1. No category

Detaljregulering med konsekvensutredning for nye Brønnøysundregistrene - PlanID 2014002
Vedlegg 10
Beredskap og ulykkesrisiko
LINK arkitektur AS / Org.nr. NO 975 999 726
www.linkarkitektur.no
ROS-ANALYSE
FOR DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FOR
NYE BRØNNØYSUNDREGISTRENE
BRØNNØY KOMMUNE
Rapporttype
Dato
Statsbygg
ROS-analyse
30.04.2015
/ /
Oppdragsgiver
LINK arkitektur AS /
Org.nr. NO 975 999 726 / Bankkonto nr. 1602 46 58043
www.linkarkitektur.no
Oppdragsnr:
A61578
Oppdragsnavn
12273 Brønnøysundregistrene, nybygg
Oppdragsgiver
Statsbygg
Forsidefoto
Illustrasjon av tiltaket som planforslaget legger opp til, RATIO arkitekter
Filnavn
ROS-analyse PREG
Dokument
Dato
30.4.2015
Utarbeidet av
Randi Nicolaisen
Kontrollert av
Camilla Mohr
Revisjon 1
Revisjon 2
Revisjon 3
Godkjent av
Revisjonsoversikt
Revisjon
Dato
Revisjonen gjelder
1
2
SAMMENDRAG
LINK arkitektur AS har i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Brønnøysundregistrene,
også gjennomført ROS-analyse. Analysen er gjennomført på grunnlag av foreliggende
kunnskap om planområdet og arealbruk, dokumentasjon som er framskaffet i planprosessen
og kilder som er angitt i kapittel 4 og/eller sjekkliste (evt listet opp under Kilder og referanser
sist i dette dokumentet). Det er benyttet sjekkliste for identifisering av aktuelle hendelser
herunder farer, situasjoner, sårbarheter, ol. Sjekklisten som følger som vedlegg 1, er en
enkelt bearbeidet versjon av sjekkliste fra Nordland fylkeskommune.
De viktigste identifiserte hendelsene, som må vies oppmerksomhet i planarbeidet,
gjennomføring av planen og/eller byggesaken er: grunnforhold/geotekniske forhold,
overflatevann, stormflo, bølgepåvirkning (ved stormflo), sterk vind / store nedbørsmengder,
sårbarhet for svikt i kraftforsyning og ‘ekom’, forurenset grunn og tiltaket som
sabotasje/terrormål.
Disse hendelsene er analysert nærmere (kapittel 4) med vurdering av og forslag til tiltak som
kan redusere risikoen. For grunnforhold/geotekniske forhold, overflatevann, stormflo og
forurenset grunn er det foreslått hensynssone og/eller krav i reguleringsbestemmelsene som
har til hensikt å reduserer risikonivået. For øvrig legges til grunn at tiltaket følger regelverk,
og at konkrete løsninger/tiltak avklares i prosjektet / byggesaken. ROS-analysen har
avdekket behov for utredning av bølgepåvirkning, dette er ennå ikke utført.
For identifiserte hendelser med lavt risikonivå (grønn), er det også gitt kommentar /
vurdering.
Gitt at foreslåtte risikoreduserende tiltak iverksettes, vil gjennomføring av planforslaget
medføre en reduksjon av risiko eller uforandret risikobilde.
2(27)
Innhold
SAMMENDRAG..................................................................................................................... 2
Innhold ................................................................................................................................... 3
1.
BAKGRUNN ................................................................................................................... 4
2.
METODE ........................................................................................................................ 7
3.
IDENTIFISERTE UØNSKEDE HENDELSER ............................................................... 11
4.
ANALYSE AV UØNSKEDE HENDELSER .................................................................... 12
5.
EVALUERING AV RISIKO FØR OG ETTER RISIKOREDUSERENDE TILTAK............ 24
6.
KONKLUSJON ............................................................................................................. 26
Kilder og referanser .......................................................................................................... 27
Vedlegg ............................................................................................................................ 27
3(27)
1.
BAKGRUNN
Krav om ROS-analyse i plan- og bygningsloven (pbl)
I henhold til pbl § 4-3 skal det ved utarbeidelse av reguleringsplan gjøres en risiko- og
sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som
har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike
forhold som følge av planlagt utbygging.
Oppdraget
LINK arkitektur AS utarbeider forslag til reguleringsplan for nye Brønnøysundregistrene i
Brønnøy kommune for Statsbygg. Som en del av utredningene til planforslaget, har LINK
også utarbeidet ROS-analysen. ROS-analysen bygger på foreliggende kunnskap om
planområdet og arealbruk.
Reguleringsplan med konsekvensutredning - planprogram
Reguleringsplanen omfattes av KU-plikt, jf. Forskrift om konsekvensutredning vedlegg 1
punkt 1. Dette da tiltaket innebærer et bygg for offentlig tjenesteyting med en
investeringskostnad på mer enn 500 mill. kr og et bruksareal på mer enn 15 000 m2.
Planutvalget i Brønnøy kommune fastsatte 28.1.2015 planprogram for
konsekvensutredningen og reguleringsplanforslaget.
Denne ROS-analysen utgjør ett av de beslutningsrelevante konsekvensutredningstemaene
angitt i planprogrammet, slik det framkommer i utklippet fra planprogrammet, som er vist
nedenfor. Til orientering er ROS-analyse for byggeprosjektet, listet opp under Eksisterende
grunnlagsdata unntatt offentlighet, og vil dermed ikke være direkte anvendbar for
foreliggende ROS-analyse for reguleringsplanforslaget, men vil legges til grunn for
byggeprosjektet, for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet for nytt bygg for Brønnøysundregistrene.
4(27)
Planområdet og planforslaget
Planområdet ligger i Brønnøysund, og utgjør et kvartal nord i byen i tillegg til dagens
registerbygg. Planområdet er flatt/svakt hellende mot sørvest med unntak av
Schrøderhaugen. Eksisterende bebyggelse, arealbruk og virksomheter innen planområdet
vises i illustrasjonene under.
5(27)
Schrødertunet er regulert til bevaring i gjeldende reguleringsplan.
Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for nytt bygg for Brønnøysundregistrene.
Hele kvartalet og eksisterende registerbygg tas med for helhetens skyld.
6(27)
Skråfoto av eksisterende situasjon
Forslag reguleringsplankart
For nærmere beskrivelse av planområdet og planforslaget vises det til planbeskrivelsen.
Avgrensning
Risiko- og sårbarhetsanalysen omfatter planområdet slik det er vist i plankart og slik det
fremgår av forslag til detaljregulering. ROS-analysen omfatter også områdeeksterne
hendelser eller farer som kan få direkte eller indirekte konsekvenser for planområdet.
2.
METODE
Grunnlag
ROS-analysen er gjennomført med utgangspunkt i veiledninger fra Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gitt på
http://www.dsb.no/no/Ansvarsomrader/Regional-og-kommunal-beredskap/ROS-analyser/.
Analysens omfang er tilpasset planforslagets innhold og kompleksitet, samtidig som den
tilfredsstiller krav om risiko- og sårbarhetsanalyse gitt i Plan- og bygningslovens § 4-3.
ROS-analysen baseres på offentlig tilgjengelig materiale (databaser, temakart/utredninger,
o.l.) og grunnlagsinformasjon fra oppdragsgiver og kommunen, samt gjennomførte
utredninger/undersøkelser/redegjørelser, som også utgjør del av konsekvensutredningene.
ROS-analysen er videre basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for nye
Brønnøysundregistrene og tilhørende illustrasjoner.
For kvantifisering av risiko er det tatt utgangspunkt i risikomatrisen gitt i
reguleringsplanveilederen T-1490 Reguleringsplan, Vedlegg 1 ROS-analyse.
ROS-analysen gjennomføres som følger:
1) Identifisering av aktuelle, uønskede hendelser, ved gjennomgang av sjekkliste (vedlegg
1)
7(27)
2) Risikovurdering av de aktuelle hendelsene, basert på sannsynlighet og konsekvens. For
hendelser med lavere risiko, gis kommentar og evt. forslag til tiltak i kommentarfelt i
sjekklisten
3) Analyse av uønskede hendelser/situasjoner, som i sjekklisten er angitt med middels og
høy risiko, med vurdering/ beskrivelse av årsaker, sannsynlighet, konsekvenser og
forslag til tiltak og/eller oppfølging for å unngå hendelsen, redusere risikoen, eller
hvordan eventuelt restrisiko kan håndteres.
4) Evaluering av risiko før og etter risikoreduserende tiltak
5) Konklusjon
Med hendelse menes i denne ROS-analysen også fare, situasjon, sårbarhet, ol.
ROS-analysen avdekker hvilke områder det er nødvendig med ytterligere kartlegginger,
undersøkelser eller avbøtende tiltak før forslaget til detaljregulering kan vedtas eller før tiltak
kan gjennomføres. Analysen kan også gi grunnlag for utforming av reguleringsbestemmelser
og hensynssoner, og kan evt. anbefale alternative løsninger/ avbøtende tiltak.
Identifikasjon og beskrivelse av uønskede hendelser
Som verktøy for identifisering av aktuelle risiko- og sårbarhetsmomenter, er det benyttet
gjennomgang av sjekkliste (vedlegg 1 til denne ROS-analysen). Etter anmodning fra
Brønnøy kommune er det tatt utgangspunkt i sjekkliste (datert 5.5.2014) utarbeidet av
Fylkesmannen i Nordland. Sjekklisten er enkelt bearbeidet av oss, ved at det er lagt inn
nummerering (av mulige hendelser/farer) og kolonner for vurdering av sannsynlighet,
konsekvens og risikovurdering. Fylkesmannens sjekkliste omhandler ikke tema som
naturmiljø, kulturmiljø og friluftsliv, men da disse temaene er vurdert i planmaterialet for
øvrig, har vi ikke sett det nødvendig å legge til punkter for disse temaene i sjekklisten.
Sjekklisten sammenfatter en rekke tenkelige hendelser. Alle punktene i sjekklisten er vurdert,
med tanke på om de kan få konsekvenser for planen og/eller konsekvenser av planen, men
ikke alle er funnet relevante i denne planen. Vurderingen av de enkelte punktene, er basert
på foreliggende kunnskap om området, utredninger/undersøkelser/redegjørelser,
gjennomgang av aktuelle databaser/kartløsninger, samt forslag til detaljregulering utarbeidet
av LINK arkitektur AS.
For punkter (hendelser/situasjoner) i sjekklisten som er funnet relevante/aktuelle, er det
krysset av for «Ja», og det er gitt en risikovurdering (der risiko er produktet av sannsynlighet
og konsekvens), i samsvar med avsnittene under om Vurdering av sannsynlighet og
konsekvens og Risikovurdering.
For relevante/aktuelle punkter, der risikoen er vurdert som middels (gul) eller høy (rød), er
det i kapittel 4 gjort en analyse og beskrivelse av den enkelte hendelse/situasjon. For øvrige,
relevante/aktuelle punkter, der risikoen er vurdert som lav (grønn), er det gitt en kommentar i
sjekklistens kommentarfelt, eventuelt med forslag til tiltak, men noen punktene som er
vurdert med lav risiko (grønn) er beskrevet/vurdert i kapittel 4, pga begrenset plass i
sjekklistens kommentarfelt.
8(27)
Vurdering av sannsynlighet og konsekvens i sjekkliste og ROS-analysen
I sjekklisten som er utgangspunktet for videre vurdering i ROS-analysen er hendelser vurdert
etter sannsynlighet og konsekvens. Risikoen fremkommer som produktet av sannsynlighet
og konsekvens.
Kriterier for vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er delt inn i:
1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller:
Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt om
tilsvarende i andre områder
2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller:
Kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10-års periode
3. Sannsynlig/ flere enkelttilfeller:
Skjer årlig/ kjenner til tilfeller med kortere
varighet
4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre
varighet:
Skjer månedlig/ forhold som opptrer i lengre
perioder, flere måneder
5. Svært sannsynlig/ kontinuerlig:
Skjer ukentlig/ forhold som er kontinuerlig
tilstede i området
Kriterier for vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt inn i:
1. Ubetydelig/ ufarlig:
Ingen person eller miljøskader/ enkelte
tilfeller av misnøye.
2. Mindre alvorlig/ en viss fare:
Få/små person- eller miljøskader/
belastende forhold for enkeltpersoner.
3. Betydelig/ kritisk:
Kan føre til alvorlige personskader/
belastende forhold for en gruppe personer.
4. Alvorlig/ farlig:
(Behandlingskrevende) person- eller
miljøskader og kritiske situasjoner
5. Svært alvorlig/ katastrofalt:
Personskade som medfører død eller varig
men; mange skadd; langvarige miljøskader.
Risikovurdering
Kategorisering av risiko fremkommer som produktet av sannsynlighet og konsekvens, slik
dette er gitt etter tabell 1.
9(27)
Tabell 1 Matrise for risikovurdering
Konsekvens:
1.
Ubetydelig
2.
Mindre
alvorlig/ en
viss fare
3.
Betydelig/
kritisk
5. Svært
sannsynlig
5
10
15
4. Meget
sannsynlig
4
8
12
3. Sannsynlig
3
6
9
2. Mindre
sannsynlig
2
4
6
1. Lite sannsynlig 1
2
3
Sannsynlighet:
4.
Alvorlig/
farlig
20
16
12
8
4
5.
Svært
alvorlig/
katastrofalt
25
20
15
10
5
•
Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt
•
Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes
•
Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan
vurderes
Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig,
vurderes tiltak som begrenser konsekvensene
Usikkerhet i ROS-analyser
Denne ROS-analysen er som tidligere nevnt gjennomført på bakgrunn av foreliggende
kunnskap om området, gjennomførte utredninger/undersøkelser/redegjørelser og forslag til
detaljregulering for nye Brønnøysundregistrene. Dersom forutsetningene endres i etterkant
eller variabler som tidligere ikke var kjent, gjøres kjent, vil dette kunne påvirke den
gjennomførte ROS-analysen og den bør revideres.
ROS-analysen er gjennomført på reguleringsplannivå og vil følgelig ikke fange opp alle
variabler og detaljer som fremkommer på et senere tidspunkt. Bakgrunnen for dette er at alle
detaljer ikke er kjent eller fastsatt i denne fasen av prosjektet.
Generelt vil all menneskelig aktivitet innebære en viss risiko. Kvantifisering av sannsynlighet
og konsekvens vil også medføre usikkerhet da det mangler informasjon og metoder for å
påvise hendelser som gir eksakte beregninger av sannsynlighet.
10(27)
Presiseringer i forbindelse med gjennomført ROS-analyse
Planområdet ligger nordlige del av Brønnøysund. En rekke hendelser som får indirekte eller
direkte konsekvenser for planområdet kan inntreffe. Denne ROS- analysen omfatter
risikoaspektene ved gjennomføringen av detaljreguleringen og vurderer hendelser som for
eksempel sabotasje- og terroranslag generelt, ikke spesifikt.
3.
IDENTIFISERTE UØNSKEDE HENDELSER
Ved gjennomgang av sjekkliste er aktuelle farer og uønskede hendelser identifisert. For
aktuelle hendelser, der risikovurderingen konkluderer med lav risiko (grønn), er det for de
fleste gitt en kommentar i sjekklistens kommentarfelt.
Identifiserte, uønskede hendelser (herunder farer, situasjoner, sårbarheter) som er vurdert
som middels risiko (gul) er følgende:
Nr. Hendelse
Sannsynlighet
Konsekvens
Risiko
2
Grunnforhold / geotekniske forhold (Fare for Mindre sannsynlig
utgliding av området, ustabile grunnforhold, (2)
dårlig byggegrunn, f.eks. kvikkleire)
Betydelig / kritisk (3) 6
6
Problemer med overflatevann,
oversvømmelse i kjellere osv.
Sannsynlig (3)
Mindre alvorlig / en
viss fare (2)
6
7
Fare for stormflo (inkl havnivåstigning som
følge av klimaendringer.)
Sannsynlig (3)
Alvorlig/ farlig (4)
12
8
Bølgepåvirkning i kombinasjon med stormflo Sannsynlig (3)
Alvorlig/ farlig (3)
9
13
Området kan være spesielt utsatt for sterk
vind eller store nedbørsmengder
Sannsynlig (3)
Betydelig / kritisk (3) 9
22
Sårbarhet for svikt i kraftforsyningen
Mindre sannsynlig
(2)
Svært alvorlig/
katastrofalt (5)
10
25
Sårbarhet for svikt i ekom (telefon og
internett)
Mindre sannsynlig
(2)
Svært alvorlig/
katastrofalt (5)
10
39
Forurenset grunn/ sjøbunn/ sediment
Sannsynlig (3)
Mindre alvorlig / en
viss fare (2)
6
44
Tiltaket som sabotasje-/terrormål
Lite sannsynlig (1)
Svært alvorlig/
katastrofalt (5)
5
For analyse/beskrivelse av hendelsene vises til punkt 4 under.
11(27)
I tillegg er også følgende identifiserte hendelse med lav risiko (grønn) beskrevet i punkt 4, da
kommentarfeltet i sjekklisten har begrenset plass:
-
4.
11. Radongass
12.b. Uønskede hendelser i sjø og på havneanlegg som utgjør en risiko for
planområdet.
12.d. Uønskede hendelser ved flyplass som utgjør en risiko for planområdet.
14. Transport av farlig gods i området
47. Brann- og ulykkesberedskap – Utrykningstid, spesielle brannobjekter i området
48. Brann- og ulykkesberedskap – Atkomst for utrykningskjøretøy
ANALYSE AV UØNSKEDE HENDELSER
Nedenfor følger en analyse av de enkelte aktuelle hendelsene (herunder farene,
sårbarhetene, situasjonene, ol) som er vurdert til middels risiko (gul), med vurdering av
årsaker og sannsynlighet, vurdering av konsekvenser og forslag til tiltak og evt oppfølging.
Nederst følger beskrivelse av et utvalg av hendelsene som er vurdert å ha lav risiko (grønn).
2. Grunnforhold / geotekniske forhold
«Er det fare for utgliding av området (ustabile grunnforhold, dårlig byggegrunn), eks.
kvikkleire (se NGU, kart og data)?»
Løsmassekartet til NGU viser tynn hav-/strandavsetning for planområdet.
Det er i forbindelse med planarbeidene gjennomført grunnundersøkelser (mars/april 2014 og
august 2014), og det er utarbeidet en rekke notater/rapporter knyttet til grunnforhold,
geotekniske forhold, mv. Det foreligger i liten grad konklusjoner og sammendrag i den
enkelte rapport/notat, og det foreligger heller ikke noe notat som sammenfatter innholdet i
rapportene, og eventuelle forslag til risikoreduserende tiltak, f.eks. ved hensynssoner,
bestemmelser, vilkår for utbygging, mv.
Av rapportene/notatene anses følgende som mest aktuelle for dette punktet om geoteknikk:
-
RAP-RIG-21-01 Geoteknisk datarapport, COWI AS, datert 31.10.2014
RAP-RIG-21-02 Ingeniørgeologisk datarapport, COWI AS, datert 31.10.2014
NO-RIG-21-04 Grunn og fundamenteringsforhold, COWI AS, datert 31.10.2014
Utdrag fra RAP-RIG-21-01:
«Det er berg i dagen flere steder innenfor planområdet, og generelt tynne
forekomster av løsmasser. Selve Schrøderhaugen består av fast berg, med et tynt
lag løsmasser på toppen, hvor det vokser bl.a. bjørk og osp.
12(27)
Grunnundersøkelsene viser at torget sør for Schrøderhaugen i stor grad består av
fyllmasser av stein over opprinnelige strand/havavsetninger over berg. Deler av
søndre planområde lå under havnivå inntil området ble fylt ut.
Tykkelsen av sjikt med opprinnelige løsmasser øker mot Sømnaveien, hvor de
største løsmasseforekomstene finnes. Stedlige masser beskrives som veldig bløt til
bløt sandig leire med varierende innslag av steiner/grus og skjell.»
I rapporten framkommer at sonderingene utført på torget sør for Schrøderhaugen indikerer
dybde til berg på opptil 6,7 m, og at gjennomsnittet for dette området ligger på om lag 4 m.
Videre framkommer følgende under punkt om geotekniske oppgaver i rapporten:
«Arbeider i forbindelse med planlagt registerbygg som krever geotekniske
vurderinger består i all hovedsak av
-
Utgraving for eventuelt garasjeanlegg under torget, graveskråning/
støttekonstruksjon for byggegrop. Tetting av byggegrop mot vann
Klassifisere grunntype i forhold til seismisk aktivitet
Generelle vurderinger angående fundamentering, i all hovedsak direkte på
berg
Setninger av tilstøtende konstruksjoner som følge av mulig senkning av
grunnvannstand.
Vurderingene er presentert i et separat notat, 12273 PREG NO-RIG-21-03.»
Utdrag fra RAP-RIG-21-02:
«Kvartærgeologi
Terrenget er i henhold til NGUs løsmassekart preget av tynne hav- og
strandavsetninger.
Utførte totalsonderinger underbygger i stor grad beskrivelsen fra løsmassekartet og
videre beskrivelse er hentet fra utarbeidet geoteknisk datarapport, dok.nr: RAP-RIG21-01. Det er generelt grunt til berg, men med noe økende dybde til berg mot øst
langs Sømnaveien. I søndre del av planområdet indikerer sonderingene i stor grad
fyllmasser over opprinnelige strandavsetninger over berg. Deler av søndre
planområde lå under havnivå inntil området ble fylt ut. Sonderingene nær
Sømnaveien viser større mektighet av opprinnelige masser. Boreloggen beskriver
leire og strandavsetninger.»
Det framkommer i rapporten at utførte totalsonderinger understøtter løsmassekartet.
Terrenget er preget av tynne hav- og strandavsetninger, og det er generelt grunt til berg,
men med noe økende dybde til berg om øst langs Sømnaveien.
Nytt bygg for Brønnøysundregistrene planlegges fundamentert i sin helhet dirkete på fjell.
13(27)
Cowi ser mulig behov for nærmere fastsettelse av rystelseskrav i forbindelse med
sprengning med hensyn på sensitivt utstyr i nærområdet, som for eksempel eksisterende
Brønnøysundregistrene.
I rapporten anbefales det å legge opp til forsiktig sprengning med sømboring eller presplitt for
å få jevne bergskjæringer og å unngå rystelser. Forsiktig sprengning vil også være gunstig
på stabilitet på skjæring. Og det foreslås ellers videre undersøkelser, bl.a. nærmere
besiktigelser av bygninger, beregning av spesifikke vibrasjonskrav, fortløpende vurderinger i
forhold til vanninntrengning.
Sist i rapporten understrekes at notatet ikke inneholder fullstendig detaljanvisning for sikring,
og at det må utføres et mer detaljert oppsett og mengdeberegning i en senere fase i
prosjektet når det er tatt stilling til endelig konseptløsning, type bergskjæring og høyde på
skjæringer.
Utdrag fra NO-RIG-21-04, punkt om Geotekniske vurderinger:
«Slik fotavtrykket av nytt registerbygg foreligger i skisseprosjektet vil geotekniske og
ingeniørgeologiske vurderinger i all hovedsak omhandle sikring av bergskjæringer,
samt tetting av byggegrop mot vanninntrengning i anleggsfasen. I tillegg vil etablering
av parkering under torget sør for registerbygget kreve tiltak for støtte av løsmasser
ved uttak av byggegrop.»
Det framkommer videre forutsetninger knyttet til fundamentering, behov for
støttekonstruksjoner for løsmasser som grenser mot byggegrop, tiltak for å lede bort
overflatevann fra byggegrop, og sikring av byggegrop mot vanninntrengning, både for
registerbygg og eventuell parkeringskjeller på torget.
Det framkommer også i notatet at vurdering av områdestabilitet/skred ikke er aktuelt for dette
prosjektet.
I alt kan oppsummeres at rapportene tilsier at tilstrekkelig sikkerhet kan ivaretas ved
utbygging av området, men at det i forbindelse med gjennomføring av plan / utbygging, vil
være behov for noen tiltak, som f.eks. sikring av graveskråning/støttekonstruksjon for
byggegrop (gjelder spesielt for evt parkeringskjeller under torget), tetting av byggegrop mot
vanninntrengning og bortleding av overflatevann i anleggsfasen, mv. Det legges til grunn at
gjeldende regelverk følges for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet, men det anbefales likevel at det
i reguleringsbestemmelser stilles følgende krav til dokumentasjon:
Søknad om tiltak skal inneholde dokumentasjon av geoteknisk sikkerhet både i
midlertidig og permanent. Det skal bl.a. redegjøres for fundamentering av
bebyggelse, forsiktig sprenging - herunder rystelseskrav i forbindelse med
sprengningsarbeider, sikring av graveskråning/ støttekonstruksjoner for løsmasser
som grenser mot byggegrop, hvordan byggegrop skal tettes mot vanninntrengning,
aktuelle tiltak for å lede overflatevann bort fra byggegrop, tiltak for å unngå setninger
14(27)
på tilgrensende konstruksjoner, vurdering av den valgte løsningen av
overvannshåndtering, mv.
Med dette vurderes risikonivået å bli redusert nå i forbindelse med planarbeidet.
6. Problemer med overflatevann, oversvømmelse i kjellere, osv.
«Problemer med overflatevann, avløpssystem, lukkede bekker, oversvømmelse i kjellere
osv?»
Planområdet er del av et byområde, og en relativt stor del av planområdet består i dag av
harde flater (bebyggelse/ asfalt/ grus), unntatt er Schrødertunet og Schrøderhaugen. Harde
flate har normalt lav infiltrasjonskapasitet for overvann, det samme gjelder dersom grunnen
består av tykkere lag leire. Kommunen har opplyst om at overflatevann samles ved
Schrødertunet i dag. Det er ikke undersøkt nærmere om dette kan ha sammenheng med
grunnforhold (større mektighet for løsmasser, leire og strandavsetninger). I COWIs rapport
RAP-RIG-21-03 Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan, framkommer at overflatevann
fra område går via overvannsløp og ut til Brønnøysundet som endelig resipient. Kapasiteten
til overvannsløpene er ikke undersøkt nærmere, men en baserer seg heller ikke på økt bruk
av disse overvannsløpene.
Med unntak av Schrøderhaugen er planområdet er relativt flatt eller slakt hellende, og ved
store nedbørsmengder, kan det være en viss fare for små, lokale oversvømmelser, f.eks. ved
Schrødertunet. Overvann fra planområdet har riktignok svært kort vei til sjøen (endelig
resipient), hvilket antas å begrense faren for større oversvømmelser.
Planforslaget legger opp til fjerning av Schrøderhaugen og ny bebyggelse på relativt store
deler av planområdet. For å redusere framtidige utfordringer knyttet til store nedbørsmengder
/ overvann i planområdet, bør det sikre best mulig lokal overvannshåndtering. Konkrete valg
av løsninger for overvannshåndtering forutsettes imidlertid avklart ved søknad om
byggetillatelse.
For å redusere problemer knyttet til overvann, bør det i planforslaget legges inn
reguleringsbestemmelser som sikrer lokal overvannshåndtering ved nye tiltak og som sikrer
at overvann fra planområdets bebygde arealer og harde overflater ikke ledes inn til
Schrødertunet. Eksempelvis foreslås følgende bestemmelse om overflatevann og lokal
overvannshåndtering:
Overvannshåndtering skal løses lokalt, fortrinnsvis på egen grunn.
Ved tiltak på eiendommer innen planområdet som grenser til Schrødertunet, skal det ved
søknad om tiltak redegjøres for hvordan det skal sikres at overflatevann ikke ledes inn til
felt O1 Schrødertunet.
Det bør i tillegg framkomme i reguleringsbestemmelsene en forutsetning om at konkrete
løsninger for overvannshåndtering vises i utomhusplan evt i annen dokumentasjon, og at
dokumentasjon av geoteknisk sikkerhet også inneholder en vurdering av den valgte
løsningen av overvannshåndtering.
15(27)
7. Fare for stormflo (inkl havnivåstigning som følge av klimaendringer)
«Er området utsatt for stormflo, også når en tar hensyn til havnivåstigning som følge av
klimaendringer?»
Det er i forbindelse med planarbeidene / skisseprosjekt for nytt bygg for
Brønnøysundregistrene utarbeidet et notat vedrørende havnivå og stormflo, NO-RIG-21-02
Havnivå og stormflo, COWI AS, datert 31.10.2014.
Jf. notatet forventes bygning for Brønnøysundregistrene å havne i sikkerhetsklasse F3 i
henhold til TEK10 § 7-2, videre framkommer det at beregnet maksimalt stormflonivå med
1000-års gjentaksintervall for Brønnøysund blir på kote +3,6 relativt NN1954, medregnet
beregnet havnivåstigning. Det gjøres i notatet oppmerksom på at presenterte stormflonivåer i
er eksklusive bølgepåvirkning, og at dette eventuelt må utredes ved behov. Notatet har
ingen konklusjon eller anbefaling til innhold i reguleringsplanforslaget.
For å redusere risiko knyttet til stormflo er det i planforslaget foreslått hensynssone faresone
flomfare på plankartet og følgende reguleringsbestemmelser om både forebyggende og
skadereduserende tiltak:
1000-årsflommen skal legges til grunn ved etablering av nye bygninger og spesielt
viktig infrastruktur. Bygningskonstruksjoner, tekniske installasjoner etc. som ikke tåler
fuktighet skal ikke ligger lavere enn kote +3,6 m. Bygningskonstruksjoner mm som
ligger lavere enn kote +3,6 må utføres slik at de ikke tar skade av å stå under vann.
Garasjeanlegg tillates etablert under flomsonenivå under følgende forutsetninger:
- Konstruksjoner dimensjoneres for å tåle belastninger ved flom.
- Det må etableres en innkjøringsterskel over flomsikkert nivå.
- Elektrisk anlegg må etableres i taket.
- Det må installeres egen pumpe for utpumping av flomvann.
- Det må utarbeides egen plan for evakuering.
OBS! Det angitte hensynssonens avgrensning og kotehøyden på + 3,6 m er basert på
beregnet stormflonivå uten bølgepåvirkning. Den angitte kotehøyden samt hensynssonens
utstrekning må kvalitetssikres og evt justeres i tråd med utredning av bølgepåvirkning. Det
vises til vurderinger nedenfor under 8. Bølgepåvirkning i kombinasjon med stormflo.
8. Bølgepåvirkning i kombinasjon med stormflo
«Er området utsatt for bølgepåvirkning eller oppstuving av flomvann (elveutløp) i
kombinasjon med stormflo?»
16(27)
Som det framkommer ovenfor under 7. Fare for stormflo, er beregnet maksimalt stormflonivå
med 1000-års gjentaksintervall for Brønnøysund kote +3,6 relativt NN1954. Dette er
eksklusiv bølgepåvirkning.
Bølgehøyder vil påvirkes av vindforhold, sjødybde, havbunnens form, vannflatens ‘form’
(åpent hav, fjord) og evt topografiske forhold. Hvordan bølger kan påvirke planområdet, vil
også ha sammenheng med bølgeretning, bølgenes lengder, osv.
Planområdet ligger i utgangspunktet relativt beskyttet til i Brønnøysundet. Ved normale
værforhold og høyvannsnivåer antas at bølgepåvirkning ikke vil få større konsekvenser for
planområdet når det gjelder havnivå/høyvann. Men bebyggelsen må detaljprosjekteres og
utformes for å tåle sjøsprøyt, saltpåkjenning, mv., gjerne i kombinasjon med vind. Valg av
materialer og detaljer forutsettes avklart og løst i forbindelse med detaljprosjektet, og det
legges til grunn at gjeldende regelverk, herunder TEK10, legges til grunn for prosjektering og
utførelse.
Bølgepåvirkning er ikke utredet, heller ikke hvordan bølgepåvirkning vil være i kombinasjon
med stormflo. Da beregnet maksimalt stormflonivå påvirker tiltaket og utformingen av
reguleringsplanen (hensynssone flomfare, og bestemmelser/vilkår for utbygging), er det
behov for å utrede bølgepåvirkningen i kombinasjon med stormflo, og hvordan denne kan
endre det beregnede stormflonivået.
9. Sterk vind eller store nedbørsmengder
«Er området spesielt utsatt for sterk vind eller store nedbørsmengder eks. snø?»
Området vil være utsatt for sterk vind og kan være utsatt for større nedbørsmengder. Store
snømengder anses ikke å være noen utfordring.
Det forutsettes at bebyggelsen prosjekteres og utformes for å tåle vind og
nedbørspåkjenninger. Bebyggelsens utforming, valg av materialer og detaljer, beregning av
konstruksjonssikkerhet, herunder vindlaster, forutsettes avklart og løst i forbindelse med
detaljprosjektet, og det legges til grunn at gjeldende regelverk, herunder TEK10, legges til
grunn for prosjektering og utførelse.
Med dette anses tilstrekkelig sikkerhet å bli ivaretatt, og det vurderes ikke behov for
risikoreduserende tiltak i forbindelse med utforming av reguleringsplanen.
22. Sårbarhet for svikt i kraftforsyningen
«Er planlagte tiltak /virksomhet spesielt sårbar for svikt i kraftforsyningen?»
Reguleringsformålene i seg selv er ikke spesielt sårbare for eventuell svikt i kraftforsyningen.
I lys av reguleringsformålene i planen vurderes derfor at risikonivået i utgangpunktet er lavt,
og at det ikke er behov for krav eller bestemmelser i planforslaget.
17(27)
Imidlertid er planlagt tiltak/virksomhet (Brønnøysundregistrene) sårbar for svikt i
kraftforsyningen og dette er årsaken til at risikonivået i denne ROS-analysen er vurdert til
middels risiko (gul). Aktuelle avbøtende tiltak (f.eks. strømgenerator) forutsettes avklart og
løst i fm prosjektet og i tråd med ROS-analysen for byggeprosjektet.
25. Sårbarhet for svikt i ‘ekom’
«Er planlagte tiltak /virksomhet spesielt sårbar for svikt i ekom (telefon og internett)?»
Reguleringsformålene i seg selv er ikke spesielt sårbare ved eventuell svikt i ekom (telefon
og internett). I lys av reguleringsformålene i planen vurderes derfor at risikonivået i
utgangpunktet er lavt, og at det ikke er behov for krav eller bestemmelser i planforslaget.
Imidlertid er planlagt tiltak/virksomhet (Brønnøysundregistrene) sårbar for svikt i ekom og
dette er årsaken til at risikonivået i denne ROS-analysen er vurdert til middels risiko (gul). Evt
aktuelle avbøtende tiltak vil bli vurdert i fm prosjektet, og i ROS-analysen for byggeprosjektet,
men det antas å være utfordrende å finne slike avbøtende tiltak.
39. Forurenset grunn/sjøbunn/sediment
«Er området påvirket av tidligere virksomhet, eks forurenset grunn/ sjøbunn/ sediment?»
Når det gjelder spørsmål om området er påvirket av tidligere virksomhet og om grunnen kan
være forurenset, er det i forbindelse med planarbeidet gjennomført grunnundersøkelser, for å
avklare nærmere i hvilken grad grunnen kan være forurenset, og hvilke tiltak som forutsettes
gjennomført for trygg håndtering av evt forurensede masser, evt behov for ytterligere
undersøkelser. Rapporten fra grunnundersøkelsene RAP-RIG-21-03 Miljøteknisk
grunnundersøkelse og tiltaksplan, datert 31.10.2014, ligger derfor til grunn for dette punktet
om forurenset grunn.
Rapportens sammendrag er som følger:
«COWI er leid inn av Statsbygg for å gjøre en miljøteknisk grunnundersøkelse av
området hvor nytt brønnøysundregister skal bygges. Prøvetakning ble gjennomført
11. august 2014 med borerigg.
Normverdien anses som overskredet på deler av tiltaksområde i henhold til Veileder
for helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA 2553/2009.
Analyseresultater viser at det er ingen analyseresultat over akseptkriteriet for definert
arealbruk, sentrumsområde.
Forurensede masser (masser med konsentrasjoner over normverdien, men under
akseptkriteriet) kan fritt disponeres på tiltaksområde, men ikke flyttes ut av område.
Hvis massene ikke skal gjenbrukes på tiltaksområde må de leveres til godkjent
mottak.
18(27)
Estimert mengde som bør fjernes er 335 m³.»
Forurenset grunn defineres i denne sammenhengen som jord eller berggrunn der
konsentrasjonene av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger fastsatte normverdier for
forurenset grunn.
Figur 1 Utklipp fra Miljøteknisk rapport, som viser hvor det er gjort prøvetakinger, med angivelse av
tilstandsklasse.
Det framkommer i rapporten at undersøkelsen dekker et areal på ca. 5300 m², og at areal
under bygg og Schrøderhaugen er ikke med i beregningen. Analyseresultatene er tolket i
henhold til TA-2553/2009.
Ved hjelp av kjemiske undersøkelser av jordprøver fra tiltaksområde er
forurensningstilstanden til løsmassene på tiltaksområde dokumentert. Deretter er det gjort en
vurdering av riktig massedisponering, i henhold forurensingsforskriften og Miljødirektoratets
veileder for bestemmelse av tilstandsklasser, TA 2553/2009.
19(27)
Undersøkelsene med prøvetaking, viser at det er overskridelse av normverdien for innhold
av hydrokarboner i 4 av totalt 13 jordprøver, men ingen av verdiene er over akseptkriteriet for
planlagt arealbruk (sentrumsområder). Videre ble det i prøvepunkt 6, 10 og 11 påvist
oljeinnhold i tilstandsklasse 2 (men det ble kun boret ned til 0,35-0,7 m pga påtruffet stor
stein), og i prøvepunkt 1 ble det påvist oljeinnhold i tilstandsklasse 3, og totalsonderinger i
område viser at det her er over 4m ned til fjell.
For prøvepunkt 1 oppgir rapporten at årsak kan være at punkt ligger i nærheten av et
område hvor flere kabler (tele, høyspent, VA) krysser hverandre og det trolig har vært
lekkasje i forbindelse med nedgraving av kabler alt. pga gjentagende graving i område.
I oppsummering av resultater framkommer at normverdien anses som overskredet på
området i henhold til veilederen. Analyseresultater viser at det er ingen analyseresultater
over akseptkriteriet for denne typen arealbruk.
I rapporten framkommer at forurensede masser (masser med konsentrasjoner over
normverdien, men under akseptkriteriet) fritt kan disponeres på tiltaksområde, men ikke
flyttes ut av område. Hvis massene ikke skal gjenbrukes på tiltaksområde må de leveres til
godkjent mottak. Estimert mengde masse som må levers til godkjent mottak hvis masser ikke
blir liggende på tiltaksområde: Totalt: ca. 335 m3
Rapportens tiltaksplan beskriver/inndeler massene i tiltaksområde som følger:
1. Rene masser (tilstandsklasse 1)
2. Lettere forurensede masser (tilstandsklasse 2)
3. Moderat forurensede masser (tilstandsklasse 3)
4. Avfall som blir funnet i grunnen/fyllmassene
Videre gir tiltaksplanen rammer og føringer for hvordan de ulike massene kan/må håndteres,
samt for mellomlagring av masser, og for sikring, beredskap og kontrolltiltak (herunder ved
evt nye funn av forurensede masser). Rapporten gir også rammer og føringer for
dokumentasjon.
For å sikre tilfredsstillende håndtering av forurensede masser, evt ytterligere undersøkelser,
bør reguleringsbestemmelsene inneholde følgende krav om miljøoppfølging:
Rapporten RAP-RIG-21-03 Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan, datert
31.10.2014, skal legges til grunn for gjennomføring av gravearbeider innen
planområdet, herunder også fjerning av forurensede masser.
Dersom det påtreffes fri fase forurensning eller forurensede masser av en type som
ikke tidligere er påvist i kartleggingen (august 2014), er det plikt til å stanse igangsatt
terrenginngrep (forurensningsforskriften kapittel 2). Oppgravde masser skal sjekkes
ut i henhold til sjekkliste, gitt i vedlegg C til rapporten.
Iht. RAP-RIG-21-03 skal dokumentasjon på gjennomføring av tiltaket rapporteres i en
sluttrapport, som skal oversendes Brønnøy kommune innen 3 måneder etter at
tiltaket er gjennomført. Sluttrapporten skal også inneholde en beskrivelse av hvordan
tiltaksplanen er fulgt opp og hvordan de forurensede massene er håndtert.
20(27)
I Biofokus’ rapport 2014-32 framkommer følgende under punkt om vannmiljø:
«Det er ikke bekker eller vassdrag i planområdet, selv om det mot nord trolig var mer
våtmarkspreget før området ble grøftet og bebygd (Brønnøy kommune 1924).
Området er ellers en del av nedbørsfeltet til vannforekomst ”Bekker rundt
Brønnøysund” (Vann-nett 2015).
Sjøen grensende til planområdet tilhører vannforekomst Brønnøysundet nord, som er
karakterisert som en beskyttet kystfjord (Vann-nett 2015). Vannforekomsten er
klassifisert til svært dårlig økologisk tilstand, grunnet forurensning i sedimentene av
PCB og andre organiske miljøgifter.»
Planforslaget vil gjennom bestemmelser om miljøoppfølging og krav om lokal
overvannshåndtering bidra til en viss reduksjon av mulige utslipp til sjø. Utover dette, anses
det ikke aktuelt å legge opp til at planen/tiltaket skal bidra til opprensning i sjø, og vi kan
heller ikke se at forurenset sjø/sjøbunn vil berøre tiltaket/planen. Dette må ses i
sammenheng med at det ikke legges opp til tiltak ute i sjøen.
44. Sabotasje/terror
«Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål?»
Den type bebyggelse og anlegg som reguleringsformålene legger opp til, anses i
utgangspunktet ikke å være sabotasje-/terrormål i seg selv. I lys av reguleringsformålene i
planen vurderes derfor at risikonivået i utgangpunktet er lavt, og at det ikke er noe som tilsier
behov for krav eller bestemmelser i planforslaget.
Imidlertid kan planlagt tiltak/virksomhet (Brønnøysundregistrene) være et sabotasje/terrormål, og dette er årsaken til at risikonivået i denne ROS-analysen er vurdert til middels
risiko (gul). Når det gjelder plasseringen av Brønnøysundregistrene som et mulig sabotasje/terrormål i en bymessig situasjon, vises til at Brønnøysundregistrene allerede i dag ligger i
denne delen av Brønnøysund, dvs at reguleringsplanen endrer ikke slik type plassering.
Aksept av eventuell risiko (sabotasje/terror) knyttet til plasseringen, anses avklart på
overordnet nivå, og i forbindelse med prosess knyttet til tomteutvelgelse.
Det utarbeides egen ROS-analyse for byggeprosjektet. Gjennom arbeidet med denne har det
ikke framkommet spesielle forhold som det må tas høyde for i reguleringsplanen. Aktuelle
forebyggende og risikoreduserende tiltak, forutsettes avklart og løst i fm prosjektet og ROSanalysen for byggeprosjektet.
11. Radongass (risikovurdering: grønn)
Det er ikke vist signatur for moderat eller høy aktsomhet i aktsomhetskart for radon
(www.ngu.no), men dette i seg selv utelukker ikke sannsynlighet for radon.
21(27)
Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Brønnøy
kommune. I kartleggingsrapporten framkommer det i konklusjonen at hele Brønnøy
kommune kan klassifiseres som et område med lav sannsynlighet for forhøyede
radonkonsentrasjoner i boliger, da alle måleresultatene ligger under 200 Bq/m3.
Den gang var tiltaksgrensen 200 Bq/m3. I 2009 ble tiltaksgrensen endret til 100 Bq /m3, og
det ble innført en maksimumsgrense på 200 Bq m3.
Det framkommer i kartleggingsrapporten at høyeste målte radonverdi var 190 Bq m3. Dette
vil si at det er målte verdier fra 2000/2001, som ville ligget over dagens tiltaksgrense.
Sannsynlighet for radon i grunnen anses dermed å foreligger.
Det legges imidlertid til grunn at ny bebyggelse oppføres i samsvar med krav i TEK10 §13-5,
om grenseverdier og radonforebyggende tiltak, og at egnet tiltak i byggegrunn blir aktivert,
dersom (kontroll)måling av radonnivåer skulle tilsi dette. Ventilasjonsanlegg og ev. styring av
dette i forhold til radonnivå, vil også kunne bidra til reduksjon i radonnivåer, om dette skulle
vise seg nødvendig. Det anses ikke behov for ytterligere tiltak.
Vi er ikke kjent med om kommunen har rutiner for oppfølging av kravene om radonsperre i
TEK10.
12.b. Uønskede hendelser i sjø og på havneanlegg som utgjør en risiko for
planområdet (risikovurdering: grønn)
Det ligger en dypvannskai ved vestre avgrensning av planområdet. Den benyttes bl.a. ved
Hurtigrutens anløp, og er kjent som en god havn. Jf. opplysninger fra Havnesjefen er kaia
utenfor kaibygget (den delen av planlagt nytt bygg for Brønnøysundregistrene som ligger til
kaia) solid, bygget som blokkmurt steinkai i 1926-1927.
Det legges til grunn at havnevirksomhet, herunder skipsanløp, følger aktuelt regelverk og
egne prosedyrer. I lys av dette og at havnen ligger relativt beskyttet til i Brønnøysundet,
anses eventuell kollisjonsfare for skip mot kai i utgangspunktet å være svært liten. Det
legges til grunn at skipets/skipenes fart i Brønnøysundet vil være lav. Lav fart og solid kai
tilsier at et eventuelt sammenstøt med kai ikke vil få store konsekvenser.
Dette tilsier lavt risikonivå og det vurderes ikke aktuelt eller nødvendig med
risikoreduserende tiltak i forbindelse med planarbeidet.
For sikring av kaiområder mens (cruise)skip ligger til kai, gir bl.a. ISPS (International Ship
and Port Facility Security) føringer, bl.a. om sikkerhetssoner på kai. Dette er midlertidige
avsperringer, som vil kunne inkludere hele eller deler av området foran kaibygget.
22(27)
12.d. Uønskede hendelser ved flyplass som utgjør en risiko for planområdet
(risikovurdering: grønn)
Brønnøysund lufthavn ligger ca 2 km fra planområdet, og inn-/utflygningsflate har mer enn 1
km avstand til planområdet. Teoretisk sett vil en hendelse knyttet til luftfarten ved
Brønnøysund lufthavn kunne få betydning for planområdet, men sannsynligheten for dette er
svært, svært liten.
Aksept av eventuell risiko knyttet til å legge til rette for utbygging av området med tanke på
nærhet til Brønnøysund lufthavn, anses avklart i overordnede planer, og det anses ikke
aktuelt med risikoreduserende tiltak i forbindelse med planarbeidet eller gjennomføring
planen.
14. Transport av farlig gods i området (risikovurdering: grønn)
Jf. kartlegging av transport av farlig gods 2012, tilgjengelig i kartløsningen på www.dsb.no,
ble det i 2012 transportert 12 000 tonn farlig gods gjennom Brønnøysund. Av dette utgjorde
brannfarlige væsker 9227 tonn, oksiderende stoffer 2136 tonn, og gasser (konsentrert,
flytende eller oppløst under trykk) 621 tonn.
Geometrien for linje for transport av farlig gods er grovmasket, men det legges til grunn at
denne transporten skjer på fv 76 i all hovedsak til Esso-området et stykke sør for
planområdet.
I den samme kartløsningen på www.dsb.no viser statistikk uhell farlig gods ett uhell i
kommunen med transport av farlig gods i tiåret 2002-2011.
Det er ingen kjent spesiell risiko for selve planområdet.
Det legges til grunn at det først og fremst er i laste/lossesituasjoner i havn osv (eksempelvis
Esso-anlegget), at det kan foreligge en viss risiko for ulykker med farlig gods.
47. Brann- og ulykkesberedskap – Utrykningstid, spesielle brannobjekter i området
(risikovurdering: grønn)
Avstand til brannstasjonen ved Brønnøysund lufthavn er om lag 2,2 km, og det legges derfor
til grunn at utrykningstiden/innsatstiden vil være under 10 minutter. Beredskapsstyrken ved
brannstasjonen består i dag et vaktlag bestående av 5 mann, jf. opplysninger på kommunens
nettsider.
Det er ingen spesielt brannfarlige anlegg innenfor planområdet eller i planområdets
umiddelbare nærhet. ‘Esso-brygga’ ligger om lag 400 meter fra planområdet og eksisterende
bensinstasjonen (Shell) ligger om lag 100 m nord for planområdet.
Hotellet og evt den bevaringsverdige bebyggelsen i Schrødertunet, vil være å anse som
særskilte brannobjekter i planområdet.
23(27)
Denne risiko- og sårbarhetsanalysen vurderer temaet brann / brannberedskap generelt.
Konkrete løsninger knyttet til brannsikkerhet forutsettes avklart i forbindelse med søknad om
byggetillatelse. Gjeldende regelverk, herunder TEK10, forutsettes lagt til grunn for
prosjektering av brannsikkerhet.
Det vurderes at det ikke er behov for ytterligere tiltak i forbindelse med
reguleringsplanarbeidet, som f.eks. særskilte bestemmelser el. i reguleringsplanen, for å
ivareta tilstrekkelig brannsikkerhet for disse brannobjektene.
48. Brann- og ulykkesberedskap – Atkomst for utrykningskjøretøy (risikovurdering:
grønn)
Det er/ vil i all hovedsak være kjørevei eller andre kjørbare arealer (kjørbar kai,
parkeringsplass, gressbakke, ol.) rundt bygningene i planområdet.
For eksisterende bygg for Brønnøysundregistrene, som ligger med sjøfasaden direkte til
sjøen, vil det imidlertid ikke være kjørbare arealer på sjøsiden. Det legges til grunn at
tilstrekkelig atkomst for utrykningskjøretøy ble avklart i forbindelse med oppføring/ endring/
bruksendring av dette eksisterende bygget.
Det vises til punkt 12 b, om midlertidige avsperringer av hele eller deler av kaiområdet foran
‘kaibygget’ i forbindelse med (cruis)skip-anløp. Disse midlertidige avsperringene kan ha
innvirkning på atkomstmuligheter for utrykningskjøretøy, herunder brannbil.
Det legges til grunn at atkomst for utrykningskjøretøy/brannbil planlegges med utgangspunkt
i at hele eller deler av kaiområdet foran kaibygget kan bli midlertidig avsperret i kortere
perioder, når det ligger skip til kaia. Konkrete løsninger knyttet til atkomst forutsettes avklart i
forbindelse med søknad om byggetillatelse. Gjeldende regelverk, herunder TEK10,
forutsettes lagt til grunn for prosjektering av brannsikkerhet.
5.
EVALUERING AV RISIKO FØR OG ETTER
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Tabellen nedenfor viser risikonivå før tiltak, stikkordsmessig beskrivelse av forslag til tiltak og
hvordan vi mener planforslaget endrer risikonivået, for de enkelte uønskede hendelsene
(herunder farene, situasjonene, sårbarhetene) etter gjennomføring av planforslaget og
risikoreduserende tiltak knyttet til planforslaget, som foreslått i denne ROS-analysen.
Risikonivåer inndeles som følger:
Lav risiko
24(27)
Middels risiko
Høy risiko
Nr. Hendelse
Risikonivå før
tiltak
Foreslått tiltak
(jf. beskrivelse i kap. 4)
Risikonivå
etter foreslått
tiltak
2
Fare for utgliding av området
(ustabile grunnforhold, dårlig
byggegrunn), eks. kvikkleire
Høy risiko
Krav i bestemmelsene om
dokumentasjon av
geoteknisk sikkerhet
(sikring graveskråning,
rystelseskrav v/
sprengning, sikre mot
vanninntrengning, mv)
Lav risiko
6
Problemer med
overflatevann,
oversvømmelse i kjellere osv
Middels risiko
Krav i bestemmelsene om
Lav risiko
lokal overvanns-håndtering,
og redegjørelse for at
overflatevann ikke ledes til
Schrødertunet.
7
Fare for stormflo (inkl
havnivåstigning som følge av
klimaendringer.)
Middels risiko
Hensynssone faresone
flomfare (1000-årsflom) på
plankartet, tilhørende
bestemmelser om
forebyggende og
risikoreduserende tiltak for
konstruksjoner under
flomkote + 3,6.
Middels risiko
(pga bølgepåvirkning ikke
hensyntatt så
langt)
OBS – aktuell kotehøyde
må kvalitetssikres ift
bølgepåvirkning.
8
Bølgepåvirkning i
kombinasjon med stormflo
Middels risiko
Det er behov for å utrede
bølgepåvirkning i
kombinasjon med stormflo.
Middels risiko
Lav risiko
(pga ikke
utredet)
13
Området kan være spesielt
Middels risiko
utsatt for sterk vind eller store
nedbørsmengder
Løses i prosjektet, følge
gjeldende regelverk inkl
TEK10
22
Sårbarhet for svikt i
kraftforsyningen
Middels risiko
Avbøtende tiltak forutsettes Lav risiko
avklart/løst i prosjektet.
25
Sårbarhet for svikt i ekom
(telefon og internett)
Middels risiko
Evt avbøtende tiltak
forutsettes vurdert i
prosjektet.
Middels risiko
Krav i bestemmelsene om
milljøoppfølging
Lav risiko
39
Forurenset grunn/ sjøbunn/
sediment
Middels risiko
25(27)
(pga
utfordrende å
finne løsninger)
44
6.
Tiltaket som sabotasje/terrormål
Middels risiko
Forebyggende/
risikoreduserende tiltak
forutsettes avklart/løst i
prosjektet
Lav risiko
KONKLUSJON
Denne risiko- og sårbarhetsanalysen har identifisert følgende aktuelle hendelser (herunder
farer, situasjoner, sårbarheter, ol) risikovurdert som middels (gul) før eventuelle tiltak:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Grunnforhold / geotekniske forhold (2)
Problemer med overflatevann, oversvømmelse i kjellere osv (6)
Fare for stormflo (inkl havnivåstigning som følge av klimaendringer.) (7)
Bølgepåvirkning i kombinasjon med stormflo (8)
Sterk vind eller store nedbørsmengder (9)
Sårbarhet for svikt i kraftforsyningen (22)
Sårbarhet for svikt i ekom (telefon og internett) (25)
Forurenset grunn/ sjøbunn/ sediment (39)
Tiltaket som sabotasje-/terrormål (44)
Disse hendelsene er analysert nærmere i kapittel 4, med vurdering av eventuelle tiltak som
kan redusere risikoen.
I tillegg er det identifisert en del hendelser som er risikovurdert som lav (grønn). Disse er i
hovedsak kvittert ut med en kommentar i vedlagt sjekkliste, med unntak av noen hendelser
som er tatt med sist i kapittel 4 for å kunne gis en fyldigere beskrivelse.
ROS-analysen foreslår avbøtende tiltak for flere av de identifiserte farene og uønskede
hendelsene, og det er avdekket behov for utredning av bølgepåvirkning i kombinasjon med
stormflo (8).
I kapittel 4 er det for temaene grunnforhold/geotekniske forhold (2), overflatevann/
overvannshåndtering (6) og forurenset grunn (39), foreslått konkrete
reguleringsbestemmelser. Videre er det for tema stormflofare (7) lagt til grunn at plankartet
viser hensynssone og det er foreslått konkrete, tilhørende reguleringsbestemmelser. Men da
bølgepåvirkning ikke er tatt hensyn til ved beregning av 1000-års stormflo, må forslag til
reguleringsbestemmelser og hensynssonens utstrekning kvalitetssikres og justeres når
utredning av bølgepåvirkning er gjennomført.
For bølgepåvirkning i kombinasjon med stormflo (8) er det som nevnt avdekket behov for
utredning, for å vurdere konsekvenser for maksimalt stormflonivå.
For de øvrige identifiserte hendelsene risikovurdert som middels risiko (gul), forutsettes at
avbøtende tiltak avklares evt vurderes i byggeprosjektet / i fm byggesak, og det legges til
26(27)
grunn gjeldende regelverk følges og at nybygg for Brønnøysundregistrene også følger ROSanalysen for byggeprosjektet.
For flere av identifiserte hendelser risikovurdert som lav risiko (grønn) er det også lagt til
grunn at regelverk følges, at evt avbøtende eller risikoreduserende tiltak avklares i
byggeprosjektet, at elementer i reguleringsplanen gjennomføres/opparbeides (eksempel
fortau). Men det er også hendelser/situasjoner som anses avklart i overordnet plan og/eller
ligger utenfor noe planen, planens utforming eller tiltaket kan påvirke.
Som det fremgår av kapittel 5. Evaluering av risiko før og etter risikoreduserende tiltak, vil
gjennomføringen av planforslaget, gitt at risikoreduserende tiltak iverksettes, medføre en
reduksjon av risiko eller uforandret risikobilde.
Kilder og referanser
•
•
•
•
•
•
www.ngu.no inkl kartbaser
www.nve.no inkl kartbaser / NVE Atlas
Kartinnsynsløsningen på www.miljostatus.no
DSB’s kartinnsynsløsning (http://kart.dsb.no)
TEK10 m/veiledning
Kommunerapport - Kartlegging av radon i Brønnøy kommune 2000-2001
•
•
•
Forslag til plankart og planbestemmelser og planbeskrivelse for reguleringsplan for nye
Brønnøysundregistrene, LINK arkitektur AS, 30.04.2015
Trafikkanalyse, for nytt bygg for Brønnøysundregistrene, Norsam AS, datert xx.04.2015
ROS-analyse for byggeprosjektet (nytt bygg for Brønnøysundregistrene) (unntatt offentlighet)
•
•
•
•
•
RAP-RIG-21-01 Geoteknisk datarapport
RAP-RIG-21-02 Ingeniørgeologisk datarapport
NO-RIG-21-04 Grunn og fundamenteringsforhold
RAP-RIG-21-03 Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan.
NO-RIG-21-02 Havnivå og stormflo
Vedlegg
1.
Sjekkliste for ROS-analysen
27(27)
Side 1 av 7
VEDLEGG 1. Sjekkliste for ROS-analyse
I fm detaljregulering for nye Brønnøysundregistrene
En rekke tenkelige hendelser (herunder farer, sårbarheter, situasjoner, ol.), risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Alle punktene
i sjekklisten er vurdert, men ikke alle er funnet relevante i denne planen. Nedenfor er benyttet Fylkesmannen i Nordland sin sjekkliste datert 5.5.2014, for å
identifisere risiko og fare, men sjekklisten er enkelt bearbeidet av LINK ved at det er lagt inn punktnummerering samt kolonner for sannsynlighet/
konsekvens og risiko.
For punkter i sjekklisten som er funnet relevante/aktuelle er det satt kryss i "ja-kolonnen", og for punkter som er funnet ikke/lite/begrenset
relevante/aktuelle er det satt kryss i "nei-kolonnen". I kommentarfeltet er det kort gjort rede for vurderinger og vurderingsgrunnlag, eller det er henvist til
kapittel 4 i ROS-analysen for vurdering / analyse.
Vurdering
Kommentar
Risiko
Nei
Konsekvens
Ja
Sannsynlighet
Problemstillinger
Naturgitte farer
Skred
1.
Er planområdet utsett for snø-, is-, jord-, steinskred eller fjellskred (se
Skrednett)?
2.
Er det fare for utgliding av området (ustabile grunnforhold, dårlig
byggegrunn), eks. kvikkleire (se NGU, kart og data)?
Har det tidligere gått skred i eller nær området, eks er det identifisert
skredvifter i området?
3.
X
2
X
X
3
6
Ikke relevant.
Det meste av området er tilnærmet flatt, med unntak
av Schrøderhaugen som vil forsvinne som følge av
planen.
Området er i aktsomhetskart i NVEs kartløsning
NVE Atlas, ikke vist som aktsomhetsområde for snø-,
is-, jord-, steinskred eller fjellskred.
Se vurdering i kapittel 4.
Ikke relevant.
Det er ingen kjente skredvifter i/ved området.
Side 2 av 7
4.
Flom
5.
6.
Stormflo
Vind og
nedbør
Skog – og
lyngbrann
Radon
Planlegges det tiltak nærmere bratt/ masseførende bekk enn 20
meter?
Er planområdet utsett for flom eller flomskred, også når en tar hensyn
til økt nedbør som følge klimaendringer (se NVE Atlas)?
Problemer med overflatevann, avløpssystem, lukkede bekker,
oversvømmelse i kjellere osv?
7.
Er området utsatt for stormflo, også når en tar hensyn til
havnivåstigning som følge av klimaendringer?
8. Er området utsatt for bølgepåvirkning eller oppstuving av flomvann
(elveutløp) i kombinasjon med stormflo?
9. Er området spesielt utsatt for sterk vind eller store nedbørsmengder
eks. snø?
10. Er området utsatt for tørke eller spesiell brannrisiko som følge av
toglinje, veier, lynnedslag mm?
11. Radongass / Har kommunen rutiner for oppfølging av kravene om
radonsperre i Tek10?
X
Ikke relevant.
X
Ikke relevant.
Ingen nærliggende vassdrag samt topografiske
forhold tilsier ikke at området er utsett for flom
eller flomskred.
X
3
2
6
X
3
4
12
Se vurdering i kapittel 4.
(Ingen kjente problemer med avløpssystem og
lukkede bekker.)
Se vurdering i kapittel 4.
X
3
3
9
Se vurdering i kapittel 4.
X
3
3
9
Se vurdering i kapittel 4.
X
(Flomvann ved elveutløp ikke aktuelt.)
Ikke relevant.
X
2
2
4
Se vurdering i kapittel 4.
X
1
2
3
Punktet vurderes med tanke på eventuelle
hendelser på hovedveien gjennom
Brønnøysund, fv 76 Sømnaveien, som går langs
sørøstre del av planområdet.
Hendelser på fv 76 vil kunne skje, men det er
vanskelig å se at dette utgjør en spesiell risiko
for at planområdet. Nytt bygg for
Brønnøysundregistrene vil ikke ligge til fv 76.
Fartsgrensen på fylkesvegen er lav - 40 km/t.
Dette tilsier lavt risikonivå og det vurderes ikke
aktuelt eller nødvendig med risikoreduserende
tiltak.
Kritisk infrastruktur /samfunnsfunksjoner
Samferdsel
/transport
12. Vil uønskede hendelser på nærliggende transportnett, utgjøre en risiko
for planområdet?
a. Vei, bru, tunnel?
Side 3 av 7
b. Sjø, vann, elv, havneanlegg?
c. Jernbane?
d. Flyplass?
13. Kan området bli isolert som følge av blokkert transportnett, eks som
følge av naturhendelser?
X
14. Er det transport av farlig gods i området?
15. Er det kjente ulykkespunkter på transportnettet i området?
X
16. Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnettet for
gående, syklende og kjørende innen området?
X
X
1
3
3
Se vurdering i kapittel 4.
1
4
4
Se vurdering i kapittel 4.
X
Det er flere veiatkomster til planområdet. I
tillegg er luft- og sjøveien del av det
overordnede transportnettet. Dette innebærer
muligheter for alternativ atkomster, dersom en
av hovedårene skulle bli blokkert.
1
X
Ikke relevant.
4
4
Se vurdering i kapittel 4.
Ingen kjente typiske ulykkespunkter på
transportnettet i området.
Jf. informasjon i trafikkanalysen for nybygg for
Brønnøysundregistrene, som følger som
vedlegg til planforslaget, er det i perioden
2005-2014 registrert fire ulykker inntil eller ved
planområdet, hvorav en medførte alvorlig
skade og 3 lettere skade. Fartsgrensen på
veiene i området er lav (ikke over 40 km/t)
(Evt oppdatere når trafikkanalysen er ferdig)
Generelle forutsetninger (for underpunktene a,
b, c og d) om transportnettet for gående,
syklende og kjørende:
Det er regulert fortau langs alle veier, og dette
videreføres i ny plan. Flere fortau er allerede
opparbeidet bl.a. langs Sømnaveien og østre
side av Havnegata. Det legges til grunn at
øvrige regulerte fortau vil bli opparbeidet.
Det legges også til grunn at avkjørsler innen
planområdet som krysser fortau,
kryssutforminger og gangfelt, utformes med
god frisikt og slik at de er lett lesbare for alle
trafikanter.
Det er lave fartsgrenser på kjøreveiene i og ved
planområdet, hhv 30 og 40 km/t.
Side 4 av 7
a.
Til skole og barnehage?
X
b.
Til nærmiljøanlegg, idrettsanlegg mv.?
X
c.
Til butikker og service?
X
1
2
2
Ingen kjent spesiell risiko.
Det er ingen skole eller barnehage i
planområdet eller tilgrensende områder.
Av veiene innen planområdet, er det først og
fremst (del av) Sømnaveien som er aktuell som
skolevei for skolebarn i nærområdet.
Men også Havnegata på nordøstsiden av Thon
hotell, vil kunne utgjøre skolevei for barn som
evt bor i Torghattens gate og Valveien. For
disse barna er det en fordel at resterende del
av fortau langs denne delen av Havnegata
opparbeides.
(Evt oppdatere når trafikkanalysen er ferdig)
Ingen kjent spesiell risiko.
Det er ingen idrettsanlegg i planområdet eller
tilgrensende områder. (For torg, kulturmiljø,
forsamlingslokale, vises til 16 c).
(Evt oppdatere når trafikkanalysen er ferdig)
Dagens torg ligger mellom kjøre- og
parkeringsarealer, og inneholder også
parkeringsplasser. Dagens situasjon kan
dermed oppleves noe uoversiktlig for myke
trafikanter. Planen legger opp til noe reduksjon
i antall parkeringsplasser på terreng. Det vil
være en fordel for myke trafikanter, om dagens
parkeringsplasser innen torgformålet kan
fjernes. Som nevnt under generelle
forutsetninger ovenfor, legges ellers til grunn at
fortau vil opparbeides. Dette vil forbedre
situasjonen for myke trafikanter.
(Evt oppdatere når trafikkanalysen er ferdig)
Side 5 av 7
d.
Vannforsyning
Til busstopp?
17. Ligger tiltaket i eller nær nedslagsfeltet for drikkevann eller
drikkevannskilde?
X
18. Vil planlagt tiltak /virksomhet kunne medføre behov for å styrke /sikre
vannforsyningen i området?
X
19. Er planlagte tiltak / virksomhet spesielt sårbar for svikt i
vannforsyningen?
Avløp
Kraftforsyning
Ekom
X
X
20. Vil planlagt tiltak /virksomhet kunne medføre behov for å styrke
avløpsnettet i området, eks overflatevann og tette flater?
X
21. Er utslipp, avfallshåndtering, spillvann, renovasjon osv. ei
problemstilling?
X
22. Er planlagte tiltak /virksomhet spesielt sårbar for svikt i
kraftforsyningen?
23. Vil tiltaket endre (styrke/svekke) forsyningssikkerheten i området?
24. Er området påvirket av magnetfelt fra høyspentlinjer?
25. Er planlagte tiltak /virksomhet spesielt sårbar for svikt i ekom (telefon
og internett)?
26. Vil tiltaket endre (styrke/svekke) forsyningssikkerheten i området?
X
1
2
2
2
2
4
2
5
8
X
X
X
Se vurdering i kapittel 4.
Ikke aktuelt.
Ikke aktuelt.
2
X
Bussterminalen kan oppleves noe uoversiktlig
for myke trafikanter, og fortau langs vestre side
av Havnegata er ikke opparbeidet. Som nevnt
under generelle forutsetninger ovenfor, legges
til grunn at fortau vil opparbeides. Dette vil
forbedre situasjonen for myke trafikanter.
(Evt oppdatere når trafikkanalysen er ferdig)
Ingen kjent drikkevannskilde i området.
Det lå en eldre brønn sørøst i planområdet,
men den er gravd igjen.
Ikke kjent behov. En regner med at kommunen
ville ha meldt fra om eventuelt behov ved
oppstartsmøte for planarbeidet.
Hotellet og daglig drift i Brønnøysundregistrene
vil ha behov for jevn/sikker vannforsyning, men
virksomhetene vurderes ikke å være særskilt
sårbare dersom en svikt i forsyningen skulle
oppstå. Det legges til grunn at slik eventuell
svikt vil være relativt kortvarig.
Ikke kjent behov.
For overflatevann legges det opp til lokal
overvannshåndtering, slik vil avløpsnett heller
ikke bli ytterligere belastet pga overflatevann.
Ingen kjent spesiell utfordring.
Løsninger for renovasjon forutsettes avklart
ved søknad om tiltak.
5
10
Se vurdering i kapittel 4.
Ikke aktuelt – ser ingen slik konsekvens.
Side 6 av 7
Virksomheter som representerer spesiell fare
27. Medfører planen etablering av virksomhet (produksjon, lagring eller
transport av farlige stoffer) som innebærer spesiell risiko?
28. Vil uønskede hendelser hos risikovirksomheter utenfor planområdet
(industriforetak, lager eller tankanlegg) utgjøre en risiko for planen?
X
Ikke aktuelt.
X
29.
30.
31.
32.
33.
X
X
X
X
X
Ikke aktuelt.
‘Esso-brygga’ ligger om lag 400 meter fra
planområdet og bensinstasjonen (Shell) ligger
om lag 100 m fra planområdet. Dette anses å
være såpass langt unna planområdet at det
ikke utgjør noen potensiell risiko for planen.
Ikke aktuelt.
Ikke aktuelt.
Ikke aktuelt.
Ikke aktuelt.
Ikke aktuelt.
Fare for utslipp av farlige stoffer, kjemikalier, gasser eller væsker?
Fare for brann og eksplosjon?
Faller virksomheten innenfor storulykkesforskriften?
Ligger planområdet innenfor en dambruddssone?
Berøres planområdet av militært eller sivilt skytefelt?
Virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner
34. Medfører planen etablering av samfunnsviktig virksomhet (helse- og
omsorgsinstitusjon, skole, barnehage osv.) som er spesielt sårbar for
bortfall av kritisk infrastruktur (samferdsel, vann og avløp,
kraftforsyning, ekom mm)?
(X)
35. Er planlagt virksomhet sårbar for andre forhold?
(X)
Da Brønnøysundregistrene allerede er etablert i
planområdet, vil ikke tiltaket/planen medfører
nyetablering av samfunnsviktig virksomhet.
Tiltaket – nytt bygg for Brønnøysundregistrene
– er likevel å anse som en samfunnsviktig
virksomhet som er sårbar for bortfall av kritisk
infrastruktur, spesielt kraftforsyning og ekom
(telefon og internett).
Det vises til punkt 22 og 25 for sårbarhet
knyttet til svikt i kraftforsyning og ekom.
Det vurderes at tiltaket i seg selv kan være et
sabotasje-/terrormål, se punkt 44 for vurdering.
Farlige omgivelser
36. Er det regulerte vannmagasin med spesiell fare for usikker is i
nærheten?
37. Er det terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)?
X
Ikke aktuelt.
X
38. Annet (spesifiser)?
X
Ikke aktuelt.
Eksisterende skrent/fjellskjæring ved
Schrøderhaugen vil forsvinne når
Schrøderhaugen fjernes i fm utbygging/
gjennomføring av reguleringsplanen.
Ikke aktuelt.
Side 7 av 7
Er området påvirket eller forurenset som følge av tidligere bruk
39. Er området påvirket av tidligere virksomhet, eks forurenset grunn/
sjøbunn/ sediment?
40. Industrivirksomhet som for eks. avfallsdeponering?
41. Gruver: åpne sjakter, steintipper etc.?
42. Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc.?
43. Annet (spesifiser)?
X
44. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål?
45. Finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten?
X
3
2
6
X
X
X
X
Ulovlig virksomhet
Ingen kjent avfallsdeponi i planområdet.
Ikke aktuelt.
Ikke aktuelt.
1
5
5
47. Utrykningstid, spesielle brannobjekt i området?
48. Har området tilstrekkelig adkomst for utrykningskjøretøy?
Sjekklista er gjennomgått 30.04.2015 Sign.: Randi Nicolaisen
X
X
Se vurdering i kapittel 4.
X
Ingen kjent risiko i umiddelbar nærhet.
Essobrygga kan evt være et potensielt
sabotasje-/terrormål, men ligger såpass langt
unna planområdet (400 m), at det ikke anses å
utgjøre noen spesiell risiko for planområdet.
X
Kjenner ikke til at det er utfordringer knyttet til
slukkevannsforsyning. Kommunen har i fm
oppstartsmøte eller senere i planarbeidet, ikke
meldt om spesielle behov knyttet til
hovedvannledning.
Det går ledningsnett i Havnegata. Evt behov for
omlegging, forsterkning evt andre tiltak,
avklares i forbindelse med prosjektet /
byggesaken. Det legges til grunn at
bestemmelser i pbl og TEK10, om teknisk
infrastruktur, herunder brannvannforsyning,
blir fulgt.
Brann- og ulykkesberedskap
46. Har området tilstrekkelig slukkevannforsyning (mengde og trykk)?
Se vurdering i kapittel 4.
2
2
2
2
4
4
Se vurdering i kapittel 4.
Se vurdering i kapittel 4.
STATSBYGG
COWI AS
ADRESSE
Otto Nielsens veg 12
12273 PREG, NYBYGG
Postboks 2564 Sentrum
7414 Trondheim
Norway
+47 02694
TLF
HAVNIVÅSTIGNING OG
STORMFLONIVÅ
cowi.com
WWW
Rev.
Dato
Tekst
Saksb.
Kontr.
Godkj.
00
12.09.2014
NOTAT TIL KS
aasj
gube
bjst
01
31.10.2014
SKISSEPROSJEKT
aasj
gube
bjst
Oppdragsnavn:
Oppdragsnr.:
IT - arkiv:
12273 PREG – Brønnøysundregistrene, nybygg
Http://projects.cowiportal.com/ps/A041910/Documents/3
Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/Skisseprosjekt/RIG/Geotekniske
notater/02 Havnivå og stormflo/NO-RIG-21-02.docx
Oppdragsgiver:
Oppdragsgivers referanse:
STATSBYGG
Dokumenttittel:
Dokument nr.:
NO-RIG-21-02
Havnivåstigning og stormflonivå
Dato:
2014-10-31
Saksbehandler :
Åsmund Sjelmo
Signatur:
Åsmund Sjelmo
Kontrollør:
Gunnar Berg
Signatur:
Gunnar Berg
Oppdragsansvarlig :
Bjørn Strandholmen
Signatur:
Bjørn Strandholmen
2/4
12273 PREG, NYBYGG
INNHOLD
1
INNLEDNING
3
2
FORUTSETNINGER
3
3
SIKKERHETSKLASSE OG GJENTAKSINTERVALL
3
4
1000-ÅRS STORMFLO
3
5
MERKNADER
4
6
HENVISNINGER
4
http://projects.cowiportal.com/ps/A041910/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/Skisseprosjekt/RIG/Geotekniske notater/02 Havnivå og stormflo/NO-RIG-2102.docx
12273 PREG, NYBYGG
1
3/4
INNLEDNING
Notatet er utarbeidet i forbindelse med fastsettelse av kotehøyde for 1000 - års
stormflo i Brønnøysund.
Notatet er utarbeidet i forbindelse med skisseprosjekt for nytt bygg for Brønnøysundregistrene.
2
FORUTSETNINGER
DSBs (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) rapport om Fremtidig
havnivåstigning for norske kystkommuner (2009), sammen med veilederen Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging (2011), danner grunnlaget for
vurderinger og beregninger presentert i dette notatet.
3
SIKKERHETSKLASSE OG GJENTAKSINTERVALL
Byggverket forventes å havne i sikkerhetsklasse F3 i henhold til Tek 10, §7-2, vist i
tabellen under. Dette betyr at bygget skal stå flomsikkert i forhold til vannstander
som inntreffer ved et gjentaksintervall på 1000 år.
Sikkerhetsklasse for flom
Konsekvens
Største nominelle årlige
sannsynlighet
F1
F2
F3
liten
middels
stor
1/20
1/200
1/1000
Tabel 1) Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område (TEK10, § 7-2).
4
1000-ÅRS STORMFLO
Følgende verdier for Brønnøysund er oppgitt i tabell vist på side 25 i rapport fra
DSB.
Tabell 2) Tabell i DSBs rapport som viser 100 års- stormflotall for Brønnøysund, inklusive usikkerheter vedrørende havstigning og landhevning.
Tabellen angir 100 års stormflo i år 2100 relativ NN1954. Dette medfører 100 års
nivå mellom kote 2,7 og 3,25 (min og maks estimat).
For å bestemme verdi for 1000 års stormflo skal verdier presentert i tabell 3 legges
til 100-års nivået for Brønnøysund.
http://projects.cowiportal.com/ps/A041910/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/Skisseprosjekt/RIG/Geotekniske notater/02 Havnivå og stormflo/NO-RIG-2102.docx
4/4
12273 PREG, NYBYGG
Tabell 3) Stormflotall fra Statens Kartverk tilknyttet sikkerhetsklasse og gjentaksintervall. Summeres med verdi i tabell 2 for å finne 20, 200, 1000-års stormflonivå.
Kotehøyde for 1000-års stormflo i Brønnøysund vil da bli som vist i tabell 4.
Gjentaksintervall
min
middel
maks
100 års stormflo
2.70
2.90
3.25
20 års stormflo
2.45
2.65
3.00
200 års stormflo
2.80
3.00
3.35
1000 års stormflo
3.05
3.25
3.60
Tabell 4) Stormflonivåer for Brønnøysund, estimert ut fra ulike sikkerhetsklasser/gjentaksintervaller
Maksimal stormflonivå med 1000-års gjentaksintervall for Brønnøysund blir dermed på kote +3,60 relativ NN1954.
5
MERKNADER
Grunnet geografiske forhold ved den norske kyst, og avstander mellom de ulike
målestasjonene er det en viss usikkerhet tilknyttet tallene som er presentert i DSBs
rapport.
Innledningsvis i rapporten står det skrevet:
«Det må følgelig utvises forsiktighet ved bruk av dataene, og det bør alltid gjøres
lokale vurderinger».
Oppgitte verdier og tall i dette notatet må vurderes revidert i senere faser av prosjektet for å holde seg oppdatert med nyere klimaforskning, og overgangen til nytt
vertikalt datum, NN2000.
Hvilket estimat (min-middel-maks) som skal legges til grunn vil kommunen være
med på å avgjøre.
Presenterte stormflonivåer i dette notatet er ekslusive bølgepåvirkning. Det finnes
ingen utgitte oversikter over dette og må eventuelt utredes ved behov.
6
HENVISNINGER
Havnivåstigning, Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner,
Revidert utgave, september 2009, DSB
Håndtering av Havnivåstigning i kommunal planlegging, desember 2011, DSB
http://projects.cowiportal.com/ps/A041910/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/Skisseprosjekt/RIG/Geotekniske notater/02 Havnivå og stormflo/NO-RIG-2102.docx