Landbruksbarometeret 2015
LANDBRUKSBAROMETERET 2015 Landbruksbarometeret 2015 Norsk landbruks løpende utvikling dokumenteres i mange forskjellige former og med et sammensatt kildegrunnlag. Landbruksbarometeret ønsker å samle dette og være en presentasjon av situasjonen i næringen, som heretter vil komme hvert andre år. Her dokumenteres utviklingen i bondens forventninger, oppfatning av egen situasjon og planer framover. Videre synliggjøres omfanget av næringen. Målet er å vise fram næringens omfang og sentrale økonomiske størrelser i forhold til øvrig norsk produksjon og vise hva landbruket bidrar med i samfunnsøkonomien. Norsk jordbruk og næringsmiddelindustri blir stadig viktigere i norsk produksjonsliv med omlag 20 % av industriarbeidsplassene. Antall industriarbeidsplasser totalt synker og produksjonen flytter seg geografisk fra innlandet til kysten. Nå er det like mange sysselsatte i jordbruk og næringsmiddelindustri i Hedmark og Oppland, som i all annen industri til sammen i disse fylkene. Kjøttindustrien er den største sektoren innenfor mat industrien og sysselsetter om lag 12 000 arbeidstakere, omlag 2 000 mer enn hele fiskeriindustrien. Disse industrisektorene har også omtrent samme omsetning. Til tross for høy verdiskaping er norsk selvforsyning nede i om lag 40 prosent og Norge er blant de industriland i verden med lavest selvforsyning. Vi håper 2015 blir et godt år for norsk produksjon fra jord til bord. Oslo, april 2015 Arild Bustnes, Norges Bondelag Jan Kollsgård, Felleskjøpet Agri Anders Sigstad, Landkreditt Bank Kjell Bruvoll, Innovasjon Norge INNHOLD DEL 1 - HVA MENER BONDEN? Lønnsomhet4 Landbruksbarometeret om undersøkelsen Mye arbeid og lite fri Standarden på driftsapparatet og investeringsplaner Holdninger til å være bonde 5 6 9 11 DEL 2 - RÅVAREGRUNNLAGET Arealet14 Struktur19 Animalsk produksjon 20 Skog 25 Økologi24 DEL 3 - NÆRINGSMIDDELIDUSTRI Økonomi og inntjening 28 Del 4 - LANDBRUK I SAMFUNNET Omsetning og inntekt 32 Næringsstøtte33 Produktivitet i jordbruk, skogbruk og tilhørende industri Innovasjon og FoU 34 36 Investeringer38 Import og eksport 40 DEL 5 - NORDMENNS FORBRUK OG HELSE Forbruk i Norge Forbruksmønster og kjøpekraft i Norge 44 45 Dagligvaremarkedet46 Selvforsyning47 Situasjonene på korn Verdikjeden for mat i samfunnet 48 50 DEL 1 HVA MENER BONDEN? Hva mener bonden Bedre lønnsomhet Nær halvparten av gårdbrukerne beskriver lønnsomheten på gårdsbruket som enten ganske bra (46 prosent) eller veldig bra (2 prosent). Dette er en forbedring fra fjorårets undersøkelse, der 38 prosent svarte ganske bra og 2 prosent svarte veldig bra. Den andre halvparten oppgir i år at lønnsomheten er enten ganske dårlig (40 prosent) eller veldig dårlig (8 prosent), mot 58 prosent til sammen i fjor. Vi har tatt utgangspunkt i svarene og laget en enkel indikator der vi ser på differansen mellom de som har oppgitt «veldig bra» og «ganske bra» og de som har oppgitt «ganske dårlig» og «veldig dårlig». Undersøker vi hvordan synet på lønnsomhet er i de ulike landsdelene, finner vi store variasjoner. Best vurderer gårdbrukerne i Trøndelag og Rogaland lønnsomheten. Gårdbrukerne i NordNorge, Telemark og Agder-fylkene og på Vestlandet er derimot mer misfornøyd enn fornøyd med lønnsomheten. Det er også i disse fylkene vi finner størst arealavgang i jordbruket. Til en viss grad henger synet på lønnsomhet sammen med hvilke produksjonsretninger som dominerer i de ulike fylkene. De fleste produsentgruppene har overvekt blant de som heller i retning av at lønnsomheten er bra. De som trekker i motsatt retning Veldig bra Ganske bra Ganske dårlig Veldig dårlig Ikke sikker 60 15 36 40 30 0 -20 48 50 10 -10 3 43 36 8 10 Tabell 2. Hvordan tror du lønnsomheten på gårdsbruket ditt vil være om ett år? Tabell 1. Hvordan vil du beskrive lønnsomheten (driftsresultatet på ditt gårdsbruk i dag? 12 På spørsmål om hvordan lønnsomheten på bruket vil være om ett år, fordeler bøndene seg omtrent likt med hvordan de vurderer dagens lønnsomhet, men det er ti prosent som svarer at de ikke er sikker. Veldig bra Ganske bra Ganske dårlig Veldig dårlig Ikke sikker 2 46 40 8 4 20 er kornprodusentene og de som holder sau. Her svarer henholdsvis seks og ti prosent flere dårlig enn bra. Det var disse produsentene som var minst fornøyde i fjor også. Det kan være flere grunner til at gårdbrukerne opplever lønnsomheten som bedre i år enn i fjor. Blant annet var det en atskillig bedre både korn- og fôrhøst i 2014 enn i 2013. Og det gode jordbruksoppgjøret i 2013 fikk virkning først i 2014. 24 24 20 -4 12 10 0 -19 -18 -23 -30 Østlandet Telemark og Rogaland Agder Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Figur 1. Lønnsomhetsindikator og variasjon mellom landsdelene 4 Landbruksbarometeret 2015 -10 -2 -6 -10 -20 Korn Frukt, grønt, potet Kumelk Sauehold Slaktegris Egg og fjørfe Storfekjøtt Skog Figur 2. Lønnsomhetsindikator og variasjon mellom produksjonsretningene Hva mener bonden Illustrasjonsfoto : Shutterstock LANDBRUKSBAROMETERET om undersøkelsen Diagrammene og tabellene i denne delen av Landbruksbarometeret er utarbeidet på bakgrunn av en undersøkelse blant gårdbrukere gjennomført av AgriAnalyse i perioden 11. februar til 4. mars 2015. Undersøkelsen ble gjennomført per e-post. Tilsvarende undersøkelse ble også gjennomført i 2014. Utvalget består av 3482 aktive gårdbrukere som er tilfeldig hentet fra Produsentregisteret. 1184 personer svarte, noe som gir en svarprosent på 33. Antallet svar er tilstrekkelig høyt til at vi med rimelig grad av sikkerhet kan si noe om forskjeller mellom landsdeler og ulike produsentgrupper. Landsdel Antall respondenter Østlandet Andel Andel av hele populasjonen (SSB) 41740 Telemark og Agder 57 6 38 8 Rogaland 11211 10 Vestlandet 20019 21 Trøndelag 30717 15 Nord-Norge 1807 Produksjonsretning Antall respondenter Korn Frukt, grønt og potet 8 Andel 31630 69 7 Kumelk 36935 Sauehold 33632 Slaktegris/smågris Egg og eller fjørfe 757 55 5 Storfekjøtt 35234 Skog/tømmer 28427 Landbruksbarometeret 2015 5 Hva mener bonden Mye arbeid og lite fri Nær fire av ti gårdbrukere oppgir at de jobber 2000 timer eller mer på gårdsbruket i året, noe som er mer enn ett fulltids årsverk (1750 timer). Antallet timer henger sammen med hvilken produksjonsretning det er på gården, og om gårdbrukeren har annet arbeid ved siden av gårdsbruket. For eksempel oppgir mer enn sju av ti melkeprodusenter at de jobber mer enn 2000 timer på gården. I den andre enden av skalaen oppgir hver tredje at de jobber under tusen timer i året. Dette gjelder halvparten av korn produsentene, mot bare tre prosent av melkeprodusentene. Mange bruker også både hjelp fra ektefelle, familie og leid hjelp på gården. På fire av ti gårdsbruk anslås det at arbeidsmengden er minst oppe i 3000 timer i året, mens bare 23 prosent, eller under en fjerdedel, oppgir at bruket drives med under tusen timer i året. 20 18 15 16 15 12 13 11 11 10 5 3 0 < 500 timer 500 –999 1000 –1499 1500 –1999 2000 –2499 2500 –2999 > 3000 timer Ikke sikker Figur 3. Hvor mange timer arbeider du selv på gårdsbruket i løpet av ett år? 20 17 17 16 15 14 13 10 10 9 5 4 0 < 500 timer 500–999 1000–1999 2000–2999 3000–3999 4000–4999 > 5000 Figur 4. Kan du anslå hvor mange arbeidstimer som brukes på gårdsbruket ditt i løpet av ett år? (Ta med eget arbeid, families og leid hjelp) 6 Landbruksbarometeret 2015 Ikke sikker Hva mener bonden Korn Skog og tømmer Storfekjøtt 21 Egg og fjørfe 20 Slaktegris/smågris 48 21 31 56 23 64 16 64 11 25 Sauehold 70 22 9 Frukt, grønt, potet 43 23 34 0% 46 29 25 Alle 33 25 41 Kumelk Landbruket har alltid vært preget av at mange av yrkesutøverne har hatt arbeid utenom gårdsbruket. I vår undersøkelse oppgir bare 43 prosent av gårdbrukerne at de ikke jobber utenom gårdsbruket, mens om lag hver tredje oppgir at de har heltids arbeid utenom. 23 prosent oppgir at de jobber deltid. 40 20 40 20 % 40 % Ja, heltid 60 % Ja, deltid 80 % 100 % Også her er det store forskjeller mellom de ulike produksjonsretning ene. Fire av ti kornprodusenter oppgir at de har heltidsarbeid utenfor bruket, mens under én av ti av melkeprodusentene oppgir det samme. Blant melkeprodusentene oppgir sju av ti at de ikke jobber ved siden av. Nei Figur 5. Har du arbeid utenfor bruket i dag? Leiekjøring/snøbrøyting Et alternativ til arbeid ved siden av bruket er å ha tilleggsnæringer med utgangspunkt i ressurser som finnes på bruket. Over halvparten, 52 prosent, oppgir at de driver med tilleggsnæring i en eller annen form. Mest vanlig er leiekjøring for andre eller snøbrøyting, som oppgis av 25 prosent. Utleie av driftsbygninger, bolighus og jordbruksareal eller bortfesting av tomter på gården oppgis av 17 prosent. Nye næringer som gårdsturisme, camping, jakt og fiske oppgis av åtte prosent og gardsmat og servering av seks prosent. 25 Utleie av driftsbygninger eller bolighus, jordbruksareal/bortfeste av tomter 17 Bearbeiding av skogvirke 7 Blomsterproduksjon 1 Hester 3 Gardsturisme, camping, jakt, fiske, hytteutleie 8 Videreforedling og eller salg av gardsprodukter, gårdsmat, lokal mat 6 Inn på tunet, besøksgård, gårdsbarnehage 3 Annet 10 Ingen tilleggsnæring 48 0 20 40 60 Figur 6. Drives det tilleggsnæringer med utgangspunkt i gårdens ressurser, og i så fall hvilke? (flere svar er mulig) Landbruksbarometeret 2015 7 Hva mener bonden Det er likevel landbruksproduksjonen Østlandet som «ligger i bunnen» når tilleggsnæringene produseres. To av tre oppgir at landbruksproduksjonen er viktigst, Telemark og Agder mens 19 prosent oppgir at tilleggs næringen har størst betydning for Rogaland økonomien. Telemark og Agder skiller seg ut som den landsdelen der Vestlandet tilleggsnæringene har aller størst betydning i forhold til den tradisjo nelle landbruksproduksjonen. Trøndelag Tilleggsnæringene er likevel den mest lønnsomme tidsbruken for de som har den. Hele 60 prosent oppgir at de har bedre betalt per time for denne enn for landbruksproduksjonen. 24 prosent oppgir at timebetalingen er best for landbruksproduksjonen deres, mens 10 prosent svarer at det er omtrent den samme, og fem prosent er usikre på hva som gir best time betaling. 66 17 56 14 31 66 17 66 20 % Landbruksproduksjonen 19 27 65 0% 21 15 56 Alle 17 13 66 Nord-Norge 17 18 16 40 % 60 % De er omtrent like viktige 19 80 % 100 % Tilleggsnæringen Figur 7. Er det landbruksproduksjonen eller tilleggsnæringene som betyr mest for økonomien på ditt bruk? (Med tilleggsnæringer menes næringer med utgangspunkt i gårdens ressurser) Fotograf: Odd Mehus 8 Landbruksbarometeret 2015 Hva mener bonden Standarden på driftsapparatet og investeringsplaner 80 58 60 65 61 57 56 53 53 51 48 40 36 32 29 29 26 20 10 5 0 Korn 15 11 9 4 8 17 7 Sauehold Svært bra 12 3 2 Frukt, grønt, potet Kumelk 15 Ganske bra 10 Egg og Storfekjøtt fjørfeproduksjon Både og Ganske dårlig 10 7 3 Gris 33 30 28 5 Skog, tømmer Alle Svært dårlig Figur 8. Hvordan vil du beskrive standarden på driftsapparatet og driftsbygninger på gårdsbruket samlet sett? Mer enn seks av ti oppgir at drifts apparatet på gårdsbrukene deres er enten «ganske» eller «svært bra». At det motsatte er tilfelle, altså «ganske» eller «svært dårlig», oppgis bare av seks prosent. Det er imidlertid en tredjedel som oppgir at det er «både og». Det er ikke veldig store forskjeller mellom de ulike produksjonene, men svineprodusentene ser ut til å ha det beste driftsapparatet, mens saue holdet er mer «både og». Korn 17 Frukt, grønt, potet 19 Kumelk 27 Sauehold 23 Gris 20 Egg og fjørfeproduksjon 18 Storfekjøtt Dette reflekteres også til en viss grad i svarene på spørsmål om i hvilken grad det er behov for investeringer i driftsapparatet. 21 prosent av alle oppgir stort behov. Behovet er størst i melkeproduksjonen, mens egg og fjørfe og svin i minst grad oppgir stort behov tett fulgt av kornprodusentene. 23 Skog, tømmer 21 Alle 21 0 10 20 30 Figur 9. I hvilken grad er det behov for investeringer i driftsapparatet på gårdsbruket ditt? Andeler som oppgir «stort behov». Landbruksbarometeret 2015 9 Hva mener bonden Selv om 21 prosent oppgir at det er et stort investeringsbehov på deres bruk, planlegger bare 16 prosent å investere minst 500 000 kroner i driftsapparatet de nærmeste 12 månedene. Det er ikke noe automatisk overlapp mellom de som oppgir stort behov for investeringer og de som planlegger slike. Det er høyest andel blant melkeprodusent ene, og lavest andel blant de som driver med sau. Korn 16 Frukt, grønt, potet 16 Kumelk 27 Sauehold 12 Gris 23 Egg og fjørfeproduksjon 20 Storfekjøtt 23 Skog, tømmer 20 Alle 16 0 10 20 30 Figur 10. Kan du anslå i kroner hvor mye disse investeringene og vedlikeholdet vil komme på? (Andeler som har oppgitt mer enn kr 500 000,-.) Fotograf: Bjørn H. Stuedal 10 Landbruksbarometeret 2015 Hva mener bonden Holdninger til å være bonde Bondeyrket har høy anseelse i samfunnet Jeg trives godt som bonde 13 Jeg ser lyst på framtidsutsiktene på gården 0% 1 Helt uenig 2 20 % 40 % 3 Verken uenig eller enig 14 28 31 19 9 14 23 31 21 11 Jeg vil anbefale unge i dag å velge bondeyrket 45 37 14 5 17 33 29 16 60 % 4 80 % 100 % 5 Helt enig Figur 11. Hvor enig eller uenig er du i påstandene om bondeyrket over? Norsk landbrukspolitikk er forutsigbar 32 Det er ikke samsvar mellom politikernes mål 2 6 og bondens mulighet til å oppfylle disse 17 Det er nødvendig med en videre strukturutvikling i landbruket mot større og færre bruk Det bør bli enklere å omsette landbrukseiendom Konsesjonsordningen i husdyrproduksjonene bør mykes opp 0% 1 Helt uenig 2 20 52 20 % 3 Verken uenig eller enig 40 % 4 13 9 20 23 7 5 14 26 22 25 19 24 43 Melkekvotene må avvikles på sikt 46 30 44 10 2 21 35 60 % 5 Helt enig Figur 12. Hvor enig eller uenig er du i påstandene om landbrukspolitikk over. 17 80 % 6 6 6 100 % Først ser vi på hvordan bonden selv vurderer sitt yrke. Han og hun mener yrket nyter forholdsvis svak anseelse i samfunnet. Likevel oppgir 45 prosent at de er helt enig i at de trives godt som bonde, og ytterligere 37 prosent er ganske enig. Til påstanden Jeg ser lyst på framtidsutsiktene på gården er det flere som er enig enn uenig, mens nesten hver tredje svarer at de verken er enig eller uenig i påstanden. Det er noe flere som er enig i at de vil anbefale unge i dag å velge bondeyrket enn de som er uenig i påstanden, men hver tredje svarer verken eller. Det er også stilt spørsmål om hvordan landbruket bør utvikles videre. Aller mest uenig er gårdbrukerne i at melkekvotene må avvikles på sikt. Videre følger påstanden om at norsk landbrukspolitikk er forutsigbar, noe nær sju av ti er uenige i. Man er heller ikke enig i at strukturutviklingen må fortsette eller at konsesjonsordningen i husdyrproduksjonene bør mykes opp. Noe færre er uenige i at det bør bli enklere å omsette landbrukseiendommer. Derimot er man i høy grad enig i påstanden «Det er ikke samsvar mellom politikernes mål og bondens mulighet til å oppfylle disse». Her svarer mer enn tre av fire at de er helt eller ganske enig, mens bare åtte prosent er uenig. Landbruksbarometeret 2015 11 Hva mener bonden Ett av spørsmålene viser en markert endring fra 2014 til 2015. Dette er påstanden om at bøndene har grunn til å være fornøyd med jordbruksoppgjøret sist vår. Her var nær to av tre enige i 2014 (om 2013-oppgjøret), mens andelen sank til under fire av ti i 2015 (2014-oppgjøret). 2015-undersøkelsen 33 2014-undersøkelsen 32 17 0% 10 % 1 Helt uenig 21 20 % 2 25 29 30 % 40 % 50 % 3 Verken uenig eller enig 7 25 60 % 4 70 % 80 % 3 8 90 % 100 % 5 Helt enig Figur 13. Hvor enig eller uenig er du i at bøndene har grunn til å være fornøyd med jordbruksoppgjøret sist vår. Fotograf: Oddrun Karlstad 12 Landbruksbarometeret 2015 DEL 2 RÅVAREGRUNNLAGET Råvaregrunnlaget Arealet 1 200 000 0,1 3% 1 000 000 Dekar 800 000 0,0 -5% -5% -4% -4% -3% -3% -4% -6% -6% -0,1 -5% -7% 600 000 -9% -11% 400 000 -12% -12% 200 000 -0,1 -13% -16% 0 -0,2 -0,2 2014 Jordbruksareal Endring 2000-2014 (Gjennomsnitt hele landet: -5,4%) Figur 14. Jordbruksareal i drift, 2014, etter fylke (1000 dekar) og prosentvis endring i perioden 2000 - 2014 (høyre akse). Kilde: SSB og AgriAnalyse I 1939 hadde Norge 11 millioner dekar jordbruksareal i drift, mens det i 2014 er 9,859 millioner dekar jordbruksareal i drift. Norsk jordbruksareal har falt med litt over fem prosent i landsmålestokk siden år 2000, med særlig stort fall i Sør-Vest og i Nord-Norge. Rogaland representerer et unntak der jordbruksarealet har økt. Noe av arealendringene kan skyldes overgang til GPS-målinger. 14 Landbruksbarometeret 2015 Råvaregrunnlaget Norsk kornareal har falt med 14 prosent fra 2001. Noe av arealet har gått ut av produksjon og noe har gått over til grasareal. 3 400 3 300 1000 dekar 3 200 3 100 3 000 2 900 2 800 2 700 2 600 2 500 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 15. Utvikling i kornareal i Norge fra 2000 til 2014. Kilde: SSB Korndyrking er i hovedsak knyttet til Oslo og Akershus, Østfold, Hedmark og Nord-Trøndelag. Kornareal har falt i alle fylker med unntak av trønder fylkene. Størst nedgang er det i Agderfylkene og i Rogaland i perioden 2001 til 2014. Akershus og Oslo Østfold Hedmark Nord-Trøndelag Vestfold Buskerud Oppland Sør-Trøndelag Telemark Rogaland Møre og Romsdal Aust-Agder Vest-Agder Nordland 0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 Dekar Figur 16. Areal av korn i 1000 dekar fordelt på fylker. Kilde: SSB Landbruksbarometeret 2015 15 Råvaregrunnlaget Korn 29,9 % Potet 1,3 % Norsk jordbruksareal brukes i hovedsak til fôr til husdyr, hvor 68 prosent er grovfôr mens 30 prosent er korn. Om lag 20 prosent av kornet går til matkorn, men det varierer fra år til år avhengig av blant annet værforhold under innhøsting. Grønnsaker 0,7 % Bær 0,2 % Frukt 0,2 % Figur 17. Arealfordeling av vekster i Norge, 2014. Kilde: SSB Pelsdyr og andre husdyrprodukter 1,9 % Korn, oljefrø 9,1 % Grovfôr 67,7 % Poteter 2,3 % Hagebruk 13,4 % Kjøtt 39,3 % Andre inntekter 1,2 % Ull 0,4 % Melk og kjøttproduksjon er kjernen i norsk jordbruksproduksjon, med sine om lag 70 prosent av total jordbruksproduksjon målt i omsetning. Frukt og grønt samt korn utgjør den andre bærebjelken i norsk jordbruk. Melk 29,0 % Egg 3,4 % 16 Landbruksbarometeret 2015 Figur 18. Totalinntektene (produksjonsinntekter og tilskudd) fordelt på produksjoner 2014. Kilde: Totalkalkylen for landbruket. Råvaregrunnlaget 180 000 12 000 Arealet med potet faller fortsatt, mens nedgangen i antall foretak har flatet ut. Antall dekar med grønnsaker på friland har stabilisert seg, mens antall foretak fortsetter å falle. 160 000 10 000 140 000 Foretak 100 000 6 000 80 000 Dekar 120 000 8 000 60 000 4 000 40 000 2 000 20 000 - 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Foretak potet Foretak grønnsaker på friland Areal potet (høyre akse) Areal grønnsaker på friland (høyre akse) - Figur 19. Antall jordbruksbedrifter med grønnsaker og antall dekar med grønnsaker og poteter. Kilde: Resultatkontrollen Arealet for frukt har stabilisert seg på om lag 20 000 dekar. Det har også antall foretak med frukt. Arealet for bær har økt med ni prosent fra 2013 til 2014, samtidig som antall foretak med bær har gått ned med tre prosent. 30 000 2 000 1 800 25 000 1 600 1 400 20 000 15 000 1 000 Dekar Foretak 1 200 800 10 000 600 400 5 000 200 0 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Foretak frukt Foretak bær Areal frukt (høyre akse) Areal bær (høyre akse) Figur 20. Antall jordbruksbedrifter med frukt og bær samt antall dekar. Kilde: Landbruksdirektoratet Landbruksbarometeret 2015 17 Råvaregrunnlaget 25 000 4016 4211 6567 5556 3894 6648 4690 6611 6008 5620 6687 8308 8510 7900 7643 11653 7402 14225 13457 13302 7045 10224 10166 6601 4350 3604 2223 13013 10107 10554 8961 10261 5123 9637 9663 9486 5 000 8080 10 000 4456 4889 15 000 7709 8813 20 000 10324 Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark har variert mellom 23 000 dekar og rundt 10 000 dekar de siste 20 årene, og trenden viser en stabil utvikling de siste tre årene på i underkant av 10 000 dekar om disponert areal. 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Dyrka jord Dyrkbar jord Figur 21. Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark fra 1993 til 2013. Kilde: Landbruksdirektoratet og KOSTRA På fylkesnivå ser vi betydelig utflating fra perioden 2000-2006 til perioden 2007-2014 når det gjelder endring i jordbruksareal per jordbruksbedrift. Særlig i Agderfylkene, Hordaland og Oppland tyder det på at stordriftsfor delen er i ferd med å være tatt ut for enkeltbruk. Endring 2000-2006 Østfold 25 % Akershus 21 % Oslo 28 % Hedmark 31 % Oppland 27 % Buskerud 35 % Vestfold 27 % Telemark 38 % Aust-Agder 46 % Vest-Agder 47 % Rogaland 29 % Hordaland 39 % Sogn og Fjordane 35 % Møre og Romsdal 36 % Sør-Trøndelag 31 % Nord-Trøndelag 29 % Nordland 38 % Troms 43 % Finnmark 44 % Hele landet 33 % Endring 2007-2014 12 % 13 % -21 % 15 % 8 % 8 % 12 % 6 % 3 % 2 % 11 % 3 % 8 % 8 % 13 % 13 % 8 % 17 % 14 % 10 % Tabell 3. Endring i jordbruksareal per jordbruksbedrift fordelt på fylke. Kilde: Jordbruksdirektoratet 18 Landbruksbarometeret 2015 Endring 2000-2014 40 % 39 % 22 % 53 % 35 % 50 % 45 % 50 % 52 % 50 % 38 % 41 % 48 % 49 % 50 % 45 % 51 % 71 % 66 % 47 % Råvaregrunnlaget Struktur Utviklingen i gjennomsnittlig antall dekar per bruk har vært jevnt stigende på hele 2000-tallet. 80 000 250 70 000 200 60 000 50 000 150 40 000 100 30 000 20 000 50 10 000 - 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall jordbruksbedrifter (SSB) Gj.snitt dyrka jord per foretak i drift (SSB) Figur 22. Antall bruk og gjennomsnittlig areal per bruk. Kilde: SSB 400 350 300 250 200 Ikke overraskende ligger de største brukene målt i dekar per jordbruks bedrift på Østlandet, mens de minste brukene ligger på Sørlandet og Vestlandet. 350,3 321,1 307,7 289,2 273,9 266 248,4 245,2 242 224,6 223,2 230 209 194,4 166,3 165,9 159,9 150 141,4 127,6 100 50 0 Figur 23. Gjennomsnittlig jordbruksareal per jordbruksbedrift i 2014 fordelt på fylker. Kilde: SSB Landbruksbarometeret 2015 19 Råvaregrunnlaget Animalsk produksjon Fotograf: Odd Mehus Antall bruk med husdyr har falt særlig mye blant storfeprodusenter, til tross for at det har vært noen nyetableringer med ammekuproduksjon. Gardsbruk med høner har stabilisert seg på om lag 2000 jordbruksbedrifter, noe som er en nedgang på 2 prosent fra 2006 til 2014. Øvrige produksjoner har hatt en nedgang på 10 posent(sau), 20 prosent (storfe, svin) og 30 prosent (geit). 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Storfe Sauer over 1 år Mjølkegeiter 2000 2006 Svin Høner 2014 Figur 24. Jordbruksforetak med husdyr. Kilde: SSB Strukturendringen i husdyrproduk sjonen fortsetter. Gjennomsnittlig antall melkekyr per bruk har økt fra 14 i år 2000 til 25 i år 2014. Det er kun svineproduksjonen som har vist en nedgang i gjennomsnittlig antall slaktesvin per bedrift fra toppnivået i 2006 med 668 svin i gjennomsnitt per bruk. 20 Landbruksbarometeret 2015 Storfe i alt Kyr i alt Mjølkekyr Ammekyr Sauer over 1 år Mjølkegeiter Avlssvin Slaktesvin Høner 2000 35 14 14 7 43 72 31 92 851 2007 46 18 19 12 56 83 57 174 1 885 Tabell 4. Gjennomsnittlig antall husdyr per bedrift. Kilde: SSB 2014 58 23 25 15 62 108 80 231 2 110 Råvaregrunnlaget 25 000 8 000 7 000 20 000 6 000 5 000 Antall melkebruk er mer enn halvert siden år 2000. Alle bruksstørrelser unntatt de med over 30 melkekyr, har avtatt. 15 000 4 000 10 000 3 000 2 000 5 000 1 000 0 0 2000 1-4 2006 5-9 10-14 15-19 2014 20-29 30- I alt Figur 25. Andel jordbruksbedrifter med melkekyr etter antall melkekyr i utvalgte pr, antall jordbruksbedrifter med melkekyr totalt (høyre akse). Kilde: Resultatkontrollen 8 000 290 000 7 500 270 000 7 000 250 000 Kg 6 500 Avdråtten per ku øker og antallet melkekyr fortsetter å falle. Produsert volum opprettholdes som følge av at gjennomsnittlig avdrått per ku øker i takt med at antallet melkekyr faller. 230 000 6 000 210 000 5 500 5 000 190 000 4 500 170 000 150 000 4 000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kg mjølk pr. årsku Antall kuer (høyre akse) Figur 26. Antall kg melk per ku i gjennomsnitt (kilde: Kukontrollen 2014) og antall melkekyr. Kilde: SSB Landbruksbarometeret 2015 21 Råvaregrunnlaget Antall bruk med sau har gått ned med om lag 35 prosent siden år 2000. Det er spesielt bruk med færre enn 50 sau som har gått ut av produksjon. Bruk med flere enn 150 vinterfôra sau har økt. Flere større bruk har ikke ført til flere vinterfôra sau. Det har vært en nedgang på 9 prosent i antallet vinterfôra sau fra 2000 til 2014. 25 000 16 000 14 000 20 000 12 000 10 000 15 000 8 000 10 000 6 000 4 000 5 000 2 000 0 0 2000 < 50 2006 50-99 100-199 2014 200-299 > 300 I alt Figur 27. Andel jordbruksbedrifter med sau etter antall dyr og antall jordbruksbedrifter med sau totalt. Kilde: Resultatkontrollen Fjørfeproduksjon er den raskest voksende kjøttproduksjonen i landet, mens svineproduksjonen viser nå en svak nedgang. Storfeproduksjonen viser en svak oppgang mens saue- og lammekjøtt viser tendens til utflating i produksjonen. 30 25 20 Storfe Sau 15 Svin Fjørfe 10 5 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 28. Norsk kjøttproduksjon per captia. Kilde: Totalkalkylen 22 Landbruksbarometeret 2015 Råvaregrunnlaget Kraftfôrbasert husdyrhold er særlig knyttet til Østfold og Vestfold, Hedmark, Rogaland og Trøndelag. Det er fortsatt vekst i antall slaktekylling, mens antall slaktesvin har gått ned. Antallet vinterfôra sau og geit er relativt stabilt, mens antall melkekyr faller og antall ammekyr øker. Melkeku Ammeku Vinterfôra sau Melkegeit (1000 sau) Hele landet 228 399 71 363 1 057 31 724 Østfold 5 160 2 181 7 - Akershus og Oslo 4 199 2 639 11 87 Hedmark 13 623 8 336 55 1 432 Oppland 27 660 10 361 116 3 449 Buskerud 4 566 4 656 47 1 271 Vestfold 2 451 2 832 6 - Telemark 2 098 2 494 24 1 834 Aust-Agder 2 014 1 514 14 - Vest-Agder 5 413 2 527 25 - Rogaland 40 864 8 954 219 1 321 Hordaland 11 481 2 504 107 2 355 Sogn og Fjordane 15 996 1 862 91 4 946 Møre og Romsdal 21 440 3 377 64 4 152 Sør-Trøndelag 22 688 4 010 70 10 Nord-Trøndelag 26 069 7 240 43 320 Nordland 15 739 4 948 93 3 284 Troms 4 567 859 52 7 263 Finnmark 2 371 69 11 - Slaktesvin (1000 svin) 1 550 110 62 213 112 13 115 17 11 13 441 32 23 34 30 222 90 11 1 Slaktekylling (1000 kylling) 73 561 12 488 1 587 15 014 500 882 2 906 207 308 364 14 224 693 127 9 451 14 808 1 - Tabell 5. Antall husdyr per fylke. Telledato 01.01.2015. Kilde: SSB Antall sauer (voksne og lam) på beite fortsetter å avta. Det gjør også antall tap, omsøkt tap og erstattet tap på grunn av rovdyrangrep. I 2014 ble det betalt ut 64,2 millioner kroner i erstatning for tap av sau på beite. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sauer: voksne og lam på utmarksbeite 2 010 412 2 036 494 2 082 015 2 080 592 2 065 316 2 064 864 1 997 522 1 914 818 1 900 171 1 943 746 1 960 228 1 941 354 1 895 155 1 868 748 1 448 942 Totalt tap 51 580 49 405 54 762 55 643 51 338 56 652 65 726 65 119 58 787 61 608 61 963 57 309 51 991 55 422 45 336 Omsøkt ErstattetErstatningstap tap beløp (mill. kr) 47 147 31 482 47,1 44 874 29 755 42,9 49 803 31 555 44,7 50 848 31 743 50,9 46 948 30 611 51,8 51 646 32 751 54,3 60 051 38 500 67,0 59 629 39 763 77,6 53 630 32 235 67,9 56 152 34 463 75,4 56 235 32 882 72,9 51 714 30 358 67,9 47 293 26 836 60,9 50 635 30 450 72,7 14 872 23 489 64,2 Tabell 6. Sauer og lam på utmarksbeite. Antall dyr det er søkt erstatning for, antall dyr det er gitt erstatning for beløp. Kilde: Landbruksdirektoratet og Rovbase. Landbruksbarometeret 2015 23 Råvaregrunnlaget Økologi De siste 12 årene har den økologiske produksjonen blitt mer enn doblet, men det kan se ut som om trenden er i ferd med å flate ut. Det er ingen økning i andelen økologisk produksjon hverken med hensyn på areal, melkekyr eller ammekyr. 6,0 % 5,3 % 5,0 % 4,8 % 4,4 % 3,8 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 2,7 % 2,4 % 1,8 % 1,1 % 1,0 % 0,0 % Økologisk areal Økologisk areal + karensareal 2002 Økologiske mjølkekyr Økologiske ammekyr 2014 Figur 29. Andel økologisk produksjon i Norge i 2014. Kilde: Landbruksdirektoratet Omsetningen av økologiske matvarer fortsetter å øke målt i løpende kroner. Omsetningen økte med 30 prosent fra første halvår 2013 til første halvår 2014. Noe av omsetningsøkningen skyldes økte priser, men det er også økning i mengde. Spesielt for melk, frukt og grønnsaker. 1 600 Andre varer 16 % Kjøtt 4% 1 400 1 200 Meieriprodukter 21 % Frukt, bær og nøtter 7% 1 000 800 Grønnsaker 20 % Egg 8% 600 400 200 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 30. Omsetning av økologiske produsert matvarer, målt i verdi (2013). Kilde: Landbruksdirektoratet 24 Landbruksbarometeret 2015 2012 2013 Kornprodukter og bakervarer 9% Barnemat 15 % Figur 31. Omsetning av økologisk mat fordelt på produkter (2014). Kilde: Landbruksdirektoratet Råvaregrunnlaget Skog Stående kubikkmasse og årlig tilvekst av skog er basert på landskogtakseringen som offentliggjøres i andre halvdel av 2015. Kvantum avvirket for salg falt fra 2013 til 2014. Det kan skyldes at det er færre nasjonale treforedlingsbedrifter, men det kan også være innenfor normal variasjon for hogstkvantum. År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Stående Årlig tilvekst kubikkmasse 697 998 23 488 691 942 23 343 685 885 23 197 704 487 23 997 720 789 25 540 735 610 25 674 747 945 25 526 764 952 25 262 783 982 24 897 822 569 24 839 842 419 24 606 877 731 24 942 894 133 25 274 885 100 25 100 885 100 25 100 Kvantum avvirket for salg 8 156 8 396 8 051 7 698 8 182 9 067 7 282 8 212 8 070 6 631 8 322 8 506 8 854 9 020 9 808 Avvirket kvantum som andel av årlig tilvekst 35 % 36 % 35 % 32 % 32 % 35 % 29 % 33 % 32 % 27 % 34 % 34 % 35 % 36 % 39 % Tabell 7. Utvikling i stående kubikkmasse i norske skoger, årlig tilvekst og kvantum avvirket for salg. Kilde: SSB 4 000 000 1 800 000 3 500 000 1 600 000 Eksport av papir, papp med mer, fortsetter å falle, mens eksport av rundtømmer er fordoblet siden 2011. 1 400 000 3 000 000 1 200 000 2 500 000 1 000 000 2 000 000 800 000 1 500 000 600 000 1 000 000 400 000 500 000 - 200 000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Papir, papp etc - Rundtømmer eller grovt tilhogd tømmer (høyre akse) Figur 32. Eksport av rundtømmer, osv samt papir med mer. Kilde: SSB Landbruksbarometeret 2015 25 Råvaregrunnlaget Antall sysselsatte i trelast- og tre vareindustri fortsetter å falle. Det samme gjelder for produksjon av papir og papirvarer. Antall ansatte er redusert med 35 prosent fra år 2000 med største fallet i antallet ansatte i papir og papirvareindustri. 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Trelast- og trevareindustri, unntatt møbler Produksjon av papir og papirvarer Figur 33. Antall sysselsatte i skogindustri. Kilde: SSB Prisen på trevirke viser en svak oppadgående trend for skurtømmer og massevirke, og en klar nedadgående trend for gran massevirke. 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Gran sams skurtømmer og massevirke Gran massevirke Figur 34. Prisutvikling for tømmer fra 2000 til 2014. Kroner per kubikkmeter i løpende priser Kilde: SSB 26 Landbruksbarometeret 2015 Fotograf: Jon Terje Hellgren Hansen DEL 3 NÆRINGSMIDDELINDUSTRI Næringsmiddelindustri Økonomi og inntjening Maskinreparasjon og -installasjon Møbelindustri og annen industri Innenfor de enkelte sektorer av næringsmiddelindustrien utgjør fiskerisektoren den største når det gjelder omsetning, mens kjøtt følger like etter. I 2012 hadde norsk mat industri en samlet omsetning på 176,4 milliarder kroner. Bygging av skip og oljeplattformer Annen verkstedindustri Maskinindustri Data- og elektrisk utstyrsindustri Metallvareindustri Metallindustri Gummi-, plast- og mineralsk industri Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Trykking, grafisk industri Figur 35. Omsetning i industrien i 2012. Kilde: SSB Papir- og papirvareindustri Trelast- og trevareindustri Tekstil-, bekledning- og lærvareindustri Nærings-, drikkevare- og tobakkindustri - 40 000 80 000 120 000 160 000 200 000 2012 Drikkevarer Næringsmiddelindustrien er den største industrigren etter oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri målt i omsetning. Næringsmiddel industrien utgjorde om lag en fjerdedel av all industriproduksjon i Norge i 2012. Fôrvarer Andre næringsmidler Bakeri- og pastavarer Kornvarer, stivelse med mer Meierivarer og iskrem Vegetabilske og animalske oljer med mer Frukt og grønnsaker Fisk, skalldyr og bløtdyr Kjøtt og kjøttvarer - 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000 40 000 45 000 Primærnæring og tilhørende industri sysselsetter 30 000 færre enn all øvrig industri. Figur 36. Omsetning i næringsmiddel industrien i 2012 i millioner kr. Gjelder produksjon, bearbeiding og konservering av ulike næringsmiddelråvarer Kilde: SSB 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 Figur 37. Sysselsatte basert på bosted og alder 15-74 år fordelt på næring 2012. Kilde: SSB 28 Landbruksbarometeret 2015 - Landbruk og fisk med tilhørende industri Øvrig industri Næringsmiddelindustri Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer Produksjon av meierivarer og iskrev Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter Produksjon av fôr Produksjon av andre næringsmidler Totalt 2012 11 846 9 770 1 451 521 6 291 694 2 186 11 536 44 295 Endring fra 1999 (i prosent) -2,1 % -24,3 % -2,9 % -20,8 % 9,4 % -2,7 % 17,1 % -9,2 % -8,1 % Tabell 8. Utvikling i antall sysselsatte i næringsmiddelindustri etter sektor fra 1999 til 2012. Kilde: SSB Det er produksjon, bearbeidning og konservering av kjøtt og kjøttvarer som sysselsetter flest mennesker i næringsmiddel industrien, og sysselsettingen i denne industrien har vært relativt stabilt over de siste tretten årene. Jordbruk og landbasert Fiske, fangst, akvakultur næringsmiddelindustri og havbasert nærings- middelindustri Østfold 24 0 Akershus 24 0 Oslo 31 0 Hedmark 30 1 Oppland 18 0 Buskerud 8 0 Vestfold 20 1 Telemark 7 0 Aust-Agder 9 0 Vest-Agder 8 1 Rogaland 17 2 Hordaland 13 4 Sogn og Fjordane 17 7 Møre og Romsdal 8 8 Sør-Trøndelag 25 8 Nord-Trøndelag 19 6 Nordland 10 23 Troms 29 22 Finnmark 11 50 Skogbruk, tre og papirindustri Annen industri 12 5 1 26 15 10 6 5 16 10 5 3 8 3 9 19 7 4 2 64 71 67 44 67 83 72 88 75 81 76 80 67 81 58 56 59 45 36 Tabell 9. Industrisysselsetting fordelt på fylke og industri i 2012. Kilde: SSB Tabell 9 viser andelen sysselsatte i primærnæringssektoren i forhold til annen industri fordelt på fylker. I Finnmark utgjør industrisysselsetting basert på fiske, fangst og akvakultur 50 prosent av all industrisysselsetting i fylket. Om lag 30 prosent av industrisysselsettingen i Oslo er i jordbruk og jordbruksbasert næringsmiddelindustri. Landbruksbarometeret 2015 29 Næringsmiddelindustri 0,9 Bearbeidingsverdi per sysselsatt i nærings- og nytelsesmiddelindustrien følger øvrig industri. 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Industri i alt Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Figur 38. Bearbeidingsverdi per sysselsatt for industri og næringsmiddelindustri. Kilde; SSB Åtte av de 40 største bedriftene i Norge er knyttet til verdikjeden for matvarer. Fire av disse er dagligvarehandel, og fire er næringsmiddelindustri, de klart største innen mat og drikke. Navn Rangering Statoil 1 Telenor 2 Yara International 3 DNB 4 ExxonMobil Norge 5 NorgesGruppen 6 Norsk Hydro 7 Reitangruppen 8 Storebrand 9 KLP 10 Orkla 16 Coop Norge 18 Nortura 29 TINE 30 Marine Harvest Norway 31 ICA Norge 39 Norske Skog 44 Bama-Gruppen 49 Felleskjøpet Agri 56 Fatland 182 Kavli Holding 202 Felleskjøpet Rogaland 219 Agra 188 Gartnerhallen 284 Omsetning (mill kroner) 637 400 104 027 85 052 76 831 70 005 67 396 64 880 57 247 52 875 51 992 33 045 31 468 20 622 20 449 19 199 14 853 13 339 12 510 11 870 3 073 2 711 2 557 2 982 1 862 Tabell 10. 24 av Norges 500 største bedrifter i 2014. Kilde: Hegnar.no 30 Landbruksbarometeret 2015 Ansatte 23 413 34 000 9 759 12 452 830 25 556 12 564 7 467 2 138 856 16 756 2 103 5 750 5 600 10 676 3 882 3 274 2 180 1 521 580 863 420 939 12 Driftsresultat (mill kroner) 155 500 21 327 7 791 24 744 31 868 2 636 1 674 3 041 2 935 6 924 2 282 56 328 948 4 662 -624 -1 111 557 626 81 162 80 200 -41 Fotograf: Tore Berntsen DEL 4 LANDBRUK I SAMFUNNET Landbruk i samfunnet Omsetning og inntekt 600 000 Inntekten for et årsverk i landbruket ligger om lag 260 000 under gjennomsnittet for industriarbeiderne for 2014. 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 2000 2005 2008 2009 Vederlag arbeid og kapital 2010 2011 2012 2013 2014 Årslønn alle industriarbeidere Figur 39. Vederlag til arbeid og kapital samt årslønn industriarbeider. Kilde: Budsjettnemda og tekniske beregningsutvalg. Basert på de siste årene er det kombinasjonen melk/slakt som gir høyeste vederlag til arbeid og kapital. I 2013 var det korn og kombinasjonen korn/ svin som tapte inntekt fra året før. Inntekt fra korn varierer mye fra år til år, men viser en klar nedadgående trend. 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2001 2002 2003 2004 2005 Melk/slakt 2006 Sau 2007 2008 Korn 2009 2010 2011 Korn/svin Figur 40. Vederlag til arbeid og kapital per årsverk for utvalgte produksjoner (i nominelle 1000 kr). Kilde: NILF og driftsgranskningene. 32 Landbruksbarometeret 2015 2012 2013 Landbruk i samfunnet Næringsstøtte 3,0 % Siden tusenårsskiftet har landbrukets andel av statsbudsjettet blitt mer enn halvert. Landbruks- og mat departementets budsjett kapittel 1150 utgjorde om lag 14,3 milliarder kroner i 2015. Det tilsvarer en prosent av statsbudsjettet uten Statens petroleumsfond utland. Statsbud sjettet var på 1435 milliarder kroner i 2015. 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kap 1150 andel av Statsbudsjettet (Gul bok) Figur 41. Statsstøtte til norsk landbruk over kapittel 1150 (årlige jordbruksoppgjør) som andel av totale utgifter over statsbudsjettet. Kilde: Gul bok 0,70% Med et raskt voksende BNP i Norge og relativt stabil støtte har jordbruksstøtten i forhold til økonomiens størrelse blitt lavere i Norge enn i EU. 0,60% 0,50% 0,40% 0,30% 0,20% 0,10% 0,00% 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 42. Støtte til landbruket i Norge sammenlignet med EU (uten skjermingsstøtte). Kilde: OECD Norge EU Landbruksbarometeret 2015 33 Landbruk i samfunnet Produktivitet i jordbruk, skogbruk og tilhørende industri Jordbruk, skogbruk, næringsmiddel industri og skogindustrien har økt sitt bidrag til BNP årlig fra år 2000 og fram til 2013, men på grunn av overproduksjon av blant annet avispapir på det internasjonale markedet har papirindustrien avviklet flere anlegg i Norge. Det gir seg utslag i denne industriens bidrag til brutto nasjonalprodukt. 250 000 200 000 150 000 2000 2006 100 000 2014 50 000 Jordbruk og skogbruk Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Industri Figur 43. Bruttoprodukt i basisverdi. Kilde; SSB tabell 09170 produksjon og inntekt etter næring. Fotograf: Jørgen Skaug 34 Landbruksbarometeret 2015 Landbruk i samfunnet 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Industri Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Jordbruk og skogbruk Figur 44. Produktivitetsutviklingen i jordbruk, skogbruk, næringsmiddelindustri og skogindustri 2000-2013.Kilde: SSB Figuren som viser produktivitetsutviklingen i landbruk og tilhørende industri, viser at jordbruk og skogbruk har høy produktivitet selv om den avtok noe i 2013. Produktivitetsveksten i landbruket skyldes flere forhold. Både at antall bruk har blitt færre samtidig som bruttoproduktet har økt, men også økt bruk av moderne teknologi. For eksempel er det svært mange melkebruk som har innstallert melkerobot. I skogbruket har antall sysselsatte gått ned blant annet fordi moderne teknologi har redusert behovet for arbeidskraft. Produktivitetsveksten i skogindustrien skyldes at industribedrifter er lagt ned samtidig som bruttoproduktet i den industrien som er igjen, ikke har falt like mye som sysselsettingen. Når det gjelder næringsmiddelindustrien har denne industrien økt antall sysselsatte og bruttoproduktet har økt, men forholdet mellom arbeidskraft og bruttoprodukt varierer fra år til år, noe som bidrar til at produktiviteten faller i noen år og øker i andre. Næringsmiddelindustri er en næring med store omstillingskostnader og få fusjoner, noe som bidrar til at disse prosesser foregår med ujevne mellomrom. Det gjør det vanskelig å få til en jevn produktivitetsutvikling over tid. Derfor vil valg av år som sammenlignes ha betydning for produktivitetsutviklingen i næringen. Figur 33 viser at produktivitetsutviklingen fra 1999 til 2000 var svært god, mens fra 2005 til 2006 var den svært dårlig. Dette faller blant annet sammen med fusjons prosessen mellom Prior og Gilde. Landbruksbarometeret 2015 35 Landbruk i samfunnet Innovasjon og FoU Norge har som mål å bruke tre prosent av BNP på forskning og utvikling. Tabellen viser at det er et stykke igjen til målet er nådd. År 20012002 2003 2004 2005 20062007 200820092010 2011 Land Danmark 2,392,512,58 2,48 2,46 2,482,58 2,853,163,07 3,09 Finland 3,323,363,44 3,45 3,48 3,483,47 3,73,94 3,9 3,78 Island 2,952,952,82 - 2,77 2,992,68 2,653,11 - Norge 1,591,661,71 1,57 1,51 1,481,59 1,581,761,68 1,66 Sverige 4,13 -3,83,58 3,563,683,4 3,73,6 3,39 3,37 Totalt OECD 2,242,212,21 2,18 2,22 2,262,29 2,362,412,37 2,37 EU 27 1,761,771,75 1,73 1,73 1,761,76 1,831,911,91 1,94 Tabell 11. FoU-utgifter som andel av BNP. Kilde: NIFU-STEP statistikkbank Fotograf: Odd Mehus 36 Landbruksbarometeret 2015 Landbruk i samfunnet Illustrasjonsfoto : Shutterstock Figuren viser at OED bruker vesentlig mer penger til FoU enn Landbruksog matdepartementet gjør. 0,04 0,035 0,03 0,025 0,02 0,015 0,01 0,005 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 LMD OED Figur 45. Anslåtte FoU-bevilgninger, LMD og OED andel av totale FoU-bevilgninger. Kilde: NIFU-STEP Landbruksbarometeret 2015 37 Landbruk i samfunnet Investeringer Innovasjon Norge står for tildeling av BU-tilskudd og rentestøtte. Fra 2013 til 2014 har BU-tilskuddene økt med 30,2 millioner kroner, mens lånebeløpet som danner grunnlag for rentestøtte har falt med 122,7 millioner kroner. Rogaland og Sør-Trøndelag har størst økning i tildeling av BU-tilskudd. Tabell 12. Tilsagn BU-tilskudd og låneforløp for rentestøtte i kroner for tradisjonell jordbruksdrift i 2014 fordelt på fylke: Kilde: Innovasjon Norge BU-tilskudd (mill. kr) Lånebeløp for rentestøtte (mill. kr) Fylke Østfold9,5 39,9 Akershus12,5 22,7 Oslo Hedmark29,4 97,8 Oppland18,1 37,0 Buskerud16,3 34,2 Vestfold9,2 21,3 Telemark9,9 26,7 Aust-Agder8,4 20,1 Vest-Agder12,0 30,2 Rogaland37,2 100,8 Hordaland25,8 36,8 Sogn og Fjordane 34,9 94,9 Møre og Romsdal 26,4 66,6 Sør-Trøndelag34,1 67,9 Nord-Trøndelag36,6 114,5 Nordland21,0 52,8 Troms17,7 47,5 Finnmark18,7 25,7 Sum378,1 937,2 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Byggekostnadsindeks (2000=100) 38 Landbruksbarometeret 2015 Konsumprisindeks 2000=100 Figur 46. Byggekostnadsindeks for eneboliger og konsumprisindeksen. Kilde: SSB Landbruk i samfunnet 60 50 40 30 20 10 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 0 Gjeld Produksjonskostnader Markedsinntekter Tilskudd Vederlag arbeid/egenkap Figur 47. Utvikling av gjennomsnittlig gjeld, markedsinntekter og tilskudd per årsverk i landbruket 2000-2013. Kilde: Svenn Arne Lie og Totalkalkylen, NILF. Fotograf: Sindre Flø Landbruksbarometeret 2015 39 Landbruk i samfunnet Import og eksport Hovedfokus i norsk landbrukspolitikk har vært matsikkerhet og selvforsyning kombinert med import av produkter vi selv ikke naturgitte forutsetninger for å produsere. I tillegg har vi brukt kjøp og salg av landbruksvarer over landegrensen som et korrektiv til innenlandsk prissetting på matvarer. EU er største handelspartner og om lag to tredjedeler av importen kommer fra EU. Importen fra EU har økt og er nå tredoblet fra år 2000. Figur 48. Import av landbruksvarer fordelt på landgrupper. Kilde: SSB Norsk landbruksvarehandel 30,0 Norge er en stor nettoimportør av landbruksvarer. EU er største handelspartner, og om lag to tredjedeler av importen kommer fra EU. Importen fra EU er tre ganger så stor i 2014 som i 2000. 20,0 Eksport 10,0 3,4 3,7 3,9 3,8 4 3,8 4,3 4,1 4,3 4 5,5 5,8 6,3 7,1 8,3 Milliardar kr 0,0 10,0 20,0 -16,6 -17,4 -17,8 30,0 -19,5 -21,3 -22,4 -25,3 -29,4 40,0 Import -33,7 -33,8 -36,8 -41,6 50,0 -45,4 -49,6 60,0 -53,2 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Eksport total Eksport til EU Import total Import frå EU Handelsbalanse total AgriAnalyse/SLF/SSB Figur 49. Norsk landbruksvarehandel. Kilde: SLF, SSB og AgriAnalyse1 Landbruksvarer er frå 2000-2009 definert som alle varer i tolltariffens kapittel 1-24 med unntak av kapittel 3, fisk og fiskeprodukt, og posisjonane 16.04 og 16.05 (som gjeld tilverka fisk, krepsdyr og blautdyr). I tillegg er kapittel 35 i hovudsak inne fordi store deler av kap. 35 er definert som landbruksvarer. Frå 2010 er enkeltvarelinjer frå kapittel 38 til 53 òg tekne med, samt varelinje 15.04. Dermed samsvarar vareomfanget med definisjonen av landbruksvarer i WTO. 1) 40 Landbruksbarometeret 2015 Landbruk i samfunnet Osteimport T o n n 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 1900 680 2515 2000 1535 591 1324 1423 3442 2628 2913 3982 4492 4377 4412 2005 2008 2009 2010 Kvoteimport 3665 Import ordinær toll 2200 2003 2026 2256 2432 2814 7134 7174 7200 2012 2013 2014 4500 4500 2011 Til tross for endringer i tollregimet på ost fra 1. januar 2013, der to av 14 varegrupper innenfor ost fikk prosenttoll i stedet for kronetoll, har likevel osteimporten økt. 14 faste oster fikk også unntak fra endringen, og beholdt kronetoll, for eksempel Comté, Manchego, Grana Padano med flere. I tillegg har EU og Norge en gjensidig tollfri ostekvote på 7 200 tonn. 7 200 tonn utgjør i underkant av 10 prosent av det norske osteforbruket. Utenlandsk tilverking AgriAnalyse/SLF/SSB Figur 50. Import av ost til Norge. Kilde: SSB. SLF og AgriAnalyse I de senere år har underskuddet på norskprodusert storfekjøtt og lammekjøtt økt. Det har ført til økt import av råvarene for å dekke etterspørselen. Norsk produksjon, import og andel import av forbruket for storfekjøtt og lammekjøtt, i tonn Norsk Importert Importandel Norsk Importert Importandel storfeproduksjon storfekjøtt av forbruket saueproduksjon lammekjøtt forbruket 2001 85 788 4 956 5 % 24 297 738 3% 2002 81 596 5 156 6 % 21 965 872 4% 2003 90 991 7 853 8 % 25 081 796 3% 2004 86 541 7 243 8 % 26 084 757 3% 2005 87 372 5 364 6 % 25 398 640 2% 2006 87 629 4 938 5 % 25 146 451 2% 2007 84 674 9 432 10 % 23 425 2 725 10 % 2008 86 436 10 695 11 % 24 112 4 575 16 % 2009 84 784 7 451 8 % 23 927 1 300 5% 2010 83 507 5 354 6 % 24 438 1 265 5% 2011 81 637 10 326 11 % 23 383 1 543 6% 2012 77 982 17 656 18 % 22 777 2 694 11 % 2013 83 651 13 921 14 % 23 555 3 220 12 % 2014 78 732 11 528 13 % 24 151 2 393 9% Tabell 13. Norsk produksjon, import og importandel av engrosforbruket på storfekjøtt og lammekjøtt (HS 02.01 og 02, samt 02.04). Kilde: AgriAnalyse, Landbruksdirektoratet og SSB Landbruksbarometeret 2015 41 Landbruk i samfunnet Land Importverdi i millioner Sverige 5 237 Danmark 4 802 Brasil 4 606 Nederland 3 847 Tyskland 3 728 Spania 2 862 Frankrike 2 838 Italia 2 689 Storbritannia 2 293 Peru 1 893 Sum 34 795 Andel av total importverdi 65 % Land Sverige Danmark USA Finland Storbritannia Tyskland Japan Nederland Færøyene Russland Sum Andel av total eksportverdi Eksportverdi i millioner 1 468 1 223 971 570 538 462 459 317 271 268 6 547 79 % Tabell 14. Norges 10 største handelspartnere etter import- og eksportverdi av landbruksvarer i 2013. Ni av de ti største importlandene er EU-medlemmer. Kilde: Landbruksdirektoratet Samhandelen RÅK-varer tabell 1 i Protokoll 3 12 000 10 000 Millioner Kroner RÅK-varene omhandler industrielt bearbeidede landbruksprodukter, definert gjennom Protokoll 3 i EØS-avtalen. Her er det identifisert varer der det kan benyttes råvarepriskompensasjon til industrien for ulik råvarepris. For å utjevne forskjellene i råvarekostnadene kan det benyttes toll, prisnedskrivning og eksportsubsidier. Bakgrunnen for råvarepriskompensasjonen er å sikre råvareproduksjonen innenlands i EU og Norge, samtidig som det er et mål å få konkurranse på industrileddet. Dette skal skje gjennom utjevning av forskjeller i råvarepriser på innsatsfaktorene, slik at det ikke skal konkurreres på råvarepriser, men på alle andre innsatsfaktorer i industrileddet. RÅK-varer er en del av den frie vareflyten i EØS-området. 8 000 6 000 4 000 2 000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Import frå EU Eksport til EU Figur 51. Samhandelen RÅK-varer tabell 1 i protokoll 3. Kilde: Landbruksdirektoratet, SSB og AgriAnalyse SSBs estimater for grensehandelen viser en jevn økning fra 2005 til 2014, både i handlebeløp og i antall dagsturer per år. 2005 2006 200720082009 2010 20112012 20132014 Handlebeløp (mill kr) 8726 8771 9184 893410332 10525 1147611594 1330513869 Antall dagsturer (1 000) 6648 6126 625558286237 6323 70696349 76058149 Tabell 15. Grensehandel. Antall dagsturer og handlebeløp, etter destinasjon. Kilde: SSB 42 Landbruksbarometeret 2015 DEL 5 NORDMENNS FORBRUK OG HELSE Fotograf: Jon Terje Hellgren Hansen Nordmenns forbruk og helse Forbruk i Norge Matvareindeksen Matvareindeksen viser at matvare prisene har fulgt totalindeksen, med unntak av kjøtt hvor prisutviklingen har vært lav. Prisen på kjøtt har vokst med 1,9 prosent mens prisen på fisk har økt med 5,2 prosent fra 2013 til 2014. Varegruppe 2013 2014Prosentvis endring Brød og kornprodukter 133,5 136,6 2,3 % Kjøtt 104,3 106,2 1,9 % Fisk 136,8 143,9 5,2 % Melk, ost og egg 139,3 143,7 3,2 % Oljer og fett 168,2 176,9 5,2 % Frukt 115,8 121,3 4,8 % Grønnsaker, inkludert poteter og andre rotvekster 126,5 131,1 3,7 % Sukker, syltetøy, sjokolade og andre sukkervarer 113,2 115,6 2,1 % Andre matvarer 120,8 123,7 2,4 % Tabell 16. Konsumprisindeks etter konsumgruppe. Kilde: SSB Som følge av at kjøtt har hatt en svak prisutvikling, viser konsumprisindeksen lavere prisutvikling på mer bearbeidede enn mindre bearbeidede jordbruksvarer. 140 130 120 Jordbruksvarer 110 Jordbruksvarer, mindre bearbeidde 100 Jordbruksvarer, mer bearbeidde 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 80 Figur 52. Prisutvikling jordbruksvarer etter bearbeidingsgrad. Kilde: SSB 44 Landbruksbarometeret 2015 Nordmenns forbruk og helse Forbruksmønster og kjøpekraft i Norge Forbruksundersøkelsen som gjennomføres med ujevne mellomrom viser at matvarenes andel av totale forbruks utgifter har holdt seg relativt stabilt, mens utgifter til bolig, lys og brensel samt transport har økt. 35 30 25 20 15 10 5 0 2000 2003 2006 2009 2012 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Alkoholdrikker og tobakk Bolig, lys og brensel Transport Kultur og fritid Figur 53. Utgifter per husholdning til vare- og tjenestegruppe. Andel av totale forbruksutgifter. Kilde: SSB Landbruksbarometeret 2015 45 Nordmenns forbruk og helse Dagligvaremarkedet 45 Norgesgruppen fortsetter å ta markedsandeler og er fortsatt den største markedsaktør i dagligvare handelen. ICA har falt fra å ha en markedsandel på 25 prosent i 2002 til å ha en markedsandel på 10 prosent i 2014. I 2015 overtok COOP ICA-kjedens om lag 550 butikker. 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2002 Coop 2004 ICA 2006 2008 NorgesGruppen 2010 Rema 1000 2012 2013 Bunnpris 2014 Øvrige Figur 54. Utvikling i dagligvarekjedenes markedsandel. Kilde: Pressemelding Nielsen 2015 Bunnpris Øvrige 4% 0% ICA 11 % NorgesGruppen 39 % COOP 23 % Figur 55. Paraplykjedenes markedsandel 2014. Kilde: Pressemelding Nielsen 2015 46 Landbruksbarometeret 2015 Rema 1000 23 % Nordmenns forbruk og helse Selvforsyning Fisk Kjøttbiprodukter Ost Egg Melk og fløte Smør Kjøtt Poteter Grønnsaker Korn, ris (som mel) Margarin Annet fett Frukt og bær Sukker, honning 0 10 20 30 40 Selvforsyning 50 60 70 80 90 100 Eksport Selvforsyningsgraden for matvarer varierer fra produkter hvor andelen norskproduksjon er tilnærmet 100 prosent, til produkter hvor egenproduksjonen er tilnærmet null. NILF har ikke fullstendig oppdaterte tall for 2014. For mange produktgrupper vil det si at tallene for 2014 kun er basert på anslag, der det er knyttet mye usikkerhet til tallene (for en del grupper er anslaget kun basert på gjennomsnitt av de tre siste årene). I tillegg er tallene ikke egnet for å se på selvforsyningsgrad innen enkeltgrupper. Tallene er oppgitt i energi (ikke kilo). I tallene i figuren er det ikke tatt hensyn til andelen importert råvare i produksjonen som for eksempel importandel i kraftfôret. Figur 56. Selvforsyningsgrad for et utvalg av matvarer i 2013. Kilde: Helsedirektoratet, NILF 60 % Selvforsyningsgraden i Norge basert på norske ressurser, det vil si uten importert kraftfôr, har falt til 39 prosent. 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Selvforsyningsgrad ekskl. fisk (i prosent) 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Andel produsert i Norsk jordbruk på norskt fôr Figur 57. Utvikling i selvforsyningsgrad over tid. Kilde: NILF Landbruksbarometeret 2015 47 Nordmenns forbruk og helse Situasjonen på korn Året 2014 har vært et godt år for norsk kornproduksjon sammenlignet med de siste fem årene. Norsk mathvete holder høy kvalitet og har unike bakeegenskaper. Matkorn (forbruk) 327 000 Kraftfôr (salg) 1 964 000 - karbohydratråvare 1 412 000 - protein, fett, mineraler og vitaminer 552 000 Totalt 2 291 000 Norskandel i % Importandel i % 70 % 30 % 51 % 49 % 67 % 33 % 8 % 92 % 53 % 47 % Tabell 17. Prognose for behov, norskandel og importandel i matkorn og kraftfôrråvarer i kornåret 2014/2015. Kilde: NFK og AgriAnalyse Utover 2000-tallet viser utviklings trenden at forbruket av importerte råvarer til matmel og kraftfôr øker, mens forbruket av norsk korn synker. Dette inkluderer ikke korn som kommer i ferdigvarer som pizza, bakverk og brød med mer under kapittel 19 i tolltariffen. 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Norsk korn Importerte råvarer Figur 58. Utviklingen av totalforbruket av norske og importerte råvarer til matmel og kraftfôr. Kilde: Norske Felleskjøp og Landbruksdirektoratet 48 Landbruksbarometeret 2015 Nordmenns forbruk og helse 140 000 Estimat av import av brød og baker varer, omregnet til kornekvivalenter, 1990-2014 (tonn). 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Deiger, kakemiks o.l. Pasta Brød, kjeks, knekkebrød Figur 59. Norskandel i korn til norske møller, og norskandel i det totale forbruket. Kilde; Landbruksdirektoratet og SSB Illustrasjonsfoto : Shutterstock Landbruksbarometeret 2015 49 Nordmenns forbruk og helse Verdikjeden for mat i samfunnet Jordbruket Årsverk: 47 000 (2014) Omsetning (mill. kr): 41 845 (2014) Næringsmiddelindustri Sysselsatte: 40 432 (2012) Omsetning (mill. kr): 152 826 (2013) Engros Detaljhandel Årsverk: 15 816 (2012) Sysselsatte: 71 246 (2012) Omsetning (mill. kr): 246 582 (2013) Omsetning (mill.kr): 168 236 (2013) Figur 60. Omsetning og sysselsetting i verdikjeden for mat. Kilde: SSB 50 Landbruksbarometeret 2015 Foto: Visualdays Fotograf: Live Skinnes Grunnlaget for verdikjeden er bøndene. Vår spørreundersøkelse i Landbruksbarometeret med 1 184 respondenter viser stemningen blant gårdbrukerne. Kort sagt viser barometeret at bonden trives i jobben sin, men føler i liten grad at yrket har noen særlig anseelse. Han og hun er bekymret for framtida, men ønsker å fortsette om økonomi og politikk ligger til rette. Lønnsomheten vurderes som dårligst blant de med sau og korn, og best blant de som har de øvrige husdyrproduksjon ene og frukt og grønt. Landbruksproduksjonen er viktigst for økonomien til de fleste i utvalget, men tilleggsnæringen gir best timebetalt. De fleste ønsker i liten grad liberalisering verken av eiendomsreguler ingene eller produksjonsbegrensningene i landbruket. Jordbruket utgjør en stadig viktigere del av norsk fastlandsindustri og verdiskaping. I fylker som Hedmark og Oppland sysselsetter jordbruk og tilknyttet næringsmiddelindustri om lag like mange som all annen industri til sammen. På nasjonalt nivå sysselsetter for eksempel kjøttindustrien alene mer enn hele fiskeindustrien, og omsetningen er på sammenliknbart nivå. Næringsmiddel industrien er Norges største industrisektor. Jord- og skogbruk og tilknyttet industri er bærebjelken i produksjonsøkonomien i en rekke fylker. Med fall i annen industri blir denne sektoren stadig viktigere. Men det er avgjørende at man nå greier å snu arealnedgang og fallende selvforsyning for å sikre at industrien kan styrkes slik at vi får en best mulig utnytting av norske ressurser. Vi bruker kunnskap og skaper resultater! Design og trykk: www.merkurgrafisk.no
© Copyright 2025