Rapport laks Salvassdraget
SNA-rapport 02/2015 Videoovervåking av laks og sjøørret i Moelva i Salsvassdraget i Nord-Trøndelag-2014 Vemund Gjertsen Anders Lamberg Sondre Bjørnbet Magnus Bakken Skandinavisk naturovervåking AS SNA – rapport 02/2015 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 Rapport nr. 02/2015 Antall sider - 31 Dato – 28.01.2015 Tittel – Videoovervåking av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget 2014 Forfattere - Vemund Gjertsen, Anders Lamberg, Magnus Bakken og Sondre Bjørnbet Oppdragsgiver – Fylkesmannen i Nord - Trøndelag Oppdragsreferanse - Anton Rikstad Referat: I 2014 ble det gjennomført videoovervåkning av laks og sjøørret som vandret inn til Moelva og videre opp i Salsvatnet, Fosnes Kommune. Overvåkningen startet 1. mai og ble avsluttet 1. oktober. Videoovervåkningen ble gjennomført uten driftsstans. I tillegg ble det gjennomført en drivtelling av Moelva nedenfor videolokaliteten 29. oktober. Registreringen har foregått årlig siden 2008. Det ble registrert totalt 894 laks hvorav 92 (10,3 %) ble klassifisert som oppdrettslaks. Under drivtelling i Moelva nedenfor videoovervåkingslokaliteten, ble det registrert 212 laks hvorav 15 (7,1 %) ble klassifisert som oppdrettslaks. Total fangst var 444 individer nedenfor videosystemet. I tillegg ble det også skutt 12 oppdrettslaks med harpun nedenfor videosystemet. Dette gir et innsig på 1562 laks til vassdraget i 2014. Beregnet beskatningsrate for laks i var på 35,3 % i registrerte sportsfiskefangster. Gytebestanden av laks ble beregnet til 1213,6 kg hunnfisk, den høyeste i overvåkningsperioden. Det offentlig beregnede gytebestandsmålet er ut fra dette nådd med 152 %. Det ble registret totalt 1622 sjøørret som passerte videosystemet, 19 individer under drivtelling i Moelva nedenfor videosystemet og en fangst på totalt 108 individer nedenfor kameralokaliteten. Dette gir et totalt innsig til elva på 1749 sjøørret. Det ble registrert 232 sjøørret under 30 cm, 690 sjøørret mellom 30 og 40 cm og 700 sjøørret over 40 cm. Beskatningsraten for den delen av sjøørretbestanden som var lovlig å fange, var 20,8 % og 14,7 % dersom vi regner med alle størrelsesklasser. Det har vært gjennomført tiltak for redusering av andel rømt oppdrettslaks i gytebestandene i vassdraget de siste årene. Fridykking og harpunering i Moelva, kilenotfiske i Salsvatnet samt overvåkningsfiske fører til en betydelig reduksjon av andel oppdrettslaks. I tillegg tas det ut oppdrettslaks i det ordinære sportsfisket . Den totale effekten av både tiltak og fiske reduserer trolig andel oppdrettslaks i gytebestandene til et nivå under 4 % ovenfor videolokaliteten. Under gytefisktelling i Moelva, nedenfor videolokaliteten, ble det registrert 7,1 % oppdrettslaks i gytetiden. Skandinavisk naturovervåking AS Ranheimsvegen 281 7054 Ranheim 73 57 42 55 / 90 62 77 78 anders@lakseinfo.com 2 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 SNA – rapport 02/2015 Innhold Forord ..................................................................................................................................................... 4 1 Innledning............................................................................................................................................ 5 1.1 Generelt........................................................................................................................................ 5 1.2 Beskrivelse av vassdraget ........................................................................................................... 5 2. Metode ............................................................................................................................................... 7 2.1 Videoovervåking og beskrivelse av lokalitet ................................................................................ 7 2.2 Dataanalyse ................................................................................................................................. 8 3 Resultater .......................................................................................................................................... 10 3.1 Videoovervåking av laks ............................................................................................................ 10 3.2 Videoovervåking av sjøørret ...................................................................................................... 14 3.3 Videoovervåking av smoltutvandring ......................................................................................... 18 3.4 Fangst av laks og sjøørret ......................................................................................................... 20 3.5 Beregning av innsig, totalvekt av hunnfisk i gytebestand og beskatningsrater for laks og sjøørret ............................................................................................................................................. 23 3.6 Sammenligning av videoregistrering og kilenotfangster i Salsvatnet ....................................... 24 3.7 Lakselus ..................................................................................................................................... 26 3.8 Drivtelling av laks og sjøørret i Moelva ...................................................................................... 27 3.9 Andre observasjoner fra videoopptak ........................................................................................ 27 4. Diskusjon.......................................................................................................................................... 28 4.1 Diskusjon av metode.................................................................................................................. 28 4.2 Bestandsovervåking og gytebestand av villaks ......................................................................... 28 4.3 Andel og antall oppdrettslaks..................................................................................................... 28 4.4 Sjøørret – innsig og beskatning ................................................................................................. 29 4.5 Kunnskapsbehov og tiltak .......................................................................................................... 29 5. Litteratur ........................................................................................................................................... 31 3 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 SNA – rapport 02/2015 Forord For å skaffe bedre grunnlagsinformasjon i forbindelse med forvaltning bestandene av laksefisk i Salsvassdraget i Nord - Trøndelag ble det satt i gang et videoovervåkingsprosjekt øverst i utløpselva av Salsvatnet, Moelva, i 2008. Dette prosjektet ble videreført i 2009, 2010, 2011, 2012, 2013 og 2014. Oppdragsgiver for prosjektet har vært Fylkesmannen i Nord – Trøndelag ved fiskeforvalter Anton Rikstad. Snåsa 28.01.2015 Vemund Gjertsen Skandinavisk Naturovervåkning AS 4 SNA – rapport 02/2015 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 1 Innledning 1.1 Generelt I årene 2008 til 2013 er det benyttet et videoovervåkingssystem for å overvåke all oppvandrende laks og sjøørret i Moelva i Salsvassdraget. Ved å sammenstille data fra fangstrapporter og oppvandringsdata fra videopptak, kan beskatningsrate og total størrelse og sammensetning på gytebestander beregnes. Disse beregningene skal danne grunnlag for forvaltning av fis ket i vassdraget. I tillegg har videoovervåkingsprosjektet bidradd til mer kunnskap om når oppdrettslaksen vandrer opp og hvor stort innslag av oppdrettslaks det er i vassdraget. I beregningen av gytebestandsmål (GBM) for et gitt vassdrag, benyttes det teoretiske modeller for forholdet mellom størrelsen på gytebestanden og hvor mange smolt som produseres (Hindar et al. 2007). Modellene er utviklet med bakgrunn i datasett som stammer fra et utvalg referansevassdrag. På generelt grunnlag beregnes GBM ved bruk av variabel rogntetthet og størrelsen på vassdraget (areal). Jo mer detaljert empirisk kunnskap det finnes for det enkelte vassdraget, jo bedre kan det bergenes et anvendbart gytebestandsmål. I Salsvassdraget foreligger det en mer nøyaktig måling av effektiv størrelse på vassdraget fra boniteringsundersøkelser av Moelva (Berger and Lehn 2008) og Saksa/Eida (Berger et al. 2005) enn det som er vanlig for et første teoretisk GBM. Overvåking av innsiget av voksen fisk til Salsvassdraget, beskatning og gytebestand og data fra boniteringsundersøkelser, gir et mer korrekt grunnlag for beregning av GBM. 1.2 Beskrivelse av vassdraget Salsvassdraget har et nedbørsfelt på 432 km² og ligger i kommunene Fosnes, Nærøy, Høylandet, Overhalla og Namsos. De viktigste gyte- og oppvekstområdene for laks og sjøørret ligger i Moelva og i små elver som renner ut i Salsvatnet. Samlet lengde på elvestrekningene med oppvekstforhold for anadrom laksefisk i vassdraget er snaut 14,5 km, og fordeler seg mellom 1,2 km i Moelva, ca. 1 km i Ambuldalselva, 0,7 km i Eida, 6 km i Saksa, 1,1 km i Hendeelva, 0,4 km i Helsåa, ca. 4 km i Kvernvasselva og Skrøyvstadselva, ca. 0,3 km i Skrøyvstadelva og Nedre og Øvre Straumen mellom Skrøyvstadsvatnet og Salsvatnet. Det er kun gjennomført bonitering i Moelva (Berger and Lehn 2008) og Saksa/Eida (Berger et al. 2005). Gjennom disse to arbeidene er det til sammen gjort en vurdering av ca. 260 daa (8 km elvestreng) av vassdraget. De områdene som ikke er undersøkt utgjør under halvparten av de totale oppvekstarealene i strømmende vann i Salsvassdraget. I tillegg består vassdraget av innsjøer som også kan utgjøre oppvekstarealer for eldre ungfisk av laks og sjøørret. Elvestrekningene i Salsvassdraget, med unntak av Moelva, påvirkes av vannføringen som igjen påvirker det effektive oppvekstarealet. I følge boniteringen av elveavsnittene i øvre del av vassdraget (ovenfor Moelva), utgjør ca. 50 daa gode oppvekstområder for eldre laksunger (Berger 5 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 SNA – rapport 02/2015 et al. 2005). Totalt areal av slike områder i den øvre delen av vassdraget er trolig ikke spesielt høyt. Ungfiskundersøkelser i Saksa og Eida viste at tettheten av laksunger lik eller eldre enn 1+ var 11,1 pr 100 m² og 2,9 for sjøørret. Dette er en relativt lav tetthet og tilsvarer en smoltproduksjon på 1 til 2 smolt /100m². Med en slik smolttetthet i alle elvene i vassdraget ovenfor Moelva, og gitt at arealet er ca. 150 daa, gir dette en total teoretisk smoltmengde (laks og sjøørretsmolt) på fra 1500 til 3000 smolt. Da er ikke eventuell produksjon i innsjøene vurdert. Et garnfiske på egnede områder i innsjøene vil kunne bekrefte om det er ungfisk av laks og sjøørret også i stillestående vann. Tetthet av smolt er trolig høyere i Moelva enn i de øvre delene av vassdraget. Dette skyldes en mer stabil vannføring og grovere substrat. Det ble ikke gjennomført elfiske i forbindelse med boniteringen i Moelva i 2008, men vurdering av substrat og vannhastighet tyder på at det er gode områder for eldre ungfisk. Disse områdene har et samlet areal på ca. 30 daa. Med en smoltproduksjon på 5 smolt/100 m² gir dette en smoltproduksjon for Moelva på 1 500 smolt. Bonitering av de siste delene av Salsvassdraget vil gi en sikrere beregning av total smoltproduksjon. Gjennom videoovervåkingen som har foregått i utløpet av Salsvatnet de siste fire årene, ble det i 2010 registrert over 1800 laks- og sjøørretsmolt. Videoovervåkingssystemet er ikke dimensjonert for registrering av total mengde smolt, men likevel tilstrekkelig dimensjonert for å registrere utvandringstidspunkt. På tross av dette utgjør 1800 smolt en betydelig andel av det teoretisk beregnede antallet som er 1500 til 3000 smolt (laks- og sjøørretsmolt). Gytebestandsmålet for Salvassdraget er satt til 797(598 – 1196) kg hunnfisk, og bestandsmålet for vassdraget har ikke vært nådd de siste årene (Anon. 2014). De siste års videoundersøkelser i vassdraget har vist at bestandssituasjonen for laks og sjøørret er stabil, men at andel oppdrettslaks har økt. På grunn av stort innslag av oppdrettslaks i sportsfiskerfangster er det gjennomført harpunering av oppdrettslaks i vassdraget og oppfisking av oppdrettslaks med kilenot oppe i vassdraget (Guldvik 2011, 2012, 2013 og 2014). Tidligere år har disse metodene trolig bidratt til betydelig lavere påvirkning av oppdrettslaks på villaksbestandene i vassdraget (Lamberg et al. 2011b; Lamberg et al. 2012b). I 2014 ble videoovervåkingen videreført på samme lokalitet som de tidligere. I denne rapporten sammenfattes data fra alle årene. 6 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 SNA – rapport 02/2015 2. Metode 2.1 Videoovervåking og beskrivelse av lokalitet Det ble benyttet 4 undervannskamera plassert på tvers av elva i utløpet av Salsvatnet. Kamerabildene ble belyst av fire undervannslys som var plassert ved hvert kamera. På denne lokaliteten er elva over 14 meter brei (Figur 1 og Figur 2). Kabler fra hvert kamera ble strukket til et skap (Figur 3) på elvebredden. De fire kamerabildene ble samlet til ett videosignal ved hjelp av en bildesplitter (quad) og det ble gjort opptak av dette ene signalet med 3,3 bilder pr sekund. Data ble lagret på 2 ulike lagringsenheter der lagringsenhet nummer 2 lagrer hvert kamerasignal i full oppløsning (720 x 576). Figur 1. Øvre del av Moelva, ved utløpet av Salsvatnet. Videolok aliteten er mark ert med en rød sirk el. 7 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 SNA – rapport 02/2015 Figur 2. Videolok aliteten i utløpet av Salsvatnet ved høy vannføring. Kameraplasseringen er vist med k ameranummer. Figur 3. Elek trosk ap med videoopptak ssystem. 2.2 Dataanalyse Videoopptakene ble gjennomgått manuelt. Fisk som passerte, ble bestemt til art, type (oppdrett eller vill) og det ble gjort en subjektiv størrelsesvurdering med referanse til kjente objekter i bildet. Målet var å skille 9 typer fisk som representerer ulike arter og livsstadier (Tabell 1). Utvandrende smolt ble også registrert med tidspunkt for utvandring og antall individer i stimene. 8 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 SNA – rapport 02/2015 Videosekvenser av fisk som passerte nær kamera og ga tilstrekkelig bildekvalitet til å vurdere grad av luseinfeksjon, ble gjennomgått spesielt og graden av infeksjon ble subjektivt klassifisert fra 0 – 4. Kategori 0 gjelder fisk der det ikke er mulig å se tegn på luseinfeksjon. Kategori 1 er fisk med noen få lus ved gattåpningen. Kategori 2 er gjelder fisk med relativt mye lus ved gattåpningen og eller lus på ryggen. Kategori 3 har lus over store deler av kroppen og tegn til sårskader av lus. Kategori 4 angir betydelig luseinfeksjon og sårskader fra lakselus. Fisk med lusekategori 0 og 1 er lite påvirket og representerer trolig det nivået som har vært vanlig på fisk også tilbake i historisk tid. Hvilke stadier av lakselus som blir registrert gjennom videoanalysen avhenger av bildekvaliteten på hver enkelt observasjon. På fisk som passerer nærme kamera synes alle stadier av lus, fra larver til kjønnsmodne individ. For at utvalget som det registreres lus på skal være representativt gis det kun klassifisering av lus på fisk som er avbildet tilstrekkelig godt og tilstrekkelig nærme til å se alle stadier av lakselus. I årene 2008 til 2014 er det satt opp en kilenot i Salsvatnet. Fangstdata fra kilenot er gjengitt fra Anton Rikstad, Frode Staldvik (KLV), Jakob Reppen, Thomas Guldvik og Trygve Ebbing (FAC)(alle pers. med.). I tillegg har det foregått systematisk utfisking av oppdrettslaks med bruk av harpun i de samme årene (Guldvik 2011, 2012, 2013, 2014). Fangststatistikk for 2014 ble hentet fra www.fangsrapp.no og Firma Albert Collett. Tabell 1. Beskrivelse av 9 typer fisk som skal gjenkjennes i fra videobildene. Art Type Kroppslengde Intervall Laks Smolt 15,5 cm 11 – 18 cm Laks Smålaks 50 cm 40 – 65 cm Laks Mellomlaks 76 cm 65 – 85 cm Laks Storlaks 90 cm 85 – 120 cm Laks Vinterstøing 40 – 120 cm Slank, ikke lus Laks Oppdrettslaks 40 – 120 cm Finner, kond.faktor Sjøørret Smolt 18 cm 15 – 22 cm Sjøørret 1.gangsvandrer umoden 25 cm Blank, avr. spord Sjøørret 2.gangsvandrer umoden 35 cm Blank, spiss spord Morfologi Blank, svarte finner Sjøørret Kjønnsmoden oppvandrer >35 - 40 cm 35 – 100 cm Kjønnskarakterer Sjøørret Kjønnsmoden utvandrer 35 – 100 cm Slank, stort hode >40 cm 9 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 SNA – rapport 02/2015 3 Resultater Videoovervåkingen ble startet 1. mai og avsluttet 1. oktober. Videosystemet var i drift hele overvåkningsperioden. Videokameraene ble plasser ca. 2 meter nedstrøms for den lokaliteten som er benyttet tidligere år, noe som førte til at tverrsnittet ble innsnevret, og fisken passerte nærmere kameraene. Dette har økt presisjonen i både artsbestemmelse, kjønnsbestemmelse og registrering av synlige lakselus på fisken. 3.1 Videoovervåking av laks Det ble registrert netto 894 laks som passerte kameraene på vei opp i vassdraget i 2014. Av disse ble 92 (10,3 %) klassifisert som oppdrettslaks (Figur 6). Det ble også registrert netto 58 vinterstøing av laks som passerte ned i slutten av mai og begynnelsen av juni (Figur 4). Totalt vandret det 802 villaks forbi videolokaliteten øverst i Moelva (Figur 6). Av disse var det 547 smålaks (68,2 %), 215 mellomlaks (26,8 %) og 40 storlaks (5,0 %) (Figur 7). Andel hunnfisk blant smålaksen var 38,8 %, mens andel hunnlaks for størrelsesgruppene mellomlaks og storlaks var henholdsvis 56,0 % og 39,2 %. Størrelsesfordelingen av laks i sportsfiskefangstene ovenfor videokameraene er lik fordelingen registrert på videoopptak (Figur 8). Fra fangstene nedenfor kameralokaliteten ble det registrert høyere andel smålaks en det som er registrert ovenfor (Figur 8). Den første observasjon av oppvandrende villaks ble gjort 2. juni, mens hovedoppvandringen forbi videolokaliteten startet rundt 28. juni (Figur 4). I 2014 vandret både vill- og oppdrettslaks senere opp i vassdraget enn det som er registrert i tidligere år når en benytter tidspunkt for 50 % kumulativ oppvandring (Figur 5). Innen år vandrer oppdrettslaksen normalt opp litt seinere enn villaksen (Tabell 2). Forskjellen er ikke stor og i noen år kommer oppdrettslaksen litt tidligere opp enn villaksen. Dersom gjennomsnittsvekten på den videoregistrerte laksen var lik den målt i sportsfiskerfangstene i 2014, passerte det laks tilsvarende en biomasse på 287,8 kg smålakshunn, 496,5 kg mellomlakshunn og 130,7 kg storlakshunn forbi videosystemet og opp i Salsvatnet. Totalt antall kg hunnfisk var 915 kg. Oppdrettslaks er ikke tatt med i denne beregningen. 10 SNA – rapport 02/2015 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 80 60 Antall(N) 40 20 0 -20 -40 Laks opp Laks ned Støing ned Figur 4. Ned og oppvandring av lak s i Moelva i 2014. “Lak s ned” betegner individer som mest sannsynlig vandrer midlertidig ned for så å vandre opp. Disse sk illes fra vinterstøing på høyrere k ondisjonsfak tor og eventuelt forek omst av lak selus. 100 90 80 Frekvens(N) 70 60 50 40 30 20 10 0 Villaks 2014 Oppdrett 2014 Gj.snitt Villaks 08-13 Gj.snitt Oppdrett 08-13 Figur 5. Kumulativ oppvandring (%) av villak s og oppdrettslak s i Moelva i 2014 sammenlignet med gjennomsnittlig k umulativ oppvandring av villak s og oppdrettslak s i perioden 2008 – 2013. 11 SNA – rapport 02/2015 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 Tabell 2. Kumulativ oppvandring av vill- og oppdrettslak s fordelt på 25, 50 og 75 % av totalt antall oppvandrende fisk i Moelva i årene 2008 til 2013 (* I 2008 var videosystemet ute av drift i en periode i juli og data fra dette året er ik k e k omplette) (** I 2011 mangler opptak i hele august, på grunn av harddisk feil.)(*** I 2012 ble videoovervåk ningen avsluttet en k napp måned tidligere enn foregående år). År Type laks 25 % 50 % 75 % 2008* vill 02.jul 15.aug 10.sep 2008* 2009 2009 oppdrett vill oppdrett 20.jun 17.jul 18.jul 01.aug 29.jul 05.aug 05.sep 12.aug 17.aug 2010 2010 vill oppdrett 09.jul 20.jul 28.jul 31.jul 13.aug 07.aug 2011** 2011** vill oppdrett 24.jun 04.jul 08.jul 08.jul 06.sep 24.jul 2012*** 2012*** vill oppdrett 05.jul 03.aug 28.jul 07.aug 13.aug 14.aug 2013 2013 vill oppdrett 11.jul 06.aug 31.jul 11.aug 13.aug 01.sep 2014 2014 vill oppdrett 21.jul 25.jul 3.aug 13.aug 14.aug 26.aug 900 800 700 Antall(N) 600 500 400 300 200 100 0 2008 2009 2010 2011 Vill 2012 2013 2014 Oppdrett Figur 6. Antall oppvandrende vill- og oppdrettslak s registrert med video i Moelva i årene 2008 til 2014. 12 SNA – rapport 02/2015 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 90 80 70 Frekvens(%) 60 50 40 30 20 10 0 2008 2009 Smålaks 2010 2011 Mellomlaks 2012 2013 2014 Storlaks Figur 7. Fordeling av små-, mellom- og storlak s i videoregistreringene i Moelva i årene 2008 til 2014. 100,0 90,0 80,0 Frekvens(%) 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Fangst nedenfor kamera Fangst ovenfor kamera Smålaks Mellomlaks Storlaks Video Figur 8. Fordeling av små-, mellom- og storlak s i fangstene nedenfor og ovenfor k ameraene sammenlignet med resultater fra videoregistrering i Moelva i 2014. 13 SNA – rapport 02/2015 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 3.2 Videoovervåking av sjøørret Det ble registrert netto 1622 oppvandrende sjøørret i Moelva i 2014. Gjennomsnittlig antall sjøørret i perioden 2008 – 2013 var 1579,2 individer (SD=413,6). I 2014 utgjorde de kjønnsmodne individene den største andelen (Figur 9 og Figur 10). Videoovervåkningen startet opp 1. mai i 2014. Utvandringen av sjøørreten var da allerede i gang, og det ble registrert sjøørret på vei ut av vassdraget allerede første overvåkningsdag. Totalt ble det observert 250 vinterstøinger av sjøørret ut. Oppvandringen foregikk hovedsakelig i juni og juli ( Figur 11). De umodne sjøørretene (≤30 cm) vandret opp senere enn de kjønnsmodne individene og 2. gangsoppvandrende umodne individ (Figur 11). Dato for 50 % oppvandring av de tre størrelsesgruppene (<30 cm, 30 – 40 cm og > 40 cm) var henholdsvis 8. juli, 19. juni og 27. juni. Oppvandringsmønster for de ulike størrelsesgruppene, med en seinere oppvandring av de minste ørretene, var lik i årene 2011,2013 og 2014. I 2010 og 2011 var det imidlertid en komprimert tilbakevandring av alle størrelsesgruppene, med tegn på prematur tilbakevandring for de minste individene i bestanden (Figur 12- 17 ). 1400 1200 Antall(N) 1000 800 600 400 200 0 2008 2009 2010 < 30 cm 2011 30 - 40 cm 2012 > 40 cm 2013 2014 Figur 9. Netto antall oppvandrende sjøørret for tre ulik e størrelsesk lasser i Moelva i årene 2008 til 2014. Data for 2008 er ik k e k omplette på grunn av driftsavbrudd i en periode i juli. I tillegg mangler det data fra august i 2011. 14 SNA – rapport 02/2015 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 1000 900 807 800 Antall(N) 700 600 500 400 300 232 274 162 200 89 100 56 2 0 Figur 10. Størrelsesfordeling (total k roppslengde estimert i cm) for all videoregistrert sjøørret i Moelva 2014. 120 100 80 Antall(N) 60 40 20 0 -20 -40 -60 -80 Sjøørret ned Sjøørret opp Sjøørretstøing Figur 11. Nedvandring av vinterstøing og oppvandring av alle aldersgrupper av sjøørret i Moelva i 2014. . 15 SNA – rapport 02/2015 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 100 90 80 Frekvens(%) 70 60 50 40 30 20 10 0 < 30 cm 30-40 cm > 40 cm Figur 12. Kumulativ oppvandring av tre størrelsesk lasser av sjøørret i Moelva i 2014. Figur 13. Kumulativ oppvandring av tre størrelsesk lasser av sjøørret i Moelva i 2013. 16 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 SNA – rapport 02/2015 Figur 14. Kumulativ oppvandring sjøørret 2012. Figur 15. Kumulativ oppvandring sjøørret 2011. Figur 16. Kumulativ oppvandring sjøørret 2010. Figur 17. Kumulativ oppvandring sjøørret 2009. 17 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 SNA – rapport 02/2015 3.3 Videoovervåking av smoltutvandring Det ble observert totalt 2079 utvandrende smolt i Moelva i 2014. Av disse ble 1156 bestemt til å være laksesmolt og 923 til å være sjøørretsmolt. Utvandringen av smolt startet i slutten av mai og fortsatte til juli (Figur 18). Sjøørretsmolten startet utvandring av vassdraget før laksesmolten, men 50 % av sjøørretsmolten og laksesmolten hadde vandret ut med bare ett døgns forskjell, henholdsvis 14. juni for laksesmolten og 15. juni for laksesmolten. Avslutningen av smoltutvandringen var også tilnærmet lik, og de siste laksesmoltene ble observert 11. juli og de siste sjøørretsmoltene ble observert 13. juli (Figur 19 og Figur 18). Både sjøørretsmolten og laksesmolten passerte hovedsakelig i stimer bestående av en art. Stimstørrelse for laksesmolt var gjennomsnittlig 11,0 individer pr stim (SD=13,0, N=102), mens for sjøørretsmolt var gjennomsnittlig stimstørrelse 7,46 individer pr stim (SD=7,64, N=117). For sjøørretsmolt ble 50 individer (5,4 % observert alene, mens tilsvarende for laksesmolt var 36 individer (3,1 %). Det er registrert tidspunkt for 50 % utvandring av smolt i vassdraget i perioden 2009 – 2014. Midten av smoltutvandringen (50 % kumulativ utvandring av smolt) varierer mellom årene i undersøkelsesperioden. For laksesmolt varierer tidspunkt for 50 % utvandret smolt med 30 døgn mellom år, fra 25. mai i 2009 til 24. juni i 2010. For sjøørretsmolten er variasjonen i 50 % utvandret smolt mellom år 22 døgn (Tabell 3). 300 250 Antall(N) 200 150 100 50 0 Laksesmolt Sjøørretsmolt 18 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 SNA – rapport 02/2015 Figur 18. Utvandring av lak s- og sjørretsmolt i Moelva i 2014. 100 90 80 Frekvens(%) 70 60 50 40 30 20 10 0 Laksesmolt Sjøørretsmolt Figur 19. Kumulativ utvandring av lak s- og sjøørretsmolt i Moelva 2014. Tabell 3. Dato for 50 % k umulativ utvandring av lak sesmolt og sjøørretsmolt fra Moelva i perioden 2009 – 2014. År 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Laksesmolt 25.mai 24.jun 17.jun 29.mai 18.jun 14.jun 50 % utvandring Sjøørretsmolt 26.mai 12.jun 11.jun 17.jun 09.jun 15.jun 19 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 SNA – rapport 02/2015 3.4 Fangst av laks og sjøørret Fangstene av laks har gått ned i perioden 2003 til 2011. (Figur 20). Nedgangen er registrert både i de nedre og øvre delene av vassdraget (Figur 21). Fra 2012 har fangstene av laks vært økende, og i 2014 var fangstene i vassdraget nær gjennomsnittet for de siste 22 årene, med 489 laks mot et gjennomsnitt denne perioden på 502,9 laks(SD= 180, N=22). I tillegg er det i 2014 gjenutsatt 241 laks under sportsfiske. Fangstene av sjøørret i vassdraget har fra 2008 til 2012 var svært lave i vassdraget, og langt under gjennomsnittet de siste 22 årene (Figur 20). I 2013 og 2014 har fangstene av sjøørret gått opp, og med en fangst på 285 individer i 2014 ligger fangstene kun litt under gjennomsnittet for perioden 1993 – 2014 som er på 320,2 individer (SD = 164,5, N=22). Økningen i fangst i 2014 gjelder først og fremst for fangst i øvre deler (Figur 22). Smålaks har dominert sportsfiskefangstene i Salsvassdraget de siste 12 årene og forholdet mellom de ulike størrelsesgruppene små-, mellom- og storlaks har vært stabile fram til 2011, et år der andel mellomlaks økte kraftig. I 2012 var det en lignende størrelsesfordeling i fangstene som i 2011. I 2013 var størrelsesfordelingen igjen mer lik fangstårene før 2011, og det samme er tilfelle for 2014 med en ennå større andel ensjøvinterlaks (Figur 23). 1200 1000 Antall(N) 800 600 400 200 0 Fangst Laks Sjøørret Figur 20. Fangster av lak s og sjøørret i Salsvassdraget i årene 1993 til 2014. 20 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 SNA – rapport 02/2015 900 800 700 Antall(N) 600 500 400 300 200 100 0 Nedenfor kamera Ovenfor kamera Figur 21. Fangst av lak s i Salsvassdraget i årene 2003 til 2014. Fangstene er spesifisert for områdene fra og med Salsvatn og oppover (”Ovenfor k amera”) og i Moelva nedenfor (“Nedenfor k amera”). 500 450 400 Antall(N) 350 300 250 200 150 100 50 0 Nedenfor kamera Ovenfor kamera Figur 22. Fangst av sjøørret i Salssvassdraget i årene 2003 til 2014. Fangstene er spesifisert for områdene fra og med Salsvatn og oppover (”Ovenfor k amera”) og i Moelva nedenfor (“Nedenfor k amera”). 21 SNA – rapport 02/2015 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 100 90 80 Frekvens(%) 70 60 50 40 30 20 10 0 Smålaks Mellomlaks Storlaks Figur 23. Fordeling av små-, mellom- og storlak s i fangstene av lak s i Salsvassdraget i årene 2003 til 2014. 22 SNA – rapport 02/2015 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 3.5 Beregning av innsig, totalvekt av hunnfisk i gytebestand og beskatningsrater for laks og sjøørret I 2014 var det totale innsiget av laks til Moelva 1562 individer. Innsiget er beregnet ved å legge sammen antall individer registrert i videoovervåkningen, fangst nedenfor kamera, utskyting av oppdrettsfisk og drivtelling i elven nedenfor videokameraene. Det foreligger ikke skjellprøveanalyser fra sportsfiskesesongen ennå (når denne rapporten blir skrevet). Tall på fordelingen av vill- og oppdrettslaks i fangstene er derfor ikke tilgjengelig. Beskatningsraten i sportsfiske for all laks som er registrert inn i vassdraget var på 35,3 % (Tabell 4). . Tabell 4. Beregning av besk atningsrate og totalt innsig i Salsvassdraget 2014. * Villak s gjenutsatt i k ilenotfangst og overvåk ningsfisk e. Registrerings/fangstmetode Vill laks Sorteringsfiske med harpun Moelva 0 Sportsfiske nedenfor videolokalitet ? Videoregistrering 802 (89,7 %) Drivtelling av gytefisk 197 (92,9 %) Innsig 999+fangst Sportsfiskefangst ovenfor video ? Kilenotfangst i Salsvatnet 42* Overvåkningsfiske Beskatningsrate observert innsig 10* ? Oppdrettslaks Totalt 12 ? 92 (10,3 %) 15 (7,1 %) 12 444 894 212 119+fangst ? 50 1562 108 92 19 ? 29 35,3 % Gytebestanden av laks nedenfor videolokaliteten, forutsatt at den observerte fisken har samme vekt som den gjennomsnittsvekten som er oppgitt i fangstene i 2014, tilsvarte 230 kg hunnfisk. Ovenfor videolokaliteten passerte det 212 smålakshunn, 120 mellomlaks hunn og 16 storlaks hunn. Brukes gjennomsnittsvektene fra sportsfisket, passert hunnlaks tilsvarende 929,5 kg forbi videolokaliteten. Uttaket ovenfor videolokaliteten var totalt på 45 laks. Var uttaket av denne fisken lik for hannfisk og hunnfisk, ble det ovenfor videolokaliteten tatt ut 54,1 kg hunnfisk. Dette forutsetter at fangsten ovenfor videolokaliteten ikke inneholdt oppdrettsfisk, som er utelatt fra beregningen av gytebiomasse (kg hunnfisk). Totalt vekt av hunnfisk i gytebestanden er ut fra disse beregningene på 1 213,6 kg. I 2014 passerte det opp 920 sjøørret med kroppslengde over minstemålet (≥35 cm) forbi videosystemet. I tillegg ble 108 sjøørret fanget og avlivet nedenfor videosystemet i Moelva. I tillegg ble det observert 13 sjøørret over 35 cm ved drivtelling. Dette gir et totalt innsig av sjøørret som over minstemålet for fangst, på 1141 individer. Totalt ble det rapportert 283 sjøørret i 23 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 SNA – rapport 02/2015 sportsfiskerfangstene, noe som gir en beskatningsrate på 20,8 %. Ut fra et totalt innsig på 1925 sjøørret (1622 individer i videoovervåkingen, 283 fanget og 19 individer fra gytefiskregistrering), var beskatningsraten på totalbestanden av sjøørret 14,7 %. 3.6 Sammenligning av videoregistrering og kilenotfangster i Salsvatnet I årene fra 2008 til 2014 er det fisket med kilenot i Salsvatnet. Det ble fanget færre individer i kilenot enn det som ble registrert gjennom videosystemet i 2014, men kilenota dekker ikke hele oppvandringstverrsnittet og totaltallene kan derfor ikke sammenlignes. Andel små-, mellom- og storlaks og andel vill- og oppdrettslaks kan derimot sammenlignes. Kilenota hadde en fangst av små-, mellom-, og storlaks på henholdsvis 27 %, 50 % og 15 %. Tilsvarende var fordelingen i videoobservasjonene 63,6 % smålaks, 29,4 % mellomlaks og 7 % storlaks (Figur 24). I 2014 ble det fanget totalt 92 laks i kilenota, og av disse var 50 oppdrettslaks ut fra synlige morfologiske trekk (54,3 %). Gjennomsnittlig andel oppdrettslaks i kilenota var 53,2 % (SD=15,2) i perioden 2008-2014. Tilsvarende for videosystemet var 19,1 % (SD =9,5) (Figur 25). 80 70 Frekvens(%) 60 50 40 30 20 10 0 Smålaks Mellomlaks Kilenot Storlaks Video Figur 24. Fordelingen av størrelsesk ategorier av lak s i observasjon på video og fangst i k ilenot i Salsvatnet i 2014. 24 SNA – rapport 02/2015 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 80 70 Frekvens(%) 60 50 40 30 20 10 0 2008 2009 2010 2011 Andel oppdrett kilenot 2012 2013 2014 Andel oppdrett kilenot Figur 25. Sammenligning av andel oppdrettslak s i overvåk ingsfangster med k ilenot og i videoregistrering i Salsvassdraget i årene 2008 - 2014. 25 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 SNA – rapport 02/2015 3.7 Lakselus Det var mulig å vurdere graden av lakselusinfeksjon på 110 videoklipp av passerende villaks. Tilsvarende var det mulig å registrere lakselus på 283 sjøørret. Det var høy grad av lakselusinfeksjon på sjøørret, mens villaks hadde lavere grad av lakselusinfeksjon. Graden av lakselus på sjøørret er den nest høyeste registrerte i overvåkningsperioden, mens graden av lakselus på laksen var den nest laveste i perioden (Figur 26). 4 3,5 Frekvens(N) 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Villaks Sjøørret Figur 26. Grad av lak selusinfek sjon (etter en sk ala fra 0 – 4) vurdert subjek tivt fra nærbilder av fisk i Moelva i 2009, 2010, 2011, 2012, 2013 og 2014. 26 SNA – rapport 02/2015 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 3.8 Drivtelling av laks og sjøørret i Moelva Det ble gjennomført gytefisktelling i Moelva 29. oktober. Vannføringen var 17m³/s og sikten i vannet fra 8 til 10 meter. Tellingen ble gjennomført av 2 personer som under de rådende forholdene dekket hele elvetverrsnittet. Det ble observert gyteadferd hos laksen under tellingen, der hunnlaksene stod i nærheten av påbegynte gytegroper. Ingen hunnlaks bar tegn på å være ferdig med gytingen. Det ble registrert totalt 212 laks, derav 15 oppdrettslaks (7,1 %). Fordelingen var 134 (68 %) smålaks, 52 (26,4 %) mellomlaks og 11 (5,6 %) storlaks. Det ble registrert totalt 20 sjøørret (Tabell 5). Under drivtellingen ble det observert en god del smålaks som var småvokst (0,5 – 1 kg) og sølvblanke(ikke gytedrakt). Tabell 5. Antall observasjoner fordelt på art, størrelsesk lasse og k jønn(lak s) under drivtelling nedenfor videolok alitet i Moelva høsten 2014. Laks Små Sjøørret Mellom Stor Oppdrett F M F M F M 36 98 31 21 7 4 15 < 1kg 1 - 3 kg 3 - 7kg > 7 kg 12 7 1 0 3.9 Andre observasjoner fra videoopptak I tillegg til observasjoner av laks, sjøørret og oppdrettslaks ble det observert oter, laksand og ål ved flere anledninger. Det ble også observert 3 regnbueørreter. 27 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 SNA – rapport 02/2015 4. Diskusjon 4.1 Diskusjon av metode I 2014 ble videokameraene flyttet ca. 2 meter lenger ned i forhold til plasseringen benyttet tidligere år. I alle år fra 2008 til 2014 har tettheten av kameraer vært høy nok til å oppdage all fisk. Den nye plasseringen førte imidlertid til en sikrere klassifisering av den passerende fisken. Videosystemet var i drift hele sesongen. Sikten i vannet i utløpet av Salsvatnet er stabilt svært god. Perioder med nedbør og grumsete vann fra sidebekker og elver, påvirker ikke sikten i utløpet fordi selve innsjøen fungerer som et sedimenteringsbasseng for partiklene fra sidebekkene. Lokaliteten er derfor svært godt egnet til videoovervåking av laksefisk. 4.2 Bestandsovervåking og gytebestand av villaks Antall laks registrert i 2014 ved hjelp av video, gytefisktelling og gjennom sportsfiske er det høyeste i overvåkningsperioden. Årsaken til økningen kommer av en sterk årsklasse med ensjøvinterlaks som kom opp i vassdraget i 2014. Dette sees også igjen i sportsfiskefangstene i vassdraget. Innslaget av smålaks i fangstene har vært mellom 75 – 90 % i perioden 2003 – 2014, med unntak av årene 2011 og 2012. Disse to årene skiller seg ut med svært lav andel -og antall ensjøvinterfisk. I 2013 var det er markant økning i andel ensjøvinterfisk, og dette har forsterket seg i 2014. Andelen ensjøvinterfisk i fangstene var i 2014 det nest høyeste i perioden 2003 – 2014. Trolig har sjøoverlevelsen til den ensjøvinterfisken som kom til vassdraget i 2014 vært mye høyere enn de siste årene, og da spesielt årene 2011 og 2012. Beskatningsraten for laks i perioden 2008 – 2013 har vært på mellom 40 – 57 % for hele vassdraget. I 2014 ble fangstraten beregnet til 35,3 %. Gytebestandsmålet for Salsvassdraget er satt til 797 (598 – 1198) kg hunnfisk (Anon. 2014). I 2014 ble det beregnet en gytebiomasse på 1213,6 kg hunnlaks. Dette er 52 % over det offisielle gytebestandsmålet satt for vassdraget. 4.3 Andel og antall oppdrettslaks Andel oppdrettslaks registrert i Moelva i 2014 var på det nest laveste nivået registrert i overvåkningsperioden (2008 – 2014). Antall oppdrettslaks registrert var derimot på 92 individer, som er over gjennomsnittet for perioden som er på 70,1(sd = 41, N = 7). Det var derfor ikke et uvanlig lavt innsig av oppdrettslaks i 2014 som reduserte andel oppdrettslaks, men et høyt innsig av villfisk. 28 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 SNA – rapport 02/2015 Andelen oppdrettslaks i Moelva har i hele overvåkingsperioden vært høyt sammenlignet med andre vassdrag som er overvåket med samme metode. Hva som er grunnen til at enkelte elver har høyere antall oppdrettslaks er ukjent men det kan se ut til at variasjonen i andel oppdrettslaks mellom vassdrag er større enn variasjonen mellom år innen samme vassdrag. Det er satt i verk flere tiltak for å minske antall og andel oppdrettslaks i Salsvassdraget. En gang i uka gjennom sesongen blir Moelva gjennomsøkt av fridykker med harpun. All observert oppdrettslaks blir skutt og tatt ut (Guldvik 2013). Det det blir også fisket målrettet med kilenot etter oppdrettslaks nær utløpet av Salsvatnet. Fylkesmannen i Nord Trøndelag har også de siste årene drevet et overvåkningsfiske med garn lengre oppe i vassdraget både for å overvåke andel oppdrettslaks og som et tiltak for å redusere innslaget av oppdrettslaks. I tillegg fanges det oppdrettslaks i sportsfiskesesongen, og summen av disse tiltakene har redusert andelen oppdrettslaks i gytebestandene hvert år i undersøkelsesperioden. Det foreligger ennå ikke skjellprøver av fisk som er fanget i kilenota i overvåkningsfiske eller i sportsfisket ovenfor videolokaliteten i Moelva i 2014. Det ble derimot fanget og avlivet 50 laks i kilenota og 19 laks under overvåkningsfiske med garn som ut fra morfologiske kjennetegn ble bestemt til å være oppdrettslaks. Dette utgjorde en reduksjon av antall oppdrettslaks ovenfor videolokaliteten på 64,1 %. I tillegg er trolig antall oppdrettslaks redusert gjennom sportsfiske, men siden det ikke blir skilt mellom villaks eller oppdrettslaks i registreringene av fangst i vassdraget, blir denne effekten ikke dokumentert for 2014 før det foreligger resultater av skjellprøver tatt i fangstene. Det er derimot sannsynlig at de innførte tiltakene reduserer andel oppdrettslaks til et nivå som kan ligge under 4 % i øvre del av vassdraget. 4.4 Sjøørret – innsig og beskatning I 2014 ble det fanget og avlivet 234 sjøørret av et innsig på totalt 1925 individer til Salsvassdraget. Dette er omtrent som gjennomsnittet for årene 2008 til 2013. I 2014 ble det registrert færre umodne førstegangsvandrende individer enn tidligere år men flere umodne i størrelsesklassen fra 30 til 40 cm. For å få sikrere kunnskap om bestandsutviklingen hos sjøørret, må beskatningen i sjøen tas med. De siste to tiårene har det vært økende interesse for fiske av sjøørret i sjøen. Kunnskapen om sjøfiske etter ørret har trolig økt med bruken av sosiale medier og internett. Denne kunnskapsdelingen kan ha ført til et økende uttak de siste årene i sjøfasen, og slik påvirket at en større andel av sjøørreten beskattes i sjøen. 4.5 Kunnskapsbehov og tiltak Videoundersøkelsen i 2014 er den foreløpig siste i en sjuårig undersøkelsesperiode. Overvåkingen har gitt en svært god oversikt over bestandssituasjonene for laks og sjøørret i Salsvassdraget, 29 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 SNA – rapport 02/2015 kunnskap som har vært nyttige for forvaltningen av vassdraget. Salsvassdraget er sammensatt av flere elver. Selv om vi har god oversikt over den totale oppvandringen til de øvre delene av vassdraget samlet og over bestanden i den nederste delen, Moelva, har vi mindre kunnskap om hvordan fisken er fordelt mellom de ulike elvene i øvre deler. For å få nøyaktigere mål på oppnåelse av gytebestandsmål og reell andel oppdrettslaks i gytebestandene, bør en undersøke hver elv for seg. 30 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 2014 SNA – rapport 02/2015 5. Litteratur Anon. 2014. Vedleggsrapport med vurderinger av måloppnåelse for de enkelte bestander. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 6b 729 s. Berger, H. M., and L. O. Lehn. 2008. Bonitering av Moelva i Salvassdraget, Fosnes kommune i Nord-Trøndelag. Berger FeltBio Rapport nr. 7:29 s. Berger, H. M., A. Rikstad, and K. Julien. 2005. Bonitering av Eida og Saksa i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag 2005. Berger FeltBio Rapport nr. 7:49 s. Guldvik, T. 2011. Registrering av laks og sjø-ørret, samt seleksjonsfiske etter oppdrettslaks med harpun i Moelva, Salsnes, 2011. Rapport 5 s. Guldvik, T. 2012. Registrering av laks og sjø -ørret, samt seleksjonsfiske etter oppdrettslaks med harpun i Moelva, Salsnes, 2012. Rapport:6 s. Guldvik, T. 2013. Registrering av laks og sjø -ørret, samt seleksjonsfiske etter oppdrettslaks med harpun i Moelva, Salsnes, 2013. Rapport:10 s. Hindar, K., O. Diserud, P. Fiske, T. Forseth, A. J. Jensen, O. Ugedal, N. Jonsson, S.-E. Sloreid, J. V. Arnekleiv, S. J. Saltveit, H. Sægrov, and S. M. Sættem. 2007. Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport 226:78 s. Lamberg, A., S. Bjørnbet, R. Strand, and S. Øksenberg. 2011a. Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2010. VFI-rapport 10/2011:35s. Lamberg, A., V. Gjertsen, S. Bjørnbet, S. Øksenberg, K. A. Olsen, and C. Bruseth. 2011b. Videoovervåking av laks og sjøørret i Moelva i Salsvassdraget i Nord-Trøndelag - 2010. VFIrapport 05/2011:37s. Lamberg, A., R. Strand, and S. Bjørnbet. 2012a. Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i 2011. VFI-rapport 03/2012:30 s. Lamberg, A., R. Strand, S. Bjørnbet, and V. Gjertsen. 2011c. Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010. VFI-rapport 12-2011:32 s. Lamberg, A., R. Strand, S. Bjørnbet, and S. Øksenberg. 2012b. Videoovervåking av laks og sjøørret i Moelva i Salsvassdraget i Nord-Trøndelag-2011. VFI-rapport 15/2012:37 s. Rikstad, A. 2004. Sorteringsfiske av laks med kilenot i Salsvassdraget, Fosnes kommune, Nord Trøndelag. Fylkesmannen i Nord - Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Rapport nr 5. 2004. 31
© Copyright 2024