Boligproduksjon, næring, sysselsetting og reisemønster i kommunene Hå, Klepp, Time og Gjesdal Kilder Stavangerstatistikken (data fra SSB bearbeidet av Stavanger kommune) Statistikkdatabanken (SSB) Data fra PANDA (Pendlingsdata) RVU-data (1998 / 2005 / 2012) IRIS-rapport «Boligpolitisk analyse Jæren» 21.01.2015 Befolkning Rundt 68.000 (2014) Økning på 17.600 (35 %) i perioden 1998 – 2012 21.01.2015 Endring bosatte pr grunnkrets 1999 - 2014 Klepp 21.01.2015 Antall 2 100 600 Andel av økningen 42,5 % 12,2 % Område Kleppekrossen Verdalen 770 3 470 15,6 % 70,3 % Engelsvoll/Klepp stasjon Sum Time Antall 3 623 910 4 533 Andel av økningen 75,5 % 19,0 % 94,5 % Område Bryne Hagebyen Sum Hå Antall 2 198 1 026 3 224 Andel av økningen 50,0 % 23,4 % 73,4 % Område Nærbø Varhaug Sum Endring bosatte pr grunnkrets 1999 - 2014 Gjesdal 21.01.2015 Antall 2 317 Andel av økningen 90,2 % Område Ålgård Boligproduksjon 8.600 nye boliger 35 % økning i perioden 1998 - 2013 Boligproduksjon tilbake på samme nivå som før finanskrisen 21.01.2015 Boligsammensetning Eneboliger dominerer Lav, men økende blokkandel (nybygg 2002 -2012) 21.01.2015 Næring Rundt 1.600 flere virksomheter (34 %) 21.01.2015 Sysselsetting/pendling (SSB) Nærmere 26.500 sysselsatte bosatt på Jæren (2012) Nærmere 7.000 flere sysselsatte 2000 – 2012 (35 %) Netto økt utpendling på rundt 2.300 21.01.2015 Pendlingsmønster (SSB) Rundt 45 % har arbeidssted i egen kommune mens rundt 18 % har arbeidssted i en annen Jærkommune 37 % har arbeidssted i byområdet Kilde:IRIS rapport. Boligpolitisk analyse Jæren. 21.01.2015 Pendlingsmønster (RVU 2012) Ca 167.000 daglige reiser fra Jærkommunene (hverdag 2012) Ca 44 % økning fra 1998 (51.000. reiser) Ca 70 % går til egen kommune Time kommune størst %- vis økning (62 %) 21.01.2015 Endring reisemønster/RVU alle reiser reiser til andre kommuner på Jæren økte mest (nærmere 70 %) Til byområdet økte med 45 % Time kommune kun økning til byområdet på rundt 14 %. Time kommune størst økning i reiser til egen kommune (78 %) 21.01.2015 Arbeidsreiser/RVU Arbeidsreiser utgjorde rundt 25 % av alle typer reiser Rundt halvparten endte i en destinasjon internt i kommunen Rundt 30 % av reisene går mot byområdet Rundt 20 % går til en annen kommune på Jæren. 21.01.2015 Arbeidsreiser mot byområdet. Antall Rundt 5.000 arbeidsreiser til Stavanger og Sandnes Halvparten så mange til Forus og Sola 21.01.2015 Andelen kommuneinterne arbeidsreiser er gått ned i alle kommunene Andelen reiser til andre kommuner på Jæren har økt i alle kommunene med unntak av Klepp kommune Andelen reiser til byområdet er økt i alle kommunene med unntak av Time kommune 21.01.2015 Handlereiser/Antall 41.000 daglige handlereiser fra Jærkommunene Kommuneinterne reiser dominerer (andel 74 %) 21.01.2015 Utvikling/handlereiser. Prosent Økning på 46 % Handlereiser til annen Jærkommune fordoblet Antall handlereiser mot byområdet er økt betraktelig (87 %) Time kommune kun en økning på 29 % mot byområdet 21.01.2015 Med unntak av Time har det vært en nedgang i andelen reiser internt i kommunen Med unntak av Time har det vært en økning i andelen reiser mot byområdet Med unntak av Time har det vært en økning i andelen reiser til andre kommuner på Jæren 21.01.2015 Utvikling i reisetid bil /arbeidsreiser Til Stavanger I snitt 5 minutter kortere reisetid med bil til Stavanger fra Time, Hå og Klepp Marginale endringer fra Gjesdal til Stavanger Til Sandnes Ikke like entydige resultater mot Sandnes. Kan skyldes usikkerhet knyttet til datagrunnlaget Til Forus Økt reisetid til Forus fra alle kommunene Totalt sett en økning i andel arbeidsreiser som varer over 30 minutter 21.01.2015 Utbyggingspakke Jæren Mulige bomsnitt 21.01.2015 21.01.2015 ÅDT: 5900+18500+6100 ÅDT: 17900+4600 ÅDT:1600+9700+2700 ÅDT:4200+1400 21.01.2015 21.01.2015 ÅDT Takst 15kr Takst 20kr Takst 25kr Takst 30kr 30 500 167mill/2 505mill 223mill/3 340mill 278mill/4 175mill 334mill/5 010mill 22 500 123mill/1 848mill 164mill/2 464mill 205mill/3 080mill 246mill/3 696mill 14 000 77mill/1 150mill 102mill/1 533mill 128mill/1 916mill 153mill/2 300mill 5 600 31mill/460mill 41mill/613mill 51mill/767mill 61mill/920mill Inntekter per snitt ÅDT Takst 15kr Takst 20kr Takst 25kr Takst 30kr 30 500 167mill/2 505mill 223mill/3 340mill 278mill/4 175mill 334mill/5 010mill 22 500 123mill/1 848mill 164mill/2 464mill 205mill/3 080mill 246mill/3 696mill 14 000 77mill/1 150mill 102mill/1 533mill 128mill/1 916mill 153mill/2 300mill 5 600 31mill/460mill 41mill/613mill 51mill/767mill 61mill/920mill 21.01.2015 Planlegging av dobbeltspor mellom Sandnes og Nærbø Lars Rugtvedt Jernbaneverket 20.01.2015 Oppdraget • Det skal utarbeides kommunedelplan for dobbeltspor på strekningen Sandnes-Nærbø • Departementet vil ta stilling til videre arbeid med strekningen Nærbø-Egersund når man har kommet videre i planarbeidet • Tilkobling til Ålgårdbanen skal behandles i planarbeidet Bakgrunn NTP: Det skal utarbeides KVU for forlengelse av dobbeltspor mellom Sandnes og Egersund. Etappe 1: Forlengelse av dobbeltspor til Nærbø Etappe 2: Forlengelse av dobbeltspor til Egersund Utviklingsplan for Jærbanen SUP for Sørlandsbanen Scenario 2 (dobling av frekvensen) legges til grunn for den videre utviklingen av Jærbanen. Dette betinger dobbeltspor til Nærbø/Vigrestad Det anbefales å bygge ut sammenhengende dobbeltspor på Jærbanen der det skal kjøres 15 min frekvens for lokaltog. KVU for Transportsystemet på Jæren I anbefalt konsept 3a “Busway” inngår forlengelse av dobbeltspor i Nærbø. Regionalplan for Jæren Legger til grunn at veksten i boliger og arbeidsplasser på SørJæren i stor grad skal skje gjennom utbygging og fortetting i stasjonsbyer og tettsteder i jernbanens kollektivakse. Dette vil føre til en økning i transportetterspørselen. Status for prosjektet - - Jobber med grunnlaget for siling: - Dagens trase Dagens + 160 km/t 200 km/t - Transportmodellresultater vil bli overlevert og rapporten skal klargjøres innen denne uken. - Delutredninger for «matesystemer» - «Dobbeltdekkere på jernbanen» - Design Basis og formingsveileder for Jærbanen Sammenstillingen av dette vil være grunnlaget for beslutning om hvordan man Jernbaneverket skal planlegge videre. Hvorfor siling av alternativer Jernbanen må utvikles som del av et helhetlig kollektivtilbud • Sømløse, integrerte kollektivnettverk – – – – Gode overgangsmuligheter mellom buss og bane Effektive knutepunkter Tilbringertjenester Samordning av rutetilbudet for buss og bane • Jærbanen bør planlegges som del av det helhetlige plangrepet som gjøres i Jærenpakke 2 Jernbanen og tillegget Det er utfordringer knyttet til: - Driftsbanegård/hensetting (hvor skal det ligge) Servicespor (hvor ofte) Stasjoner og knutepunkter (hvor mye skal reguleres nå) Driftsvei langs jernbanen (hele eller deler) Veiomlegginger (hvor mange blir det) Viktige momenter Viktige momenter for videre diskusjon: - Se transportsystemet i sammenheng Innfartsparkeringer ved stasjonene Dialog med grunneiere Tidlig drøfting av konseptene Fortetting nær stasjonene Jernbaneverket skal også se på sammenkoblingen mellom Ålgårdbanen og Jærbanen. Status i kommunene - Kartlegging av alle reguleringsplaner i nærheten av dagens trase - Kartlegging av utredninger ol. for ulike tema i KU - Hvordan kan kommunene allerede nå vise til de mulighetene dobbeltsporet vil gi? Videre arbeid - Innkalling til Styringsgruppen i mars Utarbeidelse av silingsdokumenter av ulike alternativer Planprogram - Design Basis Jernbanetekniske vurderinger «Matesystemer» Dobbeltdekkere på Jæren - Framdrift Vi mener at: - God siling vil danne grunnlaget for effektiv planlegging senere. - Erkjennelse hos alle om at det vil være konflikter i prosjektet, og en innstilling om at det lar seg løse. - Også de vanskelige temaene må belyses; hensetting, driftsbanegård, fortetting, innfartsparkeringer, osv. Utbyggingspakke Jæren Innledende drøftingsgrunnlag Samlede prosessperspektiver Trafikkgrunnlag Strategi og mulighetsstudier Avstemming mot Finansieringsrammer m/Bompenger + samlet lokal og statlig finansiering Presentasjonen betjener innlegg til Styringsgruppe arbeidsgruppe for «utbyggingspakke Jæren», Rogaland Fylkeskommune og Statens vegvesen. Hensikten med dette innspillet er å søke å legge fast hva som er de strategiske målene og rammene for prosjektet. Strukturelt Innholdet har vært drøftet i arbeidsgruppen og er videre bearbeidet inn mot styringsgruppen for Utbyggingspakke Jæren med hensyn på de overordnede elementer. Dimensjon Rådgivning AS er engasjert som rådgivende konsulent for å bistå arbeidsgruppen i sitt arbeid med oppstart og gjennomføring av grunnleggende trafikkanalyser tilhørende Utbyggingspakke Jæren. Odd Magne Sørfossmo prosjektleder Dimensjon Rådgivning AS Stavanger 20.Januar 2015 08.9.2014 Aftenbladet.no Prioriteringer nevnt så langt : Fv505 Omkjøringsveg Foss Eikeland Kvernaland Klepp Time FV44 Bryne Utvidelse 4- felt (Omkjøringsveg?) FV44 Strekningsvisetiltak ? Fv504 Utbedring Buevegen Basert på henvendelsen, hvor tre hovedprosjekt er nevnt – gjenstår likevel et grunnleggende spørsmål : Hva er Strategien / konseptvalg i PAKKEN ?! En mer overordnet beskrivelse av en trafikkplan/strategi for Jæren er nødvendig! Trafikkplan/Strategi må sammenholdes med handlingsrommet / mulighetsrommet ut fra finansieringsperspektivet og til gjennomføringsperspektivet. - Anbefaler at det først defineres en hovedvegnettstruktur. - Hovedvegnettet bør få en mest mulig helhetlig og gjennomgående standard i henhold til forventet trafikkvekst. Terskelverdier Håndbok N-100 for ÅDT-nivåer Hå Prioriterte hovedprosjekt «utbyggingspakke Jæren» slik vi har oppfattet i henvendelsen Utbyggingspakke Jæren, Fase 1 Oppstart – Trafikkanalyser - Forslag og avklaringsbehov til METODE– Dokumentportefølje Drøftingsdokumentet – Arbeidsopplegg Drøftingsdokument Styring Presenteres/drøftes i styringsgruppe Utbyggingspakke Jæren 11.11.2014 Beslutningsprosess kreves, der vi som et «sluttprodukt» til (ultimo januar)* 2015, * en knapp tids ramme foreslår et oppsummerende Styringsdokument hvor beslutningen det styres mot, er et valg av nivå og strategi for dimensjonering og funksjon i vegnettverket. Nivå og rammer for utbyggingspakkens tiltaksstrategi Styrings dokument • Funksjonskrav • Dimensjonering • Oppdeling Vegsystemet som nettverk på Jæren • • • • (Skille mellom styring og prosjekter) Vekstfaktorer Dimensjoneringsgrunnlag • Enkel oversikt: Boligutbygging Næringsutvikling • • • • • • Trafikkvekst Gjennomgangstrafikk Mål og samspill i transportnettverket (veg, kollektiv, sykkel) Tidsperspektivet Funksjonskrav Dimensjonering Oppdeling - gir «mandat» & helhetlige ramme» for videre oppsett av utbyggingspakke. Det bør beskrives videre beslutningsbehov og hva som vurderes som nødvendige innhold som beslutningsgrunnlag. -Kan være lurt å gjennomføre flere beslutningstrinn i stedet for å samle alt mot sommeren 2015.. Prioriterte Prosjekt Fv44 Fase 1 - Trafikkanalyse «Delprodukt» tilknyttet henvendelsen, foreslår vi blir individuelle rapporter for de prioriterte hovedtiltak som er nevnt i henvendelsen. - gir oversikt over tiltaksbehov/omfang og mulige ulike beslutningsvalg til hovedprosjekt - Gir input til Styringsdokument / kalibrerer målformuleringer Reisestrømmer Funksjonsfordeling Dimensjonering Oppdeling Nivå og rammer for utbyggingspakkens tiltaksstrategi «Sluttprodukt» tilknyttet henvendelsen, foreslår vi blir et oppsummerende styringsdokument Fv504 Tiltaksgrunnlag • • • • Dimensjoneringsgrunnlag Tematisert behovsoversikt Prinsipper for tiltak Oversikt identifiserte beslutningsvalg Fv505 Tiltaksgrunnlag • • • • Dimensjoneringsgrunnlag Tematisert behovsoversikt Prinsipper for tiltak Oversikt identifiserte beslutningsvalg Tiltaksgrunnlag • • • • Dimensjoneringsgrunnlag Tematisert behovsoversikt Prinsipper for tiltak Oversikt identifiserte beslutningsvalg Påfølgende Påfølgende Påfølgende dokumentdokumentdokumentportefølje portefølje portefølje Tiltaksparametere TIDLIGFASE - avgrensing av PROSJEKTBEHOV Parametere for «fysisk tilstand eller kvaliteten» på vegen: Vegbredde Horisontalkurvatur Stigning Manglende tilbud for gående eller syklende Fri høyde Bæreevne Trafikksikkerhet Rasfare Sikkerhetsutstyr (i tuneller, rekkverk etc.) Støy Landskap (Luftforurensing) Vedlikehold/vinterberedskap Dekkejevnhet og spor Belysning Vegbredde er valgt som veiledende parameter for å belyse tiltaksbehovet i innledede fase Generelt er det et stort etterslep på vegstandard [ Vegbredde] i forhold til trafikkutvikling og nye funksjonsbehov i løpet av de siste 20-30 år.. Med utbedring ( eventuelt også ny veg) vil også flere øvrige parametere ivaretas Klepp Brøytveien Time Illustrert forslag til hovedstrategi og prioritering for Utbyggingspakke Jæren Det fokuseres på å få til en helhetlig hovedvegnettstruktur i Time, Klepp og Hå kommuner innenfor bompengeperioden på 15 år. Hovedvegnettutbygging tilpasset gjennomføringsmulighet – samt dobbeltspor for jernbane til Nærbø er de primære drivere i utbyggingspakken. Nærbø Varhaug Hå Illustrert Strategi / Konsept for Prioriterte Hovedprosjekt innenfor «Utbyggingspakke Jæren» Dette som en nødvendig ramme for videre trafikkteknisk vurdering og analyse. Forslaget er Fremskrevet trafikknivå Dimensjonerende Nivå ÅDT (midlere) -nivåer På veger i Time, Klepp og Hå Dagens nivå ut fra NVDB Statistikk, trafikkmengde Det er beskrevet en forventet vekst på Jæren, men grunnlaget som har vært tilgjengelig har ikke kunnet gi en klar ÅDT framskrivning. 1109 treff 1 391 754 meter 1200 Midlere ÅDT <= 1500 1200 1200 Eksempel på identifiserte utbyggingsområder Det er imidlertid beskrevet ny utbygging med boliger/næringsutvikling som primært vil ligge langs en «østre korridor» Det er foreløpig gjort et grovt anslag på trafikkvekst i forhold til å vurdere fremtidig ÅDT dimensjonering-klasse Spennet i hver klasse er likevel «tilstrekkelig» for å dekke opp for usikkerhet på dette nivået. Merk: Registrert 2014: Kåsen – Bryne sentrum ÅDT > 20.000 Fv 504 – Standardvalg ! Dagens standard Håndbøker + Funksjonskrav Fullgod standard etter Statens vegvesen sin håndbok N100, veg- og gateutforming Tungbil hensyn Vekst (bredde / bæreevne, skulder) Reserve for E39 Vegbredde (vinter) Vekst Vegbredde (sommer) Kryss dimensjonering Vinterveg Utbedringsstandard etter Statens vegvesen sin håndbok N100 Vekst I følge HB 049, skilthåndboka kan veger med tovegstrafikk oppmerkes med midtlinje og kantlinjer når asfaltert bredde er 6,0 m eller mer. Veg / GATE Ps! -G/s-veg parseller Jernbane Dobbeltspor til Nærbø + parallell sykkelstamveg Et hovedgrep / Konseptvalg / Strategi: Drøftingsgrunnlaget De store linjene ! HOVEDVEGSYSTEMET Fv44 Eksisterende hovedveg VEST Oppgraderinger + vurdere spesielt ved Bryne - i sammenheng med Fv505 Funksjon: Omkjøringsveg Eksempel: Bør ha fullgod standard ØST Klepp (Fv505) Brøytveien Time Eksempel: Bør ha fullgod standard Oppgradering/ utbedring (Fv505) Eksempel: Kan ha utbedringsstandard Fv44 Utbedring Parseller/punkt JERNBANEN Jernbanen oppgraderes til dobbeltspor til Nærbø - Det bør tilrettelegges ytterligere for P+T SYKKELSTAMVEG LANGS JERNBANEN «ANDRE TILTAK» Mål i denne fasen: Beskrive et «skjelett» som basis for en strategiformulering Utløser drøfting om hva som er de viktigste hovedgrep (og ikke bare «enkeltstående prosjekt») Det er vår generelle anbefaling at en i pakken nå går for de store grepene- og får til en sammenhengende struktur for de viktigste transportårene som en prioritert oppgave. Eksisterende og ny utvikling av bolig/næringsområder kanaliseres inn mot nytt oppgradert transportsystem på østsiden. Eks: Det å avlaste Fv44 er en like viktig strategi som å utbedre Fv44. Terskelverdier Håndbok N-100 for ÅDT-nivåer «Fullgod standard» Hå Illustrert Strategi / Konsept for Prioriterte Hovedprosjekt innenfor «Utbyggingspakke Jæren» Fundament for langsiktig planlegging: Vite STANDARDBEHOV/KRAV & Beslutte STANDARDVALG • • • • • Eksempel Trinn 1. Få oversikt over dagens trafikknivå og vekst (+20 år) Trinn 2. Lage et beslutningsunderlag for dimensjoneringsvalg (Fullgod standard /Utbedringsstandard/»Midtlinjestandard»/kun punkttiltak) Trinn 3. Gjennomføre en grov kostnadskalkyle Trinn 4. Sammenligne kostnadskalkyle med inntektsrammer for å få en oversikt over balansen og gjennomføringsmulighet for «skjelettet». Trinn 5. Fylle på med øvrige «sekkeposttiltak» (kollektiv, trafikksikring, g/s, miljøtiltak, belysning etc..) Et hovedgrep / Konseptvalg / Strategi Drøftingsgrunnlag og tilsagn i Arbeidsgruppen Klepp Fullgod vegstandard Brøytveien Time Utbedring (& omlegging) -Dette er det vi oppfatter er «kjernen» i hva som kan/bør være en formulering for strategisk beskrivelse av hovedstruktur / dimensjonering for veg-systemet på Jæren: Fv505 med helhetlig (skalert) standard Fra «Tverrforbindelsene i nord og til Fv504 Buevegen i sør Fv504 med helhetlig (skalert) standard Fra Varhaug i vest til E39 i øst. Fv44 er og blir fortsatt den viktigste hovedvegen som må utbedres i henhold til trafikknivåene Utbedring - punkttiltak Hå Mål om å kunne avlaste Fv44 gjennom ny/utbedret Fv505 - Tungbiltrafikk - Dagens biltrafikk fra sør - Ny trafikkvekst (i sør/øst)– Bybåndet sør - Illustrert Strategi / Konsept for Prioriterte Hovedprosjekt innenfor «Utbyggingspakke Jæren» Det er i arbeidsgruppa presisert på at trase for Tverrforbindelsen bør gå sør av Figgjoelva og at ny omkjøringsveg Kvernaland bør knyttes direkte på denne Tilknytning til Jernbanen med parkering og sykkelveger Tverrforbindelsen og Jernbanen er da sannsynligvis ikke en del av den direkte utgiftssiden i pakken – men en del av Strategien og konseptet i pakken. Dimensjoneringsgrunnlag 16-20 16-20 Tverrforbindelse – SØR av Figgjoelven Ny omkjøringsveg Kvernaland ( To felt er i perioden et tilstrekkelig nivå, men Reguleringer bør ivareta 4-felt) Enhetlig standard tom 1900 krysset. 10-12,5 Klepp 10-12,5 16 Brøytveien Vegbredder og utbedringsnivå Eksempel på «nye» hovedprosjekt: • Det legges til grunn at det i pakken gjennomføres en generell opprustning av Fv504 og Fv505 med mål om gjennomgående 7,5 meter vegbredde. • Rv44 Bryne opprustes som 4-felt mellom Kåsen-Brøytveien • Rv505 Omkjøringsveg Kvernaland / helhetlig standard til «1900 krysset» Time Utbedring & omlegging 7,5 Nærbø 7,5 Varhaug Hå Illustrert Strategi / Konsept for Prioriterte Hovedprosjekt innenfor «Utbyggingspakke Jæren» Grunnstruktur – hovedvegnettutbedring 7,5 Trafikkteknisk Dimensjonering & Funksjon i Tidsperspektivet «Perspektiv 0» : ÅDT / YDT i dagens situasjon «Perspektiv 1»: ÅDT / YDT 15 år frem i bompengeperioden - Finansiering & realisering «Perspektiv 2»: ÅDT/YDT 20-25 år frem for normal dimensjonering Standardvalg Klepp Brøytveien Time Trafikkteknisk FUNKSJON er svært avhengig av rekkefølge på tiltak i nettverket Det bør nå i en tidlig fase settes opp en foreslått rekkefølge på tiltak slik at vi kan beskrive forventet trafikk-effekt (trafikkflyt, reisetider etc.) Nærbø Varhaug Hå Illustrert Strategi / Konsept for Prioriterte Hovedprosjekt innenfor «Utbyggingspakke Jæren» Perspektiv 3: 30 år frem for hensyn til eventuell 2. bompengeperiode /planhorisont.. Gitt: 15 år Finansiering & realisering – Foreslår vi at det settes opp en «standard firetrinns investeringsprofil» Jernbane Dobbeltspor til Nærbø + parallell sykkelstamveg 1-2 1-2-3-4 Strategi /prinsipp for Hovedårene REKKEFØLGEN – TIDSFASER (1-4) Funksjon: Omkjøringsveg ØST Klepp Fv44 Eksisterende hovedveg VEST Oppgraderinger / vurdere spesielt ved Bryne - i sammenheng med Fv505 4 1-2-3 HOVEDVEGSYSTEM, JERNBANEN, SYKKELSTAMVEG LANGS JERNBANEN, Andre tiltak Prioritering (Fv505) Time Tverrforbindelse Fv44-E39-Fv505 2 Fv505 Omkjøringsveg Kvernaland + Oppgradering Fv505 Oppgradering/ utbedring 4 (Fv505) 4- felt Bryne- Fv504 Buevegen (Strekningsvis utbedring E39 – Varhaug) 1-2-3-4 Fv505 Strekningsvis utbedring / omlegging Fv504 Omkjøring Varhaug Fv44 Utbedring Parseller/punkt Fv44 4 – felt Bryne 1-2-3-4 Hå Illustrert Strategi / Konsept for Prioriterte Hovedprosjekt innenfor «Utbyggingspakke Jæren» REKKEFØLGEN har (veldig) mye å si for den trafikk-tekniske effekten / MÅLOPPNÅELSEN Drøftingsgrunnlag: 1-2-3-4 Andre tiltak (Tilknytning Jernbane, TS, Kollektiv, gang og sykkel) 3-4 1-2-3-4 : betyr at på vegen kan standardhevingen utbygges i flere etapper. Enkelte parseller kan da få prioritet men dette er da også et utrykk for at en ikke trenger å løfte opp hele vegen så raskt som de andre vegene i denne hovedstrukturen. 1-2 : Betyr at prosjektet bør prioriteres og har stor effekt innenfor grunnstrukturen En kontroll av tiltaksnivået i hovedstrukturen Dagens vegbredde ca. 6,0-6,5 meter «Normale» kostnader til vegutbygging: • • • • • • • 2-felts veg: 6,5 m vegbredde: 50 000 – 90 000 kr per meter 2-felts veg: 7,5 m vegbredde: 60 000 – 100 000 kr per meter 2-felts veg: 8,5 m vegbredde: 70 000 – 120 000 kr per meter 2-felts veg: 10,0 m vegbredde: 80 000 – 140 000 kr per meter (forsterket midtoppmerking) 2/3-felts veg m/midtrekkverk: 110 000 – 150 000 kr per meter 4-felts veg, kryss i plan: 120 000 – 170 000 kr per meter (16 m vegbredde) 4-felts veg, planskilte kryss: 140 000 – 230 000 kr per meter (19-22 m vegbredde) Kostnadstall Statens vegvesen 2014 Dimensjoneringsgrunnlag Grunnstruktur – hovedvegnettutbedring 16-20 Tverrforbindelse – SØR av Figgjoelven 16-20 400 mill. Klepp 300 mill. 400 mill. Brøytveien Ny omkjøringsveg Kvernaland Eksempel på «nye» helhetlige hovedprosjekt: Fv505 Ny omkjøringsveg Kvernaland Fv505 Oppgradering fra 1900- ny omkjøring Enhetlig standard tom 1900 krysset. Time Utbedring & omlegging 1000 mill. 1000 mill. Nærbø 800 mill. Varhaug 200 mill. Hå Illustrert Strategi / Konsept for Prioriterte Hovedprosjekt innenfor «Utbyggingspakke Jæren» Dimensjoneringsmål vs. Økonomisk Handlingsrom i pakken 400 mill. kr. 300 mill. kr. Fv505 Norheim – Bergene (14 000m) 1000 mill. kr. Fv504 Bue vegen, E39 – Kartavoll (11 000 m) Fv504 Bue vegen, Kartavoll – Varhaug (10 000 m) 1000 mill. kr. 800 mill.kr Fv504 Omkjøringsveg Varhaug (2 500 m) 200 mill. kr. Fv44 Utvidelse Bryne 4 felt (2 500 m) 400 mill. kr. 4,1 mrd. kr 16-20 Tverrforbindelse – SØR av Figgjoelven 16-20 400 mill. Klepp 300 mill. 400 mill. Brøytveien Målestokk eksempel Dimensjonering vs. inntektspotensial Ny omkjøringsveg Kvernaland Kollektiv, Trafikksikkerhet, G/s etc. 12 % Enhetlig standard tom 1900 krysset. Time Utbedring & omlegging 1000 mill. 1000 mill. Nærbø Tilknytningstiltak mot Jernbanen (P+T - sykkel) 10 % 0,7 mrd. 0,6 mrd. 1000 mill. 0,6 mrd. Varhaug 200 mill. Hå Illustrert Strategi / Konsept for Prioriterte Hovedprosjekt innenfor «Utbyggingspakke Jæren» [KATEGORINAVN] [PROSENT] EKSEMPEL 6.0 MRD HANDLINGSRAMME Hovedveger 68 % 4,1 mrd. I dette illustrerte eksempelet er det da lagt inn en antatt «nøkkelfordeling» det hovedveger prioriteres med ca. 70 % og øvrige behov» med ca. 30 % – her illustrert ut fra en antatt Handlingsramme for et nivå på 6,0 mrd. Bunnlinjen for denne øvelsen_ -Ser at foreslått utbedring av gitt hovednettstruktur kan være rimelig ! Avklaringsbehov Trafikkteknisk analyse (for hovedprosjekt) forutsettes ferdigstilles i februar 2015. Ber om at det i styringsgruppa gjøres «vedtak» som fastsetter hvilken strategi som skal ligge til grunn for hva som skal være fokus i utbyggingspakken (Strategien/skjelettet) Styringsgruppa bør vedta hvilke dimensjoneringsprinsipp som skal legges til grunn i vegnettet • Fullgod standard • Utbedringsstandard / (omlegging) • Punktvis utbedring Styringsgruppa / Svv / Fylkeskommunen bør komme med innspill til: • Vekstparametere som kan gi ytterligere bakgrunn for fastsettelse av dimensjonerende ÅDT • ÅDT klasse og spørsmålet om for eksempel en skal legg til grunn dim fart «80 km/t» generelt. Fremkommelighet Pålitelighet Poenget er ikke alltid å klare å bli kvitt køen – det er nok slik at det ikke er realistisk gjennomførbart i dagens situasjon, ikke er det helt politisk korrekt og ikke heller nødvendigvis samfunnsøkonomisk lønnsomt totalt sett. Imidlertid: Poenget er å dimensjonere trafikksystemet slik at køene blir mest mulig fordelt og fremfor alt; plasseres på det minst verste sted. Hva som er minst verst og for hvem er da en diskusjonen som bør tas! Det bør formuleres noe mer tydelige mål for utbyggingspakken Foruten ren «dimensjonering» etter ÅDT- bør det formuleres ulike FUNKSJONS-KRAV/MÅL innenfor utbyggingspakken. Kommentarer til forslag om bompengesnitt Forstått / foreslått «snitt» Flere spørsmål til utregning av inntekt: - Hvordan differensieres passering i flere snitt? I kalkylen er alle snitt summert, men i realiteten vil en større andel av trafikantene kun betale en gang - eksempel inntegnet… - Gitt at det foreslås et utvidet fokus på Fv505/Fv504 som en del av strategien. - Gitt at snittene ser ut til kun å dekke «vest» - Skulle det vært supplert med nye bomsnitt? Forslag til supplerende bomsnitt
© Copyright 2025