1. No category

Møteinnkalling til Komite for oppvekst
Møtedato:
Møtetid:
Møtested:
02.12.2015
10:00
Hadsel rådhus, formannskapssalen
Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328.
Behov for habilitetsvurdering meldes skriftlig til politisk sekretariat.
Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Per Atle Bayner
utvalgsleder
Gerd Emilie Hanssen
utvalgssekretær
Side1
Saksliste:
Saksnr
PS 1/2015
PS 2/2015
PS 3/2015
PS 4/2015
PS 5/2015
Innhold
Orientering om oppvekstsektoren v/oppvekstsjefen
Godkjenning av innkalling
Godkjenning av sakskart
Lokal retningslinje for tildeling av kommunalt drifts- og
kapitaltilskudd til private barnehager 2016
Styringsdokument 2016 - 2019 - Budsjett 2016
Tilstandsrapport for grunnskolen 2014/2015
Side2
PS1/2015Godkjenningavinnkalling
PS2/2015Godkjenningavsakskart
Side3
Saken behandles i:
Komite for oppvekst
Formannskapet
Kommunestyret
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
02.12.2015
03.12.2015
17.12.2015
Utvalgssaksnummer:
3/2015
Tove Fredheim Hansen
2015/2092
Forslag til vedtak og politisk behandling
Rådmannens forslag til vedtak:
Komite for oppvekst innstiller til formannskap:
Hadsel formannskap innstiller til kommunestyret å vedta:
Hadsel kommunestyre vedtar Lokal retningslinje for tildeling av kommunalt drifts- og
kapitaltilskudd til private barnehager 2016 i henhold til vedlegg i saken.
Side4
Sakens bakgrunn
Tilskudd til private barnehager er regulert i «Forskrift om tildeling av tilskudd til private
barnehager» med merknader, kunngjort 09.10.2015 og trer i kraft 01.01.2016.
Ifølge forskriftens § 12 kan kommunen i lokale retningslinjer bestemme at de private
barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere
tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av
året. De lokale retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner.
Forslag til lokal retningslinje 2016 ble sendt ut til de private barnehagene til uttalelse
06.11.15 – med frist for tilbakemelding 20.11.15.
Hadsel kommune har ikke mottatt uttalelser fra noen barnehager.
Fakta i saken
Hadsel kommune siden 2011 hatt lokal retningslinje som beskriver praktiseringen av
regelverket i vår kommune. Denne rutinen revideres en gang pr år som en del av den
kommunale budsjettprosessen.
Årets revisjon omhandler i hovedsak tilpasning til endret nasjonalt regelverk. De
kommunale rutiner for rapportering og utbetaling av tilskudd i fire terminer er foreslått
videreført uten endring.
Ordningen med at kommunen beregner tilskuddet til private barnehager ut fra
kommunens to år gamle regnskap videreføres i 2016.
Vedlagt følger forslag til retningslinjer – og hovedtrekkene for årets revisjon har vært:
Bestemmelse i forskrift
Se lokal
retningslinje pkt
• Alle barnehager har nå rett til 100 % kostnadsdekning.
Pkt 1
Tidligere særskilte vedtak for Hadsel kommune utgår nå.
• Kommunens pensjonsutgifter tas ut av beregning og erstattes
Pkt 4
med et prosentpåslag på tretten prosent av brutto lønnsutgifter
i kommunens egne ordinære barnehager.
• Det innføres en søknadsordning for barnehager med vesentlig
Pkt 10
høye pensjonsutgifter.
 Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private barnehager per
Pkt 4
heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår etter sats som
er nasjonal fastsatt. Denne satsen ble publisert 11.11.15, og
tas inn i vedtak for tilskudd 2016 til den enkelte barnehage.
• Adgangen til å unnta barnehager med 25 prosent høyere
Pkt 4
driftskostnader fra beregningsgrunnlaget er tatt ut. Det betyr
at kostnaden i Strandlandet og Innlandet barnehage er med i
beregningsgrunnlag 2016.
Rapportering og utbetaling
For øvrig er pkt 7 i retningslinjen Telledatoer – rapportering, utbetaling og
driftsendringer oppdatert med datoer, og beholdt uforandret.
Vurderinger
Det er en stadig utfordring av endringer i finansiering av private barnehager vedtas med
kort frist for iverksetting. Vår lokale forskrift skal synliggjøre hvordan vi praktiserer lov
og forskrift, og dette er tatt inn i en første setning i dokumentet.
Erfaring fra 2015 er at alle tilskudd har vært utbetalt innen fristen og det har vært få feil
i rapportering fra barnehagene sammenlignet med tidligere år – og spesielt 2014.
Supplerende opptak av barn har også vært gjennomført på en god måte.
Side5
Økonomiske konsekvenser
Den lokale retningslinjen i seg selv medfører ingen endringer i kostnad til
barnehagedrift.
Endringer i forskrift vil medføre endringer i kostnadsbildet for finansiering av private
barnehager i Hadsel kommune. Fastsetting av tilskuddssats for 2016 for drifts- og
kapitaltilskudd fremkommer, og vedtas av kommunestyret i budsjettsak 2016.
Konklusjon
Det er ikke innkommet uttalelser fra private barnehager til utsendt forslag. Fremlagt
forslag bygger på retningslinjer for 2015, med endringer som følger av ny Forskrift om
tildeling av tilskudd til private barnehager.
Vedlegg:
1 Lokal retningslinje for tildeling av drifts- og kapitaltilskudd til private barnehager
2016
Side6
Lokal retningslinje for
tildeling av kommunalt
drifts- og kapitaltilskudd til
private barnehager 2016
Retningslinjen beskriver hvordan Hadsel kommune vil praktisere
bestemmelsene i Lov om barnehager og forskrift om likeverdig
behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til private barnehager.
Stokmarknes 04.11.15.
Vedtatt i Hadsel kommunestyre 17.12.15
Oppvekstsjefen
Side7
Lokal retningslinje for tildeling av kommunalt drifts- og kapitaltilskudd
til private barnehager i Hadsel kommune
All saksbehandling og tilskuddsforvaltning gjennomføres i tråd med bestemmelser i
Barnehageloven § 14 tredje ledd, og Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager.
Grunnlag og rammer for tilskuddsberegning
1. Tilskudd til private barnehager utgjør 100 % av det tilsvarende kommunale barnehager i
gjennomsnitt mottar per heltidsplass.
Tilskudd utbetales for barn det er plass til innenfor barnehagens gjeldende godkjenning.
2. Søknader om etablering/ ny godkjenning etter barnehagelovens § 14 sendes oppvekstsjefen
for videre behandling. Barnehager som finnes egnet i tråd med formåls- og
innholdsbestemmelsen, har rett til godkjenning. Søknader fra barnehagene om nybygg og
kapasitetsutvidelser legges frem for politisk behandling i forhold til samlet kapasitet og
kommunens ansvar for å ha tilstrekkelig antall barnehageplasser. I henhold til forskriften er
ikke kommunen forpliktet til å yte tilskudd til aktører som søker godkjenning etter 1.1.2011.
3. Driftstilskudd og kapitaltilskudd
Kommunen beregner tilskuddssatser for driftstilskuddet for barn under og over tre år. Forslag
til tilskuddssatser kunngjøres i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig
ettersyn og vedtas av Hadsel kommunestyre i sitt desember-møte.
Fra 1.1.2016 skal kommunen gi kapitaltilskudd til private ordinære barnehager per
heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt
av departementet, og innarbeides i vedtak om tilskudd til den enkelte barnehage.
4. Grunnlaget for beregningen av tilskudd er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret,
dvs fra 2014. Regnskapet er korrigert i hhtil ny forskrift pr 1.1.16 med fratrekk adminutgifter,
pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift, samt innarbeiding av de to små barnehagene som
tidligere var utenfor grunnlag begrunnet med 25 % -regel.
Grunnlaget skal indeksreguleres med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i
kommunesektoren. Kommunal deflator for 2015 og 2016 er henholdsvis 3,0 og 2,7 prosent..
5. Barn under ett år og barn av asylsøkere, dvs søkere uten rett til barnehageplass, tildeles
tilskudd på linje med øvrige barn.
6. Kommunen skal innen 1. februar underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte
tilskuddssatser.
Telledatoer – rapportering, utbetaling og driftsendringer
7. Hadsel kommune har fire telledatoer for utmåling og utbetaling av tilskudd pr år.
Eiere av ikke-kommunale barnehager skal 15. desember hvert år rapportere om antall barn,
barnas alder og oppholdstid i barnehagen på skjema fastsatt av departementet.
Rapporteringen danner grunnlag for utbetaling av 1. kvartal tilskudd 2016.
Hadsel kommune har forskuddsvis utbetaling - fire kvartaler:
Termin periode
Grunnlag
tilskuddsberegning
1.termin - 3 mnd (jan-mars)
Årsmelding pr 15.12.2015
2.termin - 4mnd (april-juli)
Oppholdsrapport pr 01.04.16
3.termin - 2 mnd (aug -sept)
Oppholdsrapport pr 01.08.16
4.termin - 3 mnd (okt- des)
Oppholdsrapport pr 01.10.16
Utbetaling
15.01. - a-konto beløp/ev
vedtak
15.04 - vedtak, avregning,
termin
20.08 – termin – pga
ferieavvikling
15.10 – termin
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Postadresse:
Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes
Telefon:
76 16 40 00
Bankgiro:
4560 07 00018
Besøksadresse:
Telefaks:
76 16 40 01
8972 07 00930
E-postadresse:
postmottak@hadsel.kommune.no
Org. nr.:
958 591 420
Skatt:
6345 06 18669
Side8
8. De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i
barnehagen. Opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe er i merknad til
forskrift nevnt som eksempel på «store aktivitetsendringer». Kommunen kan ikke fastsette
en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering
som skal gjøres i den enkelte sak. Dersom det foreligger stor aktivitetsendring skal
kommunen beregne tilskuddet til barnehagen på nytt.
9. Den private barnehagen har rett på tilskudd for barnet når barnet har fått plass og faktisk
benytter seg av den på rapporteringstidspunktet, også i oppsigelsestiden. Hvis barnet
begynner i en annen barnehage før oppsigelsestiden i den forrige barnehagen har utløpt, har
den forrige barnehagen ikke lenger har krav på tilskudd for barnet fra og med første
rapporteringstidspunkt etter at barnet faktisk sluttet. Den nye barnehagen får tilskudd for
barnet fra og med første rapporteringstidspunkt etter at barnet faktisk har begynt i
barnehagen.
10. Private barnehager som har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket
gjennom påslaget, har etter søknad krav på å få dekket pensjonsutgiftene. Pensjonsavtalen
må være inngått før 1. januar 2015
11. De private barnehagene må ha oversikt over foresattes bostedskommune, og melde fra om
barn med plass i barnehagen og med annen bostedskommune enn Hadsel kommune.
Barnehagen sender slik rapport til Hadsel kommune, oppvekstsjefen halvårlig pr 1.april og pr
1.september.
Vilkår for tildeling
12. Følgende generelle kvalitetskrav settes for tildeling av kommunalt tilskudd til private
barnehager:
 Oppfylle krav i forhold til gjeldende lov og forskrifter
 Delta i relevant kompetansehevende tiltak som kommunen tilbyr
 Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak, og rutiner i Visma
 Følge opp kommunens rutiner for spesialpedagogisk hjelp og støtte til barn med nedsatt
funksjonsevne
 Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapportering, årsplaner og
tilsyn
 Sende kopi av reviderte vedtekter til kommunen så snart de er vedtatt
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Postadresse:
Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes
Telefon:
76 16 40 00
Bankgiro:
4560 07 00018
Besøksadresse:
Telefaks:
76 16 40 01
8972 07 00930
E-postadresse:
postmottak@hadsel.kommune.no
Org. nr.:
958 591 420
Skatt:
6345 06 18669
Side9
Styringsdokument 2016 - 2019 - Budsjett 2016
Saken behandles i:
Komite for helse
Komite for oppvekst
Komite for utvikling
Partssammensatt utvalg
Arbeidsmiljøutvalget
Formannskapet
Kommunestyret
Eldrerådet
Råd for mennesker med nedsatt
funksjonsevne
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
01.12.2015
02.12.2015
01.12.2015
Utvalgssaksnummer:
4/2015
4/2015
3/2015
02.12.2015
27/2015
Ivar Ellingsen
2015/2001
Forslag til vedtak og politisk behandling
Rådmannens forslag til vedtak:
1. kommunestyret vedtar det fremlagte Styringsdokument for 2016 – 2019 med de
mål, rammer og tiltak som fremkommer for den enkelte sektor.
2. Styringsdokumentet utgjør kommunens handlingsplan og økonomiplan og skal
være bindende for den videre planlegging i kommunen.
3. Styringsdokumentets første år utgjør kommunens årsbudsjett for 2016 og vedtas
med en netto inntektsramme på kr. 459.329.000,- som fordeles på sektornivå
slik:
( 1000 kr. )
Stab og støtte inkl rådmannen
Regnskap
Opr. Bud
Reg. bud
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2015
2016
2017
2018
2019
38 493
49 332
43 202
55 082
57 722
60 142
61 642
Sektor Oppvekst
155 809
149 180
153 405
152 016
149 450
148 850
148 022
Sektor Helse og omsorg
211 313
193 300
197 051
194 360
190 960
190 760
192 760
NAV Hadsel
18 602
15 500
17 552
14 135
14 135
14 135
14 135
Kultur
11 538
11 620
11 645
11 391
11 276
11 276
11 276
Teknisk sektor
38 088
29 850
30 252
32 345
32 345
32 345
32 345
473 843
448 782
453 107
459 329
455 888
457 508
460 180
Netto ramme fordelt
4. kommunestyret vedtar en investeringsramme for 2016 på kr. 242.700.000,- som
skal finansieres med kr. 76.000.000 av nye låneopptak, kr. 71.400.000,- av
tidligere låneopptak, kr. 55.800.000,- av tilskudd/salgsinntekter, kr. 10.000.000,av MVA-kompensasjon og kr. 29.500.000,- av egenkapital.
Side10
5. Kommunestyret vedtar i henhold til Eiendomsskattelovens § 3 og 4 at det skrives
ut eiendomsskatt i 2016 på alle eiendommer i hele kommunen med 6,5 0/00 av
takstgrunnlaget på boligeiendommer og 7 0/00 av takstgrunnlaget på verker og
bruk. Skatteetatens formuesgrunnlag skal benyttes som skattegrunnlag for
boligeiendommer. Kommunestyret vedtar et bunnfradrag på kr. 150.000,- for
boligeiendommer og fritidsboliger.
6. Kommunestyret vedtar en marginalavsetning i skatteregnskapet på 12% i 2016.
7. Kommunestyret vedtar at driftstilskuddet til Hadsel Asvo AS for 2016 fastsettes til
kr. 920.000,-.
8. Kommunestyret vedtar at driftstilskuddet til Hadsel Kirkelige Fellesråd for 2016
fastsettes til kr. 3.650.000,-.
9. Kommunestyret vedtar rammer for kontroll- og tilsynsområdet for 2016 slik:
- Kontrollutvalg
- Sekretariatstjeneste
- Revisjon
kr. 220.000,kr. 212.000,kr. 905.000,-
10.
Kommunestyret vedtar rammer for tilskudd for 2016 til Vesterålen
interkommunale sammenslutninger slik:
Regionrådet
kr. 704.300,Kulturutvalget
kr. 368.000,Musam
kr. 50.600,Friluftsrådet
kr. 72.400,Reiseliv
kr. 632.200,Turistinfo
kr. 40.000,RKK
kr. 343.000,Skog- og kulturbruk
kr. 210.000,Regional veterinærtj.
Kr. 200.000,-
11.
Kommunestyret vedtar at tilskudd til PPD for Vesterålen og Lødingen for
2016 fastsettes til kr. 2.000.000,-.
12.
Til finansiering av ikke-kommunale barnehager fastsetter kommunestyret
følgende satser for 2016 pr. heldagsplass:
Barn 0 – 2 år kr. 185.745,Barn 3 – 5 år kr. 88.829,-
Satser for kapitaltilskudd til private ordinære barnehager
Byggeår
Tilskuddssats per plass
Til og med 2007
8 800
2008-2010
14 100
2011-2013
17 400
2014-2016
18 300
De ikke-kommunale barnehagene mottar 100 % av de fastsatte satser.
Side11
13.
Kommunestyret vedtar at betalingssatsene for kommunale tjenester økes
med 3 % for 2016. Nye satser og gebyrer innarbeides i gjeldende regulativer.
Det gjøres unntak for:
- Gebyrer på tekniske tjenester som økes med 15%
- Forbruksavgift for vann som reduseres med 20%.
- Gebyr for avløp økes med 6 %.
- Gebyr for slam som økes med 10 %
- Slamgebyret tillegges et administrasjonsgebyr på 5%.
14.
Kommunestyret vedtar følgende satser innenfor helse og omsorg.
Gebyr for hjemmehjelp og praktisk bistand
Nettoinntekt
Maks antall timer Sats 2016
Inntil 2 G
-
186 pr. mnd.(etter gjeldende forskrift)
2-3 G
3
951 pr. mnd.
3-4 G
5
1585 pr. mnd.
4-5 G
7
2219 pr. mnd.
Over 5 G
10
3170 pr. mnd.
Selvkost enkelttime
317 pr. time
Husleie Riarhaugen bosenter
Husleie stor leilighet inkl. strøm
5632 mnd.
Husleie liten leilighet inkl. strøm
4864 mnd.
Abonnement kabel tv inkluderes i husleie
237,23
Riarhaugen bosenter
Husleie Innlandet alderssenter
Husleie stor leilighet inkl. strøm
6068 pr. mnd.
Husleie liten leilighet inkl. strøm
5322 pr. mnd.
Betalingssatser for kost – Innlandet alderssenter
Middag
Pr. porsjon
101
Frokost
Pr. porsjon kr. 47
1396 pr. mnd.
Aftens
Pr. porsjon kr. 47
1396 pr. mnd.
Kaffe
317 pr. mnd.
Full kost
6138 pr. mnd.
Betalingssatser øvrige tjenester
Middag
Pr. porsjon inkl.
Kr. 90
(matombringing)
levering
Transport pr. levering
Vask av tøy
226 pr mnd.
Trygghetsalarm
Gebyr
132 pr. mnd.
Leasing
81 pr. mnd.
Egenandel aktivitetsplasser
175 pr. gang
Dag- eller nattopphold
77 pr. dag/natt (etter
gjeldende forskrift)
korttidsopphold
147 pr. døgn (etter
gjeldende forskrift)
Side12
Langtidsopphold
Etter gjeldende forskrift
15.
- Trygghetsalarmer leveres til selvkost. Månedlig gebyr er på kr. 125,- pr.
bruker. For nye avtaler som leases gjennom eksternt firma tilkommer kr. 80,- pr.
mnd. i leasingkostnader.
16.
- Betalingssats i kommunale barnehager settes til gjeldende makspris.
- SFO-satser økes med 10 %.
17.
Kommunestyret vedtar med hjemmel i Forurensningslovens § 34
gebyrregulativ for renovasjon slik:
- Gebyrer for husholdningsavfall økes med 2,5 %.
Reno Vest IKS innkrever og overfører til Hadsel kommune et påslag på 3% til
administrasjons- og miljøgebyr på husholdnings-renovasjon.
18.
Kommunestyret vedtar at det opptas et likviditetslån (kassekreditt) på
inntil 30 mill. kroner i 2016.
Side13
Sakens bakgrunn
I henhold til kommunelovens § 44 og 45 skal kommunen hvert år vedta en rullerende
økonomiplan som skal omfatte minst de 4 neste budsjettår. Første år i økonomiplanen
er kommende årsbudsjett.
Videre stiller kommuneloven 2 spesifikke krav til de kommunale budsjetter:
- Budsjettet skal være i balanse
- Budsjettet skal være realistisk
Balansekravet innebærer at budsjetterte inntekter minst må dekke budsjetterte utgifter
mens realismekravet betyr at budsjettet skal bygge på realistiske anslag over inntekter
og utgifter. Begge krav må være oppfylt for hvert enkelt år i økonomiplanperioden.
Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett, økonomiplan diverse overføringer
og betalingssatser/gebyrer i én og samme sak. Bakgrunnen for dette er at samtlige
punkter i vedtaket er innenfor kommunestyrets handlingsrom og således bør ses i
sammenheng.
Fakta i saken
Styringsdokumentet som legges frem inneholder en kortsiktig del – årsbudsjettet for
2016 og en langsiktig del – økonomiplan for perioden 2016 – 2019.
Grunnlaget for budsjettforslaget for 2016 er et konsekvensjustert budsjett + nye tiltak.
Med et konsekvensjustert budsjett menes dagens (2015) driftsnivå inkludert
lokale/statlige føringer eller konsekvenser av andre forhold som ikke er med i vedtatt
budsjett for 2015. Nye tiltak som er medtatt i budsjettforslaget er redegjort for fra
de enkelte sektorer i styringsdokumentet.
Budsjettforslaget er utarbeidet som et rammebudsjett i henhold til vedtatt
økonomireglement og er balansert med en brutto inntekt/utgift på 661 mill. kr. og en
nettoramme på 459,3 mill. kr. som er fordelt på de enkelte sektorer.
På investeringssiden foreslås en samlet ramme i planperioden på 591 mill. kr.
fordelt med 236,7 mill. kr. i 2016, 132,1 mill. kr. i 2017, 77,8 mill. kr. i 2018 og
144,4 mill. kr. i 2019.
Investeringene forutsetter et samlet låneopptak på 308,4 mill. kr.
Lånegjelden vil øke med 171,5 mill. kr., fra 457,8 mill. kr. i 2015 til 629,6 mill. kr. i
2019.
De største investeringene gjelder utbygging av Melbu skole, kommunens andel av
vernebygg over M/S Finnmarken, og prosjekt Stokmarknes skole.
Leasingavtalene på bilene i hjemmetjenesten går ut i 2016, og Hadsel kommune må ut
på nytt anbud. Samlet er det snakk om 28 biler. Som følge av lave rentekostnader,
samt vår erfaring med leasing, anbefaler rådmannen at vi kjøper bilene selv neste år. I
budsjettet ligger leasingkostnader inne i driftsbudsjettet, slik at investeringen i så måte
allerede er finansiert. Formelt sett må likevel kommunestyret vedta investeringen.
Rådmannen har i forslag til vedtak lagt til 6 millioner i investeringsrammen
sammenliknet med styringsdokumentet. Investeringen er finansiert med ubrukte
lånemidler.
Vurderinger
Det vises til styringsdokumentet.
Rådmannen legger ved forslag til driftstiltak som ikke er foreslått gjennomført, men
hvor de økonomiske konsekvensene er beregnet.
Videre vedlegges en tekstdel for investeringene som er foreslått.
Side14
Det vedlegges også et notat vedrørende eiendomsskatt, og en samlet beregning over
gebyrnivået for en standard husstand i Hadsel.
Til sist vedlegges ulike gebyrregulativer.
Finansieringen av «ikke-kommunale barnehager» ble i statsbudsjettet vedtatt endret.
Det foreligger nå nye nasjonale satser for kapitaltilskudd, samtidig som rådmannen har
beregnet effekten på driftstilskuddet.
For Hadsel kommune medfører forskriftsendringen at satsene øker slik sammenliknet
med gammel forskrift:
Gammel
Ny
forskrift
forskrift
Sats små barn
182 361
185 745
Sats store barn
87 282
88 829
Sats kapitaltilskudd
4 696
8 800
Gitt samme barnetall i de private barnehagene, vil kostnadene øke med millionbeløp for
Hadsel kommune. Rådmannen har ikke fått innarbeidet dette i budsjettet, og vil komme
tilbake dette i budsjettkontroller etter hvert som barnetallet utover året blir kjent.
Konklusjon
Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta styringsdokumentet i tråd med
innstillingen.
Side15
«Legoklosser»
Legge ned ungdomsklubb på Melbu- besparelse husleie på kr 100.000
Konsekvenser vil være at ungdommene må komme til Stokmarknes til en felles klubb. Dette kan gjøre
det vanskeligere tilgjengelig for ungdommene.
Legge ned Kultursamarbeidet – besparelse 368.000.
Kultursamarbeidet med alle sine samarbeidstiltak er en suksess i Vesterålen og har vært et flaggskip
for det regionale samarbeidet. Får ikke utnyttet synergieffekter på felles prosjekt, og brukt
kompetansen på tvers av kommunene som vi gjør i dag.
Legge ned Reiseliv – besparelse kr 632.000.
Vi vil miste en felles profilering og samarbeid med en voksende næring i Vesterålen. Dette er et
samarbeid mellom næringslivsaktørene i bransjen og det offentlige med kommunene i Vesterålen. Det
er utarbeidet og brukt mye ressurser på masterplan og felles strategi og markedsføring for å
tilrettelegge for reiselivet. Dette samarbeidet vil falle bort.
Utmelding Vesterålen regionråd – besparelse kr 200.000.
Regionrådet ivaretar pr i dag en rekke regionale oppgaver, bl.a. saksutredes en rekke høringsuttalelser
og liknende på vegne av Hadsel kommune og de øvrige kommunene i Vesterålen. Det antas at vi med
en utmelding fortsatt vil måtte skaffe oss saksbehandlerkapasitet for å håndtere noen av disse
oppgavene. Derfor estimeres netto besparelse til ca 200.000,-. Rådmannen vil ikke anbefale utmelding
av RKK (regionalt kompetansekontor), da dette gir veldig store ringvirkninger.
Drift av ett legekontor i Hadsel kommune – besparelse opp mot 1,7 millioner kroner.
Per i dag drifter Hadsel kommune to legekontor på fulltid, samt legekontor på Innlandet 2 dager i
måneden. I det følgende vil vi kort redegjøre hvordan drift av kun ett legekontor i kommunen kan la
seg gjøre, samt noen konsekvenser dersom dette skulle bli en realitet.
Økonomi
Det å slå sammen driften av legetjenesten i kommunen, til ett legekontor vil føre til sparte kostnader,
tilsvarende dagens kostnader som er direkte knyttet til det enkelte legekontor på Melbu og Hennes. I
hovedsak gjelder dette husleie, strøm og renhold. I tillegg er det beregnet en synergieffekt på
hjelpepersonell-stillinger, slik at en sammenslåing av kontorer vil medføre en direkte reduksjon på
minst 1,5 stillinger (helsesekretærer). Samlet er det beregnet mulige innsparinger på 1,7 millioner
kroner årlig.
Side16
I tillegg vil en videre drift av legetjenesten på Hennes medføre en ombyggingskostnad på om lag
300.000,- i henhold til krav om universell utforming.
Dersom dette skulle bli en realitet i fremtiden, vil ikke de lokalene som i dag brukes til legekontor på
Stokmarknes, være egnet til ett stort legekontor. En vil derfor måtte påregne seg noe økte
husleiekostnader i det at man må leie større lokaler enn i dag. Det er likevel relevant å anta at
kostnadsnivået vil bli lavere, totalt sett, enn det er pr i dag. Det bemerkes at vi har løpende
husleieavtaler som vi eventuelt må reforhandles, slik at dette ikke kan gjøres på veldig kort varsel.
Kvalitet/faglighet
Sommeren 2015 måtte vi, av bemanningsmessige årsaker, slå sammen driften av legekontorene i
Hadsel. Måten dette ble løst på, var at vi flyttet over all tjeneste fra Melbu legekontor til Stokmarknes,
inklusive personell. På tross av uro i befolkningen i forkant av dette, ble erfaringen i ettertid at dette
var et meget vellykket prosjekt. Vi mottok ingen klager fra pasienter, hverken fra Melbu eller
Stokmarknes. Leger og hjelpepersonell var meget fornøyd med et robust og sikkert arbeidsmiljø, der
kvaliteten i levert arbeid var meget høy, på tross av ferieavvikling på 50% av de ansatte.
Vi ser at en sammenslåing av legekontorene kan gi et mer robust fagmiljø, da det er flere leger og
hjelpepersonell tilstede til enhver tid. Dette fører igjen til mindre sårbarhet ved fravær og sannsynlig
mindre behov for innleie.
Når det gjelder drift av Innlandet legekontor er dette en tjeneste som bærer preg av noe ineffektiv drift.
I dette menes at legen må bruke en del av arbeidsdagen til transport til og fra Hennes. På grunn av
rutetider hurtigbåt vil legen være tilstede fra ca kl 10 til ca 14.30, noe som betyr en effektiv arbeidsdag
på 4,5 timer x 2 pr måned. I tillegg øker sårbarheten på Stokmarknes, da legen er borte hele dagen. Det
som også er noe urovekkende er at pasienter på Innlandet avventer legedagen på Hennes før de tar
kontakt med lege. I mange tilfeller kan dette føre til at pasienter på Innlandet ikke får nødvendig
medisinsk oppfølging for medisinske tilstander. Faglig sett kan det derfor være fornuftig å ikke
fortsette dagens ordning med bare 9 timer legetjeneste på Innlandet pr måned. Alternativet til å avvikle
dagens tjeneste på Innlandet, vil da måtte være å øke denne til et nivå som vil ivareta befolkningens
behov bedre enn i dag.
Konsekvenser for befolkningen
En sammenslåing av legetjenesten i Hadsel vil naturlig nok føre til at pasientene i større grad enn i dag
vil måtte ta seg til Stokmarknes for å oppsøke legetjenester.
I dag er det relativt mange personer på Melbu som har fastlege på Stokmarknes, og vice versa. Det
samme gjelder på Innlandet, hvor mange i tillegg har sin fastlege på Sortland. Nå er det imidlertid
rimelig greit å ta seg frem mellom Melbu og Stokmarknes, samt mellom Innlandet og Stokmarknes.
Flytte ungdomstrinn og mellomtrinn fra Strønstad skole til Melbu skole f.o.m. 01.08.2016
Økonomisk effekt 2016 : 670.000,Økonomisk effekt 2017 : 1.600.000,Reduksjon antall årsverk : 2,5 årsverk.
Denne økonomiske effekten legger til grunn at det frigjøres 1,5 årsverk pedagogstilling ved å flytte
ungdomstrinnet fra Strønstad skole til Melbu skole samt 1 årsverk pedagogstilling i tillegg ved å flytte
også mellomtrinnet. I summen er ikke innlagt følgereduksjoner av slik flytting:
Side17
Reduksjon lederstilling (rektorstilling)
Reduksjon reinholdsstilling
Reduksjon vaktmesterstilling
Reduksjon strømutgifter
Flytting av elever fra Strønstad skole til Melbu skole utløser ikke noen ny gruppedeling ved Melbu
skole – elevene fra Strønstad skole går inn i eksisterende grupper (klasser) ved Melbu skole.
Flytte fire årskull fra Sandnes skole til Stokmarknes skole (neste års 9., 8., 7., og 6. årskull)
f.o.m. 01.08.2016:
Økonomisk effekt 2016 : 1.330.000,Økonomisk effekt 2017 : 3.200.000,Reduksjon antall årsverk : 5 årsverk.
Denne økonomiske effekten legger til grunn at det frigjøres 1,5 årsverk pedagogstilling pr. årskull ved
å flytte neste års 9. og 8. årskull fra Sandnes skole til Stokmarknes skole samt 1 årsverk
pedagogstilling pr. årskull i tillegg ved å flytte også neste års 7. og 6. årskull fra Sandnes. I summen er
ikke innlagt mulige følgereduksjoner av slik flytting:
Reduksjon lederstillinger (rektorstilling og undervisningsinspektør)
Reduksjon i reinholdsstillinger
Reduksjon i vedlikehold og drift av skolebygget (vaktmesterressurs, strøm o.l.)
Neste års 9. klasse sammenslått fra Sandnes og Innlandet på Stokmarknes skole vil basert på dagens
kjente tall utgjøre 61 elever. De øvrige årskullene vil for skoleåret 2016/17 ligge under dette
delingstallet. Det vises i denne sammenheng til tabell inntatt i rådmannens styringsdokument.
Si opp avtale om næringsarbeid – økonomisk effekt 450.000,-.
Formannskapet vedtok i oktober 2012 en avtale om at Hadsel Vekst AS skulle utføre næringsarbeid på
vegne av Hadsel kommune, prissatt til 450.000,- årlig. Dette er et arbeid som har blitt ivaretatt siden
01.01.2013. I forbindelse med at Hadsel Vekst AS har fusjonert med Fiskeriparken AS, vurderes det at
forutsetningene er såpass endret at avtalen kan sies opp. I utgangspunktet er det et års oppsigelse.
I fremtidig næringsarbeid vil hele kommuneorganisasjonen være aktører, med politisk ledelse i
fremste rekke. Avtalen handler om en administrativ håndtering og koordinering, i tillegg til en
førstelinjetjeneste. Dette kan håndteres administrativt innenfor egen organisasjon. Uten noe styrking
av dette, vil tjenestetilbudet naturlig nok bli noe svekket.
Nedklassifisering kommunale veier – økonomisk effekt 300.000,-.
Nedklassifisering av kommunale veger til private veger etter retningslinjer som vil bli utarbeidet og
foreslått vedtatt før høring blir gjort.
Retningslinjer kan være at kommunale veger skal være:




veger til kommunale anlegg, skoler, omsorgsboliger, lekeplasser mm
veger som er samleveger
veger som har allmenn interesse for samfunnet
veger som er adkomst til industri
Side18

Veger som ikke fyller vedtatte kriterier kan bli nedklassifisert til private veger eller overtatt av
veglag.
Nedleggelse bassenget på Innlandet – økonomisk effekt 200.000,-.
Bassenget krever mye strøm til oppvarming, samt øvrige kostnader til drift og vedlikehold.
Revidering av brannordning -nedleggelse brannkorps på Melbu og Innlandet – økonomisk
effekt 500.000,En revidering av brannordningen i Hadsel kommune vil kunne medføre at kommunen kan redusere
dimensjoneringen av brannberedskapen i kommunen. Minimumskravet er i utgangspunktet ivaretatt
ved hovedbrannstasjonen, vår bemanning utover dette i kommunen har sin bakgrunn i eksisterende
ROS-analyse.
Det understrekes at tiltaket krever at det utarbeides en ny ROS-analyse, som eventuelt kan konkludere
med at tiltaket er forsvarlig. Det vil dermed ikke kunne få effekt før tidligst fra 2017.
Side19
EIENDOMSSKATT
Næringseiendommene ble i fjor retaksert, og har som tidligere 7 promille i
eiendomsskatt. Disse har ikke rett på bunnfradrag.
Skatteetaten har taksert ca 3100 boliger som grunnlag for eiendomsskatt, mens Hadsel
kommune har taksert ca 1500 boliger og fritidshus. Snittverdien fra skatteetaten er på ca
1.150.000,-, mens snittverdien fra Hadsel kommune er på ca 800.000,-.
I sum gir dette en snittverdi som grunnlag for eiendomsskatt på ca 1 million kroner. Det
innebærer at snitt eiendomsskatt i 2015 utgjorde ca 4.000,- kroner pr bolig/eiendom.
Det totale inntektsanslaget for Hadsel med eiendomsskatt er nå stipulert å være ca 38
millioner kroner, med dagens taksering.
Rådmannen foreslår en økning av promillesats til 6,5 promille, samtidig som en øker
bunnfradraget til 150.000,-. Det innebærer en enda mer sosial profil, og de aller billigste
boligene vil få noe lavere skatt. Den nevnte snitteiendommen verdsatt til 1 million
kroner, vil få økt sin årlige skatt fra 4.000,- til 5.500,-.
Om lag 55 % av eiendommene er verdsatt lavere enn 1 million og vil få lavere økning
enn dette.
Side20
Fordelingen av boligmassen etter verdi ser slik ut:
Rådmannen har forsøkt å beregne hvordan ulike kombinasjoner av bunnfradrag og
promillesats vil gi utslag for totalinntekten til Hadsel kommune. Det understrekes at det
fortsatt må tas noen forbehold. Klagebehandlingen for 2015 er i hovedsak avsluttet, men
Skatteetaten har ikke avsluttet all klagebehandling, og her har vi heller ikke oversikt over
hvor mange det dreier seg om. Videre er vi særlig usikre på hva neste års verdi fra
Skatteetaten vil bli (hentes fra likningen for 2014). Dette er i skrivende stund ikke
mottatt av oss. Rådmannen har i tabellen under antatt en generell boligprisvekst på 3 %.
Promillesats
Bunnfradrag
50 000
100 000
150 000
200 000
250 000
300 000
350 000
400 000
Kombinasjoner av bunnfradrag og promillesats
4,5
5
5,5
6
6,5
26 494 671 28 699 974 30 905 284 33 110 588 35 315 895
25 497 311 27 591 798 29 686 288 31 780 775 33 875 264
24 507 609 26 492 130 28 476 652 30 461 173 32 445 695
23 503 001 25 375 899 27 248 797 29 121 696 30 994 595
22 512 839 24 275 719 26 038 600 27 801 480 29 564 361
21 537 358 23 191 852 24 846 346 26 500 840 28 155 334
20 581 057 22 129 294 23 677 532 25 225 770 26 774 008
19 646 301 21 090 677 22 535 054 23 979 430 25 423 807
18 732 388 20 075 552 21 418 416 22 761 278 24 104 142
7
37 601 789
36 015 758
34 430 216
32 867 493
31 327 242
29 809 827
28 322 246
26 868 183
25 447 006
Totale kommunale avgifter for 2016
Det som oftest er interessant for innbyggeren, er den totale belastningen de kommunale
avgiftene utgjør. Rådmannen har derfor samlet dette i en tabell, og tatt utgangspunkt i
en standard bolig slik også tallene til SSB rapporteres. Vann, avløp, renovasjon og feiing
er basert på selvkostkalkyler. Det innebærer at inntektene tilsvarer kostnadene til
tjenestene. En ekstern gjennomgang av våre selvkosttall konkluderer med at vi ligger
Side21
noe høyt på vann-avgiften, og rådmannen foreslår derfor en reduksjon av denne for
2016.
For øvrig viser rådmannen til ståstedsanalysen, som viste at vi ligger lavt på gebyrer og
betalingssatser. Samlet for vann, avløp, renovasjon og feiing lå vi ca 2.000,- kroner
lavere enn kostragruppe 11.
Priser standard bolig*
Vann abonnement
Vann bruk
Avløp abonnement
Avløp bruk
Renovasjon
Feiing
Eiendomsskatt
Sum
2015
1 140
1 310
1 185
1 212
3 288
375
4 050
12 560
2016
1 174
1 048
1 256
1 285
3 370
386
5 525
14 044
Endring
3%
-20 %
6%
6%
2,50 %
3%
27 %
11,8 %
*120 m2 - grunnlag for eiendomsskatt 1 million
Det innebærer en økning ut over lønns- og prisstigning på ca 1.100,- kroner.
Side22
RÅDMANNEN
SEKTOR OPPVEKST
NOTAT
Saksnummer:
2015/2046
Saksbehandler:
Tove Fredheim Hansen, 76 16 41 25
Dato:
18.11.2015
Forslag til betalingssatser 2016 for SFO
Hadsel kommunestyre vedtok i møte 17.12.15 at betalingssatsene for 2016 for
kommunal skolefritidsordning fastsettes med en gjennomsnittlig økning av
egenbetalingen med 10 %. Økningen vil bli iverksatt slik at plassene med kortest
oppholdstid vil få den prosentvise største økningen, og plassene med lengst oppholdstid
en noe mindre prosentvis økning.
På denne bakgrunn fastsettes følgende betalingssatser for 2016:
Sats pr mnd 2016
Sats 2015 Økning 10% Økning 8% Økning
SFO 0-6 t/u
652
717
65
SFO 6-10 t/u
1 089
1 198
109
SFO 10-15 t/u
1 632
1 795
163
SFO 15-20 t/u
2 178
2 352
174
SFO 20-23 t/u
2 277
2 459
182
1. Satser for SFO-ordninger som følger skoleåret; 80 % av satsene i tabellen ovenfor.
2. Det inngås avtaler om faste tilbud innenfor disse satsene.
3. Utvidet tilbud kan kjøpes ved tilfeldig behov - ikke som fast ordning - for følgende
satser:
Timer pr. uke
Betalingssats pr gang/dag 2016
Halv ekstradag – inntil skoledagens slutt
94
Hel ekstradag
241
4. Det må betales for opphold for hele måneder ved oppstart august og september.
5. Leksehjelp – fradrag pr måned pr time: kr 90
Det gis fradrag for leksehjelp som gis innenfor avtalt oppholdstid.
6. Hadsel kommune kan belaste fakturagebyr for å dekke administrasjonskostnad til
utsending av papirfaktura.
7. Rådmannen igangsetter prosess med sikte på reduksjon og forenkling av antall
tilbud i SFO. Kommunestyret får til behandling fastsetting av nye satser gjeldende
fra nytt skoleår når slik prosess er gjennomført.
Oppvekstsjefen
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Postadresse:
Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes
Telefon:
76 16 40 00
Bankgiro:
4560 07 00018
Besøksadresse:
Telefaks:
76 16 40 01
8972 07 00930
E-postadresse:
postmottak@hadsel.kommune.no
Org. nr.:
958 501 420
Skatt:
6345 06 18669
Side23
RÅDMANNEN
SEKTOR OPPVEKST
NOTAT
Saksnummer:
2015/2046
Saksbehandler:
Tove Fredheim Hansen, 76 16 41 25
Dato:
18.11.2015
Forslag til betalingssatser for kommunale barnehager 2016
Stortinget har fastsatt maksimalprisen for en heltidsplass til 2 655 kroner per måned og
29 205 kroner per år. Dette gjelder fra januar 2016.
Hadsel kommunestyre gjorde i møte 17.12.15 vedtak om at betalingssats i kommunale
barnehager settes til gjeldende makspris.
Sats for enkeltdag økt med 6%, kr 10 pr dag.
På denne bakgrunn fastsettes følgende betalingssatser for 2015:
Tilbud
Timer pr.
Betalingssats
uke
pr mnd
Hel plass – 5 dg pr uke
45 t/u
2 655
3 dager pr uke
27 t/u
1 593
Halv plass (5 dg over 2 uker) 22,5 t/u
1 328
To dager pr uke
18 t/u
1 062
for barn med kontantstøtte
Enkeltdag
160
 Deltidstilbud beregnes med timesats - månedspris for 1 uketime - kr 57,30
 For deltidsopphold gjøres det skriftlig avtale om bruk av plassen med barnehagens
styrer i samsvar med bestemmelser i barnehagenes vedtekter.

På grunnlag av vedtatte satser gis det 30 % søskenmoderasjon for andre barn og
50 % søskenmoderasjon for 3. og øvrige barn i barnehagen

Kostpenger kr 300,- pr mnd for heltidstilbud, og beregnes forholdsvis for
deltidsplasser.
Kostpenger kommer i tillegg til ovennevnte satser for foreldrebetaling og
gjennomføres til selvkost.Barna får all daglig kost i barnehagen, dvs minimum
brødmat, frukt/grønt, drikke og ett varmt måltid pr. uke.


Vedtak om redusert foreldrebetaling og/eller gratis kjernetid for familier med lav
inntekt i tråd med Stortingets vedtak gjennomføres på grunnlag av overnevnte
satser.

Hadsel kommune kan belaste fakturagebyr for å dekke administrasjonskostnad til
utsending av papirfaktura.
Oppvekstsjefen
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Postadresse:
Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes
Telefon:
76 16 40 00
Bankgiro:
4560 07 00018
Besøksadresse:
Telefaks:
76 16 40 01
8972 07 00930
E-postadresse:
postmottak@hadsel.kommune.no
Org. nr.:
958 501 420
Skatt:
6345 06 18669
Side24
RÅDMANNEN
SEKTOR OPPVEKST
NOTAT
Saksnummer:
2015/2046
Saksbehandler:
Tove Fredheim Hansen, 76 16 41 25
Dato:
18.11.2015
Forslag til betalingssats 2016 Hadsel voksenopplæring
- norskopplæring for personer uten rett til slik undervisning
Kommunestyret vedtok i møte 17.12.15, i PS ../2015 , ..:
Kommunestyret vedtar at betalingssatsene for kommunale tjenester
økes tilsvarende den kommunale deflatoren, 3 %, for 2016.
Nye satser og gebyrer innarbeides i gjeldende regulativer.
På denne bakgrunn fastsettes følgende betalingssatser for 2016:
Hadsel voksenopplæring:
Timesats for egenbetaling for elever uten lovfestet rett til norskopplæring
kr 36.00
Hadsel kommune kan belaste fakturagebyr for å dekke administrasjonskostnad til
utsending av papirfaktura.
Oppvekstsjefen
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Postadresse:
Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes
Telefon:
76 16 40 00
Bankgiro:
4560 07 00018
Besøksadresse:
Telefaks:
76 16 40 01
8972 07 00930
E-postadresse:
postmottak@hadsel.kommune.no
Org. nr.:
958 501 420
Skatt:
6345 06 18669
Side25
Side26
Side27
Side28
Side29
Investeringer 2016 - 2019
Tiltak I EDB-anlegg iht plan
Beskrivelse av tiltaket
1. Årlige rulleringer av pc’er
2. Nye ESX serverere
3. Utbygging av wireless bridget LAN
4. Årlig utbedring og vedlikehold nettverk infrastruktur/kabling bygninger Hadsel
kommune.
Hva skal gjennomføres
1. Større rulleringer av PC’er som følge av endrede krav og/eller utgått levetid.
Utgjør mellom 50 og 100 PC’er hvert år.
2. Innkjøp nye kraftige ESX hoved servere for å gjøre Hadsel kommunes IKT
systemer mer robust, fremtidsrettet og tilgjengelige, samt gjøre bruk av
migrerings verktøy for å flytte produksjon fra dagens 5-6 år gamle servere uten
produksjons avbrudd. Muliggjør bruk av andre datarom.
3. Gjøre bruk av moderne trådløs teknologi for å kostnadseffektivt forsyne enheter i
nærområdet med nettverk fra Rådhuset eller skolebygg hvor tilgangen til Gigabit
er tilstede. Kostnadene på faste nettverksforbindelser vil reduseres betydelig.
4. Starte utbedring og bytte av kablete nettverk for å få en tidsriktig kvalitet på
nettverk til IKT og telefoni. Rådhus og Helse og omsorg enheter/bygg prioriteres.
Tidslinjal for investeringen
1. Årlig.
2. Forventes gjennomført i løpet av q2 2016.
3. Planlegging og tiltak startes jan 2016, utbygges etter behov.
4. Årlig. Utredning starter januar 2016, innhenting av tilbud og første utbedring
antas være ferdig i Q2.
Tiltak 2 Startlån
Beskrivelse av tiltaket
På vegne av Husbanken tildele og utbetale lån for å bidra til at husstander med
boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og
gode boliger. Rådmannen foreslår å låne 10 mill. hvert år i økonomiplanperioden.
Tiltak 3 Egenkapitalinnskudd KLP
Beskrivelse av tiltaket
Hadsel kommune har gjennom sitt eierskap i KLP et ansvar for at selskapet til enhver tid
fyller gitte krav til størrelse på egenkapitalen. Selskapets organisasjonsform betinger at
dette skjer gjennom innbetalinger fra eierne og at det må beregnes som en årlig
kostnad. Størrelsen på innskuddet er beregnet – dels ut fra kommunens premiereserve
og dels ut fra pensjonsgrunnlaget pr. årsskifte. Kostnaden til egenkapitalinnskuddet er å
betrakte som en investering men kan ikke finansieres med eksterne lån.
Tiltak 4 Oppgradering av programvare – personal/saksbehandl.
Beskrivelse av tiltaket:
Oppgradering av saksbehandlersystemet ePhorte.
Hva skal gjennomføres:
Kommunen bruker i dag ePhorte fra Evry som saksbehandlersystem som fullelektronisk
arkiv. For å kunne utnytte ny funksjonalitet og nye arkivstandarder må
saksbehandlersystemet oppgraderes. Etter oppgradering vil det bl.a. kunne avholdes
Side30
elektroniske møter i de politiske utvalgene integrert i saksbehandlersystemet.
Kommunens arkivsystem vil oppdateres til ny standard NOARK 5 evt. NOARK 6. ePhorte
er navet i kommunens elektroniske systemer og vil tidvis måtte oppgraderes for å kunne
ha en effektiv og arkivtrygg forvaltning.
Tidslinjal for investeringen:
Tiltaket gjennomføres i 2016.
Tiltak 5 Døgnåpen kommune
Beskrivelse av tiltaket:
Tiltak 6 Melbu skole nybygg
Beskrivelse av tiltaket
Melbu skole leier pr. i dag arealer i HV-bygget for å kunne drive forsvarlig undervisning. I
tillegg er det stort behov for å erstatte den såkalte Rødskolen og den fjernede
Grønnskolen (bl.a. lokalene for sløydundervisningen) med et nybygg som er i tråd med
dagens krav m.h.t. inneklima, arbeidsmiljø m.m.
Kommunestyret har gjort flere vedtak vedrørende bygging av ny skole på Melbu. I denne
sammenhengen viser rådmannen til vedtaket som ble gjort i kommunestyrets møte
13.06.2013:
”Hadsel kommunestyre ber rådmannen ferdigstille anbudsdokumenter i henhold til
kommunestyrets/formannskapets justeringer for prosjekt Melbu skole og snarest mulig
lyse ut anbudet.”
Tiltaket ble lagt ut igjen på anbud vinter 2014. kontrakt inngåelse våren og oppstart
sommer 2014.
Hva skal gjennomføres
Tiltaket består i å sanere eldre bygningsmasse – Rødskolen og Grønnskolen – og erstatte
og komplettere arealene som her mistes med et nybygg. Nybygget er planlagt lokalisert i
området mellom dagens SFO i vest og resterende skolebygg i sør. Prosjektet ble lagt ut
på anbud våren 2014 og bygging ble startet opp i juli.
Ferdigstillelse planlegges til skolestart 2016. I prosjektet inngår også riving av
Rødskolen. Dette forutsettes gjennomført sommer 2016,eller umiddelbart etter at
nybygget er tatt i bruk.
Tidslinjal for investeringen
Rådmannen har til sammen lagt inn 118,0 mill. kr i økonomiplanperioden. Bevilgningen
er fordelt med 40,0 mill. kr i 2014, 50,0 mill. kr i 2015 og 28,0 mill. kr i 2016. Arbeidet
er kommet i gang. Ferdigstillelse bygg vinter/vår 2016. Sannsynlig oppstart i nye
skolelokaler høsten 2016.
Tiltak 7 IKT i oppvekst - kunnskapsløftet
Beskrivelse av tiltaket
Det har innenfor oppvekstsektoren pågått en planbasert satsing med å styrke det digitale
læringsmiljøet i barnehager og skoler og voksenopplæring siden 2009. Målene er satt i
strategisk ikt-plan sektor oppvekst, 2013-17. Både barnehagene, grunnskolene og
Side31
voksenopplæringa i Hadsel bruker IKT i opplæring og undervisning for å skape
fremtidsrettede læringsarenaer.
Sentrale mål har vært – og er fremdeles:
 etablere god infrastruktur – dv stabil trådløs nettilgang, god programvare og
vedlikeholds- struktur for maskinpark og programvare.
 styrke tilgang til pc til barn/elever
 investere i – og ta i bruk – digitale læremidler – primært Smartboard.
 etablere og styrke bruken av LMS – Itslearning
 etablere fagadministrativt system (Visma Flyt Skole)
 ta i bruk digitale læringsressurser
 tilrettelegge for foreldrepålogging i LMS og administrasjonssystem.
 kompetanseheving i personalet
Hva skal gjennomføres.
Fremdeles er det et godt stykke fram til tilfredsstillende dekning av pc’er, smartboard og
øvrige digitale læringsressurser.
Første generasjons elev-pc må etter hvert fases ut. Det er behov for å erstatte kasserte
maskiner og øke elevtetthet spesielt på mellom- og småtrinn i grunnskolene.
Innkjøp av interaktive tavler til alle klasserom er også prioritert tiltak som må
gjennomføres etter plan over flere år.
Det må også settes av særskilte ressurser for kompetanseheving til de som skal bruke
det innkjøpte utstyret.
Tidslinjal for investeringen
Det er i økonomiplanen 2016-2019 satt av 0,9 mill. kr til IKT tiltak for oppvekstsektoren.
Tiltak 8 : Strønstad skole – mellombygg/ventilasjon
Beskrivelse av tiltaket
Tiltaket har sin bakgrunn i vedtak av 20.11.2008 – kommunedelplan skolebygg.
Hva skal gjennomføres
Skolebyggene ved Strønstad skole og Strandlandet barnehage bygges sammen med et
eget overbygg/mellombygg for å sikre universell utforming ved enheten. Elevene vil
kunne bevege seg mellom eksisterende bygg uten å måtte ta på uteklær/sko. I tillegg vil
ventilasjonsbygg komme på plass for begge bygg. I dag har deler av bygningsmassen
ved Strønstad skole og Strandlandet barnehage klart utilfredsstillende forhold på dette
området.
Tidslinjal for investeringen
Tiltaket er planlagt gjennomført i 2016 innenfor en kostnadsramme på 3,0 mill. kr.
Tiltak 9 : Stokmarknes Skole
Beskrivelse av tiltaket
Skolebyggene ved Stokmarknes skole trenger rehabilitering. F- og H-blokk har nedslitte
tak og fasader. Musikk – og personalrom må erstattes med nye bygg. Bassenget er
stengt, gymsal over basseng holdes åpen inntil videre.
Hva skal gjennomføres
Det gjennomføres tilstandsrapport for å avklare tilstanden til byggene. Når dette er
gjennomført kan prosjektering starte for rehabilitering/rivning av skolebyggene.
Side32
Tidslinjal for investeringen
Tilstandsrapport gjennomføres i løpet av første halvår 2016 innenfor en kostnadsramme
på 0,5 mill.
Investeringer sektor helse og omsorg
Tiltak 10 Rehabilitering sykehjem og omsorgsboliger
Beskrivelse av tiltaket:
Det vil kommende år være behov for å gjøre en del mindre investeringer på begge
sykehjemmene. Dette er investeringer som er helt nødvendige for å kunne drive
avdelingene og for å ivareta HMS og arbeidsmiljølov. En del av disse vil også medføre
nokså store summer. De viktigste er:























Konveksjonsovner til avdelingene i forbindelse med overgang til kok/kjøl.
Ombygging for å få på plass tilstrekkelig kjøle- og frysekapasitet på Stokmarknes
sykehjem for lagring av mat. Ved Hadsel sykehjem er det allerede kjøle- og
fryserom i forbindelse med hovedkjøkkenet.
Avtrekksvifter til medisinrommene.
Renovering og oppussing av fysioterapirom i kjelleren på Hadsel sykehjem for å få
et møte- og pauserom til personalet. I dag finnes ikke noe slikt.
Montering av elektronisk lås på flere dører blant annet på Hadsel sykehjem for å
ivareta sikkerheten til beboerne.
Flytting av vegg/åpning ut mot foaje ved arbeidsstuen på Stokmarknes sykehjem
for å øke kapasiteten og få flere aktivitetsplasser.
Diverse IKT-utstyr og programvare.
Bedring av lysforholdene ved sykehjemsavdelingene, samt utskifting av armaturer
og lamper som ikke lenger er i orden eller som gir for dårlig lys.
Innkjøp av personløftere med seil.
Spiserom Hadsel sykehjem
Bygging av rampe eller evakueringsstrømpe Ekren
Kontroll og utskifting elektriske kurser og stikk Ekren
Tidsbrytere på ovner o.l. Ekren
Sikring av tilførsel vann, strøm og EKOM Ekren
Sikring av tilførsel vann, strøm og EKOM Stokmarknes
Kontroll og utskifting elektriske kurser og stikk Stokmarknes
Utbedring/skifting vinduer Stokmarknes
Nye utslagsvasker kjøkken Stokmarknes
Nye senger begge institusjonene 5 x 2
Nye nattbord 5 x 2
Utbedre og tilrettelegge garderober Ekren
Utbedre og tilrettelegge garderober Stokmarknes
Ombygging varmeanlegg Stokmarknes sykehjem – tilpasses Nordlandsykehuset
nye sjøvarmepumpe, anslagsvis kr 600,000,-
I tillegg vil det være behov for at det settes av midler til reparasjoner av eksisterende
utstyr og innkjøp av nytt. Det vil også være behov for både utvendig og innvendig maling
og rehabilitering av byggene Stokmarknes sykehjem, Hadsel sykehjem og Riarhaugen
omsorgsboliger.
Tidslinjal for investeringen:
Gjennomføres i 2015, 2016 og 2017.
Tiltak 11 Rådhuskvartalet inkl. carport hjemmesykepleien
Side33
Beskrivelse av tiltaket
Det skal bygges overbygde parkeringsplasser ved rådhuset for bilene til
hjemmesykepleien. Parkeringsplassene skal utstyres med uttak for motorvarmer.
Hva skal gjennomføres
I forbindelse med relokalisering av hjemmetjenesten til nye lokaler i rådhuset må det
opparbeides et tilstrekkelig antall parkeringsplasser for tjenestens biler. For å
effektivisere tidsbruk for hjemmetjenesten foreslås det å opparbeide overbygde
parkeringsplasser.
Tidslinjal for investeringen
Prosjekteres og bygges i 2016.
Side34
Tiltak I-12: Sone 12A Grytting
Beskrivelse av tiltaket
Tilrettelegge for rensing av avløp fra boligområde på Grytting. Avløpet pumpes i dag
urenset ut i Sortlandssundet.
Hva skal gjennomføres
Bygging av slamavskilleranlegg ved pumpestasjon ved Gryttingselva.
Tidslinjal for investeringen
Gjennomføring utsettes til høsten 2017.
Tiltak I-13: PS 3 Melbu – rehabilitering
Beskrivelse av tiltaket
Utskifting av pumper, ledninger, styring i avløpspumpestasjon PS 3 (ved Rema).
Hva skal gjennomføres
Pumpestasjonen PS3 er den eldste og største avløpspumpestasjon på Melbu. Pumpene
og og evakueringssystem for luft er i dag utslitt og store kostnader brukes til feilretting.
Teknikken er foreldet og utskifting er påkrevd snarest. Pumpestasjonen pumper
avløpsvann ut på utslippsledning ved Gulstadøya fra et stort område fra sentrum til
grense mot Gulstad.
Tidslinjal for investeringen
Fullføres 2016.
Tiltak I-14: Sone 6 overføring til sone 5
Beskrivelse av tiltaket
Avløpsvann fra sone 6, Søndre, skal overføres til sone 5, Sykehusbukta, og
videreføres til renseanlegg på Børøya.
Hva skal gjennomføres
Bygging av avløpspumpestasjon på Søndre samt nytt ledningsanlegg fram til
Verkstedgata.
Tidslinjal for investeringen
Planlegging og anbudskonkurranse primo 2016. Anleggsutførelse 4.kvartal 2016.
Tiltak I-15 Børøya renseanlegg
Tiltak gjennomført i 2014.
Tiltak I-16: Sone 7 B-D, Børøya sør
Beskrivelse av tiltaket
Utbedring av avløpsforholdene i avløpssone 7, Børøya sør i hht hovedplan avløp.
Hva skal gjennomføres
Bygging av pumpestasjon og overføringsledning fra sone 7b til sone 7c.
Tidslinjal for investeringen
Gjennomføres 2017.
Tiltak I-176: Sone 11 B-C Sandnes
Beskrivelse av tiltaket
Bygging av avløpsrenseanlegg på utslippene på Sandnes. I dag slippes alt avløpsvann på
Sandnes fra fellesanleggene urenset i Langøysundet.
Side35
Hva skal gjennomføres
11 A - Etablering av renseanlegg/slamavskiller, RA8, for utslipp ved småbåthavna samt
forlengelse av utslippsledning. Kommunal overtakelse av avløpsanlegget er en
forutsetning.
11 B – sanering av to utslipp, et fra skoleområdet og et fra boligområdet øst for
Sjyveien. Utslippene avskjæres og føres til en felles slamavskiller og det
etableres en ny utslippsledning.
Tidslinjal for investeringen
Planlegging og anbudskonkurranse høsten 2016. Anleggsstart høst 2016 med
ferdigstillelse 2017.
Tiltak I-18: Sone 12B – Gjerstad – slamavskiller RA10
Beskrivelse av tiltaket
Bygging av slamavskiller for utslipp av avløpsvann på Gjerstad. Utslippet i dag går
urenset ut i Langøysundet.
Hva skal gjennomføres
Det etableres slamavskiller, RA10, ved eksisterende utslipp.
Tidslinjal for investeringen
Utføres 2018.
Tiltak I-19: Sone 8-9 - RA 6 Siløya renseanlegg, Melbu
Beskrivelse av tiltaket
Bygging av renseanlegg, for avløpssone 8, Hersandvollen og avløpssone 9,Melbu
vest. Bygges for å rense avløpsvann for hovedutslipp for Melbu sentrum – Haug.
Utslippet går i dag urenset ut i Hadselfjorden vest for Siløya.
Hva skal gjennomføres
Bygging renseanlegg dimensjonert for å kunne oppnå en rensing tilsvarende primærrensing, dvs. fjerning av 50 % suspendert stoff (SS) og 20 % organisk
stoff. Rensemetode er siling.
Tidslinjal for investeringen
Planlegging og anbudskonkurranse høst 2016 og anleggsutførelse 2017.
Tiltak I-20: Sone 10 – RA 7 Gulstadøya renseanlegg, Melbu
Beskrivelse av tiltaket
Bygging av renseanlegg, RA7, for avløpssone 10 Melbu øst. Bygges for å rense
avløpsvann for hovedutslipp for Melbu sentrum – Gulstad. Utslippet går i dag urenset ut i
Hadselfjorden sørøst for Gulstadøya.
Hva skal gjennomføres
Bygging renseanlegg dimensjonert for å kunne oppnå en rensing tilsvarende primærrensing, dvs. fjerning av 50 % suspendert stoff (SS) og 20 % organisk stoff.
Rensemetode er siling.
Tidslinjal for investeringen
Planlegging og anbudskonkurranse høst 2017 og anleggsutførelse 2017-2018.
Tiltak I-21: Børøya – overføring fra sone 7c til RA3
Beskrivelse av tiltaket
Overføring av avløp fra sone 7c (Børøya boligområde/Børøya sør/Måkeveien). Anlegg av
pumpeledning fra utslipp i sone 7c til Børøya renseanlegg.
Side36
Utslippet går i dag urenset ut i Børøysundet.
Hva skal gjennomføres
Bygging av pumpestasjon og ca 1000 m pumpeledning. Alternativsvurderinger om
sjøledning, ledning på land eller egen rensing vil bli vurdert i planleggingen.
Tidslinjal for investeringen
Planlegging og anbudskonkurranse høst 2017 og anleggsutførelse 2018.
Tiltak I-22: Hovedplan avløp
Beskrivelse av tiltaket
Hadsel kommune har en eksisterende hovedplan avløp vedtatt i 2002. Denne planen har
i stor grad lagt føringer for kommunens investeringer og drift av avløpssektoren de siste
årene.
Hva skal gjennomføres
Mange av tiltakene er gjennomført og ny hovedplan må utarbeides for å lage nye mål for
avløpssektoren, nytt tidsperspektiv på 20 år og ny handlingsplan med konkrete tiltak.
Tidslinjal for investeringen
Investeringen vil bli gjennomført i 2016
Tiltak I-23: Div. avløpsprosjekter
Beskrivelse av tiltaket
Tiltak som vil komme inn i slutten av perioden med bakgrunn i ny hovedplan avløp som
skal utarbeides jfr. tiltak I-22.
Hva skal gjennomføres
Avløpstiltak i hht ny hovedplan avløp.
Tidslinjal for investeringen
Utføres 2018 - 2019
Tiltak I-24: Vannledning Melbu – Stokmarknes
Beskrivelse av tiltaket
Bygging av trykkøkingsstasjon på Vangen. For å utnytte kapasiteten og sikre
beredskapen på vannforsyning begge veier.
Hva skal gjennomføres
Bygging av en større trykkøkningsstasjon som kan øke vannmengdene i overføringslinjen
mellom Melbu og Stokmarknes. Kan pumpe i valgfri retning etter hvor behovet er størst.
Tidslinjal for investeringen
Utføres høst 2015/vår 2016.
Tiltak I-25: Vannverk Fiskebøl
Beskrivelse av tiltaket
Utbygging av nytt vannverk for Fiskebøl-området. Tiltaket gjennomføres med bakgrunn i
økt behov for godt og trygt vann, samt vannbehov til utbygd industriområde og framtidig
etablering i området.
Hva skal gjennomføres
Side37
Bygging av ledning fra Storvatnet, vannbehandlingsanlegg og distribusjonsnett. Dette er
1.trinn i en trinnvis utbygging der vannbehandlingsanlegg og høydebasseng kan bygges
seinere dersom vannbehovet blir større i framtiden. Søknad er inne til behandling NVE.
Tidslinjal for investeringen
Planlegging og prosjektering 2015. Utbygging 2016-2017.
Tiltak I-26: Utskifting hovedvannledning, Stokmarknes vannverk-Bitterstad
Beskrivelse av tiltaket
Utskifting hovedvannledning Bitterstad, Stokmarknes vannverk.
Hva skal gjennomføres
Utskifting av ca 900 m hovedvannledning fra 1973 pga av underdimensjonert trykkklasse. Sårbar mht leveringssikkerhet. Flere brudd de siste årene.
Tidslinjal for investeringen
Utføres ultimo 2015/primo 2016.
Tiltak I-27: Ny vannledning Melbu vannverk, Ongstad-Ånstad
Beskrivelse av tiltaket
Utbygging av Melbu vannverk fra Ongstad mot Ånstad. Bygges ut med bakgrunn dårlig
vannforsyning på strekningen, både mht kvalitet og mengde. Søknad fra beboere på
strekningen foreligger.
Hva skal gjennomføres
Legging av ny hovedvannledning fra Ongstad mot Ånstad, ca 2,0-2,2 km.
Tidslinjal for investeringen
Utføres 2016.
Tiltak I-28: Nytt UV-anlegg - Røyrdalen vannbehandlingsanlegg
Beskrivelse av tiltaket
Utskifting av UV-anlegg i Røyrdalen VB-anlegg. Gammelt anlegg fra 1986, som det ikke
lenger produseres reservedeler til.
Hva skal gjennomføres
Utskifting av gammelt UV-anlegg. Nytt anlegg monteres med bedre sikkerhet for god
vannkvalitet.
Tidslinjal for investeringen
Vinter 2016.
Tiltak I-29: Ny vannledning Stokmarknes vannverk, Bergvik – Flatset
Beskrivelse av tiltaket
Behov for utvidelse av dimensjon og forlengelse av vannledning på strekningen Bergvik –
Flatset. Bakgrunnen er at Indre Bergvik vannverk ble tilkoplet i 2012 og flere
tilknytninger på Flatset er kommet til. Dagens vannforsyning er mangelfull mht trykk og
kapasitet.
Hva skal gjennomføres
Erstatte dagens sjøledning på strekningen og utvide kapasiteten.
Tidslinjal for investeringen
Utføres sommer/høst 2016.
Side38
Tiltak I-30: Ny vannledning Stokmarknes vannverk, Bitterstad – Hov
Beskrivelse av tiltaket
Utbygging av nytt hovedvannledning fra Bitterstad til Hov. Strekningen har i dag ikke
offentlig vannforsyning. Utbygging vil også medføre en sikrere vannforsyning til Sandnes,
som i dag er forsynt med en sjøledning fra Børøya. Vil også gi brannvannsdekning på
strekningen.
Hva skal gjennomføres
Bygging av hovedvannledning fra Bitterstad til Hov for tilkopling til hovedvannledning på
Sandnes.
Tidslinjal for investeringen
Utbygging 2017.
Tiltak I-31: Utskifting hovedvannledning, Melbu vannverk, Melbu VB – kote 133
Beskrivelse av tiltaket
Utskifting hovedvannledning fra Vaktdalsvatnet (cote 133) til Melbu
vannbehandlingsanlegg. Gammel ledning(1973) som må byttes ut for å bedre
trykklassen og sikre vannforsyningen mot ledningsbrudd.
Hva skal gjennomføres
Utskifting av ca 1200 m hovedvannledning fra 1973 pga av underdimensjonert trykkklasse. Sårbar mht leveringssikkerhet. Flere brudd de siste årene.
Tidslinjal for investeringen
Utføres medio 2016.
Tiltak I-32: Hovedplan vann
Beskrivelse av tiltaket
Hadsel kommune har en eksisterende hovedplan vann vedtatt i 1997. Denne planen har i
stor grad lagt føringer for kommunens investeringer og drift av vannforsyningssektoren
de siste årene.
Hva skal gjennomføres
Mange av tiltakene er gjennomført og ny hovedplan må utarbeides for å lage nye mål for
vannforsyningssektoren, nytt tidsperspektiv på 20 år og ny handlingsplan med konkrete
tiltak.
Tidslinjal for investeringen
Investeringen vil bli gjennomført i 2016
Tiltak I-33: Div. vannprosjekter
Beskrivelse av tiltaket
Tiltak som vil komme inn i slutten av perioden med bakgrunn i ny hovedplan vann som
skal utarbeides jfr. tiltak I-22.
Hva skal gjennomføres
Avløpstiltak i hht ny hovedplan vann.
Tidslinjal for investeringen
Utføres 2018 – 2019
Tiltak I-34: VVA-anlegg Vestbakken, Stokmarknes
Beskrivelse av tiltaket
Side39
Utbedring av et svært dårlig veiparti på Stokmarknes hvor også VA-nettet må skiftes.
Har hatt flere vannledningsbrudd på strekningen.
Hva skal gjennomføres
Utskifting av ca. 200 m VA-ledninger og oppbygging av vegen på samme strekning.
Tidslinjal for investeringen
Prosjektert primo 2015. Utbygging gjennomført høsten 2015.
Tiltak I-35: VVA-anlegg Fjellveien, Melbu
Beskrivelse av tiltaket
Utbedring av et veg parti på Melbu hvor VA-nettet er underdimensjonert i forhold til
overvannproblemer i området. Oppnår å unngå tilbakeslag i avløpsnettet i
omkringliggende sidegater.
Hva skal gjennomføres
Utskifting av ca 250 m VA-ledninger og oppbygging av vegen på samme strekning.
Tidslinjal for investeringen
Utbygging 2017.
Tiltak I-36: Dr. Thodes gt.
Tiltak gjennomført i 2014.
Tiltak I-37: Ivar Bergsmos gt.
Tiltak gjennomført i 2014.
Tiltak I-38: VVA-anlegg P.A.Kvaals gate, Melbu
Beskrivelse av tiltaket
Utbedring av ei sentrumsgate på Melbu hvor VA-nettet ikke er separert og trenger
utbedring. Svært gammelt ledningsnett.
Hva skal gjennomføres
Utskifting av ca 250 m VA-ledninger og oppbygging av vegen på samme strekning.
Fortaubygging i samarbeid med grunneiere.
Tidslinjal for investeringen
Utbygging 2018.
Tiltak I-39: VVA anlegg Markedsgata, Stokmarknes
Beskrivelse av tiltaket
Utbedring av del av Markedsgata fra V.D.Hals gt til Nessko. Ny etappe i utbedringsarbeidene med ledningsnettet i gata. Strekningen har gammelt ledningsnett og mangler
overvannsledning.
Hva skal gjennomføres
Utskifting av ca 165 m hovedledningsnett, (vann, overvann og spillvann). Dette gjøres
sammen med Miljøgata Stokmarknes.
Tidslinjal for investeringen
Utføres 2016.
Tiltak I-40: VVA-anlegg Ringveien, Melbu
Beskrivelse av tiltaket
Side40
Utbedring av et dårlig veiparti på Melbu med et svært dårlig VA-nett. Har hatt flere
vannledningsbrudd på strekningen..
Hva skal gjennomføres
Utskifting av ca 335 m VA-ledninger og oppbygging av vegen på samme strekning.
Tidslinjal for investeringen
Utføres 2016.
Tiltak I-41: VVA-anlegg Kirkegata, Melbu
Beskrivelse av tiltaket
Tiltaket er tidligere vedtatt gjennomført, men utsatt pga for høye anbudssummer.
Kirkegata er ikke oppbygd av stabile masser, mangler grøfter og ledningsnettet må
skiftes.
Hva skal gjennomføres
Utskifting av ca 470 m VA-ledninger, legging av overvannsledning og oppbygging av
vegen på samme strekning med nye gatelys.
Tidslinjal for investeringen
Utbygging 2016.
Tiltak I-42: VVA-Skarveien
Beskrivelse av tiltaket
Skarveien, fra Rich. Withs gt til gml. brannstasjon, skal rehabiliteres fordi strekningen
har gamle VA-ledninger og er ikke utbygd med overvannsledning.
Hva skal gjennomføres
Utskifting av ca 100 m VA-ledninger, legging av overvannsledning og oppbygging av gata
på samme strekning med nye gatelys.
Tidslinjal for investeringen
Planlegging og utbygging 2017-18.
Tiltak I-43: Div. VVA-prosjekter
Beskrivelse av tiltaket
Tiltak som vil komme inn i slutten av perioden med bakgrunn i nye behov som kommer
pga sentrumsutvikling.
Hva skal gjennomføres
VVA-tiltak i sentrumsområdene.
Tidslinjal for investeringen
Utføres 2019
Tiltak 44: Investeringspott sektor Oppvekst
Beskrivelse av tiltaket:
Hver enkelt sektor tilføres en investeringspott til nødvendig vedlikehold av bygg.
Tiltak 45:Investeringspott sektor Omsorg
Beskrivelse av tiltaket:
Hver enkelt sektor tilføres en investeringspott til nødvendig vedlikehold av bygg.
Tiltak 46: Investeringspott sektor Teknisk
Side41
Beskrivelse av tiltaket:
Hver enkelt sektor tilføres en investeringspott til nødvendig vedlikehold av bygg.
Tiltak 47: Universell utforming rådhuset mv.
Beskrivelse av tiltaket:
Planlegging og utbedring av rådhusets inngangsparti, merking/skilting, fjerning av tepper
i møterom samt endring i kommunestyresal vedr. tilgang til talestol mv. Dette for å
tilfredsstille kravet om universell utforming av alle offentlige bygg innen 2020.
Tidslinjal for investeringen
Gjennomføres i 2016.
Tiltak 48 : Nye ventilasjonsanlegg(flere bygg)
Beskrivelse av tiltaket
Ny gjenvinner på Riarhaugen, ombygging av luftinntakskanaler på Melbu skole, nye
motorer/spjeld og sanering av gammelt ventilasjonsanlegg ved
Stokmarknes skole, montering av nye regulatorer for varmeproduksjonen ved Sandnes
skole.
Hva skal gjennomføres
På Riarhaugen må selve gjenvinningsaggregatet utskiftes pga rust/ korrosjonsskade og
nær sammenfall. Ved Melbu skole luftinntaket utvides for å oppnå tilstrekkelig
luftmengde inn i anlegget i h.h.t. dagens krav. På Stokmarknes skole må monteres nye
motorer og spjeld samt at utrangert aggregat ved Gymsal 2 må demonteres og fjernes.
På Sandnes kan romvarmen ikke lokalreguleres i dag og dette skal etableres for bedre
energiøkonomisering.
Tidslinjal for investeringen
Prosjektering, prisinnhenting og utførelse planlegges medio 2016 i sesong der varme
lettere kan frakobles og arbeides med. Ferdigstilles dels i 2016 og dels i påfølgende år.
Tiltak 49 : Låsesystemer idrettshaller
Beskrivelse av tiltaket
Planlegges utskifting av dagens lås- og nøkkelsystemer fordi kontroll med nøkkelbruk
ikke lenger innehas. Ved montering av elektronisk låsesystem vil denne kontrollen være
opprettet igjen og lett kunne opprettholdes. Tas sikte på
samme system (ARX) som er i bruk på rådhuset for kompatibel betjening/ service.
Hva skal gjennomføres
Dagens manuelle låssystem skal demonteres og nytt elektronisk system innmonteres.
Sistnevnte betjenes fra eiendomsforvaltningen i sin helhet og bruken baseres på
nøkkelkort som ved misbruk/avslutning av tjenesteforhold enkelt kan deaktiveres.
Tidslinjal for investeringen
Grov prisinnhenting er allerede foretatt og detaljprosjektering av behov og nøyaktig pris
beregnes startet etter nyttår. Demontering og nymontering beregnes til sommersesong
2016 når hallene er avstengt.
Tiltak 50 : Låssystemer Rådhuset
Side42
Beskrivelse av tiltaket
Inngangsdørene på rådhuset har med ulike mellomrom driftsforstyrrelser. Låssystemet til NAV er
utdatert og kostbart å vedlikeholde.
Hva skal gjennomføres
Planlegge / prosjekter nye inngangsdører med låssystem til rådhuset. Nytt låssystem til NAV.
Tidslinjal for investeringen
Planlegging vinter 2016. Gjennomføring våren 2016 når utetemperatur er høyere.
Nytt system til NAV gjennomført vinter 2015.
Tiltak 51: Brottøy fergekai.
Beskrivelse av tiltaket:
Tidslinjal for investeringen:
Gjennomført 2014 og 2015.
Tiltak 52: Tannklinikk i rådhuset
Beskrivelse av tiltaket
Tannklinikkene på Melbu og Stokmarknes skal samles i en klinikk. Den er vedtatt lagt til
rådhuset. Eksisterende klinikk her blir for liten og en ny, større skal etableres i gamle
biblioteklokalene. De gamle lokalene her skal restaureres og brukes til annet formål.
Hva skal gjennomføres
I nylokalene skal det etableres behandlingsrom, fellesrom, laboratorium osv. Hele arealet
skal oppgraderes med ny flatebehandling, nye belysning, nye vegg-innredninger og nytt
utstyr. Etter utflytting skal de gamle/dagens klinikklokaler strippes for utstyr og alle
flater enkelt renoveres for å kunne brukes til andre formål.
Tidslinjal for investeringen
Lokalene er bestemt klar for innflytting våren 2016.
Tiltak 53: IKT teknisk sektor
Beskrivelse av tiltaket
Tilpasse IKT-løsningene ved teknisk sektor dagens behov med hensyn til utstyr.
Hva skal gjennomføres
Anskaffe utstyr, programvare og opplæring for å videreutbygge dagens GIS-løsninger. Oppgradere
møterom teknisk til dagens teknologiske standard. Dataprogram for feier.
Tidslinjal for investeringen
Gjennomført 2015.
Tiltak 54: Rehabilitering Hadselhallen
Beskrivelse av tiltaket
Flere av lysene i Hadselhallen er mørklagt, det er ikke lengre mulig å skaffe reservedeler.
Nytt inngangsparti/ dør tilpasset kravene om universell utforming (UU). Nytt kjøkken, kjøkkenet er
nedslitt, vanskelig å oppnå tilfredsstillende renhold. Dårlig logistikk ved større arrangement i
hallen.
Hva skal gjennomføres
Prosjektere og anskaffe moderne lysanlegg med automatisk styring for å redusere driftsutgiftene
og levere tilfredsstillende lys for brukerne.
Side43
Anskaffe ny inngangsdør UU, redusere energikostnadene for bygget. Anskaffe nytt kjøkken.
Tidslinjal for investeringen
Planlagt/prosjektert høsten 2015, gjennomføring første halvår 2016.
Tiltak 55: Opprusting kommunale veger
Beskrivelse av tiltaket
Behovet for rehabilitering av det kommunale veinettet er betydelig og rådmannen
foreslår å føre opp 10,0 millioner kr i planperioden fordelt med 2,2 millioner kr i
2014, 2,4 millioner kr i 2015, 2,6 millioner kr i 2016 og 2,8 millioner kr i 2017.
Hva skal gjennomføres
Reasfaltering av kommunale veier med stor trafikk, asfaltering av kommunale
grusveier, spleiseprosjekt for asfaltering i boliggater, utbedring av vegbelysning
og trafikksikkerhetstiltak.
Tidslinjal for investeringen
Gjennomføres medio 2016, 2017, 2018 og 2019.
Tiltak 56: Kommunale veg- og gatelys, utskifting
Beskrivelse av tiltaket
Kommunen har i dag ansvar for ca 2700 veg- og gatelys. Av disse er det i dag enda ca
600 med PCB-armaturer som ikke er utskiftet. Disse er i dag ikke tillatt å bruke, og det
blir ikke utført pæreskift eller reparasjon av disse. Dersom de slukker, forblir de slukket
inntil hele armaturet skiftes.
Hva skal gjennomføres
Utskifting av veg- og gatelys på strekninger der det skal være lys. Det er nå utarbeidet
en oversikt hvor gatelysene er og hvilke typer armaturer som er montert. Ut fra dette må
det utarbeides en prioriteringsplan for utskifting.
Tidslinjal for investeringen
Utskifting og utbedring 2016-2019.
Tiltak 57: Trafikksikkerhetsmidler
Beskrivelse av tiltaket
Gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak med tilskudd fra fylket og Statens Vegvesen.
Hadsel kommune bidrar med 20 % og tilskudd fra fylket/staten er på 80 % av
kostnadene, det foreslås brukt 1,7-2,0 millioner kr pr år i perioden 2016-2019
Hva skal gjennomføres
Det søkes på tiltak i henhold til tiltaksliste i Trafikksikkerhetsplan og eventuelt nye
søknader fra lag, foreninger m.fl.
Tidslinjal for investeringen
Anleggsutførelse 2016 (2017-2018-2019).
Tiltak 58: Medfinansiering fv.881
Beskrivelse av tiltaket
Utbedring av FV881 Tømmervika-Bergvik i henhold til godkjent reguleringsplan.
Hva skal gjennomføres
Side44
Statens vegvesen skal utbedre vei og etablere fortau og busslomme på del av FV881. Vil
også omfatte sanering av kryss til kommunale veier i området for tilrettelegging for
boligbygging i området Tømmervika-Bergvik. Deling av kostnader mellom Nordland
fylkeskommune og Hadsel kommune.
Tidslinjal for investeringen
Anleggsutførelse 2017-2018.
Tiltak 59: Boligfelter
Beskrivelse av tiltaket
Utbygging og klargjøring av nye boligtomter for salg.
Hva skal gjennomføres
Til utbygging og klargjøring av nye boligtomter føres opp 0,6 millioner kr pr år i
planperioden. Investeringene forutsettes dekket ved salgsinntekter.
Tidslinjal for investeringen
2016-2019.
Tiltak 60: Enøk Hadsel kommune
Beskrivelse av tiltaket
Dreier seg om midler til gjennomføring av enøktiltak på bygningsmassen for de
kommende årene. Inkluderer både kommunens egenandeler av tiltakene og Enovas
tilskuddsdel.
Hva skal gjennomføres
Kommunen har leid inn Norsk Gründerutvikling AS i Narvik som konsulent for å utarbeide
en rapport om bygningsmassens tilstand på enøk-området. Så snart rapporten er ferdig
og godkjent av Enova, kan vi starte med tiltaksgjennomføring, eks. skifte ut gamle
vindu, bedre isolering, bedre varme-regulering på ventilasjonsanleggene osv.
Tidslinjal for investeringen
Det har tatt veldig lang tid fra konsulenten, men vi har nettopp fått et rapportutkast vi
må gjennomlese og evt. godkjenne og har derfor tro på at dette skal være ekspedert
videre til Enova før årsskiftet. Tiltakene vil i hovedsak deretter spenne over 2016-2019 i
h.h.t. ny økonomiplan for 2016-2019
Tiltak 61: Opparbeidelse av tomter
Beskrivelse av tiltaket
Prosjekt 8200 – innbyggere har som en av hovedmålsettingene å etablere attraktive
boligtomter i Hadsel kommune. Det vil være behov for investeringsmidler til
opparbeidelse av tomter i hele kommunen. I forbindelse med etablering av nye
boligtomter på Børøya vil det i tillegg være behov for kommunal egenandel for omlegging
av veikryss tilknyttet FV82/Måkeveien og FV82/Hegreveien inkludert fortau og
busslomme.
Hva skal gjennomføres
Utarbeidelse av detaljreguleringsplaner, opparbeidelse av tomter og nye veikryss på
Børøya.
Side45
Tidslinjal for investeringen
Planlegges utført fra 2016 og i årene fremover.
Tiltak 62: Utskifting av rør - Posthuselva
Beskrivelse av tiltaket
Hva skal gjennomføres
Utskifting av ca. 2x130m gamle stålrør/Svalbardrør.
Tidslinjal for investeringen
Prosjektert 2014 og utført 2015.
Tiltak 63: Adresseprosjekt
Beskrivelse av tiltaket
Sentralt pålegg om at alle skal ha adresser innen 2015.
Hva skal gjennomføres
Prosjektgruppe er etablert og har startet med å utarbeide lokal forskrift for adressering.
Arbeidet med adressering er omfattende, der hovedoppgavene er å definere
adresseparseller, gi adresseparsellene navn og til slutt tildeling av adressenummer til de
enkelte hus og registrere dette i matrikkelen. Hver enkel huseier skal tilskrives og ha
klageadgang med mere, da slike vedtak blir regnet som enkeltvedtak etter
forvaltningsloven. I Hadsel er det ca 5000 eiendommer har adresse og 3000 som skal få
tildelt adresse før 2015. Mye er gjennomført 2015, noe gjenstår til 2016.
Tidslinjal for investeringen
Ferdigstillelse tidlig 2016.
Tiltak 64: Parkeringsplass Haug kirkegård
Beskrivelse av tiltaket
Bygge ut parkeringsplass ved Haug kirkegård i hht reguleringsplan. Etter at det er
kommet et nytt boligområde på Haugneset er det nå behov for å bygge parkeringsplass,
ellers så vil det oppstå praktiske problemer mht parkering ved begravelser.
Hva skal gjennomføres
Bygging av parkeringsplass. Erverv av areal utført i 2015. Det vil også bli en
parkeringsplass for alle som benytter friområdene i nærheten (Hersandvollan).
Tidslinjal for investeringen
2016.
Tiltak 65: Hjullaster
Beskrivelse av tiltaket
Teknisk drift har i dag to svært gamle hjullastere (1982–1990 mod). Ingen av maskinene
er i henhold til dagens krav til bruk og vedlikeholdsutgiftene er økende.
Side46
Hva skal gjennomføres
Utskifting av begge hjullasterne mot kjøp av en ny. Hjullaster brukes til VA-arbeid,
vegarbeid, parkarbeid, kirkegårdsarbeid og forfallent arbeid for andre sektorer. For å
kunne utføre et effektivt og trygt arbeid må de gamle maskinene byttes ut.
Tidslinjal for investeringen
2016.
Tiltak 66: Ny tankvogn brann
Beskrivelse av tiltaket
Tankvognen er fra 1978 og må skiftes ut.
Tankvognen er over 25 år og er klassifisert som veterankjøretøy
Hva skal gjennomføres
I henhold til godkjent brannordning skal en ha tankvogn for å betjene områder uten
vannforsyning,
Tidslinjal for investeringen
Forberedelse for kjøp av tankvogn utført i 2014 og innkjøp gjennomført i 2015.
Tiltak 67 Ny stigebil - brann
Beskrivelse av tiltaket
Starte utredning om kjøp av stigebil/lift.
Hva skal gjennomføres
For å styrke beredskapen for innsats i forbindelse med brann i rekkehus, høydehus og
industribygg i kommunen bør en se på muligheten for å anskaffe stigebil/lift til
brannvesenet.
Tidslinjal for investeringen
Forberedelse for kjøp av stigebil/lift starter i 2016 og innkjøp gjennomføres i 2018
Tiltak 68: Rehab. brannstasjon på Melbu
Beskrivelse av tiltaket:
Mindre utbedringer, bl.a. nye vasker, toalettrom, port og smøring av gulv.
Tidslinjal for investeringen:
Gjennomført høsten 2015
Tiltak 69: Miljøgate Stokmarknes sentrum
Beskrivelse av tiltaket
Etablering av miljøgate i strekningen Markedsgata - rådhusgata.
Hva skal gjennomføres
Hadsel kommune vil få på plass reguleringsplan/sentrumsplan våren 2015 slik at vi
kommer i posisjon til å søke offentlige midler til etablering av miljøgate i Stokmarknes
sentrum. Valg av løsning er nært forestående. Trafikksikker løsning som demper
biltrafikken og øker trivselen i sentrum. Miljøgata gis en universell utforming tilpasset alle
Side47
innbyggere i kommunen. Prosjektet vil være et samarbeid mellom Nordland
fylkeskommune og Hadsel kommune gjennom fylkeskommunalt tilskudd til etablering og
kommunal egenfinansiering av miljøgata.
Tidslinjal for investeringen
Planlegges/reguleres 2015/tidlig 2016 og utbygging starter i 2016 og fullføres 2017.
Prosjektet ses i sammenheng med I-36.
Tiltak 70: Nødstrøm til div. bygg (rådhus/sykehjem)
Beskrivelse av tiltaket:
Innkjøp av nødvendig utstyr, aggregater for å sikre nødstrøm til viktige bygg.
Tidslinjal for investeringen
Startet prosjektering høsten 2015, fullføres 2016.
Tiltak 71: Vernebygg MS Finnmarken
Beskrivelse av tiltaket
Bygging av vernebygg for MS Finnmarken
Hva skal gjennomføres
I kommunens regi skal det gjennomføres anbudsutsettelse på prosjektering og bygging
vernebygg for MS Finnmarken, dette innenfor en ramme på 120,0 mill. kr.
Kommunens egenandel av dette vil være 40,0 mill. kr herav kr 25,0 mill. kr i verdier av
eksisterende bygning og 15,0 mill. kr som finansieres over låneopptak.
Tidslinjal for investeringen
Oppstart prosjektering 2015, gjennomføres i løpet av 2016-2018.
Tiltak 72: Ombygging/tilpassing - Hurtigrutens Hus
Beskrivelse av tiltaket:
Tiltak 73: Ombygging/tilpassing - lager på Børøya
Beskrivelse av tiltaket:
Ombygging og utbedring av kommunens driftsbygning på Børøya slik at arbeidsmiljølovens krav til arbeidsplass blir oppfylt og Arbeidstilsynets pålegg blir lukket.
Hva skal gjøres
Bygge garderober med klar deling mellom ren og skitten sone for de som jobber med
vann og avløp. Utbedre bygningen slik at den blir tilfredsstiller behovene mht utstyrslagring for kriselager, vaktbilgarasje, personalrom samt parkvesen og kirkegårdstjenestens behov for lager-, verksted og personalrom.
Tidslinjal for investeringen
Utføres i 2016
Side48
Tilstandsrapport for grunnskolen 2014/2015
Saken behandles i:
Formannskapet
Komite for oppvekst
Kommunestyret
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
06.11.2015
02.12.2015
Utvalgssaksnummer:
139/2015
5/2015
Ingegjerd Iversen
2015/1850
Forslag til vedtak og politisk behandling
Behandling i Formannskapet - 06.11.2015
Repr Britt Solvik, Ap, la fram følgende oversendelsesforslag på vegne av Ap og Sp:
Formannskapet oversender saken til behandling i komitè for Oppvekst.
Komitè for Oppvekst innstiller til kommunestyret.
Votering:
Formannskapet vedtok enstemmig oversendelsesforslaget.
Vedtak i Formannskapet - 06.11.2015
Formannskapet oversender saken til behandling i komitè for Oppvekst.
Komitè for oppvekst innstiller til kommunestyret.
Rådmannens forslag til vedtak:
Formannskapet innstiller til komite for oppvekst å vedta:
Komite for oppvekst innstiller til kommunestyret å vedta:
Kommunestyrer vedtar:
Kommunestyret tar til orientering framlagt Tilstandsrapport for grunnskolen 2014/2015.
Side49
Sakens bakgrunn
I følge opplæringsloven plikter skoleeier å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i
opplæringa. Skoleeier er Hadsel kommune, og utarbeidelse av Tilstandsrapport for
grunnskolen er knyttet til det generelle systemkrav (internkontroll) for skolesektoren i
kommunen.
I stortingsmelding nr. 31(2007-2008) framgår det at det er viktig at styringsorganene i
kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på
grunnskoleopplæringa. Dette er nødvendig for å kunne følge opp utviklinga i
grunnskolen på en god måte. Denne tilstandsrapport skal drøftes av skoleeier, det vil si
formannskap og kommunestyre.
Fakta i saken
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en standardmal for Tilstandsrapport for
grunnskolen. Denne er brukt i arbeidet med rapporten. Denne rapport skal som et
minimum omtale læringsresultater og læringsmiljø i grunnskolen. Rapporten inneholder
også punktene Antall elever og Antall årsverk- og lærertetthet, samt punkt om
Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring.
Andre kapitler, slike som omtaler Spesialundervisning og Særskilt språkopplæring, er
også tatt med i rapporten.
Det er fakta fra Skoleporten hos Utdanningsdirektoratet som hovedsakelig skal benyttes
som grunnlag for skoleeiers, dvs. kommunens vurdering av tilstanden i grunnskolen,
men også andre konkrete målsettinger innen for grunnskolens målområder kan tas
med.
Til grunn for tall i kapitlene Spesialundervisning og Flerspråklig opplæring, er tall fra GSI
(Grunnskolens informasjonssystem) høsten 2014 benyttet.
Vurderinger
Denne tilstandsrapport for grunnskolen 2014/2015 er den fjerde i rekken fra Hadsel
kommune. Tilstandsrapporten skal utarbeides i kommunen hvert år. Den er et bidrag til
en politisk debatt om skolen som angår innhold og resultat av produksjon i skolen.
Det er hvert år nye elevgrupper som gjennomfører de nasjonale prøver.
Men fra og med 2014 er grensene for hvert av nivåene faste for prøvene i engelsk og
regning. Dette er mulig fordi resultatene hvert år blir satt på samme skala. Resultater
fra nasjonale prøver i regning og engelsk kan fra i år derfor brukes som grunnlag for å
måle utvikling over tid. Det innebærer at vi på en bedre måte og på sikt kan se om
resultatene blir bedre for noen elevgrupper. Til nå har skoler og skoleeiere bare kunnet
sammenligne egne resultater med andres fra samme år. Foreløpig er det bare mulig å
sammenligne resultatene fra og med i år med de fra i fjor. Først etter noen år er det
mulig å se eventuelle trender.
I vurderinga av resultatene må det tas i betraktning at det hvert skoleår er nye
elevgrupper som svarer på spørsmålene i Elevundersøkelsen og som tar
grunnskoleeksamen. Rådmannen vurderer likevel at resultatene gir en viss informasjon
om læringsmiljø og elevenes faglige kompetanse.
Tilstandsrapporten fra skoleåret 2014/2015 viser:
 Elevene i Hadsel kommune opplever å ha god støtte fra sine lærere.
 I forhold til innsatsen i skolen angående vurdering for læring, så viser resultater
at de fleste elevene kjenner målene for opplæringa i fagene og får råd og
veiledning om hvordan de skal arbeide for å nå disse.
 Elevene i våre skoler opplever jevnt over å ha god mestring i forhold til det
skolefaglige, i forhold til å få tilpassede oppgaver og utfordringer.
 Hadsel kommune har dette skoleår gode skårer som angår elevers opplevelse av
demokrati og medvirkning.
 Trivselen for de aller fleste elevene i Hadselskolen er god.
Side50





Indikatorer som viser mobbing er gått ned fra forrige år, men det er alltid et mål
at vi skal ha mindre mobbing i våre skoler.
Resultater fra de nasjonale prøver høsten 2014 viser gode resultater for
ungdomstrinnet. Det er ønskelig med bedre resultater i lesing og regning, men
også i engelsk på det som var trinn 5 forrige skoleår.
Sluttvurdering for trinn 10 våren 2015 viser grunnskolepoeng opp mot 40, og det
er en liten nedgang fra forrige år, men likevel et godt resultat. Grunnskolepoeng
er et uttrykk for det samlede læringsutbyttet ved avslutninga av grunnskolen
(standpunkt- og eksamens karakterer).
Ved overgangen fra grunnskole til videregående opplæring var det få elever i
Hadsel kommune som ikke startet opp skolegang i videregående.
Antall årstimer brukt til spesialundervisning og antall elever med enkeltvedtak om
spesialundervisning er gått ned, men det er knyttet usikkerhet til tallene da der
manglet mange sakkyndige vurderinger fra PP-tjenesten høsten 2014. Dette var
for det meste i fortsettende saker, dvs. i saker der elever hadde hatt
spesialundervisning tidligere og der dette skulle fortsette. Uten sakkyndig
vurdering kan ikke skolen gjøre enkeltvedtak om spesialundervisning. Antall
enkeltvedtak rapporteres inn i GSI systemet (Grunnskolens informasjonssystem),
og dette resultat ligger til grunn for oversikt over timer brukt til
spesialundervisning høsten 2014.
Grunnskolen i Hadsel kommune har mange flerspråklige elever. Om lag 7,5 % av
eleven i vår kommune har vedtak om særskilt språkopplæring. Denne opplæring
blir gitt som timer i norskopplæring.
I følge Forvaltningsrevisjon oktober 2015; Hadsel kommune. Kvalitet og
ressursbruk i grunnskolen, har Hadsel kommune en høyere andel elever i
grunnskolen som får særskilt språkopplæring, sammenlignet med Kostragruppe
11 (kommuner av lik størrelse), Nordland fylke og landet utenfor Oslo. Rundt tre
fjerdedeler av elevene i kommunen med enkeltvedtak om særskilt
språkopplæring, er elever ved Melbu skole.
Konklusjon
Med dette legges Tilstandsrapport for grunnskolen 2014/2015 fram til drøfting i
formannskap og kommunestyre, jf. opplæringsloven § 13-10, andre ledd, skolens
forsvarlige system.
Vedlegg:
1 Tilstandsrapport for grunnskolen
2014/2015
Side51
Mandag 26. oktober, 2015
Tilstandsrapport for
grunnskolen
Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og
rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.
Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten
Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten.
Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte)
Ja
Nei
Organisasjonene
Ja
Nei
Skoler
Ja
Nei
Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Ja
Nei
Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen
Nei
Ja
Lovkravet
Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport
om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at
styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til
kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god
måte.
Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste
ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i
privatskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i
disse skolene.
Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten:




Kommuner
Fylkeskommuner
Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12
Private skoler med rett til statstilskudd
Innhold i tilstandsrapporten
Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men
skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres
Side52
vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger
som danner grunnlag for vurderingen.
Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De
dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor
benytte andre kilder for datainnhenting på dette området.
Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes
ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund.
Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral.
Kvalitetsvurderingssystemet
Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille
informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en
kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren.
Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god
kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på
opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren.
Det generelle systemkravet
Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av
oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven § 13-10
andre ledd og privatskoleloven § 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll
omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer
omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke.
Personvern
Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare
opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13 og/eller
personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale
indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller
personopplysningsloven.
Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som
ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk.
Side 2 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side53
Innhold
1.
Sammendrag.......................................................................................................................4
2.
Hovedområder og indikatorer .............................................................................................6
2.1.
Elever og undervisningspersonale................................................................................6
2.1.1.
Antall elever og lærerårsverk ................................................................................6
2.1.2.
Lærertetthet ............................................................................................................7
2.2.
Læringsmiljø ................................................................................................................9
2.2.1.
Støtte fra lærer ........................................................................................................ 9
2.2.2.
Vurdering for læring............................................................................................ 11
2.2.3.
Læringskultur...................................................................................................... 13
2.2.4.
Mestring .............................................................................................................. 15
2.2.5.
Elevdemokrati og medvirkning ............................................................................ 17
2.2.6.
Mobbing på skolen .............................................................................................. 19
2.2.7.
Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere
(prosent)21
2.3.
Resultater .................................................................................................................. 24
2.3.1.
Nasjonale prøver lesing 5. trinn .......................................................................... 24
2.3.2.
Nasjonale prøver lesing ungd. trinn .................................................................... 26
2.3.3.
Nasjonale prøver regning 5. trinn........................................................................ 29
2.3.4.
Nasjonale prøver regning ungd. trinn.................................................................. 31
2.3.5.
Nasjonale prøver engelsk 5. trinn ....................................................................... 34
2.3.6.
Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn.................................................................. 36
2.3.7.
Karakterer - matematikk, norsk og engelsk ........................................................ 39
2.3.8.
Grunnskolepoeng ................................................................................................ 41
2.4.
Gjennomføring ........................................................................................................... 43
2.4.1.
Overgangen fra grunnskole til VGO ..................................................................... 43
2.5.
Flerspråklig opplæring, høsten 2014.......................................................................... 44
2.6.
Spesialundervisning i Hadsel kommune ..................................................................... 45
3.
System for oppfølging (internkontroll) ..........................................................................47
4.
Konklusjon ....................................................................................................................48
Side 3 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side54
1. Sammendrag
Denne tilstandsrapport beskriver situasjonen i skolesektoren i Hadsel kommune skoleåret 2014/2015, og
viser utvalgte resultater for denne periode.
Elevtall: Tallet på elever i Hadselskolen går stadig nedover.
Sum årsverk: Tallet på årsverk i grunnskolen i Hadsel kommune har gått noe ned.
Størrelsen på gruppene i grunnskolen: Hadsel kommune har færre elever i gruppene/klassene enn
andre kommuner vi kan sammenligne oss med, Nordland fylke og nasjonalt. Særlig på ungdomstrinnet
vises en forskjell.
Kommunen har mange elever med behov for spesialpedagogisk hjelp og likeså mange minoritetsspråklige
elever som har rett til særskilt språkopplæring. Dette krever, og bidrar til at størrelsen på gruppene i
grunnskolen i gjennomsnitt blir lavere enn sammenlignbare enheter.
Resultater fra elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn høsten 2014:
Støtte fra lærer: Elevene på trinn 7 og 10 høsten 2014 så ut til i stor grad å oppleve støtte fra sine
lærere.
Vurdering for læring: Hadsel kommune har for målinger i 7. og 10. trinn høsten 2014, nådd sitt mål.
Læringskultur: Sett under ett, har kommunen gode skårer.
Mestring: Elevene i Hadsel kommune på trinn 7 og 10 opplever god mestring. Dette er i tråd med
kommunens målsetting.
Elevdemokrati og medvirkning: Denne måling viser at elevene høsten 2014 opplevde å ha gode
muligheter til medvirkning i arbeidet med fagene, i medbestemmelse generelt og i elevrådsarbeid.
Mobbing: Andel elever på 7. og 10. trinn som opplevde mobbing ved måling gjort i Elevundersøkelsen
høsten 2014, er gått ned fra tidligere skoleår. For måling på 7. trinn har Hadsel kommune flere elever
som opplever mobbing enn landsgjennomsnittet. Det viser at det må arbeides kontinuerlig mot mobbing.
De skoler som hadde størst utslag i enkelte klasser, har satt inn tiltak, jf. opplæringsloven § 9a. Målet er
at ingen elever i skolene våre skal mobbes. Hadsel kommune har rutine for å behandle elevsaker etter §
9a-3; enkeltvedtak angående det psykososiale miljø. Alle skolene i kommunen har planer mot mobbing i
skolen.
Resultater fra de nasjonale prøver: Viser at flere elever trenger hjelp til å komme opp på et høyere
nivå i regning og i lesing på trinn 5. Resultatet i engelsk kunne også vært bedre for trinn 5.
Eksamensresultater våren 2015: Disse kunne vært bedre både i matematikk og engelsk.
Grunnskolepoeng: Antall grunnskolepoeng som viser sluttvurdering i alle fag 10. trinn våren 2015, er
opp mot 40, og det vurderes som bra.
Spesialundervisning: Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning er gått ned fra forrige
tilstandsrapport 2013/2014, men tallene er usikre da det ble blitt gitt spesialundervisning i elevsaker der
Side 4 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side55
skoler har ventet på sakkyndige vurderinger fra PPD for Vesterålen og Lødingen. Det må bemerkes
at våre to største skoler fremdeles har mye spesialundervisning.
Særskilt språkopplæring: 72 elever i Hadsel kommune hadde høsten 2014 enkeltvedtak om særskilt
språkopplæring.
Det er 7,5 % av alle elevene i grunnskolen i kommunen. Dette er et redusert antall fra forrige år,
2013/2014, der 10 % av elevene hadde slike enkeltvedtak. Særskilt språkopplæring er gitt som
norskopplæring, men Melbu skole har inneværende skoleår, to språkassistenter ihhv somalisk og i
arabisk som støtter opp i fagopplæringa. Nylig har skolen ansatt den ene assistenten som
behersker arabisk, som morsmålslærer.
Side 5 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side56
2. Hovedområder og indikatorer
2.1. Elever og undervisningspersonale
2.1.1. Antall elever og lærerårsverk
Antall elever
Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle
skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven § 2-1 har rett og plikt til
grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne
elever som får grunnskoleopplæring.
Årsverk for undervisningspersonale
Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til
undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere
årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I
denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning.
Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning
Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med
godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i.
Lokale mål
Elevtallet i Hadsel kommune synker fra år til år. Det hadde vært ønskelig å unngå denne
utviklinga.
Hadsel kommune skoleeier | Fordelt på periode
Offentlig | Alle | Begge kjønn | Grunnskole
Indikator og nøkkeltall
2010-11
2011-12
2012-13
2013-14
2014-15
Talet på elevar
1 039
1 010
973
956
930
Årsverk for undervisningspersonale
108,5
108,7
109,5
109,2
105,0
Hadsel kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, 2010-2015
Skoleeiers egenvurdering
Elevtallet i skolene i Hadsel er redusert fra skoleåret 2013/2014 til skoleåret 2014/2015,
med 26 elever.
Det er 4,2 årsverk færre i skolene i samme periode. Blant annet ble ungdomstrinnet ved
Innlandet skole nedlagt fra høsten 2014.
Side 6 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side57
Elevtall fordelt på de ulike skolene i Hadsel høsten 2014:
Stokmarknes skole: 434
Melbu skole: 328
Sandnes skole: 142
Strønstad skole: 19
Innlandet skole: 7
I oversikt forrige side vises elevtall helt fra skoleåret 2010/2011 til og med skoleåret
2014/2015, og den opplyser om nedgang i elevtall i alle disse årene. Årsverk til undervisning
har holdt seg jevnt gjennom årene, men for siste skoleår er der nedgang som beskrevet.
2.1.2. Lærertetthet
Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10. trinn
Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes
med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på
undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som
tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter.
Lærertetthet i ordinær undervisning
Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning,
hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre
sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette
kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører
det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt
norskopplæring.
Lokale mål
Antall ansatte i grunnskolen fastlegges gjennom vedtak av de økonomiske rammene i
årsbudsjettet.
Side 7 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side58
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Alle | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og dette
gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen i skolen. Alle timer etter enkeltvedtak
om spesialundervisning og særskilt språkopplæring er også med i denne beregninga. Denne
oversikt er basert ut fra data etter GSI rapportering, og dette er etter rapportering høsten
2014.
For 1.- 7. trinn har Hadsel kommune færre elever i klassene(11,1) enn sammenlignet med
kommunegruppe 11, men vi ligger likt med Nordland fylke. Det største avviket er i forhold til
nasjonalt nivå, som i snitt har flere elever i undervisningsgruppen(snitt 13,4 elever).
For trinn 8.- 10. har Hadsel kommune langt færre elever i klassene (11,0) enn alle andre vi blir
sammenlignet med. Nasjonalt nivå er på snitt 14,3 elever i undervisningsgruppene.
Gruppene har siden forrige måling gått ned i antall deltakere på alle trinn, sett samlet for
kommunen.
Det er verdt å bemerke at de to minste skolene i vår kommune trekker snittet ned.
Side 8 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side59
2.2. Læringsmiljø
2.2.1. Støtte fra lærer
Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr
positivt resultat.
Lokale mål
Målsetting for grunnskolen i Hadsel kommune skal være skårer opp mot nasjonalt nivå.
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 9 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side60
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Resultatet for Hadsel kommune viser gode skårer. For 7. trinn ligger kommunen likt med
kommunegruppe 11, som er andre lignende kommuner vi kan sammenlignes med. Vi har også
like skårer også sammenlignet med Nordland fylke og nasjonalt nivå.
For 10. trinn ligger Hadsel kommune over både kommunegruppe 11, Nordland fylke og det
nasjonale nivå i forhold til elevers opplevelse av faglig og emosjonell støtte fra sine lærere.
Sammenlignet med resultater fra skoleår 2013/2014 (Elevundersøkelsen høsten 2013), er
skårene for Støtte fra lærer skoleåret 2014/2015, enda bedre etter målinger fra
Elevundersøkelsen høsten 2014.
Elevene på trinn 7 og 10 skoleåret 2014/2015 i Hadsel kommune så ut til å ha god støtte fra
sine lærere.
Side 10 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side61
2.2.2. Vurdering for læring
Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy
verdi betyr positivt resultat.
Lokale mål
Målsetting for grunnskolen i Hadsel kommune er at vi skal ha resultater likt med nasjonalt
nivå.
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 11 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side62
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Resultatet for Hadsel kommune er for skoleåret 2014/2015 gode. Sammenlignet med
skoleåret før, 2013/2014, viser skårene bedre resultater dette skoleår. Elevene på trinn 7 og
trinn 10 i Hadsel kommune ser ut til i stor grad å oppleve å vite hvor de er i sin læring, de
kjenner målene og hvordan de best kan nå disse(de fire prinsipper for god
underveisvurdering).
Hadsel kommune har tidligere deltatt i satsinga Vurdering for læring, og Hadselskolen har
mange godt kvalifiserte og erfarne lærere.
Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Elevene skal ha
tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på skolearbeidet, og elevene skal få råd og
veiledning om hvordan de kan forbedre seg. Elevene skal være involverte i eget læringsarbeid
blant annet ved selv å vurdere sitt eget arbeid og egen faglig utvikling.
Side 12 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side63
I Hadsel kommune på trinn 7 ligger kommunen over kommunegruppe 11 og Nordland fylke, og
likt med nasjonalt nivå. For trinn 10 ligger Hadsel kommune over alle andre vi blir
sammenlignet med.
2.2.3. Læringskultur
Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre
feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat.
Lokale mål
Målsetting for Hadsel kommune skal være skårer opp mot nasjonalt nivå.
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 13 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side64
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Indikatoren Læringskultur omhandler måling av blant annet elevenes opplevelse av
skolearbeidet som viktig for klassen og om der er rom for å gjøre feil og lære av disse.
For Hadsel kommune ligger 7. trinn noe under kommunegruppe 11 og under nasjonalt nivå,
men likt med Nordland fylke. Men skåren er god og bedre enn i fjor.
For trinn 10 er skårene over alle andre grupper kommunen blir sammenlignet med.
Side 14 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side65
2.2.4. Mestring
Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på
skolen.Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat.
Lokale mål
Målsetting for grunnskolen i Hadsel kommune er at kommunen skal ha skårer opp mot det
nasjonale nivå.
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 15 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side66
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Indikatoren Mestring handler om elevenes opplevelse av mestring i opplæringa, i forhold til
lekser og arbeidet på skolen.
For 7. trinn er skåren noe lavere enn andre grupper vi blir sammenlignet med. Kommunen lå
på samme nivå forrige skoleår.
For trinn 10 ligger kommunen over Nordland fylke og på samme nivå som de andre grupper vi
blir sammenlignet med, også nasjonalt nivå.
Samlet sett viser målinga at mange elever i Hadsel kommune opplever å mestre skolen og
opplæringa.
For trinn 10 er resultatet likt med nasjonalt nivå, som er kommunens målsetting.
Side 16 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side67
2.2.5. Elevdemokrati og medvirkning
Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli
være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt
resultat.
Lokale mål
Målsetting for Hadsel kommune er at det skal være skårer opp mot nasjonalt nivå.
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 17 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side68
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Hadsel kommune har skårer i Elevundersøkelsen som angår opplevelse av demokrati, som for
7. trinn er likt med kommunegruppe 11 og nasjonalt nivå. Kommunen ligger over nivå
sammenlignet med Nordland fylke.
For 10. trinn er resultatet over alle andre nivå vi kan sammenlignes med.
Elevene på disse to årstrinn melder om av stor grad av opplevelse av medvirkning i skolen.
Kommunens målsetting er nådd.
Side 18 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side69
2.2.6. Mobbing på skolen
Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at
de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og
samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at
de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen.
Lokale mål
Målsetting i Hadsel kommune skal være å ha nulltoleranse i forhold til mobbing i skoler og
barnehager. Kommunen skal ha en indikator så mye som mulig ned mot 1.
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 19 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side70
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
I denne måling er målet å oppnå et lavest mulig tall, og i alle fall en indikator så langt ned mot
1 som mulig.
På trinn 7: I Hadsel kommune vises en nedgang i forhold til mobbing fra i fjor. Kommunen
ligger på samme nivå - 1,3- som kommunegruppe 11 og Nordland Fylke, men kommunen har
noe mer mobbing enn nasjonalt. Dette viser at skolene har forbedringspotensiale angående
nedgang i mobbing.
Når det gjelder trinn 10 er verdien målt til 1,2- som er likt med kommunegruppe 11 og
nasjonalt nivå. Det er målt mindre mobbing på trinn 10 i Hadsel kommune enn i Nordland
fylke.
Det er et mål å få ned omfang mobbing i skolene. Hadsel kommune har nulltoleranse for
mobbing og det må kontinuerlig arbeides mot mobbing i skolen. Mobbing er negativt for
Side 20 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side71
enkeltelevene dette gjelder, for skolesamfunnet og kommunen, og et godt læringsmiljø er en
viktig forutsetning for god læring i skolen.
Ser vi på hver enkelt skole, kan vi se at to av våre skoler i forhold til måling mobbing, har
utslag. Den ene skolen har utslag i trinn 7. Her har skolen høsten 2014 tatt tak i dette, med
undersøkelse og tiltak etter § 9a i opplæringsloven og med systematisk oppfølging i ettertid.
Denne skolen har gjennomført Elevundersøkelsen på alle trinn, og det framkom lite mobbing
samlet sett for skolen. Den andre skolen hadde utslag på mobbing i trinn 10, og dette var
kjent fra tidligere. Skolen har tatt tak i arbeidet i forhold til dette.
I Kvalitetslosen (Compilo) under Oppvekst-Psykososialt miljø - ligger retningslinjer for å
behandle saker etter opplæringsloven § 9a. Alle skolene i Hadsel kommune har tiltaksplaner
mot mobbing.
Flere av skolene har hatt kurs for elever og foreldre angående mobbing digitalt på nettet.
2.2.7. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i
måneden eller oftere (prosent)
Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden
eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har
krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger
i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli
mobbet.
Lokale mål
Målsetting i Hadsel kommune skal være å ha nulltoleranse i forhold til mobbing i skolen.
Side 21 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side72
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 22 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side73
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Dette var i fjor en ny indikator i ny mal for Tilstandsrapporten. Det kan derfor kun gjøres
sammenligning med forrige skoleår 2013/2014. Lave verdier er målet i dette indikatorsettet.
Her framkommer andel elever som oppplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere.
Dette handler om tilbakemeldinger fra elevene angående opplevde krenkelser; det å bli gjort
narr av, holdt utenfor, å få kommentarer på utseende og lignende.
På trinn 7: I Hadsel kommune vises en nedgang fra i fjor, fra nivå 11,8 til nå 4,8.
Ved gjennomgang av skolene i kommunen framkommer det at en skole hadde utslag i forhold
til denne måling på 7. trinn, og det samsvarer med forrige indikator Mobbing i skolen. Som
tidligere nevnt er det tatt tak i dette ved skolen det gjelder, og en ny måling hadde trolig vist
et annet resultat.
For trinn 10 vises en nedgang. Dette utslag på mobbing er tatt opp i skolen dette gjelder.
Side 23 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side74
2.3. Resultater
Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som
gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet.
2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn
Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den
grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.
De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan:
1. finne informasjon
2. forstå og tolke
3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold
Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette
gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette
er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5
mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis
fordeling av elever på mestringsnivåer.
Lokale mål
Kommunens målsetting skal være skårer på nasjonalt nivå i lesing på trinn 5.
Det skal være et mål å ha under 30 % på laveste nivå(nivå1) og over 20 % på det øverste
nivå, mestringsnivå 3.
Side 24 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side75
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 25 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side76
Skoleeiers egenvurdering
Kommunen har for få elever i lesing på det øverste nivå, og for mange på det laveste nivå.
Hadsel kommune ligger under nasjonalt nivå i måling gjort for lesing på trinn 5 høsten 2014.
Sammenlignet med fjoråret har kommunen dette år færre elever på det høyste nivå.
Det er vanlig med variasjoner over år. Ulike forutsetninger som elevgrunnlag er forandret fra
år til år.
Det er likevel verdt å følge godt med på utviklinga i lesing som viktig grunnleggende ferdighet
når det gjelder denne gruppa elever og andre i skolen.
2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn
Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for
den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.
Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget.
De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan:
1. finne informasjon
2. forstå og tolke
3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold
Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette
gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette
er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5
mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis
fordeling av elever på mestringsnivåer.
Lokale mål
Hadsel kommunes målsetting er å være på det nasjonale nivå. Det skal være et mål å ha
under 30 % til sammen på de to laveste nivå, og over 20 % på de to til sammen øverste
mestringsnivå.
Side 26 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side77
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 27 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side78
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Her måles lesing i trinn 8 i ungdomsskolen.
Resultatene blir etter måling presenterte ved hjelp av gjennomsnitt, standardavvik og som
prosentfordeling med en skal på fem nivåer. I lesing på trinn 8 har kommunen resultater
omlag som på nasjonalt nivå. Spredningen av resultater er liten, se diagram nr. 1.
Resultatet må sies å være godt.
Side 28 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side79
2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn
Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for
den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.
Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag.
De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder:



tall
måling
statistikk
Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse
sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de:




kan
kan
kan
kan
løse en gitt utfordring
løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner
vurdere om svarene er rimelige
ha effektive strategier for enkel tallregning
Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette
gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette
er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5
mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis
fordeling av elever på mestringsnivåer.
Lokale mål
Kommunens mål er å være på det nasjonale nivå i regning på trinn 5. Det skal være et mål å
ha færre elever på de laveste nivå(nivå 1) og flere på de høyeste nivå(nivå 2 og 3).
Side 29 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side80
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 30 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side81
Skoleeiers egenvurdering
I følge det første diagrammet her vist, har ikke Hadsel kommune nådd sitt mål om å ha skårer
opp mot nasjonalt nivå.
Som diagram 2 viser, har kommunen altfor mange elever på det laveste nivå (nivå 1), og for få
på det høyeste nivå (nivå 2 og 3).
Hadsel kommune hadde forrige skoleår 2013/2014 også svake resultater, og resultat fra
nasjonal prøve i regning som grunnleggende ferdighet (5. trinn), kunne vært bedre.
2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn
Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den
grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.
Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale
prøvene i regning dekker tre innholdsområder:



tall
måling
statistikk
Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse
sammenhenger. Dette innebærer at de:




forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring,
kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner
kan vurdere om svarene de får er rimelige
kan vise effektive strategier for enkel tallregning
Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette
gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette
er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5
mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis
fordeling av elever på mestringsnivåer.
Lokale mål
Målsetting for Hadsel kommune er å være på nasjonalt nivå i regning på 8. trinn.
Side 31 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side82
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Side 32 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side83
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Hadsel kommune ligger opp mot nasjonalt nivå i nasjonal prøve i regning på trinn 8, jf. bilde 1.
Skalaen i bilde 2 er presentert med fem ulike nivåer der nivå 1 er det laveste. Kommunen har
få elever på laveste nivå og mange elever på de høyeste nivå. Det er skoleåret 2014/2015,
bedre resultat i regning på trinn 8 enn skoleåret før.
Resultatet vurderes til å være godt.
Side 33 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side84
2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn
Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene
i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene (på 5. trinn)
er knyttet til disse ferdighetene:





finne informasjon
forstå hovedinnholdet i enkle tekster
forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid
forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i
bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre
Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette
gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette
er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5
mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis
fordeling av elever på mestringsnivåer.
Lokale mål
Målsetting for Hadsel kommune er å ha færre elever på laveste mestringsnivå og flere elever
på de høyeste nivå, nivå 2 og 3. Målsetting er å være på det nasjonale nivå i engelsk på trinn
5.
Side 34 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side85
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 35 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side86
Skoleeiers egenvurdering
Som diagram 2 forteller er det for stor andel elever på det laveste nivået i engelsk, og for få
elever på det høyeste nivået.
Hadsel kommune ligger under nasjonalt nivå i engelsk på trinn 5 høsten 2014, men kommunen
skårer også lavere enn kommunegruppe 11 og Nordland fylke. Resultatet for Hadsel kommune
på trinn 5 i engelsk kunne vært bedre.
2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn
Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene
i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene for
ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene:





finne informasjon
forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere
beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner
forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i
forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper
Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette
gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette
er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5
mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis
fordeling av elever på mestringsnivåer.
Lokale mål
Hadsel kommune har som målsetting å være på nasjonalt nivå i engelsk på ungdomstrinnet.
Det er en målsetting å ha få elever på de laveste mestringsnivå og flere elever på de høyeste
nivå.
Side 36 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side87
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 37 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side88
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Presentasjonen av resultatene blir vist ved hjelp av gjennomsnitt, standardavvik og som
prosentfordeling med en skala på fem nivåer, der nivå 1 og nivå 2 er de laveste nivå.
Resultatet viser at Hadsel kommunes 8. klasser presterer svært godt på prøvene i engelsk. Der
er skårer over alle nivå til andre som kommunen blir sammenlignet med; kommunegruppe 11,
Nordland fylke og nasjonalt.
Side 38 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side89
2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk
Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør
sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget.
Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren:






1
2
3
4
5
6
uttrykker
uttrykker
uttrykker
uttrykker
uttrykker
uttrykker
at
at
at
at
at
at
eleven
eleven
eleven
eleven
eleven
eleven
har
har
har
har
har
har
svært lav kompetanse i faget
lav kompetanse i faget
nokså god kompetanse i faget
god kompetanse i faget
meget god kompetanse i faget
svært god kompetanse i faget
Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt.
Lokale mål
Hadsel kommunes målsetting for grunnskolen er å ha minimum samme nivå grunnskolepoeng
som det nasjonale nivå.
Side 39 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side90
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Indikatorsettet Karakterer i matematikk, norsk og engelsk handler om sluttvurdering i 10.
trinn. Dette er standpunkt- og eksamenskarakterer våren 2015.
Resultatet viser at kommunen våren 2015 hadde lavere resultater til skriftlig eksamen i
matematikk enn andre vi blir sammenlignet med, og med standpunktkarakterer i matematikk
opp mot andre nivå. I norsk hovedmål var eksamensresultatet og standpunktvurdering opp
mot det nasjonale nivå, som er kommunens målsetting. Til engelsk eksamen var resultatet
Side 40 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side91
dårligere enn nasjonalt nivå, mens standpunktvurderinga lå på samme nivå som det
nasjonale. Variasjoner vises naturlig i resultatene år for år, men for våren 2015 er noen av
eksamensresultater under nasjonalt nivå.
Spriket mellom standpunktvurdering og eksamenskarakterer synes fremdeles å være for stort
i fagene matematikk og engelsk. Det er tidligere fra skolene opplyst om at eksamen i
matematikk våren 2015, hadde andre oppgavetyper enn det elevene var vante å arbeide med.
Det er forhold som kan ha spilt inn på resultatene. Likevel er det verdt å rette innsats inn mot
matematikkopplæringa i skolene våre.
Alle elevene får standpunktvurderinger i fag, mens bare noen elever blir trukket ut til eksamen
i faget. Både skriftlig og muntlig eksamen er organisert slik at det hvert år er ulike grupper
som blir trukket til eksamen i de forskjellige fag. Elevgruppene er også ulike fra år til år.Det
er også viktig å få med at til en eksamen kan ikke eleven få vist hele sin kompetanse, bare
deler av denne.
Likevel må en kunne si at forskjellen mellom standpunkt- og eksamens karakterer er for stor.
Dett er også en utfordring i andre kommuner og også nasjonalt.
At lærere drøfter vurdering og kriterier for måloppnåelse/karakterer i fellesskap i skolen kan
sikre en mer felles og lik praksis. Å ta på seg sensoroppdrag kan også gi støtte for lærere til
vurderingsarbeidet.
Flere av våre skoler har også benyttet seg av Læringsstøttende prøver fra
Utdanningsdirektoratet, noe som kan være med på å skape bevissthet rundt vurdering i fag.
2.3.8. Grunnskolepoeng
Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer.
Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som
summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10.
Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven.
Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal.
Lokale mål
Målsettingen skal være at kommunen presterer opp mot nasjonalt nivå og likt med
kommunegruppe 11- kommuner som Hadsel naturlig kan sammenligne seg med.
Side 41 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side92
Hadsel kommune skoleeier | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Antall grunnskolepoeng er en måling for det samlede læringsutbyttet for elever som får
sluttvurdering med karakterer. Det er disse karakterer som blir brukte som kriterium for
opptak til videregående opplæring.
Grunnskolepoeng regnes ut fra summen av de avsluttende karakterer for elevene, delt på
antall karakterer og så multiplisert med 10.
De fire siste skoleår vises positivt stabile grunnskolepoeng for Hadsel kommune.
Tall/gjennomsnittet er opp mot 40 i grunnskolepoeng i Hadsel kommune, og det er bra. Det er
opp mot nasjonalt nivå.
Tallene for Hadsel kommune 2014/2015 er jevnt over på samme nivå som andre vi blir
sammenlignet med.
Side 42 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side93
Gjennomføring
Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring.
Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet
anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra Grunnskolen til Videregående opplæring.
2.3.9. Overgangen fra grunnskole til VGO
Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra
grunnskolen.
Lokale mål
Målet er at så mange elever som mulig skal søke seg inn i videregående opplæring og at
frafallet fra videregående skal være så lite som mulig.
Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Alle | Begge kjønn | Periode 2013 | Grunnskole
Indikator og nøkkeltall
Hadsel
kommune
skoleeier
Kommunegruppe
11
Nordland Nasjonalt
fylke
98,1
97,9
Elever (16 år) som er registrert i
videregående opplæring samme år som
avsluttet grunnskole
Hadsel kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, 2013-2013
Skoleeiers egenvurdering
Tallene i dette oppsettet er for år 2013. Tallene for 2014 i Hadsel kommune er unndratt
offentlighet. Disse publiseres pga personvern ikke da dette er små tall.
Det er få elever i Hadsel kommune som ikke starter opp i videregående opplæring etter endt
grunnskoleopplæring.
Side 43 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side94
2.4. Flerspråklig opplæring, høsten 2014
Skoler
Årstimer til
Årstimer
særskilt
totalt
norskopplæring
% av
elever med Antall elever med
særskilt
særskilt norsk
norsk
Melbu skole
26 596
2223
8,4 %
52(29 asylsøkere)
532
2,2 %
20
Stokmarknes
24 738
skole
Hadsel
kommune
66443
2755
4,1 %
72
7,5 % av elevene i
Hadsel har vedtak om
særskilt
norskopplæring
Ut fra GSI registrering fra skolene høsten 2014, hadde 72 elever i grunnskolen i Hadsel kommune
enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Det er ca. 7,5 % av elevene i grunnskolen i kommunen. De
fleste er elever ved Melbu skole, og antallet er her 52 elever med enkeltvedtak om særskilt
språkopplæring etter opplæringslovens § 2.8. Av disse elevene var det 29 elever som er barn og
ungdom av asylsøkere ved Bankplassen asylmottak. Melbu skole har flere minoritetsspråklige elever, som
har vært i skolen i lang tid og som har sluttvedtak om særskilt språkopplæring. Det er
minoritetsspråklige elever som følger ordinær norskopplæring og som har avsluttet særskilt
språkopplæring med sluttvedtak etter oppnådd nivå i norsk. Skolen hadde også høsten 2014 en liten
innføringsklasse for en relativt stor gruppe nyankomne elever som kom samlet til kommunen. Disse
elevene får nå sin opplæring i vanlige klasser i skolen, men får særskilt norskopplæring i grupper. Hadsel
kommune ønsker å i vareta integrering av elevene i vanlige, ordinære klasser. Det er gjennom kontakt
med norske barn at minoritetsspråklige elever lærer best.
Stokmarknes skole har et færre antall elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter § 2.8,
og tallet er 20 elever høsten 2014. Også denne skolen har elever som har avsluttet særskilt
norskopplæring etter endt oppnådd nivå i norsk.
I særskilt språkopplæring er norskopplæring det primære, jf. § 2.8.: "Elevar i grunnskolen med anna
morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk
til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.". Regelverket etter opplæringsloven § 2.8 regulerer i andre
avsnitt med: .."om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring
eller begge delar". Skolene skal likevel vurdere behovet for tospråklig fagopplæring/morsmålsopplæring i
fag for de minoritetsspråklige elevene. Kan slikt behov for opplæring, på to språk, ikke settes inn, kan
eleven ha rett til annen tilpasset opplæring. Et evt. tilbud om tospråklig fagopplæring/morsmålsopplæring
i fag kan noen elever mer enn andre ha behov for; elever som er seint ankomne i utdanningsløpet og
med liten eller ingen skolegang fra før og elever som etter kartlegging har dårlig grunnlag i begreper i
eget morsmål. Hadsel kommunes økonomi setter grenser for et slikt tilbud.
Melbu skole har to språkassistenter i språkene arabisk og somalisk som støtter skolens
minoritetsspråklige elever i opplæringa. Skolen gir ikke særskilte timer til tospråklig
fagopplæring/morsmålsopplæring pr. nå, men har nylig ansatt morsmålslærer i arabisk. Stokmarknes
skole har ikke ansatt personale som kan gi støtte til elever på morsmål.
Side 44 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side95
De minoritetsspråklige elevene representerer et stort mangfold og kommer til skolen med mange ulike
forutsetninger. Det er fra elever som kom til Norge tidlig i barneårene, som har gått i norsk barnehage og
til elever som kommer seint i ungdomsskolen med lite eller ingen skolegang fra tidligere. Elevene
skal tilhøre en klasse/årstrinn og ha en tilpasset opplæring innafor fellsesskapet, uavhengig av kultur- og
språkbakgrunn. Jf. Prinsippene for opplæringa/Læringsplakaten, kan mangfoldet i skolen være med på å
styrke opplæringa for alle elever, og også i utviklinga for fellesskapet og den enkelte elev.
2.5. Spesialundervisning i Hadsel kommune
Ut fra tall fra GSI rapportering høsten 2014 og for tidligere år, er det laget følgende oppstilling.
Prosent av elever med spesialundervisning i grunnskolen i Hadsel kommune:
Skoleår
Prosent
2014/2015
6,7 %
2013/2014
9,3 %
2010/2011
11,5 %
Timer til spesialundervisning i prosent av årstimer:
Skoleår
Hadsel kommune
Melbu
Sandnes
Stokmarknes
Strønstad
Innlandet
2014/2015
17,27%
13,00%
17,00%
23,00%
7,17%
16,67%
2013/2014
21,99%
18,52%
21,25%
28,78%
6,53%
11,95%
2010/2011
27,60%
35,41%
26,84%
23,66%
10,99%
17,05%
Ut fra høst 2014 GSI rapportering brukte skolene i Hadsel kommune færre årstimer til
spesialundervisning, beregnet ut fra det totale årstimetall, enn tidligere år. Skoleåret 2014/2015 er
17,27 % av årstimene brukt til spesialundervisning i Hadsel kommune, og for skoleåret 2013/2014
var prosentandelen 21,99 %.
Andelen for skoleåret 2014/2015 ligger på nivå med resten av landet sett under ett. Andel av elever med
enkeltvedtak om spesialundervisning er nå totalt for kommunen 6,7 %, mot 9,3 % for skoleåret
2014/2015. Andel på nivå hele landet sett under ett, er på 8 %, det vil si at Hadsel kommune ligger
under landsnivået- ut fra GSI tall. Færre elever får spesialundervisning i vår kommune, men dette må
også ses i sammenheng med at antall elever i grunnskolen har gått ned fra til 930. Det må også tas i
betraktning at de to største skolene manglet en del sakkyndige vurderinger for dette skoleår fra pptjenesten, og dette for også elever med klare behov for spesialundervisning. Her har skolene gitt
spesialundervisning uten gyldige sakkyndige vurderinger, uten enkeltvedtak, men basert på tidligere
sakkyndige uttalelser.
Kommunen har flest elever med spesialundervisning i omfang mellom 76- 190 årstimer. Det er i Hadsel
kommune flere elever i ungdomsskolen som mottar spesialundervisning enn i barneskolen, og det er stor
overvekt av gutter. Til årets GSI registrering er det meldt at 133 elever er tilmeldt pedagogiskpsykologisk tjeneste(PPD) fra vår kommune, av disse mottar omlag halvparten; 62 elever,
spesialundervisning.
Side 45 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side96
Ved tilmelding til PP-tjenesten skal det alltid følge med rapport fra skolen om hva som er utprøvd av
tilrettelegginger i den ordinære opplæringa, før tilmelding videre til sakkyndig instans.
De tre største skolene har, ut fra enkeltvedtak fattet, hatt noe nedgang i bruk av spesialundervisning,
men bildet er noe uklart da skoler har satt inn hjelp uten sakkyndige vurderinger. PPD for Vesterålen og
Lødingen har hatt stort etterslep i det å levere sakkyndige vurderinger.
Alle elever i grunnskolen i Hadsel kommune med gyldige sakkyndige vurderinger får spesialundervisning i
tråd med sakkyndige vurderinger, slik at det ikke har vært gitt noen avslag.
Side 46 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side97
3. System for oppfølging (internkontroll)
Opplæringsloven § 13-10 fastsetter at skoleeier skal ha et forsvarlig system som skal sikre at
opplæringslovens bestemmelser etterleves. Tilstandsrapport for grunnskolen, som skal drøftes med
skoleier dvs. kommunestyret, er en del av dette.
Hadsel kommune har tatt i bruk verktøyet Kvalitetslosen (Compilo), og i dette elektroniske systemet,
innenfor fanen Oppvekst, samles alle retningslinjer, rutiner og maler for skolesektoren. En del er kommet
på plass i systemet, og det arbeides videre med å utvikle det som mangler. Dokumentene oppdateres en
gang i året, og det samme ved regelendringer i Opplæringsloven og i tilhørende forskrift.
Hadsel kommune har delegasjonsreglement som viser fordeling av ansvar mellom nivåene i ledelse i
skolene.
Rektorer i skolen er delegert myndighet til å fatte ulike enkeltvedtak i skolene ut fra opplæringslov og
forskrift.
Styringsdokumentet for Hadsel kommune er også en del av det forsvarlige systemet, likeså
kompetanseplan for sektoren.
Gjennom kartleggingsprøver og nasjonale prøver i våre skoler, samt gjennom Elevundersøkelsen og GSI,
får skoleeier informasjon og data som gjelder grunnskolene i Hadsel kommune. Dette skal brukes i
skolene for å sette fokus på kvalitetsarbeid.
Side 47 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side98
4. Konklusjon
Data fra Skoleporten hos Utdanningsdirektoratet er grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden i
grunnskolen i Hadsel kommune.
Positive tendenser er at elevene opplever å ha støtte fra lærere, og kommunen har gode skårer i
vurdering for læring i våre skoler. Elevene er i skolen avhengig av en god lærer, og når så mange elever
i Hadselskolen, i 7. og 10. trinn, opplever å ha god støtte fra sine lærere, er det et godt utgangspunkt
for læring. Angående gode skårer i vurdering for læring, så er det avgjørende for elevers læringsutbytte.
Det at eleven vet hvor han eller hun er i sin læring og vet hva som må gjøres for å komme videre, skaper
vekst. At elever vurderer seg selv og andre, kan medvirke til løft i læringsarbeidet. Vurdering for læring,
som har en egen forskrift i opplæringsloven, skal også motivere til læring i skolen.
Skolene våre er i gang med å lage egne rutiner som angår vurdering, som ledd i å sikre elevenes
læringsutbytte. Gjennom arbeid på Læringsplattformen Its Learning kan underveisvurdering også sikres
våre elever.
Indeks for Læringskultur og Mestring har også gode skårer. Angående elevdemokrati og
elevmedvirkning- her er det flere elever dette skoleår enn tidligere år som opplever å ha
medbestemmelse i skolen.
Antall grunnskolepoeng samlet for sluttvurdering i alle fag i 10. trinn er opp mot 40, og det er bra.
Negative tendenser:
Elevtallet i grunnskolen i Hadsel kommune går ned.
Mobbing tolereres ikke i våre skoler. Det må arbeides videre i skolene for å motvirke mobbing og andre
krenkelser.
Kommunen hadde mer mobbing på trinn 7 høsten 2014 enn samlet i landet for øvrig, selv om der var en
nedgang fra forrige år.
Det er verdt å følge med i sluttresultatene for grunnskoleopplæringa. De elever som gikk ut av 10. trinn
våren 2014 kunne hatt bedre eksamensresultater i matematikk og engelsk.
Kommunen har fremdeles et for stort sprik i eksamenskarakterer sett i forhold til standpunktvurdering.
Resultater fra de nasjonale prøver i grunnleggende ferdigheter viser at Hadsel kommune over år har hatt
variasjoner, men både fra tilstandsrapporter i 2011, 2012 og 2013/2014 framkommer det svakt resultat i
regning som grunnleggende ferdighet. For skoleåret 2014/2015 er der svake resultater både i lesing, i
regning og i engelsk på trinn 5.
Det er svært viktig at elevene opparbeider seg god kompetanse i de grunnleggende ferdigheter.
Tiltak som kan være med å forbedre:
Gjennom satsningen «Ungdomstrinn i utvikling» fra høsten 2015 til og med høsten 2016, der Hadsel
kommune deltar med fire grunnskoler med ungdomstrinn, er det en bred satsning på regning, lesing og
skriving som grunnleggende ferdigheter. Denne kompetansehevinga gjelder alle lærere i alle fag.
Stokmarknes skole har valgt skriving som sitt satsingsområde, Melbu skole- lesing som grunnleggende
Side 48 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side99
ferdighet og klasseledelse, Sandnes skole- regning som grunnleggende ferdighet, og Strønstad skole har
valgt skriving. Innlandet skole, som ikke har ungdomstrinn, deltar ikke i denne satsing.
Satsinga, som er skolebasert kompetanseutvikling, innebærer at skolen, med ledelse og ansatte deltar i
en utviklingsprosess på egen arbeidsplass og med støtte fra Universitetet i Nordland.
Hadsel kommune har mange minoritetsspråklige elever, og kommunen deltar nå også i satsinga
Kompetanse for mangfold fra våren 2015- våren 2016, som ledes fra Fylkesmannen i Nordland. Også
denne satsinga er organisert som skolebasert kompetanseutvikling, og fra Hadsel er en kommunal
barnehage (Melbu), to private barnehager (Hoppensprett Melbu og Lille-Børøya), to skoler (Melbu og
Stokmarknes) og Hadsel voksenopplæring deltakere. Dette er en kompetanseheving fra barnehagenivå til
voksenopplæring på det flerkulturelle området. Hvordan sikre god språkutvikling i norsk, er ett område
som flere av enhetene vil jobbe med i perioden.
I forhold til den nasjonale satsinga som gjelder Videreutdanning for lærere, deltar mange lærere fra
kommunen.
Hadsel kommune har også deltakere på Rektorskolen. Flere rektorer har tidligere gjennomgått
rektorskolen, og en rektor og en inspektør startet opp høsten 2015. Sektoren har dessverre hatt en del
utskiftinger i lederstillingene i skolene.
Hadsel kommune søkte på å få delta i piloteringa av Lærerspesialistordninga. I denne er to lærere ansatt
for å medvirke til kompetanseheving i realfag og norsk. Dette er tiltak for å løfte nivået i grunnskolen på
dette området.
Styringsdokumentet 2014-2017 for Hadsel kommune legger føringer for arbeidet i sektoren. Kvalitet skal
sikres i alle ledd i sektor Oppvekst, og dette innenfor de økonomiske rammer som kommunen har. Fokus
skal være på kjerneoppgavene og omstilling og effektivisering gjennom IKT basert verktøy. Det
tverrfaglige arbeidet skal styrkes, og fokus skal også være på helsefremmende skoler og barnehager.
Oppvekstsektoren og skolene har tatt i bruk læringsplattformen Its Learning og den nye versjon Visma
Flyt skole.
Årlig tilføres etter plan, et økende antall PCer til elevene i skolene våre.
Hadsel kommune har hatt forvaltningstilsyn i skolesektoren, og nylig er rapport Hadsel kommune Kvalitet
og ressursbruk ferdig. Anbefalinger i rapporten er det satt i gang arbeid med.
Side 49 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015
Side100