1. No category

Sola kommune
SAKSFORELEGG
Styre, råd, utvalg
Møtedato
Utvalg for arealsaker
Utvalg for arealsaker
28.08.2013
10.06.2015
Saksbehandler: Christian Meyer
Arkivsaksnr.:14/1848-18Arkiv: REG 0408
DETALJREGULERINGSPLAN 0408 FOR RISAVIKA NORD - VESTRE DEL
NY 1. GANGSBEHANDLING
RÅDMANNENS TILRÅDNING TIL VEDTAK:
I medhold av plan- og bygningslovens § 12-10 utlegges forslag til reguleringsplan 0408 FOR
RISAVIKA NORD - VESTRE DEL, datert 29.05.2015 med tilhørende bestemmelser, datert 29.05.2015
til nytt offentlig ettersyn og sendes berørte parter og høringsinstanser for uttale.
Saken skal behandles i følgende utvalg:
Utvalg for arealsaker
Vedtaket ekspederes til:
Saksbehandler
Kopi til:
- Dimensjon v/ Helene Østmoe (ho@dimensjon.no)
Oversikt over vedlegg
1.1. Plankart datert 29.05.2015
1.2. Bestemmelser datert 29.05.2015
1.3. Konsekvensutredning, revidert mai 2015
1.4. Trafikktelling 2009
1.5. Støyrapport Sinus 2015
1.6. Mobilitetsplan
1.7. Risiko- og sårbarhetsanalyse
1.8. Sol- skygge illustrasjon
1.9. Snitt, byggehøyder i forhold til omkringliggende bebyggelse
1.10.
Notat fra Sinus angående barnehagen
1.11.
Notat fra kommunelegen angående barnehagen
1.12.
Vedtatt planprogram
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
FAKTA................................................................................................................................ 4
1.1 Saken gjelder ................................................................................................................ 4
1.2 Tidligere behandlinger og saksprosess ............................................................................ 4
1.2.1
Råd om igangsetting av reguleringsarbeid (§ 30. sak) ............................................... 5
1.2.2
Varsel om oppstart, og høring av planprogram ........................................................ 5
1.2.3
Fastsettelse av planprogram.................................................................................... 5
1.2.4
Politisk førstegangs behandling, og offentlig ettersyn 2013........................................ 6
1.2.5
Informasjonsmøte ................................................................................................... 6
1.3 Gjeldende planer ........................................................................................................... 6
1.3.1
Regionalplan........................................................................................................... 6
1.3.2
Kommunedelplan for Risavika ................................................................................ 6
1.3.3
Gjeldende reguleringsplaner og regulert formål......................................................... 6
1.4 Beskrivelse av planområdet............................................................................................ 7
1.4.1
Beliggenhet og avgrensning ..................................................................................... 8
1.4.2
Eierforhold ............................................................................................................. 8
1.4.3
Landskap og topografi, vegetasjon.......................................................................... 9
1.4.4
Eksisterende bebyggelse og arealbruk ..................................................................... 9
1.4.5
Kultur- og fornminner ........................................................................................... 10
1.4.6
Barns og unges forhold ......................................................................................... 10
1.4.7
Grøntområder ...................................................................................................... 10
1.4.8
Transportsituasjon ................................................................................................ 10
1.4.9
Spesielle miljøforhold............................................................................................ 11
1.4.10 Kommunalteknisk og annen infrastruktur ............................................................... 11
1.5 Beskrivelse av planforslaget ......................................................................................... 11
1.5.1
Hensikten med planforslaget ................................................................................. 11
1.5.2
Reguleringsformål og areal .................................................................................... 11
1.5.3
Tetthetsgrad ......................................................................................................... 12
1.5.4
Universell utforming .............................................................................................. 13
1.5.5
Estetikk................................................................................................................ 13
1.5.6
Fellesområder/grønne områder ............................................................................. 14
1.5.7
Tilkomst/avkjørsel ................................................................................................ 14
1.5.8
Vegstruktur og ferdsel .......................................................................................... 14
1.5.9
Kollektivbetjening................................................................................................. 14
1.5.10 Sykkeltilrettelegging.............................................................................................. 14
1.5.11 Trafikksikkerhet ................................................................................................... 14
1.5.12 Parkering ............................................................................................................. 14
1.5.13 Forhold til flyplassen/ høyderestriksjoner ............................................................... 15
1.5.14 Forurensning og miljøhensyn ................................................................................. 15
1.5.15 Risiko- og sårbarhetsanalyse................................................................................. 15
1.5.16 Rekkefølge av tiltak .............................................................................................. 15
1.5.17 Gjennomføring...................................................................................................... 15
2
VURDERINGER............................................................................................................... 15
2.1 Innkomne merknader ved offentlig ettersyn 2013 .......................................................... 15
2.1.1
Leif Bråstad, epost datert 09.10.13 ...................................................................... 15
2.1.2
Geir Ove Skaarstad, brev datert 18.10.2013 ........................................................ 16
2.1.3
Fiskarlaget, brev datert 31.10.2013 ...................................................................... 16
2
2.1.4
Lyse, brev datert 31.10.2013 ............................................................................... 16
2.1.5
Randi og Jan A. Lie, brev datert 1.11.2013 og 5.11.2013..................................... 17
2.1.6
Rita Strand, brev datert 07.11.2013 ..................................................................... 18
2.1.7
Kystverket, brev datert 04.11.2013...................................................................... 18
2.1.8
Ove P. Lie, brev datert 08.11.2013 ...................................................................... 19
2.1.9
Beboer Båtstad, brev datert 14.11.2013............................................................... 19
2.1.10 Torbjørn Bringsvor, brev datert 14.11.2013 ......................................................... 20
2.1.11 Fylkesrådmannen, brev datert 14.11.2013 ............................................................ 21
2.1.12 Barnehagen Ekofisk junior, brev datert 18.11.2013............................................... 21
2.1.13 Sola trykkeri, brev datert 20.11.2013 ................................................................... 22
2.1.14 Hilde Trondsen, leder Båtstad vel, brev datert 22. 11.2013 ................................... 22
2.1.15 Terje Sjursen og Ingunn M. Foss, brev datert 22.11.2013..................................... 23
2.1.16 Leif Steinar Bråstad og Anne Lise Herigstad, e- post datert 22.11.2013 ................ 23
2.1.17 Siri Ritland, brev datert 20.11.2013 ...................................................................... 25
2.1.18 Sola kommune avdeling eiendom, brev datert 25.11.2013 ..................................... 25
2.1.19 Ingrid Førland, e- post datert 25.11.2013 ............................................................. 25
2.1.20 Jorunn Ytreland, e- post datert 25.11.2013 .......................................................... 26
2.1.21 Ivar Pedersen, e-post datert 21.11.2013 .............................................................. 26
2.1.22 Bjørge Meling, e- post datert 25.11.2013 ............................................................. 26
2.1.23 Susanna og Andreas Hushovde, e- post datert 25.11.2013 ................................... 26
2.1.24 Fiskeridirektoratet, brev datert 22.11.2013........................................................... 27
2.1.25 Statens vegvesen, brev datert 25.11.2013............................................................. 27
2.1.26 Fylkesmannen i Rogaland, brev datert 25.11.2013 ................................................ 27
2.1.27 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, brev datert 23.11.2013............. 28
2.1.28 Bjarte Kristiansen, brev datert 27.11.2013 ........................................................... 28
2.2 Konsekvenser av planforslaget ..................................................................................... 31
2.2.1
Støy..................................................................................................................... 31
2.2.2
Hvordan påvirker planforslaget områdets karakter og landskapsbilde?................... 32
2.2.3
Hvordan påvirker planforslaget den trafikale situasjonen internt i planområdet?....... 33
2.2.4
Sykkel ................................................................................................................. 33
2.2.5
Hvordan påvirker planforslaget det overordnete trafikknettet? ............................... 33
2.2.6
Parkering ............................................................................................................. 34
2.2.7
Påvirker planforslaget kulturminner? ...................................................................... 34
2.2.8
Attraktivitet for næringsdrivende / arbeidstakere .................................................... 35
2.2.9
Hvordan forholder planforslaget seg til overordnete planer? ................................... 35
2.2.10 Rådmannens vurdering av barnehagen................................................................... 36
2.2.11 Gjennomførbarhet og vurdering av plannivå ........................................................... 37
2.2.12 Drift og vedlikehold av veg- og grøntanlegg........................................................... 37
2.2.13 ROS-analyse........................................................................................................ 37
2.2.14 Kriminalitetsforebyggende tiltak ............................................................................ 39
2.2.15 Beredskap ........................................................................................................... 39
2.3 Rådmannens oppsummering......................................................................................... 39
3
1
FAKTA
1.1 Saken gjelder
Bygg-Kon og Dimensjon har på vegne av Risavika Havn, NorSea, ConocoPhillips og Halliburton
utarbeidet reguleringsplanforslag med konsekvensutredning for havne- og industriområdet Risavika
nord, vestre del.
Planområdet er en del av Risavika Nasjonale havn og oljebase (NorSea- basen). Området er utbygd,
men gjeldende reguleringsplaner er utdaterte, og ikke i samsvar med nylig vedtatt kommunedelplan for
Risavika.
Hovedformålene med reguleringsarbeidet er å:
 Skape klare rammer for fremtidig vekst i planområdet ift utnyttelse og byggehøyder.
 Forbedre trafikksituasjonen internt i planområdet, spesielt for myke trafikanter.
 Legge til rette for påkobling til ny intern havneveg.
 Sikre Risavika NV som en del Risavika nasjonale havn ved å begrense funksjoner/arealformål,
og ved å utvide kaiarealet.
 Lage en reguleringsplan som er i overensstemmelse med kommunedelplanen for Risavika,
spesielt ift støyproblematikk og parkeringsbestemmelser.
Sentrale hensyn i planarbeidet er på den ene siden å sikre drift av havneavsnittet, som en del Risavika
nasjonalhavn og base for olje- og gassvirksomhet i Nordsjøen, og samtidig ivareta bomiljøet i de
omkringliggende boligområdene.
Planområdet er vist i oversiktskartet i figur 1. Planområdet er blitt redusert ift området som ble varslet
ved planoppstart i 2007. Blant annet er Melingsholmen tatt ut av planen, grunnet innsigelser fra
overordna myndigheter..
Figur 1: Planens avgrensning.
1.2 Tidligere behandlinger og saksprosess
4
1.2.1 Råd om igangsetting av reguleringsarbeid (§ 30. sak)
Det faste utvalg for plansaker behandlet den 15.02.2007 sak nr. 11/07, og fattet følgende vedtak:
Det faste utvalget for plansaker tilrår igangsetting av arbeid med reguleringsplan for
Risavika nord, vestre del. Til grunn for planarbeidet legges følgende:
1.
Planavgrensning utvides i henhold til figur 4 i saksforelegget.
2.
Reguleringsplanen må legge rammer for videre drift av basen som del
av Risavika nasjonalhavn, som i både et kortsiktig og langsiktig
perspektiv bidrar til å redusere naboskapsproblemer. Både lokalisering
av ulike virksomheter, skjerming ved hjelp av bebyggelse og skjerming
på andre måter må sees på i reguleringsplanen. Bebyggelse i
randsonene av baseområdet skal vies spesiell oppmerksomhet i denne
forbindelse. Offentlig og internt vegnett på baseområdet skal vurderes
som del av reguleringsarbeidet.
3.
Friområde mellom Tananger ring og Risavika havnering opprettholdes
i tråd med gjeldende kommuneplan og forslag til ny kommunedelplan
for Risavika med omkringliggende arealer.
4.
Ved planlegging av kontor/forretningsbebyggelse nord for Risavika
havnering, skal det legges særlig vekt på hvordan denne bebyggelsen
henvender seg til Tananger sentrum.
1.2.2 Varsel om oppstart, og høring av planprogram
Det ble varslet om oppstart av planarbeid 3.5.2007.
Forslag til planprogram var på høring fra 21.12.2007 til 1.2.2008. Her ble planområdet redusert ift
varsel om oppstart ved at Melingsholmen og Melingsiden ble tatt ut av planområdet.
I det endelige planforslaget er planområdet ytterligere redusert. Se Figur 1 for gjeldende planområde.
1.2.3 Fastsettelse av planprogram
Planprogram for Risavika Nord ble vedtatt 11.6.2008, sak 77/08 i Det faste utvalg for plansaker /
Bygningsrådet. Det faste utvalget for plansaker / Bygningsrådet fattet enstemmig vedtak i samsvar
med rådmannens tilrådning:
Forslag til planprogram for reguleringsplan 0408 Risavika nord - vestre del, datert 06.05.2008
fastsettes iht forskrift om konsekvensutredning (§33-4. F§6) av Det faste utvalg som ansvarlig
myndighet.
I tillegg til foreslått planprogram må følgende utredes:

Beskrivelse av medvirkningsopplegg

Havnetrafikk - båttrafikk, bl.a. forholdet mellom småbåt og regionalhavntrafikken

Parkeringsdekning og plassering

Medvirkning

Universell utforming

Kriminalitetsforebyggende tiltak
5
1.2.4 Politisk førstegangs behandling, og offentlig ettersyn 2013
Planen var til førstegangs behandling i Utvalg for arealsaker den 28.08.2013, sak 102/13, og ble
sendt på offentlig ettersyn fra 05.10.2013 – 25.11.2013. Det kom inn 29 merknader, disse er
oppsummert og kommentert i kapittel 2.
1.2.5 Informasjonsmøte
Det ble avholdt offentlig informasjonsmøte i lokalene til ConocoPhillips den 18. 10.2013. Det var ca
70 tilhørere som viste stort engasjement. Det ble bedt om at alle innspill til planen ble sendt skriftlig til
kommunen i etterkant av allmøtet.
1.3 Gjeldende planer
1.3.1 Regionalplan
I Regionalplan for Jæren er Risavika definert som et regionalt målpunkt, et logistikk- knutepunkt, og
som et regionalt næringsområde kategori 2, Allsidig virksomhet. I følge retningslinjene for regionale
næringsområder, punkt 6.3, skal Risavika- området planlegges for middels arbeidsplass- og
besøksintensitet, med minimum 60-70% BRA, og maksimum 130-140 % BRA. Sjønære areal som
disponeres til godshåndtering kan unntas fra normen for minimum % BRA.
Det skal planlegges for høy andel kollektiv- og sykkelreisende, og begrenset parkeringsdekning for
bil.
1.3.2 Kommunedelplan for Risavika
Kommunedelplanen ble stadfestet av Miljøverndepartementet i 2012, med intern havneveg utenfor
Båtstad småbåthavn.
Planområdet er her disponert til havn, industri, kontor og kontor/ industri og friområde.
Kommunedelplanen forutsetter utvidelse av noen av kaiene i planområdet.
Kommunedelplanen krever at bedrifter i Risavika skal følge T- 1442. Planen setter også
begrensninger for parkeringsdekning, og krever at planområdet skal være forbeholdt havnerelaterte
virksomheter.
Det er etablert et måle- og oppfølgingsprogram for støy i planområdet i forbindelse med
kommunedelplanen.
1.3.3 Gjeldende reguleringsplaner og regulert formål
Planområdet er regulert i tre eldre reguleringsplaner. Størstedelen av planområdet er flateregulert til
kontor/ industri i plan 0007 fra 1974 og plan 0016 fra 1977. Planene viser ikke den interne
vegstrukturen, og skiller ikke mellom industri-, kontor- og havnearealer, men sikrer buffersonene/
parkbelte i industristrøk mot Båtstad og Melingsiden. Gjeldende planer gir ingen høydebegrensninger
.
Nordvest i planområdet, mot Tananger Havnering, er det regulert til forretning/ kontor i plan 0236
fra 1994. Parkeringsplassen mellom Havneringen og Tananger Ring er regulert i plan 0258 fra 1998.
6
Figur 2 Gjeldende reguleringsplaner i området
1.4 Beskrivelse av planområdet
Tekst i kursiv er hentet fra forslagsstillers planbeskrivelse.
Figur 3: Foto Risavika havn ca 1975.
7
1.4.1 Beliggenhet og avgrensning
Risavika ligger ut mot havet i nord, på ytre side av halvøya utenfor Hafrsfjord.
Risavika er et forholdsvis rolig havnebasseng, beskyttet av øyene utenfor.
Planområdet er det eldste avsnittet av den nye storhavna, og ligger nær Tananger sentrum.
Utløpet fra fiske- og småbåthavna går i dag ut foran vestre del av havneavsnittet.
Nærheten til Tananger sentrum gjør at området også er viktig for tettstedet.
Randsonen rundt basen deles inn i tre avsnitt (se figur 3), Melingssiden; areal mellom
Tananger Ring og Risavika Havnering og skråningen opp mot Båtstad. Randsonene skjuler
mye av aktiviteten i basen, og gir rom for støyskjerming og vegetasjon. Det er liten avstand
mellom industri og boliger i Risavika.
Figur 4: Foto Risavika NV 2009. Grønne randsoner: fra venstre Melingsiden, areal mellom Tananger Ring og
Risavika Havnering, og skråningen opp mot Båtstad.
Melingssiden er høydedraget mellom indre havn og Risavika. Båtstad er også en avgrensende
høyde, og danner et naturlig landskapsskille mellom industri og kontor i Risavika nordvest og
nordøst.
Planområdet er på 608, 9 daa, hvorav 533,5 daa landareal.
1.4.2 Eierforhold
NorSea, Haliburton, ConocoPhillips og Risavika Havn eier de fleste eiendommene i planområdet. Se
figur 5 for en oversikt.
8
Figur 5: eiendomsforhold i planområdet per 01.12.2012.
Foruten Sola Trykkeri, som ligger nord i østre del av planområdet, er alle bedriftene i
området knyttet til olje-, og transport virksomhet.
1.4.3 Landskap og topografi, vegetasjon
Havne- og industriområdet er flatt og asfaltert. Terrenget stiger fra ca 2-3 moh i
havneområdet til 9 moh i nordre del av planområdet.
I randsonene mot boligområdene er det etablert vegestasjonsskjermer/ buffersoner med delvis
tett vegetasjon.
1.4.4 Eksisterende bebyggelse og arealbruk
Risavika NV er den eldste oljebasen i landet. Det er omlag 3000 sysselsatt i planområdet i
dag. Det er stor daglig aktivitet på baseområdet og i havnevirksomheten.
Området hadde i 2008 152.500 m2 bygningsmasse fordelt på 65.000 m2 kontor,
35.500 m2,verksted, 37.000 m2 lagebygg og 15.000 m² andre bygg. Bygningsmassen øker
langsomt da behovet for bygging stort sett er begrenset til eksisterende bedrifter som
moderniserer og tilpasser seg nye regelverk og markedet.
En del utearealer er disponert for korttidslagring av konteinere, bore- og produksjonsrør og
diverse annet offshoreutstyr som anvendes i forbindelse med boring og produksjon.
Basen har tankanlegg for forsyning av bore-brønnvæsker, samt forsyningsanlegg for diesel
som benyttes for fartøy og kraftanleggene offshore.
9
Det er glidende overganger mellom ulike funksjoner i planområdet.
1.4.5 Kultur- og fornminner
Det ligger et fornminne i området, Gåsehelleren. Gåsehelleren er ikke utgravd, og er et
automatisk fredet kulturminne. Det har vært undersøkelser av sjøbunnen utenfor kaia, men
det er ikke funnet marine kulturminner i området.
1.4.6 Barns og unges forhold
Da planområdet er et industriområde, er det ingen områder som er tilrettelagt eller tiltenkt som
opphold for barn, med unntak av barnehagen som ligger mot Båtstad. Barnehagens utareal er
offentlig tilgjengelig etter stengetid, og kan brukes av barn fra Båtstad boligområde.
1.4.7 Grøntområder
Vegetasjonsskjermene i randsonene av planområdet har funksjon som buffersoner mot
omkringliggende boligområder. De er for det meste tett bevokst, og ikke tilrettelagt for friluftsliv. Mot
nord mellom havneringen og Tananger Ring er friområdet litt åpnere, og krysses av noen gangstier
som forbinder Tananger sentrum og bussholdeplassene langs Tananger Ring med planområdet.
1.4.8 Transportsituasjon
Figur 6: Eksisterende vegnett i planområdet.
Trafikk på vei inn og ut av planområdet (ÅDT 2008) utgjør ca 5800 passeringer pr dag (7650
på hverdager). Se egen trafikkanalyse i KU for mer detaljert beskrivelse av trafikken, og beregning
av fremtidige trafikktall.
Det er to atkomster til basen. En atkomst gjennom enden av Risavik a Havnering, og en
atkomst fra Eldfiskveien.
Veiene i planområdet har ikke fortau eller g/s- veg, med unntak av deler av Risavika Havnering, og
Ekofiskvegen i østre del av planområdet.
10
Havna driver mest med logistikk. Det er en betydelig skipstrafikk til og fra NorSea basen, og
til ConocoPhillips havn. Det anløper om lag 7 skip til kai hver dag (medregnet interne
forflytninger).
1.4.9 Spesielle miljøforhold
Planområdet består hovedsaklig av havne- og industriområder, med støy som til tider
overskrider anbefalt nivå.
Risavika og Tananger er noe utsatt for forurensning i form av utslipp av kjemikalier og
oljesøl.
Det har i årenes løp vært mange støyklager fra beboere i nærområdet angående støy. I
kommunedelplanen for Risavika ble det vedtatt at det skulle etableres et måle- og
oppfølgingsprogram for støy i Risavika. I planområdet er det per dags dato plassert to målestasjoner
for støy, og måle- og oppfølgingsprogrammet er nå i prøvedrift i form av prosjektet Desibel. Det er
også etablert en støytelefon for støyklager i Risavika.
1.4.10 Kommunalteknisk og annen infrastruktur
Både Sola kommune v/ kommunalteknikk, private aktører, samt IVAR har viktig infrastruktur i
planområdet. Blant annet er det rørgater for lasting og lossing av diesel, nettverkskabler,
vannledninger og strømkabler i bakken.
1.5 Beskrivelse av planforslaget
1.5.1 Hensikten med planforslaget
Planen skal vise potensialet for en videreutvikling og fornyelse av Risavika NV, slik at dette
havneavsnittet i Risavika havn, kan forsyne olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen.
Viktige konkrete målsettinger er:




Bedre trafikksikkerheten
Redusere støyulempene/ belastning for lokalmiljøet
Skape større fleksibilitet gjennom en klar og framtidsrettet struktur, som passer
sammen med overordnete intensjoner om bedre intern kommunikasjon mellom
industri- og havneområdene Risavika Sør og Nord
Imøtekomme etablerte virksomheters behov
1.5.2 Reguleringsformål og areal
Planområdet reguleres til hovedformålene Havn, kombinert Industri/ Kontor, Kontor, Industri og
Vegetasjonsskjermer. I henhold til kommunedelplanen er havnerelaterte virksomheter forbeholdt
retten til å etablere seg i planområdet. Dette for å sikre den videre funksjonen av Risavika som
nasjonal havn, og hindre ’utvanning’ av området til rene kontorformål eller tilrettelegging for industri
som ikke behøver å være plassert nær havnen. Dette er også i tråd med Miljøverndepartementets
stadfesting av kommunedelplanen, og Fylkesmannens varsel om innsigelse ved offentlig ettersyn i
2013.
11
Havneformål plasseres i sør langs kaiene. Rene industrifelt legges til midten av planområdet, omgitt
av et belte med kombinert kontor/industri, samt rene kontorfelt. I utkanten av planområdet
videreføres eksisterende buffersoner i form av vegetasjonsskjermer mot nordvest (Melingssiden),
nord (Tananger Ring) og øst (Båtstad). Se figur 7 for prinsippskisse.
Figur 7: Prinsippskisse som viser struktureringen av reguleringsformålene.
Struktureringen av formålene er ment å gi en støybegrensende effekt for omkringliggende
boligområder og Tananger sentrum, i tråd med kommunedelplanen for Risavika. Samtidig er de mest
arbeidsplassintensive formålene plassert i ytterkanten av planområdet, hvor det er bedre tilgang til
kollektivtraséene Tananger Ring og Risavika Havnering. Struktureringen skjermer også tungindustri
og logistikkområdene i havnen fra offentligheten.
1.5.3 Tetthetsgrad
Figur 8 viser fordelingen av utbyggingsformålene og utnyttelsesgraden. Det totale
utbyggingspotensialet i planen er ca 100.000 m2 nytt BRA ved full utbygging.
12
Figur 8: Tabell over m2 BRA i planforslaget. Utbyggingspotensialet ligger på ca 100.000 m2BRA.
Utnyttelsen er høyest i kontorområdene, som er de mest arbeidplassintensive. I industri- og
havneområdene er utnyttelsen lavere, da virksomheten her er mer plasskrevende. Her er utnyttelsen
gitt i % BYA, for å sikre at det er nok åpent rom på bakkeplan for konteinere, utstyr og manøvrering
av kjøretøy.
Utnyttelsesgraden og høyder er varierende i planområdet. Bygningene som grenser mot
randsonen skal skjerme de omkringliggende boligene og sentrumsområdet mot industri- og
havnestøy.
Maks byggehøyder er satt til 20 m regnet fra eksisterende planert terreng. Unntakene er felt K-1,
der det på deler av området tillates 30 m byggehøyde. I randsonen mot barnehagen og
boligbebyggelsen på Båtstad er byggehøyden i felt K/I og K-1 avtrappet til henholdsvis 20, 15 og
10 m.
1.5.4 Universell utforming
Reguleringsbestemmelser til planen vil sikre nære parkeringsplasser for bevegelseshemmede,
lett adgang gjennom trinnløse utforminger og tilpassede sanitære forhold. Planen viser et
system med gang- og sykkelveier langs hovedvegene som leder inn i industriområdet, samt
fortau uten kantstein lenger inne i industriområdet ned mot havnen. Disse er bare i liten grad
tiltenkt offentlig bruk, men vil bedre sikkerheten for alle som ferdes i området.
1.5.5 Estetikk
Den delen av Industriområdet, som vender mot Melingssiden, skal ikke dominere indre havn
gjennom høye bygninger i en helt annen skala. Det er derfor satt en høydebegrensning for
bygg på 20 meter. Dette gir maks kotehøyde for bebyggelse på mellom 22 og 24 moh mot
Melingssiden.
13
Planforslaget skal sikre gode solforhold for omkringliggende boligbebyggelse. Dette er gjort ved å gi
begrensninger på byggehøyder, samt ved å kreve sol/skygge- analyser ved byggesak for tiltak i
randsonene.
1.5.6 Fellesområder/grønne områder
Eksisterende grøntområder i randsonen av planområdet er sikret som vegetasjonsskjermer, som
buffersoner mot boligbebyggelsen.
På felt K- 1 og K/S er deler av eksisterende grøntområder sikret i plankartet.
1.5.7 Tilkomst/avkjørsel
Hovedadkomst til området er beholdt som i dag, via Risavika Havnering i nordøstre del av
planområdet.
Da de fleste bedriftene i planområdet kun leier areal, og virksomhetene er under stadig forandring, er
det ikke tegnet inn avkjørsler fra veg til alle næringsarealene Bestemmelsene sikrer at nye avkjørsler
skal godkjennes av rette faginstans. Der fortau eller g/s- veg krysses, skal myke trafikanter gis
prioritering ved krysningspunktene.
1.5.8 Vegstruktur og ferdsel
Vegstrukturen er strammet opp ved at det er tegnet inn vegnett i tråd med dagens vegnorm. Det er
etablert t- kryss iht dagens krav. Det er regulert 3 m g/s- veg langs Risavika Havnering og til felt K1 (ConocoPhillips), og 2,5 m fortau langs resterende veier. Rekkefølgekrav sikrer opparbeidelse av
vegtiltak i takt med feltvis utbygging, mens alle tiltak langs Risavika Havnering skal opparbeides før
det gis nye brukstillatelser for tiltak over 10.000 m2 BRA i planområdet.
1.5.9 Kollektivbetjening
Det er regulert inn en tosidig bussholdeplass langs Risavika Havnering. Det er også sikret trygge
gangforbindelser til eksisterende bussholdeplasser langs Tananger Ring, med tilhørende
krysningspunkter (opphøyd gangfelt med intensivbelysning) av Risavika Havnering. Opparbeidelse er
sikret i rekkefølgekrav.
1.5.10 Sykkeltilrettelegging
Planbestemmelsene sikrer at sykkelparkering skal plasseres nær alle hovedinnganger til næringsbygg.
Det er satt krav om minimum én overdekket sykkelparkeringsplass per 100 m2 BRA, dvs. minimum
samme antall som bilparkeringsplasser.
1.5.11 Trafikksikkerhet
Ett av hovedgrepene i planen er å sikre en permanent og oversiktlig vegstruktur, og bedre
ferdselsforhold for myke trafikanter gjennom etablering av fortau og g/s- veger. Opparbeidelse av
fortau, g/s- veger og sikre gangforbindelser til kollektivholdeplasser er sikret i
rekkefølgebestemmelsene.
1.5.12 Parkering
I henhold til kommunedelplanen for Risavika er det satt en parkeringsbegrensning på 1 p- plass per
100 m2 BRA.
14
Det skal etableres et felles p-hus i nordre del av planområdet. Med fire etasjer (tre over og ett under
bakken) vil dette ha en kapasitet på 440 p- plasser. Det er stilt krav om frikjøp for ¼ av
parkeringsdekningen for alle nye tiltak, og at denne fjerdedelen skal plasseres i p- huset, som skal
eies og driftes av en egen organisasjon.
For å begrense parkering på bakkeplan, skal parkering under terreng, utenfor byggegrenser eller på
tak ikke regnes med i BRA. Minimum 60 % av parkeringsdekningen skal bygges under
bakken/bygninger, på tak, eller i parkeringshus.
1.5.13 Forhold til flyplassen/ høyderestriksjoner
Maks byggehøyder er angitt i planen, og disse vil ikke komme i konflikt med høyderestriksjoner for
flyplassen.
1.5.14 Forurensning og miljøhensyn
Planen vil være et ledd i å skjerpe kravene om miljøforebyggende arbeid når det gjelder støy
og forurensning.
Iht kommunedelplanen for Risavika skal T-1442 gjelde for bedriftene i planområdet.
Planforslaget legger til rette for støyskjerming som vist i plankart. Støyskjermenes høyde og
plassering er lagt på bakgrunn av støyrapport utarbeidet av Sinus i 2014, se eget vedlegg.
1.5.15 Risiko- og sårbarhetsanalyse
Det er utarbeidet en ROS- analyse for planforslaget, se eget vedlegg. Her blir blant annet
miljøforhold og faremomenter vurdert. Planbestemmelsene §2.5.2 skal redusere risikoen for farlige
hendelser i planområdet. ROS- analysen og avbøtende tiltak er nærmere vurdert i kapittel 2.2.17.
1.5.16 Rekkefølge av tiltak
Rekkefølgekrav sikrer opparbeidelse av alle støyskjermer, og av alle vegtiltak og tiltak for myke
trafikanter langs Risavika Havnering. Dette skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse for mer
enn 10.000 m2 BRA i hele planområdet.
Resterende vegtiltak og tiltak for myke trafikanter er knyttet til utbygging i de tilhørende delfeltene.
Rekkefølgekrav sikrer også opparbeidelse av sikker gangforbindelse til bussholdeplass ved
Tanangerhallen/ Tananger Ring, samt støyskjerming av Risavika Havnering forbi Båtstad
boligområde.
1.5.17 Gjennomføring
Planen viser et utbyggingspotensial forslagsstiller tror vil realiseres i løpet av 25 år.
2
VURDERINGER
2.1 Innkomne merknader ved offentlig ettersyn 2013
2.1.1 Leif Bråstad, epost datert 09.10.13
15
Mener at forslag om utvidelse av barnehagens parkeringsareal inn i vegetasjonsskjerm ved Båtstad
er i strid med Miljødepartementets stadfesting av kommunedelplanen for Risavika.
Forslagsstillers kommentar
Etter høringsperioden er foreslått areal regulert til barnehage endret iht. dagens størrelse på
barnehagen, slik at delfeltene følger gjeldende eiendomsgrenser.
Rådmannens kommentar
Merknaden er tatt til følge. Barnehagens eiendom eller parkering utvides ikke utenfor eksisterende
tomtegrenser. Vegetasjonsskjermen består som i dag.
2.1.2 Geir Ove Skaarstad, brev datert 18.10.2013
Viser til vedtak av kommunedelplanen i 2009, der bedrifter ble gitt to års frist for å tilpasse seg
støykrav i T – 1442. Mener plan 0408 er i strid med dette da det igjen gis to års frist for tilpasning til
støykrav.
Forslagsstillers kommentar
I etterkant av høringsperioden er det utarbeidet en oppdatert støyvurdering for planen, se
vedlegg. Som en del av vurderingen er det utarbeidet støysonekart som viser dagens aktivitet
i planområdet. Forslag til støyskjermer og bestemmelser er gjennomgått og vurdert på ny for
å sikre tilfredsstillende støyforhold iht. gjeldende forskrift, T-1442. Foreslåtte tiltak er
innarbeidet i planen. I tillegg er det stilt en del krav i forhold til nye etableringer i området,
for eksempel. I forhold til støy fra tekniske installasjoner.
Rådmannens kommentar
Merknaden er tatt til følge. Støykrav i T- 1442 er allerede gjeldende, og vil bli videreført i plan 0408
uten en ny to- års frist.
2.1.3 Fiskarlaget, brev datert 31.10.2013
Forutsetter at planområdet allerede er regulert til industri. Det må sikres at det ikke blir økte utslipp
til sjø, da området brukes til fiske, oppbevaring av skalldyr/ fisk.
Forslagsstillers kommentar
Forurensningsloven skal sikre at det ikke uønskede stoffer slippes ut i området, men pga.
områdets funksjon som industrihavn øker sannsynligheten for at uønskede hendelser kan
inntreffe.
Rådmannens kommentar
Det er innarbeidet en rekke bestemmelser som sikrer at miljøkrav ivaretas ved nye tiltak. Ellers
gjelder forurensingsloven med de krav denne gir.
2.1.4 Lyse, brev datert 31.10.2013
Viser til eksisterende ledningsnett i planområdet. Ber om at det avsettes plass til nye nettstasjoner
ved nyetableringer.
Forslagsstillers kommentar
16
Det er innarbeidet en bestemmelse om at behov for nye nettstasjoner skal vurderes ved
etablering av nybygg.
Rådmannens kommentar
Merknaden er tatt til følge.
2.1.5 Randi og Jan A. Lie, brev datert 1.11.2013 og 5.11.2013
Ønsker at hele vegetasjonsskjermen mot Båtstad beholdes uendret.
Foreslår at støyskjermer mot Båtstad plasseres langs Ekofiskvegen, støyskjerm langs Risavika
havnering forbi Båtstad, og lokale støyskjermer internt i planområdet.
T- 1442 må implementeres umiddelbart, ikke med to års frist.
Ber om at støyende ventilasjonsanlegg hos Baker og bedriftene i Platformveien fjernes.
Ber om at støyende aktivitet i Risavika begrenses fra kl 9 til 19.
Ber om at det etableres døgnkontinuerlig støyovervåkning og overvåkning for annen forurensning.
Mener at byggehøyder ikke må skyggelegge boliger i Båtstad, og foreslår maks byggehøyde for felt
K/I 3 til 22. m.o.h.
Mener at parkeringshus skal plasseres i dagens industriområde, på bakkeplan eller under bakken.
Forslagsstillers kommentar
I etterkant av høringsperioden er det utført en del endringer som følge av innkomne
merknader. Størrelsen på regulert barnehage er endret i tråd med gjeldende eiendomsgrenser
og parkering i tilknytting til barnehagen er foreslått tatt bort. På denne måten reduseres
inngrepene i isolasjonsbelte mot Båtstad.
Viser til forslagsstillers kommentar til merknad fra Geir Ove Skaarstad (nr.2) i forhold til
vurdering av støy.
Etter høringsperioden er foreslåtte byggehøyder innenfor planen endret, etter nærmere
vurdering av forhold til tilgrensende områder og næringsbebyggelsens behov.
Rådmannens kommentar
Merknaden er delvis tatt til følge.
Ny støyutredning viser at det ikke er behov for støyskjerm i vegetasjonsskjerm mot Båtstad. Alle
nye tiltak må imidlertid vurderes iht støy, og skal støyskjermes lokalt nær kilden om nødvendig.
Støyskjerm langs Risavika havnering forbi Båtstad boligområde er sikret i rekkefølgekrav. T- 1442
gjelder i planområdet, og plan 0408 viderefører dette, uten ny to- års rist for tilpasning.
Det er innarbeidet en egen bestemmelse om at ventilasjonsanlegg ved nybygg må følge støykrav gitt i
Norsk Standard 8175 Lydforhold i bygninger.
Støy skal ellers følge krav i T- 1442. Rådmannen mener det ikke er ønskelig å forby all støyende
aktivitet nattestid, da dette sterkt vil begrense aktiviteten i havna. Dette er regulert i T- 1442.
Det er etablert døgnkontinuerlig måleprogram for støy, med to målestasjoner i planområdet.
Byggehøyde for felt K/I- 3 er satt til 20 m over planert terreng, det vil si at maks takhøyde vil være
ca 29 m.o.h. Dette er likt med andre områder i planen. Det er utarbeidet eget snitt som viser avstand
og høyde i forhold til nærmeste boliger, og grunnet stor avstand til nærmeste boliger er det vurdert at
17
dette ikke vil være problematisk. Grunnet den store avstanden til nærmeste boliger, vil bygninger på
felt K/I- 3 ikke skyggelegge noen boliger.
Parkeringshus foreslås på samme plassering som tidligere, men maks høyde er redusert til 10 m / 3
etasjer, med ett plan under bakken i tillegg.
2.1.6 Rita Strand, brev datert 07.11.2013
Ber om at det ikke settes opp støyskjerm i vegetasjonsskjerm, da dette vil begrense tilgang til
området for beboere. Støyskjerm bør i stedet plasseres langs Ekofiskvegen. Ber om støyskjerming
av Risavika havnering langs Båtstad boligområde.
Mener at barnehagen ikke må utvides, da dette er i strid med vedtatte kommunedelplan.
Ber om at byggehøyde vurderes med tanke på solforhold, støy fra ventilasjonsanlegg, og at det
vurderes nedtrapping mot boligområdet Båtstad.
Forslagsstillers kommentar
Viser til forslagsstillers kommentar til merknad fra Geir Ove Skaarstad (nr.2) i forhold til
vurdering av støy. Foreslått støyskjerm i vegetasjonsbelte langs Båtstad, VS-3, er foreslått
fjernet. I tillegg er størrelsen på regulert barnehage er endret i tråd med gjeldende
eiendomsgrenser og parkering i tilknytting til barnehagen er foreslått tatt bort. På denne
måten reduseres inngrepene i isolasjonsbelte mot Båtstad.
Viser til kommentar i forhold til byggehøyder i forbindelse med merknad fra Randi og Jan A.
Lie (nr.5).
Rådmannens kommentar
Merknaden er delvis tatt til følge.
Støyskjerm plasseres ikke i vegetasjonsskjermen mot Båtstad, da ny støyutredning viser at det ikke
er behov for dette med dagens støynivå. Alle fremtidige tiltak må imidlertid vurderes i forhold til støy,
og bygg skal plasseres med tanke på støyskjerming, og støy skal om nødvendig skjermes lokalt.
2.1.7 Kystverket, brev datert 04.11.2013
Tiltak i sjø som faller inn under havne- og farvannslovens bestemmelser, skal godkjennes av
havnemyndighet. Viser til Risavikas posisjon som viktig stamnetthavn, og viktigheten av gode
veiforbindelser og tilrettelegging for effektiv drift i havna. Støtter bestemmelsen om at ’Havnerelatert
virksomhet er et krav for etablering i næringsområdet’.
Ber om at det iverksettes avbøtende tiltak for risikomomenter som er avdekket i risiko- og
sårbarhetsanalysen. Forutsetter at manøvreringsareal for skip blir ivaretatt ved kaiutvidelse, også sett
opp imot andre pågående planarbeid i havna.
Savner tegnforklaring for deler av sjøområdene i plankartet.
Forslagsstillers kommentar
Plankart er oppdatert, samtlige reguleringsformål fremkommer i tittelfeltet.
18
Rådmannens kommentar
Merknaden er tatt til følge. Bestemmelse angående godkjenning av tiltak i sjø er lagt til.
Bestemmelsen om havnerelaterte virksomheter er videreført.
Det er innarbeidet avbøtende tiltak og bestemmelser som sikrer disse så langt dette lar seg gjøre i
reguleringsplanen.
2.1.8 Ove P. Lie, brev datert 08.11.2013
Ber om at det brukes lekter istedenfor intern havneveg.
Foreslår at det bygges 3-etasjers parkeringshus ved Tanangerhallen, for sambruk med
Tanangerhallen ved idrettsarrangementer
.
Langs Ekofiskvegen bør det bygges kontorbygninger for å skjerme boligbebyggelse mot støy
Forslagsstillers kommentar
Forslag til reguleringsplan tar utgangspunkt i kommunedelplan for Risavika i forhold til plassering av
intern havneveg og foreslått plassering av kontor og industribygg.
Planforslaget åpner opp for 3 etasjers parkeringshus vest for Tanangerhallen. Det legges opp til at en
kan vurdere sambruk av parkeringshuset.
Rådmannens kommentar
Merknaden er delvis tatt til følge. Det etableres 3. etasjers p- hus vest for Tanangerhallen, og det
legges til rette for påkjøring mot Tanangerhallen og sambruk av p- huset.
Intern havneveg er utredet og vedtatt i gjeldende kommunedelplan for Risavika, og er derfor
videreført i planen uten endringer eller videre utredninger.
2.1.9 Beboer Båtstad, brev datert 14.11.2013
Spør om ConocoPhillips bør ligge i NorSea basen, da de for det meste har kontorarbeidsplasser
som kunne ligget et annet sted.
Ønsker at Båtstad småbåthavn blir videreført.
Foreslår 3. etasjers p- hus ved Tanangerhallen for ansatte i næringsområdet.
Foreslår at barnehagen kan flyttes til Risavika sør.
Foreslår at kaiområdet utvides i sjøen, for eksempel mot Flatholmen fyr, for å gi mer havneareal.
Forslagsstillers kommentar
Forslag til reguleringsplan tar utgangspunkt i kommunedelplan for Risavika i forhold til plassering av
intern havneveg og foreslått plassering av kontor og industribygg.
19
Planforslaget åpner opp for 3 etasjers parkeringshus vest for Tanangerhallen. Det legges opp til at en
kan vurdere sambruk av parkeringshuset.
Rådmannens kommentar
Merknaden er delvis tatt til følge.
Rådmannen anser det ikke som ønskelig å flytte veletablerte hovedkvarter med et stort antall
kontorarbeidsplasser til andre næringsområder.
Det etableres 3. etasjers p- hus vest for Tanangerhallen, og det legges til rette for påkjøring mot
Tanangerhallen og sambruk av p- huset.
Småbåthavna i Båtstad vil ikke bli berørt av planforslaget.
Barnehagens plassering er vurdert nøye i planprosessen, og nærhet til etablerte kontorarbeidsplasser
er ønskelig. Det er derfor konkludert med at barnehagen kan forbli der den er i dag.
Det er kommunedelplanen for Risavika, samt pågående kommuneplanrevisjon, som legger føringer
for den langsiktige arealbruken i Risavika. Reguleringsplanen viderefører disse overordnete planene.
Planforslaget innholder også mindre utvidelser av kaiområdene i forhold til dagens kaiareal.
2.1.10 Torbjørn Bringsvor, brev datert 14.11.2013
Utvidelse av kaianlegg må sikre stor nok avstand til Shell sin lossekai, og nok plass også til småbåter
som skal passere fra Båtstad småbåthavn.
Ber om at vegetasjonsskjerm mot Båtstad ikke reduseres. Støyskjerm bør ikke settes opp midt i
vegetasjonsskjermen, da denne blir brukt til lek av barn.
Ber om at byggehøyder mot boligbebyggelsen reduseres vesentlig.
Ber om at føringer i kommunedelplanen angående den interne havnevegen forbi Båtstad blir fulgt
opp.
Forslagsstillers kommentar
I planforslaget er det lagt til rette for utfylling i sjø i den østlige delen av området regulert til
Havn-1. Det foreslås en utvidelse på ca. 18,5 daa i tillegg til det som ligger inne i
kommunedelplan for Risavika.
Størrelsen på regulert barnehage er endret i tråd med gjeldende eiendomsgrenser og
parkering i tilknytting til barnehagen er foreslått tatt bort. På denne måten vil
isolasjonsbeltet mot Båtstad ikke reduseres.
Etter høringsperioden er foreslåtte byggehøyder innenfor planen endret, etter nærmere
vurdering av forhold til tilgrensende områder og næringsbebyggelsens behov.
Forslag til reguleringsplan viderefører kommunedelplan for Risavika i forhold til plassering
av intern havneveg.
20
Rådmannens kommentar
Merknaden er delvis tatt til følge.
Avstand mellom utvidet kai, og lossekai til Shell, er over 100m, noe som anses som tilstrekkelig.
Vegetasjonsskjerm mot Båtstad reduseres ikke i revidert planforslag.
Byggehøyder er redusert i randsonen mot Båtstad, og dette er vist i plankartet.
Intern havneveg er direkte videreført fra kommuneplanens plankart, og vist trasé vil ikke være til
hinder for å gjennomføre kommuneplanens intensjoner angående utforming forbi Båtstad.
2.1.11 Fylkesrådmannen, brev datert 14.11.2013
Saken ble behandlet i Fylkesutvalget den 26.11.2013, med følgende vedtak:
1. Forslag til reguleringsplan for Risavika nord, vestre del, åpner for bilparkering som
vanskeliggjør at nasjonale og regionale mål for endringer i transportmiddelbruk i mer
miljøvennlig retning, kan bli oppfylt. Parkeringsdekningen er også i strid med
gjeldende kommunedelplan for Risavika. Rogaland fylkeskommune fremmer innsigelse
til planens forslag om 1,4 plasser per 100 m 2 BRA kontor og 0,8 plasser pr 100 m 2
industri/ lager.
2. Rogaland fylkeskommune gir faglig råd om i større grad å åpne næringsområdet med
gjennomgående grøntstruktur.
Forslagsstillers kommentar
Etter høringsperioden er planforslaget endret. Det er foreslått parkeringsdekning for bil i tråd
med kommunedelplan for Risavika. Det stilles krav om 1 sykkelparkering per 100 m2 BRA og
krav om garderober for syklistene. I tillegg stilles det begrensninger for utbyggingen før
transportkorridor vest skal være opparbeidet.
Rådmannens kommentar
Innsigelsen er tatt til følge, og parkeringsdekningen er endret til 1 plass per 100 m2 BRA for hele
planområdet, i tråd med kommunedelplanen for Risavika.
Det faglige rådet er ikke tatt til følge. I et regionalt viktig næringsareal som Risavika, anser
Rådmannen det ikke som ønskelig å avsette mer plass til friområder av hensyn til arealknapphet i
havna. Det er regulert inn to mindre grøntområder sentralt i næringsområdet, som skal ha naturlig
beplantning. Dette anses som tilstrekkelig. I tillegg er næringsområdet også omgitt av
vegetasjonsskjermer mot omkringliggende bebyggelse.
2.1.12 Barnehagen Ekofisk junior, brev datert 18.11.2013
Ønsker at barnehagen får utvide utearealet sitt inn i vegetasjonsskjermen mot Båtstad
21
Forslagsstillers kommentar
Etter høringsperioden er areal regulert til barnehagetomt endret iht. dagens størrelse slik at
en følger gjeldende eiendomsgrenser.
Rådmannens kommentar
Det har i etterkant av offentlig ettersyn vært avholdt møte mellom planseksjonen og barnehagen for å
drøfte barnehagens fremtid.
Merknaden er ikke tatt til følge. På bakgrunn av andre innkomne merknader er vegetasjonsskjermen
mot Båtstad ikke innlemmet i barnehagens utearealer, og barnehagens utearealer er etter ønske fra
tiltakshaverne heller ikke utvidet mot vest.
Planforslaget legger likevel til rette for et mindre påbygg, ved at det kan bygges på i høyden (opptil 6
m byggehøyde/ 2 etasjer totalt). Dette for å dekke nye personalrom. En eventuell fremtidig utvidelse
av barnehagekapasiteten må gjøres gjennom en omregulering som sikrer tilstrekkelig
uteoppholdsareal per barn iht gjeldende krav.
2.1.13 Sola trykkeri, brev datert 20.11.2013
Ønsker ikke at det innreguleres g/s- veg på deres eiendom.
Forslagsstillers kommentar
I etterkant av høringsperioden er det gjort en nærmere gjennomgang av planlagt
infrastruktur. På bakgrunn av dette er det bla foreslått å ta bort regulert fortau på vestsiden
av Ekofiskvegen. Istedenfor er det foreslått gang- og sykkelvei på østsiden av nevnte vei.
Rådmannens kommentar
Merknaden er delvis tatt til følge. Det reguleres ikke g/s- veg på Sola trykkeri sin eiendom. En smal
stripe av den søndre delen av deres eiendom blir imidlertid regulert til vegbane (ca 45 m2).
2.1.14 Hilde Trondsen, leder Båtstad vel, brev datert 22. 11.2013
Ønsker at pågående planer i området ses i sammenheng med plan 0408, og presenteres samlet.
Kommentarer til allmøtet i høringsperioden. Viser til mangler i illustrasjonsgrunnlaget som fulgte
planen til høring. Ønsker ikke støyskjerm i isolasjonsbeltet mot Båtstad. Ønsker ikke at barnehagen
får utvide uteareal eller p- plasser inn i isolasjonsbeltet. Ønsker ikke at ConocoPhillips får utvide sine
arealer inn mot Båtstad. Ønsker at Båtstad boligområde får bestå, og blir beskyttet i tråd med
vedtatt kommunedelplan.
Forslagsstillers kommentar
Etter høringsperioden er det gjort en del endringer i plankart og bestemmelser. Planen legges
derfor frem for ny førstegangsbehandling med ny høringsperiode.
Foreslått støyskjerm i vegetasjonsbelte langs Båtstad, VS-3, er foreslått fjernet. I tillegg er
størrelsen på regulert barnehage er endret i tråd med gjeldende eiendomsgrenser og
parkering i tilknytting til barnehagen er foreslått tatt bort. På denne måten reduseres
inngrepene i isolasjonsbelte mot Båstad.
22
Planforslaget tar utgangspunkt i kommunedelplan for Risavika i forhold til intern havnering.
I nevnte kommunedelplan stilles det krav om at endelig trase og avbøtende tiltak for Båtstad
boligområde avklares gjennom videre detaljplanlegging.
Rådmannens kommentar
Merknaden er delvis imøtekommet. Illustrasjonsmaterialet er oppdatert med snitt som viser
byggehøyder mot tilgrensende bebyggelse. Støyskjerm i isolasjonsbeltet mot Båtstad er tatt ut av
plankartet. I revidert plankart vil isolasjonsbeltet ikke redusere/ barnehagen får ikke utvidet arealet
sitt. ConocoPhillips sin kaiutvidelse mot Båtstad er i revidert plankart tatt bort, og det tillates ikke
utvidelse mot Båtstad. Samla plan for intern havneveg foreligger ikke, og er ikke del av det pågående
planarbeidet. Planarbeidet tar hensyn til Båtstad hva gjelder støy, isolasjonsbelte og sol/skygge
forhold. Byggehøyder mot Båtstad er redusert i randsonen.
2.1.15 Terje Sjursen og Ingunn M. Foss, brev datert 22.11.2013
Motsetter seg høyt parkeringshus grunnet nærhet til bakenforliggende bebyggelse. Foreslår maks 2
etasjer over bakken, og evt p- kjeller under bakken. Ønsker at tett beplantning sikres i resterende
vegetasjonsskjerm, og at denne ikke reguleres til park med natursti. Foreslår i stedet g/s veg langs
Tananger Ring.
Ønsker støyskjerm mellom Tananger Ring og Risavika Havnering grunnet økt støy fra industritrafikk
på Havneringen.
Ønsker ikke at det tillates permanente, slanke bygg på inntil 45 m høyde.
Forslagsstillers kommentar
Det er ønskelig å legge til rette for et felles parkeringshus i begynnelsen av området. I
etterkant av høringsperioden er det sett nærmere på byggehøydene på foreslått
parkeringshus. Det er valgt å redusere byggehøyden til maks 10 meter. Viser også til vedlagt
snitt.
Parkområdet som tidligere var foreslått ved regulert parkeringshus er endret til
vegetasjonsskjerm dvs. isolasjonsbelte. Foreslått gangvei i dette området er tatt bort,
istedenfor er det foreslått fortau langs Tananger ring på denne strekningen.
Støyskjerm i VS-2 er foreslått fjernet. Årsaken er at området nord for støyskjermen har
endret formål fra park til vegetasjonsskjerm. Det er dermed ikke behov for å støyskjerme
dette område. Se vedlagt støyrapport som er utarbeidet i etterkant av høringsperioden.
I etterkant av høringsperioden er det gjort en nærmere vurdering av byggehøyder. Se
vedlagte snitt som viser forholdet til omkringliggende bebyggelse.
Rådmannens kommentar
Merknaden er delvis tatt til følge. P- hus er redusert til 3 etasjer over bakken, pluss en etasje under
bakken. Vegetasjonsskjerm er sikret, og g/s. veg er lagt langs Tananger Ring. Bestemmelsene er
endret slik at bygg på inntil 45m ikke lenger er tillatt. Maks byggehøyder for alle felt fremgår av
plankart, samt av vedlagte snitt.
2.1.16 Leif Steinar Bråstad og Anne Lise Herigstad, e- post datert 22.11.2013
23
Mener det er begått saksbehandlingsfeil og sendt ut feil informasjon om planarbeidet. Etterlyser
planer for trafikkavvikling, og viser til at det allerede er køproblemer i området. Viser til tidligere
politiske lovnader, og vedtak av kommunedelplanen, om at isolasjonsbeltet mot Båtstad skal
beholdes. Ønsker ikke at barnehagen får utvide inn i isolasjonsbeltet. Ønsker at Båtstad småbåthavn
skal bestå. Ønsker ikke kaiutvidelse øst for ConocoPhillips. Ønsker ikke støyskjerm i
isolasjonsbeltet, og foreslår at den plasseres langs Ekofiskvegen. Ønsker avtrapping av byggehøyder
mot boligbebyggelsen.
Forslagsstillers kommentar
I etterkant av høringsperioden er det utført en del endringer som følge av innkomne
merknader. Størrelsen på regulert barnehage er endret i tråd med gjeldende eiendomsgrenser
og parkering i tilknytting til barnehagen er foreslått tatt bort. På denne måten blir
isolasjonsbelte mot Båstad ikke redusert. Det er også utarbeidet en oppdatert støyvurdering,
se vedlegg. Her er det blant annet konkludert med at det ikke er behov for støyskjerm i
isolasjonsbelte mot Båtstad på nåværende tidspunkt. Planen åpner opp for at en kan etablere
støyskjerm på et senere tidspunkt i dette området dersom det blir behov , dette skal vurderes
ved byggesøknad for alle nye bedrifter, på bakgrunn av støymålinger.
I planforslaget er det lagt til rette for utfylling i sjø i den østlige delen av området regulert til
Havn-1. Det foreslås en utvidelse på ca. 18,5 daa i tillegg til det som ligger inne i
kommunedelplan for Risavika. Kaiutvidelse mot øst, inn mot Båtstad, er tatt bort i revidert
planforslag.
Etter høringsperioden er foreslåtte byggehøyder innenfor planen endret, etter nærmere
vurdering av forhold til tilgrensende områder og næringsbebyggelsens behov. Se vedlagte
snitt som viser forholdet til omkringliggende bebyggelse.
Rådmannens kommentar
Merknaden er delvis imøtekommet.
Grunnet mange endringer i planforslaget, sendes planen nå til ny 1. gangs behandling, med tilhørende
offentlig ettersyn. Illustrasjoner og kart er oppdaterte og bearbeidet på bakgrunn av innkomne
merknader og innsigelser.
Planen vil føre til mer trafikk i området. Derfor er det satt rekkefølgekrav som knytter ny utbygging til
planlegging av ferdigstillelse av store vegprosjekter som Transportkorridor Vest og intern havneveg.
Samtidig er det satt parkeringsrestriksjoner for nye tiltak. Det arbeides også parallelt med bussveg
langs Tananger Ring. Dette vil bidra til økt kollektivtilgjengelighet og redusert bilbruk i fremtiden.
I revidert planforslag skal hele vegetasjonsskjermen mot Båtstad beholdes. Båtstad småbåthavn skal
bestå, og berøres ikke av planforslaget. Intern havneveg er inntegnet i plankart, med samme
plassering som i kommunedelplanen.
Kaiutvidelse øst for ConocoPhillips er tatt ut av planforslaget. Kaiutvidelse på 18 dekar mot sør, i
østre del av Havn- 1, er fremdeles med i planforslaget.
Viser ellers til forslagsstillers kommentar angående støy og byggehøyder.
24
2.1.17 Siri Ritland, brev datert 20.11.2013
Ønsker ikke at barnehagen får utvide inn i vegetasjonsskjermen.
Ønsker ikke støyskjerm midt i vegetasjonsskjermen mot Båtstad. Foreslår i stedet at støyskjerm
plasseres langs Ekofiskvegen.
Mener at byggehøyder må vurderes med tanke på solforhold for boliger i Båtstad.
Forslagsstillers kommentar
I etterkant av høringsperioden er det gjort en nærmere vurdering av sol- og skyggeforholdene
i forbindelse med felt Kontor-1 og K/1, se vedlegg. Byggehøydene er justert iht. analysen slik
at planen oppfyller krav i overordnede planer i forhold til solforhold på tilgrensende
eiendommer.
Rådmannens kommentar
Merknaden er hensyntatt. Planforslaget er endret slik at barnehagen ikke får ikke utvide inn i
vegetasjonsskjermen. Støyskjerm i vegetasjonsskjerm er tatt bort fordi ny støyutredning
dokumenterer at det foreløpig ikke er behov for denne. Nye virksomheter som skal etablere seg må
imidlertid utføre nye støyutredninger, og sette opp støyskjermer om nødvendig. Solforhold er
vurdert, se vedlegg, og byggehøyder er redusert noe mot Båtstad.
2.1.18 Sola kommune avdeling eiendom, brev datert 25.11.2013
Planlegger utvidelse av parkeringsplasser ved Tanangerhallen, og ønsker i den forbindelse å se på
mulighet for sambruk av planlagte parkeringshuset. Det må også ses på ny trasé for gangsti mellom
Risavika Havnering, forbi Tanangerhallen og til bussholdeplassene langs Tananger Ring.
Forslagsstillers kommentar
Planforslaget legger til rette for ny forbindelse mellom Risavika Havnering og Tananger Ring,
vest for eksisterende parkeringsplass.
Rådmannens kommentar
Merknaden er tatt til følge. Det er i plankart lagt til rette for at parkeringshuset kan ha en avkjørsel
mot Tanangerhallen, og bestemmelsene åpner for sambruk. Det er stilt rekkefølgekrav om at ny
gangforbindelse skal etableres til bussholdeplassene foran Tanangerhallen. Trasé over kommunenes
eiendom ved Tanangerhallen er ikke avklart, da dette ligger utenfor planområdet.
2.1.19 Ingrid Førland, e- post datert 25.11.2013
Ønsker ikke at bokvaliteten i Båtstad forringes ved kaiutvidelser og høye bygninger som blokkerer
ettermiddagssola. Ber om at estetikk og støybegrensninger ivaretas.
Forslagsstillers kommentar
I etterkant av høringsperioden er det gjort en nærmere vurdering av sol- og skyggeforholdene
i forbindelse med felt Kontor-1 og K/1, se vedlegg. Byggehøydene er justert iht. analysen slik
at planen oppfyller krav i overordnede planer i forhold til solforhold på tilgrensende
eiendommer.
25
Rådmannens kommentar
Merknaden er imøtekommet. Se forslagsstillers kommentar til byggehøyder.
Kaiutvidelse øst for ConocoPhillips er tatt ut av planforslaget. Kaiutvidelse på 18 dekar mot sør, i
østre del av Havn- 1, er fremdeles med i planforslaget, men dette anses ikke å forringe bokvaliteten i
Båtstad.
Støykrav fra kommunedelplan er videreført i planforslaget med umiddelbar virkning.
2.1.20 Jorunn Ytreland, e- post datert 25.11.2013
Ønsker ikke støyskjerm i vegetasjonsskjermen mot Båtstad. Ber om at byggehøyde mot Båtstad
vurderes med tanke på solforhold for boliger. Ønsker at Båtstad småbåthavn får bestå.
Forslagsstillers kommentar
Merknader er hensyntatt.
Rådmannens kommentar
Merknaden er hensyntatt. I revidert plankart skal det ikke etableres støyskjerm i vegetasjonsskjerm
mot Båtstad. Byggehøyder mot Båtstad er vurdert, se vedlagt snitt og sol/skygge illustrasjon.
Byggehøyder er avtrappet mot randsonen. Båtstad småbåthavn berøres ikke av planforslaget.
2.1.21 Ivar Pedersen, e-post datert 21.11.2013
Viser til tidligere politiske løfter om at vegetasjonsskjerm mot Båtstad ikke skal røres. Ber om at
støygjerde ikke settes opp midt i vegetasjonsskjermen.
Forslagsstillers kommentar
Merknader er hensyntatt.
Rådmannens kommentar
Merknaden er hensyntatt. I revidert plankart skal det ikke etableres støyskjerm i vegetasjonsskjerm
mot Båtstad. Barnehagen får ikke utvide inn i vegetasjonsskjermen.
2.1.22 Bjørge Meling, e- post datert 25.11.2013
Ber om at friområdet mot Båtstad får bestå.
Forslagsstillers kommentar
Merknader er hensyntatt.
Rådmannens kommentar
Merknaden er hensyntatt, vegetasjonsskjerm mot Båtstad blir ikke redusert i revidert planforslag.
2.1.23 Susanna og Andreas Hushovde, e- post datert 25.11.2013
Ber om at vegetasjonsskjerm mot Båtstad opprettholdes. Mener kaiutvidelse ved Båtstad vil forringe
bokvaliteten.
Forslagsstillers kommentar
Merknader er hensyntatt.
26
Rådmannens kommentar
Merknaden er hensyntatt. I revidert planforslag utgår kaiutvidelsen inn mot Båtstad, og
vegetasjonsskjerm mot Båtstad blir ikke redusert.
2.1.24 Fiskeridirektoratet, brev datert 22.11.2013
Viser til Fiskarlaget Vest sin uttalelse. Ber om at utslipp til sjø ikke blir økt.
Forslagsstillers kommentar
Forurensningsloven skal sikre at det ikke uønskede stoffer slippes ut i området, men pga.
områdets funksjon som industrihavn øker sannsynligheten for at uønskede hendelser kan
inntreffe.
Rådmannens kommentar
Se forslagsstillers kommentar. I bestemmelsene er det satt en rekke krav til miljøkvaliteter for
bedriftene, samt avbøtende tiltak.
2.1.25 Statens vegvesen, brev datert 25.11.2013
Viser til rekkefølgekrav om opparbeidelse av ny rv 509 / Transportkorridor Vest, og anser ellers
sine merknader til varsel om planoppstart som ivaretatt. Foreslår at parkeringsdekningen kan
reduseres ytterligere etter hvert som kollektivdekningen blir bedre i området.
Forslagsstillers kommentar
Merknaden er ivaretatt i planforslaget.
Rådmannens kommentar
Merknaden er hensyntatt. Parkeringsdekningen er satt til 1/ 100 m2 BRA i tråd med gjeldende
kommunedelplan for Risavika.
2.1.26 Fylkesmannen i Rogaland, brev datert 25.11.2013
Ber om at det blir satt sikkerhetsklasser jf TEK 10 for bygg som kan bli rammet av flom/
havnivåstigning.
Fylkesmannen vil med innsigelse be om at planbestemmelsene blir endret slik at havnerelatert
virksomhet er et krav for etablering i næringsområdet, og at kommunen skal avslå søknader om å
etablere virksomheter som ikke har behov for å ligge ved havna.
Har innsigelse til parkeringsdekningen, og ber om at denne settes til 1/ 100m2 BRA i tråd med
kommunedelplanen.
Har også innsigelse til støyrapporten og støybestemmelsene, og ber om at det lages ny støyrapport
som viser støysoner for omkringliggende boliger, og at støybestemmelsene endres slik at krav i T1442 blir gjort gjeldende uten 2- års frist for tilpasning.
Har faglig råd om at en eventuell utvidelse av barnehagen foretas mot vest, og ikke inn i
vegetasjonsskjermen mot Båtstad.
27
Forslagsstillers kommentar
I forslag til revidert plan er områder som ligger lavere enn kote 3 regulert med hensynssone
flomfare med tilhørende bestemmelser.
Foreslåtte bestemmelser i forbindelse med havnevirksomhet er innarbeidet i planforslaget.
Reguleringsbestemmelsene i forhold til parkeringsdekning er endret i tråd med føringer i
kommunedelplan for Risavika.
Etter høringsperioden er det utarbeidet en oppdatert støyvurdering, se vedlegg. Som en del av
vurderingen er det utarbeidet støysonekart for dagens aktivitet i planområdet, støyskjermer
og bestemmelser er gjennomgått og vurdert på ny for å sikre tilfredsstillende støyforhold.
Etter høringsperioden er det gjort en del endringer, foreslått areal regulert til barnehage er
redusert i tråd med gjeldende eiendomsgrenser og parkering i tilknytting til barnehagen er
tatt bort.
Rådmannens kommentar
Se forslagsstillers kommentar. Alle innsigelsene er imøtekommet. Barnehagen utvides ikke i revidert
planforslag. P- dekning er satt til 0,8 p-plasser pr. 100 m2 BRA for industri/havn, og 1 p-plass pr.
100 m2 BRA for kontor.
Angående sikkerhetsklasser er det tilført følgende bestemmelse:
For bygg som skal etableres på lavere nivå enn 2 m over havet, skal det i byggesak defineres
sikkerhetsklasse jf TEK 10 basert på bygningens bruk. Bygg skal konstrueres og oppføres slik
at de tåler belastningene under flom.
Sikkerhetsklasser skal defineres ved byggesak, fordi bruk i området varierer sterkt, og bygninger vil
kunne falle inn under både klasse F2 og klasse F3. 2 moh er satt som grense, på bakgrunn av
tilgjengelige fremskrivinger av havnivåstigning og stormflo i området frem til 2050 .
2.1.27 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, brev datert 23.11.2013
Viser til at de har registrert to bedrifter i planområdet som oppbevarer farlig stoff, derav en
storulykkebedrift. Ber om at det vurderes hensynssoner for disse, og at plassering i forhold til
barnehagen vurderes. Tilgang for brannvesenet til alle brannkummer må sikres.
Forslagsstillers kommentar
I plankartet er det avsatt tre soner i forbindelse med brann og eksplosjonsvern med tilhørende
bestemmelser. I tillegg må gjeldende forskrifter ivaretas.
Tatt til orientering.
Rådmannens kommentar
Det er tegnet inn hensynssoner for brann og eksplosjonsfare for de nevnte bedriftene. Barnehagen er
plassert i ytterkant av planområdet, like ved en vei, og med mulighet for evakuering også fra Båtstad.
Siden. Avstand til barnehagen, og evakueringsmuligheter, anses som tilstrekkelig.
2.1.28 Bjarte Kristiansen, brev datert 27.11.2013
Støy:
Bedrifter bør ikke gis 2 år for å tilpasse seg T- 1442. Utbyggere skal gjøre tiltak for støyskjerming
for arbeidssituasjoner som overskrider kravene, og planen bør oppdateres deretter. Det vises til
avvik fra T- 1442 i støyrapporten. Det bør settes krav om landstrøm for skip ved kai. Ber om at
28
måle- og oppfølgingsprogrammet utvides med flere målestasjoner og oppfølging. Kirkegården må
støyskjermes. Støyskjermer bør plasseres nær kilden og ikke i vegetasjonsskjermene. Bedrifter som
overskrider støykrav skal ha konsesjon fra Klima og forurensningsdirektoratet.
Sol og utsikt:
Plassering av fremtidige bygg er ikke vist. Nedtrapping av høyder mot Melingsiden er ikke vist.
Nybygg skal ikke forringe sol og utsikt fra Båtstad og Melingsiden. Høyde må vurderes i forhold til
avstand til boliger.
Trafikk:
Utbygging bør begrenses før TKV og Risavika havnering er opparbeidet. Garderober og sykkel pplasser må sikres, 1 per 3 ansatte.
Forhold til sentrumsplanen:
Det bør stilles krav til estetikk for kontorbygg langs Risavika havnering. Ventilasjonsanlegg må
overholde støygrenser. Ber om planfri kryssing for myke trafikanter av Risavika havnering ved
Skibmannsvegen. Skibmannsvegen sperres for tungtrafikk.
Annet:
Barnehagen bør ikke få utvide inn i vegetasjonsskjermen. Risiko for brann og eksplosjon for
bunkringsanlegg formarin gassolje må vurderes, og beredskaps og evakueringsplaner utarbeides og
distribueres.. Forhold til plan 0530 i forhold til hensynssoner må avklares. Vegetasjonsskjermer bør
utvides inn mot baseområdet. Det bør etableres ny åpning av Tananger havn.
Risiko- og sårbarhetsanalysen:
LNG- anlegget bør vurderes som en mulig risiko. Ber om at planområdet utvides frem til rv 509 for å
bedre trafikksikkerhet langs hele Risavika havnering. Utslipp i sjø på bakgrunn av flere skipsanløp
må vurderes. Terrorfare bør vurderes. Renseprosesser bør flyttes lengst mulig bort fra boliger og
faste arbeidsplasser grunnet fare for gass og eksplosjon. Rv 509 som evakueringsvei må vurderes.
Bestemmelser:
Areal for eksisterende bebyggelse som rives bør ikke trekkes fra for areal som regnes opp i mot
rekkefølgekrav. Sykkelparkeringsdekning er ikke i tråd med Regionalplanen. P- hus bør ikke brukes
til fritidsaktiviteter etter arbeidstid.
Rådmannens kommentar
Merknadene er i stor gra ivaretatt i revidert planforslag.
Støy:
2- års frist for tilpasning til T- 1442 utgår. Det er utført ny støyberegning som analysere all
eksisterende støyende aktivitet på basen i dag. Tilstrekkelig støyskjerming av dagens aktivitet er
sikret i planen. Krav om landstrøm er vurdert, men anses ikke som realistisk da mange skip ikke har
landstrøm, og dette ikke reguleres av Risavika havn. Det er satt krav om at det skal legges til rette
for landstrøm for skip som kan bruke dette. Utslippstillatelser for støy kan ikke sikres i
29
reguleringsplanen. Uten utslippstillatelse gjelder T- 1442. Ved alle byggesøknader skal det
gjennomføres nye støymålinger for å dokumentere at støykrav til sumstøy fra hele planområdet
overholdes. Eventuell støyskjerming for ny aktivitet skal sikres i byggesøknad. Desibel Risavika
måle- og oppfølgingsprogram for støy er iverksatt, innspill til dette er videreformidlet Desibelprosjektet. Det er i T- 1442 ikke krav om støyskjerming av kirkegårder, med mindre kirkegård
defineres i plan som stille område, noe som ikke er gjort i Sola. Støyskjerm i vegetasjonsskjerm
utgår, da ny støyutredning viser tilfredsstillende støyforhold i nordre del av Båtstad uten ny
støyskjerm. Ved Melingssiden er støyskjerm plassert i vegetasjonsskjerm i tråd med anbefaling fra
støykonsulent.
Sol og utsikt:
Byggehøyder er satt til 20 m ref planert terreng. Solforhold og høyde/ avstandsforhold er vurdert, se
vedlagte sol/ skygge analyse og snitt. Mot Båtstad er byggehøyder avtrappet i randsonen. Da
Melingsiden ligger vest for planområdet, vil næringsbygg ikke forringe solforhold her på dagen og
ettermiddagen.
Trafikk:
Rekkefølgekrav knytter utbygging på basen opp mot ferdigstillelse av TKV, og sikrer opparbeidelse
av Risavika havnering med tilhørende langsgående g/s- veg, samt tre sikre krysningspunkter for
myke trafikanter (opphøyd gangfelt med intensivbelysning). Utvidelse av planområdet til å omfatte
hele Risavika havnering er ikke nødvendig. Transportkorridor vest planlegges i egen plan, her inngår
østre ende av Risavika havnering. Støyskjerm langs Risavika Havnering mot Båtstad er sikret i
rekkefølgekrav. P- dekning for syklister er satt likt som for bil, og det er sikret overdekka
sykkelparkering og garderober for syklister i tråd med anbefalinger i Regionalplan.
Forhold til sentrumsplanen:
Bestemmelsene sikrer en viss estetisk standard på nybygg, men det er ikke satt detaljerte krav til
fasadeutforming, da området ikke anses som del av sentrum, ref Regionalplan og kommuneplan.
Trafikkregulering ved Skibmannsvegen vurderes fortløpende hos avdeling kommunalteknikk og
Statens vegevesen, også i forbindelse med pågående planer for Tananger sentrum, og fremtidig
bussvei langs Tananger Ring.
Annet:
Barnehagen får ikke utvide inn i vegetasjonsskjerm. Risiko for brann og eksplosjon er vurdert, og
det er avsatt hensynssoner. Storulykkebedrifter (bunkringsanlegg marin gassolje) er i tillegg sikret
gjennom samtykkesøknad til DSB, som er innvilget før anlegg ble tatt i bruk. Det er ikke krav om
evakueringsplaner før planvedtak, men dette skal foreligg før anlegg tas i bruk og skal ivaretas av de
enkelte bedriftene iht gjeldende regelverk. I tillegg pågår et samarbeidsprosjekt om
beredskapssituasjonen i Risavika, mellom kommune, DSB , Brannvesen og Fylkesmann. Her
vurderes blant annet evakuering og varsling, og tiltak knyttet til dette. Tananger havn er ikke del av
planområdet og vil derfor ikke bli vurdert i her. Hensynssoner for plan 0530 er tatt med in i planen.
Risiko- og sårbarhetsanalyse:
Grunnet den store avstanden er det vurdert at eksplosjon og brann ved LNG- anlegget ikke vil
kunne spre seg til planområdet. Utslipp til sjø reguleres i annet regelverk. Terrorfare anses som
tilstrekkelig vurdert. Det er sikret avbøtende tiltak i form av sikring av deler av næringsområdet der
dette er nødvendig, og ISPS- standarden vil i tillegg gjelde for deler av planområdet, avhengig av
aktivitet, og uavhengig av reguleringsplanen. Støykrav for ventilasjonsanlegg i tråd med Norsk
30
Standard er innarbeidet i planen. Planen er utformet med tanke på støyskjerming, med kontor mot
Tananger. Ytterligere begrensning av aktiviteter er ikke ønskelig. Dagens aktivitet er kartlagt i
støyanalyse, og støyskjerming er sikret i plan. For nybygg må ny støyanalyse utføres ved
byggesøknad.
Bestemmelser:
Areal for bebyggelse som rives kan trekkes fra i forhold til rekkefølgekrav, fordi dette arealet ikke vil
utløse merbruk av området, eller flere ansatt. Bruk av p- hus til lek etter arbeidstid er tatt ut av
planen.
2.2 Konsekvenser av planforslaget
Planen er konsekvensutredet, se vedlagte konsekvensutredning (oppdatert mai 2015)
2.2.1 Støy
Sinus har etter offentlig ettersyn utarbeidet en ny støyrapport for planforslaget (se eget vedlegg, Sinus
2015), samt revidert forslag til plassering av støyskjermer. Støyrapporten tar utgangspunkt i for
kjente støykilder slik som truckkjøring, konteinersmell og høytrykkspyling. I tillegg er resultatene fra
støymåleprogrammet Desibel Risavika, som har to målestasjoner i drift i planområdet siden 2013,
tatt med i vurderingen
I den nye støyrapporten er støy vurdert iht døgnekvivalentnivå (gjenomsnittlig støy) iht T- 1442, etter
krav fra Fylkesmannen.
Fra støyutredningen:
Støyutredningen viser at verken barnehagen i Ekofiskvegen eller boliger på Melingssiden og
Båtstad ligger i gul støysone. Imidlertid kan maksimalnivå fra eventuelle enkelthendelser
komme over krav på natt. Dette er vist i Sinus rapport fra 2008, og ligger til grunn for
skjermingsforslagene i den rapporten.
Støyskjermene er vurdert på nytt på bakgrunn av nye støyutredninger, samt støyutredning fra 2008
som viser maksimal støy for enkelthendelser. Foreslåtte støyskjermer er innarbeidet i plankartet i
tråd med anbefalinger fra Sinus, og opparbeidelse er sikret med rekkefølgekrav. Etter offentlig
ettersyn er støyskjerm i vegetasjonsskjermen mot Båtstad tatt bort, da denne skjermer mot
industriområder der det ikke er utendørs aktivitet nattestid. Det vil derfor ikke være behov for
støyskjerm her.
31
Figur 9: Støyskjermer i plankartet, vist med gul strek.
For å redusere støy fra båter som ligger ved kai skal det legges til rette for landstrøm i
havneområdet, slik at båter ikke trenger å kjøre dieselaggregater hele døgnet for å sikre
strømforsyningen om bord.
Rådmannen anser det som positivt at planen sikrer opparbeidelse av nye støyskjermer, da dette vil
forbedre støysituasjonen for nærliggende boliger. Fremtidige utbygginger vil også kunne bidra til en
bedret støysituasjon ved at nye bygninger i randsonen vil virke skjermende mot støyende industri i de
sentrale områdene i planen.
2.2.2 Hvordan påvirker planforslaget områdets karakter og landskapsbilde?
Byggehøyder, volum og byggegrenser
Det foreligger ikke konkrete byggeplaner for alle næringsfeltene i planområdet. Det er derfor kun
regulert byggegrenser, maks høyde og maks % BYA/ BRA. Utnyttelsesgrad og byggehøyder er
fastsatt med formål om effektiv og fleksibel arealbruk i planområdet, i tråd med kommunedelplan og
forslag til ny Regionalplan.
Planforslaget legger til rette for en betydelig økning av byggehøyder i planområdet. Det er satt maks
byggehøyde på 20 m ref planert terreng, med unntak av deler av felt K- 1 (ConocoPhillips), der
byggehøyden er satt til maks 30 m. For randsonebebyggelsen mot Båtstad er det imidlertid gjort en
avtrapping av bebyggelsen på henholdsvis 20, 15 og 10 m, slik at bebyggelsen ikke skal virke for
ruvende mot barnehagen og Båtstad, og for å sikre tilstrekklige solforhold for boliger og barnehage.
Se vedlagte sol/ skygge analyser og snitt.
Rådmannen mener de foreslåtte byggehøydene er nødvendig for å sikre en høy og fleksibel utnyttelse
av planområdet, og viser til samme høydebegrensning for industri- og havneområder i Risavika sør.
32
2.2.3 Hvordan påvirker planforslaget den trafikale situasjonen internt i planområdet?
Veitrafikk
Trafikk og trafikktellinger er nærmere diskutert i KU. Generelt vurderes trafikksituasjonen i
planområdet til å bli mer oversiktlig, med separering av myke og harde trafikanter, og en
oppdimensjonering av veinettet.
Tilknytning til ny intern havneveg er lagt til Eldfiskvegen. Slik vil Ekofiskvegen, som leder forbi
kontorfeltet K-1 (ConocoPhillips), barnehagen og vegetasjonsbeltet mot Båtstad ikke få en
trafikkøkning når ny intern havneveg skal etableres, og Ekofiskvegen vil heller ikke bli belastet av
tungtrafikk.
Etableringen av parkeringshus i nordøstre del av planområdet nord for Havneringen, vil begrense
veksten i personbiltrafikk inn i de sentrale deler av planområdet, og forbi barnehagen.
Med den planlagte store utvidelsen av næring i planområdet, vil det kunne forventes en stor
trafikkvekst, spesielt på Risavika Havnering. Rådmannen mener at trafikkøkningen på det
overordnete veinettet må håndteres med rekkefølgekrav i pågående reguleringsplan. Se nærmere
diskusjon av dette i kapittel 2.2.5.
Myke trafikanter
Det reguleres g/s- veger og fortau langs alle veiene i kontor- og industriområdene. Dette øker
sikkerheten for myke trafikanter betraktelig. Det er også sikret tre opphøyde gangfelt med
intensivbelysning langs Risavika havnering, for kryssing til parkeringshus og bussholdeplasser. Det
skal også opparbeides en universelt utformet gangforbindelse fra gangfelt over Risavika havnering og
frem til Bussholdeplassen ved Tanangerhallen. Denne gangforbindelse er i dag meget uoversiktlig og
bratt.
Rådmannen mener at nye g/s- veger, fortau, gangfelt og gangforbindelser vil bedre trafikksikkerheten
for myke trafikanter i planområdet betraktelig. Planområdet vil bli knyttet bedre sammen med
Tananger sentrum via gangfelt ved Skibmannsvegen. Forbindelser til bussholdeplassene \for fremtidig
bussvei langs Tananger Ring vil også bli forbedret, slik at det legges til rette for økt kollektivtrafikk
for arbeidsreisende.
2.2.4 Sykkel
I tillegg til g/s- veger og fortau som er beskrevet i kapittel 2.2.5, gir planforslaget også en generell
bestemmelse for syklister. Bestemmelsene sikrer at det skal etableres minimum én overdekket
sykkelparkering per 100 m2 BRA (likt som for bil), og det skal etableres tilfredsstillende garderobeforhold for syklister.
En bestemmelse sikrer at all sykkelparkering skal etableres nær hovedinnganger. Bestemmelser som
sikrer gode forhold for syklister, og sykling frem ’til døren’, anses som et viktig element i å nå den
ønskede reisemiddelfordelingen
2.2.5 Hvordan påvirker planforslaget det overordnete trafikknettet?
33
Planen legger til rette for en mulig økning på 100.000 m2 BRA næringsareal, noe som vil kunne
medføre en stor økning både i næringstrafikk og personbiltrafikk på Havneringen og rv 509
Tanangerveien. Prognoser for størrelsesordenene på denne økningen er meget usikre, fordi det er
usikkert hvor fort planområdet vil bli utbygget, og fordi det ikke er avklart hvorvidt den interne
havnevegen kun skal brukes til næringstrafikk.
Rådmannen mener likevel at det overordnete veinettet, påkobling til dette, samt intern havneveg, må
sikres i rekkefølgekrav. Statens vegvesen har i møte med planseksjonen også påpekt at slike
rekkefølgekrav må være en klar forutsetning for at den planlagte økningen av bruksareal av
næringsområdet kan aksepteres.
Utbygging i planområdet, målt i BRA nybygg, er derfor knyttet opp mot utbygging av
Transportkorridor Vest og intern havneveg i progressive rekkefølgekrav. Dette betyr at jo mer
bruksareal som skal bygges ut, jo flere rekkefølgekrav for infrastruktur vil bli utløst. Der et tiltak
medfører riving av eksisterende bygninger, skal BRA for revne bygninger trekkes ifra. Dette
begrunnes med at det kun er økningen i BRA som vil føre til en økning av arbeidsplasser og trafikk
inn og ut av planområdet. Ved mange tiltak vil være aktuelt å rive store eksisterende bygg
(lagerhaller/ telt), for å erstatte disse med permanente/ mer solide bygninger, noe som også vil bedre
støysituasjonen.
Rekkefølgekravene skal sikre at trafikksituasjonen på det overordnete veinettet ikke kveles totalt av
utvidelsen i planområdet. I dag er det daglig kø på rv 509 Tanangerveien i morgenrushet og
ettermiddagsrushet. Rådmannen mener at en stor utvidelse av bedriftene i planområdet ikke vil være
forsvarlig før det er sikret bedre fremkommelighet for kollektiv- og næringstrafikk på rv 509
Tanangerveien. Statens veivesen har i forbindelse med planarbeidet spesielt påpekt Hagakrosssen
som en flaskehals.
Til informasjon arbeides nå for fullt med å realisere både bussveg 2020 og Transportkorridor vest
innen 2021.
2.2.6 Parkering
En bestemmelse sikrer at minimum 60 % av all parkering skal bygges under bygninger/bakken, på
tak, eller i parkeringshus. For de nordlige næringsfeltene, som ligger innen 500 m fra p- huset, er det
også satt krav om at minst ¼ av p- plasser skal plasseres i det felles parkeringshuset nord i
planområdet. Rådmannen anser det som positivt at bakkeparkering skal begrenses, og at parkering
skal samles i utkanten av planområdet. Dette frigir næringsareal i de sentrale deler av planområdet.
Samtidig vil en samlokalisering av parkeringsplasser i utkanten av planområdet flytte parkeringen
nærmere kollektivholdeplassene, slik at gåavstanden fra kollektivholdeplass og parkeringsplass til
arbeidssted vil bli tilnærmet lik. Dette vil skape likere forhold for kollektivreisende og bilkjørere, noe
som anses som positivt for å øke andel kollektivreisende.
Parkeringsdekning er fastsatt iht innspill fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen til 1 plass per 100
m2 BRA for kontor, og 0,8 plasser per 100 m2 BRA for industri/lager/havn.
2.2.7 Påvirker planforslaget kulturminner?
34
Det ligger et automatisk freda kulturminne nord i planområdet like øst for felt Kontor-S. Området er
regulert til annet uteopphold, med hensynssone og bestemmelser som sikrer at kulturminnet bevares i
tråd med uttale fra Fylkesrådmannens kulturseksjon.
2.2.8 Attraktivitet for næringsdrivende / arbeidstakere
Planforslaget legger til rette for en stor økning i bruksareal for bedriftene i planområdet. Bruksareal
skal økes fra ca 160.000 m2 BRA til 260.000 m2 BRA, det vil si en økning på ca 100.000 m2 BRA,
hvorav ca 35.000 m2 BRA havn, 30.000 m2 BRA industri, og 35.000 m2 BRA kontor Planforslaget
gir dermed bedriftene i planområdet store utviklingsmuligheter. Risavika havn sin plass som nasjonal
havn, og knutepunkt for olje/ supply- industrien, vil bi ytterligere befestet med pågående
reguleringsplan.
Næringsfeltene i planforslaget flatereguleres, noe som gir bedriftene stor fleksibilitet til å utforme
bygninger i byggesaken. Høydebegrensningene er meget romslige, noe som også bidrar til økt
fleksibilitet for næringsdrivende.
Fremtidig intern havneveg vil sikre bedre samhandling mellom havneavsnittene, ved at næringstrafikk
mellom havneavsnittene ikke lenger vil måtte benytte den tungt trafikkerte Havneringen.
Utvidete kaier legger til rette for at flere større skip kan ligge ved land samtidig, noe som anses som
en driftsfordel for havna.
Rådmannen mener planforslaget ivaretar de næringsdrivendes interesser på en særdeles god måte,
både på kort og lang sikt.
2.2.9 Hvordan forholder planforslaget seg til overordnete planer?
Kommunedelplan for Risavika
Planforslaget følger formålsinndelingen som er gitt i kommunedelplanen, med noen mindre unntak
som er illustrert i figur 18.
35
Figur 10: Endringer i forhold til kommunedelplanen: 1. og 2. viser justeringer i felt K-1.
I felt Kontor-1 er 4,8 daa er avgitt til havneareal (Havn-2) for å gi plass til fremtidig intern havneveg.
2,7 daa er tilført fra felt KI for å kompensere for areal avgitt til havn (punkt 1. og 2. i figur 10).
I sør er kaiene utvidet med til sammen 24,8 daa for å legge til rette for en bedre bruk av kaiene, og
for å skape mer areal til industri- og havneformål (punkt 3 i figur 10). Dette er nærmere vurdert i
KU, kapittel 4.12.
Industrifeltene I-1 og I-2 er utvidet med 20,6 daa (punkt 4 i figur 10). Dette er gjort for å trekke
formålsgrensen ned til vegen.
Rådmannen mener de foreslåtte formålsjusteringer internt i feltet er uproblematiske. Utvidelsen av
kaiene vil ifølge KU øke sikkerheten og forbedre driften av havneområdet, noe Rådmannen ser
positivt på.
I tillegg til de ovennevnte avvik, er det i planforslaget regulert inn barnehage for å sikre videre drift av
eksisterende barnehage. I kommuneplanen er det ikke vist barnehage i planområdet, da det er
vurdert på et overordnet nivå at en barnehage ikke bør ligge i et industriområde.
2.2.10 Rådmannens vurdering av barnehagen
Eksisterende barnehage Ekofisk junior er bedriftsbarnehage for ConocoPhillips som holder til i felt
K-1, og det er fra bedriften ytret et sterkt ønske om å beholde denne barnehagen. I
reguleringsarbeidet er barnehagen på nytt blitt vurdert, og det er fremkommet mer detaljert
informasjon som tilsier at barnehagen kan videreføres. Barnehagens lokalisering like ved en stor
arbeidsplass anses som et positivt ledd i samordnet areal- og transportplanlegging, og reduserer
både transportarbeid og tidsbruk for foreldre. I planarbeidet er det imidlertid også viktig å sikre at
barnehagen har gode forhold for uteopphold, lek og sollys, samt at barn ikke utsettes for støy og
forurensning.
36
På forespørsel fra planseksjonen er det våren 2013 kommet inn to notater fra henholdsvis Sinus as
og kommunelegen angående barnehagen (se egne vedlegg). På bakgrunn av støymålinger fra
målestasjon like ved barnehagen, vurderer Sinus at støynivået i dag mest sannsynlig tilfredsstiller
gjeldende grenseverdier for utendørs støy i barnehager.
Kommunelegen opplyser at barnehagen er godkjent i tråd med gjeldende miljø- og helseforskrifter,
og at fysiske og psykososiale forhold ved barnehagen er funnet tilfredsstillende og i tråd med
forskriftens krav. Med utgangspunkt i den eksisterende situasjonen ser kommuneoverlegen ikke
noen grunn til å kreve et måleprogram for luftforurensning i forbindelse med planarbeidet.
Barnehagens ledelse og kommuneoverlegen kjenner ikke til eventuelle kilder til forurensning i
nærområdet som kan påvirke barnehagens miljø ut over forskriftens krav.
På bakgrunn av de to ovenstående faglige vurderingene, og barnehagens plassering med tanke på
samordnet areal- og transportplanlegging, støtter Rådmannen forslagsstillers forslag om barnehage i
planområdet.
Barnehagen vil imidlertid også kunne legge noen begrensninger på den videre utviklingen av
industriområdet. Bedrifter i planområdet skal iht til bestemmelsene i kommunedelplanen holde seg
innenfor T-1442. Dette betyr at støy fra industriområdet ikke skal overstige gitte grenseverdier for
omkringliggende boligområder, og for barnehagen.
2.2.11 Gjennomførbarhet og vurdering av plannivå
Planen viser et utbyggingspotensial forslagsstiller tror vil realiseres i løpet av 25 år. Detaljreguleringsplaner har en begrenset gyldighet på 10 år etter vedtak, dvs. at byggetillatelse må gis innen
10 år etter vedtak. Detaljreguleringsplanen kan likevel søkes forlenget for 2 år om gangen, ved
politisk vedtak.
Selv om det ikke er realistisk at planområdet vil være fullt utbygget innen 10 år, mener Rådmannen at
pågående regulering likevel vil sikre mange viktige grep i planområdet. Støyskjermer, g/s- veger og
fortau vil bli sikret, internveger vil bli fastlagt, og rekkefølgekrav knyttet til overordnet infrastruktur
utenfor planområdet sikrer at tiltakshavere i planområdet bidrar til planlegging og opparbeidelse av
viktig infrastruktur som blir belastet av trafikk til og fra bedrifter i planområdet. 10 år etter vedtak av
planen vil kommunen stå fritt til å vurdere om gyldigheten for gjeldende plan skal forlenges, eller om
det skal kreves nye reguleringsplaner for nye tiltak.
2.2.12 Drift og vedlikehold av veg- og grøntanlegg
Grunneiere vil ha ansvar for drift og vedlikehold av alle private veger i planområdet, samt
vegetasjonsskjermer og parkområder.
Sola kommune vil ha driftsansvar for offentlige veger med tilhørende g/s- veger og
kollektivholdeplasser, merket med o_ .. i plankart.
2.2.13 ROS-analyse
ROS- analysen avdekker et faremoment med høy risiko (forhold som ikke er tilrådelig uten
avbøtende tiltak), og 7 faremoment med middels risiko (dårlige forhold som bør forbedres). Det
37
er foreslått en rekke avbøtende tiltak for å redusere risikoen ved de identifiserte faremomentene.
Under følger en oversikt over identifiserte faremoment, foreslåtte avbøtende tiltak, og en vurdering
av disse.
Faremoment med høy risiko (forhold som ikke er tilrådelig uten avbøtende tiltak):
Utslipp av olje eller kjemikalier i sjø
Avbøtende tiltak:
- Utvidelse av kaier; vil gjøre manøvrering for større skip sikrere, og dermed minske faren for utslipp
i forbindelse med bunkring.
- Etablering av drypptrøye/ oppsamling på håndteringssystemet for dieselbunkring (sikret i
bestemmelser); minsker faren for utslipp hvis det skulle oppstå problemer ved bunkring av diesel.
Faremoment med middels risiko (dårlige forhold som bør forbedres)
Kritisk kollisjon med kai (skip)
Avbøtende tiltak:
- Utvidelse av kaier; vil gjøre manøvrering for større skip sikrere, og dermed minske faren for
kollisjon med kai/ mellom skip.
Spredning av brann på land/ Liten isolert brann
Avbøtende tiltak:
- Branngater; det er i plankartet sikret 8 m brede branngater mellom de enkelte feltene for å sikre
fremkommelighet for brannbiler, og hindre spredning av brann.
- Brannkummer; det skal etableres lett tilgjengelige brannkummer i branngatene, og
slukkevanndekning må dokumenteres.
- Lagring av brannfarlig materiale; brannfarlig materiale skal lagres slik at spredning av brann
forebygges.
Trafikkulykke
Avbøtende tiltak:
- Oppgradering av veisystemet med standard bredder og nye rundkjøringer
- Etablering av g/s- veger og fortau. .
Støy fra spyling av utstyr
Avbøtende tiltak:
- Støyskjermer
- Plassering av industri i midten av planområdet
Lekkasje av kjemikalier på land/ mindre kjemikalisk uhell
Avbøtende tiltak:
- Plassering av industri i midten av planområdet; minimerer mulige konsekvenser for
boligbebyggelsen/ tredjepart.
- Kjemikalier skal håndteres på området spesielt lagt til rette for dette
Forurensede sedimenter på havbunnen
Avbøtende tiltak:
38
- Krav om miljøgrabb, siltgradin og lenser ved mudring; reduserer de lokale miljøkonsekvensene av
mudring, ved å begrense spredning av forurenset sediment. Fylkesmannens miljøvernavdeling vil
behandle søknad om dumping av masse i sjø i forbindelse med utvidelse av kaiene.
Sikkerhet for barn
Avbøtende tiltak:
- Etablering av fortau og g/s- veger
- Basens industri- og havnedel utformes slik at den fremstår som et privat område, med bommer og
gjerder som hindrer fri tilgjengelighet.
2.2.14 Kriminalitetsforebyggende tiltak
Den generelle tilretteleggingen for myke trafikanter i planområdet vil gjøre deler av planområdet mer
tilgjengelig for offentligheten, og dermed øke tilgjengeligheten og mulighet for kriminalitet (tyveri,
hærverk). Rådmannen mener her at dette negative aspektet av tilgjengelighet må veies opp mot de
positive aspektene tilgjengeligheten har for trafikksikkerhet, ønsket reisemiddelfordeling, og universell
utforming. Rådmannen stiller seg derfor positiv til planforslaget, og viser til at mange
kriminalitetsforebyggende tiltak ikke kan sikres i reguleringsplan (f. eks. midlertidig inngjerding,
skilting, port/bom, vakthold, overvåkning, ISPS- standard).
2.2.15 Beredskap
Beredskap for industribedriftene (ift brann, eksplosjon, gasslekkasje) er sikret gjennom forskrift om
industrivern. Oljebasen har i dag et eget industrivern på ca 30 mann, og er under oppgradering. For
hele Risavika havn er det også et beredskapsutvalg som arbeider med samordning av beredskap i de
forskjellige havneavsnittene.
ConocoPhillips og NorSea samarbeider også om beredskap for oljevern i tilfelle en større
olje/drifstofflekkasje i havnebassenget. To klargjorte båter med til sammen 500 m absorberende
lenser er ifølge forslagsstiller rustet til å ringe inn to større skip, eller store deler av kailinjen i
planområdet.
I tillegge er kommune, Fylkesmann, Brannvesen og Direktoratet for samfunnssikkerhet i gang med et
omfattende prosjekt for å kartlegge risiko og beredskap i hele Risavika, med mål om å bedre
beredskapen.
2.3 Rådmannens oppsummering
Rådmannen stiller seg positiv til planforslaget slik det nå foreligger. For næringsdrivende legges det
opp til en betydelig fortetting av eksisterende havne- og industriområde. For omkringliggende
boligbebyggelse vil planen medføre en bedret støysituasjon grunnet støyskjerming., og buffersoner/
grøntbelter i randsonen av industriområdet vil bli sikret.
Trafikksituasjonen internt i planområdet vil bedres betraktelig, spesielt for myke trafikanter.
Rekkefølgekrav sikrer en tidlig opparbeidelse av g/s- veger eller fortau langs alle vegene i
planområdet. Det er også knyttet rekkefølgekrav til opparbeidelse av intern havneveg og
Transportkorridor Vest, for å sikre at utbygging av det overordnete veg- og kollektivtransportnettet
foregår i takt med utvidelsen av næringsvirksomheten i planområdet.
39
Ved å tilrettelegge for kollektivtrafikk, gange og sykling vil planforslaget på sikt bidra til å oppnå den
ønskede reisemiddelfordelingen, som innebærer nullvekst i personbiltrafikken i storbyområdene.
Tilrådning til vedtak:
I medhold av plan- og bygningslovens § 12-10 utlegges forslag til reguleringsplan 0408 FOR
RISAVIKA NORD - VESTRE DEL, datert 29.05.2015 med tilhørende bestemmelser, datert 29.05.2015
til nytt offentlig ettersyn og sendes berørte parter og høringsinstanser for uttale.
RÅDMANNEN I SOLA, 29.05.2015
Vidar Gjesdal
Fungerende Plan- og bygningssjef
Eli Aarskog Monsen
Seksjonsleder plan
Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur.
40