Sluttrapport - Evaluering av forskningssatsingen for Helse Nord RHF
Evaluering av forskningssatsingen i Helse Nord RHF perioden 2002-2013 Sluttrapport 13. mars 2015 Denne rapporten er utviklet av Sirona AB (org. nr. 556804-5487). Materialet er ikke en komplett gjengivelse av Sironas perspektiv. For mer detaljert informasjon, vennligst kontakt Sirona via marit.vaagen@sironagroup.se. Innholdsfortegnelse 1 Innledning........................................................................................................................... 2 2 Har tildelingene av forskningsmidler vært i overensstemmelse med overordnede føringer? 4 2.1 Tildelte forskningsmidler fra Helse Nord har økt betydelig i perioden ...................... 4 2.2 Andelen midler til Somatisk forskningsprogram har økt i perioden 2005-2014 ......... 9 2.3 Tildelingene har bidratt til å skape både bredde og topp i Helse Nords forskning ... 10 2.4 Satsingen på infrastruktur har vært av stor betydning ............................................... 12 3 Hva har kommet ut av satsingene i form av forskningsproduksjon og forskningskompetanse? ............................................................................................................ 15 4 3.1 Forskningsproduksjonen i Helse Nord har økt i perioden ......................................... 15 3.2 Forskningskompetansen i Helse Nord er styrket ....................................................... 18 Har resultatene hatt innflytelse på klinisk praksis og forskningskompetanse i klinikken? 21 4.1 Forskningskompetansen har økt i Helse Nord, men resultatene synes å ha hatt begrenset innflytelse på klinisk praksis ................................................................................ 21 5 6 4.2 Satsingen har i liten utstrekning bidratt til å sette innovasjon på dagsorden ............. 22 4.3 Det er fortsatt noen forskningssvake spesialiteter som krever styrking .................... 23 Avsluttende diskusjon ...................................................................................................... 25 5.1 Helse Nords forskningssatsing har hatt positiv innvirkning på forskningen ............. 25 5.2 Forbedringsmuligheter............................................................................................... 27 5.3 Anbefaling om neste steg .......................................................................................... 29 Metodikk og data .............................................................................................................. 30 6.1 Kvantitativ analyse .................................................................................................... 30 6.2 Intervjuer ................................................................................................................... 30 6.3 Spørreundersøkelse .................................................................................................... 31 6.4 Begrensninger ............................................................................................................ 31 7 Referanser......................................................................................................................... 33 8 Team for dette prosjektet .................................................................................................. 34 8.1 Sirona Health Solutions ............................................................................................. 34 8.2 NIFU .......................................................................................................................... 34 1 1 Innledning Helse Nord Regionalt Helseforetak (her omtalt også som Helse Nord eller RHF) fordeler årlig betydelige ressurser til medisinsk og helsefaglig forskning, i samarbeid med Universitetet i Tromsø og øvrige utdanningsinstitusjoner i landsdelen. Fra 2002 har budsjettene til forskning gradvis økt hvert år fra ca. 20 millioner kroner (MNOK) i 2002 til 112 MNOK (2013). Totalt i perioden har det vært brukt 847 MNOK til forskning over RHFs budsjett som har gått gjennom USAM. I perioden 2003 til 2014 bevilget Helse Nord midler til 699 prosjekter til en verdi av 689 MNOK. Dette er prosjekter tildelt i konkurranse gjennom de årlige utlysningene. Sirona Health Solutions (Sirona) ble etter en anbudskonkurranse tildelt oppdraget med å evaluere forskningssatsingen i Helse Nord RHF for årene 2002-2013. Se kapittel 8 for en beskrivelse av selskapet. I oppdraget inngikk å beskrive effekten i form av resultater, blant annet antall publikasjoner og doktorgrader, samt å vurdere om innsats og resultater har hatt betydning for klinisk praksis og kompetanse i helseforetakene. Vår analyse er basert på data fra Helse Nord, annen ekstern data, samt intervjuer og dialoger med nøkkelpersoner. Perioden som er analysert er 2002-2013, men i noen tilfeller er også 2014 tatt med der det er relevante og gode data. For noen typer data er datagrunnlaget de første årene i perioden liten og i noen tilfeller usikkert, og er derfor ikke tatt med i enkelte av analysene. Totalt ble 22 personer intervjuet og ytterligere 139 forskere svarte på den første spørreundersøkelsen og 64 avdelingsleder/klinikksjefer svarte på den andre spørreundersøkelsen. Visse overlapp mellom personene som deltok i intervjuene og spørreundersøkelsene forekom. For en nærmere beskrivelse av datakilder og metoder, se kapittel 6. NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har som samarbeidspartner og underleverandør til Sirona gjennomført en bibliometrisk analyse av den vitenskapelige publiseringen i Helse Nord. NIFUs rapport finnes i sin helhet i vedlegg 2, og de viktigste konklusjonene fra analysen er inkludert i denne rapporten. Helse Nord RHF har definert forskningssatsingen som: ”De ressurser som er tildelt fra RHF-nivå av både øremerkete midler fra statsbudsjettet og midler avsatt av Helse Nord RHF, samt midler stilt til rådighet som et spleiselag mellom Helse Nord og Det Helsevitenskapelige fakultet (Helsefak), UiT” I den perioden som evalueringen omfatter (2002-2013), har to forskningsstrategier lagt føringer for RHFs arbeid. Forskningsstrategien er et førende dokument som legges til grunn både ved utlysning og tildeling av forskningsmidler, og ved utpeking av satsningsområder. 2 I den første forskningsstrategien (implementert 2004) ble midlene fordelt mellom syv ulike forskningsprogrammer1, der både klinisk og laboratoriemedisinsk infrastrukturprogram var inkludert samt tematiske satsinger. I henhold til denne strategien skulle forskningen både ha topp og bredde. To til fire toppmiljøer skulle velges ut samtidig som forskningssvake fagområder skulle støttes. I denne perioden ble det også etablert dobbeltkompetanseløp som bidro til at personer innen forskningssvake områder kunne søke midler for å gjennomføre sin spesialistutdannelse og doktorgradsprogram samtidig. (1) (2) Den andre forskningsstrategien (2010-2013) hadde til hensikt å styrke den kliniske forskningen innenfor helse. (3) I denne perioden ble det gjort noen endringer i de opprinnelige syv forskningsprogrammene. Senter for aldersforskning (SAT) ble fusjonert med Somatisk forskningsprogram (SFP) fra og med tildelingene fra 2010. Telemedisinsk forskningsprogram (TFP) forsvant i 2009 og ble erstattet med Forskningsprogram for helsetjeneste, samhandling og telemedisin (HST) fra 2010. Klinisk infrastrukturprogram (KIP) og Laboratoriemedisinsk infrastrukturprogram (LIP) ble stoppet i 2011. Dette medførte at det fra 2010 gjenstod tre forskningsprogram som tildelingene av midler fra Helse Nord er fordelt mellom: Psykiatrisk forskningsprogram (PFP), HST og SFP. Et annet viktig mål som finnes i begge strategiene er at forskningen skal understøtte og bedre pasientbehandlingen i Helse Nord på kort og lang sikt. Implisitt betyr dette at forskningen i Helse Nord skal bidra til å forbedre klinisk praksis, dvs. hvordan medarbeiderne tar til seg og implementerer ny kunnskap og nye metoder i sitt daglige arbeid, til det beste for pasientene. Med klinisk praksis i denne sammenhengen menes også større grad av kritisk tenkning og økt fokus på fagutvikling. Av den siste forskningsstrategien fremgår det at forskningen også skal øke samarbeidet mellom Universitetet i Tromsø (UiT) og høyskolene for å fremme innovasjon. Evalueringen har vært fokusert på tre hovedsakelige spørsmål: Har tildelingene av forskningsmidler vært i overensstemmelse med overordnede føringer? Hva har kommet ut av satsingene i form av forskningsproduksjon og forskningskompetanse? Har resultatene hatt innflytelse på klinisk praksis og forskningskompetanse i klinikken? Disse tre spørsmål diskuteres i respektive kapittel 2, 3, og 4. I kapittel 5 finnes en avsluttende diskusjon rundt styrker, forbedringsområder og mulige neste steg for Helse Nord RHF. Detaljer om arbeidet og resultatene finnes i vedlegg: Vedlegg 1: Kvantitativ analyse, spørreundersøkelser og intervjuer med nøkkelpersoner Vedlegg 2: Vitenskapelig publisering ved Helse Nord (NIFU) 1 De syv forskningsprogrammene var: Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Senter for aldersforskning (SAT), Klinisk infrastrukturprogram (KIP), Laboratoriemedisinsk infrastrukturprogram (LIP), Somatisk forskningsprogram (SFP), Psykiatrisk forskningsprogram (PFP) samt Telemedisinsk forskningsprogram (TFP). 3 2 Har tildelingene av forskningsmidler vært i overensstemmelse med overordnede føringer? I de to forskningsstrategiene fra 2004 og 2010 er flere overordnede føringer og mål beskrevet. De overordene målene kan oppsummeres som følger: Det er ønskelig med en opptrapping av midlene til forskning; ressursbruken til forskning i Helse Nord skal gradvis økes til 150 MNOK årlig God forskning skal foregå i alle Helseforetak. Den relative andelen forskningsbevilgninger fra programområdene til de fire helseforetakene utenom UNN skal øke over en treårsperiode Midlene skal fordeles med samme relative fordelingsnøkkel mellom programområdene Helse Nord må satse både på topp og bredde Infrastrukturtiltak skal etableres innen laboratoriefag og klinikk og i henhold til strategien 2010 skal infrastrukturtiltak prioriteres på tvers av miljøer/institusjoner Forskningssatsingen skal understøtte og bedre pasientbehandlingen i Helse Nord på kort og lang sikt Samarbeidet om innovasjon med UiT og høyskolene skal styrkes og videreutvikles Denne evaluering viser att Helse Nords tildelinger i stor grad har vært i overensstemmelse med de overordnede føringene. I perioden har det vært en årlig opptrapping av forskningsmidler, men målet på en årlig tildeling på 150 MNOK er ikke oppnådd. Alle helseforetakene er tildelt midler, men den relative andelen forskningsbevilgninger til de fire helseforetakene utenom UNN har ikke økt. Samtidig har midlene blitt fordelt relativt godt mellom forskningsprogrammene, og satsningen på å fordele midler på både topp og bredde har Helse Nord lyktes med. Satsingen på infrastrukturtiltak har vært verdsatt av intervjupersonene og to infrastrukturprogram ble etablert i perioden. De to siste målene med å understøtte og bedre pasientbehandlingen samt å styrke samarbeidet med innovasjon diskuteres dypere i kapittel 4. Videre står det i forskningsstrategien fra 2010 at Helse Nord skal tilstrebe å øke den eksterne finansieringen i forskningsprosjektene; dette diskuteres videre i kapittel 5. 2.1 Tildelte forskningsmidler fra Helse Nord har økt betydelig i perioden I henhold til forskningsstrategiene er det ønskelig med en opptrapping av midlene til forskning. Helse Nords tildeling av midler til forskning har økt hvert år (unntatt 2005), dette illustreres i Figur 1. Ressursbruken til forskning i Helse Nord har derimot ikke nådd helt opp til målet om 150 MNOK i årlig satsning, som var ett av målene fra forskningsstrategien i 2010. I gjennomsnitt har økningen vært på 18 prosent per år (CAGR). Fra 2013 til 2014 ses en betydelig prosentuell økning, men dette beror delvis på at ubrukte midler fra 2013 ble overført til 2014. 4 TILDELTE MIDLER FOR FORSKNING HAR ØKT HVERT ÅR (UNNTATT 2005), MEN HAR ENNÅ IKKE NÅDD MÅLET PÅ 150 MNOK PER ÅR 2003-2014 Tildelte midler fra Helse Nord MNOK 111 79 +18%* 82 86 74 54 38 37 2005 2006 40 43 27 18 2003 2004 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 699 prosjekt har blitt tildelt sammenlagt 689 MNOK Note: CAGR – dvs. gjennomsnittlig årlig økning Ubrukte midler fra 2013 ble overført til 2014 Kilde: Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse * Figur 1: Tildelte midler for forskning fra Helse Nord under perioden 2003-2014. UNN er tildelt mest midler fra Helse Nord, og tildelingen til de øvrige fire helseforetakene har variert mellom 8 % og 20 % i perioden Helse Nord har som mål at det skal foregå god forskning i alle helseforetakene, og gjennom stimulering av samarbeid mellom helseforetakene skal planmessig forskning i alle helseforetak bygges opp. (3) Mesteparten av midlene er tildelt Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), som står for 69 % av den totale summen, etterfulgt av Universitet i Tromsø (UiT) med 18 %, se Figur 2. Et viktig poeng er imidlertid at alle helseforetak samt Universitetet i Nordland/Høyskolen i Bodø har blitt tildelt midler i perioden, om enn i betydelig mindre grad enn UNN og UiT. Dette er likevel et mønster som også gjenfinnes i de andre helseregionene i Norge, eksempelvis har OUS (Oslo Universitetssykehus) en liknende posisjon i Helse Sør-Øst RHF. (4) (5) 5 TOPP-TRE HF/UNIVERSITET STÅR FOR 95 % AV ALLE TILDELTE MIDLER OG 91 % AV ALLE PROSJEKT 2003-2014 Universitetetssykehuset Nord-Norge HF Universitetet i Tromsø Tildelte midler for topp-3: 95 % Nordlandssykehuset HF Øvrige Antall prosjekter for topp-3: 91 % 5% 9% 8% 8% 18% 15% 69% 69% Totalt: 689 MNOK Totalt: 699 st Note: Øvrige inkluderer Hålogalandssykehuset HF, Kvæfjord kommune, Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad, Senter for aldersforskning i Tromsø, SKDE/Helse Nord RHF, Sykehusapotek Nord HF og Universitetet i Nordland/Høgskolen i Bodø Kilde: Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse Figur 2: Tildelte midler fordelt på helseforetak og universitet. I forskningsstrategien fra 2004 var det et mål at den relative andelen forskningsbevilgninger til de fire helseforetakene utenom UNN skulle øke over en treårs periode. Det fremkommer ikke av strategien hva målnivået var, utover at andelen skulle øke. Av Figur 3 fremkommer det at Helse Nord ikke har nådd dette målet fullt ut, men forskningsbevilgningene har økt i absolutte tall fra 3,7 MNOK til 15,3 MNOK under perioden 2003 til 2014. Fra 2009 til 2010 ble andelen redusert noe, men i perioden fra 2010 til 2013 som helhet økte andelen med 2-3 prosentpoeng per år, for så å reduseres noe fra 15 % til 14 % i 2013-2014. 6 FORSKNINGSBEVILGNINGER TIL DE 4 HELSEFORETAKENE UTENOM UNN HAR ØKT I ABSOLUTTE TALL, MEN IKKE I PROSENTANDEL AV TOTALEN Andel forskningsbevilgninger til de 4 HF:ene utenom UNN Prosent av total 20% 18% 15% 14% 13% 11% 10% 12% 11% 10% 8% MNOK 8% 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 3,7 4,7 3,2 3,9 4,0 4,7 7,0 6,2 7,6 9,5 13,2 15,3 Forskningsstrategi 1: 2004-2009 Forskningsstrategi 2: 2010-2013 101 prosjekt tildeltes en sum av 83 MNOK Note 1: Note 2: I henhold til forskningsstrategien 2004 skal den relative andel av forskningsbevilgningene fra programområdene til de 4 helseforetak utenom UNN øker i treårs perioden. Inkluderer data fra Helgelandsykehuset HF, Helse Finnmark HF, Nordlandssykehuset HF og Sykehusapotek Nord HF Kilde: Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse Figur 3: Andel forskningsbevilgninger til de 4 helseforetakene utenom UNN av totalt tildelte midler fra Helse Nord. Det finnes flere mulige forklaringer på denne variasjonen. En mulig forklaring er at totalt tildelte midler fra Helse Nord økte sterkt i perioden, og at andelen støtteverdige søknader ikke var høy nok fra de små helseforetakene hvilket medførte at deres relative andel av forskningsbevilgninger ble redusert. En annen mulig forklaring er at flere små prosjekter fikk støtte de første to årene, mens det i de senere årene har blitt tildelt midler til noen store prosjekter, og at dette har gitt et vedvarende fortrinn for UNN. En tredje forklaring kan være at det er flere støtteverdige søknader også fra små helseforetak, men der ikke alle har nådd opp innen den økonomiske rammen. Noen år har det vært en mindre andel ledige midler til nye prosjekt enn foregående år, pga mange tidligere innvilgede flerårige prosjekt har bundet opp midler. En annen måte å si det på er at det kan ha vært støtteverdige søknader, men som likevel har ligget i nedre del av vurderingsskalaen. Uansett er det viktig å notere at økningen fra 8 % i 2010 for de fire mindre HF-ene, til 14 % i 2014 (6 prosentenheter) representerer en betydelig absolutt økning fra 6,2 MNOK til 15,3 MNOK. Andelen tildelninger til prosjekter utenfor Tromsø har økt noe i de siste årene Mesteparten av de tildelte prosjektene går til Tromsø (hit regnes Senter for aldersforskning i Tromsø, SKDE/Helse Nord RHF, Sykehusapotek Nord HF, Universitetet i Tromsø og Universitetetssykehuset Nord-Norge HF) som står for mellom 78-92 % av alle tildelte midler. Andelen tildelinger til prosjekter utenfor Tromsø har imidlertid økt noe de siste årene. I perioden 2011-2014 kan en økning ses i andelen tildelte prosjekt til Bodø (hit regnes Høgskolen 7 i Bodø/Universitetet i Nordland og Nordlandssykehuset HF) fra 7 % til 11 %, men andelen til andre HF er 5 % eller lavere i hele perioden fra 2010 og fremover. Dette illustreres i Figur 4. MEST MIDLER ER TILDELT TROMSØ, MEN FRA 2010 KAN EN VISS ØKNING SES I ANDEL TILDELTE MIDLER TIL BODØ Øvrige Andel tildelte midler fra Helse Nord oppdelt på Bodø respektive Tromsø MNOK Bodø Tromsø 18 27 38 37 40 43 54 12% 10% 6% 5% 10% 7% 6% 5% 5% 6% 85% 88% 89% 87% 2006 2007 2008 2009 10% 11% 78% 79% 2003 2004 5% 89% 2005 74 2% 6% 79 3% 7% 82 2% 9% 92% 90% 2010 2011 7% 5% 86 111 3% 10% 11% 90% 86% 87% 2012 2013 2014 Note: Til Tromsø regnes Senter for aldersforskning i Tromsø, SKDE/Helse Nord RHF, Sykehusapotek Nord HF, Universitetet i Tromsø og Universitetetssykehuset Nord-Norge HF. Til Bodø regnes Høgskolen i Bodø/Universitetet i Nordland og Nordlandssykehuset HF. Kilde: Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse Figur 4: Andel tildelte midler fra Helse Nord delt inn i Bodø respektive Tromsø. Antall søknader har variert i perioden I perioden 2004 til 2014 har antallet søkende til samtlige fagområder variert fra 100 personer til 184 personer. Andelen innvilgede prosjekter av totalt antall nye søknader har også variert, og illustreres i Figur 5. Data fra 2004-2008 er noe usikre, men av figuren fremgår det at andelen innvilgede har variert mellom 29 % og 57 % de siste fire årene. Variasjonen i antallet innvilgede kan muligvis forklares med at kvaliteten på søknadene har variert i perioden, men kan også være koplet til en variasjon av antallet små respektive store prosjekter, samt hvor stor andel ledige midler det har vært det enkelte år til helt nye prosjekter. Eksempelvis kan den høye innvilgelsesprosenten for 2014 skyldes på overførte midler – mange flere fikk penger enn tidligere. 8 ANDELEN INNVILGEDE PROSJEKTER AV TOTAL SØKNADSMASSE VARIERER Ikke innvilgede Antall nye søknader for samtlige fagområder Innvilgede 184 160 160 151 148 129 125 132 62% 113 59% 106 100 4% 43% 71% 71% 58% 80% 62% 47% 75% 96% 41% 53% 2004 2005 20% 25% 2006 2007 2008 2009 Note: Usikre data for 2004-2008 angående søknadssted. Dette gjelder fremst UNN og UiT. Kilde: Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 57% 38% 38% 2010 42% 29% 29% 2011 2012 2013 2014 Figur 5: Andel innvilgede prosjekt av total søknadsmasse for samtlige fagområder. Samme mønster kan ses når vi bare analyserer Somatisk forskningsprogram. Der varierer antallet innvilgede mellom 27 % og 64 % i samme periode (2011-2014). Det er ikke identifisert noen større forskjeller i andelen innvilgede mellom UNN, UiT og NLSH (Nordlandssykehuset HF). Eksempelvis ble 59 % av alle nye søknader fra UNN innvilget i 2014, 64 % ved UiT og 50 % ved NLSH. Lignende mønstre kan observeres for andre år. 2.2 Andelen midler til Somatisk forskningsprogram har økt i perioden 2005-2014 I henhold til forskningsstrategien fra 2004 skulle forskningsmidlene fordeles med samme relative fordelingsnøkkel som tidligere mellom de to programområdene; somatisk- og psykiatrisk. I samme periode var det aktuelt med en avtagende andel tildelinger til klinisk- og laboratoriemedisinsk infrastrukturprogram fordi behovet for infrastruktur synes å være størst de første årene, for så å avta. Fra 2011/2012 ble de to infrastrukturprogrammene lagt ned, og helseforetakene skulle selv overta finansieringen av nødvendig fellesfunksjoner på infrastruktur til forskning i hvert HF. (1) Den andre forskningsstrategien (perioden 2010-2013) medførte et økt fokus på Helsetjenesteforskning og samhandling, hvor forskningsprogrammet Helsetjeneste, samhandling og telemedisin ble introdusert og erstattet det gamle forskningsprogrammet for telemedisin. (3) Fordelingen mellom de tre programmene er illustrert i Figur 6. 9 Mesteparten av midlene i 2003-2014 er tildelt Somatisk forskningsprogram (SFP) som står for 58 % av den totale summen (i gjennomsnitt gjennom hele perioden). Deretter kommer forskningsprogrammet for Helsetjeneste, samhandling og Telemedisin (HST) og til sist Psykiatrisk forskningsprogram (PFP) på 21 % respektive 15 %. Resterende 6 % har gått til øvrige områder som eksempelvis dobbeltkompetanseløp og forskerlinjestudenter. Dette betyr at tildelingene til de ulike forskningsprogrammene har vært i overensstemmelse med de føringer som er identifisert fra forskningsstrategiene. Fordelingen mellom de tre forskningsprogrammene er illustrert i Figur 6, der «øvrige områder» (dobbeltkompetanseløp, forskerlinjestudent, miljøstøtte, nedtrapping av toppforskningsmidler, startstipend og inkubatorstøtte) er ekskludert. SOMATISK FORSKNINGSPROGRAM ER KLART STØRST UNDER HELE PERIODEN PFP Andel tildelte midler fra Helse Nord per forskningsprogram* MNOK HST SFP 19% 18% 0% 0% 13% 2003 * 16% 18% 19% 17% 16% 17% 20% 21% 24% 23% 22% 62% 61% 60% 61% 61% 2009 2010 2011 2012 2013 18% 11% 21% 31% 81% 14% 30% 30% 26% 82% 2004 57% 56% 53% 56% 2005 2006 2007 2008 67% 2014 Note: Eksklusive øvrige tildelinger til Dobbeltkompetanseløp, Forskerlinjestudent, Miljøstøtte, Nedtrapping av toppforskningsmidler, Startstipend og Inkubatorstøtte Senter for aldersforskning (SAT) ble fra 2010-tildelingen fusjonert med somatisk forskningsprogram (SFP). Telemedisinsk forskningsprogram TFP forsvant i 2009 og ble erstattet av Forskningsprogram for helsetjeneste, samhandling og telemedisin (HST) fra 2010 Kilde: Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse Figur 6: Andel tildelte midler fra Helse Nord per forskningsprogram eksklusive øvrige tildelinger. Av Figur 6 fremgår det at fordelingen mellom de ulike forskningsprogrammene har variert noe i perioden 2005 til 2013. Andelen til Telemedisinsk forskningsprogram/HST har variert mellom 20 og 31 prosent, men det mest interessante er kanskje å notere at psykiatriforskningen (PFP) i hele perioden er tildelt mindre enn 20 % av midlene. 2.3 Tildelingene har bidratt til å skape både bredde og topp i Helse Nords forskning I henhold til forskningsstrategien i 2004-2009 skal Helse Nord satse på både topp og bredde i sin forskning. I forskningsstrategien fra 2010 står det også at det er ønskelig å finne en balanse 10 mellom topp og breddeforskning. (3) For å gjennomføre denne satsingen skulle to til fire toppmiljøer velges ut samtidig som støtte skulle bli utstedt til såkalt forskningssvake fagområder. (1) For å stimulere oppbygning av nye forskningsmiljøer skulle samarbeid med etablerte forskningsmiljøer i forskningsnettverk stimuleres. Frem til 2007 kunne forskere søke om midler til toppforskning. Denne satsning ble senere omgjort til tematiske satsinger og deretter kom satsingen til miljøstøtte. Vår samlede vurdering, basert på intervjuer og analyser, er at midler til toppforskning, tematiske satsinger og miljøstøtte har bidratt til å bygge sterke forskningsmiljøer. For å støtte de forskningssvake fagområdene ble det etablert et program, dobbeltkompetanseløp, for å muliggjøre for kandidatene å få både spesialistutdannelse og doktorgrad samtidig. I det første året (2004) ble fire kandidater inkludert, der minst en skulle komme fra et såkalt rekrutteringssvakt fag. (1) Satsingen på dobbeltkompetanseløp fortsatte å være et prioritert område etter at den nye forskningsstrategien ble implementert 2010. Antallet dobbeltkompetanseløp summerer til ni i 2010-2014, de fleste syv innen somatisk forskningsprogram. Samtidig som det, i henhold til forskningsstrategiene, er ønskelig å tildele midler både bredt og spesifikt, understreker flere intervjupersoner at dette bidrar til en utfordring. Intervjuene gir ikke noe enhetlig svar på hvordan midlene bør fordeles. Noen av de intervjuede uttrykker at flere områder bør tildeles midler, samtid som noen foretrekker økede tildelinger til spesifikke forskningssvake områder. Toppforskning, tematiske satsinger og miljøstøtte har bidratt til å bygge sterke forskningsmiljøer I forskningsstrategien fra 2004 foreslås det at Helse Nord går inn for to toppsatsinger for å bygge opp enda sterkere og mer slagkraftige forskningsmiljøer. Den første toppforskningen gikk til fagmiljøene som hadde funksjon som nasjonalt medisinsk kompetansesenter eller medisinsk landsfunksjon ved UNN. Den andre toppforskningssatsningen gikk til å bygge storedyr-modell-laboratoriet ved kirurgisk avdeling ved UNN. (1) Universitetssamarbeidet (USAM) foreslås i forskningsstrategien fra 2004 til å fremme forslag om 3-5 tematiske satsinger. Totalt tildeltes ca. 30 MNOK til tematiske satsinger ved UNN og UiT i perioden 2006 til 2009. Fem prosjekter fikk dele 16 MNOK for tematisk forskning ved UiT og ytterligere fem prosjekter fikk dele 14 MNOK ved UNN. Det overordnete målet med miljøstøtten var å bygge sterke forskningsmiljøer som kunne få stor ekstern forskningsstøtte på et senere tidspunkt. Fem forskningsgrupper ble tildelt midler for miljøstøtte i 2010-2012, til sammen noe over 27 MNOK. Midler for nedtrapping av toppforskning ble også tildelt i 2010 og 2011 til en verdi av 3,5 MNOK. Intervjuer med nøkkelpersoner indikerer at satsingene med toppforskning og miljøstøtte har vært et godt initiativ og at tildelingene har gitt effekt. Toppforskningssatsingen anses å ha økt forskningsaktiviteten og bygget opp en langsiktig investering. Det finnes likevel synspunkter på at satsingen ble fjernet for tidlig før prosjektene hadde mulighet til å etablere seg fullt ut og 11 klare seg selv. Det er også en oppfatning av at det mangledes en tydelig evaluering som lå til grunn for beslutning om hvilke prosjekter som skulle fortsette. Intervjupersonene indikerer også at midlene til miljøstøtte har vært av stor betydning og det har vært en viktig grunnlag for videre forskning, eksempelvis har det medført at store-dyrlaboratoriet har vært mulig å bygge. Bedømmingen fra noen av intervjupersonene er at miljøstøtten har bidratt til å muliggjøre langsiktig planlegging og unngå langtekkelige bevilgningsprosesser. Den bibliometriske analysen viser imidlertid at hverken miljøstøtte eller toppforskning synes ha hatt noen avgjørende effekt på antall publiserte artikler. Det finns gode eksempler på miljøer som har lyktes med å bli selvdrevne og generere forskningsmidler samt kommersialisere sine forskningsresultater. Selv om det ikke er mulig å vise at dette er et resultat av finansieringen fra Helse Nord, har midlene fra Helse Nord sannsynligvis vært av stor betydelse for å bygge sterke forskningsmiljøer. 2.4 Satsingen på infrastruktur har vært av stor betydning I forskningsstrategien for 2004 til 2009 står det at midler skal tildeles infrastruktursatsninger basert på tesen om at optimal infrastruktur gjør det enklere for forskere å komme i gang. Satsingen på infrastruktur beskrives i forskningsstrategien fra 2010 hvor det står at infrastrukturtiltak på tvers av miljøer/institusjoner ved tildeling av strategiske forskningsmidler skal prioriteres. Fra 2002 til 2010 økte tildelingene til infrastruktursatsinger hvert år unntatt i 2006 (CAGR 44%) - dette illustreres i Figur 7. Etter 2010 ses det en redusering i tildelte midler, dette overensstemmer med overordnede føringer. Universitetssamarbeidet etablerte et infrastrukturtiltak innen laboratoriefag og klinikk (LIP og KIP) i 2003, men denne satsning ble stanset i 2011. I 2011 fikk UNN og Nordlandssykehuset en halv bevilgning i et nedtrappingsår. Dette forklarer hvorfor tildelingene til infrastruktur har minsket fra 2010, men den sterkeste reduseringen ses fra 2011 til 2012. Innen infrastruktursatsningen for 2011 til 2013 er midler tildelt klinisk forskningssenter, somatisk forskningssenter og forskningsleder innen telemedisin respektive rus og helsefaglig forskning. 12 FRAM TIL 2010 HAR MIDLENE TIL INFRASTRUKTUR ØKT HVERT ÅR, DERETTER ER TILDELINGENE REDUSERT I HENHOLD TIL AKTUELLE FØRINGER 2003-2013 Tildelte midler fra Helse Nord TNOK -16% 11 850 10 785 +44% 9 372 7 650 8 000 8 450 7 180 6 865 7 024 2012 2013 6 035 3 485 650 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Totalt er infrastruktursatsninger tildelt 87 MNOK * Kilde: CAGR – dvs. gjennomsnittlig årlig økning Tildelingsdokument og budsjettdata fra Helse Nord, Sirona analyse Figur 7: Tildelte midler til infrastruktursatsinger i 2002-2013. I perioden 2002-2013 har infrastruktursatsninger fått tilsammen 87 MNOK. Helse Nords totale forskningsbudsjett for samme periode var på 847 MNOK2. Dette betyr at andelen midler til infrastruktursatsninger var i gjennomsnitt 10 % av totalbeløpet. Andelen tildelte midler til infrastruktursatsninger var relativt konstant i perioden 2004-2011, deretter ses en reduksjon til 6 % for 2012 og 2013. Både intervjuene og spørreundersøkelsene tydeliggjør at satsingen på infrastruktur har hatt stor betydning og at det er ønskelig å fortsette å investere i infrastruktur. Eksempelvis har midler fra infrastruktursatsingen gjort det mulig å gjennomføre Tromsøundersøkelsen, som har bidratt til viktige forskningsresultater.3 Det er en observasjon fra flere av intervjupersonene, og en vurdering som også Sironas team deler, at forskning relatert til den type grunnleggende populasjonsdata som Tromsøundersøkelsen utgjør, er ett av de forskningsfeltene der Helse Nord RHF har en mulighet til å hevde seg fremover også internasjonalt. Respondentene fra 2 Dette er det totale budsjettet for forskning i Helse Nord som er gått gjennom Universitetssamarbeidet under 20022013. I denne summen inkluderes også blant annet tematiske satsinger, hvilket medfør at denne summen er forskjellig fra summen fra Scrooge-data som ble presentert tidligere (689 MNOK for 2003-2014). 3 Helse Nord RHF har også gitt forskningsmidler direkte fra budsjettet til administrerende direktør, særlig til Tromsøundersøkelsen, både til drift og investering. Disse midlene er ikke omtalt i denne rapportering og ikke med i evalueringen. 13 intervjuene og spørreundersøkelsene understreker også at infrastruktursatsningen er viktig for å bygge opp den tekniske infrastrukturen i helseforetakene. Midlene fra infrastruktursatsingen har bidratt til å skape en base som legger bedre til rette for forskerne og deres forskning. Eksempelvis har midler gjort det mulig å kjøpe inn maskiner som for eksempel ultralydapparat, og støtten har også gått til nettverksbyggende konferanser og til å ansette forskningsledere. Flere forskere i spørreundersøkelsen kommenterer at infrastruktur for forskning, eksempelvis tilgang til vitenskapelige databaser, laboratorier og kontorplasser er grunnleggende faktorer som bør forbedres. 14 3 Hva har kommet ut av satsingene i form av forskningsproduksjon og forskningskompetanse? Vår samlede vurdering er at Helse Nords forskningssatsing har gitt gode resultater forskningsproduksjonen har økt, og forskningskompetansen er styrket. Det er spesielt UNN, og i en viss grad Nordlandssykehuset, som har bidratt til denne forskningsproduksjonen, men samtlige helseforetak har hatt en økning i antall publiserte artikler. En sammenligning på nasjonalt nivå viser at Helse Nords andel av den totale publikasjonen av forskningsartikler i norske helseforetak har vært stabil på rundt 10 %, hvilket betyr at Helse Nord RHF har beholdt sin relative posisjon i Norge, men ikke styrket posisjonen, ettersom andre helseregioners forskning har økt like mye i perioden. En annen indikator for vitenskapelig publisering er publiseringspoeng4. Helse Nords andel av publiseringspoeng har variert mellom 5 og 8 % under 2004-2013. Når publiseringen måles på denne måten ligger Helse Nords andel av totalen noe lavere enn når den måles i form av antall publikasjoner. Tildelingene av midler til PhD-stipender og postdoc-stillinger har økt hvert år, og dette har trolig bidratt til økt forskningskompetanse og vitenskapelig publisering fra helseregionen. Analysen indikerer videre at forskningen ved UNN holder et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå, målt i siteringsgrad og publiseringsnivå. Disse konklusjonene utdypes i det følgende. 3.1 Forskningsproduksjonen i Helse Nord har økt i perioden Totalt ble 2285 artikler publisert i perioden 2005 til 2013 med forfatteradresse ved et helseforetak i Helse Nord RHF. I perioden 2006-2012 er det en generell tilvekst i antallet registrerte artikler for helseforetakene i Helse Nord. En liten tilbakegang i antall registrerte artikler kan ses for 2013. Analysen viser også at artikkelpubliseringen fra Det vitenskapelige fakultet ved Universitet i Tromsø (UiT) har vokset i likhet med Helse Nord. (6) Helse Nord står for ca. 10 % av det totale antallet publiserte norske artikler med minst én forfatteradresse ved et norsk helseforetak NIFU har gjennomført en analyse av Helse Nords andel av den nasjonale totalen av alle norske artikler med minst én registrert forfatteradresse ved et norsk helseforetak. Denne analyse viser at Helse Nords andel av totalen har vært stabil på rundt 10 prosent gjennom perioden etter 2007, i perioden 2003-2006 varierer andelen mer. (6) UNN har flest samarbeidspublikasjoner med Universitet i Tromsø (UiT), disse utgjør 77 % av alle UNNs samarbeidsprosjekt, og deretter kommer samarbeid med Oslo Universitetssykehus (14 %). Nordlandssykehuset har samarbeidet mest med UiT og UNN, men også med blant andre Oslo Universitetssykehus HF og Universitetet i Oslo. (6) Samtlige helseforetak i Helse Nord har hatt en økning i antall publiserte artikler i 20062012 Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) har desidert flest publiserte artikler med minst én artikkeladresse fra helseregionen. Hele 87 prosent av alle artikler fra helseregionen som ble 4 Beregningen av publiseringspoeng er basert på forfatterandeler og publiseringskanalnivå samt at det gis ekstra poeng for internasjonalt samarbeid (i form av medforfatterskap) og fra og med 2013 for samarbeid på tvers av helseregionene. (6) 15 publisert i perioden 2005-2013 hadde hovedforfatter og/eller medforfatter(e) ved UNN. På andreplass kommer Nordlandssykehuset som hadde hovedforfatter og/eller medforfatter(e) til ca. 15 % av alle publiserte artikler fra helseregionen5 (6) Av Figur 8 fremgår det at samtlige helseforetak har hatt en økning i antall publiserte artikler med forfatteradresse fra helseforetaket i 2006-2012. Nordlandssykehuset står for den sterkeste økningen, der antall publiserte artikler har økt med 285 % i perioden 2006-2012 (fra 13 artikler til 50). I 2013 ses en nedgang i antall publiserte artikler for UNN, fra 313 til 284. Antallet publikasjoner fra Helse Finnmark og Helgelandssykehuset er lavt i hele perioden. SAMTLIGE HELSEFORETAK I HELSE NORD HAR HATT EN ØKNING I ANTALL PUBLISERTE ARTIKLER UNDER 2006-2012 ANTALL ARTIKLER MED FORFATTERADRESSE VED ET HELSEFORETAK I HELSE NORD RHF Universitetssykehuset Nord-Norge Nordlandssykehuset Helse Finnmark Helgelandssykehuset 320 300 280 260 240 220 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2005 2006 2007 2008 2009 Note: Sykehusapoteket Nord og Valnesfjord Helsesportssenter er ekskludert fra analyse Kilde: NIFU analyse 2010 2011 2012 2013 Figur 8: Antall artikler med minst én forfatteradresse ved et helseforetak i Helse Nord RHF i perioden 2005-2013. Den bibliometriske analysen gir et bilde av kvaliteten på forskningen gjennom å analysere publiseringsnivå og siteringsgrad. Måling av publiseringsnivå baseres på at publiseringer i de mest prestisjetunge journalene vurderes høyere enn de mindre publikasjonene (se detaljer vedlegg 2). Publiseringene er delt inn i tre nivåer, hvor de to høyeste nivåene, nivå 2 og nivå 2A, representerer de mest prestisjefylte publiseringskanalene (nivå 2A benyttes imidlertid ikke 5 Procenttalen summer ikke til 100 % då artiklene som har hovedforfattere/medforfattere fra flere HF regnes dobbelt. 16 lenger i målesystemet), og helseforetakenes profil når det gjelder publiseringsnivå og utviklingen i løpet av perioden er analysert på bakgrunn av dette.6 Det er viktig og gledende for Helse Nord RHF å notere at den bibliometriske analysen viser at UNN ligger over gjennomsnittet i Norge for andel artikler som publiseres i de mest prestisjefylte publiseringskanalene, der UNN har publisert 448 ganger under 2005-2013. Øvrige helseforetak ligger i det nasjonale nivået på 22 prosent. De minste helseforetakene (Helse Finnmark og Helgelandssykehuset) har få artikler på nivå 2. (6) En analyse av siteringsindeksen for vitenskapelig publisering i helseregionen viser at denne også domineres av UNN (1,38). Siteringsanalysen av vitenskapelige artikler fra norske helseforetak indeksert i WoS (Web of Science) i perioden 2005-2011 (7) (8) viser at de fire regionale helseforetakene i Norge har siteringsindekser godt over verdensgjennomsnittet (1,0). For perioden 2005-2011 hadde Helse Nord en siteringsindeks på 1,33 mens Helse Vest lå høyest av de norske RHF-ene på 1,55 tett fullt av Helse Sør-Øst som også hadde det klart høyeste antallet publiserte artikler. Den samlede siteringsindeksen for alle norske helseforetak var 1,51 for perioden. Det internasjonale samarbeidet er begrenset Ca. 38 % av alle artikler fra Helse Nord RHF hadde en internasjonal medforfattere, hvilket er lavere enn det samlede tallet for alle fire norske helseregioner på vel 45 prosent. I perioden 2005-2013 hadde UNN 717 registrerte artikler med internasjonalt medforfatterskap og tilsvarende tall for Nordlandssykehuset var 117 artikler. Øvrige helseforetak hadde kun 20 artikler med internasjonale medforfattere. Etter 2007 har andelen Helse Nord-artikler med internasjonale medforfattere økt noe og utgjør ca. 40 %, mesteparten har medforfattere fra Sverige, USA og Danmark. Helse Vest hadde den høyeste andelen internasjonal medforfatterskap med 49 % målet i 2013, hvilket viser på en forbedringspotensial for Helse Nord. (6) Forskningsutvalget for helsetjenesteforskning, samhandling og telemedisin (HST-utvalget) bemerker i den faglige rapporteringen for 2011 at flere av prosjektene mangler internasjonal forankring eller kunnskap om internasjonal forskning. (9) Både intervjuene og spørreundersøkelsene understreker viktigheten av en sterkere internasjonal kopling for forskningsmiljøene. I dag støtter Helse Nord forskere som deltar i internasjonale konferanser gjennom at de kan bruke forskningsmidler til internasjonale reiser. Til tross for denne satsingen er det ønskelig å øke samarbeidet, både for å bidra til forskning på områder hvor Helse Nord har unik kunnskap, og for å føre ny ekstern kunnskap inn i regionen. Flere respondenter fra intervjuene og spørreundersøkelsene understreker at det er viktig å bygge miljøer som ligger i kunnskapsfronten innenfor sitt forskningsfelt både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. For å øke det internasjonale samarbeidet finnes det flere forslag som inkluderer å øke involveringen av internasjonale eksperter gjennom hele prosessen fra tildeling til slutført 6 Nivået 2A består av seks generelle og spesielt betydningsfulle tidsskrifter; The Lancet, New England Journal of Medicine, JAMA, Nature, Nature Medicine og Science. Nivå 2 består av ledende tidsskrifter som utgir omtrent 20 % av publikasjonene. Alle andre tidsskrifter som inngår i målesystemet tilhør Nivå 1. (11) 17 prosjekt og at flere forskningsgrupper skal hente kompetanse i utlandet. Et annet forslag er å sette høyere krav til at postdoc-stipendiater skal forske minst ett år i utlandet for å bevilges midler fra Helse Nord. Kompletterende informasjon fra spørreundersøkelsen finnes i vedlegg 1. 3.2 Forskningskompetansen i Helse Nord er styrket Forskningen i Helse Nord har bidratt til at forskningskompetansen er styrket innen en rekke ulike fagområder. Flere nøkkelpersoner fra intervjuene fremhever at antallet PhDstudenter/uteksaminerte har økt, hvilket har resultert i at forskningskompetansen har økt både på individnivå og generelt i regionen. Forskning på postdoc-nivå har også bidratt til å bedre forskningskompetansen i regionen. Flere intervjupersoner mener det er ønskelig å ytterligere øke antallet postdoc-stipendiater for at unge forskertalenter kan sikres gode betingelser før et fremtidig generasjonsskifte. Dette fremkommer også av svarene fra spørreundersøkelsene. Tildelingene av midler for PhD-stipender har økt Tildelingene av midler til PhD-stipendiater og korttidsprosjekter for fullføring av PhD har økt fra 4 MNOK til 51 MNOK i 2003-2014, hvilket har resultert i totalt 250 gjennomførte prosjekter til en samlet verdi av 324 MNOK. Mesteparten av alle PhD-stipender går til forskning innen somatikk (66 % av de tildelte prosjektene), helsetjeneste (16 %) og deretter til psykiatri (18 %). Det er imidlertid viktig å påpeke at selv om antallet tildelinger og de samlede midlene har økt de seneste årene, så har andelen personer som har avlagt doktorgrad variert og har ikke økt proporsjonalt med midlene, se Figur 9. Figuren viser antall tildelinger per år til PhD-stipendium og antall stipendiater for respektive år som har avlagt doktorgrad (målet i desember 2014). 18 MANGE PHD-PROSJEKTER FULLFØRES IKKE, FLERE PERSONER TILDELES MIDLER ENN ANTALLET SOM DISPUTERER Antall tildelingar Antall tildelte prosjekt for PhD vs. antall disputerte doktorer Antall disputerte personer 24 25 24 22 18 17 16 15 13 13 12 10 9 8 6 4 2003 Note 1: Note 2: Kilde: 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall tildelinger angir antallet personer som har fått midler for PHD-stipend og for korttidsprosjekter for fullføring av PhD innen PFP (inkl. RUS), HST (inkl. TFP) og SFP (inkl. SAT) for respektive år. Antall disputerte doktorer angir antall personer med den samme start år for PhD og som deretter er registret som disputert senest desember 2014. Då personer som blitt tildelt midler for PhD-studier etter 2010 ikke har hatt tilstrekkelig tid til å disputere har data fra 2011-2014 ekskluderts fra analysen. Scrooge data fra Helse Nord, Data fra UiT, Sirona analyse Figur 9: Antall personer som disputerer av totalt antall personer som tildelts midler for PhD per år. Mellom 2007 og 2013 disputerte 96 personer fra Universitet i Tromsø innen somatikk, psykologi og helsetjeneste med finansiering av midler fra Helse Nord. 72 % av Helse Nordfinansierte PhD-er disputerte innen somatikk, 21 % innen psykiatri og 7 % innen helsetjeneste. 61 % av alle PhD-stipendiater som har fått midler fra Helse Nord disputerer innen fem år, hvilket betyr at det tar mer tid enn planlagt for en stor del av stipendiatene å ferdigstille sin doktorgrad. Vi har ikke analysert om dette er høyere eller lavere enn landet for øvrig, men erfaringen er at mange ikke avslutter innen den forventede tidsrammen. Av tilgjengelig data har det ikke vært mulig å analysere årsaken til dette, en generell erfaring er personen ofte har en deltidsansettelse samtidig som hun/han arbeider klinisk i virksomheten. Andelen stipendiater som ikke har fullført sin PhD er høyere innen psykiatriområdet der tre av ni stipendiater i 2010 fullførte sin doktorgrad i tide. Her er imidlertid tallene små, og må tolkes med forsiktighet. For somatisk forskningsprogram er tilsvarende tall 55 % (6 av 11 fullførte i tide) og for helsetjeneste 20 % (1 av 5). Utfordringene med å få gjennomført doktorgrader innen psykiatri er ikke unik for Helse Nord, og forklaringen kan ligge i flere faktorer, eksempelvis mindre veletablerte metoder/evidens innen psykiatri sammenlignet med somatikk, samt at psykiatri krever mer tverrfaglig samarbeide, som også kan være krevende. 44 % av Helse Nord-stipendiatene er ansatte ved Universitet i Tromsø etter avlagt doktorgrad, målt per desember 2014. 19 Antallet tildelinger til postdoc-stipendier har økt I perioden 2009 til 2014 har tildelingen av midler til postdoc-stipend økt hvert år. Samlet har 92 MNOK blitt fordelt på 59 prosjekter i perioden. Mellom 2009 og 2013 ble det bevilget 7-10 postdoc-prosjekter per år, mens det fra 2013 til 2014 var en dobling av antallet. Under samme periode er fire prosjekter tildelt midler for forskerlinjestudent til et verdi av 3,5 MNOK. Flesteparten av prosjektene som mottok bevilgning i 2009-2014 for postdoc-studier tilhørte det somatiske forskningsprogrammet, deretter kommer HST med ca. 22 % og PFP med ca. 12 %. Før 2009 var det noen postdoc-tildelinger, men disse dataene er usikker og inneholder små tall, derfor er tildelingene mellom 2004 og 2008 ekskludert fra analysen. Antallet postdoctildelinger i 2004-2007 er estimert til 17 stykker, men også dette tallet er usikkert. For 28 av postdoc-stipendiatene er en bibliometrisk analyse gjennomført7. Denne analysen viser at 116 unike artikler er registrert for perioden 2005-2013 hvor postdoc-stipendiaten fra Helse Nord er ene-/medforfatter. Blant disse 116 artiklene er 6 artikler knyttet til PFP (Psykiatri og rus), 85 artikler til SFP (Somatisk), 16 til HST (Helsetjeneste) mens resten ikke kan kobles til et bestemt satsningsområde. Av de 116 artiklene ble 85 registret i perioden 2010-2013. En ytterligere avgrensing av utvalget viser at det finnes 67 unike artikler hvor postdocstipendiatene er førsteforfattere, og 35 av disse artiklene er igjen registrert for fireårs‐perioden 2010‐2013. 25 av disse 35 artiklene er knyttet til Helse Nord‐satsningen SFP, 5 til PFP og 5 til HST. 6 av postdoc-stipendiatene som har publisert i perioden 2010‐2013, har hatt medforfatter fra et Topp‐10 miljø. Disse hadde alle post.doc‐stipend med oppstart i perioden 2009‐2011. Denne analysen viser at tildelingene har økt og at postdoc-stipendiene har resultert i at forskerne har publisert artikler, men noen fordypede analyse om hva denne satsning har medført er det ikke mulig å si noe om med de begrensede dataene som er tilgjengelig. Intervjuer og spørreundersøkelsene viser at satsningen på postdoc har vært nyttig og at det er ønskelig å fortsette å tildele midler for postdoc for å bygge og ivareta forskningsmiljøer. 7 6 post.doc‐prosjekter med ukjent stipendiat er utelatt her: (SFP1009‐11, SFP914‐10, PFP1011‐11, SFP887‐09, HST961‐10, SFP896‐09) da vi ikke kan identifisere evt. artikler når vi ikke kjenner identiteten. Vi har ellers utlatt 31 post.doc.‐prosjekter med prosjektnummer fra 2013 og 2014 siden svært få om noen av disse prosjektene vil ha rukket å få registrert publiserte artikler ved utgangen av 2013 som kan være resultat av post.doc‐stipendiet. 20 4 Har resultatene hatt innflytelse på klinisk praksis og forskningskompetanse i klinikken? Intervjuer med nøkkelpersoner innen Helse Nord indikerer at forskningssatsingen har hatt stor betydning for forskningskompetansen i Helse Nord, men at forskningsresultatene ikke har påvirket klinisk praksis i vesentlig grad. Videre tyder både intervjuer og spørreundersøkelsen med klinikksjefer og avdelingsledere på at det er vanskelig å implementere innovasjonsprosjekter i den kliniske virksomheten. Sist, men ikke minst, peker analysen på noen forskningssvake områder hvor en styrking kan være ønskelig. Dette utdypes i det følgende. 4.1 Forskningskompetansen har økt i Helse Nord, men resultatene synes å ha hatt begrenset innflytelse på klinisk praksis Det foregående kapittelet viste at forskningskompetansen i Helse Nord er styrket med de økede tildelingene til PhD-prosjekter og at dette har medført en større grad av akademisk kompetanse både i forskningsmiljøene og i de kliniske miljøene. Det finnes flere måter som forskningskompetanse kan bidra til bedre klinisk praksis på – eksempelvis gjennom at forskningskompetente medarbeidere og ledere stimulerer til at evidensbaserte metoder i større grad faktisk benyttes i klinisk praksis, at nye metoder innføres raskere, at foreldede metoder utfases raskere, at helt nye innovasjoner utvikles og implementeres, eller gjennom å stimulere til ny forskning. Flere intervjupersoner understreker at deres samlede vurdering er at den kliniske virksomheten ikke direkte er påvirket i vesentlig grad av den økte forskningen, men at forskningen bidrar til et mer kritisk og evidensbasert tankesett og at kompetansen hos klinisk aktive medarbeidere på denne måten har økt. Som eksempel nevnes et prosjekt innen telemedisin som har hatt direkte innvirkning på pasientbehandlingen. Den samlede vurderingen fra de intervjuede nøkkelpersonene er likevel at koplingen mellom forskning og klinisk praksis ikke er så omfattende og ikke så systematisk som man skulle ønske. Spørreundersøkelsen med avdelingsledere og klinikksjefer viser samme bilde: at forskningens innflytelse på klinisk praksis er begrenset. En svakhet som fremheves i flere intervjuer er at virksomhetens ledelse ofte mangler forskningskompetanse, hvilket antas å påvirke deres innstilling til forskningen og dermed også blir en bremsekloss i å videreutvikle klinisk praksis i linje med forskningsresultatene. Muligheter for å drøfte implementering av ny kunnskap med aktører utover egen organisasjon løftes frem av noen som en viktig faktor, andre fremhever betydningen av at klinikksjefene fokuserer på implementering av ny forskning og ny evidens som en del av de daglige rutinene i klinikken, og mener at dette ikke krever mer tid eller ressurser. Visse ønsker å arrangere flere møter mellom klinikker og forskere samt å øke ressursene til å omsette evidensbasert forskning til klinisk praksis. Om det er ressurser eller ledelsesfokus som er den viktigste komponenten i å få gjennomført denne forandringen kan det ikke konkluderes med på bakgrunn av denne analysen. 21 Målet «forskningssatsingen skal understøtte og bedre pasientbehandlingen i Helse Nord på kort og lang sikt» kan bare anses som delvis oppfylt, og dette er en utfordring som Helse Nord deler med både norske og internasjonale helseforetak. I sum er vår vurdering at det finnes noen men for få eksempler på at forskningssatsningen har ført til direkte forbedringer i pasientbehandlingen. Vår vurdering er at forskningssatsningen indirekte har bidratt til å styrke mulighetene til å bedrive en mer evidensbasert klinisk praksis, men at denne koplingen må systematiseres og videreutvikles. Hvordan dette skal oppnås bør være en del i en fortsatt strategi- og organisasjonsutviklingsprosess for Helse Nord RHF og alle helseforetakene i regionen. 4.2 Satsingen har i liten utstrekning bidratt til å sette innovasjon på dagsorden Helse Nord strever etter å få innovasjon inn i klinisk praksis og hver søkende må oppgi hvordan deres forskning skal bidra til innovasjon. Helse Nord RHF har definert innovasjon som «En ny eller forbedret vare, tjeneste, produksjonsprosess eller organisasjonsform som utgjør et gjenbrukbart konsept», og skiller på denne måten mellom «vanlige» forbedringer i klinisk praksis og innovasjoner. Styrket samarbeid rundt innovasjon mellom Universitet i Tromsø og høyskolene er også med som mål fra forskningssatsingen 2010-2013. Til tross for dette synes mange av de intervjuede nøkkelpersonene at det ikke har vært noen vesentlig innovasjonsforbedring de siste årene. Det kan være flere grunner til hvorfor innovasjon ikke har blitt implementert i den grad som det er ønskelig. Intervjupersonene har fremhevet følgende årsaker til hvorfor det er vanskelig å implementere innovasjonsprosjekter: Innovasjon er fremmed i helsesektoren Forskerne har for lite kontakt med industrien, både legemiddelindustri og tjenesteleverandører som introduserer og bidrar til å implementere innovasjoner Forskerne må gå utenfor sin komfortsone for at innovasjon skal skje For å implementere innovasjoner i virksomheten fremhever en del intervjupersoner at nøkkelen til suksess er å vise ledelsen hvordan innovasjon bidrar til ressursbesparelser og kvalitetsforbedringer. Andre fremhever i tillegg viktigheten av kultur og rutiner i ledelsen for at innovasjoner skal lykkes. Av spørreundersøkelsen med avdelingsledere og klikksjefer fremkommer det at de ønsker økt fokus på å få inn flere innovasjonsprosjekter i den kliniske virksomheten, men bare 9 % (5 av 57) sier seg helt enig i påstanden «Forskningen i Helse Nord har bidratt til konkrete innovasjonsprosjekter i den kliniske virksomheten». Det er imidlertid viktig å påpeke at selv om forskningen ikke kan påvise mange direkte innovasjonsforbedringer, så har tilegnelsen av ny kunnskap definitivt hatt betydning. Telemedisin er et område der mange mener at Helse Nord kan lykkes godt med å implementere flere innovasjonsprosjekter i fremtiden, og det gode samarbeidet mellom tekniker og klinikker som en god forutsetning for å fremme innovasjon. 22 4.3 Det er fortsatt noen forskningssvake spesialiteter som krever styrking I forskningsstrategien fra 2004 fremkom det at støtte til de mest forskningssvake fagene (bl.a. Hud, Øye, Øre-nese-hals, Radiologi) skulle prioriteres. (2) Noen nevner psykiatri som et forskningssvakt område som krever støtte, spesielt innen rus. At rus er et forskningssvakt område er tidligere identifisert og fra 2007 har Helse Nord satset spesifikt på rusforskning gjennom tildelinger til rusforskning innen Psykiatrisk forskningsprogram. Det er også stadfestet i seneste forskningsstrategien at rus skal prioriteres fortsatt. Både visse nøkkelpersoner i intervjuer og noen av de som besvarte spørreundersøkelsen mener at øremerking av midler til forskningssvake områder har resultert i tildelinger til miljøer som ikke har «god nok» kvalitet. Om dette er fakta eller en opplevelse som ikke er faktabasert, er ikke mulig å konkludere med utfra de data vi har analysert her, og et relevant spørsmål er uansett om alle miljøer kan eller bør ha samme nivå på kvalitetskravene i en oppbyggingsfase. Uansett er det ønskelig å styrke forskningssvake områder gjennom virkemidler som ikke påvirker kvaliteten negativt, og alternative metoder og veier for å styrke de prioriterte svake miljøene bør vurderes i et videre arbeid med Helse Nords fremtidige forskningsstrategi. I den faglige rapporteringen fra 2013 har representanter fra Psykiatrisk forskningsutvalg kommentert at de er bekymret over at halvparten av søknadene var så svake at de ble vurdert som «ikke støtteverdige». Komitéen er usikker på forskningsmiljøets læringspotensial med tanke på utvikling og utforming av samarbeidsstrukturer, prosjekter og prosjektbeskrivelser. Videre mener de at nye interessante prosjekter mangler, at søknadene generelt har vært svake og at det er for få prosjekter som bruker kvalitativ metode. (10) Utvalget for Helsetjeneste, samhandling og telemedisin rapporterer også om for få og forholdsvis svake søknader om samhandlingsforskning. De ønsker mer samspill mellom samfunnsmedisin, primærmedisin og distriktsmedisin i samhandlingsforskningen. Disse utfordringene er ikke et tema innen somatikken – om dette er fordi behovet ikke finnes eller fordi det ikke er oppmerksomhet på det blant somatikkens representanter, er ikke mulig å besvare, men det somatiske forskningsutvalget rapporterte i perioden om god og økende kvalitet på søknadene de siste årene. (9) (11) En Førsteamanuensis med stilling på et helseforetak i Helse Nord anser att man bør «I større grad stille krav om at sterke forskningsmiljøer knytter til seg forskere fra mindre sterke områder - både geografisk og faglig; eksempelvis at helsefaglig forsking i større grad inngår i tradisjonell medisinsk forskning. Tilsvarende at svakere miljøer må stimuleres/presses til å knytte seg til sterke miljøer for å få støtte.» Dette er et eksempel på forbedringstiltak for å styrke forskningssvake spesialiteter. I det videre arbeidet med å utvikle en god strategi for å løfte forskningen bør dette tiltaket og andre mulige tiltak vurderes. Den bibliometriske analysen viser at det er noen fagområder som har et omfattende publiseringsvolum, men som er sitert vesentlig under verdensgjennomsnittet i perioden. Tre fagområder som dette omfatter er cellebiologi, biokjemi/molekylærbiologi og psykiatri. Hvis siteringsindeksen ses som en proxy for kvalitet, bør disse fagområder få ekstra styrking for å oppnå høyere kvalitet. En annen mulig tolkning er at siteringsgrad ikke bare drives av kvalitet, men at det i tillegg kan koples til hvor mye publisitet eller oppmerksomhet et forskningsteam 23 klarer å få rundt sine resultat. Økt oppmerksomhet kan eksempelvis oppnås gjennom at forskningsmiljøet i Helse Nord koples til internasjonalt ledende miljøer eller forskere. Hva som er det beste virkemidlet for å oppnå økt siteringsindeks bør analyseres videre i en fortsatt prosess. 24 5 Avsluttende diskusjon Helse Nords forskningssatsing har gjort det mulig for flere forskere å bedrive forskning innen en rekke fagområder. Evalueringen viser at forskningssatsingen har hatt en positiv innvirkning på forskningen, og at det fortsatt finnes forbedringsmuligheter å arbeide videre med fremover. 5.1 Helse Nords forskningssatsing har hatt positiv innvirkning på forskningen To forskningsstrategier har blitt implementert i perioden som omfattes av denne evalueringen. Det overgripende målet med forskningsstrategiene er å fremme helseforskning i Helse Nord til beste for pasientene, på linje med oppdraget RHF-et har fått fra eieren; Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I henhold til forskningsstrategiene i Helse Nord skal samtlige helseforetak tildeles midler for å oppnå god forskningsaktivitet, og midlene skal fordeles mellom de ulike forskningsprogrammene med en fordelingsnøkkel. Videre har forskningssatsingen til hensikt å skape en balanse mellom topp- og breddeforskning. Satsningen skal også styrke og understøtte pasientbehandlingen og øke samarbeidet om innovasjon med UiT og høyskolene. Resultatet av evalueringen viser at samtlige helseforetak er tildelt midler i perioden, og at det har vært en opptrapping av midlene hvert år, med en gjennomsnittlig årlig økning i perioden 2003-2014 på 18 % per år8. Målet om en årlig tildeling på 150 millioner er ikke helt oppfylt – i 2014 var tildelingene (identifisert fra Scrooge) på 111 millioner, dvs. 26 % under målet. UNN har fått desidert størst midler i perioden (69 % i gjennomsnitt) og andelen til de fire andre helseforetakene har ikke økt i henhold til målet. En viktig utfordring fremover er derfor å bygge videre på den sterke forskningen som finnes ved UNN og parallelt styrke forskningen som finnes ved de mindre helseforetakene. Helse Nord har lyktes med å fordele midlene mellom de tre forskningsprogrammene (Somatisk forskningsprogram, Forskningsprogram for helsetjeneste, samhandling og telemedisin og Psykiatrisk forskningsprogram) og fordelingen har vært relativt konstant i mesteparten av perioden. Satsingen på toppforskning og støtting til forskningssvake områder (for eksempel satsingen på dobbeltkompetanseløp) har sikret at forskningen har fått både bredde og topp.9 Videre har satsingen på infrastruktur bidratt til å bygge opp en viktig base fremover, og denne flerårige satsingen løftes frem av mange forskere som viktig fremover. Evalueringen viser at Helse Nords forskningssatsing har hatt en positiv innvirkning på både forskningsproduksjonen og forskningskompetansen i helseregionen. Antallet registrerte artikler som hadde minst en forfatteradresse fra et helseforetak i Helse Nord har økt i perioden, og har vært stabil på rundt 10 % av den nasjonale totalen. UNN og Nordlandssykehuset utmerker seg, de står for en stor del av artiklene og har også en høy siteringsindeks. En økt bevilgning til PhD og postdoc har medført at forskningskompetansen er hevet, dels på individnivå men også generelt. Både de nøkkelpersoner vi har intervjuet og de som har besvart spørreundersøkelsen 8 9 Ubrukte midler fra 2013 ble overført til 2014. Det bør imidlertid sees på hvilke fagområder som faktisk har fått midler på dobbeltkompetanseordningen. 25 indikerer at forskningen har bidratt til å skape et profesjonelt miljø hvor kritisk tenking og evidensbasert praksis verdsettes i større grad, selv om dette ikke enkelt lar seg kvantifisere. Det er imidlertid bred enighet om at forskningens betydning for og innflytelse på klinisk praksis har vært begrenset. Dette er en nøkkelutfordring for Helse Nord RHF i den videre satsningen, og en utfordring som RHF-et deler med andre helseregioner i Norge og internasjonalt. Det finnes noen gode eksempler på forskningsprosjekter i Helse Nord som har lyktes med å endre klinisk praksis, men antallet bør øke. Hvordan Helse Nord RHF skal lykkes med å øke forskningens innvirkning på klinisk praksis er et nøkkelspørsmål fremover, og et av de viktigste spørsmålene som bør analyseres og drøftes i forbindelse med utviklingen av en ny forskningsstrategi for Helse Nord RHF. Satsingen har heller ikke bidratt til at innovasjon er satt på dagsorden i noen vesentlig grad. Under intervjuerne fremkom det at en mulig forklaring kan være at innovasjon er fremmed i helsesektoren og at forskerne har for liten grad av kontakt med næringslivet. Hvilke virkemidler som skal til for å skape innovasjon og hvordan disse virkemidlene skal prioriteres i Helse Nord, er viktige strategiske spørsmål å drøfte i det videre arbeidet. En oppsummering av konklusjonene per målområde er beskrevet i Figur 10. Ikke oppfylt KONKLUSJONER AV EVALUERINGEN PER MÅLOMRÅDE Delvis oppfylt Helt oppfylt Det er ønskelig med en opptrapping av midlene til forskning; ressursbruken til forskning i Helse Nord skal gradvis økes til 150 MNOK årlig • Tildelte midler for forskning har økt med 18 % per år i gjennomsnitt • Målet om en årlig tildelning på 150 millioner er ikke helt oppfylt, i 2014 var tildelingene (identifisert fra Scrooge) på 111 millioner, dvs 26 % under målet God forskning skal foregå i alle Helseforetak. Den relative andelen til de fire helseforetakene utenom UNN skal øke i en treårs periode • Samtlige helseforetak er tildelt midler under perioden • Andelen til de fire HF:ene utenom UNN har variert mellom 8 og 20 % Midlene skal fordeles med samme relative fordelingsnøkkel mellom programområdene • Samtlige tre forskningsprogram er tildelt midler • Andelen tildelinger til somatisk forskningsprogram har økt noe under perioden og SFP stod for 67 % av alle tildelte midler 2014 Helse Nord må satse både på topp og bredde • Helse Nords satsing på miljøstøtting, toppforskning og tematiske satsinger har vært vel gjennomført • Satsingen på dobbeltkompetanseløp ble etablert for å styrke forskningssvake områder Infrastrukturtiltak skal etableres innen laboratoriefag og klinikk, og i henhold til strategien 2010 skal infrastrukturtiltak prioriteres på tvers av miljøer/institusjoner • Fra 2002 til 2010 økte tildelingene til infrastruktursatsinger hvert år • Både intervjuene og spørreundersøkelsene tydeliggjør at satsingen på infrastruktur vært av stor betydelse og at det er ønskelig å fortsette å investere i infrastruktur Forskningssatsingen skal understøtte og bedre pasientbehandlingen i Helse Nord på kort og lang sikt • Den samlede vurderingen fra de intervjuede nøkkelpersonene er at koplingen mellom forskning og klinisk praksis ikke er så omfattende og ikke så systematisk som man skulle ønske Samarbeidet om innovasjon med UiT og høyskolene skal styrkes og videreutvikles • Mange av de intervjuede nøkkelpersonene mener at det ikke har vært noen vesentlig innovasjonsforbedring de siste årene • Telemedisin er et område med stort potensiale for innovasjon, og det finnes eksempel på gode prosjekter på NST å bygge videre på Kilde: Sirona analyse Figur 10: Konklusjoner av evalueringen per målområde Samlet sett er vår vurdering at Helse Nords forskningssatsning har vært vellykket, med en økning i omfang og en gjennomgående høy kvalitet, med både bredde og topp. 26 5.2 Forbedringsmuligheter Forskningssatsingen har stort sett hatt positiv innvirkning og har i stor grad vært i overenstemmelse med overordnede oppsatte føringer, men en rekke svakheter er også identifisert og kan ses som innspill til fremtidens forbedringstiltak. Sikre at kvaliteten er god nok innen samtlige områder Mange opplever at det er et sprik i kvalitet mellom prosjektene og at kvaliteten ikke er god nok i alle prosjekter. Eksempelvis synes noen intervjupersoner at det er for enkelt å få midler innen visse fagområder, og at dette bidrar til varierende kvalitet. Dette bør det arbeides videre med. Det gode samarbeidet mellom UNN og andre helseforetak har bidratt til kvalitetssikring av prosjektene, men det er ønskelig at dette samarbeide videreutvikles. Evaluere tildelingsprosessen og sett høyere krav på forskningen Flere nøkkelpersoner understreker at det er ønskelig å evaluere tildelingsprosessen og stille strengere krav til forskningen. Kriteriene for å søke midler er for mange og det er behov for å vurdere disse kriteriene for å siden redusere antallet. Videre er det ønskelig at det fremgår tydeligere i søknaden hvordan prosjektet har til hensikt å bidra til forbedring av pasientresultater. Satse på å skape karriereveier for forskere for å bygge en langvarig forskningskompetanse i Helse Nord Intervjupersonene syns det er viktig å fange kandidater som er genuint interesserte i forskning, og sikre karriereveier for forskere for å bygge langvarig forskningskompetanse i Helse Nord. En klinikksjef/stabsleder ga i spørreundersøkelsen et eksempel på hvordan karriereveier kan sikres for seniorforskere: «Styrking og opprettholdelse av seniorforskningskompetanse gjennom et rammeverk som omfatter forskningsledelse, karriereutvikling og et forskningsfellesskap.» Det er ønskelig å øke den eksterne finansieringen Mesteparten av forskningen som utføres i Helse Nord er finansiert av Helse Nords midler. Kun en liten del av finansieringen kommer fra eksterne kilder, som EU og Norsk forskningsråd. Dette betyr at mange forskere er helt avhengige av midler fra Helse Nord for å kunne drive med forskning. Andelen ekstern finansiering for de topp-10 forskerne som mottatt mest midler fra Helse Nord varierer mellom 5-60 %.10 Det finnes også et sterkt ønske fra flere forskere og avdelingsledere om å utvide den eksterne finansieringen av forskningen i Helse Nord. I forskningsstrategien fra 2010 står det at man skal tilstrebe å øke den eksterne finansieringen i forskningsprosjektene. I intervjuene fremkommer det at det er flere forslag til hvordan den eksterne finansieringen kan økes. To forekommende eksempler er: 10 Et spesielt spørsmål om andel ekstern finansiering av total andel forskningsfinansiering ble sendt ut til de ti forskere som har fått mest tildelte midler fra Helse Nord. 7 av 10 forskere besvarte spørsmålet. 27 Bevilge midler til forskere som har søkt eksterne midler og som nettopp har kommet under grensen for tildeling Stille krav til ekstern finansiering etter 6 år Øke det internasjonale samarbeidet Det er ønskelig å øke det internasjonale samarbeidet, dette viser intervjuene, og det er også en del av forskningsstrategien fra 2010. Eksempelvis skal antall forskningsmiljøer som er en del av den internasjonale forskningsfronten økes, i henhold til strategien fra 2010. Av intervjuene fremkommer forslag for å øke det internasjonale samarbeidet gjennom å øke involveringen av internasjonale eksperter gjennom hele prosessen fra tildeling til slutført prosjekt og få flere forskningsgrupper til å hente kompetanse utenlands. Fortsatt økt fokus på å styrke og bedre pasientbehandlingen gjennom å forbedre klinisk praksis Denne evalueringen viser et økt behov for å fokusere på å forbedre klinisk praksis, for at pasientbehandlingen skal bli bedre. Intervjupersonene mener blant annet at det er ønskelig å arrangere flere møter mellom klinisk aktive medarbeidere (leger/andre) og forskere for å øke forskningens innflytelse i klinisk praksis. Dette er bare et eksempel på forbedringstiltak, og hvordan pasientbehandlingen skal forbedres gjennom forskningen bør vurderes i et bredere strategisk perspektiv. 28 5.3 Anbefaling om neste steg Basert på lærdommene fra denne evalueringen bør en strategi for forskningens utvikling fremover utarbeides. Det er viktig å fortsette å styrke de forskningsområder som er identifisert som sterke, og samtidig systematisk arbeide videre med de forskningssvake områdene. Å utvikle en ny strategi har ikke vært en del av dette oppdraget, men vi ønsker her å gi et innspill på mulig videre arbeid for at forskningen i Helse Nord skal fortsette å levere gode resultater. Samtlige av de forbedringsområdene vi har identifisert bør inkluderes i den videre strategiprosessen. For å utvikle en god forskningsstrategi fremover bør nøkkelpersoner fra helseforetakene, inklusive de klinisk operative lederne, involveres i utformingen, og det bør utformes klare mål for forskningen. Tydeligere målformuleringer i den kommende forskningsstrategien vil både forenkle tildelingsprosessen og evalueringen av kommende forskningssatsinger. Fra forskningsstrategien i 2004 til den nåværende strategien har kravene blitt mer spesifikke, men dette kan utvikles ytterligere. Eksempelvis er ett av målene fra 2004 formulert som «USAM må tilse at den relative andel av forskningsbevilgningene fra programområdene til de 4 helseforetak utenom UNN øker i treårs perioden». Av dette målet er det ikke mulig å identifisere i hvilken grad målet er blitt oppfyllet fordi målnivået ikke er oppgitt. Dette er forbedret i forskningsstrategien fra 2010 da noen av målene er formulert som «Ressursbruken til forskning i Helse Nord skal i løpet av strategiperioden gradvis økes til 150 millioner kroner årlig». Det er imidlertid ønskelig å formulere samtlige mål ifølge dette prinsippet. * * * Vår samlede bedømming er at Helse Nord RHF har forbedret forskningens vilkår og resultat under perioden 2002-2013. Vi håper at denne evalueringen er et nyttig innspill til det fortsatte arbeidet med å forbedre forskningen, og derigjennom pasientenes helseresultat på lang sikt. 29 6 Metodikk og data For å gjennomføre denne evalueringen av forskningssatsingen i Helse Nord, er det benyttet flere datakilder. Mange av de kvantitative analysene er gjennomført med data som Helse Nord har levert. De kvantitative analysene er komplementert med intervjuer av nøkkelpersoner og to separate spørreundersøkelser blant forskere respektive klinikksjefer og avdelingsledere. Utover dette har NIFU gjennomført bibliometriske analyser som delvis er inkludert i denne rapport, men som også finnes i et separat vedlegg. 6.1 Kvantitativ analyse Flesteparten av de kvantitative analysene er gjennomført med datautdrag fra Scrooge, som er Helse Nords interne database for tildelte forskningsprosjekter. Tildelingsdokumenter og årlige fagrapporter er også benyttet som dataunderlag. For å kunne analysere infrastruktursatsingen er dessuten budsjettdokumenter for 2002-2014 benyttet. Data fra Universitet i Tromsø har vært avgjørende for å analysere hvor mange doktorander som har disputert etter ha mottatt finansiering fra Helse Nord for PhD-studier. Disse dataene har også gjort det mulig å analysere hvor mange personer som arbeider videre i Helse Nord etter avlagt doktorgrad og antall år fra bevilgning til avlagt doktorgrad. 6.2 Intervjuer 44 nøkkelpersoner innen Helse Nords organisasjon ble invitert til å delta i et 30-60 minutters langt intervju om Helse Nords forskningssatsing. De inviterte personene ble identifisert av Helse Nord som nøkkelpersoner ut fra følgende kriterier: Sentrale forskere Klinisk forskningsavdeling, UNN, Somatisk forskningssenter NLSH, Psykiatrisk Forskningsavdeling UNN og NLSH Forskningsadministrasjonen RHF Ledere i forskningsutvalgene fra 2002 - 2012 Sentrale personer USAM fra 2002 - 2012 Andre – forskningsledere fra satsingsområdene (alle UNN) Totalt ble det gjennomført 22 semistrukturerte intervjuer i løpet av desember 2014. Flesteparten av intervjuene ble gjennomført ved et plassbesøk i Bodø og Tromsø, men personene ble også tilbudt å delta i intervjuet via telefon. En person besvarte spørsmålene via e-post fordi det var vanskelig å finne en intervjutid. Alle intervjupersoner ble garantert anonymitet, og derfor er enkelte intervjusvar ikke publisert ordrett og personens identitet vil ikke oppgis. Etter hvert intervju ble svarene sammenfattet etter en felles struktur. Ettersom antallet intervjupersoner er begrenset er det ikke mulig å kvantifisere resultatene. Hensikten med å gjennomføre intervjuene vær å få en bedre forståelse av hvordan forskere og andre nøkkelpersoner resonnerer i et bredere perspektiv om evalueringen av Helse Nords forskningssatsing. 30 6.3 Spørreundersøkelse To spørreundersøkelser er gjennomført innenfor rammen av dette prosjekt. Den første undersøkelsen ble rettet mot forskere i Helse Nord, mens den andre undersøkelsen ble gjennomført med avdelingsledere og klinikksjefer. For å gjennomføre spørreundersøkelsene ble det elektroniske verktøyet SurveyMonkey brukt og respondentene ble kontaktet via e-post. For begge undersøkelsene ble to påminnelses-eposter sendt ut til personer som ikke hadde besvart undersøkelsen. Et standardisert spørreskjema ble utformet av Sirona og kvalitetskontrollert av Helse Nord. Spørreskjemaet inneholdt flervalgsspørsmål med mulighet til å kommentere, og et par åpne spørsmål hvor respondentene kunne uttrykke sine meninger med egne ord. Undersøkelsen med forskere skilte seg noe fra det spørreskjemaet som ble sendt til klinikksjefer/avdelingsledere. Se detaljer i vedlegg 1. Spørreundersøkelse med forskere Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 344 personer som hadde fått tildelt forskningsmidler fra Helse Nord i perioden 2003-2014. Totalt besvarte 139 personer undersøkelsen, hvilket gir en svarprosent på drøyt 40 %. Respondentene gjennomførte undersøkelsen i perioden 30. oktober til 13. november 2014. Spørreundersøkelse med klinikksjefer og avdelingsleder Den andre spørreundersøkelsen ble sendt ut til 205 personer som har en viktig posisjon i Helse Nords organisasjon. Flesteparten av respondentene arbeider som avdelingsledere eller klinikksjefer, men også stabssjefer samt direktører forekom. 64 personer besvarte undersøkelsen, hvilket medførte en svarprosent på drøyt 30 %. Respondentene gjennomførte undersøkelsen i perioden 17. november til 4. desember 2014. 6.4 Begrensninger I henhold til kravspesifikasjonen er det ønskelig å beskrive tildelingene til en rekke ulike forskningsområder, eksempelvis samisk-, helsefaglig-, farmasøytisk forskning samt kvinnehelse. Ettersom denne type informasjon kun var tilgjengelig for 171 prosjekter av totalt 699 prosjekter, presenteres ikke denne analysen i detalj. Det sparsomme dataunderlaget fører til vanskeligheter med å trekke konklusjoner om bevilgningene til disse gruppene, og i stedet henvises det til analysene av de tre ulike forskningsprogrammene der flesteparten av områdene er inkludert i noen av forskningsprogrammene. Dataunderlaget for postdoc og PhD er begrenset. Det har derfor ikke vært mulig å analysere andelen personal med doktorgrad på de forskjellige helseforetakene innen ulike medisinske spesialiteter og helsefag fordi disse dataene ikke er tilgjengelige. Postdoc-tildelinger i 20042008 er ekskludert fra analysene fordi disse data er usikre ettersom Helse Nord ikke klassifiserte prosjekter som postdoc i denne tidsperiode. For postdoc har det heller ikke vært mulig å analysere hvor mange av kandidatene som har fast stilling etter stipendiet. For dobbeltkompetanseløp er det ønskelig å analysere hvilken spesialitet/PhD som stipendiaten oppnådde eller deres gjennomføringsgrad. Dette har heller ikke vært mulig å gjennomføre, men 31 antallet personer som har fått stipendium for dobbeltkompetanseløp er analysert. Videre har det ikke vært mulig å analysere hvor mange startstipend som har resultert i PhD-prosjekter som er pågående eller avsluttet. Det mangler data om antallet støtteverdige søknader per år og forskningsprogram/søknadssted, før 2011, hvilket gjør at denne analysen ikke har vært mulig å gjennomføre for hele perioden (for 2011 og fremover, se vedlegg 1). I stedet er andelen innvilgede prosjekter av totalt antall søknader analysert. Avslutningsvis har det heller ikke vært mulig å kvantifisere hvor mange prosjekter som ikke kom i gang eller ble stoppet underveis. 32 7 Referanser 1. Helse Nord RHF. Styresak 71-2004 Forskningsstrategi i Helse Nord. 2004. 20030050943. 2. Helse Nord RHF. Styresak 49-2004/5 Forskningsstrategi i Helse Nord. 2004. 200400120. 3. Helse Nord RHF. Forskningsstrategi Helse Nord 2010-2013. 4. Helse Sør-Øst RHF. SAK NR 095-2013 Fordeling av forskningsmidler for 2014. 2013. 5. Helse Sør-Øst RHF. 095-2013 Forskingsmidler 2014 - Vedlegg 3. 2013. 6. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Vitenskapelig publisering ved Helse Nord - Underleveranse til evalueringen av forskningssatsingen i Helse Nord RHF 2002-2013. s.l. : Link Grafisk, 2015. ISBN 978-82-327-0077-6. 7. Piro, F.N. og Aksnes D.W. Siteringsanalyse av vitenskapelige artikler fra norske helseforetak 20015-11. Tidsskrift for Den norske Legeforening nr. 15. 2014. 8. Piro, F.N. og Aksnes, D.W. Publiseringsanalyse av Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø –Norges arktiske universitet. Vedlegg til Strategievalueringen av Det helsevitenskapelige fakultet. Arbeidsnotat 4/2014. 2014. 9. Helse Nord RHF. Faglig rapportering 2011 - Hovedrapport. 2011. 10. Helse Nord RHF. Faglig rapportering 2013 Hovedrapport. 2013. 11. Helse Nord RHF. Faglig rapportering 2012 Hovedrapport. 2012. 12. Helsebiblioteket. Hva betyr «publiseringsnivåer»? Helsebiblioteket. [Internett] 20 06 2012. [Sitert: 06 02 2015.] http://www.helsebiblioteket.no/144363/hva-betyrpubliseringsniv%C3%A5er. 33 8 Team for dette prosjektet 8.1 Sirona Health Solutions Teamet for dette prosjekt er ledet av Marit Vaagen, som har over 20 års erfaring fra strategisk analyse, hvorav 14 år som partner og leder for McKinseys helsepraksis i Norden og fra 2010 som leder av Sironas team. Andreas Hörnell har vært operativ prosjektledere for prosjektet og Emelie Håkansson har arbeidet som analytiker. Sirona Health Solutions er en spesialisert konsulentvirksomhet som arbeider med problemstillinger knyttet til strategi, analyse og virksomhetsutvikling innen helsesektoren. Vår virksomhet er i dag likt fordelt mellom Norge og Sverige, der vi arbeider på oppdrag av Socialstyrelsen, Socialdepartementet, Karolinska Universitetssjukhuset og mange landsting/regioner i Sverige, samt Helsedirektoratet, Helse Sør-Øst RHF og andre private og offentlige aktorer i Norge. Vår ambisjon er å bidra med all vår kompetanse for å skape bedre helse og omsorg. Vi er en organisasjon som ble grunnlagt på overbevisningen om at vi behøver nye metoder og nye samarbeidsmodeller for å møte utfordringene sektoren står overfor de kommende tiårene. Sirona Health Solutions representerer innovasjon, integritet og langsiktighet og arbeider systematisk og faktabasert for å fremme innovative og resultatorienterte løsninger. Sirona har gjennomført en rekke oppdrag siden starten i Stockholm i 2010, og har bevisst utviklet en konsulentstab med kompetanse og erfaring fra en rekke ulike områder. Vårt team består av strategieksperter, leger, IT-eksperter, økonomer og kvantitative analytikere som har spesialistkompetanse innen analyse, prosess og strategisk utvikling. Våre medarbeidere har bakgrunn fra ledende universiteter i Norge, Sverige og internasjonalt, for eksempel Norges Handelshøyskole, Karolinska Instituttet, Stockholm School of Economics, Lunds Universitet, KTH, Göteborgs Universitet og Harvard University. Sirona Health Solutions etablerte allerede fra begynnelsen et medisinsk team med seniorrådgivere med lang erfaring fra klinisk praksis, helseøkonomi og styring og ledelse i ulike deler av helse- og omsorgssektoren. Ekspertgruppen er en integrert del av Sironas team og fungerer som en ekstra ressurs i prosjektene. Vi legger stor vekt på å lytte til våre kunders organisasjon og tilpasse alle våre metoder, verktøy og prosesser til våre kunders behov og unike omstendigheter. Vi samarbeider ofte nært med våre kunder i hele arbeidsprosessen og er hele tiden fokusert på å skape en god dialog. Vi er overbevist om at kombinasjonen av dyp kompetanse og ydmykhet for de komplekse utfordringene som helsesektoren står overfor er en medvirkende årsak til at alle Sirona Health Solutions utførte oppdrag har oppnådd meget høy kvalitet i kundeevalueringer. 8.2 NIFU NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har som samarbeidspartner og underleverandør til Sirona gjennomført en bibliometrisk analyse av den vitenskapelige publiseringen i Helse Nord. NIFUs team besto av Kyrre Lekve (prosjektleder fra NIFU), Inge Ramberg (ansvar for den bibliometriske analysen) og Dag W. Aksnes. Gunnar Sivertsen og Liv Langfeldt har vært faglige rådgivere. 34
© Copyright 2024