Skatt og avgift
Nr. 3 - oktober 2015 Nyhetsbrev Skatt og avgift www.ey.no/tax Statsbudsjett 2016 og forslag til skattereform Regjeringen presenterte i dag sitt forslag til statsbudsjett for 2016 og ny skattereform for omstilling og vekst i Norge. Forslagene må i sin vesentlighet ses i lys av Scheel-utvalgets rapport (NOU 2014:13) fremlagt 2. desember 2014, se vår omtale i nyhetsbrev nr. 9 desember 2014. Av vesentlig interesse foreslår regjeringen å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for selskaper og personlige skattytere fra 27 % til 25 % med virkning fra 1. januar 2016. Som følge av satsforskjeller på lønnsinntekt og aksjeinntekter kan en slik satsreduksjon gi opphav til inntektsskifting mellom lønnsinntekt og aksjeinntekter. Skatt på eierinntekter foreslår således økt slik at dagens marginalskattenivå opprettholdes. Samtidig fremmes det forslag om å erstatte dagens ordning for beskatning av personinntekt med en ny progressiv bruttoskatt på personinntekt (trinnskatt) som erstatter dagens toppskatt. Regjeringen anbefaler videre at selskapsskattesatsen reduseres til 22 % i perioden 20162018. Skattereformen skal innfases over perioden 2016 – 2018. På nåværende tidspunkt varsler regjeringen en gjennomgang av en rekke tiltak for å hindre flytting av overskudd over landegrensene. I denne sammenheng foreslår regjeringen bl.a. ytterligere innstramning av rentebegrensningsregelen, kildeskatt på renter og royalty, tiltak mot hybrid-investeringer mv. Nevnte tiltak foreslås utredet ytterligere før regjeringen kommer tilbake med konkrete forslag til endringer i skattelovgivningen. Videre foreslår regjeringen å utvide dokumentavgiftsfritaket til å omfatte enkelte typer omorganisering som ikke er basert på selskapsrettslig kontinuitet. Regjeringen foreslår således å utvide avgiftsfritaket til også å omfatte enkelte omorganiseringer som kan gjennomføres basert på skattemessig kontinuitet etter skattelovens regler. På avgiftsområdet foreslår regjeringen å øke den lave merverdiavgiftssatsen fra 8 % til 10 %. Det ble også foreslått å utvide fritaket for trykt skrift til også å gjelde elektroniske nyhetstjenester. Regjeringen foreslår videre å innføre merverdiavgift på finansiell sektor. Det er imidlertid fortsatt mange uavklarte forhold knyttet til en slik avgift og det foreslås ingen endringer i 2016. Innhold 1 Selskapsbeskatning ........................................................................................................................ 3 1.1 Skatt på alminnelig inntekt ......................................................................................................... 3 1.2 Skatt på eierinntekt..................................................................................................................... 3 1.3 Formuesskatt.............................................................................................................................. 3 1.4 Innstramning av rentebegrensningsregelen ............................................................................... 4 1.5 Fritaksmetoden - avskjæring ...................................................................................................... 4 1.6 Skattlegging av lån fra selskap til personlig aksjonær som utbytte ............................................. 4 1.7 Innstramming i reglene om ekstrabeskatning av renter .............................................................. 4 1.8 Verdipapirfond – nye skatteregler............................................................................................... 5 1.9 Skattefradrag for enøk-investeringer .......................................................................................... 6 1.10 Skattefunn .............................................................................................................................. 6 1.11 Skattemessig fradrag for avsetninger i forsikringsselskap ..................................................... 6 1.12 Oppkjøpskostnader innenfor fritaksmetoden.......................................................................... 7 1.13 Kraftbeskatning og petroleumsskatt ....................................................................................... 7 1.14 Landbruksbeskatning ............................................................................................................. 7 1.15 Skattereformen – andre forslag.............................................................................................. 8 2 Dokumentavgift ............................................................................................................................. 10 3 Personbeskatning ......................................................................................................................... 10 3.1 Skatt på alminnelig inntekt ....................................................................................................... 10 3.2 Trinnskatt på personinntekt ...................................................................................................... 10 3.3 Andre endringer i personbeskatningen ..................................................................................... 11 4 5 2 Merverdiavgift ............................................................................................................................... 11 4.1 Økning i merverdiavgiftssatsen ................................................................................................ 11 4.2 Elektroniske nyhetstjenester..................................................................................................... 11 4.3 Helseforetak ............................................................................................................................. 11 4.4 Endringer i representantordningen ........................................................................................... 12 4.5 Uttaksmerverdiavgift på næringsmidler .................................................................................... 12 4.6 Særavgifter ............................................................................................................................... 12 4.7 Toll – utstedelse av GSP .......................................................................................................... 12 4.8 Skattereformen – andre forslag ................................................................................................ 12 Skatte- og avgiftsforvaltningen...................................................................................................... 13 Nyhetsbrev skatt og avgift 1 Selskapsbeskatning 1.1 Skatt på alminnelig inntekt I forbindelse med statsbudsjettet for 2016 har regjeringen på generelt grunnlag vurdert dagens skattemodell. Regjeringen slutter seg til Scheel-utvalgets anbefaling om å videreføre dagens modell. Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra dagens sats på 27 % til 25 %. Scheel-utvalget foreslo en reduksjon av selskapsskattesatsen ned til 20 %. Regjeringen tar sikte på at man i løpet av perioden 20162018 reduserer selskapsskattesatsen ned til 22 %. Reduksjon i skattesatsen har i all hovedsak sammenheng med internasjonal utvikling på selskapsskatteområde. For å unngå inntektsskifting mellom lønnsinntekt og kapitalinntekt, foreslår regjeringen at reduksjonen skal gjelde både for personlige og upersonlige skattytere. Inntektsåret 2016 blir derfor det første året med innfasing av ny skattereform. 1.2 Skatt på eierinntekt Regjeringen foreslår nye regler for beskatning av eierinntekter for personlige aksjonærer og deltakere i deltakerlignede selskaper. Eierinntekter omfatter aksjeutbytte og -gevinster og utdeling og gevinst fra deltakerlignede selskap. Lavere skattesats på alminnelig inntekt og økt skattesats på personinntekt gir eierne insentiver til å omdanne lønnsinntekt til eierinntekt. Scheel-utvalget foreslo å motvirke disse insentivene ved å øke skatten på eierinntekter. Regjeringen støtter Scheel-utvalgets forslag om økt skatt på eierinntekter, men mener at Scheel-utvalgets forslag om eierinntekter som et eget skattegrunnlag vil bli for komplisert og uoversiktlig. Regjeringen foreslår i stedet å oppjustere eierinntektene med en justeringsfaktor. Korrigeringen tar hensyn til både positive og negative eierinntekter. Regjeringen ønsker å opprettholde dagens nivå på marginalskattesatsen (inkludert selskapsskatten) for eierne på 46/47 %. På bakgrunn av dette er det i statsbudsjettet for 2016 foreslått en justeringsfaktor på 1,15. Forutsatt at selskapsskattesatsen reduseres til 22 % i 2018, jf. punkt 1.1 ovenfor, vil justeringsfaktoren øke til 1,44. For deltakere i deltakerlignede selskaper påvirker forslaget kun eventuelle utdelinger og realisasjonsgevinster/-tap. Den løpende beskatningen av over-/underskudd påvirkes ikke. Regjeringen har vurdert at eventuelle overgangsregler vil bli både kompliserte og administrativt krevende, og det er derfor ikke foreslått noen overgangsregler. Dette innebærer at overskudd som i 2015 er beskattet med 27 % i selskapet fremdeles vil bli oppjustert ved utdeling til eierne i 2016 eller senere. Inntekt som er beskattet med 27 % vil ved utdeling i 2018 få en effektiv beskatning på ca 50 %. Forslaget til lovendringen er nærmere behandlet i Meld. St. 4 (2015-2016). Endringene fra og med inntektsåret 2016 innebærer alminnelig selskapsskattesats på 25 %, og økt skatt på eierinntekter slik at dagens nivå på 46/47 % opprettholdes. 1.3 Formuesskatt Regjeringen foreslår å redusere formuesskattesatsen fra 0,85 % til 0,8 %, og i tillegg å øke bunnfradraget fra kr 1,2 millioner til kr 1,4 millioner (kr 2,8 millioner for ektepar). Begrunnelsen er at dette vil legge til rette for gründervirksomhet og norsk eierskap i næringslivet, fordi formuesskatt er en kostnad for eiere selv om det ikke genereres overskudd og den rammer kun norske private eiere (ikke utenlandske investorer). Formuesskatten kan føre til at prosjekter som er lønnsomme for samfunnet og som skaper nye arbeidsplasser, ikke gjennomføres. Formuesskatten gjør det også mindre lønnsomt å spare, for eksempel ved at den effektive marginale skattesatsen på banksparing, hensyntatt rentenivå og inflasjon, overstiger realavkastningen. Videre foreslår regjeringen å øke ligningsverdiene av sekundærboliger og næringseiendom fra 70 % til 80 % av beregnet markedsverdi, samt øke sikkerhetsventilen fra 84 % til 96 %. Begrunnelsen er at den skjeve verdsettelsen av ulike formuesobjekter bidrar til å vri investeringer bort fra næringsvirksomhet, og i for stor grad til fast eiendom. Med regjeringens forslag vil de om lag 6 % med høyest formue (over kr 10 millioner i skattepliktig nettoformue) betale i underkant av 60 % av formuesskatten. Det foreslås at endringene omtalt ovenfor får virkning fra og med inntektsåret 2016. Videre sier regjeringen seg enig med Scheel-utvalget i at formuesskatten har flere problematiske sider, og mener at dette tilsier at den bør reduseres ytterligere. Regjeringen bemerker at det blir for snevert å se på skatter på personers hånd, da eiere av næringsvirksomhet bidrar med betydelige skatteinntekter gjennom selskapene. Det er sannsynlig at regjeringen vil fortsette nedtrappingen av formuesskatten, og jevne ut verdsettelsesreglene for ulike formuesobjekter ved å redusere verdsettelsen av alle Nyhetsbrev skatt og avgift 3 formuesobjekter til 80 % slik Scheel-utvalget foreslo. Trolig vil dette ikke gjelde primærboliger, som fortsatt vil formuesbeskattes med 25 % av beregnet markedsverdi. Fritak eller reduksjon i formuesskatten for arbeidende kapital er gamle problemstillinger, som regjeringen vil vurdere i budsjettet for 2017. 1.4 Innstramning av rentebegrensningsregelen Regjeringen foreslår å stramme inn regelen som begrenser rentefradrag mellom nærstående selskaper (rentebegrensningsregelen). Etter gjeldende regler gis det ikke fradrag for rentekostnader til nærstående som overstiger 30 % av resultat før skatt, renter og avskrivninger. Det foreslås å redusere fradragsrammen fra 30 % til 25 % av beregningsgrunnlaget. Videre er departementet av den oppfatning at renter til uavhengige långivere i utgangspunktet bør inkluderes i rentebegrensningen. Samtidig er departementet opptatt av at en slik utforming av reglen ikke i for stor grad får virkning for ordinære låneforhold. En slik utvidelse av regelen bør derfor utredes nærmere, og vurderes i lys av OECDs anbefalinger. Innstrammingen i rentebegrensningsreglen med hensyn til å redusere fradragsrammen fra 30 % til 25 % foreslås gjort gjeldende fra og med inntektsåret 2016. 1.5 Fritaksmetoden - avskjæring Regjeringen foreslår å avskjære fritaksmetoden der utdelende selskapet gis fradrag for utdelingen. Dette kan være tilfelle hvor en utdeling klassifiseres som fradragsberettigede renter i det utdelende selskapets hjemstat, samtidig som det for norske formål klassifiseres som utbytte omfattet av fritaksmetoden for mottakende selskap. Situasjonen oppstår ofte ved finansielle instrumenter som har trekk av både egenkapital og gjeld, såkalte hybride instrumenter. Det fremgår imidlertid ikke av regjeringens forslag at fradraget må ha tilknytning til bruk av et konkret finansielt instrument. Regjeringens forslag er i tråd med det forslaget som er fremlagt av OECD i «Base Erosion and Profit Shifting» (BEPS) rapporten. De foreslåtte endringene skal tre i kraft straks og ha virkning fra og med inntektsåret 2016. 4 1.6 Skattlegging av lån fra selskap til personlig aksjonær som utbytte Forslaget innebærer at det gis særskilte regler om at lån fra selskap til personlig aksjonær skal anses som utbytte hos mottakeren og følgelig skattlegges etter aksjonærmodellen. Regelen er i utgangspunktet begrenset til å gjelde personlige aksjonærer, men aksjonærens nærstående etter sktl. § 10-11 (2) siste punktum vil også rammes av regelen. Regelen vil også omfatte lån fra annet selskap i samme konsern, selv om aksjonæren ikke er direkte eier i selskapet. I tillegg rammes indirekte lån der selskapet eller et selskap i samme konsern stiller garanti for personlig aksjonærs lån eller yter lån til en uavhengig tredjepart som igjen yter lån til aksjonæren. Virkningen av regelen vil være umiddelbar beskatning ved overføringer til personlige aksjonærer, uavhengig av om overføringen defineres som lån eller utbytte. Ved senere tilbakebetaling av lån, vil tilbakebetalingen skattemessig være å anse som innskudd av ny kapital i selskapet. Tilbakebetalingsbeløpet skal derfor fordeles og legges på inngangsverdiene på aksjonærens aksjer, samt skatteposisjonen innbetalt kapital. Dette for å motvirke dobbeltbeskatning ved en eventuell senere realisasjon eller tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital. Regjeringen har vurdert at det vil være behov for enkelte unntak fra regelen, for eksempel der kunder i banker har en mindre aksjepost i banken. Videre kan det på visse vilkår være aktuelt å gjøre unntak for lån til ansatte som også eier aksjer i egen bedrift. Regjeringen har foreslått at unntakene reguleres nærmere i en forskrift. Regjeringen foreslår at endringen skal ha virkning for lån som tas opp 7. oktober 2015 eller senere. 1.7 Innstramming i reglene om ekstrabeskatning av renter Renter på lån fra personlig skattyter til selskap ekstrabeskattes på den personlige skattyters hånd. Unntak er renter på lån som knytter seg til mengdegjeldsbrev. Regjeringen foreslår en innstramming i reglene om ekstrabeskatning av renter i sktl. § 5-22, slik at det presiseres direkte i ordlyden at unntaket for mengdegjeldsbrev kun gjelder «mengdegjeldsbrev som er gjenstand for omsetning i organiserte marked innen seks måneder etter utstedelsen». Endringen ble også foreslått av Scheel-utvalget, og bakgrunnen for endringsforslaget er at ordlyden skal gjenspeile forutsetningene i forarbeidene som ikke tidligere var direkte gjenspeilet i ordlyden, jf. Rt. 2011 s. 1620. Nyhetsbrev skatt og avgift Regjeringen foreslår at endringen trer i kraft fra og med inntektsåret 2016. 1.8 Verdipapirfond – nye skatteregler 1.8.1 Utgangspunkter Dagens skatteregler sondrer mellom aksjefond og obligasjonsfond. Fond som eier minst en aksje klassifiseres som aksjefond, Finansdepartementet foreslår nå å oppheve dette skillet mellom aksjefond og obligasjonsfond. Isteden foreslås det at skattleggingen av verdipapirfondet og dets andelseierne skal differensieres basert på fondets forholdsmessige andel av aksjer og andre verdipapirer. Differensieringen mellom aksjer og andre verdipapirer foreslås gjennomført etter følgende sjablong: ► Utdeling fra verdipapirfond med mer enn 80 % aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte. ► Utdeling fra verdipapirfond med mindre enn 20 % aksjeandel skattlegges som renteinntekt. ► Utdeling fra verdipapirfond med mellom 20 og 80 % aksjeandel splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som rente, beregnet forholdsmessig ut fra aksjeandelen i fondet. En slik fordeling legges til grunn ved skattlegging av andelseierne ved utdelinger fra fondet, og den samme fordelingen legges til grunn for fondets fradragsrett ved utdeling til andelseierne. 1.8.2 Beregning av aksjeandel Ved beregningen av fondets aksjeandel er det den forholdsmessige fordelingen mellom aksjer og andre verdipapirer 1. januar i inntektsåret, avgjørende. Nystiftede fond skal likevel legge den forholdsmessige fordelingen pr. 31. desember i stiftelsesåret til grunn. 1.8.3 Skattlegging av fondet Verdipapirfond anses fremdeles som egne skattesubjekter og skal skattlegges som ordinære selskap. Videre foreslås det at alle typer verdipapirfond skal være subjekt innenfor fritaksmetoden. Følgende særregler vil gjelde: ► Verdipapirfondenes skattefritak for gevinst og manglende fradragsrett for tap på aksjer i selskaper utenfor EØS foreslås videreført. ► 1.8.4 Verdipapirfondenes rett til fradrag for utdelinger til andelseierne begrenses til den delen av utdelingen som skattlegges som renter hos andelseierne. Skattlegging av andelseierne ved utdelinger Utdelinger fra verdipapirfond skattlegges forskjellig avhengig av om andelseieren er en person eller et selskap. Personlige andelseiere har rett til skjermingsfradrag for den delen av utdelingen som regnes som aksjeutbytte (aksjonærmodellen). Den delen av utdelingen som tilsvarer renter, samt utbytte som overstiger skjermingen, skattlegges fullt ut. Ved beregningen av skjermingsfradraget skal andelens inngangsverdi tilsvarende aksjeandelen i ervervsåret, utgjøre skjermingsgrunnlaget. Selskaper kan på sin side benytte fritaksmetoden for den delen av utdelingen som anses som aksjeutbytte, men ikke for den delen som anses som renteinntekter. Ved utdelinger fra norske verdipapirfond til utenlandske selskapsinvestorer vil det fremdeles beregnes kildeskatt på aksjeandelen, med mindre noe annet fremgår av EØSreglene eller den respektive skatteavtalen. 1.8.5 Skattlegging av andelseiere ved realisasjon av andel Fondets kontantbeholdning anses verken som aksjer eller andre verdipapirer og skal derfor holdes utenfor beregningen. Derivater anses derimot som andre verdipapirer og skal ikke klassifiseres på bakgrunn av det underliggende objektet selv om dette er aksjer. Ved gevinst og tap ved realisasjon av andel i verdipapirfond kommer aksjonærmodellen og fritaksmetoden til anvendelse for henholdsvis personlige investorer og norske selskapsinvestorer. Anvendelsen av aksjonærmetoden og fritaksmetoden er likevel begrenset til den delen av gevinsten (tapet) som gjenspeiler aksjeandelen i fondet. I fond-i-fond-strukturer skal den faktiske aksjeandelen i underfondene fastsettes på samme måte som ovenfor, forholdsmessig fordelt etter eierfondets eierandel i det underliggende fondet. Dersom hovedfondet eier 30 % av et underfond med 90 % aksjeandel, blir hovedfondets aksjeandel i underfondet 27 %. Denne aksjeandelen skal legges til aksjeandelen av de direkte eide aksjene i hovedfondet. Ved beregningen av aksjeandelen skal gjennomsnittet av aksjeandelen i ervervs- og salgsåret legges til grunn. Dersom aksjeandelen i ervervsåret var over 80 %, legges en aksjeandel på 100 % til grunn ved beregningen. Videre er det foreslått en overgangsregel som sier at for andeler i kombinasjonsfond ervervet før 7. oktober 2015, fastsettes aksjeandelen til 100 %. For andeler i kombinasjonsfond Nyhetsbrev skatt og avgift 5 ervervet etter 7, oktober 2015, skal aksjeandelen per 1. januar 2016 legges til grunn. flere større prosjekter blir gjennomført, og at noen prosjekter blir gjennomført raskere. 1.8.6 Endringene foreslås å tre i kraft med virkning fra 1. januar 2016. Rapporteringsforpliktelser Regjeringen foreslår at andelseier selv må dokumentere fordelingen mellom renter og utbytte, dersom fondet selv ikke har innrapportert dette. Dersom Skatteetaten ikke mottar tilfredsstillende dokumentasjon på forholdstallene, anses alle utdelinger som renter. Rapporteringsforpliktelsene kan for EU/EØS-baserte verdipapirfond potensielt reise EØSrettslige problemstillinger. 1.8.7 Regjeringen foreslår videre at det skal gjennomføres en ekstern vurdering av Skattefunn. Evalueringen skal konsentrere seg om utvidelsene av Skattefunnordningen i 2009, 2014 og 2015. 1.11 Skattemessig fradrag for avsetninger i forsikringsselskap Ikrafttredelse Det foreslås at endringene får virkning fra og med 1. januar 2016. Etter dagens regler får forsikringsselskaper skattemessig fradrag for avsetninger til å dekke eller sikre sine forpliktelser overfor forsikringskundene. Fradragsretten følger av en spesialbestemmelse i sktl. § 8-5. 1.9 Skattefradrag for enøk-investeringer Regjeringen foreslår at tilskuddsordningen for enøkinvesteringer i private boliger knyttes til skattesystemet gjennom et skattefradrag. Ordningen skal baseres på Enovas eksisterende støtteordning, men rettighetshaver skal kunne velge å få stønaden som et særskilt skattefradrag ved skatteoppgjøret. Huseier avgjør selv om støtten skal overføres i forbindelse med skatteoppgjøret eller som direkte støtte fra Enova. Det foreslås ingen endringer i vilkårene eller rammene for å motta støtte for enøk-investeringer. Enova skal fortsatt administrere støtteordningen. Bakgrunnen for å innføre skattefradrag for enøk-investeringer, er at regjeringen forventer større oppmerksomhet om støtteordningen ved å inkludere det i skattesystemet. Endringene foreslås å tre i kraft med virkning fra 1. januar 2016. 1.10 Skattefunn Regjeringen foreslår å heve den øvre beløpsgrensen i Skattefunn for både egenutviklet FoU og innkjøpt FoU. Beløpsgrensen på NOK 15 millioner for egenutviklet FoU økes til NOK 20 millioner. For innkjøpt FoU økes beløpsgrensen fra NOK 33 millioner til NOK 40 millioner. Dersom skattyter både har egenutviklet FoU og kjøper inn FoU fra godkjent forskningsinstitusjon, er den totale beløpsgrensen NOK 40 millioner, hvorav egenutviklet FoU maksimalt kan utgjøre NOK 20 millioner. Forslaget har som målsetning at foretakene skal gjennomføre mer samfunnsøkonomisk lønnsom FoU. Regjeringen antar at høyere beløpsgrenser kan bidrag til at Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2009/138/EF (Solvens II) innebærer nye krav til kapital og avsetninger som bedre reflekterer risikoen for selskapene. Disse reglene skal gjennomføres i norsk rett innen 1. januar 2016 og departementet sendte derfor i mai 2015 ut et høringsforslag med forslag om at avsetningsreglene skulle endres i tråd med Solvens II med virkning fra og med inntektsåret 2016. Regjeringen har vurdert høringsinnspillene og har kommet til at eventuelle endringer i dagens regler må utredes videre før eventuell lovendring. Det foreslås derfor at det inntas en presisering i sktl. § 8-5 om at avsetningsfradraget fortsatt skal beregnes etter någjeldende regler. Etter dagens regler kan forsikringsselskap kreve skattemessig fradrag for «avsetning til forsikringsfond eller annet fond som er nødvendig for å dekke eller sikre kontraktsmessig overtatte forpliktelser overfor de forsikrede». jf. sktl. § 8-5. Scheel-utvalget la i sin utredning til grunn at det er en svakhet i dagens regler at forvaltning av kundemidler via datterselskap mv. inngår i avsetningsfradraget på forsikringsselskapets hånd. Skattefrie inntekter hos datterselskap (f eks aksjeinntekter i fritaksmetoden) kan dermed generere et særskilt fradrag hos forsikringsselskapet. Regjeringen ser at det kan være en del svakheter i gjeldende regelverk og at det kan være behov for en helhetlig gjennomgang, men at dette krever en nærmere gjennomgang av enkeltelementene i Scheel-utvalgets forslag. Det varsles at det i denne forbindelse også er aktuelt å se nærmere på problemstillingen med skattemessig fradrag knyttet til kundemidler i datterselskap. Regjeringen vil arbeide videre med å utrede forslag til 6 Nyhetsbrev skatt og avgift endringer i avsetningsreglene med tanke på lovendring tidligst fra og med inntektsåret 2017. 1.13 Kraftbeskatning og petroleumsskatt 1.13.1 Justeringer i grunnrenteskatten og særskatten på petroleumsvirksomhet 1.12 Oppkjøpskostnader innenfor fritaksmetoden Finansdepartementet foreslår å endre ordlyden i sktl. § 6-24 (2) slik at kostnader til aksjekjøp som ikke gjennomføres, på samme måte som ervervskostnader for aksjer der ervervet gjennomføres, ikke vil være fradragsberettiget. Det presiseres at forslaget kun gjelder kostnader knyttet til kjøp av aksjer som omfattes av fritaksmetoden. Departementet ser på endringen som en presisering av dagens rettstilstand. Etter vårt syn tar departementet feil i sin tolkning av gjeldende rett, og den endrede ordlyden innebærer derfor ikke bare en presisering men også en endring av rettstilstanden. Skattemessig behandling av kostnader til mislykkede oppkjøp er omtvistet, og det er flere pågående saker med skattemyndighetene. I en nylig avsagt tingrettsdom fikk skattyter medhold i at slike kostnader er fradragsberettigede. Dommen er anket. På bakgrunn av dette ønsker departementet å avklare rettstilstanden ved å ta inn en presisering i lovteksten. Den aktuelle bestemmelsen vil, i følge departementets forslag, se slik ut: «(2) Det gis likevel ikke fradrag for ervervs- og realisasjonskostnader, uavhengig av om erverv eller realisasjon gjennomføres.» Etter vårt syn vil departementets lovforslag resultere i et nytt usikkerhetsmoment. I mange oppkjøpstilfeller er det uklart om kjøperen ønsker å gjennomføre kjøpet som fusjon, aksjekjøp eller som kjøp av innmat. Dersom oppkjøpet mislykkes, vil kostnader til både første og siste eksempel vanligvis være fradragsberettiget etter hovedregelen i sktl. § 6-1, mens den foreslåtte § 6-24 (2) vil avskjære fradragsrett i det andre tilfellet. I mange tilfeller blir ikke spørsmålene om transaksjonsform avklart før mot slutten av prosessen, og det vil derfor foreligge usikkerhet knyttet til hvordan man skal håndtere kostnader som er pådratt før transaksjonsform er avklart. Denne usikkerheten foreligger ikke i dag, hvor også kostnader til mislykkede forsøk på kjøp av aksjer etter vårt syn skal anses som fradragsberettigede. Endringen foreslås gjort gjeldende med virkning fra og med inntektsåret 2016. Regjeringen foreslår at grunnrenteskattesatsen for vannkraftverk og særskatt for petroleum økes til henholdsvis 33 % og 35 %, som en konsekvens av forslag om reduksjon av skattesats på alminnelig inntekt til 25 %. Den samlede marginalskatten fra vannkraftverk og petroleumsvirksomhet forblir dermed uendret for 2016. 1.13.2 Nedre grense i naturressursskatt Regjeringen foreslår å heve terskelen for naturressursskatt slik at denne kun skal ilegges vannkraftverk som produserer minimum 10 MVA. Endringen forslås på bakgrunn av at det med virkning for inntektsåret 2015 er bestemt å heve den nedre grensen for å kreve grunnrenteskatt fra kraftverk, fra 5,5 MVA til 10 MVA. Grunnlaget for omfordeling av grunnrente fra staten til kommuner og fylkeskommuner via naturressursskatten er derfor ikke lenger til stede 1.14 Landbruksbeskatning Regjeringen har tidligere varslet gjennomgang og vurdering av skatteregler for landbruket. Regjeringen foreslår endringer i gevinstbeskatning ved realisasjon av landbrukseiendom. Dette er lettelser som i hovedsak vil ha virkning ved salg ut av familien. Det foreslås at gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk og skogbruk fra enkeltpersonforetak blir å beskatte som alminnelig inntekt (25 %). Samtidig foreslås at det særskilte skattefritaket for salg internt i familien avvikles, men aktive gårdsbruk kan alternativt overføres skattefritt med kontinuitet (kjøper overtar selgers skattemessige verdier), på samme måte som øvrig personlig drevet næringsvirksomhet etter dagens regler. Særregelen om at tomtesalgsgevinst inntil kr 150 000 pr år unntas personinntektsbeskatning foreslås fjernet. Vurderingen av om det drives virksomhet (næring) i skogbruk foreslås endret. Vanlige kriterier for avgrensing mellom virksomhet/ikke virksomhet skal benyttes. Skogbruk som drives kombinert med jordbruk kan vurderes skjønnsmessig under ett m.h.t. virksomhetsbegrepet. Endringene foreslås å tre i kraft med virkning fra 1. januar 2016. Nyhetsbrev skatt og avgift 7 1.15 Skattereformen – andre forslag 1.15.1 Enkeltpersonforetak og behandling av ulike selskapsformer Næringsinntekt fra enkeltpersonforetak skattlegges i dag løpende hos eieren (Foretaksmodellen). Scheel-utvalget omtaler ikke skattleggingen av enkeltpersonforetak særskilt, men utvalgets forslag til endringer i personbeskatningen vil ha konsekvenser også for eiere av enkeltpersonforetak. Reduksjonen i skattesatsen for personer vil også gjelde for denne gruppen. Videre vil innføringen av trinnskatt i stedet for toppskatt også gjelde for beregnet personinntekt i foretaksmodellen. 1.15.2 Avskrivninger Regjeringen har i Meld. St. 4 fulgt opp Scheel-utvalgets forslag til endringer i avskrivningsreglene. Regjeringen foreslår i hovedsak å opprettholde dagens saldosystem med degressive avskrivninger og den foreliggende inndelingen og sammensetningen av saldogrupper. Endringene knytter seg først og fremst til avskrivningssatsene og enkelte grupper hvor avviket mellom faktisk verdifall og avskrivningssats er forholdsvis stor. Regjeringen foreslår i hovedsak følgende endringer: ► Startavskrivninger for driftsmidler i saldogruppe d (maskiner, redskaper mv.) på 10 % avvikles fra 2017. Startavskrivningen ble innført fra 2014 for å stimulere til økte investeringer, og er ikke begrunnet i informasjon om økonomisk verdifall. Denne varslede endringen gir skattyterne mulighet til å gjennomføre nyinvesteringer med startavskrivning i 2015/2016. ► Avskrivningssatsen for saldogruppe e (skip og rigger mv.) reduseres fra 14 % til 10 %. Regjeringen varsler også at de vil se nærmere på behovet for tiltak for å hindre at avskrivninger og tap på fartøy som kvalifiserer for rederiskatt, holdes utenfor ordningen for å redusere skattbar inntekt fra annen virksomhet. ► ► Avskrivningssatsen fra husdyrbygg i landbruket settes ned fra 6 % til 4 % som er den ordinære avskrivningssatsen i saldogruppe h (bygg og anlegg mv.). Avskrivningssatsen for hoteller, bevertningssteder og losjihus reduseres fra 4 % til 2 % ved at disse driftsmidlene flyttes fra saldogruppe h (bygg og anlegg mv.) til saldogruppe i (forretningsbygg). I tillegg foreslår regjeringen å avvikle særskilte skattefritak for offentlige tilskudd til investeringer i det distriktspolitiske virkeområdet finansiert under Landbruks- og 8 matdepartementets budsjettområde eller av midler under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettområde. Avviklingen forslås gjennomført ved at slike tilskudd kommer inn under den generelle regelen om at støtte til erverv av driftsmidler skal skattlegges ved å trekke fra støtten i kostprisen på driftsmidlet. 1.15.3 Direkte skatt for bank og forsikringsvirksomhet Scheel-utvalget foreslo å videreføre dagens realisasjonsprinsipp som hovedregel for tidfesting av gevinst og tap på finansielle instrumenter. Utvalget mente imidlertid at det burde gjøres unntak for banker mv, slik at det for disse i stedet skal legges til grunn et markedsverdiprinsipp som skattemessig tidfestingsregel. Regjeringen finner det imidlertid ikke tilstrekkelig godtgjort at det bør innføres et særskilt tidfestingsprinsipp for finansielle instrumenter i banker mv., og foreslår således at dagens realisasjonsprinsipp videreføres. 1.15.4 Tiltak mot overskuddsflytting Regjeringen varsler flere tiltak som skal hindre at selskapers overskudd flyttes ut av Norge. Tiltakene som nå skal utredes nærmere må ses i lys av Scheel-utvalgets rapport der det foreslås å redusere selskapsskatten, og at provenytapet i vesentlig grad kompenseres av regler som gjør det norske skattegrunnlaget mer robust mot overskuddsflytting. Flere av de varslede endringene vil i første omgang sendes på høring, eller Regjeringen har avventet ytterligere utredning i påvente av OECDs endelige rapport og anbefalinger i tilknytning til BEPS-prosjektet. Regjeringen vil fokusere på følgende tiltak mot overskuddsflytting: Innføre kildeskatt på renter Regjeringen vil i samsvar Scheel-utvalgets rapport utrede forslaget til å innføre kildeskatt på rentebetalinger til utlandet. Det tas sikte på å utarbeide et høringsnotat om kildeskatt på renter. Innføre kildeskatt på royalty og visse leiebetalinger Etter dagens regler er royalty betalinger (typisk betalinger for bruk av immaterielle eiendeler), samt betalinger for leie av visse driftsmidler (typisk bare-boat-leie av fartøy) ikke gjenstand for kildeskatt. Bare-boat inntekter er også kvalifiserende (skattefrie) inntekter for selskaper som omfattes av rederiskatteordningen. Regjeringen varsler at det tas sikte på å sende på høring et forslag om kildeskatt på royalty betalinger. Det varsles at det bør utredes nærmere om bare-boat leie av fartøy skal unntas fra rederiskatteordningen slik at også disse leiebetalingene kan omfattes av kildeskatten. Nyhetsbrev skatt og avgift Videre varsler regjeringen at det kan være grunn til å vurdere å begrense adgangen for norske skattytere til å fradragsføre f.eks bare-boat leie på fartøy ved å innføre en generell fradragsbegrensning. Dette punktet krever imidlertid ytterligere utredning og Regjeringen vil vurdere spørsmålet nærmere og eventuelt komme tilbake med forslag på dette punktet. Innstramninger i reglene om skattemessig bosted for selskap Regjeringen foreslår å utrede reglene for når selskaper skal anses som skattemessig hjemmehørende i Norge. Det som skal utredes nærmere er hvilken grad av tilknytning til Norge som kreves for å være skattemessig hjemmehørende her. Scheel-utvalget foreslo at selskaper som er stiftet i Norge, alltid skal anses skattemessig hjemmehørende her. Regjeringen stiller seg bak Scheel-utvalgets forslag og varsler at de vil utrede tilknytningskravet nærmere og tar sikte på å sende et forslag ut på høring. Begrenset skatteplikt for utenlandske selskaper Regjeringen varsler at de vil se på rekkevidden av skattelovens regel om begrenset skatteplikt for utenlandske selskaper som driver virksomhet i Norge. Utgangspunktet etter intern rett er at utenlandske selskaper mv. som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge, men som driver virksomhet her kan bli skattepliktige til Norge for inntekter som kan allokeres til den norske virksomheten. For skattytere fra land som Norge har skatteavtale med, må i tillegg vilkårene for fast driftssted i skatteavtalen være oppfylt for at selskapet skal bli skattepliktig til Norge. Scheel-utvalget viste i sin rapport til at OECD gjennom BEPS-prosjektet vil senke terskelen for når et fast driftssted oppstår, og at en slik endring kan medføre at også skattelovens terskel for begrenset skatteplikt må justeres. Regjeringen stiller seg bak Scheel-utvalgets vurderinger, og varsler at de vil se hen til OECDs anbefalinger fra BEPSprosjektet og tar sikte på å sende et forslag på høring. Lovfesting av omgåelsesregelen Etter norsk skatterett er det en generell ulovfestet omgåelsesregel som tar sikte på å ramme uønskede omgåelser av skattereglene. Regelen er utvidet gjennom langvarig rettspraksis. Regjeringen foreslår å innføre en lovfestet, generell omgåelsesregel. Oppdraget med nærmere utredning er gitt professor emeritus Frederik Zimmer og utredningen vil foreligge våren 2016. Avskjæring av fritaksmetoden Regjeringen varsler at de vil se nærmere på behovet for innføring av ytterligere «anti-hybrid» regler, i tillegg til reglene som foreslås i årets statsbudsjett med hensyn til avskjæring av fritaksmetoden hvor utdelende selskap får fradrag for utdelingen. Departementet uttaler at endelige anbefalinger fra OECD i forbindelse med BEPS-prosjektet vil være retningsgivende. Land-for-landrapportering i konsernforhold Regjeringen varsler at de vil sende på høring et lovforslag med tilhørende forskrifter om land-for-land rapportering, i samsvar med forslaget utarbeidet av OECD i tilknytning til BEPS prosjektets tiltakspunkt 13. Det legges opp til at det skal rapporteres opplysninger for inntektsår som begynner på eller etter 1. januar 2016 og at første rapportering skal skje i 2018. Selv om det er varslet at forslag til lovendring vil sendes på høring, må det antas at de nye kravene vil bli innført i Norge fordi det er bred enighet rundt reglene i OECD. I følge forslaget fra OECD må multinasjonale foretak utarbeide en land-for-land rapport som blant annet viser hvordan skatt og inntekter fordeler seg mellom de enkelte enhetene i konsernet. Rapporteringskravet skal gjelde for konsern med årlig konsolidert inntekt som er lik eller overstiger 750 millioner euro. Land-for-land rapporten skal leveres i jurisdiksjonen hvor det ultimate morselskapet i konsernet er hjemmehørende og rapporten kan så deles mellom ulike jurisdiksjoner gjennom automatisk informasjonsutveksling. 1.15.5 Grenseoverskridende aksjeinntekter Regjeringen har vurdert skatteutvalgets foreslåtte endringer i fritaksmetoden, aksjonærmodellen, NOKUS-reglene og kildeskatt på utbytte. Fritaksmetoden Skatteutvalget foreslår en overgang fra fritaksmetoden for inngående utbytte til å gi kredit for selskapsskatt betalt i utlandet. Dette vil bidra til økt likebehandling av norske investeringer både utenlands og innenlands. Videre peker skatteutvalget på at vurderingen av om et utenlandsk selskap tilsvarer et norsk selskap bør forenkles, samt at kravet til 10 % eierandel og 2 års eiertid oppheves slik at fritaksmetoden omfatter porteføljeinvesteringer i normalskatteland utenfor EØS. Regjeringen bemerker at overgang fra fritaksmetoden til å gi kredit for skatt betalt av utenlandske datterselskaper kan bidra til økt likebehandling, men mener at fritaksmetoden likevel bør videreføres fordi en overgang vil komplisere regelverket. Fritaksmetodens regler bør forhindre at inntekter i lavskatteland kanaliseres via selskaper i EØS-land. Derfor vil departementet følge med på utviklingen i EØS-retten og vurdere eventuelle innstramminger løpende. Departementet er enig i at reglene for vurderingen av om et utenlandsk selskap tilsvarer et norsk selskap bør forenkles. Departementet skal derfor utrede hvorvidt selskap som har Nyhetsbrev skatt og avgift 9 eiere med begrenset ansvar for selskapets forpliktelser skal omfattes av fritaksmetoden. I tillegg skal departementet vurdere om kravet til eierandel og eiertid for porteføljeinvesteringer utenfor EØS bør oppheves. Aksjonærmodellen Under aksjonærmodellen kan personlig aksjonær få skjermingsfradrag selv om selskapet er hjemmehørende lavskatteland. Derfor foreslår skatteutvalget at aksjonærmodellen endres slik at den ikke gjelder for inntekter fra aksjer i selskap etablert utenfor EØS. For aksjeinntekter fra selskap etablert i EØS foreslår skatteutvalget at aksjonærmodellen bare skal gjelde når selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet. Regjeringen mener at hensynene for å begrense aksjonærmodellens anvendelse på grenseoverskridende aksjeinntekter avveies mot de administrative kostnadene av en slik endring, og at det derfor er behov for en klargjøring av dette før det tas endelig stilling til om endringen bør gjennomføres. NOKUS-regler Skatteutvalget foreslår å heve grensen under lavskattelanddefinisjonen fra 2/3 til 3/4 av det norske skattenivået. Skatteutvalget ber videre departementet vurdere om dagens skille mellom aktive og passive inntekter er hensiktsmessig. Utvalget peker også på at regelen som bestemmer hva som utgjør et lavskatteland bør forenkles, og at ordningen med svarte- og hvitelister bør bygges ut. 2 Dokumentavgift Per i dag er det dokumentavgiftsfritak for omorganiseringer som bygger på selskapsrettslig kontinuitet, f eks fusjon og fisjon. Regjeringen foreslår å utvide avgiftsfritaket til også å omfatte enkelte omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skattelovens regler, for eksempel omdanning av enkeltpersonforetak og deltakerlignet selskap til aksjeselskap. Det foreslås ikke dokumentavgiftsfritak ved konserninterne overføringer etter sktl. § 11-21, og heller ikke omorganiseringer som skjer skattefritt basert på ulovfestet rett. Dokumentavgiftssatsen opprettholdes på 2,5 % av eiendommens salgsverdi. Regjeringen foreslår et tilsvarende fritak for avgift ved omregistrering av kjøretøy i forbindelse med omorganiseringer bygget på skattemessig kontinuitet. For å harmonisere rettstilstanden mellom avgiftene foreslås at det også her skal gis fritak ved omorganiseringer basert på lovfestet selskapsrettslig kontinuitet. Utvidelsen av avgiftsfritakene foreslås å gjelde omorganiseringer foretatt fra og med 1. januar 2016. Det er presisert at fritaket ikke vil gjelde for «kvalifiserende» omorganiseringer foretatt før dette, selv om overskjøting av eiendommen (evt. omregistrering av kjøretøy) skjer etter 1. januar 2016. 3 Personbeskatning 3.1 Skatt på alminnelig inntekt Regjeringen erkjenner at de norske NOKUS-reglene er vidtgående og mener det er grunnlag for å vurdere hensynene bak NOKUS-reglene på nytt, både i forhold til eventuelle innstramminger og oppmykninger. Departementet skal sende ut et nytt forslag på høring, der blant annet dagens skille mellom passive og aktive inntekter skal vurderes. Utgående aksjeinntekter Skatteutvalget foreslår å oppheve kildeskatt på utbytte til aksjonærer hjemmehørende i normalskatteland. Regjeringen mener samlet sett at gjeldende regler for kildeskatt på utbytte i tilstrekkelig grad hensyntar investeringer i Norge, samtidig som de gir grunnlag for å hindre skattetilpasninger. Departementet mener at det ikke foreligger tungtveiende grunner til å endre på reglene om kildeskatt på utbytte utdelt til aksjonærer hjemmehørende i utlandet. 10 Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer fra dagens sats på 27 % til 25 %. Endingene foreslås å tre i kraft med virkning fra 1. januar 2016. 3.2 Trinnskatt på personinntekt For å dekke inn hoveddelen av provenytapet ved forslaget om reduksjon av skattesatsen på alminnelig inntekt, foreslår regjeringen å innføre en ny progressiv bruttoskatt på personinntekt (trinnskatten), som også erstatter dagens toppskatt. Dette er i tråd med Scheel-utvalgets vurderinger. Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten settes til ► 0,8 % for personinntekt utover NOK 158 800, ► 1,6 % for personinntekt utover NOK 224 900, ► 10,6 % for personinntekt utover NOK 565 900 (8,6 % i Finnmark og Nord-Troms), og ► 13,6 % for personinntekt utover NOK 909 500 Nyhetsbrev skatt og avgift Innslagspunktene i trinn 3 og 4 tilsvarer innslagspunktene i gjeldende toppskatt (lønnsjustert til 2016-nivå). Innslagspunktet i trinn 1 (NOK 158 800) settes noe høyere enn foreslått av Scheel-utvalget for å sikre lettelser til en bredere gruppe. Endringen foreslås å tre i kraft med virkning fra 1. januar 2016. 3.3 Andre endringer i personbeskatningen Yrkesbil Regjeringen foreslår å endre den skattemessige behandlingen av fordel ved privat bruk av yrkesbiler, som i dag er til dels skjønnsmessig. Hovedelementene i endringene er at det åpnes for å beskatte den private fordelen ved bruk av yrkesbiler etter sjablongmetoden for ordinære firmabiler, men med et særskilt bunnfradrag for å ta hensyn til at yrkesbiler i mindre grad enn ordinære firmabiler er egnet til privat bruk. Videre utvides virkeområdet for de særskilte skattereglene for yrkesbiler til biler som også brukes til annen privatkjøring enn reiser til og fra jobb. Endringene gis virkning fra og med inntektsåret 2016. Normrente i arbeidsforhold Regjeringen foreslår å innføre en ny modell for fastsettelse av normrenten for beregning av fordel ved rimelige lån i arbeidsforhold som bedre speiler nivået for renter i det alminnelige rentemarkedet. Endringen gis virkning fra og med inntektsåret 2016. 4 Merverdiavgift 4.1 Økning i merverdiavgiftssatsen Regjeringen foreslår med virkning fra 1. januar 2016 å øke den lave merverdiavgiftssatsen fra 8 % til 10 %. Den lave merverdiavgiftssatsen gjelder for tjenester til persontransport, overnatting, allmennkringkasting (NRKlisens) samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangementer. Det er ikke foreslått noen begrensninger i utvidelsen, slik at vi forstår det som at alle ytelser som i dag avgiftsbelegges med 8 % vil belegges med 10 % dersom forslaget blir vedtatt. De bransjer som i dag nyter godt av en lav sats er typisk konkurranseutsatte bransjer. Forslaget vil kunne innebære at forbruket av denne type tjenester/ytelser vil bli redusert i fremtiden, samt vil kunne innebære økte priser på de aktuelle tjenestene. For næringsdrivende virksomheter med fradragsrett vil denne økningen ikke utgjøre en kostnad med unntak av f.eks. ikkefradragsberettigede velferdstiltak i bedriften. 4.2 Elektroniske nyhetstjenester Regjeringen foreslår at merverdiavgiftsfritaket for aviser også skal omfatte elektroniske tjenester som hovedsakelig inneholder nyheter og aktualiteter. Departementet vil sende en formell notifikasjon til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) så snart som mulig. Fritaket vil bli iverksatt på det tidspunkt slik godkjenning foreligger og forskrift er fastsatt. Det legges til grunn at fritaket for elektroniske nyhetstjenester i størst mulig grad bør sammenfalle med definisjonen av papiraviser. Dette innebærer blant annet at tjenesten må inneholde nyheter og aktualitetsstoff, og at dette stoffet er fra et bredt spekter av samfunnsområder. Nyhetstjenester som i hovedsak formidler saker fra én sektor eller er rettet mot én interesse vil som sådan ikke være omfattet av fritaket. For fjernsyn vil dette innebære at kanaler som i stor grad tilbyr underholdningsprogrammer ikke vil omfattes av fritaket på tross av at de også tilbyr nyheter. Rene nyhetskanaler vil være omfattes av fritaket. En forutsetning for fritaket er videre at det omsettes slike tjenester mot vederlag. Eventuelle nyhetstjenester som er gratis overfor kundene vil ikke være omfattet av fritaket. Fritaket vil videre ikke omfatte tjenester som omsettes separat via elektroniske nyhetstjenester. I de tilfeller hvor kunden som en del av nyhetstjenesten også mottar ytelser som isolert sett er avgiftspliktige, må man gjøre en konkret vurdering av om ytelsen faller inn under fritaket eller om ytelsen anses som en separat avgiftspliktig omsetning. Departementet legger til grunn at salg av annonser og reklame skal avgiftsberegnes med 25 %. Fritaket vil også gjelde for utenlandske elektroniske nyhetstjenester. Ved salg av tjenester til norske forbrukere («Business to Consumer – B2C-omsetning») plikter utenlandske tilbydere å beregne og innbetale merverdiavgift. Dette innebærer også at de utenlandske tilbyderne må vurdere innholdet i sine elektroniske tjenester opp mot norsk regelverk ved sin beregning og innbetaling av merverdiavgift. 4.3 Helseforetak Fra 1. januar 2015 gjelder en såkalt momsnøytral ordning for en rekke statlige organer. Ordningen innebærer at merverdiavgift ikke lenger utgjør en kostnad for statsorganene. Helseforetakene, som i første omgang ikke var omfattet av ordningen, vil etter Regjeringens forslag bli omfattet av en egen ordning om kompensasjon av merverdiavgift. Forslaget, som har vært ute på høring til 1. oktober 2015, innebærer at også investeringer for eksempel i fast eiendom skal være inkludert i ordningen. Ordningen skal inkludere helseforetakene, samt tolv private institusjoner med Nyhetsbrev skatt og avgift 11 langsiktige driftsavtaler. Andre private helseforetak vil ikke være omfattet av ordningen. For å unngå en vridning mot bruk av egenproduksjon av avgiftsunntatte tjenester, har Regjeringen foreslått en indirekte kompensasjon for «skjult» merverdiavgift på avgiftsunntatte helsetjenesteleveranser fra private leverandører. I høringsnotatet foreslås dette gjennomført ved at helseforetakene ytes 6 %. av betalt vederlag eller tilskudd til slike private virksomheter. På vederlag til private virksomheter for merverdiavgiftsunntatt leie av fast eiendom foreslås det å yte helseforetakene 18 %. for å bøte for den «skjulte» merverdiavgiften. De foreslåtte prosentsatsene kan bli endret etter departementets vurdering. Ordningen er foreslått gjennomført fra 1. januar 2017 4.4 Endringer i representantordningen Departementet har foreslått at kravet om registering i Merverdiavgiftsregisteret ved representant skal oppheves for enkelte virksomheter. Dette gjelder avgiftssubjekter som er hjemmehørende i en EØS-stat og som Norge har inngått avtale med om utveksling av opplysninger og gjensidig bistand til innfordring av merverdiavgiftskrav. Forslaget har vært på høring og høringsfristen var 30. september 2015. Departementet har varslet om at man vil komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon. 4.5 Uttaksmerverdiavgift på næringsmidler Regjeringen foreslår å innføre en ordning der dagligvarebransjen får unntak fra å beregne uttaksmerverdiavgift på dagligvarer som ikke kan selges, for eksempel på grunn av datostempling eller skadet emballasje. Plikten til å beregne uttaksmerverdiavgift innebærer et insentiv for denne bransjen til å destruere varer som kan brukes. Et forslag om en egen bestemmelse i merverdiavgiftsloven hvor det gis fritak for uttak av næringsmidler, som leveres vederlagsfritt på veldedig grunnlag, vil bli sendt på høring. Regjeringen signaliserer at det legges opp til avgrensninger med hensyn til hvilke næringsmidler og hvilke mottakere som vil omfattes av fritaket. Særlige dokumentasjonsregler vil også bli gitt for å begrense omgåelsesmuligheter. 4.6 Særavgifter Veibruksavgift på naturgass og LPG Regjeringen foreslår at det fra 2016 innføres en veibruksavgift på naturgass og LPG (autogass) med NOK 5,95 per Sm3 naturgass og NOK 6,91 per kg LPG fra 2016. Forslaget inngår som ledd i formålet med avgiften om å prise de eksterne kostnadene ved bruk av vei. Biogass vil ikke omfattes av avgiftsplikten. 12 Redusert el-avgift for datasentre og skip i næring Regjeringen foreslår at bedrifter med datalagring som hovedvirksomhet og uttak over 5 MW ilegges avgift på elektrisk kraft med redusert sats 0,48 øre per kWh. Det foreslås tilsvarende avgiftsreduksjon på elektrisk kraft som leveres fra land til skip i næringsvirksomhet. De nærmere bestemmelser om avgrensing av avgiftsreduksjonene vil bli sendt ut på høring. 4.7 Toll – utstedelse av GSP Fra 2017 legger EU, Sveits og Norge om sine GSP-systemer knyttet til tollettelser fra utviklingsland. Endringene innebærer en ordning med selvsertifisering, der eksportørene i GSPland må registrere seg hos sine myndigheter i et datasystem REX (Registered Exporter System). Forenklingen innebærer at eksportører kan sette en opprinnelseserklæring på fakturaen eller et annet handelsdokument, og de trenger ikke gå via tollmyndighetene eller annen myndighet for å få stemplet opprinnelsessertifikat. 4.8 Skattereformen – andre forslag 4.8.1 Satsendring I forbindelse med Scheel-utvalgets forslag til skattereform la utvalget vekt på at merverdiavgiften utelukkende burde ha som formål å skaffe staten inntekter. I den sammenheng foreslo utvalget et to-satssystem, der man beholder den generelle satsen på 25 %, men der dagens nullsats på innenlands omsetning og den lave merverdiavgiftssatsen på 8 %, blir økt til 15 %. I sin stortingsmelding tilslutter departementet Scheelutvalgets syn på at formålet med merverdiavgift bør være å skaffe staten inntekter, og at dette bør oppnås mest effektivt og med lavest administrative kostnader gjennom et enkelt system, med færrest mulig unntak. Departementet ser allikevel at det på bakgrunn av blant annet nullsatsen på elbiler som er blitt notifisert til ESA og godkjent ut 2017, samt fritaket for merverdiavgift for elektroniske nyhetstjenester som skal notifiseres til ESA, på nåværende tidspunkt ikke er aktuelt å foreslå avvikling av nullsatsen. Departementet mener imidlertid at Scheel-utvalgets forslag om å heve den lave merverdiavgiftssatsen på 8 % bør følges opp. I budsjettet for 2016 har Regjeringen foreslått at satsen økes med to prosentenheter til 10 %. Nyhetsbrev skatt og avgift Departementet vil også vurdere muligheten for å inkludere flere områder i merverdiavgiftssystemet, i samsvar med Scheel-utvalgets forslag. 4.8.2 Merverdiavgift i finanssektoren Regjeringen følger opp en rekke av Scheel-utvalgets forslag og går inn for innføring av indirekte skatter innen finanssektoren. De slutter seg til utvalgets forslag om innføring av merverdiavgift på ulike gebyrer, honorarer og lignende – såkalte konkrete vederlag. Også utvalgets forslag om å inkludere skadeforsikring og marginalinntekter i merverdiavgiftsgrunnlaget får tilslutning. Ulike metoder for merverdiavgift på skadeforsikring vil vurderes – alternativt en egen særavgift, slik enkelte EU land har. Regjeringens forslag om en eventuell innføring av merverdiavgift på margininntekter, for eksempel rentemarginer, vil i stor grad bero på om det er praktisk mulig å gjennomføre ut fra nøytralitets- og tekniske hensyn. For å finne avgiftsgrunnlaget viser Regjeringen til ulike modeller for beskatning av rentemarginer. I forslaget pekes det også på utfordringer knyttet til tilordning og merverdiavgift ved import. Regjeringens forslag innebærer et omfattende lovgivningsteknisk arbeid. Det er foreløpig ingen andre land som har innført merverdiavgift på margininntekter. Man kan derfor ikke basere seg på erfaringer fra andre land. Regjeringen har sluttet seg til Scheel-utvalgets forslag om ikke å innføre transaksjonsskatt på finansielle transaksjoner. Mye er fortsatt uavklart i forslaget om innføring av merverdiavgift innen finansbransjen. For gjennomføring av forslagene når det gjelder margininntekter og skadeforsikring er det ikke antydet noen tidsramme. Innføring av merverdiavgift på gebyrer, honorarer osv. foreslås innført tidligst i forbindelse med 2017-budsjettet. 5 Skatte- og avgiftsforvaltningen Plikt til elektronisk innlevering av selvangivelse og mva-oppgaver for næringsdrivende Etter någjeldende regler er det valgfritt for næringsdrivende å levere selvangivelsen og mva-oppgaver elektronisk eller på papir. Regjeringen foreslår å innføre plikt for næringsdrivende til å levere selvangivelse elektronisk, samt oppheve dispensjonsadgangen til innlevering av mvaoppgaver på papir. Det foreslås at alle skattytere som driver virksomhet, også personlig næringsdrivende, omfattes av plikten til elektronisk levering. Skatteetaten er i gang med å utarbeide en enklere selvangivelse for næringsdrivende med enkle skattemessige forhold, men med driftsinntekt på mer enn NOK 50 000. Denne forenklede selvangivelsen skal kunne brukes fra 1. januar 2016, og vil gjøre det enklere for mange næringsdrivende å levere elektronisk. Endringene foreslås å tre i kraft med virkning fra 1. januar 2016. Common Reporting Standard (CRS) Regjeringen foreslår å innføre en Common Reporting Standard (CRS) i ligningsloven kapittel 5, med utfyllende regulering i forskrift. Det tas sikte på at endringene i ligningsloven vil tre i kraft straks, og at norske finansielle institusjoner vil være forpliktet til å overholde CRS fra og med 1. januar 2016. Tolletaten Forvaltningen av innførselsmerverdiavgift og særavgifter skal overføres fra Tolletaten til Skatteetaten. Forvaltningen av særavgifter for registrerte særavgiftspliktige, samt motorvognavgiftene overføres fra 1. januar 2016. Regjeringen fremmer nå forslag om regelendringer for overføringen av innførselsmerverdiavgift og særavgifter for uregistrerte særavgiftspliktige. Sistnevnte overføring skal først skje fra 1. januar 2017. Regjeringen foreslår at Tolletaten skal få tildelt enkelte oppgaver i første instans når særavgifter og innførselsmerverdiavgift skal fastsettes ved innførselen. Det foreslår at Skattedirektoratet er klageinstans for vedtak knyttet til bl.a. avgiftsgrunnlaget som fattes av Tolletaten i første instans. Regjeringen foreslår videre at virksomheter som er eller skal være registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal oppgi, beregne og betale merverdiavgift med innførsel av varer etter de samme regler som gjelder for merverdiavgift av innenlandsk omsetning og uttak. Forslaget innebærer at denne gruppen avgiftspliktige ikke lenger skal forholde seg til Tolletaten for beregning og betaling av innførselsmerverdiavgift. Forslaget vil innebære en likviditetsfordel for denne gruppen næringsdrivende. Denne gruppen vil ikke lenger vil ha behov for å benytte seg av tollkreditt-ordningen for å betale innførselsmerverdiavgift. Skatteoppkreverfunksjonen Regjeringen foreslår å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten fra 1. juni 2016. Formålet er å styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi, styrke rettssikkerheten og likebehandlingen, forenkling for skattytere og mer effektiv ressursbruk. Nyhetsbrev skatt og avgift 13 EY | Assurance | Tax | Transactions | Advisory Om EY EY er en ledende global aktør innen revisjon, skatt, avgift, forretningsjus, transaksjoner og rådgivning. Våre tjenester og vår kunnskap bidrar til å bygge tillit og skape bærekraftig vekst i finansmarkedene og i økonomier rundt om i verden. For å holde løftene overfor interessentene våre, utvikler vi ledere og medarbeidere som arbeider i team på tvers av landegrenser. Vi vil at alt vi gjør skal bidra til at både næringslivet og arbeidslivet fungerer bedre – for våre medarbeidere, våre kunder og samfunnet vi opererer i. For mer informasjon, se www.ey.no © 2014 Ernst & Young AS All rights reserved. Utgis av: Ernst & Young AS Ansvarlig utgiver: Bjørgun Jønsberg Redaktør: Egil Jakobsen Bjørgun Jønsberg Tax – Bedriftsbeskatning +47 982 06 168 borgun.jonsberg@no.ey.com Egil Jakobsen Tax – Bedriftsbeskatning T: 922 88 885 egil.jakobsen@no.ey.com Harald Kjeldsen Tax – Business Tax Services +47 982 06 272 harald.kjeldsen@no.ey.com Anniken Fagerberg Askim Tax – International Tax Services +47 958 04 662 anniken.askim@no.ey.com Axel Nikolai Naustdal Cooper Tax – Value Added Tax +47 414 30 412 axel.cooper@no.ey.com Jørgen Lluka-Martinsen Tax – Human Capital +47 922 49 891 jorgen.lluka.martinsen@no.ey.com
© Copyright 2024