Formannskapet 12.03.2015
Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 12.03.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 25/15 14/1120 Byggesak -gnr 1885/8 m.fl. -Miljøgate og Hallsetbakken - klage 26/15 12/821 Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu kommune og Trondheim sørøst - valg av trase 27/15 11/217 Reguleringsplan for utvidelse av Vassfjell Pukkverk - oppstart, forslag til planprogram 28/15 15/44 Anmodning om kjøp av tilleggsareal - gnr 42/43 - Nideng 29/15 11/257 Investeringsmidler til formålsbygg og utleieboliger 2015 – utvidelse av ramme 30/15 12/3 Avtale - leie av parsell fra gnr.18 bnr. 2 31/15 14/1060 Søknad om dekning av strømutgifter i lysløypa Lauvåsen 32/15 15/156 Stønader hjelpetiltak fra NAV 33/15 15/174 Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt - Høring 34/15 13/1205 Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen - styringsgruppemøte 8 Befaring ifbm. sak 25/15: “Byggesak - gnr 1885/8 m.fl. -Miljøgate og Hallsetbakken – klage”. Oppmøte på stedet kl. 08.30. Klæbu, 5.3.2015 ordfører Sak 25/15 Byggesak -gnr 1885/8 m.fl. -Miljøgate og Hallsetbakken - klage Formannskapet Saksbehandler: Frode Solbakken Utvalgssaksnr. Utvalg 25/15 Formannskapet Møtedato: 12.03.2015 Møtedato 12.03.2015 Rådmannens innstilling: Formannskapet tar ikke klagen til følge, og opprettholder kommunens vedtak FSK BYG 206/14, datert 09.01.2015. Begrunnelse: Utbyggingen er i samsvar med vedtatt reguleringsplan. Det er ikke oppstått vesentlig endrede forutsetninger som tilsier at utbygging ikke kan gjennomføres etter gjeldende reguleringsplan. Flytting av vegtrase, støyskjerm og setningsskader er vurdert og behandlet i forbindelse med byggesøknaden. Klagen inneholder ikke nye opplysninger som gir grunnlag for å endre opprinnelig vedtak. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart. 2. Situasjonsplan. 3. Reguleringsplan for skole, kulturhus mv, datert 17.01.2002. 4. Reguleringsbestemmelser. 5. Reguleringsplan for Skarpsnovegen, datert 18.06.2001. 6. Reguleringsbestemmelser. 7. Støyutredninger i forbindelse med byggesak Holtegården, datert 05.10.2007. 8. Støyutredning i forbindelse med utbygging av Miljøgata og Hallsetbakken, datert 23.10.2014. 9. Søknad, datert 21.12.2014. 10. Søknad revidert 08.01.2015. 11. Vedtak, datert 09.01.2015. 12. Svar på merknader, datert 21.12.2014. 13. Klage, datert 26.01.2015. 14. Bilder fra klagen. Saksopplysninger: Rambøll AS søkte på vegne av Klæbu kommune om igangsetting av VA-anlegg i Miljøgata og Hallsetbakken samt opparbeidelse av Miljøgata og Hallsetbakken. Side 3 av 30 Sak 25/15 Det ble mottatt nabomerknader fra bl. a Holtegården borettslag i forbindelse med nabovarsling av søknaden. Tillatelse til tiltak ble gitt 09.01.2015. Klage på vedtaket fra Holtegården borettslag ble mottatt 26.01.2015. Klagens innhold: Klager peker på punkt 3, 4 og 5 i nabomerknaden som fortsatt står sentralt. Klager sier at Hallsetbakken øst for Tine Bugges veg 1B må flyttes minst 5 m østover slik at yttergrense vei/fortau blir minst 6 m fra grunnmuren til bygget. Begrunnelsen er risikoen for setningsskader, men også trivsel og anvendelse av uteområdet for leiligheten i Tine Bugges veg 1B øst/vest 1.etg. Klager peker også på urimelig og belastende innsyn til leiligheten i Tine Bugges veg 1B. Det vil være 3 vinduer mot øst som gir innsyn på en avstand på ca. 5 m fra gang- og biltrafikk. De samme problemstillingene vil også gjelde for Tine Bugges veg 3B 1. etg. Klager krever støyskjerming fra vestre veranda i Tine Bugges veg 1B, rundt hjørnet mot øst og videre nordover til nordre vegg i Tine Bugges veg 3B. Samlet vurdering, konklusjon: Oppsummert inneholder klagen to krav. Det ene er at vegtraseen for Hallsetbakken flyttes minimum 5 m lenger unna Holtegården. Det andre er oppsetting av støyskjerm. I tillegg uttrykkes det bekymring for setningsskader. Vedtaket bygger på gjeldende reguleringsplan, der bl.a plassering av veg og bygninger er vurdert og ulike hensyn er avveid. En flytting av vegen vil ha betydelige konsekvenser for utnytting av arealet på motsatt side og tilpasning av vegtraseen til terrenget. Spørsmålet om flytting av vegtrase ble behandlet og vurdert i byggesaken. Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for å endre konklusjon. I forbindelse med byggesaken for Holtegården, byggetrinn 1, ble det gjennomført en støyutredning, datert 05.10.2007. Byggetillatelse ble gitt under forutsetning av at avbøtende tiltak på bygget ble gjennomført, slik at støynivå følger departementets retningslinjer og byggteknisk forskrift. I arbeidet med avtale om erverv av grunn fra fellesareal i Zakarias Brekkes veg ble det foretatt en støyvurdering. Utredningen fra Rambøll viser en noe større gul sone ved Holtegården. Dette skyldes at det er lagt inn antatt større trafikkmengde (ÅDT) for Hallsetbakken, men det er ikke oppstått endret situasjon i Hallsetområdet for utbygging/trafikk som skulle tilsi at forutsetningene er endret. Spørsmålet om støyskjerm ble behandlet og vurdert i byggesaken. Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for å endre konklusjon Rådmannen mener at kommunen ikke er pliktig til å sette opp støyskjerm i dette tilfellet. Dette er likevel ikke til hinder for at borettslaget selv søker om og får oppsatt støyskjerm.. Side 4 av 30 Sak 25/15 Status for berørte bygningers tilstand er blitt kartlagt før anleggsarbeidet startet, for å kunne avklare om det evt. har oppstått skader på bygningsmassen som følge av anleggsarbeidet. Dersom klagen ikke fører fram, vil saken bli oversendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling. Side 5 av 30 Sak 26/15 Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu kommune og Trondheim sørøst - valg av trase Formannskapet Saksbehandler: Roald Klausen Utvalgssaksnr. Utvalg / Kommunestyret 26/15 Formannskapet Møtedato: 12.03.2015 Møtedato 12.03.2015 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar: 1. Framtidig reservevanns- og avløpstrase legges i sin helhet langs fv 885, med tilknytning av avløpsledning ved Ostangen via Rydland nord for avløp og tilknytning for reservevann via vannledning i Tine Bugges veg til høydebasseng på Lauvåsen. 2. Avtale med Trondheim kommune om kostnadsfordeling for prosjektet legges fram som egen sak i kommunestyret for godkjenning. 3. Utbygging av hovedanlegg og sideanlegg skal ses i sammenheng og delvis finansieres ved hjelp av anleggsbidrag. Det kan pålegges tilknytning i henhold til vedtatte retningslinjer. 4. Det skal arbeides for å legge til rette for gang- og sykkeltrafikk langs traseen. 5. Forvaltningsplan for vannforekomster revideres med nye tiltaksdeler i henhold til valgt hovedalternativ. SAKSUTREDNING Saken har vært oppe tidligere (sak 97/12), ved behandling av forstudien til dette prosjektet. Vedtaket av 13.12.2012 sier: “Kommunestyrets vedtak 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å innlede forhandlinger med Trondheim kommune for å avklare betingelsene vedrørende avløpsoverføring og felles reservedrikkevannsløsning. Avtalen forelegges kommunestyret når avtaleutkastet foreligger.” Denne avtalen er ennå ikke inngått grunnet traseavklaringer og tilhørende kostnadsvurderinger. Vedlegg 1. Forstudie – desember 2012. 2. Foreløpig rapport fra forprosjekt – Multiconsult februar 2015. 3. Kart som viser utredede trasealternativer. 4. Rapport fra usikkerhetsanalyse for trase Ostangen-Hallset-Lysklett-Tiller. Side 6 av 30 Sak 26/15 5. Rapport fra Safetec vedrørende risiko- og sårbarhetsanalyse av reservevannsforsyning mellom Trondheim og Klæbu. 6. Kart som viser forslag til vann- og avløpsutbygging i perioden 2015-2021, inklusiv sideområder til hovedprosjektet avløp-reservevann. Saksopplysninger Kort om bakgrunn for saken, tidligere behandlet i sak 97/12, ref. 12/821-7/9: Ostangen Renseanlegg (ORA) er i ferd med å nå kapasitetsgrensen. Ostangen RA er underlagt Fylkesmannens forurensningsmyndighet, og har utslippstillatelse for 3 800 PE (personekvivalenter). Per i dag er ca 4600 PE tilknyttet. Grensen passeres ved 4750 PE. Dette medfører at Klæbu kommune må gjøre tiltak innen 2018, grunnet forurensningsforskriften § 14-6: "Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing." For å klare kravet til sekundærrensing vil det være nødvendig å utvide anlegget med et biologisk rensetrinn. I praksis vil kravet til sekundærrensing inntreffe ved planlagt tilknytning som overstiger 25 % av nåværende tillatelse. Etter kommunestyrets vedtak ble det i 2013 innledet et arbeid med Trondheim kommune. Multiconsult fikk forprosjektoppdraget med: 1. Kvalitetssikring av forstudien. 2. Alternativsvurderinger 3. Detaljprosjektering av felles ledningstrase i Amundsdalen. I alternativsbeskrivelsene vises det til forprosjektets kart, se eget vedlegg nr 3, som viser alternative bortføringsalternativer for avløp. I karthenvisningen er belastning i PE (personekvivalenter) på hver pumpestasjon vist for 2018 og 2040. I forprosjektet er alternativene fra forstudien benevnt “0” og A. De nye alternativene er døpt B og C, og vil bli benevnt med denne forkortingen videre i saksframlegget. Under følger en beskrivelse av de ulike alternativene. For utdypning av alternativene A, B og C vises det til foreløpig rapport (vedlegg 2). Alternativ “0”- lokal løsning med nytt renseanlegg på Ostangen og nytt reservevannsanlegg på Mosve, samt lokale løsninger for rensing av avløpsvann for nordre del av Klæbu, ref. strategi 1 i forstudien. Alternativ A – bortføring av avløpsvann fra Ostangen langs Nidelva til sammenkobling med avløpstunnel Tiller i Trondheim kommune, samt reservevannsforsyning fra Trondheim i samme trase (fra Eklesbakken), ref. strategi 3 i forstudien. Avløpet pumpes fra Ostangen til Kambrua og deretter pumpes avløpet til Kvetabekken på Tillersiden, se vedlegg 3. Alternativet åpner opp for: Avkloakkering i selvfallsledning fra Rønningen og Bratsberg via felles avløpsledning i Amundsdalen ned til pumpestasjon ved Kambrua. Avkloakkering av Nordset kan gjøres ved etablering av pumpestasjon på Nordset. Bostad/Storugla kan avkloakkeres i forbindelse med en noe lengre ledning ned til Amundsdalen. Dette gjøres ved hjelp av etablering av pumpestasjon ved Solem som Side 7 av 30 Sak 26/15 pumper avløpet til slippunkt ved Storugla og deretter selvfallsledning til påkoblingspunkt ved kommunegrensa i Amundsdalen. Lysklett kan avkloakkeres med selvfallsledning i separat ledning ned Osbekken til Ostangen. Alternativ B – bortføring av avløpsvann fra Ostangen opp Osbekken til Lysklett og nordover langs fv 885 gjennom Amundsdalen og til påkobling Tiller, samt reservevannsforsyning i samme trase fra Eklesbakken til Lysklett. En utvidelse av prosjektalternativ B, med vannledning videreført til Ostangen, og med forlengelse til hovedledninger ved Tanem bru er inntatt i sammenligningsgrunnlaget. Alternativet åpner opp for: Avkloakkering av områdene Nordset, Rønningen, Bratsberg, Bostad/Storugla, som beskrevet i alternativ A. Lysklett avkloakkeres ved hjelp av selvfallsledningen langs fv 885 ned til Amundsdalen. Alternativ C - bortføring av avløpsvann fra Ostangen opp Sunndalen og Rydland nord til fv 885 ved Hallset, der etter via Lysklett gjennom Amundsdalen og til påkobling Tiller, samt reservevannsforsyning i samme trase fra Eklesbakken til Ostangen, og med forlengelse til hovedledninger ved Tanem bru. Alternativet åpner opp for: Avkloakkering av områdene Nordset, Rønningen, Bratsberg, Bostad/Storugla og Lysklett som beskrevet i alternativ A. Avkloakkering av Lysklettgårdene/Holtvegen og Gjellan Trøåsen kan gjøres ved påkobling til selvfallsledning langs fv 885 som starter ved Aunet. Denne traseen legger til rette for eventuell pumping direkte fra Haugdalen uten å gå via høybrekk på Ulstadvegen til Ostangen. Utfasing av sårbar hovedvannforsyning av vannrør av eternitt på strekningen Lysklett til Hallset, og eventuelt videre gjennom Tine Bugges veg, gjøres. Medvirkningsprosesser: Alternativene A, B og C har i løpet av forprosjektet blitt avstemt mot sektormyndigheter, i første rekke Statens vegvesen (SVV) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Prosjektet er presentert for Miljøpakken for å se på mulighetene for koordinerte tiltak. Det er avholdt grunneiermøter for deler av traseene, samt at det er avholdt møter med oppsittere for nordre del av Klæbu. Prosjektet har i alle henseender vært møtt med positivitet. Forutsetning for sammenligning av alternativene: I sammenstillingen av resultatene er det lagt vekt på å få til en så korrekt framstilling av de ulike alternativnene som mulig. Produktene er i utgangspunktet forskjellige og det er løsningene på lang sikt som er tillagt størst vekt. Tilknytningskostnader til Høvringen Renseanlegg (HØRA) er ikke medtatt. De vil være det samme for alle traseer og vil ikke skille det ene bortføringsalternativet fra det andre. Det ligger også en usikkerhet rundt dette med hensyn til om det vil bli innbakt i leveringskostnadene for avløp til Trondheim eller ikke. Legger en Melhus sin modell til grunn vil en engangstilknytning utgjøre mellom 5-9 millioner kroner i dagens verdi. Reservevannsforsyningen er en viktig del av dette prosjektet. For at det beste tilknytningspunktet for hver aktuell trase skal være inntatt i sammenligningsgrunnlaget er Side 8 av 30 Sak 26/15 Tanemsbrua vurdert som et godt tilknytningspunkt for alternativ A og B, mens en direktetilknytning til høydebassenget på Lauvåsen er vurdert som det beste for alle alternativer, og er hovedvalget for alternativ C. I reservevannsledningen er det vurdert at det bør gå en vekselvis, eller tilnærmet permanent vannmengde på ca 10 l/s for at vannet i ledningen ikke skal bli gammelt. Dette tilsvarer ca 30-40 % av forbruket i Klæbu per i dag. Hvilken veg vannet skal gå er ikke bestemt. Det vil muligens bli avklart i avtalen med Trondheim kommune. I forprosjektet er kalkinnholdet i drikkevannet diskutert i forhold til strømningsretningen. Klæbu kommune har noen driftsproblemer knyttet til kalkinnholdet som muligens kan dra nytte av en konstant vannstrøm fra Jonsvatnet. Diskusjonen er ennå ikke avsluttet med hensyn til dette punktet. Det er i saksframleggets vurdering av alternativene tatt inn en nødvendig utskifting av eternitt på strekningen Sentrum-Lysklett tilsvarende det som er satt av i langtidsprogrammet for dette, en sum av 3,2 millioner i inneværende handlingsprogram for perioden 2015-2018. Det gjøres av hensyn til at det i det ene alternativet, alternativ C, delvis er innbakt en slik såbarhetsreduksjon på grunn av trasevalget. I tillegg til eternittsaneringsbetraktningene, er det i saksframleggets vurdering av alternativene sett på det som ligger i handlingsprogrammet for 2015 vedrørende prioriterte avkloakkeringsområder. Det er vist til hvilken effekt de ulike alternativene vil ha for kostnadene for avkloakkering av ulike områder. I saksframlegget er det sett på hvordan en skal plassere det valgte alternativet i en større sammenheng med hensyn til de utfordringene som skal løses i Klæbu kommune. Forslag til tiltaksprogram for vann- og avløpsutbygging i Klæbu kommune i perioden 2015-2021 sees i vedleggene 7 (kart) og 8. Det er også sett på hvilken effekt utbyggingsplanene forventes å få på vann- og avløpsgebyrene for perioden 2015-2021. I de kommende vurderinger er det forutsatt en boligvekst som vist i tabell under. Boligvekst fra 2015-2040 Boligvekst i antall boliger Område Inndeling Tanem- GranmoHaugamyra/Torvmarka Vest Hallset-Haugdalen-Sentrum Sentrum Gjellan-Trøåsen Øst Øvrig vekst Sum *Det presiseres at dette er potensialet per i dag. 840 446 1 200 22 *2 508 Andelsøkning [i %] Justert andel for 2040 [i %] 33,5 % 17,8 % 47,8 % 0,9 % 100 % 40 % 20 % 40 % Fordelt over 100 % Det antas at det vil være en noe sterkere vekst på Tanemsiden enn tidligere antatt og for å få et mest mulig riktig anslag er tallet justert noe ned for Gjellan-Trøåsen og oppjustert noe fra Tanemsiden og for sentrum. Side 9 av 30 Sak 26/15 Boligvekst i perioden 2015-2018: For perioden 2015-2018 forutsettes det en vekst på 40 boliger per år. Det forutsettes anleggsbidrag for 130 nye tilknytninger for avløp fra avkloakkeringsområdene. Under prosessen er det sett på hvilke positive effekter dette tiltaket kan ha på andre måter. I forbindelse med alternativ A langs elva ble det sett på en mulig tursti som følge av tiltaket. I forbindelse med alternativene B og C langs fylkesveg 885, er det sett på mulige forbedringspotensial for gående og syklende av tiltaket. I vurderingene av de ulike alternativene er det ikke tatt med ekstrakostnader for å oppnå forbedringer, kun som resultat av gjenopprettingsarbeider langs fylkesveg 885, eller oppretting for tiltak langs elva. Det vil si at det i prosjektet ikke brukes mer enn hva prosjektet strengt tatt må bruke for å få ledet bort kloakken og sørge for reservevann. Vurdering Kostnadsvurderinger: Det er en del usikkerhet i kostnadsanslaget for alle alternativ. Det er lagt inn 20 % uforutsette utgifter for hovedstrekningene, som utgjør hovedinvesteringene i kommende økonomiplanperiode for både vann og kloakk. Det er konkludert med følgende totalkostnader for minimumsløsning for prosjektalternativene. Det er på dette tidspunktet ikke beregnet noen nøyaktig fordeling mellom vann- og avløpskostnader. Utslaget på gebyrene vil totalt bli det samme. Investeringskostnader for hovedanlegg, totale kostnader [i 1 000 kroner]: Alt Forstudie Forprosjekt Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva "0" 85 300 106 625 *93 033 *116 291 A 62 800 78 500 87 220 109 025 B 90 132 112 665 C 94 411 118 014 * Tall fra 2012 er justert med byggekostnadsindeks 5,3 %. I ovennevnte tabell er produktet noe forskjellig. Man får ikke med en vannledning til et tilfredstillende tilknytningspunkt (ved Tanemsbrua) for alternativ A og B. I A og B vil det også være større behov for eternittutskifting enn for C, en får faset delvis ut den gamle hovedvannforyningen fra Damtjønna. I C tilkommer noen ekstrakostnader med føring av vannledning gjennom sentrum og retur av avløp gjennom sentrum fra Haugdalen og videre langs fv. Forprosjektet har satt opp verst-case scenario for Klæbu med hensyn på fordelingsnøkkelen mellom Klæbu og Trondheim kommuner. I tabellen under beskrives sannsynlig resultat etter forhandlinger, gitt de foreløpige signaler fra Trondheim kommune. Trondheim kommune ser helst at alternativ C gjennom Tine Bugges veg med tilknytning til Lauvåsen høydebasseng blir valgt. I tabellen under er kostnadsbildet justert i henhold til ovennevnte betraktninger. Side 10 av 30 Sak 26/15 Justerte investeringskostnader for hovedanlegg, totale kostnader [i 1 000 kroner]: Alt Justerte kostnader Andel Klæbu inkl.mva** Antatt andel Klæbu [i %] Snitt lav-høy Eks.mva Inkl.mva Lav Høy Eks.mva Inkl.mva "0" 93 033 116 291 100,0 % 100,0 % 93 033 116 291 A 91 620 114 525 72,5 % 82,5 % 74 206 92 757 B 98 332 122 915 70,0 % 80,0 % 76 949 96 186 C 99 911 124 889 65,0 % 77,5 % 71 187 88 983 ** Usikkert før endelig avtale er på plass. Alternativ “0” er det dyreste alternativet, uavhengig om en regner inn eventuelt tilknytningsgebyr (5-9 mill.kr) til Høvringen RA eller ikke. Alt “0” vil også medføre ca 2 millioner kroner mer i årlige driftskostnader enn de andre alternativene. Alternativ A, B, og C vurderes videre. For å konkludere med valg av trase er avkloakkeringskostnadene for grendene tatt inn. Tabellen nedenfor viser brutto utbyggingskostnader for områder i spredt bebyggelse som kan avkloakkeres i forbindelse med hovedprosjektet. Se kart i vedlegg 3 og vedlegg 6. Sideanlegg, brutto utbyggingskostnad (UB) før anleggsbidrag[ i 1000 kroner] Bostad/ Lysklettgårdene/ Sum Alt Nordset Rønningen Storugla Lysklett Holtvegen utbygging A 4 250 625 11 250 6 000 3 750 25 875 B 4 250 625 9 500 500 3 750 17 625 C 4 250 625 9 500 500 1 250 15 125 I ovenstående tabell ser en at alternativ A gir mye dyrere avkloakkering av Bostad og Lysklett. Alternativ B og C vurderes derfor videre. Totale utbyggingskostnader for hovedanlegg og sideanlegg [ i 1000 kroner] Alt Justerte kostnader Kostnader sideanlegg Sum utbyggingskostnader hovedanlegg inklusive sideanlegg Antatt andel Klæbu Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva B 76 949 96 186 14 100 91 049 113 811 17 625 C 71 187 88 983 12 100 83 287 104 109 15 125 Ovenstående tabell viser utbyggingskostnader. I forbindelse med tilknytning av husstander vil vedtatte retningslinjer (sak 35/14 arkivreferanse 14/286) gi et tilskudd til prosjektet i størrelsesorden 12 millioner kroner for både B og C i form av anleggsbidrag., og det er dette som ligger til grunn i gebyrberegningene, sammen med generell abonnementsvekst som følge av nybygging. Anleggsbidraget forutsetter ca 130 tilknytninger for avløp. I den foreløpige rapporten for forprosjektet er det også konkludert med at alternativ C vil gi noe lavere driftskostnader med hensyn på pumping enn B, se vedlegg 2 for nærmere detaljer rundt dette. Pumpeutgiftene vil være noe lavere for C fra anlegget står ferdig i 2018, og en god del mindre i 2040. Dette grunngis i at avløp fra Haugdalen kan pumpes gjennom sentrum og Side 11 av 30 Sak 26/15 rett nordover til slippunkt ved Aunet mot Lysklett i stedet for, som i B, å pumpes til Ostangen og så pumpes opp til Lysklett derfra. Konklusjon kostnadsvurderinger: Gitt antatt fordelingsnøkkel vil alternativ C være det rimeligste alternativet, med noe margin å gå på med hensyn på fordeling. Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse for alternativ C, se vedlegg 4, som konkluderer med en forventet kostnad på noe over kostnadskalkylene. Dette er en anslagsmetode som vegvesenet også bruker. At den konkluderer med en sluttkostnad på ca 5 % over sannsynlig kostnad vil gjelde for de andre alternativene også. Dette rokker ikke ved konklusjonen. Hensyn til andre prosjekter, og delvise avhengigheter: I kommende busjettperiode er det satt av midler til omlegging av vann- og avløpsledninger (VA) i Haugdalen grunnet de sikringsarbeider som skal gjøres der. I tillegg skal den eksisterende pumpestasjonen der avvikles og en ny skal bygges opp på ervervet tomt ved Haugdalsbekken. Det skal videre sikres oppover i Flåttådalen til Prestegårdskrysset med omlegging av VA-ledninger også der. Det er derfor mulig å gjøre et grep nå som vil sikre at framtidig pumping fra Haugdalsbekken, det vil si avløpsvann som tidligere har blitt pumpet opp til Ulstadvegen og ned til Ostangen RA, i stedet nå kan pumpes fra Haugdalen gjennom Tine Bugges veg og videre inn i hovedalternativ C uten å gå vegen gjennom ekstra pumping opp fra Ostangen igjen. Dette betinger en satsning på avløp gjennom Tine Bugges veg. En nødvendig sanering av eternittledningen gjennom Tine Bugges veg kan skje samtidig. Traseen videre opp til høydebassenget på Lauvåsen vil skje i samband med kvikkleiresikringstiltaket i Flåttådalen og derfor være kostnadsbesparende. Planene for Tine Bugges veg med framtidige VA-ledninger der er klare, og det vil være formålstjenlig å ta dette grepet nå i neste budsjettbehandling for å gjøre saneringen av eternittledningen rimeligere enn om en venter noen år. Venter en kan ytre påkjenninger føre til at det blir mye dyrere å skifte både ledninger og berørt veg ved eventuell lekkasje. I forprosjektet er kalkinnholdet i drikkevannet diskutert i forhold til hvilken strømningsretning vannledningen skal ha. Klæbu kommune har noen driftsproblemer knyttet til kalkinnholdet som muligens kan dra nytte av en konstant vannstrøm fra Jonsvatnet. Diskusjonen er ennå ikke avsluttet med hensyn til dette punktet. Altenativ C, med direkteføring til høydebassenget, vil i så måte være det beste alternativet for å gi en blandeeffekt. Risiko- og sårbarhetsanalyse er kun gjennomført for det anbefalte alternativet, alternativ C. Den er gjennomført av Safetec, se vedlegg 5. Den gir prosjekt C godkjent. Andre vurderinger, trafikksikkerhet (TS) og utbyggerhensyn: Det har under hele prosjektperioden vært jobbet godt med hvordan en kan integrere TS i dette prosjektet, da fv 885 er en prioritert veg for Klæbu kommune, både framkommelighetsmessig, men også trafikksikkerhetsmessig, med gang- og sykkelvegforbindelse fra sentrum til Lysklett som det største hovedfokuset, et fokus som ble forsterket via avsatte midler i næværende handlingsprogram for 2015-2018. Prosjektet vil med den måten VA-ledningene legges være til hjelp for senere tilrettelegging av bedre forhold for gående og syklende. Mye av Side 12 av 30 Sak 26/15 ledningstraseen vil da gå i fylling ved siden av vegen hvor det da med enkle grep kan legges asfalt. Dette gjelder alternativene B fra Lysklett og til Kambrua, samt for C med tillegg fra Lysklett til sentrum. Alternativ A vil kunne bruke denne metoden kun i Amundsdalen. Det finnes midler på langtidsprogrammet på vegbudsjettet til å løse asfaltering fra sentrum til Lysklett for gang- og sykkelveg. Dette berører kun alternativ C. Miljøpakken er i utgangspunktet positiv til å bidra på Trondheim kommune sin side. Alt i alt vil alternativ C være det beste tiltaket for å løse ønsket om mulig gang- og sykkelveg til Lysklett og videre langs fv 885 til gang- og sykkelvegen starter på toppen på Eklesbakken. I forholdet til utbyggere langs Tine Bugges veg vil midler kunne utløses for både midtre og nordlige deler av veien som fratrekk for eventuelle kostnader med den. Dette gjelder tilskudd til både veg, vann og avløp. For Gjellan-Trøåsen vil prosjektalternativ C framstå noe billigere tilknytningsmessig, samt at større hovedvanledning enn tidligere tenkt anlagt vil kunne sørge for en bedre forsyningssikkerhet. Endelig konklusjon og anbefalinger: Alternativ C anbefales valgt. Det vil være formålstjenlig om Tine Bugges veg blir sett på i denne sammenhengen, da vegvesenet vil kreve noe oppbygging av vegen i forbindelse med saneringsprosjektet for eternittledningen. Det anbefales også at avsatte midler i handlingsprogrammet til gang- og sykkelveg fra sentrum til Lysklett tas inn som et ferdigstillelsesprosjekt for deler av Tine Bugges veg, samt som asfalteringsbidrag for den fyllingen som blir laget ved siden av fylkesveg 885 i forbindelse med VA-prosjektet. Det anbefales videre at det valgte alternativet blir lagt inn i en revidert forvaltningsplan for vannforekomster, med tilhørende reviderte tiltaksdeler for blant annet vann og avløp. Avtalen med Trondheim om fordeling av kostnader for valgt prosjekt blir forelagt kommunestyret når denne foreligger. Økonomiske og administrative konsekvenser Gitt vedtak om alternativ C, og gitt at forslag til vann- og avløpsutbygging blir gjennomført, vil dette få følgende konsekvenser med hensyn på gebyrutviklingen i perioden 2015-2021, se henholdsvis tabeller for avløp og vann nedenfor. Der dette ikke er avklart er det p.t. antatt en omtrentlig fordeling av utgiftene på 65 % for avløp og 35 % for vann. Forslag til investeringer for avløp og forventet gebyrutvikling i perioden 2015-2021: Avløpsposter 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum Investeringer[i mill.kr] 10,18 30,665 29,29 19,998 8,05 8,5 7,5 114,183 Gebyrutvikling [i kr] 4 935 +416 +340 +458 +409 +124 +126 +1 873 +37,9 Gebyrutvikling [i %] * +8,4 +5,57 +7,11 +5,93 +1,69 +1,70 Side 13 av 30 Sak 26/15 Forslag til investeringer for vann og forventet gebyrutvikling i perioden 2015-2021: Vannposter 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum Investeringer [i mill.kr] 6,72 16,435 18,26 10,553 2,95 2 4 60,918 4 599 Gebyrutvikling [i kr] +276 +263 +403 +205 +5 +25 +1 177 +25,6 Gebyrutvikling [i %] * +6,0 +5,10 +7,44 +3,53 +0,09 +0,42 *gebyr fastsatt Av tabellene kan en lese at gebyrutviklingen vil få en topp i 2018 og 2019, og deretter trappes den noe ned for avløp og stabiliseres for vann. Tiltaket vil ikke medføre større organisatoriske endringer, men uavhengig av traseavklaring vil prosjektet binde opp betydelige administrative ressurser. Side 14 av 30 Sak 27/15 Reguleringsplan for utvidelse av Vassfjell Pukkverk - oppstart, forslag til planprogram Formannskapet Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg 27/15 Formannskapet Møtedato: 12.03.2015 Møtedato 12.03.2015 Rådmannens innstilling Formannskapet vil peke på at Vassfjell Pukkverk, sammen med andre massetak, medfører omfattende tungtrafikk på Fv 704. Dette skaper stort behov for utbedring, herunder bygging av gang- og sykkelveg. Fv 704-prosjektet er ikke fullfinansiert. Formannskapet vil derfor gi signal om at også andre finansieringsmuligheter enn bompenger og offentlige bidrag må vurderes nærmere i tida framover. Anleggsbidrag fra næringslivet kan være en av disse mulighetene, kombinert med rekkefølgekrav. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til planprogram, dat. 30.01.2015 Saksopplysninger Norconsult AS har på vegne av Franzefoss Pukk AS startet arbeidet med detaljregulering for utvidelse av Vassfjell Pukkverk. Det er bedt om eventuelle innspill til planarbeidet innen 13.03.2015, jf. vedlagte planprogram. Når planprogrammet er fastlagt, vil forslag til plan med konsekvensutredning bli utarbeidet, og deretter sendt på høring. Utvidelsen av pukkverket medfører i seg selv ikke utvidet drift i form av mer uttak pr. år. Hensikten er å legge til rette for at pukkverket kan drives i flere år. Av forslaget til planprogram framgår bl.a. at reguleringsplanleggingen for pukkverket vil bli koordinert med planleggingen av Fv 704. Det framgår i denne forbindelse at forslaget vil omfatte ny felles vegadkomst for Vegdekkes asfaltanlegg og Vassfjell Pukkverk. De tema som skal utredes i planarbeidet omfatter bl.a. landskapsbildet. Side 15 av 30 Sak 27/15 Vurdering Rådmannen vil spesielt trekke fram at Vassfjell Pukkverk, sammen med annen massetaksvirksomhet, medfører en omfattende tungtrafikk på Fv 704. Dette er en vesentlig årsak til at det er stort behov for utbedring, herunder gang- og sykkelveg. Tungtrafikken er en stor bidragsyter gjennom bompenger til Fv 704-prosjektet. Prosjektet er imidlertid ikke fullfinansiert. Fylkestinget har i vedtak 25.02.2015 gitt aksept for videre planlegging og utbygging innenfor en kostnadsramme på 400 mill kr. Finansiering SandmoenRøddekrysset er utsatt i påvente av planer og finansiering knyttet til godsterminal på Torgård. Rådmannen mener det er riktig å gi signal om status for finansieringen av Fv 704, og at ulike finansieringskilder må vurderes i tida framover. Anleggsbidrag fra næringslivet kan være en av flere muligheter, kombinert med rekkefølgekrav. Rådmannen har ikke merknader til de tema som foreslås utredet i planarbeidet. Side 16 av 30 Sak 28/15 Anmodning om kjøp av tilleggsareal - gnr 42/43 - Nideng Formannskapet Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg 28/15 Formannskapet Møtedato: 12.03.2015 Møtedato 12.03.2015 Rådmannens innstilling Formannskapet viser til at Klæbu kommune ikke har avklart den framtidige bruken av eiendommen. På den bakgrunn vil formannskapet, på nåværende tidspunkt, ikke åpne for salg av eiendommen. SAKSUTREDNING Vedlegg 1)Forespørsel om kjøp, datert 07.01.2015 2)Kartutsnitt, datert 07.01.2015 3)Uttalelse/forespørsel fra Idar Indset, datert 25.02.2015 Saksopplysninger Sprengstart MC har i brev av 07.01.2015 henvendt seg til Klæbu kommune med forespørsel om kjøp av tilleggsareal til klubbens eiendom gnr.42 bnr. 43 i Nideng. Arealet er på ca 6 da, og ønskes ervervet fra kommunens eiendom gnr. 42 bnr.1. Klæbu kommune har tidligere solgt eiendommen 42/43 til Sprengstart MC. Eiendommen og det arealet som ønskes ervervet er avmerket på vedlagte kartutsnitt. Arealet er ifølge “Skog og landskap” vist som fulldyrka jord av god kvalitet. Vurdering Rådmannen vil peke på at kommunen tidligere har avslått forespørsler om salg begrunnet i uavklarte planmessige forhold, hensynet til fylkesveien og områdets uavklarte framtidige reguleringsstatus. Så lenge kommunen ikke har avklart framtidig bruk og hvilke behov kommunen selv vil ha for arealene, er det rådmannens oppfatning at dette taler mot salg av hele eller deler av eiendommen. Rådmannen er også kjent med at det er andre interessenter til arealene, jfr. brev fra Idar Indset av 25.02.2015, hvilket understreker at et eventuelt salg bør være en åpen salgsprosess. Rådmannen vil derfor fraråde at det på nåværende tidspunkt åpnes for salg. Side 17 av 30 Sak 28/15 Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. Side 18 av 30 Sak 29/15 Investeringsmidler til formålsbygg og utleieboliger 2015 – utvidelse av ramme Formannskapet Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg / Kommunestyret 29/15 Formannskapet Møtedato: 12.03.2015 Møtedato 12.03.2015 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar utvidet investeringsramme på kr. 1,1 mill kr til oppgradering av formålsbygg og utleieboliger for 2015. Investeringsbudsjettet utover vedtatt ramme styrkes med kr. 1, 1 mill kr som dekkes ved tilsvarende utvidelse av lånerammen for 2015. SAKSUTREDNING Vedlegg 1) F-sak 9/15 – Fordeling av investeringsmidler til formålsbygg og utleieboliger for 2015 – møte 05.02.2015. Saksopplysninger Formannskapet behandlet i møte 05.02.2015, sak 9/15, fordelingen av avsatte midler, kr.2.000.000,- til standardheving av formålsbygg og utleieboliger for 2015. Fordelingen er foretatt etter følgende kriterier fastsatt av rådmannen: 1) 2) 3) 4) Sluttføring av igangsatte tiltak. Lukking av avvik knyttet til pålegg fra tilsynsmyndigheter Tiltak der det er lagt føringer i budsjett eller handlingsplan. Større utbedringer knyttet til bygningenes funksjonalitet. Basert på disse kriteriene er investeringsmidlene for 2015 fordelt slik: Tiltak: Tiltak i kriterie 1 Tiltak i kriterie 2 Tiltak i kriterie 3 Totalt: Kostnad inkl.mva 120.000 1.180.000 700.000 2.000.000 Side 19 av 30 Sak 29/15 Det er videre innmeldt behov for ytterligere kr.2.700.000 under kriterie 4: Større utbedringer knyttet til byggenes funksjonalitet. Med bakgrunn i forutsetningene i f-sak 9/15, har rådmannen gjennomført et arbeid for å se på hvilke av tiltakene under dette kriteriet som kan utsettes til 2016 og konsekvensene av en slik utsettelse. Følgende tiltak er vurdert under kategori 4 i f-sak 9/15: Tiltak Kostnad inkl Konsekvenser dersom tiltaket ikke mva gjennomføres Totalrehabilitering av leilighet Leiligheten kan ikke leies ut. Tapte pga unormal stor slitasje og 800.000 leieinntekter. Det er i tillegg stort behov angrep av skadedyr for leiligheten. Lydisolering av kontorer til Fortsatt problemer med psykiatri og rehabilitering. 150.000 lydgjennomtrengning. Dette er ikke tilfredsstillende av hensyn ti hverken arbeidsmiljø eller brukere av tjenestene. Ungdomsskolen: asfaltering av Tiltaket er planlagt og forutsatt skoleplassen. 250.000 gjennomført i 2015. Skoleplassen er svært nedslitt. Sykehjemmet: nytt Fortsatt inneklimaproblemer. ventilasjonsanlegg til 500.000 kjøkkenet. Oppgradering av renseanlegg i Dagens anlegg er underdimensjonert. I svømmehallen. 500.000 ytterste konsekvens kan svømmehallen bli stengt i kortere eller lengre perioder. Totalt for kriterie 4: 2.700.000 Vurdering Etter en gjennomgang av konsekvenser av en utsettelse er det konkludert med at nytt ventilasjonsanlegg til kjøkkenet på sykehjemmet kan vente til 2016. Lydisolering av kontorer til psykiatri og rehabilitering kan reduseres til en investering på kr.50.000,- for å få tatt de viktigste grepene. Resten av investeringen forutsettes gjennomført i 2016. Oppgradering av renseanlegg ved svømmehallen er det funnet rom for ved omprioriteringer i driftsbudsjettet, og tiltaket vil bli gjennomført som planlagt. Rehabilitering av leilighet bør gjennomføres pga stor etterspørsel og for å unngå for stort tap av leieinntekter. Asfaltering av skoleplassen ved ungdomskolen bør også gjennomføres av hensyn til bl.a. sikkerhet og funksjonalitet. Det er også viktig å understreke at tiltaket har vært planlagt med henblikk på realisering i 2015. Side 20 av 30 Sak 29/15 Ut fra dette er det rådmannens tilrådning at investeringsrammen til oppgradering av formålsbygg og utleieboliger for 2015, utvides til å omfatte følgende tiltak: Tiltak Rehabilitering av leilighet Asfaltering av skoleplass - ungdomsskolen Lydisolering av kontorer Totalt: Kostnad inkl. mva 800.000 250.000 50.000 1.100.000 Økonomiske og administrative konsekvenser Tiltakene har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover det som er anført i saken. Side 21 av 30 Sak 30/15 Avtale - leie av parsell fra gnr.18 bnr. 2 Formannskapet Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg 30/15 Formannskapet Møtedato: 12.03.2015 Møtedato 12.03.2015 Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å godkjenne foreliggende avtale, datert 19.02.2015, mellom Tomas Gunnes og Klæbu kommune, om leie av parsell på 375 m2 fra gnr. 18 bnr. 2. SAKSUTREDNING Vedlegg 1)Forslag til avtale, datert 19.02.2015 2)Kartutsnitt, datert 15.05.2014. Saksopplysninger Tomas Gunnes henvendte seg i november 2014 til Klæbu kommune med forespørsel om kjøp av et areal på 375 m2 fra kommunens eiendom gnr. 18 bnr. 2 som tillegg til boligtomt i Tanemsbruvegen 156. Behovet for større tomt er begrunnet i hensynet til parkering og oppstilling av tunge kjøretøy og hengere. Det omsøkte arealet ligger i området rundt kommunens driftsenhet, og er i sin tid ervervet for å ha tilstrekkelig areal til lagring av utstyr, og som framtidig reserveareal dersom det skulle bli behov for utvidelser av bygg elller nye tekniske anlegg. Arealet har så langt ikke vært tatt i bruk. Det er foretatt en administrativ vurdering av framtidig behov for arealene til driftsenhetens oppgaver. Det er knyttet betydelig usikkerhet til framtidens behov både når det gjelder lokalisering og nye bygg eller tekniske anlegg. På den bakgrunn er det konkludert med at et salg ikke er ønskelig, men at en leieavtale med akseptabel oppsigelsesfrist kan aksepteres. Tomas Gunnes har respondert positivt på et slikt forslag. Side 22 av 30 Sak 30/15 Det er utarbeidet forslag til leieavtale hvor hovedtrekkene er som følger: Avtale om leie inngås for et angitt areal på 375 m2 med rett for leietaker til oppfylling og tilrettelegging til parkering for tunge kjøretøy. Leier må selv ta alle kostnader med oppfylling og eventuelle kostnader med tilbakeføring av området, og har i tillegg det objektive ansvaret i tilknytning til kvaliteten på de massene som brukes til planering og oppfylling. Årlig leie er fastsatt med bakgrunn i arealenes kvalitet, og er fastsatt med utgangspunkt i gjennomsnittlige leiepriser for Trøndelag, kfr. Statens Landbruksforvaltnings prisundersøkelse. Dersom kommunen selv må tiltre arealene i forbindelse med utbygging eller sikringsarbeider, er oppsigelsesfristen 2 måneder. Spørsmålet om oppfylling er forelagt byggesakskontoret, som har konkludert med at oppfyllingen ikke er søknadspliktig, og at det er tilstrekkelig med tillatelse fra grunneier. Den generelle aktsomhetsplikten gjelder dersom det oppstår usikkerhet med hensyn til grunnforholdene. Vurdering Rådmannen vil anbefale formannskapet å godkjenne foreliggende forslag til avtale, og legger da avgjørende vekt på følgende forhold: Kommunen har ikke behov for arealet i overskuelig framtid Arealet vil ved tilbakeføring til kommunen som grunneier høyst sannsynlig ha en høyere standard enn ved avtaleinngåelsen Avtalen legger til rette for utøvelse av næringsvirksomhet Økonomiske og administrative konsekvenser Avtalen har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser utover det som er anført i saken. Side 23 av 30 Sak 31/15 Søknad om dekning av strømutgifter i lysløypa Lauvåsen Formannskapet Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg 31/15 Formannskapet Møtedato: 12.03.2015 Møtedato 12.03.2015 Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å avslå søknaden om tilskudd til å dekke strømutgifter til lysløype i Lauvåsen for 2015, men vil vurderer søknaden i forbindelse med behandling av budsjett for 2016. SAKSUTREDNING Vedlegg Søknad om dekning av strømutgifter til lysløype i Lauvåsen Saksopplysninger Klæbu kommune mottok i november 2014 søknad fra Klæbu idrettslag om tilskudd til å dekke deres utgifter til strøm i lysløypa i Lauvåsen. Søknaden kom inn etter at arbeidet med forslag med budsjett for 2015 var igangsatt, og ble derfor ikke med i den vurderingen. Klæbu idrettslag søker om 20.000 kr til å dekke strømutgiftene. Vurdering Lysløypa i Lauvåsen er mye brukt for skigåere når føret ligger tilrette for det. Lysløypa er åpen for alle innbyggere. Det er et viktig og godt tiltak for at innbyggere kan komme seg ut til trening og natur etter at det er mørkt. Enhet for kultur, idrett og fritid ser ikke rom for å dekke dette tilskuddet innenfor den avsatte rammen av de 150.000 kroner som ytes til drifts- og aktivitetstilbud til lag og organisasjoner. Med mange lag og organisasjoner som søker på kulturmidlene, vil det å benytte ressurser herfra til strøm i skiløypa, oppleves som urimelig. Idrettslaget mottar fra før tilskudd både til oppkjøring av skiløyper på 162.000 kroner og dekning av utgifter til veg opp til Gjenvollhytta med 40.000 kroner. I tillegg er det Klæbu kommune som betaler det årlige bidraget til leie av grunn for skiløype, som til sammen utgjør ca. 10.000 kroner. Side 24 av 30 Sak 31/15 Økonomiske og administrative konsekvenser Det er ikke dekning for disse utgiftene innenfor budsjett for 2015 for enheten kultur, idrett og fritid. Side 25 av 30 Sak 32/15 Stønader hjelpetiltak fra NAV Formannskapet Saksbehandler: Roar Aune Utvalgssaksnr. / 32/15 5/15 Utvalg Kommunestyret Formannskapet Utvalg for helse og omsorg Møtedato: 12.03.2015 Møtedato 12.03.2015 05.03.2015 Utvalg for helse og omsorgs innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å opprettholde vedtakene om ikke å indeksregulere satser for økonomisk stønad for 2014 og 2015. Kommunestyret ber rådmannen vurdere å bringe satsene tilbake på nivået for statlige veiledende satser f.o.m. 2016. SAKSUTREDNING Saksopplysninger NAV Klæbu har ansvar for utbetaling av økonomisk stønad etter «Lov om sosiale tjenester i NAV». Dette gjelder § 18 «Stønad til livsopphold» og § 19 «Stønad i særlig tilfeller». Stønaden kan gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. I tillegg utbetales det kvalifiseringsstønad for deltakere på kvalifiseringsprogram etter § 19 «Kvalifiseringsstønad». Kvalifiseringsstønad skal på årsbasis være lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Arbeids- og sosialdepartementet kommer årlig med et rundskriv som omhandler stønadsnivået. «Rundskriv A-1/2014 - Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad 2015»: Sosial- og helsedepartementet ga 13. februar 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Det vises til rundskriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (Hovednummer 35 – 2012), hvor det redegjøres for alle bestemmelsene i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, også de som gjelder økonomisk stønad. Dette rundskrivet har erstattet tidligere rundskriv til sosialtjenesteloven. De veiledende retningslinjene for økonomisk stønad til livsopphold er justert årlig siden 2006. Side 26 av 30 Sak 32/15 Satsene i de veiledende retningslinjene prisjusteres i 2015 i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2015 (2,1 pst.). De veiledende retningslinjene er fastsatt med følgende satser per måned fra 1. januar 2015 (satser gjeldende fra 1. januar 2014 i parentes): Enslige kr 5 700 (kr 5 600) Ektepar/samboere kr 9 500 (kr 9 300) Person i bofellesskap kr 4 750 (kr 4 650) Barn 0-5 år kr 2 200 (kr 2 150) Barn 6-10 år kr 2 900 (kr 2 850) Barn 11-17 år kr 3 700 (kr 3 600) De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som varierer mye. Se rundskriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Hovednummer 35 – 2012 punkt 4.18. Økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er en skjønnsmessig ytelse, jf. lovens § 18 første ledd. De kommunale sosiale tjenestene i Nav-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn når de vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden. Satsene i de veiledende retningslinjene må derfor betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal utøves. Dersom stønadsbeløpet til arbeidsfør mottaker er på nivå med, eller over, hva mottakeren kan forventes å få gjennom arbeid, må det foretas en særskilt vurdering av nivået og krav til aktivitet. Det vises for øvrig til rundskriv, Hovednummer 35 – 2012 punkt 4.18.1.5 om forholdet mellom individuell behovsprøving, kommunale normer og statlige veiledende retningslinjer. Klæbu kommune har ikke justert sine satser for utmåling av økonomisk stønad de 2 siste år. Det betyr at vi i 2015 fortsatt opererer med de samme satsene som i 2013. Disse er: Enslige Ektepar/samboere Person i bofellesskap Barn 0-5 år Barn 6-10 år Barn 11-17 år 5.500,9.100,4.550,2.100,2.800,3.500,- Klæbu kommune ligger nå ca. 4 % under de statlige veiledende retningslinjene for økonomisk stønad. Mange av våre nabokommuner følger de veiledende satsene (Skaun og Malvik), Trondheim ligger noe over på tilskudd til barn og Melhus ligger noe under. Side 27 av 30 Sak 32/15 En justering av dette vil naturlig nok måtte medføre en 4 % økning i utgiftene til dette formålet. Det er for 2015 budsjettert med 3.337.000,- kr. til økonomisk stønad. Legger en til grunn at en benytter de statlige veiledende satsene vil det medføre en ekstra kostnad på 133.480,- kr. Vurdering Rårmannen vil i respekt for lovlig fattede vedtak ikke be kommunestyret omgjøre sine vedtak om ikke å indeksregulere satsene for 2014 og 2015. Rådmannen ser heller ikke muligheten for inndekning av merkostnadene, men kan vurdere å bringe satsene opp på anbefalt nivå fra og med 2016. Side 28 av 30 Sak 33/15 Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt - Høring Formannskapet Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg 33/15 Formannskapet Møtedato: 12.03.2015 Møtedato 12.03.2015 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt Høring – brev av 2.3.2015 2. Politistasjon Sør – prosjektrapport Saksopplysninger Kommunen har mottatt på høring fra Sør-Trøndelag politidistrikt saken om overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt. Høringsfrist er satt til 1.5.2015. Vurdering Etter rådmannens syn er saken politisk, og anbefaler utarbeidelse av høringssvar på politisk nivå. En tverrpolitisk gruppe kan evt. settes ned. Side 29 av 30 Sak 34/15 Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen - styringsgruppemøte 8 Formannskapet Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg 34/15 Formannskapet Møtedato: 12.03.2015 Møtedato 12.03.2015 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Oppdatert versjon av oversikt over eiendommer – legges fram i møtet. Referat fra arbeidsgruppens møte 11.mars – legges fram i møtet. Side 30 av 30 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Solbakken Arkivsaksnr-dok.nr: 14/1120-7 Arkiv: GNR 1885 8 Byggesak -gnr 1885/8 m.fl. -Miljøgate og Hallsetbakken - klage Rådmannens innstilling: Formannskapet tar ikke klagen til følge, og opprettholder kommunens vedtak FSK BYG 206/14, datert 09.01.2015. Begrunnelse: Utbyggingen er i samsvar med vedtatt reguleringsplan. Det er ikke oppstått vesentlig endrede forutsetninger som tilsier at utbygging ikke kan gjennomføres etter gjeldende reguleringsplan. Flytting av vegtrase, støyskjerm og setningsskader er vurdert og behandlet i forbindelse med byggesøknaden. Klagen inneholder ikke nye opplysninger som gir grunnlag for å endre opprinnelig vedtak. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart. 2. Situasjonsplan. 3. Reguleringsplan for skole, kulturhus mv, datert 17.01.2002. 4. Reguleringsbestemmelser. 5. Reguleringsplan for Skarpsnovegen, datert 18.06.2001. 6. Reguleringsbestemmelser. 7. Støyutredninger i forbindelse med byggesak Holtegården, datert 05.10.2007. 8. Støyutredning i forbindelse med utbygging av Miljøgata og Hallsetbakken, datert 23.10.2014. 9. Søknad, datert 21.12.2014. 10. Søknad revidert 08.01.2015. 11. Vedtak, datert 09.01.2015. 12. Svar på merknader, datert 21.12.2014. 13. Klage, datert 26.01.2015. 14. Bilder fra klagen. Saksopplysninger: Rambøll AS søkte på vegne av Klæbu kommune om igangsetting av VA-anlegg i Miljøgata og Hallsetbakken samt opparbeidelse av Miljøgata og Hallsetbakken. Det ble mottatt nabomerknader fra bl. a Holtegården borettslag i forbindelse med nabovarsling av søknaden. Tillatelse til tiltak ble gitt 09.01.2015. Klage på vedtaket fra Holtegården borettslag ble mottatt 26.01.2015. Klagens innhold: Klager peker på punkt 3, 4 og 5 i nabomerknaden som fortsatt står sentralt. Klager sier at Hallsetbakken øst for Tine Bugges veg 1B må flyttes minst 5 m østover slik at yttergrense vei/fortau blir minst 6 m fra grunnmuren til bygget. Begrunnelsen er risikoen for setningsskader, men også trivsel og anvendelse av uteområdet for leiligheten i Tine Bugges veg 1B øst/vest 1.etg. Klager peker også på urimelig og belastende innsyn til leiligheten i Tine Bugges veg 1B. Det vil være 3 vinduer mot øst som gir innsyn på en avstand på ca. 5 m fra gang- og biltrafikk. De samme problemstillingene vil også gjelde for Tine Bugges veg 3B 1. etg. Klager krever støyskjerming fra vestre veranda i Tine Bugges veg 1B, rundt hjørnet mot øst og videre nordover til nordre vegg i Tine Bugges veg 3B. Samlet vurdering, konklusjon: Oppsummert inneholder klagen to krav. Det ene er at vegtraseen for Hallsetbakken flyttes minimum 5 m lenger unna Holtegården. Det andre er oppsetting av støyskjerm. I tillegg uttrykkes det bekymring for setningsskader. Vedtaket bygger på gjeldende reguleringsplan, der bl.a plassering av veg og bygninger er vurdert og ulike hensyn er avveid. En flytting av vegen vil ha betydelige konsekvenser for utnytting av arealet på motsatt side og tilpasning av vegtraseen til terrenget. Spørsmålet om flytting av vegtrase ble behandlet og vurdert i byggesaken. Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for å endre konklusjon. I forbindelse med byggesaken for Holtegården, byggetrinn 1, ble det gjennomført en støyutredning, datert 05.10.2007. Byggetillatelse ble gitt under forutsetning av at avbøtende tiltak på bygget ble gjennomført, slik at støynivå følger departementets retningslinjer og byggteknisk forskrift. I arbeidet med avtale om erverv av grunn fra fellesareal i Zakarias Brekkes veg ble det foretatt en støyvurdering. Utredningen fra Rambøll viser en noe større gul sone ved Holtegården. Dette skyldes at det er lagt inn antatt større trafikkmengde (ÅDT) for Hallsetbakken, men det er ikke oppstått endret situasjon i Hallsetområdet for utbygging/trafikk som skulle tilsi at forutsetningene er endret. Spørsmålet om støyskjerm ble behandlet og vurdert i byggesaken. Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for å endre konklusjon Rådmannen mener at kommunen ikke er pliktig til å sette opp støyskjerm i dette tilfellet. Dette er likevel ikke til hinder for at borettslaget selv søker om og får oppsatt støyskjerm.. Status for berørte bygningers tilstand er blitt kartlagt før anleggsarbeidet startet, for å kunne avklare om det evt. har oppstått skader på bygningsmassen som følge av anleggsarbeidet. Dersom klagen ikke fører fram, vil saken bli oversendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling. 1 2C 2B KOORDINATSYSTEM: EUREF 89, UTM 32 HØYDEREFERANSE: NN 1954 A 2A Arbeidstegning Rettelse ARBEIDSTEGNING Revisjon Fase Fag System Type 18.12.2014 Dato B01 Løpenummer Rambøll - Region Midt-Norge Mellomila 79 - 7493 TRONDHEIM - Tel 73 84 10 00 - Fax 73 84 10 60 Etasje SAMF KLÆBU KOMMUNE Miljøgate Klæbu Bygg OVERSIKTSTEGNING Kompleks PND Tegnet SFN Kontrollert SFN Godkjent Status DATO: 05.09.2013 TEGN: PND KONTR: SFN 1350004435 Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Filnavn LAY_B.dwg Målestokk A Revisjon 1:1000 (A1) Prosjektfase Y 575000 Y 574900 Y 574800 Y 574700 Y 574600 Y 574500 Y 574400 Y 574300 Y 574200 X 7020100 X 7020000 TEGNFORKLARING PBL § 25 REGULERINGSFORMÅL SPESIALOMRÅDER(PBL § 25 1.ledd nr.6) BYGGEOMRÅDER (PBL § 25 1.ledd nr.1) Frisiktsone X 7019900 Område for offentlig formål Område med hjemmel for bru Annet byggeområde, blandet formål OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER (PBL § 25 1.ledd nr.3) STREKSYMBOLER MV. Planens begrensning Kjøreveg Formålsgrense Annen veggrunn, snøopplag Avgrensning av frisiktsoner Byggegrense Gang-/sykkelveg, fortau X 7019800 BL Torg/parkeringsplass Byggelinje Regulert parkeringsfelt Avkjørsel FRIOMRÅDER (PBL § 25 1.ledd nr.4) Park Kartgrunnlag i M: 1:1 000 Plandata er digitalisert fra manuskart i M: 1: 1 000 Friområde Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk 1:2000 X 7019700 Klæbu kommune REGULERINGSPLAN Kartblad: Skole, kulturhus mv Kartprodusent: MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. Kommunestyrets vedtak: Formannskapet 0001/02 17.01.02 13.12.01 2. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra 05.07.01 til 07.09.01 1. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Kunngjøring av oppstart av planarbeidet 0101/01 06.12.01 0060/01 19.06.01 PLANEN UTARBEIDET AV: SIGN. 02.07.01 15.02.02 15.04.02 Revisjon 1 2 3 X 7019600 DATO Asplan Viak 03.05.01 PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH. K2002001 Reguleringsbestemmelser for REGULERINGSPLAN FOR SKOLE, KULTURHUS M.V. Planens dato: Det faste planutvalget: Kommunestyret: §1 03.05.2001 – sist endret 15.04.02 1. gang 19.06.01, 2. gang 06.12.01 17.01.02 Planens intensjon Planens intensjon er - å legge til rette for utbygging av ny barneskole og fortetting av midtre del av Hallsetområdet. - å fastlegge sammenhenger innen sentrumsområdet – mellom sentrum og Hallset-området og innen Hallset-området internt. Planen er en presisering av formål innen rammene av Kommunedelplan for Hallset-området. §2 • • • • • • Planens hovedformål Byggeområde offentlig bebyggelse. Byggeområde boliger. Byggeområde blandede (ikke bestemte) formål. Friområde. Trafikkområde veg: miljøgate. Trafikkområde gangveg: torg. §3 Forholdet til kommunedelplanen. Innen planområdet erstatter denne plans plankart kommunedelplanens plankart. Kommunedelplanens tekstdel (intensjon, retningslinjer, bestemmelser) skal fortsatt gjelde som tillegg til disse bestemmelser. Betegnelsen kommunen betyr i bestemmelsene kommunen som planmyndighet etter Plan- og bygningsloven. §4 Byggeområde offentlige bygninger (O1, O2, O3) Innenfor området O1 kan oppføres skole og barnehager med tilhørende anlegg. Parkeringsbehovet skal løses for O1 og O2 felles. Maksimum gesimshøyde for O1 og O2 er 11m der terreng er lavest. (3 etasjer). O1 - Skole: Byggegrenser/-linjer: Bebyggelsen må ha fundament plassert i BG 1 og/eller lenger vest. Deler av bebyggelsen bør ha fasade i BG 2. Planen viser hjemmel for bruforbindelse, åpen eller innelukket, til kulturhuset. Det skal være fri høyde min. 3,0m under en bruforbindelse. Skolebygningen skal ha inngangsparti både til regulert torv og på nedre nivå. Det skal være kjøreadkomst til inngang på nedre nivå. 1 Det kreves dokumentert ved byggesøknad at innendørs støynivå følger departementets retningslinjer. Utendørs støynivå for sentrale deler av skolens uteområde skal også vurderes og tilfredsstille retningslinjene. O1 – Barnehager m.v.: Maksimum gesimshøyde 6,5m der terreng er lavest. (2 etasjer). Innenfor området O2 kan oppføres offentlige bygninger med allmennyttige formål, med tilhørende anlegg. Innen området skal det opparbeides parkering for både O1 og O2. Innenfor område O3 kan det bygges stopp-/parkeringslomme for personbiler. §5 Byggeområder blanda formål (K9, K10, K11) Bebyggelse skal som hovedregel være sammenhengende langs gate. Frittliggende boliger skal ikke tillates. K9: Innenfor området kan oppføres bebyggelse av ulikt formål, herunder boliger og forretningsvirksomhet, i sin helhet eller blandet. Det skal likevel uansett være forretningsformål i 1.etasje mot gata. Kommunen kan nekte virksomhet som etter skjønn kan føre til særlige ulemper for omgivelsene. Det kreves dokumentert ved byggesøknad at innendørs støynivå følger departementets retningslinjer. Ved byggesøknad skal foreligge parkeringsløsning. Maksimum gesimshøyde 9m der terreng er lavest, dvs. der terreng er på samme høydenivå som fylkesvegen (3½ etasje). Forøvrig maksimum gesimshøyde 6,5 m over terreng. Bebyggelse skal ikke ha utstikkende balkonger mot gata. K10: Området kan nyttes til kontor, mindre verkstedsaktvitet og barnehage. Formål kan gjelde hus i sin helhet eller blandet. Kommunen (som planmyndighet) kan nekte virksomhet som etter skjønn kan føre til særlige ulemper for omgivelsene. Maksimum gesimshøyde 3,5m der terreng er lavest. (1 etasje). Eksisterende nordfløy kan påbygges med en etasje i tillegg, med gesimshøyde inntil 7 m over terreng. K11: Innenfor området kan oppføres bebyggelse av ulikt formål, herunder boliger og næringsvirksomhet, i sin helhet eller blandet. Maksimum gesimshøyde 5,5m der terreng er lavest. (2 etasjer). For hver bolig kreves min. 1 parkeringsplass på egen grunn eller i fellesanlegg innen samme felt. For et større antall boliger avsettes dessuten et mindre antall ved adkomst, egnet for besøkende. Dersom området benyttes til boliger, skal det sentralt i K11 opparbeides sandlekeplass med areal inntil 500m2. Før byggetillatelse gis, kan kommunen kreve bebyggelsesplan for området. Krav om slik plan vil være begrunnet i behov for å fastlegge arealer for lek og parkering. §6 Offentlige trafikkområder Innenfor området skal anlegges kjøreveger og gang- og sykkelveger med skulder og snøopplag. Planen viser målsatt både opparbeidet bredde (asfaltert/gruslagt) og full bredde (inkl. skulder/snøopplag). 2 Vegenes sideterreng (snøopplag innenfor formålsgrensene annet trafikkområde) skal formes sammen med tilliggende terreng. I byggeplanfasen skal det utarbeides terrengplaner i større målestokk der dette anses nødvendig eller når kommunen krever det. Sideterrenget skal tilsås og beplantes. Der det grenser til park/friområde skal det skjøttes som del av dette. Fylkesvegen skal kunne bygges om til ”miljøgate”, dvs strekning hvor kjøretrafikken nedprioriteres i forhold til gang- og sykkeltrafikk på langs og tvers, ved bruk av fysiske tiltak. Vegens underinndeling i kjørebane, gangareal og annet trafikkområde skal i denne forbindelse ses som veiledende. Avvik fra den viste underinndeling skal ikke utløse krav om reguleringsendring. 5 hovedkrysningspunkt for gangtrafikk skal kunne opparbeides på fylkesvegen, der plankartet viser, med ulike fysiske tiltak knytta til opphøyde gangfelt. Det skal lages og behandles separat opparbeidelsesplan for slike tiltak. Planen skal forelegges Sør-Trøndelag Vegkontor til godkjenning. §7 Spesialområde frisiktsone Innen sonen skal det ikke stikke opp sikthinder høyere enn 0,5m, målt i forhold til tilgrensende vegers planum. §8 Friområde park All tre- og buskvegetasjon skal bevares, skjøttes og etter behov erstattes. Terrenget skal endres som vist i sammenheng med etablering av gangforbindelse. Det skal utarbeides en egen opparbeidelsesplan for tiltaket, som viser terrengendring og beplantning. §9 Felles bestemmelser Grad av utnytting, er vist som BYA på plankartet. BYA defineres som bebygd areal i forhold til totalt areal innenfor aktuelt formålsfarget delområde. Ved søknad om oppføring av ny bebyggelse skal geoteknisk dokumentasjon vedlegges. Området skal være lett tilgjengelig for funksjonshemmede. 3 Y 574600 Y 574400 X 7019600 X 7019400 TEGNFORKLARING PBL § 25 REGULERINGSFORMÅL FELLESOMRÅDER (PBL § 25 1.ledd nr.7) BYGGEOMRÅDER (PBL § 25 1.ledd nr.1) Felles avkjørsel Områder for boliger Felles lekeplass Offentlig bebygg KOMBINERTE FORMÅL (PBL § 25 2.ledd) Annet byggeomr, blandet formål Kontor/Offentlig/Industri OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER (PBL § 25 1.ledd nr.3) Overnatting/Kontor Kjøreveg STREKSYMBOLER MV. Annen veggrunn, snøopplag Planens begrensning Gang-/sykkelveg, fortau Formålsgrense Regulert tomtegrense X 7019200 Torg, parkeringsplass Grense for krav om bebyggelsesplan Byggegrense FRIOMRÅDER (PBL § 25 1.ledd nr.4) Omriss av eksisterende bebyggelse som inngår Friområde Bebyggelse som forutsettes fjernet Regulert kant kjørebane Park Regulert kjørefelt Anlegg for lek Eiendomsgrense oppheves SPESIALOMRÅDER (PBL § 25 1.ledd nr.6) Frisiktsone Kartgrunnlag i M: 1:1 000 Plandata er digitalisert fra manuskart i M: 1: 1 000 Bevaringsområder Ekvidistanse 1m Kartmålestokk 1:2000 Klæbu kommune REGULERINGSPLAN Kartblad: Skarpsnovegen Kartprodusent: MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER SAKSNR. FSK 9/09 13.01.09 Kommunestyrets vedtak: 4. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra 08.03.01 til 18.04.01 3. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker 0027/01 0038/01 18.06.01 31.05.01 0005/01 01.02.01 2. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra 26.06.00 til 08.09.00 1. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Kunngjøring av oppstart av planarbeidet 0106/00 07.12.00 0048/00 25.05.00 SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Mindre vesentlig reguleringsendring - FL3, Zak. Brekkes veg 10 og 12 X 7019000 PLANEN UTARBEIDET AV: Asplan Viak 05.05.2000 DATO SIGN. PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH. K2001002 Reguleringsbestemmelser for REGULERINGSPLAN FOR SKARPSNOVEGEN Planens dato: 05.05.2000 Det faste planutvalget: 1. gang: 25.05.00 2. gang: 07.12.00 ny beh.: 01.02.01 og 31.05.01 Kommunestyret: 18.06.01 Mindre vesentlig reguleringsendring for Storhagenvegen 1, gjelder for reguleringsbestemmelsene § 5, K9, vedtatt av Formannskapet 24.06.04. §1 Planens intensjon Planens intensjon er - å legge til rette for feltutbygging og fortetting av søndre del av Hallset-området. - å fastlegge sammenhenger innen sentrumsområdet – mellom sentrum og Hallset-området og innen Hallset-området internt. Planen er en presisering av formål innen rammene av Kommunedelplan for Hallset-området. §2 • • • • Planens hovedformål Byggeområde boliger. Dels med og dels uten plankrav. Byggeområde blandede formål, til dels også kombinert med formål bevaring. Friområde, til dels også kombinert med formål bevaring. Trafikkområde veg. §3 Forholdet til kommunedelplanen. Innen planområdet erstatter denne plans plankart kommunedelplanens plankart. Kommunedelplanens tekstdel (intensjon, retningslinjer, bestemmelser) skal fortsatt gjelde som tillegg til disse bestemmelser. Betegnelsen kommunen betyr i bestemmelsene kommunen som planmyndighet etter Plan- og bygningsloven. §4 Byggeområder boliger Maksimalt utbygd areal i BYA er angitt for hvert delområde. For hver bolig kreves min. 1 parkeringsplass på egen grunn eller i fellesanlegg innen samme felt. For et større antall boliger avsettes dessuten et mindre antall ved adkomst, egnet for besøkende. B2.1: For felt B2.1 skal det foreligge godkjent bebyggelsesplan før utbygging. Den skal vise bebyggelse med plassering, etasjetall, adkomster, private og felles uteareal samt parkeringsløsninger. Bebyggelsesplanen skal vise en minimumstetthet på TU = 45%, garasjer og evt. p-kjeller ikke medregna. 1 Bebyggelsesplanen skal vise et sammenhengende lekeareal på 1500 m2. Dette skal være felles for delområdene B2.1 og B2.2. Bebyggelsesplanen skal vise offentlig trafikkområde – gang -og sykkelveg gjennom området, i Storhagenvegens forlengelse. Gangvegen kan være integrert i delområdets adkomst- og trafikkmønster, men må ha en direkte føring ¨for å være egnet for gjennomgangstrafikk. Bebyggelsesplanens utbyggingsform og husplasseringer skal være begrunnet i dokumentert tilstrekkelig geoteknisk undersøkelse. Det kan ikke iverksettes tiltak i marken før de nødvendige arkeologiske undersøkelser er gjennomført og området er frigitt. Rekkefølgebestemmelse: Ny bebyggelse kan ikke tas i bruk før planens viste opprusting av kryssområdet Hallsetbakken / Skarpsnovegen er utført. B2.2: Planen viser rammer for fortetting. Om det velges andre former for fortetting eller fornyelse av større deler av delområdet, skal det foreligge godkjent bebyggelsesplan før utbygging. Den skal vise bebyggelse med plassering, etasjetall, adkomster, private og felles uteareal samt parkeringsløsninger. Bebyggelsesplanen skal ikke vise lavere utnytting enn reguleringsplanen, inkludert inntegnet fortettingspotensiale. Ny bebyggelsesplan behøver ikke forutsette reguleringsplanens innregulerte felles adkomst/parkering FA1. B2.3: Bebyggelse skal ha saltak med møneretning parallelt med terrenget. Balkonger på bygning skal ikke ha utstikk mer enn 2m fra bygningskroppen. Bebyggelse skal ha kjøreadkomst fra Hallsetbakken, og kan ha gangadkomst fra Hallsetbakken og fra gangveg øst for tomta. B2.4 - 6: Eksisterende bygninger skal bevares og tillates bare ombygd eller utbedret dersom eksteriøret, herunder vindustyper, holdes uendret. Alle søknadspliktige arbeider skal forelegges antikvarisk myndighet før byggetillatelse kan gis. Gjerder er søknadspliktige. B11, B12, B13, B14: Nybygging, til- og ombygging skal skje slik at områdets karakter bevares. Bebyggelse langs gata skal ha saltak med møneretning parallelt med denne. Balkong på bygning skal ikke ha utstikk mer enn 2m fra bygningskroppen. Bebyggelse kan være i maks 3 etasjer. Innen B12, areal avmerket for parkering, kan oppføres garasjer, inntil 3m fra formålsgrense mot fylkesveg. Trær i B11 langs Zakarias Brekkes veg inngår i planen og skal ikke fjernes eller skades. §5 Byggeområder blandede formål, til dels også kombinert med formål bevaring. K1-6: Området kan nyttes til boliger, kontor, mindre verkstedsaktvitet, forsamlingslokaler og offentlig formål. Formål kan gjelde hus i sin helhet eller blandet. Kommunen (som planmyndighet) kan nekte virksomhet som etter skjønn kan føre til særlige ulemper for omgivelsene. Eksisterende bygninger skal bevares og tillates bare ombygd eller utbedret dersom eksteriøret, herunder vindustyper, holdes uendret. Alle søknadspliktige arbeider skal forelegges antikvarisk myndighet før byggetillatelse kan gis. 2 K7: Innenfor området kan oppføres bebyggelse av ulikt formål, i sin helhet eller blandet. Kommunen kan nekte virksomhet som etter skjønn kan føre til særlige ulemper for omgivelsene. Ved byggesøknad skal foreligge parkeringsløsning – på egen tomt eller samordnet med K8. Spesialområde frisiktsone: Bebyggelse skal ikke ha balkonger, plattinger eller takutstikk, vegetasjon eller gjerde med høyde mer enn 0,5m over Hallsetbakkens planum ved inngang til krysset (= ca. C +147,5). K8: Innenfor området kan oppføres bebyggelse med formål industri, kontor eller offentlige formål, i sin helhet eller blandet. Kommunen kan nekte virksomhet som etter skjønn kan føre til særlige ulemper for omgivelsene. Ved byggesøknad skal foreligge parkeringsløsning – på egen tomt eller samordnet med K7. K9: Innenfor området kan oppføres bebyggelse med formål overnattingssted, kontor, mindre verkstedsaktivitet og boliger, i sin helhet eller blandet. Kommunen kan nekte virksomhet som etter skjønn kan føre til særlige ulemper for omgivelsene. Ved byggesøknad skal foreligge parkeringsløsning – på egen tomt eller samordnet med K1-6 og/eller B2.1. §6 Offentlige trafikkområder Innenfor området skal anlegges kjøreveger og gang- og sykkelveger med skulder og snøopplag. Planen viser målsatt både opparbeidet bredde (asfaltert/gruslagt) og full bredde (inkl. skulder/snøopplag). Vegenes sideterreng (areal innenfor formålsgrensene annet trafikkområde) skal formes sammen med tilliggende terreng. I byggeplanfasen skal det utarbeides terrengplaner i større målestokk der dette anses nødvendig eller når kommunen krever det. Sideterrenget skal tilsås og beplantes. For anlegg gjennom park med formål bevaring, skal det sikres gjennom byggeplan og fysiske beskyttelser at trær ikke blir beskadiget på stamme eller i rotsonen. Det skal tas sikte på at annet trafikkareal mellom Skarpsnovegen og parken skjøttes som del av parken. Gang- og sykkelveg gjennom delområde B2.1, og forbindelse til eksisterende undergang under Skarpsnovegen, skal reguleres inn i bebyggelsesplan (se plankrav i §4). Rastrert del av gang- og sykkelveg i enden av FA2 skal være tillatt for kjøreadkomst til Skarpsnovegen 15 og 17. ”Torg” og rastrert del av gang- og sykkelveg fra ”torg” skal være tillatt for kjøreadkomst til K1-6 og K9 (Storhagenvegen 1). §7 Spesialområde frisiktsone Innen sonen skal det ikke stikke opp sikthinder høyere enn 0,5m, målt i forhold til tilgrensende vegers planum. 3 §8 Friområde park All tre- og buskvegetasjon skal bevares, skjøttes og etter behov erstattes, med sikte på bevaring og evt. styrking av institusjonsparkens karakter (seminaret). Anlegg av gangstier i parken skal framstå som integrert i parken. Trerekka langs Skarpsnovegen skal skjøttes som tilhørende parken. Se ellers §6. §9 Friområde Grøntområdet mellom planområdets to hovednivåer: All tre- og buskvegetasjon skal bevares og etter skjønn skjøttes. Lekeplass vest for Zak. Brekkes veg skal i nødvendig grad skjermes/gjerdes inn mot fylkesvegen og tilgrensende parkeringsarealer. § 10 Fellesområder Felles adkomster er generelt felles for eiendommer/adresser som ligger direkte til. FA2 er også felles for Skarpsnovegen 15 og 17. Felles adkomst og parkeringsplasser FA1 er felles for delområde B2.2. Felles lekeareal FL1 og FL2 er felles for delområde B2.2. Felles adkomst og parkeringsplasser FA3 er felles for fjernvarmeanlegget og virksomheter i underetasjen i område K8. Felles adkomst og parkeringsplasser FA4 er felles for Zakarias Brekkes veg 1 og 3. Felles adkomst og parkeringsplasser FA5 er felles for B11, unntatt Zakarias Brekkes veg 1 og 3. Det kan oppføres garasjer på arealet, inntil 3m fra formålsgrense mot fylkesveg. Felles lekeareal FL3 er felles for B13 og B14. § 11 Felles bestemmelser Bygninger som skal rives må dokumenteres ved grov oppmåling og fotografering fra alle sider. Grad av utnytting, vist som BYA på plankartet, defineres som bebygd areal i forhold til totalt areal innenfor aktuelt formålsfarget delområde. Asplan Viak rev. rev. rev. rev. 27.04.00 08.06.00 11.01.01 10.02.01 25.06.01 sr sr sr sr gms 4 Oppdragsgiver Klæbu kommune Rapporttype Støyutredning Dato 2014-10-23 RUNDKJØRING, MILJØGATE KLÆBU STØYUTREDNING 2 (11) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 1350004435 Oppdragsnavn: Klæbu miljøgate - Støyutredning Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Klæbu miljøgate - Støyutredning Revisjon 0 Dato 2014-23-10 Utarbeidet av Håkon H. Rake Kontrollert av Åsmund Flagstad Godkjent av Håkon H. Rake Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Rambøll Mellomila 79 Pb 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no Rambøll Dato Revisjonen gjelder STØYUTREDNING 3 INNHOLD 1. INNLEDNING ........................................................................... 4 2. 2.1 2.2 2.3 STØY, MILJØ OG DEFINISJONER ............................................. 4 Miljø ......................................................................................... 4 Støy – en kort innføring .............................................................. 4 Definisjoner ............................................................................... 4 3. MYNDIGHETSKRAV.................................................................. 5 4. 4.1 4.2 BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG...................................... 7 Trafikkdata og nøkkeltall ............................................................. 7 Beregningsmetode og inngangsparametere ................................... 8 5. 5.1 RESULTATER OG KONKLUSJON................................................ 9 Støysonekart ............................................................................. 9 FIGUROVERSIKT Figur Figur Figur Figur Figur Figur 1 2 3 4 5 6 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder. ..................... 5 Angivelse av anvendte vegparsellere............................................... 7 Støysonekart over dagens situasjon, 4 meter ................................... 9 Støysonekart med miljøgate, 4 meter ............................................10 Støysonekart med miljøgate, 1,5 meter .........................................11 Støysonekart med miljøgate og tett gjerde, 1,5 meter .....................11 TABELLOVERSIKT Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell 1 2 3 4 5 6 Definisjoner brukt i rapporten. ...................................................... 4 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i dB, frittfeltsverdier................... 6 Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder .......... 6 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder............ 7 Nøkkeltall for vegparseller. ........................................................... 8 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget. ................................... 8 VEDLEGG Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg 1: 2: 3: 4: Støysonekart, Støysonekart, Støysonekart, Støysonekart, dagens situasjon, 4 meter miljøgate, 4 meter miljøgate, 1,5 meter miljøgate og gjerde, 1,5 meter Ramboll 4 (11) 1. STØYUTREDNING INNLEDNING I anledning utarbeidelse av detaljprosjekt for etableringen av miljøgate og to rundkjøringer i Klæbu Kommune, har Rambøll fått i oppgave å foreta en støyutredning for Klæbu kommune. Støyutredningen omhandler ny avkjøring på planlagt rundkjøring i sørligste ende av planområdet. Støyutredningen er basert på trafikktall fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB), informasjon fra Klæbu kommune om fremtidige bebyggelse og tegninger av miljøgate med plassering fra detaljprosjektering. 2. STØY, MILJØ OG DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy – en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk og jernbane oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 dB tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca 120 dB går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 dB. En endring på 3 dB tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 dB, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 dB. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten. Lden Rambøll A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 dB og 10 dB tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid (1 bil om natten teller like mye som 10 biler om dagen, og 1 bil om kvelden teller like mye som 3 biler om dagen). Lden-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som STØYUTREDNING 5 årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. 3. Lp,Aeq,T Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. L5AF A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant ”Fast” på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Frittfelt Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Støyfølsom bebyggelse Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. A-veid Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. ÅDT Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 365 døgn. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i ” Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) som er beskrevet nedenfor. LOVVERK FORSKRIFTER TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Plan- og bygningsloven VEILEDERE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner T-1442 M-128 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje STANDARDER NS 8175 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder. T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Ramboll 6 (11) STØYUTREDNING Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i dB, frittfeltsverdier. Støysone Gul sone Støykilde Veg Utendørs støynivå 55 Lden Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. i nattperioden kl. 23 - 07 23 - 07 70 L5AF 65 Lden 85 L5AF L5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra andre Ld eller Lde, utendørs lydkilder Lp,AFmax,95, Lp,ASmax,95, Lp,ALmax, (dB) for Klasse C Nedre grenseverdi for gul sone støysone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Tabell 4 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder for boliger. Rambøll STØYUTREDNING 7 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Type brukerområde Målestørrelse I oppholdsrom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (dB) I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AFmax (dB) Natt, kl 23-07 Klasse C 30 45 Lp,Aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. Lp,AFmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Trafikkdata og nøkkeltall Det aktuelle planområdet og anvendte vegparseller er presentert i figur 2 med eksisterende vegparseller i rødt og ny vegparsell i oransje. Den inntegnede rundkjøringen og vegparsell D eksisterer ikke i dag, men er en del av planen om etablering av miljøgate fra rundkjøringen og gjennom Tine Bugges veg. Trafikktallene for vegparsell A, B og C er hentet fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB) og stammer fra 2013. Trafikktallene for vegparsell D er estimert med bakgrunn i total fremtidig bebyggelse på 300-500 boenheter i området som vil komme til å anvende vegen. Anslaget på totalt antall boenheter er basert på informasjon fra Klæbu kommune. Alle trafikktall er prognosert frem til 2030. Andelen tungtrafikk er estimert med bakgrunn i gjennomsnittlige verdier for fylkesveger og kommunale veger. Informasjon om geometri og plassering av rundkjøring og avkjøring til Hallsetbakken er hentet fra tegninger i detaljprosjekteringen, disse er planlagt å ligge noe lavere i terrenget enn dagens situasjon. Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt er gjort i henhold til nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy1. De anvendte trafikktallene for hver vegparsell er presentert i tabell 5. Figur 2 Angivelse av anvendte vegparseller. Eksisterende vegparseller i rødt og ny vegparsell i oransje 1 Nordisk beregningsmetode for trafikkstøy, 1996. Håndbok V716 Statens vegvesen, 2000. Ramboll 8 (11) STØYUTREDNING Tabell 5 Nøkkeltall for vegparseller. Traséene korresponderer med de i figur 2. Tallene for alle veiene er prognosert til år 2030. ÅDT Prognosert Hastighet Hastighet (telleår) ÅDT (2030) (telleår) (telleår) A 1100 1400 40 km/t 30 km/t 10 % B 1000 1300 40 km/t 40 km/t 10 % C 3400 4300 40 km/t 40 km/t 10 % D - 1750 - 30 km/t 5% Vegtrasé 4.2 Tungtrafikkandel Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v. 7.3. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 6. Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget. Egenskap Verdi Refleksjoner, støysonekart 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Markabsorpsjon Generelt: 1 (”myk” mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer 1 dB Søkeavstand 1000 m Beregningshøyde, støysonekart 4 m og 1,5 m Oppløsning, støysonekart 5x5m Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1.ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. Rambøll STØYUTREDNING 5. RESULTATER OG KONKLUSJON 5.1 Støysonekart 9 Resultatene er presentert i form av støysonekart med rød, gul og hvit sone. Grenseverdiene for fargeinndelingen er i henhold T-1442. Alle støysonekartene er også lagt til som fullside vedlegg for bedre lesbarhet. Det er beregnet et støysonekart som dokumenterer dagens situasjon uten rundkjøring og miljøgate, med fremskrevne trafikktall. Dette er gjort med beregningshøyde på 4 meter over terreng. Beregningshøyde på 4 meter er standard beregningshøyde ved støyutredninger hvor boliger vurderes. For situasjonene med etableringen av ny rundkjøring, miljøgate og avkjøring til Hallsetbakken er det beregnet tre støysonekart. Det er ett støysonekart med 4 meter beregningshøyde og to støysonekart med 1,5 meter beregningshøyde, for å vurdere uteoppholdsareal, hvor den ene situasjonen har et tett gjerde med høyde 1,5 meter inntil vegen/rundkjøringen. Figur 3 viser støysonekart for dagens situasjon uten miljøgate og rundkjøring, 4 meter over terreng. Figur 4 viser støysonekart med beregningshøyde på 4 meter over terreng med etableringen av miljøgate og rundkjøring. Ved å sammenligne figur 3 og 4 kan man se at støysituasjonen endrer seg lite for områdene hvor det per i dag eksisterer veg. Etableringen av ny avkjøring til Hallsetbakken gir økt støymengde for boliger nærmest denne. Boligen som ligger sør for den nye avkjøringen til Hallsetbakken og øst for rundkjøringen (midt i figuren), vil få en noe mer utsatt gavlfasade mot Hallsetbakken. Ved etableringen av ny avkjøring til Hallsetbakken vil denne fasaden være i gul støysone. Figur 3 Støysonekart over dagens situasjon iht. T-1442 med beregningshøyde på 4 meter Ramboll 10 (11) STØYUTREDNING Figur 4 Støysonekart iht. T-1442 med etablering av rundkjøring og miljøgate, 4 meter over terreng. Figur 5 viser støysituasjonen 1,5 meter over terreng med etablering rundkjøring og miljøgate. Mye av utearealet foran boligene nærmest rundkjøringen vil være i gul støysone. Boligen sør for avkjøringen til Hallsetbakken vil ha støyutsatt uteareal. Den nye rundkjøringen planlegges og ligge noe lavere i terrenget enn dagens vegsystem. Dette medfører at det er nødvendig med en støttemur langs den sør-østlige kanten av rundkjøringen og deler av den nye avkjørselen. Langs denne støttemuren er det nødvendig å ha gjerde. I figur 4 er det etablert et tett gjerde med høyde 1,5 meter langs støttemuren til rundkjøringen og avkjøringen til Hallsetbakken. Effekten av dette gjerdet er at uteoppholdsarealer for boligen midt i figuren blir liggende i hvit støysone. Rambøll STØYUTREDNING 11 Figur 5 Støysonekart iht. T-1442 med etablering av rundkjøring og miljøgate, 1,5 meter over terreng Figur 6 Støysonekart iht. T-1442 med etablering av rundkjøring, miljøgate og tett gjerde mot veg, 1,5 meter over terreng. Ramboll 1 Støysonekart - Klæbu, 4 meter over terreng uten rundkjøring Oppdragsnummer: 1350004435 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter 65 Støynivå Lden dB(A) 65 55 > > <= 65 55 55 Tegn og symboler Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Bebyggelse Lengde Skala 1:642 0 3 6 12 18 m Dato: 22.10.2014 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00 2 Støysonekart - Klæbu, 4 meter over terreng med rundkjøring Oppdragsnummer: 1350004435 65 Viktige beregningsparametere: 55 Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå Lden dB(A) > > <= 65 65 65 65 55 55 Tegn og symboler Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Bebyggelse 55 Lengde Skala 1:642 0 3 6 12 18 m 55 Dato: 22.10.2014 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00 3 Støysonekart - Klæbu, 1,5 meter over terreng med rundkjøring Oppdragsnummer: 1350004435 Viktige beregningsparametere: 65 65 Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå Lden dB(A) > > <= 65 65 65 65 55 55 Tegn og symboler Høydekote Veiakse Emisjonslinje 55 Veioverflate Bebyggelse Lengde Skala 1:642 0 3 6 12 18 m Dato: 22.10.2014 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00 4 Støysonekart - Klæbu, 1,5 meter over terreng med rundkjøring og tett gjerde Oppdragsnummer: 1350004435 Viktige beregningsparametere: 65 65 Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå Lden dB(A) > > <= 65 65 65 55 65 55 55 Tegn og symboler Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Bebyggelse Tett gjerde Lengde Skala 1:642 0 3 6 12 18 m Dato: 22.10.2014 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00 Klæbu kommune Eiendom og kommunalteknikk Rambøll Norge AS Postboks 9420 Sluppen 7493 TRONDHEIM Helene.sedal@ramboll.no Vår ref. Saksbehandler/enhet 14/1120-3-GNR 1885 8 FSO/EIEN/KOM Deres ref. Dato 09.01.2015 TILLATELSE TIL TILTAK Gjelder: Byggested: Tiltakshaver: Veg og VA mm. Miljøgata og Hallsetbakken. Klæbu kommune Delegasjonssak: Saken er i henhold til kommunens delegasjonsreglement behandlet administrativt som sak nr. FSK BYG 206/14. Kommunen gir tillatelse til tiltaket i samsvar med tegninger, kart og beskrivelser mottatt 22.12.2014 og revidert søknad mottatt 08.01.2015, jf. plan- og bygningsloven (pbl) § 20-1. Tillatelsen omfatter også godkjenning av søknad om ansvarsrett som angitt under avsnittet «Ansvar og kontroll». Tillatelsen gis på følgende vilkår: 1. Gebyr for behandling må være innbetalt. 2. Alle fagområder i tiltaket må være dekket med ansvar og kontroll. 3. Støttemur og gjerde mot Zakarias Brekkes veg er delvis plassert innenfor tidligere regulert sikttrekant. Det forutsettes at høyde og utforming opprettholder nødvendig sikt. Den ansvarlige for tiltaket skal påse at arbeidene blir gjennomført i samsvar med gjeldende lov og regelverk. Intet arbeid må utføres utover det som er omfattet av tillatelsen. Denne tillatelse, herunder de kart og tegninger den henviser til, skal alltid være tilstede på byggeplassen. Eventuelle endringer må omsøkes og godkjennes av kommunen før de kan gjennomføres. Postadresse: Postboks 200 7541 KLÆBU Besøksadresse: Vikingvegen 8 7540 Klæbu Telefon: 72 83 35 00 Telefaks: 72 83 35 01 E-post: postmottak@klabu.kommune.no Ansvar og kontroll Følgende foretak har fått godkjent ansvarsrett, og ev. nye eller endringer etteranmeldes jf byggesaksforskriften §§ 8-1 og 8-2: Ansvarsoppgave: Ansvarlig foretak Faglig leder Ansvarsrett Rambøll Norge AS Lokal Sentral Godkj. Sentral Rambøll Norge AS Sentral Søbstad AS Sentral NGI Sentral Rambøll Norge AS Sentral Ansvarlig søker SØK Tkl. 2 Ansvarlig prosjekt PRO Tkl. 2 Uteareal og landskapsutforming. Geoteknikk. Tkl. 3 Vann- og avløpsanlegg. Ansv.kont. f. prosjekt KPR/KONT Ansvarlig utførende UTF Ansv.kont. f.utførelse KUT/KONT Tkl. 3 Innmåling og utsetting. Grunnarbeid og landskapsutforming. Anleggsgartner. Vann- og avløp. Tkl. 2 KONT Geoteknikk. Tkl. 2 KONT Geoteknikk. Naboforhold Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 21-3, og det er registrert merknader fra CTM Eiendom AS, Klæbu sparebank, Zakarias brekkes veg 1-7, Holthegården borettslag, Sameiet Holthegården og Klæbu legesenter. Merknadene er kommentert og besvart av søker. Bygningsmyndigheten har gjennomgått alle merknader og søkers kommentar/oppfølging. Flere av punktene i merknadene er imøtekommet i revidert plan. Det er for øvrig verdt å merke seg at det ikke foreligger søknad om dispensasjoner, slik at tiltaket skal gjennomføres i samsvar med godkjent regulering og TEK10. Uttalelse /godkjenning fra andre myndigheter, jf pbl § 21-5 og SAK § 6-2 Hvem Merknad Vegmyndighet - Statens vegvesen Tillatelse gitt. Plangrunnlag Eiendommen omfattes av: Reguleringsplan for skole, kulturhus mm (K2002001). Mindre vesentlig endring av reguleringsplan for skole, kulturhus mv, Holthegården nord (K2009001). Reguleringsplan for område B/F 1, Klæbu sentrum (K2008003). Reguleringsplan for Skarpsnovegen (K2001002). Beliggenhet og høydeplassering Plassering av tiltaket skal utføres i henhold til dette vedtaket og godkjente tegninger. For plassering gjelder toleransegrenser for områdetype 2, jf standarden ”Plassering og beliggenhetskontroll”. Kart- og koordinatliste (sosi-fil) for ferdig plassering skal vedlegges søknad om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, jf pbl § 21-10. Sikkerhet mot fare Tiltaket er plassert i en kvikkleiresone. Det er krav om uavhengig kontroll på området geoteknikk for å ivareta sikkerheten, jf TEK10 kap. 7. Vann- og avløp Tilknytningspunkt for vann og avløp skal kontrolleres av kommunen. Forholdet til annen lovgivning og private rettsforhold Denne tillatelse er gitt i henhold til plan- og bygningslovgivningen. Det er en forutsetning for tiltaket/bruken at det innhentes nødvendige andre tillatelser, dersom dette følger av annen lovgivning eller privatrettslige forhold, jf pbl § 21-6. Øvrige merknader: 1. Det skal undersøkes om det ligger ledninger, kabler og lignende hvor tiltaket skal være, eller om tekniske innretninger på/ved tomten kommer i konflikt, før arbeidet påbegynnes. Eventuell omlegging/flytting av disse må skje etter nærmere avtale med den etaten de hører under. 2. VA-anlegg innmåles på åpen grøft (høyder i NN2000) med alle detaljer for oppdatering av ledningskartet. Kommunens retningslinjer for anleggsrapport VA skal følges. 3. Geotekniker må konsulteres ved tvilsomme/vanskelige grunnforhold. Ansvarlig foretak skal sørge for at behovet blir vurdert fortløpende, og ev. kontakte geotekniker. 4. Ferdigattest eventuelt midlertidig brukstillatelse utstedes etter søknad om ferdigattest1 fra ansvarlig søker. 5. Før tilbakefylling i kloakk og overvannsgrøft skal kommunen varsles for ev. kontroll av tilkobling. 1 NB! Ved søknad om ferdigattest (blankett 5167) skal det sendes inn: Hva (ev. blanketter ligger på hjemmesiden til direktoratet for byggforvaltning: http://www.dibk.no, eller direkte fra http://byggeregler.dibk.no/blanketter). Kontrollerklæring Målsatte tegninger as built. Innmålt situasjon på SOSI-format. Blankettnr 5149 Ferdigattest (tegninger av utført tiltak og endelig plassering) Søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest, som utstedes av plan- og bygningsmyndighetene når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon og erklæring om ferdigstillelse, jf pbl § 21-10. Plan- og bygningsmyndighetene skal ha tegninger som viser tiltaket slik det er utført. Eventuelle endringer fra tidligere godkjente tegninger skal identifiseres, slik at plan- og bygningsmyndighetene kan vurdere endringene før ferdigattest gis, jf byggesaksforskriften §§ 8-1 og 8-2. Plan- og bygningsmyndighetene kan unntaksvis utstede midlertidig brukstillatelse når vilkårene i plan- og bygningsloven § 21-10 foreligger. Vedrørende tidsbegrensninger for tillatelse og klagebehandling Arbeidet må igangsettes senest 3 år etter at tillatelse er gitt. Arbeidet må ikke innstilles for lengre tid enn 2 år, jf. plan- og bygningslovens § 21-9. Avgjørelsen kan i medhold av plan- og bygningslovens § 1-9 påklages til fylkesmannen i SørTrøndelag innen 3 uker fra den dag melding om denne avgjørelse er kommet fram til søkeren. Klagen skal sendes til Klæbu kommune, Postboks 200, 7541 Klæbu. Den skal være undertegnet, angi det vedtak som det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner De vil anføre for klagen. Begrunnelsen for vedtaket og nærmere veiledning for å kunne klage gis av bygningsmyndighetene. Vedrørende gebyr for behandling Det vil bli fakturert et behandlingsgebyr i henhold til gjeldende gebyrregulativ for Klæbu kommune. Gebyret sendes i eget brev. Gebyrets størrelse: Intern kode 11.094,- kr Ihht. reg. Herav saksbehandlingsgebyr: 11.094,- kr B 5 216 Generelt Det gjøres videre oppmerksom på kommunens plikt til å gå tilsyn med hjemmel i pbl § 25-1, hvilket innebærer at tilsyn kan og vil skje, enten ved å kreve innsyn i dokumenter eller ved fysisk oppmøte på den enkelte byggeplass. Det oppfordres derfor allerede nå til å ta vare på alle dokumenter i saken. Det vises ellers til hjemmesiden http://www.klabu.kommune.no for spørsmål vedrørende gebyrer m.m. Ta gjerne kontakt med undertegnede ved spørsmål, eller helst per epost til: frode.solbakken@klabu.kommune.no OG med kopi til postmottak@klabu.kommune.no Med hilsen Elisabeth Høyem Kommunalsjef Frode Solbakken saksbehandler Kopi til: Drift og vedlikehold (DOV) vedrørende grave- og tilknytningsarbeider CTM Eiendom AS Klæbu sparebank Zakarias Brekkes veg 1-7 Holthegården borettslag Sameiet Holthegården Klæbu legesenter Vedlegg: 1. Orientering om klageadgang 2. Svar på nabomerknader. Revidert plan sendes kun på e-post etter anmodning. Svar på nabomerknader – Miljøgate og Hallsetbakken Det er mottatt 5 nabomerknader i forbindelse med utsending av nabovarsel til naboer av prosjektet miljøgate og Hallsetbakken i Klæbu. I tillegg har det kommet bemerkning fra Statkraft angående deres fjernvarmenett i området som må hensynstas. CTM Eiendom – CTM Lyng AS – Hallsetbakken 4 Er det planlagt skilting fra legekontoret, til de større virksomhetene som ligger i Hallsetbakken mv? Er det ikke det, ønsker vi, hvis det er mulig og dere er rette instans, at det tas med skilting fra rundkjøringen til CTM Lyng AS Svar: Det er ikke planlagt slik skilting. Kommunen vil i størst mulig grad benytte områdeskilt ved kryss og rundkjøringer. I dette tilfellet “Hallset” i retning nye Hallsetbakken. I tillegg vil kommunen vurdere en løsning der skilt med oversikt over bedrifter, institusjoner m.m. i Hallset-området samles på ett punkt, ved kryss med Zakarias Brekkes veg. Klæbu sparebank Banken ønsker avklart følgende punkter: 1) Klæbu Sparebank leier ut deler av bygget til øvrige leietakere, blant annet politiet. Vil arbeidene som er varslet helt eller delvis medføre begrensninger i parkering på vår eiendom? 2) Vil adkomst gjennom inn og utkjøring mot vår eiendom reduseres eller på annen måte påvirkes? 3) Vår virksomhet forutsetter at vi til enhver tid har en jevn strømtilførsel. Vil de arbeider som skal gjennomføres påvirke dette? 4) Videre er vi helt avhengig av datakommunikasjon, vil gravearbeidene på noe tidspunkt påvirke tilgangen av dette? 5) Ved utskiftingen av vann og avløp; vil det medføre behov for endringer på vår eiendom med påfølgende kostnader? 6) Påvirkes tomtegrensene inn mot vår eiendom? 7) Antall parkeringsplasser utenfor legekontoret på motsatt side av veien ser ut til å reduseres. Hvor er det tenkt at besøkende til legekontoret skal parkere? Vi opplever allerede i dag at besøkende til legekontoret legger beslag på parkering utenfor banken. Er utfordrende i forhold til vårt behov for parkering for egne kunder og leietakere. Svar: 1) Det vil ikke bli begrensing på parkering 2) Adkomsten vil bli begrenset i perioder under anleggsarbeidet. Det skal lages en plan for trafikkavvikling som tar hensyn til adkomstforhold til bedrifter langs veien i anleggsperioden 3) Det skal i utgangspunktet ikke utføres arbeid som påvirker strømforsyning. Hvis det mot formodning er behov for utkobling/omkobling av strøm vil dette varsles i god tid. 4) Det skal i utgangspunktet ikke utføres arbeid som påvirker datakommunikasjon. 5) Eventuell omlegging av vann og avløp vil ikke medføre ekstra kostnader for banken. Det er ikke avklart om det er nødvendig med tiltak på eiendommen. 6) Som utgangspunkt vil tiltaket ikke berøre areal utover det som er regulert til trafikkformål, og ferdig anlegg vil ikke gå utover det som er i bruk til veianlegg i dag. Hvis det likevel skulle bli behov for å gjennomføre arbeider utenfor regulert trafikkformål, vil arealet bli istandsatt og tilbakeført til tidligere bruk. Eventuelt busskur vil bli stående utenfor asfaltkant, men fortsatt innenfor areal regulert til trafikkformål. Der det er etablert fylkesvei, er arealet i prinsippet fylkeskommunal grunn. 7) Parkeringsløsningen vil bli endret. På grunn av siktkrav i kryss og avkjørsler, og behovet for å beholde busstopp, vil det bli bygd 4 kantparkeringsplasser på bankens side av veien, og 2 HCplasser ved legekontoret. Kapasiteten økes dermed fra 5 i dag til 6 kantparkeringsplasser i området. For øvrig vil det bli bygd flere innendørs parkeringsplasser i forbindelse med Holthegårdens 2. byggetrinn, samt noen få plasser på fellesareal nord for dette byggetrinnet. Naboer i Zakarias Brekkes v. 1-7 Utdrag av nabomerknad gjengitt her, for fullstendig nabomerknad se eget vedlegg: 1) Krav om at arbeidet utsettes på grunn av lite informasjon i forkant av utsendt nabovarsel, selv om det er bedt om slik informasjon. 2) Mistanke om setningsskader etter bygging av Holtegården. Vi krever derfor å få en grundig geoteknisk undersøkelse av grunnen der den nye vegen kommer før arbeidet settes i gang. Denne skal også ta hensyn til vibrasjoner etter ferdigstillelse av veg. 3) Eksakte eiendomsgrenser skal måles opp av en landmåler. 4) Parkeringsplasser skal tegnes inn, det skal være sikret nok parkeringsplasser mens arbeidet pågår og det skal være minst 8 parkeringsplasser når arbeidet er ferdig. 5) Vi setter krav om støyvegg rundt hele parkeringsplassen, evt. med tak 6) Det må settes opp ny hekk eller et gjerde 7) Vi mener at det tas mer av eiendommen enn tidligere opplyst. Konfererer med advokat om våre rettigheter i forbindelse med dette og ønsker derfor arbeidet utsatt. 8) Vi kommer sannsynligvis til å få et verditap for våre leiligheter som konsekvens av den nye veien. En erstatning av tapt markedsverdi vil derfor være av vesentlig betydning. 9) Vi forventer også erstatning for de deler av vår eiendom som kommunen tar av. Eventuelt om kommunen kjøper det som tilhører oss. Svar: 1) Det er gitt informasjon i henhold til reglene i plan- og bygningsloven. Det har i etterkant av utsendt nabovarsel vært holdt tre møter med de berørte beboerne i Zakarias brekkes v. Det er gitt betydelig informasjon og oppnådd en god dialog i denne forbindelse. Det er ikke ønskelig at prosjektet utsettes. 2) Se eget geoteknisk notat vedlagt. Dette avklarer at stabiliteten for det ferdige tiltaket er tilfredsstillende, og at anleggsarbeidene ikke påvirker områdestabiliteten i betenkelig grad. 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) Beboerne må likevel påregne rystelser som følge av anleggsarbeidene. Kommunen vil sørge for at status for berørte bygningers tilstand blir kartlagt før arbeidene starter. Eiendomsgrensene vil bli endelig fastlagt og oppmålt etter at anlegget er ferdig i aktuelt område. Kravet er fulgt opp i revidert plan. Det vil bli satt opp et gjerde mellom parkeringsarealet og Hallsetbakken/rundkjøringen. Gjerdet vil ifølge støyberegning medføre en betydelig reduksjon av støyen. Det settes opp gjerde ved parkeringsareal. Der eksisterende vegetasjon berøres langs eiendommen Zakarias Brekkes v. 1-7, vil arealet bli tilsådd og beplantet. Behovet for erverv av areal framgår av egne grunnervervskart, og er beregnet til henholdsvis 217 og 8 m2. Ervervet ivaretas gjennom egen avtale som kommunen avklarer med eierne. Den nye veien vil medføre endringer, men samtidig en oppgradering av området. Et eventuelt spørsmål om erstatning avklares ikke gjennom behandlingen av søknad om tiltak. Erstatning for erverv av areal tas opp i egen avtale som kommunen avklarer med eierne, jf. pkt. 7. Holthegården Borettslag og sameiet Holthegården Utdrag av nabomerknad: 1) Det kreves at HC-parkeringen beholdes utenfor legesenteret 2) Det kreves at grunnforholdene under veien konstrueres og bygges for å tåle den trafikkmengden og de vektklassene den er ment for. 3) Yttergrense vei (Hallsetbakken) skal være minst 6 m fra nærmeste grunnmur i Tine Bugges v. 1 og 3 for å unngå setningsskader i bygningsmassen. Det minnes spesielt om teknisk rom i Tine Bugges v. 1 syd. 4) Tine Bugges v. 1 Øst – svingen flyttes minst 6 m lenger øst (6 m fra yttergrense grunnmur). 5) Det kreves støyskjerming i Hallsetbakken mot sør og øst. Leilighetene mot disse sidene har oppholdsrom, soverom og uteareal som må bli hensyntatt. De har også tun/gårdsplass beregnet for lek og opphold som må beskyttes mot støy og forurensning. Utforming og høyde ønsker de å komme tilbake til. 6) Grunnforholdene bekymrer, spesielt i forhold til setningsskader. Kommunen inviteres til en befaring for å gjennomgå bygningsmassen og dokumentere eventuelle setningsskader før arbeidet starter. Svar: 1) HC-parkering inngår nå i planen. 2) Oppbygging er dimensjonert iht. håndbok N200 fra Statens vegvesen, i forhold til oppgitt belastning/trafikkmengde. 3) Søknaden bygger på gjeldende reguleringsplan, der bl.a. plassering av veg og bygninger er nærmere vurdert og ulike hensyn er avveid. Godkjent plassering og utforming av Holthegårdens 1. byggetrinn er basert på forutsetningene i planen. Hensynet til bygningsmassen skal ivaretas ved utførelsen som vil bli kontrollert av geolog. Eventuell spunting/annen forstøtning vil avklares i byggeperioden. 4) Søknaden bygger på gjeldende reguleringsplan. En flytting av vegen vil ha betydelige konsekvenser for utnyttingen av arealet på motsatt side og tilpasningen av vegtraseen til terrenget. I forbindelse med bygging av 1. byggetrinn behandlet formannskapet 05.10.2006 søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen. Vedtaket medførte krav om at bygget skulle trekkes 1,4 m fra byggelinjen mot fylkesvegen. Rådmannen ble i denne forbindelse bedt om å vurdere justering av vegtraseen nord og øst for eiendommen med sikte på å kompensere for tap av grøntareal. Rådmannen har verken i forbindelse med mindre reguleringsendring, vedtatt 12.11.2009, eller i andre sammenhenger gått inn for å endre eller justere traseen for Hallsetbakken. 5) Det foreligger ikke vesentlig endrede forutsetninger med hensyn til utbygging i Hallset-området etter at Holthegårdens 1. byggetrinn ble godkjent. Fra COWI AS foreligger en støyutredning datert 05.10.2007. Denne inneholder et støykart som i hovedsak viser gul sone ved byggets sørfasade og i en stripe på ca. 6-7 m bredde videre oppover langs den nye Hallsetbakken. Utredningen inneholder også konkrete anbefalinger med hensyn til uteareal og fasadetiltak. I rammetillatelse og igangsettingstillatelse henholdsvis 11. og 19.10.2007 er det stilt krav om at bygget må utføres i samsvar med støyrapporten fra COWI AS, slik at støynivå ligger innenfor departementets retningslinjer. I ny støyutredning utarbeidet av Rambøll, datert 23.10.2014, er det tatt utgangspunkt i en noe større trafikkmengde. Støykartet antyder derfor en breiere gul sone langs Hallsetbakken, altså mer inn på utearealene mellom leilighetsbyggene. Ut fra en samlet vurdering av utredningene og at utbyggingen av Holthegården har vært basert på at Hallsetbakken skal legges om, ser vi ikke behov for at det skal gjennomføres ytterligere tiltak. 6) Kommunen vil sørge for at status for berørte bygningers tilstand blir undersøkt og fastlagt før anleggsarbeidet starter, og at rapporten fra dette blir oversendt eierne av bygget. Klæbu legesenter Legesenteret er blitt kjent med at parkeringsplassene ved legekontoret er tatt ut i ny tegning. De stiller krav om at det opprettholdes 5 plasser, og har sendt over en skisse der disse er plassert langs miljøgata og på samme side som legekontoret. Kravet er basert på stort behov for parkering for forflytningshemmede (2 plasser), for andre pasienter (2 plasser) og for av- og påstigning for drosje. Svar: Planen er rettet opp slik at det nå er vist 2 HC-plasser like ved og på samme side av miljøgata som legekontoret. På grunn av hensynet til sikt i avkjørsler og sterkt ønske om å opprettholde busstopp, som også medfører siktkrav, er det ikke mulig å innpasse flere parkeringsplasser på denne siden av gata. For å oppnå en tilfredsstillende parkeringsdekning er det i tillegg planlagt 4 plasser på motsatt side. Kapasiteten økes dermed fra 5 i dag til 6 kantparkeringsplasser i området. For øvrig vil det bli bygd flere innendørs parkeringsplasser i forbindelse med Holthegårdens 2. byggetrinn, samt noen få plasser på fellesareal nord for dette byggetrinnet. Løsningen er godkjent av Statens vegvesen. Når det gjelder på- og avstigningsplass for drosjer, foreslår vi at dette ordnes i tilknytning til eksisterende avkjørsel til parkeringsgarasjen, på fortausareal eller delvis på areal inn mot bygget, men uten at dette vises konkret på planen. Klæbu kommune Eiendom og kommunalteknikk Klæbu 26.01.2015 Deres ref. 14/1120-3-GNR 1885 8 ANKE PÅ VEDTAK Styret i Holthegården BL har i styremøte 13. januar 2015 besluttet å anke Klæbu kommunes vedtak om å gjennomføre utbyggingen av miljøgata og Hallsetbakken etter gjeldende planer. Vi viser i denne sammenheng til brev fra Holthegården BL til Klæbu kommune datert 29.10.2014 der vi peker på noen krav som må være innfridd for å ivareta trivsel, miljø og sikkerhet til beboerne i Tine Bugges vei 1-3. Det er spesielt punktene 3, 4 og 5 i våre tidligere krav som fortsatt vil stå som sentrale punkter for å ivareta hensynet til dette. Hallsetbakken øst for Tine Bugges vei 1B må flyttes minst 5m østover slik at yttergrense vei/fortau blir minst 6 meter fra grunnmuren til bygget. Det er flere tungtveiende grunner for dette blant annet risikoen for setningsskader, men også trivsel og anvendelse av uteområdet for leiligheten i Tine Bugges vei 1B øst/vest 1.etage er av vesentlig betydning. Denne leiligheten vil bli svært høyt belastet ved gjennomføring med gjeldende planer. Her vil anvendelse av uteareal bli urimelig forringet når veiskulderen kun blir anlagt mellom 2,5 og 3 meter fra terrassen til denne leiligheten. Det vil videre gi et urimelig og belastende innsyn til leiligheten slik at følelsen av integritet og intimsone innenfor leilighetens vegger blir ødelagt. Det er 3 vinduer mot øst som gir innsyn på en avstand på ca. 5 m fra gang- og biltrafikk som vil oppfattes som svært generende. Disse vinduene er inn mot soverom, kjøkken og stue. Det er videre verdt å merke seg at veien og fortauet har/får en høyde som er høyere en gulvet i leiligheten. I tillegg blir veiskulderen ca. 1m fra bygningens grunnmur som er anlagt 4m fra leilighetens yttervegg mot øst så her må det tas høyde for fremtidige setningsskader. Når det gjelder leiligheten i Tine Bugges vei 3B 1.etage mot sør og øst har vi samme problemstillingen som er beskrevet i Tine Bugges vei 1B og vi vil derfor opprettholde de samme kravene til støyskjerming også for denne leiligheten. Med bakgrunn i støy, miljø og innsyn kreves det støyskjerming fra vestre veranda i Tine Bugges vei 1B, rundt hjørnet mot øst og videre nordover til nordre vegg i Tine Bugges vei 3B Tunet mellom bygningene er beregnet som lekeplass for barn og et sosialt møtested for beboerne i Holthegården og det er derfor viktig for oss å ivareta disse interessene. Per Arne Sundfær Styreformann Holthegården BL mob: 414 60 717 Epost: perasu@online.no SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkivsaksnr-dok.nr: 12/821-24 Arkiv: M13 Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu kommune og Trondheim sørøst - valg av trase Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar: 1. Framtidig reservevanns- og avløpstrase legges i sin helhet langs fv 885, med tilknytning av avløpsledning ved Ostangen via Rydland nord for avløp og tilknytning for reservevann via vannledning i Tine Bugges veg til høydebasseng på Lauvåsen. 2. Avtale med Trondheim kommune om kostnadsfordeling for prosjektet legges fram som egen sak i kommunestyret for godkjenning. 3. Utbygging av hovedanlegg og sideanlegg skal ses i sammenheng og delvis finansieres ved hjelp av anleggsbidrag. Det kan pålegges tilknytning i henhold til vedtatte retningslinjer. 4. Det skal arbeides for å legge til rette for gang- og sykkeltrafikk langs traseen. 5. Forvaltningsplan for vannforekomster revideres med nye tiltaksdeler i henhold til valgt hovedalternativ. SAKSUTREDNING Saken har vært oppe tidligere (sak 97/12), ved behandling av forstudien til dette prosjektet. Vedtaket av 13.12.2012 sier: “Kommunestyrets vedtak 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å innlede forhandlinger med Trondheim kommune for å avklare betingelsene vedrørende avløpsoverføring og felles reservedrikkevannsløsning. Avtalen forelegges kommunestyret når avtaleutkastet foreligger.” Denne avtalen er ennå ikke inngått grunnet traseavklaringer og tilhørende kostnadsvurderinger. Vedlegg 1. Forstudie – desember 2012. 2. Foreløpig rapport fra forprosjekt – Multiconsult februar 2015. 3. Kart som viser utredede trasealternativer. 4. Rapport fra usikkerhetsanalyse for trase Ostangen-Hallset-Lysklett-Tiller. 5. Rapport fra Safetec vedrørende risiko- og sårbarhetsanalyse av reservevannsforsyning mellom Trondheim og Klæbu. 6. Kart som viser forslag til vann- og avløpsutbygging i perioden 2015-2021, inklusiv sideområder til hovedprosjektet avløp-reservevann. Saksopplysninger Kort om bakgrunn for saken, tidligere behandlet i sak 97/12,ref 12/821-7/9: Ostangen Renseanlegg (ORA) er i ferd med å nå kapasitetsgrensen. Ostangen RA er underlagt Fylkesmannens forurensningsmyndighet, og har utslippstillatelse for 3 800 PE (personekvivalenter). Per i dag er ca 4600 PE tilknyttet. Grensen passeres ved 4750 PE. Dette medfører at Klæbu kommune må gjøre tiltak innen 2018, grunnet forurensningsforskriften § 14-6: "Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing." For å klare kravet til sekundærrensing vil det være nødvendig å utvide anlegget med et biologisk rensetrinn. I praksis vil kravet til sekundærrensing inntreffe ved planlagt tilknytning som overstiger 25 % av nåværende tillatelse. Etter kommunestyrets vedtak ble det i 2013 innledet et arbeid med Trondheim kommune. Multiconsult fikk forprosjektoppdraget med: 1. Kvalitetssikring av forstudien. 2. Alternativsvurderinger 3. Detaljprosjektering av felles ledningstrase i Amundsdalen. I alternativsbeskrivelsene vises det til forprosjektets kart, se eget vedlegg nr 3, som viser alternative bortføringsalternativer for avløp. I karthenvisningen er belastning i PE (personekvivalenter) på hver pumpestasjon vist for 2018 og 2040. I forprosjektet er alternativene fra forstudien benevnt “0” og A. De nye alternativene er døpt B og C, og vil bli benevnt med denne forkortingen videre i saksframlegget. Under følger en beskrivelse av de ulike alternativene. For utdypning av alternativene A, B og C vises det til foreløpig rapport (vedlegg 2). Alternativ “0”- lokal løsning med nytt renseanlegg på Ostangen og nytt reservevannsanlegg på Mosve, samt lokale løsninger for rensing av avløpsvann for nordre del av Klæbu, ref. strategi 1 i forstudien. Alternativ A – bortføring av avløpsvann fra Ostangen langs Nidelva til sammenkobling med avløpstunnel Tiller i Trondheim kommune, samt reservevannsforsyning fra Trondheim i samme trase (fra Eklesbakken), ref. strategi 3 i forstudien. Avløpet pumpes fra Ostangen til Kambrua og deretter pumpes avløpet til Kvetabekken på Tillersiden, se vedlegg 3. Alternativet åpner opp for: Avkloakkering i selvfallsledning fra Rønningen og Bratsberg via felles avløpsledning i Amundsdalen ned til pumpestasjon ved Kambrua. Avkloakkering av Nordset kan gjøres ved etablering av pumpestasjon på Nordset. Bostad/Storugla kan avkloakkeres i forbindelse med en noe lengre ledning ned til Amundsdalen. Dette gjøres ved hjelp av etablering av pumpestasjon ved Solem som pumper avløpet til slippunkt ved Storugla og deretter selvfallsledning til påkoblingspunkt ved kommunegrensa i Amundsdalen. Lysklett kan avkloakkeres med selvfallsledning i separat ledning ned Osbekken til Ostangen. Alternativ B – bortføring av avløpsvann fra Ostangen opp Osbekken til Lysklett og nordover langs fv 885 gjennom Amundsdalen og til påkobling Tiller, samt reservevannsforsyning i samme trase fra Eklesbakken til Lysklett. En utvidelse av prosjektalternativ B, med vannledning videreført til Ostangen, og med forlengelse til hovedledninger ved Tanem bru er inntatt i sammenligningsgrunnlaget. Alternativet åpner opp for: Avkloakkering av områdene Nordset, Rønningen, Bratsberg, Bostad/Storugla, som beskrevet i alternativ A. Lysklett avkloakkeres ved hjelp av selvfallsledningen langs fv 885 ned til Amundsdalen. Alternativ C - bortføring av avløpsvann fra Ostangen opp Sunndalen og Rydland nord til fv 885 ved Hallset, der etter via Lysklett gjennom Amundsdalen og til påkobling Tiller, samt reservevannsforsyning i samme trase fra Eklesbakken til Ostangen, og med forlengelse til hovedledninger ved Tanem bru. Alternativet åpner opp for: Avkloakkering av områdene Nordset, Rønningen, Bratsberg, Bostad/Storugla og Lysklett som beskrevet i alternativ A. Avkloakkering av Lysklettgårdene/Holtvegen og Gjellan Trøåsen kan gjøres ved påkobling til selvfallsledning langs fv 885 som starter ved Aunet. Denne traseen legger til rette for eventuell pumping direkte fra Haugdalen uten å gå via høybrekk på Ulstadvegen til Ostangen. Utfasing av sårbar hovedvannforsyning av vannrør av eternitt på strekningen Lysklett til Hallset, og eventuelt videre gjennom Tine Bugges veg, gjøres. Medvirkningsprosesser: Alternativene A, B og C har i løpet av forprosjektet blitt avstemt mot sektormyndigheter, i første rekke Statens vegvesen (SVV) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Prosjektet er presentert for Miljøpakken for å se på mulighetene for koordinerte tiltak. Det er avholdt grunneiermøter for deler av traseene, samt at det er avholdt møter med oppsittere for nordre del av Klæbu. Prosjektet har i alle henseender vært møtt med positivitet. Forutsetning for sammenligning av alternativene: I sammenstillingen av resultatene er det lagt vekt på å få til en så korrekt framstilling av de ulike alternativnene som mulig. Produktene er i utgangspunktet forskjellige og det er løsningene på lang sikt som er tillagt størst vekt. Tilknytningskostnader til Høvringen Renseanlegg (HØRA) er ikke medtatt. De vil være det samme for alle traseer og vil ikke skille det ene bortføringsalternativet fra det andre. Det ligger også en usikkerhet rundt dette med hensyn til om det vil bli innbakt i leveringskostnadene for avløp til Trondheim eller ikke. Legger en Melhus sin modell til grunn vil en engangstilknytning utgjøre mellom 5-9 millioner kroner i dagens verdi. Reservevannsforsyningen er en viktig del av dette prosjektet. For at det beste tilknytningspunktet for hver aktuell trase skal være inntatt i sammenligningsgrunnlaget er Tanemsbrua vurdert som et godt tilknytningspunkt for alternativ A og B, mens en direktetilknytning til høydebassenget på Lauvåsen er vurdert som det beste for alle alternativer, og er hovedvalget for alternativ C. I reservevannsledningen er det vurdert at det bør gå en vekselvis, eller tilnærmet permanent vannmengde på ca 10 l/s for at vannet i ledningen ikke skal bli gammelt. Dette tilsvarer ca 30-40 % av forbruket i Klæbu per i dag. Hvilken veg vannet skal gå er ikke bestemt. Det vil muligens bli avklart i avtalen med Trondheim kommune. I forprosjektet er kalkinnholdet i drikkevannet diskutert i forhold til strømningsretningen. Klæbu kommune har noen driftsproblemer knyttet til kalkinnholdet som muligens kan dra nytte av en konstant vannstrøm fra Jonsvatnet. Diskusjonen er ennå ikke avsluttet med hensyn til dette punktet. Det er i saksframleggets vurdering av alternativene tatt inn en nødvendig utskifting av eternitt på strekningen Sentrum-Lysklett tilsvarende det som er satt av i langtidsprogrammet for dette, en sum av 3,2 millioner i inneværende handlingsprogram for perioden 2015-2018. Det gjøres av hensyn til at det i det ene alternativet, alternativ C, delvis er innbakt en slik såbarhetsreduksjon på grunn av trasevalget. I tillegg til eternittsaneringsbetraktningene, er det i saksframleggets vurdering av alternativene sett på det som ligger i handlingsprogrammet for 2015 vedrørende prioriterte avkloakkeringsområder. Det er vist til hvilken effekt de ulike alternativene vil ha for kostnadene for avkloakkering av ulike områder. I saksframlegget er det sett på hvordan en skal plassere det valgte alternativet i en større sammenheng med hensyn til de utfordringene som skal løses i Klæbu kommune. Forslag til tiltaksprogram for vann- og avløpsutbygging i Klæbu kommune i perioden 2015-2021 sees i vedleggene 7 (kart) og 8. Det er også sett på hvilken effekt utbyggingsplanene forventes å få på vann- og avløpsgebyrene for perioden 2015-2021. I de kommende vurderinger er det forutsatt en boligvekst som vist i tabell under. Boligvekst fra 2015-2040 Boligvekst i Område Inndeling antall boliger Tanem- GranmoHaugamyra/Torvmarka Vest 840 Hallset-Haugdalen-Sentrum Sentrum 446 Gjellan-Trøåsen Øst 1 200 Øvrig vekst 22 Sum *2 508 *Det presiseres at dette er potensialet per i dag. Andelsøkning [i %] Justert andel for 2040 [i %] 33,5 % 17,8 % 47,8 % 0,9 % 100 % 40 % 20 % 40 % Fordelt over 100 % Det antas at det vil være en noe sterkere vekst på Tanemsiden enn tidligere antatt og for å få et mest mulig riktig anslag er tallet justert noe ned for Gjellan-Trøåsen og oppjustert noe fra Tanemsiden og for sentrum. Boligvekst i perioden 2015-2018: For perioden 2015-2018 forutsettes det en vekst på 40 boliger per år. Det forutsettes anleggsbidrag for 130 nye tilknytninger for avløp fra avkloakkeringsområdene. Under prosessen er det sett på hvilke positive effekter dette tiltaket kan ha på andre måter. I forbindelse med alternativ A langs elva ble det sett på en mulig tursti som følge av tiltaket. I forbindelse med alternativene B og C langs fylkesveg 885, er det sett på mulige forbedringspotensial for gående og syklende av tiltaket. I vurderingene av de ulike alternativene er det ikke tatt med ekstrakostnader for å oppnå forbedringer, kun som resultat av gjenopprettingsarbeider langs fylkesveg 885, eller oppretting for tiltak langs elva. Det vil si at det i prosjektet ikke brukes mer enn hva prosjektet strengt tatt må bruke for å få ledet bort kloakken og sørge for reservevann. Vurdering Kostnadsvurderinger: Det er en del usikkerhet i kostnadsanslaget for alle alternativ. Det er lagt inn 20 % uforutsette utgifter for hovedstrekningene, som utgjør hovedinvesteringene i kommende økonomiplanperiode for både vann og kloakk. Det er konkludert med følgende totalkostnader for minimumsløsning for prosjektalternativene. Det er på dette tidspunktet ikke beregnet noen nøyaktig fordeling mellom vann- og avløpskostnader. Utslaget på gebyrene vil totalt bli det samme. Investeringskostnader for hovedanlegg, totale kostnader [i 1 000 kroner]: Alt Forstudie Forprosjekt Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva "0" 85 300 106 625 *93 033 *116 291 A 62 800 78 500 87 220 109 025 B 90 132 112 665 C 94 411 118 014 * Tall fra 2012 er justert med byggekostnadsindeks 5,3 %. I ovennevnte tabell er produktet noe forskjellig. Man får ikke med en vannledning til et tilfredstillende tilknytningspunkt (ved Tanemsbrua) for alternativ A og B. I A og B vil det også være større behov for eternittutskifting enn for C, en får faset delvis ut den gamle hovedvannforyningen fra Damtjønna. I C tilkommer noen ekstrakostnader med føring av vannledning gjennom sentrum og retur av avløp gjennom sentrum fra Haugdalen og videre langs fv. Forprosjektet har satt opp verst-case scenario for Klæbu med hensyn på fordelingsnøkkelen mellom Klæbu og Trondheim kommuner. I tabellen under beskrives sannsynlig resultat etter forhandlinger, gitt de foreløpige signaler fra Trondheim kommune. Trondheim kommune ser helst at alternativ C gjennom Tine Bugges veg med tilknytning til Lauvåsen høydebasseng blir valgt, grunnet større reservevannstrygghet. I tabellen under er kostnadsbildet justert i henhold til ovennevnte betraktninger. Justerte investeringskostnader for hovedanlegg, totale kostnader [i 1 000 kroner]: Alt Justerte kostnader Andel Klæbu inkl.mva** Antatt andel Klæbu [i %] Snitt lav-høy Eks.mva Inkl.mva Lav Høy Eks.mva Inkl.mva "0" 93 033 116 291 100,0 % 100,0 % 93 033 116 291 A 91 620 114 525 72,5 % 82,5 % 74 206 92 757 B 98 332 122 915 70,0 % 80,0 % 76 949 96 186 C 99 911 124 889 65,0 % 77,5 % 71 187 88 983 ** Usikkert før endelig avtale er på plass. Alternativ “0” er det dyreste alternativet, uavhengig om en regner inn eventuelt tilknytningsgebyr (5-9 mill.kr) til Høvringen RA eller ikke. Alt “0” vil også medføre ca 2 millioner kroner mer i årlige driftskostnader enn de andre alternativene. Alternativ A, B, og C vurderes videre. For å konkludere med valg av trase er avkloakkeringskostnadene for grendene tatt inn. Tabellen nedenfor viser brutto utbyggingskostnader for områder i spredt bebyggelse som kan avkloakkeres i forbindelse med hovedprosjektet. Se kart i vedlegg 3 og vedlegg 6. Sideanlegg, brutto utbyggingskostnad (UB) før anleggsbidrag[ i 1000 kroner] Bostad/ Lysklettgårdene/ Sum Alt Nordset Rønningen Storugla Lysklett Holtvegen utbygging A 4 250 625 11 250 6 000 3 750 25 875 B 4 250 625 9 500 500 3 750 17 625 C 4 250 625 9 500 500 1 250 15 125 I ovenstående tabell ser en at alternativ A gir mye dyrere avkloakkering av Bostad og Lysklett. Alternativ B og C vurderes derfor videre. Totale utbyggingskostnader for hovedanlegg og sideanlegg [ i 1000 kroner] Alt Justerte kostnader Kostnader sideanlegg Sum utbyggingskostnader hovedanlegg inklusive sideanlegg Antatt andel Klæbu Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva B 76 949 96 186 14 100 91 049 113 811 17 625 C 71 187 88 983 12 100 83 287 104 109 15 125 Ovenstående tabell viser utbyggingskostnader. I forbindelse med tilknytning av husstander vil vedtatte retningslinjer (sak 35/14 arkivreferanse 14/286) gi et tilskudd til prosjektet i størrelsesorden 12 millioner kroner for både B og C i form av anleggsbidrag., og det er dette som ligger til grunn i gebyrberegningene, sammen med generell abonnementsvekst som følge av nybygging. Anleggsbidraget forutsetter ca 130 tilknytninger for avløp. I den foreløpige rapporten for forprosjektet er det også konkludert med at alternativ C vil gi noe lavere driftskostnader med hensyn på pumping enn B, se vedlegg 2 for nærmere detaljer rundt dette. Pumpeutgiftene vil være noe lavere for C fra anlegget står ferdig i 2018, og en god del mindre i 2040. Dette grunngis i at avløp fra Haugdalen kan pumpes gjennom sentrum og rett nordover til slippunkt ved Aunet mot Lysklett i stedet for, som i B, å pumpes til Ostangen og så pumpes opp til Lysklett derfra. Konklusjon kostnadsvurderinger: Gitt antatt fordelingsnøkkel vil alternativ C være det rimeligste alternativet, med noe margin å gå på med hensyn på fordeling. Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse for alternativ C, se vedlegg 4, som konkluderer med en forventet kostnad på noe over kostnadskalkylene. Dette er en anslagsmetode som Statens vegvesen også bruker. At den konkluderer med en sluttkostnad på ca 5 % over sannsynlig kostnad vil gjelde for de andre alternativene også. Dette rokker ikke ved konklusjonen. Hensyn til andre prosjekter, og delvise avhengigheter: I kommende busjettperiode er det satt av midler til omlegging av vann- og avløpsledninger (VA) i Haugdalen grunnet de sikringsarbeider som skal gjøres der. I tillegg skal den eksisterende pumpestasjonen der avvikles og en ny skal bygges opp på ervervet tomt ved Haugdalsbekken. Det skal videre sikres oppover i Flåttådalen til Prestegårdskrysset med omlegging av VA-ledninger også der. Det er derfor mulig å gjøre et grep nå som vil sikre at framtidig pumping fra Haugdalsbekken, det vil si avløpsvann som tidligere har blitt pumpet opp til Ulstadvegen og ned til Ostangen RA, i stedet nå kan pumpes fra Haugdalen gjennom Tine Bugges veg og videre inn i hovedalternativ C uten å gå vegen gjennom ekstra pumping opp fra Ostangen igjen. Dette betinger en satsning på avløp gjennom Tine Bugges veg. En nødvendig sanering av eternittledningen gjennom Tine Bugges veg kan skje samtidig. Traseen videre opp til høydebassenget på Lauvåsen vil skje i samband med kvikkleiresikringstiltaket i Flåttådalen og derfor være kostnadsbesparende. Planene for Tine Bugges veg med framtidige VA-ledninger der er klare, og det vil være formålstjenlig å ta dette grepet nå i neste budsjettbehandling for å gjøre saneringen av eternittledningen rimeligere enn om en venter noen år. Venter en kan ytre påkjenninger føre til at det blir mye dyrere å skifte både ledninger og berørt veg ved eventuell lekkasje. I forprosjektet er kalkinnholdet i drikkevannet diskutert i forhold til hvilken strømningsretning vannledningen skal ha. Klæbu kommune har noen driftsproblemer knyttet til kalkinnholdet som muligens kan dra nytte av en konstant vannstrøm fra Jonsvatnet. Diskusjonen er ennå ikke avsluttet med hensyn til dette punktet. Altenativ C, med direkteføring til høydebassenget, vil i så måte være det beste alternativet for å gi en blandeeffekt. Risiko- og sårbarhetsanalyse er kun gjennomført for det anbefalte alternativet, alternativ C. Den er gjennomført av Safetec, se vedlegg 5. Den gir prosjekt C godkjent. Andre vurderinger, trafikksikkerhet (TS) og utbyggerhensyn: Det har under hele prosjektperioden vært jobbet godt med hvordan en kan integrere TS i dette prosjektet, da fv 885 er en prioritert veg for Klæbu kommune, både framkommelighetsmessig, men også trafikksikkerhetsmessig, med gang- og sykkelvegforbindelse fra sentrum til Lysklett som det største hovedfokuset, et fokus som ble forsterket via avsatte midler i næværende handlingsprogram for 2015-2018. Prosjektet vil med den måten VA-ledningene legges være til hjelp for senere tilrettelegging av bedre forhold for gående og syklende. Mye av ledningstraseen vil da gå i fylling ved siden av vegen hvor det da med enkle grep kan legges asfalt. Dette gjelder alternativene B fra Lysklett og til Kambrua, samt for C med tillegg fra Lysklett til sentrum. Alternativ A vil kunne bruke denne metoden kun i Amundsdalen. Det finnes midler på langtidsprogrammet på vegbudsjettet til å løse asfaltering fra sentrum til Lysklett for gang- og sykkelveg. Dette berører kun alternativ C. Miljøpakken er i utgangspunktet positiv til å bidra på Trondheim kommune sin side. Alt i alt vil alternativ C være det beste tiltaket for å løse ønsket om mulig gang- og sykkelveg til Lysklett og videre langs fv 885 til gang- og sykkelvegen starter på toppen på Eklesbakken. I forholdet til utbyggere langs Tine Bugges veg vil midler kunne utløses for både midtre og nordlige deler av veien som fratrekk for eventuelle kostnader med den. Dette gjelder tilskudd til både veg, vann og avløp. For Gjellan-Trøåsen vil prosjektalternativ C framstå noe billigere tilknytningsmessig, samt at større hovedvanledning enn tidligere tenkt anlagt vil kunne sørge for en bedre forsyningssikkerhet. Endelig konklusjon og anbefalinger: Alternativ C anbefales valgt. Det vil være formålstjenlig om Tine Bugges veg blir vurdert i denne sammenhengen, da Statens vegvesen vil kreve noe oppbygging av vegen i forbindelse med saneringsprosjektet for eternittledningen. Det anbefales også at avsatte midler i handlingsprogrammet til gang- og sykkelveg fra sentrum til Lysklett tas inn som et ferdigstillelsesprosjekt for deler av Tine Bugges veg, samt som asfalteringsbidrag for den fyllingen som blir laget ved siden av fylkesveg 885 i forbindelse med VA-prosjektet. Det anbefales videre at det valgte alternativet blir lagt inn i en revidert forvaltningsplan for vannforekomster, med tilhørende reviderte tiltaksdeler for blant annet vann og avløp. Avtalen med Trondheim om fordeling av kostnader for valgt prosjekt blir forelagt kommunestyret når denne foreligger. Økonomiske og administrative konsekvenser Gitt vedtak om alternativ C, og gitt at forslag til vann- og avløpsutbygging blir gjennomført, vil dette få følgende konsekvenser med hensyn på gebyrutviklingen i perioden 2015-2021, se henholdsvis tabeller for avløp og vann nedenfor. Der dette ikke er avklart er det p.t. antatt en omtrentlig fordeling av utgiftene på 65 % for avløp og 35 % for vann. Forslag til investeringer for avløp og forventet gebyrutvikling i perioden 2015-2021: Avløpsposter 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum Investeringer[i mill.kr] 10,18 30,665 29,29 19,998 8,05 8,5 7,5 114,183 Gebyrutvikling [i kr] 4 935 +416 +340 +458 +409 +124 +126 +1 873 +37,9 Gebyrutvikling [i %] * +8,4 +5,57 +7,11 +5,93 +1,69 +1,70 Forslag til investeringer for vann og forventet gebyrutvikling i perioden 2015-2021: Vannposter 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum Investeringer [i mill.kr] 6,72 16,435 18,26 10,553 2,95 2 4 60,918 4 599 Gebyrutvikling [i kr] +276 +263 +403 +205 +5 +25 +1 177 +25,6 Gebyrutvikling [i %] * +6,0 +5,10 +7,44 +3,53 +0,09 +0,42 *gebyr fastsatt Av tabellene kan en lese at gebyrutviklingen vil få en topp i 2018 og 2019, og deretter trappes den noe ned for avløp og stabiliseres for vann. Tiltaket vil ikke medføre større organisatoriske endringer, men uavhengig av traseavklaring vil prosjektet binde opp betydelige administrative ressurser. RAPPORT Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA OPPDRAGSGIVER Trondheim kommune og Klæbu kommune EMNE Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu DATO / REVISJON: 12. mars 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 416647-RIVA-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 2 av 50 RAPPORT 416647-RIVA-RAP-001 OPPDRAG Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA DOKUMENTKODE EMNE Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Trondheim kommune OPPDRAGSLEDER Lars Petter Risholt KONTAKTPERSON Hilde Bellingmo UTARBEIDET AV Lars Petter Risholt KOORDINATER SONE:UTM32 ØST: 573050 NORD: 7021250 ANSVARLIG ENHET 3034 Midt VA-teknikk GNR./BNR./SNR. 4 / 1 / 1 / Klæbu Åpen SAMMENDRAG I en forstudie fra 20XX ble det konkludert med at en tilknytting til VA-nettet i Trondheim er beste løsning for spillvann og reservevann for Klæbu kommune. Forstudien anbefalte hovedtrase fra Ostangen langs Nidelva til ledningsnett nedenfor Tillerbrua i Trondheim. I dette forprosjektet er det i tillegg vurdert to alternative løsninger for hovedtrase langs FV885 Amunddalsvegen. Alternativene langs FV885 koster mer enn alternativet langs Nidelva, men ved å legge hovedtraseen langs FV885 oppnår en å føre reservevannsledningen nærmere sentrum med mulighet for direkte tilknytting til høydebassenget på Lauvåsen, en sikrere hydraulisk løsning for spillvannsavløpet og tilknyttingsmulighet for nordre deler av Klæbu der det ellers på sikt hadde vært nødvendig med nye lokale anlegg på den samme strekningen. Bratsberg sør-øst i Trondheim hat et dårlig fungerende infiltrasjonsanlegg for spillvann. Overføringsledning ned til den nye Amunddalsledningen løser spillvannsutfordringene på Bratsberg. Det legges samtidig vannledning mellom Amunddalen og Bratsberg, Det pågår et parallelt arbeid for styring av vannforsyningen i området fra Eklesbakken til Bratsberg. Ledningen til Amunddalen gir flere muligheter for sammenkobling i framtida. Den nye hovedvannledningen mellom Trondheim og Klæbu får en kapasitet på ca 50 l/s. Det bygges trykkøkningsstasjon ved kommunegrensa i Amunddalen for å utjevne trykkforskjellen mellom nettet i Trondheim og høydebassenget i Klæbu sentrum. Det skal bygges trykkreduksjonsventil i stasjonen for å kunne overføre vann fra Klæbu til Trondheim. Spillvannet fra sentrale deler av Klæbu samles til renseanlegget på Ostangen ved Nidelva. I den nye avløpsløsningen pumpes spillvannet opp Sunndalen til sentrum og høybrekket ved Aunet. Videre blir det selvfall langs FV885 til Kambrua i Trondheim der en ny pumpestasjon pumper til Eklestrøa og dykkerledning over Nidelva til eksisterende hovedledningsnett i Trondheim. Samlet anleggskostnad er etter en usikkerhetsanalyse beregnet til 71 mill kr og en prosjektkostnad på 98 mill kr inkludert alle påslag for byggherrekostnader og grunnerverv. I forprosjektet er det laget et forslag til fordeling av kostandene med 78 % på Klæbu (77 mill kr) og 22 % (21 mill kr) på Trondheim ut fra nytten av de ulike delstrekningene i prosjektet. Dette kan endre i forhandlinger mellom kommunene, særlig om Trondheim finner å ville ha mulighet til å bruke grunnvann fra Klæbu som krisevann om hovedkilden Jonsvatnet og reservevannkilden Benna settes ut av drift samtidig. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV MULTICONSULT | Sluppenveien 15 | Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim | Tlf 73 10 62 00 | multiconsult.no GODKJENT AV NO 910 253 158 MVA Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning ............................................................................................................................................................................ 7 1.1 VA i Klæbu ............................................................................................................................................................................. 7 1.1.1 Spillvann ................................................................................................................................................................... 7 1.1.2 Vannforsyning .......................................................................................................................................................... 7 1.2 VA i Trondheim sør-øst, Bratsbergområdet .......................................................................................................................... 7 1.2.1 Spillvann ................................................................................................................................................................... 7 1.2.2 Vannforsyning .......................................................................................................................................................... 7 1.3 Gjennomføring av forprosjektarbeidet ................................................................................................................................. 8 1.3.1 Samarbeid mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune .............................................................................. 8 1.3.2 Prosjektgruppe ......................................................................................................................................................... 8 1.3.3 Møter og befaringer................................................................................................................................................. 8 2 Grunnlagsmateriale og andre parallelle arbeider .................................................................................................................. 9 2.1 Forstudie ............................................................................................................................................................................... 9 2.2 Kartgrunnlag ......................................................................................................................................................................... 9 2.2.1 Grunnkart ................................................................................................................................................................. 9 2.2.2 Ledningskart............................................................................................................................................................. 9 2.2.3 Kabelkart .................................................................................................................................................................. 9 2.3 Terrengoppmåling og innmåling av VA-kummer .................................................................................................................. 9 2.4 Bunnkartlegging i Nidelva ..................................................................................................................................................... 9 2.5 Sikring av Amunddalen, Rapporter fra NVE og Statens vegvesen....................................................................................... 10 2.6 Saneringsplan avløp og rammeplan vannforsyning for Bratsberg - Eklesbakken ............................................................... 10 2.7 Gjennomførte grunnundersøkelser .................................................................................................................................... 10 3 Dimensjoneringsgrunnlag ................................................................................................................................................... 10 4 Alternativsvurderinger ........................................................................................................................................................ 11 4.1 Alternativ A: Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken ............................................................................ 13 4.1.1 Topografi og grunnforhold ..................................................................................................................................... 13 4.1.2 Ledningsframføring ................................................................................................................................................ 15 4.1.3 Sideanlegg .............................................................................................................................................................. 17 4.2 Alternativ B: Ostangen - langs Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken ...................................... 18 4.2.1 Topografi og grunnforhold ..................................................................................................................................... 18 4.2.2 Ledningsframføring ................................................................................................................................................ 19 4.2.3 Sideanlegg .............................................................................................................................................................. 20 4.3 Alternativ C: Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken –Kambrua – Kvetabekken ................................. 21 4.3.1 Topografi og grunnforhold ..................................................................................................................................... 21 4.3.2 Ledningsframføring ................................................................................................................................................ 21 4.3.3 Sideanlegg .............................................................................................................................................................. 23 4.4 Kostnadsberegning for sammenligning av alternativene og valg av alternativ .................................................................. 23 4.4.1 Kostnadsberegning ................................................................................................................................................ 23 4.4.2 Utbyggingskostnader ............................................................................................................................................. 23 4.4.3 Sammenligning av innhold og utbyggingskostnader .............................................................................................. 27 4.4.4 Valg av alternativ ................................................................................................................................................... 28 5 Forprosjekt anbefalt alternativ ........................................................................................................................................... 29 5.1 Dimensjonering ................................................................................................................................................................... 29 5.1.1 Vannforsyning - Nettanalyse .................................................................................................................................. 29 5.1.2 Spillvann – modellberegning .................................................................................................................................. 30 5.1.3 Elvekryssing Eklestrøa - Kvetabekken .................................................................................................................... 30 5.1.4 Frostsikring............................................................................................................................................................. 30 5.2 Pumpestasjoner .................................................................................................................................................................. 32 5.2.1 Pumpestasjon Ostangen ........................................................................................................................................ 32 5.2.2 Pumpestasjon Kambrua ......................................................................................................................................... 35 5.2.3 Trykkøkningsstasjon ............................................................................................................................................... 39 6 Kostnader valgt alternativ................................................................................................................................................... 39 6.1 Kostnadsoverslag ................................................................................................................................................................ 39 6.2 Usikkerhetsanalyse Anslag .................................................................................................................................................. 39 6.2.1 Gjennomføring av usikkerhetsanalysen ................................................................................................................. 39 6.2.2 Resultat av analysen .............................................................................................................................................. 40 6.3 Årskostnader ....................................................................................................................................................................... 41 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 4 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu 6.3.1 6.3.2 6.3.3 6.3.4 6.3.5 6.3.6 multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE Varianter av alternativ C ........................................................................................................................................ 41 Rente og nedskrivingstid ........................................................................................................................................ 41 Årskostnader alternativ C1 .................................................................................................................................... 41 Årskostnader alternativ C2 .................................................................................................................................... 43 Årskostnader alternativ C3 .................................................................................................................................... 44 Årskostnader sideanlegg i Klæbu ........................................................................................................................... 46 7 ROS-analyse vannforsyning ................................................................................................................................................. 47 7.1 Gjennomføring av ROS-analysen ........................................................................................................................................ 47 7.2 Resultat av analysen ........................................................................................................................................................... 47 8 Faseinndeling og framdriftsplan for utbygging .................................................................................................................... 48 8.1 Faseinndeling ...................................................................................................................................................................... 48 8.2 Framdriftsplan .................................................................................................................................................................... 48 9 Referanser .......................................................................................................................................................................... 49 FIGURLISTE Figur 4.1 Alternative traseer og fordeling av pe-belastning i 2015/2040, AP-avløpspumpestasjon, VPtrykkøkningsstasjon vann. ................................................................................................................................................ 12 Figur 5.1 Varmeavgivelse fra ledning med 10 l/s, 20 W/m for 2 km tilsvarer 4 W/m for 10 km (NTNF og SVV, 1976). ... 31 Figur 5.2 Isolering ved liten overdekking (NTNF og SVV, 1976). ....................................................................................... 31 Figur 5.3 Frostnedtrenging som funksjon av frostmengde og årsmiddeltemperatur (NTNF og SVV, 1976). ................... 32 Figur 5.4 Avvanningsrommet ved Ostangen RA med septikbasseng under lukene sentralt på bildet og slamlager under herrene til venstre. ........................................................................................................................................................... 33 Figur 5.5 Pumpedrift Ostangen, ledningskarakteristikk beregnet for ruhet k = 0,1. ........................................................ 34 Figur 5.6 Friksjon for selvrensing i pumpeledning fra Ostangen. ..................................................................................... 34 Figur 5.7 Plassering av pumpestasjon ved Kambrua. ....................................................................................................... 35 Figur 5.8 Pumpesystem Kambrua pumpestasjon, 355 PE SDR11 pumpeledning. ............................................................ 36 Figur 5.9 Kambrua pumpestasjon, plan pumpekjeller. ..................................................................................................... 37 Figur 5.10 Fasader pumpestasjon Kambrua. .................................................................................................................... 38 Figur 6.1 Sannsynlighet for anleggskostnad, x-aksen kostnad og y-aksen sannsynlighet, (Statens vegvesen, 2014b). ... 40 Figur 8.1 Framdriftsplan for utbygging. ............................................................................................................................ 48 TABELLISTE Tabell 4.1 Hovedalternativer ............................................................................................................................................ 13 Tabell 4.2 Oppsummering av ledningstrase Ostangen-Fjærem-Kambrua ........................................................................ 15 Tabell 4.3 Oppsummering av ledningstrase Kambrua - Kvetabekken .............................................................................. 16 Tabell 4.4 Oppsummering av ledningstrase Bratsberg - Amunddalen ............................................................................. 16 Tabell 4.5 Oppsummering av ledningstrase Solemsbekken –Kambrua, alternativ A. ...................................................... 17 Tabell 4.6 Tabell 4.5 Oppsummering av ledningstrase Ostangen - Lysklett, alternativ B ................................................. 19 Tabell 4.7 Oppsummering av ledningstrase Lysklett - Solemsbekken, alternativ B ......................................................... 19 Tabell 4.8 Oppsummering av ledningstrase Solemsbekken –Kambrua, alternativ B. ...................................................... 20 Tabell 4.9 Oppsummering av ledningstrase Ostangen - Hallset ....................................................................................... 22 Tabell 4.10 Oppsummering av ledningstrase Hallset - Lysklett ........................................................................................ 22 Tabell 4.11 Oppsummering av ledningstrase Lysklett - Solemsbekken, alternativ C ....................................................... 22 Tabell 4.12 Alternativ A: Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva. ................................... 24 Tabell 4.13 Alternativ B: Ostangen - Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva. ...... 25 Tabell 4.14 Alternativ C: Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva. .................................................................................................................................................................................. 26 Tabell 4.15 Hovedalternativer og kostnader, kr eks mva. ................................................................................................ 27 Tabell 4.16 Pumping fra Ostangen, nøkkeltall for de tre alternativene. .......................................................................... 27 Tabell 4.17 Prosjektkostnader for hovedanlegg og sideanlegg (nettokostnad, utbyggingskostnad med anleggsbidrag fra boligeiere fratrukket), kr eks mva. .................................................................................................................................... 28 Tabell 6.1 Rente og nedskrivingstid ved beregning av årskostnader................................................................................ 41 Tabell 6.2 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu. ..................................................... 42 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 5 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell 6.3 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim. ............................................. 42 Tabell 6.4 Alternativ C2, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu. ..................................................... 43 Tabell 6.5 Alternativ C2, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim. ............................................. 44 Tabell 6.6 Alternativ C3, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu. ..................................................... 45 Tabell 6.7 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim. ............................................. 45 Tabell 6.8 Årskostnader for sideanlegg Klæbu, nedskrivningsregler Klæbu. .................................................................... 46 Tabell 6.9 Årskostnader for sideanlegg Klæbu, nedskrivningsregler Trondheim. ............................................................ 46 Tabell 7.1 Identifiserte forhold som anbefales vurdert nærmere i planarbeidet............................................................. 47 Tabell 8.1 Årlig fordeling av utbyggingskostnader............................................................................................................ 48 Vedlegg 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. Grunnundersøkelser, oversiktstegning Innmålte kummer Hydrauliske beregninger fra DHI Kostnadsoverslag Dimensjonering av loddbelastning for kryssing over Nidelva Ostangen renseanlegg, tegninger grunnplan og bassenger Pumpeberegning Ostangen Masseoppsett for RIV, RIE og konstruksjon for Kambrua pumpestasjon Usikkerhetsanalyse kostnadsoverslag, Anslag ROS-analyse vannforsyning Tegningshefte med egen tegningsliste 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 6 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu 1 multiconsult.no 1 Innledning Innledning Klæbu kommune har krav om etablering av reservevannforsyning og oppdragering av spillvannsrenseanlegget. I en forstudie fra 2013 ble det anbefalt å overføre spillvannet til ledningsnettet i Trondheim i stedet for å bygge nytt høygradig renseanlegg og samtidig etablere reservevannforsyning fra Trondheim. I dette forprosjektet er anbefalt hovedtrase fra forstudien langs Nidelva forprosjektert og kostnadsberegnet i tillegg til alternative løsninger langs FV885 Amunddalsvegen. 1.1 VA i Klæbu 1.1.1 Spillvann Spillvann fra sentrale deler av Klæbu samles i Ostangen renseanlegg ved Nidelva. Fra vestsida av Nidelva kommer spillvannet i 200 mm dykkerledning fra Tanem. Fra sørlige deler av sentrum pumpes spillvannet fra Haugdalen til Ostangen. Resten av sentrum kloakkeres med gravitasjon ned Sunndalen og langs nedre del av Osbekken til Ostangen. Innløpene fra Tanem og sentrum måles kontinuerlig på renseanlegget. Det er bare noen få fellesledninger i avløpsnettet, men målingene på renseanlegget viser at nettet fører mye fremmedvann i våte perioder. Utenom de sentrale områdene har bebyggelsen separate avløpsløsninger. Klæbu kommune forventer en fordobling av folketallet til 12000 innbyggere fram mot 2040 i tillegg til nyetablering av næringsvirksomhet og ny travbane. 1.1.2 Vannforsyning Klæbu forsynes med grunnvann fra Fremokilden i Melhus kommune vi en xx km overføringsledning høydebassenget som ligger i sentrum. Vestsiden av Nidelva forsynes i dag via en egen avgreining fra overføringsledningen. Høydebassenget i sentrum har vannspeil på kote 205. Det er mulig å forsyne Tanem-området fra høydebassenget ved sette i drift en trykkøkningsstasjon på vestsida av elva. 1.2 VA i Trondheim sør-øst, Bratsbergområdet 1.2.1 Spillvann Bratsberg sør-øst i Trondheim hat et dårlig fungerende infiltrasjonsanlegg for spillvann. De siste årene har det vært en del boligbygging i området, og det forventes en økning fra 350 til 600 pe i perioden fram til 2040. I områdene Vestre Bratsberg og Eklestrøa har bebyggelsen separate avløpsanlegg. 1.2.2 Vannforsyning Eklestrøa er tilknyttet Steinan høydebasseng med vannspeil på kote 193. Overføringsledningen fra Steinan til Kolstad går over Bjørkmyr, knapt tre kilometer fra Eklestrøa. På strekningen fra Bjørkmyr er det noen kumstrekk med 150 mm ledninger som begrenser kapasiteten. Bratsbergområdet forsynes fra Reinås høydebasseng gjennom en xx km overføringsledning. Kapasiteten på overføringssystemet er begrenset, og Trondheim kommune planlegger og gjennomfører oppgradering av vannforsyningen i Bratsbergområdet i et eget prosjekt. Det planlegges 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 7 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 1 Innledning et nytt høydebasseng på ca kote 230 og ny trykkøkningsstasjon Rannli for tilknytting ved Eklestrøa. Det vil gi tosidig forsyning til Bratsberg. 1.3 Gjennomføring av forprosjektarbeidet 1.3.1 Samarbeid mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune Begge kommunene har behov for nye avløpsløsninger, og kommunene vil tjene på å samarbeide om en felles løsning. På grunnlag av forstudien besluttet kommunene å gå videre med et felles forprosjekt. Oppstartsmøtet ble avholdt 1. april 2014. 1.3.2 Prosjektgruppe Forprosjektarbeidet er utarbeidet av en prosjektgruppe ledet av Trondheim kommune med Multiconsult engasjert som konsulent. Prosjektgruppen har bestått av: Hilde Bellingmo, Trondheim kommune, prosjektleder Roald Klausen, Klæbu kommune, VA Andreas Ellingsson, Trondheim kommune, VA Konstantinos Kalomoires, Trondheim kommune, geoteknikk Kristin Langset, Trondheim kommune, prosjektsekretær Lisbeth Jamtli, Multiconsult, VA Lars Petter Risholt, Multiconsult, VA Ytterligere personell fra Trondheim kommune, Klæbu kommune og Multiconsult har deltatt i arbeidet. Trondheim kommune har utført grunnundersøkelser for flere av traseene. DHI (hydraulisk dimensjonering og analyser), Safetec (ROS-analyse vannforsyning) og Trondheim oppmåling har deltatt som underleverandører for Multiconsult. 1.3.3 Møter og befaringer I forprosektarbeidet har det vært 19 prosjektmøter og fem fagmøter for geoteknikk/ingeniørgeologi, samt ett grunneiermøte og ett særmøte om Amunddalen med Statens vegvesen og NVE. Det er utført ROS-analyse i form av en gruppesamling ledet av Safetec, samt en Anslag usikkerhetsanalyse av kostnadsoverslaget. Trondheim bydrift og Dovre entreprenør bidro i Anslaget i tillegg til prosjektgruppens medlemmer. Det er gjennomført flere fellesbefaringer: Amunddalen sammen med Statens vegvesen og NVE Strekningen Krokan - Nordset Strekningen Ostangen – Osbekken – Lysklett Sjøskogbekken pumpestasjon Ostangen renseanlegg I tillegg har Multiconsult befart store deler av de resterende traseene. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 8 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu 2 multiconsult.no 2 Grunnlagsmateriale og andre parallelle arbeider Grunnlagsmateriale og andre parallelle arbeider Her presenteres grunnlagsmaterialet fra tidligere arbeider og grunnlag som er opparbeidet i løpet av forprosjektperioden. 2.1 Forstudie Forprosjektet bygger på forstudien utarbeidet av Rambøll i 2013. Her ble det konkludert med at det er en bedre løsning å overføre spillvannet til Trondheim enn å bygge nytt avløpsrenseanlegg i Klæbu. Samtidig ga det mulighet til å føre fram ledning for reservevannforsyning. Forstudien ga også anbefaling om trasévalg med hovedtrase fra Ostangen og nedover langs Nidelva til Kambrua og videre til tilknytting av vannledningen ved Eklestrøa og spillvannsledningen til avløpsledningen fra Tiller vest for Nidelva ved Kvetabekkens utløp. Dette valget var utgangspunktet for forprosjekteringen og benevnes alternativ A i alternativsvurderingene. 2.2 Kartgrunnlag 2.2.1 Grunnkart Det er innhentet og tilrettelagt grunnkart i flere deler fra Trondheim og Klæbu ettersom prosjektet har utvidet seg til å omfatte større områder. Trondheim kommune gikk over til høydereferansen NN2000 i 2011, mens Klæbu kom etter i mai 2014 etter prosjektets oppstart. Trondheim kommune konverterte kartgrunnlaget i Klæbu slik at vi fikk et sammenhengende kartgrunnlag. 2.2.2 Ledningskart Trondheim Bydrift framskaffet digitalt VA ledningskart og kumkort for aktuelle områder i Trondheim. For Klæbu har prosjektgruppen fått tilgang til ledningsplaner fra det aktuelle området. 2.2.3 Kabelkart Digitalt kartgrunnlag for telekabler og strømforsyning er innhentet fra Telenor og Trønder-Energi. 2.3 Terrengoppmåling og innmåling av VA-kummer Amundbekken ligger på grensa mellom Klæbu og Trondheim. Kartgrunnlaget i de to kommunene viste noe ulikt forløp på bekken, og Trondheim kommune fikk utført innmåling av bekkekantene for å få et enhetlig grunnlag der ledningsanlegget skal plasseres mellom bekk og veg eller i vegen der det ellers ikke er plass. Det er utført innmåling av aktuelle VA-kummer på Bratsberg og ved Kvetabekken, samt stikkrenner. Kumkort for innmålte VA-kummer finnes i vedlegg 2. 2.4 Bunnkartlegging i Nidelva Trondheim og Klæbu kommuner har kartlagt bunntopografien fra Ostangen på tre strekninger: 1. Fra Ostangen nedover Nidelva til Krokan med tanke på muligheter for å legge ledninger i fylling langs elvebredden eller på elvebunnen. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 9 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 3 Dimensjoneringsgrunnlag 2. Fra Nordset ned forbi Amundbekkens utløp med tanke på å legge ledning i elva fra Nordset forbi Kambrua. 3. For elvekryssingen fra Eklestrøa over til vestsida av Nidelva. 2.5 Sikring av Amunddalen, Rapporter fra NVE og Statens vegvesen Det har skjedd flere utglidninger langs bekken i Amunddalen de senere årene. Statens vegvesen har fått utført geotekniske undersøkelser og sikringstiltak i etterkant av utglidningene (Rambøll, 2010a og b). Alle grunnboringer og rapporter fra SVVs arbeid er gjort tilgjengelig for forprosjektet. NVE har utarbeidet detaljplan for sikring av bekken fra Kambrua opp til Solemsbekken (NVE, 2012). Sikringen skal utføres ved å fjerne 800 mm av eksisterende bekkebunn og erstatte massen med sprengstein i bunn og sider opp til 2 m over bunnen. Det er intensjonen at VA-ledningene på strekningen skal utføres samtidig med sikringen i bekken. Det er gjennomført felles befaring og møte med SVV og NVE for å avklare rammene for VAprosjekteringen i forhold til sikringsprosjektet. Koordinering med sikringsprosjektet blir en viktig premiss for detaljprosjekteringen av VA-ledningene på strekningen. 2.6 Saneringsplan avløp og rammeplan vannforsyning for Bratsberg - Eklesbakken Trondheim kommune arbeider med oppgradering av VA-nettet i Bratsbergområdet. Det gjelder særlig forsyningssikkerheten for vann og Rambøll er engasjert for å planlegge ny løsning med styrket forsyning og høydebasseng i området (Rambøll, 2014). 2.7 Gjennomførte grunnundersøkelser Trondheim kommunes geotekniske seksjon har planlagt og gjennomført grunnundersøkelser. Det er utført grunnboringer på følgende strekninger: • Kambrua – Tillerbrua, både i skråningen øst for fylkesvegen og i driftsvegen langs Nidelva. • Tillerbrua – Eklestrøa – Nidelva • Nidelva – Kvetabekken • Solemsbekken – Kambrua • Bratsberg - Amunddalen • Kambrua – Nordset - Fjæremsplassen Det må gjennomføres grunnboringer til grunnlag for detaljprosjektering av strekninger der det så langt ikke foreligger. 3 Dimensjoneringsgrunnlag Drikkevann overføres i trykksystemer mer eller mindre uavhengig av topografien så lenge en holder seg innom minimumstrykk og for høyt trykk i forhold til ledninger og armatur. Vanntrykket i tilknyttingspunktet i Trondheim er på kote 193 (Steinan høydebasseng). Høydebassenget i klæbu ligger med vannspeil på kote 205. Det må bygges en trykkøkningsstasjon for å kunne overføre vann fra Trondheim til Klæbu og stasjonen må ha trykkreduksjonsventil for overføring av vann fra Klæbu til Trondheim. Klæbu kommune har i dag ca 6000 innbyggere, og det forventes en fordobling av innbyggertallet fram mot 2040. Geografisk fordeling av PE-belastningen finnes i Figur 4.1. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 10 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Klæbu kommune opplyser at vannforbruket er på 20 - 25 l/s (Myhr, 2015). Det tilsvarer et spesifikt vannforbruk på ca 325 l/pe·d. Det tyder på stor grad av lekkasjer i vannledningsnettet. Med fordobling av befolkningen kan det forventes et vannbehov på opp mot 40 l/s i maksimaldøgn i 2040, avhengig av hvor stor lekkasjeandelen er på det tidspunktet. Reservevannledningen må være i permanent bruk for å unngå forringelse av vannkvaliteten i ledningen. Ved lang oppholdstid er det fare for oppvekst av bakterier. Ledningsdimensjonen må være stor nok til å kunne forsyne hele befolkningen i 2040, samtidig bør den ikke være for stor med tanke på oppholdstiden. Klæbu har omtrent bare separatsystem på avløp. Måling av tilrenningen på renseanlegget viser imidlertid stor økning i tilrenningen ved regn og snøsmelting. Det forutsettes at fremmedvannsandelen reduseres fram mot 2040 og dimensjonerende spillvannsavløp settes til det dobbelte av forventet vannforbruk, 100 l/s. 4 Alternativsvurderinger Drikkevann overføres i trykksystemer mer eller mindre uavhengig av topografien så lenge en holder seg innom minimumstrykk og for høyt trykk i forhold til ledninger og armatur. Det er spillvannsoverføringen som i stor grad er førende for trasévalg. Det etterstrebes at vannet skal gå mest mulig med selvfall. I tillegg til pumping er det mulig å bruke dykkerledninger der vannføringen i trykksatte avløpsledninger drives av høyere vannstand på oppstrømssida enn på utløpssida. Avløpsledninger må ha stor nok kapasitet i tillegg til at de skal være selvrensende. Det vil si at vannføringen må være så stor at vannet kan dra med seg partiklene som kommer inn i ledningssystemet og «renser» ledningene minst en gang per døgn. Tre hovedalternativer A, B og C er vurdert i forprosjektet. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 11 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Figur 4.1 Alternative traseer og fordeling av pe-belastning i 2015/2040, AP-avløpspumpestasjon, VPtrykkøkningsstasjon vann. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 12 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Tabell 4.1 Hovedalternativer Alternativ Beskrivelse A Hovedtrasé langs Nidelva fra Ostangen til Nordset og videre via Kambrua til Eklestrøa der vannledning tilknyttes, kryssing av Nidelva med spillvannsledningen og tilknytting til Trondheim kommunes ledningsnett. Sidetrasé for avløp fra Kambrua opp Amunddalen langs FV885 til FV924 Bostadvegen. Avgreining opp til Bratsberg i området ved Leiråkervegen der kommunegrensa/Amundbekken krysser fylkesveg 885. B Hovedtrasé fra Ostangen opp langs Osbekken til Lysklett og ned langs FV885 til Kambrua. Videre til Eklestrøa der vannledning tilknyttes, kryssing av Nidelva med spillvannsledningen og tilknytting til Trondheim kommunes ledningsnett. I Klæbu avsluttes vannledningen ved Lysklett det den kan tilknyttes eksisterende ledning i Rønningsvegen/Bostadvegen. C Hovedtrasé fra Ostangen opp Sunndalen og Rydland til Hallset og lang sfv885 til høybrekk ved Aunet, så ned langs FV885 til Kambrua. Videre til Eklestrøa der vannledning tilknyttes, kryssing av Nidelva med spillvannsledningen og tilknytting til Trondheim kommunes ledningsnett. I forprosjektet er det utført flere modellberegninger for å vurdere de ulike alternativene. Gitt de topografiske og geotekniske forholdene viser beregningene at det må etableres to større pumpestasjoner, en i området Ostangen/Osbekken og en ved Kambrua. I alternativ A samles alt spillvann fra sentrale Klæbu og Tanem på Ostangen og pumpes derfra. Alternativene B og C gir flere muligheter for spillvannstransporten bort fra sentrum. Hvert av hovedalternativene B og C har flere underalternativer for ulike pumpeløsninger fra Klæbu sentrum. Det må i alle tilfeller etablere pumpestasjon i området Ostangen/Osbekken, men det er mulig å redusere pumpingen ved å bygge ledningsgrøft langs fv885 helt fram til Klæbu sentrum og pumpe spillvannet fra sørdelen av sentrum direkte til høybrekket ved Aunet og la spillvannet fra det planlagte boligområdet Gjellan-Trøåsen gå med selvfall (eventuelt i dykkerledning) til Aunet og så videre nedover langs fv885 til Kambrua. 4.1 Alternativ A: Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken 4.1.1 Topografi og grunnforhold Ostangen - Kambrua Ostangen ligger på kote 101. Ved Fjæremsfossen er terrenget på kote 117 og terrenget stiger på videre i traseen. I forstudien er det her foreslått borhull gjennom fjellet på to strekninger. Videre er det foreslått borhull under Fjæremsplassen og dykkerledning forbi Nordset til Kambrua, og så selvfallsledning og ny dykkerledning over Nidelva til Kvetabekken. Fra Ostangen til Krokan kan ledningene legges i elva eller i sprengsteinfylling langs elvekanten. Fyllinga vil da kunne brukes som en tursti langs den ellers utilgjengelige elvebredden. En modellering 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 13 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger av steinfyllinga på strekning viser at det er behov for ca 17 000 m³ stein, dvs en kostnad på ca 3 mill kr, og det er da atskillig rimeligere å legge ledningene i elva på strekningen. Fjellforløpet ved Fjæremsfossen er ikke kartlagt, men det antas ut fra terrengformasjonene at det her er mulig med borhull i fjell. Ved Fjæremsplassen viser grunnundersøkelsene imidlertid at det er langt til fjell og et borhull vil kunne komme i overgangen mellom løsmasser og fjell. Bruk av borhull er da ikke mulig. Kambrua - Kvetabekken For å få nok trykkhøyde til å ha dykkerledning fra Kambrua til Kvetabekken må ledningen opp i skråningen øst for fylkesveg 885 ved Kambrua. Her er det utført grunnundersøkelser som viser at det ikke er tilrådelig å anlegge ledningsgrøft langsetter skråningen. Den geoteknisk beste løsningen er å legge ledningsgrøfta i driftsvegen langs forbygningen til Nidelva nedover mot Tillerbrua. Det betyr at det må bygges en avløpspumpestasjon ved Kambrua som pumper spillvannet forbi Tillerbrua og opp til nødvendig høyde ved Eklestrøa for at spillvannet skal kunne gå i dykkerledning fra Eklestrøa over Nidelva og til tilknyttingspunktet for spillvann ved utløpet av Kvetabekken. Bratsberg - Amunddalen På Bratsberg er det i dag et dårlig fungerende infiltrasjonsanlegg for spillvann. Ny spillvannstrase starter ved infiltrasjonsanlegget der spillvannet samles i dag. Traseen legges vestover i skrånende terreng på nedsiden av Bratsbergvegen. Traseen trekkes nedenfor gården Østre Sætran og så nedover mot dalen i grensa mellom Østre og Vestre Sætran. Det er utført grunnundersøkelser i traseen og det forventes noe fjellgrøft på strekningen. Fra en samlekum nedenfor Vestre Sætran legges en trasé vestover og krysser grusvegen oppe ved Bratsbergvegen og går videre langs sørsida av Bratsbergvegen til Vestre Bratsberg. Traseen vestover kan ikke gå i grusvegen på grunn av siltholdig grunn med poreovertrykk. Fra samlekummen og ned til Amunddalen legges ledningene i grusvegen. Solemsbekken - Kambrua Statens vegvesen og NVE skal erosjonssikre bekken med sprengstein på denne strekningen. Ledningen legges mellom bekken og vegen der det er plass. Som andre alternativ legges ledningene i sprengsteinsfylling i forbindelse med sikringsarbeidene. Det tilstrebes å få en toppbredde på tre meter på fyllinga i høyde med kjørebanen slik at fyllinga senere kan utgjøre fundamentet for gang/sykkelveg på strekningen. Bekkens tverrsnitt skal ikke bli mindre etter sikring og utlegging av sprengsteinsfylling for ledningene enn minste tverrsnitt i dag. Tredje alternativ er å legge ledningene i vegskulderen. De første 1150 m av strekningen fra Solemsbekken er i Klæbu og traseen krysser kommunegrensa der Amundbekken krysser fylkesvegen i stikkrenne nedenfor Leiråkervegen. I dette området tilknyttes spillvannsledningen fra Bratsberg. Videre nedover til Kambrua går følger kommunegrensa bekken, og ledningen blir liggende på Trondheimssida. Grunnundersøkelsene på strekningene viser at det er nødvendig med spunting på en 30 m strekning mellom Solemsbekken og kommunegrensa (TK, referanse). Bekken heves mellom Leiråkervegen og kommunegrensa for å unngå spunting. Det medfører at stikkrenna under Leiråkervegen må graves opp og legges høyere og vegfylling bygges opp på nytt. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 14 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger 4.1.2 Ledningsframføring Ostangen - Kambrua I forstudien er spillvannssystemet nedover langs Nidelva foreslått bygget som dykkersystem hele vegen fra Klæbu til tilknyttingen i Trondheim. I vedlegg 3 er det vist hydrauliske modellberegninger av ny ledning langs elva fra Ostangen til Kambrua. Lengdeprofilet fra Ostangen til Kambrua viser at det må etableres spylemagasiner på kote 120 for å få nok fart på vannet for selvrensing av ledningen på grunn av høybrekket ved Fjæremsfossen. Strukturen på ledningsnettet med flere grener opp til sentrum ville ført til behov for flere magasiner og komplisert styring, også med tanke på avløpet i dykkerledning fra Tanem som må inn på samme system. Det tilrådes ikke å gå videre med en slik løsning. En mulig løsning er ombygging av Ostangen til pumpestasjon. Med en pumpekapasitet på 68 l/s i 355 mm PE-ledning og en pumpesump på 33 m³ vil det være mulig å oppnå selvrensende vannføring fra Ostangen til Kambrua. Fra Ostangen legges ledningen i elva og videre som pumpeledning til et høybrekk ved Fjæremsfossen. Videre som selvfallsledning i borhull til Fjæremsplassen der ledningen må gå i åpen grøft over høyden, det vil si en ny dykkerledning. Fra Fjæremsplassen over Nordset til Kambrua blir det en 1,7 km lang dykkerledning. Videre fører vi ledningen i vegen og over Kambrua. Her er det en alternativ løsning å legge ledningene i elva fra Nordset. Vannledningen legges langs spillvannsledningen. Trykkøkningsstasjon kan bygges ved Ostangen. Med alternativ A må vannledningen bygges ca 350 m videre til østenden av Tanemsbrua der det ligger en større vannledning med forbindelse opp til høydebassenget. Tabell 4.2 Oppsummering av ledningstrase Ostangen-Fjærem-Kambrua Fra Til 0 25 975 1000 1550 1930 2050 2370 3070 3350 3840 25 975 1000 1550 1930 2050 2370 3070 3350 3840 4040 Lengde 25 950 25 550 380 120 320 700 280 490 200 Fra Ostangen ut i elva Elveledning Opp fra elva Trykkledning til høybrekk over åker Borhull, SP 355 PE og V 280 PE Åpen grøft dykkerledning, SP 355 PE og V 280 PE Åpen grøft dykkerledning, SP 355 PE og V 280 PE Åpen grøft i skog, dykkerledning avløp, SP 355 PE og V 280 PE Åpen grøft over åker dykkerledning avløp, SP 355 PE og V 280 PE Åpen grøft i veg, dykkerledning avløp, SP 355 PE og V 280 PE Åpen grøft i veg, SP PVC315 og V 280 PE Kambrua - Kvetabekken Det bygges pumpestasjon med kapasitet på 100 l/s ved Kambrua. Høydeforskjellen til utløpet av pumpeledningen ved Eklestrøa ligger ca 6 m høyere enn pumpesumpen. Fra pumpestasjonen legges ledningen i driftsvegen langs Nidelva. Det blir et lavpunkt der det anlegges en kum med armatur på pumpeledningen for eventuell uttapping. Sør for Tillerbrua går traseen over et område tilrettelagt for fisking for bevegelseshemmede. Krysses Tillerbruvegen med åpen grøft og videre langs fylkesvegen opp til Eklestrøa der pumpeledningen avsluttes i en kum. Her ligger det i dag en felles slamavskiller 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 15 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger for bebyggelsen i området. Denne kan nå kuttes ut og avløpet føres til den samme kummen som pumpeledningen. Ved Eklestrøa knyttes vannledningen til eksisterende vannledning i ny kum. Fra Eklestrøa til Kvetabekken anlegges spillvannsledningen som dykkerledning. Elvekryssingen forankres med kummer i begge ender og belastningslodd ute i elva. Ledningen spyles ned i bunnen. De hydrauliske beregningene viser at det ikke er nødvendig med spylemagasin for å få selvrensende vannføring i dykkerledningen når en legger inn 14 m³ vannvolum i pumpestasjonen ved Kambrua. Tabell 4.3 Oppsummering av ledningstrase Kambrua - Kvetabekken Fra Til 0 0 1100 1275 1285 1600 1780 2070 2235 2230 2480 2490 2520 1600 1100 1275 1285 1600 2520 2060 2240 2470 2470 2490 2520 Lengde 1600 1100 175 10 315 920 280 170 235 240 10 30 PSP PE100 355 og V PE100 280 I driftsveg/traktorveg Fiskeplass Kryssing Tillerbruvegen Langs Bratsbergvegen Gravitasjon/dykkerledning 355 PE100 SDR17 I sti I elv I og langs veg Reetablering gjerde Kryssing Kvetabekken I terreng Tilknytting eksisterende kum Bratsberg - Amunddalen Fra Bratsberg og ned til Amunddalen blir det et enkelt gravitasjonssystem på avløp. Det legges minimumsdimensjon for spillvann. Det blir lite fall på lange deler av strekningen fra infiltrasjonsanlegget og maksimalhastigheten er under 0,5 m/s i flere ledningsstrekk. Det er da fare for at ledningene ikke blir selvrensende og at de må driftes med regelmessig spyling. Som del av styrkingen av vannforsyningen i Bratsbergområdet legges det med 160 mm vannledning. Denne tas også med ned til Amunddalen, selv om tilknytting der ikke er med i dagens plan for vannforsyningen i Bratsbergområdet. Men det gir muligheter for framtidig å kunne knytte Bratsberg til Vannforsyningsnettet i nordlige Klæbu med tanke på gjensidig leveringssikkerhet. Tabell 4.4 Oppsummering av ledningstrase Bratsberg - Amunddalen Fra Til 0 335 432 1540 Bratsberg vest 0 420 416647-RIVA-RAP-001 335 435 1540 1570 420 450 Lengde 335 100 1108 30 VL160 SP200 i grusveg VL160 SP200 i åker VL160 SP200 i terreng/beitemark/åker, noe fjellgrøft VL160 Kryssing Bratsbergv 420 VL160 SP200 over beitemark 30 VL160 SP200 i grusveg 12. mars 2015 / 00 Side 16 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu 450 680 multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger 230 VL160 SP200 i åker langs Bratsbergv Solemsbekken - Kambrua I alternativ A legges det spillvannsledning for avløp fra nordre deler av Klæbu (Rønningen, Storugla og Bostad) og Bratsberg i Trondheim nedover langs Amundbekken i 2,5 km lengde. Det er lite fall på strekningen og med den beskjedne tilknyttingen viser modellberegningen at ledningen ikke blir selvrensende. Det er derfor nødvendig å bygge et spylemagasin i enden på ledningen fra Bratsberg ved kommunegrensa. Spylemagasinet må ha et volum på 14 m³ for å gi selvrensing helt ned til Kambrua. Magasinet foreslås bygget som 14 m 1000 mm betongrør med en reguleringskum i utløpet Tabell 4.5 Oppsummering av ledningstrase Solemsbekken –Kambrua, alternativ A. Fra Til 0 0 30 200 440 480 540 850 1150 1150 1150 1980 2030 1980 2030 2070 2120 2170 2200 1150 30 200 440 480 540 1150 1130 2470 Lengde 1150 30 170 240 40 60 610 280 1320 1980 2030 2070 2030 2070 2120 2170 2200 2320 830 50 40 50 40 50 50 30 120 SP 250 PVC og V 160 PVC I vegkant I fylling mellom bekk og veg I vegkant Kryssing av FV over/ved kulvert I eksisterende sikringsmasser I fylling mellom bekk og veg Heving av bekken og utskifting av stikkrenne under Leiråkerv. SP 250 PE Spylemagasin av 1000 betongrør Qmax-V og reguleringskum I fylling mellom bekk og veg I terreng mellom bekk og veg I fylling mellom bekk og veg I terreng mellom bekk og veg I fylling mellom bekk og veg I terreng mellom bekk og veg I fylling mellom bekk og veg I terreng mellom bekk og veg I fylling mellom bekk og veg 4.1.3 Sideanlegg Byggingen av nye hovedledninger gir muligheter for tilknytting av bebyggelse langs strekningen. For Alternativ A er det mulig å legge opp til tilknytting av områdene: • Nordset • Rønningen • Bostad/Storugla 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 17 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Klæbu kommune har gjort vurderinger av sideanleggene parallelt med prosjektgruppens arbeid. 4.2 Alternativ B: Ostangen - langs Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken 4.2.1 Topografi og grunnforhold Ostangen - Lysklett Det er ca 2 km fra Ostangen langs Osbekken til høybrekket på Lysklett. De første drøyt 400 meter fra Ostangen innover dalen langs bekken er det relativt flatt. Spillvann fra sentrum samles i Sunndalen ca 350 m oppstrøms samløpet mellom Sunndalsbekken og Osbekken. Det er da mulig å bygge pumpestasjonen 400 m inn i dalen der Osbekken vinkler av i retning Lysklett og få en kortere pumpeledning med mindre trykktap og energiforbruk. I så fall må dykkerledningen fra Tanem til Ostangen forlenges innover dalen og det må bygges og opprettholdes permanent veg inn til pumpestasjonen. Klæbu kommunes driftsavdeling opplyser at dykkerledning fra Tanem må spyles rutinemessig for å opprettholde kapasiteten. Det er mulig at selvrensingen blir bedre etter hvert som utbygging gir større belastning på ledningen, men det vil bli en periode med større behov for spyling og den forlenges med 400 meter. Klæbu kommune ønsker å beholde bygningsmassen på Ostangen og ser helst at Ostangen renseanlegg bygges om til pumpestasjon. NVE har sikret Osbekken med sprengtein fra utløpet til Nidelva og ca 650 meter oppover. Det er mulig å grave ny VA-grøft i sikringsmassene og det er allerede etablert anleggsveg på strekningen. Videre oppover mot Lysklett er det ikke gjort grunnundersøkelser. Osbekken ligger i en ravinedal og det er sannsynlig at det vil være områder med geotekniske utfordringer for framføring av anleggsveg og VA-grøft. Behovet for spuntgrøft er vurdert til å være 10 % av strekningen. Ved Vangsmoen krysser traseen Rønningsvegen ved stikkrenna for Vangsmobekken og fortsetter langs bekken fram mot Amunddalsvegen ca 350 m fra krysset med Rønningsvegen. Lysklett - Solemsbekken Fra Lysklett kan avløpsvannet gå med selvfall ned til Kambrua. Fra Lysklett til Solemsbekken legges ledningene langs fylkesvegen. Ledningene legges i størst mulig grad i sprengsteinsfylling langs vegen for å redusere gravekostnadene, unngå kostnader for gjenoppbygging av veg og samtidig bygge fundament for framtidig gang-/sykkelveg. På noen strekninger må ledningene likevel legges i vegskulderen fordi vegen ligger på toppen av høy skråning eller nærføring til bekk eller skjæring. Ved Ulset har vegen et lite høybrekk. Det medfører at ledningsgrøfta blir 4,5 m dyp gjennom bakketoppen. De siste 240 m ned mot Solemsbekken må ledningene føres langs en gjenlagt bekk. Traseen til den gjenlagte bekken er ikke kartlagt i detalj. VA-ledningene må sannsynligvis legges inn i vegen på strekningen. Det er ikke utført grunnundersøkelser på strekningen i forprosjektet. Trondheim kommunes geotekniske seksjon har vurdert tverrprofiler med grøft, fylling for ledninger langs vegen, vegen og sideterrenget. Ut fra dette grunnlaget og enkelte eldre grunnboringer vurderes det behov for spunting på 10 % av strekningen. Solemsbekken - Kambrua Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 18 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Kambrua - Kvetabekken Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold. 4.2.2 Ledningsframføring Ostangen - Lysklett Ostangen renseanlegg bygges om til pumpestasjon. Pumpeledningen legges i Nidelva og i Osbekken under brua. Videre graves grøft i sikringsmassene langs bekken. Fra stedet der sikringsarbeidene er avsluttet bygges anleggsveg langs traseen og VA-grøft langs bekken. Eksisterende spillvannsledning til Ostangen må hensyntas fra Ostangen til bekkeskillet Osbekken/Sunndalsbekken. Tabell 4.6 Tabell 4.5 Oppsummering av ledningstrase Ostangen - Lysklett, alternativ B Fra Til 0 0 10 100 625 1630 1630 2000 10 100 625 1630 2000 Lengde 2000 10 90 525 1005 PSP 355 PE100 SDR11 Fra Ostangen ut i elva I Nidelva/Osbekken I sikringsmasser Langs Osbekken/Vangsmobekken Kryssing vegfylling 370 Langs/over åker til fylkesvegen Lysklett - Solemsbekken Det brukes 315 PVC for spillvann og vannledning 280 PE100 på strekningen. Vannledningsgrøfta starter i krysset med Rønningsvegen mens spillvannsledningen starter 360 m lengre ned der pumpeledningen fra Ostangen kommer opp. Fra krysset med Rønningsvegen går grøftetraseen i gangveg i 120 meter. Tabell 4.7 Oppsummering av ledningstrase Lysklett - Solemsbekken, alternativ B Fra Til -360 -225 -240 0 50 200 740 1000 1525 Lengde -240 120 V 280 PE100 i fylling langs vegen Forlenging av stikkrenne under fylkesvegen 0 240 V 280 PE100 i gangveg 50 50 SP PVC315 og V 280 PE100 i fylling langs veg 200 150 SP PVC315 og V 280 PE100 i veg 740 540 SP 400 betong og V280 PE100 i fylling langs veg 1000 260 SP PVC315 og V 280 PE100 i fylling langs veg 1525 525 SP PVC315 og V 280 PE100 i veg Rørbru over Solemsbekken Solemsbekken - Kambrua I alternativ B legges hovedledningene på denne strekningen. Med avløpet fra sentrum unngår en problemer med selvrensing og det er ikke nødvendig med spylemagasin som for alternativ A. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 19 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Traseen går i mange kurver langs bekken det foreslås derfor å bruke 355 mm PE100 SDR17 som kan legges i kurve som spillvannsledning. PE-ledningen må ha lys innside. PE-ledning og kummer på PEledning koster noe mer enn ved bruk av PVC, og materialvalget kan vurderes på nytt i detaljprosjekteringen. Tabell 4.8 Oppsummering av ledningstrase Solemsbekken –Kambrua, alternativ B. Fra Til 0 0 30 200 440 480 540 850 1150 1980 2030 1980 2030 2070 2120 2170 2200 2470 30 200 440 480 540 1150 1130 1980 2030 2070 2030 2070 2120 2170 2200 2320 Lengde 2470 30 170 240 40 60 610 280 830 50 40 50 40 50 50 30 120 SP 355 PE100 SDR17 og V 280 PE100 SDR11 I vegkant I fylling mellom bekk og veg I vegkant Kryssing av FV over/ved kulvert I eksisterende sikringsmasser I fylling mellom bekk og veg Heving av bekken og utskifting av stikkrenne under Leiråkerv. I fylling mellom bekk og veg I terreng mellom bekk og veg I fylling mellom bekk og veg I terreng mellom bekk og veg I fylling mellom bekk og veg I terreng mellom bekk og veg I fylling mellom bekk og veg I terreng mellom bekk og veg I fylling mellom bekk og veg Kambrua - Kvetabekken Se strekningen under avsnitt 4.1.2 for beskrivelse av ledningsframføring. 4.2.3 Sideanlegg Byggingen av nye hovedledninger gir muligheter for tilknytting av bebyggelse langs strekningen. For Alternativ B er det i tillegg mulig å legge opp til tilknytting av områdene: • Nordset • Rønningen • Bostad/Storugla • Ulset • Lysklett Klæbu kommune har gjort vurderinger av sideanleggene parallelt med prosjektgruppens arbeid. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 20 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu 4.3 multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Alternativ C: Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken –Kambrua – Kvetabekken 4.3.1 Topografi og grunnforhold Ostangen - Hallset Det er 1920 m fra Ostangen langs Osbekken til fylkesvegen ved Hallset. I avsnitt 4.2.1 er tilrenningen til renseanlegget på Ostangen beskrevet. Ombygging av renseanlegget til pumpestasjon vurderes som foretrukket løsning også for alternativ C. NVE har sikret Osbekken og Sunndalsbekken med sprengtein fra utløpet til Nidelva og 1600 meter oppover i bekkesystemet. Det er mulig å grave ny VA-grøft i sikringsmassene og det er allerede etablert anleggsveg på strekningen. De siste 300 meter oppover til fylkesvegen går over åker. Det er ikke utført grunnundersøkelser, og behovet for spuntgrøft er vurdert til å være 10 % av strekningen der det ikke er utført sikring. Hallset - Lysklett Delstrekningen er 1570 m og ender 360 m nedenfor krysset med Rønningsvegen. Ledningsgrøfta skal ligge langs vegen i eksisterende gang-/sykkelveg, fylling langs vegen eller i vegkanten der det vil koste mindre å grave i vegen enn å etablere fylling. Fra der pumpeledningen kommer opp fra Ostangen ved Hallset stiger vegen i 250 meter til høybrekk ved Aunet. Videre er det mulighet for selvfallsledning helt ned til Kambrua. Det er ikke utført grunnundersøkelser på strekningen i forprosjektet. Trondheim kommunes geotekniske seksjon har vurdert tverrprofiler med grøft, fylling for ledninger langs vegen, vegen og sideterrenget. Ut fra dette grunnlaget og enkelte eldre grunnboringer vurderes det slik at det ikke er behov for spesielle tiltak ved graving av grøft på strekningen. Lysklett - Solemsbekken Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold. Solemsbekken - Kambrua Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold. Kambrua - Kvetabekken Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold. 4.3.2 Ledningsframføring Ostangen – Hallset Ostangen renseanlegg bygges om til pumpestasjon. Pumpeledningen legges i Nidelva og i Osbekken under brua. Videre graves grøft i sikringsmassene langs Osbekken og Sunndalsbekken. Det må opparbeides anleggsveg på strekningen som ikke er erosjonssikret. Eksisterende spillvannsledning til Ostangen må hensyntas fra Ostangen og langs Osbekken og Sunndalsbekken og opp forbi Rydland. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 21 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Tabell 4.9 Oppsummering av ledningstrase Ostangen - Hallset Fra Til 0 10 100 1620 10 100 1620 1920 Lengde 10 90 1520 300 PSP 355 PE100 SDR11, fra Ostangen ut i elva PSP 355 PE100 SDR11, i Nidelva/Osbekken PSP 355 PE100 SDR11, i sikringsmasser PSP 355 PE100 SDR11, over åker til fylkesvegen Hallset - Lysklett Reservevannsledningen avsluttes i endepunktet ved Hallset. Videreføring av ledningen inn til sentrum er ikke del av forprosjektet. Pumpeledningen fra Ostangen fortsetter opp til høybrekket. Der går det over til selvfall i 315 PVC. Det er vist ledning fra ny pumpestasjon i Haugdalen gjennom sentrum til Hallset på oversiktstegninga for alternativene i Figur 4.1. Pumpingen fra Haugdalen er ikke inkludert i forprosjektet. Det er mulig både å koble sammen pumpingen fra Haugdalen og Ostangen i felles trykkledning fra Hallset til Aunet eller å føre ledningen fra Haugdalen helt fram til høybrekket. Dette avkjøres ved detaljprosjekteringen. Tabell 4.10 Oppsummering av ledningstrase Hallset - Lysklett Fra Til 0 130 280 380 880 1100 1350 1340 130 280 380 880 1100 1340 Lengde 130 150 100 500 220 240 SP PE355 og V 280 PE100, i fylling SP PE355 og V 280 PE100, langs veg/i busslomme SP PVC315 og V 280 PE100, i fylling SP PVC315 og V 280 PE100, i vegkant SP PVC315 og V 280 PE100, i fylling SP PVC315 og V 280 PE100, i g/s-veg, veg og busslomme Forlenging av stikkrenne under fylkesvegen 230 SP PVC315 og V 280 PE100, i fylling 1570 Lysklett - Solemsbekken Se strekningen under avsnitt 4.1.2 for beskrivelse av ledningsframføring. Det er likt som for alternativ B foruten vannledningen som er tatt med opp til krysset med Rønningsvegen i alternativ B. Tabell 4.11 Oppsummering av ledningstrase Lysklett - Solemsbekken, alternativ C Fra Til 0 50 200 740 1000 1525 416647-RIVA-RAP-001 50 200 740 1000 1525 Lengde 50 150 540 260 525 SP PVC315 og V 280 PE100 i fylling langs veg SP PVC315 og V 280 PE100 i veg SP 400 betong og V280 PE100 i fylling langs veg SP PVC315 og V 280 PE100 i fylling langs veg SP PVC315 og V 280 PE100 i veg Rørbru over Solemsbekken 12. mars 2015 / 00 Side 22 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Solemsbekken - Kambrua Se strekningen under avsnitt 4.1.2 for beskrivelse av ledningsframføring. Kambrua - Kvetabekken Se strekningen under avsnitt 4.1.2 for beskrivelse av ledningsframføring. 4.3.3 Sideanlegg Byggingen av nye hovedledninger gir muligheter for tilknytting av bebyggelse langs strekningen. For Alternativ C er det mulig å legge opp til tilknytting av områdene: • Nordset • Rønningen • Bostad/Storugla • Lysklett • Lysklettgårdene/Holtvegen • Gjellan-Trøåsen uten å gå via Ostangen med pumping, samt vannforsyning • Haugdalen (sentrum sør-øst) uten å pumpe via Ostangen • Reservevannsledning helt fram til Lauvåsen høydebasseng • Utfasing av eternitt hovedvannledning fra nord til sentrum Klæbu kommune har gjort vurderinger av sideanleggene parallelt med prosjektgruppens arbeid. 4.4 Kostnadsberegning for sammenligning av alternativene og valg av alternativ 4.4.1 Kostnadsberegning Det tre alternativene er kostnadsberegnet for anleggskostnader, og overslagene vurderes å ha en usikkerhet på 20 %. Det er gitt påslag for byggherrekostnader som omfatter pris- og lønnsstigning i anleggsperioden, finansieringskostnader, honorar for prosjektering og kommunenes egen administrasjon og prosjektledelse, byggeledelse, gebyrer med mer. For anbefalt alternativ er det gjennomført en usikkerhetsanalyse etter ANSLAGS-metoden. Usikkerhetsanalysen er rapportert i kapittel 6. 4.4.2 Utbyggingskostnader Kostnadsberegningen er basert på forprosjekterte mengder og enhetspriser for Trondheimsregionen på 2015-nivå. Enhetsprisene ble gjennomgått i forbindelse med usikkerhetsanalysen. Under presenteres tabeller med oppsummerte kostnadstall for de tre alternativene. Detaljene for hver delstrekning finnes i vedlegg 4. I forprosjektarbeidet er det gått ut fra en prosentvis fordeling av kostnadene mellom kommunene ut fra nytten de to kommunene har av de ulike delstrekningene og installasjonene. For de nedre felles delene er det brukt fordeling 60/40 mellom Klæbu og Trondheim, mens det er brukt fordeling30/70 fro den lokale avløpsledningen i Amunddalen fra kommunegrensa ned til Kambrua. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 23 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Tabell 4.12 Alternativ A: Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva. Post SUM SUM Beskrivelse Bratsberg –Amunddalsvegen Kambrua Eklestrøa Eklestrøa – Kvetabekken Tot. kostnad alt. A langs Nidelva Graving m/oppstøtting/borhull 10 520 025 1 033 000 311 250 1 410 065 502 223 488 040 14 264 603 Pumpestasjon/ spylemagasin 7 256 217 0 222 000 0 5 319 062 0 12 797 279 Tilførte masser i ledningssonen 1 171 398 334 110 273 240 729 000 441 269 195 464 3 144 481 Rør og kummer 7 438 705 1 485 000 399 000 2 585 900 3 564 750 1 201 387 16 674 742 Gjenfylling, vegoppb. og overskuddsmasser 2 357 495 1 850 458 1 222 800 1 352 148 1 180 000 601 885 8 564 785 Forsikring, sikkerhetsstillelse, rigg og drift, 10 % 2 874 000 470 000 243 000 608 000 1 101 000 249 000 5 545 000 Anleggskostnad eks. påslag 31 617 839 5 172 568 2 671 290 6 685 113 12 108 303 2 735 776 60 990 888 Pris- og lønnsstigning, 5 % 1 581 000 259 000 134 000 334 000 605 000 137 000 3 050 000 Uforutsett, 20 % 6 324 000 1 035 000 534 000 1 337 000 2 422 000 547 000 12 199 000 Anleggskostnad 39 522 839 6 466 568 3 339 290 8 356 113 15 135 303 3 419 776 76 239 888 949 000 155 000 80 000 201 000 363 000 82 000 1 830 000 Honorar, administrasjon, gebyrer med mer, 10 % 3 162 000 517 000 267 000 669 000 1 211 000 274 000 6 100 000 Byggeledelse, 5 % 1 581 000 259 000 134 000 334 000 605 000 137 000 3 050 000 Prosjektkostnad 45 214 839 7 397 568 3 820 290 9 560 113 17 314 303 3 912 776 87 219 888 100 % 30 % 0% 60 % 60 % Klæbu Kambrua Eklestrøa Eklestrøa – Kvetabekken Tot. Kostnad alt. A langs Nidelva Finansieringskostnader (byggelånsrenter), 3 % SUM SolemsKommune bekken -grensa kommunegr Kambrua, lokal SP og V lokal SP Ostangen Fjærem Kambrua Klæbuandelandel av strekninger: 100 % SolemsKommuneBratsberg bekken grensa –Amundkommunegr Kambrua, dalsvegen lokal SP og V lokal SP Post Beskrivelse Ostangen Fjærem Kambrua SUM Anleggskostnad 39 522 839 6 466 568 1 001 487 0 9 080 382 2 051 066 58 122 341 SUM Prosjektkostnad 45 214 839 7 397 568 1 145 487 0 10 387 382 2 346 066 66 491 341 0% 0% 70 % 100 % 40 % 40 % Trondheim Kambrua Eklestrøa Eklestrøa – Kvetabekken Tot. Kostnad alt. A langs Nidelva Trondheimandel av strekninger: Ostangen Fjærem Kambrua SolemsKommuneBratsberg bekken grensa –Amundkommunegr Kambrua, dalsvegen lokal SP og V lokal SP Post Beskrivelse SUM Anleggskostnad 0 0 2 337 803 8 356 113 6 054 921 1 368 710 18 117 547 SUM Prosjektkostnad 0 0 2 674 803 9 560 113 6 926 921 1 566 710 20 728 547 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 24 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Tabell 4.13 Alternativ B: Ostangen - Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva. Post Bratsberg Amunddalsvegen Ostangen Osbekken Lysklett Lysklett Solemsbekken Solemsbekk - kommunegrensa Kommunegrensa Kambrua Kambrua Eklestrøa Eklestrøa Tiller Tot. Kostnad alt. B Osbekken Lysklett 1 410 065 2 936 500 4 470 893 1 397 205 432 310 502 223 488 040 11 637 235 Pumpestasjon/ spylemagasin 0 4 656 217 2 600 000 0 0 5 319 062 0 12 575 279 Tilførte masser i ledningssonen 729 000 1 077 300 879 395 614 503 579 215 441 269 195 464 4 516 146 Rør og kummer 2 585 900 1 956 522 3 398 000 2 675 000 2 824 000 3 564 750 1 201 387 18 205 559 Gjenfylling, vegoppb. og overskuddsmasser 1 352 148 30 000 3 374 667 1 731 822 2 092 830 1 180 000 601 885 10 363 351 Forsikring, sikkerhetsst., rigg og drift, 10 % 608 000 1 066 000 1 472 000 642 000 593 000 1 101 000 249 000 5 731 000 6 685 113 11 722 539 16 194 954 7 060 530 6 521 355 12 108 303 2 735 776 63 028 569 334 000 586 000 810 000 353 000 326 000 605 000 137 000 3 151 000 Uforutsett, 20 % 1 337 000 2 345 000 3 239 000 1 412 000 1 304 000 2 422 000 547 000 12 606 000 Anleggskostnad 8 356 113 14 653 539 20 243 954 8 825 530 8 151 355 15 135 303 3 419 776 78 785 569 Finansieringskostnader (byggelånsrenter), 3 % 201 000 352 000 486 000 212 000 196 000 363 000 82 000 1 892 000 Honorar, administrasjon, gebyrer med mer, 10 % 669 000 1 172 000 1 619 000 706 000 652 000 1 211 000 274 000 6 303 000 Byggeledelse, 5 % 334 000 586 000 810 000 353 000 326 000 605 000 137 000 3 151 000 Prosjektkostnad 9 560 113 16 763 539 23 158 954 10 096 530 9 325 355 17 314 303 3 912 776 90 131 569 0% 100 % 100 % 100 % 60 % 60 % 60 % Klæbu Bratsberg Amunddalsvegen Ostangen Osbekken Lysklett Lysklett Solemsbekken Solemsbekk - kommunegrensa Kommunegrensa Kambrua Kambrua Eklestrøa Eklestrøa Tiller Tot. Kostnad alt. B Osbekken Lysklett Beskrivelse Graving m/oppstøtting/borhull SUM Anleggskostnad eks. påslag Pris- og lønnsstigning, 5 % SUM SUM Klæbuandelandel av strekninger: Post Beskrivelse SUM Anleggskostnad 0 14 653 539 20 243 954 8 825 530 4 892 013 9 080 382 2 051 066 59 746 483 SUM Prosjektkostnad 0 16 763 539 23 158 954 10 096 530 5 596 013 10 387 382 2 346 066 66 002 417 100 % 0% 0% 0% 40 % 40 % 40 % Trondheim Bratsberg Amunddalsvegen Ostangen Osbekken Lysklett Lysklett Solemsbekken Solemsbekk - kommunegrensa Kommunegrensa Kambrua Kambrua Eklestrøa Eklestrøa Tiller Tot. Kostnad alt. B Osbekken Lysklett Trondheimandel av strekninger: Post Beskrivelse SUM Anleggskostnad 8 356 113 0 0 0 3 259 342 6 054 921 1 368 710 19 039 086 SUM Prosjektkostnad 9 560 113 0 0 0 3 729 342 6 926 921 1 566 710 24 129 152 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 25 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Tabell 4.14 Alternativ C: Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva. Kambrua Eklestrøa Eklestrøa Tiller Tot. Kostnad alt. C Ostangen Sunndalen Hallset 432 310 502 223 488 040 9 784 895 0 0 5 319 062 0 12 575 279 661 055 614 503 579 215 441 269 195 464 5 010 248 2 792 000 2 974 000 2 675 000 2 824 000 3 564 750 1 201 387 20 593 559 0 1 856 500 3 239 349 1 731 822 2 092 830 1 180 000 601 885 12 054 533 608 000 887 000 552 000 1 371 000 642 000 593 000 1 101 000 249 000 6 003 000 6 685 113 9 752 749 6 075 483 15 082 206 7 060 530 6 521 355 12 108 303 2 735 776 66 021 513 334 000 488 000 304 000 754 000 353 000 326 000 605 000 137 000 3 301 000 Uforutsett, 20 % 1 337 000 1 951 000 1 215 000 3 016 000 1 412 000 1 304 000 2 422 000 547 000 13 204 000 SUM Anleggskostnad 8 356 113 12 191 749 7 594 483 18 852 206 8 825 530 8 151 355 15 135 303 3 419 776 82 526 513 Finansieringskostnader (byggelånsrenter), 3 % 201 000 293 000 182 000 452 000 212 000 196 000 363 000 82 000 1 981 000 Honorar, administrasjon, gebyrer med mer, 10 % 669 000 975 000 608 000 1 508 000 706 000 652 000 1 211 000 274 000 6 603 000 Byggeledelse, 5 % 334 000 488 000 304 000 754 000 353 000 326 000 605 000 137 000 3 301 000 9 560 113 13 947 749 8 688 483 21 566 206 10 096 530 9 325 355 17 314 303 3 912 776 94 411 513 0% 100 % 100 % 100 % 100 % 60 % 60 % 60 % Klæbu Bratsberg Amunddalsvegen Ostangen Sunndalen Hallset Hallset Lysklett Lysklett Solemsbekken Solemsbekk - kommunegrensa Kommunegrensa Kambrua Kambrua Eklestrøa Eklestrøa - Tiller Tot. Kostnad alt. C Sunndalen Lysklett SUM Anleggskostnad 0 12 191 749 7 594 483 18 852 206 8 825 530 4 892 013 9 080 382 2 051 066 63 487 427 SUM Prosjektkostnad 0 13 947 749 8 688 483 21 566 206 10 096 530 5 596 013 10 387 382 2 346 066 72 628 427 100 % 0% 0% 0% 0% 40 % 40 % 40 % Trondheim Bratsberg Amunddalsvegen Ostangen Sunndalen Hallset Hallset Lysklett Lysklett Solemsbekken Solemsbekk - kommunegrensa Kommunegrensa Kambrua Kambrua Eklestrøa Eklestrøa - Tiller Tot. Kostnad alt. C Sunndalen Lysklett SUM Anleggskostnad 8 356 113 0 0 0 0 3 259 342 6 054 921 1 368 710 19 039 086 SUM Prosjektkostnad 9 560 113 0 0 0 0 3 729 342 6 926 921 1 566 710 21 783 086 Post Bratsberg Amunddalsvegen Ostangen Sunndalen Hallset Hallset Lysklett Lysklett Solemsbekken 1 410 065 1 121 900 196 350 4 236 803 1 397 205 0 4 656 217 0 2 600 000 Tilførte masser i ledningssonen 729 000 1 111 110 678 633 Rør og kummer 2 585 900 1 976 522 Gjenfylling, vegoppb. og overskuddsmasser 1 352 148 Forsikring, sikkerhetsst., rigg og drift, 10 % Beskrivelse Graving m/oppstøtting/borhull Pumpestasjon SUM Anleggskostnad eks. påslag Pris- og lønnsstigning, 5 % SUM Prosjektkostnad Klæbuandel av strekninger: Post Beskrivelse Trondheimandel av strekninger: Post Beskrivelse 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Solemsbekk Kommune- kommunegrensa grensa Kambrua Side 26 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger 4.4.3 Sammenligning av innhold og utbyggingskostnader Kostnaden for alternativene oppsummeres som følger: Tabell 4.15 Hovedalternativer og kostnader, kr eks mva. Totalt Alternativ A Alternativ B Alternativ C Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken Ostangen - Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken Anleggskostnad 78 785 569 78 785 569 82 526 513 Prosjektkostnad 87 219 888 90 131 569 94 411 513 Alternativ A har lavest utbyggingskostnad. Det er ikke utført komplette grunnundersøkelser for noen av alternativene, så det hefter usikkerhet med alle tre. Hydraulisk sett er B og C bedre enn A. A har flere og lengre dykkerledninger. Modellberegningen av alternativ A viser at systemet skal fungere, men A kan medføre mer behov for driftsinnsats i form av spyling og eventuell pluggkjøring av dykkerledningene. Trase A, som kan kreve mer drift, går gjennom mer utilgjengelig terreng enn B og C som i større grad følger fylkesvegen. I alle tre alternativene må avløpsvannet pumpes fra Ostangen. Løftehøydene er større for alternativ B og C. Ved alternativ B og C må det installeres særlig kraftige pumper, mens A ligger i området som er vanlig for avløpspumping. Løftehøyde, nødvendig installert effekt på pumpene og energiforbruk er vist i tabellen under. Ved alternativ C trenger ikke avløpsvannet fra Haugdalen og spillvannet fra Gjellan-Trøåsen gå via Ostangen. Tabell 4.16 Pumping fra Ostangen, nøkkeltall for de tre alternativene. Alternativ A Alternativ B Alternativ C Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken Ostangen - Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken Antall pe 2018 6000 6000 4000 Antall pe 2040 12000 12000 6400 Total løftehøyde 29 m 56 m 51 m Installert effekt 40 kW 80 kW 60 kW 61 000 kWh 137 000 kWh 112 000 kWh Energiforbruk 2018* 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 27 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu Energiforbruk 2040* * 123 000 kWh multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger 275 000 kWh 179 000 kWh Ved tilrenning på 300 l/pe·d For alternativ C er det forutsatt at Haugdalen pumpestasjon pumper til Hallset/Aunet i stedet for Ostangen som i dag. Haugdalen løfter i dag vannet 31 meter, og det blir ganske likt om det pumpes til Hallset/Aunet. Med alternativ C får en lagt reservevannledningen nærmere sentrum. Ledningen må være i permanent drift. Den beste løsning er å føre ledningen helt fram til høydebassenget på Lauvåsen. Da kan Jonsvatnet fra Trondheim blandes med det hardere vannet fra Fremo og gi gunstigere bruksegenskaper for abonnentene. Alternativ B og C gir mye større muligheter for å tilknytte sideanlegg til hovedledningene. Klæbu kommune har gjort kostnadsvurderinger av mulige sideanlegg Samlet kostnadsoppsett for hovedanlegg og sideanlegg er som følger: Tabell 4.17 Prosjektkostnader for hovedanlegg og sideanlegg (nettokostnad, utbyggingskostnad med anleggsbidrag fra boligeiere fratrukket), kr eks mva. Alternativ A Alternativ B Alternativ C Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken Ostangen - Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken Prosjektkostnad hovedanlegg 87 219 888 90 131 569 94 411 513 Nordset 2 043 000 2 043 000 2 043 000 Rønningen -258 000 -258 000 -258 000 Bostad/Storugla 5 511 000 2 761 000 2 761 000 Lysklett 2 616 000 -1 884 000 -1 884 000 Lysklettgårdene/Holtvegen 2 602 000 2 602 000 102 000 Sum 99 733 888 95 395 569 97 175 513 4.4.4 Valg av alternativ Når en tar med sideanleggene i betraktningen er utbyggingskostnaden for de tre alternativene relativt like med alternativ B som lavest, 1,8 mill kr lavere enn alternativ C. Alternativ B og C er gunstige med tanke på strømningstekniske forhold, mens alternativ C har best tilgjengelighet for drift av anlegget. I tillegg har alternativ C fordeler med tanke på VA-tilknytting for utbyggingsområdet Gjellan-Trøåsen, samt at eternittledningen på vannforsyningen kan fases ut. Om 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 28 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ overføringsledningen forlenges til høydebassenget gir det muligheter for at Trondheim kan bruke overføring av grunnvann fra Klæbu vannverk som reservevann for sør-østlige deler av kommunen eller som krisevann for større deler av byen om Trondheims hovedvannkilde Jonsvatnet og reservevannkilden Benna, som begge er overflatevann, må tas ut av drift samtidig. Alternativ C anbefales. 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Trasé og systemelementer for alternativ C er beskrevet i kapittel 4. 5.1 Dimensjonering 5.1.1 Vannforsyning - Nettanalyse DHI har utført nettanalyse for valgt alternative med modellen MIKE URBAN med utgangspunkt i Trondheim vannmodell som ble rekalibrert i 2014. Se vedlegg 3 for presentasjon av modellresultatene. Modellen er utvidet for nye ledninger mot Bratsberg og Klæbu, samt fra Fremo vannverk til Klæbu. Det er utført analyser for plassering og dimensjonering av trykkøkningsstasjon, trykktap/kapasitet på overføringssystemet og for oppholdstid/vannalder for reservevannsledningen. Trykkøkningsstasjon Tilknyttingspunktet i Trondheim har vann fra Steinan høydebasseng på kote 193. Ved Nidelva ligger traseen ned mot kote 70. Vanntrykket kan da komme opp i 120 mvs i dette området, og framtidig avgreining til Nordset må ha trykkreduksjonsventil. Høydebassenget på Lauvåsen i Klæbu ligger på kote 205. Trykkøkningsstasjonen bør da ligge i området fra kote 125 til kote 130. En plassering i bakken nord for Lysklett, sør for golfanlegget, er mulig. Trykktap og kapasitet på overføringen Det er tatt utgangspunkt i en overføringsledning av 280 PE100 SDR11 med innvendig diameter på 229 mm. Mellom Bjørkmyr og Eklestrøa er det to strekninger på til sammen 750 meter med dimensjon på 150 mm som er svært begrensende for kapasiteten. Modelleringen viser at ved en vannføring på 27 l/s 150-ledningene et trykktap på over 60 mvs. Det forutsettes at Trondheim kommune skifter ut disse to ledningene før idriftsettelse av reservevannsledningen. Med 50 m løftehøyde i pumpestasjonen kan overføringen gi forsyning på 40 l/s til Klæbu. Om lekkasjene holdes på samme nivå som i dag, og det unngås lekkasjer i nye områder, vil trykkøkningsstasjon med kapasitet på 40 l/s for 50 mvs gi nok kapasitet for 12000 PE i 2040. Oppholdstid Simuleringen viser at ved overføring av 16 l/s blir oppholdstiden oppunder 70 timer. Tilsvarende ved overføring av 8 l/s er maksimalt 90 timer, dvs over tre og et halvt døgn, Det er ikke noen absolutt grense for oppholdstid i ledningsnettet, men med 8 l/s begynner oppholdstiden å bli lang. Det anbefales å ha en permanent overføring på 10 l/s.. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 29 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ 5.1.2 Spillvann – modellberegning I modellberegningen i vedlegg 3 er det vist beregninger både for dagens og framtidig tilrenning. Noen resultater fra modellberegningen: • Selvrensing av ledningene oppnås uten hjelp av spylemagasiner. • Valgte dimensjoner fungerer både med dagens belastning og i framtidig situasjon. • I modellen er det lagt inn pumping fra Ostangen og Haugdalen til høybrekket ved Aunet. Det må brukes 400 mm selvfallsledning de første 350 m fra høybrekket før 315 mm PVC får nok kapasitet. • Selvrensing oppnås i dykkerledningen over Nidelva ned å pumpe et sumpvolum på 14 m³ med 65 l/s opp til utløpskum ved Eklestrøa på kote 80. 5.1.3 Elvekryssing Eklestrøa - Kvetabekken Elvekryssingen utføres med rørledning av helsveiset 355 PE100 SDR 17. Ledningen senkes til bunnen med bolteløse betong belastningslodd og spyles ned i løsmassene på bunnen. Senteravstanden blir 2,3 m for lodd med vekt på 210 kg i luft. Dimensjonering av loddbelastning finnes i vedlegg 5. Ledningen graves ned i elvebreddene. Begge breddene er erosjonssikret med stein. Sikringsmassene reetableres etter gravingen. Det kontrolleres at eksisterende sikringsmasser har d50 over 400 mm og at sikringen blir over 520 mm tykk. På hver side støpes bendene fast i kummer som gir tilgang til ledningen. 5.1.4 Frostsikring Frostfri dybde beregnes normalt med utgangspunkt frostnedtrenging i masser av sand, grus og stein for 100-års frostmengde. Vannledninger i Trondheim skal ligge med 1,8 m overdekking (Trondheim kommunes VA-norm). Det er kaldere i Klæbu enn i Trondheim med en 100-års frostmengde på 24000 frosttimer og årsmiddeltemperatur på 4,5 °C mot Trondheims 19000 og 5,3 °C (Statens vegvesen, 2014a). Med Klæbus frostmengde er 100-års frostnedtrenging 2,1 m (Statens vegvesen, 2011). Det tilstrebes å holde overdekkingen stor nok som frostsikring. Vannledningen skal ha en permanent vannføring på 10 l/s og spillvannsledningen over dobbelt så står vannføring. Vannet avgir varme og reduserer frostdybden. Hovedledningene er ca 10 km lange. Et tillatt temperaturfall på 1 °C på strekningen tilsvarer en varmeavgivelse fra vannledningen på 4 W/m og 8 W/m for spillvannsledningen, se Figur 5.1. Det tåles da noe mindre enn 2,1 m overdekking. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 30 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Figur 5.1 Varmeavgivelse fra ledning med 10 l/s, 20 W/m for 2 km tilsvarer 4 W/m for 10 km (NTNF og SVV, 1976). Punkt og strekninger med liten overdekking må isoleres. Figur 5.2 viser at om en regner varmeavgivelse på 8 W/m, kan en bruke 10 cm isopor som isolasjon ved 0,5 m overdekking. Ved kryssing over stikkrenner i Amunddalsvegen må det isoleres med 10 cm isopor i kasse rundt ledningene i ca 8 m lengde. Figur 5.2 Isolering ved liten overdekking (NTNF og SVV, 1976). Ut fra Figur 5.2 framgår det at en varmeavgivelse på 4 w/m kompenserer for frostmengden i Klæbu på 24000 frosttimer til å tilsvare ca 15000 frosttimer. Det reduserer frostdybden med ca 25 %, se figur for frostnedtrenging i sand og grus, og overdekking på 1,8 m kan brukes for hovedledningene i Klæbu. Frostnedtrenging i sprengstein kan regnes som 30 % større enn i sand og grus (NTNF og SVV, 1976). 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 31 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Figur 5.3 Frostnedtrenging som funksjon av frostmengde og årsmiddeltemperatur (NTNF og SVV, 1976). 5.2 Pumpestasjoner Det er tre pumpestasjoner i alternativ C, to avløpspumpestasjoner og en trykkøkningsstasjon vann. 5.2.1 Pumpestasjon Ostangen For pumping fra Klæbu ble det først sett på mulighet for å bygge pumpestasjonen ved Osbekken, ca 400 m opp i dalen. Dette med tanke på mindre løftehøyde og friksjonstap i pumpeledningen. Det ble utarbeidet kostnadsoverslag for dette alternativet. Med en slik løsning måtte dykkerledningen fra Tanem forlenges. Driftsavdelingen i klæbu spyler denne ledningen jevnlig for å opprettholde kapasiteten. Behovet for spyling vil trolig reduseres når tilknyttingen til ledningen økes og den oftere vil få selvrensende vannføring. En forlenging av ledningen kunne ha gitt mer problemer med ledningen, selv om utløpsnivået hadde blitt senket. I tillegg er det fra Klæbu kommunes side ønske om å beholde anlegget på Ostangen som en av to baser for VA-driften. I tillegg unngår en å etablere strømforsyning innover dalen og å holde adkomstveg til pumpestasjonen åpen vinterstid. Ombygging av Ostangen renseanlegg Det er gjennomført en befaring til Ostangen renseanlegg for å se på mulighetene for ombygging av renseanlegget til pumpestasjon, men det er ikke utarbeidet forprosjekt for ombygging. Det er god plass i anlegget. Tegning av bassengplassering og branntegning av grunnplanet finnes i vedlegg 6. I dag har renseanlegget mottak av septikslam. Det synes mulig å bygge om septikbassenget og slamlager I og II til kjeller med tørroppstilte pumper og bruke forsedimenteringsbassenget som pumpesump. Da må slamlagrene og septikmottaket tas ut av drift i byggeperioden. Deler av avvanningsrommet på grunnplanet bygges om til pumperom. VVS og elinstallasjoner må bygges om til formålet. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 32 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Figur 5.4 Avvanningsrommet ved Ostangen RA med septikbasseng under lukene sentralt på bildet og slamlager under herrene til venstre. Det er lite sannsynlig at en slik ombygging vil bli rimeligere enn å bygge en ny pumpestasjon. Beregnede byggekostnader på 4,7 mill kr for å bygge stasjonen ved Osbekken er brukt i de videre beregningene. Pumpedimensjonering Pumpeledningen fra Ostangen til Aunet blir 2180 m lang og høydeforskjellen er 46 meter. I dag er tilrenningen fra ca 6000 pe. I 2040 vil nedslagsfeltet ha fra 6400, 9600 eller 12000 pe, avhengig av hvilken løsning som velges for pumping fra Haugdalen og for spillvannsavløp fra GjellanTrøåsen, se avsnitt 6.3.1 for de ulike alternativene. Videre forutsettes at spillvann fra Gjellan-Trøåsen ikke føres ned til Ostangen, og at dimensjonerende tilrenning blir for 6400 pe eller 9600 pe, blir 55 l/s eller 80 l/s. Løftehøyde er stor og i grenseland for vanlige avløpspumper med turtall på 1485 omdreininger per minutt. Et eksempel på en mulig pumpeløsning er vist i figuren under for 315 og 355 mm PE100 SDR11 pumpeledninger og Flygt NZ3301 pumper. Dette er pumper med motor med merkeeffekt på 55 kW. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 33 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Trykktap Hg + Hf [m] for Q 80.00 70.00 60.00 50.00 315 m 40.00 355 30.00 P-NZ 3301 20.00 2 stk P-NZ 3301 10.00 0.00 15 30 45 l/s 60 75 Figur 5.5 Pumpedrift Ostangen, ledningskarakteristikk beregnet for ruhet k = 0,1. Friksjon Tau [N/m²] for Q 10.00 9.00 8.00 7.00 N/m² 6.00 5.00 315 4.00 355 3.00 2.00 1.00 0.00 15 30 45 l/s 60 75 Figur 5.6 Friksjon for selvrensing i pumpeledning fra Ostangen. Diameter på pumpeledningen må holdes så stor som mulig for å minimere friksjonstapet samtidig som en må oppnå stor nok hastighet for selvrensing. Figur 5.5 og Figur 5.6 viser at nødvendig det er mulig å oppnå nok kapasitet for 6400 pe med løsningen med 355 mm pumpeledning. Oppholdstid i ledningen blir under 4 timer med dagens tilrenning. Pumpeberegningen for Ostangen finnes i vedlegg 7. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 34 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Beregningen er konservativ med ruhet på k = 1,0 i pumpeledningen. Med eventuell jevnlig pluggkjøring kan pumpeledningen holdes glattere, og med k = 0,2 vil kapasiteten med 2 pumper i drift være 75 l/s. Da vil det også være mulig å bruke denne pumpeinstallasjonen for 9600 pe, om nødvendig kan en ta i bruk noen av bassengene på Ostangen til utjevningsvolum. 5.2.2 Pumpestasjon Kambrua Avløpsvannet må pumpes fra Kambrua til Eklestrøa. Et areal i skrånende terreng ved bussholdeplassen ved Kambrua er valgt som tomt for pumpestasjonen, se Figur 5.7. Pumpestasjonstomta er oppmålt til grunnlag for prosjekteringen. Figur 5.7 Plassering av pumpestasjon ved Kambrua. Følgende tegninger beskriver pumpestasjonen: • GH200 Pumpestasjon Kambrua – Planskisse • O001 Utomhus pumpestasjon Kambrua • K001 Pumpestasjon Kambrua – Plan • K002 Pumpestasjon Kambrua – Snitt • I01 VVS–tekniske anlegg, Plan 1 • I02 VVS–tekniske anlegg, Kjeller • I10 Plantegning elektriske installasjoner, Plan 1 • I11 Plantegning elektriske installasjoner, Plan kjeller 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 35 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Pumpeinstallasjon Pumpeledningen fra Kambrua til Eklestrøa 1720 m lang og høydeforskjellen er 9 meter. Pumpesystemet dimensjoneres for 12700 pe i 2040 og en pumpekapasitet på 100 l/s. I Figur 5.8 er det vist en mulig løsning med ledningskarakteristikker for 355 PE100 SDR11 pumpeledning med ruhet på 0,2 og 1,0 og ei og to pumper i parallell. Eksempelet her er vist med karakteristikken til pumpa Flygt NZ3171 MT. Dette er pumper med motor med merkeeffekt på 22 kW. Grafen viser at to pumper i parallell har kapasitet på 100 l/s når ruheten i pumpeledningen holdes på 0,2. Det oppnås en skjærspenning på 2 N/m² ved en vannføring på ca 35 l/s. Fra oppstart er det mulig å kjøre en slik pumpeinstallasjon på redusert turtall for lavere friksjonstap og likevel oppnå selvrensing i pumpeledningen. k=1,0 k=0,2 1P 2P Friksjon tau 40.0 20 18 35.0 16 30.0 25.0 12 Løftehøyde (m) 20.0 10 8 15.0 Friksjon, (N/m²) 14 6 10.0 4 5.0 2 0.0 0.0 20.0 40.0 60.0 80.0 100.0 0 120.0 Vannmengde (l/s) Figur 5.8 Pumpesystem Kambrua pumpestasjon, 355 PE SDR11 pumpeledning. Pumpestasjon layout Pumpestasjonen bygges som plassbygd konstruksjon med tørroppstilte pumper i pumpekjeller ved siden av pumpesumpen. Pumpesumpen skal ha et volum mellom start og stopp på 14 m³ for at 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 36 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ pumpestasjonen skal kunne gi selvrensing i nedstrøms dykkerledning. Det bygges sand- og steinfang på innløpet. Sand-/steinfanget skal ha stål sugerør med hurtigkobling på utsiden av bygget. Plan og snitt av pumpestasjonen finnes på tegning GH200, plan for pumpekjeller er vist på Figur 5.9. Pumpeledningen vil få et lavbrekk og det monteres derfor en lufteventil på pumpestokken. Figur 5.9 Kambrua pumpestasjon, plan pumpekjeller. Arkitektur/landskap Det er utarbeidet situasjonsplan og forslag til utforming av stasjonen. Situasjonsplanen finnes på tegning O001. Adkomst blir fra fylkesvegen med oppstillingsplass på stasjonens plan 1 mellom pumpestasjonen og fylkesvegen. Stasjonen blir liggende i skrånende terreng og driftsvegen som går ned fra bussholdeplassen må legges om. Snitt med fasader mot sør-øst og nord-vest finnes i Figur 5.10. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 37 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Figur 5.10 Fasader pumpestasjon Kambrua. Konstruksjon Stasjonen bygges i plassbygd betong. Se tegninger K001 og K002. Masseoppsett og kostnadsoverslag finnes i vedlegg 8. Elektroinstallasjon Stasjonen vil få strømforsyning fra ny nettstasjon på motsatt side av fylkesvegen. Et luftstrekk over tomta må sannsynligvis legges om. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 38 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ Elektroinstallasjon finnes på tegninger I10 og I11 og beskrivelse av elektro og tele-anlegg finnes i vedlegg 8. Ventilasjon, varme og sanitær VVS-tekniske anlegg er vist på tegning I01 og I02 og beskrevet i kostnadsoppsett i vedlegg 8. 5.2.3 Trykkøkningsstasjon Trykkøkningsstasjonen må dimensjoneres for full forsyning til Klæbu ved utfall av forsyningen fra Fremo i framtidig situasjon med 12000 innbyggere, dvs et vannbehov på 40 l/s. Ved vannføring på 40 l/s må trykkøkningsstasjonen løfte vannet tilsvarende friksjonstapet i ledningen fra Bjørkmyr til Klæbu, ca 50 m, i tillegg til forskjellen i trykknivå mellom Trondheim og Klæbu på 12 m. Det gir et effektbehov til pumping på ca 30 kW i framtidig situasjon. I permanent drift skal stasjonen overføre 10 l/s. Ved 10 l/s er effektbehovet langt lavere, ca 3 kW. Trykkøkningsstasjonen er ikke forprosjektert med tegninger og mengdeoppstilling. Trondheim kommune har bygd noen tilsvarende stasjoner, og basert på anbudspriser fra disse stasjonene anslås byggekostnader for trykkøkningsstasjonen å komme på 2,6 mill kr. Modellberegningene i vedlegg 3 viser at stasjonen bør ligge i området mellom kote 125 og 130. Det betyr at trykkøkningsstasjonen må ligge i området sør for golfanlegget før bakken opp mot Lysklett. 6 Kostnader valgt alternativ 6.1 Kostnadsoverslag Kostnadsoverslag for utbygging av alternativ C finnes i avsnitt 4.4.2. I kostnadsoverslaget er det lagt på 20 % for uforutsette kostnader. 6.2 Usikkerhetsanalyse Anslag 6.2.1 Gjennomføring av usikkerhetsanalysen Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse av kostnadsoverslaget basert på Statens vegvesens metodikk Anslag (Statens vegvesen, 2014b ). Usikkerhetsanalysen er rapportert i vedlegg 9. Usikkerhetsanalysen ble gjennomført som et forberedt gruppearbeid med en prosessleder og medhjelper (datastøtte). Deltakere var representanter fra Klæbu kommune, Trondheim kommune, Dovre entreprenør og Multiconsult. I Anslagsarbeidet vurderes anleggskostnadene for hver del av anlegget med utgangspunkt i kostnadsoverslaget uten påslag for rigg og drift og uforutsett. Kostnadsoverslaget er basert på mengder og enhetspriser. Som første del av gruppearbeidet ble enhetsprisene gjennomgått og kostnadsoverslaget for hver delstrekning oppdatert. Så ble kostnadsoverslaget for delstrekningen vurdert av gruppen i forhold til innholdet, og mest sannsynlig kostnad for delstrekningen bestemt, i de fleste tilfellene likt med kostnadsoverslaget. Det er en kjensgjerning at de fleste byggeprosjekter blir dyrere enn beregnet, og overskridelser kan bli store mens besparelser som oftest er av mindre art. Neste steg av Anslaget er for gruppen å angi hvor lav kostnaden kan bli i ett av ti tilfeller en gjennomfører et slikt prosjekt, og tilsvarende angi hvor høy kostnaden kan bli i ett av ti tilfeller. En sitter da igjen med tre verdier for hver delstrekning, 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 39 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ en som er den mest sannsynlige kostnaden, toppunktet på grafen i Figur 6.1, en lav og en høy i hver ende av grafen. Det brukes en høyreskjev gammafordeling for å beskrive sannsynligheten for å ende på verdiene i intervallet mellom høy og lav verdi. Figur 6.1 Sannsynlighet for anleggskostnad, x-aksen kostnad og y-aksen sannsynlighet, (Statens vegvesen, 2014b). Programmet beregner så en forventningsverdi for hver delstrekning ved å vekte kostnader med sannsynlighet. Forventningsverdien tar da høyde for at byggeprosjekter oftere får høyere enn lavere kostnader. Medianverdien, P50, er det punktet i sannsynlighetsfordelingen der halvparten av arealet under kurven ligger til venstre og den andre halvparten til høyre, dvs. 50-prosentkvartilet, P50. Resultatet fra Anslaget presenteres som P50 og forventet verdi. Etter gjennomgang av kostnadene for hver delstrekning, gjøres en vurdering av byggherrekostnader som prosentvise påslag for planlegging og prosjektering, byggeledelse og prosjektledelse og byggelånsrente, grunnerverv i form av faktiske kostnader og usikkerhetsfaktorer i forhold til planlegging og prosjektering, kompleksitet, markedssituasjon, plunder og heft og uforutsett. Alle disse forholdene gis også sannsynlig, høy og lav verdi. Til slutt kjøres en Monte Carlo simulering av utførelsen av alle delstrekningene. Utfallet av kostnaden til delstrekningene regnes som uavhengige av hverandre, dvs at det ikke er noe mønster i overskridelser eller innsparinger mellom delstrekningene. Det blir satt sammen kostnader for hver delstrekning der det velges tilfeldige verdier for kostnaden ut fra sannsynlighetsfordelingen. Dette kjøres typisk 1000 ganger og gir et statistisk grunnlag for å utarbeide en sannsynlighetsfordeling for sluttsummen for hele prosjektet (Statens vegvesen, 2014b). 6.2.2 Resultat av analysen Det er brukt år 2015 som prisnivå. P50-kostnad er beregnet til 98,08 mill kr, mens forventet kostnad er 98,46 mill kr. Standardavviket et 10,36 mill kr, og det er 94 % sannsynlighet for at den totale prosjektkostnaden vil ligge mellom 78,46 mill kr og 117,69 mill kr. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 40 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ For detaljer fra usikkerhetsanalysen henvises det til vedlagte rapport i vedlegg 9. Etter gjennomføringen av usikkerhetsanalysen er det gjort noen mindre endringer i ledningstraseer og pumpestasjoner slik at den totale prosjektkostnaden i overslaget for sannsynlig kostnad er redusert fra 94,7 mill kr til 94,3 mill kr. Differansen er liten og det er valgt å ikke revidere Anslagrapporten i forhold til dette. 6.3 Årskostnader 6.3.1 Varianter av alternativ C Ved beregning av årskostnader er det tatt utgangspunkt i kostnadsoverslaget med de mest sannsynlige kostnadene for hver delstrekning. Pumping i trykkøkningsstasjonen er ikke tatt med i årskostnadene. Pumping Kambrua-Eklestrøa er likt for alle tre alternativene. Det er tre mulige løsninger for pumping fra Klæbu, og det gir følgende alternativer: C1) Kambrua-Eklestrøa. Haugdalen pumpes til Ostangen som i dag. Gjellan-Trøåsen føres ned til Ostangen. Fra Ostangen pumpes det opp til Aunet. C2) Kambrua-Eklestrøa. Haugdalen pumpes til Ostangen som i dag. Fra Ostangen pumpes det opp til Aunet i to trinn med en ekstra pumpestasjon i Sunndalen med adkomst fra Hjelmvegen, Ostangen-Hjelmvegen og Hjelmvegen-Aunet. Gjellan-Trøåsen pumpes fra Hjelmvegen. C3) Kambrua-Eklestrøa. Haugdalen pumpes gjennom miljøgata direkte til Aunet. Gjellan-Trøåsen går med selvfall til Aunet. Ostangen pumpes direkte til Aunet. 6.3.2 Rente og nedskrivingstid Klæbu kommune og Trondheim kommune bruker forskjellig rente og nedskrivingstid ved beregning av årskostnader, som vist i Tabell 6.1. Tabell 6.1 Rente og nedskrivingstid ved beregning av årskostnader Klæbu Trondheim 2,52 % 5,0 % Pumper 20 år 25 år Bygninger (pumpestasjoner) 20 år 40 år Ledningsanlegg 40 år 100 år Rente Klæbu kommune baserer renten på 3-årig rente fra Norges bank og legger på 1 %. Videre er årskostnad for alternativene C1, C2 og C3 beregnet for begge kommunenes kombinasjon av rente og nedskrivingstid. 6.3.3 Årskostnader alternativ C1 Alternativ C1: • Pumping Kambrua-Eklestrøa. • Haugdalen pumpes til Ostangen som i dag. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 41 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu • Gjellan-Trøåsen føres ned til Ostangen. • Fra Ostangen pumpes det opp til Aunet. multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ Nedskrivningsregler Klæbu Tabell 6.2 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu. Alt C1 År Annuitet Nedskrivingstid 20 0.0643 Rente Nedskrivingstid 20 0.0643 Strømpris Nedskrivingstid 40 0.0400 Total Kapitalkostnad Total 0.0252 1 kr/kWh Klæbu Klæbu Trondheim Trondheim kr 72 897 320 Årskostnad kr 21 439 348 Årskostnad kr 94 336 668 Årskostnad Ledningsanlegg 40 kr 76 354 012 kr 3 051 910 kr 57 957 519 kr 2 920 082 kr 18 396 493 kr 926 873 Bygg avløpspumpest 20 kr 8 359 313 kr 537 240 kr 6 497 526 kr 378 664 kr 1 861 787 kr 108 502 Tekniske anlegg 20 kr 3 684 000 kr 236 765 kr 2 947 200 kr 171 757 kr 736 800 kr 42 939 Pumper, avløp 20 kr 2 221 341 kr 142 762 kr 1 777 073 kr 126 088 kr 444 268 kr 31 522 Trykkøkningsstasjon 20 kr 3 718 002 kr 238 950 kr 3 718 002 kr 216 678 Driftskostnader Ledningsanlegg 0.50 % kr 381 770 kr 289 788 kr 91 982 Bygg 0.50 % kr 41 797 kr 32 488 kr 9 309 Tekniske anlegg 2.50 % kr 92 100 kr 73 680 kr 18 420 kr 21 900 kr 21 900 Strøm vannpumpest Strøm Haugdalen 40 år kr 1 062 500 kr 42 469 kr 1 057 464 kr 53 278 Strøm Ostangen 40 år kr 4 768 750 kr 190 609 kr 2 578 198 kr 129 898 Strøm Kambrua 40 år kr 1 436 015 kr 57 398 kr 1 346 264 kr 78 458 Drift Avløpspumpest kr 300 000 Sum kr 5 335 669 kr 89 751 kr 5 231 kr 240 000 kr 60 000 kr 4 732 758 kr 1 294 778 Nedskrivningsregler Trondheim Tabell 6.3 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim. Alt C1 År Annuitet Nedskrivingstid 25 0.0544 Rente Nedskrivingstid 40 0.0400 Strømpris Nedskrivingstid 100 0.0275 Total Kapitalkostnad Total Klæbu 0.050 1 kr/kWh Klæbu Trondheim Trondheim kr 94 336 668 Årskostnad kr 72 897 320 Årskostnad kr 21 439 348 Årskostnad 100 kr 76 354 012 kr 3 846 955 kr 57 957 519 kr 2 920 082 kr 18 396 493 kr 926 873 Bygg avløpspumpest 40 kr 8 359 313 kr 487 165 kr 6 497 526 kr 378 664 kr 1 861 787 kr 108 502 Tekniske anlegg 40 kr 3 684 000 kr 214 697 kr 2 947 200 kr 171 757 kr 736 800 kr 42 939 Pumper, avløp 25 kr 2 221 341 kr 157 610 kr 1 777 073 kr 126 088 kr 444 268 kr 31 522 Ledningsanlegg 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 42 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu Trykkøkningsstasjon 40 kr 3 718 002 kr 216 678 multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ kr 3 718 002 kr 216 678 Driftskostnader Ledningsanlegg 0.50 % kr 381 770 kr 289 788 kr 91 982 Bygg 0.50 % kr 41 797 kr 32 488 kr 9 309 Tekniske anlegg 2.50 % kr 92 100 kr 73 680 kr 18 420 kr 21 900 kr 21 900 Strøm vannpumpest Strøm Haugdalen 40 år kr 1 062 500 kr 61 921 kr 1 062 500 kr 61 921 Strøm Ostangen 40 år kr 4 768 750 kr 277 914 kr 4 768 750 kr 277 914 Strøm Kambrua 40 år kr 1 436 015 kr 83 688 kr 1 346 264 kr 78 458 Drift Avløpspumpest Sum kr 89 751 kr 5 231 kr 300 000 kr 240 000 kr 60 000 kr 6 184 194 kr 4 889 417 kr 1 294 778 6.3.4 Årskostnader alternativ C2 Alternativ C2: • Pumping Kambrua-Eklestrøa. • Haugdalen pumpes til Ostangen som i dag. • Fra Ostangen pumpes det opp til Hjelmvegen. • Gjellan-Trøåsen pumpes fra Hjelmvegen. • Fra Hjelmvegen pumpes det opp til Aunet. Nedskrivningsregler Klæbu Tabell 6.4 Alternativ C2, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu. Alt C1 År Annuitet Nedskrivingstid 20 0.0643 Rente Nedskrivingstid 20 0.0643 Strømpris Nedskrivingstid 40 0.0400 Total Kapitalkostnad Total Klæbu 101 086 668 Årskostnad 0.0252 1 kr/kWh Klæbu 72 897 320 Årskostnad Trondheim Trondheim 21 439 348 Årskostnad Ledningsanlegg 40 kr 81 817 312 kr 3 270 281 kr 57 957 519 kr 2 316 593 kr 23 859 793 kr 953 688 Bygg avløpspumpest 20 kr 9 379 981 kr 602 836 kr 6 231 495 kr 400 488 kr 3 148 486 kr 202 348 Tekniske anlegg 20 kr 3 684 000 kr 236 765 kr 2 947 200 kr 189 412 kr 736 800 kr 47 353 Pumper, avløp 20 kr 2 221 341 kr 142 762 kr 1 777 073 kr 114 210 kr 444 268 kr 28 552 Trykkøkningsstasjon 20 kr 3 984 033 kr 256 047 kr 3 984 033 kr 256 047 Pumpebygg Hjelmv. 20 kr 6 000 000 kr 385 610.28 kr 6 000 000 kr 385 610 Pumper Hjelmvegen 20 kr 1 050 000 kr 67 481.80 kr 1 050 000 kr 67 482 Driftskostnader Ledningsanlegg 416647-RIVA-RAP-001 0.50 % kr 409 087 12. mars 2015 / 00 kr 289 788 kr 119 299 Side 43 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ Bygg 0.50 % kr 46 900 kr 31 157 kr 15 742 Tekniske anlegg 2.50 % kr 92 100 kr 73 680 kr 18 420 kr 21 900 kr 21 900 Strøm vannpumpest Strøm Haugdalen 40 år kr 1 062 500 kr 42 469 kr 1 062 500 kr 42 469 Strøm Ostangen 40 år kr 1 379 235 kr 55 129 kr 1 379 235 kr 55 129 Strøm Hjelmvegen 40 år kr 2 825 926 kr 112 954 kr 2 825 926 kr 112 954 Strøm Kambrua 40 år kr 1 436 015 kr 57 398 kr 1 346 264 kr 53 810.88 Drift Avløpspumpest Sum kr 89 751 kr 3 587 kr 360 000 kr 300 000 kr 60 000 kr 6 159 719 kr 4 710 729 kr 1 448 991 Nedskrivningsregler Trondheim Tabell 6.5 Alternativ C2, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim. År Alt C1 Annuitet Nedskrivingstid 25 0.0544 Rente Nedskrivingstid 40 0.0400 Strømpris Nedskrivingstid 100 0.0275 Total Kapitalkostnad Total Klæbu kr 101 086 668 Årskostnad 0.050 1 kr/kWh Klæbu Trondheim Trondheim kr 72 897 320 Årskostnad kr 21 439 348 Årskostnad Ledningsanlegg 40 kr 81 817 312 kr 4 122 213 kr 57 957 519 kr 2 920 082 kr 23 859 793 kr 1 202 131 Bygg avløpspumpest 20 kr 9 379 981 kr 546 648 kr 6 231 495 kr 363 160 kr 3 148 486 kr 183 488 Tekniske anlegg 20 kr 3 684 000 kr 214 697 kr 2 947 200 kr 171 757 kr 736 800 kr 42 939 Pumper, avløp 20 kr 2 221 341 kr 157 610 kr 1 777 073 kr 126 088 kr 444 268 kr 31 522 Trykkøkningsstasjon 20 kr 3 984 033 kr 232 182 kr 3 984 033 kr 232 182 Pumpebygg Hjelmv. 20 kr 6 000 000 kr 349 669 kr 6 000 000 kr 349 669 Pumper Hjelmvegen 20 kr 1 050 000 kr 74 500 kr 1 050 000 kr 74 500 Driftskostnader Ledningsanlegg 0.50 % kr 409 087 kr 289 788 kr 119 299 Bygg 0.50 % kr 46 900 kr 31 157 kr 15 742 Tekniske anlegg 2.50 % kr 92 100 kr 73 680 kr 18 420 kr 21 900 kr 21 900 Strøm vannpumpest Strøm Haugdalen 40 år kr 1 062 500 kr 61 921 kr 1 062 500 kr 61 921 Strøm Ostangen 40 år kr 1 379 235 kr 80 379 kr 1 379 235 kr 80 379 Strøm Hjelmvegen 40 år kr 2 825 926 kr 164 690 kr 2 825 926 kr 164 690 Strøm Kambrua 40 år kr 1 436 015 kr 83 688 kr 1 346 264 kr 78 458 Drift Avløpspumpest Sum kr 89 751 kr 5 231 kr 360 000 kr 300 000 kr 60 000 kr 7 018 183 kr 5 339 410 kr 1 678 772 6.3.5 Årskostnader alternativ C3 Alternativ C3: • Pumping Kambrua-Eklestrøa. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 44 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ • Haugdalen pumpes gjennom miljøgata direkte til Aunet. • Fra Ostangen pumpes det direkte til Aunet • Gjellan-Trøåsen går med selvfall til Aunet. Nedskrivningsregler Klæbu Tabell 6.6 Alternativ C3, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu. Alt C1 År Annuitet Nedskrivingstid 20 0.0643 Rente Nedskrivingstid 20 0.0643 Strømpris Nedskrivingstid 40 0.0400 Total Kapitalkostnad Total Klæbu 0.0252 1 kr/kWh Klæbu Trondheim Trondheim kr 94 336 668 Årskostnad kr 72 897 320 Årskostnad kr 21 439 348 Årskostnad Ledningsanlegg 40 kr 76 354 012 kr 3 051 910 kr 57 957 519 kr 2 316 593 kr 18 396 493 kr 735 317 Bygg avløpspumpest 20 kr 8 359 313 kr 537 240 kr 6 497 526 kr 417 585 kr 1 861 787 kr 119 654 Tekniske anlegg 20 kr 3 684 000 kr 236 765 kr 2 947 200 kr 189 412 kr 736 800 kr 47 353 Pumper, avløp 20 kr 2 221 341 kr 142 762 kr 1 777 073 kr 114 210 kr 444 268 kr 28 552 Trykkøkningsstasjon 20 kr 3 718 002 kr 238 950 kr 3 718 002 kr 238 950 Driftskostnader Ledningsanlegg 0.50 % kr 381 770 kr 289 788 kr 91 982 Bygg 0.50 % kr 41 797 kr 32 488 kr 9 309 Tekniske anlegg 2.50 % kr 92 100 kr 73 680 kr 18 420 Strøm vannpumpest kr 21 900 kr 21 900 Strøm Haugdalen 40 år kr 1 057 464 kr 42 267 kr 1 057 464 kr 42 267 Strøm Ostangen 40 år kr 2 578 198 kr 103 052 kr 2 578 198 kr 103 052 Strøm Kambrua 40 år kr 1 436 015 kr 57 398 kr 1 346 264 kr 53 810.88 Drift Avløpspumpest Sum kr 89 751 kr 3 587 kr 300 000 kr 240 000 kr 60 000 kr 5 247 910 kr 4 133 735 kr 1 114 176 Nedskrivningsregler Trondheim Tabell 6.7 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim. Alt C1 År Annuitet Nedskrivingstid 25 0.0544 Rente Nedskrivingstid 40 0.0400 Strømpris Nedskrivingstid 100 0.0275 Kapitalkostnad Ledningsanlegg 0.050 1 kr/kWh Total Total Klæbu Klæbu kr 94 336 668 Årskostnad kr 72 897 320 Årskostnad Trondheim Trondheim kr 21 439 348 Årskostnad 100 kr 76 354 012 kr 3 846 955 kr 57 957 519 kr 2 920 082 kr 18 396 493 kr 926 873 Bygg avløpspumpest 40 kr 8 359 313 kr 487 165 kr 6 497 526 kr 378 664 kr 1 861 787 kr 108 502 Tekniske anlegg 40 kr 3 684 000 kr 214 697 kr 2 947 200 kr 171 757 kr 736 800 kr 42 939 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 45 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ Pumper, avløp 25 kr 2 221 341 kr 157 610 kr 1 777 073 kr 126 088 Trykkøkningsstasjon 40 kr 3 718 002 kr 216 678 kr 3 718 002 kr 216 678 kr 444 268 kr 31 522 Driftskostnader Ledningsanlegg 0.50 % kr 381 770 kr 289 788 kr 91 982 Bygg 0.50 % kr 41 797 kr 32 488 kr 9 309 Tekniske anlegg 2.50 % kr 92 100 kr 73 680 kr 18 420 kr 21 900 kr 21 900 Strøm vannpumpest Strøm Haugdalen 40 år kr 1 057 464 kr 61 627 kr 1 057 464 kr 53 278 Strøm Ostangen 40 år kr 2 578 198 kr 150 253 kr 2 578 198 kr 129 898 Strøm Kambrua 40 år kr 1 436 015 kr 83 688 kr 1 346 264 kr 78 458 Drift Avløpspumpest Sum kr 89 751 kr 5 231 kr 300 000 kr 240 000 kr 60 000 kr 6 056 239 kr 4 732 758 kr 1 294 778 6.3.6 Årskostnader sideanlegg i Klæbu Sideanleggene i Klæbu omfatter områdene: • Nordset • Rønningen • Bostad/Storugla • Lysklett • Lysklettgårdene/Holtvegen Kapitalkostnadene regnes med utgangspunkt utbyggingskostnad med fradrag for anleggsbidrag, mens driftskostnadene regnes med utgangspunkt i utbyggingskostnaden. Tabell 6.8 Årskostnader for sideanlegg Klæbu, nedskrivningsregler Klæbu. Sideanlegg Klæbu Kapitalkostnad Ledningsanlegg Driftskostnader Ledningsanlegg Sum sideanlegg Levetid 40 kr 2 764 000 0.50 % kr 15 125 000 Årskostnad kr 110 479 kr 75 625 kr 186 104 Tabell 6.9 Årskostnader for sideanlegg Klæbu, nedskrivningsregler Trondheim. Sideanlegg Klæbu Kapitalkostnad Ledningsanlegg Driftskostnader Ledningsanlegg Sum sideanlegg 416647-RIVA-RAP-001 Levetid 100 Årskostnad kr 2 764 000 kr 139 259 0.50 % kr 15 125 000 12. mars 2015 / 00 kr 75 625 kr 214 884 Side 46 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu 7 ROS-analyse vannforsyning 7.1 Gjennomføring av ROS-analysen multiconsult.no 7 ROS-analyse vannforsyning Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) brukes av de viktigste samfunnssektorene som et beslutningsverktøy for iverksetting av forebyggende tiltak innenfor gitte økonomiske rammer, og å kartlegge beredskapsbehovet (Mattilsynet. 2006). I forprosjektet er det gjennomført ROS-analyse for reservevannsledningen fra Trondheim til Klæbu. ROS-analysen ble ledet av Safetec gjennomført med en gruppesamling med representanter fra Klæbu kommune, Trondheim kommune, Multiconsult og Safetec. Safetec har utarbeidet rapport fra ROSanalysen. Rapporten finnes i vedlegg 10. 7.2 Resultat av analysen Analysen avdekket en del hendelser med liten risiko og en del hendelser med middels risiko. Det er ikke identifisert noen hendelser med uakseptabel risiko. I ROS-analysen ble det heller ikke avdekket sårbarheter hvor det er påkrevet tiltak utover det som allerede er planlagt. Den nye vannledningen vil gi en betydelig mer robust vannforsyning til de aller fleste abonnentene i Klæbu, og gi en svak forbedring for en del av abonnentene i Trondheim. Det ble identifisert noen tiltak som anbefales vurdert nærmere i det videre planarbeidet: Tabell 7.1 Identifiserte forhold som anbefales vurdert nærmere i planarbeidet. Kommentar Identifiserte forhold 1 2 3 4 Kontakte netteier angående sårbarhet ved lynnedslag (skade på elanlegg i pumpestasjon ved lynnedslag). Kontakte netteier angående redundans i kraftforsyning til ny og eksisterende pumpestasjon. Vurdere å legge dobbel ledning fra kummer for å forsyne enkelte forbrukere som bor i spesielt sårbare områder. Vurdere frost mer nøye i dette prosjektet enn det som normalt er behovet i tilsvarende prosjekter. Det må gjøres tilstrekkelige og gode nok vurderinger av frostsikring. Man må også forsikre seg om at man gjør gode nok vurderinger rundt strømningshastighet i vannledningen og frost. Dersom ny reservevannforsyning også skal fungere som hovedvannforsyning, så vil strømningshastigheten i eksisterende 416647-RIVA-RAP-001 Reservevannsledningen skal gi permanent forsyning fra Trondheim til nordlige deler av Klæbu. Ledningen kan også brukes for forsyning fra Klæbu i retning Trondheim. Det gir økt sikkerhet for alle abonnenter i nordlige Klæbu. Ved bygging av sideanlegg fra hovedledningen vurderes etablering av ringsystem. Se frostvurdering i avsnitt 5.1.4. 12. mars 2015 / 00 Side 47 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 8 Faseinndeling og framdriftsplan for utbygging vannforsyningsledning fra Fremo reduseres. Hvilke konsekvenser det eventuelt kan få må vurderes nærmere. 8 Faseinndeling og framdriftsplan for utbygging 8.1 Faseinndeling Det er naturlig å starte nederst for å kunne ta I bruk anleggene etter hvert som de bygges. NVE og SVV ønsker å utføre sikringen av bekken i Amunddalen så snart som mulig, og VA-anlegget på strekningen planlegges utført samtidig som sikringen. Prosjektgruppen hatt møter med NVE og SVV omkring dette. Trafikkavvikling og sammenhengende utlegging av sprengstein til sikring av bekken og fylling for VA/gs-veg gjør at felles gjennomføring er hensiktsmessig. Men det er ikke avtalt noe med tanke på felles entreprise for VA-anlegg og sikring. Avklaringer omkring dette må startes etter kommunenes vedtak om utbygging. Videre tas delstrekning for delstrekning oppover mot Klæbu. Det er forventet større trykk i anleggsbransjen i distriktet når bygging av E6 sørover fra Trondheim kommer i gang. Da kan det være hensiktsmessig å dele opp prosjektet i flere entrepriser slik at det blir overkommelig for de mindre entreprenørene. Et annet moment er å få fordelt utbyggingskostnadene noenlunde jevnt utover anleggsperioden. 8.2 Framdriftsplan Det tas sikte på oppstart av anleggsarbeider høsten 2015 og ferdigstilling sommeren 2018. Figur 8.1 viser et forslag til framdriftsplan. Figur 8.1 Framdriftsplan for utbygging. Framdriftsplanen gir fordeling utbyggingskostnader som vist i Tabell 8.1 Tabell 8.1 Årlig fordeling av utbyggingskostnader. Klæbu Kambrua-Kvetabekken Kambrua pumpest 416647-RIVA-RAP-001 60 % 60 % 2015 kr 0 kr 0 12. mars 2015 / 00 2016 kr 7 326 555 kr 4 803 936 2017 kr 0 kr 0 2018 kr 0 kr 0 Side 48 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu Solemsb-kommunegr Kommunegr- Kambrua Bratsberg- Amunddalen Trykkøkningsstasjon Hallset- Solemsb Ostangen- Hallset Ostangen pumpest Sum Inkl mva 100 % 60 % 0% 100 % 100 % 100 % 100 % kr 0 kr 3 516 746 kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 kr 3 516 746 kr 4 395 933 multiconsult.no 9 Referanser kr 10 959 900 kr 2 344 498 kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 kr 25 434 889 kr 31 793 611 kr 0 kr 0 kr 0 kr 2 826 447 kr 28 176 460 kr 0 kr 0 kr 31 002 907 kr 38 753 633 kr 0 kr 0 kr 0 kr 1 413 223 kr 0 kr 7 589 040 kr 7 834 640 kr 16 836 903 kr 21 046 129 Trondheim 2015 2016 2017 2018 Kambrua-Kvetabekken 40 % 0 4 884 370 0 0 Kambrua pumpest 40 % 0 3 202 624 0 0 Solemsb-kommunegr 0% 0 0 0 0 Kommunegr- Kambrua 40 % 2 344 498 1 562 998 0 0 Bratsberg- Amunddalen 100 % 0 9 676 640 0 0 Trykkøkningsstasjon 0% 0 0 0 0 Hallset- Solemsb 0% 0 0 0 0 Ostangen- Hallset 0% 0 0 0 0 Ostangen pumpest 0% 0 0 0 0 Sum 2 344 498 19 326 632 0 0 Inkl mva 2 930 622 24 158 291 0 Kostnadstallene i Tabell 8.1 er fra usikkerhetsananlysen og er fordelt innenfor anleggsperioden fra framdriftsplanen. Disse kostnadene inkluderer planlegging og prosjektering og grunnundersøkelser som vil komme i forkant av utførelsen. 9 Referanser Rambøll 2010a NVE Midt-Norge, Utglidning i Amundsdalen, Klæbu, Rapport nr 01, 7.1.2010. NVE 2012 Tiltak i vassdrag, Sikringstiltak mot kvikkleireskred i Amundbekken i Amunddalen, Detaljplan, 3.9.2012. Rambøll 2010b NVE Region Midt, Utglidning i Amundsdalen, Geoteknisk vurdering av stabilitet og sikringstiltak, oppdrag nr 6090687, Rapport nr 02, 18.2.2010. Rambøll 2014 Nettsimulering Bruråk – Eklesbakken, 4.4.2014. Myhr 2015 Personlig meddelelse fra Nils Børje Myhr, Klæbu kommune. Mattilsynet 2006 Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen – Veiledning, mai 2006. Trondheim kommune Trondheim kommune VA-norm, http://www.va-norm.no/VA-norm/Kommuner/Trondheim Statens vegvesen 2014a Statens vegvesen håndbok N200 Vegbygging, juni 2014. Statens vegvesen 2014b Statens vegvesen håndbok R764 Anslagsmetoden, juni 2014. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 49 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 9 Referanser Statens vegvesen 2011 Statens vegvesen håndbok 018, Vegbygging, januar 2011. NTNF og SVV 1976 Frost i jord, sikring mot teleskader, Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd og statens vegvesens utvalg for Frost i jord, november 1976. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 50 av 50 MULTICONSULT/TRONDHEIM KOMMUNE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE AV NY RESERVEVANNFORSYNING MELLOM TRONDHEIM OG KLÆBU HOVEDRAPPORT ST-10195-3 www.safetec.no www.safetec-group.com www.abs-group.com Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport Type dokument: Hovedrapport Rapporttittel: Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Kunde: Multiconsult/Trondheim kommune OPPSUMMERING: Trondheim og Klæbu kommuner samarbeider om et forprosjekt for spillvannløsning for områdene Klæbu–Bratsberg–Tiller, samt reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu. Safetec er engasjert for å gjøre en enkel ROS-analyse av den planlagte reservevannløsningen fra Trondheim til Klæbu, som en del av prosjekteringsarbeidet som Multiconsult utfører for Trondheim kommune. Analysen har avdekket en del hendelser med liten risiko, og en del hendelser med middels risiko. Det er ikke identifisert noen hendelser med uakseptabel risiko. I ROS-analysen er det heller ikke avdekket sårbarheter hvor det er påkrevet tiltak utover det som allerede er planlagt. Den nye reservevannledningen vil gi en betydelig mer robust vannforsyning. Ingen tiltak er påkrevet, men det er likevel identifisert noen tiltak som anbefales vurdert nærmere i det videre planarbeidet, fordi de både kan gi redusert risiko, og gi andre gevinster for prosjektet. Dokument nr. ST-10195-3 Forfattere S. Anda, Ø. Skogvang Referanse til deler/utdrag av dette dokumentet som kan føre til feiltolkning, er ikke tillatt. Rev. Dato 1.0 2.0 Grunn for rev. Kontrollert Godkjent 28.01.2015 Utkast G. Aa. Dahle E. M. Rokstad 11.02.2015 Endelig rapport G. Aa. Dahle E. M. Rokstad ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side i Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport Innhold 1 INNLEDNING .................................................................................................................................... 1 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................. 1 1.2 Formål...................................................................................................................................... 1 1.3 Omfang og avgrensninger ....................................................................................................... 1 1.4 Forutsetninger og antakelser .................................................................................................. 2 1.5 Terminologi ............................................................................................................................. 2 1.6 Analysegruppens sammensetning .......................................................................................... 3 2 METODIKK ....................................................................................................................................... 4 3 SYSTEMBESKRIVELSE ....................................................................................................................... 7 3.1 Krav .......................................................................................................................................... 7 3.2 Kort beskrivelse av prosjektet ................................................................................................. 9 4 FAREIDENTIFISERING, RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERING ....................................................... 12 5 RISIKOHÅNDTERING/TILTAK .......................................................................................................... 14 6 USIKKERHET ................................................................................................................................... 15 7 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER ................................................................................................. 16 8 REFERANSER .................................................................................................................................. 17 ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side ii Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Trondheim og Klæbu kommuner samarbeider om et forprosjekt for spillvannløsning for områdene Klæbu–Bratsberg–Tiller, samt reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu. Multiconsult skal gjøre prosjektering for prosjektet, der Trondheim kommune er oppdragsgiver. Som en del av prosjekteringsoppdraget er Safetec engasjert for å gjøre enkel ROS-analyse av den planlagte reservevannløsningen fra Trondheim til Klæbu. 1.2 Formål ROS-analysen har følgende formål: 1.3 - kartlegge potensielle farlige forhold og sårbarheter - beskrive og stedfeste risikoen (sannsynlighet og konsekvens) - avdekke behov og foreslå tiltak knyttet til identifiserte risikoer - oppsummere og rangere risikoer i risikomatrise - være en beslutningsstøtte for implementering av tiltak - grunnlag for nærmere vurdering i beredskapsanalyse Omfang og avgrensninger Prosjektet gjelder «Forprosjekt VA. Tiller–Bratsberg–Klæbu, spillvanns- og reservevannløsning». Spillvann er ikke dekket av denne ROS-analysen, denne gjelder kun for reservevannløsningen. Analysen avgrenses i utgangspunktet til det geografiske planområdet i dette forprosjektet. Analysen dekker bare reservevannforsyningen, det vil si at spillvannledningen dekkes ikke av denne ROSanalysen. Den delen av vannledningen som ligger utenfor planområdet er ikke omfattet av analysen. Analysen omhandler risiko for abonnenter (3. person) og samfunn, ikke personrisiko for vannverkets ansatte eller risiko for akutt forurensning som ikke berører vannforsyningen. Analysen avgrenses i utgangspunktet til den nye vannledningen for drikkevann (med det som følger med av kummer, grøfter, fyllinger etc. i dens nære omgivelser). I risikoanalysen kan vi foreslå, begrunne og anbefale tiltak som bør gjennomføres. Om et tiltak blir gjennomført er en beslutning som kan avhenge også av andre forhold som ikke er behandlet i risikoanalysen. Beslutningen om tiltaket skal gjennomføres eller ikke er utenfor omfanget av analysen. Beredskap og systemer for å levere tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig, det vil si ved et langvarig bortfall av både hovedvannkilden og reservevannfor- ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport syning, er ikke dekket av denne analysen. (Vannverkseier gjennomfører nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeider beredskapsplaner jf. lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap og forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid.) 1.4 Forutsetninger og antakelser Det forutsettes at: - 1.5 drikkevannsforskriften er kjent reservevannledning og spillvannledning legges ved siden av hverandre og følger samme trasé høydebassenget i Klæbu (kote 205 moh) ligger høyere enn Steinan høydebasseng (kote 190 moh), slik at det må etableres en pumpestasjon for å få frem vannet opp til Klæbu drikkevannet kan ledes i begge retninger, slik at pumpestasjonen også vil måtte ha trykkreduksjonsutsyr NVE gjør erosjonssikring langs Amundbekken anleggsarbeidet i Amundsdalen oppover fra Kambrua utføres samtidig med NVEs planlagte ras- og flomsikringsarbeider langs Amundsbekken vannledningen følger fylkesveg 885 videre mot Klæbu, stort sett i fylling (som kan bli en fremtidig gang- og sykkelveg) vannet som tilføres avgrenset system ikke er forurenset trykket i planlagt reservevannledningen vil være høyere enn i omgivelsene under normal drift en del abonnenter i området mellom Tillerbrua og Klæbu vil få vann fra reservevannledningen som sin primære vannkilde Terminologi1 Beredskap planlegging og forberedelser av tiltak for å begrense eller håndtere kriser eller andre uønskede hendelser på best mulig måte (NOU 2000:24 og NOU 2006:6, Ref. 1 og 2). Risiko En kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens ved en (uønsket) hendelse. Risikoanalyse Systematisk framgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, og årsaker til samt konsekvenser av disse. Sårbarhet Et utrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet (NOU 2000:24) Sårbarhetsanalyse En systematisk gjennomgang av et system med den hensikt å vurdere systemets evne til å motstå trusler og overleve uønskede hendelser, ved å identifisere trusler og risiko og evaluere evne til stabilisering av systemet. Helhetlig ROS-analyse En vurdering av 1 Terminologi i henhold til retningsgivende standarder og veiledninger for ROS-analyser og risikovurderinger (Ref. 3, 4, 5, 6 og 7). ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 2 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 1.6 1) hvilke uønskede hendelser som kan komme til å skje, 2) sannsynlighet for at en uønsket hendelse vil inntreffe, 3) sårbarhet ved systemer som påvirker sannsynligheten og konsekvensene, 4) hvilke konsekvenser hendelsen eventuelt vil få, og 5) usikkerheten knyttet til vurderingene, det vil si hvor god kunnskap vi har om fenomenene som skal vurderes. Analysegruppens sammensetning Deltakerne i analysen er vist i Tabell 1.1. Oppstartsmøtet ble gjennomført hos Multiconsult i Trondheim 12.01.2015. Arbeidsmøtet ble gjennomført hos Multiconsult i Trondheim 14.01.2015. Tabell 1.1 Deltakere i møtene Navn Stilling Firma Lars Petter Risholt Oppdragsleder Multiconsult Hilde Bellingmo Prosjektleder Trondheim kommune X Andreas Ellingsson Kommunalteknikk Trondheim kommune X Kristin Langset Prosjektsekretær Trondheim kommune X Roald Klausen Vann- og avløp Klæbu kommune X Lisbeth Jamtli Oppdragsmedarbeider, vann og avløp Multiconsult X Bjørn Bjerkli Arbeidsleder, vann og avløp Trondheim kommune X Shaima Ali Alnajim Geotekniker Trondheim kommune X Konstantinos Kalomoiris Geotekniker Trondheim kommune Sigbjørn Anda Sikkerhetsingeniør Safetec X X Øystein Skogvang Senior sikkerhetsingeniør Safetec X X ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Oppstartsmøte Arbeidsmøte X X X Side 3 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 2 METODIKK Metodikken som er benyttet for denne risiko- og sårbarhetsanalysen baserer seg på NS 5814 (Ref. 3). I tillegg er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder om helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen og direktoratets temaveileder samfunnssikkerhet i arealplanlegging – kartlegging av risiko og sårbarhet også benyttet i arbeidet (Ref. 4 og 5). Kravene (anbefalinger, «børkrav») til hvordan en ROS-analyse innen vannforsyning gjennomføres er beskrevet i Mattilsynets veiledning Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen (Ref. 6). Hovedkilden til informasjon om risikoer, sårbarheter og tiltak er det gjennomførte arbeidsmøtet. Den overordnede prosessen er illustrert i Figur 2.1. 1. Beskrive analyseobjekt, formål og vurderingskriterier 2. Identifisere sikkerhetsproblemer 3. Vurdere risiko 4. Foreslå tiltak 5. Dokumentere 1. Oppstart, definere omfang og forventninger, innhente datagrunnlag, avklare akseptkriterier, avklare skala for sannsynlighet og konsekvens. 2. Arbeidsmøte, sjekklister. 3. Årsaksbeskrivelse, konsekvensbeskrivelse, fastsettelse av sannsynlighet og konsekvens, risikomatrise. 4. Utforming av anlegg, tekniske tiltak, tiltak rettet mot personell, vedlikeholdsmessige tiltak, beredskap. 5. Beskrive datagrunnlag, fremgangsmåte og resultater, rapportutkast, høringsrunde, endelig rapport. Figur 2.1 Trinn i grovanalyse For de mest kritiske sikkerhetsproblemene skal risikoen vurderes. De viktigste resultatene oppsummeres i en risikomatrise som angitt i Tabell 2.1: ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 4 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport Tabell 2.1 Risikomatrise med sannsynlighets- og konsekvensbeskrivelser Konsekvens Sannsynlighet K1 Liten K2 Middels K3 Stor K4 Svært stor S4 Svært stor S3 Stor S2 Middels S1 Liten Beskrivelser av sannsynlighetsklasser og konsekvensklasser er vist i Tabell 2.2: Tabell 2.2 Beskrivelse av sannsynlighetsklasser Sannsynlighetsklasse Kriterier S1: Liten sannsynlighet a: Hendelsen er ukjent i bransjen b: Faglig skjønn tilsier at hendelsen ikke helt kan utelukkes c: Trusselvurdering tilsier at hendelsen er lite sannsynlig S2: Middels sannsynlighet a: Bransjen kjenner til at hendelsen har inntruffet de siste 5 år b: Faglig skjønn og føre-var hensyn tilsier at det er riktig å ta høyde for at hendelsen kan oppstå i vannverket de neste 10-50 år c: Trusselvurdering tilsier at hendelsen er middels sannsynlig S3: Stor sannsynlighet a: Det er kjent i bransjen at hendelsen forekommer årlig b: Vannverket har selv opplevd enkeltstående tilfeller, eller hendelsen har nesten inntruffet c: Faglig skjønn og føre-var hensyn tilsier at hendelsen kan oppstå i vannverket i løpet av de neste 1-10 år d: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har stor sannsynlighet S4: Svært stor sannsynlighet a: Hendelsen forekommer fra tid til annen i vannverket b: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har svært stor sannsynlighet ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 5 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport Tabell 2.3 Beskrivelse av konsekvensklasser Konsekvensklasse Kriterier K1: Liten konsekvens a: Kvalitet: Kvalitet påvirkes ubetydelig, gjeldende krav overholdes b: Leveranse: Ubetydelig påvirkning c: Omdømme & økonomi: Omdømme ikke truet, eller økonomisk tap mindre enn 5% av årlig kostnader K2: Middels konsekvens a: Kvalitet: Kortvarig, mindre brudd på gjeldende krav b: Leveranse: Kortvarig (timer) svikt i forsyning til enkelte områder c: Omdømme & økonomi: Omdømme truet, eller økonomisk tap 510 % av årlig kostnader K3: Stor konsekvens a: Kvalitet: Brudd på gjeldende krav, ulempe for helse b: Leveranse: Langvarig svikt (dager) i forsyning til enkelte områder c: Omdømme & økonomi: Omdømme kortvarig tapt, eller økonomisk tap 10-20 % av årlig kostnader K4: Svært stor konsekvens a: Kvalitet: Alvorlig brudd på gjeldende krav, fare for liv og helse, drikkevannsforskriftens §18 trer i kraft b: Leveranse: Langvarig svikt som rammer flertallet av abonnentene c: Omdømme & økonomi: Omdømme langvarig tapt, eller økonomisk tap større enn 20 % av årlig kostnader Det er valgt å benytte identiske beskrivelser av konsekvens- og sannsynlighetsklasser som i Mattilsynets veileder. Selv om man benytter like konsekvens- og sannsynlighetsklasser skal man uansett likevel være svært varsom med å sammenligne risikoer som er identifisert og vurdert i forskjellige analyser, fordi formål, omfang, forutsetninger med mer kan være svært forskjellige, og vurderingene av risikoer og sårbarheter vil da kunne være gjort på ulike grunnlag. Mattilsynets veileder angir følgende akseptkriterier, direkte knyttet til fargene i matrisen: - Rød: Risiko må reduseres – gjennomføring av forebyggende tiltak og beredskapstiltak er nødvendig. Gul: Aktiv risikohåndtering – gjennomføring av forebyggende tiltak og beredskapstiltak vurderes, samvirke med andre aktører utredes. Grønn: Forenklet risikohåndtering – opprettholdelse av forebyggende tiltak, dvs. drift av barrierer (daglig internkontroll og avviksbehandling). I tillegg angis det for denne analysen at løsninger som ikke er i henhold til de foreslåtte minimumskravene som er angitt i veilederen og gjengitt i kapittel 3.1, kan medføre en uakseptabel risiko, enten det gjelder eksisterende løsninger eller den nye vannledningen med tilhørende ny infrastruktur. Vedlegg A, analyseskjema, beskriver nærmere de ulike risikoene og sårbarhetene som er vurdert, mens hovedfunnene er oppsummert i kapittel 4 og 5 i denne rapporten. ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 6 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 3 SYSTEMBESKRIVELSE Systembeskrivelsen består av to deler. Først blir de overordnede kravene til drikkevannet og vannforsyningen gjennomgått, deretter går vi inn i beskrivelser og kart for å vise den planlagte løsningen for vannforsyningen fra Trondheim til Klæbu. 3.1 Krav § 11 i drikkevannsforskriften (Ref. 7) beskriver krav til leveringssikkerhet og beredskap for normale forhold: «Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeide beredskapsplaner jf. lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap og forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid, for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig.» Dette er krav til helheten i forsyningen av drikkevann. Den nye vannledningen representerer bare en av flere komponenter i den helheten som skal sikre drikkevann av god kvalitet under normale forhold, og i avvikssituasjoner hvor en eller flere kilder er ute av drift, i kortere eller lengre tid. § 13 i drikkevannsforskriften beskriver krav til materialvalg og dimensjonering av transportsystem og vannbehandlingsanlegg «Materialer i transportsystem, internt fordelingsnett og vannbehandlingsanlegg med videre som direkte eller indirekte kommer i kontakt med vann i vannforsyningssystem, må ikke kunne avgi stoffer til vannet som kan medføre fare for helseskade eller som kan føre til en uakseptabel endring i vannets sammensetning, herunder en forringelse av vannets sensoriske egenskaper. Transportsystem og vannbehandlingsanlegg skal være tilstrekkelig dimensjonert og tilrettelagt slik at: 1. vannbehandlingen fungerer tilfredsstillende og kravene til drikkevannskvalitet overholdes også ved maksimalt vannforbruk og under perioder med ugunstigst råvannskvalitet, 2. kravene til tilfredsstillende vannkvalitet og -mengde kan opprettholdes under reparasjons- og vedlikeholdsarbeider, filterspyling, renhold med mer.» Dette innebærer at transportsystemet og tilhørende anlegg er bygget med tilstrekkelig redundans og kapasitet, slik at det er mulig å gjøre vedlikehold (korrigerende og forebyggende), og samtidig opprettholde tilstrekkelig vannforsyning og vannkvalitet til abonnentene. Mattilsynets veiledning, Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen, del B, ROS-analyse (Ref. 6), anbefaler et ambisjonsnivå for grunnleggende sikkerhetstiltak, med konkrete krav til: ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 7 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport - Nødvann Kraftforsyning Brannvann Sikring av informasjon og eiendom Tilbakestrømningsvern Dette gjelder for helheten i vannforsyningen, og for de berørte abonnentene i Klæbu må disse kravene sees i sammenheng med følgende forhold: - eksisterende beredskap for forsyning av nødvann eksisterende vannforsyning fra høydebassenget med grunnvann fra Fremo den kvaliteten vannet i den nye ledningen vil få, først og fremst fra Trondheim, men også fra Klæbu når strømretningen for vannet går fra Klæbu til Trondheim Alle disse tre punktene er utenfor omfanget av analysen. Krav til kraftforsyning, sikring av informasjon og eiendom samt krav til tilbakestrømningsvern er relevant for prosjekteringen av den nye vannledningen. Følgende anbefalinger gis i veiledningen: «Kraftforsyning • Vannforsyningen bør tilrettelegges slik at bortfall av ordinær strømforsyning i inntil tre døgn ikke påvirker leveransen nevneverdig Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anbefaler at strømbrudd med varighet på inntil en uke bør vurderes. Aktuelle tiltak kan være egne eller avtalefestede nødstrømaggregater, utnyttelse av høydebasseng, batteristrøm (UPS) for styringssystemer mv. For vannverk som er avhengig av høydebasseng for å opprettholde normal forsyning i et definert tidsrom, skal det etableres rutiner som til enhver tid sikrer nødvendig fyllingsnivå i basseng.» «Brannvann • • Vannverket bør kunne forsyne brannvann til ordinær brannslokking, dvs. 20 l/sek i boligbebyggelse, og 50 l/sek i annen bebyggelse med mindre kommunal ROS avdekker ytterligere behov. Eier av sårbart objekt har ansvaret for vannbehovet til brannslukking og sprinkleranlegg utover vannverkets ordinære forsyning, for eksempel ved at det etableres lokalt basseng med pumpeanlegg.» «Sikring av informasjon og eiendom • • Detaljert geografisk informasjon om vannforsyningssystemer og beredskapsplaner bør som hovedregel ikke være fritt tilgjengelig på internett. Kritiske installasjoner som vannbehandlingsanlegg, pumpestasjoner og høydebasseng bør sikres mot uønsket inntrengning. Sikkerhetstiltakene bestemmes ut fra en lokal vurdering.» ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 8 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport «Tilbakestrømningsvern Det er forbudt å forurense vannforsyningen, og brudd på bestemmelsen kan medføre bøtlegging og erstatningsansvar. Vannverkeier har i dag ingen hjemmel til å pålegge tilbakestrømningsvern. • • • 3.2 Overtrykk i ledningssystemene bør i størst mulig grad opprettholdes, også ved redusert vannkvalitet og når kokeanbefaling er gitt. Vannverket bør informere abonnenter som håndterer farlige eller forurensende stoffer om risiko for tilbakestrømning til offentlig ledningsnett. Abonnenter som medfører en risiko for forurensning, bør ha tilstrekkelig tilbakestrømningsvern.» Kort beskrivelse av prosjektet Beskrivelsene er basert på informasjon fra konkurransegrunnlaget, og informasjon fremkommet på oppstartsmøtet og arbeidsmøtet. Trondheim og Klæbu kommuner samarbeider om et forprosjekt for spillvannløsning for områdene Klæbu – Bratsberg- Tiller, samt reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu. Forprosjektet skal omhandle overføring/tilknytting av avløp fra Bratsberg (Eklesbakken og Bratsberg sentrum) og Klæbu kommune til Tiller i Trondheim kommune. Tilknytningspunkt vil være eksisterende avløpsledning ved Kvetabekkens utløp i Nidelva. Videre skal forprosjektet omfatte vannledninger som i hovedsak legges i samme grøft som avløpsledningen. På bakgrunn av tidligere utført forstudie har Klæbu kommune vedtatt at de vil gå videre med en løsning som medfører at avløpsvannet fra Klæbu kommune føres til Trondheim (Høvringen renseanlegg), slik at blant annet Ostangen renseanlegg kan nedlegges. Videre kan da Klæbu kommune få reservevann fra Trondheim. Trondheim og Klæbu kommuner vil gå videre i samarbeidet ved å få utarbeidet et forprosjekt som bygger på dette. Forprosjektet skal gi grunnlag for endelig beslutning i de to kommuner om realisering av prosjektet. Området som berøres omfatter en strekning på ca. 7,5 km, og har utfordringer knyttet til bl.a. grunnforhold og topografi. Ledningene for spillvann og drikkevann vil legges i samme grøft og fylling langs hele strekningen. Fra Kambrua vil vannledningen følge Amundbekken og fylkesveg 885 som går tett ved hverandre oppover i den trange Amundsdalen. Her planlegger NVE et større erosjonssikringsarbeid, for å sikre dalsidene, vegen og elva mot alvorlige konsekvenser ved ekstremvær, flom og ras. Ledningene for spillvann og drikkevann legges i deres plastrede fyllinger på deler av strekningen. Dermed utføres nødvendig sikring av vannledningene i samme vending. Dette stiller imidlertid krav til koordinering i planlegging og gjennomføring, noe både kommunene, Multiconsult og NVE allerede har igangsatt. Videre mot Klæbu legges de nye ledningene i hovedsak i en ny fylling langs fylkesvegen, en fylling som legges til rette for at det en gang i fremtiden skal kunne anlegges gang- og sykkelveg på den. Ellers legges ledningene i vegskulderen. Det er kvikkleire i området, som vist i Figur 3.1. Vegen, bekken og området i Amundsdalen er utsatt for ras, steinsprang og jordskred, spesielt ved store nedbørsmengder, og en har erfart rashendelser som ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 9 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport har ført til at vegen må stenges, men en har ikke erfart rashendelser som har vært så omfattende at vegen har fått skader. Ved flom vil vannstanden kunne gå opp til vegdekket i enkelte punkt. Figur 3.1 Kart fra skrednett.no, viser at vannledningene planlegges lagt gjennom aktsomhetsområder med kvikkleire i grunnen. Rødskravering angir høy faregrad, oransje angir middels faregrad, omtrentlig plassering av vannledningene. Amundsdalen er den trange dalen mellom Bratsbergåsen og Nordsetrønningen. Det meste av Klæbu får i dag drikkevann fra grunnvannskilde på Fremo, via høydebassenget, som vist på Figur 3.2. Høydebassenget ligger på kote 205 moh. Det er planlagt en sammenkobling mellom den nye reservevannledningen og dette høydebassenget, og siden Trondheimsvannet forsynes via Steinan ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 10 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport høydebasseng på kote 193, er det behov for både pumpeutstyr (for å få Trondheimsvannet opp til Klæbu når vannets strømretning er mot Klæbu) og trykkreduksjonsutstyr (for å få Klæbuvannet ned mot Trondheim når vannets strømretning er fra Klæbu) et sted underveis. Dette er planlagt installert i en pumpestasjon som vil bli plassert i Amundsdalen vest for kvikkleiresonen Storugla, (Figur 3.1 og Figur 3.3). Figur 3.2 Klæbu sentrum, med høydebassenget litt til venstre i kartutsnittet. Reservevannledningen kommer inn nordfra ved Hallset. Figur 3.3 Pumpestasjon med pumpeutstyr og trykkreduksjonsutstyr plasseres ved den blå trekanten til høyre på figuren. ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 11 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 4 FAREIDENTIFISERING, RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERING En mer detaljert beskrivelse av identifiserte uønskede hendelser, risiko- og sårbarhetsvurderinger er vist i vedlegg A. De identifiserte uønskede hendelsene med ID er vist i Tabell 4.1. Det er disse numrene som er brukt i risikomatrisen i Tabell 4.2 Tabell 4.1 Uønskede hendelser med ID. ID Uønsket hendelse 1 Skader pga. lokalt lynnedslag 2 Strømutfall 3 Utfall av telefonsignal 4 Forurensning av vannforsyning (innenfor planområdet) 5 Teknisk feil i pumpestasjonen uten konsekvens for vannforsyningen 6 Teknisk feil i pumpestasjonen med konsekvens for vannforsyningen 7 Feil på kum 8 Ras med konsekvens for vannledningen 9 Ras med konsekvens for pumpestasjon eller andre installasjoner langs traséen 10 Flom 11 Frost (det kan være 10 grader kaldere i Klæbu enn i Trondheim) 12 Isgang i elv/bekk med konsekvens for vannforsyning. Tabell 4.2 Risikomatrise Konsekvens Sannsynlighet K1 Liten K2 Middels S2 Middels 3, 5 11 S1 Liten 7 1, 2, 6, 12 K3 Stor K4 Svært stor S4 Svært stor S3 Stor 4, 8, 9, 10 Risikomatrisen viser at det ikke er noen risikoer i det røde området (stor risiko), noen i det gule området og en god del risikoer i det grønne området med liten og akseptert risiko. De fleste uønskede hendelsene vil bli håndtert på en tilfredsstillende måte med eksisterende beredskap, uten at det merkes hos sluttbruker. Et eksempel på en sårbarhet som kan gi en utfordringer i håndteringen av uønskede hendelser er den planlagte kommunikasjonen mellom de tekniske systemene i pumpestasjonen og ved høydebassenget ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 12 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport i Klæbu. I dag er det planlagt at disse systemene skal kommunisere via GSM-nettet. Ved et langvarig strømbrudd vil GSM-nettet kunne falle ut, og da vil det ikke være mulig å styre pumper og trykkreduksjonsanlegg i pumpestasjonen ved Amundsdalen fra høydebassenget i Klæbu, og omvendt. Da vil heller ikke anleggene kunne fjernstyres, men de kan opereres manuelt ved at en operatør kjører de to anleggene manuelt, og kjører bil i mellom. Alternativt kan de opereres manuelt av en person på hvert sted som kommuniserer på radio. Den alternative løsningen for fjernstyring og kommunikasjon mellom anleggene er med kabel som ligger langs vannledningen, i samme grøfter og fyllinger. Denne løsningen har andre svakheter, slik som at det ved et ras eller mindre utglidninger i grunnen er stor sannsynlighet for brudd i kabelen, og man er likevel tilbake til alternativet med manuell styring på de to lokasjonene. Selv om det vil ta noe tid å komme seg til de to stedene ved en eventuell uønsket hendelse som krever det, vil situasjonen kunne komme under kontroll raskt nok til at det bare vil medføre mindre konsekvenser for abonnentene, og i de fleste tilfeller bare for en liten gruppe av abonnenter. Flere uønskede hendelser vil bli fanget opp av redundansen i de tekniske systemene, eller kunne håndteres av en operatør innen rimelig tid, før det får så store konsekvenser at tilstrekkelig vannforsyning og vannkvalitet til abonnentene ikke kan opprettholdes (Tabell 4.3): Tabell 4.3 Kort om håndtering av en del av hendelsene Hendelser fanget opp av redundans Hendelser som håndteres av operatør Teknisk feil i pumpestasjonen uten konsekvens for vannforsyningen Utfall av telefonsignal Teknisk feil i pumpestasjonen med konsekvens for vannforsyningen Frost Feil på kum Forurensning av vannforsyning (innenfor planområdet) Strømutfall Ras med konsekvens for vannledningen ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Skader pga. lokalt lynnedslag Side 13 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 5 RISIKOHÅNDTERING/TILTAK For en del av hendelsene med liten risiko er det foreslått risikoreduserende tiltak som vil kunne gi ytterligere risikoreduksjon og andre gevinster hvis de blir gjennomført. Tiltak for disse risikoene er ikke påkrevet, men kan gi gevinster for prosjektet som det er verdt å vurdere i forprosjektet og/eller i den videre planleggingen. For alle hendelsene med middels risiko (gult område) vil risikoen i hovedsak håndteres av forebyggende tiltak og barrierer som allerede er planlagt og ligger inne som en del av de planlagte løsningene, mens det for noen av disse er foreslått tiltak utover det som allerede er planlagt. Følgende forslag til tiltak er fremkommet gjennom analysen: 1. Kontakte netteier angående sårbarhet ved lynnedslag (skade på elanlegg i pumpestasjon ved lynnedslag). 2. Kontakte netteier angående redundans i kraftforsyning til ny og eksisterende pumpestasjon. 3. Vurdere å legge dobbel ledning fra kummer for å forsyne enkelte forbrukere som bor i spesielt sårbare områder. 4. Vurdere frost mer nøye i dette prosjektet enn det som normalt er behovet i tilsvarende prosjekter. Det må gjøres tilstrekkelige og gode nok vurderinger av frostsikring. Man må også forsikre seg om at man gjør gode nok vurderinger rundt strømningshastighet i vannledningen og frost. Dersom ny reservevannforsyning også skal fungere som hovedvannforsyning, så vil strømningshastigheten i eksisterende vannforsyningsledning fra Fremo reduseres. Hvilke konsekvenser det eventuelt kan få må vurderes nærmere. Detaljer om tiltakene og hvilke risikoer og sårbarheter de er rettet mot er beskrevet i vedlegg A. ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 14 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 6 USIKKERHET Når analysen i hovedsak baserer seg på arbeidsmøtet som er gjennomført, blir en sårbar med tanke på deltakere og kompetansen som er dekket. Usikkerhet knyttet til dekkende kompetanse vil det alltid være i kvalitative analyser som baserer seg på arbeidsmøter, men i dette tilfellet er usikkerheten knyttet til dette vurdert til ikke å være større enn det en må regne med i denne typen analyse. Deltakerne i arbeidsmøtet representerer kompetanse fra ulike berørte fagfelt, og det ansees som lite sannsynlig at vesentlige forhold og/eller tiltak ikke er medtatt. ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 15 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 7 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER Analysen har avdekket en del hendelser med liten risiko, og en del hendelser med middels risiko. Det er ikke identifisert noen hendelser med uakseptabel risiko. I ROS-analysen er det heller ikke avdekket sårbarheter hvor det er påkrevet tiltak utover det som allerede er planlagt. Den nye vannledningen vil gi en betydelig mer robust vannforsyning til de aller fleste abonnentene i Klæbu, og gi en svak forbedring for en del av abonnentene i Trondheim. Det er identifisert noen tiltak som anbefales vurdert nærmere i det videre planarbeidet: 1. Kontakte netteier angående sårbarhet ved lynnedslag (skade på elanlegg i pumpestasjon ved lynnedslag). 2. Kontakte netteier angående redundans i kraftforsyning til ny og eksisterende pumpestasjon. 3. Vurdere å legge dobbel ledning fra kummer for å forsyne enkelte forbrukere som bor i spesielt sårbare områder. 4. Vurdere frost mer nøye i dette prosjektet enn det som normalt er behovet i tilsvarende prosjekter. Det må gjøres tilstrekkelige og gode nok vurderinger av frostsikring Man må også forsikre seg om at man gjør gode nok vurderinger rundt strømningshastighet i vannledningen og frost. Dersom ny reservevannforsyning også skal fungere som hovedvannforsyning, så vil strømningshastigheten i eksisterende vannforsyningsledning fra Fremo reduseres. Hvilke konsekvenser det eventuelt kan få må vurderes nærmere. ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 16 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 8 REFERANSER 1 NOU 2000:24; Et sårbart samfunn. 2 NOU 2006:6; Når sikkerheten er viktigst. 3 Standard Norge; Norsk standard NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. 4 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap; Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen; 2014. 5 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap; Temaveileder, Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet; 2011. 6 Mattilsynet; Veiledning; Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen; 2006. 7 Helse- og omsorgsdepartementet; Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften); FOR-2001-12-04-1372, ikrafttredelse 01.01.2002. ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 17 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Vedlegg A - Analyseskjema Type dokument: Vedlegg A - Analyseskjema Rapporttittel: Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Kunde: Trondheim Kommune Dokument nr. ST-10195-3 Forfattere S. Anda, Ø. Skogvang Referanse til deler/utdrag av dette dokumentet som kan føre til feiltolkning, er ikke tillatt. Rev. Dato 1.0 2.0 Grunn for rev. Utført Kontrollert 28.01.2015 Utkast S. Anda G. Aa. Dahle 11.02.2015 Endelig rapport S. Anda E. M. Rokstad ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Vedlegg A - Analyseskjema Innhold 1 INNLEDNING .................................................................................................................................... 3 2 ANALYSESKJEMA ............................................................................................................................. 4 ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 2 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Vedlegg A - Analyseskjema 1 INNLEDNING I forbindelse med forprosjekt for reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu har Safetec utarbeidet en enkel ROS-analyse. Dette vedlegget viser funnene i ROS-analysen, og dokumenterer identifiserte farer/uønskede hendelser, risikovurdering og forslag til tiltak. ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 3 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Vedlegg A - Analyseskjema 2 ANALYSESKJEMA ID Uønsket hendelse Beskrivelse (årsaker, hendelsesforløp og barrierer) 1 Lokalt lynnedslag Kan føre til strømbrudd, men kan også skade andre elektriske installasjoner, for eksempel styringssystemet. 2 3 4 5 6 7 S-nivå K-nivå Risiko Forslag til tiltak S1 K2 grønn Kontakte netteier angående sårbarhet til lynnedslag (skade på elanlegg i pumpestasjon ved lynnedslag). S1 K2 grønn Kontakte netteier angående redundans i kraftforsyning til ny og eksisterende pumpestasjon. Den planlagte pumpestasjonens styringssystem er normalt avhengig av GSM. Mulig at GSM dekning faller bort, men driftssentral vil få alarm på at det ikke mottas signal fra pumpestasjon. S2 K1 grønn Forurensning av vannforsyning (innenfor planområdet) Vann vil renne ut av ledning ved brudd pga. høyere trykk i vannforsyningsledning (uansett strømningsretning). Gårdsbruk i området kan ha pumpe på tankbil som potensielt kan medføre forurensning (ved å pumpe vann tilbake), men flere hendelser må inntreffe, og det skal uansett være tilbakeslagsventiler i slike systemer slik at dette unngås (selv om disse naturligvis kan svikte). S1 K3 gul Teknisk feil i pumpestasjonen uten konsekvens for vannforsyningen Ny pumpestasjon vil få et redundant pumpesystem med to eller tre pumper. Disse vil ikke gå på full kapasitet. S2 K1 grønn Teknisk feil i pumpestasjonen med konsekvens for vannforsyningen Se punkt 5. Dersom den nye pumpestasjonen totalsvikter, vil man kunne opprettholde vannforsyningen slik den er i dagens situasjon. Skulle begge pumpestasjoner svikte samtidig vil det være nok vann i høydebassenget til ca. to døgns forbruk. S1 K2 grønn Feil på kum Kan bli feil ved sabotasje (Kambrua/Nordset mest sårbart) S1 K1 grønn Strømutfall Utfall av telefonsignal ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Et strømutfall kan blant annet skyldes lynnedslag. Side 4 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Vedlegg A - Analyseskjema ID Uønsket hendelse Beskrivelse (årsaker, hendelsesforløp og barrierer) 8 Ras med konsekvens for vannledningen Størst fare risiko forbundet med erosjonsras. Sannsynligheten for erosjonsras begrenses, fordi NVE gjør utbedringer langs Amundsdalbekken. Overflateras vil sannsynligvis ikke påvirke vannledningen. Ledningen vil ligge i vegskulder og vil derfor være beskyttet, men hvis først vegen «sklir», så vil det også bli brudd på vannledningen. Jordskjelv kan også forårsake ras. En lekkasje fra vannforsyningsledningen vil gå ned i Amundsdalbekken, og derfor sannsynligvis ikke medføre ras. S1 K3 gul Ras med konsekvens for pumpestasjon eller andre installasjoner langs traséen Se punkt 8. Et ras som tar med seg pumpestasjonen vil ha størst konsekvens. Et ras som tar en kum vil ha større konsekvens enn et ras som fører til brudd på vannforsyningsledningen, fordi avstanden mellom nærmeste isolerende kummer vil være større når det er en kum som er tatt ut enn om det er brudd i ledningen. S1 K3 gul Skader pga. flom Gir kun konsekvenser i kombinasjon med andre uønskede hendelser. I normalsituasjon ligger kummer over bekken. Vann over vannledning medfører ikke forurensning, fordi det må være brudd samtidig. Trykket vil sannsynligvis være høyere i vannledningen. S1 K3 gul 9 10 11 Skader pga. streng kulde og frost (det kan være 10 grader kaldere i Klæbu enn i Trondheim) ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Det dimensjoneres for 100-års returperiode. Frostproblematikk kan håndteres med å gi høyere strømningshastighet på vannet når det ev. trengs. (Lokalt i Amunddalen er det ofte betydelig lavere temperaturer enn andre steder i Trondheim og Klæbu. Dette må sees i sammenheng med NVE-tiltakene her. Rassikringstiltakene kan føre til at frost trenger lett ned i grunnen). Type masse i grunnen er avgjørende for hvor isolerende den er. Reservevannledningen skal legges frostfritt mesteparten av strekket. Ellers skal reservevannledning isoleres. S-nivå K-nivå Risiko Forslag til tiltak Vurdere å legge dobbel ledning fra kummer for å forsyne enkelte forbrukere. S2 K2 grønn Man må se litt nærmere på frost i dette prosjektet enn tilsvarende prosjekt. Frostsikring må gjøres nøye nok. Man må også passe på at man gjør gode nok vurderinger rundt strømningshastighet og frost. Dersom ny reservevannforsyning også skal fungere som hovedvannforsyning, så vil strømningshastighet i eksisterende vannforsyningsledning fra Fremo reduseres. Hvilke konsekvenser det eventuelt kan få må vurderes nærmere. Side 5 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Vedlegg A - Analyseskjema ID Uønsket hendelse Beskrivelse (årsaker, hendelsesforløp og barrierer) 12 Isgang i elv/bekk med konsekvens for vannforsyning. Lite sannsynlig at isgang vil ha konsekvens for vannforsyningen, fordi det de aller fleste stedene er en betydelig høydeforskjell mellom normal vannstand i bekken og vannledningen. S-nivå K-nivå Risiko S1 K2 grønn Forslag til tiltak En oppsummering er vist i risikomatrisen under: Konsekvens Sannsynlighet K1 Liten K2 Middels S2 Middels 3, 5 11 S1 Liten 7 1, 2, 6, 12 K3 Stor K4 Svært stor S4 Svært stor S3 Stor ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 4, 8, 9, 10 Side 6 Vann- og avløpsplan Klæbu 2015-2021 1:50000 © Norkart AS 04.03.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkivsaksnr-dok.nr: 11/217-32 Arkiv: L12 Reguleringsplan for utvidelse av Vassfjell Pukkverk - oppstart, forslag til planprogram Rådmannens innstilling Formannskapet vil peke på at Vassfjell Pukkverk, sammen med andre massetak, medfører omfattende tungtrafikk på Fv 704. Dette skaper stort behov for utbedring, herunder bygging av gang- og sykkelveg. Fv 704-prosjektet er ikke fullfinansiert. Formannskapet vil derfor gi signal om at også andre finansieringsmuligheter enn bompenger og offentlige bidrag må vurderes nærmere i tida framover. Anleggsbidrag fra næringslivet kan være en av disse mulighetene, kombinert med rekkefølgekrav. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til planprogram, dat. 30.01.2015 Saksopplysninger Norconsult AS har på vegne av Franzefoss Pukk AS startet arbeidet med detaljregulering for utvidelse av Vassfjell Pukkverk. Det er bedt om eventuelle innspill til planarbeidet innen 13.03.2015, jf. vedlagte planprogram. Når planprogrammet er fastlagt, vil forslag til plan med konsekvensutredning bli utarbeidet, og deretter sendt på høring. Utvidelsen av pukkverket medfører i seg selv ikke utvidet drift i form av mer uttak pr. år. Hensikten er å legge til rette for at pukkverket kan drives i flere år. Av forslaget til planprogram framgår bl.a. at reguleringsplanleggingen for pukkverket vil bli koordinert med planleggingen av Fv 704. Det framgår i denne forbindelse at forslaget vil omfatte ny felles vegadkomst for Vegdekkes asfaltanlegg og Vassfjell Pukkverk. De tema som skal utredes i planarbeidet omfatter bl.a. landskapsbildet. Vurdering Rådmannen vil spesielt trekke fram at Vassfjell Pukkverk, sammen med annen massetaksvirksomhet, medfører en omfattende tungtrafikk på Fv 704. Dette er en vesentlig årsak til at det er stort behov for utbedring, herunder gang- og sykkelveg. Tungtrafikken er en stor bidragsyter gjennom bompenger til Fv 704-prosjektet. Prosjektet er imidlertid ikke fullfinansiert. Fylkestinget har i vedtak 25.02.2015 gitt aksept for videre planlegging og utbygging innenfor en kostnadsramme på 400 mill kr. Finansiering Sandmoen-Røddekrysset er utsatt i påvente av planer og finansiering knyttet til godsterminal på Torgård. Rådmannen mener det er riktig å gi signal om status for finansieringen av Fv 704, og at ulike finansieringskilder må vurderes i tida framover. Anleggsbidrag fra næringslivet kan være en av flere muligheter, kombinert med rekkefølgekrav. Rådmannen har ikke merknader til de tema som foreslås utredet i planarbeidet. Franzefoss Pukk AS Utvidelse av Vassfjell Pukkverk Reguleringsplan og konsekvensutredning Forslag til planprogram 2015-01-30 Oppdragsnr: 5145402 Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning Rev. 00A Dato: 2015-01-30 Beskrivelse: Forslag til planprogram Utarbeidet av: Ingvild Tillerbakk Fagkontroll John S. Skjøstad Godkjent John S. Skjøstad Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS | Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 2 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Innhold 1 Innledning 6 1.1 Bakgrunn 6 1.2 Formål 6 1.3 Tiltakshaver 6 1.4 Grunneiere 7 1.5 Gjeldende planstatus 7 1.6 Krav om konsekvensutredning 7 1.7 Prosess 7 2 Rammebetingelser og planstatus 8 2.1 Rammebetingelser 8 2.1.1 Regelverk 8 2.2 8 Gjeldende planer 2.2.1 Retningslinjer for fremtidig utnyttelse av pukk- og grusressursene i Trondheimsregionen 2.2.2 Kommuneplanens arealdel 9 2.3 Utredninger og planforslag 10 2.4 Konsesjon og tillatelser 13 3 Eksisterende forhold 14 3.1 Beliggenhet 14 3.2 Geologi – ressursens kvalitet 15 3.3 Vassfjell Pukkverk 16 3.3.1 Virksomheten 16 3.3.2 Uttaksområdet og dagens drift 16 3.3.3 Årlig uttak 18 3.3.4 Plan for avslutning drift 18 4 Beskrivelse av tiltak 19 4.1 Planavgrensning 19 4.2 Pukkverket 20 4.2.1 Foreslått utvidet uttaksområde 20 4.2.2 Drift 21 5 Antatte problemstillinger og utredningsbehov 22 5.1 Metode 22 5.2 0-alternativet 22 5.3 Konsekvenser for miljø 22 5.3.1 Landskapsbilde 22 5.3.2 Kulturminner 23 5.3.3 Naturmangfold 23 5.3.4 Forurensning 24 5.4 26 Konsekvenser for samfunn 5.4.1 Naturressurser Planprogram - Høringsutkast 8 26 2015-01-30 | Side 3 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A 5.4.2 Nærmiljø, friluftsliv samt barn og unge 27 5.4.3 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) 27 6 Planprosess og fremdrift 29 6.1 Planprosess 29 6.2 Samråd og medvirkning 29 6.3 Innspill og merknader ved høring av planprogrammet 30 7 Vedlegg 31 1. Planomriss oppstart 31 2. Planomriss Tiltaksområde 31 Figurliste Figur 2-1 Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2012 – 2024. Markagrensa markert med rødt. (Kilde: Trondheim kommunes kartløsning) Figur 2-2 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel - Melhus kommune. Uthevet brunt område er avsatt for fremtidig regulering av steinbrudd. (Kilde: Melhus kommune) Figur 2-3 Kartskisse fra Jernbaneverkets lokaliseringsutredning som viser logistikknutepunkt med tilhørende infrastruktur på Torgård (Kilde: Jernbaneverket 2015) Figur 2-4 Planområdet for reguleringsplan fv 704 fra Sandmoen til Tanem. (Kilde: Statens vegvesen) Figur 3-1 Vassfjell pukkverk i kommunen samt mer detaljert vist på luftfoto (Kilde: Gis Link, kartlag NGU grus og pukk) Figur 3-2 Oversiktskart over grus og pukkressurser Vassfjell pukkverk (Kilde: NGUs database for grus og pukk) Figur 3-3 Snitt av steinbruddet, som viser paller (fjellhyller) og uttaksnivå. (Kilde: Driftsplan, 18.03.2009) Figur 3-4 Prinsippskisse for pall og vinkel i steinbruddet (Kilde: Franzefoss) Figur 4-1 Planavgrensning – Reguleringsplan for Vassfjell Pukkverk. Figur 4-2 Område avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel, og område for ønsket utvidelse (Kart: Planomriss, tiltaksområde). Figur 4-3 Plassering for dagens område for mellomlagring/prosessering er angitt med grønt, fremtidig med gult. Figur 5-1 Naturressurser i området: Pukk - Dyrka mark - Skog (Kilde: GisLink) Planprogram - Høringsutkast 9 10 11 12 14 15 17 18 19 20 21 27 2015-01-30 | Side 4 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Forord Franzefoss Pukk AS er tiltakshaver for planlagt utvidelse av Vassfjell pukkverk i Trondheim kommune. Tiltaket fremmes for planmyndighetene som privat reguleringsplan med konsekvensutredning. Forslag til planprogram er utarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger av 1.juli 2009, og Trondheim kommunes planveileder, samt i tråd med tilbakemeldingsbrev etter oppstartsmøte med Trondheim kommune datert 23.06.2014. Forslag til planprogram er utarbeidet av Norconsult AS, ved oppdragsleder John Stephen Skjøstad og oppdragsmedarbeider Ingvild Tillerbakk. Spørsmål til planprogrammet kan rettes til Franzefoss Pukk AS ved: Alf Broeng, Fagsjef Plan Franzefoss Pukk AS Alf.Broeng@franzefoss.no Tlf: 995 89 175 eller John Stephen Skjøstad Oppdragsleder Norconsult AS John.Stephen.Skjostad@norconsult.com Tlf: 45 63 69 44 Uttalelser til programmet sendes skriftlig til John Stephen Skjøstad Norconsult AS Klæbuvn 127b, 7031 Trondheim eller: John.Stephen.Skjostad@norconsult.com Frist for uttalelser: 13. mars 2015. Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 5 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. 1 1.1 Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Innledning BAKGRUNN Franzefoss Pukk AS sitt steinbrudd på Vassfjell ble startet opp omkring år 1969. Vassfjell pukkverk drives etter driftsplan godkjent av Direktoratet for Mineralforvaltning og etter gjeldende lover og forskrifter, men området er ikke regulert med reguleringsplan. Langsiktig planlegging og sikring av uttaksområder for grus og pukkressurser er viktig for å hindre nedbygging av nasjonalt viktige forekomster som Vassfjell Pukkverk, for å dekke samfunnets behov for slike ressurser samt for å unngå arealkonflikter og problemer i forhold til andre samfunnsinteresser. Med bakgrunn i dette ønsker nå Franzefoss Pukk AS å regulere området for fremtidig drift. 1.2 FORMÅL Det skal utarbeides en privat detaljreguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens § 12-3. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for en utvidelse av dagens område for råstoffutvinning i Vassfjell pukkverk. Dagens godkjente uttaksdybde på kote 155 m foreslås senket til 115 m. Områdets størrelse er ca. 220 dekar. Den foreslåtte utvidelsen av bruddet er anslått å utgjøre ca. 20 mill. tonn stein, noe som vil medføre en forlengelse av driftstiden på ca. 30-35 år. Franzefoss Pukk AS har konsesjon for slambearbeiding. I henhold til denne foregår det i dag mellomlagring / prosessering av organisk materiale som jord, torv, kvist, flis, trevirke, slam, etc. på et ca. 30 dekar stort område i den nordøstre delen av dagens pukkverk. Det foreslås å flytte denne aktiviteten sørover til det utvidede uttaksområdet etter at steinen er tatt ut her. 1.3 TILTAKSHAVER Tiltakshaver er Franzefoss Pukk AS. Planprogram og reguleringsplan med konsekvensutredning utarbeides av Norconsult AS. Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 6 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. 1.4 Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A GRUNNEIERE Planen omfatter eiendommene Furuåsen, 312/1 og 2, gnr 309 bnr 1 og 5, samt gnr 312 bnr 7. Franzefoss Pukk AS har leieavtale med fire av grunneiere og vil inngå leieavtale med Trondheim kommune. 1.5 Gnr/bnr Hjemmelshaver 312/1 Gunn-Solveig Gjesmo Molde 312/2 Alf Ketil Nygård 309/1 Ivar Katmo 309/5 Trondheim kommune 312/7 Aud Olsen GJELDENDE PLANSTATUS Planområdet går ut over område avsatt til råstoffutvinning i gjeldende kommuneplan. Se kapittel 2.2.2 Kommuneplanens arealdel. 1.6 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING Som grunnlag for reguleringsplanen skal det fastsettes et planprogram som beskriver hvilke konsekvenser som skal utredes og nødvendig omfang. Etter forskrift om konsekvensutredninger § 2, bokstav f i vedlegg 1, skal blant annet følgende tiltak alltid konsekvensutredes: 2. Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m³ masse, samt torvskjæring på et område på mer en 1 500 dekar. 3 Kravet utløses da tiltaket innebærer et mulig uttak på over 2 millioner m masse. 1.7 PROSESS I henhold til plan- og bygningsloven § 12-8, 2. og 3.ledd ble det avholdt oppstartsmøte med Trondheim kommune 23.06.2014, hvor grunneiere, tiltakshaver og Trondheim kommune ved Byplankontoret deltok. Planarbeidet ble anbefalt igangsatt, og kommunen vil bistå i arbeidet. Det har vært samråds- og informasjonsmøter med relevante myndigheter, naboer, grunneiere og interesseorganisasjoner 25.11.2014, før forslag til planprogram sendes på høring. Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 7 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. 2 Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Rammebetingelser og planstatus 2.1 RAMMEBETINGELSER 2.1.1 Regelverk Følgende juridiske rammebetingelser i form av lover, forskrifter og retningslinjer er de viktigste i prosessen og utforming av reguleringsplanen for Vassfjell pukkverk. Lover Plan- og bygningsloven Kulturminneloven, Naturmangfoldloven og evt andre lover som skal ivareta miljø- og samfunnsinteresser som pukkverksvirksomheten kan komme i konflikt med Mineralloven Forskrifter Forskrift om konsekvensutredninger Forskrift til mineralloven Forurensningsforskriftens kapittel 30: Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Retningslinjer Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) 1 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 2.2 GJELDENDE PLANER 2.2.1 Retningslinjer for fremtidig utnyttelse av pukk- og grusressursene i Trondheimsregionen Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen vedtok 27.09.2006 retningslinjer for utnyttelse av pukk- og grusressursene i Trondheim, Klæbu, Malvik, Stjørdal, Skaun, Orkdal, Melhus og Midtre Gauldal kommuner. Disse interkommunale retningslinjene framgår av rapportene "Grus og pukk i Trondheimsregionen del 1 og 2", som er veiledende for ressursforvaltning og arealplanlegging i regionen. Disse dokumentene beskriver blant annet strategier, fremtidsbilder og retningslinjer for fremtidig utnyttelse av grus- og pukkressursene i Trondheimsregionen. 1 Fastsatt ved kgl. res. av 26.09 2014, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, § 6-2. Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 8 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Strategier fra planen: 2.2.2 Det må sikres tilstrekkelig og langsiktig tilgang på grus og pukk av riktig kvalitet i Trondheimsregionen. Det skal være en klar strategi å satse på få store uttak/ utvide eksisterende uttak, framfor å åpne nye uttak. Kommuneplanens arealdel - Trondheim Foreslått planområde ligger innenfor markagrensa i Trondheim kommune. I kommuneplanens arealdel 2012-2024 er eksisterende område avsatt til råstoffutvinning (om lag 220 daa), mens utvidelse berører områder avsatt til landbruk, natur og friluftsliv (LNF). Figur 2-1 Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2012 – 2024. Markagrensa markert med rødt. (Kilde: Trondheim kommunes kartløsning) Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 9 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. 2.2.3 Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Kommuneplanens arealdel – Melhus Kommuneplanens arealdel 2013-2025 ble vedtatt av Melhus kommunestyre 16. desember 2014. Tilgrensende arealer til Vassfjell pukkverk er avsatt til landbruk, natur og friluftsliv (LNFR-områder). Det er i tillegg vist hensynssoner for ras- og skredfare, friluftsliv og båndlegging for regulering til steinbrudd rett sør for pukkverket. Vassfjell pukkverk Figur 2-2 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel - Melhus kommune. Uthevet brunt område er avsatt for fremtidig regulering av steinbrudd. (Kilde: Melhus kommune) 2.3 UTREDNINGER OG PLANFORSLAG Jernbaneverket: Lokaliseringsutredning for nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen Jernbaneverket anbefaler i sin utredning datert 14.01.2015 å lokalisere nytt logistikknutepunkt (godsterminal for omlasting mellom veg og jernbane) i Trondheimsregionen på Torgård. En beslutning om Torgård må etter Jernbaneverkets syn baseres på et mål om fullt utbygd løsning med tunnel i Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 10 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Vassfjellet. Jernbaneverkets lokaliseringsutredning beskriver bl.a. vurdering av konsekvenser for naturressurser, herunder pukkforekomsten. Lokaliseringen på Torgård vil kunne påvirke framtidige uttaksmengder av stein fra Vassfjell pukkverk. Vassfjell pukkverk Figur 2-3 Kartskisse fra Jernbaneverkets lokaliseringsutredning som viser logistikknutepunkt med tilhørende infrastruktur på Torgård (Kilde: Jernbaneverket 2015). Jernbaneverket har lagt frem to alternativer på Torgård, alternativ 1A og 1C. Samlet konsekvens av ikke-prissatte konsekvenser for begge alternativene omhandler Vassfjellet pukkverk. Alternativ 1A vil gi begrensninger på utvidelsen av Vassfjell pukkverk. Alternativ 1C setter ikke de samme begrensningene for pukkverket, og bedømmes av Jernbaneverket til å være et noe bedre alternativ ut fra pukkverkets interesser. Beslaget av fulldyrket jord er dobbelt så stort i alternativ 1C, og Jernbaneverket bedømmer konsekvensen for naturressurser for begge alternativene som stor negativ. Reguleringsplanleggingen for pukkverket vil bli koordinert med Jernbaneverkets videre planlegging av logistikknutepunktet. Statens Vegvesen: Reguleringsplan fylkesveg 704 fra Sandmoen via Tanem til Tulluan Fylkesveg 704 (Brøttemsvegen) er en viktig fylkesveg som binder Trondheim og Klæbu kommune sammen. Det er 21 km fra Trondheim sentrum til Klæbu kommunesenter via fv. 704 og E6. Vegstrekningen mellom Sandmoen og Tulluan er om lag 9 km, hvorav 3 km i Trondheim kommune og 6 km i Klæbu kommune. Sør-Trøndelag Fylkeskommune er vegeier og prosjekteier. Ny fylkesveg 704 mellom Sandmoen og Tulluan skal bedre atkomsten mellom Trondheim og Klæbu, spesielt i forhold til store planlagte næringsområder på Tulluan i Klæbu. Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 11 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Planforslaget vil også omfatte ny felles vegadkomst for Vegdekkes asfaltanlegg og Vassfjell pukkverk. Statens vegvesen er i gang med å utarbeide planforslag for strekningen Sandmoen – Tanem med sikte på innspill til Nasjonal transportplan 2018-2027. Reguleringsplanleggingen for pukkverket vil bli koordinert med dette arbeidet. Vassfjell pukkverk Figur 2-4 Planområdet for reguleringsplan fv 704 fra Sandmoen til Tanem. (Kilde: Statens vegvesen) Trondheim kommune: Reguleringsplan Skjøla pukkverk Det er igangsatt planarbeid for ytterligere utvidelse av Skjøla pukkverk, med varsel om oppstart og høring av planprogram datert 13.12.2011. Planprogram stadfestet 26.11.2013. Planområdet for Skjøla berører ikke planområdet for Vassfjell pukkverk. Trondheim kommune: Kommunedelplan for Tiller Planforslaget, høringsforslag datert 15.11.2011, omfatter bl.a. 850 dekar nye næringsområder på Kvenild og Torgård for arealkrevende industri- og lagervirksomhet. Markagrensa foreslås revidert og 358 dekar landbruksareal på Kvenildstrøa og Torgård foreslås omdisponert. Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 12 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Ved revisjon av markagrensa er friluftslivets interesser prioritert samt også hensynet til naturmangfold. Ved vurderingen av jordvernet er det lagt vekt på dyrkamarkas potensial for matproduksjon. Planen vil medføre ytterligere endringer i nærområdet, fra jordbruksareal til næringsareal med tilhørende transport. Figur 2-5 Kommunedelplan for Tiller - Planomriss i mørkegrønt til venstre, Rådmannens forslag til planlagt arealbruk i den sørlige delen til høyre. (Kilde: Trondheim kommune). Vassfjell pukkverk markert med sirkel. 2.4 KONSESJON OG TILLATELSER Konsesjon i henhold til konsesjonsloven er gitt av Landbruksdepartementet den 08.07.1982 og ligger til grunn for dagens drift. Utslippstillatelse etter Forurensingsloven er gitt av Statens Forurensingstilsyn den 16.05.1984 og ligger til grunn for dagens drift. Tillatelse til mottak, behandling og mellomlagring av organisk avfall er gitt av Fylkesmannen i SørTrøndelag den 05.07.2012. Pukkverket drives i dag etter driftsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Franzefoss har søkt om driftskonsesjon for pukkverket i desember 2014. Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 13 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. 3 3.1 Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Eksisterende forhold BELIGGENHET Vassfjell pukkverk ligger sør i Trondheim kommune, nært opptil kommunegrensene til Klæbu kommune og Melhus kommune. Pukkverket ligger sør for fv 704 Brøttemsvegen og områdene omkring pukkverket er i stor grad skogs- og myrareal. Trondheim har 3 større pukkforekomster; Vassfjellet pukkverk, Lia pukkverk og Skjøla pukkverk. Alle disse er klassifisert som meget viktige ressurser og viktige forsyningskilder, og dekker det meste av kommunens behov for pukk. Forekomstene er av god kvalitet, dette gjelder særlig 2 Vassfjellet, hvor Franzefoss har uttak (NGU-rapport 2002.043) . Figur 3-1 Vassfjell pukkverk i kommunen samt mer detaljert vist på luftfoto (Kilde: Gis Link, kartlag NGU grus og pukk) 2 Trondheim kommune: Saksfremlegg - arkivsak 05/26056 Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 14 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. 3.2 Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A GEOLOGI – RESSURSENS KVALITET I Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) database over grus og pukk blir ressursen klassifisert som nasjonalt viktig. Ressursen beskrives som følgende: Pukkverket driver på bergartene gabbro og grønnstein. Den mekaniske styrken til pukken er meget god. Rikelige reserver for mange års drift. Ubetydelig overdekning. Bruddet er betydelig utvidet siden førstegangsregistreringen i 1985. Det er flere nivå i bruddet. Fra øverste plan tippes sprengt materiale i fjellsjakt ned til knuseanlegget. Figur 3-2 Oversiktskart over grus og pukkressurser Vassfjell pukkverk (Kilde: NGUs database for grus og pukk) Ressursene i Vassfjell pukkverk har følgende bruksområder: Bygg og vegbyggingsmateriale, følger NS-EN 13242 og Hb N200 Vegbygging. Sertifisert iht. 12620 Tilslag for betong. Sertifisert iht. 13043 Tilslag for asfalt. Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 15 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. 3.3 VASSFJELL PUKKVERK 3.3.1 Virksomheten Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Pukkverket er en godkjent leverandør av vegbyggingsmaterialer, materialer til bygg og anlegg, asfalt- og betongtilslag og jernbanepukk. Det tas i mot sprengstein utenfra for bearbeiding i pukkverket fra ulike veg- og jernbaneprosjekter og andre bygg- og anleggsprosjekter. I tillegg til pukkverksdrift foregår det også annen virksomhet på området: 3.3.2 Produksjon av vekstjord Mottak, behandling og mellomlagring av organisk avfall, som avløpsslam, hageavfall og hestegjødsel. Uttaksområdet og dagens drift Uttaksområdet for råstoffutvinning i kommuneplanen dekker totalt et areal på ca. 220 dekar. Det er omtrent 16,5 millioner tonn fast fjell innenfor bruddgrensen. Med produksjon på 600.000 tonn/år tilsvarer dette drift i omtrent 25-30 år. Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 16 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Bruddet er stort sett drevet ut til yttergrensen for bruddet i vest til kotenivå ca 240 m. På grunn av tilpasning til eksisterende terreng og naturlig avrenning er det gått noe ut over denne grensen i vest og i sør. Bryting av stein ved Vassfjell foregår i dagen som kraterbrudd. Fra dagens uttaksnivå på kote 215 m. tippes sprengt materiale i fjellsjakt ned til grovknuseanlegget inne i fjellet og transporteres på bånd ut til finknuseanlegget på industriområdet. Laveste nivå i bruddet vil være kote 155 m iht dagens konsesjon. I den nordøstre delen av dagens uttaksområde foregår det i dag mellomlagring/ prosessering av organisk materiale som jord, torv, kvist, flis, trevirke, slam, etc. på et ca. 30 dekar stort område. Denne aktiviteten binder opp driften i denne delen av uttaksområdet Hovedtrekk fra driftsplan: Det er omtrent 16,5 millioner tonn fast fjell innenfor bruddgrensen. Med produksjon på 600.000 tonn/år tilsvarer dette drift i omtrent 25-30 år. Laveste nivå i bruddet er satt til 155 m. Bruddet drives slik at innsyn fra omgivelsene blir minst mulig Massetransporten skjer gjennom sjakt i bunnen av bruddet I godkjent driftsplan er det tatt utgangspunkt i 15 meter høye paller. Endelig pallvegg er o o satt 10 på kast. Hyllene/ sikringshyllene er lagt slik at totalvinkelen ikke overstiger 50 i noen deler av dagbruddet. Figur 3-3 Snitt av steinbruddet, som viser paller (fjellhyller) og uttaksnivå. (Kilde: Driftsplan, 18.03.2009) Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 17 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Figur 3-4 Prinsippskisse for pall og vinkel i steinbruddet (Kilde: Franzefoss) 3.3.3 Årlig uttak Uttak fra pukkverket varierer med marked, men det har de siste år vært et uttak på rundt 600.000 tonn/år. 3.3.4 Plan for avslutning drift 3 Etter minerallovens § 49 Sikringsplikt skal området være varig sikret når arbeidene avsluttes. Minerallovens § 50 Opprydningsplikt pålegger undersøker, utvinner og driver av mineralforekomster å sørge for forsvarlig opprydding av området mens arbeidene pågår og etter at disse er avsluttet. Reguleringsplanen skal vurdere alternativer for etterbruk/tilbakeføring av området når drift avsluttes. Mulig etterbruk kan f.eks. være industri/næring, massedeponi eller revegetering til grøntområde. 3 LOV-2009-06-19-101 Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 18 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. 4 4.1 Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Beskrivelse av tiltak PLANAVGRENSNING Kartet nedenfor viser forslag til avgrensing av planområde for planarbeidet. I nord grenser det mot Vegdekkes asfaltverk, fv 704 og dyrka mark. I øst følger grensa fjellfoten om lag 260-280 moh I sør er plangrensa sammenfallende med kommunegrensa mot Melhus. I vest avgrenser bonitetsgrensa mot dyrka mark og fv 737 (Røddevegen) planområdet. I ytterkantene av planområdet er det satt av områder for skjermvegetasjon. Deler av eiendommen 312/7 inngår ikke i planområdet. Figur 4-1 Planavgrensning – Reguleringsplan for Vassfjell Pukkverk. Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 19 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Innenfor det foreslåtte planområdet skal det avsettes nødvendige areal til: Utvidelse av område for råstoffutvinning Driftsfunksjoner for pukkverket Tilknytning til offentlig vegnett Nødvendig visuell avskjerming av pukkverket Nærings-, industri- og lagervirksomhet (etter innspill fra grunneier) Skjermvegetasjon 4.2 PUKKVERKET 4.2.1 Foreslått utvidet uttaksområde Tiltakshaver forslår å utvide dagens område for råstoffutvinning i Vassfjell pukkverk. Dagens godkjente uttaksdybde på ligger på kote 155 m. Det foreslås at ny uttaksdybde i regulert uttaksområde settes til kote 115 m. Det vil da kunne bores selvfall på dreneringsvannet ut av bruddet. Anbefaling om høyder ved bruddgrense vil inngå som en del av reguleringsplanen. Ønsket utvidelse av uttaksområde i bruddet er anslått å utgjøre ca. 20 mill. tonn stein, noe som vil medføre en forlengelse av driftstiden på ca. 30-35 år. Figur 4-2 Område avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel, og område for ønsket utvidelse (Kart: Planomriss, tiltaksområde). Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 20 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Område for mellomlagring/ prosessering av organisk materiale foreslås flyttet til det utvidede uttaksområdet, etter at steinen er tatt ut i dette området (Se Figur 4-3.) Figur 4-3 Plassering for dagens område for mellomlagring/prosessering er angitt med grønt, fremtidig med gult. Eksakt størrelse på uttaksområdet for pukk og område som avsettes til skjermvegetasjon (hensynsone / sikringssone) fastsettes i reguleringsplanen. 4.2.2 Drift Intern transport av knuste steinmasser skjer via sjakt i bunnen av bruddet. Pukkverket har kommunalt vann og avløp. Det er lagt frem nye ledninger til området som tilsier at det skal være tilstrekkelig VA-kapasitet for ytterligere tilknytning. Planene for pukkverket har lang tidshorisont. Ved godkjent reguleringsplan vil det utarbeides ny driftsplan som skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen skal revideres hvert femte år og vil fange opp endringer både i teknologi og markedssituasjon. Det vil fortsatt være aktuelt å ta i mot sprengstein for bearbeiding i pukkverket fra ulike anleggsprosjekter utenfra. Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 21 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. 5 5.1 Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Antatte problemstillinger og utredningsbehov METODE Planforslaget med tilhørende konsekvensutredning vil omhandle ett alternativ: Utvidelse av eksisterende pukkuttak og etablering av ny nærings-, industri- og lagervirksomhet, som beskrevet i kap 4. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. I konsekvensutredningen brukes en forenklet metodikk for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser med utgangspunkt i Statens vegvesen Håndbok V712 Konsekvensanalyser. 5.2 0-ALTERNATIVET Konsekvensutredningen skal inneholde en beskrivelse og vurdering av 0-alternativet. Uttak og drift av pukkverket i henhold til gjeldende konsesjon legges til grunn for dette. For nærmere beskrivelse av 0-alternativ, se kapittel 3.3.2. Utover dette er 0-alternativet en framskrivning av situasjonen i området med utgangspunkt i vedtatte planer. 5.3 KONSEKVENSER FOR MILJØ 5.3.1 Landskapsbilde Eksisterende situasjon Steinbruddet drives som et kraterbrudd og er derfor lite synlig fra omkringliggende områder både i Trondheim kommune og Melhus kommune. Mulige konsekvenser Utvidelse av uttaket vil kunne medføre konsekvenser for landskapsbilde, både i form av fjernvirkning (synlighet på lang avstand) og nærvirkning (synlighet på kort avstand). Utredningsbehov Fjernvirkning, inkludert mulige avbøtende tiltak, skal vurderes og illustreres. Illustrasjonsmaterialet skal blant annet vise fjernvirkning ved ulike etapper av bruddet, og hvordan skråningskanter etappevis skal tilbakeføres. Maks utnytting som tillates innenfor planen skal illustreres. 3D-modell skal brukes for å få frem virkninger av tiltaket. Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 22 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. 5.3.2 Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Kulturminner Eksisterende situasjon Det er ikke kjente kulturminner innenfor planområdet, men det er registrert kulturminneverdier, til dels verdifulle, i nærområdet. Områdene rundt Torgård er særlig rikt på bosetningsspor, med funn at dyrkingslag fra forhistorisk tid, langhus datert fra yngre steinalder og frem til og med vikingtid, 4 samt kokegroper og gravfunn. Pilegrimsleden passerer vest for planområdet. Mulige konsekvenser Det er et visst potensiale for kulturminner skjult under dyrket mark i planområdets nordligste del. Det er også et visst potensiale for utmarkskulturminner i deler av randsonen omkring eksisterende steinuttak. Utredningsbehov De arkeologiske forholdene på stedet avklares så tidlig som mulig i planprosessen gjennom søkesjakting og visuelle registreringer. Det skal gjennomføres kulturminneregistreringer etter § 9 dersom Sør-Trøndelag fylkeskommune vurderer det som nødvendig for å oppfylle undersøkelsesplikten. Sør-Trøndelag fylkeskommune har som regional kulturminnemyndighet ansvar for å utføre de arkeologiske registreringene/ kartleggingene. Utover de tiltak som fylkeskommunen vurderer som nødvendige for å oppfylle undersøkelsesplikten, er det ikke behov for ytterligere utredninger av temaet. Temaet vil bli omtalt og rapport fra en eventuell kulturminneregistrering vil bli vedlagt konsekvensutredningen. 5.3.3 Naturmangfold Eksisterende situasjon I tilgrensende områder til pukkverket er det registrert viktige vilttrekk (Leinstrandkorridoren) og naturbeitemarker. Mulige konsekvenser Tiltaket vil berøre områder som kan ha store verdier for naturmangfoldet i form av naturbeitemarker og hjortevilttrekk. Utvidelsen av pukkverket kommer i konflikt med Leinstrandkorridoren, den mest intakte viltkorridoren som forbinder Bymarka med andre skogsområder rundt byen. Trondheim og Melhus kommuner påpeker viktigheten av å bevare denne. Utredningsbehov Det skal redegjøres for hvordan Leinstrandkorridoren kan sikres slik at forbindelsen til Bymarka opprettholdes. Planforslaget skal ses i sammenheng med viltovergangen som bygges over E6-sør. 4 NORARK – Utgraving på Torgårdsletta: http://norark.no/undersokelse/utgraving-pa-torgardsletta Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 23 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Tiltaket skal så langt det er relevant i forhold til tiltaket vurderes i tråd med bestemmelsene i naturmangfoldloven om kunnskapsgrunnlaget (§8), føre-var-prinsippet (§9), samlet belastning (§10) kostnader ved miljøforringelse (§11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§12) 5.3.4 Forurensning Eksisterende situasjon Vassfjell pukkverk ligger i et skogs- og myrområde, med lite bebyggelse i influensområdet. Eventuell forurensning av omgivelsene er knyttet til støy, utslipp til luft samt avrenning til vann og vassdrag. Følgende rapporter er utarbeidet tidligere: Rapport med støyberegninger og støysonekart utarbeidet den 18/11-2011 av Sweco Delrapport støvnedfall utarbeidet i oktober 2014 av NTNU, Institutt for geologi og bergteknikk Sammenstilling av resultatene for vannprøver fra oktober 2014 utført av Multiconsult Prøvetakingsprosedyre for vann utarbeidet 31/8-2012 av Franzefoss Støy og vibrasjoner Støykilder i pukkverket er godt skjermet fra omgivelsene på grunn av bruddkant og bruddets høyde i terrenget. Det er gjennomført støyberegninger av virksomheten ved pukkverket i 2011. Vurderingene er utført iht T-1442 og grenseverdier for støy fra forurensningsforskriften, kap 30, er brukt som vurderingsgrunnlag. Det er utarbeidet en støyrapport (2011) og laget støykart for 3 forskjellige driftsperioder på døgnet. For den normale driftssituasjonen (kl 0700-1530) og om sommeren (kl 0700–1700) viser beregningene at ingen boliger ligger i rød støysone (uegnet til støyfølsom bebyggelse) og én bolig ligger i gul støysone (støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende lydforhold). Beboer i gul sone ønsker ikke støytiltak. For ekstremsituasjonen (drift mellom kl 0600-2200), som opptrer sjeldent, vil 5 boliger ligge i gul støysone. Basert på resultatene fra støyvurderingene er det besluttet at man ikke vil ha drift på anlegget frem til kl 2200. Det vil utarbeides nye støysonekart for å vurdere muligheten for drift kl 0600-1900. Vibrasjoner fra driften av pukkverket er knyttet til sprengningsvirksomheten. Støvutslipp til luft Utredningene og vurderinger som gjøres for lokal luftkvalitet og luftforurensninger både fra arbeidet i et massetak og transport av masser, gjøres ut fra et helsemessig perspektiv i henhold til kravene for lokal luftkvalitet i Forurensningsforskriftens kapittel 7 samt retningslinjene for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging i T-1520. Dette gjelder for både folk som bor og oppholder seg i og i nærheten av planområdet. I tillegg kommer vurderinger for vegetasjon og dyreliv. I tillegg gjelder krav i forurensningsforskriften, kap 30, som regulerer miljøkonsekvenser fra pukkverksdrift. Aktiviteten i forbindelse med massehåndtering og dagbrudd vil kunne forårsake flukt av støv til nærområdet samt utslipp til luft fra dieseldrevne anleggsmaskiner og kjøretøy. Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 24 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Det er i slutten av august 2014 igangsatt støvmålinger hos de to nærmeste naboene til anlegget. ågeIht til krav i forurensningsforskriften, kap 30, skal målingene gjennomføres i løpet av 1 år, og prøver skal tas ut en gang i måneden. Ut fra resultatene fra støvnedfallsmålingene vil også mengden svevestøv estimeres. Tiltak for å hindre støvspredning som følge av transport til og fra pukkverket er bruk av feiebil fast to ganger pr uke. Ved behov blir veien fuktet med klorkalsium for å binde støvet. Avrenning til vann og vassdrag Pukkverksdrift vil medføre noe spredning av finstoff fra produksjonen med vann som dreneres gjennom pukkverket. I tillegg til spredning av partikler fra pukkverksdrift vil urenset vann fra pukkverk normalt inneholde en del nitrogen. Nitrogen kommer fra sprenging samt fra udetonert sprengstoff som fester seg til steinen som lagres i pukkverket. Det er siden 2011 gjennomført vannovervåking for å vurdere påvirkningen fra pukkverket på bekken ved Brøttemsveien og Røddeveien. Det tas prøver i bekken, oppstrøms og nedstrøms anlegget. Det har tidligere vært enkelte overskridelser på grenseverdien for partikler (målt som suspendert stoff). Derfor er det gjennomført flere tiltak på pukkverket i 2013 og 2014. Det ser ut som tiltakene har hatt god effekt, men dette skal verifiseres ved kommende vannmålinger. Dersom det blir behov, vil ytterligere tiltak vurderes gjennomført sammen med Skjøla pukkverk og Veidekke asfaltanlegg Nitrogenkonsentrasjonen i bekken er noe forhøyet, men ikke høyere enn normalt fra pukkverk. Nitrogenet vil sannsynligvis ikke medføre negative konsekvenser i bekken. Det pågår også en vannovervåking i forbindelse med lagring av slam fra kommunale renseanlegg i bruddet. Mulige konsekvenser Støy og vibrasjoner Når bruddet åpnes opp mot sør og vest vil dette kunne medføre økt støybelastning sammenlignet med dagens situasjon og medføre konsekvenser for nærmiljøet. Eventuell vibrasjonskonsekvenser vil bli beskrevet. Rystelser fra pukkverksdriften sees i forhold til tilgrensende kvikkleiresoner, se avsnitt 5.4.3. Støvutslipp til luft Tiltaket vil sannsynligvis ikke forandre støvbelastningen på nærmiljøet nevneverdig. Det er særlig produksjonen og i noen grad lagringen av pukk på industriområdet, som medfører støvflukt. Det vil ikke være noen forandring i denne aktiviteten i fremtiden. Aktivitetene i bruddet generer lite støv og i tillegg er det relativt lang avstand fra bruddet til de nærmeste naboene. Avrenning til vann og vassdrag I den første fasen av utvidelsen vil overvannet ledes samme vei som ved dagens drift. Det antas da at tiltaket ikke vil medføre andre virkninger enn ved dagens drift. Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 25 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A I den siste fasen, når bunnen av bruddet blir lavere enn kote 155 m, vil fallforholdene medføre at overvannet må tas ut mot vest gjennom boret hull til bekken langs Røddeveien. Bekken går gjennom en kvikkleiresone. Utredningsbehov Støy og vibrasjoner Det skal gjennomføres støyberegninger for ny driftsituasjon. Det er behov for å utføre støyberegninger for Vassfjell pukkverk sin totale aktivitet på området, inkludert trafikkstøy på Brøttemsveien mellom Sandmoen og pukkverket. Støyutredning utføres iht. forskrift T-1442 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging». Behov for aktuelle lokale støyskjermingstiltak skal vurderes. Støy fra virksomheten skal håndteres i henhold til grenseverdiene i forurensningsforskriftens § 30-7. Støvutslipp til luft Forholdet til omkringliggende bebyggelse med tanke på støv skal beskrives for ny driftsituasjon Tiltak for mulig reduksjon av utslipp til luft vil bli vurdert og beskrevet. Utgangspunktet for vurderingene vil være støvmålingene som er satt i gang. Avrenning til vann og vassdrag Det skal redegjøres for avrenning og tiltak for å hindre utvasking av finstoff, slik at det ikke blir skadelige utslipp til bekken ved Røddeveien. Tilsvarende sedimenteringstiltak som ved dagens drift vil kunne etableres for å redusere evt negative konsekvenser.. Franzefoss har etablert prøvetakingsprosedyrer for avrenningsvann fra pukkverksdriften. Resultater fra dette overvåkningsprogrammet vil gi et viktig grunnlag for vurderingene. Belastning på influensområdet til Jesmokilden / Leinstrand vassverk kartlegges. Evt. behov for avbøtende tiltak innarbeides. Det redegjøres for erosjon i bekken som følge av avrenning fra virksomheten. 5.4 KONSEKVENSER FOR SAMFUNN 5.4.1 Naturressurser Eksisterende situasjon Den største naturressursen innenfor planområdet er pukkforekomsten. I planområdet drives det i dag landbruk på en liten del av området. Landbruksarealet er klassifisert som fulldyrka jord. Det er også noe skog i planområdet. Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 26 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Figur 5-1 Naturressurser i området: Pukk - Dyrka mark - Skog (Kilde: GisLink) Mulige konsekvenser Regulering av området vil medføre omregulering av noe dyrka mark til næring/industri/lager. Konsekvenser for landbruk og skogbruk vurderes. Tiltaket vil ha en positiv konsekvens i form av at en nasjonalt viktig pukkressurs sikres langsiktig utnytting. 5.4.2 Nærmiljø, friluftsliv samt hensyn til barn og unge Eksisterende situasjon Planområdet ligger i innenfor markagrensa med planlagte landbruks-, natur- og friluftsområder omkring. Vassfjellet er et viktig turområde for Trondheimsregionen. Det ligger noen boliger i nærområdet til pukkverket. Mulige konsekvenser Områdets verdi, samt konsekvenser av tiltaket, for nærmiljø og friluftsliv, herunder hensynet til barn og unge, vurderes. 5.4.3 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Det vil bli utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som del av reguleringsplanen. Analysen gjøres i henhold til krav i forskrift om konsekvensutredning og plan- og bygningsloven § 4-3. Forhold til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 27 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A På oppstartsmøtet med Trondheim kommune ble det utarbeidet et forslag til tema som skal inngå i analysen. Disse legges til grunn. I tillegg til de temaer som allerede er omtalt i planprogrammet, gjelder dette også Beredskap, herunder: Tilgjengelighet for utrykningskjøretøy, slokkevannsforsyning og sikring av området Virksomhetsrisiko: Trafikksikkerhet/ transport, ødeleggelse av kritisk infrastruktur, brann-/eksplosjon og sprengningsfare Sårbar infrastruktur: Høyspent/transformator Det vil bli vurdert hvilke tiltak som må settes i verk for overvåking av rystelser som kan påvirke nærliggende kvikkleireområder. 5.4.4 Tilgrensende planer Jernbaneverket har utredet konsekvenser for logistikk-knutepunkt, se omtale i kapittel 2.3. Alt planmateriale ligger tilgjengelig på Jernbaneverkets nettsider. Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 28 av 31 Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. 6 6.1 Planprosess og fremdrift PLANPROSESS Dette forslaget til planprogram, beskriver grunnlaget for reguleringsplanarbeidet herunder konsekvensutredningene, samt den videre planprosessen. Konsekvensutredningene vil inngå i det endelige planforslaget; bl.a. vil relevante avbøtende tiltak bli innarbeidet i planen. Forslag til planprogram sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn med minimum 6 ukers frist for innspill. Varsling av planoppstart skjer samtidig, jf. PBL. § 8-3, § 11-13 og § 12-9. For reguleringsplaner som omfatter massetak skal planprogrammet forelegges Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard til uttalelse før fastsetting, jf. forskrift og konsekvensutredning § 7 tredje ledd. Reguleringsplanen utarbeides i henhold til plan- og bygningsloven, og Trondheim kommunes veileder for utarbeidelse av private planforslag. 6.2 SAMRÅD OG MEDVIRKNING Samråd- og medvirkningsprosessen gjøres i samsvar med plan- og bygningsloven og Trondheim kommunes planveileder. Berørte offentlige myndigheter og organisasjoner varsles om igangsetting av planarbeid og bes om å komme med innspill, jf. info om varsling Det skal avholdes samrådsmøte med berørte parter og offentlige myndigheter, samt informasjonsmøte med naboer og interesseorganisasjoner. Plan- og bygningslovens krav til medvirkning følges gjennom Varsel av planoppstart med forslag til planprogram Høring av planprogram Utsending av fastsatt planprogram til alle parter som har gitt uttalelse Samråd før høring av forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 29 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. 6.3 Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A INNSPILL OG MERKNADER VED HØRING AV PLANPROGRAMMET Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 30 av 31 Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden. 7 Oppdragsnr.: 5145402 Dokument nr.: 1 Revisjon: 00A Vedlegg 1. PLANOMRISS OPPSTART MED TILTAKSOMRÅDE Planprogram - Høringsutkast 2015-01-30 | Side 31 av 31 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkivsaksnr-dok.nr: 15/44-2 Arkiv: 611 Anmodning om kjøp av tilleggsareal - gnr 42/43 - Nideng Rådmannens innstilling Formannskapet viser til at Klæbu kommune ikke har avklart den framtidige bruken av eiendommen. På den bakgrunn vil formannskapet, på nåværende tidspunkt, ikke åpne for salg av eiendommen. SAKSUTREDNING Vedlegg 1)Forespørsel om kjøp, datert 07.01.2015 2)Kartutsnitt, datert 07.01.2015 3)Uttalelse/forespørsel fra Idar Indset, datert 25.02.2015 Saksopplysninger Sprengstart MC har i brev av 07.01.2015 henvendt seg til Klæbu kommune med forespørsel om kjøp av tilleggsareal til klubbens eiendom gnr.42 bnr. 43 i Nideng. Arealet er på ca 6 da, og ønskes ervervet fra kommunens eiendom gnr. 42 bnr.1. Klæbu kommune har tidligere solgt eiendommen 42/43 til Sprengstart MC. Eiendommen og det arealet som ønskes ervervet er avmerket på vedlagte kartutsnitt. Arealet er ifølge “Skog og landskap” vist som fulldyrka jord av god kvalitet. Vurdering Rådmannen vil peke på at kommunen tidligere har avslått forespørsler om salg begrunnet i uavklarte planmessige forhold, hensynet til fylkesveien og områdets uavklarte framtidige reguleringsstatus. Så lenge kommunen ikke har avklart framtidig bruk og hvilke behov kommunen selv vil ha for arealene, er det rådmannens oppfatning at dette taler mot salg av hele eller deler av eiendommen. Rådmannen er også kjent med at det er andre interessenter til arealene, jfr. brev fra Idar Indset av 25.02.2015, hvilket understreker at et eventuelt salg bør være en åpen salgsprosess. Rådmannen vil derfor fraråde at det på nåværende tidspunkt åpnes for salg. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkivsaksnr-dok.nr: 11/257-36 Arkiv: 151 Investeringsmidler til formålsbygg og utleieboliger 2015 – utvidelse av ramme Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar utvidet investeringsramme på kr. 1,1 mill kr til oppgradering av formålsbygg og utleieboliger for 2015. Investeringsbudsjettet utover vedtatt ramme styrkes med kr. 1, 1 mill kr som dekkes ved tilsvarende utvidelse av lånerammen for 2015. SAKSUTREDNING Vedlegg 1) F-sak 9/15 – Fordeling av investeringsmidler til formålsbygg og utleieboliger for 2015 – møte 05.02.2015. Saksopplysninger Formannskapet behandlet i møte 05.02.2015, sak 9/15, fordelingen av avsatte midler, kr.2.000.000,- til standardheving av formålsbygg og utleieboliger for 2015. Fordelingen er foretatt etter følgende kriterier fastsatt av rådmannen: 1) 2) 3) 4) Sluttføring av igangsatte tiltak. Lukking av avvik knyttet til pålegg fra tilsynsmyndigheter Tiltak der det er lagt føringer i budsjett eller handlingsplan. Større utbedringer knyttet til bygningenes funksjonalitet. Basert på disse kriteriene er investeringsmidlene for 2015 fordelt slik: Tiltak: Tiltak i kriterie 1 Tiltak i kriterie 2 Tiltak i kriterie 3 Totalt: Kostnad inkl.mva 120.000 1.180.000 700.000 2.000.000 Det er videre innmeldt behov for ytterligere kr.2.700.000 under kriterie 4: Større utbedringer knyttet til byggenes funksjonalitet. Med bakgrunn i forutsetningene i f-sak 9/15, har rådmannen gjennomført et arbeid for å se på hvilke av tiltakene under dette kriteriet som kan utsettes til 2016 og konsekvensene av en slik utsettelse. Følgende tiltak er vurdert under kategori 4 i f-sak 9/15: Tiltak Kostnad inkl Konsekvenser dersom tiltaket ikke mva gjennomføres Totalrehabilitering av leilighet Leiligheten kan ikke leies ut. Tapte pga unormal stor slitasje og 800.000 leieinntekter. Det er i tillegg stort behov angrep av skadedyr for leiligheten. Lydisolering av kontorer til Fortsatt problemer med psykiatri og rehabilitering. 150.000 lydgjennomtrengning. Dette er ikke tilfredsstillende av hensyn ti hverken arbeidsmiljø eller brukere av tjenestene. Ungdomsskolen: asfaltering av Tiltaket er planlagt og forutsatt skoleplassen. 250.000 gjennomført i 2015. Skoleplassen er svært nedslitt. Sykehjemmet: nytt Fortsatt inneklimaproblemer. ventilasjonsanlegg til 500.000 kjøkkenet. Oppgradering av renseanlegg i Dagens anlegg er underdimensjonert. I svømmehallen. 500.000 ytterste konsekvens kan svømmehallen bli stengt i kortere eller lengre perioder. Totalt for kriterie 4: 2.700.000 Vurdering Etter en gjennomgang av konsekvenser av en utsettelse er det konkludert med at nytt ventilasjonsanlegg til kjøkkenet på sykehjemmet kan vente til 2016. Lydisolering av kontorer til psykiatri og rehabilitering kan reduseres til en investering på kr.50.000,- for å få tatt de viktigste grepene. Resten av investeringen forutsettes gjennomført i 2016. Oppgradering av renseanlegg ved svømmehallen er det funnet rom for ved omprioriteringer i driftsbudsjettet, og tiltaket vil bli gjennomført som planlagt. Rehabilitering av leilighet bør gjennomføres pga stor etterspørsel og for å unngå for stort tap av leieinntekter. Asfaltering av skoleplassen ved ungdomskolen bør også gjennomføres av hensyn til bl.a. sikkerhet og funksjonalitet. Det er også viktig å understreke at tiltaket har vært planlagt med henblikk på realisering i 2015. Ut fra dette er det rådmannens tilrådning at investeringsrammen til oppgradering av formålsbygg og utleieboliger for 2015, utvides til å omfatte følgende tiltak: Tiltak Rehabilitering av leilighet Asfaltering av skoleplass - ungdomsskolen Lydisolering av kontorer Totalt: Kostnad inkl. mva 800.000 250.000 50.000 1.100.000 Økonomiske og administrative konsekvenser Tiltakene har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover det som er anført i saken. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkivsaksnr-dok.nr: 12/3-3 Arkiv: 611 Avtale – leie av parsell fra gnr. 18 bnr. 2 Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å godkjenne foreliggende avtale, datert 19.02.2015, mellom Tomas Gunnes og Klæbu kommune, om leie av parsell på 375 m2 fra gnr. 18 bnr. 2. SAKSUTREDNING Vedlegg 1)Forslag til avtale, datert 19.02.2015 2)Kartutsnitt, datert 15.05.2014. Saksopplysninger Tomas Gunnes henvendte seg i november 2014 til Klæbu kommune med forespørsel om kjøp av et areal på 375 m2 fra kommunens eiendom gnr. 18 bnr. 2 som tillegg til boligtomt i Tanemsbruvegen 156. Behovet for større tomt er begrunnet i hensynet til parkering og oppstilling av tunge kjøretøy og hengere. Det omsøkte arealet ligger i området rundt kommunens driftsenhet, og er i sin tid ervervet for å ha tilstrekkelig areal til lagring av utstyr, og som framtidig reserveareal dersom det skulle bli behov for utvidelser av bygg elller nye tekniske anlegg. Arealet har så langt ikke vært tatt i bruk. Det er foretatt en administrativ vurdering av framtidig behov for arealene til driftsenhetens oppgaver. Det er knyttet betydelig usikkerhet til framtidens behov både når det gjelder lokalisering og nye bygg eller tekniske anlegg. På den bakgrunn er det konkludert med at et salg ikke er ønskelig, men at en leieavtale med akseptabel oppsigelsesfrist kan aksepteres. Tomas Gunnes har respondert positivt på et slikt forslag. Det er utarbeidet forslag til leieavtale hvor hovedtrekkene er som følger: Avtale om leie inngås for et angitt areal på 375 m2 med rett for leietaker til oppfylling og tilrettelegging til parkering for tunge kjøretøy. Leier må selv ta alle kostnader med oppfylling og eventuelle kostnader med tilbakeføring av området, og har i tillegg det objektive ansvaret i tilknytning til kvaliteten på de massene som brukes til planering og oppfylling. Årlig leie er fastsatt med bakgrunn i arealenes kvalitet, og er fastsatt med utgangspunkt i gjennomsnittlige leiepriser for Trøndelag, kfr. Statens Landbruksforvaltnings prisundersøkelse. Dersom kommunen selv må tiltre arealene i forbindelse med utbygging eller sikringsarbeider, er oppsigelsesfristen 2 måneder. Spørsmålet om oppfylling er forelagt byggesakskontoret, som har konkludert med at oppfyllingen ikke er søknadspliktig, og at det er tilstrekkelig med tillatelse fra grunneier. Den generelle aktsomhetsplikten gjelder dersom det oppstår usikkerhet med hensyn til grunnforholdene. Vurdering Rådmannen vil anbefale formannskapet å godkjenne foreliggende forslag til avtale, og legger da avgjørende vekt på følgende forhold: Kommunen har ikke behov for arealet i overskuelig framtid Arealet vil ved tilbakeføring til kommunen som grunneier høyst sannsynlig ha en høyere standard enn ved avtaleinngåelsen Avtalen legger til rette for utøvelse av næringsvirksomhet Økonomiske og administrative konsekvenser Avtalen har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser utover det som er anført i saken. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkivsaksnr-dok.nr: 14/1060-3 Arkiv: 223 C22 Søknad om dekning av strømutgifter i lysløypa Lauvåsen Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å avslå søknaden om tilskudd til å dekke strømutgifter til lysløype i Lauvåsen for 2015, men vil vurderer søknaden i forbindelse med behandling av budsjett for 2016. SAKSUTREDNING Vedlegg Søknad om dekning av strømutgifter til lysløype i Lauvåsen Saksopplysninger Klæbu kommune mottok i november 2014 søknad fra Klæbu idrettslag om tilskudd til å dekke deres utgifter til strøm i lysløypa i Lauvåsen. Søknaden kom inn etter at arbeidet med forslag med budsjett for 2015 var igangsatt, og ble derfor ikke med i den vurderingen. Klæbu idrettslag søker om 20.000 kr til å dekke strømutgiftene. Vurdering Lysløypa i Lauvåsen er mye brukt for skigåere når føret ligger tilrette for det. Lysløypa er åpen for alle innbyggere. Det er et viktig og godt tiltak for at innbyggere kan komme seg ut til trening og natur etter at det er mørkt. Enhet for kultur, idrett og fritid ser ikke rom for å dekke dette tilskuddet innenfor den avsatte rammen av de 150.000 kroner som ytes til drifts- og aktivitetstilbud til lag og organisasjoner. Med mange lag og organisasjoner som søker på kulturmidlene, vil det å benytte ressurser herfra til strøm i skiløypa, oppleves som urimelig. Idrettslaget mottar fra før tilskudd både til oppkjøring av skiløyper på 162.000 kroner og dekning av utgifter til veg opp til Gjenvollhytta med 40.000 kroner. I tillegg er det Klæbu kommune som betaler det årlige bidraget til leie av grunn for skiløype, som til sammen utgjør ca. 10.000 kroner. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er ikke dekning for disse utgiftene innenfor budsjett for 2015 for enheten kultur, idrett og fritid. E . ' El Dokld.14013349(14/1060-1) m_,_........._.....‘_...__.\._.,M..,-.W.w.-«..-.- Søknadom deknng a strømul fl VgI‘ f" 'If-F lysløypa Lauvéstlen It‘./[\..«; v g en I 'Tur I [Ål å l ' i Mffzzf i” l “z Klæbu kommune O1 Llfyjicicii P.b. 200 7541 Klæbu Klæbu Klæbu, 19. november 2014 IL Pb 72 7541 Klæbu Søknad om dekning av strømutgifter Klæbu IL ønsker å videreutvikle i lysløypa Lauvåsen Lauvåsen. til ett friluftsområde for hele Klæbu. Klæbu IL har i høst rydda deler av den gamle hoppbakken i Lauvåsen, slik at den på ny kan benyttes til friluftsaktiviteter. Klæbu IL Ski har gjennom mange år lagt ned en formidabel dugnadsinnsats for å få til lysløypa i Lauvåsen slik den er i dag. Dette har også vært et tungt økonomisk løft for Klæbu IL Ski. Lysløypa er åpen for alle som ønsker å gå på ski, og lyset står på hver kveld når snøen kommer. Klæbu IL synes ikke det er riktig at vi skal bære strømutgiftene for noe som kommer alle i Klæbu til gode. I tilknytning til lysløypa har vi også ei bu som barnehagen kan benytte. Strømutgiftene for lysløypa er på cirka kr.20.000,- i året. Vi mener det ville vært rimelig at Klæbu kommune hadde tatt på seg strømkostnadene for ei lysløypa som hele allmuen har nytte av. Klæbu IL Ski er inne i en tung økonomisk periode, og vi vil derfor be om at disse utgiftene blir dekket også for inneværende sesong. Håper på positiv tilbakemelding. Ta kontakt ved evt. spørsmål eller kommentarer. '1, l en l i 11 hilsen. Lars Roan Leder Klæbu IL Kopi : Klæbu Idrettsråd Klæbu IL Postboks 72 7541 Klæbu Vår hovedsponsor å I älzifrhu Spiwebaflk Hjemmeside: www.klabuil.no Epost: post@klabuil.org Org.nr.: 970295879 Komo: 4358.20.05401 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Aune Arkivsaksnr-dok.nr: 15/156-1 Arkiv: 223 Stønader hjelpetiltak fra NAV Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å opprettholde vedtakene om ikke å indeksregulere satser for økonomisk stønad for 2014 og 2015. Kommunestyret ber rådmannen vurdere å bringe satsene tilbake på nivået for statlige veiledende satser f.o.m. 2016. SAKSUTREDNING Saksopplysninger NAV Klæbu har ansvar for utbetaling av økonomisk stønad etter «Lov om sosiale tjenester i NAV». Dette gjelder § 18 «Stønad til livsopphold» og § 19 «Stønad i særlig tilfeller». Stønaden kan gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. I tillegg utbetales det kvalifiseringsstønad for deltakere på kvalifiseringsprogram etter § 19 «Kvalifiseringsstønad». Kvalifiseringsstønad skal på årsbasis være lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Arbeids- og sosialdepartementet kommer årlig med et rundskriv som omhandler stønadsnivået. «Rundskriv A-1/2014 - Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad 2015»: Sosial- og helsedepartementet ga 13. februar 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Det vises til rundskriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (Hovednummer 35 – 2012), hvor det redegjøres for alle bestemmelsene i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, også de som gjelder økonomisk stønad. Dette rundskrivet har erstattet tidligere rundskriv til sosialtjenesteloven. De veiledende retningslinjene for økonomisk stønad til livsopphold er justert årlig siden 2006. Satsene i de veiledende retningslinjene prisjusteres i 2015 i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2015 (2,1 pst.). De veiledende retningslinjene er fastsatt med følgende satser per måned fra 1. januar 2015 (satser gjeldende fra 1. januar 2014 i parentes): Enslige kr 5 700 (kr 5 600) Ektepar/samboere kr 9 500 (kr 9 300) Person i bofellesskap kr 4 750 (kr 4 650) Barn 0-5 år kr 2 200 (kr 2 150) Barn 6-10 år kr 2 900 (kr 2 850) Barn 11-17 år kr 3 700 (kr 3 600) De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som varierer mye. Se rundskriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Hovednummer 35 – 2012 punkt 4.18. Økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er en skjønnsmessig ytelse, jf. lovens § 18 første ledd. De kommunale sosiale tjenestene i Nav-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn når de vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden. Satsene i de veiledende retningslinjene må derfor betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal utøves. Dersom stønadsbeløpet til arbeidsfør mottaker er på nivå med, eller over, hva mottakeren kan forventes å få gjennom arbeid, må det foretas en særskilt vurdering av nivået og krav til aktivitet. Det vises for øvrig til rundskriv, Hovednummer 35 – 2012 punkt 4.18.1.5 om forholdet mellom individuell behovsprøving, kommunale normer og statlige veiledende retningslinjer. Klæbu kommune har ikke justert sine satser for utmåling av økonomisk stønad de 2 siste år. Det betyr at vi i 2015 fortsatt opererer med de samme satsene som i 2013. Disse er: Enslige Ektepar/samboere Person i bofellesskap Barn 0-5 år Barn 6-10 år Barn 11-17 år 5.500,9.100,4.550,2.100,2.800,3.500,- Klæbu kommune ligger nå ca. 4 % under de statlige veiledende retningslinjene for økonomisk stønad. Mange av våre nabokommuner følger de veiledende satsene (Skaun og Malvik), Trondheim ligger noe over på tilskudd til barn og Melhus ligger noe under. En justering av dette vil naturlig nok måtte medføre en 4 % økning i utgiftene til dette formålet. Det er for 2015 budsjettert med 3.337.000,- kr. til økonomisk stønad. Legger en til grunn at en benytter de statlige veiledende satsene vil det medføre en ekstra kostnad på 133.480,- kr. Vurdering Rårmannen vil i respekt for lovlig fattede vedtak ikke be kommunestyret omgjøre sine vedtak om ikke å indeksregulere satsene for 2014 og 2015. Rådmannen ser heller ikke muligheten for inndekning av merkostnadene, men kan vurdere å bringe satsene opp på anbefalt nivå fra og med 2016. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkivsaksnr-dok.nr: 15/174-2 Arkiv: X31 &13 Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt - Høring Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt Høring – brev av 2.3.2015 2. Politistasjon Sør – prosjektrapport Saksopplysninger Kommunen har mottatt på høring fra Sør-Trøndelag politidistrikt saken om overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt. Høringsfrist er satt til 1.5.2015 Vurdering Etter rådmannens syn er saken politisk, og anbefaler utarbeidelse av høringssvar på politisk nivå. En tverrpolitisk gruppe kan evt. settes ned. Kommunene Trondheim, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal Deres referanse Vår referanse 2014/03886-5 011.2 Dato 02.03.2015 Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt Høring Politimesteren i Sør-Trøndelag besluttet i juni 2013 med bakgrunn i NOU 2012:14 Rapport fra 22.juli-kommisjonen og NOU 2013:9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer, Politianalysen, å utrede og igangsette et arbeid for et bedre og mer oppgaverettet politidistrikt. Høsten 2013 nedsatte politimesteren et lokalt prosjekt med formål å utrede organisatoriske forhold som kan bidra til å fremme politidistriktets evne til å løse sitt samfunnsoppdrag på en hensiktsmessig måte. Prosjektet avleverte sin rapport i januar 2014. Med utgangspunkt i rapporten besluttet politimesteren at det skulle etableres et nytt prosjekt med hovedmål å organisere hver region som en administrativ driftsenhet med en driftsenhetsleder (regionlensmann/-stasjonssjef) og en straffesaksansvarlig i hver region. Fullmakten til å beslutte regionvise driftsenheter ligger til Politidirektoratet, men det er organisatoriske endringer som forutsetter medbestemmelse gjennom forhandlinger etter Hovedavtalen § 13. Forhandlingene skal gjennomføres mellom Politidirektoratet og arbeidstakerorganisasjonene sentralt. Før saken oversendes Politidirektoratet for avgjørelse skal berørte kommuner få mulighet til å avgi et høringssvar. Prosjektet leverte en rapport vedrørende regionene 2 og 3 i august 2014 til styringsgruppa ved politimesteren. Rapporten ble deretter oversendt til berørte kommuner på høring, og i desember 2014 oversendt til Politidirektoratet for endelig avgjørelse. I september 2014 ble det nedsatt et prosjekt som fikk i mandat å vurdere en administrativ driftsenhetsstruktur for Heimdal politistasjon, Klæbu lensmannsdistrikt og Melhus lensmannsdistrikt. En flytting av Midtre Gauldal lensmannsdistrikt fra region 3 skulle også utredes. Prosjektet fikk navnet Politistasjon Sør. Prosjektet har levert sin rapport til styringsgruppa ved politimesteren, og den oversendes berørte kommuner på høring. Sør-Trøndelag politidistrikt Politimesteren, besøk: Gryta 4 Post: Postboks 2475 Sluppen, 7005 Trondheim Tlf: 73 89 90 90 Faks: 73 52 31 91 E-post: post.sor-trondelag@politiet.no Org. nr.: 983998631 Bankgiro: 7694 05 11484 2 Høringsfrist settes til 1. mai 2015. Med hilsen Nils Kristian Moe Politimester Gunnar Smeby Administrasjonssjef Vedlegg: Prosjektrapport Saksbehandler: Bjørn Ivar Ustad Tlf: 73899959 Politistasjon Sør Prosjektrapport Sør-Trøndelag politidistrikt 1. Bakgrunn og forankring .................................................................................... 3 1.1 Bakgrunn .......................................................................................................................... 3 1.2 Mandat.............................................................................................................................. 3 1.3 Mål ................................................................................................................................... 4 2. Organisering av prosjektet ................................................................................ 4 2.1 Prosjektorganisasjonen..................................................................................................... 4 2.2 Milepæler ......................................................................................................................... 5 2.3 Arbeidsform og aktiviteter ............................................................................................... 6 3. Sammendrag...................................................................................................... 6 4. Politiets rolle og oppgave i kommunene........................................................... 7 4.1 Generelt ............................................................................................................................ 7 4.1.1 Politi og samfunn .......................................................................................................... 7 4.1.2 Forventet befolkningsutvikling mot 2040 ..................................................................... 7 4.1.2.1 Befolkningsutvikling Heimdal krets fram mot 2040.................................................. 7 4.1.2.2 Befolkningsutvikling Melhus kommune fram mot 2040 ........................................... 8 4.1.2.3 Befolkningsutvikling Klæbu kommune frem mot 2040............................................. 8 4.1.2.4 Befolkningsutvikling Midtre Gauldal kommune frem mot 2040............................... 8 5. Dagens organisering .......................................................................................... 8 5.1 Operativ tjeneste............................................................................................................... 9 5.2 Etterforskning................................................................................................................... 9 5.3 Sivile gjøremål og forvaltning........................................................................................ 10 6. Fremtidig organisering .................................................................................... 12 6.1 Driftsenhetsledelse ......................................................................................................... 12 6.1.1 Ledelse av operativ tjeneste ........................................................................................ 13 6.1.2 Ledelse av etterforskning ............................................................................................ 13 6.1.3 Ledelse av sivile gjøremål og forvaltning ................................................................... 14 6.2 Operativ tjeneste............................................................................................................. 14 6.2.1 Sivilt målrettet arbeid mot narkotikakriminalitet ........................................................ 15 6.2.2 UEH............................................................................................................................. 15 6.2.3 Innsatsledelse .............................................................................................................. 16 6.3 Etterforskning................................................................................................................. 16 6.4 Sivile gjøremål og forvaltning........................................................................................ 19 7. Flytting/innlemming av Midtre Gauldal i region 1......................................... 20 7.1 Fordeler .......................................................................................................................... 20 7.2 Ulemper .......................................................................................................................... 21 7.3 Konklusjon ..................................................................................................................... 21 8. Fremtidig samlokalisering............................................................................... 22 9. Gevinster.......................................................................................................... 22 2 1. Bakgrunn og forankring 1.1 Bakgrunn I Sør-Trøndelag politidistrikt har det tidligere vært gjennomført utredninger for regionalisering av regionene 2, 3 og 4. I region fire har resultatet blitt et Fosen lensmannsdistrikt. I region 2 og 3 har det ikke skjedd noen formelle strukturendringer som følge av at kommuner ikke anbefalte politimesterens anbefaling om regionalisering og sammenslåing. Politimesteren i Sør-Trøndelag etablerte i 2012 et prosjekt som skulle utrede mulighetene for sammenslåing av Heimdal politistasjon, Melhus lensmannsdistrikt og Klæbu lensmannsdistrikt til ett politistasjonsdistrikt. Prosjektet konkluderte med at det ville være mange fordeler med en slik sammenslåing. I juni 2013 besluttet politimesteren med bakgrunn i NOU 2012:14 Rapport fra 22.julikommisjonen og NOU 2013:9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer, Politianalysen, å utrede og igangsette et arbeid for et bedre og mer oppgaverettet politidistrikt. Arbeidet ledet til at politimesteren i februar 2014 etablerte et prosjekt med hovedmål å organisere en administrativ driftsenhet i hver av regionene 1, 2 og 3. Politimesteren besluttet at endringen først skulle gjennomføres i region 2 og 3. Region 1 med to politistasjoner og fire lensmannsdistrikter skulle behandles etter at region 2 og 3 var ferdig utredet. Etablering av administrativ driftsenhet med en regionlensmann i hver av regionene 2 og 3 er nå ferdig utredet og oversendt Politidirektoratet for endelig avgjørelse. Med utgangspunkt i dette arbeidet og prosjektet i 2012, ønsker politimesteren i Sør-Trøndelag utredet muligheten for å etablere en administrativ driftsenhet sør i region 1 bestående av Heimdal politistasjon, Melhus lensmannsdistrikt og Klæbu lensmannsdistrikt. Prosjektet skal også vurdere om det av politifaglige grunner vil være hensiktsmessig å flytte Midtre Gauldal lensmannsdistrikt fra region 3 til region 1. Hensikten med å etablere en administrativ driftsenhet er å skape en robust enhet sør for Trondheim sentrum for bedre å kunne ivareta beredskapen i politidistriktet og dermed legge grunnlaget for en mer effektiv bekjempelse av kriminalitet og økt trygghet i befolkningen. 1.2 Mandat Prosjektet skal utrede og komme med forslag til etablering av en administrativ driftsenhet bestående av Heimdal politistasjon og Melhus og Klæbu lensmannsdistrikter med driftsenhetsleder (politistasjonssjef/lensmann) og straffesaksansvarlig med de fullmakter som kreves med hensyn til felles budsjett og tydelig ansvarsfordeling. Modellen må sikre en organisering som danner grunnlag for enhetlig og samordnet ledelse. Prosjektet skal også utrede fordeler og ulemper knyttet til en flytting av Midtre Gauldal lensmannsdistrikt fra region 3 til region 1, alternativt innlemming av Midtre Gauldal lensmannsdistrikt i den administrative enheten bestående av Heimdal politistasjon, Melhus og Klæbu lensmannsdistrikter. 3 Prosjektet skal utrede fordeler og ulemper med etablering av en administrativ driftsenhet. Mulige negative konsekvenser skal identifiseres og tiltak for å redusere disse skal foreslås. Det skal foreligge gevinstplaner knyttet til hvert forslag. Prosjektet skal skissere mulige alternativer med tanke på en fremtidig samlokalisering av enhetene i en ny politistasjon Sør, herunder inngår å liste fordeler og ulemper ved de ulike alternativer/muligheter. 1.3 Mål Oppdrag til prosjektet Endringene har som mål å utvikle et mer kunnskapsbasert og effektivt politi som har evnen til kontinuerlig forbedring og utvikling. Prosjektgruppen skal utrede og foreslå en organisasjon med enhetlig og samordnet ledelse ved å innføre en administrativ driftsenhet med regionlensmann/-stasjonssjef og straffesaksansvarlig. Det må gjennomføres gode prosesser lokalt som involverer både ledere og medarbeidere gjennom drøfting med arbeidstakerorganisasjonene. I tillegg skal de berørte kommuner gis mulighet til å avgi en høringsuttalelse. Det skal foreligge gevinstplaner knyttet til endringsforslagene. Effektmål Prosjektet skal sikre: Bedre måloppnåelse Bedre kvalitet på etterforskning Bedre ressursutnyttelse Bedre styring og ledelse Styrket beredskap Kritiske suksessfaktorer Følgende faktorer er avgjørende for at endringene skal bli vellykket: Forståelse i organisasjonen vedrørende behovet for gjennomføring av endringer Tett involvering av linjeorganisasjonen Best mulig overgang mellom prosjekt og linjeorganisasjon Forslaget til endringer er forankret i ledergruppa i politidistriktet Evne til prioritering og beslutning i ledergruppa Tilstrekkelig informasjon og kommunikasjon i prosjektet Evne til å styre og sikre framdrift i prosjektet Tilstrekkelig kapasitet, faglig kompetanse og endringskompetanse i prosjektet Involvering fra arbeidstakerorganisasjonene og vernetjenesten Dialog med berørte kommuner 2. Organisering av prosjektet 2.1 Prosjektorganisasjonen I forprosjektet som ble igangsatt i juni 2013 opprettet politidistriktet en styringsgruppe bestående av representanter fra politidistriktets ledelse, arbeidstakerorganisasjonene og vernetjenesten. Styringsgruppe Fra arbeidsgiversiden: Politimester Nils Kristian Moe (leder) Administrasjonssjef Gunnar Smeby 4 Politiinspektør Per Morten Brobakke Leder FOE visepolitimester Marit Fostervold Johansen Politistasjonssjef Arve Nordtvedt Lensmann Rune Halvorsen Fra arbeidstakerorganisasjonene: Liv Råd, Norsk Tjenemannslag (NTL) Vidar Johnsen, Politiets Fellesforbund (PF) Elisabeth Eriksen, Norsk Politilederlag (NPL) Hans Vang, Politijuristene (PJ) Ebbe Brødreskift, Hovedverneombud Prosjektgruppe Det ble opprettet en prosjektgruppe bestående av ledere, ansatte, representanter fra arbeidstakerorganisasjonene og vernetjenesten ved de berørte enheter. Prosjektgruppen har vært delt inn i tre delprosjekter, henholdsvis sivile gjøremål og forvaltning, etterforskning og operativ tjeneste. Prosjektleder var utnevnt på forhånd. Bjørn Ivar Ustad, prosjektleder Lensmann Ketil Stene, Klæbu lensmannskontor Politibetjent Bjørn Rune Sellgren, Klæbu lensmannskontor Lensmann/Konst. stasjonssjef Monica Brækken, Melhus lensmannskontor/Heimdal pst. Politioverbetjent Grethe M. Fossum, Melhus lensmannskontor Politiførstebetjent Rune Røddesnes, Melhus lensmannskontor Politibetjent Andreas Nilsen, Melhus lensmannskontor Politibetjent Tommy Aune, Melhus lensmannskontor Konsulent Berit Uvsløkk, Melhus lensmannskontor Konsulent Janne Dalseg, Heimdal politistasjon Politioverbetjent Marit Johanne By, Heimdal politistasjon Politioverbetjent Elisabeth Kalvøy, Heimdal politistasjon Politibetjent Roar Sæther, Heimdal politistasjon Politibetjent Else Stokkebø, Heimdal politistasjon Politibetjent Espen Konstad, Heimdal politistasjon Politiførstebetjent Svein Erik Halvorsen, Midtre Gauldal lensmannskontor Politibetjent Odd Fløttum Bones, Midtre Gauldal lensmannskontor Konsulent Kjellrun Haugen, Midtre Gauldal lensmannskontor Politibetjent Geir Stenkløv, Oppdal lensmannskontor 2.2 Milepæler Følgende milepælsplan gjelder for prosjektet: TILTAK TID STATUS M-1 Prosjektmandat vedtatt av styringsgruppa 39/2014 OK M-2 Orienteringsmøte med representanter fra berørte enheter OK M-3 Prosjektgruppe etablert M-4 Møte i prosjektgruppa – mandatforståelse, milepælsplan m.m. 39/2014 26.9. 40/2014 3.10. 42/2014 15.10. OK OK 5 M-5 Milepælsplan presenteres styringsgruppa M-6 Arbeidsmøter i prosjekt og delprosjekter M-7 Foreløpig rapport presenteres styringsgruppa M-8 Prosjektrapport ferdigstilles M-9 Prosjektrapport oversendes kommunene for høring M-10 Høringsfrist 42/2014 16.10. 42-51 2014 5/2015 26.1. 6/2015 6.2. 7/2015 M-11 Lokal drøfting 15/2015 10.4. 18/2015 M-12 Oversendelse til POD for avgjørelse 19/2015 M-13 Ny organisering OK OK OK ? 2.3 Arbeidsform og aktiviteter Prosjektgruppa har hatt tre møter. Prosjektet har vært delt inn i tre delprosjekter, henholdsvis sivile gjøremål og forvaltning, etterforskning og operativ tjeneste. Hvert delprosjekt har hatt flere arbeidsmøter, og prosjektleder har deltatt på noen møter i delprosjektene. Det har i hele prosjektperioden vært fokus på informasjon til de ansatte. Det er viktig at de ansatte er informert om arbeidet i prosjektet, samtidig som de får anledning til å komme med innspill under veis. 3. Sammendrag Prosjektet foreslår at det etableres en administrativ driftsenhet bestående av Heimdal politistasjon, Klæbu og Melhus lensmannsdistrikter under ledelse av en driftsenhetsleder med fullt personal-, budsjett- og resultatansvar. I tillegg foreslås det at det etableres en ordning med en fagansvarlig for henholdsvis etterforskning, operativ tjeneste og sivile gjøremål og forvaltning. I den nye organiseringen skal dagens lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikt bestå med hver sin lensmann/politistasjonssjef. Flere punkter i rapporten dreier seg om vurderinger rundt fremtidig organisering ved en samlokalisering og etablering av politistasjon Sør, men i første omgang handler det om å etablere en administrativ driftsenhet som en overgangsordning. Prosjektet har også vurdert forhold knyttet til en eventuell samlokalisering av enhetene. De positive effektene som oppnås ved å etablere en administrativ driftsenhet forsterkes ytterligere ved en samlokalisering. Prosjektet foreslår ikke en flytting av Midtre Gauldal lensmannsdistrikt fra region 3 til region 1, eller alternativt en innlemming i den nye administrative driftsenheten bestående av Heimdal politistasjon, Melhus og Klæbu lensmannsdistrikter. Årsaken ligger i at fordelene synes å være færre enn ulempene, og da spesielt i forhold til region 3. 6 4. Politiets rolle og oppgave i kommunene 4.1 Generelt I St.meld. nr. 42 (2004-2005) ”Politiets rolle og oppgaver” er det lagt rammer for politiets rolle og virksomhet i samfunnet. Sammen med øvrige styringssignaler fra Justisdepartementet, Politidirektoratet og Riksadvokaten danner disse rammene for forholdet mellom politi og samfunn (Politiet mot 2020). 4.1.1 Politi og samfunn Politiet er en del av et samfunn i stadig utvikling. Kriminaliteten og måten den bekjempes på forandrer seg. Befolkningen vokser og blir mer geografisk konsentrert. Ny teknologi skaper nye muligheter, men også nye utfordringer. Dette stiller nye krav til politiet. Vi opplever en befolkningsvekst, økt sentralisering av befolkningens bosettingsmønster og til dels markante endringer i befolkningssammensetningen. Kriminalitetsbildet blir også mer komplekst og sammenvevd, bl.a. gjennom mer grenseoverskridende og organisert kriminalitet. I sum er dette utviklingstrekk som i betydelig grad endrer rammebetingelsen for, og stiller nye krav til politi- og lensmannsetaten (NOU 2013:9 Politianalysen). 4.1.2 Forventet befolkningsutvikling mot 2040 Innbyggertallet i Norge stiger. Befolkningen pr. 1.1.2014 var ca. 5,1 millioner, og i følge befolkningsfremskrivingene (mellomalternativet NNNN) til Statistisk Sentralbyrå (SSB) vil den øke med ca. 23,8 % til ca. 6,3 millioner i 2040. Noe som utgjør en årlig vekst på 0,9 %. En voksende befolkning vil gi en høyere etterspørsel etter politiets tjenester. Befolkningsfremskrivingene viser også betydelige endringer i befolkningssammensetningen. Både etnisk og aldersmessig sammensetning vil endres. Eldre mennesker er underrepresentert i kriminalstatistikken, mens noen innvandrergrupper er overrepresentert. En befolkning med en større andel eldre kan tale for mindre kriminalitet i fremtiden, mens en økning i noen innvandrergrupper kan tale for en økt kriminalitet. En mer heterogen befolkning med hensyn til nasjonal opprinnelse og kultur stiller nye krav til politiet i møte med befolkningen. Politiet må sikre et godt samarbeid og god forebygging i hele befolkningen. Aldersutviklingen i befolkningen er også relevant for politiets oppgaver og utvikling, både når det gjelder kriminalitetsutvikling og med hensyn til hvilke polititjenester befolkningen vil etterspørre. Behovet for polititjenester er nært knyttet til hvor folk bor. Hvor befolkningen vil bosette seg i fremtiden vil derfor være en viktig inngangsverdi for å kunne si noe om hvordan behovet for polititjenester geografisk vil endres i fremtiden. En stadig større andel av befolkningen bor og arbeider i byer eller større byregioner. Dette er stabile utviklingstrekk som forventes å fortsette. Det er viktig at politiet er til stede der og når publikum etterspør politiets tjenester. Politiet må kunne bygge tillit og kommunisere effektivt med befolkningen (NOU 2013:9 Politianalysen). 4.1.2.1 Befolkningsutvikling Heimdal krets mot 2040 I kommuneplanen til Trondheim kommune 2012-2024 foreslås det utvikling av større boligområder ved Kattem og Vestre Lund, samt på Tiller. Pr. 1. januar 2014 var det 45 101 innbyggere i Heimdal krets. I Trondheim kommunes befolkningsprognose for 2014 beregnes det en befolkningsvekst på 14 427 i perioden 2014–2040 i Heimdal krets. Dette er en økning på 32 % for hele perioden, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekstvekst på 1,23 %. Til sammenligning er det forventet en gjennomsnittlig årlig befolkningsøkning på 0,98 % for hele kommunen. 7 4.1.2.2 Befolkningsutvikling Melhus kommune mot 2040 Med sin beliggenhet som randkommune til Trondheim langs E6 har Melhus en attraktiv beliggenhet med betydelig befolkningsvekst. Pr. 1. januar 2014 var innbyggertallet 15 844. I følge SSB sin befolkningsfremskriving beregnes det en befolkningsvekst på 5 249 i perioden 2014-2040. Dette er en økning på 24,9 % for hele perioden, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,96 %. 4.1.2.3 Befolkningsutvikling Klæbu kommune mot 2040 Pr. 1. januar 2014 var det registret 5 970 innbyggere i Klæbu, og i følge SSB sin befolkningsfremskriving beregnes det en befolkningsvekst på 1 850 i perioden 2014-2040. Dette er en økning på 23,6 % for hele perioden, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,91 %. 4.1.2.4 Befolkningsutvikling Midtre Gauldal kommune mot 2040 Pr. 1. januar 2014 var det registrert 6 361 innbyggere Midtre Gauldal, og i følge SSB sin befolkningsfremskriving beregnes det en befolkningsvekst på 2 658 i perioden 2014-2040. Dette er en økning på 29,5 % for hele perioden, som igjen tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,13 %. 5. Dagens organisering Heimdal politistasjon og Klæbu og Melhus lensmannsdistrikter tilhører i dag region 1 i SørTrøndelag politidistrikt. En region som for øvrig består av Sentrum politistasjon og Malvik og Selbu og Tydal lensmannsdistrikter. Midtre Gauldal lensmannsdistrikt tilhører i dag region 3, som for øvrig består av Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu lensmannsdistrikter. Faktatall for driftsenhetene: Driftsenhet Innbyggere* Heimdal 45 101 Melhus 15 844 Klæbu 5 970 Midtre Gauldal 6 361 * Innbyggere pr. 1. januar 2014 Ansatte (politi/sivil) 30 (27/3) 16 (12/4) 6 (4/2) 9 (7/2) Registrerte forhold i PO* i perioden 1.1.2013 til 27.10.2014 Totalt antall meldinger Heimdal Klæbu Melhus Midtre Gauldal Sum 7 841 705 2 378 973 11 897 Meldinger hvor det er knyttet ressurs til Heimdal Klæbu Melhus Midtre Gauldal Sum 4 071 289 964 369 5 693 * PO er politiets loggføringsverktøy 8 5.1 Operativ tjeneste I dag er Heimdal politistasjon, Melhus lensmannskontor og Klæbu lensmannskontor godt i gang med å samarbeide om den operative tjenesten gjennom felles arbeidsplan og vaktsamarbeid. Samarbeidet startet våren 2012, da det ble besluttet at det skulle startes opp døgnkontinuerlig patruljetjeneste på sørsiden av Trondheim. For å få dette til måtte det samarbeides på tvers av de tre driftsenhetene, og etableres en tjenesteordning med 18 stillinger. Den døgnkontinuerlige patruljebilen var i gang høsten 2012. Til å begynne med var det en svak motstand fra de som deltok på arbeidsplanen, men denne motstanden avtok raskt, og man opplevde at det operative mannskapet på tvers av enhetene fremstod som svært positive. Det kom raskt positive tilbakemeldinger fra andre interne samarbeidspartnere, herunder operasjonssentralen og Sentrum politistasjon, som opplevde at patruljebilen på sørsiden av Trondheim fremstod som forutsigbar og svært tilgjengelig. Det kom også positive tilbakemeldinger fra publikum, som opplevde mer tilstedeværende synlig politi, og man antok at dette virket positivt og styrket publikums trygghetsfølelse. Både Heimdal politistasjon og Klæbu og Melhus lensmannskontorer har gode resultater i form av høy oppklaringsprosent og kort saksbehandlingstid gjennom god oppgaveløsning og tilstedeværelse. Straksetterforskningen er også styrket gjennom døgnkontinuerlig patruljetjeneste. Utfordringene rundt å ha et tett samarbeid med felles arbeidsplan, er at det i dag er tre forskjellige ledelseskulturer på tre driftsenheter. Alle har lokale tiltaksplaner, ulike budsjett og til dels forskjellig målstyring. Seksjonsleder for vakt og forebyggende på Heimdal politistasjon har fram til i dag tatt mest ansvar for at den operative døgnkontinuerlige tjenesten, på tvers av driftsenhetene. Dette har sammenheng med at Heimdal politistasjon har den største styrken av operativt mannskap på felles arbeidsplan. I og med at ansvaret ikke er formalisert, møter man utfordringer med ulik ledelseskultur, målstyring og resultatoppnåelse. Utrykningsenheten (UEH) sør for Sentrum politistasjon utgjør i dag 21 % av den totale UEHstyrken i Sør-Trøndelag politidistrikt. UEH-leder ser for seg at rekrutteringen til UEH den nærmeste framtid i stor grad vil skje fra region 1 utenfor Sentrum politistasjon. Resultatet kan bli at UEH Sør vil utgjøre ca. 35 % av den totale UEH-styrken. I dag er mannskapet organisert i to lag fordelt på de fire driftsenhetene Heimdal politistasjon, Klæbu, Melhus og Orkdal og Agdenes lensmannskontorer. Heimdal, Klæbu og Melhus samarbeider i dag innen narkotikabekjempelse. I enkelte saker fungerer dette godt, men det kan selvsagt bli bedre. Driftsenhetene har god kontroll på sine måltall og har høy aktivitet innenfor fagfeltet. Den nye Uro-gruppen ved Heimdal politistasjon, som består av to polititjenestemenn, har gitt resultater. Det er ingen tvil om at gruppa har mer enn nok å gjøre. Det er fortsatt et større potensial hvor samarbeidet på tvers av enhetene kan bli bedre ved å utnytte potensialet gruppen besitter. 5.2 Etterforskning Driftsenhetene Klæbu lensmannskontor, Melhus lensmannskontor og Heimdal politistasjon er i dag selvstendige enheter som alle har fullt saksansvar. Enhetene etterforsker ca 3400 (2013) saker til sammen, hvorav Heimdal har ca 2500 saker, Melhus ca 600 saker og Klæbu ca 300 saker. 9 I de siste årene er det etablert et særskilt samarbeid mellom Heimdal politistasjon og Klæbu lensmannskontor på straffesakssiden på grunn av at alle tjenestemenn ved Klæbu lensmannskontor jobber turnus. Samarbeidet går ut på at Heimdal politistasjon innehar det formelle ansvaret for oppfølging av straffesaker i Klæbu lensmannsdistrikt. I praksis etterforsker Klæbu egne saker, men straffesaker følges opp av etterforskningsleder på Heimdal ved turnusfravær. Når det gjelder totale straffesaksutgifter for disse tre enhetene så beløper dette seg til ca. 1,7 millioner med en fordelingsnøkkel som følger: Heimdal ca 68 %, Melhus 20 % og Klæbu 12 %. I dag har alle enhetene totalt ni etterforskere som jobber med straffesaker på heltid. I tillegg sitter det en etterforskningsleder både på Melhus og Heimdal. I Klæbu leder lensmannen etterforskningen. Melhus har en ren etterforsker og en politioverbetjent. I tillegg brukes politibetjenter som etterforskere, men i begrenset omfang da de jobber turnus og styrker opp helgeberedskapen innenfor operativ tjeneste. I denne rapporten er slik tjeneste eller tjenestepersonell omtalt som oppstyrkertjeneste eller oppstyrkere. Det samme gjelder etterforskere ved Heimdal politistasjon som arbeider som oppstyrkere ved kriminalvakta ved Sentrum politistasjon. Heimdal har i dag egen etterforskningsseksjon som ledes av en politioverbetjent. Etterforskerne jobber hver tredje helg som oppstyrkere ved kriminalvakta ved Sentrum politistasjon. Klæbu har to oppstyrkere inkludert lensmannen som jobber med etterforskning. 5.3 Sivile gjøremål og forvaltning Sivil rettspleie I dag har lensmannen i Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal ansvaret for den sivile rettspleie i sitt geografiske område. Melhus har full saksportefølje. Klæbu har bistand fra Namsfogden med hensyn til utlegg og tvangsfullbyrdelse. Forliksråd behandles lokalt og gjeldsordning behandles av Melhus. Midtre Gauldal har bistand fra Røros til behandling av utlegg og tvangsfullbyrdelse, forliksråd behandles lokalt og gjeldsordning behandles av Melhus. Melhus har gjeldsordning også for Selbu og Tydal, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros. Ved tidligere sykemelding har Midtre Gauldal bistått Melhus med forliksråd og Midtre Gauldal har forliksråd for Holtålen. I dag er det samarbeid på tvers av enhetene. Erfaringen tilsier at saker kan løses uavhengig av hvor sakene oppstår og hvor saksbehandler sitter, selv om det er den lokale lensmann som juridisk er ansvarlig for saken. I enkelte tilfeller har også lovverket vært benyttet og gitt annen lensmann fullmakt til å behandle saker i et annet distrikt. Det har da dreid seg om lensmannsskjønn og naturskader. Saksbehandlere har vært fleksible og møtt opp på andre enheter bl.a. for å avvikle forliksråd. Med dagens ordning er det samarbeid på tvers, og enkelte av saksbehandlerne har jevnlig dialog og faglig utveksling pr. telefon. Dagens organisering medfører sårbarhet blant annet ved sykemeldinger, og eventuell bistand til hverandre er betinget av enighet i ledelsen. I dag ledes de sivile innen sivil rettspleie av en lensmann. Det er få lensmenn som har fagkompetanse innen sivil rettspleie. Det samarbeides også på tvers av regionene. En felles administrativ driftsenhet er ikke til hinder for videre samarbeid. Midtre Gauldal samarbeider i dag med andre enheter i region 3. Selv om Midtre 10 Gauldal flyttes til region 1, vil det være mulig å ha en støttefunksjon for region 3 både med hensyn til ledelse og fagmiljø. Saksmengden til region 3 er tatt med i statistikken for å synliggjøre omfanget av arbeidsmengde. Statistikk sivil rettspleie 2013 Lensmannsdistrikt Forlik Utlegg Gjeld Andre* Sum alle saker Melhus 338 932 9 477 1756 Klæbu 126 397 6 230 759 Midtre Gauldal 156 359 6 62 583 Oppdal 104 324 2 128 558 Rennebu 43 129 1 55 228 Holtålen 29 105 3 45 182 Røros 99 296 4 77 476 * Stevnevitneforkynnelser og annen tung tvang, for eksempel fravikelser og tilbakelevering. De fleste saksbehandlere har flere oppgaver og funksjoner, og en stor utfordring er at det ikke er jevn produksjon gjennom hele året. Det skal tas beslutninger som har stor innvirkning på publikum sin privatøkonomi. Det er uheldig for publikum, som i mange tilfeller er sårbare personer, at vi ikke har god nok fremdrift i saksbehandlingen. Med dagens ordning ser vi at publikum forholder seg til den saksbehandler de blir henvist til, uavhengig av kontor. En av konsekvensene vil kunne være at vi på enkelte områder har for få eller for mange saksbehandlere som sitter med de samme oppgavene, og det vil være behov for endring av oppgaver hos enkelte. Det er behov for kartlegging av kompetansebehov og planlegging/spesialisering. For å kunne beregne årsverk til sivil rettspleie er det innhentet opplysninger fra Namsfogden i Trondheim. Ut fra saksbehandling på heltid er det beregnet antall saker pr. årsverk. Forliksråd: Utlegg: Annen tvang: Gjeldsordning: 1000-1200 saker. 1000-1500 saker. 700 saker. 50 saker. Forvaltning Pass Det er i dag to passkiosker ved Heimdal politistasjon, en ved Melhus lensmannskontor og en ved Midtre Gauldal lensmannskontor. Med dagens lokaliteter er det ikke rom for utvidelser for å kunne samle all passbehandling på et sted. Statistikk passutstedelser Driftsenhet 2013 Heimdal 7789 (2 kiosker) Melhus 3799 (1 kiosk) Midtre Gauldal 1996 (1 kiosk) Sentrum Klæbu lensmannskontor har ikke passkiosk. Pr. 01.11.14 6839 (2 kiosker) 2282 (1 kiosk) 972 (1 kiosk) 14774 11 Våpenforvaltning Våpensøknader saksbehandles ved Heimdal politistasjon og Klæbu lensmannskontor. Våpensaker fra Melhus saksbehandles ved Midtre Gauldal lensmannskontor. Politidistriktet ønsker å sentralisere våpenbehandlingen, men det er foreløpig ikke besluttet. Dagens ordning viser at det ikke har noen betydning hvor sakene behandles. Våpensøknader 2012 2013 2014 Heimdal Melhus Klæbu Midtre Gauldal Sentrum 878 289 64 228 510 876 313 74 192 531 898 168 69 307 573 Tabellen viser en oversikt over søknader de tre siste år. Sakene for Melhus har vært behandlet av Midtre Gauldal det siste året, noe som også gjenspeiles av statistikken. For å vise hvilken mengde vi behandler er det også tatt med oversikt fra forvaltningsseksjonen v/Sentrum politistasjon. Andre forvaltningsoppgaver I tillegg til pass- og våpenforvaltning er det forvaltningsoppgaver knyttet til registrering av dødsfall for Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal, kjøresedler, hittegods, forkynnelser, vandelskontroll for førerkort, sentralbord m.m. I tillegg er det forvaltningsoppgaver knyttet til uttalelser i forbindelse med salgs- og serveringsbevilling, søknader om ulike arrangementer og uttaleleser til barnevern m.m. Flere av disse oppgavene kan føre til at det må fattes negative vedtak, noe som anses for å være mer krevende saksbehandling. Det kreves god kunnskap og det er i mange tilfeller tidkrevende. Det er også mange henvendelser både på telefon og ved personlig oppmøte. Dette dreier seg om alt fra råd og veiledning til publikum til mottak av anmeldelser. 6. Fremtidig organisering 6.1 Driftsenhetsledelse Den administrative driftsenheten ledes av en driftsenhetsleder (politistasjonsstasjonssjef/lensmann) med fullt personal-, resultat- og budsjettansvar. I tillegg vil vedkommende være ansvarlig for polititjenesten i eget politistasjons-/lensmannsdistrikt. De øvrige av dagens driftsenhetsledere vil være fagansvarlige i sitt eget distrikt under ledelse av driftsenhetslederen. En av disse bør utpekes som driftsenhetslederens faste stedfortreder, og det bør etableres et lederforum. De av dagens driftsenhetsledere som fratas administrative oppgaver skal i utgangspunktet gå inn i den operative styrken med mindre de blir ansatt i noen av de øvrige lederstillingene i den nye driftsenheten. Funksjonen som leder for den administrative driftsenheten er av ren administrativ karakter. Av den grunn er det i utgangspunktet ikke av vesentlig betydning hvor i regionen denne funksjonen plasseres. Stillingen skal i likhet med de øvrige lederfunksjonene i den nye administrative driftsenheten lyses ut blant de som allerede er ansatt i regionen. Det betyr at driftsenheten ikke blir tilført nye stillinger. Det foreslås at leder for den administrative driftsenheten plasseres ved Heimdal politistasjon, og at politioperativ leder og etterforskningsansvarlig plasseres på samme sted. Dette valget 12 fremstår som naturlig ut fra størrelsen på politistasjonsdistriktet og dagens posisjon i samarbeidsregionen. I fremtiden vil dette endres med en politistasjon Sør, hvor alle ansatte vil være samlokalisert. 6.1.1 Ledelse av operativ tjeneste En administrativ driftsenhetsledelse vil si at vi får en felles operativ leder som skal styre den totale operative innsatsen sør for Trondheim sentrum. Operativ leder må være samlokalisert med driftsenhetslederen og leder for etterforskning. Fordelene ved en felles operativ ledelse, er at man får en felles ledelseskultur. Ledelsen vil ha muligheten til mest mulig lik behandling og oppfølging av medarbeiderne som jobber på felles arbeidsplan/turnus. Den operative lederen får et legitimt personellansvar for den operative styrken. Resultatoppnåelse, målstyring og budsjett blir likt, og man slipper utfordringene med forskjellige lokale tiltaksplaner og lokale mål, samt ulik praksis av relasjonsledelse. Det vil også bli praktisert en rettvis og lik behandling av medarbeiderne, herunder søknader om ferie og sykefravær med mer. Kompetansebygging ut fra den enkelte medarbeider og driftsenheten sine behov vil i større grad være målstyrt og bygge fagmiljø innenfor den operative tjenesten i den hensikt å styrke denne tjenesten sør for Trondheim sentrum. Man kan da bygge en robust operativ tjeneste med komplementære ferdigheter, slik at man kan nå fastsatte mål for regionen og politidistriktet. Det vil være en fordel for samarbeidet internt i politidistriktet, herunder operasjonssentral, UEH, og Sentrum politistasjon at de får en felles ledelse å forholde seg til. I og med at man blir en større og mer robust administrativ driftsenhet med flere operative medarbeidere, vil det være naturlig at den operative ledelsen også består av vaktlagsledere, som kan være med på å målstyre tjenesten og følge opp med oppdragsutsetting, herunder paroler. Dette vil også styrke ledelseskulturen i organisasjonen gjennom å jobbe enhetlig for å nå politidistriktets overordnede mål. Formålet med en administrativ driftsenhet sør for Trondheim sentrum må være å utøve en bedre polititjeneste og oppgaveløsning enn vi har i dag. Med en felles ledelse vil man fremstå med en mer samlet polititjeneste i regionen, og yte enda bedre servise til publikum. I en administrativ driftsenhet vil personellet være lokalisert på tre forskjellige steder, og det kan bli en utfordring for leder å holde kontakt med det personellet som er lokalisert på de to øvrige enhetene. Når politistasjon Sør er etablert i nye lokaler vil ikke dette lengre være et problem. 6.1.2 Ledelse av etterforskning Uavhengig av hvilken modell for organisering som velges må det være en leder for all etterforskning/etterforskningsansvarlig som stedplasseres sammen med driftsenhetsleder og leder for operativ tjeneste. For å få til en tjenesteytende, publikumsorientert og kostnadseffektiv etterforskning bør det i tillegg være tre etterforskningsledere som håndterer et slikt omfang av saker som det er i de tre enhetene i dag. En etterforskningsleder bør ha ansvaret for arbeidsmiljø, økonomi og spesiallover, den andre familievold og sedelighet og den tredje vinning og narkotikaforbrytelser. 13 Hver enkelt faggruppe bør ha integrert påtale ved driftsenheten. Dette er viktig for at saksbehandlingstiden skal bli lavest mulig og straffesakskjeden mest mulig effektiv. I dag brukes det ofte uforholdsmessig mye tid på å komme i kontakt med ansvarlig jurist, blant annet på grunn av stor fysisk avstand. 6.1.3 Ledelse av sivile gjøremål og forvaltning Vi ser at de sivile og forvaltningsmessige oppgavene kan utføres uavhengig av stedsplassering. Det avventes lovendring med hensyn til stedlig namsmann, noe som kan medføre endringer innen den sivile rettspleien. Det bør være en fagansvarlig leder for sivile gjøremål og forvaltning, og vedkommende bør være plassert der hvor arbeidsmengden er størst og hvor det er flest saksbehandlere. Dette for blant annet å være mest mulig tilgjengelig. Et annet moment som er viktig når det gjelder plassering av leder er etablering av lederteam. Det er av stor betydning at leder har tett dialog med regionlensmann/stasjonssjef hva angår måloppnåelse og arbeidsfordeling. 6.2 Operativ tjeneste Ved å etablere en administrativ driftsenhet vil man oppnå en enhetlig behandling av utstyranskaffelser på tvers av enhetsgrensene, og felles målsetninger på tvers av de gamle driftsenhetsgrensene. Man vil også ha mulighet for bedre koordinering av samarbeidet mellom etterforskning, operativt og forvaltning. Det brukes mindre kapasitet på organisering av den operative tjenesten med en ansvarlig. Den ansvarlige for operativ tjeneste bør disponere operative mannskaper med operativ tjeneste som hovedarbeidsoppgave, uansett tjenestested. Operative på lensmannskontor bør gis mulighet til i noen grad å spesialisere seg på operativ tjeneste, noe som utelukker stor grad av straffesaksoppfølging. På den måten er det lett å se flere positive effekter av sammenslåingen administrativt. Det forebyggende tilbudet vil bli mer likt over kommunegrensene med operativ fellesledelse. Det skal være større muligheter for kompetansespredning innen både operativt og forebyggende med en administrativ sammenslåing av enhetene. Ved å etablere en administrativ driftsenhet kan enkelte ansatte oppleve at kontakten med øverste leder blir vanskeligere, i og med at ikke alle ansatte er samlet under samme tak. Det er også vanskelig å se for seg en positiv effekt med tanke på større fagmiljø før de aktuelle enhetene er samlokalisert. De største gevinstene og fordelene ved en felles operativ polititjeneste vil man kunne hente ut ved en samlokalisering av driftsenhetene sør for Trondheim sentrum i en politistasjon Sør. Da vil man ha samlet alt operativt mannskap på et sted. Felles oppmøtested og paroler vil da være naturlig, noe som vil styrke den operative tjenesten gjennom enhetlig kultur og målstyring, samt enhetlig relasjonsledelse og felles forståelse i oppgaveløsning og kompetansedeling. En samlokalisering vil gjøre at politiet fremstår som en robust driftsenhet, som bidrar til at man kan yte en enda bedre service til publikum og en bedre rustet polititjeneste på sørsiden av Trondheim. Vi vil få samlet en svært kompetent operativ polititjeneste hvor en stor andel inngår i UEH. Det bør også bli egne vaktlagsledere, som kan være med å målstyre den operative tjenesten i forhold til kriminalitetsbildet. En samlokalisering av de tre enhetene vil føre til et større, mer robust og effektivt arbeidsmiljø, som vil være mindre sårbart ved ulike typer fravær. Gjennomsnittskvaliteten på operativt utstyr ved enheten kommer til å være høyere. Samlokalisering i et spesialisert bygg fører til bedre fysisk arbeidsmiljø, mer effektive utrykninger og større sikkerhet internt. For politidistriktet vil samlokaliseringen føre til et robust enkeltalternativ til Sentrum politistasjon 14 hvis denne skulle ”settes ut av spill” ved en eventuell kritisk hendelse. Det blir bedre informasjonsflyt mellom de operative mannskapene ved samlokalisering, særlig i de tilfellene der de forskjellige driftsenhetene i dag avløser hverandre. Ved samlokalisering av alt operativt personell kan man i en startfase oppleve at lokalkunnskapen hos den enkelte kan være noe varierende. Dette er imidlertid et forhold som relativt raskt vil bedres gjennom aktiv patruljevirksomhet. 6.2.1 Sivilt målrettet politiarbeid De tre driftsenhetene har allerede i dag kommet ganske langt når det gjelder felles administrativ ledelse på dette feltet. Med en administrativ driftsenhet vil det bli enklere å øke innsatsen på dette området. Bakgrunnen for dette er å kunne opprettholde arbeidet over tid, og å kunne drifte større og tyngre straffesaker. Målet er å bekjempe vinningskriminalitet, økonomisk kriminalitet og andre saker hvor behovet for kontinuerlig oppfølging vil være aktuelt. Gruppen kan etterrette og ha oversikt over ulike miljøer blant annet med tanke på å avdekke ekstreme holdninger og radikalisering. Sivil tilnærming ved skarpe oppdrag vil stå meget sentralt i hverdagen. Derfor er det viktig at samarbeidet og nærheten med den operative styrken blir styrket. En felles administrativt ledelse vil gi gevinster i form av felles plan, felles økonomi, bedre ressursutnyttelse, fagmiljøer, målrettet tjeneste og felles måltall. En ledelse hvor ting blir gjort på samme måte i hele regionen. Den store gevinsten vil først komme ved en samlokalisering gjennom bedre utnyttelse av ressursene. Utfordringer ved samlokalisering kan i en overgangsfase være kulturforskjeller og usikkerhet blant ansatte. 6.2.2 UEH Med økt fokus på politiets evne til håndtering av skarpe og akutte oppdrag, kan man se utfordringer med at enkelte UEH-mannskaper som jobber på lensmannskontor har andre tidkrevende arbeidsoppgaver i den daglige tjenesten. Opprettelse av en administrativ driftsenhet vil kunne medføre en mer enhetlig styring av UEH-personell og deres arbeidsoppgaver. Dette vil gi bedre beredskap, både hva angår kvalitet og kvantitet. Ved en sammenslåing til en felles administrativ driftsenhet kan én operativ leder lettere kunne samkjøre fellestreninger og planlagte aksjoner for regionens UEH-mannskaper. For mannskapet vil situasjonen fortone seg omtrent slik som det fungerer i dag. Felles operativ leder vil sitte på et annet sted enn der mannskapene på de to andre enhetene befinner seg. Dette vil kunne være utfordrende i forhold til behov og oppfølging av personellet, all den tid personellet er lokalisert ved hver sin driftsenhet. Erfaringsoverføring mellom vaktsettene vil være vanskelig så lenge mannskapene har forskjellige oppmøtested. Eventuelt fellesutstyr vil være plassert på en av enhetene. Det vil innebære at noe tid går med til avhenting og levering av utstyret, som igjen går utover tiden utstyret er tilgjengelig for bruk. Fordelene fra en eventuell administrativ enhet videreføres ved en samlokalisering. Felles oppmøtested for mannskapet muliggjør en turnus som ivaretar en UEH-patrulje på hjul så ofte som mulig. Dette skaper forutsigbarhet for operasjonssentralen som styrer patruljene på oppdragene. Man ser for seg en økt bruk av denne ressursen, som igjen fører til økt 15 motivasjon blant UEH-mannskapene. Det vil bli et større fagmiljø og erfaringsutveksling. Stasjon Sør vil i større grad bli et attraktivt tjenested for kvalifisert UEH-personell. Samlokalisering forenkler organisering og gjennomføring av treninger og andre fellesaktiviteter for UEH-lagene. 6.2.3 Innsatsledelse Det er opprettet en distriktsdekkende innsatslederfunksjon (U-05) underlagt Fellesoperativ enhet. Denne funksjonen er enda ikke fullt ut bemannet, men er planlagt fullført 1.6.2015. Dette innebærer at innsatsledelse primært vil håndteres av U05. Det er pr. tiden ingen forhåndsdefinert innsatsledelse utover instruksverkets generelle bestemmelse om at stedlig eldste tjenestemann fyller denne rollen når flere tjenestemenn jobber sammen. 6.3 Etterforskning Modeller i en administrativ driftsenhet For at politidistriktet skal bli mer effektivt i å forebygge og bekjempe kriminalitet, øke kvaliteten på etterforskningen, være mer tjenesteytende, publikumsorientert og kostnadseffektiv utredes organiseringen av etterforskingen i en administrativ driftsenhetenhet og en eventuell fremtidig samlokalisering. Vi vil innledningsvis påpeke at det ikke vil være en fullgod løsning med administrativ enhet. Den vil først være tilstede ved en eventuell samlokalisering. Vi har valgt å se på tre modeller i forhold til en administrativ driftsenhetenhet: Modell 1; alle etterforskere samlet i en enhet. Modell 2; etterforske i team. Et eksempel kan være at en enhet har ansvar for alle familievoldssaker og en annen enhet har ansvar for narkotikasaker. Modell 3; dagens organisering, dvs en blanding av orden og etterforskning på de ulike enhetene. Modell 1 Denne organiseringen gir større fagmiljø og økt spesialisering. Den bidrar til at det blir enklere for etterforskningsleder å lede etterforskningen, og den skaper nærhet til mannskapene. I et større fagmiljø blir det enklere å foreta lik prioritering i saker, noe som igjen vil kunne skape økt forståelse hos publikum og egne ansatte. Et større fagmiljø vil generere økt kunnskap og kompetanse innen hvert saksfelt. Også innen faget etterforskningsledelse vil man da få økt kunnskap og læringsoverføring. En slik organisering vil også kunne skape bedre arbeidsmiljø. Det vil fremme økt sosialisering, felles kunnskap og målsetninger, økt forståelse for hverandres hverdag og muligheter for spesialisering. Ved Klæbu og Melhus lensmannskontor er det ofte utfordringer med tanke på nok ressurs i krevende saker. Dette vil i økt grad bli ivaretatt ved denne modellen. Dagens organisering, der enkelte tjenestemenn jobber både med operative og etterforskningsmessige oppgaver, fører ofte til avbrudd i etterforskningen grunnet operative og akutte hendelser. Ved at etterforskere skjermes og jobber kun med straffesaker vil man unngå dette, men det betinger et minimum antall etterforskere. 16 Et minus med dagens organisering og lokalisering er at det i dag ikke finnes lokaler som kan huse alle som jobber operativt og alle som jobber med etterforskning på de tre enhetene. Organiseringen medfører at noen må bytte arbeidssted for å få samlet etterforskerne. Enkelte vil kunne føle et negativt aspekt ved endrede arbeidsoppgaver, og det faktum at man kommer inn i en annen kultur eller være med å danne en eventuell ny kultur. Personell som tidligere har jobbet både operativt og med etterforskning vil i en slik modell i større grad måtte velge et ensidig spor, og gi slipp på allsidigheten som mange foretrekker i dagens organisering med å jobbe både med etterforskning og operativt arbeid. Ved en samlokalisering av etterforskere vil det dannes et betydelig skille mellom vakt og beredskap og etterforskning i og med at de da er stedsplassert på forskjellige steder. Enkelte medarbeidere kan oppleve større grad av styring ved at man fjerner noe av allsidigheten i arbeidsoppgavene. Modell 2 Her vil operative og etterforskere jobbe i samme lokaler og høste erfaring og informasjon fra hverandre. Man får lik saksbehandling innen hvert enkelt saksfelt og lik prioritering av saker. Ved å jobbe i spesialiserte team vil fagkompetansen sitte sammen, og man høster erfaring av hverandre. Ulempene med en slik organisering er at man ikke samarbeider på tvers av teamene, noe som kan være en forutsetning i enkelte saker. Fagmiljøet blir forholdsvis begrenset og utstyr må fordeles på flere steder. Enkelte medarbeidere fremhever i dag fordelen med å jobbe med et variert saksfelt som positivt. Modell 3 Dagens organisering gir stort rom for variert polititjeneste for de ansatte. Det er tett samarbeid mellom de som jobber operativt og de som jobber med etterforskning. Her deltar alle sammen på de samme parolene og de samme møtene som er felles for enhetene. Gruppen fremhever utveksling av lokal kunnskap og nærhet til publikum og samarbeidspartnere som svært positivt. Ved dagens organisering beholder alle ansatte sine opprinnelige oppmøtesteder og jobber med de samme kollegene som tidligere. Måten vi er organisert på i dag gir ikke den største gevinsten med tanke på å utnytte tilgjengelig ressurs og kapasitet innen etterforskning. På de tre enhetene finner man forholdsvis begrenset fagmiljø og stort fravær av spesialisering og spesialkompetanse. Man ser også at i flere saker og innen flere saksfelt blir det ulike prioriteringer av hvor mye man legger i hver enkelt sak og hvilke saker som prioriteres. I dag jobber samtlige oppstyrkere hver tredje helg, og dette generer naturlig nok en del fri. Dette kan medføre utfordring i saker som trenger tett oppfølging. Ansatte som jobber som oppstyrkere på det operative har også en tendens til å bli dratt mellom etterforskning og operativ tjeneste, noe som begrenser nødvendig kontinuitet. Man ser også at dagens operative som jobber med etterforskning er mye borte i forbindelse med trening og operative kurs. Kvalitet på etterforskningen vil øke dersom personell med økt faglig kunnskap etterforsker saker. Samfunnet er i endring og saker blir mer komplekse, og dette stiller da følgelig større krav til hver enkelt etterforsker og til ledere som skal drifte saker. 17 Ved at det sitter et begrenset antall etterforskere på de ulike enhetene fremstår man lite robust under hendelser som krever politiinnsats utover daglig drift. Det hender ukentlig at det ikke er etterforskere til stede ved Klæbu lensmannskontor, og dette medfører lite forutsigbarhet for publikum som møter for å anmelde forhold til politiet. Generelt om organiseringen av etterforskning i en administrativ driftsenhet Organiseringen av etterforskningen bør i en administrativ driftsenhetenhet ligge til den enheten som har flest straffesaker. Dersom dette ikke er mulig er alternativet å dele etterforskerne på de to største enhetene. En etterforskningsleder bør sitte på den nest største enheten og resterende ledere på den største. For å få nok antall etterforskere må/bør de som jobber som oppstyrkere på lensmannskontor gå inn og bli rene etterforskere så lenge de ikke jobber som oppstyrkere på helg ved Sentrum politistasjon. Dersom publikum skal anmelde forhold bør dette gjøres på det stedet der det er flest etterforskere samlet. En må ved modell tre se på nærheten til kriminalvakten og Sentrum politistasjon da etterforskere på den administrative enheten må påregne og ta arrestavhør og følge opp saker og gjengangere ukentlig. For å drive mest kostnadseffektiv bør enheten ligge nært sentrum da det brukes mer ressurs i tid og penger jo lenger etterforskningsenheten ligger unna sentralarresten, og der flest antall straffesaker har sitt hovedområde. Etterforskning genererer ofte ransakinger og andre etterforskningsskritt ute. Etterforskningsledelsen skal ha ansvaret for en felles innkurv med straffesaker samt driften for etterforskning av de tre enhetene. Felles innkurv med straffesaker inneholder alle saker inn til Heimdal, Klæbu og Melhus, og etterforskningsledelsen vurderer fortløpende alvorlighetsgraden i sakene. Prioriteringen foretas uavhengig av lokalisering av det straffbare forhold. Det blir da ikke lenger noen grenser mellom enhetene når det gjelder koding av saker på hver enkelt enhet. Den nye felles etterforskningsenheten vil etterforske ca. 3500 saker. Ansvarlig for etterforskning/etterforskningsledere bestemmer til enhver tid hvilke typer saker/problemområder som skal prioriteres i samråd med leder for operativ tjeneste og jurist. Antall etterforskere: Vi foreslår at i ny organisasjon bør ikke operativ styrke ha etterforskningsansvar. Skal man få kontinuitet i etterforskningen, og saksbehandlingstiden lavest mulig, bør etterforskerne kun være etterforskere og være mest mulig tilstede på politistasjon Sør. Tiltak for å redusere negative konsekvenser Tiltak for å redusere de negative konsekvensene er først og fremst et lederansvar. Det må implementeres i organisasjonen at en administrativ enhet er bestemt, og at det bør jobbes for en sammenslåing under samme tak. Et annet tiltak som kan være med på å redusere de negatvite konsekvensene er hele tiden å fokusere på det positive med en administrativ enhet og en eventuell samlokalisering. Utredningen viser at de positive konsekvensene er flere enn de negative. Det kan gjøres gjennom samlinger intern på enhetene der man ufarliggjør endringer, forteller om planene, fremtiden og fordelene. Den administrative enheten vil trolig bli mest merkbar for etterforskere og sivile. De er mer stedsplassert og mindre mobile enn vakt og beredskap, som er ute i tjeneste. For å få en så positiv og ensartet kultur som mulig må man se mulighetene og ikke begrensningene. Her må leder gå foran som et positivt eksempel. 18 6.4 Sivile gjøremål og forvaltning Ved etablering av en administrativ driftsenhet for Heimdal, Klæbu og Melhus vil det være Melhus og Klæbu som har sivil rettspleie. Et alternativ er at saksbehandlere fortsatt jobber fra sitt opprinnelige tjenestested, og at det legges til rette for oppfølgningsmøter/fordelingsmøter der alle samles. Et annet alternativ kan være at man samler alle som jobber med sivil rettspleie på en enhet. Dette vil ha påvirkning på forvaltningsoppgaver og må derfor sees i sammenheng. Det å kunne starte med utvikling av et fagmiljø vil være lettere dersom ansatte med samme saksfelt sitter samlet, dette gjelder også for forvaltning. Det vil også gjøre det enklere å utøve ledelse. Vi vil i større grad kunne sørge for en riktig fordeling av oppgaver, oppfølgning av kvalitet og riktig saksbehandlingstid. Det vil også gi mulighet for å utvikle kompetanse og erfaring på de områder hvor vi allerede er gode, og det kan legges bedre til rette for kompetanseoverføring. Dette vil heve kvaliteten på våre oppgaver og gi publikum en bedre tjeneste. I dag ledes de sivile innen sivil rettspleie av en lensmann. Det er få lensmenn som har fagkompetanse innen dette fagfeltet. Ved å etablere en felles administrativ enhet vil ledelse av de sivile gjøremål kunne styrkes med en fagansvarlig, og det kan i større grad legges til rette for faglig utvikling og oppfølgning. Det vil samtidig være mulig å etablere ordninger og turnuser som reduserer sårbarhet ved forskjellige typer fravær. Det vil bli mer likartet praksis på saksbehandling og prioritering, og derigjennom blir behandlingen av publikum lik. Kvalitetskontroll kan bedre settes i system, og på den måten blir rettsikkerheten bedre. Både sivile gjøremål og forvaltning kan bedre koordineres og det kan i større grad legges til rette for sesongbetonte oppgaver når belastninger kan fordeles på flere. Det vil samtidig være mindre fare for at viktige oppgaver i perioder kan bli nedprioritert. Kommunikasjon og informasjonsflyt kan også organiseres på en bedre måte. Det erfares i dag at ikke alle nyheter/orienteringer når frem til saksbehandlere. Det kan legges bedre til rette for formidling av viktig informasjon og kompetansehevende tiltak. En samlokalisering vil forsterke de positive effektene av en administrativ enhet ytterligere. Det vil lette ledelse, oppfølgning og utvikling av fagmiljø innen både sivil rettspleie og forvaltning. Det vil gjøre det mer forutsigbart for publikum å ha en enhet og forholde seg til innen alle fagfelt. Ved etablering av en felles administrativ enhet bør saksbehandling av våpensaker være sentralisert til en enhet. Det bør være flere saksbehandlere som har dette som fagområde, blant annet på grunn av fordelene med et fagmiljø. Dagens ordning er avhengig av ”generalisten” innen sivile gjøremål og forvaltning. De sivilt tilsatte har i dag et bredt kompetanseområde og kan ”litt om alt”. En ny ordning kan bli mer rigid i forhold til oppgaver og spesialisering kan i noen tilfeller føre til ensformig arbeid. Dette kan unngås ved å ha en turnus hvor alle deler på noen oppgaver, som for eksempel sentralbord og passekspedering. Ved etablering av avdelinger kan det oppstå skott mellom sivilt tilsatte og politi, noe som i utgangspunktet ikke er ønskelig. Faren for at dette skal skje kan reduseres ved at det etableres felles treffpunkt for alle grupper ansatte, som for eksempel paroler og fellesmøter. 19 7. Flytting/innlemming av Midtre Gauldal i region 1 Midtre Gauldal sin geografiske posisjon gjør at man kan se for seg at enheten kan flyttes til region 1. Samtidig er det verdt å merke seg at det ikke blir mer ressurs ved en slik flytting, men heller en omfordeling av ressurs fra distriktet mot Trondheim by. Region 1 trenger mer ressurs for å kunne bemanne patruljebil nr. to som er tiltenkte å ligge sør på E6 for å sikre beredskapen sørover. Beredskap i sørlige og midtre deler av Gauldalen, samt mot Oppdal og mot Røros, sikres best ved dagens regioninndeling. Beredskap handler om at politiet befinner seg i nærområdet når hendelsen inntreffer. Ressursene på Midtre Gauldal vil kunne bidra til å gjøre region 1 mer robust og handlekraftig som administrativ enhet, samtidig som tilbudet, både i forhold til beredskap, etterforskning og sivile gjøremål i region 3, vil kunne bli skadelidende. Et eksempel på dette vil være en svekket beredskap i hele region 3 gjennom lengre utrykningstid for patruljer som ligger bynært sett i forhold til at patruljen har sitt primære arbeidsområde i region 3. Nærhet er også viktig for å kunne etterforske med god kvalitet. Parallelt med prosessen rundt Politistasjon Sør pågår det en regionaliseringsprosess i region 3. Denne prosessen innebærer blant annet opprettelsen av en administrativ enhet for hele region 3, med regionlensmann, straffesaksansvarlig og operativ leder. Det er ønskelig at denne prosessen gjennomføres slik at gevinster av foreslåtte tiltak evalueres før man foretar en vurdering av en flytting av Midtre Gauldal. En regionalisering i region 3 vil ikke la seg gjennomføre med tiltenkte gevinster uten at Midtre Gauldal er en del av regionen. Region 1 sitt samarbeid sørover med region 3 vil være like godt og fruktbart med Midtre Gauldal som en del av region 3. Dette som et resultat av opprettelsen av en administrativ driftsenhetenhet i hver region med en tydeligere ledelse og enklere beslutningsveier. For å ta stilling til en flytting av Midtre Gauldal til region 1, alternativ en innlemming i den administrative driftsenheten, har vi valgt en punktvis fremstilling av fordelene og ulempene med en slik flytting. Punktene er ikke uttømmende, og flere av punktene for en flytting/innlemming i region 1 vil også ha den samme kraft ved at Midtre Gauldal opprettholder dagens posisjon og inngår i regionaliseringsprosessen i region 3. Det er derimot betydelig flere negative følger ved en flytting/innlemming av Midtre Gauldal i region 1 i forhold til en opprettholdelse av dagens situasjon. Det er som kjent stor enighet i region 1 om en felles lokalisering i en Politistasjon Sør. Noen av punktene under må ses i lys av en fremtidig etablering av Politistasjon Sør, og Midtre Gauldal sin frykt for at de som driftsenhet på sikt vil kunne bli samlokalisert med nevnte politistasjon. 7.1 Fordeler • Region 1 får flere mannskaper til å sette inn på vakt og beredskap. Det vil gjøre Politistasjon Sør mer robust og handlekraftig som enhet. Det blir ikke flere hoder av en slik flytting, og totalressursen blir den samme. • Midtre Gauldal vil tilhøre en større region. Det kan gi større muligheter til spesialisering, og en bedre og mer spisset polititjeneste. 20 • • Mannskapene ved Midtre Gauldal vil kunne få en kompetanseheving i møte med større fagmiljøer, samt større muligheter til karriere. Dette vil kunne øke motivasjonen hos mannskapene. Det vil bli et mer enhetlig politi på E6 aksen (forutsettes at Rennebu og Oppdal også flyttes/innlemmes i region 1). 7.2 Ulemper • Ulempene for befolkningen i Midtre Gauldal vil bli større enn for de som bor i nedre del av Gauldalen i forhold til nærhet til politiet. Det vil bli en forflytting av ressurser fra midtre og søndre deler av Gauldalen og inn til mer sentrumsnære områder. • Nærpolitiet i Midtre Gauldal, deler av Holtålen og Rennebu fases ut, da samlokalisering trolig vil være neste prosess i region 1. Beredskap betyr at politiet befinner seg i nærområdet. Dette vil ikke være tilfellet i et område fra Kvål i nord til Haltdalen i øst og Ulsberg i sør. • For at region 3 skal fremstå som robust og levere en troverdig polititjeneste, trengs Midtre Gauldal i region 3. Oppdal vil være svært sårbar ved å stå alene når det gjelder etterforskning og sivile gjøremål. I beredskapssammenheng vil ikke Oppdal kunne stå på egne bein. Patruljer fra Midtre Gauldal vil ha betydelig kortere responstid til Oppdal enn enheter fra region 1 og Orkdal. Kort responstid er en forutsetning for god kvalitet på arbeidet også sett ut fra et etterforskningsperspektiv. • Hvis Midtre Gauldal blir lagt under Politistasjon Sør, får dette konsekvenser for Oppdal. Under forutsetning av en flytting/innlemming av Midtre Gauldal i region 1, bør det derfor også vurderes å legge hele region 3 inn under samme administrative enhet. • Patruljer fra region 1 vil for det meste bestå av unge tjenestemenn som ikke ønsker og ikke er motivert for en tjeneste i distriktet. De vil arbeide bynært med kort responstid hvor oppdragsmengden er stor og oppdragene ”spennende”. Resultatet blir mindre politi ute i distriktene, og Sør-Trøndelag politidistrikt vil ikke kunne oppfylle Politidirektørens mål om ”et nærpoliti som er rask på stedet og gjøre en god jobb når det trengs”. • Usikkerhet i forhold til hvordan oppgavene innen sivile gjøremål og forvatning blir ivaretatt. Dagens ordning i region 3 er svært god med kort saksbehandlingstid og god kvalitet i arbeidet. Tilbudet til publikum er svært godt, også når det gjelder tilgjengelighet. 7.3 Konklusjon Det er vanskelig å se for seg region 3 uten Midtre Gauldal. Dette med bakgrunn i at verken Røros eller Oppdal kan stå utenfor en region/administrativ driftsenhet. Skal politimesteren kunne gi befolkningen en troverdig polititjeneste, og samtidig bevare en region/administrativ enhet som henger sammen, vil det være påkrevd og fortsatt ha Midtre Gauldal i region 3. Dette vil være viktig selv om Røros inngår et formelt og forpliktende vaktsamarbeid med Nord-Østerdal. Røros vil tilhøre Sør-Trøndelag politidistrikt, og er avhengig av en tilknytning til eget distrikt gjennom en region/administrativ driftsenhet. Fordelene ved å flytte/innlemme Midtre Gauldal i region 1 vil være langt færre enn fordelene med å opprettholde dagens struktur med Midtre Gauldal som en del av region 3. Vi anbefaler at Midtre Gauldal i fremtiden inngår i regionaliseringsprosessen i region 3, og at fremtidig regionlensmann og leder for region 1 utreder og iverksetter et mer formelt samarbeid slik at 21 det blir bedre ressursutnyttelse, bedre styring og ledelse, bedre kvalitet på etterforskningen og styrket beredskap. Dette er mulig innenfor dagens regioninndeling. 8. Fremtidig samlokalisering En fremtidig samlokalisering av Heimdal politistasjon og Klæbu og Melhus lensmannskontorer vil kreve nye lokaler. Ingen av dagens lokaliteter har tilstrekkelig kapasitet. Prosjektgruppen mener at lokalisering av ny politistasjon Sør bør være så nært E6 som mulig. Enkel utrykningsvei er av stor betydning. Samtidig er det viktig at den plasseres slik at den når flest innbyggere så raskt som mulig, og der oppdragmengden er størst. Kravet til enkel kommunikasjon til hele ansvarsområdet for politistasjonen må også ivaretas. En plassering for langt sør vil sannsynligvis øke trykket på Sentrum politistasjon. Hensikten må derimot være å avlaste Sentrum. Det foreslås derfor at en ny politistasjon Sør plasseres innenfor et geografisk område med en nordlig avgrensning ved Johan Tillers vei og en sydlig avgrensning i Melhus sentrum. Bygging av ny E6 mellom Tiller og Melhus ligger blant annet til grunn for dette forslaget. For øvrig mener prosjektgruppen at det er vanskelig å være detaljert i forhold til konkret plassering i og med at man ikke har full oversikt over aktuelle tilbydere. Dette er forhold som må vurderes nærmere i et eventuelt fremtidig byggeprosjekt. Flere momenter i denne rapporten peker på at en samlokalisering vil være det beste alternativet. Dette har blant annet sammenheng med dagens lokaliteter ved Heimdal politistasjon. Det er også pekt på at de største gevinstene ved etablering av en administrativ driftsenhet først oppnås ved en eventuell samlokalisering. Ved etablering av politistasjon Sør må det bygges nye lokaler som kan romme en moderne politistasjon. I dag er det i overkant av 50 ansatte ved de tre enhetene som skal samlokaliseres. Det foreligger allerede indikasjoner på at det vil være aktuelt å styrke denne delen av politidistriktet med ytterligere ressurs. Det betyr at en ny stasjon må romme minimum 70 ansatte, med muligheter for en utvidelse til inntil 100 ansatte. Politistasjonen må blant annet ha innendørs garasjeanlegg for minimum 15 tjenestebiler. I tillegg må det planlegges med utendørs parkering for både besøkende og ansatte i og med at politistasjonen foreslås etablert innenfor et geografisk område hvor det muligens ikke vil være offentlige parkering i nærheten. 9. Gevinster Regionsamarbeidet ble etablert i 2002 i forbindelse med etablering av Sør-Trøndelag politidistrikt. Den største endringen med ny regionmodell vil være knyttet til administrativ ledelse. Den foreslåtte modellen vil gi mer ensartet ledelse som vil komme både publikum, samarbeidspartnere og de ansatte til gode. Ikke minst vil dette gjelde i forhold til tydelige prioriteringer, som igjen vil heve kvaliteten på de tjenester som leveres. Ny regionmodell med en regionlensmann og fagansvarlige ledere vil føre til tydeligere prioriteringer, tettere oppfølging og bedre kvalitet. Innenfor fagområdet etterforskning vil dette først og fremst bety en tydeligere prioritering av etterforskningsoppgavene, som igjen vil føre til redusert saksbehandlingstid og høyere oppklaringsprosent. Den etterforskningsansvarlige vil få oversikt over alle straffesakene i hele regionen og vil dermed ha muligheten til å foreta klare prioriteringer blant annet i samråd med ansvarlig jurist. Dette 22 vil være prioriteringer som går på hva som skal etterforskes og hvor mye ressurs som skal settes inn på den enkelte sak. Måloppnåelsen er allerede meget god ved driftsenhetene, men ved å etablere en administrativ driftsenhet vil det være et potensial for å bedre resultatene ytterligere. De endringer som foreslås vil føre til en stryking av det operative tjenestetilbudet ved at ledelse og koordinering av tjenesten bedres. Dette vil igjen gi seg utslag i bedre publikumsservise og styrket forebygging gjennom mer målrettet patruljevirksomhet. Innenfor sivile gjøremål og forvaltning vil man med den nye regionmodellen i større grad kunne overholde saksbehandlingsfrister og redusere saksbehandlingstiden totalt. Kvaliteten på saksbehandlingen bør også bli bedre. Dette avhenger i en viss grad av om man lykkes med å etablere fagmiljøer, noe som anbefales sterkt. 23 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkivsaksnr-dok.nr: 13/1205-58 Arkiv: 026 Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen - styringsgruppemøte 8 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Oppdatert versjon av oversikt over eiendommer – legges fram i møtet. Referat fra arbeidsgruppens møte 11.mars – legges fram i møtet.
© Copyright 2025