Eldrerådet 16.11.15
Verdal kommune Rådmannen Eldrerådets medlemmer. Vår ref: INST 2015/7399 Deres ref: Dato: 05.11.2015 Innkalling til møte i Eldrerådet 16. november 2015 Eldrerådets medlemmer innkalles med dette til møte mandag 16. november kl 0900ca. kl 1100 på kommunestyresalen, Rådhuset. Sakliste: 1. Konstituering. Det skal velges leder og nestleder. Lov om Kommunale eldreråd følger vedlagt. 2. Referat. Frisklivssentralen. Nyhetsbrev november 2015. Se vedlegg. 3. Økonomiplan 2016-2019. Budsjett 2016. Rådmannens forslag og presentasjon følger vedlagt. 4. Søknad fra Frivillig Verdal om økonomisk tilskudd til Annerledes Jul. Søknad m/vedlegg følger vedlagt. 5. Møteplan 2016. Forslag settes opp i møtet. 6. Eventuelt. Velkommen! Med hilsen Inger Storstad utvalgssekretær Postadresse: Johannes Bruns gt. 2 7650 Verdal Tlf. 74048200 Saksbehandler: Inger Storstad inger.storstad@verdal.kommune.no Tlf. 74048272 Organisasjon: Organisasjonsnr. 938587418 E-post: postmottak@verdal.kommune.no Web: http://www.verdal.kommune.no Økonomiplan 2016 – 2019 Budsjett 2016 Presentasjon av forslag 5. november 2015 1 Velg Vis – Maler – Lysbildemal for å endre denne teksten Rådmann!!! Vi vil ha handlefrihet!! 2 Velg Vis – Maler – Lysbildemal for å endre denne teksten Newtons første lov: Hvis en gjenstand ikke påvirkes av en kraft, vil den være i ro eller bevege seg jevnt. 3 Velg Vis – Maler – Lysbildemal for å endre denne teksten Påvirkningskrefter, utvalg… Dokumentasjonskrav Nabokommuner Individ(ualisering) Teknologi Lover Forventninger Nasjonal politikk Ledelse Prioriteringer Strukturer Regional politikk Demografi Fagorganisasjoner 4 Kriser Rettigheter Forskrifter Fagutvikling Omstillingsevne Folkehelse Trender Inntektssystem/økonomi Lokal politikk Globalisering Konjunkturer Klima Media Velg Vis – Maler – Lysbildemal for å endre denne teksten Privat rikdom Samfunnsmål og strategier (Kommuneplanens samfunnsdel 2015 – 2030) 5 Velg Vis – Maler – Lysbildemal for å endre denne teksten Strategiske prinsipper 1. Sterkt fokus på ledelse, samhandling og helhet for effektiv tjenesteproduksjon. 2. Vurderinger om vi har riktig organisatorisk og geografisk bærekraftig struktur må fortsette. 3. Kontinuitet og samordning av hjelpetjeneste for å skape ”vinnerne på morgendagens arbeidsmarked”. Programmet ”De utrolige årene” (DUÅ) prioriteres som virkemiddel. 4. Effektivitet i arbeidsprosesser, spesielt innen ”volumtjenester”. 5. Et gjennomgående folkehelseperspektiv og mål om at folk skal mestre eget liv. 6. Infrastruktur må bygges for effektiv kommunal tjenesteyting. 6 Velg Vis – Maler – Lysbildemal for å endre denne teksten Nok et trappetrinn…. Pol. budsjettverksted Tertialrapport Halvårsrapport Kvartalsrapport 7 Velg Vis – Maler – Lysbildemal for å endre denne teksten Inntektsutvikling Tall fra tabell 3k Kommuner Anslag på oppgavekorrigerte frie inntekter 2015 Justert til sammenlignbar med 2016 (1 000 k r) Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy Tilbakeholdte midler Nord-Trøndel ag 1 058 668 146 1 105 152 211 930 722 146 110 132 105 43 72 151 95 208 52 76 240 283 47 354 21 7 139 Vekst regnet av anslag regnskap 2015 Anslag på frie Nominell vekst inntekter 2016 Skatt + rammetilskudd (1 000 k r) 690 471 644 100 256 633 577 332 736 418 273 795 584 508 627 510 321 589 959 718 607 598 352 500 797 1 108 697 153 1 143 155 222 973 748 151 114 136 111 45 73 157 97 223 53 78 251 292 50 372 21 7 434 (1 000 k r) 969 787 457 798 784 444 348 286 378 274 315 262 491 897 102 955 265 494 338 012 029 386 858 500 431 Landet 8 2015-2016 Oppgave korrigert vekst uten korrigering for lønns- og prisstigning Velg Vis – Maler – Lysbildemal for å endre denne teksten 50 29 6 38 3 10 42 25 4 3 4 5 1 1 5 2 14 1 10 8 2 18 294 279 316 813 698 528 811 771 954 642 856 042 467 907 389 475 445 944 905 379 294 422 788 506 0 634 (i %) Realvekst 2015-2016 Nominell vekst minus deflator 2,7 % (i %) 4,7 % 4,4 % 4,6 % 3,5 % 2,3 % 5,1 % 4,6 % 3,6 % 3,2 % 3,5 % 3,1 % 5,2 % 4,4 % 1,9 % 3,6 % 2,6 % 7,2 % 1,7 % 1,8 % 4,3 % 3,0 % 5,9 % 5,2 % 0,0 % 4,1 % 2,0 1,7 1,9 0,8 -0,4 2,4 1,9 0,9 0,5 0,8 0,4 2,5 1,7 -0,8 0,9 -0,1 4,5 -1,0 -0,9 1,6 0,3 3,2 2,5 % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % 4,3 % 1,6 % 1,4 % Økonomiplanens innretning Planstrategi, kommuneplan, kommunedelplaner Opprettholde drift – krevende Mål om resultatutvikling, økt disposisjonsfond Behovsrettet omstilling helse- og velferd Økt investeringstakt 9 Velg Vis – Maler – Lysbildemal for å endre denne teksten Utvikling i frie fondsmidler (disposisjonsfond) i perioden I 1000 kr Disp.fond 01.01 Avsetning til fond Bruk av fond Disp.fond 31.12 Budsjett 2015 20 938 0 -16 249 4 689 Forslag 2016 4 689 2 725 -2 500 4 914 Men i dette nye omstillingsbehov Nytt inntektssystem 10 Velg Vis – Maler – Lysbildemal for å endre denne teksten 2017 4 914 3 239 -2 700 5 453 Økonomiplan 2018 6 453 5 546 -2 900 9 099 2019 9 099 7 921 -3 100 13 920 Oppvekst - 1 Driften i oppvekstsektoren er fremdeles svært presset. Barnetallet har vært synkende over år. I denne økonomiplanen fortsetter jobben med å konsentrere ressurser om kjernevirksomheten, og satsingen på forebygging opprettholdes. Dette får imidlertid en god del konsekvenser for hvilket tjenestenivå som kan legges til grunn i både skoler/Sfo, barnehager og hjelpetjenester. Verdal kommune har de siste to årene opplevd at 7 nye klasser oppstår selv om elevtallet totalt synker. Disse nye klassene Verdal har automatisk gitt omprioritering av store deler av de ressursene som tidligere var knyttet til delingstimer og styrkingstimer i skolene. Kommunen har, gjennom 2 eksternt finansierte ordninger fra staten, fått «hjelp» til å opprettholde dagens drift i form av et tilskudd på ca. 5 millioner. Den ene ordningen er knyttet til klassestørrelse på småtrinnet (1.-4. klasse), og den andre til økt lærertetthet på ungdomstrinnet (8.-10. trinn). Begge disse ordningene er det stor usikkerhet om varigheten rundt, og Verdal kommune er per dato avhengig av disse 5 millionene for å opprettholde dagens drift. En annen utfordring med de synkende elevtallene kommer til syne i kostnadene i Sfoordningen til kommunen. Sfo-ordningen i Verdal er kostbar sammenlignet med nabokommuner og andre kommuner det er naturlig å sammenligne med. 11 Velg Vis – Maler – Lysbildemal for å endre denne teksten Oppvekst - 2 12 For barnehagene har det kommet på plass to nye moderasjonsordninger som innebærer at foreldre med lav inntekt vil få redusert sin foreldrebetaling. Disse pengene må igjen Verdal kommune kompensere til de kommunale og private barnehagene. Dette medfører at kommunens totale utgifter til barnehagedrift øker uten noen reell bedring i rammevilkår for barnehagene. For de private barnehagene legges det opp til følgende satser: 0-2 år: 171 073 kr 3-6 år: 85 742 kr Disse baserer seg på regnskapet for 2014 justert for deflator. I sin enkleste form er regimet at private barnehager skal ha satser ut fra prisjustert forbruk i kommunale barnehager i 2014. For hjelpetjenenestene er driftsnivået i 2016 i store trekk det samme som i 2015, dvs. det er ikke funnet rom for aktivitetsøkninger. Unntaket er en liten styrking av barnevernstjenesten. Innenfor rammene av budsjett for 2016 ligger en videreføring av følgende aktiviteter: Det prioriteres å drive Midt-Norsk realfag- og teknologisenter i en mer kostnadseffektiv form i 2016. Her foregår det nå utprøving av mange nye aktiviteter i samarbeid med «Læring av næring», NTNU, Sintef, Proneo, Verdal næringsforum, Ungt entreprenørskap, Våtmarksenter Trondheimsfjorden med flere. Arbeidet med Miljøteam ungdomsskole fortsetter, og så langt viser foreløpige evalueringer at det er et stort behov for denne tjenesten. Det samme gjelder Ungdomskontakten. En samlet evaluering av forebyggende innsatser vil bli framlagt i løpet av våren 2016. Skole og barnehage er i sluttfasen i etablering av «Beredskapsteam mot mobbing». Videre jobbes det godt i skolene med diverse utviklingsprosjekter og kompetansehevinger som «Vurdering for læring», «Ungdomstrinn i utvikling med lesing som grunnleggende ferdighet», «Læring av næring», «Systematisk observasjon av lesing» (SOL), «De utrolige årene» (DUÅ) og det og klare omstillingen til å bli lærende organisasjoner. Den videre satsingen rundt svømmeundervisningen følges opp. Det skal jobbes systematisk rundt uteområdene ved skolene og barnehagene i Verdal, for å skape gode nær- og fritidsmiljø som kan bygge opp under god psykisk og fysisk helse. Velg Vis – Maler – Lysbildemal for å endre denne teksten Samfunn og næring - 1 Bygging av teaterbygg for utleie til Nord-Trøndelag teater. Det er avsatt 90 mill. kroner i 2016. Arbeidet med sentrumsplan kommer til første gangs behandling i år. Det er avsatt 28 mill. kroner i planperioden til kommunal deltakelse i gjennomføring. Infrastruktur fritidstiltak for barn og ungdom: – – 13 Ungdommens hus, avsatt 20 mill. kroner til Ungdommens hus og voksenopplæring for flyktninger Ulike leik, aktivitet, idrett og kulturanlegg 10 mill. kroner Friidrettsanlegg ved Verdal videregående skole 6,5 mill. kroner. Velg Vis – Maler – Lysbildemal for å endre denne teksten Samfunn og næring - 2 14 Avsatt 16 mill. kroner i perioden til investeringer kommunale veger. Det er avsatt 20 mill. kroner til gang- og sykkelveger. Utbedringer/nyanlegg innen vann og avløpssektoren, det investeres for 70 mill. kroner i planperioden. Styrking av administrativ ressurs innen vann og kloakk med 1 årsverk. Bredt spekter av ulike bidrag mot næringsutvikling, eksempelvis: Utvikling av næringshage på Tindved, tilskudd SNK, tilskudd regionalt næringsfond til nyskaping og bedriftsutvikling. Velg Vis – Maler – Lysbildemal for å endre denne teksten Helse og velferd - 1 Stor omlegging og volumøkning for tilpasset omsorg. I tråd med folkehelsestrategien og vedtatt kommunedelplan. De riktige tilbud og tiltak. Mot 2020: Stor økning 67 – 79 år Flatt over 80 år, men så…. År 2015 2020 2025 2030 3035 2040 15 Antall 598 623 818 1158 1367 1458 Velg Vis – Maler – Lysbildemal for å endre denne teksten Helse og velferd - 2 Reduksjon sykeheimsplasser, to steg 14 + 10, ØBH. Frigir ca 13,5 mill i drift Inntil 58 nye heldøgns omsorgsplasser – investering 110 mill Ny driftsoppbygging fra 2018 Politisk vedtak om dekningsgrad må til. Lensevegen 16 Velg Vis – Maler – Lysbildemal for å endre denne teksten Noen investeringer Hovedoversikt investeringer 2016-2019 (Tall i mill) Samlet kostnad 2016-2019 2015 2016 2017 2018 2019 IKT-utstyr kommuneorganisasjonen 1,5 4,8 2,0 2,0 2,0 10,8 IKT-utstyr i skoler og barnehager. 1,5 3,0 3,0 2,0 2,0 10,0 Oppgradering skolebygg 18,0 Vuku barnehage, nybygg 1,0 24,0 Bygging omsorgsboliger 1,0 50,0 Friidrettsanlegg 6,5 6,5 90,0 90,0 Nord-Trøndelag teater 80,0 Ungdommens hus - Voksenopplæring 18,0 25,0 60,0 111,0 20,0 20,0 Sentrumsutvikling 0,0 7,0 7,0 Rådhuskvartalet - tilpasninger bygg 6,0 5,0 5,0 Gang- og sykkelveger 2,0 5,0 5,0 Boligfelt Lysthaugen 4,0 4,0 4,0 8,0 1,5 1,5 Kjøp av tjenestebiler 7,0 7,0 28,0 10,0 5,0 5,0 20,0 Tiltak hovedplan vannforsyning 7,0 10,0 7,0 7,0 7,0 31,0 Utbedring kloakkanlegg sentrum 5,0 6,5 5,0 5,0 5,0 21,5 Sanering av spredt avløp 4,0 5,5 4,0 4,0 4,0 17,5 Sum investeringer 150,9 211,0 128,8 103,3 43,3 486,4 Brutto egne investeringer 150,9 211,0 128,8 103,3 43,3 486,4 Kirker og kirkegårder 1,5 1,5 4,5 4,5 1,5 12,0 Startlån for viderutlån 30,0 30,0 30,0 30,0 30,0 120,0 Egenkapitalinnskudd KLP 2,2 2,5 2,7 2,9 3,1 11,2 17 Velg Vis – Maler – Lysbildemal for å endre denne teksten Gjeldsutvikling Utvikling i lånegjeld i perioden (eks. pensjonsforpliktelser) I mill kr Lånegjeld 01.01 Låneopptak Avdrag Lånegjeld 31.12 Budsjett Forslag 2015 2016 Økonomiplan 2017 2019 1 151 000 1 254 200 1 335 700 1 409 600 1 407 200 136 200 115 500 109 400 34 600 34 100 33 000 34 000 35 500 37 000 38 000 1 254 200 1 335 700 1 409 600 1 407 200 1 403 300 Splitting; selvkost-selvbærende-egen 18 2018 Velg Vis – Maler – Lysbildemal for å endre denne teksten Prosess 5. nov, 12. 17. 18. 19. nov, nov, nov, nov, 14. des, 19 Presentasjon Informasjonsmøte Helse «Spørrerunde» f.skap og gruppeledere KPS KML Adm.utvalg og F.skap (innstillingsmøte) Alminnelig ettersyn Kommunestyret Velg Vis – Maler – Lysbildemal for å endre denne teksten Verdal kommune ØKONOMIPLAN 2016-2019 BUDSJETT 2016 Foto: June Vatne Rådmannens forslag 05.11.2015 1 Innhold 1 POLITISK BEHANDLING .............................................................................................3 2 ØKONOMIPLANENS ROLLE I PLAN- OG STYRINGSSYSTEMET ......................................4 3 FUNDAMENT OG ARBEIDSPLATTFORM .....................................................................5 4 UTVIKLING AV KOMMUNENS DRIFT ..........................................................................9 4.1 Oppvekst .................................................................................................................................................. 9 4.2 Helse og velferd...................................................................................................................................... 13 4.3 Kultur, teknisk drift, næring ................................................................................................................... 21 5 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER....................................................................... 25 5.1 Statsbudsjettet for 2016 ........................................................................................................................ 25 5.2 Statsbudsjettets betydning for Verdal kommune .................................................................................. 26 5.3 Økonomiske rammer.............................................................................................................................. 30 6 LANGSIKTIGE FØRINGER FOR UTVIKLINGEN ............................................................ 34 6.1 Målbilde 2030 ........................................................................................................................................ 34 6.2 Samfunnsmål og strategier .................................................................................................................... 36 7 PRIORITERINGER 2016-2019 ................................................................................... 37 7.2 Handlingsplan drift ................................................................................................................................. 38 7.3 Hovedoversikt drift ................................................................................................................................ 43 7.4 Hovedoversikt investeringer .................................................................................................................. 45 Utfyllende dokumenter: Gebyrer og betalingssatser 2015 Økonomireglement 2015 Kontrollutvalgets forslag til driftsbudsjett 2015 Sør-Innherad Prosti sitt forslag til budsjett for 2015, driftsbudsjett, investeringsbudsjett, følgeskriv Plan- og styringssystem Planstrategi 2013-2016 Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030 Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning 2008-2020 Kommunedelplan kultur 2015-2030 Kommunedelplan oppvekst 2015-2022 Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Årsrapport Verdal kommune 2014 Regnskap og årsberetning Verdal kommune 2014 2 1 Politisk behandling Her limes vedtaket inn. 3 2 Økonomiplanens rolle i plan- og styringssystemet Økonomiplanen er en del av kommuneplanen som vist i figur 1 og inngår i kommunens planog styringssystem. Figur 1 Kommuneplanen Kommunens økonomi er middel for å sikre ønsket utvikling og for å nå kommunens samfunnsmål vedtatt i Planstrategi 2013-2016 og i Kommuneplanens samfunnsdel 20152030. Økonomiplanen er redskapet for prioritering av innsats, fordeling av nye midler og omfordeling av midler som ligger i eksisterende budsjetter. Prioritering, fordeling og omfordeling skjer med utgangspunkt i strategiene i Kommuneplanens samfunnsdel, på grunnlag av kommunedelplanene og vurderinger av hva som vil gi de mest helhetlige løsningene, på tvers av sektorene. Økonomiplanen er utgangspunkt for å etablere god økonomistyring og prioritering over en lang tidshorisont. Den økonomiske styringen krever vurderinger av hvordan kommunale inntekter skal optimaliseres og hvordan kommunale utgifter skal holdes på riktig og forsvarlig nivå, samtidig som den vedtatte kvaliteten på tjenestetilbudene ivaretas. De økonomiske bevilgningene kommunestyret gjør i økonomiplanen er bevilgninger til sektorer. Dette for å sikre klare ansvarsplasseringer for de økonomiske bevilgningene og for økonomistyringen i det enkelte budsjettår. Informasjon om alle kommunale styringsdokumenter finnes i årshjulet. Her ligger også dokumenter fra tidligere år. 4 3 Fundament og arbeidsplattform Hvordan vil vi at lokalsamfunnet Verdal og kommunen som tjenesteleverandør skal være i framtiden, hva er målbildet? Hva slags utvikling må vi ha for å nå målbildet? Hvilke utfordringer ligger i veien for den ønskede utviklingen? Finnes det ressurser og muligheter som kan virke positivt? Og hva må vi som kommune gjøre for å håndtere utfordringene og ta i bruk ressursene og mulighetene? Dette er spørsmål som skal besvares gjennom planleggingen. Kommunestyret har i Planstrategi 2013-2016 vedtatt kommunens målbilde for 2030 og hvilken retning kommunen skal utvikle seg. Målbildet er gjengitt i økonomiplanens del 6.1. I Planstrategien har kommunestyret også vedtatt hva som er de viktigste utfordringene for kommunen å håndtere på veien fram mot målbildet. Disse utfordringene er overlappende, og de representerer både trusler og muligheter i forhod til samfunnsutviklingen: Folkehelse; demografisk utvikling; attraktivitet og bolyst; bruk av teknologi; samfunnssikkerhet; individualisering og rettighetssamfunn; arbeidskraft, kompetanse og rekruttering; globalisering; økte sosiale forskjeller, arealdisponering, økonomisk usikker framtid og helhet og samhandling. Kommunen har fire roller som vist i under: Figur 2 Kommunens roller Rollene henger sammen og påvirker hverandre. I alle rollene må vi forholde oss til og samhandle med innbyggerne og aktører i lokalsamfunnet og i verden rundt oss. Planprosessene som pågikk i 2014 ble brukt til å gjøre vurderinger av hvordan kommunen som samfunnsutvikler, tjenesteprodusent, lokalpolitisk arena og myndighet kan bidra og legge til rette for den samfunnsutviklingen som kommunestyret har vedtatt at vi skal jobbe for å få, og hvordan vi kan mobilisere innbyggere og eksterne aktører til å bidra i partnerskap. 5 I Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030 er det vedtatt samfunnsmål og strategier som skal legges til grunn for utvikling av kommunen valg av innsats i årene framover. Disse fremgår i økonomiplanens del 6.2. Visjonen vår legger føringer for at vi skal strekke oss mot god livskvalitet og god helse for innbyggerne i Verdal. Dette er sentrale mål i seg selv, men det er også samfunnets viktigste ressurs for videre vekst og velstandsutvikling og en grunnleggende investering for et bærekraftig samfunn. Folkehelsen påvirkes av alle samfunnssektorer. Derfor er folkehelsestrategien vår vevd inn som en rød tråd gjennom hele Kommuneplanens samfunnsdel, der livskvalitet, helse og mestring er sentrale begrep. Utgangspunktet for utviklingen av kommunen og kommunens roller, er dagens driftssituasjon. Rådmannen rapporterer om kommunens drift 3 ganger årlig til kommunestyret. I 2015 har det vært gjennomgående fokus på å tilpasse aktivitetsnivå, jakte kostnader og effektivisere arbeidsprosesser etter at både 2013 og 2014 ble avsluttet med for høyt forbruk. En kommunes inntektsside er stort sett gitt. De store elementene, skatt og rammetilskudd, er tuftet på et stort sett indikatorer med demografi som en vesentlig bestanddel. De øvrige inntektskomponenter er også stort sett gitt, enten i form av maksimalprisbegrensninger eller selvkostbegrensninger. Den eneste inntektskilden av betydning kommunen selv beslutter er eiendomsskatt. En følge av at inntektssiden er så vidt gitt er at fokuset for organisasjonen blir kostnadsstyring, og det er her arbeidet nå foregår for å nå økonomisk balanse i 2015. Arbeidet med aktivitets- og kostnadsstyring må foregå innen rammene av vedtatte organisatoriske og geografiske strukturerer. Det ledelsesmessige konseptet for drift og utvikling i Verdal kommune står fast, som vist i figur 3. Basert på dette drives kontinuerlig forbedringsprosesser, hvor helhetsutfordringer stadig blir prøvd i det daglige ledelsesapparatet. 6 Folkestyret – Samfunnsmål Ledelse Samhandling Arbeidsprosesser Strategisk utvikling Helhetlig Ansvarliggjort Kunnskapsbasert Produksjonseffektivitet Ledelse er for oss: Å ha innbyggerfokus gjennom myndiggjorte medarbeidere Å samhandle aktivt Å utvikle en lærende organisasjon Å ta vare på og utvikle medarbeidere Å arbeide ut fra vedtatte planer Samhandlingsregler 1. En utfordring er alles utfordring. 2. Helheten først – vi hjelper hverandre. 3. Vi vil gjøre hverandre bedre. Verdier Lojalitet, ærlighet og respekt er grunnlag for tillit og troverdighet internt og utad Visjon Livskvalitet og vekst Figur 3 Det ledelsesmessige konseptet Følgende strategiske prinsipper ligger fortsatt fast til grunn for arbeidet med Økonomiplanen 2016 – 2019: 1. Sterkt fokus på ledelse, samhandling og helhet for effektiv tjenesteproduksjon. 2. Vurderinger om vi har riktig organisatorisk og geografisk bærekraftig struktur må fortsette. 3. Kontinuitet og samordning av hjelpetjeneste for å skape ”vinnerne på morgendagens arbeidsmarked”. Programmet ”De utrolige årene” (DUÅ) prioriteres som virkemiddel. 4. Effektivitet i arbeidsprosesser, spesielt innen ”volumtjenester”. 5. Et gjennomgående folkehelseperspektiv og mål om at folk skal mestre eget liv. 6. Infrastruktur må bygges for effektiv kommunal tjenesteyting. 7 Kravene til «den helhetlige kommune» vil være stadig økende, både ut fra forventningene i samfunnet og blant brukerne og med hensyn til de økonomiske rammebetingelsene og tilpasningene som må gjøres til disse. Kommunen må drive stadig forbedringsarbeid og effektivitetsforbedringer, men for å kunne holde økonomisk balanse over tid må forventninger – politiske og samfunnsmessig - tilpasses økonomiske realiteter. Dette krever prioritering av hvilke tjenester vi skal levere og med hvilken standard og kvalitet vi skal levere. Hvordan vi skal levere ligger langt på veg besvart i ledelsesplattform og i de seks strategiske prinsipper, men også dette vil i noen tilfeller utfordre den politiske prioriteringsdynamikken. I kapittel 5 beskrives de økonomiske rammevilkårene kommunen må drive innenfor i økonomiplanperioden. Det er varslet et nytt inntektssystem for kommuneøkonomi fra 2017. Dette kan bidra til ytterligere press på Verdal kommunes økonomi. Prioriteringen mellom driftsoppgaver og nødvendig utvikling er krevende. Økonomiplanen presser samhandlingskravene, ledelse og utvikling av de daglige arbeidsprosesser langt for å ha rom for videre utvikling og endring. Endring og utvikling må være naturlig i en organisasjon for å møte de kommende forventninger, volumer og krav. Kommunen må også stadig tilpasse tjenesteleveransene – hva er godt nok? Denne type standardisering av tjenester må gjøres for flere områder av kommunens drift. I dette ligger også at vi må utvikle en tydelig forståelse av hva som er kjernen av virksomheten – og hva som er kvaliteter og omfang ut over forventning eller standard. Dette er en videreføring av et fokus i økonomiplan 2015 – 2018, og behovet for kontinuitet innen enkelte områder kan medføre at antatt gode tiltak må prioriteres bort for å ha rom til kjernevirksomhet over tid. Prioritering av tiltak må i stadig større grad gjøres faktaorientert ut fra kunnskapsgrunnlag. Dette vil åpenbart utfordre både faglige og politiske «sannheter», men er nødvendig for å klare å prioritere. Dette vil både gjelde prioriteringer innen det forebyggende arbeidet og det rent tjenesteytende. Ikke minst vil dette gjelde arbeidet med å skape gode livsvilkår for barn og unge, hvor vi også ser en tydelig dreining av statlig politikk i form av kostnadsøkninger for reaktive tiltak, som for eksempel plassering i fosterheimer og institusjoner. Dette gjør at kommunen må utvikle det kunnskapsbaserte forebyggende arbeidet og vri ressursbruk innen også barnevern til mer forebyggende tiltakskjeder. Verdal kommune vil i årene som kommer måtte ta sin del av ansvaret med å bosette den økende andelen flyktninger som kommer til landet. Dette er en utfordring som vil påvirke kommunens drift på mange ulike områder. Det vil utfordre alle kommunens virksomhetsområder. Kommunen må sørge for et godt og helhetlig integreringsarbeid. 8 I juni 2016 skal kommunestyret fatte beslutning om kommunens status i arbeidet med kommunereform. I løpet av første halvår 2016 må derfor alle utredninger sluttstilles, eventuelle forhandlinger med nabokommuner om sammenslåing gjøres ferdig og veies opp mot alternativet fortsatt uendret kommune. Dette arbeidet må uvilkårlig få betydelig politisk og administrativt fokus, for i dette må også gode vurderinger om betydningen av å avvikle samkommunen innen 1.1.2020 gjøres. Verdal kommune har mellom 15 til 20 lærlinger innen ulike fagområder. Dette anses som et meget viktig tiltak for å rekruttere personell med fagkompetanse i de kommende årene. 4 Utvikling av kommunens drift 4.1 Oppvekst For å gi alle barn og unge en best mulig start på livet samt å legge til rette for trygghet, mestring og mange aktive leveår med gode helse og trivsel blir det viktig å sette inn tiltak for å motvirke de utfordrende utviklingstendensene i dagens samfunn. Det handler om å utruste barn og unge med en god psykisk helse, en god fysisk helse og gode grunnleggende ferdigheter. Det forebyggende perspektivet står sterkt i Verdal kommune, og krever kontinuitet i prioritering og arbeidsform. Driften i oppvekstsektoren er fremdeles svært presset. Barnetallet har vært synkende over år, og som følge av det opplever kommunen en stadig presset inntektsside. I denne økonomiplanen fortsettes jobben med å konsentrere ressurser om kjernevirksomheten, og satsingen på forebygging opprettholdes. Dette får imidlertid en god del konsekvenser for hvilket tjenestenivå som kan legges til grunn i både skoler/Sfo, barnehager og hjelpetjenester. Som et ledd i kommunens forebyggende strategi er det søkt om og mottatt midler knyttet til blant annet Ungdomslos og Utstyrsbu. Begge disse er eksternt finansiert, og vil derfor ikke kunne driftes videre uten at kommunen selv går inn med midler ved opphør av ekstern finansiering. Innenfor rammene av budsjett for 2016 ligger en videreføring av følgende aktiviteter: Det prioriteres å drive Midt-Norsk realfag- og teknologisenter i en mer kostnadseffektiv form i 2016. Her foregår det nå utprøving av mange nye spennende ting i samarbeid med «Læring av næring», NTNU, Sintef, Proneo, Verdal næringsforum, Ungt entreprenørskap, Våtmarksenter Trondheimsfjorden med flere. Det arbeides med å videreutvikle innholdet i senteret, nå rettet mot olje og gass, og ikke minst fornybar energi. Det vurderes å søke Statoil om midler for å bygge et «Statoil energirom». 9 Arbeidet med Miljøteam ungdomsskole fortsetter, og så langt viser foreløpige evalueringer at det er et stort behov for denne tjenesten. Det samme gjelder Ungdomskontakten. En samlet evaluering av forebyggende innsatser vil bli framlagt i løpet av våren 2016. Skole og barnehage er i sluttfasen i etablering av «Beredskapsteam mot mobbing». Videre jobbes det godt i skolene med diverse utviklingsprosjekter og kompetansehevinger som «Vurdering for læring», «Ungdomstrinn i utvikling med lesing som grunnleggende ferdighet», «Læring av næring», «Systematisk observasjon av lesing» (SOL), «De utrolige årene» (DUÅ) og å klare omstillingen til å bli lærende organisasjoner. Den videre satsingen rundt svømmeundervisningen følges opp, og etter 1,5 år viser den til meget gode resultater med tanke på oppnåelse av læringsmål i læreplanen. Flere andre kommuner ser nå til Verdal. Det skal jobbes systematisk rundt uteområdene ved skolene og barnehagene i Verdal, for å skape gode nær- og fritidsmiljø som kan bygge opp under god psykisk og fysisk helse. Verdal kommune har de siste to årene opplevd at 7 nye klasser oppstår selv om elevtallet totalt synker. I den sammenheng er det tatt grep knyttet til skolekretsgrenser for å utnytte ungdomsskolekapasiteten best mulig. I tillegg blir det praktisert forflytninger av elever i sentrum for å hindre nye klassesprekker. Det har skjedd en omfattende flytting av elever mellom skolene i Verdal i samme tidsperiode. Ørmelen skole vokser kraftig med stort innslag av fremmedspråklige, mens Vuku er redusert (ungdomstrinn fra 3 til 2 paralleller). Samlet blir de små skolene gradvis mindre, mens de mellomstore har svingninger. Hvis vi rent hypotetisk hadde sett skoledriften løsrevet fra helheten og samfunnet generelt og fordelt elevene ideelt med tanke på å fylle opp alle klassene etter klassestørrelsesgrensene, (18 elever i 1. trinn, 28 elever i 2. – 7. trinn og 30 elever i ungdomsskolen) ville det vært 65 klasser i Verdal. I dag har vi 93 klasser. I sum har de 7 nye klassene Verdal har fått de to siste årene, automatisk gitt omprioritering av store deler av de ressursene som tidligere var knyttet til delingstimer og styrkingstimer i skolene. Det har også vært behov for å foreta kutt i andre deler av budsjettet som innebærer driftsposter, vikarmidler og øvrige aktiviteter (leirskole, skolefruktordningen osv). Kommunen har, gjennom to eksternt finansierte ordninger fra staten, fått «hjelp» til å opprettholde dagens drift i form av et tilskudd på ca. 5 millioner. Den ene ordningen er knyttet til klassestørrelse på småtrinnet (1.-4. klasse) med kr 1,7 millioner, og den andre til økt lærertetthet på ungdomstrinnet (8.-10. trinn) med kr 3,3 millioner. Begge disse ordningene er det stor usikkerhet om varigheten på, og Verdal kommune er per dato avhengig av disse 5 millionene for å opprettholde dagens drift. Økonomiplanen er laget med 10 den forutsetning at begge disse ordningene fortsetter, og skulle en eller begge av dem avvikles vil vi stå overfor en ytterligere stor prioriteringsutfordring. På tross av disse midlene så har handlingsrommet blitt stadig mindre, og det har vært med på å skape utfordringer med kommunens pågående omlegging av spesialundervisning. Fra 2014 til 2015 har imidlertid antall elever som har vedtak om spesialundervisning gått ned fra 201 elever i 2014/2015 til 183 elever i 2015/2016. Dette skoleåret har 9,8 % av elevmassen i Verdal vedtak om spesialundervisning, noe som representerer en nedgang fra 10,8% i 2014. Verdal er da på samme nivå som Nord-Trøndelag var i 2014. Jobben med å flytte ressurser fra spesialundervisning, som er en rettighetsbasert tjeneste, til ordinær opplæring fortsetter. Dette er den eneste måten å kunne vri ressurser til en styrket grunnopplæring. Elevene vil ha samme behov for hjelp/oppfølging uansett om støttetiltaket/hjelpen kalles spesialundervisning eller mer tilpasset opplæring. Dette er en lovforankret rettighet. Hensikten med å dreie midler fra spesialundervisning til mer tilpasset opplæring er å gjøre ressurser mer fleksible, og gjennom det sørge for at en større del av kommunens samlede ressurser treffer størst andel av elevene. Her er kommunen på riktig vei, og prosessene fortsetter i økonomiplanperioden. Gjennom å vri ressurser sikres at de konsentreres rundt kjernevirksomheten for å oppnå et solid og fleksibelt grunntilbud hvor flest mulig kan få anledning til å utvikle seg innenfor rammene av fellesskapet. Dette har vært fokus de siste to årene, og ser en på kommunens utvikling i grunnskolepoeng viser de en positiv utvikling de siste tre årene. Det viser oss at det er mulig å dreie ressurser og samtidig oppnå gode resultat samlet sett. En annen utfordring med de synkende elevtallene kommer til syne i kostnadene i Sfoordningen til kommunen. Sfo-ordningen i Verdal er kostbar sammenlignet med nabokommuner og andre kommuner det er naturlig å sammenligne med. Pris for helplass i Sfo i dag er kr 2.575,-. For å kunne drive Sfo til selvkost må en helplass koste ca 2.800,-. Det legges derfor opp til en prisøkning for 2016. Brukerundersøkelsen i mars 2015 viser at prisen oppleves som høy, men skal kommunen drive dette til selvkost slik kommunestyret har vedtatt, er slik endring en nødvendig tilpasning. Drift av Sfo for barn med særlige behov koster kommunen i tillegg 1,7 millioner kroner. Tilbudet om drift i elleve måneder er en meget kostbar ordning. Ca. 20 elever/familier har det siste året benyttet seg ordningen, og flere av disse er funksjonshemmede elever med gratis Sfo-tilbud. Dette er det ikke mulig å drive til selvkost. Det vil bli lagt fram en sak for kommunestyret i løpet av våren 2016 som vurderer gratistilbudet for elever fra 5. til 10. trinn, tilbudet om den ellevte måneden, og endringer i kvalitetsplan og vedtekter for Sfo. Det skal konsekvensutredes opp mot avlastningstilbudet. 11 For barnehagene medfører endringer i barnetallene at det foretas fortløpende markedstilpasninger i form av at ansatte forflyttes som følge av økning eller nedgang i barnetallet. Inneværende år har det kommet på plass to nye moderasjonsordninger som innebærer at foreldre med lav inntekt vil få redusert sin foreldrebetaling. Disse pengene må igjen Verdal kommune kompensere til de kommunale og private barnehagene. Dette medfører at kommunens totale utgifter til barnehagedrift øker uten noen reell bedring i rammevilkår for barnehagene. Fremdeles legges det opp til en meget kostnadseffektiv drift. Dette betyr at det ikke er funnet rom for å øke normtallet med hensyn til bemanning, og det har vært behov for å foreta kutt i både driftsposter og midler til vikarinnleie. Det siste vil selvfølgelig påvirke hva som vil være de kommunale barnehagenes reelle normtall, og det vil samtidig medføre et økt press på de ansatte med tanke på å levere god kvalitet på tjenestene. Midler til kompetanseheving er tatt bort til tross for Regjeringens signal om kompetanseheving som fokus for økt kvalitet i barnehagen. Rammene for spesialpedagogiske tiltak må holdes på 2014-nivå på tross av økende behov. For de private barnehagene legges det opp til følgende satser: 0-2 år: 171 073 kr 3-6 år: 85 742 kr Disse baserer seg på regnskapet for 2014 justert for deflator. I sin enkleste form er regimet at private barnehager skal ha satser ut fra prisjustert forbruk i kommunale barnehager i 2014. For hjelpetjenestene gis det ikke rom for å øke aktivitetsnivå på verken helsestasjon, frisklivssentral eller PPT. Driften av Kinokjelleren avvikles fra årsskiftet for å spare midler slik at Ungdommens hus kan bemannes opp høsten 2016, men fra 2016 må det avsettes mer midler dersom denne driften skal videreføres. Barnevernet har de siste årene mottatt et økende antall meldinger. Dette har sammenheng med at kommunen mottar nye meldinger, og at det kommer flere meldinger i saker som det allerede er tiltak i. Alle disse meldingene må undersøkes, og det har krevd en økning i saksbehandlerkapasitet. For å imøtekomme de store utfordringene innenfor feltet er det jobbet med en omorganisering av tjenesten, og per dato er det en teamorganisering som sikrer en større grad av spesialisering. På denne måten sørger vi for å effektivisere og standardisere tjenesteproduksjonen. I tillegg er det fokusert på å redusere kjøp av tjenester fra eksterne tilbydere, og i stedet yte disse tjenestene selv. Som et resultat av dette er antall barn i institusjon redusert fra 7 i 2014 til 3 i 2015. Barnevernet fokuserer også på forebyggende tiltak, og et viktig ledd i dette arbeidet er familieveiledere. 12 Totalt sett har barnevernet høsten 2015 i overkant av 110 familier som mottar ulike former for hjelpetiltak. Den nasjonale trenden viser at antall familier med behov for hjelp er økende. Av de familiene som per dato mottar hjelpetiltak vil mange ha behov for å motta tjenester også i årene som kommer. Dette påvirker igjen rammene til skole/SFO, for barn som er fosterheimsplassert i andre kommuner genererer regninger knyttet til skolegang fra bostedskommunene. For 2016 forventes det økte utgifter på dette området til skole/Sfo. Det økte behovet for tjenester knyttet til barnevernet vedvarer, og stadig flere saker ender i rettsapparatet. Dette er meget ressurskrevende, og det gjør at det hele tiden ses på nye måter å effektivisere og forbedre tjenestene. Et grep som allerede er gjennomført er en øking av juridisk kapasitet, og dette har vært med på å dempe de totale advokatutgiftene det siste året. Men, siden mange av våre gamle saker ankes er det fortsatt nødvendig å kjøpe tjenester en periode til. Å yte flere tiltak selv er allerede nevnt, men et annet grep som også er i prosess er «mobilt barnevern». Det innebærer bruk av teknologi for å effektivisere møter og arkivsystem. Barnevernet har fått rammene sine noe styrket i 2016, og deler av dette er med på å finansiere kommunens bidrag i «Barnevernvakta». Per dato har Verdal hatt to saker hvor vakta har vært aktiv, og erfaringene så lang tilsier at dette er en god beredskap å ha. Den videre utviklingen av barnevernvakta er under evaluering. 4.2 Helse og velferd Helse og omsorgstjenester har de største utfordringene knyttet til den demografiske utviklingen, og oppgaver som følger av samhandlingsreformen med økt kompleksitet og behov for økt kompetanse. I kommunedelplan helse og velferd skal fem strategier bidra til å møte utfordringene ved å: Forsterke innsatsen på folkehelse slik at behovet for helse-, omsorg- og velferdstjenester begrenses. Tidlig innsats for å bidra til større grad av egenmestring. Legge til rette for bolig og aktivitet. Forsterke frivillig innsats. Ta i bruk velferdsteknologi. Behov og utvikling Tilrettelegging for innbyggernes muligheter til å bo i egen heim så lenge som mulig, også såkalt «Boliggjøring av tjenestene» er viktig framover slik at behovet for sykehjemsplass kan påvirkes gjennom økt kvalitet på de øvrige tjenestene. Forutsetningen for å lykkes med strategiene er å forsterke organisasjonens aktivitets- og økonomistyring. I perioden fram mot 2020 øker antallet personer over 67 år med ca 100 personer i året, mens antallet over 80 holder seg noenlunde stabilt i samme periode – for så å øke kraftig. 13 Dette gir kommunen mulighet for å tilpasse tjenesteapparatet til den store demografiske utfordringen som kommer om 10 – 15 år, og tilpasningen må starte nå. Utviklingen vil handle om kompetanseutvikling og utvikling av nye arbeidsformer som gir bedre kvalitet og mer effektiv ressursbruk. Det er viktig å prioritere tidlig innsats for personer i aldersgruppen 67-79 år. Denne innsatsen vil utsette behovet for helse- og omsorgstjenester senere i livet. Kommunene må håndtere mer komplekse medisinske tilstander enn før, både som følge av den medisinske utviklingen, og som følge av oppgaveforskyvning mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Tverrfaglighet og kompetanseutvikling får økende betydning i årene framover, jf Meld.St.26 «Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet». Innsatsen på dette område vil være et fortrinn i konkurransen om arbeidskraften i årene framover. Utviklingen krever omstilling, samarbeid og nytenkning. Helse- og omsorgstjenesteloven gjelder for alle innbyggere i alle aldre. Livsløpet for en innbygger kan beskrives slik: «A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age» (P.Laslett 1989) Helse skapes andre plasser enn i helsesektoren. I kommuneplanens samfunnsdel er dette vektlagt med økt satsing på folkehelse, og for å nå målene som er satt, er det i større grad behov for tverrsektoriell innsats slik at terskelen for hjelpebehov utsettes. Kunnskap om hvilke faktorer som er helsefremmende og hvilke risikofaktorer som påvirker helsen i de ulike faser av livet, er viktig i det tverrsektorielle arbeidet. Å redusere risikofaktorene i oppveksten, gir god helse hele livet. Utviklingen nasjonalt viser at de som er i den tredje alder, lever lenger uten hjelpebehov (A. Grimsmo 2015), noe som bærer bud om at funksjonstapet kommer senere i livsløpet. Altså at folk lever lengre enn før, og den økte levetiden finnes igjen som frisk eldre. Morgendagens brukere av helse- og omsorgstjenester vil ha behov for at det utvikles ulike former for bo- og behandlingstilbud. Behovene til de ulike aldersgruppene er alt fra å leve et langt liv der, perioder med korttids rehabilitering, til at noen skal tilbringe livets siste dager 14 der. Dette krever et mangfold av boformer, som dekker brukernes ulike behov og slik blir brukernes omsorgstjeneste. Verdal kommune har to institusjoner med til sammen 113 plasser. Disse fordeler seg slik: Akutte døgnplasser Plasser tilrettelagt for demente Plasser tilrettelagt for korttidsopphold Plasser tilrettelagt for alderspsykiatri Plasser tilrettelagt for langtidsbeboere 2 24 11 7 69 Videre disponerer hjemmetjenesten 80 omsorgsboliger, hvorav 18 med heldøgns omsorgstjeneste, og bo- og dagtilbudstjenesten 44 omsorgsboliger. Bo- og dagtilbudstjenesten øker med 6 plasser i januar/februar 2016 når Veslefrikk bofellesskap står ferdig. Dekningsgrad Nasjonal dekningsgrad på heldøgns omsorgsplasser sett opp mot antall eldre 80 år og over, er på 27%, jf. Omsorgsplan 2015. Verdal har 131 (113+18) heldøgns omsorgsplasser per dato. Dekningsgraden i forhold til nasjonal norm er 21,9% for eldre 80 år og eldre. I Stjørdal kommune legges det opp til en dekningsgrad på heldøgns omsorg på 24% for aldersgruppen 80 år og over. Stjørdal kommune har de siste 20 årene satset på hjemmebaserte tjenester, og tar sikte på å avvikle institusjonsomsorgen fram mot 2017. Behovet for bygging av nye omsorgsboliger fram mot 2030 i Stjørdal, er beregnet til 283 omsorgsboliger for aldersgruppen 80+. I Levanger kommune er det skissert en dekningsgrad på heldøgns omsorg på 20% og 25% for aldersgruppen 80 år og over. Behovet ut fra disse dekningsgradene i 2030 vil være på henholdsvis 278 plasser og 347 plasser. Av disse plassene, uavhengig av dekningsgrad, legger Levanger kommune opp til å ha 50 institusjonsplasser i form av helsehus og skjermet enhet for demente. De resterende plasser er omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Kommunestyret i Levanger har vedtatt dekningsgrad på 20% for befolkningen 80+. Som kjent har Levanger kommune iverksatt omfattende endringer for å nå målene fram mot 2030. Tjenestetilpasning Behovet for å differensiere og dimensjonere kommunens institusjonsplasser slik at de i større grad tilrettelegges for behandling, er avgjørende for å lykkes med strategien tidlig innsats slik at flere kan bo hjemme. Denne prosessen må iverksettes nå, og i økonomiplanperioden reduseres antallet institusjonsplasser med til sammen 24 plasser, hvor 14 avvikles i 2016 og 10 i 2017. 15 Dette fører til en reduksjon på 20,1 årsverk. 13,1 årsverk avvikles fra 01.04.16, noe som gir en kostnadsreduksjon på ca 4,5 mill kr. 7 årsverk avvikles 01.01.17, som gir en kostnadsreduksjon på ca 5,7 mill kr. Helårsvirkningen av disse reduksjonene vil til sammen være ca 13,7 mill kr. Plassene foreslås redusert på Ørmelen Bo- og helsetun (ØBH), og bemanningsendringen vil i stor grad være naturlig avgang. Lønnskostnadene er høyest på ØBH blant annet fordi bygningen er av en slik karakter at bemanningsbehovet er større enn det pleiebehovet på institusjonen er, se PS 77/2015. Denne endringen er nødvendig, og gir handlingsrom til å innrette tjenestene fra institusjonsdrevet til mer brukertilpassede heldøgns omsorgsplasser. Hvis kommunen legger nasjonal norm til grunn, vil behovet fram mot 2020 være 48 nye omsorgsplasser, og i 2025 en ytterligere økning på 52, og det neste tiåret vil behovet være ytterligere 149, se tabell. Omsorgsbolig Sykehjemsplasser Totalt antall plasser Dekningsgrad % Befolkningsframskriving 80+ Antall plasser v/27% dekning Antall plasser v/25% dekning Antall plasser v/20% dekning Avvik 27% dekning Avvik 25% dekning Avvik 20% dekning 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040 18 18 18 113 99 89 131 117 107 21,9 19,5 17,9 598 599 596 603 614 623 818 1158 1367 1458 160 160 160 161 165 168 220 312 369 393 149 149 149 150 153 155 204 289 341 364 120 120 120 121 123 124 163 231 273 291 -29 -43 -53 -18 -22 -42 11 -3 -13 Kommunestyret i Verdal må i løpet av 2016 ta stilling til hvilken dekningsgrad kommunen skal ha på antallet heldøgns omsorgsplasser. Dette blir egen sak i kommunestyret på vårhalvåret 2016. Reduksjonen i antall plasser og årsverk er midlertidig i årene 2016 – 2017. Behovet for økning i antall heldøgns omsorgsplasser og tilsvarende årsverk skjer i årene 2018 – 2019. I løpet av 2016 skal bygging av omsorgsboliger med heldøgns bemanning prosjekteres, slik at det er klart for byggestart i 2017. Avhengig av hvilken dekningsgrad kommunestyret mener kommunen skal ha for heldøgns omsorgsplasser, vil det være behov for bygging av 15 til 55 heldøgns omsorgsplasser i 2017. Eksempelvis vil en om-/utbygging av ØBH til 58 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2017 – 2020 kreve investering i størrelsesorden 110 mill kr. Slik finansieringsordningen er i dag, gir Husbanken 45% i tilskudd av investeringskostnadene. 16 Ørmelen bo- og helsetun er bygningsmessig svært dyr i drift, se PS 77/2015. Det har i alle år vært behov for dobbel bemanning på natt på grunn av bygningens karakter. I løpet av de siste 20 årene har dette medført 96 mill kr i merutgift for kommunen. Det pågår et arbeid hvor målet er å kartlegge institusjonenes beskaffenhet og rehabiliteringspotensial med tanke på om institusjonen er egnet for om- og utbygging. I dette arbeidet er det aktuelt å vurdere andre løsninger som kan være mer hensiktsmessig på sikt. Dette arbeidet skal ferdigstilles i løpet av første kvartal 2016. Reduksjon i antall institusjonsplasser vil kreve en dreining i tjenestetilbudet slik at flere får bistand av hjemmetjenesten i eget hjem. Det opprettes 10 midlertidige omsorgsboliger i Lensevegen fra årsskiftet, for å kompensere noe for reduksjon av institusjonsplasser og bedre infrastrukturen med tanke på hjemmetjenestens avstand til brukere. Det pågår et kartleggingsarbeid av de som mottar praktisk bistand og hjemmesykepleie av hjemmetjenesten. Målet med gjennomgangen er å få innsikt i tjenestenivå og kvaliteten på tjenestene som ytes i dag, hvordan hjemmetjenester er fordelt i befolkningen, hvor mye tid som brukes til pasientrettet arbeid og hva de ulike tiltakene koster. Dette arbeidet er planlagt ferdig i desember 2015. Kommunale akutte døgnplasser (KAD) Dette er en lovpålagt oppgave fra 01.01.16. Staten fullfinansierer tiltaket, og Verdal skal ha 2 KAD-plasser ut fra nasjonal beregning. Utfordringen framover er å kvalitetssikre tilbud og samhandlingsrutiner med det øvrige tjenesteapparatet og definere målgruppen tydeligere. I dag er KAD lokalisert på Verdal bo- og helsetun (VBH). KAD plassene vil i 2016 samlokaliseres med behandlingsplassene for lindrende behandling på ØBH. Korttidsplasser for etterbehandling etter sykehusopphold, rehabilitering og utredning lokaliseres på VBH. Å samlokalisere korttidsplassene på VBH vil bidra til at tilbudet får økt kvalitet, samt at personellressursene brukes bedre. Dette er en viktig utvikling med tanke på at korttidsplassene skal være et ledd i arbeidet med tidlig innsats slik at flest mulig kan bo lengst mulig i eget hjem. Funksjonsnivå Det er foretatt kartlegging av funksjonsnivå hos dagens langtidsbeboere på ØBH og VBH. Dette viser at 90,8 % av langtidsbeboerne har en kognitiv svikt av mild – moderat – alvorlig karakter. Av disse er 52% registrert med en demensdiagnose. I tillegg er langtidsbeboernes funksjonsnivå kartlagt, og gjennomsnittlig score er på 9,7 (Barthel ADL-indeks, sjekkliste for selvstendighet i basale aktiviteter i dagliglivet, skala fra 0-20, hvor 20 er funksjonsfrisk). Ut fra denne kartleggingen er det behov for å ha større differensiering av botilbudene, slik at de som har mild eller moderat kognitiv svikt med et fysisk funksjonsnivå hvor de greier det meste av dagliglivets basale aktiviteter selv, vil ha bedre utbytte av å bo i omsorgsbolig med bemanning. Det er også behov for å bygge boliger med heldøgns bemanning. En slik utvikling 17 bidrar til at flere får muligheten til å bo lenger i eget hjem, og at behovet for institusjonsopphold utsettes. De skrøpelige eldste har i snitt 4,5 diagnoser. Tor Inge Romøren (2001) har i en studie vist at hjelpebehovet øker for de over 80 år og at det er kjønnsforskjeller i forløpet. Hjelpebehovet før livet tar slutt betyr for kvinner at de i gjennomsnitt vil ha behov for hjemmetjenester i 5,7 år, og heldøgns omsorg 3,8 år. For menn er hjelpebehovet i form av hjemmetjenester i snitt 4,2 år og heldøgns omsorg 1,9 år. Skrøpelige eldre kan øke sin funksjonsevne med trening og reduksjon av risikofaktorer som for eksempel ensomhet og depresjon. Familieomsorgen i livets siste fase er av stor betydning for livskvaliteten for den enkelte. Samarbeidet mellom den enkelte brukers familie og helse- og omsorgstjenesten, har betydning for den enkeltes livskvalitet. Her har kommunens helse og omsorgstjeneste et forbedringspotensial i årene framover. Samfunnsøkonomisk er dette viktig med tanke på at framskrivningsprognosene viser at aldersgruppen 80+ vil øke slik: År 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Antall 598 623 818 1158 1367 1458 En utsettelse av institusjonsopphold i 2 år for de over 80 år, vil kunne gi brukerne bedre livskvalitet, og kommunen en gjennomsnittlig besparelse på ca 0,6 mill kr per bruker per år. Grepene som tas i perioden 2016 – 2023 er et ledd i å utvikle tjenestetilbudet slik at kommunen har samfunnsøkonomisk bærekraft til å husholde følgene som økningen gir. Psykiatri/rus Det er behov for omdisponering av 5 omsorgsboliger til personer som har alvorlig psykiatri/rusproblematikk. Flere av kommunens innbyggere med slik problematikk, har behov for tettere oppfølging gjennom hele døgnet. Omsorgsboligene på Reinsholm tilrettelegges for slik bruk, og en forsterking av miljøteam i samarbeid med psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten er påkrevd for å sikre denne målgruppen et forsvarlig døgntilbud. Dette vil medføre økte kostnader både i drift- og investeringsbudsjettet. Det tas sikte på å legge fram en sak for kommunestyret vedrørende dette i løpet av første kvartal 2016. 18 Vilkårene for statlig tilskudd til ressurskrevende tjenester gir helse- og omsorgstjenestene en rekke utfordringer når det gjelder å tilpasse drifta til variasjonen i behovet til brukerne. Det er et poeng at det kommunale boligtilbudet for vanskeligstilte er av en slik karakter at tjenestemottakerne bor lenge nok til å utløse retten til å søke tilskudd. Å lykkes med å gi gode tjenester til ressurskrevende brukere er avhengig av å ha et boligtilbud som er egnet for de ulike målgruppene. Samarbeidet med Husbanken Midt Norge er viktig i dette arbeidet. Utover dette er det behov for videreføring av helse og omsorgtjenestens samordning med oppvekst, slik at samordnede søknader om tilskudd til ressurskrevende tjenester videreføres. Hjemmetjenesten og fastlegene skal bygge kompetanse på helhetlige pasientforløp i hjemmet (HPH), sammen med kommunene Stjørdal og Namsos i 2016. Dette er et innovasjonsprosjekt som økonomisk støttes av Fylkesmannen, hvor målet er å øke kvalitet på tjenestene og brukernes trygghet, slik at flest mulig kan bo i eget hjem lengst mulig. Utgangspunktet for innovasjonsprosjektet er Trondheim kommune sitt arbeid med HPH modellen. Hjemmetjenesten vil fra 2016 implementere multidose, i forhold til administrasjon av medikamenter. Dette vil frigjøre mer tid til pasientrettet arbeid. Multidose er ferdig opplagte legemidler levert fra apoteket der den enkelte dose er merket og pakket i pose. Dette gjøres for at det skal være enkelt å ta alle legemidlene riktig. Tjenesten utføres av apotek i tett samarbeid med fastlege og hjemmetjenesten. Velferdsteknologi er en av løsningene for å håndtere framtidas behov for velferdstjenester. Kommunen har tatt i bruk trygghets- og sikkerhetsteknologi på Verdal bo- og helsetun. Denne satsinga skal videreføres på Ørmelen bo- og helsetun, og omsorgsboliger med heldøgns omsorg. I 2016 planlegges det å ta i bruk velferdsteknologi som en del av tjenestetilbudet i hjemmetjenesten for å understøtte og forsterke brukernes trygghet og sikkerhet, slik at de blir mer selvhjulpen og gis større rom for medbestemmelse og økt livskvalitet. Dag-, lærings- og mestringstilbud skal samorganiseres i 2016. Det er foretatt en grundig gjennomgang av dagtilbudene i kommunen hvor målet er å utvikle et helsefremmende tilbud ut fra funksjonsnivå, interesse og aktivitet. Det er behov for å lage åpne tilbud som kan favne «alle», mer målretta og tilpassede tilbud og skjermede tilbud. Tilbudene skal i større grad tilrettelegges ut fra den enkeltes funksjonsnivå. I tillegg er det behov for å utvikle et større spekter av lærings- og mestringstilbud for brukere og pårørende, slik at flere kan leve selvstendige liv lenger. Målet er at dag-, lærings- og mestringstilbud skal bidra til å redusere behovet for helse og omsorgstjenester, samtidig som det skal bidra til å utsette behovet for mer omfattende helse- og omsorgstjenester. Et viktig bidrag for å realisere dette er kulturenhetens omdisponering av ressursene til Frivillig Verdal, og at Veksttorget AS 19 får oppgaver knyttet aktivitetskravet som NAV er pålagt for de som søker økonomisk sosialhjelp. Deler av virksomheten i bo- og dagtilbudstjenesten har kontor- og møteromfasiliteter som skal opprustes. Det er innhentet anbud på dette i 2015, og utføres i 2016. Fire omsorgsleiligheter i Vuku har behov for rehabilitering. Dette er lagt inn i investeringsbudsjettet. Det er en ønsket utvikling å inngå kontrakter med leverandører på oppgaver som ikke bør driftes av kommunen. Det lyses ut reservert kontrakt vedrørende vaskeritjenesten på institusjonene og omsorgsboligene med heldøgns omsorg. Kommunen hadde tidligere vaskeri på 3 ulike lokasjoner, inneværende år er de redusert til 2, og i 2016 skal det reduseres til kun 1 vaskeri. Dette innebærer en reduksjon i bemanningen på 1 årsverk. Utlån av utstyr til familier med barn og unge som har slikt behov, er en del av satsingen staten har for å redusere barnefattigdom og sosiale forskjeller. Veksttorget AS har avtale med kommunen om utlån av utstyr fram til 30.06.2016. Å inngå kontrakter med eksterne leverandører på disse områdene, har som mål å øke tilgangen og bredden på arbeidstrening for ulike målgrupper som har behov for slik aktivitet. I tillegg åpner dette for å gi innbyggere som ikke har rett til helse- og omsorgstjenester, et tilbud om kjøp av slik tjeneste. NAV har 15,8 årsverk, noe som utgjør 35% av budsjettet. Resten går til økonomisk sosialhjelp og introduksjonsprogram for flyktninger. Det pågår et betydelig arbeid for å tilrettelegge slik at de som søker om økonomisk sosialhjelp kan oppfylle kravet om aktivitetsplikt. Innretningen i dette arbeidet leggs opp slik at bruken av økonomisk sosialhjelp virker fremmende og motiverende for å komme seg over i arbeid/aktivitet. Virkemiddelet skal ses i sammenheng med reduksjon av stønadslengde. NAV er en stor boligaktør i kommunen, og reduksjon i tomgangsleie er påkrevd i 2016. Dette fordrer et godt samarbeid med Verdal boligselskap AS, som er heleid av Verdal kommune. NAV har behov for å forsterke organisasjonen med tanke på mottak av flere flyktninger i 2016. Introduksjonsprogrammet går over to år og kommunen er lovpålagt å gi opplæring i 47 uker pr år, 39 uker gis av voksenopplæringstilbudet i Møllegata. De resterende 8 uker står NAV ansvarlig for. Dette er krevende og det er behov for mer samarbeid mellom sektorene for å få god kvalitet på opplæringstilbudet som er viktig for en god integreringsprosess. 20 4.3 Kultur, teknisk drift, næring Kultur. På kulturområdet innebærer Økonomiplan 2016-2019 en videre satsing på mobilisering av frivilligheten. Eksempler på denne satsingen er Hagergrynkompaniet og avtaler med andre seniororganisasjoner. Fra økonomiplan 2014-2017 ble det avsatt midler til en stilling med et tydeligere ansvar for fysisk aktivitet, både gjennom utvikling av infrastruktur og tiltak som øker aktiviteten blant innbyggerne. Allerede etter en kort periode er erfaringen at stillingen bidrar til god kommunikasjon med frivillige organisasjoner og andre samarbeidsaktører. Dette er et viktig ledd i strategien for folkehelsearbeidet og samspillet med frivilligheten. Verdal frivilligsentral ble etablert i 2009 og kommunen har siden oppstart bidratt med årlig driftstilskudd. Fra kommunen har dette vært et virkemiddel med mål å styrke kommunens samhandling med frivilligheten og at det skulle bidra til å gi flest mulig anledning til å delta i frivillig aktivitet. Etter flere års drift vurderes det nå at satsningen ikke har gitt forventet effekt. Ved evaluering sammen med styret for frivilligsentralen ser en at verken organisasjonsform eller lokaliteter har gitt forutsetninger for å lykkes. Det er det siste året gjennomført et arbeid for å se på samordning av kommunens ulike dagog aktivitetstilbud. En viktig brikke i dette arbeidet vil framover være frivillig innsats. For å få til dette vurderes det som nødvendig med en ressurs i kommuneorganisasjonen som kan koordinere mellom de kommunale enhetene og frivillige aktører samt å skolere kommunalt ansatte i samhandling med frivilligheten. De kommunale midlene som tidligere har vært gitt som tilskudd til frivilligsentralen foreslås derfor omdisponert til dette arbeidet. Revidering av temaplan for frivillighet og opprettelse av et Frivillighetsforum er to av tiltakene i Kommunedelplan kultur som skal gjennomføres. Dette er oppgaver som også må ses i sammenheng med dette arbeidet. I samsvar med nasjonale føringer satses det på bibliotek og kulturskole. Å bidra til å gi barn og unge gode lesevaner er en viktig oppgave for biblioteket. Bokbussen som besøker skoler er et viktig virkemiddel. Bøkene blir på den måten tilgjengelig for alle barna, ikke bare til de som har foreldre som tar dem med på biblioteket. I henhold til ny biblioteklov skal biblioteket i sterkere grad enn tidligere legge vekt på formidling av litteratur, det vil si flere arrangement og formidlingsprosjekt. Det skal også være en møteplass for ulike mennesker med ulik kulturbakgrunn, og bidra til sosialt fellesskap og integrering. Dagens lokaler er ikke tilfredsstillende til denne aktiviteten samtidig som det skal drives tradisjonell bok- og informasjonsformidling. Kulturskolen gir mestringsmulighet for mange barn og unge som ikke nødvendigvis opplever mestring i skolehverdagen. I lys av kommunens utfordringer er det viktig å legge til rette for mestring hos alle barn og unge. 21 I 2014 ble det satt i gang et treårig samarbeidsprosjekt med skolekorpsene for å bedre opplæringen på blåseinstrumenter og å nå flere barn og unge. Dette er et ledd i å utvikle barn og unges ferdigheter og for å styrke samhandlingen med frivillig kulturliv og sikre at kommunen har organisasjoner med kontinuitet og robusthet, jf. Kommunedelplan kultur. I kommunedelplan kultur er det vedtatt utarbeidelse av temaplaner både for bibliotek og kulturskole. Disse planene er under utarbeidelse. Utviklingen av tjenestene og av lokalsamfunnet er sentrale tema for å svare opp framtidige samfunnsutfordringer og samfunnsbehov. I regi av Norsk kulturskoleråd har det blitt utarbeidet en rammeplan for kulturskolene. Føringer i denne vil bli lagt til grunn for utarbeidelsen av temaplanen for Verdal kulturskole. Tilrettelegging av kulturell infrastruktur er et viktig virkemiddel for samfunnsutvikling. Satsing på nytt bygg for Nord-Trøndelag Teater og gode arealløsninger i Tindved kulturhage, som er gjennomført, skal legge til rette for sterkere synergieffekter mellom teaterutdanning, utøvende teater, kulturbasert næringsutvikling og kommunens kulturtjeneste. Utbygging av teaterbygget ses også som et kommunalt samfunnsansvar som vil bidra til positiv utvikling av Verdal sentrum. Verdal idrettsråd har på vegne av idrettslagene sendt søknad om økning av tilskuddsposten til drift av idrettsanlegg fra kr 200.000 til kr 400.000. Dette tilskuddet har ikke vært økt siden slutten av 1990-tallet. Det er ikke funnet rom for økning av tilskuddet. Det er planlagt utgitt 2 bind av lokalhistorie Vinne i 2016. Tidligere har kommunen bidratt med tilskudd til dette formålet, men det er ikke funnet rom til å prioritere tilskudd til disse to utgivelsene. Dette gir besparelse i kommunebudsjettet på om lag kr 300.000. Teknisk drift. Verdal kommune har i dag ca. 80.000 m2 bygg samt ca. 100.000 m2 uteareal i tilknytning til byggene. Rammene til vedlikehold av bygg, uteareal, parker og veger har over mange år vært under de normtallene som er anbefalt. Over tid fører dette til en verdiforringelse av kommunal eiendom. Rammen til vedlikehold av den kommunale bygningsmassen er i kroneverdi foreslått lik fra 2015 til 2016, og ligger på 60 kroner/m2. Dette innebærer at vedlikeholdsbudsjettene ikke er regulert for prisstigning. Normtallet for 30 års levetid på bygg er stipulert til 100 kroner/m2. Vedlikeholdsmidlene går i hovedsak til reparasjon av bygningsskader ved innbrudd og hærverk, faste vedlikeholdsavtaler på tekniske anlegg samt absolutt nødvendige reparasjoner på bygningsmassen. 22 Regjeringen foreslår et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene på 500 mill. kroner. Midlene er en del av Regjeringens særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting. Midlene kommer i tillegg til inntektsrammen som foreslås for kommunesektoren i statsbudsjettet for 2016. Beløpet fordeles etter innbyggertall og utgjør anslagsvis 1,4 mill. kroner for Verdal kommune. I tilleggsmeldingen til forslag til statsbudsjett er tiltakspakken for kommunene i Nord-Trøndelag fjernet. Tiltakspakken foreslås nå nedskalert og spisset til fylkene på kyststripa fra Sørlandet til Møre og Romsdal. For de 100.000 m2 uteareal i tilknytning til kommunens bygningsmasse, er det ikke budsjettert vedlikehold. Både uteområder og parker forfaller, og kun parkanlegg i sentrum vil bli vedlikeholdt. Framover vil en ta sikte på å undersøke mulighetene for alternativ innsats på området. Drifts- og vedlikeholdskostnad pr meter veg i Verdal kommune ligger i 2016-budsjettet på ca. 40 kroner/m mens anbefalt nivå for å hindre forfall på vegene ligger på 100 kroner/m. Postene er ikke regulert for prisstigning fra 2015 til 2016. Større utbedringsarbeid på kommunevegnettet må finansieres over investeringsbudsjettet. For gatelys er det forutsatt at gatelysene slås av om natten i tidsrommet 01.00 – 06.00. Dette er en videreføring av tiltak for å spare energi som også ble gjort i 2015, med besparelse på om lag kr 300.000. I budsjettet for 2016 er energiutgiftene økt med 300.000 kroner på grunn av økt nettleie. For svømmehallen er det i 2016 åpningstid alle hverdager fra kl. 14-22 samt lørdag og søndag kl. 11-15. Svømmehallen vil kun vært stengt for avvikling av ferier i juli. For de tjenester som finansieres over de kommunale avgifter (vann, kloakk) opprettholdes aktiviteten på dagens nivå. Dette er et akseptabelt driftsnivå for disse tjenestene. Kubikkmeterpris for vann foreslås senket med 5% fra 2015 til 2016. Fastleddet på årsavgiften holdes uendret. Kubikkmeterprisen for kloakk foreslås senket med 5% fra 2015 til 2016. Fastleddet på årsavgiften foreslås holdt uendret. I de nærmeste år vil det være en meget høy investeringstakt i kommunen både innen vann og avløp og kommunale bygg. For å følge opp disse prosjektene på en god måte er det behov for å styrke bemanningen ved administrasjonen innenfor teknisk drift med fagområde veg/vann/avløp. Det er budsjettert med utlysning av en ny stilling innenfor dette fagområdet for å ta seg av investeringer innenfor VVA-området. Stillingen foreslås lønnet over vann/avløpsbudsjettet. 23 Næring. Verdal er et tradisjonelt jordbrukssamfunn og har ca. 83 km2 jordbruksareal. I dag er Verdal industripark den tredje største industriparken i landet, med 165 bedrifter fordelt på en rekke næringer, og mer enn 3100 ansatte som til sammen omsetter for 6,6 mrd. kroner (2014-tall). Etter noe redusert aktivitet i 2014 og 2015, spesielt på olje- og gassområdet, peker pilene igjen oppover etter at Kværner Verdal i løpet av 2015 har sikret seg tre av fire kontrakter med Statoil om engineering, fabrikasjon og bygging av stålunderstell til Johan Sverdrupfeltet. Det er ventet at avtalene vil gi betydelige lokale ringvirkninger for store deler av industrimiljøet i Verdal, som dermed igjen kan rigges for vekst. I en ny kompetansekartlegging som Verdal kommune har tatt initiativet til, går det fram at industriaktørene på Ørin venter å ansette over 500 nye personer de nærmeste tre årene. I en kommune der tre av fire innbyggere er ansatt i det private næringsliv, er det viktig at kommunen retter ekstra oppmerksomhet mot rollen som tilrettelegger for næringsutvikling. Tilrettelegging av nytt næringsareal er naturligvis viktig i så måte, men kanskje vel så viktig er den tilretteleggingsoppgaven kommunen har på utdanningssiden, å bidra til at næringslivet får rett og nok kompetanse i både det korte og lange perspektivet. Det er igangsatt en rekke aktiviteter for kompetansebygging og rekruttering i Verdal industripark og regionen for øvrig de siste årene. «Kompetansekraft Verdal» og «Læring av næring» er to eksempler på nysatsinger som viser lovende resultater, og som kommunen søker å være en medspiller for å få videreført. Kommunens «Medstrømsprosjekt» er eksempel på et initiativ som bidrar til å dokumentere faktisk effekt av satsingen på ulike kompetansehevende tiltak, og resultatene fra bl.a. dette prosjektet vil danne noe av grunnlaget for etableringen av «Kompetansekraft 2.0». I en stadig mer global økonomi trengs det ny kunnskap og oppmerksomhet rundt videre verdiskaping og produktivitet, også lokalt. Dette gjelder både i det offentlige og det private næringsliv, og utgjør en ekstra motivasjon for at det rettes særskilt oppmerksomhet mot tiltak som kan styrke kommunens tiltrekningskraft på spesielt etterspurte kompetansegrupper. Kommunen opplever noen utfordringer knyttet til handelslekkasje fra sentrum, men samtidig er det viktig at situasjonen ikke svartmales. Målt i handelsomsetning per innbygger, ligger Verdal nesten på landsgjennomsnittet, og kun fem-seks tusen under handelsgjennomsnittet i nabokommunen Levanger. Verdal og Levanger sett under ett, hevder seg godt i den midtnorske konkurransen med en gjennomsnittlig omsetning per innbygger på ca. 71.500 kroner/år. Kommunen er i sluttfasen med arbeid med ny 24 kommunedelplan for sentrum. Tilrettelegging som vil bidra til økt handelsetablering i kommunen må gis stort fokus i denne planen. Kommunen har hatt gode erfaringer med å legge førstelinjetjenesten, etablerermottak og etablereropplæring ut på anbud. De siste årene har disse tjenestene vært levert av utviklingsselskapet Proneo. Nåværende avtale ble inngått vinteren 2013 og løper til ut 2016. Ny anbudsrunde for avtaleperioden 2017-2019 vil bli utlyst i løpet av våren/sommeren 2016. Klima og miljø. Kommunenes bevissthet på behovet for klimatilpasninger har generelt vært økende de siste årene, ikke minst i et beredskapsperspektiv. Forskning indikerer en årsakssammenheng mellom menneskelig og et villere og våtere klima. "Tenke globalt, handle lokalt" er en rettesnor for kommunens forslag til enøk- og klimatiltak. I forbindelse med behandling av planstrategien for kommunene Levanger og Verdal gjorde kommunestyret i Verdal vedtak om at det skal utarbeides en temaplan for klima og energi i 2016. Levanger kommune har et tilsvarende vedtak om at det skal utarbeides en strategi for klima og energi i 2016. Det vil være naturlig at kommunene samarbeider tett med dette i 2016. Den norske kirke. I økonomiplanen er det årlig lagt inn 6.970.000 kroner, inkl. 440.000 kroner som gjelder tjenesteytingsavtale, som driftstilskudd til fellesrådet. Dette er i samsvar med fellesrådets forslag til budsjett for 2016. Også fellesrådets investeringsforslag for perioden 2016-2019 er fulgt opp. Dette betyr en total investering for perioden på 12 mill. kroner, hvorav hoveddelen av bevilgningen er knyttet til utvidelse av kirkegården i Vinne. Det vises for øvrig til fellesrådets budsjettforslag. 5 Økonomiske rammebetingelser 5.1 Statsbudsjettet for 2016 Regjeringen legger i sitt forslag til statsbudsjett opp til en realvekst i frie inntekter på 1,4 %, regnet fra anslått inntektsnivå for 2015 i revidert nasjonalbudsjett. For Verdal kommune er realveksten i frie inntekter beregnet til 0,9 % (nominelt 3,6 %) regnet fra anslått inntektsnivå. Den gjennomsnittlige realveksten for kommunene i Nord-Trøndelag er anslått til 1,4 % (nominelt 4,1 %). Den lavere veksten i Verdal i forhold til gjennomsnittet i Nord-Trøndelag kan i hovedsak knyttes til to forhold: 25 Bortfall av «Distriktstilskudd Sør-Norge». Verdal kommune har over flere år som en del av de frie inntektene mottatt et såkalt «Distriktstilskudd Sør-Norge». Tilskuddet var i 2014 i overkant av 7 millioner kroner, i 2015 var det ca. 2,5 millioner kroner og i 2016 faller kommunen utenfor tildelingskriteriene for tilskuddet. Tilskuddet skal ivareta kommuner i Sør-Norge med en svak samfunnsmessig utvikling, og som ikke mottar andre regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet, og som har skatteinntekter under 120 pst. av landsgjennomsnittet. Redusert Inntektsgaranti (INGAR). Verdal mottok i 2015 ca. 6,4 millioner kroner i INGAR, mens det i 2016 budsjetteres med 1,2 millioner kroner. INGAR er en ordning som skal skjerme kommunene mot brå endringer i inntektene. Dette skal gi kommunene tid til å tilpasse tjenesteproduksjonen. Statsbudsjettet medfører en nominell økning av Verdal kommunes frie inntekter på om lag 26 mill. kroner i forhold til anslag frie inntekter i 2015. Dette innebærer en vekst som er noe svakere enn den gjennomsnittlige veksten for landets kommuner. Økningen i frie inntekter skal dekke lønns- og prisvekst fra 2015 til 2016, demografiske endringer, økte pensjonskostnader og nye oppgaver. Kommunesektoren kompenseres for anslått pris- og lønnsvekst (deflator) på 2,7 % innenfor de foreslåtte inntektsrammene for 2016. Lønnskostnader utgjør knapt 2/3 av deflatoren. Realveksten i samlede og frie inntekter kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. Både lønns- og prisvekst fra 2015 til 2016 anslås til 2,7 %. 5.2 Statsbudsjettets betydning for Verdal kommune 5.2.1 Oppgaveendringer som skal dekkes innenfor kommunens frie inntekter: Innlemming av øremerkede midler til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunene får 1. januar 2016 få en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det at til sammen 1,2 milliarder mill. kroner overføres fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene. Midlene fordeles etter pleie- og omsorgsnøkkelen. Tidligere øremerket tilskudd som for Verdal kommune utgjør 3,5 mill. kroner i 2015 bortfaller. Institusjonstjenesten er styrket med tilsvarende beløp i 2016. Helsestasjoner og skolehelsetjeneste Som varslet i Kommuneproposisjonen 2015 vil Regjeringen ytterligere styrke helsestasjonsog skolehelsetjenesten, herunder jordmortjenesten. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2016 er begrunnet med en styrking av disse tjenestene. I statsbudsjettet for 2014 ble det bevilget 180 mill. kroner innenfor veksten i de frie inntektene, og beløpet ble økt til 455 mill. kroner i 2015. For 2016 utgjør satsingen på denne 26 tjenesten til sammen 667,7 mill. kroner. Midlene foreslås fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0–19 år, med et minstenivå på 100 000 kroner per kommune. I budsjett 2016 er ikke slik styrking fra rammetilskuddet gjennomført. Opptrappingsplan for rusfeltet Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Som en del av satsingen på rusfeltet er 400 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet. Midlene blir fordelt til kommunene etter sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet. Regjeringen vil gjennom etablerte rapporteringsordninger følge med på utviklingen i sektoren. Det er ikke gjort økt økt avsetning av midler til dette området i Verdal kommune i 2016, og en opptrapping vil måtte skje gjennom en omprioritering av eksisterende aktivitet. Fleksibelt opptak i barnehagene Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 la Stortinget til grunn at 333 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter var begrunnet med en satsing på et mer fleksibelt barnehageopptak. Som varslet i Kommuneproposisjonen 2016 kompenseres kommunene for helårseffekten ved at 0,4 mrd. kroner av veksten i frie inntekter i 2016 er knyttet til et mer fleksibelt barnehageopptak. Verdal kommune praktiserer allerede et fleksibelt barnehageopptak og endringen vil derfor ikke få effekt med tanke på ressursbruk. Maksimal foreldrebetaling i barnehage – helårseffekt av endring i 2015 I statsbudsjettet for 2015 ble rammetilskuddet til kommunene redusert med 204 mill. kroner som følge av at maksimalprisen i barnehage økte med 100 kroner fra 1. mai 2015. Tiltaket får helårseffekt i 2016, og det foreslås derfor å redusere rammetilskuddet med ytterligere 134,6 mill. kroner. Endringen er innarbeidet i budsjettet. Nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling – helårseffekt av endring i 2015 Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 ble rammetilskuddet til kommunene økt med 235 mill. kroner som kompensasjon for innføring av et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage fra 1. mai 2015. I 2016 foreslås det å kompensere kommunene for helårseffekten gjennom en økning i rammetilskuddet på ytterligere 160,2 mill. kroner. Beløpet er ikke spesifisert i statsbudsjettet og inngår i kommunens samlede frie inntekter, men er hensyntatt i budsjettforslaget. Brukerstyrt personlig assistanse – helårseffekt av endring i 2015 Rammetilskuddet til kommunene ble i 2015 økt med 300 mill. kroner som kompensasjon for endringer i bruker- og pasientrettighetsloven som innebærer en rett til å få enkelte tjenester organisert som personlig brukerstyrt assistanse. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2016 foreslås det at rammetilskuddet til kommunene økes med ytterligere 205,4 mill. kroner 27 i 2016 som kompensasjon for økte kostnader. Endringen har ikke medført økte kostnader for Verdal kommune. Gratis kjernetid i barnehage – helårseffekt av endring i 2015 Fra 1. august 2015 er det innført gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med en inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Midlene til ordningen ble i statsbudsjettet for 2015 bevilget over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble 51 mill. kroner overført til rammetilskuddet til kommunene. Det forslås å overføre ytterligere 54 mill. kroner til rammetilskuddet i 2016. Ordningen gir mindre inntekter gjennom foreldrebetaling, inntektsreduksjonen er anslått til ca 0,4 mill kroner i Verdal kommune, og er hensyntatt i budsjett 2016. Administrative utgifter ved innføring av nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling Det ble fra 1. mai 2015 innført en ny ordning med nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehagen. Siden ordningen ble innført underveis i barnehageåret, ble rammetilskuddet til kommunene ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 økt med 41,7 mill. kroner som en engangskompensasjon for økte administrative utgifter. Dette utgjør 42,8 mill. kroner i 2016, og rammetilskuddet foreslås redusert tilsvarende. Ressursene som brukes i kommunen til slik administrering dekkes innenfor eksisterende stillingsrammer. Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2016 å øke tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 98 til 100 pst. av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Forslaget må ses i sammenheng med endringene i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager. Kommunene foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 180 mill. kroner. Verdal kommune praktiserer allerede 100 % likeverdig behandling, dette innebærer at det ikke er behov for å øke tilskuddsrammen til ikke-kommunale barnehager av denne grunn. Endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager Høsten 2015 er det fastsatt endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager med virkning fra 1. januar 2016. Blant annet blir det innført et påslag for pensjonsutgifter på 13 pst. av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene og et differensiert kapitaltilskudd basert på nasjonale satser. Endringene er beregnet å redusere kommunenes utgifter med 338 mill. kroner. Dette utgjør anslagsvis 2 mill. kroner for Verdal kommune, og det foreslås en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet. Forslaget er hensyntatt i budsjett 2016. 28 Ny naturfagstime Regjeringen foreslår å øke timetallet i grunnskolen med én uketime fra høsten 2016, noe som skal gi én ekstra time undervisning i naturfag. Kommunenes merutgifter i 2016 som følge av forslaget er beregnet til 77,6 mill. kroner som foreslås kompensert med en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Endringen i timetallet medfører en utgift for kommunen i 2016 tilsvarende kr. 350.000,-. Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten Regjeringen foreslår i Prop. 1 LS (2015–2016) å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juli 2016. Oppgaveoverføringen er anslått å gi en innsparing for kommunene på 630 mill. kroner i 2016, og rammetilskuddet til kommunene foreslås redusert tilsvarende. Anslagsvis utgjør dette et trekk for Verdal kommune på 1,8 mill. kroner. Kommunens utgifter til skatteoppkreverfunksjonen (funksjonen er plassert i Innherred samkommune) er langt lavere og det faktiske uttrekket i kommunens budsjett 2016 utgjør 1,1 mill. kroner. Endringen er hensyntatt i budsjettforslaget. 5.2.2 Tiltak som finansieres utenfor inntektssystemet eller statlige midler kommunen kan søke på: Engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering Regjeringen foreslår et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene på 500 mill. kroner. Midlene er en del av Regjeringens særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting. Midlene kommer i tillegg til inntektsrammen som foreslås for kommunesektoren i statsbudsjettet for 2016. Beløpet fordeles etter innbyggertall og utgjør anslagsvis 1,4 mill. kroner for Verdal kommune. I tilleggsmeldingen til forslag til statsbudsjett er tiltakspakken for kommunene i Nord-Trøndelag fjernet. Tiltakspakken foreslås nedskalert og spisset til fylkene på kyststripa fra Sørlandet til Møre og Romsdal. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble det innført en åtteårig ordning med rentekompensasjon til investering og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. Regjeringen foreslår en investeringsramme på 1,5 mrd. kroner i 2016. Med dette forslaget er hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner faset inn i budsjettet. Verdal kommune har fått tildelt sin andel av den totale rammen. Denne er fullt utnyttet og gir dermed ikke plass for flere investeringsprosjekter som utløser rentekompensasjon. Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser Regjeringen har økt den statlige andelen knyttet til fornying og bygging av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. Dette har gitt kommunene bedre muligheter 29 til å heve kvaliteten og øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser. Bevilgningsforslaget for 2016 over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett innebærer en tilsagnsramme på 4 100 mill. kroner. Rammen gir rom for tilskudd til om lag 2 500 heldøgns omsorgsplasser. Dagaktivitetstilbud til personer med demens Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene fra 1. januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot 2020. Det foreslås å legge til rette for 1 200 nye plasser i 2016, med en bevilgning på 71,3 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Alle kommuner kan søke om tilskudd. Tilskuddet utgjør om lag 30 pst. av kostnadene for etablering og drift av en dagaktivitetsplass. Verdal kommune vil søke på tilskudd. Flere psykologer i kommunene Regjeringen varslet i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet innføring av lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. For å bidra til forsterket rekruttering fram til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på 300 000 kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016. Kommuner som allerede mottar tilskudd tas inn i den nye ordningen. Det foreslås 145 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i 2016. Dette gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk. Verdal kommune har i dag ansatt en psykolog. Det forutsettes at denne kommer inn under skisserte ordning. Verdal kommune vil på bakgrunn av krav om kommunal egenandel ikke søke på dette tilskuddet. 5.3 Økonomiske rammer Økonomisk status Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat over tid bør ligge på 2 prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat for 2014 ble -0,8 prosent og for 2013 -1,8 prosent, en nedgang i forhold til de foregående årene. Slikt sett oppfyller kommunen ikke de sentrale anbefalinger. Prognosene for driftsåret 2015 indikerer at Verdal kommune også i 2015 går mot et negativt regnskapsresultat. Kommunens underliggende drift har vært, og er, utfordrende. Dette gjenspeiler seg i økonomirapportering gjennom året, noe som har medført relativt omfattende behov for aktivitetsjusteringer. Driftsbudsjettet Det er et mål for en kommune å bygge opp reserver som kan benyttes til å dempe eventuelle økonomiske nedturer som følge av f.eks. utfordringer og usikkerhet knyttet til økte demografikostnader, økt gjeldsvekst, økte pensjonskostnader, usikkert finansmarked 30 eller finansiering av statlige reformer. I dette perspektivet er det en utfordring å legge til rette for en forvaltning av kommunens midler som tilfredsstiller brukernes behov for tjenester og samtidig bidrar til å opprettholde et økonomisk handlingsrom. Verdal kommune har i en periode levert positivt netto driftsresultat, med unntak av regnskapsårene 2013 og 2014. Dette er i det alt vesentligste skapt gjennom eksterne forhold som større skattevekst enn forutsatt, inntektsføring av premieavvik, momskompensasjon fra investeringer og synkende rentenivå. Også for 2015 vil netto driftsresultat med stor sannsynlighet være negativt. Flere år med negative resultater tærer på tidligere avsette midler til disposisjonsfond. Det er nødvendig å sette seg mål for et netto driftsresultat som øker kommunens disposisjonsfond i kommende økonomiplanperiode. Driftsinntekter Det er i en liten grad innarbeidet økninger i brukerbetalinger og gebyrer utover det som følger av generell lønns- og prisvekst. Ellers bestemmes nivået på de kommunale gebyrer gjennom selvkostkalkyler, lover og forskrifter. Kommunestyret skal årlig fastsette satser og bestemmelser for eiendomsskatt. Det er ingen regimeendringer eller satsendringer i økonomiplanen. Inntektsutviklingen i perioden er en følge av volumendringer med nybyggingen som har vært de siste årene. Fritak for eiendomsskatt for andel av Ecopro AS sin eiendom videreføres i 2016, jf. beskrivelser i forrige økonomiplan. Fritak gjøres for den ikke-kommersielle andel av driften, som også for 2016 anslås til 85% av behandlet tonnasje ved anlegget. Ecopros virksomhet medfører likevel samlet et markant forbruk av kommunal infrastruktur – vei og avløp – inn til anlegget. I 2014 ble det for eksempel asfaltert deler av veg for 0,4 mill kroner som følge av vegslitasje som forholdsvis eksplisitt kan henføres til virksomhetens aktivitet. En avtale om vedlikehold av infrastruktur må etableres. Brukerbetalinger knyttet til sykehjemsopphold, oppholdsbetaling i barnehager m.m. reguleres i henhold til de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og statsbudsjett. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester». Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon, feiing og byggsak/kart/oppmåling. Gebyrene innenfor disse områdene foreslås i 2016 redusert som en følge av lavere kapitalkostnader på grunn av utviklingen i rentemarkedet. Eventuelle overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond. 31 Driftsutgifter Pris- og lønnsvekst Kommunen kompenseres i 2016 for anslått lønns- og prisvekst (deflatoren) på 2,7 % innenfor de foreslåtte inntektsrammer gitt i statsbudsjettet for 2016. Lønnsveksten fra 2015 - 2016 er i statsbudsjettet anslått til 2,7 %. Budsjettet er tuftet på dette. Varer og tjenester Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er lønns- og prisjustert i henhold til kommunal deflator. Øvrige driftsutgiftsposter er i varierende grad prisjustert. Verdal kommune har gjennom samarbeid med andre kommuner i regionen inngått flere nye innkjøpsavtaler av forbruksmateriell som i økonomiplanperioden vil gi betydelige reduksjoner i innkjøpskostnadene ved flere av kommunens virksomheter. Dette er resultatet av en bevisst strategi på hvilke produkter som til enhver tid skal anvendes av kommunale virksomhetsområder. For å sikre videre utvikling og kvalitetssikring innen innkjøpsarbeidet vil området bli styrket med om lag 1 årsverk i 2016. Funksjonen er plassert i Innherred samkommune. Det vil i økonomiplanperioden jobbes aktivt med å videre utvikle innkjøpssamarbeidet i regionen – da i første rekke mot kommunene i Værnesregionen og Inn-Trøndelagssamarbeidet. Finansposter Signaler fra markedene indikerer et fortsatt langsiktig lavt rentenivå i Norge. Det er budsjettert med følgende gjennomsnittlig renter for kommunens lån for perioden 20162019: 2015: 2,86 % (faktisk) 2016: 2,48 % 2017: 2,40 % 2018: 2,40 % 2019: 2,56 % Andelen lån med fast / flytende rente er (forutsatt at nye lån etableres med flytende rente): Mars 2016: 31 / 69 Mars 2017: 29 / 71 Mars 2018: 24 / 76 Mars 2019: 19 / 81 Denne utviklingen tilsier at man i desember 2018 ikke lenger vil være innenfor gjeldende Finansreglement for Verdal kommune. Reglementet tilsier at kommunen ikke kan ha en lavere andel fastrentelån enn 20%. Utvikling i lånegjeld i perioden (eks. pensjonsforpliktelser) 32 I mill kr Budsjett 2015 1 151 000 136 200 33 000 1 254 200 Lånegjeld 01.01 Låneopptak Avdrag Lånegjeld 31.12 Forslag 2016 1 254 200 115 500 34 000 1 335 700 2017 1 335 700 109 400 35 500 1 409 600 Økonomiplan 2018 1 409 600 34 600 37 000 1 407 200 2019 1 407 200 34 100 38 000 1 403 300 Budsjetterte avdragsutgifter i perioden er anslått å være tilstrekkelig for å oppfylle Kommunelovens krav om minimumsavdrag. Gjeldsbelastningen gjør at kommunen er følsom overfor renteendringer. En stresstest viser følgende risikobilde om rentene skulle stige med 2%-poeng: Stresstest renteutgifter renteutgift (brto.) i millioner 61 56 51 prognose ved 2 %-poeng renteøkning 46 prognose renteutgift 41 36 31 26 2015 2016 2017 2018 2019 Imidlertid vil en slik renteøkning med stor sannsynlighet medføre lavere pensjonskostnader og større renteinntekter for kommunen som vil bidra til at nettoeffekten er mindre en diagrammet viser. I tillegg er en del av kommunens rentekostnader knyttet opp til VARområdet, slik at en del av renteøkningen vil kunne belastes selvkostområdene. 33 Disposisjonsfond Utvikling i frie fondsmidler (disposisjonsfond) i perioden I 1000 kr Budsjett Forslag Økonomiplan 2015 2016 2017 2018 Disp.fond 01.01 20 938 4 689 4 914 6 453 Avsetning til fond 0 2 725 3 239 5 546 Bruk av fond -16 249 -2 500 -2 700 -2 900 Disp.fond 31.12 4 689 4 914 5 453 9 099 2019 9 099 7 921 -3 100 13 920 Selv om det legges opp til en positiv utvikling av disposisjonsfond i økonomiplanperioden, er fondsavsetningene svært lave og kommunen er sårbar med tanke på svingninger i økonomien. 6 Langsiktige føringer for utviklingen Langsiktige føringer for utviklingen i Planstrategi 2013-2016 og i Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030 fremgår under. 6.1 Målbilde 2030 Levanger og Verdal har gjennom samarbeid med hverandre og med andre, størrelse og slagkraft til å møte ulike utfordringer fra globale, nasjonale og lokale omgivelser. Næringslivet er robust og omstillingsdyktig, og landbruket har en sterk posisjon i “landets største landbrukskommune”. Kommuneorganisasjonene og næringslivet kjennetegnes av innovasjonskultur. Kreativitet og evne til nyskaping verdsettes høyt. Et bredt kulturliv, gode lokalsamfunn og velutvikla sentrum bidrar til økt bosetting og at kommunene oppfattes som urbane og attraktive for unge og kompetente folk. Noen av disse har utviklet kompetansemiljøer innenfor velferdsteknologi. Kommunene har stor tilflytting, innbyggere med ulik bakgrunn, og et arbeidsmarked som har bruk for alle. Lokal ungdom har høy bevissthet om nåværende og framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse. Barn og unge sine oppvekstvilkår stimulerer til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Samarbeidet med de videregående skolene har styrket rekrutteringen til videregående opplæring både for unge og voksne, samt bidratt til at flere gjennomfører videregående opplæring. Attraktivitet og kommunenes komplementære næringsstruktur er viktig som grunnlag for at kommunene har folketallsvekst på nivå med landsgjennomsnittet, og at innbyggertallet i 2030 er på 40 000 fordelt på 23 000 i Levanger og 17 000 i Verdal. Samsvar mellom arealdisponering og samfunnsutvikling og prioritering av grønne verdier, har gitt kommunene en moderne infrastruktur og et vedlikeholdt kulturlandskap. Det tilbys 34 attraktive boligområder og varierte botilbud, blant annet i form av felles boligfelt mellom Levanger og Verdal. Og det er høy kvalitet og effektivitet på de digitale kommunikasjonssystemene. Utviklingen av veger, jernbane, havneforhold, sjøveis transport og av Værnes lufthavn har ført til god kommunikasjon og gode transportløsninger. Som følge av gode pendlermuligheter er arbeidsregionen utvidet til Trondheim-Steinkjer. Innbyggerne, inkludert en stor andel pensjonister, deltar på sosiale kulturarenaer, og er aktive, tilfredse og slutter opp om lokaldemokratiet. De utviser selvstendighet og ansvar for egen og andres livskvalitet, helse og utvikling. Engasjementet i forhold til utviklingen av lokalsamfunnet er stort, ikke minst i de livskraftige grendene. Kvalitet i tjenestetilbudet er sikret gjennom forventningsavklaring mellom innbyggere og tjenesteytere og tjenester som gis i partnerskap med andre aktører - både frivillig sektor, private aktører og andre forvaltningsnivå. Deltakelse fra enkelte individ er viktig på ulike samfunnsnivå. Det er utviklet bygg som gir fleksible og rasjonelle løsninger. Kommunenes prioritering av beredskap og forebygging, bruk av teknologi og fleksible løsninger skaper trygghet hos befolkningen, og har ført til at eldre ønsker å bo i egen bolig fordi de opplever en trygg og god hverdag. 35 6.2 Samfunnsmål og strategier A) SAMFUNNSMÅL Våre kommuner er gode samfunn å leve i hele livet, og alle føler seg som en verdsatt del av fellesskapet Alle barn får en best mulig start på livet Alle innbyggere opplever trygghet, mestrer hverdagen, og har flere aktive leveår med god helse og trivsel Våre kommuner er en utviklingskraft i en bærekraftig og robust del av Midt-Norge Sikre et bærekraftig samfunn Prioritere forebygging og tidlig innsats Prioritere tiltak som favner store deler befolkningen Sikre at kommunal innsats prioriteres etter innbyggernes behov Legge til rette for et innovativt og lønnsomt arbeids- og næringsliv og økt matproduksjon Ta tydeligere ansvar for miljø- og klimautfordringene Mobilisere lokalsamfunnets ressurser gjennom åpenhet, medvirkning fra innbyggere og gjennom samspill og allianser med kunnskapsinstitusjoner, næringsliv, frivillighet og offentlige aktører Sikre helhetsløsninger, koordinerte arbeidsprosesser og fremtidsretta og kunnskapsbaserte tjenester Avstemme politikk og tjenesteproduksjon gjennom forpliktende, helhetlig og økonomisk bærekraftig planverk Bidra til en bærekraftig utvikling av regionen med vekt på infrastruktur, næringsliv og samarbeid med andre kommuner B) STRATEGIER Prioritere en god start og mestring hele livet Prioritere barns oppvekstvilkår og muligheter for å mestre livet Legge til rette for inkludering, trygghet og deltakelse i sosiale fellesskap Prioritere virkemidler som reduserer sosiale ulikheter i helse og livsvilkår Legge til rette for og stimulere til sunne levevaner Vektlegge innbyggernes egne ressurser og erfaringer i tjenesteytingen Vektlegge familie- og nettverksperspektiv som arbeidsform Ha et nært og likeverdig samarbeid med innbyggerne Forbedre læringsresultatene i skolen Arbeide for et godt og inkluderende arbeidsliv Gi alle innbyggere mulighet for kulturopplevelser C) Skape rause og robuste livsmiljøer Bygge opp under gode nærmiljø Utvikle aktive og mer kompakte senterområder med konsentrert bebyggelse i de ulike delene av kommunene Stimulere til vakre og levende sentra og sikre arealer til trygge grøntområder, møteplasser og tilrettelagt infrastruktur Gjøre det enklere og mer attraktivt å gå og sykle Legg til rette for lek, aktivitet, kultur- og naturopplevelser og fritidstilbud for alle uavhengig av alder og funksjonsnivå Tilrettelegge for differensierte botilbud som svarer til innbyggernes behov Stimulere til at innbyggerne tar bedre vare på hverandre og sine omgivelser Legge til rette for kontinuitet og robusthet i frivilligheten, og tydeliggjøre ansvarsdeling og samspill mellom frivillige, offentlige og private aktører Bygge opp under utvikling og innovasjon som naturlig i organisasjon og samfunn Styrke identitet og attraksjonsverdi gjennom satsing på våre fortrinn og særpreg 7 Prioriteringer 2016-2019 Nedenfor følger tre tabeller: Handlingsplan for drift som viser tiltak som er prioritert i økonomiplanperioden. Under kolonnen Kostnad fremgår helårsvirkning av tiltakene og kostnad for hvert av årene. Under kolonnen finansiering av helårsvirkning fremgår det hvordan tiltakene er finansiert. Prioriterte driftstiltak finansieres enten ved omstilling i driften (uten tilførsel av friske midler), med tilskudd fra eksterne aktører eller ved tilførsel av friske midler. Hvert enkelt tiltak beskrives i kap 7.2.2. Hovedoversikt drift som viser kommunens inntekter og utgifter, fordelingen av budsjettrammene og utviklingen av drifta i økonomiplanperioden. Hovedoversikt investering som viser hvilke investeringer som er planlagt i økonomiplanperioden, og hvordan de skal finansieres. Alle investeringene beskrives i kap 7.4.2. 7.2 Handlingsplan drift 7.2.1 Tabell Tiltak, drift Finansiering av helårsvirkning Kostnad, millioner kroner (Tall i mill) 2016 2017 2018 2019 Omst. drift Ekstern Økonomifin. plan PRIORITERTE TILTAK FRA ØKONOMIPLANEN 2015-2018 FELLES Valg -0,4 0 -0,4 0 OPPVEKST Økte utgifter knyttet til fosterheimsplasserte barn 0,5 0,5 0,5 0,5 Leie Vukuhallen, helårsvirkning 0,25 0,25 0,25 0,25 HELSE OG VELFERD Ressurskrevende tjenester i omsorgstjenesten -1,1 -1,1 -1,1 -1,1 KULTUR, NÆRING, TEKNISK DRIFT Egnede lokaler til kulturskoleundervisning, helårsvirkning Ekstra time naturfag 5.-7. klasse Ekstra årsverk u-trinn, lærertetthet Ekstra årsverk 1. - 4. trinn, lærertetthet Utstyrsbua Ungdomslos Barnevernvakt Ungdommens hus Moderasjonsordninger barnehage Innfasing adferdsteam (0,4 årsverk) Innfasing kreftkoordinator (0,5 årsverk) Innfasing øyeblikkelig hjelp døgntilbud Innfasing miljøteam rusboliger Dagtilbud hjemmeboende demente Helårsvirkning Veslefrikk Utviklingssenter for sykehjem Avvikling av sykehjemsplasser Endret tilbud helse 0,15 0,15 0,15 NYE PRIORITERTE TILTAK OPPVEKST 0,3 0,6 0,6 3,35 3,35 3,35 1,7 1,7 1,7 0,53 0 0 0,6 0,6 0 0,35 0,35 0,35 0,6 1,2 1,2 1,5 1,5 1,5 HELSE OG VELFERD 0,2 0 0 0,25 0 0 3,25 3,25 3,25 0,85 0 0 0,5 0 0 6 0,97 -4,5 0 0 0 -13,5 0 0 0 -13,5 5,0 X X X X 0,15 0,6 3,35 1,7 0 0 0,35 1,2 1,5 X X X X X X X X X X 0 0 3,25 X X 0 0 0 0 -13,5 10,0 X X X X X 7.2.2 Beskrivelser av tiltakene. Valg Det gjennomføres valg annethvert år, og neste valg er stortingsvalget 2017. Kostnaden med valg er beregnet til kroner 400.000,-. Dette betyr at kommunen annethvert år har et forbruk på kroner 400.000,-. Økte utgifter knyttet til fosterheimsplasserte barn De fire siste årene har vi hatt en økning i saker som gjelder omsorgsovertakelse. Mange av disse sakene har resultert i omsorgsovertakelse, fosterheimsplassering eller plassering i barnevernsinstitusjon. Dette har medført økte utgifter, både i forhold til oppfølging av fosterheimer/institusjoner og knyttet til skolegang/barnehagetilbud i de kommunene der barna blir plassert. Leie Vukuhallen Med realisering av Vukuhallen har Vuku oppvekstsenter sitt store behov for mer og annet areal for kroppsøvingsundervisning og valgfag blitt dekket gjennom årlig leie av denne hallen. Årlig kostnad er på 1 million. Ressurskrevende tjenester i omsorgstjenesten I økonomiplanperioden vil tilskudd til ressurskrevende tjenester i institusjonstjenesten legges i fond, for å sikre forutsigbar driftsvilkår. Egnede lokaler til kulturskoleundervisning, helårsvirkning Kulturskolen overtok speilsallokalene på Tindved i 2015. Det er lagt inn helårsvirkning av husleien. Ekstra time naturfag 5.-7. trinn Regjeringen lanserte i august 2015 en ny nasjonal realfagsstrategi. Målet er at flere barn og unge skal mestre matematikk og naturfag. Som et ledd i dette skal timetallet økes med en ekstra time naturfag på mellomtrinnet i grunnskolen. Det vil være opp til skoleeier om timene legges til 5., 6. eller 7. trinn. 5 ekstra årsverk lærere på ungdomstrinn I 2013 ble det innført en ordning hvor ungdomsskoler som hadde gjennomsnittlig gruppestørrelse over 20 elever per lærer og grunnskolepoeng under landsgjennomsnittet kunne søk om tilskudd til økt lærertetthet. Ordningen evalueres hvert år i forbindelse med utarbeidelse av statsbudsjett, og per dato har Verdal kommune 5 årsverk som følge av ordningen. Det er risiko for at ordningen opphører fra høsten 2017, men i økonomiplanen er ordningen forutsatt videreført ut over dette. Tidlig innsats lærerårsverk på 1.-4. trinn Med statsbudsjettet i 2015 ble det gitt et tilskudd til kommuner med lavest lærerdekning på småtrinnet (1.-4. klasse). Disse midlene skal brukes til å få ned gruppestørrelsen. Her mottok Verdal kommune kr 1.700 000 pr år, med også her foreligger det usikkerhet i forhold til varighet på ordningen. Utstyrsbua Verdal kommune søkte og fikk tildelt midler gjennom Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Med bakgrunn i disse midlene ble Utstyrsbua etablert i samarbeid med Veksttorget. Målet til Utstyrsbua er å få innbyggere i alle aldre ut i mer variert aktivitet - og de har spesielt fokus på barn og unge. Ungdomslos I statsbudsjettet for 2015 var det avsatt 22,65 millioner til ordningen med oppfølgings- og los funksjoner for ungdom. Formålet med ordningen er å legge til rette for et mer samordnet tilbud og tettere oppfølging av ungdom i en vanskelig livssituasjon. Målet er å styrke ungdommenes skoletilknytning, trivsel og mestring, og skal gjennom dette bidra til å bedre skoleprestasjonene og øke gjennomføring i videregående opplæring. I Nord-Trøndelag ble det tildelt midler til to kommuner i denne omgangen - Fosnes og Verdal. Verdal kommune ble tildelt 400 000,- i 2015, og 600 000 i 2016 og 2017. Barnevernvakt Som beskrevet i kommunestyresak PS 27/15 Interkommunal barnevernvakt i helgene for kommunene Levanger, Verdal, Steinkjer, Inderøy og Verran ble det i 2015 igangsatt et samarbeid mellom 5 kommuner om barnevernvakt. Denne ordningen videreføres, og summen i økonomiplanen tilsvarer Verdal kommune sin andel av finansieringen. Ungdommens hus Som beskrevet i kommunestyresak PS 91/15 Ungdommens hus er det behov for en annen bemanning enn den som lå i kommunens «gamle» Kinokjeller. Kinokjelleren opphører derfor fra 01.01.2016, og med budsjettet til den vil det være mulig å finansiere driften av Ungdommens hus det første halve året (høsten 2016). Det vil gi rom for å kunne søke midler, omstille egen drift og prioritere Ungdommens hus i økonomiplan og budsjett fra og med 2017. Moderasjonsordninger barnehage I 2015 ble det innfaset to ulike moderasjonsordninger for familier med lav inntekt i barnehagene; Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen fra 1. mai 2015 og Gratis kjernetid for 4- og 5-åringer fra 1. august 2015. For mer informasjon om ordningene henvises til: http://www.udir.no/Barnehage/Regelverk/Foreldrebetaling/Moderasjonsordningerforeldrebetaling/ Helårsvirkningen av disse ordningene er fortsatt ikke kjent, men tallet i økonomiplanen representerer at anslag for omfanget av begge ordningene. Innfasing adferdsteam Etablering av adferdsteam, 0,4 årsverk, er ett av tre spesialiserte team som skal bidra til at helse og omsorgstjenestene er kompetente til å løse sammensatte oppgaver i tett samarbeid med allmenntjenestene og spesialisthelsetjenesten. Innfasing kreftkoordinator Kreftkoordinator, 0,5 årsverk, er et ledd i etablering av lindrende behandlingsteam, som er ett av tre spesialiserte team som skal bidra til at helse og omsorgstjenestene er kompetente til å løse komplekse oppgaver i tett samarbeid med allmenntjenestene og spesialisthelsetjenesten. 40 Innfasing øyeblikkelig hjelp døgntilbud Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud er en lovpålagt oppgave for kommunene fra 01.01.16. Tilbudet finansieres i sin helhet av staten gjennom rammetilskuddet. Tiltaket flyttes fra Verdal bo og helsetun (VBH) til Ørmelen bo og helsetun (ØBH) og samorganiseres med plassene dedikert lindrende behandling i 2016. Dette gir økt kvalitet i tilbudene ved at fagkompetansen samles, samt økonomisk besparelse tilsvarende 1,5 mill kr. Det planlegges å flytte plassene øyeblikkelig hjelp døgntilbud og lindrende behandlingsplassene til VBH i 2017. Innfasing miljøteam rusboliger Miljøteam knyttet til oppfølging av rusmisbrukere i kommunale boliger, er viktig for å stabilisere bosituasjonen til rusmisbrukere. Oppfølging i bolig er ofte ei forutsetning for å komme seg ut av rusmisbruk. Dagtilbud hjemmeboende demente Finansieres i dag av gavemidler. Det er behov for å finne løsninger slik at dagtilbudet driftes av kommunens midler. Helårsvirkning Veslefrikk, boliger for ungdom med nedsatt funksjonsevne 6 leiligheter tas i bruk når bygget er ferdig vinteren 2016. Tiltaket har et nettobudsjett på 6 mill kr. Utviklingssenter for sykehjem Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har bistått Helsedirektoratet med evaluering av alle landets Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester. Evalueringen konkluderer med at framtidens Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester skal organiseres slik at det er ett utviklingssenter i hvert fylke. I Nord-Trøndelag er det i dag to, ett i Stjørdal kommune og ett i Verdal kommune. Helsedirektoratet vil i løpet av 2016 avgjøre hvordan framtida for utviklingssentrene blir, og hvilken kommune som får ansvaret. I påvente av dette videreføres ordningen med tilskudd til Utviklingssenter for sykehjem i Verdal kommune for 2016. Avvikling av sykehjemsplasser Antallet institusjonsplasser reduseres med til sammen 24 plasser, hvor 14 avvikles i 2016 og 10 i 2017. Dette fører til en reduksjon på 20,1 årsverk. 13,1 årsverk avvikles fra 01.04.16, noe som gir en kostnadsreduksjon på ca 4,5 mill kr. 10 årsverk avvikles 01.01.17, som gir en kostnadsreduksjon på ca 5,7 mill kr. Helårsvirkningen av disse reduksjonene vil til sammen være ca 13,7 mill kr. Plassene foreslås redusert på Ørmelen Bo- og helsetun (ØBH). Lønnskostnadene er høyest på ØBH blant annet fordi bygningen er av en slik karakter at bemanningsbehovet er større enn det pleiebehovet på institusjonen er, se PS 77/2015. Endret tilbud helse I løpet av 2016 skal bygging av omsorgsboliger med heldøgns bemanning prosjekteres, slik at det er klart for byggestart i 2017, og skal være i drift fra 2018. 41 Tekniske endringer I Økonomiplanen/budsjettforslaget 2016 er det gjort en del endringer av budsjetteknisk art. De vesentligste er: Budsjettet på lærlinger er flyttet fra Rådmann til de respektive virksomhetsområdene Legetjenesten er flyttet fra Rådmannen til Institusjoner Budsjett vedrørende utskrivningsklare pasienter er flyttet fra Felleskostnader til Institusjoner Diverse kontingenter er flyttet fra Rådmannen til Felleskostnader Kostnader knyttet til kontroll og revisjon flyttet fra Rådmannen til Felleskostnader 42 7.3 Hovedoversikt drift Hovedoversikt drift 2016-2019 Tall i tusen Revidert Budsjett Regnskap budsjett 2014 2015 2016 Forslag Økoplan 2017 Økoplan 2018 Økoplan 2019 Skatt 279 742 282 267 304 251 305 772 307 301 308 838 Inntektsutjevning Rammetilskudd mv. 70 609 361 576 85 906 352 117 84 880 358 455 85 304 360 247 85 731 362 049 86 160 363 859 Sum skatt og rammetilskudd 711 927 720 290 747 586 751 324 755 081 758 856 33 437 2 805 34 200 2 750 34 000 2 500 34 500 2 500 35 000 2 500 35 500 2 500 1 472 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200 749 641 758 440 785 286 789 524 793 781 798 056 Netto rentekostnader 31 985 30 400 27 000 29 500 30 550 31 250 Avdragsutgifter Kalkulatoriske avskrivninger og renter selvkostområder Netto kapitalutgifter 31 961 33 000 34 000 35 500 37 000 38 000 -15 516 48 430 -17 242 46 158 -13 047 47 953 -13 247 51 753 -13 447 54 103 -13 647 55 603 0 0 701 211 0 0 712 282 0 0 737 333 0 0 737 771 0 0 739 678 0 0 742 453 18 860 0 6 341 1 000 0 41 820 0 16 500 30 560 0 16 500 30 960 0 16 500 30 560 0 16 500 30 960 36 193 -29 852 38 908 400 2 512 25 561 0 4 999 25 561 400 4 999 25 561 0 4 999 25 561 400 4 999 Oppvekst Framskrevet aktivitet 324 497 327 501 332 773 332 773 332 773 332 773 332 773 332 773 332 773 126 Oppvekst felles 127 Virksomhetsleder skole/SFO 128 Virksomhetsleder barnehage 130 Ressurssenter oppvekst Helse og velferd Framskrevet aktivitet Endret tilbud helse 135 NAV 150 Hjemmetjenesten 153 Institusjonstjenesten 156 Bo- og dagtilbudstjenesten 104 585 170 894 -212 49 230 264 751 107 797 172 954 1 215 45 535 252 079 109 094 176 291 1 215 46 173 264 897 264 897 264 897 269 897 264 897 5 000 274 897 264 897 10 000 36 730 77 964 76 097 73 960 23 324 75 686 74 424 78 645 21 048 74 924 90 980 77 945 Eiendomsskatt Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger Kompensasjonstilskudd skoler Sum inntekter Avsatt til disposisjonsfond Bruk av fond/overskudd Ramme til fordeling Samhandlingsreform/utskrivningsklare pasienter Avsatt lønnsoppgjør Støttefunksjoner 110 Rådmannen Valg 180 Fellesområder 43 Kultur 16 839 17 886 18 210 18 210 18 210 18 210 125 Kultur Den norske kirke og andre trossamfunn til fellesområder Anlegg, infrastruktur, samfunnssikkerhet og miljø 141 Teknisk drift, veg og vedlikehold 16 839 24 386 18 210 18 210 18 210 18 210 36 350 36 350 35 986 35 986 35 751 35 751 35 751 35 751 35 751 Fordelt ramme ISK 199 Innherred samkommune 33 575 33 575 36 010 36 010 35 917 35 917 35 440 35 440 35 440 35 440 35 440 35 440 -5 000 -10 000 734 132 5 546 734 532 7 921 -6 500 Omstillingsbehov Sum fordelt Resultat 701 213 0 712 282 0 734 608 2 725 734 532 3 239 44 7.4 Hovedoversikt investeringer 7.4.1 Tabell 2015 2016 2017 2018 2019 Samlet kostnad 2016-2019 IKT-utstyr kommuneorganisasjonen IKT-utstyr i skoler og barnehager. 1,5 1,5 4,8 3,0 2,0 3,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Mindre tiltak på skoler 2,0 2,0 2,0 2,0 Hovedoversikt investeringer 2016-2019 (Tall i mill) Skolebygg Oppgradering skolebygg Mindre tiltak barnehager Se særskilt kommentar 18,0 1,0 1,0 1,0 Vuku barnehage, nybygg Oppgradering barnehagebygg Utstyr/inventar omsorg og velferd 1,0 1,0 Momskomp Lån Samlet finansiering 2016-2019 10,8 10,0 2,2 2,0 8,6 8,0 10,8 10,0 2,0 8,0 1,6 6,4 8,0 1,0 18,0 4,0 3,6 0,8 14,4 3,2 18,0 4,0 25,0 5,0 20,0 25,0 2,0 0,4 1,6 2,0 24,0 Se særskilt kommentar 0,5 0,5 0,5 0,5 Finansiering 0,5 Tilsk. /salg Fond Bofellesskap for funksjonshemmede 17,5 2,0 2,0 0,4 1,6 2,0 Brannsikring/nødstrøm bo- og helsetun 1,0 3,0 3,0 0,6 2,4 3,0 Velferdsteknologi Verdal bo og helsetun 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 0,4 1,6 2,0 1,0 1,0 50,0 60,0 17,0 0,2 44,0 0,8 111,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bygging omsorgsboliger Oppgradering omsorgsboliger Reinsholm 0,5 111,0 1,0 50,0 Ombygging trygghetsboliger ØBH 1,0 Oppgradering prost Brandts veg 1,0 1,0 1,0 0,2 0,8 1,0 Oppgradering Ringvegen nord Oppgradering avlastningsboligen 1,0 1,0 2,0 1,0 2,0 0,2 0,4 0,8 1,6 1,0 2,0 Oppgradering 4 omsorgsboliger Vuku 0,5 0,5 0,5 0,1 0,4 0,5 Ytre skallsikring ØBH Indre skallsikring ØBH 0,3 1,7 0,0 1,7 0,0 0,3 0,0 1,4 0,0 1,7 Kommunale uteområder, idretts- og kulturanlegg Friidrettsanlegg Nord-Trøndelag teater Ungdommens hus - Voksenopplæring 5,0 2,5 80,0 6,5 90,0 20,0 0,0 6,0 0,5 7,0 5,0 0,5 Holmen bro Kommunale veger 4,0 0,2 4,0 4,0 Gang- og sykkelveger 2,0 5,0 Maskiner Brannordningen Boligfelt Lysthaugen 0,3 3,8 4,0 Sentrumsutvikling Rådhuskvartalet - tilpasninger bygg ENØK-tiltak 2,5 7,0 5,0 0,5 2,5 2,5 10,0 2,5 2,0 5,5 10,0 6,5 90,0 20,0 2,0 1,3 0,0 4,0 3,2 90,0 16,0 6,5 90,0 20,0 5,6 2,0 0,4 22,4 8,0 1,6 28,0 10,0 2,0 7,0 7,0 0,5 0,5 28,0 10,0 2,0 4,0 4,0 0,2 16,0 0,0 3,2 0,2 12,8 0,2 16,0 5,0 5,0 5,0 20,0 4,0 16,0 20,0 0,3 0,3 0,3 0,3 4,0 4,0 1,2 0,0 8,0 0,2 0,0 0,0 1,0 0,0 0,0 1,2 0,0 8,0 7,0 5,0 7,0 5,0 1,5 31,0 21,5 0,0 6,2 4,3 1,5 24,8 17,2 1,5 31,0 21,5 4,0 4,0 17,5 3,5 14,0 17,5 8,0 Kjøp av tjenestebiler Tiltak hovedplan vannforsyning Utbedring kloakkanlegg sentrum 7,0 5,0 10,0 6,5 1,5 7,0 5,0 Sanering av spredt avløp 4,0 5,5 4,0 Sum investeringer 150,9 211,0 128,8 103,3 43,3 486,4 62,5 0,0 72,2 351,7 486,4 Brutto egne investeringer 150,9 211,0 128,8 103,3 43,3 486,4 62,5 0,0 72,2 351,7 486,4 Kirker og kirkegårder Startlån for viderutlån Egenkapitalinnskudd KLP 1,5 30,0 2,2 1,5 30,0 2,5 4,5 30,0 2,7 4,5 30,0 2,9 1,5 30,0 3,1 12,0 120,0 11,2 12,0 120,0 12,0 120,0 11,2 Finansieringsbehov Låneopptak startlån Finansiering eks. startlån 184,6 -30,0 154,6 245,0 -30,0 215,0 166,0 140,7 -30,0 -30,0 136,0 110,7 77,9 -30,0 47,9 629,6 -120,0 509,6 629,6 -120,0 509,6 Momskompensasjon Tilskudd -13,2 -3,0 -23,0 -4,0 -19,9 -4,0 -8,7 -2,0 -72,2 -62,5 -72,1 -62,5 -20,7 -52,5 11,2 46 Bruk av fond -2,2 -2,5 -2,7 -2,9 -3,1 -11,2 -11,2 Bruk av ubrukte lånemidler Låneopptak eks. startlån 0,0 136,2 -70,0 115,5 0,0 109,4 0,0 34,6 0,0 34,1 -70,0 293,7 -70,0 293,8 Sum finansiering 184,6 245,0 166,0 140,7 77,9 629,6 629,6 47 7.4.2 Beskrivelser av investeringstiltak. IKT-utstyr i kommuneorganisasjonen Det foreslås avsatt 10,8 mill. kroner til utskifting og kapasitetsøkning på IKT-utstyr. IKT-utstyr i skoler og barnehager Det foreslås avsatt 10 mill. kroner til formålet i planperioden. Som beskrevet i kommunestyresak PS 52/15 Status IKT skoler og barnehager 2015 foreligger det store behov for oppgradering og fornying av maskinparken. Dette vil bli prioritert i kommende økonomiplanperiode. Avsatte midler skal disponeres i samråd med virksomhetsledere. Mindre tiltak på skoler Det foreslås avsatt 8 mill. kroner til formålet i planperioden. Det er alltid behov for mindre investeringstiltak innenfor skolesektoren. Utarbeidet rapport vil vise prioritering av tiltak. Oppgradering skolebygg Med utgangspunkt i kommunestyresak PS 32/15 Forslag til ny og mer effektiv skolestruktur i Verdal kommune, og forslag til ny lokal forskrift til skolekretsgrenser i Verdal kommune ble det vedtatt følgende (punkt 4): Med bakgrunn i skolebruksplan Verdal (K 94/14) bes rådmannen legge frem framdriftsplan for utvikling av skolebygg i Verdal til akseptabel standard. Arbeidet med denne framdriftsplanen er igangsatt, men allerede i saksframlegget og rådmannens innstilling (PS 32/15) ble det pekt på behov for oppgraderinger ved Ørmelen skole (jamfør punkt 5 i rådmannens innstilling), og behov for oppgradering av Stiklestad skole (punkt 6). Utfordringene ved Ørmelen vil bli prioritert i 2016, og det vil igangsettes et utredningsarbeid for Stiklestad skole. Mindre tiltak barnehager Det foreslås avsatt 4 mill. kroner til formålet i planperioden. Det er behov for diverse mindre tiltak på eksisterende barnehager. Det er behov for en oppgradering på inventar. I tillegg er det behov for å oppruste utearealene ved flere av barnehagene. Mange av de gamle lekestativene er dårlige og det er behov for en gradvis utskifting av disse. Vuku barnehage, nybygg Det settes av 25 millioner kroner i planperioden. Med bakgrunn i kommunestyresak PS 65/15 Kjøp av eiendommen gnr 140 bnr 35 - Vuku barnehage ble det beskrevet behovet for på sikt å rive dagens bygg for å bygge en ny barnehage på eiendommen. Det vil kjøres et forprosjekt knyttet til dette i 2016. Avsatt beløp skal brukes til utredning, byggekostnader, inventar og uteområde. Oppgradering barnehagebygg Det er våren 2015 foretatt en gjennomgang av alle barnehagebygg, og det skal skrives en egen sak som omhandler en helhetlig tilstandsrapport for de kommunale barnehagene i Verdal. Prioritering av tiltak innenfor barnehagesektoren vil bli gjort etter politisk behandling av denne saken. Utstyr/inventar omsorg og velferd Det foreslås avsatt 2,0 mill.kr til formålet i planperioden. Det er et konstant behov for utskifting av større inventar og utsyr, for eksempel kjøkkenutstyr, fatvaskere, bekkenspylere, senger mm. Bofellesskap for funksjonshemmede, Veslefrikktomta Byggingen av 6 nye omsorgsboliger på Veslefrikktomta er i full gang. Innflytting forventes i løpet av januar 2016. For å få en helhetlig utomhusplan for tomta skulle det ha vært bygd gangvegforbindelse fram til Verdal Bo og Helsetun. Dette medfører at det må bygges ny bro over Kvisla samt asfaltert gangveg fra til Verdal Bo og Helsetun. Kostnadsoverslag for dette er beregnet til 2,0 mill.kr. Denne gangvegforbindelsen vil forbedre adkomsten mellom VBH og Omsorgsboliger Veslefrikktomta betraktelig. Brannsikring/nødstrøm bo- og helsetun Totalt er det oppført 3,0 mill.kr til formålet. Brannsikring av VBH er ferdigstilt. Det er også montert nytt nødstrømsaggregat ved helsetunet i Vuku. Det må legges inn midler til nytt nødstrømsaggregat ved VBH. Også ved ØBH må det gjennomføres nødvendige brannsikringstiltak. Blant annet er bygningsmassen som ble oppgradert midt på 1990-tallet ikke sprinklet. Velferdsteknologi Verdal bo og helsetun Verdal kommune har deltatt i regionalt prosjekt med formål å prøve ut og implementere velferdsteknologi ved Verdal Bo og Helsetun. Implementeringen av Velferdsteknologi innenfor sektoren vil fortsette i tiden framover. Det avsettes 0,5 mill.kr årlig til formålet, totalt 2,0 mill.kr i økonomiplanperioden. Bygging omsorgsboliger I løpet av 2016 skal bygging av omsorgsboliger med heldøgns bemanning prosjekteres, slik at det er klart for byggestart i 2017. Avhengig av hvilken dekningsgrad kommunestyret mener kommunen skal ha for heldøgns omsorgsplasser, vil det være behov for bygging av 15 til 55 heldøgns omsorgsplasser i 2017. Eksempelvis vil en om-/utbygging av ØBH til 58 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2017 – 2020 kreve investering i størrelsesorden 110 mill kr. Slik finansieringsordningen er i dag, gir Husbanken 45% i tilskudd av investeringskostnadene. Oppgradering omsorgsboliger Reinsholm Forsterket botilbud for rus og psykiatri på Reinsholm. Det er behov for oppgradering av eksisterende omsorgsboliger. Oppgradering prost Brandts veg Det er behov for oppgradering av Prost Brandts veg med kontor og møterom. I tråd med tidligere erfaringer avsettes det 1 million kroner til formålet. Oppgradering Ringvegen nord Det er behov for oppgradering av Ringvegen med kontor og møterom. I tråd med tidligere erfaringer avsettes det 1 million kroner til formålet. Oppgradering avlastningsboligen Behov for oppgradering av boligen, grunnet behov for skjermet enhet og kontor. 49 Oppgradering av 4 omsorgsboliger Vuku Oppussing av eksisterende omsorgsboliger. Indre skallsikring Installering av dørstyring av alle pasientrom og varslings – sporingsteknologi. Kommunale uteområder og ulike idretts- og kulturanlegg Det foreslås at det avsettes 10 mill.kr til formålet i planperioden. Dette for å kunne realisere ulike prosjekter innen idrett, folkehelse og kultur hvor kommunen står som eier. I den kommende perioden vil det jobbes mer med en helhetlig utvikling av uteområdene i tilknytning til kommunens skoler og barnehager. Gjennom en koordinert utvikling av disse kan en rekke av målene i kommuneplanens samfunnsdel realiseres, og det skapes møteplasser som stimulerer til allsidig fysisk aktivitet. Dette vil skje i dialog med lag og organisasjoner. Arbeidet vil begynne i Vuku, og deretter vil det utarbeides en prioritert liste over uteområdene. I tillegg vil det i planperioden fokuseres på: Videreføring av arbeidet med Vinne aktivitetspark, videre utvikling av sentralidrettsanlegget og Moe-parken. Friidrettsanlegg I henhold til K-sak 49/15 opprettholder kommunestyret sin bevilgning på kr 6,5 mill. kr til bygging av fridrettsanlegg ved Verdal Videregående skole. Dette beløpet foreslås oppført i 2016. Teaterbygg Nord-Trøndelag Teater Kommunestyret gjorde i sitt møte 31. august vedtak om bygging og eierskap til nytt teaterbygg for Nord-Trøndelag teater. Totalt for 2015 og 2016 er det foreslått avsatt 100 mill. kroner. Ungdommens hus – Voksenopplæring flyktninger Det vises til Kommunestyresak 91/15. Kommunestyre vedtok å gjennomføre samspillsfase for det aktuelle bygget. Rådmannen har fulgt opp kommunestyrets vedtak og lagt inn 20 millioner kroner i budsjett 2016. Sentrumsutvikling Arbeidet med ny sentrumsplan er forventet å komme til første politiske behandling i desember 2015 med sluttbehandling av saken våren 2016. Kommunen vil måtte delta med delfinansiering av aktuelle tiltak. Pr. i dag er den samlete kostnaden som følge av sentrumsplanen ikke kjent, men for å synliggjøre et anslått nivå er det lagt inn 28 mill. kroner over investeringsbudsjettet i planperioden. Rådhuskvartalet – tilpasninger bygg Formannskapet behandlet i møte 3. september 2015 sak om utbedring av administrasjonsbygg i rådhusområdet. Det ble da gitt klarsignal for å sette i gang restaurering av Herredshuset høsten 2015 innenfor en økonomisk ramme på 6,5 mill. kroner. Pr. i dag er kjeller og 1.etasje i Gjensidigegården ferdigstilt. For å få ferdigstilt 2. og 3.etasje med nødvendige bygningsarbeider og inventar/utstyr påberegnes en ytterligere kostnad på ca 5 mill. kroner inkl. mva. 50 Kapasiteten er fullt utnyttet i både Rådhuset og Helsehuset, og med tidens tann har disse bygningene også betydelige utbedringsbehov. Spesielt er paviljongen i rådhuset i meget dårlig forfatning og det legges som et utgangspunkt at denne må saneres. Dette må legges til grunn når det utarbeides en plan for disponering av bygningsmassen i rådhusområdet. Først når denne er lagt kan det med sikkerhet sies noe om de økonomiske konsekvenser dette vil gi. Arbeidet med en helhetlig vurdering av hvordan de kommunale bygningene i rådhusområdet skal utnyttes/utvikles vil prioriteres. I dette arbeidet må også den nå heleide Kinogården innlemmes i vurderingene. I forslag til investeringer i økonomiplanen er det lagt inn 10 mill. kroner til sammen i 2016 og 2017. Dette skal i all hovedsak dekke kostnader til Herredshuset og Gjensidigegården. Ytterligere investeringer i rådhusområdet må vurderes i forbindelse med revidering av økonomiplanen høsten 2016. ENØK-tiltak Gjelder diverse tiltak innen ENØK på kommunale bygg. Holmen bro Utredning av ny bro over Verdalselva ved Vuku. Det foreslås 0,2 mill. kr i 2016. Foreløpig skisseprosjekt viser at kostnaden ved ei slik bro vil ligge på ca. 10 mill. kroner. En utredning må klargjøre hvordan dette prosjektet kan finansieres i et samspill mellom kommunen og private interessenter. Kommunale veger Det er utarbeidet en hovedplan for veg. Denne viser et betydelig etterslep av større utbedringsarbeider. Det foreslås avsatt 16 mill kr til formålet i planperioden. Det vil bli framlagt en egen sak på nyåret som omhandler hva som har blitt gjort i 2015 og hva som planlegges utført i 2016. Gang- og sykkelveger Temaplan for økt sykkelbruk i Verdal og Levanger er i sluttfasen av arbeidet, og har vært på høring sommeren 2015. Temaplanen skisserer mål, strategier, prioritering av strekninger og tiltak knyttet til utvikling av hovednett for sykkel i samarbeid med Statens vegvesen. Planen skal politisk behandles i november/desember 2015. Pr. i dag er totalkostnader for realisering av foreslått sykkelnett ikke beregnet, men det settes likevel av 5 mill kroner per år i investeringsbudsjettet i planperioden til realisering av infrastruktur tilrettelagt for sykling. Prioriteringer av strekninger og tiltak defineres etter politisk vedtak av temaplanen. Planlagte tiltak sees i sammenheng med kommunaltekniske investeringer. Maskiner Det foreslås avsatt 1,2 mill.kr til formålet i planperioden. Dette skal dekke kostnadene ved utskifting av diverse mindre maskinelt utstyr. 51 Boligfelt Lysthaugen Det avsettes 8,0 mill kr til utbygging av 14 boligtomter i Lysthaugen boligfelt. Dette i henhold til kostnadsoverslag utarbeidet av Norconsult. Kjøp av tjenestebiler Det ble inngått ny avtale for tjenestebiler høsten 2014. Avtalen har en løpetid på tre år og det er lagt inn midler som muliggjør kjøp av 6-7 biler når avtaleperioden utløper høsten 2017. Tiltak hovedplan vannforsyning Det foreslås avsatt 31 mill kr til formålet i planperioden. Vedrørende prioriterte tiltak vises det til K-sak 33/15 hvor reservevann, vannledning Hammer/Lein, rehabilitering av vannledningsnett sentrum og Fætta, samt ny vannledning til Ulvilla er prioritert. Utbedring kloakkanlegg sentrum Det foreslås avsatt 21,5 mill kr til formålet i planperioden. Det er fortsatt et betydelig behov for utbedring av eksisterende avløpsnett i sentrum. Vedrørende prioriterte tiltak vises det til K-sak 33/15 hvor sanering av avløpsnett omkring Volhaugvegen har førsteprioritet. Sanering av spredt avløp Det foreslås avsatt 17,5 mill kr til formålet i planperioden. Vedrørende prioriterte tiltak vises til K-sak 33/15 hvor avløpssanering Fætta og Leksdal har førsteprioritet. Kirker og kirkebygg Det foreslås avsatt 12 mill. kroner til formålet i planperioden. I den samlede bevilgningen i perioden er det forutsatt utvidelse av Vinne kirkegård, restaurering/utbygging ved Vinne kirke til 200-årsjubileet i 2017, restaurering Verdalsøra kapell og utbygging av redskapsbygg Stiklestad kirke. Fellesrådet prioriterer selv den detaljerte bruken av midlene det enkelte år i planperioden. 52
© Copyright 2024