Planbeskrivelse, vedtatt 13.04.2015
Kommunedelplan for Nore og Uvdal ØST 2015 – 2027 Borgemarka Planbeskrivelse Til behandling i kommunestyret 13.04.2015 Revisjon 09.03.2015 Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst INNHOLD 1. INNLEDNING .................................................................................................................. 4 GJELDENDE KOMMUNEPLAN FOR NORE OG UVDAL................................................................. 5 2. FORMÅLET MED PLANEN ......................................................................................... 5 3. PLANPROSESSEN.......................................................................................................... 5 OPPSTART-PLANFORUM........................................................................................................... 6 1. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN .............................................................................................. 6 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN .............................................................................................. 7 4. OVERORDNA RAMMER / NASJONALE FØRINGER ............................................ 7 NASJONALE RAMMER .............................................................................................................. 7 REGIONALE RAMMER: ............................................................................................................. 7 KOMMUNALE RAMMER ........................................................................................................... 8 AREALPLANER ........................................................................................................................ 8 TEMAPLANER OG UTREDNINGER ............................................................................................. 8 TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT ................................................................... 8 REGULERINGSPLANER SOM FORTSATT SKAL GJELDE ............................................................... 9 5. BESKRIVELSE.............................................................................................................. 10 PLANOMRÅDE ....................................................................................................................... 10 KULTURMINNER .................................................................................................................... 11 SETERBEBYGGELSE ............................................................................................................... 12 HØYSPENNINGSANLEGG ........................................................................................................ 16 RAS- OG SKREDFARE ............................................................................................................. 16 BYGG OG ANLEGG ................................................................................................................. 17 INFRASTRUKTUR ................................................................................................................... 19 NÆRINGSUTVIKLING ............................................................................................................. 19 LANDBRUK ............................................................................................................................ 20 VILT ...................................................................................................................................... 21 VILLREIN ............................................................................................................................... 21 GENERELT OM LANDSKAP OG HYTTEBYGGING ...................................................................... 22 6. VURDERINGER ETTER 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN ........................... 23 NATURMANGFOLDLOVEN: SAMLET VURDERING AV ALLE TILTAK I KOMMUNEDELPLANEN FOR NORE OG UVDAL ØST ............................................................................................................ 23 VURDERING AV PLANENS SAMLEDE KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN ...................... 25 2 Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Vedlegg: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Temakart - Eiendomsforhold Temakart – Høydelagskart Temakart - Helningkart Temakart – Infrastruktur med stier/løyper Temakart – Seterer, Kulturminner og kulturmiljø Temakart – Naturverdier Temakart – Bonitetskart Oppsummering av uttalelser og innspill etter 2. gangs offentlig ettersyn 3 Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 1. INNLEDNING Lokalisering Planområdet dekker et areal på ca. 391 km2, og grenser i sør til Rollag kommune. Kommunegrensa mot Flå og deler av grensa mot Nes danner planens avgrensing i øst. I nord grenser planen til kommunedelplan for Tunhovd. I vest følger plangrensa midt av Tunhovdfjorden og Numedalslågen. Planområde 4 Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Gjeldende kommuneplan for Nore og Uvdal I gjeldende kommuneplan for Nore og Uvdal vedtatt i 2000 er det meste av kommunedelplanområdet avsatt til LNF-område. Eksisterende hytteområder er todelt og vist enten som byggeområder for fritidsbebyggelse eller LNF område med spredt fritidsbebyggelse. Arealbruken fra gjeldende kommuneplan er videreført i denne delplanen. 2. FORMÅLET MED PLANEN Formålet med planarbeidet er å komme fram til en plan for langsiktig forvaltning av arealene i området Nore og Uvdal Øst. Kommunedelplanen skal være grunnlaget for arealpolitikken som skal føres, og planen ” - skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk og skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene” (pbl. § 11-5). Planprogram I planprogrammet pekes det på de utfordringer planen tar sikte på å løse, aktuelle utredningsbehov, ulike utbyggingsalternativer og opplegg for organisering og gjennomføring. Planprogrammet er tilpasset omfanget av, og nivået på planarbeidet og de problemstillingene planarbeidet er ment å omfatte. Det beskriver hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert og antatte problemstillinger som vil bli belyst, herunder utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. I arbeidet med kommunedelplan for Nore og Uvdal ØST 2015-2027 er det lagt vekt på følgende: A. På grunnlag av antatt behov skal det sikres arealer for attraktive boligområder. I tillegg skal det utredes om det kan være områder egna for spredt boligbygging i planen. B. Næringsarealer må sikres for nye og eksisterende bedrifter. C. Geologiske ressurser skal sikres og masseuttak søkes lagt slik at konfliktnivået blir lavt og transportbehovet begrenses. D. Legge til rette for en mest mulig bærekraftig hyttebygging innenfor definerte områder, som tar hensyn til bl.a. beite, natur og miljø. E. Viktige områder for grøntstruktur, kultur, natur, landbruk og friluftsliv skal sikres i planen. 3. PLANPROSESSEN Planprogram for kommunedelplan for Nore og Uvdal ØST ble vedtatt i kommunestyret sitt møte 7. februar 2011. Grunneierne i området, har historisk vært organisert i fjellplanområder. Fjellplanområdene har ikke betydning for arealforvaltningen etter dagens lovverk, men flere av innspillene bærer preg av at dette fortsatt preger holdningen blant en del grunneieres vurderinger og arealdisponeringer. 5 Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Oppstart-planforum Planforslaget er, slik planprogrammet sier, utført som en kommunedelplan. Saken ble tatt opp med regionale myndigheter i arealplanmøte 10.november 2010. De viktigste tilbakemeldingene er oppsummert: Buskerud Fylkeskommunen (BFK) BFK-Plan: Oppfordrer kommunen til å lage en hyttepolitikk i et større perspektiv. Anbefaler at størrelse på boligtomter vurderes og at antall tomter innenfor de enkelte byggeområdene vurderes på detaljplannivå. BFK oppfordrer til en arealeffektiv utbygging. Anbefaler at det lages et oversiktskart over de enkelte kommunedelplan-områdene. BFK-reiseliv FK-reiseliv er opptatt av at kommunen får størst mulig verdiskaping ut av hyttebygginga. Ber kommunen se på markedsperspektivet og tenke alternativt. BFK-Kulturvern: Ber kommunen ivareta seterer og kulturlandskap. Dette kan sikres med hensynssoner. Oppfordrer kommunen til å ivareta gamle veier og turveier, blant annet gardimellom veier. Det har vært utført mye registreringsarbeid rundt Tunhovdfjorden og det er her funnet mye automatisk freda kulturminner. Det er ikke de store funnene ellers i dette delplanområdet. BFKkulturvern krever registrering i forbindelse med utarbeidelse/behandling av reguleringsplaner. BFK oppfordrer kommunen til å se på kulturminner som attraksjon. Fylkesmannen i Buskerud (FB) Miljøvern: Ber kommunen bevare snaufjellet fritt for hyttebebyggelse. Kommunen må se vekk fra fjellplanområdene. FB mener det er krevende med flere kommunedelplaner. Kommunen bør sette et tak på antall tomter innenfor hele kommunen og innenfor de enkelte delplaner. Landbruk: Det er lite konflikter med dyrka mark. I LNFR-spredt områder må det inn plankrav og bestemmelser om at det ikke skal bygges på dyrka mark. FM ber kommunen ta hensyn til sterke beitebruksinteresser. FM er også opptatt av at landbruket får næring ut av hyttebygging. Statens Vegvesen (SVV) SVV er skeptisk til spredt boligbygging mht til trafikksikkerhet og avkjørsler. Fylkesvei 40 blir viktigere og vil få økt trafikk. Hyttebygging bør trekkes bort fra denne veien. 1. gangs offentlig ettersyn Planforslaget var på 1. gangs høring i 2011 omfattet til sammen 60 forslag til byggeområder. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmet innsigelse til 29 av områdene. I møtet med fylkesmannens miljøvernavdeling (FM) 08.02.2013 ble innsigelsene gjennomgått med konklusjon fra hvert enkelt område. Notatet fra møtet innebærer ikke en formell trekking av innsigelsen fra Fylkesmannens side, men notatet ansees som førende for hvordan både kommuneadministrasjonen og Fylkesmannen skal behandle saken videre. Alle innspill til nye byggeområder ved offentlig ettersyn er konsekvensutredet. Øvrige merknader og innspill som ikke er konsekvensutredet er vurdert. På bakgrunn av konsekvensutredningen, vurdering av øvrige merknader og notat fra møte med Fylkesmannens miljøvernavdeling ble plankartet omarbeidet og lagt fram for formannskapet for 2. gangs høring. Bestemmelsene ble vesentlig omarbeidet etter 1. gangs høring. 6 Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 2. gangs offentlig ettersyn Planforslaget var på 2. gangs høring i 2013. Planområdet ble utvidet og omfatter nå også kommunedelplan for Trillemarka – Rollag Østfjell vedtatt av kommunestyret 22.05.2006. Bakgrunnen for at planområdet ble utvidet er at områder som var avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplan fra 2000 ble tatt ut og erstattet med et felles innspill fra flere grunneiere ved Bjørnskardfjell. Dette innspillet ble det fremmet innsigelse til. Innspillet det ble fremmet innsigelse til ble tatt ut av planområdet og unntatt rettsvirkning. Kommunen har hatt dialog med berørte grunneiere, og konklusjonen her er at det i dag ikke foreligger konkrete planer om samarbeid tilsvarende samarbeidet knyttet til Bjørnskardfjell. Områdene som ble tatt ut i kommunedelplanprosessen med Trillemarka-Rollag Østfjell ble nå lagt inn igjen. Ved behandling i formannskapet kom område 37 Bjørnlifjell hytteområde ved Slokovatn inn i planforslaget. Fylkesmannen og Norges vassdragsdirektorat, NVE har innsigelse til planforslaget. NVE fremmet innsigelse med bakgrunn i at sikkerhet mot skredfare ikke var godt nok innarbeidet i planen. Bestemmelsen er omarbeidet slik at NVE trekker sin innsigelse under forutsetning av at kommunen vedtar administrasjonens forslag. Fylkesmannen støttet NVE sin innsigelse og fremmet i tillegg innsigelse til område 81-4, område for spredt fritidsbebyggelse som ble lagt inn igjen ved innlemmelse av kommunedelplan for Trillemarka – Rollag Østfjell. Fylkesmannen fremmet også innsigelse til alle områder med LNFR-spredt næring som ikke var konsekvensutredet. 4. Overordna rammer / nasjonale føringer Det er laget en oversikt over statlige og fylkeskommunale føringer som ligger til grunn for kommunen sin utarbeidelse og behandling av arealplaner. Nedenfor er det de viktigste listet opp: Nasjonale rammer Nasjonale forventninger til regional- og kommunal planlegging Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken – Velkommen til bords. St.meld. nr. 25 (2008-2009) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken. St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Meld. St. 35 (2012-2013) Framtid med fotfeste - Kulturminnepolitikken Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442-2012) Statlige og regionale retningslinjer for arealplanlegging Regionale rammer: Regional planstrategi for Buskerud (2013-2016) Vedtatt av fylkestinget i 2012 Regional plan for reiselivet i Buskerud «Først mot fremtiden 2010-2016», vedtatt i 2010. Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Vestviken 2010-2015 Strategi for landbruks- og matområdet 2013-2016, vedtatt i fylkestinget i 2011, justert i 2013. Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014. 7 Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Politikk for fjellregionene i Innlandet, januar 2007 Overordnet styrings- og strategidokument for Kongsbergregionen (2010-2021) Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, godkjent av Miljødirektoratet i 2013. Kommunale rammer Kommuneplanens langsiktige del samfunnsdel. Vedtatt av kommunestyret 01.11.2010, sak nr. 81/10. Kommuneplanens arealdel, 2000 – 2010, 26.06.2000, sak 49/00. Utkast til bestemmelser - Føringer i påvente av endelige bestemmelser, 14.03.2005. Arealplaner Kommunedelplan for stier og løyper, vedtatt i kommunestyret 17.02.03, sak nr. 03/03. Vist i kommuneplanens arealdel. Rullering startet i 2013 og forventet vedtak i slutten av 2015. Kommunedelplan for deler av Trillemarka - Rollagsfjell vedtatt i 2006 for de deler som ikke omfattes av vernealternativ. Oppheves gjennom vedtak av kommunedelplan Nore og Uvdal Øst. Temaplaner og utredninger Kommunedelplan for kulturminner, vedtatt i kommunestyret 28.03.2011, sak nr. 20/11. Strategisk næringsplan 2011-2021, vedtatt i 2012. Skogtakst er gjennomført for hele kommune inkludert miljøregistreringer. Kartlegging av biologisk mangfold (fellesprosjekt v/ Grønn Dal-samarbeidet) Viltkartlegging. Dambruddsberegning – utført av Numedals-Laugens Brugseierforening Utmarksnæringer og LNF-begrepet i Nore og Uvdal, sluttført våren 2010. Kommunedelplan for stier og løypeper, vedtatt i 2009. Rulleres nå. Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ble opprettet ved Kgl.res. 5. desember 2008. Naturreservatet er på ca 148 km2 og ligger i Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal kommuner. 8 Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat (Kilde: Forvaltningsplan) Formålet med Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat er «å bevare et svært stort og sammenhengende naturskogsområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv og naturlige prosesser i skog. Området domineres av eldre naturskog med preg av urørthet, det har gode forekomster av død ved, og er levested for en rekke rødlistearter. Også setervoller i området har forekomster av rødlistearter. Området har vitenskapelig/ pedagogisk verdi blant annet på grunn av sin størrelse.» Reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde Kommunens planarkiv viser hvilke reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde. Her oppgis: planID, plannavn, planstatus, plantype og ikrafttredelsesdato. Innenfor disse regulerte områdene er det i dag 438 tomter utbygd. Områder med godkjent plan er vist med rød farge i kartet over Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST 5. BESKRIVELSE Planområde Planområdet ligger i Nore og Uvdal kommune, - øst for Numedalslågen og Tunhovdfjorden. Området må betraktes som et høyereliggende areal der mesteparten av planområdet ligger over 800 m.o.h. (blå stiplet linje i kartet nedenfor). Mesteparten av arealet er skogbevokst, med varierende furu/granskog og bjørkeskog. Store deler av området over 1000 m.o.h, øst mot Nesbyen og Flå kommune, er snaufjell og vist som rød farge i kartet nedenfor. Det høyeste punktet innenfor planområdet er Reinsjøfjellet med 1312moh. For øvrig er Einsetnatten relativ markert i terrenget (sett fra Tunhovdfjorden) på 1200 m.o.h. Reinsjøfjellet Einsetnatten 800 m.o.h Planområde 10 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Reinsjøfjellet Einsetnatten Utsnitt av detaljert høydelagskart inndelt pr. 100 m.o.h. Skogbeltet ned mot Tunhovdfjorden Lauvhaugen seter med Reinsjøfjellet i bakgrunn Kulturminner Nore og Uvdal kommune er rik på kulturminner fra steinalder, jernalder, middelalder og nyere tid. Kulturminner er spor etter mennesker og disse sporene finner vi både i områder med fast bosetning og i fjell og vidde områdene i kommunen. Nore og Uvdal kommune. Fra middelalderen er det fredet et 20talls bygninger. I tillegg kommer et stort antall bygninger og andre kulturminner og kulturmiljøer fra 1600 fram til i dag som blant annet inkluderer jernbanen og vassdragsutbyggingens tidsalder på 1900 tallet. Kommunedelplanen for kulturminner i Nore og Uvdal kommune ble vedtatt av kommunestyret 28.03.11. Planen synliggjør en del av det store spekteret av kulturminner som finnes i kommunen. Kommunedelplanen for Nore og Uvdal vest er rik på kulturminner. Noen av disse er automatisk fredet, det vil si at de er fra før 1537 kulturminner fra før denne tiden er det få av og derfor er disse automatisk fredet. Andre kulturminner innenfor planområdet er andre er valgt ut og fredet fordi de er verdivurdert til å ha nasjonal betydning. 11 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Følgende vedtaksfredede kulturminner finnes innenfor planområdet: Sporan, nordre – kårhus Sporan nordre – stabbur Skjønne nordre – stabbur Skjønne søndre – stabbur Sevle nedre – låve Sevle nedre – stabbur Vetterhus nordre – stabbur Hvåle søre – stabbur Kravik mellom – våningshus Kravik mellom – stabbur Kravik søre – stabbur De automatisk fredede kulturminnene som er oppdaget innenfor planområdet er registrert på Askeladden. Noen av disse registreringene kan være svært gamle og kan derfor ikke måle seg med den standarden som finnes for innmåling i dag. Ved nye reguleringsplaner er det krav om å registrere kulturminner og de automatisk fredete kulturminnene får da også et sikrere vern. Det ønskes en bærekraftig forvaltning av kulturarven, det går ut på at vi skal forvalte våre resurser slik at våre etterkommere også kan få glede og nytte av dem. Menneskene som har bodd i Nore og Uvdal fra de tidligste tider har lagt igjen spor og formet landskapet i kommunen. Kommunens historiske trekk viser til en steinalder med bruk at vidde og fjellområder og videre et landbrukssamfunn som også har utnyttet seg av fjell- og vidde resursene, i nyere tid er det først og fremst landbruk og energi produksjonen som har satt preg på bygda og som da den kom splittet samfunnet mellom arbeidere og bønder. Å ta vare på kulturminner og kulturmiljø er viktig, både fordi landskapet er stedets egenart og det har skapt en identitet i forhold til at det å vite hvem man er har sammenheng med å vite hvor man kommer fra. Kommunen vil jobbe mot flere kulturmiljøer i kommunen, kulturmiljøene skal representere hovedtrekk i historien og gjerne være områder der forskjellige epoker er representert. Det vil være naturlig å ta vare på seterområder, jern utvinning og kulturmiljø som omfatter tekniske kulturminner. Det ville være lette videre bevaring å få kulturmiljø over verdifullt landbrukslandskap, og områder rundt nasjonale kulturminner. Arbeidet med dette er ikke fullført i denne kommunedelplanen. I kulturmiljøet er helheten viktig ved bevaring av landbruksområdet er det viktig at ikke bare for eksempel bygningene alene, men også steingjerder, ferdselsårer, beitemark, automatisk freda kulturminner, og vannveier bevares. Samtidig skal landbruket være drivverdig. Videreutvikling i disse områdene må baseres på en nøye avveining mellom endringsbehov og bevaringshensyn. Buskerud Fylkeskommune jobber med en regional plan for kulturminner og denne har også fokus på kulturmiljø. Seterbebyggelse Setrene ligger i hovedsak enkeltvis og i beltet mellom 800 – 1000 m.o.h. Det er 60 setrer innenfor planområdet (ei seter i Trillemarka) hvorav bare 6 er i tradisjonell drift med dyrehold. Resten av setrene, nyttes i hovedsak til forproduksjon. En del av de registrerte setrene er ikke i drift (heller ikke forproduksjon). Alle setrene med dyrka mark og randsoner er lagt inn i temakart kulturmiljø. 12 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Dyreslag K=Ku G=Geit KG=Ku+Geit Seternavn Repeset Heimfløtin Slettastølan Åmotsetra Smetbak Ryggtjønn Setergrend Borgemarka Borgemarka Øygardsgrend K K K K K K Høgliseter. Området har naturbeitemark med registrert høy biologisk mangfold verdi. DN’s – naturbase dokumentasjon Slettehola ligger på 1050 m.o.h og er historisk interessant. Eiendommen er nær 80.000 dekar stor. Setra er ikke i drift og benyttes som fritidsbolig. 13 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Bildet over viser utsnitt fra Temakart Kulturmiljø. Setrene er vist med grønn flate, innspill med rød skravur. Byggeskikk seterområdene: Det er en del fellestrekk i bebyggelsen. Mange av seterhusene er lave tømra hus med saltak, noen er kledd med bordkledning i nyere tid. En del nyere bygninger er reisverksbygninger, men fortsatt ganske små og lave bygninger. Takkledning er som regel takplater eller torvtak. Setertunene består som regel av to til tre bygninger, samt de frittstående løene som ofte er plassert midt ute på slåttemarka. 14 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Slettastølen Kartet viser områder som Buskerud fylkeskommune – kulturvern har befart (røde områder) samt registrerte automatisk freda kulturminner (gult sirkelsymbol) 15 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Kulturminner registrert ved Repeset – Kilde Askeladden Kulturminnemyndighetenes undersøkelse etter kulturminner er arbeidskrevende. Med begrensa ressurser er derfor bare en liten del av planområdet befart av kulturminnemyndigheten. Buskerud fylkeskommune ved kulturvern krever derfor registrering i forbindelse med utarbeidelse og behandling av reguleringsplaner. Høyspenningsanlegg Overføringslinja fra Noreverkene går gjennom planområdet. Overføringslinjer for EL er vist med tilliggende faresone på totalt 40 meter er lagt inn i kartet. Ras- og skredfare Ras- og skredfare er dokumentert av NVE og vist på www.skrednett.no som aktsomhetskart for steinsprang og snøskred. Innspill til nye områder er vurdert både mot utløsningsområdet og utløpsområdet. Utløsningsområdet er terrenget der steinsprang/ras kan utløses, mens utløpsområdet er terrenget nedenfor som kan nås av steinspranget/raset. Det er i tillegg generert helningskart for hele planområdet. Disse dataene er utarbeidet ved bruk av en datamodell med oppløsning på 10 x 10 meter. De blå fargene gir indikasjon på områdets egnethet som byggegrunn, mens den oransje og rød fargen indikerer fare for skred eller steinsprang. Oransje farge viser områder med helning på 30 – 40 grader, mens rød farge viser områder som er brattere enn 40 grader. 16 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Utsnitt fra Temakart - helningskart. Temakartet viser at det er mange områder som kan være utsatt for skred. Av hensyn til lesbarheten i kartet er det valgt å ikke legge inn hensynssoner skredfare i plankartet. Derimot er alle innspill og byggeområder vurdert mot dette temaet. Forslag til byggeområder som er berørt av skredfare er ikke med i planforslaget. Det er for øvrig gitt generelle bestemmelser som ivaretar hensynet til skredfare. Bygg og anlegg Innenfor planområdet er det registrert 756 hytter. Av disse ligger 438 fordelt på 30 reguleringsplaner eller tilsvarende plannivå. Markedet for fritidsbebyggelse med tradisjonell standard er relativt stabilt og det er viktig å ha et tilbud for de som etterspør den typen fritidsbebyggelse som kommunedelplanen legger opp til. De nye områdene for fritidsbebyggelse er avklart gjennom en silingsprosess der blant annet følgende prinsipper erlagt til grunn: - Samling av inngrep - Mengde – antall hytter - Utvikling av og nærhet til seterområdene - Avstand til inngrepsfrie områder og/eller områder med høgt biologisk mangfold - Hensyn til biologisk mangfold og bonitet for tradisjonell LNFR-virksomhet. I forbindelse med planarbeidet har kommunen sett for seg en 10 års virkningstid for kommunedelplanen, med en utbyggingstakt på 30-40 hytter i året. 17 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Eksempler på hytter i planområdet Utbyggingsmønster og interne atkomster avklares gjennom reguleringsplanfasen. Noen av områdene er bebyggbare i sin helhet, mens andre har en del myrdrag og bratte områder innenfor områdeavgrensningen. Følgende områder er avsatt til LNFR-spredt fritidsbebyggelse med til sammen 65 tomter: ID 33 50 51-A 51-B 51-C 60-1 64 81-4 91 Gnr/Bnr 150/3 145/1, 146/1, 145/4 143/5 143/5 143/5 132/38 144/6 158/3 og 159/1,2 140/16 Antall nye tomter 10 7 3 8 1 5 20 10 1 Følgende nye områder er avsatt til LNFR-spredt boligbebyggelse med til sammen 8 tomter: ID 94-3 100-2 110-3 110-4 Gnr/Bnr 161/1 129/1 159/3 og 9 163/3 Antall nye tomter 2 2 2 2 18 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Infrastruktur Det er i planområdet ca 245 km med veger, av dette utgjør Fylkesveg: 50 km. Kommunal veg: 18 km Private veger 177 km Det meste av hovedvegnettet (både offentlig og privat) har relativt god standard til bruk for tyngre trafikk, mens noen veier har noe dårligere standard. De fleste av vegene har en standard som tåler vinterbrøyting, men noen av vegstrekningene holdes vinteråpne bare ved spesielle behov (uttak av tømmer eller lignende). Tunhovdvegen – over demningen typisk adkomstvei i området. Planen legger ikke opp til vesentlige vegutbedringer/endringer. Evt. endringer på fylkesveg og/eller det kommunale vegnettet forventes utbedret i hovedsak i dagens traseer. Det er lagt inn ett område under betegnelsen ”trase for teknisk infrastruktur”. Dette er områder for mulige framtidige småkraftverk. Ellers er overføringslinjer EL med tilhørende faresone lagt inn i plankartet. Næringsutvikling Utvikling av hytteområder vil være en binæring for noen grunneiere/gardbrukere innenfor planområdet, med mulighet for inntekt ved tomtesalg og salg av tjenester i ettermarkedet. Salg av varer lokalt, både i byggefasen og som forbruk etter hvert, vil bidra til å styrke det lokale næringslivet noe. Flere undersøkelser viser at hytter generer næringsutvikling i kommunen og regionene som hytta ligger i. I notat utført av Høyskolen i Buskerud – ”Second homes eller den tradisjonelle hytta? ” – er handel av kortsiktige varer pr. hytte (median) i Nore og Uvdal i 2009 ca 11,5 millioner kroner og fordelte seg slik: Lav standard: kr. 1.542,- pr. hytte Vanlig standard: kr. 3.643,- pr. hytte Høy standard: kr. 7.500,- pr. hytte 19 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Kjøp av ”langvarige varer” som er tjenester i forbindelse vedlikehold og bygging av hytta som utgjorde i 2009 totalt 3,4 millioner. De relativt lave tallene for omsetning i Nore og Uvdal skyldes delvis at over 65% av hyttene er registrert å ha lav standard. Hyttebygging er likevel en viktig med tanke på næringsutvikling i Nore og Uvdal og potensialet ved oppgradering av hyttene, samt økt tilrettelegging for handel av kortsiktige og langvarige varer er betydelig. Hyttebygging vil også kunne gi muligheter for utleie og utvikling av forskjellige former for hytteservice. Et marked for utvikling og bruk av setersområdene, sykkelturisme med mer kan bli mer aktuelt parallelt med utvikling av hyttetilbudet. Landbruk Rammebetingelsene for norsk landbruk har endret seg, og vil fortsette å endre seg i tiden som kommer. Utviklingen viser to hovedretninger framover; økt volumproduksjon og sterkere satsing på ulike landbrukstilknyttede tilleggsnæringer. For Nore og Uvdals del er det sistnevnte punkt som i hovedsak vil være det aktuelle for en levende landbruksnæring. Nore og Uvdal kommune ønsker å legge til rette for gjenoppbygging og restaurering av seterbebyggelse med tilrettelegging for tilleggsnæringer som en del av «annen utmarksnæring». Setrene i Nore og Uvdal er historisk interessante og representerer en viktig del av den tradisjonelle bruken av fjellet og utmarka. Setrene representerer i tillegg en sentral del av bygningsmiljøet i denne delen av Buskerud. Setring gjennom generasjoner har hatt stor betydning for hvordan kulturlandskapet framstår i dag. Rasjonalisering og rammebetingelsene gjør at landbruk i begrenset grad benytter setrene i tradisjonell bruk. Setrene er likevel en verdi for landbruket, for kulturlandskapet og for naturverdier for å nevne noe. Setrene representerer også en viktig del av området og bygdefolkets identitet og tilknytting til Nore og Uvdal. Setermiljøene er av disse grunner ønskelig å ta vare på og nyttiggjøre som en attraksjon for området. Jordbruk Det er innenfor planområdet relativt små arealer som er dyrka. Men sammenhengende dyrkbare arealer kan få en verdi i jordbrukssammenheng. Dyrkingsaktivitet viser at slike arealer er en viktig ressurs og har en verdi i landbrukssammenheng. Det er likevel slik at det er store områder med samme klassifisering utenfor det som i planen foreslås til utbyggingsområder. Det vil derfor være lite sannsynlig at de foreslåtte utbyggingsområdene vil ha store konsekvenser med tanke på eventuelle framtidige dyrkingsmuligheter. I forslaget til plan er det avsatt 48 nye (her er ikke minikraftverk og/eller LNFR- spredt H/B/N -områder inkludert) adskilte bebyggelsesområder på 2750 daa. Det er et stort område og det kan være arealer innenfor disse områdene som bør reguleres til landbruksformål, der skogloven fortsatt skal gjelde. Dersom disse arealene i sin helhet blir omregulert til annet enn landbruk er det viktig å være klar over at grunneierne mister retten til flere typer støtte- og tilskuddsordninger bl.a. innen skogbruket på disse arealene. Skogbruk Planområdet inneholder store sammenhengende privateid skogområder. Lisida øst for Tunhovdfjorden er et lettdrevet skogsområde med god vegdekning. Lengre sør er det terrenget brattere og mer kupert. Totalt produserer området ca 20.000 m3 tømmer årlig. Mesteparten av den produktive skogen er av lav til middels bonitet, men det store sammenhengende området gjør arealet samlet et viktig skogområde i Nore og Uvdal kommune. Det er derfor viktig at arealet blir ivaretatt samlet og at annen virksomhet legges slik at det ikke kommer i konflikt med skogbruket, men isteden er med å bedre driftsforholdene med bedre tilgjengelighet, vegvedlikehold etc. Nye 20 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST hytteområder bør derfor ikke legges på de beste arealene, og heller ikke slik at de hindrer transport mellom skogsområder og bilveg. Det er foretatt Miljøregistreringer i skog etter Levende Skog standard i planområdet. Miljøregistreingene i skog er spesielt myntet på å ivareta miljøverdiene i områder det drives skogbruk, men bør også tillegges vekt i annen plansammenheng. Skogbruket har og hatt betydning for annen landbruksvirksomhet. Mange av hogstflatene i området er viktige beitearealer og gir tidlig vårbeite fram til at skogen slutter seg. Utenom de enkelte hyttefeltene vil det i hovedsak være samspillet med turløyper, sykkelstier og skiløyper som kan påvirke skogbruket. Siden skogsdrifter foregår over en meget tidsbegrenset periode, er det mest arealbesparende at det etableres felles traseer for tømmerdriftsveger og turutfart, men at planen da tydeliggjør at skogsdrift vil foregå langs planlagte traseer i perioder. Det er ingen innspill til endra arealbruk som kommer i konflikt med MISregistrerte områder. Vilt Innen planområdet vil man finne både elg, hjort og rådyr. Elg benytter store deler av planområdet. Rådyr vil man også finne, men hovedsakelig i nedre dalfører. Ettersom det meste er høyereliggende områder er dette ikke viktige områder for rådyr. Bestanden av hjort har økt de siste årene, men er fortsatt liten. Leveområdene til hjort og rådyr er fortrinnsvis knyttet til hoveddalføret. Det er ikke utarbeidet eget temakart for registrering av vilt. Innspillene og forslag til kommuneplan er derimot forelagt og vurdert av kommunens administrasjon med særlig fagkompetanse knyttet til vilt. Hjortevilt elg, hjort og rådyr er arter med stor utbredelse og vi finner dem i rikelige bestander. Trusselnivået for disse artene kan sies å være begrenset. Utbygging av hytteområder vil likevel redusere og påvirke leveområdene til bl.a. elgen, men i en større geografisk sammenheng vil dette ha liten innvirkning. Ingen av hytteområdene er plassert i viktige beiteområder for elgen – altså områder som har stor betydning for elgen lokalt eller regionalt. Innen planområdet vil man finne både skogsfuglene orrfugl og storfugl og lirype. Store områder med høyereliggende skog med furu/gran som hovedtreslag og områder med fjellbjørkeskog preger planområdet. Dette er områder hvor man finner både storfugl og orrfugl. I fjellbjørkeskogen og i tilgrensede myrområder og i de høyereliggende områdene i planområdet vil man også finne lirype. Innen planområdet er det registrert flere spillplasser for skogsfugl. Ettersom det innen planområdet er store områder med velegnede biotoper for skogsfugl, vil de fleste av feltene også kunne berøre slike biotoper. Man vil også finne andre vanlige småviltarter som for eksempel hare, rev m.fl., og en rekke fuglearter som naturlig hører hjemme i høyereliggende skog. Villrein Villreinområdet omfatter to delområder: Gråfjell-Norefjellmassivet i øst, og Reinsjøfjell i vest. Området er delt av veien mellom Eggedal og Bromma i Hallingdal. Norefjell-Reinsjøfjell preges av småkupert fjellterreng, med tilgrensede skogsområder. Det er bra både med sommer- og vinterbeiter i villreinområdet. Reinen i Norefjell-Reinsjøfjell er relativt lite sky og i god kondisjon. Genetisk sett har den opphav i svensk skogsrein, og ligner på dyrene i Forollhogna. Bestanden de siste årene har ligget stabilt på 550 til 600 vinterdyr. Det var tamreindrift i området inntil 1968. Villreinområdet berører deler av kommunene Nes, Flå, Krødsherad, Sigdal og Nore og Uvdal. (kilde Villrein.no) 21 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Villreinområder (kilde Villrein.no) Generelt om landskap og hyttebygging Nore og Uvdal kommune ønsker å tilrettelegge for økt hyttebygging i den kommende planperioden. Attraktive hytteområder er gjerne områder som samtidig er verdifulle, sårbare og eksponerte landskap. Ved utbygging i slike områder er det viktig å opprettholde landskapets karakter og kvaliteter heller enn å endre landskapets karakter. Områdenes identitet og folks følelse av tilhørighet må opprettholdes. Dette har både estetiske, miljømessige og bruksmessige årsaker. Viktige prinsipper for å lykkes med utbygging innebærer: Unngå topper og øverste høydedrag Unngå snaufjell Unngå bratte jevne lier/sider Legg hyttebebyggelsen i småkupert landskap Eksponering Hytter i åpne områder eller på snaufjellet betyr alltid at hyttene blir dominerende elementer i landskapet. Fjernvirkning og brutte silhuettlinjer gir en uheldig påvirkning av fjellandskapet. Ved planlegging er det viktig å velge områder hvor bebyggelsen blir lite eksponert og underordner seg de store landskapstrekkene. Dersom hyttebygging i åpne landskap allikevel skal tillates, bør det skje ved fortetting og etter grundige analyser av landskapsvirkningene. Det er for eksempel krevende å plassere hytter i bratt og ulendt terreng. Høye grunnmurer, store skjæringer og fyllinger samt unødig skade på vegetasjonen kan fort bli tilfelle dersom hyttene plasseres uten tilstrekkelig kompetanse. Det enkleste landskapet å bygge hytter i er slakt og småkupert landskap. Terrenget bør være slakere 22 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST enn 1:6 og områder brattere enn 1:4 bør ikke bygges ut overhodet. I alle tilfeller bør markante landskapsformer skjermes mot inngrep for å bevare områdets karakter. Formingsveileder Det bør stilles krav om fargebruk, materialbruk og bruk av utelys i reguleringsplan ved utbygging. Mørke naturfarger og natur(like) materialer er å anbefale. Et fargeprogram for hyttefeltene kan med fordel utarbeides. Det bør også utarbeides retningslinjer for bruk av utelys i hytteområdene. Nattlandskapet i nyere hytteområder har ofte vel så sterk fjernvirkning som daglandskapet på grunn av bruk av utelys. Valg av armatur som sender lyset nedover og blender for lys som går opp- og utover for eksempel, vil dempe virkningen av hytteområdene i nattlandskapet. Vegetasjon Vegetasjonen er sårbar i fjellområder og bør i størst mulig grad skjermes og tas vare på ved utbygging. Vegetasjonen sørger også for le og er viktig for det lokale mikroklimaet. I byggeområdene bør det avsettes vegetasjonsbelter. Disse bør ha en bredde over 20 meter og kan kombineres med turstier og løyper. Ved utbygging bør anleggstrafikken avgrenses til framtidige vei- og ledningstraséer. På tomtene bør det hogges minst mulig og viktige vegetasjonsområder må sikres ved avsperring og avtaler. En detaljert rigg- og marksikringsplan bør utarbeides i forbindelse med byggeplan. (kilde MDs veileder Fritidsbebyggelse). 6. VURDERINGER ETTER 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN Naturmangfoldloven: samlet vurdering av alle tiltak i kommunedelplanen for Nore og Uvdal øst Naturmangfoldloven fastsetter forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter i naturmangfoldloven §§ 4 og 5. § 4. (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det er rimelig. § 5. (forvaltningsmål for arter) Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke for fremmede organismer. Det genetiske mangfoldet innenfor domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar til å sikre ressursgrunnlaget for fremtiden. Villreinen er en norsk ansvarsart fordi Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein. Norge har således et internasjonalt ansvar for å ta vare på villrein. Kommunedelplan Nore og Uvdal øst omfatter areal som Nore og Uvdal kommune har innenfor Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde. Det er derfor viktig at arealdisponeringene i kommunedelplan Nore og Uvdal vest ivaretar villreinen i tråd med internasjonale forpliktelser. 23 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST § 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Kravet til kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 skal primært baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, både vitenskapelig og erfaringsbasert, og legges til grunn tidlig i planprosessen. Det skal framgå om kravene til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt. Dette har betydning for anvendelsen av de øvrige prinsippene. I hvert av de foreslåtte byggeområdene er eksisterende kunnskap om naturmangfold vurdert. Dette kommer fram av konsekvensutredningen av de enkelte områdene. Eventuelle funn har fått konsekvens for hvordan innspillet er håndtert. Det er ikke gjort utfyllende undersøkelser av naturmangfold i forbindelse med kommuneplanarbeidet. Dersom Nore og Uvdal kommune ser behov for ytterligere undersøkelser av planområdene ved reguleringsplanarbeid, vil dette kunne kreves. Kravet i naturmangfoldloven § 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, vurderes oppfylt. § 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Kunnskapsgrunnlaget vedrørende landskap, økosystemer, naturtyper og arter vurderes tilstrekkelig. Nore og Uvdal øst er en kommunedelplan med overordnede prioriteringer, og mer konkrete vurderinger vil bli foretatt på reguleringsnivå. Det vurderes lite sannsynlig at tiltakene vil medføre vesentlig skade på landskap, økosystemer, naturtyper og arter. § 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Små tiltak eller enkeltvise tiltak vil ofte hver for seg ikke ha stor betydning for den samlede belastningen på naturmangfoldet. Legger man imidlertid summen av tiltak over tid sammen, kan den samlede belastningen bli så stor at det ikke er mulig å opprettholde eller nå forvaltningsmålene slik de er fastsatt for naturtyper, økosystemer og arter i §§ 4 og 5. Formålet med § 10 er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på dette naturmangfoldet i sammenheng. Kommunedelplan Nore og Uvdal øst er i hovedsak en fortetting og utvikling av eksisterende byggeområder for fritidsbebyggelse i Nore og Uvdal. Kommunen ønsker å satse på fritidsbebyggelse i kommunen, med de dokumenterte ringvirkninger dette har for verdiskapning og sysselsetting. Det vurderes samtidig viktig å ta vare på de områdene som ikke er berørt av fritidsbebyggelse. 24 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST § 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Kommunen har lagt tilgjengelig og eksisterende kunnskapsgrunnlag til grunn for vurderingen av nye tiltak i kommunedelplanen. Dersom det skulle vise seg å være behov for ytterligere undersøkelser vil det bli stilt krav om dette ved utarbeiding av reguleringsplan. Denne kostnaden vil pålegges tiltakshaver. I forbindelse med reguleringsplan kan det kan også være aktuelt å pålegge tiltakshaver: å overvåke naturtilstanden å velge en mer kostbar og tidkrevende teknikk, lokalisering eller driftsform. å gi pålegg om retting eller avbøtende tiltak som reduserer eller minimerer skadene på naturmangfoldet. § 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Bestemmelsen omfatter også lokalisering, og dermed mer enn paragrafoverskriften alene tilsier. Formålet med bestemmelsen er at forvaltningen finner fram til løsninger som er til det beste for samfunnet. I kommuneplanprosessen har dette medført at en del innspill ikke er kommet med i endelig kommunedelplan på bakgrunn av en negativ konklusjon av konsekvensutredningen. Nore og Uvdal øst består av attraktive hytteområder som er viktig for næringsutviklingen og sysselsettingen i Nore og Uvdal kommune de kommende år. Samlet vurdering av konsekvensutredning, naturmangfoldvurdering, og samfunnsmessige konsekvenser, tilsier at planforslaget balanserer disse hensynene på en god måte. Vurdering av planens samlede konsekvenser for miljø og samfunn Kommunedelplan Nore og Uvdal øst er i hovedsak en fortetting og utvikling av eksisterende områder for fritidsbebyggelse i Nore og Uvdal. Kommunen ønsker å satse på fritidsbebyggelse i kommunen, med de dokumenterte ringvirkninger dette har for verdiskapning og sysselsetting. Det er samtidig viktig å ta vare på de områdene som ikke er berørt av fritidsbebyggelse. Det foreslås ingen nye byggeområder for fritidsbebyggelse inn mot Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Parallelt med sluttføring av kommunedelplan for Nore og Uvdal øst utarbeides kommunedelplan for stier og løyper for hele Nore og Uvdal kommune. Denne planen vil legges ut til 1. gangs høring innen juni 2015. I LNFR-områder med spredt næringsbebyggelse åpnes det for tiltak i utmarksnæring som ikke dekkes av det tradisjonelle LNF-formålet i plan- og bygningsloven. Dette omfatter nå kun 1 område i kommunedelplan Nore og Uvdal øst, område 41-5. Nore og Uvdal vest består av attraktive hytteområder som er viktig for næringsutviklingen og sysselsettingen i Nore og Uvdal kommune de kommende år. Samlet vurdering av 25 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST konsekvensutredning, naturmangfoldvurdering og samfunnsmessige konsekvenser, tilsier at planforslaget balanserer disse hensynene på en god måte. 26
© Copyright 2024