1. No category

Norges Ueologiske
Undersaidea
•
-V4
1/4-0
cii
WorgesGoelogi:ke
Undersoko'co
E?of auYvet
art
r‘:
Kvina
/29/
oLie
Grubes.
Der gis ferat en oversiktover forekomstensbellggenhet,
geologiog produksjon1 relasjontil andrenorekemalybdenglaner,
forekometer,og derpå en beekr1velseav Grubenog den grubedritt
som har foregått,eamt amgivendeskjerp.
QT2riblkt.mi.*2141g2~~=YeL¥1124.4.2stmk-Ampilllsaelas
weLaudz2=u2/eke.molybdenglansforekomstell&
Forekometenved Kvina med omiiggendeskjerpdannerden
nordligeavslutningav en ca 45 be latigmalmsene(Fig.1). Bonan
går I dar,aydligedel langeKvinesdalensøstelde. I den mIdtre
og nordligedel går den øst for Pjetlandvannet,
gjennerLitlå—
dalen og dannernordligstpå Knabeheienede kjente steremalm.
forekmeter Knaben II og Knaben I.
Knn i det nordligete12 km lange eg 4 km brede part1 av
sonen (Plg.2)er en sammenhengende
rakke skjere,men der er kun
produsertmolybdenglansi grubonesom ligger iunenden 4.5 km
lange strekningfre Hormenforkantningen
ved KtabenII til Evina
Grube. KnabeuII etår her langtforan de øvrigemed en produksjon av 8000 t molybdenglane(inntll1949). (Pørkrigenmmkring
600 t pr måned.) Knaben I har produsert667 t og Kv1na 168 t.
Til sammen1igning
kan nevnewved Laksådalengr. 1 Nordland
195 t, Dalen gr. 1 Telemark101 t. 109 t blir å fordelep4 smågruberhvorav ingen bar levertmer enn 37 t (Plottorpog Gurell).
: Innan en 3 ka lang malmsoneKnaben II KnabenI mr alteå
produsert8667 t molybdenglens,
og fra grubeneutenfoxdette mms
råde er kun levertrelet1vtubetydeligemalmpartior.
Da Kv1na Grabe ble nedlagtefter en ujevn driftsperlode
1908 - 1919 vax man på det rene med at maImen 1 den storekvarts..
lineevar nestenutdrevet,og det var dc beregnetat hvis det
skullelønne seg å bryte gjonståendemala ville produksjonsome
koetningenebll kr.19.25pr kg molybdenglans.I en kert drittieperiode1925 1everteS124t, men for evrighar grUbenikke vert
2.•
jemdtka3onsidennsdlegge3ema1519,
malavarierer
eve gjenatiemde
beregninger
Amalagsvlse
mellem20 000 t og 50 000 t. Jeg kjennerlkketil de grunolag
og jeg har ikkesetteppgan
man bar hatttor disseberegninger,
mener
msn rognermed. Personlig
overde produkejonscakromtninger
drittened megetat man
v11 vanekeliggjøre
jegat eneforholdene
tvilerjeg
og utendegbruddritt
lkkebørregnemed dagbreddrIft,
på at der kan bryteset så stortkventummalmmed 0,2 % Ese2 st
enleggsoakostningsr.
det kan gi orannlegtor de nødvendlgs
aos blo drevetmndereletekrigimehar
PorsøkeerbeIder
kilerjevntut og at man altsåved
aulmlinee
vistat den &eralo
nedleggeleen 1919 badde en riktig
komet anedes å vmre utdrevet.
opptatning
når den gamle torm-
1 omr
molybdentorekometer
Der er ikkepåviatdrIvverdige
rådetved XvinaGrube,og ved de arbeidersom er ettertusder
tll en ay llnse, Der er
selvegrubenar ikketunnetantydning
og det kan Ikkeanbetales & då tilundereskilse
Ikkedlamantboret,
et omtatr
utenat der på forhånder oppatillet
med dlementbering
tendeborproenm, HVieet nytunnskalhisverd1må der nemlig
anlegg
påvisesen ny malullneeeoner så otorat den berettiger
En eddan
av ojakt(kanekjetil etortdyp) og aye gmbeanlegg.
må 1 all fallvmremegetsterreenn denlilletorekomat
malrainze
oversIkt
somhittller utdrevet.Som det tremgårav foranstdande
denved et anleggsomXnabenII ban gIttmalmfor 3 h 4
månedermed tulldrift.
vied
Por å ha materialetil å beregnsfreeatidemulIgheteme
rentgeoå se torekometen
XvInaQr, kan dotvnreav interesse
logisk1 relaejontll de øvrigenorekemolybdenglanstorekometer
et
ør
opptreamma
Tel granittens
er denelAstetarøiemøttypt.
at der er danat
sålieles
og forgnelmet
inatøldet
dø eldrebergørtør
granittog emilbolltt.
irvergangebergarter mellem de 2 ytterledds
soa gramIttear
bar semasskifrighsteretning
Diseeovergangebergarter
Norgeer streketmordesydllg.Palleter ea 309
I det øltafflestliss
3.•
og tll delstlaters,Bt overekudd
av kletleyre
ør avelatt
eam.
omåkvartnlineeog-gangsr1
r
gnelece. ilseleyren
bar ogsåtørt
med megmoIybdensomør mesattsomsolybdømglans
1 kvartsganuneog
som imprognasjon
1 aldestenan.lasør(merligsvovelkis
eg kobberkls)ør ofteaveattsom impregnesjon
1 gaglsbdndene,
og mullgt1Istedevarønde
magnetIttør da omdannettll sultider.nolybdastorøs
konsterav dennetypekan seessom små slirerigranittog som
epredteanvieninger
1 de etoreklaterende
gnelebånd.Onelsbåndens
kan væretrnnoentå noteropptil 1 km brodeog antakelig
semmen
hengende fltreadl langs. OppekjerpIngen
lettesved at dø kiaferendegnelebergartør
i dagener synllgesom fahlbåndlignende
rustsoner(Plg,3 1),
Dør ør muteten stormengdøforekomater
av dennetypssom
allehar lavtog spredtmolybdenglensinnhold.
Som typerkanmovnost
Plottorpi Undal,Iltlådalea
og RomavedInaben.
T11 dennetyperegneskan aplitt-og peggatitt-llneog
er
agangsr,hvortrlkvartslkke er utekllt80M egnegangforekometer
Anlittenopptrersom lInserog som ganger. Stortsett
følgerdlesegranittens
skitrigbeteretning,
og langsgrønseneer
småganger
som brytersidestenen
opp til en eruptivbreksje4n11n
.
kan vlseovergangtil peplatitt,
ogiprmatittbar ofteovergangtil
aplitt. (rid.3 Iim dd 111,4
Peamoltt,
av dennetypekjønnerjegkun somlinseformlge
ansan)Inger,
Molybdenglana.kan
forekomms
sommineral1 bergertmn
hade
ved aplittog pegmatitt.Dennolaprognasjon
kan vuremegetrik,
men er uregelmsla fordelt.Der kan ogwiseesrlkebeleggaw
molybdenglana
langsgrenseflatene
Da bådeaplittog pegmatittersotstandedyktig
mot torvitringendannesottelettsynligs,rikstorekometesomhurtigwedus
r
seree1 verdlnår der utføresskjerpaingearbeider.
Som profilÅ - B II vlserkan en molybdenrik
aplittgang
av
kun ea 1 z tykkelsedanneover/1ot=1 an fjellekrånlag
og gt illue
ejonerom wa storforekoast,Omtattende
skjerpninemarbelder
ør
blittutført,men efteri - 1 z moddrifter gangengåttover
rialgranitt.
LIgnendetilfeller
har man ogsåved opprakende
m047bdenglanstørendspegatittlizsers
Der k4enneemange molybdeng1ansansemlinger
av denne type,
men ingsn stor forekometer påviet. Ved Knaben II grubehar man
4-rea
splittenautkilingmot nord funnetrike tolybdenglansbelegg,
og i Lakaådalenhar men fått i gang grUbedriftpå and pegmatittPor øvrigbar ingen egentliggrubedriftvtertigangeettpå
denneme1mtype.
.
Som t e
nevne t
I aolitts øvoen øyevann Sjerlapå Knabeheiene,
titt: Tørdal i Drangedal,og Lakaådalen.
e I/I Mo bde
•rende
ason ved utkilln av a ittli
Ved Knaben II forekommeri oa 100 m dyp en opp til 40 111 bred
og 500 m lang aplittlinsesom har vært ledeagetav storetengder
molybden. Iinsen forgrenesog kiler ut langs skifrigheteretningen
både til sideneog oppad, (rig.3III profilA B,) Et overeknAd
av kiseleyreog den ledeagendemolybdener frigjortfta aplittenog
er aveattsom rik impregnasjonemalm
i gangfjellet,som i dagen dannea
en oa 500 m lang og opp til 70 m bred (horisontalbredde)
lineeformig
forekometsom kiler ut nederstmot den brede aplitt. Molybdenglenten finnesbåde som beleggpå klertsgungerog eom impregnaajon
gangfjellet.Rovedmengdenav malm som er utdrevetved Knaben II
grubekommerfra denne impregnaejonemalm„
Pra andre forekamøterkjenneemalmtypankun unntakelsesvis,
og da ktut øom fattig impregnasjon.Sam lignendeforekomettyper
kan
nevneseVe
e eh
og muligensKnabenI.
V
Il bde
f
nde kv
e an
o
de tilfe1lerhvor kiseleyreoppleeninger
er frigjortfre
aplittenesog pegmatittenets
emeltemaaserer der dannet switsas
e
t
e aralle11lineene
4 dere ot
(Pig.5IV A).
e
&
lle
tit
som
vad-KvinaIT 3, og
t
lerte
er kan vere trengt frem lange
avlesningeflater
f.eke ved grensenmat amtlbolittlinser
og
som ved Knaben I grube,IV o. Ivartegangerav de her nevnte typar
5.-
ir evakimpregnasjon
i sidestener
og til dela abetydelig
gangtjel
omvandllng
av den rede granItt.
Smrllglangskvertsens
grenseflater
kan finnesrikemolykdenglannbelegg.
t 1 den sydellge
del av XnsbenII 0r.,
hvor grueeLl.iftenHamrlig
har vmrt ntvikleti de senereår.Dara118L
$9594.1"ISOM
og Benkeheiør smalekvarteganger
semkal
gl rikmolybdenelensmalm
men
, gangenesbreddeer lltenog molybdom
g1ansener ujevntfordelti gangsne.Vedggiaglm forekommer
molybdeng1ans,
soheslitt
og wolframitt
1 kvartsganger
og eom 1mpreenas4on
ved ntkilingav en aplittlInae.
Ivarteomhylling
av typeXvinaIV C og kvartellneer
som ved
XnabenI XV 3 kan varemegetmolybdenriko.
Ved XnabenI fantman
en aneamling
90 $ molybdenglansom
s ansloså veie 9 tonn.
.[YDel?Y' 1.1
Lv ovenstående
overeiktovernorskemolybdenforekometers
geolOglfremeårdet at av den type som forokommer
ved Xylua(IV
og t11delsIV C og II 0) kjenneskmu Isolertelinserntenimprer
nasjonamalm
av betydnIng.
)
¥11802Stala
Xv1naOrnbe(se fig.1 og 2) llgaer1 850m bayde1.5 ka
nord-nordest
fOrXnabenI grebe. Der er byggeten smal800 a lang
bIlvelfraXnabenI velenfrem til sydendenav Smalvennet.I
driftstiden
ble varertil Xmlnaom vinterenkjørtvldereoverisen
1.5 km til grubensomliggerved nord-vistre
endeav Smalvana.
Qm sommeren
bruktesferge,
Ceologi.
Malmenforekommer
hovedeakelig
1 pegmetitm
ted overgangar
tll kvartsog aplitt.Molybdenglansimpreenasjon
i sidestenem
•
denvanligekvartsrlke
grå granitt kan ogsåvmreså rik at det
har lennetseg å bryteden.
Bergarten tenforaalinasnan
ar redliggranitt.Der smete
1ngenmolybdenglansimpregnasjo
i denu
n ebeirgart
men
, mmr pegmatIttf
kvartallnsen
forekOmmer
madertIdenmoXybdenglanavsa
s ttpå alappla
Dan aolybdenglanotøredø
pogaatittekwartablorbar
gart
11aaeforaaå vel i lenødaanitt
soa 1 twarenitt
(asfigdasi proftler).
Den fullkomne
llneeform
fesemkomaer
kun ved noen ekjematiee
Ing,I det pegmatitt
og kwartamot aideneforgrenee1 geneSjell
og
red granitt.
Av profileteom er lagteftewgrubenslengderetning
“t,
nord-eyd)seesat pegmatittskvartelinee
er uttrukk
et
nordn
eydligsåledesat den tår en langdeakee med ea 10° fall mot
Med grubedritt
er 11nmenfulgt240 m. I mittre og evre de1 er dea
op, til 16 mmokflg,ognederathvor grubedriften
opphørtekan maa
lkkeregnemed mer enn 2 m sektighet.
Samt1d1g med at lineen1 leugdeaksens
retninghar 100 fall
Mot sydfelgerden 1 twerealttene
bergartens
venligefall (oa300
tet). Yorekameten
har alteåen feltiMegning
mot eyd.
Tverprofileme
vleerat llnaenkllerut mot granitten
både
Oppadog nedad. På gronnav deu storemekt1ghetpå zeldten
og utse
tynningmot eideneblirgrubenstallikkeeiteteiltsom bergmrtens
(0a 30°) Proilletfig.dvisersåltedes
en nostenflatbegrenening
på undersidon.Llasensbreddeer 1 øvreog midtredeleroa 80 m.
lledoveblirbre
r
ddenemalere.
ealvepegaatittllneen
finnermen 1 de midtreog øvredeler
malmfattig eller ma1m1r1pegaatitt
1 midlenog sa ank kvartaaot
hens.og lIggaiden.dørligpå greneenmellem
peneatitt
og kvarte
kanmolybdenglana
TaTeanr1ketanedes at den p&Inmalseasgreaserflaterks liggeeom ofteflereea tykkebelegg. 0.10mot granit.
taaaw det vemlig-4amely
langsgrensen.
aelvekvartegengen
seeemolybdenglazza
eemklumperog eam Impregnaejon.
I pegmatitton
eases
ofteoverganger
tll aplittiek
bergart,
og man kan flnnegrovkryetall~ partimrsomneetenutelnkkende
bostårav aftroklin,
eomholderliteellerkun ubetydelIge
seagger
kvarteog merkemlneraler.I denmerkekvartseommegirpeematItte
seeeovorganger
tilpegeatItt
med noe hornblende.
Biottitemesoft
t
ei pegmat1tten,
men imerlig
ved evreog
nedreutletlingDe
. mabeferende
kvarteganger
kan ha en mektidhet
opp tilI m, eg den renepegeat1ttmasee
app til12 a. dom det
fremgårav profilneer pegaatIttea
oppadnoeforcenet1 kwarteen,
såledgmat
e der fremkommer
ea lagvImfordeling
av pegmatitt
eg kvarte
med rIkemalmpålegg
på greneeflatame
mellempegmatitt
og kvarte.
dangfjelldsnaeleen
er mere atpreget
inA pegaatittena
øvre
7.-
deler. fiengtjellet
er der av lignendetypesomved Xnablin
II grobe
Dar er kun ubetydellg
merkemlneraler1 bergarten,
og man har soa
ved InabenII lagtmerketll at der hvorgangfjellet
er rikeetpå
-kvertsfinneeden rikeettmolybdenglansimpregnaajon.
MolybdenglansInwregnasjonen
i gangtjellet
er aegotujevnt
fordelt.Det Or serlig1 grabeneweridelerat gangfjellet
har
tordrift (se,profilffiebtor
strossengår oa 6 a
vart gjenstand
inn 1 gangfjellet).
Ved de ntfOrtearbeider1 Idagen
og I grubener lineenavgreneetaot nord,hvordea gåropp 1 dagen. ilsdad
er den fulgt
med orterog tverelag,
og Xvinestollenmed
densforgrenlmzeoteyd
- Håpetsstoll- vlserat lineenkilerat I eklfrighetens
fallretnlmgsom fremkommer
på tverproftlene.Sn aulighetfor forteettelee
av en emal kvartaganger der 1 lengdeakeeneretningat dypet.
ProfIloneviser at 11asen1 denneretningI all fall har
tapt sta etersteaektighet,og tverelageneI Håpeta stollviser at
den aaalnerav og bar lltenmektIghot. Kan kan her neppe regne med
mer enn 2 at, Pre/i
fhl
Da der 1kkeer uttørtgrubearbeide
ellerdlamantborIng
syd
forHåpetsstoll,vit man lkkeoa lineenatterfår en utvidelse
ellerom der I danneretnIngkommeren ny llnse.
e
V
ass
1908igangsatte
gårdbruker
Y.I.Onadal og fabrikkeier
31.WilseaundereekalsesarbeIde.
1911 ble arbeldetovertatt av
A/8 XVinaGrnber,Der ble utførtopptaringsarbelde
I gruban,og
veiarbeide.September
1913var terdigaontert
et Ilmornaskeri
mod kapasitet
90 t pr thign.DrittenInnstiltee
254 1919 etter
Som konsentret
aed
et der tar Produeert144 226 kg molybdenglane
70-77%
1925var grubenog oppberedningsverket
atterI dritt,og
der prodesertes
detteår 24 135 kg molybdeng8ins
sørn
konsentrat
wed gjennemenittlig
80.8% Me82. Prodeksjonedritten
ble innetille
25 oktober1925.
,
detheleher der altsåtraKvInagrubevertffirodusert
168 361 kg aolybdsaglana.
vet
1943 08 -44 foregikkdwr atterundersekelseearbeide
grabea,og der ble byggetaytt vaaker1eoa dOg ikke ble terdig-
mentert,
evreetoll(Pileeneetoll)er drevetinn til forekozate
eVredel. Dagbruddefte
er drevetned tll detteetollnivå.
26 m underIlleeneetoller Xvinastollen
drevvtint under
gmben 1 nord—veetlig
retning.64 z inn 1 Xvinsatollea
er Upete
etolldrevet160 a zot eydveet(selengdeprofil
flg.4). Xvinaetoll
og tverslagfra Upets etoller drevetina underzalmlinsen.og
5
etyrtejakter
er drevetned til etolleneog dereeforgreninger.
Xun i de innerete
17 z har Håpeteetollvartdreveti en
zolybdenglensføren
kvarte
de
gangned
noenImpregnaejon
1 eledeetent
firOf4,97
-Penneetenflattfallende
molytdenglaneferen
kvarte
de
gang
eoz ble påtruffet
i etollener fulgtmed to tverelag.Borteettfra
denzolybdenglaneferende
kvartegang
eon er undereekt
med de ber
nevntearbeiderhar der ikkevertfunnetzolybdenglanav
e praktlek
vardl1 Xvinaetollen
ellerde orterog tverelagsee er drevettra
den.
Gruberommene
har en beydeav 2 — 8 a.
Ximalmeneomer levertfra Xvinagrahehaddefelgende
mo1ybdenglanalanho
1ld
tiden1915— 1918:
1915 0.500151108
2
1916 0.290— 0.460Sle82
1917 0.270
1918 0.230 MS82.
Beregnetefterdrifteutglfte1918bl
ne
e der sjorten bereg—
ningav omkoetningenved
e forteattdrift. Men regnetda med en
arbeidelønn
av kr.14— 20 pr 8 tinereekift,og mater1a1uegifter
25 ø av arbeldelenningene.
0robeutglfter
Xr. 19.—Pr to
Taakerlutgifter
•
8.— "
idabeetstrasjon
5.
""
Tellesoakoetninger •
traneportoakoatninger
7.85
Tlle.
Lv en råme1amed0.23$8.82 ot 90 % utvinning
regnetzen
2.07kg 100 % 1082. Produksjonaprleen
pr kgEo82 ble da kr.19.25
pr ksm Der er da ikkeregnetnos til renterog amortieasjon.
Men regnetda zed en åreprodukejoav
n 10 000 20 000 tonn
rdaala.
In8bnierlikelandberegnerI einrapportsv 30 zai 1945
at der gjenatar1 grnbenea 25 000 t. aSla. ser er da lkkezet—
9.•
regestdetmederstapartlovmrXvinostollens
n1vå sem kan anslås
-tll9000t.
irlaintaan
er betiSpalsen
pi moenskjøringer
ogalndregrubearbeider
soa er drevetpå kvarteganger
ved Sandtjern
1 Sandtjernhomeasmnord
fer for Sandtjera.0angenerr antakelig
semmenbengende
med dea
estrekvartegang
1 StutedalstPiist.1418
ltolybden
foretok2914•18
et undersøkende
arbeldepå dimsegangerog oppførteet lltevaskeri
med bAndgIgger
og slankasse.Til knusnIngav malmenbrukteman
stentygger og valeesom Tar drevetav en 12 El råoljemotor.Plere'
skjeringer
og en 12 m dyp synkble drevet. Drlftenble innetillet
1917og akejeselskapet
blo oppleet1920. Der var da produsert
1134
kg molybdeng1ans
eoa sksIdetvareog konsentrat
med 74-80It/1082.
Gangeneforekommer
1 granittog er uregelmessige.
Smale
rødeapllttganger
sees.
ten er oppskjerpet
4 malmsoner
av 80-400a
len8ge. De mmetligete
mallasoner
er delvlsbundettil aplittav
lixnendmtypeeoa sydoveraotMeeerinnen.De eatillgete
er ww veallg
kvartegangtyps
men
, ogsåder serman amall,
aplittganger
eg pegeatit
Den estligete
kvartsgang
beyermed elttflatefallrundt
Grunnvaakauten
bådepå spd—og nordstdsa.
Ingenav gengeaehar vlatseg å vareav så storbetydning
at der er utztert
amnetemamanligreekningsaMbelde.
Ted le tefel1 ea 2 ketnordforGrunnevaskauten
er flere
spredtemoIybdengIanstorekomster.
Der or utfertnoenrrekningog
en degekjaring.In oa 8 stlangstoller drevet.Xen har funnat
impregnaejon
og rikeren uregelmessige
kvartsganger.
1918ble der 1 Begtefjellegruben
strossetut 60 a3 asat
bmoravder ble utekeidet
400kg aalamed 25.5 01082. Ved oraskede
aingav malmpartiot
ved Xvinagrabesflotasjonsvmskert
ble Vunnet
100 kgmalybdenglanåe 77 %.
Porekoastensih
etn
er Interesee
da de finnes1 og vsd evare
aplittgangar.
Der aanglerennanøyaktlge
topograftake
kartert dett
nordligete
earåde,hvarfordet geologiek
setther
t er teaaelig
tklent.
§).;; 7/.7‘,
~-4
(ArneDugge)
Ifoolkvam
Kobbernuten
air
N.4
%
•Hoyclon
st;
ft).<41P
e
st.
\k
tic9.
175
'
tietl
41‘• • 0
fe
.4..
"astod
bied
fory
117oina
.
c;
it4y
n
watint
at
hem
tat \tr
fi
V
ES, \
Renne.
sesel antstr:a
Gurslig
refr":Arateti
r
tkon
.
.
thi
„
-
r/ tiornand
ancial
lo
vino
offrnaber
Se
spnialkart
s)
f o.
ao
Jo
vo
so km.
1D
te
rendal
Kvi
Grzaneeva
Granill
L.
Pernalitt
Cr:
trafiliil
Kvartrian,
1010,
ifmprenrt
c
>
K
\
brart
0
4.
.6- 47--C,
ATobiae
r
----,
(I
12/"abasya7;
y
4
.6
it>
b
t
• tir
0
Gun
nu
0
i
%.>
t.
n
v ‘,
A
ill
be lv
d>
0
B
breksje
(rilagana r)
KART
vin•
MOLYBDENFELTENE
(
pa.
KNABEHEIA.
1
.901.404
500
ioci.
ti
er
heie-
Su
ffieo.a1
Ned
I.
-7
sne
idc'r99/
F{gr. 41,
Prold
tit
pej Inatitt-kYartilinfe
••
TL.
P4
Irrartryangens
lynartrt.
•
KA
.••••••"*.
M
„..•••••••"
-t'nC.
//d/F4
•
`',ot,•1
siod
og lengatorold
yeat .122, hiaren .tto8
At
.127
Propi
••••••.,„„
N.
3te-;.
1.90)0
•:)4(
9
,
2491,
7?rfarldarin9
riefig.
-•••••%„.
Af
as
•
--...---.0,„„ 0 As
•••;.;"'
0 41/ 8.....C"- e..
'"?` '
'‘. • • ; ,,..
.4:2..1;k: - 1_ "7- -2 o Al 9
•••
- 7
.
•
0...•
••••••..0
''''''' 41.......... "..,,,,
•••••--.
4
ii:-..:(
Ptimatilt
fivelipas9
Irmarts med ansandinger
Gret grawitt
(gang4W1)
/Pdal franizt
, ifdre
med 44.114,0nyna
.1
Iii:r ' .4•:".sa:+1-;"'"ft‘t
'
—26 meter
+ '---fr, .
. + ÷ +
..„.____
-
fl
" a.. ' P
'..,- 11
"
'
lt' pets
Stelt
- ..;«, 4,.. • , 4,
, -: ----,- , ,, „..... +,....,-;.4,„---..,....•• -.
ite,,,.s..
•,...
mahnfrends
ya vin
ftP