1. No category

ÅRSPLAN 2014/ 2015
BREDSANDKROKEN BARNEHAGE
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. Presentasjon av barnehagen og generell informasjon
2. Om årsplanen
3. Vi som jobber her
4. Reggio Emilia
5. Omsorg og lek
6. Vurdering av barnehagens arbeid
7. Småbarnsfløy
8. Storebarnsfløy
9. Foreldresamarbeid
10. Overgang barnehage skole
11. Aktivitetskalender
1. PRESENTASJON AV BARNEHAGEN
Stiftelsen Barnehage, Rygge er en privat stiftelse, som eier og driver
Bredsandkroken barnehage. Bredsandkroken barnehage åpnet august 1990,
og i 2015 er barnehagen 25 år.
Nærområdet til barnehagen har mange fine turmuligheter og er stadig i
utvikling: flere boligområder bygges og infrastrukturen
vokser.
Barnehagen har 4 avdelinger:
Oppdagerne -14 barn på 1 år
Småforskerne - 15 barn på 2 år
Skaperne - 23 barn 3-4 år
Filosofene - 25 barn 4-5 år
Foreldrene betaler kostpenger (300,- for 100 % plass). Da får barna servert
frokost, lunsj (varmmat 1 gang pr uke), samt knekkebrød og frukt på
ettermiddagen. Vi har fokus på et sunt kosthold.
Generell informasjon:
Åpningstid, ferie og plandager:
Barnehagens åpningstid er mandag til fredag fra kl.06.45 til 17.00
Barnehagen holder stengt de 2 siste ukene i juli. I 2015 er dette
uke 30 og 31.
Det er 5 planleggingsdager i året, disse dagene holder barnehagen stengt;
14 og 15.08.14
10.11.14 (felles for alle barnehager i Rygge)
02.01.15
15.05.15
Kontaktinformasjon:
Kontor: 69 26 41 30 / daglig leder 90 95 41 92
Oppdagerne - 948 94 418
Småforskerne – 976 48 590
Filosofene – 948 94 632
Skaperne - 948 94 503
E-post adresse: adm@bredsandkrokenbhg.no
Hjemmeside: www.bredsandkroken.barnehageside.no
Samarbeidspartner:
Bredsandkroken barnehage er medlem av PBL-private barnehagers
landsforbund. Les mer på www.pbl.no.
Bredsandkroken barnehage er også en del av Ryggebarnehagen, som er et
samarbeid mellom alle barnehagene i kommunen, og kommunen.
Andre samarbeidspartner: Familiesenter/PPT, Helsestasjonen, Ryggeskolen,
Rygge bibliotek, Ekholt kirke.
2. OM ÅRSPLANEN
Overordnede styringsdokumenter for barnehagen er: Lov og barnehager og
Rammeplan for barnehager.
Barnehageloven pålegger alle barnehager å utarbeide en årsplan.
Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek
og læring er sentrale deler. Rammeplan for barnehager er delt inn i 7
fagområder;







Kommunikasjon, språk og tekst
Kropp, bevegelse og helse
Kunst, kultur og kreativitet
Natur, miljø og teknikk
Etikk, religion og filosofi
Nærmiljø og samfunn
Antall, rom og form
Alle disse fagområdene jobber vi med hele året gjennom ulike prosjekter og
temaarbeid. I interne prosjektplaner og evalueringer vil fagområdene være
aktuelle tema på hvordan vi konkret jobber med dette.
Planen er vedtatt av SU: 20.10.14
3. VI SOM JOBBER HER
Daglig leder: Tone Bækkelie Jacobsen
FILOSOFENE:
Pedagogisk leder:
Eva Svendsen
Assistent:
Gunn Thoresen
Assistent:
Irene Bøgle
Assistent:
Linda Holberg
Assistent / vikar:
Margareth Fugiel
SKAPERNE:
Pedagogisk leder:
Maria S Erichsen fra
01.11.14
Ressurs pedagog:
Didrik Bakken
Assistent:
Tove Nieuwlaat
Assistent:
May Hilde Johansen
SMÅFORSKERNE:
Pedagogisk leder:
Tonje Bergh
Assistent:
Mona S Horn
Assistent:
Karen Anne L Burch
Fagarbeider/
ekstraressurs:
Elisabeth Elfving
Fagarbeider /
ekstraressurs:
Anne G Lund
OPPDAGERNE:
Pedagogisk leder:
Stine Christiansen
Ressurs pedagog:
Ragna H Kværnø
Assistent:
Elly Arntzen
Assistent:
Laila Romstad
Assistent /vikar:
Kana Kanno
4. REGGIO EMILIA
Barnehagen startet i 2012 opp et stort endringsarbeid. Personalet lot seg
inspirere av Reggio Emilia filosofien og barnehagen ble på bakgrunn av dette
bygget om. Vi har jobbet mye med å tilegne oss filosofien og gjøre den til “vår”.
Mange organisatoriske og pedagogiske endringer er gjort, men vi ser også at vi
fortsatt har en lang vei å gå i dette endringsarbeidet.
Reggio Emilia filosofien oppsto i den lille byen Reggio Emilia som ligger i det
nordlige Italia, og grunnleggeren var Loris Malaguzzi. Arbeidet startet på
begynnelsen av 1960 tallet, og Reggio Emilia filosofien har i løpet av de siste 50
årene etter hvert blitt et begrep i store deler av verden, og spesielt i
Skandinavia. Loris Malaguzzi hadde et syn på barnet som gjør utforskning og
delaktighet til to viktige begreper i filosofien. Barna blir sett på som
kompetente, nysgjerrige og forskende. Man tenker at barn lærer gjennom å
konstruere sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, omgivelsene sine
og kompetente nysgjerrige voksne. Barna skal få utvikle sine tanker, mot og
kunnskap.
Reggio Emilia filosofien er ikke et program eller en metode som vi kan kopiere
eller overta- vi må tilpasse filosofien slik at den passer oss i Bredsandkroken
barnehage. Barnehagens pedagogikk må også stadig fornyes og utvikles, med
barns behov som utgangspunkt og i takt med det moderne samfunnets raske
forandring.
Menneskesyn/læringssyn:
Vi skal ha et rikt menneskesyn som ser på barnet som aktivt, kompetent og
ressurssterkt. Vi skal legge til rette for at barna skal kunne jobbe sammen, slik
at de kan hjelpe og støtte hverandre. Barns medvirkning er viktig, og barna skal
ha rett til å si sin mening og de skal ha mulighet til å påvirke sin egen læring
med utgangspunkt i hva de selv er opptatt av. Ulikhet, solidaritet, demokrati og
samarbeid er viktige verdier, barna skal oppleve at de er en del av fellesskapet.
Personalets holdninger til og handlinger overfor barna og hverandre, er
avgjørende for at barna skal få en god
læringsprosess og oppleve mestring. Barna skal få mulighet til å utfolde sin
skaperglede og utforskertrang i trygge omgivelser.
Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi
utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)
Det fysiske miljøet:
Vi ønsker at det fysiske miljøet skal fremme det pedagogiske arbeidet. Vi ser på
det fysiske miljøet i Bredsandkroken barnehage som en viktig ressurs og vi
omtaler rommet som «den tredje pedagog». Rommene skal synliggjøre for
barna hva som skal skje i rommet, og vi har materialer tilgjengelige for barna.
Rommene skal bidra til kreativitet, lek og læring. Vi ønsker også å tilrettelegge
det fysiske miljøet slik at barna i størst mulig grad skal kunne være
selvstendige, møte utfordringer og få opplevelser. Miljøet skal støtte barna i
læringen og det skal gi barna mulighet til å ha en reell medvirkning i hverdagen
sin. Det fysiske miljøet er tilrettelagt for kreative møter mellom barn og
voksne, og vi tror at barns lærings og danningsprosesser skjer i samspill mellom
barna, pedagogene og det fysiske miljøet. Et miljø tilpasset barns behov er
under stadig forandring og krever fleksible løsninger. Vi må derfor hele tiden
søke etter muligheter for å tilpasse miljøet best mulig til de barna vi til enhver
tid har. Gjennom vår organisering av dagen har vi lagt opp til en rytme der
prosjekter, lek, rutiner, spontane oppdagelser, møter og refleksjon skal kunne
utgjøre en meningsfull sammenheng.
Pedagogisk dokumentasjon:
Gjennom dokumentasjon synliggjør vi barnas prosjekter, temaarbeider,
hverdag og den pedagogiske plattform. Pedagogisk dokumentasjon er
utgangspunktet for felles refleksjon, nye tanker, valg, vurdering og nye planer.
Dokumentasjon brukes som et refleksjonsverktøy for oss voksne og sammen
med barna. Bruk av pedagogisk dokumentasjon gjør det lettere for oss voksne
å få øye på hvordan barna hjelper hverandre i å finne løsninger, hvilke
spørsmål de stiller, hvilke strategier de velger, samt å få øye på hvordan vi
voksne utøver vår egen rolle. Gjennom pedagogisk dokumentasjon ønsker vi å
synliggjøre det enkelte barns kompetanse, men også den kompetansen en
gruppe barn sammen kan skape. Dokumentasjon gir også foreldre og andre
informasjon og kunnskap om barnehagens pedagogiske arbeid.
Prosjektarbeid:
I prosjektene skal barna få muligheten til å eksperimentere og jobbe over tid.
Prosjektarbeid gir mulighet for å gå i dybden på et tema, slik at barn og voksne
får flere perspektiver, kan dele erfaringer og skape ny felles kunnskap. Vi
forsker og finner nye måter å se verden på.
Prosjektarbeidene skal gi barna meningsfull læring som er preget av glede og
mestring. I prosjektarbeid skal vi ikke ha fokus på produktene, det er selve
prosessen som er det viktigste. For de minste barna handler det mest om
utforskning å bli kjent med materialer. Rammeplanens 7 fagområder vil alltid
være tema i prosjektarbeidene og prosjektplanene våre. Foreldrene kan trekkes
med i prosjekter på ulike måter, f.eks gjennom kunnskap om tema, materialer
eller materialbruk.
Barnehagens uteområde preges i dag lite av at vi er inspirert av Reggio Emilia
filosofien. Målet for 2014 / 2015 er å skape et mer inspirerende og kreativt
uterom for barna. Barn og foreldre skal trekkes med i dette arbeidet.
5. OMSORG OG LEK.
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov
for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig
utvikling. (Barnehageloven § 1 Formål, 1. ledd,)
Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Vi legger vekt på å skape
nære og trygge relasjoner til barna. God omsorg styrker barnas forutsetninger
for å utvikle tillit til seg selv og andre. Omsorg og oppdragelse handler både om
relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Å
legge til rette for at barna får mulighet til å gi og ta i mot omsorg innbyrdes er
et av barnehagens viktigste bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Barna skal
oppleve at det er godt å være seg selv i barnehagens fellesskap.
Leken har egenverdi og barn lærer gjennom lek. Vi legger til rette for at barna
skal få delta i god lek og vennskapsbånd kan knyttes. Dette gjør vi blant annet
gjennom organisering, aldersinndelte grupper, det fysiske miljøet og barns
medvirkning i hverdagen.
6. VURDERING AV BARNEHAGENS ARBEID
Vi bruker bl.a. pedagogisk dokumentasjon i vurderingsarbeidet vårt.
Avdelingene har avd.møte 2. ganger pr. mnd, hvor de planlegger og vurderer
det som skjer på avdelingen. Barnegruppen og det enkelte barns trivsel og
utvikling observeres og vurderes fortløpende. Refleksjonsbrev sendes ut på epost til foreldrene hver mnd; inneholder evalueringer av prosjekt/ aktiviteter,
det fysiske miljøet og veien videre. Vi vurderer også arbeidet vårt opp mot
rammeplanen og dens fagområder.
Lederteamet har ledermøter 2 ganger i mnd, her deltar også PPT som
samarbeidspartner, og refleksjonspartner.
Hele personalet deltar på fagforum 1 gang i mnd. Her reflekterer vi over eget
arbeid, faglitteratur og skaffer oss ny kunnskap, slik at vi kan utvikle og endre
arbeidet vårt.
Personalmøter/ fløymøter arrangeres 1. gang pr. mnd.
Daglig leder har møter med SU hvor arrangementer og barnehagens arbeid
drøftes og evalueres.
Hensikten med vurderingsarbeidet er å skape en bevissthet og refleksjon hos
personalet, slik at barnehagen kan utvikle sitt pedagogiske arbeid. Mye av
refleksjon og vurderingsarbeidet skjer også i daglige situasjoner hvor
personalet sammen løfter frem og snakker om praksisen sin.
Gjennom daglige barnemøter tas barna med på refleksjon omkring sin hverdag.
7. SMÅBARNSFLØYEN
Oppdagerne: Dette er barnets første møte med barnehagen, og vi er opptatt av
å skape trygghet, gi god omsorg og gi de en opplevelse av tilhørighet. Vi tar
barna på alvor ved å observere og lytte til dem, vi er tilstede i her og nåsituasjoner og vi har et fokus på å skape gode opplevelser sammen.
Vi legger vekt på å ha en rolig dagsrytme. Vi har samlingsstund med sang, rim
og regler hver dag, og deler ofte barna i små grupper. I grupper kan vi ha
varierte aktiviteter både ute og inne etter barnas interesser og jobbe med
prosjekt.
Ved å bruke god tid og la barna prøve selv i ulike situasjoner ser vi at barna
utvikler et engasjement og en vilje som er god å ha med seg videre. Dette er en
fin start for utviklingen av et positivt selvbilde og selvtillit.
Innemiljøet vårt er stadig i forandring og utvikling. Vi vil variere og gjøre om
ettersom vi ser hvordan møbler, materialer og leker fungere for barnegruppen.
1-åringen er opptatt av å kunne få utforske med sansene sine, det å føle, se, ta,
kjenne, smake og lukte. Vi vil legge til rette for dette ved å tilby barna ulike
materiale og redskaper.
Det motoriske er også i fokus for 1-åringen. Vi har god plass med bl.a myke
madrasser i forskjellige former som stimulerer til ulike motoriske utfordringer.
Alle møbler er også tilpasset barna i deres høyde. Både stoler, bord og vask på
badet.
Småforskerne: har fokus på trygghet, omsorg, vennskap og tilhørighet. Leken
er mer fremtredende og samspillet mellom barna er med på å bygge vennskap.
I samhandlig med andre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. De
voksne følger barnas initiativ og vi har ofte lek/ aktiviteter i smågrupper. Vi har
buffê ved måltidene, her går barna selv og forsyner seg med mat og heller melk
fra små mugger. Det er stort fokus på at barna skal få ha mulighet til å være
selvstendige. Vi tilrettelegger slik at barna har mulighet til å mestre, finne
materialer og leker. Vi har rom som innbyr til ulike aktiviteter og lek: ateliet,
rolleleksrom, og konstruksjon. Hver tirsdag er det turdag. Vi er mye ute og
bruker aktivt grillhytta.
Dagsrytmen på småbarnsfløyen:









06.45: Barnehagen åpner
07.15 - 08.30: Frokost
08.30: Vi deler oss avdelingsvis
10.30: Lunsj
Ca. 11-14.00: Sovetid (lek og aktiviteter for de barna som har sluttet å sove).
Ca. 14.00: Frukt
14.30-16.00: Lek og aktiviteter
16.00-17.00: Avdelingene slås sammen
17.00: Barnehagen stenger.
8. STOREBARNSFLØYEN
Skaperne / Filosofene:
Vi har delt fløyen inn i to avdelinger og rommene har ulik funksjon for barna. Vi
har bevisst valgt å gjøre avdelingene ulike. Barna har tilgang til ateliêt,
sanserom / hvilerom, bibliotek, rollelek og konstruksjon.
Barnegruppen er delt inn i 4 aldershomogene grupper, som samles hver dag kl.
9.30 og har et barnemøte. Her har vi fokus på gode samtaler med barna, vi
synger, leser, reflekterer om ting som barna er opptatt av, samt snakker om
prosjekter og temaer vi arbeider med. Vi forsøker å fange barnas interesser
gjennom dagen og lar de medvirke i sin egen hverdag.
Vi organiserer måltidene ved å tilby barna buffet. Innenfor visse rammer kan
barna spise når de selv ønsker. Lunsj serveres mellom 10.30-12.30 og
fruktmåltid kl. 14.30.
Det hender måltidene avsluttes tidligere. Vi har aldri mer enn maks 10 barn
tilstede under måltidet. Dette for at vi fokuserer på at barna skal få ro, ha gode
samtaler rundt bordet og få tett oppfølging slik at de kan mestre selv. Vi har
fokus på et sunt kosthold.
Vi har to turdager i uken, og ofte tilberedes da maten på bål.
9. FORELDRESAMARBEID
For at barna skal ha det bra i barnehagen, er det viktig at hjem og barnehage
har et godt samarbeid. En god dialog med alle foreldre / foresatte er noe vi
vektlegger. Vi ønsker at dere skal være trygge på at barna deres blir sett og
respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt.
Barnehagen og hjemmet har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det
daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidige
åpenhet og tillit. Personalet i barnehagen har ansvar for å gi dere nødvendig
informasjon om og begrunnelse for vår virksomhet, og vi ønsker også å invitere
dere til å medvirke. Foreldrene sikres medvirkning på barnehagens samlede
virksomhet gjennom deltakelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg.
Samarbeidsutvalget (SU) bidrar med å skape bro mellom barnas og foreldrenes
interesser og barnehagen, de kommer med innspill til praksisen som
gjennomføres i barnehagen og arrangerer forskjellige aktiviteter og fester
(juletrefest, mai- feiring og sommerfest). SU består av 2 foreldre og 2 ansatte
som velges hvert år på høsten. Daglig leder deltar på møtene.
Vi forsøker å gi dere tilbakemeldinger ved levering og henting av barnet i
barnehagen.
Vi sender informasjon på E-post.
Vi har egen hjemmeside.
Vi dokumenterer på vegger og i permer.
Vi inviterer til foreldresamtaler 1-2 ganger i året.
Vi avholder foreldremøter 1- 2 ganger pr år.
10 . OVERGANG BARNEHAGE-SKOLE
Barnehagen skal forberede førskolebarna på skolestart, og legge til rette for en
god overgang til skolen. Førskolebarna har en egen skolegruppe en dag i uka
etter jul. Her får barna jobbe med ulike oppgaver, matematiske begreper og
lek med språket. Vi snakker med barna om forventninger de har til skolen.
I samarbeid med barnehager og skoler, utarbeidet Rygge kommune, høsten
2013, en ny plan for «sammenheng barnehage og skole». Dette skal sikre en
god dialog mellom barnehagen og skolen angående det enkelte barn. Denne
planen deles ut på høsthalvåret til de aktuelle skolebarna.
I juni har skolegruppa en egen avslutningstur.
11 . AKTIVITETSKALENDER 2014 / 2015.
Aktivitet
Dato
Planleggingsdager (Barnehagen er
stengt)
14. og 15. august
Internasjonal måned
Oktober
Høstfest
23. oktober
Foreldresamtaler Oppdagerne + nye
barn i barnehagen
Oktober og
november
Felles plandag for alle barnehager i
Rygge
10. november
(Barnehagen stengt)
Foreldresamtaler Småforskerne
November
Luciafeiring m/foreldre
12. desember
Julegudstjeneste med de eldste barna
Dato kommer
Nissefest
16. desember
Plandag (Barnehagen er stengt)
2. januar
Foreldresamtaler på Skaperne og
Filosofene
Januar og februar
Ski og akedag
Når snøen er her
Karneval
13. mars
Påskevandring til kirken med
skolegruppa
Mars/april
Foreldresamtaler på Oppdagerne
April
Overgangssamtaler skolebarna
April
Foreldresamtaler Småforskerne
Mai
Planleggingsdag (Barnehagen er stengt)
15. mai
Dugnad
Uke 19 (dato
kommer)
Sommerfest m / foreldre
11. juni
(dato kommer)
“Et barn har hundre språk” av Loris Malaguzzi
Et barn er skapt i og av hundre.
Barnet har hundre språk
hundre hender
hundre tanker
hundre måter og tenke på,
å leke på, å snakke på.
Hundre – alltid hundre
måter å lytte på
å overraske på og elske på
hundre gleder
for å synge og å forstå
hundre verdener å oppdage
hundre verdener å finne opp
hundre verdener å drømme.
Et barn har hundre språk
(og atter hundre, hundre, hundre)
men har blitt frarøvet nittini
skolen og kulturen
skiller hodet fra kroppen.
Og barnet blir fortalt
å tenke uten hender
å handle uten hode
å lytte uten å snakke
å forstå uten glede
og elske og fortrylles
bare til jul og påske.
De blir fortalt;
å oppdage en verden som allerede finnes
og av de hundre blir de frarøvet nittini.
De blir fortalt;
at lek og arbeid
virkelighet og fantasi
vitenskap og forestillingsevne
himmel og jord
fornuft og drøm
ikke passer sammen.
De blir fortalt at hundre ikke finnes.
Men barnet sier; visst finnes hundre!