Binder3 15,02 MB

«FOLKEHELSE OG LOKALSAMFUNN»
OVERSIKT – PLAN – HANDLING
Møteleder: Kjersti Norgård Aase
Tid
Sted
: 26. mai 2015 kl. 09.00 – 15.30
: Bø Hotell
PROGRAM
09.00 – 09.30 09.30 – 10.00 10.00 – 11.00 Kaffe, rundstykker og registrering Velkommen – oppsummering fra forrige samling og innledning til verksted Kjersti Norgård Aase – Rådgiver Telemark fylkeskommune Verksted: Folkehelseutfordringer i kommunene Eyvin Bjørnstad – Førstelektor Høgskolen i Buskerud og Vestfold 11.00 – 11.15 Pause 11.15 – 12.15 Det folkevennlige samfunn Michael Fuller‐Gee – Sjefsarkitekt – byplanlegger Arendal kommune 12.15 – 13.15 Lunsj 13.15 – 14.30 Seks gode eksempler fra Telemark «Dalen+» – Nils Gjerde – Tokke kommune Solspeilet, torvet m.m. på Rjukan – Eli Samuelsen – Tinn kommune Sitt ned‐kvartalet i Skien – Laurie Vestøl – Skien kommune Toke brygge i Drangedal – Gunn Marit Christenson – Feste «Heim = Fyresdal» – Monika Sølyst – Faun naturforvaltning «Hjerterommet» i Nome – Eva Rismo – Nome kommune 14.30 – 14.45 Pause 14.45 – 15.15 Verksted – fra plan til handling Lene Hennum – Rådgiver Telemark fylkeskommune 15.15 – 15.30 Avslutning og oppsummering Folkehelse og
lokalsamfunn
Kjersti Norgård Aase
Rådgiver statistikk og analyse
Team folkehelse
kjersti.norgard.aase@t-fk.no
Oversikt – plan – handling
www.telemark.no
Foto: Dag Jenssen
Evaluering
§30 og §5
Oversikt §5
Planstrategi
§6(1)
Tiltak §4 og §7
Fastsette
mål i plan
§6(2)
www.telemark.no
www.telemark.no
www.telemarksbarometeret.no/folkehelse/folkehelsestatistikk-for-hver-kommune
Oversikt over helsetilstand og
påvirkningsfaktorer
•
Hver kommune skal ha et samlet oversiktsdokument over helsetilstand og
påvirkningsfaktorer som skal foreligge ved oppstart av arbeidet med kommunal
planstrategi
•
Skal inneholde opplysninger om og vurderinger av:
a) Befolkningssammensetning
b) Oppvekst- og levekårsforhold
c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
d) Skader og ulykker
e) Helserelatert atferd
f) Helsetilstand
www.telemark.no
Temaene må settes inn i en sammenheng
GRUNNLAG
PÅVIRKNINGSFAKTORER
b) Oppvekst- og
levekårsforhold
a) Befolkningssammensetning
e) Helserelatert
atferd
c) Fysisk,
biologisk,
kjemisk og
sosialt miljø
www.telemark.no
HELSESITUASJON
d) Skader og
ulykker
f) Helsetilstand
www.telemark.no
www.telemark.no
Klokskap
Kunnskap
Informasjon
Tall og statistikk
www.telemark.no
www.telemark.no
Illustrasjon av Camilla Ihlebæk
Båten blir til mens vi ror!
www.telemark.no
Tilskuddsordning om nærmiljø og
lokalsamfunn som fremmer folkehelse
•
•
•
•
15,7 millioner til syv fylkeskommuner – frist 15.august
Fylkeskommunen søker
• Skal samarbeide med minst tre kommuner (åpen utlysning frist 15.juni)
• Skal samarbeide med forskningsmiljø
Mål: Gode nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse
Delmål:
• Bedre kvalitative folkehelseoversikter som kunnskapsgrunnlag for kommunale planog beslutningsprosesser.
• Bedre kunnskap om hva som bidrar til livskvalitet og trivsel, og om hvordan folk har
det i lokalsamfunnene.
• Utvikling av egnede metoder i medvirkningsarbeidet.
• Legge grunnlag for konkrete tiltak i samsvar med lokale folkehelseutfordringer.
www.helsedirektoratet.no/tilskudd/kartlegging-og-utviklingsarbeid-om-nermiljo-oglokalsamfunn-som-fremmer-folkehelse
www.telemark.no
Kontaktpersoner Ung i Telemark 2015
• Bamble kommune Odd Runar
Aslaksen
• Bø kommune Terje Kili
• Kragerø kommune Eli Mentzen
• Drangedal kommune Leif Bjørn
Kilane
• Fyresdal kommune Torhild Bondal
• Hjartdal kommune Stefan Langfors
• Kviteseid kommune Odd-Arne
Thorbjørnsen/Hilde Metveit
• Nissedal kommune Anne Karin
Grimstveit
• Nome kommune Janne Gunnerud
Ljosåk
www.telemark.no
• Notodden kommune Jan Erik Søhol
• Porsgrunn kommune Bente
Aasoldsen
• Sauherad kommune Hege
Nordskog
• Seljord kommune Roar Slinde
• Siljan kommune Sigrid Pedersen
• Skien kommune Frøydis Straume
• Tinn kommune Vivian Mathisen
• Tokke kommune Ann Wraa
• Vinje kommune Silje Hagen
Datoer høst 2015
Dato
Hva
Hvor
31.08-01.09
(lunsj til lunsj)
Samling for folkehelsenettverket
Norsjø hotell
21.10-22.10
(morgen til lunsj)
Folkehelsekonferansen: Ung i Telemark
2015 – Ungdommens stemmer
Kragerø resort
04.11
Fylkeskulturkonferansen – idrett,
friluftsliv og frivillighet
Ibsenhuset
08.12
Samling for folkehelsenettverket
Fylkeshuset, Skien
www.telemark.no
www.telemark.no
GRENLAND
MIDT-TELEMARK
ØST-TELEMARK
VEST-TELEMARK
GRUPPE 1
BAMBLE/KRAGERØ
Marina Halvorsen
Heidi Herum
Anette S. Guldager
Tone Isaksen
Lene Sjølie
John Jacobsen
GRUPPE 3
BØ
Urban Eriksen
Sindre Flø
Kristin Vikane
Torbjørn Landmark
GRUPPE 5
TINN/NOTODDEN
Mie Jørgensen
Eli Samuelsen
Jan Erik Innvær
Roger Jensen
Ingebjørg Bjåen
GRUPPE 6
SELJORD/NISSEDAL
/FYRESDAL
Asbjørn Storrusten
Tore Baksaas
Monika Sølyst
Eli Marie Wiig
Evy Katrin Aamlid
GRUPPE 2
PORSGRUNN/DRAN
GEDAL
Marit Røsvik
Annette Solheim
Kari Vogsland
Laurie Vestøl
Willy Sjøstrøm
Gunn M. Christenson
www.telemark.no
GRUPPE 4
SAUHERAD/NOME
Gunn Karin Rørvik
Svein Ivar Forberg
Torstein Sanda
Eva Rismo
GRUPPE 7
VINJE/TOKKE
Signe Vinje
Karen M. Albrektsen
Ann Wraa
Nils Gjerde
Lene Hennum
Bø 26.mai 2015
WORKSHOP
I PLANARBEID, STATISTIKK,
ANALYSE OG KONSEKVENSFORSTÅELSE
Eyvin Bjørnstad Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Praktisk arbeid i grupper
• Ta utgangspunkt i en utfordring i folkehelseprofilen for egen kommune (utdelt)
1. Individuell jobbing
• Kjenner du deg igjen i «din» kommunehelseprofil – merk forhold (positive og negative)
som bør undersøkes nærmere? (10 min)
• Velg ut 2 forhold som du ønsker å bringe inn i gruppa
2. Bearbeide mulige forklaringer på hvorfor kommunen har disse utfordringen
• Gå sammen i grupper (grupper på 6 kan evt. deles til to grupper)
• Start med en rask presentasjon – samtidig som dere er obs på maktstrukturen i gruppa
(5min)
• Del de to utfordringene hver av deltakerne har fra egen kommunehelseprofil– hva står
det på dine to lapper (ikke diskuter!)? (5min)
• Deltakerne i gruppa enes om 1 utfordring som alle på gruppa opplever som interessant å
jobbe videre med (3 min)
• Flipoverark – tegn påvirkningsfaktorer (tidslinje i livsløp – tankekart) (15-20 min)
3. Finnes det annen lokal kunnskap om utfordringen?
• Tenk kreativt – hvilke lokale kilder kan supplere folkehelseprofilen – ikke problematiser (5min)
Påvirkningsfaktorer lårhalsbrudd
Planprosess
Dvitamin
Gåbuss
Passiv
Kost
Bevegelses
glede
Født
Hjemme
besøk
Lav
bein
masse
25år
Aktiv
til 100
Frivillig
het
Ensom
Medi
sin
Fall
Inaktiv
Gode
sykkel
veier
Bolig
50år
85år
2*2 tabell og flere metoder
(se Asle Farner)
Plasser inn ideer i en tabell
Ressursbruk/nytteverdi
Liten nytteverdi
Stor nytteverdi
Liten ressursbruk
Stor ressursbruk
Prioritering:
Hver deltaker får 5 «stemmer» – fordel dine stemmer (streker) på de ideene som du mener er viktige
Dalen +
Ein heim for oss – ein heim for deg?
Presentasjon
Til no og…..
…..vegen vidare
Framtida
er
Tokke
Det var eit mål å leggje til rette for at lokalsamfunnet Dalen i distriktskommunen
Tokke vert attraktivt å bu i og flytte til. I samarbeid med Telemark
fylkeskommune ynskjer me å fokusere på verdiar som er attraktive for unge vaksne
når dei skal finne ein stad å busetje seg.
Me ynskjer å engasjere lokalsamfunnet og eldsjeler til å drive eit aktivt arbeid for
å styrkje vår vekstkraft, med støtte frå regionalt nivå. Det er eit ynskje at
satsinga på bulyst er med og utviklar dette samarbeidet.
Fokus på Dalen sine positive kvalitetar og eigenart.
Prosjektet er retta inn mot samhandling mellom einskildmenneskje, lag,
organisasjonar og offentlege einingar. Det skal berre i liten grad omfatte fysiske
tiltak.
1. Mars arrangement
Lag og organisasjonar
Oppstart Prosjekt Telemarkskanalen
ved Vtm
Ladestasjon
Nye innbyggarar - møter
Dalen Hotell
Rehabilitering Badeplass Tippen
med Grill og benkar
Profilering
Vandring på Dalen
Idèdugnad på Spitet
Rydding på Tangane
Vassfronten
Kalendarjenter
6 Forprosjekt: Vegen vidare
Støtte til:
• Idrettsskulen
• Kanalveka
• Ny Tokkebrosjyre
Torget og Folkvangparken
Næringshagen
Bekkhus
Vegetasjonbruk i Sentrum
Elvarheim Ungdomshus
Rehabilitering av molo ved båthamna
Forprosjekt til utvikling:
Torget og Folkvanghagen
Næringshagen
Bekkhus
Vegetasjonsbruk i Sentrum
Elvarheim Ungdomshus
Framtida
Er
TOKKE
Mosaikk
Byens sjel..Byrom.
Transformasjon.
Folkehelse
Bottom- up byutvikling
1.Byens sjel
Stedet som verdi og inspirasjonskilde
Mosaikk - et konsept å vitalisere alle parkene, torg og gårdsrom i muryben Skien
Gjenbruk av murbyen – utfordringer i 2008
•
•
•
•
•
•
Mye ledig areal. Behov for nytenkning.
Byfornyelsesprogram mangler.
Få investeringer. Behov for boliger og byliv.
Utydelig handelskonsept og få kontorarbeidsplasser.
Folk oppfatter byen lite positivt
Kommunens budsjett for byrom = 0
Byrom som katalysator for en byfornyelse
•
•
•
i bakgårder
gågate og torg
ved vannet
bakgårder – dagens situasjon
Skien har 40 gårdsrom
2. Transformasjon
Tolke byen og brikkene på nytt. Steds spesifikke eksempler.
God byutvikling i praksis
Gjenbruk av bygg og bakgård – utvikling over tid
Middelalder grunn og 1000 år med kultur lag.
Setningsskader og behov for tiltak.
Murbyen fra 1886
Byggeskikk: arkitektur, kunst og design
Gårdeieren har investert ca. 5 mill på oppussing av to
gårdsrom, fasader og lokaler. Resultat:
Nisjenæring og klyngedannelse. Mersmak kontor
Byens mest populær pub og kafé.
Belysning og passasjer
klima og miljø
Fra biler og parkering
Til hage, opphold og kunst.
Universell utformet.
Hagen vokser. Dagens næringsliv i 2014 om grønne gårdsrom. Kunst og byvandringer.
Invitere folk inn til byens hemmelig indre rom. En serie passasjer.
3. Sitt ned
Boliger og urban farming
Bak Sitt Ned 2009 . «før» bilde.
Bak Sitt Ned 2011
«etter»
Sitt Ned - GREP og gårdsroms kafé
Telemarksgate 14 - Boligprosjekt
Nasjonal pilot for Husbanken.
14 leiligheter, UU, heis, gårdsrom
for uteservering.
Fortsatt behov for lekearealer.
Uteopphold og sol.
SKIENS TAK
4. Folkehelse
Stedsutvikling og folkehelse
Urban farming på takene i Skien? Klimaambisjoner. Ureist mat og folkehelse.
Urbanisme. Nye former for rekreasjon, sosialt liv og integrering.
Kompetanseheving og ambisjoner om utvikling av historiske bygg.
God byutvikling i tråd med byens skala – nye tanker om innhold.
Matby - urban farming og folkehelse. Tilgjengelighet for gående og aktivitet.
Bryggeparken - overgangen
mellom den gamle og nye byen
Byliv, gågatestrategi og kaféfaktor: attraksjonskraft
Innkjøp av 300 design stoler og 60 bord til gratis utlån sentrumskafeene.
Torget skal være byens samlingspunkt for barn, ungdom og et sted for kaféliv .
Handelstorget – med fokus på barn
Oversiktsplan
• elementet tar i bruk sonen langs fasadene, sittetrappa og deler av
gangsone og -trapp. UU gangsone opprettholdes.
• elementet griper tak i sine omgivelser og fasiliterer for lek, opphold –
og undring
5. Bottom-up
byutvikling koordinert med «top-down» prosesser.
Et mosaikk av konkrete byfornyelsesprosjekter er med å skape byliv i Skien
Byens sjel.
Bottom- up byutvikling
Mosaikk metode Skien – takk for meg
FRA PLAN TIL HANDLING - SEMINAR 26. MAI 2015
ANALYSE OG STRATEGI
•
•
•
•
•
•
•
•
4200 + 4200
Fortetting i sentrum
Knytte sentrum og vannfront sammen
Kvaliteter med vannfronten og i vannfronten
Eksiterende bygningsmiljø
Tilrettelegge vannfronten
Aktivisere området undervegs
Medvikning
UTVIKLE NY SOMMERDESTINASJON
Feste Grenland og Springer kulturstudio
Toke Brygge, Drangedal
Drangedalsdagane 2011 Få ting til å skje undervegs i arbeidet med å skape møteplassane
Drangedalsdagane 2011 Vandreteater ved Buene
Drangedalsdagane 2011 Utstilling med presentasjon av planer
Toke Brygge, Drangedal
Staedsutvikling,
kunst og
medvirkning
Toke Brygge, Drangedal
Hekling
Toke Brygge, Drangedal
Hekling med Carol Hummel
Toke Brygge, Drangedal
Ukrutt
Toke Brygge, Drangedal
Drangedalsdagane 2012 - UKRUTT
Få ting til å skje undervegs i arbeidet med å skape møteplassane
Toke Brygge, Drangedal
Drangedalsdagane 2012 - UKRUTT
Få ting til å skje undervegs i arbeidet
med å skape møteplassane
Toke Brygge, Drangedal
Drangedalsdagane 2012 - UKRUTT
Få ting til å skje undervegs i arbeidet
med å skape møteplassane
Toke Brygge, Drangedal
Workshop juni 2012 med arkitektstudentar frå NTNU
som bygde møteplass i Oddebakken
Toke Brygge, Drangedal
Workshop juni 2012 med arkitektstudentar frå NTNU
som bygde møteplass i Oddebakken
Toke Brygge, Drangedal
Gründercamp med 9. klasse
Toke Brygge, Drangedal
Gründercamp med 9. klasse
Toke Brygge, Drangedal
BOLIGBYGGING
• Prosess mot grunneiere
• Taksering av eiendomene
• Vurdering av ulike utbyggingsstrategier
• Andre i sentrum pusset opp
• Har gitt synergier
ARKITEKTKONKURRANSE
• ta vare på og fremheve utsikt og siktlinjer mot vannet (Toke),
• bevare åpent drag fra jernbaneundergangen og ned mot vannfronten,
som gir sikt mot vannet,
• fortetting med sikte på å skape attraktive og ulike leiligheter for ulike
målgrupper,
• boligsosial og universell utforming,
• kobling mellom nytt og gammelt (boliger, hager, mellomrom),
• grønne mellomrom og forbindelser,
• grønn fortetting
• moderne trearkitektur med utgangspunkt i tradisjon,
• urbant uttrykk, men med utgangspunkt i stedet,
• sosiale møteplasser,
• gode og trafikksikre koblinger mellom vannfront og boligområde.
Toke Brygge, Drangedal
REGULERINGSPLAN
• For å tilrettelegge for ny
boligbygging/fortetting i
sentrum
• Sikre siktlinjer og
koblinger
• Jobbet parallelt med
arkitektkonkurranse
TETTSTADPRISEN – KUNST I UTEROM
Christian Sunde
Elvebreddenkunstpark
Lillestrøm
Budsjett
Del 1 Konsept grønn fortetting og "andre hjem",
arkitektkonk
Del 2 Aktivitetsflate
Del 2 Brygger og vannfront
Del 2 Oddebakken; rydding, løa, turveg, gapahuk og
tarzanløype
Del 3 Formidling; web, facebook, skilting
Del 3 Bakeriet - restaurering av bakerovn
Del 3 Kunsti uterom; UKRUTT og permanent
Del 3 Framtidsverksted og Kom i gang
Del 3 Grûndercamp
Del 3 Iscenesettelse av Toke brygge/arrangementer
2 100 000
100 000
50 000
300 000
150 000
50 000
150 000
300 000
100 000
SUM
3 100 000 2 250 000 1 300 000
300 000 3 566 000
Finansiering slik den foreligger pr mai 2015
KMD
Drangedal kommune
Lokalt næringsliv
Friluftstiltak, nærmiljøanlegg
Folkehelse
KORO
Telemark fylkeskommune
Kreftforeningen
Sparebankstiftelsen DNB
2011
2012
2013
2014
2 000 000
1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000
100 000 100 000 100 000 100 000
482 000 189 000
100 000 100 000
50 000
500 000 500 000
400 000
SUM
2011
2012
2013
100 000
100 000
100 000
100 000
1 400 000
500 000
100 000 100 000 900 000
100 000 1 016 000 1 316 000
1 900 000 3 300 000
500 000
100 000
300 000
150 000
50 000
150 000
2014
2015 SUM
100 000
100 000
250 000
300 000
2 700 000
200 000
150 000
850 000
300 000
100 000
700 000
10 516 00
0
2015 SUM
2 000 000
600 000 4 600 000
400 000
495 000 1 166 000
200 000
50 000
400 000 1 800 000
300 000
10 516 00
3 750 000 2 182 000 1 589 000 1 500 000 1 495 000
0
Spillemidler
Toke brygge stedsutviklingsprosjekt sluttføres i 2015
Folkehelse og bulyst
Heim=Fyresdal
Monica Sølyst
Bø 26.05.2015
Om Faun
4 Fagområder:
• Viltforvaltning
• Fiskeforvaltning
• Plan og utredning
• Naturbasert næringsutvikling
•
•
•
•
8 fast ansatte + 1-2 på timebasis
ISO 9001-2000 sertifisert av Veritas
Kontor i Fyresdal
Oppdrag over heile landet. 50/50 private/offentlege
www.fnat.no
Heim=Fyresdal
Resultatmål:
Oppretthalde og auke innbyggjartalet, for å trygge
offentlege og private tilbod, ved å styrke bli-lyst og
bulyst for både noverande innbyggjarar og
tilflyttarar, særleg barnefamiliar.
Effektmål: År 2016 – 1360 innbyggjarar
År 2018 – 1380 innbyggjarar
År 2020 – 1400 innbyggjarar
www.fnat.no
Planer og utfordringer
Øke folketall, tiltrekke nye og hindre fraflytting
ATTRAKSJON
TRIVSEL
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Arbeidsplasser
Attraktiv bolig
Godt omdømme
Publiserte arrangement
Tilrettelegging for friluftsliv
Gode møteplasser
Aktivitetstilbud
Gode oppvekstsvilkår
Gode bomiljø
God helse
Nedfelt i planer som Kommunedelplan, Arealdelen, Bustadpolitisk
handlingsplan, Plan for Kulturbygg, idrett og friluftsliv, Strategi og
tiltaksplan for folkehelsearbeid
www.fnat.no
Prosjektorganisering
Næringshagen
Arbeidsplasser
Heim=Fyresdal
Folkestadbyen
Hamaren
Aktiv i Fyresdal
Sentrumsutvikling
UU turveg
Integrering idrett
”Fyresdal-modellen”
www.fnat.no
Ungdom tar
ansvar
Attraktive
bumiljø
Aktiviteter
Strategi/muligh.
Folkestadbyen – helse og trivsel
www.fnat.no
Aktiv i Fyresdal
www.fnat.no
Hamaren
www.fnat.no
Ungdom tar ansvar
www.fnat.no
Attraktive bumiljø
www.fnat.no
www.fnat.no
HJERTEROMMET
Fra tomrom til
kreativt
hjerterom…
Bolyst Kom til Nome!
Et treårig bolyst- og tilflytningsprosjekt
Oppstart des. 2011 - Avsluttet nov. 2014
Prosjekteier: Nome kommune
Ramme: 10 mill over 3 år – omtrent
halvparten er ekstern finansiering
Attraktive Nome – Bolyst Kom til Nome!
• Min Bolig
– Boligstrategi
• Mitt Arbeid
– Bærekraftig næring i kulturminner
• Mitt Nome (Hjerterommet og Ildsjelbanken)
– Kultur, identitet og oppvekst
– Barn, unge og ildsjeler
• Tilflytting
– Rekruttering og oppfølging av tilflyttere
Suksessfaktorer i Kom til Nome
•
•
•
•
•
Helhetlig
Ressurser – ansatte og penger
Forankring
Overordnet prosjektledelse
Alle prosjektmedarbeidere får opplæring
og oppfølging
• Bedre befolkingstall….
TYDELIG PÅ MÅL, TILPASNING PÅ TILTAK
Bakgrunn for Hjerterommet
Mitt Nome – handler om identitet knyttet til sted
• Ulefoss samfunnshus – kommunens kulturhus
• “Vestibylen før” – 400m2 oppvarmet, tomt område i
samfunnshuset, negativt
hengeområde/problemområde for ungdom (som virket
skremmende på andre mindre barn)
• “Vestibylen i dag / i morgen” – kultursenter, møteplass,
ressurssenter, lavterskelarena, folkehelseperspektiv…
En uendelighet av muligheter….
Hva har vi gjort?
• Mindre ombygging av Vestibylen
– PULSEN: Laget en åpen sone med kafe- og kiosktilbud
kombinert med kinofoaje og billettsalg, utlån,
voksenressurser osv
– Galleri Blindramma og utstillingslokale
– Kammeret – nytt multimediarom
• Innhold
– Aktiviteter og møtearena for små og store, unge og
eldre
– Flytting av fritidsklubb for ungdom og Kompis –
tilrettelagt fritidsklubb
Hvem er involvert i hjerterommet?
• Kulturskolen
• Ungdomsrådet og ungdomsklubbene
• Frivillige lag og organisasjoner sammen med
ildsjelmotivatoren/Ildsjelbanken
• Kompis – tilrettelagt fritidsklubb
• Voksenopplæringa
• Kino
• Kultur- og næringsetaten
Hjerterommet - INNHOLD
• Kammeret (spillrom, filmrom, bilder, møter)
• Pulsen (kiosk, billettsalg, musikk,
voksenressurser)
• Aktivitetssone (biljard, bordtennis, diverse)
• Sofarommet (chill out, møter, garderobe)
• Galleri Blindramma (utstillinger)
• Hjertevarme toner (kulturskolens foajekonsert
siste mandag i måned)
Hjerterommet brukes sammen med tilstøtende lokaler
– Gleden, Madammen, Storsalen og Artistgarderoben
Ung i Nome - klubbkvelder
• Hver mandag; etter skoletid hang out
• Annenhver onsdag; klubbkveld 12-19 år
• Siste fredag i måneden; klubb / partysone
Kompis - klubbkvelder
- Hver torsdag tilrettelagt fritidsklubb
-
Kiosk, discotek, film, aktiviteter, konserter, besøk
i Hjerterommet, Gleden og Kammeret
Kompis - lavterskel og mangfold i Hjerterommet
• Den nye lokaliteten Hjerterommet har gitt my større
muligheter til arrangement og aktiviteter
• Konserter - store og små
• Store fester - karneval, høstfest, julebord
• Besøk - foredrag/orientering av eks. folk fra andre land,
politi, ambulanse, bibliotek, brannetaten
• Aktiviteter - spillekvelder, rebusløyper / «litt av hvert-avhvert løyper», quiz, karaoke
• Kurs - tegne-/malerkurs, dansekurs, sminkekurs,
påskeverksted, juleverksted
Et Hjerterom i sentrum med universell utforming gjør det
«lett å stikke innom» 
KOMPISPROGRAM
• 40 Kompiskvelder i 2014
• 23 kvelder med
arrangement i
Hjerterommet i
2014
• Ca 430
besøkende på
Hjerterom arr.
Besøk fra Mexico
Såing av blomster
Irsk aften
Karneval
Hjerterommet på kinokvelder lavterskeltilbud
•
•
•
•
•
•
Kiosksalg
Kinobilletter
Voksenressurser
Biljard
Bordtennis
Infomonitorer, plakater og
filminformasjon
• Filmmagasinet (blad)
Galleri Blindramma
Alltid åpent galleri i vestibylen - 8 utstillinger
hvert år. Utstillingssted for lokale kunstnere,
fotoklubb, kulturskole, kunststudenter osv…
Aktivitetskalender
• Ca 10-12
forestillinger
• Ca 500
besøkende
• Snitt besøk ca 85
• Pris: 50,- (barn);
Voksne gratis!
Sunne og morsomme aktiviteter for
barn året rundt
Barnas hjerterom i tall…
2013 - 2014 sesongen
MÅNED
FORESTILLING
Oktober
Klovnen Koko
November
Egner Cabaret
Desember
Juleforviklinger
Januar
Kaptein Klem og Styrmann Knuff
Februar
Karius og Baktur
Mars
Jakten på den magiske purren
AKTØR
PUBLIKUM
Tobias Vik/Teater Avvik
95
Egal teater
136
Dårekisten teater
37
39
Tob. Vik og Henrik B. Larsen
Egal teater
115
Teatergruppen
Syltetøys
80
totalt besøk
snitt besøk
2014 - 2015 sesongen
MÅNED
FORESTILLING
Oktober
November
November
Desember
Desember
Januar
Februar
Februar
Mars
Mars
AKTØR
Hilde og Espen
Dovendyrboogie
Gundersen
Kosteskaftkrøll
Syltetøys
Familietrommesirkel
John Trygve Bakke
Prøysencabaret
Egalteater
Stian Dalen og Lise
Moro Med Musikk
Mette Møllerbråten
Lille Blå
Dårekisten teater
Askeladden og de gode hjelpere Askeladden Friteater
Småting
Andre Kassen
Luft og kjærlighet
Lars Andreas Haug
Circus Piccoli
Circus Piccoli
totalt besøk
snitt besøk
502
84
PUBLIKUM
65
58
12
75
5
43
44
27
27
107
463
77
Kulturskolen som kreativt ressurssenter –
en viktig ressurs i Hjerterommet
• I regi av Hjerterommet - 14 nye arrangementer
• Det ble etablert nye tilbud i prosjektperioden, feks
– Kulturskolens band
– Ungdomskoret
•
•
•
•
Det ble satt opp flere lærerproduksjoner
Omlegging av dramaundervisningen - Arvesølvet
Salg av tjenester (DKS, DKSS, «individuelle» bestillinger)
Eierskapsforhold til hjerterommet – kreativiteten blomstret!
Hjerterommet har fungert som katalysator for å oppnå Norsk
kulturskoleråds mål om at kulturskolen skal fungere som et
kreativt ressurssenter lokalt !
Hjertevarme Toner –
Ny arena gir mulighet for kreative nye
arrangement! Ny fast fremføringsarena…og økt
samspill mellom seksjonene…
Hjertevarme Toner er Kulturskolens
foajekonserter siste mandag hver måned…
Bestemors Hjerterom
• Alle seniorer i byen skal ha mulighet til å
delta i kulturelle og sosiale aktiviteter
– Samarbeid med DKSS
– Institusjonskonserter med
kulturskolelærere/elever
– 5 konserter med kjente distriktsmusikere
(Nicolae Bogdan, Elisabeth Gunn Syvertsen,
Frode Kvisvik, Miklos Blues Band, Olav Ajer,
osv)
Hjerterommet - oppsummering
Vi har valgt å bruke stedsutviklingsprosjektet Kom til Nome for å
sette fokus på viktige ting i vårt lokalsamfunn.
Involvering, stedsidentitet, inkludering, sosiale og fysiske
møteplasser, aktivitet, kulturarenaer og kobling kultur/næring,
har vært bærebjelker i Kom til Nome og Hjerterommet.
Det har vært satt tydelig mål knyttet til lokalsamfunnets
utfordringer og muligheter. Prosjektet har vært godt forankret
politisk og det ble lagt mye jobb ned i å finne riktig
prosjektmetodikk.
Hjerterommet er videreført i Nome også etter prosjektets slutt…
Noe som er det beste bevis på at satsningen var riktig