VAN GOGH+MUNCH
MUNCHMUSEET 2015 VAN GOGH+MUNCH Melgaard+Munch Vigeland+Munch Guttorm Guttormsgaard Jakob Weidemann Stolt sponsor av Munchmuseet Munchs ca 8.000 tegninger er en skatt de færreste kjenner til. En nettbasert, komplett verkskatalog og en praktbok med et bredt utvalg av tegninger vil gjøre denne viktige delen av Munchs kunstnerskap kjent for et stort publikum, og bli et uvurderlig verktøy for forskere over hele verden. Bergesenstiftelsen gjør realiseringen av prosjektet mulig. Edvard Munch: Knelende kvinne, akvarell, 1921 MUN CHMUSEE T Ansvarlig redaktør: Stein Olav Henrichsen Redaktør: Janicke Iversen © Munchmuseet 2014 Tekstbidrag fra Munchmuseet: Hans Ludvig Arentz, Magne Bruteig, Lasse Jacobsen, Trine Otte Bak Nielsen, Lill Heidi Opsahl, Petra Pettersen, JonOve Steihaug, Lars Toft-Eriksen, Biljana TopalovaCasadiego og Eva Storevik Tveit Tekst om Vågå, side 41: Unn Bostad Takk til: Elisabeth Blichfeldt, Arne Borgan, Hilde Bøe, Inger Engan, Christine Anett Jarli, Tyann Karp, Espen Kregnes, Trygve Lauritzen, Knut Listerud, Terje Løvland, Gitte Skilbred, Julie Knoff Smith, Henrik Svalheim, Terje Syversen, Sivert Thue og Hilde Annette Ødegaard samt resepsjonistene ved Munchmuseet. En spesiell takk til Karen E. Lerheim. Oversettelser fra engelsk: Frank Høifødt Design: Melkeveien Designkontor as Trykk: IT Grafisk Papir: 300g og 120g Soporset Opplag: 2.500 Magasinet er tilgjengelig som PDF-fil og som EPUB-fil på Munchmuseets hjemmeside: munchmuseet.no Alle gjengitte kunstverk av Edvard Munch tilhører Munchmuseet, dersom annet ikke er opplyst Alle Edvard Munchs kunstverk: © Munchmuseet/ Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2014 Fotografier av Edvard Munchs kunstverk: © Munchmuseet (Svein Andersen, Halvor Bjørngård, Jaro Hollan, Sidsel de Jong) Fotografier av verk i Stenersensamlingen: © Munchmuseet (Richard Jeffries) Van Gogh kunstverk: Alle gjengitte kunstverk av Vincent van Gogh tilhører Van Gogh Museum, Amsterdam (Vincent van Gogh Foundation) Fotografier av Vincent van Goghs kunstverk: © Van Gogh Museum, Amsterdam (Vincent van Gogh Foundation) Forside: Vincent van Gogh, Selvportrett med grå filthatt, 1887 Paris Side 7: Bjarne Melgaard: Skisse til Skater Rats, 2014 (utsnitt). © Bjarne Melgaard/BONO 2014 | Guttorm Guttormsgaard: Alt er langt unna, vel, 1974 (utsnitt). © Guttorm Guttormsgaard/BONO 2014 | Vincent van Gogh: Gauguins stol, 1888 Arles (utsnitt) | Edvard Munch på Ekely ca. 1931. Fotografisk selvportrett. © Munchmuseet | Bjarne Engebret: Komposisjon i rødt, 1935 (utsnitt). © Bjarne Engebret/BONO 2014 | Edvard Munch: Smertens blomst (Quickborn), 1897 (utsnitt) | Jakob Weidemann: Partisan, 1946 (utsnitt). © Jakob Weidemann/BONO 2014 KJÆRE VENNER AV MUNCH For meg personlig er Munchmuseet en kilde til arbeidsglede og motivasjon. Samlingen er uten sidestykke, og i den senere tid har store satsinger som Det moderne øye og jubileumsutstillingen Munch 150, kuratert i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, ikke bare inspirert meg, men også styrket Oslos renommé og gitt byen mye god oppmerksomhet. Utstillinger som disse bygger på årelang planlegging, forskning og nitid konservering av kunstverkene. Når museet presenterer sitt årsprogram er mye av jobben tilbakelagt, og museets fagfolk godt i gang med planleggingen av det neste året. Det er derfor med stor glede jeg konstaterer at museet er vitalt, fremtidsrettet og fullt av gode ideer og utstillingsplaner også for 2015. Foto: © Nyebilder.no Når man forvalter en samling som den arven etter Edvard Munch utgjør, forplikter det stort. Man må sette samlingen i kontekst med kunstnerens forløpere og samtidige, og ikke minst vise hans fortsatte relevans i dag. Derfor er det veldig gledelig at årets program både inneholder én utstilling med Munchs samtidige ekspresjonistkollega Vincent van Gogh og én utstilling med vår samtidskunstner Bjarne Melgaard. For å styrke interessen og kunnskapen om Edvard Munch og hans kunstnerskap lokalt, nasjonalt og internasjonalt, har bystyret i Oslo besluttet å bygge et nytt og fantastisk Munchmuseum. Stenersensamlingen og Munchsamlingen hører naturlig sammen, både på grunn av Rolf E. Stenersens nære og personlige forhold til Edvard Munch og Stenersensamlingens vektlegging av norske kunstnere som virket samtidig med eller i perioden etter Munch. Vi kan nesten ikke vente til vi får alt inn i samme hus, til glede og utfordring for publikum. Jeg ønsker alle et godt Munch-år også i 2015. Med hilsen Hallstein Bjercke byråd for kultur og næring Side 12–13: Detalj fra katalogen Melgaard+Munch Munchmuseet er en etat i Oslo kommune. 3 TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L Det nye Munchmuseet i Bjørvika skal gi Norges kanskje viktigste bidrag til verdens kulturarv – Munchsamlingen – optimale forhold. Museets fremskutte beliggenhet signaliserer kunstens betydning for vår by. 4 MUN CHMUSEE T RELEVANT, INSPIRERENDE OG UFORUTSIGBAR Munchmuseet skal være en relevant, inspirerende og uforutsigbar aktør både i kunstlivet og samfunnslivet. Vårt ønske er at våre gjester skal bli inspirert til stadig å vende tilbake for avkobling og påkobling. Gjennom 2015 og 2016 presenterer Munchmuseet en serie på seks utstillinger der vi setter en annen kunstners verk i forbindelse med Edvard Munchs kunstnerskap. Serien gir oss anledning til å presentere viktige kunstnere, samtidig som relasjonen til Munch skaper rom for refleksjon og ny innsikt. Samarbeidet med Van Gogh Museum i Amsterdam er i denne sammenheng et av årets internasjonale høydepunkter. I Stenersenmuseet viser vi, i tråd med museets historie, et utstillingsprogram der både samlingen og samtidskunsten inngår. Årets program på våre to arenaer er både omfattende og mangfoldig, og vil forhåpentlig tydeliggjøre Munchmuseet som en viktig arena i internasjonalt kunstliv. Foto: © Vegard Kleven Utstillingsprogrammet er realisert med støtte fra Idemitsu Petroleum Norge, og gir samlet sett en indikasjon på hvilken kunstnerisk profil publikum kan glede seg til i det nye Munchmuseet i Bjørvika. Utover et spennende utstillingsprogram inviterer Munchmuseet til en rekke arrangementer og aktiviteter, som artist talks, foredrag og presentasjoner. Oslo-Filharmoniens kammermusikkserie skaper et konsertprogram vi er stolte av, og nytt av året er et spennende debattprogram i samarbeid med Deloitte Norge. Munchmuseet har også et godt tilbud til barn og unge gjennom verksteder og familieomvisninger. Det årlige forskningsseminaret i samarbeid med Universitetet i Oslo og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design tiltrekker seg forskere fra hele verden, og er åpent for alle interesserte. Vårt omfattende forskningsprogram er realisert med støtte fra Bergesenstiftelsen, Fritt Ord og Norsk kulturråd. Det er også stor interesse for Edvard Munchs kunst internasjonalt, noe som blant annet fastslås ved 31.000 presseoppslag om Munch det siste året. Dermed er det en viktig oppgave å gjøre hans kunst tilgjengelig også utenfor Norge. Det gjør vi først og fremst ved et omfattende utstillingsprogram i utlandet, men også gjennom å publisere en stadig større del av samlingen på nett, i tillegg til å sørge for internasjonal distribusjon av publikasjoner. For deg som er spesielt interessert i kunst, vil vi anbefale vårt medlemsprogram, realisert med støtte fra Canica AS. Programmet gir gode fordeler i museet, og gir deg dessuten anledning til å bidra til vårt viktige arbeid. Velkommen til Munchmuseet i 2015. Stein Olav Henrichsen direktør Illustrasjon: Estudio Herreros 5 INNH O LD INNHOLD Munchmuseets utstillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Sammenligner seg ikke med Munch Samtale med Bjarne Melgaard . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 To ikoniske kunstnere i en lenge etterlengtet utstilling Samtale med kuratorene Maite van Dijk og Magne Bruteig . . . . . . . . 18 Av huskelapper blir det utstilling Samtale med kurator Trine Otte Bak Nielsen . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Stenersenmuseets utstillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Yter motstand Espen Søbye om Guttorm Guttormsgaards kunstnerskap . . . . . . . . . 30 The Edvard Munch Art Award . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Oslo-Filharmoniens kammerkonserter i Munchmuseet . . . . . . . . . . . 37 Munch i Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Internasjonale utstillinger og samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 The Waterfront Ideas – ny debattserie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Bøker, film og musikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Omvisninger og øvrige aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Aktivitetskalender 2015 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Besøksinformasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Munchmuseets medlemsklubb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Edvard Munch i vinteratelieret på Ekely, fotografert i anledning 75-årsdagen i 1938 (utsnitt). Foto: Ragnvald Væring. © O. Væring Eftf. 6 K A LEND ER 2 015 2015 UTSTILLINGER 31. januar–12. april 7. februar–21. juni Melgaard+Munch Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent 10 28 Hvilken relevans har Edvard Munch i samtiden? Og hvordan kan Munchs kunst sees på nye måter gjennom en samtidskunstner som Bjarne Melgaard? Med denne utstillingen utforsker Munchmuseet disse spørsmålene. Guttorm Guttormsgaard har siden 1960-årene vært en sentral skikkelse i norsk kunstliv. Hans kunstnerskap spenner over flere faser, medier og uttrykksmåter. Utstillingen i Stenersenmuseet vil for første gang presentere dette rike og vesentlige kunstnerskapet i full bredde. 18. september–13. desember juni–september Edvard Munch på Ekely 38 I regi av Munchmuseet er Edvard Munchs atelier på Ekely åpent for publikum i sommermånedene. Bygningen i seg selv er en opplevelse, og en utstilling bygget på dokumentarmateriale og audiovisuell formidling presenterer Munchs liv og virke her. 9. mai–6. september 18. september–13. desember I smeltedigelen – Den tidlige Weidemann Fra Stenersensamlingen: Norsk modernisme og avantgarde, 1900-1950 32 34 Jakob Weidemann regnes som en av våre fremste billedkunstnere i det tyvende århundre. Vi ønsker å vie ekstra oppmerksomhet til Weidemanns mange verk i Rolf E. Stenersens samling fra perioden 1942-1961, av flere regnet som den mest dristige, eksperimentelle og komplekse. Utstillingen vil i tillegg bestå av innlånte verk fra private og offentlige samlinger. I denne utstillingen møter vi kunstnere og kunstneriske bevegelser som historisk sett fikk stor betydning for utviklingen av modernismen i norsk billedkunst. Flere av dem representerer også avantgarde-strømninger i det ellers så konvensjonelle kunstmiljøet i Norge i mellomkrigstiden. 7 Van Gogh+Munch 16 Gjør deg klar for årets kunstbegivenhet. For første gang setter disse to store kunstnerne hverandre stevne i en felles utstilling, i et samarbeid mellom to av verdens ledende enmannsmuseer; Van Gogh Museum i Amsterdam og Munchmuseet. 3. oktober–17. januar Vigeland+Munch 22 To giganter i norsk kunsthistorie, Edvard Munch og Gustav Vigeland, vies for første gang en omfattende felles utstilling. Deres arbeid, utvikling og ambisjoner har mange interessante likhetsstrekk som gir publikum anledning til å oppdage nye forbindelser mellom de to. TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L 8 TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L UTSTILLINGER MUNCHMUSEET Munchmuseet innleder en ambisiøs, toårig utstillingsserie kalt +Munch. Her vil Edvard Munchs kunst etter tur settes i sammenheng med seks andre kunstnere: Bjarne Melgaard, Vincent van Gogh, Gustav Vigeland, Robert Mapplethorpe, Jasper Johns og Asger Jorn. Det dreier seg således om kunstnere både fra Munchs egen levetid og senere generasjoner, helt frem til våre dager. I seg selv er det en sensasjon for første gang å kunne presentere kunstnere som Van Gogh, Jasper Johns og Robert Mapplethorpe i større bredde her hjemme. På det planet peker serien mot noe som kommer til å prege utstillingene i det nye Munchmuseet som åpner om drøyt fem år. Ved siden av Munchs kunst, vil museet med utgangspunkt i Stenersensamlingen også ha modernisme og samtidskunst på programmet. Ikke minst kommer vi aktivt til å bruke de mulighetene Munchsamlingen gir oss til å vise internasjonale utstillinger som vi ellers ikke hadde kunnet få til Norge. I stedet for å presentere Munch som en isolert skikkelse, vil museet hele tiden sette Munch i relasjon til annen kunst. Dette vil åpne for ny forståelse og gi et rikere kunsthistorisk perspektiv på hans kunst enn det tidligere har vært anledning til. Det vil også bidra til å aktualisere Munchs verk i forhold til vår egen samtid. Utstillingene de kommende to årene er tenkt som en slags intensiverte møter mellom to kunstnere. De settes i relasjon til hverandre på måter som skal åpne for nye lag av mening i deres verk. Dette går selvsagt begge veier, slik det alltid gjør i en relasjon. Møtene vil kunne veksle fra konfrontasjon og motsetning til forbindelser og påvirkning. I noen tilfeller dreier det seg om en direkte dialog, mens det i andre tilfeller mer dreier seg om paralleller vi kan se i ettertid, eller en kombinasjon av dette. Serien innledes i januar med utstillingen Melgaard+Munch. Her vil publikum få møte en av våre mest provokative og feirede samtidskunstnere – Bjarne Melgaard – i samspill og konfrontasjon med Edvard Munchs kunst. Det er mye som skiller dem som kunstnere, samtidig som det finnes åpenbare berøringspunkter. Utstillingen kommer garantert til å gi et nytt blikk på både Munch og Melgaard. Den andre utstillingen i rekken med kunstnermøter byr på en av den moderne kunstens mest myteomspunne og sentrale skikkelser – Vincent van Gogh. Storsatsingen Van Gogh+Munch har vært forberedt av Munchmuseet gjennom nærmere fem år i nært samarbeid med Van Gogh Museum i Amsterdam. Det er den første utstillingen som tar for seg disse forgrunnsfigurene, som begge var avgjørende for det ekspresjonistiske maleriet på begynnelsen av 1900-tallet. Det tredje av kunstnermøtene har en mer hjemlig arena som utgangspunkt. Vigeland+Munch er den første omfattende utstillingen som undersøker forbindelsene mellom Gustav Vigeland og Edvard Munch. Det har vært vanlig å tenke på de to som erkerivaler, men her vil vi vise at bildet er langt mer nyansert. Det er bare å glede seg til disse tre utstillingene! Edvard Munch: Ved ruletten i Monte Carlo, 1892 (utsnitt) 9 U T S TILLIN G ER M U N C H M U S E E T THE END OF IT ALL HAS ALREADY HAPPENED Hvilken relevans har Edvard Munch i samtiden? Og hvordan kan Munchs kunst sees på nye måter gjennom en samtidskunstner som Bjarne Melgaard? Med utstillingen Melgaard+Munch vil Munchmuseet utforske disse spørsmålene. Edvard Munch blir ofte nevnt i forbindelse med Bjarne Melgaards kunst, men det er i liten grad undersøkt hva som ligger i forholdet mellom disse to kunstnerne. Det kan innvendes at det er både lett og fristende å ty til Munchs navn når man omtaler potensielle nye stjerner på den norske kunsthimmelen. Men slik utstillingen vil vise, finnes det en rekke forbindelser mellom Munchs og Melgaards kunst som stikker langt dypere enn det sensasjonelle. På et rent formalt plan er det åpenbart at Melgaard på ett eller annet vis har latt seg prege av Munch. I Melgaards ekspressive penselføring finner man tydelige spor av den sene Munchs maleriske formspråk og umiddelbare strek. Hos Melgaard finner man også en rekke motiviske referanser til Munch, som Døden og livet (1894), Kyss (1897) og Hendene (1893-94). Med utgangspunkt i disse motivene siterer Melgaard flere steder Munch helt direkte gjennom å bearbeide motivet og tolke det i lys av sitt eget kunstneriske prosjekt. Et eksempel på dette er Untitled (Couple) fra 1997, der han bearbeider figurgruppen i Munchs Kyss. Men utstillingen vil vise at det finnes et slektskap mellom Munch og Melgaard som berører langt mer grunnleggende aspekter ved deres kunst enn malerisk formspråk og sitater. Hos Munch og Melgaard finner man ikke bare beslektede motiver, men også et tematisk slektskap som gjør det fruktbart å se disse to kunstnerne i forhold til hverandre. Med referanse til temaer som seksualitet, kjønn, død, ensomhet og fremmedgjøring tar begge opp sentrale erfaringer hos det moderne mennesket, men med bakgrunn i hver sin tid. Med utgangspunkt i tematiske berøringspunkter vil hovedfokus i utstillingen være rettet mot hvordan de to på forskjellig vis behandler nærstående ideologiske og samfunnskritiske problemstillinger. Ved å sammenstille en rekke kunstverk av Munch og Melgaard vil Munchmuseet med denne utstillingen undersøke hvordan de på ulikt vis og med forskjellige motiviske referanser kretser rundt en beslektet romantisk og dystopisk sivilisasjonskritikk. Munchs kunst blir, gjennom sin kunsthistoriske betydning og popularitet, utsatt for en omfattende eksponering i en bredere offentlighet, men det blir i liten grad stilt spørsmål omkring denne eksponeringen og hva hans aktualitet kan være i dag annet enn som kulturhistorisk ikon. Med utstillingen ønsker museet også å rette søkelyset mot Munchs samfunnsaktualitet i dag. Det samfunnsaktuelle, politiske og kritiske står sentralt i Melgaards kunstnerskap. Med referanse til politiske og sosiale problemstillinger, gjerne i form av marginale og subkulturelle fenomener, har han gjennom sitt kunstnerskap reist provoserende og kritiske spørsmål. Vi vil i dette perspektivet undersøke forholdet mellom kunstnernes kritiske potensial, og ikke minst hvordan Munchs kunst står seg i forhold til Melgaards kritikk av sosiale og politiske forhold i samtiden. Periode: 31. januar–12. april Sted: Munchmuseet Kurator: Lars Toft-Eriksen Katalog: Melgaard+Munch. Intervju med Bjarne Melgaard og tekster av Patricia G. Berman, David Lomas og Øystein Sjåstad. Redaktør Lars Toft-Eriksen. Forlag: Hatje Cantz i samarbeid med Munchmuseet. Foruten verk av Edvard Munch bygger utstillingen på en rekke eldre arbeider av Bjarne Melgaard, som inkluderer maleri, tegning, video og skulptur. Melgaard bidrar også med en rekke nye arbeider, som presenteres samlet i en egen sal. Her viser han en serie malerier og en gruppe skulpturer som kretser rundt temaet «Skater Rats», og man kan kanskje ane noe av den samme stemningen som man finner i Munchs maleri Melankoli fra 1891. Denne delen av utstillingen omfatter også et soundtrack, tøydukker og klesplagg laget i samarbeid med klesmerket 69. Gjennom disse verkene tematiserer Melgaard sitt forhold til Munch, og det han opplever som viktig hos ham. Bjarne Melgaard: Skisse til Skater Rats, 2014 (utsnitt). © Bjarne Melgaard/BONO 2014 10 U T S TILLIN G ER M U N C H M U S E E T SAMMENLIGNER SEG IKKE MED MUNCH – Når det gjelder hvordan vi leser følelsestilstander var Munch like viktig som samtidens psykoterapi, sier samtidskunstner Bjarne Melgaard. I vinter skal han stille ut side om side med Edvard Munch, en kunstner han beskriver som sin favoritt. TEKST: ANDRÉ GALI – Du er tidligere blitt sammenlignet med Edvard Munch, både når det gjelder kunstneriske problemer og tematikk, og med hensyn til malerisk stil. Hvilke følelser vekker en slik sammenligning? – De mange beskrivelsene av mentale tilstander i Munchs kunst, som sjalusi, melankoli, depresjon og ensomhet, er like viktige for meg som temaene sex, død og sykdom. Mitt eget bidrag i utstillingen vil avgjort berøre de temaene. Uansett så er død, sex og sykdom uunngåelige temaer i vår sivilisasjon, som har gått til helvete, så jeg antar det er umulig å ignorere dem. Jeg føler virkelig at vi er fortapt, at vi lever i en sivilisasjon som allerede har gått direkte til helvete. Slutten på det hele ligger allerede bak oss. I så måte regner jeg med at liv og død vil være sterkt til stede i utstillingen. – Jeg har liten sans for sammenligningen – fordi jeg ikke sammenligner meg selv, eller det jeg gjør, med andre kunstnere. Jeg er langt mer interessert i å skape et individuelt univers enn å plassere meg selv i historiske kontekster altfor tidlig. Jeg tror det er farlig å skrive sin egen historie mens man ennå lever. Men Edvard Munch er avgjort min favoritt, og det er en ære å få vise mine egne arbeider sammen med hans. – Du skal vise nye arbeider – kan du si litt om det, og knytter det an til Munch på noen måte? – Hva tenker du om å stille ut sammen med Munch i et museum som er viet kunstneren? – Jeg skal vise en serie malerier laget i samarbeid med motemerket 69, som holder til i California og først og fremst arbeider med denim på svært marginale og utforskende måter. Jeg ønsket å blande inn en referanse til mote for – på en måte – å bli kvitt noe av den støvete atmosfæren som omgir Munch. Til andre malerier er det festet kroker, med alt fra badehåndklær til smykker hengende foran bildene. Egentlig planlegger jeg ikke utstillingene mine i særlig detalj på forhånd, men like før bildene skal henges opp, for å gi rom for mer improvisasjon. Jeg tror sluttresultatet blir temmelig kompakt sammenlignet med Munch, og på en måte refererer det slett ikke til ham som den historiske figuren vi kjenner. Jeg har mitt eget høyst personlige forhold til Munch og det tror jeg vil være opplagt når dere ser utstillingen og mitt bidrag. – Jeg synes det er flott å kunne stille ut i Munchmuseet med egne ting ved siden av hans, men jeg mener også at Munchs arv kunne vært mer oppdatert. Han var en langt mer kontroversiell figur i sin samtid enn det han blir betraktet som i dag. I virkeligheten var han en enestående kunstner som etablerte parametere for hvordan vi oppfatter og beskriver følelser i dag. I den utviklingen var Munch like viktig som samtidens psykoterapi. Han var heller ikke redd for å beskrive psykologiske tilstander som folk har problemer med selv i dag. Jeg tror det bare er deler av min kunstneriske praksis som virker provoserende; det er også mulig at det er denne siden folk flest ønsker å se. – Dine arbeider blir gjerne beskrevet som provoserende og kontroversielle, begreper som ofte ble brukt også om Munchs arbeider – hva tenker du om denne siden av din kunst? – Jeg tror det bare er deler av min kunstneriske praksis som virker provoserende; det er også mulig at det er denne siden folk flest ønsker å se. Men jeg mener absolutt at det ikke var min bevisste hensikt å provosere. Jeg arbeider simpelthen med mennesker og temaer som interesserer meg i øyeblikket og som er en del av min livsstil. Dessuten – det som virker så provoserende i mine arbeider provoserer ikke nødvendigvis meg som person. Det kan ganske enkelt være noe som fascinerer meg og som jeg ønsker å utforske, og ikke noe mer. Og det skal uansett lite til for å provosere kunstverdenen. Det er ganske lett å gjøre folk opphisset. Det er more å lage litt røre iblant. – Du og Munch deler temaer som sex, sykdom og død. Er dette temaer som du føler det er viktig å utforske i din egen kunst? Edvard Munch: Synsforstyrrelse, 1930 «Jeg har mitt eget høyst personlige forhold til Munch og det tror jeg vil være opplagt når dere ser utstillingen og mitt bidrag», sier Bjarne Melgaard. Her fotografert i sitt studio i New York. Foto: © Geordie Wood 2014 14 TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L 15 U T S TILLIN G ER M U N C H M U S E E T Gjør deg klar for årets kunstbegivenhet i 2015! For første gang setter disse to store kunstnerne hverandre stevne i en felles utstilling, i et samarbeid mellom to av verdens ledende enmannsmuseer; Van Gogh Museum i Amsterdam og Munchmuseet. Vincent van Gogh (1853-1890) og Edvard Munch (1863-1944) er to særpregede og innflytelsesrike kunstnere. Begge skapte kunst med et sterkt følelsesinnhold, uttrykt gjennom en personlig og nyskapende stil, begge levde et konfliktfylt liv. Både allmennheten og kunsthistorikere har ofte satt dem i forbindelse med hverandre. Og det finnes slående paralleller både mellom deres kunst og deres kunstneriske målsetninger. Begge representerte en kunstnerisk vending mot eksistensielle og universelle temaer i et nytt og ekspressivt billedspråk. Men på tross av disse opplagte fellestrekkene, som gang på gang er blitt understreket i kunsthistorien og kunstkritikken siden slutten av 1800-tallet, så har de dypere sammenhengene mellom de to kunstnerne aldri blitt grundig belyst i utstillingssammenheng. Utstillingen Van Gogh+Munch vil for første gang utforske likhetene og sammenhengene mellom disse to kunstnerne; både de som springer en i øynene og de som ligger på et dypere plan. I stedet for ukritisk å godta gjengse oppfatninger, vil utstillingen se nærmere på deres kunstneriske utgangspunkt, impulsene de mottok, utviklingen av stil og teknikk, hvilke kunstneriske mål de satte seg, og gjennom dette skape en dypere forståelse for hvorfor de to så ofte blir satt i sammenheng med hverandre. Paris ble et vendepunkt for begge kunstnerne. Konfrontasjonen med de nye kunstretningene frigjorde potensialet de hadde og utfordret dem til å formulere sitt eget program. Selv om verkene deres kan være forskjellige både med hensyn til motiv og utførelse, så var begge opptatt av å gi uttrykk for det moderne menneskets situasjon, og de gjorde dette ved å presse virkemidlene til det ytterste: en intens fargebruk, en høy grad av stilisering, en personlig og dristig penselføring og ukonvensjonelle komposisjoner er karakteristisk for begge. Van Gogh brukte krasse fargekontraster i Det gule huset for å fremstille den intense sør-franske sommerheten; Munch fordreide perspektivet og romfølelsen i Dødsværelset for å skape en følelsesladet og angstfylt atmosfære. Et iøynefallende fellestrekk er at både Munch og Van Gogh hadde ambisiøse prosjekter der en rekke bilder inngikk i en større helhet. Munchs mest kjente billedserie er Livsfrisen, som omfatter de fleste av de sentrale 1890-tallsverkene med motivene kjærlighet, angst og død. Van Gogh utviklet et prosjekt han kalte Décoration: en serie uavhengige bilder som fikk økt betydning gjennom å stilles sammen. Som Munch skrev: «Når de stilledes sammen gik der med engang en klang igjennem dem og de blev helt annerledes end enkeltvis. Det blev en symfoni». Denne fascinerende strukturelle prosessen blir i utstillingen representert ved et utvalg av sentrale verk fra Décoration og Livsfrisen. Periode: 9. mai–6. september Sted: Munchmuseet Kuratorer: Maite van Dijk, Magne Bruteig og Jon-Ove Steihaug Katalog: Van Gogh+Munch. Tekster av blant andre Reinhold Heller, Jill Lloyd og Uwe Schneede. Redaktører Maite van Dijk og Magne Bruteig. Forlag: Mercatorfonds i samarbeid med Van Gogh Museum og Munchmuseet. Utstillingen avsluttes med en seksjon med verk som kunstnerne selv så på som svært viktige, slik at de på sett og vis fremstår som et kunstnerisk testament. Disse arbeidene er gripende uttrykk for essensielle temaer som trøst, lidelse, kjærlighet og livets kretsløp. Munch og Van Gogh lyktes i å finne et uttrykk for menneskelivet på en universell og direkte måte. Verk som Det syke barn, Skrik, Hveteåkeren høstes og Stjernenatt over Rhône understreker de to kunstnernes samhørighet på et dypere og mer grunnleggende plan. Utstillingen vil omfatte rundt 75 malerier og 25 arbeider på papir, inkludert et titalls sammenlignende verk av andre kunstnere. Begge museene stiller et kresent utvalg av sentrale verk til rådighet for utstillingen, komplettert med viktige innlån fra andre museer og private samlere. Katalogen vil inneholde artikler om utstillingens forskjellige temaer og tekster som tar for seg andre emner, som kunstnernes skrifter og deres resepsjonshistorie. I tillegg til artikler av utstillingens kuratorer, bidrar anerkjente kunsthistorikere som Jill Lloyd, Uwe Schneede og Reinhold Heller med tekster. 16 U T S TILLIN G ER M U N C H M U S E E T Edvard Munch: Selvportrett, 1886. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo. Foto: © Nasjonalmuseet Vincent van Gogh: Selvportrett med grå filthatt, 1887 Paris Vincent van Gogh: Hveteåkeren høstes, 1889 Saint-Rémy-de-Provence 17 U T S TILLIN G ER M U N C H M U S E E T TO IKONISKE KUNSTNERE I EN LENGE ETTERLENGTET UTSTILLING – Kunstverdenen har ventet lenge på en utstilling som denne, sier Munchmuseets Magne Bruteig, som sammen med blant andre Maite van Dijk fra Van Gogh Museum i Amsterdam har kuratert den første store utstillingen med både Edvard Munch og Vincent van Gogh siden 1912. Jeg har snakket med van Dijk og Bruteig om likhetspunkter mellom de to kunstnerne, og kuratorene kan love både ikoniske motiver og verk du neppe tidligere har sett. TEKST: ANDRÉ GALI – Hvordan oppstod tanken om en utstilling med Edvard Munch og Vincent van Gogh? Van Gogh nettopp forlatt byen da Munch ankom, og vice versa, men vi vet at begge besøkte en bestemt utstilling i 1889, så vi kan jo forestille oss at de møttes. Men det er altså ingen kilder som bekrefter det, så det blir ren spekulasjon. Maite van Dijk: Det lå nok i luften at det er forbindelseslinjer mellom Munch og Van Gogh. Det hender at folk forveksler de to kunstnernes arbeider. Ved Van Gogh Museum gjorde vi en undersøkelse der vi så på hvilke spørsmål som ofte ble stilt om Van Gogh; ett av dem var «hvorfor er ikke Skrik i dette museet?». Folk trodde altså at dét var Van Goghs motiv. Det viser at de ser en sammenheng mellom de to kunstnerne. Da vi så nærmere på et Munch-maleri for fem år siden, forstod vi at det ville være en storartet idé å vise disse to ikoniske kunstnerne Van Gogh lod i sit korte løb sin sammen, så vi tok kontakt flamme ikke slukke – Ild og glød med Munchmuseet i Oslo var i hans pensel de få år han og Magne Bruteig, og de brændte sig op for sin kunst viste interesse for ideen. – Vil dere si at Munch var påvirket av Van Goghs kunst? Magne Bruteig: Det er ofte vanskelig å snakke om innflytelse, fordi kunstnere alltid plukker opp ideer fra det de ser, men jeg vil si at Munch i høyeste grad lot seg inspirere av Van Goghs arbeider. Vi vet at Munch generelt var godt orientert om andre kunstnere, at han absorberte veldig mye av det som foregikk rundt ham, og at han kjente godt til tidens banebrytende kunstnere. Kunsthistorikeren Julius Meier-Graefe, en venn av Munch fra tidlige år, var svært opptatt av Van Gogh. Tidlig på 1900-tallet skrev Meier-Graefe begeistret om Van Gogh og mer kritisk om Munch, og det kan se ut som om Munch endret stilen litt etter dette. Meier-Graefe var den første som skrev utførlig om det kunstneriske slektskapet mellom de to kunstnerne. – Jeg havde tænkt og villet i mit længere løb og med flere penger til min raadighed, som han ikke la min flamme slukne og med brændende pensel male til det sidste Magne Bruteig: Da Maite tok kontakt med oss, ble jeg straks begeistret for tanken, for det er jo ikke Edvard Munch, 23. oktober 1933 bare et bredt publikum som ser sammenhenger mellom disse kunstnere. Jeg tror kunstverdenen har ventet lenge på en utstilling som denne. I 1912 var det en berømt utstilling som inneholdt enda flere bilder av Van Gogh og Munch, som del av en stor oversiktsutstilling av moderne kunst. Siden den gang har disse to kunstnerne ikke vært sett sammen i et slikt omfang. Vi har hentet frem et stort antall verker, noen svært kjente, i tillegg til verker som er viktige i denne sammenhengen, men som sjelden er vist. Maite van Dijk: Som Magne påpeker, er innflytelse et vanskelig ord å bruke når vi snakker om kunst, det handler mer om en poetisk tolkning av en annens arbeider, som så bearbeides til noe annet. Men særlig etter 1900 kan man se at Van Gogh har hatt innflytelse på Munchs landskapsmaleri. Man ser også likheter mellom Van Gogh og Munch i den dristige fargebruken og i måten de benytter perspektiv og konstruerer sine komposisjoner. – Munch og Van Gogh var begge i en etableringsfase som kunstner på 1880-tallet og vanket i noen av de samme miljøene, og begge reiste til Paris ved flere anledninger. I hvilken grad kjente kunstnerne til hverandre? Magne Bruteig: Munch ble etter hvert interessert i Van Gogh og kjente godt til kunsten hans. Et sted i tekstene sine refererer han til Van Gogh på denne måten: «Ild og glød var i hans pensel de få år han brente seg opp for sin kunst». Munch følte nok at han delte en type lidenskap med Van Gogh, han beundret iallfall kunstnerens energi. Maite van Dijk: De vanket i noen av de samme miljøene i Paris og kjente de samme menneskene, men det er ikke noe som tyder på at de har truffet hverandre, selv om det hadde vært mulig. Ved flere anledninger hadde «Van Gogh ville at kunsten skulle handle om hverdagen og komme fra hjertet. I følge Gauguin burde den komme fra hodet. Også Munch så på hjertet som kilden til kunst», sier Maite van Dijk, som sammen med blant andre Magne Bruteig har kuratert den omfattende utstillingen Van Gogh+Munch. Foto: © Munchmuseet (Tone Margrethe Gauden) Edvard Munch: Stjernenatt, 1922-24 18 TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L 19 U T S TILLIN G ER M U N C H M U S E E T – Paris var åpenbart viktig for begge kunstnernes utvikling – hva foregikk der på denne tiden? Maite van Dijk: I tilbakeblikk tror jeg vi gjør livene deres viktigere enn de var på grunn av kunsten. Det brede publikum er nærmest besatt av livene deres, som fremstilles i ren Hollywood-stil. Men det kan være vanskelig å skille mytene fra kunstverkene. Jeg tror ikke mytene er så viktige for å forstå kunsten, og jeg tror begge museene strever med å dreie oppmerksomheten tilbake til kunsten. Magne Bruteig: Paris var avgjørende for begge. Det var etter møtet med Paris at de utviklet seg til de kunstnerne vi i dag kjenner som Munch og Van Gogh. De registrerte alt det nye som foregikk på kunstfronten, prøvde ut nye teknikker og overtok det de hadde bruk for fra ulike kunstnere. Både impresjonisme og post-impresjonisme var viktige strømninger i tiden. Paul Gauguin var viktig for begge, særlig for Van Gogh, men Munch lot seg også inspirere. - Er det noen bestemte verker dere ønsker å nevne som skal vises i utstillingen? Maite van Dijk: I enkelte verker kan du ane at Munch må ha sett et bestemt maleri av Van Gogh, men jeg føler at noen av de viktigste bildene er de som ikke er slående like, men som har dét felles at de presenterer et sterkt budskap til publikum om menneskelig lidelse, kjærlighet, åndelighet … Utstillingen vil ha en egen avdeling med de bildene som sterkest formidler temaer knyttet til menneskets eksistens – med Skrik plassert ved siden av et bilde av Van Gogh som viser en hveteåker under tordenskyer. Begge motivene handler om naturens krefter, men billedbruken er helt forskjellig. Her finner jeg kjernen i utstillingen. Maite van Dijk: Gauguin og Van Gogh tilbragte også tid sammen, men de hadde ulike oppfatninger av kunstens mål, og den tragiske slutten på vennskapet er berømt. Van Gogh ville at kunsten skulle handle om hverdagen og komme fra hjertet. I følge Gauguin burde den komme fra hodet. Også Munch så på hjertet som kilden til kunst. - Begge kunstnerne hadde dramatiske liv, og mytene om dem synes å understreke forbindelsen mellom dem. Hvilken betydning har kunstnernes liv hatt for dere i arbeidet med denne utstillingen? Magne Bruteig: For å nevne noen favoritter, vil jeg rette oppmerksomheten mot et par tegninger av Van Gogh – de er gjennomgående kraftfulle og imponerende dyktig utført. Blant utvalget av tegninger i utstillingen finner vi en vakker tidlig pennetegning av en allé med bjørketrær og en sen tegning fra hagen i asylet – gjort med sivpenn – som viser trær overgrodd av slyngplanter. Magne Bruteig: Man må nok si at Van Goghs liv var mer dramatisk, men Munchs liv hadde også sine dramatiske episoder, og han opplevde et nervøst sammenbrudd i 1908. En interessant omstendighet er det beslektede protestantiske miljøet begge vokste opp i. Van Goghs far var prest i Den reformerte kirke; Munchs far var lege, med en sterk religiøs legning. Vincent van Gogh: Beskårne bjørketrær, 1884 Nuenen 20 U T S TILLIN G ER M U N C H M U S E E T Vincent van Gogh: Potetspiserne, 1885 Nuenen Edvard Munch: Døden i sykeværelset, 1896 21 U T S TILLIN G ER M U N C H M U S E E T To giganter i norsk kunsthistorie, Edvard Munch og Gustav Vigeland, vies for første gang en omfattende felles utstilling. Deres arbeid, utvikling og ambisjoner har mange interessante likhetsstrekk som gir publikum anledning til å oppdage nye forbindelser mellom de to. Munch (1863-1944) og Vigeland (1869-1943) virket samtidig. Den ene arbeidet først og fremst som maler og grafiker, den andre som billedhugger. Med bare seks års aldersforskjell hadde de tilhørighet til samme omgangskrets og samme kunstneriske strømninger i tiden. I en periode bodde og arbeidet de til og med vegg-i-vegg i Berlin. Munch og Vigelands tilknytning til hverandre blir ofte nevnt, men har likevel ikke vært gjenstand for mer dyptgående undersøkelser – mange har en oppfatning av de to som rivaler. Denne utstillingen ønsker å klargjøre forbindelsene mellom dem ved å presentere kunstnerskapene parallelt, fra deres første læreår ved Den Kongelige Tegneskole i Kristiania til tiden som veletablerte kunstnere på henholdsvis Ekely og Frogner. En rød tråd i utstillingen er deres felles utviklingshistorie når det gjelder valg av motiver. For eksempel når de fulgte samtidens trender og gjenga angstfylte skikkelser, tvetydige kjærlighetsmotiver eller mørke dommedagsmotiver. Det er arbeidene til den unge og mer ukjente Vigeland som her trekkes frem, den gang hans skulpturer hadde et mer dramatisk innhold og et mindre format enn slik vi kjenner dem fra Vigelandsparken. Et senere interessant fellestrekk finner man i kunstnernes arbeid med monumentale gjengivelser av opphopede menneskekropper, som da Munch malte Menneskeberget og Vigeland modellerte Monolitten. Det finnes mange interessante koblinger som åpner for nye innfallsvinkler til de to kunstnerne. Fra gjensidig påvirkning og felles inspirasjonskilder, til tematiske og formale likheter. I enkelte tilfeller er det vanskelig å skille dem fra hverandre, mens man i et større perspektiv tydelig ser markante forskjeller. Samtidens oppfatning av Munch og Vigeland som tidstypiske kunstnere rundt 1900 blir undersøkt og trukket frem i utstillingen. Som for eksempel når Sigbjørn Obstfelder i 1894 entusiastisk skriver at de begge var kunstnere «[...] hvis værker udtrykker et sammenhængende verdensbillede». Den polske forfatteren Stanislaw Przybyszewski (1868-1927) står også sentralt ved å være den første som publiserte tekster om dem begge internasjonalt. Han var en betydningsfull skikkelse i Berlins kunstmiljø på 1890-tallet, der mange skandinaviske kunstnere oppholdt seg – deriblant Munch og Vigeland. Przybyszewski var svært begeistret for de to nordmennene, som han oppfattet som eksemplariske for periodens tidsånd. Periode: 3. oktober–17. januar Sted: Munchmuseet Kurator: Trine Otte Bak Nielsen Katalog: Vigeland+Munch. Tekster av blant andre Per Faxneld, Erik Mørstad, Petra Pettersen, Erika Gohde Sandbakken, Guri Skuggen og Jarle Strømodden. Redaktør Trine Otte Bak Nielsen. Forlag: Mercatorfonds i samarbeid med Munchmuseet. Munchs arbeid med skulptur er en hittil ukjent side ved hans kunstnerskap. Etter 1900 forsøkte han seg som billedhugger ved flere anledninger, noe som resulterte i flere mellomstore skulpturer i leire, gips og bronse. For første gang presenteres et utvalg av disse for publikum, slik at man kan få bedre kjennskap til Munchs eksperimentering med tredimensjonal form. Blant annet vises hans monumentale skulptur Menneskeberget sidestilt med modeller av Vigelands Monolitten. Foruten maleri, skulptur, tegning og grafikk, vil utstillingen bestå av brev, fotografier, avisartikler, tidsskrifter og bøker. Utstillingen har kommet i stand ved godt samarbeid med Vigeland-museet og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, som begge har lånt Munchmuseet viktige verk. I forbindelse med utstillingen publiseres en gjennomillustrert katalog, der blant annet Stanislaw Przybyszewskis tekst Edvard Munchs verk fra 1894 publiseres for første gang på norsk og engelsk. Przybyszewskis tekst om Gustav Vigeland, På sjelens veier, fra 1895 er også gjengitt, i tillegg til en rekke nye kunstfaglige artikler. Edvard Munch: Smertens blomst (Quickborn), 1897 (utsnitt) Gustav Vigeland: Mann omslynget av tre, 1900. Vigeland-museet 22 U T S TILLIN G ER M U N C H M U S E E T U T S TILLIN G ER M U N C H M U S E E T AV HUSKELAPPER BLIR DET UTSTILLING I mange år har kunsthistoriker Trine Otte Bak Nielsen ønsket å realisere «den store utstillingen» der Edvard Munch og Gustav Vigelands liv og virke sammenstilles. Som nyansatt konservator ved Munchmuseet har nettopp denne utstillingen blitt hennes første store prosjekt. TEKST: JANICKE IVERSEN – Edvard Munchs kunstnerskap har interessert meg siden studietiden, og jeg skrev min hovedoppgave om hans bademotiver fra Warnemünde (1907-08). Jeg synes det er et privilegium å få arbeide med museets samling, og for tiden bidrar jeg blant annet til å gjennomføre en verkskatalog over Munchs tegninger. I tillegg synes jeg det er spesielt interessant å sette Munch i sammenheng med sine samtidige, og på den måten skape utstillinger som viser hvordan hans arbeider var en del av tidens kunstneriske strømninger i Europa. – Fortell litt om bakgrunnen for ditt første store prosjekt ved Munchmuseet, Munch- og Vigeland-utstillingen. – Ideen om en utstilling der Edvard Munch og Gustav Vigeland sammenstilles kom da jeg begynte å arbeide ved Vigeland-museet for syv år siden. Jeg kom stadig over relativt ukjente «treffpunkter» mellom de to kunstnerne, som setter dem i forbindelse både personlig og kunstnerisk. Slike stadige «funn» ble til slutt til en bunke med notater og huskelapper i skuffen, noe som har utgjort et sentralt materiale i den endelige realiseringen av utstillingen. – Hvorfor er det viktig å sammenstille de to kunstnerne? – Munch og Vigeland levde og virket samtidig. De var påvirket og inspirert av de samme strømningene i tiden, og tilhørte også tidvis de samme kunstnerkretsene i Norge og internasjonalt. Samtidig ser vi at arbeidene deres innehar flere likhetstrekk i blant annet tematikk og motivvalg. Ettersom Munch og Vigeland står som to av de mest sentrale kunstnerne i norsk kunsthistorie, mener jeg det er viktig at vi også ser nærmere på relasjonen mellom deres respektive kunstnerskap. Dette har ikke vært gjort i større målestokk tidligere, og derfor mener jeg det er relevant at vi gjør det nå, svarer Nielsen engasjert. Foto: © Tor Erik Horvei – Hvorfor ble du kunsthistoriker? – Interessen for faget fikk jeg allerede i den videregående skole da jeg gikk på tegning, form og farge. Jeg bestemte meg ganske raskt for å studere kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, og da jeg begynte der ble jeg veldig inspirert. Det var faktisk et maleri av Edvard Munch, Stoffveksling, som i undervisningssammenheng ga meg den første grunnleggende erfaring om hvor interessant kunsthistorie som fagretning er. Vi analyserte verket i flere timer, og dette ga meg som student en innsikt i hvilke muligheter som ligger i det å fordype seg i kun ett verk eller enkeltdeler av et kunstnerskap, sier Nielsen ettertenksomt. – Hva vil du trekke frem som det mest interessante ved utstillingen? – Det er vanskelig å velge, men jeg er svært glad for at vi får vise Vigelands monumentale relieff, Helvete. Dette verket inngår i utstillingens «Undergangssal», der død og dommedag er sentrale temaer. – Hvilken bakgrunn og erfaring har du med deg til Munchmuseet? – Hva er det mest utfordrende med utstillingen? – Jeg har med meg en ganske bred erfaring innen så vel den historiske kunsten som den samtidsorienterte. Tidligere har jeg blant annet arbeidet som gallerimedarbeider i Kunstnerforbundet, som programansvarlig for Munch-jubileet i 2013 og som konservator ved Vigeland-museet. I tillegg har jeg i flere år vært medredaktør i tidsskriftet Kunstforum. – Noe av det mest utfordrende er transporten. De fleste verkene av Vigeland lånes fra Vigeland-museet og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, og det legges ned et omfattende arbeid i å transportere dem til Munchmuseet på en sikker måte. Vigelands arbeider er både store og tunge – for eksempel veier bronserelieffet Helvete 800 kilo, avslutter Nielsen med et optimistisk smil. – Hvorfor ville du arbeide ved Munchmuseet? Gustav Vigeland: Helvete, 1897, relieff i bronse (utsnitt). Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo. Foto: © Nasjonalmuseet (Jaques Lathion) 24 TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L 25 TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L 26 TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L UTSTILLINGER STENERSENMUSEET Stenersenmuseet vil i 2015 være preget av to hovedsatsinger. I februar åpner vi dørene for utstillingen Guttorm Guttormsgaard – Kjent ukjent. Guttormsgaard har siden 1960-årene vært en av våre fremste grafikere og tegnere, og står bak noen av de mest markante offentlige utsmykkingene som har vært laget i Norge de siste tiårene. De senere årene har han også gjort tilgjengelig sitt personlige og omfattende «arkiv» av bøker, bilder og gjenstander fra nær sagt alle himmelstrøk og tider. Det er første gang hele Stenersenmuseet vies til én kunstner, og første gang Guttormsgaards kunstnerskap vises i sin fulle bredde. Vi kan her trygt snakke om et annerledes kunstnerskap som ikke primært har vært frontet av gallerier og kunstmuseer. Guttormsgaard har tvert imot gått sine egne veier, ut fra en egensindig fascinasjon for det reproduserte bildet, for bøker og skrift og andre fenomener i kunstens randsoner. Det er dermed duket for et dypdykk inn i et vesentlig og underbelyst kunstnerskap. Høstsesongen i Stenersenmuseet er viet Jakob Weidemann (1923-2001). Utstillingen I smeltedigelen – Den tidlige Weidemann spenner fra krigsårene, da han studerte på kunstakademiet i Stockholm, til tiden omkring hans definitive gjennombrudd som non-figurativ kunstner på begynnelsen av 1960-tallet. Det er her Weidemann er på sitt mest dristige, eksperimentelle og komplekse. I denne avgjørende perioden av kunstnerskapet opparbeider han seg her hjemme posisjonen som sin tids viktigste maler. Utstillingen tar utgangspunkt i vår egen betydelige samling av tidlig Weidemann, men vil bli supplert med innlån fra private og offentlige samlinger. I løpet av høsten viser vi også vår presentasjon av Stenersensamlingen, Norsk modernisme og avantgarde, 1900–1950. I denne utstillingen møter vi kunstnere og kunstneriske bevegelser som historisk sett fikk stor betydning for utviklingen av modernismen i norsk billedkunst. Flere av dem representerer også avantgarde-strømninger i det ellers så konvensjonelle kunstmiljøet i Norge i mellomkrigstiden. Utstillingene i Stenersenmuseet vil både lodde dypt og spenne vidt. Jakob Weidemann: Svart og gul komposisjon, 1957. Rolf E. Stenersens samling, Munchmuseet. © Jakob Weidemann/BONO 2014 27 U T S TILLIN G ER ST E N E RS E N M U S E E T GUTTORM GUTTORMSGAARD – KJENT UKJENT Guttorm Guttormsgaard har siden 1960-årene vært en sentral skikkelse i norsk kunstliv. Hans kunstnerskap spenner over flere faser, medier og uttrykksmåter. Utstillingen i Stenersenmuseet vil for første gang presentere dette rike og vesentlige kunstnerskapet i full bredde. Guttorm Guttormsgaard (f. 1938) er en av våre fremste grafikere og tegnere. Han har vært en viktig lærer på Arkitekthøgskolen og Statens kunstakademi i Oslo, og har utført store utsmykkingsprosjekter til Byhallen i Oslo (Oslo Spektrum) og ved Universitetet i Tromsø. Samtidig har han skapt en svært egenartet samling i Blaker gamle meieri, der han har bodd og arbeidet de siste tyve årene. Til tross for sitt retrospektive grep vil utstillingen i Stenersenmuseet vise at Guttormsgaard er en kunstner som fortsatt er i full aktivitet. Han har blant annet gjort seg sterkt bemerket de senere årene med det han kaller Guttorm Guttormsgaards arkiv – et overflødighetshorn av en samling som han har utviklet gjennom de siste førti årene. Dette «arkivet» er sammensatt av bøker, bilder og gjenstander som på forskjellig vis relaterer seg til hans egen kunst. Det rommer interesser, fascinasjoner og holdninger som har vært gjennomgående for hele kunstnerskapet. I forhold til de senere årenes sterke interesse for arkiver i samtidskunsten, fremstår dette langvarige samlingsprosjektet som særdeles aktuelt. Noe annet som gjør Guttormsgaard relevant, ikke minst i det unge kunstfeltet, er hans alternative og egendefinerte utstillingspraksis i Blaker gamle meieri fra begynnelsen av 2000-tallet samt hans intense arbeid med kunstnerboken som medium. At en kunstner som har vært aktiv i et halvt århundre kan innta en slik posisjon sent i karrieren, er på ingen måte selvsagt. Denne retrospektive utstillingen har som ambisjon å synliggjøre betydningen av Guttormsgaards kunstnerskap og sette det i perspektiv. Det har tidligere ikke vært gjort. Han har på mange måter vært forbigått i stillhet av våre kunstmuseer de siste tiårene. En medvirkende faktor til det er at han fra slutten av 1980-årene bevisst valgte å distansere seg fra galleriscenen og kunstmarkedet, for i stedet å vie seg til blant annet en rekke store utsmykkingsprosjekter. Guttormsgaard debuterte med separatutstilling i Oslo Kunstforening i 1963. Han hadde da akkurat avsluttet sine studier ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, under lærere som Chrix Dahl, Finn Faaborg og Gert Jynge, og ved Kunstakademiet i København. Deretter var han assistent hos Sigurd Winge i et par år. En viktig erfaring var et toårig opphold i India på slutten av 1960-tallet, og av andre reiser som har satt dype spor i hans kunst er et fire måneders opphold i Kina i 1980. Utstillingen i Stenersenmuseet kommer for første gang til å vie oppmerksomhet til denne siden av kunstnerskapet. Gjennom 1970-årene og inn på 80-tallet var Guttormsgaard primært kjent som en fremtredende grafiker. Han har særlig arbeidet med dyptrykk, i teknikker som koldnål og etsning. Hans utvidede interesse for det grafiske, i retning av det reproduserte bildet, typografi og trykkekunst, ga seg fra denne tiden også uttrykk i hans samling av for eksempel inkunabler (bøker fra før 1500) og russiske avantgarde-bøker. Periode: 7. februar–21. juni Sted: Stenersenmuseet Kurator: Jon-Ove Steihaug Katalog: Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent. Tekster av Johanna Drucker, Lars Mørch Finborud, Ellef Prestsæther og Espen Søbye. Redaktør Jon-Ove Steihaug. Forlag: Pax Forlag i samarbeid med Munchmuseet. I Stenersenmuseet vil vi vise Guttormsgaard som grafiker og tegner. For første gang vil blant annet hans tegnede dagbøker, som han har ført gjennom flere tiår, få en sentral rolle. Utstillingen vil også dokumentere hans viktigste utsmykkingsprosjekter. Hans virke som bokkunstner vil bli vektlagt, og ikke minst vil hans omfattende samling spille en viktig rolle. I forbindelse med utstillingen gir Pax Forlag ut en fyldig katalog i samarbeid med Munchmuseet, redigert av Jon-Ove Steihaug. Den tar for seg de ovennevnte sidene ved Guttormsgaards kunstnerskap, med artikler av blant andre Johanna Drucker, Lars Mørch Finborud, Ellef Prestsæther og Espen Søbye. Guttorm Guttormsgaard: Alt er langt unna, vel, 1974 (utsnitt). © Guttorm Guttormsgaard /BONO 2014 28 U T S TILLIN G ER ST E N E RS E N M U S E E T YTER MOTSTAND I en karakteristikk av Guttorm Guttormsgaard heter det at hans metode er fri, men reflektert. Samme sted står det at Guttormsgaard er en sentral person i kunstlivet, ikke bare som billedskaper, men som lærer og representant for sin yrkesgruppe. Dette ble skrevet i det autoritative firebindsverket Norsk Kunstnerleksikon, redigert av Nasjonalgalleriet i 1982, altså for over 30 år siden, da Guttormsgaard, født i 1938, var 44 år gammel. TEKST: ESPEN SØBYE Mange vil nok mene at dette er treffende karakteristikker av Guttormsgaard også etter at han er blitt 76 år gammel. Selv er han helt sikkert uenig i disse karakteristikkene. Og han har rett, skulle det å ha en fri metode stå i motsetning til å være reflektert? Guttormsgaard er dessuten ikke bare en helt sentral grafiker, slik det står i andre offisielle beskrivelser av hans virke, han er en billedbevarer, en tingbevarer, en bokbevarer. Ofte dreier det seg om bilder og gjenstander andre vanligvis går rett forbi fordi de ved første øyekast ser likegyldige og uvesentlige ut. det Guttormsgaard innlemmer gjenstander i sitt arsenal? Mange har prøvd å forklare det, mitt forslag er følgende, og det er hentet fra den danske kunstpedagogen og kommunisten Rudolf Broby-Johansen. Han hevdet at det fantes noe sånt som verdenskunst fordi den bygde på formene i det han kalte hverdagskunst, altså formene i de ordinære gjenstandene vi omgir oss med til daglig. Dette er en teori Broby-Johansen utviklet for å underminere snobberiet. Når Guttormsgaard fyller Stenersenmuseet med gjenstander, bilder, bøker og plakater, blir det den største mønstringen som noensinne er blitt vist av samlingene fra Blaker gamle meieri. Utstillingene på Blaker kan betraktes som installasjoner, unike kunstverk bygget opp av en gjenstandsverden. Mens Guttormsgaard på Blaker har vært tilbakeholden med å vise eget kunstnerskap, sine grafiske arbeider, tegninger, akvareller og dagbøker, integreres det nå i den kolossale installasjonen denne utstillingen i virkeligheten er. Det er to universer som smelter sammen. Å ta vare på slike gjenstander har Guttormsgaard drevet med så å si hele livet, og alle sakene hans bærer spor av hvor han har studert og oppholdt seg, fra tiden i København, alle de unike trykksakene fra Grønlands første boktrykkeri, bronsefigurer fra studieopphold i India og papiret fra Kina. Tro ikke at det er et museum Guttormsgaard har etablert i Blaker gamle meieri, som han tok over i 1989 sammen med sin kollega Søren Ubisch. Retretten til Blaker var en forskansning mot jappetidens uvesen som hadde angrepet hovedstaden og dens kunstscene. I årevis inviterte Guttormsgaard folk til Blaker for å vise fram postkort av fjelloverganger, ståltrådarbeider, malerier av Bendik Riis, bøker, plakater, stoler, afrikanske masker, en kjolekrage på et Stoltenberg-maleri, en elg i solnedgang eller treskulpturene til Axel Petersson Döderhultarn (1868-1925) som framstiller allmuens liv og død i Småland rundt århundreskiftet. Etter å ha holdt uformelle utstillinger, omvisninger, forelesningsrekker, seminarer og opplesninger for enkeltpersoner og små grupper gjennom en årrekke, ble disse begivenhetene offisielle. Guttormsgaard arrangerte en serie på 53 utstillinger fra 2006 til 2009. Da skulle det liksom være slutt, eller i alle fall komme en pause, men det ble det ikke noe av, rekken av utstillinger har nå kommet opp i 72, og det virker som om de nye utstillingene genererer flere gjenstander. Et eksempel er fangearbeidene fra slavearbeidsleirene tyskerne opprettet i Norge for partisaner fra Jugoslavia og krigsfanger fra Den røde armé under 2. verdenskrig. På forhånd hadde Guttormsgaard en rekke trearbeider, fugler med utslåtte vinger og en krokodille med en fryktinngytende tanngard, men da utstilling nr. 64, Russiske fangearbeider, åpnet i februar 2012 var det 537 gjenstander som ble stilt ut. Dette var den største mønstringen av fangearbeider i landet og en stor nasjonal begivenhet. Den siste fangen fra disse leirene som lever i Norge, var til stede. Tro nå endelig ikke at det er et alternativt museum Guttormsgaard har anlagt på Blaker, det er et anti-museum. Det er hele den verdenen som ikke kommer på museum han er interessert i. Etter hvilke prinsipper er Guttorm Guttormsgaard. Foto: © Ivan Brodey 30 U T S TILLIN G ER ST E N E RS E N M U S E E T Et utvalg objekter fra Guttorm Guttormsgaards arkiv 31 U T S TILLIN G ER ST E N E RS E N M U S E E T I SMELTEDIGELEN – DEN TIDLIGE WEIDEMANN Til høsten vises en utstilling av Jakob Weidemanns verk på Stenersenmuseet. Utstillingen vil bestå av Stenersensamlingens egne verk, utvidet med innlån fra private og offentlige samlinger. Det er to grunner til at vi ønsker å vise en større utstilling av Jakob Weidemanns (1923-2001) arbeider. For det første ønsker vi å vie ekstra oppmerksomhet til Weidemanns mange verk i Rolf E. Stenersens samling fra perioden 1942-1961, av flere regnet som den mest dristige, eksperimentelle og komplekse. Dernest er det rimelig å hevde at ved siden av Stenersens mesénvirksomhet, så var Weidemann en av kunstnerne Stenersen ville vise i større omfang, på linje med blant andre Ludvig Karsten, Olav Strømme og Rolf Nesch. Weidemann regnes som en av våre fremste billedkunstnere i det tyvende århundre. Sin utdannelse fikk han dels på Statens Kunstakademi i Oslo og dels i Stockholm under 2. verdenskrig, der han var flyktning etter å ha drevet illegal virksomhet i Norge. Han mistet synet på det ene øyet i en sprengningsulykke under tjeneste for de norske styrkene i Sverige. Fra hans debut på kunstscenen i Bergen i 1942 til han la ned penslene i 2001, har han stått i det norske kunstfeltet som en ruvende figur. Weidemanns vilje til eksperimentering slo ut i full blomst fra de sene krigsårene. Han trekker selv frem kontakten til Sven Erixson (X-et) på akademiet i Stockholm. X-et var en antiakademisk inspirator for mange unge, ved at han ga dem et friere forhold til maleriet. Hans fabulerende virkelighetsstudier, preget av spontan malerglede og utpreget fargesans, fikk stor betydning for Weidemann. Impulsene han dro nytte av var mange, og det synes som om hans formvilje søkte utforskning i mange stilretninger. Det så ikke ut til at det lå noen konflikt hos ham mellom et figurativt og et mer abstrakt formspråk: Spenningen her ble heller en kilde til formeksperimentering. Det var i Sverige Weidemann kom i kontakt med Rolf E. Stenersen, som så et stort talent i ham og kjøpte en del bilder: de er sentrale verk både i Weidemanns tidlige produksjon og i det som i dag utgjør Rolf E. Stenersens gave til Oslo by. I de første etterkrigsårene holdt Weidemann utstillinger som skapte begeistring hos mange, og som utløste gode kritikker. Han ble regnet som en av de største unge talentene her hjemme. Typiske eksempler var Partisan (1946), og Den gale (1944); det første mer prismeaktig oppdelt, der figurative elementer så vidt kan skimtes, det andre ekspressivt-surrealistisk utformet, fabulerende og impulsivt med en naturlyrisk tone. Denne tonen skulle gå gjennom Weidemanns produksjon som en rød tråd. Den andre siden ved Weidemanns produksjon i disse årene er tydelig forankret i et kubiserende uttrykksregister, i et geometrisk-abstrakt formspråk. Abstraksjonsnivået i dette feltet får sitt ytterpunkt i det som kalles konkret kunst, konkretisme, noe som ikke fant særlig gjenklang i Norge. I Stenersensamlingen er Svart og gul komposisjon et eksempel. Karakteristisk er Weidemanns abstrakte, ekspresjonistiske malerier med naturen som inspirasjonskilde. Etter en del eksperimentering med forskjellige stilarter på 1940- og 50-tallet slo han endelig rot i noe som kan kalles en ekspressiv, lyrisk-abstrakt kunst med naturen som inspirasjonskilde og utgangspunkt. Flere av hans senere arbeider kalles Inntrykk fra naturen. Andre kjente titler er Interiør, Veien til Jerusalem, Storfuglen letter, Tåke i Getsemane og Hommage à El Greco. Jakob Weidemann har utført monumentalarbeider i Steinkjer kirke (1965) og i Store Maihaugsal på Lillehammer (1967). Periode: 18. september–13. desember Sted: Stenersenmuseet Kurator: Hans Ludvig Arentz Jakob Weidemann: Partisan, 1946. Rolf E. Stenersens samling, Munchmuseet. © Jakob Weidemann/BONO 2014 32 U T S TILLIN G ER ST E N E RS E N M U S E E T FRA STENERSENSAMLINGEN: NORSK MODERNISME OG AVANTGARDE, 1900–1950 I denne utstillingen møter vi kunstnere og kunstneriske bevegelser som historisk sett fikk stor betydning for utviklingen av modernismen i norsk billedkunst. Flere av dem representerer også avantgardestrømninger i det ellers så konvensjonelle kunstmiljøet i Norge i mellomkrigstiden. I 1936 ga kunstsamleren, forfatteren og aksjemegleren Rolf Stenersen store deler av sin omfattende kunstsamling til Aker (senere Oslo) kommune, gaven er i dag en del av Munchmuseets samlinger. Edvard Munch står sentralt i Stenersens sjenerøse gave, med en rekke malerier, tegninger og grafiske verk. Ellers ligger tyngdepunktet på norsk kunst fra mellomkrigstiden med kunstnere som Reidar Aulie, Bjarne Engebret, Erling Enger, Kai Fjell, Erik Harry Johannessen, Ludvig Karsten, Henrik Lund, Rolf Nesch, Søren Onsager, Aage Storstein, Olav Strømme og Sigurd Winge. Stenersen var særlig opptatt av den yngre, mer ukonvensjonelle delen av samtidskunsten, noe som viste seg i en tidlig interesse for 1930-årenes modernister og senere den unge Jakob Weidemann. I Stenersensamlingen finner man en rekke sentrale verk i historien om norsk modernisme og avantgarde. Dette er en historie om kunstnere som i stor grad stod på siden av den etablerte kunsten i sin samtid, men som like fullt kom til å bli stående som sentrale bidrag i norsk kunsthistorie. Den ekspressive arven etter Munch Med utgangspunkt i Edvard Munchs kunst kan man trekke en ekspressiv linje gjennom norsk billedkunst i det 20. århundre – fra Ludvig Karsten og Torstein Torsteinson gjennom Rudolph Thygesen, Per Krohg og Henrik Sørensen, og videre via Rolf Nesch, Olav Strømme, Erling Enger, Bjarne Engebret og Kai Fjell og frem til Jakob Weidemann og Else Hagen. Munch preget i stor grad Karstens kunst, og i flere av hans arbeider finner man formale og motiviske referanser til Munch. Karsten studerte en kort periode under Henri Matisse i Paris. Thygesen var sammen med Krohg, Sørensen og Axel Revold også blant de norske malerne som fra 1908 oppsøkte Matisse. Bortsett fra Thygesen og Krohg forlot de norske Matisse-elevene etter første verdenskrig det eksperimentelle uttrykket, til fordel for et mer dogmatisk og konstruktivt uttrykk. Med få unntak, som Bernt Clüver, skulle den ekspressive kunsten først i 30-årene få nye stemmer i norsk kunst. Den tyske ekspresjonisten Rolf Nesch flyttet i 1933 til Norge, og fikk betydning for en håndfull norske kunstnere. Sigurd Winge, Erling Enger, Bjarne Engebret, Gert Jynge og Olav Strømme vendte alle oppmerksomheten mot det ekspressive, og de fremstår i dag som noen av mellomkrigstidens viktigste kunstnere. Surrealisme Surrealismen ble i tråd med bevegelsens internasjonale fremstøt også et viktig element i norsk kunst i 30-årene, om enn kritikken var overveiende negativ. Retningen ble introdusert som kunstnerisk og ideologisk bevegelse i Norge i første halvdel av 30-årene. Impulsene kom fra Danmark via kunstneren Vilhelm Bjerke-Petersen, og var i følge ham en revolusjonær bevegelse som «oppløser det bestående for å skape nye realiteter og nye livsformer». Surrealismens revolusjonære prosjekt var nært knyttet til psykoanalysens bilde av det driftsstyrte mennesket. Et frislipp av det ubevisste skulle lede til en frigjøring av mennesket, og dermed til en omveltning av samfunnets undertrykkende strukturer. En gruppe yngre norske kunstnere markerte seg rundt midten av 1930-årene som surrealister. Foruten Karen Holtsmark og Bjarne Riise var Kai Fjell og Erik Harry Johannessen selverklærte surrealister. Olav Strømme og Arne Ekeland markerte seg også med verk som skrev seg inn i 30-årenes opphetede debatt omkring surrealisme. Det eksperimentelle Periode: 18. september–13. desember Sted: Stenersenmuseet Kurator: Lars Toft-Eriksen Mellomkrigstiden i norsk billedkunst var preget av tidens ideologiske spørsmål og nært knyttet til de store nasjonale oppgaver. Landet skulle bygges, også gjennom kunsten. Med lærere som Axel Revold ved Statens Kunstakademi ble det dannet skole for et dogmatisk, klassiserende og post-kubistisk uttrykk i norsk billedkunst. I løpet av 20-årene hadde norsk kunstliv blitt ganske så provinsielt, med lite rom for tidens avantgardistiske strømninger. Unntak finnes dog, og i løpet av 30-årene markerte en rekke kunstnere seg med mer eksperimentelle kunstneriske uttrykk. Blant disse var Strømme, Engebret, Enger og Winge. Sammen arrangerte de en utstilling på Kunstnernes Hus i 1935. Stilistisk varierte uttrykket fra det ekspresjonistiske til det symbolistiske og surrealistiske, men felles for dem alle var en åpen holdning til moderne kunst og en vilje til radikal eksperimentering med teknikk, materialer og form. Bjarne Engebret: Komposisjon i rødt, 1935 (utsnitt). Rolf E. Stenersens samling, Munchmuseet. © Bjarne Engebret/BONO 2014 34 TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L NYETABLERT PRIS I EDVARD MUNCHS NAVN I år deler Munchmuseet for første gang ut The Edvard Munch Art Award. Utmerkelsen vil gå til en ung kunstner og markerer samtidig Edvard Munchs betydelige kunsthistoriske posisjon. Med etableringen av The Edvard Munch Art Award ønsker Munchmuseet å markere Edvard Munchs historiske betydning og vedvarende relevans for kunstnere så vel som for kulturlivet generelt. I tråd med hans internasjonale plassering i kunsthistorien og hans påvirkning på senere generasjoner av kunstnere, skal utmerkelsen bidra til å fremme utviklingen av særskilte talenter innen billedkunstfeltet. Utmerkelsen skal, med Edvard Munchs navn, også bidra til å markere Norge som en relevant aktør på den internasjonale arenaen for samtidskunst. Edvard Munch markerte seg i ung alder, og fikk sitt gjennombrudd utenfor Norge allerede som 29-åring. Med verk som Skrik, Vampyr og Madonna posisjonerte Munch seg i 1890-årenes internasjonale kunstdiskurs. I form av en radikal utforskning av maleriets – så vel som grafikkens – formspråk og uttrykk var han med på å legge grunnen for det 20. århundres ekspressive kunst. Munch hadde stor betydning for utviklingen av den tyske ekspresjonismen, men man finner også spor etter ham i retninger som 1920- og 30-årenes surrealisme, og hans kunstnerskap har vært viktig for en rekke senere, markante kunstnere på den internasjonale scenen, som for eksempel Asger Jorn, Per Kirkeby, Tracey Emin, Andy Warhol, Jasper Johns og Marina Abramovic. Prisen deles ut hvert annet år og er på 500.000 kroner. I tillegg inngår en utstilling i Munchmuseet og et gjesteopphold i Oslo. The Edvard Munch Art Award deles ut for første gang på Edvard Munchs fødselsdag den 12. desember 2015. Utmerkelsen er realisert i samarbeid med Statoil og Stiftelsen Edvard Munchs Atelier, og er støttet av Utenriksdepartementet. Portrettfoto av Edvard Munch, 1926. Foto: Krameyer, Wiesbaden. Munchmuseets arkiv 36 Kammerkonserter i Munchmuseet 14. FEBRUAR 5. SEPTEMBER Schnittke – Variations for string quartet Webern – Langsamer Satzca Beethoven – Strykekvartett nr. 8 i e-moll, 2. sats Schubert – Piano trio i B-dur op. 99 Schubert – Piano trio i Ess-dur op. 148 «Notturno» MEDVIRKENDE: Hans Morten Stensland - fiolin, Tove Resell - fiolin, Eirik Sørensen - bratsj, Hans Josef Groh - cello 7. MARS Dvorak – Strykekvintett i G-dur op. 77 Schubert – Klaverkvintett i A-dur op. 114 «Die Forelle» MEDVIRKENDE: Gonzalo Moreno – klaver, Elise Båtnes – fiolin, Pauls Ezergailis – fiolin, Henninge Landaas – bratsj, Anne Britt Årdal – cello, Kenneth Ryland – kontrabass 11. APRIL Blomenkamp – Suite for solo cello Haydn – Strykekvartett i B-dur op. 76 «Soloppgang» Mendelssohn-Bartholdy – Strykekvartett nr 3 i D-dur op. 44 1. sats MEDVIRKENDE: Daniel Dalnoki – fiolin, Eileen Siegel – fiolin, Marie-Teresa Pfiz – bratsj, Katharina Hager-Saltnes – cello 9. MAI Hellstenius – Five imprints of time Takemitsu – Rain tree Berg – Rish for solo marimba Viken – «Shadows» for timpani and gongs Schnittke – Quartet for percussion Nørgård – Fra «I Ching» MEDVIRKENDE: Slagverksgruppa MEDVIRKENDE: Alexander Taylor – klaver, Berit Sem – fiolin, Kristine Martens – cello 3. OKTOBER Beethoven – Septett i Ess-dur op. 20 MEDVIRKENDE: Ingeborg Fimreite – fiolin, Povilas Syrrist-Gelgota – bratsj, Johannes Martens – cello, Kjetil Sandum – kontrabass, Andjei Maevski – klarinett, Jan Olav Martinsen – horn, Per Hannisdal – fagott 7. NOVEMBER Britten – Strykekvartett nr. 2 i C-dur op. 36 Fauré – Strykekvartett i e-moll op. 121 MEDVIRKENDE: Alison Rayner – fiolin, Leah Tagami Meredith – fiolin, Arthur Bedouelle – bratsj, Kari Ravnan – cello 5. DESEMBER «Engelsk konfekt» Bridge – 3 Idyller for strykekvartett Britten – 3 Divertimenti for strykekvartett Vaughan-Williams – Klaverkvintett i c-moll MEDVIRKENDE: Alyson Read – fiolin, Marit Egenes – fiolin, Birgitta Halbakken – bratsj, Cecilia Götestam – cello, Steinar Børmer – kontrabass, Gonzalo Moreno – klaver Med forbehold om endringer. Foto: Stian Andersen Hjertelig velkommen MUN CH I N O RG E EDVARD MUNCHS ATELIER PÅ EKELY av pløyende hester og bønder i arbeid, han holdt hest som modell, og hundene hans ble foreviget. I selvportretter fra Ekely gransker Munch sine egne sinnsstemninger og utleverer seg nådeløst. I uteatelierene arbeidet han på Livsfrisen i monumentalt format, ved siden av andre store prosjekter. Øyesykdommen som rammet ham i 1930 ble imidlertid et vendepunkt i tilværelsen. Ønsket om arbeidsro ble mer og mer presserende, og førte til selvvalgt isolasjon. I 1940 testamenterte Munch sine etterlatte arbeider til Oslo kommune. Samlingen bestod av circa 1.100 malerier, 3.000 tegninger, 18.000 grafiske trykk og seks skulpturer, skissebøker, trykkplater og litografiske steiner. Hans omfattende brev- og notatsamling, fotografier og bøker hørte med til gaven. Etter Munchs død i 1944 kjøpte Oslo kommune i 1946 hele Ekelyeiendommen fra hans dødsbo. Bystyret vedtok at tomten skulle utnyttes til fordel for bildende kunstnere og bebygges av OBOS, og i 1951 begynte innflyttingen i arkitektene Jens og Wenche Selmers 44 kunstnerboliger med atelier. Villaen der Munch bodde ble revet i 1960. Vinteratelieret, som ble utvidet til sin nåværende form i 1929 og utformet av Munchs venn, arkitekten Henrik Bull, er i dag den eneste av bygningene som står igjen etter Munch på Ekely. I 2013 startet rehabiliteringen av atelieret, og i 2015 vil også Munchs uteatelier tilknyttet bygningen åpne for publikum i sin opprinnelige form. Vinteratelieret og atelierhagen ble fredet av Riksantikvaren i 1997, i likhet med kunstnerkolonien som ble fredet som et minne om boligreisningen etter 2. verdenskrig og et viktig uttrykk for utviklingen av velferdsstaten. Litteratur Edvard Munch i vinteratelieret på Ekely, fotografert i anledning 75-årsdagen i 1938. Foto: Ragnvald Væring. © O. Væring Eftf. For nærmere informasjon om Edvard Munchs liv i Oslo anbefales Frank Høifødts bok Munch i Oslo (2002). I regi av Munchmuseet er Edvard Munchs atelier på Ekely åpent for publikum i sommermånedene. Bygningen i seg selv er en opplevelse, og en utstilling bygget på dokumentarmateriale og audiovisuell formidling presenterer Munchs liv og virke her. I 1916 kjøpte Munch kjøpte eiendommen som ble hans hjem frem til 1944. Ekely var et tidligere gartneri, og også Munch dyrket frukt og grønnsaker her. Auladekorasjonene hadde gitt mersmak, og flere monumentale prosjekter ble en viktig del av Munchs kunstnerskap livet ut. På den 45 mål store tomten vokste det etter hvert opp en rekke atelierer: på Ekely hadde han omsider fått nok plass til sitt arbeid. Det første solide vinteratelieret – tegnet av rådhusarkitekt Arnstein Arneberg – ble oppført i 1919-20, og flere sommer- og friluftsatelierer ble reist etter behov. Mange store bilder hang ute sommer som vinter, kun beskyttet av små skråtak. Munch likte å ha bildene kontinuerlig på utstilling, både til inspirasjon og til videre bearbeidelse. Den styrende hovedessensen i tilværelsen på Ekely var hans altoppslukende arbeid, og han investerte mesteparten av sine midler i byggeprosjekter for å tilrettelegge for dette. Edvard Munch med hundene i hagen på Ekely, 1932-33. Foto: Inger Munch. Munchmuseets arkiv Periode: juni–september Sted: Edvard Munchs vinteratelier på Ekely, Jarlsborgveien 14 Kurator: Petra Pettersen Webside: For åpningstider og veibeskrivelse samt presentasjon av over 400 Munch-malerier fra Ekely, se: munchs-ekely.no De gode arbeidsforholdene gjenspeiles i en stor, fargerik produksjon, inspirert av nære omgivelser. Årstidenes gang vises i en rekke landskap fra eplehagen og den gamle almeskogen, og malerier av vinternatten og den røde låven hører til Munchs mest kjente verk herfra. Han malte bilder Edvard Munch: Selvportrett. Mellom klokken og sengen, 1940-42 38 MUN CH I N O RG E 39 MUN CH I N O RG E MUNCH-STEDER I NORGE Løten 6 I løpet av et langt liv bodde og arbeidet Edvard Munch (1863-1944) mange steder i Norge og utlandet. I forbindelse med Munch-jubileet i 2013 ble det etablert et nettverk for de stedene i Norge som har en relasjon til kunstneren. Munch-stedene er først og fremst områder der Munch selv har bodd og arbeidet, men kan også ha annen tilknytning til Edvard Munchs liv og kunst. Per i dag inngår Fredrikstad, Horten (Åsgårdstrand), Hvitsten, Kragerø, Løten, Moss, Oslo og Vågå i nettverket. På de følgende sidene gir vi en kort presentasjon av Munch-stedene og deres publikumsrettede program. Vågå 7 Oslo Vestby (Hvitsten) 3 1 4 5 2 Fredrikstad Moss Horten (Åsgårdstrand) Bergen Kragerø Illustrasjon: Melkeveien Designkontor as 1 Åsgårdstrand Historikk Fra midten av 1880-årene tilbrakte Edvard Munch flere somre i denne lille kystbyen ved Oslofjorden. Det var her han opplevde et skjellsettende kjærlighetsforhold til en tre år eldre gift kvinne. Forholdet resulterte i flere poetiske nedtegnelser, som på begynnelsen av 1890-tallet ble utgangspunkt for en rekke malerier med kjærlighetsmotiver. Det er derfor ikke tilfeldig at Åsgårdstrand, med sin vakre kystnatur og bølgende strandlinje, danner bakgrunn i mange av disse maleriene, som To mennesker, Melankoli, Stemmen, Løsrivelse og Sjalusi. Maleriene hører til Livsfrisen, Munchs billedserie om kjærlighet, angst, sykdom og død. Munch var sterkest knyttet til Åsgårdstrand i perioden 1889-1905. De første årene leide han seg inn på forskjellige adresser, før han i 1898 kjøpte en liten fiskerhytte for 900 kroner. Etter 1905 ble oppholdene mer sporadiske, men huset forble i Munchs eie frem til hans død i 1944. Kunstnerens opprinnelige innredning er bevart, og allerede i 1947 åpnet huset som museum. I jubileumsåret 2013 ble Munchs hus, med atelier og hage, fredet av Riksantikvaren. For besøkende Fra mai til september har besøkende mulighet til å besøke Edvard Munchs hus og få et innblikk i hvordan kunstneren levde. Gruppeomvisninger kan bestilles også utenom åpningstid. I tillegg tilbys vandringer i Munchs landskap, og egne vandringer for barn med tilhørende verksted. For mer informasjon: munchshus.no Pikene på broen hører også utvilsomt til Munchs mest kjente motiver fra Åsgårdstrand, og mange vakre impresjonistiske landskap har sin opprinnelse her, malt i en elegant art nouveau-inspirert stil som er typisk for Munch rundt 1900. Munch-opplevelser hos Thon Hotels Åsgårdstrand Sommeren 2015 åpner Thon Hotels Åsgårdstrand en ny kafé på kaien i Åsgårdstrand. Hotellet arrangerer guidede vandringer som blant annet går innom Edvard Munchs hus. Thon Hotels Åsgårdstrand tilbyr også egne «Munch-turer» fra Oslo med overnatting på hotellet. For mer informasjon: thonhotels/asgardstrand.no Litteratur Måneskinn i Åsgårdstrand (2013) er skrevet av Hans-Martin Frydenberg Flaatten. Boken presenterer Munchs motivverden i hans sjelelandskap rundt denne småbyen ved Oslofjorden. Edvard Munch: Fire piker i Åsgårdstrand, 1913 40 MUN CH I N O RG E 2 Kragerø 3 Historikk Ramme i Hvitsten Historikk I mai 1909 bosatte Edvard Munch seg på eiendommen Skrubben i Kragerø, etter mange år i utlandet. Han var da blitt en internasjonalt anerkjent kunstner, utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1908. Mange år med stor proEdvard Munch maler på gaten i Kragerø, 1910. Foto: A. F. Johansen. Munchmuseets arkiv duksjon og utstrakt utstillingsvirksomhet kombinert med høyt alkoholforbruk svekket hans helse, og endte i et åtte måneder langt opphold på dr. Daniel Jacobsons klinikk i København. I november 1910 kjøpte Edvard Munch eiendommen Nedre Ramme i Hvitsten, på østsiden av Oslofjorden. Her kunne han fortsette arbeidet med utkast til dekorasjoner i Universitetets aula. Flere av dem hentet inspirasjon i det vakre landskapet på stedet, og bakgrunnen for de første utkastene til Forskerne (Alma Mater) viser stranden nedenfor eiendommen. Utsikt mot Edvard Munchs eiendom Nedre Ramme i Hvitsten ca. 1910. Munchs hund Boy ses midt i bildet. Strandlandskapet nedenfor dannet bakgrunnen for Forskerne / Alma Mater. Foto: Edvard Munch. © Munchmuseet På Nedre Ramme ble også elleve aula-utkast i mindre størrelse til. Serien ble i 1913 vist på høstutstillingen i Berlin, og mottatt med stor entusiasme av den tyske pressen. Da bildene senere ble vist i Frankfurt, refererte norske aviser den tyske begeistringen og omtalte den som «Munchs seiersgang i Tyskland». Munchs gjensyn med den norske naturen resulterte i en ny følelse for harmoni og klassisk komposisjon, og manifesterte seg i et utall landskaper utført med dristige, vitale penselstrøk i en ny, monumental stil. Mange av maleriene viser den vakre kystbyen dekket av snø, og den kalde årstidens særegne lys har tydeligvis opptatt kunstneren. Byens innbyggere ble, sammen med naturen, en viktig motivkilde. Munch eide Nedre Ramme frem til sin død i 1944. Ved siden av de storslagne aulautkastene ble mange mindre malerier til i Hvitsten gjennom årene. Stedets natur, menneskene og deres gjøremål ble gjengitt i et utall bilder, og det var her Munch knyttet til seg sin første faste modell. De imponerende naturomgivelsene brukte Munch bevisst også i sine auladekorasjoner. De to mest kjente bildene som i dag pryder Universitetets Aula i Oslo er Solen og Historien. For å få plass til å utføre de store dekorasjonene måtte Munch ty til utradisjonelle fremgangsmåter, og han fikk blant annet oppført sitt første friluftsatelier på Skrubben. Maleriene fra Hvitsten er preget av den nye monumentale stilen Munch utviklet i Kragerø, med en karakteristisk koloritt kjennetegnet av en kjøligere palett. En rekke bademotiver og vakre landskap som Bølgen er hans mest kjente verk fra Hvitsten. For besøkende Det er i dag tilrettelagt for vandringer i Edvard Munchs fotspor til stedene kunstneren bodde og malte i løpet av sin tid i kystbyen. Guidede turer kan bestilles ved henvendelse til Kragerø kommune, Enhet for kultur: post@kragero.kommune.no Litteratur Sommeren 2015 lanseres boken Høysommer i Hvitsten av Hans-Martin Frydenberg Flaatten. Boken undersøker hvem Edvard Munch var da han levde og arbeidet i Hvitsten. Ved hjelp av blant annet samtidige øyenvitneskildringer kommer vi tett på mennesket Munch og blir kjent med hans dagligliv på Nedre Ramme. Boken utgis av Vestby kommunes kulturtjeneste. Litteratur Soloppgang i Kragerø – Historien om Edvard Munchs liv på Skrubben 1909-1915 (2013) er skrevet av Hans-Martin Frydenberg Flaatten og presenterer de betydningsfulle årene i den lille kystbyen, der Edvard Munch opplevde en av sine mest kreative perioder, og der hovedverkene Historien og Solen fant sin form. Edvard Munch: Solen, 1911. Universitetet i Oslo, Aulaen. Edvard Munch: Badende menn, 1918 41 MUN CH I N O RG E 4 Moss 5 Fredrikstad Historikk Historikk Edvard Munch bodde på gården Grimsrød sentralt på Jeløy ved Moss fra mars 1913 til september 1916. Den store hovedbygningen ble for en stor del brukt til atelier og lager for malerier og grafikk. I den store hagen fikk Munch oppført et treatelier med glasstak, der han arbeidet med de monumentale dekorasjonene til Universitetets Aula. Han malte også utsyn fra hagen og landskap fra Søndre Jeløy, sine hunder, og glassverksarbeiderne på vei hjem etter arbeidstid. Den unge hushjelpen Ingeborg Kaurin ble også en svært viktig modell for kunstneren. Hun fikk senere tilnavnet «Mossepiken». Når Munch ikke arbeidet, tok han gjerne en spasertur til sin gamle venn konsul Christen Sandberg, eller han gikk med hunden Boy på kino i Moss. Jeløy lå strategisk til i forhold til Munchs andre eiendommer og atelierer i Hvitsten, Åsgårdstrand og Kragerø, og han reiste ofte frem og tilbake, med hushjelp, hest og hunder. De to viktigste kvinnene i Edvard Munchs liv var født i Fredrikstad: moren Laura Cathrine og hennes søster Karen Bjølstad, kjent som «tante Karen». Laura Cathrine ble viet til legen Christian Munch i 1861. Da Edvard var fem år gammel, i 1868, døde moren av tuberkulose, bare 31 år gammel. Tante Karen hadde flyttet inn for å hjelpe til; nå tok hun på seg det praktiske ansvaret for familien – fem barn og en upraktisk svoger. Hun støttet Edvard i tykt og tynt da han slo inn på en usikker kunstnerbane, og hun sørget for at Munch-barna beholdt kontakten med morens familie ved sommerbesøk i Fredrikstad og treff med tanter og onkler i Kristiania. Munch var opptatt av arven fra morssiden. Herfra stammet vel hans «svake bryst», mente han, men samtidig takket han gamle bestefar Bjølstad, skipper og handelsmann, for sin egen stahet og utholdenhet. Da bestefaren lå på det siste i 1888, reiste Munch til Fredrikstad og malte ham. For besøkende For besøkende I Moss kan man vandre i Edvard Munchs fotspor ved å følge en sti med utplasserte tavler. Tavlene gir informasjon om Munchs kunst fra perioden i byen, og flere av dem er plassert på steder der man kan gjenkjenne malerienes motiver. VisitMoss arrangerer hver sommer guidede vandringer i Munchs fotspor. Informasjon om turstien og vandringer: VisitMoss.no I Fredrikstad kan du besøke seks av de stedene som Edvard Munch hadde spesiell tilknytning til. Løypen starter på Isegran, går videre om Blomstertorget til Storgata 26, før du kommer til Glemmen kirke, der Munchs foreldre giftet seg. Neste stopp er Gamle Glemmen kirke med familiegravstedet til hans morsslekt, før løypen avsluttes ved bryggene på Hankø. Hvert av stedene har skilt der du kan lese mer om historien. Guidede vandringer kan bestilles hos Visit Fredrikstad & Hvaler, telefon 69 30 46 00 eller info@visitfredrikstadhvaler.com. For mer informasjon om Munch i Fredrikstad: munchfredrikstad.no Litteratur Edvard Munch i Moss. Kunst, krig og kapital på Jeløy 1913-1916 (2014) er skrevet av Hans-Martin Frydenberg Flaatten. Boken henter frem en sentral, men til nå lite kjent periode i Munchs kunst og virke, og omhandler en lys periode i hans liv. Munch var nå etablert som en suksessrik kunstner både i Norge og i utlandet. Han levde et svært aktivt liv i Moss, med hyppige besøk av utenlandske gjester; kunstsamlere, kunstnere og museumsfolk. Litteratur Biografien Tante Karen – Kvinnen bak Edvard Munch (2013) er skrevet av Torill Stokkan og forteller historien om kvinnen som tidlig oppdaget hva resten av verden senere skulle få se. Portrettfotografi av Karen Bjølstad (1839-1931), som var Laura Cathrine Munchs yngre søster. Hun flyttet til Løten for å hjelpe sin søster med barna, og flyttet senere med familien til hovedstaden. Ukjent fotograf. Munchmuseets arkiv Edvard Munch: Stående kvinne med korslagte armer (Mossepiken på Grimsrød), 1913-15 42 MUN CH I N O RG E 6 Løten 7 Vågå Historikk Historikk Edvard Munch ble født på gården Engelaug på Ådalsbruk i Løten, 14 mil nord for hovedstaden. Der arbeidet Christian Munch som militærlege, og der ble han kjent med Laura Cathrine Bjølstad, som var ansatt hos en legekollega i Elverum. De giftet seg i 1861 og fikk to barn mens de bodde i Løten: Sophie og Edvard. Da Edvard kom til verden, 12. desember 1863, virket han svak og ble «hastedøpt» på gården; dåpen ble stadfestet i Løten kirke fire måneder senere. Familien flyttet til hovedstaden før Edvard hadde fylt sitt første år, men beholdt kontakten med folkene på Engelaug. Edvard besøkte Løten som barn og ungdom, og hadde venner der. Korrespondansen mellom Munch-familien og vennene på Ådalsbruk – og Edvards egne brev fra Løten – viser en lys side av oppveksten, som lett tegnes for ensidig dyster. Kontakten med landskapet og bygdelivet ble en del av den unge kunstnerens bagasje. Edvard Munch har farsrøtene sine frå Vågå. I 80 år, frå 1745 til 1825, hadde familiane Storm-Munch sete på prestegarden. Johan Storm (tippoldefar til Edvard Munch, oldefar til Ole Bull og far til Edvard Storm) var prest i Vågå i 31 år. Christine Munch (oldemor til kunstnaren og gift med Peder Munch) er født og oppvakse i Vågå, der ho og var prestekone i ti år. Dette gjer at prestegarden i Vågå har si heilt spesielle historie. Edvard Storm, Ole Bull og Edvard Munch har alle sine røter frå prestegarden i Vågå. Edvard Munch kjente seg sterkt knytt til Vågå og han var fleire gonger på besøk i bygda. Munch seier sjølv at han fekk mykje av inspirasjonen til Aulamaleria sine frå Vågå-kyrkja. Henning Munch måla koret i denne vakre mellomalderkyrkja på 1600-talet, og desse maleria sette seg fast i minnet til kunstnaren. Edvard Munch trudde han var i slekt med Henning Munch, men det var han ikkje. For besøkende Gården Engelaug Østre eksisterer fortsatt, men er ikke åpen for publikum. Det er tilrettelagt et fotopunkt der besøkende kan ta bilder og oppleve gården i det vakre kulturlandskapet. For besøkende Under Munch-jubileet i 2013 vart det avduka ei byste av Edvard Munch i den historiske prestegardshagen i Vågå. Denne bysta vart laga då Munch var 23 år gamal, og er den einaste som er laga av kunstnaren i live. Skulptøren er studiekameraten og venen Jo Visdal frå Vågå. Munch-senteret er del av Klevfos Industrimuseum og ligger like ved Munchs fødested, Engelaug. Senteret, som åpnet i 2012, fokuserer på Munch-familiens forhold til Løten, på barnet og ungdommen Edvard Munch, hans opplevelser i Løten og på hans utvikling som kunstner. Besøk også Munch-stien med fem tavler plassert på steder Munchfamilien hadde tilknytning til i Løten. Stien starter ved Munch-senteret, og er tilgjengelig hele året. For mer informasjon: klevfos.no og loten.kommune.no/munch Litteratur Munchs første strek – barne- og ungdomsår på «Engelhaug» (2012) er den første boken som tar for seg Edvard Munchs barnetegninger. Forfatteren Åse Krogsrud har gått grundig til verks, og gjennom sitater fra brev sendt mellom familiemedlemmer bringes nytt stoff frem i lyset. Vågå prestegard med Jo Visdals byste av Edvard Munch i forgrunnen, 2014. Foto: Roar Strand Oldemor Christine var ein aktiv og svært kunnskapsrik person. I ettertid har vi særleg fått glede av den store interesse og kunnskap ho hadde for botanikk og legende urter. I 2014 vart den historiske urtehagen i prestegardshagen offisielt opna av ordføraren i Vågå kommune. Vågå kommune vil ha fokus på Edvard Munch også i 2015. Vi vil opne leden «I Munchs fotefar» der vi legger til rette for ei kulturhistorisk vandring mellom stadene som er «berørt» av Munch. Prestegarden står open for publikum heile tida, slik at alle kan kome og sjå den praktfulle prestegardshagen i blomstring på sommartid. Ut over dette vil det bli fleire arrangement gjennom året. For oppdatert informasjon: vaga.kommune.no Laura Cathrine Munch med sine fem barn, 1868. Til venstre for moren står Sophie, og til høyre for moren Edvard. Foran til venstre sitter Peter Andreas, foran til høyre Laura, og på fanget Inger Marie. Foto: J. Lindegaard. Munchmuseets arkiv. 43 Proud sponsor since 1991 MUN CH I N O RG E EDVARD MUNCH – NATUR OG KJENSLE Sommaren 2015 skal Kunsthuset Kabuso i Hardanger syne ei utstilling med grafiske verk av Edvard Munch. I utstillinga blir vi presentert for ulike grafiske teknikkar frå Munch sin produksjon, og fleire av bileta er handkolorerte. Alle verka til utstillinga er lånt ut av Munch-museet. av ei lys kvinne og ein mørk mann står og ser utover havet. Naturen vert nytta fullt ut som det stemningsbærande bakteppet, og det symbolistiske samspelet mellom figur og landskap er slåande. Utstillinga viser om lag 30 ulike grafiske trykk av Munch. Nokre verk er reine naturskildringar, medan størstedelen av utstillinga framhevar korleis spenningar oppstår i møte mellom motiv og den omliggjande naturen. TEKST: HEIDI ANN JAEGER Tematikken i utstillinga er natur og kjærleik. Munch sitt arbeid er i høg grad karakterisert av tunge sinnsstemningar og sterke kjensler, ofte knytt til ulukkeleg kjærleik og sjalusi. I utstillinga ynskjer vi å fokusere på korleis Munch nyttar naturen til å underbyggje kjenslene som blir skildra. Både i Munch sine måleri og i hans litografiske verk, blir detaljane rundt hovudmotivet nær viska ut. Omgivnadene er underordna motivet, men likevel ikkje utan betydning. Ofte dannar naturen scenografien i eit motiv, noke som igjen fargelegg kjensleregisteret og set stemninga for Munch si formidling. Edvard Munch: To mennesker. De ensomme, 1899 Om vi til dømes ser på tresnittet Mot Skogen (1897), ser vi ein mann og ei kvinne som skodar innover i ein skog, ståande tett omslynga og med ryggen til oss. Skogen er som ein mørk masse i ein overveldande kontrast til kjærleiken mellom dei elskande. I litografiet To mennesker. De ensomme (1899) underbyggjer dei nakne og forenkla steinformasjonane på stranda avstanden mellom manns- og kvinneskapnaden. Silhuettane Sted: Kunsthuset Kabuso, Øystese Periode: 30. mai–30. august Kurator: Heidi Ann Jaeger For mer informasjon: kabuso.no KUNST OG OKKUPASJON 1940–45 Sommeren 2015 viser Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal en utstilling som tematiserer kunstens kår under 2. verdenskrig. En rekke verk fra Stenersensamlingen i Munchmuseet inngår i utstillingen. ters, og også «motstandskunst» av Reidar Aulie og Sigurd Winge. Mens Jakob Weidemann flyktet til Sverige og åpnet sin første separatutstilling i Stockholm, drev Reidar Aulie og Hans Ryggen illegal virksomhet og ble fengslet. Begge har malt med fangetilværelsen som bakteppe. I det norske samfunn hersker en utbredt oppfatning om at kunstlivet lå dødt under 2. verdenskrig, og at perioden er å betrakte som en mørk flekk som ikke avstedkom kunst av betydning. Det er en kjensgjerning at det var vanskelig å skape kunst i krigsårene grunnet mangel på materialer, men også på grunn av sensur og begrensede utstillingsmuligheter. Men det betød ikke at det ikke ble skapt kunst, og heller ikke at den kunsten som ble skapt ikke hadde kvaliteter som har gjort verkene til interessante dokumenter om en vanskelig tid. De fleste av utstillingens verk tar opp krigsrelaterte temaer. Kunstlivet i Norge hadde utviklet seg i et samfunn der demokrati og ytringsfrihet var en selvfølge. Hvordan forholdt kunstnerne seg til diktaturet? Forsøket på å nazifisere kunstlivet er også et av utstillingens temaer, og kunst skapt av kunstnere med sympati for Nasjonal Samling, som Harald Damsleth og Wilhelm Rasmussen, vil også bli vist. Rolf Nesch: Melkeveien (1942). Rolf E. Stenersens samling, Munchmuseet. © Rolf Nesch/BONO 2014 Rolf E. Stenersens samling, som i dag inngår i Munchmuseet, inneholder flere verk som er aktuelle i denne konteksten, og museet låner ut arbeider av blant andre Reidar Aulie, Arne Ekeland, Else Hagen, Rolf Nesch og Victor Sparre. Sted: Bomuldsfabriken Kunsthall, Arendal Periode: 20. juni–30. august Kurator: Kathrine Lund og Harald Solberg For mer informasjon: bomuldsfabriken.no Utstillingen vil vise verk av tyske eksilkunstnere som Rolf Nesch, Bruno Krauskopf og Kurt Schwit- 45 © Marina Abramović / Ekebergparken EKEBERGPARKEN OG SKRIK © Edvard Munch: Skrik / Nasjonalmuseet / Munch-Ellingsen gruppen / BONO 2014 Edvard Munch: 1893 Marina Abramović: 2013 www.ekebergparken.com Jeg gikk bortover veien med to venner - solen gikk ned- Jeg følte som et pust af vemod - Himmelen ble pludselig blodig rød - Jeg stanset, lænede mig til gjærdet træt til døden - og så utover de flammende skyerne som blod og sværd den blåsvarte fjord og by - Mine venner gik videre – jeg stod der skjælvende af angest – og jeg følte som et stort, uendelig skrig gjennem naturen. - EDVARD MUNCH © Sigurd Fandango / Ekebergparken “A new sculpture park filled with works by some of the biggest names in contemporary art has just opened in Oslo. Marina Abramović, James Turrell, Jenny Holzer and Louise Bourgeois are just a few of the artists whose pieces are now scattered through Ekeberg park, which overlooks the city.” -THE GUARDIAN “Der letzte Schrei in Oslo.” -GERMAN WINGS © Ivar Kvaal / Ekebergparken VELKOMMEN TIL MUSEUMSBUTIKKEN Vi har et variert og inspirerende utvalg av produkter, blant annet reproduksjoner av kjente Munch-motiver, espressokopper, fargeblyanter og tegnesaker laget spesielt for Munchmuseet. Hos oss finner du et bredt utvalg av flotte bøker og utstillingskataloger om Edvard Munch. Arvid, Inspired by Munch and Warhol © Arvid Andreassen Medlemmer i Munchmuseets medlemsklubb får 20 % rabatt. Butikken følger museets åpningstider, og kan besøkes uten inngangsbillett til utstillingen. shop@munchmuseet.no / + 47 23 49 35 00 / munchmuseet.no SURROUND YOUR SENSES Omgi sansene dine med Curved UHD TV. Den buede skjermen gir en dypere bildeopplevelse, som tar deg med inn i handlingens sentrum. Med Ultra HD 4K får du fire ganger høyere oppløsning enn Full HD. Besøk samsung.no/curved TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L 48 TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L INTERNASJONALE UTSTILLINGER OG SAMARBEID Det er en viktig oppgave for Munchmuseet å øke kunnskap og interesse for Edvard Munch internasjonalt, og gjøre hans kunst synlig og tilgjengelig både fysisk og digitalt over hele verden. 15.000 av Edvard Munchs tekstsider (brev, brevutkast og litterære tekster) er publisert på nettstedet eMunch.no, både som faksimile og transkribert tekst – en stor del av tekstene er også oversatt til engelsk. Nå digitaliserer vi også den inngående korrespondansen til Munch, med støtte i bidrag fra Norsk kulturråd og Fritt ord. Samtidig arbeider vi med å digitalisere hele Munchmuseets samling av kunstverk, slik at den kan publiseres på nett. Verkskatalogene for maleri og grafikk vil også etter hvert bli tilgjengelige digitalt, og for tiden arbeider museet med en katalog over Munchs tusenvis av arbeider på papir, blant annet takket være generøst bidrag fra Bergesenstiftelsen. Vi opplever stor interesse for Edvard Munch i den internasjonale museumsverdenen, og Munchmuseets egne kunsthistorikere samarbeider årlig om utstillingsprosjekter med prestisjetunge museer utenlands. Vår internasjonale utstillingsstrategi er det viktigste instrumentet for ytterligere å styrke interessen for Munchs kunst, og til dette arbeidet bidrar også museets konserveringsavdeling. Edvard Munch: I mannens hjerne, 1897 49 U T S TILLIN G ER IN T E RN A S J O N A LT EDVARD MUNCH I SPANIA I år arrangerer Museo ThyssenBornemisza i Madrid og Munchmuseet i Oslo en større utstilling viet Edvard Munch – den første i Madrid siden 1984. Utstillingen vil omfatte omkring åtti verker, halvparten fra Munchmuseets samling. TEKST: PALOMA ALARCÓ Et spansk publikum har spesiell sans for de mer tragiske og dramatiske fasettene av Munchs kunst, kanskje fordi den kan sies å inneholde visse reflekser av arven etter kunstnere som Goya, eller på grunn av Munchs innflytelse på flere spanske kunstnere fra århundreskiftet, som Ramón Casas, Santiago Rusiñol og den unge Picasso. Denne utstillingen akter imidlertid å rette oppmerksomheten også mot mindre kjente aspekter ved skaperkraften hos denne mesteren fra det sene atten- og tidlige nittenhundretallet. Hvem var egentlig denne maleren fra Norge, Edvard Munch? En plaget kunstner med en tragisk familiehistorie, som led av en slags permanent eksistensiell angst som preget hele hans oeuvre, slik de som studerte ham fra et biografisk standpunkt gikk ut ifra? Den siste symbolist, en fin-desiècle-kunstner, som – i maleri og grafikk – udødeliggjorde tidens forestillinger om universelle temaer som livet, kjærligheten og døden? Den første ekspresjonist? Eller var han kanskje en nyskaper av kunstneriske uttrykk som åpnet dørene mot det tyvende århundres kunst? I nye publikasjoner og i de siste utstillingene i Paris, Zürich og Oslo har man lyktes i å frigjøre Munch fra mange av fortidens stereotypier, og presenterer ham som en nyskaper som bidro til å endre historiens kurs. Utstillingsprosjektet i Museo Thyssen vil følge i samme spor; gi Munch hans fortjente status som en farsfigur for modernismen, og vise at hans fascinerende motivverden er relevant for samtidens mennesker. Utstillingen er organisert kronologisk, og vil undersøke Munchs lange og produktive karriere i sin helhet. Utstillingens diskurs vil legge spesiell vekt på fremstillingen av menneskefiguren i ulike settinger (stranden, sykeværelset, avgrunnen, det grønne værelset, skogen, natten, kunstnerens atelier osv.) for å forklare hvor radikalt hans kunstneriske språk i virkeligheten var. For å dreie billedrommet i retning av en psykologisk dimensjon, spiller Munch på motsetningenes mangetydighet: åpne versus lukkede rom, det stabile versus det ustabile, bølgende versus rette linjer, klart markerte vannrette linjer versus kontante vertikaler. Andre grunnleggende elementer i hans kunstneriske vokabular var flate, bølgende former, symbolsk bruk av farger, ekspressive deformasjoner og fortegninger av menneskekroppen, og bruken av eksperimentelle teksturer og teknikker i grafikken. Kort fortalt vil vi presentere en analyse av de kunstneriske strategiene den norske kunstneren benyttet seg av for å forvandle komposisjonene til varige, symbolske utsagn om menneskets vilkår. Sted: Museo Thyssen-Bornemisza, Madrid Periode: 6 oktober–17 januar 2016 Kuratorer: Paloma Alarcó og Jon-Ove Steihaug For mer informasjon: museothyssen.org Foto: Museo Thyssen-Bornemisza Edvard Munch: Vampyr i skogen, 1924-25 50 U T S TILLIN G ER IN T E RN A S J O N A LT SKRIK TIL PARIS I anledning åpningsutstillingen ved Fondation Louis Vuittons nyetablerte museum i Paris vil Edvard Munchs Skrik bli presentert for det franske publikum i løpet av våren. Utstillingen, som har fått tittelen Les Clefs d’une passion, presenterer en rekke kjente motiver som regnes som nøkkelverk innen utviklingen av modernismen – verk som skulle vise seg å skape grunnlaget for et helt nytt kunstsyn i det tyvende århundre. TEKST: FONDATION LOUIS VUITTON Som en del av åpningsprogrammet til Fondation Louis Vuitton vil det bli arrangert en større «historisk» utstilling med tittelen Les Clefs d’une passion (Nøklene til en lidenskap). Hovedansvarlig er stiftelsens kunstneriske direktør Suzanne Pagé; selve utstillingen er kuratert av Béatrice Parent, samlingens kurator, og Isabelle Monod-Fontaine, tidligere stedfortredende direktør ved Musée National d’art moderne. Utgangspunktet for denne utstillingen er et ønske om å dele et omhyggelig utvalg av moderne nøkkelverker som radikalt har forandret kunsthistoriens retning i det tyvende århundre – fra Mondrian og Malevitsj til Rothko, fra Delaunay til Léger, fra Munch til Giacometti og fra Matisse til Kupka. Til innvielsen av det nye museet er utstillingen Les Clefs d’une passion blitt velsignet med eksepsjonelle utlån fra noen av de viktigste offentlige og private samlingene i Frankrike og rundt i verden. Blant disse er Munchmuseet, som sensasjonelt har gått med på låne ut sin samlings mest emblematiske verk, Skrik (1910?), et tidløst ikon med universell appell som fullstendig legemliggjør menneskets sårbarhet og eksistensielle angst. Utstillingen er tenkt som starten på en ambisiøs vitenskapelig refleksjon som skal manifestere seg i en publikasjon og en konferanse. Katalogen er tenkt som et referanseverk og vil inneholde bidrag fra de viktigste internasjonale ekspertene på de aktuelle kunstnerne og verkene. Fondation Louis Vuitton er skapt på initiativ av Berhard Arnault; museumsbygningen er tegnet av arkitekt Frank Gehry og ligger i Jardin d’Acclimatation i Boulogne-skogen, i den vestre utkanten av Paris. Museet er integrert i parkens naturlige omgivelser og ligger delvis i et eget vannbasseng; glassarkitekturen representerer en ny fase i den amerikanske arkitektens verk. Med status som museum, er Fondation Louis Vuitton en privat institusjon med mål å fremme samtidens kunstneriske uttrykk og utfoldelse, med et bredt publikum for øye, både nasjonalt og internasjonalt. Den nye kulturinstitusjonen vil åpne dørene for utstillinger av moderne og kontemporær kunst og multimediale forestillinger, og samtidig vise en samling samtidskunst, hovedsakelig fra 1960-tallet til i dag. Sted: Fondation Louis Vuitton, Paris Periode: 19. mars–6. juli Kuratorer: Suzanne Pagé, Béatrice Parent og Isabelle Monod-Fontaine For mer informasjon: fondationlouisvuitton.fr Fondation Louis Vuittons nyåpnede museum i Paris er tegnet av arkitekten Frank Gehry. Foto: © Fondation Louis Vuitton / Iwan Baan Edvard Munch: Skrik, 1910? 52 U T S TILLIN G ER IN T E RN A S J O N A LT 53 U T S TILLIN G ER IN T E RN A S J O N A LT MUSÉE D’ORSAY, PARIS DIDRICHSENS KONSTMUSEUM, HELSINGFORS Edvard Munch: Begjær, 1898 ANGRIP SOLEN. EN HYLLEST AV MARQUIS DE SADE I anledning 200-årsjubileet for Marquis de Sades død hyller Musée d’Orsay den franske forfatteren. Marquis de Sade (Donatien Alphonse François, 1740-1814) var en fransk aristokrat, revolusjonær politiker, filosof og forfatter, berømt og beryktet for sin libertarianske seksualitet og livsstil. Hans arbeid omfatter romaner, noveller, skuespill, dialoger og politiske avhandlinger. Edvard Munch: Kabaret, 1885-86 (utsnitt) EDVARD MUNCH – LIVETS DANS Etter omfattende renoveringsarbeider gjenåpnet Didrichsens Konstmuseum dørene i 2014 med utstillingen Edvard Munch – Livets Dans. Museet har profilert seg på å vise utstillinger av høy klasse av både internasjonale og nasjonale kunstnere, og kalles gjerne for «Helsingfors’ perle». Den franske forfatteren Anne Le Brun har analysert de Sades skrifter, og utstillingen er basert på de revolusjonerende tankeeksperimentene de Sade åpnet for i sin litteratur på 1700-tallet. Temaer som for eksempel villskap, begjær og avvik tas opp og fremstilles gjennom arbeider av blant andre Théodore Géricault, Francisco Goya, Jean August Dominique Ingres, Pablo Picasso, Auguste Rodin, Félicien Rops og Edvard Munch. Utstillingen gir en bred presentasjon av Munchs produksjon, og blant annet vises versjoner av kjente verk som Historien og Livets dans. Grunnlaget for utstillingen består av en rekke malerier utlånt fra Munchmuseet (Rolf E. Stenersens samling). I tillegg vises Munch-verk fra Konstmuseet Ateneum, Åbo Konstmuseum, Göteborgs Konstmuseum, Thielska Galleriet, Prins Eugens Waldemarsudde og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Det har ikke vært presentert en større utstilling av Edvard Munchs arbeider i Finland på mer enn 15 år, og det er knyttet stor oppmerksomhet til denne utstillingen som pågår høsten 2014 og vinteren 2015. Didrichsens Konstmuseum. Foto: Didrichsens Konstmuseum Musée d’Orsay. Foto: DXR Periode: 6. september 2014–1. februar For mer informasjon: didrichsenmuseum.fi Periode: 13. oktober 2014–25. januar For mer informasjon: musee-orsay.fr 54 U T S TILLIN G ER IN T E RN A S J O N A LT CENTRE POMPIDOU-METZ, METZ FLERÅRIG SAMARBEID MED INDIA Edvard Munch: I mannens hjerne, 1897 AURA. KUNST OG TELEPATI FRA RODIN TIL NÅTID Ideen om at kunstnerens underbevissthet og mentale tilstand påvirker utformingen av verket er fascinerende og interessant. Ved å tillegge denne ideen en egenverdi ønsker denne utstillingen å anlegge en ny tilnærming til kunstens utvikling i det 20. århundre. I tidsspennet fra symbolismens epoke på 1880-tallet og frem til vår tids samtidskunst undersøkes sammenhengen mellom kunst og psyke. Med utgangspunkt i temaet «telepati» presenteres arbeider av store kunstnere som blant andre Edvard Munch, Joan Miró, Jackson Pollock og Sigmar Polke. Tematisk trekkes det opp noen linjer der man ser nærmere på hvordan underbevissthetens aktivitet hadde en avgjørende betydning for kunstens utvikling mot abstraksjon på begynnelsen av 1900-tallet. Videre ser utstillingens konsept nærmere på hvordan den abstrakte kunsten igjen ledet frem til surrealismen, samt nye kunstneriske strategier som for eksempel automatisme i mellomkrigstiden. I lys av teorier om «tankefotografi» og forsøk på å måle hjernens elektriske aktivitet i form av elektroencefalogram (EEG), utvikles i denne perioden ideen om at hjerneaktivitet i seg selv kunne forklare eller begrunne kunstnernes behov for å bryte med etablerte konvensjoner og representasjon. En videreføring av dette tankegodset finner man igjen i 1960- og 70-tallets psykedeliske og konseptuelle strømninger – noe som også kan sees i relasjon til science fiction-tradisjonen og futuristiske ideer om «cyber space». I nyere tid har utviklingen innen nevrovitenskap og informasjonsteknologi igjen aktualisert interessen for videre undersøkelser knyttet til menneskets psyke. Professor Rajeev Lochan, direktør ved Nasjonalmuseet for moderne kunst i New Delhi, og Munchmuseets direktør Stein Olav Henrichsen undertegner samarbeidsavtalen mellom det indiske kulturdepartementet og museet. Det norske kongeparet var til stede under signeringen, som fant sted i Munchmuseet 14. oktober 2014 under det indiske statsbesøket. Foto: © Munchmuseet (Tone Margrethe Gauden) Et omfattende samarbeidsprosjekt er innledet mellom Munchmuseet og det indiske kulturdepartementet. De involverte kunstinstitusjonene ser frem til å dra nytte av hverandres ekspertise, og samtidig bli bedre kjent med hverandres kunst og kultur. Samarbeidet betyr at Munchmuseet blant annet vil inngå som en aktiv rådgivnings- og dialogpartner med de tre nasjonalmuseene for moderne kunst i India, i henholdsvis New Delhi, Mumbai og Bengaluru. Det åpnes også for et ytterligere samarbeid med andre kulturinstitusjoner i landet. I tillegg til å utveksle erfaringer innen blant annet samlingsforvaltning, konservering og utstillingspraksis, skal Munchmuseet bidra med kunnskap innen institusjonsutvikling, sikkerhet og markedsstrategi. I denne sammenheng står også Munchmuseets realisering av det nye museumsbygget i Bjørvika sentralt. Utstillingen presenterer over 200 verk av noen av 1900-tallets fremste kunstnere, og er kuratert av Pascal Rosseau, professor i kunsthistorie ved Sorbonne i Paris. På et overordnet plan vil det transnasjonale samarbeidet gi Munchmuseet anledning til å etablere et større nedslagsfelt for Edvard Munchs kunst i India spesielt og i Asia generelt. Avtalen åpner også for en inkluderende og bred kulturutveksling, der eksempelvis nye relasjoner mellom norske og indiske kunstnere og kunstinstitusjoner kan etableres. På denne måten håper Munchmuseet og det indiske kulturdepartementet å kunne bidra til å styrke det kulturelle samarbeidet mellom India og Norge. Centre Pompidou-Metz. Foto: Philippe Gisselbrecht Periode: 5. juni–11. januar 2016 For mer informasjon: centrepompidou-metz.fr 55 U T S TILLIN G ER IN T E RN A S J O N A LT VAN GOGH MUSEUM, AMSTERDAM Vincent van Gogh: Det gule huset («Gaten»), 1888 Arles Edvard Munch: Fruktbarhet, 1899-1900. Canica Kunstsamling Edvard Munch: Rød villvin, 1898-1900 Vincent van Gogh: Såmannen, 1888 Arles VAN GOGH+MUNCH Van Gogh Museum og Munchmuseet presenterer i 2015-16 den omfattende utstillingen Van Gogh+Munch. Etter endt visningsperiode i Oslo våren-sommeren 2015 vil utstillingen i løpet av høsten 2015 og vinteren 2016 vises ved Van Gogh Museum i Amsterdam. Utstillingen omfatter rundt 70 malerier og 30 arbeider på papir, og består av gjensidige utlån mellom de to museene, i tillegg til omfattende innlån fra andre norske og utenlandske samlinger. Kuratorene Maite van Dijk og Magne Bruteig har samarbeidet om utstillingen og tilhørende publikasjoner. Vincent van Gogh (1853-1890) og Edvard Munch (1863-1944) er begge verdenskjente kunstnere. På tross av opplagte fellestrekk, har sammenhengene mellom de to aldri vært grundig belyst i utstillingssammenheng. De to museene samarbeider som likeverdige partnere i dette prosjektet, som både vil presentere ny forskning og spennende formidling av en rekke kjente og ikoniske verk av begge kunstnere. Periode: 25. september–17. januar 2016 Kuratorer: Maite van Dijk, Magne Bruteig og Jon-Ove Steihaug For mer informasjon: vangoghmuseum.nl 56 THE WATERFRONT IDEAS – NY DEBATTSERIE I samarbeid med Deloitte Norge lanserer Munchmuseet et debattprogram der formålet er å inspirere og forsterke samfunnsdiskusjonen i skjæringspunktet mellom næringsliv, akademia, offentlig virksomhet, organisasjoner og enkeltmennesker. Uenighet er verdifullt for samfunnsutviklingen. Nye ideer kan være provoserende, men skaper ofte refleksjon og debatt som bidrar til å bringe samfunnet videre. Når alle er enige, stanser utviklingen opp. Et moderne samfunn vokser på å identifisere utfordringer, sette riktige ord på dem og ha åpen diskusjon om gode løsninger. Serien skal bestå av foredrag, presentasjoner og debatter, og ønsker å slippe til de store tankene og de nye stemmene. Programmet vil ha en internasjonal profil, og gjester fra viktige felt både hjemme og ute vil bli invitert. Arrangementene er åpne for alle, og vi ønsker publikums engasjement og deltagelse. Hold av datoene: 26. februar, 21. mai, 13. august og 12. november For informasjon om program og deltagere: munchmuseet.no Foto: Stian Schioldborg © Munchmuseet/Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2014 A UNIQUE AND INNOVATIVE PARTNERSHIP The Munch Museum, Thon Hotels and Color Line have signed a long-term cooperation to strengthen interest in Edvard Munch’s art and increase the number of visitors to the Munch Museum in Oslo. munchmuseet.no | colorline.no | thonhotels.no SELF PORTRAIT, 1988 © ROBERT MAPPLETHORPE FOUNDATION. COURTESY OF SEAN KELLY GALLERY, NEW YORK GAN APPEL BAERTLING BERGMAN RIAN BILLGREN CARLSUND WEIDEMANN LÉGER CONSTANT EIKAAS CORNEILLE EDEFELDT EGEDIUS TIDEMAND EKELAND FREDDIE GORMLEY BILLE HECKEL JORN KARSTEN KEYSER KRØYER WERENSKIOLD MAILLOL MAPPLETHORPE MUNCH NESCH ALFELT NOLDE LUNDSTRØM PECHSTEIN SALTO SVANBERG MILLES THAULOW WILLUMSEN KIRKEBY FEARNLEY CLAUSEN LILJEFORS HELLESEN SOHLBERG AULIE BONNIER COLLETT RODIN ECKERSBERG JERICHAU SLETTEMARK FERLOV KIEFER VIGELAND SCHMIDT-ROTTLUFF SCHARFF WARSINSKI STRØMME WINGE BJERKE-PETERSEN ETC Annonse_Munch_new.indd 1 27.10.14 13:16 Øyafestivalen 2015 Tøyenparken, 11.-15. august Billettsalget starter 27. november Foto: Johannes Granseth Gode naboer bidro til å gjøre vårt første år i Tøyenparken til en suksess! Øyafestivalen er stolt av å dele Oslos fineste park med Munchmuseet, og ser fram til spennende samarbeid i årene som kommer. F O RSK NIN G 60 F O RSK NIN G FORSKNING Edvard Munch testamenterte sin samling på nærmere 28.000 kunstverk til Oslo kommune i 1940. I den testamentariske gaven inngikk også omkring 15.000 objekter, som blant annet består av Munchs private bibliotek, pressearkiv, møbler og arbeidsredskaper. I tillegg omfattet gaven også et tekstmateriale på cirka 15.000 sider som eksempelvis inneholder kommentarer til egne verk, litterære tekster og generell korrespondanse. Denne omfattende og unike gaven forvaltes av Munchmuseet, og vår kontinuerlige forskning på samlingen kan betraktes som museets grunnforskning. Edvard Munch: Arbeidere i snø, 1913-15 61 F O RSK NIN G FORSKNING – MUSEETS DRIVHJUL I tillegg til institusjonelle samarbeid er Munchmuseet også avhengig av kontinuerlig å styrke kompetansen internt. Konservator Lars Toft-Eriksen er nå i ferd med å påbegynne en doktorgrad på Munchs kunst, som del av et doktorgradsprogram ved Universitetet i Oslo. Prosjektet har tittelen Re-reading Rolf Stenersen’s Story of Munch and the Myth of Genius. Som tittelen antyder, dreier det seg om en kritisk undersøkelse av den rolle forestillingen om kunstnergeniet har spilt i mottagelsen av Munchs kunst. Ikke minst har Rolf Stenersens populære bok Edvard Munch: Nærbilde av et geni (1944) spilt en viktig rolle i så måte, og vil bli analysert i dette arbeidet. Nylig delte også Universitetet i Oslo ut et doktorgradsstipend viet Munchs kunst til Gustav Jørgen Pedersen. Hans prosjekt On the Modern Life of the Soul: Edvard Munch and the Question of Human Existence vil undersøke hvordan tenkningen rundt menneskets eksistens i fin-de-siècle-perioden kommer til uttrykk i noen av Munchs tidlige bilder. Edvard Munch testamenterte sin samling på nærmere 28.000 kunstverk til Oslo kommune i 1940. I den testamentariske gaven inngikk også omkring 15.000 objekter, som blant annet består av Munchs private bibliotek, pressearkiv, møbler og arbeidsredskaper. I tillegg omfattet gaven også et tekstmateriale på cirka 15.000 sider som eksempelvis inneholder kommentarer til egne verk, litterære tekster og generell korrespondanse. Denne omfattende og unike gaven forvaltes av Munchmuseet, og vår kontinuerlige forskning på samlingen kan betraktes som museets grunnforskning. Den kunsthistoriske forskningen Systematisering, katalogisering og forskning har pågått siden Oslo kommune mottok samlingen for over 70 år siden, og etableringen av Munchmuseet i 1963 intensiverte arbeidet ytterligere. Av tidligere prosjekter som har vært spesielt viktige å realisere kan nevnes verkskatalogene for henholdsvis Edvard Munchs grafikk (2001) og maleri (2008), begge utarbeidet under ledelse av førstekonservator Gerd Woll. Forskning innen konservering En sentral oppgave i Munchmuseets konserveringspraksis er å fremskaffe ny kunnskap om Edvard Munchs arbeider og hans materialbruk. Det innebærer blant annet analyser av materialer, nedbrytningsprodukter og innholdet i tidligere tilførte komponenter. Resultatet av slike analyser øker våre muligheter til å finne egnede metoder som best mulig bevarer Munchs kunst for fremtiden. I forlengelse av verkskatalogene for grafikk og maleri ble det i 2014 etablert et tilsvarende forskningsprosjekt som omhandler Munchs tegninger. Prosjektet, som innbefatter omkring 7.000 tegninger, skal innen en periode på tre år resultere i en nettbasert, komplett verkskatalog samt en bredt anlagt publikasjon som vil gjøre denne delen av Munchs kunstnerskap kjent for et stort publikum, og bli et viktig verktøy for forskere over hele verden. For a trekke frem ett eksempel kan vi nevne Munchs maleri Arbeidere i snø, som er malt i perioden 1913-15 (motivet er gjengitt på siden foran). Dette verket har ved flere anledninger vært ønsket til interne og eksterne utstillinger, et ønske som har måttet avvises på grunn av den dårlige tilstanden. Maleriet illustrerer særlig godt konsekvenser av Munchs arbeidsprosesser, materialbruk og tidligere konserveringsbehandlinger. Den dårlige tilstanden på mange av hans verk forklares ofte med at de ble malt eller oppbevart utendørs. I prosjektet der vi undersøker og behandler Arbeidere i snø, fokuserer vi imidlertid på hvilken betydning materialene og tidligere behandlinger kan ha hatt for verkets nåværende tilstand. I tillegg til verkskatalogene er det også gjort et omfattende arbeid de senere årene med å digitalisere og tilgjengeliggjøre Munchs egne tekster og hans korrespondanse med blant andre venner, familie, kunstner- og forretningsforbindelser. Prosjektet, som kalles eMunch.no, er nå inne i tredje fase der brev og annen korrespondanse som Munch mottok katalogiseres, digitaliseres og publiseres av museet med hjelp fra frivillige på nettet. I tillegg arbeides det også med å oversette deler av hans tekster til andre språk som engelsk, spansk og nederlandsk. I et annet prosjekt fokuserer vi også på tidligere konserveringsbehandling. Mange av Munchs malerier ble utsatt for en tilnærmet standardisert behandling i tiden etter hans død. Blant annet ble det limt en papirkant langs alle oppspenningskantene for å stabilisere fargelag og bunnmateriale. Over tid har overskudd av det brukte limet forårsaket skader i fargelagene langs kantene av maleriene. Det har lenge vært en utfordring å finne metoder for å fjerne limet uten samtidig å skade original maling. Formålet med prosjektet har derfor vært å teste hvilke rensemetoder som kan brukes uten å påføre maleriene nye skader. I museets forskningspraksis inngår også samarbeid med andre institusjoner som understøtter og komplementerer vår egen kompetanse. Her kan vi nevne samarbeidet med Universitetet i Oslo og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, som ble etablert i 2012. Ved siden av årlige konferanser dreier samarbeidet seg om å utvikle et større, internasjonalt forskningsprosjekt på Munchs kunst. Prosjektet har tittelen Edvard Munch and the Question of Modernism, og skal særlig undersøke Munchs posisjon i relasjon til en bredere kunsthistorisk diskusjon om modernismen. Munch regnes gjerne som en nøkkelfigur for symbolismen og ekspresjonismen omkring 1900. Samtidig har hans sene verk fra 1910 og fremover blitt sett på som mindre viktig og nærmest marginalt i forhold til den videre utviklingen av modernismen utover på 1900-tallet. Dette prosjektet vil være nyskapende ved at det problematiserer den etablerte forståelsen av modernismen med utgangspunkt i en figurativ, nordisk kunstner som Munch. I tillegg til de deltagende institusjonene vil prosjektet involvere et nettverk av internasjonale forskere, ledet av den internasjonalt kjente Munch-forskeren Patricia G. Berman, som er professor ved Wellesley College i Massachusetts og professor II ved Universitetet i Oslo. Interessen for å vise Edvard Munchs kunst er stor, og enkelte malerier er så godt som kontinuerlig utstilt. Dette kan føre til konflikt mellom bevaring og formidling av kunstverkene. Bleking og fargeendring er observert i flere av maleriene i Munchmuseets samling. Hva er det som har skjedd, og hvorfor? Vi vil i et kommende prosjekt undersøke et antall utvalgte malerier og analysere hvilke konsekvenser lyseksponeringen har hatt for dem. Målsetningen er å utarbeide konkrete anbefalinger til eksponeringstid over for eksempel en fem- til tiårsperiode. Et av Munchmuseets aktuelle forskningsprosjekter omhandler Edvard Munchs omkring 7.000 tegninger og vil resultere i en nettbasert, komplett verkskatalog samt en bredt anlagt publikasjon. Her vises et eksempel fra prosjektet: Tre skisser til Skrik, 1895, tusj (penn) over blyant. 62 F O RSK NIN G 63 F O RSK NIN G MUNCHS PALETTER OG MALING I Munchmuseets magasiner finnes en stor samling av Edvard Munchs kunstverktøy bestående av blant annet omlag 1.400 malingtuber, paletter, pensler, bindemidler, kritt, fettstifter og blyanter. Høsten 2014 startet museets konserveringsavdeling et prosjekt der målet er å registrere og dokumentere hvert av objektene, i tillegg til å analysere innholdet i malingtubene. Hensikten med prosjektet er å fremskaffe ny kunnskap om Munchs materialer, maleteknikk og materialenes aldringsegenskaper. I tidsrommet 2009–11 utførte museets konserveringsavdeling et samarbeidsprosjekt med Kulturhistorisk museum i Oslo. Prosjektet, som ga analyseresultater for noen få utvalgte tuber, resulterte i artikkelen «Exploring an artist’s practice: Edvard Munch’s paint tubes», som ble publisert i boken The Artist’s Process: Technology and Interpretation (2012). Høsten 2014 kunne konserveringsavdelingen gjenoppta arbeidet med Munchs malingtuber, fordi vi da hadde anskaffet instrumenter som tillot analyser av innholdet. Prosjektet er omfattende, og er delt i flere faser. I første fase vil vi gjennomgå all fotografisk og skriftlig dokumentasjon som allerede foreligger om materialet, men som er ufullstendig. Samtidig vil vi registrere og fotografere hvert eneste objekt. I neste fase tar vi ut mikroprøver fra alle malingtubene. Intensjonen er å analysere alle prøvene med de spektroskopiske metodene vi nå har tilgjengelig ved museet. Malerikonservator Terje Syversen er en av dem som deltar i det nyetablerte analyseprosjektet. En av Edvard Munchs paletter. Malingtubene er av forskjellig merke, og flere av dem har gått ut av produksjon. Vi vil analysere både bindemidler, pigmenter og tilsetningsprodukter i tubeinnholdet, noe som har stor betydning for malingens fysiske egenskaper. Særlig påvirker bindemidlene malingens optiske egenskaper, påførings- og ikke minst aldringsegenskaper. Det finnes god dokumentasjon på når de forskjellige malingtypene ble utviklet og kom på markedet. I perioden fra 1856 til 1930, altså det tidsrommet Munchs tuber stammer fra, ble en rekke nye pigmenter og materialer tatt i bruk. Slik informasjon kombinert med analyseresultatene av tubenes innhold er et viktig verktøy for å besvare spørsmål om ekthet og datering. Parallelt med at vi utfører analyser av originalmateriale, vil vi bygge opp et referanseregister Referanser er i denne sammenhengen materialer med en kjent kjemisk sammensetning, som blir kjørt gjennom alle analyseinstrumentene. Referansene vil anvendes i sammenlignende analyser med originalmaterialet, som blant annet malingtubene, for å forenkle tolkningen av disse. I sluttfasen vil vi bygge opp en database til bruk i videre forskning på Munchs maleteknikk, materialbruk og nedbrytingsfenomener i kunstverkene. Analyseresultatene vil på forespørsel også være tilgjengelige for eksterne forskere, kunstnere, studenter og andre interesserte. Prosjektet er et sentralt bidrag til museets arbeid med å ivareta og bygge opp ny kunnskap om Munchs materialer og materialbruk, for best mulig å bevare kunstsamlingen. Oppbygging av et referanseregister, parallelt med kjemiske analyser av originale materialer, er essensielt for å besvare spørsmål om samlingens tilstand. Økt kunnskap om den kontinuerlige kjemiske og fysiske nedbrytningen i maleriene er en forutsetning for å kunne utvikle mer «skreddersydde» konserveringstiltak, og større viten om originale materialer og maleteknikk vil også bli et stadig viktigere verktøy i forbindelse med kunstverkenes ekthet og datering. Et utvalg av de omkring 1.400 malingtubene Edvard Munch etterlot seg og som per i dag inngår i Munchmuseets samling av objekter og kunstverktøy. 64 TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L 65 EFFEKTIV PROFILERING AV DIN BEDRIFT Ønsker du at din bedrift skal forbindes med en av verdens mest anerkjente kunstnere og Norges nasjonalskatt? Som sponsor får du eksklusiv tilgang til utstillinger og arrangementer i Munchmuseet og Stenersenmuseet. Et sponsorsamarbeid vil gi din bedrift blant annet: • Effektiv og verdifull merkevarebygging • Tilknytning til ledende internasjonale merkevarer og kvalitet innen kultur • Tilgang til relevante målgrupper • Unik tilgang til internasjonale nettverk Foto: © Øystein Thorvaldsen Nysgjerrig på hva din bedrift kan få ut av et samarbeid med oss? Kontakt oss for en uforpliktende sponsorprat, tlf. 97 05 78 19 eller info.munch@munchmuseet.no Stolt bidragsyter til økt kunstinteresse Vi er stolte over å bidra til at flere blir kjent med Munch. Gjennom å støtte unike formidlingsprosjekter vil vi øke interessen for billedkunst, særlig hos barn og unge. Sparebankstiftelsen DNBs mål er å være en viktig mesén, støttespiller og katalysator innen norsk kunstliv. Vi er i ferd med å bygge opp en betydelig kunstsamling som langtidsutlånes til norske museer. Kunstnere og verk som i liten grad er offentlig tilgjengelig i Norge prioriteres, slik at museene får mulighet til å formidle nye og annerledes historier, til et bredt publikum. Edvard Munch, Selvportrett med sigarett (1895). Foto © Sverre Chr. Jarlid MUN CH PU BL IK A S J O N E R BØKER Edvard Munch. Fotografier Edvard Munch, artes-bok 18 Cecilie Tyri Holt William Ritter Forlaget Press, Oslo, 2013 Pax Forlag, Oslo, 2015 Skrik. Historien om et bilde Forlaget Press, Oslo, 2013 Steffen Kverneland No Comprendo Press, Oslo, 2013 Steffen Kvernelands Munch er en tegneseriebiografi som framstiller Edvard Munchs liv og kunst ved utstrakt bruk av sitater fra Munchs egne skrifter og samtidige skildringer. I tillegg går Kverneland inn i Munchs kunstneriske prosess og gjenskaper hans bilder og tilblivelsen av disse i stedet for å bringe inn faksimiler, noe som gjør at man faktisk kommer mye nærmere kunsten. Utnyttelsen av tegneserieformatet er eksepsjonell, og med dette verket løfter Kverneland mediet til et nytt nivå. Boken er oversatt til tysk, fransk, koreansk, polsk, nederlandsk og dansk. Den vant Brageprisen 2013 i klassen sakprosa, og fikk Kulturdepartementets pris for beste tegneserie 2013 og Pondus-prisen 2013. Hans-Martin Frydenberg Flaatten (f. 1973) er cand.philol. med hovedfag i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. I hovedoppgaven tok han for seg Skrik, med hovedvekt på den litterære bakgrunnen for dette berømte og ikoniske maleriet. I de siste årene har Flaatten fordypet seg i flere viktige sider ved Munchs kunstnerskap. Han har utgitt Soloppgang i Kragerø – Historien om Edvard Munchs liv på Skrubben 1909–1915 (2013), Måneskinn i Åsgårdstrand – Edvard Munchs sjelelandskap (2013) og var redaktør for bilder og tekst i nyutgivelsen av Rolf E. Stenersens klassiske biografi Edvard Munch. Nærbilde av et geni (2012). Flaatten er nå engasjert i å skrive en bok om Munchs kunstneriske tilknytning til Nedre Ramme ved Hvitsten i Vestby. Forfatteren er en mye brukt foredragsholder. Han har også skrevet om Theodor Kittelsen og bidratt i diverse publikasjoner til utstillinger ved Nasjonalmuseet, Munch-museet, Haugar Vestfold Kunstmuseum, Bergen Kunstmuseum og Th. Kittelsens kunstnerhjem Lauvlia i Sigdal. Hans-Martin Frydenberg Flaatten I utkanten av industribyen Moss bodde den tidligere bohemen Edvard Munch i landlige omgivelser som en velstående «godseier» på den store gården Grimsrød på Jeløy. Her hadde han innrettet et stort kunstnerisk verksted der han kunne arbeide med malerier og grafikk. På sin lystgård kunne Munch i 1913 motta prominente tyske gjester, samtidig som han engasjert observerte de lokale arbeidernes slitsomme hverdag. Ute i Europa raser krigen fra august 1914, og de verdenshistoriske begivenhetene kaster dermed sin skygge over Munchs Jeløy-tilværelse. EDVARD MUNCH I MOSS Munch Hans-Martin Frydenberg Flaatten Edvard Munch i Moss. Kunst, krig og kapital Hans-Martin Frydenberg Flaatten Siden Edvard Munch malte den første versjonen av Skrik i 1893, inspirert av en spasertur over Ekebergåsen, er bildet blitt et moderne ikon – ett av en håndfull kunstverk som er intuitivt gjenkjennelige for et bredt publikum verden over. Som kunstverk har det både en interessant tilblivelseshistorie, en historie innenfor Munchs kunstnerskap, en eierskapshistorie, en utstillingshistorie, en kriminalhistorie, en virkningshistorie og en kommersiell historie – for å nevne noe. Boken samler alle disse ulike trådene og gjør de ulike dimensjonene ved Munchs maleri tilgjengelig for et bredt publikum, og er selv et unikt objekt. For Skrik er et eksepsjonelt bokprosjekt både i norsk og internasjonal sammenheng. For første gang er de mange separate emnene som Munchs maleri tar opp i seg, fra psykoanalytiske tolkningsmodeller til salget av oppblåsbare Skrik-dukker, samlet i en integrert enhet. I denne boken samles hele Edvard Munchs fotografiske produksjon, og ikke bare det som har fungert som forelegg for maleriet. Her presenteres alle Munchs fotografier i original størrelse mellom to permer og drøftes som selvstendige arbeider. «Jeg har en gammel umoderne kasse som jeg har tatt utallige billeder av mig selv med. Det gir ofte forbausende virkninger. Når jeg engang blir gammel og ikke har noe bedre å foreta mig enn å sysle med en selvbiografi, da skal også alle mine fotografiske selvportretter frem i dagens lys.» Edvard Munch (1930) Foto: Andreas Bache-Wiig Poul Erik Tøjner og Bjarne Riiser Gundersen EDVARD MUNCH I MOSS Kunst, krig og kapital på Jeløy 1913–1916 Sem & Stenersen Oslo, 2014 Hans-Martin Frydenberg Flaatten Utgitt av i samarbeid med Sem & Stenersen Forlag AS ISBN 978-82-7046-106-6 9 788270 461066 Boken henter fram en sentral, men til nå lite kjent periode i Edvard Munchs kunst og virke, og omhandler en lys periode i hans liv. Munch var nå etablert som en suksessrik kunstner både i Norge og i utlandet. Han levde et svært aktivt liv i Moss, med hyppige besøk av utenlandske gjester; kunstsamlere, kunstnere og museumsfolk. Mange kom for å få malt portretter av sine koner og døtre, andre ville kjøpe bilder eller møte Munch for å diskutere fremtidige utstillinger i Norge og i utlandet. Forfatteren tar også opp Munchs hverdagsliv i Moss, blant annet de daglige turene sammen med hunden Boy til Moss stasjon for å kjøpe dagens aviser og hans hyppige besøk på Moss kino. Edvard Munch i Moss gir en god oversikt over sentrale verk fra perioden 1913-1916, blant annet et av hans mest kjente, Arbeidere på hjemvei, og ferdigstillelsen av Auladekorasjonene til Universitetet i Oslo. I tillegg formidles kunnskap om hvordan Munch i Moss tar opp nye motiver med hager og landskap i kraftfulle farger som en egen motivkrets. 67 I 1905 fant det sted en utstilling av Edvard Munchs bilder i et av Prahas gallerier. Den sjokkerte et europeisk publikum. Kunstkjenneren, kritikeren og kosmopolitten William Ritter ble også provosert. Han skrev en opphisset, men samtidig dypt fascinert «anmeldelse» av Munchs bilder. Teksten er ambivalent, forfatteren var sjokkert. Året etter utkom Ritters virtuose tekst i boken Etudes d’Art étranger. Her inngikk også omtaler av flere av tidens nye kunstnere, som komponistene Mahler og Strauss og maleren Böcklin. Ritter tar for seg bilde for bilde, mens han får tanker om «alt det heslige i vår tid». Samtidig fastslår han at «den klattmalende, kjølige nordmannen» er et geni. En som maler «grimase av sorg» og «slappe individer i fiolette rom med vinduer voldtatt av safran!». Professor i kunsthistorie Øivind Storm Bjerke har skrevet et grundig etterord, som blant annet handler om reaksjonene på Munchs tidlige verk, kunstnermyten og ideer og tendenser rundt år 1900. I boken inngår et stort antall Munch-reproduksjoner. Billedredaksjon er ved Munchmuseets forskningsbibliotekar, Lasse Jacobsen. Utkommer våren 2015. Det er med stolthet og glede at Punkt Ø gir ut boken Edvard Munch i Moss. Vi bidrar her med viktig kunnskap om en ukjent periode i vår store kunstners liv og virke. Punkt Ø igangsatte forsknings- og formidlingsprosjektet Munch og Moss allerede i 2011. Sommeren 2013 viste vi en storstilt utstilling på Galleri F 15 på Jeløy, med flere sentrale kunstverk og dokumentasjonsmateriale fra perioden. Da vi tok fatt på arbeidet med boken, fant vi at det i tillegg til verket Arbeidere på hjemvei finnes svært mange andre Munch-arbeider utført i Moss. Dette gjelder både portretter av besøkende tyske samlere, flere portrettserier av Mossepiken, ulike landskapsstudier, ny utforskning av tresnittet og grafiske teknikker, og ikke minst utførelsen og ferdigstillelsen av det hederlige utsmykningsoppdraget Alma Mater til universitetets Aula i Oslo. Munchs dagbøker, sammen med nedtegninger fra venner, har gitt inngående innsikt i hva Munch arbeidet med i Moss, og hvorfor. Kildene har også gitt viktig og ny forståelse for hans politiske oppfatninger av første verdenskrigs utbrudd og dens følger. I tillegg interessant kunnskap om håndtering av egen økende formue og koordinering av en svært omfattende utstillingsvirksomhet i Norge og i utlandet. Punkt Ø løfter nok en gang Munchs liv og virke i Moss fram i lyset, og vi ønsker alle bokens lesere en riktig god fornøyelse! Punkt Ø er fylkesgalleri for Østfold og driver Galleri F 15 og Momentum . Galleri F 15 har skiftende utstillinger hele året med vekt på norsk, nordisk og internasjonal samtidskunst. Galleriet er lokalisert på Alby gård på en av Oslofjordens vakreste tomter. Som utfartssted er Galleri F 15 på Jeløy unikt og et sted å oppleve nyskapende, grenseoverskridende kunst i kombinasjon med et historisk parkanlegg. Momentum ble første gang arrangert i 1998 og er i dag etablert som den kanskje viktigste mønstringen av samtidskunst i Norden. Biennalens hovedarena er Momentum kunsthall i Møllebyen i Moss. Møt Edvard Munch Hilde Dybvik, Lasse Jacobsen, Ellen Lerberg, Lill Heidi Opsahl, Sivert Thue og Hilde Ødegaard Skira Kids, Milano, 2013 Boken, som ble utgitt til jubileumsutstillingen i Munchmuseet og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, presenterer Edvard Munchs kunstnerskap i en lett språkdrakt, rettet mot et ungt publikum. De seks historiene gir en god oversikt over kunstnerskapet, og en rekke av Munchs malerier er gjengitt. En tidslinje understreker viktige år i kunstnerens liv, og en ordliste bakerst i boken forklarer det som for mange kan være vanskelige ord og begreper. MUN CH PU BL IK A S J O N E R Vigeland+Munch Munch på papir – tegning, grafikk og akvarell Edvard Munch. Et utsatt liv Magne Bruteig og Ute Kuhlemann Falck (red.) Akademika Forlag, Oslo, 2013 Redigert av Trine Otte Bak Nielsen Mercatorfonds i samarbeid med Munchmuseet, 2015 Stian Grøgaard Munchmuseet og Mercatorfonds, 2013 I løpet av sin karriere skapte Edvard Munch ca. 850 forskjellige trykk og 8.000 tegninger og akvareller. Disse representerer en selvstendig kunstform med sitt eget repertoar av teknikker, stiler og uttrykk – og her presenteres de for første gang som egen kategori – med papir som fellesnevner. Publikasjonen gir en generell innføring i Munchs livslange engasjement med kunst på pair; den omfatter kjente verk så vel som barnetegninger, skisser, kuriosa og ukjente skatter. Artikler av anerkjente norske og internasjonale Munch-forskere tar bl.a. for seg Munchs ulike teknikker i grafikk og tegning; tidlige arbeider som viser familien og dagliglivet; hans forhold til samtidige kunstnere og det intellektuelle miljøet i Kristiania-bohemen; og påvirkningen den dramatiske kjærlighetshistorien med Tulla Larsen hadde på ham og hans kunst. For dem som kjenner lite til Munch, kan boken anbefales på det varmeste. For dem som tror de kjenner Munch, er den uunnværlig. Edvard Munch – Nærbilde av et geni Rolf E. Stenersen Sem & Stenersen, Oslo, 2012 Boken kombinerer et praktisk og et estetiskfilosofisk perspektiv på sentrale Munch-malerier. Kunstnerskapet følges kronologisk, og tidfester tre vesentlige endringer i Edvard Munchs måte å arbeide på. Leseren får presentert en aktør bak ulike prosedyrer i Munchs kunstnerskap. Prosedyrene avløser hverandre som stadier i et utsatt liv, som ikke må forveksles med Munchs biografiske person. Det er maleren som er utsatt, og dette livet trenger begreper som beskriver de logiske overgangene mellom tre former for malerisk praksis. Avhengigheten av begreper gjør denne boken til en «filosofisk biografi». Publikasjoner fra Munchmuseet 2015 Melgaard+Munch Redigert av Lars Toft-Eriksen Hatje Cantz i samarbeid med Munchmuseet, 2015 Hvilken relevans har Edvard Munch i samtiden? Og hvordan kan Munchs kunst sees på nye måter gjennom en samtidskunstner som Bjarne Melgaard? Med utstillingen Melgaard+Munch vil Munchmuseet utforske disse spørsmålene. Katalogen publiseres i forbindelse med utstillingen og inneholder tekster av blant andre Patricia G. Berman, David Lomas og Øystein Sjåstad. Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent Redigert av Jon-Ove Steihaug Pax Forlag i samarbeid med Munchmuseet, 2015 Guttorm Guttormsgaard har siden 1960-årene vært en sentral skikkelse i norsk kunstliv. Hans kunstnerskap spenner over flere faser, medier og uttrykksmåter. Utstillingen i Stenersenmuseet vil for første gang presentere dette rike og vesentlige kunstnerskapet i full bredde. Katalogen publiseres i forbindelse med utstillingen og inneholder tekster av blant andre Johanna Drucker, Lars Mørch Finborud, Ellef Prestsæther og Espen Søbye. FILM Let the Scream be heard Regi: Dheeraj Akolkar Van Gogh+Munch Boken fra 1944 regnes som en biografisk klassiker. Denne nye, illustrerte utgaven gir et helt nytt perspektiv på og en helt ny dimensjon til teksten. Kunsthistoriker og forfatter Hans-Martin Frydenberg Flaatten har vært bokens bilderedaktør. Han har også skrevet de nye bildetekstene samt bidratt med en grundig innledning og utarbeidet et personregister. De nyskrevne bildetekstene gir utfyllende og supplerende kunnskaper om bakgrunnen for Munchs motiver, og gir samtidig opplysninger om de ulike personene og situasjonene som avbildes. To giganter i norsk kunsthistorie, Edvard Munch og Gustav Vigeland, vies for første gang en omfattende felles utstilling. Katalogen publiseres i forbindelse med utstillingen og inneholder tekster av blant andre Per Faxneld, Erik Mørstad, Petra Pettersen, Erika Gohde Sandbakken, Guri Skuggen og Jarle Strømodden. I tillegg publiseres Stanislaw Przybyszewskis tekst Edvard Munchs verk fra 1894 for første gang på norsk og engelsk. Redigert av Maite van Dijk og Magne Bruteig Mercatorfonds i samarbeid med Van Gogh Museum og Munchmuseet, 2015 Gjør deg klar for årets kunstbegivenhet i 2015! For første gang setter disse to store kunstnerne hverandre stevne i en felles utstilling, i et samarbeid mellom to av verdens ledende enmannsmuseer; Van Gogh Museum i Amsterdam og Munchmuseet. Katalogen publiseres i forbindelse med utstillingen og inneholder tekster av blant andre Reinhold Heller, Jill Lloyd og Uwe Schneede. Produsent: Nordic Stories, 2013 Utgis på DVD i 2015 Let the Scream be heard er en internasjonal dokumentarfilm og en kunstnerisk undersøkelse av det universelle og tidløse i Edvard Munchs kunst – et kunstnerskap som strekker seg over 62 år og mer enn 40.000 arbeider. Filmen ble laget i forbindelse med Edvard Munchs 150-årsjubileum. Blant andre medvirker: Marina Abramovic, Patricia Berman, Jay Clarke, Magne Furuholmen, Tracey Emin, Mai Britt Guleng, Jon-Ove Steihaug, Liv Ullmann og Gerd Woll. Munchmuseets butikk forhandler et bredt utvalg av litteratur, musikk og film som omhandler Edvard Munch. Medlemmer i Munchmuseets medlemsklubb får 20% rabatt. Butikken følger museets åpningstid. For nærmere informasjon om publikasjoner og øvrige henvendelser send e-post til: shop@munchmuseet.no eller ring 23 49 35 00. 68 MUN CH PU BL IK A S J O N E R Edvard Munch: Fem korte filmer Munchs Mødre Munch Suite Regi: Lars Rasmussen Henning Kraggerud Produsent: Norsk Filminstitutt, 2013 Produsent: Karivold Film as, 2013 Simax, 2013 Til Munch-jubileumsåret samlet Norsk Filminstitutt fem korte filmer fra 1957 til 1989 på DVDen Edvard Munch – fem korte filmer. Glimt fra Edvard Munchs liv Regi: Martin Knutsen Produsent: Norsk Film A/S, 1957, svart/hvitt, 10 min. Edvard Munch 1863 – 1944 Regi: Ulf Balle Røyem Produsent: Norsk Film A/S, 1963, farge, 11 min. Ansikter Regi: Anja Breien Produsent: Norsk Film A/S, 1971, farge, 7 min. Edvard Munch – Et selvportrett Regi: Paul René Roestad, Jan Olav Brynjulfsen, Jan Erik Düring Produsent: Norsk Film A/S, 1978, farge, 18 min. Edvard Munch – Post Mortem Regi: Skule Eriksen Produsent: Skule Eriksen, 1989, farge, 9 min. Munchs Mødre er en dokumentar om de to mest sentrale kvinnene i Edvard Munchs liv: hans mor Laura Cathrine Munch og hans tante Karen Bjølstad. På hver sin måte ble de kvinnene som «stod bak og viste veien frem». Moren gjennom sin kjærlighet og tidlige død, tanten gjennom sitt eget skapende sinn, sin hengivenhet og som modell. «Min tante tok levende del i våre tegneforsøk, og det var sannsynligvis hun som mest bidro til at jeg ble maler, iallfall så tidlig». Edvard Munch (1933) MUSIKK Lars Lillo-Stenberg synger Munchs hjerteblod Lars Lillo-Stenberg Edvard Munch (1974) Warner Music, 2013 Regi: Peter Watkins Produsent: Arthaus, 2007 Dette berømte dokumentar-dramaet skildrer den unge Edvard Munch og hans forhold til sin dypt religiøse, borgerlige familie, hardt rammet av sykdom og død. Filmen omhandler også hans møte med Kristiania-bohemens kamp mot det bestående og de første vanskelige forholdene til kvinner. Bakgrunnen er tidens klassemotsetninger og kulturkamp. I sentrum står Munch og hans tidlige malerkunst, evig konsentrert om temaene sykdom og død, ulykkelig kjærlighet og angstfylt seksualitet. Mye av dialogen er hentet fra Munchs dagbøker. Alle rollene er besatt av amatører, og også dette bidrar til filmens særpregede, fiktivt dokumentariske form. Edvard Munchs skrevne ord er omformet til tekster som synges til nyskrevne melodier av og med Lars Lillo-Stenberg. Tekstene beskriver kjente kunstverk som Skrik, Melankoli og Madonna, men også tekster basert på andre poetiske utfall og notater i dagbokform er inkludert. Av alt Munch skrev er dette selvsagt bare en smakebit, men det er en bit som til gjengjeld kan smakes på mange ganger. Det er ikke perfeksjonisme som er det perfekte ved Munchs kunst, og det kan man også si om denne utgivelsen. Det perfekte er å vise at livet finnes. Som Munch sier: «Kunst må lages av ens hjerteblod». Vestfoldfestspillenes direktør Svein Eriksen fikk ideen om å la vår egen tids komponister tolke Edvard Munchs sterke visuelle utrykk gjennom musikk. Når den verdenskjente fiolinisten Henning Kraggerud også tente på prosjektet, ble det mulig å velge på øverste hylle blant internasjonale komponister. Resultatet er en solosuite over Munchs bilder som speiler malerens enestående posisjon som kunstnerisk inspirasjon – også innenfor musikken. Sunrise − A Cantata on Texts by Edvard Munch Ketil Bjørnstad ECM, 2013 I 1993 gav Ketil Bjørnstad og Kari Bremnes ut albumet Løsrivelse med tonesettinger av Edvard Munchs tekster. Albumet solgte i 50.000 eksemplarer. På Sunrise fortsetter Bjørnstad samarbeidet med Bremnes. Han har beskjeftiget seg med Edvard Munch, både som musiker og forfatter, siden han møtte Munchmuseets leder Pål Hougen tidlig på syttitallet. «Min innfallsvinkel til Munch er at han også var en meget sterk tekstforfatter», sier Ketil Bjørnstad. Sunrise er en kantate som bygger på noen av Edvard Munchs sterkeste tekster, der han vakler mellom det destruktive og forsoningen med livet og lyset, slik han beskriver det i et av sine hovedverk, Solen i Universitetets Aula. Munchmuseets forskningbibliotek inneholder først og fremst litteratur om Edvard Munch: bøker, avhandlinger, utstillingskataloger og artikler samt avisutklipp og dokumentarfotografier. Viktig er også avskrifter av Munchs brevsamling, dagbøker og notater, som fortløpende blir tilgjengeliggjort på eMunch.no. Biblioteket har bistått ved mange bok- og katalogutgivelser, og ved flere filmproduksjoner. Biblioteket, som også inneholder Munchs egen boksamling fra Ekely, er åpent for publikum etter avtale. 69 TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L MUNCHMUSEET FOR BARN Bildejakt Åpne verksteder Munchmuseet arrangerer jevnlig verksteder for både barn, familier og voksne – ofte relatert til de skiftende utstillingene. Bli med å lage grafikk, maleri eller en filmsnutt, eller arbeid med et annet kunstnerisk uttrykk sammen med profesjonelle utøvere. Ta med et kart fra billettsalget og gå på leting i utstillingen. Klarer du å finne detaljer i bildene og plassere dem på riktig sted? UngeSkrik Hver første lørdag i måneden kl. 12-14 kan barn delta på UngeSkrik i Munchmuseets verksted. UngeSkrik omfatter omvisning og en aktivitet i verkstedet, som for eksempel grafikk, maleri, film eller collage. Målgruppen er barn i aldersgruppen ca. 7-12 år, men alle får være med. Barn får ofte størst utbytte av museumsbesøket ved selv å være skapende. Barn under 18 har gratis adgang, men selve verkstedet koster kr. 50 per person. Bronseplass til Kunstporten Den kulturelle skolesekken Munchmuseet har både faste og åpne tilbud gjennom Den kulturelle skolesekken. Det faste tilbudet Kjenner du Munch? er obligatorisk for alle elever på 7. trinn i Oslo-skolen. Elevene tilbringer tre timer på museet og får foredrag, omvisning og verksted. International Design and Communication Awards 2014 Bli kunstagent i Munchmuseet! Med appen Kunstporten kan barn og barnefamilier jakte på bilder og utforske Munchs kunst sammen. I 2015 kan også ungdom bruke Kunstportens tilbud Huskelappen i forbindelse med flere fag i videregående skole. Appen er utviklet for iPhone/iPod, og man kan gratis benytte utlånsenheter som er tilgjengelige på museet. Kunstporten er et samarbeid med syv andre museer på Østlandet, som alle har laget et skreddersydd opplegg til sine utstillinger. Appen Kunstporten I tillegg til det faste tilbudet, har vi verksteder der elevene jobber med ulike kunstneriske teknikker sammen med en profesjonell billedkunstner. Kurset varer i ca. fire timer inkludert omvisning. Skolene må melde seg på dette populære tilbudet via Utdanningsetaten. Støttet av Sparebankstiftelsen DNB Foto: © Øystein Thorvaldsen 70 O M VISNIN G ER O G Ø V RIG E A K TIVITE TER AKTIVITETER BARN, VOKSNE OG FAMILIER Omvisninger på Munchmuseet Munchmuseet tilbyr åpne omvisninger hver søndag kl. 13. I juli og august holdes omvisningene på engelsk kl. 13 hver dag og på norsk kl. 14 på søndager. Omvisningene er gratis ved betalt inngangsbillett til museet. I forbindelse med nye utstillinger tilbys også omvisninger med kurator. Hver annen søndag i måneden holdes familieomvisning. Munchmuseet deltar i tillegg på arrangementer som Oslo kulturnatt med eget program. Private omvisninger kan bestilles på booking@munchmuseet.no Foto: © Vegard Kleven Omvisninger på Stenersenmuseet Åpne omvisninger hver søndag kl. 14.30 i de aktuelle utstillingene. Omvisningene er gratis med inngangsbillett til museet. Museet tilbyr også omvisninger for barnehager, grunnskoler, videregående skoler og andre grupper. Omvisninger må forhåndsbestilles på telefon 23 49 36 00 eller info.stenersen@munchmuseet.no Foto: © Munchmuseet Foredrag, temaomvisninger og BabySkrik Munchmuseet har i løpet av året foredrag, vandringer og temaomvisninger knyttet til aktuelle utstillinger. Benytt anledningen til å bli bedre kjent med Munchs kunstnerskap. For foreldre i permisjon er BabySkrik et populært omvisningstilbud, som er gratis med betalt inngangsbillett til museet. Foto: © Vegard Kleven Audioguider Munchmuseet tilbyr audioguider til en rekke av de skiftende utstillingene. Gjennom lydspor knyttet til utstillingens bilder får publikum informasjon om utvalgte kunstverk på norsk, engelsk eller tysk. Audioguidene er iPods som er enkle å betjene. I 2015 vil vi tilby audioguide for utstillingene Van Gogh+Munch og Vigeland+Munch. Foto: © Vegard Kleven Filmprogram Munchmuseet viser daglig filmer om Munchs liv og kunst i filmsalen. Filmprogrammet, som kan sees på munchmuseet.no, er nytt i 2015. Foto: © Vegard Kleven Den kulturelle spaserstokken Munchmuseet tilbyr alle seniorer i Oslo gratis omvisning og/eller verksted der man kan jobbe med ulike kunstteknikker sammen med en profesjonell billedkunstner. Vi kan tilpasse lengden på omvisningen etter ønske. Tilbudet er meget populært, og kan gjerne kombineres med en lunsj i kafeen. For pasienter ved byens sykehjem er gjerne en kort omvisning det ideelle. Entré kr. 60 per person. Mer informasjon på munchmuseet.no og stenersenmuseet.no 71 Foto: © Munchmuseet 2015 MUNCHMUSEET STENERSENMUSEET JANUAR 3.1. 4.1. 31.1. UngeSkrik. Verksted for barn 7-12 år. Maks 20 barn Søndagsomvisning i utstillingen Gjennom naturen Siste visningsdag for utstillingen Gjennom naturen Utstillingen Melgaard+Munch åpner for publikum FEBRUAR 1.2. 4.2. 7.2. 8.2. 14.2. 15.2. 18.2. 19.2. 21.–22. 22.2. Kuratoromvisning ved Lars Toft-Eriksen i utstillingen Melgaard+Munch Kuratoromvisning for Munchmuseets medlemsklubb ved Lars Toft-Eriksen i utstillingen Melgaard+Munch BabySkrik. Omvisning i utstillingen Melgaard+Munch for foreldre i permisjon UngeSkrik. Verksted for barn 7-12 år. Maks 20 barn Utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent åpner for publikum Familieomvisning i utstillingen Melgaard+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Melgaard+Munch Kuratoromvisning ved Jon-Ove Steihaug i utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent Kuratoromvisning for Munchmuseets medlemsklubb ved Jon-Ove Steihaug i utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent Kammerkonsert ved Oslo-Filharmonien Artist talk med Bjarne Melgaard og kurator Lars Toft-Eriksen i utstillingen Melgaard+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Melgaard+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent Vinterferie med omvisning og mixed media-verksted for 5.-7. klassetrinn. Maks 20 barn Vinterferie med omvisning og mixed media-verksted for 5.-7. klassetrinn. Maks 20 barn Superhelg Søndagsomvisning i utstillingen Melgaard+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent MARS 1.3. 4.3. 7.3. 8.3. Søndagsomvisning i utstillingen Melgaard+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent BabySkrik. Omvisning i utstillingen Melgaard+Munch for foreldre i permisjon UngeSkrik. Verksted for barn 7-12 år. Maks 20 barn Kammerkonsert ved Oslo-Filharmonien Familieomvisning i utstillingen Melgaard+Munch A K TIVITE T SK A LEND ER Søndagsomvisning i utstillingen Melgaard+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent 15.3. Søndagsomvisning i utstillingen Melgaard+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent 22.3. Mixed media-verksted for familier. Maks 20 personer Søndagsomvisning i utstillingen Melgaard+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent 29.3. Søndagsomvisning i utstillingen Melgaard+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent 14.6. Familieomvisning i utstillingen Van Gogh+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Van Gogh+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent 21.6. Søndagsomvisning i utstillingen Van Gogh+Munch Siste visningsdag for utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent Søndagsomvisning i utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent 22.6. Sommerstengt i perioden 22. juni–17. september 28.6. Søndagsomvisning i utstillingen Van Gogh+Munch APRIL Åpent atelier hver dag i juli 1.–5. Omvisning på engelsk i utstillingen Van Gogh+Munch 5.7. Søndagsomvisning på norsk i utstillingen Van Gogh+Munch 6.–12. Omvisning på engelsk i utstillingen Van Gogh+Munch 12.7. Familieomvisning på norsk i utstillingen Van Gogh+Munch Søndagsomvisning på norsk i utstillingen Van Gogh+Munch 13.–19. Omvisning på engelsk i utstillingen Van Gogh+Munch 19.7. Søndagsomvisning på norsk i utstillingen Van Gogh+Munch 20.–26. Omvisning på engelsk i utstillingen Van Gogh+Munch 26.7. Søndagsomvisning på norsk i utstillingen Van Gogh+Munch 27.–31. Omvisning på engelsk i utstillingen Van Gogh+Munch 1.4. BabySkrik. Omvisning i utstillingen Melgaard+Munch for foreldre i permisjon 4.4. UngeSkrik. Verksted for barn 7-12 år. Maks 20 barn 5.4. Søndagsomvisning i utstillingen Melgaard+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent 11.4. Kammerkonsert ved Oslo-Filharmonien 12.4. Siste visningsdag for utstillingen Melgaard+Munch Familieomvisning i utstillingen Melgaard+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Melgaard+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent 19.4. Søndagsomvisning i miniutstilling Søndagsomvisning i utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent 25.–26. Superhelg 26.4. Søndagsomvisning i miniutstilling Søndagsomvisning i utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent MAI 3.5. Søndagsomvisning i miniutstilling Søndagsomvisning i utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent 9.5. Utstillingen Van Gogh+Munch åpner for publikum UngeSkrik. Verksted for barn 7-12 år. Maks 20 barn Kammerkonsert ved Oslo-Filharmonien 10.5. Kuratoromvisning ved Magne Bruteig i utstillingen Van Gogh+Munch Kuratoromvisning for Munchmuseets medlemsklubb ved Magne Bruteig i utstillingen Van Gogh+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent 24.5. Søndagsomvisning i utstillingen Van Gogh+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent 31.5. Søndagsomvisning i utstillingen Van Gogh+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent JUNI 3.6. 6.6. 6.–7. 7.6. BabySkrik. Omvisning i utstillingen Van Gogh+Munch for foreldre i permisjon UngeSkrik. Verksted for barn 7-12 år. Maks 20 barn Familiehelg Søndagsomvisning i utstillingen Van Gogh+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent 72 JULI AUGUST 1.–2 Åpent atelier hver dag i august Omvisning på engelsk i utstillingen Van Gogh+Munch 2.8. Søndagsomvisning på norsk i utstillingen Van Gogh+Munch 3.–9. Omvisning på engelsk i utstillingen Van Gogh+Munch 9.8. Familieomvisning på norsk i utstillingen Van Gogh+Munch Søndagsomvisning på norsk i utstillingen Van Gogh+Munch 10–16. Omvisning på engelsk i utstillingen Van Gogh+Munch 16.8. Søndagsomvisning på norsk i utstillingen Van Gogh+Munch 17.–23. Omvisning på engelsk i utstillingen Van Gogh+Munch 23.8. Søndagsomvisning på norsk i utstillingen Van Gogh+Munch 24.–30. Omvisning på engelsk i utstillingen Van Gogh+Munch 30.8. Søndagsomvisning på norsk i utstillingen Van Gogh+Munch 31.8. Omvisning på engelsk i utstillingen Van Gogh+Munch SEPTEMBER 2.9. BabySkrik. Omvisning i utstillingen Van Gogh+Munch for foreldre i permisjon 5.9. UngeSkrik. Verksted i for barn 7-12 år. Maks 20 barn Kammerkonsert ved Oslo-Filharmonien 6.9. Siste visningsdag for utstillingen Van Gogh+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Van Gogh+Munch 13.9. Familieomvisning i miniutstilling Søndagsomvisning i miniutstilling 18.9. Utstillingene I smeltedigelen – Den tidlige A K TIVITE T SK A LEND ER Edvard Munch i ett av sine uteatelierer på Ekely i 1925. Foto: Lutz & Co., Berlin. Munchmuseets arkiv. 20.9. 27.9. Weidemann og Fra Stenersensamlingen: Norsk modernisme og avantgarde, 1900–1950 åpner for publikum Søndagsomvisning i miniutstilling Kuratoromvisning ved Hans Ludvig Arentz i utstillingen I smeltedigelen – Den tidlige Weidemann Kuratoromvisning for Munchmuseets medlemsklubb ved Hans Ludvig Arentz i utstillingen I smeltedigelen – Den tidlige Weidemann Søndagsomvisning i utstillingen Fra Stenersensamlingen: Norsk modernisme og avantgarde, 1900–1950 Søndagsomvisning i miniutstilling Søndagsomvisning i utstillingene I smeltedigelen – Den tidlige Weidemann og Fra Stenersensamlingen: Norsk modernisme og avantgarde, 1900–1950 OKTOBER 3.10. Utstillingen Vigeland+Munch åpner for publikum UngeSkrik. Vi lager skulptur. Verksted for barn 7-12 år. Maks 20 barn Kammerkonsert ved Oslo-Filharmonien 4.10. Søndagsomvisning i utstillingen Vigeland+Munch Søndagsomvisning i utstillingene I smeltedigelen – Den tidlige Weidemann og Fra Stenersensamlingen: Norsk modernisme og avantgarde, 1900–1950 7.10. BabySkrik. Omvisning i utstillingen Vigeland+Munch for foreldre i permisjon 11.10. Kuratoromvisning ved Trine Otte Bak Nielsen i utstillingen Vigeland+Munch Kuratoromvisning for Munchmuseets medlemsklubb ved Trine Otte Bak Nielsen i utstillingen Vigeland+Munch Familieomvisning i utstillingen Vigeland+Munch Søndagsomvisning i utstillingene I smeltedigelen – Den tidlige Weidemann og Fra Stenersensamlingen: Norsk modernisme og avantgarde, 1900–1950 18.10. Søndagsomvisning i utstillingen Vigeland+Munch Søndagsomvisning i utstillingene I smeltedigelen – Den tidlige Weidemann og Fra Stenersensamlingen: Norsk modernisme og avantgarde, 1900–1950 25.10. Søndagsomvisning i utstillingen Vigeland+Munch Søndagsomvisning i utstillingene I smeltedigelen – Den tidlige Weidemann og Fra Stenersensamlingen: Norsk modernisme og avantgarde, 1900–1950 31.–1. Familiehelg Vigeland+Munch Søndagsomvisning i utstillingene I smeltedigelen – Den tidlige Weidemann og Fra Stenersensamlingen: Norsk modernisme og avantgarde, 1900–1950 DESEMBER NOVEMBER 1.11. Søndagsomvisning i utstillingen Vigeland+Munch Søndagsomvisning i utstillingene I smeltedigelen – Den tidlige Weidemann og Fra Stenersensamlingen: Norsk modernisme og avantgarde, 1900–1950 4.11. BabySkrik. Omvisning i utstillingen Vigeland+Munch for foreldre i permisjon 7.11. UngeSkrik. Vi lager skulptur. Verksted for barn 7-12 år. Maks 20 barn Kammerkonsert ved Oslo-Filharmonien 8.11. Familieomvisning i utstillingen Vigeland+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Vigeland+Munch Søndagsomvisning i utstillingene I smeltedigelen – Den tidlige Weidemann og Fra Stenersensamlingen: Norsk modernisme og avantgarde, 1900–1950 12.–13. Munch, Modernism and Modernity Conference: Revisiting the Surface 15.11. Søndagsomvisning i utstillingen Vigeland+Munch Søndagsomvisning i utstillingene I smeltedigelen – Den tidlige Weidemann og Fra Stenersensamlingen: Norsk modernisme og avantgarde, 1900–1950 22.11. Søndagsomvisning i utstillingen Vigeland+Munch Søndagsomvisning i utstillingene I smeltedigelen – Den tidlige Weidemann og Fra Stenersensamlingen: Norsk modernisme og avantgarde, 1900–1950 29.11. Søndagsomvisning i utstillingen 2.12. BabySkrik. Omvisning i utstillingen Vigeland+Munch for foreldre i permisjon 5.12. UngeSkrik. Verksted for barn 7-12 år. Maks 20 barn Kammerkonsert ved Oslo-Filharmonien 6.12. Søndagsomvisning i utstillingen Vigeland+Munch Søndagsomvisning i utstillingene I smeltedigelen – Den tidlige Weidemann og Fra Stenersensamlingen: Norsk modernisme og avantgarde, 1900–1950 12.12. Markering av Edvard Munchs fødselsdag (f. 12.12.1863). Vi inviterer til gløgg og gratis inngang i utstillingen Vigeland+Munch Vår Frelsers gravlund: Nedleggelse av krans og tenning av lys på Edvard Munchs gravsted 13.12. Familieomvisning i utstillingen Vigeland+Munch Søndagsomvisning i utstillingen Vigeland+Munch Søndagsomvisning i utstillingene I smeltedigelen – Den tidlige Weidemann og Fra Stenersensamlingen: Norsk modernisme og avantgarde, 1900–1950 Siste visningsdag for utstillingene I smeltedigelen – Den tidlige Weidemann og Fra Stenersensamlingen: Norsk modernisme og avantgarde, 1900–1950 20.12. Søndagsomvisning i utstillingen Vigeland+Munch 27.12. Søndagsomvisning i utstillingen Vigeland+Munch Med forbehold om endringer. For oppdatert og fullstendig informasjon om arrangementene: munchmuseet.no 73 MUN CHMUSEE T BESØKSINFORMASJON MUNCHMUSEET Åpningstider Billettpriser Mandag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag, søndag: 10–16 Tirsdag: Stengt Voksne: kr 100 Utstillingen Van Gogh+Munch: kr 120 Seniorer (67), studenter, grupper over 10 pers.: kr 60 Barn under 18 år har gratis inngang Lukkeperiode 5.–30. januar Besøksadresse Sommersesong 1. juni–30. september. Alle dager: 10–17 Helligdager og offentlige høytidsdager Foto: © Munchmuseet Tøyengata 53, 0578 Oslo Telefon: 23 49 35 00 E-post: info.munch@munchmuseet.no Lukket følgende datoer: 1. januar, 1. mai, 17. mai, 23.–26. desember, 31. desember For mer informasjon Åpningstider Billettpriser Tirsdag, onsdag, fredag, lørdag, søndag: 11–16 Torsdag: 11–18 Mandag: Stengt Voksne: kr 60 Seniorer (67), studenter, grupper over 10 pers.: kr 40 Barn under 18 år har gratis inngang Lukkeperiode Besøksadresse 15. desember 2014–6. februar 22. juni–17. september Stengt fra 14. desember Munkedamsveien 15, 0250 Oslo Telefon: 23 49 36 00 E-post: info.stenersen@munchmuseet.no Helligdager og offentlige høytidsdager For mer informasjon Lukket følgende datoer: 1. januar, 2. april (skjærtorsdag), 3. april (langfredag), 6. april (2. påskedag), 1. mai, 17. mai, 25. mai (2. pinsedag), 23.–26. desember, 31. desember stenersenmuseet.no munchmuseet.no STENERSENMUSEET Foto: © Munchmuseet Det Kongelige Slott Akerselva Botanisk hage Tøyenparken Nationalteatret T MUNCHMUSEET STENERSENMUSEET Stortinget T Tøyen T Jernbanetorget T Grønland T Illustrasjon: Melkeveien Designkontor as 74 MUN CHMUSEE T SPONSORER OG SAMARBEIDSPARTNERE Bergesenstiftelsen Hovedsponsorer: Samarbeidspartnere: Aschehoug Forlag, Oslo Astrup Fearnley Museet, Oslo Backstage og Tine Thing Helseth, Oslo Bjarne Melgaard Studio, New York Bergesenstiftelsen Cappelen Damm, Oslo Chu Chen Books, Beijing Color Line, Oslo Sponsor for medlemsprogrammet og internasjonale aktiviteter: Deloitte Norge, Oslo Didrichsens Konstmuseum, Helsingfors Fondation Louis Vuitton, Paris Hatje Cantz, Ostfildern/Berlin Herreros Arquitectos, Madrid KODE – Kunstmuseene i Bergen Sponsor for The Edvard Munch Art Award: Kulturdepartementet, Oslo Lens Magazine, Beijing LPO Arkitekter, Oslo Mercatorfonds, Brussel Ministry of Culture, Government of the Republic of India, New Delhi Munch-stedene: Fredrikstad kommune, Horten kommune, Kragerø kommune, Løten kommune, Moss kommune, Vestby kommune og Vågå kommune Tilskuddspartnere: Musée d’Orsay, Paris Museo Thyssen-Bornemisza, Madrid Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo Norges generalkonsulat, New York Oslo-Filharmonien Pax Forlag, Oslo Scenario Interiørarkitekter, Oslo Skira, Milano Snøhetta, Oslo Stavanger kunstmuseum Stiftelsen Edvard Munchs Atelier, Oslo Thon Hotels, Oslo Bidragsyter: Universitetet i Oslo Utenriksdepartementet, Oslo Van Gogh Museum, Amsterdam Vigeland-museet, Oslo VisitOslo Øyafestivalen, Oslo ÅF Advansia Norge, Oslo 75 MEDLEMSKLUBB Edvard Munch: Solen 1911 Universitetets Aula, Oslo © Munchmuseet / Munch-Ellingsen gruppen / BONO 2014 Foto © Munchmuseet KUNSTINTERESSERT? Som medlem av vår medlemsklubb får du mange fordeler – både ved Munchmuseet og Stenersenmuseet, bl.a.: • Gratis og prioritert adgang • Invitasjon til utstillingsåpninger og egne medlemsarrangementer • Gratis adgang på Louisiana Museum of Modern Art i Danmark Bestill medlemskap på: munchmuseet.no Sponsor 2015 MUNCHMUSEET OG STENERSENMUSEET
© Copyright 2024