1. No category

SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Kristine Tveit
15/3807
Arkiv: 033
Sign:
Dato:
Utvalg:
Formannskapet
26.10.2015
REFERATLISTA FORMANNSKAPET 26.10.2015
1. Møteprotokoll - Møte i eldrerådet den 01.09.2015.
2. Møteprotokoll - Møte i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den 01.09.2015.
3. Notat og regneark fra Kemneren - Skatteinngang i Karmøy - september 2015
4. Brev til ordføreren - Opprop - Byer mot dødsstraff
5. Utlysing av statlig finansierte omsorgstjenester m/vedlegg:
a. Omsorgstjenesten - invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering
b. Rammer for forsøket og søknadsprosess
6. Innkomne høringer:
1. Høring - Endringer i barnehageloven - Barn med særlige behov
2. Høring - Endringer i opplæringsloven - Praksisbrevordningen og
godkjenningsordning for utenlandsk fagopplæringdokument
3. Høring - Forslag til endringar i psykisk helsevernloven – Kontroll for å hindre
innføring av legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, farlege gjenstandar og
rømmingshjelpemiddel
4. Høring - Endring i forskrifter til spesialisthelsetjenesteloven og folketrygdloven
5. Høringsbrev - Administrasjonssteder i nye politidistrikter
6. Høring og varsel om vedtak vedrørende nye 110-regioner og informasjon om
samlokalisering av nødmeldingstjenesten
7. Høring - Forslag om en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven
8. Høringsnotat - Styrket pårørendestøtte
9. Svar - Høring av konsesjonssøknad - Ombygging i Håvik transformatorstasjon
10. Høring av konsesjonssøknad - ombygging i Håvik transformatorstasjon
11. Høringsbrev - Evalueringsrapport knyttet til Folgefonn DPS
12. Høringsbrev - Endringer i opplæringsloven - Friere skolevalg, mulighet til å tilby mer
grunnskoleopplæring m.m.
13.
14.
15.
16.
Høringsbrev - Endring i personvalgreglene ved stortingsvalg
Høring - Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorg
Høring om endringer i reglene om rett til pleiepenger
Høring av krav om politiattester personell i den kommunale helse- og
omsorgstjenesten
MØTEPROTOKOLL
Eldrerådet
15/3242
Møtested: Formannskapssalen
Møtedato: 01.09.2015
Tid : Kl. 10.00 – 12.10
Funksjon
Navn
Fremmøte
Leder
Nestleder
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Mosbron Gunnar Jostein
Wathne Unni A.
Opsal Oddny
Andersen Arne
Lande Mimmi
Melkevik Magne
Kalleberg Marit K.
Varamedlem
Karen Louise Øvrebø
Medlemmer:
Fra adm. (evt. andre):
7
Referent:
Elin Vikene
Forfall
Møtte for Opsal Oddny
Innkalling/saksliste godkjent.
Utlagt på representantenes bord:
Vedrørende teleslynge Vea sykehjem
Valg av brukerråd for sykehjemmene og retningslinjer
Protokollen skal godkjennes i neste møte.
Saknr. 18/15
GODKJENNING AV PROTOKOLL - ELDRERÅDET 19.05.2015
Behandling:
Innstillingen enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Eldrerådet godkjenner protokollen fra møtet 19.05.2015.
Saknr. 19/15
VEA SYKEHJEM - BYGGETRINN II - ORIENTERING OM PLANER OG FRAMDRIFT
Behandling:
John Helge Kaaløy informerte i møtet om status for byggetrinn II på Vea sykehjem.
Innstillingen enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Tatt til orientering.
Saknr. 20/15
INNSPILL TIL BUDSJETT 2016 - ELDRERÅDET OG RÅD FOR MENNESKER MED
NEDSATT FUNKSJONSEVNE
Behandling:
Wathne foreslo:
Eldrerådet foreslår at det gjeninnføres aktivitetstilbud på sykehjemmene og at det ansettes
aktivitører.
Mosbron foreslo:
Eldrerådet anmoder kommunestyret om å innføre reell budsjettering i helse- og
omsorgssektoren.
Wathnes og Mosbrons forslag enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Karmøy eldreråd har følgende innspill/prioritering til budsjett 2016:
Eldrerådet foreslår at det gjeninnføres aktivitetstilbud på sykehjemmene og at det ansettes
aktivitører.
Eldrerådet anmoder kommunestyret om å innføre reell budsjettering i helse- og
omsorgssektoren.
Saknr. 21/15
REFERATLISTEN - ELDRERÅDET 01.09.2015
1. Protokoll hovedutvalg helse og omsorg 20.05.2015
Tatt til orientering.
2. Eiendomssjef Tone Merete Brekke informerte om kommunale boliger og
tildelingskriterier i de forskjellige kategoriene boliger (trygde-/omsorgsboliger og
utleieboliger).
Tatt til orientering.
Saknr. 22/15
EVENTUELT - ELDRERÅDET 01.09.2015
1. Wathne spurte om hvem som oppnevner representanter til Den Kulturelle
Spaserstokken.
Andersen svarte at eldrerådet utnevner en representant hver kommunestyreperiode
og at Oddny Opsal har vært utnevnt de to siste periodene.
2. Andersen viste til utlagt skriv om at det ikke var teleslynge ved Vea sykehjem og at
dette skulle være innspill i forbindelse med neste byggetrinn.
Eldrerådet ber om at følgende uttalelse oversendes helse- og omsorgssjefen:
Eldrerådet vil minne om at det fortsatt ikke er montert teleslynge på Vea sykehjem og
forventer at dette kommer på plass umiddelbart i resepsjonen og dagligstuene.
3. Wathne presiserte at brukerutvalget for sykehjemmene ikke var kommet i drift per
01.09.2015 og at det ikke var foretatt valg av representant fra Vea Sykehjem.
Eldrerådet ber om at følgende oversendes helse- og omsorgssjefen:
Eldrerådet etterlyser oppstart av brukerutvalg for sykehjemmene i Karmøy.
4. Avslutningsvis takket leder Gunnar Mosbron alle i eldrerådet for godt samarbeid i
perioden.
Side 3 av 3
MØTEPROTOKOLL
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Møtested: Rådhuset, Møterom 309
Møtedato: 01.09.2015
Tid : Kl. 19.30 – 21.20
Funksjon
Navn
Parti
Fremmøte
Leder
Nestleder
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Bakkevold Kåre
Høvring Elisabeth Iversen
Tjøsvoll Bente
Pedersen Kim S.
Bringedal Kjell Inge
Leirvåg Ole
Broshaug Gunnlaug
KRF
H
FRP
AP
Forfall
Forfall
Medlemmer:
Fra adm. (evt. andre):
5. To forfall. Ingen varamedlem møtte.
Referent:
Elin Vikene
Utlagt på representantenes bord:
Eldrerådets budsjettforslag.
Protokollen skal godkjennes i neste møte.
Saknr. 19/15
GODKJENNING AV PROTOKOLL - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT
FUNKSJONSEVNE 19.05.2015
Behandling:
Innstillingen enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne godkjenner protokollen fra møtet 19.05.2015.
Saknr. 20/15
VEA SYKEHJEM - BYGGETRINN II - ORIENTERING OM PLANER OG FRAMDRIFT
Behandling:
Prosjektleder John Helge Kaaløy informerte om status for byggetrinn II på Vea sykehjem.
Innstillingen enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Tatt til orientering.
Saknr. 21/15
INNSPILL TIL BUDSJETT 2016 - ELDRERÅDET OG RÅD FOR MENNESKER MED
NEDSATT FUNKSJONSEVNE
Behandling:
Eldrerådets vedtak av 01.09.2015 lagt ut.
Bakkevold (KrF) foreslo:
1. Få fullført universelt utformet tursti fra Avaldsnes kirke til Bukkøy.
2. Opprettholde terapibading ved Haugesund revmatismesykehus.
3. Det må anskaffes HC-toalett for alle kirker i Karmøy som ikke er tilrettelagt.
4. Universell utforming av alle offentlige bygninger i Karmøy, i særdeleshet i Karmøy
rådhus.
Bakkevolds forslag enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har følgende innspill/prioritering til
budsjett 2016:
1. Få fullført universelt utformet tursti fra Avaldsnes kirke til Bukkøy.
2. Opprettholde terapibading ved Haugesund revmatismesykehus.
3. Det må anskaffes HC-toalett for alle kirker i Karmøy som ikke er tilrettelagt.
4. Universell utforming av alle offentlige bygninger i Karmøy, i særdeleshet i Karmøy
rådhus.
Saknr. 22/15
REFERATLISTEN - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE
01.09.2015
1. Protokoll hovedutvalg helse og omsorg 20.05.2015
Tatt til orientering.
2. Aktuelt om universell utforming
Tatt til orientering.
Saknr. 23/15
EVENTUELT - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 01.09.2015
1. Bakkevold (KrF) refererte fra årets Rehabiliteringskonferanse.
2. Bakkevold (KrF) takket alle i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for godt
samarbeid.
Side 3 av 3
Sentraladministrasjonen
Notat til orientering
Til:
Kopi:
Fra
Kristine Tveit
Sigurd Eikje
Morten Sørensen
Øystein Hagerup
Cathrine Ellingsen
Trond Skancke
Gunnfrid Stavland
Ingjerd Jelsa Johnsen
: Michael Werner Kolbeinsen
Arkivkode
232
Arkivsaknr./løpenr.
12/279 47943/15
Dato
14.10.2015
SKATTEINNGANG I KARMØY - SEPTEMBER 2015
Karmøy sin andel av skatteinngangen ved utgangen av september 2015 er på kr 784,9 millioner. I
september isolert sett kom det inn kr 170,9 millioner. Det er kr 0,5 % over periodisert budsjett på
kr 170 millioner.
Konklusjon
Skatteinngangen fordelt til Karmøy ligger 17,3 millioner, eller 2,3 %, lavere enn budsjett ved
utgangen av 3. termin.
Økonomiavelingen, kemneren
Michael W. Kolbeinsen
KARMØY KOMMUNE
(hele tusen)
Måned
Ajour per 30.09.2015
Totalt
inngått
2013
Totalt
inngått
2014
SKATT INNEVÆRENDE ÅR MOT BUDSJETT
Forskuddstrekk
Inngått Inngått
%2014
avvik
2015
Forskuddskatt
Inngått Inngått
%2014
avvik
2015
Restskatt/renter/margin
Inngått Inngått
%2014
avvik
2015
Inngått
2015
TOTALT
Endring Budsjett Tilleggs2014-15
2015
regulert
%-avvik
budsjett
Januar
Februar
SUM
117 186 121 841
3 331
2 257
120 517 124 098
121 150 121 939
1 865
2 005
123 015 123 944
1%
8%
1%
190
384
574
260
278
538
37%
-28%
-6%
501
8
509
-420
107
-313
-184%
1238%
-161%
121 779
2 390
124 169
-0,1 %
5,9 %
0,1 %
127 000
4 000
131 000
-4,1%
-40,3%
-5,2%
Mars
SUM
153 600 159 296
274 117 283 394
147 221 151 775
270 236 275 719
3%
2%
11 519
12 093
11 049
11 587
-4%
-4%
556
1 065
497
184
-11%
-83%
163 321
287 490
2,5 %
1,4 %
167 000
298 000
-2,2%
-3,5%
April
SUM
6 068
4 269
1 539
874
280 185 287 663
### 271 775 276 593
-43%
2%
2 295
14 388
2 258
13 845
-2%
-4%
435
1 500
207
391
-52%
-74%
3 339
290 829
-21,8 %
1,1 %
7 200
305 200
-53,6%
-4,7%
Mai
SUM
177 157 180 283
457 342 467 946
154 460 160 969
426 235 437 562
4%
3%
25 219
39 607
19 910
33 755
-21%
-15%
604
2 104
712
1 103
18%
-48%
181 591
472 420
0,7 %
1,0 %
190 000
495 200
-4,4%
-4,6%
Juni
SUM
3 381
6 673
460 723 474 619
1 216
1 316
427 451 438 878
8%
3%
4 257
43 864
6 174
39 929
45%
-9%
1 200
3 304
1 456
2 559
21%
-23%
8 946
481 366
34,1 %
1,4 %
7 000
502 200
27,8%
-4,1%
Juli
SUM
113 874 117 194
574 597 591 813
114 647 120 038
542 098 558 916
5%
3%
450
44 314
737
40 666
64%
-8%
2 097
5 401
1 434
3 993
-32%
-26%
122 209
603 575
4,3 %
2,0 %
122 000
624 200
0,2%
-3,3%
August
SUM
7 570
8 635
582 167 600 448
1 128
679
543 226 559 595
-40%
3%
496
44 810
496
41 162
0%
-8%
7 011
12 412
9 302
13 295
33%
7%
10 477
614 052
21,3 %
2,3 %
9 000
633 200
16,4%
-3,0%
September 158 705 163 027
SUM
740 872 763 475
145 571 152 031
688 797 711 626
4%
3%
10 739
55 549
9 769
50 931
-9%
-8%
6 717
19 129
9 085
22 380
35%
17%
170 885
784 937
4,8 %
2,8 %
170 000
803 200
0,5%
-2,3%
Oktober
SUM
9 077
9 387
749 949 772 862
1 015
689 812 711 626
100%
3%
1 416
56 965
50 931
100%
-11%
6 956
26 085
22 380
100%
-14%
0
784 937
-100,0 %
1,6 %
11 000
814 200
-100,0%
-3,6%
November 165 185 174 558
SUM
915 134 947 420
159 315
849 127 711 626
100%
-16%
10 765
67 730
50 931
100%
-25%
4 478
30 563
22 380
100%
-27%
0
784 937
-100,0 %
-17,2 %
175 000
989 200
-100,0%
-20,6%
Desember
5 334
4 304
SUM
920 468 951 724
1 660
850 787 711 626
100%
-16%
1 183
68 913
50 931
100%
-26%
1 461
32 024
22 380
100%
-30%
0
784 937
-100,0 %
-17,5 %
6 000
995 200
-100,0%
-21,1%
mos\data\regnskap\skatt\SKATT2015 - skjema for skatteinngang september.xls
14.10.2015
Fra: "Community of Sant'Egidio - Cities For Life"
<citiesforlife@citiesforlife.net>
Til: postmottak@karmoy.kommune.no
Sendt: 30. september 2015 19:56:28
Emne: Community of Sant'Egidio - Letter to the Mayor of Karmøy
Community of
Sant'Egidio
Piazza di S.Egidio 3/a - 00153 Rome, Italy
www.santegidio.org - Tel +39.06.585661 – Fax
+39.06.5883625
E-mail: abolition@santegidio.org
Rome, 30/09/2015
Dear Mayor,
Last December 18th at the UN General Assembly 117 Countries
voted in favor of the resolution "moratorium on the use of death
penalty".
The Community of Sant’Egidio has been committed for a long
time in this field, has organized two relevant public initiatives in
Japan and in the Philippines, and has strengthened youth
educational activities and support to inmates in the death rows,
in many Countries of the world. The organization of the 14th
edition of the International Day “Cities for Life / Cities against
the Death Penalty” is in full activity and it will be held also this
year on 30th November, in memory of the first abolition of the
capital punishment by the Grand Duchy of Tuscany, on 30th
November 1786.
The initiative aims at stressing the role that Municipalities can
play in the abolitionist process through the organization and
dissemination of educational and cultural initiatives that focus
attention on this crucial issue, connected – unfortunately – to
the phenomenon of violence, widespread in many urban
contexts.
We wish to involve your Administration in the framework of
these initiatives, supported jointly by the Community of
Sant’Egidio and the European Commission, to persevere in the
joint effort for the respect for life and human dignity, and to raise
awareness on the urgent need of abolishing the inhuman
practice of death penalty from the juridical and penal context in
US.
Please find attached the documentation concerning how to
adhere. Looking forward to your response, I express my feelings
of appreciation.
Prof. Marco Impagliazzo
President of the Community of Sant’Egidio
Attached files:

How to adhere (citiesforlife_EN.pdf)
To contact us:

Phone +39.06.585661 – Fax +39.06.5883625
E-mail: abolition@santegidio.org - info@citiesforlife.net
Utlysningav statligfinansierteomsorgstjenester
Page1 of 2
Utlysn ing av statli g finansierte
omsorgstjen ester
Helsedirektoratet har sendt brev til kommunene, med tilbud
om å delta i forsøk med statlig finansiering av de kommunale
omsorgstjenestene fra 2016. Endelig finansieringsmodell vil
ikke være kjent før i oktober.
Publisert 02.07.2015
Regjeringens overordnede målsetting med forsøksordn ingen, er økt
likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt rikti gere behovsdekning for
brukere av tjenestene.
KShar tidligere gitt uttrykk for at forsøket med statlig finansiering av
omsorgstjenestene bryter med den pågående prosessen med overføring av
flere oppgaver til kommunene. KS mener også at forsøk et vil svekke det
lokalpolitiske handlingsrommet og mulighetene til å gi god sammenheng i
tjenestene.
Fortsatt kritisk
Etter at invitasjonsbrevet nå er sendt til kommunene , mener KSat det fortsatt
er behov for en del avklaringer rundt forsøket. I tillegg til at endelig modell for
finansiering ikke er avklart, frykter KS at modellen vil føre til mindre rom for
lokal tilpasning av helse- og omsorgstjenestene, f.eks. til å håndtere daglig
skiftende behov hos brukerne, slik kommunene gjør i dag.
KShar også advart mot at ordningen vil føre til økt statlig byråkrati. Forsøket vil
generere mer rapportering fordi det forutsettes kontr oll av hvordan ressursene
tildeles. I tillegg må Helsedirektoratet opprette et miljø som utarbeider
tildelingskriterier , samt kan gi faglig veiledning og råd til kommunene.
To modeller
http://ks.no/fagomrader/helse
-og-velferd/helse
-og-omsorg/omsorgstjenester/forsok
-me... 17.09.2015
Utlysningav statligfinansierteomsorgstjenester
Page2 of 2
Deltakelse i forsøket er frivillig. Forsøket vil løpe over tre år, med to modeller
for statlig finansiering:
I modell A skal tjenester tildeles etter nasjonale tildelingskriterier og statlig satt
budsjettramme. Det gis et inntektspåslag tilsvarende 4 pst av netto
driftsutgifter gil omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill kroner pr år for
en enkelt kommune. Kommuner som deltar må ha organi sert tildeling av
omsorgstjenester som en egen funksjon, Kommunen fraskriver seg gjennom
avtale den frihet den er gitt gjennom Kommuneloven og Helse- og
omsorgstjenesteloven til å innrette tjenestene slik det synes mest
hensiktsmessig ut fra lokale forhold og behov. Det skal lages detaljerte kriterier
for tildeling av tjenester, og det vil også bli utvi klet en detaljert prismodell som
følger kriteriene,
Kommuner innenfor modell B skal tildele tjenester som tidligere. Midlene til
sektoren øremerkes gjennom et statlig tilskudd og det gis et inntektspåslag på
4 pst av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill
kroner pr år for en enkelt kommune.
Kommunene som søker vil ikke få vite om de blir en del av modell A eller
modell B.
Kommunene som deltar i forsøket vil få et trekk i inntektsrammen tilsvarende
sine utgifter til helse- og omsorgstjenestene, og i stedet bli tilført midler
gjennom forsøket. I tillegg vil det bli gitt et innt ektspåslag. Kommuner som
deltar i forsøket vil få et tilskudd på opp til 25 mi llioner kr.
Anne Gamme
Fagleder myndighetskontakt helse og velferd
Send e-post
+4724132763
http://ks.no/fagomrader/helse
-og-velferd/helse
-og-omsorg/omsorgstjenester/forsok
-me... 17.09.2015
v2.2-18.03.2013
Kommuner etter liste
Deres ref.:
Vår ref.:
Saksbehandler:
Dato:
14/10386-29
Kirsten Petersen
30.06.2015
Omsorgstjenesten – invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering
På vegne av Høyre- og FrP-regjeringen inviterer Helsedirektoratet kommuner til å søke
om å delta i en forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering
av omsorgstjenester.
Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for å øke kvaliteten i
omsorgstjenesten samt sikre kompetanse og kapasitet i helse- og omsorgssektoren.
Formålet med forsøksordningen er å sikre at de elders behov dekkes på en bedre
måte enn i dag og sikre et mer likeverdig tilbud på tvers av kommunene for alle
tjenestemottakere.
De kommuner som blir med i prosjektet får mulighet til å påvirke morgendagens
omsorgstjenester, og å bidra til å skape økt likhet og bedre kvalitet i tildeling av
omsorgstjenester. Forsøket omfatter alle omsorgstjenester og brukergrupper.
I forsøket skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig satte
budsjettrammer gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og riktigere
behovsdekning. Forsøket skal gjennomføres i 20 norske kommuner og vare i tre år fra
og med 01.05.16. Forsøket skal evalueres.
To ulike modeller skal prøves ut:
Modell A
Kommuner innenfor modell A skal tildele tjenester etter statlige tildelingskriterier, statlig
finansiering og prismodell. Det gis et inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto
driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt
kommune. Kommuner som deltar må ha organisert tildeling av omsorgstjenester som
en egen funksjon. Forsøket omfatter kun tildelingen av tjenester, og ikke
tjenesteproduksjonen.
Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester
Avdeling omsorgstjenester
Kirsten Petersen, tlf.: 24163188
Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo • Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo • Tlf.: 810 20 050
Faks: 24 16 30 01 • Org.nr.: 983 544 622 • postmottak@helsedir.no • www.helsedirektoratet.no
Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av tjenester og en prismodell for utvalgte
tjenester som inngår i ordningen. Tildelingskontor i deltagende kommuner vil fortsette
å håndtere tildelingen av tjenester. På samme måte som i dag vil forsøkskommunene
stå ansvarlig for kvaliteten på tjenestene. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir
som i dag.
Modell B
Kommuner innenfor modell B skal tildele tjenester som tidligere. Midlene til sektoren
øremerkes gjennom et statlig tilskudd og det gis et inntektspåslag på 4 % av netto
driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt
kommune.
Finansiering
Forsøket skal finansieres ved at det for hver forsøkskommune gjøres et uttrekk fra
kommunerammen tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene året forut for
forsøksperioden. Veksten til sektoren skal følge den generelle veksten i
kommuneøkonomien de tre årene forsøket løper. Helsedirektoratet tildeler midlene til
kommunene gjennom:
Modell A: Øremerket tilskudd og en statlig prismodell
Modell B: Øremerket tilskudd.
Roller og ansvar
Helsedirektoratet har fått i oppgave å forberede og gjennomføre forsøksordningen.
Kommuner som velges ut til deltagelse i ordningen inngår en avtale med
Helsedirektoratet. Avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets
roller og ansvar i forsøksperioden.
Kommunene kan ikke selv velge hvilken modell de deltar i.
De kommunene som blir valgt ut til å delta i forsøkets modell A, vil få tett oppfølging av
Helsedirektoratet, og ansatte ved tildelingskontoret vil få opplæring.
Kriterier for deltagelse
Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen.
Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven
«tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt
kunne skille disse før forsøksoppstart.
Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester
bør ha helse- og sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå.
Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av
omsorgstjenester.
-2-
Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører
hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv.
Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid
om forsøksordningen med Helsedirektoratet.
Det utarbeides et eget søknadsskjema som må fylles ut, se www.helsedir.no/sio
Søknadsfrist er 1. desember 2015.
Det kan påregnes at valg av deltagende kommuner er foretatt innen 15. januar 2016.
Kontaktinformasjon:
Prosjektleder Kirsten Petersen, tlf: + 47 810 20 050, eller
sio@helsedir.no
Vennlig hilsen
Anette Mjelde e.f.
Fungerende divisjonsdirektør
Michael Christian Kaurin
Fungerende avdelingsdirektør
Dokumentet er godkjent elektronisk
Vedlegg:
Forsøksordning med Statlig finansiering av omsorgstjenesten. Rammer
for forsøket og søknadsprosess.
Kopi:
Landets fylkesmenn
Kommunenes Sentralforbund (KS)
-3-
«Forsøksordning med statlig
finansiering av omsorgstjenester»
Rammer for forsøket og
søknadsprosess
Vedlegg til sak 14/10386
Innholdsfortegnelse
1
2
Om forsøket.........................................................................................................................
2
1.1
Målsettingog rammerfor modellA ............................................................................
2
1.2
Målsettingog rammerfor modellB ............................................................................
3
Økonomiskerammer...........................................................................................................
3
2.1
3
Inntektspåslag
..............................................................................................................
4
Finansiering- modellA .......................................................................................................
5
3.1
Prismodell....................................................................................................................
5
4
Finansiering- modellB .......................................................................................................
6
5
Kriterier for tjenestetildeling– modellA ............................................................................
6
6
5.1
Rutinerfor arbeidsprosess
...........................................................................................
7
5.2
Tjenestekriterier
...........................................................................................................
8
Roller og ansvari forsøksordningen
....................................................................................
9
6.1
Forberedelseav forsøketi kommunen.........................................................................
9
6.2
Avtale - modellA ........................................................................................................
9
6.3
Avtale – modellB......................................................................................................
11
7
Rapportering......................................................................................................................
12
8
Evaluering..........................................................................................................................
12
9
Søknadsprosess
..................................................................................................................
12
1
1
OM FORSØKET
Regjeringenhar i statsbudsjettetfor 2015foreslått at det skalgjennomføreset forsøkmedstatlig
finansieringav omsorgstjenestene.Forsøksordningen
skalinkludere20 kommunerogvarei 3 år med
oppstart01.05.16.
Forsøketskalikkeføre til en forringelseav tjenestenetil nåværendeog fremtidigebrukere.
Det leggestil grunnat forsøketskalomfatte to modeller(modellA og modellB)
-
I kommunerinnenformodellA skaltjenestertildelesetter statligetildelingskriterier,en
retningsgivendebudsjettrammeog en statligfinansierings-og prismodell.Eventuelle
budsjettoverskridelsermå dekkesav en statligoverslagsbevilgning.
-
I kommunerinnenformodellB fortsetter kommunenå tildele tjenestersomi dag. Midler til
kommunengissomet øremerkettilskuddfra Helsedirektoratet.Eventuelle
budsjettoverskridelsermå dekkesav kommunenselv.
Helsedirektoratethar fått i oppdragå etablereet utredningsprosjektfor å forberedeforsøket.
Helsedirektoratetvil ogsåfå ansvaretfor å gjennomføreforsøket.Helsedirektoratethar
prosjektorganisertutrednings-og forberedelseneog betegnerprosjektet«Statliginitierte
omsorgstjenester»(SIO-prosjektet).
Helsedirektoratetinviterer hervedkommunertil å søkeom deltagelsei forsøket.Det visestil
www.helsedir.no/siofor nærmereinformasjonom søknadsprosess
og søknadsskjema.
Deltagelsei forsøketer frivillig. Kommunersomsøkerbestemmerikkeselvhvilkenmodell de skal
delta i. Helsedirektoratetvil fordele kommunerpå de to modellene,med en jevn fordelingav
kommuneri de to modellene.
Det påregnesen avviklingsperiodepå tre år. Planfor avviklingvil tilpassesdenenkelte kommunesom
deltar i forsøketsmodellA og modellB.Overordnetplanfor avviklingav forsøket vil væretilgjengelig
på www.helsedir.no/sioinnenutgangenav oktober 2015.
1.1 M ÅLSETTING
OG RAMMER FOR MODELL
A
I forsøketsmodellA skaldet prøvesut om statligetildelingskriterierog statligfinansieringgir økt
likebehandlingpå tversav kommunegrenser,samtriktigerebehovsdekning.Vedtildeling av
omsorgstjenesterskal:
Brukernetilbys tjenestersomer individuelttilpassetdenenkeltesbehov
Brukermedvirkningskalværesatt i system
Riktigkompetanseog kunnskapsgrunnlag
skalbenyttesi tildelingsprosessen
Tilrettelagtearbeidsverktøyskalbenyttesi tildelingsprosessen
2
Nåværendetildelingsansvarligeskalfortsette å håndteretildelingerogopprettholdersitt
ansettelsesforholdi kommunen.Forsøketinnebæreringenavvikfra arbeidsmiljøloven.Ansatteved
tildelingstjenesteninngåri et tett samarbeidmed Helsedirektoratetog skaletter avtalemellom
Helsedirektoratetog kommunenfølgestatligekriterier for tjenestetildeling.
Pliktentil å planlegge,gjennomføre,evaluereog korrigerevirksomheten,slik at tjenestensomfang
og innholder i samsvarmed kravfastsatti lov eller forskrift, jf helse-og omsorgstjenestelovens§ 3-1,
tredje ledd skalopprettholdesi forsøksperioden.Kommunensplanleggingsansvar
for å imøtekomme
fremtidigebehovinnenomsorgstjenesteneopprettholdes.Kommunenskali forsøksperiodensikre
nødvendigeinvesteringeri heldøgnsomsorgsplasser.
Påsammemåte somi dagvil kommunenstå ansvarligfor kvalitetenpå tjenesten.Forsøket
innebæreringenavvikfra helse-og omsorgstjenestelovensett fra brukersside.Klagehåndteringog
tilsyn med tjenesteneblir somi dag.
Forsøketsmodell A skalevalueres,jf kapittel 8.
1.2 M ÅLSETTING
OG RAMMER FOR MODELL
B
I forsøketsmodellBskaldet prøvesut om øremerketsektortilskuddtil kommunengir økt
likebehandlingpå tversav kommunegrenser,samtriktigerebehovsdekning.
Pliktentil å planlegge,gjennomføre,evaluereog korrigerevirksomheten,slik at tjenestensomfang
og innholder i samsvarmed kravfastsatti lov eller forskrift, jf helse-og omsorgstjenestelovens§ 3-1,
tredje ledd skalopprettholdesi forsøksperioden.Kommunensplanleggingsansvar
for å imøtekomme
fremtidigebehovinnenomsorgstjenesteneopprettholdes.Kommunenskali forsøksperiodensikre
nødvendigeinvesteringeri heldøgnsomsorgsplasser.
ForsøketsmodellB skalevalueres,jf kapittel 8.
2 ØKONOMISKE
RAMMER
Omsorgstjenestenefinansieresi daggjennomkommunensfrie inntekter (skatteinntekterog
rammetilskudd),egenbetalingfra brukere,inntekter fra evt. salgav tjenester,tilskuddfra
eksisterendeøremerkedeordninger,toppfinansieringsordningen
for ressurskrevendetjenesterog
andreinntekter direkteknyttet til omsorgsvirksomheten.
I forsøksperiodenvil finansieringensomstammerfra frie inntekter bortfalle. Øvrigeinntekter
videreføressomfør.
Det leggestil grunnat egenbetalingsordninger
videreførespå sammereellenivå,og at kommuner
somdeltar i forsøksordningenfortsatt utnytter de mulighetersomliggeri eksisterendeøremerkede
tilskuddsordninger.Kommunenevidereførerarbeidsgiveransvaret
for sineansattepå
3
tildelingskontoret,slikat retten til å krevekompensasjonfra NAVfor fravær,videreføresfor
forsøkskommunenepå linje med andrekommuner.
Kommunenekompenseresfor bortfall av frie inntekter tilsvarendekommunensnetto driftsutgifter til
omsorgstjenesteråret forut for forsøksperioden,tillagt den generelleveksteni kommunerammen
(kompensasjonfor lønns-og prisvekst,samtrealinntektsveksttil blant annetå dekkedemografiske
endringer). Grunnlagetvil væreforeløpigeregnskapstallfor 2015,jf. KOSTRA-publisering
15.3.2016,
og uttrekket vil ta utgangspunkti kommunenesnetto driftsutgifter på KOSTRA-funksj
onene234,253,
254og 261.Dersomsærskilteforhold skulletilsi det, f.eks.dersomdet har vært feilføringerpå de
respektivefunksjonenee.l.,vil det ogsåkunnetas hensyntil dette i fastsettelsenav uttrekket.
-
Kommunersomdeltar i modella kompenseresgjennomen kombinasjonav et øremerket
tilskuddog en statligprismodell.
Kommunersomdeltar i modellb kompenseresgjennomet øremerkettilskudd
Tabell1: Omsorgstjenestersominngåri forsøksordningens
modellA og B:
Helsetjenester i
hjemmet, inkl. i
omsorgsbolig
Institusjonstjenester
Avlastning
Dag og
aktivitetstilbud
Dagsenter for
personer med
nedsatt
funksjonsevne
Dagsenter for
eldre
Praktisk bistand
– daglige
gjøremål
Dagsenter for
demente
Praktisk bistand
- BPA
Ulike dag og
aktivitetstilbud
som gis i eget
hjem
Aktivitetstilbud
kan også gis på
kveld og i
helgene
Støttekontakt
Støttekontakt
Sykehjem, barnebolig,
institusjoner for
rus/psykiatri
Hjemmesykepleie
Tidsbegrenset opphold –
inkludert rullerende korttid
Avlastning
besøkshjem /
weekendhjem
Fysioterapi i
hjemmet
Tidsbegrenset opphold –
behandling / utredning
/observasjon
Tidsbegrenset opphold rehabilitering
Avlastning
dagsenter
Ergoterapi i hjemmet
Avlastning
timer/døgn i
hjemmet
Avlastning
institusjon / bolig
Trygghetsalarm
Langtidsopphold i institusjon
Habilitering /
rehabilitering i
hjemmet
Langtidsopphold i institusjon
– forsterket sykehjemsplass
Avlastning timer
utenfor hjemmet
Hverdagsrehabiliteri
ng i hjemmet
Langtidsopphold i institusjon
– skjermet sykehjemsplass
Barnebolig
Innsatsteam
Avlastning
praktisk bistand
husholdning
Avlastning privat
leverandør
Trygghetsalarm
Støttekontakt
Personlig
assistanse
Omsorgs lønn
Praktisk bistand
- opplæring
Trygghetsalarm
Habilitering/
rehabilitering i
hjemmet
Hverdagsrehabili
tering i hjemmet
Innsatsteam
2.1 I NNTEKTSPÅSLAG
Forsøkskommunene
vil få et egetinntektspåslagtilsvarende4 %av netto driftsutgifter til
omsorgstjenester(grunnlagetsomangitt i punkt 2.0).Inntektspåslageter oppadbegrensettil 25 mill.
4
kr. per år for en enkeltkommune. Påslagetvil bli gitt med8 månederseffekt i 2016,12 måneders
effekt i 2017og 2018,og 4 månederseffekt i 2019.
Utmålingenav det øremerkedetilskuddvil skjevåren2016,forut for forsøksperioden,men etter at
forsøkskommuneneer bestemt.
I modell A skalinntektspåslagetgåtil tjenesteproduksjon.Inntil 500000kroner per kommune per år
kanøremerkestil utgifter knyttet til prosjektgjennomføringi kommunene.I modellB gis
inntektspåslagetsomen del av det øremerkedetilskuddettil omsorgstjenester,uten ytterligere
bindinger.
Inntektspåslagetvil etter at forsøketer avsluttetbli trappet nedover 3 år.
3 FINANSIERING - MODELL A
Budsjettmidlertil utførerenhet,for å finansieretjenestersomtildelesdenenkeltebruker, vil følgeav
vedtaket.Størrelsenpå de budsjettmidlersomfølgertildelingenav tjenestervil bestemmesav en
prismodell.
Kostnadersomliggerfast,og somi liten gradpåvirkesav vedtakom tildeling av tjenestertil den
enkeltebruker,blir tilført kommunensomen øremerketårligrundsumstilskudd.Eksemplerpåslike
kostnaderer drift av tildelingskontorog denfasteledelseni kommunensomsorgstjeneste.
Rundsumtilskuddetvil ogsåomfatte tjenestersomkommunentilbyr somåpneeller oppsøkende
tjenester(eksempelviseldresentreog oppsøkendehjemmebesøk)og uten at brukeremå ha vedtak
om dennetjenesten.
Vedoppstartav forsøketvil tjenestetildelingenog finansieringav tjenesteneværeknyttet til vedtak
om tjenestersomer fattet før forsøksordningenigangsettes.Denstatligekriterie- og prismodellen,
vil gradvisbli innfaseti forsøksperioden.Midlenebeholdesav statenog betalesut forskuddsvisa
konto til kommunene,med etterskuddsvisavregningut fra forbruk.
3.1 PRISMODELL
Størrelsenpå de budsjettmidlersomfølgervedtakom tjenestereller annenform for tildeling av
omsorgstjenester,vil følgeav en fellesprismodellfor forsøkskommunene.Enhetsprisene(prisenefor
de ulike typer tjenester)blir bestemtav hvasomer aktivitets/kostnadsdriverefor de enkelte
tjenester.Nasjonalegjennomsnittssatservil leggestil grunnfor prismodellen.
Prisenei prismodellenvil værefellesfor forsøkskommunene.
Prisenevil likevelbli korrigert for
ulikhet i arbeidsgiveravgiftssats,
ulikheteri reiseavstandfor tjenesteri hjemmet.Kommunersom har
høyeredriftsutgifter enndet somfølgerav prispr tjenestemå påregneomstillingeller dekningav
merkostnaderinnenforkommunensrammesålangt merutgiften ikkekandekkesav
inntektspåslaget.
Prismodellenvil for hjemmebasertetjenesterangienhetspriserfor de tjenesterdet gjøresvedtak
om. Forpleieog bistandi hjemmetvil enhetsprisentypiskværeper vedtakstime,mensenhetspriser
5
for andretjenesterkanværeper besøk,aktivitet eller annenform for tildeling.Det utviklesen
tjenestemenysomgir oversiktover tjenestersominngåri prismodellen.
Prismodellenvil ta høydefor at kommunenekanha etablert avtalemed private/ideelletilbyderei
forkant av forsøksperioden,eller at det kanbli etablert slikeavtaleri løpet av forsøksperioden.
Fortjenesteri institusjon,vil prismodellenangipris per plassi flere nivåder de ulike nivåene
reflekterer ulikheteri kravtil bemanningsfaktorog kompetanseavhengigav brukerensfunksjonsnivå.
Korttidsplassog plasspå skjermetenhetvil såledesutløseen høyerepris ennvedtakom ordinær
langtidsplasspå institusjon.Plassprisenevil inkluderekapitalkostnaderog andrebygningsrealterte
kostnader.
Direktoratetvil leggevekt på at prismodellenskalværemuligå praktisere.Det vil si at modellener
enkelnok til å forståsav de somskalbrukemodellen,men samtidigi rimeliggraddifferensierer
mellomulikhet i kostnaderved å tilby ulike typer tjenesterog tjenesteomfangi hjemmetog
institusjon.Prismodellenvil reflektereulikheter i lønnsutgiftermellomkommuner,blant annetsom
følgeav ulike arbeidsavgiftssatser.
Finansierings-og prismodellvil væretilgjengeligpå Helsedirektoratetsnettsiderwww.helsedir.no/sio
i løpet av oktober 2015.
4 FINANSIERING - MODELL B
Modell B innebærerat kommunerstårfritt i tildeling av tjenesterinnenforhvaregelverkettilsier.
Kommunenei modellBblir tilført det øremerkedetilskuddettil omsorgstjenesterforskuddsvisper
kvartaletter avtalemed Helsedirektoratet.Somangitt i pkt. 2.1 skalinntektspåslagetgåtil
videreutviklingav kommunaleomsorgstjenester,med vekt på kvalitetshevendetiltak, forebyggende
tjenesterog utviklingav nyetjenester.Forøvrigavgjørkommunenselvdennærmere
budsjettfordelingenav det øremerkedetilskuddet,sålengedet skjertil omsorgstjenester.
5 K RITERIER
FOR TJENESTETILDELING
– MODELL A
Modell A innebærerat det skalbenyttesstatligerutiner og tjenestekriteriervedtildeling av
omsorgstjenester.
Det er et formål at tjenestenesålangt sommuligbaserespå tidlig intervensjon,ut fra tanken om at
tjenestengisrasktvedbehovog avsluttesvedegenmestring.Denneforebyggendetankegangenskal
væremed på å sikreinnbyggernesselvstendigeliv, godressursutnyttelse,og er i tråd med nasjonale
føringer.
Et viktig prinsippfor all tildeling vil væreLEON-prinsippetog at mindre ressurskrevend
e tjenesterskal
værevurdert og eventueltforsøktfør kostnadskrevendetjenesterinnvilges.Foreksempelskal
6
hjemmetjenesteri stort omfangha vært vurdert og om muligforsøkt,før langtids institusjonsplass
innvilges.
Kommunenstjenestetilbudinnenhelse– og omsorgskaldekkeet bistandsbehovbasertpå en
individuellvurderingavbrukerensfunksjonsevneog stilpassetdenenkeltesbehovfor tjenester.Den
enkeltebrukerog pårørendeskaltrekkesaktivt medi tildelingsprosessen.
Hensiktenmed kriterier for tildeling av tjenesterer først og fremst å sikresøkerneen helhetlig,
tverrfagligog likeverdigvurderingi forhold til de ulike omsorgstjenestenesomtilbys.Målet er at det
fattes vedtakom tjenestersombidrar til å ivaretaog utvikle denenkeltesevnetil å mestre
dagliglivetsutfordringer bådei og utenfor hjemmet.
Helsedirektoratetutvikler kriterier for tildeling av omsorgstjenestersomomfatter
-
Rutinerfor arbeidsprosessen
vedtildeling
Tjenestekriterier
5.1 RUTINER
FOR ARBEIDSPROSESS
Rutinerog kriterier for arbeidsprosessen
vedtildelingskontoreneskalbidra til å sikreen godog lik
tilnærmingved tildeling avtjenester.
Å sikreen mestmuliglik tilnærmingi arbeidetmed å utrede og tildele tjenester,vurdereså væreden
viktigstefaktorenfor å få til mestmuliglikhet på tversav kommunene.Det lagesderfor kriterier for
arbeidsprosessen
somalle somjobber med tildeling i forsøketmå følge.
Figur 1: Illustrasjon av saksgang i tildeling og revurdering av søknader.
I forsøketvektlegges:
systemfor brukermedvirkning,
kompetansehosansattevedtildelingskontor
7
tverrfagligsamarbeidbådeinternt i kommunenog i forhold til andresektorområder
bruk av kartleggingsverktøyog prosedyrerfor vedtak
I tilleggtil nyerutiner for arbeidsprosessen
vedtildelingskontor,vil «Veilederfor «saksbehan
dlingog
dokumentasjoni pleie– og omsorgstjenesten»kommei ny utgavehøsten2015.Anbefalingeri
veilederenleggestil grunnfor all saksbehandling.
Denyerutinenebyggerpå veilederenog utdyper
og beskriverhvordande ovenfornevnteområderskalivaretas.
5.2 T JENESTEKRITERIER
Helsedirektoratetutvikler kriterier for tildeling av hjemmetjenesterog institusjonstjenester.Det tas
utgangspunkti utvalgtetjenesteretter helse– og omsorgstjenesteloven
§ 3-2,5 og 6 ledd, §§3-6 og
3-8.
Med utgangspunkti kommunalekriteriedokumentog tjenestersomrapporteresi IPLOS,har
Helsedirektoratetutformet kriterier på et sett av tjenester.Helsedirektoratethar valgt å gjøreet
tydeligskillemellomboligog tjenester.Tjenesteneer delt opp i to hovedkategorier;
hjemmetjenesterog institusjonstjenester,jf. tabell under.
Tabell2: Tjenesterder det utviklesstatligekriterier til bruki forsøksordningen.
Hjemmetjenester
Helsetjenesteri hjemmet,herunder
sykepleie
ergoterapi
fysioterapi
Rehabiliteringog habiliteringutenfor institusjon
Institusjonstjenester
Tidsbegrensetopphold,herunder
avlastning,
behandling,
rehabilitering
annet,herunderomsorgvedlivets slutt
Langtidsoppholdi institusjon,herunder
ordinærsykehjemsplass
forsterket sykehjemsplass
skjermetsykehjemsplass
Praktiskbistand,herunder
dagligegjøremål
opplæring
støttekontakt
BPA
Omsorgslønn
Avlastning
Tjenesterkommunentilbyr ut over dette omfattesikkeav statligetjenestekriterier,men anbefales
tilbudt i henholdtil dagenspraksis.Rutinerfor arbeidsprosessskalfølgesfor all tildeling av tjenester.
Deenkeltetjenesterbeskrivesi forhold til:
Hvatjenestenbestårav/kanbeståav
8
Lovregulering
Formålmed tjenesten
Målgruppefor tjenesten
Vurderingskriterier
Det åpnesfor at rutiner ogkriterier endresi forsøksperiodenut fra evalueringsresultaterog
erfaringergjort i forsøket.
Rutinerfor arbeidsprosessog tjenestekriteriervil væretilgjengeligfor kommunersomvurdererå
søkeom deltagelsei forsøksordningenfra mediooktober 2015.
6
ROLLER OG ANSVAR I FORSØKSORDNINGEN
6.1 FORBEREDELSE
AV FORSØKET I KOMMUNEN
I forkant av forsøketsoppstartvil Helsedirektoratetsørgefor at det bli gjennomførtopplæring i de
statligerutinene,tjenestekriterieneog alle forhold knyttet til økonomieni prosjektet. Dette vil blant
annetskjei form av fellessamlingermed erfaringsutvekslingerog vedmøter i kommunene.
Helsedirektoratetvil ogsåunderveisi forsøketarrangeresamlingerfor erfaringsutvekslin
g.
Kommunenei forsøketsmodellA må fra 15. januarsette av tid til å samarbeidemed
Helsedirektoratetom informasjontil kommunensinnbyggereog ansatte,gjennomgangav avtale og
sikrefellesforståelseav forsøket.Videremå alle ansatteved tildelingskontorfrigjøretid til deltagelse
i fellessamlingerog opplæring,leder av tildelingskontoretmå påregneså kunnestille i regelmessige
møter med Helsedirektoratetbådefør og etter forsøksordningensoppstart.
Kommunenmå innen01.03.16ha en prosjektlederpå plasssomer Helsedirektoratets
samarbeidspartog somtilretteleggerfor gjennomføringav forsøketi kommunen.
6.2 A VTALE - MODELL A
Statenved Helsedirektoratetinstruerergjennomavtaleinngåelsemed kommuneneom
Forebyggendetjenester
Brukav statligekriterier
Brukav statligprismodell
Rapporteringfra kommunene
Møter med kommuneledelse,prosjektlederi kommunenog ledervedtildelingskontor
Opplæringog oppfølgingav ansattevedtildelingskontor
Involveringi forbindelsemed klagesaksbehandling
Statenved Helsedirektoratetskalikketa del i denordinæresaksbehandlingen
og vedtakom
tjenester.
Helsedirektoratetvil inngåen avtalemed de kommunenesomskaldelta i forsøketsmodellA. Denne
avtalenvil regulereog beskrivekommunensog Helsedirektoratetsroller og ansvari forsøksperioden.
9
Det vil bli presiserti avtalenmellomkommunenog Helsedirektoratetat direktoratet har mulighettil
å gripeinn og på genereltgrunnlaginstruereenkeltkommuneri tildelingssakerdersomkommunen
bryter med føringenesomer gitt i tildelingskriterierog rutiner for vedtakeller bryter med de
overordnedemålenefor forsøket.Forsøketskalbidra til riktigerebehovsdekningog mer likeverdig
behandlingav tjenestetilbudmellomkommunerenndet somer tilfelle med dagens organisering.
Momenter somavtalenvil inneholde:
Generelleforhold
o Juridiskerammerfor forsøketog beskrivelser/grenseganger
mellomforsøketog
gjeldenderett.
o
Konsekvenservedavtalebrudd– bådefor hviskommunentrekker seg,eller staten
avviklerforsøket.
Helsedirektoratetsinstruksjonsrettog ansvar
o Instruksjonsrettovenforkommunensbestillerfunksjoner
Brukav statligerutiner og tjenestekriterier
Brukav statligprismodell
Deltagelsei opplæringog informasjonsmøter
o Instruksjonsrettovenforkommunen
Rapporteringavvedtaks-og kostnadsutvikling
Fremskaffelseav tjenesterkommuneikkehar i egenkommune
Tildelingskontoretsfunksjon,kompetanseog rutiner
Tilgangtil kommunensbudsjett,regnskapog aktivitetsdatafor
omsorgstjenesten
o Informasjonog opplæring
Informasjontil kommunensledelseog ansattesomivaretartildeling av
omsorgstjenester
Opplæring,råd ogveiledningav ansattesomivaretartildeling av
omsorgstjenester
o Finansiering
Overføringav midler til kommunen
o Samarbeidemed kommunenom klagesaksbehandling
Kommunensansvar
o Prosjektgjennomføring:
Tilretteleggefor gjennomføringav forsøketi kommunen
10
Etablereen prosjektorganisasjonmedansvarfor gjennomføringav forsøketi
kommunenog værekontaktpunktmot Helsedirektoratet
Sikrenødvendigkompetansefor bestillerdelenav kommunen
Opprettholdeansettelsesforholdfor ansattesomivaretartildeling av
omsorgstjenester
Tilretteleggefor at ansattekandelta på denopplæringog oppfølgingsom
helsedirektoratethar ansvaretfor
o
Tildelingav omsorgstjenester
Ansvarfor tildeling av tjenesterog behandlingav klagesakermedå bruke
statligefastsatterutiner og tjenestekriterier.Tjenesteneskaltildelesut fra
LEON-prinsippet
I løpet av2016sikreat alle vedtakom tildeling avtjenesterer oppdaterteog i
henholdtil gjeldendelovverkog statligekriterier
Samarbeidemed Helsedirektoratetom klagesaksbehandling
o Tjenestetilbud
Tilbudav tjenestersomer fagligforsvarligog innenforgjeldenderettigheter
somverdighetsgarantiect.
Tjenestermå fremskaffesi egenkommune,i andrekommunereller gjennom
avtalermed private
o Samarbeidmed deninstanssomevaluerer
Avviklingav forsøket
o Tilretteleggefor avviklingav forsøketover tre år
Utkasttil avtalevil foreliggei oktober 2015og vil væretilgjengeligpå www.helsedir.no/sio
Avtalenvil tilpassesdenenkeltedeltagendekommuneut fra særskiltebehov.
6.3 A VTALE – MODELL B
Helsedirektoratetvil inngåen avtalemed de kommunenesomskaldelta i forsøketsmodellB.Denne
avtalenvil regulereog beskrivekommunensog Helsedirektoratetsroller og ansvari forsøksperioden.
Momenter somavtalenvil inneholdeer:
-
Overføringavøremerkettilskuddtil kommunenfra Helsedirektoratet
Kommunens ansvar for å samarbeide med instans som evaluerer, jfr pkt 8 i dette
dokumentet
Tilretteleggefor avviklingav forsøketover tre år
Utkasttil avtalevil foreliggei oktober 2015og vil væretilgjengeligpå www.helsedir.no/sio
11
7
RAPPORTERING
Rapporteringavøkonomi-og tjenestedatafra kommunene,vil i størstmuliggradbaserespå
gjenbrukav denordinærerapporteringensomskjergjennomKOSTRA
og IPLOS.Det kanbli aktuelt å
kreveytterligererapporteringnår dette er nødvendigfor å framstilleresultateravstatligkriterier og
prismodellog/eller er nødvendigfor å ivaretareglementerfor øremerkedetilskudd.
Samletoppleggfor rapporteringfra forsøkskommunenevil bli sluttført i dialogmedkommunene,før
oppstartav forsøket.
8
EVALUERING
Forsøksordningen
skalevalueres.Følgeevalueringen
vil særligrette fokuspå måloppnåelse,effekt av
endret finansieringog av statligetildelingskriterier.I tilleggvil det gjennomevalueringenfokuseres
på effekter for brukere,på brukermedvirkning,kompetanseog praksishosmedarbeidere,
tildelingskontorenessamhandlingmed tjenestenei og utenfor kommunenog andreforhold som
visersegviktig for kvalitetenpå omsorgstjenesten.
Følgeevalueringen
vil starteopp fra det tidspunktkommunerer valgtut for deltagelse,senest
1.3.2016.Kommunenesomskaldelta i forsøketmå påregneå samarbeidemed densomevaluerer
om fremskaffelseav nødvendigedata,tilretteleggefor brukerundersøkelsermed mere.
Forsøkskommunene
vil bli invitert til statusgjennomgang
før forsøketstarter opp, under og etter
forsøksperioden.
9
SØKNADSPROSESS
Det vil bli utarbeidetet egetsøknadsskjema
sommå fyllesut av kommunen.Søknadsskj
emavil være
tilgjengeligpå Helsedirektoratetsnettsiderinnenutgangenav august.
Forinformasjonom innholdi søknadsskjema
sewww.helsedir.no/sio
Søknadsfrister 1. desember2015
Kriterierfor deltagelse:
Kommunestyretmå ha vedtatt deltakelsei forsøksordningen.
Kommunersomsøkerom deltagelsei forsøksordningenmå ha oppgaven«tildelingav
omsorgstjenester»adskiltfra tjenesteproduksjonen,eller enkelt kunneskilledissefør
forsøksoppstart.
Kommunensansattesomivaretaroppgavenmed tildeling av omsorgstjenesterbør ha helseog sosialfagligkompetansepå høgskolenivå.
Kommunenmå ha tilstrekkeligressurserfor å løseoppgavenmed tildelingav
omsorgstjenester.
Kommunenmå tilretteleggefor å kunnekjøpetjenesterfra andreleverandørerhvis
tjenestenikkekanleveresav kommunenselv.
12
Deltagendekommunermå fra 15.januar2016kunneinngåi et tett samarbeidom
forsøksordningenmed Helsedirektoratet
Det kanpåregnesat valgavdeltagendekommunerer foretatt innen15.januar2016.
13
I følge liste
Deres ref
Vår ref
Dato
15/4860-
13.10.2015
Høring av endringer i barnehageloven - barn med særlige behov
Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om
barnehager (barnehageloven) og lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående
opplæringa (opplæringsloven) på høring.
Høringsnotatet inneholder forslag om følgende lovendringer:
- Forslag om overføring av bestemmelser knyttet til barn yngre enn opplæringspliktig
alder fra opplæringsloven til barnehageloven med enkelte endringer og tilpasninger.
- Forslag om fjerning av fritaket i foreldrebetalingen på grunn av vedtak om
spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring.
- Forslag om krav til at PP-tjenesten skal bistå barnehagene i arbeidet med kompetanseog organisasjonsutvikling.
- Forslag om at vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring skal gjelde
i ny kommune ved flytting frem til denne kommunen fatter et nytt vedtak.
- Forslag om at kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne
skal fremgå direkte av ordlyden i barnehageloven.
Høringsnotatet er tilgjengelig på www.regjeringen.no
Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for
høringsuttalelser på www.regjeringen.no/id2457760
Postadresse
Kontoradresse
postmottak@kd.dep.no
http://www.kd.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90*
Org no.
872 417 842
Saksbehandler
Kristin Bjarke
Pettersen
Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert.
Høringsfristen er 13. januar 2016.
Departementet vil understreke at også andre enn dem som står på listen over høringsinstanser,
er velkomne til å uttale seg i høringen.
Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer som ikke er
nevnt på listen over høringsinstanser.
Med hilsen
Trude Wessel Eide (e.f.)
avdelingsdirektør
Kristin Bjarke Pettersen
rådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Side 2
Høringsinstanser:
Departementene
Kommunene
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Alle landets ikke-kommunale barnehager
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Barneombudet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Delta
Dysleksiforbundet
Husbanken
Espira
Fagforbundet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Foreldreutvalget for barnehager
Foreldreutvalget for grunnskolen
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Handikappede Barns Foreldreforening
Human-Etisk Forbund
Høyskoler
IKO - Kirkelig pedagogisk senter
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI)
Kanvas
Kirkens arbeidsgiverorganisasjon
Kommunalansattes fellesorganisasjon
Konkurransetilsynet
Kristent Pedagogisk Forbund
KS
Kvinnefronten
Landsorganisasjonen i Norge
Lederne
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillingssenteret
Longyearbyen Lokalstyre
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Norges Bygdekvinnelag
Norges Handikapforbund
Norges Kvinne- og familieforbund
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd
Norsk Montessoriforbund
Norsk senter for barneforskning (NOSEB)
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk studentunion
Side 3
Norske Samers Riksforbund
Næringslivets hovedorganisasjon
Private barnehagers landsforbund
REFORM -ressurssenter for menn
Samediggi/Sametinget
Samisk Høgskole - Sámi allaskuvla
Statistisk sentralbyrå
Statped
Steinerbarnehagene i Norge
Studentenes Landsforbund
Sysselmannen på Svalbard
Trygge barnehager A/S
Tvillingforeldreforeningen
Unge funksjonshemmede
Unio
Universitetene
Universitets- og høgskolerådet
Utdanningsdirektoratet
Utdanningsforbundet
Vappusbarnehagene
Velferdsforskningsinstituttet
Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning (OMEP)
Virke
Side 4
Ifølge liste
Deres ref
Vår ref
Dato
15/4758-
13.10.2015
Høring − Endringer i opplæringsloven − Praksisbrevordningen og godkjenningsordning
for utenlandsk fagopplæring
Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om
grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) på høring.
Høringsnotatet inneholder følgende forslag:
• Innføring av praksisbrevordning i alle fylker
• Godkjenningsordning for utenlandsk fagopplæring
Høringsnotatet er tilgjengelig på www.regjeringen.no. Vi ber om at høringsuttalelser sendes
elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på www.regjeringen.no/id
2457585. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert.
Høringsfristen er 14. desember 2015.
Departementet vil understreke at også andre enn dem som står på listen over høringsinstanser,
er velkomne til å uttale seg i høringen. Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør
forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på listen over høringsinstanser.
Med hilsen
Erik Saglie (e.f.)
avdelingsdirektør
Susanne Sollie
seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Postadresse
Kontoradresse
postmottak@kd.dep.no
http://www.kd.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90*
Org no.
872 417 842
Saksbehandler
Susanne Sollie
Høringsinstanser
Departementene
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Datatilsynet
Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø
Det utdanningsvitenskaplige fakultetet ved Universitetet i Oslo
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Foreldreutvalget for grunnopplæringen
Forskingsrådet
Fylkesmennene
Helsedirektoratet
Helsetilsynet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Kriminalomsorgsdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring
Riksarkivet
Senter for IKT i utdanningen
Sentralledelsen for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Språkrådet
Statens lånekasse for utdanning
Statistisk sentralbyrå
Statlige grunnskoler og videregående skoler
Statlige høyskoler
Sysselmannen på Svalbard
Universiteter
Utdanningsdirektoratet
VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
Riksrevisjonen
Sametinget
Sivilombudsmannen
Faglige råd ved Utdanningsdirektoratet
Mesterbrev
Nasjonalt fagskoleråd ved Vox
Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen ved Utdanningsdirektoratet
Side 2
Fylkeskommunene
Kommunene
Longyearbyen lokalstyre
Abelia
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arbeidsgiverforeningen for vekst- og attføringsbedrifter
Atferdssenteret
Dysleksi Norge
Elevorganisasjonen
Fabulinus
Fafo
Fellesorganisasjonen
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Friskoler
Godkjente Norske Utenlandsskolers Forening
Hovedorganisasjonen Virke
Innvandrernes Landsorganisasjon
Institutt for samfunnsforskning
Kristne Friskolers Forbund
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Lykkelige Barn – Nettverket for foreldre med høyt begavede barn
Lærernes Yrkesforbund
Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger
Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk
Nordisk institutt for studium av innovasjon, forsking og utdanning
Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Norges Handikapforbund
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede
Norsk innvandrerforum
Norsk Lektorlag
Norsk studentorganisasjon
Norsk Montessoriforbund
Norske Fag- og Friskolers Landsforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Private grunnskoler
Private høyskoler
Redd Barna
Røde Kors
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Side 3
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Skolelederforbundet
Skolenes landsforbund
Steinerskoleforbundet
Stiftelsen barnas rettigheter
Utdanningsforbundet
UNICEF Norge
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Universitets- og høgskolerådet
Voksenopplæringsforbundet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Side 4
Ifølge liste
Dykkar ref
Vår ref
Dato
15/3209-
09.10.2015
Høyring - forslag til endringar i psykisk helsevernloven – kontroll for å hindre innføring
av legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, farlege gjenstandar og rømmingshjelpemiddel
Det blir meldt om funn av våpen, andre farlege gjenstandar og rusmiddel, særleg i dei
akuttpsykiatriske avdelingane. Det blir rapportert om branntilløp, sjølvdrap, voldelege og
trugande episodar. Pasientane får mindre utbytte av behandlinga og tilsette og medpasientar
føler seg utrygge. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår derfor endringar i psykisk
helsevernloven om utvida tilgang til å gjennomføre sikkerheitskontrollar i det psykiske
helsevernet.
Institusjonar for døgnopphald skal kunne innføre rutinekontroll av person (kroppsvisitasjon)
og eigedelar når pasienten kjem til institusjonen. Formålet med kontrollane skal vere å hindre
innføring av legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, rømmingshjelpemiddel og farlege
gjenstandar. I dag kan slik kontroll berre gjennomførast når det ligg føre ein konkret mistanke
om innføring av noko som kan utgjere ein sikkerheitsrisiko.
Alle pasientar som kjem til ein institusjon i det psykiske helsevernet, uavhengig av om det
dreier seg om døgn-, dag- eller poliklinisk behandling, skal kunne kontrollerast når det ligg
føre ein grunngjeven mistanke om at pasienten har med seg noko som kan utgjere ein
sikkerheitsrisiko for dei sjølve, andre pasientar eller tilsette. I dag er lovheimelen for slik
kontroll avgrensa til institusjonar for døgnopphald.
Forslaga gjeld både for pasientar som er frivillig innlagte og pasientar som er innlagte til
tvungent psykisk helsevern.
Postadresse
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo
postmottak@hod.dep.no
Besøksadresse
Teatergt. 9
www.hod.dep.no
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
983 887 406
Helserettsavdelinga
Sakshandsamar
Eldrid Byberg
22248685
Ny løysning for høyringssvar
Departementet har innført ei ny løysning for høyringssvar. Høringssvar kan avgjevast digitalt
på denne sida: http://www.regjeringen.no/id2457523
Høyringsinstansane kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg.
Høyringsinstansane kan også sende høyringssvar utan å registrere seg.
Høyringsinstansane blir bedne om å vurdere om saka bør sendast til underliggande etatar eller
verksemder, tilknytte verksemder, medlemmar e.l.
Alle kan avgje høyringsuttaler. Uttaler er som hovudregel offentlege etter offentleglova og vil
bli publisert.
Høyringsfristen er sett til 8. januar 2016.
Med vennleg helsing
Kari Sønderland (e.f.)
ekspedisjonssjef
Eldrid Byberg
seniorrådgjevar
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikkje handskrevne signaturar.
Side 2
Dykkar ref
Vår ref
Dato
15/3177-
07.10.2015
Høyring - endring i forskrifter til spesialisthelsetenestelova og folketrygdlova
Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høyring framlegg om endring i forskrift
om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner
og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak og forskrift om
egenandelstak 1.
Føremålet med endringa er å gje fysioterapeutar, ergoterapeutar og kliniske
ernæringsfysiologar høve til å krevja godkjend eigendel for poliklinisk helsehjelp, og å syta
for at denne eigendelen går inn i frikortordninga i eigendelstak 1. Framlegget vert gjort med
atterhald om Stortinget sitt budsjettvedtak.
Høyringsfrista er fredag 20. november 2015.
Alle kan uttala seg om høyringa, og dette kan gjerast digitalt på www.regjeringen.no
Høyringsfråsegner er offentlege etter offentleglova, og vert publiserte.
Med venleg helsing
Are Forbord (e.f.)
avdelingsdirektør
Ingrid Husom
seniorrådgjevar
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikkje handskrivne signaturar.
Vedlegg 1
Postadresse
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo
postmottak@hod.dep.no
Besøksadresse
Teatergt. 9
www.hod.dep.no
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
983 887 406
Spesialisthelsetenesteavdeli
nga
Sakshandsamar
Ingrid Husom
22 24 83 16
Se adresseliste
Deres referanse
Vår referanse
2015/03620
Dato
05.10.2015
Høring – forslag om administrasjonssted i de nye politidistriktene
Innledning
Stortinget vedtok i juni 2015 at det skal gjennomføres en politireform. Målet med reformen
er et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse
til å forebygge, etterforske, og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet.
Som en del av politireformens første fase, skal det etableres 12 nye politidistrikter.
Politidirektoratet sender med dette på høring forslag om lokalisering av
administrasjonssteder i de nye politidistriktene. Politidirektoratet inviterer også til en
høringskonferanse om forslaget til administrasjonssteder.
Med administrasjonssted menes sted i politidistriktet der politimesteren har sitt kontor og
sin lederstøtte. Det er besluttet at operasjonssentralen skal være plassert på samme
geografiske sted som administrasjonsstedet1. Øvrige fellesfunksjoner og fagmiljøer skal
kunne lokaliseres på flere steder i de nye distriktene. Politiets operasjonssentraler skal
samlokaliseres med brann- og redningsvesenets nødmeldesentraler, og det skal legges til
rette for samlokalisering med helsetjenestens AMK-sentraler2.
Valg av administrasjonssted vil i liten grad påvirke polititjenesten ovenfor befolkningen
direkte, men skal gi det nye politidistriktet best mulig rammebetingelser for å levere gode
polititjenester der folk er. Oppgavene som skal utføres ved administrasjonsstedet er i stor
grad stedsuavhengige, og vil derfor i liten grad kreve fysisk nærhet til brukerne av politiets
tjenester. I politidistriktene skal fortsatt det meste av tjenesteproduksjonen og
publikumskontakten skje i de geografiske driftsenhetene, som består av dagens
politistasjoner og lensmannskontor.
Spørsmålet om fremtidig organisering av tjenestestedsstrukturen i politiet, og eventuell
sammenslåing av lensmannskontorer, berøres ikke ved beslutning om administrasjonssted i
distriktene. Endringer i tjenestestedsstrukturen vil kreve lokale prosesser under ledelse av ny
politimester. Dette er prosesser som skal foregå i samarbeid med berørte kommuner, og
som tidligst forventes å starte opp i 2016.
1
2
Jfr. Innst. 306 S (2014-2015).
Jfr. Prop 61 LS (2014-2105) og oppdragsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 23.06.2015.
Politidirektoratet
2
Forslag til administrasjonssteder
Politidirektoratets foreløpige konklusjoner om administrasjonssted i de nye politidistriktene
er som følger:
Tabell 1 – foreløpig konklusjon administrasjonssteder i nye politidistrikter
Nye politidistrikt
Geografisk område
Administrasjonssted i nytt distrikt
Finnmark
Finnmark fylke
Kirkenes*
Troms
Troms fylke
Tromsø
Nordland
Nordland fylke
Bodø
Trøndelag
Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker
Trondheim
Møre og Romsdal
Møre og Romsdal fylke
Ålesund
Vest
Hordaland pd og Sogn og Fjordane fylke
Bergen
Sør-Vest
Rogaland fylke pluss Sirdal kommune, og
Haugaland og Sunnhordland pd
Stavanger
Agder
Vest-Agder fylke unntatt Sirdal kommune,
og Aust-Agder fylke
Kristiansand*
Sør-Øst
Telemark, Vestfold og Buskerud fylker
Drammen
Oslo
Oslo pd og Asker og Bærum pd
Oslo
Øst
Follo, Romerike og Østfold pd
Sarpsborg
Innlandet
Oppland og Hedmark fylker
Hamar
*Kirkenes som administrasjonssted i Finnmark politidistrikt er politisk besluttet. Kristiansand videreføres som
administrasjonssted ettersom Agder politidistrikt ikke er berørt av sammenslåing av politidistrikter.
Høringsnotatet omfatter som vist ovenfor foreløpige konklusjoner om
administrasjonssteder i 10 nye politidistrikter. Det bes om at det i høringsinnspillene vises til
hvilket politidistrikt det inngis merknader til.
Justis- og beredskapsdepartementet har bedt om at spørsmålet om vurderinger av
konsekvenser for statlige arbeidsplasser overlates til høringsrunden, spesielt i
departementene, og at dette ønskes drøftet i høringsinnspillene. Departementet har også
bedt Politidirektoratet om å redegjøre for antall arbeidsplasser som flyttes som direkte følge
av valg av administrasjonssted. Ettersom dette i stor grad omfatter politiets operative
ressurser, er disse opplysningene underlagt taushetsplikt jfr. politiloven § 24. Opplysningene
om antall arbeidsplasser som flyttes vil meddeles Justis- og beredskapsdepartementet i egen
ekspedisjon. Høringsinstansene bes om å vurdere, og drøfte:
•
•
konsekvensene for statlige arbeidsplasser (distriktspolitiske konsekvenser)
hensynet med formålet med lokaliseringspolitikken
Høringsfrist
Politidirektoratet ber om at eventuelle merknader til høringsnotatet sendes elektronisk til:
politidirektoratet@politiet.no innen 17. November 2015, merket saksnr. 2015/03620.
Merknader kan også sendes til:
3
Politidirektoratet ("2015/03620")
Postboks 8051 Dep
0030 OSLO
Høringsnotatet er også lagt ut på politiets internettside politi.no. Spørsmål om
høringsnotatet kan rettes til Hans Bakke på epost hans.bakke@politiet.no.
Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Høringsinstansene bes om å vurdere om det er
behov for å forelegge høringsnotatet for andre etater og organer enn dem som er særskilt
nevnt. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentleglova og vil publiseres på politi.no.
Høringskonferanse
Politidirektoratet inviterer til høringskonferanse om forslaget onsdag 14. Oktober 2015 kl.
9.30. Høringskonferansen holdes i Politihøgskolens lokaler (Slemdalsveien 5, Oslo).
Påmelding sendes til katarina.stenrud@politiet.no innen fredag 9. oktober kl. 14. Ønsker
om direkte møter med Politidirektoratet i forlengelse av høringskonferansen meldes inn
sammen med påmelding.
Tema på høringskonferansen:
• Valg av administrasjonssted
• Orientering om gjennomføring av politireformen, med vekt på
o Fremdrift for reformen i politidistriktene
o Prosess for justering av tjenestestedsstrukturen (politistasjoner og
lensmannskontor)
Ved høy påmelding til høringskonferansen kan det bli aktuelt med flere gjennomføringer
samme dag. I så fall vil representanter fra berørte kommuner bli prioritert i første
gjennomføring.
Med hilsen
Vidar Refvik
Kopi til:
Justis- og
beredskapsdepartementet
Vedlegg:
Liste over
høringsinstanser
4
Vedlegg:
Høringsinstanser
Departementene
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Kommunene
Ledere av 110-sentralene
Politidistriktene
Styrene for 110-sentralene
Særorganene
Tjenestemannsorganisasjonene i politiet
se vedlagt adresseliste
Deres ref
Vår ref
Dato
15/211-
01.10.2015
Høring - endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte)
Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag om en ny pliktbestemmelse i helseog omsorgstjenesteloven. Pliktbestemmelsen pålegger kommunen å tilby nødvendig
pårørendestøtte til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, og skal utfylle pasientog brukerrettighetsloven.
Ny løsning for høringssvar
Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på
våre nettsider. Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg.
Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg.
Høringsinstansene blir bedt om å vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller
virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l.
Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og
vil bli publisert.
Frist for å avgi høringsuttalelse er 15. januar 2016.
Med vennlig hilsen
Postadresse
Besøksadresse
postmottak@hod.dep.no
www.hod.dep.no
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
983 887 406
Saksbehandler
Hilde Hatleskog Zeiner
Anne-Cathrine Haug Jørgensen (e.f.)
avdelingsdirektør
Hilde Hatleskog Zeiner
seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Vedlegg 2
Side 2
Helse- og omsorgsdepartementet
Høringsnotat
Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket
pårørendestøtte)
1
Innhold
1
Hovedinnholdet i Regjeringens forslag ...................................................................4
2
Bakgrunn .................................................................................................................5
2.1
NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg (Kaasa-utvalget) ........5
2.1.1
Høringsinstansenes vurdering ....................................................................6
2.2
NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (Hagen-utvalget) ......................................7
2.3
Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg ............................................8
2.4
Høringsnotat fra Arbeids- og sosialdepartementet ...........................................8
3
Om de pårørende .....................................................................................................9
4
Grensene for det offentliges ansvar .......................................................................10
4.1
4.1.1
Brukere under 18 år ..................................................................................10
4.1.2
Brukere over 18 år ....................................................................................11
4.2
5
Den offentlige hjelpeplikten............................................................................10
Kommunenes ansvar for tjenestenes forsvarlighet .........................................12
Dagens ordninger for pårørende ............................................................................12
5.1
Kommunale tjenester ......................................................................................12
5.1.1
Rett til vedtak for å lette omsorgsbyrden .................................................13
5.1.2
Avlastning ................................................................................................13
5.1.3
Omsorgslønn ............................................................................................14
5.1.4
Omfang og bruk av omsorgslønn .............................................................15
5.2
Stønadsordninger fra folketrygden .................................................................16
5.2.1
Innledning.................................................................................................16
5.2.2
Folketrygdens stønadsordninger ..............................................................16
5.3
Permisjonsregler .............................................................................................18
5.3.1
Barns eller barnepassers sykdom .............................................................18
5.3.2
Rett til permisjon for å pleie voksne pårørende .......................................19
6
Departementets vurderinger ..................................................................................19
7
Departementets forslag ..........................................................................................22
7.1
Forslag til ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven ........................22
7.1.1
Informasjon, opplæring og veiledning .....................................................24
7.1.2
Avlastning ................................................................................................25
7.1.3
Omsorgsstønad .........................................................................................25
2
8
Økonomiske og administrative konsekvenser .......................................................26
9
Lovforslag ..............................................................................................................26
3
1 Hovedinnholdet i Regjeringens forslag
I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil styrke pårørendes situasjon gjennom
bedre tilbud om avlastning, veiledning og en gjennomgang av støtteordningene for
pårørende. Reform av ordningene med omsorgslønn og pleiepenger for foreldre med syke
og funksjonshemmede barn som oppfølging av NOU 2011:17 Når sant skal sies om
pårørendeomsorg (Kaasa-utvalget) er et element i dette arbeidet.
I dette høringsnotatet fremmer Helse- og omsorgsdepartement forslag om styrket
pårørendestøtte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. En ny pliktbestemmelse i
helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til
personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid i form av avlastning, informasjon,
opplæring og veiledning, og omsorgsstønad.
Pliktbestemmelsen skal utfylle pasient- og brukerrettighetsloven.
De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samhandle med pårørende som har
tyngende omsorgsoppgaver. Dette gjelder uavhengig av pårørendes livssituasjon, hvilken
relasjon de har til den eller de som har behov for hjelp, eller om de er pårørende til barn,
unge, voksne eller eldre. Kommunen har en plikt til å yte nødvendig og forsvarlig helse og omsorgshjelp til alle som oppholder seg i kommunen. Dette følger også av pasient - og
brukerrettighetsloven § 2-8 som gir pårørende som utfører særlig tyngende
omsorgsoppgaver rett til et vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette
omsorgsbyrden og hva tiltakene i tilfelle skal bestå av.
Pårørende er en mangeartet gruppe, og inkluderer alt fra pårørende til barn til barn som
pårørende. Deres behov vil variere både ut fra hvilke behov deres nærmeste har og hvilken
livsfase og livssituasjon de pårørende selv befinner seg i. Ikke bare er det en
vesensforskjell mellom det å ha omsorg for syke barn og det å ha omsorg for syke
ektefeller eller foreldre, det er også en forskjell mellom det å være pårørende og
yrkesaktiv og det å være pårørende og utenfor yrkeslivet. Derfor er enkelte av
folketrygdens stønadsordninger knyttet til hvem man yter omsorg for, og om man har en
arbeidstilknytning eller ikke.
Det kan være variasjoner i tildeling av kommunale tjenester også der pårørende har
samme rettigheter etter loven. For aldersgruppen over 80 år reduseres tilbud om
hjemmetjenester dersom omsorgslønn er innvilget, mens det i aldersgruppen 17-66 år er
flest som mottar omsorgslønn i kombinasjon med hjemmetjenester. 1 Det kan tyde på at
både pårørendes alder og pårørendes relasjon til bruker kan spille en rolle for tildeling av
kommunale helse- og omsorgstjenester.
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å oppheve helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6,
og erstatte denne med en ny bestemmelse som samler og tydeliggjør kommunens ansvar
overfor de som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunene pålegges å tilby
nødvendig pårørendestøtte i form av avlastning, informasjon, opplæring og veiledning, og
1
Finnvold, Jon Erik (2011): Kommunanes bruk av omsorgslønn 2010. Oppdrag for Kaasa utvalet/Helsedirektoratet. I NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg.
4
omsorgsstønad. Tiltakene som regnes opp i bestemmelsen er i all hovedsak en
videreføring av dagens ordninger, og kommunen skal fortsatt ha rett og plikt til å foreta en
vurdering av hva som utgjør et nødvendig og forsvarlig tilbud til den enkelte. Forslaget
medfører imidlertid at kommunen får en tydeligere plikt til å foreta en selvstendig
vurdering av pårørendes behov, og fatte vedtak om tiltak. Dermed sikres at det samlede
tjenestetilbudet som utformes også ivaretar pårørendes behov. Samlet sett representerer
derfor forslaget en ny og forbedret rettsstilling for pårørende. Departementet peker i
forlengelsen av dette på det helt grunnleggende i at det må være brukerens ønske om
pårørendeomsorg som ligger til grunn for kommunens plikt. Det foreslås ikke endringer i
folketrygdens hjelpestønad
2
Bakgrunn
Pårørende utfører mange og krevende omsorgsoppgaver, og det er anslått at pårørende står
for nesten halvparten av den samlede innsatsen i helse- og omsorgssektoren. De neste
tiårene er det grunn til å forvente at det blir knapphet både på fagutdannet personell og
frivillige omsorgsytere, samtidig som omsorgsbehovene forventes å øke. Tiltak for å
styrke og bevare pårørendeomsorgen vil derfor få stor samfunnsmessig betydning.
Pårørendeinvolvering er ikke bare et middel for å forbedre og supplere det offentl ige
tjenestetilbudet. Det er et mål i seg selv. Pårørende er en viktig ressurs både for
mennesker som lever med sykdom, funksjonsnedsettelse, psykiske eller sosiale problemer
og for helse- og omsorgstjenestene. Pårørende kjenner historien til den som blir syk, og
møtene mellom helse- og omsorgstjenestene og pårørende kan derfor gi tjenesteapparatet
nødvendig kunnskap om pasienten eller brukeren. Samtidig vet vi at langvarig og
omfattende omsorgsinnsats kan øke risikoen for helseskader. Det er derfor gjennom flere
utredninger slått fast at det er behov for både å styrke pårørendes innsats, og sikre at
denne innsatsen synliggjøres, verdsettes og tydeliggjøres.
2.1 NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg (Kaasautvalget)
I Kaasa-utvalgets utredning omtales den kommunale omsorgstjenesten,
omsorgslønnsordningen og økonomiske stønadsordninger i folketrygden. Utvalget legger
vekt på at ytelser og støtte til pårørende må sikre forsvarlige tjenester for
omsorgsmottaker og en forsvarlig totalsituasjon for omsorgsyter.
Utvalget anbefaler en hovedmodell med tre tiltak:
Ny utvidet pleiepengeordning til foreldre som har barn under 18 år med alvorlige,
varige lidelser. Ordningen skal gi rett til pleiepenger inntil 50 pst. med mulighet for
gradering ned til 20 pst. Forslaget var ment å sikre foreldrene økonomisk, samtidig som
utvalget var opptatt av at foreldrene skulle beholde arbeidstilknytningen, og at barna
skulle delta i barnehage/skole.
5
Ny og forsterket kommunal omsorgsstønad. Omsorgsstønaden skal bestå av dagens
omsorgslønn og folketrygdens hjelpestønad. Utvalget forslo at omsorgsstønaden skulle
ytes etter fem nasjonale satser, der den laveste satsen skulle være lik ½ G (grunnbeløp) og
den høyeste lik 2 ½ G. Stønaden skulle være skattepliktig og regnet som pensjonsgivende
inntekt, og fortrinnsvis gis sammen med andre kommunale tjenester/tiltak. Utvalget
drøftet ikke hvorvidt stønaden skulle være rettighetsfestet.
Lovfestet pårørendestøtte i kommunene i form av tiltak som skulle verdsette og
inkludere pårørende. De foreslåtte tiltakene inkluderte pårørendekontakt, et samlet vedtak
som både beskriver tjenester rettet mot bruker og mot pårørende, koordinator for familien,
opplæring/veiledning til mottakere av omsorgsstønad, og krav til kontroll, oppfølging og
evaluering.
2.1.1 Høringsinstansenes vurdering
Etter høringsrunden var hovedinntrykket at brukerorganisasjonene var imot utvalgets
samlede forslag. Organisasjonene støttet utvalgets forslag om å legge om
pleiepengeordningen, men ga uttrykk for at ordningen burde utvides mer enn utvalgets
forslag. Mange av høringsinstansene påpekte at forslagene ikke var godt nok
konsekvensutredet, heller ikke på likestillingsområdet. Brukerorganisasjonene ønsket 100
pst. utbetaling også etter at barnet har fylt 18 år, da mange funksjonshemmede
ungdommer ikke er ferdige med videregående opplæring før etter at de har passert
myndighetsalder.
Det var særlig utvalgets forslag om en ny kommunal omsorgsstønad som møtte motstand
fra brukerorganisasjonene. Flere uttrykte bekymring for at avvikling av hjelpestønaden til
fordel for en kommunal omsorgsstønad ville svekke rettsikkerheten, samtidig som de
kommunale forskjellene ville øke og at mange av familiene ville få dårligere økonomi.
Enkelte ga også uttrykk for at dagens hjelpestønad og omsorgslønn er to ulike ordninger
med ulike formål, og at de behovene som hjelpestønaden bidrar til å dekke ikke vil bli
borte selv om ordningene slås sammen.
Når det gjelder utvalgets forslag om lovfestet pårørendestøtte, stilte flere av
organisasjonene spørsmål ved kommunenes evne til å oppfylle sine forpliktelser. Dette
gjelder for eksempel pårørendeopplæring, hvor flere peker på at kommunene ikke har
tilstrekkelig kompetanse til å drive slik opplæring. Flere av høringsinstansene pekte også
på at det kommunale tilbudet om avlastning er for dårlig.
Pårørendeorganisasjonene ønsket klarere lovreguleringer knyttet til omsorgslønn for å
skape større økonomisk forutsigbarhet og gjøre det lettere å kombinere omsorgsoppgaver
med yrkesaktivitet. Det ble gitt uttrykk for et ønske om nasjonale retningslinjer og
føringer for å sikre likhet og rettferdighet gjennom en rettighetsfesting av omsorgslønn i
pasient- og brukerrettighetsloven.
De fleste kommuner støttet den anbefalte modellen forutsatt at den ikke ville innebære
rettighetsfesting av den kommunale omsorgsstønaden. Flere støttet forslaget om
6
standardisering. Andre pekte på at økt standardisering vil svekke målene om fleksibilitet,
individuell vurdering og lokalt skjønn.
Enkelte kommuner uttrykte også bekymring for konsekvensene av å avvikle
hjelpestønaden, med den begrunnelse at det kunne redusere brukernes valgmuligheter. Det
ble blant annet vist til at flere som i dag får mindre ytelser, kan oppfatte å bli fratatt disse,
samtidig som midler som i dag gis til bruker vil bli overført til pårørende med den nye
ordningen. Det understrekes også at kommunale ordninger avviker fra folketrygdens mer
målrettede ordninger, ved at de kommunale ordningene utgjør den delen av
sikkerhetsnettet som skal fange opp de innbyggerne som de øvrige målrettede ordningene
ikke ivaretar. Dersom en ny kommunal omsorgsstønad målrettes, er det en risiko for at
flere grupper mister sitt sikkerhetsnett. Kommunene viste også til at pårørende først og
fremst har behov for avlastning i og utenfor hjemmet, både akutt og planmessig. Videre
ble det pekt på at arbeidet med å etablere gode avlastningstiltak bør prioriteres, og det bør
vurderes om retten til avlastning i helse- og omsorgstjenesteloven er presis nok, og om
den inneholder de viktigste elementene.
Kommunene mente at forslaget ikke var godt nok utredet mht. til økonomiske
konsekvenser
2.2 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (Hagen-utvalget)
Med bakgrunn i Meld. St. 7 (2008-2009) skulle utvalget utrede muligheter og foreslå nye
og innovative grep og løsninger for å møte fremtidens omsorgsutredninger. Utvalget ble
blant annet bedt om å legge vekt på føringene i Omsorgsplan 2015, som la opp til en mer
aktiv profil som stimulerer til brukerinnflytelse, egenmestring og aktiv deltakelse fra den
enkelte, deres familie og sosiale nettverk.
Hagen-utvalget omtalte seks kjennetegn på en ny pårørendepolitikk: synliggjøring,
likestilling, fleksibilitet, veiledning, avlastning og verdsetting. Utvalget mente det er
avgjørende at rettigheter og stønadsordninger rettet mot pårørende utformes slik at de
bidrar til å utfordre og modernisere tradisjonelle oppfatninger av kjønn, og at det i
fremtiden må bli lettere å kombinere arbeid og omsorg gjennom for eksempel fleksible og
gode permisjonsordninger ikke bare for foreldre med syke barn, men også for ektefeller
og barn med krevende omsorgsoppgaver. Utvalget mente at avlastningsordninger må ses
på som en nødvendig investering slik at pårørende kan klare å stå i krevende
omsorgssituasjoner uten å brenne ut og selv bli brukere av andre velferdsstatlige
ordninger. Videre mente utvalget at statusen som pårørende må defineres, og at pårørende
bør gis økte rettigheter i lovgivningen, blant annet gjennom permisjonsbestemmelser, rett
til opplæring og veiledning, samt at alle kommunale tjenester og ytelser til pårørende
samles i en og samme lovbestemmelse i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.
Høringsinstansene var overveiende positive til Hagen-utvalgets forslag om en reform
basert på næromsorg, medborgerskap og samproduksjon med en vektlegging av de
muligheter som ligger i samspillet mellom offentlige ordninger og det sivile samfunn.
Dette gjelder også de deler av utvalgets forslag som direkte retter seg mot pårørende og
samspillet mellom pårørendeomsorgen og den offentlige omsorgen.
7
2.3 Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg
Stortingsmeldingen presenterer en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk frem mot år
2020. Fokus på en ny og fremtidsrettet pårørendepolitikk blir i meldingen trukket frem
som et av tiltakene for å imøtekomme både dagens behov og morgendagens utfordringer i
omsorgssektoren.
I meldingen legges frem et pårørendeprogram for en aktiv og fremtidsrettet
pårørendepolitikk for perioden 2014-2020, som skal:
-
Synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver
Bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen, og styrke
kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet
Legge til rette for å opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå, og gjøre det
enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og unge, voksne og eldre med
alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse eller psykiske og sosiale problemer.
I stortingsmeldingen heter det at pårørendeprogrammet skal fokusere på tiltak som gjør
det lettere å kombinere arbeid og omsorg, og som bygger på likestilling mellom kjønn, og
anerkjenner og verdsetter pårørendes kompetanse og innsats, og som støttes faglig
gjennom opplæring og veiledning. Det legges vekt på tiltak som støtter pårørende og
styrker samspillet mellom pårørende og helse- og omsorgstjenestene. Det dreier seg blant
annet om fleksible avlastningsordninger, pårørendestøtte, informasjon, opplæring og
veiledning, samspill og samarbeid, samt forbedring av omsorgslønnsordningen. Som et
ledd i pårørendeprogrammet skal også endringer i de økonomiske
kompensasjonsordningene og permisjonsbestemmelsene utredes.
2.4 Høringsnotat fra Arbeids- og sosialdepartementet
Arbeids- og sosialdepartementet har lagt frem et høringsforslag om ny pleiepengeordning
med høringsfrist 15. desember 2015.
Arbeids - og sosialdepartementet foreslår å utvide pleiepengeordningen ved å inkludere
grupper som i dag faller utenfor. Dette gjelder barn med varig sykdom som ikke faller
innunder dagens unntaksregler og syke barn som i dag ikke oppfyller kravet om
livstruende eller svært alvorlig sykdom. Samtidig foreslås det forenklinger i regelverket.
Dagens tosporssystem med pleiepenger frem til 12 år i tilknytning til behandling i
helseinstitusjon (§ 9-10) og frem til 18 år ved svært alvorlig sykdom (§ 9-11) foreslås
opphevet, og at det etableres én regel som gir rett til pleiepenger uavhengig av om barnet
er behandlet på sykehus eller pleies hjemme. Det foreslås en utvidet generell øvre
aldersgrense på 18 år. Det foreslås videre å fjerne flere krevende skjønnsvilkår, som for
eksempel «svært alvorlig sykdom» og «ustabil». Det skal være tilstrekkelig at barnet er
sykt og har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Det må imidlertid være
årsakssammenheng mellom sykdommen og pleiebehovet, og kravet til behov for
kontinuerlig tilsyn og pleie vil i seg selv indikere at sykdommen har en viss alvorlighet.
Det foreslås videre at pleiepenger skal ytes fra en dagkonto på 1300 dager, enten oppdelt i
8
perioder eller i inntil fem år ved sammenhengende uttak. Pleiepenger skal videre ytes med
100 pst. inntektskompensasjon i 260 dager (tilvarende ett år hvis sammenhengende uttak)
og 66 pst. kompensasjon i 1040 dager (fire år hvis sammenhengende uttak). I tillegg
foreslås det å gjøre ordningen mer fleksibel ved øke graderingsmuligheten til 20 pst. slik
at det skal bli lettere å kombinere pleieoppgaver og yrkesdeltagelse.
Høringsfristene for endringene i pleiepengeordningen og dette høringsnotatet om styrket
pårørendestøtte er satt slik at høringsinstansene skal ha mulighet for å vurdere de separate
forslagene opp mot hverandre.
3 Om de pårørende
Forskning anslår at det i dag utføres om lag 100 000 årsverk i den uformelle, og i all
hovedsak familiebaserte omsorgen (Rønning m.fl. 2009). Den uformelle omsorgen er altså
om lag på samme størrelse som det den offentlige omsorgstjenesten yter, men er lite
synlig i offentlig statistikk og saksbehandling.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må forholde seg til pårørende til brukere i
alle aldersgrupper, og som har ulike relasjoner til den eller de som har behov for hjelp.
Pårørende til eldre brukere av den kommunale omsorgstjenesten er den største gruppen .
De består i all hovedsak av ektefeller, barn og barnebarn. Forskning viser at voksne barn
sjelden er hovedomsorgskilde for eldre foreldre. De fleste eldre med hjelpebehov får både
hjelp av en partner når de har det, og fra offentlige tjenester. Pårørende til barn som har et
omsorgsbehov er i en særstilling, ettersom foreldre til barn under 18 år er den eneste
gruppen pårørende som har et lovpålagt ansvar for å yte omsorg. Som følge av en ønsket
utvikling fra institusjonsbasert omsorg til hjemmebasert omsorg, har noen foreldre
opplevd et større omsorgsansvar for barn med nedsatt funksjonsevne både når de er barn
og etter at de har blitt voksne. Samtidig har utbyggingen av den kommunale helse - og
omsorgstjenesten medført at flere får hjelp. Andelen tjenestemottakere under 67 år er de
siste ti årene mer enn fordoblet.
En undersøkelse av kommunenes bruk av omsorgslønnsordningen tyder på pårørendes
alder og relasjon til omsorgsmottaker kan ha betydning for tildeling av kommunale helse og omsorgstjenester. I 2010 var 71 pst. av omsorgslønnsmottakerne i aldersgruppen 27-59
år, mens 27 pst. var over 60 år. 60 pst. av omsorgslønnsmottakerne yter omsorg for egne
barn, mens 25 pst. yter omsorg for ektefelle. Et lignende bilde tegner seg når vi ser på
aldersfordelingen hos de som mottar omsorg. I 2010 var 44 pst. av omsorgsmottakerne
under 18 år, mens 57 pst. var under 27 år. Til sammenligning var 48 pst. av
omsorgsmottakerne under 27 år i 2002. I kun 18 pst. av tilfellene dreide det seg om
omsorg gitt til personer over 67 år. Eldre brukere opplever også i større grad at
omsorgslønn kommer som erstatning for andre tjenester. Det er særlig for gruppen over 80
år at tilbud om hjemmetjenester reduseres dersom omsorgslønn er innvilget, mens det i
aldersgruppen 17-66 år er flest som mottar omsorgslønn i kombinasjon med
hjemmetjenester.
9
Det er et stort potensial for bedre samhandling mellom de offentlige tjenestene og
pårørende. I flere utredninger er det pekt på at samspillet med pårørende er mangelfullt og
ofte tilfeldig. Tiltak som anerkjenner og verdsetter pårørendes kompetanse og innsats, og
som støttes av kommunene gjennom avlastning, opplærings- og veiledningstilbud er
etterspurt. Pårørendes kompetanse som er opparbeidet gjennom omsorgsinnsats og
samhandling med ulike instanser, deltakelse i likemannsarbeid og kurs og veiledning for
pårørende, og ikke minst lang erfaring med hvordan ulike tjenestetilbud virker inn på den
som har tjenestebehovet, er en kompetanse tjenesteapparatet må vite å verdsette og
benytte.
Nye løsninger for pårørendestøtte må ta utgangspunkt i at de pårørende er i ulike
livssituasjoner og har ulike behov.
4 Grensene for det offentliges ansvar
4.1 Den offentlige hjelpeplikten
Kaasa-utvalget viser til at det juridiske ansvaret for omsorg over tid er endret fra å være et
ansvar for familien til å bli et offentlig ansvar. I løpet av de siste tretti årene er det
offentliges ansvar for tjenester til personer som har behov for pleie, omsorg og praktisk
bistand blitt presisert i lovverket. Det er kommunene som i første rekke skal ivareta disse
oppgavene. Ansvarsplasseringen er en følge av forhold som hensynet til lik tilgang på
tjenester, behovet for at tjenestene har en grunnleggende kvalitet, og anerkjennelsen av at
enkelte kan ha et så omfattende og ressurskrevende hjelpebehov at det ikke kan forventes
at pårørende kan ivareta dette. Det offentliges ansvar fremgår av lov om kommunale
helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-1 første ledd, der det er
bestemt at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen blir
tilbudt nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Privatpersoner er ikke pålagt en juridisk bindende omsorgsplikt overfor andre. Det er gjort
unntak for dem som har foreldreansvar for mindreårige barn. Etter lov om barn og foreldre
av 8. april 1981 § 30, omfatter foreldreansvaret omsorg, oppdragelse og forsørgelse av
barnet.
4.1.1 Brukere under 18 år
Kjernen i foreldreansvaret er plikten til å gi barnet omsorg, oppdragelse og forsørgelse, og
de som har foreldreansvar skal sørge for at barnets rett til skolegang og helsehjelp blir
ivaretatt.
Foreldreansvaret medfører en forventning om at barnet får tilstrekkelig omsorg og
oppfølging fra foreldrenes side, og foreldre kan ikke uten videre forvente at det offentlige
overtar disse oppgavene. Mange barn med funksjonsnedsettelser har behov for pleie og
omsorg som overstiger det man med rimelighet kan forvente at foreldre skal kunne
ivareta. Foreldreansvaret innebærer at foreldre som er i en slik situasjon må søke råd og
veiledning. Helsetjenester rettet mot barn og unge, barnehage og skole kan fange opp
10
eventuelt hjelpebehov og bidra til at familien får bistand, men det er ikke nødvendigvis
automatikk i dette. Den manglende omsorgsevnen det her er tale om, må ikke forveksles
med omsorgssvikt i barnevernlovens forstand. Selv om barnevernet kan iverksette
hjelpetiltak uavhengig av om det foreligger omsorgssvikt eller ikke, vil det som regel være
mer naturlig og hensiktsmessig at hjelpebehovet dekkes med kommunale helse- og
omsorgstjenester.
Det er avgjørende at kommunene kan gi råd og veiledning overfor familier med barn som
har psykiske eller fysiske funksjonsnedsettelser, og at tjenesten er innrettet for å ta imot
eller fange opp familier og barn som har eller kan ha behov for helse- og
omsorgstjenester. Det er flere tjenestealternativer som kan være aktuelle. Foreldre kan
blant annet søke om avlastningstiltak for å få hvile og fritid, og dermed forebygge
utbrenthet og slitasje. Videre kan det søkes om tjenester i hjemmet i form av blant annet
praktisk bistand. Dette kan organiseres som brukerstyrt personlig assistanse. Barnet kan
også ha behov for støttekontakt, og denne tjenesten kan virke både stimulerende for barnet
og avlastende for foreldre.
4.1.2 Brukere over 18 år
Ingen er rettslig forpliktet til å påta seg omsorgsarbeid overfor voksne, herunder voksne
familie- eller husstandsmedlemmer. Dette innebærer at det offentlige bærer det fulle
ansvaret for å dekke voksne personers behov for pleie, praktisk bistand og omsorg,
forutsatt at personen oppfyller lovfastsatte vilkår for å motta slik bistand. Kommunen må
ta stilling til den enkeltes evne til å dra omsorg for seg selv og/eller til å greie dagliglivets
gjøremål. På dette grunnlaget må kommunen avgjøre hvordan eventuelt hjelpebehov sk al
dekkes.
Kommunens vurdering skal skje på bakgrunn av brukerens totale livssituasjon. Dette
omfatter ikke bare helse- og omsorgsbehovet, men også boligforhold, familie, sosialt
nettverk og personlige egenskaper. En person som lever sosialt isolert kan ha andre og
mer omfattende behov for hjelp enn dem som lever i et fellesskap med andre. Dette er
faktiske omstendigheter som har relevans ved vurderingen av hvordan et tjenestetilbud
skal utformes. Kommunen skal ikke overta husholdsoppgaver som påhviler andre familie eller husstandsmedlemmer, og kan til en viss grad legge vekt på fordeler som en bruker
har av å bo i et husstandsfellesskap. Her er grensene uklare, men et holdepunkt er
brukerens hjelpebehov. Dette behovet definerer det offentliges ansvar, og kan ikke uten
videre skyves over på private.
Mange har, av personlige, moralske eller kulturelle beveggrunner, ansvarsfølelse overfor
sine nærmeste. For mange faller det naturlig å hjelpe pårørende eller nærstående som har
behov for pleie, omsorg og praktisk bistand. Lovverket åpner for fleksible løsninger, i den
forstand at tjenestene skal ytes på grunnlag av frivillighet fra brukerens side, og så la ngt
det er mulig i tråd med den enkeltes ønsker, behov og forutsetninger. Vilkårene om
individuell behandling og brukermedvirkning åpner for tilpasninger på brukerens
premisser, noe som for eksempel gjør det mulig å legge til rette for at offentlige tjenes ter
kan kombineres med familieomsorg. Det er viktig å understreke at denne adgangen til
11
fleksibilitet i tjenesteytingen verken begrenser den enkeltes rett til tjenester, eller utvider
pårørendes ansvar.
4.2 Kommunenes ansvar for tjenestenes forsvarlighet
Et fellestrekk ved helse- og omsorgstjenester er at de skal dekke grunnleggende behov hos
brukeren, enten det dreier seg om praktisk bistand eller personlig stell og pleie. For å
oppnå formålet med tjenestene må kommunen sikre at tjenestene er faglig forsvarlige.
Ansatte i helse- og omsorgstjenesten må være i stand til å gi tjenester av tilstrekkelig
kvalitet. Kommunen må legge til rette for at ansatte har tilstrekkelig tid, ressurser og
hjelpemidler, samt nødvendig kompetanse for å utføre tjenestene.
I kapittel 4 i helse- og omsorgstjenesteloven er det gitt bestemmelser om krav til
forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet. Lovens § 4-1 omhandler forsvarlighet, og
første ledd lyder slik:
Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige.
Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at:
a.
den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og
omsorgstjenestetilbud,
b.
den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud,
c.
helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å
overholde sine lovpålagte plikter og
d.
tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene.
En sentral faktor er tjenesteutøvernes kompetanse. Helse- og omsorgstjenestelovgivningen
stiller enkelte kompetansekrav til tjenesteutøvere, og har i tillegg bestemmelser om
kommunens plikt til å gi ansatte nødvendig opplæring. Kommunens ansvar for å sørge for
nødvendig opplæring av personell i helse- og omsorgstjenesten følger av helse- og
omsorgstjenesteloven §§ 8-1 og 8-2. Det er ikke gitt nærmere bestemmelser om
opplæringens innhold, rent bortsett fra at opplæringen skal skje i form av påkrevd videre og etterutdanning.
5 Dagens ordninger for pårørende
5.1 Kommunale tjenester
Etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-1 skal kommunen sørge for å
tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen.
Helse- og omsorgstjenester som kommunen skal kunne tilby fremgår av lovens § 3-2 nr.
1-6. Tjenestene som følger av lovens § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a-d består av en
blanding av tradisjonelle helsetjenester, som hjemmesykepleie og plass i sykehjem, samt
tjenester etter tidligere lov om sosiale tjenester, som personlig assistanse, herunder
praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, avlastning, og bolig med heldøgns
12
omsorgstjenester. I tillegg til dette fremgår av lovens § 3-6 at kommunen skal ha tilbud
om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.
Mange kommuner tilbyr også tjenester ut over de lovpålagte. Slike tjenester bygger på
kommunale budsjettvedtak og tildeles etter interne retningslinjer. Eksempler på slike
tjenester er blant annet dagsentertilbud, matombringingstjeneste eller lignende
servicetjenester. Det er dermed en rekke tjenester og tiltak som kan få betydning ved
vurderingen av pårørendes situasjon.
5.1.1 Rett til vedtak for å lette omsorgsbyrden
Pasient- og brukerrettighetsloven har i § 2-8 en egen bestemmelse rettet til pårørende med
særlig tyngende omsorgsoppgaver. Bestemmelsen har følgende ordlyd:
De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at den kommunale helse- og
omsorgstjenesten treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden
og hva tiltakene i tilfelle skal bestå i.
Bestemmelsen er overført fra den tidligere sosialtjenesteloven av 1991, der den kom inn
for å støtte opp under den private omsorgsinnsatsen der denne er ønsket. I lovens
forarbeider (Ot.prp. nr. 29 (1990-91)) vises det til at mye tyngende omsorgsarbeid ikke
bare er et resultat av mangelfulle offentlige tilbud, men også et resultat av et ønske fra
mange pårørende om å påta seg et slikt arbeid langt utover det de er rettslig forpliktet til.
Det offentlige har en klar oppgave i å støtte opp under dette arbeidet. Målet må være å
bedre kvaliteten på dette omsorgsarbeidet ved å gi veiledning, økonomisk støtte og hjelp i
hjemmet, samt å gi omsorgsgiveren mulighet til fritid og ferie.
Samtidig vises det til at målet ikke alltid vil være å fastholde den private omsorgen. I
mange tilfeller vil det være ønskelig for de berørte å komme seg ut av en omsorgssituasjon
i familien, og derfor bør tjenesteapparatet alltid ta andre alternativer i betraktning når
støttetiltak skal vurderes i forhold til private omsorgsforhold.
Departementet viste til at for den private omsorgsgiver er det avgjørende å få visshet om
hvordan omsorgsarbeidet vil arte seg i tiden fremover. En slik klarhet kan være
avgjørende for om omsorgsgiveren kan påta seg eller fortsette et krevende omsorgsarbeid.
Det er derfor av stor betydning for den enkelte omsorgsgiver å ha rett til at kommunen
fatter vedtak om tiltak for å lette omsorgsbyrden.
5.1.2 Avlastning
I helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d fremgår det at
kommunen har plikt til å tilby avlastningstiltak. Det fremgår av forarbeidene til
bestemmelsen at kommunen skal ha avlastningstilbud til personer og familier med særlig
tyngende omsorgsarbeid. Avlastningstiltak er en forutsetning for at pårørende og andre
skal ha mulighet til å utføre en så stor andel av omsorgstjenestene som de utfører i dag.
Avlastning kan gis ut fra ulike behov og organiseres på ulik måte. Tjenesten kan tilbys i
eller utenfor hjemmet, i eller utenfor institusjon, og skal omfatte et forsvarlig
tjenestetilbud for personen som har omsorgsbehovet. Avlastningstiltak skal hindre
13
overbelastning, og gi omsorgsyter nødvendig fritid og ferie og mulighet til å delta i
vanlige samfunnsaktiviteter.
Statens helsetilsyn fant i sitt landsomfattende tilsyn i 2010 at kommunene gjennomgående
«ikke kartla og vurderte pårørendes omsorgsbyrde, situasjon og behov for avlastning», og
at saksbehandlingen ved søknader om avlastning bar preg av sjablonmessige og
standardiserte vurderinger, og at vedtakene var mangelfulle og ikke ga tilstrekkelig
opplysning om klagemuligheter (Statens helsetilsyn rapport 5/ 2011).
5.1.3 Omsorgslønn
Omsorgslønnsordningen ble innført i 1988 i sammenheng med overføring av ansvaret for
ulike helsetjenester til kommunene. Senere ble ordningen flyttet til sosialtjenesteloven, og
reguleres nå i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-6.
Kommunen plikter å gi et nødvendig og forsvarlig tjenestetilbud til den som har behov for
det. Der brukeren selv, pårørende og kommunen er enige, kan omsorgsyter kompenseres
for det omsorgsarbeidet han eller hun utfører. Tjenesten skiller seg derfor fra andre (i all
hovedsak statlige) økonomiske ytelser. Det er en hel rekke tjenester som i praksis er
aktuelle å vurdere som alternativ eller supplement i forbindelse med en søknad om
omsorgslønn, for eksempel avlastning, hjemmetjenester, dagtilbud og korttidsopphold på
sykehjem. Det er dermed en rekke tjenester og tiltak som kan få betydning ved
vurderingen av om omsorgslønn skal innvilges eller ikke.
Lovgivers hovedformål med omsorgslønnsordningen har vært å bidra til best mulig
omsorg for personer som har særlig stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjons hemming eller sykdom, og å gjøre det mulig for private omsorgsgivere å fortsette
omsorgsarbeidet. Å få omsorgslønn innebærer at kommunen engasjerer pårørende eller
andre frivillige omsorgsgivere som oppdragstakere, evt. som arbeidstakere. Ytelsen er
skattepliktig og pensjonsgivende (gir pensjonsopptjening).
Omsorgslønn ytes til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid som utfører oppgaver
som ellers måtte vært utført av kommunen. Ordningen gjelder både overfor ektefeller og
andre frivillige omsorgsytere uten omsorgsplikt, og for foreldre som har omsorgsplikt for
sine mindreårige barn. Det er brukerens ønske om pårørendeomsorg som ligger til grunn
for kommunens plikt. Pårørende kan ikke trekkes lenger inn i omsorgsarbeidet enn hva
bruker til enhver tid ønsker og tillater.
Ingen har ubetinget rett til omsorgslønn, men kommunen har plikt til å ha en slik ordning.
Kommunen kan ikke avslå en søknad fordi den ikke har en slik ordning eller ikke har satt
av nok penger på budsjettet, men kommunen kan tilby andre tjenester for å dekke
omsorgsbehovet. Videre er det kommunen som, ut fra en samlet helhetsvurdering av
tjenestetilbudet som ytes den omsorgstrengende, avgjør hvilket nivå lønnen skal ligge på
og varigheten av vedtaket. Omsorgslønn blir gitt til den som har omsorgsarbeidet, ikke til
den som trenger omsorg, men både den som gir og den som trenger omsorg har rett til å
søke om omsorgslønn og å klage på kommunens vedtak.
14
5.1.4 Omfang og bruk av omsorgslønn
Omsorgslønnsordningen ble sist kartlagt i 2010 i forbindelse med Kaasa-utvalgets arbeid,
og er tidligere kartlagt i 1995 og 2002 (Løve 1997; Skollerud 2003 og Finnvold 2011).
Basert på disse kartleggingene, konkluderte Kaasa-utvalget med at ordningen over tid er
blitt mer omfattende og kostbar for kommunene. I 1995 var det 3500 brukere hvor
pårørende mottok omsorgslønn. Tilsvarende tall for 2010 var 9070. I 2014 var det 9529
brukere hvor pårørende mottok omsorgslønn. Imidlertid har antall mottakere av
hjemmetjenester økt i samme periode, slik at andelen som mottar omsorgslønn har ligget
stabilt på rundt fem pst. i perioden 2011 til 2014.
Utgiftene er mer enn firedoblet fra 1995 til 2010. Regnet i kroneverdi for 2010, økte de
faktiske utgiftene fra 164 millioner i 1995 til 456 millioner i 2002, og til 689 millioner i
2010. Økningen ble i all hovedsak forklart med økningen i antall omsorgslønnsmottakere.
De siste årene har vi sett at bruken av omsorgslønn har blitt forholdsmessig noe redusert i
forhold til andre kommunale tjenester. Når det likevel er en økning i antall
omsorgslønnsmottakere, skyldes dette først og fremst en økning i det totale antallet
mottakere av helse- og omsorgstjenester
I 2010 fikk mottakerne i gjennomsnitt betalt for 10,6 timer i uken, et timetall som ikke
hadde endret seg fra 2002. I 2010 utgjorde omsorgslønnen en gjennomsnittlig
månedsinntekt på 5700 kroner, noe som tilsvarer en timelønn på 124 kroner/timen.
Helsedirektoratet gjennomførte i 2014 en utredning av omsorgslønnsordningen, hvor de
fant et spenn i timesatsene fra 102 til 180 kroner timen. I kartleggingen fra 2010 oppga 80
pst. av kommunene at omsorgslønnsmottakere får timelønn etter samme lønnssats som for
hjemmehjelp, mens de resterende 20 pst. oppga at omsorgslønnen ble beregnet etter andre
satser. Det er også mange kommuner som ikke har, eller som har svært få,
omsorgslønnsmottakere. I 2014 var det 150 kommuner som hadde mellom 0 og 5
mottakere av omsorgslønn.
I rapporten om «Kommunanes bruk av omsorgslønn 2010» (Finnvold 2011) ble
kommunene spurt om hvilke forhold de vektlegger ved tildeling av omsorgslønn. Om lag
halvparten av respondentene oppgir at kommunens økonomi på tildelingspunktet ikke har
betydning, mens 42 pst. svarer at kommunens økonomi har noe betydning. Samtidig er 63
pst. av kommunene helt eller delvis enig i utsagnet «Omsorgslønnsordningen vil kunne
spare min kommune for penger». Det er med andre ord ikke gitt at hensynet til
kommuneøkonomien fører til flere avslag på omsorgslønn.
I en kunnskapsoppsummering fra Helsetilsynet fremgår det at det er store variasjoner i
hvordan omsorgslønnsordningen praktiseres, og at tildelingen ikke alltid er i tråd med
anbefalingene i rundskrivet fra 1998 (Helsetilsynet 2009). Tildeling av omsorgslønn later
til å være mer avhengig av hvilken kommune man bor i enn selve omsorgsbelastningen
eller omsorgsbehovet. Det reises i rapporten spørsmål ved om kommunene i tilstrekkelig
grad klarer å ivareta ansvaret om tildeling av forsvarlig tjeneste, når kommunene må
bruke skjønnsvurderinger, der blant annet kommunens økonomiske situasjon inngår. Ved
15
gjennomgang av 37 klagesaker om tildeling av omsorgslønn viste det seg at i 21 tilfeller
ble kommunenes vedtak endret eller opphevet av Fylkesmannen.
5.2 Stønadsordninger fra folketrygden
5.2.1 Innledning
Som det fremgår av gjennomgangen foran følger det av helse- og omsorgstjenesteloven
sett i sammenheng med pasient- og brukerrettighetsloven at den enkelte har rett til
«nødvendige helse- og omsorgstjenester». Med «nødvendige helse- og omsorgstjenester»
menes riktige tjenester og omsorg til riktig tid og i riktig mengde. Hva som ligger i riktige
tjenester vil avhenge ikke bare av den enkeltes tjenestebehov, men også den enkelte
brukers egne preferanser. Lovgivningen legger opp til at to tjenestemottakere med samme
behov kan få ulike tjenester, fordi enkelte vil kunne kjenne en særlig trygghet ved
institusjonsinnleggelse, mens andre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Kommunens
ansvar for å sikre et individuelt tilrettelagt tjenestetilbud følger også av helse- og
omsorgstjenestelovens formålsbestemmelse om å sikre tilpasning av tjenestetilbudet til
den enkeltes behov, og å sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den
enkeltes integritet og verdighet.
Når det gjelder statlige stønadsordninger for pårørende og særskilt omsorgstrengende,
hovedsakelig nedfelt gjennom folketrygdloven, er disse gitt fortrinnsvis for å sikre
økonomisk trygghet ved å kompensere for inntektstap og særlige utgifter ved for eksempel
uførhet, sykdom og skade. Folketrygdloven er en rettighetslov som innebærer at den
enkelte gis rett til nærmere angitte trygdeytelser når lovens vilkår er oppfylt.
Trygdeytelsene vil ofte være mer forutsigbare enn kommunale helse- og omsorgstjenester.
5.2.2 Folketrygdens stønadsordninger
Hjelpestønad
Hjelpestønad er hjemlet i kapittel 6 i folketrygdloven.
Etter § 6-4 kan det ytes ordinær hjelpestønad til personer som på grunn av varig lidelse
har behov for særskilt tilsyn og pleie, og hvor det foreligger et privat pleieforhold. Etter §
6-5 kan det gis forhøyet hjelpestønad til barn og unge under 18 år dersom de har et pleie og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. Ved
vurderingen av pleie- og tilsynsbehovet og hvilken sats som skal gis, legges det blant
annet vekt på hvor mye den fysiske og psykiske funksjonsevnen er nedsatt, hvor
omfattende pleieoppgaven og tilsynet er, hvor stort behovet for stimulering, opplæring og
trening er og hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet. Hjelpestønad gis til
den som har behov for pleie - ikke til den som utfører pleien. Foreldre vil som verge for
barnet disponere stønaden. Det er ikke krav om forutgående yrkesaktivitet eller tap av
pensjonsgivende inntekt for rett til hjelpestønad.
16
Hjelpestønad er en kontantstøtte som ytes etter flere satser. Ordinær hjelpestønad gis med
sats 1 (1 171 kr/mnd pr 1. januar 2015). Forhøyet hjelpestønad gis med 2, 4 eller 6 ganger
ordinær sats 1. Dette utgjør sats 2 (2 342 kr/mnd), sats 3 (4 684 kr/mnd) og sats 4 (7 026
kr/mnd). Hjelpestønad sats 0 (1 089 kr/mnd) omhandler hjelp i huset. Ordningen med sats
0 ble opphevet 1. januar 1992, men overgangsordningen løper ennå for enkelte brukere
som mottok stønaden på opphevingstidspunktet. Hjelpestønad er skattefri.
Pleiepenger
Formålet med pleiepenger fra folketrygden er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt
for yrkesaktive som må være midlertid borte fra arbeidet for å pleie syke barn, jf.
folketrygdloven §§ 9-1 til 9-3.
Pleiepenger etter folketrygdloven § 9-10
Bestemmelsen gir rett til pleiepenger til den som har omsorg for barn under 12 år som er
eller har vært innlagt i helseinstitusjon, eller er behandlet poliklinisk i sykehus. Dersom
barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 18 år. Det er
krav om at vedkommende av hensyn til barnet må oppholde seg på helseinstitusjonen eller
pleie barnet i hjemmet. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er
nødvendig av hensyn til barnet.
Pleiepenger etter denne bestemmelsen ytes fra og med åttende dag. Vilkåret om at
pleiebehovet skal strekke seg over mer enn syv dager utelukker tilståelse av pleiepenger
ved enkle sykdommer eller skader fordi disse ikke krever kontinuerlig omsorg og pleie
over så lang tid. Det forventes at omsorgspenger (sykt-barn-dager) etter folketrygdloven §
9-5 benyttes de første syv dagene. Pleiepenger etter § 9-10 i hjemmet kan bare ytes i de
tilfeller det er oppstått et kontinuerlig pleiebehov i etterkant av innleggelse på
helseinstitusjon eller poliklinisk behandling. Pleiepenger etter denne bestemmelsen kan
ikke gis til begge foreldrene samtidig. Pleiepenger er heller ikke riktig ytelse der pleie- og
tilsynsbehovet er av konstant varighet og intensitet uavhengig av innleggelse i
institusjon/poliklinisk behandling.
Pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11
Pleiepenger ytes etter § 9-11til den som har omsorg for barn under 18 år med livstruende
eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. For den som har omsorg for en psykisk
utviklingshemmet person som har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade,
ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år.
Pleiepenger etter § 9-11 ytes fra første fraværsdag, og kan ytes til begge foreldrene
samtidig. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av
hensyn til barnet. Det er et vilkår at den som har omsorg for barnet må oppholde seg i
helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger
kontinuerlig tilsyn og pleie.
I utgangspunktet skal pleiepenger ikke tilstås ved et varig pleiebehov hos barnet.
Pleiepenger skal ikke ytes for å dekke inntektstap som følge av varig pleiebehov hos barn.
17
Den aktuelle ytelsen fra folketrygden er da hjelpestønad. Det kan imidlertid gjøres unntak
når en varig sykdom forverrer seg og kommer inn i en ustabil fase. I slike perioder kan det
foreligge rett til pleiepenger. Videre kan pleiepenger ytes i startfasen av varig, svært
alvorlig sykdom. Ved svært alvorlig progredierende sykdom hvor barnet blir gradvis
dårligere og dør tidlig kan det foreligge en kontinuerlig rett til pleiepenger.
Pleiepengebestemmelsene utelukker ikke at det samtidig kan utbetales hjelpestønad.
Bestemmelsen om hjelpestønad har ikke noen samordningsbestemmelse når en familie
mottar pleiepenger. I perioder kan en familie motta begge ytelsene. Det kan skje når
barnet på grunn av et varig pleiebehov er berettiget til hjelpestønad og sykdommen
forverrer seg og kommer inn i en ustabil fase som gir rett til pleiepenger. For barn med
progredierende sykdommer som gir en kontinuerlig rett til pleiepenger kan også
hjelpestønad tilstås i tillegg dersom hjelpebehovet til barnet er ekstra stort.
Pleiepenger etter folketrygdloven § 9-12
Folketrygdlovens i § 9-12 gir yrkesaktive rett til å være hjemme for å pleie nærstående
ved forventet dødsfall. Som nærstående regnes familiemedlemmer, men også gode venner
og naboer kan omfattes av begrepet. Pleien må ytes i hjemmet, enten i pleieyters el ler
pleiemottakers hjem. Stønaden gis i inntil 60 dager for hver pasient.
5.3 Permisjonsregler
5.3.1 Barns eller barnepassers sykdom
Arbeidstakere som har omsorg for barn har etter arbeidsmiljølovens § 12-9 rett til
permisjon for nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt, hvis barnet skal følges til
legeundersøkelse eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom. Det samme gjelder
hvis den som har det daglige tilsynet er syk eller må ta fri på grunn av annet barns
sykdom. Arbeidstaker har rett til permisjon i inntil 10 dager hvert kalenderår, eller inntil
15 dager dersom man har omsorg for mer enn to barn. Arbeidstaker har uansett rett til
permisjon når det ytes omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra
folketrygden.
Arbeidstaker har rett til 20 permisjonsdager i året hvis arbeidstaker har omsorg for barn
som er funksjonshemmet, langvarig syk eller kronisk syk. Rett til permisjon gjelder til og
med det kalenderåret barnet fyller 18 år. Hvis arbeidstakeren er alene om omsorgen for
barnet, dobles antall permisjonsdager. Arbeidstaker har i tillegg rett til permisjon for å
delta i opplæring ved godkjent helseinstitusjon eller offentlig kompetansesenter for å
kunne ta seg av og behandle barnet.
Arbeidstaker har uansett rett til permisjon (uten begrensning i antall dager) dersom barnet
blir innlagt i helseinstitusjon eller hvis barnet er utskrevet og arbeidstaker må være
hjemme på grunn av behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Arbeidstaker har også rett til
permisjon uten begrensning i antall dager hvis barnet har livstruende eller annen svært
18
alvorlig sykdom eller skade. I sistnevnte tilfeller gjelder retten til og med kalenderåret
barnet fyller 18 år, og uten hensyn til alder hvis barnet er psykisk utviklingshemmet.
Arbeidstaker som pleier nærstående i hjemmet i livets sluttfase har etter arbeidsmiljølovens § 12-10 rett til permisjon i 60 dager.
5.3.2 Rett til permisjon for å pleie voksne pårørende
Fra og med 1. juli 2010 har arbeidsmiljøloven § 12-10 fått et nytt andre ledd. Endringen
gir rett til permisjon i inntil 10 dager hvert kalenderår for hver arbeidstaker for å yte
nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner.
Rett til permisjon gis også ved nødvendig omsorg for funksjonshemmet eller sykt barn
over 18 år som arbeidstakeren har hatt omsorgen for. Retten til permisjon er begrenset til
10 dager uansett hvor mange man har omsorg for. Denne permisjonen gis uten lønn da
tilsvarende rettighet ikke er hjemlet i folketrygdloven.
I enkelte tariffavtaler var det allerede bestemmelser om adgang til permisjon av viktige
velferdsgrunner, men mange arbeidstakere var ikke omfattet av slike regler. Det var derfor
nødvendig å lovfeste en slik rett til permisjon som sikrer alle en praktisk adgang til å ta fri
for å yte omsorg.
6 Departementets vurderinger
Aldringen av befolkningen i årene som kommer vil redusere andelen yrkesaktive. I tillegg
vil omsorgsbehovet øke, blant annet på grunn av utviklingen i medisinsk teknologi og
fordi mennesker med funksjonsnedsettelser lever stadig lenger. Denne positive
velferdsutviklingen gir et press på den yrkesaktive befolkningen fordi det vil bli større
etterspørsel både etter arbeidskraft og pårørendeomsorg. Det er et dilemma at økt
pårørendeomsorg vil kunne gå på bekostning av arbeidsmarkedsdeltakelse og omvendt. En
viktig oppgave vil derfor være å se etter virkemidler som kan gi en optimal fordeling av
pårørendeomsorg og arbeidstilbud. Er det for eksempel mulig å øke tilbudet av
arbeidskraft uten at det reduserer tilbudet av pårørendeomsorg, alternativt å øke
pårørendeomsorgen uten at vi øker etterspørselen etter arbeidskraft?
Sett fra et samfunnsperspektiv er det en utfordring av mange omsorgsgivere blir syke i
perioder fordi omsorgsbyrden er for stor. Konsekvensen kan bli uførhet eller langvarig
arbeidsledighet. Målet er derfor å ha et godt støtteapparat for de pårørende, og at en
bygger opp økonomiske ordninger som både støtter opp om pårørendeomsorg samtidig
som den er et insentiv til å beholde arbeid utenfor hjemmet.
For den pårørende kan det være betydelige utfordringer i å være en omsorgsperson.
Mange pårørende mister sosialt nettverk og opplever isolasjon og ensomhet. Mange
opplever at deres synspunkter ikke blir hørt og respektert av det offentlige hjelpeapparatet.
De møter et fragmentert hjelpeapparat med flere ulike instanser å forholde seg til,
samtidig som de ofte opplever manglende samhandling mellom de kommunale helse- og
omsorgstjenestene, spesialisthelsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten. Pårørende som
velger å yte omsorg for sine nærmeste, risikerer frafall fra arbeidslivet og reduserte
19
karrieremuligheter. Mange pårørende kan derfor oppleve utrygghet for økonomi og
fremtidig pensjon.
Det er også utfordrende å etablere tilstrekkelige systemer for å sikre at kvaliteten på
omsorgen er god. Dette kan føre til at bruker ikke får de tjenester vedkommende har rett
på. I noen situasjoner kan pårørendeomsorg føre til et problematisk avhengighetsforhold
mellom bruker og omsorgsyter. Det må være et grunnleggende mål at brukerens rett til
selvstendighet og selvbestemmelse kan opprettholdes når man vurderer det samlede
tjenestetilbudet.
Kommunenes frihet til å organisere tjenestetilbudet ut fra lokale forhold og behov, gir
ikke bare kommunene en mulighet til, men også en plikt til å tilpasse tjenestetilbudet ut
fra en individuell vurdering av hver enkelt tjenestemottaker. Departementet viser her til
pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a om rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester
fra kommunen og § 3-1 om pasient og brukers rett til medvirkning. Fordi
tjenestemottakerne ikke er en homogen gruppe med samme ønsker og behov, åpner loven
for at to brukere med samme tjenestebehov kan få ulike tilbud ut fra egne preferanser og
ønsker om hvordan livet skal leves.
Regjeringen vil utvikle en helse- og omsorgstjeneste som setter bruker og pårørende i
sentrum, og som tar utgangspunkt i den enkeltes behov. Standardiserte krav til tjenesten
og mer vilkårsstyrte ordninger kan redusere muligheten for å tilpasse tilbudet til den
enkeltes ønsker og behov, gjøre ordningene mindre fleksible og vanskeligere å se i
sammenheng med et helhetlig tjenestetilbud.
Departementet ser at det er et ønske fra bruker- og pårørendeorganisasjoner om økt
forutsigbarhet og et fleksibelt tjenestetilbud som er tilpasset den enkelte families behov.
Forutsigbarhet er viktig for å sikre muligheten til å planlegge hverdagen, fleksibilitet er
viktig for å sikre tjenestetilbudets treffsikkerhet. Det hjelper lite om ordningene er
forutsigbare, dersom de ikke treffer dem den er ment å hjelpe. Utfordringen er derfor å
finne løsninger som sikrer mer forutsigbarhet, samtidig som det ikke legges uønskede
restriksjoner på kommunenes mulighet for å skreddersy tjenester til den enkelte bruker.
Omsorgslønnsordningen har vært oppfattet å være uforutsigbar og lite rettferdig, blant
annet fordi det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder utmåling og
tildeling av omsorgslønn. Det oppleves også som ikke å være i tråd med intensjonen bak
ordningen at kommunens økonomiske situasjon kan virke inn i vurdering av hvorvidt
søknad om omsorgslønn innvilges.
I NOU 2011:17 la Kaasa-utvalget frem forslag om å avvikle dagens omsorgslønnsordning
og folketrygdens hjelpestønad. Ordningene skulle erstattes med en ny, forsterket
omsorgsstønad på kommunalt nivå som tok opp i seg dagens omsorgslønn og
folketrygdens hjelpestønad, se punkt 2.1.Hovedvekten av høringsinstansene støttet ikke
Kaasa-utvalgets forslag om å avvikle hjelpestønaden.
Departementet vil bemerke at folketrygdlovens formål er å gi økonomisk trygghet ved å
sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved sykdom, skade og uførhet. Loven
20
bygger altså på at medlemmet får en rett til nærmere angitte ytelser når lovens vilkår er
oppfylt. Bestemmelsene om hjelpestønad er bygget opp slik.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven bygger på kommunenes plikt til å gi
nødvendige helse- og omsorgstjenester gjennom et sett av ulike tjenestetilbud, som
omfatter bla hjemmesykepleie og plass i sykehjem, personlig assistanse, herunder praktisk
bistand, opplæring og støttekontakt, avlastning og bolig med heldøgns omsorgstjenester . I
tillegg skal kommunene ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende
omsorgsarbeid. Kommunens ansvar er i all hovedsak avgrenset til å yte tjenester.
Pasient og brukerrettighetsloven gir i § 2-1 a andre ledd rett til nødvendige kommunale
helse- og omsorgstjenester. Som hovedregel er det kommunen som avgjør hvilken tjeneste
som skal gis og hvor den skal gis. Eksempelvis kan kommunen i utgangspunktet avgjøre
om tjenesten skal ytes i form av hjemmetjenester eller plass i sykehjem. Lovgiver har
valgt å gi kommunene denne fleksibiliteten, da dette antas å gi en mer hensiktsmessig
bruk av tilgjengelige ressurser, fremfor om alle kommuner måtte innrette tjenestetilbudet
likt etter en felles mal.
Det å oppheve dagens rett til hjelpestønad for å legge denne inn i en forsterket
omsorgsstønad slik Kaasa-utvalget foreslo, vil måtte følges opp med en tilsvarende
regulering av rettigheten i pasient- og brukerrettighetsloven for å ikke svekke
hjelpestønadsmottakernes rettsstilling.
Fordelen ved en slik form for rettighetsfesting er stor grad av forutsigbarhet for brukere
og pårørende. På denne måten tar man bruker og pårørende på alvor og gir dem reell
avgjørelsesmyndighet ved valg av kommunale tjenester. Dette har i seg selv betydelig
verdi. Det er pårørende som vet hva som er det beste tjenestetilbudet for en selv og sine
nærmeste.
På den annen side kan en rettighetsfesting medføre at den kommunale innsatsen i forhold
til pårørende dreies mot omsorgsstønad. En slik dreining vil påvirke andre kommunale
tjenestetilbud, som hjemmetjenester og avlastning, og på den måten gi mindre spillerom
for både pårørende og kommunen til å etablere et godt individuelt tilbud til alle. Eller sagt
på en annen måte; kommunen vil i større grad yte omsorgsstønad fremfor selv å utvikle og
etablere gode avlastningsordninger. Dette kan medføre et mindre fleksibelt tjenestetilbud,
som igjen vil gjøre det vanskeligere å tilpasse tilbudet til den enkeltes behov. Særlig vil
dette gjelde pasienter og brukere som primært ønsker andre type tjenester enn
omsorgsstønad, og de pasienter og brukere som ikke vil være omfattet av en eventuell rett
til forsterket omsorgsstønad.
Etter en samlet vurdering mener derfor Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og
sosialdepartementet at overføring av hjelpestønad til kommunene med en påfølgende
rettighetsfesting av omsorgslønn i pasientpasient- og brukerrettighetsloven på tilsvarende
måte som i folketrygdloven §§ 6-4 og 6-5, ikke vil sikre den nødvendige fleksibiliteten i
det samlede tjenestetilbudet, men heller kunne svekke den enkeltes mulighet for å få
individtilpassede tjenester.
21
7 Departementets forslag
7.1 Forslag til ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven
Fremtidens helse- og omsorgstjenester skal utvikles sammen med brukere og pårørende.
Det er et mål at pårørende skal få en større og tydeligere plass i helse- og
omsorgstjenesten. Pårørende som tar vare på sine nærmeste, skal bli møtt av offentlige
tjenester som arbeider sammen med dem, veileder og støtter dem og gir avlastning når det
trengs. Ingen skal måtte påta seg omfattende omsorgsarbeid dersom de ikke ønsker det
eller dersom de mener at kommunen vil kunne gi et bedre og mer forsvarlig tjenestetilbud.
I Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg ble det varslet en politikk som skal
bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og som gir økt likestilling og mer
fleksibilitet. Et sentralt punkt i dette er å synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som
står i krevende omsorgsoppgaver. Samtidig er det viktig å bedre samspillet mellom den
offentlige og uformelle omsorgen, og på den måten styrke kvaliteten på det samlede
tjenestetilbudet. Dette for å kunne opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå, og
gjøre det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og unge, voksne og
eldre med alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse eller psykiske og sosiale problemer.
Pårørende står for nesten halvparten av de samlede omsorgsoppgavene som ytes til
brukerne i dag. Mange opplever imidlertid at denne innsatsen ikke anerkjennes. Å samle
tiltakene rettet mot pårørende i en felles bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven vil
ikke bare være et virkemiddel for å sikre nødvendig pårørendestøtte, det vil også kunne
bidra til å synliggjøre og anerkjenne pårørendes innsats.
Pårørende til brukere av kommunale omsorgstjenester finnes i alle aldersgrupper, og har
ulike relasjoner til den eller de som har behov for hjelp. Løsninger for pårørendestøtte må
derfor ta utgangspunkt i at de pårørende er i ulike livssituasjoner og har ulike behov. I tråd
med Pårørendeprogrammet som er vedtatt av Stortinget gjennom behandlingen av Meld.
St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg, legger departementet til grunn at nye løsninger
for styrket pårørendestøtte skal bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle
omsorgen, og styrke kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet. Kommunene skal gi et
tilbud som er samordnet med pårørendes innsats, og tilby nødvendig veiledning og
avlastning for å forbedre pårørendes situasjon.
Pasient- og brukerrettighetslovens § 2-8 har følgende ordlyd: «De som har særlig
tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer
vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene i
tilfelle skal bestå i.»
Bestemmelsen har i dag ingen motsvarende pliktbestemmelse i den kommunale helse- og
omsorgstjenesteloven. Med unntak av bestemmelsen om omsorgslønn, har helse- og
omsorgstjenesteloven ingen bestemmelser som er uttrykkelig rettet mot pårørende. Det
betyr at dagens regelverk i liten grad gir pårørende klarhet i eller veiledning om hvilke
tjenester de kan be om. Det betyr også at det kan være vanskelig for pårørende å klage
over manglende tjenestetilbud. Det er på denne bakgrunn departementet foreslår å innføre
22
en ny pliktbestemmelse om kommunens ansvar for pårørende. Den nye bestemmelsen vil
samle og tydeliggjøre kommunens ansvar overfor de som har et særlig tyngende
omsorgsarbeid
Det foreslås at dagens § 3-6 om omsorgslønn i helse- og omsorgstjenesteloven oppheves
og erstattes med en ny bestemmelse om kommunens ansvar for pårørende. Samtidig
foreslås det å oppheve § 3-2 første ledd nummer 6 bokstav d). Slik ny bestemmelse
foreslås å lyde:
Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen kunne tilby
nødvendig pårørendestøtte i form av
1.
Informasjon, opplæring og veiledning
2.
Avlastning
3.
Omsorgsstønad
Nære omsorgspersoner skal ikke være et tillegg til tjenestemottaker, men selvstendige
individer som må møtes i den livssituasjonen de befinner seg i, og som må tas på alvor og
trekkes inn i omsorgsarbeidet. De er en sentral samarbeidspartner for kommunen, og
kommunen må derfor bidra til å legge til rette for best mulige betingelser når de påtar seg
omsorgsoppgaver. Departementet ønsker å synliggjøre dette gjennom å samle alle
tjenester til pårørende i én bestemmelse for på denne måten å sikre at enkelttjenestene ses
i sammenheng med og er en integrert del av det samlede tjenestetilbudet til brukeren.
Gjennom dette forslaget ønsker departementet - som et ledd i en mer helhetlig
pårørendepolitikk - å tydeliggjøre kommunens plikter overfor pårørende.
Den nye bestemmelsen samler og tydeliggjør kommunens ansvar overfor de som har et
særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunene pålegges å tilby nødvendig pårørendestøtte i
form av avlastning, informasjon, opplæring og veiledning, og omsorgsstønad. Tiltakene
som regnes opp i bestemmelsen er i all hovedsak en videreføring av dagens ordninger, og
kommunen skal fortsatt ha rett og plikt til å foreta en vurdering av hva som nødvendig og
forsvarlig tilbud til den enkelte. Forslaget medfører imidlertid at kommunen får en
tydeligere plikt til å foreta en selvstendig vurdering av pårørendes behov, og fatte vedtak
om tiltak. Dermed sikres at det samlede tjenestetilbudet som utformes, også ivaretar
pårørendes behov. Samlet sett representerer derfor forslaget en ny og forbedret
rettsstilling for pårørende.
Når bestemmelsen retter seg mot de som har «et særlig tyngende omsorgsarbeid» skyldes
dette at det er overfor disse det offentlige har et særskilt ansvar. Disse utfører et betydelig
omsorgsarbeid som kommunen ellers måtte ha utført. Bestemmelsen er imidlertid ikke til
hinder for at kommunen yter tilsvarende bistand til pårørende med mindre omsorgsansvar,
og i enkelte tilfeller vil kravet til forsvarlighet kunne nødvendiggjøre særskilt bistand også
til disse.
For ordens skyld understreker departementet at det er brukerens ønske om
pårørendeomsorg som ligger til grunn for kommunens plikt. Pårørende kan ikke trekkes
lenger inn i omsorgsarbeidet enn hva bruker til enhver tid ønsker og tillater. Overgangen
23
mellom barn og voksen er en situasjon hvor det er naturlig at kommunen vurderer
omfanget av pårørendeomsorgen. Oppnådd myndighetsalder er en overgang til
selvstendighet også for dem som har behov for assistanse og pleie for å klare seg i
hverdagen, og kommunen skal legge til rette for at bruker settes i stand til selv å
bestemme over sin omsorgsituasjon. Forsvarlighetskravet tilsier også at det er en grense
for hvor omfattende omsorgsoppgavene bør være. Dersom omfattende omsorgsoppgaver
fører til helseskader og sosial tilbaketrekning, vil dette kunne gå ut over både den som
yter og den som mottar omsorgen.
Det stilles ikke noe krav om slektskap eller familieforhold mellom brukeren og
omsorgsgiveren. På samme måte som etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 b) vil
det som hovedregel være pasienten eller brukeren som bestemmer hvem som skal være
hans eller hennes nærmeste.
På samme måte som pasient- og brukerrettighetsloven §2-8 om tiltak ved særlig tyngende
omsorgsoppgaver, kreves også her at omsorgsoppgavenes omfang er mer omfattende enn
at den pårørende yter noe hjelp eller mindre tjenester, eller yter hjelp over kort tid, for
eksempel i forbindelse med kortvarige, lettere sykdomstilfeller.
7.1.1 Informasjon, opplæring og veiledning
Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b pålegger kommunen å
kunne tilby personlig assistanse, herunder praktisk bistand og «opplæring» og
støttekontakt. Med «opplæring» siktes her til opplæring av tjenestemottaker til
dagliglivets gjøremål. Disse bestemmelsene er i utgangspunktet rettet mot bruker.
I mange tilfeller vil kommunens plikt til å sørge for forsvarlige tjenester tilsi at også
pårørende må gis informasjon, opplæring og kunnskap om sykdommer, aktuelle
behandlings- og støttetiltak og den enkeltes rettigheter.
For å forebygge helseskader og bidra til trygghet i omsorgssituasjonen, bør kommunen
tilby differensierte informasjons- og støttetiltak. Dette gjøres både for at de pårørende selv
skal kunne mestre sin egen situasjon, og for at de skal kunne spille konstruktivt sammen
med det profesjonelle hjelpeapparatet. Bruker- og pårørendeorganisasjoner har en lang
tradisjon for å engasjere, informere og skolere pårørende, blant annet gjennom selvhjelps og likemannsarbeid. Kommunene oppfordres til å samarbeide med frivillige og
brukerorganisasjoner om utvikling av samtalegrupper, pårørendeskoler og andre tiltak for
pårørende.
Mange pårørende har omfattende kompetanse og lang erfaring. Ofte vil pårørende sitte
med annen eller mer informasjon og kunnskap enn kommunen. Dette gjelder særlig for
pårørende til personer med sjeldne diagnoser. I tillegg vil pårørende ofte kjenne brukers
historie, behov og preferanser bedre enn det kommunale tjenestebehovet, og mange
pårørende har også lang erfaring med hvordan ulike tjenestetilbud virker inn på den som
har tjenestebehovet. Dette er en kompetanse tjenesteapparatet bør verdsette og benytte.
24
Det er derfor viktig at omsorgstjenesten samarbeider med de pårørende om hva slags
støtte og informasjon de har behov for, og hva kommunen selv kan lære av pårørende.
Informasjons-, opplærings- og veiledningstiltak kan fungere som en arena for gjensidig
informasjonsutveksling mellom pårørende og de kommunale tjenestene. Målet bør være å
få i stand en erfaringsutveksling mellom den formelle og den uformelle omsorgen. Det
kan blant annet skje gjennom å oppsøke pårørende og brukere i deres eget hjem. Gjennom
å observere og delta i den omsorgen pårørende yter, vil omsorgstjenesten får et klarer e
bilde av hvilket bistandsbehov pårørende har. De pårørende vil, på sin side, få en arena
hvor de ikke bare kan få formidlet sine behov, men også sin kunnskap til
omsorgstjenesten. Slike møter kan bidra til større grad av gjensidighet i forholdet mellom
den formelle og den uformelle omsorgen, og at samarbeid med brukere og pårørende blir
en naturlig og integrert del av de kommunale omsorgstjenestene.
7.1.2 Avlastning
Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d om avlastningstiltak er
knyttet til ivaretakelsen av pårørendes behov. I tråd med et ønske om å samle og
tydeliggjøre kommunens plikter overfor pårørende, foreslår derfor departementet å flytte
denne bestemmelsen til en ny, samlet bestemmelse om pårørendestøtte.
Omfattende omsorgsoppgaver kan øke risikoen for helseskader og sosial tilbaketrekning.
For å forebygge helseskader, stress og overbelastning, legge til rette for fritid og
meningsfulle opplevelser og bidra til deltakelse i arbeidsliv og sosiale aktiviteter , bør det
utvikles bedre og mer fleksible avlastningsordninger for pårørende. Suksesskriteriet er
ikke antall korttidsplasser i institusjon, men effektiv utnytting av ressurser, samtidig som
individuelle behov blir møtt. For pårørende og tjenestemottaker bør det være et trygt og
forutsigbart tilbud og godt koordinert med det øvrige tjenestetilbudet. Avlastning kan skje
i eller utenfor hjemmet, i tilknytning til aktivitetstiltak og frivillig sektor, samt ha ulik
varighetsgrad fra en kveldsstund til flere uker.
Den vanligste formen for avlastning er at tjenestemottaker får et tilbud om
korttidsopphold på sykehjem eller i avlastningsbolig for barn/unge. Flere kommuner
prøver imidlertid ut nye løsninger særlig overfor pårørende til yngre tjenestemottakere.
Lovverket gir også mulighet til å sette inn avlastningstiltak i hjemmet deler av døgnet
eller uken. Det gir pårørende fri til å hente seg inn, ta ferie, besøke venner, ivareta
personlige behov eller delta i samfunnslivet. Det gis også avlastning til pårørende
gjennom å tilby dagtilbud til brukere. Undersøkelser viser at tilrettelagt dagaktivitetstilbud
for personer med demens kan redusere belastning og stress for pårørende, samtidig som
det gir meningsfulle opplevelser for den enkelte bruker. For å bygge ut dagtilbud til
personer med demens, har regjeringen etablert et øremerket tilskudd til dette formålet.
7.1.3 Omsorgsstønad
For å synliggjøre at omsorgslønn ikke er lønn i tradisjonell forstand, blir begrepet endret
til «omsorgsstønad». For å oppnå bedre integrering med det kommunale tjenestetilbudet,
legger bestemmelsen opp til at omsorgsstønad skal sees i sammenheng med det øvrige
25
tilbudet kommunen gir pårørende. Tilbudet skal baseres på individuell vurdering av
samlet omsorgsbehov.
Ved utmåling av omsorgsstønad kan kommunen fortsatt legge folketrygdloven § 6-4 sjette
ledd om hjelpestønad til grunn. Dersom det kan være adgang til både hjelpestønad og
kommunal omsorgslønn, anvendes hjelpestønad først. Kommunen kan ta hensyn til
hjelpestønaden ved tildeling og utmåling av omsorgslønnen. Kommunen kan også kreve at
den som trenger omsorg søker om hjelpestønad før søknaden om omsorgslønn blir
behandlet. Når vedkommende har søkt om hjelpestønad, skal kommunen behandle
søknaden om omsorgsstønad på vanlig måte. Kommunen kan ikke vente til søknaden om
hjelpestønad er behandlet. Utover dette er bestemmelsen en videreføring av helse- og
omsorgstjenesteloven § 3-6 og det vises til tidligere omtale av denne.
Det er et overordnet mål at pårørende til både eldre og yngre med langvarige
bistandsbehov skal oppleve at de blir mer verdsatt. Tilbud om omsorgsstønad er bare
aktuelt å vurdere der dette er et ønske både fra bruker og pårørende. Kommunen vil ikke
etter dette forslaget ha plikt til å yte omsorgsstønad der de finner at andre tjenester vil gi
et nødvendig og forsvarlig samlet tjenestetilbud til brukeren. Departementet viser samtidig
til pasient- og brukerrettighetslovens § 3-1 annet ledd om rett til medvirkning.
8 Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementets forslag om en ny pårørendebestemmelse medfører i det vesentligste en
videreføring og tydeliggjøring av gjeldende rett.
Det at bestemmelsene samles, og at tilbudene til pårørende dermed skal ses i
sammenheng, vil kunne påvirke etterspørselen etter tjenester til pårørende. Samtidig vil et
bedre samspill med bruker og pårørende sikre bedre utnyttelse av de samlede
omsorgsressursene, og sette de pårørende som ønsker det bedre i stand til å yte omsorg for
sine nære. Samlet sett vurderer departementet at forslaget ikke vil ha administrative og
økonomiske konsekvenser av betydning.
9 Lovforslag
Utkast til lovtekst:
I
Helse- og omsorgstjenesteloven
§ 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d oppheves
§ 3-6 skal lyde:
§ 3-6 Kommunens ansvar overfor pårørende
26
Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen kunne tilby
nødvendig pårørendestøtte i form av:
1.
Informasjon, opplæring og veiledning
2.
Avlastning
3.
Omsorgsstønad
II
Pasient- og brukerrettighetsloven
§ 2-7 annet ledd skal lyde:
For vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6
bokstavene a til c, 3-6 og 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker, gjelder likevel
reglene i forvaltningsloven kapittel IV og V med de særlige bestemmelsene som
følger av loven her.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
27
Teknisk etat
Norges vassdrags- og energidirektorat
Postboks 5091
Majorstuen
0301 OSLO
Dato:
Saksbeh:
Saksnr:
Løpenr:
Arkivkode:
Deres ref:
08.10.2015
Jarle Stunes
15/396-89
47225/15
000 &13
SVAR - HØRING AV KONSESJONSSØKNAD - OMBYGGING I HÅVIK
TRANSFORMATORSTASJON
NVES REFERANSE: 201504251-9
Det vises til brev datert 28.09.15 vedrørende ovennevnte.
Karmøy kommune anbefaler at det gis konsesjon som omsøkt. En kan ikke se at det i kommunale
arealplaner for området er forhold som tilsier at konsesjon som ikke kan gis. En er heller ikke
kjent med andre forhold som kan ha negativ betydning for konsesjonssøknaden.
Med vennlig hilsen
Jarle Stunes
seniorarkitekt
Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever derfor ingen signatur.
Rådhuset, Statsråd Vinjes gate 25, 4250 KOPERVIK ◦ Telefon: 52 85 75 00 ◦ e-post: post@karmoy.kommune.no
Karmøy kommune
Rådhuset
4250 KOPERVIK
Vår dato: 28.09.2015
Vår ref.: 201504251-9
Arkiv: 611
Deres dato:
Deres ref.:
Saksbehandler:
Lars Hagvaag Seim
22959874/lhs@nve.no
Ombygging i Håvik transformatorstasjon. Høring av konsesjonssøknad
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har mottatt konsesjonssøknad fra Hydro
Aluminium AS om endring av anleggskonsesjon for høyspenningsanlegget i Håvik
transformatorstasjon i Karmøy kommune i Rogaland fylke.
Søknaden begrunnes med økt fremtidig kraftbehov i Hydro Aluminium AS sitt fabrikkanlegg på
Karmøy i forbindelse med etablering av et nytt pilotanlegg for aluminiumsproduksjon. Det søkes om
utskifting av to 300/22 kV krafttransformatorer og nytt luftisolert 300 kV koblingsanlegg i tilknytning til
transformatorene. Ytelsen skal økes fra 148 MVA til 180 MVA i begge transformatorene.
Konsesjonssøkt anlegg vil erstatte eksisterende anlegg, og vil ikke beslaglegge nye arealer.
Hydro Aluminium AS søker om konsesjon i medhold av energiloven.
Gjennom høring av konsesjonssøknaden ønsker vi å motta synspunkter på planene og forslag til tiltak
som kan redusere negative virkninger. På grunn av tiltakets omfang og at det forventes å gi lite nye
virkninger gjennomføres det kun en begrenset høring av søknaden til relevante høringsinstanser.
Søknaden er tilgjengelig på NVEs internettsider www.nve.no/kraftledninger.
Skjema for uttalelser finner du på våre internettsider. Uttalelser kan også sendes som e-post til
nve@nve.no eller som brev til NVE, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO.
Uttalelser må sendes NVE innen 16. oktober.
Med hilsen
Siv Sannem Inderberg
seksjonssjef
Lars Hagvaag Seim
førstekonsulent
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no
Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor
Region Midt-Norge
Region Nord
Region Sør
Region Vest
Region Øst
Middelthunsgate 29
Vestre Rosten 81
Kongens gate 14-18
Anton Jenssensgate 7
Naustdalsvn. 1B
Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen
7075 TILLER
8514 NARVIK
Postboks 2124
Postboks 53
Postboks 4223
3103 TØNSBERG
6801 FØRDE
2307 HAMAR
0301 OSLO
Side 2
Vedlegg:
Liste over hørings- og orienteringsinstanser
Mottakerliste:
Haugaland Kraft AS
Karmøy kommune
Rogaland fylkeskommune
Statnett SF
Kopi til:
Hydro Aluminium AS
Ifølge liste
Deres ref
Vår ref
15/4379-
Dato
22.09.2015
Høring - Endringer i opplæringsloven - Friere skolevalg, mulighet til å tilby mer
grunnskoleopplæring m.m.
Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om
grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) på høring.
Høringsnotatet inneholder forslag om å

gi elever i videregående skole et friere skolevalg på tvers av fylkesgrensene

gi kommuner og fylkeskommuner mulighet til å tilby grunnskoleopplæring til
ungdommer som har rett til videregående opplæring

klargjøre når opplæringsplikten opphører ved utenlandsopphold

fjerne lovens anbefaling om maksimal skolestørrelse
Høringsnotatet er tilgjengelig på www.regjeringen.no. Vi ber om at høringsuttalelser sendes
elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på
www.regjeringen.no/id2440688. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir
publisert.
Høringsfristen er 7. desember 2015.
Postadresse
Kontoradresse
postmottak@kd.dep.no
http://www.kd.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90*
Org no.
872 417 842
Saksbehandler
Susanne Sollie
Departementet vil understreke at også andre enn dem som står på listen over høringsinstanser,
er velkomne til å uttale seg i høringen.
Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer som ikke er
nevnt på listen over høringsinstanser.
Med hilsen
Erik Saglie (e.f.)
avdelingsdirektør
Susanne Sollie
seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Vedlegg: Høringsnotat
Side 2
Høringsinstanser
Departementene
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Datatilsynet
Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø
Det utdanningsvitenskaplige fakultetet ved Universitetet i Oslo
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Foreldreutvalget for grunnopplæringen
Forskingsrådet
Fylkesmennene
Helsedirektoratet
Helsetilsynet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Kriminalomsorgsdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring
Riksarkivet
Senter for IKT i utdanningen
Sentralledelsen for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Språkrådet
Statens lånekasse for utdanning
Statistisk sentralbyrå
Statlige grunnskoler og videregående skoler
Statlige høyskoler
Sysselmannen på Svalbard
Universiteter
Utdanningsdirektoratet
VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
Riksrevisjonen
Sametinget
Sivilombudsmannen
Fylkeskommunene
Kommunene
Side 3
Longyearbyen lokalstyre
Abelia
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Atferdssenteret
Dysleksi Norge
Elevorganisasjonen
Fabulinus
Fafo
Fellesorganisasjonen
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Friskoler
Godkjente Norske Utenlandsskolers Forening
Hovedorganisasjonen Virke
Innvandrernes Landsorganisasjon
Institutt for samfunnsforskning
ISAAC Norge (International Society for Augmentative and Alternative Communication)
Kristne Friskolers Forbund
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Lykkelige Barn – Nettverket for foreldre med høyt begavede barn
Lærernes Yrkesforbund
Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger
Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk
Nordisk institutt for studium av innovasjon, forsking og utdanning
Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Norges Handikapforbund
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede
Norsk innvandrerforum
Norsk Lektorlag
Norsk studentorganisasjon
Norsk Montessoriforbund
Norske Fag- og Friskolers Landsforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Private grunnskoler
Private høyskoler
Redd Barna
Røde Kors
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Skolelederforbundet
Side 4
Skolenes landsforbund
Steinerskoleforbundet
Stiftelsen barnas rettigheter
Utdanningsforbundet
UNICEF Norge
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Universitets- og høgskolerådet
Voksenopplæringsforbundet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Side 5
Høringsinstansene
Deres ref
Vår ref
Dato
15/4099-1
17.09.2015
Høring - endring i personvalgreglene ved stortingsvalg
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer
i personvalgreglene ved stortingsvalg, jf. vedlagte høringsnotat. Personvalg ved stortingsvalg
er regulert i lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven).
Frist for innsending av uttalelser til høringsnotatet er satt til 17. desember 2015.
Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under «Send inn
høringssvar» på regjeringen.no/2440210. Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er
offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser.
Det gjøres oppmerksom på at også andre enn de som står på høringslisten kan avgi uttalelse.
Alle høringssvarene blir lagt ut på departementets nettsider.
Vi ber om at høringsinstansene vurderer om saken bør sendes videre til underliggende organ,
organisasjoner osv. som ikke står på høringslisten.
Med hilsen
Postadresse
Postboks 8112 Dep
NO-0032 Oslo
postmottak@kmd.dep.no
Kontoradresse
Akersg. 59
http://www.kmd.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
972 417 858
Kommunalavdelingen
Saksbehandler
Siri Dolven
22247217
Håvard Tvinnererim (e.f.)
avdelingsdirektør
Siri Dolven
fagdirektør
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
Side 2
v4-29.07.2015
Etter liste
Deres ref.:
Vår ref.:
Saksbehandler:
Dato:
15/8087-2
Astrid Brevik Svarlien
10.09.2015
Høring Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten 2.0
Helsedirektoratet sender med dette på høring utkast til revidert Standard for elektronisk
kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten 2.0, med tilhørende høringsversjon av dokumentene
Helsefaglige funksjonelle krav til Pleie- og omsorgsmeldinger v2.0 og Administrative funksjonelle krav til
Pleie- og omsorgsmeldinger v 2.0.
Bakgrunn
Pleie- og omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) benyttes for elektronisk kommunikasjon mellom pleie- og
omsorgstjenesten i kommunene, fastleger og helseforetak.
Bakgrunn for revisjon PLO 2.0 er at sektoren har meldt inn behov for endringer og videreutvikling. PLOmeldinger mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal pleie- og omsorgstjeneste har vært bygd
rundt pasienten sin innleggelse og utskrivelse fra sykehus. Revidert versjon er nå tilpasset et større
bruksområde (polikliniske pasientforløp, dagbehandling, interkommunale sykehjem, kommunal akutt
døgnenheter (KAD)). Revisjon PLO 2.0 er et NUIT prioritert tiltak.
Målgruppen
Helsepersonell og annet personell i helseforetak, kommuner mv som er involvert oppfølging og /eller
drift av EPJ-system, samt anskaffelse. En viktig målgruppe i denne sammenheng er de som er ansvarlig
for innføring, opplæring og bruk av meldinger i virksomheten.
Systemleverandører som utvikler de EPJ-systemer som benyttes i det norske helsevesenet er
målgruppe for standarden.
Om dokumentene
Dokumentene må sees i sammenheng. De funksjonelle kravene dokumenterer helsesektorens behov
og er grunnlaget for å etablere en standard. Informasjonsmodellen er utviklet på bakgrunn av de
funksjonelle kravene, og er en detaljert beskrivelse som benyttes av leverandørene og annet personell
for å utvikle løsninger og implementere meldingene.
Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten inneholder
informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse for PLO-meldinger.
Helsedirektoratet - Avdeling styring og analyse
Seksjon standardisering
Astrid Brevik Svarlien, tlf.: 97500683
Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo • Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo • Tlf.: 810 20 050
Faks: 24 16 30 01 • Org.nr.: 983 544 622 • postmottak@helsedir.no • www.helsedirektoratet.no
Administrative funksjonelle krav til Pleie- og omsorgsmeldinger v2.0 inneholder krav til utveksling og
håndtering av meldinger, vedlegg og kvitteringer. Vær oppmerksom på at krav til Dialogmelding er å
finne både i Administrative funksjonelle krav til Pleie- og omsorgsmeldinger v 2.0 og Helsefaglige
funksjonelle krav til PLO-meldinger v2.0.
Helsefaglige funksjonelle krav til PLO-meldinger v2.0 beskriver krav til helsefaglig innhold og bruk av
meldingene. Ulike meldinger skal ha lik informasjonsstruktur for innhold som er felles. Avhengig av
kontekst som meldingen benyttes i, skal den kunne inneholde andre spesifiserte opplysninger.
Høringsinstansene bes spesielt om å gi tilbakemelding på:



Om det fremgår tydelig hvilke krav som er obligatorisk for den type virksomhet
høringsinstansen tilhører?
Om kapittel 1.2 Versjonshåndtering i Administrative funksjonelle krav til Pleie- og
omsorgsmeldinger v2.0 støtter opp under sømløs innføring?
Om kodebeskrivelsene i kodeverk som skal benyttes inneholder relevante strukturerte
opplysninger ut fra høringsinstansens behov?
o Et eksempel er kodeverk 8408 (koder som beskriver stedet pasienten kommer fra eller
sendes til) som spesialisthelsetjenesten benytter. Hvilke type strukturerte opplysninger
om «sted» pasienten kommer fra eller sendes til, har pleie- og omsorgstjenesten
behov for?
Øvrige forhold
Høringsutkastet til Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten 2.0 og
øvrige dokumenter kan lastes ned fra https://ehelse.no/Sider/horing_plo20.aspx. Det er også
utarbeidet et dokument Endringsnotat Pleie- og omsorgsmeldinger: Fra versjon 1.6 til 2.0 som
inneholder beskrivelse av endringer fra versjon 1.6 til versjon 2.0.
Fristen for å avgi høringsuttalelse er 30.oktober 2015.
Eventuelle spørsmål vedrørende høringen kan rettes til Astrid Brevik Svarlien
(astrid.brevik.svarlien@helsedir.no)
Helsedirektoratet ber om at høringsuttalelsene merkes 15/8087 og sendes til postmottak@helsedir.no.
Eventuelle høringsuttalelser på papir sendes til
Helsedirektoratet
Pb. 7000, St. Olavs plass
0130 Oslo
Vennlig hilsen
Hanne Merete Glad e.f.
seksjonssjef
Astrid Brevik Svarlien
seniorrådgiver
-2-
Dokumentet er godkjent elektronisk
Vedlegg: Høringsinstanser
Landets regionale helseforetak
Landets helseforetak
Landets kommuner
Medilink Software AS
ACOS
Compugroup Medical Norway AS
DIPS ASA
Hove Medical Systems AS
Infodoc AS
Siemens Healthcare
Tieto Helse og Velferd
Visma
Norsk Helsenett SF
Almennlegeforeningen
Norsk Sykepleierforbund
Helse Nord IKT
Helse Vest IKT
Helse Midt-Norge IT
Sykehuspartner
KS
Nasjonal IKT HF
-3-
Iflg liste
Dykkar ref
Vår ref
Dato
15/2989-
14.09.2015
Høyring om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter
folketrygdlova kapittel 9
Arbeids- og sosialdepartementet sender på høyring forslag til endringar i reglane om rett til
pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9.
Departementet foreslår å utvide pleiepengeordninga ved å inkludere grupper som i dag ikkje
er omfatta. Dette gjeld barn som ikkje er livstruande eller svært alvorleg sjuke, men som har
kontinuerleg pleiebehov og barn med varig sjukdom. Samtidig foreslår departementet å gjere
regelverket enklare. Departementet foreslår ei utvida øvre aldersgrense på 18 år. Vidare
foreslår departementet at pleiepengar skal gis med 100 pst. inntektskompensasjon i 260 dagar
(eitt år) og 66 pst. kompensasjon i 1040 dagar (fire år). I tillegg foreslår departementet å gjere
ordninga meir fleksibel ved å kunne gradere ned til 20 pst. slik at det skal bli lettare å
kombinere pleieoppgåver og yrkesdeltaking.
Høyringar er opne, og alle kan sende innspel til departementet.
Frist for å sende inn høyringsfråsegn er 15. desember 2015.
Høyringsdokumenta finn du på regjeringen.no under følgjande adresse:
www.regjeringen.no/id2439102
Postadresse
Postboks 8019 Dep
NO-0030 Oslo
postmottak@asd.dep.no
Kontoradresse
Akersgata 64
http://www.asd.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
983 887 457
Velferdspolitisk avdeling
Sakshandsamar
Sara Bruvoll
22248543
Send inn høyringsfråsegn på same side, under «Send inn høringssvar».
Departementet ber høyringsinstansane syrgje for at eventuelle underliggjande instansar,
foreiningar, medlemsorganisasjonar osv. blir høyrt.
Med helsing
Ulf Pedersen (e.f.)
ekspedisjonssjef
Sara Bruvoll (e.f.)
avdelingsdirektør
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikkje handskrive signaturar
Side 2
Adresseliste
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening
Arbeidsforskningsinstituttet
Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL)
Barneombudet
Bedriftsforbundet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Datatilsynet
Den norske advokatforening
Den norske jordmorforening
Den norske legeforeningen
Direktoratet for arbeidstilsynet
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen
Finans Norge
FISH (Foreningen for intensiv Stimulering av hjerneskadede)
Forskningsstiftelsen Fafo
Frischsenteret
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Helsedirektoratet
Institutt for samfunnsforskning
JURK
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Midt-Norge
Jusshjelpa i Nord-Norge
KA Kirkelig Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
Kreftforeningen
KS
KS Bedrift
Lederne
Landets høyskoler
Landets kommuner
Landets pasientombud
Landets private sykehus
Landets regionale helseforetak
Landets universiteter
Likestillings- og diskrimineringsombudet
LO
Side 3
LO Kommune
LO Stat
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Norges Handikapforbund
Norges Juristforbund
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norges rederiforbund
Nasjonal kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Norsk pasientforening
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tjenestemannslag
NITO
Næringslivets Hovedorganisasjon
Petroleumstilsynet
Private Barnehagers Landsforbund
Sametinget
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Samfunnsøkonomene
SAMFO Arbeidsgiverorganisasjon for samvirkeforetak
Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Trygderetten
Uføres landsforbund
Virke
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Barne, inkluderings-, og likestillingsdepartementet
Finansdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og Beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Statsministerens kontor
Side 4
Side 5
SAKSPROTOKOLL - REFERATLISTA FORMANNSKAPET 26.10.2015
Formannskapet behandlet saken den 26.10.2015, saksnr. 130/15
Behandling:
Vedtak:
1. Møteprotokoll - Møte i eldrerådet den 01.09.2015.
Til etterretning.
2. Møteprotokoll - Møte i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den 01.09.2015.
Til etterretning.
3. Notat og regneark fra Kemneren - Skatteinngang i Karmøy - september 2015
Til etterretning.
4. Brev til ordføreren - Opprop - Byer mot dødsstraff
Til etterretning.
5. Utlysing av statlig finansierte omsorgstjenester m/vedlegg:
a. Omsorgstjenesten - invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering
b. Rammer for forsøket og søknadsprosess
Simonsen (H) foreslo at rådmannen legger fram sak for kommunestyret 17. november.
Simonsens forslag enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Rådmannen legger fram sak vedrørende utlysing av statlig finansierte omsorgstjenester til
kommunestyrets møte 17.11.2015.
6. Innkomne høringer:
1. Høring - Endringer i barnehageloven - Barn med særlige behov
2. Høring - Endringer i opplæringsloven - Praksisbrevordningen og godkjenningsordning for
utenlandsk fagopplæring
3. Høring - Forslag til endringar i psykisk helsevernloven – Kontroll for å hindre innføring av
legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, farlege gjenstandar og rømmingshjelpemiddel
4. Høring - Endring i forskrifter til spesialisthelsetjenesteloven og folketrygdloven
5. Høringsbrev - Administrasjonssteder i nye politidistrikter
6. Høring og varsel om vedtak vedrørende nye 110-regioner og informasjon om samlokalisering av
nødmeldingstjenesten
7. Høring - Forslag om en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven
8. Høringsnotat - Styrket pårørendestøtte
9. Svar - Høring av konsesjonssøknad - Ombygging i Håvik transformatorstasjon
10. Høring av konsesjonssøknad - ombygging i Håvik transformatorstasjon
11. Høringsbrev - Evalueringsrapport knyttet til Folgefonn DPS
12. Høringsbrev - Endringer i opplæringsloven - Friere skolevalg, mulighet til å tilby mer
grunnskoleopplæring m.m.
13. Høringsbrev - Endring i personvalgreglene ved stortingsvalg
14. Høring - Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorg
15. Høring om endringer i reglene om rett til pleiepenger
16. Høring av krav om politiattester personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
Rådmannen foreslo at det lages sak med forslag til høringsuttalelse til pkt 1 og 11. Formannskapet
sluttet seg enstemmig til dette.
Nymann (Ap) foreslo at det også ble laget sak om høringsuttalelse til pkt 8. Dette forslaget ble
støttet av 3 representanter (FrP 2 og Ap 1), og ble dermed tatt til etterretning.
Rådmannen lager sak med forslag til høringsuttalelse til pkt 1 og 11.
Øvrige punkter enstemmig tatt til etterretning.