Formannskapet 10.09.2015
Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 10.09.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 110/15 11/1524 Forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan 111/15 14/557 Byggesak - gnr 39/143 - Flatheimvegen 14 - tilbygg 112/15 15/348 Fremtidig aktivitet i kulturhuset - bruk, utleie, sambruk 113/15 13/1205 Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen - styringsgruppemøte 15 Klæbu, 3.9.2015 ordfører Sak 110/15 Forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan Formannskapet Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg 110/15 Formannskapet Møtedato: 10.09.2015 Møtedato 10.09.2015 Rådmannens innstilling 1. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven §§ 11-4 og 11-14 å sende forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan, på høring, slik det går fram av plankart, planbestemmelser og retningslinjer dat. henholdsvis 25.08. og 31.08.2015. Forslaget legges samtidig ut til offentlig ettersyn. 2. Mens planforslaget ligger ute til offentlig ettersyn, arrangeres det et åpent møte, og regionale statsetater, fylkeskommunen og Trondheim kommune inviteres til en gjennomgang av forslaget. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Plankart, dat. 25.08.2015 2. Planbestemmelser og retningslinjer, dat. 31.08.2015 3. Illustrasjonsplaner A. Øvre Forset m.m., dat. 31.08.2015 B. Nedre Forset, dat. 15.06.2015 C. Steinuttak, dat. 19.06.2015 4. Planbeskrivelse, dat. 31.08.2015, med vedlegg: A. Støyutredning, dat. 05.06.2015, Rambøll B. Støvnedfall Forset Grus AS, sluttrapport dat. juli 2015, Tom Myran, NTNU C. Landskapsutredning, dat. 29.05.2015, Rambøll D. Risiko- og sårbarhetsanalyse, dat. 20.02.2015, Klæbu kommune Planprogrammet kan ses her: http://www.klabu.kommune.no/Global-Meny/planer/Temaplanerdelplaner/KommunedelplanTanem-Tulluan/Fastsatt-planprogram/ Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, TanemTulluan, til behandling med sikte på vedtak om høring og offentlig ettersyn. Side 2 av 12 Sak 110/15 Planprogram ble fastlagt av formannskapet 12.01.2012. De juridisk bindende deler av planen vil være plankartet og bestemmelsene, jf. vedlegg 1 og 2. Retningsgivende illustrasjonsplaner foreslås knyttet til planen som retningsgivende for videre regulering (vedlegg 3). Vedlegg 4 omfatter planbeskrivelse med konsekvensutredning. I denne forbindelse er det bl.a. utarbeidet egne utredninger om støy og landskap, med bistand fra Rambøll. I tråd med forutsetningene i planprogrammet dekkes utgiftene for disse av private aktører i området. Avtalen som er inngått om dette med de aktuelle 4 private aktørene i området, innebærer ingen forpliktelser for kommunen med hensyn til behandlingen av planen. Vurdering Som det framgår av planbeskrivelsen har planen som formål å avveie mange hensyn. Det er konflikter mellom hensyn til bomiljø og næringsvirksomhet i området, og ulike økonomiske interesser. Dessuten må viktige hensyn til natur, vilt og friluftsliv ivaretas. Av sentrale element i planen skal spesielt nevnes buffer sør for Tanem, krav om etapper og istandsetting, nytt steinbrudd, og boligområde på Langmo. Forholdet til Fv 704 er også et viktig spørsmål i planen. Formannskapet har anledning til å fremme kommunedelplanen i to alternativer, og innhente uttalelser på begge. Rådmannen mener imidlertid at aktuelle hensyn er avveid på en balansert måte i det forslaget som er vedlagt, og anbefaler formannskapet å vedta at dette sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Med bakgrunn i den store betydning planen har for mange, foreslås et åpent møte mens forslaget ligger ute til offentlig ettersyn. Tanem er det naturlige valg av sted for møtet. Videre foreslås at representanter for regionale statsetater, fylkeskommunen og Trondheim kommune inviteres til en gjennomgang av planforslaget. Side 3 av 12 Sak 111/15 Byggesak - gnr 39/143 - Flatheimvegen 14 - tilbygg Formannskapet Saksbehandler: Elisabeth Høyem Utvalgssaksnr. Utvalg 111/15 Formannskapet Møtedato: 10.09.2015 Møtedato 10.09.2015 Rådmannens innstilling Formannskapet tar klagen fra Skorstad Bygg AS til følge, og tillater oppføring av tilbygg som omsøkt på enebolig i Flatheimvegen 14. Det legges avgjørende vekt på at man ser behov for et tilbygg og at dette løses på en god måte slik omsøkt. Brøttemsmos ulemper anses som små, all den tid tiltaket kun i mindre grad begrenser lys og ut/innsyn og vedkommende har flere andre gode uteplasser til rekreasjon på sin eiendom. Formannskapet kan på denne bakgrunn ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Videre vurderer formannskapet at fordelene ved å gi dispensasjon, etter en samlet vurdering, er klart større enn ulempene. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart, M 1:5000. 2. Situasjonsplan, M 1:500. 3. Utsnitt av reguleringsplanen, M 1:1000. 4. Reguleringsbestemmelser. 5. Søknad med nabomerknader. 6. Tegninger. 7. Vedtak, datert 21.08.2014. 8. Klage, mottatt 11.09.2014. 9. Tilsvar klage, mottatt 03.11.2014. 10. Dokument fra søker utdelt i formannskapets møte 04.12.2014. 11. Formannskapets behandling av klage, datert 04.12.2014. 12. Klage fra nabo i Gammelvegen 3, datert 23.12.2014. 13. Bilder vedlagt klagen, datert 23.12.2014. 14. Fylkesmannens behandling av klage – opphevelse av vedtak, datert 17.06.2015 Kort sammendrag: Det er søkt om oppføring av et tilbygg på 24 m² som krever dispensasjon fra reguleringsplanens byggegrense. Det ble fattet et administrativt vedtak om avslag, som ble påklaget av søker. Klagen Side 4 av 12 Sak 111/15 ble behandlet i formannskapet, hvor klager fikk medhold. Dette vedtaket ble så påklaget av en av naboene til tiltaket. Formannskapet avviste klagen og opprettholdt sitt tidligere vedtak, hvorpå saken ble oversendt fylkesmannen for klagebehandling. Fylkesmannen opphevet formannskapets vedtak. Begrunnelsen er at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har vurdert hvorvidt vikårene for å gi dispensasjon er oppfylt, jfr. Pbl. § 19-2, 2. ledd. Søknaden forelegges nå formannskapet for ny behandling. Saksopplysninger/historikk: Skorstad Bygg AS søkte på vegne av Odd Rune Storsve om oppføring av et tilbygg på eneboligen i Flatheimvegen 14. Tilbygget er på 2 etasjer i en lengde på 6 meter i forlengelse av arken på husets langside mot sør. Tilbygget har samme bredde som arken og samme mønehøyde som eksisterende og har en BRA på 24 m². Gjeldende reguleringsplan er “Flatheim (alt 1)”, vedtatt 18.12.2003. Byggegrense følger i grove trekk husets sørfasade, og tilbygget vil derfor i sin helhet bryte med byggegrensen, og er avhengig av dispensasjon fra nevnte bestemmelse. Det ble mottatt nabomerknader fra Gammelvegen 3, Flatheimvegen 10 og Flatheimvegen 18. Naboene var negativ til søknad om dispensasjon. Kommunen behandlet søknaden, og ga et administrativt avslag den 21.08.2014, jf. vedlegg 7. Vedtaket om avslag ble påklaget av Skorstad Bygg AS ved brev mottatt 11.09.2014. Kommunen ba om tilsvar på klagen fra nabo i Gammelvegen 3, siden det var denne naboen som var mest berørt, og som grunnlag for oppklaring av fakta. Tilsvar på klagen fra Grete Brøttemsmo ble mottatt den 03.11.2014. Klagen ble behandlet i formannskapet den 04.12.2014. I forkant av behandlingen ble det i møte delt ut et dokument fra søker, mottatt samme dag. Formannskapet tok klagen til følge, og tillot oppføring av tilbygg som omsøkt. Formannskapets vedtak ble påklaget av nabo Grete Ø. Brøttemsmo, ved brev datert 23.12.2014, se vedlegg 12 og klagen ble behandlet i formannskapet 26.02.2015. Formannskapet tok ikke klagen til følge, og opprettholdt dermed sitt vedtak datert 04.12.2014. Saken ble så oversendt fylkesmannen for endelig klagebehandling. Fylkesmannen opphevet den 17.06.2015 formannskapets vedtak datert 04.12.2014 og 26.02.2015. Begrunnelsen er at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har vurdert hvorvidt vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, jfr. Pbl. § 19-2, 2. ledd. Vårt utgangspunkt nå er at søknaden om tilbygg ble avslått i et administrativt vedtak datert 21.08.2014 og at dette ble påklaget av tiltakshaver Skorstad Bygg AS, se vedlegg 7 og 8. Det er denne klagen som nå forelegges formannskapet for ny behandling. Både klager og søker er underrettet om fylkesmannens avgjørelse og er også gitt muligheten til å komme med supplerende opplysninger. Det er ikke mottatt nye opplysninger og saken anses som godt nok opplyst. Søknaden: Søknaden gjelder som nevnt søknad om oppføring av et tilbygg på enebolig. Tilbygget er på 2 etasjer og har totalt en BRA på 24 m². Tilbygget bryter i sin helhet med byggegrensen, og det søkes om dispensasjon fra denne. Begrunnelsen for dispensasjonen er at det ønskes en bedre utnyttelse av tomten. Det er vurdert utbygging på motsatt side av huset men det er ikke funnet tjenelig ut fra at det ikke er tilstrekkelig med plass, samt at dette medfører store kostnader. Side 5 av 12 Sak 111/15 Nabomerknader: Det ble mottatt nabomerknader fra Gammelvegen 3, Flatheimvegen 10 og Flatheimvegen 18. Naboene var negativ til søknaden om dispensasjon. Kommunen ba om tilsvar på klagen fra nabo i Gammelvegen 3, Grete Ø. Brøttemsmo, siden det var denne naboen som var mest berørt, samt som grunnlag for oppklaring av fakta. Brøttemsmo viser til at hun taper lys og utsyn, tap av luft mellom eiendommene og at tiltaket vil forringe verdien på hennes eiendom. Hun stiller også spørsmål ved om soldiagrammet i saken er korrekt, da hun mener hun har hatt sol i en lengre tidsperiode på kvelden enn det diagrammet gir uttrykk for. Hun påpeker at søker tidligere har fått dispensasjon for oppføring av garasje utenfor byggegrensen og at denne tok utsikten fra to av klagers tre hovedvinduer i huset. Dersom omsøkte tiltak oppføres vil også utsikten fra det siste vinuet gå tapt. Hun anfører at reguleringsplanens byggegrense er vedtatt for å sikre hensyn til naboer, herunder solforhold, utsyn og avstand til andre hus. En dispensasjon vil stride mot hensynet bak byggegrensen. Brøttemsmo mener at formannskapets vedtak ikke er tilstrekkelig begrunnet. Kort oppsummert har naboene i Flatheimvegen 10 og 18 bemerket at omsøkte tiltak bryter med byggegrensen og at tilbygg i stedet kan oppføres i nordre del av eiendommen. Samlet vurdering: Dispensasjon fra reguleringsplanens byggegrense kan gis i visse tilfeller, jf pbl § 19-2. Dette skal være en streng unntaksregel. For å kunne gi dispensasjon er det to forhold som må være oppfylt: 1. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. 2. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Lovgiver har uttrykt at det ikke skal være en kurant sak å fravike gjeldende reguleringsplan. Vedtaket skal være begrunnet, og begrunnelsen skal vise til de regler og de faktiske forhold som vedtaket bygger på, jf. fvl. § 25. 1. Planen ble vedtatt i 2003 og er forholdsvis ny. På den tiden var det fortsatt mulig å få regulere et boligområde med store tomter. Nå er situasjonen en helt annen. Hensynet til jordvern og arealutnytting gjør at man også i randkommunene er nødt til å bygge tettere med de følgede dette får for forhold som lys og utsyn. I kommuneplanen har man tatt dette til etterretning og man har en positiv holdning til fortetting innenfor etablerte områder. Det er gitt dispensasjoner fra planen en rekke ganger, hvor garasjer og boder er tillatt plassert utenfor viste byggegranser. Det har derimot aldri vært nabomerknader til disse dispensasjonene. I reguleringsplanen for Flatheim finner man ingen begrunnelse for byggegrensens plassering. Hensynet bak regulert byggegrense er å styre hvilken del av eiendommen som skal bebygges og hvilken som ikke skal bebygges. Ofte vil argumenter som avstand til vei og siktsone, nærhet til nabo og estetikk være aktuelle momenter. I denne planen synes det ikke som det er en klar intensjon i bruk av byggegrensen. For noen tomter er byggegrensen restriktiv, for andre romsligere. Forklaringen kan være slik Brøttemsmo framholder i sin klage, at området var delvis utbygd da reguleringsplanen ble laget, og at det var famile som både eide, regulerte og planla å bo der. De fleste tomtene er rundt 1 daa, også omsøkte tomt. For omsøkte tiltak synes planen å ha en restriktiv byggegrense. Tomtas størrelse og beskaffenhet for øvrig gjør at denne framstår som romslig med potensiale. Det er fortsatt godt med plass til lek og rekreasjon sør på eiendommen, også for naboene. Side 6 av 12 Sak 111/15 Man kan ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt ved å tillate omsøkte tiltak. 2. Tiltakshavers begrunnelse for dispensasjonen er behovet for ekstra plass, og at dette best lar seg løse ved å bygge slik omsøkt, både pga utnyttelse av tomten, samt at dette blir langt rimeligere. De viser til at det tidligere er gitt en rekke dispensasjoner fra planen. Brøttemsmo hovedmerknad er ulempene med tap av sol, innsyn og utsyn, følelsen av innestengthet samt forringet verdi av hennes eiendom. Både tiltakshaver og Brøttemsmo har framlagt dokumentasjon på sol- og lysforhold, hvor det er noe uenighet om hvor mye tiltaket vil begrense disse forholdene. Formannskapet var selv på befaring på stedet i forbindelse med behandling av saken 04.12.2014 og kunne med selvsyn se at sol- og lysforhold ville bli noe begrenset på kveldstid, men ikke i den grad Brøttemsmo først hevdet. Hun har fortsatt gode solforhold mot nord, øst og vest og har flere opparbeidede plasser til rekreasjon og lek. Begge tomtene er romslige, og det vil fortsatt være god avstand mellom husene. Et tilbygg vil riktignok komme nærmere Brøttemsmos eiendom, men ulempen med dette anses som liten. Arkitektonisk synes også dette som en god løsning, hvor man har hensyntatt innsynsmuligheten ved å tegne inn små vinduer på veggen mot Brøttemsmo. En kan ikke se at anførselen om følelsen av innestengthet kan tillegges noe vekt. Med begrunnelse i ovennevnte kan en heller ikke se at tiltaket vil medføre verdiforringelse av Brøttemsmos eiendom. Tiltakshaver har vurdert plassering av tiltaket på framsiden av huset, i samsvar med byggegrensen. Dette vil medføre økte kostnader til tilpasninger både innvendig og utvendig. Dette begrunnes med at gårdsplassen i dag deles med nabo. Det er begrenset størrelse på denne og ved eventuell tilbygg på framsiden må garasjeinnkjøringen flyttes til baksiden av huset. Et av argumentene til tiltakshaver er at de nå teller 7 familiemedlemmer, og dette gjør at de har større plassbehov. Alternativet slik de beskriver det er å flytte fra kommunen. Dette er forståelig at det er behov for større plass og et tilbygg på 24 m2 må anses som akseptabelt i denne sammenheng. Man ser videre at det vil være utfordrende å finne en annen tomt som gir åpning for en bolig av en slik størrelse eller en større bolig i samme skolekrets. Dette må tas i betraktning ved vurderinger av fordeler opp imot ulemper. Det framgår av lovforarbeidene at induviduelle hensyn bare i begrenset utstrekning kan tillegges vekt, og kan ikke være avgjørende. Etter en fornyet vurdering basert på sakens totale karakter har rådmannen skiftet standpunkt. Rådmannen vurderer at fordelene ved å gi dispensasjon er betydelig større enn ulempene. Konklusjon: Det legges avgjørende vekt på at man ser behov for et tilbygg og at dette løses på en god måte slik omsøkt. Brøttemsmos ulemper anses som små, all den tid tiltaket kun i mindre grad begrenser lys og ut/innsyn og hun har flere andre gode uteplasser til rekreasjon på sin eiendom. Man kan på denne bakgrunn ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Videre vurderer man at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene denne gir, etter en samlet vurdering. Side 7 av 12 Sak 112/15 Fremtidig aktivitet i kulturhuset - bruk, utleie, sambruk Formannskapet Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg 112/15 Formannskapet Møtedato: 10.09.2015 Møtedato 10.09.2015 Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar at Klæbu treningssenter A/S får utvidet sine lokaler fra 499 m2 til 830 m2 i kulturhuset. Klæbu treningssenter A/S får en leieavtale for 10 år på samme vilkår som tidligere. Klæbu treningssenter A/S gis muligheten til å oppgradere sine lokaler. Oppgraderingen skal finansieres av Klæbu treningssenter A/S selv. Klæbu folkebibliotek skal bytte lokaler med Klæbu ungdomsklubb. Oppgradering av lokaler som skal benyttes til Klæbu folkebibliotek finansieres ved et låneopptak på 700.000,-. Lånet betales av leieinntekter fra kulturhuset. SAKSUTREDNING Saksopplysninger I møte i formannskapet 7.mai 2015 ble det lagt frem sak ang. planlegging av fremtidig aktivitet i Kulturhuset. Følgende vedtak ble fattet: Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å framforhandle forslag til en ny leieavtale med Klæbu treningssenter, hvor det åpnes for at treningssenteret kan forestå egne investeringer i de lokalene de leier. Forslaget vil vise hvordan plassering av aktiviteten i kulturhuset kan lokaliseres for god utnyttelse av lokalene og til beste for brukerne. Formannskapet ber rådmannen legge frem en ny sak når leieavtaler og romprogram er klarlagt. Formannskapet forutsetter at det redegjøres for de økonomiske konsekvensene av forslaget. Med bakgrunn i dette vedtaket er det gjennomført samtaler med de parter som har sitt daglige virke i kulturhuset i dag. Partene har kommet frem til enighet tilknyttet hvor de ulike tilbudene skal plasseres. Side 8 av 12 Sak 112/15 Klæbu kommune har fått bekreftet at eier av Klæbu treningssenter A/S at det ikke er inngått noen forpliktende avtale med henne og utbygger av nytt hus på tomt fra “gamle prix”. Hun har orientert utbyggeren om at hun ikke er interessert i det prosjektet. Partene har kommet frem til at Klæbu treningssenter skal være lokalisert i tilknytning til Klæbu folkebibliotek i øverste etasje i kulturhuset. Biblioteket flytter inn i de lokaler som ungdomsklubben disponerer i dag, og Klæbu treningssenter disponerer resten av etasjen. Begge har felles inngangsparti fra forsiden via kafé som driftes av treningssenteret. Klæbu ungdomsklubb flyttes som følge av dette ned i de lokalene som biblioteket disponerer i dag. Det er avholdt møter med ansatte både på biblioteket og på ungdomsklubben angående hvilke lokaler som er best egnet for de ulike tjenestene. De ansatte har også hatt dialog med sine brukere om temaet. Oppussing av treningssenteret, samt endring i lokalisering av bibliotek og ungdomsklubb har økonomiske konsekvenser. Når biblioteket skal flyttes til de lokaler som ungdomsklubben har disponert må det rives vegger, males, legges nytt gulvbelegg, settes opp noen vegger og dører. Det bør også byttes ventilasjonsanlegg tilknyttet bibliotek og kafé. Treningssenteret trenger eget ventilasjonsanlegg som passer for treningsanlegg. For biblioteket er det etter anbud beregnet følgende kostnadsoverslag: Maling og gulvbelegg Ventilasjonsanlegg (300.000,-) 2/3 deler: Nye vegger Nye dører, glassfelt Listverk Riving av vegger Fiksing av skader/sår Brakker og vasking Avfall Admin. Sum 198.392,200.000,40.250,55.000,14.000,68.400,10.000,20.000,50.000,45.000,701.042,- Moms på 25 % kommer i tillegg. Klæbu treningssenter pusser opp og finansierer sin egen oppussing. Klæbu sparebank har satt en leiekontrakt på 10 år som en forutsetning for at de skal yte Klæbu treningssenter det nødvendige lån for å gjennomføre prosjektet. Klæbu treningssenteret leier i dag 499 m2, og har en husleie på 465,- pr.m2. Dette innebærer 231.037,- pr år, 19.253,- pr mnd. For å ha ett sammenligningsgrunnlag konstaterer rådmannen at Klæbu næringshage tar 700,pr.m2 i leie for næringslokaler. Side 9 av 12 Sak 112/15 Dersom denne planen gjennomføres vil de disponere til sammen 830 m2. Det vil med dagens pris bety 385.950,- pr år, og 32.162, 50 kroner pr mnd. i husleie. En øking på 12.873 kr. pr.mnd. Man er også nødt til å ta med at Klæbu kommune nå er i ferd med å gjennomføre en standardheving på bygget med nye vinduer, ny fasade og isolering. Normalt vil det føre til økt husleie for leietakerne. Vurdering Partene er positive til at det foretas en endring som innebærer at biblioteket flytter opp i lokaler som ungdomsklubben disponerer i dag, og at ungdomsklubben flytter ned i mellometasjen med blant annet bedre tilgang til scene i gymsalen. Partene er også enig i at med bakgrunn i utfordringer med hensyn til lyd, så egner det seg bedre med aktiviteten til ungdomsklubben under aerobicsalen enn biblioteket. Ett felles inngangsparti med en kaféløsning vil innebære mange fordeler for brukere av både bibliotek og treningssenter. Man ser for seg at dette kan bli en god møtearena for innbyggerne. Formålet med endringen er en bedre utnyttelse av de ressurser om kulturhuset representerer, og at dette innebærer ett “levende” kulturhus med aktivitet og gode tilbud. I perioden det foregår ombygging pågår kan aktiviteten på ungdomsklubben midlertidig flyttes opp til de lokaler som tidligere var Grindvollen barnehage. Det kan vurderes tre ulike modeller for å finansiere oppussing av de lokalene som biblioteket skal flytte inn i: 1. Klæbu treningssenter tar ansvar for oppussingen i hele etasjen. Dette får Klæbu treningssenter tilbakebetalt via redusert husleie inntil utgiftene for oppussing av biblioteket er betalt. Redusert inntekt innebærer redusert driftsbudsjett. Ettersom treningssenteret er momspliktig vil en oppussing av biblioteklokalene på 700.000,- etter denne modellen innebære en total utgift for Klæbu kommune på til sammen 875.000,-. 2. Klæbu kommune tar opp ett lån for å betale oppussingen. Ettersom Klæbu kommune ikke er momspliktig vil innebære en utgift på 700.000,-. Nedbetaling av lånet vil innebære en årlig utgift i 10 år på ca. 73.000,- inkludert renter og avdrag. Disse kan finansieres av økte leieinntekter på 154.476,- pr år. fra treningssenteret. 3. Klæbu kommune finansierer tilrettelegging av lokalene til biblioteket via potten som hvert år settes av til standardheving av bygg. Utfordringen her er at vi allerede har en rekke saker som “står i kø” for å gjennomføres innenfor denne potten. Det vil være vanskelig å få gjennomført dette samtidig med oppussing av treningssentret. Riving av vegger er for eksempel en gjennomføring som det vil være hensiktsmessig å se i sammenheng. Det vil også være formålstjenlig at disse oppussingene skjer samtidig med hensyn til å oppnå ønsket effekt av flyttingen. Side 10 av 12 Sak 112/15 Oppsummering med bakgrunn i vedtak 7. mai 2015: Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å framforhandle forslag til en ny leieavtale med Klæbu treningssenter, hvor det åpnes for at treningssenteret kan forestå egne investeringer i de lokalene de leier. Det er nødvendig å få et vedtak om finansieringen av ombygging som endringene i kulturhuset innebærer før det utarbeides en ny kontrakt med Klæbu treningssententer A/S. Ny kontakt utarbeides med utgangspunkt i formannskapets vedtak. Forslaget vil vise hvordan plassering av aktiviteten i kulturhuset kan lokaliseres for god utnyttelse av lokalene og til beste for brukerne. For å kunne få god utnyttelse og bruk av den faste aktiviteten i kulturhuset ønsker alle berørte parter at Klæbu treningssenter A/S får utvidet sitt areal til 830 m2, og at ungdomsklubben og Klæbu folkebibliotek bytter plassering i bygget. Klæbu treningssenter A/S bør få en leiekontrakt på 10 år. Formannskapet ber rådmannen legge frem en ny sak når leieavtaler og romprogram er klarlagt. Formannskapet forutsetter at det redegjøres for de økonomiske konsekvensene av forslaget. Det vil være mest lønnsomt og ryddig for Klæbu kommune å finansiere oppussing av biblioteklokaler selv. Lånekostnadene kan finansieres gjennom leieinntekter på kulturhuset. Med bakgrunn i at Klæbu treningssenter A/S må ta opp ett betydelig lån for å finansiere oppgradering av sine lokaler, bør de få beholde samme husleie på 426,- pr. m2 som de har i dag. Med større lokaler vil det fremdeles innebære en øking på 12.873,- pr.måned i husleie. Økonomiske og administrative konsekvenser Flytting av biblioteket vil innebære en utgift for Klæbu kommune på foreslått 700.000,- som finansieres via økte leieinntekter. Side 11 av 12 Sak 113/15 Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen - styringsgruppemøte 15 Formannskapet Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg 113/15 Formannskapet Møtedato: 10.09.2015 Møtedato 10.09.2015 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Side 12 av 12 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1524-82 Arkiv: 143 &86 Forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan Rådmannens innstilling 1. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven §§ 11-4 og 11-14 å sende forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan, på høring, slik det går fram av plankart, planbestemmelser og retningslinjer dat. henholdsvis 25.08. og 31.08.2015. Forslaget legges samtidig ut til offentlig ettersyn. 2. Mens planforslaget ligger ute til offentlig ettersyn, arrangeres det et åpent møte, og regionale statsetater, fylkeskommunen og Trondheim kommune inviteres til en gjennomgang av forslaget. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Plankart, dat. 25.08.2015 2. Planbestemmelser og retningslinjer, dat. 31.08.2015 3. Illustrasjonsplaner A. Øvre Forset m.m., dat. 31.08.2015 B. Nedre Forset, dat. 15.06.2015 C. Steinuttak, dat. 19.06.2015 4. Planbeskrivelse, dat. 31.08.2015, med vedlegg: A. Støyutredning, dat. 05.06.2015, Rambøll B. Støvnedfall Forset Grus AS, sluttrapport dat. juli 2015, Tom Myran, NTNU C. Landskapsutredning, dat. 29.05.2015, Rambøll D. Risiko- og sårbarhetsanalyse, dat. 20.02.2015, Klæbu kommune Planprogrammet kan ses her: http://www.klabu.kommune.no/GlobalMeny/planer/Temaplanerdelplaner/Kommunedelplan-Tanem-Tulluan/Fastsatt-planprogram/ Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, TanemTulluan, til behandling med sikte på vedtak om høring og offentlig ettersyn. Planprogram ble fastlagt av formannskapet 12.01.2012. De juridisk bindende deler av planen vil være plankartet og bestemmelsene, jf. vedlegg 1 og 2. Retningsgivende illustrasjonsplaner foreslås knyttet til planen som retningsgivende for videre regulering (vedlegg 3). Vedlegg 4 omfatter planbeskrivelse med konsekvensutredning. I denne forbindelse er det bl.a. utarbeidet egne utredninger om støy og landskap, med bistand fra Rambøll. I tråd med forutsetningene i planprogrammet dekkes utgiftene for disse av private aktører i området. Avtalen som er inngått om dette med de aktuelle 4 private aktørene i området, innebærer ingen forpliktelser for kommunen med hensyn til behandlingen av planen. Vurdering Som det framgår av planbeskrivelsen har planen som formål å avveie mange hensyn. Det er konflikter mellom hensyn til bomiljø og næringsvirksomhet i området, og ulike økonomiske interesser. Dessuten må viktige hensyn til natur, vilt og friluftsliv ivaretas. Av sentrale element i planen skal spesielt nevnes buffer sør for Tanem, krav om etapper og istandsetting, nytt steinbrudd, og boligområde på Langmo. Forholdet til Fv 704 er også et viktig spørsmål i planen. Formannskapet har anledning til å fremme kommunedelplanen i to alternativer, og innhente uttalelser på begge. Rådmannen mener imidlertid at aktuelle hensyn er avveid på en balansert måte i det forslaget som er vedlagt, og anbefaler formannskapet å vedta at dette sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Med bakgrunn i den store betydning planen har for mange, foreslås et åpent møte mens forslaget ligger ute til offentlig ettersyn. Tanem er det naturlige valg av sted for møtet. Videre foreslås at representanter for regionale statsetater, fylkeskommunen og Trondheim kommune inviteres til en gjennomgang av planforslaget. Y 574000 Y 573000 Y 572000 Y 571000 X 7021000 X 7020000 X 7019000 TEGNFORKLARING X 7018000 Bebyggelse og anlegg Hensynssoner Nåværende Båndleggingssoner Fremtidig Boligbebyggelse Båndlegging for regulering etter PBL - fremtidig Tjenesteyting Detaljeringsone Råstoffutvinning Reguleringsplan skal fortsatt gjelde Næringsbebyggelse Andre typer bebyggelse Kombinert bebyggelse og anleggsformål Linjesymboler Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Planens begrensning Grense for arealformål Hovedveg - nåværende Samleveg - framtidig Adkomstveg - nåværende Gang-/sykkelveg - nåværende Turveg/turdrag - framtidig Veg Grønnstruktur Grønnstruktur Landbruk-, Natur- og Friluftformål samt Reindrift N N Gjennomføringgrense Båndlegginggrense nåværende LNFR-areal Detaljeringgrense Bruk og vern av sjø og vassdrag Bestemmelsegrense Naturområde vann X 7017000 Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: N FKB 2010 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NGO 1954 Kartmålestokk 1:10000 0 100 200 REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 Kommunedelplan vassfjellet Klæbu kommune m Ekvidistanse 5 HØRINGSFORSLAG SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 300 400 m Arealplan-ID 1662K2011004 Forslagstiller Klæbu kommune Kartprodusent: Klæbu kommune SAKSNR. DATO SIGN. Revisjon X 7016000 Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling Offentlig ettersyn fra ..............................til ........................................... 2. gangs behandling Offentlig ettersyn fra ..............................til ........................................... 1. gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH. PLANEN UTARBEIDET AV: Klæbu kommune 25.08.2015 K2011004 GSU Klæbu kommune Kommunedelplan for Vassfjellet – Tanem-Tulluan Planbestemmelser og retningslinjer Rådmannens forslag 31.08.2015 Planbestemmelser og retningslinjer Nedenfor følger bestemmelser og retningslinjer for planområdet. Relevante bestemmelser i tidligere vedtatt kommuneplans arealdel og kommunedelplan for deponi, og som også skal gjelde for kommunedelplanen for Vassfjellet, er tatt inn i dette dokumentet og vist som vanlig skrift. Tekst som medfører endringer eller tillegg, er vist med rød, kursiv skrift. A. GENERELLE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Denne delen omfatter bestemmelser og retningslinjer av generell karakter, og som i hovedsak innebærer videreføring av tidligere vedtatte bestemmelser. Plankrav, jf. plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 1 1 1.1. Innenfor områder for bebyggelse og anlegg, samt fradeling til slike formål, er arbeid eller tiltak ikke tillatt uten at området inngår i reguleringsplan 1.2. Nye masseuttak og områder for massedeponi som er over 5 dekar, eventuelt medfører uttak eller oppfylling over 15.000 m3, skal reguleres. Alle deponi som vil ha vesentlig virkning for miljø og samfunn skal reguleres. 1.3. Trase for ny Fv 704 skal avklares gjennom reguleringsplan, jf. hensynssone for båndlegging 2 2.1 2.2 Bestemmelser for uttak av masser, jf. plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 4 og 5: Viktige masseforekomster må ikke bygges ned eller varig båndlegges på annen måte I områder med usikre eller mindre verdifulle ressurser må utbyggingstiltak vurderes opp mot hensynet til ressursenes verdi, og ressursenes nytte ved gjennomføringen av tiltaket 2.3 Kommunen kan stille krav om nærmere undersøkelse av ressursene før tiltak tillates 2.4 Hensyn til bomiljøet skal ivaretas ved begrensninger og krav til utforming og drift – spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt 2.5 For å dempe støvproblem ved massetransport skal det ved behov foretas rengjøring av offentlig vegnett. Det kan i tillegg stilles krav om vaskeanlegg for lastebil og andre avbøtende tiltak innenfor massetaket. 2.6 Ytre tidsramme for drift på hverdager er kl. 06.30-20.00 – for øvrig fastsettes driftstidene ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme funksjon og i sammenlignbare omgivelser 2.7 Unntaksvis tillates opplasting og transport av masser utenom fastsatt driftstid når massene skal gå direkte til uforutsette reparasjoner og utbedringer av veger og kommunaltekniske anlegg 2.8 Landskapsmessige hensyn skal ivaretas – ved krav knyttet til etappeinndeling, terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.m. 2.9 Etterbruk skal sikres gjennom reguleringsplan 2.10 Hensyn til miljø/biologiske verdier og friluftsliv skal ivaretas – ved vernesoner mot viktige turveger og vassdrag, tiltak som hindrer forurensning, sikring av ferdselsmuligheter for allmennheten, eventuell flytting av turveger m.m. 2.11 Uttak av grus kan skje ned til 3 m over grunnvannsnivå 1 Uttak av masser – retningslinjer Holdninger til tiltaket avklares tidligst mulig, gjennom informasjon, innhenting av innspill og politiske signaler før arbeidet med en konkret reguleringsplan starter I eller nært opp til viktige masseforekomster bør det ikke gjennomføres tiltak som båndlegger arealene, eller på annen måte vanskeliggjør utnytting av ressursene, som bygging av bolig- og fritidsbebyggelse, institusjoner m.m. Ved planlegging av uttak vurderes bl.a. hvilke typer anlegg som bør tillates, plassering av disse innenfor det enkelte område, samt adkomsttrase Når forholdene tilsier det, bør områder for uttak og oppfylling av masser legges til rette for framtidig utnytting til næringsformål. Konsekvensene for berørte landbruksareal vurderes nøye Det gjennomføres tett kontroll med at vedtatte planer og tillatelser følges 3 3.1 Bestemmelser for massedeponi, jf. plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 4 og 5: Hensyn til bomiljøet skal ivaretas ved begrensninger og krav til utforming og drift – spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt. Nasjonale retningslinjer som gjelder støy og støv må overholdes. 3.2 For å dempe støvproblem ved massetransport skal det ved behov foretas rengjøring av offentlig vegnett. Det kan i tillegg stilles krav om vaskeanlegg for lastebil og andre avbøtende tiltak innenfor massetaket. 3.3 Ytre tidsramme for drift på hverdager er kl. 06.30-20.00 – for øvrig fastsettes driftstidene ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme funksjon og i sammenlignbare omgivelser 3.4 Landskapsmessige hensyn skal ivaretas – ved krav knyttet til etappeinndeling, terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.m. 3.5 Hensyn til naturverdier og friluftsliv skal ivaretas – ved vernesoner mot viktige turveger og vassdrag, kantsoner, for- og etterundersøkelser av vassdrag, heving av bekker, fangdammer/sedimentasjonsbasseng, mottakskontroll og andre tiltak som hindrer forurensning, sikring av ferdselsmuligheter for allmennheten, eventuell flytting av turveger m.m. 3.6 Det settes krav om oppfylling med rene masser 3.7 Hensynet til landbruksdrift skal ivaretas ved at: - Eksisterende matjord tas av og utnyttes som vekstlag etter oppfylling, eventuelt som vekstlag på andre massedeponi eller til nye jordbruksareal - For område som skal brukes til landbruksformål må massene som tilføres være egnet til dette formålet - Matjord må tilføres som topplag ved istandsetting til jordbruksareal 3.8 Etterbruk skal sikres gjennom reguleringsplan 3.9 Før godkjenning av plan eller søknad som berører kvikkleiresoner eller andre områder under marin grense, må det gjennomføres geotekniske vurderinger/ undersøkelser for å kunne oppfylle kravene om sikker byggegrunn mot naturfare i plan- og bygningslovens § 28-1/TEK 10s kap. 7 3.10 Bekker med årssikker vannføring skal opprettholdes åpne, og ikke legges i rør Massedeponi – retningslinjer Oppfylling kan vurderes der dette ut fra faglige vurderinger kan bidra til stabilisering av kvikkleireområder Dispensasjon fra formålet landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanen, og fra kravet om reguleringsplan, kan vurderes for mindre massedeponi ut fra følgende forutsetninger: 2 o Avstanden til eksisterende bebyggelse og vassdrag er stor o Det er ubetydelige eller ingen konflikter med øvrige naturverdier, friluftsliv og jordbruksareal av god kvalitet o Det fastsettes vilkår ut fra en nærmere vurdering av de hensyn som er nevnt i bestemmelsene ovenfor B. BESTEMMELSER FOR KONKRETE OMRÅDER OG FORMÅL INNENFOR KOMMUNEDELPLANEN Jf. plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 4 og 5: 1 Området skal utvikles i samsvar med prinsippene som er vist på illustrasjonsplaner for: - Øvre Forset m.m., dat. 31.08.2015 - Nedre Forset, dat. 15.06.2015 - Steinuttak, dat. 19.06.2015 Illustrasjonene viser en trinnvis utvikling av de ulike deler av planområdet, og er retningsgivende for reguleringsplanleggingen. 2 Boligbebyggelse Langmo, B5 – jf. plankartet og illustrasjonsplan for Øvre Forset m.m. - Opparbeidelse og utbygging i sørlig del av område B5, vist som område 2 på illustrasjonsplanen, kan ikke igangsettes før - nordlig del av massedeponi Øvre Forset er fullført (område 1 på illustrasjonsplanen) - permanent buffer er etablert sør for boligområdet, innenfor grønnstruktur og område K1 B 3 Massedeponi, Øvre Forset – jf. plankartet og illustrasjonsplan for Øvre Forset m.m. - Formålet med oppfyllingen er å legge til rette for en best mulig arrondering av jordbruksarealet - Nordlig del, vist som område 1 på illustrasjonsplanen, skal fylles opp før sørlig del (område 2) - Arealet skal benyttes til jordbruk etter hvert som massedeponiet fullføres 4 Områder for kombinert formål K1, grusuttak/næring, jf. plankartet og illustrasjonsplan for Øvre Forset m.m. - Midlertidig buffer skal være etablert innenfor område K1 B og grønnstruktur, i henhold til vilkår i dispensasjonsvedtak i formannskapssak 38/15 - Uttak av grus skal først foregå mot nord og innenfor område K1 B, vist som område 1 på illustrasjonsplanen - Uttaket innenfor område K1 B gjennomføres vestfra, og etterfølges med oppfylling til en permanent buffer er bygd opp med en sammenhengende voll fra Vassfjellet til eksisterende Fv 704 - Uttak av grus skal deretter foregå mot vest og sørover på eiendommen Øvre Tanem, vist som område 2 på illustrasjonsplanen - Skråninger istandsettes, beplantes og tilsås snarest mulig etter at uttak og eventuell tilførsel av masser er fullført - Uttak av grus skal deretter skje videre sørover, først innenfor område 3 og 4 vist på illustrasjonsplanen, deretter område 5 - Uttak av grus i sørlig del, område 5 på illustrasjonsplanen, skal samordnes med uttak på eiendommen Nedre Forset (område K2 på plankartet) - Etter ferdig uttak og istandsetting kan område K1 A tas i bruk etappevis til næringsbebyggelse, i samme rekkefølge som uttakene, men ikke før Fv 704 er ferdig 3 5 6 7 8 9 utbedret forbi Tanem. Dette rekkefølgekravet gjelder ikke bebyggelse som er direkte knyttet til produksjon av masser, som matjordproduksjon, behandling av asfalt m.m. - Skråninger mot nord og vest i område K1 A, og skråninger innenfor områder for næringsbebyggelse, skal utvikles som permanent grønnstruktur Områder for kombinert formål K2, grusuttak/massedeponi/landbruk – jf. illustrasjonsplan for Nedre Forset - Uttak av grus skal skje etappevis fra sør mot nord, vist som ”Uttak” på illustrasjonsplanen - Område K2 A skal benyttes til massedeponi etter at grus er tatt ut - Oppfylling skal foregå fra sør mot nord, og skal etappevis istandsettes, beplantes og tilsås, jf. “Deponi” vist på illustrasjonsplanen - Areal som er ferdig oppfylt, skal gå over til skogbruksområde - Område K2 B skal etter uttak gå over til jordbruksareal - Det skal til enhver tid være sikret en viltkorridor fra Nidelva, over eksisterende Fv 704 mot Vassfjellet, eventuelt kombinert med areal innenfor område K1 A Områder for kombinert formål K3, grus- og steinuttak/massedeponi/landbruk, Tulluan – jf. illustrasjonsplan for steinuttak - Innenfor området kan det tas ut stein til opparbeidelse av områder for næringsbebyggelse – N1 og N2, samt N3 i kommuneplan vedtatt i 2011 - Området skal benyttes til massedeponi, etappevis fra øst mot vest, med sikte på oppfylling til tidligere terrengnivå - Areal som er ferdig oppfylt, skal gå over til landbruksområde Områder for råstoffutvinning R1 og R2, steinuttak, Øvre Forset – jf. illustrasjonsplan for steinuttak - Område R1 tas ut og istandsettes før område R2 tas i bruk - Område R2 kan ikke tas i bruk før Fv 704 er ferdig utbedret forbi Tanem - Når uttak av stein i område R1 er fullført, skal finknusing og sortering av stein fra område K1 og R2 skje i område R1 - 1. etappe for uttaket innenfor område R2 skal skje mot nordvest og sørvest, ned til ca. kote 270, med avgrensning som vist på illustrasjonsplan - Paller mot nordvest og sørvest skal istandsettes, beplantes og tilsås før videre uttak - Uttaket videreføres ned til ca. kote 250 innenfor samme område, før uttak mot nordøst og sørøst - Før videre uttak deretter, skal paller mot nordøst og sørøst istandsettes, beplantes og tilsås - Uttaket kan skje ned til ca. kote 180 - De oppgitte uttaksdybder kan fravikes ved detaljregulering, innenfor prinsippene og intensjonene i disse bestemmelsene Adkomst fra Fv 704 - Ved eventuell omlegging av Fv 704 skal det samtidig opparbeides nye adkomster til massetak og områder for næringsbebyggelse som grenser inn til ny trase Turstier/driftsveger - Viktige turstier/driftsveger framgår av plankartet - Der eksisterende tursti/driftsveg er i konflikt med planlagt uttaksområde, skal omlegging av traseer gjennomføres i samsvar med planen før masseuttak starter i tilgrensende etappe for uttak - Bromstadtrøa skal fungere som både turveg og adkomstveg til bolig- og landbrukseiendommer langs denne 4 10 Hensynssone – båndleggingssone H 710-1 - Sonen er avsatt av hensyn til planlegging av ny Fv 704 - Innenfor sonen tillates ikke ny bebyggelse og deponering av masser - Grus kan tas ut innenfor sonen 11 Hensynssone – detaljeringssone – reguleringsplan skal fortsatt gjelde - Grus kan tas ut innenfor område K1 A og K1 B, på eiendommen Øvre Forset, i henhold til godkjent driftsplan og de øvrige bestemmelsene i denne kommunedelplanen før det er vedtatt reguleringsendring - Bestemmelsen ovenfor gjelder inntil ½ år etter at kommunedelplanen er vedtatt 12 Bestemmelsesgrense - Bestemmelsesgrense langs eksisterende Fv 704, 30 m fra senterlinjen, er byggegrense for utbygging langs vegen 13 Støy - Forutsetninger som ligger til grunn for støyutredning datert 05.06.2015 er retningsgivende for reguleringsplanleggingen. Driftstider på hverdager kan vurderes utvidet dersom nye tekniske løsninger eller innbygging av produksjon medfører vesentlig lavere støynivå og utslipp av støv 5 Klæbu kommune Kommunedelplan for Vassfjellet – Tanem-Tulluan Planbeskrivelse Rådmannens forslag 31.08.2015 Kommunedelplan for Vassfjellet – Tanem-Tulluan Planbeskrivelse Forslag, 31.08.2015 Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. Innledning, formål Side Rammer og retningslinjer Planprosessen – hvordan arbeidet er gjennomført Status og aktuelle utviklingsplaner Forslag til kommunedelplan Konsekvensutredning 6.1 Mineralske ressurser – byggeråstoff 6.2 Næringsmessige og andre samfunnsmessige konsekvenser 6.3 Jord- og skogressurser, landbruksmessige konsekvenser 6.4 Forurensning Trafikk 6.5 6.6 Naturmangfold 6.7 Landskapsmessige virkninger 6.8 Friluftsliv, nærmiljø 6.9 Risiko og sårbarhet 6.10 Oppsummering av konsekvenser Vedlegg 1 2 3 5 10 14 14 17 18 18 21 23 26 27 30 30 33 1. Innledning, formål Kommuneplan for Klæbu vedtatt i 2011 forutsetter at det skal utarbeides en kommunedelplan/ områdeplan for et område langs Vassfjellet, fra Tanem til Tulluan. Bakgrunnen for dette var: Konflikter mellom hensyn til bomiljø og næringsvirksomhet Ulike økonomiske interesser Fare for at kontakten mellom Nidelva og Vassfjellet stenges – med negative virkninger for natur, vilt og friluftsliv Under høringen kom det fram at flere så behov for mer helhetlige vurderinger av areal og konsekvenser Fylkesmannen hadde innsigelser til kommuneplanen, og godkjente ikke nye områder for råstoffutvinning sør for Tanem – utover mer helhetlige vurderinger forventes at behovet klarlegges, og at etappevis utnytting og avslutning inngår i planen Trase for Fv 704 er ikke fastlagt Planprogram for utarbeidelse av kommunedelplan ble fastlagt av formannskapet 12.01.2012. Formålet med planarbeidet er ifølge planprogrammet å avveie følgende hensyn i området: Behovet for kortreist byggeråstoff av god kvalitet Lønnsom næringsvirksomhet – forutsigbare og akseptable rammer 1 Godt bomiljø – minst mulig ulemper som følge av næringsvirksomheten Andre miljøhensyn – vilt, natur Mer konkret forutsatte planprogrammet at følgende må avklares: Grus- og steinressurser som skal utnyttes Buffersoner og andre grøntareal, stier og løyper Rekkefølge for utnytting og utbygging Etterbruk av uttaks- og oppfyllingsområder Mulige avbøtende tiltak Skjøtsel Driftstider Tilpasning av arealbruken til ny Fv 704 Underveis i arbeidet ble det nødvendig å se delvis bort fra forutsetningen om å tilpasse planen til ny Fv 704, siden traseen for denne fortsatt ikke er avklart. Kommunedelplanen omfatter følgende dokumenter: Plankart Planbestemmelser og retningslinjer Illustrasjonsplaner Planbeskrivelse 2. Rammer og retningslinjer Som nevnt i planprogrammet er tidligere vedtatt kommuneplan grunnlag for kommunedelplanen. Her er det avsatt en hensynssone som starter i sørkant av eksisterende boligområder på Tanem, og omfatter i hovedsak massetak og naturområder langs Vassfjellet sørover til Tulluan. Arealene lå vest for Tullbekken. Til hensynssonen er det knyttet følgende bestemmelse: ”Råstoffutvinningsområder m.m. sør for Tanem, H800_25 – det skal utarbeides kommunedelplan/ områdeplan, samordnet med kommunedelplan for Fv 704, før detaljregulering eller tillatelse til tiltak innenfor områder for framtidig bebyggelse og anlegg” I kommuneplanens retningslinjer som er knyttet til arealdelen er det forutsatt at de private aktørene og lokalbefolkningen må delta i plan- og utredningsarbeidet. Kommuneplanen inneholder også en del andre bestemmelser og retningslinjer som har betydning for arbeidet. I kommuneplanens samfunnsdel legges det vekt på miljøhensyn og gode nærmiljø, og på at kommunen skal være en aktiv næringskommune. Fra felles mål og prinsipper for arealforvaltningen skal følgende trekkes fram: Sammenheng mellom utbygging av bolig-/næringsområder og infrastruktur Tilstrekkelig med areal og forutsigbare rammer for utvikling av nærings- og offentlig virksomhet Hensynet til bomiljø skal veie tungt ved utvikling av virksomhet og aktivitet Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen vedtok 27.09.2006 interkommunale retningslinjer for forvaltning av pukk- og grusressursene i regionen. 2 Interkommunal arealplan, vedtatt av Trondheimsregionen 11.06.2010, hadde i sine retningslinjer forutsatt at næringsareal på Tulluan skulle bidra til arealtilbudet for store regionale næringsetableringer i et kortsiktig perspektiv. I IKAP 2, vedtatt 13.02.2015, framgår det at bl.a. Nye Sveberg, Torgård og Tulluan skal prioriteres som regionale næringsområder for arealkrevende næringsvirksomhet i Trondheimsregionen. I vedtatt kommuneplan er det avsatt ca. 780 dekar til næringsformål i Tulluan-området. Sør-Trøndelag fylkes samferdselsplan har prioritert utbedring av Fv 704. Fylkestinget har i vedtak i februar 2015 forutsatt at prosjektet deles inn i to faser. Det er gitt aksept for en videre planlegging av strekningen Sandmoen-Tanem innenfor en ramme på 400 mill. kr. Finansiering utover dette er ikke avklart. Det framgår også at inntil man kjenner statlige planer og finansiering knyttet til godsterminalen på Torgårdsletta, utsettes finansiering av prosjektering og utbygging av strekningen fra Sandmoen til og med Røddekrysset. Av fylkesrådmannens saksframlegg framgår tre alternativer for løsning fra Tanem og sørover: Miljøgate eller miljøgatetiltak på Tanem inntil full utbygging er mulig Ny veg i tunnel forbi Tanem, over Forset grustak og forsterkningstiltak langs eksisterende Fv 704 til Moen (fylkesrådmannen og Statens vegvesen frarår dette alternativet) Ny veg i tunnel forbi Tanem og langs foten av Vassfjellet til næringsområdet på Tulluan Naturmangfoldloven gir føringer for saksbehandlingen, bl.a. at beslutninger så langt det er mulig skal bygge på vitenskapelig kunnskap og at føre-var-prinsippet skal legges til grunn når det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om virkninger på naturmiljøet. Vannforskriften stiller krav til beskyttelse og forbedring av tilstanden i overflatevann, og til nye inngrep og aktiviteter. Forurensningsloven er et annet viktig grunnlag, med bl.a. forskrifter knyttet til støy, lokal luftkvalitet, produksjon av pukk og grus m.m. 3. Planprosessen – hvordan arbeidet er gjennomført Varsel om oppstart og forslag til planprogram ble sendt ut i oktober 2011. Planprogrammet ble fastsatt av formannskapet 12.01.2012. Planprogrammet forutsatte bl.a. følgende om medvirkning og framdrift: Kommunen har hovedansvaret for planarbeidet – formannskapet har det politiske ansvar og fungerer som styringsgruppe, mens en administrativ arbeidsgruppe har ansvaret for å utforme planen og koordinere arbeidet Utover vanlig varsling og høring gis berørte tilgang til dokument via e-post og kommunens hjemmeside, det inviteres til møter før viktige avgjørelser, og det opprettes arbeidsgrupper for enkelte tema/spørsmål, sammensatt av deltakere fra grunneiere, næringsliv, organisasjoner og kommune Regionale og statlige myndigheter inviteres til samrådsmøter før planforslaget behandles, og til å delta i prosessen for øvrig Planforslaget utarbeides i 2012, og behandles i løpet av 1. halvår 2013 Det var relativt stor aktivitet i planarbeidet utover i 2012 og 2013. Avveining av de ulike interessene i området, både mellom nærmiljø- og næringsinteressene, og mellom de ulike private aktørene, har hatt stor oppmerksomhet. 3 I tråd med planprogrammet ble det igangsatt et omfattende arbeid i arbeidsgrupper, for Tanem og Tulluan. Det ble etter hvert også opprettet undergrupper som skulle se mer konkret på områder for uttak og oppfylling, og på grøntarealer. Selberg Arkitekter AS utviklet på vegne av grunneierne en samlet plan, med en tilhørende avtale, for deler av eiendommene Øvre Forset, Øvre Tanem og Langmo. Planen omfattet først og fremst prinsipper for utnytting og framdrift for tiltak i området. Formannskapet sluttet seg til planen i september 2013. Delvis fordi trase for Fv 704 ikke ble avklart, og delvis p.g.a. kommunens kapasitet, ble arbeidet forsinket. Et ambisiøst opplegg for medvirkning, med organisering og oppfølging av mange møter, har medvirket til at arbeidet har tatt lang tid. Delvis p.g.a. manglende planavklaringer, gjennom denne kommunedelplanen, ble det fra Forset Grus sin side søkt om dispensasjon for uttak av store mengder grus og stein. Samtidig ble det mye fokus på støvproblem, særlig vinteren 2013/2014. Dette har vært konfliktfylte spørsmål, og medført omfattende engasjement hos aktørene, nærmiljøet og kommunen. Dispensasjonsbehandlingen viste at det var meget stort behov for planavklaringer, i form av kommunedelplan og regulering. Det er derfor arbeidet med reguleringsplaner parallelt med kommunedelplanen. Behovet for avklaringer har medført at hovedfokuset fra slutten av 2014 har vært å få fram et endelig forslag til plan. Forslaget til kommunedelplan og tilhørende dokumenter er i hovedsak utarbeidet av kommunen. Utredning av støy og landskapsmessige konsekvenser er utført av Rambøll. Utgiftene med dette dekkes av de private aktørene i området, med grunnlag i en egen avtale. 4 4. Status og aktuelle utviklingsplaner Nedenfor følger en beskrivelse av de ulike deler av planområdet, med opplysninger om arealbruk i dag, planstatus og aktuelle utviklingsplaner. 1. Øvre Forset – deponi Gnr 38/2. Grunneier Ole Arild Haugum. Areal 78,4 daa (i gjeldende kommuneplan). Området utgjør en del av et helhetlig åpent jordbrukslandskap mellom gårdene Forset og Tulluan. Tulluan-Forset ligger på en terrasse i et ganske åpent landskapsrom. Jordbruksarealene er stort sett bakkeplanerte, og kantsonene er mange steder borte. Tuna ligger høyt plassert i terrenget og er derfor viktige landemerker. Området ligger vest og sør for husene på Øvre Forset, og avgrenses av Fv. 704. Jorda er fulldyrka leirjord. Området er definert å ha svært stor erosjonsrisiko. Deler av området regnes som middels bratt (mellom 1:5-1:3) og kan være tungdrevet. Området ligger under marin grense. Høydeforskjellene i området er 20 meter. I kommuneplanens arealdel for 2010-2021 er området vist som deponiområde (råstoffutvinning). Det er i tillegg skravert med hensynssone. Eier av området ønsker å tilføre området rene masser og planere ut høyereliggende partier for å få et lettere drevet jordbruksareal. 2. Langmo Gnr 38/5. (Noen mindre areal i tillegg.) Grunneier: Langmo AS. Ca. 60 daa. Området ligger sør for bebyggelsen på Tanem og nord for Forset Grus sin virksomhet. Området avgrenses mot vest og sørvest mot Fv 704 og dyrka mark. Det er et lite småbruk på eiendommen. Ca. 3 daa dyrket mark nord for bygningene. Kantskog mot Fv. 704. Det har vært tatt ut grus på store deler av eiendommen. Driften er nå avsluttet. Området er småkupert og preget av tidligere masseuttak. 5 I kommuneplanens arealdel for 2010-2021 er området vist som framtidig bebyggelse med tilhørende grøntstruktur, offentlig tjenesteyting og veger. I tillegg er området skravert med hensynssone/gjennomføringssone. Forslag til reguleringsplan er sendt kommunen for behandling (datert 26.9.14), og har ligget ute til offentlig ettersyn og vært på høring. Eier ønsker at området skal bygges ut med konsentrert småhusbebyggelse. 3. Øvre Tanem Gnr 39/1 og 39/209, grunneier Håvard Grenstad. Gnr 39/175 og 39/201, grunneier Klæbu kommune. Areal 191,5 dekar. Området ligger sør for Tanem oppvekstsenter og vest for Langmo og grusuttak på Øvre Forset. I vest grenser området mot utmark i Vassfjellet. Det er bygd idrettshall, Tanemshallen, i nordvest, i tilknytning til Tanem oppvekstsenter. I nordlige del av området har det vært tatt ut grus. Dette området er oppfylt med masser og tilsådd med gras. En ca. 10 m høy buffer for å skjerme mot støy, støv og innsyn til grustak/steinbrudd fra bebyggelsen er bygd opp sør for dette området. Området sør for buffersonen består av myr og skog av middels og lav bonitet. Myrområdet er noe grøftet. Nordlige del av dette området er preget av grusuttak og oppfylling. En mye brukt turveg/skogsbilveg går i utkanten vest i området. Del av en nasjonalt viktig grusforekomst. I kommuneplanens arealdel for 2010-2021 er området vist som råstoffutvinning, grønnstruktur og tjenesteyting mot oppvekstsenteret. I tillegg er området skravert med hensynssone/gjennomføringssone. Hoveddelen av området er tidligere regulert med formål oppfylling og matjordproduksjon. Et område lengst mot oppvekstsenter går over til friluftsområde når det er oppfylt. Resten av området går over til jord- og skogbruksområde. Et mindre område i nordvest har fått formålene offentlig bebyggelse og friluftsområde. Eier av gnr 39/1 ønsker å ta ut grusen i området sør for buffersonen for siden å fylle opp noe av området. Etterbruk til industriformål og/eller landbruk er aktuelt. 6 4. Øvre Forset, grustak Gnr 38/2, grunneier Ole Arild Haugum. Areal: 379 dekar. Området ligger sør for bebyggelsen på Tanem og sør for Langmo. I nordvest grenser området mot Øvre Tanem. Det grenser mot fylkesveg 704 i nordvest og strekker seg sørvestover langs Vassfjellet. Området er del av en nasjonalt viktig grusforekomst. Massetaket er i dag i drift. Det er aktivt uttak i nordlige deler. Området er sterkt preget av grusuttak. Skog av høy bonitet i søndre deler. Mindre myrområde nordvest på eiendommen. Grusressurser under myra. I kommuneplanens arealdel for 2010-2021 er området vist som råstoffutvinning med grønnstruktur som buffer. I tillegg er området skravert med hensynssone/ gjennomføringssone. Området er regulert til masseuttak, areal 293 dekar, og med buffersone. Eier ønsker en omregulering av området. Bl.a. fungerer ikke etappeinndelingen i reguleringsplanen som ønsket. Grusen i buffersonen mot nord ønskes tatt ut. Området ønskes brukt som nærings-/industriområde etter at grusen er tatt ut. 5. Øvre Forset, steinbrudd Gnr 38/2, grunneier Ole Arild Haugum. Areal: ca. 490 dekar. Området ligger vest for Nedre Forset grustak og sør for Øvre Forset grustak. Det strekker seg herfra sørvestover opp i brattere områder i Vassfjellet. Nordøstlige deler av området er i drift i dag. Uttaket utgjør 36,6 dekar. Det meste av området er skogkledt med lav bonitet. Noe høy og middels bonitet i bratte områder nord, øst og sør. Myrområde i sørvest. 7 Området som er berørt av fjelluttak i nord er i kommuneplanens arealdel for 2010-2021 avsatt til råstoffutvinning (49 dekar)og med grønnstruktur som buffer. I tillegg er området skravert med hensynssone/gjennomføringssone. Det nordlige området er regulert til massetak/steinbrudd (36,8 dekar) med en større buffersone (167,4 dekar), vedtatt 16.6.05. 8.3.12 ble det innvilget dispensasjon til uttak av stein på et område på 7 dekar i buffersonen sør for regulert uttak. I samme vedtak er 16,2 dekar i nordvestlige skråning endret fra uttaksområde til buffersone. Det ble i 2013 søkt om ytterligere dispensasjon på uttak på 9 dekar mot sør. Det viste seg at det allerede var uttatt noe stein her. Denne søknaden er avslått. Eier ønsker noe utvidelse av åpnet steinbrudd. Pallene er tenkt tilført løsmasse og området tilsådd. Planen er at bunnen i dette steinbruddet skal brukes til blant annet knusing av stein. Et nytt større steinbrudd ønskes regulert sørvest for eksisterende steinbrudd. Et uttak i dette området vil være mer skjermet for innsyn fra bebodde områder. 6. Nedre Forset Gnr. 38/1, grunneier: Lars Forset jun. Tiltakshaver: Ramlo Sandtak AS. Areal: ca. 171 dekar. Området ligger sør og øst for Øvre Forset masseuttak. Det grenser mot Bostadtrøa i sør. Området er del av en nasjonalt viktig grusforekomst. Samme forekomst som Øvre Forset. Sørlige del av området er sterkt preget av grusuttak. Det er kun sporadisk uttak i dag. Sørlige del av området er regulert til masseuttak, 61,3 dekar, med vegetasjonsbelte rundt. Etter avsluttet drift skal området gå tilbake til landbruksområde, skogproduksjon. Eier ønsker å ta ut grusressursen nord og nordvest for eksisterende uttak. Uttaket grenser mot Øvre Forset. Ønsket etterbruk er landbruksformål. 8 7. Tulluan næringsområde Gnr 37/2, 37/8, 37/24, 37/62, 37/1, 37/55 – flere grunneiere For området sør for vei til Bromstadtrøa: Vassfjellet Næringspark AS har utbyggingsavtale med største grunneier og Klæbu kommune. Næringsareal 583 dekar. Området ligger på Tullusmyran opp til, og vest for fylkesveg 704. Et mindre område nord for Kloppstykket er utbygd til næringsformål. I kommuneplanens arealdel for 2010-2021 er området avsatt til næringsbebyggelse. Området sør for Bromstadtrøa er regulert. 8. Tulluan – massetak, deponi Gnr 37/2, grunneier Ole Tellugen, tiltakshaver Søbstad AS. Areal: 80 dekar (6 dekar grøntområde langs bekk). Området ligger vest for Tullbekken og næringsområdet på Tulluan. En rygg i terrenget skjermer mot nord og Bromstadtrøa. Området er del av en viktig grusforekomst. Østlige del av området er sterkt preget av grusuttak. Det er kun sporadisk uttak i dag. Skog av middels bonitet i vest. Skog av høy bonitet langs Tullbekken. I kommuneplanens arealdel for 2010-2021 er østre del av området avsatt til grustak/ matjordproduksjon/landbruk. Det er i tillegg skravert med hensynssone/gjennomføringssone. Området er regulert til samme formål. Grøntstruktur langs Tullbekken. Ca. 1/3 av vestre område er i kommuneplanens arealdel avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål. Tiltakshaver ønsker å ta ut resterende grusmasser, og benytte området til deponi. Steinuttak ønskes i vestre del av området (ikke regulert). Tanken er at området benyttes i forbindelse med opparbeiding av nærliggende næringsområder. Her er det behov for å kvitte seg med myr og fylle opp med pukkmasser. 9 5. Forslag til kommunedelplan Plangrense Ifølge fastsatt planprogram skal planen i hovedsak omfatte areal sør for eksisterende bebyggelse på Tanem, og vest for Tullbekken. Dette er først og fremst områder med eksisterende massetak og områder med grusressurser. Næringsarealene i Tulluan-området var utelatt fordi disse var avklart i tidligere vedtatt kommuneplan. Senere i prosessen ble det konkludert med at de likevel skulle tas med. Dette hadde sammenheng med behov for grønnstruktur og båndlegging av ny trase for Fv 704. Næringsareal videre sørover er fortsatt ikke med, delvis fordi de er avklart før, delvis for å avvente avklaring om lokalisering av hestesportssenter. Innspill om et nytt, stort steinbrudd på eiendommen Øvre Forset kom inn under arbeidet med delplanen. Dette er et typisk kommuneplanspørsmål, og ble derfor tatt med. Det samme gjelder ønske om steinuttak i tilknytning til næringsområdene på Tulluan. Planperiode Det er ikke valgt en konkret planperiode i planprogrammet, heller ikke under arbeidet med planen. Enkelte tiltak vil ha et tidsperspektiv langt utover en periode på 12 år, som ofte legges til grunn for slike planer. Nye tiltak, endringer, viktige grep De ulike aktørenes ønsker og planer for området framgår av forrige kapittel om status og utviklingsplaner. Foreliggende planforslag følger i hovedsak opp de ulike aktørenes planer. Et sentralt spørsmål i planen er om det skal tillates et nytt steinbrudd på Øvre Forset (R2). Åpning av dette bruddet vil gi grunnlag for drift i lang tid, og er tatt med i planforslaget. Det forutsettes imidlertid i bestemmelsene at ny Fv 704 er ferdig utbedret forbi Tanem før oppstart. Denne bestemmelsen er basert på at en framtidig løsning er vedtatt og gjennomført, enten i form av tunnel eller annen permanent løsning. Begrunnelsen for dette er at tungtrafikken allerede er en stor belastning, og at åpning av et så stort tiltak vil legge til rette for vesentlig økning. Samme vurdering er lagt til grunn for etterbruk av område K1 A til næringsbebyggelse, utover virksomhet som er direkte knyttet til behandling og produksjon av masser, som matjordproduksjon, behandling av asfalt m.m. De viktigste tiltakene ellers er følgende: Uttak av grusressurser på Øvre Forset og Nedre Forset (K1 og K2) Massedeponi på Øvre Forset (øst for Fv 704) og på Nedre Forset (K2 A), sistnevnte i kombinasjon med uttak av grus Utvidelse av eksisterende steinbrudd på Øvre Forset (R1) – arealet omfatter områder som allerede er berørt av tiltaket Tidligere regulert område for grustak, matjordproduksjon og deponi på Tulluan (område K3 A) utvides med sikte på uttak av stein til utbygging av næringsarealene i området Boliger, Langmo I planforslaget er det gjort en del grep for å dempe negative virkninger (avbøtende tiltak). Bl.a. er videre utvikling av en buffer sør for eksisterende bebyggelse på Tanem og ny bebyggelse på Langmo et viktig element. Planforslaget tar sikte på en best mulig utnytting av grusressursene i området samtidig som det raskest mulig opprettes en permanent, 10 sammenhengende og markert buffer. Det legges opp en midlertidig buffer ved nordkanten av område K1 B i tråd med dispensasjonsvedtak i formannskapets sak 38/15. Grusuttak inn mot uttaksgrensen gjennomføres vestfra i østlig retning mot skråningen ned mot Fv 704, og etterfølges med oppfylling til en permanent buffer er bygd opp. For å dempe negative virkninger er også følgende elementer i planforslaget viktige: Begrensninger i driftstider, krav til plassering av knuseverk og andre tiltak for å dempe støy- og støvproblem Rekkefølgekrav og andre bestemmelser om etapper og driftsretninger, istandsetting av terreng og tilbakeføring til grøntareal – for å dempe støvproblem og redusere uheldige landskapsmessige konsekvenser Andre krav til tiltak for å dempe støvproblem, som rengjøring av veger og etablering av vaskeanlegg for lastebiler Stier og grøntkorridorer, det siste også av hensyn til vilt Avgrensning av tiltak for å skjerme de naturområder som har størst verdi Begrensninger for tiltak i aktuelle traseer for Fv 704 (men uttak av grus tillates) Det er igangsatt reguleringsprosesser for områdene K1 og R1. Regulering av deponi på Øvre Forset og område K2 forventes også igangsatt i nær framtid. For Fv 704 fra Tanem og sørover er regulering ikke igangsatt. Denne reguleringen vil med stor sannsynlighet føre til at reguleringsplanene for tilgrensende areal må endres. Dette gjelder også næringsarealene på Tulluan. Både avgrensning av areal og adkomstforhold blir viktige tema i denne sammenheng. Andre alternativer som er vurdert Utover spørsmålet om åpning av nytt steinbrudd, R2, og ny næringsbebyggelse, har følgende alternativer vært berørt i arbeidet, men ikke tatt inn i planforslaget: Krav om at andre tiltak utsettes til Fv 704 er utbedret forbi Tanem Nye uttak og deponi vil legge til rette for økt trafikk. For bomiljøet på Tanem, og delvis også for andre boliger langs Fv 704, er det en fordel å begrense trafikken. På den annen side har utsettelser næringsmessige konsekvenser. En slik begrensning er ikke foreslått for deponiet på område K2 (Nedre Forset). Dette har sammenheng med fordelene med at grøntkorridoren i området utvides, ved at terreng tilbakeføres til tidligere nivå, og tilsås/beplantes. Avvente avklaring av Fv 704 før kommunedelplanen fremmes Selv om Fv 704 har stor betydning for arealbruken i området, viser erfaringene fra behandlingen av dispensasjonssaker og praktiseringen av gjeldende reguleringsplaner at det er meget stort behov for kommunedelplanen. Planen er en forutsetning for at utviklingen i området kan bli sett i sammenheng. Manglende plan vil hemme eller stoppe videre utvikling. Utvide eksisterende steinbrudd, R1, mot nordvest Dette kan være aktuelt dersom område R2 avslås. En utvidelse av R1 mot nordvest, med utgangspunkt i tidligere vedtatt reguleringsplan, vil neppe utgjøre en stor reserve, og er ikke grunnlag for langsiktig drift av steinuttak for Forset Grus. Det er også en ulempe at utvidelse av R1 vil komme nærmere bebyggelsen, og bli mer eksponert mot omgivelsene. 11 Utelate steinuttak i område K3 Steinuttak medfører ulemper for nærmiljøet, og er i dette tilfellet en del eksponert mot omgivelsene. Ulempene kan dempes ved bedre skjerming, og uttaket er fordelaktig for utviklingen av næringsområdet. Tidsfrist for uttak og etablering av buffer i område K1 B Det er for så vidt mulig å fastsette en tidsfrist for et tiltak, dvs. en frist for når arbeidet i et område skal stoppe. Man kan derimot ikke kreve at tiltaket er fullført. Det er dermed en risiko for at grusressursen ikke blir tatt ut i tråd med planen, og at området ikke blir formet ferdig. Det er også et moment at det er gode muligheter for at tiltaket uansett blir gjennomført i løpet av 2-3 år, bl.a. p.g.a. rekkefølgekravet om at uttaket først skal foregå i dette området. Spørsmålet om tidsfrist bør vurderes på nytt når forslag til reguleringsplan skal behandles. Utelate eller utsette boligområdet Langmo Langmo har en noe utsatt beliggenhet i forhold til virksomheten i dagens grustak sør for området. Konsekvensutredningen viser at utvikling av Langmo er forsvarlig, med en deling av utbyggingen i to trinn, tilpasset utvikling av en permanent buffer sør for området. Også andre tiltak i planen vil føre til forbedringer. Endre etterbruk av område R3 fra landbruk til næringsbebyggelse Uttak av grus i område R3, ved Tulluan, er så godt som fullført. Gjeldende reguleringsplan forutsetter at området skal gå over til jordbruksareal. Grunneier ønsker at det skal tas i bruk til næringsbebyggelse. Arealet ligger nært andre avsatte næringsareal og vil være enkelt å opparbeide. Samtidig er beliggenheten noe isolert, tett ved et jordbruksareal. Det er viktig å fokusere på utviklingen av de store, ledige næringsarealene som allerede er avklart, og ikke spre næringsetableringer. Tidligere vedtatte forutsetninger om etterbruk (til jordbruk) foreslås beholdt, men kan være naturlig å ta opp senere, f.eks. i sammenheng med eventuell etablering av hestesportssenter. Alternativ adkomst til idrettshall, skole og barnehage på Tanem Trafikk til/fra disse virksomhetene går i dag via Tanemsmovegen, og relativt tett på et etablert boligstrøk. Parkeringskapasiteten er begrenset. Trafikkmengden på Tanemsmovegen, som er en samleveg med fortau, kan likevel ikke betegnes som stor. En alternativ adkomst sør for bebyggelsen, via Langmo eller Skillingsvegen, vil flytte trafikken til en annen del av bomiljøet. Samtidig vil det medføre en ganske stor investeringsutgift til veg og nytt parkeringsareal. Adkomst via Nygårdsbakken vil føre trafikk utenfor boligområdene, men er et krevende prosjekt. Bakken er bratt, og det vil bli nødvendig med omfattende tilpasninger av terrenget. Selv med en stigning på 1:10, som fortsatt er ganske bratt, må deler av vegen antagelig ligge ca. 5 m under dagens veg. Det er også tvilsomt om det er en trafikksikkerhetsmessig god løsning å etablere en permanent avkjørsel for ordinær trafikk i dette området. Når Nygårdsbakken ble etablert, som ny adkomst til oppfyllingsområdet på Øvre Tanem, var Statens vegvesen meget kritisk til dette ut fra trafikksikkerhetsmessige hensyn. 12 En slik løsning er ikke i tråd med en “samlet plan” for tiltak i området, som de private aktørene har gått inn for, og som er grunnlag for en egen avtale mellom partene. Formannskapet har tidligere gitt sin tilslutning til denne planen. Alternative løsninger for parkering er mulig på kommunalt eid areal ved Skillingsvegen, eller på privat grunn nord for oppvekstsenteret. 13 6. Konsekvensutredning 6.1 Mineralske ressurser – byggeråstoff Sand og grus Klæbu er godt forsynt med sand og grus for bruk til byggetekniske formål. Det er registrert 15 forekomster i kommunen, hvorav en steintipp og en forekomst med forvitringsmateriale. Av sand- og grusforekomstene er 13 volumberegnet til samlet å inneholde over 27 mill m3 sand og grus. Halvparten er vurdert som utnyttbart. Kort avstand til Trondheim medfører stort press på ressursene. NGU har vurdert forekomster og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff, ut fra kvalitet og beliggenhet. Forekomstene er klassifisert som vist på kartutsnittet nedenfor, fra “nasjonalt viktig” til “ikke vurdert”. I planområdet finnes det en større breelvavsetning med 2 større grusforekomster: Forset som er registrert som nasjonalt viktig og Stian som er registrert som viktig. Forset Volum er anslått til 4,985 mill m3, og av dette er 2,692 mill m3 registrert som utnyttbart (2000-tall). Mektigheten på det meste anslås til 50 meter. Det finnes 2 massetak i denne forekomsten, Øvre Forset og Nedre Forset, gnr 38/2 og 38/1. Forekomsten berører også eiendommen Øvre Tanem, gnr 39/1. Øvre Forset: Massenes sammensetning varierer mye. Det er skrålag med sand, grus og noe stein, mens i andre partier er det for det meste sandig materiale. Nedre Forset: I nordøstlige deler av forekomsten er det 1-2 m leire på toppen. Nedre plan viser finkornete masser, mens kornstørrelsen øker med ståhøyden. Øvre Tanem: Det er i dag ikke drift på denne eiendommen. Massene i nordlige del mot Tanem oppvekstsenter er tatt ut, og området er oppfylt og planert. 14 Stian Det finnes 2 massetak i forekomsten, Tulluan gnr 37/2 og Tulluan gnr 37/1. Volum er anslått til 1,285 mill m3 og av dette er 0,439 mill m3 regnet som nyttbart (2000-tall). Massene antas å være for sandige for at forekomsten skal ha stor verdi. I dag er det meste av den utnyttbare del av forekomsten uttatt. Tulluan, gnr 37/2: Deler av massetaket er gjengrodd, og noe av området er gjenfylt. Det foreligger tillatelse til videre oppfylling. Tulluan, gnr 37/1: 1-1,5 m grovt topplag med sand og grusblanding under. Enkelte partier synes å inneholde ensgradert sand. Opplysninger hentet fra geotekniske undersøkelser for Fv 704 I forbindelse med planleggingen av Fv 704 er det utført geotekniske undersøkelser som bl.a. dokumenterer dybde ned til fjell langs aktuelle traseer, jf. båndleggingssonene som er vist på plankartet. For sonen langs fjellfoten, dvs. langs vestsiden av grusforekomstene i områdene K1 A og K2 A, framgår bl.a. følgende: Langs område K1 A er løsmassedybden langs aktuell senterlinje stort sett 4-6 m, og noe mer på enkelte korte strekninger Langs område K2 A er dybden langs senterlinjen noe større i den nordlige delen, opp mot 10-12 m, deretter 4-5 m Fjellet under løsmassene skrår stort sett nedover i østlig retning, med variert helningsvinkel, fra ca. 1:2 til nesten flatt, og i gjennomsnitt litt slakere enn 1:6 For sonen som krysser grusområdet på Øvre Tanem og Øvre Forset, fra fjellfoten i retning eksisterende Fv 704 i Forsetdalen, viser undersøkelsene at fjellet først skrår bratt ned fra over kote 170 til ca. kote 145. Deretter er fjellgrunnen omtrent flat fram til ca. 350 m fra start. Etter dette skrår fjellet ned til ca. kote 130 på den østre delen av dagens grustak. På de første 150200 m av strekningen er området oppfylt med myr m.m. Pukk En pukkforekomst er registrert i området, på Øvre Forset, gnr 38/2. Bruddet er i drift. Forekomsten er registrert som “viktig”, dvs. viktig på kommunalt nivå. Massetak i drift klassifiseres enten som “meget viktig” eller “viktig” på dette nivået. Forekomsten ligger innenfor en sone med gråvakke. Kvalitetsmessig er steinmaterialet mest egnet til kommunalvare pukk, dvs. til formål der det ikke stilles spesielle krav til de materialtekniske egenskapene. Vurdering Selv om Klæbu har relativt store sand- og grusreserver, er de begrenset og bør forvaltes i et langsiktig perspektiv, for å sikre tilgangen til disse ressursene. Dette er først og fremst et statlig ansvar, der Direktoratet for mineralforvaltning har en sentral rolle. Kommunen har et spesielt ansvar gjennom arealplanleggingen for at viktige masseforekomster ikke bygges ned eller varig båndlegges på annen måte. Uttakshastighet kan muligens styres gjennom planbestemmelser, når dette har sammenheng med hensyn som plan- og bygningsloven skal ivareta, f.eks. miljøhensyn. Det er imidlertid ikke mulig å fastsette bestemmelser som innebærer en næringsmessig regulering. Kun en forekomst, Forset, er vurdert til “nasjonalt viktig”. Det har vært store uttak i det nordligste massetaket, Øvre Forset, i løpet av de siste årene. Ifølge driftsplanen er årlig 15 forventet uttak 240.000 m3. Uttaksmengden pr. år bør begrenses p.g.a. ressursens betydning, men også for å begrense trafikkmengden forbi tettbebyggelsen på Tanem. Økt uttak vil vanligvis medføre økte problemer med støy og støv, både fra produksjon og vegtrafikk. I gjeldende reguleringsplan for Øvre Forset er en sone på 80 meter mot nord regulert som buffer mot bebyggelsen på Tanem. Ved dispensasjon i mars 2015 ble tiltakshaver gitt tillatelse til å ta ut masser slik at det står igjen 20 meter av bufferen (formannskapssak 38/15). Ytterligere uttak av disse massene må vurderes opp mot ulempene for eksisterende bebyggelse på Tanem og ny bebyggelse på Langmo. I dette forslaget til plan er grensen for uttak plassert slik at ressursene kan utnyttes noe bedre, men uten at det lages åpninger i terrengryggen mellom grustaket og bebyggelsen. Det er også lagt vekt på at trærne i området stort sett beholdes, slik at de kan fange opp støv, i hvert fall i en overgangsperiode. Grovt beregnet vil da 150-200.000 m3 av grusen ikke bli utnyttet, dersom man sammenligner med uttak helt til Nygårdsbakken. På sørlige del av forekomsten Forset er det registrert gammel barskog med verdi A, “svært viktig”. Vegetasjonen i dette området ønskes bevart, og uttak av sand og grus er derfor ikke ønsket. Eventuelle uttak må vurderes i framtidige planer. Tykkelsen på sand-/grusmassene er ikke undersøkt nærmere, men ut fra uttak i nord kan det ligge mellom 200.000 m3 og 300.000 m3 sand her. Innenfor forekomsten Stian er ingen nye grusuttak planlagt. Det er viktig at resterende sandog grusmasser i massetaket på eiendommen gnr 37/2 tas ut før området gjenfylles. Under sand- og grusavsetningene ligger en viktig grunnvannsforekomst. Denne bør ikke berøres av uttaket. I bestemmelsene som følger planen er det generelt satt en uttaksgrense 3 m over grunnvannsnivå. Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. For vegformål er f.eks. knust fjell å foretrekke dersom man har bergarter med tilfredsstillende kvalitet. Det er samfunnsmessig en fordel at det åpnes for uttak av stein som supplement til sand- og grusuttak, og som kan erstatte noe av bruken av sistnevnte. Et steinuttak vil måtte skje høyere opp i Vassfjellet og medføre ulemper med hensyn til friluftsliv og landskap. Ulempene her må veies opp mot fordelene med uttak. Avbøtende tiltak her er skjerming av uttak ved at landskap og vegetasjon tas vare på, og ved rekkefølgekrav. Eksisterende fjelluttak er i forslaget til kommunedelplan utvidet sørover (område R1 B). Største del av utvidelsen er i dag berørt av inngrep. Det ble i 2012 gitt dispensasjon for uttak av 7 dekar. 16,2 dekar i nordvestlige skråning ble da endret fra uttaksområde til buffersone. Begrunnelsen for å gi dispensasjon var at, sammenlignet med alternativt uttak mot nordvest, innebar omsøkt utvidelse mot sør små endringer, og mest forbedringer sett ut fra hensynet til naturverdier, friluftsliv og tettbebyggelse. Økt steinuttak mot sør oppgis i foreslått driftsplan til 600.000 m3. Utnyttelsen av steinressursen i bruddet vil da kunne utvides til å vare minst 3 år til. Utvidelsen kan betraktes som en erstatning/kompensasjon for tidligere regulert område mot nordvest. 16 Det er i planen foreslått to nye steinuttak, ett på Øvre Forset, gnr 38/2, og ett på Tulluan, gnr 37/2 (områdene R2 og K3). Å åpne for drift i R2 vil gi grunnlag for drift i lang tid. Det forutsettes imidlertid at Fv 704 er ferdig utbedret forbi Tanem før uttaket starter. Stein fra K3 B er kun tenkt brukt til opparbeiding av nærliggende næringsområder, og medfører ingen økt trafikk langs Fv 704. 6.2 Næringsmessige og andre samfunnsmessige konsekvenser Areal til næringsformål i Tulluan-området er avklart i tidligere vedtatt kommuneplan. I sist vedtatte Interkommunal arealplan, IKAP 2, er bl.a. Tulluan prioritert som regionalt område for arealkrevende næringsvirksomhet i Trondheimsregionen. Den foreslåtte etterbruk av grustakene på Øvre Forset og Øvre Tanem til næringsbebyggelse (område K1 A) vil forsterke området langs Vassfjellet som en viktig næringsakse, i nær tilknytning til Torgård og eventuell godsterminal. Dette forsterker også behovet og grunnlaget for utbedring av Fv 704. Massetakene i området omfatter store ressurser som ligger i kort avstand til Trondheim, og har stor betydning som næringsvirksomhet i seg selv, og som grunnlag for utbygging og utvikling i regionen. Kombinasjon av stein- og grusuttak, samt deponi, gir grunnlag for et bredt spekter av produkter og tjenester. Forslag til nytt steinuttak, R2, gir grunnlag for langsiktig og omfattende drift for Forset Grus AS. De har nå ca. 20 ansatte og forventer utvidelse med 10 årsverk dersom det fortsatt blir god utvikling i etterspørselen, og nytt steinbrudd blir etablert. Bedriften er blant de største aktørene i næringslivet i Klæbu, og har hatt en positiv utvikling som leverandør, også til store kunder. Eksisterende steinbrudd, med de endringer som foreslås, gir grunnlag for steinuttak i relativt kort tid. Forutsetningen om oppstart av R2 utsettes til Fv 704 er utbedret ferdig forbi Tanem, vil hemme utviklingen av virksomheten. Med fortsatt høy uttakshastighet vil grusressursene i område K1 bli tatt ut i løpet av få år, antagelig 10-15 år. Uttak av stein i område K3 gir positive konsekvenser for utviklingen av næringsarealene i området, p.g.a. kort avstand og at samme aktør står for uttak, massedeponering og klargjøring av tomter og infrastruktur. At virksomhet foregår i kort avstand til bebyggelse, medfører behov for restriksjoner. God skjerming av støykilder, og buffer mot tettbebyggelsen reduserer dette behovet, jf. eksisterende buffer og videreutvikling av denne innenfor område K1B. Virksomheten i massetakene har begrensede negative konsekvenser for områder avsatt til næringsbebyggelse, særlig der disse er klart adskilt fra grustakene. For virksomhet knyttet til skisenteret, eventuelt hestesportssenter, og annen næringsmessig utnytting av markaområdene, kan de negative konsekvenser være større, og er avhengig av at støvproblem og trafikk håndteres på en god måte. Sett opp mot størrelsen på de areal som båndlegges, og ulempene for omgivelsene, er den sysselsettingsmessige effekten og andre fordeler av begrenset betydning for kommunen. Planlegging, saksbehandling og tilsyn er krevende. Særlig støvproblem medfører en del 17 skjønnsmessige vurderinger og kontakt, og tar tid å håndtere. Hjemmelen for å stille krav kan være uklar. Virksomheten i massetakene bidrar neppe til å trekke nye innbyggere til kommunen, og kan også ha motsatt virkning. Utbyggingen av boligområdet Langmo representerer også en næringsinteresse av betydelig økonomisk omfang. Området ligger nært inntil eksisterende tettbebyggelse, skole, idrettshall, barnehage og teknisk infrastruktur, og er enkelt å bygge ut. Beliggenheten opp mot grustakene er en klar ulempe, og er avhengig av at planlagt buffer etableres snarest mulig. Prosjektet bidrar til at et nærområde til tettstedet blir ryddet og forbedret. Planforslaget forutsetter bedre utnytting av grusressursene enn tidligere vedtatt reguleringsplan for Forset Grus sitt område. Det er potensial for enda bedre utnytting i retning Langmo, men hensynet til bebyggelsen på Tanem begrenser dette. 6.3 Jord- og skogressurser, landbruksmessige konsekvenser Svært lite jordbruksareal berøres av planforslaget. Kun et mindre areal på Langmo blir omdisponert, i dette tilfellet til boligformål (ca. 3 dekar). En parsell på Øvre Forset foreslås til deponi, men er planlagt tilbakeført til dyrka mark etter noe oppfylling og planering. Dette vil forbedre arrondering og forenkle drift av arealet. En del dyrka mark lenger sør er innlemmet i planområdet, men er ikke planlagt omdisponert. Det kan derfor oppsummeres at planforslaget har svært liten innvirkning for jordbruket. Det berørte skogbruksarealet omfatter større områder, og er betegnet som henholdsvis god, middels og lav bonitet. Ikke noe av arealet er definert som “svært god bonitet”. Området som foreslås til nytt steinuttak lengst vest i planområdet, R2, er lagt til lavproduktiv skog, og vurderes som uproblematisk. Der grusforekomsten ennå ikke er åpnet innenfor område K1, er boniteten middels og høy. Utenom dette omfatter planforslaget en del områder med myr og uproduktivt areal. Det anses ikke som heldig at områder med høy produksjonsevne omdisponeres, men hensynet til dyrka mark må vektes tyngre enn utmark. Planområdet og tiltakene berører en del av skogsvegene som er tilknyttet eiendommene. Disse anses som viktige for et effektivt skogbruk på resten av arealet i området, og bør ivaretas. 6.4 Forurensning Støy Det vises til støyutredning gjennomført av Rambøll, datert 05.06.2015 – se vedlegg. Utredningen er gjennomført i henhold til «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», T-1442/2012. Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsomme bruksformål. Retningslinjen gir også anbefalinger for støygrenser ved etablering av nye støykilder, slik at disse lokaliseres og utformes med tanke på å hindre nye støyplager. 18 Det er i rapporten beregnet to støysoner rundt støykildene, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at bebyggelse med støyfølsomme bruksformål skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Støy fra «produksjon av pukk, grus, sand og singel» styres også gjennom kap. 30 i forurensningsforskriften og teknisk forskrift. Hvis det tas høyde for impulslyd, skjerpes grenseverdien med 5 dB. Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Eksempler kan være slag fra steinknuser, bruk av presslufthammer og pigghammer, slag ved pålessing av stein ol. Generelt vil betydningen av enkeltlyder og impulslyder avta med avstand fra kildene. En økning av lydnivået med 3 dB vil medføre en dobling av lydenergien, dvs. opplevelsen av lydstyrke. Resultater og vurderinger Beregningene viser at 3-4 boliger i Bromstadtrøa, sør i planområdet, vil få overskridelser til gul sone, da på 1-2 dB. Dersom det tas høyde for impulslyder, vil flere boliger bli liggende i gul støysone. Dette gjelder boliger langs Fv 704, flere boliger i Bromstadtrøa og i Kloppstykket. En liten del av det framtidige boligområdet på Langmo vil også ligge i gul støysone, dersom impulsstøy legges til grunn for vurderingen. Økt støy på Langmo synes å ha sammenheng med deponiet på Øvre Forset. Denne virksomheten er av en slik karakter at det ikke synes riktig å basere vurderingen på impulsstøy i dette tilfellet. Langmo vil da ikke bli berørt av gul sone. En bolig i Bromstadtrøa vil få overskridelser på natt (i tidsrommet 06.30-07.00) med ca. 2 dB, da kun hvis en regner impulsstøy. Beregninger viser at det fra drift på lørdager ikke vil være overskridelser av grenseverdier, selv med impulslydkorreksjoner. Jo mer masse som graves ut, jo mer vil terrenget skjerme for støyen. Det forventes derfor at støynivåene vil minke over tid dersom det fortsettes med utgraving. Det har vært få klager fra naboer på støyplager. Støv Det vises til vedlagt rapport «Støvnedfall, Forset Grus AS» utarbeidet av Tom Myran, NTNU, datert juli 2015. Når det gjelder støvforurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel styres, dette gjennom kap. 30 i forurensningsforskriften. Av § 30-5 framgår følgende: “Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt.” 19 Utendørs luftkvalitet reguleres forøvrig av forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal luftkvalitet. Virkeområdet gjelder her svevestøv (PM2,5 og PM10). Resultater Målinger er foretatt i perioden 23.12.2013-28.06.2015. Målingene er foretatt i to punkt på Tanem, ett ved Tanem oppvekstsenter. Av rapportens sammendrag framgår bl.a. følgende: “Mineralsk støvnedfall ligger under utslippskravet på 5 g/m3 og 30 døgn for den mineralske andelen i alle de 15 periodene som måleprogrammet omfatter. Et par av måleperiodene ligger opp mot utslippskravet. Det er foretatt estimering av svevestøvnivået PM10 basert på målt støvnedfall. Området som er representativt for målepunktene kan karakteriseres som lite forurenset både hva angår målt mineralsk støvnedfall og estimert svevestøvnivå, med de forutsetninger som lagt til grunn.” Det har vært klager fra naboer om støvplager, da spesielt fra beboere på Tanem. Dette har vært i perioder med tørt vær og vind fra sør og sørøst. Avrenning Utslipp til vann vil hovedsakelig berøre Tullbekken, også via mindre tilførselsbekker, som renner gjennom området og videre ut i Nidelva. Utslippet skal ikke medføre nedslamming i resipienten og det skal heller ikke påvirke vannkvaliteten i Tullbekken slik at tilstandsklassen for resipienten endres. Utslipp av partikler vil kunne oppstå ved produksjon av sand og stein, men også fra deponi. Vurdering, avbøtende tiltak Det er i forslag til kommunedelplan lagt inn etapper for uttak. For masseuttak på Øvre Forset og Øvre Tanem (K1) er det i planen foreslått å starte uttak lengst mot nord og nærmest bebyggelsen på Tanem. Dette er gjort for så raskt som mulig å flytte aktiviteten bort fra bebyggelsen, og så raskt som mulig bedre situasjonen på Tanem med hensyn til støy og støv. Det foreslås en sammenhengende buffer, som en forlengelse av den som i dag er etablert på Øvre Tanem, mot bebyggelsen mot nord. I planen er det lagt inn en bestemmelse om at utbygging av sørlige del av boligområdet Langmo ikke kan starte opp i bruk før nordlige del av massedeponi Øvre Forset er fullført, og permanent buffer er etablert mot sør. Dette for å dempe støy- og støvproblemer i det foreslåtte nye boligområdet. Av samme grunn er det foreslått at nordlige del av Øvre Forset massedeponi fylles opp og tilsås før sørlige del. Planen legger videre opp til at når uttak av stein i eksisterende steinbrudd er fullført, skal all finknusing og sortering av stein fra Øvre Forset skje inne i dette steinbruddet for å minske støy og støvflukt. Nytt steinbrudd på Øvre Forset er foreslått lokalisert lengre fra bebyggelse og skjermet fra omgivelsene ved landskapsformer. For å begrense aktiviteten, og ulempen for beboerne, er ytre rammer for drift på hverdager i forslag til bestemmelsene satt til mellom kl. 6.30 og kl. 20.00. Eventuelt ytterligere innskrenkninger av driftstider vurderes for den enkelte virksomhet gjennom regulering. 20 Øvrige mer spesifikke tiltak med hensyn til støy og støv må ivaretas gjennom regulering av de ulike områdene. Her nevnes rengjøring av veger, vaskeanlegg for kjøretøy, vanning av åpne områder, skjerming av virksomhet som medfører støy og støv, begrense impulslyder og andre avbøtende tiltak innenfor massetaket. Avrenning til Tullbekken forebygges i forslag til plan gjennom å sikre grøntsoner langs bekkedraget. For å hindre forurensning av grunnvannet er det i bestemmelsene lagt inn krav om avstand til grunnvann for uttak av grus. Behov for videre rensetiltak som f.eks. fangdammer, krav om deponering av rene masser, mottakskontroll og andre tiltak som hindrer forurensning vurderes mer konkret gjennom regulering. Kontroll med at regelverk, planer og tillatelser følges er en nødvendig forutsetning for at tiltakene og driften skal bli slik planen forutsetter. Det er anledning til å fastlegge bestemmelser om forhold som skal avklares og belyses i reguleringsplanarbeidet, herunder miljøoppfølging og -overvåking. I tidligere vedtatte generelle bestemmelser for massedeponi er det forutsatt for- og etterundersøkelser av vassdrag, og mottakskontroll. Hvordan slik og annen kontroll skal organiseres og gjennomføres kan ikke fastlegges i planens bestemmelser. 6.5 Trafikk Ut fra tellinger og beregninger som er gjennomført for hovedvegene kan man anta bl.a. følgende om trafikkmengdene i tilknytning til Fv 704: Årsdøgntrafikken (ÅDT) på Fv 704 ved kommunegrensen i Skjøla er i dag ca. 6000, med en tungtrafikkandel på 13 % ÅDT på Fv 704 sør for krysset på Tanem er 3380 Med grunnlag i generell trafikkutvikling og etablering av nye arbeidsplasser i Tulluanområdet, er trafikkmengden anslått til: o Basisår 2010 – ÅDT 1330 sør for Tanem o Hvis det bygges tunnel forbi Tanem, vil ÅDT i tunnelen bli 1910 kjøretøyer i 2024, og 2340 i 2040 o Massetransporten og etter hvert økt næringstrafikk ellers medfører vesentlig høyere tungtrafikkandel sør for Tanem enn i Skjøla o Lokaltrafikk til og fra boligområdene på Tanem utgjorde i 2010 en ÅDT på 2030, og er beregnet å øke til 2690 i 2024 og 3280 i 2040 o Dersom Fv 704 bygges langs foten av Vassfjellet, vil dagens Fv 704 sør for Tanem kun være en lokalveg, med ca. 100 i ÅDT, stigende til ca. 150 i 2040 Eventuelt hestesportssenter vil medføre ytterligere vekst i trafikkmengden på Fv 704. For massetakenes del, vil trafikkmengden i stor grad bli styrt av etterspørselen, og eventuelle begrensninger som Fylkesmannen og Direktoratet for mineralforvaltning fastsetter. Åpning av nye områder vil imidlertid bidra til økning. Dette gjelder spesielt nytt steinbrudd på Øvre Forset (R2) og ny deponivirksomhet. Utviklingen av Furuhaugen som uttaks- og deponiområde (utenfor planområdet) vil også ha betydning. Aktivitet i tilknytning til nye deponi, Øvre Forset og Nedre Forset, bidrar i samme retning. Planforslaget åpner generelt for noe økning av trafikkmengden, før ny Fv 704 er etablert. Det er to måter å vurdere dette spørsmålet på: 1. Økt trafikk gir økt behov for ny veg, og det er større sannsynlighet for at den blir prioritert 21 2. Økt trafikk gir behov for tiltak for å begrense trafikken av hensyn til bomiljøet, men tiltakene kan gi mindre behov for ny veg Planforslaget tar utgangspunkt i at det må skapes en forsvarlig balanse mellom næringsvirksomheten og hensynet til bomiljøet, jf. punkt 2 ovenfor. Det er derfor tatt inn rekkefølgebestemmelser som ikke tillater åpning av nytt steinbrudd (R2) og næringsbebyggelse i område K1 A før Fv 704 er ferdig utbedret forbi Tanem. Dersom det ikke åpnes for nytt steinuttak (R2), må det forventes fokus på fjelluttak i tidligere regulert steinbrudd på eiendommen for å opprettholde aktiviteten. Tettbebyggelsen på Tanem kan bli utsatt for økt trafikk og negative konsekvenser av dette, så lenge eksisterende Fv 704 benyttes til tungtransport. Dette omfatter først og fremst støv, delvis støy og trafikksikkerhet. Planforslaget bidrar til å dempe trafikkøkningen. Trafikk til massetak og næringsområder vil gi negative konsekvenser for eksisterende bebyggelse langs dagens Fv 704 sør for Tanem, dersom vegen ikke legges til en trase langs fjellfoten. Manglende avklaring av trase for Fv 704 har negative konsekvenser for arealdisponering og drift i massetakene, og masseuttak og deponi kan medføre ulemper for ny Fv 704: Uttak av masser vil neppe gi ulemper av betydning for ny veg langs fjellfoten – vegen blir liggende lavt i forhold til fjellgrunnen under grusen, og steinmasser fra tunnelen bør kunne brukes til oppbygging av vegen For en mulig vegtrase gjennom grustaket vil høydeforskjellene medføre store ulemper dersom grusen fjernes (mye er allerede fjernet) – og dersom grusen må ligge, blir store ressurser båndlagt Oppfylling langs aktuelle vegtraseer medfører ulemper, fordi det må skaffes ny deponiplass, og p.g.a. ekstra kostnader Uavklart vegtrase skaper stor usikkerhet for adkomst og utvikling av infrastruktur og drift i massetakene – dette gjelder bl.a. plassering av ulike bygg og anlegg som benyttes i forbindelse med masseproduksjon Manglende avklaring av trase for Fv 704 skaper også usikkerhet for utviklingen av næringsarealene i Tulluan-området. Dette gjelder først og fremst forholdet mellom vegtraseen langs fjellet og avgrensningen av næringsarealene, samt adkomstforholdene. Dette vil medføre behov for omregulering, og at en del areal ikke kan bebygges, i hvert fall i første omgang. Derimot vil en trase langs fjellet sannsynligvis medføre sikring av Tullbekken, som også vil være en fordel for næringsområdet. 22 6.6 Naturmangfold Nedenfor følger et kart og tabell med oversikt over registrerte naturverdier i og i nærheten av planområdet: Naturverdier, Vassfjellet 23 Naturtyper Nr Område 1 Tullbekken ved Egga Naturtype Gammel barskog Verdi A-svært viktig 2 3 4 5 Tullusmyran Tullusmyran nord Eggan nord Tanem sørvest Intakt lavlandsmyr Intakt lavlandsmyr Gammel barskog Gammel barskog 6 7 Egga Tullbekken Gammel barskog Ravine C-lokalt viktig C-lokalt viktig C-lokalt viktig B-regionalt viktig C-lokalt viktig B-regionalt viktig Arter/vilt Nr Leveområde 8 Grustak Nordre Forset 9 Grustak Søndre Forset 10 Tullbekken, vest for Tullusmyran Art(er) Sandsvale Funksjon Yngleområde Bever Hiområde Spurvefugler, bever Yngleområde for spurvefugler, leveområde for bever Beiteområde 11 Tjønnmyra, vest for Øvre Forset Våtmarksfugl 12 Egga Elg 13 Forsetdalen/Kårstad, over Fv. 704 Tulluan, over Fv. 704 ReinslettåsenHigeråsen 16 17 Langdalen Svartåsen Tretåspett Elg 18 Øst for Steinslættåsen og Reinslættåsen Tullbekken v/Egga Elg 14 15 19 Merknader Ganske stor, variert og intakt, flere sårbare og rødlistede arter Middels stor, delvis intakt Middels stor, delvis intakt Liten, sårbar art Liten, sårbar art Liten, delvis ødelagt Middels stor, delvis intakt Verdi B-regionalt viktig B-regionalt viktig C-lokalt viktig Merknader C-lokalt viktig Omfattende inngrep, restaureringspotensiale C-lokalt viktig Elg og rådyr Beite- og kalvingsområde Trekkveg Elg Trekkveg C-lokalt viktig Storfugl Nøttekråke Elg Leveområde storfugl, Yngleområde nøttekråke, trekkveg elg Leveområde Beite- og kalvingsområde Vinterbeite B-regionalt viktig Leveområde Arter av stor og særlig stor forvaltningsinteresse Lav: Langnål og trådragg C-lokalt viktig C-lokalt viktig B-regionalt viktig NTNU Vitenskapsmuseet gjennomførte registreringer med hensyn til elvemuslinger i Tullbekken sommer/høst 2014. Ingen muslinger, tomme skall eller skallfragmenter ble funnet. Det ble imidlertid funnet bra med ørretunger i hele bekken. 24 Konflikter Sør i området Nedre Forset er det registrert en gammel barskog med verdien svært viktig. Området er ganske stort og intakt og inneholder flere sårbare, rødlistede arter og arter av stor og særlig stor forvaltningsinteresse. Store deler av dette området ligger innenfor regulert område for masseuttak. To mindre områder med gammel barskog av lokal viktighet er registrert. Det nordligste vil bli berørt av ønsket grusuttak i Nedre Forset. Tullbekken renner igjennom planområdet. Avrenning til bekken fra planlagte virksomheter bør unngås. Bekken har formet en ravine i nedre del øst for fylkesvegen. Ravinedaler er rødlistet som en sårbar naturtype. Ravina i Tullbekken er registrert som viktig (B-verdi). Mulig påvirkning fra planområdet vil være indirekte. Ellers er det registrert et viktig beverhi (B-verdi), og et lokalt viktig (C-verdi) yngleområde for spurvefugl og leveområde for bever langs bekken sør i planområde. Store deler av Tullusmyran er registrert som lokalt viktig naturtype, intakt lavlandsmyr. Hele området er avsatt til næringsbebyggelse i kommuneplanen, og sørlige del er i tillegg regulert. Trekkveger for elg og rådyr er lokalisert over fylkesvegen ved Kårstad/Forsetdalen og lengre sør ved Tulluan. Nord for Egga og Tullusmyran finnes et beite- og kalvingsområde for elg. Dette området og trekkveger er vurdert som lokalt viktige. Elg og rådyr vil trekke herfra videre opp i Vassfjellet. Grøntkorridorer er her viktige. Beite- og kalvingsområdet berører deler av området for næringsbebyggelse avsatt i kommuneplanen. Det skal bemerkes at Tjønnmyra vest for Øvre Forset er registrert som lokalt viktig beiteområde for våtmarksfugl. Omfattende inngrep her har imidlertid medført at naturverdiene i all hovedsak har gått tapt. Restaureringspotensiale foreligger muligens. For sandsvalene er det ingen ulempe at det blir åpne grusskråninger. Vurdering – avbøtende tiltak Sand- og grusressursen som er registrert som svært viktig gammel barskog sør på eiendommen Nedre Forset, er i forslag til plan avsatt som grønnstruktur, dvs. at det ikke åpnes for uttak i dette området. Inngrep langs Tullbekken og avrenning fra virksomheter til bekken må unngås. Et grøntbelte er avsatt langs bekken i forslag til plan for å hindre at naturverdiene her forringes. Det vil bli stilt konkrete krav ved regulering av de ulike områdene for å hindre avrenning til bekken. Tullusmyran er registrert som lokalt viktig intakt lavlandsmyr. Søndre del, sør for Bromstadtrøa, er regulert. Naturverdiene i området ble herigjennom vurdert. Elgtrekk gjennom området bør tas hensyn til ved detaljregulering og utbygging. Nordlige del av næringsområdet, N2, er avsatt i kommuneplanen, men ikke regulert. Dette området er i forslag til kommunedelplan innskrenket noe, da nyere viltregistreringer har vist at nordvestlige deler av området er lokalt viktig som beite og kalvingsområde for elg. Det er også del av et trekkområde for elg og rådyr. Dyretrekk gjennom planområdet, fra Nidelva til Vassfjellet, tas for øvrig hensyn til ved at massetak tas ut etappevis, og ved at terrenget repareres før masser i nye områder tas ut. Det er 25 således krav i planen om at det alltid skal stå igjen grønne korridorer mellom fylkesvegen og de høyereliggende partiene i Vassfjellet. Området langs Tullbekken vil i tillegg fungere som viltkorridor. Tjønnmyra vest for Øvre Forset, registrert som lokalt viktig beiteområde for våtmarksfugl og mulig tilholdssted for salamander, er delvis ødelagt av inngrep. Området er del av en nasjonalt viktig forekomst med hensyn til sand og grus, og det er viktig at ressursen her blir utnyttet. Foreslått omlegging av fylkesvegtrase ligger også nært opp til dette området og vil påvirke myrområdet. Med dette som bakgrunn er restaurering av myra ikke prioritert. 6.7 Landskapsmessige virkninger Landskapsmessige virkninger er utredet med bistand fra Rambøll, jf. vedlagt rapport. I arbeidet er det også utviklet en digital 3D-modell der tiltakene i ulike etapper kan ses fra ulike vinkler og avstander. Utsyn fra en del viktige punkter er valgt ut og presentert i rapporten. Særlig virksomheten på eiendommene Øvre Forset og Øvre Tanem har store landskapsmessige konsekvenser (K1, R1 og R2). I bestemmelsene og tilhørende illustrasjoner forutsettes etappevis uttak/oppfylling og reparasjon. Det antas derfor at området etter hvert vil få et grønnere preg enn i dag. Særlig gjelder dette område R1, som i dag i stor grad preges av bart fjell og steinmasser. Siden det fortsatt skal drives produksjon/knusing i bruddet, må det likevel antas at støv og masselagring vil ha noe negativ virkning. En fordel med utvidelsen av eksisterende steinuttak inn på område R1 B er at de høyere partiene som er berørt av uttak, og som er lett synlige fra store deler av bygda, blir istandsatt og tilsådd. Pallene vil avtrappes mot nord og fjell kunne tas ut i et større område lengre ned i terrenget hvor driften vil være skjermet mot innsyn i mye større grad. Det vil bli større plass i bunnen av steinbruddet til plassering av knuseverk etc. som også vil medføre reduksjon av støy og støv. Åpning av område R2 vil medføre synlige inngrep, både i starten og senere, men adkomsten er delvis ivaretatt allerede i område R1. For selve bruddet legges det opp til at det skal bli minst mulig synlig fra Tanem, sentrum og andre aktuelle utsiktspunkt i bygda. Derimot vil det medføre et nytt større sår i landskapet sett fra høyere partier i marka/fjellet. Dette kan avbøtes i noen grad med tidligst mulig tilsåing og beplantning av paller på østlig og nordlig side av bruddet. Nedenfor følger et bilde hentet fra 3D-modellen av åpningen av nytt steinbrudd, sett fra Haugamyra: 26 Deponi på Øvre Forset og uttak/deponi på Nedre Forset (K2) innebærer også utfordringer, men forutsetningene om etappevis utvikling vil dempe negative virkninger. Steinuttaket innenfor område K3 kan bli godt synlig fra deler av bebyggelsen ved Tullusmyran, og Moen boligfelt, selv om området foran skulle bli utbygd med næringsbygg. Det vil ved regulering av området være behov for avbøtende tiltak i form av voller, i større grad enn det som er vist i framstillingen, først og fremst mot øst og sør. Nedenfor følger et bilde av bruddet sett fra et område ved Fv 704, omtrent ved Moen boligfelt, sør for dagens kryss mellom Fv 704 og Fv 925. Bildet beskriver situasjonen når hele uttaksområdet er åpnet. 6.8 Friluftsliv, nærmiljø Bruk av området Vassfjellet er Trondheimsregionens høyeste fjellparti. Området brukes av befolkningen i hele regionen. Planområdet er del av Vassfjellområdet i øst. I Klæbu er området, vest for grustakene i planområdet til Skjøla i nord og Vassfjellet skisenter i sør, registrert som et viktig utfartsområde i naturbasen (Miljødirektoratet). Opparbeidet turveg fra Tanem oppvekstsenter til varmestue og rasteplass nord for eksisterende steinbrudd er registrert som et svært viktig nærturterreng. Vassfjellet og Vassfjellmarka er et mye brukt tur- og aktivitetsområde gjennom hele året både for beboerne på Tanem og for barna ved Tanem oppvekstsenter. Vassfjellet Rundt er et arrangement som har lang tradisjon i Klæbu, og arrangøren bruker disse turstiene som løypetrase. Terrenget i planområdet er hovedsakelig benyttet av befolkningen i nærområdene. Turtraseene her blir hyppig brukt, og benyttes også for å komme seg opp i høyere og mer urørt terreng. Grunneiere har opparbeidet tursti fra Tanem oppvekstsenter mot sør gjennom Øvre Forset massetak. Tanem oppvekstsenter har opparbeidet et lekeområde med varmestue og rasteplass ved stien, før den når massetaket på Øvre Forset. Turtraseen er også driftsveg og går videre inn på skogsbilveger/traktorveger øst for steinbruddet. Det er ellers hovedsakelig skogsbilvegene i området som benyttes som turveger. Klæbu Idrettslag har i sesonger med bra snøforhold kjørt opp skiløype fra Tanem til Vassfjellet skisenter og til skiløype på Langmyra i Melhus kommune. Beboere nær Tullusmyran tråkker skitrase på myrene som når oppkjørt løype. Skitraseen går langs Vassfjellryggen da det er for bratt for de fleste å tråkke seg lengre opp i Vassfjellet. Turstier og skitraséer benyttet av befolkningen i nærområdene er inntegnet på kartet på neste side. 27 Turstier og skitraseer 28 Vurdering På plankartet er det valgt å tegne inn de mest brukte og minst konfliktfylte turtraseene. Registrert turtrase gjennom massetaket på Nedre Forset er tatt ut, da uttak her raskt vil komme i konflikt med disse. Når det gjelder Bromstadtrøa sies det i forslag til bestemmelser at vegen både skal fungere som turveg og adkomstveg til bolig- og landbrukseiendommer langs denne. Dette for å sikre adkomst til Vassfjellmarka i Tulluanområdet. Det er også foreslått en bestemmelse om at «omlegging av traseer skal gjennomføres i samsvar med planen før masseuttak starter i tilgrensende etappe for uttak». Turstien fra Tanem oppvekstsenter gjennom massetaket på Øvre Forset er også konfliktfylt, spesielt fordi den krysses av anleggsvegen opp til steinbruddet. Dette er en hyppig brukt trase, og det er vanskelig å finne et alternativ da terrenget på vestsiden er bratt. Ved regulering bør det finnes en bedre løsning enn i dag med hensyn til kryssingen mellom turveg og anleggsveg. Skiløype mellom Tanem og Vassfjellet skisenter har i perioder med brukbare snøforhold vært oppkjørt langs denne traseen. Det har vært diskutert om det er riktig å legge en skiløype her. Finstoff fra produksjon i massetaket vil lett legge seg i skisporet, og det vil være vanskelig å tilfredsstille kravene til snøkvalitet. Fra beboerne på Tanem har det også vært ytret ønske om en vinterbrøytet turtrase fra Tanem oppvekstsenter til barnehagens rasteområde med varmestue. En alternativ skitrase bør således vurderes. Dagens bruk av Tullusmyran til skigåing vil være problematisk når utbygging i området starter opp. Sørlig del av området er regulert til næringsbebyggese. En skiløype opp i Vassfjellmarka fra Tulluan vil bli lite brukt p.g.a. bratt terreng. Alternativ skiløype, mot Vassfjellet skisenter og skiløypene på Langmyra, bør starte sør for Vassfjellvegen, utenfor planområdet. Turtrase er for øvrig lagt inn i planen langs Tullbekken, nord og vest for nordre del av Tullusmyran. For å sikre vegetasjonen og opplevelsen rundt turvegen som går langs uttaksområder, er det i forslag til plan lagt inn belter med grønnstruktur. Her nevnes turtrase langs Øvre Forset og Nedre Forset massetak. I forslag til plan er dessuten områdene rundt masseuttak/deponi gitt formålet grønnstruktur som buffersone for å skjerme mot innsyn og hindre støvflukt. Sikring av grønnstruktur langs Tullbekken vil også oppleves positivt fra turtraseene i nærheten. Det har vært et ønske om at området sør for Tanem oppvekstsenter og etablert buffer skal kunne brukes til skileik vinterstid, og nyttes i forbindelse med arrangementet Vassfjellet Rundt. Området er brukt til grasproduksjon, og grunneier har vært positiv til annen bruk utenom vekstsesongen. Dette krever en avtale med grunneier. Området er i forslag til plan avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde. Nytt større steinbrudd (R2) er foreslått vest i planområdet. Dette er et lite brukt turområde, turstier krysser heller ikke området. Virksomheten vil imidlertid gjøre et stort inngrep inne i en urørt del av Vassfjellmarka. Området skjermes av en fjellrygg mot turveg som går langs Vassfjellet mot Forsetvollen i sydøst. Fra høyereliggende partier i Vassfjellet vil et steinbrudd imidlertid være synlig. Utvinning i området kan medføre økt støvflukt, i tørre perioder med vind fra sør og sørøst, langs skogsbilveg/turveg i Steindalen og nær turområdene i Vassfjellmarka. 29 Ifølge retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging defineres stille områder egnet til rekreasjonsaktivitet i tettbebyggelse som områder hvor støynivået er under Lden 50 dB, utenfor tettbebyggelse som områder hvor støynivået er under Lden 40dB. For de beregningene som er gjennomført for aktiviteten i planområdet refereres det til støysonekart med impulsstøy. Dette tilsvarer grenser for støy for rekreasjonsaktivitet i tettbebyggelse. Se forøvrig vedlegg. Beregningen viser at Steindalen og området rundt vil ligge innenfor gul støysone på dagtid på hverdager. Turstiene sør for forslag til steinbrudd og massetak/deponi på Tulluan vil også bli liggende i gul sone. På kveldstid, kl. 19.00-23.00, vil ikke turområdene være berørt av støy fra steinbruddene. Turområdene nært inntil øvrige masseuttak/deponi vil bli liggende i gul sone ved drift. Rammen for aktivitet i forslag til kommunedelplan er satt til kl. 6.30 til kl. 20.00 på hverdager. Innstramninger med hensyn til driftstider bør vurderes ved regulering av ulike tiltak for å innskrenke turområder som blir påvirket av støy. 6.9 Risiko og sårbarhet Vedlagte risiko- og sårbarhetsanalyse viser risiko og behov for tiltak særlig knyttet til følgende forhold: Sårbar flora og fauna i deler av området – tiltak bør unngås på enkelte areal, behov for rekkefølgebestemmelser Støv og støy fra massetak, industri og trafikk – behov for tiltak ved den enkelte bedrift, skjerming, vanning, rengjøring m.m. Annen forurensning fra industri – behov for tiltak ved den enkelte bedrift, fordrøyningsbasseng, god beredskap m.m. Ulykker ved eventuell risikofylt industri og farlig transport – behov for tiltak ved den enkelte bedrift, god beredskap Trafikkulykker – behov for ny Fv 704 med sikre forhold for gående og syklende Fallulykker og andre ulykker som følge av virksomhet i massetak – behov for tiltak ivaretas i driftsplaner Planforslaget fokuserer på de to førstnevnte punktene, og tar hensyn til de forhold som er nevnt gjennom avgrensning av areal for uttak og deponi, og gjennom bestemmelsene som følger planen. De øvrige forhold vil i stor grad være avhengig av annen planlegging og tiltak innenfor den enkelte virksomhet, og utbedring av Fv 704. 6.10 Oppsummering av konsekvenser Nedenfor følger en oppsummering av de viktigste konsekvensene av planforslaget med grunnlag i vurderingene i kap. 6.1-6.9: Mineralske ressurser Planforslaget åpner for fortsatt høy hastighet på uttak av begrensede grusressurser Grus i buffersone på Øvre Forset kan tas ut så langt det er mulig, uten at det lages åpninger i terrenget mellom dagens grustak og bebyggelsen Det åpnes for nytt, stort steinuttak, som bl.a. kan bidra til at forbruket av grus dempes Næringsmessige og andre samfunnsmessige konsekvenser Etterbruk av grustak til næring forsterker området som en viktig næringsakse 30 Nytt steinbrudd gir grunnlag for omfattende drift i lang tid, men krav om at Fv 704 utbedres ferdig forbi Tanen før oppstart, vil hemme utviklingen av Forset Grus AS Uttak av stein ved Tulluan er positivt for utviklingen av næringsarealene Massetak har begrenset økonomisk betydning for kommunen, og bidrar neppe til vekst i folketall Boligområdet Langmo representerer også en betydelig næringsinteresse, er enkelt å bygge ut, og ligger nært eksisterende tettbebyggelse og infrastruktur Jord- og skogressurser, landbruksmessige konsekvenser Svært lite jordbruksareal berøres av planforslaget Skogbruksareal av god, middels og lav bonitet berøres, men hensynet til dyrka mark vektes tyngre enn utmark Område for nytt steinbrudd ligger i et område med lavproduktiv skog Forurensning Støy – støyutredningen viser forsvarlige støynivå i området, med enkelte begrensninger i driftstider og moderate skjermingstiltak Støv o Støv fra massetak og vegtrafikk er et stort problem for omgivelsene o Støvmålinger utført for Forset Grus viser støvnedfall under kravene i forurensningsforskriften o Rekkefølgekrav knyttet til etappevis uttak og istandsetting, inklusive en sammenhengende buffer sør for Tanem, vil forbedre situasjonen o Krav om at åpning av nytt steinuttak ikke skal startes opp før Fv 704 er ferdig utbedret forbi Tanem, vil dempe trafikkutviklingen Avrenning – Utslipp av partikler vil oppstå ved masseproduksjon og deponi, og forebygges med sikring av grøntsoner, krav om avstand til grunnvann, krav om rene masser, mottakskontroll m.m. Trafikk Planforslaget legger til rette for økt trafikkmengde, men krav om at Fv 704 skal utbedres ferdig forbi Tanem før oppstart i nytt steinbrudd m.m. bidrar til å dempe veksten Manglende avklaring av trase for Fv 704 medfører usikkerhet for arealdisponering og utvikling av massetakene og næringsarealene Uttak av grus kan gi negative konsekvenser for bygging av en eventuell fylkesvegtrase som krysser grustakene Naturmangfold Planforslaget tar hensyn til viktige, registrerte naturverdier, ved sikring av grøntkorridorer og avgrensning og rekkefølge for tiltak – gjelder en gammel barskog sør på eiendommen Nedre Forset og dyretrekk, beite- og kalvingsområder Det er ikke tatt hensyn til registrert, lokalt viktig lavlandsmyr (Tullusmyran) – området er avklart til næringsformål tidligere Det er heller ikke tatt hensyn til Tjønnmyra vest for Øvre Forset, som er registrert som lokalt viktig beiteområde for våtmarksfugl og mulig tilholdssted for salamander 31 Landskapsmessige virkninger Planforslaget åpner for omfattende uttak av masser, men med krav om etappevise uttak og istandsetting Åpning av nytt steinbrudd på eiendommen Øvre Forset vil gi beskjedne konsekvenser sett fra Tanem, sentrum og bygda ellers, men vil ha større konsekvenser sett fra fjellet Steinuttak ved Tulluan kan bli godt synlig fra deler av området, og det er behov for bedre skjerming Friluftsliv, nærmiljø Eksisterende og nye massetak i området ligger nært, og delvis inne i et viktig utfartsområde og nærturområde Avsatt grønnstruktur og stier vil sikre viktige traseer og områder, men virksomhetene vil påvirke friluftsopplevelsen, visuelt og med hensyn til støy og støv Krysningen mellom tursti og anleggsveg ved eksisterende steinbrudd er et konfliktpunkt som bør utbedres Nytt steinbrudd ligger i et område som er lite brukt til friluftsliv, og krysses ikke av turstier, men vil gjøre et stort inngrep inne i en urørt del av Vassfjellmarka Steindalen med området rundt denne, tursti sør for steinbrudd ved Tulluan, og andre områder nært massetak, ligger i gul støysone ved drift, særlig på dagtid hverdager Risiko og sårbarhet Det er sårbar flora og fauna i området Massetak, industri og trafikk vil medføre støv og støy Fare for trafikkulykker Risiko og behov for tiltak er hensyntatt ved avgrensning av områder og i bestemmelsene 32 Vedlegg A. B. C. D. Støyutredning, dat. 05.06.2015, Rambøll Støvnedfall Forset Grus AS, sluttrapport dat. juli 2015, Tom Myran, NTNU Landskapsutredning, dat. 29.05.2015, Rambøll Risiko- og sårbarhetsanalyse, dat. 20.02.2015, Klæbu kommune Planprogrammet kan ses her: http://www.klabu.kommune.no/Global-Meny/planer/Temaplanerdelplaner/KommunedelplanTanem-Tulluan/Fastsatt-planprogram/ 33 Oppdragsgiver Klæbu kommune Rapporttype Støyutredning 2015-06-05 VASSFJELLET STØYUTREDNING 2-(28) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 1350008194 Oppdragsnavn: Vassfjellet - Klæbu kommunedelplan Dokument nr.: C-rap-001-01 Filnavn: C-rap-001-01 Vassfjellet Støyutredning Revisjon 00 01 Dato 2015-03-17 2015-06-05 Utarbeidet av Vegard Wøllo Vegard Wøllo Kontrollert av Frederik Strand Sardinoux Frederik Strand Sardinoux Godkjent av Vegard Wøllo Vegard Wøllo Beskrivelse Støyutredning Oppdatert maskinpark/driftstider/ utnyttelsesgader Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 01 2015-06-05 Oppdatering av maskinpark og driftstider/utnyttelsesgrader Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Rambøll STØYUTREDNING 3 (28) INNHOLD 1. SAMMENDRAG ......................................................................... 5 2. INNLEDNING ........................................................................... 5 3. PLANOMRÅDET ........................................................................ 6 4. DEFINISJONER ........................................................................ 7 5. 5.1 5.2 MYNDIGHETSKRAV.................................................................. 8 Kriterier for soneinndeling ........................................................... 8 Utendørs og innendørs lydnivå fra utendørs støykilder ...................10 6. 6.1 6.2 6.3 6.4 BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG.................................... 11 Driftstider og støykilder .............................................................11 Kartgrunnlag og terrengmodell ...................................................12 Beregningsmetode og inngangsparametere ..................................12 Impulslyder ..............................................................................13 7. 7.1 7.1.1 7.1.2 7.1.3 7.2 7.2.1 7.3 7.4 7.4.1 RESULTATER ......................................................................... 14 Støysonekart med impulslydkorreksjon, mandag-torsdag ...............14 Støysonekart og fasadenivåer, døgnekvivalent nivå (Lden) ..............15 Støysonekart kveld (Levening) .......................................................17 Støysonekart natt (Lnight)............................................................18 Støysonekart uten impulslydkorreksjon, mandag-torsdag ..............19 Støysonekart og fasadenivåer, døgnekvivalent nivå (Lden) ..............19 Fasadenivåer, maksimalnivåer natt (LAFmax) ..................................21 Støysonekart, lørdag .................................................................22 Støysonekart, døgnekvivalent (Lden) ............................................22 8. 8.1 8.2 8.2.1 8.2.2 8.2.3 8.3 8.4 8.5 VURDERING .......................................................................... 23 Generelt ..................................................................................23 Støy fra drift mandag-torsdag ....................................................23 Med impulslydkorreksjon............................................................23 Uten impulslydkorreksjon ...........................................................23 Maksimalverdier på natt .............................................................23 Støy fra drift lørdag ...................................................................24 Mulige avbøtende tiltak ..............................................................24 Støy fra veitrafikk .....................................................................24 9. OPPSUMMERING ................................................................... 26 10. 10.1 10.2 APPENDIKS A ........................................................................ 27 Miljø ........................................................................................27 Støy – en kort innføring .............................................................27 FIGUROVERSIKT Figur 1 Situasjonskart .............................................................................. 5 Figur 2: Planområde ................................................................................ 6 Figur 3 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder...................... 8 Figur 4: Støysonekart Lden for drift mandag-torsdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 50 dB og rød sone Lden ≥ 60 dB. ........................................15 Rambøll 4-(28) STØYUTREDNING Figur 5: Fasadenivåer Lden for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 50 dB og rød sone Lden ≥ 60 dB. ........................................16 Figur 6: Støysonekart Levening for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Levening ≥ 45 dB og rød sone Levening ≥ 55 dB. ................................17 Figur 7: Støysonekart Lnight for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lnight ≥ 45 dB og rød sone Lnight ≥ 55 dB.......................................18 Figur 8: Støysonekart Lden for drift mandag-torsdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 55 dB og rød sone Lden ≥ 65 dB. ........................................19 Figur 9: Fasadenivåer Lden for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 55 dB og rød sone Lden ≥ 65 dB .........................................20 Figur 10: Fasadenivåer LAFmax kl. 23-07 man-fredag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone LAFmax ≥ 60 dB og rød sone LAFmax ≥ 80 dB. ..................................21 Figur 11: Støysonekart Lden for drift lørdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 45 dB og rød sone Lden ≥ 55 dB. ........................................22 Figur 12: Alternative plasseringer av en fremtidig fv. 704 ...........................25 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten ....................................................... 7 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling fra T-1442. Alle tall i dB, frittfeltsverdier. .. 9 Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå ............................................................................10 Tabell 4 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål, barnehager og skolefritidsordninger i brukstid. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder ........10 Tabell 5 Oversikt over maskiner med driftstider benyttet i beregningsgrunnlaget Tabell 6: Oversikt over maskinpark og utnyttelsesgrad for de ulike områdene.11 Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget ...................................12 Tabell 8: Relevante grenseverdier man-tors, fra tabell 2 (fra T-1442). ..........14 Tabell 9: Relevante grenseverdier man-tors, fra tabell 2 (fra T-1442). ..........19 Tabell 10: Relevante grenseverdier lørdager, fra tabell 2 (fra T-1442). .........22 Tabell 11 Endring i lydnivå og opplevd effekt. ............................................27 11 VEDLEGG Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Rambøll 1: 2: 3: 4: 5: 6: 7: 8: Støysonekart Støysonekart Støysonekart Støysonekart Støysonekart Fasadenivåer Fasadenivåer Fasadenivåer Lden-nivå for drift mandag-torsdag, med impulslydkorreksjon Lden-nivå for drift mandag-torsdag, uten impulslydkorreksjon Levening-nivå (kveld) for drift mandag-fredag, med impulslydkorreksjon Lnight-nivå (natt) for drift mandag-fredag Lden-nivå for drift lørdag, med impulslydkorreksjon Lden for drift mandag-torsdag, med impulslydkorreksjon Lden for drift mandag-torsdag, uten impulslydkorreksjon LAFmax for drift (natt) mandag-fredag STØYUTREDNING 1. 5 (28) SAMMENDRAG Denne rapporten omhandler forhold knyttet til industristøy i ulike områder ved Vassfjellet i Klæbu kommune. Beregninger i henhold til grenseverdier i T-1442. Følgende er behandlet i rapporten: Beregningsparametere og støykilde som danner grunnlag for overordnede beregninger Vurderinger av beregningsgrunnlag og grenseverdier Beregninger for hele området av aktivitet i ukedager: Lden, Le, Ln, LAFmax Beregninger for hele området av aktivitet på lørdager: Lden Videre kommentarer angående støysituasjonen Generelle avbøtende tiltak for støy fra industrivirksomhet Vurderinger av samlet støybelastning (sumstøy) fra både veitrafikk og industrivirksomhet 2. INNLEDNING Rambøll har på oppdrag fra Klæbu kommune gjort en støyutredning av industrivirksomhet i tilknytning til masseuttak og oppfylling for et område langs Vassfjellet fra Tanem til Tulluan. Dette er utført i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for området. Støyutredningen gir en beskrivelse av de ulike forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene. Dette er i hovedsak knyttet til hvilke aktiviteter og hvilket driftsmønster som kan forventes i tillegg til de ulike innstillingene som blir benyttet i beregningsparameterne. En støyutredning er gjennomført etter forskrifter og tar utgangspunkt i T-1442/2012, «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging». Figur 1 Situasjonskart Rambøll 6-(28) 3. STØYUTREDNING PLANOMRÅDET Figur 2: Planområde Figuren over viser plasseringen av de ulike områdene A-J i planområdet: A: Deponi uten støyende aktivitet B: Boliger uten støyende aktivitet C: Deponi - Forset Grus AS D: Grusuttak/næring – Forset Grus AS E/F: Steinuttak – Forset Grus AS G: Grusuttak – Ramlo Sandtak AS H: Næringsområde I: Deponi/uttak – Søbstad AS J: Grusuttak uten støyende aktivitet Rambøll STØYUTREDNING 4. 7 (28) DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten Lden A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 dB og 10 dB tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. Lden-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. Lden skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Le (Levening) A-veiet ekvivalentnivå for den 4 timers kveldsperioden fra 19-23. Ln (Lnight) A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra 23-07 som er definert i EUs rammedirektiv for støy. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. Lp,Aeq,T Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. L5AF (LAFmax) A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant ”Fast” på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Frittfelt Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Støyfølsom bebyggelse Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. A-veid Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Impulslyd Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Det er definert tre underkategorier av impulslyd, og for vurdering av antall impulslydhendinger fra industri er det hendelser som faller inn under kategorien ”highly impulsive sound” som skal telles med. Highly impulsive sound: for eksempel skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor, metallstøt fra skifting av jernbanemateriell eller lignende, eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. Rambøll 8-(28) 5. STØYUTREDNING MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets ”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging” (T-1442). Retningslinjen har sin veileder ”Veileder til støyretningslinjen” (M128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175. LOVVERK Plan- og bygningsloven FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER ER TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13 Miljø og helse RETNINGSLINJE NS 8175 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 3 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder 5.1 Kriterier for soneinndeling T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Rambøll STØYUTREDNING 9 (28) Tabell 2 Kriterier for soneinndeling fra T-1442. Alle tall i dB, frittfeltsverdier. Støysone Gul sone Støykilde Vei Rød sone Utendørs Utendørs støynivå, Utendørs Utendørs Utendørs støynivå, Utendørs støynivå lørdager og støynivå i støynivå lørdager og støynivå i søndager/ nattperioden søndager/ nattperioden helligdager kl. 23 - 07 helligdager kl. 23 - 07 Lden 55 dB L5AF 70 dB Uten impulslyd: Øvrig industri Lden 65 dB L5AF 85 dB Uten Uten impulslyd: Lden 55 dB lørdag: Lden 50 dB Levening 50 dB søndag: Lden 45 dB Med Med impulslyd: impulslyd: Lnight 45 dB LAF,max 60 dB Uten impulslyd: Lden 65 dB lørdag: Lden 60 dB Levening 60 dB søndag: Lden 55 dB Med Med impulslyd: impulslyd: lørdag: Lden 45 dB impulslyd: lørdag: Lden 55 dB Lden 50 dB søndag: Lden 40 dB Lden 60 dB søndag: Lden 50 dB Levening 45 dB Lnight 55 dB LAF,max 80 dB Levening 55 dB L5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Midlingstid for ekvivalentnivåer beregnes i kategorien «øvrig industri» som døgnmiddelverdier og ikke årsmiddelverdier på grunn av variasjon i driftsmønster. Det beregnes årsmiddelverdier ved helkontinuerlig drift. For «øvrig industri» skal det legges til grunn den «verste dagen». Rambøll 10-(28) 5.2 STØYUTREDNING Utendørs og innendørs lydnivå fra utendørs støykilder Tabellene under er utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder for aktuelle bygningstyper i området. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lden, Lp,AFmax,95, Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs Lp,Asmax,95, Lp,Aimax, Nedre grenseverdi lydkilder Ln (dB) for gul sone for støysone Tabell 4 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål, barnehager og skolefritidsordninger i brukstid. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Ld eller Lde, Lp,AFmax,95, Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder Lp,Asmax,95, Lp,Aimax, (dB) Nedre grenseverdi for gul sone for støysone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Rambøll STØYUTREDNING 11 (28) 6. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 6.1 Driftstider og støykilder Tabell 5 Oversikt over maskiner med driftstider benyttet i beregningsgrunnlaget Driftstid, Effektnivå Driftstid, Driftstid, Driftstid, Lw man-tors fredag lørdag Knuseverk, finknuser 120 dBA 07:00-19:00 07:00-15:00 - - Knuseverk, grovknuser 120 dBA 07:00-19:00 07:00-15:00 - - Vaskeanlegg 105 dBA 07:00-19:00 07:00-15:00 - - Kildetype søn/helligdager Bulldozer 115 dBA 07:00-19:00 07:00-15:00 - - Hjullaster 113 dBA 06:30-20:00 06:30-20:00 08:00-13:00 - Gravemaskin 113 dBA 07:00-19:00 07:00-15:00 - - Boraggregat 118 dBA 07:00-17:00 07:00-15:00 - - Sikter 105 dBA 07:00-19:00 07:00-15:00 - - Lydeffektnivåer er basert på data fra «M-128, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» som gir generelle nivåer for lydkilder som benyttes når mer presise data ikke finnes. Maskinene har ulik utnyttelsesgrad (effektiv drift innenfor driftstiden) avhengig av hvilket område de er plassert i, som tabellen nedenfor viser: Tabell 6: Oversikt over maskinpark og utnyttelsesgrad for de ulike områdene. Område Type aktivitet/eier C Deponi, Forset Grus AS D Grusuttak/næring, Forset Grus AS E Steinuttak, Forset Grus AS F Utnyttelsesgrad 30 % av driftstid 1 stk. bulldozer 100 % av driftstid 1 stk. vaskeanlegg 1 stk. hjullaster 1 stk. gravemaskin 1 stk. sikter 100 % av driftstid 1 stk. finknuser 1 stk. hjullaster 100 % av driftstid 1 stk. hjullaster 1 stk. grovknuser 1 stk. Gravemaskin 1 stk. boraggregat Steinuttak, Forset Grus AS 10 % av driftstid G H I Maskinpark 80 % av driftstid 1 stk. finknuser 1 stk. hjullaster 1 stk. gravemaskin 1 stk. sikter - Ikke nok grunnlag for å kunne vurdere støy 50 % av driftstid 1 stk. finknuser 2 stk. hjullaster 1 stk. gravemaskin 1 stk. Grovknuser 1 stk. boraggregat Grusuttak, Ramlo Sandtak AS Næringsområde Søbstad AS 10 % av driftstid Rambøll 12-(28) STØYUTREDNING Driftstider og utnyttelsgrader oppgitt av drivere av de forskjellige områdene, og beskriver den reelle driften i området. Dette vil kunne avvike noe fra vedtatte driftstider oppgitt i kommune- og reguleringsplaner. Beregningsresultatene må vurderes som typiske lydnivå for en gitt situasjon. Lydnivået vil imidlertid kunne variere fra dag til dag, avhengig av driftsmønsteret. Likeså vil meteorologiske forhold kunne påvirke resultatet. Dette gjelder spesielt i stor avstand fra støykilden. Støynivå fra anleggsmaskiner i dette tilfelle vil være dimensjonerende over støy fra gjennomkjøring av lastebiler og dette er dermed ikke tatt med i beregningene. 6.2 Kartgrunnlag og terrengmodell Vår terrengmodell er basert på mottatt 3D kartgrunnlag. Våre beregninger er gjort for etappe 2 for alle områdene (med unntak av område C som er etappe 3), der terrenget for de ulike områdene er basert på grunnlag utarbeidet av Rambøll. 6.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk metode for beregning av industristøy. For alle beregninger gjelder 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er beregnet med 3. ordens refleksjoner. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v. 7.3. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 7. Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Verdi Refleksjoner, støysonekart 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Refleksjoner, punktberegninger 3. ordens Markabsorpsjon Generelt: 1 (”myk” mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer 1 dB Søkeavstand 1000 m Beregningshøyde, støysonekart 4m Oppløsning, støysonekart 20 x 20 m Det er for den enkelte kilde vurdert om den skal implementeres som en arealkilde eller en punktkilde. En punktkilde vil gi høyere utgangsnivåer fra punktet men støyforplantningen fokuseres rundt det punktet hvor støykilden er lagt inn. En arealkilde fordeles utover et større Rambøll STØYUTREDNING 13 (28) område, noe som gir noe lavere støynivå, men påvirker et større område. Knusere, sikter og vaskeanlegg er modellert som punktkilder 4 m over bakken. Gravemaskiner og boreaggregat er lagt inn som punktkilder 2 m over bakken, mens hjullastere og bulldozere er lagt inn som arealkilder 2 m over bakken. 6.4 Impulslyder For industri med impulslyd gjelder strengere grenseverdier når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Ved vurderingen av om impulslydhendelser opptrer hyppigere enn 10 ganger pr time, skal det i utgangspunktet bare regnes med impulser av typen ”highly impulsive sound” eller sterkere jfr. definisjon av impulslyd i ISO 1996-1:20031: Sterk impulslydkilde («highly impulsive sound») er enhver kilde med sterkt impulsiv karakteristikk og høy grad av forstyrrelse. I følge M-1281 kan typen impulser som skal regnes med være: Slag ved containerhåndtering Ryggevarslere Pigghammer Pele- og spuntslager Andre skarpe slag som bufferstøt, hammerslag, fliskutter som håndterer grovt virke, metall eller grovt trevirke som slippes mot hardt underlag ved lossing, og tilsvarende. Videre står det i retningslinjen T-1442 at eksempler på slike impulser er: Skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. Vi har dermed valgt å ta med denne korreksjonen da aktiviteten forbundet med utgraving av masser kan regnes å ha mer enn 10 impulslydhendelser i timen. Hvis impulslyd-skjerpingen skal fravikes må dette vurderes på stedet ved å analysere hyppigheten og tydeligheten av impulslyder. 1 M-128, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Miljødirektoratet, 2014 Rambøll 14-(28) 7. STØYUTREDNING RESULTATER Alle figurene i dette kapittelet finnes også som vedlegg, der flere detaljer er inkludert. Alle støysonekart er vist med beregningshøyde 4 m over terreng. Det er benyttet grenseverdier for øvrig industri (T-1442) både med og uten impulslydkorreksjon (5 dB skjerping) i alle støysonekart. Ekvivalentnivåene for kategorien «øvrig industri» i T-1442 skal beregnes som døgnmiddelverdi (verste døgn) på grunn av stor variasjon i driftsmønster. Det er derfor beregnet støynivåer fra driftssituasjonen mandag til torsdag da dette er det verste driftstilfellet. Driftsituasjonen på fredager er derfor ikke tatt med. 7.1 Støysonekart med impulslydkorreksjon, mandag-torsdag Relevante grenseverdier for området for aktivitet mandag-torsdag er listet opp i tabellen nedenfor. Støysonekartene i dette avsnittet er vist med 5 dB skjerping av grenseverdiene (impulslydkorreksjon). Tabell 8: Relevante grenseverdier man-tors, fra tabell 2 (fra T-1442). Parameter Gul sone Rød sone Lden (kl. 00-24) – med impulslyd 50 dB 60 dB Levening (kl. 19-23) – med impulslyd 45 dB 55 dB Lnight (kl. 23-07) 45 dB 55 dB LAF,max (kl- 23-07) – For mer enn 10 hendelser natt 60 dB 80 dB I dette avsnittet er det vist støysonekart og fasadenivåer med soneinndeling i jf. denne tabellen. Rambøll STØYUTREDNING 15 (28) 7.1.1 Støysonekart og fasadenivåer, døgnekvivalent nivå (Lden) Figur 4: Støysonekart Lden for drift mandag-torsdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 50 dB og rød sone Lden ≥ 60 dB. Figur 4 viser støysonekart Lden for drift mandag-torsdag. Figuren viser at nærliggende støyfølsomme bygninger (boliger) ligger i gul sone med støynivåer over L den 50 dB. Ingen støyfølsomme bygninger vil ligge i rød støysone i dette tilfellet. En liten del av fremtidig boligområde B (skravert grønt felt i figur) ligger innenfor gul støysone. Rambøll 16-(28) STØYUTREDNING Figur 5: Fasadenivåer Lden for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 50 dB og rød sone Lden ≥ 60 dB. Figur 5 viser fasadenivåer Lden for støyfølsomme bygg i området. Det er kun bygninger med nivåer over Lden ≥ 50 dB (nedre grenseverdi for gul sone, med impulslydkorreksjon) som er inkludert. Nivåene er maksimalt nivå av Lden uavhengig av etasje, slik at det kan være ulik beregningshøyde for de ulike punktene. Figuren viser at det er overskridelser mellom 1-7 dB for de ulike bygningene, der de fleste verdiene ligger mellom 1-4 dB over grenseverdien. Figuren skal bare gi en illustrasjon av antall støyfølsomme bygninger som er berørt av aktiviteten (ca. 25 stykker) i området, og hvilket støynivå som kan forventes for de ulike bygningene. Rambøll STØYUTREDNING 17 (28) 7.1.2 Støysonekart kveld (Levening) Figur 6: Støysonekart Levening for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Levening ≥ 45 dB og rød sone Levening ≥ 55 dB. Figur 6 viser støysonekart Levening for drift mandag-torsdag, der det kun er hjullasteren som er i drift. Det vil være ca. én bolig (sør for område G) som vil få en overskridelse av grenseverdien på ca. 1 dB. Rambøll 18-(28) STØYUTREDNING 7.1.3 Støysonekart natt (Lnight) Figur 7: Støysonekart Lnight for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lnight ≥ 45 dB og rød sone Lnight ≥ 55 dB. Figur 7 viser støysonekart Lnight for drift kl. 23-07 mandag-torsdag. Dette kartet viser at ingen støyfølsomme bygninger vil få overskridelser av grenseverdiene i dette tilfellet. Rambøll STØYUTREDNING 7.2 19 (28) Støysonekart uten impulslydkorreksjon, mandag-torsdag Relevante grenseverdier er listet opp i tabellen nedenfor, der impulslydkorreksjonen på 5 dB ikke er medtatt: Tabell 9: Relevante grenseverdier man-tors, fra tabell 2 (fra T-1442). Parameter Gul sone Rød sone Lden (kl. 00-24) – uten impulslyd 55 dB 65 dB Levening (kl. 19-23) – uten impulslyd 50 dB 60 dB Lnight (kl. 23-07) 45 dB 55 dB LAF,max (kl- 23-07) – For mer enn 10 hendelser natt 60 dB 80 dB I dette avsnittet er det vist støysonekart og fasadenivåer med soneinndeling i jf. denne tabellen. 7.2.1 Støysonekart og fasadenivåer, døgnekvivalent nivå (Lden) Figur 8: Støysonekart Lden for drift mandag-torsdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 55 dB og rød sone Lden ≥ 65 dB. Rambøll 20-(28) STØYUTREDNING Figur 8 viser støysonekart Lden for drift mandag-torsdag dersom grenseverdiene uten impulslydkorreksjon er lagt til grunn. Figuren viser at det da kun vil være 3-4 boliger nær område G og I som da vil få overskridelser på 1-2 dB. Fasadenivåer for samme situasjon er vist i figuren nedenfor. Figur 9: Fasadenivåer Lden for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 55 dB og rød sone Lden ≥ 65 dB I figur 9 er det kun bygninger med nivåer over Lden ≥ 55 dB (nedre grenseverdi for gul sone) som er inkludert. Dette viser at det da kun vil være ca. 3 boliger med overskridelser. Rambøll STØYUTREDNING 7.3 21 (28) Fasadenivåer, maksimalnivåer natt (LAFmax) Figur 10: Fasadenivåer LAFmax kl. 23-07 man-fredag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone LAFmax ≥ 60 dB og rød sone LAFmax ≥ 80 dB. Figur 10 viser maksimalverdier LAFmax ved fasader fra aktivitet i tidsrommet om natten kl. 23-07 mandag-fredag. Dette er med for å vise hvilke maksimalverdier som kan oppstå i forbindelse med driften mellom kl. 06:30 og 07:00, der det kun er hjullasteren som er i aktivitet. Det vil her kun være ca. én bolig nord for område I som vil kunne få overskridelser (ca. 2 dB). Det må vurderes om det er 10 eller flere hendelser med disse nivåene som overskrider L AFmax 60 dB, da kravet til maksimalnivåer kun er gjeldende dersom dette er tilfellet. Rambøll 22-(28) 7.4 STØYUTREDNING Støysonekart, lørdag På bakgrunn av maskinpark og driftstider i tabell 5 og 6, vil relevante grenseverdier på lørdager være: Tabell 10: Relevante grenseverdier lørdager, fra tabell 2 (fra T-1442). Parameter Lden (kl. 00-24) – med impulslyd Gul sone 45 dB Rød sone 55 dB 7.4.1 Støysonekart, døgnekvivalent (Lden) Figur 11: Støysonekart Lden for drift lørdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 45 dB og rød sone Lden ≥ 55 dB. Figur 11 viser støysonekart Lden for drift lørdag. Figuren viser at det fra drift på lørdager ikke vil være noen overskridelser av grenseverdiene, selv med impulslydkorreksjonen. Rambøll STØYUTREDNING 8. 23 (28) VURDERING Det kommenteres at det er noe usikkerhet i beregningene. Dette er knyttet til flere faktorer som blant annet: Plassering av maskinparken Beregning av støynivå ut i fra ettallsverdi (lydeffektnivå oppgitt kun ved 500 Hz og ikke ved hele frekvensspekteret), da mer presis kildedata ikke foreligger Støysonekart er beregnet med en oppløsning på 20 x 20 m 8.1 Generelt Det er i denne støyutredningen lagt til grunn reelle driftstider og utnyttelsgrader oppgitt av drivere av de forskjellige områdene. Dette vil kunne avvike noe fra vedtatte driftstider oppgitt i kommune- og reguleringsplaner. Resultatene i denne rapporten forutsetter at det er disse driftstidene og utnyttelsesgradene som brukes. Det er i denne rapporten benyttet grenseverdier i T-1442 for «øvrig industri» både med og uten impulslydkorreksjon (skjerping av grenseverdier med 5 dB). Støysonekart der grenseverdier uten impulslyd er lagt til grunn gir betydelig mindre overskridelser. Generelt vil betydningen av enkeltlyder og impulslyder avta med avstanden fra kildene, noe som kan være aktuelt i dette området. Dersom det skal vurderes å legge grenseverdiene uten impulslyd til grunn, bør det bli gjort befaringer i området for å undersøke hvor betydelige impulslydene som genereres av de ulike virksomhetene er. Dette på bakgrunn av at retningslinjen T-1442 åpner for at det i noen tilfeller bør gjøres mer omfattende vurderinger av situasjonen der man er i tvil om andelen impulslyd. 8.2 Støy fra drift mandag-torsdag 8.2.1 Med impulslydkorreksjon Dersom det tas høyde for impulslyder (5 dB skjerping av grenseverdier) vil flere støyfølsomme bygninger (boliger) bli liggende i gul støysone. En liten del av det fremtidige boligområdet (område B) vil også ligge i gul støysone. Overskridelsene vil være opp til 7 dB, men at de fleste overskridelsene vil ligge 1-4 dB over grenseverdiene. 8.2.2 Uten impulslydkorreksjon Dersom det ikke tas høyde for impulslyder vil det kun være ca. 3-4 boliger som ligger mellom område G og I som vil få støynivåer som overskrider grenseverdien. Det vil da kun være overskridelser for det døgnekvivalente nivået Lden. 8.2.3 Maksimalverdier på natt Det er beregnet at ca. én bolig vil kunne få maksimalnivåer fra drift på natt (i tidsrommet 06:3007:00) som overskrider grenseverdien med ca. 2 dB. Dette kravet er kun gjeldende dersom det er 10 eller flere hendelser i dette tidsrommet med nivåer over grenseverdien LAF,max 60 dB. Rambøll 24-(28) 8.3 STØYUTREDNING Støy fra drift lørdag Støysonekartet for Lden for drift på lørdager viser at det ikke vil forekomme overskridelser for nærliggende støyfølsom bebyggelse selv om det benyttes 5 dB skjerping av grenseverdiene grunnet impulslyder. 8.4 Mulige avbøtende tiltak Pukkverk må generelt legges i tilstrekkelig stor avstand eller godt naturlig skjermet fra støyømfintlige formål. Område for mer permanent pukkverkdrift bør reguleres, slik at det fastsettes endelige grenser for bruddets utstrekning og tilstrekkelig sikringssone mellom endelig bruddkant og eksisterende, framtidig bebyggelse. Generelt er mulige avbøtende tiltak for støy fra slik industrivirksomhet: 1. Skjerming ved hjelp av støyskjermer/voller rundt de aktuelle industriområdene 2. Lokal skjerming ved utsatte boliger/boligområder 3. Redusere driftstider 4. Gjøre tiltak på selve støykildene/maskinene – bygge inn de faste installasjonene som f.eks. knuseverkene, og borutstyr kan være av støysvak type (hydraulisk) og eventuelt med senkebor. Ved bordrift utsatte steder, kan det eventuelt brukes flyttbare skjermer for å begrense støyen. 5. Tilpasse drift slik at det blir færre enn 10 impulslydhendelser i timen. Eksempler på dette kan være: Opplegg for sprenging slik at behov for pigghammer blir minimalt og eventuelt slå av ryggealarmer dersom det er mulig/forsvarlig. Det bemerkes også at jo mer masse som graves ut jo mer vil terrenget skjerme for støyen. Det ventes derfor at støynivåene vil minske over tid dersom det fortsettes med utgraving. 8.5 Støy fra veitrafikk I et område hvor gul eller rød sone for flere kilder overlapper, vil den totale støybelastningen være større enn nivået fra den enkelte kilde. Retningslinjen T-1442 kapittel 3.2.3 sier at dersom det planlegges etablering av støyfølsom bebyggelse i områder som er utsatt for støy fra flere kilder, kan kommunen vurdere å benytte inntil 3 dB strengere grenseverdier enn angitt i tabell 2. Dette er for å sikre at den samlede støybelastning ikke overskrider anbefalte nivåer. Den eksisterende veien fv. 704 har ÅDT 1180 i 2013 med skiltet hastighet mellom 60 km/h og 80 km/h. Dette vil kunne gi overskridelser av grenseverdiene for veitrafikk (presentert i tabell 2) for støyfølsomme bygninger som ligger nær denne veien. Det antas at eventuelle nye alternative plasseringer av denne veien (se gul og rød linje i figur 12) vil ha en tilsvarende trafikkmengde, som også vil kunne gi overskridelser for nærliggende bygninger. Som beskrevet innledningsvis vil det da kunne bli nødvendig å benytte strengere grenseverdier i slike tilfeller. Rambøll STØYUTREDNING 25 (28) Figur 12: Alternative plasseringer av en fremtidig fv. 704 Rambøll 26-(28) 9. STØYUTREDNING OPPSUMMERING Det er tatt utgangspunkt i driftsituasjonen for mandag-torsdag, da dette er situasjonen som genererer mest støy. Dette fordi T-1442 spesifiserer at virksomheter som faller under kategorien «øvrig industri» skal beregnes som verste døgn. Det vil ikke være overskridelser for drift på lørdager. Det vil med driftforutsetningene i denne rapporten være overskridelser ved drift mandag-torsdag (overskridelsene er ca. 1-4 dB i de fleste tilfeller) dersom grenseverdier med impulslydskorreksjon legges til grunn. Dersom grenseverdier uten impulslydkorreksjonen benyttes vil kun 3-4 av boligene nærmest område G og I få overskridelser på ca. 1-2 dB. Det bør i dette tilfellet gjøres en vurdering av hvor betydelige impulslydene som genereres av de ulike virksomhetene er. Generelt vil betydningen av enkeltlyder og impulslyder avta med avstanden fra kildene, noe som kan være aktuelt i dette området. Boliger nær område I i sør vil kanskje ikke bli preget av impulslyder fra område D i nord og omvendt grunnet store avstander. Slike vurderinger kombinert med en tilpassing av driftsopplegget for å oppnå færre enn 10 impulslydhendelser i timen kan være en mulig begrunnelse for å eventuelt fravike skjerpingen av grenseverdiene med 5 dB. Eventuelle tiltak som kan redusere støynivået kan være å redusere driftstidene, og/eller gjøre tiltak på maskinparken som f.eks. å bygge inn de faste installasjonene. Rambøll STØYUTREDNING 27 (28) 10. APPENDIKS A 10.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 10.2 Støy – en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 dB tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca 120 dB går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 dB. En endring på 3 dB tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 dB, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 dB. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 11. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 11 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 dB Lite merkbar 2-3 dB Merkbar 4-5 dB Godt merkbar 5-6 dB Vesentlig 8-10 dB Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå 2 http://www.klif.no/no/Tema/Stoy/ Rambøll 28 (28) STØYUTREDNING VEDLEGG VEDLEGG 1: STØYSONEKART LDEN-NIVÅ FOR DRIFT MANDAG-TORSDAG, MED IMPULSLYDKORREKSJON VEDLEGG 2: STØYSONEKART LDEN-NIVÅ FOR DRIFT MANDAG-TORSDAG, UTEN IMPULSLYDKORREKSJON VEDLEGG 3: STØYSONEKART LEVENING-NIVÅ (KVELD) FOR DRIFT MANDAG-FREDAG, MED IMPULSLYDKORREKSJON VEDLEGG 4: STØYSONEKART LNIGHT-NIVÅ (NATT) FOR DRIFT MANDAGFREDAG VEDLEGG 5: STØYSONEKART LDEN-NIVÅ FOR DRIFT LØRDAG, MED IMPULSLYDKORREKSJON VEDLEGG 6: FASADENIVÅER LDEN FOR DRIFT MANDAG-TORSDAG, MED IMPULSLYDKORREKSJON VEDLEGG 7: FASADENIVÅER LDEN FOR DRIFT MANDAG-TORSDAG, UTEN IMPULSLYDKORREKSJON VEDLEGG 8: FASADENIVÅER LAFMAX FOR DRIFT (NATT) MANDAG-FREDAG Rambøll Vedlegg 1 Støysonekart Lden, man-tors - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Dato: 01.06.2015 Oppdragsnummer: 1350008194 Skala 1:13000 0 50 100 Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet: Lden Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m Grenseverdi: Øvrig industri Med impulslyd (T-1442) 200 300 400 m Støynivå Lden dB(A): 50 <= 60 <= < 60 Boligområde Vann Knuseverk, sikter osv. Hjullaster, bulldozer Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00 Vedlegg 2 Støysonekart Lden, man-tors - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Dato: 01.06.2015 Oppdragsnummer: 1350008194 Skala 1:13000 0 50 100 Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet: Lden Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m Grenseverdi: Øvrig industri Uten impulslyd (T-1442) 200 300 400 m Støynivå Lden dB(A): 55 <= 65 <= < 65 Boligområde Vann Knuseverk, sikter osv. Hjullaster, bulldozer Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00 Vedlegg 3 Støysonekart Le, man-fre - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Dato: 01.06.2015 Oppdragsnummer: 1350008194 Skala 1:13000 0 50 100 Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet: Le Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m Grenseverdi: Øvrig industri Med impulslyd (T-1442) 200 300 400 m Støynivå Le dB(A): 45 <= 55 <= < 55 Boligområde Vann Knuseverk, sikter osv. Hjullaster, bulldozer Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00 Vedlegg 4 Støysonekart Ln, man-fre - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Dato: 01.06.2015 Oppdragsnummer: 1350008194 Skala 1:13000 0 50 100 Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet: Ln Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m Grenseverdi: Øvrig industri (T-1442) 200 300 400 m Støynivå Ln dB(A): 45 <= 55 <= < 55 Støyskjerm Boligområde Vann Knuseverk, sikter osv. Hjullaster, bulldozer Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00 Vedlegg 5 Støysonekart Lden, lørdag - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Dato: 01.06.2015 Oppdragsnummer: 1350008194 Skala 1:13000 0 50 100 Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet: Lden Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m Grenseverdi: Øvrig industri Med impulslyd (T-1442) 200 300 400 m Støynivå Lden dB(A): 45 <= 55 <= < 55 Boligområde Vann Knuseverk, sikter osv. Hjullaster, bulldozer Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00 Vedlegg 6 Fasadenivåer Lden, man-tors - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Dato: 05.06.2015 Oppdragsnummer: 1350008194 52 51 51 52 53 53 52 57 52 51 56 54 51 51 50 52 56 51 50 50 53 53 5251 Skala 1:13000 0 50 100 Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet: Lden Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: Etasjevis Grenseverdi: Øvrig industri Med impulslyd (T-1442) 200 300 400 m Støynivå Lden dB(A): 50 <= 60 <= < 60 Støyskjerm Vann Knuseverk, sikter osv. Hjullaster, bulldozer Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00 Vedlegg 7 Fasadenivåer Lden, man-tors - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Dato: 05.06.2015 Oppdragsnummer: 1350008194 57 56 56 Skala 1:13000 0 50 100 Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet: Lden Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: Etasjevis Grenseverdi: Øvrig industri Uten impulslyd (T-1442) 200 300 400 m Støynivå Lden dB(A): 55 <= 65 <= < 65 Støyskjerm Vann Knuseverk, sikter osv. Hjullaster, bulldozer Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00 Vedlegg 8 Fasadenivåer Lden, man-fre - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Dato: 01.06.2015 Oppdragsnummer: 1350008194 62 Skala 1:13000 0 50 100 Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet: LAF,max Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: Etasjevis Grenseverdi: Øvrig industri Uten impulslyd (T-1442) 200 300 400 m Støynivå LAF,max dB(A): 60 <= 80 <= < 80 Støyskjerm Vann Knuseverk, sikter osv. Hjullaster, bulldozer Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00 Tom Myran Støvnedfall. FORSET GRUS AS Sluttrapport (prosjektet fortsetter inntil videre i målepunkt 1 og et nytt målepunkt 3. Sluttrapporten vil fortløpende bli oppdatert) Trondheim, juli 2015 NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for geologi og bergteknikk Faggruppe for mineralproduksjon og HMS M-TMY 2015:6 RAPPORT Institutt for geologi og bergteknikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Faggruppe for mineralproduksjon og HMS Sem Sælands vei 1, NO-7491 Trondheim, Norway tlf. +47 73594800, fax: +47 73594814, e-mail: iigb-info@ivt.ntnu.no TITTEL Støvnedfall Forset Grus AS. Sluttrapport. RAPPORT NR. DATO GRADERING Juli 2015 Konfidensiell SPRÅK ANTALL SIDER 34048900 Norsk 6 s. + 2.vedlegg FORFATTER(E) Tom Myran ANSVARLIG SIGNATUR M-TMY 2015:6 PROSJEKT NR. YTTERLIGERE REFERANSE _________________________________ Tom Myran OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Forset Grus AS, Ole Arild Haugum OPPDRAGSGIVERS ADRESSE 7540 Klæbu SAMMENDRAG Det er foretatt kartlegging og dokumentasjon av støvnedfall i nærområdet til Forset Grus AS sitt steinbrudd og grustak i Klæbu kommune. Hensikten har vært å kartlegge hva naboer og nærområde er utsatt for av mineralsk støvnedfall. Målingene er foretatt i perioden 23. desember 2013 til 28. juni 2015, med til sammen 16 måleperioder. På grunn av en tvistesak med en nabo vil støvnedfallsprosjektet fortsette inntil videre. Denne foreløpige sluttrapporten vil derfor bli oppdatert når nye målinger fremskaffes. Målingene er foretatt i to målepunkt ved nærmeste eksponerte naboer. Målingene er foretatt i henhold til Norsk Standard 4852-10. Målepunktene er klarert med naboer/velforening og Klæbu kommune. Mineralsk støvnedfall ligger under utslippskravet på 5 gram/m2 og 30 døgn for den mineralske andelen i alle de 15 periodene som måleprogrammet omfattet. Et par av måleperiodene ligger opp mot utslippskravet. Det er foretatt estimering av svevestøvnivået PM10 basert på målt støvnedfall. Området som er representativt for målepunktene kan karakteriseres som lite forurenset både hva angår målt mineralsk støvnedfall og estimert svevestøvnivå PM10, med de forutsetninger som er lagt til grunn. På bakgrunn av dette kan paragraf 30-9 i Forurensningsforskriften anses som oppfylt. Bedriften vil som nevnt fortsette målingene i målepunkt 1 og i et nytt målepunkt 3, og oppdatere sluttrapporten når nye målinger klare. NØKKELORD Pukk, ytre miljø, utslipp, støvnedfall, svevestøv Side 1 av 1 STØVNEDFALL FORSET GRUS AS Utkast Sluttrapport juli 2015 STØVNEDFALLSMÅLINGER. Perioden 23.12.2013 – 28.06.2015 (16 perioder) 1 INNLEDNING Forset Grus AS, 7540 Klæbu startet den 23. desember 2013 opp et måleprogram på støvflukt og støvnedfall fra steinbruddet og grustaket. Dette for å dokumentere hvilket nivå av støvnedfall som naboer og nærområde eksponeres for i dagens situasjon. Målingene i målepunkt 2 ble avsluttet den 19. april 2015 etter 11 sammenhengende måleperioder. Målingene i målepunkt 1 fortsetter inntil videre. Måleprogrammet har omfattet 2 målepunkter, og ble gitt følgende nr. og navn: Målepunkt 1. Tanem skole, Skillingsveien. Start måleprogram 23. desember 2013. Ikke avsluttet. Dette målepunktet representerer tettstedet Tanem hvor en rekke naboer må antas og være eksponert både når det gjelder nærheten til verksområdet, og dominerende vindretning. Målepunkt 2. Ramlo. Start måleprogram 17. juni 2014. Avsluttet 19. april 2015. Måleutstyret flyttes til nytt målepunkt 3. Harald Hansen. Målepunkt 3. v/nabo Harald Hansen etter ønske/krav. Se senere. Undersøkelsene skjer i samarbeid med NTNU, Institutt for Geologi og bergteknikk i Trondheim. Kontaktperson ved bedriften Ole Arild Haugum (ole.arild@forset.no), og fra NTNU, Institutt for Geologi og bergteknikk Tom Myran (tom.myran@ntnu.no). 1.1 Kommentarer til plassering av målepunkt for nedfallsmåling Tanem skole Både fra naboer og velforening ble det overfor Forset Grus, Klæbu kommune og undertegnede ble det pekt på at de var sterkt plaget av støvet, som etter deres mening var meget helseskadelig! Hva som var bakgrunnen for at støvet oppfattes som meget helsefarlig var uklart. Men dette ble vurdert som en viktig kommentar. Men i løpet av 16 sammenhengende måleperioder i tiden 23.12.2013 til 28.06.2015 så har det ikke vært overskridelser av i utslippskravet for mineralsk støvnedfall fra Fylkesmannen. Målingene fortsetter allikevel inntil videre. Etter at de første resultatene av nedfallsmålingene ved Tanem skole forelå, ble det på et møte som Klæbu kommune inviterte til, ble det på bakgrunn av kommentarer fra Velforening/naboer foretatt en justering av målepunkt Tanem skole. Naboene ble også av Klæbu kommune bedt om å komme med innspill til Forset Grus/Klæbu kommune/undertegnede om forslag til et eller flere målepunkter som av naboene ble ansett som representative for dokumentasjon av foreliggende helserisiko. Det ble ikke mottatt noen tilbakemelding fra naboer/Velforening om behov for ytterligere målepunkt. Et situasjonskart som viser bruddområdet, nærområdet med inntegnede målepunkt, er lagt inn som vedlegg 1 og 2 i i denne rapporten. 1.3 Foreløpig sammendrag av nedfallsmålingene ved Tanem skole og Ramlo I alle måleperiodene (16 stk Tanem skole og 11 stk Ramlo) pr dato ligger mineralsk støvnedfall under Fylkesmannens utslippskrav på 5 gram/m2 og 30 døgn i de to målepunktene. 1.4 Ønske/krav om et nytt målepunkt (nr 3 v/Harald Hansen) Bakgrunnen for at nedfallsmålingene i målepunkt 2. Ramlo ble avsluttet den 19.april var at det fra en nabo til Forset Grus (Harald Hansen, Brøttemsvegen 625) var et ønske/krav til Klæbu kommune og Forset Grus om at det ble foretatt nedfallsmålinger her. Nabo Hansen sier han ikke er medlem av Tanem Velforening, og derfor ikke har vært klar over måleprogrammet som gjennomføres av Forset Grus. Dette sa Forset Grus v/Ole Arild Haugum seg villig til å gjennomføre, og målepunkt 2. Ramlo ble flyttet til det nye målepunktet nr 3 ved nabo H. Hansen. Først ble målestasjonen plassert ca 100 m unna hus H. Hansen og deretter like ved hus H. Hansen. Nabo Hansen forbeholdt seg retten til å godkjenne plassering av målepunktet, og selv sørge for kontroll, oppfølging, utsett/inntak og levering av prøvematerialet. Etter at prøvetaking var satt i gang ble det noen dager senere observert at prøvebeholderen var fjernet. Uten å informere noen hadde H. Hansen avbrutt prøvetakingen ved å fjerne prøvebeholderen. Årsaken til dette var i følge mail’er fra H. Hansen til Klæbu kommune med kopi til Forset Grus v/Ole Arild Haugum og undertegnede påstander om manipulering av driften av anlegget, nedsatt produksjon, og at støvnedfallsmålingene derfor ikke var reelle. Forset Grus kan dokumentere at det har vært full drift i både steinbrudd og grustak. H. Hansen kommenterer også at det våren 2015 aldri har vært så lite støv som etter at målingene startet, og at man heller ikke trenger å foreta målinger/måleinstrumenter for å se de enorme mengder med støvnedfall ved huset til H. Hansen. H. Hansen kritiserer også manglende informasjon om støvnedfallsmålingen, og brudd på lovverket når det ikke er foretatt målinger hos ham. 1.2 Tidligere undersøkelser av støvnedfall ved Forset Grus AS (2007/2008). Bedriften har også tidligere foretatt støvnedfallsmålinger fra verket. Dette var i perioden 27. april 2007 til 15. juli 2008 (15 måneder). Det ble den gang målt i målepunkt 1 (Langmo) og målepunkt 2 (Kårstad/Gjølgarli). Alle målingene lå også den gang under utslippskravet for mineralsk støvnedfall på 5 gram/m2 og 30 døgn. Fylkesmannen (brev av 12.mai 2009) konkluderte med at de rapporterte resultater tilfredsstiller betingelsene i bedriftens utslippstillatelse datert 14.12.2005. Som det fremgår av Norsk Standard NS 4852-10 (se kap.2 Støvnedfall og Prøvetaking) anbefales en måleperiode på ca 30 døgn. På grunn av den fokus som har vært på støvflukt, støvnedfall og svevestøv fra aktivitetene ved Forset Grus AS i 2014 fra naboer og nærområde, er det fra og med 30. september 2014 gått over til måleperioder varierende fra ca 15 døgn og lengre. Dette betyr at man periodevis har fordoblet måleintensiteten. Man får derfor 2 måleresultater på støvnedfall pr måned i stedet for et måleresultat, noe som betyr en skjerpet overvåking. Dette betyr også estimeringen av svevestøvnivået PM10 basert de målte mineralske støvnedfall vil kunne gjøres med en større grad av sikkerhet. Det må her understrekes at dette gjøres på tross av at Forset Grus i 4 målepunkt over ca 28 måneder ikke har overskredet utslippskravet for mineralsk støvnedfall som Fylkesmannen har fastsatt. 2 STØVNEDFALL Prøvetaking Valg av målepunkt og opplegg for prøvetakingen av støvnedfall er basert på den veiledning som er gitt i NS 4852-10 ”Luftundersøkelser. Uteluft. Måling av støvnedfall”. Anbefalt måleperiode er satt til 30 døgn ± 2. Det anbefales at målingene foregår sammenhengende over minst et år for å ta høyde for årstidsvariasjoner. Undersøkelsen er fokusert på de vannuløselige partiklene i støvnedfallet av uorganisk (mineralsk) og organisk opprinnelse, og da primært mineralpartiklene. Det er disse som alt vesentlig kan knyttes opp mot aktivitetene i pukkverket. Men også mengden organiske partikler (forbrenningsprodukter, planterester, pollen, insektfragmenter, tekstilfibre etc) er analysert i tillegg til mineralpartiklene. Utslippskrav for støvnedfall For bedrifter som produserer pukk, grus, singel og sand gjelder Forurensningsforskriftens kapittel 30. Her er det bl.a satt grenser for støvnedfall. Forurensningsforskriften er gitt i medhold til Forurensningsloven. Følgende utslippskrav gjelder for mineralsk støvnedfall: Utslipp av støv fra totalaktiviteter fra pukkverk skal ikke medføre at mengde nedfallstøv overstiger 5 gram/m2 og 30 døgn. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt er mer utsatt. Dette er et veiledende måltall (vurderingsgrunnlag) for øvre grense for ”lite forurenset”. 3 RESULTATER Resultatet av støvnedfallsmålingene er vist i tabell 1. Her fremgår både totalt støvnedfall, mineralsk nedfall og organisk nedfall. Tabell 1. Støvnedfall Forset Grus AS. Periode 23.12.13 – 28.06.2015. (16 perioder). Støvnedfall, gram/m · 30 døgn 2 Målepunkt / Periode 1. Perioden 23.12.13 – 27.02.2014 Pkt 1. Tanem skole 2. Perioden 27.02 – 31.03.2014 Pkt 1. Tanem skole 3. Perioden 31.03. – 17.06.2014 Pkt 1. Tanem skole 4. Perioden 17.06. – 28.08.2014 Totalt Mineralsk Organisk 4,63 4,31 (93 %) 0,32 (7 %) 1,10 1,06 (96 %) 0,04 (4 %) 2,83 1,70 (60 %) 1,13 (40 %) Støvnedfall, gram/m · 30 døgn 2 Målepunkt / Periode Pkt 1. Tanem skole Pkt 2, Ramlo 5. Periode 28.08 – 30.09.14 Pkt 1. Tanem skole Pkt 2. Ramlo 6. Periode 30.09. – 15.10.2014 Pkt 1. Tanem skole Pkt 2. Ramlo 7. Periode 15.10. – 30.10.2014 Pkt 1. Tanem skole Pkt 2. Ramlo 8. Periode 30.10. – 15.11.2014 Pkt 1. Tanem skole Pkt 2. Ramlo 9. Periode 15.11. – 05.12.2014 Pkt 1. Tanem skole Pkt 2. Ramlo 10 Periode 05.12.14. – 23.12.2014 Pkt 1. Tanem skole Pkt 2. Ramlo 11. Periode 23.12.14. – 16.02.2015 Pkt 1. Tanem skole Pkt 2. Ramlo 12. Periode 16.02. – 22.03.2015 Pkt 1. Tanem skole Pkt 2. Ramlo 13. Periode 22.03. – 19.04.2015 Pkt 1. Tanem skole Pkt 2. Ramlo 14. Periode 19.04. – 04.05.2015 Pkt 1. Tanem skole Pkt 2. 100 m fra hus H. Hansen 15. Periode 04.05. – 03.06.2015 Pkt 1. Tanem skole Pkt 2. Ved hus H. Hansen 16. Periode 03.06. – 28.06.2015 Pkt 1. Tanem skole Pkt 2. Ved hus H. Hansen Totalt Mineralsk Organisk 0,25 0,83 0,17 (68 %) 0,50 (60 %) 0,08 (32 %) 0,33 (40 %) 1,35 0,17 1,02 (76 %) 0,13 (76 %) 0,33 (24 %) 0,04 (24 %) 6,24 4,56 4,92 (79 %) 2,69 (59 %) 1,32 (21 %) 1,87 (41 %) 1,84 1,08 1,38 (75 %) 0,69 (64 %) 0,46 (25 %) 0,39 (36 %) 1,14 1,89 0,95 (83 %) 1,53 (81 %) 0,19 (17 %) 0,36 (19 %) 1,75 2,01 1,71 (98 %) 1,93 (96 %) 0,04 (2 %) 0,08 (4 %) 1,01 1,20 0,83 (82 %) 1,00 (83 %) 0,18 (18 %) 0,20 (17 %) Bøtte sprukket 1,58 1,36 (86 %) 0,22 (14 %) 3,48 1,83 3,24 (93 %) 1,72 (94 %) 0,24 (7 %) 0,11 (6 %) 3,44 1,44 3,30 (96 %) 1,37 (95 %) 0,14 (4 %) 0,07 (5 %) 2,24 Se anm * 2,22 (99 %) - 0,02 (1 %) - 2,08 Se anm. * 1,65 (79 %) - 0,43 (21 %) - 2,13 Se anm. * 1,50 (70 %) - 0,63 (30 %) - *Anm. 1 Som det fremgår av tabell 1 ligger mineralsk støvnedfall i alle de 16 periodene i målepunkt 1. Tanem skole i tidsrommet 23.12.2013 til 28.06.2015 under utslippskravet på 5 gram/m2 og 30 døgn i begge de to målepunktene. Det samme er også tilfelle i de 11 måleperiodene som ble gjennomført i målepunkt 2. Ramlo. Målingene ble foretatt sammenhengende over hele måleperioden, og i henhold til Norsk Standard NS 4852-10, med unntak av noen måleperioder med lengre og kortere måleperiode enn kravet. 4 SVEVESTØV PM10 I forskrift om lokal luftkvalitet (Forurensningsforskriften) er døgngrenseverdien for svevestøv PM10 (24 timers midlingstid) satt til 50 mikrogram/m3 (µg/m3). Årsgrenseverdien er satt til 40 mikrogram pr m3. Sammenhenger mellom støvnedfall og mengde svevestøv (PM10) er så vidt vi vet ikke etablert. Dette vil variere avhengig av flere forhold bl.a. klimatiske, driftstekniske, topografiske, årstidsvariasjoner. Vi har tatt dette opp i flere prosjekter, og har funnet at det kan estimeres en samvariasjon mellom støvnedfall og svevestøv. I vedlegg til denne delrapporten er diskutert samvariasjon mellom målt mineralsk støvnedfall og estimert svevestøvnivå. Dette med bakgrunn i et prosjekt vi i 2002/2003 hadde for daværende Statens Forurensningstilsyn (SFT). Den 17. mars 2015 ble det foretatt orienterende målinger av svevestøv PM10 både i bruddområdet og nærområdet til Forset Grus, inklusive ved Tanem skole og Ramlo. Resultatene er oversendt tidligere. 5 KONKLUSJON Mineralsk støvnedfall i de 14 måleperiodene som i desember 2013 til mai 2015 ble foretatt ved Forset Grus AS, lå alle under utslippskravet (5 gram/m2 og 30 døgn) i begge målepunkt. Området representativt for målepunktene kan karakteriseres som lite forurenset hva angår mineralsk støvnedfall. Estimert svevestøvnivå PM10 ligger under grenseverdien med de forutsetninger som er lagt til grunn. Trondheim 22. juli 2015 Tom Myran Professor em. Bergteknikk/HMS ./. Vedlegg 1. Kartutsnitt Forset Grus AS som viser bruddområde og nærområde, med inntegnede målepunkt både for det første støvmåleprogrammet gjennomført i 2007/2008 (15 måneder), og undersøkelsen i 2013/2014 og som pågår fortsatt (pr dato 12 måneder). ./. Vedlegg 2. Kartutsnitt Forset Grus AS som viser steinbrudd, knuseverk, grustak, massetipp, buffersone, Tanem skole, nytt boligområde Langmo, mulig grusuttak i tidligere buffersone. Vedlegg 1. Vedlegg 2. Beregnet til Klæbu kommune. Plan, eiendom og kommunalteknikk. Dokument type Rapport Dato 29. mai 2015 KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU UTREDNING LANDSKAP KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU LANDSKAP Beskrivelse 01 2015/05/29 Ingunn Nes Ola Bjerkan Ola Bjerkan Utredning landskap Ref. INSTRH Revisjon Dato Utført av Kontrollert av Godkjent av 00 06.03.2015 Ingunn Nes Ola Bjerkan Borghild Hårstad Revisjon Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av 01 29.05.2015 Ingunn Nes Ola Bjerkan Ola Bjerkan Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 00 06.03.2015 Første utgave 01 29.05.2015 Oppdaterte bilder fra 3D-modell (lagt til støyvoller ved tomt D og G, samt atkomst til tomt F). Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no LANDSKAP INNHOLDSFORTEGNELSE 1. 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 3.9 3.10 4. 4.1 4.2 4.3 Innledning Etapper Etappe 1 Etappe 2 Etappe 3 Etappe 4 Vurdering av de enkelte tomtene Tomt A Tomt B Tomt C Tomt D Tomt E Tomt F Tomt G Tomt H Tomt I Tomt J Presentasjoner Sett fra Haugamyra Sett fra Langmo Sett fra Vassfjellet VEDLEGG Vedlegg 1: Oversikt, tomteinndeling. Vedlegg 2: 3D-modell. 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 3 3 3 3 3 4 5 6 LANDSKAP 1. INNLEDNING Klæbu kommune er i ferd med å utarbeide kommunedelplan for et område langs Vassfjellet, fra Tanem til Tulluan. Planen vil inneholde store grustak, betydelige steinbrudd, massedeponi, store industriområder og reetablering av noen LNF-områder. Denne rapporten gir en visuell framstilling av aktuelle inngrep fra ulike retninger og i forskjellige anleggsetapper. 2. ETAPPER Visualiseringen prøver å illustrere situasjonen etter noen år og etter mange år. Framdriften på de enkelte områdene/virksomheten er forskjellig, og dessuten markedsavhengig og dermed litt usikker, slik at illustrasjonene ikke vil være helt tidsriktige. Situasjonene som er illustrert er de enkelte tomters tiltak beskrevet i kap. 3. 2.1 Etappe 1 Her illustreres situasjonen i området, slik det framstår høsten 2014. 2.2 Etappe 2 Her illustreres situasjonen slik den vil fortone seg etter ca. 5 års drift, altså når aktiviteten er på det mest hektiske. 2.3 Etappe 3 Her illustreres situasjonen etter ca 20 års drift, når mye av grus og steinressurser er tatt ut og noe reetablering er gjennomført. 2.4 Etappe 4 Her illustreres situasjonen etter ca 40 år når uttakene er gjennomført og reetableringen er ferdigstilt og industriområdene er etablert. 3. VURDERING AV DE ENKELTE TOMTENE Tiltakene er beskrevet sammen med våre vurderinger. Tomteoversikt er vist i vedlegg. Evt. framtidig ny Fv. 704 er ikke illustrert, ettersom plassering er usikker. 3.1 Tomt A DEPONI Området er ferdig oppfylt. Framtidig LNF-område. 3.2 Tomt B LANGMO BOLIGFELT Nytt boligfelt, plan under behandling i Klæbu kommune. Etappevis etablering av boligfeltet er ikke illustrert. 1 LANDSKAP 3.3 2 Tomt C DEPONI HAUGUM Grunneier ønsker å fylle opp, 5-10 meter, med gode fyllmasser. Fyllingen ender i en litt brattere skråning ned mot fylkesvegen. Arealet skal fremdeles være LNF-område. Etappe 2 viser dagens terreng, helt i starten av oppfyllingsarbeidene. Etappe 3 viser området ferdig oppfylt. 3.4 Tomt D GRUSTAK FORSET/GRENSTAD De 2 grunneierne ønsker å ta ut all grusen i området, for deretter å benytte arealet til industriformål. Nedre nivå for grusuttak vurderes. I forslag til driftsplan for eiendom Forset, som er under behandling i Direktoratet for mineralforvaltning, er det forutsatt uttak av grus ned til kote 125. Nærliggende bekk ligger 4-5 meter høyere. Vi har lagt nedre grusuttak til kote 130. Mot vest støter grusuttaket mot fjelloverflata, som skrår opp mot kote 165-170 i plangrensa. I nordre del av arealet skal det etableres en buffersone med toppen liggende ca. på kote 175. Bygging av buffersonen er godt i gang fra vest. Det forutsettes at uttak av grus og innkjøring av fyllmasser prioriteres i dette området, slik at buffersonen er etablert så raskt som mulig. Det skal etableres en støyvoll mot bebyggelsen i øst, toppen skal ligge på kote 140 som tilnærmet tilsvarer eksisterende terreng i området. Utformingen av industriområdet, særlig mot vest i fjellskråningen, må avklares senere, når fjelloverflaten er avdekket. Etappe 2 viser at det meste av grus og fjell er tatt ut i nordre del av området, ferdig oppfylt buffersone og etablert støyvoll mot øst. Etappe 3 viser at nesten all grusen er tatt ut. Etappe 4 viser etablert industriområde og skråninger tilplantet. 3.5 Tomt E EKSISTERENDE STEINBRUDD FORSET Uttak av masser i eksisterende steinbrudd er godt i gang. Det skal tas ut noe mer stein i sør og vest, som antas å dekke ca. 3 års leveranser. Deretter skal det delvis igjenfylles og tilplantes. Grovknuser står oppe i steinbruddet, mens finknuseren står nede i grustaket. Etappe 2 viser avsluttet uttak av stein og noe igjenfylling og tilplanting i søndre del, mens nordre del fremdeles er anleggsområde der også finknuseren er plassert. Etappe 3 er omtrent lik etappe 2, men noe mer tilplantet. Etappe 4 viser fullstendig gjenfylling og tilplanting. 3.6 Tomt F NYTT STEINBRUDD FORSET Forset Grus AS ønsker å opprette et nytt steinbrudd litt sørvest for eksisterende steinbrudd, med atkomst fra eksisterende grustak gjennom det gamle steinbruddet. Området er relativt flatt med en høyde på kote 280-290 og ligger på egen grunn. Arealet er nesten 200 dekar og totalt planlegges det å ta ut ca. 5 mill. m3 stein, over en periode på ca. 40 år. Planen er at den skogkledde skråningen i framkant av bruddet skal ligge urørt, slik at bruddet bli relativt lite synlig fra bygda. Planen er at ferdig uttatt delområder skal igjenfylles og tilplantes så raskt som mulig. Grovknusing utføres oppe i steinbruddet, mens finknusing vil skje nede i dagens steinbrudd. Etappe 2 viser steinbruddet i full drift med oppstart fra vestsida og atkomst fra tomt D via tomt E. Etappe 3 viser et stort steinuttak, nesten ned til bunnivå, kote 180, og delvis igjenfylling og reetablering av vegetasjon i vestkanten. LANDSKAP 3 Etappe 4 viser ferdig igjenfylling og reetablering av vegetasjon av hele steinbruddet. 3.7 Tomt G GRUSTAK RAMLO Eksisterende grustak ønskes utvidet, særlig mot nord, helt fram til eiendomsgrensa mot område D. I illustrasjonen har vi forutsatt maksimalt uttak ned til kote 135, ettersom Tullusbekken ligger på dette nivået. Det skal etableres en støyvoll langs Tullusbekken med toppen liggende på kote 145. Grustakene D og G blir sammenhengende, i sluttfasen. Område G skal igjenfylles med gode fyllmasser og tilbakeføres til LNF-område. Dette skal skje etappevis etter hvert som grusuttaket avsluttes i deler av området. Grenseområdet mellom industriområde D og LNF-området G må gis en tiltalende utforming. Etappe 2 viser uttak av grus i søndre del ned til kote 135 og etablert støyvoll. Etappe 3 viser ferdig grusuttak, også i grensa mot område D og ferdig oppfylt i søndre del av området. Etappe 4 viser ferdig igjenfylling og tilplanting av hele uttaksområdet, med tilplantet skråning mot industriområde på tomt D. 3.8 Tomt H INDUSTRIOMRÅDE Søndre del av området på vel 400 dekar har godkjent reguleringsplan , mens den nordre delen på ca 140 dekar er uregulert. Opparbeidelse av infrastrukturen, klargjøring av tomtene, er i oppstartsfasen. Det er noe uklart hvilke virksomheter som vil etablere seg her, men ettersom området ligger relativt nært Trondheim, der det begynner å bli begrenset tilgang på nye næringsarealer, antas at dette næringsområdet etter hvert vil bli attraktivt. Etappevis etablering av industriområdet er ikke illustrert. 3.9 Tomt I UTVIDET GRUSTAK/STEINBRUDD SØBSTAD Eksisterende grustak ønskes utvidet mot vest. I tillegg planlegges det et mindre steinbrudd på et område på ca 25 dekar med uttak av ca 300.000 m3 stein, over ca. 8 år. Grusen og stein/pukk skal hovedsakelig benyttes til opparbeidelser i industriområde H, altså kortreiste varer. Etter ferdig uttak skal området igjenfylles med gode fyllmasser hovedsaklig fra industriområde (tomt H) og tilbakeføres til LNF-område. I østre del av arealet skal det så tidlig som mulig etableres en permanent, ca. 15 m høy voll, støyvoll, som også vil hindre noe innsyn i anleggsfasen. Etappe 2 viser at det meste av grusen er tatt ut og det har vært drevet steinbrudd en tid. Støyvollen er etablert. Etappe 3 viser ferdig uttak av stein og oppfylling, reetablering av LNF-området. 3.10 Tomt J GAMMELT GRUSTAK Det gamle grustaket skal igjenfylles og reetableres som LNF-område så raskt som mulig. Det er ferdig oppfylt i etappe 2 4. PRESENTASJONER Området presenteres i vedlagt 3D-modell, i 4 anleggsfaser/etapper. Her presenteres noen bilder fra denne modellen. LANDSKAP 4.1 Sett fra Haugamyra Haugamyra, etappe 1. Haugamyra, etappe 2. Haugamyra, etappe 3. Haugamyra, etappe 4. 4 LANDSKAP 4.2 Sett fra Langmo Langmo, etappe 1. Langmo, etappe 2. Langmo, etappe 3. Langmo, etappe 4. 5 LANDSKAP 4.3 Sett fra Vassfjellet Vassfjellet, etappe 1. Vassfjellet, etappe 2. Vassfjellet, etappe 3. Vassfjellet, etappe 4. 6 0-1 VEDLEGG: Tomteinndeling, oversikt 3D-modell A B C D G E F H I Kommunedelplan Vassfjellet, J Tomteinndeling M=1:7500 (A3) 06.03.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet – Tanem-Tulluan Utarbeidet av forslagsstiller – Klæbu kommune Dato: 20.02.2015 Bakgrunn Analysen er knyttet til forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, som framgår av kart og bestemmelser datert ….. Utover utbyggingsområder og tiltak som er avklart i tidligere kommuneplan, omfatter planforslaget først og fremst følgende endringer og nye tiltak: Nytt boligområde – Langmo, gnr 38/5 Endring av etapper og uttak i grustak – Øvre Forset, gnr. 38/2 Uttak av grus – Øvre Tanem, gnr 39/1 Utvidelse av grustak, massedeponi – Nedre Forset, gnr. 38/1 Endring av eksisterende steinbrudd – Øvre Forset, gnr. 38/1 Nytt steinbrudd – Øvre Forset, gnr. 38/1 Utvidelse av masseuttak/deponi – Tulluan, gnr. 37/2 Overordnet ROS-analyse Klæbu kommune har gjennomført en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse, sist revidert 20.11.2012. Denne er basert på følgende kriterier for sannsynlighet og konsekvens: Sannsynlighet Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Frekvens Mindre enn en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år En gang i året eller oftere Konsekvens Liv og helse Samfunnsviktige funksjoner Ingen eller kortvarig stans Stans: 6 timer Stans: 6 – 24 timer Miljø Økonomi Ingen skade på miljøet Ingen skade på bygninger. Produksjonsstans: 1 uke Ubetydelig skade på miljøet Miljøskader som krever tiltak. Omfattende og langvarige skader Varige skader på miljøet. Mindre skader på bygninger. Produksjonsstans: 1-3 uker Alvorlige skader på bygninger. Produksjonsstans: 3 uker – 3 måneder Total skade på bygning. Produksjonsstans: > 3 måneder Total skade på en eller flere viktige bygninger. Produksjonsstans: > 1 år. Ufarlig Ingen personskader En viss fare Farlig Få og små personskader Alvorlig personskade, dødsfall kan forekomme Kritisk 1-3 døde Stans: 24 – 48 timer Katastrofalt Mange døde og alvorlige skadde Stans: > 48 timer 1 Metode Det benyttes her et sett av kriterier som er noe mer basert på skjønn enn kriteriene i den overordnete ROS-analysen. Disse er bl.a. brukt i analyser utarbeidet av Selberg Arkitekter AS i arbeid med reguleringsforslag. Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er klassifisert i: 1. Lite sannsynlig – hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner eller forhold, men det er en teoretisk sjanse 2. Mindre sannsynlig – hendelsen kan skje 3. Sannsynlig – kan skje av og til, mulig periodisk hendelse 4. Svært sannsynlig – kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede Vurdering av uønskede hendelsers konsekvens/alvorlighetsgrad er klassifisert som: 1. Ubetydelig – ingen fare for person- eller miljøskader, konsekvenser av systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig – få eller små person- eller miljøskader 3. Alvorlig – alvorlige, behandlingskrevende person- eller miljøskader, system settes ut av drift over lengre tid 4. Svært alvorlig – katastrofer, mange døde eller alvorlig skadde, langvarige/uopprettelige miljøskader, system settes varig ut av drift For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser benyttes en risikomatrise: Konsekvens Ubetydelig Sannsynlighet Svært sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Inndelingen av hendelser i risikonivå skjer etter følgende regler: Rød – uakseptabel risiko – tiltak er nødvendig Gul – middels risiko – tiltak gjennomføres for å redusere risiko så mye som mulig, ut fra en vurdering av kost/nytte Grønn – i utgangspunktet akseptabel risiko, “billige” tiltak gjennomføres Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først – hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene 2 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Tenkelige hendelser og risikovurdering er vurdert i tabell nedenfor, med kommentarer og aktuelle tiltak. Hendelse, situasjon Aktuelt Sannsynlig Konsekv. Risiko Kommentar Natur-, klima- og miljøforhold – Er området utsatt for eller kan tiltak i planen medføre risiko for: Mindre lommer med 1. Masseras/skred Ja Mindre Alvorlig kvikkleire kan sannsynlig forekomme, bl.a. ved Tullbekken. Behov for geoteknisk vurdering avklares i hvert tilfelle. Sikkerhet internt i massetak ivaretas i driftsplaner. 2. 3. 4. 5. 6. Snø/isras Flomras Elveflom Tidevannsflom Radongass Nei Nei Ja Nei Usikkert Mindre Mindre alv. Lite Alvorlig 7. Vind Nei 8. Nedbør Nei 9. Sårbar flora Ja Sannsynlig Alvorlig 10. Sårbar fauna Ja Sannsynlig Alvorlig 11. Naturvernområder 12. Vassdragsområder Nei Ja Sannsynlig Alvorlig 13. Kulturminner Ja Sannsynlig Mindre alv. Hendelse, situasjon Aktuelt Sannsynlig Konsekv. Bygde omgivelser – kan tiltak i planen få virkninger for: 14. Veg, bru, Nei kollektivtransport 15. Havn, kaianlegg Nei 16. Sykehus, omsorgsNei institusjon 17. Skole, barnehage Nei 18. Tilgjengelighet for Nei utrykningskjøretøy 3 Krav i TEK 10 ivaretas i byggesak “Lav sårbarhet” for klimaendringer “Lav sårbarhet” for klimaendringer Gjelder skogområde i sørkant av grustak, Nedre Forset (A-verdi). Uttak bør unngås. Gjelder bl.a. trekkveger og kalvingsområde. Verdiene varierer. Enkelte registreringer ligger innenfor regulert område. Avgrensning av område N2 bør endres. Rekkefølgebestemmelser er viktig. Gjelder Tullbekken. Grøntbelte langs bekken er viktig. Registrert flere kullmiler i området. Avklares ved regulering. Risiko Kommentar Betydning kun for ny Fv 704 Hendelse, situasjon Aktuelt Sannsynlig Konsekv. Bygde omgivelser – kan tiltak i planen få virkninger for: 19. Brannslukkingsvann Nei 20. Kraftforsyning Nei 21. Vannforsyning Nei 22. Forsvarsområde Nei 23. Rekreasjonsområder Ja Sannsynlig Mindre alv. Forurensningskilder – berøres planområdet av: 24. Akutt forurensning Nei 25. Permanent Nei forurensning 26. Støv og støy; industri Ja Svært sannsynlig 27. Støv og støy; trafikk Ja Mindre alv. Svært sannsynlig Mindre alv. Støy; andre kilder Nei Forurenset grunn Nei Høyspentlinje Nei Risikofylt industri Nei (kjemikalier, eksplosiver mm) 32. Avfallsbehandling Nei 33. Oljekatastrofeområde Nei Forurensning – medfører tiltak i planen: 34. Fare for akutt Ja Mindre forurensning Risiko Kommentar Områdenes kvalitet til rekreasjon svekkes. Må sikre grøntdrag, stier, skjerming, tiltak mot støy og støv. Fra massetak. Behov for skjerming, tilsåing, vanning m.m. Fra massetransport m.m. Behov for skjerming, rengjøring. 28. 29. 30. 31. Alvorlig 35. Støy, støv fra trafikk Ja Svært Mindre alv. 36. Støy, støv fra andre kilder Ja Svært Mindre alv. 37. Forurensning av sjø/vassdrag Ja Sannsynlig Alvorlig 38. Risikofylt industri Ja Mindre Alvorlig Transport – er det risiko for: 39. Ulykke med farlig Ja gods Mindre Alvorlig Ja Sannsynlig Ubetydelig Ja Mindre Alvorlig 40. Vær/føreforhold begrenser tilgjengelighet 41. Ulykke i avkjørsler 4 Fra industri. Behov for tiltak ved den enkelte bedrift, fordrøyningsbasseng, god beredskap m.m. Fra massetransport m.m. Behov for skjerming, rengjøring. Fra massetak/industri. Behov for skjerming, tilsåing, vanning m.m Gjelder Tullbekken. Sedimentasjonsbasseng og grøntsoner kan skjerme. Behov for tiltak ved den enkelte bedrift Som følge av industri. Behov for god beredskap. Gode omkjøringsmuligheter. Gode omkjøringsmuligheter. Ivaretas ved drift av off. veger. Må ivaretas ved frisiktsoner og plassering Transport – er det risiko for: 42. Ulykke med gående, Ja syklende Mindre Mangler gang- og sykkelveg. Må ivaretas i plan for Fv 704. Store massetak. Må ivaretas i driftsplan. Alvorlig 43. Ulykke ved anleggsJa Mindre Alvorlig gjennomføring Andre forhold – risiko knyttet til tiltak og omgivelser: 44. Fare for terror/ Nei sabotasje 45. Regulerte vannNei magasin med usikker is/ endr. i vannstand 46. Fallfare ved naturlige Ja Sannsynlig Alvorlig terrengformasjoner, gruver, sjakter o.l. 47. Andre forhold Nei Jf. pkt. 43. Oppsummering Risikovurderingen ovenfor skal oppsummeres slik, med henvisning til punkter i sjekklisten ovenfor: Konsekvens Ubetydelig Sannsynlighet Svært sannsynlig Sannsynlig 40 Mindre sannsynlig Mindre alvorlig 26, 27, 35. 36 13, 23 4 Lite sannsynlig Alvorlig Svært alvorlig 9, 10, 12, 37, 46 1, 34, 38, 39, 41, 42, 43 6 Vurderingen viser risiko og behov for tiltak særlig knyttet til følgende forhold: Sårbar flora og fauna i deler av området – tiltak bør unngås på enkelte areal, behov for rekkefølgebestemmelser Støv og støy fra massetak, industri og trafikk – behov for tiltak ved den enkelte bedrift, skjerming, vanning, rengjøring m.m. Annen forurensning fra industri – behov for tiltak ved den enkelte bedrift, fordrøyningsbasseng, god beredskap m.m. Ulykker ved eventuell risikofylt industri og farlig transport – behov for tiltak ved den enkelte bedrift, god beredskap Trafikkulykker – behov for ny Fv 704 med sikre forhold for gående og syklende Fallulykker og andre ulykker som følge av virksomhet i massetak – behov for tiltak ivaretas i driftsplaner 5 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Høyem Arkivsaksnr-dok.nr: 14/557-22 Arkiv: GNR 39 143 Byggesak - gnr 39/143 - Flatheimvegen 14 - tilbygg Rådmannens innstilling Formannskapet tar klagen fra Skorstad Bygg AS til følge, og tillater oppføring av tilbygg som omsøkt på enebolig i Flatheimvegen 14. Det legges avgjørende vekt på at man ser behov for et tilbygg og at dette løses på en god måte slik omsøkt. Brøttemsmos ulemper anses som små, all den tid tiltaket kun i mindre grad begrenser lys og ut/innsyn og vedkommende har flere andre gode uteplasser til rekreasjon på sin eiendom. Formannskapet kan på denne bakgrunn ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Videre vurderer formannskapet at fordelene ved å gi dispensasjon, etter en samlet vurdering, er klart større enn ulempene. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart, M 1:5000. 2. Situasjonsplan, M 1:500. 3. Utsnitt av reguleringsplanen, M 1:1000. 4. Reguleringsbestemmelser. 5. Søknad med nabomerknader. 6. Tegninger. 7. Vedtak, datert 21.08.2014. 8. Klage, mottatt 11.09.2014. 9. Tilsvar klage, mottatt 03.11.2014. 10. Dokument fra søker utdelt i formannskapets møte 04.12.2014. 11. Formannskapets behandling av klage, datert 04.12.2014. 12. Klage fra nabo i Gammelvegen 3, datert 23.12.2014. 13. Bilder vedlagt klagen, datert 23.12.2014. 14. Fylkesmannens behandling av klage – opphevelse av vedtak, datert 17.06.2015 Kort sammendrag: Det er søkt om oppføring av et tilbygg på 24 m² som krever dispensasjon fra reguleringsplanens byggegrense. Det ble fattet et administrativt vedtak om avslag, som ble påklaget av søker. Klagen ble behandlet i formannskapet, hvor klager fikk medhold. Dette vedtaket ble så påklaget av en av naboene til tiltaket. Formannskapet avviste klagen og opprettholdt sitt tidligere vedtak, hvorpå saken ble oversendt fylkesmannen for klagebehandling. Fylkesmannen opphevet formannskapets vedtak. Begrunnelsen er at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har vurdert hvorvidt vikårene for å gi dispensasjon er oppfylt, jfr. Pbl. § 19-2, 2. ledd. Søknaden forelegges nå formannskapet for ny behandling. Saksopplysninger/historikk: Skorstad Bygg AS søkte på vegne av Odd Rune Storsve om oppføring av et tilbygg på eneboligen i Flatheimvegen 14. Tilbygget er på 2 etasjer i en lengde på 6 meter i forlengelse av arken på husets langside mot sør. Tilbygget har samme bredde som arken og samme mønehøyde som eksisterende og har en BRA på 24 m². Gjeldende reguleringsplan er “Flatheim (alt 1)”, vedtatt 18.12.2003. Byggegrense følger i grove trekk husets sørfasade, og tilbygget vil derfor i sin helhet bryte med byggegrensen, og er avhengig av dispensasjon fra nevnte bestemmelse. Det ble mottatt nabomerknader fra Gammelvegen 3, Flatheimvegen 10 og Flatheimvegen 18. Naboene var negativ til søknad om dispensasjon. Kommunen behandlet søknaden, og ga et administrativt avslag den 21.08.2014, jf. vedlegg 7. Vedtaket om avslag ble påklaget av Skorstad Bygg AS ved brev mottatt 11.09.2014. Kommunen ba om tilsvar på klagen fra nabo i Gammelvegen 3, siden det var denne naboen som var mest berørt, og som grunnlag for oppklaring av fakta. Tilsvar på klagen fra Grete Brøttemsmo ble mottatt den 03.11.2014. Klagen ble behandlet i formannskapet den 04.12.2014. I forkant av behandlingen ble det i møte delt ut et dokument fra søker, mottatt samme dag. Formannskapet tok klagen til følge, og tillot oppføring av tilbygg som omsøkt. Formannskapets vedtak ble påklaget av nabo Grete Ø. Brøttemsmo, ved brev datert 23.12.2014, se vedlegg 12 og klagen ble behandlet i formannskapet 26.02.2015. Formannskapet tok ikke klagen til følge, og opprettholdt dermed sitt vedtak datert 04.12.2014. Saken ble så oversendt fylkesmannen for endelig klagebehandling. Fylkesmannen opphevet den 17.06.2015 formannskapets vedtak datert 04.12.2014 og 26.02.2015. Begrunnelsen er at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har vurdert hvorvidt vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, jfr. Pbl. § 19-2, 2. ledd. Vårt utgangspunkt nå er at søknaden om tilbygg ble avslått i et administrativt vedtak datert 21.08.2014 og at dette ble påklaget av tiltakshaver Skorstad Bygg AS, se vedlegg 7 og 8. Det er denne klagen som nå forelegges formannskapet for ny behandling. Både klager og søker er underrettet om fylkesmannens avgjørelse og er også gitt muligheten til å komme med supplerende opplysninger. Det er ikke mottatt nye opplysninger og saken anses som godt nok opplyst. Søknaden: Søknaden gjelder som nevnt søknad om oppføring av et tilbygg på enebolig. Tilbygget er på 2 etasjer og har totalt en BRA på 24 m². Tilbygget bryter i sin helhet med byggegrensen, og det søkes om dispensasjon fra denne. Begrunnelsen for dispensasjonen er at det ønskes en bedre utnyttelse av tomten. Det er vurdert utbygging på motsatt side av huset men det er ikke funnet tjenelig ut fra at det ikke er tilstrekkelig med plass, samt at dette medfører store kostnader. Nabomerknader: Det ble mottatt nabomerknader fra Gammelvegen 3, Flatheimvegen 10 og Flatheimvegen 18. Naboene var negativ til søknaden om dispensasjon. Kommunen ba om tilsvar på klagen fra nabo i Gammelvegen 3, Grete Ø. Brøttemsmo, siden det var denne naboen som var mest berørt, samt som grunnlag for oppklaring av fakta. Brøttemsmo viser til at hun taper lys og utsyn, tap av luft mellom eiendommene og at tiltaket vil forringe verdien på hennes eiendom. Hun stiller også spørsmål ved om soldiagrammet i saken er korrekt, da hun mener hun har hatt sol i en lengre tidsperiode på kvelden enn det diagrammet gir uttrykk for. Hun påpeker at søker tidligere har fått dispensasjon for oppføring av garasje utenfor byggegrensen og at denne tok utsikten fra to av klagers tre hovedvinduer i huset. Dersom omsøkte tiltak oppføres vil også utsikten fra det siste vinuet gå tapt. Hun anfører at reguleringsplanens byggegrense er vedtatt for å sikre hensyn til naboer, herunder solforhold, utsyn og avstand til andre hus. En dispensasjon vil stride mot hensynet bak byggegrensen. Brøttemsmo mener at formannskapets vedtak ikke er tilstrekkelig begrunnet. Kort oppsummert har naboene i Flatheimvegen 10 og 18 bemerket at omsøkte tiltak bryter med byggegrensen og at tilbygg i stedet kan oppføres i nordre del av eiendommen. Samlet vurdering: Dispensasjon fra reguleringsplanens byggegrense kan gis i visse tilfeller, jf pbl § 19-2. Dette skal være en streng unntaksregel. For å kunne gi dispensasjon er det to forhold som må være oppfylt: 1. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. 2. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Lovgiver har uttrykt at det ikke skal være en kurant sak å fravike gjeldende reguleringsplan. Vedtaket skal være begrunnet, og begrunnelsen skal vise til de regler og de faktiske forhold som vedtaket bygger på, jf. fvl. § 25. 1. Planen ble vedtatt i 2003 og er forholdsvis ny. På den tiden var det fortsatt mulig å få regulere et boligområde med store tomter. Nå er situasjonen en helt annen. Hensynet til jordvern og arealutnytting gjør at man også i randkommunene er nødt til å bygge tettere med de følgede dette får for forhold som lys og utsyn. I kommuneplanen har man tatt dette til etterretning og man har en positiv holdning til fortetting innenfor etablerte områder. Det er gitt dispensasjoner fra planen en rekke ganger, hvor garasjer og boder er tillatt plassert utenfor viste byggegranser. Det har derimot aldri vært nabomerknader til disse dispensasjonene. I reguleringsplanen for Flatheim finner man ingen begrunnelse for byggegrensens plassering. Hensynet bak regulert byggegrense er å styre hvilken del av eiendommen som skal bebygges og hvilken som ikke skal bebygges. Ofte vil argumenter som avstand til vei og siktsone, nærhet til nabo og estetikk være aktuelle momenter. I denne planen synes det ikke som det er en klar intensjon i bruk av byggegrensen. For noen tomter er byggegrensen restriktiv, for andre romsligere. Forklaringen kan være slik Brøttemsmo framholder i sin klage, at området var delvis utbygd da reguleringsplanen ble laget, og at det var famile som både eide, regulerte og planla å bo der. De fleste tomtene er rundt 1 daa, også omsøkte tomt. For omsøkte tiltak synes planen å ha en restriktiv byggegrense. Tomtas størrelse og beskaffenhet for øvrig gjør at denne framstår som romslig med potensiale. Det er fortsatt godt med plass til lek og rekreasjon sør på eiendommen, også for naboene. Man kan ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt ved å tillate omsøkte tiltak. 2. Tiltakshavers begrunnelse for dispensasjonen er behovet for ekstra plass, og at dette best lar seg løse ved å bygge slik omsøkt, både pga utnyttelse av tomten, samt at dette blir langt rimeligere. De viser til at det tidligere er gitt en rekke dispensasjoner fra planen. Brøttemsmo hovedmerknad er ulempene med tap av sol, innsyn og utsyn, følelsen av innestengthet samt forringet verdi av hennes eiendom. Både tiltakshaver og Brøttemsmo har framlagt dokumentasjon på sol- og lysforhold, hvor det er noe uenighet om hvor mye tiltaket vil begrense disse forholdene. Formannskapet var selv på befaring på stedet i forbindelse med behandling av saken 04.12.2014 og kunne med selvsyn se at sol- og lysforhold ville bli noe begrenset på kveldstid, men ikke i den grad Brøttemsmo først hevdet. Hun har fortsatt gode solforhold mot nord, øst og vest og har flere opparbeidede plasser til rekreasjon og lek. Begge tomtene er romslige, og det vil fortsatt være god avstand mellom husene. Et tilbygg vil riktignok komme nærmere Brøttemsmos eiendom, men ulempen med dette anses som liten. Arkitektonisk synes også dette som en god løsning, hvor man har hensyntatt innsynsmuligheten ved å tegne inn små vinduer på veggen mot Brøttemsmo. En kan ikke se at anførselen om følelsen av innestengthet kan tillegges noe vekt. Med begrunnelse i ovennevnte kan en heller ikke se at tiltaket vil medføre verdiforringelse av Brøttemsmos eiendom. Tiltakshaver har vurdert plassering av tiltaket på framsiden av huset, i samsvar med byggegrensen. Dette vil medføre økte kostnader til tilpasninger både innvendig og utvendig. Dette begrunnes med at gårdsplassen i dag deles med nabo. Det er begrenset størrelse på denne og ved eventuell tilbygg på framsiden må garasjeinnkjøringen flyttes til baksiden av huset. Et av argumentene til tiltakshaver er at de nå teller 7 familiemedlemmer, og dette gjør at de har større plassbehov. Alternativet slik de beskriver det er å flytte fra kommunen. Dette er forståelig at det er behov for større plass og et tilbygg på 24 m2 må anses som akseptabelt i denne sammenheng. Man ser videre at det vil være utfordrende å finne en annen tomt som gir åpning for en bolig av en slik størrelse eller en større bolig i samme skolekrets. Dette må tas i betraktning ved vurderinger av fordeler opp imot ulemper. Det framgår av lovforarbeidene at induviduelle hensyn bare i begrenset utstrekning kan tillegges vekt, og kan ikke være avgjørende. Etter en fornyet vurdering basert på sakens totale karakter har rådmannen skiftet standpunkt. Rådmannen vurderer at fordelene ved å gi dispensasjon er betydelig større enn ulempene. Konklusjon: Det legges avgjørende vekt på at man ser behov for et tilbygg og at dette løses på en god måte slik omsøkt. Brøttemsmos ulemper anses som små, all den tid tiltaket kun i mindre grad begrenser lys og ut/innsyn og hun har flere andre gode uteplasser til rekreasjon på sin eiendom. Man kan på denne bakgrunn ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Videre vurderer man at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene denne gir, etter en samlet vurdering. Y 572000 Y 571500 X 7021500 X 7021000 X 7020500 Overiktskart 07.11.2014 Målestokk 1:5000 Y 571800 X 7021100 X 7021000 X 7020900 Reguleringsplan 07.11.2014 Målestokk 1:1000 REGULERINGSPLAN BOLIGFELT FLATHEIM, KLÆBU KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Plankart og bestemmelser er datert Dato for siste revisjon av plankartet Dato for siste revisjon av bestemmelsene Dato for Kommunestyrets vedtak 18.12.2002 12.01.2004 12.01.2004 18.12.2003 Mindre vesentlig endring av bestemmelsene, § 8, vedtatt av formannskapet, sak 0083/04 21.10.2004 Mindre vesentlig endring av bestemmelsene, § 8, vedtatt av formannskapet, sak 0080/05 01.09.2005 Formålet med reguleringsplan og bestemmelser er å legge til rette for: • utbygging av boliger • sikker gang- og sykkelveg • gode friområder innen området §1 Avgrensning Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor områdene vist med reguleringsgrense på plankartet merket Scandiaconsult AS og datert 18.12.2002. §2 Formål Byggeområder • Boliger - småhusbebyggelse Offentlige trafikkområder • Kjøreveg • Gang- og sykkelveg • Annen veggrunn Friområder Fareområde • Trafostasjon Fellesområder • Felles atkomst • Felles lekeplass • Felles gangveg • Annet fellesareal (avfallsbeholdere) §3 Generelle bestemmelser 3.1 Plankrav For området B4 skal det foreligge godkjent bebyggelsesplan før rammetillatelse gis. Bebyggelsesplanen skal vise bebyggelsens plassering og utforming, felles utearealer og lekeplasser, atkomstforhold og parkeringsløsninger. Det skal utarbeides bestemmelser til planen som sikrer at området får et helhetlig preg med god arkitektonisk kvalitet i formspråk og materialbruk. 3.2 Krav til materiale ved byggesøknad Ved byggesøknad skal det foreligge fasadeoppriss mot atkomstveg med nabohus inntegnet (der disse er oppført eller er under behandling). §4 Byggeområder for boliger – B1, B2, B3 og B4 4.1 I områdene skal det oppføres boligbebyggelse innenfor viste byggegrenser med møneretning som angitt på plankartet. (Inntegnet husplassering er veiledende) Tillatt BYA for de enkelte felt er påført plankartet. For felt B4 skal grad av utnytting beregnes ut fra de arealene som blir regulert til boligformål i bebyggelsesplanen. Offentlig vegareal, event. annet offentlig areal, felles atkomster og lekeareal skal ikke medregnes. Bebyggelsen tillates oppført i inntil 2 etasjer over terreng med maks. gesimshøyde 6m På tomtene 6,7, 8 og 9 skal bebyggelsen oppføres med sokkeletasje. Høydeangivelsene på plankartet er veiledende. Husenes høydeplassering skal fastsettes etter prinsippet OK 1.etasjes gulv 0,5 m over prosjektert/utført vegnivå. Takvinkel skal være mellom 22-40°. Hus i samme gruppe langs atkomstveg skal ha tilnærmet lik takvinkel. Bebyggelsens volumoppbygging, materialbruk og farger skal utformes på en slik måte at området samlet framstår med en helhetlig karakter. Det skal legges vekt på god arkitektonisk kvalitet i form, materialbruk og detaljering. Garasjer og boder tillates med grunnflate inntil 50 m2 og skal tilpasses bolighusets form, takvinkel og materialbruk. Garasjer og boder tillates plassert utenfor viste byggegrenser under forutsetning av at krav i plan- og bygningsloven med forskrifter og vedtekter ivaretas. Plassering nærmere formålsgrense mot veg enn 2 m tillates ikke. Når garasjeport vender mot veg bør avstanden være minst 5 m. 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 §5 Offentlig trafikkareal 5.1 5.5 Offentlige trafikkområder skal benyttes til kjøreveg, fortau, gang-/sykkelveg, gangveg og annen veggrunn som vist på plankartet Kjøreveg og gang-/sykkelveg skal bygges ut etter Klæbu kommunes standard Terrenginngrep for veganlegg skal utføres på en skånsom måte, tilpasset eksisterende terreng og vegetasjon. Sidearealer skal tilsås/beplantes og ferdigstilles samtidig med veganlegget Gang - og sykkelveger skal ferdigstilles samtidig med ferdigstillelse/full utbygging av hele planområdet. Midlertidige løsninger skal avklares med Statens vegvesen. Gangveg G1 tillates benyttet for kjøreatkomst til tomt 26 §6 Friområde – F1, F2 6.1 Friområdet skal bevares som et skogsområde med eksisterende terreng og vegetasjon. Det tillates ikke hogst innen området utover nødvendig skjøtsel Det tillates ikke oppført bygninger, større bygningsmessige konstruksjoner eller anlegg innen friområdet Mindre konstruksjoner/innretninger til lek og aktivitet kan tillates etter godkjenning av Klæbu kommune 5.2 5.3 5.4 6.2 6.3 §7 Fareområde 7.1 Området skal benyttes til trafostasjon §8 Fellesområde – atkomst FA1, FA2, FA3, FA4, FG 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5 FA1 skal nyttes til felles atkomst til tomtene 3,4,12, 13 og eventuelt framtidig utskilt parsell fra denne FA2 skal nyttes til felles atkomst til tomtene 5-11 FA3 skal nyttes til felles atkomst til tomtene 17-20 FA4 skal nyttes til felles atkomst for tomtene 29-31 FG skal nyttes til felles gangveg for tomtene 5-11 §9 Felles lekeplass, annet felles areal – FL1, AF1, AF2 9.1 9.2 FL1 er felles for alle tomtene innenfor område B1 Lekeplassen skal opparbeides senest når 50% av boligtomtene er utbygd. Igangsettingstillatelse for flere bolighus enn 50% skal ikke gis før lekeplassen er ferdigstilt AF1 skal benyttes til avfallsbeholdere og være felles for tomtene 3,4,12 og 13 (atkomst fra FA1) AF2 skal benyttes til avfallsbeholdere og være felles for tomtene 5-11 (atkomst fra FA2) 9.3 9.4 §10 Støy 10.1 Innen planområdet skal det etableres støyskjermingstiltak slik at det oppnås tilfredsstillende verdier ihht. Miljødepartementets gjeldende retningslinjer: Ekvivalentnivå for utendørs oppholdsareal ved bolig skal ikke overskride 55 dBA. For eksisterende boliger der skjermingstiltak for å oppnå dette nivå vil medføre vesentlige negative forhold vedrørende estetikk, manglende utsikt eller annet, kan det på grunnlag av helhetlige vurderinger aksepteres ekvivalentnivå for boliger på inntil 60 dBA. Grense for ekvivalent innenivå på 30 dBA skal ikke overskrides for boliger. For kontorbygninger tilstrebes lavest mulig støybelastning Støyskjermingstiltak er vist prinsipielt på plankartet og skal opparbeides samtidig med bygging av støyutsatte boliger. Endelig utforming av støyskjerming bestemmes ved gjennomføring. 10.2 §11 Grunnforhold 11.1 Geotekniske rapporter som dokumenterer grunnforholdene og beskriver nødvendige tiltak ved utbygging skal sendes inn sammen med søknad om byggetiltak for tomtene 14,15,16, 22, 23, 24 og 25 Før igangsettingstillatelse gis må eventuelle forurensninger i grunnen være fjernet/behandlet i henhold til krav fra forurensningsmyndighetene, og planlagt opprydding må ha funnet sted 11.2 Klæbu kommune Eiendom og kommunalteknikk Skorstad bygg as Skarpsnovegen 5 7540 KLÆBU roy@skorstadbygg.no Vår ref. Saksbehandler/enhet 14/557-6-GNR 39 143 FSO/EIEN/KOM Deres ref. Dato 21.08.2014 AVSLAG Søknad er mottatt her 11.06.2014. Etterlyst dokumentasjon er mottatt her 14.07.2014. Gjelder: Gnr. Bnr.: Byggested: Tiltakshaver: Tilbygg. 39/143. Flatheimvegen 14 Odd Rune Storsve Saksopplysning: Søknaden gjelder tilbygg på enebolig i Flatheimvegen 14. Tilbygget er på 2 etasjer i en lengde på 6 meter i forlengelse av arken på husets langside mot sør. Samme bredde som arken. Tilbygget får samme mønehøyde som eksisterende og har en BYA på 24 m2. Gjeldende reguleringsplan er ”Flatheim (alt 1)”, vedtatt 18.12.2003. Byggegrense følger i grove trekk husets sørfasade, og tilbygget vil derfor i sin helhet bryte med byggegrensen, og er avhengig av dispensasjon fra nevnte bestemmelse. Det er innsendt begrunnet søknad om dispensasjon. Dispensasjonssøknaden: Begrunnelsen for søknaden er bl. a bedre utnyttelse av tomten. Det er vurdert utbygging på motsatt side av huset innenfor byggegrensen, men her er det ikke funnet nok plass i tillegg til store kostnader for en slik løsning. Familien er på 7 personer og trenger mer plass. Nabomerknad: Grete Ø. Brøttemsmo i Gammelvegen 3. Naboen ønsker at kommunen ser klagen i sammenheng med tidligere klage ved søknad om bygging av garasje og tidligere klage på første byggesøknad på tilbygg. Det bemerkes at tiltaket vil føre til at eiendommen i Gammelvegen 3 forringes med dårligere solforhold, utsyn, byggets formspråk og at foreslått påbygg er i strid med reguleringsplanen ved byggets møneretning og at det er foreslått utenfor tomtens byggegrense. Postadresse: Postboks 200 7541 KLÆBU Besøksadresse: Vikingvegen 8 7540 Klæbu Telefon: 72 83 35 00 Telefaks: 72 83 35 01 E-post: postmottak@klabu.kommune.no Naboen endret standardhuset for ca. 12 år siden, og tilpasset dette etter solforhold, byggelinjer og omkringliggende bebyggelse. Tilpasningene kostet Naboen 100-200.000,- kroner i 2002. Naboen mener at husets tilpasninger vil framstå som bortkastet og ødeleggende for huset hvis tilbygget godkjennes. Naboen vil ikke akseptere at det bygges utenfor byggegrensa. Det påpekes at det er tilgjengelig areal på motsatt side av huset. Møneretningen i reguleringsplanen er “øst-vest”. Foreslått utbygg sammen med garasjen gjør at dominerende møneretning blir “sør-nord”. Naboen mener at tilbygget vil redusere utsyn og solforhold vesentlig. Inntegnet “ark” i full høyde vil resultere i en stor vegg i forkant av hovedvinduene, både i kjøkken og stue. Det bemerkes også at uteplassen vil forringes, og at kveldssola vil reduseres med 3-4 timer. Utbygget gjør at utsynet blir en seks meter lang vegg i to fulle etasjer. Naboen mener også at foreslått tilbygg vil ødelegge husets tradisjonelle, helhetlige preg og formspråk. Med tilbygg som foreslått vil det fremstå som det er satt opp ytterligere et hus i tilknytning til det eksisterende da bredde er nær opptil opprinnelig bredde og dette til sammen utgjør en svært massiv og sjenerende bygningsmasse. Dette blir ytterligere forsterket av garasje som er nevnt tidligere da denne er oppført slik at den visuelt alt er en forlengelse av bolighuset fra min vinkel. Siri Bævre-Brøttemsmo i Flatheimvegen 18. Naboen bemerker følgende: “ Vi har forståelse for at huseier har behov for mer plass i egen bolig, men ønsker å påpeke at vi synes det er uheldig at en planlegger tilbygg av betydelig størrelse som er tenkt oppført utenfor byggelinjene som er oppsatt i Klæbu kommunes reguleringsplan. Reguleringsplanens byggelinjer har områdets beboere forholdt seg til ved oppføring av hus, og vi mener denne fortsatt bør følges i så stor utstrekning som mulig, da utbygging utenfor vil føre til en uønsket fortetting av boligområdet” Edgar Brøttemsmo i Flatheimvegen 10. Naboen påpeker at den foreslåtte utbygging bryter med byggegrensa i reguleringsplanen, og at Flatheimvegen 14 har tilgjengelig utbyggbart areal i nordre del av eiendommen, og bør bygge ut på denne siden. Søkers kommentar til nabomerknader: Kommentar til innsigelser fra Siri og Jens Bævre-Brøttemsmo: Det er med undring vi ser at de mener at kommunen må holde på byggegrensene, når de selv har bygd 1/3 av garasjen sin utenfor denne grensen. Kommentar til innsigelser fra Edgar Brøttemsmo: Han som tidligere grunneier av området refererer til at Klæbu kommune var meget opptatt av at utbyggere skal holde seg til reguleringsplanen og ikke godtok avvik. Dette synes vi er merkelig siden vi ser at det er 10 av eiendommene på Flatheim feltet som har bygd utenfor tomtenes byggegrenser. Kommentar til innsigelser fra Grete Ø. Brøttemsmo: Angående solforhold, se vedlagt bildeserie. Det er ikke mulig at hun mister 3-4 timer sol. Vi har ikke forståelse for at et tilbygg som kommer 11 meter fra nabogrensen forringer tomten hennes og hennes sol- og lysforhold. Vi mener at møneretningen ikke endres med foreslåtte tilbygg. Foreslått tilbygg er ikke i to fulle etasjer slik det hevdes i klagen. Huset er en og ½ etasje, med mønehøyde 6,5 m over bakkenivå. Foreslåtte tilbygg er tegnet inn med at nærmeste hjørne mot nabo blir 11 meter fra nabogrensen, dermed mener vi at nabo ikke vil miste 2-3 timer sollys på grunn av vårt tilbygg. Vi mener at våre tegninger opprettholder helhetlig preg med god arkitektonisk preg, og vil ikke ødelegge husets tradisjonelle, helhetlige preg og formspråk. Vi mener at foreslåtte tilbygg er vår eneste mulighet til å utvide huset vårt, og vi har derfor tilstrebet å gjøre så lite endringer på huset som mulig. Vårt foreslåtte tilbygg har ikke samme bredde som opprinnelig hus, da bredden på opprinnelig hus er 7,8 meter og tilbygget vil få en bredde på 4 meter. Generelt understrekes det at mange naboeiendommer har fått bygge utenom de vedtatte grensene, og at dette skaper presedens for området. Kommunens vurdering: Kommunen har etter pbl § 19-2 anledning til å gi dispensasjon. Hovedregelen er imidlertid at alle tiltak skal være i samsvar med lov og plan, og at det er ingen som har krav på dispensasjon. Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. De ulike bestemmelser i planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse, også for at planens hovedformål som overordnet informasjons- og beslutningsgrunnlag ikke skal undergraves. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf § 19-2 annet ledd. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Kommunen mener ikke søknaden er avhengig av dispensasjon for endret møneretning. Hovedmøneretningen må sies å være i samsvar med plan. Kommunen mener at omsøkt tiltak ikke kommer i strid med bestemmelsenes § 4.5, når det gjelder arkitektonisk utforming. Søkers begrunnelse om bedre utnytting av tomten er i utgangspunktet positivt. Kommuneplanen legger til rette for fortetting i etablerte boligområder, dersom det tas hensyn til bl. a vedtatt utnyttingsgrad, bebyggelsens karakter, sol, utsikt og innsyn, jf kommuneplanens bestemmelser 3.2.2. Kommunen skal i første rekke vurdere søknaden i forhold til formål og utnytting av arealressurser, og hvilke hensyn som må tas i forhold til omgivelsene. Søker har vurdert å bygge ut innenfor byggegrensene i reguleringsplanen. Kommunen har forståelse for at dette innebærer omfattende ombygging og større kostnader, men det er likevel et areal som kan utnyttes uten å måtte dispensere fra plan. Kommunen har vurdert alle argumentene fra naboene, og det som veier tyngst er ulempene for Gammelvegen 3 i forhold til tap av sol, utsikt og følelsen av å bli “innebygd”. Selv om det er god avstand, er det ingen tvil om at nabo får vesentlige ulemper og forringelse av sin tomt, og at kvaliteten av uteareal reduseres. En reguleringsplan er en bindende juridisk avtale som alle må forholde seg til. De som velger å bosette seg eller bygge hus i et regulert område, forventer at tomtene rundt blir bebygd i samsvar med plan, og gjør valg og egne investeringer basert på disse forutsetningene. Nabo i gammelvegen 3 påpeker at hun endret standardhuset for ca. 12 år siden, og tilpasset dette etter solforhold, byggelinjer og omkringliggende bebyggelse. Med omsøkt tilbygg endres disse forutsetningene. Kommunen har vurdert om det tidligere er gitt dispensasjoner i samme område, og som skaper presedens i denne saken. Det er stort sett garasjer som er tillatt plassert utenfor byggegrensene, noe som er tillatt i samsvar med bestemmelsenes § 4.7 under visse forutsetninger, og betinger altså ikke dispensasjon. Der det har vært gitt dispensasjon for bolig, har dette vært med naboenes samtykke. Uansett gir ikke dette med presedens en automatisk rettighet for andre. Hver enkelt sak må vurderes spesielt. Etter en samlet vurdering kan ikke kommunen se at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Vedtak: Saken er i henhold til kommunens delegasjonsreglement behandlet administrativt som saksnr. FSK BYG 136/14. De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: På bakgrunn av ovennevnte finner ikke bygningsmyndigheten å kunne godkjenne søknaden. Avslaget er hjemlet i plan- og bygningsloven § 19-2. Begrunnelse: Søknaden er i strid med reguleringsplanens byggegrenser. Ulemper for nabo i form av mindre sol, utsyn og mindre attraktiv uteplass. Det legges også vekt på at nabo har tilpasset sin bebyggelse under forutsetningen av at reguleringsplanen overholdes. Det er tilgjengelig byggeareal innfor reguleringsplanens byggegrenser. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens § 1-9 og forvaltningslovens § 28. En eventuell klage må fremsettes skriftlig og innen 3 uker fra den dag melding om vedtaket er kommet fram til søkeren. Knut Brauteset enhetsleder Frode Solbakken saksbehandler 72 83 35 14 Kopi: Odd Rune Storsve, Flatheimvegen 14, 7549 TANEM Grete Ø Brøttemsmo, Gammelvegen 3, 7549 TANEM Siri Bævre-Brøttemsmo, Flatheimvegen 18, 7549 TANEM Edgar Brøttemsmo, Flatheimvegen 10, 7549 TANEM Vedlegg: Orientering om klageadgang Grete Ø. Brøttemsmo Gammelveien 3 7549 Tanem Gnr.39/Bnr.142 Klæbu 3/11-2014 Klæbu kommune v/Frode Solbakken Klage byggesøknad eiendom Flatheimveien 14 Viser til e-post fra Frode Solbakken angående klage på avslagsvedtaket til byggesøknad på Flatheimveien 14, Gnr. 39/ Bruksnr. 143. Det er ikke kommet til noe nytt i saken, vi kommenterer kort nedenfor. Kostnader ved tilpassning: Mye av husets planløsning ble endret og tilpasset tomten og solforholdene. Noen av aktivitetene var : - hele inngangspartiet og trapp måtte endres - inngangsparti og hovedveranda ble på samme plass for å få mest mulig soltimer og bra uteplass - innvendig trapp er flyttet og ny løsning med innebygd bod og separat wc er på plass - Vaskerom flyttet til baksiden mens kjøkken og stue flyttet i front mot lys- og solsiden - inngang til vaskerom fjernet og bærebjelker i gulv på vaskerom er tilpasset for å kunne sette inn en trapp ned til sokkeletg. - murearbeid ble tilpasset overnevnte pkt. og det er gjort klart for en ekstra inngang direkte fra garasje og inn i sokkel som da blir adskilt fra utleiedel - inngang sokkel er flyttet og dermed endringer i rom der - ekstra store og flere vinduer ble valgt for å sikre ekstra godt med lys i sokkel - etc. Fordelen var at huset ikke var bygget, men det å endre romløsning, tilpasse bæring, murearbeid, endre elektrisitet, ventilasjon og sentralstøvsuger-uttak etc. koster penger. Eksakt beløp har vi ikke, men huset kostet mer enn planlagt, og noe av ekstra kostnadene er klart knyttet til tilpassningen til tomten/solforholdene. Diskusjonen på dette punktet bør ikke være i beløpets størrelse, men at huset ble tilpasset. Reguleringsplanen: Etter arveoppgjør fra min bestefar ønsket min far, Edgar Brøttemsmo og onkel (Ola Brøttemsmo) å tilby tomter til sin familie på dette som er vårt slektsområde. Ola Brøttemsmo er også Odd Rune Storsve sin forhenværende svigerfar. De dannet etter hvert et utbyggingsselskap og regulerte området for boliger. Huset mitt ble satt opp som det første nye på Flatheim i 2002. Mitt tomtevalg ble gjort tidlig og var tatt etter nøye vurderinger, der nettopp lys- og solforhold var svært tungtveiende grunner. Siden dette er mitt oppvekststed er jeg naturlig nok svært godt kjent med de ulike deler av området. Reg. planen var da under planlegging og utarbeidelse men som kjent ikke vedtatt. Vi forholdt oss til de retningslinjene som ble gitt og huset ble tilpasset. Da det var nær familie som både regulerte og eide hele området var dette en veldig trygg prosess selv om reguleringsplan enda ikke var vedtatt. Søker hevder at min bildedokumentasjon vedr. sol- og lysforhold er ”veldig overdrevet og utenom normale proporsjoner”. Bildene er tatt fra vindu med inntegnet utbygg etter de mål som er oppgitt og når man sammenligner søkers eget bilde (1) fra nesten samme vinkel ser man at dette bekrefter min dokumentasjon (2) Søker påstår også at en åsrygg vil ta solen før utbygget uansett, noe man også helt tydelig ser på bildene at ikke er tilfelle. Undertegnede støtter Klæbu kommunes tidligere avslag, som var godt begrunnet i forhold til Plan- og bygningsloven. Ønsket utbygging vil medføre vesentlige, urimelig ulemper og forringelse av kvalitet og utnyttelse av bolig samt uteområde. Da antall beboere i Flatheimv.14 økte fra å være 3 personer til å plutselig bli 7 stk i fjor sommer, skjønner vi at dette medfører nye utfordringer og bl.a. et behov for større plass, men kan ikke se det som rimelig at dette skal kunne gi dispensasjon med de store ulempene dette medfører for andre. Søker har mulighet til å løse plassbehovet innenfor gjeldende reguleringsplan ved å bygge ut areal innenfor byggegrensen på motsatt side av eiendommen. Med vennlig hilsen Grete Ø. Brøttemsmo Saksprotokoll Utvalg: Møtedato: Sak: Formannskapet 04.12.2014 133/14 Arkivsak: Tittel: 14/557 Saksprotokoll - Byggesak - gnr 39/143 - Flatheimvegen 14 - tilbygg klage Behandling: Medlem Kirsti Tømmervold ba om vurdering av egen habilitet. Formannskapet anser Tømmervold for å være inhabil, jfr. forvaltningsloven § 6 andre ledd. Tømmervold fratrådte under behandlingen av saken. Tilsvar fra Skorstad bygg av 3.12. ble delt ut i møtet. Medlem Kai Nordseth (AP) fremmet følgende forslag: “Formannskapet tar klagen fra Skorstad Bygg AS til følge, og tillater oppføring av tilbygg som omsøkt på enebolig i Flatheimvegen 14. Vedtaket begrunnes i tomtas størrelse og beskaffenhet”. Ved votering over rådmannens innstilling mot Nordseths forslag, ble Nordseths forslag enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak Formannskapet tar klagen fra Skorstad Bygg AS til følge, og tillater oppføring av tilbygg som omsøkt på enebolig i Flatheimvegen 14. Vedtaket begrunnes i tomtas størrelse og beskaffenhet. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: E-mail: Tanem 23.12.14 Klage på politisk vedtak. Byggesak-gnr 39/143. Flatheimveien 14-tilbygg-klage. Jeg klager herved på Klæbu kommunes politiske vedtak fattet i møte i formannskapet 04.12.14, sak 133/14. Bakgrunn for saken: Saken gjelder søknad om oppføring av tilbygg på Flatheimveien 14. Tilbygget bryter i sin helhet med byggegrenser angitt i gjeldende reguleringsplan for området. Tilbygget er på 2 etasjer i en lengde på 6 meter. Klæbu kommune har gitt avslag på dispensasjonssøknaden i vedtak datert 21.08.14. Avslaget ble påklaget av søker 11.09.14. Rådmannen innstiller på å opprettholde avslaget, siden klagen ikke inneholder nye momenter som gir grunnlag for å endre vedtak om avslag. Jf. Rådmannens saksfremlegg og samlet vurdering. I møte i formannskapet i Klæbu kommune 04.12.14, ble følgende vedtak fattet: «Formannskapet tar klagen fra Skorstad Bygg AS til følge, og tillater oppføring av tilbygg som omsøkt på enebolig i Flatheimveien 14. Vedtaket begrunnes i tomtas størrelse og beskaffenhet.» Vedtaket er her gjengitt i sin helhet. Begrunnelse for klagen. 1. Formannskapets vedtak er ikke tilstrekkelig begrunnet. Det fremkommer i vedtaket ikke hvilke hensyn formannskapet finner å være så tungtveiende at det gir grunnlag for å oppheve opprinnelig vedtak som er gjennomarbeidet og gir en utfyllende begrunnelse. 2. På møtet i formannskapet 04.12.14 ble det fremlagt et dokument fra søker, som ikke har vært kjent for andre parter i saken eller er vurdert av Klæbu kommune. I dokumentet er bl.a. hvor mange timer sol som tilbygget vil stjele fra naboer diskutert. Det virker uryddig at ikke alle parter er kjent med den samme informasjonen. I dokumentet står det bl.a. «Når man ser på soldiagrammet ser man at tilbygget begynner å kaste skygge på naboens veranda mellom kl 19 og kl 20…..Det er viktig å merke seg at den aktuelle naboen har veldig gode solforhold tidligere på dagen og at det eksisterende huset også kaster litt skygge på naboens veranda rundt dette tidspunktet. I dette tilfellet kaster tilbygget skygge på naboens veranda maks en time tidligere enn i nåværende situasjon. Vi mener dette er noe man må regne med når man bor i et tettbygd boligstrøk. Man kan ikke forvente å ha sol på sin veranda fra morgen til kveld i slike boligområder.» Jeg ønsker å uttrykke at en diskusjon om hvor mange færre timer jeg får sol på min veranda, er å kamuflere de andre argumentene i min merknad til søknaden som også er tap av lys og utsyn, følelsen av «innestengthet»/å bli ”innebygd” og at utbygget vil føre til en forringelse av hele min eiendom og dens verdi betydelig. Jeg ønsker likevel å presisere at slik som huset til naboen er pr i dag, så har jeg sol på min veranda minst til kl 21.30. Jeg har f.eks. notert at 28.mai 2014 så hadde jeg full sol til kl 21.30. Midt på sommeren har jeg sol der enda lenger. Med tanke på at jeg er på jobb hver dag og kun er hjemme på ettermiddag og kveld har solen etter kl 19 forholdsvis mye å bety. Jeg får ikke soldiagrammet som Idehusgruppen AS fremlegger til å samsvare med virkeligheten og den synes ikke å inneholde informasjon som kan forklare Klæbu kommunes endrede vedtak. Søker har tidligere fått dispensasjon for oppføring av garasje hvor noe er utenfor byggegrensen. Garasjen er oppført slik at den dekker utsikten fra to av mine tre hovedvinduer i huset. Med et slikt stort tilbygg som det her er søkt om, vil også utsikten fra det resterende vinduet forsvinne. Hele bygningsmassen på nabotomten vil fremstå som sammenhengende, høy og massiv vegg. Jf. Bilder vedl. 1) søkers bilde. 2) mine bilder Før huset mitt ble bygd, ble det påkostet tilpasninger og endringer fra opprinnelig plantegning. Dette for å utnytte tomten best mulig, bl.a få best mulig lysforhold inne i huset samt mulighet til å ha en bra, åpen uteplass med gode solforhold. Jeg hevder også at reguleringsplanen med byggegrenser nettopp er vedtatt for å sikre bl.a hensyn til naboer, både med tanke på solforhold, utsyn og avstand til andre hus. En dispensasjon her vil i dette tilfellet stride mot hensynet som ligger bak byggegrensene som er fastsatt i vedtatt reguleringsplan. Tanken er jo at det skal være mulig med en god utnyttelse av arealene både på egen tomt, og i forhold til nabotomtene, som god avstand, uteareal, solforhold, utsyn og lignende. Kommunen finner i sitt opprinnelige avslag datert 21.08.14 at det er ingen tvil om at jeg som nabo i Gammelveien 3 får vesentlige ulemper og forringelse av min tomt, og at kvaliteten av utearealet reduseres. 3. Bruk av dispensasjon. I norsk forvaltningspraksis skal ikke dispensasjon være det som er regelen som blir gitt. For å gi dispensasjon, skal det være tungtveiende argumenter for det, hvor andre parter blir minimalt skadelidende. Jeg finner at formannskapet i denne saken ikke på noen måte begrunner tilstrekkelig hvorfor de velger å oppheve kommunen sitt administrative vedtak. Jeg mener at det prinsipielle som her må vurderes er hvorvidt politisk nivå i kommunen gjør et faglig forsvarlig vedtak, med tanke på administrasjonens grundige arbeid og utfyllende begrunnelse, og at dokumentasjon vedr. bl.a. soltimer som ikke stemmer med faktiske forhold ble utdelt på møtet uten at alle parter var tidligere kjent med dette og tilsvar kunne gis. Jeg ønsker ikke dette skal være en diskusjon om hvor mange timer og minutter mindre sol jeg får. At jeg blir direkte og vesentlig skadelidende av tiltaket, er innlysende, og er heller ikke bestridt av den andre parten. Når den andre parten faktisk har mulighet til å få til et tilbygg innenfor eksisterende byggegrenser, selv om det er en annen løsning enn han primært ønsker, finner jeg det urimelig at det blir gitt dispensasjon av politisk nivå i Klæbu kommune. Jeg finner at om det blir gitt en dispensasjon i dette tilfellet, vil hensynene bak de vedtatte byggegrensene vesentlig bli tilsidesatt. Jeg finner ikke at fordelene ved en dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. For begrunnelse av dette viser jeg til mine merknader til søknaden datert 10.06.2014 og som det står i Reguleringsplanen for området vedtatt i kommunestyret 18.12.2003 skal bebyggelse oppføres innenfor viste byggegrenser. Byggefeltet ”Flatheim” er et ungt felt og det er en nylig vedtatt reguleringsplan det søkes dispensasjon fra. Det er viktig at søker faktisk kan bygge på huset sitt innenfor den vedtatte Reguleringsplanens byggelinjer, mens jeg ikke har en mulighet til å endre på formen eller plasseringen av mitt hus. At søkers behov for mer plass plutselig økte da det nylig kom ny partner med mange barn inn i husstanden, kan ikke være et argument som gir rett til å foreta utbygging i strid med reguleringsplanen med alle de ulempene dette påfører meg som nabo. Jeg ber herved om at kommunen behandler min klage, slik at det ikke blir gitt dispensasjon. Alternativt ber jeg om at min klage oversendes til kompetent myndighet for klagebehandling. Med vennlig hilsen Grete Ø. Brøttemsmo Gammelveien 3 7549 Tanem 931% Dokld15010291 (14/55721) El.-. ;'::::::::::"zf.;..z';:;“.°.z:....... Ylkesmannen (Espa: 39/143 ~ knmmunensvedtak V95 W _ I Sør-Trøndelag nstboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim mtralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 -es¢aksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Sigurd Bøe Sletten Juridisk enhet Innvalgstelefon 73 19 91 56 Vår dato 17.06.2015 Deres dato 27.02.2015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2015/1822-421.3 Deres ref. 14/557-19-GNR 39 143 Klæbu kommune Postboks 200 7541 KLÆBU Klagebehandling - søknad om dispensasjon for tilbygg i Flatheimvegen 14 - Klæbu 39/143 - kommunens vedtak oppheves Saken gjelder søknad om dispensasjon fra byggegrense for oppføring av tilbygg på eiendommen. Kommunen fant at vilkårene for å gi dispensasjonikke var oppfylt, og avslo dermed søknaden. Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver. Kommunen fant å kunne ta klagen til følge, og innvilget dispensasjon. Dispensasjonsvedtaket ble i sin tur påklaget av nabo. Fylkesmannen har etter en samlet vurdering kommet fram til at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har vurdert om vilkårene for å gi dispensasjoner oppfylt. Dette er en rettsanvendelsesfeil som innebærer ugyldighet. Kommunens vedtak oppheves og hjemsendes for ny behandling. Sakens gang Søknad om ovennevnte tiltak ble mottatt av kommunen Etterlyst dokumentasjon ble mottatt den 14.07.2014. den 11.06.2014. Tilbygget er på 2 etasjer i en lengdepå 6 meter i forlengelseav arkenmotsør.Tilbyggetvil få samme bredde som den nåværende arken og samme mønehøyde. Tiltaket har en BYA på 24 m2. Klæbu kommune behandlet søknaden den 21.08.2014, sak BYG 136/14. Kommunen fant ikke at vilkårene for å gi dispensasjon var oppfylt, og avslo søknaden. Vedtaket ble påklaget av ansvarlig søker, Skorstad bygg AS, på vegne av tiltakshaverne den 08.09.2014. Klagen ble behandlet 04.12.2014, vedtak av Klæbu kommune v/formannskapet i møte den sak 133/14. Kommunen fant å ta klagen til følge, og følgende ble fattet: «Formannskapets vedtak Formannskapet tar klagen fra Skorstad Bygg AS til følge, og tillater oppføring av tilbygg som omsøkt på enebolig i Flatheimvegen 14. Vedtaket begrunnes i tomtas størrelse og beskaffenhet» Vedtaket ble påklaget av nabo Grete Ø. Brøttemsmo den 23.12.2014. Embetsledelse og administrasjonsstab Kommunal- og samordningsstab E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Justis- og beredskapsavdeling Landbruk og bygdeutvikling Internett: www.fylkesmannen.no/st Miljøvernavdehng Oppvekst- og utdanningsavdeling Sosial- og helseavdeling Telefaks 73 19 93 01 Organisasjonsnummer: 974764350 2 Klagen ble behandlet av Klæbu kommune v/formannskapet i møte den 26.02.2015, sak 17/15. Kommunen tok ikke klagen til følge, og opprettholdt dermed sitt tidligere vedtak i møte den 04.12.2014, sak 133/14. I oversendelse datert 27.02.2015 ble saken oversendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling. Klagen Under summeres hovedpunktene forutsettes kjent for partene. i Brøttemsmo sin klage. Resten av klagen Formannskapets vedtak er ikke tilstrekkelig begrunnet. Det framkommer ikke i vedtaket hvilke hensyn som er lagt til grunn. På møtet i formannskapet den 04.12.2014 ble det framlagt dokumentasjon fra søker som ikke har vært kjent for sakens øvrige parter. Det framstår uryddig at alle parter ikke får samme informasjon. Det til at tap av sol ikke er klagers eneste anførsel. Det er videre vist til tap av lys og utsyn, tap av luft mellom eiendommene og at tiltaket vil forringe verdien på klagers eiendom.Videre stilles det spørsmålstegnved om soldiagrammet i saken er korrekt. Klager anfører at hun tidligere har hatt sol i en lengre tidsperiode på kvelden enn det diagrammet gir uttrykk for. Søker har tidligere fått dispensasjon for oppføring av garasje utenfor byggegrensen. Denne garasjen tar utsikten fra to av klagers tre hovedvindueri huset. Dersom omsøkte tiltaket oppføres vil også utsikten fra det siste vinduet gå tapt. Klager anfører at reguleringsplanens byggegrense er vedtatt for å sikre hensyn til naboer, herunder solforhold, utsyn og avstand til andre hus. En dispensasjon vil stride mot hensynet bak byggegrensen. Videre kan ikke klager se at fordelene er klart større enn ulempene. Fylkesmannen bemerker Fylkesmannens kompetanse som klaqeinstans Forvaltningsloven (fvl.) § 34 danner det rettslige utgangspunktet for Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune skal det legges på vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak i saken. Klaqefrist od rettslici klaqeinteresse Klager har rettslig klageinteresse, og klagen er rettidig framsatt, 29. jf. fvl. §§ 28 og Planstatus/rettsliq utgangspunkt Gjeldende plan for området er reguleringsplan Eiendommen er avsatt til småhusbebyggelse. 18.12.2003. Flatheim, vedtatt Det framgår av reguleringsbestemmelsen i § 4.1 at <<Iområdene skal det oppføres bo/igbebygge/se innenfor viste byggegrenser med møneretning som angitt på plankartet» Byggegrensen i plankartet følger i all hovedsak det nåværende byggets sørlige grense. Et seks meter tilbygg i sørlig retning vil 3 derfor i sin helhet bryte byggegrensen. dispensasjon. Tiltaket er følgelig avhengig av Dispensasjon Etter pbl. § 19-2 kan det dispenseres fra bestemmelser i eller i medhold av loven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Begge vilkårene må være oppfylt. Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledningtil å gi dispensasjonnår hensynene bak bestemmelsen gjeldende med styrke. det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg De ulike planene har vanligvis blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste organ, kommunestyret. Det skal ikke være kurant å fravike gjeldende plan. Kommunenmå ikke bruke sin dispensasjonsmyndighet på en slik måte at den undergraver planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Bakgrunnen for dette er hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen. Vurdering av om lovens vilkår for dispensasjon er oppfylt, er i følge forarbeidene et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. I den enkelte dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken, og som det framgår ovenfor må Fylkesmannen i denne saken for det første vurdere om hensynene bak reguleringsplanens bestemmelse vil bli satt vesentlig til side ved en dispensasjon. Videre må det vurderes om en dispensasjon vil medføre klart større fordeler enn ulemper etter en samlet vurdering. Vilkårene er kumulative, altså at beggevilkårene må være oppfylt for at dispensasjon Vurdering I kommunens kan gis. vedtak av 04.12.2014, sak 14/557, ble følgende vedtak fattet: «Formannskapets vedtak Formannskapet tar klagen fra Skorstad Bygg AS til følge, og tillater oppføring av tilbygg som omsøkt på enebolig i F/atheimsvegen 14. Vedtaket begrunnes i tomtas større/se og beskaffenhet» I kommunens fattet: klagebehandling av 26.02.2015, sak 17/15, ble følgende «Formannskapets vedtak 1. Formannskapet tar ikke klagen til følge, og opprettholder vedtak i møte 04.12.2014 vedtak sitt opprinnelige sak 133/14. Begrunnelse Det er god plass på tomta, hvor klagers tomt i liten grad vil bli berørt. Det foreligger ingen klare hensyn å ta til plasseringen av byggegrensa i reguleringsplanen. Det er en arkitektonisk god løsnlng.» Fra kommunens klagebehandling dispensasjonsvurderingen: ble hitsettes følgende fra 4 «Tomtas større/se og beskaffenhet for øvrig gjør at denne er roms/ig. BYA er innenfor kravet i planen. I reguleringsplanen finner man ingen begrunne/se for byggegrensens plassering. Ofte vil argumenter som avstand til vei og siktsone, nærhet til nabo og estetikk være aktuelle. Det synes heller ikke som det er en “en rød tråd”i bruk av byggegrensen i området. Byggegrensen setter her en forholdsvis restriktiv utnytte/se av tomten til boligformål. Det er fortsatt godt med plass til rekreasjon sør for boligen, samt for naboer i øst (klager) og sør. Det vises også til kommuneplanens positive holdning til fortetting innenfor etablerte områder. Man kan på denne bakgrunn ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formå/sbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Videre vurderer man at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene denne gir, etter en samlet vurdering» Fra klagers side er det anført at ulempene er soltap, følelse av innestengthet, utsynstap, nærhet til boligen og verdiforringelse av egen eiendom. Fordelene for tiltakshaver er i hovedsak anført å være behovet for ekstra plass og at økonomiske hensyn tilsier at tiltaket må bli oppført hvor omsøkt. I kommunens vedtak av 04.12.2014 og 26.02.2015 er det slik Fylkesmannen ser det, kun konkludert med at fordelene er klart større enn ulempene. For at kommunen skal kunne komme til den konklusjonen de har gjort, så må de anførte ulempene og fordelene vurderes opp mot hverandre. Det må være synbart for omgivelsene hvilke hensyn kommunen har vektlagt og vektingen av disse. Dette gjør seg gjeldende i særlig grad når kommunen tidligere har kommet til motsatt resultat. Fylkesmannen kan ikke se at kommunen har vurdert de ulike anførsler partene har kommet med opp mot hverandre. Kommunens mangelfulle vurdering av vilkåret i dispensasjonsbestemmelsen er en rettsanvendelsesfeil som medfører ugyldighet. Rettsanvendelsesfeilen er ikke reparert ved kommunens klagebehandling. Kommunens vedtak er ugyldig og må av den grunn oppheves. Fylkesmannen ber også om at kommunen ved ny behandling av saken vurderer om det finnes alternative plasseringer av tilbygget. Dette kan eksempelvis være et tilbygg i tråd med byggegrensene, eller et som i større grad hensyntar omkringliggende bebyggelse sine kvaliteter. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke legger føringer på kommunens behandling av saken. Konklusjon Fylkesmannen finner etter dette at kommunen ikke l tilstrekkelig grad har vurdert hvorvidt vilkårene for å gi dispensasjoner oppfylt, jf. pbl. § 19-2 annet Iedd. Dette er å anse som en rettsanvendelsesfeil som medfører ugyldighet. Saken oppheves og hjemsendes for ny behandling >l<>l<>l< 5 På bakgrunn av ovennevnte fatter Fylkesmannen følgende vedtak: Klæbu kommune sitt vedtak i saken den 04.12.2014, hjemsendes for ny behandling. sak 133/14, oppheves og Klagen har ført fram. Fylkesmannens fvl. § 28. vedtak er endelig, og kan ikke påklages videre i forvaltningen, Med hilsen Kjetil Ollestad (e.f.) Trond Flydal direktør assisterende Dette dokumentet Kopi: Skorstad er elektronisk direktør godkjent og har derfor ingen signatur. Bygg AS Grethe Ørndahl Brøttesmo Odd Rune Storsve og Mari Karlsen Skarpsnovegen 5 Gammelvegen 3 Flatheimvegen 14 7540 KLÆBU 7549 7549 TANEM TANEM jf. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkivsaksnr-dok.nr: 15/348-3 Arkiv: D12 Fremtidig aktivitet i kulturhuset - bruk, utleie, sambruk Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar at Klæbu treningssenter A/S får utvidet sine lokaler fra 499 m2 til 830 m2 i kulturhuset. Klæbu treningssenter A/S får en leieavtale for 10 år på samme vilkår som tidligere. Klæbu treningssenter A/S gis muligheten til å oppgradere sine lokaler. Oppgraderingen skal finansieres av Klæbu treningssenter A/S selv. Klæbu folkebibliotek skal bytte lokaler med Klæbu ungdomsklubb. Oppgradering av lokaler som skal benyttes til Klæbu folkebibliotek finansieres ved et låneopptak på 700.000,-. Lånet betales av leieinntekter fra kulturhuset. SAKSUTREDNING Saksopplysninger I møte i formannskapet 7.mai 2015 ble det lagt frem sak ang. planlegging av fremtidig aktivitet i Kulturhuset. Følgende vedtak ble fattet: Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å framforhandle forslag til en ny leieavtale med Klæbu treningssenter, hvor det åpnes for at treningssenteret kan forestå egne investeringer i de lokalene de leier. Forslaget vil vise hvordan plassering av aktiviteten i kulturhuset kan lokaliseres for god utnyttelse av lokalene og til beste for brukerne. Formannskapet ber rådmannen legge frem en ny sak når leieavtaler og romprogram er klarlagt. Formannskapet forutsetter at det redegjøres for de økonomiske konsekvensene av forslaget. Med bakgrunn i dette vedtaket er det gjennomført samtaler med de parter som har sitt daglige virke i kulturhuset i dag. Partene har kommet frem til enighet tilknyttet hvor de ulike tilbudene skal plasseres. Klæbu kommune har fått bekreftet at eier av Klæbu treningssenter A/S at det ikke er inngått noen forpliktende avtale med henne og utbygger av nytt hus på tomt fra “gamle prix”. Hun har orientert utbyggeren om at hun ikke er interessert i det prosjektet. Partene har kommet frem til at Klæbu treningssenter skal være lokalisert i tilknytning til Klæbu folkebibliotek i øverste etasje i kulturhuset. Biblioteket flytter inn i de lokaler som ungdomsklubben disponerer i dag, og Klæbu treningssenter disponerer resten av etasjen. Begge har felles inngangsparti fra forsiden via kafé som driftes av treningssenteret. Klæbu ungdomsklubb flyttes som følge av dette ned i de lokalene som biblioteket disponerer i dag. Det er avholdt møter med ansatte både på biblioteket og på ungdomsklubben angående hvilke lokaler som er best egnet for de ulike tjenestene. De ansatte har også hatt dialog med sine brukere om temaet. Oppussing av treningssenteret, samt endring i lokalisering av bibliotek og ungdomsklubb har økonomiske konsekvenser. Når biblioteket skal flyttes til de lokaler som ungdomsklubben har disponert må det rives vegger, males, legges nytt gulvbelegg, settes opp noen vegger og dører. Det bør også byttes ventilasjonsanlegg tilknyttet bibliotek og kafé. Treningssenteret trenger eget ventilasjonsanlegg som passer for treningsanlegg. For biblioteket er det etter anbud beregnet følgende kostnadsoverslag: Maling og gulvbelegg Ventilasjonsanlegg (300.000,-) 2/3 deler: Nye vegger Nye dører, glassfelt Listverk Riving av vegger Fiksing av skader/sår Brakker og vasking Avfall Admin. Sum 198.392,200.000,40.250,55.000,14.000,68.400,10.000,20.000,50.000,45.000,701.042,- Moms på 25 % kommer i tillegg. Klæbu treningssenter pusser opp og finansierer sin egen oppussing. Klæbu sparebank har satt en leiekontrakt på 10 år som en forutsetning for at de skal yte Klæbu treningssenter det nødvendige lån for å gjennomføre prosjektet. Klæbu treningssenteret leier i dag 499 m2, og har en husleie på 465,- pr.m2. Dette innebærer 231.037,- pr år, 19.253,- pr mnd. For å ha ett sammenligningsgrunnlag konstaterer rådmannen at Klæbu næringshage tar 700,pr.m2 i leie for næringslokaler. Dersom denne planen gjennomføres vil de disponere til sammen 830 m2. Det vil med dagens pris bety 385.950,- pr år, og 32.162, 50 kroner pr mnd. i husleie. En øking på 12.873 kr. pr.mnd. Man er også nødt til å ta med at Klæbu kommune nå er i ferd med å gjennomføre en standardheving på bygget med nye vinduer, ny fasade og isolering. Normalt vil det føre til økt husleie for leietakerne. Vurdering Partene er positive til at det foretas en endring som innebærer at biblioteket flytter opp i lokaler som ungdomsklubben disponerer i dag, og at ungdomsklubben flytter ned i mellometasjen med blant annet bedre tilgang til scene i gymsalen. Partene er også enig i at med bakgrunn i utfordringer med hensyn til lyd, så egner det seg bedre med aktiviteten til ungdomsklubben under aerobicsalen enn biblioteket. Ett felles inngangsparti med en kaféløsning vil innebære mange fordeler for brukere av både bibliotek og treningssenter. Man ser for seg at dette kan bli en god møtearena for innbyggerne. Formålet med endringen er en bedre utnyttelse av de ressurser om kulturhuset representerer, og at dette innebærer ett “levende” kulturhus med aktivitet og gode tilbud. I perioden det foregår ombygging pågår kan aktiviteten på ungdomsklubben midlertidig flyttes opp til de lokaler som tidligere var Grindvollen barnehage. Det kan vurderes tre ulike modeller for å finansiere oppussing av de lokalene som biblioteket skal flytte inn i: 1. Klæbu treningssenter tar ansvar for oppussingen i hele etasjen. Dette får Klæbu treningssenter tilbakebetalt via redusert husleie inntil utgiftene for oppussing av biblioteket er betalt. Redusert inntekt innebærer redusert driftsbudsjett. Ettersom treningssenteret er momspliktig vil en oppussing av biblioteklokalene på 700.000,- etter denne modellen innebære en total utgift for Klæbu kommune på til sammen 875.000,-. 2. Klæbu kommune tar opp ett lån for å betale oppussingen. Ettersom Klæbu kommune ikke er momspliktig vil innebære en utgift på 700.000,-. Nedbetaling av lånet vil innebære en årlig utgift i 10 år på ca. 73.000,- inkludert renter og avdrag. Disse kan finansieres av økte leieinntekter på 154.476,- pr år. fra treningssenteret. 3. Klæbu kommune finansierer tilrettelegging av lokalene til biblioteket via potten som hvert år settes av til standardheving av bygg. Utfordringen her er at vi allerede har en rekke saker som “står i kø” for å gjennomføres innenfor denne potten. Det vil være vanskelig å få gjennomført dette samtidig med oppussing av treningssentret. Riving av vegger er for eksempel en gjennomføring som det vil være hensiktsmessig å se i sammenheng. Det vil også være formålstjenlig at disse oppussingene skjer samtidig med hensyn til å oppnå ønsket effekt av flyttingen. Oppsummering med bakgrunn i vedtak 7. mai 2015: Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å framforhandle forslag til en ny leieavtale med Klæbu treningssenter, hvor det åpnes for at treningssenteret kan forestå egne investeringer i de lokalene de leier. Det er nødvendig å få et vedtak om finansieringen av ombygging som endringene i kulturhuset innebærer før det utarbeides en ny kontrakt med Klæbu treningssententer A/S. Ny kontakt utarbeides med utgangspunkt i formannskapets vedtak. Forslaget vil vise hvordan plassering av aktiviteten i kulturhuset kan lokaliseres for god utnyttelse av lokalene og til beste for brukerne. For å kunne få god utnyttelse og bruk av den faste aktiviteten i kulturhuset ønsker alle berørte parter at Klæbu treningssenter A/S får utvidet sitt areal til 830 m2, og at ungdomsklubben og Klæbu folkebibliotek bytter plassering i bygget. Klæbu treningssenter A/S bør få en leiekontrakt på 10 år. Formannskapet ber rådmannen legge frem en ny sak når leieavtaler og romprogram er klarlagt. Formannskapet forutsetter at det redegjøres for de økonomiske konsekvensene av forslaget. Det vil være mest lønnsomt og ryddig for Klæbu kommune å finansiere oppussing av biblioteklokaler selv. Lånekostnadene kan finansieres gjennom leieinntekter på kulturhuset. Med bakgrunn i at Klæbu treningssenter A/S må ta opp ett betydelig lån for å finansiere oppgradering av sine lokaler, bør de få beholde samme husleie på 426,- pr. m2 som de har i dag. Med større lokaler vil det fremdeles innebære en øking på 12.873,- pr.måned i husleie. Økonomiske og administrative konsekvenser Flytting av biblioteket vil innebære en utgift for Klæbu kommune på foreslått 700.000,- som finansieres via økte leieinntekter. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkivsaksnr-dok.nr: 13/1205-99 Arkiv: 026 Framtidig kommunesamarbeid – kommunereformen – styringsgruppemøte 15 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling.
© Copyright 2024