Georg Langerak, Kartverket

Geodataplanlegging og geodatasamarbeid
i Hedmark og Oppland
Fylkeskartsjef Georg Langerak
Kristiansand 17. april 2015
Dagens
meny:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Om Hedmark og Oppland
Geovekst og Norge Digitalt i Hedmark og Oppland
Spesielt om FKB C/D prosjekter fra omløpsfoto
Geovekst-økonomi
Interkommunalt GIS-Samarbeid
Høringsdatabase
InnlandsGIS og temadatatilgang
HEDMARK og OPPLAND er
store geodata fylker
Fylke
Agder
Hedmark
Oppland
Sum
Antall kommuner
22
26
48
30
Antall innbyggere
194 236
187 723
381 959
295 861
FKB-A
FKB-B
FKB-C
FKB-D
1
4 367
17 997
4 481
32
3 602
13 095
7 214
32
7 969
31 092
11 695
9
2 252
12 333
1 586
Sum areal
27 398
25 192
52 590
16 435
Antall eiendommer
172 284
185 984
358 268
229 613
Antall bygg
Antall nye bygg/år
274 651
3 674
297 815
3 236
572 466
6 910
Antall adresser
127 486
146 217
273 703
269 404
4 778
129 836
Status
FKB
Kartlegging
Status
Laser
5pkt/m2
< 1pkt/m2
< 0,5pkt/m2
Geovekst og
Norge
Digitalt
I Hedmark
og Oppland
Geovekst
og Norge
Digitalt
i
Hedmark
og Oppland
Regionene er sentrale
Norge digitalt
organiseringen
1 fra
hver
region
Fylkesgeodatautvalget
for Hedmark og Oppland
Lederforum GIS
«Styringsgruppe/faddere for:
Mer
senere
•
•
•
•
•
•
Interkommunale GIS samarbeid
Plansatsningen
InnlandsGIS
Temadataprosjekt (i tidlig fase)
Historisk ortofoto
Landbruksveg prosjekt (oppstart)
Regionalt Norge Digitalt møte
Lesja 25 mars 2015
Region
Sted
Dato
Elverum-Solør
Våler
5.2
Hadeland
Jevnaker
10.2
Gjøvikregionen
Nordre Land
11.2
Lillehammerregionen
Gausdal
17.2
SÅTE
Åmot
24.2
Nord-Østerdal
Folldal
25.2
Valdres
Etnedal
11.3
Hedmarken
Hamar
10.3
Midt-Gudbrandsdal
Ringebu
24.3
Nord-Gudbrandsdal
Lesja
25.3
Sør-Hedmark
Sør-Odal
8.4
Status og tiltak
i regionen
Innspill
Geodataplan
2016-2019
Faglig møtepunkt
Regionmøte Nord-Gudbrandsdal 25.mars 2015
Sted: Kommunestyresalen i Lesja
1. Åpning
2. Orientering om Handlingsplan/møteplan/status fra GIS-samarbeidet i
regionen. Spesielle prosjekter/aktiviteter i regionen? v/Trond Stensby
FDV økonomi 2015
Start
9:00
3. Matrikkel v/Kartverket
4. Tur og friluftsruter / FKB Traktorveg-Sti / FKB Vegnett v/Kartverket
5. ØKS og landbruksveger v/ Espen Gudevang, FM i Oppland (Georg)
Lunsj
12:00
6. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) - Inkl GeoNorge v/Kartverket
7. Forvaltningsplan for Lågen; flomvegskart/stikkrenner? (Georg)
8. Oversikt over eksisterende faresonekart i regionen
Runde rundt bordet v/Georg
9. FDV årsmøte (status og økonomi) v/Kartverket
10.Kartlegging – status, og behov for nye prosjekter – NN2000
Slutt
15:00
Planhjulet
Strategiske satsninger
2015-18
a. Videreutvikle Interkommunalt GIS / InnlandsGIS
b. Forbedre kvaliteten i Matrikkelen, spesielt
eiendomsgrenser og bygningspunkt
c. Forbedre tilgjengeligheten av temadata spesielt med
hensyn til ROS og beredskap
d. Innføre NN2000 innen sommeren 2015
e. Effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av ALLE
datasett. Være pådriver i å få nasjonale
forvaltningsbaser til partene.
Ajourhold av vegnettet og traktorveg /sti skal ha
spesiell fokus.
f. Gjennomføre regionvise kartprosjekter
(FKB/OFO/Laser) med syklus på 8-10 år /tettsteder
hvert 4.-5. år. Øvrig areal samordnes med omløpsfoto.
Kart
legging
FKB-A/B:
2008: Områder
med endr
2012: Alle A/B
2016: Områder
med endr
2020: Alle A/B
Status kartlegging
FKB-C
Følger nå omløpsfoto
Spesielt om
FKB C/D
prosjekter
fra
omløpsfoto
Omløps
foto
Ajourføre FKB-C
AR5
Vegnett
Skogbruksplan
-----
2015
Geovekstprosjekt
HeOp FKB-C/D 2014
Oppstartmøte avholdt
Rev. Kalkyle utsendt
Avtale kommer
Bortsetting vår 2015
FKB-C/D
Prinsipper for
kartlegging i
FKB-C og D-områder
fra omløpsbilder
Starter kartprosjekt når fotografering er foretatt
Kartlegger C og D-områder
Bruk av omløpsbildene i
Geovekst
• Ajourføring AR5
(ortofoto)
• Ajourføring FKB i
C- og D-områder
• Ajourføring av
vegnett for hele
kommunen
• Generering av DTM
og kurver i Dområdene
Felles standard C- og D
En viktig forutsetning for samordnet datafangst er en
felles standard for registrering fra omløpsbildene.
Lik registreringsinstruks i FKB-C og FKB-D for alle
menneskeskapte objekt.
Dette vil omfatte følgende datasett:
– FKB-Bygg
– FKB-Bygningsmessig anlegg
– FKB-Ledning
– FKB-Arealbruk
– FKB-Veg
– FKB-TraktorvegSti (Sti kun etter manus)
Vannkontur
• Ikke nykonstruksjon (for kostbart)
• Tilordne høyde fra laserdata
Redigeringsarbeid:
– Ta inn manglende objekter (vann og bekk)
fra N50
– Ikke forbedre geometrien
– Fjerne feil vann i FKB (Bruke ortofoto)
– Merke feil vann i N50
Sammenlikning FKB og N50
vann
Sammenlikning FKB og N50
vann
Vegnett/TraktorvegSti
• TraktorvegSti – administrativ
ajourføring:
– Sammenstille N50 og FKB / DNT
– Verifisere mot ortofoto – knytte mot
Vegnett
– Manus for fotogrammetrisk ajourføring
(eksempel: merka ruter)
• Fotogrammetrisk ajourføring:
– Vegnett, FKB-Veg og traktorveger etter
C standard
N50
N50
Bygg
• Nykonstruksjon i områder med
gammel SOSI-standard (ikke 3D)
• Konstruksjon etter manus:
– Matrikkelen
– Eksisterende FKB
– N50
• Ellers ajourføring
GEOVEKST
ØKONOMI
1. Generelle prinsipper
2. Kartprosjekter
3. Forvaltning (FDV)
Geovekst-økonomi
(Geovekst-Forum lager retningslinjene)
1. Etablering av data er et spleiselag der partene
bidrar etter nytteverdi av prosjektet.
2. Riksdekkende parter skal være med på alle normale
Geovekst prosjekt
3. Kostnader er firmakostnader, faste bestemte
kostander og timebasert egeninnsats hos partene
4. Prosjekter kalkuleres i kostnadsgrupper.
5. Kostnadsgrupper fordeles etter omforent
kostnadsdeling (justert for spesiell nytteverdi)
6. Etablerte data er sameie
7. Salgsinntekter tilbakeføres pr kommunne og skal
benyttes til kartvirksomheten.
Kostnadskalkyle - eksempel
Kostnadsdeling og betalingsplan
2,5
5,0
704
1
13
5
1 292 034
50
1
4
7
25
74
22
133
15
6
16
324
611
174
248
122
28
117
59
125
1
34
20
646
641
401
512
426
201
021
259
000
311
660
207
182
364
612
866
554
760
643
513
073
563 295 2 162 853
25
44
3
125
13
3
15
51
360
103
255
106
28
64
7
44
1
19
17
646
019
075
167
498
256
020
259
158
517
005
963
909
364
687
184
554
016
643
722
564
1 291 225
19
19
6
41
3
1
5
62
156
44
46
45
10
17
16
25
1
4
7
234
139
149
722
857
240
007
259
526
746
785
539
818
909
642
762
554
152
643
930
527
538 143
19 234
9 569
439
29 206
8 677
775
3 505
11 418
5 684
78 373
22 392
116 347
30 545
21 818
352 837
2 395
24 358
25 152
72 314
71 492
5 018
69 200
980 750
2 565
3 828
878
8 344
641
957
220
2 086
310
1 001
78
250
11
31
8
15
7
2
11
2
368
349
957
513
636
182
761
395
2
7
2
3
1
842
837
239
878
909
545
2 940
599
100 608
12 576
1 255
314
209 951
39 912
37 728
106 896
4 109
8 217
41 837
115 113
P_GLB
0,5
8,5
62
156
44
46
45
10
17
16
234
139
149
722
857
240
007
259
526
746
785
539
818
909
642
762
554
304
643
930
527
NVE
2,0
3,0
19
19
6
41
3
1
5
FKHE_SMP
1,0
62
203
58
62
30
8
17
16
234
880
710
895
892
790
507
259
526
770
220
052
545
727
642
762
554
256
643
148
018
FBYGG
8,0
19
24
5
45
2
2
5
FMLAHE
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
000
000
900
000
171
200
320
975
000
000
000
550
000
000
524
120
680
600
175
350
550
200
315
TN
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
134
200
45
436
49
16
52
12
594
1 638
468
810
399
114
614
125
27
1 257
82
164
65
69
7 376
SKHAM
0,5
0,5
Sum
104,5
104,5
104,5
104,5
102,0
104,5
104,5
100,0
104,5
104,5
104,5
104,5
104,5
104,5
104,5
104,5
100,0
100,0
100,0
100,0
104,5
100,0
Kommuner
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
E-verk
0,5
0,5
0,5
0,5
SVV_HE
2,0
2,0
2,0
2,0
KOSTNAD PR. PART
JBV-He
15,0
5,0
1,0
7,0
18,0
5,0
7,0
88,0
1,0
5,0
5,0
15,0
8,0
20,0
60,0
2,0
88,0
2,0
88,0
43,5
8,0
100,0
P_GLB
15,0
10,0
14,0
10,0
8,0
8,0
10,0
2,0
11,0
10,0
10,0
6,0
12,0
10,0
3,0
14,0
2,0
2,0
2,0
3,0
12,0
NVE
20,0
23,0
7,0
30,0
28,0
21,0
30,0
2,0
9,0
23,0
23,0
33,0
28,0
26,0
11,0
6,0
2,0
3,5
2,0
12,0
28,0
PLAN (Kalkyle/avtale)
L
FKHE_SMP
20,0
39,0
51,0
32,0
32,0
40,0
32,0
2,0
57,0
39,0
39,0
32,0
32,0
26,0
20,0
50,0
2,0
10,0
2,0
21,0
32,0
FBYGG
15,0
10,0
14,0
10,0
8,0
8,0
10,0
2,0
11,0
10,0
10,0
6,0
12,0
10,0
3,0
14,0
2,0
4,0
2,0
3,0
12,0
JBV-He
TN
15,0
13,0
13,0
11,0
6,0
18,0
11,0
2,0
11,0
13,0
13,0
8,0
8,0
8,0
3,0
14,0
2,0
56,0
2,0
8,0
8,0
FMLAHE
SKHAM
gruppe
Prosj.adm.
Grunnlag
Foto GSD 8
Foto GSD 12
Foto GSD 25 - Omløp
AT 8
AT 12
AT 20
Ajourf A
Konstr B
Ajourf B
Ajourf C
Redigering
Presdata N5
Periodisk AR5
Ortofoto 10
Ortofoto 20
FKB Laser 10
Foto GSD 20
FKB-Laser20-skog
Byggvask
Tillegg 2pkt Skog
Sum
Kommuner
KOSTNADSDELING
E-verk
LACHHE41 ELVERUM-SOLØR FKB-LASER 2014
B
SVV_HE
200833
2 565
3 828
878
8 344
964
310
1 001
259
11 368
31 349
8 957
15 513
7 636
2 182
11 761
2 395
554
25 152
1 643
3 287
1 255
141 203
FDV økonomi for 2015
Oppdaterings
ansvar
Kontroll og
bearbeiding
Ajourholdsansvar
Partene.
Kommunen
Distribusjon
NGIS
WMS
1880
Kartverket og Skog&Landskap
FDV økonomi 2015
Bakgrunn for endringene
•
•
•
•
•
•
•
Mer fokus på faktisk gjennomført vedlikehold
Ekstra arbeid synliggjøres.
Lik praktisering av oppdateringsansvar mellom
fylker / kommuner.
Mindre subjektive vurderinger vedr økonomi
Forenklinger i FDV økonomien
Tilpasning til dagens virkelighet
(Eks fjerne matrikkel-begrepet fra FDV)
Ingen ønske om endring av økonomiske rammer
FDV økonomi 2015
Endringene som er vedtatt i
Geovekst-Forum i høst
1. Administrasjon og distribusjon slås sammen til en
kostnadsgruppe.
2. Oppdateringsansvar forenkles – alltid kommunen
3. Reduksjonsopplegg ved manglende ajourhold
4. Databaseredigering hos kartverket/skog og Landskap
fastpris avhengig av FDV-runder og
antall BID i kommunen
5. Ekstraarbeid innføres når avvik fra ”normalen”
Plandata: Fylkesmann og fylkeskommune betaler gjennom ND-avgiften
1. Administrasjon / distribusjon
•
•
•
•
Kostnader til administrasjon av FDV, samt å ha et
opplegg for distribusjon av data både til parter og
andre brukere har i de siste år bestått av
henholdsvis 25 og 10 fasttimer.
Disse blir i 2015 samlet til en felles
kostnadsgruppe, med en årlig fast kostnad på
35 fasttimer.
Begrunnelsen er forenklinger i økonomioppsettet.
Endringen medfører ingen økonomisk endring for
noen av partene.
3. Oppdateringsansvar tidligere (2014)
•
•
Godtgjøring for oppdateringsansvar beregnet pr
BID (nye bygg og tilbygg pr år) etablert i
Matrikkelen for perioden 1. okt-30 sept forrige år.
Beløp pr BID fastsettes hvert år (=
enhetspris\timepris)
For 2014 fordeles beløpet slik mellom datasetta:
Gammel modell
FKB-Bygg og Tiltak 40 %
FKB-Veg (Vegsituasjon) 5 %
FKB-Vegnett
10 %
Matrikkel 20 %
FKB-AR5 15 %
FKB-Rest 10 %
•
2. Oppdateringsansvar – 2015
•
•
•
•
Oppdateringsansvaret innebærer løpende
oppdatering av data i databasen og å ha et egna
verktøy for innlegging og utveksling av data med
den som skal distribuere data til partene.
Beregning av godtgjørsel for oppdateringsansvar
beregnes pr BID (nye bygg og tilbygg pr år)
etablert i Matrikkelen for perioden 1. okt-30 sept
forrige år.
Prisen er 90% av timepris (590) = kr 531 i 2015
For dette har kommunen har oppdateringsansvar
for alle baser (AR5 anslås til ca 15% av verdien)
3. Reduksjon på godgjøring for
manglende ajourholdsarbeid (a)
• Det legges til grunn at i et fullgodt ajourhold skal FKB-Tiltak
og/eller FKB-Bygg holdes àjour samtidig med at bygget føres i
Matrikkelen.
• Derfor sammenlignes førte bygg i Matrikkelen med registrerte
bygningsomriss i FKB-Bygg/Tiltak pr FDV–runde (over
samme tidsperiode).
• Avviket her benyttes til prosentvis ”automatisk” reduksjon av
oppdaterings-godtgjørselen til kommunene.
- Mindre enn 10% avvik gir ingen reduksjon
- Reduksjon kan bli maks 90 %
• Ved flere FDV runder beregnes gjennomsnitt.
• Reduksjonsfaktoren virker på alle datasett.
Reduksjon – eksempel
Byggpunkt
I
Matrikkelen
4. Databaseredigering
• Data samlet inn i FDV-runden, kontrolleres og opprettes slik at
alle data blir mest mulig homogene og sammenhengende for
hele landet. Data blir lagt inn i nasjonale arkiver (QMS).
• Fra 2015 er det bestemt at Kartverket sitt arbeid verdsettes etter
en fast formel (og ikke etter medgått tid)
• 15 timer for FDV-runde pr kommune.
• 10% av enhetspris/BID pr år ( = kr 59 i 2015)
(Mer arbeid med kommuner med mye endringer)
• For arbeidet med AR5 godtgjøres Landbruk med 6 timer pr år
pr kommune (som tidligere år).
• Ved geosynkronisering eller nasjonal forvaltning tar vi (pr nå)
som forutsetning at det gjennomføres minst en FDV runde.
•
5. Ekstraarbeid
Det defineres 2 typer ekstraarbeid :
a.
Data som oversendes fra kommunen til Kartverket – eller omvendt –
kan ha i seg en del feil som må rettes opp.
I den grad dette er ut over det man normalt kan forvente, beregnes
det godgjøring for dette ekstraarbeid av mottaker.
I så fall skal kostnadene for dette belastes avsender 100 %. Slikt
ekstraarbeid må avtales før det iverksettes.
I denne kategori ekstraarbeid kan også inngå en forhåndsavtalt
arbeidsdeling mellom kommunen og kartverket der for eksempel
kartverket utfører oppgaver som tilligger kommunen.
b.
Noen ganger er det behov for ekstraarbeid på datasettet som alle
parter har interesse av – for eksempel omkoding. Slikt arbeid kan
da godgjøres som ekstraarbeid og fordeles etter normal
kostnadsdeling mellom partene. Arbeidet skal avklares på forhånd
med partene, og helst legges inn i budsjettet for FDV gjeldende år.
Kostnadskalkyle
Kostnads
Aktivitet
gruppe
Beskrivelse
Administrasjon
Plan for 2015
Se
Utfør.
Kostnad
etat
Enhet
Administrasjon og Distribusjon
S
Godtgjøring
x
KS avgift
Kommune Geovekst 2 % av K-kost
Su
% av K
x
0,02
Oppdateringsansvar
Oppdateringsansvar i kommunen
K
90% BID-pris
x
222
K
%
x
0
x
Reduksjon mgl oppdatering Manglende oppdatering i kommunen
FDV-runde
Databaseredigering FKB
Antall bygg FKB/Matrikkel: /
Ant.
15 timer pr gang
x
2
Kontroll, redigering og inlegging i NGIS (SK)
S
10% BID-pris
x
222
Ekstraarbeid
Ekstraarbeid grunnet for eksempel krøll i data
Kurskostnader
Eksterne kostnader (konsulent, mat mm)
Reguleringsplaner
FMLAHE Fast godtgjøring
SUM pr
590
kr
Kost.gr
20 650
20 650
88 613
1 772
1 772
531
117 882
117 882
17 700
30 798
-117 882
S
AR5 - kontr., red. og innlegging i NGIS (S&L)
SUM
35,0
Kontroll, redigering og inlegging i NGIS (SK)
FKB-AR5 redigering
Pris
Timer
30,0
59
13 098
x
6,0
3 540
3 540
0,0
0
0
S
Timer
x
Firma
Beløp
x
1
4 000
4 000
4 000
Reguleringsplaner - med leveransenivå :
K
x
1
42 982
42 982
42 982
Kommuneplaner
Kommuneplaner med leveransenivå:
K
R3
K3
x
1
4 776
4 776
4 776
Innkjøp plandata
Sum Innsalg - Fordeles med % i Partsøkonomi
K
x
1
KommuneØkonomi
(Dette er en teknisk føring intern i SK)
0
0
Se merknad
Se merknad
Oversk til komm (se Partsøkonomi)
- til Firmakost i SK
Prosjektets totalkostnader
x
K
Firma
Beløp
Beløp
x
x
x
-1
1
90 498
90 498
-90 498
90 498
SUM
226 400
226 400
PLAN (Kalkyle/avtale)
Elverum
5,6
5,6
5,6
5,6
2,8
2,8
2,8
2,8
5,6
5,6
5,6
5,6
24,6
10,0
10,0
11,0
5,0
5,0
5,6
2,8
5,0
5,0
5,6
1 507
2 271
8 605
12 967
30 798
3 540
0
4 000
42 982
4 776
2 248
258
3 388
389
292
4 093
455
17 460
5 080
2 271
1 156
578
1 156
28 999
12 967
6 601
3 301
6 601
7 576
871
3 388
389
1 725
198
862
99
1 725
198
440
2 047
227
9 886
1 136
0
1 284
28 654
3 184
984
4 093
455
440
2 047
227
224
112
2 047
227
224
21 730
90 386
48 058
21 730
9 905
7 227
9 905
21 730
9 905
7 227
9 905
21 730
4 235
11 871
3 540
6 365
2 156
6 044
7 227
1 078
3 022
9 905
2 156
6 044
-139
-69
-139
3 196
0
1 844
0
0
Sum
226 400
ERSIKT
Type finansiering
Kommunalt FKB-salg i 2014
FKB-salg og ND inntekt i 2014
ND-inntekt i 2014
6 629
1 772
37 840
FBYGG
11,0
11,0
11,0
11,0
20 650
1 772
117 882
JBV-HE
24,6
24,6
24,6
24,6
Sum
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
105,0
105,0
70,0
0,0
FMLAHE
5,6
TN
2,8
SK_FDV
5,6
K0427
11,0
E_EEV
11,0
5,0
5,0
24,6
KOSTNAD PR. PART
SVV_HE
7,3
10,0
10,0
FBYGG
11,0
11,0
11,0
11,0
JBV-HE
7,3
7,3
7,3
7,3
32,1
100,0
32,1
32,1
32,1
32,1
100,0
32,1
70,0
70,0
70,0
FMLAHE
11,0
TN
7,3
L
SK_FDV
K0427
Kostnads -gruppe
Administrasjon
KS avgift
Oppdateringsansvar
Reduksjon mgl oppdatering
Databaseredigering FKB
FKB-AR5 redigering
Ekstraarbeid
Kurskostnader
Reguleringsplaner
Kommuneplaner
Innkjøp plandata
KommuneØkonomi
KOSTNADSDELING
E_EEV
B
SVV_HE
Kostnadsdel
Kode
Kostnadsdeling
BETALINGSPLAN (Kalkyle/avtale)
226 400
7,3
7,3
Overført fra fjorårets regnskap
11,0
11,0
32,1 24,6
32,1 24,6
100,0
11,0
11,0
5,6
5,6
2,8
2,8
5,6
5,6
Å betale
100
100
100
Agresso ved årsskiftet
Til (-) /Fra(+) partskonto
131 902
135680
38 502
107 921
7 540
-1 869
17 460
21 730
90 386
48 058
17 460
2 811
7 878
21 730
4 235
11 871
75 141
15 244
-26 143
34 643
7 540
53 220
36 020
9 471
26 549
-181
-273
-795
-273
-1 696
Faktura
23 784
Rest
0
-1 696
6 952
0
5 896
0
0
5 896
0
Oppsett for oppgjør med kommunen
FDV-Oppgjør kommunen (Sum rad 61-68)
FDV-Oppgjør kommunen (Tastes manualt fra rad 80)
Overføres som "firmakostnad" til Prosjektøkonomi-ark (Når overskudd9
-0
-90 498 Overskudd FDV
90 498
0
Finansiering / Oppgjør
Interkommunalt
GIS-Samarbeid
I
Hedmark og
Oppland
Interkommunalt GIS samarbeid
Geodataplanen:
Det viktigste strategiske
tiltak for gode geodata i
våre fylker
Utfordringer slik vi såg det
i 2002…
• Hvordan skulle kommunene kunne ha
verktøy, kompetanse og ressurser til
løpende kart- og matrikkelajourhold?
• Hvordan skal kommunen kunne ta nytte av
GIS og geodata?
• Hvordan skal kartkontoret klare en
hensiktsmessig oppfølging av kommunene?
Hvordan få til samarbeide….
Samarbeide om de vanskeligste og de dyreste
oppgavene.
Kommunene beholder sine ansvarsområder og
forpliktelser
(hvis ikke annet avtales)
Samarbeidet må være på kommunenes premisser
Samarbeidet må erstatte lokale løsninger (unngå doble
løsninger)
GIS-bruken skjer der saksbehandleren er
(ikke eget
”selskap”..)
(Samarbeidet behøver ikke bidra til sentralisering i regionen….- vanskelig punkt)
Kommunene er likeverdige i samarbeidet
Alle kommuner må ha nytteverdi av samarbeidet
(små må ikke bremse store)
MODELL FRA NORD-ØSTERDAL I 2002..
Samarbeider om…
•
•
•
•
Drift av felles kartdatabaser
Felles systemer for forvaltning og vedlikehold
Felles kartinnsyn for saksbehandlere
Felles kart på WEB for publikum
•
•
•
•
•
•
GIS i planarbeidet
GIS i landbruksforvaltningen (LGIS)
GIS i kommunal vegforvaltning
GIS i krise- og beredskapshåndtering
Forvaltning av kommunale gebyr
GIS for Ledning (VA)
ORGANISERING GIS HEDMARKEN
Samarbeidene lager handlingsplaner = «geodataplaner»
Kartkontorets medvirkning:
”Pådriver” rollen - sikre kontinuitet og framdrift.….
Være en ”nøytral” part i samarbeidet
Hjelpe til med ekstern finansiering … (tilskudd/ kobling mot E-verk ..)
Føre regnskap – holde orden på økonomien.
Sikre forholdet til sentrale satsninger (Norge Digitalt)
Deltar i ”koordineringsgruppe”, fagråd og faggrupper
Faglig veiledning – og praktisk hjelp.
Sekretariat for fylkesbaserte brukergrupper:
Gis-Line brukergruppe
NOIS-brukerforum
 Samordning på tvers av regionene (Brukergrupper)
 Arrangere møteplasser der erfaringer er viktig tema.








 Kartverket dekker egne kostnader…
NÅ er ALLE kommunene i Hedmark og
Oppland med i et interkommunalt GISsamarbeid
samspill
11 regioner
FMHE
FMOP
HFK
OFK
SVV
(SKHAM)
Tiltakene i planen gjennomføres regionvis.
Gevinster…
Lavere kostander pr kommune.
Alle kommuner har nå gode forvaltningsløsninger
– som gir godt vedlikehold av geodata.
Alle kommuner har kartinnsyn for publikum
Alle kommuner har verktøy som gir god intern bruk.
Alle kommuner har planregister / plandialog
- men sliter med GI standarden…
Samarbeid gir større fagmiljø i kommunene
(Erfaringsutveksling – lokale kurs – mer gøy å jobbe )
Blir mindre sårbare - nabohjelp.
Lettere å gjennomføre «prosjekter» – (se neste side)
Status adressering
- Et eksempel -
Effekter for
Kartverket Hamar
Vi har en kontaktperson på kartkontoret for hver region
som har spesiell oppfølging «tverrfaglig» av regionen.
Henvender oss i neste alle sammenhenger til regionene
i stedet for til enkeltkommunene.
Møter i samarbeidene gir kartkontoret god innsikt i den
kommunale hverdag – mye gjensidig læring.
Fylkeskartsjefen møter kommunens ledelse regulært
Kartkontoret har redusert bemanningen med 4-5
personer over 10 år – en god del av dette skyldes nok
GIS samarbeidene.
Interkommunalt GIS samarbeid
Den viktigste faktor for gode geodata i
i Hedmark og Oppland.
Høringsdatabase
Hva er høringsbaser?
 Planbase med arealplaner som er ute til offentlig
ettersyn.
 Fordelt på plantyper
 Kommuneplanens arealdel
 Kommunedelplan
 Reguleringsplan
 Fordelt på vertikalnivå
 Verktøy for FM, FK og SVV i deres saksbehandling ……..
Hvorfor høringsbase
 Gi høringsetatene (FM,FK og SVV) et bedre grunnlag for effektiv
saksbehandling i høringsperioden.
 Sikre at plankart(pdf) og kartbase (sosifil) samsvarer
 Unngå juridiske eller planfaglige uklarheter
 Kvalitetssikre planen i planprosessen
Innføring av høringsbase
”Samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen,
Fylkesmannen og Statens kartverk med tilbud til
kommunene om få foretatt en teknisk kontroll i
forbindelse med offentlig ettersyn”
 Ber om pdf-kart og sosifil
 Opprettet egen epost for planarbeid
planhamar@statkart.no
 Opprette arkiver i kartverkets forvaltningsløsning
Eksempel på kontrollrapport
Kontrollrapport- til FM, FK og kommunen
”Vesentlige feil og mangler ved basiskart og
arealplan vil kunne være en formell feil eller
mangel ved planen, jf definisjonene i kart og
planforskriften §2. Feil i kodingen av plankart
og uttegningen kan komplisere
byggesaksbehandlingen og representere en
fare for private parters rettsikkerhet”
Fra kommunal plandialog til innlandsgis
EKSEMPEL REGULERINGSPLAN PÅ
HØRING I KOMMUNENS PLANDIALOG
EKSEMPEL PÅ REGULERINGPLAN I
INNLANDSGIS
InnlandsGIS
og Temadata
InnlandsGIS
• Kartportal på intranett/internett for intern bruk:
– Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Hedmark,
Oppland fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune,
Statens vegvesen Region Øst
Kartverket Hamar (teknisk bistand)
• Nye behov/muligheter som følge av ny PBL
– Partene har innsigelsesrett overfor kommunene i
plansaker (nasjonale retningslinjer skal følges opp)
– Før 2012: Arealplan på papir, i beste fall pdf – medførte
tungvint vurdering av div. interessekonflikter
– Nå: Arealplaner etableres digitalt etter en standard ->
stort potensial for å «arbeide digitalt»
• Plansatsingsprosjektet 2009-2012
– Digitaliserte vedtatte regulerings og kommuneplaner
– Etablert rutine og system for høringsdatabase
InnlandsGIS
Over 100
temadatasett
Espen Gudevang, Fylkesmannen i Oppland / InnlandsGIS-
GIS-analyser til folket
• Hva?
Tilgjengeliggjøre ressurskrevende områdeanalyser
for saksbehandlere
• Hvorfor?
Enkel tilgang til kompleks og sammensatt
informasjon
– Selvbetjening
– Fleksibelt
• Hvordan?
Legge til rette for å få utført analysene i et
webgrensesnitt - case-tilpasset og enkelt
Innhold - skjematisk
• Vedtatte arealplaner
• Arealplaner i høringsfasen
• Temadata
Arealplan A
Rødlisteart B
Verneområde C
Flomsone B
GIS-analyser til folket – forts.
• Brukerdefinert valg av område
– Fritt valgt punkt, linje, område
– Reguleringsplan (eller arealformål i denne)
– Kommunedelplan (eller arealformål i denne)
• Brukerdefinert valg av fagområde
– Landbruk, miljø, beredskap, kulturvern (+ alle)
• Resultat i form av strukturert PDF
– Arealberegninger
– Objektopptelling
Visuell sjekk: Flomflaten i 1995
Visuell sjekk: Dyrka mark
Analysemulighet (4)
InnlandsGIS
Over 100
temadatasett
Espen Gudevang, Fylkesmannen i Oppland / InnlandsGIS-