1. No category

MØTEINNKALLING
Kommunestyret
Dato:
Sted:
Arkivsak:
Arkivkode:
13.08.2015 kl. 18:00
Nes kommunehus, kommunestyresal
12/00631
033
Forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nes-bu.kommune.no
Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale
SAKSKART
Side
Saker til behandling
44/15
12/01201176
00201201 - Kommunedelplan Nesbyen - sluttbehandling
Nesbyen, 06.08.2015
Tor Magnussen
ordfører
1
2
Saker til behandling
44/15 00201201 - Kommunedelplan Nesbyen - sluttbehandling
Arkivsak-dokument: 12/01201-176
Arkivkode:
00201201
Saksbehandler:
Jeanette Kaspersen
Saksgang
1 Kommuneplanutvalget
2 Kommunestyret
Møtedato
13.08.2015
13.08.2015
Saknr
13/15
44/15
Saken avgjøres av:
Kommunestyret
Vedlegg:
Planbestemmelser datert 24.07.2015
Arealplankart tegningsnr. 8
Planbeskrivelse datert 24.07.2015
Konsekvensutredning datert 03.11.2014
Temakart kulturmiljøer datert 14.11.2014
Innspill mottatt i høringen
 Hallingmarken- Dok.nr. 12/01201-133
 Buskerud fylkeskommune- Dok.nr. 12/01201-137
 Mattilsynet- Dok.nr. 12/01201-142
 Fylkesmannen i Buskerud/NVE - Dok.nr. 12/01201-143
 Jernbaneverket- Dok.nr. 12/01201-144
 Thor Michael Mjølid/Ingrid Roløkken- Dok.nr. 12/01201-145
 Statens vegvesen – Dok.nr. 12/01201-146 og Dok.nr. 12/01201-171
 Ivar Thoen- Dok.nr. 12/01201-149
 Arvid Tandberg- Dok.nr. 12/01201-150
 Kristian Høva - Dok.nr. 12/01201-151
 Guttorm Mathismoen - Dok.nr. 12/01201-152
 Kristian Høva - Dok.nr. 12/01201-153
 Nes Høyre - Dok.nr. 12/01201-154
 Hans- Jørgen Hedels - Dok.nr. 12/01201-155
 Nes Krf - Dok.nr. 12/01201-156
 Rom Eiendom- Dok.nr. 12/01201-157
Meklingsprotokoll av 06.07.15 – Dok.nr. 12/01201-181
Dokument i saken:
2
Det henvises til tidligere behandling av saken og journaloversikt i kommunens sakssystem.
Saksopplysninger:
Administrasjonen utarbeidet forslag til førstegangsbehandling av kommunedelplanen og
arbeidet med saken frem til årsskiftet 2013/2014. Fra 2014 ble det besluttet å leie inn
konsulentbistand fra firmaet tegn_3 og forslaget frem til 2. gangs behandling var i hovedsak
utarbeidet av dette firmaet. Da saken var klar til 2. gangs behandling var tegn_3`s oppdrag
utført og de har etter dette ikke vært delaktig i planarbeidet.
Den 03.06.14 ble det avholdt regionalt planforum med berørte fagmyndigheter til stede. Nes
kommune var representert både fra administrativ og politisk ledelse, samt at saksbehandlere
fra kommunen og tegn_3 var til stede. På dette tidspunkt var det på det rene at det forelå
flere innsigelser til planforslaget. I møte ble 4 av totalt 6 innsigelser trukket, og man stod
igjen med innsigelse fra Fylkesmannens landbruksavdeling og Statens vegvesen. Disse vil bli
nærmere behandlet senere i dette dokumentet.
I juli 2014 inviterte kommunen til dialogmøte med fylkesmannens landbruksavdeling da man
ønsket å komme til enighet med fagmyndigheten om det omstridte arealet som var
bakgrunnen for innsigelsen. Dialogmøtet førte ikke til trekk av innsigelsen.
Tegn_3 som på dette tidspunkt var involvert i behandlingen av planforslaget forsøkte å få til
et tilsvarende dialogmøte med Statens vegvesen før saken skulle til ny høring. Statens
vegvesen avviste da vårt ønske om dialogmøte på dette tidspunkt, og kommunen ble henvist
til å oversende skriftlige dokumenter i neste høringsrunde.
Saken ble behandlet i kommuneplanutvalget i møte den 03.11.14 sak 16/14. Saken ble
deretter lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker og høringen ble begrenset til å omfatte
endringene i planforslaget. Administrasjonen kommenterer i korte trekk det som var
gjenstand for høring. Det er kommet en del innspill som ikke behandles inngående, da de
ikke er innenfor det som skulle være gjenstand for høring.
Høringen omfattet følgende:
 Reduksjon av området FT5/N12 og dokumentering av hvordan hensynet til jordvern
ivaretas som følge av omdisponering av disse arealer
 Endrede bestemmelser for verneverdige kulturområder i Nesbyen sentrum, med
sikte på å fremme kulturminnenes kvaliteter og samtidig tilrettelegge for fleksibilitet
og utviklingsmuligheter i sentrum
 Reduksjon av området FT 4 for i større grad å kunne ta hensyn til natur- friluft- og
vassdragsinteresser langs Hallingdalselva
 Presisering av bestemmelser knyttet til blant annet makeskifte for idrettsanlegget,
kryssløsning RV 7/K2 og byggeforbudssone for vassdrag
 Oppdatering av plankart og planbeskrivelse og presisering av bestemmelsene for å
sikre samsvar mellom dokumentene (herunder lov gjennomgang)
I høringen er det presisert at det kun er aktuelle temaer som er gjenstand for høring.
Underveis i høringsperioden ble det gitt utsettelse på høringsfrist med en uke og
administrasjonen holdt åpent møte for innbyggere/interessenter, slik at man kunne stille
spørsmål til foreliggende planforslag. Møtet var vellykket og det var mange til stede som
viste et godt engasjement i saken.
3
I forbindelse med det offentlige ettersynet kom et det inn totalt 16 innspill. Disse behandles
nedenfor.
Når det gjelder innsigelsene så lyktes man ikke å komme til enighet gjennom høring og
dialogmøter. Dette resulterte i at kommuneplanutvalget besluttet å be om mekling, jfr.
kommuneplanutvalgets møte 09.04.15, sak 6/15.
I meklingsmøtet som ble avholdt 02.06.15 kom man til enighet med Statens vegvesen ved at
Nes kommune omarbeidet sitt forslag (se meklingsprotokoll). Når det gjelder innsigelsen fra
fylkesmannens landbruksavdeling, kom man ikke til enighet og det vises til
meklingsprotokollen i sin helhet. Ved at man ikke oppnår enighet utløser det spørsmål om
man vil innrette seg etter fagmyndigheten eller om man vil sende saken til departementet
for avgjørelse. I aktuelle sak har det vært en klar politisk føring på at saken skal sendes
departementet for avgjørelse og saken legges derfor frem for behandling med dette
utgangspunktet.
Etter vedtak vil det omtvistede arealet (FT5 og N12) unntas rettsvirkning og vil inn til videre
bli tegnet hvitt i arealkartet. Når departementets avgjørelse foreligger vil arealplankartet og
evt. bestemmelser rettes etter dette. Arealkartet for aktuelle området vil se slik ut frem til
departementets avgjørelse foreligger:
4
Når departementets avgjørelse i saken foreligger plandokumentene rettes i tråd med
avgjørelsen.
Forhold til overordnet plan:
Forholdet til kommuneplanens arealdel, kommunal planstrategi og planprogram for
kommunedelplan for Nesbyen legges til grunn.
Miljøkonsekvenser:
Det henvises til vurderinger i planbeskrivelsen og konsekvensutredningen.
I henhold til naturmangfoldlovens § 7 skal prinsippene i naturmangfoldlovens §§ 8-12 legges
til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet. Det betyr at vedtak som innebærer bruk eller
medfører inngrep skal vurderes etter prinsippene i § 7.
Når det gjelder kunnskapsgrunnlaget i § 8 så er det innhentet opplysninger fra flere
offentlige registre. Det har vært foretatt undersøkelse med tanke på å se etter bl.a.
rødlistearter. Innenfor planområdet finner man noen funn på f.eks gaupe, bydue, gåsefot og
andre planter. Innenfor et så stort område som en kommunedelplan omhandler, vil man
alltid ha visse registreringer av arter som er registrert som sårbare. Kommunens sentrum er
allerede utbygd og noen av registreringene er på arealer som allerede er nedbygde. For
foreslåtte nye arealer som f.eks. FT5 og N12 er det ikke funnet registreringer som hindrer
nytt arealformål. Det er viktig å merke seg at selv om man ikke har gjort funn innenfor
kommunedelplanens område som er av avgjørende betydning nå, så er ikke det
ensbetydende med at det ikke kan være verdifulle forekomster innen planområdet. Det kan
like gjerne bety at området ikke er tilstrekkelig kartlagt per i dag og at kunnskapsgrunnlaget
ikke er bedre nå.
5
Føre-var prinsippet i § 9 har vært vurdert og det er per i dag ikke kjente forhold som antas å
bli påvirket negativt av reguleringsarbeidet.
Naturmangfoldlovens § 10 hjemler mulighet for å se på en samlet belastning for
økosystemet og formålet er å hindre forvitring av landskap, økosystemer, naturtyper eller
arter.
§ 11 omhandler hvem som skal bære kostnadene ved miljøforringelse. Dette tar vi ikke
nærmere opp til behandling da det ikke anses relevant i denne saken.
§ 12 tar for seg miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Kommunedelplanen tar ikke for
seg store nye utbyggingsarealer. Forurensningspotensialet er ikke økt som følge av denne
planen og videre utbygging vil foregå etter samme prinsipper som vi har i dag.
Etter administrasjonens vurdering foreligger det ingen kjente miljøkonsekvenser av
planforslaget. Det er etter vår oppfatning ikke konflikter mellom planforslaget og de hensyn
man i henhold til naturmangfoldlovens skal ta. De miljørettslike prinsippene for offentlig
beslutningstaking etter naturmangfoldloven anses oppfylt.
Helse-/miljø og beredskapsforhold:
Det henvises til planbeskrivelsen og konsekvensutredningen.
Økonomiske konsekvenser:
Kommunedelplanen må følges opp i økonomiplanens handlingsdel. Planen åpner for
utvikling som vil gagne kommunen og dens innbyggere, næringslivet og andre som har
tilknytning til vår kommune.
Vurdering:
Det er kommet inn 16 innspill i siste høring. Dette var en høring som var klart begrenset i
omfang, slik at en del innspill ikke vil kunne føre frem da høringen ikke åpnet for dette.
Oversikt over mottatte innspill:
1. Hallingmarken- Dok.nr. 12/01201-133: De ber om at Nes kommune sikrer arealet
BA1 for bruk til parkering i forbindelse med Markedsplassen.
Kommentar: Dette er ivaretatt i bestemmelsene ved at 2.2.6 punkt BA1 er gitt en
presisering. Ytterligere sikring vil måtte komme via en ny reguleringsplan. Om
kommunen ser behov for å lage ny reguleringsplan for området, vil det være en del av
vurderingen i planstrategien som det nye kommunestyret skal ta stilling til.
2. Buskerud fylkeskommune- Dok.nr. 12/01201-137: Endringene som ligger på høring
er positive og de har ellers ingen ytterligere merknader.
Kommentar: Ingenting til hinder for egengodkjenning av planen.
3. Mattilsynet- Dok.nr. 12/01201-142: De etterlyser omtale av hensynssoner for
Nesbyen vannverk i planbestemmelsene. Kommentar: Høydebassenget K1 i
Høvabakkene ser vi på kartet avmerket som hensynssone da det ikke er egen
reguleringsplan her. Innenfor reguleringsplan for Østenforskogen finner man da
6
hensynssoner for høydebassenget og det samme gjelder for Nesbyen vannverk som
har egen områdeplan. Disse planene skal gjelde foran kommunedelplanen og da skal
ikke hensynssoner vist i aktuelle planer fremkomme i arealkartet for denne
kommunedelplanen.
4. Fylkesmannen i Buskerud/NVE - Dok.nr. 12/01201-143.
a) Fylkesmannen skriver at man har registrert at det er foretatt en rekke
endringer i planen i overensstemmelse med deres tidligere innspill. Ut i fra en
samlet vurdering og på bakgrunn av nasjonal jordvernpolitikk, opprettholder
fylkesmannen sin innsigelse til områdene FT5 og N12. Kommentar: Det
foreligger innsigelse til planen. Man har hatt dialogmøte med fylkesmannens
landbruksavdeling uten at dette har ført frem. Videre har man hatt mekling
uten at dette førte frem. Konsekvens av dette er som følger: Kommunen må
enten innrette seg etter fagmyndigheten og legge arealene inn som LNFområder. Da faller innsigelsen bort. Alternativt kan man vedta planen selv om
det foreligger innsigelse. Aktuelle område unntas rettsvirkning frem til
departementet har fattet avgjørelse i saken.
b) De ber om endring av bestemmelsene på krav til lekeplass for den største
aldersgruppen. Kommentar: Reguleringsbestemmelsens punkt 2.1.4 er endret
slik at man har tatt inn bestemmelser også for strøkslekeplasser. Det
kommenteres også at man ikke har umiddelbare planer om slik utbygging at
det kan bli aktuelt med strøkslekeplass.
c) De ber om at det generelle byggeforbudet mot vann og vassdrag også skal
gjelde for driftsbygninger og andre anlegg i landbruket. Kommentar:
Administrasjonen finner ikke å kunne imøtekommet dette punktet fullt ut. Vi
foreslår derfor at man gir denne næringen mulighet å bygge nær vann og
vassdrag med en byggeforbudssone på 50 meter og likestiller dermed dette
med de arealer som er regulert. Reguleringsbestemmelsene er endret på dette
punktet.
NVE gir faglig råd om å tegne inn hensynsone skredfare inn i arealplankartet.
Kommentar: Kommunen har tidligere praktisert at skredkart har vært fremstilt som et
temakart. Dette har ikke vært særlig brukervennlig da det er lett å overse sonene da
de har vært på ulike kart. Nå har man valgt å vise skredsonene direkte i kartet i
samråd med NVE. Det skal da være enkelt å se hvilke områder man skal utvise
særskilt aktsomhet for ved utbygging/regulering m.m.
5. Jernbaneverket- Dok.nr. 12/01201-144. Jernbaneverket henviser til tidligere uttalelse
der det påpekes at det er byggegrense fra spor (midten) på 30 m. Dette er ikke
formalisert i kartet. Dette må da formaliseres i reguleringsplanene. Kommentar:
Administrasjonen har tidligere vurdert om man skulle vise dette i arealplankartet og
kommet til at vi vil formalisere dette på reguleringsplannivå. Leservennlighet på
kartet blir adskillig dårligere om man skal vise dette i arealplankartet på dette nivået.
7
6. Thor Michael Mjølid/Ingrid Roløkken- Dok.nr. 12/01201-145. De ønsker ikke at
landbruksjord som er deres levebrød skal brukes til campingplass. De minner også
om inhabilitet for et medlem i kommunestyret vedrørende Quisten. Kommentar: Vi
er kjent med deres standpunkt i saken. På dette plannivå skal man strengt tatt ikke ta
høyde for om grunneiere samtykker eller er uenig i foreslått arealformål. Det vil
allikevel gi en pekepinn for muligheten til å realisere foreslått planformål.
Habilitetsvurdering forutsetter administrasjonen blir ivaretatt ved den politiske
behandlingen av saken, slik man skal i alle saker.
7. Statens vegvesen – Dok.nr. 12/01201-146 og Dok.nr. 12/01201-Statens vegvesen
opprettholdt sin innsigelse i høringen i tråd med 1.gangs offentlig ettersyn.
Kommentar: Etter høringen ble det avholdt dialogmøte med SVV. Kommunen gjorde
nok en omarbeiding av forslaget og sendte det til SVV for gjennomgang. I dette
forslaget foreslo kommunen at området mellom RV7 og elva, nord for renseanlegget,
ble avsatt til trafikkformål. I tillegg utarbeidet kommunen bestemmelser som skulle gi
kommunen mulighet til midlertidig bruk av arealene mellom RV 7 og Hallingdalselva
frem til en reell utbygging av krysset ville skje. SVV kunne ikke akseptere kommunens
endringsforslag og det innebar da at innsigelsen fra SVV ble gjenstand for mekling og
det vises til meklingsprotokollen.
8. Ivar Thoen- Dok.nr. 12/01201-149. Han protesterer på generelt grunnlag at hans
bolighus (gamlebanken) er registrert med høy verneverdi. Han etterspør informasjon
fra kommunen om saksgangen. Kommentar: I forkant av høringen hadde
administrasjonen en gjennomgang av registreringer og temakartet
kulturminner/kulturmiljøer. De feil som ble avdekket innenfor temakart ble korrigert.
Administrasjonen er kjent med at det har vært reaksjoner på at grunneiere ikke har
blitt varslet i forkant av registreringen. I ettertid ser man at man med fordel kunne
informert bedre og dette må man ta lærdom av til en annen gang. Administrasjonen
vil følge opp arbeidet videre og vil vurdere hvilke behov det er for å gå ut med
oppklarende informasjon m.m. Vi minner også om at man bevisst har valgt den
løsningen at vi fremstiller kart over kulturmiljøer som et temakart og ikke som et
juridisk bindende kart. Ved å la dette fremstilles som et temakart, åpner det opp for
muligheten for at administrasjonen kan foreta endringer ved nye opplysninger eller
endrede vurderinger.
9. Arvid Tandberg- Dok.nr. 12/01201-150. Ønsker endring av arealformål på eiendom
gbnr 74/8. Kommentar: Dette har ikke vært et tema for høringen. En slik endring vil
kreve nytt offentlig ettersyn og innspillet tas derfor ikke inn.
10. Kristian Høva - Dok.nr. 12/01201-151. Han ønsker en avklaring på hvem som har
besluttet den geografiske avgrensningen av «Gamle Nes», han protesterer på
generelt grunnlag at de fleste bygg på hans eiendom har blitt registrert med høy
verneverdi og ber om hjemmelsgrunnlaget for dette og til slutt ønsker han en
informasjon om de statlige støtteordningene for de som blir berørt av vern etter
kulturminneloven. Kommentar: Det henvises til kommentar gitt til innspill fra Ivar
8
Thoen. Videre kommenteres det at det er vedtatt planprogram som er lagt til grunn
for forståelse av grenser/kulturmiljøer. Når det gjelder statlige støtteordninger så er
ikke dette et kommunalt ansvar, men det finnes mye informasjon om dette på
internett, herunder Riksantikvarens hjemmeside.
11. Guttorm Mathismoen - Dok.nr. 12/01201-152. Han viser til at område FT5 er en
viktig del av næringsgrunnlaget for dagens drift ved gården Tollefsgard. Områdene
som er skissert som erstatningsjord vil, med dagens faktagrunnlag, være en vesentlig
forringelse ift. de areal som foreslås omregulert. Kommentar: Man er kjent med hans
standpunkt i saken. På dette plannivå skal man strengt tatt ikke ta høyde for om
grunneier samtykker eller er uenig i foreslått arealformål. Det vil allikevel gi en
pekepinn for muligheten til å realisere foreslått planformål. Når det gjelder
erstatningsarealer har fylkesmannen på generelt grunnlag antydet at
erstatningsareal må ha det dobbelte arealet som det som avgis for å kompensere for
ulempen ved å måtte ta i bruk annet areal.
12. Kristian Høva - Dok.nr. 12/01201-153. Han ønsker ikke krav om felles reguleringsplan
for hele området BF4 Steinmoguto. Han mener det er naturlig at gbnr 52/14 har en
egen reguleringsplan. Kommentar: Dette var ikke et tema for høringen, men vi vil
allikevel gi følgende kommentar: Under utarbeidelse av reguleringsplan for Låplassen
(del av aktuelle område i Steinmoguto) så man i ettertid at planens avgrensning
burde vært større for å fange flere aktuelle problemstillinger, herunder veg,
gang/sykkelveg, fortetningsmuligheter mm. Dette vil da bli ivaretatt ved
fellesregulering.
13. Nes Høyre - Dok.nr. 12/01201-154. Innspillet reiser en rekke spørsmål og det er
oppsummert slik:
a. De støtter ikke at det defineres en grense for «Gamle Nes» da man ikke har
gått i dybden i problemstillingen. Kommentar: Se behandling av innspill 12.
Vedtatt planprogrammet er lagt til grunn for dette arbeidet.
b. Planbestemmelsenes punkt 2.14 og 2.2.2 – Nes Høyre ber om lovgrunnlaget
for disse punktene og hvordan kommunen er bundet i forhold til skjønn.
Kommentar: Plan og bygningsloven inneholder en rekke bestemmelser på hva
en plan skal inneholde og hvilke tema som skal berøres. I tillegg er det i
medhold av denne loven gitt diverse rikspolitiske retningslinjer og utarbeidet
rundskriv om ulike temaer. Dette må kommunen forholde seg til. Lovens
formålsparagraf 1-1, 4.ledd: «Prinsippet om universell utforming skal ivaretas
i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder
hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av
omgivelsene.» Videre henvises det f.eks til plan og bygningslovens § 11-9 som
omtaler hvilke generelle bestemmelser som en kommune kan vedta på
overordnet plannivå. Dette gjelder f.eks byggegrenser, utbyggingsvolum,
funksjonskrav (universell utforming, lekeplasser, ute- og oppholdsplasser), skilt
og reklame, parkering, utbyggingsvolum, hensyn som skal tas for å bevare
eksisterende bygninger og annet kulturmiljø osv. Plan og bygningsloven har
altså en rekke bestemmelser på hva som skal inn i en plan og hva som bør
inngå i planen. Med hjemmel i lov er det utarbeidet diverse rikspolitiske
9
c.
d.
e.
f.
retningslinjer, forskrifter, veiledere (rundskriv). Det er en juridisk metode bak
vekting av de ulike rettskildene. Som et eksempel kan nevnes utnyttingsgrad
på bebyggelse. Størrelse på utnyttingsgrad er et resultat av kommunens
skjønn. Nå presises det også at utnyttingsgrad ikke var tema i høringen.
Høyre ber om at krav om felles detaljregulering for flere fortetningsområder
fjernes da de betrakter dette som et inngrep i eiendomsretten. Kommentar:
Dette var ikke tema for høringen. Se for øvrig kommentar til innspill 12
Det påpekes at konsekvensutredningene var uklare. Kommentar:
Konsekvensutredningene er tidligere politisk behandlet og de er ikke gjenstand
for høring med unntak av to nye konsekvensutredninger om ble tatt inn i
planforslaget og det gjelder eiendommene gbnr 78/102 og 78/36.
Det stilles spørsmål til bruken av rekkefølgebestemmelser for N12 og FT5.
Man ønsker ikke å binde en fremtidig næringsutvikler for område FT5 ved at
vedkommende må sørge for at nydyrkingsarealer ved Gunnbjørndokk er
ferdig arrondert før næringsarealet kan tas i bruk. Videre er det for område
N12 en selvfølge at utbygger skal bære kostnaden ved masseforflytning.
Kommentar: Administrasjonen har ikke funnet grunnlag for å gjøre endringer
på dette og på den måten forskjellsbehandle N12 og FT5.
Manglende varling til grunneiere om registreringer sommeren 2012.
Kommentar: Se kommentar til innspill 10 og 12. For øvrig kan man
kommentere at registreringen har vært utført over flere perioder. Først i
forbindelse med reguleringsplan for sentrum, og nå for kommunedelplan
Nesbyen. Det gjenstår fortsatt en del arbeid før registreringene er ferdige.
14. Hans- Jørgen Hedels - Dok.nr. 12/01201-155. Han har satt opp diverse forslag til
endring:
a. Kommunedelplanen fastslår viktigheten av Gamle Nes som et lokal-historisk
verneområde. Kommentar: Det foreligger ikke planer om å gjøre Gamle Nes
om til et lokal-historisk verneområde. Administrasjonen har ikke oppfattet at
det er et politisk ønske om dette.
b. Hele området avmerket som Gamle Nes gis status som historisk
verneområde. Kommentar: som under punkt a).
c. Kommunen må sette i gang et eget prosjekt der en utarbeider «byggeregler
for Gamle Nes». Kommentar: Administrasjonen har allerede en
byggeskikkveileder under utarbeidelse og man har benyttet ekstern bistand i
dette arbeidet.
d. Område F15 og N12 utgår av planen og områdene beholdes som LNF-område.
Kommentar: Det antas at det her menes FT5 og ikke F15. Det legges ikke opp
til endring av arealene annet enn at FT5 er omtrent halvparten så stort som
opprinnelig foreslått. Administrasjonen er av den oppfatning at det politiske
flertallet ønsker å beholde FT5 og N12.
e. Avkjøring fra RV 7- her bes det om at det avsettes areal for 2-plan
kryssningsfri avkjøring fra RV 7 til Nesbyen. Kommentar: Man har i mekling
kommet frem til en løsning der man nå avsettes vegareal med det formål å
detaljregulere kryssløsningen. Det er per i dag ikke mulig å si hvilken type
kryss man vil gå for, og dette blir da gjenstand for detaljregulering på et
senere tidspunkt.
10
15. Nes Krf - Dok.nr. 12/01201-156. Man ønsker å videreføre FT5 og N12 som LNFområder av samfunnshensyn som jordvern, kulturlandskap og av hensyn til flomfare.
Kommentar: Administrasjonen har tidligere i planprosess kommentert disse temaene.
Det er gitt en klar politisk føring på hva men ønsker for disse områdene og forelagte
forslag er et resultat av disse føringene. FT5 og N12 er fra administrasjonens side ikke
foreslått tilbakeført til LNF-områder.
16. Rom Eiendom - Dok.nr. 12/01201-157. De er eiere av eiendom i Bassengveien som i
dag er regulert til jernbaneformål. De ønsker nå å få deler av arealet avsatt til
boligformål (øvre del) og næringsformål (nedre del). Kommentar: Dette er ikke
gjenstand for høring. Skulle dette vært tatt inn vil det kreve en konsekvensutredning
med påfølgende høring. Innspillet tas ikke til følge.
I forkant av at det skulle avholdes meklingsmøte har grunneier Hans Tandberg skrevet brev
til kommunen der han er positiv til å gjøre om sitt landbruksareal (innenfor
innsigelsesområde) til næringsareal. Som nevnt under innspill 6 og 11 skal planarbeid foregå
uavhengig av grunneiers ønsker.
KULTURMILJØER
Det har vært en del innspill som omhandler kulturmiljøene for deler av sentrum. Vi henviser
til tidligere saksutredninger der dette er behandlet. Administrasjonen kommer til å arbeide
videre med dette temaet. Vi vedtar nå en plan med et temakart for kulturmiljø og med en
tilhørende liste over de bygninger eller bygningsmiljøer som er registrert. Denne vil bli
løpende oppdatert i tråd med de registreringer/informasjon som kommunen til en hver tid
har.
ØVRIGE ENDRINGER
Bestemmelsene er endret på punkt 2.1.4: byggegrense mot kommunalt ledningsnett er som
hovedregel minimum 5 meter. Dette er da i samsvar med nye kommuneplan som har vært til
høring. Punkt 2.6.3 er gitt et tillegg (rekkefølgebestemmelser) for å sikre landbruksarealet i
forbindelse med et fremtidig makeskifte på idrettsbanen. Dette i samråd med forrige
politiske behandling. Bestemmelsenes punkt O1 Sagtomta gis et tillegg der det åpnet opp for
mulighet for å sette opp et kommunalt lager med inntil 100 m². Kommunen har behov for å
sette opp et lager (evt. åpent lager) i en periode for bl.a. mellomlagring av f.eks stall/stabbur
som skal rulles ned for en periode.
FT5 og N12
Vedtatte forslag innebærer at man vedtar planen med innsigelse på. Saken sendes deretter
til departementet for endelig avgjørelse, se for øvrig kommentar under saksopplysninger.
Rådmannens innstilling:
I medhold av plan og bygningslovens § 11-15 vedtas forslag til kommunedelplan for Nesbyen
(arealplankart med tegningsnummer 8, konsekvensutredning datert 03.11.14,
planbestemmelser datert 24.07.15 og planbeskrivelse datert 24.07.15). Område FT5 og N12
med tilhørende bestemmelser unntas rettsvirkning frem til departementets avgjørelse
foreligger.
11
Følgende reguleringsplaner oppheves:
 01199407 Reguleringsplan for RV 7, sørgående, vedtak 24.11.94
 01199706 Reguleringsplan gbnr 79/2 Arnold Jorde, vedtatt 10.11.98
 01199803 Reguleringsplan for Sagtomta, vedtatt 16.04.98
 01199804 Reguleringsplan for Hallingparken, vedtatt 04.11.99
 01200502 Reguleringsplan Bringo sag, vedtatt 10.03.05
Vedtak fra møte i Kommuneplanutvalget 13.08.15 blir lagt frem i møtet.
Nes, 5. august 2015
Torbjørn Hansen
rådmann
Vedlegg til sak
12
13
14