1. No category

- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Premiere på kortfilmen «Øyvære»
Stor aktivitet i Rørvikhallen
Nor-Fishing 2014
«Nye Tårnet barnehage» tatt i bruk i februar 2014
Vrimmel – Kulturfestivalen var i 2014 lagt til Ytre Namdal
Kråkøya landfast høsten 2014
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Årsmelding 2014
Årsmelding 2014
INNHOLD
Opplag ca. 200 eks.
Publiseres på kommunens hjemmeside:
www.vikna.kommune.no
Side
Innledning………………………………………... 2
Rådmannens årsberetning..……………………... 4
Vikna kommune
Folkemengde per 31.12.2014: 4 363
innbyggere.
Areal: 317 kvadratkilometer.
Organisasjonsnr:
NO 00944976728.
Bankkonto: 4482 08.10462.
Adresse: Postboks 133, Sentrum Rørvik.
Sentralbord/Servicetorg: tlf. 743 93300
faks 743 90070.
E.post: vikna@vikna.kommune.no
Hjemmeside: www.vikna.kommune.no
Fylke:
Region:
Tekst:
Skrift:
Foto:
Nord-Trøndelag
Ytre Namdal
Administrativ og politisk organisering………… 11
ETATENE/VIRKSOMHETENE, herunder;
Rådmannens stab og støttefunksjoner…………. 13
Vikna eldreråd…………………………………… 21
Vikna ungdomsråd………………………………. 21
Oppvekst…………………………………………. 22
Helse- og sosial..…………………………………. 35
Teknisk…………………………………………… 47
Oversikt over ledende stillinger, medlemmer
i formannskap, kommunestyre m.v…………….. 53
Oversikt over saker behandlet av
kommunestyret i 2014…………………………… 55
Rådmann, etatsjefer, avdelingsledere m.fl.
Red./layout: Vikna kommune.
Times New Roman
Trykk:
Vikna kommune
(Forside/ Bakside: Ytre Vikna Vindpark (alle foto Vikna kommune))
Rørvik, april 2015
Roy H. Ottesen
rådmann
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Innledning
Etter regnskapsforskriftene skal kommunen hvert år
avlegge et årsoppgjør som består av et årsregnskap/
årsberetning og ei årsmelding. Disse bør leses i
sammenheng for å få det hele og fulle bildet av
virksomheten. Kommunestyret skal behandle
årsregnskapet/årsberetningen og årsmeldingen
senest 1. juli.
Vikna kommune et aksjeselskap, Vikna Byggutleie
AS.
Vikna kommune deltar også i flere interkommunale
samarbeid som er egne rettssubjekt.
Kostra (kommune – stat – rapportering) er et
nasjonalt informasjonssystem for kommunal og
fylkeskommunal virksomhet. Kommunene er pålagt
å rapportere i henhold til Kostra. Konklusjonen fra
tidligere år er at Vikna kommune stort sett ligger
bra an på de fleste tjenesteområder.
Sammen med årsregnskapet er årsmeldingen et
viktig dokument i det kommunale plansystemet. I
årsmeldingen skal aktiviteten og virksomheten i året
som har gått oppsummeres og evalueres i forhold til
måloppnåelse.
Kommunesektoren har mange ansikter. Disse
ansiktene forteller om folks hverdag – fra en
skoledag, fra en omsorgsbolig, fra en dårlig
kommuneveg. Det er mange som velger å jobbe i
kommunesektoren, og de gjør det med god grunn.
Her er varierte oppgaver, det er ansvar for de som
ønsker det, og fleksibilitet for de som trenger det.
Og det er arbeid med mening. Det er likevel ulike
syn på kommunesektoren, både som arbeidsplass og
som leverandør av tjenester. De som bruker
tilbudene i kommunen, er stort sett fornøyd.
Selvsagt er det muligheter til forbedring. I
utgangspunktet kan alt bli bedre. Ikke minst ligger
det et potensial gjennom systematisk og målrettet
bruk av teknologi.
I dette ligger også en beskrivelse av:
 Ressursbruken i kommunen samlet og fordelt på
avdelingene.
 Ressursutnyttelse, resultatmål og
produktivitetsutvikling.
 Kvalitet og omfang av tjenestetilbud i forhold til
behov, rammer og ressurser.
For kommuneorganisasjonen skal årsmeldingen,
foruten å være en evaluering av virksomheten, også
fungere som et grunnlag for organisasjonens
målstyring. Dette vil bli mer synlig når kommunen
får på plass konkrete styringsmål og strategier for
måloppnåelse både for organisasjonen som helhet
og ned på tjenestenivå. Da vil årsmeldingen bli det
dokumentet som evaluerer resultatmålene, og som
blir grunnlaget for målsettingene for neste år.
Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av
kommunestyret i 2011 og kommunens planstrategi i
2013. Disse overordnede dokumentene gir grunnlag
for utarbeiding av styringsmål på etats- og
virksomhetsnivå.
Vi må også bli flinkere til å fortelle de ”gode”
eksemplene om hva kommunene faktisk oppnår.
Samtidig er det mange solskinnshistorier om
hvordan innbyggerne mange ganger daglig møter
kommunen på en måte som gjør tilværelsen
tryggere og livet bedre.
Årsmeldingen blir lagt ut på Vikna kommunes
hjemmeside og facebookside, på bibliotekene og
institusjonene.
Vikna kommunes regnskap inneholder all
virksomhet i kommunal regi, bortsett fra aktivitet i
forbindelse med utleie av kommunale boliger,
havnevesenet og museumsvirksomheten, som er
organisert i egne kommunale foretak. Årsmelding
og regnskap for Vikna kommunale Boligutleie KF,
Vikna Havnevesen – Rørvik Havn KF og
Kystmuseet i Nord-Trøndelag Woxengs Samlinger
Eiendom - Vikna KF, legges fram for foretaksmøtet
(kommunestyret) til godkjenning. I tillegg eier
ÅRSMELDING 2014
-
Har du synspunkter på det som skjer i
kommunen – ikke vær redd for å ta kontakt med
oss. Vi tar i mot både ris og ros. Gjennom dialog
og tilbakemeldinger kan vi forbedre oss.
Bruk gjerne dialogmuligheten på kommunens
hjemmeside www.vikna.kommune.no eller på
kommunens facebookside Vikna kommune –
Trivsel og vekst.
2-
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Rådmannens årsberetning 2014
Årsberetningen for 2014 legges med dette fram. I
følge kommunelovens § 48 nr. 1 og 5 skal det
hvert år utarbeides årsregnskap og årsberetning.
Årsberetningen er en redegjørelse fra rådmannen
om virksomheten det siste året. I beretningen
skal viktige hendelser tas inn sammen med en
vurdering av virksomhetens økonomiske stilling
og resultat gjennom året, samt utviklingen i
lokalsamfunnet for øvrig.
enn inntektene. I vedtatt budsjett for 2015 er det
forutsatt en gjennomgang av kommunens
driftsutgifter hvor målet er en reduksjon på minst 5
mill. kr senest med virkning fra 2016.
Når det gjelder driftsresultatene i etatene vises til
tabellen på side 7. Merforbruket til helse og sosial
skyldes i hovedsak ressurskrevende tjenester.
Rådmannen minner om at det ble søkt
fylkesmannen om skjønnsmidler på 1,250 mill. kr
til delvis inndekning av de økte kostnadene som
oppsto i året. Søknaden ble imøtekommet med
0,514 mill. kr. Mindreforbruket til teknisk etat kan
forklares med at det i 2014 var lagt et realistisk
budsjett, vakanser og god kostnadskontroll. Når det
gjelder oppvekstetaten ble budsjettet styrket
gjennom året med samlet 3,4 mill. kr på grunn av
feilbudsjettering av overføringen til private
barnehager. For øvrige godt samsvar mellom
budsjett og regnskap. For ansvar
politisk/rådmannen forklares mindreforbruket med
vakanse i stillinger, god kostnadskontroll, lavere
avskrivinger på Ikt-utstyr enn budsjettert og
realistisk budsjettering.
Årsberetningen og årsregnskapet utgjør egne
separate dokumenter, jfr. forskrift om årsregnskap
og årsberetning. Dette innebærer at reglene om
årsberetningens innhold ikke alene kan oppfylles
ved å gi opplysninger i årsregnskapet. Tilsvarende
kan ikke reglene om årsregnskapets innhold
oppfylles ved å gi opplysningene i årsberetningen.
Årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold
til den informasjonen som gis i årsregnskapet.
Fremstilling av tema som krever betydelig
detaljinformasjon holdes på et overordnet eller
sammendradd format i beretningen, mens selve
basisfremstillingen skjer i noter til årsregnskapet.
Videre er KOSTRA blitt en naturlig
informasjonskilde for å illustrere resultater og
utvikling. I Vikna kommune er rådmannens
årsberetning en del av den samlede årsmeldingen.
Finanskapittelet viser at frie inntekter ble om lag 2
mill. kr lavere enn budsjettet. Skatteinntektene ble
også vedtatt redusert med 1 mill. kr i året. Summen
av betalte renter og avdrag ble 1,7 mill. kr høyere
enn budsjettert. Årsaken til dette er at avdrag er
betalt iht. opprinnelig plan, jfr. note 16.
Pensjonspremieavviket påvirker resultatet i positiv
retning.
Økonomisk stilling og resultat av virksomheten,
samt andre vesentlige forhold
Driften viser en omsetning på omlag 367 mill. kr i
2014. Regnskapet er gjort opp med et
regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 3,7
mill. kr. Netto driftsresultat er positivt med 3,39
mill. kr (0,9 %). Til sammenligning var resultatet i
2013 et regnskapsmessig resultat i balanse, dvs 0,
mens netto driftsresultat var pluss 5,32 mill. kr.
Fylkesmannens anbefaling er et netto driftsresultat
på 2-3 %. Netto driftsresultatet i 2014 er således
svakere enn i 2013 og i 2012 da det var på 9,97
mill. kr. Som det framgår av hovedtallene i
regnskapsanalysen (fra side 6 i beretningen) var det
i 2014 en sterkere økning i utgiftene enn i
inntektene. Dette var situasjonen også i 2013, mens
det i 2011 og 2012 var motsatt. Denne trenden må
vi ha som mål å snu i 2015 fordi kommunen over
tid ikke kan ha en situasjon hvor utgiftene øker mer
ÅRSMELDING 2014
-
For øvrig viser rådmannen til de øvrige notene i
regnskapsdokumentet.
Det endelige regnskapsresultatet ble samlet sett som
rapportert gjennom året. Premieavviket påvirker
resultatet i positiv retning. Rådmannen vil aldri
være helt fornøyd, det er alltid et
forbedringspotensial. Kostnadskontroll, nøkternt
/realistisk inntektsbudsjettering og løpende
budsjettoppfølging gjennom året er viktige
forutsetninger for kunne avlegge regnskap
minimum i balanse. Målet må være et netto
driftsresultat på minst 2 % - ca 8 mill. kr.
Generelt er driftsrammene til alle etatene så trange
at det er svært krevende, for ikke å si umulig, å
3-
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
håndtere uforutsette hendelser/tiltak som nærmest
uten unntak oppstår i løpet av et år. Helse og sosial
er i 2014 et godt eksempel på dette. Rådmannen
opplever positiv innstilling fra lederne i etatene
mht. å forholde seg til de tildelte budsjettrammene,
herunder å finne løsninger innenfor vedtatt ramme
når ekstra utfordringer oppstår. Alle gjør sitt beste
for å utnytte ressursene best mulig.
selv bestemmer over. Tross en stram økonomi i
mange år, er det gledelig at vi har klart å avlegge
årsregnskapene stort sett med positive
resultater/balanse.
Orden i økonomien er etter rådmannens mening den
viktigste forutsetningen for en videre utvikling av
tjenestetilbudet i åra framover. Samtidig er det
viktig å fokusere på medarbeiderne og deres
tjenesteyting til innbyggerne. De ansatte er
kommunens viktigste ressurs. Vårt omdømme skal
fortsatt være slik at det er attraktivt å bo og arbeide i
Vikna kommune. Kvaliteten på tjenestene
kommunen gir til innbyggerne er etter rådmannens
syn gode. Imidlertid må målsettingen være å utvikle
disse til å bli enda bedre. Dette er en kontinuerlig
prosess.
Rådmannen gjør videre oppmerksom på at det
fortsatt foreligger en uavklart situasjon med hensyn
til avregning av kommunalt tilskudd til de private
barnehagene for 2011, 2012 og 2013. Dette håper
rådmannen å få endelig avklart i løpet av 2015 slik
at vi kommer àjour. Det legges fram egne saker om
dette forholdet til kommunestyret.
Fortsatt gjenstår å utarbeide konkrete mål for
tjenestene på de fleste nivå. Resultatvurderingen i
beretningen blir således lite konkret mot planlagte
mål. Resultatet sees/vurderes derfor mest mot
tidligere år og budsjett. Rådmannen håper at det
etter hvert blir utarbeidet konkrete mål for alle
tjenesteområdene. Det er først da rådmannen kan
rapportere tilbake til kommunestyret om mål er
nådd eller ikke.
Vikna kommune har ingen gamle underskudd å
dekke inn og er ikke Robek-kommune.
For ytterligere kommentarer til regnskapet viser
rådmannen til regnskapsanalysen fra side 5, samt
notene i regnskapsdokumentet.
Likviditetsutfordring
I hht kommunelovens § 46, nr. 3 skal
kommunestyret ved budsjetteringen sørge for at
kommunen har tilstrekkelig likviditet til at løpende
utgifter dekkes. Dersom kommunen har
likviditetsproblemer, må budsjetteringen legges opp
med sikte på å bøte på dette. Likviditeten til Vikna
kommune har de siste årene blitt betydelig
strammere. Hovedårsaken til dette er forskriften om
premieavvik som kom i 2002 mht utgiftsføringen av
pensjonsutgiftene i regnskapet. Per 31.12.2014 har
Vikna kommune et premieavvik på 39,1 mill. kr.
Tilsvarende tall året før var 30,8 mill.kr. Dette
beløpet er utbetalt, men framkommer i regnskapet
som fordring som skal finansieres over 15/10/7 år.
Det har dermed oppstått et likviditetsmessig
problem ved at så store utgifter skyves foran oss.
Premieavviket har medført at kommunene har fått
bedre regnskapsresultat enn reelt, noe som også
gjelder Vikna kommune. Resultatet kan bli at
kommuner får regnskapsmessig overskudd som
følge av inntektsføring av premieavvik, overskudd
disponert til nye tiltak, mens det reelle regnskapet
viser merforbruk /underskudd. I 2014 er det
inntektsført et premieavvik på 8,607 mill. kr og
utgiftsført 2,837 mill. kr (netto 5,770 mill. kr). 3,4
Økonomien til Vikna kommune er svært stram, for
øvrig en situasjon som de fleste kommunene i
landet opplever. Det er krevende både for
rådmannen og kommunestyret å oppnå en drift i
balanse. Stabilisering/og helst nedgang i gjelda vil
etter hvert kunne gi oss bedre økonomi.
Kostnadskontroll er også en sentral faktor for god
økonomisk utvikling. Inntekstsiden i budsjettet er
det mindre muligheter for å kunne påvirke. Vikna
kommune er en ”skattesvak” kommune,
skatteinntektene i perioden 2011-2013 var på 80,8
% av landsgjennomsnittet, men blant de fem
høyeste i Nord-Trøndelag. Kommunens
inntektsgrunnlag og utgiftsbehov er i det alt
vesentlige bestemt av antall innbyggere og
alderssammensetningen. Økningen i folketallet de
siste årene en positivt, men dette skaper også behov
for utbygging av bl. a. infrastrukturen med dertil
økte kostnader.
Eiendomsskatten er den eneste muligheten for økte
inntekter av en viss betydning som kommunestyret
ÅRSMELDING 2014
-
4-
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
mill. kr av premieavviket skyldes endringer i
forbindelse med overgangen fra Storebrand til Klp.
Da forskriften om premieavvik kom, ble den bl. a.
forklart med at avviket ville utjevne seg over tid.
Historien viser det motsatte. Det akkumulerte
avviket er bare blitt større og større. Dette gir
likviditetsproblemer. Kommunestyret er godt kjent
med situasjonen og vedtok ved behandlingen av
årsbudsjettet 2015 å ha en kassakredittramme på
inntil 15 mill. kr. Denne kan vise seg å være for
liten.
igjen før året var omme. Ingen permitteringer.
Opphør av bedriften Intrum Justicia vil skje fra
30.04.15. Dette vil ramme 22 arbeidstakere. Over
halvparten fått seg nytt arbeid.
Pr. 31.12.2014 var det 63 helt ledige. Dette utgjør
2,8 % av arbeidsstyrken. Dette er 22 færre en til
samme tid i fjor. Av de 63 ledige var det 33 menn
og 30 kvinner.
Likestilling
85 % av kommunens ansatte er kvinner. Av 7
medlemmer i rådmannens ledergruppe var det i
2014, 3 kvinner. Prosentandel kvinner i ledende
stillinger (rådmannens ledergruppe + mellomledere)
er 55 %. I kommunens arbeidsgiverpolitiske
plattform er ett av målene å sikre
like lønnsutviklingsmuligheter for kvinner og menn.
Dette blir fulgt opp i de lokale lønnsforhandlingene
i Vikna kommune
Antall ansatte
Ved siste årsskifte hadde Vikna kommune 380
ansatte fordelt på 305 årsverk. Sykefraværet i 2014
var på 7,6 %. Tilsvarende tall i 2013 var på 8,2 %.
Målet er et sykefravær på 5,5 %. I 2014 skrev
kommunen under IA-avtale med NAV
Arbeidslivssenteret. I samarbeid med NAV
Arbeidslivssenteret og NAV lokalt arbeider Vikna
kommune for å nå målene i IA – avtalen. Vikna
kommune har ved virksomhetene opprettet lokale
AMU, som blant annet skal ha en rolle opp mot
forebyggende arbeid i arbeidsmiljøet.
Befolkningsutvikling
Per 31.12.2014 hadde Vikna 4.363 innbyggere.
Dette er en økning på 42 siden forrige årsskifte. I
2014 hadde regionen Ytre Namdal en positiv
utvikling i folketallet med pluss 77 innbyggere.
Innbyggertallet er svært viktig i forhold til
overføringene fra staten, fordi inntektene i det alt
vesentligste er bestemt av antall innbyggere og
alderssammensetningen.
Arbeidsmarkedet i Vikna
Arbeidsmarkedet i Vikna i 2014 var preget av
stabilitet. I fiskeindustrien har det vært noen
permitteringer. Dette skyldes lakselus på
slakteferdig fisk. Alle arbeidstakerne ble tatt inn
Viknas innbyggertall
Folkemengde per 1.01.
Fødte
Døde
Netto innflytting
Folketilvekst
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
4 034 4 100 4 122 4 135 4 241 4 300 4 321 4 363
52
37
47
57
59
50
53
45
34
40
31
27
41
38
59
19
6
80
27
12
27
+ 66
+ 22 + 13 + 106
+ 59 + 21 + 42
Kilde: www.ssb.no. Folkemengde 1.01.2015.
Det legges fram egen sak om inndekking. Deler av
udekket finansiering gjelder forskottering av
utbyggingen på Kråkøya hvor deler av
finansieringen er salg av areal. For nærmere
orientering vises spesielt til regnskapsskjema 2 A
og 2 B i regnskapsdokumentet. For øvrig er det
forbedringspotensiale med hensyn til å avslutte og
vedta byggeregnskapene så snart prosjektene er
avsluttet. I dag brukes det for lang tid. Jfr. også at
prosjekt som går over flere år skal fordeles i hht.
dette. Rådmannen vil stramme inn rutinene for
Miljø
Kommunens virksomhet har ingen vesentlige
negative konsekvenser for miljøet.
Investeringsregnskapet
I 2014 er investeringer i varige anleggsmidler på
39,1 mill. kr inkl. mva. Investeringene er finansiert
med lån, tilskudd, driftsmidler, bruk av fond og
momskompensasjon. Av sum finansieringsbehov på
41,5 mill. kr utgjorde egenfinansieringsandelen ca
25 %. Udekket finansiering utgjør ca 6,7 mill. kr.
ÅRSMELDING 2014
-
5-
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
sluttføring av byggeregnskap slik at en er ajour til
en hver tid.
Regnskapsanalyse
1. Brutto driftsinntekter 2012-2014
Kommunens inntekter økte fra 2013 til 2014 med
12,7 mill. kr til 366,3 mill. kr. Det er en økning på
3,6 %. Tilsvarende fra 2012 til 2013 var 9,1 %.
Diskriminering
Offentlige virksomheter som skal utarbeide
årsmeldinger, er også pålagt å rapportere om utførte
aktiviteter og planer for å fremme lovens formål
(Diskrimineringslovens § 3 a). Råd for likestilling
av funksjonshemmede i Vikna kommune ivaretar
oppgaven og fremmer forslag til tiltak som bidrar til
å hindre diskriminering. Ved nybygg og større
restaureringsarbeider skal universell utforming
hensyntas. For ytterligere informasjon om
aktiviteten til Råd for likestilling av
funksjonshemmede vises til rådets egen årsmelding
for 2014.
Etisk standard
Kommunens etiske retningslinjer er vedtatt av
kommunestyret i 1999. Det pågår et arbeid med å
revidere retningslinjene. Rådmannen vil legge fram
forslag til revidert reglementet til behandling i
kommunestyret i løpet av 2015. Arbeidet med nytt
reglement har pågått i langt tid i regi av egen
nedsatt arbeidsgruppe.
Regnskap
2 012
Regnskap
2 013
Regnskap
2 014
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Skatt på inntekt og formue
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
9 658
25 531
55 078
132 678
10 590
1 318
82 309
7 135
-
10 545
25 947
67 837
138 311
12 648
830
88 551
9 297
-
12 574
29 260
60 592
147 955
16 706
1 712
88 579
9 372
-
Sum driftsinntekter
324 297
353 966
366 750
2. Brutto driftsutgifter 2012-2014
Utgiftene steg fra 340,9 mill. kr til 354,7 mill. kr. i
fjor. Det tilsvarer en økning på 4,1 %. Tilsvarende
fra 2012 til 2013 var 11,1 %.
Lønnsutgifter
Utfordringer framover
Rådmannen vil gjenta tidligere års omtalte
utfordringer for Vikna kommune som viktige i den
videre utviklingen av kommunen:
- Ha kontroll på økonomien.
- Legge til rette for
næringsutvikling/arbeidsplasser.
- Ha tilstrekkelig byggeklare boligtomter.
- Ha oppmerksomhet på rekruttering,
kompetansebygging og omdømmebygging.
- Ha tilstrekkelige administrative ressurser slik at
vi er i forkant med utarbeiding av
reguleringsplaner, annet relevant planverk og
generell saksbehandling.
- Lavest mulig sykefravær – målet er under 5,5
%.
- Være aktiv med å ta i bruk ny teknologi.
- Utarbeide konkrete mål for tjenesteområdene.
ÅRSMELDING 2014
-
Regnskap
2 012
159 713
Regnskap
2 013
175 886
Regnskap
2 014
186 423
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon
Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon
Overføringer
29 748
37 396
48 747
18 697
33 288
39 916
54 749
23 435
32 278
39 881
59 280
23 644
Avskrivninger
Fordelte utgifter
13 320
-861
14 601
-901
14 020
-752
306 760
340 974
354 774
Sum driftsutgifter
I regnskapsåret 2014 er det større økning i utgiftene
enn inntektene. Dette var også situasjonen i 2013,
mens det det i 2011 og 2012 var motsatt. Trenden
de 2 siste årene kan ikke fortsette over tid.
3. Driftsresultater 2012-2014
For 2014 viser regnskapet et positivt netto
driftsresultat på 3,39 mill. kr, 0,9 %. Tilsvarende
tall i 2012 og 2013 var hhv 4,35 og 5,32 mill. kr.
Fylkesmannens anbefaling er et netto driftsresultat
på minimum 2-3 %. Kommunen nådde dette målet i
2012, mens resultatet i 2013 utgjorde 1,5 %. Målet
må være å komme tilbake til tidligere nivå, noe som
gir muligheten til å avsette midler til
reserve/disposisjonsfond.
6-
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
4. Økonomisk resultat for etatene i driftsregnskapet
(Tall i 1000 kr)
Etat
Rådmannen/politisk
Oppvekst
Helse og sosial
Teknisk
Finans
Regnskap
2014
28.798
86.557
99.858
33.013
-251.936
Resultat = overskudd
3.709
Budsjett
Avvik
32.358
87.413
96.450
34.169
-250.390
-3.560
-855
3.409
-1.157
1.546
gjør det nødvendig å bygge ut infrastrukturen. I
2014 utgjorde renter og avdrag 6,6 % av brutto
driftsinntekter. Tilsvarende tall for 2012 og 2013
var hhv 7,8 og 7,1 %. Så selv om gjelda har økt har
ikke dette påvirket drifta i negativ retning i og med
at inntektene har økt forholdsmessig mer.
Ordinær lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter
er på 99,1 %. Tallene for 2013, 2012 og 2011 var
hhv 94,2, 90,9 % og 96,8 %. I økonomisk teori bør
ikke tallet være over 70 %.
5. Gjeldsutviklingen Utvikling av samlet lånegjeld
(uten pensjonsforpliktelse) pr 31.12. med renter og
avdrag for samme år. Her er ikke gjeld for Vikna
7. Bruk av lånemidler.
kommunale Boligutleie KF eller Vikna havnevesen
Rørvik havn KF, medtatt. (Tall i 1000 kr)
Lånegjeld
180.306
197.740
196.729
183.810
245.048
284.739
282.656
285.454
287.296
294.866
332.963
364.911
Lånegjeld per
innbygger
44.841
49.250
49.022
45.827
60.745
69.448
68.373
69.034
67.742
68.573
77.056
83.638
Regnskap
2012
-16.676.148
Renter og
avdrag
16.438
15.927
15.070
14.109
20.276
19.116
23.347
21.633
21.899
23.187
24.962
24.809
Regnskap
2013
-41.324.838
Regnskap
2014
-26.620.663
Sum
2012-2014
-84.621.649
8. Likviditetsgrader
Likviditetsgrad er et begrep som sier noe om
kommunens evne til å dekke sine kortsiktige
forpliktelser. Det benyttes 2 nøkkeltall for å
beskrive dette.
Likviditetsgrad 1 – forholdet mellom omløpsmidler
og kortsiktig gjeld (som bør være 2 eller større) er
på 2,23 (2013 – 1,99 og 2012 – 1,35).
Likviditetsgrad 2 – forholdet mellom mest likvide
midler (kasse, bank) og kortsiktig gjeld som bør
være 1 eller større) er 0,69 (2013 – 0,56 og 2012 –
0,52).
I den totale lånegjelda inngår også 64 mill. kr i
selvfinansierende lån. I tillegg til overnevnte gjeld
har Vikna kommune 39,1 mill. kr i premieavvik
som skal finansieres, samt garantier på til sammen
49,9 mill. kr. (SSB sin beregning av netto lånegjeld
hensyntar ubrukte lånemidler).
Tabellen viser at gjelda har utviklet seg i negativ
retning. For så vidt må dette kunne sies å være
normalt i en kommune med positiv utvikling som
ÅRSMELDING 2014
Regnskap
2013
28.762
82.670
94.795
33.747
-239.974
3.709
Tallene viser at rådmannen, oppvekst og teknisk har
positive avvik (overskudd), mens helse- og sosial
har negative avvik (underskudd). På finansområdet
er det negativt avvik på skatt/inntektsutjevning, og
tilsvarende positivt på pensjonspremieavvik. Avvik
og resultat er nærmere forklart i årsmeldingen fra de
respektive ansvarsområdene. Det vises også til
rådmannens kommentarer under avsnittet
økonomisk stilling og resultater osv.
År
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Forbruk %
av budsjett
89,0
99,0
103,5
96,6
99,1
-
Det er stor avstand mellom ønskelig nivå og faktisk
nivå hva gjelder likviditeten. Rådmannen ser
fortsatt en vanskelig situasjon mht likviditeten som
er alvorlig for kommunen, jfr. tidligere omtalte om
likviditetsutfordringen på side 3.
7-
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
til å løses etter hvert, det skapes arbeidsplasser og
det er fødselsoverskudd. Bygging av Ytre Vikna
Konklusjon.
Regnskapene de siste årene viser at Vikna
kommune sånn noenlunde har klart å sette tæring
etter næring. Reduksjon av gjelda er fortsatt etter
rådmannens vurdering det beste tiltaket for å bedre
budsjettsituasjonen. Spørsmålet er om dette er
realistisk når en legger den sist vedtatte
økonomiplanen til grunn. Rådmannen viser også til
budsjettforutsetning i 2015 om å redusere
vindpark trinn 2 ser også ut til å bli en realitet med
oppstart i 2015.
Rådmannen minner også om Vikna kommune sitt
slagord Trivsel og vekst som både administrasjon og
politikere har et felles ansvar for å leve opp til.
Gjennom godt og konstruktivt samarbeid mellom
rådmannen og kommunestyret vil vi sammen
utvikle kommunen på en god måte, innenfor de
økonomiske rammer som er tilstede. Det er etter
rådmannen syn viktigere å snakke om det vi får
gjort og glede oss over det, enn å bruke energi på
det vi skulle gjort om vi hadde hatt et romsligere
budsjett.
driftsutgiftene i dagens drift med minimum 5 mill.
kr i året. Denne prosessen gjennomføres i 2015.
Økonomireglementets styringsmål om netto
driftsresultat på 2-3 % er ikke oppfylt i regnskapet
for 2014, jfr. reglementets pkt 2.2.1. Målet er å
gjenopprette dette i 2015. Reduksjonsmålet på gjeld
virker stadig vanskeligere å nå.
Rådmannen takker politikere, tillitsvalgte, ansatte
og andre samarbeidspartnere for et godt samarbeid i
2014! En spesiell takk til det sittende
kommunestyret som er ferdig ved sin valgperiode i
oktober 2015.
Selv om kommuneøkonomien i Vikna kommune er
svært stram er det lyspunkter. Det er positiv
utvikling i kommunen på flere områder. Folketallet
øker, arbeidsledigheten er lav, boligmangelen ser ut
Rørvik, 30.03.2015
Roy H. Ottesen
rådmann
ÅRSMELDING 2014
-
8-
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Administrativ organisering i 2014
Rådmann
Roy H. Ottesen
Forhandlingsutvalg
4 medl. + sekretær
(Rådmann og etatsledere)
Tilsettingsutvalg
3 medl.
(Rådmann, etatsledere og
HTV repr.)
Rådmannens stab
Personalsjef
Jens Reidar Husby
Ass rådmann
Trine Kvalø
Økonomisjef
Synnøve A. Westgård
Jordbrukssjef
Anne Mette Haugan
Serviceavdeling
- Publikumsmottak
- Post-/ arkiv
- Fakturabehandling
- Møtesekretariat
- Informasjon
- Bostøtte
- IKT
Økonomiavdeling
- Regnskap
- Lønn
- Innfordring
- Skatt
Oppvekstsjef
Trine Kvalø (konst)/
Monica Nilssen
Teknisk sjef
Anton Bævre
Helse- og sosialsjef
Pål S. Eiden
Rørvik skole
SFO
VAR/ uteseksjonen
Rørvik sykestue
Vikna kommunale
legekontor
Hj baserte tj. avd 1
Koordinerende enhet
Hj. baserte tj. avd 2
Helsestasjon
Rus- og psykiatriavd.
Flyktningtjenesten
Barneverntj. YN
NAV Vikna
Voksenopplæring
Austafjord
oppvekstsenter
SFO
Barnehage
FDV
vaktmesterteam/
renholdsteam /
svømme og
idrettshall
Vikna kommunale
barnehage
Musikk- og
kulturskole
Vikna folkebibliotek
ÅRSMELDING 2014
-
9-
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Politisk organisering i 2014
Kommunestyre
23 representanter
ordfører
Reinert Eidshaug
Kontrollutvalg
3 medl.
leder
Tore Holand
Formannskap
7 representanter
Klagenemnd
5 medl.
leder
Eli Anne Krystad
Arbeidsmiljøutvalg
6 medl. (3+3)
leder
Reinert Eidshaug
Hovedutvalg
Helse og omsorg
7 medl.
leder
Bjørn Endre Buvarp
Plan og utvikling
7 medl.
leder
Kjartan Tørum
Næring, miljø og kultur
7 medl.
leder
Ivar Grindvik
Oppvekst
7 medl.
leder
Bjørge Ramfjord
Fagstyre
Naturutvalg
5 medl.
leder
Gudbrand Sørheim
Kommunale foretak
Vikna Havnevesen
Rørvik Havn KF
leder
Oddvar Bakke
ÅRSMELDING 2014
Vikna kommunale
Boligutleie KF
leder
Arne Johan Sørvik
-
10 -
Kystmuseet i NT
Woxengs Samlinger
Eiendom KF
leder
Arne Johan Sørvik
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Rådmannens stab- og støttefunksjoner
Systemene omfatter:
-ePhorte 5
Fagsystem for kommunal saksbehandling,
arkivering, og behandling av inngående og utgående
post. Generering av off. postjournal:
http://innsyn.vikna.kommune.no
Visma Velferd
Sosial; Fagsystem for sosialtjenesten
(kommunalt/NAV). Vi drifter løsningen også for
Nærøy og Leka.
Flyktning; Fagsystem for oppfølging, stønad til
flyktninger. Vi drifter løsningen også for Nærøy.
Voksenopplæring; Fagsystem for oppfølging av
voksenopplæring. Vi drifter løsningen også for
Nærøy.
Visma Barnevern Familia
Fagsystem for barnevernet. Vi drifter løsningen
felles for alle de tre kommunene i Ytre Namdal.
Visma Oppvekst HsPro
Fagsystem for Helsestasjon og jordmor.
Visma Omsorg Profil
Fagsystem for pleie- og omsorgstjenesten både for
hjemmetjenesten og i institusjonene. Vi drifter
løsningen også for Nærøy og Leka.
Lege
 SystemX - Fagsystem for legekontoret. Vi
drifter løsningen også for Nærøy legekontor.
 Flere støttessytemer;
Visma Ressursstyring
Administrativt program for turnus og vakt inne
helsesektoren.
Visma Link
System for elektronisk meldingsutveksling mellom
kommunale systemer og Norsk helse nett.
Mikromarc 3
Fagsystem for bibliotekene, både på skoler og
hovedbiblioteket.
SOFIE skatt
Fagsystem for skatteoppkrever.
Skole
 Visma Flyt Skole (oppstart høst 2015)
 + en rekke små fagapplikasjoner
Generelt
Rådmannens stab utgjør den øverste administrative
ledelse i kommunen, og er sekretariat for
kommunens politiske organer. Rådmannens stab
skal dessuten utvikle kommunens personalpolitikk,
bidra til opplærings- og organisasjonsutvikling,
utvikle plan- og økonomisystemene, kreve inn
skatter og kommunale krav, styre finansiering og
likviditet, samordne innkjøp, utvikle og drive
kommunens IKT-systemer og inneha kommunens
førstelinjetjeneste mot publikum.
Serviceavdelingen
Rådmannens administrative stabs- og
støttefunksjoner er organisert i en egen avdeling,
serviceavdelingen. Avdelingens oppgaver er i
hovedsak knyttet til førstelinjetjeneste,
sekretærfunksjoner for alle avdelinger/ etater,
møtesekretariat, post- og arkivfunksjoner, inn- og
utgående fakturering, informasjon og IKT.
Serviceavdelingen ledes av assisterende rådmann.
Informasjons teknologi
(IT)/Maskinvareplattform
Vikna kommunes IT-park består av totalt 65
servere, ca. 600 arbeidsstasjoner, over 60 svitsjer,
brannmurer med mer. Disse betjener alle
tjenesteområdene. Arbeidsstasjonene går på
Windows 7, mens serverne i hovedsak jobber i
Windows 2003/2008/2012 OS-miljø.
Bredbånd
Leka, Nærøy og Vikna kommuner har gjennom
Kystgruppen et samarbeid med NTE Bredbånd, når
det gjelder fiberbaserte kommunikasjonslinjer
internt i kommunen og mellom hver enkelt
kommune. Vi har i tillegg flere
kommunikasjonslinjer mot for eksempel NHN
(Norsk Helse Nett) og Skatt.
Programvare/datasystemer
IKT- enheten i serviceavdelingen drifter en rekke
fag- og administrative systemer. Vi supporterer til
sammen 1.450 brukere fordelt på 3 domener, samt
1.800 brukere på IT’s Learning.
ÅRSMELDING 2014
Teknisk, har flere system både for fag og
administrasjon:
 ISY-Proaktiv; system for kom. avgifter,
feiing, avløp osv. Dette i samarbeid med
Nærøy og Leka.
-
11 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -






skatteavregning av forskudds- og
etterskuddspliktige skatteytere, årsavregning
arbeidsgiveravgift og skatteattester.
Gemini VA; administrering av vann og
avløp.
Gemini Forvaltning
WinMap
Matrikkel lokalt/sentralt, samt felles kart for
Nærøy og Vikna;
http://kart.nois.no/naroyvikna/.
Ea Driftssentral; overvåking/kontroll av
vann/avløp.
ISI-Tech; SD-anlegg, overvåking/kontroll
av varme/ventilasjon på en rekke av
kommunens bygg.
Interne rutiner gjennomgås/utvikles fortløpende, og
det er en målsetting øke regnskaps- og
budsjettkompetansen i hele organisasjonen.
Personaladministrasjon
Personalsjef (100 %) skal ivareta det overordnede
personalarbeidet i kommunen. Siden
personalavdelingen består av en person, innebærer
dette at det meste av sekretærarbeidet på området
ivaretas av personalsjefen. Stillingens viktigste
ansvar skal være rådgivning overfor etater og
avdelinger i personalsaker og for utviklingen av
internt regelverk for personalpolitikk i Vikna
kommune.
Kontorstøttesystem
 MS Office
 TS/Citrix - løsninger for hjemmekontor og
utrulling av fagsystemer.
 Trådløse nett for telefoni, data og diverse
gjestenett.
 Flere telefonsentraler.
I tillegg kommer en lang rekke system og databaser for
Det er personalsjefens ansvar at lov, avtaleverk og
regelverk som berører arbeidsgivers forhold til
arbeidstakere blir fulgt. Det overordnede arbeidet
med helse-, miljø- og sikkerhetsspørsmål skal
følges opp av personalsjefen. Dette innebærer at
personalsjef har ansvar for oppfølging av IA –
avtalen lokalt, og overordnet ansvar for oppfølging
av sykemeldte. På vegne av rådmannen har
personalsjef ansvar for personaladministrativt
arbeid i politiske og partssammensatte utvalg, samt
overfor kommunens forhandlingsutvalg.
drift og sikkerhet.
Samtlige datasystemer har i driftsåret 2014 hatt
normal stabilitet på drift.
Av større planlagte prosjekter 2015, kan nevnes:
 Overtagelse av all IT drift for Leka
kommune
 Utbygging av kommunal fiber til lokasjoner
i Rørvik sentrum
 Overgang til ny telefon løsning
 Oppgradering og utskifting av
sikkerhetsløsning og kjernenett
 Ny hjemmeside
Personalsjef representerer rådmannen i
tilsettingsutvalget og har ansvar for rekrutteringen
til kommunen. Videre; ansvar for at arbeidstakernes
medbestemmelse blir ivaretatt gjennom jevnlige og
planlagte møter med hovedtillitsvalgte og ansvar for
kommunens kontakt med Kommunenes
Sentralforbund i arbeidsgiverspørsmål.
Økonomiavdelingen
Økonomiavdelingen er en stab-/ støtteavdeling som
bistår rådmannen i aktivitet som medfører
økonomiske transaksjoner i Vikna kommune, fra
planlegging til historiske data. Økonomiavdelingen
er delt inn i 4 fagområder, økonomi/ budsjett, lønn,
regnskap og skatt.
Det ble høsten 2012 foretatt
medarbeiderundersøkelse blant alle ansatte. Rapport
fra undersøkelsen ble presentert kommunestyret
september 2013. Rådmannen har i 2014 arbeidet
med de funn som er gjort i undersøkelsen. Dette på
systemnivå, samt at ledere ved de ulike
virksomhetene har ansvaret for den enkelte enhet.
Lokale AMU er iverksatt for å ha en målrettet og
kontinuerlig fokus på arbeidsmiljø ved den enkelte
avdeling.
Regnskap, lønn, pensjon, pensjonsforsikringer og
sykefraværsbehandling for kommunalt ansatte,
Vikna havnevesen Rørvik havn KF, Vikna
kommunale boligutleie KF og Kirkelig Fellesråd.
Skatteregnskap, innfordring av skatter og
arbeidsgiveravgift, kontroll av arbeidsgivere,
ÅRSMELDING 2014
-
12 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
I tillegg ble det gitt sentrale lønnstillegg ut fra
ansiennitet i lønnsstige.
Personal i 2014
Tabellen viser antall årsverk i rådmannens stab
31.12.2014
I oktober 2015 ble det ført lokale forhandlinger iht
kap. 3 og kap 5. i Hovedtariffavtalen.
Lønnsendringene i kap. 3 med virkning fra
01.01.2015, lønnsendringene i kap 5 med virkning
fra 01.05.2014
Formål
Årsverk
Rådmannsavdelingen
3,0
Økonomiavdelingen
6,0
Serviceavdelingen
8,8
Landbruk + vilt
1,0
Kantine
0,4
Vaktm. samf. huset
0,11
Frikjøp HTV
0,5
Næring / kultur
1,0
Vaktmesterassistent
1,0
Folkehelsekoordinator
0,5
Sum
22,31
Kommentarer
Politisk ressurs 1,12 årsverk kommer i tillegg.
Sykefravær og HMS
Ved siste årsskifte hadde Vikna kommune 380
ansatte fordelt på 305 årsverk.
Sykefraværet i 2014 var på 7,6 %. Tilsvarende tall i
2013 var på 8,2 %. Målet er et sykefravær på 5,5 %.
Vikna kommune fornyet i 2014 ”Avtalen om et mer
inkluderende arbeidsliv” (IA-avtalen). Vikna
kommune vil fortsette samarbeidet med
Arbeidslivssenteret. Innunder dette vil den enkelte
virksomhet ha faste møter der Arbeidslivssenteret er
representert, formålet er forebyggende og
oppfølgende arbeid mht sykefravær.
Likestilling.
85 % av kommunens ansatte er kvinner. Av 7
medlemmer i rådmannens ledergruppe var det i
2014, 3 kvinner. Prosentandel kvinner i ledende
stillinger (rådmannens ledergruppe + mellomledere) er 55 %.
Den enkelte virksomhet har lokale AMU som arena
for blant annet å ta opp arbeidsmiljørelaterte
spørsmål.
Arbeidsmiljøutvalget har vedtatt et HMS -system
som skal gjelde for alle etater / avdelinger i
kommunen. Den enkelte avdeling har ansvar for å
justere systemet iht sine kartlegginger /
risikovurderinger når det gjelder arbeidsmiljøet.
Bedriftshelsetjeneste
Alle ansatte i Vikna kommune er tilsluttet Actimed
Bedriftshelsetjeneste. Actimed har i 2014 bistått
kommunen med forebyggende helsesamtaler
Actimed har også vært inne ved
sykefraværsoppfølging, stress / stressmestring,
ergonomisk veiledning, ”løft” i gruppe samt
deltakelse i møter med Vikna kommune. Actimed
bistår også ved utarbeidelse av handlingsplaner
HMS som den enkelte virksomhet utarbeider hvert
år.
AMU skal ha regelmessige rapporter om hvordan
status er på HMS – området.
Arbeidsmiljøutvalget har bevilget midler slik at
ansatte som trener på FAST Rørvik AS får
tilbakebetalt en del av treningsavgiften.
Vikna kommune er medlem i Norges
Bedriftsidrettsforbund.
Lønnsforhold
Lønnsoppgjøret 2014 var et hovedoppgjør med
virkning 01.05.2014 / 01.09.2014 for de forbund
som var ute i streik. Til ansatte med stilling i HTA
kapittel 4 gis et generelt tillegg på 2,15 prosent av
den enkeltes grunnlønn pr. 30.4.2014, dog minst
kr 8 500,-
ÅRSMELDING 2014
Resultatvurdering
For rådmannens stabs hovedmål og vurdering av
måloppnåelse i 2014 vises det til tabellen.
Arbeidsmiljøet i rådmannens stab er godt, men
arbeidspresset er stort. Store deler av virksomheten
reguleres av et nasjonalt regelverk som øker i
omfang og kompleksitet år for år. Økte krav og
økning i kommunes aktivitet fører til økt belastning
på fellesfunksjonene under rådmannens stab.
Arbeidsmengden er stor og kommunen er derfor
sårbar ved sykefravær og skifte av personell.
-
13 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Rådmannens stabs hovedmål og måloppnåelse
Mål
Gi publikum en best mulig service.
Service
Kvalitet
Likebehandling
Informasjon
Økonomistyring
Måloppnåelse
Stabsmedarbeiderne yter god service
og tar på seg nye og utfordrende
Bistå øvrige deler av virksomheten på
arbeidsoppgaver. Fokus på
områdene personaladministrasjon,
arbeidsmiljø har positiv innvirkning på
økonomiforvaltning, sekretærfunksjoner,
servicegraden. Hoveddelen av
post- og arkivfunksjoner, IKT og
virksomheten er nå tilknyttet system for
informasjon.
elektronisk fakturabehandling.
Langsiktig planlegging på IKT siden,
videreutvikling av løsninger på
internett og elektronisk
saksbehandlingsverktøy har økt
servicegraden både internt og eksternt.
Det arbeides nå med innføring av
kvalitetssystem, nasjonal
tjenestekatalog, elektroniske skjema og
ny hjemmeside. Disse løsningene vil gi
kommunens innbyggere bedre
informasjon om og tilgjengelighet til
kommunens tjenesteområder.
Sikre kvalitet på alle virksomhetsområder Kvaliteten på arbeidet i rådmannens
tilknyttet rådmannens stab.
stab er tilfredsstillende.
Utfordring: Stadig økende
oppgavemengde uten at det tilføres
tilstrekkelige ressurser på personell og
utstyrssiden.
Sørge for at kommunens innbyggere og
Gjennom fokus på opplæring og
ansatte får en likeverdig behandling basert rutinebeskrivelser er arkiv- og
på reglement, lover og
saksbehandlingsrutiner mv. forbedret i
saksbehandlingsrutiner.
løpet av de siste årene. Arbeidet med
nytt kvalitetssiktingssystem er igangsatt
og det forventes at dette verktøyet skal
øke kvaliteten ytterligere.
Sikre at nødvendig informasjon blir
Kommunens hjemmeside og
formidlet til innbyggere, folkevalgte og
facebookside brukes aktivt til
ansatte.
formidling av informasjon og dialog
med innbyggerne. Gjennom ”eInnsyn”,
gis publikum innsyn i inn- og utgående
dokumenter og saksdokumenter til/ fra
politiske organer. Kommunens
hjemmeside skal oppgraderes i 2015.
Kommunal informasjon presenteres
også gjennom Vikna Avisa. Rådmannen
startet i 2014 arbeidet med en
kommunikasjons- og
informasjonsstrategi for kommunen.
Påse at kommunens midler blir forvaltet på Økonomistyringen er god.
en effektiv måte. Herunder tilstrebe
Økonomisystemet er godt implementert
effektivisering av administrative rutiner.
i virksomheten. Det jobbes utadrettet
Sende ut kommunale krav til rett tid.
mot andre offentlige instanser og
Betale egne regninger til rett tid. Styrke
internt i organisasjonen med
regnskaps- og budsjettkompetansen i
økonomifaglig oppdatering, styrking av
organisasjonen.
rutiner og utvikling. E-faktura ble
innført i 2014 og e-handel vil bli tatt i
bruk i 2015.
ÅRSMELDING 2014
-
14 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Aktivitet i 2014 – saker til behandling
Tabellen nedenfor viser aktivitet i antall saker i
h.h.v. kommunestyret, formannskapet,
administrasjonsutvalget, arbeidsmiljøutvalget og
tilsettingsutvalget.
Rådmannen er delegert myndighet til å avgjøre
saker innenfor ulike saksområder i h.t. politisk
vedtatte reglement/vedtak, som ambulerende
skjenkebevilling, tomtetildelinger, bevillinger
innenfor bestemt beløp (AF), samt personalsaker
m.m.
Organ
Kommunestyret
Formannskapet
Adm. utvalg
Arbeidsmilj.utv.
Tilsettingsutv.
Sum
2011 2012 2013 2014
133
115
96
102
164
143
145
116
10
10
5
15
8
4
5
6
36
45
56
76
351
317
307
315
Kultur
 Rolf har skrevet en rekke tekster og
Det politiske ansvaret for kultursaker er i
inneværende kommunestyreperiode tillagt
hovedutvalg for næring, miljø og kultur.

Kulturprisen for 2014 ble tildelt Rolf Pettersen.
Formannskapet hadde følgende
begrunnelse for tildelingen:
«Rolf Pettersen tildeles Vikna
kommunes kulturpris for 2014 med
utgangspunkt i hans store
musikalske aktivitet fra begynnelsen
av 1970 tallet og fram til i dag.

 Han spilte trompet i Rørvik Juniorkorps på






70-tallet.
Han har vært med i flere danseband som
Quingra, Basic, Ellewillies mm. Han spilte
på både gitar og tangentinstrumenter og var
også musikalsk leder i band.
Han spilte i mange år i en duo sammen med
John Martin Hellesø JOHN MARTIN OG
ROLF.
Rolf har vært en drivende kraft også ellers
innenfor det brede sang- og musikklivet i
Vikna. Han har jobbet tett opp imot
Musikkskolen som gitar- og pianolærer, og
bidratt i en rekke kor, korps og
visearrangementer både som musiker og
arrangør.
Han har satt i gang talentiader under en
rekke Rørvikdager.
Flere ganger har han vært med på
"Hurtigrutas Dag" både som musiker og
programansvarlig.
Rolf har også jobbet mye med
barneunderholdning sammen med John
Martin Hellesø. De har skapt figurene
KAPTEIN KVEITKROK og ANKER
SPÆLLMAINN.
ÅRSMELDING 2014
-


melodier, og han har også gitt ut CD
sammen med gruppa Ellewillies.
I 2009/2010 laget han et musikalsk julespill
i samarbeid med Ola Grøvdal. Stykket har
fått navnet SNIPP SNAPP og ble første
gang oppført av Barbroteatret til jul i 2009
på Norveg og CD fra stykket ble sluppet i
2012. Stykket er lagt ut til salgs, og flere
skoler og lag rundt om i landet har kjøpt
stykket.
Rolf var gjennom sine ca. 30 år ved Rørvik
skole alltid en
drivende kraft som
musikklærer. I
forbindelse med
skolens nyttårsball,
har han og hans
musikalske venner i
en årrekke vært
gratis festmusikere.
Rolf har stilt opp ved ulike arrangementer
der musikk har vært ønsket. Her kan nevnes
navnefester, konfirmasjoner, brylluper,
slektsstevner, fødselsdagsfester, begravelser
og tilstelninger på ulike eldresentre i vårt
distrikt.
I tillegg til stor aktivitet i Vikna i en årrekke,
deltok han i 2013 med det lokalavisa
Ytringen beskrev som solid bandmusikk , da
sanggruppa Kviin fra Bindal leverte et
strålende horrorshow.
 I 2013 var han også aktiv som låtskriver
under Nærøy ungdomsskoles kulturuke.
UKM i Vikna ble gjennomført søndag 2. mars.
Publikum fikk oppleve en flott forestilling av høy
kvalitet med mange dyktige aktører. Årets
forestilling var bredt sammensatt med innslag
15 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
innenfor sang, instrumental, band, kunst, foto og
teater.
MOT i Vikna har
hatt ett godt og
produktivt år med
mange aktiviteter
og arrangement.
MOT er solid
forankret i skole
og nærmiljø. Vi
har fått gode
tilbakemeldinger på alt arbeidet som er lagt ned for
å gjøre ungdommen vår bedre rustet til å forhindre
og minke mobbing i skolegården, på hjemvei og i
fritiden.
Juryen hadde en vanskelig jobb med å plukke ut
hvilke innslag som skulle sendes videre. I tillegg til
at det var mange dyktige deltakere å velge mellom,
måtte juryen også ta hensyn til at aldersgrensen for
deltakelse i fylkesmønstringa er satt til 13 år, mens
det lokalt er en nedre aldersgrense på 10 år.
Arrangementet inneholdt 16 sceneinnslag og 3
deltakere med totalt 16 arbeider i kategorien kunst/
utstilling. Totalt 15 deltakere fordelt på fem
sceneinnslag og 5 kunst/ utstillingsarbeider ble
sendt videre til fylkesmønstringa.
MOT i Vikna har tilrettelagt en rekke
arrangementer med ungdommen i fokus. Her er
noen av dem:
MOT-frokost for elevene både på begge skolene i
kommunen.
Elevene ved Austafjord Oppvekstsenter har laget
sin egen MOT-vegg i gangen ved inngangspartiet til
senteret, noe som ble veldig godt mottatt av
samtlige elever og lærere. Her er det satt ut
sittegruppe som blir flittig bruk av elevene til å
chille å kule,n. Fin samlingsplass til nytte for hele
skolen.
Vemund Korssjøen gikk videre til fylkesmønstringa med
instrumentalen «Gabriels obo».
Tiltaksdelen i ”Tematisk kommunedelplan for
anlegg og områder for idrett, friluftsliv, nærmiljø
og kulturbygg” rulleres årlig og danner grunnlaget
for søknader om spillemidler til nyanlegg/
rehabilitering av anlegg i kommunen. For 2014 ble
det vedtatt oversendt åtte søknader fra Vikna
kommune. Av disse ble fem godkjent. To av disse
var nye prosjekter som fikk innvilget spillemidler i
2014.
MOT i Vikna arrangerte
avslutningsdag for alle
elevene på 10. trinn i
kommunen på Austafjord.
Dagen ble gjennomført
som en lokal vri på
mesternes mester og 71 grader nord. Her ble
elevene nødt til å utfordre seg selv både gjennom
styrke, kunnskap og utholdenhet. En spennende dag
som ble avsluttet med oppfyrt storgrill på plenen
utenfor skolen, der MOT-Koordinatoren sto som
grillmester. Her ble alt i alt litt over 70 elever,
lærere og journalister mettet. En stor takk til våre
sponsor/samarbeidspartnere som gjør det mulig for
oss å gjennomføre slike dager.
Den Kulturelle Spaserstokken ble tildelt et tilskudd
på kr 45.000 til gjennomføring av aktiviteter i 2014.
I tillegg hadde DKSS til disposisjon resterende
midler fra ”Minnegavefondet av 1914”, som ble
tildelt formålet ved opphevelse av legatet høsten
2010. Ei arbeidsgruppe, oppnevnt av eldrerådet har
som oppgave å administrere, planlegge og
gjennomføre kommunens satsing på DKSS.
MOT-Vikna har deltatt på ”Mestringreisen”
gjennom MOT sentralt, der vi har hatt en elev med
på hele programmet.
Mestringsreisen startet
med opphold på MOT,s
undervisning/
MOT
Vikna kommune er en ”Lokalsamfunn med MOTkommune”. MOT besøkene gjennomføres felles for
de to skolene i kommunen.
ÅRSMELDING 2014
-
16 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
treningscamp i Trondheim hvor eleven lærte mer
om og prestere og mestre opptreden på scene, og
endte med storslått konsert/mestringsdag ved
Rørvik skole, der mestringseleven sto i sentrum og
opptrådte sammen med flere elever. Dette foran en
sal fullsatt av medelevene ved hele ungdomstrinnet
i Vikna. Konserten var i sin helhet tilrettelagt og
gjennomført av elevene. Her er det elevene som tar
seg av hele jobben med alt av lyd, lys, scenearbeid,
presentasjon og konsertinnslag.
invitert MOT-ambassadør Adrian Jørgensen fra
Bindal kommune til å gjennomføre dette.
MOTinformatørene,
MOT-koordinator
og lokal MOTleder deltok under
landslagssamlinga
til MOT i
september 2014.
Stort sceneshow,
masse info, arbeidsoppgaver og inntrykk i løpet av
noen lange, hektiske, lærerike og morsomme dager.
Vi mottok også her, den fantastiske nyheten om at
Vikna kommune var blitt tatt ut til å være med på
den store MOT-turneen 2015. Da skal idrettshallen
fylles med elever fra sjuende til tiendetrinn, YNVS
og voksenopplæringen.
Årsmøte i MOT ble gjennomført i forbindelse med
mestringsdagen. MOT sentralt deltok på årsmøtet
og konserten, og holdt et lærerforedrag for alle
lærerne i kommunen.
En av de viktigste brikkene for at MOT-Vikna
fungerer så bra er våre dyktige MOT-informatører,
som gjør en utrettelig innsats med de faste MOTbesøk på 8., 9., og 10. trinn. Det gjennomføres totalt
15 besøk for hver klasse i løpet av ungdomsskolen,
der tema blant annet er forebygging og hindring av
mobbing.
MOT-Vikna har jobbet iherdig med å skolere
Ungdom med MOT i klassene. Vi har i 2014 enda
ikke greid og gjennomføre dette men vi ligger godt
an da skoleringen vil bli gjennomført i samarbeid
med Namsos kommune.
MOT i Vikna har også hatt en årlig happening hvor
vi deler ut MOT-sekker til samtlige elever på 8.
trinn. Som et resultat av dette kan man se MOTsekkene overalt både på skole, idrettshall,
fritidssammenheng og i bymiljøet i Rørvik.
Sekkene er godt synlig i daglig sammenheng, og er
da med på å minne ungdommen om hva MOT står
for. I 2014 ble utdelingen utført i samarbeid med
kulturfestivalen Vrimmel, som gikk av stabelen fra
27 okt til 9 nov. Det var først Vrimmelkonsert med
Chand Torsvik som underholdt med sang og
historier om hvordan sangene hans ble til. Han er
MOT-ambassadør og mange av hans historier ble
fortalt i ekte MOT-ånd.
MOT-Vikna hadde også med et konsert-bidrag før
selve utdelingen av MOT-sekkene. Vi hadde
Desember-undersøkelsen 2014, som ble
gjennomført blant lærerne og elevene, ga MOT
Vikna tilbakemelding på at vi har blitt enda bedre til
å nå fram med vårt budskap. Kommunen skårer
også veldig høyt på landsbasis.
MOT i Vikna kommune står sterkt og vi mener at
den positive påvirkning vårt MOT-arbeid har, er
med på å minske mobbing og gi økt trivsel til
elevene både i skole og fritid. Det er ett viktig
arbeid vi utfører gjennom MOT og vi i MOT Vikna
er glade og takknemlige for at Vikna kommune har
tilrettelagt for at vi kan fortsette å skape gode
holdninger blant våre elever. I dag kan man se
tydelige resultater etter ett godt prosjekt som hittil
«bare» har vart i 5 år.
Næring
I rådmannens stab har det i 2014 vært en
stillingsresurs på 70 % innenfor kultur- og
næringsutvikling og naturforvaltning. Ressursen
brukes til å være kommunens førstelinje for
etablerere og småskala næringsliv, og er
prosjektansvarlig/-deltaker i forhold til diverse
arrangement slik som elevbedriftsmessa YTNABi
og Nor-Fishing/Aqua Nor. Under fiskerimessen
ÅRSMELDING 2014
Nor-Fishing i 2014 samlet fellesstanden Namdal
Aqua 33 aktører fra Ytre Namdal.
Videre tilfaller det denne stillingen å være
kontaktperson opp mot Innovasjon Norge,
fylkeskommunens utviklingsavdeling og
omstillingsselskapet Nyskaping og utvikling Ytre
Namdal. Også i 2014 er det ytet bistand til flere
lokale aktører og enkeltpersoner, for bistand i
-
17 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
utarbeidelsen av søknader om tilskudd fra ulike
instanser.
Noen oppgaver relatert til natur- og viltforvaltning
er også utført i 2014. Særlig krykkjetematikken i
Rørvik sentrum blir det brukt en del tid og ressurser
på. Videre har et prosjekt knyttet lynghei og
sitkagran vært gjennomført det siste året.
Nord-Trøndelag fylkeskommune opprettet i 2003 et
regionalt næringsfond for Ytre Namdal med
Kystgruppen som styre. I 2014 ble kr 150.000,- av
disse midlene overført til lokale tiltak i Vikna
kommune gjennom kommunens utviklingsfond.
Midlene brukes til å støtte lokalt nærings- og
kulturliv, og i 2014 ble 28 prosjekter innvilget støtte
fra fondet.
Plan - næringsformål
Næringsmedarbeideren har videre hatt 30 % stilling
relatert til planbehandling. Arbeidsgruppen for
arbeidet med Kråkøya-Stakkskardet, har i 2014 vært
beskjeftiget med å få på plass veiføring fra
Stakkskardet og over til Kråkøya. Videre er det
arbeidet med detaljregulering av den sørligste delen
av øya. Det er også arbeidet med
detaljreguleringsarbeid for et større boligfelt og
flyplassen.
Næringsmedarbeideren har bidratt til utarbeidelsen
av Strategisk næringsplan for Ytre Namdal.
Arbeidet har foregått i regi av Nyskaping og
utvikling Ytre Namdal.
Stillingen omfatter også saksbehandling opp i mot
formannskapet, kommunestyret og hovedutvalget
for næring, kultur og miljø.
Videre har det også i 2014 medgått en del tid som
sekretær for arbeidet med navnsetting og
adressering i kommunen. Kommunen har nå
ferdigstilt arbeidet med å gå over fra å bruke
matrikkeladresser til veiadresser i hele kommunen.
Folkehelse
3. juni 2014 ble det ansatt folkehelsekoordinator i
50 % stilling. Folkehelsekoordinator er organisert i
rådmannens stab. Hovedoppgavene er å utføre
oppgaver i samsvar med økonomiske rammer,
gjeldende lovverk og
kommunale bestemmelser.
Utføre oppgavene i
overensstemmelse med
virksomhetens planer,
målsettinger og følge
statlige veiledere og
folkehelseloven. Koordinere kommunens arbeid
med å fremme befolkningens helse, trivsel, gode
sosiale og miljømessige forhold og bidra til å
forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller
lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller
og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer
som kan ha negativ innvirkning på helsen.
vært å arbeide med folkehelseloven § 5. Oversikt
over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i
kommunen. Kommunen skal ha nødvendig oversikt
over helsetilstanden i befolkningen og de positive
og negative faktorer som kan virke inn på denne.
Oversikten skal blant annet baseres på:
a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og
fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og
25,
b) kunnskap fra de kommunale helse- og
omsorgstjenestene, jf. helse- og
omsorgstjenesteloven § 3-3 og
c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø
og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på
befolkningens helse.
Oversikten skal være skriftlig og identifisere
folkehelseutfordringene i kommunen, herunder
vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen
skal særlig være oppmerksom på trekk ved
utviklingen som kan skape eller opprettholde
sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale
helseforskjeller.
Det er satt sammen et tverrsektorielt folkehelseteam
bestående av ass. rådmann, skole- og oppvekstsjef,
helse- og omsorgssjef, ledende helsesøster,
kommuneoverlege, avd. ingeniør og
folkehelsekoordinator. Hovedoppgaven i 2014 har
ÅRSMELDING 2014
-
18 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Vikna kommune har også vært deltakende i
prosjektet Fra kunnskap til handling og fra
handling til kunnskap der målet er å bedre
-Prosjektleder: Senter
for helsefremmende
forskning HIST/NTNU
- Fylkeskommuner:
Nord og Sør-Trøndelag
- Fylkesmenn: Nord og
Sør-Trøndelag
- Kommuner: Malvik, Steinkjer og Vikna
- KS Nord-Trøndelag
- Hunt forskningssenter NTNU
kvaliteten på folkehelsearbeidet i kommunene
gjennom å utvikle og teste modeller og metoder for
å omsette kunnskap til praksis og praksis til
kunnskap. De metodene og modellene som viser
seg å fungere, skal tas i bruk i flere kommuner.
Prosjektet Fra kunnskap til handling og handling til
kunnskap (høst 2012-2015) er et samarbeid mellom:
Landbruk, skogbruk, vilt og miljø
Landbruksforvaltningen inngår som en del av
rådmannens stab.
Hovedutvalget for Næring, Miljø og Kultur er det
politiske organet.
Hovedmål for landbruksavdelingen i henhold til
utarbeidet landbruksplan:
” Landbruket i Vikna skal videreutvikles til en
livskraftig og framtidsretta næring gjennom å
utnytte lokale ressurser og muligheter vi har i
Vikna. Landbruket i Vikna skal fortsatt være et
satsningsområde”.
Naturutvalget er kommunens politisk organ for
behandling av vilt-, frilufts – og innlandsfiskesaker
og har 5 medlemmer.
Vikna Naturutvalg har følgende målsetting for
elgforvaltningen i kommunen:
”Størrelsen på elgbestanden må ligge innenfor et
nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig og
som tar hensyn til beitegrunnlag, påkjørsler,
biologisk mangfold, bestandens helsetilstand,
beiteskader og andre samfunnsinteresser.
Funksjon
- Behandler saker etter jord- og konsesjonsloven,
skogbruksloven, odelsloven, samt en del andre
landbrukssaker i henhold til lover og forskrifter.
Foreta driftsplanlegging på utbyggingsbruk, med
låne- og støtteordninger.
- Planlegging: nydyrking og tiltak innen
kulturlandskap.
- Drive landbrukstilknyttet næringsutvikling og
tiltaksarbeid, informasjon og veiledning.
- Administrere de forskjellige produksjonstilleggene
i landbruket.
- Administrerer Innovasjon Norges støtte- og
låneordninger i landbruket på lokalplanet.
- Innenfor arbeidet med vilt- og miljø er det avsatt
en stillingsressurs på 20 % . Her inngår
arbeidsoppgaver knyttet til forvaltning av
viltressursen i kommunen, godkjenning av vald,
føring av statistikk, følge opp elgprosjekter,
rådyrprosjekter, hjort m.m. I tillegg kommer
administrering av ulike vilttiltak, slik som for
eksempel rydding av skog langs vei, søknader om
vilt- og friluftsmidler, ettersøk av skadet vilt, møter,
bekreftelser til forsikringsselskap ved påkjørsler,
biologisk mangfoldarbeid, friluftsmidler m.m.
Elgbestanden skal ha en biologisk forsvarlig
kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin
naturlige genetiske variasjon.
Elgbestandens produksjon skal være mest mulig
stabil og dermed gi grunnlag for en forutsigbar og
varig avkastning. Gi et godt tilbud av elgjakt til
befolkningen og som minimaliserer konfliktene med
andre brukere av jaktområdene.
Skaffe tilveie ny kunnskap om elgbestanden i
kommunen som grunnlag for en stadig bedre lokal
forvaltning.”
Antall årsverk og stillinger
Avdelingen var i 2014 bemannet med jordbrukssjef
i 80 % stilling, 20 % viltrådgiver, samt en
delstilling landbruk (ca. 50 %) underlagt
serviceavdelingen. Skogbrukstjenesten (ca. 8 %) ble
kjøpt fra Nærøy kommune.
Mål for avdelingen
ÅRSMELDING 2014
-
19 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Oppgaver i tilknytning til landbruk, skogbruk, vilt og miljø:
Landbruk og vilt
Bruk som mottar prod.tilskudd, antall. Pr.31.07
Utbetalt prod.tilskudd (husdyr, areal, melk), kr
Regionalt miljøprogram (RMP), kr
Avlingsskader, kr.
Salg av melkekvoter, liter/bruk
NMSK – skogmidler
SMIL – midler, områdetiltak
Dreneringstilskudd (nytt fra 2013)
Felte elg
Felte rådyr
Tømmer avvirket for salg
Beplantet areal, daa
Energiflistilskudd
Mottatt tilskudd fra IN – driftsbygning og
tilleggsnæring innenfor landbruket.
Mottatt Rentestøtte fra Innovasjon Norge
Mottatt lån / risikolån fra Innovasjon Norge
2011
63
15 675 631
666 120
0
0
901
0
0
196
177
1 200 kbm
0
0
650 000
2012
60
14 846 300
688 360
0
0
2 486
190 769
0
147
200
0
5
0
0
2013
55
15 767 299
704.220
0
0
0
185 525
173.505
202
170
0
0
18.500
0
2014
55
15 327 745
581 140
76 109
86.359
0
798 180
562 700
154
200
17
5
0
700 000
1 960 000
1 350 000
0
200 000
0
0
6 106 000
0
konsesjon for erverv av eiendommer, nydyrking,
drenering, SMIL saker, viltsaker og saker ang.
produksjonstilskuddet. I tillegg til dette kommer
alle sakene som behandles administrativt innenfor
søknadene produksjonstilskudd (104 søknader (2
søknadsomganger)), Regionalt miljøprogram (32
søknader), avlingsskader (3 søknader),
avløsertilskudd ved sykdom (16 søknader). Totalt er
det behandlet 223 søknader via landbruk/vilt.
Ulike aktiviteter i 2014:
 18 dreneringssaker ble innvilget i 2014.
 5 SMIL – søknader ble innvilget (1
hydroteknisk anlegg, 1 verneverdig hus, 2
søknader på gjerde av gammel kulturmark, 1
anlegg av turvei på Svahyllveien).
 Året 2014 er preget av forholdsvis gode
vekstforhold, men enkelt hadde problem
med at det ble for tørt. Sommeren var preget
av varm og tørt vær. 3 stykker fikk innvilget
avlingsskadeerstatning pga. tørken.
 En nytt fjøs ble ferdigstilt i 2014 med robot.
Per i dag er det i alt 7 melkeroboter i
kommunen (2 på Indre Vikna, 3 på mellom
Vikna og 2 på Ytre Vikna).
Utfordringer framover:
Landbruket i Vikna, er som andre steder, inne i ei
tid hvor kravet til omstilling og tilpasning er viktig.
Det er lite rom for økning av de vanlige
produksjoner. I tida som kommer må det derfor
satses på næringsutvikling generelt og på
tilleggsnæringer i landbruket, samtidig som det
bestående gjøres mest mulig konkurransedyktig,
ved bl.a. å redusere kostnadene. Landbruket
opplever stadige endringer i lover og forskrifter, og
presset på driftsmarginene er stor.
Arrangement og oppgaver i 2014:
- 2 kurs i forbindelse med drenering av jord.
- Kystlyngheikurs for
utegangersauprodusenter med flere
samlinger (vegetasjonsdynamikk, fórverdi
kystlynghei, dyrehold og kart).
- Slåttedag på Sør-Gjæslinga.
- Gårdsbesøk for 2-klassingene til Trond Ribe
og Solveig Nygård
- Jobbet med ”Den gamle Svahyllveien”
turvei mht. tilskuddsordninger, dugnader,
kjøp av eiendommen gnr. 10/109 m.m..
- Etablerte Vikna rådyrvald.
Det ble behandlet totalt 68 saker (administrativt og
politisk) vedrørende deling av grunneiendommer,
ÅRSMELDING 2014
-
Landbruket står overfor en situasjon der
produksjonen begrenses av kvoter og markedet øver
et prispress på produktene. Utviklingen av
landbruksrelaterte tilleggsnæringer tar tid. Det
tradisjonelle landbruket vil imidlertid fortsatt være
basisen for bosettinga på bygda også i framtida. I
enkelte bygder vil trolig et samarbeid være
avgjørende for fortsatt å beholde landbruksdrift og
bosetting på noe lengre sikt.
20 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Vikna eldreråd
Vikna eldreråd består av 5 medlemmer hvor 3 er
alderspensjonister og 2 er politikere.
Eldrerådet velger selv leder og nestleder blant
alderspensjonistene. Eldrerådets leder og nestleder i
2014 var hhv Helge Sørø og Arne Ofstad.
Vikna eldreråd er godt innarbeidet i alle
kommunens forvaltningssektorer. Eldrerådets
sekretær og leder har en innarbeidet praksis som
innebærer forløpende kontakt i forhold til aktuelle
saker.
Vikna eldreråd sitt budsjett vedtas av
kommunestyret. Bevilgning til drift av eldrerådet
inngår i rammetilskuddet fra staten og blir ellers
beregnet etter folketallet i kommunen.
Vedtatt budsjett for eldrerådets virksomhet i 2014
var kr. 45.000.-.
Hvert år vedtas en møte- og arbeidsplan for
eldrerådets virksomhet.
De viktigste sakene som eldrerådet arbeider med er:
 Årsbudsjett, økonomiplan og
kommuneplaner for øvrig.
 Tiltak og planer i helse- og sosialsektoren
 Boligprogram/utbygging og
reguleringsplaner
 Samferdsels- og kommunikasjonsplaner
 Kulturelle tiltak og planer – herunder « Den
kulturelle spaserstokken»
 Andre fortløpende planer og saker som
angår eldre.
Sekretærfunksjonen ble i 2014 ivaretatt av
konsulent ved kommunens serviceavdeling.
Sekretærfunksjonen skal ivareta møteforberedelser
for rådet, utsending av saker til møtet, føring av
møteprotokoller og ekspedering av eldrerådets
vedtak.
Sekretæren utarbeider eldrerådets årsmelding og
bistår ellers eldrerådets leder ved diverse
arrangement, kurs m.v. Ved de årlige
eldrerådskonferansene i fylket, deltar hvert år
eldrerådets sekretær sammen med de som deltar av
rådets medlemmer eventuelt varamedlemmer.
I 2014 ble det totalt behandlet 26 saker og 25
referatsaker fordelt på 7 møter.
Ellers ble alle møteprotokoller fra fylkets eldreråd
lagt fram til fortløpende til eldrerådets orientering,
samt utskrifter av saker m.m. som har vært til
behandling i råd og utvalg som omhandlet
eldrerådets interesseområder.
Eldrerådets oppgaver
Alle saker som berører eldre sine interesser skal
eldrerådet ha til uttalelse før de legges fram for
politisk behandling i formannskap og
kommunestyre. Dette omfatter også plansaker som
griper inn i de eldres levevilkår.
For ytterligere informasjon vises til eldrerådets
årsmelding for 2014.
Vikna ungdomsråd
Ungdomsrådet er et rådgivende utvalg for
kommunen i saker som gjelder ungdom.
Rådet, som har 6 medlemmer, oppnevnes årlig med
representanter fra grunnskolen, videregående skole,
idrettslagene og formannskapet. Ungdomsrådet er
representert i kommunestyret med 2 representanter
med talerett.
har også valgt to representanter som stiller på
kommunestyremøten, på denne måten kan vi sikre
at ungdomsrådet blir oppdatert på hva som skjer i
kommunen.
Allerede i oktober deltok to representanter fra
ungdomsrådet på fylkestingets ungdomskonferanse,
sammen med ordføreren. På fylkestingets temating
i desember var temaet kommunereformen, og her
var kommunen representert med en ungdom.
Ungdomsrådet består av ungdommer som ønsker å
delta og bidra.
Etter en periode hvor kommunen ikke har hatt et
aktivt ungdomsråd, har vi i løpet av høsten 2014 fått
dette på plass igjen. I oktober ble styret konstituert,
og det ble valgt leder og nestleder. Ungdomsrådet
ÅRSMELDING 2014
-
21 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Oppvekst
Etaten har ansvar for:
 Undervisning og omsorg for barn og unge i
barnehage, grunnskole, skolefritidsordning
og musikk- og kulturskole.
 Voksne med opplæringsbehov hjemlet i lov
om voksenopplæring og opplæringsloven.
 Folkebibliotekstjenesten.
Ressursbruk – oppvekstetaten
Budsjett 2014
Sum driftsutg.
100 241 000
Sum driftsinnt.
12 828 000
Netto
87 413 000
Etaten har videre ansvar for forvaltning av statlige,
fylkeskommunale og kommunale tilskudd innefor
sektoren.
Politisk organ for oppvekstsektoren var i 2014
hovedutvalg for oppvekst.
Regnskap 2014
102 052 217
15 494 664
86 557 553
Status
Det gis et godt tilbud til barn og unge innenfor alle
virksomhetene som er underlagt oppvekstetaten.
Regnskap 2013
99 090 149
16 420 510
82 669 639
som gammel bygningsmasse fører til noen
utfordringer.
Småskoletrinnet på Rørvik skole har et funksjonelt
bygg med mange læringsarenaer, der elever og
ansatte på 1.- 4.trinn samt SFO har forholdsvis gode
arbeidsforhold. I og med at det er stor søkning til
SFO opplever en allikevel noen
sambruksutfordringer mellom SFO og skoledrift,
samt ønske om flere grupperom.
Vikna kommune er en attraktiv kommune å bo og
flytte til. Det merker vi også i oppvekstetaten.
Antall elever har hatt en jevn økning over tid, og
med et gjennomsnittlig fødselskull på 57-58 barn
per år har behovet for nye barnehageplasser vært
stabilt. Kommunen har i dag full barnehagedekning.
Ved hovedopptak 2014 fikk alle som søkte tilbud
om barnehageplass. Det var ledig kapasitet i noen
barnehager, men det meste av den ledige
kapasiteten ble fylt opp utover i barnehageåret.
Rammefinansiering som basis for økonomisk
likeverdig behandling av ikke-kommunale
barnehager har også i 2014 gitt en del utfordringer.
Rørvik skole 5-10 holder til i et bygg som ble tatt i
bruk i januar 2009. Etter noen års drift i nytt
skolebygg har det arbeidet seg fram et behov for
flere grupperom og økt rombehov etter bla
innføring av valgfag på ungdomstrinnet. Det ble
vedtatt å løse dette behov ved oppføring av en
brakkerigg ved skolen. Høsten 2014 gikk med til
montering og ferdigstilling av brakkeriggen som ble
tatt i bruk i januar 2015.
Musikk- og kulturskolen hadde utvidet tilbudet fra
høsten 2013 etter at kulturskoletimen i SFO-tida ble
innført, denne timen ble trukket tilbake av
regjeringen fra høsten 2014. Musikk- og
kulturskolen ser at det er behov for et utvidet tilbud.
Bredden i tilbudet begrenses av manglende tilgang
til kompetente lærerressurser samt av økonomiske
årsaker.
Oppvekstsektoren har et dyktig og godt kvalifisert
personell innenfor alle virksomheter. Samtidig er
det generelt stor konkurranse om kompetent
arbeidskraft i regionen, noe som også merkes i
denne sektoren, spesielt innenfor
undervisningssektoren.
Austafjord oppvekstsenter har hatt et stabilt
elevtallet de siste årene. Arealmessig har de god
plass med et totalt elevtall på rundt 40, samtidig
ÅRSMELDING 2014
Budsjett 2013
94 924 134
14 430 000
80 494 134
Barnehagereformen og Kunnskapsløftet stiller store
krav til kommunen. Dette innebærer betydelige
utfordringer for organisering, rammer og innhold
-
22 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
for barnehage – og skolesektoren. Biblioteket driver
et viktig og allsidig utadrettet arbeid mot alle
brukere i kommunen. Driftsrammene har vært
stramme. Dette førte til at rammene ble økt for
2014.
I 2014 var det på oppvekstkontoret 4 ansatte –
oppvekstsjef (100%), konsulent (60%), ei
veilederstilling(100%) innenfor barnehagesektoren
og en kompetansekoordinator (30%). Det var
vakanse i oppvekstsjefstillingen fram til august
2014. Assisterende rådmann hadde et utvidet ansvar
innenfor området, før ny oppvekstsjef tiltrådte. Høst
2013 ble det tilsatt en kompetansekoordinator for
Ytre Namdal(50 %), og stillingen er et samarbeid
mellom Vikna, Leka, Nærøy og fylkeskommunen.
Fra 1.januar 2014 ble stillingen utvidet til 100 %,
og Vikna sin andel er nå 30 % av ei 100 % stilling.
Stillingen er direkte underlagt oppvekstsjefen.
Vikna Kommunale musikk og kulturskole
Antall lærer: 6
Antall elever: 71
Ressurstimer fra »kulturskoletimen» ble videreført
fra august 2014.
Aktiviteter i 2014
Vår:
 Januar «Kikk off» helg m Rørvik
Juniorkops.
 2.mars UKM Vikna. Musikkskoleelever
deltar.
 Kulturskolen nominerte bandet «Humans»
til drømmestipendet 2014
Kulturskolen tilbyr:
 Rockeverksted
(band)


Instrumental
undervisning (piano,
keyboard, gitar,
el.git, sang, slagverk,
baryton, trombone,
kornett/trompet,
trommer, fløyte)
 Aspirantopplæring
I samarbeid med Røvik
Juniorkorps har 14
aspiranter opplæring i
kulturskolen.







Høst:
 Avduking av statuen «Sjøsara» 29. august
dette året. To elever i kulturskolen deltok og
kulturskolerektor fremførte solosang.
 28.oktober ble det gjennomført en konsert
med kulturskolen i samarbeid med vrimmel
2013
 11. desember. Adventskonsert.
Kunstverksted
Billedkunst
Utfordringer
 Øke elevtallet i samsvar med målsettingen
om at 30 % av grunnskolens elever skal gis
et tilbud.
 Fortsette utviklingsarbeidet med tanke på
nye tilbud samt kvalitetssikre de tilbudene
som gis, ut fra de ressurser virksomheten rår
over.
Dirigenttjeneste til kor.
Sangpedagogtjeneste til kulturskolen i
Nærøy.
Musikktimetjeneste til Austafjord
Oppvekstsenter.
ÅRSMELDING 2014
9. mai. Skolekonserter med kulturskolen for
småskoletrinn mellomtrinn og
ungdomstrinn. Dette som en del av
rekrutteringsarbeidet.
mai. Underholdning av musikkskoleelever
på Rørvik samfunnshus.
juni. Sommerkonsert i amfiet på Rørvik
Skole. Det ble utdelt en «minne pris» til
bandet «Humans»
-
23 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Rørvik skole
I 2014 har ca. 90 personer tilsatt i Vikna kommune
hele eller deler av sin stilling knyttet til Rørvik
skole. Stillingene fordeler seg på ledelse,
undervisning i førskole, skole og voksenopplæring,
elevassistentoppgaver i skole og SFO, merkantile
tjenester og renhold. Også i 2014 har det tidvis vært
krevende å skaffe kvalifiserte vikarer.
gammeldags vis for ungdomstrinnselevene,
småskoletrinnselevene hadde samiske
historiefortellere og en dansk perkusjonist på besøk.
Mellomtrinnet hadde et fyrverkeri av en forfatter,
Reidar Kjellsen, på besøk som tegnet og fortalte om
monstre og om livet som forfatter av monsterbøker.
Tilbudene som ble servert elevene var av høy
kunstnerisk kvalitet, og de aller fleste av skolens
elever sitter igjen med mange flotte
kulturopplevelser og minner.
Aktiviteter
August 2014 markerte starten på en 3-årig nasjonal
satsing kalt Ungdomstrinn i Utvikling. Målet med
satsingen er å gjøre undervisningen mer praktisk og
variert, og legger fokus på grunnleggende
ferdigheter, klasseledelse, vurdering for læring og
organisasjonslæring. Satsingen retter seg mot
ungdomstrinnet, men siden Rørvik skole er en 1-10
skole har vi valgt å inkludere hel kollegiet i
satsingen. I Ungdomstrinn i Utvikling ligger støtte
fra et eksternt fagmiljø, som for Rørvik skole er
Høgskolen i Nord-Trøndelag. Vi har hatt besøk av
våre samarbeidspartnere fra HINT, og dette har
vært nyttig for oss i arbeidet med UiU-satsingen på
Rørvik skole. Skolen har gjennom Ungdomstrinn i
Utvikling gjennomført en skolebasert vurdering ved
hjelp av Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse.
Resultatene fra denne har blitt grundig drøftet i
kollegiet, og har resultert i en handlingsplan for hva
målene skal være i et 1,5 års perspektiv og et 3årsperspektiv.
Elevvertene på Rørvik skole deltok den 26. juni på
Den kulturelle skolesekkens egen prisutdeling,
Gullsekken. Prisen for «Årets elevvertsskap» gikk
til elevene ved Rørvik skole. Det er våre elever som
sammen med kulturkontakten som har ansvaret for
å ta i mot artister og kunstnere på Rørvik skole.
Skolen nytter fortsatt PALS (positiv atferd,
støttende læringsmiljø og samhandling) og MOT
(målet er å bidra til robuste ungdommer og trygge
ungdomsmiljø) som aktive verktøy. Et trygt
læringsmiljø kjennetegnes av tydelige forventinger
til sosiale og skolefaglige kompetansemål og positiv
atferd. PALS og MOT utvikler og bygger et godt
læringsmiljø for alle gjennom positiv handling og
aktiv deltakelse.
Gjeninnføring av valgfag på ungdomstrinnet har
skapt noen utfordringer i forhold til
undervisningsrom ved Rørvik skole. Høsten startet
arbeidet med brakkene/paviljongen, som vil gi
skolen større fleksibilitet i undervisningssituasjoner.
Arbeidet ble ferdigstilt i januar 2015.
Faglig oppdatering
I desember 2014 fullførte 8 lærere studiet psykisk
helsevern for barn og unge. Studiet gikk gjennom
fylkeskommunen ved oppvekstrådet som knyttet til
seg foredragsholdere innenfor flere områder,
eksempelvis ADHD, angstproblematikk og
skolevegring for å nevne noen. Det er et uttalt mål
gjennom styringsdokumenter at norsk skole skal
være en inkluderende skole, og en skole for alle.
Lærere fikk gjennom studiet økt sin tolknings- og
handlingskompetanse i forhold til å avdekke slike
problemstillinger som er høyst aktuelle også for
elever ved Rørvik skole.
I månedsskiftet oktober/november var Rørvik skole
en del av Vrimmelfestivalen. Vrimmelfestivalen er
et initiativ fra fylkeskommunen og Den kulturelle
Skolesekken og er en intensivering av skoleårets
kulturelle hendelser gjennom Den Kulturelle
Skolesekken. Vrimmel er en storslått kulturell
begivenhet på mange plan som gjester kommunene
i Ytre Namdal hvert tredje år. I løpet av disse to
ukene var det konserter med blant annet Chand
Torsvik og blåseorkesteret Quintus, og Maria
Sinkaberg Johnsen holdt dansekurs for alle elever i
Vikna kommune. Videre var det smiing på
ÅRSMELDING 2014
-
24 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
I desember fullførte de også siste av i alt 14 lærere
breddeskoleringen på 15 studiepoeng innenfor
lesing eller regning. Studiet var et samarbeid
mellom fylkeskommunen ved oppvekstrådet og
Høgskolen i Lillehammer. Bakgrunnen for studiet
var den nasjonale satsingen Ny Giv som setter
fokus på den sårbare overgangen mellom
ungdomstrinnet og videregående opplæring. Nord
ønsker seg mer plass og gjerne egne lokaler.
Økning i antall brukere førte også til at
voksenressursen ved avdelingen økte ytterligere i
2014.
Barna på SFO er mye ute i løpet av alle årstidene,
både før og etter skoletid. Skolegården er en
populær arena med blant annet lekeapparatene,
fotballbanen og slåballene. I tillegg benyttet vi i
2014 oss av SFO skogen, idrettsplassen og
gymsalen. Sommeren ble benyttet til å dra på turer i
nærområdet, ofte Pollen. Vi innførte i 2014 faste
ukentlige turdager for de ulike trinnene på SFO.
Trøndelag fylkeskommune ønsket å være enda mer
ambisiøse på vegne av elevene og i målsetting om
gjennomføring og tilbydde som et ledd i dette
studiet til alle skoler i fylket. Studiet ga
kompetanseheving innenfor regning eller lesing
med utgangspunkt i forskning og prinsipper for god
regne- og leseopplæring utarbeidet av
Utdanningsdirektoratet. Skolen ser på
kompetansehevingen som et ledd i å øke elevenes
grunnleggende ferdigheter, å gjøre undervisningen
mer praktisk og variert og mer tilpasset den enkeltes
forutsetninger.
I tiden barna er på SFO, har vi som mål at de skal
oppleve trygghet og omsorg,
samt at de skal utvikle sin
sosiale kompetanse og læring
gjennom leik. Lekegrupper ble
etablert, og vi hadde fokus på
vennskap, både innad og på
tvers av trinnene. Det ble også
lagt til rette for ro og
avslapping med inneaktiviteter
som forming, tegning, maling, perling, brettspill,
konstruksjonslek og lignende.
Nettverkene i matematikk, norsk og engelsk
fortsatte i 2014, og etter hvert har vi fått inn flere
deltakere i de ulike nettverkene. Nettverksmøtene
oppleves som nyttige, og kan være med på å heve
kompetansen til de ansatte. Innholdet på møtene
varierer. Det har vært alt fra erfaringsutveksling,
idedugnad, deling av tips og gode opplegg for
undervisning, diskusjoner om hvilket læreverk som
blir brukt i de ulike fagene, fagbøker, mål vurdering
for læring, forventinger mellom hovedtrinn og mye
mer. På Rørvik skole har vi to nettverksledere.
Monika Paulsen er leder for nettverket i engelsk på
barnetrinnet, og Tone Holsbøe er nettverksleder for
engelsk på ungdomstrinnet.
Småskoletrinnet:
Småskolen starter skoledagen kl. 09.00 og avslutter
enten 12.30 eller 14.30 alle dager.
Småskolen hadde i 2014 tilbud om leksehjelp på
alle trinn; et tilbud 64 elever valgte å benytte seg av
hele eller deler av skoleåret. Inneværende skoleår
økte tallet til 74 ved skolestart; et tall som ble
redusert til 62 utover året. Dagens regjering kom
med nye føringer for kommunenes leksehjelptilbud,
og dette er også noe Vikna kommune er i ferd med
å ta stilling til.
SFO:
Skolefritidsordningen (SFO) er et tilbud til barn på
småskoletrinnet før og/eller etter skoletid og på
skolefrie dager. SFO gir et helårlig tilbud, slik at
avdelingen er åpen også i skolens ferie.
Åpningstiden er klokken 07.30-16.30 hver dag. I
skolefrie perioder utvides oppholdstiden i SFO til
også å gjelde undervisningstiden.
Småskolen ble også koblet til skolens UiU-satsning.
Dette med bakgrunn i at skolen ønsker å ha fokus
på tidlig innsats og at Rørvik skole skal være en
lærende organisasjon. Lesing i alle fag samt
klasseledelse er fokusområder i denne satsningen.
Småskolen har også fortsatt sitt PALS-arbeid i tråd
med denne satsningen.
I 2014 benyttet på det meste 145 barn seg av SFO.
De var fordelt på 3 baser, en for 1. trinn, en for 2.
trinn og en for 3. og 4. trinn. Utfordringer i forhold
til areal, gjør at klasserom må benyttes på SFO.
Dette har fungert greit, men ikke optimalt. SFO
ÅRSMELDING 2014
-
Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) har over år
drevet systemrettet arbeid på flere trinn. Dette
handler i stor grad om veiledning i forhold til
25 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
klasseledelse, og det var 1. og 4. trinn som hadde
gleden av denne innsatsen i 2014.
deltok og på ulike aktiviteter i forbindelse med
skreifestivalen, noe som de synes er både morsomt
og lærerikt.
Tradisjonen tro avviklet småskolen også i 2014
internasjonal dag. Denne dagen samlet vi inn i
overkant av 30.000 NOK som gikk til
organisasjonen FORUT. Takk til alle som bidro!
Ungdomstrinnet:
200 års jubileet ble markert på Lauga i 2014. I den
forbindelse fikk elevene på 8. og 9. trinnet
anledning til å få se spelforestillingen «Sjå dagar
skal kome». I tillegg fikk elevene se
historieutstillingen. Vi takker for at prosjektleder
Halvor Mortensen kom til Rørvik skole og
informerte om spelforestillingen og utstillingen på
forhånd.
Mellomtrinnet:
I 2014 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle
analysere resultatene på nasjonale prøver i engelsk
på 5. og 8. trinnet, og gjøre sine betraktninger om
hva vi bør jobbe mer med fremover.
Arbeidsgruppen la frem sitt arbeid til de ansatte på
en planleggingsdag i april.
I faget «Utdanningsvalg» har Rørvik skole et godt
samarbeid med næringslivet og videregående skoler
i distriktet (aktuelle videregående skoler: YNVS,
Val og Olav Duun). På 9. trinnet har elevene ei uke
hvor de er utplassert ved forskjellige arbeidsplasser
i kommunen (PRYO-uka). Flere bedrifter tar imot
elevbesøk eller kommer til skolen for å orientere
om arbeidsplassen og om muligheter for forskjellige
jobber. I november var det utdanningsvalg for både
9. og 10. trinn. I tillegg har 9. trinn hospitert en dag
ved videregående skole (i april) og 10. trinn to
dager i november.
På mellomtrinnet har Rørvik skole «Skolemegling»
som et av sine tiltak for å skape et godt miljø på
skolen. På skolen har vi 11 meglere som får
opplæring/oppfrisking over 2 dager i september
hvert år. I 2014 har det vært 21 meglinger. De fleste
meglingene ble gjennomført for elever på
mellomtrinnet, men også noen meglinger for elever
på ungdomstrinnet.
På mellomtrinn
har det blitt en
implementert
praksis at
elevene jevnlig
har ansvar for
PALSsamlinger.
Disse
samlingene legger til rette for at elevene skal
oppleve mestring og positiv utvikling på arenaer
knyttet til kulturelle aktiviteter. De blir og utfordret
på å involvere hverandre og være et støttende og
godt publikum for de som bidrar.
En av våre elever ved 9. trinn ble i desember 2014
en av vinnerne i en landsdekkende
skrivekonkurranse. Premien var en tur til Oslo, der
hun blant annet fikk et skrivekurs med forfatteren
Vigdis Hjorth.
Valgfaget «Sal og scene» fremførte før jul sin
versjon av «A Christmas Carrol» til hederlig omtale
i media.
Elever som hadde arbeidslivsfag på 8. trinnet, fikk
seg en tur til Rørvik fiskemottak avdeling
Vandsøya. På Vandsøya fikk elevene se seg om på
fiskemottaket og i Fiskarheimen. Elevene fikk
anledning til å trene seg på å skjære torsketunge. Vi
takker Kjetil Williksen for at han stilte med sin båt,
og fraktet oss ut til Vandsøya og tilbake til Rørvik.
Vi vil også takke alle ansatte på Vandsøya for at
dere tok i mot oss på en god måte.
I 2014 ble det jobbet med systemrettet tiltak på ett
trinn på mellomtrinnet. Systemrettet tiltak gis som
veiledningstiltak fra PPT, og det er skolen som gjør
henvendelser/bestillinger i forhold til dette. Dette er
et tiltak som vi ser gir gode resultater over tid når
det gjelder elevenes læringsmiljø.
I mars 2014 deltok elevene på mellomtrinnet på
skreifestivalen, både som deltakere og som
publikum. Mellomtrinnet bidrog til en flott
åpningsseremoni der alle elevene sang. Elevene
ÅRSMELDING 2014
Rørvik skole deltok i 2014 i programmet Ørebro
Preventionsprogram (ØPP). Dette er en
foreldremøtemetode som har til hensikt å forebygge
-
26 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
tidlig alkoholdebut og redusere alkoholbruk og
normbrudd hos ungdommer. Programmet er utviklet
av forskere ved Ørebro Universitet i Sverige.
Grunntanken bak programmet er at man skal
redusere ungdoms alkoholbruk ved å henvende seg
til foreldrene. Programmet består av korte sekvenser
på foreldremøter (15-20 minutter) i forbindelse med
de ordinære foreldremøtene i åttende til tiende
klasse. Møtene ledes av egne presentatører som
har fått opplæring i programmet.
Dette er en lokal vri på Mesternes mester og 71
grader nord og ble arrangert på Austafjord.
Voksenopplæringen:
Voksenopplæringen flyttet til sine
undervisningslokaler på «Gamle lensmannskontoret
i januar 2014.
Elevene som går på voksenopplæringen er
flyktninger fra Eritrea, Somalia og Syria. Vi har
også elever som er gifte med nordmenn. De er fra
forskjellige land.
Foreldrene får informasjon om følgende:
Ungdommers alkoholbruk og hvilken betydning
foreldrenes innstilling til alkohol har. Hvordan de
kan forholde seg til drikking blant ungdom, for
eksempel ved å innta en restriktiv holdning og
klargjøre den på en konkret måte.
Hvor viktig det er at foreldrene sammen setter opp
felles regler og normer for ting de synes er viktige,
og særlig ungdommenes alkoholbruk.
På slutten av møtene får foreldrene mulighet til å
diskutere og bli enige om hvordan de skal forholde
seg til disse utfordringene.
Vi har undervisning på dagtid. Flyktninger og
inngifta skal ha 550 timer norsk og 50 timer
samfunnsfag. Vi skal gi de kunnskaper om det
norske samfunn og kultur. Vi har også 8 elever som
tar grunnskole for voksne. De tar 5 fag og skal ta
eksamen våren 2015. Flyktningene skal også få
kunnskap om arbeidsliv og det norske
skolesystemet, for å kunne gå til jobb eller skole når
de er ferdige. Vi samarbeider med bedrifter opp mot
språkpraksis og bedriftsbesøk. Vi har også et
samarbeid med NAV, flyktningetjenesten og
helsetjenester.
Også i 2014 er det blitt gjennomført en rekke MOTarrangement, bl.a. en «MOT til å glede dag» der
elever fra ungdomstrinnet hadde ansvaret for både
tilrettelegging og gjennomføring av en konsert for
sine medelever. Her tok elevene seg av alt av lyd,
lys, scenearbeid, presentasjon og konsert -innslag.
«Mestringsreisen» er et program som settes opp
gjennom MOT sentralt der en lærer om å presentere
og mestre opptreden på scene. Her har en elev fra
Rørvik skole deltatt i en undervisnings/treningscamp i Trondheim og seinere vært i fokus
ved konsert arrangert på Rørvik skole.
Videre ble det arrangert avslutningsdager for
elevene som har vært med på MOT helt fra 8. trinn.
ÅRSMELDING 2014
-
Vi har hatt elever opp til den nye norskprøven og
den nye samfunnskunnskapsprøven. De nye
prøvene er flyttet til den enkelte kommune.
Vi var på tur til Namsskogan på våren og da vi
startet på høsten var vi på bli-kjent-tur i Vikna
kommune. Turen til familieparken på Namsskogan
var en flott opplevelse.
I 2014 var vi med på Skreifestivalen igjen. Vi laget
mat og serverte etter åpningen på fredagen. Vi var
utenfor Heimebrygga.
Vi har også arrangert Internasjonal cafe noen
lørdager. Vi mener det kan være med på at alle får
mer kunnskap og innsikt i hverandres kultur.
27 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Austafjord oppvekstsenter
Jakt på timeplanen ble en innertier på mange måter i 2014 for elevene ved oppvekstsentret. Eleven i sentrum på
en magisk dag.
Personale, klasser, elevtall.
Antall klasser
Elevtall barnetrinn
Elevtall ungd.trinn
2010/11
4
30
13
2011/12
4
30
13
2012/13
5
31
13
Året 2014 ble et hektisk og spennende år ved
Austafjord oppvekstsenter. Systematisk arbeid mot
krenkende adferd, skoleutviklingsarbeid i alle ledd
og mye kultur er stikkord som passer godt for 2014.
Gledelig er det å meddele at elevtallet øker fra 39
elever i 2013/2014 til 48 elever i skoleåret
2014/2015. Dette takket være syv skolestartere og
en familie som fant veien til vakre Vikna. Disse
positive prognosene vil fortsette de neste årene, så
vi er optimistiske.
-
2014/15
4
33
15
tillegg samtlige lærere med på faglige nettverk i
ytre Namdal, og flere av våre lærere deltar på to
nettverk.
Ved utgangen av 2014 var det 25 unger i
barnehagen. Vi har en stabil tilvekst av barn i
skolekretsen.
Ved skolestart høsten 2014 hadde vi totalt 7,3
lærerårsverk og 0,7 årsverk til administrasjon ved
skolen. Dette inkluderer rådgiverfunksjon,
elevrådskontakt, kontaktlærere, seniortiltak og
andre oppgaver utenom undervisning. Vi
videreførte ordningen med aktivitetsskole fra året
før, men ser at det er meget utfordrende for en
voksenperson å ha leksehjelp for hele småskolen
sammen. (20 elever). Det betyr blant annet at
aktivitetsskolen og musikk – og kulturtilbudet må
greie seg mer på egenhånd med en voksen.
Vi ser positive løsninger ved å være et
oppvekstsenter der vi kan bruke bemanningen mer
fleksibelt mellom barnehagen og skolen. Vi jobber
kontinuerlig med å se slike løsninger, men ser
Austafjord oppvekstsenter (AOS) ble i likhet med
de andre skolene i ytre Namdal, med på
ungdomstrinnsatsninga (Uiu) i regi av
utdanningsdirektoratet (Udir). I samarbeid med
koordinator for YN etat og Høgskolen i NordTrøndelag (HINT) startet vi arbeidet våren 2014.
Ståstedsanalyse ved eget bruk ble gjennomført og
siden har det blitt systematisk arbeidet med tema
som lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag
og klasseledelse. Dette er et kontinuerlig arbeid som
vi selvsagt vil fortsette med, og vi kobler det opp i
mot kompetansemål og lokale læreplaner. Vi har i
ÅRSMELDING 2014
2013/14
4
34
5
28 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
utfordringen i å bruke lærere i barnehagen. Dette på
grunn av bemanningen. Vi kobler også de yngste
elevene opp i mot de eldste barna i barnehagen i
noe av dette tilbudet.
vi ble enige om i 2014, så får vi se hva framtiden
bringer. Budsjettet for 2015 har ikke det
handlingsrommet som vi ønsket oss, men vi vil
fortsette å jobbe for å få til det vi vil. Dette har
sammenheng med nye fag som valgfag og deling av
grupper i tilvalgsfag/språklig fordypning, men også
veksten i småskolen gjør at vi trenger alle rom i
bruk hele tiden. I 2014 måtte vi ta skolekjøkkenet i
bruk som klasserom/undervisningsrom, men ser at
dette ikke er noen god løsning.
Oppvekstsenteret har kontorfullmektig, bibliotekar,
renholdere fra renholdsteamet og vaktmester fra
vaktmesterteamet i delstillinger. Vi lyktes ikke i å få
på plass fastvikar for skolen i 2014. Dette er
fremdeles en utfordring som det vil jobbes med i
2015.
Svømmehallen står fremdeles ubrukt, og vi venter
på en tydeligere avklaring av hva som skjer med
den delen av bygningsmassen.
Det blir for omfattende å dele alle våre aktiviteter i
en årsmelding, men vi kan nevne turer til Vandsøya,
Woxenget, Borgann, Lyngsnesengan, Norveg,
Skolekjøkken og gymsal er de to rommene vi håper
å kunne prioritere i 2015.
gårdsbesøk, Vindparken, Dalafjellet med rester fra
andre verdenskrig og mye, mye mer. Med andre ord
stor aktivitet. Valgfagene på ungdomstrinnet har
vært variable med stor suksess. Alt fra produksjon
av varer og tjenester til innsats for andre og design
og redesign er prøvd ut med stort hell. Arbeid med,
og feiringen av Grunnlovsjubileet tok en del tid,
men var meget nyttig.
Oppvekstsentret er en viktig del av nærmiljøet og
samler ofte heimene til fellesskap i forbindelse med
prosjekt og skoleavslutninger. Av den grunn er
disse rommene sentrale også i den forbindelse.
Garderobene i kjelleretasjen er nedslitt. Her trengs
et kjempeløft.
Gymsalen blir ikke
bare brukt til
fysisk aktivitet,
men også sosiale
sammenkomster.
Her er det FAU
som spanderer
frokost på elevene.
Vi har lærere som har gjennomført NY-Giv
skolering og en lærer som tar videreutdanning.
Rektor har i løpet av 2014 gjennomført sin
lederutdanning og brukt mye av sine studier i
praksis ved egen skole og det utviklingsarbeidet
som vi er i gang med.
Arbeidet mot
krenkende
adferd
innebærer et
godt
samarbeid
med de
foresatte i
skolekretsen. Her er elever, foresatte og lærere
samlet ved Lavvoen i forbindelse med dette
arbeidet.
Utviklingsarbeid
Trivsel + Samhold = Læring er vårt motto. I 2014
har vi fortsatt med stort fokus på nettopp dette.
Grunntanken vår er at vi skal gjøre oppvekstsentret
et godt sted å være for den oppvoksende slekt. Dette
er et viktig tema som ofte blir diskutert i
personalmøter, med FAU og på foreldremøtene.
Læringsmiljøet og klassemiljøet har stått i fokus det
siste året mer enn før, og vi utfordrer stadig både
elevene selv og foreldrene om å komme med sine
utspill. Vi mener vi ser resultater av dette arbeidet.
Samholdet fører til kreativitet på mange områder.
Bygninger
Planen med å få brukervennlige rom i alle bygg
fortsetter. Mye er gjort, men fremdeles gjenstår en
del arbeid. I samarbeid med teknisk etat har vi
planer om oppgraderinger og omprioriteringer som
ÅRSMELDING 2014
-
Ikke minst er vi stolte over det elevene klarer å
skape i form av god underholdning der de viser
styrke og tar ansvar. Lokalt har vi faste prosjekter i
29 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
så måte under Grunnskoleuka, juleavslutningen og
nyttårsballet ved Rørvik skole. MOT og Det er Mitt
Valg er sentralt i våre planer. MOT arbeidet gjør
ungdommene mer robuste og tryggere på seg selv
og andre. Det er og med på å knytte nye sosiale
bånd mellom ungdommene fra vår skole og Rørvik
skole. Rektor har innført morgensamlinger, en
samling der alle er samlet en gang i måneden for å
høre en appell der trivsel og positivitet er sentralt.
Den store happeningen i 2014 var under Vrimmel
uka. Vi ved AOS valgte vår egen vri på dette og
lagde en plan for fjorten dager der vi kombinerte
besøkene fra DKS med våre egne opplegg.
Resultatet ble to herlige, spennende, og ikke minst
motiverende uker for alle elevene. Bildet som
starter presentasjonen av AOS er fra en dag
med rådyrjakt. Den dagen ble banebrytende for
enkelte elever som ble mer motivert for skolearbeid
etter en slik opplevelse. Vi fortsetter vårt arbeid
med tilpasset opplæring, samarbeid med heimen,
dokumentasjon av elevvurdering og klasseledelse.
Nærmiljøet
Nærmiljøet er unikt. Fra fjæra et steinkast unna til
Viknas høyeste topp like i nærheten. Lysløypa med
tilgang til Austafjordvatnet og egen flott lavvo.
Mulighetene er mange i nærområdet for fine og
lærerike naturopplevelser. 2014 har ikke vært noe
spesielt i forhold til tidligere år, men vi forsøker å
bruke naturen mest mulig i
undervisningssammenheng. I vår virksomhetsplan
er det vedtatt at vi skal ha jevnlige opplegg sammen
i nærmiljøet. Ved overgangen til 2015 er det da
gledelig å kunne si at vi har store planer med
uteområdet vårt. Dette arbeidet er løftet opp på
fylkesnivå, og vi har et tett samarbeid med
saksbehandler ved fylkets hus. Spennende prosjekt
som vi vil få se resultater av i det kommende året.
Elever fra
småskolen på tur
på Dalafjellet en
vakker junidag.
Målet vårt er å redusere spesialundervisningen og
heller møte elevene med tilpasset opplæring der de
får utviklet seg som hele mennesker. Ressursene i
Barnehagen
Hovedmål for barnehagen er ”Omsorg, lek og
læring”. Barnehagen har nå 25 barn fra 1-6 år på
hel- og deltidsplass. Barnehagen har fine lokaliteter
med fint nærområde, lysløype, sjø og skog. De har
også egen gapahuk. Vi har hatt et meget utviklende
år i 2014 med stor vekst og kreative løsninger både
når det gjelder bygninger og bemanning. Vi har
leder og to pedagogiske ledere i barnehagen som
driver godt for tiden. Samarbeidet med
prosjektleder i kommunen gjør oss tryggere og
sikrere på hva vi holder på med, og vi får en følelse
av at vi seiler samme vei i samme båt.
personalet er fordelt på best mulig måte for å få
utnyttet kapasiteten til alle. Dialog med heimene har
vært sentralt i dette arbeidet og gir løsninger som
fungerer. Ved inngangen til 2015 ser vi positive
endringer på bakgrunn av dette arbeidet, og vi er
godt motiverte til å drive systematisk
utviklingsarbeid i samarbeid med HINT og Udir
også i tiden framover. Vi ser allerede resultater av
dette i blant annet bedre innlæring av lesing i alle
fag.
Aktivitetsskole
Som tidligere nevnt er aktivitetsskole et tilbud som
har både leksehjelp, litt SFO og andre praktiske
aktiviteter. Ren SFO ordning har vi på torsdager,
men da velger de aller fleste å reise hjem med ukas
eneste tilbud om skyss klokka 12.45. Gruppen som
har aktivitetsskole er fra 1-4.klasse og det er totalt
20 elever, en økning på 8 siden forrige år. De har et
utvidet samarbeid med de eldste barna i
barnehagen. Som tidligere nevnt er det meget
positivt at kultur – og musikkskolen har et tilbud til
denne gruppen. Dette tilbudet må vi sørge for at det
vedvarer.
Leseopplæringen
organiseres på
flere vis. Her er
tema
Kardemomme by,
og hva er vel
bedre enn å
dramatisere før
historien leses.
ÅRSMELDING 2014
-
30 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Tårnet barnehage
Styringsdokumentene våre er:
Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver og Årsplanen.
Barnehagens samfunnsmandat er:
Å tilby barn under opplæringspliktig alder et
omsorgs- og læringsmiljø som er til barnets beste.
Støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig
som hensynet til fellesskapet ivaretas.
Barnehagen er underlagt kunnskapsdepartementet
og er en del av utdanningsforløpet.
Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og
læring, og være et trygt sted for fellesskap og
vennskap.
Nå har vi 288 kvm å fordele barn i alderen 0 - 6 år
på og en bemanning på 14 årsverk. Barnehagen er
åpen hele året, inklusiv jule- og påskeuka. Det var
fullt belegg i barnehagen våren 2014. Høsten 2014
har det vært ledige plasser og alle som har søkt har
fått plass. Antall barn og plasser varierer i forhold
til alder på barnet og arealnormen og den
pedagogiske bemanningen i barnehagen. Vi har 5
pedagogisk leder stillinger (2 nye pedagoger ble
tilsatt på våren). Av assistentene har 4 fagbrev eller
tilsvarende utdanning. I tillegg kommer styrer,
lærlingekandidat og renholder og div andre
praksisplasser.
18.februar 2014 kunne vi endelig ta i bruk nye
Tårnet barnehage i Skolegata 42. Vi har fått et flott
bygg som rommer oss alle. Fokuset vårt har i 2014
vært: «Å bo seg inn i felles hus». Personalet og
foreldrene la ned mye arbeid og fritid på å få huset
og området i orden.
Født i
2008
17 barn
0
Født i
2009
10 barn
11 barn
Født i
2010
12 barn
12 barn
Født i
2011
12 barn
12 barn
Født i
2012
6 barn
8 barn
Født i
2013
6 barn
15 barn
Vi sendte fra oss 17 skolestartere høsten 2014.
Antall barn med flerspråklig bakgrunn var 11 på
våren og 9 på høsten Vi har hatt foreldre både fra
Eritrea, Somalia, Polen, Tyrkia, Filipinene,
Thailand og Spania i 2014.
Barnehagen vår har 3 innganger og derfor deles
barnegruppa inn i 3 baser. Vi har 2 baser for barn i
alderen 2-6 år med ca. 40 plasser og 1 småbarns
base for inntil 18 barn i aldersgruppen 0-2 år.
Samtidig med at vi startet opp i nye Tårnet
barnehage gikk vi over til « Matpakke fri
barnehage ». Det gode måltid er for oss at barna
skal spise sunn mat i barnehagen og at de skal ta
med seg disse vanene videre i livet. Vi er ikke en
sukker fri barnehage, men en sunn barnehage (jfr
fagområdet Kropp, bevegelse og helse). Måltids
situasjon skal være en pedagogisk aktivitet der
barna skal være aktive deltagere. Av praktiske
årsaker var det vanskeligere å inkludere barna i
dette arbeidet enn det vi trodde på forhånd. Nå har
vi erfart at det tar mye lengre tid på kjøkkenet enn
det vi hadde forutsatt. Vi ser også at det på sikt må
jobbes med å få ansatt en kjøkkenassistent.
ÅRSMELDING 2014
-
Født i
2014
0
1
64 barn på våren
59 barn på høsten
Personalet har hatt forelesning av ernæringsfysiolog
– gjennom BHT- der temaet var «Barn og
ernæring».
Alternativ bursdagsfeiring er et resultat av
matpakkefri barnehage. Tidligere hadde vi egen
bursdagsmeny der barna fikk velge mellom
fruktspyd, grønnsaker og dipp, vaffel og lignende
sunne alternativer. På grunn av at vi gikk over til
matservering ble det for mye fokus på mat og
måltider. Vi gikk derfor over til et alternativ der vi
gikk bort fra matfokus og lagde en samlingsstund
der bursdagsbarnet fikk være i fokus og der alle «så
henne eller han». ( jfr fagområdet Etikk, religion og
filosofi / Kunst, kultur og kreativitet)
Språkutvikling –
Barnehagene i Vikna
deltok på kurs i
«Språkkista» som
oppvekstkontoret
arrangerte i februar.
Barnehagene fikk
også utdelt hver sin Språkkiste. Språkkista er en
31 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
kiste full av konkret og spennende materiell som
bilder, spill, magnettavle, veiledningshefte og CD
med sanger, rim og regler til bruk som et verktøy og
en inspirasjon i det daglige arbeidet med
språkstimulering i barnehagen. Språkkista er
utarbeidet av Nina Inseth Bråthen. Språkkista er i
Prosjektet ble støttet av fylkesmannen i Nord
Trøndelag. Det ble laget flere hefter som er
tilgjengelig for disse barnehagene og det kom fram
mange gode ideer. Prosjektet ble avsluttet med en
felles forelesning og fremlegging for alle.
Fra skolestart høsten -14 startet det en lærling
gjennom «Vekslingsmodellen» fra Ytre Namdal
Videregående Skole. Hun går 2 dager på skolen og
3 faste dager i barnehagen. Hun er ansatt i Vikna
kommune i til sammen 3 år. Det er positivt med
lærlinger og det kreves mye godt arbeid av alle
ansatte for å få til gode fagarbeidere.
første omgang tenkt brukt i språkstimulering av
minoritetsspråklige barn, men materiellet kan med
fordel brukes til alle barn som har behov for ekstra
språktrening.( jfr fagområdet Kommunikasjon,
språk og tekst). Når barn ikke utvikler
aldersadekvat språk som forventes kartlegges
språket ved hjelp av TRAS. Dette gjøres i forkant
av eventuell henvisning til PPT.
Da Tårnet barnehage sto ferdig etter utbyggingen og
hele bygget kunne tas i bruk, ble det på våren tatt
inn noen flere barn ihht godkjent areal og
pedagogisk norm. For å kunne se en eventuell
innsparingseffekt ved at to bygg må har blitt ett må
det gå minst et helt driftsår før en kan se hvordan
det slår ut. Det ble ikke tilsatt i alle stillingene på
høsten, antall ansatte må følge svingningene i
barnetallet til enhver tid.
Dette året har vi tatt i bruk IPad som hjelpemiddel.
IPad brukes av barn sammen med voksne, og av
voksne for å utvide barns opplevelsesverden knyttet
til språk, tekst og bilde. Den brukes ofte sammen
med barna til å finne ulike faktakunnskap.
Vi har et nytt flott «miljøhus» der barna aktivt har
mulighet til å lære om kildesortering og bli
miljøbevisste. Barnet skal få en begynnende
forståelse for betydningen av en bærekraftig
utvikling – kjærlighet til naturen, forståelse for
samspillet i naturen og mellom mennesket og
naturen (Jfr fagområdet Natur miljø og teknikk).
Virksomheten har tatt i bruk et lokalt
arbeidsmiljøutvalg. Vi jobber med å fokusere på
forebyggende inkluderende arbeidsliv (IA).
Barnehagene har laget «Beredskapsplan ved
alvorlige hendelser» som er overlevert politiet.
Kompetanseheving: Styrer avsluttet juni ”Styrer
utdanning for Midt-Norge” ved DMMH i
Trondheim. 3 av pedagogene tok etterutdanning i
Pedagogisk utviklingsarbeid - forebygging og tidlig
innsats ved HINT. 2 pedagoger deltok på MI- kurs
på høsten. Utdanning av fagarbeidere: 3 av våre
assistenter besto eksamen i desember 2014 for å
kunne ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider.
Tårnet barnehage har dermed fått tilført økt
kompetanse.
Nettverksarbeid om 0-3 åringene: Som et
kompetansehevings tiltak i barnehagen var vi med i
”Nettverksarbeid i Ytre Namdal” sammen med alle
barnehagene i ytterdistriktet. Prosjektet ble ferdig
våren 2014. Her var fokuset på 0-3 åringen og
voksenrollen, minoritetsspråklig og språkutvikling.
ÅRSMELDING 2014
-
Vi har startet opplæring med tanke på
Helsefremmende barnehager i november. (jfr
fagområdet Kropp, bevegelse og helse)
Utfordringer framover vil være:
 Oppgradering av uteområdet.
 Hjemmeside/nettside for Tårnet barnehagen.
 En Helsefremmende barnehage.
 Kjøkkenassistent i deltidsstilling.
 Sommer ferieavvikling med vikarordning.
 At utstyr og inventar utsettes for stor
slitasje.
32 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Vikna folkebibliotek
Vikna folkebibliotek har hovedbibliotek på Rørvik
og kombinasjonsbibliotek på Austafjord.
Virksomheten har 3 fast ansatte som utgjør 1,6
årsverk på hovedbiblioteket og 0,27 på
kombinasjonsbiblioteket.
Aktiviteter i 2014
Satsingen på biblioteket som sosial og kulturell
arena fortsetter. I følge den nye bibliotekloven skal
bibliotekene, i tillegg til å drive aktiv formidling,
også være «Litteraturhus» og debattarenaer. Vikna
folkebibliotek har i mange år lagt vekt på å være en
møteplass for alle.
Aktiv formidling for skole og barnehage har vi sett
på som en av de viktigste oppgavene våre. Å
inspirere elevene til å bli glad i å lese, ser vi som en
av de største målsetningene for biblioteket.
I forbindelse med leseaksjonen «Nord-Trøndelag
leser» som alle bibliotekene i fylket er med på, har
vi satt i gang mange ulike tilbud/aktiviteter her på
biblioteket som vi håper skal skape et positivt
forhold til bøker og lesing blant skolebarna. Av
aktiviteter kan nevnes:
Utdeling av «Den første boka mi» til
alle 1-åringer i kommunen - et
samarbeid med helsestasjonen som har
blitt positivt mottatt av
småbarnsforeldrene.
Barnehagebiblioteket er i drift igjen.
Vi plukker ut bøker fra bibliotekets
samling som leveres til den kommunale
barnehagen.
Mediebestand pr. 30.12.14
Bøker og andre medier: 42.133
Aviser: 5
Tidsskrifter: 43
Aktiviteter
Totalt antall utlån: 28.014 (+2.621)
Antall bøker utlånt til andre bibliotek: 161
Antall bøker lånt fra andre bibliotek: 683
Aktive lånere: 825 * (-61)
Referansespørsmål: 1665 (+35)
Arrangement: 131 (+72)
Utstillinger: 34 (+2)
Besøk: 24.551 (+1.664)
Også i år har vi avholdt sommeraksjonen «Sommer
+ bok» for aldersgruppen 6-13 år. Alle får diplom
og premie i tillegg til at noen mottar gavekort på
bøker. Aksjonen inspirerer barna til å lese også i
sommerferien.
* Lånerne er ikke blitt færre. Men småskoleklassene
låner nå bøker klassevis – med ett lånekort for hver
klasse, i stedet for at elevene har hvert sitt. Vi får
da bare 1 aktiv låner i stedet for f.eks. 30.
Presentasjon av bøker og bibliotek på foreldremøter
både i barnehage og småskole er blitt godt mottatt,
og vi har fått mange nye lånere i etterkant.
I april hadde vi «Bokvandring» for alle elevene i 5.
klasse på biblioteket. Denne måten å presentere og
formidle bøker på er inne i sitt sjuende år og
fremdeles like populært.
Vikna folkebibliotek ligger over fylkes- og
landsgjennomsnittet når det gjelder utlån i forhold
til folketallet. I 2014 lånte hver nord-trønder 4,67
bøker og andre medier, mens tilsvarende tall for
Vikna var 6,43. I gjennomsnitt lånte hver
bibliotekbruker i fylket 21,21 bøker og andre
medier, mens viknaværingene lånte 33,96. Da er
ikke utlånene på Rørvik skole tatt med.
ÅRSMELDING 2014
Vi har også hatt søkekurs i bibliotekets elektroniske
katalog for norskopplæringsklassene som også har
hatt faste månedlige besøk på biblioteket.
Faste besøk hver måned har også 2.-4. klassene hatt
hvor de lærer å bli kjent på biblioteket samtidig som
at de låner med seg bøker. For 1. klassene
-
33 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
arrangerte vi i høst bibliotekbesøk med høytlesning
og omvisning i biblioteket.
Elevene fikk i oppgave å finne julebøker godt gjemt
i bibliotekets hyller, svare på spørsmål og til slutt
skulle gjemmestedet til premien avsløres. Elevene
gikk løs på rebusen med stor entusiasme.
9. august hadde biblioteket i samarbeid med
Magnhild Haalkes venner avduking av minnebauta
over forfatter Magnhild Haalke. Torleif Flosand har
laget et vakkert relieff av forfatteren som har fått
plass utenfor biblioteket. Rundt 120 mennesker
deltok på feiringa som startet med musikalske
innslag, foredrag, skuespillet «Budbæreren» og til
slutt forfriskninger, kaffe og kaker til alle
frammøtte.
I samme måned dramatiserte bibliotekets ansatte
«Pulverheksas julebord» for alle 1. klassene og de
største barna i barnehagene. Alle barnehagene ble
invitert og mange benyttet seg av tilbudet. Det var
et stort løft for
biblioteket og
like moro for
skuespillerne
som for
tilskuerne.
Flotte kulisser
og kostymer
gjorde dette til
ei minneverdig
stund for barna.
Vikna folkebibliotek er et «Bok til alle» bibliotek.
Det innebærer at vi skal ha et godt utvalg av bøker
til de som trenger enklere tekster. I tillegg har vi
leseombud som leser enten til private eller på
institusjoner. I 2014 hadde vi 1 leseombud som
leste på Namdalstun, til stor glede for beboerne der.
Undringskveldene første tirsdag i hver måned
samler fremdeles nye og gamle undrere. Mange
spennende tema er blitt tatt opp og arrangementet er
inne i sitt sjette år.
Biblioteket bringer også ut bøker til de som ikke
kan komme til biblioteket ved egen hjelp.
I 2014 har Vikna folkebibliotek hatt ett av sine
beste år både når det gjelder aktiviteter og utlån.
Mens mange bibliotek sliter med utlån, har vi økt
det totale antall utlån, arrangement og besøk.
Foto: Nina Grindvik Sæternes
Høsten var en travel tid for de bibliotekansatte. I
forbindelse med «Vrimmel» arrangerte biblioteket
«skattejakt» for alle elevene på mellomtrinnet. Her
fikk elevene ledetråder som skulle hjelpe dem å
finne bestemte bøker, spørsmål skulle besvares, og
til slutt ble «skatten» funnet. Opplegget ble godt
mottatt av elevene.
I november besøkte forfatter Ingrid Storholmen
biblioteket sammen med cellist Kjell Magne Robak.
Det ble en trivelig kveld der forfatteren fortalte og
leste fra sin nyeste bok «Her lå Tirpitz». Mange
møtte opp på arrangementet, og de som ønsket det
kunne få kjøpe signert bok.
I desember hadde vi
«Julerebus» for 2., 3.
og 4. klassetrinn.
ÅRSMELDING 2014
-
34 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Helse og sosial
Ressursbruk i helse- og sosialetaten:
Fastlønn
Variabellønn
Pensjon og
arb.giv.avg
Andre driftsutgifter
Ref. syke/fødselspenger
Inntekter
Sum alle
Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap
2011
2011
2012
2012
2013
2013
2014
2014
56 632 70 296
69 638
56 773
55 790
59 029
58 212 57 946
34
538
36
761
25
453
30 388
21 032
22 327
25 617
26 548
15 864
24 284
17 059
25 779
18 148
26 571
17 627
28 950
18 610
28 785
19 882
31 673
20 195
20 476
29 111
34 376
-4 780
-34 233
78 940
-5 901
-36 445
78 608
-6 881
-34 010
88 474
-7 697
-37 180
86 458
-5 139
-27 076
93 559
-5 853
-27 477
94 795
-3 685
- 5 615
-44 920
96 450
-49 404
99 858
De siste årene har etaten helse- og sosial arbeidet målrettet for å få en forutsigbar økonomi. Fokus på å lage gode rutiner for
økonomistyring har stått sentralt i det daglige arbeidet. For 2014 er det et underskudd på ca 3.408.000 Dette skyldes økning i antall
brukere med store behov, samhandlingsreformen, kraftig økning i økonomisk sosialhjelp samt en økning i kostnader til barnevern.
Arbeidet som utføres av etatens mange ansatte
spenner over den enkeltes livsløp, der en blir fulgt
opp gjennom svangerskapsomsorg til pleie i livets
avsluttende fase. For å ivareta dette arbeidet har
etaten mange ulike yrkesgrupper, som sammen gir
et helhetlig tilbud til innbyggerne i Vikna
kommune.
fht antall liggedøgn ved sykestua og økt ressursbruk
ved avdeling 1. I løpet av 2014 har kommunen
etablert et tilbud om kommunal øyeblikkelig hjelp
ved Rørvik sykestue.
Etaten har følgende generelle målsetninger:
 Brukeren/tjenestemottakeren skal settes i
sentrum
 Gi best mulig kvalitet på tjenestetilbudet slik
at nye utfordringer kan imøtekommes
 Sikre brukere av tjenestene rask, god og
individuell saksbehandling
 Ta vare på de ansatte ved å vise de tillit og
gi mulighet for personlig utvikling
Samhandlingsreformen ble innført 01.01.12. Dette
er en av de største reformene som er innført i
Norge. Reformen påvirker kommunens drift
gjennom nye og mer komplekse oppgaver, tidligere
tilbakeføring fra sykehus til kommune og
forebyggende helsearbeid. De ansatte har møtt disse
utfordringene på en god måte og vi kan i dag gi et
godt tilbud på de fleste områder. Dette ser vi bla i
Avdeling for helsetjenester
Kommunen plikter å tilby allmennlegetjenester til
alle som oppholder seg i kommunen. Status ved
årsskiftet er at det er kapasitet ved 2 av listene i
Vikna kommune.
Legetjenesten
Kommunens legetjeneste er nå samlokalisert på
Helsehuset. I den forbindelse er det bygget et nytt
legekontor. Det har også i 2014 vært utfordringer i
fht stabilitet og rekruttering av leger. Ved utgangen
av 2014 var 3 av 5 hjemler besatt. I de øvrige var
det innleie av vikar.
Det kommunale legekontoret holder til i gamle
lokaler. Dette er utfordrende både med tanke på
arbeidsmiljøkrav, krav til forsvarlig drift,
taushetsplikt m.v.
Den kommunale legetjenesten får stadig flere
oppgaver overført fra spesialisthelsetjenesten,
særlig etter innføring av samhandlingsreformen.
ÅRSMELDING 2014
Kommuneoverlegen har det samfunnsmedisinske
ansvaret i kommunen. Legen er medisinsk faglig
-
35 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
rådgiver for kommuneadministrasjon, politikere,
annet helsepersonell og innbyggerne innen saker
som omfatter miljørettet helsevern, smittevern eller
helsemessig beredskap. Legen gir rådgiving og
fører tilsyn i saker innen disse områdene.
av kommunale plasser på 348 av 354 kommunale
døgnplasser. Kommunen har 355 døgn til
kommunal rehabilitering for 2015.
Helsestasjonstjenesten
Overordnet målsetting for tjenesten :
Helsestasjon - og skolehelsetjenesten skal bidra til
et helhetlig helsefremmende og forebyggende
arbeid for barn og ungdom 0 – 20 år og for
gravide.
På kveldstid er det vaktsamarbeid med Nærøy
kommune. Legevaktlegen tar pasienter på det
kontoret han eller hun arbeider til vanlig, og
håndterer alle akutte situasjoner som ikke kan vente
til neste dag. Det er ikke tilknyttet støttepersonell til
legevakt. Deltakelse i legevakt kommer i tillegg til
ordinær arbeidstid.
Det er 5 ansatte på helsestasjon fordelt på 260 %
helsesøster, 100 % jordmor og 50 %
familieveileder. Vi fikk en økning på 50 %
helsesøsterstilling i mars 2014 på bakgrunn av for
liten helsesøsterressurs i skolen og økt tilflytting av
flyktninger med familiegjenforening.
Jordmortjenesten var deler av året bemannet med
jordmorvikar. Fast jordmor begynte etter endt
svangerskapspermisjon i september.
Helsedirektoratet har utarbeidet normtall for hvor
mange helsesøstre det skal være i en kommune
basert på antall førskolebarn, barneskoleelever,
ungdomsskoleelever og elever i vg skole.
Normtallene er utarbeidet med tanke på at
helsesøster skal klare å oppfylle de krav som stilles
til tjenesten.
Fysioterapitjenesten
Kommunen har til sammen 2 hjemler som mottar
driftstilskudd til fysioterapi. 1 årsverk har
tilhørighet i 1. etasje på Rørvik sykestue. De øvrige
fysioterapeutene har lokaler i Rørvik sentrum.
Ressursene som er satt av til fysioterapitjenester i
kommunen er for lav. Dette gjør at det er
ventelister.
Kommunen er medeier i Namdal rehabilitering.
Bruk av senteret er i hht til planverk med et forbruk
Ressurs pr dd
knyttet til helsestasjon
Normtall fra helsedirektoratet ift antall barn:
Helsesøster
260 %
360 % + ressurs til:
Administrasjon/Ledelse, tverrfaglige møter, oppfølging barn med særskilte
behov, befolkningsrettet arbeid, smittevern, utelandsvaksinering
Lege
5%
Ellers bruk av fastlege
0%
(kun etter henvisning)
47 %
Fysioterapeut
70 %
Etter økningen av 50 % helsesøsterressurs i mars
2014 fra 210 % til 260 %, er det blitt en betydelig
bedring, men fortsatt mangler det ressurser i
tjenesten.
henviser. Familieveileder gir familieveiledning og
foreldreveiledning, med fokus på barnet.
Familieveileder leder «ØPP» i ungdomsskolen, et
rusforebyggende program som gjennomføres på
foreldremøter. Bruken av familieveileder er økende.
Jordmortjenesten - Jordmor har 2 faste kontordager
med oppfølging av gravide. I tillegg har hun
vaktberedskap i Ytre Namdal og Bindal og følger
fødende til sykehuset.
Lege er på helsestasjon 2 halve dager i måneden og
utfører lovpålagte konsultasjoner til førskolebarn.
Det er ingen lege knyttet opp mot skolebarn.
Samarbeid med de ulike fastlegene blir derfor
viktig.
Familieveileder- Et lavterskeltilbud hvor familien
selv kan bestille time eller samarbeidspartene
ÅRSMELDING 2014
-
36 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Fysioterapeut- helsestasjon har ikke noen fast
avtale med fysioterapeut, noe som er ei utfordring
ift behov for tverrfaglig oppfølging av barn med
særskilte behov.
Helsestasjon har tilnærmet 100 % oppslutning på
sine tjenester. Det er høy vaksinasjonsdekning ift
anbefalinger gitt gjennom
barnevaksinasjonsprogrammet. Sentrale tall viser en
lavere dekning enn det som er reelle tall. Dette har
flere årsakssammenhenger. Noe er på bakgrunn av
at tilflyttede barn fra andre land er vaksinert i
hjemlandet, men ikke registrert i SYSVAK. Det er
også en del feilkilder ift elektroniske registreringer.
Etterregistrering av vaksiner er et arbeid vi
prioriterer og jobber med kontinuerlig, slik at
sentral statistikk etterhvert vil vise høy
vaksinasjonsdekning i Vikna.
Tverrfaglig samarbeid rundt barn med spesielle
behov prioriterer vi høyt. Det er registrert at
helsestasjon deltok i 65 samarbeids/ansvarsgruppemøter i 2014.
fra Folkehelseinstituttet når det gjelder
influensavaksinering. Det er 191 personer som har
fått satt influensavaksinen, dvs en nedgang på 56
vaksinerte fra året før.
Reisevaksineringstilbudet er det mange som
benytter seg av, både grupper og enkeltpersoner.
NBO- «new born behavioral observation”
Helsesøstre startet opplæring i NBO høsten 2014.
NBO er en spedbarnsobservasjonsmetode som skal
styrke tilknytning mellom barn-foreldre. Det er
«Regionsenter for barn og unges psykiske helse»
som står bak opplæringen. Tilbudet gikk ut til alle
helsestasjoner og fødeavdelinger i Nord Trøndelag
og vil gi en NBO-sertfisering våren 2015 ved
godkjent opplæringsløp.
Nettverksarbeid:
Barselgrupper- helsestasjon inviterer alle nyfødte
barn med mødre til barseltreff.
Babybading i svømmehallen- helstasjon har
utarbeidet brosjyre med retningslinjer for baby i
svømmehall. Babybading er et nytt tilbud i
svømmehallen hvor oppstarten har vært i samarbeid
helsestasjon/svømmehall.
Skolehelsetjenesten – Det er fast kontortid på
Austafjord oppvekstsenter, Rørvik skole og YNVS.
Tjenesten følger det nasjonale programmet for
skolehelsetjenesten, og vi blir oppsøkt av elevene
på skolene. Etter økning i helsesøsterstilling er
skolehelsetjenesten sitt tilbud utvidet slik at
tilgjengelighet til helsesøster er blitt bedre.
Sanitetsforeningen- Vi har godt samarbeid med
Rørvik sanitetsforening gjennom spedbarns treff på
Kløverstua. I 2014 fikk helsestasjon ny lengdemåler
til spedbarn og 2 nye DAB radioer med høyttaler til
bruk på venterommene. Gaven hadde en verdi på
7.000 kr. Vi retter en stor takk til saniteten for
gaven.
Helsestasjon for ungdom. Helsestasjon er åpen for
ungdom 1,5 time en ettermiddag i uka. Dette er et
gratis lavterskeltilbud hvor ungdom får møte
helsesøster eller å bli satt opp til legetime på dagtid.
Tilbudet er en tjeneste kommunen skal ha, men vi
opplever at det er på skolen elevene benytter
helsesøster.
Inneklimamåling
Bedriftshelsetjenesten gjennomførte
inneklimamåling på helsestasjon i april 2014.
Kartleggingen viser at verdiene ligger over normen
for anbefalt CO2 nivå, når det er flere enn 1 person
i rommet. Ift temperatur ligger rommene over
anbefalt temperatur. Luftfuktighet ligger innenfor
anbefalt norm. Ansatte opplever inneklima på
helsestasjon som dårlig med tørr og tung luft. Dette
gir ofte hodepine, tretthet og munntørrhet.
Influensavaksinering/reisevaksinering
Til tross for god informasjon i avisa og gjennom
Vikna kommunes nettside, klarer vi ikke å komme
opp på den vaksinasjonsdeltakelsen som er ønsket
ÅRSMELDING 2014
-
37 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Flyktningtjenesten
I sak 61/13 av 19.09.13 vedtok Vikna
kommunestyre en langsiktig plan for bosetting av
flyktninger i kommunen: I perioden 2014-2016 skal
kommunen bosette inntil 35 personer.
Familiegjenforeninger vil komme i tillegg.
barn av personer med flyktningstatus. Totalt bodde
det 94 flyktninger i kommunen pr 31.12.14.
Resultater introduksjonsprogrammet
Det var 35 personer på introduksjonsprogram pr
31.12.14. 10 personer avsluttet
introduksjonsprogrammet i 2014. 1 person avsluttet
til jobb, 2 personer til utdanning og 7 personer ble
overført til NAV. Dette betyr at Vikna kommune
hadde en måloppnåelse på 30 %, det betyr at
målsetninga om at 60 % av deltakerne skal være i
arbeid eller utdanning etter fullført
introduksjonsprogram i Plan for integrerings- og
kvalifiseringsarbeidet 2013-2017 ikke er nådd dette
året.
Personalressurs
Til sammen 200 %. Flyktningkonsulent jobbet 80%,
miljøarbeider 70 %. Programveileder startet i 50 %
stilling 07.05.14.
Flyktningutvalg
Leder for utvalget er helse- og sosialsjef ellers
består utvalget av flyktningkonsulent,
representanter fra helsetjenesten (helsestasjon, rus
og psykiatri), kultur, voksenopplæring, NAV og
boligforetaket samt leder for Vikna
næringsforening. Det ble avholdt 1 møte i
flyktningutvalget i 2014.
Tilsyn med introduksjonsordningen
Vikna kommune fikk tilsyn på kommunens
forvaltning av introduksjonsloven med tema: Om
deltakerne får et introduksjonsprogram som er
helårlig og på fulltid. Tilsynet ble gjennomført i
april 2014. Fylkesmannen avdekket følgende
lovbrudd under tilsynet.
Bosetting av flyktninger
Kommunen mottok integreringstilskudd for 23
personer i 2014. 16 personer er bosatt etter avtale
med IMDI. 6 personer på familieinnvandring, 1
person er født med flyktningstatus. Flyktningene
ble bosatt i Vikna i en periode fra januar til
november. Flyktningene kommer opprinnelig fra
Eritrea, Somalia, Afghanistan og Syria. Det ble
bosatt 8 menn, 8 kvinner og 6 barn. Det ble født 2
ÅRSMELDING 2014
1. Vikna kommune gir ikke et
introduksjonsprogram som er helårlig.
2. Vikna kommune gir ikke et
introduksjonsprogram som er på fulltid.
Kommunen sendte en tilbakemelding på disse
avvikene i juli 2014 og Fylkesmannen fant det
sannsynliggjort at lovbruddene i tilsynsrapporten
var rettet og at tilsynet med Vikna kommune var
dermed ansett som avsluttet.
-
38 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Rørvik sykestue
Rørvik sykestue har ansvar for å dekke følgende
funksjoner: akutt sykdom/ korttidsopphold, tung og
komplisert pleie over lang tid, terminal pleie (pleie
til døende pasienter), behandling etter utskriving fra
sykehus, rehabilitering, vedlikehold av pasienters
funksjon og tilpasning av tekniske hjelpemidler.
Sykestua har en egen avdeling med 8 plasser for
demente.
sett tidligere, men hovedsakelig er det eldre rundt
80 – 90 år. Det har i løpet av året vært cirka 105
innskrivninger og utskrivninger, hvorav 21 dødsfall.
Arbeidspresset er til tider stort da pasientenes
sykdomsbilde stadig blir mer komplisert, og
Sykestua snart fungerer som et ”minisykehus” i
tillegg til de vanlige sykehjemsoppgavene. Disse
utfordringene takler betjeningen godt og
undersøkelser viser at trivselsfaktoren er høy både
for de ansatte og pasientene. Samarbeidet betjening
imellom og med pasienter og pårørende er bra.
Sykefraværsoppfølging er stadig i fokus.
Rørvik sykestue har som mål å bidra til at den
enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og
ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap
med andre. Vi har et klart mål for pleien som er å
yte hjelp til selvhjelp. Vi satser på å skape et aktivt
behandlingsmiljø, og at beboerne skal ha en
smertefri og trygg tilværelse.
Kjøkkentjenesten har fungert godt. Kjøkkenet koker
middag til ca 130 personer daglig i kommunen. Det
har vært godt samarbeid mellom kjøkkenet,
avdelingen, hjemmetjenesten og de som bor
hjemme.
På Sykestua er det 41,37 årsverk. Det er mange
ulike yrkeskategorier her, og samarbeid er et
nøkkelord. Samarbeidet med legetjenesten har vært
veldig bra, og vi har hatt legevisitt tre ganger per
uke.
Dialyse-avdelingen er en ”satelittavdeling” under
sykehuset i Levanger. Det var ingen pasienter som
ved årsskiftet fikk behandling. Status for enheten er
uavklart.
Sykestua har etterspørsel etter tjenester både fra
distriktet og fra sykehusene. Befolkningen har
stadig økende forventninger til kommunens
tjenester både når det gjelder omfang og kvalitet,
herunder krav til individuell behandling. I tillegg
har kommunen en økning av eldre, som medfører
økt etterspørsel etter våre tjenester. Sykehjemmet
har en sengekapasitet på 42 plasser,
utnyttelsesgraden var på 104,53 % i 2014.
Avdelingsleder og verneombud/tillitsvalgte har hatt
jevnlige møter gjennom året. Samarbeidet om
HMS-plan og tiltak er bra. Kvalitetssikring innen
legemiddelhåndtering, brannvern og smittevern er
viktige områder.
Det er mange utfordringer fremover. Den største
utfordringen vil være å få flere sykehjemsplasser.
Det trengs ettersom det viser seg å bli flere eldre i
Vikna kommune i årene som kommer.
Samhandlingsreformen med sine ”løft” er også en
stor utfordring. Andre utfordringer er nok
grunnbemanning, å redusere ufrivillig deltid,
utarbeide gode turnuser og kvalitetssikre
prosedyrene. Kvalitet er alltid i fokus, og alt
personalet gjør en utmerket jobb.
Antall liggedøgn i 2014 var på 16.025, korttidsdøgn
og langtidsdøgn til sammen. Det arbeides for å få på
plass flere korttidsplasser, men pågangen har vært
stor av personer som har behov for tung og
komplisert pleie over lang tid. Stadig kortere
liggetid på sykehus, flere livsstilssykdommer,
kompliserte sykdomsbilder og større hjelpebehov er
utfordringer i hverdagen. Trygghet med bemanning
24 timer i døgnet og kort ventetid på hjelp og
bistand er en nødvendighet.
Til slutt vil vi rette en stor takk til alle som har gitt
oss gaver i året som har gått. Vi takker også lag og
foreninger for besøk og ønsker dem velkommen
tilbake. Vi har mottatt pengegaver fra pårørende
etter begravelser. Pengene vil bli brukt til
trivselstiltak for beboerne på Sykestua.
Aldersspredningen på pasientene har vært fra 57 år
til 103 år. Kjønnssammensetningen viser at det er
noen flere kvinner enn menn. En har hatt en viss
økning av personer som er noe yngre enn det en har
ÅRSMELDING 2014
-
39 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Hjemmebaserte tjenester
Hjemmebaserte tjenester innbefatter: Vikna bo og
servicesenter, Hjemmesykepleie- og
hjemmehjelptjenesten.
Statusbeskrivelse
Vikna bo og servicesenter har 19 boenheter.
Eldresenteret har også et dagsenter som blir flittig
besøkt både av beboerne og øvrige brukere av
hjemmetjenestene.
Mål
Hjemmetjenestenes mål er at brukere skal få bo
hjemme i egen bolig så lenge de ønsker og evner.
Hjemmetjenesten skal yte bistand basert på
trygghet, forutsigbarhet og helhetlig omsorg.
Optimal effektivitet og produktivitet av ressursene
vi er tildelt, er også naturlige mål vi setter oss.
Når vi ser tilbake på 2014, mener vi at får mye god
pleie- og omsorg ut av de ressursene vi har til
rådighet. Dette takket være dyktige og fleksible
medarbeidere.
Hjemmesykepleien og hjemmehjelptjenesten
bistår 225 brukere, pr 31.12.14, hvorav:
Hjemmesykepleie:
115 brukere
Hjemmehjelp:
110 brukere
Antall brukere varierer fra måned til måned.
Antall årsverk:
Antall stillinger:
Siste års drift
Vi har ansatt nye medarbeidere i forbindelse med at
vi har flere brukere med store bistandsbehov.
Medarbeidere med gode kvalifikasjoner, som
kompletterer en personalgruppe som yter tjenester
av god kvalitet. Vi har et overordnet fokus på
arbeidsmiljø, faglig og relasjonell kompetanse, som
er viktig for å kunne yte tjenester av så god kvalitet
som mulig. Flere av de ansatte har tatt
videreutdanning i blant annet kreftomsorg, slik at vi
kontinuerlig øker kunnskap og ferdigheter i
personalgruppen.
Funksjon
Hjemmetjenestene bistår brukere med ulike
bistandsbehov i deres eget hjem. Bistandsbehovet
bestemmer hvilken kompetanse som blir benyttet,
og vi disponerer hjemmehjelpere, pleieassistenter,
hjelpepleiere og sykepleiere. Oppgavene vi utfører
kan være renhold, hjelp til å administrere medisin,
hjelp til personlig hygiene, tilsyn, tilrettelegging av
hjemmesituasjon; slik at de som ønsker det kan få
bo hjemme selv om de må ha hjelp til daglige
gjøremål. Hjemmetjenesten yter bistand døgnet
rundt.
Vi merker at det blir større og større problemer med
å skaffe vikarer med nødvendig kompetanse. Dette
gjelder spesielt om sommeren. Derfor er vi sårbare
ved fravær, og dette er en utfordring som vi tar tak
i. Antall brukere med omfattende bistandsbehov
har økt, antall brukere med mindre behov har
minket. Etterspørselen etter omsorgsboliger er
økende.
Det foregår et utstrakt tverrfaglig samarbeid med
blant annet fysioterapeut, lege, psykiatrisk
sykepleier, sosionom etc.
Samarbeidet med 2 og 3 linje tjenesten må også
nevnes, da sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og
hjelpemiddelsentralen er viktige medspillere i vårt
arbeid.
Mål vi jobber med til daglig og utfordringer
fremover
- Rekruttering av både faglært og ufaglært
arbeidskraft
- Opprettholde et godt arbeidsmiljø
- Bruke ressursene vi har til rådighet mest mulig
effektivt og produktivt
- Redusere sykefraværet
- Opprettholde god kvalitet på tjenestene
Vikna bo- og servicesenter (tidligere Vikna
eldresenter) er egnet for de som har et større
omsorgsbehov enn de som bor i egen bolig /
omsorgsbolig. Viknatunet og Vikna bo- og
servicesenter er tilrettelagt for at beboerne skal få
muligheter for et sosialt felleskap. Fellesarealer og
dagtilbud av ulik art, tilbys beboerne. Dette er også
tilbud til brukere av våre tjenester som bor i andre
boliger.
ÅRSMELDING 2014
-
37
66
Vi vil rette en stor takk til alle som har gitt oss
gaver i året som har gått.
40 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Hjemmebaserte tjenester avdeling 2
Hjemmebaserte tjenester avdeling 2 yter
hovedsaklig tjenester til mennesker med
utviklingshemming. Inkludert i tjenestene er
dagsentertilbud.
I tillegg til faglederstillingene har tjenesten 4
miljøterapeutstillinger, med krav om treårig
høyskole – utdanning, øvrige stillinger er
miljøarbeiderstillinger med krav om utdanning som
hjelpepleier/helsefagarbeider. Arbeidsoppgaver for
alle ansatte er å yte tilrettelagte tjenester ut fra
brukerens sosiale, medisinske, åndelige, fysiske og
psykiske behov og ferdigheter. I tillegg utfører
miljøterapeuter og miljøarbeidere fastlagte
arbeidsoppgaver, tiltak og rutiner som er med på å
sikre en god og forsvarlig drift av tjenesten.
Mål: Den enkelte skal ha mulighet for å leve og bo
selvstendig, og ha en aktiv og meningsfylt
tilværelse i fellesskap med andre.
Tjenestene er hjemlet i Lov om kommunale helseog omsorgstjenester, dette være seg praktisk
bistand, opplæring i dagliglivets ferdigheter,
forvaltning av personlig økonomi i samråd med
verger, aktivisering eller samarbeid med brukeren
om å arbeide mot det mål å komme i ordinært
arbeid.
Tjenesten har arbeidstidsordning med arbeid hver
tredje helg.
Avdelingen ledes av en avdelingsleder. Tjenesten
har ansatt sekretær i 50 % stilling.
Tjenesten fatter vedtak om tjenester med bakgrunn i
den enkeltes behov. Vedtakene er styrende for
omfanget av tjenester den enkelte blir innvilget.
Siste års drift
2014 var et år med store endringer i brukergruppen.
Tjenesten har arbeidet aktiv for å tilpasse seg
endringene gjennom faglige og organisatoriske
tiltak.
Organisering
Tjenesten formidlet tjenester til 26 brukere i 2014.
Tjenesten har et dagsenter med tilbud til ca. 10
brukere. Dagsenteret er åpent mandag til fredag fra
kl. 08.00 til 15.30. Dagsenteret bidrar til at den
enkelte bruker har en aktiv og meningsfylt hverdag
i fellesskap med andre.
01.07.14 sto en ny boenhet i Skolegt. 28 ferdig.
Boenheten inneholder fire leiligheter. Leilighetene
er godt tilrettelagt for mennesker med
funksjonsnedsettelser. Bygget inneholder også en
egen personalbase med oppholdsrom, garderobe og
to kontor. To av turnusgruppene benytter
personalbasen i den nye boenheten.
Boenheten er godt tilrettelagt for brukere og ansatte,
og det opplevdes svært positivt å flytte inn i nye og
moderne lokaler.
Tjenesten hadde ved utgangen av 2014 28 årsverk
fordelt på 54 ansatte.
Tjenesten hadde i 2014 tre turnusgrupper. Det er
tre fagledere ved tjenesten med ansvar for den
daglige driften av disse turnusgruppene.
Faglederstillingene inngår i turnus, det vil si at de i
hovedsak yter tjenester til brukerne. Det er krav om
treårig høgskoleutdanning i disse stillingene,
fortrinnsvis vernepleier. Faglederne har en dag pr.
uke som ikke inngår i turnus. Disse dagene blir
brukt til tilrettelegging og oppfølging av faglig
tiltak, helseoppfølging av brukerne, dosering av
medisin, kontakt med samarbeidspartnere, for
eksempel HAVO (Habiliteringstjenesten for
voksne) og Ytre Namdal Vekst, kontakt med verger
og pårørende, veiledning av personalet,
turnusarbeid og innleie av vikarer.
ÅRSMELDING 2014
-
Utfordringer
- Evt. ny dagsenterløsning.
- Rekruttere kvalifisert personale.
- Opprettholde god kvalitet på tjenestene innenfor
gitte rammer.
- Videreutvikle tjenesten for fortsatt å skape gode
levekår for brukerne og for å kunne møte nye
brukere med sammensatte behov for tjenester.
- Skape et godt og utviklende arbeidsmiljø for
ansatte.
- Øke kompetansen ved tjenesten gjennom å gi
ansatte mulighet for interne/eksterne kurs og
videreutdanning.
41 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Rus- og psykiatritjenesten
koordinator der bruker har et stort behov for
oppfølging fra flere instanser.
Overordnet mål i Rus- og psykiatritjenesten.
Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og
evne til å mestre sitt eget liv.
Antall årsverk knyttet til tjenesten på dag og kveld
er øket betraktelig det siste året og ble tidlig i 2014
økt til 12,37 årsverk i turnus/ fagleder. 1,7 årsverk
som psykiatrisk sykepleier/ konsulent /
lederfunksjon er uendret.
For året 2014 ble det registrert 39 nye henvendelser
til vår tjeneste. Alle disse henvisningene blir
behandlet og vurdert i forhold til behov og tilbud.
Dette forutsetter at rammene rundt den enkeltes
tilværelse er slik at de imøtekommer grunnleggende
behov. Kommunen må vektlegge forebygging,
tjenester til utsatte grupper og tilstrebe et
tjenesteapparat som kan gripe tidlig inn når
problemet oppstår. Rus- og psykiatritjenesten har et
særlig ansvar for at personer med langvarig og
alvorlige psykiske lidelser og eller rusproblemer gis
et godt tilbud. Rus- og psykiatritjenesten er i
hovedsak et tjenestetilbud for mennesker over 18 år.
Kommunen opplever en økning av brukere med rus
og psykiatriske lidelser. Det er behov for flere
tilpassede omsorgsboliger for brukergruppen.
enheter, med noe bemanning.
Rus – og Psykiatritjenesten er et lavterskel tilbud
for innbyggerne i kommunen. Det betyr at man kan
ta direkte kontakt med tjenesten ved behov for
oppfølging.
Kompetanse og rusomsorg
I løpet av de senere årene har det skjedd en markert
økning i kunnskapen rundt rus og psykiske lidelser.
Det har blitt en større åpenhet rundt tema. Og det
oppfordres til kompetanseheving. Det er i dag få
omsorgsarbeidere i vår tjeneste som har tatt
videreutdanningen i psykisk helsearbeid. En ansatt
med høgskoleutdanning har videreutdanning. Vi
trenger flere med spesialkompetanse innen vårt
fagfelt. Mennesker med rusmiddelproblematikk har
ofte omfattende og sammensatte problemer.
I tillegg til å fremme forebygging, mestring,
samhandling og brukermedvirkning skal tjenesten
være tilgjengelig og ha et godt faglig grunnlag.
Det psykiske helsearbeidet omfatter tiltak for å
fremme befolkningens psykiske helse, herunder
forebygging av rus og psykiske vansker. Vi må
iverksette tiltak på individnivå, gruppenivå og
samfunnsnivå. Rus- og psykiatritjenesten avklarer
hvilke oppgaver kommunen selv kan gjøre, og
hvilke oppgaver som må gjøres av andre instanser.
Delmål: brukerens verdighet blir tatt vare på
gjennom å redusere de negative konsekvensene
som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for
samfunnet. For å kunne nå dette målet må en sette
fokus på forebygging, bedre kvalitet og økt
kompetanse, mer tilgjengelige tjenester og økt
sosialinkludering og økt brukerinnflytelse.
Organisering av tjenesten
Tilbudet som den enkelte tjenestemottaker får er
nøye vurdert på ledelsesnivå. Tilbudet varierer fra
flere timer miljøterapi i døgnet til støttesamtale ved
behov. Vi vurderer behovene fortløpende og vi har
til sammen registrert ca. 200 personer som
tjenestemottakere i vår tjeneste.
Aktiviteter
Treffstedet møteplassen er flyttet gamle” Rørvik
barnehage” Det er drevet av mental helse og er et
uformelt treffsted for mennesker med psykiske
plager. Dette er et lavterskel tilbud. Målet er å
bygge nettverk, være en arena for å forhindre
ensomhet, og for å øve opp sosiale ferdigheter.
Organiseringen er et samarbeid mellom mental
helse og Vikna kommune. Det er åpent hver onsdag
mellom kl. 11.00 til kl. 14.00. Brukerstyrt tilbud
fremmer brukermedvirkning som igjen vil gi alle
muligheten til å delta etter egne forutsetninger.
Mange opplever å få god hjelp fra vår tjeneste og vi
erfarer at mennesker mestrer å komme tilbake i jobb
eller utdanning etter en tid med samtaler eller annen
oppfølging. Rus – og psykiatritjenesten opplever å
ha et godt samarbeid interkommunalt, med skoler,
barnevern, helsestasjon, fastleger og Nav. Vi ser
viktigheten av å tenke helhetlig og vi tilstreber til
samhandling. Vår tjeneste fungerer ofte som
ÅRSMELDING 2014
-
42 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -

Posom
Posomgruppen i Vikna utgjør den ekstraordinære
kommunale psykososiale støttetjeneste som skal
settes inn i en akutt fase, og en tidlig
oppfølgingsfase, ved katastrofer, ulykker og kriser.
Gruppens medlemmer representerer ulike
faggrupper. Den består av sykepleiere,
barnevernleder, lensmann, prest, soneleder ved



hjemmetjenesten, helsesøster og lege. Leder i
posomgruppen arbeider til daglig som
avdelingsleder for Rus- og psykiatri, Vikna
kommune. Leder har en koordineringsfunksjon og
et administrativt ansvar. Gruppens målsetting er å gi
psykisk og sosial omsorg til mennesker som har
vært involvert i hendelser, ulykker, kriser eller
katastrofer. Leder tar kontakt med de faggruppene
som blir viktig å samarbeide med i de enkelte saker.
Alvorlig trussel / vold situasjoner der
personer har vært utsatt for store psykiske
og fysiske belastninger.
Drap og selvmord med berørte pårørende /
etterlatte, plutselig uventede dødsfall.
Dødsulykker med barn og unge.
Hendelser utenfor kommunen med berørte i
Vikna kommune.
Utfordringer for tjenesten framover:
 Sikre at kommunen får økt kompetanse
innen psykiatri og rusbehandling
 Økt behov for årsverk knyttet til oppfølging
/ støttesamtale
 Sikre at tjenesten gir kvalitativt godt tilbud
til alle brukere av Rus- og
psykiatritjenesten
 Styrke botilbudet for denne brukergruppen
 Forebygge de negative virkningene som
rusmidler har ved å samhandle med andre
etater
 Sikre god samhandling med pårørende
 Opprette et aktivitetssenter
Alvorlige ulykker i kommunen med skadde eller
døde.
 Situasjoner der mennesker har vært i
livstruende fare.
 Branntilfeller med omkomne eller personer
utsatt for større brannskade.
NAV
Redusere antall brukere som mottar økonomisk
sosialhjelp over lang tid
Påse at ungdom 18-24 år har et tilfredsstillende
arbeids/aktivitetstilbud
Økonomiavtaler er vilkår til alle som mottar
økonomisk sosialhjelp
Som organisasjon, som ledere og som ansatte skal
vi oppleves å være tydelig, tilstede og
løsningsdyktig, både i forhold til brukere av våre
tjenester, i forhold til våre samarbeidsparter
(næringsliv, organisasjoner m.v) og mellom oss
som jobber innad i organisasjonen.
”Vi gir mennesker muligheter”
er NAV sin visjon.
NAV sine kommunale tjenester består i hovedsak
av økonomisk sosialhjelp og gjeldrådgivning. I
tillegg er NAV en samarbeidspart med øvrige
kommunale tjenester, først og fremst i forhold til
brukere med spesielle behov. Som eksempel nevnes
rus, psykiatri, flyktninger.
Visjonen reflekterer 3 fundamentale
samfunnsmessige funksjoner som skal ivaretas:
 Mulighet for arbeid for flest mulig
 Mulighet for meningsfulle aktiviteter for
mennesker med spesielle behov
 Muligheter for inntektssikring i henhold til
rettigheter gitt i lovgivningen
Det ytes statlige tjenester innenfor områdene arbeid
og aktivitet. Dette omfatter blant annet bistand til
rekruttering av personell i arbeidslivet, bistand til å
beholde/inkludere eksisterende personell i
arbeidslivet, i tillegg til ”ikke-aktivitets-baserte”
tjenester som veiledning og hjelp til utfylling av
søknader i forbindelse med ulike statlige
trygdeordninger.
”Tydelig, tilstede og løsningsdyktig”
er NAV sine verdier.
ÅRSMELDING 2014
-
43 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Felles for alle statlige og kommunale tjenester er
uansett «arbeidsrettet oppfølging».
NAV Vikna har i alt 8 ansatte, fordelt med 5 statlige
(eks TO-leder) og 3 kommunale.
Organisering
NAV Vikna er en av 3 kommuner som inngår i
tjenesteområdet Ytre Namdal. Tjeneste-området
ledes av en tjenesteområdeleder, i tillegg har NAV
Vikna egen avdelingsleder.
TO-leder jobber både på NAV Nærøy og NAV
Vikna. Bemanningen har vært stabil og det er lite
sykefravær ved kontoret.
Måloppnåelse
Tjenesteindikatorer
Vikna



Navn
Antall langtidsmottakere (over 26
uker) med økonomisk sosialhjelp
som hovedinntekt
Antall deltakere i
Kvalifiseringsprogrammet (også i
mål- og disp)
Antall mottakere av økonomisk
sosialhjelp under 25 år
Antall sosialhjelpsmottakere
3
36
105
Medarbeidertilfredshet.
Resultatet fra medarbeidertilfredshetsundersøkelsen
(HKI) viste en score på 23,7 en nedgang på 0,9 fra
2013, og litt under nasjonal målsetting på 24,3.
Resultatene er gjennomgått i plenum. Det skåres
lavest på: «handlingsrom til å mester jobben og
positiv støtte og ros samt inspirasjon».
For å få litt mere handlingsrom til saksbehandling
ble det i formanskapet lagt frem et ønske om å
stenge kontoret på Vikna en dag i uken slik som på
Nærøy, men det var ikke noe flertall for dette.
Totalt sett har vi hatt en økning i bruken av
økonomisk sosialhjelp, og vi ser at det fortsatt er en
økning blant flykninger som har avsluttet sine to år
med introduksjonsstønad. Ikke alle har kommet seg
ut i fast varig arbeid pga. både manglende
språkkunnskaper og manglende utdanning. Det er
iverksatt sveisekurs og avløserkurs på tvers av
tjenesteområdet, noe som kan gi økt kompetanse og
håp om fast arbeid etterhvert.
I tillegg har vi et for høyt antall ungdommer som
mottar sosialstønad og flykninger som mottar
lengre tids økonomisk sosialhjelp.
Det jobbes jevnt med tiltak for å prøve å snu
forbruket, men vil anta at det fortsatt vil kunne være
en økning fremover.
Det er en merkbar økning i behovet for
gjeldsrådgivning og det jobbes på tvers i et prosjekt
i Nord Trøndelag for å ha fokus på denne gruppen.
Gjeldsrådgivning er en svært tidkrevende jobb og
-
12
det er klart at Vikna burde hatt en høyere
stillingsandel på dette.
Et høyt antall brukere er langtidsmottakere
av økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt.
Noen av disse er også flykninger.
Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp
som er under 25 år er 36 personer, dette er
høyt, men det er ulikt hvor mye hjelp den
enkelte har mottatt
Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet,
gjennomsnitt for året, var 3.
ÅRSMELDING 2014
2014
Internt forbedringsarbeid
I 2014 har alle ansatte gjennomgått opplæring i
markedsarbeid og alle skal ha gjennomført etikkurs.
I tillegg er det gjort forberedelser i forhold til ny
uførereform.
Sosialteamet har jevnlige møter med diskusjon
rundt saker, dette skaper en bedre kjennskap og
kunnskap om sakene samt likebehandling.
Det jobbes også kontinuerlig i forhold til samarbeid
mellom NAV Nærøy og NAV Vikna i forhold til at
man bidrar på tvers av gruppene med
oppgaveløsning og felles møter.
44 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Avviksanalyse
Budsjett 2014
2035
Kontordrift
Kvalifiseringsordningen
Økonomisk
sosialhjelp
Regnskap 2014
2062
Avvik
- 27
¤
264,8
85,2
760
1553,8
- 793,8
3145
3880,6
735,6
350
Totalt
I 2014fikk NAV et ”merforbruk” på kr 735 600
Barneverntjenesten
Barneverntjenesten i Ytre Namdal er en
interkommunal tjeneste for kommunene Vikna,
Nærøy og Leka. Vikna kommune er vertskommune.
Tjenestens mål
 Å ha barnet i fokus
 Å ha kvalitet i tjenestene overfor utsatte
barn og ungdommer.
Barneverntjenestens overordnede mål er hjemlet i
Lov om barneverntjenester § 1-1 og lyder som
følger:
 Å sikre at barn og unge som lever under
forhold som kan skade deres helse og
utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til
rett tid.
 Å bidra til at barn og unge får trygge
oppvekstvilkår
Bemanning
Fylkesmannen i Nord- Trøndelag gav et tilskudd på
kroner 1 450.130,- til styrking av Ytre Namdal
barneverntjeneste. Tilskuddet er ment å skulle
dekke utgifter til 0,75 ny stilling i 2013 og
videreføring av 1,45 stilling etter satsningen 201112 og til kompetanse/samhandlingstiltak med
kroner 50 000,- Totalt har barneverntjenesten hatt
9,1 stillinger, hvorav 50% stilling er forbeholdt
tiltaksarbeid som hjemmekonsulent og 40% er
tillagt merkantile tjenester.
Statistikk
Antall nye meldinger i 2014:
Antall
bekymringsmeldinger
Vikna
Nærøy
Leka
Ytre Namdal
2010
2011
2012
2013
2014
30
37
5
72
22
47
7
76
47
56
12
115
48
60
7
115
52
97
11
160
Økningen i antall meldinger kan tolkes på flere
måter. Det kan være et klart signal om økt behov,
eller et tegn på en økt bevissthet i fht når en skal
melde. Enkelte samarbeidspartnere har endret sine
rutiner. Dette gir utslag på denne statistikken.
ÅRSMELDING 2014
Det er like fullt riktig å si at en fordobling av antall
meldinger fra 2010 gir driftsmessige og faglige
utfordringer.
-
45 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Antall barn i hjelpetiltak pr 31.12.14
Barn på
hjelpetiltak
Vikna
Nærøy
Leka
Ytre Namdal
Per 31.12.11
Per 31.12.12
Per 31.12.13
Per 31.12.14
17
41
2
60
30
52
2
84
33
43
5
81
38
50
3
91
Hjelpetiltak blir gitt til barn som fortsatt bor sammen med sine omsorgspersoner.
Antall barn i omsorgstiltak eller frivillig plassering utenfor hjemmet pr 31.12.14:
Barn i omsorgstiltak
Vikna
Nærøy
Leka
Ytre Namdal
Per 31.12.12
6
5
0
11
Per 31.12.13
7
11
1
19
Vi ser en markant økning i antall barn som er
plassert. En kan merke seg at tallene i 2014 også
inkluderer frivillige plasseringer. Dette gjør at
tallene ikke er direkte sammenlignbare med
tidligere år.
Frister
Barneverntjenesten har frist på en uke til å
gjennomgå meldinger og en frist på tre måneder til
å undersøke en sak. Eventuelle fristoverskridelser
rapporteres hvert kvartal og halvår til
Fylkesmannen.
Fristoverskridelser
2011
2012
2013
2014
Vikna
Nærøy
Leka
Ytre Namdal
38 %
77 %
0%
55 %
51 %
60 %
70 %
60 %
37 %
27 %
50 %
32 %
5,5 %
18 %
33 %
15 %
Fristoverskridelsene viser en positiv tendens. Målet
var å komme under landsgjennomsnittet som
tidligere år har vært på ca 18%. Dette er oppnådd i
2014.
Antall
avslutta saker
2014
36
65
9
110

Utfordringer fremover
 Sikre stabil bemanning ved tjenesten
 Videre arbeid med å forbedre rutinene i
tjenesten med mål om å eliminere
fristoverskridelse ihht Lov om
Barneverntjenester. Målet for
barneverntjenesten i 2015 er å være under
landsgjennomsnittet på fristoverskridelser.
Barneverntjenesten arbeider med sine
prosedyrer kontinuerlig for å forbedre sine
ÅRSMELDING 2014
Per 31.12.2014
10
14
1
25



-
46 -
Antall nye
tiltak etter
undersøkelse
22
28
1
51
Antall henlagte
undersøkelser
14
37
8
59
undersøkelser og at undersøkelsene skal bli
konkludert innenfor frist.
Videre arbeid med å utvikle samarbeid med
andre instanser. Herunder også avklaringer
av de ulike tjenesters rolle i arbeidet med
barn og unge i distriktet.
Bli kjent med å tilpasse oss endringer ifbm
omorganisering av det statlige barnevernet
(Buf-etat) og eventuelle endringer opp mot
ny Lov om barneverntjenester.
Fagutvikling for å møte stadig økende
kompleksitet i arbeidet. Her vil
barneverntjenesten i søke om
kompetansemidler fra Fylkesmannen.
Vurdere opprettelse av egne tiltak rettet mot
barn og unge
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Teknisk

Teknisk etat er organisert med følgende avdelinger:
driftsavdeling/vann, avløp, renovasjon og veg, og
avdeling for forvaltning, drift og vedlikehold av
kommunens eiendommer, unntatt boliger. Etaten
har sektorovergripende ansvar først og fremst hva
angår forvaltning, drift og vedlikehold av
kommunale bygg og kommunal eiendom inkl.
omsorgsboligene på Viknatunet. Rørvikhallen ledes
av daglig leder. Etaten har videre ansvar for drift og
vedlikehold av veg, vann, avløp, og renovasjon.
Teknisk etat har i 2014 blitt styrket en
prosjektingeniør og en stilling på vedlikehold,
hvorav 50 % av stillingen er som
vedlikeholdsarbeider på veg og 50 % stilling selges
til boligforetaket Samlet ca. 32 årsverk fordelt på 38
personer hvorav 20 årsverk er innenfor bygg- og
eiendomsforvaltning.





Sektoren har bl.a. følgende arbeidsoppgaver:
 Utarbeidelse av overordnede planer og
sektorplaner.
 Saksbehandling etter plan- og bygningsloven
(kommuneplan, reguleringsplan, byggesaker og
deling av eiendom).
 Saksbehandling etter forurensningsloven.
 Kart- og delingsforretninger, vedlikehold av
kartbaser og registre.
 Vedlikehold og drift av veier, vann, avløp og
renovasjon.
 Vedlikehold av parker og grøntanlegg.
 Brann og redningsvesen samt feietjenester.
 Bygg- og eiendomsforvaltning.
 Renhold av kommunale bruksarealer.
 Bolig- og industritomter.
 Drift og vedlikehold av idrettsanlegg, svømmeog idrettshall.
 Sekretærarbeid for politisk utvalg
Miljømål
Teknisk sektor har ansvar for kommunens miljømål
innenfor områdene:
 Energi- og klimaplanlegging der Energi- og
klimaplan er et redskap som tar helhetshensyn i
saker som berører energi, klima og miljø.
 Energiøkonomisering ved energiovervåkning og
sentral driftskontroll i kommunale bygg.
 Økologisk planlegging og miljøhensyn i
arealplanleggingen
 Avløp, slam og avfallshåndtering
 Innomhusmiljø blant annet radonmålinger
 Miljøhensyn i tettstedsutvikling
 Sentrumsutviling/analyse.
Måloppfyllelse
Arbeidet med bedre trafikksikkerhet og
tilgjengelighet for alle er videreført med
utgangspunkt i trafikksikkerhetsplanen fra 2007.
Planen vil bli revidert i løpet av 2015. Arbeidet med
en skiltplan for Vikna er startet opp, og det vil bli
gjort gyldige skiltvedtak for gatene i Rørvik.
Det er satt av midler til å innleie en ekstern rådgiver
til å få gjennomført dette arbeidet.
Brannvesenet og forebyggende arbeid innenfor
brannvern fungerer godt med høy
kompetanse/dyktighet både hos ledelse og ansatte.
Mål
Kommunens hovedmål og satsningsområder er
nedfelt i samfunnsdelen av kommuneplanen,
budsjett- og økonomiplaner, virksomhetsplaner,
arealplaner og tekniske planer.
Teknisk sektor skal gjennom sin virksomhet
sikre følgende funksjoner:
 Legge forholdene til rette for næringsliv og
andre utbyggingsinteresser.
ÅRSMELDING 2014
-
Rask og god saksbehandling, med best mulig
publikumsservice. I saksbehandlingen skal det
legges vekt på miljøhensyn, barn og unges
interesser, godt oppvekstmiljø, byggeskikk,
estetikk, tilgjengelighet for alle og sikring av
biologiske mangfold.
Tilfredsstillende drift av kommunaltekniske
anlegg.
Sikring av kommunens innbyggere og
bygningsmessige verdier gjennom aktiv brannog redningstjeneste, med stor vektlegging på
oppgaver av forebyggende karakter.
Drive en fullverdig og miljøvennlig
avfallshåndtering ved hjelp av interkommunalt
samarbeid.
Gjennomføre kommunens byggeprosjekt på en
kvalitetstrygg og dokumenterbar måte.
Forvalte bygg og eiendom på en planmessig og
forutsigbar måte.
47 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Feiing og tilsyn piper/ildsteder er utført i samsvar
med årsplan og regelverk.
Videre skal reguleringsplanarbeidet bruke
elementer fra stedsanalysen der det er mulig.
Av større reguleringer i Rørvik sentrum er
regulering av Presthaugen (skoletomata) og
barnehagetomta. Videre er det startet en privat
regulering av Havnegata. Det er videre forhandlet
utbyggingsavtaler for Sjøhaugen boligfelt og
Nærøysund Panorama.
Det gjør at arbeidene med disse kan starte i 2015.
Ansvaret for bygg og eiendom er samlet under ett
ansvarsområde. Dette muliggjør langt sterkere
fokus på og samordning av oppgaver innenfor
forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale
bygg.
Rehabilitering av Rørvikhallen er med i
økonomiplanen og et skisseprosjekt er under
utarbeidelse.
I kommuneplanens samfunnsdel står det at målet er
at Rørvik skal være en attraktiv kystby og et
regionsenter for Ytre Namdal. Dette blir også
forsøkt belyst i stedutviklingsanalysen.
Av prosjekter fullført i 2014 kan nevnes:
- Modulbygg til Rørvik skole.
- Molo og veg til Kråkøya industriområde
- Fullføring av Omkjøringsvegen
Arbeidet er påbegynt med kommunedelplaner for
vei, vann og avløp. Disse ventes politisk behandlet i
løpet av 2015.
ROS analysene for disse er nå gjennomført.
Det er fortsatt ikke tilfredsstillende drift og
vedlikehold av bygg og anlegg.
Rapport om etterslepet vurderes systematisert i en
samlet rapport i løpet av 2015.
Arbeidet med digitalt planregister ble startet opp i
2014 og forventes fullført i 2015.
Vedtatt energi- og klimaplanen skal være
retningsgivende for kommunen sin planlegging og
virksomhet. Den skal videre være et politisk
rammeverk som gir føringer for hovedtrekkene i
kommuneplanleggingen. Planen skal være
forpliktende for kommunen selv.
Kommuneplanarbeidet
Kommunen sin planstrategi angir
hvilke planer som skal utarbeides og hvilke planer
det er behov for å rullere/revidere. Ny planstrategi
skal vedtas av nytt kommunestyre i løpet av 2016.
I hht. vedtatt planstrategi skal kommuneplanens
arealdel og kommuneplanens samfunnsdel gjelde ut
kommunestyreperioden, altså til 2015.
Vikna kommune følger blant annet opp
energiforbruket i egne bygg ved SD-anlegg
(SentralDriftskontroll) og energi oppfølging system
(EOS) for alle bygg.
Disse planene legger klare føringer for ønsket
utvikling av Vikna kommune.
Hovedutfordringen er å få til en god planprosess og
et godt planverk som er forankret i
administrasjonen, lokalpolitikken og kommunens
innbyggere, samtidig som at regionale og nasjonale
myndigheter kan akseptere planforslagene.
Samfunnsdelen har en klar mangel i og med at det
ikke er vedtatt en handlingsdel der tiltak og
tilhørende økonomi er beskrevet.
Dette har ført til en reduksjon i energiforbruket. Det
er vanskelig å tallfeste reduksjoner i forbruket da
bruksmønstret til kommunen endres og det er
varierende utetemperatur fra år til år.
Nytt varmtvannsbasseng er tatt i bruk og krever
energi til oppvarming. Det samme gjelder for nytt
modulbygg ved Rørvik skole.
Flere reguleringsplaner er under utarbeidelse og
mange av disse omhandler utviklingen av Rørvik
sentrum. Behovet for å se sammenhenger og
muligheter gjorde at vi har sluttført arbeidet med
stedsanalyse og mulighetsstudium. Denne blir nå
brukt som en veileder for reguleringsplanarbeidet.
ÅRSMELDING 2014
-
48 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Økonomi
Ressursbruk i 2011 ,2012, 2013 og 2014.
Budsjett
2011
Brutto driftsutg.
56.017
Dr.innt. inkl. int. 26.875
overf.
Netto driftsutgift 29.142
Regnskap Budsjett
2011
2012
Regnskap Budsjett
2012
2013
Regnskap Budsjett
2013
2014
Regnskap
2014
58.094
28.491
60.645
29.161
61.262
29.903
65.949
31.478
66.943
33.195
68.478
34.309
69.639
36.626
29.603
31.484
31.359
34.471
33.748
34.169
33.013
Regnskapet for 2014 viste et mindreforbruk på
kr 1.156.689.


Investeringstiltak i 2014
 Utbedring veger og gater med henblikk på
trafikksikkerhet rundt skolene-fullføring av
Omkjøringsvegen fram til Fv .
 Ny vannledning i Ingebrigt Østnes gate fra Fv
766 til Rørvikhallen
 Rehabilitering av vannkummer.



Tjenesteproduksjon
Kommunal eiendom
Kommunal bygningsmasse (gulvareal) eks. boliger
Kommunale veger inkl. gangveger og fortau, km
Kommunale grøntarealer daa
Kommunalt vann- og avløpsnett i km (anslag)
2010
29.000
110
9,5
163
Sektoren disponerte 0,9 årsverk til drift og
vedlikehold av veinettet, men ble på slutten av 2014
styrket med 0,5 årsverk.Tilnærmet all brøyting
kjøpes, mens sommervedlikehold, stort sett utføres
med egne ressurser. Kommunalt veinett har
mangelfull bæreevne og for en del veier mangelfullt
grøftesystem. Dette medfører hullete veier spesielt i
perioder med nedbør. Behov for enda et halvt
årsverk til på vedlikehold av kommunale veier er
tilstede. Investeringsbehovet for å øke bæreevne til
8-10 tonn for veinettet samlet er tidligere anslått til i
størrelsesorden 30-50 millioner kroner.
2012
29.000
110
9,5
163
2013
29.500
110
9,5
163
2014
29.750
110
9,5
163
Leveringsavtaler
Kommunen bruker bevisst begrepene
leveringsavtale og kunde for å understreke at det så
langt som mulig skal herske likeverdighet mellom
leverandørs betingelser og kjøpers interesser.
Vann- og avløpsnett ble heller ikke i 2014 fullt ut
vedlikeholdt i samsvar med vedtatte rutiner for
dette. Det er tidvis betydelige lekkasjer i
vannledningsnettet selv om det legges mye
ressurser i å få redusert lekkasjene. Vi er på
etterskudd med vedlikeholdet og det foretas lite
eller ingen fornying av ledningsnettet. I forbindelse
-
2011
29.000
110
9,5
163
med rehabilitering av Ingebrigt Østnes gate (fv 502)
fra kryss fv 770 og til Rørvikhallen i regi av NordTrøndelag Fylkeskommune er vannledningsnettet i
gata fornyet. Avløpsrenseanlegget i Rørvik sentrum
er krevende driftsmessig og legger beslag på mye
av våre ressurser. Renseenheten er 10 år gammelt
og bør nå skiftes ut på grunn av at det til stadighet
oppstår driftsproblem i ”renseprosessen”.
Renseenheten vil bli vurdert i handlingsdelen av
kommunedelplan avløp.
Stell og vedlikehold av grøntarealer gjennomføres
med sommerhjelp og noe samordning av innsats fra
utestyrke for øvrig.
ÅRSMELDING 2014
Lekkasjesøk / utbedringer på ledningsnettet.
Montering/overvåkning av flere punkter på
vannforsyningssystemet.
Videreføring av innbruddsbrannvarslingsanlegg på alle måle- og
pumpestasjoner i vann- og avløpsnettet.
Søk/utbedring av innlekking av fremmedvann i
avløpssystemet for å bedre kapasiteten.
Utbedret tilbakeslag på nødoverløp
49 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -

Leveringsavtaler innebærer bl. a.:
 Servicegraden skal defineres slik at
tjenestetilbudet er forutsigbart.
 Avvik fra leveringsavtale skal normalt
kompenseres ved reduksjon i gebyr eller andre
tiltak fra kommunens side.
Presisering av kommunens informasjonsplikt.
I 2014 har det vært svært få avvik i forhold til
vedtatte leveringsavtaler. Unntak er i første rekke
kapasitetsproblem med saksbehandling og
behandlingstid.
Oppgaver i tilknytning til privat eiendom:
Privat eiendom
Behandlede byggetillatelser/(meldinger)søknader
uten ansvarsrett
Herav boenheter
Kart og delingsforretninger
Levert vann, antall enheter (stort sett
hus/leiligheter)
Solgt vann etter måler, antall kbm
Kloakk, antall enheter (stort sett hus/leiligheter)
Septiktanker tømt
Renovasjonsabonnenter, antall enheter
Feide piper, antall hus
Brannutrykninger
Tilsyn særskilt brannobjekt
Tilsyn pipe/ildsted i bolig
Brøyting private veier, antall km
2010
108/62
2011
115/35
2012
96/35
2013
111/28*
2014
126/26
19
43
1509
50
55
1547
21
45
1583
46*
48
1632
48
53
1658
152.000
1075
280
1660
540
28
36
317
15
185.000
1099
234
1700
583
29
38
294
15
224.000
1135
312
1740
650
25
34
409
15
260.000
1176
238
1768
591
26
34
119
15
243.657
1192
342
1798
481 1)
40
33
203 2)
15
*) Et prosjekt med 28 boenheter og ett med 12 boenheter utgår, og det kommer endringssøknader på disse to prosjektene.
1) 716 varslet
2) 241 varslet
I 2014 har det vært behandlet 126 søknader om
tillatelse til tiltak, derav 36 dispensasjonssaker. Det
er også behandlet 26 søknader uten ansvarsrett
(tidligere kalt meldingssaker).
Det er vedtatt to større reguleringsplaner ,
Sjøhaugen boligfelt og Nærøysund Panorama. Det
er igangsatt flere reguleringsplaner og endring av
eksisterende reguleringsplaner. De to største er
regulering av Havnegata og regulering av
Presthaugen med barnehagetomta.
Teknisk etat er også tillagt arbeidet med
eiendomsskatt i kommunen.
Det har vært arbeidet svært mye med prosjektet
"Retaksering av eiendomsskattegrunnlaget i Vikna
kommune", der det også ble laget nye
eiendomskattevedtekter for Vikna kommune.
Prosjektet har medført mye overtidsarbeid og har
ført til at plan- og byggesaksbehandlingen har vært
på etterskudd og skadelidende i forhold til
tidsfrister. Vi ser nå slutten på dette arbeidet.
Behandling av private forslag til reguleringsplaner
er à jour ved slutten av 2014.
Det er en stor svakhet at vi ikke har
kommuneplanlegger ved etaten. I tillegg har
manglet kapasitet på annen saksbehandling. Ny
ingeniørstilling stilling vil over tid rette på dette.
Piper skal feies minst hvert andre år og tilsyn hvert
fjerde år. Spesielt brannsyn ble gjennomført i
samsvar med plan og forskrifter i 2014 ved hjelp av
innleid ressurs.
ÅRSMELDING 2014
-
50 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Resultatvurdering
Område
Programmål
Administrasjon/service Kostnadseffektiv administrasjon basert på
brukernes behov
Måloppnåelse
Ansatte gir uttrykk for at det er for mye å gjøre, og
det er endel rapporter fra publikum på at tjeneste
er levert for sent eller utilfredsstillende. En del har
fått redusert gebyr fordi leveringsavtalenes
bestemmelser om maksimaltid er overskredet.
Utbygge- og vedlikeholde vegnettet i samsvar Starten av året ble hyggelig med henblikk på
Veger og gater
med allmennhetens og næringslivets behov for brøyting og strøing. Vintervedlikehold gjennomført
god adkomst
i samsvar med vedtak, men med noe høyere
standard enn annonsert. Nye priser på
vintervedlikehold er svært høye og kan føre til
meget store utgifter dersom det blir mye snø og
glatte veier. Sommervedlikehold av vegnettet
fortsatt utilfredsstillende. Årsaken skyldes lave
bevilgninger over år med påfølgende etterslep.
Kommunen skal levere nok og godt vann med 96 % av innb. og alt næringsliv har nå
Vann og avløp
god sikkerhet innenfor økonomisk forsvarlige
tilfredsstillende vannkvalitet. Vannverket har
rammer til alle som har kommunal
kapasitetsproblemer og ikke tilfredsstillende
vannforsyning. Private vannverk skal utbedres brannvannsdekning. Lekkasjene på nettet antas i
eller tilknyttes kommunalt vannverk ut fra
størrelsesorden 5 – 8 l/s (157.000 – 252.000
samme kvalitetskrav. Målet er at 95% av
m3/året), ellers ingen vesentlig avvik på
innbyggerne og næringsliv skal ha vann som
ledningsnettet.
tilfredsstiller Folkehelsas krav. For avløp er
Avløpsanlegget i Rørvik oppfyller minimumskrav til
målsetting å utbedre spredte utslipp utenfor
rensing. Det er fortsatt ressurskrevende å drifte
Rørvik samt vedlikeholde/utbedre
avløpsanlegget på grunn av de mange tekniske
kloakkløsninger i sentrumsområdet.
innretninger som krever spesiell oppfølging
kombinert med mye sand i avløpsvannet pga
dårlige sandfang og mange fellesledninger
(overvann og spillvann i samme rør) i sentrum av
Rørvik. Arbeidet med å utbedre nød- og
regnvannsoverløp er videreført i 2014. Ikke
iverksatt tiltak for å vurdere utslipp utenfor tettbygd
strøk.
Antall branntilløp og personskader som følge
Ingen personskader i 2014. Antall utrykninger er
Brann og feiervesen
av brann skal reduseres til et absolutt minimum stabilt. Mange kunne vært unngått ved større
aktsomhet. Fortsatt avvik mht. utdanning og
organisering av brannvesenet. Interkommunale
løsninger er under vurdering.
Totalt besøkstall i bassenget var ca. 40.000 i 2014.
Svømme- og idrettshall Idrettsanlegg av høy kvalitet for alle
Av disse var ca. 13.000 betalende og resten
/idrettsanlegg
skoleelever. Besøkstallene har økt betraktelig i
2014 etter at varmtvannsbassenget er åpnet.
Billettinntektene er nesten doblet i forhold til årene
før. For idrettshall/ gymsal beregnes det at
besøkstallet er ca. 60.000 - 70.000 pr. år. Brutto
kostnader fordelt pr. besøkende blir ca.kr. 40,- for
anlegget sett under ett.
Sørge for tilfredsstillende forvaltning,
Prosessen fortsetter for å bedre
Bygg- og
drift og vedlikehold (FDV) av kommunale
eiendomsforvaltningen. Det arbeides med
eiendomsforvaltning
bygg
energisparing og energistyring. EOS og SD-anlegg.
Bolig- og
industritomter/
arealplanlegging
Ha tilstrekkelig tomtereserve samt være ajour
med arealplanlegging
ÅRSMELDING 2014
-
51 -
Kommunen har godkjent arealdel til kommuneplan
og stor tomtereserve med regulerte tomter. Ca. 20
byggeklare tomter først og fremst ved utbygging av
nordøstre del av Nylandet-etappe 2.
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Endringer i 2014 og framover med bakgrunn i
resultatvurdering
 Kapasitet bør økes, enten gjennom økning av
stillingsressurser, samarbeid over
kommunegrensene eller mer kjøp av tjenester.
 Arbeid med forbedring av systemer og rutiner
for kvalitetssikring av tjenester må fortsette. Det
må arbeides med ytterligere forbedring av
kommunens nettsted og annen informasjon.
Arbeidet med forbedring av støttesystemer og
programvare for teknisk overvåking og
kontroll/drift av bygg og anlegg skal forsterkes.
 Ingen vesentlig forbedring av vegvedlikehold
for 2014. Hovedplan veg , vann- og avløp
forventes ferdig i løpet av 2015. Viktig å få på
plass avklaring i forhold til forventninger
framover.
Det arbeides med å se på hva det vil føre til
dersom man tar noe vintervedlikehold i
egenregi. Det legges fram sak om dette våren
2015.
 Det er også viktig å få på plass avklaring mht.
bygg. Etterslepet innenfor bygg området er
stort.
Det arbeides for å tilpasse den kommunale
bygningsmasse til de aktuelle behov.
 Innenfor brannvernområdet er det fortsatt noe
avvik i forhold til myndighetenes
minimumskrav. Det vanskelig å identifisere
vesentlige forbedringsmuligheter med
nåværende ressurstilgang.
Interkommunale løsninger på dette området er
under utredning.
vesentlige avvik i forhold til de serviceerklæringer
som er avgitt.
Kommunen makter ikke å vedlikeholde
eiendomskapitalen.
 Offentlige veier og gater har utilfredsstillende
bæreevne og kvalitet. I 2014 er det brukt ca 1,6
mill. kr til å diverse vegformål. Mer skulle vært
brukt dersom den administrative kapasiteten
hadde vært større.
 Etterslepet i byggsektoren er som tidligere
nevnt stort.
 Vannlekkasjer i Vikna kan utgjøre i
størrelsesorden 200.000 kbm i året.
eller i samme størrelsesorden som det som er
solgt over vannmåler (243657 m3).
Hovedplan vannforsyning skal utarbeides med
henblikk på utbedring av dette forholdet.
Kostnadene med utbedring kan være i
størrelsesorden 20 mill. kr., som vil kreve en
økning av vannavgifta med 15-20 %.
 I tillegg har Nærøy og Vikna Fellesvannverk
store investeringsplaner
 Arealplanarbeidet: Å være en vekstkommune
og særlig med sterk vekst i Rørvik sentrum
krever ressurser på teknisk etat.
 Pågående reguleringsarbeid for Kråkøya/
Stakkskardet, Presthaugen (skoletomta tidligere
Rørvik skole) og barnehagetomta (tidligere
Rørvik barnehage) forutsettes sluttført i 2015.
Det arbeides også med en større privat
regulering av Havnegata og flere mindre private
reguleringer, som krever mye administrativt
arbeid.
 Egen stillingshjemmel for planlegger i
administrasjonen er sterkt ønskelig. Det er
viktig å komme à jour med reguleringsplanene
spesielt av hensyn til næringslivet.
Utfordringer
Etaten får stort sett gode tilbakemeldinger på de
tjenester som leveres og det oppstår sjelden
ÅRSMELDING 2014
-
52 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Ledende stillinger i Vikna kommune
Rådmannen, stab- og støttefunksjoner
* Rådmann………………………… Roy H. Ottesen
* Ass. rådmann……………………..Trine Kvalø
* Personalsjef……………………… Jens Reidar Husby
* Økonomisjef…………………….. Synnøve A. Westgård
* Skatteoppkrever…………………. Marit Borgan
* Ikt-ansvarlig…………………….. Bjørn Joar Jensen
* Jordbrukssjef…………………….. Anne Mette Haugan
* Rådgiver kultur/ næring…………. Dag Roar Opdal
Oppvekst
* Oppvekstsjef…………………….. Trine Kvalø (konst. til 10/08)/ Monica Nilsen (fra 10/08)
* Styrer Vikna kom. Barnehage…… Lise Laugen
* Rektor Rørvik skole………………Geir-Otto Paulsen
* Rektor Austafjord oppv.senter……Knut Arne Valø
* Biblioteksjef………………………Mari-Ann Refsaas
Helse- og sosialetaten
* Helse- og sosialsjef……………… Pål S. Eiden
* Avd. leder sykestue……………… Tove Severeide
* Ledende helsesøster ……………... Grethe Johansen
* Avd.leder hj.bas.avd 1……………Einar Lothe
* Avd.leder hj.bas.avd 2……………Torgunn Sinkaberg
* Avd. leder rus- og psyk………….. Ingunn Kjønsø
* Leder barnevern…………………. Kim A. Vangberg
*Flyktningkonsulent………………. Rita Marie Nordheim
Teknisk etat
* Teknisk sjef……………………… Anton Bævre
* Avd. ing./nestleder………………. Roger Bratland
* Avd.ing FDV……………………. Erik Jakobsen
* Daglig leder svømme- og
idrettshallen……………………… Grete Løeng Moe (konst. til 01/09)/ Tommy Hunnestad (fra 01/09)
* Leder renholdsteam……………….Rigmor Haukø (til 01/10)/ Grete Løeng Moe (fra 01/10)
ÅRSMELDING 2014
-
53 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Vikna formannskap
2011 – 2015
Vikna kommunestyre
2011 – 2015
Ledere i styrer og utvalg
2011 – 2015
Ordfører
Arbeiderpartiet
Reinert Eidshaug
Eva Sydskjør
Linn Cathrin Mykletun
Karl-Ove Nogva
Kjersti Hvalstad
Hovedutvalg:
Helse- og omsorg
Bjørn Endre Buvarp
Oppvekst
Plan og utvikling
Næring, miljø og kultur
Bjørge Ramfjord
Kjartan Tørum
Ivar Grindvik
Høyre
Elin E. Sæternes
Heidi Arnøy
Kjersti Andreassen
Bjarne Livik
Gudbrand Sørheim
Naturstyre
Helge Sørø
Eldreråd
Råd for likest av funksjh. Arve H. Nordahl
Reinert Eidshaug
Varaordfører Kjartan Tørum
Medlemmer
Eva Sydskjør
Lars Halvar Nilssen/
Merethe Lervåg
Bjørn Ola Holm
Elin E. Sæternes
Oddvar Bakke
Sos. Venstreparti
Merethe Lervåg
Venstre
Bjørn Ola Holm
Ivar Grindvik
Eli Anne Krystad
Kristelig Folkeparti
Lars Halvar Nilssen
Aslaug H. Waagø
Senterpartiet
Kjartan Tørum
Espen Lauritzen
Paul Woxeng Sollid
Fremskrittspartiet
Oddvar Bakke
Willy Thorsen
Harald Holand
Børge Andreassen
Børge Andreassen
ÅRSMELDING 2014
-
54 -
Kontrollutvalg
Klagenemd
Administrasjonsutvalg
Arbeidsmiljøutvalg
Overformynderi
Skattetakstnemnd
Overskattetakstnemnd
Forliksråd
Tore Holand
Eli Anne Krystad
Reinert Eidshaug
Reinert Eidshaug
Sture Karlsen
Bernt Holand
Renathe Nilsen
Kay Knotten
Kommunale foretak:
Rørvik Havn
Vikna kom. boligutleie
Kystmuseet - Eiendom
Oddvar Bakke
Arne Johan Sørvik
Arne Johan Sørvik
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Kommunestyresaker i 2014
Politiske saker behandlet av kommunestyret i 2014 (Interpellasjon og referatsaker ikke tatt med)
Sakstittel
1
Politiske saker
Reguleringsplan Sjøhaugen boligfelt - klage på
kommunestyrets godkjenningsvedtak i sak PS
76/13 i møte 28.11.2013
2
Stedsutviklingsprosjektet for Rørvik - Veileder for
framtidige planprosesser og reguleringsplan for
Presthaugen og Barnehagetomta.
3
Utvidelse av varamedlemslisten i hovedutvalgene
jfr. K-sak 54/13.
Vedtak:
Kommunestyret vedtar:
Klage fra Ivan Kjetil Sørø datert 28.12.2013, Per Arne
Hellesø og Sissel M. Bondø datert 27.12.2013, Marit Helen
Sørø Lundseng og Per Olav Lundseng datert 26.12.2013,
Trond Knoff datert 20.12.2013 og Guttorm Brevik datert
21.12.2013 vedrørende kommunestyrets vedtak i sak PS
76/13 i møte 28.11.2014 – godkjenning av reguleringsplan
Sjøhaugen boligfelt, tas ikke til følge. Klagene inneholder
ingen nye opplysninger av betydning for saken som skulle
tilsi omgjøring av vedtaket. Kommunestyret opprettholder
sitt vedtak i sak PS 76/13, men utelater tilleggspunktet om at:
Kommunestyret forutsetter at det før utbygging inngås
forhandlinger mellom Statens vegvesen, Vikna kommune,
utbygger og berørte oppsittere langs fylkesvei 770 om
praktiske justeringer vedr. avkjørsler, støydemping etc.
Endelig vedtak:
Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl) § 12-12, vedtas
privat forslag til detaljreguleringsplan, jf. pbl §§ 12-3 og 1211, for Sjøhaugen, med de endringer som er beskrevet i sak
PS 67/13 i Hovedutvalg for plan og utvikling i møte
18.09.2013. Endringer er tatt inn i plankart,
planbestemmelser og planbeskrivelse datert 24.09.2013. Er
bygge- og anleggstiltak som hjemles i plan fremmet med
bakgrunn i privat reguleringsforslag etter § 12-11, ikke satt i
gang senest fem år etter vedtak av planen, kan tillatelsen til
gjennomføring av planen ikke gis uten nytt planvedtak.
Etter søknad fra tiltakshaveren kan planvedtaket forlenges
med inntil to år av gangen. Der det innenfor fristen på fem år
med eventuell(e) forlengelse(r) er gitt rammetillatelse for et
tiltak, gjelder fristen på tre år etter § 21-9 for tiltaket.
Saken oversendes til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag til
behandling.
Kommunestyret vedtar:
Kommunestyret tar saken til foreløpig orientering, og
avventer behandling i utvalgene før
endelig vedtak fattes.
Kommunestyret vedtar:
Varamedlemslistene for hovedutvalgene utvides med
følgende medlemmer:
Varamedlemmer til Hovedutvalg for Plan og Utvikling:
Arne Johan Sørvik Ap
Harald Holm
Ap
Sigurd Sund
Frp
Siw Buvarp Lauritzen
Sp
Volker Hempelmann
SV
Henning Holm
V
Magny G. Blikø V
Varamedlemmer til Hovedutvalg for Oppvekst:
Merethe Lervåg SV
Halvor Prestvik
Ap
ÅRSMELDING 2014
-
55 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst Oddvar Bakke
Sol Ribe
Linn J. Ofstad
Ivar Grindvik
Frp
Sp
V
V
Varamedlemmer til Hovedutvalg for Helse- og omsorg:
Barbro Gravseth Ap
Rita Bondø
Ap
Harald Holand
Frp
Joar Sæternes
Sp
Gry Wicklund
SV
Ivar Grindvik
V
Maritha Lindseth V
Gaute Horseng
V
4
Årsrapport Kystgruppen 2013
5
Regionalt fond 2013 - årsmelding
6
Kjell Asbjørn Emilsen - Søknad fra fritak i vervet
som meddommer i Namdal Tingrett.
7
Jane H. Williksen - Søknad om fritak fra politiske
verv.
ÅRSMELDING 2014
Varamedlemmer til Hovedutvalg for Næring, miljø og
kultur:
Yngve Rosenvinge Ap
Ann Elin Storvold Ap
Tor Aune
Sp
Irene Høvik
SV
Per Johan Rauø
V
Gøril Rasmussen V
Kommunestyret vedtar:
Kommunestyret tar Årsmelding 2013 fra Kystgruppen til
orientering.
Kommunestyret vedtar:
Kommunestyret tar årsmeldingen for ”Regionalt fond Ytre
Namdal 2013” til orientering. Kommunestyret ber om at det
utarbeides en rapport, med formål å se om midlene over en
5-årsperiode har gitt arbeidsplasser. Kystgruppen, under
forutsetning av likelydende vedtak i kommunene Leka og
Nærøy, bes om å få arbeidet gjennomført på vegne av de tre
kommunene i Ytre Namdal.
Kommunestyret vedtar:
Kommunestyret viser til søknad datert 08.01.2014 fra Kjell
Asbjørn Emilsen om fritak fra vervet som meddommer i
Namdal Tingrett. 1. Fritak som meddommer i Namdal
Tingrett for perioden fram til 31.12.2016 innvilges.
2. Som ny meddommer til Namdal Tingrett for utvalg av
menn velges: Harald Holand
Kommunestyre vedtar:
1. Søknad fra Jane H. Williksen av 20.12.2013 om
fritak fra følgende politiske verv i Vikna kommune
ut inneværende kommunestyreperiode
innvilges:Medlem i hovedutvalg for helse- og
omsorg.
2. Kommunestyret har ved avgjørelsen vurdert
søknaden fra Jane H. Williksen opp mot
estemmelsen i kommunelovens §15.2 og finner her
at lovlig fritaksgrunn foreligger. Dette med
bakgrunn i at Williksen har flyttet fra kommunen
pga. arbeidsmessige forhold, noe som medfører at
det vil gjøre det ekstra byrdefullt å oppfylle de
plikter vervene medfører.
3. Valg av ny representant i hovedutvalg for helse- og
omsorg ut inneværende kommunestyreperiode:
Knut Åge Rauø velges som ny representant i Hovedutvalg
for helse- og omsorg.
-
56 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst 8
Vikna kommune - Retaksering av
eiendomsskattegrunnlag i 2014/2015 - Antagelse
av tilbyder. Revidert kostnadsoverslag og
finansiering.
9
Nye eiendomsskattevedtekter for Vikna kommune
10
Nytt dekke på kunstgressbanen i Rørvik. Søknad
fra Rørvik Idrettslag om garanti for lån og bidrag
til dekning av amortiseringskostnadene.
ÅRSMELDING 2014
Kommunestyret vedtar:
Etter gjennomføring av åpen anbudskonkurranse, for kjøp av
tjeneste for retaksering av eiendomsskattegrunnlag i Vikna
kommune i 2014/15, er det mottatt tilbud fra fire tilbydere
innen fristens utløp som var 08.01.2014 kl. 12.00. Tilbyder
nr. 1, firma Jeessaa AS, Lægdene 12, 5096 Bergen, har etter
tildelingskriteriene høyest poengsum, vurdert opp mot pris,
gjennomføringsevne og kompetanse - jfr. saksopplysninger
og vurderinger i vedlegg 3. Tilbudet tilfredsstiller krav i
revidert tilbudsgrunnlag datert 12.12.2013.
Tilbud datert 02.01.2014 fra firma Jeessaa AS på, på kr
1.819.810,- eks mva antas. Det sendes ut orientering til
tilbyderne med karensperiode på 10 kalenderdager.
I karensperioden har forbigåtte leverandører anledning til å
klage til oppdragsgiver, klage til KOFA eller begjære
midlertidig forføyning ved domstolene (jfr. veileder til
reglene om offentlige anskaffelser fra Fornyings- og
administrasjonsdepartementet).
Etter forskrift om offentlige anskaffelser § 13-3 fjerde ledd
kan oppdragsgiver, helt til kontrakt er inngått, endre
avgjørelsen om tildeling av kontrakt, dersom avgjørelsen er i
strid med tildelingskriteriene. Dette innebærer at
leverandøren som i utgangspunktet ble tildelt kontrakten ikke
har noe rettslig krav på å få kontrakten før den er
undertegnet.
Etter karensperiodens utløp gis rådmannen fullmakt til å
gjennomføre kontraktsforhandlinger med firma Jeessaa AS,
forutsatt at det ikke er innkommet klager i løpet av
karensperioden.
Kommunestyret tar formannskapets vedtak i punktene over
til orientering. Kommunestyret viser til sine vedtak i sakene
nr. 25/13 og 31/13.
Kostnadsrammen for prosjektet ”Eiendomsskatt-retaksering”
forhøyes til 2,4 mill kr. Manglende finansiering kr 400.000
dekkes ved bruk av udisponert årsresultat 2012. Budsjett
2014 reguleres i hht til dette.
Kommunestyret vedtar:
Kommunestyret vedtar forslag til nye
iendomsskattevedtekter datert 19.12.2013. Eiendommer som
fritas for eiendomsskatt er som tidligere i hht.
eiendomskattelovens §§ 5 og 7 framgår av vedlegg 7. Det gis
ikke fritak for eiendommer på Sør-Gjæslingan etter
eiendomsskatteloven § 7 b) og på Nordøyan etter
eiendomsskatteloven §§ 7 b) og 7 d), jfr oversikter i vedlegg
4 og 5.
Kommunestyret vedtar:
1. Vikna kommunestyre vedtar å stille kommunal
garanti (simpel kausjon) for lån på inntil 1,25
mill.kr som RIL Anlegg AS tar opp i bank til
finansiering av nytt dekke på kunstgressbanen i
Rørvik. Det vises til søknad datert 09.01.2014 fra
RIL Anlegg AS. Garantien gjelder inntil lånet er
nedbetalt, likevel ikke lenger enn 10 år. Videre
reduseres garantien i takt med nedbetalingen av
lånet. Et eventuelt erstatningsbeløp, jfr.
rådmannens saksframlegg, skal avkortet benyttes
til nedbetaling av lånet på 1,25 mill.kr.
2. Kommunestyres vedtak om garanti oversendes
Fylkesmannen i godkjenning. 3. Kommunestyret
vedtar å betale et årlig beløp på inntil kr 110.000
for leie av kunstgressbanen til å dekke kommunens
-
57 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
11
Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Vikna
kommune
12
Innføring av renovasjon fra fritidsbebyggelse i
Vikna kommune
13
Vikna eldreråd - Årsmelding 2013
14
Vikna kommune - Kontrollutvalget - Årsrapport
for 2013
Skatteoppkrevern i Vikna - Årsrapport for 2013
15
16
Årsrapport for 2013 - Barneverntjenesten i Ytre
Namdal
17
Sluttrapport - PREMIS – Vikna kommune
18
Reiselivsstrategi for Ytre Namdal - vedtatt av
styret i NYN
ÅRSMELDING 2014
behov bl.a. innen skole- og barnehagesektoren, i
maksimum 10 år. Erstatningsbeløp som nevnt i
pkt. 1,tredje avsnitt i vedtaket reduserer den årlige
leien forholdsmessig. 4. Inndekning av leien i 2014
kommer kommunestyret tilbake til ved
hovedreguleringen av budsjettet i juni måned.
Det inngås leieavtale mellom RIL og Vikna kommune som
omhandler de forholdene som framgår av dette vedtaket.
Formannskapet gis fullmakt til å godkjenne avtalen.
Kommunestyret vedtar:
1. Folkevalgte i Vikna kommune som fyller kravene
for innmelding i pensjonsordning skal fra
1.01.2014 opptjene sine pensjonsrettigheter i KLPs
ordinære tjenestepensjonsordning.
En folkevalgt oppfyller innmeldingskravet til
ensjonsordningen når hun/han har en godtgjørelse som
tilsvarer minimum 1/3 av en full godtgjørelse (33,33 %
stilling). 3. Folkevalgte tilmeldes ordningen med tilsvarende
egenandel (2 %) som øvrig ansatte.
Kommunestyret vedtar
Med hjemmel i Lov om vern mot forurensning og om avfall
(forurensningsloven) av 1. mars 1981 nr. 6, § 30 og § 34
vedtar kommunestyret:
1. Vikna kommune innfører hytterenovasjon fra
1.07.2014.
2. Årsgebyr for hytterenovasjon fastsettes til kr 700,+ mva med en reduksjon på kroner 200,- for
eiendommer som ligger mer enn 2,5 kilometer fra
vei eller er avhengig av båtforbindelse. Innkreving
skjer over fire terminer i året.
I 2014 innkreves halvt årsgebyr.
Kommunestyret godkjenner framlagte forslag til årsmelding
for 2013 for Vikna eldreråd.
Kommunestyret tar Kontrollutvalgets årsrapport for 2013 til
orientering.
Vikna kommunestyre tar årsrapporten for 2013 fra
skatteoppkreveren i Vikna, og kontrollrapporten for 2013 fra
Skatteetaten, Skatt Midt-Norge til orientering.
Hovedutvalg for Helse- og omsorg rår til slikt vedtak av
formannskapet:
Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret:
1. Årsrapport for barneverntjenesten i Ytre Namdal,
inkludert plan for 2014, tas til etterretning.
Kommunestyret ber om at ansvaret for å føre tilsyn med
fosterbarn tillegges den interkommunale barneverntjenesten.
1. Kommunestyret tar rapporten av 07.12.2013 om
Premis til orientering.
Kommunestyret anbefaler en videreføring i hht forslaget i
rapporten. Midler til drift av tiltakene må innarbeides i
forbindelse med årsbudsjett/eventuelt som
budsjettregulering.
Kommunestyret vedtar:
1. Reiselivsstrategi for Ytre Namdal vedtatt av styret
for Nyskaping og utvikling Ytre Namdal (NYN)
18.12.2013 tas til orientering.
2. Det forutsettes at NYN koordinerer og finansierer
en vesentlig del av kommunenes andel i
etableringen av lokalt turistkontor og oppfølging
av strategiene på vegne av og i samarbeid med
kommunene. Rådmannen bes framlegge konkret
sak når NYN har framskaffet opplysninger om de
-
58 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
19
Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS strategi for videreføring etter endt prosjektperiode
20
Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag
2014 - økt rammeoverføring til omstillingsarbeid
21
Etablering av kommunal øyeblikkelig hjelp
døgntilbud
ÅRSMELDING 2014
økonomiske forpliktelsene kommunene får
gjennom etablering av et lokalt turistkontor og
øvrig deltakelse i oppfølging av strategiene.
For øvrig vil de årlige kommunebudsjettene være
bestemmende for muligheten til gjennomføring av de ulike
tiltakene i reiselivsstrategien som krever økonomiske bidrag
fra kommunen.
Det bør etableres en ny samordnet enhet for næringsutvikling
i Ytre Namdal. Enheten må i størst mulig grad videreføre
funksjoner, kunnskap og arbeidsmetoder
for næringsutvikling som i dag utføres av NYN.

Kommunene må sørge for basisfinansiering av en
slik samlet utviklingsenhet.

Næringslivet må bidra til finansiering av
driftsoppgaver gjennom kjøp av tjenester. Det bør
vurderes om næringslivet skal gis anledning til å
delta på eiersiden i samlet enhet.

Forvaltningen av regionale næringsfondsmidler
videreføres som i dag (Kystgruppen).

Kommunene skal ivareta tilretteleggingsoppgaver
som plan, infrastruktur mv. og inneha
førstelinjetjenesten.

Formannskapet forutsetter at en ny enhet etableres
under Namdalshagen og med et eget styre for Ytre
Namdal. Det nye styret bør få i mandat til å
ansettemedarbeidere til den nye enheten.

Formannskapet ønsker at det etableres en felles
næringsforening for Ytre Namdal, for å ivareta
funksjonen som det næringspolitiske talerøret for
næringslivet i regionen.
Det utarbeides en Strategisk næringsplan for Ytre Namdal,
som skal danne grunnlaget for
Kommunestyret vedtar:
1. Under forutsetning av likelydende vedtak i Nærøy
kommune, tilleggsbevilger Vikna kommunestyre
kr 100 000,- til omstillingsarbeidet i Ytre Namdal
for 2014. En forutsetter videre at Leka bidrar med
kr 50 000,-.
2. Det forutsettes at de økte rammeoverføringene
blant annet brukes til å etablere felles turistkontor
og til oppfølging av strategiene slik de
framkommer i dokumentet Reiselivsstrategi for
Ytre Namdal.
Tilleggsbevilgingen i pkt 1 bes rådmannen foreslå
inndekning for i forbindelse med hovedreguleringen av
kommunebudsjettet i juni måned f.k.
Kommunestyret vedtar:

Kommunestyret slutter seg til den framforhandlede
særavtalen med Helse Nord- Trøndelag om
etablering av kommunal øyeblikkelig hjelp
døgntilbud.

Kommunestyret er kjent med at det innen 1. mars
2014 ble sendt en søknad til Helsedirektoratet om
tilskudd til å etablere øyeblikkelig hjelp
døgntilbud.
Forutsatt at søknaden blir innvilget, tas det sikte på å starte
opp øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra 1. mai 2014 i henhold
til samarbeidsmodellen beskrevet i særavtalen.
-
59 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst 22
Fastsetting av tilskudd til drift av ikke-kommunale
barnehager i 2014.
23
Valg av ny meddommer - Utvalg av menn Namdal tingrett.
24
Nærøy og Vikna Fellesvassverk - Revisjon av
vedtekter
25
Rørvik barnehagetomt - avklaring vedrørende
framtidig bruk
26
Statsrealskolebygget: Mulig bruk til allmennyttige
formål
Rørvik-hallen. Oppgradering - forberedende
behandling.
32/14 Statsrealskolebygget: Mulig bruk til
allmennyttige formål
27
28
ÅRSMELDING 2014
1.
Forskriften om likeverdig behandling ved tildeling
av offentlige tilskudd pålegger kommunene å
utarbeide satsene til drift og kapital i forbindelse
med kommunens årsbudsjett og endelig fastsette
disse innen 1. februar i tilskuddsåret. Budsjetterte
satser for 2014 ble vedtatt av formannskapet i møte
17.12.2013 i PS 144/13 etter kommunestyrets
fullmakt. Vikna kommune vedtar følgende forslag
til endelige satser for tilskudd til drift- og
administrasjon (driftstilskudd) for 2014:

Heltidsplass 0-2 år kr 202 530.

Heltidsplass 3-6 år kr 99 537.
2. Beregningen bygger på følgende forutsetninger:

Kommunebudsjettet for 2014.

Antall barn (aldersfordelt) i kommunale
barnehager jamfør telling 15. desember 2013.

Beregningene av foreldrebetaling i forslag til
tilskuddsatser bygger på antall barn i
kommunale barnehager, jamfør telling per 15.
desember 2013.

Sats for foreldrebetaling er lagt inn med kr 2
405,-, jamfør endring i statsbudsjettet for
2014.

Kostpenger/ foreldrebetaling for matpakkefri
barnehage er lagt inn med kr 250 pr mnd.
3. Barnehagene mottar individuelt tilskudd på 100 %
av de kommunale satsene.
4. Kapitaltilskuddet for 2014 settes lik nasjonal sats
for 2014 jamfør PS 24/11.
Det skal gjennomføres samtidig telling av barn i kommunale
og ikke-kommunale barnehager på følgende datoer i 2014:
1.mars, 1.august og 1.oktober. I tillegg kommer telling i regi
av BASIL 15.desember.
Kommunestyret vedtar:
Arne Johan Sørvik velges som ny meddommer til Namdal
Tingrett - utvalg av menn.
Kommunestyret vedtar:
Kommunestyret godkjenner styrets forslag til endring av §
4.4 i vedtektene for Nærøy og Vikna fellesvassverk, jfr.
styrets behandling i møte 18.12.13, sak 34/2013.
Kommunestyret vedtar:
1. Bygget til tidligere Rørvik barnehage kan stilles til
disposisjon for/ leies ut til ungdomsklubb og
Mental Helse Nærøy og Vikna fram til utbygging
av tomta i henhold til ny reguleringsplan
iverksettes.
2. Andre henvendelser knyttet til bruken av bygget til
Rørvik barnehage, tas med i vurderingen som
gjøres i forhold til framtidig bruk av
Statsrealskolebygget.
Rådmannen utarbeider forslag til leiekontrakt mellom
kommunen og Mental Helse hvor blant annet leietid tas inn.
Leiekontrakten godkjennes av formannskapet.
Saken vedtatt utsatt.
Saken vedtatt utsatt.
Kommunestyret vedtar:
Statsrealskoletomta innarbeides i det pågående
reguleringsplanarbeidet for Presthaugen.
-
60 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst 29
Rørvik-hallen. Oppgradering - forberedende
behandling.
ÅRSMELDING 2014
1.
Kommunestyret tar arbeidet med oppgradering av
Rørvikhallen og vurdering av Palasset som
framtidig ungdomshus, slik det framgår av
rådmannens saksframlegg til orientering.
2. Kommunestyret gir følgende innspill til det videre
arbeidet (med særlig vekt påomfang og kostnad):
Av hensyn til hygieniske forhold, privat dusjing i
forhold til etniske krav ogtrygghet i forhold til
verdisaker brukerne har med seg i hallen, så må det
foretas en snarlig oppgradering og vedlikehold av
garderober, dusjer og sanitæranlegg. Dette må
gjøres uavhengig av framtidig påbygging av
Rørvikhallen. Oppbevaringsskapfor
verdigjenstander må kjøpes inn. Disse tiltakene må
innarbeides i investeringsbudsjettet for 2015.
Det må gjennomføres en grundig prosess når det gjelder å få
kartlagt framtidige arealbehov idrettslaget har når det gjelder
utøvelsen av de idrettene laget har i sin aktivitet.
Det må også gjennomføres en grundig prosess med andre lag
og foreninger og med elevrådet/ ungdomsrådet når det
gjelder hvilke lokalitetsbehov disse har. Det må utredes om
lokaliteter til ungdomsklubb eller "et mangfoldshus", kan
leies av private eiendomsaktører i Rørvik.
3. Nedsatt arbeidsgruppe, jfr. k.sak. nr 108/11,
erstattes av en referansegruppe som bistår
rådmannen i det videre arbeidet med kartlegging
og gjennomføring av prosjektet.
Referansegruppen settes sammen slik:

Teknisk etat: Erik Jakobsen, leder

Rådmannen: Dag Roar Opdal,
sekretær

Leder i hovedutvalg for næring,
miljø og kultur: Ivar Grindvik

Representant fra YNVS: (oppnevnes
av skolen)

Representant fra Rørvik skole:
(oppnevnes av skolen)

Representant fra Rørvik idrettslag:
(oppnevnes av idrettslaget)

Representant fra Ungdomsrådet:
(velges av rådet)

Representant fra næringslivet:
Vibeke Bondø

Representant for andre lag og
foreninger: Barbroteateret
(oppnevnes av laget)
Videre skal Rådet for likestilling av funksjonshemmede
involveres i prosjektet ihht. gjeldende regelverk.
Kommunestyret har som intensjon at prosjektet
Rørvikhallen/ ungdomsklubb ("mangfoldshus")
gjennomføres i perioden 2015 - 2017. Kommunestyret vil i
budsjett/ økonomiplanen 2015-2018 innarbeide konkrete
bevilgninger. Rådmannen bes i det videre arbeidet med
prosjektet legge til grunn at andelen av finansieringen som
vil belaste kommunens driftsbudsjett ikke bør overskride 30
mill. kr. Frist for utredningsarbeidet settes til 1. oktober
2014.
-
61 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst 30
Vikna kommunes årsregnskap 2013.
31
Vikna kommune. Årsmelding 2013.
32
Budsjettendring - investeringsprosjekt i 2014 (med
oppstart i 2013)
33
Tilskudd til ikke-kommunale barnehager.
Fastsetting av satser etter årsavregning 2013.
34
Fastsetting av tilskudd til drift av ikke-kommunale
barnehager i 2014 - Ny beregning.
ÅRSMELDING 2014
Kommunestyret vedtar:
1. Det framlagte kommuneregnskapet med et resultat
i balanse (kroner 0), fastsettes som Vikna
kommunes årsregnskap for 2013.
2. Kontrollutvalgets vedtak i sak nr. 4/14 tas til
etterretning.
Årsberetningen for 2013 vedtas.
Kommunestyret vedtar:
Kommunestyret godkjenner rådmannens årsmelding for
2013.
Kommunestyret vedtar:
1. Bruk av lånemidler i forhold til påbegynte prosjekt
fra tidligere år på inntil kr 13.239.521,- vedtas.
Rammen for prosjektene er uendret i forhold til
opprinnelig vedtak.
Budsjettet 2014 endres i samsvar med vedlagte
reguleringsskjema datert 06.05.2014.
Kommunestyret vedtar:
1. På grunnlag av årsavregning etter avlagt
kommuneregnskap 2013, etterjusteres satsene for
tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene.
Satsene blir som følger:

Kr 183 200 for en heltidsplass 0 – 2 år

Kr 90 386 for en heltidsplass 3 – 6 år
Beregningen viser at det er utbetalt totalt kr 12.179,- for mye
i tilskudd til likeverdig behandling for ikke-kommune
barnehager i 2013. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak
vil det bli fattet enkeltvedtak for den enkelte ikkekommunale
barnehage for håndtering av tilbakebetalingskrav/
erutbetaling jfr. forskriftens § 8 og § 10.
Kommunestyret vedtar:
1. Kommunestyrets vedtak i PS 24/14 oppheves.
2. Vikna kommune vedtar følgende forslag til
endelige satser for tilskudd til drift og
administrasjon (driftstilskudd) for 2014:

Heltidsplass 0-2 år kr 205 302.

Heltidsplass 3-6 år kr 101 076.
3. Beregningen bygger på følgende forutsetninger:

Kommunebudsjettet for 2014.

Antall barn (aldersfordelt) i kommunale
barnehager jamfør telling 15. desember 2013.

Beregningene av foreldrebetaling i forslag til
tilskuddsatser bygger på antall barn i
kommunale barnehager, jamfør telling per 15.
desember 2013.

Sats for foreldrebetaling er lagt inn med kr 2
405,-, jamfør endring i statsbudsjettet for
2014.

Kostpenger/ foreldrebetaling for matpakkefri
barnehage er lagt inn med kr 250 pr mnd.
4. Barnehagene mottar individuelt tilskudd på 100 %
av de kommunale satsene.
5. Kapitaltilskuddet for 2014 settes lik nasjonal sats
for 2014, jamfør PS 24/11.
Det skal gjennomføres samtidig telling av barn i kommunale
og ikkekommunale barnehager på følgende datoer i 2014:
1.mars, 1.august og 1.oktober. I tillegg kommer telling i regi
av BASIL 15.desember.
-
62 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst 35
Arealbehovet ved Rørvik skole - midlertidig
løsning. Finansiering.
36
Opphevelse av tidligere vedtak om utarbeiding av
ny reguleringsplan for Sør-Gjæslingan
37
Joar Sæternes - Søknad om fritak fra politiske
verv.
38
Nye Rørvik kirke - Statusrapport per mai 2014.
ÅRSMELDING 2014
Kommunestyret vedtar:
1. Kommunestyret vedtar å løse rombehovet ved
Rørvik skole innenfor en økonomisk ramme på 3,8
mill. kr, ekskl. mva.
2. Rombehovet løses ved kjøp av 9 moduler/ brakker
med totalt 6 undervisningsrom. Det forutsettes at
denne løsningen vil avhjelpe rombehovet
ved skolen til en permanent løsning er på plass. Det vises her
til prosjektet ”Grunnskolen i Vikna mot 2020”.
3. Rådmannen gis fullmakt til å foreta et samlet
låneopptak på inntil 3,8 mill. kr til finansiering av
prosjektet.
Kommunebudsjettet 2014 reguleres i samsvar med vedlagte
skjema datert 22. mai 2014 fra rådmannen.
Kommunestyret vedtar:
Kommunestyrets vedtak i sak nr. PS 15/12 - i møte
16.02.2012, oppheves. Foreliggende/- og eventuelt nye
byggesaker der det er behov for dispensasjon fra
Fredningsforskrift for Sør-Gjæslingan, fastsatt ved kongelig
resolusjon av 1. oktober 2010, og dispensasjon fra
Reguleringsplan Sør-Gjæslingan vedtatt 07.09.1994, tas opp
til behandling i Hovedutvalg for plan og utvikling, i
samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune og andre
høringsinstanser.
Kommunestyret avventer med å ta stilling til om
Reguleringsplan Sør-Gjæslingan skal oppheves, inntil man
har høstet erfaring med praktisering av fredningsforskriften
og den nye forvaltningsplanen (som er under utarbeidelse).
Dersom det blir aktuelt å oppheve reguleringsplanen, tas
dette opp som egen sak.
Kommunestyret vedtar:
1. Søknad fra Joar Sæternes av 21.03.2014 om fritak
fra følgende politiske verv i Vikna kommune ut
inneværende kommunestyreperiode innvilges:

varamedlem til kommunestyret for Senterpartiet.

Varamedlem i hovedutvalg for næring, miljø og
kultur.
2. Kommunestyret har ved avgjørelsen vurdert
søknaden fra Joar Sæternes opp mot bestemmelsen
i kommunelovens §15.2 og finner her at lovlig
fritaksgrunn foreligger.
3. Valg av nytt varamedlem til kommunestyret ut
inneværende kommunestyreperiode:
Lars Kirkeby-Garstad, valgt som 11. kandidat for
Senterpartiet i hht. valgoppgjøret i 2011, trer inn
som varamedlem i kommunestyret. (Carsten Dahle
valgt som 10. kandidat for Senterpartiet i hht.
valgoppgjøret i 2011 er ikke lenger folkeregistrert i
Vikna kommune).
Valgte varamedlemmer rykker opp i den
rekkefølgen de er valgt.
4. Valg av ny representant i hovedutvalg for næring,
miljø og kultur ut inneværende
kommunestyreperiode:
Tor Aune velges som ny vararepresentant i
hovedutvalg for næring, miljø og kultur.
Orientering fra byggekomiteen v/ Lars Halvar Nilssen.
Det ble åpnet for spørsmål og kommentarer fra
kommunestyret. Sak vedrørende økonomisk ramme og
romprogram for Nye Rørvik kirke legges fram til politisk
behandling i kommunestyrets møte 18. juni 2014.
-
63 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst 39
Kommunebudsjettet 2014. Regnskapsrapport per
31.03. med regulering.
40
Rørvik kirke. Status i arbeidet med utgangspunkt i
k. sak nr. 57/13.
41
Budsjett og Økonomiplan 2015-2018.
Forberedende behandling i kommunestyret.
42
Utviklingsmål for skolene i Vikna 2014/15 Grunnlag for arbeidstidsavtaler.
43
Intensjonsavtale for det 13-årige læringsløpet statusrapport skoleåret 2013/14.
44
Kvalitets- og utviklingsrapport for grunnskolen i
Vikna kommune 2014.
ÅRSMELDING 2014
Kommunestyret vedtar:
1. Regnskapsrapport per 31.03.2014 tas til
etterretning.
2. Driftsbudsjettet 2014 reguleres i samsvar med
vedlagte skjema datert 28.05.2014.
For øvrig tar kommunestyret rådmannens orientering i
saksframlegget om budsjettsituasjonen per 31. mai til
orientering.
Kommunestyret vedtar:
Kommunestyret forutsetter at byggekomiteen utarbeider
alternative rom- og funksjonsprogram relatert til:
1. vedtatte totale økonomiske ramme i sak 9/ og
57/13
2. og/eller estimert anbudssum

Kommunestyret vedtar følgende
sammensetning av byggekomite i
gjennomføringsfasen:

Ordfører Reinert Eidshaug, leder

Leder Vikna Kirkelig fellesråd: Lars Halvar
Nilssen, nestleder

Teknisk sjef Anton Bævre

Kommunestyrets representant i Fellesrådet:
Harald Holand

1 medlem med bygningsfaglig kompetanse
(oppnevnes av Formannskapet)
Alle medlemmer med tale og stemmerett.
I tillegg tiltrer kommunestyret at bygningsteknisk inspektør/
faglig person til byggherreombud kan tiltre byggekomiteen
uten tale og stemmerett. Kommunestyret er videre innforstått
med at byggekomiteens sammensetning og mandat
ikke er behandlet av Vikna kirkelige Fellesråd.

Byggherreombud: Kommunestyret ser at dette er
ivaretatt på en forsvarlig måte og tar dette til
orientering
Livssynsnøytralt sermonirom. Kommunestyret tar dette til
orientering og ser at en slik funksjon ikke er forenelig med
de kirkelige handlinger i dette bygget.
Kommunestyret vedtar:
Alle forslagene og innspillene (skiftelige og muntlige)
oversendes rådmannen som tar de med seg i det videre
arbeidet med Budsjett 2015 og Økonomiplanen 2015-2018.
Kommunestyret vedtar:
1. Vedlagte utviklingsmål for grunnskolene i Vikna
for skoleåret 2014/15 vedtas som framlagt.
2. Utviklingsmålene skal danne grunnlaget for
utformingen av lokale arbeidstidsavtaler for
undervisningspersonalet ved den enkelte skole.
3. Tiltak må tilpasses skolenes økonomiske rammer.
2. Rådmannens tilbakemelding på oppfølging av
vedtatte utviklingsmål for skoleåret 2013/14 tas til
orientering.
Kommunestyret vedtar:
3. Kommunestyret tar rådmannens statusrapport for
arbeidet med det 13-årige læringsløpet i skoleåret
2013/2014 til orientering.
Kommunestyret vedtar:
Kommunestyret tar ”Kvalitets- og utviklingsrapport for
grunnskolen i Vikna kommune 2014” til orientering.
-
64 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst 45
Interkommunal arealplan i sjø Ytre Namdal oppstart av forstudie
46
Austafjord mølle - kommunalt bidrag til etablering
av vann og avløp. Oppfølging av vedtak i f. sak nr.
136/01.
47
Bjørn Ola Holm - Søknad om fritak fra verv som
fast medlem i formannskapet.
48
Forvaltningsplan for Sør-Gjæslingan kulturmiljø
49
Nyskapning og Utvikling i Ytre Namdal IKS
(NYN) Årsraport 2013.
50
Museet Midt IKS - Årsberetning og Årsregnskap
for 2013.
ÅRSMELDING 2014
Kommunestyret vedtar:

Vikna kommunestyre er positiv til at det opprettes
en forstudie med tema – ”En felles kystsoneplan
for sjøarealene langs Namdalskysten”.

Basert på erfaringene en høster av forstudiet,
forventer kommunestyret å få framlagt saken på
nytt høsten 2014; da med en beskrivelse av et
hovedprosjekt med formål å få utarbeidet en felles
kystsoneplan.
Prosjektet er finansiert ved eksterne midler.
Kommunestyret vedtar:
1. Stiftelsen Austafjord mølle gis et tilskott på kr
120.000,- til dekning av; - tilknytningskostnader til
vann og avløp (kr 10.000 x 2 + mva = kr 25.000)
- refusjon for vann og avløp (kr 100.000 – ikke
avgiftspliktig)
2. Bevilgningen i pkt 1 finansieres av fondsmidler –
kto 2.5310.026.
3. Kommunebudsjettet 2014 reguleres i samsvar med
vedlagte reguleringsskjema datert 26.05.2014.
Kommunestyrets vedtak avløser tidligere vedtak i
formannskapet – sak nr. 136/2001.
Kommunestyret vedtar:
1. Søknad fra Bjørn Ola Holm av 11.05.2014 om
fritak fra verv som fast medlem i Vikna
formannskap fra 01.07.2014 og ut inneværende
kommunestyre- periode innvilges.
2. Kommunestyret har ved avgjørelsen vurdert
søknaden fra Bjørn Ola Holm opp mot
bestemmelsen i kommunelovens §15.2 og finner
her at lovlig fritaksgrunn foreligger. Dette med
akgrunn i at Holm pga. arbeidsmessige forhold er
mye fraværende fra kommunen, noe som medfører
at det vil gjøre det ekstra byrdefullt å oppfylle de
plikter vervene medfører.
3. Valg av nytt medlem til formannskapet og
rekkefølge på varamedlemmer fra 01.07.2014 og ut
kommunestyreperioden:
Ivar Grindvik velges som fast medlem i
formannskapet.
Eli Anne Krystad og Bjørn Ola Holm velges som
hhv. 1. og 2. varamedlem
Kommunestyret vedtar:
1. Kommunestyret tar forslag til revidert
forvaltningsplan for Sør- Gjæslingan kulturmiljø
for 2014 – 2024 til orientering.Hefte 1 i
forvaltnings- og skjøtselsplanen fra 2004
videreføres, mens den reviderte forvaltningsplanen
erstatter Hefte 2.
2. Planen inngår som en del av Vikna kommunes
planstruktur.
Kommunestyret vedtar:
Vikna kommunestyre tar Årsrapport 2013 fra Nyskaping og
utvikling i Ytre Namdal IKS (NYN) inkludert regnskap,
revisjonsberetning og handlingsplan for 2014, til
3. orientering.
Kommunestyret vedtar:

Kommunestyret tar årsberetning og årsregnskapet
for 2013 til Museet Midt IKS til orientering.
-
65 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst 51
Namdal Rehablitering IKS - Årsberetning og
årsregnskap for 2013.
52
Barneverntjenesten i Ytre Namdal - halvårsrapport
per 30.06.2014
52
Etablering av Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS godkjenning av selskapsavtale
54
Nytt helsehus / økning i sykehjemsplasser rapport fra arbeidsgruppe
55
Tilknytning til kommunalt vannverk - behandling
av søknader
56
Kjøp av eiendommen gnr. 10/109 - Høgheim i
Vikna kommune
ÅRSMELDING 2014
Kommunestyret vedtar:
Kommunestyret tar årsberetningen og årsregnskapet for 2013
for Namdal Rehabilitering IKS, til orientering
Kommunestyret vedtar:
Halvårsrapport for barneverntjenesten i Ytre Namdal per
30.06.2014, tas til etterretning

Kommunestyret gir sin tilslutning til forslaget om
oppfostringsbidrag som beskrevet i rapportens
kapittel 7
Kommunestyret vedtar:
1. Vikna kommunestyre gir sin tilslutning til
etablering av Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS og
godkjenner den framlagte selskapsavtalen.
2. Vikna kommune går inn i selskapet på de vilkår
som er angitt i selskapsavtalen.
Kommunestyret vedtar:
1. Vikna kommunestyre tar rapport fra
arbeidsgruppen av juni 2014 til orientering.
2. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å
engasjere prosjektleder i 100 % stilling i inntil 18
mnd. for å utrede/konkretisere de forhold som
rapporten /saksfremlegget presenterer. Dette som
grunnlag for endeligbehandling i kommunestyret.
Framdriftsplan forventes framlagt innen 2015.
3. Kommunestyret ønsker å delta i NHO sitt
leverandørprosjekt i prosessen frem til realisering
av nytt helsehus /flere sykehjemsplasser.
4. Kommunebudsjettet 2014 har inntatt 6 mill kr til
helsehusprosjektet. Rådmannens saksframlegg
dokumenterer et stort behov for oppgradering av
standarden ved Vikna bo- og servicesenter. På
dette grunnlag omdisponeres 0,85 mill kr (eks.
mva) av bevilgningen på 6 mill. kr til VBSS.
5. Formannskapet gis fullmakt til å nedsette en
prosjektgruppe som skalarbeide videre med en
konkretisering av prosjektet med utgangspunkt i
framlagt rapport av juni 2014. Fullmakten omfatter
også fastsetting av mandat for arbeidet.
6. Kommunestyret har som målsetting at prosjektet
kan realitetsbehandles i tilknytning til
budsjettbehandlingen 2016.
Kommunestyret ber om å få framlagt en konkret
framdriftsplan for prosjektet til godkjenning innen
01.04.2015.
Kommunestyret vedtar:
Kommunestyret vedtar følgende prioritering for 2014:
1. Steinfjorden
2. Bremneset
Kommunestyret vedtar:
1. Vikna kommunestyre viser til tilbud fra Tron Egil
Høyrem i brev av 15.05.2014 om kjøp av
eiendommen Høgheim gnr. 10, bnr. 109 i Vikna
kommune. Arealet er på 118,6 dekar – pris kr 1,50
per kvm.
2. Kommunestyret vedtar å akseptere tilbudet som gir
en kjøpesum på ca kr 180.000. I tillegg kommer
omkostninger.
3. Kjøpet finansieres ved bruk av fondsmidler – kto
2.531.0026. Kommunebudsjettet 2014 reguleres i
samsvar med vedlagte skjema datert 13.08.2014.
-
66 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst 57
Rørvik Samfunnshus. Anskaffelse av
nødstrømsaggregat. Kostnad og finansiering.
58
Medlemskap i Visit Namdal SA
59
Kommunereformen - føringer og prosess
60
Suppleringsvalg av meddommere til Namdal
Tingrett og Frostating lagmansrett
61
Lars Halvar Nilssen - Søknad om fritak fra
politiske verv i formannskapet og hovedutvalg for
plan og utvikling.
ÅRSMELDING 2014
Kommunestyret vedtar:
Kommunestyret vedtar å anskaffe nødstrømsaggregat i
Rørvik Samfunnshus innenfor en kostnadsramme på inntil
1,15 mill. kr eks mva. Prosjektet gjennomføres i samarbeid
med Samfunnshuset SA.
Finansiering: Bruk av frikjøpsmidler – kto 2.5100.110, jfr.
brev datert 28.03.2014 fra Direktoratet for
samfunnssikkerhet.
Kommunebudsjettet 2014 reguleres i samsvar med skjema
datert 1.09.2014
Kommunestyret vedtar:
1. Vikna kommunestyre følger opp vedtak i PS 57/13
i formannskapet og blir formelt medlem i Visit
Namdalen SA.
2. Beløpet på kr 3 000,- i andelsavgift og årlig
serviceavgift på kr 7 500,- tas inn i budsjettet for
2015.
Vikna kommune forplikter seg til å delta i 3 år, der det stilles
krav om å få en evalueringsrapport basert på driften i 2015
og 2016. Den vil danne grunnlag for videreføring av
medlemskapet eller ikke etter 2017.
Kommunestyret vedtar:
1. Kommunestyret anmoder Kystgruppen om å
forberede det videre arbeidet med
kommunereformen for kommunene i Ytre Namdal,
herunder utarbeide forslag til prosess, tidsplan og
øvrig beslutningsgrunnlag.
2. Bindal kommune inviteres med i prosessen dersom
de signaliserer ønske om det.
Kommunestyret vedtar:
Vikna kommunestyre vedtar følgende suppleringsvalg av
meddommere til Namdal Tingrett og Frostating lagmannsrett
for perioden fram til 31.12.2016:
1. Som ny meddommer i Namdal Tingrett – Utvalg
av menn – for perioden fram til 31.12.2016 velges
Amund Hellesø, 7900 Rørvik.
2. Som ny meddommer i Frostating lagmannsrett –
utvalg av kvinner for perioden fram til 31.12.2016
velges Linn K. Mykletun, 7900 Rørvik.
Vikna kommunestyre vedtar:
1. Søknad fra Lars Halvar Nilssen av 27.06.2014 om
fritak fra verv som fastmedlem i Vikna
formannskap og hovedutvalg for plan og utvikling
ut inneværende kommunestyreperiode, innvilges.
2. Kommunestyret har ved avgjørelsen vurdert
søknaden fra Lars Halvar Nilssen opp mot
bestemmelsen i kommunelovens §15.2 og finner
her at lovlig fritaksgrunn foreligger. Dette med
bakgrunn i at det for Nilssen av arbeidsmessige og
helsemessige forhold vil være ekstra byrdefullt å
oppfylle de plikter vervene medfører.
3. Merethe Christine Lervåg velges som fast medlem
i formannskapet. Aslaug H. Waagø velges som 1.
varamedlem.
4. Valg av ny representant i hovedutvalg for plan og
utvikling ut inneværende kommunestyreperiode:
Kari Anne Risvik Strand velges som ny
representant i hovedutvalg for plan og utvikling.
-
67 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst 62
Stedfortreder barneverntjenesten i Ytre Namdal
63
Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 Fastsetting av valgdag.
64
Kommunebudsjettet 2014. Regnskapsrapport per
31.08. med regulering.
65
Utbyggingsavtaler i Vikna kommune
ÅRSMELDING 2014
Vikna kommunestyre vedtar:
1. Ved fravær av barnevernleder Kim Andre
Vangberg gis stedfortredermyndighet, i hht Lov
om barneverntjenester av 17.07.1992
(barnevernloven). Med hjemmel i § 2-1 fjerde ledd
delegeres barnvernleder kommunens myndighet
etter loven medregnet underinstansmyndighet i
klagesaker til følgende personer i rekkefølge:
A: Beathe Lothe
B: Hildegunn Nygaard
C: Pål Sæther Eiden
2. Barnevernleder gis myndighet til å videredelegere
myndighet til stedfortreder ved behov, jfr.
opplysningene i saksframlegget fra rådmannen.
Vikna kommunestyre vedtar:
2. Vikna kommunestyre vedtar at
kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015
avholdes over 1 dag – mandag 14. september 2015
Kommunestyret vedtar:
1. Regnskapsrapport (drift og investering) per
31.08.2014 tas til orientering.
2. Driftsbudsjettet 2014 reguleres i samsvar med
vedlagte 2 stk reguleringsskjema datert
10.10.2014.
3. For øvrig tar kommunestyret rådmannens
informasjon i saksframlegget om
budsjettsituasjonen per 1.10. til orientering.
4. Formannskapet gis fullmakt til å regulere drift
Kommunestyret vedtar:
Vikna kommune ønsker å vedta krav om utbyggingsavtaler
med hjemmel i pbl § 17.2 og i samsvar med saksutredningen.
Forslaget legges ut til offentlig ettersyn i 4 uker før det
fremmes til endelig behandling i kommunestyret.
Forslaget er basert på følgende premisser:
1. I henhold til plan- og bygningsloven § 17-2 fattes det
herved vedtak om bruk av utbyggingsavtaler i Vikna
kommune.
2. Utbyggingsavtaler kan benyttes i hele kommunen.
3. Utbyggingsavtaler skal normalt benyttes for 10
boenheter eller flere.
4. Utbyggingsavtale skal normalt benyttes ved utbygging
av 10 eller flere fritidsboliger/-enheter som skal
benyttes til fritids- eller næringsformål.
5. Utbyggingsavtale skal normalt brukes når det utvikles
næringsområder større enn 5 dekar, bygges
næringsbygg større enn 500 m2 T-BRA eller
anlegg/prosjekter uansett formål på mer enn 10
millioner kroner.
6. Kommunen kan kreve fortrinnsrett til inntil 20 % av
boenhetene/boligene/tomtene til markedspris.
7. Utbyggingsavtaler kan inneholde vilkår om
gjennomføring av tiltak nedfelt i kommuneplanens
arealdel og reguleringsplan.
8. Kommunalteknisk infrastruktur skal bygges ut i
henhold til de standarder og den kapasitet kommunen
krever. Oppdatert informasjon om dette skal være
tilgjengelig på kommunens hjemmesider.
9. Utbygger skal dekke de feltinterne kostnader for
utbygging av infrastruktur, og i tillegg hele eller deler
av kostnadene for øvrig infrastruktur som må
opparbeides eller oppgraderes som følge av
-
68 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
66
Retningslinjer for salg av boligtomter i og utenfor
regulerte felt i Vikna kommune
67
Retningslinjer for håndgivelse, salg og feste av
næringsareal i Vikna kommune
68
Kråkøya - strategi for disponering og salg av areal
69
Kommunereformen - prosessplan for Ytre Namdal
og Bindal
70
VAR - Oppretting av prøveordning med teknisk
vakt.
ÅRSMELDING 2014
utbyggingen (vei, gang- og sykkelvei, parkering, vannog avløp, energi, grøntstruktur, felles byrom, gang- og
turløyper, skiløyper mv.).
10. Alle utbyggingsavtaler vedtas endelig av
kommunestyret.
Kommunestyret vedtar:
1. Vikna kommunestyre vedtar framlagte forslag til
retningslinjer for salg av boligtomter i og utenfor
regulerte felt/områder i Vikna kommune.
4. Retningslinjene trer i kraft fra dato for
kommunestyrets vedtak.
Kommunestyret vedtar:
1. Vikna kommunestyre vedtar framlagte forslag til
retningslinjer for salg og feste av næringsareal i
Vikna kommune.
2. Retningslinjene trer i kraft fra dato for
kommunestyrets vedtak.
Kommunestyret vedtar:
1. Vikna Havnevesen Rørvik Havn KF tilbys å kjøpe
sone 12, slik den framgår av områdereguleringen
for Kråkøya-Stakkskardet. Arealet er på om lag
185 dekar. Pris: 9,5 mill. kr. Vilkår for oppgjør:
4,5 mill. kr betales innen 01.01.2015. Resterende 5
mill. kr innbetales senest innen 01.01.2025 etter
nærmere avtale.
2. Sone 7, 8, 9 10 og 11 har en salgspris på kr 200,pr. m2, (2014-pris som indeksreguleres årlig).
Dette er nærings- og havneareal, ikke opparbeidet,
som er avsatt til dette formålet gjennom en
kommunal områderegulering. Vilkår for
opsjon/håndgivelse, salg, og evt. leie/feste, foregår
iht. Vikna kommunes til en hver tid gjeldende
retningslinjer for salg og feste av næringsareal.
3. For opparbeidet areal, inkludert teknisk
infrastruktur – herunder vann, avløp, veg,
bredbånd mv., gjelder prinsippet om at arealet skal
selges til kostpris med evt. påslag som fastsettes i
det enkelte tilfellet.
Sone 1 og 6 eies av Vikna kommune, men kan festes/leies ut.
Formannskapet godkjenner festekontrakt i hvert enkelt
tilfelle, herunder pris og festetid. Ved eventuelt salg av areal
i disse to sonene, skal saken framlegges kommunestyret for
avgjørelse.
Kommunestyret vedtar:
Framlagt prosessplan tas til etterretning.
Følgende innspill bes inntatt i planen:
1. Kommunestyret ber om det foretas en kartlegging
av ressurser, historisk utvikling og forventet
utvikling på grunnkretsnivå.
2. Kommunestyret ber om det foretas en vurdering av
mulige gevinster i nærmere samarbeid med
fylkeskommunen.
Kommunestyret vedtar:
1. Det etableres en prøveordning med teknisk vakt
ram til 1.10.2015. Nødvendige avtaler mellom
arbeidsgiver og arbeidstaker godkjennes av
rådmannen innenfor de økonomiske rammer som
ligger til grunn i årsbudsjettene.
2. Innen 1.10.2015 ber kommunestyret om å få
framlagt en oversikt som viser antall utrykninger
fordelt på ukedager og helg. Videre skal det sees
-
69 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
71
Etiske retningslinjer for Vikna kommune
72
Regionale idrettsanlegg - fordeling av anlegg i
Ytre Namdal
73
Rørvik kirke. Orientering om status i
byggeprosjektet per 30.10.2014.
74
Forvaltningsrevisjonsprosjekt Vikna kommunale
Boligutleie KF
75
Linn Merete Hanssen - Søknad om fritak fra verv
meddommer i Namdal Tingrett.
76
Arbeidsgiverpolitiske retningslinjer i Vikna
kommune. Revisjon.
ÅRSMELDING 2014
på om det er mulig å etablere en framtidig
vaktberedskap i fellesskap med Nærøy kommune
og Nærøy og Vikna Fellesvassverk.Evalueringen
skal danne grunnlaget for om ordningen skal gjøres
permanent.
3. Rådmannen bes undersøke muligheten for å
forhandle fram en lokal avtale mellom arbeidstaker
og arbeidsgiver om et omforent kronebeløp som
godtgjøring for deltakelse i vaktordningen.
Kommunestyret vedtar:

Saken sendes tilbake til arbeidsgruppen for videre
bearbeiding. Arbeidsgruppen utvides med Bjørn
Ola Holm (V).
Kommunestyret vedtar:
Under forutsetning av likelydende vedtak i kommunestyrene
i Leka og Nærøy vedtar Vikna kommunestyre oppstart av
arbeidet med en felles regional plan for idrettsanlegg.
Kystgruppen vil være prosjektansvarlig og styringsgruppe
for
arbeidet. Rådmannen i Vikna kommune v/Dag Roar Opdal er
sekretær i styringsgruppen. Kystgruppen vil søke NordTrøndelag fylkeskommune om midler til prosjektet
Regional idrettsanleggsplan for Ytre Namdal.
Det etableres en prosjektgruppe som består av følgende
aktører:

1 representant med vararepresentant fra hver av de
tre kommunene. Vararepresentanten innkalles til
møtene. Fra Vikna oppnevnes ass. rådmann Trine
Kvalø som fast representant, med avd.ing. Erik
Jakobsen som vara.
I tillegg oppnevnes en referansegruppe som består av 1
representant fra henholdsvis Leka idrettslag, Nærøy
idrettsråd og Rørvik idrettslag og 1 representant fra NordTrøndelag idrettskrets.
Kommunestyret vedtar:
Orientering om status i byggeprosjektet v/leder i Vikna
kirkelig Fellesråd Lars Halvar Nilssen og leder i
byggekomiteen ordfører Reinert Eidshaug tas til orientering.
Kommunestyret vedtar:
Vikna kommunestyre tar framlagte
forvaltningsrevisjonsprosjekt for Vikna kommunale
Boligutleie til orientering
Kommunestyret vedtar:
Kommunestyret viser til søknad datert 11.11.2014 fra Linn
Merete Hanssen om fritak fra vervet som meddommer i
Namdal Tingrett – utvalg for kvinner.
Med visning Domstollovens § 74 innvilges Linn Merete
Hanssen fritak fra vervet som meddommer i Namdal Tingrett
– utvalg for kvinner for perioden fram til 31.12.2016.
Som ny meddommer til Namdal Tingrett for utvalg av
kvinner velges: Tone Holsbøe.
Kommunestyret vedtar:
Kommunestyret godkjenner framlagte forslag til
”Arbeidspolitiske retningslinjer for Vikna kommune” datert
01.10.2014 med følgende endring:

Pkt. 5.2, 6. kulepunkt endres til:

Deltar aktivt i de prosesser som fører fram til
vedtak, er lojale mot de beslutninger som tas
administrativt og politisk, og tar ansvar for å
-
70 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst 77
Vikna kommune - Vedtak om ny/endret forskrift
om politivedtekt for Vikna kommune.
78
Vikna kommune - Anskaffelse av
revisjonstjeneste for perioden 01.01.2015 31.12.2017. Mulighet til forlengelse i inntil 3 år.
79
Endring av antall kommunestyre- og
formannskapsmedlemmer i Vikna kommune.
80
Kommunale barnehager i Vikna. Foreldrebetaling
2015.
gjennomføre disse.
Kommunestyret vedtar:
Med hjemmel i Politiloven – lov av 1995-08-04-53 - § 14
vedtar kommunestyret slik forskrift om politivedtekt for
Vikna kommune: Forskrift om politivedtekt for Vikna
kommune fastsatt av Vikna kommunestyre i
møte _____ med hjemmel i LOV-1995-08-04-53 Politiloven - § 14 Politivedtekten er stadfestet av
Politidirektoratet ……. og kunngjort i Norsk
lysingsblad_____ ...osv.
Kommunestyret vedtar:
Vikna kommunestyre vedtar å inngå avtale med BDO AS om
kjøp av revisjonstjenester for perioden 01.01.2015 –
31.12.2017 i henhold til tilbud datert 13.10.2014 som også
gir mulighet til forlengelse i inntil 3 år.
Kommunestyret vedtar:
Antall kommunestyremedlemmer og antall
formannskapsmedlemmer opprettholdes som i inneværende
periode. Dvs. 23 repr. i kommunestyret og 7 repr. i
formannskapet.
Kommunestyret vedtar:
1. Satsene for foreldrebetaling i kommunale barnehager i
Vikna fastsettes slik for 2015.
Foreldrebetaling 01.01.15 -30.04.15 01.05.15 – 31.12.15
Helplass – over 41 t/u kr 2 405 2 580
Halvplass – 21,25 t/u kr 1 203 kr 1 290
2.
3.
81
Vikna kommunale musikk- og kulturskole.
Foreldrebetaling 2015
82
Kommunale skolefritidsordninger i Vikna
kommune. Foreldrebetaling 2015
Tårnet barnehage og Austafjord oppvekstsenter:
Søskenmoderasjon settes til 30 % av ordinær sats for
2.barn og 50 % av ordinær sats for 3.barn i kommunale
barnehager. Det gis søskenmoderasjon også for barn
som har søsken i private barnehager, samt i SFO –
1.trinn.
Moderasjonen beregnes da på SFO-plassen
Kommunestyret vedtar:
Foreldrebetaling for Vikna kommunale musikk- og
kulturskole fastsettes slik fra 01.01.2015:

kr 2 300 per år for enkeltelever (1-3 elever)

kr 1 150 per år for grupper (over 3 elever)
Søskenmoderasjon ytes med 25 % på barn nr 2 og 50 % på
barn nr. 3.
Kommunestyret vedtar:
Foreldrebetaling for barn i kommunal skolefritidsordning
fastsettes slik fra 01.01.2015:
Rørvik skole – SFO:
Oppholdstid pr. uke
Under 8 timer
8-14 timer
14-21 timer
22-27 timer
Fra 01.01.2015
kr 1.000
kr 1.375
kr 1.925
kr 2.475
Austafjord oppvekstsenter – SFO:
Oppholdstid pr. uke
Fra 01.01.2015
Over 11 timer
kr 937,50
5-10 timer
kr 625,00
Under 5 timer
kr 312,50
Ved Rørvik skoles SFO gis et fratrekk på kr 100 pr. mnd
ÅRSMELDING 2014
-
71 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst som kompensasjon for fri leksehjelp for barn som har SFO
plass i oppsatt tid for fri leksehjelp og som er meldt på
leksehjelpordningen.
Søskenmoderasjon settes til 20 % for 2.barn og 40 % 3.barn i
kommunal skolefritidsordning.
83
Sfo - bemanning
84
Budsjett 2015 - Satser for hjemmehjelp/praktisk
bistand, trygghetsalarmer, middag og
kostabonnement
85
Vikna kommune - Lov om sosialetjenester i NAV
- Garantiramme for 2015
86
Kommunale avgifter. Gebyrfastsetting 2015
ÅRSMELDING 2014
Søskenmoderasjon gis også på tvers i barnehage og SFO
(1.trinn). Moderasjonen gis da med 30 % på SFO-plassen
(samme prosentvise reduksjon som gis for 2. barn i
barnehage).
Kommunestyret vedtar:
1.
Vedtektene for SFO i Vikna kommune - §9.
Bemanning og leiing – foreslås endret til:
Bemanningsnorm, antall voksne, i forhold til antall
barn:Inntil 15 barn pr. voksen
2.
Ved inntak av barn med spesielle behov, må
bemanning vurderes økt i samsvar med sakkyndig
vurdering.
Endringen i vedtektene gjøres gjeldende fra 1.01.15
Kommunestyret vedtar:
Kommunestyret vedtar følgende satser fra og med
01.01.2015:
1.
Satsen for egenbetaling for hjemmehjelp/praktisk
bistand fastsettes i hht tabellen under:
Inntektsgruppe
Timepris Kr. pr.
måned
For brukere med inntekt under 2 G 180,For brukere med inntekt 2 - 3 G
171,1.100,For brukere med inntekt 3 - 4 G
239,1.575,For brukere med inntekt 4 - 5 G
307,2.050,For brukere med inntekt over 5 G 375,2.690,For enkeltoppdrag i hjemmehjelpstjenesten, der bruker ikke
betaler abonnement, brukes en timesats 250,Egenandel omfatter:
Tjenester i hjemmet og praktisk bistand, samt opplæring i
dagliglivets gjøremål iht lov om kommunale helse og
omsorgstjenester §3-2 (herunder ergoterapi,
miljøarbeidertjenester og lignende).
Det betales et fast månedlig beløp (abonnement) uavhengig
av omfanget av tjenesten, likevel slik at det ikke overstiger
kommunens selvkost for tjenesten i den enkelte måned.
Beløpene er maksimalbeløp.
Vask av tøy settes til kr 200,- pr. mnd. for beboerne ved
Vikna bo- og Servicesenter. Økning fra kr 175,-.
2.
Månedsabonnement for trygghetsalarm settes til kr
150,- pr. mnd. Ingen økning fra 2014. Oppkobling
av ny trygghetsalarm – engangsavgift kr 500.
3.
Middag/kostabonnement:
Kostabonnementet ved Vikna bo- og servicesenter settes til
kr 2.700,- pr. mnd.
Økning fra kr 2.600,-.
Kommunestyret vedtar:
7. Vikna kommunestyre vedtar å fastsette
garantirammen for lån etter lov om sosiale
tjenester i NAV av 18.12.2009 til samlet kr 300
000 for 2015.
Kommunestyret vedtar:
1.
Kommunestyret vedtar med virkning fra 1.1.2015 å
øke årsgebyret for vann(abonnements- og
forbruksgebyret) med 6 % i samsvar med vedlegg i
-
72 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
87
2015 - Gebyr for byggesak, oppmåling,
seksjonering og utslipp
saken.Engangsgebyr for tilknytning og
tilleggsavgift holdes uendret, samt leie av
vannmåler.
2.
Kommunestyret vedtar med virkning fra 1.1.2015 å
øke årsgebyret for avløp(abonnements- og
forbruksgebyret) med 6 % i samsvar med vedlegg i
saken. Engangsgebyr for tilknytning og
tilleggsavgift holdes uendret.
3.
Kommunestyret vedtar med virkning fra 1.1.2015 å
øke gebyret for slamtømmingmed 3,5 % i samsvar
med vedlegg i saken.
4.
Kommunestyret vedtar med virkning fra 1.1.2015 å
øke årsgebyret for renovasjonmed 3,5 % i samsvar
med vedlegg i saken. Det foreslås ingen endring i
tilleggspris for henting av avfall ved avstand over
20 meter fra godkjent veg.
Kommunestyret vedtar med virkning fra 1.1.2015 å øke
gebyret for feiing og tilsyn med 7 % i samsvar med vedlegg i
saken.
Kommunestyret vedtar:
Gebyr etter § 33-1 i plan- og bygningsloven (2008-06-27 nr.
71) med endringer sist ved lov 2009-05-08-27, økes med 3,8
%. Gebyrregulativet endres i punktene B.3.1, B.3.3.1,
B.3.5.1 og B.3.5.2.
Gebyr etter § 32 i lov om eiendomsregistrering av 01. januar
2010 økes med 3,8 %. Det foretas mindre justeringer av
satser i pkt. C.1.1.1 og C.1.3.1, som beskrevet i
saksframlegget og i forslag til gebyrregulativ.
Gebyr etter lov om eierseksjoner av 20. mars 1997 økes med
3,8 %. Gebyr etter § 9 i forskrift av 12. april 2000 til
forurensningsloven om utslipp fra mindre avløpsanlegg (Jfr.
Forurensningsloven § 52 a) økes med 3,8 %.
88
Vikna kommunale Boligutleie KF Budsjettforslag 2015
89
Budsjetterte satser 2015 økonomisk likeverdig
behandling av ikke-kommunale barnehager.
ÅRSMELDING 2014
3. Endringene gjøres gjeldende fra 01.01.2015.
Kommunestyret vedtar:
1.
Kommunestyret i Vikna vedtar fremlagte
forslag til drifts- og kapitalbudsjett 2015
for Vikna kommunale Boligutleie KF.
2.
Styret i Vikna kommunale Boligutleie
KF gis fullmakt til kjøp og salg av
eiendommer innenfor en ramme på
kroner 5 000 000,- i 2015.
Styret i Vikna kommunale Boligutleie KF gis fullmakt til å
foreta nye låneopptak innenfor en ramme på kroner 4 000
000,- til finansiering av nye bygg og oppgradering av
eksisterende eiendomsmasse.
Kommunestyret vedtar:
1.
Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i
forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til
alminnelig ettersyn (jfr. kommuneloven § 45).
Vikna kommune vedtar følgende forslag til satser for
tilskudd til drift- og administrasjon (driftstilskudd) for 2015:

Heltidsplass 0-2 år kr 198 325,-.

Heltidsplass 3-6 år kr 97 879,-.
2.
Beregningen bygger på følgende forutsetninger:

Forslag til tilskuddssatser baserer seg på
kommuneregnskapet for 2013.

Forslag til tilskuddssatser baserer seg på antall
barn (aldersfordelt) i kommunale barnehager i
-
73 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
90
Budsjett 2015 og Økonomiplan 2015 -2018
ÅRSMELDING 2014
2013 vektet iht. kommunestyrets vedtak om
telling.

Beregningene av foreldrebetaling i forslag til
tilskuddsatser bygger på antall barn i kommunale
barnehager i 2013 vektet iht. kommunestyrets
vedtak om telling.

Sats for foreldrebetaling er lagt inn med kr 2 405,i 4 mnd og kr 2 580 i 7 mnd. (totalt 11 mnd), jfr.
”Enighet om statsbudsjettet 2015. Avtale mellom
H, Frp, V og Krf”.
3.
Barnehagene mottar individuelt tilskudd på 100 % av
de kommunale satsene. 4. Kapitaltilskuddet for 2014
settes lik nasjonal sats for 2015 - kr 9 500,-.
3. Det skal gjennomføres samtidig telling av barn i
ikke-kommunale barnehager på følgende datoer i
2015: 1.mars, 1.august og 1.oktober. I tillegg
kommer telling i regi av BASIL 15.desember.
Kommunestyret vedtar:
1.
Vikna kommunestyre vedtar rådmannens forslag til
årsbudsjett 2015 med premisser og i henhold til
budsjettskjema 1A og 1B (drift) og 2A og 2B
(investering). Betaling for kommunale tjenester i 2015
fastsettes ved egne vedtak for hvert område.
2.
Skattevedtak 2015:
a) For inntekts- og formuesskatt skal høyest tillatte skattesats
benyttes.
b) I medhold av Lov om eiendomsskatt §§ 2 og 3 skrives det
ut eiendomsskatt i hele kommunen samt sjøområder.

Den generelle skattesatsen som skal gjelde
for de skattepliktige eiendommer settes til
4,7 ‰.

I medhold av eiendomsskatteloven § 12,
bokstav a differensieres satsene ved at den
skattesats som skal gjelde (bebygde)
boligeiendommer og fritidseiendommer
settes til 2,7 ‰.

I medhold av eiendomsskatteloven § 12,
bokstav b differensieres satsene ved at
satsen for all skattepliktig, ubebygd
grunneiendom settes til 2,7 ‰.

Ved taksering og utskriving av
eiendomsskatt benytter kommunen tidligere
vedtatte skattevedtekter iht. k. sak nr. 10/14,
møte 26.02.2014.

Eiendomsskatten betales i fire terminer i
2015, hhv 20.02., 20.05., 20.08. og 20.11.
3.
Når det gjelder årsverk/stillinger i 2015 legges til
grunn det som framgår av premissene i budsjettet og
oversikten over stillingshjemlene.
4.
I medhold av kommunelovens § 50 tas opp lån på
inntil 28,4 mill.kr til investeringsformål i samsvar med
budsjettskjema 2A på side 37 i budsjettet.
Av låneopptaket gjelder inntil 4 mill. kr Startån i
Husbanken til videre utlån.
Rådmannen gis fullmakt til å fastsette endelige
lånevilkår, herunder valg av bank. Lånet tas opp som
serielån. Nedbetalingstid i hht avskrivningstid, jfr.
Finansreglementets § 7. Rådmannen gis videre
fullmakt til å gjennomføre refinansiering av lån
dersom det er behov for det.
-
74 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst 5.
91
Saretpa Energi AS. Forpliktende avtale med Vikna
kommune om veg og kai på Kråkøya.
92
Kontrollutvalget. Kjøp av kontrollutvalgets
sekretærtjeneste for perioden 1.01.2015 til
31.12.2017.
Rådmannen gis fullmakt til å ta opp likviditetslån
(kassekreditt) på inntil15 mill kr i 2015 dersom driftseller finansieringsmessige forhold skulle gjøre dette
nødvendig.
6.
Når det gjelder investeringsbudsjettet understreker
kommunestyret at ingen investeringer skal igangsettes
før 100 % finansiering er på plass/vedtatt, jfr.
økonomireglementet pkt 8.
7.
Selvkost: Vann-/avløp-/feie-/ og slamregnskapet føres
etter selvkostprinsippet, jfr. forskrift om renovasjon.
Overskudd bokføres mot selvkostfond.
Gebyrberegningen gjøres i budsjettet og
kontrollregnes i regnskapet.
Periodelengde 5 år. For byggesak og oppmåling
gjelder reglene om selvkost med andel på hhv 85 %
og 65 %.
8.
Kommunestyret vedtar å starte et arbeid med henblikk
på å redusere kommunen sine driftsutgifter i forhold
til dagens nivå. Det vises til pkt 5.1 på side 18 i
budsjettet.
Økonomiplanen 2015-2018
1. Kommunestyret vedtar driftsrammene for øvrige år
i økonomiplanperioden 2015-2018, dvs årene
2016, 2017 og 2018 som retningsgivende i
samsvar med budsjettskjema 1A og 1B på sidene
36 og 37 i budsjettet 2015/økonomiplanen 20152018.
2. Kommunestyret vedtar retningsgivende
investeringsbudsjett for økonomiplanperioden
2015 - 2018, dvs årene 2016, 2017 og 2018 slik det
framgår av budsjettskjema 2A og 2B på sidene 37
og 38 i budsjettet 2015/økonomiplanen 2015 –
2018.
Kommunestyret vedtar:

Vikna kommune forplikter seg overfor Sarepta
Energi AS til å ha veiframføringen til havne- og
industriområde sone 12 på Kråkøya klar til bruk
innen 31.12.2016.

For avtale med Sarepta Energi AS vedrørende kai
og bakareal henviser kommunestyret til Vikna
havnevesen – Rørvik Havn KF/fra 1.1.2015 NordTrøndelag Havn – Rørvik IKS som er eier av sone
12 på Kråkøya.
Kommunestyret vedtar:
Vikna kommunestyre vedtar å inngå avtale med konsulent
Hans Petter Hansvik om kjøp av sekretærtjenester til
kontrollutvalget for perioden 1.01.2015 til 31.12.2017
med mulighet til forlengelse i 2 år.
Avtalen baseres på de vilkår som framgår av tilbudet fra
Hansvik i brev av 26.11.2014.
Kommunestyrets vedtak legges fram til kontrollutvalgets
orientering.
ÅRSMELDING 2014
-
75 -
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Rein på besøk i vindmølleparken
Den gamle Svahyllveien
ÅRSMELDING 2014
-
76 -
o
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
Prosjekt «opprusting av turvei» og lyssetting av
Storvatnet, påbegynt i 2014.
Hanne Sofie Dekkerhus deltok på
«Mestringsreisen»
«Laidback» deltok i fylkesmønstringa i UKM 2014.
Arbeidet med «Den gamle Svahyllveien» igangsatt i 2014.
«Pulverheksas julebord» på biblioteket.
ÅRSMELDING 2014
I mars «priser vi skreien» under Skreifestivalen.
- Vikna kommune - Trivsel og vekst -
ÅRSMELDING 2014