Vedtak - Midtre Namdal samkommune
Midtre Namdal samkommune Utvikling adresseliste Melding om vedtak Vår ref: 2015/3028-37 Deres ref Saksbehandler Dato Kjell Ivar Tranås 47817262 22.06.2015 Melding om vedtak - Bjørøya Fiskeoppdrett as - etablering av lokalitet for oppdrett av laks ved Stamneset - dispensasjon Vedlagt følger utskrift av saksdokument med vedtak i ovennevnte sak, FSK 58/15. Vedtaket kan påklages i medhold av § 1-9 i plan- og bygningsloven og kap. VI i forvaltningsloven. Klagefristen er 3 uker fra vedtaket er mottatt. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Vår ref. 2015/3028–37 bes oppgitt ved henvendelse Med hilsen Kjell Ivar Tranås spesialrådgiver vedlegg: Protoll og saksframlegg Postadresse Postboks 333 Sentrum 7801 NAMSOS E-post: postmottak@midtre-namdal.no Besøksadresse Namdalshagen, Søren R. Thornæs veg 10, Namsos Telefon Kontonr Bank: 1503 14 01930 Telefaks Skatt: 6345 06 17034 Org.nr Side 2 av 2 adresseliste: Marine Harvest Salmar Farming as Forum for Natur og Friluftsliv NT Brita Madsen Otterøy og Jøa Fiskarlag Fiskarlaget MidtNorge Norges Kystfiskarlag Namsenvassdragets Elveierforening Noregs Grunneigarog Sjølaksefiskarlag, avd. NT Mattilsynet Fiskeridirektoratet Fylkesmannen i NT Nord-Trøndelag Fylkeskommune Kystverket Naturvernforbundet Nord-Trøndelag Petter Andreas Devik Trond Devik Elisabeth Devik Anne Helen Devik Leithe Bx 132 v/Hans O. Finnanger 7702 Steinkjer 7819 Fosslandsosen Knut.staven@marineharvest.com; alf.hakon.skjarvik@salmar.no; nord-trondelag@fnf-nett.no Ingar.madsen@gmail.com hafinna@online.no; midtnorge@fiskarlaget.no; Ove Morten Hagen Jan Olav Tømmerås Tore Skorstad 7950 Abelvær omhage@online.no; Nedre Vibstad, 7863 Overhalla 7777 NordStatland jaolto@online.no; tore-esk@online.no; postmottak@mattilsynet.no; postmottak@fiskeridir.no; Postmottak@fmnt.no; postmottak@ntfk.no; post@kystverket.no; rune.logstein@gmail.com; Rune Logstein 7819 Fosslandsosen 7819 Fosslandsosen 7819 Fosslandsosen 7819 Fosslandsosen Side 3 av 3 Midtre Namdal samkommune Utvikling Saksmappe: 2015/3028-9 Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Bjørøya Fiskeoppdrett as - etablering av lokalitet for oppdrett av laks ved Stamnesset - dispensasjon Utvalg Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Namsos formannskap Utvalgssak 53/15 58/15 Møtedato 17.06.2015 18.06.2015 Rådmannens innstilling 1. Med hjemmel i Plan og Bygningsloven §19-2 gis Bjørøya Fiskeoppdrett as dispensasjon for oppdrett av laks i området Stamnesset ihht. søknad av 15.04.15. Det settes følgende vilkår: Konsesjonen må tas i bruk og benyttes. Lokaliteten må ikke bli stående tom og hindre andre i å komme i gang. b. Resipienten må ikke belastes utover sin bæreevne. c. Plassering og utforming av fortøyninger må gjøres i samråd med Kystfiskarlaget. a. 2. Det delegeres til rådmannen å avgi høringsuttalelse til evt. søknad etter lov om akvakultur av 2005-06-17 nr 79. Ved vesentlige endringer i saksgrunnlaget må saken legges fram for politisk behandling. 3. Ihht. Namsos Kommunes regulativet for 2015 pkt 8a), fastsettes et saksbehandlingsgebyr på kr 6000,00. Hjemmel for vedtaket er: Plan- og bygningsloven § 19-2 og kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret i Namsos den 25.11.2010 og 27.01.2011. Som begrunnelse for vedtaket vises til saksutredningen. Side 4 av 4 Vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsreglementet for Namsos kommune – vedtatt av kommunestyret 23.10.06 og sist revidert og vedtatt i kommunestyret 16.12.2010 – delegasjon til Namsos Plan, byggesak og teknisk drift. Behandling i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift - 17.06.2015 Rådmannens innstilling fikk 7 stemmer, 2 stemte imot (Guddingsmo og Hagerup) som innstilling til formannskapet. Innstilling i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift - 17.06.2015 1. Med hjemmel i Plan og Bygningsloven §19-2 gis Bjørøya Fiskeoppdrett as dispensasjon for oppdrett av laks i området Stamnesset ihht. søknad av 15.04.15. Det settes følgende vilkår: Konsesjonen må tas i bruk og benyttes. Lokaliteten må ikke bli stående tom og hindre andre i å komme i gang. b. Resipienten må ikke belastes utover sin bæreevne. c. Plassering og utforming av fortøyninger må gjøres i samråd med Kystfiskarlaget. a. 2. Det delegeres til rådmannen å avgi høringsuttalelse til evt. søknad etter lov om akvakultur av 2005-06-17 nr 79. Ved vesentlige endringer i saksgrunnlaget må saken legges fram for politisk behandling. 3. Ihht. Namsos Kommunes regulativet for 2015 pkt 8a), fastsettes et saksbehandlingsgebyr på kr 6000,00. Hjemmel for vedtaket er: Plan- og bygningsloven § 19-2 og kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret i Namsos den 25.11.2010 og 27.01.2011. Som begrunnelse for vedtaket vises til saksutredningen. Vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsreglementet for Namsos kommune – vedtatt av kommunestyret 23.10.06 og sist revidert og vedtatt i kommunestyret 16.12.2010 – delegasjon til Namsos Plan, byggesak og teknisk drift. Behandling i Namsos formannskap - 18.06.2015 Kjersti Tommelstad fremmet følgende tilleggspunkt d. i punkt1: d. Dispensasjonen gjelder ut 2018 Votering: Tommelstads tilleggspunkt fikk 9 stemmer, 2 stemte i mot Plan, byggesak og teknisk drifts innstilling enstemmig vedtatt av formannskapet Side 5 av 5 Vedtak i Namsos formannskap - 18.06.2015 1. Med hjemmel i Plan og Bygningsloven §19-2 gis Bjørøya Fiskeoppdrett as dispensasjon for oppdrett av laks i området Stamnesset ihht. søknad av 15.04.15. Det settes følgende vilkår: Konsesjonen må tas i bruk og benyttes. Lokaliteten må ikke bli stående tom og hindre andre i å komme i gang. b. Resipienten må ikke belastes utover sin bæreevne. c. Plassering og utforming av fortøyninger må gjøres i samråd med Kystfiskarlaget. d. Dispensasjonen gjelder ut 2018 a. 2. Det delegeres til rådmannen å avgi høringsuttalelse til evt. søknad etter lov om akvakultur av 2005-06-17 nr 79. Ved vesentlige endringer i saksgrunnlaget må saken legges fram for politisk behandling. 3. Ihht. Namsos Kommunes regulativet for 2015 pkt 8a), fastsettes et saksbehandlingsgebyr på kr 6000,00. Hjemmel for vedtaket er: Plan- og bygningsloven § 19-2 og kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret i Namsos den 25.11.2010 og 27.01.2011. Som begrunnelse for vedtaket vises til saksutredningen. Vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsreglementet for Namsos kommune – vedtatt av kommunestyret 23.10.06 og sist revidert og vedtatt i kommunestyret 16.12.2010 – delegasjon til Namsos Plan, byggesak og teknisk drift. Side 6 av 6 Dokumenter i saken Type Dato I 15.04.2015 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel 05.05.2015 Stamneset - Uttalelser og kommentarer 08.05.2015 Søknad om oppdrettlokalitet på Otterøya. 11.05.2015 Bjørøya Fiskeoppdrett AS - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda 08.05.2015 Søknad om oppdrettlokalitet på Otterøya 12.05.2015 Bjørøya Fiskeoppdrett AS - Søknad om dispensasjon fra kommuneplan Stamneset 07.05.2015 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda 12.05.2015 Lokalitet Vedøya er et alternativ til Stamneset 19.05.2015 Bjørøya Fiskeoppdrett as etablering av lokalitet for oppdrett av laks ved Stamneset - dispensasjon 19.05.2015 Søknad om dispensasjon 21.05.2015 Overflateareal Stamneset 21.05.2015 Fylkeskommunens uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda 20.05.2015 Bjørøya fiskeoppdrett as - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda ( kopi av brev) 26.05.2015 Bjørøya fiskeoppdrett - ny frist for uttalelse 22.05.2015 Dispensasjon arealplan - Oppdrett Raudsundet 22.05.2015 Høringssvar på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda X U U I I N I S U I I I U I I Tittel Adressat Bjørøya fiskeoppdrett v/ Per A. Løfsnes Per Anton Løfsnæs adresseliste Bjorøya fiskeoppdrett AS Fiskeridirektoratet Kjell Ivar Tranås Bjorøya fiskeoppdrett AS Bjorøya fiskeoppdrett AS Aqua kompetanse AS Nord-Trøndelag fylkeskommune Mattilsynet - Distrikskontoret for Namdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Naturvernforbundet i NordTrøndelag Peder Devik Side 7 av 7 I U I U U I U I I I I I I I I 22.05.2015 Høringssvar på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - Etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda 28.05.2015 Bjørøya Fiskeoppdrett as - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda - høring 29.05.2015 FD - Høringsuttalelse 28.05.2015 Bjørøya Fiskeoppdrett as - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda - høring 04.06.2015 Informajon om behandlingstid 03.06.2015 Ber om utsettelse med frist for uttalelse 04.06.2015 Bjørøya Fiskeoppdrett as - søknad om dispensasjon fra kommuneplan stamneset 02.06.2015 Referat fra møte mellom søker og grunneiere 02.06.2015 Referat fra møte mellom søker og fiskarlaget 07.06.2015 Høringsuttalelse 08.06.2015 Prosjektet SalNams 11.06.2015 Fylkesmannens uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplans arealdel for etablering av oppdrettsanlegg - Bjørøya Fiskeoppdrett 08.06.2015 Uttalelse - Bjørøya Fiskeoppdrett AS - Søknad om dispensasjon fra kommuneplan - Stamneset - Namsos kommune - Nord-Trøndelag fylke 14.06.2015 Naturvernforundet- uttalelse 15.06.2015 Oppdrettsfri sone ved Buholmråsa kommer igang 2015 Brita Madsen Naturvernforbundet NT Fiskeridirektoratet Naturvernforbundet NT v/Rune Logstein Bjørøya Fiskeoppdrett a.s Kystfiskarlaget Kystfiskarlaget Bjørøya Fiskeoppdrett AS Bjørøya Fiskeoppdrett AS Ove Morten Hagen Bjoroya - Per Anton Løfsnæs Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Kystverket Naturvernforbundet NT Mattilsynet - John B. Falch Vedlegg: 1 Søknad disp Namsos kommune 2 vedlegg 1 søknad namsos kommune. 3 vedlegg 2 Namsos kommune. 4 Fylkeskommunens uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda 5 Bjørøya fiskeoppdrett as - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda Side 8 av 8 6 Høringssvar på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda Høringssvar på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - Etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda Namsos kommune Sør-Trøndelag - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - etablering av op Grunneiere Otterøya Møte Kystfiskarlaget Bjørøya Fisk as ny søknad om oppdrett av laks Raudsunda 2015 FMVA - uttalelse Uttalelse fra NNV Bjørøya-Raudsundet 062015-2 Oppdrettsfri sone ved Buhområsa kommer igang 2015 7 8 9 10 12 13 14 15 Saksopplysninger 18.10.13 søkte Bjørøya Fiskeoppdrett, 7770 Flatanger om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av oppdrettsanlegg for laks ved Stamneset i Raudsunda, Namsos kommune. Anleggets overflatedel omfatter et areal på 100 x 600m. Etter omfattende høring ga Utvalg for Plan, byggesak og drift, avslag i sak 7/14. Nå søkes det på nytt om dispensasjon i samme område og det vises til at det fra politisk hold i kommunen ble etterlyst en oversikt over fordeler ved en etablering som omsøkt. Som et svar på dette viser søker til følgende fordeler: - man står sterkere i kampen mot helsemessige utfordringer hos fisken nye arbeidsplasser lokalt og ny infrastruktur ved etablering av landbase arealavgift fra næringa til vertskommunene I tillegg kommenteres høringsuttalelser som ble gitt ved behandling av saken i 2014: - Kystfiskarlaget gikk imot en etablering da anlegget kom i konflikt med fiskeredskap. Søker viser til Fiskeridirektoratet som uttaler at fordelene var større enn ulempene, og egen vilje til å gå i dialog med fiskerne for å plassere fortøyninger best mulig. - Det vises til villaksinteressene i området og at disse ivaretas med plassering 14,5km unna grense for Nasjonale laksefjorder, og Sør-Namsen som viktigste lei for utvandring av laksesmolt. Når det gjelder kilnotfiske så vises det til kompensasjon og privatrettslig avklaring. - Enkelte av høringsinstansene viste til at anlegget kunne komme i konflikt med friluftsliv, båtturisme og allmenn ferdsel. Søker viser til at ferdselssonen innenfor anlegget vil bli over 100m brei på de smaleste områdene og at regelverket hjemler ferdsel inntil 20m fra overflatedelen av anlegget. Søknaden er sendt på høring til følgende adressater: Marine Harvest as Salmar Farming as Otterøy og Jøa Fiskarlag Fiskarlaget Midt-Norge Norges Kystfiskarlag Side 9 av 9 Namsenvassdragets Elveierforening Noregs Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag, avd. NT Mattilsynet Fiskeridirektoratet Fylkesmannen i NT Nord-Trøndelag Fylkeskommune Naturvernforbundet NT Kystverket Petter Andreas Devik (grunneier) Trond Devik (grunneier) Elisabeth Devik (grunneier) Anne Helen Devik Leithe (grunneier) Brita Madsen (grunneier) Følgende har kommentert søknaden: - NTFK: regionale friluftsinteresser kan forringes, forstår at søker må ha ny lokalitet som følge av egen strategi for å unngå smitte av PD, evt. landfester må anlegges slik at de ikke kommer i konflikt med kulturminner - Mattilsynet: lokaliteten er viktig for å unngå spredning av PD, forutsetter ekstra innsats ift. Lakselus - Peder Devik: evt. tap av laksevald må kompenseres - Brita Madsen: miljømessige konsekvenser og konsekvenser for biologisk mangfold må kartlegges, fritidsfiske i hele områder blir dramatisk endret, adkomst til hytte blir hindret, område som friluftsområde mister sin funksjon, fri ferdsel blir sterkt begrenset, oppvekstområde for reker blir redusert, flere alternativ for plassering av anlegget må utredes - Fiskeridirektoratet: viser til forrige uttalelse av 2013; fordelene må anses å være større enn ulempene ved en etablering av anlegg som omsøkt - Kystfiskarlaget: viser til møte med søker 01.06.15 hvor det ble avtalt justering av anlegget som kan godtas av laget - Fylkesmannen: viser til forrige uttalelse av 2013; for høy tetthet av anlegg i Raudsunda medfører økt fare for spredning av lakselus og sykdommer, nærområde er relativt urørt og anlegget vil endre landskapsbildet betydelig og begrense fri ferdsel både på land og på sjø, usikkerhet omkring effekter på nærliggende tareskog, usikkerhet omkring effekter på vandringsrute for villaks, fraråder sterkt at søknaden innvilges. I tillegg til høringsuttalelsene har søker oversendt referat fra møte med Kystfiskarlaget og grunneiere. Møte med Kystfiskarlaget resulterte i enighet om justeringer av anlegget. Møte med grunneierne omhandler følgende forhold: - Støy fra anlegget vil reduseres med landstrøm på sikt hvis lokaliteten blir permanent Kaianlegg i Jevika blir oppgradert og tilgjengelig for grunneier, nytt anlegg ved Lostranda blir tilgjengelig for allmennheten Kilnotstøer som går tapt kompenseres fullt ut og noen støer kan brukes i forskningssammenheng Ferdselsforbudet på 20m hindrer ikke ferdsel rundt anlegget Stor strøm i området hindrer vesentlig forurensning Ønsker å ansette lokale innbyggere Side 10 av 10 Formannskapet er delegert myndighet til å dispensere fra kommuneplan, etter innstilling fra Utvalg for PBD i saker som gjelder konsesjon etter oppdrettsloven for områder utenfor oppdrettsområder i vedtatt plan. Nord Trøndelag Fylkeskommune avgjør søknaden etter Akvakulturloven. Saksvurdering Søknaden er vurdert ihht. Regelverk, lokalpolitiske retningslinjer og tidligere praksis. Kommuneplanens arealdel: o I kommuneplanens arealdel er området avsatt til ferdsel. I tillegg er tilliggende landområder merket som hensynssone, der friluftsliv og badeplasser er vektlagt som viktige områder. Allmennhetens mulighet til fri ferdsel både til lands- og til vanns står her sterkt. De områdene som er avsatt til akvakultur er relativt små. Dette fordi man ved siste rullering av arealplanen ønsket å ha en bedre styring med tildeling av nye områder. Akvakultur ble dermed ikke utelukket i andre områder fra kommunens side. o Både Fylkesmannen, Fylkeskommunen, og hytteeier i området peker på at anlegget vil komme i konflikt med friluftslivsinteressene i området. Enkelte peker på innskrenking av mulighetene for fri ferdsel og andre på forringelse av landskapsverdier og andre opplevelsesverdier som fritidsfiske og bading. Når det gjelder fri ferdsel så gjelder ferdselsforbudet på 20m fra anlegget. Anlegget plasseres slik at det er gode muligheter for ferdsel hele veien rundt anlegget utenfor forbudssonen. o Når det gjelder landskapsverdier og andre verdier knyttet til opplevelsen av området som friluftsområde så er det ingen tvil om at anlegget vil ha innvirkning på disse. Området vil ikke lenger kunne framstå som like inngrepsfritt, og flora og fauna vil måtte tilpasse seg. Anlegget vil således kunne komme i konflikt med arealplanens intensjoner. Hvorvidt verdiforringelsene oppfattes som vesentlig eller ikke, avhenger i noen grad av hvilke tiltak søker vil iverksette for å redusere støy, liggetid ifm lossing og lasting, merking osv. Med landstrøm i stedet for støyende aggregat, og restriksjoner på liggetid ved lasting og lossing, vil konflikten reduseres. Område som badeplass blir berørt men her er det også mulig å plassere anlegget slik at mulighetene for å bade blir ivaretatt. Det vises her til tidligere praksis ved godkjenning av lokalitet for oppdrett av torsk ved Finnangerøya. o Tradisjonelt fiske: Her har søker kommet til enighet med kystfiskarlaget om endret plassering av fortøyninger. Dette øker muligheten for å drive tradisjonelt fiske rundt anlegget. En slik løsning er i samsvar med tidligere praksis i lignende saker, men bør tas med i vedtaket for å sikre nødvendig oppfølging. o Kilnotfiske: Nord-Trøndelag Fylkeskommune har uttalt at dette gjelder privatrettslige forhold som kommunen i utgangspunktet ikke skal uttale seg om, med mindre kommuneplanens arealdel sier noe om dette. I en arealplan kan det gis generelle retningslinjer om at enkelte områder skal avsettes spesielt til kilnotfiske. I disse områdene vil det da bli vanskelig å få etablert annen virksomhet. En eventuell konflikt må avgjøres partene imellom eller i rettssystemet. Gjeldende arealplan sier ingenting om kilnotfiske og forholdet vurderes derfor ikke nærmere her. o Spredning av lakselus og sykdommer: Fylkesmannen uttaler at økt tetthet av anlegg i Raudsunda vil bety økt fare for spredning av lakselus og sykdommer i området. Side 11 av 11 Saksbehandler tolker imidlertid Mattilsynets uttalelser dithen at dette kan ivaretas med gode rutiner og stor aktsomhet. Kommuneplan for Namsos Kommune - strategidelen: Det er en uttrykt strategi i kap. 5.7 at det må legges til rette for lokal og regional verdiskaping innen havbruk. Etablering vil gi økt verdiskaping i Namsos, og i Midtre Namdal, da den erstatter anlegg i Osen. Anlegget etableres i et næringssvakt område. Tilgang på nye arbeidsplasser kan bety vekst lokalt. Saksbehandler tolker kommuneplanen dithen at etablering av lokalitet for oppdrett av laks og ørret i omsøkte område, vil være i samsvar med lokalpolitiske målsettinger. Forurensning: Enkelte grunneiere har påpekt faren for forurensninger. Lokaliteter for matfisk i sjø er pålagt en rekke undersøkelser både før oppstart og i driftsfasen. For å overvåke miljøet på, under og ved lokaliteten blir det først gjennomført en undersøkelse før oppstart / i søknadsfasen. Deretter skal det tas jevnlige undersøkelser i driftsfasen som en ”trendovervåking” av miljøet på lokaliteten. Det er i utgangspunktet to typer undersøkelser som blir gjennomført. MOM-B benyttes for å overvåke bunnforholdene under ethvert akvakulturanlegg for fisk (faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse og sensorisk undersøkelse). B-undersøkelsen tas på maksimal belastning (størst biomasse på lokaliteten), men det er også vanlig å ta flere undersøkelser gjennom en driftssyklus. Hvis undersøkelsen viser dårlig eller meget dårlig tilstand skal lokaliteten brakklegges. Det er også krav om tilstand meget god eller god på siste miljøundersøkelse hvis det skal settes ut ny fisk på lokaliteten. MOM-C benyttes som en tilleggsundersøkelse for å overvåke bunntilstanden fra anlegget (nærsonen) og utover i resipienten (fjernsonen). MOM-C benyttes derfor til undersøkelse av eventuell påvirkning av større områder (deler av fjordsystemer). De fleste store akvakulturlokalitetene får i dag pålegg om å gjennomføre C-undersøkelser med jevne intervaller. Resultatene fra trendovervåkingen rapporteres til myndighetene og legges til grunn ved forvaltningen av akvakulturnæringa. For å få et inntrykk av påvirkningen i de frie vannmassene er det i det siste også stilt krav om enkelte tilleggsundersøkelser i noen fjordsystemer. I disse undersøkelsene gjennomføres det bl.a. målinger av klorofyll, nitrogen, fosfor og siktedyp. Konkret for Raudsunda: Området er vurdert til å ha god tilstand. For å overvåke området, ble det i sin tid pålagt både MOM-C og tilleggsundersøkelser ved godkjenning av lokaliteten Barøya. Tidsfrist og bruk av lokaliteter over tid: Ved søknad om akvakulturlokaliteter vurderer fylkeskommunen bl.a. selskapets behov for lokaliteten (eventuelt behov for utvidelse av lokaliteten). Bruken av lokaliteter skjer i henhold til selskapenes driftsplaner og det til en hver tid gjeldende driftsopplegg i regionen. Pr. i dag er kyststrekningen mellom Osen og Leka delt inn i områder med felles utsett av fisk og felles brakklegging i det enkelte område. Denne inndelingen bestemmer i stor grad hvilke lokaliteter som benyttes til henholdsvis vårutsett og høstutsett i partallsår og oddetalsår. Enkelte lokaliteter kan bli liggende ubrukte over tid. Årsaken til dette kan for eksempel være at den er for liten og ikke tilfredsstiller dagens krav til gode lokaliteter. Selskapene sier ofte Side 12 av 12 fra seg slike lokaliteter i forbindelse med søknad om nye lokaliteter. Årsaken til dette er at det er begrensninger for hvor mange lokaliteter som kan knyttes til en akvakulturtillatelse. Hvis lokaliteter allikevel blir liggende ubrukt over lengre tid (flere år), kan de bli trukket inn av Fiskeridirektoratet. Plan- og bygningsloven: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig satt til side. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det må således ses hen til hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensert fra, og fordelene må være større enn ulempene, etter en objektiv vurdering. Videre skal det legges stor vekt på sektormyndighetenes uttalelser. Når en direkte berørt sektormyndighet uttaler seg negativt, bør kommunen heller ikke dispensere fra plan, planbestemmelser eller lovens bestemmelse jfr. pbl § 19-2, fjerde ledd. Med unntak av Fylkesmannen, så finner saksbehandler at alle sektormyndigheter kan akseptere en lokalisering som omsøkt. De klart største fordelene ved etableringen synes å være verdiskaping og nye arbeidsplasser lokalt. Når det gjelder evt. andre fordeler for vertskommuner så jobbes det blant annet med å få på plass en arealavgift for slike etableringer. Dette kan bety overføring av nye store summer fra næringen i tillegg til eksisterende avgifter og sponsing av lokalsamfunn. Med unntak av søkers vilje til ekstra innsats mot lakselus, så vil fiskehelsa ikke være direkte avhengig av lokaliseringen, da den oppdrettsfrie sonen vil bli innført uansett. De største ulempene vil være knyttet til forringelse av området som fritidsområde. Da dette kan avbøtes noe med ekstraordinære tiltak fra søkers side, velger saksbehandler å bruke lovens åpning i formuleringen «bør», og anbefale en lokalisering som omsøkt. Gebyr: Gebyrregulativet for 2015 angir satser for behandling av dispensasjoner i pkt 8a. Gebyret blir etter dette kr 6000,00. Side 13 av 13 Miljømessig vurdering: Generelt: Lokaliteter for matfisk i sjø er pålagt en rekke undersøkelser både før oppstart og i driftsfasen. For å overvåke miljøet på, under og ved lokaliteten blir det først gjennomført en undersøkelse før oppstart / i søknadsfasen. Deretter skal det tas jevnlige undersøkelser i driftsfasen som en ”trendovervåking” av miljøet på lokaliteten. Det er i utgangspunktet to typer undersøkelser som blir gjennomført. MOM-B benyttes for å overvåke bunnforholdene under ethvert akvakulturanlegg for fisk (faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse og sensorisk undersøkelse). B-undersøkelsen tas på maksimal belastning (størst biomasse på lokaliteten), men det er også vanlig å ta flere undersøkelser gjennom en driftssyklus. Hvis undersøkelsen viser dårlig eller meget dårlig tilstand skal lokaliteten brakklegges. Det er også krav om tilstand meget god eller god på siste miljøundersøkelse hvis det skal settes ut ny fisk på lokaliteten. MOM-C benyttes som en tilleggsundersøkelse for å overvåke bunntilstanden fra anlegget (nærsonen) og utover i resipienten (fjernsonen). MOM-C benyttes derfor til undersøkelse av eventuell påvirkning av større områder (deler av fjordsystemer). De fleste store akvakulturlokalitetene får i dag pålegg om å gjennomføre C-undersøkelser med jevne intervaller. Resultatene fra trendovervåkingen rapporteres til myndighetene og legges til grunn ved forvaltningen av akvakulturnæringa. For å få et inntrykk av påvirkningen i de frie vannmassene er det i det siste også stilt krav om enkelte tilleggsundersøkelser i noen fjordsystemer. I disse undersøkelsene gjennomføres det bl.a. målinger av klorofyll, nitrogen, fosfor og siktedyp. Konkret for Raudsunda: Området er vurdert til å ha god tilstand. For å overvåke området er det pålagt både MOM-C og tilleggsundersøkelser ved godkjenning av lokaliteter her de siste årene. Tidsfrist og bruk av lokaliteter over tid: Ved søknad om godkjenning av nye lokaliteter, vurderer fylkeskommunen bl.a. selskapets behov. Bruken av lokaliteter skjer i henhold til selskapenes driftsplaner og gjeldende driftsopplegg i regionen. Pr. i dag er kyststrekningen mellom Osen og Leka delt inn i områder med felles utsett av fisk og felles brakklegging i det enkelte område. Denne inndelingen bestemmer i stor grad hvilke lokaliteter som benyttes til henholdsvis vårutsett og høstutsett i partallsår og oddetalsår. Enkelte lokaliteter kan bli liggende ubrukte over tid. Årsaken til dette kan for eksempel være at den er for liten og ikke tilfredsstiller dagens krav til gode lokaliteter. Selskapene sier ofte fra seg slike lokaliteter i forbindelse med søknad om nye lokaliteter. Årsaken til dette er at det er begrensninger for hvor mange lokaliteter som kan knyttes til en akvakulturtillatelse. Hvis lokaliteter allikevel blir liggende ubrukt over lengre tid (flere år), kan de bli trukket inn av Fiskeridirektoratet. Gebyr: Gebyrregulativet for 2015 angir satser for behandling av dispensasjoner i pkt 8a. Gebyret blir etter dette kr 6000,00. Side 14 av 14
© Copyright 2024