1. No category

ÅRSPLAN 2015 – BURHOLTOPPEN BARNEHAGE
VÅR VISJON:
«Utvikling og rom for alle»
VISJON: AURSKOG-HØLAND SINE BARNEHAGER: ¨SAMMEN
OM EN GOD START¨
BURHOLTOPPEN BARNEHAGE
Dalhaugveien 29 b
1940 BJØRKELANGEN
E-post: hilde.torre@ahk.no
1
Telefon
Kontor:
Kantarellen:
Rognebærstubben:
Tyttebærtua:
67 20 59 34
67 20 59 35
67 20 59 36
67 20 59 37
Barna i Burholtoppen barnehage vil oppleve å bli sett, hørt og å bli tatt på alvor! Vi har engasjerte voksne som er kompetente lekekamerater, vi har
trygge voksne og de kan barnehagepedagogikk. Barna vil kunne ha ett fang å sitte i, de vil få trøst og oppmuntring. Vi har fokus på individet, barnet
alene i sin utvikling og i samhandling med andre barn. Vi legger stor vekt på sosial kompetanse, rett og galt. Barns medvirkning er viktig for oss, men
barn skal ikke alene bestemme. De skal få komme med innspill som vil påvirke deres hverdag og læring. Vi jobber også kontinuerlig med hvordan vi
voksne best mulig skal veilede barn i hverdagen og i lek. Vi er en flott gjeng ansatte, som alltid vil kunne bli bedre! Derfor ønsker vi en god
foreldredialog med innspill og ideer til å kunne gjøre barnehagen vår enda bedre for ditt barn. Vi setter humor, glede og latter høyt i vår
barnehagehverdag.
Lov om barnehager, Rammeplan og lokale handlingsplaner er våre styringsverktøy. Sektorplanen for Oppvekst- og utdanningssektoren sier noe om
hvilke mål barnehagene i kommunene har for videre drift. Vi lager barnehagens egne mål og tiltak ut fra denne planen.
Lov om barnehager: § 1. Formål
¨ Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som
grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt
for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike
religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle
2
grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring,
og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle
former for diskriminering. ¨
KORT INNFORMASJON OM BARNEHAGEN
Burholtoppen barnehage ligger rett overfor Bjørkelangen sentrum, på ”toppen” av et rolig byggefelt i naturskjønne omgivelser. Barnehagen ble
bygget i 1992 og har tre avdelinger. En avdeling med de aller yngste barna og to avdelinger med de som er større. Totalt har barnehagen 62 plasser. I
tillegg til eget uteareal med gapahuk, har vi egen lavvo i nærliggende skogområde. Burholtoppen barnehage har fem pedagogiske ledere og ni barneog ungdomsarbeidere/assistenter. I tillegg er det en spesialpedagog og en virksomhetsleder med førskolelærerutdanning. Til sammen er det 15
årsverk knyttet til barnehagen.
ORGANISERING__________________________________________________________________________________________________________________________________________
Vi er en barnehage hvor alle er ansatt «på huset». Alle ansatte skal kunne jobbe på tvers av avdelingene. Vi mener at vår organisering er med på å
skape trygghet og tilknytning for både små og store. Vi veit at små barn er avhengig av en trygg tilknytning til sine omsorgspersoner for å kunne vise
hele seg. I barnehagen er vi ansatte disse omsorgspersonene. Når ungene starter i barnehagen opplever de å tilhøre en avdeling med de samme barna
og voksne hver dag, det er med på å skape trygghet. Gjennom året samarbeider avdelingene «på tvers» slik at de ungene som ønsker å utvide sitt
lekeområde og sine relasjoner har mulighet til det.
Hver uke har vi aldersinndelte grupper en fast dag, skolestarterne gjerne oftere. Da samarbeider barna på tvers av avdelingene og skaper
vennskapsbånd som senere i skolesammenheng er viktige. Da er det en voksen på hver avdeling som har ansvaret for innholdet og gjennomføringen.
Vi har også ulike leke- og språkgrupper, både i forhold til tilpasset opplæring eller i forbindelse med tema vi jobber med.
I løpet av året har vi mange felles samlinger, for eksempel; gå på tur sammen, ha dramatisering sammen, spise frokost sammen, ha teaterforestilling,
ha julebord sammen eller andre måltider, - dette igjen skaper gode vennskapsbånd, og de små lærer av de større. Dette igjen ser vi på som veldig
viktig i forhold til sosialt samspill.
3
Barnehagens ordinære åpningstid er mandag til fredag hele året fra 07.00 til 17.00. Klokken 17.00 er alle ute av barnehagen og dørene låses. Ved en
skriftlig avtale kan barnehagen åpne kl 06.45 ved behov. Vi holder stengt julaften og nyttårsaften. Onsdag før skjærtorsdag stenger vi kl. 12. I følge
kommunens vedtekter av 2012, skal alle barn ha 4 uker ferie i løpet av barnehageåret. Tre uker skal være sammenhengende og i forbindelse med
hovedferieperioden. (1.6. til 1.9.)
PLANLEGGINGSDAGER I 2015:
Fredag 2. januar, tirsdag 7.april, fredag 14. august, torsdag 5. november og fredag 6. november
– Barnehagen er da stengt!
«KVALITET AVSLØRER SEG I MØTE MELLOM MENNESKER»
Med barnehagens pedagogiske plattform mener vi den felles forståelsen personalet har i forhold til barns læring og utvikling.
Involveringspedagogikken er basert på et menneskesyn hvor mennesket oppfattes som unikt, kreativt og sosialt. Ethvert menneske har rett til å
realisere seg selv, tenke rasjonelt og handle fritt. I Burholtoppen barnehage har vi fokus på barns medvirkning og legger derfor tanker fra
involveringspedagogikk til grunn i vårt pedagogiske arbeid. Vi er opptatt av hvilke egenskaper, behov og forutsetninger hvert enkelt barn har, og
hvordan vi kan møte disse på en god måte, slik at hvert enkelt barn blir den beste utgaven av seg selv. Trygghet og gjensidig respekt skal stå i fokus
for alt arbeidet vi gjør, da vi mener dette danner det beste grunnlaget for all utvikling og læring. Personalet må tilstrebe gode relasjoner til barna for
at dette skal oppnås. Våre holdninger til barna skal gjenspeiles ved anerkjennelse og vi må kunne utvise romslighet basert på hensynet både til
enkeltbarn og til barnegruppen som helhet. Det må være rom for forskjeller - likeverd fremfor likhet! For å få til dette må personalet ha kunnskap om
hvert barn og hvordan vi best samhandler med hverandre. En viktig suksessfaktor for å få hvert enkelt barn til å skinne, er samarbeidet med
foreldre/foresatte. Ved å etablere et gjensidig godt samarbeid, preget av tillit og respekt, vil ungene få den beste grunnmuren. De skal oppleve at
voksne rundt dem involverer seg i deres hverdag, og alltid ønsker barnets beste!
I barnehagen er vi opptatt av å utvikle oss slik at vi skal være gode, betydningsfulle voksne. Fra høsten 2014 og framover har vi fokus på hvordan vi
skal møte barn i lek. Lek er barnas hovedinteresse i den perioden de går i barnehagen. Høsten 2014 gjennomførte vi en kartlegging av personalets
kompetanse på lek. Resultatet ga oss retningen på hvor vi skal heve kompetansen og hva vi er gode på. Dette skal vi fortsette å jobbe videre med
gjennom 2015. Målet er at personalet endrer sin praksis ved å bli mer bevisst sin betydningsfulle rolle i lek, får et begrepsapparat for å snakke om
lek og involverer seg i lek med et pedagogisk blikk.
4
KULTURBEGIVENHETER/TRADISJONER/AKTIVITETER:________________________________________________________________________________________
Første halvår:
A
K
T
I
V
I
T
E
T
E
R
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Vinteraktivitet
Ski- og akedag
Aktiviteter ut fra
fagområet
Våraktiviteter
Utflukter i
nærmiljøet
Vannlek
Fastelavn
Karneval
Teaterforestilling
TEMA
Foreldresamarbeid
Antall, rom og
form
Kropp, bevegelse
og helse
Våraktiviteter
Våropprydding, plukke
søppel
Forberedelser til
17.mai og Torgdag
Påskeaktiviteter
Kommunikasjon,
språk og tekst
Påskefrokost
Foreldresamtaler
Natur, miljø,
teknikk
Foreldresamtaler
Vårtorg med
Rusken og 17.mai
Torgdag - en ettermiddag i
barnehagen
Avslutningsfest for de
som slutter på alle
avdelingene
Vann
SU arrangerer
sommerfest i
barnehagen
Foreldremøte for nye
foreldre
Skole forberedelser
5
Matte på tvers –
skolestarterne er på
besøk på skolen på
Spill-dag
Innskrivingsdag
på skolen
«Bli – kjent – dag» på
skolen
Besøk på SFO
Arrangement for
skolestarterne
Andre halvår:
A
K
T
I
V
I
T
E
T
E
R
Tema
Foreldresamarbeid
Skole forberedelser
Juli
Sommerbarnehage
August
Tilvenning,
bli kjent
September
Høstaktiviteter
Oktober
Turer i nærmiljøet
Høstmiddag
FN - dagen
Vennskap, bli
kjent
Nærmiljø og
samfunn
Kunst, kultur og
kreativitet
Begynnersamtaler
Begynnersamtaler
Utstilling og
foreldrekaffe
Vennskapsuke
Foreldremøte
Foreldremøte for
neste års skolestartere.
Matte på tvers –
Matematikk i
skogen med 3.kl
6
November
Desember
Jul og
juleaktiviteter.
Lucia, Nissefest og
Julebord
Etikk, religion og
filosofi
Jul
Luciafeiring
PEDAGOGISK PLANLEGGING__________________________________________________________________________________________________________________________
Barn er nysgjerrige, de ønsker å vite hvorfor og hvordan ting er. Barn lærer gjennom lek og alt de opplever og erfarer. De lærer gjennom de
sanseinntrykk de får gjennom egne handlinger, gjennom samspill, gjennom iakttagelse av andre barn og voksne, gjennom å undersøke omgivelsene
og ved å prøve ut reaksjoner og grenser i situasjoner i hverdagen. Disse forutsetningene tar pedagogene hensyn til når de lager sine pedagogiske
planer.
FAGOMRÅDENE
Rammeplanen for barnehagers innhold og oppgaver legger vekt på til sammen syv fagområder. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og må
sees i sammenheng. I de fleste hverdagsaktiviteter, sosialt samspill og lek i barnehagen vil flere av fagområdene være representert.
Vår progresjonsplan for fagområdene sier noe om hva vi tilrettelegger ut fra alder/modenhet:
FAGOMRÅDE
Kommunikasjon, språk og tekst
1-2-ÅRINGENE
Enkle rim, regler og sanger
Pekebøker
Bruke kropp og ord for å uttrykke seg
3-4-ÅRINGENE
Rim, regler, sanger, barnebøker og
enkle eventyr
Lytte til andre
Forstå og gjøre seg forstått verbalt
Kropp, bevegelse og helse
Kroppslig mestring ute og inne
Grov- og finmotorisk trening
Korte turer i nærmiljøet
Dans og allsidig bevegelse
Selvstendighet
(påkledning/avkledning)
Håndhygiene – gjøre selv
Lek
Glede seg over naturopplevelser
Utvikle positivt forhold til mat og
måltider
Kroppsbeherskelse
Turer og aktiviteter i nærmiljøet
Kroppsdeler
Grov- og finmotorikk
Dans og rytme
Glede seg over naturopplevelser
Hygiene og kosthold, varierte og sunne
måltider, smøre mat selv
7
5-6-ÅRINGENE
Barnebøker og eventyr med mer tekst
Rim, regler, sanger
Lekeskriving
IKT
Høre rytme og lyder i språket
Lytte til andre
Lage avtaler/samarbeide
«Språksprell»
Begynnende kunnskap om
menneskekroppen
Lengre turer og aktivitet i nærmiljøet
Grov- og finmotorikk
Dans og rytme
Glede seg over naturopplevelser
Hygiene og kosthold, varierte og sunne
måltider, smøre mat selv
Kle på og av seg selv
FAGOMRÅDE
Kunst, kultur og kreativitet
1-2-ÅRINGENE
Sang, musikk og bevegelse
Barnekultur
Farger
Gjøre barna kjent med fargeblyanter,
maling og instrumenter
3-4-ÅRINGENE
Fantasi og skaperglede
Enkle sangleker
Opplevelser gjenspeiles i kunstneriske
uttrykk
Dramatisering
Bruk av ulikt materiell
Bruk av og navn på farger
5-6-ÅRINGENE
Sangleker
Kreativitet
Bruk av ulikt materiell for å skape
uttrykk
Framføre noe for andre
Natur, miljø og teknikk
Respektere dyr og natur
Ut på tur hver uke
Undre seg over det som er ute
Søppelsortering
Kildesortering av papir og matavfall
Begynnende kunnskap om naturens
mangfold og fenomener
Utvikle ferdigheter i bruk av digitale
verktøy
Etikk, religion og filosofi
Oppleve julens og påskens tradisjoner
Følelser: glede, sinne, trist
Trøste hverandre
Glede seg sammen
Bygge opp selvfølelse
Nærmiljø og samfunn
Meg selv og min familie
Barnehagen og det nærmeste området
rundt
Antall, rom og form
Store og små ting
Enkle puslespill
Størrelser
Introdusere telling og farger
Miljøvern
Undre seg sammen over det man ser
og opplever i naturen
Dyr, blomster og småkryp nær oss
Hvor kommer maten fra?
Hva slags klær trenger vi ute?
Begynnende kunnskap om årstidene
Undre seg
Følelser
Selvfølelse
Jule- og påskebudskap
Konsekvenser av egne handlinger
Respektere og tolerere hverandre
Barnehagens nærmiljø
Gutter og jenter – likestilling
Jakt
Hvor bor vi?
FN-dagen markeres
Former og mønstre
Telle
Likt og ulikt
Mengde og størrelse
Enkle spill
8
Undringssamtaler
Selvfølelse
Merkedager og høytider
Interesser for hverandre
Egen rolle i fellesskapet
Gutter og jenter – likestilling
Gamle dager
FN-dagen markeres
Tall, former og mønstre
Matematiske begreper
«Matte-på-tvers»
Målinger
Spill
Sammenligne
TANKER BAK PEDAGOGISK PLANLEGGING
Noen av våre tanker ift organisering av pedagogisk planlegging. Dette må ses i sammenheng med det hvordan vi ser på kvalitet i menneskemøter.
 Vi har fordelt Rammeplanens fagområder på årets måneder, og vil da ha ekstra fokus på et fagområde en måned av gangen.
 Alle barna skal få, og være med på, opplevelser innen fagområdet. Disse opplevelsene skal være med på å stimulere barna til å (sammen med
de voksne) drive temaet videre ved å komme med innspill og ideer til hva de vil gjøre og/eller vite mer om, jfr barns medvirkning.
 På avdelingene vil det være synlig hvilket tema det arbeides med, og det barna har jobbet med henger fremme i temaperioden.
 I løpet av temaperioden vil det være en «happening» med opplevelser som kan være med på/inspirere til å drive temaet videre.
Måneden/temaet avsluttes gjerne med en liten markering.
Innhold og arbeidsmåter tilpasses selvfølgelig barnas utviklingsnivå og modenhet. Rammeplanens § 3 sier at barna har rett til medvirkning. Barna
skal få gi uttrykk for sitt syn på barnehagens virksomhet, og disse synspunktene skal tillegges vekt med barnas modenhet og alder.
BARNAS SISTE ÅR I BARNEHAGEN
Skolestartergruppa i Burholtoppen Barnehage heter Spretten. Minst to dager i uka samles de til skoleforberedende aktiviteter med særlig fokus på
språk og matematikk. Språksprell og Jørgen Frost’s språkleker blir brukt til å utvikle ferdigheter innen oppmerksomhet for lyd, rim og regler,
stavelsesdeling og forlydsanalyse. Matte-på- tvers og Matteleker vil være med på å styrke matematikkferdigheter. Det vil også være fokus på å bli
kjent med skolen, og gjøre overgangen så trygg som mulig. Enda viktigere enn å være det mange kaller skoleklar i form av kunnskap, er det å være
sosialt klar. Vi ser at det å mestre å være i samspill med andre, samarbeide, dele, leke sammen, snakke sammen osv. har stor betydning for barns
læring. Det å kunne fungere godt sammen med andre er det mest grunnleggende barn kan lære seg for videre utvikling. Se pkt. Samarbeid
barnehage-skole.
DE YNGSTE BARNA
Småbarnsavdelingen, Tyttebærtua, er et sted med yrende liv - et (til tider) ”kreativt kaos”, men med utvikling på alle områder i ekspressfart! Her
vektlegges spesielt trygghet, tilknytning, omsorg, og samspill på småbarns premisser. Hvert barns individuelle behov blir satt i fokus, da spesielt med
tanke på søvnrutiner samt i måltid- og stellesituasjoner. Dette viser seg f. eks ved at barna spiser når de er sultne, sover når de er trøtte og får masse
trøst eller kos når de ønsker det – uansett hva klokken er. Dette gjør seg mest gjeldene i tilvenningsperioden da vi ofte ser at barn tilvenner seg til
hverandres døgnrytme etter hvert. Vi er bevisste på (og ydmyke i forhold til) at det for mange foreldre/foresatte oppleves litt vanskelig at barnet
deres begynner i barnehage. Derfor er vi opptatt av å gjøre denne overgangen best mulig for alle parter, vi setter av god tid på tilvenning av nye barn.
Først og fremst for å skape trygghet for de nye barna så vel som deres foreldre/foresatte, men også for å bli kjent og utveksle informasjon som letter
hverdagen for alle. I årenes løp har vi utviklet gode rutiner for å lette overgangen mellom småbarnsavdelingen og ”stor” avdeling. Personalet har
blant annet fokus på å bli kjent med alle barna i barnehagen, vi samarbeider på tvers av avdelingene og vi arrangerer ofte felles begivenheter.
9
TRAS-OBSERVASJON
TRAS står for Tidlig registrering av språkutvikling, og er et observasjonsmateriell for språk og språkutvikling hos barn. TRAS er myntet på barn
mellom 2 og 5 år, og gjør det mulig å vurdere barns språkutvikling i forhold til det som er forventet på ulike alderstrinn. Materialet er knyttet til ulike
observasjonsområder: samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig bevissthet, uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon.
Vi benytter dette i det pedagogiske arbeidet, vi observerer barna i daglig lek og aktiviteter. Pedagogisk leder er ansvarlig for at barna blir observert
på en god og riktig måte. Gjennom TRAS får vi en oversikt over hva barna mestrer innen de ulike områdene, og vi ser hva vi eventuelt må hjelpe
barna med slik at de får en god språklig utvikling. TRAS-skjemaene er grunnlag for språkarbeidet i barnehagen og er en naturlig del i
foreldresamtaler. Hvert TRAS-skjema blir behandlet konfidensielt, og det leveres ikke ut til andre enn foreldre uten at de har gitt sin tillatelse. Dette
gjelder også når barnet skal over i skolen.
FLERKULTURELT ARBEID
Vi legger grunnlaget for barnas kjennskap til ulike kulturer og tradisjoner, først og fremst gjennom å sammen bli kjent med hverandres
kulturbakgrunn. Vi bruker barnas foreldre, personer i nærmiljøet og egen kompetanse som ressurs i dette arbeidet.
 Vi markerer FN-dagen
 Vi markerer de nasjonaldagene vi har representert gjennom barna i barnehagen i samarbeid med foreldrene.
BARNEHAGESEKTORENS MÅLSETTINGER
Barnehagesektorens målsettinger vil også få betydning for pedagogisk planlegging hos oss. Det overordna målet heter: «barnehagen har en tydelig
ledelse på alle nivåer som sikrer at ansatte har et helhetlig utviklings- og læringssyn». Det er laget tiltak for å nå målet, og hver enkelt barnehage skal
igjen lage sine tiltak som er nødvendig å jobbe med ut fra sitt ståsted. Ett av tiltakene er å ha systematisk veiledning for ansatte – det er vi godt i gang
med. Målet er at veiledninga skal føre til endret praksis – da må vi lage oss noen kjennetegn på den praksisen vi vil ha. Det er en av tingene vi skal
jobbe videre med. Vi skal også se på kjennetegn for tydelig ledelse for styrer og pedagogiske ledere.
10
BARNS RETT TIL MEDVIRKNING OG SOSIALKOMPETANSE_____________________________________________________________
MEDVIRKNING
”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv
deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og
modenhet”.
(Barnehageloven §3)
Barns rett til medvirkning er ikke det samme som at barna skal bestemme alt som skal skje i barnehagen, men at de har rett til å bli hørt og å bli tatt
på alvor ved planlegging og gjennomføring av det daglige arbeidet. Barna skal gis mulighet til dette ut fra deres modningsnivå, forutsetning og
uttrykksmåter. Dette forutsetter god kommunikasjon, og barna må få erfaringer med tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele
barnegruppa. Alle barns behov og egne rutiner i barnehagehverdagen blir ivaretatt i nært samarbeid med barnas foresatte.
SOSIAL KOMPETANSE
«Barnehagen skal formidle verdier, gi rom for barns egen kulturskapning og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt
og kulturelt fellesskap». (Barnehageloven § 2)
Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Alle barn skal få ulike samspillserfaringer i barnehagen, og
de skal få like muligheter for meningsfylte aktiviteter sammen med andre barn og voksne. Med godt utviklet sosial kompetanse kan barn lettere sette
seg inn i andres situasjon, vise medfølelse, ta hensyn, være trygg på seg selv som individ og trygg på sin personlige og kulturelle identitet. Dette fører
til at de blir i stand til å mestre balansen mellom selvhevdelse og det å se andres behov. (Rammeplan, s. 28)
Sosial kompetanse utvikles gjennom handlinger, opplevelser og erfaringer. Det skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. I omsorg, lek og læring vil
barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evnen til å leve seg inn i andres situasjon, vise medfølelse, bry seg om
hverandre og løse konflikter. Barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet på, og stolthet over, egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle
verdier og ytringer.
Barns sosiale ferdigheter er det viktigste grunnlaget for all videre utvikling. Foreldrene/foresatte påvirker sine barn i stor grad ved overføring av
verdier og holdninger. Hvordan vi snakker om andre og viser for andre er avgjørende for hvordan vi blir møtt tilbake av andre. Samarbeidet mellom
foreldre/foresatte og barnehagen er av stor betydning for hvordan barn blir den beste utgaven av seg selv.
11
SAMARBEID BARNEHAGE OG SKOLE_________________________________________________________________________________________________________________
For å sikre at overgangen fra barnehagen til skolen blir best mulig, har Aurskog-Høland kommune utarbeidet ”Tiltaksplan for overgang Barnehage –
Skole/SFO”. Planen legger til grunn en detaljert oversikt over hva som skal gjøres, når det skal skje og hvem som har ansvaret. Foreldre/foresatte
mottar planen i god tid før deres barn starter på skolen. I tillegg til overnevnte plan har Aurskog-Høland kommune et samarbeidsprosjekt mellom
barnehagene og skolene som heter ”Matte på tvers”. Prosjektet har i hovedsak resultert i et idéhefte med matte- aktiviteter som skal være med på å
stryke barns interesse og forståelse av matematikk. Idéheftet inneholder leker/aktiviteter med tall og matematiske begreper, og skal styrke barnas
tallforståelse og motivasjon for faget.
Datoer for barnehageåret
5/3-15: Matte på tvers på skolen kl. 10.00. – 12.30
29/4-15:Innskrivningsdag for skolestarterne og informasjonsmøte for foresatte kl. 09.00. – 13.00.
3/6-15: Bli kjent – dag på skolen kl. 09.00. – 13.00.
Høst 2015:Matte på tvers i skogen. Barnehagen ansvarlig. Skolestartere høsten -16
Høst 2015: Foreldremøte for foreldre til skolestartere -16
SAMARBEIDSPARTNERE_____________________________________________________________________________________________________________________
FORELDRESAMARBEID
”Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og
aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem”. (Barnehageloven § 1)
”For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg”. (Barnehageloven § 4)
Formålet med å ha et samarbeidsutvalg (SU) er å sikre et godt samarbeid mellom hjemmet og barnehagen. Barnehages hverdag, praksis og planer
drøftes her, samt de involverte parters forventninger, behov og ønsker.
Foreldrerådet (hele foreldregruppen) velger representanter til å sitte i barnehagens SU. I utvalget sitter også representanter fra personalet, og en fra
eier/kommunen. Styrer sitter som møteleder/referent.
I Burholtoppen arbeider vi hele tiden for å gi et optimalt barnehagetilbud, et viktig ledd i å nå denne målsetningen er et godt foreldresamarbeid. Vi
mener at et slikt samarbeid bærer preg av åpen og god kommunikasjon, ansvar og tillit. Vi ønsker oss tilbakemeldinger på den jobben vi gjør og det
tilbudet vi gir!
En viktig del av samarbeidet med foresatte er den daglige kontakten. Vi skal møte hver enkelt, og slå av en liten prat i bringe- og hentesituasjonene.
Er det noe spesielt foresatte eller barnehagen vil ta opp, avtaler vi tid til en samtale. Vi har også faste samtaler, der barnehagen inviterer foresatte til
12
en samtale rundt barnas trivsel og utvikling. ”Begynnersamtalen” finner sted 2-4 uker etter oppstarten i barnehagen, der barnets oppstart og trivsel i
barnehagen er tema. Ellers har vi en samtalerunde på høsten som er valgfri, samt en på vinter- /vårhalvåret som er ”obligatorisk”.
ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE
Etter fokus på tverfagligsamarbeid de siste årene er det blitt etablert gode rutiner for samarbeid. Vi har nå et godt samarbeid med PPT, helsestasjon,
BUP og barnevern. Ellers har vi samarbeid med fysioterapeut, habiliteringen på A-Hus og andre etter behov. På Aurskog-Høland kommunes
hjemmeside under fanen «barn og skole», «sammen om barn» ligger det en interaktiv modell der brukere kan gå inn å se hvilke tilbud kommunen har
til barn og unge. Klikk på symbolene i modellen.
AURSKOG-HØLAND MODELLEN
Aurskog-Høland modellen ble politisk vedtatt våren 2009, og den beskriver hvordan ansatte i kommunen skal møte ”barn vi lurer på” så tidlig som
mulig.. Modellen bygger på en forståelse av at foreldre/foresatte er de viktigste menneskene i et barns liv, og at løsningene for at et barn skal få det
bedre ligger nettopp i et godt samarbeid med hjemmet.
Målet med å innføre modellen er i hovedsak å bidra til at barn får en trygg oppvekst, samt at barn og deres foreldre/foresatte opplever positive
møter med kommunen. De ansatte i kommunens barnehager forpliktes gjennom denne modellen til å raskt ta initiativ i forhold til ”barn vi lurer på”,
foreldre/foresatte skal informeres og trekkes inn i prosessen umiddelbart. Gjennom samarbeid med foreldre/foresatte utarbeides relevante
tiltaksplaner og avtaler om oppfølging av barnet.
Aurskog-Høland kommune har også utarbeidet en interaktiv modell som ligger på hjemmesiden til kommunen under «barn og skole» og underfanen
«sammen om barn». Der vil brukerne våre kunne finne informasjon om hvilke tiltak som finnes i kommunen for barn og unge.
http://www.aurskog-holand.kommune.no/barn-og-skole/Sammen-om-barn/
13
DOKUMENTASJON OG VURDERING__________________________________________________________________________________________________________________
”Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig
som grunnlag for barnehagens utvikling”. (Rammeplanen, s. 49)
”Informasjon og dokumentasjon skal gi grunnlag for refleksjon og
diskusjoner i personalgruppen og med barn og foreldre”. (Rammeplanen, s.50)
”Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres
og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen, og eventuelle lokale retningslinjer. Kvaliteten i det daglige samspillet
mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring”. (Rammeplanen, s. 50)
I barnehagen dokumenterer vi vårt arbeid for lettere å kunne reflektere over egen og hverandres praksis, samt for å evaluere planlegging og
gjennomføring av pedagogiske aktiviteter. Dokumentasjons- og vurderingsarbeidet i barnehagen sikrer det enkelte barns utvikling og god kvalitet på
det totale barnehagetilbudet. I tillegg legger arbeidet grunnlag for videreutvikling av barnehagens organisering, rutiner, pedagogiske arbeid og
personalets kompetanse. Foreldre/foresatte er en viktig kilde i vårt vurderingsarbeid, og mye av vår dokumentasjon gjøres for å gi innsyn,
informasjon og muligheter for medvirkning. Vi ønsker at dette arbeidet skal foregå i forståelse og åpenhet med det enkelte barns foreldre/foresatte.
Barns synspunkter skal inngå i vurderingsgrunnlaget.
Virksomhetsleder og den pedagogiske ledelsen har et overordnet ansvar for systematisk vurderingsarbeid. Dokumentasjon og formell vurdering
knyttet til enkeltbarn er også ledelsens ansvar og underlagt taushetsplikt hvilket betyr at det skal behandles konfidensielt.
Ulike dokumentasjonsmetoder:








14
Månedsplaner/månedsbrev fra avdelingene og de ulike gruppene
Møtereferater
Konklusjonsskjema fra foreldresamtaler
Spesialpedagogisk dokumentasjon
TRAS (Tidlig registrering av språk utvikling)
Avdelingens dagbok og fraværsliste
Diverse informasjonsskriv
Brukerundersøkelser
 Barnehagens hjemmeside: www.minbarnehage.no/burholtoppen
 Praksisfortellinger
Ulike vurderingsmetoder:






Refleksjon av egen praksis gjennom intern møtevirksomhet og kollegaveiledning
Åpen dialog med foreldre/foresatte på møter og i samtaler
Tilbakemeldinger fra SU
Kommunalt tilsyn
Brukerundersøkelse
Ståstedsanalyse for ansatte
I tillegg til overnevnte punkter foregår det hver dag en mer uformell form for vurdering og dokumentasjon. Informasjon på ”dagstavla”, ulike
bildefremvisninger og barns kreative produksjoner er eksempler på dokumentasjon av barnehagehverdagen. Det er også et godt utgangspunkt for
samtale i hente- og bringesituasjonen og en god gjensidig vurderingskilde.
Sted/dato:
Burholtoppen barnehage
Virksomhetsleder Hilde Torre.
15
Leder i SU 2014/2015
Cecilie Opsahl