saksdokumenter - Karmøy kommune
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Runar Lunde 14/226 Arkiv: PLANR 5059 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk 15.10.2015 PLAN 5059 - OMRÅDEREGULERING FOR SNIK - 123/11 M.FL. Forslag til vedtak: 1. Hovedutvalg for tekniske saker vedtar ved 1. gangs behandling at forslag til reguleringsplan for Snik datert15.10.2015 legges ut til offentlig ettersyn. Berørte grunneiere varsles, jf. plan- og bygningsloven § 5-2 og § 12-10. SAKSFRAMSTILLING Karmøy kommune har utarbeidet forslag til områderegulering for Snik. Planområdet omfatter et areal på ca. 100 daa. Formålet med planen er å tilrettelegge for utbygging av boliger med tilhørende anlegg. Den foreslåtte arealdisponeringen er i hovedtrekkene boligbebyggelse – konsentrert, frittliggende, blokkbebyggelse, kjøreveg, gatetun gang- og sykkelveg, lekeplass, friluftsområde og friområde. Bakgrunn for planarbeidet er boligbyggerprogrammet for Karmøy 2010, og kommunens ambisjoner om å opprettholde grunnlaget for framtidig kommunal tomteutvikling. Planen er i samsvar med kommuneplanens arealdel og utløser ikke krav om planprogram og konsekvensutredning. Planforslaget er utarbeidet som en områderegulering med frittliggende boligbebyggelse, konsentrert boligbebyggelse, blokkbebyggelse, samt tilhørende veger og lekeplasser. Beskrivelse av de eksisterende forhold og planens hovedtema: Planområdet ligger øst for Snikveien, like sør for Mykje skole. Planområdet strekker seg fra Mykje skole i nord til området rundt Kjødnahaugen i sør. Mot vest strekker planområdet seg til og med Snikvegen, mens det i øst grenser til friluftsområder i Tuastadmarka. Området er uregulert og Karmøy kommune har hånd om søndre del av planområdet, gnr. 123, bnr. 111, mens resterende er privateid. Området består av åpen fastmark, myr og et smalt skogsbelte mot eksisterende bebyggelse og Snikvegen i vest. Arealene nyttes i hovedsak til rekreasjon med opptråkka turstier og til fri lek. Planforslaget har derfor videreført forbindelsen til turstier mot øst, samt lagt opp til friluftsområder som kan vær en arena for fri lek og opphold. I etterkant av planoppstart ble det klart at Berge Sag som har hånd om arealer innenfor gnr. 123, bnr 4 i nordre del ønsket å sende inn et reguleringsforslag av sitt område. Omega Areal AS har derfor på vegne av Berge Sag Boligtomter AS foreslått arealdisponeringen for gnr. 123, bnr. 4 i dialog med Karmøy kommune. Planforslaget legger opp til etablering av frittliggende-, konsentrert- og blokkbebyggelse. Områder for frittliggende boligbebyggelse i søndre del planlagt med en gjennomsnittlig tomtestørrelse på ca. 700 m2, mens i nordre del er det planlagt ca. 500 m2. Totalt sett legger planforslaget opp til ca. 40 nye frittliggende eneboliger. Områder for konsentrert småhusbebyggelse er omlag 21 daa og er inndelt i 8 delfelt. Hvert delfelt skal i forbindelse med byggetillatelse vise en situasjonsplan med bygningers plassering. Tillatt bebygd areal innenfor formålet er inntil 60 % av tomtas nettoareal. Totalt sett legger planforslaget opp til ca. 70 boenheter innenfor konsentrert småhusbebyggelse. Videre er det satt av ett delfelt til blokkbebyggelse på inntil 12,5 meter høy bygningsmasse. Formålet innebærer at det kan oppføres leiligheter over 4 plan. Lignende arealer med samme formål har tidligere gitt rundt 10-20 boenheter. Totalt legger planforslaget opp til ca. 120-140 nye boenheter. Det er avsatt tre lekeplasser på henholdsvis 1,2 daa, 2,1 daa og 1,7 daa, i tillegg er det satt av ca. 1,7 daa til balløkke. I henhold til kommunalteknisk norm for leke- og uteoppholdsareal skal det avsettes 55m2 per boenhet til lekeareal og balløkke. Planforslaget legger opp til ca. 5 daa kvartalslekeplass og nærlekeplass, samt ca. 1,7 daa balløkke (regulert til friområde). For øvrig er lekeplassene store nok til at de kan tilpasses alle brukergrupper. Ved 120-140 boenheter vil dette være henholdsvis 55m2-48m2 per boenhet. For øvrig vil friområdene samt rekkefølgekrav til opparbeidelse av turstier mot Tuastadmarka være avbøtende tiltak for eventuelle avvik fra leke- og uteoppholdsareal normen. Langs adkomstvegen er det foreslått et 2 meter bredt fortau frem til Mykje skole. Dette betyr at barn og unge ikke behøver å krysse vegen ved krysset til Mykjevegen for å komme til skolen. Samtlige kjøreveger er forøvrig regulert til offentlig eierform, bortsett fra gatetun som skal være felles adkomstveger. Konsentrert småhusbebyggelse og blokkbebyggelse har krav til minimum 1 sykkelparkering under tak og 1,25 parkeringsplass for bil per boenhet, mens frittliggende eneboliger har krav til minimum 2 parkeringsplasser for bil. Det vises forøvrig til den vedlagte planbeskrivelsen. Overordnede planer: Planforslaget omfatter arealer som i kommuneplanen er vist til boligområde. I henhold til Fylkesdelplan for areal og transport skal området ha en utnyttelse på 1,5 boliger pr. daa. Planforslaget legger opp til en utnyttelse på ca. 2,5 boliger pr. daa. Tilgrensende reguleringsplaner: Planforslaget grenser til reguleringsplan 583 i nord. Teknisk plan - vann- og avløp: En framtidig utbygging av området kan knyttes til offentlig ledningsanlegg. Det er utarbeidet en skisse til teknisk plan som viser hvordan slik tilknytning i prinsippet kan løses. Planens konsekvenser for barn og unge: Planen legger opp til utbygging av arealer som idag er ubebygde og som kan være arena for fri lek og rekreasjon. Etter utbygging vil området bli et boligområde med lekeplassdekning i tråd med de krav som kommunen stiller i sine normer. Forøvrig er vegsystemet planlagt med en kurvatur som skal sikre et lavt hastighetsnivå i området, spesielt hvis dette kombineres med fartsreduserende tiltak. Dette vil ivareta de generelle trafikksikkerhetshensyn det er relevant å ta. Planens konsekvenser for naturmangfoldet: I forbindelse med utarbeidelse av planforslaget ble det foretatt befaring av kommunens naturforvaltning samt en foretatt en gjennomgang av tilgjengelige registreringer av friluftsområder, viltkartverk, naturtyper og lignende med relevans for å avklare planens forhold til eventuelle naturverdier uten at det ble registrert noen spesielle verdier knyttet til biologisk mangfold. Registreringer fra befaring var at det innenfor området er stier som leder opp til Kjødnahaugen og mot vassdrag i øst som leder opp mot Mykje skole. De viktigste stiene er innarbeidet i planforslaget. Det er også rådyr som ferdes innenfor området, særlig mot øst. Innenfor planområdet er det flere myrer og vannpytter. Det er alltid en viss sannsynlighet for at det finnes viktig biologisk mangfold i tilknytning til slike myrområder. De myrene som vil bli berørt av utbyggingen er imidlertid av begrenset utstrekning og er ikke knyttet mot noe større våtmarksområde, verken oppover eller nedover mot utløp til sjø. Planens innhold i et folkehelseperspektiv Plan- og bygningslovens § 3-1 omhandler oppgaver og hensyn som skal ivaretas i planlegging etter loven. Listen over oppgavene er omfattende. I et eget punkt er det formulert at planleggingen skal « fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet» Foreliggende plan er blitt vurdert slik at planens innhold ikke vil innebære negative konsekvenser i forhold til å ivareta befolkningens helse, risiko for økt kriminalitet eller sosiale helseforskjeller. Saksbehandling: Varsel om igangsetting av reguleringsarbeid er gjort i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningslovens §. 12-8. Frist for merknader var satt til 14.04.14. Det er innkommet følgende uttalelser og merknader til planforslaget: A. Uttalelser: 1. Haugaland kraft ................................................................... 18.03.14 2. Statens vegvesen, region vest ............................................ 24.03.14 3. Rogaland fylkeskommune, regionalplanavdelingen ..... 28.03.14 4. Rogaland fylkeskommune, kulturavdelingen ................. 02.04.14 og 09.09.14 B. Private merknader: 1. Bjørn Selle ............................................................................. 05.03.14 2. Sameiet Nordgård................................................................ 10.04.14 3. Torbjørn og Marianne Munkejord Pedersen ................... 11.04.14 Sammendrag av uttalelser og merknader som inneholder anmerkninger til reguleringsforslaget er, sammen med den administrative vurdering, vedlagt. Teknisk sjefs vurdering: Det foreliggende forslag til reguleringsplan er et ledd i gjennomføringen av kommuneplanen for Karmøy. Teknisk sjef kan ikke se at det til nå i saksbehandlingen er avdekket forhold som skulle tilsi at planen ikke bør godkjennes og legges ut til offentlig ettersyn i den foreliggende form. På bakgrunn av det som er sagt over, vil teknisk sjef derfor anbefale at hovedutvalg for tekniske saker ved 1.gangsbehandling godkjenner at det foreliggende forslag til reguleringsplan legges ut til offentlig ettersyn. Oversikt over vedlegg: 1. Planbestemmelser 2. Oversiktskart 3. Plankart 4. Gjeldende reguleringsplaner 5. Gjeldende kommuneplan 6. Planbeskrivelse 7. Skisse til teknisk plan 8. Uttalelser og merknader SAMMENDRAG AV INNKOMNE UTTALELSER OG MERKNADER SOM INNEHOLDER ANMERKNINGER TIL PLANEN SAMT ADMINISTRATIV VURDERING Alle uttalelser og merknader som inneholder anmerkninger til det foreliggende planforslag, er vedlagt. Sammendraget gjengir hovedinnholdet knyttet til de forhold som angår reguleringsplanen. Det fullstendige innholdet i uttalelsen eller merknaden framgår av vedleggene. A. Uttalelser: 1. Haugaland kraft: Vi forutsetter at våre eksisterende nettanlegg blir hensyntatt i reguleringsplanarbeidet. Vi vil gjøre spesielt oppmerksom på våre 22 kV høyspent luftledning som er innenfor området. Teknisk sjefs vurdering: Eksisterende luftledning har rekkefølgekrav til å kables/fjernes før bebyggelsen kan tas i bruk. Videre kan etablering av transformatorer for strømforsyning etableres innenfor planområdet. 2. Statens vegvesen, region vest: Planområdet ligger ikke til riks- eller fylkesveg og fører heller ikke til tiltak på dette vegnettet. Statens vegvesen har derfor ingen øvrige merknader til planforslaget. 3. Rogaland fylkeskommune, regionalplanavdelingen: Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for boligbygging i et 160 daa stort areal like sør for Mykje skole. Området er i hovedsak ubebygd med noen få nyere boliger langs Myklandsvegen og eldre etablerte boligtomter langs Snikvegen. Områder er for den vestre del av planavgrensningen vist for utbyggingsformål, boliger, i gjeldende kommuneplan. Østre del mot Snikstjødn er i kommuneplanen vist til LNF-formål. Området rundt Snikstjørn i LNF delen har et etablert turstinett for turbruk for beboere i området og som et aktivitetsområde for elevene på Mykje skole. Det forutsettes at kommuneplanens LNF-område mot Snikstjørn beholdes som friluftsareal og at naturkvalitetene her blir ivaretatt. Eventuelle avvik fra kommuneplanens planformål kan gi grunnlag for innsigelse. Fylkesrådmannen viser til retningslinjer for utnyttingsgrad i godkjent fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet, og forutsetter at arealutnyttelsen som et minimum følger denne. Vider bør det legges opp til varierte boligtyper som tilbud til ulike grupper søkere. Trafikale forhold, spesielt for barn og unge ved bruk av Snikvegen som skoleveg, må løses ved tilrettelegging av egen gang- og sykkelveg på hele strekningen. Det er videre viktig at boligområdet sikres gode grøntkorridorer som forbindelse til østenforliggende friluftsarealer knyttet til Snikstjørn-Storevarden. Det må i tillegg påses at det avsettes tilstrekkelige leke- og uteoppholdsareal med tilgjengelighet for alle brukergrupper i tråd med gjeldende kommunaltekniske norm. Teknisk sjefs vurdering: Områdereguleringen er i samsvar med gjeldende kommuneplan. Eksisterende turstier og friområder i øst blir ivaretatt og knyttet opp med forbindelser inn til vegnett i boligområdene. Videre er bebyggelsen planlagt variert og tilpasset ulike brukergrupper. Planforslaget viser lekeplass dekning i samsvar med kommunalteknisk norm. Planforslaget viser en helhetlig fortausløsning som går fra boligområdet og fører helt frem til skoleområdet. Barn og unge slipper dermed å krysse vegen for å komme til skolen. For øvrig er vegsystemet planlagt med en kurvatur og bredde som vil fungere som fartsreduserende tiltak. 4. Rogaland fylkeskommune, kulturavdelingen: Etter gjennomført synfaring vurderer vi det slik at det vil være nødvendig med kulturhistoriske registreringer innenfor deler av planområdet. Dette da det er potensial for tidligere ikke registrerte automatisk freda kulturminne under markoverflata. Vi vurderer potensialet for slike kulturminner som stort og det vil være behov for nærmere arkeologiske registreringer før vi kan komme med en endelig uttale til planen. Teknisk sjefs vurdering: Områdene som hadde potensial for automatisk freda kulturminner er tatt ut av planområdet. Teknisk sjef forstår dermed at det ikke lenger er nødvendig med kulturhistoriske registreringer innenfor planområdet. B. Private merknader: 1. Bjørn Selle: Gnr. 123, bnr. 1 har et område på begge sider av Snikvegen. Jeg ønsker at vegen blir flyttet 5-10 meter mot vest. Ønsker at det blir avsett en tomt på gnr. 123, bnr. 2. Teknisk sjefs vurdering: Snikvegen er tatt med i planforslaget, men er regulert i samsvar med gjeldende trasé. Dette som følge av at tilliggende areal til Snikvegen kan benyttes til VA-anlegg. Teknisk sjef har derfor vurdert at det i forbindelse med en fremtidig detaljregulering av gnr. 123, bnr. 1 må tas stilling til om vegen kan justeres. Boligtomt på gnr. 123, bnr. 2 må vurderes i sammenheng med en fremtidig detaljregulering da området ikke inngår i planområdet. Teknisk sjef vil likevel påpeke at en mindre del av både gnr. 123, bnr. 1 og 2 er med i planen som følge av fremtidig VA-anlegg. 2. Sameiet Nordgård: Sameiet stiller seg positivt til at kommunen regulerer vår eiendom gnr. 123, bnr. 4. Vi har imidlertid noen forbehold: 1. Vegen skal ikke være gjennomgående 2. Sameiet ønsker å være med å bestemme hvor vegen over vår eiendom skal gå. 3. Sameiet ønsker at trekanten på eiendommen mot Snikvegen blir regulert slik at det området får innkjøring fra Snikvegen. 4. Sameiet ønsker refusjon i 3 år, av den delen av kostnaden med veg som tilkommer sameiet. Teknisk sjefs vurdering: Sameiet Nordgård har inngått avtale om salg av eiendommen til Berge Sag AS. Forslaget som nå er fremlagt er i gjort dialog med Berge Sag. Teknisk sjef har vurdert at området må ha en gjennomgående veg da Snikvegen ikke klarer å ivareta universell utforming til planområdet. 3. Torbjørn og Marianne Munkejord Pedersen: Som innehaver av eiendom gnr. 123, bnr. 19 har vi følgende merknader til oppstartsvarselet: 1. Deler av området som skal reguleres utgjør et nedslagsfelt med avrenning i nord-vest. Avrenningen skjer via en åpen grøft som krysser Snikvegen i en stikkveite i krysset mellom gnr. 123, bnr. 17, 18 og 19, og renner i en åpen grøft nordover før den går inn i kommunens overvannsystem. Denne åpne grøften har ikke fungert optimalt etter at den ble tatt inn i kommunens overvannsystem, dels på grunn av liten kapasitet og dårlig avrenning ved lav vannstand. Resultatet er stillestående vann i tørre perioder og flom med dårlig selvrensing i perioder med nedbør ettersom overvannsystemet ikke tar unna. Ved en utbygging vil fordrøyningseffekten opphøre, noe som vil øke faren for flom på min og tilgrensende eiendommer. Jeg forventer at kommunen planlegger en overvannshåndtering i planarbeidet som sikrer forsvarlig avrenning. 2. Snikvegen er smal og belastet med dårlige utkjørsler. Krysset mellom Snikvegen og Myklandsvegen har dårlig sikt og må utbedres uavhengig av hvilken trafikkavvikling som velges for feltet. Teknisk sjefs vurdering: 1. Det er utarbeidet en skisse til teknisk plan som viser hvordan VA-anlegget i prinsippet skal løses. Det er også vist veg for flomveg – B/VA1 i sør, samtidig som lokale fordrøyningsanlegg vil bli etablert innenfor planområdet. 2. Adkomst til området vil være via Myklandsvegen og medfører ingen direkte tiltak på Snikvegen. Snikvegen er likevel regulert i samsvar med kommunalteknisk vegnorm. Videre er krysset mellom Snikvegen og Myklandsvegen regulert i plan 583 og er etter teknisk sjefs vurdering regulert i samsvar med kommunalteknisk vegnorm med tanke på kurveradius og frisikt. Planbestemmelser 5059 OMRÅDEREGULERING FOR SNIK - 123/11 M.FL. Arkivsak: Arkivkode: Sakstittel: 14/226 PLANR 5059 PLAN 5059 - OMRÅDEREGULERING FOR SNIK - 123/11 M.FL. Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for det område som på kartet er vist med reguleringsgrense. Området reguleres til følgende formål: I. Bebyggelse og anlegg a. Boligbebyggelse – frittliggende småhusbebyggelse b. Boligbebyggelse – konsentrert småhusbebyggelse c. Boligbebyggelse – blokkbebyggelse d. Boligbebyggelse e. Undervisning f. Renovasjonsanlegg g. Lekeplass h. Bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål II. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur a. Veg b. Fortau c. Gatetun d. Gang/sykkelveg e. Annen veggrunn – tekniske anlegg f. Annen Veggrunn - grøntareal III. Grønnstruktur a. Turveg IV. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift a. Friluftsformål b. LNFR-formål kombinert med andre angitte hovedformål V. Hensynssoner a. Sikringssone – frisikt VI. Andre juridiske flater, linjer og punkter i reguleringsplan a. Bestemmelsesområde VII. Fellesbestemmelser VIII. Rekkefølgekrav I. Bebyggelse og anlegg a. Boligbebyggelse – frittliggende småhusbebyggelse § 1. I området skal det oppføres frittliggende eneboliger eller to-mannsboliger med tilhørende anlegg. § 2. Tillatt bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 40 % av tomtas nettoareal jf. H-2300 veileder grad av utnytting. For området BF5 og BF09 gjelder tilsvarende 30 % BYA av tomtas nettoareal. Ved planlegging av hvert enkelt delområde BF01-BF04, BF06, BF10-BF12 kan det tillates bebygd areal (BYA) inntil 50 % av tomtas nettoareal. §3. Bebyggelsens gesimshøyder skal ikke overstige 7 meter fra gjennomsnittlig planert terreng. Byggets høyeste punkt skal ikke overskride 8 meter fra gjennomsnittlig planert terreng. § 4. Bygninger tillates oppført inntil 1 meter fra nabogrense såfremt gjeldende tekniske forskrifter etterkommes. Ved søknad om tiltak skal det foreligge brannfaglig dokumentasjon. § 5. Bebyggelsen skal ikke overskride byggegrense. Unntak er mindre utspring, med inntil 1m dybde. Dette gjelder for takutspring, balkonger, mindre karnapper, skjermvegger, trapper m.m. § 6. På egen eiendom skal det anlegges minimum 2 biloppstillingsplasser pr. boenhet (garasjeplass medregnet). § 7. Garasjer tillates oppført med gesimshøyde inntil 4 m og mønehøyde inntil 5 m fra gjennomsnittlig planert terreng. Garasje skal ikke nyttes til beboelse. Garasje skal tilpasses bebyggelsen på eiendommen med hensyn til utforming og materialvalg. § 8. Ved byggemelding av bolig skal garasjeplassering vises på situasjonsplan selv om garasjen ikke oppføres samtidig med boligen. Vist garasje skal være i samsvar med godkjent reguleringsplan. b. Boligbebyggelse – konsentrert småhusbebyggelse § 9. I området skal bebyggelsen bestå av konsentrert småhusbebyggelse med tilhørende anlegg. § 10. Ved søknad om byggetillatelse skal det innenfor det enkelte delfelt foreligge en situasjonsplan. Denne planen skal vise: - bygningers (ink. garasjer/carporter/boder) plassering og utforming - adkomst fra offentlig veg og internt vegsystem - evt. felles garasjeanlegg/parkeringsplasser og gjesteparkeringsplasser - utforming av øvrig fellesareal som renovasjonspunkt og sykkelparkering. § 11. Tillatt bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 60 % av tomtas nettoareal jf. H-2300 veileder grad av utnytting. § 12. Gesimshøyden skal ikke overstige 8 meter fra gjennomsnittlig planert terreng. Bygningers høyeste punkt skal ikke overstige 9 meter fra gjennomsnittlig planert terreng. § 13. Bebyggelsen skal ikke overskride byggegrense. Unntak er mindre utspring, med inntil 1m dybde. Dette gjelder for takutspring, balkonger, mindre karnapper, skjermvegger, trapper m.m. § 14. Det skal anlegges minimum 1,25 parkeringsplasser for bil og 1,0 parkeringsplasser for sykkel per boenhet. Sykkelparkering skal være under tak. c. Boligbebyggelse – blokkbebyggelse § 15. I området skal det oppføres blokkbebyggelse med tilhørende anlegg. § 16. Ved søknad om byggetillatelse skal det innenfor det enkelte delfelt foreligge en situasjonsplan. Denne planen skal vise: - bygningers (ink. garasjers) plassering og utforming - adkomst fra offentlig veg og internt vegsystem - evt. Felles garasjeanlegg/parkeringsplasser og gjesteparkeringsplasser - utforming av øvrig fellesareal som renovasjonspunkt og sykkelparkering. § 17. Tillatt bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 70 % av tomtas nettoareal jf. H-2300 veileder grad av utnytting. § 18. Gesimshøyden skal ikke overstige 12,5 m fra gjennomsnittlig planert terreng. Byggets høyeste punkt skal ikke overstige 12,5 m fra gjennomsnittlig planert terreng. § 19. Det skal anlegges minimum 1,25 parkeringsplasser for bil og 1,0 parkeringsplasser for sykkel per boenhet. Sykkelparkering skal være under tak. d. Boligbebyggelse § 20. Området skal nyttes til boligbebyggelse. e. Undervisning § 21. Området skal nyttes til undervisningsformål. f. Renovasjonsanlegg § 22. Området skal nyttes til felles oppsamling av avfallsbeholdere. g. Lekeplass § 23. Lekeplass skal opparbeides som vist i planen i henhold til kommunal norm. Utformingsplan for lekeplass skal godkjennes av kommunen. § 24. Lekearealer skal være soleksponert minimum 5 timer ved vårjevndøgn med hovedtyngde rundt kl. 15.00. § 25. Lekeplass skal sikres med gjerde mot vegbane, fjellskrent og andre potensielle farer, før de tas i bruk. h. Bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål § 26. Området skal nyttes til vann- avløp- flom eller overvannsveg med tilhørende anlegg. Området kan ikke benyttes til andre formål før det inngår i en egen detaljreguleringsplan. II. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur a. Veg § 27. Området skal nyttes til kjøreveg med tilhørende anlegg. Kommunale veger skal opparbeides som vist i planen etter kommunens norm. b. Fortau § 28. Området skal nyttes til fortau. Fortau skal opparbeides samtidig med veganlegget forøvrig. c. Gatetun § 29. Området skal nyttes til felles gatetun. Gatetun skal driftes og vedlikeholdes av de eiendommene de skal betjene. d. Gang/sykkelveg § 30. Området skal nyttes til gang- og sykkelveg. Gang- og sykkelveg skal opparbeides samtidig med veganlegget forøvrig. e. Annen veggrunn – tekniske anlegg § 31. Området skal nyttes til grøfteareal for kjøreveg V02. Det kan ikke etableres mur, gjerder og lignende innenfor formålet. f. Annen Veggrunn – grøntareal § 32. Området for annen veggrunn skal brukes i forbindelse med opparbeiding av veg, etter vegen er ferdigstilt, skal området tilsås med plen eller annen lav vegetasjon. f. Vann- og avløpsnett § 33. I området tillates det etablering av vann- avløp- og overvannsanlegg. III. Grønnstruktur a. Turveg § 34. Området skal nyttes til turveg. Vist trase for turveg kan justeres for å unngå store eller unødvendige terrenginngrep i samsvar med § 38. § 35. Turveg skal opparbeides med grusdekke. Utformingsplan skal godkjennes av kommunen. IV. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift a. Friluftsformål § 36. Området skal nyttes til friluftsliv og rekreasjon for allmennheten. § 37. Beiting tillates dersom dette totalt sett er positivt for områdets bruk som friluftsområde. § 38. Stier kan anlegges dersom dette totalt sett er positivt for områdets bruk som friluftsområde. Eventuell gruslegging av stiene skal forelegges kommunen for godkjenning. § 39. Innenfor bestemmelsesområde vist med grense #2 på kartet skal det etableres balløkke. Innenfor området FRI3 kan området bearbeides for å fremme områdets bruk som friluftsområde. Oppføring av benker, sittegrupper, beplanting og utsiktsstasjon er tillatt. Utformingsplan for dette skal godkjennes av kommunen. b. LNFR-formål kombinert med andre angitte hovedformål § 40. I området tillates det etablering av vann- avløp- og overvannsanlegg. V. Hensynssoner a. Sikringssone – frisikt § 41. Frisiktsonene skal anlegges samtidig med veganlegget forøvrig. I frisiktsonene skal det være fri sikt ned til en høyde av 0,5 m over tilstøtende vegers planum. VI. Andre juridiske flater, linjer og punkter i reguleringsplan a. Bestemmelsesområde § 42. Innenfor #1 går det høyspentlinje. Høyspentlinje skal fjernes/kables før bebyggelsen kan tas i bruk. Når høyspentlinjen er fjernet/kables skal bestemmelsesområdet #1 utgå fra plankartet. § 43. Innenfor #2 skal det etableres balløkke. V. Fellesbestemmelser § 44. Prinsipper om universell utforming skal inngå i planlegging av adkomstforhold, utearealer, lekeplasser samt kjøreveger og gang- og sykkelveger. § 45. Utbygging av kommunalteknisk anlegg som veg, vann og avløpsnett skal kun skje i henhold til teknisk plan godkjent av Karmøy kommune. Etappevis godkjenning av teknisk plan kan godkjennes etter nærmere avtale med Kommune. § 46. Pumpestasjon for VA-anlegg og transformatorer for strømforsyning tillates etablert innenfor planområdet. § 47. Innenfor planområdet tillates etablering av renovasjonspunkt for oppsamling av søppelhåndtering. § 48. Forstøtningsmurer opptil 1 m kan etableres i grense og inntil regulert vegkant eller annen veggrunn hvor dette er vist, der de ikke er til hinder for sikt i kryss. § 49. Eventuelle funn av automatisk freda kulturminner i forbindelse med gjennomføringen av planen må straks varsles Rogaland fylkeskommune og alt arbeid stanses inntil vedkommende myndighet har vurdert og dokumentert funnet, jf. Lov om kulturminner § 8, 2. ledd. VI. Rekkefølgekrav § 50. Høyspentlinje innenfor bestemmelsesområde #1 skal fjernes/kables før underliggende bebyggelse gis brukstillatelse. Når høyspentlinjen er fjernet/kablet skal bestemmelsesområde #1 utgå fra plankartet. § 51. LEK1 skal opparbeides samtidig med utbyggingen og ferdigstilles før det blir gitt brukstillatelse for boliger innenfor område BF01-BF04 og BK4-6. LEK2 skal opparbeides samtidig med utbyggingen og ferdigstilles før det blir gitt brukstillatelse for boliger innenfor område BK1-BK3 og BF10-BF12. LEK3 skal opparbeides samtidig med utbyggingen og ferdigstilles før det blir gitt brukstillatelse for boliger innenfor område BF13-BF16, BB1 og BK8. § 52. Kjøreveg med tilhørende anlegg skal være ferdig opparbeidet til og langs det aktuelle delfelt før det gis brukstillatelse for nye boliger. Ferdig opparbeida og godkjente offentlige veganlegg skal fradeles og overskjøtes vederlagsfritt til Karmøy kommune. § 53. GS3 skal opparbeides samtidig med utbyggingen av V06 og ferdigstilles før det blir gitt brukstillatelse/ferdigattest for boliger innenfor område BF15-BF16, BB1. GS4 skal opparbeides samtidig med utbyggingen av V07 og V06 og ferdigstilles før det blir gitt brukstillatelse/ferdigattest for boliger innenfor område BF15-BF16 og BK8. GS2 skal opparbeides samtidig med utbyggingen av GT2 og ferdigstilles før det blir gitt brukstillatelse/ferdigattest for boliger innenfor område BF10-BF12. GS1 skal opparbeides samtidig med utbyggingen av V04 og ferdigstilles før det blir gitt brukstillatelse/ferdigattest for boliger innenfor område BK2-BK3. § 54. Turveg T3 skal opparbeides samtidig med utbyggingen av LEK2 og ferdigstilles før det blir gitt brukstillatelse/ferdigattest for boliger innenfor område BF10-BF12 og BK3-BK2. Det skal opparbeides en forbindelse fra T3 til GS2 eller GS1. Turveg T4 skal opparbeides samtidig med utbyggingen av LEK3 og ferdigstilles før det blir gitt brukstillatelse/ferdigattest for boliger innenfor område BB1, BF15-BF16 § 55. Balløkke innenfor bestemmelsesområde #2 skal opparbeides samtidig med utbygging og ferdigstilles før det blir gitt brukstillatelse/ferdigattest for boliger innenfor område BK1-BK3. Y 291600 Y 291500 Y 291400 Y 291300 Y 291200 Y 291100 Y 291000 Y 290900 X 6584800 X 6584700 X 6584600 TEGNFORKLARING Reguleringsplan PBL 2008 Sikringsonegrense Bestemmelsegrense X 6584500 B Boligbebyggelse BF Boligbebyggelse - frittliggende småhusbebyggelse BK Boligbebyggelse - konsentrert småhusbebyggelse BB Boligbebyggelse - blokkbebyggelse UND Undervisning R Renovasjonsanlegg LRK Lekeplass B/VA Bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål V Veg F Fortau GT Gatetun GS Gang/sykkelveg AVT Annen veggrunn - tekniske anlegg AVG Annen veggrunn - grøntareal VA Vann- og avløpsnett T Turveg FRI Friluftsformål LNF/VA LNFR-formål kombinert med andre angitte hovedformål Sikringsone - Frisikt # Bestemmelseområde Felles for reguleringsplan PBL 1985 og 2008 Regulerings- og bebyggelsesplanområdeEIERFORM: Planens begrensning Formålsgrense o_ f_ offentlig felles Byggegrense BASISKART: Regulert senterlinje Geodetisk grunnlag: UTM-sone32v (EUREF89/WGS84) Geodetisk høydegrunnlag: NN 2000 Geodatakilde: Karmøy30.09.2015 kommune / Geovekst Uttaksdato basiskart: Frisiktslinje Avkjørsel 0 10 Ekvidistanse 1m 20 30 40 m Målestokk 1:1000 REVISJONER: Dato Sign. X 6584400 OMRÅDEPLAN m/reg.best. for: Kartblad: 5059 SNIK - 123/11 m.fl. PLANEN ER UTARBEIDET AV: Karmøy kommune FORSLAGSSTILLER: Karmøy kommune Saksbehandling iflg. Plan- og bygningsloven: 1.gangs politisk behandling i kommunen* Utlegging til offentlig ettersyn i tidsrommet 2.gangs politisk behandling i kommunen* Utlegging til offentlig ettersyn i tidsrommet Kommunestyrets vedtak (egengodkjenning) Kunngjøring av kommunestyrets vedtak Dato 15.10.15 Sign. RLU/HKA KST-sak KARMØY TEKNISKE ETAT Arkivsak nr. 14/226 Revisjon: hts1 Planbeskrivelse 5059 OMRÅDEREGULERING FOR SNIK - 123/11 M.FL. Arkivsak: Arkivkode: Sakstittel: 14/226 PLANR 5059 PLAN 5059 - OMRÅDEREGULERING FOR SNIK - 123/11 M.FL. Utarbeidet av Karmøy kommune v/forvaltningsavdelingen Innhold 1. INNLEDNING.................................................................................................................................. 5 1.1 Hensikten med planen .............................................................................................................. 5 1.2 Forslagstiller og eierforhold ..................................................................................................... 5 1.3 Konsekvensutredning ............................................................................................................... 5 2. Planprosessen ................................................................................................................................... 6 2.1 Oppstart....................................................................................................................................... 6 3. Planmessig rammeverk................................................................................................................... 7 3.1 Reguleringsplaner...................................................................................................................... 7 3.2 Kommunale planer .................................................................................................................... 7 3.2.1 Kommuneplanens arealdel ............................................................................................... 7 3.2.2 Kommunedelplan for Landbruks-, natur, og friluftsormåder (LNF-Planen) ............ 8 3.2.3 Kulturminneplanen ............................................................................................................ 8 3.3 Fylkesdelplaner .......................................................................................................................... 8 3.3.1 Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet .................................................. 8 3.3.2 Fylkesdelplan for universell utforming........................................................................... 8 3.4 Statlige planretningslinjer ........................................................................................................ 8 3.4.1 Hensikt ................................................................................................................................. 8 3.4.2 Virkeområde ........................................................................................................................ 8 3.4.3 Mål......................................................................................................................................... 9 3.4.4 Konklusjon ........................................................................................................................... 9 4. Beskrivelse av planområdet ......................................................................................................... 10 4.1 Beliggenhet ............................................................................................................................... 10 4.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk.......................................................................... 10 4.3 Eksisterende bebyggelse og tekniske anlegg ....................................................................... 11 4.4 Landskap ................................................................................................................................... 11 4.4.1 Terreng ............................................................................................................................... 11 4.4.2 Solforhold ........................................................................................................................... 11 4.4.3 Vegetasjon og grunnforhold ........................................................................................... 11 4.4.4 Vassdrag ............................................................................................................................. 12 4.4.5 Lokalklima ......................................................................................................................... 12 4.5 Kulturminner og kulturmiljø ................................................................................................. 12 4.6 Rekreasjonsverdi ...................................................................................................................... 12 4.7 Landbruk ................................................................................................................................... 12 4.8 Trafikkforhold .......................................................................................................................... 13 4.8.1 Kjøreadkomst..................................................................................................................... 13 4.8.2 Vegsystem .......................................................................................................................... 13 4.8.3 Trafikkmengde .................................................................................................................. 13 4.8.4 Kollektivtilbud .................................................................................................................. 13 5. Beskrivelse av planforslaget ......................................................................................................... 13 5.1 Vann- avløp- og renovasjon ................................................................................................... 13 5.2 Planlagt arealbruk.................................................................................................................... 13 5.3 Reguleringsformål ................................................................................................................... 14 5.4 Bebyggelse og anlegg .............................................................................................................. 15 5.4.1 Boligbebyggelse – frittliggende småhusbebyggelse .................................................... 15 5.4.2 Boligbebyggelse – konsentrert småhusbebyggelse ..................................................... 15 5.4.3 Boligbebyggelse – blokkbebyggelse ............................................................................... 15 5.4.4 Boligbebyggelse ................................................................................................................ 15 5.4.5 Undervisning ..................................................................................................................... 16 5.4.6 Renovasjonsanlegg ........................................................................................................... 16 5.4.6 Lekeplass ............................................................................................................................ 16 5.5 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ........................................................................ 16 5.5.1 Veg ...................................................................................................................................... 16 Felles gatetun er vist med en bredde på 5 m. ........................................................................ 16 5.5.2 Fortau .................................................................................................................................. 16 5.5.3 Gang- og sykkelveg .......................................................................................................... 16 5.6 Grønnstruktur .......................................................................................................................... 17 5.6.1 Turveg................................................................................................................................. 17 5.7 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift ........................................................... 17 5.7.1 Friluftsformål ..................................................................................................................... 17 5.8 Hensynssoner ........................................................................................................................... 17 5.8.1 Sikringssone – frisikt ........................................................................................................ 17 5.9 Andre juridiske flater, linjer og punkter i reguleringsplan ............................................... 17 5.9.1 Bestemmelsesområde ....................................................................................................... 17 5.10 Fellesbestemmelser ................................................................................................................ 17 5.11 Rekkefølgekrav ...................................................................................................................... 17 5.13 Byggetetthet/utnyttelsesgrad ............................................................................................... 18 5.14 Bebyggelsens plassering og utforming ............................................................................... 18 6. Lovverk............................................................................................................................................ 18 6.1 Barn og unge ............................................................................................................................. 18 6.2 Naturmangfoldloven ............................................................................................................... 18 6.3 Universell utforming ............................................................................................................... 19 7. Risiko og sårbarhetsvurdering..................................................................................................... 20 7.1 Innledning ................................................................................................................................. 20 7.2 Risikomatrise ............................................................................................................................ 20 7.3 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak ...................................................................... 22 7.4 Avbøtende tiltak ...................................................................................................................... 26 7.5 Konklusjon ................................................................................................................................ 27 1. INNLEDNING Planområdet ligger øst for Snikveien, like sør for Mykje skole. Planområdet utgjør ca. 160 daa og strekker seg fra Mykje skole i nord til området rundt Kjødnahaugen i sør. Mot vest strekker planområdet seg til og med Snikvegen, mens det i øst grenser til friluftsområder i Tuastadmarka. Planforslaget er utarbeidet som en områderegulering med frittliggende boligbebyggelse, konsentrert boligbebyggelse, blokkbebyggelse, samt tilhørende veger og lekeplasser. Kommunen har vurdert planarbeidet til å ikke innebære krav til utarbeiding av planprogram og konsekvensutredning. Jf plan- og bygningsloven §§ 4-1 og 4-2. 1.1 Hensikten med planen Bakgrunn for planarbeidet er Boligbyggeprogrammet for Karmøy 2010, og kommunens ambisjoner om å opprettholde grunnlaget for framtidig kommunal tomteutvikling. 1.2 Forslagstiller og eierforhold Områderegulering er initiert av Karmøy kommune og omfatter både privat og kommunal eiendom. I etterkant av planoppstart ble det klart at Berge Sag som har hånd om nordre del ønsket å sende inn et reguleringsforslag av sitt område. Omega Areal AS har derfor på vegne av Berge Sag Boligtomter AS foreslått arealdisponeringen i nordre del, mens Karmøy kommune har foreslått søndre del. 1.3 Konsekvensutredning Kommunen har vurdert planarbeidet til ikke å innebære krav til utarbeiding av planprogram og konsekvensutredning. Jf plan- og bygningslovens §§ 4-1 og 4-2. 2. Planprosessen 2.1 Oppstart Varsel om igangsetting ble sendt ut 28.02.14 og er gjort i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 12-8. Frist for merknader var satt til 14.04.14. Det kom følgende merknader og uttalelser til varsel om oppstart: A. Uttalelser: 1. Haugaland kraft ................................................................... 18.03.14 2. Statens vegvesen, region vest ............................................ 24.03.14 3. Rogaland fylkeskommune, regionalplanavdelingen ..... 28.03.14 4. Rogaland fylkeskommune, kulturavdelingen ................. 02.04.14 B. Private merknader: 1. Bjørn Selle ............................................................................. 05.03.14 2. Sameiet Nordgård................................................................ 10.04.14 3. Torbjørn og Marianne Munkejord Pedersen ................... 11.04.14 Merknader og uttalelser er kommentert av teknisk sjef til 1. gangsbehandling ved hovedutvalg for tekniske saker. 3. Planmessig rammeverk 3.1 Reguleringsplaner Området er uregulert, men omfatter en liten del av reguleringsplan 583 i nord. Gjeldende reguleringsplan i nord 3.2 Kommunale planer 3.2.1 Kommuneplanens arealdel I kommuneplanen er området hovedsaklig vist til fremtidig boligbebyggelse samt LNF i øst. Kommuneplanens bestemmelser legger opp til minimum 1,2 boliger gjennomsnittlig pr daa. Gjeldende kommuneplan 3.2.2 Kommunedelplan for Landbruks-, natur, og friluftsormåder (LNF-Planen) I LNF-planen er området vist til viktig skogområde og øvrige LNF-områder. Skogområdet innenfor planområdet er en liten del av et større belte som går sørover. En reduksjon av skogområdet innenfor planområdet vil derfor ikke ha noe særlige konsekvenser. 3.2.3 Kulturminneplanen Det er ikke registrert noen kulturminner innenfor planområdet. 3.3 Fylkesdelplaner 3.3.1 Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet I henhold til fylkesdelplan for areal og transport skal det være minimum 1,5 bol/daa i planområdet. 3.3.2 Fylkesdelplan for universell utforming I Fylkesdelplan for universell utforming er det en overrordnet målsetting at universell utforming skal være en førende strategi i all fysisk planlegging. Bestemmelser med krav om universell utforming skal innarbeides i alle reguleringsplaner der dette er relevant. 3.4 Statlige planretningslinjer 3.4.1 Hensikt Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. 3.4.2 Virkeområde Retningslinjene gjelder for planlegging i hele landet. Praktisering av retningslinjene må tilpasses regionale og lokale forhold. Retningslinjene skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven og ved enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning. Statlige organer, fylkeskommuner og kommuner bør bruke retningslinjene i sin øvrige virksomhet innenfor de rammene vedkommende sektorlov gir. 3.4.3 Mål Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. 3.4.4 Konklusjon Statlige planretningslinjer (SPR) gir en overordnet føring på planarbeidet. SPR gir ikke konkrete tiltak men føringer på utbyggingsmønster og samfunnets behov. Det foreliggende planarbeidet er gjort i samsvar med SPR punkt 4. Retningslinjer for samordning av bolig-, areal- og transportplanlegging. 4. Beskrivelse av planområdet 4.1 Beliggenhet Planområdet ligger øst for Snikveien, like sør for Mykje skole. Planområdet utgjør ca. 160 daa og strekker seg fra Mykje skole i nord til området rundt Kjødnahaugen i sør. Adkomst til planområdet er fra Fv. 835 og inn på Snikvegen. Videre inn til Myklandvegen og mot Mykje skole. Like før Mykje skole vil adkomst være på søndre side av vegen. 4.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Området består i dag av åpen fastmark, myr og et smalt skogsbelte mot eksisterende bebyggelse og Snikvegen i vest. Arealene nyttes i hovedsak til rekreasjon med opptråkka turstier og til fri lek. Turvegene og friområdene vil bli videreført i planarbeidet. I forbindelse med utbygging innenfor området og Mykje skole vil det være attraktivt med store friområder til bruk for ulike aktiviteter. Det bør derfor reguleres større friområder i øst slik at arealbruken kan sikres. 4.3 Eksisterende bebyggelse og tekniske anlegg Planområdet er for det meste ubebygd. Det som finnes av eksisterende bebyggelse er frittliggende eneboliger med adkomst fra Snikvegen. Bebyggelsen ligger i en høyde på ca 2225 m.o.h. Eksisterende Snikveg går sørover langs planområdet og blir benyttet av eneboliger langs vegen. Vegen er asfaltert 4,5-5 m i bredden. 4.4 Landskap 4.4.1 Terreng Terrenget i planområdet for det meste flatt, men noe småkupert i sørvest og øst. Laveste punkt i planområdet er ved Snikvegen i vest hvor høyden ligger på ca. 15 moh. Østover er det en stigning til rundt 25 moh. og deretter varierer det fra 25-28 m.o.h. i store deler av planområdet. Lenger øst ligger Kjødnahaugen med 43 moh. Ved Sniktjødn er det noe småkupert med høydeforskjeller fra 27-32 moh. 4.4.2 Solforhold Området er vestvendt og har fra naturens side gode solforhold. Det er forsøkt å ivareta de gode solforholdene ved planlegging av boligarealer og leke- og uteoppholdsarealer. 4.4.3 Vegetasjon og grunnforhold Planområdet har skogdekte partier i sørvest og nordvest. I følge kommunens markslagskart består det meste av planområdet av åpen fastmark, men noe myr i øst for planlagt bebyggelse. I følge NGUs kartverk består grunnen for en stor del av løsmasser i form tynn morenemateriale samt bart fjell i øst. Bildet viser Kjødnahaugen venstre i bildet og skogdekte partier høyre. Bildet viser vassdrag og myrområdet til øst samt Mykje skole i nordøst. 4.4.4 Vassdrag Øst i planområdet ligger Snikstjødn og danner er naturlig plangrense langs vanngrensen. Det er eller små vassdrag spredt langs myrbeltet øst i planområdet. 4.4.5 Lokalklima Områder rundt Haugalandet har historisk sett noen av det varmeste stedene i Norge jf. årsmiddeltemperaturer på rundt 7,4 grader. Haugalandet er ellers preget av over gjennomsnittet vind og nedbør, sammenlignet med resten av landet. Men planområdet er ikke mer utsatt for værets krefter enn andre eksisterende boligarealer på fastlands-Karmøy. 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert noen kulturminner innenfor planforslaget. Rogaland fylkeskommune, kulturavdelingen var på befaring og fant grunn til å undersøke videre på to lokaliteter rundt planområdet. Disse lokalitetene er ikke tatt med i planforslaget og er dermed heller ikke undersøkt av fylkeskommunen. 4.6 Rekreasjonsverdi Området har enkelte turstier som leder mot og utover Sniktjødn og Tuastadvatnet. Disse er i jevnlig bruk året rundt. Planforslag bør ivareta rekreasjonsverdien til friområdet i øst. Dette kan løses med å binde veger og gangveger innenfor området opp mot eksisterende turstier. 4.7 Landbruk Området er ikke i bruk som landbruk eller annen jordvirksomhet. 4.8 Trafikkforhold 4.8.1 Kjøreadkomst Adkomst til planområdet går fra Fv. 835, via Snikvegen og videre inn til Myklandvegen mot Mykje skole. Like før Mykje skole vil adkomst være på søndre side av vegen. Kart som viser oversikt er angitt i punkt 4.1 4.8.2 Vegsystem Vegsystemet frem til planområdet er i hovedsak samleveg SII. Enkelte deler av strekningen mot Norheim har mangler når det gjelder fortau, gang- og sykkelveg, men fra planområdet til butikken på Vormedal er det sammenhengende anlegg for gående og syklende. Det er planer om framtidig forbindelse for gående og syklende, også til Norheim 4.8.3 Trafikkmengde Trafikktelling fra tirsrommet 13.03.14 – 17.03.17 i Myklandsvegen viser at det er gjennomsnittlig 240 biler per døgn. 4.8.4 Kollektivtilbud Fra planområdet må en gå ca. 4 minutter til Vormedal busstopp. Derfra går det buss ca. hvert 30. minutt mot Norheim. 5. Beskrivelse av planforslaget 5.1 Vann- avløp- og renovasjon Det legges til grunn at de tekniske sidene ved vann, avløp, overvann og flomløp for planområdet lar seg løse. Det vises til vedlagt skisse til vann- og avløpsplan for nærmere beskrivelse av hvordan. 5.2 Planlagt arealbruk Områder reguleres i hovedsak til frittliggende småhusbebyggelse, konsentrert småhusbebyggelse, blokkbebyggelse, kjøreveg med tilhørende anlegg, friområde og lekeplass. 5.3 Reguleringsformål Området reguleres til følgende reguleringsformål: I. Bebyggelse og anlegg a. Boligbebyggelse – frittliggende småhusbebyggelse b. Boligbebyggelse – konsentrert småhusbebyggelse c. Boligbebyggelse – blokkbebyggelse d. Boligbebyggelse e. Undervisning f. Renovasjonsanlegg g. Lekeplass h. Bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål II. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur a. Veg b. Fortau c. Gatetun d. Gang/sykkelveg e. Annen veggrunn – tekniske anlegg f. Annen veggrunn - grøntarael III. Grønnstruktur a. Turveg IV. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift a. Friluftsformål b. LNFR-formål kombinert med andre angitte hovedformål V. Hensynssoner a. Sikringssone – frisikt VI. Andre juridiske flater, linjer og punkter i reguleringsplan a. Bestemmelsesområde VII. Fellesbestemmelser VIII. Rekkefølgekrav 5.4 Bebyggelse og anlegg 5.4.1 Boligbebyggelse – frittliggende småhusbebyggelse Planen omfatter områder for frittliggende småhusbebyggelse i flere delfelt. Bestemmelsene er differensierte ut fra de ulike områdenes karakter. Område BF5 og BF9 omfatter eksisterende bebyggelse langs Snikvegen. Her er maks tillatt BYA satt til 30%. Det vil innebære at boligene kan utvides en del, men at eiendommene fortsatt vil ha et luftig preg. Innenfor områdene BF7-BF8 og BF13-BF16 kan ny bebyggelse etableres med BYA på inntil 40%. Innenfor områdene BF1-BF4 og BF10-BF13, kan det etableres ny bebyggelse med BYA på inntil 50%, under forutsetning av at bebyggelsen planlegges samlet for det enkelte delfelt. Nye utbyggingsområder innenfor BF1-BF4 og BF10-BF13 utgjør ca. 10 daa. Med tomter på 400-500 daa vil det innebære 20-25 eneboliger innenfor disse områdene. For å oppnå gode bokvaliteter på tomter av den størrelsen er det viktig med effektiv tomteutnyttelse. Derfor er det satt som forutsetning at det enkelte delområdet skal planlegges under ett dersom BYA høyere enn 40% skal tillates. Områdene BF7-BF8 og BF13-BF16 utgjør totalt 12,0 daa. Anslagsvis 16-18 boligtomter noe som gir en gjennomsnittlig tomtestørrelse på ca. 700 m2 per tomt. Planen åpner likevel for ytterligere boliger dersom tomtene blir inndelt i mindre størrelser. Byggehøyden innenfor samtlige delfelt er satt til maks 8 meter med gesimshøyde på 7 meter, målt i tråd med bestemmelsene i H-2300 – Grad av utnytting. For bygninger med pulttak tillates høyeste gesims inntil 8 m. Dette innebærer at boligene vil ha maks to etasjer. Videre er det satt krav til minimum 2 biloppstillingsplasser (garasje medregnet). 5.4.2 Boligbebyggelse – konsentrert småhusbebyggelse Dette formålet omfatter konsentrert småhusbebyggelse. Tillatt bebygd areal innenfor formålet er satt til maks 60 % av tomtas nettoareal. Høyden vil være maks 9 meter, med en maks gesimshøyde på 8 meter. Også her tillates det at høyeste gesims ved pulttak kan være inntil 9 m over planert terreng. Videre er det satt krav til minimum 1,25 parkeringsplasser per boenhet. Om lag 20,8 daa er satt av til konsentrert småhusbebyggelse. 5.4.3 Boligbebyggelse – blokkbebyggelse Det er satt av ca. 1,7 daa til blokkbebyggelse (BB1) med tillatt bebygd areal på 70 %. Området er i kommunal eie. Høyden er satt til 12,5 meter, noe som tilsvarer 4 etasjer. Det er videre satt krav til minimum 1,25 parkeringsplasser per boenhet. Det vil anslagsvis være 20 boenheter innenfor formålet. Det vil påpekes at antallet kan justeres etter størrelsen på BRA. 5.4.4 Boligbebyggelse Formålet er satt av til bruk av sikringssoner i form av frisikt. 5.4.5 Undervisning Formålet er satt av til bruk av sikringssoner i form av byggegrense. 5.4.6 Renovasjonsanlegg Områder vist til renovasjonsanlegg skal benyttes til oppsamling av avfallsbeholdere på hentedagen. 5.4.6 Lekeplass Det er avsatt tre lekeplasser på henholdsvis 1,2 daa, 2,1 daa og 1,7 daa, i tillegg er det satt av ca. 1,7 daa til balløkke. Det vil anslagsvis være mellom 120-140 boenheter innenfor planområdet. I henhold til kommunalteknisk norm for leke- og uteoppholdsareal skal det avsettes følgende dersom antall boenheter >100 : 20 m2 nærlekeplass per boenhet 25 m2 kvartalslekeplass per boenhet 10 m2 balløkke per boenhet Samlet gir dette 55 m2 per boenhet til lek og balløkke. Planforslaget legger opp til ca. 5 daa kvartalslekeplass og nærlekeplass, samt ca. 1,7 daa balløkke (regulert til friområde). For øvrig er lekeplassene store nok til at de kan tilpasses alle brukergrupper. 5.5 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 5.5.1 Veg Innenfor planområdet finnes det offentlige veger og felles gatetun. Vegen er definert som Adkomstveg A. Dette innebærer en asfaltert vegbredde på 4,0 meter og fortau på 2,0 meter. Videre skal det være 1 meter sideareal på begge sider. Samlet regulert bredde blir dermed 8 meter hvorav 6 meter skal asfalteres. Øvrige veger vil være adkomst for de enkelte delfelt. Kurvaturen er tilpasset terrenget. Dette innebærer også at det blir fartsreduserende kurvatur. Videre er det vist snuhammer på alle blindveger for redusere unødvendig rygging av bossbiler og lignende. Felles gatetun er vist med en bredde på 5 m. 5.5.2 Fortau Fortau er lagt langs V2 da denne vil overstige 50 boenheter. Det er ikke krav til fortau på øvrige veger og er heller ikke vurdert som nødvendig. Fortauet er planlagt 2 meter på østre siden av vegen. 5.5.3 Gang- og sykkelveg Det er vist gang- og sykkelveger innenfor området, som bindeledd mellom boligarealer og lekeplasser/friområder. 5.6 Grønnstruktur 5.6.1 Turveg Turvegene i friområdet øst for ny bebyggelse er i hovedsak basert på eksisterende stier. Planen tillater også opparbeidelse av stiene med grus, benker og lignende for å øke bruken. Turstiene er en forbindelse mot ytterligere turområder mot øst rundt Sniktjødn. Innenfor byggeområdene er det vist turveger i sammenheng med sannsynlige traseer for framtidig ledningsnett og for å øke tilgjengeligheten for gående og syklende innenfor området. 5.7 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift 5.7.1 Friluftsformål Friluftsformål utgjør ca. 28,2 daa og vil utgjøre et naturlig rekreasjonsområde mot øst. Beiting innenfor områdene er tillatt dersom det er positivt for bruken som friluftsområde. Videre er legger planen opp til at FRI1 og 3 kan opparbeides og bearbeides for å fremme områdets bruk som friluftsområde. Oppføring av benker, sittegrupper, beplanting, og etablering av utsiktstasjon og ballbane er tillatt. Plan for slike tiltak skal godkjennes av kommunen. Forøvrig kan stier innenfor området legges til rette. 5.8 Hensynssoner 5.8.1 Sikringssone – frisikt Frisiktsonen er lagt inn for å sikre areal for å lage frisiktlinjer i ukjørsler. 5.9 Andre juridiske flater, linjer og punkter i reguleringsplan 5.9.1 Bestemmelsesområde Bestemmelsesområde #1 er knyttet opp til rekkefølgekrav til høyspentlinjen. 5.10 Fellesbestemmelser Fellesbestemmelser gis til hele planområdet. Det er gitt tillatelse til etablering av transformator for strømforsyning, pumpestasjon, renovasjonspunkt og forstøtningsmurer. 5.11 Rekkefølgekrav I rekkefølgekravene er det gitt bestemmelser som skal sikre at offentlige og felles arealer opparbeides i takt med bebyggelsen forøvrig. Det er gitt rekkefølgekrav til eksisterende høyspentlinje, etablering av lekeplasser, turveg og opparbeidelse og overskjøting av offentlige vegarealer innenfor planområdet. 5.13 Byggetetthet/utnyttelsesgrad Boligbebyggelse i området vil bestå av frittliggende småhusbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse samt lavblokkbebyggelse. Anslagsvis vil det legges til rette for ca 120-140 boenheter innenfor planområdet. Byggeområdene inkludert veger, tekniske anlegg og lekeplasser utgjør omlag 65 daa. Dette gir samlet utnyttelse i overkant av 2 boliger per daa. Dette er i tråd med overordnet arealeffektivitet gitt i fylkesdelplanen for areal og transport i Haugalandsområdet. Samtidig vil ny boligbebyggelse være variert med både eneboliger, flermannsboliger og leilighetesbygg. 5.14 Bebyggelsens plassering og utforming Bestemmelsene er åpne for både flatt og mønt tak. Bebyggelsen er likevel plassert slik at samtlige boenheter vil få tilgang til gode solforhold og tildels utsikt mot Karmsundet. 6. Lovverk 6.1 Barn og unge I plan- og bygningsloven av 2008 er krav til ivaretakelse av barn og unges interesser i planleggingen styrket. Alle reguleringsplaner skal etter loven ta hensyn til barn og unge i sin planlegging og må legge til rette for gode bomiljøer og gode oppvekst og levekår. I det foreliggende planforslag er kommunalteknisk norm for lek- og uteopphold ivaretatt med tre sentrale lekeplasser, samt balløkke Det vil ellers være store friområder i øst med god tilkomst og med mulighet for å opparbeide eksisterende stier med grus. Kommunalteknisk norm legger føringer på hvordan lekeplassene skal utføres og er angitt i planbestemmelsene at lekeplassene skal være opparbeidet før ny bebyggelse kan gis ferdigtillatelse. 6.2 Naturmangfoldloven I forbindelse med utarbeidelse av planforslaget ble det foretatt befaring av kommunens naturforvaltning samt en foretatt en gjennomgang av tilgjengelige registreringer av friluftsområder, viltkartverk, naturtyper og lignende med relevans for å avklare planens forhold til eventuelle naturverdier uten at det ble registrert noen spesielle verdier knyttet til biologisk mangfold. Registreringer fra befaring var at det innenfor området er stier som leder opp til Kjødnahaugen og mot vassdrag i øst som leder opp mot Mykje skole. De viktigste stiene er innarbeidet i planforslaget. Det er også rådyr som ferdes innenfor området, særlig mot øst. Innenfor planområdet er det flere myrer og vannpytter. Det er alltid en viss sannsynlighet for at det finnes viktig biologisk mangfold i tilknytning til slike myrområder. De myrene som vil bli berørt av utbyggingen er imidlertid av begrenset utstrekning og er ikke knyttet mot noe større våtmarksområde, verken oppover eller nedover mot utløp til sjø. 6.3 Universell utforming Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i plan- og bygningsloven. I § 1-1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Alle kjøreveger, gangveger og lekeplasser vil i utbyggingsfasen vil gis en universell utforming i samsvar med øvrig lovverk. 7. Risiko og sårbarhetsvurdering 7.1 Innledning I henhold til plan- og bygningsloven § 4.3 skal risiko og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) utarbeides ved all planlegging. Målet med analysen er å gi en overordnet og representativ framstilling av risiko for skade på 3. persons liv og helse, materielle verdier og miljø i forbindelse med utbygging av området. Det skal foreslås avbøtende tiltak der det avdekkes forhold med kritisk risiko eller sårbarhet. Analysen inngår som en del av grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak. Følgende forutsetninger er lagt til grunn: • Analysen omfatter kun risiko- og sårbarhetsvurdering knyttet til fysiske forhold i det aktuelle planområdet. • Det forutsettes at fremtidige byggearbeider følger relevante lover og forskrifter. Dette innbefatter sikringstiltak og lignende. 7.2 Risikomatrise For å gi en visuell kvantifiserbar fremstilling av ROS-analysen er det benyttet en risikomatrise. Reguleringsplanveilederen til Miljøverndepartementet T-1490 samt temaveileder fra DSB: Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven danner grunnlaget for analysen. Rødt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn Gult indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risikoen Grønt indikerer akseptabel risiko Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis ikke dette gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. For å komme frem til risikofaktor må en gange sannsynlighet med konsekvens. Dersom sannsynlighet er 2 og konsekvens er 4 vil risikofaktoren være 8 (gult). Konsekvens 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig/ en viss fare 3. Betydelig/ kritisk 4. Alvorlig/ farlig 5. Svært alvorlig/ katastrofalt 5 10 15 20 25 Sannsynlighet 5. Svært sannsynlig/ kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 4 8 12 16 20 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller 3 6 9 12 15 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 2 4 6 8 10 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1 2 3 4 5 Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: 1. 2. 3. 4. 5. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller: Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt om tilsvarende i andre områder. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller: Kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10-års periode. Sannsynlig/ flere enkelttilfeller: Skjer årlig/ kjenner til tilfeller med kortere varighet. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet: Skjer månedlig/ forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder. Svært sannsynlig/ kontinuerlig: Skjer ukentlig/ forhold som er kontinuerlig tilstede i området. Vurdering av konsekvensene av uønsket hendelse er delt i: 1. Ubetydelig/ ufarlig: Ingen person eller miljøskader/ enkelte tilfeller av misnøye. 2. Mindre alvorlig/ en viss fare: Få/små person- eller miljøskader/ belastende forhold for enkeltpersoner. 3. Betydelig/ kritisk: Kan føre til alvorlige personskader/ belastende forhold for en gruppe personer. 4. Alvorlig/ farlig: (behandlingskrevende) person- eller miljøskader og kritiske situasjoner. 5. Svært alvorlig/ katastrofalt: Personskade som medfører død eller varig men; mange skadd; langvarige miljøskader. 7.3 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Hendelse/Situasjon Aktuelt Sanns. Kons. Risiko Kommentar Naturrisiko Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras; kvikkleire; steinsprang Nei 2. Snø-/is-/ sørperas Nei 3. Ras i tunnel Nei 4. Flom Nei 5. Flom ras: erosjon Nei 6. Radongass Nei 7. Vind Nei 8 Nedbør Nei 9. Overvann Nei 10. Isgang Nei 11. Farlige terrenformasjoner Nei 12. Annen naturrisiko Nei Området ligger delvis under marin grense, men løsmassedekket i den aktuelle delen av området er tynt og utgjør ingen fare for skred eller utglidning. Bebyggelsen vil bli etablert i tråd med gjeldende krav om radonsperre mot grunnen. Området vil bli bygd ut med tekniske anlegg som sikrer at avrenningen fra området ikke vil bli større enn den er i dag. Sårbare naturområder og kulturmiljøer m.m (Planområdet er sjekket opp mot kartbasene artstatabanken, naturbase og kulturminnesøk. Det er ikke funnet konflikt i forhold til natur- og kulturverdier i området.) Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 13. Sårbar flora Nei 14. Sårbar fauna Nei 15. Naturvernområder Nei 16. Vassdragsområder Nei 17. Drikkevann Nei 18. Automatisk fredet kulturminne Nei 19. Nyere tids kulturminne/- miljø Nei 20. Kulturlandskap Nei 21. Viktige landbruksområder Nei 22. Område for idrett/lek Nei 23. Parker og friluftsområder Nei 24. Andre sårbare områder Ja 5 2 Se punkt 7.4 Teknisk og sosial infrastruktur Kan planen få konsekvenser for: 25. Vei, bru, tunnel, knutepunkt Nei 26. Havn kaianlegg, farleder Nei 27. Sykehjem; skole, andre institusjoner Nei 28. Brann, politi ambulanse, sivilforsvar Nei 29. Energiforsyning Nei Det vil bli etablert ny trafo og ledningsnett for telekommunikasj on i området i forbindelse med utbyggingen. 30. Telekommunikasjon Nei 31. Vannforsyning Nei 32. Avløpsanlegg Nei 33. Forsvarsområde Nei 34. Tilfluktsrom Nei 35. Annen infrastruktur Nei Området ligger ikke i tilknytning til kommunal drikkevannskilde. Det vil bli etablert nødvendig ledningsnett for vann og avløp i forbindelse med utbyggingen. Virksomhetsrisiko / menneskeskapte forhold Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: 36. Akutt forurensning Nei 37. Permanent forurensning Nei 38. Forurensning i grunn / sjø Nei 39. Støy, støv, lukt Nei 40. Sterkt/forstyrrende lys Nei 41. Vibrasjoner Nei 42. Høyspentlinje Nei 43. Skog- /gressbrann Ja Eksisterende høyspentlinje vil bli lagt som jordkabel i forbindelse med utbyggingen. 1 4 Området er planlagt med god tilgjengelighet for slukkemannskape r i forbindelse med en eventuell gress-, lyng- eller husbrann i eller rundt boligfeltet. 44. Større branner i bebyggelse Ja 2 5 Ny bebyggelse vil bli etablert i tråd med gjeldende brannkrav. Det vil bli etablert nødvendig ledningsnett med tilstrekkelig slukkevann i forbindelse med utbyggingen. 45. Dambrudd Nei 46. Vannmagasiner, med fare for usikker is, endinger i vannstand Nei 47. Endring i grunnvannsnivå Ja 5 1 Se punkt 7.4 48. Gruver, åpne sjakter, steintipper Nei 49. Risikofylt industri m.m Nei 50. Avfallsbehandling Nei 51. Oljekatastrofe Nei 52. Ulykke med farlig gods Nei 53. Ulykke i avpåkjørsler Ja 2 3 Se punkt 7.4 54. Ulykke med gående/syklende Ja 2 3 Se punkt 7.4 55. Vær/føre – begrensinger i tilgjengelighet til området Nei 56. Andre ulykkespunkt langs veg/bane Nei 57. Potensielle sabotasjeterrormål Nei 58. Annen virksomhetsrisiko Nei Gjennomføring av planen Medfører tiltaket risiko for: 59. Ulykke ved anleggsgjennomføring Nei 60. Andre spesielle forhold ved utbyggingen/ gjennomføring Nei 7.4 Avbøtende tiltak Punkt 24. Andre sårbare områder / Punkt 47. Endring i grunnvannsnivå Øst i planområdet ligger et lokalt myrdrag, vist som dels byggeområde for boligbebyggelse og friluftsområde i planen. Som en følge av utbyggingen kan grunnvannstanden i myra bli senket til et lavere nivå enn dagens. Det er ikke påvist truede arter i tilknytning til myra, og den er ikke del av et større vassdragsområde. Nord for området renner vannet fra myra videre i rør. Sannsynigheten for at økosystemet rundt selve myra vil endres er stor, men konsekvensene av endringen vil kun få lokal betydning. Det vil i forbindelse med utbyggingen bli gjort nødvendige tiltak for å sikre stabil byggegrunn for ny bebyggelse. Punkt 53. Ulykke i avkjørsler / Punkt 54. Ulykke med gående/syklende Planområdet ligger nært opp til Mykje skole, og deler av adkomst fra hovedvegnettet er også skoleveg for mange barn. Utbyggingen vil gi økt trafikk i området, men både Snikvegen og Myklandsvegen har fartsgrense på 30 km/t og er opparbeidet med fortau. Vegsystemet innenfor planområdet er oversiktelig, men planlagt med kurvatur og begrenset bredde med tanke på at farten skal være lav. Det er vist fortau langs hovedadkomst og innarbeidet frisiktsoner i tråd med Karmøy kommunes vegnorm i alle vegkryss. Det er også lagt opp til interne gangforbindelser for å sikre god tilgang mellom boliger, lekeplasser og turarealer i området. 7.5 Konklusjon Etter denne vurderingen vil det ikke være knyttet uakseptabel risiko til utbygging av området i tråd med foreliggende reguleringsplan. Vi kan ikke se at det er nødvendig med videre risikoreduserende tiltak, ut over det som allerede ligger i planen og de krav som stilles etter plan- og bygningsloven. Skisse til Vann- og avløpsplan for Plan 5059 – Områderegulering for Snik 1. Hva er en skisse til VA-plan? En skisse skal vise i prinsippet hvordan vann og avløp skal løses og håndteres, dette innbefatter overvannshåndtering, flomveg, avløp og vann. Planen er ikke juridisk bindende og kan derfor være avvikende i forhold til en teknisk plan i utbyggingsfasen. 2. Vannforsyning Vann forsynes fra 300 mm vannledning fra Snikvegen. I forbindelse med utarbeiding av teknisk plan må det gjøres beregninger som viser om trykket vil være tilstrekkelig i forbindelsen med utbyggingen. Det etableres ringledning fra Snikvegen til Myklandvegen for tosidig vannforsyning. 3. Avløp Avløp fra nordøstre del av utbyggingsområdet føres med gravitasjon til eksisterende avløpsanlegg i Myklandsvegen. Avløp fra nordvestre del av utbyggingsområdet føres med gravitasjon nord og nordvestover til eksisterende avløpsanlegg i kryssområdet Myklandsvegen/Snikvegen. Avløp fra den sørlige delen av planområdet føres til ny avløpspumpestasjon og deretter i pumpeledning nordover i Snikvegen til eksisterende kommunalt avløpsanlegg. Alternativt kan det være mulig å føre avløp fra størstedelen av den nye bebyggelse med selvfall via gravitasjonsledninger lagt i den nordvestre delen av planområdet. Dette betinger at tomtene i området øst for areal satt av til pumpestasjon løftes tilstrekkelig for at det skal bli tilstrekkelig overdekning på avløpsledningene. Her må tomtene løftes ca 2 meter i fht dagens terreng for å få avløp med gravitasjon. 4. Overvann Overvann fra arealene i nord er tenkt ført til fordrøyningsmagasin ved lekeplassen i nordvest. Fordrøyningsmagasinet vil sikre at det ikke tilføres vassdrag nedstrøms utbyggingsområdet en større vannmengde enn det som tilføres i dag. Fra fordrøyningsmagasinet føres overvann enten direkte til bekk eller til kommunalt overvannsnett i nordvest og derfra videre til Karmsundet. Overvann fra utbyggingsområdet i sør kan enten føres ufordrøyd i retning vestover og deretter sørvestover mot Karmsundet, eller føres via fordrøyningsmagasin og deretter til eksisterende bekkeløp vest for planområdet. Dersom overvann føres ufordrøyd til landbrukseiendommer i vest må det inngås avtaler med de aktuelle grunneierne om å få tilføre bekkesystem en større vannmengde enn i dag. Alternativt må det legges overvannsledning til sjøen Alternativt kan alt overvann fordrøyes i et felles fordrøyningsmagasin i nordvest og deretter inn på kommunal overvannsledning nordover. 5. Flomveg For den sørøstre delen av planområdet er det satt av areal til flomveg mot sørvest. For områdene i nordøst vil flomvegen være ut kjørevegen og videre nedover Myklandsvegen eller ut i grøntområdet ved Mykje skole og videre nordover i eksisterende bekkeløp. Dersom det legges opp til flomløp ned Myklandsvegen må det gjøres tiltak i kryssområdet Myklandsvegen / Snikvegen slik at flomløpet derfra går sørover. For området i vest vil flomløpet være vestover forbi tomt for pumpestasjon og ut på landbruksområder. For alle områder må man i fbm detaljprosjektering ta høyde for at flomløp vi fungere i praksis KarmoyKommune Karmoy Kommune Page1 of 1 mve01@karmoy.kommune.no Varsel om oppstart av planarbeid, PLAN 5059 - OMRÅDEREGULERING FOR SNIK 123/11 M.FL. - merknader fra Haugaland Kraft Fra : Djupesland John Arvid < John.Djupesland@haugaland-kraft.no> ti, mar 18, 2014 03:07 PM Emne : Varsel om oppstart av planarbeid, PLAN5059 OMRÅDEREGULERING FORSNIK - 123/11 M.FL. - merknader fra Haugaland Kraft 1 attachment Til : 'rlu@karmoy.kommune.no' <rlu@karmoy.kommune.no> Cc : 'post@karmoy.kommune.no' <post@karmoy.kommune.no> Til Karmøykommune,Teknisketat, ArealplanleggerRunar Lunde. Varsel om oppstart av planarbeid, PLAN5059 - OMRÅDEREGULERING FORSNIK - 123/11 M.FL. merknader fra Haugaland Kraft: Vedlagt kart med oversikt over Haugaland Kraft sine nettanlegg i området. Vi forutsetter at våre eksisterende nettanlegg blir hensyntatt i reguleringsplanarbeidet. Vi vil gjørespesieltoppmerksompå våre22 kVhøyspente luftledningersomer innenfor området. Forskrifterfor elektriskeanlegg– forsyningsanleggstiller en del krav/ setter en del begrensningeri forbindelsemed dette, bl.a.: Minimum horisontalavstandtil bygninger. Brukav anleggsmaskinernær spenningsførendehøyspentlinjer. Minimumshøydefra offentlig vei og parkeringsplasse r til spenningsførendeliner. Kravtil forsterkningved kryssingav vei og parkeringsplasser. Vi vil kunne uttale oss om aktuelle nye strømforsyningsanlegg til området når konkrete planer om behov for dette foreligger. Med vennlig hilsen John A. Djupesland Fagsjef Haugaland Kraft AS nett Telefon: 05271 Direkte: 52 70 72 60 Mobil: 98 23 72 60 E-post: john.djupesland@haugaland-kraft.no Snik_gnr_123_bnr_11_m_fl_Karmøy_kommune_HK_lednings 2 MB anlegg_pr180314.pdf http://zimbra.karmoy.kommune.no/zimbra/h/printmessage?id=5821c6d4 -2492-4081-b... 19.03.2014 Dokid 14025878 UTTALELSE OPPSTART (14/226-11) - VARSEL OM - OURADEREGULERING Statens vegvesen Karmøy kommune Rådhuset 4250 KOPERVIK Behandlende enhet: Region vest Saksbehandler/innvalgsnr: Unni W. W. Høivik - 51911789 Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: 2014/025172-002 14/226-3 24.03.2014 Uttalelse - varsel om oppstart av reguleringsplan - Plan 5059 Områderegulering for Snik - gnr. 123 bnr. 11 m.fl. - Karmøy kommune Viser til varsel om oppstart av reguleringsplan for Snik, mottatt her den 28.02.2014. Formålet med reguleringsendringen er å tilrettelegge for bygging av boliger med tilhørende anlegg i et område på ca. 160 daa. Området er i kommuneplanen regulert til bolig. Statens vegvesen har ifølge St.meld. nr. 16 sektoransvar for trafikksikkerhet, kollektivtransport, helhetsløsninger i by, samordna areal- og transportplanlegging, universell utforming, redusert miljøbelastning og dempet bilbruk, og fremme av sykkel og gående, og gir sin uttale med bakgrunn i dette. I forhold til Statens vegvesen sitt sektoransvar for trafikksikkerhet må reguleringsplanen ivareta myke trafikanter. Planområdet ligger ikke til riks- eller fylkesveg og fører heller ikke til tiltak på dette vegnettet. Statens vegvesen har derfor ingen øvrige merknader til planforslaget. Plan og forvaltning Med hilsen Ivar Thorkildsen Seksjonsleder / ' Unni W. W. Høivik Kopi: Rogaland fylkeskommune Fylkesmannen i Rogaland Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: 57 65 59 86 Kvaløygata Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 5537 HAUGESUND Askedalen 4 6863 Leikanger 1 Regnskap Båtsfjordveien Org.nr: 971032081 18 9815 VADSØ Telefon: 78 94 15 50 Telefaks: 78 95 33 52 FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen Karmøy kommune Rådhuset 4250 KOPERVIK 28.03.2014 Deres ref.: 14/226-3 Saksbehandler: Leiv Berge Direkte innvalg: 51 51 66 47 Saksnr. 14/5797-3 Løpenr. 22391/14 Arkivnr. FR-RB KAR Snik/ KARMØY KOMMUNE - OMRÅDEREGULERING FOR SNIK, GNR. 123/11 M.FL. VARSEL OM OPPSTART AV PLAN 5059 Vi viser til ovennevnte sak som er sendt fylkeskommunen til uttalelse. Det gjøres oppmerksom på at kulturavdelingen vil vurdere saken i forhold til kulturminneinteressene i eget brev. Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for boligbygging i et 160 daa stort areal like sør for Mykje skole. Området er i hovedsak ubebygd med noen få nyere boliger langs Myklandsvegen og eldre etablerte boligtomter langs Snikvegen. Områder er for den vestre del av planavgrensningen vist for utbyggingsformål, boliger, i gjeldende kommuneplan. Østre del mot Snikstjødn er i kommuneplanen vist til LNF-formål. Området rundt Snikstjørn i LNF delen har et etablert stinett for turbruk for beboere i området og som et aktivitetsområde for elevene på Mykje skole. Det forutsettes at kommuneplanens LNF-område mot Snikstjørn beholdes som friluftsareal og at naturkvalitetene her blir ivaretatt. Eventuelle avvik fra kommuneplanens planformål kan gi grunnlag for innsigelse. Fylkesrådmannen viser til retningslinjer for utnyttingsgrad i godkjent fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet, og forutsetter at arealutnyttelsen som et minimum følger denne. Vider bør det legges opp til varierte boligtyper som tilbud til ulike grupper søkere. Trafikale forhold, spesielt for barn og unge ved bruk av Snikvegen som skoleveg, må løses ved tilrettelegging av egen gang- og sykkelveg på hele strekningen. Det er videre viktig at boligområdet sikres gode grøntkorridorer som forbindelse til østenforliggende friluftsarealer knyttet til Snikstjørn-Storevarden. Det må i tillegg påses at det avsettes tilstrekkelige leke- og uteoppholdsareal med tilgjengelighet for alle brukergrupper i tråd med gjeldende kommunaltekniske norm. POSTADRESSE Postboks 130 Sentrum 4001 Stavanger BESØKSADRESSE Arkitekt Echoffsgt.1 Stavanger E-POST: firmapost@rogfk.no TELEFON 51 51 66 00 TELEFAKS 51 51 68 90 INTERNETT: BANKGIRO: 3201.05.50520 Med hilsen Leiv Berge rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Kopi: Fylkesmannen i Rogaland Torvald Egeland rådgiver FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Karmøy kommune 4250 KOPERVIK 02.04.2014 Dykkar ref.: 14/226-3 Saksbehandlar: Angunn Skeiseid Direkte telefon: 51 51 67 06 Saksnr. 14/5797-4 Løpenr. 23621/14 Arkivnr. FR-RB KAR Snik/ KARMØY KOMMUNE GNR 123 BNR 11 M.FL. PLAN 5059 - OMRÅDEREGULERING FOR SNIK. VARSEL OM OPPSTART. UTTALE FRÅ SEKSJON FOR KULTURARV Rogaland fylkeskommune viser til brev frå dykk som vart motteke her den 03.03.2014. Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv, har vurdert varselet om oppstart av planarbeid i det aktuelle området som sektormyndigheit innanfor kulturminnevern, for å sjå om det kan vere konflikt med automatisk freda kulturminne. Ut frå topografiske forhold og området si høgde over havet, finn vi det naudsynt å befare planområdet før vi kan gi endeleg uttale til planen. Dette for å avgjere om det er potensial for ikkje-registrerte automatisk freda kulturminne, primært i form av busetnads/aktivitetsspor under dagens markoverflate, som kan komme i konflikt med planforslaget. Vi kan likevel ikkje kreve befaring utført før det ferdige planforslaget vert lagt ut til offentleg ettersyn. Erfaring viser likevel at tiltakshavar har nytte av å få utført befaring på eit tidleg tidspunkt i planprosessen. Kostnadene ved første synfaring vil ikkje bli belasta tiltakshavar. Det må likevel understrekast at det kan bli behov for vidare registreringar etter denne første synfaringa. Vi ber også om å få tilsendt tilleggsopplysninger i form av evt. trase for eksisterande vannledning, kablar og liknande, innanfor planområdet då slike inngrep i planområdet kan redusere potensialet for bevarte automatisk freda kulturminne. Vi vil kunne gi endeleg uttale til planen når resultatet av befaringa, og om nødvendig vidare registreringar, ligg føre og forholdet til evt. automatisk freda kulturminne er avklart. Med helsing Seksjon for kulturarv Jan G. Auestad fylkeskonservator POSTADRESSE Postboks 130 Sentrum 4010 STAVANGER BESØKSADRESSE Arkitekt Eckhoffsgt. 1 STAVANGER E-POST: firmapost@rogfk.no TELEFON 51 51 66 00 TELEFAKS 51 51 68 90 INTERNETT: BANKGIRO: 3201.05.50520 Angunn Skeiseid rådgjevar Kopi: Fylkesmannen i Rogaland Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikkje signatur. FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelinga Karmøy kommune 4250 KOPERVIK 09.09.2014 Dykkar ref.: Saksbehandlar: Angunn Skeiseid Direkte telefon: 51 51 67 06 Saksnr. Arkivnr. 14/5797-6 Løpenr. 54499/14 FR-RB KAR Snik/ KARMØY KOMMUNE - GNR.123, BNR.11 M.FL. - OMRÅDEREGULERING FOR SNIK PLAN 5059 - UTTALE ETTER SYNFARING. BEHOV FOR KULTURHISTORISK REGISTRERING Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv har etter førespurnad gjort ei første synfaring av det aktuelle området for å vurdere forholdet til automatisk freda kulturminne. Etter gjennomført synfaring vurderer vi det slik at det vil vere naudsynt med kulturhistoriske registreringar innanfor deler av planområdet. Dette då det er potensial for tidlegare ikkje registrerte automatisk freda kulturminne under markoverflata. Vi vurderer potensialet for slike kulturminne som stort og det vil vere behov for nærare arkeologiske registreringar før vi kan komme med ein endeleg uttale til planen. I det aktuelle området på Snik vil ein grave prøvestikk. Ved prøvestikking grev ein 50x50 cm (evt. 40X40 cm) hol med spade og graveskei ned i bakken så djupt som ein kjem. Massen blir sålda i vatn for å leite etter steinalderartefakter, som reiskapar og avfall av flint og liknande. Prøvestikka blir deretter fylt igjen med jord, eventuelt stein, og torva vil til slutt bli lagt tilbake på toppen. Vedlagt ligg kart som viser områda der det vil vere behov for å ta prøvestikk i. Dersom det blir behov for å utvide planområdet gjer vi merksame på at vi må få høve til å vurdere behovet for registrering også i desse områda. Hensikta med den kulturhistoriske registreringa er å finne ut om det finst automatisk freda kulturminne, i form av bevarte aktivitets-/busetnadssspor frå forhistorisk tid, under dagens markoverflate og som kan komme i konflikt med planforslaget. Vi kan ikkje kreve å få utført registreringane før eit evt. planforslag vert lagt ut til offentleg ettersyn. Erfaring viser likevel at tiltakshavar har nytte av å få avklart om det finst eventuelle kulturminne i området på eit tidleg tidspunkt i planprosessen. Kostnadene i samband med registreringane må, heimla i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 9, jfr. § 10, betalast av tiltakshavar. Kostnadsoverslaget er vedlagt, og vi POSTADRESSE Postboks 130 Sentrum 4010 STAVANGER BESØKSADRESSE Arkitekt Eckhoffsgt. 1 STAVANGER E-POST: firmapost@rogfk.no TELEFON 51 51 66 00 TELEFAKS 51 51 68 90 INTERNETT: BANKGIRO: 3201.05.50520 ber om skriftleg aksept på dette. Det er rekna 6 dagar i felt for 2 personar, samt 5 dagar til etterarbeid. Når vi mottar kostnadsaksepten, samt stadfesting frå grunneigar/forpaktar om at det er akseptert at vi gjer inngrep i grunnen, kan vi starte arbeidet med å førebu og gjennomføre registreringane. Tiltakshavar må då ha gjort alle nødvendige avtalar med evt. grunneigarar og forpaktarar av området. Når kostnadsaksept og grunneigar-/forpaktaravtaler (skal sendast saman) er mottatt, vil det bli sendt ut brev når nærare oppstartstidspunkt for registreringa er sett. Vi gjer merksame på at det i brevet vårt om oppstartstidspunkt vil bli sett ein frist for avbestilling av registreringa. Dersom registreringa vert avbestilt etter denne fristen vil det føre til fakturering av dei utgiftene vi har fått, og vil kunne få, i tilknytning til registreringa. Fakturering av kostnadene skjer normalt ved delfakturering av påløpte utgifter. Sluttfaktura, med avrekning, vil bli sendt når arbeidet inkludert rapport er ferdigstilt. Det er Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv, som står for registreringane på oppdrag frå tiltakshavar. Vi vil orientere om at vi normalt ikkje utfører arkeologiske registreringar i perioden november-februar, og at vi prioriterer undersøkingar med tidlegare innkomne kostnadsoverslag. Vi ber om at dei kulturhistoriske registreringane vert bestilte i god tid før registreringane er ønska gjennomførte, og at fakturaadresse går fram av kostnadsaksept. Krav om arkeologiske undersøkingar er heimla i Kulturminnelovens § 9, 1. ledd. Vi gjer merksame på at ein gjennom dette kostnadsoverslaget har tatt høgde for at deler av planområdet må undersøkast forholdsvis grundig, og at det kan komme fram ein del funn/ strukturar som krev dokumentasjon. Dersom det viser seg at undergrunnsforholda er av ein slik karakter at det er lite sannsynleg at det finst bevarte busetnads-/aktivitetsspor fra forhistorisk tid i planområdet, vil omfanget av registreringa bli redusert - og dermed også kostnadene. Vi gjer merksame på at Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv, ikkje kan gi endeleg uttale før vi har fått høve til å gjennomføre kulturhistoriske registreringar, og forholdet til evt. automatisk freda kulturminne er avklart. Med helsing Seksjon for kulturarv Kate I. Jellestad Syvertsen seksjonssjef Angunn Skeiseid rådgjevar Vedlegg: kart – område for prøvestikking Kopi: Fylkesmannen i Rogaland Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikkje signatur. FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelinga KOSTNADSOVERSLAG SAK: Områderegulering for Snik, RL 5059, Karmøy k. SAKSNR.:14/5797 OPPDRAGSJEVAR: Karmøy kommune DATO: 09.09.2014 SAKSBEHANDLAR: Angunn Skeiseid Lønnsutgifter: Forarbeid, arkivsjekk mm. Saksbehandler Feltarkeolog Etterarbeid Forbruksmateriell (3%) Reiseutgifter, kost, materiell: Antall døgn (over 12 timer) Antall døgn (5-9 timer) Antall døgn (9-12 timer) Billettutgifter Kilometergodtgjørelse Passasjer Tilhenger/Utstyr Leie av bil (inkl. bom Nord-Jæren) Drivstoff Leie av brakke Leie av gravemaskin (inkl. transport) Konsulenttjenester Totalt 7,5 timer à kr. timer à kr. 90 timer à kr. 37,5 timer à kr. 729 729 729 729 kr kr kr kr kr 5 467,50 65 610,00 27 337,50 2 952,45 23 døgn à kr. døgn à kr. døgn à kr. 1040 190 290 23 920,00 - km. à kr. km. à kr. km. à kr. 6 døgn à kr. 146 km à kr. 3,9 1 0,7 650 1,5 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 140 406,45 3 900,00 219,00 11 000,00 ********************************************************************************** Stavanger, 12.09.2014 Utgifter til maskin med førar er ikkje tatt med i kostnadsoverslaget. Vi gjer merksame på at dersom tiltakshavar ikkje ønsker å stille med maskin og førar, vil utgifter til dette komme i tillegg. Vi ber om tilbakemelding dersom de ønsker at vi skal skaffe maskin. Vi legg til grunn at endeleg faktura, under føresetnad at tiltakshavar sjølv stiller med maskin, vil ligge innanfor ei ramme på maksimum + 20 % av kostnadsoverslaget. Fakturering av kostnadene skjer normalt ved delfakturering av påløpte utgifter. Sluttfaktura, med avrekning, vil bli sendt når arbeidet inkludert rapport er ferdigstilt. Angunn Skeiseid Rådgjevar KarmoyKommune Karmoy Kommune Page1 of 1 mve01@karmoy.kommune.no Fwd: Merknad til plan 5059 Fra : Runar Lunde <runar.lunde@karmoy.kommune.no> to, mar 06, 2014 07:57 AM Emne : Fwd: Merknad til plan 5059 Til : Postmottak- til arkivering <k2000@karmoy.kommune.no> Fra: "Bjørn Selle" <bjorn@selle.no> Til: rlu@karmoy.kommune.no Sendt: 5. mars 2014 19:41:22 Emne: Merknad til plan 5059 Gnr/bnr 123/1 har områdepå beggesiderav Snikveien. Jeghar et ønskeom å få flytte veien en 5-10meter mot vestslikat veienbuer mot vesti stedetfor mot øst.Arealdelenpå østsidenav veienblir da bedre. Med vennlighilsen BjørnSelle http://zimbra.karmoy.kommune.no/zimbra/h/printmessage?id=5821c6d4 -2492-4081-b... 06.03.2014 KarmoyKommune Karmoy Kommune Page1 of 1 mve01@karmoy.kommune.no Fwd: Meknad til plan 5059 Fra : Runar Lunde <runar.lunde@karmoy.kommune.no> fr, mar 07, 2014 08:22 AM Emne : Fwd: Meknad til plan 5059 Til : Postmottak- til arkivering <k2000@karmoy.kommune.no> Fra: "Bjørn Selle" <bjorn@selle.no> Til: rlu@karmoy.kommune.no Sendt: 6. mars 2014 18:04:40 Emne: Meknad til plan 5059 Ønskeom å avsetteen tomt på gnr/bnr 123/2.i planområdet. Følgesveigrensensomer inntegnetpå dagenskart kanden bli på 600-650m^2. Med vennlighilsen BjørnSelle http://zimbra.karmoy.kommune.no/zimbra/h/printmessage?id=5821c6d4 -2492-4081-b... 07.03.2014 Sameiet Nordgård V/styreleder Øivind Kristiansen 10.04.2014 Karmøy Kommune V/ Runar Lunde Tilsvar til brev om reguleringsarbeid på Vormedal ved Mykje Skole Sameiet Nordgård stiller seg positiv til at kommunen lager reguleringsplan for deler av vår eiendom 123/4, samtidig som de lager reguleringsplan for sin egen eiendom. Vi var i møte med plan avdelingen i Karmøy kommune 01.04.2014 og ble der vist noen skisser til ideer som kommunen hadde. Vi har imidlertid noen forbehold : 1 2 3 4 Veien skal ikke være gjennomgående. Det er greit at den er forbundet med sykkelog gangsti til vei på kommunens eiendom, som vist på skisse fremlagt i møte. Gjennomgangstrafikk fra kommunens eiendom over vår eiendom blir ikke godtatt. Sameiet ønsker å være med å bestemme hvor veien over vår eiendom skal gå. Dette for å få en best mulig utnyttelse av eiendommen mht antall boenheter. Sameiet er i forhandlinger med utbyggings selskaper om salg av eiendommen, og dette vil ha innvirkning på eiendommens verdi. Sameiet ønsker at trekanten av eiendommen ned mot Snikveien (nord for Snikveien 92), blir regulert slik at den får innkjøring fra Snikveien. Snikveien 92 har allerede innkjøring fra Snikveien der. Sameiet ønsker refusjon i 3 år, av den delen av kostnaden med vei, som tilkommer sameiet På vegne av Sameiet Nordgård _______________________________ Øivind Kristiansen Styreleder KarmoyKommune Page1 of 2 Karmoy Kommune Fwd: Merknader til reguleringsarbeid mve01@karmoy.kommune.no 5059 Fra : Runar Lunde <runar.lunde@karmoy.kommune.no> ti, apr 22, 2014 08:38 AM Emne : Fwd: Merknader til reguleringsarbeid 5059 Til : Postmottak- til arkivering <k2000@karmoy.kommune.no> Fra: "Torbjørn Pedersen" <torbjorn@fom-as.no> Til: "rlu@karmoy.kommune.no" <rlu@karmoy.kommune.no> Sendt: 11. april 2014 21:49:59 Emne: Merknader til reguleringsarbeid 5059 Sominnehaverav eiendom123/19har vi følgendemerknadertil denvarsledeoppstartav reguleringsarbeidpå GBN123/11 mfl. Plan5059: 1. Delerav områdetsomskalreguleresutgjør et nedslagsfeltmed avrenningnordvest.Avrenningenskjervia en åpengrøft somkrysser snikveieni en stikkveitei krysset mellomGBN123/17–123/18 og 123/19og renneri åpen grøft nordoverfør den går inn i kommunensovervannsystemi kryssetsnikvegen-myklandsvegen.Denneåpne grøftenhar ikkefungert optimalt etter at den ble tatt inn i kommunens overvannsystem,delspå grunnav liten kapasitet og dårligavrenningvedlav vannstand.Resultateter stilleståendevanni tørre perioderog flom med dårlig selvrensingi periodermed nedbørettersomovervannssytemetikketar unna. Veden utbyggingav nedslagsfeltettil dette ”vassdraget” vil områdets fordrøyningseffektopphørehvilket vil økefaren for flom på min og tilgrensende eiendommer.Viderekanavrenningenavtahelt i tørre perioderhvorpåstillestående vannkanutgjøreet luktproblem. Jegforventer at kommunenplanleggeren overvannshå nderingi plan5059somsikrer forsvarligavrenningfra nedslagsfeltetog leggertil rette for avløpssaneringav tilgrensendeeiendommer. 2. Snikveiener smalog belastetmed dårligeutkjørsler. Kryssetmellomsnikveienog myklandsveienhar dårligsikt og må utbedresuavhengigavhvilkentrafikkavvikling somvelgesfor feltet. Dette kryssetvil utgjøreet betydeligtrafikknutepunkti fremtiden og det er flere somhar aversjonmot å sende skolebarnforbi dette krysseti dag.Entrafikkmodellhvor fotgjengereog biltrafikk leggesi det Nord-østretrasèalternativetvil trolig gjørekryssingmedfotgjengerfelt sikrereenn en løsningmed kryssingi områdetsnikvegen-Myklandsvegen. Lykketil. http://zimbra.karmoy.kommune.no/zimbra/h/printmessage?id=5821c6d4 -2492-4081-b... 22.04.2014 KarmoyKommune Page2 of 2 Mvh TorbjørnMunkejordPedersen& MarianneMunkejordPedersen http://zimbra.karmoy.kommune.no/zimbra/h/printmessage?id=5821c6d4 -2492-4081-b... 22.04.2014 SAKSPROTOKOLL - PLAN 5059 - OMRÅDEREGULERING FOR SNIK 123/11 M.FL. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 15.10.2015, saksnr. 116/15 Behandling: Andersen (Ap) fremmet på vegne av Ap, KrF og Sp, følgende forslag: Tilleggspunkt. 2 Planen bør legge tidligere til rette for bruk av sykkel. V02 skal ha adskilt sykkelfelt og gangveg. Tilleggspunkt. 3 Det ønskes uttalelse fra sykkelbykoordinator vedrørende fremtidig sykkelveg langs Snikvegen som hovedveg for «transport» syklister. Tilleggspunkt 4 Befaring før 2. gangs behandling. Innstillingen punkt 1 enstemmig vedtatt. Fellesforslagets punkt 2 og 3 fikk 4 stemmer (Ap 2, KrF 1 og Sp 1) og falt Fellesforslagets punkt 4 enstemmig vedtatt. Vedtak: Vedtak: 1. Hovedutvalg for tekniske saker vedtar ved 1. gangs behandling at forslag til reguleringsplan for Snik datert15.10.2015 legges ut til offentlig ettersyn. Berørte grunneiere varsles, jf. plan- og bygningsloven § 5-2 og § 12-10. 2. Det foretas befaring før 2. gangs behandling.
© Copyright 2024