye traseer, eller for å beholde/utbedre de
eksisterende
Planforslaget er utarbeidet av en arbeidsgruppe fra administrasjonen på fagavdeling for
næring, miljø og kommunalteknikk. Løypenemnda er satt som styringsgruppe for arbeidet,
og det er avholdt to møter, henholdsvis 23.10.13 og 14.11.13, mellom styringsgruppa og
arbeidsgruppa.
Det er i henhold til fastsatt planprogram opprettet en referansegruppe for arbeidet.
Representant for barn og unge, folkehelsekoordinator, turistsjef og idrettskonsulent er
representert i gruppen. Løypenemnda bestemte i møte 23.10.13 at sekretær for
motorferdselsutvalget og utmarkskonsulent også skal inviteres inn i referansegruppen.
Referansegruppen fungerer som rådgivende organ, og innspill fra gruppen skal vektlegges i
arbeidet med utarbeidelse av kommunedelplanen. Hovedhensikten med opprettelse av
referansegruppe er å sikre lokal forankring og at særlig berørte interesser blir ivaretatt i
planarbeidet. Referansegruppa hadde møte 20.05.15.
Planlagt framdriftsplan i fastsatt planprogram forutsatte 1. gangs offentlig ettersyn høsten
2013 og sluttvedtak i mai 2014, men grunnet utskiftinger i planavdelingen viste opprinnelig
framdriftsplan seg umulig å gjennomføre. Forsinkelsen har imidlertid ført til et mer
gjennomarbeidet planforslag som legges ut til 1. gangs offentlig ettersyn.
Revidert framdriftsplan blir som følger:
Utlegging til offentlig ettersyn 1. gang
Revisjon etter 1. gangs offentlig ettersyn
Utlegging til offentlig ettersyn 2. gang
Revisjon etter 2. gangs offentlig ettersyn
Vedtak av kommunedelplan stier og løyper
Juni 2015
September – november 2015
Desember 2015
Januar – mars 2016
April 2016
Det planlegges å avholde åpne møter med berørte parter.
9
Kommunestyret
Styringsgruppe
(løypenemnd)
Referansegruppe:
- Representant for barn og unge (Anne Torunn
Heggelien)
- Folkehelsekoordinator (Viola Bergerud )
- Turistsjef (Stein Rudi Austheim)
- Idrettskonsulent (Gunn Anita Sporan)
- Sekretær i motorferdselsutvalget (Lars Ståle Flåta )
- Utmarkskonsulent (Svein Erik Lund)
Arbeidsgruppe:
- Terje Halland (leder)
- Grete Blørstad
- Sten-Rune Jensen
- Målfrid Toeneiet
Figur 1: Organisering av planprosessen.
2. MÅL, SATSNINGSOMRÅDER OG STRATEGIER
2.1. Hovedmål
Nore og Uvdal kommune skal ha et attraktivt sti- og løypetilbud for fastboende og hytteeiere
året rundt.
2.2. Satsningsområder
2.2.1. Folkehelse og bolyst
Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt 22.12.10 stadfester at to av satsningsområdene i
Nore og Uvdal kommune skal være folkehelse og bolyst.
Folkehelse handler om befolkningens helse på gruppenivå, og påvirkes av de levekår som
bidrar til å fremme eller hemme god helse i befolkningen (Strategi for folkehelse i Buskerud
2010-2014).
10
Økt fysisk aktivitet er ett av de tiltak som vil ha størst effekt på folks helse. Tilgjengelighet til
natur og rekreasjonsområder betyr mye for utøvelse av fysisk aktivitet og friluftsliv.
Bolignære naturområder med muligheter for variert lek og fysisk utfoldelse er spesielt viktig
for barn og unge, og for at eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne
bevege seg (Prop. 90 L (2010–2011)). Grunnlaget for gode vaner og et godt liv legges i barneog ungdomstiden Gode arealer for ferdsel og aktivitet er viktig for å stimulere
ungdommenes lyst til å være fysisk aktive (Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014).
Tilgjengelighet til natur- og rekreasjonsområder er viktige faktorer i folks egen vurdering av
hva som gir bokvalitet og livskvalitet. Bokvalitet og livskvalitet er nært knyttet til bolyst.
Tilrettelegging for friluftslivsaktiviteter for alle sosiale lag og grupper er et viktig virkemiddel i
arbeidet med å øke / opprettholde folkehelse og bolyst i Nore og Uvdal kommune.
Kommunedelplan for stier og løyper er et viktig redskap i denne sammenheng. Gjennom
kommunedelplanen innpasses stier og løyper i kommunens videre arealplanlegging og
utvikling, samtidig som det kan legges til rette for et variert sti- og løypetilbud av høy
kvalitet. For at kommunedelplanen skal fungere som et godt virkemiddel med tanke på
folkehelse og bolyst er det spesielt viktig å legge til rette for et godt sti- og løypetilbud i
områder med konsentrasjoner av fastboende, så vel som i områder med barnehage og skole.
For å tilrettelegge for alle brukere er videre universell utforming av sti- og løypetilbudet et
sentralt element i bolig-, barnehage- og skolenære rekreasjons- og naturområder.
Kommunedelplanen er et viktig virkemiddel for å sette fokus på og legge til rette for dette.
2.2.2. Sommertilbud
Kommuneplanens samfunnsdel stadfester at kommunens satsningsområder, i tillegg til
folkehelse og bolyst, er næringsutvikling og arbeidsplasser.
Fortsatt satsing på utvikling i hyttemarkedet og samlet destinasjonsutvikling synes
hensiktsmessig med tanke på næringsutvikling, jfr. kommuneplanens samfunnsdel. Godt
utbygde stier og løyper øker attraktiviteten i kommunens hyttemarked og til kommunen
som besøksdestinasjon for øvrig. Nore og Uvdal kommune har generelt et godt vintertilbud,
og kan anses for å være vinterdestinasjon. For å videreutvikle kommunen til en
helårsdestinasjon må det også satses på sommertilbud, herunder gjennom god
tilrettelegging av et variert og attraktivt tilbud for ferdsel i natur- og rekreasjonsområder
sommerstid. Gjennom kommunedelplan for stier og løyper settes det fokus på dette, og
kommunedelplanen er et viktig redskap for å videreutvikle kommunen til en
helårsdestinasjon.
Bedre tilrettelegging og høyere kvalitet på sommertilbud i kommunens tettsteder med
fastboende vil samtidig bidra til å øke / opprettholde folkehelse og bolyst.
11
2.3. Strategier
På bakgrunn av ovennevnte hovedmål og satsningsområder har kommune følgende
strategier for utarbeidelse av kommunedelplan for stier og løyper:
1. Legge til rette for et godt og variert tilbud av stier, løyper og vinterleikområder.
Tettstedsnære områder og i nærområder til skoler og barnehager prioriteres.
2. Legge til rette for flerfunksjonelle traséer med høy grad av tilrettelegging med fast
dekke. Disse tilstrebes universelt utformet på egnede partier/traséer. Tettstedsnære
områder prioriteres.
3. Hovedvekten av turstier kun beregnet for barmarksbruk vil ha en relativt liten
opparbeidelsesgrad. Det bør legges til rette for flere turstier i tørt terreng.
4. Legge til rette for skiløyper med minst mulig kryssinger av veier og alpinnedfarter.
5. Legge til rette for et sammenhengende løypenett, både innad i kommunen og
mellom Nore og Uvdal kommune og nabokommuner.
6. Legge til rette for sykkelturer av variert lengde. Sykkeltilbudet bør differensieres i
vanskelighetsgrad.
7. Tilstrebe enhetlig merking og skilting i tråd med nasjonal merkehåndbok.
8. Det må unngås sjenerende terrenginngrep. Opparbeidelsesgrad må tilpasses
områdets sårbarhet.
9. Hensynet til naturmiljø, kulturminner og kulturmiljø må ivaretas ved tilrettelegging
for stier og løyper.
10. Legge til rette for at traséene blir lagt så trygt som mulig i terrenget, men samtidig
ikke slik at muligheten for utfordrende turer hindres.
3. INNDELING I STI- OG LØYPEOMRÅDER
Kommunen har i dag 9 sti- og løypeområder etter følgende inndeling:









Område 1: Dagalifjell og Øvre Uvdal
Område 2: Jønndalen
Område 3: Imingfjell
Område 4: Rødberg
Område 5: Borgegrend
Område 6: Øygardsgrend
Område 7: Tunhovd
Område 8: Åsbøseterdalen
Område 9: Ytre Nore
I forslag til ny kommunedelplan for stier og løyper kartfestes sti- og løypeområde, og det
foreslås en reduksjon til 7 områder:
12







Område 1: Dagalifjell, Jønndalen og Øvre Uvdal
Område 2: Hardangervidda og Imingfjell
Område 3: Rødberg, Kirkebygda, Smådøl og vestsiden av Tunhovdfjorden
Område 4: Tunhovd og Øygardsgrend
Område 5: Borgemarka og Sloko
Område 6: Åsbøseterdalen og Haugåsen
Område 7: Verjedalen, Nore og Roe
Dette forslaget begrunnes med ønske om økt samarbeid innenfor områdene, samt
muligheten for et større og mer handlekraftig løypelag og løypeutvalg.
4. INNDELING AV FORMÅL ETTER FUNKSJON OG
OPPARBEIDELSESGRAD
Dersom opparbeidelse av traséer går ut over allemannsretten, jfr. friluftsloven, må det i
etterkant av vedtatt kommunedelplan inngås konkrete avtaler om bruk og opparbeiding
med respektive grunneiere.
4.1. Helårs turvei
Flerfunksjonelle traséer for fottur, sykkeltur, barnevogn, rullestol, rulleski, ridning, hest og
vogn m.m. både sommer og vinter. Helårs turvei ønskes brøytet vinterstid. Traséene skal gi
god fremkommelighet, og det tilstrebes universell utforming av egnede partier / traséer.
Helårs turveier må søkes anlagt i relativt flatt eller lett småkupert terreng for å tilrettelegge
for mest mulig allsidig bruk. Terrengets naturlige arrondering skal i størst mulig grad
bestemme traséføringen, se Figur 2. Videre bør helårs turveier, så langt det lar seg gjøre,
etableres som rundløyper. Denne type traséer bør også ha belysning.
Helårs turveier kan opparbeides med 3-4 meters bruksbredde. Innenfor bruksbredden og
den naturlige avgrensede kantsone tillates det å fjerne vegetasjon, stubber og steiner, samt i
nødvendig utstrekning å utføre terrengtilpasninger. Toppdekket må være jevnt og fast, og
skal normalt bestå av grus eller asfalt. Kanter, skjæringer og fyllinger skal revegeteres med
stedlig vegetasjon eller tilsåes med gress. Se Figur 3 og Figur 4 for eksempel på
opparbeidelse av helårs turvei på henholdsvis telefast og ikke telefast underlag.
13
Figur 2: Tegningene viser tilpasning av helårs turvei i landskapet. Terrengets naturlige arrondering skal i størst mulig grad
bestemme traséføringen slik øverste figur viser. Større skjæringer og fyllinger som vist i figuren til venstre, må unngås
(Kultur- og kirkedepartementet 2008, Veileder – Tilrettelegging av turveier, løyper og stier).
Figur 3: Prinsipp for opparbeidelsesgrad på helårs turvei som anlegges på telefast underlag (Kultur- og
kirkedepartementet 2008, Veileder – Tilrettelegging av turveier, løyper og stier).
14
Figur 4: Prinsipp for opparbeidelsesgrad på helårs turvei som anlegges på ikke telefast underlag (Kultur- og
kirkedepartementet 2008, Veileder – Tilrettelegging av turveier, løyper og stier).
Partier / traséer tilstrebes spesielt tilrettelagt for rullestol og rulleski gjennom asfaltering.
Asfaltbredden bør være minimum 2,5 m for rullestoler / enveis rulleskitrase, og resten av
bredden kan ha vanlig grusdekke. Der det tilrettelegges for rullestol bør bredden på
toppdekket / bruksbredden økes i vanskelige partier, og lengde på traséen / partiet bør ikke
være kortere enn 2,5 km. For partier / traséer tilrettelagt for rullestol skal stigning / fall følge
normene i Tabell 2.
Tabell 1: Anbefalt og maksimal stigning med lengde på partier / traséer tilrettelagt for rullestol (Kultur- og
kirkedepartementet 2008, Veileder – Tilrettelegging av turveier, løyper og stier).
Søknadsplikt helårs turveier:
Opparbeiding av nye helårs turveier er søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven §
20-1. Vedlikehold og oppgradering innenfor begrensningene på opparbeidelsesgrad for
helårs turveier, er ikke søknadspliktig med mindre fylling/skjæring av terreng fra opprinnelig
terrengnivå er større enn 3 meter over en strekning på inntil 10 meter. I sårbare områder
15
hvor vedlikehold eller oppgradering medfører terrenginngrep kreves alltid søknad etter planog bygningsloven § 20-1.
4.2. Flerbrukstraséer
Lysløyper / traséer som kan tilrettelegges som flerfunksjonelle traséer i form av skiløype
vinterstid og trasé for ferdsel til fots, med sykkel, barnevogn, rullestol, rulleski, ridning, hest
og vogn m.m. sommerstid. Det tilstrebes universell utforming av egnede partier / traséer.
Terrengets naturlige arrondering skal i størst mulig grad bestemme traséføringen på
flerbrukstraséer, se Figur 2 over. Videre bør flerbrukstraséer, så langt det lar seg gjøre,
etableres som rundløyper. Flerbrukstraséer bør ha belysning.
Flerbrukstraséer skal vinterstid kunne kjøres opp med tråkkemaskin, og gi plass til skøyting
og to spor for klassisk. Denne type traséer kan opparbeides med en bruksbredde på
maksimalt 6 meter. Innenfor bruksbredden og den naturlige avgrensede kantsone tillates
det å fjerne vegetasjon, stubber og steiner, samt i nødvendig utstrekning å utføre
terrengtilpasninger. For å tilrettelegge for mest mulig allsidig bruk sommerstid bør
toppdekket være relativt jevnt og fast, og normalt skal toppdekket være grus. Traséene kan
imidlertid, avhengig av hovedfunksjon, etableres med toppdekke bestående av oppkuttet
treflis, bark eller asfalt. Kanter, skjæringer og fyllinger skal revegeteres med stedlig
vegetasjon eller tilsåes med gress. Prinsipp for opparbeidelsesgrad på flerbrukstraséer er
tilsvarende som for helårs turvei, se Figur 3 og Figur 4 over.
Partier / traséer tilstrebes tilrettelagt for rullestol og rulleski gjennom asfaltering. Se for øvrig
helårs turveier for opparbeiding av flerbrukstraséer.
Søknadsplikt flerbrukstraséer:
Opparbeiding av nye flerbrukstraséer er søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven §
20-1. Vedlikehold og oppgradering innenfor begrensningene på opparbeidelsesgrad på
flerbrukstraséer, er ikke søknadspliktig med mindre fylling/skjæring av terreng fra
opprinnelig terrengnivå er større enn 3 meter over en strekning på inntil 10 meter. I sårbare
områder hvor vedlikehold eller oppgradering medfører terrenginngrep kreves alltid søknad
etter plan- og bygningsloven § 20-1.
16
4.3. Vinterløyper
Ønskes ikke tilrettelagt som flerfunksjonelle traséer, men kun som rene skiløyper.
Vinterløyper deles inn i fire underkategorier etter opparbeidelsesgrad, beliggenhet og
brukerintensitet:
 Store skiløyper
 Middels store skiløyper
 Enkle skiløyper
 Stikka løyper
Terrengets naturlige arrondering skal i størst mulig grad bestemme traséføringen, se Figur 2
over. Vinterløyper bør likevel være mest mulig tiltrekkende, avvekslende og interessante i
forhold til naturopplevelser.
Nettet av vinterløyper innad i kommunen og mellom Nore og Uvdal kommune og
nabokommuner søkes sammenbundet så langt det lar seg gjøre.
Det tillates ikke belysning på vinterløyper.
17
4.3.1. Store skiløyper
Store skiløyper skal kunne kjøres opp med tråkkemaskin, og gi plass til skøyting og to spor
for klassisk. Store skiløyper kan opparbeides med en bruksbredde på maksimalt 6 meter.
Innenfor bruksbredden og den naturlige avgrensede kantsone tillates det krattknusing og
fjerning av stubber/steiner, samt i nødvendig utstrekning å utføre terrengtilpasninger.
Fylling/planering gjøres ved bruk av stedlige masser. Toppdekke kan eventuelt bestå av
oppkuttet treflis eller bark. Synlige skjæringer/fyllinger skal revegeteres med stedlig
vegetasjon. Det tillates ikke etablering av langsgående grøfter, men nødvendige
dreneringsarbeider kan utføres for å unngå ising og lignende. Bruer og klopper kan anlegges
der det er behov for dette. I områder hvor elver og bekker er beitegrenser for husdyr må
bruer bygges med stengsel som hindrer husdyr i å passere.
Søknadsplikt store skiløyper:
Opparbeiding av nye traséer og etablering av bru er søknadspliktig tiltak etter plan- og
bygningsloven § 20-1. Vedlikehold og oppgradering innenfor begrensningene på
opparbeidelsesgrad for store skiløyper, er ikke søknadspliktig med mindre fylling/skjæring av
terreng fra opprinnelig terrengnivå er større enn 3 meter over en strekning på inntil 10
meter. På snaufjellet og i andre sårbare områder hvor vedlikehold eller oppgradering
medfører terrenginngrep kreves alltid søknad etter plan- og bygningsloven § 20-1.
4.3.2. Middels store skiløyper
Middels store skiløyper skal tilrettelegges med begrenset opparbeiding. Denne type løyper
skal kunne kjøres opp med tråkkemaskin og gi plass til to spor. Løypene kan opparbeides
med en bruksbredde på maksimalt 4 meter. Innenfor bruksbredden og den naturlige
avgrensede kantsone tillates det krattknusing og fjerning av stubber/steiner, samt i
nødvendig utstrekning å utføre terrengtilpasninger. Maksimal fylling/skjæring av terreng fra
opprinnelig terrengnivå settes til 1,5 meter over en strekning på inntil 10 meter.
Fylling/planering gjøres ved bruk av stedlige masser. Synlige skjæringer/fyllinger skal
revegeteres med stedlig vegetasjon. Det tillates ikke etablering av langsgående grøfter, men
nødvendige dreneringsarbeider for å unngå ising og lignende kan utføres. Bruer og klopper
kan etableres der det er behov for dette. I områder hvor elver og bekker er beitegrenser for
husdyr, må bruer bygges med stengsel som hindrer husdyr i å passere.
Søknadsplikt middels store skiløyper:
Vedlikehold og oppgradering av middels store skiløyper innenfor begrensningene på
opparbeidelsesgrad for denne type løyper er ikke søknadspliktig tiltak etter plan- og
bygningsloven. For bl.a. å tilse at sikkerhet ivaretas tilstrekkelig, kreves byggesøknad etter
plan- og bygningsloven § 20-1 ved etablering av bru. Ved nyetablering av middels store
skiløyper i tråd med kommunedelplan stier og løyper skal den planlagte traséen forelegges
18
kommunen senest 4 uker før tiltaket planlegges igangsatt. Kommunen vil da gjøre en
ytterligere vurdering i forhold til kulturminner og naturmangfold.
4.3.3. Enkle skiløyper
Enkle skiløyper skal tilrettelegges med en begrenset opparbeidelsesgrad. Denne type
skiløyper skal kunne kjøres opp med snøskuter og gi plass til ett spor. Løypene kan
maksimalt opparbeides med 2 meters bruksbredde. Innenfor bruksbredden og den naturlige
avgrensede kantsone tillates det krattknusing og fjerning av stubber/steiner. Løypene
etableres uten terrengbehandling med unntak av nødvendig planering i form av utjevning av
groper/hull innenfor bruksbredden. Eventuell utjevning av groper gjøres ved bruk av stedlige
masser. Klopper og mindre bruer kan etableres der det er behov for dette. I områder hvor
elver og bekker er beitegrenser for husdyr, må bruer bygges med stengsel som hindrer
husdyr i å passere.
Søknadsplikt enkle skiløyper:
Vedlikehold og oppgradering av enkle skiløyper innenfor begrensningene på
opparbeidelsesgrad for denne type løyper er ikke søknadspliktig tiltak etter plan- og
bygningsloven. Ved nyetablering av enkle skiløyper i tråd med kommunedelplan stier og
løyper skal den planlagte traséen forelegges kommunen senest 4 uker før tiltaket planlegges
igangsatt. Kommunen vil da gjøre en ytterligere vurdering i forhold til kulturminner og
naturmangfold.
4.3.4. Stikka skiløyper
Det tillates ingen særskilt opparbeiding av stikka løyper.
4.3.5. Hundekjøringsløyper
Hundekjøringsløyper skal tilrettelegges med en begrenset opparbeidelsesgrad. Denne type
løyper skal kunne kjøres opp med snøskuter. Løypene kan maksimalt opparbeides med 2
meters bruksbredde. Innenfor bruksbredden og den naturlige avgrensede kantsone tillates
det krattknusing og fjerning av stubber/steiner. Løypene etableres uten terrengbehandling
med unntak av nødvendig planering i form av utjevning av groper/hull innenfor
bruksbredden. Eventuell utjevning av groper gjøres ved bruk av stedlige masser. Klopper og
mindre bruer kan etableres der det er behov for dette. I områder hvor elver og bekker er
beitegrenser for husdyr, må bruer bygges med stengsel som hindrer husdyr i å passere.
Søknadsplikt hundekjøringsløyper:
Vedlikehold og oppgradering av hundekjøringsløyper innenfor begrensningene på
opparbeidelsesgrad for denne type løyper er ikke søknadspliktig tiltak etter plan- og
bygningsloven. Ved nyetablering av hundekjøringsløyper i tråd med kommunedelplan stier
19
og løyper skal den planlagte traséen forelegges kommunen senest 4 uker før tiltaket
planlegges igangsatt. Kommunen vil da gjøre en ytterligere vurdering i forhold til
kulturminner og naturmangfold.
NB: det finnes ved 1. gangs høring og offentlig ettersyn ingen hundekjøringsløyper på
plankartet. Vi ber hundekjøringsmiljøet i Nore og Uvdal kommune komme med innspill på
traséer.
4.3.6. Fatbiketraséer
Fatbiketraséer skal tilrettelegges med en begrenset opparbeidelsesgrad. Denne type løyper
skal kunne kjøres opp med snøskuter. Løypene kan maksimalt opparbeides med 2 meters
bruksbredde. Innenfor bruksbredden og den naturlige avgrensede kantsone tillates det
krattknusing og fjerning av stubber/steiner. Løypene etableres uten terrengbehandling med
unntak av nødvendig planering i form av utjevning av groper/hull innenfor bruksbredden.
Eventuell utjevning av groper gjøres ved bruk av stedlige masser. Klopper og mindre bruer
kan etableres der det er behov for dette. I områder hvor elver og bekker er beitegrenser for
husdyr, må bruer bygges med stengsel som hindrer husdyr i å passere.
Søknadsplikt fatbiketraséer:
Vedlikehold og oppgradering av fatbiketraséer innenfor begrensningene på
opparbeidelsesgrad for denne type løyper er ikke søknadspliktig tiltak etter plan- og
bygningsloven. Ved nyetablering av fatbiketraséer i tråd med kommunedelplan stier og
løyper skal den planlagte traséen forelegges kommunen senest 4 uker før tiltaket planlegges
igangsatt. Kommunen vil da gjøre en ytterligere vurdering i forhold til kulturminner og
naturmangfold.
4.4. Sommerstier
Ønskes ikke tilrettelagt som flerfunksjonelle traséer, og er kun beregnet for barmarksbruk.
Sommerstier tilrettelegges med en begrenset opparbeidelsesgrad. Stiene kan opparbeides
med 0,5-1,5 meters bruksbredde. Innenfor bruksbredden tillates det krattknusing og fjerning
av stubber/steiner. Klopper og mindre bruer kan anlegges der det er behov for dette, se
Figur 5 og Figur 6 for eksempler. I områder hvor elver og bekker er beitegrenser for husdyr,
må bruer bygges med stengsel som hindrer husdyr i å passere.
20
Figur 5: Langsgående stokker eller planker kan legges to og to og flates oppå, se tegning til høyre. De må legges stødig
ned i myra, og man bør bruke impregnert virke. Tverrplanken må understøttes med en «bukk» av stolper som slås ned i
myra, eller med en flat stein som legges ned i myra (Kultur- og kirkedepartementet 2008, Veileder – Tilrettelegging av
turveier, løyper og stier)
Figur 6: Tegningene viser eksempel på mindre bru som kan etableres på sommersti over mindre bekker. Trykkimpregnert
firkantboks /stokk (100 x 100 mm) kan brukes. Bindhake er praktisk til å binde sammen materialene (Kultur- og
kirkedepartementet 2008, Veileder – Tilrettelegging av turveier, løyper og stier).
4.5. Turmål
Turmål defineres her som nærmiljøområder som tillates tilrettelagt med permanent
bålplass, lavvo, gapahuk, toaletter etc.
Permanent bålplass skal godkjennes av brannsjef.
Permanente byggverk som er åpne for allmennheten er søknadspliktig etter PBL § 20-1.
4.6. Vinterleikområder
Avgrensede områder som kan tilrettelegges for leik for barn og unge vinterstid.
Vinterleikområder tilrettelegges med en begrenset opparbeidelsesgrad. Innenfor
vinterleikområder tillates det krattknusing og fjerning av stubber/steiner.
21
4.7. Sykkelruter
Sykkelrutene går hovedsakelig langs eksisterende veier, men det er lagt inn mulighet for å
anlegge sammenbinding mellom Borgegrend og Øygardsgrend ved Margitstølen.
Ved vedlikehold av eksisterende veier som er kategorisert som sykkelrute skal det søkes å
tilrettelegges med bredere veiskulder der dette er praktisk mulig. Dette gjelder særlig FV 40
og FV 116.
4.8. Parkeringsplasser
Parkeringsplasser ved større utfartsområder. Parkeringsplasser er lagt ved Lomlia, Tunhovd,
Flåtavollen, Langemyrhaugen, Breiset, Nordstjerna, Vasstulan, Haugsfoss og Sønstebøjordet.
Disse ønskes brøytet vinterstid.
Parkeringsplasser bør i størst mulig grad tilpasses eksiterende terreng og vegetasjon.
Toppdekket skal være jevnt og fast, og bør normalt bestå av grus eller asfalt. Hver
biloppstillingsplass bør dimensjoneres med minimum 2,5 meter x 5 meter. Det bør tilstrebes
universell utforming på parkeringsplasser og fall bør derfor ikke overstige 1:20. I medhold
av PBL § 11-9, 1. ledd, nr. 1 kan ikke opparbeidelse av parkeringsplass for mer enn 10 biler
finne sted før området inngår i godkjent reguleringsplan. Opparbeidelse av nye
parkeringsplasser er søknadspliktig etter PBL § 20-1.
22
5. SAMLET VURDERING AV PLANENS KONSEKVENSER
5.1. Nye traséer – arealendringer
Eksisterende traséer, og mindre justering av disse, anses ikke som ny arealbruk. Det er
forslått totalt 63,5 km nye stier og løyper i terrenget. Tabell 2 viser en oversikt over nye
traséer i terrenget og antall km disse utgjør.
Løype
Helårs turveier
10D1 - Norefjord Sentrum - Kravik*
10D2 - Tryterudtjønn rundt*
31B - Fønnebøfjorden rundt*
55C – Universelt utformet turvei til Djupegrønuten
Flerbrukstraséer
49A – Miljøringen*
62 - Lysløype Smådøl – endring ved skytebanen
Middels store skiløyper
28C - Haugåsen-Lufsjå
64 - Flotti – Runde
Enkle skiløyper
38 - Tunhovdfjorden-Langedragmyran
72 - Hallandsfjell
Hundekjøringsløyper
km
4
1
4
2
9
XX
10
7
3,5
6
XX
Fatbiketraséer
60 – Fatbiketrasé Dagalifjell
Sommerstier
51F - Sti Smådøl – endring ved skytebanen
Sykkelruter
53 – Overgang Margitstølen
Sum
14
2,5
0,5
63,5
Tabell 2: Oversikt over nye løyper i terrenget og antall km disse utgjør. (*Delvis ny trasé i terreng. Kun ny trasé i terreng
er oppgitt med antall km)
I forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for stier og løyper er det gjort et
omfattende arbeid med å få inn eksiterende stier og løyper. Siste revisjon av stier og løyper
for hele kommunen var i 2000. Årets revisjon tar opp i seg mangler fra 2000 samt endringer
som har skjedd siste 15 år. Tabell 3 viser oversikt over endringer på plankartet fra gjeldende
plan til planforslaget som foreligger. Endra arealbruk på plankartet tilsvarer 419 km nye stier
og løyper. Denne endringen inkluderer blant annet 135 km sykkeltraséer langs eksisterende
veier.
23
Løype
Helårs turveier
10D1 – Norefjord Sentrum - Kravik
10D2 – Tryterudtjønn rundt
31B – Fønnebøfjorden rundt
33E2 – Sjåbukrysset – Tunhovddammen
55C – Universelt utformet turvei til Djupegrønuten
74B – Tufto – Uvdal camping
Flerbrukstraséer
49A - Miljøringen
62 - Lysløype Smådøl – endring ved skytebanen
Middels store skiløyper
28C – Haugåsen – Lufsjå
34B2 – Jønndalen Høyfjellsseter – Åmotstølen
34B2 – Solheimstulen – Tøddøl
34C2 – Fallet – Roe seter
34K – Imingfjell – Nyseter – Haugåsen – Ålykkja*
36 – Tunhovdbrygga – Tunhovdåsen
47A – Månevegen – Løstøgtjønnet
58 – Sloko
64 - Flotti – Runde
68A – Solheimstulen – runde ved Solheimstølvatnet*
68B – Solheimstulen – runde i Beltetjønnslepa*
74A – Tuftojordet
Enkle skiløyper
34F – Åsbøgrend*
37 – Verjedalen
38 - Tunhovdfjorden-Langedragmyran
39 – Rundløype Øktedalen – Skaret – Natten
40 – Heisnatten – Fauskofjell – Tunhovdfjorden
44 – Ljosdal seter
46 – Pålsbudammen – Vaggehovda – Jøransfjellet
72 – Hallandsfjell
Hundekjøringsløyper
km
6
3
9
4
2
5,5
26
XX
10
6
12
3
20
5
3,5
8
7
1,5
2,5
1
2
9
3,5
16
16,5
3
8
6
XX
Fatbiketraséer
60 – Fatbiketrasé Dagalifjell
Sommerstier
10D3 – Straumen – Heimseterdalen
10E – Geiteryggen
31A – Bjørnsrudbrua – Liverud
33A – Stornatten fra Synken (ved Tunhovddammen)
33B – Blånuten via Eventyrstien
33D – Storneset
14
6
1,5
6
2
3
3
24
33E1 – Pålsbudammen – Såbukrysset
33F – Sveinsnuten
33G – Bustrømhøgda – Slåtlihaugen – Smetbak –
Duse
33I – Norelaft/Bustrømhøgda – Baustebølet –
Rimskeid – Slåtlihaugen – Norelaft
47B – Månevegen – Løstøgtjønnet
50A – Eidsfjelltoppen
50B – Høgovda
50C – Einsetnatten
50D – Løytetjønnshovda
51F - Sti Smådøl – endring ved skytebanen
52 – Kaggestadsætra
Sykkelruter
51G – Sykkelruter
53 – Overgang Margitstølen
Sum
10
6
4
5,5
3,5
4,5
8
1,5
0,5
2,5
3
135
0,5
419
Tabell 3: Nye stier og løyper på plankartet sammenlignet med gjeldende kommunedelplan for stier og løyper fra 2000.
(*Delvis ny trasé i sti- og løypeplan. Kun ny trasé i sti- og løypeplan er oppgitt med antall km)
5.2. Kanalisering av ferdsel
Kommunedelplan for stier og løyper er et viktig redskap for å hindre konflikt mellom
naturverdier og menneskelig ferdsel. Nore og Uvdal kommune er en fjellkommune med et
nasjonalt og internasjonalt ansvar for å ivareta villreinstammen på Hardangervidda, og
kommunen er samtidig en stor hyttekommune med nesten 4000 fritidsboliger.
Kommunedelplan for stier og løyper dekker hele kommunen, der de overordnede
prioriteringene sees i sammenheng.
Regional plan for Hardangervidda er retningsgivende for kommunens arealdisponeringer.
Regional plan for Hardangervidda har et sterkt fokus på kanalisering av ferdsel og
differensiert arealbruk over året.
Som en konsekvens av at Dagalitangen ble tatt ut som nasjonalt villreinområde har Nore og
Uvdal kommune økt fokus på å videreutvikle løypenettet på Dagalifjell.
Lufsjåtangen ligger fortsatt som nasjonalt villreinområde. Lufsjåtangen har gode
vinterbeiteområder, og tangen er et viktig reserveareal i vintre med mye snø og is inne på
selve vidda. Som en følge av at Dagalitangen er tatt ut av nasjonalt villreinområde, vil
vinterbeiteområdene på Lufsjåtangen underlegges strengere restriksjoner for ferdsel. Et av
grepene i kommunedelplan stier og løyper er at Hardangervidda og Imingfjell er definert
som et felles løypeområde.
25
DNT sin vinterløype mellom Solheimstulen og Mårbu anbefales tatt ut av kommunedelplan
for stier og løyper. Dette begrunnes med at traséen påvirker villreinens bruk av Lufsjåtangen
som vinterbeiteområde. Turisthytta ved Mårbu har alternativ adkomst fra Imingfjell, og
denne løypa vurderes som mer aktuell og hyppigere brukt.
Likeledes er løype mellom Solheimstulen og Imingfjell tatt ut av forslag til kommunedelplan
for stier og løyper. Løypa vurderes negativ for villreinens bruk av Lufsjåtangen som
vinterbeiteområde.
Stikka løypene 51D (Uvdal Alpinsenter – Buvatn), 28A (Lufsjå – Breiset over tregrensa) og
DNT sin vinterløype mellom Sønstevatn og Lufjå tillates først å stikkes helga før påske. Dette
begrunnes med at traséene påvirker villreinens bruk av Lufsjåtangen som
vinterbeiteområde. På bakgrunn av at regional plan for Hardangervidda åpner for brøyting
av Fv. 124 over Imingfjell 1. april eller til påske dersom påska faller i mars, vurderes det
forsvarlig å kunne stikke løypene før påske. Brøyta vei vil normalt skape større
barriærevirkning enn ei stikka skiløype.
På bakgrunn av at DNT sin løype mellom Sønstevatn og Lufjå ikke tillates stikka før helga før
påske, foreslås i tillegg alternativ trasé som går i tregrensa på strekningen. Dette vil gi en mer
værsikker løype som kan kjøres med sporsetter på strekningen Imingfjell Turistheim til
Breiset (til tregrensa). Dette er et viktig grep for å kanalisere ferdselen knyttet til
fritidsboligene på Imingfjell, samt byggeområdene for fritidsbebyggelse på Haugåsen og
Nyset som er foreslått i kommunedelplan for Nore og Uvdal vest.
Det er mottatt innspill på skiløype fra Jønndalen over Kistenuten til Tøddøl. En slik løype vil
gå inn i villreinens leveområde, og kunne påvirke villreinens bruk av vinterbeiteområder.
Denne traséen er anbefalt ikke tatt med i kommunedelplan for stier og løyper.
Det er også mottatt innspill på diverse løyper på Imingfjell – Lufsjåtangen. Kartet under viser
løyper kommunen har mottatt innspill på som ikke er tatt med som i forslag til
kommunedelplan for stier og løyper. Disse disponeringene begrunnes med at området er
vinterbeite for villrein, og Nore og Uvdal kommune vurderer at disse løypene ikke vil være i
tråd regional plan for Hardangervidda.
26
Figur 7: Lyseblå løyper viser innspill som ikke er tatt med i forslag til kommunedelplan for stier og løyper
Nore og Uvdal kommune ønsker primært ikke nye overnattingssteder knyttet til DNT sitt
vinterløypenett på Hardangervidda. En utvikling av DNT sitt vintertilbud i Nore og Uvdal
kommune vurderes negativt for villreinens vinterbeiteområder.
5.3. Naturmangfoldloven: samlet vurdering
Naturmangfoldloven fastsetter forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter i
naturmangfoldloven §§ 4 og 5.
§ 4. (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer)
Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige
utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner
den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet
ivaretas så langt det er rimelig.
§ 5. (forvaltningsmål for arter)
Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene
forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er
nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de
øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av.
Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke for fremmede organismer.
Det genetiske mangfoldet innenfor domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar
til å sikre ressursgrunnlaget for fremtiden.
27
Villreinen er en norsk ansvarsart fordi Norge er det eneste landet i Europa som har intakte
høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein. Norge har således et internasjonalt ansvar
for å ta vare på villreinstammen, og Hardangervidda framstår i dag som det største
sammenhengende villreinområdet i Norge. En stor andel av Nore og Uvdal kommune sitt
areal ligger innenfor nasjonalt villreinområde, jf. regional plan for Hardangervidda. Det er
derfor viktig at arealdisponeringene i kommunedelplan for stier og løyper ivaretar villreinen i
tråd med internasjonale forpliktelser.
§ 8. (kunnskapsgrunnlaget)
Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig
bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og
økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et
rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.
Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners
erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder samisk bruk, og som kan bidra
til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.
Kravet til kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 skal primært baseres på
eksisterende og tilgjengelig kunnskap, både vitenskapelig og erfaringsbasert, og legges til
grunn tidlig i planprosessen. Det skal framgå om kravene til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt.
Dette har betydning for anvendelsen av de øvrige prinsippene.
Kjent kunnskap om naturmangfold ligger i Miljødirektoratets Naturbase, Artsdatabankens
artskart og Skog og landskap sin oversikt over miljøregistreringer i skog. Ved vurdering av
kunnskapsgrunnlaget deles kommunen inn etter verneområder og øvrige områder.
Verneområder i kommunen
I Nore og Uvdal kommune er det 4 verneområder, se vedlegg 2 for kart:
 Hardangervidda nasjonalpark
 Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde
 Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat
 Juveruddalen naturreservat
Hardangervidda nasjonalpark
Deler av Hardangervidda nasjonalpark ligger i Nore og Uvdal kommune.
Bevaring av helheten og det urørte preget på et av de største høgfjellsområda i NordEuropa, var ved siden av vern av leveområdet for villreinen, det overordnede målet ved
opprettelse av nasjonalparken (Forvaltningsplan for Hardangervidda nasjonalpark med
landskapsvernområde, 2011). Hardangervidda er Norges største villreinområde, og området
har den største villreinstammen i Europa. Bestandsutviklingen til villrein i Norge er vesentlig
for artens eksistens i europeisk perspektiv. Villrein er derfor en Norsk ansvarsart.
28
Vedlegg 3 viser villreinens biologiske leveområder og trekkområder på Hardangervidda, jfr.
Regional plan for Hardangervidda. Villreinens nomadiske arealbruk på Hardangervidda
fremgår av vedlegg 4. Ferdsel i villreinens leveområde kan påvirke dens arealbruk, trekk,
energiforbruk og beitetid (Norsk Villreinsenter, Rapport 5/2010 - Villrein og forstyrrelser).
Dette vil igjen kunne påvirke enkeltindividers og artens reproduksjons- og overlevelsesevne.
Undersøkelser blant friluftsutøvere på Hardangervidda viser at 80-90 % følger merkede stier
og oppkjørte løyper (Regional plan for Hardangervidda, 2011-2025). Med aktiv tilrettelegging
vil derfor det meste av ferdselen kunne styres utenom sårbare villreinområder.
I kommunedelplan for stier og løyper legges det ikke opp til nye stier eller løyper innenfor
Hardangervidda nasjonalpark.
Menneskelig ferdsel vinterstid kan i stor grad reguleres gjennom tilrettelagte løyper. Et
avbøtende tiltak for å redusere konflikten med villrein er derfor å stanse løypekjøring
dersom det er villrein i området. Informasjonsopplegg om villreinens sårbarhet kan også
være et aktuelt avbøtende tiltak.
Da det ikke legges til rette for nye traséer, vurderes ikke kommunedelplanen å redusere
verne- og naturverdien i Hardangervidda nasjonalpark. Oppgradering, vedlikehold og
omlegging av eksisterende sti- og løypenett i området må gjøres i henhold til verneforskrift
med tilhørende forvaltningsplan. Det vurderes at kravet til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt i
forhold til den antatte effekten.
Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde
Deler av Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde ligger nordvest i Nore og
Uvdal kommune. Det legges i kommunedelplanen ikke opp til nye stier eller løyper innenfor
landskapsvernområdet. Eventuell oppgradering, vedlikehold og omlegging av eksisterende
stier må gjøres i henhold til verneforskrift med tilhørende forvaltningsplan for området. Da
det ikke legges til rette for nye inngrep i landskapsvernområdet, vurderes ikke
kommunedelplanen å redusere verne- og naturverdien til området. Det vurderes at kravet til
kunnskapsgrunnlaget er oppfylt i forhold til den antatte effekten.
Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat
Deler av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ligger sydøst i Nore og Uvdal kommune. I
kommunedelplan legges det ikke til rette for nyetablering av stier og løyper innenfor
naturreservatet.
Kunnskapsgrunnlaget og kvaliteten på de faglige vurderingene i forvaltningsplanen vurderes
svært godt. Forvaltningsplan godkjent 19.12.2013 er lagt til grunn for arbeidet med
kommunedelplanen som berører naturreservatet.
29
I henhold til forvaltningsplan vil bruk av veier som sykkeltrasé ikke komme i konflikt med
kjente biologiske verneverdier da disse allerede i dag er i bruk som vei og er tillatt ryddet og
vedlikeholdt til det nivået som var på vernetidspunktet. Stier kan bli utvidet gjennom bruk av
sykkel dersom det er fuktige områder. De stiene som inngår i aktuelle traseer for sykkel er
ikke spesielt fuktige. I Artskart, Naturbase og de biologiske registreringene som ligger til
grunn for vernet, er det ikke informasjon om spesielle naturverdier i eller nær inntil de
aktuelle stier og veier som kan bli negativt berørt av ferdselen på traséene.
Forvaltningsmyndigheten for naturreservatet vurderer at traseer for sykkel vil ha
ubetydelige negative effekter på naturmiljøet og verneverdiene.
Eventuell oppgradering, vedlikehold og omlegging av sti-, sykkel- og løypenettet må gjøres i
henhold til verneforskrift med tilhørende forvaltningsplan for området. Sett i lys av de
bestemmelser som er satt for tilrettelegging av stier og skiløyper i verneforskriften for
naturreservatet, og at stier og løyper i kommunedelplanen er i tråd med forslag til
forvaltningsplan vurderes ikke kommunedelplanen å medføre større belastning på
naturmiljøet. Kravet til kunnskapsgrunnlaget vurderes oppfylt i forhold til den antatte
effekten.
Juveruddalen naturreservat
Juveruddalen naturreservat ligger syd i Nore og Uvdal kommune. Kommunedelplanen legger
ikke til rette for stier og løyper gjennom eller i nær tilknytning til Juveruddalen
naturreservat, og vurderes derfor ikke å redusere verneverdiene i området.
Øvrige områder i kommunen
Miljøregistreringer i skog er et prosjekt med to hovedmål: Å bedre kunnskapen om
miljøverdier i form av biologisk mangfold og kulturminner i skog, og å utvikle metoder for
registrering og overvåking av disse. Miljøverdier knyttet til biologisk mangfold er
hovedfokus. Kvaliteten på miljøregistreringene foretatt i Nore og Uvdal kommune vurderes
god. En rekke MiS-figurer er registrert i kommunen, jfr. Skog og landskap sin oversikt over
miljøregistreringer i skog. Nye traséer er lagt utenom MiS-figurer. Dette vurderes
tilstrekkelig for at MiS-områder med høy naturverdi ivaretas. Kravet til kunnskapsgrunnlaget
vurderes oppfylt i forhold til den antatte effekten på MiS-figurer.
Vedlagt følger kart som viser hvordan kommunedelplan for stier og løyper berører områder
med MiS-registreringer, naturtyperegistreringer og verneområder. I noen få områder går
eksisterende skiløype over naturtyperegistreringer. Generelt vurderes det ikke problematisk
å tilrettelegge for skiløype over naturtyperegistreringer fordi bakken er snødekt. Eksempelvis
går Vasstulanløypa over en rikmyr i Raudsjødalen vest for Vasstulavatnet. Det vurderes ikke
negativt for denne naturtypen at det prepareres skiløype over den i vintersesongen.
30
På bakgrunn av eksisterende og tilgjengelig informasjon i kilder om naturmangfold er det
ikke påvist potensielle effekter på naturmangfold dersom kommunedelplanen godkjennes.
Få eller ingen kartfestede arts- eller naturtypelokalisering behøver ikke bety at det ikke
finnes naturtyper eller arter i området som er viktige for å opprettholde naturmangfoldet.
Derimot kan det bety at området ikke er undersøkt. Det kan ut fra konsentrasjoner av artsog naturtyperegistreringer se ut til at kommunens vestlige del er kartlagt i mindre grad enn
øvrige deler. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og
risiko for skade på naturmangfoldet, jfr. § 8 i naturmangfoldloven. Kommunedelplan for stier
og løyper legger i hovedsak opp til relativt beskjedne inngrep. Videre legges det i liten grad
til rette for nye stier og løyper i vestlige deler av kommunen. Kunnskapsgrunnlaget dannet
på bakgrunn av eksisterende og tilgjengelig informasjon i kilder om naturmangfold, vurderes
å stå i et rimelig forhold til kommunedelplanens karakter og risiko for skade på
naturmangfoldet. Det vurderes derfor ikke nødvendig å innhente ytterligere informasjon, og
kravet om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 vurderes oppfylt.
Viltkartlegging
Utkast til kommunedelplan for stier og løyper 2015 er vurdert opp mot den informasjonen
kommunen har vedrørende viltlokaliteter. Opplysningene er hentet fra kommunens
viltkartlegging i 2004 samt databaser som er tilgjengelige på nett (bl.a. artskart og
naturbase). Det er spesielt hekkelokaliteter for rovfugl som kan være sårbare for
forstyrrelser fra ferdsel på stier- og løyper. Disse opplysningene er imidlertid unntatt
offentlighet og kommunens registreringer er mangelfulle. Kommunen har således ingen
helhetlig oversikt på temaet. Dette gjør det spesielt vanskelig å vurdere konsekvenser av
tiltakene som er foreslått gjennom arbeidet med kommunedelplan for stier og løyper.
Tilgjengelige viltdata er vurdert konkret opp mot alle forslag til tiltak i kommunedelplan for
stier og løyper. Enkelte registrerte hekkelokaliteter for rovfugl ligger luftlinje i nærheten av
stier og løyper, men topografien i disse områdene gjør at hekkeplassene er utilgjengelige og
ikke direkte berørt. Utkast til kommunedelplan for stier og løyper vurderes ikke å være i
konflikt med de viltlokaliteter som kommunen har kjennskap til.
Kommunen anmoder høringsinstanser generelt, og Fylkesmannen og Naturvernforbundet
spesielt, å undersøke plankartet opp mot egne registreringer. Fylkesmannen og
Naturvernforbundet sitter trolig på mer oppdaterte registreringer som kommunen pr. i dag
ikke har tilgang til.
DNT sitt løypenett på Hardangervidda er ikke vurdert av kommunen i denne rulleringen,
med unntak av et par skiløyper på Imingfjell og Lufsjåtangen. Dette gjelder også DNT sitt
løypenett vurdert opp mot viltregistreringer.
Utkast til kommunedelplan for stier og løyper vurderes ikke å være i konflikt med
viltlokaliteter som kommunen har kjennskap til.
31
§ 9. (føre-var-prinsippet)
Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke
virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på
naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet,
skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe
forvaltningstiltak.
Kravet om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 vurderes oppfylt, og føre-varprinsippet er derfor tillagt mindre vekt ved utarbeidelse av kommunedelplanen. Likevel
kreves byggesøknad i tilfeller hvor etablering og oppgradering av trasé etter sti- og
løypeplanen medfører vesentlig terrenginngrep. Byggesøknad kreves også dersom
vedlikehold og oppgradering av helårs turveier, flerbrukstraséer og store skiløyper i sårbare
områder medfører terrenginngrep. Gjennom byggesaksbehandling gjøres en konkret
vurdering av hvorvidt omsøkte terrenginngrep kan utføres uten fare for skade på
naturmangfoldet.
§ 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning)
En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som
økosystemet er eller vil bli utsatt for.
Små tiltak eller enkeltvise tiltak vil ofte hver for seg ikke ha stor betydning for den samlede
belastningen på naturmangfoldet. Legger man summen av tiltak over tid sammen, kan den
samlede belastningen bli så stor at det ikke er mulig å opprettholde eller nå
forvaltningsmålene slik de er fastsatt for naturtyper, økosystemer og arter i §§ 4 og 5.
Formålet med § 10 er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer,
naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på
dette naturmangfoldet i sammenheng.
Bedre og mer aktiv tilrettelegging av stier og løyper vil styrke kanaliseringen av ferdsel.
Generelt vil en kanalisering av ferdsel føre til mindre spredning av ferdsel og slitasje av
naturen, og på den måten kunne redusere den samlede belastningen på økosystemet.
Kommunedelplanen legger opp til en nivåheving av eksisterende stier og løyper. Nye og
eksisterende løyper utgjør den samlede belastningen på økosystemet. For å kunne vurdere
områdevise belastninger av kommunedelplanen er kommunen delt inn etter de 9 sti- og
løypeområdene. Nye, endrede og eksisterende stier og løyper i de respektive områdene er
undersøkt i Miljødirektoratets Naturbase, Artsdatabankens artskart, Skog og landskap sin
oversikt over miljøregistreringer i skog.
§ 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver)
Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på
naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens
karakter.
32
Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet
som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.
§ 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder)
For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i
slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere,
nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste
samfunnsmessige resultater.
Ved opparbeidelse, vedlikehold og oppgradering av stier og løyper i henhold til
kommunedelplanen skal det benyttes driftsmetoder og teknikker som begrenser skade på
naturen.
Nye stier og løyper er plassert slik at de ikke kommer i konflikt med MiS-figurer, eller
naturtyper og arter som er viktige for å opprettholde naturmangfoldet.
5.4. Landskap
Tilretteleggingen for stier og løyper vil bidra til å redusere terrengslitasjen i området som
helhet, da ferdselen i større grad kanaliseres til avgrensede traséer. Gjennom å tilrettelegge
på en god måte i forhold til terreng og vegetasjon, vil dette også kunne ha positive
konsekvenser i forhold til estetikk og naturopplevelsene da det eksempelvis unngås at stier
”flyter ut i våte områder”.
Det åpnes for en opparbeidelsesgrad på helårs turveier og flerbrukstraséer som vil kunne få
karakter av vei. Denne type traséer vil således kunne bli dominerende landskapselementer. I
kommunedelplanen er helårs turveier og flerbrukstraséer lagt til områder, som sett på en litt
større geografisk skala enn kun traséen, er preget av inngrep. Videre utgjør denne type
traséer en svært liten andel av det totale sti- og løypenettet. Hovedvekten av stiene og
løypene vil medføre relativt beskjedne inngrep i landskapet.
Det finnes i kommunen områder definert som inngrepsfrie naturområder (INON). Dette er
områder som ligger mellom 1-5 kilometer, eller mer, fra tyngre tekniske inngrep. I de
områder der kommunedelplan for stier og løyper berører INON-områder er dette kun med
tiltak som ikke defineres som tyngre tekniske inngrep (skiløyper eller stier), og vil således
ikke redusere inngrepsfrie naturområder i Nore og Uvdal kommune. Vedlagt temakart viser
hvor forslag til kommunedelplan for stier og løyper berører INON-områder.
5.5. Kulturminner og kulturmiljø
Skiløyper som etableres uten terrenginngrep, og kun innebærer løypekjøring på snødekt
mark vurderes å medføre lite konsekvenser på kulturminner og kulturmiljø. Bruk og
vedlikehold av gamle stier og ferdselsveier vil hindre gjengroing, noe som vil bidra til å
bevare den kulturhistoriske verdien disse representerer.
33
Der opparbeiding av stier og løyper krever vesentlig terrenginngrep må tiltaket høres hos
Buskerud fylkeskommune for avklaring etter kulturminneloven før eventuell byggetillatelse
kan gis. Opparbeiding av turveier og skiløyper kan omfattes av kulturminnelovens § 9 om
undersøkelsesplikt.
Dersom det under arbeid med opparbeidelse av stier og løyper fremkommer automatisk
freda kulturminne, må arbeidet med det samme stanses og ansvarlig myndighet varsles, jfr.
kulturminneloven § 8, 2. ledd.
Nore og Uvdal kommune vedtok i 2011 kommunedelplan for kulturminner med kommunal
bevaringsliste over kulturminner knyttet til ferdsel og turisme. Denne bevaringslista er det
naturlig å vurdere opp mot kommunedelplan for stier og løyper, siden bruk av disse
historiske ferdselsårene er viktig for å bevare kulturminnene. Mange av ferdselsårene er
imidlertid ikke kartfestet, og det oppmuntres til innspill knyttet til kartfesting av disse
ferdselsårene ved 1. gangs høring av kommunedelplan for stier og løyper. For at de skal
være aktuelle å ta med i kommunedelplan for stier og løyper er det en forutsetning at det er
en type sammenhengende turvei.
Nedenfor ramses opp ferdselsårene, med bevaringskategori



















Nordmannslepa fra Rollag grense – kategori 1
Nordmannslepa fra Kjemhus og Veraldrud til Skarsfetjan – kategori 1
Nordmannslepa over Tunhovd – kategori 1
Kirkeslepe fra Dagali /Sør Skurdalen til Uvdal stavkirke over Vasstulen – kategori 1
Høllarbakkvegen fra Husbø frem til nyvegen – kategori 1
Rest av gammel kongeveg ved Skagsoset og båtstø – kategori 1
Veg over Geiteryggen – kategori 1
Bygdevegen Loftsgård /Bakke/ Vedalen ( de deler som er intakte) – kategori 1
Høllarbakkvegen – kategori 1
Bygdeveg (del av) forbi Gallaker – kategori 2
Almannavegen i kirkebygda v/Brekke – kategori 2
Veg fra Brøstrud til Dagalifjell (Dagalivegen) – kategori 2
Veraldrud, flere gamle vegfar fra ulike tidsperioder – kategori 2
Staupet, gammel drifteveg – kategori 2
Stonglina – kategori 2
Vergjedalen – veg til Eggedal – kategori 2
Rustand gammel veg fra 1862 – kategori 2
Gammelvegen vest for Rødberg sentrum – kategori 2
Vegtrase nordre Hvammen /Gvammen stasjon – kategori 1
34
5.6. Universell utforming
I kommunedelplan for stier og løyper åpnes det for at helårs turveier og flerbrukstraséer kan
etableres med en opparbeidelsesgrad som muliggjør universell utforming av egnede partier /
traséer. Helårs turveier og flerbrukstraséer bør legges i eller i nær tilknytning til
tettstedsområder og de største hytteområdene, slik at natur- og rekreasjonsområder er
tilgjengelig for flest mulig av potensielle brukere i kommunen. Prinsippet om universell
utforming er ivaretatt i planleggingen, og kommunedelplanen vurderes å styrke fastboendes
og fritidsbeboeres mulighet til utøvelse av helsefremmende, trivselsskapende og
miljøvennlig friluftsliv og fysisk aktivitet i nærområdet.
5.7. Barn og unges interesser
I kommunedelplan for stier og løyper legges det til rette for et variert tilbud av stier og
løyper i tettstedsnære områder, i nærheten av skoler og barnehager og i nær tilknytning til
de største hytteområdene. Det legges også til rette for vinterleikområder i nærområder til
skoler og barnehager. Slike tilbud gir barn og unge muligheter for variert lek og fysisk
utfoldelse, og kommunedelplanen vurderes å ivareta barn og unges interesser.
6. Risiko- og sårbarhetsanalyse
Alle planer etter PBL skal ha risiko og sårbarhetsanalyse, jfr. § 4-3 i plan- og bygningsloven. I
oversikten nedenfor er det gjort en systematisk gjennomgang av naturfarer og menneske- og
virksomhetsbaserte farer som følge av kommunedelplan for stier og løyper.
Vedlagt føler to aktsomhetskart: (1) aktsomhetskart for snøskred med forslag med forslåtte
vinterløyper og (2) aktsomhetskart for steinsprang, jord- og flomskred med foreslåtte
sommerstier. Aktsomhetskartene synliggjør at kommunedelplan for stier og løyper i stor
grad tilrettelegger tiltak utenfor områder som potensielt kan være utsatte for risiko. Vi ser at
noen av de eksisterende stiene og løypene ligger i potensielt utsatte områder. Det er
imidlertid ikke krav om at tiltak som det tilrettelegges for i kommunedelplan for stier og
løyper skal legges i områder som ikke er potensielt utsatt.
35
Farekategori
Naturgitte
forhold
Infrastruktur
Relevant fare
Er områdene utsatt for snø- eller steinskred?
Nei
Er det fare for utglidning (er områdene
geoteknisk ustabilt)?
Er områdene utsatt for flom/oversvømmelse?
Er det radon i grunnen?
Er områdene spesielt vindutsatt?
x
Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser, som
kan inntreffe på nærliggende transportårer
(veg, jernbane, vann, elv), utgjøre en risiko for
området?
Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom
området:
- Påvirkes området av magnetisk felt fra
el. linjer?
- Er det spesiell klatrefare i forbindelse med
master?
Er det spesielle farer forbundet med bruk av
transportnett for gående, syklende og
kjørende
innenfor området
x
Brannberedskap:
- Omfatter området spesielt farlige anlegg?
- Har området utilstrekkelig
brannvannforsyning (mengde og trykk)?
- Har området bare én mulig atkomstrute for
brannbil?
Tidligere bruk Er området påvirket/forurenset fra tidligere
virksomheter:
- Gruver; åpne sjakter, steintipper etc.?
Ja
x
Merknad
Noen eksisterende
stier og løyper ligger
i områder som er
potensielt utsatt for
snøskred,
steinsprang og jordog flomskred. Se
vedlagte temakart.
x
x
Ikke relevant
Høyereliggende
deler av sti- og
løypeplan ligger i
fjellområder som er
utsatt for kraftig
vind.
ikke relevant
x
x
Skiløyper krysser Fv.
40 ved Flåtasætre,
Vasstulan, Vasstulan
Høyfjellsseter,
Torsetlia, nordøst
for Brostrudsætre
og FV 120 ved
Tunhovd.
x
x
x
x
36
Omgivelser
Ulovlig
virksomhet
- Militære anlegg; fjellanlegg,
piggtrådsperringer etc.?
- Industrivirksomhet, herunder
avfallsdeponering?
Er det regulerte vannmagasiner i nærheten,
med spesiell fare for usikker is?
x
x
x
Er det regulerte vassdrag i nærheten, som kan
føre til varierende vannstand i elveløp?
x
Finnes det naturlige terrengformasjoner som
utgjør
spesiell fare (stup etc.)?
Sabotasje og terrorhandlinger:
x
- Er tiltaket i seg selv et sabotasjemål?
- Finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i
nærheten?
Skiløyper er ikke
lagt over disse
vannene.
Planen legger ikke
opp til stier og
løyper som krysser
disse.
Stier og løyper er
ikke kanalisert inn i
slike områder.
x
x
37
VEDLEGG 1: Innspill til varsel om oppstart og offentlig
ettersyn av planprogram
Avsender: Buskerud Fylkeskommune, 11.06.13 og
17.06.13
1. Viser til fylkeskommunens uttalelse til
nasjonal strategi for friluftsliv
2. Ber om at det settes ekstra fokus på stier og
løyper i nærheten av der folk bor og
oppholder seg.
3. Ber om at det vurderes hvilke traséer som bør
merkes/skiltes.
4. Ber kommunen vurdere å ta inn en universelt
utformet rundløype i tettstedene.
5. Ber om at det utformes bestemmelse som
konkretiserer siste setning under kap. 2 i
planprogrammet.
6. Har ikke grunnlag for å vurdere om
arealdisponeringen innebærer konflikt med
automatisk fredede kulturminner. Presiserer
at fylkeskommunen ikke har sagt seg enig i
arealbruken hva angår hensynet til
automatisk fredede kulturminner.
Nore og Uvdal kommune sine
kommentarer til innspillet
1. Tas til etterretning
2. Ved utarbeidelse av planen er det
satt ekstra fokus på stier og løyper i
nærheten av der folk bor og
oppholder seg.
3. Alle løyper som fremgår av
plankartet bør merkes/skiltes.
4. Det er i planen lagt til rette for
opparbeidelse av universelt
utformede løyper.
5. Det er utformet bestemmelse som
konkretiserer setningen ” Der
opparbeiding krever terrenginngrep
må tiltaket avklares etter
kulturminneloven før det blir gitt
byggetillatelse.”
6. Tas til orientering.
Avsender: Statens vegvesen, 10.06.13
1. Kan ikke se at Statens vegvesens ansvarsområder blir
berørt av planen.
Avsender: Fylkesmannen i Buskerud, 12.06.13
1. Det må redegjøres for hvordan §§ 8-12 i
naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp.
2. Ber om at det legges særlig vekt på hensynet
til villrein. Andre truede og sårbare arter bør
også vurderes nærmere.
3. Det er viktig at det ikke igangsettes tiltak med
negative virkninger på landskap.
4. Forutsetter at planleggingen vektlegger
prinsippene om universell utforming, men det
må foretas en avvenning i forhold til omfang
av tiltak og terrenginngrep.
5. Det kan være aktuelt med anleggsmessige
Nore og Uvdal kommune sine
kommentarer til innspillet
1. Tas til orientering.
Nore og Uvdal kommune sine
kommentarer til innspillet
1. Det er redegjort for hvordan NML §§
8-12 er vurdert og fulgt opp
2. Hensynet til villrein er vektlagt
3. Landskapsmessige hensyn vurderes
ivaretatt
4. Prinsippene om universell utforming
er vektlagt
5. Det er ikke ønskelig i
kommunedelplan for stier og løyper
å legge til rette for anleggsmessige
tiltak i områder egnet for leik,
kommunen ønsker reguleringsplan
38
tiltak i områder som er i bruk eller egnet for
lek.
6. Minner om at Nore og Uvdal kommune, i
tillegg til Hardangervidda nasjonalpark og
Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat,
omfatter en rekke mindre verneområder med
egne bestemmelser.
7. Antar at det blir vanskelig å lage kart som er
tilstrekkelig detaljert til at det legger grunnlag
for å gjennomføre tiltak etter plan- og
bygningsloven direkte.
før slike tiltak.
6. Tas til orientering
7. Tas til orientering
Avsender: Miljøringen SA, 17.06.13
Nore og Uvdal kommune sine
kommentarer til innspillet
1. Innspill vedrørende
finansieringsmodell vurderes i
forbindelse med handlingsplan
2. Vurderes mest hensiktsmessig å
beholde dagens inndeling
3. Denne form for kategorisering av
traseer vurderes i forbindelse med
handlingsplan
4. Alle stier og løyper som fremgår av
plankartet bør merkes iht til nasjonal
merkehåndbok
5. Stier og løyper kategoriseres etter
funksjon og opparbeidelsesgrad i
kommunedelplanen. Inndeling etter
kostnader vurderes i forbindelse
med handlingsplan
1. Har innspill vedrørende finansieringsmodell
2. Inndeling av lokale sti- og løypeområder
o Ønsker et løypeområde for øvre Uvdal
som inkluderer tidligere område 1, 2
og 3.
o Vil være hensiktsmessig med
tilsvarende organisering av
løypeområde som Miljøringes sone 1.
3. Inndeling av sti- og løypenett
o Ønsker endret definisjon av
løypekategoriene ved at en kategori
(eks. B*) innebefatter traséer viktig for
reiselivsproduktet i området.
o Nevner traséer / løypenr. Som må
legges i løypekategori B*.
o Ønsker mer utfyllende kvalitetskrav til
de ulike kategoriene.
4. All skilting / merking må være i tråd med
nasjonal merkehåndbok.
5. Sommerløypene bør kategoriseres etter
vedlikeholdsbehov og kostnader knyttet til
dette.
Avsender: Nore og Uvdal Næringsselskap,
17.06.13
1. Har innspill vedrørende finansieringsmodell.
2. Profesjonalitet - kategorisering av løypenett krav til kjøringstidspunkter
3. Løypekategoriseringen må endres. Ny
kategori (eks. A*) med løypenett knyttet til
kommersielle områder.
Nore og Uvdal kommune sine
kommentarer til innspillet
1. Vurderes i forbindelse med
utarbeidelse av handlingsplan.
2. Vurderes i forbindelse med
utarbeidelse av handlingsplan.
3. Denne form for kategorisering av
løyper vurderes i forbindelse med
handlingsplan.
39
Nevner traséer / løypenr. som må legges i
løypekategori A*.
4. Helheten i løypenettet (Høyfjellsløyper,
uværsløyper, rundturer barn/voksne, etc.).
5. Redusere antall km og heller bedre kvaliteten.
6. Sette fokus på å binde løypenettet sammen,
både innad i kommunen og med
nabokommuner. Løypene fra Holsiden til
Nore og Uvdal må fysisk og informativt via
tracking bindes sammen.
7. Behov for bedre tilbud av fristilløyper.
8. Må spisse satsningen på områder det skal
satses på.
9. Løypene må grunnarbeides slik at de kan
kjøres på fra 10cm med snø.
10. Framtidens løyper ligger omkring koller og
åskammer, og i kombinasjon fjell og dalføre.
11. Viktig med merking og skilting slik at ferdsel i
fjellet blir trygg.
12. Snøkanoner i forbindelse med enkelte
potensielle tidligløyper.
13. Kombinasjonsløyper – sommer, vinter, sykkel.
14. Forbedringer i informasjon, kart og digitale
løsninger.
15. Omtaler forutsigbarhet og tidspunkt på
kjøring, samt tracking
4. Så langt det lar seg gjøre er det søkt
å legge til rette for helhet i
løypenettet.
5. Det er vurdert hvor mange km
løyper og stier som er
hensiktsmessig.
6. Det er i planen satt fokus på å binde
løypenettet sammen
7. Det legges til rette for bedre tilbud
av fristilløyper.
8. Planen gjenspeiler de områder
kommunen finner det riktig å satse
på.
9. Det legges til rette for løyper med
høy opparbeidelsesgrad og fast
toppdekke.
10. Tas til orientering.
11. Alle traseer som fremgår av
plankartet bør merkes
12. Vurderes i forbindelse med
utarbeidelse av handlingsplan.
13. Planen legger til rette for
kombinasjonsløyper.
14. Vurderes i forbindelse med
utarbeidelse av handlingsplan.
15. Vurderes i forbindelse med
utarbeidelse av handlingsplan.
Avsender: BuiNore, 17.06.13
Nore og Uvdal kommune sine
kommentarer til innspillet
1. Innspillet er tatt inn på plankart.
1. Kart over sti- og løyper som ønskes tatt inn i
sti- og løypeplanen.
Avsender: Dagalifjellets løypelag, 17.06.13
1. Forventes at Dagalifjellets Løypelag tilsendes
dokumenter og får mulighet til å uttale seg v/
1. gangs behandling.
2. Påpeker at frister settes slik at det blir mulig å
kommentere med rimelig frist mtp ferietid.
Nore og Uvdal kommune sine
kommentarer til innspillet
1. Tas til orientering.
2. Tas til orientering.
40
VEDLEGG 2: Oversikt over verneområder i kommunen
Kilde: Miljødirektoratet, Naturbase 2013
VEDLEGG 3: Villreinens leve- og trekkområder på Hardangervidda
Kilde: Regional plan for Hardangervidda.
VEDLEGG 4: Hovedtrekk i villreinens arealbruk
Hovedtrekk i villreinens nomadiske arealbruk på Hardangervidda i perioden 2001-2007 (Olav Strand, NINA).