Planbeskrivelse - Stjørdal kommune
Planbeskrivelse 3D-modell: Asplan viak KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING E6 Kvithammar - Åsen Stjørdal kommune Levanger kommune Region midt Nord-Trøndelag Steinkjer kontorsted Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utgave/dato: Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsleder: Fag: Tema Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Statens vegvesen Statens vegvesen Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 4 / 30. apr. 2015 534184 – Kommunedelplan med konsekvensutredning for E6 Kvithammar-Åsen Birgitte Nilsson Analyse og utredning Kommunedelplan Ingrid B Sæther Birgitte Nilsson og Kristin Strand Amundsen www.asplanviak.no Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 2 FORORD Statens vegvesen har utarbeidet forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning for ny E6 mellom Kvithammar i Stjørdal kommune og Åsen i Levanger kommune. Asplan Viak har vært rådgiver. Tiltakene faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelse om konsekvensutredninger. Som tiltakshaver, har Statens vegvesen utarbeidet et program for planarbeidet, jf. forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005. Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til forskrift om konsekvensutredninger og i henhold til vedtatt planprogram, og følger i all hovedsak metodikk i Statens vegvesens håndbok 140 (2006). Det er i løpet av planperioden trådt i kraft ny utgave av håndboken (V712, november 2014), som trådte i kraft 01.01.2015. Planprogrammet ble lagt på høring etter gammel utgave, og utredningsarbeidet i prosjektet E6 Kvithammar-Åsen har derfor i all hovedsak fulgt metodikk i tidligere håndbok 140. Stjørdal kommune og Levanger kommune er ansvarlige myndigheter for å fastsette planprogrammet, jf. § 15 i forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet ble stadfestet av Stjørdal kommune den 19.12.2013 og Levanger kommune den 20.11.2013, etter forutgående høring og offentlig ettersyn i perioden 04.07.2013 – 05.09.2013. Kommunedelplan med konsekvensutredning skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. I høringsperioden vil det bli avholdt offentlige informasjonsmøter Høringsuttalelse vil bli sammenstilt og kommentert. Trondheim 30/04/2015 Birgitte Nilsson Oppdragsleder Statens vegvesen Kristin Strand Amundsen Kvalitetssikrer Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 Sammendrag.................................................................................................................. 6 0.1 1 Grunnlag for prosjektet ............................................................................................ 6 Grunnlaget for planarbeidet ............................................................................................ 8 1.1 Planer og overordnede føringer ............................................................................... 8 1.2 Prosjektmål ............................................................................................................11 1.3 Mål for kommunedelplanarbeidet ...........................................................................12 2 Dagens situasjon ...........................................................................................................14 3 Planprosessen ..............................................................................................................16 4 5 3.1 Planprogrammet.....................................................................................................16 3.2 Om utvikling og siling av alternativer - Kreativ fase vinteren 2014 ..........................16 3.3 Alternativer som er konsekvensutredet...................................................................17 3.4 Tiltakshavers anbefaling .........................................................................................20 3.1 Medvirkning ............................................................................................................20 Beskrivelse av planforslaget ..........................................................................................22 4.1 Vegstandard ...........................................................................................................22 4.2 Beskrivelse av anbefalt korridor for E6 ...................................................................23 4.3 Utforming av veganlegget.......................................................................................35 4.4 Gang- og sykkelvegnett ..........................................................................................40 4.5 Parkeringsplasser/park & ride ................................................................................42 4.6 Tiltak på eksisterende E6 .......................................................................................42 4.7 Tiltak mot støy ........................................................................................................43 Virkninger av planforslaget ............................................................................................44 5.1 Prissatte konsekvenser ..........................................................................................44 5.2 Ikke-prissatte konsekvenser ...................................................................................47 5.3 Andre samfunnsmessige konsekvenser .................................................................59 5.4 Grunnforhold ..........................................................................................................61 5.5 Støy- og luftforurensning ........................................................................................64 5.6 Samfunnssikkerhet (ROS) ......................................................................................67 5.7 Universell utforming................................................................................................71 Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 6 7 4 5.8 Omklassifisering av vegnett....................................................................................71 5.9 Lokalvegsystem og tilgjengelighet ..........................................................................72 5.10 Rasteplass/kontrollplass .........................................................................................73 5.11 Forholdet til jernbanen............................................................................................73 5.12 Konsekvenser i anleggsperioden............................................................................75 5.13 Driftsforstyrrelser ....................................................................................................77 5.14 Konflikter med lokal trafikk, skoleveger etc. ............................................................78 5.15 Vannhåndtering i anleggsperioden .........................................................................78 5.16 Samlet vurdering av konsekvenser i anleggsperioden ............................................79 Oppfølging av planen ....................................................................................................80 6.1 Planforutsetninger og prinsipper .............................................................................80 6.2 Utfyllende bestemmelser – Stjørdal kommune .......................................................80 6.3 Utfyllende bestemmelser – Levanger kommune .....................................................81 6.4 Retningslinjer for reguleringsplaner – Stjørdal kommune .......................................82 6.5 Retningslinjer for reguleringsplaner – Levanger kommune .....................................85 6.6 Oppfølging av helse, miljø og trafikksikkerhet.........................................................88 6.7 Planlagt framdrift ....................................................................................................89 Vedlegg .........................................................................................................................90 Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 5 Figurliste: Figur 1 Registrerte trafikkulykker med personskade på strekningen Kvithammarkrysset – Vassmarka ................ 15 Figur 2 Oversikt over alternativer som er utredet................................................................................................... 19 Figur 3 Tverrprofil dimensjoneringsklasse H5........................................................................................................ 22 Figur 4 Tverrprofil for dimensjoneringsklasse H5 med forbikjøringsfelt ................................................................. 22 Figur 5 Ortofoto med korridor for ny E6 inntegnet, Stjørdal kommune .................................................................. 24 Figur 6 Ortofoto med korridor for ny E6 inntegnet, Levanger kommune (ortofoto mangler for øvre del) ............... 25 Figur 7 Utsnitt fra plankart. Anbefalt korridor for ny E6, Stjørdal kommune ........................................................... 26 Figur 8 Utsnitt fra plankart. Anbefalt korridor for ny E6, Levanger kommune ........................................................ 27 Figur 9 Forslag til ny E6 og nytt lokalvegnett, Kvithammarkrysset. Røde linjer viser nye traséer for lokalveg. ...... 28 Figur 10 Forslag til ny E6 og nytt lokalvegnett, Åsen kryss sør. Røde linjer viser nye traséer for lokalveg. .......... 29 Figur 11 Forslag til ny E6 og nytt lokalvegnett, Åsen kryss nord. Røde linjer viser nye traséer for lokalveg. ........ 30 Figur 12 Utklipp fra 3D-modell, Tunnelportal Vangstunnelen (portal øst) og område for Åsen kryss nord ............ 30 Figur 13 Utklipp fra 3D-modell. Bru over Vollselva og portaler Forbordsfjelltunnelen) ........................................... 32 Figur 14 Tunnelprofil 2 x T9,5 ................................................................................................................................ 33 Figur 15 Utklipp fra 3D-modell, Tunnelportal Forbordsfjelltunnelen (portal vest), Skatval ..................................... 33 Figur 16 Utklipp fra 3D-modell, Tunnelportal Forbordsfjelltunnelen (portal øst), Vuddudalen ............................... 34 Figur 17 Utklipp fra 3D-modell, Tunnelportal Vangstunnelen (Stokksveet, portal vest), Åsen. T. .......................... 34 Figur 18 Utklipp fra 3D-modell, Vordalen med tunnelportal Vangstunnelen (portal vest) ...................................... 35 Figur 19 Utklipp fra 3D-modell, Tunnelportal Vangstunnelen (portal øst), Vassmarka/Åsen ................................. 35 Figur 20 Utklipp fra 3D-modell, fjellskjæringer i Vuddudalen ................................................................................. 39 Figur 21 Sammenhengende gang-/sykkelforbindelse Skatval-Langstein-Fættenfjorden ....................................... 41 Figur 22 Sammenhengende gang-/sykkelforbindelse Fættenfjorden-Vuddudalen-Åsen sentrum ......................... 42 Figur 23 Utklipp fra 3D-modell. Nærføring til gården Kleiva i Vuddudalen ............................................................. 55 Figur 24 Mulige konfliktpunkter veg og jernbane ................................................................................................... 74 Tabelliste Tabell 2 Overordnet støyvurdering Stjørdal kommune .......................................................................................... 64 Tabell 3 Overordnet støyvurdering Levanger kommune ........................................................................................ 64 Tabell 3 Anbefalte støygrenser i hht. T-1442, anleggsperiode lenger enn 6 måneder .......................................... 65 Tabell 5 Masseberegning for anbefalt korridor ...................................................................................................... 76 Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 6 0 SAMMENDRAG 0.1 Grunnlag for prosjektet Planarbeidet omfatter ny E6 for strekningen Kvithammar-Åsen i Nord-Trøndelag. Planstrekningen starter ved Kvithammarkrysset i Stjørdal kommune og ender i Vassmarka nord for Åsen sentrum i Levanger kommune. Strekningen fra Kvithammarkrysset til Vassmarka langs dagens E6 er ca. 23 km lang. Transportkorridoren mellom Stjørdal og Åsen, som er en del av det nasjonale transportnettet, preges i dag av høy sårbarhet. Strekningen består i dag av tofelts veg med delvis krapp kurvatur. Trafikkutviklingen tilsier at kapasitet og trafikksikkerhet må forbedres. Det er på deler av strekningen et stort potensiale for storulykker, samtidig som omkjøringsmulighet mangler. Spesielt er strekningen ved Langstein, Fættenfjorden og Vuddudalen sårbar, med nærføring mellom veg og jernbane. Området er rasutsatt, og både veg og jernbane har dårlig standard på strekningen. Dette begrenser trafikkflyten og medfører en klar sårbarhet ved hendelser. Behovet for et mer robust transportnett på strekningen med alternative omkjøringsruter er derfor stort. Dagens situasjon på strekningen kan oppsummeres slik: Smal tofelts veg med krapp kurvatur Lav standard på veg og veganlegg E6 går gjennom Åsen sentrum Lokaltrafikken i Åsen går på E6 E6 og Nordlandsbanen ligger ved Langstein, Fættenfjorden og Vuddudalen med nærføring i en rasutsatt strekning langs fjord og elv Omkjøringsveger mangler Potensiale for storulykke 9000 kjøretøy pr. døgn (ÅDT) I St. Meld. 26 (2012-2013) Nasjonal Transportplan (NTP) 2018-2027 er strategi for utvikling på strekningen konkretisert. En konseptvalgutredning vedtatt av Samferdselsdepartementet i 2012 fastslår at den videre planleggingen av veg og jernbane Trondheim – Steinkjer skal ta utgangspunkt i konsept 1 Moderniseringskonseptet. Dette forhindrer ikke at Regjeringen på et senere tidspunkt kan beslutte å forsterke ambisjonene for jernbanen nord for Åsen i tråd med konsept 2. Prioritering av statlige tiltak blir vurdert i arbeidet med NTP 2014 – 2023 For veg omfatter moderniseringskonseptet firefelts veg mellom Trondheim-Stjørdal (fartsgrense 90 km/t) og to-/trefeltsveg med midtrekkverk mellom Stjørdal-Steinkjer (fartsgrense 90 km/t) Det er utarbeidet felles konsekvensutredning for Stjørdal og Levanger kommune: Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen, datert 26.03.2015 (Samlet KU-rapport). Målsettingen med konsekvensutredningen har vært å komme fram til en anbefalt korridor for ny E6 mellom Kvithammar til Åsen. Tiltakene skal behandles politisk i begge kommuner, slik at hvert kommunestyre vedtar kommunedelplanen for hvert av tiltakene for sin kommune. Planarbeidet utføres uavhengig Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 7 av jernbanen, men det er sett på ulike samspillsmuligheter i samråd med Jernbaneverket (se kap. 5.10). Kommunedelplanene i hhv Stjørdal og Levanger kommune skal legge til rette for: Ny møtefri E6 med to til tre felt Nye toløpstunneler Eget lokalvegnett Gang-/sykkel, park & ride og kollektivholdeplasser E6 skal gå utenom Åsen sentrum Etablering av to til tre planskilte kryss Mindre sårbarhet Bedre trafikksikkerhet Bedre kapasitet Kortere reisetid Kommunedelplanene må vedtas i begge kommuner. Foreløpig framdriftsplan estimerer at kommunedelplan kan vedtas i Stjørdal og Levanger kommune i løpet av høsten 2015. Statens vegvesens vegnormaler skal legges til grunn for arbeidet. For alle alternativer skal dimensjoneringsklasse H5 (tofeltsveg med vegbredde 12,5 m) legges til grunn. Dimensjoneringsklassen tilsier at det skal være forbikjøringsstrekning minst pr 10. km. Fremtidig trafikkmengde er beregnet til å være i øvre sjikt for denne dimensjoneringsklassen. Dette fører til at det er planlagt gjennomgående trefelts veg på hele strekningen hvor vegen går i dagen. Det vil si at vegen kontinuerlig veksler mellom hvilken kjøreretning som har forbikjøringsfelt. Trefelts veg gir en vegbredde på 14,75 meter. Kurvaturen er tilpasset fartsgrense 110 km/t, slik at vegen kan breddeutvides til fire felt og gis høyere fartsgrense hvis dette blir aktuelt i framtiden. Prosjektet forutsetter et parallelt lokalvegnett til E6 og et sammenhengende gang/sykkeltilbud langs fremtidig lokalvegnett (dagens E6). Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 8 1 GRUNNLAGET FOR PLANARBEIDET 1.1 Planer og overordnede føringer Nasjonal transportplan Retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging skal bidra til at arealbruk og transportsystemer planlegges for en effektiv og bærekraftig utvikling av tettsteder. Det vil si å planlegge et utbyggingsmønster som bygger oppunder sentrum, legger til rette for effektiv transport og unngår nedbygging av verdifulle områder. I St. Meld. 26 (2012-2013) Nasjonal Transportplan (NTP) 2018-2027 er det prioritert statlige midler til tunneler på strekningen. Utvidelse av dagens E6 mellom tunnelen forutsetter bompengefinansiering. I følge NTP står det følgende om veg i dagen på strekningen: «dersom det blir lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, vil vegstrekningene mellom tunnelene bli utvidet til firefelts veg for å sikre en gjennomgående standard med god framkommelighet.» Fylkesplaner og fylkesdelplaner o o Regional planstrategi for Nord-Trøndelag 2012-2016 Ny giv for Trondheimsregionen 2002-2011 (2030) – fylkesdelplan for areal og transport Statlige og rikspolitiske retningslinjer (RPR) Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, -areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Staten har fastsatt flere rikspolitiske retningslinjer for planlegging og utvikling av samfunnet. Av disse er rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging viktig i nesten alle vegplansaker. Av problemstillingene som er omhandlet i disse retningslinjene, og som har vært mest aktuelle for dette prosjektet kan nevnes: Hensynet til effektiv transport må veies opp mot vern av jordbruks- og naturområder. Vedtak om utbyggingsmønster med transportsystem må basere seg på brede vurderinger av konsekvenser med særlig vekt på samfunnsøkonomiske kostnader, virkninger for langsiktige mål for landbruket og hensynet til natur- og kulturmiljø. En bør unngå nedbygging av særlige verdifulle naturområder inklusive særlig verdifulle kulturlandskap, sjø- og vassdragsnære areal, friluftsområder, verdifulle kulturminner og kulturmiljø. Miljø- og helserisiko i forbindelse med transport av farlig gods skal tillegges vekt ved planlegging av transportårer og arealbruk langs transportårer. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 9 Formålet med retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder gjennom å: - Anbefale etablering av støysoner som skal sikre at støyutsatte områder rundt eksisterende støykilder synliggjøres, Gi klare anbefalinger om hvor støyfølsom arealbruk ikke bør etableres, og hvor etablering bare kan skje med særlige avbøtende tiltak, Gi klare anbefalinger for støygrenser ved etablering av nye støykilder, slik at disse lokaliseres og utformes med tanke på å hindre nye støyplager. Aktuelt lovverk Ivaretakelse av ulike lovverk har vært et viktig grunnlag for plan- og utredningsarbeidet som er gjennomført i forbindelse med kommunedelplanene. Av de mest relevante lovene kan nevnes Plan- og bygningsloven, Naturmangfoldloven, Forurensningsloven, EUs vanndirektiv, Kulturminneloven, Viltloven, Jordvernloven, Skogbruksloven, Vegloven, Vannressursloven samt Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Regjeringen har fastsatt nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging. Hensikten er å gjøre planleggingen mer målrettet, og sikre at viktige nasjonale interesser blir ivaretatt. Dokumentet tydeliggjør de nasjonale prioriteringer slik at planleggingen i kommuner og fylkeskommuner kan bli mer målrettet. De nasjonale forventningene skal følges opp i regionale og kommunale planstrategier som skal utarbeides etter lokalvalgene, og forventningene er også retningsgivende for regionale og kommunale planer. Andre nasjonale og regionale føringer Naturreservat: Hammervatnet ved Åsen er et vernet naturreservat og ble opprettet i 1984. Området ble i 2013 utpekt til Ramsarområde og er vurdert som særlig viktig for fugler regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Området har derfor fått internasjonal beskyttelse, som et av tre delområder i Innherred ferskvannssystem. Fredete kulturminner: Fornminnelokaliteter på gården Bolkan. Gravhaug fra jernalder og gjenstandsfunn fra steinalder. Innenfor kulturmiljøet Voll-Hollan ligger det fire automatisk fredete gravfelt fra jernalder på fremtredende steder i kulturlandskapet. Kirkestedet Skatval med kirke og kirkegård er av nasjonal verdi. I samme område er det registrert et gravfelt med rundrøys og rundhauger fra jernalderen samt en bergkunstlokalitet. På Forbord er det registrert gravminne/ gjenstandsfunn fra eldre jernalder. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 10 Skatval kirke sett fra Voll. Gravfeltet på Vestre Skatval til venstre i bildet. Helleristningslokalitet i skogkanten helt til høyre. Dagens E6 går mellom kirken og gravfeltet. På gården Hegge er det registrert boplass/ heller fra steinalder, helleristningslokaliteter fra yngre steinalder/ brunsealder og gravminner fra brunsealder/ jernalder. I Skatval ligger ruinene av Steinvikholmen slottsfestning fra middelalder. I området rundt Åsen sentrum ligger det spredte fornminnelokaliteter. Nordøst for Åsen kirke ligger det bergkunstlokaliteter med helleristningsmotiv fra brunsealder (jordbruksristninger). På gårdene Grenne Vestre, Fossingan og Hove er det registrert gravfelt/ gravminner fra jernalder. Kirkestedet Vang og den store gravhaugen på Vang utgjør et fredet kulturminne. Området har tradisjon som kirkested helt tilbake i middelalderen. Tunet på Vang til venstre, kirketuft og kirkegård fra middelalder til venstre for sagbruket. En av de største gravhaugene i Nord-Trøndelag til høyre. Innenfor planområdet ligger en rekke SEFRAK-registrerte bygninger oppført fra 1700-tallet og fremover i tid, som del av et typisk trøndersk kulturlandskap. Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning (KVU) for transportløsninger for veg og bane på strekningen Trondheim-Steinkjer ble vedtatt av regjeringen i september 2012. Følgende samfunnsmål er definert i KVUen: «I 2040 er aksen Trondheim-Steinkjer i stor grad én arbeidsregion med et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods.» Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 11 Konseptvalgutredningen munner ut i en anbefaling av moderniseringskonseptet (konsept 1) fordi dette vurderes å være best tilpasset forventet fremtidig transportetterspørsel. Konseptet gir stor reisetidsreduksjon for både veg og bane. Moderniseringskonseptet omfatter bl.a. to-/trefeltsveg med midtrekkverk mellom StjørdalSteinkjer (fartsgrense 90 km/t) Kommuneplaner Stjørdal kommune: Kommunal planstrategi og planprogram 2013-2015 ble vedtatt i Stjørdal kommunestyre 20.06.2013. Kommuneplanen (samfunnsdel) for perioden 2010-2022 ble vedtatt 15.06.2010. Kommuneplanens arealdel 2013-2022 ble vedtatt i Stjørdal kommunestyre 20.03.2014 (revidert etter formell oppdatering 03.04.2014). Arealdelen med planbestemmelser følger opp mål og strategier fra samfunnsdelen. Ny trasé er ikke avsatt på plankartet, men arealdelen viser hvilke områder det er viktig å bevare som landbruks -, natur- og friluftsområder. I dokumentet under kapittel 3 vises det til at når det gjelder stamvegnettet av E6, baseres det i planen på en foreløpig avsluttet videreutvikling til og med Kvithammarkrysset. Jernbanens fremtidige prosjekter tilrettelegges for en planhorisont til 2030 og det er i planen satt av hensynssoner for alternative påhugg for en fremtidig Forbordsfjellet tunnel. Levanger kommune: Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i Levanger kommunestyre 27.09.2000. Kommuneplanens samfunnsdel 2008-2020 er pr. dags dato registrert som et høringsdokument datert 24.09.2008. Under «Prosjektvurderinger» i planbeskrivelse for kommuneplanens arealdel nevnes behov for ny områderegulering/detaljregulering for Åsen sentrum. Dette arbeidet er nå utsatt på grunn av nye planer for E6, der det ennå ikke er avklart hvordan vegføringen skal være forbi Åsen sentrum. Arealdelen med planbestemmelser følger opp mål og strategier fra samfunnsdelen. Ny trasé er ikke avsatt på plankartet, men arealdelen viser hvilke områder det er viktig å bevare som landbruks -, natur- og friluftsområder. Berørte reguleringsplaner Levanger kommune: Vassmarka, Åsen næringspark (2010). Deler av reguleringsplan for Åsen næringspark i Vassmarka berøres som følge av ny E6. Området er regulert til boliger, fritidsbebyggelse, kontor/industri og vann- og avløpsanlegg. Planen omfatter hensynssone for kulturminner og høyspent. Innenfor dette området planlegges det nå både tunnelpåhugg og nytt kryss (Åsen kryss nord). Boligformålet bør vurderes på nytt i neste planfase. 1.2 Prosjektmål E6 Kvithammar-Åsen er en del av stamvegnettet og er den viktigste forbindelsen mellom landsdelene. Hovedmålet med tiltaket er å heve vegstandarden i forhold til vegens funksjon, redusere sårbarhet samt bedre trafikksikkerheten. Strekningen vil gjennom utbyggingen få en ny og bedre standard enn dagens E6. Det kan derfor argumenteres for at fagtemaer som er nært knyttet til planens hovedmålsetting bør tillegges større vekt enn flere av de øvrige Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 12 temaene i sammenstillingen. Konklusjonen vil da bli at alle utbyggingsalternativene vil oppfylle prosjektets målsetting. Det er definert tre effektmål som konkretiserer den overordnede målsettingen for hele KVUstrekningen (Trondheim-Steinkjer): Et effektivt transportsystem Et pålitelig transportsystem Et fleksibelt transportsystem I planprogrammet for kommunedelplanene er det satt opp følgende effektmål for prosjektet: Effektmål Tiltak på veg Redusert sårbarhet, økt trafikksikkerhet En omlegging av dagens veg vil løse problemer i forhold til nærføring mot jernbanen, og det vil skapes omkjøringsmulighet på strekningen, risiko for trafikkulykker og ras vil reduseres. Redusert reisetid En omlegging og forbedring av dagens veg vil bidra til å redusere reisetiden på strekningen Kvithammar-Åsen, samt til å redusere den totale reisetiden på strekningen Trondheim-Steinkjer Reduserte kjørekostnader og økt kapasitet En utvidelse av dagens veg til 2-3 felts veg vil forbedre kapasiteten og trafikkflyten på strekningen. 1.3 Mål for kommunedelplanarbeidet Det skal utarbeides kommunedelplan hvor man anbefaler en korridor for ny E6 mellom Kvithammar og Åsen Vedtatt alternativ vil bli fulgt opp av mer detaljerte reguleringsplaner. Reguleringsplanene skal gi grunnlag for grunnerverv, avklare nødvendige detaljer som atkomster, over-/underganger, konstruksjoner, fastsette nødvendige krav til utforming og hensyn til omgivelsene, herunder støytiltak og andre miljøtiltak osv. Om kommunedelplanen Tiltakene krever plan etter plan- og bygningsloven. Slik plan er nødvendig både for endelig vedtak om finansiering, og for vedtak om utbygging. En kommunedelplan skal først og fremst avklare trasé for ny E6. Vedtatt korridor for ny vegtrasé vil bli fulgt opp med mer detaljerte reguleringsplaner. Kommunedelplanene faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger (jf. forskrift om konsekvensutredninger av 1. januar 2015). Det vil si at det kreves et planprogram i forkant av planleggingen, og at konsekvenser av planen må dokumenteres særskilt. Et felles planprogram er utarbeidet av Statens vegvesen og Jernbaneverket. Planprogrammet ble stadfestet av Stjørdal kommune den 19.12.2013 og Levanger kommune den 20.11.2013. Programmet redegjør for hvilke forutsetninger som skal gjelde, herunder hvilke alternativer som skal vurderes. Det omtaler også hvilke utredninger og annen dokumentasjon som skal følge planen. Planarbeidet med konsekvensutredning for E6 er utført av Statens vegvesen. Utvikling, bearbeiding og siling av alternativer har vært sentralt i planleggingen. Prosessen er nærmere omtalt i kapittel 3. Planarbeid for jernbanen utføres som et eget prosjekt. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 13 Planvedtak er en forutsetning for å få finansiert prosjektet, dvs budsjettvedtak og beslutning om delvis bompengefinansiering. Veg E6 skal planlegges i henhold til tekniske krav slik de er beskrevet i kapittel 4. Det skal tas hensyn til en kryssplassering som gir god tilgjengelighet til E6 fra det lokale vegnett. Planen skal videre vise at det lokale vegnettet gis en hensiktsmessig tilpassing, slik at lokalsamfunnene ikke får vesentlig reduksjon i sin tilgjengelighet i forhold til dagens situasjon. Sammenhengen mellom E6 og det lokale vegnettet må utformes med tanke på tilfredsstillende busstilbud for lokalsamfunnene. Dette gjelder både lokale og regionale bussruter, og ekspressbusser som trafikkerer E6. Det skal i tillegg sikres god tilgjengelighet mellom E6 og aktuelle holdeplasser for jernbane. Med nytt lokalvegnett, legges det nå til rette for en sammenhengende gang/sykkelforbindelse (langs dagens E6) på strekningen. Arealbruk Planforslaget (plankartet) skal omfatte forslag til arealbruk som bidrar til å avbøte eller begrense ulemper som samferdselstiltakene medfører for nærmiljøene, eller som vil være en direkte konsekvens av disse tiltakene. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 14 2 DAGENS SITUASJON 2.1.1 Vegstandard Transportkorridoren mellom Stjørdal og Åsen er en del av det nasjonale transportnettet og preges i dag av høy sårbarhet. Det er på deler av strekningen et stort potensiale for storulykker samtidig som omkjøringsveg mangler. Strekningen består av tofelts veg som delvis er smal og med krapp kurvatur. Dårlig standard, varierende fartsgrenser (50/70/80 km/t), mange kryss, avkjørsler og kryssende gangtrafikk medfører ekstra reisetid. Trafikkutviklingen har medført at kapasitet og trafikksikkerhet må bedres innen kort tid. Strekningen ved Langstein og i Vuddudalen er preget av nærføring mellom veg og jernbane. Området er rasutsatt og E6 har dårlig standard på strekningen. Dette begrenser trafikkflyten og medfører en klar sårbarhet ved hendelser. Behovet for en mer robust veg med alternative kjøreruter er derfor stort. Dagens situasjon på strekningen kan oppsummeres slik: Smal tofelts veg med krapp kurvatur Lav standard på veg og veganlegg E6 går gjennom Åsen sentrum Lokaltrafikken i Åsen går på E6 E6 og Nordlandsbanen ligger ved Langstein, Fættenfjorden og Vuddudalen med nærføring i en rasutsatt strekning langs fjord og elv Omkjøringsveger mangler Potensiale for storulykke 9000 kjøretøy pr. døgn (ÅDT) 2.1.2 Trafikkmengder Informasjon om ÅDT på strekningen er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) og viser en registrert årsdøgntrafikk (ÅDT) på 9000 (år 2014). Trafikkmengde er beregnet med utgangspunkt i Statens vegvesens faste trafikktellepunkter. Forventet årsdøgntrafikk på ny E6 i 2040 utgjør ca. 10.000. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar -Åsen 15 2.1.3 Trafikkulykker Ulykkesdata (se kart) er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) og viser politirapporterte trafikkulykker på E6 og tilstøtende vegnett i løpet av de siste ti år (perioden 2004 til 2013). Rødt betyr dødsulykker, oransje betyr ulykker med meget alvorlig personskade, gult betyr ulykker med alvorlig personskade og grønt betyr ulykker med lettere personskade. Figur 1 Registrerte trafikkulykker med personskade på strekningen Kvithammarkrysset – Vassmarka (Kilde: NVDB 09.02.2015) Kartet viser at det har skjedd tre dødsulykker og tolv ulykker som innebærer alvorlig personskade på E6 innenfor planområdet i denne perioden. Totalt har det vært ca. 50 ulykker med personskade eller dødsulykker på strekningen de siste 10 år. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 16 3 PLANPROSESSEN Planleggingen gjennomføres i henhold til plan- og bygningslovens § 12. Planprosessen styres i henhold til Statens vegvesens håndbok R760 Styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter og føringer gitt i vedtatt planprogram. Planen fremmes som en kommunedelplan der det skal tas stilling til valg av korridor for ny E6, vegstandard og eventuelt andre forutsetninger som grunnlag for utarbeiding av reguleringsplan og for gjennomføring av prosjektet. Planleggingen og planprosessen er forankret i Nasjonal transportplan, Konseptvalgutredning (KVU) for transportløsninger for veg og bane på strekningen Trondheim-Steinkjer og konsekvensutredning for E6 Kvithammar-Åsen. Arbeidet med kommunedelplaner med konsekvensutredning ble kunngjort, jf. PBL kap. 5, samtidig som forslag til planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring 1. juli 2013. 3.1 Planprogrammet Plan for ny E6 mellom Kvithammar og Åsen faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger (forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven 01.01.2015). Statens vegvesen som tiltakshaver har utarbeidet forslag til planprogram som lå ute til offentlig ettersyn i perioden 04.07.2013 – 05.09.2013. Statens vegvesen har utarbeidet forslag til planprogram, og planprogrammet ble stadfestet av Stjørdal kommune den 19.12.2013 og Levanger kommune den 20.11.2013. Planprogrammet redegjør for hvilke problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte, og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Planprogrammet viser hvilke korridorer som skal utredes og hvilke utredninger som anses å gi et godt beslutningsgrunnlag. I tillegg viser planprogrammet avgrensning av planområdet, samt annen dokumentasjon som skal følge planforslaget. Innkomne høringsuttalelsene til planprogram er vurdert av Statens vegvesen. Nødvendige endringer er tatt inn i de stadfestede versjoner av planprogrammet. 3.2 Om utvikling og siling av alternativer - Kreativ fase vinteren 2014 I innledende fase av kommunedelplanarbeidet er det gjennomført en kreativ prosess med bred medvirkning. Det overordnete målet for den kreative prosessen har vært å finne traséer som man skulle jobbe videre med i kommedelplanarbeidet. Målgruppen for den kreative fasen har vært politikere, befolkning og regionale myndigheter. Det er utarbeidet en egen rapport (Silingsprosess med valg av alternativer for KU, datert 11.04.2014) som dokumenterer arbeidene som er gjort i kreativ fase, og som begrunner hvilke alternativer man har valgt å videreføre i kommunedelplanarbeidet. Rapporten begrunner også hvorfor noen av de alternativene som ble presentert i planprogrammet utgår. Som et resultat av kreativ fase, ble det i etterkant innført to nye alternativer som omfattet et langt tunnelalternativ og et alternativ som går øst for Skatval kirke. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 17 3.3 Alternativer som er konsekvensutredet I konsekvensutredningen er ti alternative traséer utredet. Fem alternative traséer på Skatval, to alternative traséer forbi Langstein, som strekker seg over kommunegrensen, og tre alternative traséer forbi Åsen. Målsettingen med konsekvensutredningen har vært å komme fram til én anbefalt korridor for ny E6 mellom Kvithammar til Åsen. Planområdet ble i utredningsarbeidet inndelt i 3 delstrekninger: Delstrekning A (sør): Kvithammar-Skatval-Langstein (Stjørdal kommune) Delstrekning B (midt): Langstein-Vuddudalen (Stjørdal og Levanger kommune) Delstrekning C (nord): Vuddudalen-Åsen-Vassmarka (Levanger kommune) Alternativer som er utredet: Delstrekning A: Kvithammar – Skatval- Langstein Alt. Kort beskrivelse Vegen går parallelt langs med eksisterende E6 til like ved Skatval kirke. Alternativet omfatter miljøtunnel på ca. 250 meter forbi Skatval kirke. Nord for Skatval kirke går vegen i eksisterende E6. Lokalveg planlegges parallelt på vestsiden fra Skatval kirke opp til Tildra. Eksisterende 1 planskilte kryss på Tildra oppgraderes. Nord for krysset går vegen i fjellskjæringen over eksisterende veg og inn i tunnel. Langsteindalen krysses på høy bru og føres deretter inn i ny tunnel. Alternativet avsluttes i skråningen (Langstein) over eksisterende veg. Som i alternativ 1 fram til Skatval kirke, hvor vegen går ut av eksisterende trasé og inn i tunnel under Forbordsfjellet. Alternativet omfatter miljøtunnel på ca. 250 meter forbi Skatval kirke. 2 Mellom Skatval kirke og tunnelpåhugget planlegges et nytt planskilte kryss. Tunnelen kommer ut ved Langsteindalen hvor dalen krysses med høy bru og deretter tunnel, som i alternativ 1. Går raskt bort fra eksisterende E6 nord for Kvithammarkrysset i retning Forbordsfjellet, hvor veglinja først krysser Vollselva og jernbanen på ei større bru. Videre går veglinja i tunnel som 3 kommer ut ved Langsteindalen, tilsvarende alternativ 1 og 2. Traséen går hovedsakelig i tunnel og det er minimalt behov for ny lokalveg. Alternativ 3 inkluderer nytt kryss i Langstein. Som alternativ 3, men lengre tunnel. Tunnelen kommer ut i Vuddudalen med tunnelpåhugg i 9 nordenden på samme sted som for alternativ 4. Fra Kvithammarkrysset går alternativet rett nordover, og raskt utenfor eksisterende E6. Den krysser Vollselva og jernbanen på ei lang bru, før den går under grenda Hollan i tunnel (480 m). 10 Videre passerer vegen på østsiden av Skatval kirke. Nord for kirken planlegges et planskilte kryss, som for alternativ 2. Før traséen går inn i tunnel under Forbordsfjellet og går over i samme trasé som alternativ 2. Lite behov for lokalveg. Delstrekning B: Langstein - Vuddudalen Alt. Kort beskrivelse Vegen følger eksisterende E6 inn i delstrekning B der den går inn i tunneler med 1 mellomliggende korte dagstrekninger. Ved Drogsetaune er tilkoblingspunktet til alternativ 4 og 5. Kommer inn i tunnel frem til Steinshåmmaren der den går over i dagstrekning som videreføres i 2 alternativ 4 eller 5. Kommer tunnel som går over i dagstrekning og bru ved Langsteindalen og kobler seg på 3 alternativ 4 eller 5. Begynner der alternativ 1, 2 og 3 avsluttes. Ligger høyt i skråningen over dalen og jernbanen. 4 Alternativet ligger i sidebratt terreng og går over i tunnel i den bratteste delen. Delvis høye fjellskjæringer. Alternativ 9 knyttes til alternativ 4 ved Fætten gård. Begynner som alternativ 4, men går i lengre tunnel. Veglinja kommer ut hvor dalen begynner å 5 åpne seg, og unngår vanskelig og sidebratt terreng. 9 Lang tunnel som går over til alternativ 4 ved Fætten gård. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 18 Delstrekning C: Vuddudalen-Åsen-Vassmarka Alt. Kort beskrivelse Begynner der alt. 4 og 5 avsluttes. Krysser Vuddudalen (elv, jernbane og eksisterende E6) på ei lang bru. Videre ligger veglinja parallelt og vest for eksisterende veg før den går inn i tunnel under Grenneåsen. Tunnelen kommer ut på vestsiden av Åsen sentrum og går mellom sentrum 6 og Hammervatnet. Veglinja krysser flere eksisterende lokalveger. Det foreslås to kryss på strekningen; ett like etter kryssingen i Vuddudalen og ett ved Vassmarka. Ved Vassmarka kan eksisterende bru over E6 benyttes, evt. kan krysset legges nærmere Åsen i forbindelse med det regulerte industriområdet. Begynner som alternativ 6 med kryssing av Vuddudalen, men følger eksisterende E6 lengre nordover. Like sør for Åsen sentrum tar vegen av og ned i tunnel under Åsen sentrum, og går ut 7 igjen ved Vassmarka. Det foreslås to kryss; ett sør for Åsen og ett ved Vassmarka hvor eksisterende bru helt nord i planområdet suppleres med ramper. Begynner der alt. 4 og 5 avsluttes, og holder østsiden av Vuddudalen nordover. Dalen krysses der hvor dalen åpner seg og veglinja følger videre vestsiden av bekkedalen før den går ned i 8 tunnel øst for Åsen sentrum og kommer ut ved Vassmarka. I dette alternativet er det planlagt to kryss; ett øverst i Vuddudalen (Vordalen) og ett ved Vassmarka (som alternativ 7). Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar -Åsen 19 Figur 2 Oversikt over alternativer som er utredet Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 20 3.4 Tiltakshavers anbefaling Statens vegvesen anbefaler kombinasjon 9 (alt. 9 + 4) med tunnel fra Kvithammar til Vuddudalen, og alternativ 8 fra Vuddudalen videre øst forbi Åsen i tunnel til Vassmarka. Statens vegvesen har derfor valgt å utarbeide forslag til kommunedelplan basert på kombinasjon 9 og alternativ 8. 3.1 Medvirkning Planprogrammet har gitt føringer for medvirkning og disse er fulgt gjennom planprosessen. Statens vegvesen og planmyndigheten har hatt som målsetting å gi god informasjon om planarbeidet, slik at alle parter har god innsikt i prosessen og i foreslåtte løsninger samt konsekvensene av disse. Gjennom dette informasjonsarbeidet har Statens vegvesen ønsket å oppnå lokal medvirkning i planarbeidet. Informasjon er gitt gjennom referansegruppene, åpne møter og andre møter med spesielt interesserte. I tillegg er det opprettet en egen internettside om prosjektet der viktige dokumenter og informasjon er lagt ut: http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6kvithammarasen 3.1.1 Åpne møter Folkemøter i forbindelse med oppstart av arbeidet med planprogram i 2013 ble avholdt i Stjørdal rådhus 21. august 2013 og Åsen samfunnshus 22. august 2013. 3.1.2 Møter med kommunene Det er avholdt arbeidsmøte med planmyndighetene Stjørdal kommune og Innherred samkommune den 20.03.2013. Kommunene har i tillegg deltatt i 2 workshops med befaring i forbindelse med kreativ fase. 3.1.3 Myndighetsmøter Jernbaneverket (JBV) har deltatt i arbeidet fram til og med ferdig planprogram. JBV og Statens vegvesen har i fellesskap utarbeidet et samspillsnotat, med nødvendige arbeidsmøter. Myndighetene har deltatt på workshops m/befaring. Myndighetene har deltatt i risikosamling (HAZID – samling). Rapport er vedlagt konsekvensutredningen. Det er avholdt avklaringsmøte m/Fylkesmannens miljøvernavdeling 22. april 2013. Møte med kommuner og regionale myndigheter er avholdt 4. juni 2014. Møte med myndigheter og Stjørdal kommune er avholdt 7. oktober 2014. Møte med kommuner og myndigheter er avholdt 30. januar 2015. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 21 3.1.4 Orientering for politikere «Samarbeidsforum for veg og bane Trondheim – Steinkjer» har fått presentert status på prosjektet i alle sine møter i planperioden. Forumet består av alle ordførerne på strekningen fra Trondheim til Steinkjer. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 22 4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Vegstandard Statens vegvesens vegnormaler skal legges til grunn for arbeidet. Trafikkmengde og kjørehastighet bestemmer hvilken dimensjoneringsklasse en vegstrekning skal tilhøre. Dette er hjemlet i forskrift etter veglovens § 13. Vegnormalene er godkjent av Samferdselsdepartementet og skal sikre en tilfredsstillende og enhetlig kvalitet på vegnettet ut fra samferdselspolitiske mål. Statens vegvesens håndbok N100, Veg- og gateutforming (2014) er lagt til grunn for denne kommunedelplanen. Håndboken gir detaljkrav til utforming av veger og gater. For den anbefalte veglinja er dimensjoneringsklasse «H5 - «Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT 6000-12000 og 90km/t» lagt til grunn for vegutformingen (Håndbok N100 Veg- og gateutforming, 2014). H5 har et tverrprofil som vist i Figur 3, med tofeltsløsning og vegbredde 12,5 meter: Figur 3 Tverrprofil dimensjoneringsklasse H5 Dimensjoneringsklassen tilsier at det skal være forbikjøringsstrekning minst pr 10. km. Fremtidig trafikkmengde er beregnet til å være tett oppunder øvre grense for denne dimensjoneringsklassen. Plassering av forbikjøringsfelt er ennå ikke bestemt, men for å sikre tilstrekkelig areal er det tegnet gjennomgående trefelts veg på hele strekningen hvor vegen går i dagen. Det vil si at vegen kontinuerlig veksler mellom hvilken kjøreretning som har forbikjøringsfelt. Trefelts veg gir en vegbredde på 14,75 meter. Vegen vil da ha et tverrprofil som vist i Figur 4. Figur 4 Tverrprofil for dimensjoneringsklasse H5 med forbikjøringsfelt Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 23 Dimensjoneringsklasse H5 skal i henhold til vegnormalene være avkjørselsfri. Dette betyr at bebyggelse som i dag har direkte avkjørsel til dagens E6 må betjenes via nytt lokalvegnett. Vegen skal ha midtdeler med midtrekkverk. Kurvaturen er tilpasset dimensjoneringsklasse for motorveg med fartsgrense 110 km/t (NArundskriv 2015/2), slik at vegen kan breddeutvides til fire felt og gis høyere fartsgrense dersom dette blir aktuelt i framtiden. En eventuell utvidelse vil skje innenfor areal avsatt til samferdselsanlegg. Det planlegges for et sammenhengende gang-/sykkeltilbud langs dagens E6. Ved åpning av ny E6 foreslås dagens E6 omklassifisert til fylkesveg. Reisetid: Dagens strekning fra Kvithammar til Åsen er på 22,6 km og tar 20 minutter å kjøre. Ny E6 som innebærer en strekning på 19,6 km i 90 km/t, vil ta 15 minutter å kjøre. I dette regnestykket er det beregnet at man kan kjøre i skiltet fartsgrense på hele strekningen, både på ny og gammel E6. 4.2 Beskrivelse av anbefalt korridor for E6 Anbefalt korridor for ny E6 (19,6 km) går raskt bort fra eksisterende E6 nord for Kvithammarkrysset i retning Forbordsfjellet. Korridoren vil først krysse Vollselva og jernbanen på ei større bru. Videre går korridoren i lang tunnel og kommer ut i Vuddudalen. Anbefalt korridor for ny E6 forutsetter begrenset behov for ny lokalveg. Ved utgangen øverst i Vuddudalen ligger korridoren høyt i skråningen over dalen og jernbanen. Det planlegges her nytt fullverdig planskilt kryss; Åsen kryss sør, som vil knytte E6 til lokalvegnettet. Korridoren holder videre østsida av Vuddudalen nordover, og vil ligge mot randsonen av dyrkbart areal. Vuddudalen krysses der dalen åpner seg og korridoren følger vestsiden av bekkedalen, før den går ned i tunnel øst for Åsen sentrum. Veglinja kommer ut av tunnelen i Vassmarka ved Gullberget camping, hvor den knytter seg til nytt planskilt kryss; Åsen kryss nord. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 24 Figur 5 Ortofoto med korridor for ny E6 inntegnet, Stjørdal kommune Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 25 Figur 6 Ortofoto med korridor for ny E6 inntegnet, Levanger kommune (ortofoto mangler for øvre del) Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 26 Figur 7 Utsnitt fra plankart. Anbefalt korridor for ny E6, Stjørdal kommune Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 27 Figur 8 Utsnitt fra plankart. Anbefalt korridor for ny E6, Levanger kommune Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 28 4.2.1 Kryss på E6 Kryssene skal bygges planskilt og utformes i samsvar med håndbok N100 Veg- og gateutforming. Lokalisering av kryss på E6 er vurdert med bakgrunn i følgende: Tilknytning til dagens E6 (framtidig lokalveg) og viktige fylkesveger Vegnormalenes krav til minste avstand mellom vegkryss Redusert tungtrafikk gjennom Åsen sentrum Atkomst til Skatval, bebyggelse i Vuddudalen og Åsen sentrum Kvithammarkrysset Lokalvegsystemet rundt Kvithammarkrysset er vurdert på nytt etter at arbeidet med konsekvensutredningen er avsluttet. Tidligere forslag som omfattet omlegging av lokalveg (dagens E6) ved Bolkanhaugen og ny trase parallelt med dagens E6 før tilknytning til Kvithammarkrysset utgår. Man har i planprosessen med kommunedelplan sett at denne løsningen vil innebære negative virkninger for tilliggende boliger nordvest for Kvithammarkrysset, både i forhold til nærføring og støy. Ny løsning innebærer ny lokalveg øst for E6, med bru over ny E6 nord for Kvithammarkrysset. Denne løsningen innebærer utvidelse av rundkjøring øst for krysset og en justering av E6ramper til og fra større rundkjøring. Rundkjøring øst for krysset utvides til en 5-armet rundkjøring. Løsningen innebærer videre en liten omlegging av eksisterende lokalveg på østsiden, ved å trekke denne unna rundkjøringen. Figur 9 Forslag til ny E6 og nytt lokalvegnett, Kvithammarkrysset. Røde linjer viser nye traséer for lokalveg. Ny lokalveg er lagt i to svinger for å spare mest mulig dyrka mark. Løsningen bedrer forholdene for boligene nordvest for Kvithammarkrysset, men medfører et beslag av dyrkbart areal på ca. 14 daa. Landbruksarealet mellom ny E6 og ny trasé for lokalveg til Skatval utgjør ca. 25 daa. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om arealet mellom de to traseene er dyrkbart eller ikke etter ferdig anlegg. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 29 Det etableres noen mindre strekninger med ny lokalveg; atkomst til gårdsbruk like øst for utvidet rundkjøring (øst) og ny atkomstveg ytterligere øst for kryssområdet, for å sikre atkomst til eksisterende boligbebyggelse/gårdsbruk. Åsen kryss sør og Åsen kryss nord Det legges opp til komplette ruterkryss (overgangsbru over fire felt) inkl. ramper og rundkjøringer i begge planskilte kryss. Ramper vil inkludere akselerasjons- og retardasjonsfelt. For både Åsen kryss sør og Åsen kryss nord legges det opp til bussholdeplass på rampene og eget felt med parkering (Park & ride). Lokalvegnett knyttes til kryssområdene. Figur 10 Forslag til ny E6 og nytt lokalvegnett, Åsen kryss sør. Røde linjer viser nye traséer for lokalveg. I forbindelse med nytt lokalvegsystem fra Åsen kryss sør, planlegges ny rundkjøring på dagens E6. Rundkjøringen inkluderer ny avkjøring til Fv 101. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 30 Figur 11 Forslag til ny E6 og nytt lokalvegnett, Åsen kryss nord. Røde linjer viser nye traséer for lokalveg. For Åsen kryss nord må det i neste planfase foretas en vurdering vedrørende behov for oppgradering for deler av gamle E6 og Fv 111, i tilknytning til kryssområdet. Det forutsettes at lokalvegnettet benyttes som omkjøringsveg når Vangstunnelen er stengt. Figur 12 Utklipp fra 3D-modell, Tunnelportal Vangstunnelen (portal øst) og område for Åsen kryss nord Avkjørsler Vegen skal være avkjørselsfri. Kollektivanlegg Holdeplasser skal anlegges i tilknytning til Åsen kryss sør og Åsen kryss nord, og fortrinnsvis lokaliseres til rampene. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 31 4.2.2 Lokalveger Prosjektet omfatter bygging av nye lokalveger for å knytte Kvithammarkrysset og Åsen kryss sør til eksisterende E6 på en god måte. En gjennomgående lokalveg er et viktig element i et sikrere vegsystem, også for gående og syklende. Eksisterende veger som «skjæres over” av ny veg og bane vil måtte bygges om. Plankartet viser hvordan disse så langt er tenkt løst. Endelig plassering vil bli avklart i detaljreguleringsarbeidet. I tillegg vil det måtte bygges enkelte nye samleveger kombinert med atkomster til enkelteiendommer. Disse er overslagsmessig med i kostnadsoverslagene men vises ikke nødvendigvis i plandokumentene da detaljer vedrørende plassering først blir fastlagt i detaljreguleringsplanarbeidet. Med anbefalt korridor vil dagens E6 opprettholdes som lokalveg/fylkesveg for å betjene lokaltrafikken. Det vil måtte bygges til sammen ca. 900 meter ny lokalveg for å betjene lokaltrafikken samt sikre omkjøringsmulighet ved stengt E6. Stjørdal kommune - lokalveger Skatval Det forutsettes tilkobling av dagens E6, som ved ny E6 vil bli nytt lokalvegnett på Skatval, til Kvithammarkrysset. Det forutsettes en forlengelse av eksisterende E6 ved parsellstart og en forlengelse videre mot Kvithammarkrysset. Det forutsettes tofelts veg med vegbredde 7,5 meter (total vegbredde). Eksisterende lokalveg ved Hollan (fv. 37) legges om i ny trasé over tunnelportalene (Forbordsfjelltunnelen portaler vest). Levanger kommune - lokalveger Vuddudalen I forbindelse med Åsen kryss sør etableres ny lokalveg/tverrveg som skal knytte lokalvegnettet med eksisterende E6 til kryssområdet. Det forutsettes 2 felts veg med vegbredde 7,5 meter. Ny lokalveg vil krysse over både jernbane og elva Vulu i bru. 4.2.3 Bruer, underganger og overganger Nødvendige konstruksjoner som sikrer tilgjengelighet og opprettholdelse av kommunikasjon på tvers av E6 er med i kostnadsoverslagene og vises på plankartet. Mindre konstruksjoner vises ikke nødvendigvis på kartene da det først på reguleringsplannivå er mulig å fastlegge lokaliseringen i detalj. Generelt er alle vesentlige ferdselsårer søkt opprettholdt, og stedvis er dagens barrierer redusert eller helt fjernet. Bruene er dimensjonert for firefeltsveg, med gjennomsnittlig bredde 21,5 meter. Stjørdal kommune Bru på Kvithammar over Vollselva Vollselvbrua i Stjørdal vil ha lengde 355 meter, og vil krysse både Vollselva og jernbanen. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 32 Figur 13 Utklipp fra 3D-modell. Bru over Vollselva og portaler Forbordsfjelltunnelen (lokalveg over tunnelportaler) Eventuelt ny bru over E6 for lokalveg i Kvithammarkrysset vurderes i neste planfase. Levanger kommune Bruer i Vuddudalen Det planlegges bru i det bratte sideterrenget i Vuddudalen med kryssing av elvedal og over et evt fremtidig jernbanespor (jernbaneverkets konsept 3, 3AB2). Brua vil ha lengde ca. 80 meter. Bru i Vordalen er lokalisert der veglinja og Vuddudalen åpner seg mot nord, ca. 350 meter sør for Åsen kryss sør. Brua vil ha lengde på ca. 210 meter lang og vil krysse over et fremtidig jernbanespor (jernbaneverkets konsept 1, 1AB). Bru over dagens jernbane er lokalisert i Vuddudalen, ca. 6-700 meter nord for Åsen kryss sør. Brua vil ha lengde ca. 50 meter og krysser over elva Vulua. I tillegg planlegges ny bru for E6 i Vassmarka. Kulverter og kjørbare underganger Det er foreløpig ikke planlagt kulverter og underganger langs strekningen, men dette kan bli et aktuelt tema i forbindelse med detaljreguleringsplan, spesielt i forbindelse med tilgang til dyrka mark. 4.2.4 Tunnel/tunnelportaler I henhold til håndbok N500 Vegtunneler skal tunnelen utformes med tunnelklasse E og tunnelprofil 2 x T9,5, altså en toløpstunnel, se figur 12. Det forutsettes ekstra tiltak i forbindelse med kryssing under Fossingelva. Det er forutsatt at begge tunnelløp er utrustet for tovegs trafikk (2 kjørefelt i hver retning). Portaler utføres i henhold til HB N500. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 33 Figur 14 Tunnelprofil 2 x T9,5 Forbordsfjelltunnelen: Lengde ca. 7600 meter. 4 stk portaler. Figur 15 Utklipp fra 3D-modell, Tunnelportal Forbordsfjelltunnelen (portal vest), Skatval Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 34 Figur 16 Utklipp fra 3D-modell, Tunnelportal Forbordsfjelltunnelen (portal øst), Vuddudalen Vangtunnelen: Lengde ca. 1900 meter. 4 stk portaler. Figur 17 Utklipp fra 3D-modell, Tunnelportal Vangstunnelen (Stokksveet, portal vest), Åsen. Tiltaket gir store jordskjæringer. I forbindelse med detaljreguleringsplan skal avbøtende tiltak, herunder løsmassetunnel og vegetasjon, vurderes. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 35 Figur 18 Utklipp fra 3D-modell, Vordalen med tunnelportal Vangstunnelen (portal vest) Figur 19 Utklipp fra 3D-modell, Tunnelportal Vangstunnelen (portal øst), Vassmarka/Åsen 4.3 Utforming av veganlegget Det er utarbeidet en formingsveileder i prosjektet – Formingsveileder E6 Kvithammar-Åsen, datert 24.03.2015. Prinsipper som omtales i formingsveilederen skal legges til grunn for detaljreguleringsplanene. Hovedutfordringen vil være å legge veglinjen skånsomt i et verdifullt jordbrukslandskap, slik at minst mulig dyrka mark går tapt og at områdene på Kvithammar og i Åsen også i fremtiden fremstår som levende og vakre jordbrukslandskap. For neste planfase, gis følgende generelle formingsprinsipper: Optimalisere horisontal- og vertikalprofil med tanke på terrengtilpasning og forholdet Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 36 mellom skjæring og fylling. Massebalanse er en målsetning. Definere høyder og utforming på fjell- og jordskjæringer og høyder og utforming på jordfyllinger. Støyskjerming. Det er flere måter å støyskjerme på, enten ved støykilden langs vegen eller lokalt ved boligen, skolen, barnehagen etc. Forming av terrenget slik at det danner en skjerm/voll langs vegen er gjerne det beste. Terreng i kombinasjon med vegetasjon kan gi et variert uttrykk og god skjerming. Det finnes også ulike typer støyskjermer i ulike materialer, men disse blir gjerne elementer som er vanskelig å integrere i landskapet. Ved lokal skjerming bør denne utformes som er del av hagen/uteanlegget. Materialbruk. Belysning. Fremheve viktige punkter i landskapet og fra disse fremheve landskapet. Vegetasjonsbruk. Utarbeide en plan for bevaring av eksisterende vegetasjon langs veglinjen. For nyplanting kan stilisering av åkerholmer, trerekker/alleer og randvegetasjon være prinsipper å følge. Vegetasjon som skjermer massedeponier og bratte skjæringer er også viktig. Åpne rensedammer for overvann fra veg. Riggområder. Skjerming og ryddighet. 4.3.1 Formingsprinsipper for anbefalt korridor for E6 Jordbrukslandskapet på Skatval: Veglinjen bør ligge mest mulig på terrengnivå med slake fyllinger gjennom jordbrukslandskapet. Der det er mulig bør det være en målsetning å kunne dyrke arealene helt inntil vegen. Rekkverk vil kunne forsterke opplevelsen av veglinjen og bør unngås. Det bør undersøkes om traséen kan trekkes bort fra kolle ved Kvithammarkrysset (mot sør). Vollselvbrua bør gis et lett uttrykk, slik at terrenget opprettholdes i daldraget. For plassering av brupilarer er det viktig at de ikke står i elveløpet og har en god innbyrdes rytme. Kantvegetasjonen langs vassdraget skal i størst mulig utstrekning bevares, og etableres ny i områder der den fjernes og der det er naturlig. Brurekkverket bør ikke ta utsikten, og det anbefales å benytte åpent rørrekkverk i stål (forsinket). Fylling inn mot tunnel og støyskjerming: Fyllingen bør formes i forhold til omgivelsene slik at den ikke blir for fremtredende. Det verdifulle kulturmiljøet Voll-Holland med et gårdstun (Hollan) øst for tunnelpåhugg, skal tas hensyn til. Utformingen er avhengig av hvilke støyskjerming som velges i området. Fyllingen kan enten inngå som en del av støyskjermingen (terrengvoll), eller jevnes ut slik at den blir en mer naturlig del av jordbrukslandskapet. Tunnelportal-området: Fjellskjæringen inn mot tunnelpåhugget bør utformes presist. Fylkesvegen (fv, 37) skal gå over tunnelportalen, og portalen må trekkes langt nok ut til at dette blir mulig. Det er viktig at lokalvegen som skrår ned mot dalbunnen ikke får en annen linjeføring i dalsiden og at terrenginngrepene blir minst mulige. Inngrepene vil komme nær gårdstunet på Hollan, og må bearbeides videre i neste planfase. Tunnelportalene skal utformes i hht. formingsveileder for E6 RanheimVærnes. Portalen skal trekkes frem fra påhugget, hvor mye må vurderes i forhold til terreng, rassikring, kryssing av lokalveg, istandsetting etc. Ca. 25-35 meter kan være aktuelt. Portalen skal være i betong og skråskjæres med rund portalform. Fronten skal ha en helning på rundt 1:1,5. Terrenget/nye masser skal dras opp langs sidene og over portalen. Portalen skal unngå å berøre verdifull edelløvskog i åssiden bak, og heller ikke komme for nær registrerte kulturminner i området. Skjæring og portal bør Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 37 gå naturlig over i hverandre. Dallandskapet i Vuddudalen: Skjæring (fjell-/jordskjæring) og fylling i jord og løsmasser: Dagstrekningene går i hovedsak med fjellskjæring på begge sider av vegbanen. Skjæringene bør utformes jevne og presise, og det bør vurderes om terrassering av de høyeste er riktig. Det bør på strekningen være mulig å se utover dalen slik at skjæringene i disse områdene er lave og avrundete, eventuelt fjernet og erstattet med rekkverk. Naturstein bør brukes i murer dersom det er aktuelt. Fyllingsutslagene bør få en så presis utforming som mulig. De bør fylles på med jord og revegeteres med stedegne arter i dalen. Tunneler: Tunnelportalene skal utformes i hht. formingsveileder for E6 RanheimVærnes. Portalen skal trekkes frem fra påhugget, hvor mye må vurderes i hvert tilfelle i forhold til terreng, rassikring, istandsetting etc. Portalen skal være i betong og skråskjæres med rund portalform. Fronten skal ha en helning på rundt 1:1,5. Terrenget/nye masser skal dras opp langs sidene og over portalen. Bruer: Vegen skal i størst mulig grad unngå nærføring til og kryssing av vassdraget. Dette er også søkt optimalisert i alternativet. Der vassdraget krysses skal det benyttes bru som gir tilstrekkelig rom for bekkeløpet. Det skal benyttet åpent brurekkverk i stål. Kryssområde: Åsen kryss sør skal utformes etter standard krav, men med optimal tilpasning til terrenget. Det er foreslått å bygge en lav mur som følger kurven på den nordvestre rundkjøringen inn mot fjellskjæringen i Stokkvolla for å avgrense/markere kryssområdet inn mot fjellet. Påkobling til tidligere E6 vil skje ved kryssing på tvers av dalen. Dette vil bli utfordrende i forhold til terrenget som stiger på fra dalbunnen og opp til tidligere E6. Lokalvegen må plasseres og utformes slik at den ikke blir en barriere/fylling på tvers av dalen. Fyllinger må slakkes ut slik at de ikke er for bratte og eventuelt kan dyrkes opp. Vegetasjon: Der det fjernes trær i den skogkledde Ramshåmmåren, skal det i størst mulig grad plantes ny stedegen vegetasjon. Beplantning bør begrenses til utvalgte områder. Jordbrukslandskapet i Åsen: Bekkeløp: Vegen skal i størst mulig grad unngå nærføring og kryssing av vassdraget. Dette er også søkt optimalisert i alternativet. Der vassdraget krysses skal det bygges bruer som gir tilstrekkelig rom for bekkeløpet. På strekninger der det er nødvendig å legge om bekken skal løpet restaureres og ikke legges i rør. Tunnelportalområdet: Skjæring inn mot tunnelportal må utformes presist, og tunnelpåhugget/ portalen må bearbeides slik at det oppleves som en del av terrenginngrepet. Det bør vurderes om portalene kan starte tidligere (mot sør) for å minske høyden. Det bør fylles over tunnelportalene slik at terrenget til en viss grad gjenskapes og revegeteres. Støyskjerming: Støyskjerming kan gjennom jordbrukslandskapet i dalbunnen utformes som terrengvoller. Det er flere gårdsbruk som kan bli støyutsatt, f.eks. Kleiva, Stokkan, Brennan og Stokksveet. Lokal støyskjerming bør vurderes. Kryssområde: Avkjørsel til Åsen er plassert nord for dagens kryssområde på nordsiden av kolle ved Hammermarka. Den vegetasjonskledde kollen bør søkes bevart i sin helhet, og nye fjellskjæringer unngås. Kryssområdet bør også tilpasses det nærmeste gårdsbruket og bebyggelsen. Støyskjerming bør skje lokalt som terrengvoller. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 38 4.3.2 Utforming konstruksjoner/større tiltak Bru over Vollselva For plassering av bropilarer er det viktig at de ikke står i elveløpet og har en god innbyrdes rytme. Skråningen ned mot elven under broen skal dersom det er mulig utformes som en del av dalsidene. Kantvegetasjonen langs vassdraget skal i størst mulig utstrekning bevares, og etableres ny i områder der den fjernes og der det er naturlig. Brorekkverket bør ikke ta utsikten, og det anbefales å benytte åpent rørrekkverk i stål (forsinket). Tunnelportaler/portalområder Skatval Traseen går direkte over på en kraftig fylling inn mot tunnelportalen. Fyllingen bør formes i forhold til omgivelsene slik at den ikke blir for fremtredende. Det verdifulle kulturmiljøet VollHollan med et gårdstun (Hollan) øst for tunnelpåhugg, skal hensyntas. Utformingen er avhengig av hvilke støyskjermingstiltak som velges i området. Fyllingen kan enten inngå som en del av støyskjermingen (terrengvoll), eller jevnes ut slik at den blir en mer naturlig del av jordbrukslandskapet. Det er for kulturmiljøets og landskapets skyld lite ønskelig med støyskjermer i tre eller glass. Gårdsbruket kan evt. skjermes lokalt. Fjellskjæringen inn mot tunnelpåhugget bør utformes presist. Fylkesvegen (Fv 37) skal gå over tunnelportalen, og portalen må trekkes langt nok ut til at dette blir mulig. Det er viktig at lokalvegen som skrår ned mot dalbunnen ikke får en annen linjeføring i dalsiden og at terrenginngrepene blir minst mulige. Inngrepene vil komme nær gårdstunet på Hollan, og må bearbeides videre i neste planfase. Tunnelportalene skal utformes i hht. formingsveileder for prosjektet E6 Ranheim-Værnes. Portalen skal trekkes frem fra påhugget. Hvor mye må vurderes i forhold til terreng, rassikring, kryssing av lokalveg, istandsetting etc. Ca. 25-35 meter kan være aktuelt. Portalen skal være i betong og skråskjæres med rund portalform. Fronten skal ha en helning på rundt 1:1,5. Terrenget/nye masser skal dras opp langs sidene og over portalen. Portalen skal unngå å berøre verdifull edelløvskog i åssiden bak, og heller ikke komme for nær registrerte kulturminner i området. Skjæring og portal bør gå naturlig over i hverandre. Ved revegetering av strekningen skal stedegen vegetasjon plantes. Dagens vegetasjons-mønster med kraftige belter med løvskog bør være et forbilde. Beplantning bør begrenses til utvalgte områder. Skjæring (fjell-/jordskjæring) og fylling i jord og løsmasser – Vuddudalen/Åsen Dagstrekningene går i hovedsak med fjellskjæring på begge sider av vegbanen. Skjæringene bør utformes jevne og presise, og det bør vurderes om terrassering av de høyeste er riktig. Det bør på strekningen være mulig å se utover dalen slik at skjæringene i disse områdene ut mot dalen er lave og avrundete, eventuelt fjernet og erstattet med rekkverk. Naturstein bør brukes i murer dersom det er aktuelt. Fyllingsutslagene er kraftige, og bør få en så presis utforming som mulig. De bør fylles på med jord og revegeteres med stedegne arter i dalen. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 39 Figur 20 Utklipp fra 3D-modell, fjellskjæringer i Vuddudalen Bruer i Vuddudalen Vegen skal i størst mulig grad unngå nærføring til og kryssing av vassdraget. Der vassdraget krysses skal det benyttes bro som gir tilstrekkelig rom for bekkeløpet. Det skal benyttet åpent brorekkverk i stål. Kryssområder Åsen kryss sør og åsen kryss nord skal utformes etter standard krav, men med optimal tilpasning til terrenget. For Åsen kryss sør er det foreslått å bygge en lav mur som følger kurven i den nordvestre rundkjøringen inn mot fjellskjæringen i Stokkvola for å avgrense/markere kryssområdet inn mot fjellet. Påkobling til tidligere E6 vil skje ved kryssing på tvers av dalen. Dette vil bli utfordrende i forhold til terrenget som stiger på fra dalbunnen og opp til tidligere E6. Lokalvegen må plasseres og utformes slik at den ikke blir en barriere/fylling på tvers av dalen. Fyllinger må slakkes ut slik at de ikke er for bratte og eventuelt kan dyrkes opp. Åsen kryss nord, plassering og utforming i forhold til inngrep i skogkledd kolle: Det er viktig å beholde den skogkledde åsen mest mulig intakt slik at ikke av- og påkjøringsramper medfører fjerning av vegetasjon og fjellskjæringer. Tunnelportaler/portalområder Vordalen Det er vist en lang og kraftig skjæring, først jordskjæring og deretter fjellskjæring inn mot tunnel-portalen ved Stokkan. Skjæringene må utformes presist, og møte med tunnelpåhugget/ portalen må bearbeides slik at det oppleves som en del av terrenginngrepet. Skjæringen over tunnelportalene er høy, og det bør vurderes om portalene kan starte tidligere (mot sør) for å minske høyden. Det bør kunne fylles over tunnelportalene slik at terrenget til en viss grad gjenskapes og revegeteres. Se forøvrig omtale av tunnelportaler/portalsområde for Skatval. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 40 4.4 Gang- og sykkelvegnett Det er ikke naturlig å tilrettelegge for sykling langs ny E6. Tilbud for gående og syklende løses i utgangspunktet via lokalt vegnett, når dagens E6 omklassifiseres til lokalveg/fylkesveg. I Stjørdal kommune er det kun unntaksvis opparbeidet egen gang-/sykkelveg langs dagens E6 for strekningen. I Levanger kommune er det opparbeidet gang-/sykkelveg med start like sør for sentrum via undergang i sentrum og videre nordover, der gang-/sykkelvegen også fungerer som atkomstveg for boliger langs dagens E6. Der det ikke er gang- og sykkelveg i dag, kan det med omklassifisert E6 vurderes å merke opp vegen med smalere kjørefeltbredde og brede skuldre, for å gi et bedre tilbud til transportsyklistene. Biltrafikkmengden vil være lav, men farten kan være høy om tiltak ikke settes inn. Videre planlegging og tanker rundt gang-/sykkelveger langs dagens E6 med tanke på trafikkmengder, fartsgrense, skoleveg etc er for øvrig ikke en del av kommunedelplanarbeidet. Med omklassifisering av dagens E6 og fartsreduserende tiltak, vil man kunne få et langt bedre og mer trafikksikkert tilbud enn det som finnes langs strekningen i dag. Med disse tiltakene vil målsettingen om et sammenhengende gang- sykkelvegnett på strekningen kunne oppnås. Viktige knutepunkter vil være planskilte kryss tilknyttet lokalvegsystemet, samt tilknytting til bussholdeplass og parkeringsplass for privatbiler (park & ride-løsninger). Følgende illustrasjoner viser et sammenhengende gang-/sykkelvegnett for strekningen, ved omklassifisering av dagens E6. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 41 Figur 21 Sammenhengende gang-/sykkelforbindelse Skatval-Langstein-Fættenfjorden Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 42 Figur 22 Sammenhengende gang-/sykkelforbindelse Fættenfjorden-Vuddudalen-Åsen sentrum 4.5 Parkeringsplasser/park & ride Det er avsatt tilstrekkelig areal i og rundt kryssområdene, for å kunne innpasse eventuelle parkeringsplasser i detaljreguleringsplan. Endelige vurderinger i tilknytning til arealbehov, antall parkeringsplasser og plassering avklares i neste planfase. 4.6 Tiltak på eksisterende E6 Eksisterende E6 skal benyttes til lokalveg, sammenhengende gang- og sykkelvegnett og omkjøringsveg. Som prinsipp legges til grunn at dagens kurvatur og vegbredde beholdes. I forbindelse med arbeidet med reguleringsplaner for den anbefalte korridoren, skal det gjøres en nærmere vurdering av behov for tiltak på kommende lokalvegnett Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 43 4.7 Tiltak mot støy Det er i forbindelse med prissatte konsekvenser er det utført overordnede støyvurderinger. På detaljreguleringsplannivå vil det bli utarbeidet støysonekart og anbefalt støytiltak i henhold til gjeldende retningslinjer, i forhold til utendørs og innendørs støynivå. Der kostnadene ved nødvendige tiltak blir uforholdsmessig høye, vil innløsning være aktuelt. Eksempler på støyreduserende tiltak er: Terrengforming Støytiltak langs veg/bane (voller/skjermer) Områdetiltak for grupper av bygninger (voller/skjermer) Lokale tiltak (skjerming av uteplass og/eller fasadetiltak) Det må påregnes støytiltak på de strekningene der ny veglinje er nærførende til støyfølsomme formål (boliger, helseinstitusjoner, barnehage, skole etc.). Støyskjerming må påregnes på deler av strekningen mellom Kvithammarkrysset og portal vest Forbordsfjelltunnelen. Det må i tillegg påregnes noe støyskjerming der veglinjen blir nærførende til boliger/gårdsbruk i Vuddudalen/Vordalen. For enkelte strekninger vil det være mest hensiktsmessig å støyskjerme langs veg og bane, mens det i andre tilfeller vil være lokal skjerming som er det optimale. Kombinasjon av tiltak kan også være aktuelt. Lokale støytiltak vil bli utformet i samråd med huseier/hjemmelshaver. Estetikk, bygge- og vedlikeholdskostnader og trafikksikkerhet vil blant annet være viktige faktorer ved valg av støytiltak. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 44 5 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Tiltaket er konsekvensutredet iht. forskrift om konsekvensutredninger for planer og iht. håndbok 140 (2006) Konsekvensanalyser og omfatter både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Det er etter oppstart av utredningsarbeidet publisert ny versjon av håndboka (V712 november 2014), som trådte i kraft 01.01.2015. Utredningsarbeidet har fulgt metodikk i henhold til tidligere versjon (HB140). Arbeidet er presentert i en samlet KU-rapport: Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen Samlet KU-rapport datert 26.03.2015 (vedlegg 2). Det er i tillegg produsert fagnotater for det enkelte utredningstema (vedlegg 3-11). Veglinja i kommunedelplanen er utredet med dimensjoneringsklasse H5-profil. Kurvaturen er i etterkant tilpasset dimensjoneringsklasse for motorveg med fartsgrense 110 km/t, slik at vegen kan breddeutvides til fire felt og gis høyere fartsgrense (110 km/t) dersom dette blir aktuelt i framtiden. Endringene av kurvatur har medført kun ubetydelige endringer av veglinja, med hensyn til de vurderinger som er utført i konsekvensutredningen. Grunnundersøkelser har medført at tunneltrasé forbi Åsen sentrum er justert i etterkant av konsekvensutredningen. Heller ikke denne endringene har medført endringer av betydning med tanke på de vurderinger som er utført i konsekvensutredningen. Kostnader er presentert for hele strekningen, mens alle andre konsekvenser er omtalt kommunevis. 5.1 Prissatte konsekvenser Det er utarbeidet egen temarapport for prissatte konsekvenser: Temarapport KU Prissatte konsekvenser, Asplan Viak 13.01.2015 (vedlegg 11). Anleggskostnader Kostnadsoverslaget er gjennomført med Statens vegvesen ANSLAG-metode. Anslagsseminar er avholdt 10. februar 2015. Kostnadsoverslaget er gjennomført med en nøyaktighet som tilfredsstiller kravet om en usikkerhetsmargin på 25 %. Anleggskostnader er anslått til å være 6-7 milliarder kroner. Samfunnsøkonomisk vurdering Metode Beregningene er gjennomført med Statens vegvesens modellverktøy EFFEKT, versjon 6.53. Trafikkdata er beregnet med RTM DOM Nidaros og investeringskostnadene er hentet fra anslagsberegninger. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningene: Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 45 Felles prisnivå 2014 Analyseperioden 40 år Kalkulasjonsrente 4 % Levetid 40 år Åpningsår 2024 Anleggsperiode 3 år Resultater Det framgår av tabell A at anbefalt korridor for ny E6 har negativ nettonytte, dvs. at de samlede kostnadene ved utbygging er høyere enn nyttevirkningene for samfunnet. Hovedårsaken til dette er at investeringskostnadene, som inngår i budsjettvirkningene for det offentlige i tabellen, er vesentlig høyere enn nytten. Tabell A Sammenstilling av prissatte konsekvenser, neddiskonterte kostnader over beregningsperioden, positive tall betyr forbedringer i forhold til 0-alternativet. Kombinasjoner Trafikant- og transportbrukernytte Operatører Det offentlige Ulykker Støy og luftforurensning Restverdi og annet Skattekostnad Nettonytte Nettonytte pr budsjettkrone Budsjettkostnad Alt 8 (Alt. 8) Komb. 9 (Alt. 9 +Alt. 4) 3 297 26 - - -4 832 -1 740 336 26 99 -21 - - -966 -348 -2 067 -2 057 -0,43 -1,18 -4 832 -1 740 Ny veg vil gi økt vedlikeholdsbehov, og det er spesielt tunneler som vil bidra til å øke vedlikeholdskostnadene. Vedlikeholdskostnader inngår i raden «Det offentlige». Ny veg vil ha høyere standard og lavere ulykkesrisiko enn eksisterende vegnett. For Kombinasjon 9 + 4 utgjør beregnet gevinst ca. 336 mill. kr. For alt. 8 utgjør beregnet gevinst ca. 26 mill. kr. For støy- og luftforurensing er kun effektberegninger av regional (NOx) og global (CO2) forurensning med. Alle alternativene vil ut fra beregningene gi en marginal økning i global- og lokal luftforurensning. Utslippene er i stor grad proporsjonal med utkjørt distanse, og kan forklares med økt trafikkvolum og økt hastighet. E6 Kvithammar-Åsen forutsettes finansiert ved hjelp av bompenger. Det er foreløpig ikke satt av midler til gjennomføring, slik at man foreløpig ikke vet noe om eventuell andel brukerfinansiering eller bompengesatser. I EFFEKT-beregninger er det derfor forutsatt 100 % statlig finansiering. I beregninger med delvis bompengefinansiering vil trafikantenes nytte bli redusert fordi de må betale bomavgift og fordi bomavgift vil gi avvisning av trafikk. Samtidig vil kostnadene for det offentlige gå ned siden en del av investeringene vil bli finansiert av trafikantene. Til tross for negativ nettonytte, er det besluttet av prosjektet skal realiseres. Den anbefalte korridoren er vurdert opp mot prosjektmålene som omfatter: - Redusert sårbarhet – spesielt i forhold til nærhet til jernbanen og omkjøringsmuligheter i Langstein og Vuddudalen. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen - 46 Økt trafikksikkerhet Redusert reisetid Reduserte kjørekostnader og økt kapasitet. Korridoren er videre vurdert opp mot temaer i håndbok 140 Konsekvensutredninger. Den anbefalte korridoren for ny E6 er vurdert til å ha god måloppnåelse. E6 KvithammarÅsen er en del av stamvegnettet og er den viktigste forbindelsen mellom landsdelene. Hovedmålet med tiltaket er å heve vegstandarden i forhold til vegens funksjon, redusere sårbarhet samt bedre trafikksikkerheten. Strekningen vil gjennom utbyggingen få en ny og bedre standard enn dagens E6. Fagtemaer som er nært knyttet til planens hovedmålsetting er tillagt større vekt enn resultatene fra de prissatte konsekvensene. Konklusjonen vil da bli at det anbefalte utbyggingsalternativet vil oppfylle prosjektets målsetting. Samfunnet for øvrig Tabell B Nytte for samfunnet forøvrig, neddiskonterte kostnader over beregningsperioden, positive tall betyr forbedringer i forhold til 0-alternativet. Kombinasjon/alternativ mill. 2014 NOK Ulykker Støy- og luftforurensning Andre kostnader Restverdi Skattekostnad Sum 9 (9+4) 336 99 -966 -532 Alt 8 (8) 26 -21 -348 -343 Ulykkeskostnader Ulykkeskostnadene er beregnet i EFFEKT. For eksisterende vegnett er kostnadene beregnet med registrerte ulykkesdata for eksisterende veg. For ny veg benyttes trafikkprognosene sammen med forventet ulykkesfrekvens for veger med tilsvarende standard. Ulykkeskostnaden består av realøkonomiske kostnader (produksjonsbortfall, medisinske/ materielle/ adm. kostnader) og velferdstap. Utbygging av ny veg vil gi bedre og mer trafikksikker veg, spesielt med følge av midtrekkverk og adskilte kjøreretninger på strekningen. Støy- og luftforurensning Programmet VSTØY/VLUFT 6.0.4 ble brukt for beregningene av støy og er i henhold til Nordisk beregningsmetode. Antall støyutsatte personer beregnet i Vstøy er lagt inn i EFFEKT. Lokal luftforurensning er ikke vurdert som problem i planområdet. Det er derfor ikke innarbeidet i analysen for prissatte konsekvenser. Kostnader for regional (Nox) og global (Co2) forurensning er beregnet i EFFEKT. Økte gjennomsnitts hastigheter fører til økt drivstofforbruk, og det gir økte utslipp. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 47 5.2 Ikke-prissatte konsekvenser Kapitlet omfatter de ikke-prissatte konsekvensene etter inndelingen i Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser. I tillegg omfatter det andre tema som er fastsatt i planprogrammet. 5.2.1 Landskapsbilde Temarapport for landskapsbilde KU-rapport KDP Kvithammar-Åsen landskap, Asplan Viak datert 12.02.2015 (vedlegg 3) er det faglige grunnlaget for kapittel 5.2.1. Vegtraséen for det anbefalte alternativet er noe justert etter at konsekvensutredningen ble gjennomført. Enkelte av de forutsetninger som ble lagt til grunn for vurderingene i utredningsarbeidet gjelder derfor ikke lenger for anbefalt trasé i KDP. Planområdet er preget av både jordbrukslandskap, fjordlandskap og dallandskap. Mellom de tre landskapstypene er det glidende overganger. Stjørdal kommune Anbefalt korridor for ny E6 vil i Stjørdal kommune ta av fra dagens E6 ved Kvithammar, krysse over jordene mot Forbordsfjellet og gå inn i lang tunnel gjennom fjellet. Traséen vil gå i en lang bru over Vollselva og jernbanen på tvers av landskapets retning. Lang tunnel gjennom Forbordsfjellet vil ha positiv innvirkning for resten av landskapet på delstrekningen da dagens situasjon opprettholdes. Reiseopplevelse Strekningen gjennom jordbrukslandskapet på Skatval vil bli betydelig kortere, og den reisende får i mindre grad enn før oppleve landskapet på den korte strekningen. Opplevelsen av det gamle kulturlandskapet Voll-Hollan vil bli en viktig del av reiseopplevelsen. Avveining mellom støyskjerming og utsikt kan bli en konflikt. Fjernvirkning Fjernvirkningen vil bli begrenset sett fra områdene vest for traséen, blant annet fra Skatval kirke og gravlunden. Terrenget bølger seg slik at den lange brukryssingen over Vollselva og jernbanen delvis vil bli skjermet. Ny trasé for E6 vil bli synlig fra eksisterende E6 over en lengre strekning. Levanger kommune Anbefalt korridor for ny E6 vil komme ut av tunnel i Vuddudalen over jernbanen. Traséen vil gå i den bratte dalsiden og medføre skjæringer på opptil 25 meters høyde. Vegen vil ligge lavt og få skjæring på begge sider med stedvise omfattende fyllingsutslag, hvor også utsikten over dalen åpner seg for den reisende. Utsikt over Vuddudalen fra traséen høyt oppe i dalsiden vil være god. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 48 Bildet til venstre viser den trange dalen der E6 og elven dekker helte dalbunnen. Jernbanen er synlig på en smal hylle i fjellsiden til høyre. Bilde til høyre viser dalen som åpner seg når man kommer opp til Vudduaunet. Strekningen er sett mot sør, og terrenget lukker seg mot Vuddudalen. Veglinja vil videre gå langs foten av Stokkvola nordover mot gården Kleiva. Veglinjen vil danne et overgangselement mellom dalbunnen og skråningsfoten. Traséen vil medføre skjæring i lange strekk av fjellsiden og en del vegetasjon vil måtte fjernes. Åsen kryss sør vil beslaglegge deler av dalbunnen og bekken Vulu krysses to ganger. Veglinja vil komme nær gården Kleiva. Ved Stokksveet vil alternativet gå inn i tunnel. Tunnelstrekningen vil sikre at jordbrukslandskapet øst for Åsen kan drives som i dag. Bildet til venstre viser jordbrukslandskapet i Vordalen og gården Kleiva som ligger nedenfor dagens E6 sett mot sør. Bildet til høyre viser E6s forløp nedover (sørover) mot Vuddudalen Reiseopplevelsen vil bli preget av utsikten til jordbrukslandskapet, mens møtet med Åsen sentrum vil falle ut av opplevelsen. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 49 Bildet viser området østover mot Stokksveet der anbefalt korridor er planlagt. Bildet til høyre viser overgangen mellom jordbrukslandskapet og Åsen sentrum sett fra vest. Reiseopplevelse Det vil for reiseopplevelsen bli viktig med god utsikt fra dagstrekningene i Vordalen. På grunn av lange tunneler er dette ekstra viktig. Møte med tunnelportalene vil bli en viktig del av reiseopplevelsen. Reiseopplevelsen vil bli endret ved ny trasé som delvis går i lang tunnel. Opplevelsen av jordbrukslandskapet blir betraktelig redusert, og reiseopplevelsen blir derfor bli viktig på dagstrekningene. Avbøtende tiltak Konsekvenser i anleggsfasen kan være vel så store som de permanente konsekvensene. Inngrepene vil berøre større areal enn det fremtidige anlegget. Store deler av anleggsgjennomføringen for ny E6 vil skje over dyrka mark på Skatval og Åsen, eller i svært sidebratt terreng langs Åsenfjorden og i Vuddudalen. Begge landskapstypene er utfordrende og det forutsettes at inngrepene begrenses i størst mulig grad. Det bør bygges færrest mulig anleggsveger, men heller benytte traubunnen til bruk for kjøring med anleggsmaskiner. I sidebratt terreng bør det vises stor forsiktighet ved bruk av skogs- og anleggsmaskiner slik at det blir fjernet minst mulig vegetasjon. Også i dette terrenget tilrådes det mest mulig bruk av traubunn (i fjellskjæringer) for langsgående transport. Inngrepene forutsettes begrenset mest mulig. For å begrense de visuelle virkningene, er det viktig at anleggsområdene ikke omfatter mer enn nødvendig areal og at skjermende vegetasjon sikres langs anleggsområdene der det er mulig. Løsmassetunnel i område med jordskjæringer for Vangstunnelen (portal vest) bør vurderes. Det bør tilrettelegges for revegetering av sidearealene etter hvert som anlegget er ferdig bygget. Anleggs- og riggområdene må holdes ryddige innenfor avgrensede areal. Fortrinnsvis bør rigg- og deponiområder legges til allerede berørte arealer innenfor planområdet. Det kan gjøres tiltak med for eksempel hjulvasking for å holde anleggsvegene mest mulig rene. Følgende avbøtende tiltak kan være aktuelle og vil bli vurdert i neste planfase: En godt planlagt anleggsfase vil gi et mer ryddig og forutsigbart anlegg for de kjørende, noe som også er positivt for kjøreopplevelsen. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 50 Utarbeide premisser for riggplaner slik at riggene plasseres skånsomt i terrenget og ikke beslaglegger større areal enn nødvendig. Utarbeide premisser for anleggsdrift, korridorer for anleggstrafikk og massedeponier. Unngå uønsket hogst, sikringstiltak etableres. Utarbeide program for avvikling av skogsvegetasjon. Vegetasjon og markflater i fremtidige anleggsområder må beholdes så lenge som mulig som skjerm mot anleggsdrift og for å opprettholde naturpreget i den lange anleggsfasen. Dette er bla. viktig for skjerming av innsyn i anleggsområder, demping av vind og støvflukt og av estetiske grunner. Unngå i størst mulig grad å berøre dyrka mark. Lokalisering av depoter for lagring og eventuell viderebehandling av vekstjord og overskuddsmasser. 5.2.2 Nærmiljø og friluftsliv Temarapport for nærmiljø og friluftsliv KU-rapport KDP Kvithammar-Åsen Nærmiljø og friluftsliv, Asplan Viak datert 12.02.2015 (vedlegg 4), er det faglige grunnlaget for kapittel 5.2.2. Stjørdal kommune Friluftslivet i området er knyttet til steder som ligger et stykke unna E6 korridoren, herunder Forbordsfjellet, og berøres ikke direkte av tiltaket. Anbefalt korridor for ny E6 vil i begrenset grad påvirke nærmiljø og friluftslivsområder. Utsikt fra Forbordsfjellet mot vest over Skatval og Trondheimsfjorden Levanger kommune Friluftslivet i området er knyttet til steder som ligger et stykke unna E6 korridoren og berøres ikke av tiltaket, herunder Håmmårsbukta friluftsområde. De viktigste nærmiljøfunksjonene er knyttet til Åsen sentrum med skole, barnehage, stadion, boliger og servicefunksjoner. Flere steder oppleves i dag E6 som en barriere, både mot friluftsområdene og for selve sentrum. Et manglende gang- og sykkelvegnett på tvers av E6 savnes blant lokalbefolkningen. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 100-metersskogen ved Bruse barnehage 51 Åsen skole og idrettsbanen Anbefalt korridor for ny E6 vil ikke påvirke nærmiljø og friluftslivsområder. Korridoren medfører positive konsekvenser for Åsen sentrum. Turområdene i Stokkvola og atkomst til områdene anses ikke å bli berørt som følge av tiltaket. Korridoren er trukket bort fra Hammervatnet og Gullberget camping og vil ikke gi direkte inngrep i området. Hammervatnet: Atkomst til våtmarksområdet og fugletårnet Hammervatnet Gullberget camping med utleiehytter Utsikt fra Stokkvola (kilde: visitinnherred.com) Avbøtende tiltak Godt planlagt anleggsfase med informasjon til berørte og varsling av anleggsarbeider som kan skape sjenanse (sprengningsarbeid, omkjøring, stenging av tunneler etc.). Kontakt med Jernbaneverket og NSB for å samordne anleggsarbeider og togdrift. Støy og støv fra anleggsarbeider bør i størst mulig grad begrenses. Spyling/salting av anleggsveger og rengjøring av anleggsmaskiner vil f.eks. dempe støvflukt. Midlertidige støyskjermer kan etableres. I anleggsfasen må det sikres tilgang til viktige friluftsområder, for eksempel Håmmårsbukta og Hammervatnet. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 52 5.2.3 Naturmiljø Temarapport for naturmiljø KU-rapport KDP Kvithammar-Åsen Naturmiljø, Asplan Viak datert 26.03.2015 (vedlegg 5), er det faglige grunnlaget for kapittel 5.2.3. Hoveddelen av influensområdet ligger i boreonemoral eller i sørboreal vegetasjonssone, som medfører innslag av varmekjær flora. Grunnforholdene i influensområdet inneholder en del rike bergarter og marine avsetninger. Antall naturtypelokaliteter er lavt, noe som trolig skyldes manglende kartlegging. Det finnes flere vilttrekk og viltområder langs strekningen, i hovedsak vinterbeiteområder for elg. Naturverdiene i influensområdet varierer mellom ingen verdi (dyrka mark og utbygd areal) og liten verdi (areal uten verdilokaliteter) til areal med middels og stor verdi (verdilokaliteter). Det er pr. i dag stor usikkerhet knyttet til hvilke verdier som finnes innenfor influensområdet til den anbefalte korridoren. Stjørdal kommune I naturtypelokaliteten Holberga dominerer kalkrikt skredmateriale. Lokaliteten har mange grove almetrær. Nedre deler av naturtypelokaliteten Holberga vil trolig bli berørt av tiltakene. De (mest) verdifulle delene av lokaliteten starter om lag 20 m ovenfor beitemarka der store almetrær overtar for ungt løvkratt. De største verdiene er knyttet til viktige naturtypelokaliteter der Holberga med kalkrik edelløvskog utgjør et viktig verdiområde. Her foreligger det rødlistearter inkl. kastanjelundlav, med potensial for flere arter. I tillegg er det flere trekkområder for vilt som krysser E6. E6 vil krysse over Vollselva og Vollsdalen, som utgjør et markant bekkedrag i området. Levanger kommune De største verdiene er knyttet til viktige naturtypelokaliteter der Fættenelva (sjøørretvassdrag og gyting av laks), Bakken (MiS-område av typen liggende dødved), Fossingelva (bl.a elvemusling og ål) og Hammervatnet naturreservat utgjør de viktigste naturverdiene som berøres av ny E6. I tillegg er det flere trekkområder for vilt som krysser E6. Veglinjen beslaglegger natur hvor det potensielt finnes verdilokaliteter, eksempelvis Stokkmyra. Statens vegvesen Kartutsnitt fra Naturdatabase, Hammervatnet naturreservat Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 53 Avbøtende tiltak Flere hensyn og avbøtende tiltak er aktuelle for å redusere tiltakets konsekvens for naturmiljø. Følgende tiltak vurderes og evt. gjennomføres i neste planfase: Kartlegging av influensområdet. Oppmerking av naturtypelokaliteter. Det er viktig at naturtypelokaliteter merkes opp i felt og gjerdes inn slik at ikke maskiner og anleggsutstyr gjør skade på naturtypelokalitetene. Inngjerding av hensynsone rundt alle gamle eller grove trær slik at verken trær eller røtter skades. Begrensning av anleggsarbeid rundt vilttrekk. Ved enkelte vilttrekk bør ikke anleggsarbeid foregå mellom kveld og tidlig morgen. Viltet bør kunne nytte trekkene når ikke anleggsarbeid pågår. Der det er anleggsarbeider innenfor et areal som benyttes til vilttrekk, skal det i forkant av anleggsarbeidet gjøres inngjerding slik at viltet ledes til alternative trekkruter. Registrering og sikring av naturtypelokalitetene gjennom planbestemmelser og regulering av hensynssoner. Unngå vannforurensning: Ved rigg-, anleggs- og tverrslagsområder er det viktig å unngå avrenning til vann og vassdrag av nitrogenholdige forbindelser, større partikkelmengder samt oljekomponenter og eventuelt andre organiske miljøgifter. Dette kan i verste fall føre til død for ferskvannsfisk og ferskvannsorganismer (inkl. rødlistearter) samt tilslamming av gyteplasser. Man bør være spesielt aktsom i anleggsfasen i nærheten av spesielt viktige områder for biologisk mangfold. Ivareta kantsoner mot innsjøer og bekker Mellomlagring av masser/deponi: Det er viktig at anleggelse av permanente deponi eller mellomlagring av masser legges utenom naturtypelokaliteter. Det er videre viktig med tildekking av mellomlagrede masser for å hindre borttransport av masser på grunn av nedbør, samt at eventuelt sigevann ikke medfører transport av masser ut av deponi og inn i sårbare resipienter. Etablering og iverksetting av eget miljøoppfølgingsprogram (YM-plan) for prosjektet med sikte på å overvåke og avbøte vesentlige negative virkninger. 5.2.4 Kulturminner og kulturmiljø Temarapport for kulturminner og kulturmiljø KU-rapport KDP Kvithammar-Åsen Kulturminner og kulturmiljø, Asplan Viak datert 12.02.2015 (vedlegg 6) er det faglige grunnlaget for kapittel 5.2.4. Vegtraséen for det anbefalte alternativet er noe justert etter at konsekvensutredningen ble gjennomført. Enkelte av de forutsetninger som ble lagt til grunn for vurderingene i utredningsarbeidet gjelder derfor ikke lenger for anbefalt trasé i KDP. Det er et stort omfang av registrerte kulturminner inkludert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, og potensialet for å finne nye kulturminner er også stort. Stjørdal kommune Ny veg over dyrket mark i det kulturhistoriske landskapet vil ha negativ innvirkning på kulturminner knyttet til gårdstunene frem til tunnelpåslaget. Lang tunnel under Forbordsfjellet vil ha positiv innvirkning for resten av kulturminneverdiene på delstrekningen. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 54 Tunet på Kvithammar gård (Bruk A gnr/bnr 88/1) Det kulturhistoriske jordbrukslandskapet på Kvithammar, Vollan og Bolkan sett fra Voll. Forbi Langstein blir vegen liggende i tunnel som kommer ut i dagen like nordøst for Fætten gård. Avstanden er likevel stor til det kulturhistoriske bygningsmiljøet i tunet og til krigsminnene i Fættenfjorden. Levanger kommune Anbefalt korridor for ny E6 vil gi nærføring til gårdstunet på Kleiva. Korridoren vil i liten grad berøre kulturminner innenfor kulturmiljøet. Ut over en liten negativ innvirkning på Stokken, vil kulturmiljøet få en betydelig forbedring. Mindre trafikk og støy vil gi større opplevelsesverdi knyttet til de kulturhistoriske verdiene innenfor kulturmiljøet. Visuelt vil den anbefalte korridoren ha svært liten innvirkning på kulturmiljøet. Nytt kryss på Vassmarka vil ha negativ innvirkning på det kulturhistoriske bygningsmiljøet i tunet på Hammer. Samlet blir det en betydelig positiv effekt ved å trekke ny E6 bort fra kulturmiljøet i Åsen sentrum. Åsen kirke sett fra dagens E6. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 55 Figur 23 Utklipp fra 3D-modell. Nærføring til gården Kleiva i Vuddudalen Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak som omfatter kulturminner og kulturmiljø er nært knyttet til både naturlandskap og kulturlandskap. Avbøtende tiltak knyttet til landskap vil derfor i mange tilfeller ha virkning også for kulturminner og kulturmiljø innenfor samme landskapsrom. For å redusere virkningen vil gjennomføring av avbøtende tiltak være viktig for et godt sluttresultat, for eksempel gjennom bearbeiding av terreng (tunnelport, fyllinger, skjæringer, massedeponi), støytiltak som er tilpasset omgivelsene rundt, med mer. I utforming av planer bør det være et generelt prinsipp å dempe negative virkninger på kulturminner og kulturlandskap. En god landskapstilpasning reduserer negative konsekvenser, og nye inngrep i området bør ideelt sett legges i god avstand til kulturminner og kulturmiljø. En bør søke å justere veglinja for å unngå konflikt eller for tett nærføring med de kulturminnene som er mest uberørt og har høyest verdi i området. Dersom tiltak medfører direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner, og det ikke lar seg gjøre med plantilpasninger og regulering til hensynssoner med bestemmelser om vern, kreves det dispensasjon fra kulturminneloven, jf. § 8, 4. ledd. Dersom dispensasjon blir gitt av Riksantikvaren, vil det normalt bli satt vilkår om arkeologiske utgravinger. Ved fjerning av automatisk fredete kulturminner etter dispensasjonsvedtak, vil sikring av kunnskapsverdien som kulturminnene har gjennom utgraving, være et viktig avbøtende tiltak. Der gamle tømmerhus er i god stand, kan de om ingen annen alternativ løsning til rivning finnes, flyttes til en mer egnet og aktuell tomt. Bygninger som skal rives bør dokumenteres før tiltaket gjennomføres. Eventuell flytting av bygninger må skje i samråd med NordTrøndelag fylkeskommune. Dokumentasjon må skje i samråd med de samme myndigheter. En skjøtsels- og tilretteleggingsplan er et avbøtende tiltak som kan virke positivt for kulturminneverdiene i plan- og influensområdet. Eventuelle undersøkelser i forbindelse med dispensasjon fra kulturminneloven for berørte lokaliteter i dette området kan gi ny og viktig kunnskap om bruken av området i forhistorisk tid. Det er positivt om dette kan bli formidlet i tråd med en skjøtsels- og tilretteleggingsplan. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 56 5.2.5 Naturressurser Temarapportene KU-rapport KDP Kvithammar-Åsen Naturressurser (Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift), Asplan Viak datert 12.02.2015 (vedlegg 7) og KU-rapport KDP Kvithammar-Åsen landbruk, Asplan Viak datert 24.03.2015 (vedlegg 8), er det faglige grunnlaget for kapittel 5.2.5. Stjørdal kommune Anbefalt korridor for ny E6 vil beslaglegge til sammen ca. 45 dekar fulldyrka jord og gir derfor stor negativ konsekvens grunnet stort beslag av dyrka mark. Nytt forslag til lokalvegsystem i Kvithammarkrysset, vil gi et større beslag av dyrkamark enn det som var forutsatt i konsekvensutredningen. Ny lokalveg vil gi et beslag på ca. 14 daa. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om det inneklemte arealet på ca 25 daa mellom E6 og ny lokalveg fortsatt kan være et drivverdig landbruksareal ved ferdig anlegg. Dette må vurderes nærmere i neste planfase. Skatvallandet Jordressursene i plan- og influensområdet er gjennomgående av høy kvalitet i en regional og delvis også nasjonal sammenheng. Særlig verdifulle områder er konsentrert sør i Skatvalområdet. Jordressursene her er blant de beste i hele Trøndelag pga. kombinasjonen av marine løsmasser, en del kalkrik berggrunn, godt klima og lettdrevne enheter med lite grov stein. Jordressursene innenfor området har stor verdi. Skogressursene ved Kvithammar er gjennomgående av høy kvalitet med dominans av høy bonitet, men skogen preges av å være mindre enheter inneklemt mellom dyrka mark, og domineres mange steder av løvskog. Skogressursene er vurdert å ha liten verdi pga. små sammenhengende skogteiger, samt innslag av en del løvskog som har lavere økonomisk verdi enn barskog. Tiltaket berører kun i liten grad (ca. 3 daa) skogressurser på strekningen. Konsekvensutredningen konkluderer med at samlet sett er den anbefalte korridoren for ny E6 det beste alternativet for naturressurser i Stjørdal kommune. Georessurser: Korridor for ny E6 vil ikke berøre kartlagte georessurser direkte. Korridoren vil ha direkte påvirkning på vannressurser. Levanger kommune Anbefalt korridor for ny E6 vil beslaglegge til sammen ca. 45 dekar fulldyrka jord og gir derfor stor negativ konsekvens grunnet stort beslag av dyrka mark. Jordressursene i plan- og influensområdet er gjennomgående av høy kvalitet i en regional og delvis også nasjonal sammenheng. Særlig verdifulle områder er konsentrert nord i Åsenområdet. Jordressursene her er blant de beste i hele Trøndelag pga. kombinasjonen av Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 57 marine løsmasser, en del kalkrik berggrunn, godt klima og lettdrevne enheter med lite grov stein. Jordressursene innenfor området har stor verdi. Arealene i området Langstein-Vuddudalen kjennetegnes av mindre fulldyrka mark, mindre enheter og noe dårligere klimatiske egenskaper. Jordressursene regnes her å ha liten verdi. Skogressurser. Arealene i området Langstein-Vuddudalen har i hovedsak skog av høy og middels bonitet, men terrenget er bratt og tilgjengeligheten varierende. Skogressursene er her vurdert å ha middels verdi pga. boniteten. Skogressursene preget av gjennomgående høy kvalitet med dominans av høy og middels bonitet. Enhetene her er nokså store og lettdrevne. Skogbruket i området er også på denne delstrekningen en del av inntektsgrunnlaget for de samme gårdsbrukene som driver jordbruk. Skogressursene er her vurdert å ha middels verdi. Tiltaket berører 79 daa skog med høy bonitet og 81 daa skog med middels bonitet på strekningen. Konsekvensutredningen konkluderer med at samlet sett er den anbefalte korridoren for ny E6 det beste alternativet for naturressurser i Levanger kommune. Georessurser: Korridor for ny E6 vil ikke berøre kartlagte georessurser direkte. Korridoren vil ha direkte påvirkning på vannressurser. Avbøtende tiltak Vannressurser Tiltak som reduserer avrenningen av forurenset vann mot brønner og elver/bekker som kan bli berørt av tiltaket i anleggs- og driftsfasen må etterstrebes. Elva Vulu regnes som sårbar da dette er et sjøørretvassdrag med oppvandring av laks. Et spesielt fokus bør generelt ligge på utslipp fra riggområder og massedeponi (plasser for mellomlagring av masser). Etablering av fangdammer/rensedammer for vann ved tunneler og ved påslipp til bekker/elver i anleggsog driftsfasen er mulig tiltak. Det anbefales å utføre pumpetester med kapasitetsmåling og vannprøvetaking av alle berørte brønner før, under og etter anleggsarbeidene. Dette som dokumentasjon på hvordan kapasitet og vannkvalitet er før og etter gjennomføring. Det finnes trolig flere borede brønner, gravde brønner, bekkeinntak etc. som vil bli berørt av tiltaket, og som ikke er registrert. Før anleggsstart må det derfor foretas en detaljert kartlegging av alle typer brønner og vanninntak, som benyttes til drikkevannsforsyning eller energiuttak. I selve anleggsperioden må man ha reservevann i beredskap. Marin biologi (fiskeoppdrett/kultivering av fisk) For Langstein Fisk AS kan det være aktuelt å etablere støymålingsutstyr i anlegget for å måle vibrasjoner i vann, samtidig som fiskeyngel av rognkjeks observeres ved gjennomføring av nærliggende sprengninger. Dersom det viser seg å være forhøyet dødelighet på den minste yngelen sommerstid, bør en vurdere å redusere ladningsstørrelse på de aller nærmeste salvene. Tett dialog mellom entreprenør/skytebas og fiskeanlegg ved nærliggende sprengningsarbeidet anbefales. For Åsen Settefisk AS vil det være viktig at avrenning fra anleggsområdet samles opp, modnes og at de største partikler får sedimentere, før det føres videre til vassdraget. Fiskeanlegget vil generelt ha god tid på å forberede seg på eventuelle episoder. Dersom en ukentlig overvåking av nitrogenstoffer og turbiditet i råvannsinntaket til anlegget antyder Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 58 økning, vil en kunne forebygge videre økning ved å kortvarig koble om til å ta inn dypere og renere vann. Reindrift Det er særlig like før og etter kalving på våren reinen er mest sårbar for forstyrrelser. Simler kan kaste kalver, eller forlate nyfødte, dersom de blir utsatt for støy, da særlig sprengning. Det er derfor viktig at mest mulig at anleggsvirksomhet foregår på sommerhalvåret når reinen beiter lengre øst. Ellers er det viktig at distriktet blir orientert om når det sprenges, slik at det gis mulighet til å flytte dyrene ut av området. God kommunikasjon er sentralt. Skogsrydding langs traséene er effektive tiltak for å unngå kollisjon med både elg og rein. Det må vurderes om det for enkelte strekninger skal monteres utstyr som både skremmer elg og rein av typen stolper med sensor med høyfrekvent lyd eller lignende. Et annet forhold som har vist seg i enkelte områder, er reinokser som trekker inn i tunnelåpningene om sommeren. Gjerder eller utstyr som skremmer reinen ut av tunnelen kan da være aktuelt. Jord og skog Riggområder og massedeponiområder bør legges til skog- eller restarealet som allerede finnes, areal som ikke har verdi i form av dyrka mark. Om riggområder blir plassert på dyrka mark, må matjordlaget kjøres vekk for lagring og gjenbruk. Dreneringssystemene på jordene som ev. tas til bruk som riggområder og massedeponiområder må repareres om de skades. Dreneringssystemene for tilliggende jordbruksareal må sikres. Det må gis tilgang til dyrka mark som ikke benyttes til anleggsområder under hele anleggsperioden. Ved plassering og utforming av nye og midlertidige driftsveger for landbruk, skal det etterstrebes tett dialog med grunneier og fagenhet i kommunen. Det er forekomster av floghavre og potetcystenematode i planområdet, og det må tas hensyn til dette i anleggsarbeidene i form av restriksjoner på flytting av jord og renhold av maskiner. Det må bygges tilstrekkelig antall under- og overganger i tett dialog med grunneierne og landbrukskontor. Jordskifte kan være effektivt tiltak ved at prinsippet for dette er at alle skal komme bedre ut av prosessen enn situasjonen før jordskiftet. Slik kan eiendomsstrukturen bedres ved dannelse av mer effektive driftsenheter. Avbøtende tiltak knyttet til ivaretakelse av matjordas produksjonsevne: Matjordlaget fra arealer der dyrka mark tas til vegareal bør tas vare på og nyttes andre steder. Matjordlaget fra arealer der dyrka mark tas midlertidig i bruk i anleggsfasen må legges til side og oppbevares særskilt. Det må tas særskilte hensyn ved flytting, mellomlagring og tilbakeføring av matjord, slik at jordstruktur og mikroflora/fauna ivaretas. Det bør tas særskilte hensyn ved anlegg og bruk av midlertidige anleggsveger på arealer som skal tilbakeføres til jordbruk, slik at jordpakking begrenses. Dreneringssystemene på jorder som eventuelt tas i bruk som riggområder og Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 59 massedeponiområder må repareres om de skades. Dreneringssystemene for tilliggende jordbruksareal må sikres. Det inngår arealer med ulike jordkvaliteter i arealer der jord må flyttes. Dette omfatter arealer med leirjord, sandjord og myrjord. Ved flytting av jord bør dette kartlegges, slik at forskjellene kan benyttes til å oppgradere jordkvaliteten i berørte områder. En blanding av leire, sand/silt og myrjord er gunstig. 5.3 Andre samfunnsmessige konsekvenser 5.3.1 Andre transportformer Lokalbussene vil fortsatt kunne betjene det lokale markedet langs dagens E6. Noen av bussene vil kunne benytte deler av den nye strekningen, men i hovedsak anses etablering av ny veg å ha liten betydning for lokalbusser, og ikke påvirke verken kjøretid eller tilgjengelighet til holdeplasser. Unntaket kan være ekspressbussene som med stor sannsynlighet vil benytte seg av ny E6, hvor det blir få stoppesteder. Markedet langs ny E6 vil være begrenset. Det antas derfor at etablering av ny veg i seg selv ikke vil gi grunnlag for etablering av nye bussruter, med mindre togtilbudet reduseres. Dagens E6 omklassifiseres og gir tryggere gang- og sykkelaktivitet. Det legges ikke til rette for sykling langs ny E6, men det gis et tilbud langs gamle E6. 5.3.2 Lokale virkninger Temarapport KU-rapport KDP Kvithammar-Åsen Arealbruk, Lokal og regional utvikling, Asplan Viak datert 12.02.2015 (vedlegg 10), er det faglige grunnlaget for kapittel 5.3.2. Stjørdal kommune Valg av veglinje vil trolig ikke ha spesielt stor betydning for tettstedsutviklingen på Skatval. Anbefalt korridor for ny E6 medfører få endringer av dagens tilgjengelighet. Atkomst til Skatval sentrum opprettholdes via lokalvegnettet (dagens E6). Fremtidige fastlagte utbyggingsområder på Skatval berøres ikke av ny E6, verken i forhold til tilgjengelighet eller støy. Anbefalte veglinje vil likevel medføre støyulemper for flere boliger/gårdsbruk. Avbøtende tiltak og støyskjerming skal vurderes som en del av detaljreguleringsplanarbeidet. Anbefalt korridor for ny E6 anses ikke å komme i konflikt med foreløpig planlagt arealbruk. Anbefalt korridor ser heller ikke ut til å føre til vesentlig endret eller dårligere tilgjengelighet for verken eksisterende eller fremtidige fastlagte utbyggingsområder. Langs de delene av strekningen der dagens E6 omklassifiseres til fylkesveg eller lokalveg, kan det på sikt bli mer aktuelt med boligutvikling. På Skatval står likevel jordbrukshensynet såpass sterkt, at dette vil legge føringer for det meste av nyetableringer. Kommuneplanens arealdel signaliserer tydelig hvor man ønsker bolig- og/eller næringsutvikling. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 60 Levanger kommune For Åsen sentrum utgjør E6 i dag en kraftig barriere. Lokaltrafikken går i dag på E6 og det er i liten grad tilrettelagt for planfri kryssing, spesielt med tanke på de myke trafikantene. Anbefalt korridor for ny E6 medfører ikke dårligere tilgjengelighet til de planlagte boligområder øst for sentrum; Fossingtrøa og Stokkberget. Det er påbegynt arbeid med områdeplan for Åsen sentrum. Arbeidet er imidlertid satt på vent inntil endelig valg av vegtrasé foreligger. Planen skal danne grunnlag for en framtidsrettet stedsutvikling for Åsen sentrum. Anbefalt korridor for ny E6, som vil ligge godt øst for Åsen sentrum, vil redusere miljøulempene i Åsen sentrum, både mht. luftforurensning og støy. Dagens barrierevirkning reduseres. I forhold til lokal tilgjengelighet, vil den anbefalte korridoren for ny E6 gi mulighet til å kunne utvikle områdene vest for sentrum. Fremtidige fastlagte utbyggingsområder i Åsen, som Fossingstrøa og Stokkberget, berøres ikke av ny E6, verken i forhold til tilgjengelighet eller støy. Anbefalte veglinje vil likevel medføre støyulemper for flere boliger/gårdsbruk i Vuddudalen og Vordalen. Avbøtende tiltak og støyskjerming skal vurderes som en del av detaljreguleringsplanarbeidet. Deler av reguleringsplan for Åsen næringspark i Vassmarka berøres som følge av ny E6. Området er regulert til boliger, fritidsbebyggelse, kontor/industri og vann- og avløpsanlegg. Planen omfatter hensynssone for kulturminner og høyspent. Innenfor dette området planlegges det nå både tunnelpåhugg og nytt kryss (Åsen kryss nord). Boligformålet bør vurderes på nytt i neste planfase. 5.3.3 Konsekvenser for planlagt arealbruk Stjørdal kommune: Det er ikke funnet at tiltaket vil medføre vesentlige konsekvenser for foreliggende eller fremtidige arealplaner innenfor planavgrensningen for Stjørdal kommune. Levanger kommune: Deler av reguleringsplan for Åsen næringspark i Vassmarka berøres som følge av ny E6. Området er regulert til boliger, fritidsbebyggelse, kontor/industri og vann- og avløpsanlegg. Planen omfatter hensynssone for kulturminner og høyspent. Innenfor dette området planlegges det nå både tunnelpåhugg og nytt kryss (Åsen kryss nord). Boligformålet bør vurderes på nytt i neste planfase. 5.3.4 Regionale virkninger Temarapport KU-rapport KDP Kvithammar-Åsen Arealbruk, Lokal og regional utvikling, Asplan Viak datert 12.02.2015 (vedlegg 10), er det faglige grunnlaget for kapittel 5.5.3. Det er viktig at det oppnås gode forbindelser til nye holdeplasser langs ny E6, spesielt mot de største tettstedene Skatval og Åsen. Så lenge togtilbudet er operativt, regner man likevel med at folk vil foretrekke tog framfor buss, jf. dagens situasjon. Utvidet parkering (park & ride), sykkelparkering og høy standard på holdeplasser i kryssområdene må vurderes for å fange opp flere kollektivreisende. Det forutsettes at lokalbussene fortsatt skal betjene det lokale markedet langs dagens E6. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 61 5.4 Grunnforhold Overordnet geoteknisk vurdering Det er utarbeidet geoteknisk rapport i prosjektet: Overordnede geotekniske vurderinger E6 Kvithammar-Åsen KDP, Grunnteknikk AS 25.01.2015 (vedlegg 13). Stjørdal kommune Kvithammar-Hollan: Tidligere utførte grunnundersøkelser viser antatt bløt til middels fast leire/siltig leire til 30 m dybde ved starten av korridoren. Videre er det langs korridoren grunt til fjell og stedvis fjell i dagen. Vegen ligger i terreng og fjellskjæring fra til profil 800, og det blir trolig ikke behov for geotekniske tiltak. Videre på strekningen viser grunnundersøkelsene antatt middels fast leire og siltig leire til dybder mellom 20-30 m. Kvikkleire kan ikke utelukkes. Fylling for bru over Vollselva må utføres med lette masser for setninger og stabilitet. I tillegg må Vollselva erosjonssikres for å sikre brufundamenteringen, og videre må brufundamentene sikres med spunt ved de to elvene, samt ved jernbanen. Levanger kommune Langstein-Fætta: Det registrert fjelldybder mellom 5-10 m. Fjellet faller ned mot sjøen i nord, og sonderingene viser økende løsmassemektighet, bløtere og stedvis sensitiv/kvikk leire nærmere sjøen. Vegen ligger delvis med ensidig fylling mot sjøen. Det blir nødvendig med fylling bestående av lette masser for setninger og stabilitet, samt spunting inn mot eksisterende bebyggelse. Vudduaunet-Stokkmyra: Veglinja er plassert primært på fjell sørøst for Vuddudalen. Vegen går her i bru over Vulua. Brua fundamenteres på fjell og det blir trolig ikke nødvendig med geotekniske tiltak. Lenger opp krysser veglinja ut i den sørøstlige kanten av leirbassenget i Vuddudalen. Det er umiddelbart nordvest for vegtraséen registrert fjelldybder opptil 20 m i antatt bløt til middels fast leire og siltig leire. For setninger og stabilitet må fyllinger primært utføres med lette masser. Der veglinja ligger i skjæring vil det bli nødvendig med spunting inn mot fjellet for stabilitet. Langs elva, og der elva legges om, må det etableres erosjonssikring. Det må spuntes for etablering av kulverter under fyllinger. Før påhugg til tunnel i Vuddudalen ligger vegen i opptil 14 m dyp skjæring i bløte og muligens sensitive/kvikke leirmasser til stor dybde. Det må utføres kalk-sement stabilisering for stabilitet av graveskråningene og videre må det spuntes der skjæringen er dypest. Stokkmyra-Hammer: Vegen ligger i fjelltunnel under løsmassene. Det går i dette området en dyprenne i øst-vest retning, som rett øst for vegtraséen viser løsmassemektigheter opptil 42 meter. Etter fjelltunnelen er det grunt til fjell, men umiddelbart etter øker fjelldybden til stedvis over 20 m i antatt bløt og muligens kvikk leire. Fyllinger må utføres med lette masser for setninger og stabilitet. Det må spuntes og kalksement stabiliseres for etablering av kulvertene, samt utføres erosjonssikring langs elva. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 62 Videre undersøkelser Grunnboringer, samt evt. refraksjonsseismikk og resistivitetsmålinger, for å undersøke mektighet, type og egenskaper av løsmasser over berg. Boringene må bestå av totalsonderinger og fjellkontrollboringer, og dette er hovedsakelig aktuelt i påhuggsområder hvor bergoverdekningen er beskjeden for tunneler og hvor grunnforhold kan forventes vanskelige for løsmasseskjæringer. Optimalisert plassering av påhugg og evt. justering av veglinjer må baseres på dette. Når veglinja er klar, må det utføres mer detaljerte ingeniørgeologiske befaringer og kartlegging langs de planlagte tunneltraséene og i områder for planlagte høye bergskjæringer. Parallelt med dette må det også foretas mer grundige studier av flyfotoer. Det må også utføres mer grundige analyser av skredtype som kan forekomme i områder som er registrert som aktsomhetsområder for skred/steinsprang. Det mangler f.eks. mer informasjon på snøskred, og type rasfare bør defineres mer nøyaktig. Det kan bli aktuelt å utføre refraksjonsseismiske analyser langs tunneler som ikke ligger dypt i berggrunnen for å kartlegge eventuelle svakhetssoner. Det kan også bli behov for å utføre kjerneboringer langs tunneltraséene, for å kartlegge bergarter og bergtekniske egenskaper mer i detalj. Selv om det ikke faller direkte under videre undersøkelser, så må krav til grenseverdier for vibrasjoner fra sprengningsarbeidene bestemmes i videre planfaser hvor det er bebyggelse, konstruksjoner eller andre følsomme omgivelser som kvikkleire, i henhold til NS 8141-1:2012+A1:2013, Vibrasjoner og støt. Ved sprengningsarbeider oppstår det vibrasjoner i grunnen som kan føre til skade på bygninger og andre konstruksjoner, eller føre til ustabilitet innen sensitive grunnforhold, utenom å kunne virke ubehagelig på mennesker. Ingeniørgeologiske vurderinger Det er utarbeidet ingeniørgeologisk rapport i prosjektet: Ingeniørgeologisk rapport, Mannvit 11.12.2014 (vedlegg 12). Forbordsfjelltunnelen Mesteparten av Forbordsfjelltunnelen ser ikke ut til å ligge parallelt med de største svakhetssonene i området, noe som er gunstig. Der tunnelen mot slutten går i nærheten av Vuddudalstunnelen (jernbanen), blir derimot dette forholdet ugunstig. Det er noen markante, og evt. store, svakhetssoner som kan forventes i tunnelen. Dette må imidlertid undersøkes nærmere. Tunnelen kan ligge parallelt med enkelte av de registrerte sprekkesettene, som kan føre til sikringsbehov. Overdekningen i svakhetssonen ved krysningspunktet under Langsteindalen er kun 17 m. Dette er lite, spesielt ved kryssing av svakhetssone og elv. For å ivareta stabiliteten blir det sannsynligvis nødvendig å drive tunnelen med korte salver og sette inn forbolter, evt. i tillegg til tung permanent sikring. For å unngå vannlekkasjer og drenering til tunnel fra elva, må det påregnes forinjeksjon ved tunneldriften basert på sondermålinger og vanntapsmålinger foran stuff. Sør for Forbordsfjelltunnelen er det registrert mektige leirmasser, bl.a kvikkleire. Graving og sprengning må her skje forsiktig. Overdekningsforhold for tunnelen er gunstige. Det forutsettes flere grunnboringer og undersøkelser i påhuggsområdet. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 63 Utenom kryssing av Langsteindalen, er overdekningsforhold for tunnelen gunstige. Vannlekkasje kan forventes fra sprekker og evt. svakhetssoner, men størrelse på dette er ukjent. Kvaliteten på bergmassen langs Forbordsfjelltunnelen er forholdsvis ukjent. De første 500 meterne utgjør den dårligste delen pga skifrige bergarter. Det vil forekomme partier med svakhetssoner, men størrelse og hyppighet av disse er ukjent. Søndre påhugg kan forventes å ha dårlig bergkvalitet, noe som vil kreve ekstra sikring. Det anbefales minimum 10 m mellom tunnelløpene. Kryssing av svakhetssonen i Langsteindalen forventes i dårlig bergmassekvalitet. Nordre påhugg kan forventes å komme i bedre fjell. Bergskjæringer og bratt terreng I nedre del av Vuddudalen ligger veglinjen langs en bratt fjellside, og delvis på en hylle i landskapet. Andre steder ligger veglinjen i sidebratt terreng med begrenset plass. Det blir derfor vekslende forhold med mektige fyllinger og høye skjæringer, delvis med fylling på venstre side og skjæring på høyre side. I Vuddudalen går traséen i dagsonen omtrent parallelt med både den regionale foliasjonen og den regionale tektoniske strukturen. Dette vil skape problemer med stabilitet i bergskjæringer, noe som krever relativt omfattende sikring med fjellbolting. Skjæringer her kan bli opptil 30 m høye. Det forutsettes store fyllinger med høyde opptil 20 m. Slike fyllinger er utfordrende i bratt terreng på skrånende underlag og krever god planlegging. Skredvirksomhet med steinsprang i fjellsiden i Vuddudalen vil kunne skape problemer og må tas hensyn til i videre faser av prosjektet. Vangtunnelen Foreløpige resultater viser store dybder til fjell rundt påhugg sør. Forskjæringen blir meget dyp og vil kreve avstivning som spuntvegger i leira. Grunnboringer indikerer fjelldybde på over 20 m rett foran det planlagte påhugget. Påhugg nord vil ikke ha like krevende forhold som påhugg sør, men det foreligger løsmasser som kan påvirke plassering av selve påhugget. Svakhetssone rett vest for påhugg nord må verifiseres i senere fase. Ved påhugg nord er det målt sprekkesett som er nær parallelle med tunnelen, som kan øke sikringsmengden. Det er også målt flatt-liggende sprekkesett som kan gi problemer i tunnelhengen. For å unngå evt. vannlekkasjer og drenering i tunnelen fra Fossingelva, må det påregnes forinjeksjon ved tunneldriften basert på sonderboringer med vanntapsmålinger foran stuff. For å ivareta stabiliteten blir det sannsynligvis nødvendig å drive tunnelen med korte salver og bruk av forbolter, i tillegg til evt. tung permanent sikring. Muligheten for eventuelle partier med mindre bergoverdekning må undersøkes nærmere. Veg i dagen Første del av korridoren innenfor Levanger kommune går nær parallelt med både den regionale foliasjonen og den regionale tektoniske strukturen, og dette vil kunne skape problemer med stabilitet i bergskjæringer, noe som krever ekstra sikring med fjellbolting. Skredvirksomhet med steinsprang i fjellsiden ovenfor denne delen kan skape problemer og må hensyntas i videre faser av prosjektet. Skredsikring kan bli aktuelt på deler av Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 64 strekningen. Mektige løsmasser i skjæringer kan kreve spesielle tiltak eller avstivninger som spuntvegger. Det samme gjelder for den store løsmasseskjæringen foran Vangtunnelen. Høye skjæringer rundt Åsen kryss nord vil kreve god utforming av fjellskjæring, som kan være plasskrevende, samt en god del bergsikring. 5.5 Støy- og luftforurensning Miljøverndepartementets retningslinje, T-1442, ”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging”, angir anbefalte grenseverdier for lydnivå utenfor rom til støyfølsom bruk og på utendørs oppholdsareal. Dagens E6 går i dag nær og til dels gjennom boligbebyggelse i begge kommuner, og utgjør en betydelig støykilde for de boliger som berøres. Spesielt er Åsen sentrum utsatt mht støv- og støyulemper. Korridor for ny E6 legges i hovedsak utenfor tett boligbebyggelse, og vegen vil i store deler av strekningen ligge i tunnel. Ny E6 vil slik bidra til en vesentlig forbedret situasjon for bebyggelsen langs dagens E6. Ny veglinje vil likevel berøre flere boliger og gårdsbruk, både i Stjørdal og Levanger kommune. Det forutsettes utført detaljerte støyberegninger med nærmere vurdering av støyskjermingstiltak i forbindelse med detaljreguleringsplanarbeidet. Miljøverndepartementets retningslinje, T-1442, ”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging”, angir anbefalte grenseverdier for lydnivå utenfor rom til støyfølsom bruk og på utendørs oppholdsareal. Gul støysone: 55 – 65 dB Rød støysone: over 65 dB Overordnede støyvurderinger av anbefalt korridor for ny E6 i Stjørdal kommune viser: Tabell 1 Overordnet støyvurdering Stjørdal kommune Korridor ny E6 Stjørdal kommune Lydnivå dB Lden Antall boenheter (utendørs støy) ≤ 55 dBA 59 55-59 dBA 42 60-64 dBA 14 65-69 dBA 2 ≥70 dBA 0 Overordnede støyvurderinger av anbefalt korridor for ny E6 i Levanger kommune viser: Tabell 2 Overordnet støyvurdering Levanger kommune Korridor ny E6 Levanger kommune Lydnivå dB Lden Antall boenheter (utendørs støy) ≤ 55 dBA 21 55-59 dBA 12 60-64 dBA 0 65-69 dBA 9 ≥70 dBA 0 Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 65 Støy i anleggsperioden Det er bebyggelse langs anleggskorridoren og det må forventes at denne tidvis utsettes for støy i byggeperioden. Anleggsarbeid medfører generelt en økning av støy og støvbelastning. Effektiv støyskjerming langs E6 der boliger ligger høyere enn vegen kan bli en utfordring. Lokale tiltak må derfor påregnes. Planlagte lokale støytiltak bør gjennomføres før oppstart av anleggsarbeidene for å få mest mulig nytte av tiltakene. Av samme grunn vil det også være en fordel å få tidlig støyskjerming av uteoppholdsarealer og eventuelle nærfriluftslivområder. Støvplagene som er vanlige i anleggsfasen, kan dempes ved tiltak på bl.a. anleggsveger. Asfalterte veger, eventuelt salting/vanning demper støvet. God orden og renhold med bl.a. vasking av hjul på anleggsmaskiner og feiing av veger reduserer støvmengden. Krav til støvdemping og renhold av lastebiler/maskiner må innarbeides i plan for Ytre miljø og innarbeides i konkurransegrunnlaget for entreprisen. Anbefalte støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet er vist under for anleggsperioden med varighet lenger enn 6 måneder. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i dB, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. I og med at anleggsperioden her strekker seg over en lengre periode enn 6 måneder, er grenseverdiene for dag og kveld skjerpet med 5 dB. Tabell 3 Anbefalte støygrenser i hht. T-1442, anleggsperiode lenger enn 6 måneder Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus og institusjoner Skole, barnehage Støykrav på dagtid 60 Støykrav på kveld (kl. 19-23 eller søn/helligdag (kl. 07-23) 55 Støykrav på natt (kl. 23 – 07) 45 55 i brukstid Som det framgår av tabellen, er støygrensene strenge. Ved gjennomføring av andre anleggsprosjekter har det vist seg vanskelig å overholde disse grensene. Utbygger må i reguleringsplanfasen ha dialog med forurensningsmyndighetene, og de må sammen bli enige om støygrenser som er praktisk mulige å overholde. I forbindelse med anleggsperioden vil det være viktig å informere om når støyen vil være til stede, når den er slutt, hva som forårsaker støyen og hva som er gjort for å unngå støy (avbøtende tiltak). Det er også viktig å informere om handlingsmuligheter i perioden (klagemuligheter, mulighet til å bo et annet sted etc). Det er også viktig med driftsbegrensninger, der de mest støyende tiltakene foregår innenfor begrensede tidsrom og til kjente tider. Aktuelle tiltak: I nærheten av bebyggelse kan det bli iverksatt restriksjoner på arbeidstid, sprenging, salvestørrelse, vibrasjoner og støy fra sprenging og støy/støv fra tunneldriften. Andre tiltak kan være god informasjon og tilbud om annen bolig i kritiske perioder. Undersøkelser i gjennomføringsfasen: Støy og vibrasjoner bør beregnes/måles i anleggsperioden. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 66 Luftforurensning Tema luftforurensning er ikke utredet spesifikt for konsekvensutredningen. Det er en målsetting i prosjektet at ingen personer skal utsettes for luftforurensning (NO2 og PM10) som overstiger grenseverdiene i retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T1520). Det skal utføres beregninger av luftkvalitet rundt tunnelmunninger og for dagsone i forbindelse med de enkelte reguleringsplaner. Undersøkelser i gjennomføringsfasen: For prosjektet kan det bli et problem med sprengingsgasser fra tunnelene. Luftkvaliteten bør måles/beregnes i anleggsperioden. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 67 5.6 Samfunnssikkerhet (ROS) 5.6.1 Risikovurderinger For å avdekke hendelser og forhold det er knyttet risiko i forhold til framkommelighet til ved de ti alternativene for ny E6 på strekningen Kvithammar – Åsen, er det gjennomført en risikosamling (HAZID) med deltakelse fra Statens vegvesen, Stjørdal kommune, Innherred samkommune, Nord-Trøndelag politidistrikt, Stjørdal brann- og redningstjeneste, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Trønderbilene og Asplan Viak AS. Resultatene er presentert i egen rapport: Rapport HAZID Kommunedelplan med konsekvensutredning for E6 Kvithammar-Åsen, Asplan Viak 01.12.2014. Analysen omhandler framkommelighet for alle trafikantgrupper inkl. gående og syklende, kollektivtrafikk, gjennomkjøringstrafikk på E6, lokaltrafikk, tungtrafikk og utrykningskjøretøy. Analysen er gjort både for driftsfasen og anleggsfasen. Av alternativene i sørlig del er det den anbefalte korridoren i kommunedelplanen som framstår som det mest robuste alternativet i forhold til framkommelighet for de fleste trafikantgrupper. Den største utfordringen er knyttet til redning dersom det skjer ulykker i de lange tunnelene. Her er det foreslått tiltak som bør vurderes nærmere i seinere planfase (reguleringsplan). Ser man samlet på driftsfasen og anleggsfasen kommer anbefalt korridor for ny E6 i kommunedelplanen best ut i nordlig del av strekningen. ROS-analyse Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse for både Stjørdal kommune og Levanger kommune: ROS-analyse for kommunedelplan E6 Kvithammar-Åsen, 13.03.2015 med sikte på å avdekke 1) Kritiske forhold i planområdet, dvs vegens omgivelser, og 2) Kritiske forhold ved den anbefalte korridoren. Ut fra foreliggende lokalkunnskap og dokumentasjon om planområdet, samt erfaring med tilsvarende anlegg, er det identifisert en rekke uønskete hendelser. Alle hendelsene er karakterisert mht sannsynlighet for at hendelsen kan inntreffe, og konsekvensen av at den inntreffer. Ved vurdering av sannsynlighet og konsekvens, er det tatt hensyn til gjeldende standarder/normer for utforming av veg, for anleggsgjennomføring mm. 5.6.2 Risiko og sårbarhet - Stjørdal kommune Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og/eller ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak. Det er ikke identifisert slike hendelser eller situasjoner i planområdet. Risikosituasjonen oppsummeres slik: Naturrisiko Hendelse 1: Steinskred;steinsprang Det blir et nytt portalområde i Stjørdal kommune og tre nye portalområder i Levanger kommune. Fjellkvalitet er beskrevet i temarapport Ingeniørgeologi, men antas å være rimelig god og skal normalt ikke skape store anleggsmessige utfordringer. Ved tunnelpåhugg er ofte fjellkvaliteten dårligere enn dypere inne i fjellet. For å eliminere fare for steinras ned på ny E6, planlegges og bygges betongportaler i tunnelmunningen som er 20 meter lange. For øvrig legges til grunn nødvendige videre undersøkelser og nødvendig sikring. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 68 Hendelse 3: Løsmasseskred Det er gjennomført grunnundersøkelser i forbindelse med kommunedelplanen og utarbeidet geoteknisk rapport. Det er påvist kvikkleire innenfor planområdet for ny E6 i Stjørdal. Nærmere geotekniske undersøkelser må gjennomføres i forbindelse med videre planlegging. Behov for geotekniske tiltak for ny E6 og stabiliserende tiltak for sideterreng må vurderes. Sårbare naturområder og kulturmiljøer Hendelse 13: Sårbar flora Søndre tunnelportal berører verdiområdet Holberga som ligger ovenfor tunnelportalen. Det forutsettes feltarbeid og nærmere kartlegging i forbindelse med detaljreguleringsplan som grunnlag for å vurdere avbøtende tiltak. Hendelse 17: Automatisk fredede kulturminner Det foreligger ingen kjent konflikt med automatisk fredede kulturminner, men det er stort potensial for nye funn i Stjørdal. Dette vil bli undersøkt nærmere i reguleringsplanfasen, ref. undersøkelsesplikt §9 i Kulturminneloven. Hendelse 19: Viktige landbruksområder Ny E6 beslaglegger og berører landbruksområder med stor verdi. Omfanget av beslag av dyrka mark er likevel relativt begrenset i omfang siden ny korridor går i lang tunnel under Forbordsfjellet. Teknisk og sosial infrastruktur Hendelse 27: Vannforsyning og avløpsnett og hendelse 30: Annen infrastruktur/energibrønner: Eksisterende private brønner og energibrønner som eventuelt berøres av Forbordsfjelltunnelen må kartlegges. Avbøtende tiltak må vurderes i neste planfase. Virksomhetsrisiko Hendelse 32: Hendelser i planområdet som fører til akutt forurensning / Hendelse 46: Ulykke med farlig gods til/fra eller ved planområdet Disse hendelsene kan gi konsekvenser både for natur, andre vegfarende og redningsmannskaper. Konsekvensgrad vil avhenge av hvor hendelsen evt. skjer. Avbøtende tiltak i form av overvannshåndtering må vurderes/ivaretas i seinere planfaser gjennom YM/SHA-plan. Det er relativt stort omfang av transporter med farlig gods på E6. Ny veg med vegstandard iht. N 100 og trafikkdeler vil gi færre uhell. Hendelse 34: Forurensning av grunn og vassdrag Tiltak for å hindre avrenning til Vollselva og tilgrensende terreng langs ny E6 må vurderes i seinere planfaser. Aktuelle tiltak kan være bevaring av kantvegetasjon og etablering av rensedammer. Temaet må ivaretas i YM-plan i senere planfaser. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 69 Hendelse 47: Ulykke i av-/påkjørsler Ny E6 må knyttes sammen med eksisterende vegnett i planskilte kryss. Det forutsettes at nye kryss og avkjørsler bygges i henhold til vegnormalene. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Hendelse 53: Forholdet til jernbanen i anleggsgjennomføringen. Anbefalt korridor for ny E6 krysser over Jernbanen på bru. Anleggsperioden må planlegges med tanke på å unngå stans i togtrafikken ved anleggsgjennomføring. Hendelse 54: Masseoverskudd Anbefalt korridor for ny E6 gir et stort masseoverskudd og behov for massetransport i anleggsperioden. Aktuelle massedeponiområder er omtalt i temarapport for anleggsfasen, men må jobbes videre med i senere planfaser. Dette gjelder både lokalisering av massedeponier og planer for massetransporten inkl. avbøtende tiltak for å ivareta trafikksikkerheten til andre trafikanter og evt. ulemper for omgivelsene, som eksempelvis støy og støv. 5.6.3 Risiko og sårbarhet - Levanger kommune Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og/eller ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak. Det er ikke identifisert slike hendelser eller situasjoner i planområdet. Risikosituasjonen oppsummeres slik: Naturrisiko Hendelse 1: Steinskred/steinsprang Det blir 3 nye tunnelportaler i Levanger kommune, i tillegg høye fjellskjæringer gjennom Vuddudalen. Fjellkvalitet er beskrevet i temarapport Ingeniørgeologi og antas å være rimelig god, og skal normalt ikke skape store anleggsmessige utfordringer. Ved tunnelpåhugg er ofte fjellkvaliteten dårligere enn dypere inne i fjellet. For å eliminere fare for at steinras ned på ny E6, planlegges bygget betongportaler i tunnelmunningen som er 10-20 meter lange. For øvrig legges til grunn nødvendige videre undersøkelser og nødvendig sikring. Hendelse 5: Elveflom Anbefalt korridor for ny E6 går delvis parallelt med og relativt tett på elva Vulu. I den videre prosjekteringen av ny E6 må det tas hensyn til flomnivået til elva. Det bør vurderes tiltak for å forhindre oversvømming av E6 i flomsituasjon samt at elva eroderer under/overbygning på ny E6. Sårbare naturområder og kulturmiljøer Hendelse 14: Sårbar fauna / fisk og 16: Vassdragsområder Vulu/Fættenelva er gyteelv for ørret. Tiltak for å hindre avrenning til elva må vurderes i seinere planfaser. Aktuelle tiltak kan være bevaring av kantvegetasjon og etablering av rensedammer. Anbefalt korridor for ny E6 går i tunnel under Fossingelva (som har høy Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 70 naturverdi). Tetting av tunnel blir viktig for å unngå påvirkning av sårbar fauna/fisk. Må ivaretas i YM-plan i seinere planfaser. Hendelse 17: Automatisk fredede kulturminner Det foreligger ingen kjent konflikt med automatisk fredede kulturminner, men det er potensial for nye funn. Dette vil bli undersøkt nærmere i reguleringsplanfasen, ref. undersøkelsesplikt §9 i Kulturminneloven. Hendelse 19: Viktige landbruksområder Ny E6 beslaglegger og berører landbruksområder med stor verdi. Omfanget begrenses ved at anbefalt korridor legges i randsonen av dyrkamarka og at deler av veglinja går i tunnel. Teknisk og sosial infrastruktur Hendelse 27: Vannforsyning og avløpsnett og hendelse 30: Annen infrastruktur / energibrønner: Eksisterende private brønner og energibrønner som eventuelt berøres av Vangtunnelen må kartlegges. Avbøtende tiltak vurderes i neste planfase. Virksomhetsrisiko Hendelse 32: Hendelser i planområdet som fører til akutt forurensning/ Hendelse 46: Ulykke med farlig gods til/fra eller ved planområdet Disse hendelsene kan gi konsekvenser både for natur, andre vegfarende og redningsmannskaper. Konsekvensgrad vil avhenge av hvor hendelsen evt. skjer. Avbøtende tiltak i form av overvannshåndtering må vurderes/ivaretas i seinere planfaser gjennom YM/SHA-plan. Det er relativt stort omfang av transporter med farlig gods på E6, men erfaringsmessig få uhell. Hendelse 47: Ulykke i av-/påkjørsler Ny E6 må knyttes sammen med eksisterende vegnett i planskilte kryss. Det forutsettes at nye kryss og avkjørsler bygges i henhold til vegnormalene. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Hendelse 54 og 55: Gjennomføring av anleggsarbeider på delstrekningen i sidebratt terreng i Vuddudalen/trafikkavvikling på E6 i anleggsperioden. Anleggsgjennomføringen på denne strekningen vil bli krevende og kan innebære at både E6 og jernbanen må stenges i kortere perioder. Erfaringer fra gjennomføring av Fellesprosjektet E6/Dovrebanen langs Mjøsa kan innhentes til planleggingen av gjennomføringen av E6 i Vuddudalen. Hendelse 56: Masseoverskudd/massetransport: Anbefalt korridor for ny E6 gir et stort masseoverskudd og behov for massetransport i anleggsperioden. Aktuelle massedeponiområder er omtalt i temarapport anleggsgjennomføring, men må jobbes videre med i seinere planfaser; både mht lokalisering Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 71 av massedeponier og planer for massetransporten inkl. avbøtende tiltak for å ivareta trafikksikkerheten til andre trafikanter og evt. ulemper for omgivelsene som eksempelvis støy og støv. 5.7 Universell utforming Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, plan og bygningsloven og Nasjonal transportplan gir alle overordnete føringer for ivaretakelse av universell utforming i planlegging på alle nivå. Tilgjengelighet for alle har vært og er i stor grad knyttet til detaljer i utformingen. Gjeldende lovverk krever at universell utforming skal være en føring som det må tas hensyn til allerede ved starten av planarbeidet. Mangfoldet av behov som skal ivaretas er stort, og av og til motstridende. E6 skal bygges i tråd med gjeldende retningslinjer i Statens vegvesens håndbok V129. Så langt det er mulig tilstrebes det å oppnå krav gitt for universell utforming på gang- og sykkelveger, ved bussholdeplasser, parkeringsplasser og i forbindelse med rømningsveger i tunneler. Ved tilknytning til eksisterende anlegg vil en ikke kunne utvide anlegget for å oppnå universell utforming på eksisterende anlegg. For at ulike transportsystem skal kunne brukes av alle, må alle kunne bevege seg, orientere seg og unngå fare. Transportsystemer en ferdes i må ikke inneholde stoffer som reduserer brukbarheten eller gir problemer, for eksempel for allergikere. I hovedsak er hindringer i ulike transportsystem først og fremst knyttet til: • Bevegelse • Orientering • Miljø Et siste viktig forhold for å sikre universell utforming er krav knyttet til drift og vedlikehold. 5.8 Omklassifisering av vegnett Dagens E6 blir fylkesveg når ny E6 bygges. I utgangspunktet forlater E6-prosjektet dagens E6 slik denne er i dag, men eventuelle tiltak på dagens E6 kan bli tema i detaljreguleringsplanarbeidet. Omklassifisering av eksisterende vegnett til fylkesveg eller kommunal veg vil bli fremmet som egen sak som en del av dette planarbeidet. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 72 5.9 Lokalvegsystem og tilgjengelighet Stjørdal kommune Anbefalt korridor for ny E6 medfører ca. 200-300 meter ny lokalveg. Dette er i hovedsak ny avkjøring øst for Kvithammarkrysset, for å knytte ny E6 til lokalvegnettet (dagens E6). Fylkesveg ved Hollan legges om og over tunnelportal. Anbefalt korridor påvirker i liten grad tilgjengeligheten til Skatval. Dagens E6 vil fungere som ny lokalveg, med tilkobling i Kvithammarkrysset. Levanger kommune Korridoren for veglinja i kommunedelplanen medfører ca. 700 meter ny lokalveg i Levanger kommune. Antall meter lokalveg er i hovedsak ny forbindelser mellom nytt kryss i Vordalen og lokalvegnettet. Anbefalt korridor for ny E6 medfører endret tilgjengelighet til Åsen sentrum. Kjørende sørfra vil trolig velge avkjøring i Åsen kryss sør via lokalvegnett (dagens E6) inn til Åsen sentrum. Avstand fra Åsen kryss sør til Åsen sentrum vil være ca. 3,5 km. Eventuell bussholdeplass for ekspressbusser/regionbuss i Åsen kryss sør vil derfor ligge utenfor gangavstand til sentrum, men med god tilrettelegging innenfor akseptabel sykkelavstand. Lokalbusstilbudet forutsettes opprettholdt som i dag med stopp i Åsen sentrum. Kjørende nordfra til Åsen vil velge avkjøring i Åsen kryss nord, som ligger ca. 1,5 km nord for Åsen sentrum. Eventuell bussholdeplass for ekspressbusser/regionbuss i Åsen kryss nord vil ligge med akseptabel gang-/sykkelavstand til sentrum. Det er ca. 2000 fritidseiendommer i Åsenfjorden og på Frosta, tilhørende Levanger kommune. Kjørende sørfra velger i dag i stor grad avkjørsel på E6 i Vuddudalen via fv. 101 (Vollavegen) og fv, 102 (Solhaugvegen) over mot fv, 753 og Frosta. Vegen har pr. i dag ikke god nok standard for tungtransport og det er derfor ikke ønskelig med økt trafikk på denne strekningen. Med ny E6 forutsettes det derfor tilrettelagt og skiltet, slik at tungtransporten i stedet kan benytte nytt lokalvegsystem (dagens E6) via Åsen sentrum og fv, 753. Et annet mulig rutevalg for trafikk til og fra Frosta sørfra, kan være å kjøre den nye E6 frem til Åsen kryss nord, for så å kjøre sørover gjennom Åsen sentrum mot Frosta. Siden dette vil kunne føre til økt gjennomgangstrafikk i Åsen sentrum, er dette i utgangspunktet ikke et ønskelig rutevalg ut fra hensynet til trafikksikkerhet og miljøet i Åsen sentrum. Dersom gjennomgangstrafikk av tungtransport viser seg å bli et problem, kan det bli aktuelt å innføre fartsreduserende tiltak gjennom Åsen sentrum. Med hensyn til Åsen sentrum, kan det vært ønskelig med en viss grad av gjennomgangstrafikk for å bygge opp under eksisterende handelstilbud. E6 utenfor sentrum kan påvirke handelsgrunnlaget i Åsen sentrum, selv om omlegging av vegen ikke nødvendigvis betyr at folk ikke kjører innom. Et sentrum med mindre gjennomgangstrafikk enn i dagens situasjon, kan åpne for muligheter til å utvikle Åsen sentrum til et mer attraktivt sted å stoppe og oppholde seg. Som følge av dette kan også handel og service utvikles under andre forutsetninger enn i dag. Togstasjonen vil fortsatt ligge i Åsen sentrum og sørge for at den viktigste transport/pendlerfunksjonen opprettholdes. Planleggingen tar nå høyde for at buss kan få økt popularitet som transportmiddel, dersom buss kan fungere som likeverdig tilbud som dagens togtilbud med gode fasiliteter tilknyttet holdeplasser, hyppigere avganger og kortere reisetid. Man må gå ut i fra at de fleste region- og ekspressbusser i framtida vil stoppe langs ny E6, i tilknytning til de store kryssområdene. Det kan tenkes at tilgjengeligheten til Åsen sentrum Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 73 kan bli dårligere enn den er i dag, men på en annen side medfører jernbanestasjon ofte en felles skysstasjon og korrespondanse med lokalbusser, slik at region- og ekspressbusser kan tenkes å prioritere stopp i Åsen sentrum. Det legges opp til parkeringsløsninger (park & ride) i kryssområdene, slik at pendlere i større grad kan benytte buss som transportmiddel i kombinasjon med bil. Kryssområdene kan slik bli et godt samkjøringspunkt for pendlere. 5.10 Rasteplass/kontrollplass Dagens rasteplass i Vassmarka kan ikke opprettholdes når ny E6 bygges. Plassering i Vuddudalen er ikke aktuelt, og det er ikke funnet annen egnet plassering innenfor planavgrensningen. Kontrollplass og evt. rasteplass vil bli utredet i forbindelse med kommende planarbeid lenger nord på E6 (KDP/reguleringsplan for E6 Åsen-Mule). 5.11 Forholdet til jernbanen Med bakgrunn i arbeidet med KVU Trondheim-Steinkjer, er det på det rene at Statens vegvesen og Jernbaneverket har felles interesser med tanke på planlegging. Det ønskes en form for koordinert utvikling av veg og jernbane i korridoren. Det ønskes videre en utvikling av effektive løsninger, dels for å unngå at fravær av samtidighet skaper tilpasningsproblemer i gjennomføringsfasen og dels for å påvise hvor det kan være nyttig å vurdere samtidig gjennomføring. Statens vegvesen og Jernbaneverket har i denne forbindelse laget et samspillsnotat (Samspillsnotat – muligheter ved samhandling E6 & Nordlandsbanen Stjørdal-Åsen, datert 19.12.2014). I og med at det er usikkerhet knyttet til samtidighet i utbygging av veg- og baneprosjektene på strekningen Stjørdal/Kvithammar-Åsen/Hammervatnet, har samspillsnotatet fokus på mulige samspill i forhold til pågående planlegging (KDP) og tilhørende planbehandling. Jernbaneverket har internt utredet flere trasé-konsepter for bane mellom Stjørdal og Åsen. Følgende alternativer foreligger etter siling: Konsept 1 (1A2) Konsept 3 (3AB2) Beskrivelse Lang tunnel. Tar av fra eksisterende trasé ved km 35,32 (nord for Stjørdal stasjon) ved Medbrua/Stokkan og under Melashåggan og Høgåsen, kommer ut i Vordalen ved dagens km 58. Så i bru over del av Vuddudalen til nytt påhugg i Grenneåsen, videre i tunnel som går over i daglinje i kurve og inn på spor i rettlinjen fra Åsen stasjon (km 61,4). Forkorting av kjøreveg er 9,55 km. Konsept med to tunneler på strekningen Hollan-Langstein-Hønkleiva. Tar av fra eksisterende trasé ved km 38,162 ved Hollan, og ender i Vordalen om lag ved km 57 på dagens trasé litt sør-vest for traséen til 1A2. Derfra svinger den seg inn på traséen gjennom Grenneåsen (som beskrevet over). Forkorting av kjøreveg er 7,5 km. Aktuelle tema med samspillsmuligheter er: Krav til avstand mellom linjene (både horisontalt og vertikalt) Tunnelpåhugg Rømningsveger/-tunneler Dagsoner med bruer Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 74 Anleggsveger, riggområder Anbefalt korridor for ny E6 vil ikke hindre framtidig utvikling av jernbanen. Følgende forhold må likevel vies spesiell oppmerksomhet i videre planlegging: Krav til avstand mellom linjene (generelle krav i krysningspunkt når bane krysser under veg (gjelder både dagsone og i fjell) Rømningsveger/tunneler (krav til rømning) Figur 24 Mulige konfliktpunkter veg og jernbane Det er foretatt justeringer av veglinja i kommunedelplanen i forhold til de overnevnte punktene. Jernbaneverket har i ettertid justert tunnelmunningene, slik at de to alternativene blir sammenfallende i Vordalen. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 75 5.12 Konsekvenser i anleggsperioden 5.12.1 Generelt* Temarapport KU-rapport KDP Kvithammar-Åsen Konsekvenser i anleggsfasen, Asplan Viak datert 12.02.2015, er det faglige grunnlaget for kapittel 5.11.1. 5.12.2 Gjennomføring av anleggsperioden Plannivået gjør at en rekke forhold rundt anleggskonsekvenser ikke kan avdekkes i detalj. Ut fra en samlet vurdering av konsekvensene i anleggsperioden, gir anbefalt korridor for ny E6 minst ulemper i forhold til øvrige vurderte alternativer i konsekvensutredningen, når det gjelder anleggsmessig gjennomføring. Stjørdal kommune De største fortrinnene ved anbefalt korridor, sammenlignet med øvrige alternativer i konsekvensutredningen, anses å være: Mindre behov for anleggsveger og midlertidig trafikkavvikling MIndre behov for tiltak i forhold til annen trafikk Middels konflikter med jernbane, bygging av bru over Nordlandsbanen Færre ulemper ifbm. støy og rystelser fra anleggsdrifta for bebyggelsen Mindre behov for riggområder. Levanger kommune De største fortrinnene ved anbefalt korridor, sammenlignet med øvrige alternativer i konsekvensutredningen, anses å være: Mindre behov for anleggsveger og riggområder Mindre behov for tiltak for annen trafikk, i hovedsak blir lokale gårdsveger berørt. Middels konflikter med jernbane, bygging av bru over Nordlandsbanen Strekningen i Langstein vil innebære sprengningsarbeid i sidebratt terreng ovenfor jernbanetrasé med full drift, over en lengre periode. I dette området vil det trolig bli behov for sikkerhetsmann og omfattende oppfølging og koordinering mot jernbanen. 5.12.1 Anleggsgjennomføring, massebalanse og HMS Anleggsgjennomføringen har følgende hovedutfordringer: Det skal drives anlegg i et svært bratt sideterreng der atkomst til anleggsområdet må skje fra eksisterende veg. Tunnelpåhugg langs eksisterende veg i et sidebratt terreng med svært lite areal for å etablere stuff. Det er ikke ønskelig å sprenge ut mer av fjellet enn nødvendig av landskapsmessige og visuelle hensyn. Det kan bli lange avstander til riggområdene. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 76 I de delene av anlegget som ligger nord for Langstein er det på mange steder svært kort avstand til Nordlandsbanen. Dette forutsetter løpende og god kontakt med Jernbaneverket under gjennomføringen av anlegget, inkludert kontinuerlig bruk av Sikkerhetsmann. Ved sprengning langs eksisterende veg/ må all trafikk stanses. Dette kan medføre forsinkelser og bør derfor gjøres på de perioder av døgnet og uka med liten trafikk. Anleggstid er ikke vurdert i kommunedelplanarbeidet. Masseberegninger Det er foretatt masseberegning av den anbefalte veglinja i kommunedelplanen. Massene er beregnet ved hjelp av VIPS (planleggingsverktøy) som teoretiske masser i forhold til et teoretisk vegprofil. Massene for de ulike alternativene er spesifisert i tabellen under. Tabell 4 Masseberegning for anbefalt korridor Alternativ 9 Alternativ 4 Alternativ 8 Omregningsfaktorer Fjellmasser pf m3 Dagsone Tunnel 61 020 1 831 000 85 428 1 831 000 382 040 391 200 534 856 391 200 164 480 448 800 230 272 448 800 1,40 1,0 Totalt 1 916 628 926 056 679 072 Jordskjæring pfm3 48 450 48 450 56 010 56 010 266 450 266 450 1,0 Fylling pam3 -47 840 -52 624 -262 180 -288 398 -197 450 -217 195 1,10 Massebalanse pam3 1 912 254 693 668 728 327 Overskudd 3 334 249 Masseberegningene viser at den anbefalte korridoren for ny E6 gir et masseoverskudd på ca. 3,3 mill m3. Fjellmasser som teoretiske faste masser vil etter løssprengning medføre en økning med 20 – 30 % etter at de er igjen er komprimert. Løsmasser komprimeres til om lag samme fasthet. Massene kan utnyttes som fyllmasser i vegfylling, og det bør undersøkes om massene har tilstrekkelig kvalitet til å kunne utnyttes som forsterkningslagsmasser. Anbefalt alternativ vil optimaliseres med tanke på massebalanse i neste planfase. For et vegprosjekt er det positivt å ha tilgang på gode steinmasser og dette må i utgangspunktet betraktes som en viktig ressurs for anlegget. Det vil bli nødvendig å transportere ut mye av massen til samfunnsnyttige formål i rimelig nærhet av prosjektet. Hvilke mottakere som kan være aktuelle, må undersøkes nærmere gjennom detaljreguleringsplanprosessen, men av store aktører som bør forespørres kan nevnes: Trondheim lufthavn Værnes Jernbaneverket NVE Div. mottakere i de berørte kommuner Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 77 Massedeponier Basert på masseberegningene vil det være behov for å deponere opp mot 3.350.000 m3. I konsekvensutredningen (KU-rapport KDP Kvithammar-Åsen Konsekvenser i anleggsfasen) omtales fire mulige områder for massedeponi i nærheten av planområdet. Deponiområdene er anbefalt ut fra egnet terreng/landskap og mulige atkomstforhold. Øvrige konsekvenser, herunder konsekvenser for naturmiljø, må derfor utredes nærmere når deponiområde(r) er endelig bestemt. Vurderte områder: Kuåsen i området mellom Skatval og Langstein: Området utgjør et dalsøkk i de høyereliggende områdene mellom Skatval og Langstein. Her kan området på ca. 60 daa heves med inntil 3-4 m, noe som også vil bidra til å øke arealene med dyrket mark i dette området. Oppfylt volum vil kunne bli i størrelsesorden 180.000 – 240.000 m3. Adkomstforholdene til området er relativt enkle, men det må forutsettes en god del tiltak på vegnettet for å bedre både bæreevne og trafikksikkerhet. Deponiet vil beslaglegge dyrka mark. Nordsveet, Langsteindalen: Rett sørøst for kommunegrensen mellom Stjørdal og Levanger (i Fættenfjorden) ligger et område som grenser inntil flere småbruk. Arealet er på ca. 120 daa og kan trolig heves ca. 4 m, uten at dette vil virke negativt for landskapet i området. Dette vil gi et massevolum på ca. 480.000 m3. I forhold til vegnettet/anleggsområdene har dette deponiområdet en tungvint beliggenhet som vil kreve mye transport på et delvis dårlig vegnett. Atkomstveg må derfor utbedres. Stokkmyra, Åsen: Myrområdet kan være aktuelt for oppfylling med tanke på etablering av dyrka mark. Området utgjør ca. 200 daa, og vil med ca. 5 m oppfylling kunne gi plass for ca. 1 mill m3 masse. Langstein næringsområde: Utfylling i sjø for en fremtidig utvidelse av Langstein kai/næringsområde kan bli aktuelt. Området er imidlertid unntatt rettsvirkning i kommuneplanens arealdel og eventuelle tiltak i området skal vurderes videre i forbindelse med kommuneplanarbeidet. 5.13 Driftsforstyrrelser Statens vegvesen ser det som viktig å finne løsninger som reduserer forstyrrelser for veg- og jernbanetrafikken til et minimum. Det er ønskelig med tilnærmet normal togdrift i anleggsperioden. Trafikk på E6 skal avvikles innenfor E6-korridoren med begrenset bruk av andre veger. God trafikantinformasjon blir svært viktig. Det forutsettes at det kan etableres forutsigbarhet slik at trafikantene med rimelig sikkerhet kan planlegge sine reiser. I begge ender av prosjektet vil det være behov for bygging nær og til dels i eksisterende trasé for E6 mens trafikken går, som betyr lavere hastighet forbi anleggsområdet. Det vil være naturlig å begrense disse periodene til et minimum, slik at det kun er tale om et fåtall dager mens de nødvendige sammenkoblinger foretas. I den øvrige delen av anleggsperioden vil derimot alt arbeide foregå helt utenfor eksisterende E6, slik at trafikken kan foregå uten restriksjoner. Et unntak vil være sprengninger, der avstand mellom eksisterende og ny veg ligger innenfor kastlengden for sprengning av salver, dvs. ca. 500 m. I slike tilfeller stanses trafikken i forsvarlig avstand og for begge retninger. Dette kan bli aktuelt i de smaleste partiene i Vuddudalen. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 78 De samme restriksjoner for sprengning vil også gjelde for togtrafikken langs Nordlandsbanen. Her vil det være naturlig å utnytte de mange naturlige togluker som finnes på denne strekningen. Også bygging av bru over Vollselva bør kunne skje uten at toggangen forstyrres vesentlig, men her bør det evt. vurderes å bygge et midlertidig overbygg over jernbanen for å hindre at ting faller ned på skinnegangen mens bruarbeidene foregår. Dette gjelder både under lansering av bærekonstruksjonen for brua, men også under forskaling, armering og støp av brudekke og alle påfølgende kompletteringsarbeider (rekkverksarbeider, skilting osv.) 5.14 Konflikter med lokal trafikk, skoleveger etc. Anleggstrafikken vil stedvis ha negative konsekvenser i forhold til lokaltrafikken selv om det vesentligste av virksomheten skjer i den respektive traséen for ny veg. Der anleggstrafikken kommer i konflikt med skoleveger, vil det måtte etableres fysiske tiltak evt. i kombinasjon med skoleskyss hvis ikke tilstrekkelig sikre løsninger på eksisterende vegnett kan tilbys. Det vil bli lagt særlig vekt på å skille anleggsområdene fra øvrig trafikk, med sikte på både å ivareta myke trafikanter i lokalmiljøet og skape trygge arbeidsplasser på det enkelte anleggsområdet. Det legges opp til bruk av «tung» sikring i trafikkdeler mellom E6-trafikken og anleggstrafikken. 5.15 Vannhåndtering i anleggsperioden E6 krysser en rekke elver og bekker. Med tilhørende kantsoner er disse generelt varierte og artsrike naturmiljøer. Håndtering av vann i anleggsperioden vil bli sentralt. Utslipp av vann har et betydelig forurensningspotensiale om dette ikke blir forsvarlig håndtert under anlegget. Det største problemet ved både E6-utbyggingen vurderes å være erosjon og tilhørende partikkelforurensning av bekker og elver. Det er ikke foretatt detaljerte vurderinger av vannhåndtering på dette plannivået. Temaet må utredes nærmere under reguleringsplanarbeidet og videre under arbeidet med byggeplan og anbud. For å begrense problemene er det en rekke tiltak/prinsipper som kan gjennomføres og som må vurderes. Eksempler på tiltak er: Tilstrebe suksessiv ferdigstillelse slik at en unngår at erosjonsutsatte arealer ligger eksponerte lenger enn nødvendig. Avskjære overflatevann ift anleggsområdet og på den måten redusere volumet av vann som må behandles. Om nødvendig samle opp vann fra fyllinger og andre erosjonsutsatte flater og lede til sedimentasjonsbasseng før utslipp i vassdrag. Erosjonssikring av permanente og midlertidige fyllinger. Finne gode masser/løsninger for permanent dekning av jordskjæringsskråninger. Sørge for sikker deponering av ev sulfidholdige bergarter (eks alunskifer) og andre problemmasser. Dokumentasjon av før-tilstand og overvåkning i forhold til akseptgrenser for ulike vannparametre. Service og fylling av brensel på maskiner foretas på avklarte områder i tilstrekkelig avstand fra vassdrag. I forbindelse med tunneldriften må produksjonsvannet ledes gjennom en slam- og oljeavskiller etter gjeldende regelverk før det går ut til resipient. Ved spesielt sårbare Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 79 resipienter som er gytesteder for fisk og/eller hekkeplasser for fugl kan det være nødvendig med ytterligere rensetiltak. Stjørdal kommune Nærføring til Vollselva må sees nærmere på i forhold til partikkelforurensning. I forbindelse med reguleringsplaner for de enkelte delstrekningene vil påvirkning av vannmiljøet bli vurdert nærmere, og er blant tema som er aktuelle å behandle videre i Ytre Miljø-plan. Levanger kommune Nærføring til Vulua og Fossingelva må sees nærmere på i forhold til partikkelforurensning. I forbindelse med reguleringsplaner for de enkelte delstrekningene vil påvirkning av vannmiljøet bli vurdert nærmere, og er blant tema som er aktuelle å behandle videre i Ytre Miljø-plan. Elva Vulu (også omtalt som Fættenelva) er et sjøørretvassdrag med noe gyting av laks. Elva er registrert som viktig bekkedrag og en viktig gytebekk. I Fossingelva er det blant annet registrert elvemusling og ål. 5.16 Samlet vurdering av konsekvenser i anleggsperioden De viktigste anleggskonsekvensene anses å være: Generell anleggsstøy fra boring, spunting, sprengning, graving og transport. Lokal endring av støybildet som følge av trafikkomlegginger En moderat belastning i form av støv og søle fra anleggsvirksomheten. Strenge krav til renhold og støvdemping vil bidra til å redusere problemet. Både daganlegg og tunnelanleggene vil i noen grad berøre nærliggende bebyggelse i form av rystelser ved sprengning. Rystelsene vil bli merkbare relativt langt fra sprengningsstedet. I tillegg vil en rekke lover og regler som angår anleggsvirksomhet begrense de negative konsekvensene. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 80 6 OPPFØLGING AV PLANEN 6.1 Planforutsetninger og prinsipper Korridor for ny E6 er vist som båndlagt område og må følges opp med reguleringsplan(er) innen fire år etter planvedtak. Inndelingen i antall reguleringsplaner er ikke avklart. Reguleringsplanene skal gi grunnlag for grunnerverv, avklare nødvendige detaljer som atkomster, over-/underganger, konstruksjoner, fastsette nødvendige krav til utforming og hensyn til omgivelsene, herunder støytiltak og andre miljøtiltak osv. Premisser og viktige hensyn som er påpekt i plandokumentet skal legges til grunn for reguleringsplanarbeidet. Kommunedelplanen består av konsekvensutredning, planbeskrivelse, plankart og bestemmelser. På øvrige arealer innenfor planområdet, er gjeldende arealdel til kommuneplanene for Stjørdal og Levanger kommune vist uendret. Kommunedelplanen viser anbefalt korridor og arealbruk i tilgrensende områder. Kommunedelplan (for vedtatt korridor) er forutsatt fulgt opp med reguleringsplan, jf pbl § 12-1. Viktige detaljer, herunder problemstillinger som er påpekt i denne planbeskrivelsen samt forslag til avbøtende tiltak, er forutsatt belyst videre og løst i reguleringsplan. Sentrale punkter som skal ses nærmere på i reguleringsplanfasen er tatt inn i planbestemmelsene (kap 6.2 og 6.3). Kapittel 6.4 og 6.5 nevner sentrale problemstillinger og er førende retningslinjer for videre planarbeid. Det følger av planforslagets formål at tiltak som vil være til hinder for å gjennomføre vegutbyggingen vil være i strid med planen. Planforslaget omfatter ett plankart for Stjørdal kommune og ett plankart for Levanger kommune (to plankart for hele strekningen samlet). Plankart for anbefalt korridor for ny E6 med veglinje er vist i vedlegg 1. 6.2 Utfyllende bestemmelser – Stjørdal kommune Kommunedelplanen må følges opp med reguleringsplan for tiltakene. Premisser, viktige hensyn osv. som er påpekt i plandokumentet skal legges til grunn for arbeidet med reguleringsplaner for ny E6 i Stjørdal kommune. For utbyggingsområder og LNF-områder innenfor kommunedelplanens arealdel gjelder de utfyllende bestemmelser og retningslinjer som er fastsatt i kommuneplanens arealdel, vedtatt 20.03.2014. Med henvisning til Plan- og bygningslovens §11-9, punkt 1.5 og 8 gis følgende bestemmelser for kommunedelplanen: Innenfor bestemmelsesområdet er det krav om reguleringsplan for ny E6 og tilhørende anlegg. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 81 Innenfor bestemmelsesområdet er det ikke tillatt med tiltak som kan hindre framføring av ny E6. Gjennom reguleringsplanarbeidet må nødvendige detaljer som atkomster, over/underganger, bussholdeplass, innfartsparkering, kryssplasseringer, konstruksjoner, utforming og hensyn til omgivelsene, herunder støytiltak og andre miljøtiltak fastsettes. Prinsipper som omtales i formingsveileder for prosjektet skal legges til grunn for detaljreguleringsplanene. Det skal utarbeides en plan for Ytre Miljø (YM-plan) i forbindelse med detaljreguleringsplanarbeidet. Avbøtende tiltak for alle tema skal konkretiseres i detaljreguleringsplan. Planforslaget for vedtatt løsning innebærer et normalprofil med 2,5 m bred midtdeler. Behov for og plassering av rasteplass og havarilommer etc skal vurderes nærmere i detaljreguleringsplan. Veganlegget, med tilhørende rigg- og deponiområder, anleggsveger, etc., kan utløse krav om arkeologiske registreringer i henhold til kml § 9 (undersøkelsesplikten). Disse skal gjennomføres som del av reguleringsplanarbeidet. Funksjonskrav tilknyttet universell utforming og tilgjengelighet for bygninger og arealer skal ivaretas. Tiltak for å begrense ulemper for landbruksinteresser skal vurderes som del av reguleringsplanarbeidet. Ved Kvithammarkrysset må tilkobling til lokalvegnettet vurderes som del av reguleringsplanarbeidet. Oppgradering for deler av lokalvegnettet skal vurderes. Nødvendig tiltak for å sikre en sammenhengende og effektiv gang- og sykkelforbindelse langs strekningen (langs dagens E6) skal vurderes i reguleringsplanarbeidet. Hensynssoner i kommuneplanens arealdel skal videreføres. 6.3 Utfyllende bestemmelser – Levanger kommune Kommunedelplanen må følges opp med reguleringsplan for tiltakene. Premisser, viktige hensyn osv. som er påpekt i plandokumentet skal legges til grunn for arbeidet med reguleringsplaner for ny E6 i Levanger kommune. For utbyggingsområder og LNF-områder innenfor kommunedelplanens arealdel gjelder de utfyllende bestemmelser og retningslinjer som er fastsatt i kommuneplanens arealdel, vedtatt 27.09.2000. Med henvisning til Plan- og bygningslovens §11-9, punkt 1.5 og 8 gis følgende bestemmelser for kommunedelplanen: Innenfor bestemmelsesområdet er det krav om reguleringsplan for ny E6 og tilhørende anlegg. Innenfor bestemmelsesområdet er det ikke tillatt med tiltak som kan hindre framføring av ny E6. Gjennom reguleringsplanarbeidet må nødvendige detaljer som atkomster, over/underganger, bussholdeplass, innfartsparkering, kryssplasseringer, konstruksjoner, utforming og hensyn til omgivelsene, herunder støytiltak og andre miljøtiltak fastsettes. Prinsipper som omtales i formingsveileder for prosjektet skal legges til grunn for detaljreguleringsplanene. Det skal utarbeides en plan for Ytre Miljø (YM-plan) i forbindelse med detaljreguleringsplanarbeidet. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 82 Avbøtende tiltak for alle tema skal konkretiseres i detaljreguleringsplan. Planforslaget for vedtatt løsning innebærer et normalprofil med 2,5 m bred midtdeler. Behov for og plassering av rasteplass og havarilommer etc skal vurderes nærmere i detaljreguleringsplan. Veganlegget, med tilhørende rigg- og deponiområder, anleggsveger, etc., kan utløse krav om arkeologiske registreringer i henhold til kml § 9 (undersøkelsesplikten). Disse skal gjennomføres som del av reguleringsplanarbeidet. Funksjonskrav tilknyttet universell utforming og tilgjengelighet for bygninger og arealer skal ivaretas. Tiltak for å begrense ulemper for landbruksinteresser skal vurderes som del av reguleringsplanarbeidet. Ved Åsen kryss sør og Åsen kryss nord må tilkobling til lokalvegnettet vurderes som del av reguleringsplanarbeidet. Oppgradering for deler av lokalvegnettet skal vurderes. Nødvendig tiltak for å sikre en sammenhengende og effektiv gang- og sykkelforbindelse langs strekningen (langs dagens E6) skal vurderes i reguleringsplanarbeidet. Hensynssoner i kommuneplanens arealdel videreføres. 6.4 Retningslinjer for reguleringsplaner – Stjørdal kommune Premisser og viktige hensyn som er påpekt i plandokumentet skal legges til grunn for arbeidet med reguleringsplaner. I den forbindelse trekkes det fram en del forhold, som er en delvis utdyping av bestemmelser jfr. kapittel 6.2 og 6.3, og en opplisting av andre problemstillinger som det er viktig å vurdere i neste planfase: Generelt: Kommunedelplanen legger til grunn et normalprofil med 2,5 m bred midtdeler. I forbindelse med reguleringsplanarbeidet skal veglinja optimaliseres med tanke på massebalanse og behov for massedeponi. Plan for massehåndtering og massedeponi, rigg og marksikringsplan skal utarbeides. Av hensyn til jordvern, skal arealinngrep i anleggsperioden reduseres (anleggsveger, anleggs- og riggområder). Dagens E6 blir fylkesveg når ny E6 bygges. Eventuelle tiltak på avlastet E6 skal drøftes i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Geoteknikk og geologi: Det forutsettes supplerende grunnundersøkelser både for dagstrekninger og tunneler. Det anbefales av hovedtyngden utføres i forbindelse med detalj/reguleringsplanfasen, og at undersøkelsene gjennomføres i forkant av prosjekteringen. Grunnboringer, samt evt. refraksjonsseismikk og resistivitetsmålinger, for å undersøke mektighet, type og egenskaper av løsmasser over berg skal utføres. Det skal utføres grundige analyser av skredtype som kan forekomme i områder som er registrert som aktsomhetsområder for skred/steinsprang. Behov for refraksjonsseismiske analyser langs tunneler som ikke ligger dypt i berggrunnen for å kartlegge eventuelle svakhetssoner skal vurderes. Det kan også bli behov for å utføre kjerneboringer langs enkelte av de aktuelle tunneltraséene, for å kartlegge bergarter og bergtekniske egenskaper mer i detalj. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 83 Kulturminner: I tillegg til selve veganlegget, vil tiltak som rigg og deponiområder, anleggsveger etc. kunne utløse krav om arkeologiske registreringer i henhold til kml § 9 (undersøkelsesplikten). Landskapsbilde: Veglinja og tunnelinnslag/portaler skal optimaliseres for best mulig landskapstilpasning. Det skal foretas en vurdering av hvor rigg- og deponiområder skal plasseres, slik at de ikke blir skjemmende for omgivelsene. Utforming av deponiområdene skal formes som en del av fremtidig terreng. Områder det bør vise ekstra oppmerksomhet i det videre arbeidet er: Kolle ved avkjørsel fra Kvithammarkrysset - bevare mest mulig av terrengformen Portal til tunnelen gjennom Forbordsfjellet – lokalvegen skal ledes over tunnelportalen. Området er et fondmotiv på strekningen fra bru over Vollselva og inn mot portalen. Hensynet til naturmangfold: Tunnelinnslag på Forbordsfjelltunnelen skal tilpasses så langt det er mulig, slik at inngrep i naturtypelokaliteten Holberga unngås. Influensområdet skal kartlegges. Det skal foretas en registrering og sikring av naturtypelokalitetene gjennom planbestemmelser og regulering av hensynssoner. Lokaliteter med høyest verdi skal prioriteres. Det må hindres unødvendig inngrep på naturtypelokaliteter gjennom markering i terrenget og bruk av små arealer. Slike vilkår bør inngå i kontrakter med entreprenører. Kantsoner mot innsjøer og bekker skal så langt som mulig ivaretas. Unødvendig hogster og inngrep i kantsoner mot bekker og vann skal minimeres. Kantvegetasjon skal ivaretas eller gjenskapes. Kulvert eller rør for kryssing av vassdrag skal langt det er mulig utformes slik at fiskens frie gang opprettholdes, og at krysningsmulighet for mindre dyr er mulig. Anleggelse av permanente deponi eller mellomlagring av masser må legges utenom naturtypelokaliteter. Mellomlagrede masser skal tildekkes. Fremmede skadelige arter skal ikke spres som følge av veganlegget. Fremmede frøeller plantemateriale skal ikke innføres. Behov for og plassering av viltgjerder skal vurderes som en del av tiltaket. Naturressurser: Riggområder og massedeponiområder bør legges til skog- eller restarealet som allerede finnes og til areal som ikke har verdi i form av dyrka mark. Berørt matjord skal kjøres vekk for lagring og gjenbruk. Det skal gis tilgang til dyrka mark i driftsfasen. Det skal foretas en vurdering av om hvorvidt restareal mellom veglinjer er drivverdige når nye veger er ferdig bygget samt vurdering av tilslutning til dyrka mark med sikte på å begrense arealbeslaget og ulemper for landbruket. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 84 Anleggs-/ riggområder skal vurderes/ utredes med tidsfrist for tilbakeføring med innarbeidete krav ift. gjennomføring. Bruk av hydrotekniske anlegg, herunder grøfter/fangdammer/terrengforming/kummer som kan redusere fare for erosjon og forurensning underveis, og etter gjennomføring, skal vurderes/utredes. Dyrka jord og vassdrag skal beskyttes. Plan for utforming av skråninger med lav hellingsgrad som muliggjør videre dyrking skal vurderes. Vannressurser: Forhold tilknyttet rensesystem for vegvann, vann fra tunneler, rensing ved påslipp av drensvann til bekker/elver i anleggs- og driftsfase skal utredes/vurderes. Nærmiljø og friluftsliv: Anleggsfasen må planlegges godt med informasjon til berørte og varsling av anleggsarbeider som kan skape sjenanse. Støy og støv fra anleggsarbeider skal i størst mulig grad begrenses. I anleggsfasen skal det sikres tilgang til viktige friluftsområder. Støy/støv: Det skal utføres mer detaljerte støyberegninger med nærmere vurdering av støyskjermingstiltak. Langsgående støyskjermingstiltak og lokale støyskjermingstiltak og evt. innløsning av boliger skal vurderes i i samarbeid med berørte beboere/grunneiere. Retningslinjer for støy i arealplanleggingen, T-1442, skal legges til grunn. Støy i anleggsperioden skal vurderes nærmere. Utbredelse av luftforurensing ved tunnelmunning og dagsone skal vurderes. Universell utforming: Plan- og bygningslovens § 1-1, siste ledd: «Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.» skal benyttes som formål i reguleringsplanen. I henhold til pbl § 12-7 punkt 4 skal det utarbeides reguleringsbestemmelser som setter krav til kvalitet og utforming av bygninger, anlegg og utearealer for å sikre definerte funksjonskrav, herunder tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Midlertidige anleggsområder og anleggsdrift Ved rigg-, anleggs- og tverrslagsområder er det viktig å unngå avrenning til vann og vassdrag av nitrogenholdige forbindelser, større partikkelmengder samt oljekomponenter og eventuelt andre organiske miljøgifter. Lagrede jordmasser må beskyttes, og lagres på en slik måte at kvalitet på jordbruksmasser optimaliseres. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 85 Ytre miljø I plan for Ytre miljø (YM- plan) skal tiltak for beskyttelse av omgivelsene mot forurensning, støy og støv og andre ulemper i bygge- og anleggsfasen beskrives. En slik plan vil redegjøre for trafikkavvikling, massetransport, driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, renhold og støvdemping og støyforhold. Planen vil også beskrive hvordan vassdrag skal sikres og hvordan inngrepene som berører vassdrag skal utføres. 6.5 Retningslinjer for reguleringsplaner – Levanger kommune Premisser og viktige hensyn som er påpekt i plandokumentet skal legges til grunn for arbeidet med reguleringsplaner. I den forbindelse trekkes det fram en del forhold, som er en delvis utdyping av bestemmelser jfr. kapittel 6.2 og 6.3, og en opplisting av andre problemstillinger som det er viktig å vurdere i neste planfase: Generelt: Kommunedelplanen legger til grunn et normalprofil med 2,5 m bred midtdeler. I forbindelse med reguleringsplanarbeidet skal veglinja optimaliseres med tanke på massebalanse og behov for massedeponi. Plan for massehåndtering og massedeponi, rigg og marksikringsplan skal utarbeides. Av hensyn til jordvern, skal arealinngrep i anleggsperioden reduseres (anleggsveger, anleggs- og riggområder). Dagens E6 blir fylkesveg når ny E6 bygges. Eventuelle tiltak på avlastet E6 skal drøftes i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Geoteknikk og geologi: Det forutsettes supplerende grunnundersøkelser både for dagstrekninger og tunneler. Det anbefales av hovedtyngden utføres i forbindelse med detalj/reguleringsplanfasen, og at undersøkelsene gjennomføres i forkant av prosjekteringen. Grunnboringer, samt evt. refraksjonsseismikk og resistivitetsmålinger, for å undersøke mektighet, type og egenskaper av løsmasser over berg skal utføres. Det skal utføres grundige analyser av skredtype som kan forekomme i områder som er registrert som aktsomhetsområder for skred/steinsprang. Behov for refraksjonsseismiske analyser langs tunneler som ikke ligger dypt i berggrunnen for å kartlegge eventuelle svakhetssoner skal vurderes. Det kan også bli behov for å utføre kjerneboringer langs enkelte av de aktuelle tunneltraséene, for å kartlegge bergarter og bergtekniske egenskaper mer i detalj. Kulturminner: I tillegg til selve veganlegget, vil tiltak som rigg og deponiområder, anleggsveger etc. kunne utløse krav om arkeologiske registreringer i henhold til kml § 9 (undersøkelsesplikten). Landskapsbilde: Veglinja og tunnelinnslag/portaler skal optimaliseres for best mulig landskapstilpasning. Det skal foretas en vurdering av hvor rigg- og deponiområder skal plasseres, slik at de ikke blir skjemmende for omgivelsene. Utforming av deponiområdene skal formes som en del av fremtidig terreng. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 86 Områder det bør vise ekstra oppmerksomhet i det videre arbeidet er: Åsen kryss sør – arealkrevende kryss i dalbunnen med utfordring i forhold til høydeforskjeller mellom tilknytning av ny og eksisterende E6. Fyllinger på tvers av dalbunnen vil bryte retningene i terrenget. Høye skjæringen inn mot tunnelportal øst for Åsen sentrum – justering av plassering av portal for å minske inngrepet. Åsen kryss nord – plassering og utforming i forhold til inngrep i skogkledd kolle Hensynet til naturmangfold: Influensområdet skal kartlegges. Det skal foretas en registrering og sikring av naturtypelokalitetene gjennom planbestemmelser og regulering av hensynssoner. Lokaliteter med høyest verdi skal prioriteres. Det må hindres unødvendig inngrep på naturtypelokaliteter gjennom markering i terrenget og bruk av små arealer. Slike vilkår bør inngå i kontrakter med entreprenører. Kantsoner mot innsjøer og bekker skal så langt som mulig ivaretas. Unødvendig hogster og inngrep i kantsoner mot bekker og vann skal minimeres. Kantvegetasjon skal ivaretas eller gjenskapes. Kulvert eller rør for kryssing av vassdrag skal langt det er mulig utformes slik at fiskens frie gang opprettholdes, og at krysningsmulighet for mindre dyr er mulig. Anleggelse av permanente deponi eller mellomlagring av masser må legges utenom naturtypelokaliteter. Mellomlagrede masser skal tildekkes. Fremmede skadelige arter skal ikke spres som følge av veganlegget. Fremmede frøeller plantemateriale skal ikke innføres. Behov for og plassering av viltgjerder skal vurderes som en del av tiltaket. Naturressurser: Riggområder og massedeponiområder bør legges til skog- eller restarealet som allerede finnes og til areal som ikke har verdi i form av dyrka mark. Berørt matjord skal kjøres vekk for lagring og gjenbruk. Det skal gis tilgang til dyrka mark i driftsfasen. Det skal foretas en vurdering av om hvorvidt restareal mellom veglinjer er drivverdige når nye veger er ferdig bygget samt vurdering av tilslutning til dyrka mark med sikte på å begrense arealbeslaget og ulemper for landbruket. Anleggs-/ riggområder skal vurderes/ utredes med tidsfrist for tilbakeføring med innarbeidete krav ift. gjennomføring. Bruk av hydrotekniske anlegg, herunder grøfter/fangdammer/terrengforming/kummer som kan redusere fare for erosjon og forurensning underveis, og etter gjennomføring, skal vurderes/utredes. Dyrka jord og vassdrag skal beskyttes. Plan for utforming av skråninger med lav hellingsgrad som muliggjør videre dyrking skal vurderes. Vannressurser: Forhold tilknyttet rensesystem for vegvann, vann fra tunneler, rensing ved påslipp av drensvann til bekker/elver i anleggs- og driftsfase skal utredes/vurderes. Nærmiljø og friluftsliv: Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 87 Anleggsfasen må planlegges godt med informasjon til berørte og varsling av anleggsarbeider som kan skape sjenanse. Støy og støv fra anleggsarbeider skal i størst mulig grad begrenses. I anleggsfasen skal det sikres tilgang til viktige friluftsområder. Støy/støv: Det skal utføres mer detaljerte støyberegninger med nærmere vurdering av støyskjermingstiltak. Langsgående støyskjermingstiltak og lokale støyskjermingstiltak og evt. innløsning av boliger skal vurderes i i samarbeid med berørte beboere/grunneiere. Retningslinjer for støy i arealplanleggingen, T-1442, skal legges til grunn. Støy i anleggsperioden skal vurderes nærmere. Utbredelse av luftforurensing ved tunnelmunning og dagsone skal vurderes. Universell utforming: Plan- og bygningslovens § 1-1, siste ledd: «Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.» skal benyttes som formål i reguleringsplanen. I henhold til pbl § 12-7 punkt 4 skal det utarbeides reguleringsbestemmelser som setter krav til kvalitet og utforming av bygninger, anlegg og utearealer for å sikre definerte funksjonskrav, herunder tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Midlertidige anleggsområder og anleggsdrift Ved rigg-, anleggs- og tverrslagsområder er det viktig å unngå avrenning til vann og vassdrag av nitrogenholdige forbindelser, større partikkelmengder samt oljekomponenter og eventuelt andre organiske miljøgifter. Lagrede jordmasser må beskyttes, og lagres på en slik måte at kvalitet på jordbruksmasser optimaliseres. Ytre miljø I plan for Ytre miljø (YM- plan) skal tiltak for beskyttelse av omgivelsene mot forurensning, støy og støv og andre ulemper i bygge- og anleggsfasen beskrives. En slik plan vil redegjøre for trafikkavvikling, massetransport, driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, renhold og støvdemping og støyforhold. Planen vil også beskrive hvordan vassdrag skal sikres og hvordan inngrepene som berører vassdrag skal utføres. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 88 6.6 Oppfølging av helse, miljø og trafikksikkerhet Helse Støyskjermingstiltak skal avklares i forbindelse med detaljreguleringsplan og senere i byggeplanfase. Når løsninger er avklart og før anleggsperioden starter, må man gjennom en prosess med grunnerverv som kan medføre økonomisk usikkerhet for grunneiere og rettighetshavere. Opplevde ulemper i anleggsfasen som f eks. støy, luftforurensning og ulike typer midlertidige løsninger vil kunne oppfattes som belastende for befolkningen langs traséen og trafikanter som ferdes på strekningen til daglig. Urimelige belastninger på befolkningens helse og trivsel kan forebygges ved at tiltakshavere og utførende (entreprenørene) gir god informasjon og muligheter for medvirkning. Miljø Konsekvensutredningen har avdekket viktig informasjon om planområdet. Det er påpekt negative konsekvenser og sårbare områder. I tilknytning til reguleringsplanene vil det bli utarbeidet en plan for Ytre miljø/et miljøoppfølgingsprogram for å ivareta de sårbare områdene og begrense negative konsekvenser i videre plan- og gjennomføringsarbeider. Plan for Ytre miljø vil omfatte følgende: Nødvendige oppfølgende undersøkelser. Overvåking av faktiske effekter av tiltaket og evt. oppfølging av dette. Tiltak for å begrense inngrep i terreng og vegetasjon, utover et nødvendig minimum. Tiltak for å begrense permanente og midlertidige (akutte) utslipp til grunn og vann. Tiltak for å begrense støy- og støv ulemper i anleggsfasen, herunder krav til driftstider. Rutiner for å forebygge miljøskader i anleggs- og driftsfasen. Rutiner for å håndtere og rapportere avvik (dvs. hendelser som er negative for miljøet). Trafikksikkerhet Utbyggingen medfører utfordringer for trafikksikkerheten, både på veg og bane (dette gjelder først og fremst situasjonen langs det sidebratte terrenget i Vuddudalen). Det er forutsatt anleggsvirksomhet inntil veg og bane med ordinær drift, og det kan bli nødvendig med midlertidige stenginger av både E6 og jernbanen. Det bør utarbeides en egen trafikksikkerhetsplan som sikrer at alle trafikantgrupper til enhver tid tilbys et sikkert vegnett i anleggsperioden. Planen vil i særlig grad fokusere på å sikre trygg ferdsel mellom hjem og skole og for øvrig ivareta at lokaltrafikken har tilstrekkelig framkommelighet og sikkerhet. Trafikksikkerhet i anleggsperioden er også et sentralt tema i kvalitetsplanen for vegprosjektet (kvalitetsplanen inkluderer alle HMS-tema). Store konstruksjoner I prosjektet inngår en rekke store konstruksjoner i form av bruer, kulverter, tunneler, store fyllinger og høye skjæringer. Detaljutforming av disse vil skje i reguleringsfasen der både estetikk, grunnforhold, og ikke minst byggetekniske problemstillinger vil bli avgjørende for valg av løsninger. De konstruksjonene som vises i foreliggende plan må derfor betraktes som foreløpige skisser. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 89 6.7 Planlagt framdrift Kommunedelplanene er planlagt lagt ut til offentlig ettersyn i Stjørdal og Levanger kommuner i løpet av juni 2015. Foreløpig fremdrift tilsier at arbeidet med reguleringsplanen(e) vil bli startet opp tidligst høsten 2015, med påfølgende kommunale vedtak i løpet av 2016/2017 Byggeplanleggingen vil kunne gjennomføres i 2017-2020. Anleggsarbeidene forventes gjennomført i perioden 2020-2023. Statens vegvesen Asplan Viak AS Kommunedelplan (KDP) med Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen 90 7 VEDLEGG Vedlegg 1: Nedfotograferte plankart for Stjørdal og Levanger kommuner Vedlegg 2: Konsekvensutredning E6 Kvithammar-Åsen (Samlet KU-rapport), Asplan Viak datert 26.03.2015 Vedlegg 3: E6 Kvithammar-Åsen. Landskap, 12.02.2015, Asplan Viak AS. Temarapport. Vedlegg 4: E6 Kvithammar-Åsen. Nærmiljø og friluftsliv, 12.02.2015, Asplan Viak AS. Temarapport. Vedlegg 5: E6 Kvithammar-Åsen. Naturmiljø, 26.03.2015, Asplan Viak AS. Temarapport. Vedlegg 6: E6 Kvithammar-Åsen. Kulturminner og kulturmiljø, 12.02.2015, Asplan Viak AS. Temarapport. Vedlegg 7: E6 Kvithammar-Åsen. Naturressurser (Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift), 12.02.2015, Asplan Viak AS. Temarapport. Vedlegg 8: E6 Kvithammar-Åsen. Landbruk, 24.03.2015, Asplan Viak AS. Temarapport. Vedlegg 9: E6 Kvithammar-Åsen. Anleggsperioden, inkl. massedeponi og HMS, 12.02.2015, Asplan Viak AS. Temarapport Vedlegg 10 E6 Kvithammar-Åsen Lokalt utbyggingsmønster og regionale virkninger, 12.02.2015 Asplan Viak AS. Temarapport Vedlegg 11: E6 Kvithammar-Åsen. EFFEKT-beregninger (prissatte konsekvenser), 01.12.2014, Asplan Viak AS. Temarapport. Vedlegg 12: E6 Kvithammar-Åsen Ingeniørgeologisk rapport, Mannvit 11.12.2014 Vedlegg 13: E6 Kvithammar-Åsen KDP, Overordnede geotekniske vurderinger Grunnteknikk AS 25.01.2015 Vedlegg 14: Formingsveileder E6 Kvithammar-Åsen, Asplan Viak 24.03.2015. Vedlegg 15: Risikovurdering, HAZID-rapport, Asplan Viak 01.12.2014. Statens vegvesen Asplan Viak AS Statens vegvesen Region midt Ressursavdelingen Postboks 2525 6404 MOLDE Tlf: (+47 915) 02030 firmapost-midt@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen
© Copyright 2024