1. No category

VELKOMMEN TIL
VARDEN BARNEHAGE
Høst
VIRKSOMHETSPLAN
2014 / 2016
08
1. LITT OM BARNEHAGEN ........................................................................................................ 3
2. BARNEHAGENS LOVGRUNNLAG/FORMÅL ........................................................................ 3
3. PERSONALETS VERDIGRUNNLAG/SYN PÅ BARN ............................................................. 4
3.1 Verdidokument................................................................................................................... 4
3.2 Barns medvirkning ............................................................................................................. 6
3.3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn, dialogpedagogikk .................................................... 6
4. TILVENNING I BARNEHAGEN ............................................................................................... 7
4.1 Tilvenning .......................................................................................................................... 7
4.2 Velkomstbrev ..................................................................................................................... 7
5. FORELDREMEDVIRKNING .................................................................................................... 7
5.1 Viktige møtepunkt med foreldrene...................................................................................... 7
5.2 Foreldremøter .................................................................................................................... 8
5.3 Foreldremedvirkning .......................................................................................................... 8
5.4 Barnehagens samarbeidsutvalg ......................................................................................... 9
6. RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER ......................................... 9
6.1 Omsorg ............................................................................................................................ 10
6.2 Lek................................................................................................................................... 10
6.3 Læring ............................................................................................................................. 11
7. FAGOMRÅDENE .................................................................................................................. 11
7.1 Kommunikasjon, språk og tekst........................................................................................ 11
7.2 Kropp, bevegelse og helse ............................................................................................... 12
7.3 Kunst, kultur og kreativitet ................................................................................................ 13
7.4 Natur, miljø og teknikk...................................................................................................... 13
7.5 Etikk, religion og filosofi.................................................................................................... 14
7.6 Nærmiljø og samfunn ....................................................................................................... 14
7.7 Antall, rom og form........................................................................................................... 15
8. PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING ...................................................... 15
8.1 Planlegging ...................................................................................................................... 15
8.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring ..................................................... 15
8.3 Vurdering av barnehagens arbeid .................................................................................... 16
9. PRAKTISKE OPPLYSNINGER ............................................................................................. 16
9.1 Måltid ............................................................................................................................... 16
9.2 Sykdom og fravær............................................................................................................ 16
9.3 Ansvar og sikkerhet.......................................................................................................... 17
9.4 Merking av tøy og sko ...................................................................................................... 17
9.5 Klesskift/regntøy .............................................................................................................. 17
9.6 Planleggingsdager ........................................................................................................... 17
9.7 Forsikring ......................................................................................................................... 17
9.8 Taushetsplikt.................................................................................................................... 17
10. SAMMENHENG BARNEHAGE-SKOLE/SFO...................................................................... 17
2
1. LITT OM BARNEHAGEN
Varden barnehage er en heldagsbarnehage med fire avdelinger. Den ligger i
naturskjønne omgivelser med kort avstand til sjø, skog og turstier. Naturen har
utfordringer for alle og gir et mangfold av muligheter.
Barnehagen drives av Stavanger kommune, som leier lokaler av Varden menighet. Vi
har 54 hele plasser for barn fra 0-6 år.
BIKUBEN
MAURTUA
BJØRNEHIET
REVEHIET
0 - 3 år;
0 - 3 år;
3 - 6 år;
3 - 6 år;
9 hele plasser
9 hele plasser
18 hele plasser
18 hele plasser
Bjørnehiet og Revehiet er delt opp i 3 grupper:
GUL GRUPPE
RØD GRUPPE
BLÅ GRUPPE
5 åringene
3 - 4 åringene på Bjørnehiet
3 - 4 åringene på Revehiet
Barnehagens åpningstid er kl. 7.30-16.30.
Alle avdelingene har minimum 1 utedag per uke.
Vårt motto er: Varden er toppen tar vare på kroppen.
2. BARNEHAGENS LOVGRUNNLAG/FORMÅL
Barnehagens virksomhetsplan bygger på Lov om barnehager og Rammeplan for
barnehagens innhold og oppgaver. Lovgrunnlaget vårt er hentet fra Lov om
barnehager § 1:
”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for
omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og
tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet,
nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i
ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare
på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og
ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens
egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende
3
og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og
likestilling og motarbeide alle former for diskriminering”.
For barnehagen sammenfattes dette i den gylne regel:
”Det du vil at andre skal gjøre mot deg skal du også gjøre mot dem”.
Stavanger kommunes kvalitetsplan «Stadig bedre»
Stavanger kommune har utarbeidet kvalitetsplanen Stadig bedre, som har til hensikt
å sette standard for, synliggjøre og utvikle kvaliteten i Stavanger kommunes
barnehager. Den gir også informasjon til foresatte med barn i Stavanger kommunes
barnehager. Kvalitetsplanen viser hvilke områder Stavanger kommune ønsker at alle
barnehager skal ha forpliktende fokus på. For inneværende periode 2011-2015
gjelder følgende områder:
Barnehagen som språklig arena
Antall, rom og form
Pedagogisk utviklingsarbeid
Vurdering og dokumentasjon
3. PERSONALETS VERDIGRUNNLAG/SYN PÅ BARN
Vårt hovedmål er å gi rammer og innhold som gjør barna trygge og i stand til å
mestre utfordringer de vil møte i framtiden. For å kvalitetssikre samspillet i
barnehagen har vi utarbeidet et verdidokument med normer for samarbeid. Den
enkelte ansatte forplikter seg til å arbeide etter dette. I tillegg har barnehagen deltatt i
verdiprosjektene ”Skal-skal ikke” og ”Etiske prosesser”. Prosjektene har hatt fokus på
å finne felles verdier og hvordan vi handler i forhold til disse.
3.1 Verdidokument
Alle ansatte i Varden barnehage skriver hvert år under på verdidokumentet vårt. Det
har sine røtter i personalets kunnskap om barns utvikling og behov, om samspill
mellom barn og voksne og vårt pedagogiske grunnsyn.
Vi forplikter oss ikke på å bli perfekte, men på å være bevisste. Om verdiene brytes
har vi nedfelt at vi vil veilede hverandre slik at vi etter hvert blir dyktigere. Vi har også
definert hva det vil si å bryte den enkelte verdi.
Vi ønsker å strekke oss mot følgende væremåter:
Ta barn på alvor
Vi må ha respekt for barna ved å lytte, vise engasjement og ta deres perspektiv.
4
Vi må ta vare på og utvikle barns selvbilde. Barnets behov må komme i første rekke.
Vi krenker barna når vi er likegyldige overfor dem eller glemmer å vurdere om egne
behov eller egne perspektiv går foran barnas behov.
Likeverd
Vi skal respektere og akseptere hverandre og hverandres meninger. Alle er like mye
verd selv om vi har ulikt ansvar. Alle skal ta del i og føle like stort ansvar for å følge
opp de arbeidsoppgaver og handlinger som vi er pålagt. Vi ser på ulikheter som en
ressurs.
Vi krenker likeverdet når vi fordømmer hverandres holdninger, når vi ikke slipper
andre til eller ikke viser egne holdninger og meninger, og når vi unnlater å følge opp
arbeidet.
Åpenhet/ærlighet
Vi skal ha åpen dialog hvor vi gir hverandre positiv og korrigerende tilbakemelding på
en konstruktiv måte. Vi ønsker å være ærlige ved å ivareta andres følelser og
henvende oss til den det gjelder. Noen ganger trenger vi hjelp på forhånd av andre i
personalet for å sortere tankene. Da har vi selvsagt taushetsplikt. Åpenhet gir mot til
å være seg selv. Alle i barnehagen er innvilget tabbekvote. Den trer i kraft når vi
innrømmer egne feil og setter ord på følelser overfor barn og voksne.
Vi krenker åpenheten og ærligheten når vi baksnakker, opptrer dømmende, lar være
å uttrykke uenighet, unngår sannheten eller er brutalt ærlige.
Omsorg
Gjennom positiv innstilling skal vi vise hjelpsomhet, nærhet og omsorg for barn og
voksne og møte deres behov. Vi vil gi positive meldinger til rette vedkommende, samt
oppfordre andre til å gjøre det samme.
Vi krenker omsorgen når vi er likegyldige overfor andre eller når vi påpeker feil hos
andre på en krenkende måte.
Humor
Vi trenger en positiv innstilling til miljøet vi er i. Godt humør gir glede og rom for
positiv innstilling og et godt grunnlag for samarbeid. Det er dessuten smittsomt. Vi
strekker oss mot det å kunne le av seg selv og sammen med andre.
Vi krenker barnehagens humor når vi viser negative holdninger, er ironiske eller ikke
deltar i fellesskapet.
5
Samarbeid preget av raushet og respekt
Vi er opptatt av hvordan den enkelte fungerer i forhold til fellesskapet samtidig som vi
setter teamarbeid høyt. Det skal være tid og rom slik at den enkelte ansatte blir hørt
med hensyn til egen arbeidssituasjon, får komme med egne ideer, høre på andres,
være aktiv og lyttende, ta andres perspektiv, ha en positiv innstilling og arbeide i
team.
Vi krenker samarbeidet når vi er unnvikende og lar være å ta ansvar, motarbeider
vedtak og andres ideer og initiativ.
Lojalitet
Vi skal forplikte oss til å følge de vedtak / beslutninger som blir fattet, selv om vi er
uenige i dem. Vi skal snakke positivt om hverandre og arbeidsplassen vår både innad
og utad. De uoverensstemmelser som oppstår i barnehagen skal tas opp internt.
Vi krenker lojaliteten når vi ikke bryr oss, motarbeider beslutninger som er tatt, eller
snakker negativt om arbeidsplassen vår.
3.2 Barns medvirkning
Barn i barnehagen har rett til å uttrykke seg om sitt syn på barnehagen og rett til
medbestemmelse innenfor barnehagens daglige virksomhet.
Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av
barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets
alder og modenhet. (Barnehageloven §3 Barns rett til medvirkning)
Barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og
prøve å tolke deres kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger,
estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk.
Helt konkret innebærer det for oss i barnehagen at vi skal la barna ha innflytelse på
egen hverdag. På den måten blir barna tatt på alvor av de voksne og det er igjen
med på å fremme god selvfølelse og selvtillit hos den enkelte.
Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og
personalet og mellom personalet og foreldrene.
3.3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn, dialogpedagogikk
Barnehagen bygger sitt arbeid på et barne- og læringssyn som er preget av dialog.
Dialogen skaper en kvalitet på samspillet mellom menneskene i barnehagen som er
avgjørende for barnas utvikling og læring.
6
Dialogpedagogikk vektlegger dialogen mellom mennesker. Barn og voksne er
likeverdige og påvirker hverandre gjensidig. Den voksne bærer ansvaret. Prosess
anses som viktigere enn resultat.
En dialog skjer ikke bare med ord, men også med følelser, som igjen gir seg utslag i
vårt kroppsspråk. Dette innebærer gjensidig menneskelig respekt og tillit fra person til
person.
Varden barnehage ønsker ulikhet og mangfold. Vi er glad for ressursene som ligger i
mangfoldet! Vi ønsker å representere et fellesskap med både styrker og svakheter. Vi
er sterke når vi holder sammen og ønsker å utfordres av følgende flotte utsagn: Noen
må få mer for at alle skal få likt!
4. TILVENNING I BARNEHAGEN
4.1 Tilvenning
Å begynne i barnehagen kan være en vanskelig overgangsperiode for både barn og
voksne. Ved å samarbeide om en god tilvenning, kan vi nå et viktig mål; at barnet
kjenner seg trygg når foreldrene går fra det. Alle barn trenger derfor en
tilvenningsperiode når de begynner i barnehagen.
Noen barn blir trygge etter to til tre dager, andre trenger lengre tid. Hvis det ikke blir
satt av nok tid, ser vi at det kan bli vanskelig for barnet i senere perioder. Alle har rett
på fri i forbindelse med barnas tilvenning i barnehagen, men ikke alle har rett på lønn.
4.2 Velkomstbrev
I løpet av sommeren vil nye barn motta velkomstbrev fra avdelingen barnet skal
begynne på. Dette inneholder oppstartsdato og hvem som er barnets primærkontakt.
Mor eller far må være med de tre første dagene. I starten er det lurt med korte dager.
Har noen lyst å besøke barnehagen før oppstart, kan foresatte ringe og gjøre en
avtale med barnehagen på forhånd.
5. FORELDREMEDVIRKNING
5.1 Viktige møtepunkt med foreldrene
Den daglige samtale
Barnets dag i barnehagen skal starte med et godt møte i garderoben. Vi i
barnehagen har behov for å vite hvordan barnet har det når det kommer i
7
barnehagen. Vi vet også at foreldrene ønsker en tilbakemelding på hvordan dagen
har vært hos oss. Det er viktig for små og store å høre om opplevelser barna har hatt
i løpet av dagen.
Introduksjonsamtale
Denne samtalen har vi når barnet har gått en stund i barnehagen, og eventuelt ved
skifte av pedagogisk leder eller avdeling. Hensikten med introduksjonssamtalen er at
dere forteller hvordan barnet har det hjemme, og hvordan det går i barnehagen. Vi er
også interessert i å vite hvilke interesser og vaner barnet har. Kort sagt ønsker vi at
dere som kjenner barnet best hjelper oss i gang. Vi prøver å være ferdige med
samtalene innen september / oktober. All informasjon er taushetsbelagt.
Foreldresamtale
Om våren gjennomføres det observasjoner på det enkelte utviklingsfelt, noe som blir
utgangspunkt for foreldresamtalene. Resultatene av observasjonene brukes videre i
utarbeidelsen av planer for å styrke barnets utvikling. Observasjonsarbeid er viktig,
og følger oss i arbeidet gjennom hele året
Foreldrearrangement
I hverdagen er foreldre velkomne til å finne seg en kaffekopp, eller bare være
sammen med barnet på avdelingen. Noen ganger i løpet av året arrangerer vi
møtepunkt som foreldrekafé i forbindelse med FN-dagen, Luciafroskost, påskefrokost
og sommeravslutning.
5.2 Foreldremøter
Høstens foreldremøte
Dette bruker vi til felles informasjon og presentasjon. Etterpå blir vi bedre kjent
avdelingsvis. Vi har i bakhodet at de som har vært foreldre i mange år, skal slippe å
ha ”hørt alt før”.
Vårens foreldremøte
Dette møtet har foreldrerepresentantene i samarbeidsutvalget ansvar for. På disse
møtene inviterer vi en foredragsholder med valg av tema etter ønske fra foreldrene.
5.3 Foreldremedvirkning
Barnehagens mål for foreldremedvirkning
Arbeidet i barnehagen skal bygge på en grunnleggende respekt for foreldrenes rett til
å oppdra sine barn ut fra deres tradisjoner, verdier og vurderinger, forutsatt at dette
8
er i samsvar med norsk lov. Sammen med foreldrene skal barnehagen søke å skape
helhet i barnas hverdag. Personalet skal opptre slik at foreldre og barn føler seg
respektert og akseptert med sin egenart.
Det er viktig for barna at det er en god dialog mellom foreldre og personalet i
barnehagen. Vi ønsker at foreldrene forteller om barnas opplevelser hjemme, og om
sitt syn på oppdragelse. Vi synes det er viktig at foreldrene kjenner til arbeidsmåtene
våre, og prosessene vi er i. Det er lov å være uenige.
5.4 Barnehagens samarbeidsutvalg
Alle foreldre utgjør foreldrerådet i barnehagen. Rådet skal fremme deres
fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen
skaper et godt barnehagemiljø. Foreldrerådet velger to foreldre til representanter og
to til vararepresentanter i barnehagens samarbeidsutvalg (SU).
Barnehagens samarbeidsutvalg har denne sammensetningen:
2 representanter og 2 vararepresentanter fra foreldrene
2 representanter fra personalet
1 representant fra kommunen (virksomhetsleder)
Foreldre- og personalrepresentantene velges for ett år om gangen.
Samarbeidsutvalget konstituerer seg selv. Det skal være et rådgivende,
kontaktskapende og samordnende organ, som skal være med å drøfte barnehagens
ideelle grunnlag, og arbeide for kontakt mellom barnehagen og lokalsamfunnet.
6. RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER
«Rammeplanen gir styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en
forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens
virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og
tilsynsmyndighet.» (Rammeplanen: 4)
Danning gjennom omsorg, lek og læring
«I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og
læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en
livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne
handlinger og væremåter.» (Rammeplanen: 6 )
9
6.1 Omsorg
Samspillet og dialogen mellom barnet og den voksne skal være preget av den
voksnes evne og vilje til støtte, anerkjennelse og følelsesmessig innlevelse.
Personalet har hovedfokus på hvordan vi kan møte barn på en god måte for å styrke
deres evne til å fungere sammen med andre og å utvikle seg selv. Kvaliteten på
samspillet mellom barn og voksne er avhengig av den voksnes vilje og evne til å
formidle holdninger som fører til at barnet føler seg både verdsatt og forstått. Vi
ønsker å vise omsorg og anerkjennelse i et miljø med rom for mangfold.
«En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje
til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk
når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg har verdi i seg
selv.….Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for
utvikling av sosial kompetanse, og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv.»
(Rammeplanen: 31)
Den danske familieterapeuten Jesper Juul er en viktig inspirasjonskilde. Han sier:
«Selvfølelse er vår viten om og opplevelse av hvem vi er; vår indre kjerne. Vi kjenner
den sunne, velutviklede selvfølelse på fornemmelse av å hvile i seg selv, være
fornøyd med seg selv.
Selvtillit handler om det vi kan - eller ikke kan. Om det vi er flinke og dyktige til - eller
ikke flinke til; utvendig tillærte kvaliteter. Et barn med god selvfølelse kan altså
beholde god selvfølelse selv om det er noe han eller hun ikke får til.» (Jesper Juul)
For å styrke barnas evne til medfølelse og å fungere i fellesskap bruker vi «Steg for
Steg». Undervisningsopplegget har til hensikt å styrke kommunikasjonsevnen, og å
omgås andre på en positiv måte. I barnehagen hos oss utfordrer vi hverandres
holdninger med å si:
Det finnes ikke vanskelige barn, men det er noen barn som har det vanskelig.
6.2 Lek
Leken skal ha en sentral plass i barnehagens hverdag og gjennom leken skal barna
gis mulighet til vekst og utvikling. Leken skal gi barna mulighet til nye venner, trening
i sosialt samspill, og hjelpe dem å bearbeide inntrykk og følelser.
Det er et mål å ha god tid til lek, oppdagelse, vennskap og opplevelse. Noen ganger
endres derfor planene til fordel for det barna er opptatt av. Vi ser at barna leker godt i
små grupper. Derfor legger vi opp til å dele i smågrupper etter alder, aktivitet og
interesse.
10
Vi ønsker at alle barn skal kunne delta i fysisk aktivitet og lek ut fra egne
forutsetninger. Når leken har konkurranseelement i seg, har vi voksne som hovedmål
at alle får delta ut fra egne forutsetninger. Rollelek er en naturlig og viktig
uttrykksform for små barn. Gjennom leken arbeider barn med sin egen identitet.
«Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Ved å late som,
går barn inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker
og følelser. Gjennom utforsking og samtale om verden og fenomener skaffer de seg
kunnskap og innsikt på mange områder. Lek med den fysiske verden både ute og
inne innebærer utforsking og bearbeiding av inntrykk. Leken er en del av
barnekulturen og gjenspeiler forhold i barns oppvekstmiljø og i samfunnet generelt.»
(Rammeplanen: 32)
6.3 Læring
”Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder.
Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi
utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.”
(Barnehageloven §2 Barnehagens innhold)
”Personalet i barnehagen må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser.”
(Rammeplanen:33) Dette er vesentlig fordi det enkelte barnet trenger støtte i sin
læring.
Læring er noe som foregår hele livet og gjennom alt vi foretar oss. Barnehagen har
en viktig oppgave med å tilrettelegge for et godt sosialt miljø, for i møte med andre
skjer det mye læring. Gode vennskap er en forutsetning for at læreprosessen blir
optimal og det skaper i tillegg en følelse av mestring og glede. Leken blir sentral i
denne sammenheng i likhet med de voksnes evne til å vise omsorg, undre seg
sammen med barna, vise interesse, støtte og gi varierte opplevelser. Både i formelle
og uformelle situasjoner foregår det læring. Derfor er det viktig at barna får delta
både i organiserte og frie spontane aktiviteter.
7. FAGOMRÅDENE
7.1 Kommunikasjon, språk og tekst
”Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold.
Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv
være avsender av et budskap.” (Rammeplanen:40)
Vi er opptatt av å gi barna et rikt språkmiljø i barnehagen. Målet er å gi varierte
språkopplevelser og erfaringer som legger grunnlag for tidlig og god språkutvikling.
11
Samtaler om opplevelser, tanker og følelser styrker barnas basiskompetanse og er
viktig for utviklingen av et godt muntlig språk.
Alle i barnehagen skal få kartlagt sin språkutvikling med TRAS (tidlig registrering av
språkutvikling). Vi observerer 8 områder som er viktige for utviklingen av språket.
Noe av hensikten er å kartlegge evt. språkvansker tidligst mulig slik at nødvendige
tiltak for å styrke språket kan iverksettes ved behov.
Gjennom språk, tekst og kommunikasjon kan barna formidle sin egen kultur, som
vitser, lekeskriving og dikting av egne sanger og fortellinger. De voksne er språklige
forbilder som bidrar med samtaler, høytlesning, sangleker, rim og regler og varierte
aktiviteter.
Flere barn i barnehagen har sine røtter i en annen kultur enn den norske. Vi ønsker å
skape rammer for en integreringsprosess som er preget av samarbeid. Samarbeid
med foreldrene blir spesielt viktig. Målet er å ta vare på og utvikle barns språk, kultur
og tradisjoner. Barnehagen skal bidra til at barna utvikler flerspråklighet. Videre vil
det være viktig å bidra til brobygging og kulturformidling mellom barn med
minoritetsspråklig bakgrunn og barn med norsk etnisk bakgrunn.
”Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige
utvikling, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelsen.” (Rammeplanen:35)
Barnehagene i Stavanger har i flere år hatt språk, tekst og kommunikasjon som et av
fokusområdene i kommunens kvalitetsplan Stadig bedre 2011-2015. Dette har
resultert i et «språktiltak» som er et samarbeid mellom barnehagesjefen, PPT og
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud. Tiltaket skal gi barnehagens ansatte
kompetanseheving på systematisk språkarbeid og alle barn skal få støtte i sin egen
språkutvikling. Barn med flerspråklig bakgrunn og barn med forsinket språkutvikling
skal oppleve språklig mestring og utvikle språket.
Fra våren 2014 fikk Varden barnehage delta i «Språktiltaket». Tre dager i uken
fordeles barna på avdelingene i språkgrupper. Vi har spesielt fokus på at barna skal
forstå innholdet og nyansene i ord og begreper. For å illustrere dette bruker vi
opplevelser, modeller eller konkrete gjenstander barna kan se, føle, ta og lukte på.
Veileder fra Ressurssenteret er med oss en dag i uken.
7.2 Kropp, bevegelse og helse
”Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved
sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper
på mange områder”. (Rammeplanen 2006: 35)
12
Fysisk aktivitet er en kilde til helse og livskvalitet. Barn lærer om seg selv og
omverdenen ved hjelp av sanser og aktiv bruk av kroppen. Fysisk aktivitet har vært et
av våre satsingsområder i mange år. Vi ønsker å være en barnehage hvor barna får
styrket sin fysiske helse. Gode opplevelser i naturen vil bidra til det.
Sunt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle
en sunn kropp. Vi ønsker å organisere hverdagene slik at det blir en veksling mellom
perioder med ro og aktivitet.
I løpet av førskolealderen lærer barn grunnleggende fysiske ferdigheter ved å bruke
kroppen. I lek finner de ut av kroppens muligheter og øver og prøver ut egne
ferdigheter. God kroppsbeherskelse kan styrke barns positive selvfølelse og selvtillitt.
Vi vet også at barns evne til å lære øker når motorikken blir styrket. Vi utfordres til å
legge til rette for aktiviteter etter modenhet og mestring. Det viktigste er likevel at
fysisk aktivitet er gøy!
7.3 Kunst, kultur og kreativitet
”Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke
seg estetisk.”(Rammeplanen:36)
Med utgangspunkt i årstidene oppmuntrer vi barna til å se estetiske detaljer i naturen
og nærmiljøet. Barnehagen vil legge til rette for og gi barna mulighet til å finne sine
egne kulturelle uttrykk og en opplevelse av respekt for sine uttrykksmåter. Barna skal
lære å ta i bruk forskjellig formingsmateriell.
Sang, musikk, dans og drama er viktige aktiviteter i barnehagehverdagen. Musikk
som uttrykksform vises blant annet gjennom spontan og organisert sang og ved bruk
av rytmeinstrumenter. Musikk danner utgangspunkt for dans blant alle aldersgrupper
i barnehagen. Gjennom dramatisering av ulike eventyr får barna være med i en
skapende prosess hvor de går inn i liksomverdenen og inntar ulike roller.
Vi benytter oss av ulike kulturarrangementer, blant annet Tou-scene, Stavanger
konserthus og Solborg folkehøgskole. Årlig inviterer vi lokale krefter til inspirasjon for
både barn og voksne.
7.4 Natur, miljø og teknikk
Naturen er vår beste utfoldelses- og lekearena.
”Når barna leiker ute er det ofte en annen leik enn den som foregår innendørs.
Uteleik er mer grovmotorisk og barna bruker større deler av kroppen.” (Temahefte
om natur og miljø)
13
Naturen varierer med vær, vind og årstider. Vi ser det som positivt å være ute i all
slags vær. Barnas egen nysgjerrighet gir inspirasjon på våre turer i skog og mark.
Alle sansene er i bruk. De kjenner, smaker, lytter, ser og leker med materiell de finner
i naturen. Gjennom denne nysgjerrigheten og voksnes hjelp til å undre seg over
dette, får barna erfaringer som er viktige for videre fordypelse og bearbeiding.
Et personlig forhold til, og kunnskap om natur og miljø, er grunnleggende for at barna
senere skal ønske å verne om naturen. Barna trenger erfaringer og kjennskap til
naturen, årstider, vær, miljøvern, dyrelivet, og plantevekster. Vi ønsker at de skal
utvikle respekt for og tilhørighet til både liv, natur og nærmiljø. I den forbindelse har
barnehagen blitt med på ”Grøntflagg-sertifisering” som er et synlig bevis på at vi
jobber aktivt med miljøvern.
7.5 Etikk, religion og filosofi
”Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker
på og preger verdier og holdninger” (Rammeplanen 2006:39).
Etikk formidles gjennom samspill. I vår barnehage ser vi det som viktig at voksne og
barn har gjensidig respekt for hverandre. Dette gjenspeiler seg i den daglige
kontakten med barna, i arbeidet med steg for steg, i jobben med etiske prosesser og i
barnehagen sitt verdidokument. Vi ønsker å fremme toleranse for hverandres
bakgrunn og livssyn og samtidig gi innsikt i de kristne grunnverdiene.
Tilstedeværende voksne som åpner opp for undring og spørsmål og gode samtaler
er viktig i hverdagen.
7.6 Nærmiljø og samfunn
”Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i
og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn”. (Rammeplanen 2006: 41)
Personalet vil arbeide for at alle barn skal få erfare at de er verdifulle og viktige for
fellesskapet, og barnas valg skal være med å påvirke ulike situasjoner i hverdagen.
Barnehagen har tilgang til turterreng langs sjøen og turer til Vardentoppen. Med
årstidsskiftninger og forandringer i vær og vind blir hver tur en ny opplevelse. På
turdagene har de eldste noen ganger med seg lavvo hvor de spiser, leker og har
samlingsstunder.
Gjennom året vil vi gi rom for skapende lek med naturmaterialer som de ulike
årstidene gir oss. Vi vil også studere dyrelivet i naturen.
Vi ser nærmiljøet som en ressurs og nyttiggjør oss av tilbud som blant annet
kulturarrangement ved Tou scene. Vi deltar også i Storhaug bydel sin årlige store
ryddeaksjon. Turer til dyrene ved Ramsvik gartneri er ofte et av våre turmål.
14
7.7 Antall, rom og form
”Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og
er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og
hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et
ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for tidlig og god
stimulering.” (Rammeplanen 2006: 42)
Gjennom arbeid med antall, rom og form ønsker vi å bidra til at barna opplever glede
over å utforske og leke med tall og former og tilegne seg gode og anvendbare
matematiske begreper.
Vi ønsker også at barna skal erfare plassering og orientering og på den måten utvikle
sine evner til lokalisering. Vi bruker aktivt orientering med poster og bilder i arbeidet
med dette.
Direkte erfaring er viktig. Det gir grunnlag for forståelse og videre læring. Opplevelse
av mestring er positivt for barnas videre utvikling.
Utearealet i barnehagen og nærmiljøet tilbyr mange muligheter til utforskning, bruk
og erfaring innen fagområdet antall, rom og form.
8. PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING
For å kvalitetssikre arbeidet i barnehagen trenger vi å jobbe systematisk med
planlegging, dokumentasjon og vurdering. Dette skjer på planleggingsdager,
personalmøter, ledermøter og avdelingsmøter.
8.1 Planlegging
Planleggingen tar utgangspunkt i overordnede mål. Det planlegges ut fra
barnehagens ressurser, barnegruppen, foresatte, personalet og med fokus på
innhold og prosesser.
”Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i
gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på
samtaler med barn og foreldre” (Rammeplan:47).
8.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring
”Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon
over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek,
læring og utvikling” (Rammeplan:49).
15
I barnehagens hverdag dokumenterer vi hva barna leker, opplever og lærer. Dette
skjer blant annet ved hjelp av barnas egen kunst, bilder, avdelingenes digitale
fotoframvisninger, muntlige tilbakemeldinger og barnehagens planer.
”Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en
kritisk og reflekterende praksis” (Rammeplan:49).
8.3 Vurdering av barnehagens arbeid
”Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de
viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte
barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende”
(Rammeplan:50).
Barnehagens planer blir jevnlig vurdert av et samlet personale. Vurderingene gir
utgangspunkt for videre planer. Foreldrenes tilbakemeldinger på Stavanger
kommunes årlige brukerundersøkelser gir oss viktige bidrag til barnehagens
planmessige vurdering og utviklingsarbeid.
Stavanger kommunes kvalitetsplaner inneholder vurderingskriterier for de ulike
fokusområdene. Ved gjennomgang av disse skjemaene blir personalet bevisst på
egne kunnskaper og holdninger, og hva den enkelte og personalgruppen trenger av
økt kompetanse.
Barnehagene har vært, og er, i stadig endring. Noen av endringene er styrt gjennom
barnehagenes eget kvalitetsarbeid og brukernes behov og forventninger. Vi ønsker
at endringene skal føre til nytenkning og kreativitet. Derfor arbeider vi med å styrke
vårt personale slik at alle har den nødvendige kompetanse for å mestre hverdagens
faglige utfordringer i dagens barnehage.
9. PRAKTISKE OPPLYSNINGER
9.1 Måltid
Barna har med matpakke til frokost. Til lunsj lager avdelingene til smøremåltid. Vi
ønsker at måltidet skal være et trivelig samlingspunkt i barnehagen. Utgifter til brød
og pålegg betales av foreldrene.
9.2 Sykdom og fravær
Barna holdes hjemme ved smittsomme sykdommer. Etter diaré og oppkast skal
barna holdes hjemme 24 timer. Råd om infeksjonssykdommer ligger på barnehagens
nettside.
16
9.3 Ansvar og sikkerhet
Det er viktig at sikkerhetslenken alltid blir satt på portene, både når dere leverer og
henter barna. Det er også viktig at de ansatte får beskjed dersom barnet skal hentes
av andre enn foresatte. Barnehagen har sikkerhetsrutiner for turer og lek ute og inne.
Personalet gjennomgår hvert år førstehjelpskurs.
9.4 Merking av tøy og sko
Navnemerking letter personalets arbeid og kan hindre at barnas eiendeler forsvinner.
Navnelapper kan kjøpes, men skriv gjerne med tusj på klærnes merkelapper.
9.5 Klesskift/regntøy
Ekstra klesskift er nødvendig. Dette oppbevares i kurver på barnas plasser. Vi ber
dere om å rydde barnas hyller en gang i uken.
9.6 Planleggingsdager
Fem dager i året er satt av til planlegging. Da er barnehagen stengt. Vi ser det som
veldig viktig at hele personalet får samme inspirasjon. Dagene blir brukt til
kompetanseheving innen ulike områder, vurdering, refleksjoner og videreutvikling.
9.7 Forsikring
Stavanger kommune har tegnet kollektiv ulykkesforsikring på alle barn med plass i
barnehage. Denne gjelder innenfor virksomhetens område og naturlige nærområder,
i ordinær åpningstid når barna oppholder seg i barnehagen og aktiviteter som foregår
under barnehagens ledelse. Forsikringen gjelder også på direkte vei til og fra
barnehagen.
9.8 Taushetsplikt
Enhver medarbeider har taushetsplikt med hensyn til hva vedkommende måtte få
kjennskap til av sensitive opplysningen om klienter og brukere samt opplysninger om
kommunen.
10. SAMMENHENG BARNEHAGE-SKOLE/SFO
”Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra
barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Barnehage og skole er
17
begge institusjoner for omsorg, oppdragelse, lek og læring. Barn vil møte både
likhetstrekk og ulikheter mellom institusjonene.” (Rammeplanen:53)
Stavanger kommune har utarbeidet ”Plan for samarbeid og sammenheng mellom
barnehage og skole/SFO”. En av målsettingene er å sikre best mulig sammenheng i
overgangen mellom barnehage og skole/SFO”.
Planen består av to deler. Del 1 er et årshjul for sammenhengen mellom barnehage
og skole/SFO. Del 2 beskriver barnehagens innhold og hvordan vi kan sikre
kvaliteten i sammenhengen mellom barnehage og skole/SFO.
For oss i Varden barnehage betyr dette at vi er opptatt av at overgangen fra
barnehage til skole skal bli best mulig. Det siste året i barnehagen får de eldste barna
delta i en egen gruppe et par ganger i uken. Fokus er rettet mot økt selvstendighet
ved blant annet trening i å ta vare på tingene sine, pakke sekk, være selvhjulpen
med påkledning av klær og sko og etter toalettbesøk. Det å være del av en større
gruppe krever evne til samarbeid, kunne ivareta egne og andres behov og for
eksempel ferdighet i å kunne vente på tur. Vi ønsker å gripe tak i barnas interesser
og vekke deres nysgjerrighet ved å legge til rette for ulike aktiviteter som for
eksempel rim og regler, ulike spill, trafikkopplæring, fysikkeksperiment, tall og
matematiske begreper, lesestund/fortellerstund, oppgavebøker og lek med
bokstaver. Barna får på lekende vis kjennskap til hvordan bokstavene ser ut. Ved
skolestart er det ønskelig at alle kan skrive navnet sitt.
Gruppen drar ofte på turer i nærmiljøet, og på våren arrangeres dagstur.
Storhaug bydel samarbeider på tvers av skole/SFO og barnehage. I løpet av våren
arrangeres det besøksdag til skolen og SFO. Barna får en omvisning, deltar i en
skoletime og spiser matpakken sin i klasserommet før de vender tilbake til
barnehagen.
Skolen innkaller barnehagen til overføringssamtaler. Med foresattes samtykke ønsker
barnehagen å gi skolen nyttig informasjon for å sikre en trygg og god skolestart til
beste for barnet.
18