Referatsaker - Sørfold kommune
Sørfold kommune Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Plan- og ressursutvalget Siso, Sørfold rådhus 29.01.2015 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 75 68 50 00 eller epost: post@sorfold.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Bjørn Tore Olsen fra Statens Vegvesen møter i utvalget kl. 11:30 for å gi en orientering om planprosess og fremdrift i forbindelse med ny E6 i Sørfold. Spørsmål til spørretime fremmes skriftlig til administrasjonen senest 2 dager før møtedato. Saksliste Utvalgssaksnr Innhold PS 1/2015 Referater RS 1/2015 Godkjenning av utslippsrapport for 2013 Elkem Salten AS RS 2/2015 Endelig tilbakemelding - kontroll av saker etter jordloven og konsesjonsloven RS 3/2015 Informasjon om avvikling av forsøksordning RS 4/2015 Utvidelse av Sørfjorden industriområde - oppstart av arbeid med detaljregulering RS 5/2015 Informasjon om støtte til soppkartlegging i Sørfold RS 6/2015 Årsmelding 2013 for Midtre Nordland nasjonalparkstyre RS 7/2015 Vedtak om kvote for lisensfelling av jerv i region 7 Nordland RS 8/2015 Rapport og regning fiskestelltiltak 2014 - Tangen Produkter RS 9/2015 Tildeling av NMSK midler 2014 RS 10/2015 Forvaltningsplan for Fauskeeidet naturreservat RS 11/2015 Delegering av myndighet til kommunene til å fastsette skuddpremier PS 2/2015 Delegerte saker DS 1/2015 Tillatelse til tiltak oppføring av naust gnr 4/23-24 DS 2/2015 Tillatelse til tiltak oppføring av carport gnr 66/154 DS 3/2015 Tillatelse til tiltak oppføring av fritidsbolig - gnr 9/17 DS 4/2015 Parkeringsplass til Røsvik båtforening gnr 66/7 DS 5/2015 Søknad om dispensasjon fra brannvernregler Rådhussal DS 6/2015 Ferdigattest gnr 61/24 DS Tillatelse til tiltak riving av fjøs og oppsetting av uthus Lukket 7/2015 gnr 63/11 DS 8/2015 Tillatelse til tiltak oppføring av byggetrinn trinn 3 Smiveien DS 9/2015 Tillatelse til tiltak bygging av carport og veranda på gnr 53/413, Straumvassveien 14 DS 10/2015 Tillatelse til tiltak oppføring av produksjonshall gnr 56/22 DS 11/2015 Tilbygg til industribygg gnr 56/26 DS 12/2015 Tillatelse til riving av brannskadet hus gnr 85/11 Mørsvikbotn DS 13/2015 Ferdigattest tilbygg Røsvik skole gnr 66/99 DS 14/2015 Dispensasjon fra brannvernregler om regulering av publikumsmengde i rådhussalen 11.12.20104 DS 15/2015 Tillatelse til tiltak oppføring av fritidsbolig gnr 85/1 - 1 DS 16/2015 Tillatelse til tiltak fritidsbolig på gnr 7/46 Styrkesnes DS 17/2015 Tillatelse til tiltak oppføring av garasje på eiendommen 53/117 DS 18/2015 Tillatelse til tiltak nybygg hytte gnr 85/11 Mørsvik DS 19/2015 Tillatelse til tiltak oppføring av fritidsbolig gnr 9/17 Styrkesnes DS 20/2015 Tillatelse til tiltak oppføring av tilbygg gnr 47/15 Fagerbakken PS 3/2015 Politiske saker PS 4/2015 Søknader etter Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 6 PS 5/2015 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bygging av Veiski kraftverk PS 6/2015 Dispensasjon fra kommuneplan Baggforsen minikraftverk PS 7/2015 Detaljplan for miljø og landskap Veiski kraftverk begrenset høring PS 8/2015 Høring av konsesjonssøknad. Ny 22kV for tilknytning av Veiski Kraftverk PS 9/2015 Sisomar AS Biomasseendringen landlokalitet Trollbukta PS 10/2015 Informasjon om skadebilde bruer og kaier samt framtidige investeringskostnader over en 4 års-peride. PS 11/2015 Kommunal veiplan 2015-2018 Elkem Salten AS Valjord 8226 STRAUMEN Deres ref.: Vidar Nilsen Oslo, 06.05.2014 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/514 Saksbehandler: Kristine Berge Stubberud Godkjenning av utslippsrapport for 2013 for Elkem Salten AS Miljødirektoratet godkjenner Elkem Salten AS verifiserte rapport om kvotepliktige utslipp for 2013. Utslippstallet fastsatt i den verifiserte utslippsrapporten legges til grunn for antall kvoter som er levert inn til Statens oppgjørskonto innen 30. april 2014. Elkem Salten AS har i 2013 hatt et kvotepliktig utslipp på 238 297 tonn CO2-ekvivalenter. Vedtaket om godkjenning av rapporten og fastsettelse av gebyrsats kan påklages til Klima- og miljødepartementet. 1. Sakens bakgrunn Etter lov av 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) § 14 jf. forskrift av 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) § 2-3 skal kvotepliktige virksomheter hvert år rapportere forutgående års kvotepliktige utslipp innen 31. mars. Rapporten skal verifiseres av en uavhengig og akkreditert verifikatør, jf. klimakvoteforskriften § 2-2, og godkjennes av Miljødirektoratet jf. klimakvoteloven § 15. Utslippstallet i godkjent rapport er grunnlaget for antall kvoter som skal leveres til oppgjør innen 30. april, jf. klimakvoteloven § 12. 2. Miljødirektoratets vurdering Miljødirektoratet viser til rapport om kvotepliktige utslipp for 2013 fra Elkem Salten AS med tilhørende verifikasjonsrapport innlevert 2. april 2014 Utslippsrapporten er gjennomgått og verifisert av en uavhengig tredjepart, Pricewaterhouse Coopers, PwC, som er akkreditert av Norsk Akkreditering. Verifikatøren har som ledd i verifikasjonen gjennomført et verifikasjonsbesøk hos Elkem Salten AS og vurdert utslippsrapporten, herunder virksomhetens rutiner for overvåkning av utslipp og risikoen for feil i utslippsrapporten. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Strømsveien 96, 0663 Oslo| 1 Verifikatøren har i sin vurdering kommet frem til at utslippsrapporten ikke inneholder vesentlige feil, mangler eller avvik fra overvåkningsplanen. Verifikatøren har avgitt en positiv verifikasjonserklæring med kommentarer. Miljødirektoratet legger verifikatørens vurdering til grunn for godkjennelse av utslippsrapporten. Elkem Salten AS har i følge innlevert utslippsrapport hatt kvotepliktige utslipp i 2013 tilsvarende 238 297 tonn CO2-ekvivalenter. Miljødirektoratets vurdering er at det verifiserte utslippstallet kan legges til grunn for oppgjør av kvoteplikten. Alle avvik og anbefalte forbedringer som fremgår av verifikasjonsrapporten skal følges opp i forbedringsrapporten som skal sendes Miljødirektoratet innen 30. juni 2014. 3. Vedtak om godkjenning av kvotepliktig utslipp Miljødirektoratet godkjenner den verifiserte utslippsrapporten og har lagt de innrapporterte utslippstallene til grunn for oppgjør av kvoteplikten. Virksomheten har hatt et kvotepliktig utslipp på 238 297 tonn CO2-ekvivalenter i 2013. Vedtaket om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp er hjemlet i klimakvoteloven § 15 første ledd. Det tas forbehold om at utslippstallet kan endres i samsvar med forordning (EU) 601/2012 artikkel 70 dersom det senere viser seg at rapporteringen og/eller verifiseringen inneholder feil eller mangler. Virksomhetens kvotepliktige utslipp vil bli offentliggjort på www.norskeutslipp.no. 4. Gebyr Miljødirektoratets behandling og godkjenning av utslippsrapporten er omfattet av en gebyrordning, jf. 9-5 i klimakvoteforskriften. Basert på vår ressursbruk i forbindelse med behandling og godkjenning av rapporteringen er det fastsatt en gebyrsats etter lav gebyrklasse. Den kvotepliktige skal derfor betale et gebyr på kr 5 700,Faktura vil bli ettersendt. 2 5. Klage Den kvotepliktige, eller andre med rettslig klageinteresse, kan klage på vedtaket om godkjenning av rapport og fastsettelse av gebyrsats til Klima- og miljødepartementet innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. Opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil direktoratet kunne gi på forespørsel. Hilsen Miljødirektoratet Trine Berntzen seksjonsleder Kristine Berge Stubberud senioringeniør Kopi til: Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 Sørfold kommune 8002 8226 Bodø Straumen 3 Side 1 av 1 Vedlagt følger brev fra Miljødirektoratet. Brevet sendes kun elektronisk til kopimottakerne. Med hilsen Kristine Berge Stubberud senioringeniør, industriseksjonen Be skri vel Miljødirektoratet i Oslo Telefon (direkte): 48 35 15 16 e-post: kristine.berge.stubberud@miljodir.no Nett: www.miljødirektoratet.no file:///C:/ephorte/PDFConvert/EPHORTE/73272_FIX.HTML 12.05.2014 Kommuner iht liste Deres ref Vår ref Dato 12/3241 01.07.2014 Informasjon til kommunene som har deltatt i forsøksordning med snøscooterløyper Regjeringen besluttet 19. juni 2014 å avvikle forsøket med kommunal myndighet til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Forsøket ble initiert av den forrige regjeringen. Nåværende regjering utvidet forsøket fra opprinnelig til å skulle omfatte 40 kommuner til å omfatte 104 kommuner. Sivilombudsmannen konkluderte den 12. juni med at omfanget av forsøket ligger utenfor de rettslige rammene til forsøksloven. Ombudsmannen mener bl.a. at Klima- og miljødepartementet ikke har foretatt en tilstrekkelig skjønnsmessig vurdering av behovet for antall forsøksenheter. Selv om Sivilombudsmannens konklusjoner formelt sett ikke er rettslig bindende, tar regjeringen uttalelsene alvorlig. Forsøksordningen har vært grundig utredet i departementene, og konklusjonen har vært at ordningen har hjemmel i forsøksloven. Regjeringen er fortsatt av den oppfatning at forsøket er innenfor rammene av forsøksloven, også når det gjelder omfanget. Samtidig legger regjeringen betydelig vekt på at Stortingets energi- og miljøkomité i Innst. 309 S (2013-2014) ber regjeringen snarest mulig legge fram forslag til endringer i motorferdselloven. Regjeringen har på denne bakgrunn besluttet å avvikle forsøket og igangsette arbeidet med lovendring straks. Som en konsekvens av regjeringens beslutning vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedta og kunngjøre en forskrift som opphever de lokale forsøksforskriftene i kommunene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet anser det ikke Postadresse Postboks 8013 Dep NO-0030 Oslo postmottak@kld.dep.no Kontoradresse Kongens gate 20 http://www.kld.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90 Org no. 972 417 882 Naturforvaltningsavdelinge n Saksbehandler Hege Feiring 22 24 58 91 som nødvendig å sende denne forskriften på høring før den vedtas, jf forvaltningsloven § 37 fjerde ledd bokstav c. Forsøket har allerede gitt oss verdifull informasjon om prosessene i kommunene som vi kan nyttiggjøre oss i lovarbeidet. Klima- og miljødepartementet tar sikte på å sende ut et forslag til lovendring på høring i midten av juli. Lovendringen skal gi kommunene myndighet til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter. Etter planen vil lovendringsforslaget ligge tett opp til forsøksordningen, både når det gjelder prosesskrav til opprettelse av løyper og vilkår for lokalisering av løypene. Kommuner som ønsker det kan derfor eventuelt velge å fortsette planleggingsarbeidet ut fra samme forutsetninger. Kommunene kan ikke treffe endelig vedtak om snøscooterløyper før et hjemmelsgrunnlag for dette er vedtatt av Stortinget, men kommuner som er godt forberedt vil kunne ha vedtak om snøscooterløyper på plass kort tid etter Stortingets lovvedtak. Dette forutsetter imidlertid at prosessen kommunene har fulgt og hensynene de har tatt, samsvarer med de kravene Stortinget stiller i sitt endelige lovvedtak. Informasjonen om planlegging av snøscooterløyper som har ligget på Miljøkommune.no og ble utarbeidet i forbindelse med forsøksordningen vil inntil videre bli liggende på nettsiden, tilgjengelig for de kommunene som ønsker å videreføre sine planprosesser i påvente av lovendring. Sidene vil imidlertid ikke bli oppdatert. Med hilsen Øivind Dannevig (e.f.) avdelingsdirektør Hege Feiring seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Adresseliste: Alta kommune Alvdal kommune Ballangen kommune Balsfjord kommune Bardu kommune Beiarn kommune Bindal kommune Dovre kommune Drangedal kommune Dyrøy kommune Side 2 Eidfjord kommune Engerdal kommune Etnedal kommune Evenes kommune Fauske kommune Flesberg kommune Flå kommune Folldal kommune Fosnes kommune Fyresdal kommune Gjerstad kommune Gol kommune Grane kommune Gratangen kommune Grong kommune Grue kommune Hattfjelldal kommune Hemnes kommune Hjartdal kommune Hol kommune Holtålen kommune Høylandet kommune Hægebostad kommune Inderøy kommune Karlsøy kommune Kautokeino kommune Krødsherad kommune Kvalsund kommune Kviteseid kommune Kvænangen kommune Lavangen kommune Lesja kommune Lierne kommune Luster kommune Lødingen kommune Meråker kommune Midtre Gauldal kommune Målselv kommune Namdalseid kommune Namsos kommune Namsskogan kommune Nes kommune Nesseby kommune Nesset kommune Side 3 Nissedal kommune Nord-Fron kommune Nore og Uvdal kommune Nærøy kommune Oppdal kommune Os kommune Osen kommune Overhalla kommune Rana kommune Rendalen kommune Rennebu kommune Rindal kommune Rissa kommune Rollag kommune Røros kommune Røyrvik kommune Salangen kommune Saltdal kommune Selbu kommune Seljord kommune Sigdal kommune Sirdal kommune Skånland kommune Snåsa kommune Steinkjer kommune Stor-Elvdal kommune Surnadal kommune Sør-Aurdal kommune Sørfold kommune Sørreisa kommune Sør-Varanger kommune Tinn kommune Tokke kommune Tolga kommune Trysil kommune Tydal kommune Tynset kommune Valle kommune Vang kommune Vefsn kommune Verdal kommune Verran kommune Vestre Slidre kommune Vinje kommune Våler kommune Side 4 Åfjord kommune Ål kommune Åmli kommune Åseral kommune Åsnes kommune Kopi: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Miljødirektoratet Fylkesmennene Side 5 Salten naturlag Postboks 851 8001 BODØ Saksb.: Marit Winther-Janson e-post: fmnomwj@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 15 50 Vår ref: 2014/4213 Deres ref: Vår dato: 20.06.2014 Deres dato: 12.06.2014 Arkivkode: 433.2 Svar på søknad om tilskudd - soppkartlegging i Sørfold kommune Fylkesmannen viser til oversendelse av 12. juni 2014 angående økonomisk støtte til kartlegging av storsopp i Sørfold kommune. Vedtak Fylkesmannen i Nordland gir NOK 10 000.- i tilskudd til Salten Naturlag til soppkartlegging i Sørfold kommune i 2014. Pengene kan benyttes til utgifter knyttet til transport samt nødvendige kart- og forbruksmateriell til kartleggingsarbeidet. Tilskuddet gis med følgende vilkår: ! ! ! Alle registrerte funn skal legges inn i den nasjonale artsdatabanken (www.artsobservasjoner.no) Rødlistearter, regionalt sjeldne arter og fremmede arter skal registreres med nøyaktig UTM for hver forekomst i artsobservasjoner.no. Rapportering med regnskap, kvitteringer og kontonummer for overføring av penger må være sendt oss innen 14.11.2014. I regnskapet må det også gå frem om det er andre organisasjoner/organ som har støttet prosjektet økonomisk. Søknaden Salten Naturlag har søkt om økonomisk støtte til kartlegging av storsopp i utvalgte områder i Sørfold kommune. Årets kartlegging skal foregå 21.-24. august 2014 i samarbeid med SABIMA. SABIMA bidrar med både faglig og økonomisk støtte. Søknaden gjelder bidrag til transport og nødvendige kart- og forbruksmateriell på inntil NOK 20 000,-. Søknaden redegjør for metodikk samt grunnlag for behov for økonomisk støtte. Fylkesmannens vurdering Naturmangfoldlovens § 8-12, jfr. § 7, skal vurderes når tilskudd gis. Fylkesmannen vurderer denne kartleggingen som en effektiv måte å bidra til styrke kunnskapsgrunnlaget for miljøforvaltningen. For å oppnå dette målet er det imidlertid viktig at resultatene fra kartleggingen gjøres offentlig tilgjengelig. Det er derfor satt vilkår om innlegging i den nasjonale artsdatabanken samt oversendelse av oversikt over spesielle funn. Det vurderes STATENS HUS Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 Miljøvernavdelinga Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 fmnopost@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/nordland ellers ikke å være grunnlag for å gi ytterligere vilkår med bakgrunn i bestemmelsene i naturmangfoldloven. Med hilsen Sveinung Bertnes Råheim (e.f.) seksjonsleder Marit Winther-Janson rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Sørfold kommune Rådhuset 8226 Straumen Side 2 av 2 Side 1 av 1 Du er satt som kopimottaker på sak 2014/4213 Vennlig hilsen Marit Winther-Janson | rådgiver e-post: fmnomwj@fylkesmannen.no file:///C:/ephorte/PDFConvert/EPHORTE/74899_FIX.HTML 26.06.2014 Årsmelding 2013 Sandvatnet i Láhko nasjonalpark Foto: Tore Veisetaune Midtre Nordland nasjonalparkstyre Innledning Midtre Nordland nasjonalparkstyr e ble oppnevnt av Miljøverndepartementet 10. juni 2010 som del av ny forvaltningsreform. Styret fikk samtidig delegert myndighet i samsvar med § 62 i naturmangfoldloven og hadde konstituerende møte 16.september 2010. Det er styrets tredje årsmelding som legges fram. Årsmelding for 2011 og 2012 er tidligere utarbeidet. Styrende organ Styret består av 14 medlemmer hvorav 4 er valgt av Sametinget, 1 av Nordland fylkeskommune og 9 representanter for kommunene Sørfold, Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, Rødøy, Beiarn, Saltdal og Rana. Styret har forvaltningsansvaret for nasjonalparkene Láhko, Rago, Sjunkhatten, Junkerdal og Saltfjellet-Svartisen samt landskapsvernområdene Saltfjellet og Gåsvatnan og Storlia naturreservat. Samlet forvaltningsområde utgjør 4284 km2. Departementet har vedtatt egne vedtekter som fastlegger mandat og rammer for styrets arbeid. Midtre Nordland nasjonalparkstyre 2012- 2013 Siv Mossleth, leder – Saltdal kommune (AU) Eva-Stina Andersson, nestleder – Sametinget (AU) Arne B. Vaag – Fauske kommune (AU) Lars Kr. Evjenth – Sørfold kommune Johan Petter Røssvoll – Rana kommune Lisa Maria Blind – Sametinget Per Ole Oskal - Sametinget Mats Jonas Pavall – Sametinget Torsten Simonsen – Rødøy kommune Mari Ann Bjørkli – Meløy kommune Hilde Furuseth Johansen – Gildeskål kommune Gudbjørg Navjord – Beiarn kommune Arild Nohr – Bodø kommune Hilde Skogsholm – Nordland fylkeskommune Sekretariatsfunksjonen ble i 2013 ivaretatt av 3 nasjonalparkforvalter e med kontorsted Nordland nasjonalparksenter i Saltdal kommune. Forvalterne er underlagt styret i alle saker. Styrets ansvarsområde er på 4284 km2 Láhko nasjonalpark – 188 km2 Rago nasjonalpark – 171 km2 Junkerdal nasjonalpark – 682 km2 Sjunkhatten nasjonalpark – 417,5 km2 Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark – 1850 km2 Storlia naturreservat – 23,5 km2 Saltfjellet landskapsver nområde – 580 km2 Gåsvatnan landskapsvernområder – 120 km2 Overtakelse av forvaltningsansvar for Láhko nasjonalpark Láhko nasjonalpark i kommunene Gildeskål, Meløy og Beiarn ble opprettet ved kongelig resolusjon i desember 2012. Midtre Nordland nasjonalparkstyre overtok forvaltningsansvaret for nasjonalparken i september 2013. Arbeidsutvalget (AU) består av 3 medlemmer. Styrets sekretariat Bestod av 3 nasjonalparkforvalter e ansatt hos Fylkesmannen i Nordland. Sekretariatet er samlokalisert med Statskog Fjelltjenesten og Nordland nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal. Hanne Etnestad Ronny Skansen Ole Petter Rundhaug Ole Petter Rundhaug gikk ut av sin stilling i desember 2013. Faglig bakgrunn Biologisk utdanning på universitetsnivå og erfaring fra - Statskog/Fjelltjenesten - Lokal forvaltning av verneområder Setesdal-Vesthei - Kommunal forvaltning, ledelse, miljøplan- og utviklingsarbeid Faglig rådgivende utvalg Rådgivende utvalg skal sikre involvering av ulike interesser i verneområdet: Grunneiere, næringsinteresser og miljøorganisasjoner. Det rådgivende utvalget skal ikke behandle enkeltsaker, men kunne gi råd om overordnede strategier og særlige forhold. På styremøte 30. mai 2013 i sak 43/2013, vedtok Midtre Nordland nasjonalparkstyre å endre sammensetning av utvalget. Utvalget har hatt et møte i 2013, der bl.a. tema var status prosjekt hovedinnfallsporter Sjunkhatten NP. Utvalget også en del av faglig rådgivende utvalg. Oversikt over interessegrupper og organisasjoner som er representert i rådgivende utvalg i perioden 2013 - 2015. Styrets arbeid i 2013 I henhold til retningslinjer av 17.12.2012 fra Miljøverndepartementet ble forvalterne i styremøte den 18.februar 2013 delegert myndighet i saker vedrørende ferdsel hjemlet i verneforskriftene. Jan Nilsen, Statskog (leder av utvalget) Lars Morten Rødaas, Nordland Bonde og Småbrukerlag Bjørn Karlsen, Grunneier (Saltdal) Asgeir Jordbru, Grunneier (Fauske) Erling Solvang, Forum for natur og friluftsliv Gisle Sæterhaug, Forum for natur og friluftsliv Roger Johansen, Nordnorsk reiseliv as Reinbeitedistrikt 1 Reinbeitedistrikt 2 Geir Jostein Sandmo, Nordland Bondelag Zdenek Dvorak, Nordland nasjonalparksenter Trond Skoglund, administrativt kontaktutvalg (Meløy) Hilde Sofie Hansen, administrativt kontaktutvalg (Rana) Rune Berg, administrativt kontaktutvalg (Saltdal) Ole Nilsen, administrativt kontaktutvalg (Rødøy) Eirik Stendal, administrativt kontaktutvalg (Sørfold) Jan Wasmuth, administrativt kontaktutvalg (Bodø) Gudrun Hagalinsdottir, administrativt kontaktutvalg (Fauske) Jon Otto Navjord, administrativt kontaktutvalg (Beiarn) Renèe Normann, administrativt kontaktutvalg (Gildeskål) Sekretariatet behandlet 27 saker etter delegerte myndighet i 2013. 4 styremøter – 73 saker 8 AU-møter; 4 ordinære, 3 ”mail-møter” og 1 telefonmøte – 37 saker Driftsbudsjett og regnskap 2013 - Budsjett 2013 var på kr 1 826 200 - Regnskap 2013 viser et samlet forbruk på kr. 1 475 000,Tiltaksmidler 2013 Via ”bestillingsdialogen 2013” fikk styret kr. 1 348 000,- til sin disposisjon, hvorav 650 000,som «frie» midler. Oppsynsaktivitet 2013 Gjennomført av SNO/Fjelltjenesten, knyttet til SNO-oppgaver som oppsyn og skjøtsel av verneområdet. I tillegg utfører Fjelltjenesten overvåking av fjellrev/ jerv innenfor nasjonalparkene. Innenfor disse besøkene er det også utført jakt og fiskeoppsyn for Statskog. Utvalget har hatt to møter i 2013. Hovedsaker på disse møtene; endring av sammensetningen i utvalget med valg av leder, veien videre – hvordan ønsker utvalget å jobbe - saker / tema de ønsker å følge opp, ”Bestillingsdialogen 2014”. Administrativt kontaktutvalg Arealplanlegger Eirik Stendal - Sørfold Miljøvernsjef Jan Wasmuth - Bodø Leder plan/utvikling Gudrun Hagalinsdottir - Fauske Kommuneplanlegger Trond Skoglund - Meløy Jordbrukssjef Ole Nilsen - Rødøy Skogbrukssjef Otto John Navjord - Beiarn Utmarkskonsulent Rune Ber g - Saltdal Miljøvernsjef Hilde Sofie Hansen – Rana Fjelltjenesten på oppdrag i Saltfjellet, fjellrevforing. Foto: Kristian Sivertsen Saltfjellet-Svartisen: Statskog Fjelltjenesten har i 2013 brukt ca1100 timer, tilsvarende ca. 137 dagsverk i SaltfjelletSvartisen nasjonalpark med tilgrensende verneområder. Dette er innsats knyttet til oppsyn, skjøtsel og tiltak i verneområdet. 3 Junkerdal: Statskog Fjelltjenesten har i løpet av 2013 utført oppdrag i Junkerdal nasjonalpark tilsvarende 40 dagsverk. Totalt 240 oppsynstimer i felt, feltoppdragene varierte fra noen timer til flere dager. I tillegg er det utført 60 timer til kontorarbeid og møter. og ved Vatnvatn 1000 passeringer. Det er særlig på søndager at utfarten er størst. Rago: Statskog Fjelltjenesten har i 2013 hatt 26 dagsverk i Rago nasjonalpark. 12 av 26 dagsverk har vært oppsyn vinterstid. Totalt har Fjelltjenesten lagt ned 175 timer ute i nasjonalparken og 55 timer kontorarbeid. Sjunkhatten: SNO har utført oppdrag på sjøsiden av nasjonalparken, samt satt ut en del verneskilt ved innfallsporter. Fjelltjenesten har i 2013 hatt 18 oppsynsturer / dagsverk i nasjonalparken. Totalt har Fjelltjenesten lagt ned 85 timer ute i parken og 45 timer kontorarbeid. Ferdselsregistreringer Kulturminner Forvaltningsmyndigheten ønsker at nye kulturminner og tilstand for de som allerede er registrert rapporteres og dokumenter es årlig. Dette ligger inne som en fast bestilling. Fjellrosen / Litlverivasshytta i Rago nasjonalpark. Hytta tilhørende Fauske og Sørfold JFF stod ferdig restaurert og oppsatt høsten 2013. Rago: I 2013 sto det utetoferdselstellere i Rago. Gammel teller ved Mellomforsbrua fungerte bra, og ny teller ble satt ut innenfor Storskogvatnet. Totalt ble det i tidsperioden 28.mai – 17. oktober registr ert 1513 passeringer på telleren ved Mellomforsbrua. Innenfor Storskogvatnet ble det registrert 785 passeringer. Saltfjellet-Svartisen: Det utføres ferdselstellinger ved 3 lokaliteter rundt nasjonalparken – Granneset, Glomdalen og Austerdalsisen. Ved Granneset ble det registrert ca. 1600 passeringer i år. De siste årene har tallene vært stabile rundt 1500 – 1700 her. I Glomdalen viser tellingene 4400 passeringer, mot 2300 i 2012, tallene her har variert en del mellom årene. Ved Austerdalsisen ble det feil på telleren, men tall fra turistanlegget viser ca. 4400 passeringer. Junkerdal: I 2013 har en ferdselsteller vært utplassert i Lappflyttarskardet ved Vassbotnfjell. Forvaltningen ønsket en bedre oversikt over bruken av stien i forbindelse med etterspørsel av bedre tilrettelegging. Totalt var det 74 passeringer i perioden 5.juli til 8.oktober, det største besøket i juli / august. Sjunkhatten: Antallet passeringer i perioden 20.mai – 12.november (noe lengre sesong enn 2012): Fridalen 2366 passeringer, i Røsvikdalen 571 passeringer Foto: Tore Veisetaune Dispensasjoner fra verneforskrifter 2013: Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark m/verneområder: Dispensasjoner for snøscooter: 44 disp. gitt for min. 367 turer. Dispensasjoner for barmarkskjøretøy: 9 dispensasjoner Dispensasjoner for helikopter: 6 dispensasjoner for 14 turer Dispensasjoner gitt fra unntaksparagrafen (§48 nml): 17 dispensasjoner Brudd på verneregler: 3 brudd registrert 4 Storlia naturreservat: Dispensasjoner for snøscooter: 1dispensasjon gitt for 5 turer. Brudd på verneregler: 1 brudd registrert Sjunkhatten nasjonalpark Dispensasjoner for snøscooter: 31 disp. gitt for min. 185 turer. Dispensasjoner for barmarkskjøretøy: 1 dispensasjon for 3 turer Dispensasjoner for helikopter: 1 dispensasjoner for 5 turer Dispensasjoner gitt fra unntaksparagrafen (§48 nml): 6 dispensasjoner Brudd på verneregler: Ingen registrert Rago nasjonalpark Dispensasjoner for snøscooter: 2 dispensasjoner gitt for min. 5 turer. Dispensasjoner for helikopter: 3 dispensasjoner v/oppsetting av JFF-hytte Dispensasjoner gitt fra unntaksparagrafen (§48 nml): 4 dispensasjoner Brudd på verneregler: Ingen registrert Junkerdal nasjonalpark Dispensasjoner for snøscooter: 29 disp. gitt for 195 turer. Dispensasjoner for barmarkskjøretøy: 1 dispensasjon v/ reindrift Dispensasjoner for helikopter: 1 dispensasjoner v/mineralleting Dispensasjoner gitt fra unntaksparagrafen (§48 nml): 8 dispensasjoner Brudd på verneregler: 5 brudd registrert Saltfjellet landskapsvernområde: Klage på avslag om innsetting av vedovn i naust ved Kjemåvatnet. Nasjonalparkstyret opprettholdt sitt vedtak i styremøte 30.mai og oversendte saken for endelig behandling i MD. Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark: Klage på vedtak om dispensasjon for helikoptertransport av utstyr i forbindelse med elgjakt i Bjøllådalen. Nasjonalparkstyret opprettholdt sitt vedtak i styremøte 6. desember og oversendte saken for endelig behandling i MD. Junkerdal nasjonalpark: Klage på avslag for gjennomføring av fuglehundprøver på våren. I styremøte 24.september opprettholdt nasjonalparkstyret vedtaket av 17.04.2013 og oversendte saken for endelig behandling i MD. Sjunkhatten nasjonalpark: Klage på bruk av ATV til uttransportering av felt elg i Fridalen. Saken avgjort av MD 19.11.13 og klager gitt medhold. Tillatelse gitt til bruk av ATV med belter og snøscooter. Forvaltning av verneverdier og tilrettelegging – ”Bestillingsdialogen 2013” Tiltakene er gjennomført i regi av SNO, Statskog Fjelltjenesten, grunneierlag og andre samarbeidspartnere. Láhko nasjonalpark Dispensasjoner for snøscooter: 31 disp. gitt for min. 185 turer. Dispensasjoner for barmarkskjøretøy: 2 dispensasjoner v/reindrift Dispensasjoner for helikopter: 1 dispensasjoner v/reindrift Dispensasjoner gitt fra unntaksparagrafen (§48 nml): 0 dispensasjoner Brudd på verneregler: 1 brudd registrert Brudd på verneregler: De fleste brudd på verneforskriftene som registreres er ulovlig motorferdsel, ulovlig ferdsel med snøscooter eller ATV. Innenfor Junkerdal nasjonalpark er det også registrert oppsetting av veimerking, viltkamera og utlegging av åte uten dispensasjon. Stokkbru Tjønnmoen. Foto: Tore Veisetaune Gjennomførte og påbegynte tiltak Klagesaker 5 Rago np - Drift av servicebygg Lakshola - Drift og vedlikehold av Storskoghytta, Ragohytta, bruer og klopper - Nytt rekkverk på stokkbru ved Tjønnmoen - Oppsetting av informasjonsplakat gamle Ragohytta - Sjekk av granforekomster Litlverivatnet - Tilsynsrunde rundt Sølvskardvatnan, Litlverivatnet og Storskogvatnet - Kartlegging av behov for klopper langs stien Nordfjorden – Litlverivatnet - Junkerdal np - Brøyting og vedlikehold av veg Ner-Skaiti - Info.rom Balvassdammen - Transport til BOT’s/SJFF’s hytter - Planteregistreringer Balldoajvve området og Skoddefjellet - Ande- og vadefuglregistreringer ved Rosna og Skoddefjellet - Registrering av jaktfalk og kongeørn - Befaring sti opp fra Storjorda, Vassbotnfjell - Reparasjon av hengebru Skaitikjeften - Utfrakting gammel båt fra Rosna - Vedlikehold sti Balvatn- Rosna / Fuglevatn Rydding av skog langs telegrafsti ved Krukkistua Kartlegging slitasje på T-sti Tespdalen, beitende storfe Riving av varder Polarsirkelsenteret Reparasjon av låvetak ved Granneset. Foto: Kristian Sivertsen Sjunkhatten - - Tilskudd til grusing av vei ved Sandjordelva Ny parkeringsplass Heia Plan for uttak av fremmede treslag Opsetting av ei informasjonstavle i Bringslimark Riving tavle og sittegruppe Fridalen Klargjøring utkjøring søppel - Rapport gammelt reingjerde - - Sti Balvatnet – Rosna, før- (høsten 2012) og Etter- (høsten 2013) bilde. Foto: Jim Tovås Kristensen Saltfjellet-Svartisen np m/verneområder - Brøyting av P-plasser ved Stolpen og Skoglund - Vedlikehold og drift av åpne husvær, bruer og annen tilrettelegging. - Transport av utstyr til RT’s og BOT’s hytter - Skjøtsel av slåttemarker Bredek og InnerBredek. - Skjøtsel gammel innmark ved Granneset og Stormdalsgården. - Reparasjon av låvetak ved Bredek og Granneset - Rydding av sti Stormdalen Verneskilt satt opp ved stien til Erlingbu. Foto: Tore Veisetaune Samarbeidsprosjekt med Nordland nasjonalparksenter + Naturveiledningsprosjektet «Min nasjonalpark» rettet mot grunnskolene rundt nasjonalparkene. + Informasjon om reindrift i nasjonalparkene + Nye informasjonstavler ved Saltfjellet – Svartisen nasjonalparks hovedinnfallsporter. + Informasjonshefte om Saltfjellet – Svartisen 6 nasjonalpark sin historie. Besøksstrategi – Situasjonsanalyse for nasjonalparkene i Midtre Nordland Situasjonsanalysen er utført av Nordlandsforskning og rapporten lå ferdig i september 2013. Bestillingsdialogen for 2014: C-lista: Omsøkte prosjekt utgjør totalt for de fire parkene kr. 1 570 000,- : Saltfjellet – Svartisen np m/landskapsver nområder og Storlia naturreservat – 770 000,Rago np – 285 000,Junkerdal np – 70 000,Sjunkhatten np – 320 000,Láhko np – 40 000,Alle nasjonalparker 100 000,B-lista: I tillegg kommer bestilling på totalt 47 ukesverk for B-oppgaver fordelt slik i parkene: – Saltfjellet – Svartisen np m/landskapsver nområder og Storlia naturreservat – 21,4 ukesverk – Rago np – 7,3 ukesverk – Junkerdal np – 11,2 ukesverk – Sjunkhatten np – 5,3 ukesver k. – Láhko np – 1,8 ukesverk Forvaltningsplaner – status igangsatt i 2012 med oppstartmelding og folkemøter. Forvaltningsplanen for Sjunkhatten nasjonalpark ble godkjent i 2012. Forvaltningsplan for Junker dal nasjonalpark ble godkjent i 2008. Oppsyns- og fagrapporter Oppsynsrapporter for 2013 er mottatt for alle nasjonalparkene fra Statskog Fjelltjenesten og SNO. Styrets og forvalternes deltakelse på konferanser i 2013 Regionsamling nasjonalparkforvaltere Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal 13. og 14. mars. To av nasjonalparkforvalterne deltok. Vernefagsamling på Lista i Vest-Agder, 27-29 august 2013. To av nasjonalparkforvalterne deltok. Samling nasjonalparkforvalterne i Nordland 2. og 3. september 2013 i Lomsdal – Visten nasjonalpark. To av forvalterne deltok. Lapponia-seminar i Jokkmok, Sverige 18. – 20. september. To av nasjonalparkforvalterne deltok Nasjonalparkkonferansen i Trondheim 5.november 2013. Fem av styrets medlemmer og alle tre nasjonalparkforvaltere deltok. Fagsamling Miljødirektoratet 6.november 2013. Alle tre nasjonalparkforvaltere deltok. Hjemmeside Forvaltningsplan for Rago nasjonalpark godkjent av nasjonalparkstyret i mai 2013 og endelig godkjent av Miljødirektoratet i november 2013. Skisse til forvaltningsplan for Láhko nasjonalpark har vært til faglig godkjenning i Miljødirektoratet. Forvaltningsplanen for Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark er fra 1989, og er under revidering samtidig med verneforskriftene og eventuelle grenseendringer. Prosessen ble I første halvdel av 2012 fikk nasjonalparkstyret som første nasjonalparkstyre i drift egen nettside. Adressen på nettsiden er: http://www.nasjonalparkstyre.no/Midtre- Nordland Her finner du informasjon om Midtre Nordland nasjonalparkstyre sine sakslister, møteprotokoller, møtekalender, søknadsskjema, informasjon om tiltak og prosjekter i verneområdene, fagrapporter, kontaktinformasjon m.m. Besøksrunde i medlemskommunene I februar ble nasjonalparkstyret presenterte i Bodø kommune, komite for plan, næring og miljø. I løpet av 2012 og 2013 er alle 7 kommunene nå besøkt. Befaring av nasjonalparkstyret i Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark og Storlia naturreservat I tilknytning til styremøtet i slutten av mai på Ørnes i Meløy kommune, var styret på befaring i Melfjorden og Nordfjorden. Tema var utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark og revidering av verneforskrifter og forvaltningsplan. I tilknytning til styremøtet i slutten av september i Mo i Rana, var styret på befaring til de to gamle fjellgårdene Granneset og Bredek innenfor Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark. Tema var skjøtsel av gammel slåttemark, tilrettelegging ved utgangspunkt for dette området og bestand av plantet gran i Storlia naturreservat. Styret på befaring ved Engabreen, Meløy kommune. Foto: Ole Petter Rundhaug Kontorsituasjon Storjord På grunn av ombyggingsarbeidet ved Nordland nasjonalparksenter flyttet ansatte og leietakere i desember 2012 inn i leide lokaler nede på Vensmoen. I mai 2013 var ombyggingsarbeidet kommet så langt at kontorene på Storjord kunne tas i bruk igjen. Representanter for sommerfuglfaunaen i Junkerdal np. Foto: Jim Tovås Kristensen Storjord 19.mai 2014 Siv Mossleth, leder Eva-Stina Andersson Arne B. Vaag Lars Kr. Evjenth Johan Petter Røssvoll Gudbjørg Navjord Lisa Maria Blind Arild Nohr Per Ole Oskal Mari Ann Bjørkli Hilde Skogsholm Mats Jonas Pavall Hilde Furuseth Johansen Torsten Simonsen 8 Årsmelding 2013 for Midtre Nordland nasjonalparkstyre 4. juli 2014 16:43 Fra: Hanne Etnestad Til: FMNO Postmottak Fylkesmannen i Nordland Saltdal kommune Beiarn kommune post@nfk.no samediggi@samediggi.no Rana kommune Bodø kommune Sørfold kommune Rødøy kommune Gildeskål kommune Vis mer... Kopi: Ronny Skansen Gunnar Rofstad Inge Sollund Ingvaldsen Siv Mossleth Ukjent <text/html> (4,5 KB) Last ned | Fjern Styrets årsmelding 2013.pdf (527,7 KB) Last ned | Lagre i filarkiv | Fjern Last ned alle vedlegg Fjern alle vedlegg Vedlagt ligger årsmelding 2013 for Midtre Nordland nasjonalparkstyre. Styrets årsmelding gir et innblikk i Midtre Nordland nasjonalparkstyre sin virksomhet for 2013. Hvilke tiltak som er gjennomført i de ulike nasjonalparkene og verneområdene, saksbehandling, forvaltningsplanstatus, diverse aktiviteter og møtevirksomhet i styret m.m. mvh Hanne Etnestad nasjonalparkforvalter Midtre Nordland nasjonalparkstyre ----------------------------Mobiltelefon: 91622006 Epost: fmnohet@fylkesmannen.no For mer informasjon om Midtre Nordland nasjonalparkstyre http://www.nasjonalparkstyre.no/no/Midtre-Nordland/ Side 1 av 1 Hei Rovviltnemnda har fattet vedtak om kvote for lisensfelling av jerv i region 7 – Nordland vinteren 2014/2015. Vedtaket finner dere her: http://www.miljovedtak.no/VedtakS%C3%B8k/VisSak?SakId=1326. Med hilsen Øyvind Skogstad rådgiver || miljøvernavdelinga Fylkesmannen i Nordland tlf: 75 53 15 68 || mob: 474 82 332 fmnooys@fylkesmannen.no vakttelefon rovvilt: 478 29 091 www.fmno.no www.twitter.com/FMNordland || www.facebook.com/FylkesmannenNO || http://nordland.miljostatus.no/ file:///C:/ephorte/PDFConvert/EPHORTE/74510_FIX.HTML 13.06.2014 RAPPORT FRA FISKEKULTIVERING / TILTAK I SØRFOLD KOMMUNE 2014 Fra kultiveringsfisket i Mørsvikvatnet Tangen Produkter Sammendrag Følgende har blitt utført/jobbet med i Sørfold i 2014: - Ny driftsplan for Bonå- og Horndal grunneierlag 2014 - 2018 Ny driftsplan for Mørsvikbotn grunneierlag 2014 – 2018 Fiskekultivering i Mørsvikvatnet Prøvefiske i Horndalsvatnet Fiskeregler og fisketider for den anadrome delen av Mørsvikelva Utarbeidet fiskekort/info for fiske for den anadrome delen av Mørsvikelva Organisering av oppsyn i den anadrome delen av Mørsvikelva Oppfølging av Bonå- og Horndal grunneierlag og Mørsvikbotn grunneierlag Mørsvikelvas anadrome strekning ble sommeren 2014 åpnet for fiske i tidsrommet 1. juli – 31. august. Det har kun blitt solgt døgnkort i og med at det ble en meget sterk begrensning i kvoter av laks og delvis sjøørret; totalkvote på 5 laks for sesongen og 15 sjøørret totalt. Fylkesmannen i Nordland følger nøye opp utviklingen i elva, derfor er fangstrapport fra grunneierlaget viktig nå. For å kunne lage en god fangstrapport er det svært viktig å få tilbakemelding fra sportsfiskerne. Tynningsfisket i Mørsvikvatnet viste i år at ørretstammen har blitt en god del bedre, dette gjelder særlig en god reduksjon i antall fisk med parasitter. Kvalitet og størrelse på røyestammen er på samme nivå som i fjor. Prøvefisket i Horndalsvatnet viste at både kvalitet og størrelse på røya i vatnet er blitt betraktelig bedre i løpet av de siste årene. Driftsplanene som er utarbeidet er oversendt Sørfold kommune, grunneierlagene, Nordland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland. Vedlegg til årsrapporten: Informasjon om fiske for den anadrome delen av Mørsvikelva Fiskekultivering i Mørsvikvatnet Fisket har blitt utført i juni og i september/oktober. Juni Antall garnnetter: 28 Maskestørrelse på garna: 24 mm, 22, 5 mm, 21 mm, 19, 5 mm Røye Antall røye: 512 Snittstørrelse: 160 g Samlet vekt: 81, 9 kg Røyr med parasitter i kjøttet: 20, 2 % Lyserød i kjøttet: 71 % Beste fiskedybde: 3 m – 12 m Ørret Antall ørret: 119 Snittstørrelse: 178 g Samlet vekt: 21, 9 kg Ørret med parasitter i kjøttet: 20, 2 % Rødfarge i kjøttet: 75 % Beste fiskedybde: 3 m - 6 m Høstfisket Antall garnnetter: 46 Maskestørrelse: 24 mm, 22, 5 mm, 21 mm, 19, 5 mm Røye Antall røye: 1069 Snittstørrelse: 162 g Samlet vekt: 173, 2 kg Røyr med parasitter i kjøttet: 18, 9 % Lyserød i kjøttet: (fra 74 % i begynnelsen av september til 54 % ut i oktober ) 845 av røya var gytefisk i høst Best fiskedybde: 1 m - 5 m i september 2 m – 10 m i oktober Ørret Antall ørret: 197 Snittstørrelse: 179 g Samlet vekt: 35, 3 kg Ørret med parasitter i kjøttet: 16, 9 % Rødfarge i kjøttet: fra 79 % i begynnelsen av september til 59 % i oktober 68 % av ørreten i høst var gytefisk Best fiskedybde: 1m – 3 m Oppsummering Røye I alt er det i 2014 fisket 1581 røye (2144 i 2013, 2178 i 2012 ) Snittstørrelse: ca. 161, 8 g (161, 5 g i 2013, 158 g i 2012 ) Samlet vekt: 243, 9 kg (346, 3 kg i 2013, 345, 2 kg i 2012) Røye med parasitter i kjøttet: 19,4 % (19, 4 % i 2013, 20 % i 2012) Ørret Totalt i 2014 fisket 316 ørret (238 i 2013, 239 i 2012 ) Snittstørrelse: 178, 7 g (174 g i 2013, 176 g i 2012) Samlet vekt: 57, 2 kg Ørret med parasitter i kjøttet: 18 % (20, 5 % i 2013, 21, 5 5 i 2012 ) Det anslås at hyttefolk og lokalbefolkning har fisket ca. 400 fisk, jevnt fordelt på ørret og røye. Vurdering av fisket/analyse: Samtlige fisker som Tangen Produkter har fisket har blitt sløyet og analysert; lengde, vekt, kjøttfarge, parasitter, gytemodenhet, og dette et svært tidkrevende arbeid. Røya er på samme nivå størrelses- og kvalitetsmessig som i 2013. Ørreten har hatt en fin framgang i størrelse og kvalitet siste året. Det er absolutt nødvendig å fortsette fiskekultiveringa fordi Mørsvikvatnet kan bli et glimrende sportsfiskevatn for lokalbefolkninga, regionen og i reiselivssammenheng. Prøvefisket i Horndalsvatnet 2014 Dette prøvefisket ble utført to ganger; første gang i begynnelsen av september (uke 36) og det andre i uke 38. Årsaken til at det måtte fiskes i to runder var at det var så veldig liten fangst av røye i første garnsett. Det ble fisket med 8 garn i en Jensen-serie og 2 oversiktsgarn. Jensen-serien inneholdt følgende maskestørrelse: 35 mm, 31 mm, 29 mm, 26 mm, 24 mm, 22, 5 mm, 21 mm, 19, 5 mm. Nordiske oversiktsgarn er 30 m lange og inneholder følgende: hvert garn består av 12 seksjoner med masker fra 5 mm til 55 mm. Hver seksjon er 2, 5m, montert i følgende rekkefølge: 43 mm – 19, 5 mm – 6, 25 mm - 10 mm – 55 mm – 8 mm – 12, 5 mm – 24 mm – 15, 5 mm - 5 mm – 35 mm – 29 mm. Prøvefiskegarna ble spredt over hele vatnet. Fangster pr. garn/ maskestørrelse: Jensen – serien: Maskestørrelse 35 mm 31 mm 29 mm 26 mm 24 mm 22, 5mm 21 mm 19, 5 mm Antall ørret 0 2 4 6 11 10 10 7 Antall røye 0 0 0 9 10 6 10 5 Oversiktsgarn markert med maskevidden for fangst : 29 mm 1 0 24 mm 3 4 19, 5 mm 5 2 15, 5 mm 4 1 12, 5 mm 0 2 10 mm 2 0 Samlet fangst ørret: 65 Samlet fangst røye: 49 Ørret lengde 325 – 350mm: 300 – 324 mm: 275 – 299 mm: 250 – 274 mm: 225 – 249 mm: 200 – 224 mm: 175 – 199 mm: 150 – 174 mm: 125 – 149 mm: 100 – 124 mm: Ørret vekt Over 500 g: 0 400 – 499 g: 1 300 – 399 g: 4 250 – 299 g: 6 200 – 249 g: 8 150 – 199 g: 19 100 – 149 g: 20 75 – 99 g: 4 50 – 74 g: 2 Under 50 g: 1 Røye lengde 300 – 325: 0 300 – 324: 1 275 – 299: 10 250 – 274: 11 225 – 249: 8 200 – 224: 6 175 – 199: 5 150 – 174: 4 125 – 149: 2 100 – 124: 2 1 3 8 12 18 9 7 3 3 1 Røye vekt Over 300 g: 1 250 – 299 g: 2 200 – 249 g: 6 150 – 199 g:15 100 – 149 g 14 75 – 99 g: 5 50 – 74 g: 4 Under 50 g: 2 Oversikt/fakta ørret Samlet vekt ørret: 13, 7 kg Snittvekt: 211 g K-faktor: 1, 09 78 % av fisket ørret skulle gyte denne høsten. Minste gyteørret: 82 g Oversikt/fakta røye: Samlet vekt røye: 7, 8 kg Snittvekt: 159 g K-faktor: 1, 05 83 % av fisket røye skulle gyte denne høsten Sammenligninger med tidligere prøvefiske: Fiskeslag Ørret Ørret Ørret Ørret År 1989 1996 2006 2014 Røye Røye Røye Røye 1989 1996 2006 2014 Antall fisk Samlet vekt Snittvekt K-faktor 62 6, 5 kg 105 g 0, 88 40 3, 4 kg 83,8 g 1, 10 50 12,25 kg 245 g 1, 10 65 13, 7 kg 211 g 1, 09 65 65 15 49 4,17 kg 4, 3 kg 2, 03 kg 7, 8 kg 64 g 66,7 g 135 g 159 g 0, 71 0, 94 1, 00 1, 03 Arbeidsplan for 2015 Mørsvikvatnet - Utvide fiskekultiveringa av røye (og ørret) i Mørsvikvatnet - Benytte teiner til å beskatte parasittbefengt røye i Mørsvikvatnet - Vektlegge utfisking av stingsild med spesialteiner ( Få hyttefolk/fastboende mer med i denne satsinga) - Kartlegging av samtlige elver knyttet til Mørsvikvatnet for gytestatus - Få oppstart på tilrettelagt plass for fiske/friluftsliv ved vatnet Nedre del Mørsvikelva - Ny skilting om fiske og fiskeregler - Organisering av oppsyn Horndalsvatnet - Kartlegging/oppfølging av gyteplasser for røye - Oppfølging av grunneierlagets tynningsfiske Møter med grunneierlagene i nordre del av kommunen, Statskog, Nordland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland. Side 1 av 1 Hei! Her kommer rapport fra det som er utført i 2014, samt regning for i år. Takk for et godt samarbeid og god støtte fra deg! Mvh Stig Tangen file:///C:/ephorte/PDFConvert/EPHORTE/78877_FIX.HTML 16.11.2014 Sørfold kommune v/ Gerd Bente Jakobsen 8226 Straumen Utbetalingsanmodning for utførte fiskestelltiltak i Sørfold 2014 Rapport for utførte fiskestelltiltak i Sørfold i 2014 sendes på mail og pr. post i innbundet utgave. Jeg setter meget stor pris på samarbeidet med Sørfold kommune, og jeg håper at kommunen også de neste årene vil satse på tiltak i vann og vassdrag, og fortsette samarbeidet med Tangen Produkter. Jeg ber om å få utbetalt i løpet av november kr 50 000 som kommunen har innvilget i støtte for fiskekultiveringsarbeidet i 2014. Konto: 4509.30.02656 Drag 13. november 2014 Mvh Stig Tangen Fax 75774210 * Mobil 90930845 * Bank 4509.30.02656* epost sti-ar-t@online.no Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat Fauske og Sørfold kommuner, Nordland Rapport 2012 – 3 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Rapport Nr. 2012 - 3 Tittel: Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat. Fauske og Sørfold kommuner, Nordland Utgiver: Fylkesmannen i Nordland Antall sider: ISBN: Dato: 54 s inkludert vedlegg 1 – 7 978-82-92558-47-8 25.9.2012 13 s vedlegg 8 (egen del) Forsidefoto: Kvitblikkvatnet – Hanne Etnestad Isfiske – Hanne Etnestad Horndykker – Gunnar Rofstad Vallvatnet - Hanne Etnestad Utarbeidet av: Carina Ulsund, Mia M. Husdal og Espen Henriksen Emneord: Forvaltningsplan Fauskeidet naturreservat Fauske kommune Sammendrag: Fauskeidet naturreservat ble fredet i 1983. Verneområdet inneholder to rike kulturlandskapssjøer (Kvitblikkvatnet og Vallvatnet), stilleflytende elver, frodige kantskoger og store arealer med ulike myrtyper, deriblant også noe rikmyr. Vegetasjonen i vannene, elvesystemene og randsonene er artsrik og svært produktiv, med innslag av til dels sjeldne og kravfulle arter. Reservatet har også et svært variert fugleliv. Nesten 70 arter har vært observert hekkende i området, deriblant 10 rødlistearter. Fauskeidet er også en viktig beite- og hvileplass for trekkfugl. De største brukerinteressene i reservatet er knyttet til blant annet reindrift, fiske og friluftsliv. Det er behov for å få utredet hvordan tidligere senkning av vannstand og fortsatt forurensning fra jordbruk påvirker vannene, med tanke på faren for at vannene gror igjen hurtigere enn ved naturlig suksesjon. I forhold til skjøtsel er det blant annet ønskelig å holde reservatet fritt for gran, kanadagås og søppel. Videre bør det utarbeides et overvåkingsprogram for naturkvalitetene i reservatet. Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 2 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 Innhold Rapport ..................................................................................................................................... 2 1 Innledning .......................................................................................................................... 4 2 Fauskeidet naturreservat ..................................................................................................... 5 2.1 Områdebeskrivelse ...................................................................................................... 5 2.2 Brukshistorie ................................................................................................................ 5 2.3 Naturfaglige verdier ..................................................................................................... 7 3 Bevaringsmål ................................................................................................................... 15 3.1 Bevaringsmål for vegetasjon ..................................................................................... 15 3.2 Bevaringsmål - fugl ................................................................................................... 17 4 Brukerinteresser ............................................................................................................. 19 4.1 Verneforskriften og brukerinteresser ......................................................................... 19 4.2 Primærnæring – reindrift, jordbruk og skogbruk....................................................... 19 4.3 Jakt og fiske ............................................................................................................... 21 4.4 Friluftsliv og rekreasjon............................................................................................. 22 4.5 Undervisning, formidling og forskning ..................................................................... 23 4.6 Bygninger og tekniske inngrep .................................................................................. 24 4.7 Motorisert ferdsel ...................................................................................................... 25 4.8 Forurensing ................................................................................................................ 26 5 Forvaltningsoppgaver og tiltak ........................................................................................ 28 5.1 Oppsyn ....................................................................................................................... 28 5.2 Skjøtsel ...................................................................................................................... 29 5.3 Overvåkning .............................................................................................................. 31 5.4 Informasjon og tilrettelegging ................................................................................... 32 6 Saksbehandling .................................................................................................................... 34 6.1 Forvaltningsmyndigheter ........................................................................................... 34 6.2 Lovverk, føringer og forvaltning ............................................................................... 34 7 8 9 Forvaltningsplanens varighet ........................................................................................ 38 Kilder ............................................................................................................................... 39 Vedlegg ............................................................................................................................. 40 Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 3 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 1 Innledning Forskrift om fredning av Fauskeidet naturreservat i Fauske kommune ble fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 1983. Reservatet dekker et areal på ca. 3.500 dekar, herav ca. 2.000 dekar vannareal (se figur 1). verneområdet ved å gi konkrete retningslinjer om bruk, skjøtsel, informasjon og eventuell tilrettelegging. Formålet med fredningen er: “å bevare et produktivt og artsrikt våtmarksområde og et vakkert landskapsområde, spesielt av hensyn til det varierte plantelivet og et særdeles rikt og interessant fugleliv.” Fylkesmannen i Nordland er forvaltningsmyndighet for naturreservatet. Verneforskriften for Fauskeidet naturreservat finnes som vedlegg 1. Naturreservat er den strengeste form for vern et område vernet etter den gamle naturvernloven kan ha. I 2009 ble den gamle naturvernloven erstattet av naturmangfoldloven. Fauskeidet naturreservat forvaltes nå etter den nye loven, men i praksis videreføres områdevernet omtrent som før. I henhold til Riksrevisjonens rapport (Riksrevisjonen 2005 – 2006) er verneverdiene i 31 % av vernede områder i Norge truet. Gjengroing blir oppgitt å være en dominerende trusselfaktor. Direktoratet for naturforvaltning har pålagt Fylkesmannen å prioritere utarbeiding av forvaltningsplaner for områder der verneverdiene er truet. Forvaltningsplanen er et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme verneformålet. Den skal samtidig sikre en forutsigbar og enhetlig forvaltning av Figur 1: Kart over Fauskeidet naturreservat En forvaltningsplan er ikke et juridisk bindende dokument, men gir retningslinjer for forvaltningen av området i henhold til verneforskriften. Forvaltningsplanen for Fauskeidet er delt i to hoveddeler. Den første delen gir en beskrivelse av naturforholdene, brukerinteresser og forvaltningsmål. Den andre delen omhandler forvaltningsmessige oppgaver og tiltak. Her gis det en beskrivelse av hvilke tiltak som foreslås i planperioden, kostnadsoverslag, samt hvem som er ansvarlig for de ulike tiltakene. Sametinget har meldt at de ikke ser behov for at det etableres eget arbeidsutvalg i prosessen med forvaltningsplan. Same- Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 4 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 tinget har heller ikke sett behov for å konsultere Fylkesmannen i Nordland i prosessen. En referansegruppe bestående av grunneiere, utmarkslag, Fauske kommune og Forum for natur og friluftsliv (FNF) har bidratt i arbeidet med forvaltningsplanen. 2 Fauskeidet naturreservat 2.1 Områdebeskrivelse Fauskeeidet er et ett mil langt og et par kilometer bredt eide som strekker seg fra Djupvik og Straumen til Fauske. Landskapet i verneområdet er svært variert. På de gamle marine avsetningene finner en to store vann, Kvitblikvatnet og Vallvatnet, flere stilleflytende elver, frodige kantskoger langs strendene og elvebreddene, og store arealer med myr. Rikmyrene knytter seg særlig til områder nært kalkrik berggrunn. Mest dominerende er nedbørsmyrene og fattige jordvannsmyrer. Vegetasjonen i vannene, elvesystemene og randsonene er artsrik og svært produktiv. Her finnes en rekke kalkkrevende eller næringskrevende arter. Flere er sjeldne så langt nord i landet. Berggrunnen i Fauskeidet naturreservat er rik og dominert av kalkspatmarmor og dolomittmarmor. Det er kun et lite område nord i Vallvatnet hvor glimmerskifer dominerer. Fauske har et svakt oseanisk klima. Nedbørsmengden ligger årlig på 700-1000 mm og gjennomsnittstemperaturen på vinteren er -4 - -8 °C og på sommeren 8 12 °C. 2.2 Det går flere veier i dette området, bl.a. Røsvikveien (fylkesvei 826) som skjærer igjennom verneområdet og E6 som grenser mot den sørøstre delen av reservatet Myrtypene i området omfatter alt fra nedbørsmyrer til rike jordvannsmyrer. Brukshistorie Naturreservatet ligger i lavlandet, på et viktig eid mellom to store fjordsystemer og med frodige omgivelser. Det har derfor utvilsomt hatt en meget lang brukshistorie. I nyere tid er det ikke minst påvirkningen av vann og vassdrag som er av interesse. Kvitblikkvatnet Foto: Hanne Etnestad Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 5 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 Opprinnelig hadde både Kvitblikvatn og Vallvatnet omtrent samme vannstand, men elva mellom vannene ble gravd opp i 1923 for å få en bredere kanal (med to meters dybde). Samtidig ble bergryggen ved utløpet av Vallvatnet sprengt ned en del, slik at også dette vatnet ble senket. I 1931 ble det bygd et lite kraftverk i elva nedenfor Vallvatnet, og i den forbindelse ble det etablert en demning ved utløpet. Samtidig ble det også bygd en liten demning (på ca. 50 cm) i Kvitblikvatnet. I 1953 ble demningen i Vallvatnet igjen fjernet (Bjørnbak udatert). Nydyrking av myrer i nærheten av Kvitblikvatnet har også påvirket reservatet. Det har blitt gravd flere kanaler i nærheten av Tverråmarka og ut i vannet, noe som har medført at det har kommet en del slam i ytre deler av disse kanalene og ut i Kvitblikvatnet. I tillegg har utgravingen av innløpsosen til Kvitblikvatnet, som ble utført i 1982 - 1983, bidratt til økt tilførsel av slam ut i vannet. Et stort gjødselutslipp våren 1979 til Litlvatnet (som har blitt beskrevet som uttappet på tidspunktet) på sørvestsiden av Kvitblikvatnet, medførte at Litlvatnet ble omtrent fylt igjen og fullstendig endret karakter. Gamle dammer, frosk og fugl forsvant fra vatnet, mens det ble mye mer vegetasjon (Bjørnbak udatert). Fauskeidet fungerer som et viktig friluftsområde i distriktet, blant annet fiskes det mye i vannene. Både langs Kvitblikvatnet og Vallvatnet er det bygd hytter. Det går flere veier i dette området, bl.a. Røsvikveien (fylkesvei 826), som skjærer igjennom verneområdet, og E6, som grenser mot den sørøstre delen av reservatet. Det er en god del trafikk knyttet til veiene. Mellom E6 og Røsvikveien finner man en gradvis gjengroende rest av en tverrveg, gamle Grønåsvei. Det er også enkelte spor etter grøfting i området. En finner også rester etter en påbegynt jernbanetrase (Polarbanen) sør for Vallvatnet (Vassmyra), som stammer fra 2.verdenskrig (se egen faktaboks). Mellom Røsvikveien og Kvitblikvatnet ligger det flere hytter rett utenfor reservatgrensen, samt at det er satt opp et fugletårn som driftes av forvaltningsmyndigheten. Det er også lagt ut klopper i myrområdet ned til tårnet. Ved nordre Vallvatnet ligger det også hytter og naust helt inntil reservatet, samt at det også er bygd en brygge ved nordenden av vannet. Polarbanen (Fauske – Narvik) Tyskland og Hitler skulle bygge ”Festung Norwegen”. I den forbindelse var forbedring av kommunikasjonene meget viktig. Før 2. verdenskrig var det dårlig med veier og ingen jernbane nord for Grong i NordTrøndelag. Hitler ønsket derfor å fremskynde byggingen av en jernbane til Kirkenes. Senere la han om planene, og ville bygge bane til Narvik. Banen skulle være ferdig i juni 1945. Omkring 30 000 mennesker ble satt til arbeid, halvparten av disse var russiske krigsfanger. Etter freden i 1945 lå mange traséer, tuneller og bruer ferdige, men ingen sammenhengende bane ble ferdig nord for Fauske. Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 6 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 2.3 Naturfaglige verdier Fauskeidet naturreservat er et våtmarksområde som hovedsakelig består av de to rike kulturlandskapssjøene Kvitblikvatn og Vallvatn. Reservatet ble første gang kartlagt i forkant av vernet (Vorren 1979). Det har vært gjennomført flere kartlegginger i etterkant. Vannkvalitet og vegetasjon i begge vann ble undersøkt av NIVA i 1993 (Faafeng et.al. 1994). Flora og naturtyper ble kartlagt av Miljøfaglig Utredning AS i 2010 på oppdrag av Fylkesmannen i Nordland (Gaarder 2010). I alt 11 verdifulle naturtyper, 4 med verdi svært viktig (A) og 7 med verdi viktig (B) er beskrevet og kartfestet (se figur 2). Samtidig ble forekomsten av rødlistearter omtalt. Hanssen og Bongard kartla i 2011 bunndyrfaunaen i et par sideelver til Kvitblikvatnet, som del i undersøkelser knyttet til av vanndirektivet1. 2.3.1 Vegetasjon Myrene Vorren (1979) har følgende omtale av «Tverraamyren – Stormyra», som i praksis inkluderer så godt som all vernet myr innenfor Fauskeidet naturreservat, men også en god del myr på utsiden: Fauskeeidmyrene består av (for det meste) mange asymmetrisk konsentrisk ombrotrofe elementer adskilt fra hverandre ved bekker og elver. I den proksimale enden grenser alle disse storelementene til fastmark. Ved Kvitblikvatn er det også en del minerotrofe myrer utformet som bakkemyrer med strengmyrelementer. Strengene er lave og av fastmattekarakter, som normalt i den mellomboreale sonen, 1 Vanndirektivet er et direktiv fra EU som setter miljømål for vannkvalitet. særlig i dens østlige del. Fauskemyrene er gamle bureisningsfelter, og det er gjort omfattende grøftinger. Visse områder rundt Kvitblikvatnet er imidlertid blitt forskånet for disse inngrepene og Vargaasmyrene er bare minimalt oppgrøftet. Registreringer utført i 2010, av Geir Gaarder ved Miljøfaglig Utredning, viste at denne beskrivelsen i ganske stor grad fortsatt er gjeldende. Nedbørsmyr (ombrotrof myr) er utbredt og dominerer både mellom Kvitblikvatnet og Vallvatnet, samt på nordvestsiden av Kvitblikvatnet. Nedbørsmyrer (se figur 3) får næring kun fra nedbør og er generelt fattige myrer. Jordvannsmyrer (minerotrofe myrer) finnes også flere steder, i første rekke i form av svakt formede bakkemyrer (se figur 3). Dette omfatter både en del fastmattemyr og noe mjukmatte-lausbotnmyr. Jordvannsmyrer får næring fra mineraljord og berggrunn. Det er kartlagt 8 naturtyper tilknyttet myr i reservatet, hvorav to er kartlagt som svært viktige og de andre som viktige. Vurdering av verdien for de ulike områdene er gjort ut fra områdene som del av et viktig helhetlig myr – og våtmarksystem (se figur 2). Sør for Kvitblikvatnet og sør for Vallvatnet ligger det to myrer som er kartlagt som svært viktige. Her er det registrert enkelte områder med rikmyr og funnet rikmyrarter som blant annet engmarihand, dvergjamne, breimyrull, jåblom og takrør. Det er registrert en spredd lokalitet med engmarihand vest for E6 (Solvoll V), samt enkelte individer på rikmyr sørøst for Vallvatnet og nordøst for Kvitblikvatnet. Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 7 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 Figur 2: Naturtyper kartlagt i Fauskeidet naturreservat (Gaarder 2010) Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 8 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 oversvømmes, og med en blanding av myrog strandengarter. Ekstremrike myrer ser ut til å mangle innenfor reservatet (Gaarder 2010). Svake strengmyrer finnes som nevnt av Vorren (1979) på sørsiden av Kvitblikvatnet, samt enkelte andre steder (som mellom Røsvikveien og E6) (Gaarder 2010). Innsjøene Det er kartlagt to svært viktige rike kulturlandskapssjøer i Fauskeidet naturreservat. Den største er Kvitblikvatnet. Vatnet er en av de rikeste innsjøene i regionen, med store sivbelter utover vatnet, en rik undervannsvegetasjon og et rikt liv av næringskrevende våtmarksfugl. Her vokser det enkelte til dels sjeldne og kravfulle vannplanter som indikerer at vatnet er næringsrikt. Figur 3: Skjematisk framstilling av noen hovedtyper myr ut fra myrenes form og vanntilgang (Moen 1998). To mindre rikmyrer nordøst og nordvest for Kvitblikvatnet er begge sannsynlige suksesjonsstadier2 fra sump til myr, skapt av tidligere senking av vassdraget. Begge framstår som ei strandsone som periodevis 2 Suksesjon er betegnelsen på endringen av artsammensetningen som skjer over tid i et område. I alt minst 26 ulike arter vannplanter er påvist i Kvitblikvatnet. Sumpplantebeltene domineres av takrør, sjøsivaks og elvesnelle. Av flytebladsplanter er det mye soleinøkkerose og (vanlig) tjønnaks og noe flotgras, mens kortskuddsplanter i første rekke omfatter mye stivt brasmegras. Størst botanisk interesse knytter seg likevel til langskuddssamfunn, der det foruten mye vanlig kransalge, blank-/mattglattkrans og høstvasshår Callitriche hermaphroditica (VU), samt en del blærerot, småvassoleie, kamtusenblad og tusenblad, også er flere arter tjønnaks. Dette inkluderer mye hjertetjønnaks, samt noe rusttjønnaks, småtjønnaks, trådtjønnaks, grastjønnaks, nøkketjønnaks og stivtjønnaks Potagometon rutilus (NT). Sistnevnte er nasjonalt sjelden, men med et visst tyngdepunkt i nordlige Nordland og sørlige Troms. Også rankpiggknopp er en sjelden og kravfull art som forekommer her (Gaarder 2010). Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 9 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 soleie og sylblad. Av flytebladsplanter finnes en del vanlig tjønnaks og flotgras. Størst interesse knytter seg til funnet av bendeltjønnaks, som var det første i Norge på 90 år (fig. 4). Arten finnes som spredte enkeltindivider på vestsiden av vatnet, og funnet er nærmere omtalt av Mjelde & Edvardsen (1994). Tidligere er også høstvasshår funnet (i 1972 av Harald Andersen), men arten ble ikke gjenfunnet i 1993, så enten har den gått ut, eller opptrer bare svært sparsomt (Gaarder 2010). Figur 4: Bendeltjønnaks, foto: Bjørn Faafeng. Vallvatnet har ikke like mye sumpvegetasjon som Kvitblikvatnet, men har mange av de samme artene. Søndre del av innsjøen har til dels store sivbelter utover vatnet, en rik undervannsvegetasjon og et rikt liv av næringskrevende våtmarksfugl. Nordre del er noe dypere, men også her forekommer bl.a. krevende langskuddsplanter i strandsona. Forekomst av enkelte til dels sjeldne og kravfulle vannplanter tilsier at det betraktes som en næringsrik utforming av kulturlandskapssjø. I alt er det påvist minst 19 ulike arter vannplanter i Vallvatnet (se vedlegg 3). Av langskuddsplanter er det mye vanlig tusenblad, kamtusenblad og hjertetjønnaks, noe småtjønnaks og klovasshår, samt flere andre tjønnaksarter som rusttjønnaks, bendeltjønnaks Potagometon compressus (EN) og grastjønnaks. Også flere kortskuddsplanter forekommer, som stivt brasmegras, nålesivaks, evje- Litlvatnet/Tverråmarka er kartlagt som en viktig kulturlandskapssjø. Lokaliteten bærer preg å være et stort sumpområde som er under gjengroing. Området er forringet av senking av vatnene og store gjødselutslipp på 70-tallet. Når det gjelder floraen i elver og bekker i området, så er den lite undersøkt. Trolig forekommer det sparsomt med en del av de samme artene som i vatnene, særlig knyttet til inn- og utoser. Andre miljøer Bare små arealer med skogsmark finnes innenfor verneområdet, men langs elva mellom Kvitblikvatnet og Vallvatnet, samt Svartoselva fra sørøst, står det ei smal sone med bjørkeskog. Denne virker noe flompåvirket, selv om effekten helst er redusert som følge av senkningen av Vallvatnet (Gaarder 2010). I tresjiktet er det mest bjørk, men også sparsomt med istervier, gråor og hegg, og det er snakk om middelaldrende til eldre skog. Sølvbunke er vanlig i feltsjiktet, ellers arter som mjødurt og skogsnelle. I tillegg finnes små flekker med fattig furuskog på nordsiden av Vassmyra. Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 10 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 Ut over dette opptrer små areal med kantsonemiljøer, bl.a. mot Røsvikveien. Enkelte kalkkrevende myrplanter, som myrsauløk og hårstarr, står i den nedlagte veien mellom Røsvikveien og E6, samt brudespore i kanten mot E6. Rødlista planter Det er funnet 3 rødlistearter i Fauskeidet naturreservat som står på Norsk Rødliste (Kålås et.al., 2010) (tabell 1). Størst interesse knytter seg til funnet av bendeltjønnaks i 1994, som var det første funnet i Norge på 90 år (Mjelde og Edvardsen, 1994). Høstvasshår ble i 2010 registrert i Kvitblikvatnet. I 1972 ble denne arten også påvist i Vallvatnet (Gaarder 2010). Tabell 1. Planteliste med rødlistestatus Norsk navn Bendeltjønnaks Høstvasshår Stivtjønnaks Status EN VU NT Lokalitet Vallvatnet Kvitblikvatnet Kvitblikvatnet I artsdatabankens artskart (2010) er det også registrert en observasjon av tuestarr (NT) fra området, angitt å være funnet i veigrøft langs ”bygdevegen” ved Kvitblikvatnet i 2008. Fremmede arter Enkelte antatt sekundærspredte grantrær står langs elvene mellom Røsvikveien og E6, samt utover myra på sørsiden av Kvitblikvatnet. I tillegg er det plantet litt gran langs en innløpsbekk til Kvitblikvatnet fra vest i Tverråmarka. Den norske rødlista er en oversikt over plante- og dyrearter som på en eller annen måte er truet av utryddelse, er utsatt for betydelig reduksjon eller er naturlig sjeldne. Dette er arter som er sårbare for menneskelig aktivitet. Den siste rødlista var utarbeidet i 2010 og inneholder fem kategorier: RE – Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR – Kritisk truet (Critically Endangered) EN – Sterkt truet (Endangered) VU – Sårbar (Vulnerable) NT – Nær truet (Near Threatened) DD – Datamangel (Data Deficient) Spredning av gran ved Kvitblikkvatnet. Foto: Hanne Etnestad Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 11 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 2.3.2 Fugl Den store produksjonen og variasjonen i området gir et stort spenn av biotoper for fuglelivet. Ornitologiske registreringer viser at Fauskeidet har en svært viktig og mangesidig funksjon for fuglelivet. Nesten 70 fuglearter er observert hekkende i området, deriblant en rekke ender og vadere (se vedlegg 4). Det mangler gode bestandstall og utbredelseskart for fugl i reservatet, noe som vanskeliggjør en nærmere beskrivelse av kjerneområder og bestandsutvikling. I reservatet har det pr. 1.1.2011 blitt observert 24 rødlistearter, hvor ti av artene er observert hekkende i reservatet (se tabell 2). Hekkende rødlistearter inkluderer blant annet storlom (NT), bergand (VU), vipe (NT), brushane (VU), storspove (NT), hettemåke (NT), fiskemåke (NT) og sanglerke (VU). I tillegg hekker horndykker fast i reservatet. I Nord-Norge hadde horndykker en sterk bestandsnedgang i størrelsesorden 50 % i perioden 1999 – 2009 i de mest tallrike hekkebestandene. I 2009 ble det laget en handlingsplan for horndykkeren med hovedmål: ”I et langsiktig perspektiv skal horndykkeren finnes utbredt med en livskraftig bestand innenfor artens naturlige utbredelsesområde i Norge. Dagens totalbestand av horndykker på 750-850 hekkende par skal økes til 1000-1500 par. På kort sikt skal horndykkeren forvaltes som en sårbar og hensynskrevende art, der hensynet til å opprettholde de regionale bestandene i Norge krever tiltak på habitatsnivå” (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Horndykkeren står i tillegg oppført på lista til Emerald Network og Bernkonvensjonen sammen med flere andre fuglearter observert i Fauskeidet naturreservat (se egen faktaboks). Videre er Fauskeidet en viktig beite-, rasteog hvileplass for trekkfugl både vår og høst. Ca. 20 arter er observert på trekk her, blant annet de tre rødlista artene bergirisk (NT), sjøorre (NT) og svartand (NT). Området fungerer i tillegg som en lokal beite- og overnattingsbiotop for en god del andre fuglearter. Fugleregistreringene i denne planen kommer hovedsakelig fra Statskog Fjelltjenesten v/Hanne Etnestad i perioden 1993-2009. Horndykker. Foto: Gunnar Rofstad Bernkonvensjonens formål er å verne om europeiske arter av ville dyr og planter og deres levesteder. Emerald network er et nettverk av viktige områder og arter i Europa under Bernkonvensjonen. Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 12 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 Tabell 2. Rødlistede fuglearter observert i Fauskeidet naturreservat Norsk navn Latinsk navn Rødlistestatus Storlom Toppdykker Snadderand Stjertand Skjeand Bergand Svartand Knekkand Sjøorre Lappfiskand Hønsehauk Sivhauk Vipe Brushane Svarthalespove Storspove Tyvjo Hettemåke Fiskemåke Makrellterne Sanglerke Bergirisk Sivhøne Tårnseiler Gavia arctica Podiceps cristatus Anas strepera Anas acuta Anas clypeata Aythya marila Melanitta nigra Anas querquedula Melanitta fusca Mergellus albellus Accipiter gentilis Circus aeruginosus Vanellus vanellus Philomachus pugnax Limosa limosa Numenius arquata Stercorarius parasiticus Chroicocephalus ridibundus Larus canus Sterna hirundo Alauda arvensis Carduelis flavirostris Gallinula chloropus Apus apus NT NT NT NT NT VU NT EN NT VU NT VU NT VU EN NT NT NT NT VU VU NT NT NT Fremmede arter Det er årlig observert flere hekkende par av kanadagås i reservatet. I tillegg blir reservatet benyttet som trekkområde for kanadagås på høsten. Kanadagås er en innført art med risikovurdering «Svært høy risiko» (SE) (Artsdatabanken 2012).. Kanadagåsen er territoriell i reirperioden og aggressiv, og jager ofte vekk andre arter fra området T= Trekk H= hekkende H H T T H H H H H H H T H 2.3.3 Pattedyr Av pattedyr står oter på den norske rødlista som en sårbar art (VU). Oter står også på den internasjonale rødliste og Emerald Network sin liste over truete pattedyr som trenger beskyttelse. Norge har et spesielt ansvar for arten, siden landet sannsynligvis har over 50 % av den europeiske bestanden. Nordland fylke, med sin lange kystlinje, har anslagsvis 25 % av den europeiske bestanden. I Fauskeidet har det bare blitt observert et par individer innenfor reservatet. Hovednæringen til oteren er stort sett fisk men det har også Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 13 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 blitt observert at den tar større fugl som byttedyr. Fremmede arter Tidligere har det blitt observert en og annen mink i området. 2.3.4 Andre arter Den eneste fiskearten som er registrert i Kvitblikvatn og Vallvatn er ørret. Ut fra opplysninger fra grunneiere i Fauskeidet ble det satt ut ørretyngel i Kvitblikvatnet i 1959 og 1967. Pr. i dag er fiskebestandene i begge vannene store. (VU) på den norske rødlisten. Elvemusling står i tillegg oppført på listen til Emerald Network. Elvemuslingen ligger ikke innenfor vernegrensen, men må likevel nevnes, siden tiltak i Vallvatnet kan ha påvirkning på vassdraget utenfor vernegrensen. Insektfaunaen i Fauskeidet er dårlig kartlagt. I 2011 ble døgnfluen Caenis horaria funnet i Kvitblikvassdraget i Fauske. Arten har kun få funn nord for Trøndelag (Hanssen og Bongard 2011). Feltundersøkelser gjort av NIVA (Faafeng et al. 1994) viste at Kvitblikvatnet inneholdt lav tetthet av vannloppa Daphnia galeata, som er en algebeiter. Normalt er store arter av Daphnia nøkkelorganismer for algebeiting i innsjøer, og den meget lave tettheten av D. galeata kan indikere en lav beitekapasitet på algene i Kvitblikvatnet (selvrensing). Sammenlignet med Kvitblikvatnet inneholdt Vallvatnet relativt høy biomasse av algebeitere (som vannloppene Bosmina longispina og D.galeata og hoppekrepsen Acanthodiaptomus denticornis). Beitekapasiteten i Vallvatnet ser altså ut til å være større enn i Kvitblikkvannet. Predasjonspresset fra fisk syntes å være betydelig mindre i Vallvatnet enn i Kvitblikvatnet. Dette gjenspeiles dels i artssammensetning og struktur i dyreplanktonsamfunnet, men også i gjennomsnittsstørrelsen av vannloppene (cladocerene). I elva ut fra Vallvatnet har det blitt registrert elvemusling (Margaritifera margaritifera) som har status som sårbar Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 14 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 3 Bevaringsmål Formålet med fredningen er å bevare et vakkert og variert landskapsområde og særdeles artsrike og produktive våtmarksområder. Området har store ornitologiske verdier. I dette kapitlet blir naturkvalitetene innenfor verneområdet beskrevet, og for hver naturkvalitet er det definert bevaringsmål. For å definere naturtyper og bevaringsmål kreves kunnskap om naturtilstanden i området og utviklingstendenser. Til å definere bevaringsmål for fugl har vi brukt Fjelltjenesten sine fugleobservasjoner (siden 1993), og for vegetasjon har vi hovedsakelig brukt naturtypekartleggingen fra 2010 som utgangspunkt. Bevaringsmålene er satt ut fra maler som Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet. Generelt er det svært begrenset erfaring med bruk av bevaringsmål for naturkvaliteter i vernete områder i Norge. Det vil være aktuelt å endre bevaringsmål og overvåkingsmetodikk i henhold til nasjonale standarder, uavhengig av revisjon av forvaltningsplanen. Derfor er detaljtabellene for bevaringsmålene skilt ut som eget vedlegg til planen (vedlegg 7). Skjøtsel som vil bidra til at bevaringsmålene nås er beskrevet i kapittel 5.2. Overvåkning beskrevet i kapittel 5.3 vil i løpet av denne forvaltningsplanens varighet øke kunnskapsgrunnlaget for å kunne sette riktige bevaringsmål. Naturkvalitet defineres som naturtyper, arter, geologi og landskap som skal bevares i et verneområde. Bevaringsmål er den tilstanden en ønsker at en naturkvalitet i et verneområde skal ha. Bevaringsmål skal være målbare og eksempelvis presiseres gjennom mål for areal, nødvendig strukturer/prosesser, eller forekomst av bestemte arter. Tilstandsvariabel er en indikator som brukes til å vurdere tilstanden til en naturkvalitet. 3.1 Bevaringsmål for vegetasjon Under feltarbeidet i 2010 ble det avgrenset 11 hovednaturtyper i Fauskeidet naturreservat (se figur 2). Tre av hovedlokalitetene har fått verdi A – svært viktig, mens resten har fått verdi B - viktig. I rapporten fra Miljøfaglig Utredning fra 2010 ble naturtypene i Fauskeidet naturreservat kartlagt etter DN – Håndbok 13 ”Kartlegging av naturtyper – verdisetting av biologisk mangfold” fra 2007. 3.1.1 Myr Innenfor reservatet foreligger det noe dokumentasjon på endringer i naturmiljøet, men lite om endringer i artsmangfoldet. Tidligere har grøfting og vei redusert det opprinnelige myrområdet, og disse tiltakene fører enda til uttørking av rikmyra ved Solvoll. I kantsonene mot Vallvatnet har senkningen endret forholdene, og det har trolig skjedd endringer i kantvegetasjonen. Det skjer en gradvis gjengroing av tidligere grøfter i reservatet, samt gjengroing av nedlagte vei- og jernbanetraseer. Grove Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 15 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 er derfor vurdert samlet i delområde A (for kart se vedlegg 7). Trusler mot bevaringsmålene vil i mange tilfeller være synlig i terrenget, for eksempel i form av kjørespor eller grøfter. Det beste redskapet for å overvåke mange av bevaringsmålene vil være bruk av flyfoto. I tillegg kan det undersøkes om den kravfulle arten engmarihand fortsatt finnes innenfor kartlagte lokaliteter (4 lokaliteter). Hovedmål i delområde A (myr): Engmarihand. Foto: Ingvild Gabrielsen løsmasser på vei og jernbanespor gjør at det her vil være snakk om permanente inngrep hvis ikke løsmassene fjernes. På sørvestsiden av Kvitblikvatnet pågår det en del spredning av gran ut i reservatet fra tilliggende granplantefelt (som ligger utenfor vernegrensen). På sikt kan grana medføre at myrlandskapet endrer karakter, og kanskje kan trærne være med på å tørke ut deler av myra. Søppel er et problem enkelte steder i naturreservatet, spesielt langs Røsvikveien, der det blir dumpet en del søppel. Naturtypene tilknyttet myrene i Fauskeidet naturreservat varierer fra nedbørsmyr til lavlandsmyr og rikmyr (6 lokaliteter). Det er få trusler innenfor verneområdet, og det er få truede eller sjeldne plantearter tilknyttet myrene. De seks myrlokalitetene Naturtypens maksimale utstrekning skal ivaretas Engmarihand skal forekomme på minst fire lokaliteter Fremmede arter skal ikke forekomme Naturtypen skal være uten spor etter tunge kjøretøy Hindre oppføring av nye tekniske anlegg Drenering skal unngås Unngå tråkkslitasje og erosjon. 3.1.2 Rike kulturlandskapssjøer Både Vallvatnet og Kvitblikkvatnet er kartlagt som svært viktige rike kulturlandskapssjøer og det er derfor satt bevaringsmål samlet for begge innsjøene (delområde B). Senkingen av Vallvatnet og Kvitblikkvatnet (se kapittel 2.2) har vært et stort inngrep som har medført en del klare endringer i vegetasjonen i og inntil vatnene, der det må ha gradvis blitt bygd opp nye soneringer mellom arter. Den største forandringen har skjedd i Kvitblikkvatnet som er en del grunnere enn Vallvatnet. Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 16 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 To av rikmyrene (Kvitblikvatnet NØ og Kvitblikvatnet NV) og en mindre kulturlandskapssjø (Litlvatnet / Tverråmarka) er under gjengroing fra innsjø til myr på grunn av senkingen av Vallvatnet og Kvitblikvatnet. Rikmyrene oversvømmes periodevis og får ei blanding av myr- og strandengarter og kulturlandskapssjøen er sumppreget. Disse tre lokalitetene er inkludert i delområde for Vallvatnet og Kvitblikvantet siden eventuelle tiltak vil berøre disse lokalitetene. I forarbeidet til vernet ble en tydelig gjengroing av Kvitblikvatnet beskrevet. I tillegg kom det store gjødselsutslippet i Litlvatnet på sørvestsiden av Kvitblikvatnet i 1979, som førte til økt gjengroing i området. Det er fremdeles aktivt jordbruk i nedslagsfeltet, men omfanget kan ha blitt redusert. For å overvåke dette området vil undersøkelser av hekkebestanden for horndykker og sangsvane (se bevaringsmål for våtmarksfugl), samt gjengroingsgrad være av stor betydning. Det vil være viktig å overvåke vannkvaliteten i begge vatnene. Bendeltjønnaks (EN) er kun kjent fra tre vatn i Norge og er sårbar for forurensing og endring av habitat. Bendeltjønnaks vil sammen med stivtjønnaks (NT) og høstvasshår (VU) være gode indikatorer på tilstanden for delområdet. Videre overvåking av bunndyr tilknyttet tilløpselvene vil også kunne bidra til å vurdere naturreservatets tilstand. Hovedmål i delområde B – Vallvatnet og Kvitblikvatnet med tilgrensende gjengroingsområder: Gjengroing av vegetasjon skal ikke foregå utover naturlig suksesjon. Hekkebestand av horndykker og sangsvane skal være stabil Vannkvaliteten skal være meget god eller god (jamfør Vanndirektivet3) Fortsatt rik vannplanteflora med godt utviklede langskuddsamfunn Bendeltjønnaks skal forekomme på en lokalitet i Vallvatnet Høstvasshår og stivtjønnaks og skal forekomme på minst en lokalitet i Kvitblikvatnet 3.2 Bevaringsmål - fugl Ut fra de registreringer gjort av Fjelltjenesten v/Hanne Etnestad i perioden 1993-2008 og handlingsplanen for horndykker (Direktoratet for naturforvaltning 2009), er det definert bevaringsmål for fuglelivet. For våtmarksfugler er økologiske funksjonsområder4 viktige for å sikre opprettholdelse av levedyktige bestander. Naturmangfoldloven har fokus på at en skal se artene og artenes leveområder i sammenheng. Fauskeidet naturreservat er vurdert som et sammenhengende økologisk funksjonsområde for våtmarksfugl. For å sikre naturreservatet som viktig funksjonsområde for våtmarksfugl må inn3 Vanndirektivet er et direktiv fra EU som setter miljømål for vannkvalitet 4 Økologisk funksjonsområde - område for økologiske prosesser (for fugl vil det være hekking/yngling, næringssøk, skjul, myting osv.) Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 17 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 grep og forstyrrelser unngås. I tillegg er det viktig at faktorer utenfor ikke forstyrrer våtmarksfugl innenfor. å bøte på skader forårsaket av mink på norsk biologisk mangfold, jf. naturmangfoldlovens §§ 1, 9, 47 og 48. Vernetidspunktet blir ofte brukt som referansetidspunkt. Dette er naturlig, i og med at det er tilstanden på vernetidspunktet som har gitt grunnlag for vernevedtaket. Bevaringsmålene er kun satt med utgangspunkt i registreringene fra Fjelltjenesten i perioden 1993-2008. Et av tiltakene for 2013 er å gjøre en grundig kartlegging med bevaringsmål for fuglebestanden i Fauskeidet, med fokus på rødlistearter, horndykker og sangsvane. For å overvåke funksjonsområdet kan registrering av forekomsten av utvalgte indikatorarter være et mål for områdets kvaliteter som hekke- og rasteområde. I vedlegg 7 er det listet bevaringsmål for funksjonsområde, inkludert indikatorartene horndyker og sangsvane. Gjengroing av vannet og myrene kan være et problem for fugl som lever i vegetasjonen. Dreneringen av Litlvatnet har ganske opplagt vært negativt for de fleste våtmarksfugl i reservatet. I tillegg kan senkningen ha skapt enkelte verdifulle miljøer, i form av hekkeplasser og areal for næringssøk for våtmarksfugl (særlig vadefugl). Fremmede arter som kanadagås (se kap 2.3.3) og mink er en trussel mot fuglebestanden i Fauskeidet naturreservat. I de siste årene har det pågått jakt på kanadagås som trolig har holdt bestanden nede. Det bør gjøres en grundig kartlegging av den hekkende bestanden av kanadagås i reservatet. Minken har ikke blitt observert i reservatet på en del år (kap 2.3.4), og den er ikke en art som ønskes tilbake, da den truer fuglebestanden gjennom predasjon. Selv om minken har vært etablert lenge i Norge, er den fortsatt en fremmed skadelig art (Direktoratet for naturforvaltning 2011). Etter norsk lov og internasjonale avtaler er vi forpliktet å sette inn tiltak for De tidligere registreringene indikerer at hekkebestandene er variabel i Fauskeidet naturreservat. Arter som hekker i stort antall ett år, blir plutselig borte i et par år og dukker senere opp igjen. En grundig kartlegging av forvaltningsrelaterte arter med fokus på leveområdet vil gjøre fremtidig forvaltning av reservatet mye enklere. Hovedmål våtmarksfugl – hele reservatet: Bevare områdets kvaliteter som hekkeog rasteområde for våtmarksfugler. Naturlig tilhørende arter skal bevares med levedyktige bestander (se måltall i vedlegg 7). Antall arter skal opprettholder på tilnærmet samme nivå som på vernetidspunktet (1983). Ha kontroll med oppføring av nye bygninger og andre tekniske anlegg/innretninger av permanent karakter. Alle tekniske inngrep som har en drenerende effekt skal unngås. Motorisert ferdsel skal unngås i barmarksperioden. Forstyrrende ikke-motorisert ferdsel i hekke- og trekktiden skal unngås. Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 18 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 4 Brukerinteresser 4.1 Verneforskriften og brukerinteresser All grunn i Fauskeidet naturreservat eies privat. Verneforskriften og generelt lovverk danner rammene for hva som er tillatt innenfor Fauskeidet naturreservat. I dette kapittelet vil aktuelle bestemmelser i verneforskriften knyttes opp mot de ulike brukerinteressene. Det henvises i teksten til paragraf og punkt i verneforskriften. Hele verneforskriften ligger som vedlegg 1. Det er særlig noen kapittel i verneforskriften som har betydning: I kapittel III beskrives verneformålet. Formålet med fredningen av Fauskeidet naturreservat er å bevare et produktivt og artsrikt våtmarksområde og et vakkert landskapsområde, spesielt av hensyn til det varierte plantelivet og et særdeles rikt og interessant fugleliv. I kapittel IV går det frem hvilke bestemmelser som gjelder for reservatet, her er det opplistet hvilke aktiviteter som ikke er tillatt innenfor reservatet (er ikke utfyllende) I kapittel V går det frem hvilke aktiviteter som er unntatt bestemmelsene i kapittel IV I kapittel VI går frem hvilke aktiviteter det kan gi tillatelse til etter søknad Aktiviteter som er forbudt gjennom bestemmelsene i kapittel IV og ikke er nevnt i kapittel V eller VI, er i utgangspunktet forbudt. Det kan gis dispensasjon fra vernebestemmelsene i enkelte tilfeller som er beskrevet nærmere i kapittel 6.2 4.2 Primærnæring – reindrift, jordbruk og skogbruk 4.2.1 Status og mål Fauskeidet naturreservat ligger i Duokta reinbeitedistrikt, og flyttveg for rein går rett gjennom reservatet (se kart i vedlegg 5). Området brukes også som oppsamlingsområde/beiteområde på våren. Flyttvegen er i følge Reindriftsadministrasjonen i Nordland viktig for driftsmønsteret i reinbeitedistriktet. Dette fordi flyttvegen gir tilgang til viktige beiteområder øst i distriktet, og fordi blokkering av flyttvegen vil hemme bruk av hovedgjerdeanlegg og slakteri på Holtan. Ved flytting er reindrifta avhengig av å bruke motoriserte kjøretøy og gjeterhund. I 1991 ble det gitt dispensasjon til bygging av bru for flytting av reinflokker over Tverråosen, for å lette reinflyttingen vår og høst over Tverråosen. Denne brua er per 1.9.2012 ikke satt opp. Grunnet generell utvikling når det gjelder forurensning av vann og vassdrag i Norge fra landbruk og bebyggelse, samt alle tiltak som har vært satt i verk for å redusere dette, virker det sannsynlig at forurensningen fra omliggende jordbruk har blitt redusert. Spredning av gran er et stort problem i den sørlige delen av reservatet, der et stort plantefelt står tett inntil reservatet. Fjelltjenesten bruker årlig mye tid på å fjerne naturlig spredde granplanter i denne delen av reservatet. Det har også tidligere blitt gitt dispensasjon til vedhogst i reservatet etter hogstplan fra 09.05.90, vedlegg 6. Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 19 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 Forvaltningsmål: Området skal kunne benyttes til reindrift innenfor verneforskriftens rammer. Tynningshogst i reservatet skal ikke forstyrre hekkende og trekkende fugl Det skal ikke skje hogst i kantsoner mot myr, vann, elver og ferdselsårer. 4.2.2 Rammer og regelverk Reinflytting med bruk av motorkjøretøy og løs gjeterhund gjennom reservatet er i utgangspunktet i strid med verneforskriftens forbud mot motorisert ferdsel og forbudet mot å slippe hunder løs i reservatet (kap. IV). Forvaltningsmyndigheten vil behandle søknader om bruk av motorkjøretøy og gjeterhund i forbindelse med reindrift etter naturmangfoldlovens generelle unntaksparagraf (§ 48). Paragrafen gir mulighet for dispensasjon fra verneforskriften hvis dette ikke strider mot vernevedtakets formål, og hvis det ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Viktige faktorer i denne vurderinga vil være om motorferdselen foregår på frossen snødekt mark, og om bruk av løs gjeterhund foregår utenom våtmarksfuglenes hekketid. Søknad om oppføring av gjerder, for eksempel i forbindelse med reindriften og beiting, vil også behandles etter bestemmelsen i naturmangfoldlovens § 48 (se nærmere i kapittel 6). Fylkesmannen har meldt inn til Direktoratet for naturforvaltning at verneforskriften fra 1983 ikke omtaler hensyn til reindrift eller samiske interesser, og at det vil være hensiktsmessig å ta dette inn i forskriften. I følge vernebestemmelsen er all vegetasjon fredet mot skade og ødeleggelse (kapittel IV). Det er heller ikke tillatt med oppføring av bygninger. Verneforskriften åpner for beiting og sanking av bær og matsopp (kapittel V). Sanking av bær og matsopp følger bestemmelsene i følge friluftsloven og er dermed tillatt for alle (allemannsretten). I Nordland, Troms og Finnmark er plukking av multer er omfattet av den alminnelige høstingsretten, men likevel begrenset til der hvor eieren eller den bruksberettigede ikke uttrykkelig har nedlagt forbud mot plukking av multer, f.eks. ved å sette opp skilt, kunngjøring i avis e.l. For at eier eller bruker skal kunne forby plukking av multer på multebærland, må utnyttelsen av multene ha økonomisk betydning for ham. Selv om det er nedlagt slikt uttrykkelig forbud, kan allmennheten alltid plukke multer som spises på stedet. Kapittel V åpner for vedhogst etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. Planen som ble utarbeidet i 1990 åpner for tynningshogst innenfor 4 avgrensa områder. Planen (se vedlegg 6) hindrer hogst i hekkeperioden (15. april – 15. august) og i en 30 m bred kantsone langs myrer, vann, elver og ferdselsårer. Kantvegetasjonen har mange positive effekter og funksjoner for dyre- og plantelivet i Fauskeidet naturreservat. Kantvegetasjonen motvirker også graving/erosjon langs elvebredden og fungerer som et "rensefilter" mot avrenning og tilførsel av forurensning. Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 20 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 4.3 Jakt og fiske 4.3.1 Status Det foregår noe jakt på elg og kanadagås etter dispensasjon i reservatet. Ellers er ferskvannsfiske den mest vanlige aktiviteten i Fauskeidet. Vannene blir brukt til fiske både om sommeren og på vinterstid (isfiske). Mye dårlig fisk i vannet, skyldes trolig for stor fiskebestand og høy algevekst i vannet. Det har bare blitt registrert ørret (Salmo trutta) i vannene. En økt høsting av fiskebestanden vil nok bedre kvaliteten på fisken i reservatet. Forvaltningsmål: Området skal kunne benyttes til jakt på hjortevilt (elg) og fangstformene som er tillatt i henhold til verneforskriften 4.3.2 Rammer og regelverk I reservatet er dyre- og fuglelivet, herunder reirplasser og hiområder, fredet mot skade og ødeleggelse. Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er i utgangspunktet forbudt og hunder skal holdes i bånd (kapittel IV). I kapittel V i verneforskriften åpnes det likevel for jakt på elg med eller uten hund. Slik jakt må skje i henhold til viltlovens bestemmelser, og forskrifter gitt i henhold til denne. Motorferdsel i forbindelse med utkjøring av felt elg må omsøkes etter naturmangfoldlovens § 48 (se kapittel 4.7). Det anbefales å søke dispensasjon til utkjøring av elg før jakten settes i gang. Utøvelse av fiske er tillatt i Fauskeidet naturreservat. I forbindelse med utøvelse av fiske bør forstyrrelse av fuglelivet i sårbare perioder unngås. Dette gjelder spesielt i hekkesesongen, 15. april – 1. august. Nordland fylkeskommune er forvaltningsmyndighet for innlandsfisk. Det er dermed fylkeskommunen som kan gi tillatelse og vilkår for kultiveringstiltak i vannene, og det er også fylkeskommunen som tilbyr grunneiere veiledning om driftsplanlegging for vannene. Det er ikke tillat med opplag av båt innenfor reservatgrensen (kapittel IV pkt. 3). Opplag av båt tolkes som båt liggende over lengre tid, uavhengig om det er i vannkanten eller på land. Enkelte grunneiere har dispensasjon for opplag av båt på sin eiendom, og i tillegg har Fauskeeidet grunneierlaget dispensasjon til opplag av en utleiebåt på østsiden av Kvitblikkvatnet. Under prosessen med forvaltningsplanen har det kommet innspill om rydding av vegetasjon for å lette utsetting av båt i vannene, samt gjøre ferdsel med båt mellom Vallvatnet og Kvitblikvatnet tilgjengelig. All vegetasjon i vann og på land i reservatet er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Dette innebærer at all fjerning av vegetasjon er forbudt (kapittel IV). Det er gitt dispensasjoner for begrenset fjerning av trær i elveløpet mellom vannene for å hindre gjengroing og åpne for ferdsel, men tiltaket har så langt ikke blitt iverksatt. Dersom det dokumenteres at gjengroingen kan skade naturverdiene i reservatet, kan fjerning av vegetasjon i enkelte områder settes i gang som skjøtselstiltak (se kapittel 5.2). Fjerning av vegetasjon som skjøtselstiltak kan kun foregå for å ta vare på naturverdiene i området, ikke for å lette Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 21 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 Barnehage på isfiske Vallvatnet. Foto: Hanne Etnestad framkommeligheten for båter eller for å lette tilgjengeligheten for fiske fra land. Det har også kommet innspill om fri jakt på kanadagås og rødrev. Jakt på kanadagås, rødrev og andre arter må søkes etter den generelle unntaksparagrafen i naturmangfoldlovens § 48 (se kapittel 6). 4.4 på Forvaltningsmål: Området skal kunne benyttes som friluftsog rekreasjonsområde, innenfor verneforskriftens rammer. Forstyrrelsen på fuglelivet som følge av ferdsel skal begrenses, og slik ferdsel skal kanaliseres bort fra de mest sårbare områdene. Friluftsliv og rekreasjon 4.4.1 Status og mål Fauskeidet naturreservat brukes aktivt som tur- og rekreasjonsområde. Både Kvitblikvatn og Vallvatn blir brukt som fiskevann hele året. Området blir først og fremt brukt av hytteeierne og grunneiere på Fauskeeidet, men grunnet reservatets nære beliggenhet til byen Fauske og tettstedet Straumen (Sørfold kommune), kommer det også besøkende utenfra. Området blir også besøkt av elever/studenter og ornitologer i nærområdet. I tillegg er Vallvatn en populær badeplass som brukes av folk fra Fauske og Sørfold. I nordenden av Vallvatnet er allmenn bruk tilrettelagt ved at det er satt opp en handikappbrygge. 4.4.2 Rammer og regelverk I reservatet er dyre- og fuglelivet, herunder reirplasser og hiområder, fredet mot skade og ødeleggelse. Det er viktig at folk tar hensyn til dette når de ferdes i reservatet. Camping, teltslaging og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt (kapittel V i forskriften). Bålbrenning er tillatt i reservatet og begrenses av forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (26.juni 2002). I forskriften står det at det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokt. I tidsrommet 15. Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 22 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 april - 15. september er det forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. Det er kommet innspill om oppsetting av benker, gapahuk og søppeldunker i reservatet i tilknytting til Vallvatn og Kvitblikvatn. Både benker, gapahuk og søppeldunker vil regnes som tekniske inngrep som verneforskriften ikke åpner for (se kapittel 4.6). I tillegg til bestemmelsene i verneforskriften gjelder friluftslovens bestemmelser for ferdsel. 4.5 Undervisning, formidling og forskning 4.5.1 Status og mål Fauskeidet naturreservat blir brukt både av barnehager, skoler og Universitetet i Nordland i undervisning- og forskningssammenheng. Ved Kvitblikvatn er det satt opp et fugletårn (fig. 5) som drives av forvaltningsmyndigheten. Figur 5: Fugletårnet ved Kvitblikvatn. Foto: Hanne Etnestad Forvaltningsmål: Innen rammen av verneforskriften kan det legges til rette for undervisning, formidling og forskning, så fremt dette ikke går utover verneformålet. Enkelte partier ned til fugletårnet ved Kvitblikvatnet er klopplagte. Foto: Hanne Etnestad Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 23 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 4.5.2 Rammer og regelverk Plante- og dyrelivet er fredet innenfor naturreservatet. En del undervisnings- og forskningsaktivitet vil kreve dispensasjon fra denne bestemmelsen. Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon for vitenskapelige undersøkelser jf. naturmangfoldlovens § 48, dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Det ligger også en hytte og noen naust ved elva mellom de to vannene, altså innenfor reservatet. Like ved der Gamle Grønåsvei tar av fra Røsvikveien står et koblingshus for telekommunikasjon, som ble oppført før vernetidspunktet. Bygget disponeres i dag av Telenor eiendom Holding AS. Fra dette huset går det ei telefonlinje østover gjennom reservatet mot Grønås. Reservatet krysses også av ei høyspentlinje, som går i luftspenn over nordenden av Vallvatnet. 4.6 Bygninger og tekniske inngrep En brygge som er tilrettelagt for rullestolbrukere er etter tillatelse fra Fylkesmannen i Nordland lagt ut i nordenden av Vallvatnet. 4.6.1 Status og mål Fylkesvei 826 (Røsvikveien) skjærer gjennom reservatet i området mellom Kvitblikkvatnet og Valvatnet. I dette området ligger også Gamle Grønåsvei, som krysser Vassmyras sørlige del. Det ligger flere hytter og naust langs både Kvitblikvatn og Vallvatn. Ved Vallvatnet går reservatgrensen stort sett langs vannkanten, slik at samtlige bygninger ligger utenfor reservatet. Ved Kvitblikkvannet ligger noen få hytter innenfor reservatgrensen, men de fleste hyttene ligger sørøst for vannet, utenfor reservatet. Sør for Vallvatnet (på Vassmyra) kan man ennå se partier av forsøket på å forlenge Nordlandsbanen under 2. verdenskrig (se kapittel 2.2). Langs Røsvikveien gravde Telenor Nett AS i 1997 ned en kabel innenfor vernegrensa. Tidligere har det både vært bygd kraftverk i elva nedenfor Vallvatnet (utenfor reservatgrensen), og demning både ved utløpet av Vallvatnet og i Kvitblikvatnet. I 1953 ble dette fjernet, men det står fortsatt noen rester igjen i reservatet (fig 6). Figur 6: Rester etter demningen ved Vallvatnet. Foto: Hanne Etnestad Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 24 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 Forvaltningsmål: Hindre nye tekniske inngrep i reservatet 4.6.2 Rammer og regelverk Det er generelt forbud mot fysiske inngrep i naturreservatet i følge verneforskriftens kap IV punkt 3. Her er det listet opp ulike aktiviteter som ikke er tillat. Opplistingen er ikke uttømmende, noe som innebærer at det også er et forbud mot lignende inngrep. Fylkesmannen kan gi tillatelse til å føre drensvann inn i reservatet dersom slikt avløp er nødvendig for å kunne drenere utenforliggende arealer til jordbruksformål, (kap VI). Øvrig tekniske inngrep må omsøkes og vil bli behandlet etter naturmangfoldlovens § 48. Verneforskriften fra 1983 har en åpenbar mangel ved at den ikke åpner for bruk og vedlikehold av fylkesvei 826 der denne veien skjærer gjennom reservatet. Fylkesmannen vil sende forslag til Direktoratet for naturforvaltning om en forskriftsendring som retter på dette. Verneforskriften åpner ikke for nybygg eller utvidelse av eksisterende hytter innen reservatet. Dette gjelder også for oppføring av naust, bruer og brygger, og det kan derfor ikke åpnes for etablering av slike nybygg i forvaltningsplanen. Søknader om slike nybygg vil bli behandlet etter den generelle dispensasjonsparagrafen (§ 48 se kapittel 6.2.3). Naturmangfoldlovens § 49 slår fast at hvis virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, så skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter § 6 (se kapittel 6.2.7). 4.7 Motorisert ferdsel 4.7.1 Status og mål Det har flere ganger blitt observert kjørespor i gamle Grønåsvei, som går tvers gjennom den østlige delen av reservatet, og på veien som går fra Røsvikveien ned mot Kvitblikvatnet. I 1999 ble det satt opp en bom som har hindret motorferdsel ned til vannet i de senere årene. I myrområdene og i vannene har det foregått lite motorisert ferdsel. Det har tidligere blitt gitt dispensasjon til bruk av modellfly utenfor hekkesesongen. Forvaltningsmål Det skal foregå minst mulig motorisert ferdsel i naturreservatet for å hindre forstyrrelse av dyrelivet i sårbare perioder. 4.7.2 Rammer og regelverk I utgangspunktet er motorisert ferdsel til vanns og til lands samt lavtflyging under 300 m forbudt. Forbudet gjelder også bruk av modellbåter, modellfly og brettseiling (kapittel IV i forskriften). Verneforskriften åpner i kapittel V for motorisert vedtransport over myra når marka er frossen og snødekt. Verneforskriften åpner ikke for motorferdsel i forbindelse med reindrift og det må derfor søkes om dispensasjon etter den generelle dispensasjonsparagrafen (§ 48 se kapittel 7.2). Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 25 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 Det er heller ikke åpnet for motorferdsel i forbindelse med elgjakt, og her må det også søkes dispensasjon etter § 48. Hvis det gis dispensasjon, vil det være for bruk av elgtrekk eller ATV med belter, siden dette er et våtmarksområde som er sårbart for barmarkskjøring. I en dispensasjon vil det blant annet stilles vilkår om å unngå sårbare områder, kjøring med lav hastighet og bruk av etablerte veier og stier. Slike dispensasjoner gis kun for ett år av gangen, for å kunne sjekke eventuelle kjørespor i etterkant. Motorferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, politi-, rednings-, brannverns-, og oppsynsoppgaver, samt gjennomføring av skjøtsel og forvaltningsoppgaver som er bestemt av Fylkesmannen er direkte unntatt fra forbudet mot motorferdsel. Bestemmelsen innebærer ikke unntak for øvingskjøring. I forbindelse med skjøtselstiltak igangsatt av forvaltningsmyndigheten, står det i DNs håndbok nr. 17 (Direktoratet for naturforvaltning 2010): ”For å gjennomføre skjøtselstiltak vil det gjerne være behov for motorisert transport av folk og utstyr. Forvaltningsmyndighetens rett til å utøve skjøtsel dekker også nødvendig motorferdsel i verneområdet i den forbindelse. Det er derfor ikke nødvendig med tillatelse fra grunneier.” I forbindelse med prosessen med forvaltningsplanen har det kommet innspill på bruk av motorisert kjøretøy for nødvendig transport til naust og hytte ved gamle Grønåsvei. I utgangspunktet er det forbudt med motorisert ferdsel langs gamle Grønåsvei, da veien ligger innenfor reservatgrensen. Dispensasjon til motorisert ferdsel må søkes til forvaltnings- myndigheten og vil bli behandlet etter naturmangfoldlovens § 48. Forvaltningsmyndigheten foreslår at det settes opp en bom i hver ende av gamle Grønåsvei for å hindre ulovlig gjennomkjøring. Annen motorferdsel må også omsøkes, og vil bli behandlet etter naturmangfoldlovens § 48. 4.8 Forurensing 4.8.1 Status og mål Vassdraget drenerer områder med betydelig jordbruksaktivitet, og flere av elvene preges av avrenning og inngrep i forbindelse med jordbruk (Hanssen og Bongard 2011). NIVA utførte en undersøkelse av vannkvaliteten i Kvitblikvatn og Vallvatn i 1992. I nyere tid er det noe begrenset kunnskap omkring endringer i miljøforholdene i naturreservatet, og en del må derfor basere seg på vurderinger som ble gjort av Geir Gaarder under feltarbeidet i 2010, og av Hanssen og Bongard sine undersøkelser av bunndyrfaunaen i elveløp nær Kvitblikvatnet i 2011. NIVA-rapporten om vannprøvene fra 1992 (Faafeng m. fl. 1994) konkluderte som følger: vannkvaliteten er lite påvirket av menneskelig aktivitet, og plasserer seg i de to beste vannkvalitetsklassene: klasse I: ”god” og klasse II: ”mindre god”. Eneste parameter i disse to innsjøene som er i klasse III er siktedyp i Kvitblikvatnet. Dette er trolig forårsaket av at vinden kan virvle opp bunnmaterial fordi innsjøen er så grunn. Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 26 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 Rapporten har imidlertid en figur (s. 15) som viser at fosforinnholdet i både Kvitblikvatn og Valvatn overskrider grensen for klasse III: «nokså dårlig». I utkastet til verneplan for myrer i Nordland (Fylkesmannen i Nordland 1980) beskrives en tydelig gjengroing i Kvitblikvatnet, som ”trolig skyldes tilsig av næringsstoffer fra omliggende jordbruksog boligområder”. Bunndyr tilknyttet utvalgte tilførselselver til Kvitblikvatnet og Vallvatnet ble undersøkt av Hanssen og Bongard i 2011 (Svartosen, Tverrågosen og Mølnelva). Økende eutrofiering har en dramatisk virkning på bunndyr ved at artsdiversiteten relativt fort går ned, samtidig som enkelte arter og grupper har fordeler av økt begroing. Økning av enkelte artsgrupper kan øke næringstilgangen for fisk. Det ble funnet enorme mengder midd og planktonkreps i de undersøkte elvene. Masseoppblomstringer, særlig av tolerante former og arter som fåbørstemark og midd, tyder på at lokaliteten er påvirket. På bakgrunn av undersøkelsene ble tilstandsklassene i disse elvene satt til «dårlig» og «meget dårlig» (se egen boks Vanndirektivet). Økologiske tilstandsVanndirektivet er forpliktelser Norge har i forhold til EUs Vanndirektiv. Det skal utarbeides forvaltningsplaner for alt kyst-, innlands- og grunnvann i Norge. Tilstandsvurderingen gjøres ut fra meget god – god – mindre god – dårlig – meget dårlig. Det er en målsetting at vannkvaliteten i et vassdrag skal være meget god eller god. klasser er her basert på forekomst av bunndyr på høsten. Med grunnlag i generelle utviklingstrekk når det gjelder forurensning av vann og vassdrag i Norge fra landbruk og bebyggelse siden 1980 er det sannsynlig av forurensningen i reservatet har avtatt de siste 30 årene, men forvaltningen har ikke data som bekrefter dette. Arealet med dyrket mark i nedslagsfeltet antas å være omtrent det samme som da vernet ble innført i 1983. Senkningen av Vallvatnet og Kvitblikvatnet, og utgraving av elva mellom de to vannene på begynnelsen av 1900-tallet, har medført klare endringer i vegetasjon og vanndybde i de to vannene. Det ser ut til at Kvitblikvatnet har blitt mest rammet av denne senkningen. Rapporten av Gaarder fra 2010 antyder at den lave vannstanden i Kvitblikvatnet kan ha en negativ påvirkning på fuglelivet der. Strandsonene nord i Kvitblikvatnet har tidligere hatt betydning som hekkeplass og beiteområde for bl.a. vadefugl. Gjengroingen her vil sannsynligvis ha en negativ virkning på fuglelivet. Forvaltningsmål: Kvitblikvatn og Vallvatn med tilhørende sideelver skal ha økologisk tilstandsklasse «Meget god» eller «God» etter Vanndirektivet. 4.8.2 Rammer og regelverk I Fauskeidet naturreservat er det forbudt å iverksette tiltak som kan endre de naturgitte forhold (kapittel IV punkt 3). Opplistingen under punkt 3 er ikke uttømmende, men nevner blant annet Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 27 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 drenering og utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler. All jordbruksmark ligger utenfor verneområdet. Etter forskrift om organisk gjødsel er Fauske kommune lokal forurensningsmyndighet når det gjelder gjødsling av grunn og avrenning fra silo og gjødsellagre. Landbruksdrift utenfor reservatet påvirker verneverdiene. Flere av bekkene som går gjennom og forbi jordbruksområdene i Fauskeidet ender ut i Vallvatnet og Kvitblikvatnet. Verneforskriften gir ikke virkemidler mot denne typen påvirkning. Naturmangfoldlovens § 49 gjelder tillatelse til virksomhet som kan innvirke på verneverdiene i et verneområde. I slike saker skal verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelse om tillatelse bør gis og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter naturmangfoldlovens § 6. I de tilfellene der det allerede er gitt tillatelse må utfordringene løses gjennom frivillige tiltak i landbruket, forskrift om organisk gjødsel, plan- og bygningsloven og vannrammedirektivet. For å sikre at tiltak utenfor reservatet kan gjennomføres er det viktig med god dialog med de berørte grunneierne. Landbruket har flere støtteordninger som kan bidra til å ivareta verneverdiene, slik som SMIL- midlene (se egen boks). Det vil være viktig at de som driver med landbruk får rådgiving og informasjon om tilskuddsordninger slik at forholdene i vassdraget kan bli bedre. Forsøpling er forbudt i verneforskriften for Fauskeidet naturreservat (kapittel IV punkt 3). I tillegg er forsøpling generelt forbudt i henhold til forurensningslovens § 28, og der den som har forsøplet er kjent, har han ansvar for nødvendig opprydding. Hvis den som har forsøplet ikke er kjent, er det grunneier som er ansvarlig. Kommunen er forvaltningsmyndighet ved forsøpling. SMIL – Spesielle miljøtiltak i landbruket Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme naturog kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensingen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier basert på målene i regionalt miljøprogram. Kommunene har vedtaksmyndighet etter forskrift om spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og får tildelt midler fra Fylkesmannen i Nordland basert på de lokale tiltaksstrategiene og tidligere rapporteringer. 5 Forvaltningsoppgaver og tiltak 5.1 Oppsyn 5.1.1 Status og mål Med vernevedtak oppstår det behov for å føre kontroll med at verneforskrift og eventuelle vilkår i dispensasjonsvedtak overholdes. Et effektivt og faglig dyktig naturoppsyn er viktig for å kunne følge med i utviklingen i verneområdene, både når det gjelder naturtilstanden og bruken av området. Statens naturoppsyn (SNO) ble opprettet med hjemmel i Lov om naturoppsyn av Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 28 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 21.6.1996 og skal ivareta nasjonale miljøvernoppgaver og forebygge miljøkriminalitet. Lov om statlig naturoppsyn hjemler naturoppsyn innenfor følgende særlover; naturmangfoldloven, friluftsloven, motorferdselloven, kulturminneloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskloven og deler av forurensingsloven. Dette innebærer blant annet at SNO har ansvar for oppsyn i verneområdene i Norge. SNOs viktigste oppgaver er: å ivareta nasjonale miljømål kontroll opp mot lover, forskrifter og andre regelverk å forebygge miljøkriminalitet veiledning og informasjon praktiske skjøtselsoppgaver av ulik art registrering og dokumentasjon praktiske skjøtselsoppgaver av ulik art registrering og dokumentasjon For oppsynet i Fauskeidet naturreservat har SNO tjenestekjøp fra Fjelltjenesten i Nordland. Behov for overvåkning av bevaringsmål utløser et behov for større oppsynsressurser i reservatet enn det som er tilgjengelig i dag. Forvaltningsmål: Oppsynet skal påse at bestemmelsene i verneforskriften overholdes Oppsynet skal bistå/veilede grunneiere ved praktisk utføring av skjøtselsarbeid beskrevet i forvaltningsplanen Oppsynet skal følge opp overvåkningsplan for oppnåelse av bevaringsmål for reservatet, både for fugl og vegetasjon (overvåkningsplan utarbeides i løpet av 2013) Oppsynet skal drive informasjonsarbeid og ha tilsyn med informasjonstavler, løveskilt og grensemerker 5.1.2 Retningslinjer Følgende retningslinjer skal legges til grunn for oppsynet i Fauskeidet naturreservat: Det gjennomføres oppsyn etter gjeldende lovverk SNO skal samarbeide med andre etater, herunder grunneiere, brukere, Fylkesmannen og politi. Oppsynsvirksomheten skal utformes i samråd med forvaltningsmyndigheten. Den etablerte rutinen for bestillingsdialog mellom Fylkesmannen og SNO videreføres, slik at en i felleskap kan prioritere aktuelle oppgaver for oppsynet. 5.1.3 Tiltak Styrkning av oppsynet Ansvarlig: Statens Naturoppsyn Gjennomføres: 2013 Prioritet: 1 – Høy 5.2 Skjøtsel 5.2.1 Status og mål De største utfordringene i Fauskeidet naturreservat er å vurdere effekten av senkningen av vannene og forurensing fra sideelvene. Det er behov for en nærmere overvåkings – og tiltaksplan for å sikre naturverdiene i reservatet. Skjøtselstiltak i forbindelse med gjengroing og forurensing vil ikke bli satt i gang før det er gjort en grundig utredning av området. Både gran og kanadagås regnes som fremmede arter som kan true verneverdiene i Fauskeidet naturreservat. Når det gjelder spredning av gran fra tilgrensende plantefelt vil det være viktig å Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 29 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 § 47 Skjøtsel av verneområder I verneområder etter dette kapittel kan forvaltningsmyndigheten foreta skjøtsel og grensemerking av verneområdet. Forvaltningsmyndigheten skal, hvis mulig, inngå avtale med grunneiere om at denne utfører nærmere bestemte skjøtselstiltak. Forvaltningsmyndigheten kan også inngå avtale med interesserte organisasjoner eller andre om at disse utfører slike skjøtselstiltak. Som skjøtsel kan foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmende treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller vesentlige endring i naturtilstanden slik den var da vernearbeidet tok til, jf § 42 eller § 45 første ledd, kan ikke skje etter denne paragraf. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet, skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføring av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren. kartlegge omfanget før tiltak igangsettes. For kanadagås vil punktering av egg, i tillegg til eksisterende jakt, være effektiv for å redusere bestanden. Eksisterende hogstplan for reservatet er fra 1990 og det er behov for å oppdatere den. Det er viktig at hogstplanen spesifiserer treslag for hogst, gjennomføring og forhold til kantsoner mot bekker, vatn og myrer. For å hindre ulovlig gjennomkjøring i reservatet vil det være nødvendig å sette opp bom i hver ende av gamle Grønåsvei. Søppel er et problem enkelte steder i naturreservatet. Spesielt langs Røsvikveien vil det være behov for årlige ryddeaksjoner. Forvaltningsmål: Hindre gjengroing ut over naturlig suksesjon Sikre opprettholdelse av leveområde for våtmarksfugl Hele reservatet skal holdes fritt for søppel Gran og kanadagås skal ikke eksistere innenfor reservatet 5.2.2 Retningslinjer og lovverk Alle skjøtselstiltak skal skje med utgangspunkt i forvaltningsplanen, i samarbeid med Fylkesmannen og Fjelltjenesten, og det bør gjøres avtale med grunneierne. Gjennomføring av tiltak som medfører menneskelig aktivitet skal gjøres i perioden 31.juli – 15.april for å unngå forstyrrelse i hekketida 5.2.3 Tiltak Tiltak er satt opp i dette kapittelet med tidsrammer og stipulerte kostnader. 1) Vurdering av gjengroingstilstanden, vannkvalitet og vannstanden i reservatet Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland Gjennomføres: 2014 - 2015 Kostnad: 200 000,Prioritet: 1 - Høy 2) Kartlegging av granspredning og arbeidsbehov ved fjerning av gran Ansvarlig: SNO/Fjelltjenesten Gjennomføres: 2013 Kostnad: 10 000,Prioritet: 1 – Høy Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 30 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 3) Oppdatering av hogstplan Ansvarlig: SNO/ Fjelltjenesten Gjennomføres: 2013 Kostnad: 1500,Prioritet: 1- Høy 4) Fjerning av gran Ansvarlig: grunneier/SNO/Fjelltjenesten Gjennomføres: 2014 -2015 Kostnad: ? Prioritet: 1- Høy 5) Registrering av hekkende kanadagås og punktering av egg Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland og SNO/Fjelltjenesten Gjennomføres: årlig Prioritet: 1 - Høy 6) Oppsett av bom gamle Grønåsvei med nøkkel Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland Gjennomføres: 2013 Kostnad: ? Prioritet: 2 – Middels 7) Søppelrydding i reservatet Ansvarlig: SNO/Fjelltjenesten Gjennomføres: årlig Kostnad: 5000,Prioritet: 2 – Middels 8) Registrering og fjerning av båter som ligger ulovlig innenfor reservatet Ansvarlig: SNO/Fjelltjenesten Gjennomføres: årlig Kostnad: 5000,Prioritet: 2 – Middels 5.3 Overvåkning 5.3.1 Status og mål En god forvaltning krever kunnskap om naturkvalitetene innenfor verneområdet og tilstanden på disse. En jevnlig overvåkning av naturkvalitetene er nødvendig for å vurdere tilstand og eventuelt behov for tiltak. På bakgrunn av tidligere kartlegginger er tilstanden til de fleste naturkvalitetene innenfor reservatet vurdert som gode. I kapittel 3 er det definert bevaringsmål for mange av naturkvalitetene. Oppfølging av disse vil være sentralt i overvåking av reservatet. Det er derfor viktig å tidlig utarbeide et overvåkingsprogram for reservatet med kostnadsberegninger. Et overvåkingsprogram vil bli utarbeidet samtidig som gjengroingstilstand og vannkvalitet vurderes (se kapittel 5.2 om skjøtsel). Det er en stor utfordring å definere bevaringsmål som skal gjenspeile tilstanden til alle naturkvalitetene innenfor reservatet. Bevaringsmålene som presenteres for Fauskeidet naturreservat kan bli endret ved revidering av planen som en følge av mer kunnskap og erfaring med den praktiske bruken. Forvaltningsmål: Overvåkningen av Fauskeidet naturreservat skal gi økt kunnskap om naturkvalitetene, endringer i tilstand, inkl. som følge av menneskelig påvirkninger. Overvåkning av Fauskeidet naturreservat skal gi økt kunnskap om hvordan skjøtselen påvirker naturkvalitetene. Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 31 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 Overvåkning av Fauskeidet naturreservat skal gi svar på om bevaringsmålene blir nådd og gi grunnlag for om skjøtselstiltakene på justeres. 5.3.2 Retningslinjer SNO / Fjelltjenesten har hovedansvaret for overvåking av naturkvalitetene innenfor reservatet. SNO / Fjelltjenesten rapporterer til Fylkesmannen ved behov og minst en gang pr år. Utvikling og tilstand i forhold til bevaringsmålene skal evalueres av Fylkesmannen og tiltak skal settes inn om nødvendig. 5.3.3 Tiltak 1) Kartlegge bestandene av rødlistearter Ansvarlig: SNO/Fjelltjenesten Fylkesmannen i Nordland Gjennomføres: 2012 – 2013 Kostnad: ? Prioritet: 1 – Høy 2) Overvåkning av vannkvalitet og gjengroingstilstand Ansvarlig: SNO/Fjelltjenesten Fylkesmannen i Nordland Gjennomføres: Hvert 5. år (?) Kostnad: ? Prioritet: 1 – Høy fugl i reservatet med bevaringsmål Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland Gjennomføres: 2013 Kostnad: 70 000,Prioritet: 1 – Høy 5.4 Informasjon og tilrettelegging 5.4.1 Status og mål Dagens informasjonsplakat for Fauskeidet naturreservat er av eldre dato og bør oppdateres. Informasjonen om Fauskeidet naturreservat bør være tilgjengelig også for utenlandske turister. Informasjonsplakaten bør derfor suppleres med tekst på flere språk, og da i første rekke engelsk og tysk. I den norske teksten kan det være behov for å klargjøre hva som er tillatt innenfor reservatet. Ett av tiltakene i 2013 bør derfor være å lage en ny versjon av infoplakaten for Fauskeidet naturreservat. Eksisterende tavle med infoplakat for Fauskeidet naturreservat er plassert mellom Røsvikveien og Kvitblikvatnet (fig. 7). Vernegrensen er merket med verneskilt (fig. 8). 3) Hekkeregistrering av horndykker og sangsvane Ansvarlig: SNO/Fjelltjenesten og Fylkesmannen i Nordland Gjennomføres: Årlig Kostnad: 10 000,Prioritet: 1 – Høy 4) Grundig registrering av hekkende Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 32 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 Informasjon om Fauskeidet naturreservat er tilgjengelig på nettstedet Miljøstatus i Nordland (http://nordland.miljostatus.no), som drives av Fylkesmannen i Nordland. Eventuelt andre tiltak må vurderes opp mot verneformålet. Ved økt ferdsel kan det bli behov for å kanalisering. Det kan gjøres gjennom informasjonstiltak og merking av stier utenom de mest sårbare områdene. Tiltak for informasjon og tilrettelegging bør gjennomføres med vekt på universell utforming, forutsatt at dette ikke kommer i strid med verneformålet. Forvaltningsmål Figur 7: Informasjonstavle satt opp av Fjelltjenesten. Informasjonsarbeid i og utenfor Fauskeidet naturreservat skal bidra til at alle besøkende får informasjon om naturkvalitetene i området og bestemmelsene i verneforskriften. Informasjonsarbeidet skal bidra til at naturkvalitetene ivaretas. Tilrettelegging for ferdsel skal sikre naturkvalitetene i reservatet. Universell utforming skal vektlegges i den grad det er forenlig med vernet. 5.4.2 Retningslinjer Alt informasjonsmateriell skal utarbeides av eller i samarbeid med Fylkesmannen. Referansegruppa som har bistått Fylkesmannen i arbeidet med første utgave av forvaltningsplanen vil avholde møter minst en gang årlig fram til revidering av planen. Figur 8: Verneskilt. Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 33 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 5.4.3 Tiltak Utarbeide oppdatert informasjonsplakat etter ny form Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland Gjennomføres: 2013 Kostnad: 12 000,Prioritet: 2 – middels Oppsetting av flere tavler informasjonsplakater Ansvarlig: Fjelltjenesten Gjennomføres: 2013 Kostnad: 16 000,Prioritet: 2 – middels med Årlig møte med referansegruppe Ansvarlig: Fylkesmannen Gjennomføres: årlig Kostnad: 3 000,Prioritet: 1 - høy 6 Saksbehandling 6.1 Forvaltningsmyndigheter Ansvaret for forvaltningen av Fauskeidet naturreservat involverer følgende myndigheter: Miljøverndepartementet (MD) er øverste myndighet for miljøforvaltningen i Norge. Departementet har ansvaret for at den miljøpolitikken Stortinget har vedtatt blir gjennomført. MD er overordnet myndighet for forvaltningen av områder vernet etter naturvernloven, naturmangfoldloven og viltloven. Direktoratet for naturforvaltning (DN) er øverste fagmyndighet for naturvernområder i Norge og har hovedansvar for forvaltning av områder vernet etter naturmangfoldloven. DN avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte verneområde. DN er klageinstans for vedtak som forvaltningsmyndigheten i det enkelte verneområdet har gjort. DN skal også veilede forvaltningsmyndigheten i praktiseringen av verneforskriftene. Fylkesmannen i Nordland (FM) er forvaltningsmyndighet for Fauskeidet naturreservat. Fauske og Sørfold kommuner er lokale myndigheter på flere av de øvrige lovverkene som kan få betydning innen Fauskeidet naturreservatet, eksempelvis plan- og bygningsloven og lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. 6.2 Lovverk, føringer og forvaltning 6.1.1 Verneforskriften, naturvernloven og naturmangfoldloven Vedtaket om vern av Fauskeidet naturreservat ble hjemlet i naturvernloven. Den 1. juli 2009 trådte naturmangfoldloven i kraft, og naturvernloven ble opphevet. Selv om naturvernloven er opphevet, gjelder verneforskrifter vedtatt i medhold av den inntil Kongen bestemmer noe annet (naturmangfoldlovens § 77, første punktum). Kapittel II i naturmangfoldloven inneholder alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. Dette inkluderer også forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter som og gjelder innenfor naturreservat. I tillegg skal fem prinsipper (§§ 8-12) legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det stilles krav til hvordan prinsippene er vurdert ved beslutningen. Det vil for eksempel si ved behandling av dispensasjonssøknader. Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 34 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 De fem prinsippene er: § 8 - Offentlige beslutninger skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelige kunnskap om arter, naturtyper og effekten av påvirkning. § 9 - Ved tvil om effekten av påvirkning skal føre – var – prinsippet benyttes. § 10 - Samlet belastning på et økosystem skal vurderes. § 11 - Den som gjør skade på miljøet skal bære kostnadene (rimelighetsvurdering). § 12 - Det skal velges driftsmetoder, teknikk og lokalisering som i størst mulig grad begrenser skade på naturen. I de tilfelle det søkes om dispensasjon etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriftens kapittel IX, skal disse vurderes etter naturmangfoldlovens dispensasjonsbestemmelse (se egen boks med naturmangfoldlovens § 48). Verneforskriftens generelle dispensasjonsbestemmelse er satt ut av kraft (se kapittel 6.2.3). Verneforskriften for Fauskeidet naturreservat finnes som vedlegg 1. Naturmangfoldlovens § 48: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I avveiningen mellom øvrige vesentlige samfunnsinteresser og hensynet til verneområdet skal det særlig legges vekt på verneområdets betydning for det samlede nettverket av verneområder og om et tilsvarende verneområde kan etableres eller utvikles et annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller utviklingen av et slikt tilsvarende område. Trenger et tiltak tillatelse både etter verneforskriften og etter annet lovverk, kan tiltakshaver velge å søke om tillatelse parallelt. Vedtak skal i slike tilfeller først fattes etter verneforskriften, dersom ikke annet følger av verneforskriften eller forvaltningsmyndighetens samtykke. Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. 6.2.2 Forholdet til andre lovverk Forskrifter gitt med hjemmel i naturmangfoldloven går foran andre lover eller forskrifter dersom det er ulikheter mellom bestemmelsene. Det øvrige regelverk gjelder i tillegg til verneforskriftene i områder vernet etter naturmangfoldloven. Ved søknader om tillatelse til motorisert ferdsel vil det i de fleste tilfeller være nødvendig med både dispensasjon fra motorferdselloven og fra verneforskriften. Med få unntak vil verneforskriften ha strengere bestemmelser vedrørende bruk og tiltak enn annet lovverk. Det er derfor naturlig at en søknad om dispensasjon først blir behandlet av Fylkesmannen. Forskrifter gitt med hjemmel i naturmangfoldloven begrenser ikke rådighetsutøvelsen utenfor verneområdet. Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 35 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 6.2.3 Forvaltning av verneforskriften Verneforskriften har som formål å opprettholde den tilstanden som området var i ved fredningstidspunktet, samt å fremme verneformålet. Forvaltningsansvaret for Fauskeidet naturreservat ligger hos Fylkesmannen i Nordland, som derfor har ansvar for at verneforskriften blir forvaltet opp mot verneformålet. Hvis verneverdiene forringes må nødvendige tiltak bli igangsatt. Videre skal Fylkesmannen behandle og avgjøre alle søknader. Klage på vedtak skal gå via Fylkesmannen og sluttbehandles av Direktoratet for naturforvaltning. kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Forvaltningen av verneområdet skal skje med et langsiktig perspektiv. Dette stiller krav til langsiktig tenkning hos både de daglige brukerne og Fylkesmannen. Forvaltningsplanen for Fauskeidet naturreservat er planlagt å rulleres hvert 10. år, men første rullering må skje etter 5. år for å fange opp eventuelle forskriftsendringer. 6.2.4 Randsoner til verneområder Naturmangfoldlovens § 48 inneholder den generelle unntaksparagrafen (se kapittel 6.2.1). Det kan gis dispensasjon fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. I ordet «nevneverdig» ligger en ganske snever adgang til dispensasjon bare i de tilfeller tiltaket vil ha begrenset virkning for verneverdiene. Presiseringen er for å sikre at vernevedtaket ikke uthules gjennom omfattende dispensasjoner. Det er viktig å være oppmerksom på at dersom det gis dispensasjon etter denne paragrafen skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen Uavhengig av det som følger av avsnittet ovenfor kan det gis dispensasjon dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er først og fremst er aktuell for tiltak av nasjonal betydning. Saker som har stor lokal interesse eller regional betydning vil generelt ikke være tilstrekkelig som grunnlag for dispensasjon etter denne bestemmelsen. Forskrifter gitt med hjemmel i naturvernloven og naturmangfoldloven gjelder ikke for virksomhet utenfor vernegrensene. Det er derfor viktig at grunneiere, kommuner og andre offentlige og private instanser forvalter tilgrensende området på en slik måte at ikke verneverdiene innenfor et verneområde blir forringet. Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov enn naturmangfoldloven innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal kommuner og sektormyndigheter tillegge hensynet til disse verneverdiene vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis og ved fastsetting av eventuelle vilkår. (naturmangfoldlovens § 49). Bestemmelsen gjelder kun for tiltak som skjer utenfor verneområdet, men som kan ha negativ effekt på verneverdiene innenfor området, f.eks. gjennom forurensing, endring i vannstand, drenering eller ved retningsendring av vassdrag. For virksomhet utenfor verneområdene som ikke krever tillatelse, vil det være en aktsomhetsplikt for den enkelte, jf. natur- Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 36 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 mangfoldloven § 6. Den innebærer at enhver plikter å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturen. 6.2.5 Oppfølging av ulovligheter – håndheving og sanksjoner For å ivareta formålet med opprettelsen av naturreservatet er det viktig at lovverket følges opp og at overtredelser av lovverket blir sanksjonert gjennom ileggelse av straff eller forvaltningsmessige sanksjoner. For å ivareta lovens formål har naturmangfoldloven i kap IX en rekke bestemmelser om håndheving og sanksjoner. SNO er forvaltningens feltapparat og vil reagere med anmeldelse eller informasjon der lovbrudd påtreffes. Oppsynet rapporterer til forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten har også et selvstendig ansvar for å reagere på lovbrudd som blir kjent. Fylkesmannen er fra 01.01.11 delegert myndighet etter kapittel IX § 69-73 i naturmangfoldloven. Disse er: § 69 Retting og avbøtende tiltak. Denne paragrafen gir myndighetene hjemmel til å pålegge en ansvarlig å stanse pågående ulovlige arbeider og/eller treffe vedtak om retting av det ulovlig etablerte forholdet. § 70 uforutsette miljøkonsekvenser av lovlig virksomhet. Denne paragrafen retter seg mot forhold som i utgangspunktet er lovlig, men som innebærer uforutsette og vesentlige konsekvenser for naturmangfoldet. Når slik skade har inntruffet kan myndighetene pålegge den ansvarlige å treffe tiltak (gjenoppretting) dersom det kan skje uten særlig ulempe for den ansvarlige. § 71-72 Direkte gjennomføring og bruk av andres eiendom. Disse paragrafene gir myndighetene mulighet til å sørge for iverksetting av tiltak for den ansvarliges regning når pålegg etter §§ 69 og 70 ikke blir etterkommet, eller dersom det haster av hensyn til naturmangfoldet eller det ikke kan påvises noen ansvarlig. § 73 Tvangsmulkt Tvangsmulkt er et pressmiddel myndighetene kan benytte for å sikre gjennomføring av lovens bestemmelser. Tvangsmulkt fastsettes når en overtredelse er avdekket og pålegg om retting eller unnlatelse av å oppfylle en plikt ikke er etterkommet. Tvangsmulkt kan være et engangsbeløp eller løpende så lenge overtredelsen varer. § 74 Miljøerstatning Paragrafen innebærer et objektivt erstatningsansvar ved overtredelse av bestemmelser i naturmangfoldloven eller i annen lovgivning som får betydning for gjennomføring av mål og prinsipper i loven. Denne bestemmelsen bidrar til at mindre overtredelser ”avkriminaliseres” og kan sanksjoneres av forvaltningen selv uten å gå gjennom rettsapparatet. Dette regnes ikke som straff og er ikke til hinder for å ilegge andre sanksjoner. § 75 angir strafferammen for overtredelser av naturmangfoldloven som er bot eller fengsel inntil ett år, eller tre år ved grove overtredelser. Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 37 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 6.2.6 Generelle retningslinjer for saksbehandling Retningslinjer for behandling av saker som angår de ulike brukerinteressene er presentert i kapittel 4. Punktene under viser de generelle retningslinjene for all saksbehandling som omhandler Fauskeidet naturreservat: 1. Alle søknader om tiltak som krever tillatelse/dispensasjon etter verneforskriften sendes Fylkesmannen i Nordland. 2. Normalt vil verneforskriften ha strengere bestemmelser enn det som gjelder etter annet lovverk. Søknader vurderes derfor først etter verneforskriften før de eventuelt vurderes etter annet lovverk. Avslag etter verneforskriften kan ikke overstyres av annet lovverk. 3. Nærmere retningslinjer for saksbehandling er gitt under de enkelte brukerinteresser. Det er viktig at det i all saksbehandling blir gjort en samlet vurdering av tiltakets virkning på verneverdiene og forholdet til øvrige brukerinteresser. 4. Ved brudd på vilkår i en tillatelse skal Fylkesmannen vurdere om saken skal behandles på nytt med tanke på om vedtaket skal omgjøres. Ved grovere brudd bør tiltaket gjøres om slik at tillatelsen inndras. Brudd på vilkår kan tillegges vekt ved behandling av nye søknader. 5. Statens naturoppsyn er ansvarlig for vurdering og anmeldelse ved brudd på vilkår og verneforskrift. 6. Disse instansene skal ha kopi av alle vedtak: Fauske kommune, Statens naturoppsyn, Direktoratet for naturforvaltning, Naturvernforbundet i Nordland og grunneiere dersom de berøres. Naturvernforbundet har rettslig klageinteresse og har klageadgang. 7. Direktoratet for naturforvaltning er klageinstans for alle saker etter verneforskriften. Klage på vedtak sendes Direktoratet for naturforvaltning via Fylkesmannen i Nordland som vurderer om det framkommer nye saksopplysninger som tilsier at vedtaket kan omgjøres. Dersom vedtaket opprettholdes skal klagen oversendes Direktoratet for naturforvaltning for endelig behandling og vedtak. 7 Forvaltningsplanens varighet Forvaltningsplanen for Fauskeidet naturreservat gjelder for tidsperioden 20122016. Fylkesmannen er ansvarlig for revidering av forvaltningsplanen, arbeidet med revidering av forvaltningsplanen skal starte senest i 2015. Fylkesmannen kan revidere forvaltningsplanen før den tid, dersom det er behov for det. Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 38 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 8 Kilder Artsdatabanken 2012. Kanadagås Branta canadensis. Artsdatabankens faktaark ISSN 15049140 nr.218. Artsdatabanken 2010. Artskart. http://artskart.artsdatabanken.no/ Bjørnbak, G. udatert. Beretninger om senking av Vallvann og Kvitblikvann. Brev, 5 s. + kartvedlegg. Direktoratet for naturforvaltning 2009. Handlingsplan for horndykker Podiceps auritus. DNrapport 2009-7. Direktoratet for naturforvaltning 2010. Områdevern og forvaltning. DN-håndbok 17-2008 (revidert september 2010). Direktoratet for naturforvaltning 2011. Handlingsplan mot amerikansk mink (Neovison vison). DN-rapport 5-2011. Faafeng, B., Brettum, P., Hessen, D.O. og Mjelde, M. 1994. Vannkvalitet i verneområder i Nordland: Kvitblikvatn og Vallvatn i Fauske og Altervatnet og Storvatnet på Dønna. NIVA rapport O-93123. Hanssen, Ø.K. og Bongard, T. 2011. Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk tilstand i vassdrag i vannregion Nordland i 2011. Ferskvannsbiologen. Rapport 2011-8. 43s. Fylkesmannen i Nordland 1980. Utkast til verneplan for myrer i Nordland fylke. Gaarder, G. 2010. Fauskeidet naturreservat, Fauske kommune. Naturtyper og flora. Miljøfaglig Utredning Rapport 2010:54. Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) 2010. Norsk rødliste 2010 – 2010. Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Mjelde, M. og Edvardsen, H. 1994. Bendeltjønnaks – Potamogeton compressus L. Gjenfunnet i Norge etter 90 år. Blyttia nr. 3, 101 – 106. Riksrevisjonen, 2005-2006. Riksrevisjonens undersøkelse av myndigheters arbeid med kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder. Dokument nr. 3:12. Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 39 Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016 Vorren, K. D. 1979. Myrinventeringer i Nordland, Troms og Finnmark, sommeren 1976, i forbindelse med den norske myrreservatplanen. Tromura naturvitenksap nr. 3. Universitetet i Tromsø, Institutt for museumsvirksomhet. 118 s. 9 Vedlegg 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Verneforskrift Kart over Fauskeidet naturreservat Artsliste - vannvegetasjon Artsliste - fugl Kart flyttveg og beiteområde for rein Hogstplan fra 1990 Tiltaksplan Bevaringsmål Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3 40 Vedlegg 1: Verneforskrift for Fauskeidet naturreservat Forskrift om fredning for Fauskeidet naturreservat, Fauske kommune, Nordland. Fastsatt ved kgl.res. av 16. desember 1983. Fremmet av Miljøverndepartementet. I. I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 8, jfr. § 10 og §§ 21, 22 og 23, er et våtmarksområde på Fauskeidet i Fauske kommune, Nordland fylke, fredet som naturreservat ved kgl.res. av 16. desember 1983 under betegnelsen « Fauskeidet naturreservat », II. Det fredete området berører følgende gnr/bnr: 107/1, 107/2, 107/3, 107/4, 107/5, 107/6, 107/7, 107/12, 107/13, 107/19, 108/1, 108/3, 108/4, 108/6, 108/7, 108/8 m.fl., 108/9, 108/10, 108/11, 108/12, 108/18, 108/19, 108/20, 108/21, 108/28, 108/30, 108/54, 108/55, 108/-, 109/1, 109/2, 109/3, 109/4, 109/5, 109/7, 109/9, 109/11, 110/4 m/fl. 110/13, 110/14, 110/21, 110/22 m.fl. 110/25, 110/26, 110/27, 110/69, 110/70, 111/9, 111/10, 113/1, 113/4, 113/8, 113/11, 113/13, 113/20, 113/34, 115/10, 115/18, 115/23, 115/24, 115/27, 115/28, 115/35, 115/44. Reservatet dekker et areal på ca. 3.500 dekar, herav ca. 2.000 dekar vannareal. Grensene for naturreservatet går frem av kart i målestokk 1:5.000, datert Miljøverndepartementet oktober 1983. Kartet og fredningsbestemmelsene oppbevares i Fauske kommune, hos fylkesmannen i Nordland og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka etter nærmere anvisning av forvaltningsmyndigheten. Knekkpunktene bør koordinatfestes. III. Formålet med fredningen er å bevare et produktivt og artsrikt våtmarksområde og et vakkert landskapsområde, spesielt av hensyn til det varierte plantelivet og et særdeles rikt og interessant fugleliv. IV. For reservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse av enhver art, unntatt det som følger av tillatt ferdsel eller tiltak i medhold av punktene V-VII. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. 2. Pattedyr og fugler, herunder fuglenes reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Jakt og bruk av skytevåpen er forbudt. Hunder må ikke slippes løs i reservatet. Side 1 av 3 Vedlegg 1: Verneforskrift for Fauskeidet naturreservat Nye dyrearter må ikke innføres. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forhold, herunder oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, opplag av båt, fremføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Oppregningen er ikke uttømmende. 4. Motorisert ferdsel (herunder også bruk av modellbåter og modellfly) er forbudt. Forbudet gjelder også lavtflyging og landing med luftfartøy. 5. Camping, teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt. V. Bestemmelsene i punkt IV er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. 2. Beiting og sanking av bær og matsopp. 3. Vedhogst etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 4. Motorisert vedtransport over myra når marka er frossen og snødekket. 5. Elgjakt med/uten hund etter viltlovens bestemmelser og forskrifter gitt i medhold av denne. VI. Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer kan gi tillatelse til: 1. Å føre drensvann inn i reservatet dersom slikt avløp er nødvendig for å kunne drenere utenforliggende arealer til jordbruksformål. VII. Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det kan utarbeides skjøtselsplan, som skal inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføringen av skjøtselstiltakene. VIII. Forvaltningsmyndigheten kan fastsette nærmere bestemmelser om ferdselen dersom dette blir nødvendig for å oppfylle formålet med fredningen. IX. Side 2 av 3 Vedlegg 1: Verneforskrift for Fauskeidet naturreservat Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra fredningsbestemmelsene for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i spesielle tilfelle, dersom det ikke strir mot formålet med fredningen. X. Forvaltningen av fredningsbestemmelsene tillegges fylkesmannen i Nordland. XI. Den myndighet Kongen har etter samme lovs § 10 om skjøtsel, etter § 21 til merking av fredninger m.v., etter § 22 om regulering av ferdsel og etter § 23 til å gjøre unntak fra bestemmelsene, overføres for disse områdene til Miljøverndepartementet. XII. Disse bestemmelser trer i kraft straks. Side 3 av 3 0 250 500 m ± Målestokk 1: 20 000, ekvidistanse 20 m Fylkesmannen i Nordland 2012 Fauske kommune, Nordland fylke Fauskeidet naturreservat VEDLEGG 2: Kart over Fauskeidet naturrerservat Vedlegg 3: Artsliste - vannvegetasjon Vannvegetasjon i Kvitblikkvatn og Vallvatn kartlagt av Marit Mjelde og Hanne Edvardsen 1993. Norsk navn Nålesivaks Stivt brasmegras Evjesoleie Sylblad Klovasshår Høstvasshår Småvasshår Hesterumpe Vanlig tusenblad Kamtusenblad Rusttjønnaks Småtjønnaks Bendeltjønnaks Trådtjønnaks Grastjønnaks Hjertetjønnaks Nøkketjønnaks Stivtjønnaks Småvassoleie Gytjeblærerot Storblærerot Soleinøkkerose Vanlig tjønnaks Flotgras Stautpiggknopp Kransalge Kransalge Latinsk navn Eleocharis acicularis Isoëtes lacustris Ranunculus reptans Subularia aquatica Callitriche hamulata Callitriche hermaphroditica Callitriche palustris Hippuris vulgaris Myriophyllum alterniflorum Myriophyllum sibiricum Potamogeton alpinus Potamogeton berchtoldii Potamogeton compressus Potamogeton filiformis Potamogeton gramineus Potamogeton gramineus x perfoliatus Potamogeton perfoliatus Potamogeton praelongus Potamogeton rutilus Ranunculus confervoides Utricularia intermedia Utricularia vulgaris Nuphar pumila Potamogeton natans Sparganium angustifolium Sparganuim emersum Chara globularis Nitella opaca Observasjonssted Kvitblikkvatn*/Vallvatn Kvitblikkvatn/Vallvatn Vallvatn Kvitblikkvatn*/Vallvatn Kvitblikkvatn/Vallvatn Kvitblikkvatn Kvitblikkvatn** Kvitblikkvatn/Vallvatn Kvitblikkvatn/Vallvatn Kvitblikkvatn/Vallvatn Kvitblikkvatn/Vallvatn Kvitblikkvatn/Vallvatn Vallvatn Kvitblikkvatn Kvitblikkvatn/Vallvatn Kvitblikkvatn** Kvitblikkvatn/Vallvatn Kvitblikkvatn Kvitblikkvatn Kvitblikkvatn/Vallvatn Kvitblikkvatn** Kvitblikkvatn** Kvitblikkvatn Kvitblikkvatn/Vallvatn Kvitblikkvatn/Vallvatn Kvitblikkvatn Kvitblikkvatn/Vallvatn Kvitblikkvatn/Vallvatn Vedlegg 4: Artsliste fugl ARTSLISTE FUGL, FAUSKEIDET NATURRESERVAT. KVITBLIKKVATNET HEKKEKODE: A = Ingen indikasjon på hekking B = Mulig hekking C = Sannsynlig hekking D = Konstantert hekking T = Observert på trekk ART OPPTRER: V = vår S = sommer H = høst O = overvintring REGISTRERT I OMRÅDET Hekkekode Opptrer Merknad -------------------------------------------------------------------------------------------------------Smålom AT VS Storlom B VSH Horndykker D VSH Min. 8 par 1993, 3 -4 par siste år Toppdykker A H (V.J. Albertsen 1999) Hegre A VSH Canadagås D VSH Første hekking 1994 Hvitkinngås A VSH I følge med canadagås Grågås T V(H) Sangsvane D VSH Etablert 2001, 2 par fra 2006 Stokkand D VSH Krikkand D VSH Snadderand A V Brunnakke D VSH Stjertand A V Knekkand A H (T.E.Kristiansen 1996) Skjeand A VS Toppand D VSH Bergand A SH (Sist observert 1999) Svartand T S Sist observert 1996 Sjøorre T H (T.E.Krist.og M.Eggen 1997) Havelle T H Kvinand B VSH Lappfiskand T H 1 hun obs. høsten 1994 Siland B VSH Laksand B VSH Fiskeørna A V Obs. våren 2001 Havørn A SH Hønsehauk A V Spurvehauk A VSH Musvåk A H (T.E.Krist., M.Eggen 1994 ) Kongeørn A V Sivhauk A VS 1 hun juni - juli 2004 Dvergfalk C S Orrfugl B S Funnet ribb Side 1 av 3 Vedlegg 4: Artsliste fugl Trane Sothøne Sandlo Heilo Vipe Temmincksnipe Myrsnipe Brushane Sotsnipe Rødstilk Gluttsnipe Grønnstilk Strandsnipe Svarthalespove Storspove Småspove Rugde Enkeltbekkasin Kvartbekkasin Tjuvjo Fjelljo Hettemåke Gråmåke Svartbak Fiskemåke Rødnebbterne Ringdue Gjøk Jordugle Tårnseiler Flaggspett Dvergspett Tretåspett Låvesvale Taksvale Sandsvale Trepiplerke Heipiplerke Såerle Linerle Sidensvans Nøtteskrike Skjære Kråke Ravn Fossekall Jernspurv Sivsanger Gulsanger Hagesanger D D A T C A T C T D C C C A C D C C T B A D A A D B B C D A A B B A A A C C D C A B A D A A C C B B VS S VS S VSH SH SH VSH VS VS VS VS VS V VSH VS VSH VSH H S V VSH S VSH VSH VS VH S VS S H V H S VS S VS VS VS VSH S VSH SH VSH VSH OV VS S VS VS Reir i sørenden av Kvitblikkv 2008 Obs. hekking 1992 (T.E.Krist.og M.Eggen 1994) Spiller i sørenden Observert 2004 På myr sørenden av vatnet 2005 Side 2 av 3 Vedlegg 4: Artsliste fugl Munk Løvsanger Gransanger Fuglekonge Svarthvit fluesnapper Grå fluesnapper Buskskvett Rødstjert Rødstrupe Blåstrupe Gråtrost Svarttrost Rødvingetrost Måltrost Stjertmeis Granmeis Svartmeis Kjøttmeis Trekryper Bokfink Bjørkfink Grønnfink Grønnsisik Gråsisik Grankorsnebb Dompapp Gulspurv Sivspurv Snøspurv B D C C D D D AT C C D C C C A C A C A C D C B C B C C D T VS VS VS VS VS VS SH VS VS VS VSH VS VSH VS HO VSHO O VSHO H VS VSH VSHO S VSH SH VSHO VS VS V 113 arter Hanne Etnestad, Fjelltjenesetn, Juni 2008 Side 3 av 3 Kart Storskog/Sjunkfjell (Duokta) reinbeitedistrikt Vedlegg 5: Flyttvei og beite for rein Vedlegg 6: Hogstplan Side 1 av 4 Side 2 av 4 Side 3 av 4 Totalt Vurdering av gjengroingstilstanden, vannkvalitet og vannstanden i reservatet Kartlegge rødlistearter (planter) Overvåkning av vannkvalitet og gjengroingstilstand inkl. flyfoto Hekkeregistrering av horndykker og sangsvane Grundig registrering av hekkende fugl i reservatet med bevaringsmål Kartlegging av granspredning og arbeidsbehov ved fjerning av gran Oppdatering av hogstplan Fjerning av gran Oppsett av bom gamle Grønåsvei med nøkkel Søppelrydding i reservatet Registrering og fjerning av båter som ligger ulovlig innenfor reservatet Vedlikehold av fugletårnet ved Kvitblikvatnet Vedlikehold av vei/sti til fugletårnet ved Kvitblikvatnet Utarbeide oppdatert informasjonsplakat etter ny form Oppsetting av flere tavler med informasjonsplakater 5 000 5 000 120 000 +? 12 000 16 000 119 500 +? 10 000 ? 5 000 5 000 10 000 1 500 70 000 ? 120 000 +? 5 000 5 000 10 000 28 000 +? 5 000 3 000 5 000 5 000 10 000 20 000 +? 5 000 5 000 10 000 VEDLEGG 8: Bevaringsmål for Fauskeidet naturreservat Innhold Bevaringsmål for Fauskeidet naturreservat ......................................................................................................................................................................................1 1. Bevaringsmål for myrene i Fauskeidet naturreservat delområde A .....................................................................................................................................................................2 2. Bevaringsmål for de rike kulturlandskapssjøene og tilgrensende gjengroingsområder – delområde B ..............................................................................................6 3. Bevaringsmål for våtmarksfugl – hele reservatet ........................................................................................................................................................................................................11 Bevaringsmål for Fauskeidet naturreservat Formålet med fredningen er å bevare et vakkert og variert landskapsområde og særdeles artsrike og produktive våtmarksområder. Området har store ornitologiske verdier. I dette kapitlet blir naturkvalitetene innenfor verneområdet beskrevet, og for hver naturkvalitet er det definert bevaringsmål. For å definere naturtyper og bevaringsmål kreves kunnskap om naturtilstanden i området og utviklingstendenser. Til å definere bevaringsmål for fugl har vi brukt Fjelltjenestens fugleobservasjoner (siden 1993), naturtypekartleggingen fra 2010 (Gaarder 2010) og bunndyrundersøkelser fra 2011 (Hanssen og Bongard 2011) som utgangspunkt. Bevaringsmålene er satt ut fra maler som Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet. Generelt er det svært begrenset erfaring med bruk av bevaringsmål for naturkvaliteter i vernete områder i Norge. Det vil være aktuelt å endre bevaringsmål og overvåkingsmetodikk i henhold til nasjonale standarder, uavhengig av revisjon av forvaltningsplanen. Derfor er detaljtabellene for bevaringsmålene skilt ut i dette vedlegget. Skjøtsel som vil bidra til at bevaringsmålene nås er beskrevet i kapittel 5.2 i forvaltningsplanen. Overvåkning beskrevet i kapittel 5.3 vil i løpet av denne forvaltningsplanens varighet øke kunnskapsgrunnlaget for å kunne sette riktige bevaringsmål. Versjon 1 – 2012, utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland Side 1 av 13 VEDLEGG 8: Bevaringsmål for Fauskeidet naturreservat 1. Bevaringsmål for myrene i Fauskeidet naturreservat delområde A Naturtypene tilknyttet myrene i Fauskeidet naturreservat varierer fra nedbørsmyr til lavlandsmyr og rikmyr (6 lokaliteter, se tabell 1). Det er lite trusler innenfor verneområdet, og det er få truede eller sjeldne plantearter tilknyttet myrene. De seks myrlokalitetene er derfor vurdert samlet som delområde A. Tabell 1: Kartlagte naturtyper i delområde A (tabell etter Gaarder 2010) Navn Viktigste naturtype Hovedutforming Verdi Kvitblikvatnet sør Intakt lavlandsmyr Blanding nedbørsmyr / jordvannsmyr A Ytterenget sør Intakt lavlandsmyr Nedbørsmyr B Vassmyra sør Intakt lavlandsmyr Nedbørsmyr B Solvoll vest Rikmyr Åpen rikmyr i lavlandet B Vassmyra nord Intakt lavlandsmyr Blanding nedbørsmyr / jordvannsmyr A Vallvatnet SØ Rikmyr, rik sumpskog Rik sumpskog B Versjon 1 – 2012, utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland Side 2 av 13 VEDLEGG 8: Bevaringsmål for Fauskeidet naturreservat Trusler mot bevaringsmålene vil i mange tilfeller være synlig i terrenget, for eksempel i form av kjørespor eller grøfter. Det beste redskapet for å overvåke mange av bevaringsmålene vil være bruk av ordinært oppsyn og flyfoto. I tillegg kan det undersøkes om den kravfulle arten engmarihand fortsatt finnes innenfor kartlagte naturtyper (4 lokaliteter). Figur 1: Kartlagte naturtypelokaliteter (Gaarder 2010) som inngår i delområde A Versjon 1 – 2012, utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland Side 3 av 13 VEDLEGG 8: Bevaringsmål for Fauskeidet naturreservat Tabell 2: DELOMRÅDE A – Myr Tilstandsvariabler Bevaringsmål Metode Tilstandsklasse Aktuelle tiltak Areal/utbredelse Naturtypens maksimale utstrekning skal ivaretas Overvåking ved bruk av flyfoto Hindre grøfting og andre inngrep i naturtypen Diagnostiske arter Engmarihand (kalkkrevendende) Engmarihand skal forekomme på kjente lokaliteter (Vallvatnet SØ, Solvoll V, Kvitblikvatnet S og Vassmyra N) Fremmede arter skal ikke forekomme, og andre problemarter skal holdes på et lavt nivå. Punktregistrering av kjent lokaliteter God: Opprinnelig/maksimal utstrekning Middels: 10% reduksjon Dårlig: < 20 % reduksjon God: Stabil eller økende forekomst av diagnostisk art på kjent lokalitet. Middels: 10% reduksjon Dårlig: < 20 % reduksjon God: Fremmede arter skal ikke forekomme Middels: Lav bestand (>1/32) Dårlig: Stor bestand av fremmede arter som truer verneverdiene (<1/32) God: Omfanget av tekniske inngrep er mindre enn på vernetidspunktet. Middels: Omfanget av tekniske inngrep er status quo. Dårlig: Omfanget av tekniske inngrep har økt i forhold til status på vernetidspunktet. God: Ingen nye inngrep med drenerende effekt er gjennomført. Eventuelle gamle tiltak er restaurert/tilbakeført til naturtilstanden. Dårlig: Våtmarksområdene er påvirket av nye dreneringstiltak. God: Barmarkskjøring forekommer ikke. Fremmedartsinnslag Fremmede gjenstander, løse og faste (FG) Drenering (DR) Ferdsel med kjøretøy (FK) Hindre oppføring av nye bygninger og andre tekniske anlegg/innretninger av permanent karakter Alle tekniske inngrep som har en drenerende effekt skal unngås. Motorisert ferdsel skal unngås i våtmarksområder i Versjon 1 – 2012, utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland Overvåkes gjennom ordinært oppsyn Overvåkes gjennom ordinært oppsyn Overvåkes gjennom ordinært oppsyn og flyfoto Overvåkes gjennom ordinært oppsyn og flyfoto Miljøet holdes intakt Forbud gjennom forskrift med etablering av tekniske installasjoner i reservatet. Rydde søppel Restriktiv dispensasjonspraksis Lukking av eksisterende grøfter ved Solvoll V Forbud mot motorferdsel gjennom forskrift Side 4 av 13 VEDLEGG 8: Bevaringsmål for Fauskeidet naturreservat barmarksperioden. Middels: Omfanget av motorferdsel er på samme nivå som på vernetidspunktet. Dårlig: Omfanget av motorferdsel i har økt i omfang. Inkludert moped og terrenggående kjøretøy Slitasje og slitasjebetinget erosjon Unngå tråkkslitasje og erosjon. Overvåkes gjennom ordinært oppsyn og flyfoto God: Naturtypen skal ha ubetydelig slitasje Restriktiv dispensasjonspraksis Kanalisering og klopplegging Middels: inntil 5 % redusert areal Dårlig: > 5 % redusert areal. Versjon 1 – 2012, utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland Side 5 av 13 VEDLEGG 8: Bevaringsmål for Fauskeidet naturreservat 2. Bevaringsmål for de rike kulturlandskapssjøene og tilgrensende gjengroingsområder – delområde B Både Vallvatnet og Kvitblikvatnet er kartlagt som svært viktige rike kulturlandskapssjøer, og det er derfor satt bevaringsmål samlet for begge innsjøene (delområde C). Senkningen av Vallvatnet og Kvitblikvatnet (se kapittel 2.2) har vært et stort inngrep som har medført en del klare endringer i vegetasjonen i og inntil Vallvatnet, der det gradvis må ha blitt bygd opp nye soneringer mellom arter. Den største forandringen har skjedd i Kvitblikvatnet, som er en del grunnere enn Vallvatnet. To av rikmyrene (Kvitblikvatnet NØ og Kvitblikvatnet NV) og en mindre kulturlandskapssjø (Litlvatnet / Tverråmarka) er under gjengroing fra innsjø til myr på grunn av senkingen av Vallvatnet og Kvitblikvatnet. Rikmyrene framstår som ei strandsone som periodevis oversvømmes og med en blanding av myr- og strandengarter og kulturlandskapssjøen er sumppreget. Disse tre lokalitetene er inkludert i delområde for Vallvatnet og Kvitblikvantet, siden eventuelle tiltak vil berøre disse lokalitetene. I forarbeidet til vernet ble en tydelig gjengroing av Kvitblikvatnet beskrevet. I tillegg kom det store gjødselsutslippet i Litlvatnet på sørvestsiden av Kvitblikvatnet i 1979, som førte til økt gjengroing i området. Det er fremdeles aktivt jordbruk i nedslagsfeltet, men avrenning av næringsstoffer kan ha blitt redusert som følge av endrede driftsformer. For å overvåke dette området vil undersøkelser av hekkebestanden for horndykker og sangsvane (se kapittel 3 – bevaringsmå for våtmarksfugl), samt gjengroingsgrad være av stor betydning. Det vil være viktig å overvåke vannkvaliteten i begge vatnene. Bendeltjernaks (EN) er kun kjent fra tre vatn i Norge og er sårbar for forurensing og endring av habitat. Bendeltjernaks vil sammen med stivtjernaks (NT) og høstvasshår (VU) være gode indikatorer på tilstanden for delområdet. Videre overvåking av bunndyr tilknyttet tilløpselvene (se figur 3) vil være viktig for klassifiseringen av naturreservatet. Versjon 1 – 2012, utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland Side 6 av 13 VEDLEGG 8: Bevaringsmål for Fauskeidet naturreservat Figur 2: De kartlagte naturtypene (Gaarder 2010) som utgjør delområde B. Versjon 1 – 2012, utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland Side 7 av 13 VEDLEGG 8: Bevaringsmål for Fauskeidet naturreservat Tabell 3: DELOMRÅDE B – Rike kulturlandskapssjøer og tilgrensende gjengroingsområder Tilstandsvariabler Bevaringsmål Areal/utbredelse Diagnostiske arter1 Høstvasshår (VU) Bendeltjernaks (EN) Stivtjernaks (NT) Diagnostiske arter Bunndyrfauna Fremmedarts-innslag Fremmede gjenstander, løse og faste (FG2) 1 Trenger nærmere kartlegging av hva som er naturlig gjengroing i vassdraget og hva som er menneskeskapt (se vedlegg 7 i forvaltningsplan tiltaksplan) Artene skal forekomme ved kjente lokaliteter Metode Tilstandsklasse Aktuelle tiltak Overvåking ved bruk av flyfoto Settes på bakgrunn av nykartlegging Redusere forurensing og hindre andre inngrep i naturtypen Registrering av kjente lokaliteter. For horndykker og sangsvane se kap. 3 Tilstand for bunndyrfaunaen skal være god eller meget god i kartlagte tilløpselver (fig 3) Fremmede arter skal ikke forekomme og andre problemarter skal holdes på et lavt nivå Hindre oppføring av nye bygninger og andre tekniske anlegg/innretninger av Metode etter Hanssen og Bongard 2011 Overvåkes gjennom ordinært oppsyn Overvåkes gjennom ordinært oppsyn God: 10 % økning av bendeltjernaks, stivstjernaks og høstvasshår Middels: Samme utbredelse av bendeltjernaks, stivstjernaks og høstvasshår som ved kartlegging i 1994 Dårlig: Redusert utbredelse av bendeltjernaks, stivstjernaks og høstvasshår Jf tilstandsklasser i vanndirektivet (se Hanssen og Bongard 2011) God: Fremmede arter skal ikke forekomme Middels: Lav bestand av fremmede arter Dårlig: Stor bestand av fremmede arter som truer verneverdiene God: Omfanget av tekniske inngrep er mindre enn på vernetidspunktet. Middels: Omfanget av tekniske Vurdere andre tiltak som fjerning av masse og endring av vannstand Registeringer hvert 5. år Registreringer hvert 5. år Punktering av egg til kanadagås Jakt på kanadagås Fjerning av gran Forbud gjennom forskrift med etablering av tekniske installasjoner i Diagnostiske arter brukes til å vurdere tilstand til en naturtype Versjon 1 – 2012, utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland Side 8 av 13 VEDLEGG 8: Bevaringsmål for Fauskeidet naturreservat permanent karakter Drenering (DR) Alle tekniske inngrep som har en drenerende effekt skal unngås i og utenfor reservatet. Sjiktning (SJ) Trenger nærmere kartlegging (se areal / utbredelse) Motorisert ferdsel i sårbar våtmark skal unngås i barmarksperioden. Ferdsel med kjøretøy (FK) Overvåkes gjennom ordinært oppsyn og flyfoto Overvåkes gjennom ordinært oppsyn og flyfoto Slitasje og slitasjebetinget erosjon Unngå tråkkslitasje og erosjon. Overvåkes gjennom ordinært oppsyn og flyfoto Eutrofieringstilstand (EU) Meget god eller god tilstand i vassdraget Målinger av farge, total – fosfor og total organisk karbon (TOC) Registering av bunndyr i tilløpselver (fig 3) 2 reservatet Rydde søppel Restriktiv dispensasjonspraksis. Redusere forurensing. Statistikk på dispensasjoner. Inkludert moped og terrenggående kjøretøy inngrep er status quo Dårlig: Omfanget av tekniske inngrep har økt i forhold til status på vernetidspunktet God: Ingen nye inngrep med drenerende effekt er gjennomført. Eventuelle gamle tiltak er restaurert/tilbakeført til naturtilstanden. Dårlig: Våtmarksområdene er påvirket av nye dreneringstiltak. God: Motorferdsel forekommer ikke Middels: Omfanget av motorferdsel er på samme nivå som på vernetidspunktet Dårlig: Omfanget av motorferdsel i har økt i omfang God: Naturtypene skal ha ubetydelig slitasje Middels:Naturtypene har synlig slitasje Dårlig: Naturtypene har økende slitasje Klassegrenser etter Vanndirektivet Forbud mot motorferdsel gjennom forskrift. Restriktiv dispensasjonspraksis Kanalisering og klopplegging Redusere avrenning fra landbruk utenfor reservatet – samarbeid med kommune og grunneiere Forkortelse henviser til Naturtyper i Norge Versjon 1 – 2012, utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland Side 9 av 13 VEDLEGG 8: Bevaringsmål for Fauskeidet naturreservat Figur 3: Prøvepunkt for kartlegging av bunndyrfauna ved Kvitblikvatnet (Hanssen og Bongard 2011) Versjon 1 – 2012, utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland Side 10 av 13 VEDLEGG 8: Bevaringsmål for Fauskeidet naturreservat 3. Bevaringsmål for våtmarksfugl – hele reservatet For arter som våtmarksfugler er økologiske funksjonsområder3 viktige for å sikre at området kan opprettholde levedyktige bestander på sikt. Naturmangfoldloven har fokus på at en skal se artene og artenes leveområder i sammenheng. Fauskeidet naturreservat er vurdert som et sammenhengende økologisk funksjonsområde for våtmarksfugl. For å sikre naturreservatet som viktig funksjonsområde for våtmarksfugl må inngrep og forstyrrelser unngås. I tillegg er det viktig at faktorer utenfor ikke forstyrrer våtmarksfugl innenfor. Vernetidspunktet blir ofte brukt som referansetidspunkt. Dette er naturlig i og med at det er tilstanden på vernetidspunktet som har gitt grunnlag for vernevedtaket. For å overvåke funksjonsområdet kan registrering av forekomsten av utvalgte indikatorarter være et mål for områdets kvaliteter som hekke- og rasteområde Horndykkeren kan være vanskelig å observere. Den lever til dels skjult inne i vegetasjonen, men gjør også avstikkere ut på åpne vannspeil. Vær, vind, lys, sesong/vegetasjon, avstand og størrelse på lokaliteten det gjøres observasjoner i, vil avgjøre sikkerheten i telling av horndykker i en gitt lokalitet. Økende tid for observasjon vil gi bedre dekning og mer presis bestandsvurdering. Likevel vil det være en avveining om en skal dekke få lokaliteter meget nøye, eller flere lokaliteter noe mindre nøye (Bøhn et al 2010). Sangsvanen raster i innsjøer, elver eller grunne kystviker, og hekker i avsides våtmarker og elvedeltaer i nord. Sangsvanen lever hovedsakelig av forskjellige vannplanter, men beiter også på strandenger og grasmark på gåsemanér. Trekker mot nord i mars-april og sørover i oktobernovember. Sangsvanen er lett gjenkjennelig ut fra størrelsen, fargen og den lange halsen, og den har høye trompetlignende låter med ulike nasale klanger. Ikke-motorisert ferdsel i og ved hekkeområdene i sårbare perioder forekommer sjelden og har minket etter vernetidspunktet. 3 Økologisk funksjonsområde - område for økologiske prosesser (for fugl vil det være hekking/yngling, næringssøk, skjul, myting osv.) Versjon 1 – 2012, utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland Side 11 av 13 VEDLEGG 8: Bevaringsmål for Fauskeidet naturreservat Tabell 4: Funksjonsområde for våtmarksfugl (hele reservatet samlet) Tilstandsvariabler Bevaringsmål Metode Tilstandsklasse Aktuelle tiltak Areal/arealbruk Bevare områdets kvaliteter som hekke- og rasteområde for våtmarksfugler. Naturlig tilhørende arter skal bevares med levedyktige bestander. Overvåking jamfør fastsatt metodikk (rapport under utarbeidelse fra DN) God: Forekomst/antall ynglende par = definerte måltall (se tabell 6) Middels: Forekomst/antall ynglende par er økende og på vei mot definerte måltall Dårlig: Forekomst/antall ynglende par er synkende og på vei fra definerte måltall Systematiske fugleregistreringer minimum hvert 5. år Fremmede gjenstander, løse og faste Drenering Fremmedartsinnslag Antallet hekkende arter skal opprettholdes på tilnærmet samme nivå som 1983, forutsatt at de populasjonsmessige forutsetningene er tilnærmet de samme Hindre oppføring av nye bygninger og andre tekniske anlegg/innretninger av permanent karakter Systematisk registrering av forekomsten av utvalgte indikatorarter (se tabell 5) Overvåkes gjennom ordinært oppsyn og flyfoto Alle tekniske inngrep som har Overvåkes gjennom ordinært en drenerende effekt skal unngås oppsyn og flyfoto Fremmede arter som kanadagås skal ikke forekomme og eventuelt andre problemarter skal holdes på et lavt nivå Versjon 1 – 2012, utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland Overvåkes gjennom ordinært oppsyn og observasjoner fra grunneiere i området. God: Omfanget av tekniske inngrep er mindre enn på vernetidspunktet Middels: Omfanget av tekniske inngrep er status quo Dårlig: Omfanget av tekniske inngrep har økt God: Ingen nye inngrep med drenerende effekt er gjennomført. Eventuelle gamle tiltak er restaurert/tilbakeført til naturtilstanden Dårlig: Våtmarksområdene er påvirket av nye dreneringstiltak God: Fremmede arter skal ikke forekomme Middels: Lav bestand av fremmede arter Dårlig: Stor bestand av fremmede arter som truer Unngå forstyrrelse i hekkeperioden / kanalisere ferdsel. Informasjon Forbud gjennom forskrift med etablering av tekniske installasjoner i reservatet. Rydde søppel Forbud gjennom forskrift. Lukke gamle grøfter Punktering av egg. Jakt. Side 12 av 13 VEDLEGG 8: Bevaringsmål for Fauskeidet naturreservat Ferdsel med kjøretøy Motorisert ferdsel skal unngås i hekkeperioden Overvåkes gjennom ordinært oppsyn og flyfoto Ikke-motorisert ferdsel Forstyrrende ferdsel i hekke- og trekktiden skal unngås Registrere ferdsel verneverdiene God: Motorferdsel i hekkeperioden forekommer ikke. Middels: Omfanget av motorferdsel er på samme nivå som på vernetidspunktet. Dårlig: Omfanget av motorferdsel i hekkeperioden har økt i omfang God: Ingen forstyrrelse av hekkende fugl i våtmarksområdet. Middels: Hekkende fugl i våtmarksområdet utsettes for noe forstyrrelse. Dårlig: Omfattende forstyrrelse Restriktiv dispensasjonspraksis mht å tillate motorferdsel i hekkeperioden Restriktiv dispensasjonspraksis mht organisert ferdsel som kan forstyrre hekkende / rastende fugl Informasjon om hensynsfull ferdsel Ved behov ytterligere kanalisering av ferdsel Tabell 5: Måltall for hekkende våtmarksfugl Naturkvalitet Måltall Horndykker Hekkebestand på minimum 8 par Sangsvane Hekkebestand på minimum 3 par Versjon 1 – 2012, utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland Side 13 av 13 Vår dato: 20.11.2014 Vår referanse: 14/51104 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Sørfold kommune Rådhuset 8226 STRAUMEN Delegering av myndighet til kommunene til å fastsette skuddpremier Fylkesrådet vedtok 12. november i FR-sak 265 å delegere myndighet til kommune til å fastsette skuddpremie på arter som gjør skade. I vedtaket ble det satt betingelser som kommunene bes merke seg. Vedtaket lyder: 1. 2. Nordland fylkeskommune delegerer til kommunene tillatelse til å fastsette skuddpremie for småviltarter hvor det er jakttid og der arten utøver en dokumentert skade. Overføringen av myndighet skjer under betingelse av: a. Før kommunene fatter vedtak om skuddpremie skal saken med vurderinger sendes Nordland fylkeskommune. Kommunes begrunnelser for skuddpremienivå skal sammen med begrunnelse av skadeomfang og vurdering i forhold til naturmangfoldlovens bestemmelser være vedlagt. b. For å sikre tilstrekkelig offentlighet omkring kommunens vedtak om skuddpremie skal dette fattes som en kommunal forskrift. Varigheten av kommunes vedtak skal være 3 år. c. Det er ikke anledning til å benytte statlige midler eller kommunens viltfondsmidler til skuddpremie. Disse betingelsene er omtalt i vedlagte brev av 13. januar fra Miljødirektoratet. Med vennlig hilsen Dag Bastholm assisterende kultur- og miljøleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Adresse Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Besøksadresse Prinsens gate 100 Dir.: Tlf.: 75 65 05 96 75 65 00 00 Saksbehandler: Avdeling: Dag Bastholm Kultur og miljø E-post: Plan og miljø post@nfk.no Faks: Hovedmottakere: Alstahaug kommune Andøy kommune Ballangen kommune Beiarn kommune Bindal kommune Bodø kommune Brønnøy kommune Bø kommune Dønna kommune Evenes kommune Fauske kommune Flakstad kommune Gildeskål kommune Grane kommune Hadsel kommune Hamarøy kommune Hattfjelldal kommune Hemnes kommune Herøy kommune Leirfjord kommune Lurøy kommune Lødingen kommune Meløy kommune Moskenes kommune Narvik kommune Nesna kommune Rana kommune Rødøy kommune Røst kommune Saltdal kommune Sortland kommune Steigen kommune Sømna kommune Sørfold kommune Tjeldsund kommune Træna kommune Tysfjord kommune Vefsn kommune Vega kommune Vestvågøy kommune Vevelstad kommune Værøy kommune Vågan kommune Øksnes kommune Kopi til: Miljødirektoratet Rådhuset Rådhuset Postboks 44 Moldjord Oldervikveien 5 Postboks 319 Rådhuset Rådhuset Solfjellsjøen Postboks 43 Postboks 93 Postboks 54 Industriveien 2 Oppeid O. T. Olsens vei 3 A Sentrumsveien 1 Kommunehuset Kommunehuset Rådhuset Postboks 83 Gammelveien 5 Postmottak Movegen 24 Postboks 173 Postboks 93 Rådhuset Kirkegt. 23 Postboks 117 Leinesfjord Hovedveien 10 Rådhuset Rådhuset Postboks 86 Postboks 104 Postboks 560 Gladstad Postboks 203 Kommunehuset Postboks 33 Postboks 5672, Sluppen 8805 8480 8546 8110 7980 8001 8905 8475 8820 8539 8201 8380 8138 8680 8450 8294 8690 8646 8850 8890 8750 8411 8150 8390 8512 8700 8601 8185 8064 8250 8401 8283 8920 8226 9444 8770 8591 8651 8980 8376 8976 8063 8305 8439 SANDNESSJØEN ANDENES BALLANGEN MOLDJORD TERRÅK BODØ BRØNNØYSUND STRAUMSJØEN DØNNA BOGEN I OFOTEN FAUSKE RAMBERG INNDYR TROFORS STOKMARKNES HAMARØY HATTFJELLDAL KORGEN HERØY LEIRFJORD TONNES LØDINGEN ØRNES REINE NARVIK NESNA MO I RANA VÅGAHOLMEN RØST ROGNAN SORTLAND LEINESFJORD SØMNA STRAUMEN HOL I TJELDSUND TRÆNA KJØPSVIK MOSJØEN VEGA LEKNES VEVELSTAD VÆRØY SVOLVÆR MYRE 7485 TRONDHEIM 2 Vedlegg Delegering av tillatelse til kommunene om å fastsette skuddpremie på vilt Fylkeskommunen kan gi kommunene tillatelse til å fastsette skuddpremie etter viltlovens § 51 DokID 475838 411246 3 Journalpost:14/39161 Saksnummer 265/2014 Utvalg/komite Fylkesrådet Dato 12.11.2014 Delegering av tillatelse til kommunene om å fastsette skuddpremie på vilt Sammendrag Fylkesrådet delegerer i medhold av viltloven § 51 tillatelse til den enkelte kommune å innføre skuddpremie på enkelte viltarter. Miljødirektoratet har gitt fylkeskommunen tillatelse til å gi kommunene en slik fullmakt uten nærmere drøfting eller samtykke fra direktoratet. Fylkesrådet forutsetter at kommunene før de fatter vedtak, oversender saksutredning med vurderinger av skadeomfang og bestandsutvikling til fylkeskommunen. Videre bes kommunene om å fatte vedtaket som en kommunal forskrift for å sikre god informasjon om ordningen til publikum. Kommunenes vedtak må være i samsvar med viltloven § 51 og naturmangfoldloven kap. II, §§ 7-12. Bakgrunn Fylkeskommunene ble i forbindelse med forvaltningsreformen som trådte i kraft 2010, delegert myndighet til å fastsette skuddpremier på jaktbart vilt. I Nordland fylkeskommune har fylkestinget i «Reglement for delegering av myndighet fra fylkestinget» i pkt 3.11 uttalt: Fylkeskommunens myndighet til å godkjenne skuddpremie etter § 51, delegeres til fylkesrådet. I brev av januar 2014 har Miljødirektoratet gitt fylkeskommunen tillatelse til å gi kommunene slik fullmakt uten nærmere drøfting eller samtykke med miljødirektoratet (vedlegg 1). Det står fylkeskommunen fritt om slik fullmakt skal gis til en eller flere kommuner. Viltloven § 51 oppstiller imidlertid to vilkår for å tillate skuddpremie. Dette er: 1. Arten det opprettes skuddpremieordning på må ha jakttid. Hvilke arter som har jakttid og jakttidens begynnelse og slutt følger av forskrift av 1. mars 2012 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017. 2. Det er også et krav i henhold til viltloven at arten må gjøre skade. Det er her tenkt på arter som forvolder skade av økonomisk art og særlig skade på næringsvirksomhet. Direktoratet påpeker at det ut over dette bør utøves et skjønn med hensyn til hva som ligger i skadebegrepet. Det er presisert at det må utvises forsiktighet med hensyn til å godkjenne ordninger hvor det bare er snakk om vanlig predasjon. 1 I henhold til naturmangfoldloven må skuddpremieordningen fastsettes innenfor krav om bærekraftig forvaltning av viltarter. Det må derfor alltid vurderes om de arter det søkes om skuddpremie på vil tåle en økt beskatning. Dersom artene ikke gjør det, skal søknaden avslås selv om arten utvilsomt gjør skade. Unntak fra dette vil være skuddpremie på introduserte uønskede arter. Det er av Miljødirektoratet påpekt at statlige midler ikke skal benyttes til skuddpremie. Dette gjelder også for kommunens viltfondsmidler. Problemstilling Bakgrunn for innføring av skuddpremie på visse viltarter er primært for å motivere til bestandskontroll av disse. Dette er av enkelte ansett som et viktig tiltak for å øke mengden av for eksempel rype eller for å begrense skade på husdyr. Med lave bestander av skogsfugl og rype de siste årene har interessen for skuddpremieordninger økt. Ordningen med skuddpremier er hjemlet i Lov 1981-05-29 nr 38: Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven), § 51. (skuddpremier). Denne uttrykker at: ”Skuddpremie kan bare fastsettes for viltarter som har jakttid og som gjør skade. Fastsettelse av skuddpremie trenger godkjennelse av fylkeskommunen eller den fylkeskommunen i samråd med direktoratet gir fullmakt.” Med skade menes skade av et visst økonomisk omfang, og hovedsakelig skade på næring. Det ble tidligere krevd dokumentasjon om at arten volder vesentlig økonomisk skade på eiendom eller næringsinteresser. Dette kunne for eksempel være om en rovviltart som gjør skade av vesentlig betydning på bufe og tamrein. I enkelte kommuner er det innført skuddpremie på gaupe og rev på bakgrunn av betydelig økonomisk skade for sauenæringen. Argument som “økonomisk potensiale for rettighetshaverne i utleie av småviltjakt” vil ikke være tilstrekkelig for å fastsette en skuddpremieordning. Det vil ikke være grunnlag for å fastsette skuddpremieordning for felling av skadegjørende vilt utenom ordinær jakttid. De artene som regnes som småvilt og som det er jakttid på er: rødrev, røyskatt, mår, grevling, gaupe, ekorn, bever, hare, ravn, kråke, skjære, nøtteskrike, gråtrost, heilo, enkeltbekkasin, rugde, gråmåke og svartbak. Det er også jakttid på disse introduserte artene: kanadagås, stripegås, knoppand, madarinand, stivhaleand, fasan, sørhare, kaninbeverrotte, bisamrotte, mårhund, villmink, villsvin, dåhjort og muflon. Det er avklart med Miljødirektoratet at med ”samråd” menes at de skal orienteres om vedtaket. Skuddpremienivået kr/individ i enkelte kommuner i Nordland 2011 og 2013: Kommune Mink Rev Kråke Mår Ravn Hamarøy 200 200 50 200 Grane 100 400 100 200 100 Leirfjord 250 250 50 50 Bodø 100 250 40 100 Vestvågøy 100 Gaupe Røyskatt Mårhund 2500 2 Vefsn Rana 100 200 300 200 30 30 200 2500 Kommune Mink utenfor Norland Tranøy 150 Grogn 100 Trysil 100 Lierne 200 Rev Kråke Mår Ravn 250 300 300 200 23 10 200 200 50 20 500 500 30 Gaupe Røyskatt Mårhund 100 100 Nivået i Nordland varierer en del både innen og mellom artene, men avviker ikke vesentlig fra kommuner utenfor fylket. Effekten av skuddpremie er imidlertid omdiskutert. En kraftig reduksjon i antallet predatorer, dyr som jakter på og nedlegger et annet dyr (byttedyr), har en klar effekt på mengden byttedyr. Det er imidlertid meget vanskelig å redusere det totale predasjonstrykket over store nok områder. En vil kunne oppleve ”vikarierende predasjon”, ved at for eksempel mår øker i antall der revebestanden reduseres, og påfyll av predatorer fra omkringliggende områder. På den annen side hevdes det i debatten om skuddpremier at det ikke bør være en kommunal oppgave å premiere jegere for å ta livet av dyr som de har egeninteresse av å fjerne. Et annet argument som brukes er at en rekke arter er utsatt for skuddpremie, selv om studier viser at flere av artene ikke gjør nevneverdige skade. Rovviltet er ofte knyttet til sine områder eller revirer. Der dyr tas ut, erstattes de raskt av et annet fra en overskuddsbestand. Med enkelte rovviltarters relativt store mobilitet vil dette kunne skje både lokalt og over større områder. De artene det er snakk om å innføre skuddpremie på er alle arter med et relativt stort reproduksjonspotensial. I hvor stor grad skuddpremie øker uttaket av rovvilt er uvisst, og vil nok variere. Ordningen bør følges opp med andre motivasjonstiltak og god informasjon. Bestandene av de artene det er aktuelt å ha skuddpremie på, er så store og sterke at innføring av skuddpremie ikke vil få negative konsekvenser av vesentlig grad. En annen side ved en skuddpremieordning er at den vil kunne bidra til å flytte fokus fra jakt på ”matvilt” til spennende og utfordrende jakt på smårovvilt. Dette kan være positivt for å få bygge opp et korps med gode og kunnskapsrike jegere for storviltjakt. I Nordland som i resten av landet er det en stor utfordring å få til en foryngelse av jaktlagene for elgjakt. Samtidig øker bestanden av elg, hjort og rådyr i fylket. For å demme opp for de negative samfunnskonsekvenser av store hjorteviltbestander må det være et godt korps av dyktige og kunnskapsrike jegere. Rekruttering til jakt gjennom felling av smårovvilt må derfor anses som et godt og riktig tiltak. Vurderinger Fylkesråden ser at det er kommunene som innehar kompetanse om størrelsen på bestanden av de enkelte arter. Ikke minst er det i kommunene opplevd skadeomfang registreres. Disse 3 forholdene tilsier at kommunene må ha en avgjørende rolle i ordninger knyttet til skuddpremier. Det er også kommunene som skal utbetale skuddpremiene. Fylkesråden anser det derfor som riktig at myndighet delegeres til kommunene for å fastsette skuddpremier for enkelte arter. Det vil legge beslutningsmyndigheten nærmest de den angår og de som har mest kunnskap om de lokale forholdene. Fylkesrådet ser at når størrelsen på skuddpremiene slippes fritt, kan dette resultere i en variasjon mellom kommunene. Denne vil imidlertid stå i forhold til den enkelte kommunes opplevde utfordringer med den enkelte art. Kommunene vil også måtte gjøre vedtak om størrelsene på premiene for de enkelte arter. I vurderingen av dette vil det være hensiktsmessig å se til nivået i nabokommunene. Det må også tillegges vekt at det er den enkelte kommune som må bruke egne midler til ordningen. Fylkesråden ser at det er flere forhold som tilsier at vedtakene i kommunene bør gjøres som kommunale forskrifter. Dette gjør at det blir god informasjon om vedtakene i det offentlige rom. Det er videre viktig at kommunenes saksbehandling skjer i samsvar med naturmangfoldlovens bestemmelser om tilstrekkelig kunnskap om bestandens størrelse og utvikling. For å oppfylle lovens krav til skade er det viktig at det dokumenteres et skadeomfang. Den enkelte kommunes ordning er av interesse for andre kommuner i fylket, og slik sett et tema som er av betydning i fylkeskommunens pålagte veiledning til kommunene. I denne sammenheng bør det derfor utarbeides noen enkle retningslinjer for kommunens saksbehandling. Det er også av interesse for fylkeskommune å følge med i både nivået på skuddpremiene og hvor mye som utbetales hvert år. Dette for å kunne inneha en regional oversikt. En enkel form for tilbakemelding bør derfor pålegges de kommunene som innfører skuddpremier. En delegasjon av myndighet til å innføre skuddpremieordninger til kommunene vil føre til en reduksjon i total saksbehandlingstid for slike saker. Det vil videre også føre til redusert saksmengde i fylkeskommunen. Konsekvenser Saken vil ikke medføre noen økonomiske, administrative eller personellmessige konsekvenser for Nordland fylkeskommune. Saken har heller ingen konsekvenser knyttet til gjennomgående fylkeskommunal politikk knyttet til likestilling, universell utforming samiske forhold og folkehelse. Sakens konsekvenser for naturmangfold og miljø er beskrevet tidligere i saken. Vedtakskompetanse Det vises til Reglement for delegering av myndighet fra fylkestinget» i pkt 3.11: Fylkeskommunens myndighet til å godkjenne skuddpremie etter § 51, delegeres til fylkesrådet. 4 Fylkesrådens innstilling til vedtak 1. Nordland fylkeskommune delegerer til kommunene tillatelse til å fastsette skuddpremie for småviltarter hvor det er jakttid og der arten utøver en dokumentert skade. 2. Overføringen av myndighet skjer under betingelse av: a. Før kommunene fatter vedtak om skuddpremie skal saken med vurderinger sendes Nordland fylkeskommune. Kommunes begrunnelser for skuddpremienivå skal sammen med begrunnelse av skadeomfang og vurdering i forhold til naturmangfoldlovens bestemmelser være vedlagt. b. For å sikre tilstrekkelig offentlighet omkring kommunens vedtak om skuddpremie skal dette fattes som en kommunal forskrift. Varigheten av kommunes vedtak skal være 3 år. c. Det er ikke anledning til å benytte statlige midler eller kommunens viltfondsmidler til skuddpremie. Bodø den 04.11.2014 Hild Marit Olsen fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse sign 12.11.2014 Fylkesrådet FRÅD-265/2014 Vedtak Innstillingen enstemmig vedtatt 5 Fylkeskommunene Kommunene Trondheim, 13.01.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/11162 Saksbehandler: Arild Sørensen Fylkeskommunen kan gi kommunene tillatelse til å fastsette skuddpremie etter viltlovens § 51 Viltlovens § 51 ble endret ved lovendring av 9. januar 2009. Endringen innbar overflytting av myndighet til å fastsette skuddpremie fra fylkesmannen til fylkeskommunen. Endringen trådte i kraft 1. januar 2010. Etter lovendringen kan fylkeskommunen etter samråd med Miljødirektoratet gi kommunen fullmakt til å fastsette skuddpremie. Miljødirektoratet gir herved fylkeskommunen tillatelse til å gi slik fullmakt til kommunen uten nærmere drøfting eller samtykke fra oss. Det er opp til den enkelte fylkeskommune om de ønsker å gi en eller flere kommuner slik fullmakt. Miljødirektoratet presiserer at viltlovens § 51 oppstiller to vilkår for å tillate skuddpremie. For det første må arten det opprettes skuddpremieordning på ha jakttid. Hvilke arter som har jakttid og jakttidens begynnelse og slutt følger av forskrift av 1. mars 2012 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017. Viltlovens § 51 har i tillegg et krav om at arten må gjøre skade. Først og fremst har lovgiver her tenkt på arter som forvolder skade av økonomisk art og særlig skade på næringsvirksomhet. Ut over dette bør fylkeskommunen eller kommunen kunne utøve et skjønn med hensyn til hva som ligger i skadebegrepet. Det er uttalt i vårt tidligere brev til alle landets fylkesmenn, datert 17. januar 2001, at det må utvises forsiktighet med hensyn til å godkjenne ordninger hvor det bare er snakk om vanlig predasjon. Som eksempel nevnes skade påført vilt av kråke og mink. Sett i lys av de siste års forskning på sammenhengen mellom bestandsstatus og predasjonstrykk for våre vanligste småviltarter og da særlig på hønsefuglartene, er det grunn til å moderere tidligere års krav om forsiktighet. Særlig gjelder dette for introduserte og uønskede arter som mink. Det må derfor i dag anses som relativt kurant for fylkeskommunen eller kommunen å gi tillatelse til skuddpremie på smårovvilt med jakttid som f.eks rødrev og mink. Vi gjør oppmerksom på at skuddpremieordningen må fastsettes innenfor naturmangfoldlovens krav om bærekraftig forvaltning av viltarter. Det må derfor alltid vurderes om de arter det søkes om skuddpremie på vil tåle en økt beskatning. Gjør de ikke det skal søknaden avslås selv om arten utvilsom gjør skade. Unntak fra dette vil være skuddpremie på introduserte uønskede arter. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Strømsveien 96, 0663 Oslo| 1 Miljødirektoratet understreker at statlige midler ikke skal benyttes til skuddpremie. Dette gjelder også for kommunens viltfondsmidler. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Nils-Yngve Berg fungerende seksjonsleder Arild Sørensen seniorrådgiver 2
© Copyright 2024