INNKALLING TIL UNIVERSITETSSTYREMØTE
1 av 49 INNKALLING TIL UNIVERSITETSSTYREMØTE Dato: 29.01.2015 Sted: Gjesteserveringen (bygg 17, bak kantina), Adamstuen Tid: Kl. 09.00-15.00. Lunsj kl. 12.00 INNKALLING TIL MØTE I UNIVERSITETSSTYRET Saksnr. Sakstittel 01/2015 Godkjenning av innkalling og sakliste 02/2015 03/2015 Godkjenning av protokoll fra 12.12.2014 (vedleggene til protokollen legges kun på internett) Referat fra IDF-møtet 27.01.2015 (deles ut i møtet) 04/2015 Orienteringssaker fra Tid Side 0900 1 4 Styreleder Rektor 11 05/2015 Presentasjon av professor Petter Næss: "Where and how should we build our homes? Residential location, activity participation and travel behavior" 0930 06/2015 Tildelingsbrev NMBU 2015 1000 13 07/2015 NMBUs høringssvar: Rapport om nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler 1030 32 08/2015 Styrets egenevaluering (unntatt offentlighet, jfr. offl. § 14 og 23, 1. ledd) 1100 09/2015 Saken utgår 10/2015 Åpningsbalanse NMBU 2014 (Vedleggene 1-4 har utsatt off. jfr. rr. lov 18(2) 11/2015 Infrastruktur for fjørfeforskning 12/2015 Vitenparken – orientering 13/2015 Tilsetting, stilling som universitetslektor/ klinikkveterinær, Institutt for sports- og familiedyrmedisin (mindretallsanke) (unntatt offentlighet, jfr. offl. §25) 14/2015 Rekruttering - tilsetting av professor II ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) (unntatt offentlighet, jfr. offl. § 25) NMBU Universitetsstyret 1300 41 43 1400 48 Møtedato 29.01.2015 2 av 49 2 Saksnr. Sakstittel 15/2015 Referatsaker på papir: Tid Side a) Brev fra Riksrevisjonen datert 27.11.2014: Revisjon av rapportering til Database for statistikk om høgre utdanning (utsatt off. jfr. rr.lov §18(2) Referatsaker på internett: b) Brev fra NMBU til Riksrevisjonen datert 09.01.2015: Svar på brev ang. revisjon av rapportering for database for statistikk om høyere utdanning c) Brev fra Kunnskapsdepartementet (KD) datert 05.12.2014: Godtgjørelse for vervet som valgt rektor - regulering av satser pr 01.10.2014 d) Brev fra KD datert 12.12.2014: Statsbudsjettet 2015 - Bevilgning til oppgradering av bygg ved selvforvaltende institusjoner e) Brev til KD datert 12.12.2014: Oversendelse av klage på manglende offentlige journal ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). f) Brev fra KD datert 15.12.2014: Autorisasjon av nøkkelpersoner for sikkerhetsgradert informasjon. g) Brev fra KD datert 18.12.2014: Klage over manglende og forsinket journalføring ved NMBU h) Brev fra KD datert 18.12.2014: Regnskap for 2014 og delårsrapportering i 2015. i) Brev fra KD datert 19.12.2014: Statsbudsjett for 2015 kap. 260 – Tildelingsbrev for NMBU. j) Brev fra KD datert 19.12.2014: Invitasjon til høringskonferanse – rapport fra ekspertgruppen om finansiering av universiteter og høyskoler. k) Brev fra KD datert 19.12.2014: Informasjon om innføring av Digital postkasse. l) Brev fra KD datert 19.12.2014: Høringsbrev NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg. m) Brev til KD datert 03.01.2015: Kontaktinformasjon av nøkkelpersoner for sikkerhetsgradert informasjon ved NMBU. n) Brev til KD datert 06.01.2015: Høring av forslag til forskrift om tildeling av NMBU Universitetsstyret Møtedato 29.01.2015 3 av 49 3 Saksnr. Sakstittel o) p) q) r) 16/2015 Tid Side utdanningsstøtte for undervisningsåret 20152016. Brev fra KD datert 08.01.2015: Høring av rapporten Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill Brev til KD datert 12.01.2015: Svar fra NMBU: «Høring – forskrift om ansettelse på innstegsvilkår». Brev fra KD datert 20.01.2015: Høringsbrev endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Årsrapport 2014 UMBs parkeringsklagenemnd Eventuelt Eventuelt forfall meldes Lise Gorseth på epost lise.gorseth@nmbu.no eller tlf. 950 59 007 Siri B. Hatlen styreleder NMBU Universitetsstyret Møtedato 29.01.2015 US-sak 02/2015 4 av 49 UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET Dato: 12.12.2014 Sted: Styrerommet, Cirkus, Campus Ås Tid: Kl. 08.30-16.00 Tilstede: Siri B. Hatlen, Anne Storset, Camilla Kielland (fra kl. 0925), Morten Sørlie, Jørgen Skeide, Ruth Haug, Trond Langseth, Marianne Harg, Petter Arnesen, Mikkel Brandt Bjerknæs Fraværende: Jens Oddershede, Alf Bjørseth, Marit Engelsjord Negård Administrasjonen: Mari Sundli Tveit (unntatt sak 168/2014), Siri Margrethe Løksa, Birger Kruse, Jan Olav Aasbø, Halvor Hektoen Protokoll: Lise Gorseth 146/2014 Godkjenning av innkalling og sakliste Vedtak: Universitetsstyret godkjente innkalling og saksliste. 147/2014 Godkjenning av protokoll fra 06.11.2014 Vedtak: Universitetsstyret godkjente protokollen. 148/2014 Referat fra IDF-møtet 09.12.2014 Referat fra sentralt IDF-møte 9. desember 2014 ble delt ut i møtet. Punktene fra referatet ble orientert om under hver enkelt sak. Referatet legges ved protokollen 149/2014 Orienteringssaker fra Styreleder Rektor • Rektor orienterte om møte med politisk ledelse om institusjonelle rammevilkår for utvikling av verdensledende miljøer den 11. november 2014 • Rektor orienterte om henvendelse fra Landbruks- og matdepartementet med forespørsel om hun kan lede et utredningsutvalg NMBU Universitetsstyret Møtedato 12.12.2014 5 av 49 2 150/2014 Presentasjon av NMBUs nye SFI “Foods of Norway” ved professor Margareth Øverland ved Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Universitetsstyret er meget tilfreds med innsatsen som har resultert i tildeling av SFI. Styret takker professor Margareth Øverland for en meget interessant, lærerik og god presentasjon. 151/2014 Status på byggeprosjektene v/ Statsbygg, prosjektdirektør Erik Antonsen Presentasjon av prosjekt Campusutvikling v/ prosjektstyreleder Olaf Melbø Vedtak: Presentasjonene fra Antonsen og Melbø ble tatt til orientering. 152/2014 Strategi – fakultetsstrategiene Styret understreket at midlene som i budsjettet stilles til fakultetsstyrenes disposisjon, skal gå til formål som understøtter fakultetenes strategier. Vedtak: Tas til etterretning. 153/2014 Budsjett og tiltaksplan 2015 Universitetsstyret ønsker at avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet i 2015 ikke skal belastes instituttenes budsjetter. I rektors budsjettforslag var det innarbeidet et budsjettkutt på 2,8 mill. kroner. Styret reduserer i stedet styrets reserve med 2 mill. kroner og ber rektor om å finne dekning for de resterende 0,8 mill. kroner. Styret understreker at det i 2015 må legges vekt på å sikre bærekraftig drift i hele organisasjonen gitt myndighetenes signaler om årlige avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt. Når styret i denne omgang ikke fordeler dette kuttet på institutter og sentre, betyr det allikevel at institutter og sentre skal søke samarbeidsløsninger for den administrative virksomhet (på tvers mellom institutter, på fakultetsnivå mv) for på denne måten å effektivisere. Styret understreker at den samlete virksomheten, både administrasjon og tjenesteproduksjon, må søke å utvikle løsninger som bidrar til avbyråkratisering og effektivisering, og som samtidig frigjør budsjettmidler med varig effekt. Forslag til vedtak: 1. Under forutsetning av at Stortinget fastsetter et budsjett for NMBU på 1109,283 mill. kroner for 2015 vedtar Universitetsstyret følgende fordeling av budsjettet: NMBU Universitetsstyret Møtedato 12.12.2014 6 av 49 3 (1000 kroner) Budsjettenhet Institutter og fakulteter Sentre Rektorat Universitetsadministrasjonen Nettoramme 2015 597 540 39 439 3 525 162 887 Felles tiltak Felles poster Internhusleie, felles arealer Oppfølging byggeprosjektene Vedlikehold og bygningsmessige investeringer Utstyr og inventar Urbygningen SAK-midler egenandel tiltak -15 Nye studieplasser, ufordelt Rekrutteringsstillinger Satsningsmidler Rektors reserve Universitetsstyrets reserve Samlet budsjettramme Tildeling fra KD Midler overført fra 2014 Bruk av virk somhetsk apital (-) Over- /(+)underdisponert 53 752 31 765 12 100 59 985 14 359 5 200 2 289 101 652 32 700 2 950 5 000 1 125 143 1 109 283 10 000 5 100 -760 2. Det innføres internhusleie ved Adamstuen i 2015. Husleien settes opp på bakgrunn av de arealer som enhetene bruker. 3. Det disponeres totalt 43,4 mill. kr av midlene fra salget av SEM i 2015. 5,4 mill. kr til Prosjekt Campus og 38 mill. kr til oppgraderinger av Jordfagbygningen. De resterende 6,6 mill. kr settes av til Prosjekt Campus i perioden 2016-2019. 4. Universitetsstyret slutter seg til den framlagte tiltaksplan for 2015 knyttet til NMBUs 11 virksomhetsmål. 5. Universitetsstyret ber rektor finner dekning for underdekningen i budsjettet. 154/2014 Studieprogramporteføljen 2015/16 Universitetsstyret ber om at det jobbes videre med innretningen av studieprogramporteføljen for å oppnå primærmålet om bærekraftige programmer med god kvalitet. Styret legger stor vekt på å svare på Kunnskapsdepartementets oppdrag gitt i tildelingsbrevet for 2014. Styret ber om å bli orientert om arbeidet i tertialrapportene. Vedtak: Styret vedtar studieprogramporteføljen for 2015/16 i tråd med vedlegg 2. NMBU Universitetsstyret Møtedato 12.12.2014 7 av 49 4 Det videreføres et arbeid med mål om at universitetet innen 2018 har en ny og fremtidsrettet studieprogramportefølje basert på bærekraftige programmer med god kvalitet. Programmene skal som hovedregel ha kandidatgrupper på over 20. Arbeidet skal ledes av dekanene. 155/2014 Ph.d.-programmer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Vedtak: Universitetsstyret vedtar de foreslåtte ph.d.-programmene fra Fakultet for samfunnsvitenskap, Fakultet for miljøvitenskap og teknologi og Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap. 156/2014 Statsfinansierte rekrutteringsstillinger – retningslinjer for fordeling Vedtak: • Universitetsstyret slutter seg til «Retningslinjer for fordeling av rekrutteringsstillinger ved NMBU». Retningslinjene legges ved protokollen. • Rektor får fullmakt til å innarbeide de budsjettmessige konsekvenser i instituttenes budsjetter, som følge av at rekrutteringsstillinger legges inn i rammen. • Rektor orienterer universitetsstyret om tildelingen av rekrutteringsstillinger fra rektors pott. 157/2014 Forskrift for graden Dr.philos Vedtak: Universitetsstyret vedtar Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Forskriften vedlegges protokollen. 158/2014 Vedtekter for priser innen forsknings- og utdanningsområdet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Under styrets behandling kom det innspill om at forskningsprisen burde premieres med tildeling av en phd-student, og at masteroppgaveprisen burde økes til kr. 25.000. Styret ber om at begge forslagene tas med som innspill til det videre arbeidet. Vedtak: Universitetsstyret vedtar vedtekter for Forskningsprisen, Utdanningsprisen og Pris for beste oppgave ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBU Universitetsstyret Møtedato 12.12.2014 8 av 49 Forskningsprisen og Utdanningsprisen deles ut annethvert år. Pris for beste oppgave ved NMBU deles ut årlig. 5 Vedtektene legges ved møteboka. Rektor gis mandat til å tildele innovasjonspris, forskningsformidlingspris og pionérpris for innovativ undervisning som fremmer NMBUs læringsfilosofi når det er hensiktsmessig. 159/2014 Etiske retningslinjer for NMBU – 1. gangsbehandling Styret ønsker at de etiske retningslinjene skal inneholde mer presise og styrende formuleringer, og at dokumentet kortes ned. Styret er tilfreds med det innholdsmessige i dokumentet. Vedtak: Universitetsstyret ber om at styrets innspill innarbeides i de etiske retningslinjer for NMBU. 160/2014 NMBUs eierskap i aksjeselskaper Universitetsstyret ber om å få en sak med de strategiske vurderingene knyttet til hensikten med hvert enkelt eierskap og en exitstrategi, i løpet av første halvår 2015. Vedtak: NMBUs retningslinjer for eierskap i aksjer vedtas. Informasjon om selskapene tas til orientering. 161/2014 Overdragelse av GG-hallen til Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) Vedtak: Universitetsstyret gir rektor fullmakt til å ferdigforhandle avtalen om overtakelse av GG-hallen til Studentsamskipnaden i Ås. 162/2014 SAKS – Samarbeid og komplementaritet med UiO/NMBU v/ rektor Ole Petter Ottersen, UiO Rektor Ole Petter Ottersen, UiO, holdt en interessant presentasjon om samarbeidsmuligheter mellom UiO og NMBU med en påfølgende debatt. 163/2014 SEARCH - Sandnes Education And Research Center –faglig samarbeid og finansiering av bygg NMBU Universitetsstyret Møtedato 12.12.2014 9 av 49 6 Universitetsstyret understreker at det må foreligge forretningsplan og kvalitetssikrede byggekalkyler før prosjektet kan startes opp. Det er viktig å ha god dialog med universitetssykehuset i Stavanger, og at de forplikter seg til langsiktig bruk av anlegget. Når prosjektet legges fram for universitetsstyret til godkjenning av byggestart, må forholdene Fellesstyret pekte på være avklart. Disse var: - Hvordan dette prosjektet står i en NMBU strategisk sammenheng - Risikoene ved prosjektet må framkomme tydeligere - Partenes forpliktelser til bruk av anlegget bør framgå av avtalen - De driftsøkonomiske konsekvenser må utredes bedre - NMBU må ikke bli satt i en situasjon der man sitter med et ledig nytt bygg uten at de øvrige parter er forpliktet til å bidra gjennom bruk. Vedtak: Universitetsstyret støtter videre arbeid med etablering av SEARCH både som samarbeid og som bygg. Universitetsstyret bekrefter rektors mandat til å signere konsortieavtalen. Universitetsstyret skal godkjenne byggestart av SEARCH-bygget. 164/2014 Rekruttering – tilsetting av professor II ved Noragric (u/off. jfr. Offl. § 25) Vedtak: I medhald av univ. § 6-3 (4) tilset universitetsstyret Andrea Nightingale, til stilling som professor II ved Noragric for ein periode på tre år. 165/2014 Rekruttering – tilsetting av forskar II ved Institutt for mijøvitskap (IMV) (u/off. jfr. Offl. § 25) Vedtak: I medhald av univ. § 6-3 (4) tilset universitetsstyret Simone Catno, til stilling som forsker II i 10% stilling ved IMV for ein periode på to til fire år. 166/2014 Rekruttering – tilsetting av førsteamanuensis II Institutt for plantevitskap (IPV) (u/off. jfr. Offl. § 25) Vedtak: I medhald av univ. § 6-3 (4) tilset universitetsstyret Jørn Henrik Sønstebø, til stilling som førsteamanuensis II ved Institutt for plantevitskap, frå 1.1.201531.12.2017. 167/2014 Fullmaktssaker 2. halvår 2014 Vedtak: NMBU Universitetsstyret Møtedato 12.12.2014 10 av 49 7 Universitetsstyret tar rektors avgjørelse på fullmakt til etterretning. 168/2014 Tildeling av graden ph.d. til Gro Koppen Saken var fremmet at prorektor, da rektor var inhabil. Vedtak: Universitetsstyret tildeler graden ph.d. til Gro Koppen, på grunnlag av uttalelse fra bedømmelseskomiteen om godkjent avhandling, prøveforelesning og disputas. 169/2014 Referatsaker a) Årsplan for styresaker 2015 b) Brev fra Kunnskapsdepartementet (KD) datert 14.11.2014: Felles standard for doktorgradsutdanning i Europa c) Referat fra Forskningsutvalget 25.11.2014 d) Referat fra Studieutvalget 26.11.2014 e) Referat fra Studentting nr. 6 Vedtak: Universitetsstyret tar sakene til orientering. 170/2014 Eventuelt Morten Sørlie fremmet følgende innspill: Universitets og høgskolerådet har endret karakterbeskrivelsene i matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fag) på masternivå fordi det menes at over tid har vært en overvekt av karakterene A og B. For å få en vitenskapelig analyse av nivå på karaktersetting ønskes det å sammenlikne karakterer gitt på fordypningsfagene på bachelornivå mot karakterer gitt på masternivå ved utvalgte utdanningsinstitusjoner i Norge. NMBU vil samle inn nødvendig informasjon etter avtale med en egnet prosjektleder som vil sammenstille en vitenskapelig rapport. Rektor kommer tilbake på hvordan innspillet kan følges opp. NMBU Universitetsstyret Møtedato 12.12.2014 11 av 49 US 04/2015 REKTORS ORIENTERING TIL UNIVERSITETSSTYRET Saksansvarlig: Mari Sundli Tveit Saksbehandler(e): Lise Gorseth Arkiv nr: 15/00263 forskning.no: NMBU mest leste artikkel i 2014 og redaksjonsbesøk på begge campus For første gang toppet en NMBU-sak «mest lest» på forskning.no for hele 2014. Saken om «tornerosebakterier» på kjøkkenet ble mest lest i 2014. Dette til tross for at den ble publisert 2. juledag. De dyktige forskerne Hilde Mellegård og Marina Elisabeth Aspholm har dermed nådd bredt ut med sin allmenn-formidling. Dette er et også et resultat av at kommunikasjonsavdelingen inviterte hele redaksjonen i forskning.no til 3 dager på Campus Ås og 2 dager på Campus Adamstuen før jul, hvor de speeddatet forskerne våre. http://forskning.no/2014/12/mest-lest-pa-forskningno-i-2014 http://forskning.no/2014/12/vakner-pa-kjokkenet-etter-tusen-ars-sovn Studentrekrutteringskampanjen #TenkOm NMBU har for første gang et overordnet konsept for en rekrutteringskampanje. I januar lanserte vi studentrekrutteringskampanjen #TenkOm … Denne kampanjen har til hensikt å øke studentrekrutteringen gjennom å skape engasjement i sosiale medier og dialog med kommende studenter. Med kampanjen åpner vi opp for å dele små og store tanker og drømmer i sosiale medier som Instagram, Facebook og Twitter, og ved å legge inn spørsmål på denne siden: http://www.nmbu.no/tenkom I tillegg skal kampanjen ta eierskap til #TenkOm, gi flere følgere i sosiale medier og til å gjøre NMBU kjent blant potensielle nye studenter, samt bidra til styrke tilhørigheten til NMBU og vårt merkenavn. #tenkom #mittnmbu #utdanning NMBU Universitetsstyret Møtedato 29.01.2015 12 av 49 2 Kontaktkonferansen 20.01.2015 i Kunnskapsdepartementets regi Kunnskapsdepartementet avholder hvert år i januar en såkalt «Kontaktkonferanse», hvor tre representanter fra styre og ledelse ved alle U&H-institusjoner inviteres. Dessuten inviteres medlemmer av Stortingets KUF-komite, studentorganisasjoner, Norges forskningsråd, NOKUT samt representanter for arbeidslivet mm. Tema for årets konferanse var «Kvalitetskultur i universitetene og høyskolene – finansiering og utdanning». Statsråd Torbjørn Røe Isaksen fremla i starten av konferansen sin visjon for en norsk U&H-sektor på et høyere kvalitativt nivå enn i dag. Statsråden betonte behovet for omstilling i sektoren og fremhevet at høyere utdanning fortsatt skal være et dannelsesprosjekt, og at de norske miljøer behøver mye mer internasjonalisering og utvikling av en prestasjonskultur. Statsråden pekte på at mange virkemidler må tas i bruk for å oppnå dette – ikke minst strukturelle, personalpolitiske og finansielle. NMBU fremholdt her betydningen av å se forskning og utdanning sammen. Rapporten «Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill» ble drøftet og det ble argumentert for, at utvikling av eksellense krever en justering av dagens finansieringsmodell. Konferansens annet tema utdanningskvalitet ble drøftet både med utgangspunkt i EUs politikk på området og teaching-excellens prosjektet i Storbritannia med en presentasjon fra The Higher Education Academy (HEA). I den etterfølgende debatt ble flere fremtidige norske virkemidler drøftet, bl.a. merittering av undervisning, undervisningspriser og utvikling av flere Sentre for fremragende utdanning (SFU). Fremragende forskning og utdanning I tråd med og som oppfølging av NMBUs strategi, lanserer rektor og rektors ledergruppe «Fremragende forskning og utdanning» som hovedfokus for 2015. Rektor vil gi Universitetsstyret en presentasjon av dette i møte. 21.01.2015 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato 29.01.2015 13 av 49 US 06/2015 Tildelingsbrev NMBU 2015 Universitetsledelsen Saksansvarlig: økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan Aldal Arkiv nr: 14/04247-3 Vedlegg: 1. Statsbudsjettet for 2015 kap. 260 - Tildelingsbrev for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Vedtak: 1. Styret tar tildelingsbrev for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet til orientering. 2. Styret tar fordelingen av EU-incentivmidler til instituttene til orientering. 3. Styret tar til etterretning at Rektor prioriterer å bruke 0,754 mill. kr til å styrke budsjettposten for vitenskapelig utstyr. 29. januar 2015 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato 29.01.15 14 av 49 1. Innledning Budsjettramme 2015 for NMBU i vedtatt budsjett 12. desember bygget på en estimert budsjettramme fra KD, basert på foreslåtte endringer i revidert statsbudsjett november 2014. Endelig ramme fra KD er angitt i tildelingsbrevet av 19.desember 2014. Denne saken omtaler hovedpunktene i tildelingsbrevet, endringer i forhold til budsjettet vedtatt 12. desember og hvordan de ekstra midlene fordeles. 2. Hovedpunkter i tildelingsbrevet fra KD Formålet med tildelingsbrevet. Tildelingsbrevet er KDs årlige styringsdokument til universitets- og høyskolesektoren. I brevet stiller KD opp de sentrale prioriteringer, føringer, mål og krav som stilles til institusjonene i UH-sektoren. Videre inneholder brevet KDs krav til rapportering og resultatoppfølging. NMBU får formelt tildelt sin budsjettramme for 2015 gjennom brevet der rektor gis budsjettdisponeringsfullmakt til midlene. Ved ytterligere tildelinger sendes det supplerende tildelingsbrev i løpet av året. Videre omtales plan for etatsstyringsmøtene for 2015 mellom departementet og den enkelte institusjon. NMBU skal ha styringsmøtet med departementet først i 2016, tidspunkt for møtet blir klart første halvår 2015. Endelig omtaler brevet frister for innspill fra enhetene med budsjettforslag for 2017. 3. Endringer i tildelt ramme 2015 I tildelingsbrev fra KD 19. desember er NMBU blitt tildelt en budsjettramme for 2015 på 1 111 994 000 kroner. Endringene i tildelingsbrevet i forhold til det vedtatte budsjett i styremøte 12. desember er: Poster Ramme i tildelingsbrev fra KD Ramme lagt til grunn ved styrevedtak 12. desember Differanse Differansen på 2,711 mill. kr fordeles på følgende enkeltposter: Nye rekrutteringsstillinger (2 stk.) Mer i forskningsincentiver (økt RBO på EU incentiv) Mindre kutt på effektivisering & avbyråkratisering enn anslått Sum Beløp (i kr 1 000) 1 111 994 1 109 283 2 711 757 1 885 69 2 711 2 15 av 49 Forklaring til postene. Nye rekrutteringsstillinger: Økning på 757 000 kroner til to rekrutteringsstillinger til oppfølging av langtidsplanens fremheving av matematikk, naturfag og teknologi (MNT-fagene), med særlig vekt på IKT. Stillingene er gitt med en 1/3-dels budsjettvirkning i 2015 (oppstart 1. september 2015). Andre endringer: a. NMBU ble gitt en reduksjon på 6 974 000 kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering. Dette er 69 000 kr mindre enn estimert. b. Det ble i revidert statsbudsjett forhandlet frem en økt størrelse på EUincentivkomponenten med totalt 50 mill. kr i sektoren. For NMBU gav dette en økt uttelling på EU-incentiver med 1,885 mill. kroner. Midlene fordeles i henhold til NMBU sin budsjettfordelingsmodell (omtalt under del 3) For øvrig er det verd å nevne at 75 mill. kr i SAKS-midler ennå ikke er fordelt fra KD. Departementet vil selv foreta fordeling av midlene senere i vinter. 75 mill. kr ekstra til oppgradering av bygg for selvforvaltende institusjoner er heller ikke fordelt. NMBU er selvforvaltende og søker KD om midler fra denne potten. 4. Fordeling ekstra EU incentivmidler. Stortingets behandling av statsbudsjettet medførte at EU-komponenten i RBO ble styrket med 50 mill. kroner. Av dette blir 1,885 mill. kroner NMBU til del. Av disse skal 60 %, i henhold til vedtatt budsjettmodell videreføres til instituttene gjennom budsjettmodellen. Den styrkede satsen på EU-komponenten vil gi følgende uttelling for NMBU sine institutter: 3 16 av 49 Tildelingsbrev på de ekstra midlene til instituttene vil bli sendt ut i etterkant av USmøtet. I US-sak 153/2014 la Rektor følgende føringer: «Rektor vil prioritere bruken av sentralnivået sin andel til vitenskapelig utstyr, infrastruktur og støttefunksjoner rettet mot EU-prosjekter». Rektor øremerker dermed de resterende 0,754 mill. kr av ekstrafordelingen til budsjettposten vitenskapelige utstyr i 2015. Samlet vil denne potten for 2015 da utgjøre 8,257 mill. kr. 4 Vedlegg 1 til US-sak 06/2015 17 av 49 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Postboks 5003 1432 Ås Deres ref Vår ref Dato 14/5309 19.12.2014 Statsbudsjettet for 2015 kap. 260 - Tildelingsbrev for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Tildelingsbrevet for 2015 består av følgende deler: 1. 2. 3. 4. 5. Innledning ........................................................................................................................ 2 Regjeringens prioriteringer ........................................................................................... 2 Mål og budsjett for 2015 ................................................................................................. 6 Andre forutsetninger og krav ........................................................................................ 9 Rapportering og resultatoppfølging ............................................................................ 13 Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kontoradresse Kirkegt. 18 Telefon 22 24 90 90 postmottak@kd.dep.no Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Telefon 22 24 77 01 Immanuel Olaussen www.kunnskapsdepartementet.no Telefaks 22 24 27 33 22247723 Org no. 872 417 842 Tildelingsbrev 2015 – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18 av 49 1. INNLEDNING På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015 sender Kunnskapsdepartementet med dette tildelingsbrev til institusjonen. Tildelingsbrevet er Kunnskapsdepartementets årlige styringsdokument til institusjonen og skal distribueres til alle medlemmer av institusjonens styre. Eventuelle endringer eller ytterligere tildelinger vil bli formidlet gjennom supplerende tildelingsbrev i løpet av året. 2. REGJERINGENS PRIORITERINGER 2.1 En ny universitets- og høyskolesektor Regjeringen har gjennom regjeringsplattformen uttrykt høye forventninger til universitetsog høyskolesektorens rolle for å løse de store globale og samfunnsmessige utfordringene, og for å bidra til næringslivets konkurransekraft. Også arbeids- og næringslivet gir jevnlig uttrykk for høye forventninger til institusjonenes bidrag til nasjonal og regional kompetanseutvikling, vekst og verdiskapning. Studentene etterspør studietilbud av høy kvalitet og god relevans. Institusjonenes viktige samfunnsrolle krever et utstrakt og gjensidig forpliktende samspill med andre aktører. Ulike evalueringer og indikatorer tyder på at utdanningskvaliteten og forventet læringsutbytte samlet sett kan styrkes betydelig i mange studier. En illustrasjon er resultatene fra studiebarometeret sammenholdt med karakterstatistikken i DBH. Ifølge studiebarometeret arbeider studenter i gjennomsnitt 28 timer i uken med studier, med til dels store variasjoner mellom ulike studier. Samtidig er to tredjedeler av karakterene som innrapporteres C eller bedre. Gitt den beskrivelsen av forventet læringsutbytte for karakteren C, indikerer dette at institusjonene kan ha vesentlig høyere faglige ambisjoner på studentenes vegne. For den enkelte student og for samfunnet innebærer studier en betydelig investering i form av tid og økonomiske ressurser. Institusjonene har et betydelig ansvar for å forvalte disse investeringene ved å sikre at forventet læringsutbytte holder høyt internasjonalt nivå. Rapporten om karaktersetting fra Senter for økonomisk forskning (SØF) tyder på at det er uakseptabel stor variasjon i praksis for karaktersettingen på tvers av institusjonene. Departementet forventer at institusjonene foretar en kritisk vurdering av faglig ambisjonsnivå i studietilbud der studieinnsatsen tilsynelatende er lav. Regjeringen har klare forventninger til institusjonenes systematiske arbeid med utdanningskvaliteten. Fra nasjonalt hold vil departementet fortsette å utvikle nasjonale statistikker og bidra til kunnskapsgrunnlaget. NOKUT er i ferd med å utvikle en ny tilsynsmodell som skal bidra til mer informasjon om tilstanden i sektoren og understøtte institusjonenes eget kvalitetsarbeid. Regjeringen har også besluttet å innføre forsøk med nasjonale deleksamener i enkelte profesjonsfag for å bidra til informasjon om studentenes kunnskapsnivå og gi fagmiljøene mulighet til å sammenligne seg med tilsvarende fagmiljøer ved andre institusjoner. Side 2 Tildelingsbrev 2015 – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19 av 49 Regjeringen har som ambisjon å løfte kvaliteten på høyere utdanning og forskning. Det er utarbeidet syv punkter som skal være førende for arbeidet med å nå målene som er satt for universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen har satt i gang flere prosesser som vil medføre store endringer og som samlet skal bidra til å forme en sektor som står bedre rustet til å møte de store forventningene. Stortingsmelding om struktur i universitets- og høyskolesektoren Regjeringen har varslet at den vil legge fram en stortingsmelding om struktur i universitets- og høyskolesektoren våren 2015. Utgangspunktet for arbeidet med stortingsmeldingen om framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren, er at sektoren er for fragmentert med for mange små og sårbare miljøer. Målet med arbeidet er studietilbud av høy kvalitet forankret i solide fagmiljøer. Færre institusjoner er ett av flere virkemidler for å lykkes med dette. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Sammen med Prop. 1 S (2014-2015) har regjeringen lagt fram en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, Meld. St. 7 (2014-2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024. Langtidsplanen skal bidra til å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende miljøer for forskning og høyere utdanning. Verdensledende fagmiljøer Regjeringen vil prioritere å utvikle flere verdensledende fagmiljøer innenfor høyere utdanning og forskning. Dette gjenspeiles tydelig i prioriteringene i langtidsplanen og i statsbudsjettet for 2015. Departementet vil vurdere ytterligere tiltak i samråd med institusjonene. Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU Regjeringen har lansert en strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid med EU. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for oppfølgingen av denne overfor universitets- og høyskolesektoren med mål om å øke norsk deltagelse i og tildeling fra EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 betydelig. Norge skal delta fullt ut i EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020 og i EUs program for utdanning, ungdom og idrett, Erasmus +. EUs programmer er viktige drivere for kvalitet i forskning og høyere utdanning. EU-samarbeidet byr på store muligheter for institusjonene og fagmiljøene og er viktig for å delta i forskningsfronten, i internasjonalt utdanningssamarbeid, og for å få tilgang til internasjonal kunnskapsutvikling. Lærerløftet Med Lærerløftet vil regjeringen utvikle en skole der elevene lærer mer. En god lærerutdanning er sentral i denne satsingen. Regjeringen har besluttet å starte utviklingen av en femårig lærerutdanning på masternivå. Side 3 Tildelingsbrev 2015 – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20 av 49 Som ledd i dette arbeidet har departementet iverksatt et prosjekt for å gi rammer til ny femårig grunnskolelærerutdanning. Dette arbeidet vil munne ut i en ny forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning. Regjeringen har satt kvalitet som øverste prioritet i dette arbeidet. Prosjektet vil pågå i hele 2015. Et forhold som vil legge føringer for tilbudsstrukturen, er minstekravene til førstestillingskompetanse for å kunne tilby masterutdanning. Regjeringen skriver i Lærerløftet at de nasjonalt prioriterte fagene skal være lærerutdanningsfagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk. Regjeringen vil kreve at alle lærerutdanningsinstitusjoner må tilby masterutdanning i minimum to av de prioriterte fagene, før de kan tilby grunnskolemaster i øvrige fag. Rekruttering og karrieremuligheter Kunnskapsdepartementet tar sikte på å modernisere regelverk om karriere og stillingsstruktur i universitets- og høyskolesektoren for å gi institusjonene større fleksibilitet og dermed bedre muligheter for å rekruttere og beholde attraktive ansatte. Ny forskrift om innstegsstillinger er sendt på høring. Departementet arbeider med endringer som vil gi institusjonene større innflytelse over kompetansekrav og bedømminger ved opprykk, bedre vilkår for å ansette doktorander direkte etter stipendiatansettelsen, samt gi større muligheter for fast ansettelse av personer med ekstern finansiering uten at det svekker rekrutteringen til ordinære undervisnings- og forskerstillinger. Det er fortsatt for høy andel midlertidige ansettelser i sektoren. Enkelte institusjoner har gjort en god jobb for å nå målet om reduksjon i andel midlertidig ansatte. Men situasjonen er ikke tilfredsstillende ved andre institusjoner. Finansiering Kunnskapsdepartementet har nedsatt en ekspertgruppe for å gjennomgå innretningen på finansieringen av universiteter og høyskoler. Gruppen er faglig uavhengig og skal levere sin rapport i begynnelsen av januar 2015. Departementet vil ta med seg innspillene fra ekspertgruppen i arbeidet med stortingsmeldingen om struktur. Tidlig i 2015 vil det bli holdt et høringsmøte for institusjonene. Departementet tar sikte på å legge frem det konkrete forslaget til nytt finansieringssystem i budsjettproposisjonen for 2016. 2.2 Prioriteringer i statsbudsjettet for 2015 Nedenfor følger en omtale av de viktigste nye satsingene for universitets- og høyskolesektoren over programkategori 07.60 i statsbudsjettet for 2015. For en mer utfyllende omtale av de nye satsingene, samt en oversikt over tiltak som videreføres fra foregående budsjettår, viser vi til Innst. 12 S (2014-2015) og Prop. 1 S (2014-2015) for Kunnskapsdepartementet. Se også Orientering om statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler, jf. nettadresse på slutten av brevet. Side 4 Tildelingsbrev 2015 – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21 av 49 Verdensledende utdannings- og forskningsmiljø Det bevilges 100 mill. kroner for å styrke arbeidet med fremragende kvalitet for å utvikle flere verdensledende fagmiljøer. Av dette blir 70 mill. kroner fordelt etter spissede kvalitetskriterier til institusjoner med fagmiljø som har særlige forutsetninger for å strekke seg mot verdenstoppen. Midlene vil gi en langsiktig styrking av budsjettene til de institusjonene som når opp i konkurransen, og skal brukes til rekruttering av internasjonale toppforskere. 10 mill. kroner tildeles Universitetet i Oslo for å videreutvikle det etablerte utdannings- og forskningssamarbeidet med Simula Research Laboratory og University of California, San Diego i informatikk innenfor geovitenskap og livsvitenskap. 20 mill. kroner tildeles et partnerskapsprogram for forskning og høyere utdanning. Programmet vil fremme langsiktig samarbeid mellom høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge og prioriterte land utenfor EU og vil bli konkurranseutsatt for å sikre topp kvalitet og relevans. Struktur i universitets- og høyskolesektoren Bevilgningen for å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger økes til 75 mill. kroner. Midlene skal gå til fusjonsprosesser. Rekrutteringsstillinger Det bevilges om lag 95 mill. kroner til 150 nye rekrutteringsstillinger. 147 stillinger er knyttet til oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, Meld. St. 7 (2014-2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024. Tre stillinger er til Stipendiatprogrammet i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU). Bygg og utstyr Oppdaterte bygg og utstyr er en forutsetning for ambisjonen om flere fremragende forsknings- og undervisningsmiljø. 75 mill. kroner bevilges til oppgradering av bygg ved institusjoner som forvalter egen bygningsmasse. Oppgraderingen innebærer rehabilitering og tilpassing av eksisterende bygg og lokaler, slik at de kan møte byggtekniske krav og forventninger til forskning og utdanning av høy kvalitet. Departementet forventer at tildelingene utløser tilsvarende beløp til samme formål fra institusjonene som mottar midler. Departementet vil komme tilbake til fordeling av midler i begynnelsen av 2015 etter innspill fra institusjonene. 30 mill. kroner bevilges til utstyr for sykepleier- og ingeniørutdanningene. Det er behov for mer og bedre utstyr i disse utdanningene slik at studentene blir bedre forberedt på det som venter dem i arbeidslivet. Side 5 Tildelingsbrev 2015 – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22 av 49 Studentboliger En av de viktigste studentvelferdsoppgavene til studentsamskipnadene er å tilby studentboliger. Det gis tilsagn om tilskudd til om lag 2 000 nye studentboliger i 2015. Dette er om lag 700 flere nye studentboliger enn i 2014. Styrket grunnfinansiering Den resultatbaserte omfordelingen (RBO) til universiteter og statlige høyskoler styrkes med 50 mill. kroner, som knyttes til EU-indikatoren. Finansieringen til private høyskoler styrkes med 4 mill. kroner. 3. MÅL OG BUDSJETT FOR 2015 3.1 Mål for 2015 Kunnskapsdepartementet har, som varslet i tildelingsbrevene til universiteter og høyskoler for 2014, revidert målstrukturen for universiteter og høyskoler. Hensikten med revisjonen har vært å tydeliggjøre regjeringens mål og prioriteringer, jf. regjeringsplattformen. Departementet har også vurdert mulighetene for forenkling. Departementet har på bakgrunn av dette fastsatt fire sektormål for 2015. Sektormålene skal være langsiktige og gi en stabil ramme som institusjonene kan utvikle egne strategier og planer innenfor. I tillegg til sektormålene setter departementet nasjonale styringsparametre innenfor sektormålene på områder der institusjonene skal ha særskilt oppmerksomhet på resultatutviklingen. De nasjonale styringsparametrene er ikke heldekkende for resultater som bidrar til måloppnåelsen, men signaliserer resultatområder som vil ha særskilt oppmerksomhet i styringen fra departementet. Kunnskapsdepartementet har besluttet å videreføre styringsparametrene fra 2014 i ett år til, med enkelte mindre justeringer. Det er lagt til en ny styringsparameter for oppfølging av EU-strategien under sektormål 1. Revisjonen av målstrukturen foregår i to trinn på grunn av arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren og gjennomgangen av finansieringen til universiteter og høyskoler. Disse prosessene kan medføre justeringer i styringsparametrene. Departementet tar sikte på å revidere styringsparametrene fra 2016. Sektoren vil bli involvert i arbeidet med reviderte styringsparametre. Hovedtrekkene fra revisjonen av målstrukturen fra 2012 ligger fast. Da fikk statlige universiteter og høyskoler delegert myndighet til å fastsette egne virksomhetsmål innenfor sektormålene. Side 6 Tildelingsbrev 2015 – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23 av 49 Departementet viser til samfunns- og effektmålene som er satt for større bygge- og rehabiliteringsprosjekter i sektoren og forutsetter at aktuelle institusjoner tar hensyn til disse målene i sin virksomhetsstyring og planverk, jf. eget rapporteringskrav. For 2015 gjelder følgende sektormål med tilhørende styringsparametre: Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning Evalueringer viser at utdanning og forskning i Norge er god, men at vi har flere svake og fragmenterte utdannings- og forskningsmiljøer og at vi har få fremragende miljøer. Regjeringen vil at alle utdannings- og forskningsmiljøer i Norge skal holde høy kvalitet og at flere norske forsknings- og utdanningsmiljøer hevder seg internasjonalt. Dette inkluderer også faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid kvantitativ styringsparameter: andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere kvalitativ styringsparameter: studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene kvalitativ styringsparameter: resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart kvalitativ styringsparameter: samspill mellom forskning og utdanning ny kvantitativ styringsparameter: deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus+ Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Fundamentet for vår framtidige verdiskaping og velferd ligger i å realisere kunnskapssamfunnet. Regjeringen har som ambisjon at Norge skal være et av de mest innovative landene i Europa. For å få til dette trenger vi forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, kunnskapsdeling og kandidater som bidrar til nødvendig omstilling, innovasjon og verdiskaping i offentlig og privat sektor. kvantitativ styringsparameter: andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet(BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og Forskningsrådet kvalitativ styringsparameter: samarbeid med samfunns- og arbeidsliv kvalitativ styringsparameter: forskningsinnsats i MNT- og profesjonsfag Sektormål 3: God tilgang til utdanning Regjeringen vil at alle skal ha tilgang til og muligheter for å ta høyere utdanning, uansett kjønn, etnisitet, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted. Utdanningstilbudet skal også legge til rette for at det er tilgang til nødvendig arbeidskraft og kompetanse i alle deler av landet. Livslang læring er viktig for å legge til rette for nødvendig omstilling og fornying for den enkelte og for samfunns- og arbeidsliv. kvalitativ styringsparameter: fleksibel utdanning Side 7 Tildelingsbrev 2015 – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 24 av 49 Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem En effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem skal bidra til best mulig måloppnåelse på de tre første målene. Universiteter og høyskoler forvalter en betydelig andel av fellesskapets midler. Ressursene skal benyttes effektivt og til beste for samfunnet. Institusjonene skal utvikle profiler i tråd med styrke og egenart, som bidrar til en differensiert sektor med høy kvalitet, som møter samfunnets behov på ulike områder, og som bidrar til at vi kan hevde oss internasjonalt. Institusjoner som har grunnlag for det, forventes å dyrke frem utdannings- og forskningsmiljøer som kan hevde seg helt i verdenstoppen. kvalitativ styringsparameter: langsiktig økonomisk planlegging kvalitativ styringsparameter: solide fagmiljøer kvantitativ styringsparameter: andel kvinner i dosent- og professorstillinger kvantitativ styringsparameter: andel midlertidig ansatte kvalitativ styringsparameter: andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende sikret1 kvalitativ styringsparameter: andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende bevart2 3.2 Budsjett for 2015 Stortinget har gjort vedtak om bevilgning for 2015, jf. Innst. 12 S (2014-2015) og Prop. 1 S (2014-2015). 3.2.1 Budsjettvedtak kap. 260 post 50 Det bevilges totalt 29,8 mrd. kroner over kap. 260 post 50 i 2015 til universiteter og statlige høyskoler. Følgende tildeling stilles med dette til disposisjon for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: 1 111 994 000 kroner. Tabellen nedenfor viser endringene i budsjettrammen fra 2014 til 2015. Tabell 1 Endring 2014-15 Konsekvensjustering Pris- og lønnsjustering Nye rekrutteringsstillinger Andre endringer Resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver Resultatbasert uttelling forskningsinsentiver 1 2 Gjelder universiteter med universitetsmuseum. Gjelder universiteter med universitetsmuseum. Side 8 Beløp (i kr 1 000) -13 412 37 478 757 -49 929 12 094 -4 064 Tildelingsbrev 2015 – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25 av 49 For en forklaring av de enkelte endringene vises det til Orientering om statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler. Se nettadresse på slutten av brevet. I supplerende tildelingsbrev kommer departementet tilbake til tildeling av midler til oppgradering av bygg ved institusjoner som forvalter egen bygningsmasse, og tildeling av midler å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger. 3.2.2 Budsjettvedtak kap. 281 Det bevilges totalt 399,3 mill. kroner over kap. 281 i 2015 til felles tiltak for universiteter og høyskoler. 3.2.3 Fullmakter Stortinget har gitt de statlige universitetene og høyskolene særskilte fullmakter som fornyes for ett år av gangen i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet. I tillegg har departementet delegert en rekke administrative fullmakter til institusjonene. En fullstendig oversikt over delegerte fullmakter finnes på departementets hjemmesider sammen med tildelingsbrevene for i år. Se nettadresse på slutten av brevet. 4. ANDRE FORUTSETNINGER OG KRAV 4.1 EU-relatert arbeid Norge bidrar med betydelige midler til Horisont 2020, og regjeringen har satt et mål om at norske forskningsaktører skal hente hjem 2 pst. av midlene som fordeles. Dette forutsetter at UH-institusjonene øker sin innsats betydelig sammenliknet med innsatsen i 7. rammeprogram. Departementet har fastsatt en ny styringsparameter under sektormål 1 for å tydeliggjøre forventninger til resultater i dette arbeidet. Engasjementet i det europeiske forskningssamarbeidet må sees i sammenheng med utviklingen av nye karriereløp, samarbeid med samfunns- og næringslivsaktører og internasjonale partnere. Universiteter og høyskoler skal formulere mål, strategier og tiltak for sitt EU-arbeid. 4.2 Rekrutteringsstillinger Fra og med 2014 kan institusjoner med rett til å tildele doktorgrad, fritt disponere sitt samlede antall tildelte rekrutteringsstillinger mellom stipendiat- og postdoktorstillinger. Departementet forventer at institusjonene finansierer stipendiat- og postdoktorstillinger minst tilsvarende antallet tildelte rekrutteringsstillinger, jf. tabell med oversikt over rekrutteringsstillinger i Orientering om statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler. Departementet vil følge med på utviklingen. Side 9 Tildelingsbrev 2015 – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26 av 49 Forskningsrådet vil fra og med 2015 fjerne toppfinansiering av nye Marie Sklodowska Curie Actions (MSCA)-stipendiater i Horisont 2020. Norske universiteter og høyskoler kan fra og med 2015 bruke øremerkede midler til rekrutteringsstillinger for å toppfinansiere MSCA-stipendiater. Departementet forventer at summen av KD-finansierte rekrutteringsårsverk og MSCA-stipendiatårsverk tilsvarer minst måltallet for rekrutteringsstillinger per institusjon oppgitt i Orientering om statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler. 4.3 Kandidatmåltall for 2015 Departementet innførte fra 2014 kandidatmåltall for helse- og lærerutdanningene. Dette er utdanninger der det er kritisk at samfunnets behov imøtekommes. Kandidatmåltallene angir et minstekrav om antall uteksaminerte kandidater den enkelte institusjonen skal ha. Beregningen for kandidatmåltallene ble redegjort for i Orientering om statsbudsjettet 2014 for universiteter og høyskoler. Endelig kandidatmåltall for 2014 ble justert etter dialog med sektoren. Kandidatmåltallene for 2015 er redegjort for i Orientering om statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler. 4.4 Økning av antallet lærlinger i statsforvaltningen For å sikre det framtidige behovet for faglært arbeidskraft og gi ungdom muligheter til å gjennomføre videregående opplæring, må den statlige forvaltningen gjøre en større innsats for å skape flere læreplasser. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet arbeider med en overordnet strategi for å forplikte og oppfordre statlige virksomheter til å øke antall læreplasser. Vi viser også til informasjonsside for nye lærebedrifter: lærlingløftet.no. Universitetene og de statlige høyskolene har de seneste årene hatt en positiv utvikling i antallet lærlinger, i tråd med fastsatte krav. Departementet ser imidlertid fortsatt et betydelig potensial for å øke antall lærlinger i universitets- og høyskolesektoren. Departementet forventer derfor at universitetene og de statlige høyskolene samlet sett har økt antall lærlinger med 50 pst. i forhold til resultatene i 2014 innen utgangen av 2016. Vi viser for øvrig til Statens personalhåndbok, kap. 9.10 Særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for lærlinger og lærekandidater i staten. 4.5 Eiendomsforvaltning for selvforvaltende institusjoner Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse om statens forvaltning av eiendomsmasse i universitets- og høyskolesektoren, jf. Riksrevisjonens Dokument 3:4 (2012-2013). Som oppfølging må institusjonene sørge for tilstrekkelig informasjon om bygningsmassens tilstand og utvikling. Institusjonene må ha langtidsplaner for Side 10 Tildelingsbrev 2015 – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 27 av 49 verdibevarende vedlikehold med tilhørende årlige budsjettavsetninger, som også bidrar til å hente inn deler av vedlikeholdsetterslepet. 4.6 Oppfølging av revisjon og kartlegginger i sektoren Dok. 1 (2013-2014) fra Riksrevisjonen for regnskapsåret 2013 gir uttrykk for at kvaliteten på regnskapene til Kunnskapsdepartementets underliggende virksomheter de seneste årene, har hatt en positiv utvikling. Dette gjenspeiles i færre saker der Riksrevisjonen har hatt vesentlige merknader til de avlagte regnskapene. Riksrevisjonen peker imidlertid på flere områder der det er behov for ytterligere forbedringer. Lønn er gjennomgående den vesentligste kostnaden for virksomhetene i universitets- og høyskolesektoren, og flere av virksomhetene har ikke etablert tilfredsstillende internkontroll på dette området. Dette øker risikoen for at virksomhetene har avvik fra regelverket, foretar mangelfull innberetning til skattemyndighetene eller utbetaler lønn på feil grunnlag. Etterlevelse av regelverket for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet har vært utfordrende for universitets- og høyskolesektoren i flere år. Utfordringene er fortsatt størst når det gjelder tilstrekkelig kostnadsbelastning og klassifisering av prosjekter, der mange virksomheter fremdeles ikke har etablert tilstrekkelig internkontroll og rutiner for å unngå avvik fra regelverket. Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttaler i likhet med Riksrevisjonen at de største utfordringene gjelder korrekt klassifisering av prosjekter og tilstrekkelig belastning av kostnader. Komiteen ber om at dette arbeidet blir prioritert. Anskaffelser er et område som Riksrevisjonen fortsatt vil følge særskilt opp, og der det er behov for å styrke etterlevelsen av regelverket. Departementet ber derfor institusjonene fortsatt ha oppmerksomhet på disse områdene, og videreføre arbeidet med å utvikle effektive arbeidsprosesser og god internkontroll. Standardisering og digitalisering er viktige elementer i forbedringsarbeidet. Departementet ber derfor institusjonene om å arbeide sammen og bidra til at det skapes gode fellesløsninger som kommer hele sektoren til nytte. UNINETT er en viktig ressurs som må utnyttes effektivt i dette arbeidet. Når det gjelder bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet knyttet til forskning, skal belastning av indirekte kostnader beregnes gjennom TDI-modellen3 med mindre prosjektets omfang eller kompleksitet er av en slik art at en enklere beregningsmodell kan legges til grunn. TDI-modellen, TDI= tid, direkte kostnader og indirekte kostnader, er en totalkostnadsmodell som beregner institusjonens reelle utgifter i prosjektene. Modellen er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom sektoren og Norges forskningsråd (NFR). 3 Side 11 Tildelingsbrev 2015 – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28 av 49 4.7 Samfunnssikkerhet og beredskap Kunnskapsdepartementets styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren skal ligge til grunn for institusjonens arbeid på dette feltet. Institusjonen skal ha etablert en virksomhetstilpasset risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) på samfunnssikkerhets- og beredskapsfeltet som revideres minimum hvert annet år. ROS-analysen skal følges opp gjennom en egen handlingsplan med tiltak for å redusere risiko og konsekvenser av uønskede hendelser. Institusjonen skal videre ha oppdaterte krise- og beredskapsplaner og gjennomføre årlige kriseøvelser. Institusjonen skal påse at informasjonssikkerhetsarbeidet er i samsvar med eForvaltningsforskriften og den nasjonale strategien for informasjonssikkerhet med tilhørende handlingsplan. Departementet vil også gjøre oppmerksom på dokumentet Veiledning i beredskapsplanlegging, utarbeidet av Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet, og veileder i styringssystem for informasjonssikkerhet i universitets- og høyskolesektoren, utarbeidet av UNINETT. Dokumentene omtalt over, er tilgjengelige her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring/krisehandtering.html?id=2 79675 https://www.uninett.no/infosikkerhet/styringssystemer Institusjonen skal i årsrapporten for 2015 rapportere på følgende: 1. Er det gjennomført/revidert en ROS-analyse i 2014 eller 2015? 2. Følges ROS-analysen opp gjennom egen handlingsplan? 3. Er det gjennomført og evaluert en kriseøvelse i 2015? 4. Er styringssystem for informasjonssikkerhet innført? Dersom spørsmål besvares med nei, må institusjonen opplyse om hvorfor tiltaket ikke er gjennomført, samt presentere en forpliktende plan for når og hvordan tiltaket skal gjennomføres. 4.8 Digital postkasse Alle statlige forvaltningsorganer som sender post på papir, skal innen 1. juli 2015 lage en plan for å ta i bruk Digital postkasse til innbyggere innen første kvartal 2016. Planen skal lages i samråd med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og inneholde kostnader, gevinster og omtale av arbeidet med gevinstrealisering. 4.9 Tidstyver Statlige virksomheter har i 2014 rapportert aktiviteter, tiltak, prosedyrer, regelverk m.m. gitt av andre som oppleves som tidstyver i det daglige arbeidet. Regjeringen følger nå opp disse innspillene. Virksomhetene skal også rapportere i årsrapporten for 2014 om sitt arbeid med å forenkle regelverk, bruke klart språk, og forenkle rutiner og ordninger de kan gjøre noe med selv. Dette skal følges opp som et ledd i et kontinuerlig forbedringsarbeid. Side 12 Tildelingsbrev 2015 – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 29 av 49 I 2015 skal institusjonen prioritere tiltak som gir konkrete effekter for brukerne. Institusjonen skal også vurdere, og eventuelt ta initiativ til, tiltak som vil forenkle brukernes kontakt med det offentlige på tvers av flere statlige virksomheter. Innen 1. juni 2015 skal institusjonen melde inn i Difis rapporteringsløsning, eller på annen egnet måte, om brukerrettede tidstyver i egen institusjon. Institusjonene skal så i dialog med sitt eierdepartement velge ut brukerrettede tidstyver de selv kan gjøre noe med og igangsette tiltak for å redusere eller fjerne disse. I årsrapporten for 2015 skal det rapporteres på en felles mal om arbeidet med å avvikle brukerrettede tidstyver i egen virksomhet, og hvordan det skal arbeides videre med disse, etter følgende mal: tidstyver virksomheten selv har prioritert å fjerne tiltak for å fjerne utvalgte tidstyver (planlagte, under arbeid og gjennomførte) resultater av arbeidet. Effektene for brukerne er spesielt interessante. 5. RAPPORTERING OG RESULTATOPPFØLGING 5.1 Rapportering om resultater for 2015 og planer for 2016 Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert på departementets nettsider. Årsrapporten skal ha følgende struktur: I. Styrets beretning II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall III. Årets aktiviteter og resultater IV. Styring og kontroll i virksomheten V. Vurdering av fremtidsutsikter VI. Årsregnskap Nærmere krav til innhold i årsrapporten fremgår av dokumentet Rapporteringskrav for årsrapport (2015 – 2016) i DBH, se lenke nedenfor til nettsiden. Årsrapporten skal også inneholde annen informasjon av betydning for departementets styring og oppfølging, jf. Bestemmelsene om økonomistyring i staten, pkt. 2.3.3. En oversikt over hovedtrekkene i styringsdialogen mellom departementet og institusjonene finnes på departementets hjemmesider sammen med tildelingsbrevene, jf. nettadresse på slutten av brevet. Side 13 Tildelingsbrev 2015 – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 30 av 49 Frist for datarapportering til DBH er 15. februar 2016. I DBH fremgår også krav til datarapporteringen og frister for dette. http://dbh.nsd.uib.no/dokumentasjon/rapporteringskrav/index.action 5.2 Budsjettforslag for 2017 Institusjonene skal utarbeide budsjettforslag, dvs. satsingsforslag utenfor rammen. Departementet bruker institusjonenes budsjettforslag i arbeidet med statsbudsjettet. Frist for innsendelse av budsjettforslag for 2017 er 1. november 2015. Forslagene sendes elektronisk til departementet (postmottak@kd.dep.no). Se omtale og mal for tabeller i dokumentet Budsjettforslag for 2017, jf. nettadresse på slutten av brevet. 5.3 Styringsdialogen i 2015 Etatsstyringsmøtene skal være en strategisk dialog mellom departementet og institusjonens styre om institusjonens utvikling. Sentrale punkter vil være profil og ambisjoner, strategiske prioriteringer og utfordringer, sett i lys av nasjonale mål og prioriteringer, samt institusjonens resultater og rammebetingelser. En del av denne dialogen vil ta utgangspunkt i målstrukturen og bruk av denne som styringsverktøy. Departementet innkaller institusjonene som ikke hadde etatsstyringsmøte i 2014, til etatsstyringsmøte i 2015. I tillegg innkalles institusjoner med et særskilt behov for dialog i forbindelse med strukturendringer. Departementet tar sikte på å gjennomføre styringsmøter med alle universitetsmuseene og universitetsledelsene høsten 2015. Sist gang det ble gjennomført slike møter var høsten 2011. Departementet kommer tilbake med forslag til datoer per e-post.4 På bakgrunn av Årsrapport (2014-2015), tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2015 og resultatrapporteringen til DBH vil departementet gjøre en vurdering av alle institusjonene. Alle institusjonene, dvs. også de institusjonene som ikke har etatsstyringsmøte i 2015, vil derfor få en tilbakemelding fra departementet i løpet av 1. halvår 2015. 4 Gjelder universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Stavanger og NTNU. Side 14 Tildelingsbrev 2015 – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 31 av 49 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet vil bli innkalt til etatsstyringsmøte i 2016. Departementet vil gi en tilbakemelding til institusjonen i løpet av første halvår 2015. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Hedda Huseby avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Nettadresse til dokumenter vist til i tildelingsbrevet: www.regjeringen.no/tildelingsbrev_uh_2015 Kopi: Riksrevisjonen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Studentsamskipnaden i Ås Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Side 15 32 av 49 US 07/2015 NMBUs høringssvar: Rapport om nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler Saksansvarlig: økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan Aldal Arkiv nr: 15/00089-2 Vedlegg: 1. Utkast høringssvar fra NMBU til KD på forslaget fra ekspertgruppen til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. 2. Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill. Nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Forslag fra ekspertgruppe oppnevnt av Kunnskapsdepartementet 8. april 2014. (lenke: https://www.regjeringen.no/contentassets/95742f2460c74ee5aecf9dd0 d2a8fc9f/finansieringuh_rapport.pdf ) Vedtak: Styret gir følgende innspill til høringssvar fra NMBU: 29. januar 2015 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato 29.01.15 33 av 49 1. Innledning. 2 Kunnskapsdepartementet oppnevnte den 8. april 2014 en ekspertgruppe for å gjennomgå modellen for finansiering av universiteter og høyskoler og fremme forslag til hvordan denne kan forbedres. Ekspertgruppen har hovedsakelig bestått av representanter fra universitets og høyskolesektoren (UH) samt fra Sverige og Danmark. Gruppen har fått assistanse gjennom et sekretariat med deltakere fra Kunnskapsdepartementet (KD) og Finansdepartementet. Hovedhensikten med gjennomgangen har vært å utvikle finansielle virkemidler som på en bedre måte enn dagens modell vil understøtte god måloppnåelse for universiteter og høyskoler, samlet og enkeltvis. 2. Status prosess og veien videre Etter at ekspertgruppen la fram sitt forslag 7. januar 2015 vil universitets- og høyskolerådet (UHR) ha et ekstraordinært styremøte den 21. januar for å behandle forslaget. Videre vil det være en offisiell høringskonferanse den 2. februar i regi av KD. UHR sitt styre vil ha endelig formell behandling i styremøte den 3. februar, for ferdigstilling av høringsuttalelse fra UHR. Høringsfrist for enhetene i sektoren er 9. februar 2015. NMBU høringssvar blir behandlet i NMBU sitt styre før det oversendes til departementet. Etter dette vil KD starte sitt videre utredningsarbeid, basert på ekspertgruppens forslag, høringssvar fra sektoren og UHR, samt KD sine egne målsetninger og vurderinger. Ny modell er trolig implementert tidligst fra budsjettåret 2018. Dette er basert på at eventuelle nye indikatorer tidligst kan måles fra 2016. Velger KD en modell som bygger på eksisterende måleindikatorer i sektoren, kan ny modell innføres ett til to år tidligere. 3. Kort sammendrag av rapporten Hovedformål. KD sier dette om hovedformål for arbeidet til ekspertgruppen: «Bevare og styrke institusjonenes strategiske og økonomiske handlingsrom. Dette handlingsrom er avgjørende for å sikre kvalitet og for å utvikle institusjonenes individuelle profil». KD ønsker at ny finansieringsmodell bedre enn dagens modell understøtter god måloppnåelse i UH-sektoren, samlet og enkeltvis. Dette skjer ved å: 1. Stimulere til utvikling av kvaliteten både i utdanning og i forskning. 2. Bidra til en mangfoldig sektor (arbeidsdeling og profil) 2 34 av 49 3. Bidra til samspill med samfunns- og næringsliv 4. Gi institusjonene strategiske handlingsrom, samtidig som de stimuleres til kontinuerlig forbedring og ansvarliggjøres for resultater 5. Bidra til kostnadseffektiv ressursbruk 6. Gi tilstrekkelig stabilitet og forutsigbarhet for institusjonene 7. Gi et insentiv til å konkurrere om bevilgninger på europeiske arenaer, samt styrke internasjonalt samarbeid 3 Hovedelementer i forslaget fra ekspertutvalget: Generelt kan en si at utvalget legger opp til en enkel, oversiktlig og forutsigbar modell som ikke i for stor grad bryter med eksisterende finansieringsmodell. Utvalget setter opp få men tydelige incentiver. Dette for å fokusere på de store utviklingslinjene i sektoren. Følgende hovedtrekk foreslås av ekspertutvalget: 1. Resultatbasert omfordeling (RBO) skal styrkes, større uttelling for publikasjoner. Insentiver for publisering i særlig anerkjente kanaler. a) Publisering på nivå 2 vektes en tredjedel høyere enn i dag (relativt til nivå 1). b) Samforfatterskap premieres ved at forfatterandeler regnes ut ved å dele på kvadratroten av antall forfattere, ikke på antall forfattere. c) Antall publiserings-poeng reduseres med tilnærmet lik kvadratroten av antall forfattere. d) En prøveordning med en sentral pott for premiering av publisering i særlig anerkjente kanaler. 2. Insentivene for EU og PhD-kandidater åpnes og trekkes ut av RBO-rammen. Uttellinger fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) honoreres med én krone ekstra per mottatt krone (dobbelt så mye som andre uttellinger fra EU) 3. Fem prosent av totalbevilgningene til institusjonene skal knyttes til utviklingsavtaler («utviklings-, kvalitets- og profilavtaler»). Avtalen gir hver institusjon rom for å utvikle sin profil og kvalitet i utdanning og forskning. Utviklingsavtalen er ment å være ambisiøs og samtidig realistisk, basert på institusjonens styrker. Ambisjoner i avtalen og deretter måloppnåelse foreslås vurdert av en uavhengig komité, i samspill med NOKUT og Forskningsrådet. Avtalen skal baseres på følgende 3 hovedelementer: a) utvikling av kvaliteten b) utvikling i samspill med samfunns- og næringsliv c) utvikling av institusjonens profil. Ekspertgruppen anbefaler at NOKUT og Forskningsrådet i fellesskap får i oppdrag å evaluere avtalene, og at det opprettes en ekstern komité med norske og internasjonale eksperter som gir innstilling. 3 35 av 49 4. NFR-incentiv fjernes helt i finansieringsmodellen. Incentivkomponenten utgjør en liten andel av total finansiering i UH-sektoren. Videre dominerer NFR-prosjekter allerede i dag de fleste institusjonenes BOA-aktivitet, således er et incentiv unødvendig for denne typen aktivitet. 4 5. Gjennomstrømning i utdanningsløpene skal stimuleres gjennom bonus for ferdige kandidater og foreslåtte endringer i studiefinansieringen. Det etableres en stykkpris og incentivordningen baseres på en åpen budsjettramme (uttelling per fastsatt pris uavhengig av produksjon for øvrig i sektoren). Det foreslås større uttelling for kandidater på høyere grad enn for kandidater på lavere grad. 6. En egen kategori for produksjon av doktorgradskandidater og kandidater fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid, erstatter uttelling for slik kandidatproduksjon i dagens resultatbaserte omfordeling (RBO). Uttellingen videreføres på dagens nivå, også denne med stykkpris og åpen budsjettramme. 7. Ekspertgruppen anbefaler at studiepoeng fremdeles skal være et sentralt element i den resultatbaserte delen av finansieringssystemet, med et sterkt insentiv knyttet til avlagte studiepoeng, med stykkpris og åpen budsjettramme, dog med noe lavere insentivstyrke enn i dagens finansieringssystem. Uttelling for studiepoeng knyttes til fire kategorier, basert på fagområde, ikke nivå (som i dag). Nivå er nedtonet for bedre å få fram at det er viktig med kvalitet på både bachelor- og masternivå. Inndeling i kategoriene foreslås basert på en grovmasket inndeling i: 1) teorifag 2) utdannings- og velferdsfag 3) laboratorie- og utstyrskrevende fag og 4) kliniske fag og utøvende kunst- og musikkfag. 8. En videreføring og styrking av indikatoren for utvekslingsstudenter som har utenlandsopphold på minst tre måneder, med tilleggssats per utreisende student som utveksler i regi av en Erasmus+-avtale. 9. En indikator for ansattmobilitet blant yngre forskere som har utenlandsopphold på minst fem måneder. 10. En indikator for inntekter fra alle EU-prosjekter (forskning, utdanning og regionale prosjekter) med fast stykkpris og åpen budsjettramme. ERC-midler gis dobbel uttelling sammenlignet med øvrige EU-midler. 11. Bedre kobling mellom eksellent forskning og eksellent utdanning skal sikres bl. a. ved en styrking av ordningen med sentre for fremragende utdanning og ved å knytte utdanning til Sentre for fremragende forskning (SFF) 4 36 av 49 5 12. Det foreslås en vekst i SFF-ordningen og i midlene tilgjengelig til frie, forskerinitierte prosjekter (FRIPRO) Basert på den produksjon som er i sektoren innen de foreslåtte incentivparametere, samt øvrige økonomiske forhold vil modellen i et sektorperspektiv se slik ut: Figur 1 1. Forskningskomponenten, også kalt RBO (resultatbasert omfordeling m/lukket ramme) vil med det skisserte forslaget bli sterkt redusert og kun inneholde publiseringsincentiver. EU-komponenten flyttes ut og åpnes opp med faste stykkpriser. 2. Den åpne komponenten for studieincentiver refordeles slik at det blir plass til den nye komponenten fullførte kandidater lavere og høyere grad. Videre flyttes den tidligere lukkede komponenten ((resultatbasert omfordeling) fullførte doktorgrader over fra forskning til en åpen studieincentivkomponent. 3. Nye åpne incentiver er ansattmobilitet og utveksling. Disse er åpne (fast stykkpris uavhengig av sektorproduksjon), men har lave satser per produsert enhet. 5 37 av 49 Gitt en slik modell gir det på sektornivå (hele UH-sektoren) følgende fordeling på hver av de 8 budsjettkomponentene: 6 Sammenligner en NMBU sin uttelling innen de ulike komponentene med de øvrig universitetene i Norge får en denne fordelingen for NMBU i den foreslåtte modell. Figur 1.2 Fordelingen illustrerer at NMBU ligger nærmere de store universitetene i finansiering, aktivitet og produksjon. Den stabile basiskomponenten ligger på linje med for eksempel 6 38 av 49 universitetene i Oslo og Bergen. Det samme gjelder incentivinntekter over utdanningsog forskningskomponentene. 7 7 39 av 49 Vedlegg 1. 8 Utkast til høringssvar: rapport om «Finansering for kvalitet, mangfold og samspill. VI viser til høring av denne rapporten med frist 9. februar 2015. NMBU har følgende kommentarer: NMBU stiller seg positivt til rapporten. Forslaget går i store trekk ut på å bevare prinsippene fra dagens finansieringsmodell. Det er viktig for sektoren å beholde forutsigbarhet, oversikt, transparens og langsiktig perspektiv. NMBU slutter seg derfor til hovedtrekkene i den foreslåtte modellen og dens prinsipper, og er tilfreds med at de fleste insentiver gir uttelling i åpen ramme. Den nye modellen vektlegger kvalitet sterkere, og det samsvarer godt med NMBUs strategiske ambisjoner. Vi ønsker velkommen forslagene om at prestisjeprosjekter som ERC gir større uttelling, at publisering på nivå 2 premieres en tredjedel høyere enn i dag, at samarbeid premieres ved endringer i hvordan forfatterandeler beregnes, og at det anbefales en prøveordning om å opprette en særskilt pott til dem som publiserer i et knippe utvalgte kanaler på høyeste nivå (slik som Science, Nature, etc.). Hvis man samtidig utelater forfatterandeler til samarbeidspartnere fra utenlandske institusjoner, vil den finansielle betydningen av internasjonalt samarbeid styrkes for norske institusjoner. NMBU vil samtidig påpeke at flere fagområder har relativt få nivå 2-kanaler å publisere i. Hvis det legges opp til større uttelling for nivå 2-publisering, bør ulike fagområder få like muligheter til å publisere på nivå 2. NMBU foreslår derfor at listene for nivå 2-tidsskrifter revideres og at åpne publiseringskanaler får større betydning. Insentiv for innvilgede forskningsrådsprosjekter fjernes helt i forslag til ny finansieringsmodell. Uttellingen utgjør en betydelig del av dagens RBO-komponent for de institusjonene som lykkes i denne sammenheng. De institusjoner som øker sin EUportefølje vil bli vinnere med de foreslåtte endringene. Sektoren som helhet blir stadig mer avhengig av eksterne prosjekter for å beholde sitt handlingsrom, og viljen til å søke på forskningsrådets utlysninger blir sannsynligvis ikke mindre fordi om dette insentivet faller bort. Det er udelt positivt å sikre en bedre kobling mellom eksellent forskning og eksellent utdanning bl. a. ved en styrking av ordningen med sentre for fremragende utdanning og ved å knytte utdanning til Sentre for fremragende forskning (SFF). NMBU er fornøyd med forslaget om å forenkle kategoriseringen av bachelor og masterprogrammer i fire finansieringsklasser. Hvis det relative forholdet mellom studiepoengproduksjonen på bachelor- og masternivå ikke endres over tid, vil institusjonene dermed får mer igjen for studiepoengproduksjon på bachelornivå enn i dagens modell. Innføring av et sterkere insentiv i favør av antall avlagte mastergrader vil kunne kompensere noe for denne endringen. Det foreslås å overføre drøyt ti prosent av resultatmidlene for studiepoeng til antall avlagte grader. Dette skal kunne stimulere institusjonene til å arbeide målrettet for å bedre gjennomstrømming og redusere frafall. Dette er åpenbart en god målsetning, men det er vel så viktig å gi studentene bedre økonomiske rammer under studietiden. Premiering av avlagte grader vil gi relativt mindre til studiepoengproduksjonen, gitt at det ikke legges mere penger i den åpne rammen. Det betyr at studiepoengproduksjonene 8 40 av 49 9 fra ettårige programtilbud gir mindre finansiell uttelling enn i nåværende modell. Dette kan redusere institusjoners motivasjon til å opprettholde slike tilbud. NMBU ser klart behovet for å utvikle egenart, differensiering og kvalitet i sektoren (ref. SAKS), og forstår argumentasjonen med å innføre UKP- avtaler (utviklings-, kvalitets- og profilavtaler). Dette forutsetter at det ikke etableres et nytt forvaltningssystem. Sektoren trenger ikke en økning i byråkrati og tidsbruk. Rapporten beskriver et ganske omfattende evalueringssystem som kan komme i konflikt med sentrale pålegg om avbyråkratisering og fjerning av tidstyver. NMBU foreslår at det utarbeides et forenklet system, gjerne i forbindelse med gjennomføring av styringsdialoger med KD. 9 41 av 49 US 10/2015 Åpningsbalanse NMBU 2014 Universitetsledelsen Saksansvarlig: økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan Aldal Arkiv nr: 14/04465-7 Vedlegg: 1. Brev fra Riksrevisjonen vedrørende åpningsbalanse for NMBU (utsatt off. jfr. rr. lov 18(2) 2. Svarbrev 6. januar 2015 fra NMBU til Riksrevisjonen vedrørende åpningsbalansen (utsatt off. jfr. rr. lov 18(2) 3. Dokumentasjonsnotat åpningsbalanse for NMBU 1. januar 2014 (utsatt off. jfr. rr. lov 18(2) 4. Balanserapport NMBU IB 2014 (utsatt off. jfr. rr. lov 18(2) Vedtak: Styret godkjenner åpningsbalanse for NMBU for 2014. Åpningsbalansen vedlegges protokollen. 29. januar 2015 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato 29.01.15 42 av 49 2 1. Innledning. NMBU har pr 01.01.2014 samlet regnskapene for Norges Veterinærhøyskole (NVH) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Dette inkluderte å sette opp en åpningsbalanse basert på verdiene til de to institusjonene. Riksrevisjonen har etter en første gjennomgang av NMBUs regnskaper etter 1.januar 2014 etterlyst et dokumentasjonsnotat for åpningsbalansen. Notatet skal vise hvilke prinsipper som er lagt til grunn ved klassifisering og verdsettelse av poster i åpningsbalansen, og sentrale valg som NMBU har tatt når åpningsbalansen ble satt opp. Denne saken omtaler bakgrunnen for Riksrevisjonens krav og NMBU sitt tilsvar til dette. Universitetsstyret og rektor skal underskrive på NMBU sin åpningsbalanse før saken sendes til departementet for påtegnelse. 2. Krav om dokumentasjon for åpningsbalanse NMBU NMBU fører et periodisert regnskap i henhold til de statlige regnskapsstandardene (SRS). Denne måten å føre regnskaper på har også vært gjeldende for NVH og UMB før sammenslåingen. Enhetene har hatt en felles standardisert kontoplan fra 2013. I utgangspunktet er det derfor tilrettelagt for lik regnskapsmessig behandling av balanse og resultatposter. I arbeidet med å etablere en endelig åpningsbalanse for NMBU har det vært nødvendig å gjøre en rekke vurderinger av eiendeler og gjeldsposter. I det vedlagte dokumentasjonsnotat redegjøres det for prinsipper og vurderinger som er benyttet i fastsettelse av åpningsbalansen pr 01.01.2014 for NMBU. Videre redegjøres det for de sentrale vurderinger som er gjort i tilknytning til etablering av foreliggende verdier. Notatet danner grunnlag for den godkjenning som NMBU sitt styre skal gjøre av åpningsbalansen 2014. Dette er etter krav fra Direktoratet for økonomistyring, og gjelder alle åpningsbalanser for enheter som driver etter regnskapsprinsippene (periodiserte regnskaper). I etterkant av godkjenningen vil KD foreta sin påtegning på åpningsbalansen. Deretter blir all dokumentasjon sendt til Riksrevisjonen for ettersyn og kontroll. Det vedlagte notatet er utarbeidet med bistand fra Ernst & Young. 2 43 av 49 US 11/2015 Infrastruktur for fjørfeforskning Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ forskningsdirektør Ragnhild Solheim Saksbehandler(e): Instituttleder Torstein Steine, Inst. for husdyr- og akvakulturvitenskap, avdelingsdirektør Ingvar Selmer-Olsen, Senter for husdyrforsøk Arkiv nr: 15/00272 Vedlegg: 1. Kun på nett: Forretningsplan. Prosjekt fjørforsk. Etablering av formalisert FoUsamarbeid og forsøksfasiliteter for fjørfekjøtt og egg. Forslag til vedtak: Universitetsstyret godkjenner oppstart av planleggingsarbeidet for etablering av fasiliteter for fjørfeforsøk ved NMBU. Byggestart skal godkjennes av universitetsstyret. 20. januar 2015 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato 29.01.15 44 av 49 2 Saksframlegg: Hva saken gjelder Fasiliteter for fjørfeforskning er ikke inkludert i nye Senter for husdyrforsøk (SHF). Dagens kyllinghus ved NMBU blir revet i mars 2015 for å gjøre plass til SLP-byggene. Fjørfenæringa har engasjert seg i dette og har i samarbeid med NMBU foreslått å reise et nytt bygg for å kunne gjennomføre fjørfeforsøk. Bakgrunn I forbindelse med Samlokaliseringsprosjektet rives Kyllinghuset ved Senter for husdyrforsøk (SHF) våren 2015. Dette er et bygg fra 80-tallet og et godt og funksjonelt bygg for formålet. Det blir ikke bygd nytt fjørfebygg ved nytt SHF. I behovsutredningen som ble gjort i 2010 var fjørfefasiliteter med i planene. Da det etter hvert ble klart at det ikke er heldig at gris og fjørfe ligger for tett av hensyn til smitte (bl.a. rødsjuke), ble det besluttet at fjørfe heller skulle bygges på Syverud gård 2,5 km unna. I de prosessene som fulgte med å lage det endelige prosjektet for nytt SHF, ble dette gjenstand for flere store kutt, slik at det ikke ble rom for finansiering av fjørfefasiliteter. Det har imidlertid vært lagt opp til (referat fra møte hos KD den 24.08.2012) at «ingen dyreslag skal kuttes ut og at løsning for fjørfe må finnes på Syverud». NMBU har et spesielt ansvar for forskning innen blant annet «bedre folke- og dyrehelse, matproduksjon «fra jord og fjord til bord» og utdanning av kandidater i blant annet «miljø- og biovitenskapene, veterinærmedisin og nye tverrfaglige utdanningstilbud» (NMBUs strategi 2014 – 2018). NMBU er den institusjonen i Norge som skal sørge for at nasjonen er i kunnskapsfronten innen blant annet dyrehold, mattrygghet og –sikkerhet. Forsøksfasiliteter er avgjørende for at NMBU skal kunne videreutvikle kunnskapen og ha tilstrekkelig kvalitet på utdanningen innen fjørfe. NMBU har i en årrekke samarbeidet med næringen på dette feltet, og har i løpet av de siste to åra styrket dette samarbeidet. I 2013 signerte UMB og Nortura en samarbeidsavtale om fjørfeforskning, som gir NMBU en oppdragsgaranti på 1,5 mill. kr pr år fram til 2015 i første omgang. Dette krever fasiliteter og kompetanse både innen husdyrproduksjonen og innen videreforedling/matvitenskap. Fjørfenæringa mener det er urimelig om det ikke kan forskes på fjørfe framover. Fjørfe er allerede det nest største kjøttslaget i Norge og har raskere volumøkning enn de andre kjøttslaga. Den siste tidas hendelser har ført til at veksten har stoppet opp, noe som viser at forbrukerne er opptatt av dyrehelse og mattrygghet. Det er svært viktig å være i kunnskapsfronten og ikke minst at kunnskapen raskt blir tatt i bruk. Nortura og Felleskjøpet har et forsøksanlegg ved Nortura Samvirkekylling i Våler i Solør. Dette anlegget må oppgraderes framover, og bedriftene er mer interessert i å kanalisere satsingen til Ås der det samles et stort fagmiljø innen både husdyrfag, veterinærmedisin og matvitenskap. De tok derfor initiativ til prosjektet «Fjørforsk» med mål å utrede behov og muligheter for framtidig satsing innen fjørfeforskning. Prosjektet ble gjennomført av en arbeidsgruppe bestående av Nortura, Felleskjøpet Fôrutvikling, NMBU Universitetsstyret Møtedato 29.01.15 45 av 49 3 Felleskjøpet Agri, Animalia og NMBU (ved UMB, NVH og SHF), se vedlegg. Gruppen anbefaler blant annet å bygge nytt forsøkshus på Syverud som eies og driftes av NMBU ved SHF. Mulig løsning for fjørfebygg Det er foreslått et bygg på 1700 m2 (vedlegg). Bygget skal ha både små og store forsøksrom med styring av temperatur, ventilasjon og lys. Huset inkluderer også kontor, sanitæranlegg, enkle lab-fasiliteter, fryserom, kjølerom, veierom og fôrlager. Syverudveien må utbedres for å tåle kraftfôrbiler og transport av slaktedyr i vårløsninga. Det gamle hønsehuset på Syverud må rives for å gi plass til nytt bygg innenfor byggregulert område. Ombygging av det gamle er uaktuelt fordi det har for lav takhøyde. Med tanke på raskest mulig bygging er det enighet om at bygget bør realiseres i regi av aktørene i fjørfebransjen og siden overføres til NMBU. Det er estimert at totalkostnaden vil være i størrelsesorden 25-30 mill. kr. Dette estimatet skal kvalitetssikres ytterligere i det videre arbeidet. Bygget skal fullfinansieres (ikke lånefinansiert) av eksterne midler. Årlig driftskostnad er på bakgrunn av erfaringer fra Nortura Samvirkekylling sitt anlegg og dagens Kyllinghus ved NMBU estimert til 2,6-3,6 mill. kroner inkludert lønninger til 2-3 ansatte. Det er 3,5 faste ansatte i avdeling for fjørfe og pelsdyr ved SHF, som har erfaring med fjørfe. Inntektene vil med stor sannsynlighet overstige inntektene vi har hatt ved dagens Kyllinghus de siste åra. Felleskjøpet Fôrutvikling, Felleskjøpet Agri og Nortura vil flytte sine forsøk til Ås, og det må inngås en forpliktende oppdragsvolum med disse. Disse tre aktørene har de siste åra gjennomført forsøk for 2,5 – 3 mill. kroner pr år. NMBU har pr dato en forsøksportefølje på fjørfe for ca 6 mill kroner fordelt over fire år. Priser for forsøk settes etter fullkostprinsippet. Fjørfe vil imidlertid fortsatt få sin andel av SHFs grunnfinansiering på lik linje med andre dyreslag, dvs kalkylemodellen vil være som i dag. Dersom forsøksaktiviteten avtar i forhold til oppdragsgarantien står NMBU fritt til å bruke ansatte i annen aktivitet ved SHF, og hele eller deler av huset kan måtte stå avstengt i perioder av året. Bygget er planlagt finansiert av næringa i samarbeid med offentlige finansieringskilder. Forankringen i næringas styrer gjøres parallelt med behandlingen i NMBU. Næringa og NMBU skal i samarbeid sikre finansiering av bygget. Samvirkebedriftene har lang erfaring med planlegging og bygging av denne type bygg, og det legges opp til at de bidrar aktivt i planleggingsarbeidet. NMBU og næringa har i fellesskap utarbeidet forslag til prosjektgruppe for finansiering (ledes av Nortura) og for planlegging av bygg (ledes av NMBU). NMBU Universitetsstyret Møtedato 29.01.15 46 av 49 4 Landbruks- og matdepartementet eier grunnen på Syverud, og de har gitt positive signaler om bruk av tomta for et fjørfebygg. Prinsipp for drift og priser for forsøk SHF priser forsøkstjenester basert på fullkostkalkyler. Grunnfinansiering fra NMBU og Bioforsk kommer på inntektssida. Differansen mellom driftskostnader og lønnskostnader og inntekter fra produksjon og grunnfinansiering, må dekkes inn gjennom salg av forsøkstjenester. Dette prinsippet må gjelde for fjørfe som for alle andre dyreslag ved SHF. En foreløpig kalkyle viser et prisnivå som er interessant for samvirkebedriftene sammenlignet med de kostnadene de har ved anlegget i Våler. En stor fordel med slaktekylling sammenliknet med andre husdyrslag er at en kjøper inn kyllinger til hvert enkelt forsøk, og i perioder uten eller med liten forsøksvirksomhet kan hele eller deler av bygget stå tomt. Det er imidlertid forventet stor aktivitet, fordi samvirkebedriftene har til hensikt å flytte sine forsøk til NMBU. Framdrift Kyllinghuset ved SHF rives våren 2015 og umiddelbart er det behov for et nytt bygg. Arbeidet med å få på plass finansiering og bygg vil bli gjort som et samarbeid mellom NMBU og aktuelle bedrifter og interessenter. Uten fjørfefasiliteter på campus Ås, må forskere ved NMBU reise til Våler i Solør for å bruke samvirkebedriftenes sitt anlegg eller til Uppsala (Sveriges Landbruksuniversitet). Avstand til forsøksfasilitetene gir økte reisekostnader, redusert mulighet for undervisning og dårligere oppfølging av forsøk. Dette alternativet vurderes som uaktuelt. Det nylig innvilgede senteret «Foods of Norway» har signalisert behov for fjørfefasiliteter allerede i mars 2016. Følgende tentative framdriftsplan legges til grunn for videre arbeid: 1. "Prospekt" med gjennomarbeidet kostnadskalkyle for forsøkshuset med nødvendig infrastruktur (helårsveg, vann, avløp, strøm), avklaringer med kommunen etc ferdig innen 1. mai 2015 2. Behandling av investering i forsøkshus for fjørfe i Nortura, Felleskjøpet Agri og andre innen 1. juli 2015 3. Behandling i Omsetningsrådet i august/september 2015 4. Behandling i Universitetsstyret innen desember 2015 5. Riving/opparbeiding av tomt innen 1. mai 2016 6. Bygging av forsøkshus for fjørfe sommer/høst 2016 7. Nytt forsøkshus tas i bruk senest 1. januar 2017 Vurdering Fjørfenæringa er, til tross for siste tids hendelser, i vekst og sentrale aktører i næringa signaliserer at de ønsker å øke forskning- og utviklingsinnsatsens på fjørfe. Norsk NMBU Universitetsstyret Møtedato 29.01.15 47 av 49 5 slaktekylling har en unik helse og velferdstatus, og det er viktig at NMBU er godt posisjonert for å hevde seg i kunnskapsfronten innen fjørfe. Satsinga kan inngå i en strategi for å utvikle norsk fjørfenæring basert på dyrevelferd, dyre- og folkehelse. Økonomisk risiko forutsatt ekstern finansiering av bygget, med prosjektet er begrenset, men det er nødvendig å kvalitetssikre beregninger, kalkyler, reguleringer og samarbeidskontrakter i tillegg til å sikre finansiering. Planleggingsarbeidet skal svare på disse forholdene. Næringa signaliserer vilje til både å delta finansielt og med langsiktig kjøp av FoU-tjenester. NMBU er vertsinstitusjon for SFI – «Foods of Norway» hvor fjørfeforskning inngår som en del av senterets arbeid. Dette krever tilgang på forsøksfasiliteter. NMBU har et spesielt ansvar for forskning og utdanning innen dette feltet, og gode forsøksfasiliteter for fjørfe er nødvendig for at universitetet skal kunne ivareta dette på en god måte. NMBU Universitetsstyret Møtedato 29.01.15 48 av 49 US 12/2015 VITENPARKEN – ORIENTERING Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/forskningsdirektør Ragnhild Solheim Saksbehandler(e): Ragnhild Solheim Arkiv nr: 15/00273 Vedlegg: Forslag til vedtak: Universitetsstyret tar saken til orientering. 20.01.2014 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato 29.01.2015 49 av 49 2 Hva saken gjelder Hensikten er å gi universitetsstyret innsikt i og kunnskap om Vitenparken. NMBU og Vitenparken samarbeider om forskningsformidling og vitenskapshistorie, og Vitenparken skal bidra til at folk flest kjenner til campus Ås fagområder. Orienteringen vil gi universitetsstyret et grunnlag for en påfølgende drøfting om det videre samarbeidet mellom NMBU og Vitenparken. Orienteringen gis av styreleder Jan Ove Holmen. Administrerende direktør Per Olav Skjervold vil også være tilstede. Presentasjonen vil inneholde en kort redegjørelse for etablering og forhistorie, siste års aktiviteter samt framtidsplaner for Vitenparken. Se også http://www.vitenparken.no/ NMBU Universitetsstyret Møtedato 29.01.2015
© Copyright 2024