Produksjon og drift av Edvard Grieg feltet
Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 01.07.2015 Att: Deres ref.: 23380E-LUNAS-000-S-TA-00009 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg feltet Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Lundin Norway AS om produksjon og drift av Edvard Grieg-feltet og har fattet vedtak om tillatelse. Tillatelsen omfatter: - bruk og utslipp av kjemikalier - injeksjon - utslipp til sjø av olje og naturlig forekommende stoff - utslipp til luft - krav til beredskap mot akutt forurensning i driftsfasen Lundin skal redegjøre for status for etablering av faklingsstrategi innen 1. september 2015. Miljødirektoratet forventer at faklingsstrategien også omfatter oppstarts- og innkjøringsfasen. Tillatelse for produksjon med tilhørende vilkår følger vedlagt. Vi viser til søknad fra Lundin Norway AS (Lundin) datert 28. januar 2015 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og tilleggsinformasjon mottatt 23. og 26. juni 2015. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til produksjon og drift. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 jf. § 16. Krav til beredskap er fastsatt med hjemmel i forurensningsloven § 40 jf. aktivitetsforskriften § 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 Oslo| 1 redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Edvard Grieg-feltet er lokalisert i blokk 16/1 i midtre del av Nordsjøen og omfattes av produksjonslisens PL 338. Avstand til produserende felt er 40 km til Grane i nordøst og 57 km til Sleipner i sørvest. Avstand til land er 160 km og havdypet i området er ca. 110 meter. Det er ifølge Lundin ikke identifisert koraller eller annen sensitiv bunnfauna i området. Utbyggingsfasen omfatter forboringsperioden (2014), perioden med boring og produksjon (2015-2016) og perioden med boring og produksjon samtidig som Edvard Grieg-plattform mottar og prosesserer hydrokarboner fra Ivar Aasen (2016-2017). Kraftdistribusjon til Ivar Aasen-feltet er planlagt utført fra Edvard Grieg. Edvard Grieg-feltet blir bygget ut med en bunnfast plattform for prosessering av olje og gass. Utprøving av plattformen er planlagt gjennomført i perioden mai til oktober 2015. Oppstart av produksjonen er planlagt i 4. kvartal 2015 med en forventet produksjonsperiode på ca. 20 år. 11 produksjonsbrønner og 4 injeksjonsbrønner er planlagt boret med den oppjekkbare riggen Rowan Viking og boreaktiviteten er dekket av en egen tillatelse fra Miljødirektoratet (gitt 29. august 2014). Søknaden om produksjon og drift inkluderer forbruk og utslipp av kjemikalier i grønn, gul og rød kategori. Lundin søker også om bruk av kjemikalier i gul og svart kategori i lukkede systemer, men forbruket overstiger ikke 3000 kg/år. Produksjons- og driftsfasen vil også omfatte utslipp til luft fra kraftgenerering. Utbyggingsfasen Beredskap mot akutt forurensning i utbyggingsfasen er dekket av tillatelse til produksjonsboring datert 29. august 2014. 2 I miljørisikoanalysen er det modellert et stort spenn i mulige utslippsrater og varigheter avhengig av type og omfang av aktiviteter de ulike årene. Vektet rate er høyest i 2015 for overflateutblåsning på 4161 Sm3/døgn og sjøbunnsutblåsning 4233 Sm3/døgn. I 2016 avtar utblåsningsratene til 2849 Sm3/døgn for overflate- og 2208 Sm3/døgn for sjøbunnsutblåsning for å øke i 2017 til ratene på henholdsvis 3645 Sm3/døgn for overflateutblåsning og 4250 Sm3/døgn for sjøbunnsutblåsning. Vektet varighet er beregnet til 10,3 døgn for en overflateutblåsning og til 14,6 døgn for en havbunnsutblåsning. Miljørisikoanalysen viser at risikonivået ved akutt forurensning er høyest for sjøfugl i åpent hav (pelagiske arter) i 2016 grunnet planlagt høy aktivitet på feltet, samtidig som flere av produksjonsbrønnene og vanninjeksjonsbrønnene vil være i drift. I 2016 og 2017 er risikonivået høyest for kystnære sjøfugl. Den høyeste årlige miljørisikoen er i kategorien moderat miljøskade for sjøfugl i åpent hav i 2016 med 4,1 % av Lundins feltspesifikke akseptkriterier. Lomvi er den enkeltarten som er mest utsatt, både i åpent hav i vinterperioden og ved eventuell stranding av olje langs kysten (hekkebestand – vår/sommer). Lundin vurderer miljørisikoen ved aktiviteten på Edvard Grieg til å være akseptabel sett i forhold til Lundins akseptkriterier. På grunnlag av beredskapsanalysen anbefaler operatøren i utbyggingsfasen en beredskap mot akutt forurensning med ulik tyngde i ulike årstider. De anbefaler opptil 7 NOFOsystemer på åpent hav om høst og vinter med første systemet på plass innen 8 timer og fullt utbygget barriere innen 25 timer om høsten og vinteren. Driftsfasen Frem til 2017 vil utbyggingen pågå parallelt med drift av feltet og ifølge Lundin er miljørisiko i fasen etter at utbyggingen er ferdigstilt lavere enn nivået beregnet for 2017. Det må imidlertid tas høyde for eventuelle risikobidrag fra en rørledning fra Ivar Aasenfeltet. Forventede utblåsningsrater fra oljeprodusentene er i tillegg lavere enn beregnet og benyttet for boreoperasjonene. Maksimal utblåsningsrate for brønner i produksjon er beregnet til 3200 Sm3/døgn. Vektede utblåsningsvarigheter vil være de samme for alle utbyggingsårene, henholdsvis 10,3 døgn for overflate og 14,6 døgn for sjøbunn. Lundin har tatt utgangspunkt i lavere utblåsningsrater og har beregnet et systembehov i driftsfasen med 4 NOFO-systemer på åpent hav med første systemet på plass innen 8 timer og fullt utbygget barriere innen 15 timer om høsten og vinteren. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om produksjon og drift av Edvard Grieg- feltet ble sendt på høring med høringsfrist 20. mars 2015. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. 3 2.1 Høringsuttalelser Det kom inn tre høringsuttalelser til søknaden. Havforskningsinstituttet har ingen merknader til søknaden siden Lundin ikke planlegger utslipp av kjemikalier til sjø. Norges Fiskarlag mener det primært ikke bør forekomme utslipp til sjø av kjemikalier dersom en ikke er sikker på at disse er uten negativ påvirkning på økosystemet. Det er fra myndighetene akseptert at grønne og gule kjemikalier kan slippes til sjø. Allikevel krever Norges Fiskarlag at disse utslippene bør begrenses til det absolutte minimum. Fiskeridirektoratet forventer i området kun sporadisk fiskeriaktivitet med trål, not og konvensjonelle fiskeredskaper. De mener utslipp til sjø, særlig utslipp av kjemikalier ikke bør forekomme. Det forventes at beredskapen styrkes rundt håndtering av kjemikalieutslippene, ettersom utslipp av kjemikalier har et akutt forurensingspotensiale. Dersom det er mulig å sette i verk tiltak for å unngå, eller redusere slike utslipp, så anbefales det at dette gjøres. Når det gjelder ressursbiologiske vurderinger antas disse ivaretatt av Havforskningsinstituttet. 2.2 Operatørens kommentarer til høringsuttalelsene Høringskommentarene er oversendt operatøren for kommentar. Lundin noterer seg at Norges Fiskarlaget og Fiskeridirektoratet påpeker behov for begrensning av kjemikalieutslipp til et minimum. Lundin svarer at de velger kontinuerlig reinjeksjon som primærløsning for håndtering av produsert vann med målet om å minimalisere miljøeffekter av egne aktiviteter. Injeksjon av produsert vann representerer et effektivt tiltak for å redusere utslipp av oljekomponenter og kjemikalier til sjø. Videre er kjemikaliene valgt på basis av data fra aksepterte miljøtester for de enkelte handelsproduktene. For driftsfasen vil det etableres rutiner for oppfølging av høy regularitet på vanninjeksjonsanlegget og minimalisering av kjemikalieforbruket, samt periodisk vurdering av kjemikalier med hensyn til substitusjon. Det vil bli gjennomført EIF-beregninger for å etablere potensiell miljørisiko knyttet til de ulike komponenten i produsert vann. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og 4 økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til produksjonsbrønnene. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften § 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. 5 Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Lundin søker ikke om forbruk og utslipp av kjemikalier i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Lundin søker om bruk og utslipp av rødt stoff i to kjemikalier, en skumdemper og et biocid. Skumdemperen inneholder en polydimethylsiloxane og skal forhindre skumdannelsen i separatorene og forhindrer overføring av hydrokarboner i gassfasen. Ifølge Lundin jobbes det med substitusjon, men alternative produkter viser lavere effekt og har høyere helsefareklasse. Biocid planlegges brukt for behandling av (sulfatreduksjonsenhet) SRUmembraner og for preventiv behandling av drikkevann. Andelen rødt stoff i skumdemperen er 9 % og Lundin søker om tillatelse til forbruk av 1944 kg og utslipp av 1 kg stoff i rød kategori per år. Biocidet består av 21 % stoff i rød kategori og operatøren søker om forbruk og utslipp av 399 kg/år. Tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt og sluppet ut er gitt i den vedlagte tillatelsen. Vi understreker at plikten til å substituere til minst mulig miljøfarlige kjemikalier gjelder generelt for alle kjemikalier og for alle aktiviteter, og er nedfelt i produktkontrolloven som nevnt over. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren prøver å finne produkter med miljømessig bedre egenskaper. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om årlig utslipp av inntil 35 tonn stoff i gul kategori. Hovedandelen av produkter som søkes utslipp av er 20 780 kg stoff fra SRU-avleiringshemmer og 5 142 kg stoff fra biocid. I tillegg er det søkt om bl. a. utslipp av 1 731 kg stoff fra avleiringshemmere nedihulls og 1 556 tonn stoff fra emulsjonsbryter. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke forventet å ha betydelig effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. 6 Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om årlig utslipp av 77,8 tonn stoff i grønn kategori. Av dette er det 27,7 tonn MEG som benyttes som hydrathemmer. Lundin søker også om utslipp av 19,5 tonn stoff i grønn kategori som inngår i en SRU-avleiringshemmer. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Kjemikalier i lukkede system Lundin har oppgitt i søknaden at forbruk av kjemikalier i lukkede system er under 3000 kg per innretning per år. Det er derfor ikke krav til økotoksikologisk testing for disse kjemikaliene, jf. aktivitetsforskriften § 62. Lundin har søkt om bruk av kjemikalier i svart og gul kategori i lukkede system. To ulike hydraulikkoljer vil bli benyttet, hvorav en er klassifisert som svart og en som gul kategori. Et biocid i gul kategori planlegges tilsatt diesel og forbruket er stipulert til 550 kg. Videre planlegger Lundin tilsetning av en korrosjonshemmer til varmemediet, produktet er i gul kategori og forbruket er stipulert til 60 kg. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 3.2 Utslipp av oljeholdig vann I henhold til aktivitetsforskriften § 60, skal oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø være så lavt som mulig. Dette innebærer at operatøren skal tilstrebe å redusere oljeinnholdet ytterligere, selv om det ligger under 30 mg/L. Miljødirektoratet forventer at operatøren til enhver tid har dokumenterte målsetninger om å senke oljeinnholdet i vann, i tråd med styringsforskriften § 7. Det er viktig at operatøren har et tilstrekkelig vedlikeholds- og kontrollprogram for å oppnå høy renseeffekt. Produsert vann Utslipp av olje til sjø fra Edvard Grieg vil primært forekomme i forbindelse med utslipp av produsert vann. I henhold til nullutslippsmålsetningen skal nye felt som hovedregel ikke slippe ut olje og miljøfarlige stoffer eller andre stoffer som kan gi miljøskade. Miljødirektoratets forventninger til Edvard Grieg er høye når det gjelder rensing av produsert vann. 7 Etter separasjon av brønnstrømmen ledes produsert vann fra separatorene og elektrostatisk vannutskiller til behandlingsanlegget for produsert vann. Vannbehandlingen skjer i to separate tog som omfatter hydrosykloner og avgassingstank med avskummerenhet. Behovet for to separate tog skyldes at vann produseres fra to ulike reservoarer (Luno og Tellus) som ved blanding vil resultere i utfelling og avleiringer. Vannbehandlingssystemet for produsert vann fra Luno vil motta vann fra første-trinns primær separator, andre-trinns separator, elektrostatisk vannutskiller og testseparator. Vannbehandlingssystemet for produsert vann fra Tellus vil motta vann fra første-trinns sekundær separator. Oljeinnholdet reduseres til et så lavt som praktisk mulig nivå med et mål om lavere enn 15 mg/liter. Avskummet olje ledes tilbake til væskeutløpet i væskeutskiller for lavtrykksfakkel og deretter til tredje-trinns separator. I tidlig fase med lite vannproduksjon vil det være vanskelig å få vannrenseprosessen til å fungere optimalt. Av den grunn er estimater for årlig mengde olje fra produsert vann utført på basis av en konsentrasjon på inntil 30 ppm olje i vann. Produsertvannanlegget er dimensjonert for en vannproduksjon på 13 000 Sm3/d fra Luno og 7000 Sm3/d fra Tellus og øvrige tilknytninger. Det er installert olje i vann-analysatorer plassert ved væskeutløpet til begge avgassingstankene for å følge opp utslipp av olje og for rapportering til Miljødirektoratet. Det er også installert prøveuttak for manuell prøvetaking for å verifisere on-line analysene. Når Edvard Grieg har kommet i normal drift, vil Miljødirektoratet vurdere utslippet til sjø på nytt, herunder behovet for ytterligere utslippsreduserende tiltak både med hensyn til olje og naturlig forekommende stoffer. Lundin må også være forberedt på at utslippskravene til sjø kan bli skjerpet som følge av ny kunnskap om mulige effekter, teknologiutvikling eller som ledd i å oppfylle nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. Tillatelse gis til utslipp av renset produsertvann som omsøkt. Da Edvard Grieginstallasjonen er en ny innretning forutsetter Miljødirektoratet at Lundin oppnår høy renseeffekt og har kontinuerlig fokus på utslippsreduserende tiltak og forbedringsmuligheter. Drenasjevann Miljødirektoratet legger til grunn at alt drenasjevann ved normal drift samles opp og renses før utslipp til sjø, og at oljeinnholdet minimeres. Ifølge Lundin vil avløpsvann bli behandlet i kompakt flotasjonsenhet med etterfølgende absorbsjonsfilter. Det er etablert dedikerte oppsamlingstanker for avløpsvann fra henholdsvis farlige og ikke-farlige områder. Utseparert olje ledes til væskeutløpet fra væskeutskiller i lavtrykksfakkel og ledes videre til tredjetrinns separator for resirkulering i prosessen. 8 Tillatelse gis til utslipp av renset drenasjevann som omsøkt og Miljødirektoratet forventer at Lundin har kontinuerlig fokus på utslippsreduserende tiltak. Kjølevann For å unngå begroing i kjølevannssystemet vil en delstrøm av sjøvannet ledes til elektroklorineringsanlegget som generer natrium hypokloritt og hydrogen ved elektrolyse av sjøvann. Konsentrasjonen av hypokloritt i kjølevannet vil være mellom 0,5-2 ppm. Årlig generert mengde hypokloritt i sjøvann er estimert til 7-28 tonn. Kjølevannsutslipp vil bli på ca 1500 m3/t med en temperatur i kjølevannet på 33ºC. Utslippspunktet er på ca. 16 meters dyp. Miljødirektoratet legger til grunn at kjølevannet raskt vil fortynnes til lavere konsentrasjoner enn det som forventes å ha negativ effekt på marine organismer og gir tillatelse til utslipp av kjølevann som omsøkt. Sanitæravløpsvann Lundin søker om et estimert årlig utslipp til sjø i størrelsesorden 4015 m3/år basert på en bemanning på 55 personer med et antatt vannforbruk på 200 liter/dag. Vanlig forurensning fra boliger, kontorer og lignende, inkludert sanitært avløpsvann er tillatt etter forurensningsloven, jf. § 8 første ledd (jf. veiledning til aktivitetsforskriften § 66). 3.3 Injeksjon Injeksjon av produsert vann er i tråd med dagens nasjonale miljøvernpolitikk og internasjonale avtaler. Injeksjon av produsert vann kan bidra til å opprettholde trykket i reservoaret samtidig som at utslippene til sjø minimeres. Utbyggingsløsningen for Edvard Grieg-installasjonen omfatter kontinuerlig reinjeksjon av produsert vann i reservoarene og Lundin vurderer reinjeksjon av produsert vann i reservoaret som beste tilgjengelig teknikk (BAT). Injeksjon av produsert vann bidrar til trykkstøtte og tilstrekkelig trykkstøtte oppnås ved å benytte sjøvann som supplementært injeksjonsvann. Oppstart av vanninjeksjonen er planlagt med sjøvann og med gradvis overgang til produsert vann etter hvert som vannproduksjonen øker. Maksimal kapasitet for vanninjeksjon på plattformen er 24 000 Sm3/d. Operatøren har valgt en konservativ tilnærming ved å benytte en nedetid for vanninjeksjonsanlegget på 5 % av produksjonsåret. Maksimal vannproduksjon er forventet i 2025 med 4 492 714 m3/år og 5,7 tonn utslipp av olje (gitt 30 ppm olje i vann). 9 3.4 Utslipp til luft Hovedkildene til utslipp til luft fra Edvard Grieg er kraftgenerering, fakling, kaldventilering og diffuse utslipp. Det vil også være utslipp til luft i forbindelse med testing av dieselmotorer (nødstrøms-, essensiell- og brannvannsgeneratorer). Nedenfor følger en oversikt over omsøkte årlige utslipp til luft fra Edvard Grieg. Utslippene er ifølge Lundin estimert med utgangspunkt i utslippsfaktorene i veiledning 044, Norsk olje og gass. Omsøkte årlige utslipp til luft Kilde Forbrenning av gass i turbiner CO2 NOx CH4 NMVOC SOx (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) 147 973 92 48,1 13 13 603 113 Forbrenning av diesel i turbiner 0,6 12,1 og motorer Fakling 110 968 1) 42 6,1 1,5 28,2 10,2 82,4 25,3 Kaldventilering og diffuse utslipp Totalt 1) 272 544 2016 (første driftsår) 247 12,1 Utslipp fra energianlegg Kraft- og varmeproduksjonen på Edvard Grieg er basert på to gassturbiner (generatorturbiner) av typen GE LM2500+G4 DLE1 DF2 med teoretisk ytelse på 33 MW ved optimale forhold, dvs. 2x33 MW. Ifølge Lundin har turbinene en elektrisk virkningsgrad på opp mot 40 %. Høyest virkningsgrad oppnås når turbinene går på tilnærmet full last. Gassturbinene er utstyrt for gjenvinning av spillvarme i eksosgassen, dvs. varmegjenvinningsenheter (Waste Heat Recovery Unit (WHRU)). Begge generatorsettene kan levere ca. 30 MW elektrisk kraft og opp mot 22 MW varme ved maksimal nominell last. Totalvirkningsgraden (kraft og varme) er oppgitt til om lag 60 % avhengig av relativ last. Edvard Grieg er forberedt for mottak av kraft fra land via en kraftforsyningsenhet (hub). Kraftforsyningsenheten er planlagt etablert i tilknytning til andre byggetrinn for Johan Sverdrup-feltet. Enheten skal kunne dekke hele kraftbehovet til feltene på Utsirahøyden; Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog. Ifølge Lundin har Edvard Grieg kun behov for drift av én generatorturbin for å dekke kraft og varmebehovet på innretningen. Kraftdistribusjon til Ivar Aasen-feltet er planlagt utført 1 2 DLE (Dry Low Emission) DF (dual fuel), dvs. kombinert gass/diesel 10 fra Edvard Grieg. Begge turbinene vil bli benyttet når produksjonen på Ivar Aasen-feltet starter opp. Gassturbinene er utstyrt med lav-NOx brennkammer (DLE) og har et garantert NOx-utslipp på 25 ppm (dvs. 50 mg/Nm3) i DLE-modus. NOX-utslippet fra gassturbinene vil bli bestemt ved hjelp av et Predictive Emission Monitoring System (PEMS) for drift på henholdsvis gass og diesel. Ifølge operatøren har PEMS-modellen med gass som brensel, en nøyaktighet på ± 15 % for alle laster over 5 MW. Operatøren opplyser at modellen vil bli kalibrert i driftsfasen. Energianlegg offshore med samlet innfyrt effekt på 50 MW og større er omfattet av Industriutslippsdirektivet3, IED (direktiv 2010/75/EU), som trådte i kraft 6. januar 2011. Turbinene på Edvard Grieg har en samlet innfyrt effekt på om lag 165 MW (dvs. 2x82,5 MW). Det følger av forurensningsforskriften kapittel 36 at beste tilgjengelige teknikker (BAT) skal legges til grunn ved utforming av vilkår i tillatelser i medhold av forurensningsloven. Forurensningsforskriften kapittel 36 er basert på IPPC-direktivet (96/61/EF om integrert forebygging og begrensning av forurensning), som inneholder bestemmelser om anvendelse av BAT. Direktivet vil bli gjort gjeldende om kort tid i norsk lovverk ved endring i forurensningsforskriften kapitlene 9 og 36 gjennom EØS-avtalen. I vurderingen av hvilke utslippsvilkår som er nødvendige for å sikre at energianleggene opereres i samsvar med BAT, legger Miljødirektoratet til grunn EUs BAT-referansedokument for store energianlegg (LCP-BREF) som er under revisjon. Med grunnlag i BREFdokumentene vedtas og publiseres BAT-konklusjoner som beskriver teknikker og forpliktende utslippsnivåer (BAT-AEL (BAT Associated Emission Levels)) for aktuell bransje/sektor. Myndighetene er forpliktet til å følge BAT-konklusjonene når det skal fastsettes vilkår for utslipp fra virksomheter som omfattes av konklusjonene. Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp av NOx som omsøkt. BAT-utslippsnivået for lav NOx-turbiner ved bruk av gass er maksimalt 50 mg/Nm3 og lavere – ned mot 25-30 mg/Nm3 for nye generasjoner av turbiner. Etter en samlet vurdering har vi kommet til at bruk av lav-NOx turbiner utstyrt med varmegjenvinningsenhet (WHRU) i dette tilfellet kan anses som BAT. Hvilken BAT-utslippsgrense (korttidsgrense) som skal gjelde for turbinene på Edvard Grieg, vil bli fastsatt når resultatet fra PEMS-beregningene ved normal drift foreligger. Korttidsgrensen for NOx ved bruk av gass er derfor midlertidig fastsatt til 50 mg/Nm3 når turbinene kjøres på mer enn 70 % last. For å sikre at de faktiske utslippene av NOx fra turbinene dokumenteres med tilfredsstillende nøyaktighet, er det stilt vilkår om implementering av et måle- og beregningsprogram. Programmet kan være basert på kontinuerlige beregninger (PEMS) som er planlagt installert på Edvard Grieg, alternativt kontinuerlige målinger (Continuous Emission Monitoring Systems (CEMS)) eller andre metoder som vil kunne bestemme NOxutslippet med en maksimal usikkerhet på ±15 %, jf. tillatelsens punkt 10.2. 3 DIRECTIVE 2010/75/EU OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 24 November 2010 on industrial emissions (integrated pollution prevention and control) 11 Usikkerhetskravet er knyttet til bruk av gass. Ifølge operatøren vil PEMS-modellen som installeres på Edvard Grieg oppfylle kravet til usikkerhet for gass. Edvard Grieg vil også ha utslipp av NOx fra dieselmotorer, dvs. en nød-, en essensiell- og fire brannvannsgeneratorer, alle med en innfyrt effekt på 5,6 MW (totalt 33,6 MW). Forventet årlig dieselforbruk er oppgitt til 130 tonn/år, som er basert på ukentlig testing av motorene i en time. Ifølge operatøren oppfyller motorene Tier II-kravene for NOxutslipp. Utslippene av SOx skyldes forbrenning av diesel i motorer og turbiner. Miljødirektoratet forventer at Lundin benytter diesel med lavt svovelinnhold. Gassturbinene gir også utslipp av uforbrente hydrokarboner. Lundin har anslått de årlige utslippene av metan og NMVOC til hhv. 48,1 tonn og 13 tonn. Utslippene avhenger bl.a. av operasjonelle forhold, hvordan utstyret driftes, forbrenningseffektivitet og vedlikehold. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til utslippenes størrelse. Dette gjelder for gassturbinene på norsk sokkel generelt. Utslippene er ikke regulert per i dag. Miljødirektoratet vurderer at det er behov for å se nærmere på utslippsfaktorene (standardfaktorene) som benyttes i beregning av utslipp metan og NMVOC fra gassturbinene, om de er representative for de faktiske utslippene. Vi tar sikte på å ha en nærmere dialog med bransjen om dette om kort tid. Utslipp fra fakkelsystem Fakkelsystemet på Edvard Grieg består av en høytrykksfakkel (HP-fakkel) og lavtrykksfakkel (LP-fakkel) som spyles kontinuerlig med nitrogen. HP-fakkelsystemet er ifølge Lundin et lukket system som er designet for å minimalisere utslipp til luft ved at gassen gjenvinnes (tilbakeføres til prosessen). Ved normal drift er HP-fakkelsystemet isolert fra brenneren ved hjelp av en spesielt hurtig åpningsventil (FOV). LP-fakkelsystemet er i motsetning til HP-fakkelsystemet, åpent mot atmosfæren (dvs. slukket system). Ved normal drift forventer Lundin ingen kontinuerlige hydrokarbonkilder til LP-systemet. Fakkelbrenner i LP-systemet tennes ved høyt trykk eller høy strømningsrate ved hjelp av et automatisk tenningssystem. Lundin forventer at fakling kun vil forekomme under oppstart av produksjonen, under unormale driftsforhold og i nødsituasjoner. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til mengden gass som vil gå til fakkel under oppstart av anlegget og inntil systemene for rekompresjon og gasseksport er stabilisert (nærmere omtalt nedenfor). Utslippsestimatene for fakling under normal drift er basert på en antakelse om at en prosent av den årlige gassproduksjonen går til fakkel. Det er i denne antakelsen tatt høyde for mulige unormale driftsforhold og eventuelle nødsituasjoner. Edvard Grieg har også et atmosfærisk ventilasjonssystem, hvor gass ledes til et spesifikt utslippspunkt (samlerør) plassert halvveis oppe i innretningens fakkeltårn. 12 Fakkelsystemet er en del av innretningens sikkerhetssystem. Miljødirektoratet vurderer lukket fakkelsystem, der gassen gjenvinnes ved normal drift for å være forenelig med hva som er å anse som BAT. Åpent fakkelsystem kan medføre utslipp av uforbrente hydrokarboner (metan og NMVOC) ved lavt trykk og lave strømningsrater, dvs. kaldventilering. Miljødirektoratet forventer at det ved normal drift ikke er kontinuerlig kilder til LP-fakkelsystemet. Systemet vil bli gjenstand for nærmere vurdering når Edvard Grieg er kommet i normal drift. Lundin har anslått årlige utslipp fra fakkelsystemet til 110 968 tonn CO2 og 42 tonn NOx. Fakling gir også utslipp av PAH/sot og andre uforbrente komponenter. Miljødirektoratet vurderer det estimerte utslippet fra fakling for å være høyt. Utviklingen i faklingsvolumene og tilhørende utslipp vil være gjenstand for ny vurdering, herunder behovet for regulering, når Edvard Grieg er kommet i normal drift. Lundin skal redegjøre for status for etablering av faklingsstrategi innen 1. september 2015. Miljødirektoratet legger for øvrig til grunn at operatøren tilstreber en energioptimal produksjon slik at faklingsvolumene og utslippene som følge av fakling blir så lave som mulig. Diffuse utslipp og kaldventilering av metan og NMVOC Kilder til utslipp av metan og NMVOC på Edvard Grieg er oppgitt å være diffuse utslipp fra ventiler og flenser, lekkasjer fra henholdsvis lokal avlufting og samlerør til atmosfæren (dvs. kaldventilering). Kilder til utslipp fra samlerør er identifisert til å være trykkavlasting av drivstofflinjen for gass oppstrøms hovedgenerator, sekundær tetningsgass (N2) fra kompressor, kalorimeter for brenngass og to duggpunktsanalysatorer i gasseksportsystemet. Mens kilder til lokal avlufting omfatter en gassmåler og en eksportgassanalysator. Utslippet av metan og NMVOC er av operatøren estimert til henholdsvis 28,2 tonn og 10,2 tonn. Lundin opplyser at flere kilder til kaldventilering er blitt eliminert gjennom valg av designløsninger. Dette gjelder bl.a. avdampet hydrokarbongass fra produsertvann-systemet og fra TEG-regenereringsanlegget som gjenvinnes. Det framgår videre av søknaden at nitrogen benyttes som dekkgass for tanker og som spylegass for instrumenter, og at prøvetaking for analyse av brenngass vil bli utført i lukket kabinett. Lundin vurderer valgte løsninger til å være BAT. Det er stor nasjonal og internasjonal fokus på utslipp av metan og NMVOC fra petroleumsvirksomheten. Metan er en relativt kraftig klimagass, og NMVOC i kombinasjon med blant annet metan og NOx bidrar til bakkenært ozon med påfølgende klimaeffekt og virkninger på vegetasjon og helse. Miljødirektoratet vurderer løsningene som er implementert for å redusere utslippene av metan og NMVOC til å være i tråd med krav om bruk av BAT, og gir tillatelse til utslipp av metan og NMVOC som omsøkt. Lundin har plikt til å redusere utslippene så langt dette er 13 mulig uten urimelige kostnader selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte grensene. Miljødirektoratet vil understreke viktigheten av vedlikehold og utskifting av utstyr og lekkasjesøking. Miljødirektoratet har satt i gang et VOC-prosjekt i nært samarbeid med bransjen for nærmere kartlegging av kilder og utslipp av metan og NMVOC fra kaldventilering og diffuse utslipp fra prosessen og hjelpesystemer. Prosjektet som etter planen skal være ferdig i desember 2015, har identifisert vesentlig flere kilder til kaldventilering og diffuse utslipp enn tidligere antatt, og flere av metodene som har vært benyttet for å estimere utslippene er vurdert til å ikke være relevante. Nye metoder er derfor under utarbeidelse. Diffuse utslipp og kaldventilering av metan og NMVOC fra Edvard Grieg, vil bli gjenstand for nærmere vurdering når prosjektet er ferdigstilt og nye metoder for bestemmelse av utslippene er på plass. Utslipp av CO2 Utslipp av CO2 fra energianlegg (turbiner og motorer) og fakkelsystem omfattes av kvoteplikten og reguleres gjennom en særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp. Disse utslippene omtales derfor ikke nærmere her. Oppstart av produksjonsbrønner og innkjøring av prosessanlegget Ifølge Lundin er det betydelig usikkerhet i de estimerte utslippene til luft i perioden fra oppstart og fram til alle brønnene er satt i produksjon. Usikkerheten er knyttet til mulig behov for fakling av gass både under oppstart av brønnene og ved innkjøring av prosessanlegget. Det er også knyttet usikkerhet til forbruket av diesel i denne perioden. Lundin har antatt en faklingsperiode på to uker for den første brønnen og syv dager for brønn nummer to og tre, mens de resterende brønnene fakles i to dager hver. I estimatet som gjelder innkjøring av prosessanlegget, har Lundin inkludert fakling ved eventuelt utfall av eksportgasskompressor. Det er videre antatt at produksjonen strupes til 50 % for å redusere faklingen ved utfall av eksportgasskompressor. Forbruket av diesel i oppstart og innkjøringsperioden er ifølge Lundin basert på at hovedgeneratoren kjøres på diesel under oppstart av den første brønnen, og at turbinen kjøres på halv last med diesel ved eventuell utfall av kompressturbin. Miljødirektoratet forventer at operatøren har fokus på å redusere utslippene under oppstart av produksjonsbrønner og innkjøring av prosessanlegget, og at faklingsstrategien også omfatter denne perioden. 3.5 Energiledelse Operatøren opplyser om at prosessoptimaliseringstiltak er implementert for å sikre høy effektivitet og lavt energiforbruk. Dette gjelder bl.a. gjennom dimensjonering av kraftkrevende utstyr, implementering av turtallsregulering på kompressorer, vanninjeksjons- og eksportgasskompressorer, optimalisering av ekstraksjonspunkt og temperatur for brenngass til turbiner. 14 Miljødirektoratet anser tiltakene som er implementert for å være i tråd med krav om bruk av BAT. For å sikre at energieffektivitet ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift, jf. tillatelsens punkt 6.1. Et slikt system er en nødvendig forutsetning for å tilfredsstille krav om å drive i samsvar med BAT. Systemet for energiledelse skal følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse, jf. NS 50001:2011. System for energiledelse skal være på plass innen seks måneder etter at feltet er i regulær produksjon, jf. tillatelsens punkt 6.1. 3.6 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven § 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. I henhold til HMSforskriftene skal operatøren også etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørenes vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 15 Utbyggingsfasen For Edvard Grieg vil boring foregå parallelt med start av produksjonen. Det er høyest risiko knyttet til årene med samtidig boreaktivitet og de utblåsningsratene og varighetene som er lagt til grunn for dimensjonering av beredskap i forbindelse med søknaden om og tillatelsen til produksjonsboring er også dekkende for årene med samtidig boring og produksjon. I miljørisikoanalysen er det modellert et stort spenn i mulige utslippsrater og varigheter som dekker alle aktivitetsfaser. Vektet rate er avhengig av planlagt aktivitet i de ulike årene, og er høyest i 2015 med en vektet rate for overflateutblåsning på 4161 Sm3/døgn og sjøbunnsutblåsning 4233 Sm3/døgn. I 2016 avtar utblåsningsratene til 2849 Sm3/døgn for overflate- og 2208 Sm3/døgn for sjøbunnsutblåsning for å øke i 2017 til ratene på henholdsvis 3645 Sm3/døgn for overflateutblåsning og 4250 Sm3/døgn for sjøbunnsutblåsning. Vektet varighet er beregnet til 10,3 døgn for en overflateutblåsning og til 14,6 døgn for en havbunnsutblåsning. Miljørisikoanalysen viser at risikonivået ved akutt forurensning er høyest for sjøfugl i åpent hav (pelagiske arter) i 2016 grunnet planlagt høy aktivitet på feltet, samtidig som flere av produksjonsbrønnene og vanninjeksjonsbrønnene vil være i drift. Analyseresultatene viser høyest miljørisiko for 2016 med 2.9 % og 4,1 % av Lundins akseptkriterier for henholdsvis alvorlig og moderat miljøskade. Lomvi er den enkeltarten som er mest utsatt, både i åpent hav i vinterperioden og ved eventuell stranding av olje langs kysten (hekkebestand – vår/sommer). Lundin vurderer miljørisikoen ved aktiviteten på Edvard Grieg til å være akseptabel sett i forhold til Lundins akseptkriterier. En utblåsning fra feltet kan medføre stranding av olje langs kysten og kan gi negative effekter for sjøfugl kystnært. Risikonivået er høyest for kystnære sjøfugl i 2016 og 2017. Det er ikke forventet THC konsentrasjoner i vannsøylen høyere enn 100 ppb per 100 km2 rute ved en overflateutblåsning fra Edvard Grieg, men spredningsanalysen viser at det er mellom 20 og 35 % sjanse for at oljen treffer Vestlandet. De mulige treffområdene på Vestlandet strekker seg fra NOFO-eksempelområdet Lista-Loshavn og opp til eksempelområdet Atløy-Værlandet. Korteste drivtid til land er beregnet til å variere fra 9,9 til 24,5 døgn avhengig av sesong og region. Mengde strandet oljeemulsjon er beregnet til å variere fra 22,7 tonn til 1659 tonn. På grunnlag av beredskapsanalysen anbefaler operatøren i utbyggingsfasen en beredskap mot akutt forurensning med ulik tyngde i ulike årstider. Lundin anbefaler opptil 7 NOFOsystemer på åpent hav om høst og vinter med første systemet på plass innen 8 timer og fullt utbygget barriere innen 25 timer om høsten og vinteren.. Driftsfasen Frem til 2017 vil utbyggingen pågå parallelt med drift av feltet og ifølge Lundin er miljørisiko i fasen etter at utbyggingen er ferdigstilt lavere enn nivået beregnet for 2017. Det må imidlertid tas høyde for eventuelle risikobidrag fra en rørledning fra Ivar Aasenfeltet. Forventede utblåsningsrater fra oljeprodusentene er i tillegg lavere enn beregnet og benyttet for boreoperasjonene. Maksimal utblåsningsrate for brønner i produksjon er beregnet til 3200 Sm3/døgn med samme vektede varigheter som under utbyggingsfasen. 16 For dimensjonering av kyst og strandsoneberedskap ble ingen detaljert beregning for driftsfasen utført. Korteste drivtid til land vil variere fra 8 til 14 døgn avhengig av sesong og region med en strandet oljeemulsjonsmengde mellom 691 tonn til 1516 tonn. Lundin har tatt utgangspunkt i lavere utblåsningsrater og har beregnet et systembehov i driftsfasen med 4 NOFO-systemer på åpent hav med første systemet på plass innen 8 timer og fullt utbygget barriere innen 15 timer. Kystnære systemer og strandrensesystemer skal innen 9,2 døgn være i stand til å håndtere dimensjonerende strandet emulsjonsmengde til miljøsårbart område. Lundin har foretatt en forvitringsstudie for Luno råolje. Forvitringsstudiet viser at oljen er en middels tung oljetype med relativt høy viskositet. Dersom HiWax–skimmer må benyttes skal kapasiteten være 1900 Sm3 pr. døgn. Råoljen har et godt potensial for dispergering og et relativt stort tidsvindu for bruk av dispergeringsmidler. Beredskapsanalysen viser videre god effekt av dispergering. Lundins hovedstrategi for bekjempelse av et akutt utslipp er mekanisk opptak, men ved vedvarende oljevernaksjon vil bruk av dispergeringsmidler bli vurdert. Kravene til beredskap er basert på Lundins foreslåtte beredskapsløsning. For utbyggingsfasen finner Miljødirektoratet at det er godt begrunnet at dimensjoneringsgrunnlaget for beredskapen i forbindelse med produksjonsboringen er dekkende også for perioden med samtidig boring og produksjon. Kravene fra tillatelsen til produksjonsboring, datert 29. august 2014, videreføres derfor i denne tillatelsen. Eventuelt behov for å endre kravene til beredskap når feltet går over i ren drift og utblåsningsfrekvenser og –rater reduseres vil bli vurdert på et senere tidspunkt. Fjernmåling I følge Lundin omfatter fjernmålingsplanen for Edvard Grieg ulike teknikker for deteksjon av akutt forurensning. I dette inngår kontrollsystemer med trykkovervåkning og gassdeteksjon, massebalanse basert på sanntids strømningsmodellering i eksportrørledningene, OSD-radar på henholdsvis installasjonen og beredskapsfartøy, rutinemessig bruk av fastmontert IR-kamera på beredskapsfartøy, periodiske ROV-inspeksjoner av rørledninger, samt visuell observasjon fra installasjonen, beredskapsfartøy og helikopter. Som Lundin skriver har alle fjernmålingssystemer ytelsesbegrensninger som følge av iboende egenskaper i anvendt teknikk og gjennom påvirkning av ytre forhold som lys og værforhold. Ved ugunstige værforhold reduseres effektiviteten for både visuell observasjon og OSDradaren. Ytterligere vil utslippsraten og utslippets avstand til plattformen påvirke hvor hurtig den aktuelle hendelsen blir oppdaget. Potensielt vil lekkasjer kunne inntreffe på ethvert tidspunkt. Noen aktiviteter kan imidlertid medføre økt risiko for lekkasjer, eksempelvis ved oppstart, innestenging og vedlikehold. Den aktuelle driftssituasjonen vil kunne redusere funksjonen for anvendt deteksjonsteknikk. I tillegg til dekning med OSD-radar basert på dempning av kapillærbølger har Lundin valgt å prøve ut en nyutviklet OSD-radar på Edvard Grieg. Radaren benytter frekvensområdet 12 – 18 GHz (Ku-bånd) til forskjell fra eksisterende radarer som opererer mellom 8 – 12 GHz (X-bånd). Det er betydelige forventninger knyttet til radaren med hensyn til økt dekningsgrad, sensitivitet og tilgjengelighet. Blant annet om radaren vil kunne detektere olje på flatt hav. Det er imidlertid behov for en kvalifiseringsprosess som Lundin planlegger å utføre i samarbeid med Statoil. 17 Lundin legger til grunn følgende ytelseskrav til sitt fjernmålingssystem: Utslippsrater < 0,1 m3 / time 0,1 -1 m3 /time 1 -10 m3 /time 10 m3/time – 10 % strømning Store rørledningslekkasjer/ utblåsninger Deteksjonstid Korteste drivtid til land > 9 døgn Plattform <500 sone < 1 time ROV < 1 time < 1 uke < 1 time < 12 timer 1 minutt < 3 timer 1 minutt < 1 time Miljødirektoratet er kjent med at det har vært betydelige utfordringer med å møte våre likelydende responstidskrav på 3 timer for deteksjon av akutt forurensnings fra bemannede installasjoner. Vi behandler for tiden en søknad fra Statoil som tar i bruk Norsk olje og gass sin retningslinje nr. 100 om fjernmåling. Denne søknaden var ment som en pilotsøknad for å teste ut retningslinjene og mulighetene for å stille mer nyanserte krav. Retningslinjene legger opp til en matrise med ulike responstider for ulike størrelser utslipp basert på at det kan ta forholdsvis lang tid å oppdage små lekkasjer som ikke registreres av innretningens kontrollsystemer og hvor det kan gå lang tid før det dannes et synlig flak som kan ses av sensorer som overvåker sjøoverflaten (typisk radarer plassert enten på satellitter, innretninger eller fartøyer). Hvilke fjernmålingskomponenter som vil utgjøre et tilstrekkelige fjernmålingssystem vil kunne variere fra felt til felt avhengig av plassering, oljetype, miljørisiko og tilgang på sensorplattformer. Edvard Grieg er et relativt ukomplisert felt med kun plattformbrønner og uten fjerntliggende bunnrammer. Miljørisiko er moderat og avstand til land relativt lang. Miljørisikoanalysen for feltet viste imidlertid at sjøfugl i åpent hav er dimensjonerende for risikonivået. Det er derfor viktig at et utslipp oppdages raskt siden det kan gjøre skade i løpet av kort tid. Lundin har gjort en grundig jobb ved planlegging av Edvard Grieg for få på plass et robust fjernmålingssystem. Hovedelementene i systemet er etter vår vurdering kontrollsystemene på innretningene som vil fange opp alle store hendelser innen 1-3 timer og OSD-radar på innretningen og beredskapsfartøyet som vil fange opp mange av de mindre hendelsene med forskjellig deteksjonstid, avhengig av utslippsrate og værforhold. Det er imidlertid utfordrende å lage en tilsvarende kravmatrise som skal dekke alle typer hendelser med forskjellige forutsetninger. Det planlagte fjernmålingssystemet er etter vår vurdering tilstrekkelig robust og vi stiller krav i tråd med Lundins foreslåtte matrise, men utelater krav til de laveste ratene og slår sammen de øvrige til 2 nivåer og har videre valgt å ikke skille mellom deteksjon av utslipp fra plattform og utslipp utenfor 500 meter sonen. 18 3.7 Utslippskontroll og rapportering Miljødirektoratet ser det som hensiktsmessig at alle felt på norsk sokkel har de samme generelle kravene til utslippskontroll og rapportering. Kravene i tillatelsen til Edvard Grieg er derfor likelydende med kravene til andre felt. Kravene innebærer blant annet at operatørene skal vurdere usikkerheten i de metodene som benyttes for å bestemme utslippsmengder. Vi forventer at selskapene vurderer usikkerheten i hvert trinn som inngår i bestemmelsen av utslippsmengder og ut fra dette gjør en samlet vurdering av om den totale usikkerheten for hver komponent eller komponentgruppe er på et akseptabelt nivå. Vi forventer at selskapene på forespørsel skal kunne dokumentere at det er gjort slike usikkerhetsvurderinger. I vurderingen av hva som er akseptabel usikkerhet for hver enkelt komponent, skal det legges vekt på størrelsen på utslippet og hvorvidt utslippet anses å ha miljømessig betydning. Selskapene skal vurdere mulighetene for å redusere usikkerheten. Dersom usikkerheten kan reduseres vesentlig ved hjelp av tiltak som ikke medfører urimelige kostnader eller ulemper, forventer vi at selskapene gjennomfører disse tiltakene. For komponenter som reguleres gjennom utslippsgrenser og analyseres av eksterne laboratorier, stiller vi krav om at laboratoriene skal være akkrediterte for de aktuelle metodene. For komponenter som reguleres gjennom utslippsgrenser og analyseres av operatøren selv, fastsetter vi krav om kvalitetssikring gjennom årlig tredjepartskontroll og deltakelse i ringtester. For utslipp av NOx fra konvensjonelle turbiner fastsettes det egne krav i tillatelsen til bestemmelse av utslippsmengder og usikkerhet. 4. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Rapportere status for etablering av faklingsstrategi 1. september 2015 Seks måneder 7.1 etter at feltet er i regulær produksjon System for energiledelse Henvisning til vilkår 7.1 19 5. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 6. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 118 100,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 1 under § 39-4. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 7. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Miljødirektoratet Ann Mari Vik Green fungerende seksjonsleder Angelika Baumbusch sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse til produksjon og drift av Edvard Grieg-feltet 20 Kopi til : Oljedirektoratet Petroleumstilsynet Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Norges Fiskarlag 21
© Copyright 2024