1. No category

Menighetsblad for Feda, Kvinesdal og Fjotland
Nr. 1- Mars 2015 - 56. årgang
Påsken forteller om
hvordan Jesus, vår store
Mester og forbilde, ofret
alt for å sette mennesket
i frihet.
Skjærtordagens fortvasking
blir etterfulgt av langfredagens kors – og
påskedagens seier.
Da diakoniprisen ble delt
ut sist høst ble det opplyst
at prisvinnerne skulle få
et trykk av kunstneren
Arne Omland. Bildet viser
nettopp Jesu fotvasking.
Les mer på side
8-9.
LIVSPROSJEKT
fra prestens penn
Har du et livsprosjekt? Er det noe
som styrer livet ditt og som betyr
noe når du skal prioritere? Vi kjenner
i alle fall noen eller har lest om noen
mennesker som hadde eller har et
livsprosjekt, noe stort som de
arbeidet for! Jeg har lest litt om de
som levde i landet vårt for rundt
tusen år siden og hva de tenkte om
sin plass i samfunnet, livet etter
døden osv. Ordet ettermæle kommer
da ofte opp. «Måtte det bli stående
noe etter meg når jeg lenger ikke
er her.» Tanken om udødelighet var
på en måte knyttet til tanken om
ettermæle. Jeg tenker at vi som lever
i dag også tenker over hva slags
ettermæle vi kommer til å få?
Vi kjenner uttrykket «15 minutes of
fame» som beskriver det å få være
midtpunktet og bli kjent.
Kontakt oss:
2
Dette kom med TV og populærkulturen, og enda mere aktuelt
ble uttrykket når vi fikk realityprogrammene og YouTube. Vi
ser at noen kan gjøre nesten hva
som helst for å bli lagt merke til --livsprosjektet har blitt å bli lagt
merke til, bli sett.
Kommer vi til å bli den generasjonen
som ønsket å bli sett, men som
egentlig aldri ble det?
Kanskje handler det om å finne sin
plass i livet og i verden, få tenke
om seg selv at det gjør en forskjell
at jeg er her. Det er ikke prestens
eller noen andre sin oppgave å
fortelle deg eller meg hva mitt og
ditt livsprosjekt skal være, det må vi
finne ut av selv.
Likevel er det kanskje slik at dette
prosjektet har noe med andre å gjøre,
at svaret på mitt spørsmål ofte ender
opp med å tilføre andre mennesker
noe(godt eller nyttig).
Gud skapte oss til å være skapende
mennesker «homo faber» med mulighet til å forme omgivelsene våre
og oss selv. Vi setter avtrykk etter
oss og det merkes at vi er her. Det er
forskjell på å være et skapende
menneske og det å være et menneske
som lever for «15 minutes of fame».
Hva om vi ble enige om å ha ett
felles livsprosjekt her i Kvinesdal, på
Feda og i Fjotland? Prosjekt legge til
rette for at vi alle kan få støtte på å
finne individuelle livsprosjekter ut i
fra hvem vi er og hva vi kan.
Kirkekontoret, Vesterdalsveien 5,
4480 Kvinesdal
www.kvinesdal.kirken.no
post@kvinesdal.kirken.no
Kontortid:
Tirsdag, onsdag, torsdag 10-14
Tlf: 38 35 41 90
Fax: 38 35 46 34
Per Øistein Rogstad Leiv Gunnar Skiftun Reidun Krossli Ljøkjell
414 57 584
901 57 247
982 09 565
Redaktør:
lgskiftun@kvinesdal.kirke.no
Menighetsbladet for Kvinesdal,
Fjotland og Feda utgis av
menighetsrådene.
Ansvarlig for dette nummeret av
Treklang er Leiv Gunnar Skiftun
(Redaktør), Elisabeth A. Overå,
Torhild Meland, Arnold Omland
og Merete Breimoen.
Frivillige gaver gis over bankgiro:
3080 20 86314
Denne gangen ved Terje Andre Kvinlog
Min tro
Min tro er ikke noe som jeg
har med meg hver søndag,
men hver dag! Grunnen til
dette er at jeg opplever fred i
hverdagen, ikke bare i kirka.
Som en ung gutt begynte
jeg å lure på hva som skjedde
etter et menneske dør. Slutter
vi bare å eksistere, finnes det
en evighet? Og hvis det
finnes en evighet, kommer
jeg til himmelen. Det var noe
inne i meg som søkte etter en
indre fred.
Dette er spørsmål som alle
står ovenfor i løpet av livet.
Dessverre er det slik at alt
for mange er likegyldige.
Har vi det så godt at vi ikke
trenger Gud?
Materialistisk sett har de
fleste av oss det veldig bra,
men man kan ofte oppleve at
det er noe som mangler. Det
eksisterer et tomrom som
ikke blir fylt opp. Selv om
vi har alt vi trenger er det
noe som gnager inne i oss.
Vi får ikke fred.
Denne freden søkte jeg også
etter, men uansett hvor mye
jeg anstrengte meg fant jeg
den ikke. Dette varte helt
til jeg snublet inn på et
ungdomsmøte i Sarons Dal.
I det lokalet fikk jeg høre om
en Gud som elsket meg. Det
enkle budskapet forandret
livet mitt. Det tomrommet
som hadde eksistert i lang
tid ble fylt opp av en fred
jeg aldri før hadde opplevd.
Bli en fast giver
Arbeidet i menighetene i Kvinesdal drives
i hovedsak ved frivillige gaver. Både
Menighetssenteret i Kvinesdal og «Huset» på
Feda er avhengige ac gaver til renter, avdrag og
drift. Menighetene har også påtat set et økonomisk
ansvar på kr. 160 000 til diakonarbeidet.
Kan
du tenke deg å bli fast fiver med månedlig
4
trekk? Årlige gaver over 500 kr gir 28 prosent
skattefradrag.
Slutter vi bare å eksistere,
finnes det en evighet? Hvis
det i det hele tatt finnes en
evighet, kommer jeg til
himmelen. Når vi opplever
vonde dager kretser disse
tankene omkring i
hodene våre. Vi føler oss
ubetydelige, og redde for
hva som skjer etter døden.
Min tro har gitt meg svaret
på disse spørsmålene, jeg blir
ikke lenger fylt med frykt når
slike tanker dukker opp. Jeg
tror at Gud er med meg både
i dette livet og i evigheten.
Dette gir meg en fred som
jeg opplever i hverdagen,
ikke bare i kirka.
Terje Andre Kvinlog
Jeg vil bli kontaktet for faste gaver til:
Menighetssenteret i Kvinesdal
«Huset» på Feda
Diakonarbeidet
Navn:
Adresse:
Sendes til Kvinesdal kirkelige Fellesråd, Vesterdalsveien 5,
4480 Kvinesdal.
33
Småplukk fra vårt fuglebrett
Sangmøter på Kulturhuset
Torsdag 19.mars blir det stor
sangkveld i kulturhuset.
Flekkerøyguttene og Lorentz
Kjenes skal synge. Ragnar Ringvoll
har andakt. Lorentz og Ragnar er
også med som sangere i koret.
Ragnar er en tidligere politimann
som har reist mye rundt i Agder
som taler.
Konsert i Netlandsnes kapell
Laurdag 25.april kl. 17.00
blir det konsert på Netlandsnes
kapell. I fjor stod orgelmusikk på
programmet. I år blir det mellom
anna musikk etter Trygve Eftestøl.
Det vil bli urframført eit nyskrive
verk der ein gjer bruk av arkivopptak
med Trygve Eftestøl saman med fri
improvisasjon.
Torsdag 23.april kommer ei gruppe
på ca 10 karer som spiller trekkspill.
Denne gangen samles vi i Kvinesdal
kirke. Det blir mye musikk og sang
denne kvelden. Ei forsangergruppe
skal lede an for at hele forsamlingen
skal bli med på allsangen.
Med på konserten blir Torhild
Larsen Nygaard-song, Johanna
Nousiainen-harpe, Bjørn Olav
Thune-trompet, Sverre
Eftestøl-orgel og diverse
folkemusikkinstrument.
Åpen kirke på Feda
Åpen kirke er et tilbud i mange
menigheter. Da kan folk kan
benytte seg av kirkerommet til bønn,
stillhet og tilbedelse. Noen steder
blir musikk og sang også brukt. Nå
er et slikt tilbud nylig startet opp i
Feda kirke. Flere personer har
medansvar i dette arbeidet, to hver
gang. På de torsdagene det er
Supertorsdag, vil kirken være åpen
fra kl.18 – 19. Folk oppfordres til å
benytte kirken, og dette tilbudet! I
en travel hverdag kan dette være en
oase, med kilde til ro og fred.
4
Bispevisitas 1.-6.september.
Menighetene i Kvinesdal har fått
melding om at biskop Stein
Reinertsen kommer på besøk
første uka i september. Program er
under utarbeidelse, men det synes
alt nå at tirsdag blir hoveddagen
for Fjotland, onsdag for Kvinesdal
og torsdag for Feda menighet. I
tillegg til gudstjenester og møter
med ansatte og frivillige blir
det møte med kommunen.
Aldersheimene og skolene blir
også inviterte møter med biskopen.
Konsert med Watoto
Mange fikk en stor opplevelse da
barnekoret Watoto fra Kenya holdt
konsert i Kvinesdal kirke sist høst.
Fredag 11.september må kirken
fylles på ny til et sterkt møte med
Afrika. Konserten er et samarbeid
med Kirken i dalen.
«Heilt på jordet»
Familiefestivalen «Heilt på jordet»
arrangeres i år lørdag 6.juni. Dagen
etter blir det familiegudstjeneste
i festival-teltet. Her blir Liknes
Barnekor med.
Alle treåringer….
Alle treåringer i Feda menighet er
inviterte til gudstjeneste 22.mars.
Her vil de få en DVD/CD som gave
fra menigheten. Det samme gjelder
Kvinesdal Menighet 12.april.
Konfirmasjonsdatoene
Mange spør om når vårens
konfirmasjoner skal finne sted.
Noter dere dagene:
Kvinesdal kirke: 3.mai og 10.mai
Feda kirke:10.mai
Fjotland kyrkje: 24.mai
En sang jeg er glad i
denne gang ved martha eftestøl
Jeg synger meg en blå, blå salme
Jeg synger meg en blå, blå
Jeg synger meg en blå, blå salme
farvel, og ror med sakte åretak
som ble min. For lyse døgn, for
som sår og senker deg med
når dagen svinger hatten til
mot strender, dit alle dager ror
når det blir kveld. Da søker jeg
min hvile ved treets trygge rot,
mens sankthansormer gløder
grønt i gresset ved min fot. Da
synger jeg min salme.
Det var mor mi som først ga meg del i
salmenes verden. Hun sang til arbeidet,
sang de gamle folketonene. Gjennom alle
år har salmer betydd mye for meg. Jeg
har ikke egentlig en favorittsalme, men
flere som jeg liker godt. Det er viktig at
tekst og melodi utfyller hverandre. Det er
en grunn for at salmene er delt inn i ulike
emner og avsnitt i salmeboka. Jeg trenger
forskjellige salmer på ulike årstider og i
ulike tider i livet.
Jeg har her valgt «Jeg synger meg en
blå, blå salme» av Erik Bye, med melodi
av Henning Sommerro. Denne har fått
plass i den nye salmeboka som
en kveldssalme. Det er for meg en
sterk salme. I første verset « toner vi oss
inn» på den blå timen. Den blå timen er
timen når dagen går over i kveld.
Skumringstimen var i tidligere
tider en time uten arbeid, ei tid for
ettertenksomhet. En blå salme gir oss
salme og takker for all grøde
barneskritt i tunet og dine gode
kjærtegn mot mitt kinn. Men òg
for våkenetter som aldri unte ro,
men ga min dag et dunkelt drag
jeg aldri helt forstod. Nå synger
jeg min salme.
også assosiasjoner til blues, en
musikkform. «Bluesen, den blå
musikken, som hadde sitt opphav hos
negerslavene som sang både om vemod
og håp. Bluesen inneholdt både mørke og
lys, det triste og det gode, fortvilelsen og
gleden.» (Per Anders Nordengen.)
Andre verset i salmen handler om
takknemlighet og undring, men har også
et drag av smerte. Vi som har levd en
stund, kan nesten se livet vårt i revy.
I siste verset har sangen fått en adressat:
«Du hånd som sanker og som sår.» Det
er trøst i Guds velsignelse og omsorg.
Avslutningen synes jeg er fantastisk
fin. Midt i livet, både det gode og det
vanskelige, blir vi bydd å reise oss,
kjempe videre - vår kamp. Erik Bye
har sagt at: «Min salme inneholder derfor
oppmuntringen om «å gå i strid for det
man tror på».
til deg, du Hånd som sanker og
signing over jorden med legedom
for alle våre sår. Som byr oss
rette ryggen stå opp og gå i strid.
Med løftet hode skal hver sjel gå
inn i Herrens tid. Nå synger vi
vår salme.
Salmen inneholder mange språklige, rike
bilder. Jeg har her skrevet om noen av
mine tolkninger og opplevelser.
Denne salmen griper meg, og setter ord
på mye i livet mitt. Salmen gir meg også
nytt mot og trygghet: «Med løftet hode
skal hver sjel gå inn i Herrens tid.»
«Nå synger vi vår salme.»
Martha Eftestøl
5
Takk for gaver til Treklang
Av Leiv Gunnar Skiftun
Gaver fra menighetsbladets lesere er
selve livsgrunnlaget for bladet, som
sendes til alle husstander i Kvinesdal
kommune. Kostnaden med å gi ut selve
bladet var i 2014 rundt kr. 146 000.
Dette ble dekket ved kr. 114 000 som
gave fra leserne, noe som vitner om
stor giverglede og at mange setter pris
på bladet. Annonseinntekter og renter
var kr. 55 000. Dette gav et fint overskudd for bladet i 2014 – mens det året
før var et underskudd på over 20 000.
En viktig grunn til underskuddet i 2013
var at Treklang da gav ut seks nummer.
Derfor gikk en i 2014 tilbake til fem
nummer, som også er planen for 2015.
satsing på bladet. Styret for bladet har
vedtatt at hvis regnskapet gir overskudd
kan dette brukes til ulike tiltak på
livets side i menighetene. Kvinesdal
Menighet har vedtatt at dette går til
diakoniarbeidet.
Treklang har i dag opparbeidet seg
et driftsfond som kan dekke også framtidige underskudd. Fondet er i dag på kr.
149 000. Dette gir grunnlag for videre
I 2014 ble det gitt ut fem nummer med i
alt 120 sider. Blant stoffet siste år er en
omtale av Jorunn Hamre sitt arbeid
i Etiopia, et diamantbrudepar som
Treklang ønsker å formidle
informasjon om det som skjer i
menighetene og sette fokus på
positive ting fra vårt lokalmiljø.
Vi ønsker også å løfte fram
enkeltpersoner og tiltak som
bygger felleskap. Redaksjonen setter
pris på innspill fra leserne på stoff de
ønsker at det skrives om.
Stola til Netlandsnes
Av Per Øistein Rogstad
På gudstenesta i Netlandsnes 22. februar
blei det tatt i bruk nyinnkjøpt stola.
I Fjotland, Feda og Kvinesdal kyrkjer har
det i lang tid vore stolaer til bruk for
prestane ved gudstenaster. Det har difor
vore eit ønskje å få eigne stolaer i
kapellet på Netlandsnes.
6
Fjotland sokneråd har kjøpt inn stolaer i
alle dei fire
liturgiske fargane, grønt, kvitt, raudt
og lilla til Netlandsnes kapell. Dei er
finansiert av ei gåve frå Sparebanken
Sør, og innkjøpt frå Savile Row.
Det var sokneprest Leiv Gunnar Skiftun
som fekk æra å bruke ein av dei nye
stolaene første gong.
deler av sine livserfaringer og om
kommunens kriseteam. Folk med
engasjement har fortalt om sine
livsprosjekt, mens andre har fortalt
om sin tro.
I dette nummeret av Treklang er det
lagt ved en bankgiro med kr. 200 som
antydet beløp for frivillig kontingent for
2015. Leserne kan gjerne endre beløpet
opp eller ned. Selv om annonsene er
viktige for bladets økonomi, så er det
likevel den frivillige kontingenten som
er bladets ryggrad.
Vi ønsker å si takk til alle lesere som
støtter bladet ved frivillig kontingent
og til næringslivet for støtteannonser.
Treklang håper på et godt håndslag
fra leserne også i 2015.
Kunstner ferdig med
diakoniprisen
Av Lene Lovise Holgersen
Det er en viktig del av livet at vi tenker på hverandre,
sier Arne Herløv Åmland. Han er kunstner og arkitekt
og står blant annet bak HUSET på Feda, samt Søm kirke
i Kristiansand. Der jobbet han tett sammen med Kjell
Nupen. I høst tok Åmland på seg oppdraget med å lage
et trykk som skal overrekkes de som får den nyoppretta
diakoniprisen.
Åmland bor på et idyllisk
småbruk i Lyngdal sammen
med kona og med barn og
barnebarn som nærmeste nabo.
Her har han eget verksted og
veggene er fulle av bilder i
alle størrelser og fasonger.
Palmesøndag starter han en
påskeutstilling på Tingvatn i
Hægebostad.
– Jeg ønsker å formidle påskebudskapet på denne utstillingen,
forteller Åmland og sier at han
stadig kommer tilbake til
religiøse motiver i bildene sine.
– Folk vil gjerne ha noe på
veggen som ikke bare er trær,
himmel og hav, men som
inneholder noe mer symbolsk,
forklarer han.
Åmland er glad for å ha vokst
opp med en sterk tilknytning
til det kristne liv i Lyngdal.
Faren var lærer, kirkesanger og
formann på bedehuset. Selv er
han nå leder av Menighetsrådet i
Austad kirke.
Diakoniprisen til Kvinesdal,
Feda og Fjotland menighet
bestemte han seg for å lage på
dugnad. – Jeg ville gjøre dette
og ønsker at det skal bli til glede
og velsignelse for menighetene,
sier han. Og han var ikke
vanskelig å be da diakonen
spurte om han ville lage et trykk,
for han syntes ideen med en
diakonipris var veldig god.
Motivet han har valgt viser
Jesus som diakon/tjener. Noe han
spesielt valgte fordi dette motivet gir et
konkret bilde av omtanke for sin neste.
- Jeg ønsker at folk skal bli glad når de
ser bildet og bli minnet på noe en kanskje
skulle gjort. Å vaske føtter var ansett
som noe veldig simpelt, men Jesus gjorde
det likevel. Vi må ikke bli så høye på
pæra av vi ikke kan bøye oss ned,
understreker kunstneren. Han sier
videre at Jesus viste oss et eksempel og
at vi ifølge bibelen har en oppgave. – Det
er viktig at vi ivaretar forholdet til folk
rundt oss hver dag, enten det er kone,
barn eller naboer, fremhever mannen som
har laget diakoniprisen vår.
7
Møte mellom mennesker
Av Lene Lovise Holgersen
Hver uke samles mennesker til flere ulike aktiviteter i regi av Frivilligsentralen i Kvinesdal.
Her er noe for enhver å være med på, og her er noe for enhver å bidra med. - Folk har et flott
engasjement og mange bruker mye av sin fritid på å skape noe og hjelpe andre, sier Irene
Sandtorv, leder av Frivilligsentralen. Hun har siden starten i 2005 vært en sentral skikkelse
på bygdas Frivilligsentral.
- Grunnen til at jeg sa ja til denne jobben er at jeg
synes det var en spennende stilling og jeg liker å skape
nye ting og drive pionerarbeid, forteller hun. I ti år har
Sandtorv ledet og koordinert de mange aktivitetene
som sentralen organiserer og som om mange vet har
hun tidligere blitt Årets Kvindøl for sin innsats.
I løpet av en uke er det mye som skjer på en
Frivilligsentral og programmet er variert. Det er
alt fra ulike tur og- trimgrupper, vaffeltreff, treff
for utviklingshemmede, seniordans, morgenbønn
og matutlevering i regi av «Sammen om Nøden».
- Det er endring av aktiviteter hele tiden, forteller
Sandtorv. - Tilbudet skapes av de frivillige man har
rundt seg til en hver tid, og disse kommer og går.
Mary Jo Egeland (76), Ingrid Lervik (85) og Klara
Aase (93) setter pris på de ukentlige vaffeltreffene på
Kvinesdal Omsorgssenter. - Det er veldig stas, nikker
damene samstemt. - Vi blir vartet opp på alle måter,
forteller de. Lisabeth Stokkeland og Solveig Irene
Egeland smiler fornøyd. De er engasjert som frivillige
8
vaffelstekere og setter tydelig pris på å få diske opp
med vaffler og kaffe.
Frivilligsentraler er etablert rundt om mange steder i
landet. Sandtorv var i sin tid med på å utarbeide
slagordet for disse. Sentralene er ment til å være en
møteplass for mennesker der man kan møtes på nøytral
grunn, og det skal være for alle. Derav slagordet
«møte mellom mennesker». Det er nettopp det som
skjer. Ingen skal behøve å sitte ensom hjemme, for
her er det lett å engasjere seg i det som alt eksisterer
av tilbud, eller ta initiativ til å starte noe nytt.
Frivilligsentralen samarbeider også med mange
andre ulike lag og foreninger i bygda, som Saniteten,
fysioterapeutene, LHL, Sønner av Norge og alle
sektorer i kommunen.
- Det er fantastisk lett å samarbeide med alle, smiler
Sandtorv.
Hvert år har det også blitt tradisjon å arrangere en
temasamling på Kulturhuset sammen med Saniteten
og Den Norske Kirke. Her skal temaene som blir tatt
opp være aktuelle for en bred del av
innbyggerne, noe som er relevant
og kan være til inspirasjon og hjelp.
- Frivillighet har stor betydning,
understreker frivilliglederen.
Hun brenner for jobben sin og
sier at verden hadde vært et
trist og fattig sted uten frivillig
engasjement innen både idrett,
musikk og kultur. Selv er hun en
glad sangfugl og leder også
Shimmer, bygdas gospelkor.
For henne er samhold et viktig
stikkord og hun understreker at hun
tror det er viktig for folk at de får
være med å yte noe i samfunnet.
Irene Sandtorv.
Turid Omland sammen med ordfører Svein Arne Jerstad.
9
Ikke kjedelig å være en kristen
Av Torhild Meland
Han påstår det, den smilende unge mannen som sitter foran meg i «storsalen» på Liknes
bedehus. Han heter Ole Ingvar Skregelid og er aktiv i ungdomsarbeidet. Det han forteller
vitner om en ny tid på bedehuset, for eksempel har man gått til anskaffelse av «Playstation
med rallystoler». Likevel understreker han sterkt at det er viktigere å være tydelig i forhold
til det Bibelen forkynner enn å tenke lav terskel og høyt under taket.
Ole Ingvar har bodd på Øya fram til i fjor. Da giftet han
seg med Eli Karin Ås og nå bor de to i Hamrebakkene.
Det er tydelig at Ole Ingvar trives på bedehuset. Her har
han vanket siden han var liten. Han er en aktiv ungdom.
I tillegg til jobben hos Andersen Mekaniske Verksted
(AMV) i Flekkefjord er han aktiv i GZ og «Heilt på
jordet» festivalen, han jobber med lyd og lys på møter
og samlinger og ser man på Kvinesdal Krf. sin valgliste
foran kommunevalget til høsten finner man navnet,
Ole Ingvar Skregelid. «Jeg er ikke så veldig politisk
engasjert,» sier han, men er åpen for politisk engasjement
om det skulle bli aktuelt. Han har også hatt vikaroppdrag
som kirketjener hatt sommerjobb som kirkegårdsarbeider,
noe han ser tilbake på med glede.
Ikke alene
Han ønsker å få fram at det er en stor gjeng aktive
ungdommer i bedehusmiljøet. «Her er det mange som
gjør en stor og viktig innsats,» legger han til. Og det er
tydelig at det trengs innsatsvilje og pågangsmot og mange
hender når man hører om hva bedehuset har å tilby. Her
er aktiviteter for små og store hele uka. De siste årene
har GZ sine samlinger trukket mye ungdom og «Heilt på
jordet» festivalen har virkelig satt «bedehuset på kartet».
Med «Heilt på jordet», har man bokstavelig talt flyttet
10
ut av bedehuset». Her har man med mange spennende
aktiviteter, i tillegg til møter vist at bedehuset virkelig
har noe å tilby, noe som fenger mennesker i alle
aldre og fra steder også utenfor Kvinesdal sine
kommune-grenser.
Kjedelig å kjede seg
«Det er kjedelig å kjede seg», sier Ole Ingvar. Sant
nok, og han avkrefter myten om at det er kjedelig på
bedehuset. Tenkt deg teltmøte innendørs på GZ. Hvert
sitt telt, grasshoppelyder i bakgrunnen, skyting med pil
og bue, eller Playstation med rallystoler, eksempel på
aktiviteter. «Vi ønsker på denne måten å vise de unge
at det ikke er kjedelig å være en kristen. Vi ønsker å gi
de unge evangeliet på en sånn måte at de forstår hva det
dreier seg om, at det er godt å høre Jesus til».
Respekt for hverandre
Man kan kanskje få inntrykk av et skille mellom de
yngre og de eldre som går på bedehuset, men Ole
Ingvar forteller om gjensidig respekt og han mener alt
arbeidet på bedehuset er like viktig. Storsamlingen på
bedehuset viser at her koser man seg sammen på tvers
av aldersgrensene. Han har et ønske om at liten og stor,
ung som eldre vil finne sin plass, og legger til at det
er spesielt viktig at de små venner seg til å gå på
bedehuset.
På spørsmålet om han kunne tenke seg at noe var
annerledes, svarer han at han syns det er trist at man
skal henge seg opp i hvilken misjonsorganisasjon man
hører til, eller om man går i kirken eller i bedehuset
eller i Kirken i Dalen. Han ønsker større åpenhet i
forhold til hverandre, at man besøker hverandre.
Ole Ingvar Skregelid legger til at miljøet på bedehuset
er trygt, inspirerende og nyskapende, et godt miljø
han absolutt vil anbefale og evangeliet om Jesus er
drivkraften.
11
Møtestad for ulike religionar
og kulturar Av Ingvar Olimstad
Ingvar Olimstad er ein utflytta kvindøl som held banda sine til fødebygda ved like. Du møter
han ofte på sauesjå. I Kvinesdal er han mykje nytta som talar, både i Historielage og elles.
I haust var han festalar ved 100-årsjubileet for Kvina Ungdomslag. Saman med kona Torbjørg
oppheld Ingvar seg for tida i Nepal. Torbjørg har tidlegare budd mange år i dette landet. No
er ho engasjert av HimalPartner (Tibetmisjonen) til eit voluntøroppdrag for det kristne
sjelesorgs- og kurssenteret Bethesda. Ingvar er med som støttespelar.
Me kom til Pokhara, regionshovudstaden i Vest-Nepal, 8. januar,
og har funne oss godt til rette her.
Torbjørg trivest i sitt oppdrag. Fjella
og naturen kring byen er noko av
det vakraste Nepal har å by på. Gata
me bur i må kallast ei velstandsgate.
Tidlegare gorkha-soldatar er eigarar
av dei fleste husa i gata.
Pokhara var frå gammalt eit
knutepunkt for handelskaravanane
mellom India og Tibet og for vegar
mellom aust og vest i Nepal. Dei
gamle karavanestigane er framleis
einaste vegane til mange landsbyar i
fjella. Byen ein møtestad for ulike
kulturar og religionar. Når eg no sit
på verandaen og skriv dette, ser eg
dei buddhistiske bøneflagga blafra på
taka til grannehusa på kvar side og
på mange andre hus bortetter i gata.
12
Men huset i front rett over
gata er pryda med hinduistiske
gudebilete i gavlen, og på eit hus litt
bortanfor står det eit lite tempel på
taket. Og midt i mellom desse bur
me i gjestehuset til den kristne
institusjonen Bethesda. Over alt, i
byen, i landsbyane kring byen og i
åsane og fjella finn me hindutempel
og buddhistiske heilagdommar, og
av og til ein kross som fortel at her
er det ei kristen kyrkje.
Hinduismen er den mest utbreidde
religionen i Nepal. Landet var eit
hinduistisk kongedøme, det vil seia
at kongen også blei dyrka som ein
gud. Det blei det slutt på i 1990-åra,
og etter at borgarkrigen var slutt i
2006, blei landet gjort om til
republikk med ein maoist som
president.
Buddhismen står også sterkt. Buddha
var fødd i byen Lumbini Sør-Vest i
Nepal for over 2500 år sidan. I dag
er det lama-buddhismen med
utspring frå Tibet som pregar
religionen, og då særleg i fjellstroka.
Mange stader har buddhisme og
hinduisme blitt miksa saman, så
det er ikkje alltid lett å skilja desse
religionane. Elles finst det ganske
mykje animisme, og den blir
innblanda i dei andre religionane.
Både frykt og regeltvang er utbreidd.
Det er store klasseskilnader i
Nepal. Menneska er inndelt i kastar.
Kastevesenet lever sitt liv jamvel
om det offisielt er slutt. Trua på
reinkarnasjon gjer at dei kastelause
og lågkastefolka må leva i fattigdom
og fornedring, for i eit tidlegare liv
har dei sjølve gjort seg skuldige til
det.
«Vår» kyrkje er 40 år gammal og ei av dei eldste i Pokhara.
Nepal hadde lenge vore eit lukka land. Det var ingen
kristne i landet då grensene så smått vart opna i 1950-åra.
Misjonærane var mellom dei første utlendingane som
kom inn i landet. Jordmor Ingeborg Skjervheim kom
ridande på hesteryggen frå India, over slettelandet Terai
og opp dei bratte åsane og skråningane til fjellbyen
Tansen og helsestasjonen som var etablert der. Seinare
kom sambygdingen frå Ål i Hallingdal, ingeniør Odd
Hoftun og kona Tullis etter. Odd var byggeleiar for
misjonssjukehuset som vart reist der. I lag med
andre sette han seinare i gang med vasskraftutbygging,
yrkesskule og teknisk institutt. Ingeborg Skjervheim,
Odd og Tullis Hoftun og medarbeidarane var tilslutta
Tibetmisjonen (HimalPartner).
Det var totalforbod mot å forkynna kristendom.
Men folk undra seg over kva som dreiv desse, og i
samtalane blei dei fortalt om Jesus som hadde gjort
opp for syndene våre og at for Gud var alle menneske
likeverdige. Dei ville vita meir, og husgrupper vart op-
Dei heilage kyrne høyrer også med i det religiøse biletet. Her er ein
okse som vil på butikkbesøk.
pretta. Kristne nepalesarar som var busette i India, kom
og var med, og her i Pokhara vart den fyrste kyrkja
oppretta. Heilt fram til godt ut i 1980-åra var det
fengselstraff for å konvertera til kristendommen, men
straff og forfølging såg berre ut til å auka interessa.
Då Nepal vart republikk, vart landet òg ein sekularisert
stat. Dermed vart ingen lenger straffeforfølgd på grunn
av religion og heller ikkje på grunn av forkynning.
Kyrkjetalet aukar og kyrkjelydane blir større. Ingen veit
talet på kristne, men ein stad mellom ein og to millionar
ligg det. Her i Pokharaområdet er det etablert kring 70
kristne kyrkjer.
Sett med religionshistoriske auge kan ein knapt kalla
dette anna enn eit under. Det fine er at trass i mykje
politisk uro i landet, går menneske frå dei ulike
religionane jamt over greitt i lag, har vørdnad for
kvarandre og samarbeider om mange ting.
13
13
Feda Musikk lag
- 95 år med sang og glede
Av Elisabeth A. Overå
I 95 år har Feda Musiklag vært med å forkynne budskapet om troen på Jesus, gjennom ord og
toner. Treklang har tatt en prat med Inger og Kåre Hansen, og tatt et lite tilbakeblikk på Feda
Musikklags historie, og sanger de er glade i.
Inger og Kåre har gjennom årene samlet inn litt bilder
og historie om Musikklaget, og dets virksomhet, fra det
startet opp og til i dag. De har også snakket med flere
av de tidligste medlemmene noen år tilbake i tid, og
skrevet ned fra disse samtalene.
Musikklaget startet i 1920. Før denne tid hadde det
også vært noen som møttes og hadde øvelser i huset
til Remine Høyland i Stranda. (Remine Høyland var
bestemor til Hans Alf Slengesol.) Hanna Briseid har
fortalt at fra 1920 begynte de å ha øvelsene på det gamle
Bedehuset. De hadde fiolin, fele, gitar og orgel. Kristine
Tesaker ble med i 1926. Hun var da 16 år, og hadde
spart penger til sin egen gitar. Det var mye kontakt med
folk langs fjorden på denne tiden. De dro med lokale
skøyter og båter på sangturer og stevner til blant annet
Hidra og Anabeløy. Dette fortsatte de med til ut i 1960
årene. Torleiv Briseid eller Oskar Unhammer sørget da
ofte med transporten med skøytene sine. Musikklaget
hadde også turer til Meland, til Andreas og Gurine
Meland. Her vanket det alltid noe godt å spise til kaffen.
Kristine Tesaker har fortalt at en vinter de skulle til
Meland, var det så mye snø at lastebilen de kjørte satte
14
seg fast. Hele Musikklaget måtte ned av lasteplanet og
dytte bilen gjennom snømassene, for fram skulle de.
Ellers var 17.mai festene på Bedehuset, noe de var
kjent for. Musikklaget og Ungdomsforeningen hadde
ansvaret sammen. Anna Lilly Hauge kan mye om
Musikklagets historie. Fra begynnelsen av 1950 var det
hun og Roald Flatebø som ledet laget. På denne tiden
var Feda Musikklag regnet som det beste Musikklaget
i Flekkefjord Indremisjonskrets. De reiste rundt med
innleid buss. En sommer var de på stevner sju søndager
på rad. En søndag sang de i Egersund om formiddagen,
Moi om ettermiddagen, og Flekkefjord om kvelden. En
annen gang sang de fem steder på en søndag.
Da Flatebø flyttet, overtok Gabriel Hansen
lederansvaret. Han hadde dette fram til Inger og Kåre
overtok ledelsen sammen i 1975. Dette har de holdt
på med til nå, 40 år med sang og glede. En flott innsats
gjennom mange år! Det var en god blanding av unge og
eldre. De hadde mange instrumenter: Piano, orgel, fele,
fiolin, harpeleik, mandolin og gitarer. I 80 årene ble
elektriske gitarer innkjøpt. Sangturer og utflukter
Foran fra venstre: Margarethe Briseid, Anna Lilly Laudal, Tonny Lohne, Judith
Svindland og Solveig Larsen. I midten: Edna Hansen, Maggie Sande, Hanna
Briseid og Constanse Skranefjell. Bak fra venstre: Gabriel Hansen, Sigurd Svindland, Konrad Tesaker, Kristian Lohne, Rudolf Lohne og Trygve Skranefjell.
rundt om i distriktet fortsatte. «Kos og hygge
kjennetegnet disse turene», forteller Inger og Kåre.
Vidar Frestad begynte å spille orgel i Musikklaget
som 12 åring, og er ennå med. «Det er vi ekstra glade
for» sier Inger med et stort smil. Øvelsene ble etter
hvert hjemme hos dem. Etter hver øvelse pleier Inger
å diske opp med noe godt hun har bakt. «Det er ikke
lite bakverk hun har stelt i stand i alle disse årene,» sier
Kåre stolt. Noe som vi andre kan underskrive på.
Musikklaget reiser ennå rundt og synger på møter og
basarer, på Kvinesdalsheimen og Fedaheimen og lokale
tilstellinger på Feda, i kirka og på Huset. Antall
opptredener har variert litt de siste årene, men hele
laget ønsker å fortsette med å synge og spille. Inger
og Kåre sier: «Vi holder på så lenge vi har folk! Så
er det noen som har lyst til å bli med, må de gjerne ta
kontakt!»
Bilde fra øvelse hjemme hos Inger og Kåre.
Varmen og sanggleden på øvelsene hjemme hos Inger
og Kåre, har også undertegnede fått erfare. Det er noe
særeget med disse sangtekstene, som omhandler livet
med Jesus og troen på ham. De formidler på hvert
sitt vis tro, håp og trøst for dagen i dag og det vi har i
vente hjemme i himmelen. På spørsmål om de har noen
favorittsanger blant de over 100 sangene Musikklaget
synger, sier Kåre: «Guds kjærlighet», og Inger «Et
menneske er jeg». Det første verset fra denne sangen,
kan være en liten hilsen fra Feda Musikklag.
Et menneske er jeg, min vei kan bli tung.
Gud lær meg å tro, at slik som jeg er, så har du
meg kjær.
Vis du meg veien, som jeg skal gå.
Gud for min skyld, lær meg å ta hver dag i fra deg.
15
Varmepumpe
Salg, service og installasjon av
varmepumper.
Skal du installere varmepumpe for
første gang eller er den gamle varmepumpen moden for utskifting:
Ta kontakt for pristilbud/befaring.
SKRIFTHUGGER
GRAVMONUMENTER
BEDPLATER
SKRIFTHUGGING
OPPUSSING AV
GRAVMONUMENTER
OMSLIPING
NAVNETILFØYELSER
Vi støtter
menighetsbladet
TREKLANG
Send e-post: otbreimo@online.no
OTB Klima, Odd Terje Breimoen,
Kvinesdal. Mob 90 19 18 48
Ring for info og bestilling:
Johan Egeland, Kvinesdal
Tlf: 901 07 649
Treland
Begravelsesbyrå
Vi er alltid tilgjengelige
når dere trenger vår hjelp
Vakttelefon
489 55 200
Eilif Sandvand Galdal
91880109
Oddvard Galdal
95974136
www.listerbegravelse.no
Vår samarbeidspartner
Sørlands STEIN as
www.sorlandsstein.no
Gravmonunumenter
nye steiner, omslipte,
navnetilføyelse, oppussing
16
Vi ordner alt i
forbindelse
med gravferd.
Ta kontakt om gravmonument.
Treland Begravelsesbyrå
4480 Kvinesdal
Tlf 38350700/95050700
Tlf 38 32 00 00
www.flekkefjordsparebank.no
Takk for støtten til Treklang:
Berntsen Engros
Byggvell
Coop extra
Eramet
Einar E. Egeland AS
Floriss Kvinesdal
Hunsbedt Bil AS
Hunsbedt Rør AS
Konsmo’s Fargehandel
Kvina Fotosenter
Kvinesdal Auto AS
Kvinesdal Blomster
og Hagesenter
Kvinesdal Legesenter
Kvinesdal Optikk AS
Kvinesdal Sykkelservice
Merkantil Service AS
MX Sport Kvinesdal
38 35 01 45
38 35 90 90
38 35 09 11
38 35 72 00
38 35 01 40
38 35 03 40
38 35 70 00
38 35 16 01
38 35 02 34
38 35 01 47
38 35 89 00
38 35 05 55
38 35 70 80
38 35 17 35
38 35 17 00
38 35 88 20
38 35 05 04
Netland & Sønner AS
Nico Mat
Nils Kloster AS
Reiersen Transport ANS
Rema 1000 Kvinesdal
Salong Fix
Smula Bakeriutsalg
Sofies Salong
Statoil Service Kvinesdal
Stolt Sea Farm Turbot
Norway as
Tonning & Egeland
Kvinesdal AS
USA Experten OK Reiser
Utsikten Hotell AS
Åmot Bil AS
Åmot Klær AS
38 35 02 72
38 35 01 20
38 35 88 40
38 35 03 12
38 35 90 80
38 35 15 55
38 35 09 10
38 35 01 10
38 35 70 40
38 35 74 00
38 35 08 68
38 35 02 04
38 35 88 00
38 35 09 00
38 35 08 77
KVINESDAL GJESTEHUS
- har nå flere kokker og
større kapasitet.
Vi tilbyr alt fra brunet saus til
sjokoladefontener:
 tradisjonell god mat
 enkle raske løsninger på lunsj
eller overtidsmat
 flott og festlig buffet med ekstra touch
 3-retters selskapsmiddag og Gode smørbrød
 Lokaler for selskaper og minnesamvær.
Kafe hos oss hver torsdag og lørdag.
Vi tilbyr stilfulle lokaler for alle anledninger. Vi
kan også levere maten til deg, der DU er!
STIKK INNOM FOR EN MATPRAT!
Ring: 38 35 58 82 / 915 84 584
17
Ny medarbeider i Treklang
Av Leiv Gunnar Skiftun
Treklangs redaksjon er nå utvidet med en til å ha ansvaret for selve utformingen av bladet:
Mariell Hovdhaugen. Julenummeret i fjor var første utgave som hun gjorde ferdig. Tidligere
kjøpte en denne tjenesten av trykkeriet.
18
Treklangs redaksjon er nå utvidet
med en til å ha ansvaret for selve
utformingen av bladet: Mariell
Hovdhaugen. Julenummeret i fjor
var første utgave som hun gjorde
ferdig. Tidligere kjøpte en denne
tjenesten av trykkeriet.
alle menigheter, kirker og bedehus
like verdifulle. Jeg kan være med
alle steder.» Hun har full jobb, men
jobber hjemmefra slik at hun kan
være sammen med barnet sitt. Da
får hun prøvd ut at «jenter er
flinke til å multitaske!»
Vi spurte Mariell om hvorfor hun
påtok seg denne oppgaven? Hun
forteller at hun sist sommer fikk
lyst til å bidra til å designe Treklang,
og det var en tanke hun ikke kunne
slippe. Derfor tilbød hun seg å
sette opp bladet som dugnad. I
desember startet samarbeidet med
julenummeret. «Jeg er en person
som har lyst til å bidra og hjelpe
der det trengs. Det gir meg enda
mer tilbake. Jeg har fått et veldig
godt forhold til kirken og
menighetssenteret, så det opplevdes
naturlig å tilby seg.»
Mariell synes det er flott at Treklang
går til alle husstander i Kvinesdal.
Det gir en fantastisk mulighet til å
spre det gode budskapet om Jesus
til hele bygda. «Jeg håper å kunne
gjøre bladet mer luftig og lett
leselig, og ser at menigheten vokser
og at det er mange barnefamilier.
Men det er alltid en spennende
fase når man gjør endringer. Vi må
tørre å strekke strikken i oss litt, for
å se om resultatet blir enda bedre.
Mariell har vokst opp i Kirken i
Dalen. Hun opplever likevel at
det var naturlig å tilby sin hjelp til
Kvinesdal Menighet. «For meg er
I mars flytter Mariell sammen med
familien sin til Eide i Møre og
Romsdal. Men «jeg har datamaskin
og internett, så det går bra å
designe bladet derfra. Eneste
forskjell er at jeg sitter i et annet
hus!»
Om sin drøm for morgendagen sier
hun: «Det er å bli totalt avhengig av
Gud og det Han ønsker. Det er da
man er der man skal være.»
Treklangs redaksjon er
takknemlig for den tjenesten
som Mariell nå gjør for bladet.
Det gir et bedre produkt til en
rimeligere kostnad.
Kirkevalget 14. september
Av Per Øistein Rogstad
Menighetsrådene i Fjotland, Feda og Kvinesdal søker nå
gode representanter til sine valglister for kirkevalget 14.
september.
Kirkevalget er samme dag som kommunestyre- og
fylkestingsvalg. Det skal velges menighetsråd for alle
landets sokn, og medlemmer til bispedømmeråd som
igjen har sete i Kirkemøtet, Den norske kirkes øverste
organ.
Menighetsrådene i Feda, Fjotland, og Kvinesdal, har
nå oppnevnt nominasjonskomiteer som skal legge fram
sine valglister til menighetsrådsvalgene innen 1. mai.
Å sitte i menighetsråd er en god mulighet til å prege
den lokale kirka.
Det er mulig å stille alternative valglister ved
menighetsrådsvalget. Lista må ha minst ha minst åtte
kandidater som er medlemmer av Den norske kirke
som bor i soknet og som senest i 2015 fyller 18 år.
Listene bør ha minst 40 % representasjonav begge
kjønn, og 20 % med ungdom under 30 år.
Derfor ønsker jeg å være med i
menighetsråd
- Jeg ønsker å fortsette i menighetsrådet, fordi det er
interessant og lærerikt. Jeg er en samfunnsengasjert
person, og liker å kunne være med på å utforme hvordan
kirka skal være i fremtiden, forteller Preben Grøtteland
Jakobsen som har vært med i Kvinesdal menighetsråd
den siste perioden. Han har nå sagt ja til å stille til på
liste til menighetsrådsvalget til høsten.
- Noen av de spennende sakene som har vært
jobbet med er for eksempel ny gudstjenesteform,
drift av menighetssenteret, å ansette og tilrettelegge
for diakon i full stilling og drøftinger rundt ny
kirkegård. Preben synes det har vært interessant å være
med i kirkelig fellesråd, der han har fått samarbeide med
de andre to menighetene i kommunen om økonomi- og
eiendomsforvaltning.
Bispedømmerådsvalget
Nominasjonskomiteene til bispedømmerådsvalget er
også i gang med sitt arbeid. Disse listene skal være
ferdige innen 1. mars. Etter det er det muligheter å
komme med alternative valglister eller supplerende
kandidater. Valgreglene er forenklet denne gang,
Valglista til bispedømmerådsvalget vil være prioritert,
og de med stemmerett kan kumulere kandidater på
stemmeseddelen.
19
15
Tanker fra stabburstrappa....
Vi diskuterer skule for tida - og
sjukehus – og politidistrikt. Engasjerte
som vi er, så meiner vi mykje og
sterkt, ikkje berre om saka, men
diverre og i farten ein del om
meiningsmotstandarane våre.
Innimellom skriv vi på Facebook,
Twitter og ser debattar på TV. Skulle
vi enda ha litt energi til gode, så kan
vi fylle på med hovudristing over
IS – eller ekstremistar – eller
aksjemarknaden – eller Russland
– eller Obama.
Alt etter kor i det politiske landsskapet vi
held til. Eg seier ikkje noko på dette, vi
treng engasjerte menneske som bryr seg
og står opp både for lokalmiljø og sine
medmenneske. «Du skal ikke tåle så
inderlig vel, den urett som ikke rammer
deg selv» sa Arnulf Øverland. Orda riv
og slit i oss enda, ca 75 år etter dei vart
skrive.
Likevel – vi blir slitne av stadig å bryte
meiningar, stadig å vere på hogget for å
forsvare det vi trur på eller menneske som
blir trakka på. I går møtte eg ein god ven
av meg. Han hadde møtt ein medvandrar
ein sein nattestime. Den vesle samtalen vi
hadde, løyste ingen problem, sa han, det
var berre: «ei lita handfull med godhet»!
Denne vesle setninga har eg høyrt mange
gonger før, men brått vart ho på nytt som
ein «kvilestein» for tankane mine. Ja,
vi skal diskutere og bryte meiningar,
men vi må heller ikkje gløyme og setje
oss saman med våre medmenneske på ein
Kirkevergens hjørne
Maling i Feda kirke
Av Per Øistein Rogstad
Kirkegårdsarbeider Djoerd van Kammen holder for tiden
på med en stor jobb i Feda kirke. Vinduskarmene er
malingsslitte og trenger flere strøk maling. Han har med
seg kollega Svein Tore Stegemoen og Daniel Daschevici i
Feda kirke. Vinduskarmene er nedslitt og uttørket, og får
nå en oppfriskning med malerkosten. Arbeidet skal bli
gjennomført innimellom andre forefallende oppgaver.
20
Det er flott å ha gode medarbeidere som får gjort viktige
vedlikeholdsoppgaver innimellom faste gjøremål. Godt
vedlikehold sparer oss for kostnader i framtiden.
Åse Skiftun
av livet sine «kvilesteinar» og
dele ei handfull godhet. Du menneskebarn, legg vinn på det som
rett er og del godleik, seier Vår
himmelske Far.
TILBY HUS FOR SALG PÅ EN LEDIG TOMT DU HAR? TA KONTAKT
NYBYGG
PÅBYGG
TAKBYTTE
VEDLIKEHOLD
RIVING
RESTAURERING
FORSIKRINGSSAKER
PROSJEKTERING
TEGNINGER
ARKITEKTUR
SØKNADER
TOTALLEVERANDØR
BYGGE? PRØV OSS PÅ PRIS FØRST!
Tøffelgata Bygg er et tømrerselskap i Kvinesdal med 7 medarbeidere, kanskje 8 mens du leser dette.
Vårt mål er å ikke å bli store, men å være størst av de små i distriktet. Det vil si vi kan utføre oppdrag
mindre tømrerselskap helst ikke ønsker, da kravene til dokumentasjon i søknader og gjennomføring
av husprosjekter har blitt veldig omfattende de siste årene. Samtidig skal vi være et alternativ til de
store husleverandørene og entreprenørene. Vi er en enkel organisasjon, uten fancy lokaler, selgere
og papirflyttere. Enkel og effektiv drift kommer kundene til gode, og gjør at vi nesten kan garantere
konkurransedyktige priser på våre prosjekter. Derfor kan vi heller fokusere på det vi bryr oss mest
om - fornøyde kunder og skikkelig kvalitet. Hos oss er det enkelt - rask befaring, forståelige tilbud,
tett oppfølging og faste og like priser for alle. Kun de beste tømrerene og underleverandørene.
Kvalitet, stolthet og sikkerhet i alt vi gjør.
Slik er det og slik blir det. Lær mer på www.toffelgata.no
eller ta kontakt for huskatalog eller gratis befaring.
21
KOM TIL KIRKEN
15.03 Kvinesdal kirke kl.11:00. Skiftun.
Nattverd. Ofring til IKO.
Fjotland kyrkje kl.17:00.
Familiegudstjeneste. Prost Hilde Sirnes.
Nattverd. Utdeling av NT til 5.klasse. Ofring til IKO.
20.03 (fredag): Feda kirke kl.19:00. Ungdoms
gudstjeneste. Ljøkjell. Nattverd. Ofring
til Skolelaget.
22.03 Kvinesdal kirke kl.11:00. Skiftun.
Nattverd. Ofring til Diakoniarbeidet.
Feda kirke kl.11:00. Familiegudstjeneste. Ljøkjell. Utdeling
DVD til 3-åringer. Ofring til Huset.
29.03 Fjotland kyrkje kl.11:00. Ljøkjell.
Nattverd. Ofring til Misjonsprosjektet.
Kvinesdal kirke kl.17:00. Ljøkjell.
Nattverd. Ofring til Menighetssenteret.
02.04 (Skjærtorsdag): Feda kirke kl.18:00.
Ljøkjell. Nattverd. Ofring til
Misjonsselskapet.
Fjotland kyrkje kl.18:00. Skiftun.
Nattverd. Ofring til Israelsmisjonen.
03.04 (Langfredag): Knaben kapell kl.10:00.
Ljøkjell. Ofring til Knaben kapell.
Kvinesdal kirke kl.11:00.
Pasjonsgudstjeneste. Skiftun. Ofring
til Misjonsprosjektet.
05.04 (Påskedag): Kvinesdal kirke kl.11:00.
Høytidsgudstjeneste. Skiftun.
Nattverd. Ofring til MF.
Fjotland kyrkje kl.11:00.
Høytidsgudstjeneste. Ljøkjell. Nattverd.
Ofring til MF.
Knaben kapell kl.13:00. Friluftsgudstjeneste. Anders M. Larsen
22
06.04 (2.påskedag): Feda kirke kl.11:00.
Ljøkjell. Nattverd. Ofring til IKO.
Netlandsnes kapell kl.11:00. Skiftun.
Nattverd. Ofring til Kyrkjelydsarbeidet.
08.04 (onsdag): Feda kirke kl.18:15. Ljøkjell.
Tro & Lys-gudstjeneste.
12.04 Kvinesdal kirke kl.11:00. Familiegudstjeneste. Skiftun. Utdeling av 3årsbok. Ofring til Menighetsarbeidet.
Feda kirke kl.17:00. Diakoniens dag.
Ljøkjell og Holgersen. Nattverd. Ofring
til Diakoniarbeidet.
19.04 Fjotland kyrkje kl.11:00.
Familiegudstjeneste. Ole G. Sæbø.
Nattverd. Ofring til Kyrkjelydsarbeidet.
25.04 (lørdag): Netlandsnes kapell kl.17:00.
Konsert ved Sverre Eftestøl.
26.04 Kvinesdal kirke kl.11:00.
Konfirmantenes gudstjeneste. Skiftun,
Ljøkjell og konfirmantlærerne. Ofring til
Menighetens arbeid.
Feda kirke kl.18.00. Familiegudstjeneste.
Ljøkjell. Ofring til Skolelaget.
01.05 Kvinesdal kirke kl.11:00. Skiftun.
Ofring til Dina Stiftelsen og Kristne
arbeidere.
03.05 Kvinesdal kirke kl.11:00. Konfirmasjon.
Ljøkjell. Ofring til Menighetssenteret.
Fjotland kyrkje kl.18:00.
Konfirmantenes gudstjeneste. Ljøkjell.
Ofring til Misjonsprosjekt.
10.05 Kvinesdal kirke kl.11:00. Konfirmasjon.
Skiftun. Ofring til Menighetens arbeid.
Feda kirke kl.11:00. Konfirmasjon.
Ljøkjell. Ofring til Menighetens arbeid.
17.05 Feda kirke kl.10:00. Gudstjeneste for
store og små. Skiftun. Ofring til Kirkens
SOS.
Fjotland kyrkje kl.11:00. Gudstjeneste
for store og små. Ljøkjell. Ofring til
Kirkens Nødhjelp.
Kvinesdal kirke kl.11:15. Gudstjeneste
for store og små. Skiftun. Ofring til
Menighetssenteret.
24.05 (Pinsedag): Kvinesdal kirke kl.11:00.
Høytidsgudstjeneste. Skiftun. Ofring til
Normisjon.
Fjotland kyrkje kl.11:00. Konfirmasjon.
Ljøkjell. Ofring til Konfirmantarbeidet.
25.05 (2.pinsedag): Feda kirke kl.11:00.
Ljøkjell. Nattverd. Ofring til NMS.
Netlandsnes kapell kl.11:00. Skiftun.
Nattverd. Ofring til Misjonsprosjektet.
31.05 Kvinesdal kirke kl.11:00. Skiftun.
Nattverd. Ofring.
Fjotland kyrkje kl.19:00. Skiftun.
Nattverd. Ofring til Diakoniarbeidet.
07.06 Kvinesdal menighet kl.11:00.
Gudstjeneste i telt «Heilt på jordet».
Skiftun. Ofring til menighetens arbeid.
Feda menighet kl.11:00. Friluftsgudstjeneste. Ljøkjell. Ofring til
Menighetens arbeid.
12.06 Feda kirke kl.19:00. Ungdomsgudstjeneste. Ljøkjell. Ofring til NMS.
14.06 Kvinesdal kirke kl.11:00. Ljøkjell.
Nattverd. Nattverd. Ofring til
Misjonsprosjekt
Fjotland kyrkje kl.16:00. Familiegudstjeneste. Ljøkjell. Ofring til
KRIK Kvinlog.
Kvinesdal
Menighetssenter
døpte
KVINESDAL
Emily Galdal
Ella Røynestad
Elena Eie
Emil Sindland
FEDA KIRKE
Tobias Meland
FJOTLAND
Torstein Netlandsnes
døde
KVINESDAL
Geir Omland Johansen
Olav Andreas Egeland
Solveig Høiland
Sigurd Kvinlaug
Finn Ludvig Jerstad
Aslaug Biktjørn
Ingeborg Hansen Rafoss
Ingvald Leander Nilsen
Astrid Sofie Vatland
Tordis Hunsbedt
Marianne Dyrstad
Mathias Svindland
FJOTLAND
Sverre Kvinlaug
Lysglobe i Fjotland kyrkje
Av Per Øistein Rogstad
No har Fjotland kyrkje også fått
lysglobe. Det har vore på tale
i mange år, men i november
gjorde soknerådet vedtak om å
kjøpe inn ein liten globe med
plass til tolv lys.
Lysgloben blei offisielt tatt i
bruk sundag 15. februar på
tårnagentgudsteneste, men den
hadde allereie vore i bruk både
i konfirmant-undervisning og
under kveldsbønn.
vigde
KVINESDAL
Agnar Narvestad
og Renate Sindland
Hotelldelen ved Kvinesdal Gjestehus
hadde lite gjester fra høsten 2014.
Dette medførte at Gjestehuset AS
fikk underskudd siste år. I februar
tok asylmottaket Lopex kontakt om å
leie hele hotelldelen. Etter grundige
overveielser gjorde styret avtale med
Lopex. Hotelldelen blir avlåst fra
gammelbygget.
Det blir ingen endring når det
gjelder bruk av festsal og kjøkken
til minnesamvær, bursdager,
dåpselskaper og andre arrangement.
Her vil Merete Breimoen sammen
med mange dugnadsarbeidere
sørge for at stedet fortsatt blir et
samlingspunkt for hele bygda. All
menighetsaktivitet fortsetter som før.
Treklang orienterte før jul om store
planer for utvidelse av senteret.
Kostnadene ved dette viste seg å
bli så store at en del planer trolig
blir skrinlagt. For tiden arbeides det
med å finne nye og bedre løsninger.
I løpet av det neste året vil det fattes
vedtak om veien videre. Inntektene
av utleien til Lopex vil være med på
å finansiere utbyggingen.
Lysgloben er finansiert av ei
gåve soknerådet fekk av
Sparebanken Sør i fjor, og er
innkjøpt frå Savile Row som
leverer utstyr til kirker.
Globen vil bli ståande framme
i kyrkja, men vil bli sett fram
ved særskilte arrangement.
Lysgloben vil bli brukt
spesielt under kveldsbønn, som
soknerådet har vedtatt å ha kvar
2. onsdag i månaden.
23
Til fulldistribusjon
Plantemarked på Feda
Av Elisabeth A. Overå
Det er stor kreativitet rundt HUSET på Feda. Mange ulike tiltak settes i gang for å skaffe inntekter
til driften. En av disse er plantemarkedet, som i år finner sted lørdag 25.april. Når vårens hagearbeid
planlegges, så kan det gjerne legges inn en opplevelsestur til Feda.
Er du på jakt etter flotte stauder, deilig steinbakt brød,
eller slå av en prat med hageinteresserte over en kopp
kaffe og nystekte «Prostelapper»? Lørdag 25.april
fra kl.12- 15 er du igjen velkommen til Grete og
Anders Mathias Larsen sin nydelige hage på Feda.
Hageentusiaster fra nær og fjern har fått øynene opp
for dette plantemarkedet. Utvalget er variert og godt, og
hagen har benker og bord, for å slå av en en hageprat.
I år vil det bli salg av ulike stiklinger, stauder, busker
og trær. Flere hageglade Fedabuer har i lengre tid
arbeidet for å få årets plantemarked til å bli like bra
som fjorårets.
De steinbakte brødene fra Bryggerhuset, går det
gjetord om langt utover Fedabygda. Det vil også i
år bli loddsalg med fine gevinster (bilde), og Ole
Gunnar Sæbø (bilde) har sagt han gleder seg til å
steike de berømte «Prostelappene».
Alle inntektene går til Huset - Feda bedehus og
kirketun.
Husk bladpenger til Treklang