1. No category

Fiskebiologiske
undersøkelser i
Ulla 2014
R
A
P
P
O
R
T
Rådgivende Biologer AS 2063
Rådgivende Biologer AS
RAPPORTENS TITTEL:
Fiskebiologiske undersøkelser i Ulla, Hjelmeland 2014
FORFATTER:
Bjart Are Hellen og Steinar Kålås
OPPDRAGSGIVER:
Statkraft Energi AS v/ Sjur Gammelsrud. Postboks 200, Lilleaker 0216 Oslo
OPPDRAGET GITT:
2. mai 2014
ARBEIDET UTFØRT:
Mai 2014 –april 2015
RAPPORT DATO:
30.04.2015
RAPPORT NR:
2063
ANTALL SIDER:
27
ISBN NR:
ISBN 978-82-8308-170-1
EMNEORD:
- Ulla
- Jøsenfjorden
- Laks
- Aure
- Ungfisk
- Gytefisk
- Skjellprøver
SUBJECT ITEMS:
RÅDGIVENDE BIOLOGER AS
Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen
Foretaksnummer 843667082
Internett : www.radgivende-biologer.no
E-post: post@radgivende-biologer.no
Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75
Forsidefoto: Ulla den 11. juni 2014, ovenfor Jøsenfjorden skole, vannføringen 0,5 m³/s.
FORORD
Rådgivende Biologer AS gjennomførte fiskebiologiske undersøkelser på den lakseførende delene av
Ullavassdraget i Hjelmeland i november 2014 etter oppdrag fra Statkraft Energi AS.
Bestandene av ungfisk ble undersøkt med elektrisk fiske i elven. Gytebestanden ble registrert ved
drivtelling og det ble analysert skjell fra voksen fisk fanget i fiskesesongen. Skjellprøvene ble samlet
inn lokalt etter opplegg fra Rådgivende Biologer AS. Feltarbeidet ble utført av Bjart Are Hellen og
Steinar Kålås. Skjellprøvene av voksen fisk er analysert av Kurt Urdal. Ungfiskmaterialet er oppgjort
av Bjart Are Hellen, Steinar Kålås, Marius Kambestad og Ingrid Hellen. Bjart Are Hellen har også
aldersbestemt ungfiskmaterialet.
Takk til Kåre Paulsen for god hjelp og tilrettelegging i forbindelse med feltarbeidet.
Rådgivende Biologer AS takker Statkraft Energi AS v/Sjur Gammelsrud og Kåre Paulsen for godt
samarbeid, utfyllende informasjon og for oppdraget.
Bergen, 10. april 2015
INNHOLDSFORTEGNELSE
Forord ................................................................................................................................... 2
Innholdsfortegnelse ............................................................................................................... 2
Sammendrag.......................................................................................................................... 3
Ullavassdraget ved Jøsenfjorden ............................................................................................ 4
Regulering og vannføring ............................................................................................................... 5
Vanntype ....................................................................................................................................... 5
Metode .................................................................................................................................. 7
Vannkvalitet og vanntemperatur ..................................................................................................... 7
Ungfisk .......................................................................................................................................... 7
Gytefisktelling ............................................................................................................................... 9
Eggtetthet ...................................................................................................................................... 9
Skjellprøver ................................................................................................................................... 9
Resultater .............................................................................................................................10
Vannføring....................................................................................................................................10
Vanntemperatur ............................................................................................................................11
Vannkjemi ....................................................................................................................................11
Bunndyr ........................................................................................................................................11
Ungfisk i hovedelven ....................................................................................................................12
Gytefisktelling ..............................................................................................................................15
Skjellprøver ..................................................................................................................................15
Andre observasjoner .....................................................................................................................16
Bestandsutvikling i Ullavassdraget .......................................................................................17
Tetthet av ungfisk .........................................................................................................................17
Gytefisktelling ..............................................................................................................................18
Fangststatistikk .............................................................................................................................19
Skjellanalyser av voksen fisk ........................................................................................................20
Oppsummering 2014 ............................................................................................................21
Litteratur ..............................................................................................................................22
Vedlegg ................................................................................................................................24
Rådgivende Biologer AS 2015
2
Rapport 2063
SAMMENDRAG
Hellen, B. A. og S. Kålås 2015. Fiskebiologiske undersøkelser i Ulla, 2014. Rådgivende Biologer AS
rapport 2063. 27 sider, ISBN 978-82-8308-170-1.
Ullavassdraget hadde et opprinnelig nedbørfelt på 395 km² med flere store innsjøer. Ved utløpet til sjø
var det en middelvannføring på ca. 34 m³/s. 5-persentil sommer og vinter er beregnet til å ha vært hhv.
8,5 og 2,3 m³/s før reguleringen. Vassdraget ble regulert i 1982, det ble bygget flere store magasin og
83,5 % av nedbørfeltet ble overført til Kvilldal og Suldalsvatnet. Restfeltet på 64 km² gir en
gjennomsnittlig vannføring ved utløpet til sjø på ca. 5 m³/s (ca. 15 % av opprinnelig) .
Den anadrome strekningen i Ullavassdraget er fordelt på den naturlige anadrome strekningen på 1,8
km opp til Storhoggfossen. I 1988 ble det ved hjelp av en fisketrapp utløst 3,5 km elvestrekning
oppstrøms fossen. Samlet anadrom strekning er nå på 5,3 km. Det anadrome er her beregnet til 90.000
m², fordelt på 29.000 og 61.000 m² nedstrøms og oppstrøms fisketrappen. Analyser av vannkvalitet og
bunndyr viser at elven har en god vannkvalitet og ikke er negativt påvirket av forsuring.
Det har lenge vært drevet kultivering i vassdraget, fram til 1990 ble det satt ut yngel fra klekkeri.
Deretter er det blitt flyttet inntil ti par laks ovenfor vandringshinderet årlig.
Fangststatistikken viser at det har vært relativt gode fangster av laks de siste 20 årene. Fangstene av
sjøaure har avtatt i den samme perioden og det har ikke vært tillatt å fiske etter sjøaure i vassdraget
siden 2010.
Gytefisktellinger de siste fire årene viser at det har vært en meget tallrik gytebestand av laks i denne
perioden. Eggtettheten ble i 2014 beregnet til 10 egg per m², noe som er 5 ganger mer enn
gytebestandsmålet på 2 egg per m². Gytebestanden av sjøaure ser ut til å være svært liten.
Andelen oppdrettslaks talt ved gytefisktellinger i denne perioden, indikerer lav innblanding av rømt
oppdrettslaks.
Tettheten av lakseunger er meget god og overlevelsen til lakseunger ser ut til å være god i vassdraget.
Tettheten av aureunger er derimot svært lav, og var rekordlav både for årsyngel og eldre aureunger i
2014.
Sjøaurebestanden er fåtallig, antall gytehunner er svært lavt, og vil med samme lave tetthet over tid
ikke være tilstrekkelig til å opprettholde en egen bestand av sjøaure i elven. De vannkjemiske
forholdene i elven er god og ungfisk av sjøaure har stor konkurranse av lakseunger i elven. Sammen
med relativt lav sjøoverlevelse kan dette på sikt true sjøaurebestanden i vassdraget.
Rådgivende Biologer AS 2015
3
Rapport 2063
ULLAVASSDRAGET VED JØSENFJORDEN
Ullavassdraget (vassdrag-nr. 035.Z, figur 1) hadde et opprinnelig nedbørfelt på 395 km², utløpet er i
Jøsenfjorden ved Jøsenfjorden i Hjelmeland kommune. Det er litt jordbruksområder i lavereliggende
deler av nedbørsfeltet. Det naturlige nedbørfeltet hadde flere store innsjøer, bla. Sandsavatnet og
Blåsjø. Det er ingen innsjøer på den anadrome strekningen. Opprinnelig nedbørsfeltet strekker seg opp
til 1604 moh. ved Snønuten. Opprinnelig nedbørfeltet har omtrent 70 % snaufjell, 10 % skog, 18 %
innsjøer, 0,6 % myr og 0,1 % dyrket mark (NVE Atlas - Lavvannsapplikasjon). 60 % av opprinnelig
nedbørfelt ligger høyere enn 1000 moh. Ved utløpet til sjøen gav naturlig nedbørfelt en
middelvannføring på ca. 34 m³/s. Basert på applikasjonen NVE-Lavvann var alminnelig lavvannføring
3,0 m³/s før reguleringen, 5-persentil sommer og vinter er beregnet til å ha vært hhv. 8,5 og 2,3 m³/s
før reguleringen (NVE-Lavvann). Basert på målt vannføring er alminnelig lavvannføring før
regulering beregnet til 2,16 m³/s.
Ullavassdraget hadde naturlig en anadrom strekning på 1,8 km til Storhoggfossen. I 1988 ble det
bygget en laksetrapp i Storhoggfossen og den anadrome strekningen økte til 5,3 km. Basert på FKB
data er elvearealet opp til Storhoggfossen på 29.000 m², mens anadromt areal oppstrøm
Storhoggfossen er på totalt 61.000 m². Dette gir et samlet anadromt areal i elven på 90.000 m².
Ovenfor anadrom strekning er det også en elvestrekning hvor det kultiveres og som bidrar til
smoltproduksjonen i vassdraget. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) bruker 128.690 m² som
anadromt areal. Med et gytebestandsmål på 2 egg/100 m² tilsier dette at det må gyte 178 kg hunnlaks
for at gytebestandsmålet i vassdraget skal bli oppnådd (Anon 2014a).
Midt på 1980-tallet ble det bygd terskler og lagd kulper i nedre del av elven. De fleste tersklene er
bygd av stein, men det er og en betongterskel. Helt nederst er elven også kanalisert for å lette
oppgangen av fisk og for å samle vann ved lav vannføring. På grunn av blant annet flomskader har
tersklene blitt restaurert flere ganger.
Figur 1. Kart over Ullavassdraget, kraftstasjoner og vannveier til kraftformål er vist. Størstedelen av
nedbørfeltet er fraført til Saurdal og Kvilldal kraftverk (rødt), mens en liten del av feltet er utnyttet til
kraftproduksjon i elvekraftverk uten at vannet er fraført (grønt).
Rådgivende Biologer AS 2015
4
Rapport 2063
Det har lenge vært drevet kultivering i vassdraget, fram til 1990 ble det satt ut yngel fra klekkeriet i
Ålgård. Deretter er det blitt flyttet inntil ti par laks ovenfor vandringshinderet. I perioden 2005-2008
ble det flyttet 4-6 hunner, ingen i 2009 og 5 hunner i 2010. Både i 2011 og 2012 ble det flyttet opp 7
hunner, mens det ble flyttet opp 9 hunner i 2013. Antall hanner som ble flyttet opp årlig i perioden
2011-2013 var hhv. 14, 7 og 9 (Anon 2014b). I 2014 flyttet Stavanger og Rogaland JFF 7 hunner og 8
hanner opp ovenfor vandringshinderet (Kåre Paulsen, pers. medd).
Regulering og vannføring
Vassdraget ble regulert i 1982, det ble bygget flere store magasin og 83,5 % av nedbørfeltet ble
overført til Kvilldal og Suldalsvatnet. Restfeltet på 64 km² gir en gjennomsnittlig vannføring ved
utløpet til sjø på ca. 5,11 m³/s, ca. 15 % av opprinnelig vannføring (Kåre Paulsen, pers.medd.).
Fjellbergsåno og Hjortelandsåno kraftverk var ferdig bygd ut i 2009, begge kraftverkene er
elvekraftverk, og er ikke forventet å ha noen virkning på den anadrome strekningen som starter nesten
en km nedstrøms kraftverksutløpet.
Vannføring
Vannføringen i Ulla er målt ved målestasjonen Hauge bru (35.2.0.1001.1). Denne ligger ca. 1 km
oppstrøms utløpet til sjø og representerer 394 km², som er 99,7 % av hele nedbørfeltet.
Gjennomsnittlig årsvannføring på stasjonen var 31,8 m²/s før reguleringen (1906-1981), mens det etter
reguleringen har vært en gjennomsnittlig årsvannføring på 5,5 m³/s. Størst avvik mellom naturlig
vannføring og vannføringen etter regulering er i perioden mai – august, da vannføringen etter
reguleringen i gjennomsnitt utgjør 8 % av naturlig vannføring (figur 4). Etter reguleringen er juni blitt
den måneden med lavest vannføring, mens juni var den mest vannrike måneden før reguleringen.
Vannføringen i juni var før og etter regulering i gjennomsnitt hhv 72,4 og 2,0 m³/s, noe som tilsvarer
en reduksjon på 97 %.
Vannføring (m³/s)
80
70
Før
60
Etter
50
40
30
20
10
0
1. jan.
1. feb. 1. mar.
1. apr.
1. mai.
1. jun.
1. jul.
1. aug.
1. sep.
1. okt.
1. nov. 1. des.
Figur 2. Gjennomsnittlig døgnvannføring i Ulla før (1906-1981) og etter regulering (2002-2014) målt
ved målestasjonen Hauge bru (35.2.0.1001.1). Data fra NVE.
Vanntype
Den anadrome strekningen i Ullavassdraget; Ulladalsåna nedre (035-49-R), er i Vann-nett vurdert å
tilhøre økoregion Vestlandet og klimaregion «middels» (200-800 moh.). Elvene er oppført som «svært
kalkfattige» og «klare» (http://vann-nett.no). Dette stemmer i hovedsak godt overens med
overvåkingsdata av vannkjemien i vassdraget, selv om målingene viser at Ulla er på grensen mellom
«svært kalkfattig» og «kalkfattig». Elvene er dermed i henhold til Veileder 02:2013 vurdert som
elvetype 2 i denne rapporten.
I Vann-nett.no er den økologiske tilstanden på strekningen vurdert som «dårlig». Dette baserer seg på
vurderingen av laksebestanden som er utført av Miljødirektoratet (Lakseregisteret.no), der tilstanden
Rådgivende Biologer AS 2015
5
Rapport 2063
for laksen vurderes som «dårlig», og vassdragsregulering vurderes som avgjørende påvirkningsfaktor.
Sjøaurebestanden er i kategorien «redusert», og lakselus og vassdragsregulering er oppgitt som
avgjørende påvirkningsfaktorer.
I vurderinger utført av VRL basert på fangst av laks i elven, står det: «Forvaltningsmålet er nådd for
denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt
utnyttet» (Anon 2014b).
Vannkvalitet
Gjennom «elvetilførselsprogrammet» til SFT/Miljødirektoratet er det siden 1990 samlet inn
vannprøver i vassdraget, bare enkelte av parameterne er relevante for fisk. Siden 2004 er prøvene også
analysert for surhet. I denne perioden har pH aldri vært under 6,3 (figur 3). Gjennomsnittlig pH for
alle målingene i hele perioden er 6,6, for vårmålingene fra april og mai er pH i gjennomsnitt 6,5.
Klassegrensen for god vannkjemi med hensyn på pH går ved 6,2 (Sandlund 2013). Resultatene viser at
pH er god for laks i vassdraget, og det er ikke ventet at forsuring vil være et problem for laksen.
7,5
Figur 3. Målinger av surhet (pH) i
Ulla fra 2004 til og med 2013.
Klassegrense for tilstandsklasse
«god» jmf. Vannforskriften er vist
med grønn linje. Klassegrensen for
surhet gjelder smolt i ferskvann
(parr har høyere toleranse for
forsuring), og følger Sandlund mfl.
(2013).
Surhet (pH)
7
6,5
6
5,5
5
Dato
Gjennomsnittlig ledningsevne i 53 prøver fra perioden 1990 til 2014 har vært på 2,2 mS/m. Målinger
av totalfosfor i perioden 1990 til 2014 viser en gjennomsnittlig fosforkonsentrasjon på 2,1 µg/l. En
gang ble fosforkonsentrasjonen målt til 8 µg/l, alle andre målinger har verdier fra 1 til 4 µg/l. I forhold
til vanndirektivet faller alle målte verdier i klassen «svært god».
Rådgivende Biologer AS 2015
6
Rapport 2063
METODE
Vannkvalitet og vanntemperatur
Det ble samlet inn to vannprøver den 2. april 2014. Prøvene ble tatt ved fisketrappen og ved utløpet til
sjøen. På en del av elektrofiskestasjonene ble det også målt ledningsevne (mS/m), og vanntemperatur.
Vannprøvene tatt i april ble analysert av det akkrediterte laboratoriet til NIVA.
Ungfisk
Ungfisktellinger ble utført med elektrisk fiskeapparat 12. og 13. november 2014. På anadrom
strekning ble fire stasjoner overfisket tre ganger etter en standardisert metode som gir tetthetsestimater
(Bohlin mfl. 1989). I tillegg ble to stasjoner på den anadrome strekningen undersøkt med én gangs
overfiske (figur 4 og 5, vedleggstabell D). Vanntemperaturen var 6,0-6,7 °C og ledningsevnen var 2,0
– 2,2 mS/m.
Figur 4. Kart over anadrom strekning i Ulla. Stasjoner for elektrofiske, bunndyrprøver og vannkjemisk
prøvetaking er markert.
All fisk fra stasjonene der det ble gjennomført tre overfiskinger ble avlivet og artsbestemt, lengdemålt og
veid, og kjønn og kjønnsmodning ble bestemt. Alderen ble bestemt ved analyse av otolitter (øresteiner)
og/eller skjell på et utvalg i overgangssonene mellom de ulike aldersgruppene og anslått ut fra
lengdefordeling for resten av materialet, all aure ble aldersbestemt. På de andre stasjonene ble fisken
artsbestemt og lengdemålt i felt, før de ble sluppet tilbake i elven. For disse fiskene er alder anslått ut fra
lengdefordeling på nærliggende stasjoner. Beskrivelse av elektrofiske stasjonene finnes i vedleggstabell
D.
Rådgivende Biologer AS 2015
7
Rapport 2063
Stasjon 1
Stasjon 2
Stasjon 2,5
Stasjon 3
Stasjon 3,5
Stasjon 4
Figur 5. Stasjoner for elektrofiske i Ulla 12. og 13. november2014. Stasjonene er avmerket i figur 4.
Rådgivende Biologer AS 2015
8
Rapport 2063
Estimert tetthet av enkelte årsklasser og totaltettheter er oppgitt med konfidensintervall i
vedleggstabell A-C. Dersom tettheten ikke lar seg estimere eller blir negativ, er det antatt lav
fangbarhet og estimatet er beregnet med en forutsetning om en fangbarhet på 0,25 per
elektrofiskeomgang. Samlet estimat for flere stasjoner er snitt ± 95 % konfidensintervall av verdiene
på hver stasjon, og tettheten er estimert ved en modell som gir gjennomsnittlig tetthet og feilgrenser
for hver enkelt årsklasse. Summen av disse estimatene trenger imidlertid ikke bli lik totalestimatet for
den enkelte stasjon, og gjennomsnittet av totalestimatene for hver stasjon trenger ikke bli lik
totalestimatet for elven. På stasjonen der det bare ble fisket én omgang, er tetthet estimert ut fra en
antatt fangbarhet på 0,40 for 0+ og 0,60 for eldre fisk (Forseth & Harby 2013).
Presmolttetthet er et mål på tettheten av fisk som er forventet å gå ut som smolt førstkommende vår.
Smoltstørrelse, og dermed også presmoltstørrelse, er korrelert til vekst. Rasktvoksende fisk har i
gjennomsnitt mindre smoltstørrelse en saktevoksende fisk (Økland mfl. 1993). Presmolt er regnet som:
Årsgammel fisk (0+) som er 9 cm eller større; ett år gammel fisk (1+) som er 10 cm og større; to år
gammal fisk (2+) som er 11 cm og større; fisk som er tre år og eldre og som er 12 cm og større (Sægrov
mfl. 2001). Presmolttetthet blir beregnet som estimat etter standard metode ved elektrofiske (Bohlin mfl.
1989).
Gytefisktelling
Det ble gjennomført drivtelling i Ulla den 12. og 13. november 2014. Tellingen ble utført av en person
som drev nedover elven med tørrdrakt, snorkel og maske. Ved ujevne mellomrom ble antall fisk av
ulike arter og i ulike størrelsesgrupper notert. Nærmere beskrivelse av metoden finnes i Sættem (1995)
og Hellen mfl. (2004). Sikten var 9-10 m og det var lav vannføring med 1,5 m³/s, noe som gav en
relativt god kontroll i store deler av elven. Det kan likevel ikke utelukkes at enkelte fisker er oversett,
og registreringene er minimumstall.
Laksen ble inndelt i tre størrelseskategorier: smålaks (<3 kg), mellomlaks (3-7 kg) og storlaks (>7 kg).
Det ble om mulig skilt mellom villaks og rømt oppdrettslaks. Rømt oppdrettslaks ble bestemt ut fra
morfologiske karakterer som kroppsfasong, pigmentering, finneslitasje etc. I mange tilfeller var det
ikke mulig å identifisere oppdrettslaks, enten fordi en ikke fikk studert fiskene lenge nok eller kom
nær nok til avgjøre om den var villaks eller oppdrettslaks. I slike tilfeller ble fisken normalt bestemt
som villaks. Andelen rømt oppdrettslaks er derfor antatt å være et minimumsestimat.
Eggtetthet
Ut i fra tellingene ble eggtettheten estimert tilsvarende som for utregning av gytebestandsmål (Hindar
et al. 2007, Anon. 2014a). Dette ble gjort ved at en antar at andelen hunnfisk i gytebestanden av laks
er 20 %, 70 % og 55 % blant henholdsvis smålaks (tert), mellomlaks og storlaks. Videre har vi antatt
at gjennomsnittsvekten på de tre størrelsesgruppene var henholdsvis 2 kg, 5 kg og 8 kg. Antall egg per
kg hunnfisk er antatt å være 1450 for laks (Hindar et al. 2007). Tilsvarende ble det for sjøaure antatt at
andelen hunnfisk blant alle størrelsesgrupper er 50 %, gjennomsnittsvekt for de ulike
størrelsesgruppene er 0,75 kg, 1,8 kg og 4 kg. Antall egg per kg hunnfisk av sjøaure er antatt å være
1900 (Sættem 1995). Arealet av den lakseførende strekningen er oppgitt å være 128 690 m², som er
arealet brukt for å utarbeide av gytebestandsmålet i vassdraget (Anon. 2014a).
Skjellprøver
Alle skjellprøvene som ble mottatt ble fortløpende nummerert, og alle opplysninger på konvolutten ble
registrert i et regneark. Samtlige skjellprøver ble undersøkt ved bruk av en microfiche-leser. Smolt- og
sjøalder ble notert, og art og opphav (rømt oppdrettslaks/villfisk) ble bestemt. Det ble tatt utskrift av et
representativt utvalg av fiskene, for måling av smoltstørrelse og sjøvekst. Etter at prøvene var
analysert, ble de arkivert i brannsikre skap.
Rådgivende Biologer AS 2015
9
Rapport 2063
RESULTATER
Vannføring
Gjennomsnittlig årsvannføring er 5,6 m³/s etter reguleringen, i 2014 var snittvannføringen 5,3 m³/s.
Vannføring var størst i oktober med et gjennomsnitt på 15,2 m³/s, mens den var lavest i juni med et
gjennomsnitt på 0,5 m³/s (figur 4, tabell 1). De største flommene kommer om høsten og største
vannføring som er registrert etter utbyggingen av vassdraget ble målt 27. november 2011, med 125
m³/s. Største flom i 2014 var på 115 m³/s, og ble målt den 28 oktober. Lavest vannføring registrert i
2014 var på 0,28 l/s og ble målt den 28. juni.
Vannføring (m³/s)
120
100
80
60
40
20
0
1. jan.
1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai.
1. jun.
1. jul.
1. aug.
1. sep. 1. okt.
1. nov. 1. des.
Figur 6. Vannføring i Ulla er målt siden 1.1.2002 ved målestasjonen Hauge bru (35.2.0.1001.1). Grått
felt viser største og minste døgnvannføring og grønn linje er gjennomsnittlig døgnvannføring i
perioden 2002-2014 (NVE). Rød linje er gjennomsnittlig døgnvannføring i 2014.
Tabell 1. Sammenligning av ulike vannføringsparametere for hele perioden 2002-20014 i forhold til
året 2014.
Sesong
Året
Sommer
Vinter
Parameter
Vannføring (m³/s)
Minste vannføring (m³/s)
Antall dager < 0,5 m³/s
Lengst periode < 0,5 m³/s
Minste ukesnitt (m³/s)
Vannføring (m³/s)
Minste vannføring (m³/s)
Antall dager < 0,5 m³/s
Lengst periode < 0,5 m³/s
Minste ukesnitt (m³/s)
Vannføring (m³/s)
Minste vannføring (m³/s)
Antall dager < 0,5 m³/s
Lengst periode < 0,5 m³/s
Minste ukesnitt (m³/s)
Snitt
2002-2014
2014
Avvik
5,34
0,27
22,6
11,7
0,22
4,36
0,37
8,1
5,5
0,30
6,04
0,33
14,6
10,4
0,27
5,29
0,28
31
16
0,30
2,01
0,28
21
16
0,30
7,65
0,42
10
10
0,45
-0,06
0,01
8,39
4,28
0,08
-2,35
-0,09
12,94
10,50
0,00
1,61
0,09
-4,56
-0,44
0,17
Andel (%)
i forhold til
hele perioden
99
104
137
137
139
46
75
261
291
100
127
127
69
96
163
I forhold til perioden 2002 – 2004 var 2014 et relativt normalt år vannføringsmessig. Størst avvik fra
det vanlige var det om sommeren, og gjennomsnittlig sommervannføring var 46 % av gjennomsnittlig.
Det var også noen flere dager med vannføringer under 0,5 m³/s om sommeren i forhold til det som er
vanlig (tabell 1).
Rådgivende Biologer AS 2015
10
Rapport 2063
Vanntemperatur
2014 var et relativt varmt år (figur 7), og gjennomsnittlig årstemperatur var 8,3 °C mot 6,4 °C i 2013,
I forhold til i 2013 var vanntemperaturen i 2014 høyere det meste av året. Størst forskjell fra 2013 til
2014 var det i perioden 1. mars til 1. august da temperaturen i snitt var 3 °C høyere i 2014. Bare
desember hadde en gjennomsnittstemperatur som var lavere i 2014 sammenlignet med i 2013.
Vanntemperatur (°C)
21,0
2012
2013
2014
18,0
15,0
12,0
9,0
6,0
3,0
0,0
jan
feb
mar
apr
mai
jun
jul
aug
sep
okt
nov
des
Figur 7. Vanntemperatur (døgnsnitt) i Ulla i perioden 15.06.2012 til 31.122.2014.
Vannkjemi
I de to vannprøvene samlet inn i april var pH var hhv. 6,6 og 6,5, kalsiumkonsentrasjonen var 1,3 og
1,2 mg/l (vedleggstabell E). I prøven samlet inn ved fisketrappen var det en unormalt lav andel illabil
aluminium i forhold til andre vannkjemiske parameter, sannsynligvis er konsentrasjonen av reaktiv
aluminium for høy i denne prøven. I prøven samlet inn nede i vassdraget var konsentrasjonen av labilt
aluminium 8 som er tilfredsstillende for laks. ANC i de to prøvene varierte fra 35 til 40 µekv/l.
Ledningsevnen målt ved elektrofiske varierte mellom 2,0 og 2,2 mS/m.
Bunndyr
Den forsuringsfølsomme døgnfluen Baëtis rhodani ble påvist i relativt høyt antall i begge prøvene
våren 2014. Forsuringsindeks I var dermed 1,0 i begge prøvene våren 2014 (tabell 2).
Rådgivende Biologer AS 2015
11
Rapport 2063
Tabell 2. Oversikt over grupper/arter og antall individ i bunnprøver tatt i Ulla 13. mai 2014.
Sortering og artsbestemming er utført av Pelagia Miljökonsult AB ved Mats Uppman.
Stasjon
Taxon
Fåbørstemark
Oligochaeta
Vannmidd
Hydracarina
Døgnfluer
Baetis rhodani
Steinfluer
Brachyptera risi
Amphinemura borealis
Amphinemura sulcicollis
Leuctra digitata
Diura nanseni
Isoperla sp.
Siphonoperla burmeisteri
Vårfluer
Rhyacophila nubila
Hydropsyche siltalai
Plectrocnemia sp.
Polycentropus flavomaculatus
Lepidostoma hirtum
Biller
Hydraena gracilis
Elmis aenea
Limnius volckmari
Tovinger
Antocha vitripennis
Dicranota sp.
Simuliidae
Chironomidae
Ceratopogonidae
Empididae
Sum
Forsuringsindeks I
Forsuringsindeks II
Antal taxa
Antall forsuringst. artar
Indeks
Oppe (2)
Nede (1)
117
171
9
1
357
0
0
0
0
0,5
0,5
0
1
3
91
8
1
1
12
0
0,5
0
0
0,5
11
1
1
20
8
1
17
1
69
468
24
5
8
1196
1
1,0
20
152
59
41
56
1
11
1
54
8
25
34
1
3
1
759
9
2
1397
1
1,0
19
Det ble påvist en del forsuringstolerante steinfluearter, men råformen til forsuringsindeks II var høyere
enn 1,0 i begge prøvene våren 2014 og viser at forsuring ikke er et problem i elven. Bunndyrprøvene
fra 2014 indikerer at økologisk tilstand er «svært god».
Ungfisk i hovedelven
Tetthet av laks
Beregnet tetthet av laks på de seks stasjonene som ble undersøkt var fra 50 til 103 per 100 m².
Tettheten av årsyngel var 12 per 100/m² på den nederste stasjonen, på alle de andre stasjonene var
tettheten av årsyngel mellom 22 og 35 per 10 m². Tettheten av ettåringer varierte fra 18 per 100/m² på
stasjon 2 til 48 per 100/m² på stasjon 4 (figur 8). Det var jevnt over også relativt høye tettheter av
toåringer. På stasjon 1 var tettheten 7 per 100/m², mens den var mellom 19 og 28 per 100/m² på de
andre stasjonene (figur 8 vedleggstab. A). De undersøkte stasjonene er godt fordelt i elven og er
typisk for elvehabitatet på de strekningene det ble fisket på. Det er sannsynlig at elektrofiskestasjonene
i relativt stor grad er representative for tettheten av fisk i elven.
Rådgivende Biologer AS 2015
12
Rapport 2063
100
2014
0+
1+
2+
3+
4+
Tetthet (ant/100 m²)
Tetthet (ant/100 m²)
120
Laks
80
60
40
20
0
1
2
2,5
3
Stasjon
3,5
2014
5
0+
1+
2+
3+
4+
Aure
4
3
2
1
0
1
4
2
2,5
3
Stasjon
3,5
4
Figur 8. Estimert tetthet (/100 m²) av de ulike aldersgruppene av laks (venstre) og aure (høyre) på
hver elektrofiskestasjon ved ungfiskundersøkelser i Ulla november 2014. NB. Ulike y-akser på de to
figurene.
Tetthet av aure
Tettheten av aure var lav på alle stasjonene. På stasjon 2 ble det fanget fem aure, dette var den eneste
stasjonen med fangst av årsyngel. På de fem andre stasjonene ble det fanget en eller null aure (figur 8,
vedleggstab. B).
Tetthet av presmolt
Tettheten av presmolt var stort sett god på alle stasjonen. Det var en økende tetthet av presmolt
oppover i elven. Lavest tetthet var det på stasjon 1 med 11,2 per 100 m², mens det var størst tetthet på
stasjon 4 med 25,6 presmolt/100 m². Laks var dominerende art, og det ble bare registrert presmolt aure
på stasjon 2 og 3 (figur 9).
30,0
Laks
Tetthet (ant/100 m²)
Figur 9. Tetthet av presmolt laks (rød) og
aure (blå) på de ulike stasjonene i Ulla i
november
2014.
Gjennomsnittlig
presmolttetthet er vist med grå strek.
Aure
Gjennomnitt
25,0
20,0
15,0
10,0
5,0
0,0
1
2
2,5
3
3,5
4
Stasjon
Alder, størrelse og lengdefordeling i 2014
Generelt er auren større enn laksen ved samme alder. I gjennomsnitt var årsyngel av laks 58 mm, mens
årsyngel av aure var ca. 64 mm. Ettåringene av laks og aure var hhv 84 mm og 83 mm (figur 10). Toog treårig laks var 116 mm og 129 mm, mens de to år gamle aurene var 129 mm i gjennomsnitt.
140
130
Figur 10. Gjennomsnittlig
lengde ± SD (mm) for årsyngel,
ettåringer og toåringer av aure
og laks i Ulla november 2014.
Lengde (mm)
120
Aure
Laks
110
100
90
80
70
60
50
40
0+
1+
2+
3+
Alder
Rådgivende Biologer AS 2015
13
Rapport 2063
Lengdefordelingen av de ulike årsklassene av laks i Ulla viser at det er overlapp mellom alle de
påfølgende årsklassene. Innen enkeltstasjoner er det imidlertid ikke overlapp i lengdefordelingen
mellom årsyngel og ettåringer. Stasjon 4 skiller seg ut med markert lavere tilvekst enn på de andre
stasjonen det første året. For aure er det ikke overlapp i lengde mellom noen av årsklassene (figur 11).
35
Ulla
15
Laks, n=378
12
25
0+
20
1+
15
2+
10
3+
Antall (n)
Antall (n)
30
Ulla
Aure, n=8
0+
1+
2+
3+
4+
9
6
3
5
0
0
3
4
5
6
7
8
9 10 11 12 13 14 15 16
3
Lengd (cm)
4
5
6
7
8
9 10 11 12 13 14 15 16
Lengd (cm)
Figur 11. Lengdefordeling til lakseunger (venstre) og aureunger (høyre) som ble fanget ved
elektrofiske på seks stasjoner i Ulla, november 2014.
Alder og lengde av presmolt
Fangsten av presmolt fordelte seg på 92 laks og 3 aure. Presmolt laks var fra 100 til 146 mm,
gjennomsnittlig presmoltlengde var 119 mm. Presmoltalderen varierte fra 1 til 3 år og var i
gjennomsnitt 2,0 år for presmolt laks (tabell 3). Av aure i presmoltkategorien ble det bare fanget tre
individ, disse var fra 127 mm til 132 mm og alle var to år.
Tabell 3. Alder og lengde (gjennomsnitt, min og maks) for presmolt laks og aure fanget i Ulla i
november 2014. Merk at smoltalder er ett år høyere enn presmoltalder.
Laks
Aure
Antall
92
3
Min
1
2
Alder
Snitt
2,0
2,0
Maks
3
2
Min
100
127
Lengde
Snitt
119,4
129,0
Maks
146
132
Kjønn og kjønnsmodning
Av laksen ble det fanget flere hanner enn hunner, spesielt for to og treåringene var det en forskjell. Av
laksen var 43 % av hannene eldre enn årsyngel kjønnsmoden (tabell 4).
Tabell 4. Kjønnsfordeling og andel kjønnsmodne hannlaks og fordeling av kjønnsmodne og umodne
aure eldre enn årsyngel fanget under elektrofiske i Ulla i november 2014.
Alder
1
2
3
Totalt
Laks
Hunner Hanner Sum Kjønnsmodne hanner
Antall
%
28
25
53
3
12,0
15
35
50
21
60,0
1
5
6
4
80,0
44
65
109
28
43,1
Rådgivende Biologer AS 2015
14
Umodne
hunner
1
3
4
Aure
Modne Umodne
hunner hanner
0
2
0
0
0
2
Modne
hanner
0
0
0
Rapport 2063
Gytefisktelling
Det ble observert 331 gytelaks i Ulla i november 2014, fordelt på 109 smålaks (tert, < 3 kg), 153
mellomlaks (3-7 kg) og 69 storlaks (> 7 kg; tabell 5). 281 av laksene (85 %) ble observert ovenfor
laksetrappen. Det ble totalt observert 7 oppdrettslaks (2 % oppdrett), tre smålaks og fire storlaks. Det
ble observert tre laks med klipt fettfinne, to mellomlaks og en storlaks.
Det ble observert noen gytegroper, og det ble observert laks på gytegropene og noen utgytte laks, men
inntrykket av at det var relativt tidlig i gyteperioden for laks. Det ble også observert aure på
gytegropene, og en del utgytt sjøaure, men inntrykket var at en god del av sjøauren fortsatt var nær
gyteplassene, men det kan selvfølgelig ikke utelukkes at noen hadde forlatt elven. Det ble bare
observert tre blenkje i vassdraget.
Tabell 5. Gytelaks og større gyteaure som ble observert på ulike elvestrekninger i Ulla under
drivtelling i november 2014. Det er også beregnet antall gytefisk av hver art pr. kilometer
elvestrekning og per hektar (10 000 m²).
Areal
(Ha)
Meter
<3 kg
Til elf. 4
Moldbakken
Bro til Moldbakken
Fisketrapp
Jøsenfj. Skole
Sjø
1,65
2,11
3,04
680
870
1250
1,82
1,82
2,43
750
750
1000
29
15
28
17
16
4
48
27
41
18
16
3
27
7
18
6
9
2
104
49
87
41
41
9
2
1
8
4
11
1
0
0
4
2
4
0
0
0
0
1
0
0
2
1
12
7
15
1
Ulla
12,87
5300
109
153
69
331
27
10
1
38
Antall per km
20,6
28,9
13,0
62,5
5,1
1,9
0,2
7,2
Antall per hektar
8,5
11,9
5,4
25,7
2,1
0,8
0,1
3,0
Elvedel – til
Laks
3-7 kg >7 kg
Tot.
Aure
< 1 kg 1-3 kg > 3 kg
Tot.
Med bakgrunn i størrelsesfordelingen og kjønnsfordelingen i skjellmaterialet ble det beregnet en
gytebestand av laks på 167 hunner og 164 hanner. I tillegg kommer et stort antall dverghanner. Basert
på antatt gjennomsnittsvekt av hver størrelsesgruppe er samlet vekt på gytehunnene beregnet til 883
kg, som gir et totalt eggantall på 1 280 000. Dette gir en gjennomsnittlig tetthet på 9,9 lakseegg/m² i
Ulla (tabell 6). For sjøaure er eggtettheten beregnet til 0,3 per m².
Tabell 6. Antall laks og aure i de forskjellige størrelsesgruppene, antatt kjønnsfordeling, estimert
antall hunnfisk, estimert snittvekt, hunnfiskbiomasse, egg gytt, bidrag fra den enkelte størrelsesgruppe
og eggtetthet per m². Beregningene forutsetter et eggantall på 1450 egg per kilo laks og 1900 per kilo
aure (Hindar 2007, Sættem 1995), og et elveareal på 128.690 m².
Små
Antall observert
109
Andel (%) hunner
20
Antall hunner
21,8
Vekt (kg)
2
Biomasse (kg)
43,6
Antall egg
63 220
Bidrag (%)
4,9
Egg per m²
0,5
Laks
Mellom
Stor
Totalt
153
69
331
70
55
107,1
37,95
166,85
5
8
4,6
535,5
303,6
882,7
776 475 440 220 1 279 915
60,7
34,4
100
6,0
3,4
9,9
< 1 kg
27
50
13,5
0,75
10,1
19 238
52,9
0,15
1-3 kg
10
50
5
1,8
9,0
17 100
42,6
0,13
Aure
>3 kg
1
50
0,5
3
2,0
3 800
9,5
0,03
Totalt
38
19
35,33
19,1
36 338
100
0,31
Skjellprøver
Det ble levert inn skjell fra 7 laks i 2014-sesongen. Laksene fordelte seg med 1 smålaks, 4 mellomlaks
og 2 storlaks, alle villaks og ingen merket. Gjennomsnittlig vekt i disse gruppen var hhv. 2,5 kg, 5,7
Rådgivende Biologer AS 2015
15
Rapport 2063
kg og 7,9 kg. Smålaksen hadde vært to vintre i sjø. Av de fire mellomlaksene hadde en vært to vintre i
sjøen, mens tre hadde vært tre vintre i sjøen. Storlaksene hadde vært fire vintre i sjø, den ene var en
andregangsgyter.
Andre observasjoner
Det ble ikke fanget ål eller andre fiskearter på noen av de undersøkte stasjonene.
Rådgivende Biologer AS 2015
16
Rapport 2063
BESTANDSUTVIKLING I ULLAVASSDRAGET
Det har blitt gjennomført ulike ferskvannbiologiske undersøkelser i Ullavassdraget siden 1990, med
bl.a. ungfiskundersøkelser og gytefiskregisteringer, samt analyser av skjellprøver. Nedenfor er
utvikling for de viktigste resultatene sammenstilt, en mer omfattende diskusjon og vurdering blir
samlet ved sluttrapportering av overvåkingen i 2018.
Tetthet av ungfisk
Under elektrofiske fisker en på noen få stasjoner som utgjør en liten del av det totale arealet i
vassdraget. Ved å sammenligne ungfiskdata over flere år kan en følge en årsklasse fra det året den
kommer opp av grusen som yngel og til den går ut som smolt. Ved registreringer av en årsklasse over
flere år kan en redusere utslaget av feilkilder som er knytt til metodikken ved elektrofiske, bl.a.
variasjon i vannføring og temperatur fra år til år.
Når det er lite gyting, vil registrert tetthet av den resulterende årsklasse som 0+ kunne være relativt
tilfeldig. Når lakseungene blir eldre og større er de spredd over større areal. Tettheten som registrerer
under elektrofisket blir derfor mer representativ jo eldre fisken er.
Det har vært gjennomført elektrofiske på minst fire stasjoner i Ulla i 17 av årene siden 1990 (Helgøy
1999; 2001; 2004, Enge & Helgøy 1995, Enge 2011; 2012: 2013; 2014). Ved undersøkelser i
Ullavassdraget fram til og med 2013, er det bare skilt mellom årsyngel og eldre fiskeunger (figur 12).
Dette gjør at det er svært vanskelig å evaluere om enkelte svake årsklasser som årsyngel forblir svake
som eldre, noe som kunne bekrefte at en årsklasse faktisk er fåtallig. Fra og med 2014 er eldre ungfisk
aldersbestemt og det vil i betydelig større grad kunne være mulig å skille ut sterke og svake årsklasser
fra hverandre. Noe som vil begrense usikkerheter som skyldes metode, og grunnlaget for å vurdere
overlevelse og påvirkninger vil bli betydelig bedre.
Laks
Det har vært stor variasjon i tettheten av årsyngel laks mellom år. Det er vanskelig å evaluere om dette
er utslag av tilfeldigheter siden eldre årsklasser er slått sammen og kamuflerer om det er høy eller lav
tettheten av ett eller toåringer (figur 12). For dataene som er samlet inn i perioden 1993- 2013 er det
ingen sammenheng mellom tettheten av årsyngel det ene året og tettheten av eldre ungfisk året etter.
Sammenlignet med tidligere år var gjennomsnittlig tetthet av årsyngel i 2014 litt under gjennomsnittet,
mens tettheten av eldre lakseunger var markert over gjennomsnittet.
Aure
Tettheten av aure har sunket helt siden registreringene startet i 1993. Siden 2010 har tettheten vær
svært lav, og i 2014 var tettheten av både årsyngel og eldre aureunger lavere enn noen gang tidligere
(figur 12). Gytebestanden av aure har vært svært lav de fire siste årene, i 2014 ble eggtettheten
beregnet til 0,3 aureegg/m². Det er sannsynlig at eggtettheten har lagt på dette nivået de siste årene.
Lav eggtetthet og sterk konkurranse fra lakseunger i elven gjør at tettheten av aureunger blir svært lav
(figur 12).
Rådgivende Biologer AS 2015
17
Rapport 2063
Figur 12. Gjennomsnittlig estimert tetthet (antal/100 m²) av de ulike aldersgruppene av laks (oppe) og
aure (nede) ved ungfiskundersøkelser i Ulla fra 1993 til 2014.
Gytefisktelling
Det har vært utført gytefisktellinger i vassdraget i perioden 2011-2013 (Norman mfl. 2014). Det har
vært en reduksjon i antal gytelaks fra 2011 til 2014 (figur 13). Spesielt har antall mellomlaks blitt
redusert. Beregnet eggtetthet var 9,9 lakseegg per m² i 2014, slik at gytebestanden fortsatt er svært god
i forhold til gytebestandsmålet som er satt til 2 lakseegg/m². Den tallrike gytebestanden i 2014 og den
relativt lave fangsten gjør at beskatningen på laksebestanden er beregnet til bar 11 % i 2014. Andelen
oppdrettslaks registrert ved gytefisktellingene har vært relativt lav i hele perioden. I 2014 ble andelen
oppdrettslaks beregnet til minimum 2 % (figur 13).
Rådgivende Biologer AS 2015
18
Rapport 2063
Mellomlaks
Storlaks
% oppdrett
< 1 kg
12,0
60
500
10,0
50
400
8,0
300
6,0
200
4,0
100
2,0
10
0,0
0
0
2011
2012
2013
Antall gytefisk
Andel oppdrett (%)
Antall gytefisk
Smålaks
600
1-3 kg
> 3 kg
40
30
20
2014
2011
2012
2013
År
2014
År
Figur 13. Antal gytelaks (venstre) og gyteaure som ble observert under gytefisktellingene i Ulla i
perioden 2011-2014. NB ulik y-akse på figurene
Det er registrert svært få sjøaure i vassdraget ved gytefisktelling. Ettersom gytefisktellingene flere av
årene ble gjennomført etter at mesteparten av sjøauren hadde gytt, er det sannsynlig at en del av
gyteauren hadde vandret ut i sjøen før tellingen. Tellingen i 2014 ble gjennomført ca. 10 dager seinere
enn tidligere år, men inntrykket var at en god del av auren fortsatt ikke var utgytt. Det er mulig at den
varme høsten 2014 har ført til noe forsinket gyting dette året. Lave tettheter av gyteaure er dermed
sannsynligvis en reell situasjon i vassdraget, de lave fangstene av ungfisk av aure underbygger dette.
Fangststatistikk
I perioden 1979-2014 har det årlig blitt fanget i gjennomsnitt 78 laks, med en gjennomsnittsvekt på 3,5
kg (figur 8). Fram til og med 2005 var det en dominans av smålaks. Etter 2005 har mellomlaksen vært
den mest tallrike vektklassen i seks av årene. I 2014 ble en smålaks og en storlaks satt tilbake i elven
etter fangst, de andre årene har det ikke vært noen gjenutsetting. I 2014 ble det fanget 39 laks, av disse
var 18 (46 %) smålaks, 17 (44 %) mellomlaks og 4 (10 %) storlaks. Gjennomsnittsvekten var 3,5 kg i
2014. Etter en brukbar laksefangst i 2007 har det gått jevnt nedover, og det oppsvinget som var i de
fleste andre elver i Rogaland i 2010 kom ikke i Ulla (figur 14, linje). I 2012 og 2013 var det igjen litt
høyere fangster. I 2014 var det en markert reduksjon, slik det også var i resten av fylket sammenlignet
med de foregående årene, men beskatningen var lav. Sjøaurefangstene har gått nedover fra tidlig på
1990-tallet, og i 2010 ble sjøauren i vassdraget fredet.
25
Laks
20
Antal fisk
175
150
15
125
100
10
75
50
5
25
0
70
0
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
8
Sjøaure
7
60
6
50
5
40
4
30
3
20
2
10
1
0
2010
0
1975
År
Samla fangst i fylket (x1000)
200
80
Samla fangst i fylket (x1000)
225
Antal fisk
250
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
År
Figur 14. Fangst i antall (stolper) av laks og sjøaure i Ulla i perioden 1975-2014. Fra 1979 er
laksefangstene inndelt i tert (<3 kg, grønn) og laks (>3 kg, blå), fra 1993 er laksefangstene
delt i smålaks (tert, <3 kg, grønn), mellomlaks (3-7 kg, rød) og storlaks (>7 kg, svart). Linjer
viser samlet fangst av laks og sjøaure i resten av Rogaland. NB! Fangst inkluderer gjenutsatt
fisk. Kilde: SSB.
Rådgivende Biologer AS 2015
19
Rapport 2063
Skjellanalyser av voksen fisk
Det er mottatt skjellprøver fra fisket i Ulla seks av de ti siste årene (figur 15, stolper), i 2014 kom det
inn 7 skjellprøver av laks. Til sammen er det mottatt prøver av 163 laks og 1 sjøaure.
I 2005 og 2006 var det henholdsvis 5 og 10 % rømt oppdrettslaks (figur 15, linje). Siden er det ikke
registrert prøver av rømt laks, men antall prøver etter 2006 er for lavt til å vurdere innslaget av rømt
oppdrettslaks i fiskesesongen. Generelt har det vært et veldig lavt innslag av rømt oppdrettslaks i
regionen de siste årene (Urdal & Sægrov 2013, Urdal 2014).
80
16
Sjøaure
Antal skjelprøvar
15.
Antall
analyserte
skjellprøver
fra Ulla 2005-14. Linje
viser
andel
rømt
oppdrettslaks.
Figur
14
Laks
% oppdrett
60
12
50
10
40
8
30
6
20
4
10
2
0
Andel rømt oppdrett (%)
70
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
År
Etter 2004 har tilveksten i havet være dårlig, og dette har resultert i at en relativt høy andel 2sjøvinterlaks har vært under 3 kg, og en god del 3-sjøvinterlaks har vært under 7 kg.
Rådgivende Biologer AS 2015
20
Rapport 2063
OPPSUMMERING 2014

Analyser av vannkvalitet ved vannkjemiske målinger og bunndyrprøver viser at elven har en
god vannkvalitet og ikke er negativt påvirket av forsuring.

Den anadrome strekningen i vassdraget er fordelt på den naturlige anadrome strekningen på
1,8 km opp til Storhoggfossen og 3,5 km ovenfor trappen i denne fossen.

Laks er totalt dominerende art blant ungfisken i vassdraget. Gjennomsnittlig estimert tetthet av
laks og aure i 2014 var 77 per 100 m², fordelt på 75 laks og 2 aure. Tettheten av 0+, 1+ og 2+
av laks var hhv. 26, 32 og 21 per 100 m².

Gjennomsnittlig estimert presmolttetthet var 18 per 100 m2, med klar dominans av laks.
Forventet smoltalder våren 2015 med bakgrunn i presmoltdata er 3,0 år for både laks og aure.

Det ble levert inn skjellprøver fra sju laks fanget i fiskesesongen, alle var villaks.

Ved gytefisktellinger ble det observert 331 laks fordelt på 109 smålaks, 153 mellomlaks og 69
storlaks. Det ble observert sju rømt oppdrettslaks (2 %), tre små- og fire storlaks. Tellingen ble
utført sentralt i gyteperioden for laksen. Det ble observert 38 sjøaure, observasjonstidspunktet
var trolig også relativt nær gytetoppen for sjøaure.

Beregnet eggtetthet for laks var 9,9 egg per m², basert på et areal på 128.690 m², som er brukt
av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Dette er ca. fem ganger mer enn det foreslåtte
gytemålet for laks på 2 egg per m² (Anon 2014a). Eggtettheten til aure var 0,3 per m².

Tilstanden til laksebestanden i Ulla ser ut til å være god. Antall gytte egg er fem ganger høyere
enn gytebestandsmålet og det er årlig rekruttering. Overlevelse av ungfisken ser ut til å være
god i vassdraget.

Sjøaurebestanden er fåtallig, antall gytehunner er svært lavt, og vil med samme lave tetthet
over tid ikke være tilstrekkelig til å opprettholde en egen bestand av sjøaure i elven. De
vannkjemiske forholden i elven er god og ungfisk av sjøaure har stor konkurranse av
lakseunger i elven. Sammen med relativt lav sjøoverlevelse kan dette på sikt true
sjøaurebestanden i vassdraget.
Rådgivende Biologer AS 2015
21
Rapport 2063
LITTERATUR
Anon 2014a. Status for norske laksebestander i 2014. Rapport fra Vitenskapelig råd for
lakseforvaltning nr. 6. 225 s.
Anon 2014b Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene 2014.
Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 6b. 729 s.
Bohlin, T., Hamrin, S, Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing-Theory
and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173, 9-43.
Enge, S. og S. Helgøy 1995. Miljønotat nr. 2 – 1999. Tettleiksregistreringar av laks og aure i
Rogalandsvassdrag 1994. ISSN-nummer: 0803 – 0170
Enge, E. 2010. Miljønotat nr. 2 - 2011. Fiskeundersøkelser i Rogaland i 2010. ISSN-0803-0170
Enge, E. 2012. Miljønotat nr. 1 - 2012. Fiskeundersøkelser i Rogaland i 2011. ISSN-0803-0170
Enge, E. 2013. Miljønotat nr. 1 - 2013. Fiskeundersøkelser i Rogaland i 2012. ISSN-0803-0170
Enge, E. 2014. Miljønotat nr. 1 - 2014. Fiskeundersøkelser i Rogaland - summarisk rapport over
undersøkelsene i 2013. ISSN-0803-0170
Forseth, T. & Harby, A. (red.). 2013. Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag. - NINA
Temahefte 52. 1-90 s.
Helgøy, S. 2004. MILJØNOTAT NR. 1 – 2004. Tettleiksregistreringar av laks og aure i
Rogalandsvassdrag 2000. ISSN-nummer: 0803 - 0170
Helgøy, S. 1999. MILJØNOTAT NR. 1 – 1999. Tettleiksregistreringar av laks og aure i
Rogalandsvassdrag 1993. ISSN-0803-0170.
Helgøy, S. 2001. MILJØNOTAT NR. 1 – 2001. Tettleiksregistreringar av laks og aure i
Rogalandsvassdrag 1999. ISSN-nummer: 0803 – 0170.
Hellen, B.A. S. Kålås & H. Sægrov 2004. Gytefiskteljingar på Vestlandet i perioden 1996 til 2003.
Rådgivende Biologer AS, rapport nr. 763, 21 sider.
Hindar, K., Diserud, O., Fiske, P., Forseth, T., Jensen A.J., Ugedal, O., Jonsson, N., Sloreid, S.-E.,
Arnekleiv, J.V., Saltveit, S.J., Sægrov, H. & Sættem, L.M. 2007. Gytebestandsmål for
laksebestander i Norge. NINA Rapport 226. 78 s.
Norman, E.S., T. Wiers og H. Skoglund 2014. Gytefisktelling i Ulla 2011-2013 – årsrapport for 2013.
Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, LFI, Uni-Miljø - Notat
Sandlund (red.) m.fl. 2013. Vannforskriften og fisk – forslag til klassifiseringssystem. Miljødirektoratets
Rapport M 22-2013. 59s.
Sægrov, H., Urdal, K., Hellen, B.A., Kålås, S. & Saltveit, S.J. 2001. Estimating carrying capacity and
presmolt production of Atlantic salmon (Salmo salar) and anadromous brown trout (Salmo
trutta) in West Norwegian rivers. Nordic Journal of Freshwater Research. 75: 99-108.
Sættem, L.M. 1995. Gytebestandar av laks og sjøaure. En sammenstilling av registreringer fra ti
vassdrag i Sogn og Fjordane fra 1960 - 94. Utredning for DN. Nr 7 - 1995. 107 sider.
Rådgivende Biologer AS 2015
22
Rapport 2063
Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem
for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder, 263 sider, tilgjengelig fra
http://www.vannportalen.no.
Urdal. K & H. Sægrov 2013. Analysar av skjelprøvar frå elvar på Vestlandet 1999-2012. Rådgivende
Biologer AS, rapport 1797, 28 sider, ISBN 978-82-8308-016-2.
Urdal, K. 2014. Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2013. Rådgivende Biologer AS, rapport 1894,
33 sider, ISBN 978-82-8308-077-3
Økland, F., B. Jonsson, J. A. Jensen & L. P. Hansen. 1993. Is there a threshold size regulating seaward
migration of brown trout and Atlantic salmon? J. Fish Biol 42: 541-550.
Databaser, nettsider:
NVE Atlas - Lavvannsapplikasjon
Lakseregisteret.no
Vann-nett.no
Vannmiljo.no
Rådgivende Biologer AS 2015
23
Rapport 2063
VEDLEGG
VEDLEGGSTABELL A. Laks i Ulla 12. og 13. november 2014. Fangst per omgang og estimat for
tetthet med 95 % konfidensintervall, lengde (mm) med standardavvik (SD), maks- og
minimumslengder og biomasse (gram/100 m²) for hver aldersgruppe på hver stasjon i Ulla.
Stasjon
nr
1
100 m²
2
105 m²
2,5
102 m²
3
100 m²
3,5
125 m²
4
100 m²
Ulla
532 m²
Alder /
gruppe
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
Fangst, antall
1. omg. 2. omg. 3. omg.
4
2
2
17
7
4
6
1
3
30
26
8
10
11
13
10
8
3
6
6
5
6
4
34
24
8
13
33
14
17
11
3
7
2
1
60
47
9
13
14
19
1
47
34
16
11
20
20
51
40
15
12
26
17
2
5
1
1
7
3
7
3
2
1
17
10
4
6
3
1
Sum
8
28
7
3
46
38
11
21
18
19
58
37
12
13
33
14
60
47
9
23
19
27
1
70
47
21
11
20
20
8
13
2
5
3
4
1
51
40
15
25
42
23
3
57
45
17
63
121
89
6
23
15
3
23
29
15
13
8
4
15
10
6
1
93
68
24
101
160
110
7
279
216
73
67
44
13
32
17
6
378
277
92
Estimat
antall
11,7
31,2
7,0
3,0
0,0
49,5
39,9
11,2
30,1
18,2
18,7
0,0
0,0
61,4
36,8
12,0
31,9
53,9
22,9
0,0
0,0
98,0
76,8
14,7
26,2
19,6
27,7
1,0
0,0
73,4
48,2
21,3
22,0
26,7
26,7
0,0
0,0
68,0
53,3
20,0
34,4
44,7
24,3
3,8
0,0
102,9
72,5
25,6
26,0
32,4
21,2
1,3
0,0
75,6
54,6
17,5
95 %
c.f.
15,3
6,8
0,3
0,0
Fangb.
6,3
4,2
0,9
26,2
3,1
2,1
0,59
0,64
0,76
0,31
0,62
0,68
9,2
3,6
2,2
0,53
0,65
0,64
0,40
0,60
0,60
0,60
0,60
0,60
0,60
0,60
0,51
0,68
0,71
1,00
7,3
2,2
2,1
0,0
5,5
3,0
1,4
21,1
5,2
3,5
5,0
11,7
6,8
4,1
8,7
14,9
8,0
1,8
0,0
22,0
17,5
7,0
0,32
0,53
0,87
1,00
0,64
0,70
0,75
0,40
0,60
0,60
0,60
0,60
0,60
0,60
0,60
0,35
0,61
0,62
0,41
0,54
0,60
0,60
Gj. Snitt
62,4
91,3
109,7
124,0
111,8
60,0
84,6
113,5
Lengde (mm)
SD
Min
5,4
51
7,4
76
5,6
104
3,6
121
9,8
4,1
7,9
8,5
101
50
70
97
Max
68
105
120
128
Biomasse
(g/100 m²)
20
183
76
48
128
65
98
131
327
308
128
39
92
232
118,3
60,2
84,4
113,4
6,5
5,4
8,0
11,0
110
50
70
101
131
68
100
138
118,2
60,8
84,1
119,1
134,0
11,1
4,0
5,5
11,4
100
55
76
99
134
138
66
95
146
134
363
324
165
42
95
392
20
549
507
342
124,4
58,0
84,8
116,8
8,8
3,2
10,6
9,1
110
53
70
105
146
62
100
133
118,9
50,9
78,8
116,9
133,3
10,2
5,2
9,0
10,0
3,2
100
41
65
96
131
133
59
102
138
137
34
179
335
65
138
68
105
146
137
612
579
380
34
137
258
33
146
462
428
253
119,9
57,9
84,2
115,9
129,4
119,4
10,4
6,1
9,1
10,0
5,8
10,0
101
41
65
96
121
100
For stasjoner med en gangs overfiske (st. 2,5 og st. 3,5 ) er det antatt en fangbarhet på 0,4 for 0+ og 0,6 for eldre
fisk (Forseth & Harby (red.) 2013).
Rådgivende Biologer AS 2015
24
Rapport 2063
VEDLEGGSTABELL B. Aure i Ulla 12. og 13. november 2014. Se vedleggstabell A for tabelltekst.
Stasjon
nr
1
100 m²
2
105 m²
2,5
102 m²
3
100 m²
3,5
125 m²
4
100 m²
Ulla
532 m²
Alder /
gruppe
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
Fangst, antall
1. omg. 2. omg. 3. omg.
Sum
1
1
1
1
1
1
1
1
1
2
3
3
2
1
1
2
1
2
5
3
2
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
2
3
3
1
1
8
6
3
3
3
6
6
3
Estimat
antall
0,0
1,0
0,0
0,0
0,0
1,0
1,0
0,0
3,3*
1,0
1,9
0,0
0,0
5,6
2,9
1,9
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,0
0,0
0,0
1,0
1,0
1,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,0
0,0
0,0
0,0
1,0
1,0
0,0
0,5
0,5
0,5
0,0
0,0
1,4
1,0
0,5
95 %
c.f.
Fangb.
0,0
1,00
0,0
0,0
1,00
1,00
0,0
0,0
1,00
1,00
4,0
0,0
0,0
0,47
1,00
1,00
0,40
0,60
0,60
0,60
0,60
0,60
0,60
0,60
0,0
1,00
0,0
0,0
0,0
1,00
1,00
1,00
0,40
0,60
0,60
0,60
0,60
0,60
0,60
0,60
0,0
1,00
0,0
0,0
1,00
1,00
1,4
0,6
0,8
0,0
0,0
2,2
1,1
0,8
Gj. Snitt
Lengde (mm)
SD
Min
84,0
84
Max
Biomasse
(g/100 m²)
84
5
5
5
63,5
85,0
130,0
2,1
2,8
62
85
128
65
85
132
5
6
44
56
50
130,0
2,8
127,0
128
132
127
127
18
127,0
127
127
18
18
18
81,0
81
81
6
6
6
63,5
83,3
129,0
129,0
2,1
2,1
2,6
2,6
62
81
127
127
65
85
132
1
4
16
132
21
20
16
For stasjoner med en gangs overfiske (st. 2,5 og st. 3,5 ) er det antatt en fangbarhet på 0,4 for 0+ og 0,6 for eldre
fisk (Forseth & Harby (red.) 2013). * Dersom estimatet blir negativt eller ikke kan beregnes, er det benyttet en
fangbarhet på 0,25.
Rådgivende Biologer AS 2015
25
Rapport 2063
VEDLEGGSTABELL C. Laks og aure i Ulla 12. og 13. november 2014. Se vedleggstabell A for
tabelltekst.
Stasjon
nr
1
100 m²
2
105 m²
2,5
102 m²
3
100 m²
3,5
125 m²
4
100 m²
Ulla
532 m²
Alder /
gruppe
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
0
1
2
3
4
Sum
Sum >0+
Presmolt
1. omg.
4
18
6
3
Fangst, antall
2. omg.
3. omg.
2
2
7
4
1
31
27
8
10
12
15
10
8
3
7
6
5
6
4
37
27
10
13
33
14
18
11
3
8
2
1
60
47
9
13
14
20
1
48
35
17
11
20
20
51
40
15
12
27
17
2
Sum
8
29
7
3
47
39
11
23
19
21
6
1
1
7
3
7
3
2
1
17
10
4
6
3
1
63
40
14
13
33
14
60
47
9
23
19
28
1
71
48
22
11
20
20
8
13
2
5
3
4
1
51
40
15
25
43
23
3
58
46
17
63
124
92
6
23
15
3
24
29
15
13
8
4
16
10
6
1
94
69
24
103
163
113
7
285
222
76
68
44
13
33
17
6
386
283
95
Estimat
antall
11,7
31,9
7,0
3,0
0,0
50,4
40,8
11,2
40,1
19,0
20,5
0,0
0,0
67,0
39,5
13,7
31,9
53,9
22,9
0,0
0,0
98,0
76,8
14,7
26,2
19,6
28,6
1,0
0,0
74,3
49,2
22,3
22,0
26,7
26,7
0,0
0,0
68,0
53,3
20,0
34,4
45,6
24,3
3,8
0,0
103,7
73,3
25,6
27,7
32,8
21,7
1,3
0,0
76,9
55,5
17,9
95 %
c.f.
15,3
6,2
0,3
0,0
Fangb.
6,0
4,0
0,9
52,9
2,8
1,8
0,59
0,64
0,76
0,23
0,64
0,71
9,9
3,2
1,7
0,53
0,67
0,69
0,40
0,60
0,60
0,60
0,60
0,60
0,60
0,60
0,51
0,68
0,72
1,00
7,3
2,2
2,0
0,0
5,3
2,9
1,3
21,1
5,0
3,5
5,0
11,4
6,6
4,1
10,6
14,9
8,1
1,8
0,0
21,3
16,8
5,9
0,32
0,55
0,87
1,00
0,65
0,71
0,76
0,40
0,60
0,60
0,60
0,60
0,60
0,60
0,60
0,35
0,62
0,62
0,41
0,55
0,61
0,60
Biomasse
(g/100 m²)
20
188
76
48
0
332
312
128
44
98
277
0
0
419
375
165
42
95
410
20
0
567
525
360
34
185
335
65
0
618
585
380
35
141
274
33
0
483
448
269
For stasjoner med en gangs overfiske (st. 2,5 og st. 3,5 ) er det antatt en fangbarhet på 0,4 for 0+ og 0,6 for eldre
fisk (Forseth & Harby (red.) 2013).
Rådgivende Biologer AS 2015
26
Rapport 2063
Vedleggstabell D. Lokalisering og beskrivelse av elektrofiskestasjonene i Ullavassdraget 2014.
Stasjon
(nr)
1
2
2,5
UTM koordinat
WGS84
32 V 354350 6579101
32 V 354918 6579631
32 V 355160 6579885
Areal
(m² -lxb)
100 (25x4)
105 (21x5)
102 (17X6)
3
3,5
4
32 V 355309 6580972
32 V 355427 6581790
32 V 355202 6582535
100 (20x5)
125 (25x5)
100 (20x5)
VannElveVåtDekning
Bredde (m) Bredde (m)
(%)
18
17
94
25
17
68
19
14
74
20
28
16
17
25
14
85
89
88
Type
Elveklasse
Glattstrøm
Glatt/Grunnomr
Glatt/Grunnomr
Dyp
(cm)
0-60
0-50
0-30
Snittdyp
(cm)
35
25
25
Begroing
Ingen
< 5% mose
< 5% mose
Substrat
Stein, stor stein
Stein, småstein
Småstein/stor stein
Glatt/Grunnomr
Stryk/glattstr
Grunnområde
0-40
0-30
0-20
20
20
15
< 5% mose
< 5% mose
< 5% mose
Småstein/grus
0-0,6
Stein, stor stein
0,5-0,5
Stein, småstein, sand 0-0,4
Vedleggstabell E. Vannkvalitet målt i to steder i Ulla den 2. april 2014.
pH Kond
Total
Total Nitrat- TOC Aluminium- Aluminium Aluminium
Alk
Lokalitet
Laksetrapp 6,6
Utløp
6,53
mS/m
mmol/l
2,42
2,44
0,075
0,07
Rådgivende Biologer AS
fosfor
μg/l
1
1
nitrogen
N
μg/l
µg N/l
123
69
144
87
mg/l
1,1
1,1
reaktiv
μg/l
58
22
27
illabil
μg/l
13
14
labil
μg/l
45
8
Cl
Vannfart
(m/s)
0,1-0,7
0,1-1,0
0,1-0,2
Sul- Ca
K
Mg Na SiO2
fat
mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l
3,99 1,47 1,26 0,25 0,32 2,14 0,65
4,19 1,47 1,21 0,26 0,33 2,22 0,63
AN
C
40
35