Fjellsdalen skole
Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg Fjellsdalen Skole Fjellsdalen 15, 5155 Bønes 12.2.2015 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. Følgebrev fra Rådgiver Plantegninger Inneklimalogging CO2-temp-RF Energimerkingsnotat og energiattest Hovedbygg Enkel Enøkvurdering Paviljong Energivurdering av tekniske anlegg Andre målinger og dokumentasjon - Aktsomhetsrapport - Rasvurderingsrapport - Radonmålinger Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/mottatt Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999 Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten 2012 Merknader fra høringsrunde 1. Følgebrev fra rådgiver Bergen Kommune Att.: Knut Folkestad Etat for Bygg og Eiendom DERES REF: Knut Folkestad | VÅR REF: Runar W. Hjønnevåg DOKUMENTKODE: 615410-B-RIB-BREV-001 TILGJENGELIGHET: Åpen Bergen, 12.2.2015 FJELLSDALEN SKOLE Tilstandsbeskrivelse Fjellsdalen skole - Følgebrev fra rådgiver Rapporten ble sendt på høring 30.1.2015. Merknader mottatt fra EBE 6.2.2015 og rektor Roar Haukom på Skjold skole 4.2.2015. Relevante merknader er innarbeidet i rapporten. Med vennlig hilsen Runar Wesenlund Hjønnevåg Multiconsult MULTICONSULT | Nesttunbrekka 99 | 5221 Nesttun | Tlf 55 62 37 00 | multiconsult.no NO 910 253 158 MVA 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-Temp-RF NOTAT OPPDRAG Fjellsdalen skole DOKUMENTKODE 615410-B-RIBFY-NOT-002 EMNE Luftkvalitetsmåling TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEHANDLER Ragnhild Soldal Sjøholt ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. KOPI 1 Sammendrag Det er foretatt målinger i tre ulike klasserom på Fjellsdalen skole og tabell 1 vises et kortfattet sammendrag for resultatene: Tabell 1 Sammendrag for målinger utført på Fjellsdalen skole Byggnavn Etg. Romnr. Personbelastning Hovedbygg 2 etasje 26 1 Hovedbygg 2 etasje 26 2 Areal/ volum m2/m3 60 m2 3 CO2 max/min 456/ 120 m 186 ppm 60 m2 551/ 3 120 m 345 ppm Avvik CO2 Relativ luftfukt iht adm. norm eller anbefalte verdier gj. snitt i måleperioden Temp 227 ppm 21o 53 % Ingen Ikke behov for tiltak. 376 ppm 21,8o 49,8 % Ingen Ikke behov for tiltak. (%RF) Anbefalte tiltak Målingene ble utført fra 01.09.14 til 03.09.14. Resultatene viser at nivå av CO2 ikke overstiger kravet på 1 000 ppm. Romtemperaturen er under 22 °C og RF er innenfor normalen. Ingen tiltak er nødvendig. REV. 01.12.2014 DATO Luftkvalitetsmåling BESKRIVELSE MULTICONSULT | Nesttunbrekka 99 | 5221 Nesttun | Tlf 55 62 37 00 | multiconsult.no Ragnhild S. Sjøholt UTARBEIDET AV Olav Aga KONTROLLERT AV Bjarne Høstmark GODKJENT AV NO 910 253 158 MVA Fjellsdalen skole - Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Luftkvalitetsmåling 2 Kort om målingen Benyttet utstyr er to stk. TSI Q – Track 8550, kalibrert i hhv. oktober 2013 (gyldig til oktober 2014) og januar 2014 (gyldig til januar 2015). Det er alltid noe usikkerhet knyttet til målerene og verdier som blir logget. Apparatene måler og logger luftkvaliteten over tid (CO2, temperatur og relativ fuktighet). Utstyret ble plassert i samme høyde som elevene sitter, ca. 0,6-0,9 m over gulvet. Avstanden fra måleren til omkringliggende vegger var minst 0,6 m. Apparatene ble plassert i avstand fra tillufts- og avtrekksventiler, og i skygge for direkte sollys. Helst i midten av rommet. Resultatet av målingene er grafisk fremstilt. Kalibreringsbevis er lagt ved til slutt i dette notatet. 615410-B-RIBfy-NOT-001 01. desember 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 7 Fjellsdalen skole - Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Luftkvalitetsmåling 3 Målinger og resultat 3.1 Måling 1 3.1.1 Skjema fylt ut av RIBFy Bygg/Rom: Hovedbygg/Klasserom 1 Måler: Q-trak Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: ca. 4 åpne Ventiler avtrekk: ca. 4 åpne Antall åpningsvinduer: 5 Varmeanlegg: Panelovner Er rommet knyttet til SD-anlegg: Usikkert Areal: ca. 60 m2 Volum: ca. 120 m3 Solskjerming: Mørk gardin Værforhold/ute-temp. under logging: Lettskyet og 16 grader. 3.1.2 Skjema fylt ut av skolen Personbelastning, dato: 01.09.14: Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer 1. 8.30 9.30 25+1 2. 9.45 11.15 25+1 3. 11.45 12.45 22+1 4. 12.55 13.25 22+1 Kommentar: Onsdag 27. september er det uteskole og klasserommet blir ikke brukt. Personbelastning, dato: 02.09.14: Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer 1. 8.30 9.30 22+1 2. 9.45 11.15 25+1 3. 11.45 12.45 25+1 4. 12.55 13.25 25+1 Kommentar: Torsdag 27. september er det også uteskole utenom tidspunktet oppgitt i tabellen. Personbelastning, dato: 03.09.14: Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer 1. 2. 09.45 10.45 25+3 3. 10.45 11.15 25+1 4. Kommentar: Dobbeltime fra kl. 09.45 til 11.15. Det ble ikke luftet etter timene. Elevene har ikke oppholdt seg i klasserommet eller i korridor i friminuttene og døren ut til korridor er lukket i undervisningstiden. Dette gjelder for alle dagene. 615410-B-RIBfy-NOT-001 01. desember 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 7 Fjellsdalen skole - Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Luftkvalitetsmåling 3.1.3 Resultat Kommentar: CO2 Anbefalt nivå for CO2 er maks. 1800 mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene for dette rommet viser at CO2 nivået er under anbefalt nivå. Temperatur Operativ temperatur bør ligge mellom 19 – 26 °C, men det anbefales at temperaturen så langt som mulig holdes under 22 °C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingene for dette rommet viser at gjennomsnittstemperaturen er under anbefalte nivå, med korte perioder hvor temperaturen er over anbefalte nivå. Det er ikke behov for tiltak. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er 40-60 % sommerstid og 30-40 % vinterstid. Målingene for dette rommet viser at verdiene er innenfor anbefalt nivå. 615410-B-RIBfy-NOT-001 01. desember 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 7 Fjellsdalen skole - Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Luftkvalitetsmåling 3.2 Måling 2 3.2.1 Skjema fylt ut av RIBFy Bygg/Rom: Hovedbygget/klasserom 2 Måler: Q-trak Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: ca. 4 åpne Ventiler avtrekk: ca. 4 åpne Antall åpningsvinduer: 5 Varmeanlegg: Panelovner Er rommet knyttet til SD-anlegg: Usikkert Areal: ca. 60 m2 Volum: ca. 120 m3 Solskjerming: Mørk gardin Værforhold/ute-temp. under logging: Lettskyet og 16 grader. 3.2.2 Skjema fylt ut av skolen Personbelastning, dato: 01.09.14: Time Fra kl. Til kl. 1. 8.30 9.30 2. 9.45 11.15 3. 11.45 12.45 4. 12.55 13.25 Kommentar: Det ble ikke luftet mellom timene. Personbelastning, dato: 02.09.14: Time Fra kl. Til kl. 1. 8.30 9.30 2. 9.45 11.15 3. 11.45 12.45 4. 12.55 13.25 Kommentar: Det ble ikke luftet mellom timene. Antall elever + lærer 23+2 23+2 23+2 23+2 Antall elever + lærer 0 23+2 23+2 23+2 Personbelastning, dato: 03.09.14: Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer 1. 8.30 9.30 23+2 2. 9.45 11.15 23+2 3. 11.45 12.45 23+2 Kommentar: Elevene har ikke oppholdt seg i klasserommet eller i korridor i friminuttene og døren ut til korridor er lukket i undervisningstiden. Dette gjelder for alle dagene. 615410-B-RIBfy-NOT-001 01. desember 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 7 Fjellsdalen skole - Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Luftkvalitetsmåling 3.2.3 Resultat CO2 Anbefalt nivå for CO2 er maks. 1800 mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene for dette rommet viser at CO2 nivået er under anbefalt nivå. Ingen tiltak. Temperatur Operativ temperatur bør ligge mellom 19 – 26 °C, men det anbefales at temperaturen så langt som mulig holdes under 22 °C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingene for dette rommet viser at gjennomsnittstemperaturen er under anbefalte nivå, med korte perioder hvor temperaturen er over anbefalte nivå. Det er ikke behov for tiltak. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er 40-60 % sommerstid og 30-40 % vinterstid. Målingene for dette rommet viser at verdiene er innenfor anbefalt nivå. 615410-B-RIBfy-NOT-001 01. desember 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 7 Fjellsdalen skole - Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Luftkvalitetsmåling 4 Kalibreringsbevis 615410-B-RIBfy-NOT-001 01. desember 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 7 4. Energimerkingsnotat og energiattest Hovedbygg NOTAT OPPDRAG 615410-B Fjellsdalen skole DOKUMENTKODE 615410-B-RIBfy-NOT-001 EMNE Energimerking TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Kirsti Løtveit ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. KOPI SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Fjellsdalen skole i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 282 kWh/m2år, og bygget får energikarakter G. Oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet, noe som gir rød oppvarmingskarakter. Det er foreslått fire tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. To av tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig lønnsomt. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid også utenfor omfanget av dette notatet. Tiltakene utskifting av vifter og gjenvinnere i ventilasjonsaggregater, etterisolering av yttervegger og utskifting av vinduer vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 150 kWh/m2år. Dette gir energimerke rød D. 00 REV. 08.12.2014 DATO Utsendt BESKRIVELSE MULTICONSULT | Nesttunbrekka 99 | 5221 Nesttun | Tlf 55 62 37 00 | multiconsult.no Kirsti Løtveit UTARBEIDET AV Runar Hjønnevåg KONTROLLERT AV Bjarne Høstmark GODKJENT AV NO 910 253 158 MVA 615410-B Fjellsdalen skole Energimerking multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget ......................................................................................................................................................................... 3 2 Energimerkeordningen .................................................................................................................................................... 3 3 Energimerking av Fjellsdalen skole............................................................................................................................... 4 3.1 Faktorer som påvirker energimerket ............................................................................................................................... 5 Energiforsyning................................................................................................................................................................... 5 Varmetap ............................................................................................................................................................................. 5 Varmekapasitet................................................................................................................................................................... 7 Solskjerming ....................................................................................................................................................................... 7 Kjøling. ................................................................................................................................................................................. 7 Ventilasjon ........................................................................................................................................................................... 7 4 Sammenligning med målt energi ................................................................................................................................... 8 5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget .................................................................................................. 9 5.1 Tiltak 1 – Utskifting av vifter og gjenvinnere i ventilasjonsaggregater ........................................................................ 9 5.2 Tiltak 2 – Etterisolering av yttervegger ............................................................................................................................ 9 5.3 Tiltak 3 – Utskifting av vinduer ....................................................................................................................................... 10 5.4 Tiltak 4 – Montering av energimålere ............................................................................................................................ 10 5.5 Samlet gjennomføring av de fire tiltakene .................................................................................................................... 10 5.6 Øvrige tiltak ....................................................................................................................................................................... 10 6 Forenklet lønnsomhetsanalyse .................................................................................................................................... 12 7 Konklusjon....................................................................................................................................................................... 13 615410-B-RIBfy-NOT-001 08. desember 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 13 615410-B Fjellsdalen skole Energimerking 1 multiconsult.no Om bygget Fjellsdalen skole ble bygget i 1997. Bygget faller inn under bygningskategorien skolebygg og får ett energimerke. Samlet oppvarmet BRA er fra plantegninger beregnet til ca. 3 216 m2 og det er til sammen fire ventilasjonsanlegg som betjener bygget. Arealer hvor ventilasjonsaggregatene er plassert er ikke bevisst tilført verken varme eller kjøling. Disse arealene holdes derfor utenfor i beregning av totalt oppvarmet BRA. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over 1 000 m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter. 615410-B-RIBfy-NOT-001 08. desember 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 13 615410-B Fjellsdalen skole Energimerking 3 multiconsult.no Energimerking av Fjellsdalen skole For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon 5.022 benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN 15265. I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende Uverdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Fjellsdalen skole har det foreligget målsatte plan-, fasade- og snittegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert basert på diverse byggforskblad, byggeår og byggeskikk, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring, som ble gjennomført 08. august 2014. Figur 1 - Energimerket for Fjellsdalen skole Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN og viser at eiendommen får energimerke rød G. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 288 kWh/m2år og bygget får energikarakteren G. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For skolebygg er grensen 280 kWh/m2år for å oppnå energikarakteren F. Fjellsdalen skole benytter seg av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt forvarming av tappevann. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 100 %, noe som gir rød oppvarmingskarakter. 615410-B-RIBfy-NOT-001 08. desember 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 13 615410-B Fjellsdalen skole Energimerking 3.1 multiconsult.no Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS 3031. På Fjellsdalen skole benyttes det elektrisitet til oppvarming, samt til forvarming av tappevann. Tillegg B foreskriver da en systemvirkningsgrad på 0,98 for elektrisk oppvarming. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Beskrivelse Inndata energiforsyning 1a Direkte el. Verdi Systemvirkningsgrad: 0,98 Kjølefaktor: 2,50 Energipris: 0,80 kr/kWh CO2-utslipp: 395 g/kWh Andel romoppvarming: 100,0% Andel oppv, tappevann: 100,0% Andel varmebatteri: 100,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % Varmetap Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Fjellsdalen skole, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Fjellsdalen skole U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,34 0,18 Tak 0,25 0,13 Gulv mot grunn 0,44 0,15 Vinduer og ytterdører 1,95 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m²·K] (m² av oppvarmet BRA) 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 3,00 1,50 615410-B-RIBfy-NOT-001 08. desember 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 13 615410-B Fjellsdalen skole Energimerking multiconsult.no U-verdier U-verdi for vinduer og dører med glassfelt er beregnet med programmet Pilkington Spectrum. U-verdier for de resterende bygningsdelene er beregnet ved hjelp av NBI-blad 471.008. Yttervegger Yttervegger over terreng består av 13 mm gipsplater innvendig, dampsperre og 150 mm isolert bindingsverk av tre, 9 mm vindsperre av GU-gips og luftet kledning som ytterste sjikt. U-verdi er beregnet til 0,29 W/m2K. Yttervegger under terreng består av 400 mm betong og har en U-verdi på 2,91 W/m2K. Vegg mot blindkjeller består av 13 mm gipsplater, 200 mm isolert bindingsverk og 200 mm betong. U-verdi er beregnet til 0,22 W/m2K. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,34 W/m2K. Yttertak Yttertak over ventilasjonsrom er lett tak som består av selvbærende korrugerte stålplater og 150 mm XPS. U-verdi er beregnet til 0,23 W/m2K. Etasjeskiller mot kaldt loft er isolert med 150 mm mineralull. U-verdi er beregnet til 0,32 W/m2K. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttertak er 0,25 W/m2K. Gulv mot grunn og mot blindkjeller Det er antatt at bygget er fundamentert på sprengstein over fjell, avrettet med pukk og grus. Gulvet er antatt bygget opp med 100 mm EPS og 100 mm påstøp. U-verdi for gulv på grunn er beregnet til 0,32 W/m2K. Dette gir en ekvivalent U-verdi lik 0,09 W/m2K, beregnet iht. NS-EN ISO 13370. Gulv mot blindkjeller er antatt bygget opp av 3 mm linoleum, 300 mm betong, 13 mm gipsplate. Uverdi er beregnet til 2,38 W/m2K. Gjennomsnittlig U-verdi for gulv er 0,44 W/m2K. Vinduer og ytterdører De fleste vinduene i bygget er fra byggeår. For vinduer med to-lags isolerrute med luft mellom glassrutene, karm og ramme i tre, samt 16 mm avstandslist av aluminium, er beregnet U-verdi 2,40 W/m2K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme i randsonen er henholdsvis 1,30 W/m 2K og 0,08 W/m2K. Total U-verdi for vinduene varierer fra 2,27 W/m2K til 2,95 W/m2K, avhengig av vindusstørrelsen. For vinduer med to-lags ruter med 1. generasjons energisparebelegg (k-glass), luft mellom glassrutene, karm og ramme i tre, samt 16 mm avstandslist av aluminium, er beregnet U-verdi 1,70 W/m2K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi i randsonen er henholdsvis 1,30 W/m2K og 0,08 W/m2K. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,50 W/m2K til 2,11 W/m2K, avhengig av vindusstørrelsen. De fleste ytterdører har høy glassandel og er følgelig modellert som vinduer. For ytterdører varierer U-verdi mellom 1,79 og 2,92 W/m2K. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 1,95 W/m2K. Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer blant annet an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Basert på observasjoner på befaring er det grunnlag for å anta at det kan være utettheter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vinduer og dører. Byggets tetthet er satt til 3,00 h-1. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO 13829 eller beregnes etter NSEN 15242. Bygget har bæresystem av betong, med fasader av isolert bindingsverk. Normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m2K er derfor valgt iht. NS 3031. Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. 615410-B-RIBfy-NOT-001 08. desember 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 13 615410-B Fjellsdalen skole Energimerking multiconsult.no Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Fjellsdalen skole er 12,1 % og dermed under energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Innvendige vertikale overflater er i hovedsak av gipsplater. Himling består hovedsakelig av faste gipsplater. Overflater på gulv er gulvbelegg eller fliser. Normalisert varmekapasitet for bygget er 88 Wh/m2K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. På Fjellsdalen skole benyttes det hovedsakelig innvendige mørke eller lyse gardiner som solskjerming i de fleste vinduer. Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum. Verdien for denne variabelen er 0,74 for ruter med energisparebelegg og 0,78 for ruter uten energisparebelegg. Total solfaktor for vindu med energisparebelegg og solskjerming er beregnet til 0,58 for innvendige mørke gardiner og 0,50 for lyse gardiner. Total solfaktor for vindu uten energisparebelegg og solskjerming er beregnet til 0,52 for innvendige mørke gardiner og 0,67 for lyse gardiner. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for hele Fjellsdalen skole er 0,52. Kjøling. Det er verken lokal kjøling eller ventilasjonskjøling på Fjellsdalen skole. I henhold til § 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor benyttet fiktiv ventilasjonskjøling for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Fjellsdalen skole har fire ventilasjonsanlegg. Anleggene er energivurdert av Gunnar Karlsen AS i 2014, og tabell 4 nedenfor oppsummerer de mest relevante verdiene. Tabell 4 – CAV Ventilasjonsanlegg System 36.01 36.02 36.03 36.04 Luftmengde Tilluft Avtrekk [m³/h] [m³/h] 13 329 11 583 15 336 13 771 17 286 12 942 958 1 807 Tilluft [kW] 10,49 9,72 9,41 0,91 Vifteeffekt Avtrekk SFP 3 [kW] [kW/(m /s)] 8,78 5,2 8,54 4,3 8,66 3,8 0,62 3,1 Varmegjenvinning Type Virkningsgrad [%] Kryss/plate 57,1 Kryss/plate 42,9 Kryss/plate 48,6 Ingen - Driftstid År [t/år] 3640 3640 2860 3900 1996 1996 1996 1996 Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatenes varmegjenvinnere. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden. GK har i forbindelse med energivurderingen av de tekniske anleggene på Fjellsdalen skole målt momentanverdier mht. temperaturvirkningsgrader for ventilasjonsaggregatene, se tabell 4. Disse 615410-B-RIBfy-NOT-001 08. desember 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 13 615410-B Fjellsdalen skole Energimerking multiconsult.no momentanverdiene for virkningsgradene er utført basert på tilluftmetoden, og benyttes i dette notatet som et estimat for årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad, med en justering ift. alder. Ved beregning av energimerket er det for CAV-anlegget i driftstid benyttet spesifikke luftmengder målt av GK. 4 Sammenligning med målt energi Tabell 5 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med normalisert klima og standardverdier (iht. NS 3031) for driftstider, ventilasjon og forbruksposter/internlaster som er brukeravhengige. Tabell 5 - Totalt levert energi Energivare Levert energi til bygningen (beregnet) Levert energi Spesifikk levert energi 1446501 kWh 449,9 kWh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kWh 0,0 kWh/m² 1c El. solenergi 0 kWh 0,0 kWh/m² 2 Olje 0 kWh 0,0 kWh/m² 3 Gass 0 kWh 0,0 kWh/m² 4 Fjernvarme 0 kWh 0,0 kWh/m² 5 Biobrensel 0 kWh 0,0 kWh/m² 1a Direkte el. Annen energikilde Totalt levert energi, sum 1-6 0 kWh 0,0 kWh/m² 1446501 kWh 449,9 kWh/m² Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking, og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Bergen kommunes opplysninger fra 2010 til 2013 har Fjellsdalen skole, hatt en gjennomsnittlig energibruk på ca. 889 085 kWh/år (elektrisitet). Samlet oppvarmet BRA for Fjellsdalen skole er ca. 3 216 m2. Dette tilsvarer 276 kWh/m2år. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (282 kWh/m2år) og målte verdier (276 kWh/m2år) vurderes i hovedsak å skyldes klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen. Andre årsaker til avviket er bruk av standardverdier iht. NS 3031 for driftstider og forbruksposter som er brukeravhengige/internlaster, samt usikkerhet knyttet til arealer og U-verdier. 615410-B-RIBfy-NOT-001 08. desember 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 13 615410-B Fjellsdalen skole Energimerking 5 multiconsult.no Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult foretok befaring for energimerking 08. august 2014. Under befaring ble det avdekket fire mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Energipris lik 0,80 kr/kWh eks. mva. for elektrisitet er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 6 nedenfor. Tabell 6 - Tekniske levetider 5.1 Anleggstype Levetid Automatikk 10 år Lysanlegg 15 år Ventilasjon og varme 20 år Bygningsmessige arbeider 30 år Tiltak 1 – Utskifting av vifter og gjenvinnere i ventilasjonsaggregater De fire eksisterende ventilasjonsaggregatene har reimdrevne vifter. Volumvektet SFP-faktor for disse aggregatene er 4,35 kW/(m3/s). Det foreslås og skifte til direktedrevne vifter i samtlige ventilasjonsaggregat. Forventet ny SFP-faktor 2,0 er kW/(m3/s). Ventilasjonsaggregatene 36.01 – 36.03 har kryss/plate gjenvinner. Volumvektet virkningsgrad på varmegjenvinnerne er 50 %. Det foreslås å skifte til roterende gjenvinnere med virkningsgrad lik 80 %. Det forutsettes at det er plass til roterende gjenvinnere i ventilasjonsaggregatene. Ventilasjonsaggregat 36.04 har ikke gjenvinner. Det foreslås å installere batterigjenvinner med virkningsgrad lik 55 % for å redusere energiforbruket. Det forutsettes at det er plass til batterigjenvinner i ventilasjonsaggregatet. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 700 000 eks. mva. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 85 kWh/m2år, dvs. ca. 273 000 kWh/år, noe som gir energimerke rød E. 5.2 Tiltak 2 – Etterisolering av yttervegger Yttervegger over terreng er 150 mm isolerte bindingsverksvegger med U-verdi lik 0,29 W/m2K. Det foreslås å etterisolere utvendig ved å fjerne eksisterende kledning, montere 98 mm spikerslag og isolere med mineralull i hulrommet. Utvendig monteres vindsperre og luftet kledning. Ny U-verdi for yttervegg er beregnet til 0,18 W/m2K. Areal yttervegger er ca. 1 934 m2. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 3 000 000 eks. mva. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 34 kWh/m2år, dvs. ca. 109 000 kWh/år, som vil gi energimerke rød F. 615410-B-RIBfy-NOT-001 08. desember 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 13 615410-B Fjellsdalen skole Energimerking 5.3 multiconsult.no Tiltak 3 – Utskifting av vinduer U-verdi vinduer er satt til hhv. 1,70 og 2,40 W/m2K i rutens senterpunkt, med total U-verdi inkludert karm på 1,50 – 2,95 W/m2K. Eksisterende vinduer skiftes ut til fordel for 3-lags isolerruter med energisparebelegg, argonfylling, varmkant og isolert kram/ramme. Ny U-verdi for hele vinduet vil variere mellom 1,15 og 1,83 W/m2K, avhengig av størrelse. Areal vinduer er ca. 400 m2. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 2 000 000 eks. mva. Innsetting av nye vinduer og dører, samt forbedret tetthet, vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på 41 kWh/m2år, dvs. ca. 132 000 kWh/år, som vil gi energimerke rød F. 5.4 Tiltak 4 – Montering av energimålere Per dags dato er det ingen oversikt over hva elektrisiteten går til i bygget. For Fjellsdalen skole foreslås det å montere måler i hovedinntaket for å måle det totale forbruket, både alminnelige og tekniske laster. For å skille de tekniske lastene monteres minusmålere i hovedtavle hvor dette er fornuftig. I ventilasjonsanlegget skilles vifter og varmebatteri. Forutsetninger for beregning av energibesparelse: Energibesparelse ved energioppfølging er vanligvis 2 - 10 % av levert energi før ENØK, avhengig av initiell tilstand. Hovedårsaken til dette er at tiltaket genererer andre tiltak som blir avdekket som en indirekte årsak av måling. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 150 000 eks. mva. Energibesparelse: E * 0,03 = 889 085 * 0,03 = 27 000 kWh/år. Isolert sett vil dette kunne gi en årlig besparelse på ca. 27 000 kWh/år. Ved beregning av energimerke blir dette tiltaket holdt utenfor. 5.5 Samlet gjennomføring av tiltakene Tiltak 4 er basert på dagens energiforbruk mens de andre er beregnet. Dette medfører at besparelsene ikke kan ses i sammenheng og kun tiltak 1-3 tas med i samleposten. Gjennomføres disse tre tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på ca. 424 000 kWh/år, noe som gir energimerke rød D. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre disse seks tiltakene er kr. 5 700 000 eks. mva. 5.6 Øvrige tiltak Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne. Utvendig solskjerming Ved å montere utvendig, automatisk styrt solskjerming vil man redusere kjølebehovet for bygget på sommerstid. Selv om det ikke er kjøling på Fjellsdalen skole per dags dato, kan tiltaket likevel påvirke byggets energimerke, da det ved energimerking benyttes fiktiv kjøling for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Tiltaket må i hovedsak vurderes som et inneklimatiltak, da det vil redusere innetemperaturen betraktelig på de varmeste dagene. 615410-B-RIBfy-NOT-001 08. desember 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 13 615410-B Fjellsdalen skole Energimerking multiconsult.no Radon Utførte målinger viser høye verdier av radon på Fjellsdalen skole. Som tiltak kjøres ventilasjonsanlegget i en utvidet driftstid, noe som fører til energitap. Det er flere andre tiltak som kan vurderes, for eksempel kan blindkjeller settes tilbake til sin opprinnelige funksjon. Ved å sette hele blindkjelleren i undertrykk og dermed få ventilert grunnen kan man unngå å kjøre hele ventilasjonsanlegget hele døgnet. Radon-tiltak må naturligvis prosjekteres spesielt og dette er ment som et eksempel. Beregninger viser en energibesparelse på en netto nåverdi på ca. 1,6 MNOK ved å endre driftstidene på ventilasjonsanlegget. 615410-B-RIBfy-NOT-001 08. desember 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 13 615410-B Fjellsdalen skole Energimerking 6 multiconsult.no Forenklet lønnsomhetsanalyse Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til dette notatet. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i dette notatet eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 7. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,80 kr/kWh eks. mva. for elektrisitet og en kalkulasjonsrente på 3,5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-4 er vurdert uavhengig av hverandre. Dersom tiltakene 1-4 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de fire tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-3 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de fire tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 7 - Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kWh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kWh] 0 Dagens tilstand 1 Utskifting av vifter og gjenvinnere 273 000 700 000 218 000 2 511 000 1 811 000 2 Etterisolering av yttervegger 109 000 3 000 000 87 000 1 600 000 -1 400 000 3 Utskifting av vinduer 132 000 2 000 000 106 000 1 950 000 -50 000 31,4 0,82 4 Montering av energimålere 27 000 150 000 22 000 183 000 33 000 7,9 0,67 424 000 5 700 000 339 000 6 235 000 535 000 25,8 0,73 1+2+3 Tiltak 1-3 3,5 Eks. ikke 0,22 1,50 Tiltak 1 og 4 er vurdert som lønnsomme, da netto nåverdi er positiv. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten, samt det faktum at det er benyttet beregnet levert energi med normalisert klima som utgangspunkt og ikke reelle verdier med lokalt klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kWh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt. 615410-B-RIBfy-NOT-001 08. desember 2014 / Revisjon 00 Side 12 av 13 615410-B Fjellsdalen skole Energimerking 7 multiconsult.no Konklusjon Fjellsdalen skole har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 282 kWh/m2år og benytter elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt oppvarming av tappevann. Dette medfører at bygget får energimerket rød G. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket fire tiltak som kan bedre byggets energiytelse, hvor tre kan påvirke og/eller bedre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene er ca. 5 700 000 NOK. Gjennomføres de fire tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på ca. 424 000 kWh, noe som tilsvarer ca. 339 000 NOK/år. Av de fire tiltakene som er avdekket er t0 vurdert som lønnsomme. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid, samt utgangspunktet for energibesparelsene, som da er beregnet levert energi med normalisert klima. Gjennomføres bare tiltak 1 – Utskifting av vifter og gjenvinnere i ventilasjonsaggregater, vil dette endre energimerket fra rød G til rød E. Gjennomføres bare tiltak 2 – Etterisolering av yttervegger, vil dette endre energimerket fra rød G til rød F. Gjennomføres bare tiltak 3 – Utskifting av vinduer, vil dette endre energimerket fra rød G til rød F. Gjennomføres bare tiltak 4-Montering av energimålere, vil ikke dette endre energimerket. Gjennomføres alle tiltakene vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 150 kWh/m2år, noe som gir energimerket rød D. 615410-B-RIBfy-NOT-001 08. desember 2014 / Revisjon 00 Side 13 av 13 Adresse Fjellsdalen 15 Postnr 5155 Sted BØNES Leilighetsnr. Gnr. 20 Bnr. 1610 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 9557679 Bolignr. Merkenr. A2015-523308 Dato 12.02.2015 Eier BERGEN KOMMUNE Innmeldt av Multiconsult AS v/ Runar W. Hjønnevåg Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no Målt energibruk: 889 085 kWh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: 889 085 kWh elektrisitet 0 kWh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kWh annen energivare Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: • deler av bygningen ikke er i bruk, • færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller • den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf. 08049. naring.enova.no Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se www.energimerking.no/beregninger Bygningskategori: SKOLEBYGG Bygningstype: UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår: 1997 BRA: 3215,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN - 5.500 For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på www.energimerking.no, og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest. Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for energimerkeordningen. Energimerket beregnes på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene for energikarakteren baserer seg på NS 3031 (www.energimerking.no/NS3031) attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan rettes til Enova svarer på tlf. 08049, eller svarer@enova.no NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på www.energimerking.no Plikten til energimerking er beskrevet i energimerkeforskriften, vedtatt desember 2009. og sist endret i januar 2012. Vedlegg til energiattesten Tiltaksliste: Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Fjellsdalen 15 Postnr/Sted: 5155 BØNES Dato: 12.02.2015 17:17:06 Energimerkenummer: A2015-523308 Gnr: 20 Bnr: 1610 Seksjonsnr: Festenr: Bygnnr: 9557679 Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Runar W. Hjønnevåg Generelle tiltak Tiltak 1: Individuell energimåling Per dags dato er det ingen oversikt over hva elektrisiteten går til i bygget. For Fjellsdalen skole foreslås det å montere måler i hovedinntaket for å måle det totale forbruket, både alminnelige og tekniske laster. For å skille de tekniske lastene monteres minusmålere i hovedtavle hvor dette er fornuftig. I ventilasjonsanlegget skilles vifter og varmebatteri. Bygningsmessige tiltak Tiltak 2: Isolering av yttervegg Yttervegger over terreng er 150 mm isolerte bindingsverksvegger med U-verdi lik 0,29 W/m2K. Det foreslås å etterisolere utvendig ved å fjerne eksisterende kledning, montere 98 mm spikerslag og isolere med mineralull i hulrommet. Utvendig monteres vindsperre og luftet kledning. Ny U-verdi for yttervegg er beregnet til 0,18 W/m2K. Tiltak 3: Utskifting av vinduer/dører/porter Eksisterende vinduer skiftes ut til fordel for 3-lags isolerruter med energisparebelegg, argonfylling, varmkant og isolert kram/ramme. Ny U-verdi for hele vinduet vil variere mellom 1,15 og 1,83 W/m2K, avhengig av størrelse. Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 4: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg De fire eksisterende ventilasjonsaggregatene har reimdrevne vifter. Volumvektet SFP-faktor for disse aggregatene er 4,35 kW/(m3/s). Det foreslås og skifte til direktedrevne vifter i samtlige ventilasjonsaggregat. Forventet ny SFP-faktor 2,0 er kW/(m3/s). Ventilasjonsaggregatene 36.01 – 36.03 har kryss/plate gjenvinner. Volumvektet virkningsgrad på varmegjenvinnerne er 50 %. Det foreslås å skifte til roterende gjenvinnere med virkningsgrad lik 80 %. Det forutsettes at det er plass til roterende gjenvinnere i ventilasjonsaggregatene. Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Fjellsdalen 15 Postnr/Sted: 5155 BØNES Dato: 12.02.2015 17:17:06 Energimerkenummer: A2015-523308 Gnr: 20 Bnr: 1610 Seksjonsnr: Festenr: Bygnnr: 9557679 Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Runar W. Hjønnevåg Enhet Bygningskategori Bygningskategori-Id (NVE-Id) Bygningstype Byggeår Areal yttervegger Areal tak Areal gulv Areal vinduer, dører og glassfelt Oppvarmet BRA Totalt BRA Oppvarmet luftvolum U-verdi for yttervegger U-verdi for tak U-verdi for gulv U-verdi for vinduer, dører og glassfelt Arealandel for vinduer, dører og glassfelt Normalisert kuldebroverdi Normalisert varmekapasitet Lekkasjetall Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet Settpunkt-temperatur for kjøling Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) Inngangsverdi SKOLEBYGG 5 UNDERVISNINGSLOKALER 1997 1934 m² 1959 m² 1441 m² 391 m² 3215 m² 3215 m² 10345 m³ 0,34 W/(m²·K) 0,25 W/(m²·K) 0,44 W/(m²·K) 1,95 W/(m²·K) 12,1 % 0,12 W/(m²·K) 88,3 Wh/(m²·K) 3,00 1/h 50 % 50 % 4,37 kW/(m³/s) 0,30 kW/(m³/s) 14,60 m³/(m²·h) 98 % 159 W/m² 21,0 °C 250 % 22,0 °C 40 W/m² 0,00 kW/(l/s) Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) Gjennomsnittlig karmfaktor Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Varmefordelingssystem Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Manuell eller automatisk solskjerming Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem 10 h 10 h 24 h 10 h 10 h 10 h 10 h 10,00 W/m² 10,00 W/m² 6,00 W/m² 6,00 W/m² 4,50 W/m² 0,00 W/m² 12,00 W/m² 0,51 0,20 0,31 Direkte elektrisk; Punktoppvarming; MANUELL 1,00 0,00 0,00 1,00 0,00 0,00 0,98 2,10 9,00 0,00 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,00 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,000 0,00 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. 0,000 0,00 0,90 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. 0,00 0,00 0,77 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere Klimastasjon / kilde Dato for beregning Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Beregningsprogram Navn programvare Versjon Produsent / leverandør Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Energirådgiver Firma 0,00 0,00 0,98 Bergen (MeteoNorm) 12.2.2015 SIMIEN 5,500 ProgramByggerne Dynamisk timesberegning Multiconsult AS Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Navn person Runar W, Hjønnevåg Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima 907648 kWh/år 282,28 kWh/(m²·år) 636387 kWh/år 251,76 kWh/(m²·år) 809511 kWh/år Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt 889085 kWh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kWh/år 0 kg/år 0 kWh/år 889085 kWh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt 907648 kWh/år 0 kWh/år 0 kWh/år 0 kWh/år 0 kWh/år 0 kWh/år 907648 kWh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 % 5. Enkel Enøkvurdering Paviljong NOTAT OPPDRAG 615410-B Fjellsdalen Skole Paviljong DOKUMENTKODE 615410-B-RIEN-NOT-002 EMNE Forenklet enøk-analyse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Kirsti Løtveit ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. KOPI SAMMENDRAG Multiconsult har foretatt en forenklet enøk-analyse av Paviljongen på Fjellsdalen Skole. Det er foreslått fire tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Det er da benyttet verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid som nevnt under kapittel 2. Den forenklede lønnsomhetsanalysen er basert på beregnet levert energi etter lokalt klima. Ingen av tiltakene har positiv nåverdi over levetiden og kan dermed ikke vurderes som lønnsomme. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten. 00 REV. 12.2.2015 DATO Utsendt BESKRIVELSE MULTICONSULT | Nesttunbrekka 99 | 5221 Nesttun | Tlf 55 62 37 00 | multiconsult.no Kirsti Løtveit UTARBEIDET AV Runar W. Hjønnevåg KONTROLLERT AV Bjarne Høstmark GODKJENT AV NO 910 253 158 MVA 615410-B Fjellsdalen Skole Paviljong Forenklet enøk-analyse multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 2 Beregningsforutsetninger ............................................................................................................................................... 3 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget .................................................................................................. 4 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 3 Tiltak 1 – Etterisolering av yttervegger ............................................................................................................................ 4 Tiltak 2 – Etterisolering av himling mot kaldt loft............................................................................................................ 4 Tiltak 3 – Utskifting av vinduer og dører ......................................................................................................................... 5 Tiltak 4 – Luft-vann varmepumpe ..................................................................................... Error! Bookmark not defined. Tiltak 5 – Utskifting av ventilasjonsanlegg ...................................................................................................................... 5 Samlet gjennomføring av de fem tiltakene ..................................................................................................................... 5 Forenklet lønnsomhetsanalyse ...................................................................................................................................... 6 615410-B-RIEN-NOT-002 12. februar 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 6 615410-B Fjellsdalen Skole Paviljong Forenklet enøk-analyse 1 multiconsult.no Beregningsforutsetninger Paviljongen ved Fjellsdalen skole er et lite modulbygg på en etasje som er satt opp i 2003. Samlet oppvarmet BRA er 205 m2. Arealene hvor ventilasjonsanlegg er plassert er ikke tatt med i oppvarmet BRA. Det gjøres oppmerksom på at notatet beskriver en forenklet enøk-analyse på overordnet nivå. Arealer er beregnet fra forelagte tegninger. U-verdier og andre nøkkeltall er basert på gjeldende forskriftskrav fra byggeår kombinert med justeringer der det foreligger opplysninger om gjennomførte tiltak. Tall fra enøk-analysen må brukes med varsomhet. Tabell 1 viser inndata brukt i beregningene i Simien. Tabell 1 Inndata Simien Beskrivelse Dokumentasjon av sentrale inndata (1) Areal yttervegger [m²]: Areal tak [m²]: Areal gulv [m²]: Areal vinduer og ytterdører [m²]: Oppvarmet bruksareal (BRA) [m²]: Oppvarmet luftvolum [m³]: U-verdi yttervegger [W/m²K] U-verdi tak [W/m²K] U-verdi gulv [W/m²K] U-verdi vinduer og ytterdører [W/m²K] Areal vinduer og dører delt på bruksareal [%] Normalisert kuldebroverdi [W/m²K]: Normalisert varmekapasitet [Wh/m²K] Lekkasjetall (n50) [1/h]: Temperaturvirkningsgr. varmegjenvinner [%]: Verdi Dokumentasjon 146 205 205 19 205 512 0,22 0,15 0,14 1,64 9,0 0,05 16 2,00 70 Tabell 2 viser beregnet levert energi etter lokalt klima. Tabell 2 Beregnet levert energi Energivare Levert energi til bygningen (beregnet) 1a Direkte el. Levert energi Spesifikk levert energi 28196 kWh 137,5 kWh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kWh 0,0 kWh/m² 1c El. solenergi 0 kWh 0,0 kWh/m² 2 Olje 0 kWh 0,0 kWh/m² 3 Gass 0 kWh 0,0 kWh/m² 4 Fjernvarme 0 kWh 0,0 kWh/m² 5 Biobrensel 0 kWh 0,0 kWh/m² Annen energikilde Totalt levert energi, sum 1-6 615410-B-RIEN-NOT-002 12. februar 2015 / Revisjon 00 0 kWh 0,0 kWh/m² 28196 kWh 137,5 kWh/m² Side 3 av 6 615410-B Fjellsdalen Skole Paviljong Forenklet enøk-analyse 2 multiconsult.no Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult har foreslått fire mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter lokalt klima. Energipris lik 0,80 kr/kWh eks. mva. er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 3 nedenfor. Tabell 3 - Tekniske levetider 2.1 Anleggstype Levetid Automatikk 10 år Lysanlegg 15 år Ventilasjon og varme 20 år Bygningsmessige arbeider 30 år Tiltak 1 – Etterisolering av yttervegger Yttervegger består av bindingsverk av tre med isolasjon mineralull. U-verdi for eksisterende konstruksjon er anslått til henholdsvis 0,22 W/m2K. Yttervegger etterisoleres utvendig. Eksisterende utvendig kledning tas ned, spikerslag monteres vertikalt og hulrommet etterisoleres med 100 mm mineralull. Utenfor mineralullen monteres vindsperre av rullprodukt med klemte skjøter eller vindtette plater. Deretter lektes det ut og luftet kledning monteres. Dette vil redusere U-verdien til 0,13 W/m2K. Lekkasjetallet vil også reduseres fra 2,0 h-1 til 1,5 h-1. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 300 000 eks. mva. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på ca. 1 300 kWh/år. 2.2 Tiltak 2 – Etterisolering av yttertak Bygget har kompakt takkonstruksjon. U-verdi er anslått til 0,15 W/m2K. Yttertaket etterisoleres utvendig med 200 mm isolasjon. Det legges ny taktekning. U-verdi etter tiltaket er beregnet til 0,08 W/m2K. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 100 000 eks. mva. Isolert sett vil dette kunne gi en årlig besparelse på ca. 1 300 kWh/år. 615410-B-RIEN-NOT-002 12. februar 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 6 615410-B Fjellsdalen Skole Paviljong Forenklet enøk-analyse 2.3 multiconsult.no Tiltak 3 – Utskifting av vinduer U-verdi vinduer er satt til 1,4 W/m2K i rutens senterpunkt, med total U-verdi inkludert karm på 1,6 W/m2K. Eksisterende vinduer skiftes ut til fordel for nye trevinduer med U-verdi senterpunkt rute på 0,8 W/m2K. Samlet U-verdi inkludert karm er ca. 1,0-1,2 W/m2K. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 80 000 eks. mva. Innsetting av nye vinduer og dører, samt forbedret tetthet, vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på ca. 800 kWh/år. 2.4 Tiltak 4 – Utskifting av ventilasjonsaggregat Bygget har ventilasjonsanlegg varmegjenvinner fra 2003. Temperaturvirkninggrad er anslått til 70 %. Det anbefales å installere nytt balansert ventilasjonsanlegg for hele bygget med roterende varmegjenvinner med en temperaturvirkningsgrad på 85 %. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 200 000 eks. mva. Innstallering av nytt balansert ventilasjonsanlegg vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på ca. 3 300 kWh/år. 2.5 Samlet gjennomføring av de fire tiltakene Gjennomføres disse fire tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på ca. 6 500 kWh/år. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre disse fire tiltakene er ca. kr 680 000 eks. mva. 615410-B-RIEN-NOT-002 12. februar 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 6 615410-B Fjellsdalen Skole Paviljong Forenklet enøk-analyse 3 multiconsult.no Forenklet lønnsomhetsanalyse Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-4 er vurdert uavhengig av de andre tiltakene. Dersom tiltakene 1-4 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de fire tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-4 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de fire tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 4 Lønnsomhetsanalyse Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kWh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kWh] 0 Dagens tilstand 1 Etterisolering av yttervegger 1 300 300 000 1 000 18 000 -282 000 Eks. ikke 12,55 2 Etterisolering av tak 1 300 100 000 1 000 18 000 -82 000 Eks. ikke 4,18 3 Utskifting av vinduer 800 80 000 1 000 18 000 -62 000 Eks. ikke 5,44 4 Utskifting av ventilasjonsaagregat 3 300 200 000 3 000 43 000 -157 000 Eks. ikke 4,26 Tiltak 1-4 6 500 680 000 5000 92 000 -588 000 Eks. ikke 5,69 1+2+3+4 Ingen av tiltakene har positiv nåverdi over levetiden og vurderes derfor som ikke lønnsomme. 615410-B-RIEN-NOT-002 12. februar 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 6 6. Energivurdering av tekniske anlegg ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: 36.01 Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. ARKET INNEHOLDER Oppsummering og anbefalinger Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. SKRIV UT LISTER SKRIV UT FILTERSKJEMA Versjon 1.01 Versjon 1.01 Versjon 1.01 Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no VENT. INNHOLD Side 1 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til §n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Maria Korsgren / Remi Jakobsen Telefon 41220049 / 48996555 GK NORGE AS Wallemslien 18 Pb. 4 Ytre Laksevåg 5848 Bergen E-post maria.korsgren@gk.no / remi.jakobsen@gk.no Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed 952 391 992 Org.nummer Anleggsinformasjon Anleggsadresse Fjellsdalen 15 5155 BØNES Velg Kommune Fylke: GD 1971-2000 Gnr.: / Bruksnr.: 20/1610 Bergen Hordaland 3531 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Org.nummer Anleggseier Bergen kommune Telefonnr.: Kontaktperson Bjørn Fauskanger E-post: 994 29 672 bjorn.fauskanger@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. 36.01 Type lokale: Installasjonsår 1996 Byggeår: Systemet betjener Skolebygg 1996 Del 1. 2. etg. Driftstider Timer/døgn Årlig driftstid 14 Timer 3640 Antall pers.: 0 Areal(m2): Takhøyde (m): Døgn/uke 5 Uker/år 52 Volum (m3): Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Kommentarer Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. m3/h/m2 Spesifikk luftmengde i driftstid m3/h/m2 Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming 99 748 kWh/år kWh/m2*år Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift 84 972 kWh/år Spes. vifteenergi #DIV/0! kWh/m2*år Energibruk vent. totalt 184 721 kWh/år Spes. vent. energi totalt #DIV/0! kWh/m2*år SFP-faktor i driftstiden 5,2 kW/m3/s SFP-faktor utenfor driftstiden 2,3 kW/m3/s Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner 57,1 % SFP er høy, mulig årsak, trykk over filtre høyt, og inntak ganske tett. h-1 Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått JA Dokumentasjon Sjekkliste 2 gjennomgått JA Fullstendighetskontroll Sjekkliste 3 gjennomgått JA Funksjon - dimensjon Sjekkliste 4 gjennomgått JA Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg JA Innregulering av ventilasjonsanlegget NEI Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Behovstyring av ventilasjon BØR VURDERES Bytte vifter til kammervifter JA SD-anlegg / EOS BØR VURDERES Skifte filter tilluft og avtrekk JA Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) BØR VURDERES Spjeld på avkast NEI Isolere kanaler NEI Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft NEI Installere energimåler vifte BØR VURDERES Sommernattkjøling NEI NEI Ingen tiltak identifisert for anlegget Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Kommentarer Anlegg 36.01 fungerer om det skal, men er relativt gammelt. Eksisterende anlegg har reimdrevne vifter som alle har lagerlyder. Det anbefalles å bytte de eksisterende viftene til direktdrevne vifter da de er relativt gamle. Om ikke bør alle lager skiftes. Det anbefalles å skifte ut kryssveksleren til roterende gjenvinner. Dagens roterende gjennvinner har forventet virkningsgrad minst 80 %. Det anbefalles å installere energimålere på vifter og på varmebatteri, dette for å sikre mer energieffektiv drift. Fiter bør skiftes. Fukt i inntakskammer bør undersøkes. Dette kan bidra til bakterievekst. Driftstider for anlegget:1/1 hast. Kl 06.00-20.00, 2/3 hast. kl.03.00-06.00. Energivurdering utført 11 aug. 2014 av Maria Korsgren og Remi Jakobsen. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG HOVEDFANE SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget V Ballansert CAV (konst. luftmengde) Beregning Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Verdi / status Type ventilasjonsanlegg 36.01 System nr. 230 Spenning Mangel / kommentar Avlest 13 329 m³/h Målt Projektert luftm. 13298 m3/h Luftmengde avtrekk i driftstid 11 583 m³/h Målt Projektert luftm. 13298 m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 8 886 m³/h Beregnet Beregnet ved 2/3 hast. Luftmengde avtrekk utenfor drift 7 722 m³/h Beregnet Beregnet ved 2/3 hast. Luftmengde tilluft i driftstid Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft 874 Totaltrykkheving vifte avtrekk Turtall tilluftsvifte 782 Skive motor Skive vifte 17 Turtall avtrekksvifte 17 Skive motor Skive vifte 16 Direktedrevne vifter 1/1 og 2/3 Hel og halv hastighet 18 Turtall til.vifte Turtall motor Målt Statisk trykk Reimdreven vifte Pa Målt Statisk trykk Reimdreven vifte O/min Avlest O/min Avlest Pa Turtall vifte 1465 1465 Turtall motor Reimtype: XPB1800/5VX-710, 2 stk. Turtall vifte 1465 1302 Turtall avtr.vifte Reimtype: XPB1800/5VX-710, 2 stk. Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 32,3 33,0 30,0 cos 10,49 kW Målt Stemplet kW 10 Vifteeffekt avtrekk i driftstid 27,0 26,9 25,8 cos 8,78 kW Målt Stemplet kW 10 Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 9,4 9,3 9,5 cos 3,11 kW Beregnet Stemplet kW 10 Beregnet Stemplet kW 10 Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 7,9 7,9 7,8 2,60 cos Starttrykk nytt filter Start trykkfall / målt trykkfall 154 Starttrykk nytt filter Start trykkfall / målt trykkfall 135 Set-punkt tilluft 19 Årsmiddeltemperatur Ja / nei: Utemperaturkorrigering Utregning Målt Filtre relativ skitne. Avlest Avlest fra SD-anlegg 0 6,0 0 C C JA FDV kW Ikke relevant Sum kW Nominell effekt varmebatteri: 10,8 / 21,3 / 42,5 / 85 kW Utregning 0,0 0,0 Utregning Gr.3/ kW Gr.4/ kW Gr.5/ kW 0,0 0,0 0,0 Ikke relevant kW Skriv inn resultat Kryss / plate gjenvinner Gjenvinner type Temp Temp tilluft avtr. 17 20 Temp Temp avtr. avk. Temp ute Gjenvinningsgr 13 57 Temp ute Gjenvinningsgr Temperatur avkast: 17,8 C % Målt % ved hjelp av avkasttemp. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner C -14,1 Skriv inn resultat Gr.1/k Gr.2/k W W Virkningsgrad gjenvinner 0 Elektrisk batteri Varmebatteri, type / brensel ved hjelp av temp. etter gjenv. Pa Utekompensert tilluft Annet prinsipp temp. regulering Virkningsgrad gjenvinner F7 Ecoflow 592-592-635 2stk. Skiftes en gang i året, senest sept. 2013 C DUTv (Dim. utetemp. vinter) Kjølebatteri, effekt Målt F7 Ecoflow 592-592-635 2stk. Skiftes en gang i året, senest sept. 2013 Filtre relativ skitne. 0 Romtemperatur vinter Varmebatteri El, effekt totalt Pa F7 Ecoflow 592-287-640 2stk. Flter avtrekk type/kvalitet Varmebatteri vann, effekt totalt kW F7 Ecoflow 592-287-640 2stk. Filter tilluft type/kvalitet 57 % Feltmålt momentanverdi Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr. 36.01 Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist Spesifisert liste over tekniske installasjoner JA Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema JA Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) NEI Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg JA Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede NEI Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene JA År for siste dok. Mangel/kommentar 1997 FVD på bygget Har har hovedmåler på totalforbruk Anleggsbeskrivelse JA Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk JA Områdedekning for hvert system JA Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) JA Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter JA Oversikt over driftstider JA Temperaturregulering, type og prinsipp JA Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer JA Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI 1997 FDV 1997 1997 FDV FDV 2014 SD-anlegg 1997 FDV Sitter på ventilasjonsanlegget (for filter og reimer) Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Verdi/status Avlest - Beregnet Målt - Nominell System nr. 36.01 Avlest Type EU 31 Avlest Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Fabrikat / serienr. ABB Y 0516.5070 Mangel/kommentar Avlest Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle OK Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer OK Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK Ingenting å bermerke Ingenting å bermerke Ingenting å bermerke Visuell kontroll Fukt i inntakskammer, noe rust. Slitte lager på motor, muligens på vifte. Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr KONTROLLERT Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter KONTROLLERT Slitte lager Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg 36.01 System nr. Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. FUNGERER Kontroll motorvernutslag OK Urfunksjon sjekkes OK Sjekk at frosttermostat slår ut OK Sjekk at pressostater slår ut OK SD-anlegg Ikke aktuelt Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger OK Ikke aktuelt Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? JA Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? NEI Kan kanalene renholdes? JA Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? JA Er det brukt energieffektive vifter? NEI Kan viftehastigheten reguleres etter behov? NEI Inntak var heil tett. Gikk ikke å se inn. F7 filtre Reimdrevne vifter Kun hel og 2/3 hastighet Måling av hovedluftmengder Swema air 3000 Målemetode: Type instrument(er) 10 % Spesifikasjon av måleusikkerhet Total tilluftsmengde: Prosjektert 13298 m 3/h Total tilluftsmengde: Målt 13329 m 3/h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 13298 m 3/h Total avtrekksluftmengde: Målt 11583 m 3/h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? JA Ikke relevant Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? 1997 Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) JA Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) SD-anlegg er installert Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk NEI Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: 36.02 Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. ARKET INNEHOLDER Oppsummering og anbefalinger Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. SKRIV UT LISTER SKRIV UT FILTERSKJEMA Versjon 1.01 Versjon 1.01 Versjon 1.01 Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no VENT. INNHOLD Side 1 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til §n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Maria Korsgren / Remi Jakobsen Telefon 41220049 / 48996555 GK NORGE AS Wallemslien 18 Pb. 4 5848 Ytre Laksevåg Bergen E-post maria.korsgren@gk.no / remi.jakobsen@gk.no Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed 952 391 992 Org.nummer Anleggsinformasjon Anleggsadresse Fjellsdalen 15 5155 BØNES Velg Kommune Fylke: GD 1971-2000 Gnr.: / Bruksnr.: 20/1610 Bergen Hordaland 3531 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Org.nummer Anleggseier Bergen kommune Telefonnr.: Kontaktperson Bjørn Fauskanger E-post: 994 29 672 bjorn.fauskanger@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. 36.02 Type lokale: Installasjonsår 1996 Byggeår: Systemet betjener Skolebygg Timer/døgn Årlig driftstid 14 Timer 0 Areal(m2): Del 2 Driftstider Antall pers.: 3640 Takhøyde (m): Døgn/uke 5 Uker/år 52 Volum (m3): Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Kommentarer Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. m3/h/m2 Spesifikk luftmengde i driftstid m3/h/m2 Spesifikk luftmengde utenfor driftstid 153 024 Energibruk vent oppvarming kWh/år kWh/m2*år Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift 80 524 kWh/år Spes. vifteenergi #DIV/0! kWh/m2*år Energibruk vent. totalt 233 547 kWh/år Spes. vent. energi totalt #DIV/0! kWh/m2*år SFP-faktor i driftstiden 4,3 kW/m3/s SFP-faktor utenfor driftstiden 1,9 kW/m3/s Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner 42,9 % SFP inklusive ekstre vifte: 4,3+1,975 = 6,3. SFP er høy, mulig årsak: høyt trykk over filter. h-1 Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått JA Dokumentasjon Sjekkliste 2 gjennomgått JA Fullstendighetskontroll Sjekkliste 3 gjennomgått JA Funksjon - dimensjon Sjekkliste 4 gjennomgått JA Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg JA Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget NEI Behovstyring av ventilasjon BØR VURDERES Bytte vifter til kammervifter JA SD-anlegg / EOS BØR VURDERES Skifte filter tilluft og avtrekk JA Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) BØR VURDERES Spjeld på avkast NEI Isolere kanaler NEI Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft NEI Installere energimåler vifte BØR VURDERES Sommernattkjøling NEI NEI Ingen tiltak identifisert for anlegget Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Kommentarer Anlegg 36.02 fungerer som det skal, men er relativt gammelt. Eksisterende anlegg har reimdrevne vifter som alle har lagerlyd. Det anbefalles å skifte disse viftene til direktdrevne vifter, da de er relativt gamle. Om ikke bør alle lager skiftes. Det anbefalles å skifte ut kryssvekslerern til roterende gjenvinner. Dagens roterende gjenvinner har en forventet virkningsgrad på minst 80%. De anbefalles å installere energimålere på vifte og på varmebatteri, dette for å sikre mer energieffektiv drift. Filter bør skiftes. Fukt i inntakskammer bør undersøkes, dette kan bidra til bakterievekst. Driftstider for anlegget: 1/1 hast. Kl: 06.00-20.00, 2/3 hast. Kl: 03.00-06.00. Energivurdering utført 11.08.2014 av Maria Korsgren og Remi Jakobsen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG HOVEDFANE SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget V Ballansert CAV (konst. luftmengde) Beregning Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Verdi / status Type ventilasjonsanlegg 36.02 System nr. 230 Spenning Mangel / kommentar Avlest 15 336 m³/h Målt Projektert: 16 657 m3/h Luftmengde avtrekk i driftstid 13 771 m³/h Målt Projektert: 16 578 m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 10 224 m³/h Beregnet Beregnet ved 2/3 hast. 9 180 m³/h Beregnet Beregnet ved 2/3 hast. Luftmengde tilluft i driftstid Luftmengde avtrekk utenfor drift Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft 559 Totaltrykkheving vifte avtrekk Turtall tilluftsvifte 565 Skive motor Skive vifte 16 Turtall avtrekksvifte 22,4 Skive motor Skive vifte 15 Direktedrevne vifter 2/3 og 1/1 Hel og halv hastighet 25 Turtall til.vifte Turtall motor Pa Statisk trykk Reimdreven vifte Pa Statisk trykk Reimdreven vifte Turtall vifte 1465 1046 Turtall motor Reimtype: XPA 1700 2 stk. O/min Avlest O/min Avlest Turtall vifte 1465 879 Turtall avtr.vifte Reimtype: XPA 2240 2 stk. Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 28,0 28,3 27,9 cos 9,72 kW Målt Stemplet kW 10 Vifteeffekt avtrekk i driftstid 24,6 25,0 24,4 cos 8,54 kW Målt Stemplet kW 10 Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 8,4 8,5 8,1 cos 2,88 kW Beregnet Stemplet kW Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 7,4 7,3 7,2 cos 2,53 kW Beregnet Eco flow 592x287x535 F7 2 stk Filter tilluft type/kvalitet Starttrykk nytt filter Start trykkfall / målt trykkfall 120 Eco flow 592x287x535 F7 2 stk Flter avtrekk type/kvalitet Starttrykk nytt filter Start trykkfall / målt trykkfall Set-punkt tilluft Pa 19 0 Ja / nei: Utemperaturkorrigering Utregning 0 6,0 0 C FDV Ikke relevant kW Utregning 0,0 0,0 Utregning Gr.3/ kW Gr.4/ kW Gr.5/ kW 0,0 0,0 0,0 Sum kW Nominell effekt varmebatteri: 10/10/20/40/80 kW Avlest Ikke relevant kW Skriv inn resultat Kryss / plate gjenvinner Gjenvinner type Temp Temp tilluft avtr. 17 21 Temp Temp avtr. avk. Temp ute Gjenvinningsgr 14 43 Temp ute Gjenvinningsgr Temperatur avkast: 17,3 C % Målt % ved hjelp av avkasttemp. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner C JA Skriv inn resultat Gr.1/k Gr.2/k W W Virkningsgrad gjenvinner -14,1 Elektrisk batteri Varmebatteri, type / brensel ved hjelp av temp. etter gjenv. Skitne filter. Avlest fra SD-anlegg Utekompensert tilluft Annet prinsipp temp. regulering Virkningsgrad gjenvinner Målt Avlest C Årsmiddeltemperatur Kjølebatteri, effekt C F7 eco flow 592x592x535 4 stk. Skiftes en gang i året, senest sept. 2013 0 DUTv (Dim. utetemp. vinter) Varmebatteri El, effekt totalt Målt Avlest 70 Romtemperatur vinter Varmebatteri vann, effekt totalt Avlest Pa Stemplet kW F7 eco flow 592x592x535 4 stk. Skiftes en gang i året, senest sept. 2013 Skitne filter. 43 % Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Feltmålt momentanverdi Ekstre vifte og el.varmebatteri Kommentarer 36.02.32: Ekstre reimdreven omrøringsvifte med eget el. varmebatteri, ingen gjenvinning. Målt luftmengde: 4101m3/h. Trykkheving vifte:511 Pa. Reimtype: XPZ 1060 2 stk. Motorskive:10,6 cm, vifteskive:7,5 cm. Stemplet effekt: 2,4kW, cos phi= 0,81 , turtall motor: 1420omdr/min. Bruker samme filter som 36.02. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr. 36.02 Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist Spesifisert liste over tekniske installasjoner JA Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema JA Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) NEI Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg JA Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede NEI Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene JA År for siste dok. Mangel/kommentar 1997 FDV på bygget. Har hovedmåler for totalforbruk Anleggsbeskrivelse JA Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk JA Områdedekning for hvert system JA Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) JA Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter JA Oversikt over driftstider JA Temperaturregulering, type og prinsipp JA Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer JA Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI 1997 FDV 1997 1997 FDV FDV 2014 SD-anlegg 1997 FDV Sitter på ventilasjonsanlegget (for filter og reimer). Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg System nr. Type Fabrikat / serienr. ABB Verdi/status Avlest - Beregnet Målt - Nominell 36.02 Avlest EU - 41 Avlest Y 0516.5070 Mangel/kommentar Avlest Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle OK Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer OK Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Visuell kontroll Fukt i inntakskammer, noe rust. Slitte lager på motor, muligens på vifte. Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr KONTROLLERT Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter KONTROLLERT Motorene har lagerlyd, lager bør byttes. Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg 36.02 System nr. Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. FUNGERER Kontroll motorvernutslag OK Urfunksjon sjekkes OK Styres av SD-anlegg Ikke relevant Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut OK Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker OK Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger OK Ikke relevant Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? JA Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? JA Kan kanalene renholdes? JA Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? JA Er det brukt energieffektive vifter? NEI Kan viftehastigheten reguleres etter behov? NEI Inntak plasert ca 6m over marken, ikke mulig å sjekke. F7 filtre Reimdrevne vifter Kun 2/3 og 1/1 hastighet Måling av hovedluftmengder Swema air 3000 Målemetode: Type instrument(er) 10 % Spesifikasjon av måleusikkerhet Total tilluftsmengde: Prosjektert 16657 m 3/h Total tilluftsmengde: Målt 15336 m 3/h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 16578 m 3/h Total avtrekksluftmengde: Målt 13771 m 3/h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? JA Ikke relevant Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? 1997 Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) JA Ikke relevant Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) SD-anlegg er installert Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk NEI Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: 36.03 Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. ARKET INNEHOLDER Oppsummering og anbefalinger Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. SKRIV UT LISTER SKRIV UT FILTERSKJEMA Versjon 1.01 Versjon 1.01 Versjon 1.01 Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no VENT. INNHOLD Side 1 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til §n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Maria Korsgren / Remi Jakobsen Telefon 41220049 / 48996555 GK NORGE AS Wallemslien 18 Pb. 4 5848 Ytre Laksevåg Bergen E-post maria.korsgren@gk.no / remi.jakobsen@gk.no Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed 952 391 992 Org.nummer Anleggsinformasjon Anleggsadresse Fjellsdalen 15 5155 BØNES Velg Kommune Fylke: GD 1971-2000 Gnr.: / Bruksnr.: 20/1610 Bergen Hordaland 3531 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Org.nummer Anleggseier Bergen kommune Telefonnr.: Kontaktperson Bjørn Fauskanger E-post: 994 29 672 bjorn.fauskanger@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. 36.03 Type lokale: Installasjonsår 1996 Byggeår: Systemet betjener Skolebygg Antall pers.: Del 3 + del 1, 1.etg. Driftstider Timer/døgn Årlig driftstid 11 Timer 2860 0 Areal(m2): Takhøyde (m): Døgn/uke 5 Uker/år 52 Volum (m3): Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Kommentarer Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. m3/h/m2 Spesifikk luftmengde i driftstid m3/h/m2 Spesifikk luftmengde utenfor driftstid 147 551 Energibruk vent oppvarming kWh/år kWh/m2*år Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift 69 754 kWh/år Spes. vifteenergi #DIV/0! kWh/m2*år Energibruk vent. totalt 217 305 kWh/år Spes. vent. energi totalt #DIV/0! kWh/m2*år SFP-faktor i driftstiden 3,8 kW/m3/s SFP-faktor utenfor driftstiden 1,7 kW/m3/s Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner 48,6 % . h-1 Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått JA Dokumentasjon Sjekkliste 2 gjennomgått JA Fullstendighetskontroll Sjekkliste 3 gjennomgått JA Funksjon - dimensjon Sjekkliste 4 gjennomgått JA Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg JA Innregulering av ventilasjonsanlegget NEI Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Behovstyring av ventilasjon BØR VURDERES Bytte vifter til kammervifter JA SD-anlegg / EOS BØR VURDERES Skifte filter tilluft og avtrekk JA Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) BØR VURDERES Spjeld på avkast NEI Isolere kanaler NEI Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft NEI Installere energimåler vifte BØR VURDERES Sommernattkjøling NEI NEI Ingen tiltak identifisert for anlegget Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Kommentarer Anlegget 36.03 er relativt gammelt men fungerer som det skal, undtatt at spjeld i gjenvinner ikke stenger helt når det står på 100 % stengt. Dette bør undersøkes. Eksisterende anlegg har reimdrevne vifter som alle har lagerlyder. Det anbefalles å bytte disse til direktdrevne vifter. Om ikke bør alla lager skiftes. Det anbefalles å skifte ut kryssveksleren til roterende gjenvinnere. Dagens roterende gjenvinner har en forventet virkningsgrad på minimum 80 %. Det anbefalles å installere energimåler på vifter og el.batteri, dette for å sikkre mer energieffektiv drift. Filter bør skiftes. Fukt i inntakskammer bør undersøkes. Driftstider for anlegget: 1/1 hast. 06.00-17.00, 2/3 hast. 17.00-20.00. Energivurdering utført 12 aug. 2014 av Maria Korsgren og Remi Jakobsen. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG HOVEDFANE SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget V Ballansert CAV (konst. luftmengde) Beregning Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Verdi / status Type ventilasjonsanlegg 36.03 System nr. 230 Spenning Mangel / kommentar Avlest 17 286 m³/h Målt Projektert: 15 088 m3/h Luftmengde avtrekk i driftstid 12 942 m³/h Målt Projektert: 14 458 m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 11 524 m³/h Beregnet Beregnet ved 2/3 hast. 7 683 m³/h Beregnet Beregnet ved 2/3 hast. Luftmengde tilluft i driftstid Luftmengde avtrekk utenfor drift Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft Skive vifte 21,2 Skive motor Skive vifte 15 Direktedrevne vifter Statisk trykk Reimdreven vifte Pa Målt Statisk trykk Reimdreven vifte O/min Avlest O/min Avlest Pa 683 Skive motor 17 Turtall avtrekksvifte Målt 843 Totaltrykkheving vifte avtrekk Turtall tilluftsvifte 1/1 og 2/3 Hel og halv hastighet 21,2 Turtall til.vifte Turtall motor Turtall vifte 1460 1171 Turtall motor Reimtype: XPB 1600 2 stk. Turtall vifte 1465 1037 Turtall avtr.vifte Reimtype: XPB 1600 2 stk. Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 28,5 28,4 27,5 cos 9,41 kW Målt Stemplet kW 10,5 Vifteeffekt avtrekk i driftstid 25,3 25,7 24,0 cos 8,66 kW Målt Stemplet kW 10 Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 8,5 8,4 8,1 cos 2,79 kW Beregnet Stemplet kW Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 7,5 7,5 7,3 cos 2,57 kW Beregnet Stemplet kW Ecoflow 592-592-635 2stk, 287-592-635 3stk,287-287-535 1stk Filter tilluft type/kvalitet Starttrykk nytt filter Start trykkfall / målt trykkfall 118 Ecoflow 592-592-635 2stk, 287-592-635 3stk,287-287-535 1stk Flter avtrekk type/kvalitet Starttrykk nytt filter Start trykkfall / målt trykkfall Set-punkt tilluft F7 Skiftes en gang i året, senest sept. 2013 Avlest Pa Skitne filter. Målt F7 Skiftes en gang i året, senest sept. 2013 Avlest 86 Pa 19 0 Skitne filter. Målt Avlest fra SD-anlegg C 0 Romtemperatur vinter C DUTv (Dim. utetemp. vinter) Årsmiddeltemperatur Ja / nei: Utemperaturkorrigering -14,1 0 6,0 0 C C FDV Avlest JA Utekompensert tilluft Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri vann, effekt totalt Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/k Gr.2/k W W 0,0 Kjølebatteri, effekt 0,0 Utregning Gr.3/ kW Gr.4/ kW Gr.5/ kW 0,0 0,0 0,0 ved hjelp av avkasttemp. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Nominell effekt varmebatteri: 10/10/20/40/80 kW Avlest Ikke relevant kW Skriv inn resultat Temp Temp tilluft avtr. Temp ute Temp Temp avtr. avk. Temp ute Gjenvinningsgr 13 49 Gjenvinningsgr % ved hjelp av temp. etter gjenv. Virkningsgrad gjenvinner Sum kW Kryss / plate gjenvinner Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Ikke relevant kW Skriv inn resultat Utregning 21 17,6 Temperatur tilluft:: 22 C. Vanskelig å måle riktigt temperatur, spjellet var litt åpent fast det stod på 100% stengt. % 49 Målt % Feltmålt momentanverdi Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr. 36.03 Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist Spesifisert liste over tekniske installasjoner JA Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema JA Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) NEI Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg JA Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede NEI Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene JA Anleggsbeskrivelse JA Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk JA Områdedekning for hvert system JA Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) JA Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter JA Oversikt over driftstider JA Temperaturregulering, type og prinsipp JA Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer JA Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI År for siste dok. Mangel/kommentar 1997 Har hovedmåler for totalforbruk 1997 1997 1997 2014 1997 FDV Sitter på ventilasjonsanlegg (for vifter og reimer). Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Verdi/status Avlest - Beregnet Målt - Nominell System nr. 36.03 Avlest Type EU-32 Avlest Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Fabrikat / serienr. ABB Y 0516.5070 Mangel/kommentar Avlest Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle OK Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer OK Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK Inget å bemerke. Inget å bemerke. Inget å bemerke. Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr KONTROLLERT Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter KONTROLLERT Fukt i inntakskkammer, slitte lager på motor. Spjell i gjenvinner går ikke helt igjen når den står på 100% stengt. Lagerlyder fra motor og vifte. Ingenting å bemerke. Ingenting å bemerke. Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg 36.03 System nr. Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. FUNGERER Kontroll motorvernutslag OK Urfunksjon sjekkes OK SD-anlegg Ikke relevant Sjekk at frosttermostat slår ut OK Sjekk at pressostater slår ut Ikke aktuelt Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger OK Ikke aktuelt Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? FÅR IKKE KONTROLLERT Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Var ikke mulig å sjekke. JA Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? JA Er det brukt energieffektive vifter? NEI Kan viftehastigheten reguleres etter behov? NEI F7 filtre Reimdrevne vifter Kun 2/3 og 1/1 hastighet Måling av hovedluftmengder Swema air 3000 Målemetode: Type instrument(er) 10 % Spesifikasjon av måleusikkerhet Total tilluftsmengde: Prosjektert 15088 m 3/h Total tilluftsmengde: Målt 17286 m 3/h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 14458 m 3/h Total avtrekksluftmengde: Målt 12942 m 3/h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? JA Ikke aktuelt Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? 1997 Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) JA Ikke relevant Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) SD-anlegg er installert Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk NEI Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: 36.04 Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. ARKET INNEHOLDER Oppsummering og anbefalinger Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. SKRIV UT LISTER SKRIV UT FILTERSKJEMA Versjon 1.01 Versjon 1.01 Versjon 1.01 Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no VENT. INNHOLD Side 1 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til §n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Maria Korsgren / Remi Jakobsen Telefon 41220049 / 48996555 GK NORGE AS Wallemslien 18 Pb. 4 5848 Ytre Laksevåg Bergen E-post maria.korsgren@gk.no / remi.jakobsen@gk.no Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed 952 391 992 Org.nummer Anleggsinformasjon Anleggsadresse Fjellsdalen 15 5155 BØNES Velg Kommune Fylke: GD 1971-2000 Gnr.: / Bruksnr.: 20/1610 Bergen Hordaland 3531 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Org.nummer Anleggseier Bergen kommune Telefonnr.: Kontaktperson Bjørn Fauskanger E-post: 994 29 672 bjorn.fauskanger@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. 36.04 Type lokale: Installasjonsår 1996 Byggeår: Systemet betjener Skolebygg Timer/døgn Årlig driftstid 15 Timer 3900 0 Areal(m2): Heimkunnskap Driftstider Antall pers.: Takhøyde (m): Døgn/uke 5 Uker/år 52 Volum (m3): Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Kommentarer Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. m3/h/m2 Spesifikk luftmengde i driftstid m3/h/m2 Spesifikk luftmengde utenfor driftstid #NUM! Energibruk vent oppvarming kWh/år kWh/m2*år Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift #VALUE! kWh/år Spes. vifteenergi #VALUE! kWh/m2*år Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt #NUM! kWh/år #VALUE! kWh/m2*år kW/m3/s 3,1 SFP-faktor i driftstiden kW/m3/s SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner % Luftskifte (i og / utenfor driftstid) h-1 Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått JA Dokumentasjon Sjekkliste 2 gjennomgått JA Fullstendighetskontroll Sjekkliste 3 gjennomgått JA Funksjon - dimensjon Sjekkliste 4 gjennomgått JA Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg JA Innregulering av ventilasjonsanlegget NEI Behovstyring av ventilasjon NEI Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget NEI Bytte vifter til kammervifter JA SD-anlegg / EOS NEI Skifte filter tilluft og avtrekk JA Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) JA Spjeld på avkast NEI Isolere kanaler NEI Installere energimåler vifte JA Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft NEI Sommernattkjøling NEI Ingen tiltak identifisert for anlegget Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Klager på at avtrekket for 36.04 aldrig har fungert tilfredsstillende. Matlukt i andre deler av bygget når heimkunskapslokalen brukes. Bør se over luftmengder og motoren til avtrekk. Målt effekt på avtrekksvifte er 0,91 kW men stemplet effekt er 0,33kW, her er det noe som ikke stemmer. Kommentarer Anlegget er relativt gammelt og fungerer ikke tilfredstillende enligt vaktmester.Tilluftsviften har lagerlyder og det bør vurderes å skifte til en direktdreven vifte. På dagens anlegg er det ikke installert noen gjenvinner, det anbefalles å innstallere batterigjenvinner for å minke energiforbruket. Det anbefalles å installere energi målere på vifter og varmebatteri, dette for å sikre mer energieffektiv drift. Filter bør skiftes. Driftstider for anlegget: Kl 05.00-20.00. Energivurdering utført 12 aug 2014 av Maria Korsgren og Remi Jakobsen. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG HOVEDFANE SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget V Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Verdi / status Type ventilasjonsanlegg 36.04 System nr. 230 Spenning Ballansert CAV (konst. luftmengde) Mangel / kommentar Avlest 958 m³/h Målt Gikk kun på halv hastighet, gikk ikke å teste med helhastighet. Projektert: 2200m3/h Luftmengde avtrekk i driftstid 1 807 m³/h Målt Projektert: 3298m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Luftmengde tilluft i driftstid Beregning Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Hel og halv hastighet Avlest Totaltrykkheving vifte tilluft Totaltrykkheving vifte avtrekk Turtall tilluftsvifte Skive motor Skive vifte 10 Turtall avtrekksvifte 6,7 Skive motor Skive vifte Turtall motor 1410 Turtall motor 160 Pa Målt Statisk trykk 200 Pa Målt Statisk trykk O/min Avlest Turtall vifte 2104 Reimtype: XPZ 1000 Turtall vifte Direktdreven vifte på avtrekk O/min Turtall til.vifte Turtall avtr.vifte 1350 O/min Avlest Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 2,9 2,8 2,9 cos 0,91 kW Avlest Stemplet kW 1,6 Vifteeffekt avtrekk i driftstid 1,6 1,6 1,5 cos 0,62 kW Avlest Stemplet kW 0,33 Direktedrevne vifter Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid cos kW Stemplet kW Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. cos kW Stemplet kW Ecoflow 592-287-535 Filter tilluft type/kvalitet Starttrykk nytt filter Start trykkfall / målt trykkfall Avlest 31 Pa Målt Ikke filter Flter avtrekk type/kvalitet Starttrykk nytt filter Start trykkfall / målt trykkfall Pa Set-punkt tilluft 19 Årsmiddeltemperatur Ja / nei: Utemperaturkorrigering -14,1 0 6,0 0 Avlest FDV C C JA Utregning Ikke relevant kW Skriv inn resultat Utregning Gr.1/k Gr.2/k W W 0,0 0,0 Utregning Gr.3/ kW Gr.4/ kW Gr.5/ kW 0,0 0,0 0,0 Skriv inn resultat Sum kW 3,4/3,4/6,8/13,5/27,1 kW Avlest kW Temp Temp tilluft avtr. Temp ute Gjenvinningsgr Temp Temp avtr. avk. Temp ute Gjenvinningsgr Ikke relevant Ingen gjenvinner Ingen gjenvinner Gjenvinner type % ved hjelp av temp. etter gjenv. Virkningsgrad gjenvinner SD-anlegg Elektrisk batteri Varmebatteri, type / brensel Virkningsgrad gjenvinner Avlest Utekompensert tilluft Annet prinsipp temp. regulering Kjølebatteri, effekt C C DUTv (Dim. utetemp. vinter) Varmebatteri El, effekt totalt 0 0 Romtemperatur vinter Varmebatteri vann, effekt totalt 4 stk. F7 Skitne filter ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner % Feltmålt momentanverdi Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr. 36.04 Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist Spesifisert liste over tekniske installasjoner JA Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema JA Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) NEI Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg JA Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede NEI Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene JA År for siste dok. Mangel/kommentar 1997 FDV på bygget. Har hovedmåler for totalforbruk Anleggsbeskrivelse JA Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk JA Områdedekning for hvert system JA Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) JA Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter JA Oversikt over driftstider JA Temperaturregulering, type og prinsipp JA Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer JA Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI 1997 FDV 1997 1997 FDV FDV 2014 SD-anlegg 1997 FDV Sitter på ventilasjonsanlegget (for filter og reimer). Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Verdi/status Avlest - Beregnet Målt - Nominell 36.04 Avlest EUGA 11-200-1-1-1-2-0 Avlest Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg System nr. Type Fabrikat / serienr. ABB Y 0516.5070028 Mangel/kommentar Avtrekk: Novenco BCA-400 Avlest Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle OK Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer OK Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK Inget å bemerke Inget å bemerke Inget å bemerke Visuell kontroll Inget å bemerke Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr KONTROLLERT Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter KONTROLLERT Tilluft: Lagerlyder, bør skiftes. Inget å bemerke Inget å bemerke Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg 36.04 System nr. Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. FUNGERER Kontroll motorvernutslag OK Urfunksjon sjekkes OK SD-anlegg Ikke relevant Sjekk at frosttermostat slår ut OK Sjekk at pressostater slår ut Ikke aktuelt Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger OK Ikke aktuelt Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? JA FÅR IKKE KONTROLLERT Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Var ikke mulig å sjekke, inntak i vegg 6 meter over bakken. JA Kan kanalene renholdes? F7 filtre Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? NEI Kan viftehastigheten reguleres etter behov? NEI Reimdrevenvifte på tilluft. Kun 2 trinn. Måling av hovedluftmengder Swema air 3000 Målemetode: Type instrument(er) 10 % Spesifikasjon av måleusikkerhet 2200 m 3/h 958 m 3/h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 3298 3 m /h Total avtrekksluftmengde: Målt 1807 m 3/h Total tilluftsmengde: Prosjektert Total tilluftsmengde: Målt Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Målt ved halvhastighet Målt ved halvhastighet JA Ikke relevant Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? 1997 Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) JA Ikke relevant Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) SD-anlegg er installert Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk NEI Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6 7. Andre målinger og dokumentasjon Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: • Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) • Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) • Tinglyste heftelser på eiendom • Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) • Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) • Oljetanker registrert av Brannvesenet • Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) • Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) • Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: • Relevante registreringer på naboeiendommer • Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1 Utlistet 07.03.2014 Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 40/21/0 Aktsomhetsområder Hovedårsak Blikkenslager, div. industri Merknad Vegtrafikk (Europa-veg og Riks-veg Aktsomhetskategori 2 Metode Historisk/ visuelt 2 Buffer fra senter E- og R-veg Forklaring aktsomhetskategori: 2 - Aktsomhet nivå 2, mulig forurensning. Tiltaksplan må vurderes. Oljetanker registrert av Brannvesenet Gatenavn Skjoldlien Eier Høgholm Atle Bjørn Installasjonsdato 1.1.1980 Status Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn AUSTEVOLL MARTIN HELGESEN TORBJØRN SKJOLD SKOLE Side 2 Bransjekode 92.629 60.240 80.102 Bransjebeskrivelse Sport og idrett ellers Godstransport på vei Grunnskoleundervisning Antall ansatte 1 4 62 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 40/21/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. h h ³ # ³ # U % U %% U h % U % U % U U % h h h h h ³ # # þ U % U % h # þ h U % U % h h % U % h S # h % U h h h h h h ³ # S % U h # þ h h h h h h # þ h h h h h h h h h % U h U % h h h U % h U % h h h h h % U h hh h h h h % U h U % h % % h % U % h h h h h h h h h h h h h % h h h h h U % h % U U % h h h h U % U % h h h h U % U % h h h # S ³ # h h U % U % h h U % % # þ h h h h h h h h % U h U % U % h h h h h h h h h U % h U % h h h h % h h h % U U % U % h h h h h h% U h h h h h h h h h h h h Side 3 h h h % U h h h h h U % U % h h h h h h h h h Side 1 av 8 46 Bønes Generell områdebeskrivelse: Bønesområdet grenser i øst mot Kråkenesområdet og danner fortsettelsen av Løvstakksfjellet mot sydvest. Også her er det øyegneis med en granittisk sammensetning. Et dekke av torv- og lynghumus sees over en ofte isskurt fjelloverflate. Morenemateriale er observert helt underordnet i skjæringer i de mindre dalgangene. Det ses også noen nedraste avsetninger av blokk og stein. Dalhaugen 2 Beskrivelse: Industri- og kontorbygget er plassert inntil en fjellskrent. Bygget ligger ca. 4 m fra fjellveggen som og er omtrent 10 m høy. I samtaler med ansatte kom det fram at det ikke har vært noe nedfall i de årene som har gått siden bygget var nytt (14 år). Type skråning: 1 Konklusjon: Bør vurderes for steinsprang fra de øvre deler av fjellveggen hvor rotfester kan ha påvirket stabilitet over tid. Bønesberget 6 og 8 (og ubebygget tomt nord for disse). Beskrivelse: De oppførte husene er lagt inn mot en mer enn 10 m høy, isskurt fjellvegg av øyegneis. Hus 6 ligger ca. 4-8 m fra fjellvegg. Løse blokker sees over de områder som er rensket av entreprenør under et tynt dekke av lynghumus i veggen. Bak nr. 8 er det et mindre dalsøkk med noe morenemateriale. Fjell blottes i snittets nedre deler. Syd for nr. 8 er det en sønderskutt fjellknaus med løse blokker. Ny og ikke bebygget tomt nord for nr. 6 ligger inntil den samme fjellveggen som nr. 6. Også her sees det noe løs blokk i de midtre og øvre deler av fjellsiden. Type skråning: 1- 2 og 3. Konklusjon: Faren for steinsprang og jordskred bør vurderes. Foto: Fjellvegg bak Bønesberget 6, med løse blokker i de øvre partier. NGU Rapport 2006-095 Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. 8. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/mottatt 9. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1997-2003 Org.nr.: 976 303 105 MVA Walter C. Wedberg Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver Telefon: 5529 8640 E-post: walter@wedberg.no Asbestkartlegging av kommunale bygg Prosjektoversikt 1997 - 2003 Oppdragsgiver: Bergen kommune Bergen Bygg og Eiendom KF Bergen, 30. april 2004. Org.nr.: 976 303 105 MVA Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Telefon: 5529 8640 E-post: walter@wedberg.no ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG PROSJEKTOVERSIKT 1997 - 2003 Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Bergen bygg og eiendom KF 30. april 2004 Prosjektopplegg og rapportering. I denne prosjektoversikten oppsummeres det asbestkartleggingsarbeid som har vært foretatt i Bergen kommunes bygningsmasse i årene 1997 - 2003. Kartleggingsprosjektet har hatt sin forankring i arbeidsmiljøloven som stiller krav om at arbeidsgiver skal informere de tilsatte om helsefarer som arbeidet kan føre med seg. For arbeidsplasser med asbest er lovens generelle krav nærmere presisert i en egen forskrift. Med basis i denne forskriften har kartleggingen hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for brukere av de kommunale bygg. Bygningsmassen har vært inndelt i syv byggkategorier som er blitt kartlagt og rapportert hver for seg. For hver byggkategori foreliggerer en originalrapport (hovedrapport) som i tillegg til kartleggingsresultatene inneholder risikovurderinger for byggene med asbest og anbefalinger om tiltak der dette ble funnet tilrådelig. For fem av byggkategoriene er det foretatt etterkontroller der tiltak er gjennomført, med tilhørende revisjon av de opprinnelige kartleggingsrapporter. En liste over byggkategoriene og tilhørende prosjektrapporter med utgivelsesdato er vist i tabell 1. 5 Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt 1997-2003; pr 30.04.04. Tabell 3a. Skoler uten asbest Bygg nr. 0001 0003 0005 0007 0009 0011 0012 0013 0016 0019 0021 0025 0030 0039 0044 0046 0048 0049 Skole Alvøen Chr. Krybbe Eidsvåg b. Garnes b. Haukedalen Haukås Heldal Hellen Hordvik Kalvatræet Krohnengen Landås Li Nordvik Riple Samdal Skeie Skjold Bygg nr. 0051 0052 0053 0056 0057 0062 0064 0068 0070 0073 0074 0096 0103 0113 0116 0117 0118 0119 Skole Smørås Bjørndalsskog. Sælen Trengereid Tunes Flaktveit Ytre Arna Olsvik Brønndalen Skinstø Skjenlia Søråshøgda Årstad Olsvikhallen Aurdalslia Kringlebotn Fjellsdalen Skranevatnet Tabell 3b. Skoler med asbest Bygg nr. 0002 0004 0006 0008 0010 0014 0015 0017 0018 0020 0022 0023 0024 0026 0027 0028 0029 0031 0032 0033 0034 0035 0036 0037 0038 0040 0041 0042 0043 0045 0050 0054 0055 Siste befaring 150399 181198 140597 200298 250398 250598 191198 021298 110598 200598 200598 270697 160398 130598 090298 031298 240698 240698 150698 120598 160399 190499 081298 140699 250997 090698 191198 081298 130398 091298 060597 090997 200598 Skole Bønes Damsgård Fridalen Haugland Haukeland Hjellestad Holen Indre Arna Kaland Kirkevoll Krokeide Kronstad Kyrkjekrinsen Liland Loddefjord Lone Lyshovden Løvås Mathopen Midtun Minde Mjølkeråen Møhlenpris Nattland Nordnes Nybø Nygårdslien Ny Krohnborg Paradis Salhus Slettebakken Søreide Tertnes Bygg nr. 0058 0059 0061 0063 0065 0066 0067 0071 0072 0075 0076 0077 0078 0079 0080 0081 0082 0083 0084 0085 0086 0087 0088 0089 0090 0092 0093 0095 0104 0105 0106 0111 Siste befaring 120399 120598 110698 231198 021298 230698 160997 120997 271097 120997 110398 091298 190298 100699 230997 191198 090698 230698 150499 150699 190997 250598 110698 140499 210699 070598 170698 100398 130398 150698 070499 160997 Skole Ulsetskogen Ullsmåg Vadmyra Varden Ådnamarka Seljedalen Rolland Kollåsen Liakroken Storåsen Blokkhaugen Eidsvåg u. Garnes u. Gimle Hop Håstein Lyderhorn Lynghaug Nygård Ortun Rothaugen Rå Sandgotna Slåtthaug Storetveit Ytrebygda Åstveit Marikollen Tveiterås Godvik Solhaug Rollandshallen 10. Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten 2012 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Fjellsdalen skole 2012 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til inneklimaforhold ved bergenskolene. Derfor er det sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse for å kartlegge eventuelle helseplager hos ansatte ved alle skoler i Bergen kommune. Undersøkelsen kartlegger også forekomst av inneklimarelaterte faktorer som kan ha sammenheng med inneklimaforholdene ved skolen. Metode Spørreskjemaet er utviklet av Bedriftshelsetjenesten i Bergen kommune basert på tidligere erfaringer med inneklimaforhold. Undersøkelsen bygger på tilsvarende undersøkelser som er utviklet ved «Yrkesmedicinska kliniken» ved Regionssykehuset i Örebro, det såkalte Ørebroskjemaet. Kartleggingen har som mål å se mulige sammenhenger mellom plager og inneklimaforholdene på skolen, og det er derfor presisert at kun evt. symptomer som den ansatte tror har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen, skal angis. Undersøkelsen retter seg i hovedsak mot luftveisplager og symptomer. I tillegg har de ansatte også blitt spurt om forekomst av mer generelle symptomer som svimmelhet, hodepine og unormal trøtthet. Sistnevnte symptomer kan man også finne som stressrelaterte plager, eller med andre årsaksforhold. Videre er det spurt om røykevaner og forekomst av astma og allergi. Dette fordi det er viktig å kjenne til når noen har plager fra luftveiene siden det kan gjøre en mer disponert for slike symptomer. Til sist er det spurt om forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen. Dette er spørsmål omkring temperaturforhold, opplevelsen av kvaliteten på luften, statisk elektrisitet, støy, belysning og skitne / støvete lokaler. Funn Det er opplyst at det er 52 ansatte ved skolen. Av de ansatte ved skolen har 36 besvart spørreskjemaet. Det utgjør en svarprosent på 69 %. Yrkesfordeling Alle ansatte ved skolen har fått anledning til å besvare kartleggingen. 1 Bedriftshelsetjenesten 2012 Aldersfordeling Gjennomsnittsalder på de som har besvart undersøkelsen er 47 år med en aldersspredning på de ansatte fra 20 år til 69 år. Kjønn Det er 28 kvinner og 8 menn som har besvart undersøkelsen Helseplager / symptomer fra luftveiene De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke helseplager / symptomer vedkommende har som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ”ingen symptomer” og 6 angir ”svært sterke symptomer” på de følgende helseplagene: Fordeling av helseplager/symptomer ved Fjellsdalen skole Antall ansatte 35 30 1 25 2 20 3 15 4 10 5 5 6 0 Rektor oppgir at ingen har sluttet i løpet av de siste fem årene på grunn av helseproblemer knyttet til inneklimaproblematikk. 2 Bedriftshelsetjenesten 2012 Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av symptomer, og 4-6 moderate til svært sterke symptomer er det følgende funn: Antall ansatte Fordeling av helseplager/symptomer ved Fjellsdalen skole 40 35 30 25 20 15 10 5 0 verdi 1-3 verdi 4-6 Forekomst av symptomer De ansatte ble spurt om når symptomene forekommer, på jobb, hjemme eller begge deler. Fordeling av når eventuelle helseplager/ symptomer opptrer ved Fjellsdalen skole Vet ikke; 2 Ingen symptomer; 12 Begge deler; 17 På jobb; 2 Utenfor jobb; 1 Røykevaner Det ble spurt om den ansatte røyker (ja/nei). Av de som har svart oppgir 5 at de røyker. 3 Bedriftshelsetjenesten 2012 Påvist astma og allergi Det ble spurt om de ansatte har påvist astma, allergi eller begge deler. Fordeling av påvist allergi/astma ved Fjellsdalen skole Påvist begge deler; 5 Vet ikke; 3 Har ikke allergi/astma; 17 Påvist astma; 1 Påvist allergi; 10 Forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke inneklimarelaterte faktorer vedkommende opplever som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ”ingen forekomst” og 6 angir ”svært stor forekomst” på de følgende faktorene: Fordeling av opplevelse av inneklimafaktorer ved Fjellsdalen skole 35 Antall ansatte 30 1 25 2 20 3 15 4 10 5 5 6 0 4 Bedriftshelsetjenesten 2012 Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av forekomst, og 4-6 moderate til svært stor forekomst, er det følgende funn: Fordeling av opplevelse av inneklimafaktorer ved Fjellsdalen skole 40 35 Antall ansatte 30 25 20 verdi 1-3 15 verdi 4-6 10 5 0 Vurdering I alt 36 av 52 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 69 %. Dette vurderes til å være en middels til god svarprosent. Det er lav skår på forekomst av symptomer samlet sett, på Fjellsdalen skole. Av de ansatte angir to av de som svarte at symptomene forekommer på jobb, og 17 av de som svarte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme. To vet ikke og en har forekomst av symptomer utenfor jobb. Det er 12 som oppgir at de ikke har symptomer. Det er 5 av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker. Av de som svarte er det 10 av de ansatte som har påvist allergi, en har påvist astma og 5 personer har både allergi og astma. Tre vet ikke. Det er 17 av de som svarte som oppgir at de ikke har hverken allergi eller astma. På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer oppgir rektor at ingen har sluttet i løpet av de siste fem årene på grunn av helseproblemer knyttet til inneklimaproblematikk. 5 Bedriftshelsetjenesten 2012 Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av støvete lokaler som peker seg ut. Deretter følger vekslende og ujevn temperatur, skitne lokaler, støy og opplevelse av innestengt og dårlig luft. Det er 12 av de ansatte som angir opplevelse av støvete lokaler med samleverdi 4-6. Det anbefales at skolen setter fokus på inneklimakvalitet, temperaturregulering og støy. Videre oppfølging Dersom de ansatte opplever forverrelse av allergisk luftveissykdom, økt hyppighet av luftveisinfeksjoner og irritasjonsplager i luftveiene, bør terskelen for å melde fra om dette, være lav. Meldingen om helseplager bør følges opp med tilretteleggende tiltak. Foruten sykmelding kan dette f. eks være midlertidig omplassering slik at en eksponering avbrytes. Dette bør i tilfellet vurderes individuelt fra person til person. Bedriftshelsetjenesten bistår gjerne i vurderingen av den ansattes helseplager. 6 Bedriftshelsetjenesten 2012 11. Merknader fra høringsrunde Hei! Har vært gjennom rapporten og har noen få merknader: s.4 Radon-målinger: Dere skriver at dette pågår. De ferdige med Radonmålinger for skolen denne gangen. s.8 «Uteområdet legger til rette for varierte aktiviteter og er pent» Vi opplever muligheter for variert aktiviteter, men det er mye som bør gjøres med uteområdet for at det skal bli pent og ikke kan være farlig både med hensyn til fjellskrenter, vannansamlinger og selve grøntområdet. s.8 Det er ikke døgnkontinuerlig drift på ventilasjonsanlegget. Tiden er utvidet slik at ventilasjonen blir startet i tilstrekkelig god tid før skolen starter og varer til dagen er slutt. Har fått opplyst at dette er tilstrekkelig i forhold til Radon. s.28 Dusjforhold. Det er ikke aktuelt for personalet å bruke dusjer i idrettshallen som er 300 meter borte. Den drives av idrettsseksjonen og skolen har ikke nøkler slik at den kan brukes ved behov. Mvh Roar Haukom
© Copyright 2024