1. No category

Boligproduksjon, næring,
sysselsetting og reisemønster i
kommunene Hå, Klepp, Time og
Gjesdal
Kilder
 Stavangerstatistikken (data fra SSB
bearbeidet av Stavanger kommune)
 Statistikkdatabanken (SSB)
 Data fra PANDA (Pendlingsdata)
 RVU-data (1998 / 2005 / 2012)
 IRIS-rapport «Boligpolitisk analyse Jæren»
21.01.2015
Befolkning
 Rundt 68.000 (2014)
 Økning på 17.600 (35 %)
i perioden 1998 – 2012
21.01.2015
Endring bosatte pr grunnkrets 1999 - 2014
Klepp
21.01.2015
Antall
2 100
600
Andel av
økningen
42,5 %
12,2 %
Område
Kleppekrossen
Verdalen
770
3 470
15,6 %
70,3 %
Engelsvoll/Klepp stasjon
Sum
Time
Antall
3 623
910
4 533
Andel av
økningen
75,5 %
19,0 %
94,5 %
Område
Bryne
Hagebyen
Sum
Hå
Antall
2 198
1 026
3 224
Andel av
økningen
50,0 %
23,4 %
73,4 %
Område
Nærbø
Varhaug
Sum
Endring bosatte pr grunnkrets 1999 - 2014
Gjesdal
21.01.2015
Antall
2 317
Andel av
økningen
90,2 %
Område
Ålgård
Boligproduksjon
 8.600 nye boliger
 35 % økning i perioden
1998 - 2013
 Boligproduksjon tilbake
på samme nivå som før
finanskrisen
21.01.2015
Boligsammensetning
 Eneboliger dominerer
 Lav, men økende blokkandel
(nybygg 2002 -2012)
21.01.2015
Næring
 Rundt 1.600 flere
virksomheter (34 %)
21.01.2015
Sysselsetting/pendling (SSB)
 Nærmere 26.500
sysselsatte bosatt på
Jæren (2012)
 Nærmere 7.000 flere
sysselsatte 2000 – 2012
(35 %)
 Netto økt utpendling på
rundt 2.300
21.01.2015
Pendlingsmønster (SSB)
 Rundt 45 % har
arbeidssted i egen
kommune mens rundt
18 % har arbeidssted i
en annen Jærkommune
 37 % har arbeidssted i
byområdet
Kilde:IRIS rapport. Boligpolitisk analyse Jæren.
21.01.2015
Pendlingsmønster (RVU 2012)
 Ca 167.000 daglige
reiser fra
Jærkommunene
(hverdag 2012)
 Ca 44 % økning fra 1998
(51.000. reiser)
 Ca 70 % går til egen
kommune
 Time kommune størst
%- vis økning (62 %)
21.01.2015
Endring reisemønster/RVU alle reiser
 reiser til andre kommuner
på Jæren økte mest
(nærmere 70 %)
 Til byområdet økte med
45 %
 Time kommune kun
økning til byområdet på
rundt 14 %.
 Time kommune størst
økning i reiser til egen
kommune (78 %)
21.01.2015
Arbeidsreiser/RVU

Arbeidsreiser utgjorde
rundt 25 % av alle
typer reiser

Rundt halvparten
endte i en destinasjon
internt i kommunen

Rundt 30 % av
reisene går mot
byområdet

Rundt 20 % går til en
annen kommune på
Jæren.
21.01.2015
Arbeidsreiser mot byområdet. Antall
 Rundt 5.000
arbeidsreiser til
Stavanger og
Sandnes
 Halvparten så
mange til Forus og
Sola
21.01.2015
 Andelen
kommuneinterne
arbeidsreiser er gått
ned i alle kommunene
 Andelen reiser til
andre kommuner på
Jæren har økt i alle
kommunene med
unntak av Klepp
kommune
 Andelen reiser til
byområdet er økt i alle
kommunene med
unntak av Time
kommune
21.01.2015
Handlereiser/Antall
 41.000 daglige handlereiser
fra Jærkommunene
 Kommuneinterne reiser
dominerer (andel 74 %)
21.01.2015
Utvikling/handlereiser. Prosent
 Økning på 46 %
 Handlereiser til annen
Jærkommune fordoblet
 Antall handlereiser mot
byområdet er økt
betraktelig (87 %)
 Time kommune kun en
økning på 29 % mot
byområdet
21.01.2015
 Med unntak av
Time har det vært
en nedgang i
andelen reiser
internt i kommunen
 Med unntak av
Time har det vært
en økning i andelen
reiser mot
byområdet
 Med unntak av
Time har det vært
en økning i andelen
reiser til andre
kommuner på
Jæren
21.01.2015
Utvikling i reisetid bil /arbeidsreiser
Til Stavanger
 I snitt 5 minutter kortere reisetid med bil
til Stavanger fra Time, Hå og Klepp
 Marginale endringer fra Gjesdal til
Stavanger
Til Sandnes
 Ikke like entydige resultater mot
Sandnes. Kan skyldes usikkerhet knyttet
til datagrunnlaget
Til Forus
 Økt reisetid til Forus fra alle kommunene
 Totalt sett en økning i andel
arbeidsreiser som varer over 30
minutter
21.01.2015
Utbyggingspakke Jæren
Mulige bomsnitt
21.01.2015
21.01.2015
ÅDT: 5900+18500+6100
ÅDT: 17900+4600
ÅDT:1600+9700+2700
ÅDT:4200+1400
21.01.2015
21.01.2015
ÅDT
Takst 15kr
Takst 20kr
Takst 25kr
Takst 30kr
30 500
167mill/2 505mill
223mill/3 340mill
278mill/4 175mill
334mill/5 010mill
22 500
123mill/1 848mill
164mill/2 464mill
205mill/3 080mill
246mill/3 696mill
14 000
77mill/1 150mill
102mill/1 533mill
128mill/1 916mill
153mill/2 300mill
5 600
31mill/460mill
41mill/613mill
51mill/767mill
61mill/920mill
Inntekter per snitt
ÅDT
Takst 15kr
Takst 20kr
Takst 25kr
Takst 30kr
30 500
167mill/2 505mill
223mill/3 340mill
278mill/4 175mill
334mill/5 010mill
22 500
123mill/1 848mill
164mill/2 464mill
205mill/3 080mill
246mill/3 696mill
14 000
77mill/1 150mill
102mill/1 533mill
128mill/1 916mill
153mill/2 300mill
5 600
31mill/460mill
41mill/613mill
51mill/767mill
61mill/920mill
21.01.2015
Planlegging av dobbeltspor
mellom Sandnes og Nærbø
Lars Rugtvedt
Jernbaneverket
20.01.2015
Oppdraget
• Det skal utarbeides
kommunedelplan for
dobbeltspor på strekningen
Sandnes-Nærbø
• Departementet vil ta stilling til
videre arbeid med strekningen
Nærbø-Egersund når man har
kommet videre i planarbeidet
• Tilkobling til Ålgårdbanen skal
behandles i planarbeidet
Bakgrunn
NTP:
Det skal utarbeides KVU for forlengelse av dobbeltspor mellom
Sandnes og Egersund.
Etappe 1: Forlengelse av dobbeltspor til Nærbø
Etappe 2: Forlengelse av dobbeltspor til Egersund
Utviklingsplan for
Jærbanen
SUP for
Sørlandsbanen
Scenario 2 (dobling av frekvensen) legges til grunn for den videre
utviklingen av Jærbanen. Dette betinger dobbeltspor til
Nærbø/Vigrestad
Det anbefales å bygge ut sammenhengende dobbeltspor på
Jærbanen der det skal kjøres 15 min frekvens for lokaltog.
KVU for
Transportsystemet
på Jæren
I anbefalt konsept 3a “Busway” inngår forlengelse av dobbeltspor i
Nærbø.
Regionalplan for
Jæren
Legger til grunn at veksten i boliger og arbeidsplasser på SørJæren i stor grad skal skje gjennom utbygging og fortetting i
stasjonsbyer og tettsteder i jernbanens kollektivakse. Dette vil føre
til en økning i transportetterspørselen.
Status for prosjektet
-
-
Jobber med grunnlaget for siling:
-
Dagens trase
Dagens +
160 km/t
200 km/t
-
Transportmodellresultater vil bli overlevert og rapporten skal
klargjøres innen denne uken.
-
Delutredninger for «matesystemer»
-
«Dobbeltdekkere på jernbanen»
-
Design Basis og formingsveileder for Jærbanen
Sammenstillingen av dette vil være grunnlaget for
beslutning om hvordan man Jernbaneverket skal planlegge
videre.
Hvorfor siling av alternativer
Jernbanen må utvikles som del
av et helhetlig kollektivtilbud
• Sømløse, integrerte kollektivnettverk
–
–
–
–
Gode overgangsmuligheter mellom buss og bane
Effektive knutepunkter
Tilbringertjenester
Samordning av rutetilbudet for buss og bane
• Jærbanen bør planlegges som del av det helhetlige
plangrepet som gjøres i Jærenpakke 2
Jernbanen og tillegget
Det er utfordringer knyttet til:
-
Driftsbanegård/hensetting (hvor skal det ligge)
Servicespor (hvor ofte)
Stasjoner og knutepunkter (hvor mye skal
reguleres nå)
Driftsvei langs jernbanen (hele eller deler)
Veiomlegginger (hvor mange blir det)
Viktige momenter
Viktige momenter for videre diskusjon:
-
Se transportsystemet i sammenheng
Innfartsparkeringer ved stasjonene
Dialog med grunneiere
Tidlig drøfting av konseptene
Fortetting nær stasjonene
Jernbaneverket skal også se på sammenkoblingen mellom Ålgårdbanen og
Jærbanen.
Status i kommunene
- Kartlegging av alle reguleringsplaner i
nærheten av dagens trase
- Kartlegging av utredninger ol. for ulike
tema i KU
- Hvordan kan kommunene allerede nå vise
til de mulighetene dobbeltsporet vil gi?
Videre arbeid
-
Innkalling til Styringsgruppen i mars
Utarbeidelse av silingsdokumenter av
ulike alternativer
Planprogram
-
Design Basis
Jernbanetekniske vurderinger
«Matesystemer»
Dobbeltdekkere på Jæren
-
Framdrift
Vi mener at:
- God siling vil danne grunnlaget for effektiv planlegging senere.
- Erkjennelse hos alle om at det vil være konflikter i prosjektet, og en innstilling
om at det lar seg løse.
- Også de vanskelige temaene må belyses; hensetting, driftsbanegård,
fortetting, innfartsparkeringer, osv.
Utbyggingspakke Jæren
Innledende drøftingsgrunnlag
Samlede prosessperspektiver
Trafikkgrunnlag
Strategi og mulighetsstudier
Avstemming mot
Finansieringsrammer m/Bompenger
+ samlet lokal og statlig finansiering
Presentasjonen betjener innlegg til Styringsgruppe arbeidsgruppe for
«utbyggingspakke Jæren», Rogaland Fylkeskommune og Statens
vegvesen.
Hensikten med dette innspillet er å søke å legge fast hva som er de
strategiske målene og rammene for prosjektet.
Strukturelt Innholdet har vært drøftet i arbeidsgruppen og er videre
bearbeidet inn mot styringsgruppen for Utbyggingspakke Jæren med
hensyn på de overordnede elementer.
Dimensjon Rådgivning AS er engasjert som rådgivende konsulent for å bistå arbeidsgruppen i sitt
arbeid med oppstart og gjennomføring av grunnleggende trafikkanalyser tilhørende Utbyggingspakke
Jæren.
Odd Magne Sørfossmo
prosjektleder
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger 20.Januar 2015
08.9.2014 Aftenbladet.no
Prioriteringer nevnt så langt :
Fv505
Omkjøringsveg
Foss Eikeland Kvernaland
Klepp
Time
FV44
Bryne
Utvidelse 4- felt
(Omkjøringsveg?)
FV44
Strekningsvisetiltak ?
Fv504
Utbedring
Buevegen
Basert på henvendelsen, hvor tre hovedprosjekt er nevnt – gjenstår likevel et
grunnleggende spørsmål :
Hva er Strategien / konseptvalg i PAKKEN ?!
En mer overordnet beskrivelse av en trafikkplan/strategi for
Jæren er nødvendig!
Trafikkplan/Strategi må sammenholdes med
handlingsrommet / mulighetsrommet ut fra
finansieringsperspektivet og til gjennomføringsperspektivet.
- Anbefaler at det først defineres en hovedvegnettstruktur.
- Hovedvegnettet bør få en mest mulig helhetlig og
gjennomgående standard i henhold til forventet
trafikkvekst.
Terskelverdier Håndbok N-100 for ÅDT-nivåer
Hå
Prioriterte hovedprosjekt
«utbyggingspakke Jæren»
slik vi har oppfattet i
henvendelsen
Utbyggingspakke Jæren, Fase 1 Oppstart – Trafikkanalyser
- Forslag og avklaringsbehov til METODE– Dokumentportefølje
Drøftingsdokumentet – Arbeidsopplegg
Drøftingsdokument
Styring
Presenteres/drøftes i styringsgruppe Utbyggingspakke Jæren 11.11.2014
Beslutningsprosess kreves, der vi som et «sluttprodukt» til (ultimo januar)* 2015, * en knapp
tids ramme
foreslår et oppsummerende Styringsdokument hvor beslutningen det styres mot,
er et valg av nivå og strategi for dimensjonering og funksjon i vegnettverket.
Nivå og rammer for
utbyggingspakkens
tiltaksstrategi
Styrings
dokument
• Funksjonskrav
• Dimensjonering
• Oppdeling
Vegsystemet
som nettverk
på Jæren
•
•
•
•
(Skille mellom styring og prosjekter)
Vekstfaktorer
Dimensjoneringsgrunnlag
•
Enkel oversikt:
Boligutbygging
Næringsutvikling
•
•
•
•
•
•
Trafikkvekst
Gjennomgangstrafikk
Mål og samspill i
transportnettverket
(veg, kollektiv, sykkel)
Tidsperspektivet
Funksjonskrav
Dimensjonering
Oppdeling
- gir «mandat» & helhetlige
ramme» for videre oppsett
av utbyggingspakke.
Det bør beskrives videre
beslutningsbehov og hva
som vurderes som
nødvendige innhold som
beslutningsgrunnlag.
-Kan være lurt å gjennomføre flere
beslutningstrinn i stedet for å samle
alt mot sommeren 2015..
Prioriterte Prosjekt
Fv44
Fase 1 - Trafikkanalyse
«Delprodukt» tilknyttet henvendelsen, foreslår
vi blir individuelle rapporter for de prioriterte
hovedtiltak som er nevnt i henvendelsen.
- gir oversikt over tiltaksbehov/omfang og
mulige ulike beslutningsvalg til
hovedprosjekt
- Gir input til Styringsdokument / kalibrerer
målformuleringer
Reisestrømmer
Funksjonsfordeling
Dimensjonering
Oppdeling
Nivå og rammer for
utbyggingspakkens
tiltaksstrategi
«Sluttprodukt» tilknyttet
henvendelsen, foreslår vi
blir et oppsummerende
styringsdokument
Fv504
Tiltaksgrunnlag
•
•
•
•
Dimensjoneringsgrunnlag
Tematisert
behovsoversikt
Prinsipper for tiltak
Oversikt
identifiserte
beslutningsvalg
Fv505
Tiltaksgrunnlag
•
•
•
•
Dimensjoneringsgrunnlag
Tematisert
behovsoversikt
Prinsipper for tiltak
Oversikt
identifiserte
beslutningsvalg
Tiltaksgrunnlag
•
•
•
•
Dimensjoneringsgrunnlag
Tematisert
behovsoversikt
Prinsipper for tiltak
Oversikt
identifiserte
beslutningsvalg
Påfølgende
Påfølgende
Påfølgende
dokumentdokumentdokumentportefølje
portefølje
portefølje
Tiltaksparametere
TIDLIGFASE - avgrensing av PROSJEKTBEHOV
Parametere for «fysisk tilstand eller kvaliteten» på vegen:
Vegbredde














Horisontalkurvatur
Stigning
Manglende tilbud for gående eller syklende
Fri høyde
Bæreevne
Trafikksikkerhet
Rasfare
Sikkerhetsutstyr (i tuneller, rekkverk etc.)
Støy
Landskap
(Luftforurensing)
Vedlikehold/vinterberedskap
Dekkejevnhet og spor
Belysning
Vegbredde
er valgt som veiledende
parameter for å belyse
tiltaksbehovet i innledede fase
Generelt er det et stort etterslep på vegstandard [
Vegbredde] i forhold til trafikkutvikling og nye
funksjonsbehov i løpet av de siste 20-30 år..
Med utbedring ( eventuelt også ny veg) vil også flere
øvrige parametere ivaretas
Klepp
Brøytveien
Time
Illustrert forslag til
hovedstrategi og prioritering
for Utbyggingspakke Jæren
 Det fokuseres på å få til en helhetlig hovedvegnettstruktur i
Time, Klepp og Hå kommuner innenfor bompengeperioden på
15 år.
 Hovedvegnettutbygging tilpasset gjennomføringsmulighet –
samt dobbeltspor for jernbane til Nærbø er de primære drivere
i utbyggingspakken.
Nærbø
Varhaug
Hå
Illustrert Strategi /
Konsept for Prioriterte
Hovedprosjekt innenfor
«Utbyggingspakke
Jæren»
 Dette som en nødvendig ramme for videre trafikkteknisk
vurdering og analyse.
 Forslaget er
Fremskrevet trafikknivå
Dimensjonerende Nivå
ÅDT (midlere) -nivåer
På veger i Time, Klepp og Hå
Dagens nivå ut fra NVDB
Statistikk, trafikkmengde
Det er beskrevet en forventet vekst på
Jæren, men grunnlaget som har vært
tilgjengelig har ikke kunnet gi en klar ÅDT
framskrivning.
1109 treff 1 391 754 meter
1200
Midlere ÅDT <= 1500
1200
1200
Eksempel på
identifiserte
utbyggingsområder
Det er imidlertid beskrevet ny utbygging
med boliger/næringsutvikling som primært
vil ligge langs en «østre korridor»
Det er foreløpig gjort et grovt anslag på
trafikkvekst i forhold til å vurdere fremtidig
ÅDT dimensjonering-klasse
Spennet i hver klasse er likevel
«tilstrekkelig» for å dekke opp for
usikkerhet på dette nivået.
Merk: Registrert 2014:
Kåsen – Bryne sentrum ÅDT > 20.000
Fv 504 – Standardvalg !
Dagens standard
Håndbøker + Funksjonskrav
Fullgod standard etter Statens vegvesen sin håndbok N100, veg- og gateutforming
Tungbil hensyn
Vekst
(bredde / bæreevne, skulder)
Reserve for E39
Vegbredde (vinter)
Vekst
Vegbredde (sommer)
Kryss
dimensjonering
Vinterveg
Utbedringsstandard etter Statens vegvesen sin håndbok N100
Vekst
I følge HB 049, skilthåndboka kan veger med tovegstrafikk oppmerkes med
midtlinje og kantlinjer når asfaltert bredde er 6,0 m eller mer.
Veg / GATE
Ps!
-G/s-veg parseller
Jernbane
Dobbeltspor til Nærbø
+ parallell
sykkelstamveg
Et hovedgrep / Konseptvalg / Strategi: Drøftingsgrunnlaget
De store linjene !
HOVEDVEGSYSTEMET
Fv44
Eksisterende
hovedveg VEST
Oppgraderinger +
vurdere spesielt ved
Bryne - i sammenheng
med Fv505
Funksjon:
Omkjøringsveg
Eksempel: Bør ha fullgod standard
ØST
Klepp
(Fv505)
Brøytveien
Time
Eksempel: Bør ha
fullgod standard
Oppgradering/
utbedring
(Fv505)
Eksempel: Kan ha
utbedringsstandard
Fv44
Utbedring
Parseller/punkt
JERNBANEN
Jernbanen oppgraderes
til dobbeltspor til
Nærbø
- Det bør tilrettelegges
ytterligere for P+T
SYKKELSTAMVEG
LANGS JERNBANEN
«ANDRE TILTAK»
Mål i denne fasen:
Beskrive et «skjelett» som basis for en
strategiformulering
Utløser drøfting om hva som er de viktigste
hovedgrep (og ikke bare «enkeltstående
prosjekt»)
Det er vår generelle anbefaling at en i pakken nå går for de
store grepene- og får til en sammenhengende struktur for de
viktigste transportårene som en prioritert oppgave.
Eksisterende og ny utvikling av bolig/næringsområder
kanaliseres inn mot nytt oppgradert transportsystem på
østsiden.
Eks: Det å avlaste Fv44 er en like viktig strategi som å utbedre
Fv44.
Terskelverdier Håndbok N-100 for ÅDT-nivåer
«Fullgod standard»
Hå
Illustrert Strategi /
Konsept for Prioriterte
Hovedprosjekt innenfor
«Utbyggingspakke
Jæren»
Fundament for langsiktig
planlegging:
Vite
STANDARDBEHOV/KRAV
& Beslutte
STANDARDVALG
•
•
•
•
•
Eksempel
Trinn 1. Få oversikt over dagens trafikknivå og vekst (+20 år)
Trinn 2. Lage et beslutningsunderlag for dimensjoneringsvalg (Fullgod standard
/Utbedringsstandard/»Midtlinjestandard»/kun punkttiltak)
Trinn 3. Gjennomføre en grov kostnadskalkyle
Trinn 4. Sammenligne kostnadskalkyle med inntektsrammer for å få en oversikt over balansen og gjennomføringsmulighet
for «skjelettet».
Trinn 5. Fylle på med øvrige «sekkeposttiltak» (kollektiv, trafikksikring, g/s, miljøtiltak, belysning etc..)
Et hovedgrep / Konseptvalg / Strategi
Drøftingsgrunnlag og tilsagn i Arbeidsgruppen
Klepp
Fullgod vegstandard
Brøytveien
Time
Utbedring (& omlegging)
-Dette er det vi oppfatter er «kjernen» i hva som kan/bør
være en formulering for strategisk beskrivelse av
hovedstruktur / dimensjonering for veg-systemet på Jæren:
Fv505 med helhetlig (skalert) standard
Fra «Tverrforbindelsene i nord og til Fv504 Buevegen i sør
Fv504 med helhetlig (skalert) standard
Fra Varhaug i vest til E39 i øst.
Fv44 er og blir fortsatt den viktigste hovedvegen som må
utbedres i henhold til trafikknivåene
Utbedring
- punkttiltak
Hå
Mål om å kunne avlaste Fv44 gjennom ny/utbedret Fv505
- Tungbiltrafikk
- Dagens biltrafikk fra sør
- Ny trafikkvekst (i sør/øst)– Bybåndet sør
-
Illustrert Strategi /
Konsept for Prioriterte
Hovedprosjekt innenfor
«Utbyggingspakke
Jæren»
Det er i arbeidsgruppa presisert på at trase for Tverrforbindelsen bør gå
sør av Figgjoelva og at ny omkjøringsveg Kvernaland bør knyttes direkte
på denne
Tilknytning til Jernbanen med parkering og sykkelveger
Tverrforbindelsen og Jernbanen er da sannsynligvis ikke en del av den direkte
utgiftssiden i pakken – men en del av Strategien og konseptet i pakken.
Dimensjoneringsgrunnlag
16-20
16-20
Tverrforbindelse –
SØR av Figgjoelven
Ny omkjøringsveg
Kvernaland
( To felt er i perioden et tilstrekkelig nivå, men
Reguleringer bør ivareta 4-felt)
Enhetlig standard
tom 1900 krysset.
10-12,5
Klepp
10-12,5
16
Brøytveien
Vegbredder og utbedringsnivå
Eksempel på «nye» hovedprosjekt:
•
Det legges til grunn at det i pakken gjennomføres en generell
opprustning av Fv504 og Fv505 med mål om gjennomgående
7,5 meter vegbredde.
•
Rv44 Bryne opprustes som 4-felt mellom Kåsen-Brøytveien
•
Rv505 Omkjøringsveg Kvernaland / helhetlig standard til
«1900 krysset»
Time
Utbedring & omlegging
7,5
Nærbø
7,5
Varhaug
Hå
Illustrert Strategi /
Konsept for Prioriterte
Hovedprosjekt innenfor
«Utbyggingspakke
Jæren»
Grunnstruktur – hovedvegnettutbedring
7,5
Trafikkteknisk Dimensjonering & Funksjon i Tidsperspektivet
 «Perspektiv 0» : ÅDT / YDT i dagens situasjon
 «Perspektiv 1»: ÅDT / YDT 15 år frem i bompengeperioden
- Finansiering & realisering
 «Perspektiv 2»: ÅDT/YDT 20-25 år frem for normal dimensjonering
Standardvalg
Klepp
Brøytveien
Time
 Trafikkteknisk FUNKSJON er svært avhengig av rekkefølge på
tiltak i nettverket
 Det bør nå i en tidlig fase settes opp en foreslått rekkefølge på
tiltak slik at vi kan beskrive forventet trafikk-effekt (trafikkflyt,
reisetider etc.)
Nærbø
Varhaug
Hå
Illustrert Strategi /
Konsept for Prioriterte
Hovedprosjekt innenfor
«Utbyggingspakke
Jæren»
 Perspektiv 3:
30 år frem for hensyn til eventuell 2. bompengeperiode /planhorisont..
Gitt: 15 år Finansiering & realisering – Foreslår vi at det settes opp en
«standard firetrinns investeringsprofil»
Jernbane
Dobbeltspor til Nærbø
+ parallell
sykkelstamveg
1-2
1-2-3-4
Strategi /prinsipp for Hovedårene
REKKEFØLGEN – TIDSFASER (1-4)
Funksjon:
Omkjøringsveg
ØST
Klepp
Fv44
Eksisterende
hovedveg VEST
Oppgraderinger /
vurdere spesielt ved
Bryne - i sammenheng
med Fv505
4
1-2-3
HOVEDVEGSYSTEM, JERNBANEN, SYKKELSTAMVEG LANGS JERNBANEN, Andre tiltak
Prioritering
(Fv505)
Time
Tverrforbindelse
Fv44-E39-Fv505
2
Fv505 Omkjøringsveg
Kvernaland + Oppgradering Fv505
Oppgradering/
utbedring
4
(Fv505)
4- felt Bryne-
Fv504 Buevegen (Strekningsvis utbedring E39 – Varhaug)
1-2-3-4
Fv505 Strekningsvis utbedring / omlegging
Fv504 Omkjøring Varhaug
Fv44
Utbedring
Parseller/punkt
Fv44 4 – felt Bryne
1-2-3-4
Hå
Illustrert Strategi /
Konsept for Prioriterte
Hovedprosjekt innenfor
«Utbyggingspakke
Jæren»
REKKEFØLGEN har (veldig) mye å si for den trafikk-tekniske effekten /
MÅLOPPNÅELSEN
Drøftingsgrunnlag:
1-2-3-4
Andre tiltak (Tilknytning Jernbane, TS, Kollektiv, gang og sykkel)
3-4
1-2-3-4 : betyr at på vegen kan standardhevingen utbygges i flere etapper. Enkelte parseller kan da få prioritet men dette
er da også et utrykk for at en ikke trenger å løfte opp hele vegen så raskt som de andre vegene i denne hovedstrukturen.
1-2 : Betyr at prosjektet bør prioriteres og har stor effekt innenfor grunnstrukturen
En kontroll av tiltaksnivået i hovedstrukturen
Dagens vegbredde ca. 6,0-6,5 meter
«Normale» kostnader til vegutbygging:
•
•
•
•
•
•
•
2-felts veg: 6,5 m vegbredde: 50 000 – 90 000 kr per meter
2-felts veg: 7,5 m vegbredde: 60 000 – 100 000 kr per meter
2-felts veg: 8,5 m vegbredde: 70 000 – 120 000 kr per meter
2-felts veg: 10,0 m vegbredde: 80 000 – 140 000 kr per meter (forsterket midtoppmerking)
2/3-felts veg m/midtrekkverk: 110 000 – 150 000 kr per meter
4-felts veg, kryss i plan:
120 000 – 170 000 kr per meter (16 m vegbredde)
4-felts veg, planskilte kryss: 140 000 – 230 000 kr per meter (19-22 m vegbredde)
Kostnadstall
Statens vegvesen 2014
Dimensjoneringsgrunnlag
Grunnstruktur – hovedvegnettutbedring
16-20
Tverrforbindelse –
SØR av Figgjoelven
16-20
400 mill.
Klepp
300 mill.
400 mill.
Brøytveien
Ny omkjøringsveg
Kvernaland
Eksempel på «nye» helhetlige hovedprosjekt:
Fv505 Ny omkjøringsveg Kvernaland
Fv505 Oppgradering fra 1900- ny omkjøring
Enhetlig standard
tom 1900 krysset.
Time
Utbedring & omlegging
1000 mill.
1000 mill.
Nærbø
800 mill.
Varhaug
200 mill.
Hå
Illustrert Strategi /
Konsept for Prioriterte
Hovedprosjekt innenfor
«Utbyggingspakke
Jæren»
Dimensjoneringsmål vs.
Økonomisk Handlingsrom i pakken
400 mill. kr.
300 mill. kr.
Fv505 Norheim – Bergene (14 000m)
1000 mill. kr.
Fv504 Bue vegen, E39 – Kartavoll (11 000 m)
Fv504 Bue vegen, Kartavoll – Varhaug (10 000 m)
1000 mill. kr.
800 mill.kr
Fv504 Omkjøringsveg Varhaug (2 500 m)
200 mill. kr.
Fv44 Utvidelse Bryne 4 felt (2 500 m)
400 mill. kr.
4,1 mrd. kr
16-20
Tverrforbindelse –
SØR av Figgjoelven
16-20
400 mill.
Klepp
300 mill.
400 mill.
Brøytveien
Målestokk eksempel
Dimensjonering vs. inntektspotensial
Ny omkjøringsveg
Kvernaland
Kollektiv,
Trafikksikkerhet,
G/s etc.
12 %
Enhetlig standard
tom 1900 krysset.
Time
Utbedring & omlegging
1000 mill.
1000 mill.
Nærbø
Tilknytningstiltak
mot Jernbanen
(P+T - sykkel)
10 %
0,7 mrd.
0,6 mrd.
1000 mill.
0,6 mrd.
Varhaug
200 mill.
Hå
Illustrert Strategi /
Konsept for Prioriterte
Hovedprosjekt innenfor
«Utbyggingspakke
Jæren»
[KATEGORINAVN]
[PROSENT]
EKSEMPEL 6.0 MRD
HANDLINGSRAMME
Hovedveger
68 %
4,1 mrd.
I dette illustrerte eksempelet er det da lagt inn en antatt «nøkkelfordeling» det hovedveger prioriteres med ca. 70 %
og øvrige behov» med ca. 30 % – her illustrert ut fra en antatt Handlingsramme for et nivå på 6,0 mrd.
Bunnlinjen for denne øvelsen_
-Ser at foreslått utbedring av gitt hovednettstruktur kan være rimelig !
Avklaringsbehov
Trafikkteknisk analyse (for hovedprosjekt) forutsettes ferdigstilles i februar 2015.
 Ber om at det i styringsgruppa gjøres «vedtak» som fastsetter hvilken strategi som skal ligge til grunn for hva som skal
være fokus i utbyggingspakken (Strategien/skjelettet)
 Styringsgruppa bør vedta hvilke dimensjoneringsprinsipp som skal legges til grunn i vegnettet
• Fullgod standard
• Utbedringsstandard / (omlegging)
• Punktvis utbedring
 Styringsgruppa / Svv / Fylkeskommunen bør komme med innspill til:
• Vekstparametere som kan gi ytterligere bakgrunn for fastsettelse av dimensjonerende ÅDT
• ÅDT klasse og spørsmålet om for eksempel en skal legg til grunn dim fart «80 km/t» generelt.
 Fremkommelighet
 Pålitelighet
Poenget er ikke alltid å klare å bli kvitt
køen – det er nok slik at det ikke er
realistisk gjennomførbart i dagens
situasjon, ikke er det helt politisk korrekt
og ikke heller nødvendigvis
samfunnsøkonomisk lønnsomt totalt sett.
Imidlertid: Poenget er å dimensjonere
trafikksystemet slik at køene blir mest
mulig fordelt og fremfor alt; plasseres på
det minst verste sted.
Hva som er minst verst og for hvem er da
en diskusjonen som bør tas!
Det bør formuleres noe mer tydelige mål for utbyggingspakken
Foruten ren «dimensjonering» etter ÅDT- bør det formuleres ulike
FUNKSJONS-KRAV/MÅL innenfor utbyggingspakken.
Kommentarer til forslag om bompengesnitt
Forstått / foreslått «snitt»
Flere spørsmål til utregning av inntekt:
- Hvordan differensieres passering i flere snitt?
I kalkylen er alle snitt summert,
men i realiteten vil en større andel av trafikantene
kun betale en gang - eksempel inntegnet…
- Gitt at det foreslås et utvidet fokus på
Fv505/Fv504 som en del av strategien.
- Gitt at snittene ser ut til kun å dekke «vest»
- Skulle det vært supplert med nye
bomsnitt?
Forslag til supplerende bomsnitt