1. No category

Kapittel 2, september 2015
Nasjonalregnskapet 1
Makroøkonomi er studiet av økonomien som helhet. Vi ønsker å forstå hva som skjer i
økonomien, slik at vi kan ta fornuftige valg, og gjerne påvirke utviklingen i riktig retning.
Men hvis vi vil forstå hva som skjer, må vi først kunne beskrive det. Økonomien består av et
meget stort antall bedrifter - i 2015 var det nesten 550 000 virksomheter i Norge. For å kunne
få en oversikt over hva som skjer i en slik økonomi, trenger vi egnede begreper og størrelser.
Begrepene må fange opp de sentrale punktene, de må være presise, og vi må kunne tallfeste
dem. Da må viktige problemstillinger avklares. Hvor stor er produksjonen totalt hvis man har
produsert 10 kilo epler og utført en blindtarmsoperasjon?
Nasjonalregnskapet avklarer slike problemstillinger, og gir en tallmessig oversikt over
økonomien. Det inneholder definisjoner av sentrale begreper som produksjon, verdiskaping
og inntekt, og det fastsetter hvordan disse størrelsene skal beregnes. Siden nasjonalregnskapet
er blitt utviklet gjennom internasjonalt samarbeid og bygger på felles definisjoner og
beregningsmetoder, kan det brukes til å sammenligne økonomier i ulike land.
I dette kapitlet skal vi se nærmere på de viktigste begrepene og sammenhengene i
nasjonalregnskapet. Det gir en oversikt over norsk økonomi, samtidig som det gir viktige
byggeklosser til de økonomiske teoriene som presenteres i senere kapitler i boka. Vi skal se
på






Hva bruttonasjonalproduktet (BNP) er, og hvordan det beregnes
Hva verdiskaping er, hvor verdiskapingen skjer, og hva vi bruker verdiskapingen til
Hvor mye sparing som skjer i Norge, og hvordan vi sparer
Hva nasjonalformue er, og hvordan den beregnes
Hvordan vi måler prisstigning, slik at vi kan skille mellom prisvekst og reell vekst i
produksjonen (volumvekst)
Om BNP er et godt mål for verdiskaping, inntekt og velstand
Notatet er under arbeid – spørsmål og kommentarer er meget velkomne, til
steinar.holden@econ.uio.no.
1
1
Bruttonasjonalproduktet (BNP)
Det viktigste begrepet i nasjonalregnskapet er bruttonasjonalproduktet, med forkortelsen BNP.
Bruttoprodukt er et annet ord for verdiskaping, og BNP er verdien av alt som skapes eller
produseres i et land i løpet av en periode, vanligvis et år, eller et kvartal.
Når man skal beregne verdiskapingen i et land, må man ta stilling til flere viktige spørsmål. Et
av de viktigste er hvordan vi skal summere ulike typer produkter. Hvor stor er
produksjonen totalt dersom man har produsert 10 kg epler og gjennomført en
blindtarmsoperasjon? For å summere ulike produkter må man ha en felles målestokk slik at de
ulike produktene kan verdsettes i forhold til hverandre. I nasjonalregnskapet måler man i
kroner, og for produkter som lages for å selges til kunder, kalt markedsrettet produksjon,
måles verdien ved å bruke markedsprisen, dvs. den prisen kunden betaler. Det betyr for
eksempel at en sykkel som er produsert i Norge, og som selges til en kunde for 4000 kroner,
teller med i BNP til 4000 kroner. Siden kjøperen har betalt 4000 kroner for sykkelen, vet man
jo at kjøperen synes sykkelen er verdt minst dette. Markedsrettet produksjon omfatter det
private næringslivet, som jordbruk, industri, varehandel, restauranter o.l., samt offentlig
virksomhet som selger på markedet, f.eks. et offentlig eid transportselskap.
Verdsetting til markedspris kan naturligvis ikke anvendes på produksjon som ikke omsettes i
noe marked. Det meste i denne kategorien er offentlig virksomhet som helsevesen, skoler,
politi og statlig og kommunal administrasjon, i tillegg til noen private organisasjoner, for
eksempel ideelle organisasjoner som Røde Kors. Her verdsettes produksjonen til
produksjonskostnadene. Et offentlig sykehus regnes altså med i BNP med det beløpet som det
koster å drive sykehuset, dvs. de utgiftene sykehuset har til lønninger og andre kostnader. Det
faktum at det offentlig er villig til å betale kostnadene for å drive sykehuset, tyder på at det
offentlige verdsetter sykehuset til minst dette.
Et annet sentralt spørsmål er hvordan man bør summere verdiskapingen i bedriftene.
Dersom man summerer produksjonen i alle landets bedrifter, målt i kroner, blir det et problem
ved at bedriftene kjøper produkter fra hverandre. En sykkelfabrikk vil bl.a. bruke råvarer,
deler og elektrisk kraft kjøpt av andre bedrifter. Dersom man la sammen verdien av sykkelen
og de varer og tjenester som sykkelfabrikanten kjøper fra andre bedrifter, som med en
fellesbetegnelse kalles for produktinnsats, ville dette innebære en dobbelttelling ved at
verdien av sykkelen også bygger på produktinnsatsen. For å unngå slik dobbelttelling, måler
man derfor verdiskapingen i bedriften ved å trekke produktinnsatsen fra salgsverdien til
produksjonen. Verdiskapingen i bedriften kalles bedriftens bruttoprodukt, eller ”value added”
på engelsk.
Produksjon (salgsverdi av produksjonen)
-
produktinnsats (utgifter til varer og tjenester som brukes opp i produksjonen)
=
Bruttoprodukt (verdiskaping)
2
Figur 2.1 BNP per innbygger i 2014 i utvalgte land
målt i internasjonale dollar, dvs. kjøpekraftkorrigert
80000
80000
70000
70000
60000
60000
50000
50000
40000
40000
30000
30000
20000
20000
10000
10000
0
0
BNP per innbygger i utvalgte land. Kjøpekraftkorrigering betyr at tallene er korrigert for at
prisnivået er forskjellig i ulike land. Kilde: IMF.
Vi kan nå definere bruttonasjonalproduktet BNP som summen av bruttoproduktet
(verdiskapingen) i alle landets bedrifter, i en gitt periode (år eller kvartal).
BNP tilsvarer gross domestic product GDP på engelsk.
BNP blir også ofte definert som
verdien av den samlede innenlandske produksjonen av ferdige varer og tjenester,
verdsatt til markedspriser, i en gitt periode, minus verdien av importen, dvs. varer og
tjenester som kjøpes fra utlandet.
Med ”ferdige varer og tjenester” menes de varer og tjenester som går til de ”endelige brukerne”
av varene, såkalte sluttleveringer, inklusiv det som selges til andre land (eksport). Man tar
dermed ikke med produktinnsats til andre bedrifter, slik at denne definisjonen er helt
tilsvarende den første definisjonen gitt ovenfor.
Merk at når vi trekker fra produktinnsatsen, trekker vi bare fra de varer og tjenester som
brukes opp i produksjonen i det samme året, som råvarer, deler og elektrisk kraft. Maskiner,
fabrikkbygninger, transportmidler, EDB-software, osv, er realkapital som kan brukes i
produksjonen i mange år, og derfor trekker man ikke fra utgiftene til kjøp av ny realkapital
3
når man skal beregne bedriftens verdiskaping. Utgifter til kjøp av ny realkapital kaller vi
realinvesteringer. Realkapitalen og arbeidskraften i bedriften betegnes som de primære
produksjonsfaktorer, og det er disse som står for bedriftens verdiskaping. Dermed trekker man
ikke fra utgiftene til lønn til de ansatte eller kjøp av realkapital når man skal beregne
bedriftens verdiskaping.
Merk også at salgsverdi av produksjonen ikke er det samme som bedriftens salgsinntekter.
Dersom bedriften produserer flere produkter enn den får solgt, slik at beholdningen av ferdige
produkter (lagerbeholdningen) øker, vil også de usolgte produktene tas med i beregningen av
bedriftens bruttoprodukt. Lagerbeholdning regnes som en del av bedriftens realkapital, og
økningen i lagerbeholdningen blir derfor en økning i bedriftens realkapital.
Kapitalslit og nettonasjonalprodukt
Selv om man ikke trekker fra utgiftene til ny realkapital i beregning av bedriftens bruttoprodukt, må
man likevel ta hensyn til at realkapitalen over tid blir mindre verdt på grunn av slitasje, skader og
foreldelse. I nasjonalregnskapet betegnes dette som kapitalslit. Dersom man trekker kapitalslitet fra
bruttoproduktet, får man et mål på netto verdiskaping i bedriften, som betegnes som bedriftens
nettoprodukt. Summen av nettoproduktet i alle bedriftene i landet betegnes som
nettonasjonalproduktet. Nettonasjonalproduktet er dermed bruttonasjonalproduktet minus det
samlede kapitalslitet i alle landets bedrifter
I beregningen av kapitalslitet antar man at verdien av realkapitalen reduseres med en fast prosentsats
hvert år, der prosentsatsen varierer mellom ulike typer realkapital, f.eks. er den lavere for bygninger
enn for maskiner. Selv om nettonasjonalproduktet teoretisk sett er et riktigere mål på verdiskapingen i
landet, er det mer vanlig å bruke BNP ved sammenligninger mellom land og over tid. En årsak er at
BNP gir et riktigere mål på den økonomiske aktiviteten, fordi det jo er dette beløpet som viser
omfanget av varer og tjenester som lages. En annen årsak er at den faktiske beregningen av
kapitalslitet kan variere mellom land, og at kapitalslitet vanligvis er relativt stabilt over tid som andel
av BNP, og derfor har liten betydning for utviklingen i BNP.
4
Nasjonalregnskapet – litt historie
Et av de første forsøkene på å beregne den samlede inntekten i et land ble gjennomført av
den engelske økonomen William Petty, som i 1665 laget et anslag på nasjonalinntekten i
England. Pettys hensikt var å vise at staten kunne ta inn mer penger i skatter for bl.a. å kunne
dekke sine krigsutgifter.
Den kraftige nedgangskonjunkturen på slutten av 1920-tallet og 1930-tallet understreket
behovet for å kunne måle utviklingen i aktiviteten i økonomien, og bl.a. Colin Clark, Simon
Kuznets og etter hvert Richard Stone gjorde viktige bidrag. Ragnar Frisch, som var professor
i økonomi ved Universitetet i Oslo og nobelprisvinner i økonomi i 1969, var sentral i
utarbeidelsen av metodene for oppstilling av nasjonalregnskapet på 1930-tallet.
I årene etter Den andre verdenskrigen ble det internasjonal enighet gjennom FN om en felles
standard, med felles definisjoner, for hvordan de viktigste størrelsene skulle beregnes. Disse
definisjonene er blitt revidert flere ganger. De nåværende definisjonene er basert på Standard
of National Accounts 2008, og European System of National and Regional Accounts, 2010.
På 1950- og 60-tallet drev myndighetene i Norge og mange andre land med detaljert
økonomisk planlegging, og da var nasjonalregnskapet et sentralt redskap. Selv om denne
typen politikk nå er forlatt, er nasjonalregnskapet likevel det viktigste faktagrunnlaget for
overvåking og analyse av økonomien. Nasjonalregnskapets begrepsapparat og tall gir
mulighet til å forstå og beskrive utviklingstrekk og sentrale sammenhenger. Det kvartalsvise
nasjonalregnskapet, KNR, (et kvartal er en firedel av året, dvs. perioden januar – mars, osv.)
har fått en viktigere rolle, fordi det gir raskere og bedre informasjon om
konjunkturutviklingen. Det er også blitt utviklet fylkesfordelte regnskaper, samt
satellittregnskaper som gir utdypende informasjon på bestemte områder som miljø og
turisme.
5
Hvilken produksjon kommer med i BNP?
I utgangspunktet er målet at BNP skal dekke all økonomisk verdiskaping i landet.
Markedsrettet produksjon, som omfatter privat næringsvirksomhet og offentlig virksomhet
der produktet selges på markedet, er som sagt inkludert. Men ifølge internasjonale standarder
for nasjonalregnskap skal man inkludere alle aktiviteter hvor det foregår kjøp og salg av varer
og tjenester, også dersom virksomheten er ulovlig. I Norge har Statistisk sentralbyrå de siste
årene innarbeidet anslag for illegal og uregistrert økonomi. Det illegale forbruket, i stor grad
knyttet til narkotika, er blitt beregnet til 0,2 prosent av husholdningenes forbruk, og i bygg- og
anleggsvirksomhet anslås den uregistrerte produksjonen til nærmere 6 prosent av
bruttoproduktet i næringen (Gimming m.fl., 2011).
BNP inkluderer som nevnt over også mye produksjon som ikke omsettes på markedet.
Dette gjelder offentlig forvaltning, som politi, undervisning, forskning, osv, men det
inkluderer også private bedrifter eller institusjoner som tilbyr sin produksjon gratis eller til
veldige lave priser (som ideelle organisasjoner). Ikke- markedsrettet produksjon verdsettes
som nevnt over til produksjonskostnadene. Dette innebærer at ubetalt arbeid, f.eks. i lokale
idrettslag, ikke kommer med, fordi det ikke koster noe.
BNP inkluderer i tillegg verdien av produksjon for egen bruk, blant annet innen jordbruk,
jakt og fiske. Mesteparten av konsumet av boligtjenester er også med her - for boligeiere er
dette et beregnet beløp, som skal tilsvare hvor mye man måtte betalt for å leie en tilsvarende
bolig. Tanken bak dette er at BNP-tallet ikke skal bli påvirket av om beboerne eier boligen
selv, eller om de leier den av en annen person.
BNP inkluderer ikke ulønnet arbeid i hjemmet. I prinsippet kunne en ha beregnet verdien
av slikt arbeid, ved f.eks. fastsette timesatser for ulike typer arbeid. En slik beregning
innebærer imidlertid noen viktige prinsipielle og praktiske problemer, både mht. fastsetting av
timesatser og måling av antall timer. F.eks. kan det være vanskelig å skille mellom
fritidsaktivitet og arbeid, kanskje særlig for aktiviteter som barnepass, men også for arbeid i
hus og hage, eller i omsorg for andre.
BNP inkluderer ikke 2. hånds kjøp og salg av formuesgjenstander. Når nye boliger blir
ferdige, inngår de i BNP som produksjon i bygg- og anleggssektoren. Videre salg av boligene
inngår derimot ikke, bortsett fra at honorar til meglere, f.eks. eiendomsmeglere, naturligvis
inngår som deres produksjon.
BNP i Norge inkluderer også produksjon ved utenlandske bedrifter som er lokalisert i
Norge – det er altså lokalisering av produksjonsenheten, og ikke eierskapet som er avgjørende.
Utenlandsk produksjonsvirksomhet som er i Norge mindre enn ett år, f.eks. for å bygge et hus,
regnes derimot som import fra det landet der virksomheten har sin faste lokalisering.
6
Hva produserer vi i Norge?
Figur 2.2 viser sysselsetting, produksjon og bruttoprodukt i Norge fordelt på næringer. Målt
ved bruttoprodukt, dvs. verdiskaping, er olje- og gassutvinning klart størst, med hele 22
prosent av totalen, mens forretningsmessig tjenesteyting (dvs. tjenester som kjøpes av andre
bedrifter, for eksempel utleie av arbeidskraft og konsulenttjenester), finansiell tjenesteyting
(som bankvirksomhet) og eiendomsdrift til sammen utgjør 20 prosent.
De samme hovednæringene er også størst målt ved produksjon, men her er også industrien
viktig, med 16 prosent av totalen. Produksjonen i industrien er faktisk nesten like høy som i
olje- og gassutvinning, med 850 milliarder i 2014. Men siden industrien bruker så mye
produktinnsats fra andre næringer, blir bruttoproduktet bare 225 milliarder, dvs. drøyt 25
prosent av produksjonen. Siden industrien kjøper så mye produktinnsats fra andre næringer,
vil utviklingen i industrien være svært viktig for etterspørselen etter produkter fra andre
næringer. I oljesektoren fører fordelen av en verdifull naturressurs til høye salgsinntekter, slik
at bruttoproduktet er hele 75 prosent av verdien av produksjonen.
Viktige industrigrener i Norge er verkstedindustri (blant annet skipsbygging og leveranser til
petroleumssektoren), næringsmiddelindustri, kjemisk industri (blant annet oljeraffinering) og
metallindustri (som produksjon av aluminium). Noen av disse grenene, som metallindustrien
og deler av den kjemiske industrien, har i stor grad basert seg på god tilgang på billig elektrisk
kraft. Andre deler av den kjemiske industrien, samt deler av verkstedindustrien, har i større
grad vært knyttet til olje- og gassindustrien.
Sammenligningen mellom næringene blir en helt annen hvis vi ser på sysselsettingen.
Sysselsettingen er svært lav innen olje- og gassutvinning, med bare 2,5 prosent av samlet
sysselsetting. Den lave sysselsettingen i forhold til verdiskapingen skyldes naturligvis bruken
av den verdifulle naturressursen olje, men også at produksjonen er svært kapitalintensiv (dvs.
høy bruk av realkapital som plattformer mv.). Antall jobber som samlet sett avhenger av
petroleumsvirksomheten er likevel betydelig større. Dersom vi også tar med arbeidstakere i
andre bransjer som produserer produktinnsats som går til petroleumsvirksomheten, viser
beregninger i Statistisk sentralbyrå at det samlede tallet er om lag 9 prosent av sysselsettingen.
Målt i sysselsetting er det helse- og sosialtjenester som er den største næringen, med 19
prosent av totalen, mens 15 prosent av sysselsettingen er innen varehandel, og hotell- og
restaurantvirksomhet. I disse næringene er produksjon og bruttoprodukt lave i forhold til
sysselsettingen, blant annet fordi man bruker relativt lite realkapital og produktinnsats, slik at
virksomhetenes utgifter først og fremst er lønn til egne arbeidstakere.
Offentlig administrasjon og forsvar utgjør en relativt liten del uansett hvordan vi måler, fra 5
prosent av samlet produksjon til 7 prosent av samlet sysselsetting. Men her må vi huske på at
flesteparten innen helse- og sosialtjenester og undervisning, som her er gruppert under andre
næringer, likevel er ansatt i offentlig forvaltning. Offentlig forvaltning utgjør til sammen 29
prosent av alle årsverk. Primærnæringene, dvs. jordbruk, skogbruk og fiske, inklusiv
fiskeoppdrett, utgjør en svært liten del av økonomien, med 1,5 prosent av BNP og drøyt 2
prosent av samlet sysselsetting.
7
Figur 2.2
Sysselsetting, produksjon og bruttoprodukt fordelt på næring, 2014
30
30
Sysselsetting, årsverk
Bruttoprodukt
Produksjon
25
25
20
20
15
15
10
10
5
5
0
0
Sysselsetting måles i årsverk, dvs. at f.eks. to 50-prosentstillinger omregnes til ett årsverk.
Ved sammenligning av næringer er det vanlig å måle produksjon og bruttoprodukt i basisverdi,
dvs. den prisen selger mottar. Man trekker dermed produktskatter som merverdiavgift fra
markedsprisene, og legger til eventuelle subsidier. Totaltall for hele landet i 2014 var 2,4
millioner årsverk, produksjonen var 5090 milliarder kroner, og bruttoproduktet var 2790
milliarder kroner dvs. drøyt halvparten av verdien av produksjonen. Det betyr at nesten
halvparten av varene og tjenestene som produseres i Norge er produktinnsats som brukes opp
i produksjonen av andre varer og tjenester.
8
Hva bruker vi BNP til?
De varene og tjenestene vi kan bruke, samlet sett, er summen av det vi produserer her i landet,
dvs. BNP, og de varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, dvs. importen. Vi kaller
summen av BNP og importen for den samlede tilgangen av varer og tjenester i landet.
Hvordan bruker vi disse varene og tjenestene? Vi skjelner mellom tre hovedformer for bruk,
som er



konsum (forbruk), for å dekke de behov vi har nå, som mat, klær, helsetjenester,
transport, undervisning o.l.
bruttoinvestering, dvs. anskaffelse av fast realkapital, pluss lagerendring
eksport, dvs. det som selges til utlandet
Konsum og bruttoinvestering kan vi igjen dele inn etter hvem som konsumerer eller investerer.
I nasjonalregnskapet skjelnes det mellom seks hovedsektorer, som er






husholdningene,
ideelle organisasjoner,
ikke-finansielle foretak, (der de aller fleste bedrifter inngår),
finansielle foretak (banker o.l.),
offentlig forvaltning, og
utlandet.
Man regner imidlertid ikke med at det skjer noe konsum i foretakene, og man tar ikke hensyn
til hva eksporten brukes til.
Konsum i husholdningene er husholdningenes samlede utgifter til kjøp av varer og tjenester
til konsumformål, som mat, elektriske artikler, restaurantbesøk eller annet, pluss et beregnet
beløp for boligkonsumet for personer som bor i egen bolig, basert på hva de måtte betalt i
husleie for tilsvarende boliger. I nasjonalregnskapet regner en av praktiske grunner inn kjøp
av såkalte varige konsumgoder som møbler og biler som konsum i det året da de kjøpes, selv
om godene brukes i mange år. Kjøp av ny bolig regnes derimot som bruttorealinvestering.
Konsum i ideelle organisasjoner måles ved de totale produksjonskostnadene i disse
organisasjonene, både til lønn og kjøp av varer og tjenester, minus eventuelt salg til andre
sektorer. Konsum i husholdninger og i ideelle organisasjoner omtales ofte med en
fellesbetegnelse som privat konsum.
Konsum i offentlig forvaltning, offentlig konsum, er utgifter til konsumformål i kommuneog statsforvaltningen. Dette omfatter


lønninger til de ansatte i staten og kommunene, innenfor helsevesen, skoler,
departementer osv.
utgifter til kjøp av varer og tjenester, for eksempel utstyr til skoler og sykehus,
elektrisk strøm, kontormateriell, konsulenttjenester osv.,
9


et beregnet kapitalslit på egen realkapital, som offentlig bygninger osv.
produktkjøp til husholdningene, der det offentlige finansierer varer og tjenester som
husholdningene forbruker. Dette omfatter f.eks. kommunenes tilskudd til private
barnehager og refusjoner ved kjøp av legemidler eller ved egenbetalinger hos leger.
I noen sammenhenger deles offentlig konsum i kollektivt konsum og individuelt konsum,
der kollektivt viser til konsum som ikke kan knyttes til den enkelte konsument, blant annet
alminnelig offentlig tjenesteyting, forsvar, politi og rettsvesen, og næringsformål, mens
individuelt konsum omfatter undervisningstjenester, helsetjenester og sosial- og
omsorgstjenester.
Offentlige utgifter til trygder og subsidier er derimot ikke offentlig konsum. Dette er penger
som kommer som inntekter i husholdningene, og som kan brukes til konsum eller investering
av dem.
Bruttoinvestering er anskaffelse av fast realkapital, pluss lagerendring. Fast realkapital
består både av materiell realkapital som boliger og andre bygninger, transportmidler,
maskiner o.l., og immateriell realkapital som letekostnader etter mineraler og råolje, utgifter
til forskning og utvikling, dataprogramvare, originalverk innen kunst, mv. Bruttoinvestering
omtales også ofte som bruttorealinvestering, eller bare realinvestering. Også for
bruttoinvesteringer skjelnes det gjerne mellom privat og offentlig.
Konsum, bruttoinvestering og eksport er de eneste måtene vi kan bruke den samlede tilgangen
av produkter på. Derfor må summen av dem være lik den samlede tilgangen. Denne
sammenhengen er så viktig at den har fått en egen betegnelse, eller rettere sagt flere egne
betegnelser: generalbudsjettligningen eller realligningen eller økosirk (som er en
forkortelse for økonomisk sirkulasjon)
BNP + Import = Privat konsum + Offentlig konsum + Bruttoinvestering + Eksport
Realligningen er en definisjonsmessig sammenheng som alltid må gjelde, fordi begrepene er
definert, og tallene beregnet, slik at likhetstegnet stemmer.
Variablene over brukes så ofte at en gjerne bruker symboler istedenfor, der Y er BNP, C er
privat konsum, CG er offentlig konsum (G står for government), I er privat bruttoinvestering,
IG er offentlig bruttoinvestering, X er eksport og Q er import. (Vi slår ofte sammen offentlig
konsum og investering, og bruker G = CG + IG). Med symboler er realligningen
Y + Q = C + CG + I + IG + X
Figur 2.3 viser realligningen for Norge i 2014. Vi kan omskrive ligningen ovenfor ved å
trekke fra importen på begge sider, slik at vi får
Y = C + CG + I + IG + NX
der NX = X – Q er nettoeksporten, som også ofte omtales som handelsbalansen eller vareog tjenestebalansen.
10
Denne omskrivingen er nyttig og viser at hvis vår verdiskaping, BNP, er større enn det vi selv
bruker innenlands, dvs. privat konsum + offentlig konsum + bruttoinvestering, vil landet få
nettoeksport som er større enn null, dvs. at eksporten er større enn importen. Vi ser av figur
2.3 at i 2014 var bruken innenlands betydelig mindre enn BNP, slik at vi hadde en stor
nettoeksport, på over 320 milliarder, dvs. mer enn 10 prosent av BNP.
Figur 2.3
Realligningen
Norge 2014
milliarder kroner
(løpende priser)
4 500
4 500
4 000
4 000
3 500
Import
3 000
3 500
Eksport
3 000
Bruttoinvestering,
offentlig
2 500
2 500
Bruttoinvestering,
privat
2 000
1 500
2 000
BNP
Offentlig konsum
1 500
1 000
500
1 000
Privat konsum
500
0
0
Kilde: SSB
<Den samlede tilgangen på produkter i Norge var i 2014 på over 4000 milliarder kroner. Over
tre firedeler av dette, et BNP på 3151 milliarder kroner, ble produsert i Norge. Den
innenlandske bruken av varer og tjenester, dvs. summen av privat og offentlig konsum og
privat og offentlig bruttoinvestering, var til sammenligning 2886 milliarder. Når BNP er mye
større enn den innenlandske bruken av produkter, blir vår eksport mye større enn vår import.
Kilde: SSB>
11
Hvordan brukes BNP i ulike land?
Det er betydelige forskjeller mellom land når det gjelder hvordan verdiskapingen brukes. Tabell 2.1
viser hvordan BNP brukes i de landene som er medlemmer i OECD, som er et internasjonalt
samarbeid mellom i hovedsak vestlige industriland.
Vi ser at privat konsum varierer fra 44 prosent av BNP i Norge og Nederland til 68 prosent i USA
og Hellas. Disse forskjellene skyldes dels at noen land har en ulik fordeling mellom privat og
offentlig sektor (som bl.a. henger sammen med skattenivået), og dels ulikt valg mellom forbruk
eller sparing.
Det er også store forskjeller i størrelsen på offentlig sektor, der land som Mexico, Sveits og Tyrkia
har lavt offentlig konsum, alle med 11 prosent av BNP, mens de nordiske land ligger høyt med 27
prosent i Sverige og 28 prosent i Danmark. For Norges tall må vi huske på at vi har et stort
eksportoverskudd, slik både private og offentlig konsum utgjør en større andel av innenlandsk bruk
enn av BNP.
En tredje forskjell er omfanget av utenrikshandel, der store land som USA og Japan (i økonomisk
forstand) har liten eksport og import, rundt 15 prosent av BNP, mens tilsvarende tall i europeiske
land typisk ligger mellom 30 og 60 prosent. Men i tolkningen av eksport og import-tall, må en
huske på at dette er salgsinntekter og ikke verdiskaping, dvs. at man ikke trekker fra
produktinnsatsen. I mange tilfeller består en stor del av eksporten av bearbeiding eller videresalg av
varer som er importert, så det er f.eks. ikke slik at Estland selger hele sitt BNP til utlandet, selv om
eksporten er like stor som BNP.
12
InvestPrivat
Offentlig eringer
konsum konsum totalt
Australia
53
18
28
Belgia
52
24
20
Canada
57
21
24
Chile
67
12
27
Danmark
49
28
18
Estland
53
18
27
Finland
55
20
19
Frankrike
58
25
18
Hellas
68
19
13
Irland
47
18
10
Island
51
25
12
Israel
56
23
19
Italia
59
21
17
Japan
59
19
20
Korea
51
15
25
Luxembourg
36
18
22
Mexico
68
11
22
Nederland
44
27
16
New
Zealand
63
17
24
Norge
44
22
22
Polen
60
17
20
Portugal
64
20
15
Slovakia
52
16
19
Slovenia
55
19
18
Spania
55
20
20
Storbritannia
64
23
14
Sveits
59
11
21
Sverige
49
27
18
Tsjekkia
49
19
23
Tyrkia
66
11
25
Tyskland
57
19
17
Ungarn
50
21
17
USA
68
15
19
Østerrike
53
18
20
OECD
samlet
62
17
20
Private
invest.
BoligOffentlige
eks.
investinvestStatistisk
boliginv. eringer
eringer
Eksport Import
avvik
Sum
20
5
3
22
20
-1
100
13
5
1
83
81
1
100
13
7
4
31
33
1
100
.
15 .
37
44
0
100
12
4
2
57
53
0
100
.
4 .
100
102
4
100
10
6
2
48
41
-1
100
11
5
3
28
30
0
100
.
2 .
27
27
1
100
.
2 .
104
81
2
100
8
2
2
42
33
4
100
.
6 .
34
32
0
100
.
5 .
30
26
-1
100
13
3
5
16
14
-1
100
18
3
4
54
44
0
100
.
4 .
177
156
2
100
.
3 .
31
32
0
100
9
4
3
86
75
1
100
15
14
4
5
2
2
2
2
6
4
3
3
4
10
5
1
3
4
.
.
.
.
.
8
16
12
.
.
11
.
13
.
.
.
6
3
.
32
38
44
40
103
84
33
32
55
48
89
27
52
109
13
59
37
29
42
39
87
75
29
33
44
42
78
29
45
98
15
51
1
3
1
1
-3
-1
1
1
-2
0
-3
0
0
-1
0
0
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
.
29
28
0
100
.
.
.
.
.
2
2
3
.
.
1
.
4
Tabell 2.1 Bruk av BNP i OECD-landene, 2013. Kilde: OECD Economic Outlook No 94.
13
BNP som inntektsbegrep
Ovenfor har vi definert BNP som den samlede verdiskapingen i et land. Men det er klart at
denne verdiskapingen også må tilfalle noen som inntekt. Bedriftene har inntekter fra salget av
det de produserer. De har utgifter til produktinnsats som strøm og råvarer, men disse utgiftene
er til gjengjeld inntekter for de bedriftene som selger produktinnsatsen. Bedriftene har også
utgifter til lønn, men lønnen er jo inntekt for arbeidstakerne. Bedriftene har i tillegg utgifter til
skatter og avgifter, men det er inntekter for det offentlige. Hele BNP vil derfor være inntekter
for en eller annen. Dermed er BNP også et mål på den inntekten i landet som stammer fra vår
egen produksjon.
Den primære inntektsfordelingen, av og til også kalt den funksjonelle inntektsfordelingen,
er hvordan inntekten fordeles mellom de primære produksjonsfaktorene, arbeidskraft og
realkapital, samt til produktskatter
BNP = Lønnskostnader (lønn + arbeidsgiveravgift)
+ brutto driftsresultat
+ netto produktskatter
Brutto driftsresultat går til renter på gjeld og til overskudd, dvs til avkastning på realkapitalen.
Netto produktskatter er skatter og avgifter knyttet til produksjonen, som merverdiavgift og
bilavgift, minus evt. subsidier.
14
Tre måler å beregne BNP
Du har nå sett tre måter å beregne BNP på. De tre metodene gir samme svar



Fra produksjonssiden – BNP er summen av bruttoproduktet (verdiskapingen) i alle
landets bedrifter
Fra bruks- eller utgiftssiden - BNP er verdien av den samlede innenlandske
produksjonen av ferdige varer og tjenester, minus verdien av importen, som går til
sluttlevering som konsum og investering, samt til eksport
Fra inntektssiden – BNP er summen av inntekten som opptjenes ved produksjonen i
landet.
En bonde og baker-økonomi
De tre sentrale sammenhengene som BNP inngår i, kan illustreres i en stilisert økonomi som
bare består av to bedrifter. Bedrift 1 er en gård som produserer mel, og melet brukes som
produktinnsats i bedrift 2, som er et bakeri. Alle tall måles i kroner.
Bedrift 1: Gård
Bedrift 2: Bakeri
Økonomien totalt
Mel produsert
600
Brød produsert
- mel brukt opp
1000
600
Produksjon
Produktinnsats
1600
600
= bruttoprodukt
- lønnskostnader
600
400
= bruttoprodukt
- lønnskostnader
400
300
Bruttonasjonalprodukt 1000
Lønnskostnader
700
= Driftsresultat
200
= Driftsresultat
100
Driftsresultat
300
BNP i økonomien kan nå beregnes ved å legge sammen bruttoproduktet i de to bedriftene, og
vi får at bruttonasjonalproduktet er 600 + 400 = 1000 kroner. Vi kan også beregne BNP ved
summen av de ferdige varer (sluttleveringer), som går til de endelige brukerne, dvs. brød
produsert = 1000 kroner. I tillegg kan vi se hvordan inntektene fordeles på
produksjonsfaktorene. Her går 400 + 300 = 700 kroner til lønnstakerne, og 200 + 100 = 300
til driftsresultat, til sammen kr 1000, som er lik BNP. Lønnsandelen, som er den del av
inntekten til produksjonsfaktorene som tilfaller lønnstakerne, er i dette eksemplet 70 prosent
(700 /1000=0,7).
15
Inntekt og sparing
Dersom vi skal finne den samlede inntekten for et land, er det ikke nok å ta med inntekten fra
produksjonen i landet. Vi må også ta hensyn til inntektsstrømmer til og fra utlandet.
Noen av inntektene som er inkludert i BNP, går til personer bosatt i andre land som jobber her,
eller til investorer som eier bedrifter med virksomhet i Norge, slik at overskuddet fra bedriften
går til dem. Tilsvarende mottar innbyggerne i Norge inntekter fra utlandet knyttet til formue
og lønn.
Bruttonasjonalinntekten (BNI) er lik BNP pluss det vi mottar av lønns- og formuesinntekter
fra utlandet minus det vi betaler i lønns- og formuesinntekter til utlandet.
BNI = BNP + netto lønns- og formuesinntekt fra utlandet
BNI er et riktigere mål på inntekten til landet enn det BNP er, og ved sammenligning av
inntekt mellom land bruker man derfor gjerne BNI. Som vi ser i tabell 2.2, mottok innbyggere
i Norge i 2014 drøyt 40 milliarder kroner mer i inntekter fra sin formue og lønn fra utlandet
enn det vi betalte til utlandet. En stor del av formuesinntektene fra utlandet kommer fra
avkastningen på Statens pensjonsfond utland. BNI er vist ved første søyle i figur 2.4. Som vi
ser er forskjellen på BNP og BNI svært liten, og det gjelder nesten alle andre industriland
også.
Dersom vi skal finne hvor stor inntekt vi har til disposisjon til bruk i Norge – som vi vil kalle
den disponible inntekten for Norge - er vi ennå ikke helt i mål. Da må vi ta hensyn til at vi
gir bort eller overfører betydelige til andre land i form av u-hjelp, gaver, arv, pensjoner til
privatpersoner o.l. Netto løpende overføringer fra utlandet er det Norge mottar på denne
måten, minus det vi gir, og som vist i tabellen gir vi drøyt 45 milliarder kroner mer enn vi
mottar. I tillegg må vi ta hensyn til at det hvert år skjer en slitasje på realkapitalen, dvs. at
fabrikker og maskiner blir mindre verdt på grunn av slitasje og foreldelse (kapitalslit).
Den disponible inntekten for et land, som vi vil betegne med bokstaven R, finner vi dermed
ved å trekke kapitalslitet fra BNI, og så legge til netto overføringer fra utlandet.
Disponibel inntekt for et land (R) = BNI + netto overføringer fra utlandet - kapitalslit
Søyle 2 i figur 2.4 viser at BNI er lik disponibel inntekt pluss kapitalslit minus netto
overføringer fra utlandet. (Men siden netto overføringer fra utlandet for Norges del er et
negativt tall – vi gir mer enn vi får – bidrar også dette tallet til at disponibel inntekt er mindre
enn BNI.)
Den disponible inntekten kan brukes til å dekke våre behov nå, dvs. konsum, eller til sparing.
Sparing kan gjøres på to måter: gjennom økt realkapital i Norge (nettoinvestering) eller økt
finansiell formue i utlandet (nettofinansinvestering).
16
Andel av
disponibel
inntekt
Tabell 2.2 Inntekt og sparing, Norge 2014
BNP, markedsverdi
3 151 483
1,19
41040
0,02
Løpende overføringer fra utlandet
-45819
-0,02
Kapitalslit
504960
0,19
Disponibel inntekt for Norge
2647650
1,00
Konsum i alt
1979191
0,75
Sparing
668459
0,25
Nettorealinvestering
Nettofinansinvestering for Norge (driftsbalansen overfor
utlandet)
402946
0,15
265513
0,10
Formuesinntekt og lønn fra utlandet (netto)
Figur 2.4 viser sammenhengen mellom noen sentrale nasjonalregnskapsbegreper, hvordan den
disponible inntekten anvendes, og hvem som mottar inntekten.
Bruttonasjonalinntekten (BNI) består av BNP pluss nettoformuesinntekt og lønn fra utlandet.
Disponibel inntekt for landet er BNI minus kapitalslit og pluss netto løpende overføringer fra
utlandet.
Den disponible inntekten kan brukes til å dekke våre behov nå, dvs. konsum, eller til sparing.
Sparing kan gjøres på to måter: gjennom økt realkapital i Norge (nettoinvestering) eller økt
finansiell formue i utlandet (nettofinansinvestering).
Over halvdelen av den disponible inntekten, 55 prosent, går til avlønning av arbeidskraften.
Normal kapitalavkastning er 26 prosent, petroleumsrenten, definert som meravkastning i
petroleumssektoren utover vanlig kapitalavkastning er 8 prosent, og netto produkt- og
næringsskatter er 11 prosent.
17
Disponibel inntekt
Norge 2014
Millioner kroner
3 500 000
3 000 000
3 500
Netto
formuesinntekt
og lønn fra
utlandet
Kapitalslit
2 500 000
3 000
Overskudd på
rente- og
stønadsbalansen
Nettofinansinvest Netto produkt2 500
og
ering
næringsskatter
Nettoinvestering
Petroleumsrente
2 000 000
2 000
Normal
kapitalavkastning
1 500 000
Offentlig konsum
BNP
1 500
Disponibel
inntekt for Norge
1 000 000
1 000
Privat konsum
Avlønning av
arbeidskraft
500 000
500
Netto løpende
overføringer fra
utlandet
0
0
-500 000
-500
BNI
Kilde: SSB
Figur 2.4
18
Inntekt og sparing – noen nyttige formler
For senere bruk er det hensiktsmessig å oppsummere de viktigste sammenhengene mellom
sparing, investering og ulike inntektsbegrep i formler.
Disponibel inntekt R = BNP – kapitalslit + netto formuesinntekt, lønn og overføringer fra
utlandet (F)
(2.1)
R = BNP – kapitalslit + F,
Den disponible inntekten er den inntekten som landet kan bruke uten å bli fattigere.
Hvis vi trekker privat og offentlig konsum, C og CG, fra landets disponible inntekt, finner vi
landets sparing, som er gitt ved
(2.2)
S = R – C - CG
Sparing = Disponibel inntekt – privat konsum–offentlig konsum
Vi ser i figur 2.4 at i 2014 sparte vi hele 691 milliarder kroner, dvs. hele 27 prosent av vår
disponible inntekt på 2590 milliarder. Litt under halvparten av denne sparingen, 47 prosent,
skjedde som nettofinansinvestering, ved at staten kjøper utenlandske aksjer og obligasjoner
gjennom Statens pensjonsfond – utland (Oljefondet) og dermed bygger opp en stor finansiell
formue i utlandet.
Nettofinansinvesteringen kalles også for driftsbalansen overfor utlandet, og den består av
nettoeksporten pluss netto formuesinntekt, lønn og løpende overføringer fra utlandet. Vi
bruker betegnelsen CA på driftsbalansen for utlandet (fra det engelske navnet current account),
og vi har da
(2.3)
CA = NX + F
Driftsbalansen = nettoeksporten + netto formuesinntekt, lønn og
overføringer fra utlandet
Driftsbalansen = Nettofinansinvestering
Det store overskuddet på driftsbalansen betyr at vi mottar utenlandsk valuta som euro og
dollar. Utenlandsk valuta er en fordring på utlandet, som vi kan bruke til å importere varer og
tjenester fra utlandet i fremtiden. For å få høy avkastning på denne fordringen, blir
mesteparten som nevnt plassert i utenlandske aksjer og obligasjoner gjennom Statens
pensjonsfond utland.
Resten av sparingen kom ved anskaffelse av mer realkapital som bygninger, veier, fabrikker,
maskiner osv. i Norge. Økningen i realkapitalen kaller vi nettoinvestering eller
nettorealinvestering, som er bruttoinvesteringen minus kapitalslitet. Den samlede sparingen i
landet blir dermed lik økningen i realkapitalen pluss nettofinansinvesteringen, som på
ligningsform blir
19
(2.4)
S = I + IG –kapitalslit + CA
Sparing = nettorealinvestering + nettofinansinvestering
Merk at vi nå har to ligninger for samlet sparing for landet, ligning (2.2) og (2.4). I oppgave 5
bakerst i kapitlet blir du bedt om vise at de to ligningene er konsistente.
Vi kan også skjelne mellom privat og offentlig sektor. Vi antar her for enkelhets skyld at
privat sektor står for all netto formuesinntekt, lønn og overføringer fra utlandet, F, slik at R-T
er privat disponibel inntekt, der T er netto skatter betalt til det offentlige, definert som skatter
og avgifter betalt til det offentlige, minus trygder og subsidier mottatt fra det offentlige.
Privat sparing SP er privat disponibel inntekt minus privat konsum:
(2.5)
SP = R – T – C
Tilsvarende er offentlig sparing lik offentlige inntekter minus utgifter til trygder og subsidier
(T) minus offentlig konsum
(2.6)
SG = T - CG
Samlet sparing i landet er lik summen av privat og offentlig sparing,
(2.7)
S = SP + SG = R – T – C + T – CG = R – C - CG
dvs, at vi kommer tilbake til sammenhengen vi fant i ligning (2.2).
20
Usikkerhet og revisjon av data
Fire ganger i året presenterer Statistisk sentralbyrå (SSB) kvartalsvise
nasjonalregnskapstall, som omfatter foreløpige tall for de viktigste størrelsene i
nasjonalregnskapet for det foregående kvartalet. Det kvartalsvise nasjonalregnskapet
bygger på en rekke ulike typer såkalt korttidsstatistikk, som produksjonsindekser for
industri og bygg- og anlegg, omsetningsindeks for samferdsel og reiseliv, og registerbasert
sysselsettingsstatistikk (se nærmere omtale i vedlegg til kapitlet). Men det er også noen
størrelser der det ikke finnes oppdatert statistisk materiale. For å beregne de foreløpige
nasjonalregnskapstallene må en derfor se ulike typer informasjon i sammenheng, og en må
sørge for at tallene samlet sett er konsistente. De foreløpige tallene blir revidert når mer
informasjon blir tilgjengelig, og de endelige nasjonalregnskapstallene publiseres nesten to
år etter årets utgang.
Med lengre mellomrom gjennomføres det hovedrevisjoner av nasjonalregnskapet. I 2014
innebar hovedrevisjonen bl.a. en endring i definisjoner, ved at utgifter til forskning og
utvikling nå skulle betraktes som bruttoinvestering, og dermed inngå i beholdningen av
realkapital. Tidligere var utgifter til forskning og investering regnet som produktinnsats, og
dermed blitt trukket fra i beregningen av verdiskapingen til bedriften. Dette innebar dermed
en oppjustering av BNP-tallene.
Det vil også være knyttet feil og usikkerhet knyttet til de endelige nasjonalregnskapstallene.
Regnskapet bygger på mange ulike kilder, ofte basert på innsamlede data fra bedrifter og
husholdninger, eller på data fra ulike registre. Feil i disse dataene, eller områder der det
ikke finnes gode tall, vil kunne føre til feil i nasjonalregnskapstallene, selv om dette i noen
grad kan motvirkes ved hjelp av beregningsmetoder som innebærer rutiner for avstemming
og kontroll av om tallene er konsistente. Tallene i nasjonalregnskapet må derfor betraktes
som statistiske estimater, og ikke som presise tall man kjenner med stor nøyaktighet.
21
Nasjonalformue
Den høye sparingen innebærer at Norges samlede formue, dvs. nasjonalformuen, øker.
Nasjonalformuen, slik den tradisjonelt måles i nasjonalregnskapet, består av to deler:


realkapitalen, som ved utgangen av 2013 var på 8731 milliarder kroner, dvs. nesten
tre ganger så stort som BNP. Boliger utgjør en drøy tredel, 3058 milliarder kroner.
Det betyr altså at verdien av veier, boliger, fabrikker, maskiner osv. som vi har i Norge
er nesten tre ganger så mye som verdien av det vi produserer i Norge i løpet av et år.
nettofordringene på utlandet, dvs. netto finanskapital eller netto formue, som ved
utgangen av 2014 var på 5383 milliarder kroner, dvs. 170 prosent av BNP i samme år.
Hva med finansielle fordringer som bankinnskudd og gjeld i Norge – hvorfor er ikke det med
i nasjonalformuen? Hvis du har 5000 kroner i banken, er det formue for deg, men for banken
er det akkurat like mye i gjeld. Dermed vil de to postene «nulles ut», og de har ikke betydning
for Norges nasjonalformue.
Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet har nå også en annen definisjon av
nasjonalformuen, som er basert på alle inntektene som man regner med at Norge vil ha i årene
fremover. Beregningene bygger på anslag for den fremtidige utviklingen i
nettonasjonalinntekten (NNI), der man dekomponerer de fremtidige inntektene fra fire typer
kapital, henholdsvis human- og sosialkapital (dvs. arbeidskraft), produsert kapital (realkapital),
finanskapital, og natur- og miljøkapital. Begrepet formue blir dermed brukt på en annen måte
enn vi vanligvis ellers bruker det, ved at det også inkluderer forventede fremtidige
arbeidsinntekter, som vanligvis ikke inkluderes når vi f.eks. snakker om formuen til en person.
I disse beregningene er det humankapital som den viktigste kapitaltypen, som står for i
underkant av ¾ av de fremtidige inntekter. Dette bør ikke være noen overraskelse – selv om
vi har verdifulle petroleumsressurser i Nordsjøen og betydelige summer i form av aksjer og
obligasjoner i Pensjonsfondet, er det naturligvis først og fremst vårt eget arbeid som vi skal
leve av i årene fremover. Realkapital og gjenværende olje- og gass i Nordsjøen sto for 12
prosent hver, mens nettofordringene på utlandet utgjorde bare 4 prosent.
http://www.ssb.no/natur-og-miljo/barekraft/nasjonalformuen-og-barekraftig-utvikling
BEHOLDNINGSSTØRRELSER OG STRØMNINGSSTØRRELSER
Størrelser som BNP og produktinnsats måles per tidsenhet. BNP sier derfor hvor mye
som skapes i løpet av ett år eller ett kvartal. Slike størrelser kaller vi
strømningsstørrelser. Beholdningsstørrelser er størrelser måles på et tidspunkt, f.eks.
31. desember 2015. Realkapital og formue er eksempler på beholdningsstørrelser.
Endringen i en beholdningsstørrelse er en strømningsstørrelse. For eksempel er
nettoinvesteringene (strømningsstørrelse) lik endringen i realkapitalen
(beholdningsstørrelse). For huske og forstå forskjellen, kan du tenke på vannstanden i
et badekar som en beholdningsstørrelse, mens hvor mye vann som kommer fra kranen i
løpet av f.eks. ett minutt, og tilsvarende det som går ut i sluket, er strømningsstørrelser.
22
Prisindekser – hvordan måle og justere for prisstigning
Tallene i nasjonalregnskapet er i utgangspunktet målt i verdi, dvs. i kroner. Når BNP øker, vil
dette normalt skyldes både økt produksjon og økt pris. Men vi er vanligvis mest interessert i
hvor mye av økningen som skyldes økt produksjon, dvs. at man fjerner virkningen av at
mange produkter øker i pris. I praksis er dette en vanskelig øvelse, dels fordi det er store
forskjeller i prisutviklingen på ulike produkter, og dels fordi det ofte er vanskelig å måle
prisutviklingen på produktene.
Her vil vi først se på hvordan man håndterer forskjeller i prisutvikling på ulike produkter. For
enkelthets skyld ser vi på en økonomi der det bare produseres to varer, epler og sykler, se
tabell 2.3. BNP i økonomien er lik totalverdien for de to varene, og vi er interessert i å finne
ut hvor stor del av økningen i BNP som skyldes økt produksjon, og hvor mye som skyldes økt
pris.
Tabell 2.3 Produksjon og priser i en stilisert økonomi
År 1 (basisår)
År 2
Epler Sykler BNP
Epler Sykler BNP
pris per enhet
10
1000
10
1100
antall enheter
200
3
250
3
Verdi
2 000 3 000
5 000 2500
3300
5800
2500
3000
5500
Verdi, basisårpriser
I år 1 er BNP lik 5000, og i år 2 har BNP steget til 5800, dvs en økning 16 pst. Vi omtaler
dette som økningen i nominelt BNP (engelsk nominal GDP), eller økningen målt i løpende
priser.
Nominell BNP  vekst =
BNP2  BNP1 5800  5000

 0,16
BNP1
5000
Økningen i BNP skyldes dels at produksjonen av epler har økt, og dels at prisen på sykler har
økt. Men hvor viktig er hver av komponentene?
Vi måler økningen i produksjonen ved å se hvor stor økningen i BNP ville vært dersom
prisene var konstante fra år 1, også kalt basisåret. I siste linje i tabell 2.3 ser vi at verdien av
sykkelproduksjonen i år 2, målt i prisene fra basisåret (år 1), er 3∙1000=3000, og BNP i
basisårpriser blir 5500. Økningen i BNP fra år 1 til år 2, målt i år 1-priser, skyldes dermed
bare økt produksjon, og vi kaller den gjerne for økningen i BNP i faste priser, eller økningen
i BNP i volum, evt. økningen i reelt BNP (engelsk real GDP).
23
BNP2 År1 priser  BNP1 5500  5000
BNP  vekst i faste priser =

 0,10
BNP1
5000
Økningen som skyldes økte priser beregnes som resten av økningen, dvs. at vi beregner hvor
mye større BNP i år 2 er i løpende priser, i forhold til målt i faste priser. Denne forskjellen
skyldes dermed bare at prisene har økt fra år 1 til år 1.
Prisvekst =
BNP2  BNP2 År1 priser 5800  5500

 0, 055
5500
BNP2 År1 priser
Vi får dermed at nominell vekst er tilnærmet lik summen av reell vekst og prisstigning, og der
tilnærmingen vil stemme bedre jo mindre veksten er.
Nominell BNP-vekst
16 prosent
≈
BNP-vekst i faste priser + Prisvekst
≈
10 prosent
+ 5,5 prosent
I et vedlegg til dette kapitlet ser vi mer formelt på hvordan vekstratene beregnes.
Vi finner den reelle økningen i BNP ved å beregne hvor mye BNP øker når vi holder
prisene konstante lik verdien året før.
Merk at i dette eksemplet har vi gjort det enkelt for oss selv, ved å se på produkter der vi kan
telle antall enheter og har veldefinerte priser. Vanligvis er dette lite realistisk, fordi
statistikken i de fleste tilfeller ikke er så detaljert at den måler produksjonen av hvert enkelt
produkt. Når produksjonstallet omfatter mange ulike typer produkter eller varianter, f.eks.
ulike typer ski eller sportsutstyr, med ulik pris, blir det lite meningsfylt å se på økningen i
antall enheter. I tillegg vil det gjerne være forbedringer i kvaliteten fra ett år til neste, som gjør
at økningen i produksjonen reelt sett er større enn økningen i antall produserte enheter.
Hvis det er vanskelig eller umulig å beregne endringen i volum direkte, er det vanlig å starte
med å beregne prisveksten, basert på prisendring på produkter med rimelig konstant kvalitet.
Når man så har beregnet prisendringen på en produkttype, kan man finne endringen i volum
av produkttypen ved å dele endringen i produktkjøp i verdi på endringen i prisene.
Dersom man skal måle volumvekst over flere år, er det vanlig å bruke «kjeding» av den
årlige vekstraten. Hvis vi f.eks. skal beregne veksten i BNP målt i faste priser fra 2012 til
2014, beregner vi først volumveksten fra 2012 til 2013 med faste 2012-priser, og deretter
volumveksten fra 2013 til 2014 med faste 2013-priser. Hensikten er å ta hensyn til at priser og
verdiandeler kan variere kraftig over tid. Dersom man bruker priser fra basisåret som vekter
ved beregninger over lengre perioder, kan resultatet bli svært misvisende når vi ser på
produkter der prisen har endret seg kraftig.
24
Store forskjeller i prisvekst
Vanligvis vil det være betydelige forskjeller i prisveksten på ulike produktgrupper, som
illustrert i figur 2.5 nedenfor. De fire første indeksene er ikke med i nasjonalregnskapet, men
er likevel viktige for å beskrive prisutviklingen på spesifikke områder.
Den lave veksten i konsumprisene skyldes blant annet at vi har kjøpt stadig mer av våre
forbruksvarer fra lavkostland som Kina. Sterk vekst i oljeprisen har derimot ført til at
produsentprisindeksen har steget med over 7 prosent i året. Boligprisene har steget nesten like
mye, med 6,5 prosent i året, mens byggekostnadene har steget med i underkant av 4 prosent i
året. For konsum i offentlig forvaltning har prisveksten vært i overkant av 4 prosent i året –
offentlig konsum er i stor grad lønnsutgifter til offentlig ansatte, slik at lønnsveksten for denne
gruppen er viktig for prisveksten på offentlig konsum. Prisveksten på innenlandsk
sluttanvendelse er nesten ett prosentpoeng lavere enn prisveksten på BNP-deflatoren. Det
skyldes at prisveksten på vår import har vært betydelig lavere enn prisveksten på vår eksport,
bl.a. på grunn av sterk prisvekst på olje og gass.
Har de store forskjellene i prisvekst noen betydning? Ja, på flere måter. Den lave veksten i
konsumprisene har medført at norske husholdninger har hatt en svært høy reallønnsvekst, dvs.
at den nominelle lønnsveksten har vært betydelig høyere enn veksten i konsumprisene, slik at
kjøpekraften har økt. Den høyere prisveksten på offentlig konsum innebærer at offentlig
sektor ikke har vært i en like gunstig posisjon. Det betyr f.eks. at hvis privat og offentlig
konsum er konstante som andeler av BNP over tid, slik at de vokser like raskt målt i verdi, vil
høyere prisvekst på offentlig konsum innebære at privat konsum øker betydelig mer målt i
volum. Figur 2.5 Årlig prisvekst 2000-2014
Kilde:
Statistisk sentralbyråhttp://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/nokkeltall
25
BNP som mål på verdiskaping
BNP er det sentrale målet på verdiskapingen i et land, og det blir mye brukt til å sammenligne
land, eller beskrive den økonomiske utviklingen i et land. BNP per innbygger brukes som mål
på materiell levestandard, og BNP per sysselsatt eller per time som mål på produktivitet. Og
det er gode grunner til å bruke BNP i slike sammenhenger. BNP omfatter det aller meste av
de varene og tjenestene som skapes i et land, og verdsettingen av varene og tjenestene tar
utgangspunkt i markedsprisene, dvs. det kjøperne er villige til å betale.
Men det er også en rekke problemer knyttet til å beregne og sammenligne verdiskaping, og
som man bør være kjent med når man skal tolke resultatene. Her vil vi først se på problemer
knyttet til måling av verdiskaping, deretter vil vi se på de ytterligere problemer som oppstår
når man bruker BNP per innbygger som mål på inntekt. I et vedlegg til kapitlet drøfter vi to
andre problemer knyttet til BNP som mål på verdiskaping, om skillet mellom produktinnsats
og ferdige varer, og hvordan kunnskap og humankapital behandles.
Sammenlignbare priser og kjøpekraftskorrigering
Ved sammenligning av tall for BNP per innbygger, må man naturligvis sørge for å bruke
sammenlignbare priser. Man må bruke BNP i faste priser når man ser på utviklingen i
produksjonen i et land over tid, for å fjerne virkningen av at prisene vanligvis øker over tid.
Tilsvarende må man korrigere for forskjeller i prisnivå når man sammenligner verdiskaping
eller levestandard mellom ulike land. Dette gjøres ved å regne ut prisindekser som viser hvor
mye de samme varer og tjenester koster i ulike land, målt i felles valuta (kjøpekraftspariteter,
eller Purchasing Power Parity, PPP), og så omregne BNP i de ulike land ved å bruke disse
kjøpekraftsparitetene. Hvordan dette gjøres, skal vi se nærmere på i kapittel 12.
Ubetalt og uregistrert arbeid
Som du har lest omfatter BNP ikke ubetalt arbeid, som husarbeid eller omsorg for eldre, og
heller ikke ubetalt arbeid i frivillige organisasjoner. Årsaken til dette er i stor grad knyttet til
problemer med verdsetting av tidsbruken. Er barnepass og handling av mat og klær arbeid
eller noe vi gjør for vår fornøyelses skyld? Men det at slikt arbeid ikke er med, vil ha
betydning for sammenligninger over tid eller mellom land. Noe av veksten i BNP de siste
tiårene skyldes at f.eks. pass av små barn i økende grad skjer i barnehage, og dermed kommer
med i BNP-tallet. Et tilsvarende problem gjelder forskjeller i omfang av uregistrert økonomi,
der land med stor uregistrert eller svart økonomi gjerne har et offisielt BNP-tall som er
betydelig lavere enn den reelle verdiskapingen i landet.
Miljø og naturressurser
I nasjonalregnskapet tar man i liten grad hensyn til virkningene av den økonomiske aktiviteten
på miljøet, og man gjør ikke fratrekk for bruk av begrensede naturressurser. For Norges del er
det viktig at BNP ikke tar hensyn til at olje- og gassforekomstene i Nordsjøen reduseres, til
26
tross for at olje- og gassproduksjonen utgjør en betydelig del av BNP. I prinsippet burde oljeog gassforekomstene vært inkludert i landets realkapital som naturkapital, og reduksjonen i
forekomstene dermed tatt med som kapitalslit. Dette gjøres ikke bl.a. på grunn av de store
prinsipielle og praktiske problemer med verdsetting av olje og gassforekomster som
realkapital, og fordi norsk BNP beregnes etter internasjonal standard, der man ikke gjør slike
justeringer.
BNP som mål på inntekt og velstand
Som nevnt ovenfor er den disponible inntekten for landet, der man trekker fra kapitalslitet
og legger til netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet, samt netto overføringer fra utlandet,
et riktigere mål på den inntekten som er tilgjengelig for innbyggerne i landet, enn det BNP
er.
Dersom man skal se på utviklingen i levestandarden over tid, har skillet mellom disponibel
realinntekt og BNP også betydning på grunn av forskjeller i prisutvikling. Når vi skal finne
veksten i disponibel inntekt i faste priser, dvs. disponibel realinntekt, korrigerer vi for
prisveksten på de varer og tjenester som vi bruker. Ved beregning av BNP i faste priser
korrigerer vi derimot for prisveksten på de varer og tjenester vi produserer. I hovedsak er
dette sammenfallende, siden det meste av det vi bruker har vi laget selv. Men fra 1990 til
2013 førte kraftig vekst i oljeprisen - som vi produserer - og lav prisvekst på mange
importvarer - som vi bruker - til at forholdet mellom Norges eksportpriser og importprisene
økte med 81 prosent. En slik økning av eksportprisene i forhold til importprisen kaller vi en
forbedring av bytteforholdet overfor utlandet, og det innebærer at Norge blir rikere, på samme
måte som om produksjonen øker i volum.
Som vist i figur 2.6 ble disponibel realinntekt for Norge per innbygger nesten tre ganger så
stor fra 1970 til 2011. Fram til begynnelsen av 1990-tallet ble bytteforholdet mot utlandet
forverret, og disponibel realinntekt økte mindre enn BNP målt i faste priser, men de neste
tiårene har bytteforholdet altså blitt kraftig bedret. Figur 2.6 viser likevel at økt verdiskaping i
fastlandsøkonomien har gitt det klart største bidraget til veksten i verdiskapingen.
27
Figur 2.6. Utviklingen i Norges inntekter per innbygger målt ved BNP og disponibel
realinntekt 1970-2011. Volumindekser, dvs. faste priser. Kilde: Perspektivmeldingen 2013
Konsum og fritid
I følge vanlig økonomisk teori er likevel ikke inntekten som bestemmer velferden, men
derimot befolkningens konsum og arbeidstid. Norge har en høy sparerate på over 25 prosent
av vår disponible inntekt, mens andre industriland gjerne har sparerater som er 5-20
prosentpoeng lavere. Konsumandelen blir tilsvarende høyere i disse landene, slik at
forskjellen i konsum per innbygger mellom Norge og de fleste andre land er klart mindre enn
forskjellen i BNP per innbygger. Kina og en del andre asiatiske land har derimot betydelig
høyere sparerate enn Norge, og dermed tilsvarende lavere konsumandel. Det betyr av
velferden til den gjennomsnittlige kineser nå er betydelig lavere enn BNP-tallet per innbygger
tilsier, samtidig som den høye sparingen innebærer at produksjon og dermed også
forbruksmuligheter vokser raskt.
Store forskjeller i gjennomsnittlig arbeidstid mellom ulike land har også betydning for
sammenligning av velferd. F.eks. har USA betydelig lengre gjennomsnittlig arbeidstid per
sysselsatt enn Norge, noe som innebærer at amerikanske arbeidstakere gjerne har betydelig
mindre fritid enn norske arbeidstakere. Ved sammenligning av produktivitet er det trolig
riktigere å regne produksjon per time enn per sysselsatt eller per årsverk, og i så fall er
forskjellen i produktivitet, der Norge ligger høyst, større enn dersom man sammenligner BNP
per sysselsatt.
28
Inntektsfordeling og bruk av godene
I BNP-tallet tar man ikke hensyn til hvordan godene fordeles i befolkningen, og hvilke goder
som produseres, det er bare totaltallet som teller. Fordelingen av goder avhenger av
inntektsfordelingen. Dersom inntektene i et land er svært ujevnt fordelt, kan mesteparten av
befolkningen være fattige og ha svært lav levestandard selv om BNP per innbygger er høyt. I
så fall vil det høye BNP-tallet gi et misvisende bilde av den materielle velstanden for flertallet
av befolkningen i landet.
Kalle Moene og Jo Thori Lind, som begge er forskere ved Økonomisk institutt, Universitetet i
Oslo, har utviklet en gnierindeks, som er et mål på gjerrigheten i et land. Moene og Lind
definerer et land som gjerrig dersom en høy andel av befolkningen lever under
fattigdomsgrensen, samtidig som det er stor inntektsforskjell mellom fattige og resten av
befolkningen, se http://www.sv.uio.no/esop/forskning/tema/gnierindeksen/.
Det er også viktig å ta hensyn til hvordan inntekten brukes. I land som bruker mye av
inntektene på militærutgifter, blir det derfor tilsvarende mindre til forbruksgoder og materiell
velferd for folk flest. Offentlige prestisjeprosjekter for politikerne gir mindre velferd enn
grunnleggende skole og helsevesen. I tillegg kan en argumentere for at enkelte deler av BNP,
som militærutgifter, politi, lobbyvirksomhet, og noen advokattjenester, kanskje heller bør sees
på som ”fordelingskamp”, og ikke som produksjon av varer og tjenester som fyller
menneskelige behov direkte,.
Andre forhold
Det er også en rekke andre forhold som påvirker velferden i et land, men som ikke inkluderes
i BNP. Forhold som er av avgjørende betydning for hvor godt vi har det, er befolkningens
helsetilstand og dødelighet, omfanget av ensomhet og sosiale problemer og omfanget av
kriminalitet og trafikkulykker. Et land med høyt BNP per innbygger vil neppe være et godt
land å bo i hvis det er preget av omfattende sosiale problemer, dårlig helsetilstand, høy
dødelighet osv. Av den grunn bruker FN i mange sammenhenger en indeks for menneskelig
utvikling (Human Development Index) som også inkluderer andre indikatorer som
utdanningsnivå og forventet levealder, i tillegg til BNP. OECD har også laget indikatorer for
livskvalitet basert på viktige økonomiske størrelser og verdier knyttet til menneskers
opplevelser, sosiale forhold og miljø.
Til tross for at BNP ikke tar hensyn til mange viktige forhold, er det likevel gjerne en sterk
sammenheng mellom BNP per innbygger og andre mål på velferd i et land. Land med høyt
BNP per innbygger har vanligvis betydelig bedre helsetilstand og lavere dødelighet enn land
med lavt BNP per innbygger. Også spørreundersøkelser der man spør folk om hvor godt de er
fornøyd med livet sitt, viser at befolkningen i land med høyt BNP per innbygger
gjennomgående har det bedre enn befolkningen i fattigere land, som illustrert i figur 2.7. Men
vi ser også fra figuren at sammenhengen er ikke entydig, og det er også fattige land, som
Venezuela og Costa Rica, der folk er like fornøyd med livet som i de rike landene.
29
Figur 2.7 Livstilfredshet og BNP per innbygger
Vi ser at befolkningen gjennomgående er mer tilfreds med livet sitt i land med høyt BNP per
innbygger enn i fattigere land. Hver sirkel er et land, der diameteren er proporsjonal med
befolkningens størrelse. Livstilfredshet er målt ved å spørre et utvalg av befolkningen om
hvor tilfreds de er med livet sitt, på en skala fra 0 (verst mulig liv) til 11 (best mulig liv).
Kilde: Deaton (2008) Income, Health, and Well-Being Around the World
30
Hva har du lært?
Nasjonalregnskapet er et regnskap for økonomien som helhet. Hensikten er å gi en
overordnet oversikt over produksjonsvirksomheten i et land. Nasjonalregnskapet inneholder
definisjoner av sentrale begreper som produksjon, verdiskaping og inntekt, og økonomien
deles i seks ulike sektorer, som er ikke-finansielle foretak, finansielle foretak, offentlig
forvaltning, husholdningene, ideelle organisasjoner og utlandet. Regnskapet gir dermed
tallfestet informasjon om samspillet mellom disse sektorene.
Bruttoproduktet til en bedrift er verdien av produksjonen målt til markedspris, minus
produktinnsatsen (dvs. de varer og tjenester bedriften kjøper fra andre bedrifter og som brukes
opp i produksjonen), i en gitt periode, gjerne et år eller et kvartal.
Bruttoproduktnasjonalproduktet (BNP) kan defineres som summen av bruttoproduktet
(verdiskapingen) i alle landets bedrifter i perioden.
BNP skal i utgangspunktet inkludere all økonomisk verdiskaping i landet. Det inkluderer
markedsrettet produksjon (som privat næringsliv), produksjon som ikke omsettes på markedet
(offentlig forvaltning som politi, undervisning, mv., og ideelle organisasjoner), og produksjon
til eget bruk, som verdi av å bo i egen bolig. Ikke- markedsrettet produksjon verdsettes til
produksjonskostnadene.
I 2014 var olje- og gassutvinning den største næringen i Norge målt i verdiskaping (med 22
prosent av BNP), mens helse- og sosialtjenester var størst målt i sysselsetting, med 19 prosent
av samlet sysselsetting målt i årsverk.
Den samlede tilgangen av varer og tjenester i landet er summen av BNP og importen. Disse
varene og tjenestene kan brukes til tre formål:
 konsum (forbruk) for å dekke behov vi har nå (som mat og klær),
 bruttoinvestering, dvs. anskaffelse av ny realkapital som maskiner og fabrikker, og
 eksport, dvs. salg til utlandet.
Dette oppsummeres i generalbudsjettligningen (realligningen).
BNP + Import = Privat konsum + Offentlig konsum + Bruttoinvestering + Eksport
Realligningen er en definisjonsmessig sammenheng som alltid må gjelde, fordi begrepene er
definert, og tallene beregnet, slik at likhetstegnet stemmer. Med symboler er realligningen
Y + Q = C + CG + I + IG + X
der Y er BNP, C er privat konsum, CG er offentlig konsum (G står for government), I er privat
bruttoinvestering, IG er offentlig bruttoinvestering, X er eksport og Q er import. Ofte slår vi
sammen offentlig konsum og investering og definerer G = CG + IG, slik at realligningen da
blir
Y+Q=C+I+G+X
31
BNP er den inntekten som stammer fra produksjonen i landet. Den primære
inntektsfordelingen er hvordan denne inntekten fordeles mellom de primære
produksjonsfaktorene, arbeidskraft og realkapital, samt til produktskatter
BNP = Lønnskostnader + brutto driftsresultat + netto produktskatter
Bruttonasjonalinntekten (BNI) er summen av BNP og netto formuesinntekter og lønn fra
utlandet. BNI er derfor den inntekten som stammer fra produksjonen i landet, samt fra formue
og arbeid i andre land, fratrukket den inntekt som utlendingene mottar fra formue og arbeid i
Norge. Den disponible inntekten til et land er BNI minus kapitalslit og pluss netto løpende
overføringer fra utlandet.
Den disponible inntekten kan brukes til å dekke våre behov nå, dvs. konsum, eller til sparing.
Sparing er dermed den delen av den disponible inntekten som ikke brukes til konsum.
Sparing kan gjøres på to måter: gjennom økt realkapital i Norge (nettoinvestering) eller økt
finansiell formue i utlandet (nettofinansinvestering).
Sparing = Disponibel inntekt – konsum
Sparing = nettorealinvestering + nettofinansinvestering
Nasjonalformuen, slik den måles i nasjonalregnskapet, består av verdien av realkapitalen og
verdien av netto fordringer på utlandet (dvs. netto formue mot utlandet).
Økningen i BNP kan deles i to: det som skyldes økt produksjon, og det som skyldes økte
priser.
Nominell BNP-vekst ≈ BNP-vekst i faste priser + vekst i BNP-deflator (prisvekst på BNP)
BNP per innbygger blir gjerne brukt som mål på materiell levestandard, og BNP per
sysselsatt eller per time som mål på produktivitet. Ved sammenligninger bør vi måle per
innbygger og bruke faste priser (ved sammenligning over tid) eller kjøpekraftskorrigering,
engelsk Purchasing power parity PPP (ved sammenligning mellom land).
Mesteparten av verdiskapingen i landet blir tatt hensyn til ved beregning av BNP. Siden BNP
beregnes etter felles prinsipper i alle land, kan tallene brukes til å sammenligne land i hele
verden, og til å se på utviklingen i et land over tid. BNP-tallet har imidlertid flere mangler
som mål på produksjonen i samfunnet, fordi ubetalt og uregistrert arbeid ikke tas med, og
fordi BNP-tallet ikke tar hensyn til bruk og ødeleggelse av naturkapitalen.
BNP-tallet forteller hvor mye som produseres, men ikke hvordan det brukes. BNP per
innbygger gir derfor et upresist mål for materiell velstand og velferd i et land. BNP-tallet sier
heller ingen ting om inntektsfordelingen i landet. Hvis inntektsfordelingen er svært skjev,
kan den materielle velstanden for folk flest bli lav selv om BNP per innbygger er høyt.
Velferden i et land avhenger i sterk grad av en rekke andre forhold, som helsetilstand,
dødelighet, sosiale problemer, kriminalitet osv., som ikke inkluderes i BNP. Land med høyt
BNP per innbygger skårer imidlertid gjerne høyt også på andre mål på velferd i et land.
32
Litteratur og lenker
Noen nyttige lenker (så lenge de varer):
Årlig nasjonalregnskap http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/nr
Nasjonalregnskap og konjunkturer
http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer?start=15
Nytt BNP – Hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet 2014
http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/nytt-bnphovedrevisjon-av-nasjonalregnskapet-2014
Nasjonalregnskapets historie i Norge:
http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-ogpublikasjoner/nasjonalregnskapets-historie-i-norge
https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/oa_201206/skoglund.pdf
Oppgaver
Repetisjonsoppgaver
1)
2)
3)
4)
5)
6)
7)
8)
Hvordan beregnes bruttoproduktet (verdiskapingen) i en bedrift?
Hva er definisjonen på bruttonasjonalproduktet, BNP?
Hvordan beregnes verdien av produksjon som ikke omsettes på noe marked i BNP?
Hvilken næring er størst i Norge målt i verdiskaping? Hvilken er størst målt i
sysselsetting?
Hva er realligningen?
Hva er bruttonasjonalinntekten, BNI?
Hvor har prisveksten vært høyest, privat konsum eller offentlig konsum?
Hva betyr kjøpekraftskorrigering?
Oppgaver
1) Anta at du skal måle BNP ved å summere ferdige varer og tjenester i økonomien.
Hvilke av disse aktivitetene vil inngå i BNP?
a. En utenlandsk eid restaurant i Trondheim kjøper biffkjøtt fra et norsk slakteri
for kr 200
b. Du kjøper en biff-middag for 200 kroner på en utenlandsk eid restaurant i
Trondheim.
c. En norsk butikk kjøper skjorter fra Italia for 500 000 norske kroner
d. Du kjøper en skjorte produsert i Norge for 500 kroner
e. Du kjøper en brukt Volvo fra en nabo for 50 000 kroner
33
2) Bruk nasjonalregnskapstallene i tabell 2.4 til å beregne følgende størrelser for landet
Fanta
a. Bruttonasjonalproduktet BNP
b. Importen, Q
c. Lønnsandelen
Tabell 2.4 Nasjonalregnskapstall for Fanta
Privat konsum C
60
Lønnskostnader
Private
20
Driftsresultat
bruttoinvesteringer I
Offentlig bruk G
20
Produksjonsskatter
Eksport X
50
70
30
10
3) Bruk nasjonalregnskapstallene i tabell 2.5 til å beregne følgende størrelser for landet
Fantasia (bruk formler og forutsetninger fra avsnittet om inntekt og sparing. I tillegg
ser vi bort i fra kapitalslit, slik at bruttoinvestering = nettoinvestering)
a. Bruttonasjonalproduktet BNP
b. Nettoformuesinntekt, lønn og overføringer fra utlandet, F
c. Nettofinansinvestering
d. Disponibel inntekt for landet R
e. Landets sparing S
f. Privat sparing SP
g. Offentlig sparing SG
Tabell 2.5 Nasjonalregnskapstall for Fantasia
Privat konsum C
60
Eksport X
Privat investering I
20
Import Q
G
Offentlig konsum C
30
Driftsbalansen CA
Off. investering IG
5
Netto skattebeløp T
50
40
20
60
4) Bruk tallene i tabell 2.6 til å beregne følgende størrelser for landet Fantastika
a. Bruttonasjonalproduktet i år 1, år 2, og i år 1 målt i basisårpriser
b. Prosentvis vekst i BNP fra år 1 til år 2, målt i løpende og faste priser
c. Vekst i BNP-deflatoren, dvs. prisvekst på BNP.
34
Tabell 2.6 Produksjon og priser i Fantastika
År 1 (basisår)
År 2
Poteter Biler
Poteter Biler
pris per enhet 20
2000
30
2000
antall enheter 100
3
100
4
Verdi
6 000 3000
2 000
8000
5) I teksten over har vi to uttrykk for samlet sparing for landet, som er (2.2) S = R – C - CG
og (2.4) S = I + IG –kapitalslit + CA . Vis at de to ligningene er konsistente, dvs. at hvis
den ene stemmer, så stemmer også den andre. (tips – du må bruke andre ligninger i
teksten for å finne hva R og Y er)
Vedlegg
Annen korttidsstatistikk
Statistisk sentralbyrå beregner også en del annen statistikk, som ikke er del av
nasjonalregnskapet, men som likevel ofte benyttes som underlag til beregninger i
nasjonalregnskapet. Her vil vi nevne noen av de viktigste.
Produksjonsindeksen for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning måler som
navnet tilsier utviklingen i produksjonen i disse næringene. Hver måned rapporterer et utvalg
av bedriftene gjennom SSBs elektroniske rapporteringssystem tall for produksjonen i sin
bedrift. Produksjonsindeksen viser produksjonen i volum sammenlignet med et basisår, som
settes lik 100. Det er også en produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet, mens
tjenesteytende næringer ikke er dekket av noen produksjonsindeks, noe som henger sammen
med at det kan være vanskeligere å måle produksjonen i tjenesteytende næringer.
Varekonsumindeksen er en månedlig indeks som viser utviklingen i husholdningenes kjøp
av varer til konsumformål. Varekonsumindeksen bygger på detaljomsetningsstatistikken,
som er basert på butikkhandel på detaljnivå. I varekonsumindeksen forsøker man å fjerne
omsetning som ikke er knyttet til husholdningene, samtidig som man også inkluderer
omsetning av bensin, biler, elektrisk kraft mv. som ikke er med i detaljomsetningsindeksen.
Statistikken for produksjon, sysselsetting og konsum nevnt over gir informasjon om
utviklingen i økonomien som allerede har inntruffet. Det er imidlertid også viktig å forsøke å
få informasjon om fremtidige handlinger. I industri samt bygg- og anlegg er store deler av
produksjonen basert på ordrer, dvs. kontrakter om fremtidige kjøp. Ordreindekser for
industrien og for bygg- og anlegg vil derfor være indikatorer for fremtidig produksjon. Slike
variable blir derfor ofte omtalt som ledende indikatorer.
35
En annen viktig kilde til informasjon om fremtidig utviklinger er å spørre ulike økonomiske
aktører om hvordan de oppfatter det økonomiske bildet og hvilke planer de har for fremtiden.
Konjunkturbarometeret for industri og bergverk bygger på bedriftslederes vurderinger av
situasjonen og deres forventninger til det kommende kvartal. Bedriftsledere i et utvalg
bedrifter blir spurt om hvordan ordrebeholdningen har utviklet seg sammenlignet med forrige
kvartal, hva de forventer om produksjonsutviklingen i neste kvartal sammenlignet med
inneværende, og hva de forventer om lagerbeholdningen av egne produkter i neste kvartal
sammenlignet med inneværende. Den sammensatte konjunkturindikatoren (nettotall) viser
antall positive svar (økte ordrer, økt produksjon, redusert lagerbeholdning) minus antall
negative svar. Konjunkturbarometeret presenteres også som en diffusjonsindeks, som viser
prosentandelen som har svart positivt pluss halvparten av de som har svart nøytralt (uendret),
slik at f.eks. 40 prosent positive svar, 40 prosent nøytrale svar og 20 prosent negative svar gir
en diffusjonsindeks på 40 + 40·0.5 = 60. En indeksverdi på 50 innebærer dermed at det er like
mange positive som negative svar.
Sesongjustering
I vurderingen av korttidsstatistikk er det viktig å ta hensyn til sesongmessige variasjoner.
F.eks. er produksjonen gjerne lavere om sommeren og rundt jul og påske, når mange
arbeidstakere er på ferie. Noen typer produksjon, som jordbruk og kraftproduksjon, blir også
påvirket av årstid og variasjon i været. I noen deler av økonomien vil også etterspørselen
variere betydelig gjennom året, som f.eks. julehandel og bruk av energi til oppvarming. En
enkel måte å ta hensyn til slike sesongmessige svingninger, er å se på år-til-år vekstrater, dvs.
endringen fra samme måned ett år tidligere, f.eks. fra mars til mars. 12- måneders vekst kan
likevel være misvisende, dels fordi den blir påvirket av tilfeldig variasjon i de to månedene
som måles, og dels fordi den ikke tar hensyn til eventuell ujevn utvikling i løpet av de 12
månedene. En mer presis tilnærming er å justere tallene for faste sesongmønstre, f.eks. at man
beregner hvor produksjonen i en bestemt næring normal reduseres i juli, og legger til den
normale reduksjonen. Hvis produksjonen øker med sesongjusterte tall, betyr det dermed at
produksjonen utvikler seg mer positivt enn den vanligvis gjør på samme tid av året. I
sesongjusteringen forsøker man også å fjerne effektene av at antall virkedager i måneden eller
kvartalet kan variere, f.eks. avhengig av om påsken kommer i mars eller april.
Lignende indekser finnes også i andre land. PMI-indekser («Purchasing manager indices»)
http://www.ssb.no/a/metadata/metode/sesongjustering.pdf
viser innkjøpssjefers oppfatning om endringer i produksjon, sysselsetting, lagerhold o.l.. PMIindekser oppgis også gjerne som diffusjonsindekser.
Andre datakilder
Norges Bank bruker et regionalt nettverk av ledere fra nærings- og samfunnsliv for å deres
syn på den økonomiske utviklingen i deres bedrifter og næringer. Rundt 1500 personer er
36
tilknyttet nettverket, og utvalget gjenspeiler produksjonssiden i økonomien både
næringsmessig og geografisk. Kontaktene rapporterer bl.a. om utviklingen i investeringene,
kapasitetsutnyttingen, tilgangen på arbeidskraft, sysselsettingen og lønnsomheten.
En annen viktig aktørgruppe er konsumentene, dvs. vanlige forbrukere. I Norge utgir Opinion
forbrukertilliten (Consumer confidence indeks), som beregnes ved man spør et tilfeldig
utvalg av husholdninger om deres forventninger til egen og landets økonomi,
arbeidsledigheten, samt deres muligheter til å spare de kommende 12 måneder.
Nasjonalregnskap og foretaksregnskap
Nasjonalregnskapet har noen likhetstrekk med vanlige regnskap for et foretak. Regnskapet
skal gi en oversikt over den økonomiske situasjonen for landet eller foretaket, og det skal gi
brukerne et godt grunnlag for økonomiske beslutninger.
Men det er også viktige forskjeller. Foretaksregnskapet bygger på presise regnskapsdata, og
skal i prinsippet stemme på kronen. Nasjonalregnskapet er derimot et beregnet regnskap, som
der mange størrelser beregnes ut fra flere ulike kilder, og det vil være unøyaktigheter også i de
endelige tallene. Perspektivet er også forskjellig, fordi nasjonalregnskapet tar sikte på å måle
verdiskapingen i landet, mens foretaksregnskapet skal måle det økonomiske overskuddet til
foretaket. Dermed vil noen størrelser håndteres på ulik måte. Her vil vi se på forskjellen med
utgangspunkt i en noe forenklet fremstilling av årsregnskapet til Norske Skog, 2002, og
sammenligne med definisjonene i nasjonalregnskapet (alle tall i millioner kroner).
37
Driftsinntekter (salgsinntekter)
Forbruk av råvarer
Lønn og andre personalkostnader
23 471
10 559
3 514
Andre driftskostnader
4 800
Avskrivninger
3 292
Driftskostnader
22 165
Driftsresultat
1 306
Finansielle og andre poster
- 500
Resultat før skattekostnad
Skattekostnad (positiv pga skatt utsettes)
Årsresultat
806
362
1 168
Driftsinntektene i foretaket, pluss verdien av en endring i lagerbeholdningen (som ikke
oppgitt i denne tabellen, og som vi derfor vil se bort i fra nedenfor), tilsvarer foretakets
produksjon i nasjonalregnskapet.
Produktinnsatsen i nasjonalregnskapet er lik forbruk av råvarer og andre driftskostnader.
Bedriftens bruttoprodukt, som jo er produksjon minus produktinnsats, blir dermed lik
driftsinntekter minus forbruk av råvarer og andre driftskostnader, dvs. lik 23 471 – 10 559 –
4800 = 8112. Lønnsandelen blir da 3514/8112 = 0,43, dvs. 43 prosent.
Hvorfor er det forskjell på definisjoner og begreper i foretaksregnskapet og
nasjonalregnskapet? Hensikten med årsregnskapet er å gi god informasjon til ledelsen, eiere
og markedet om den økonomiske situasjonen til foretaket, samt å gi grunnlag for å fastsette
hvor mye foretaket må betale i skatt. Nasjonalregnskapet har et annet formål, nemlig å
beskrive foretaket på en måte som gjør at en får et riktig totalbilde av hele økonomien.
En viktig forskjell mellom årsregnskapet og nasjonalregnskapet gjelder slitasje og
verdiforringelse av realkapital. Dette inngår som avskrivninger i årsregnskapet, og som
kapitalslit i nasjonalregnskapet. Avskrivninger er en regnskapsmessig post, der bedriftens
kostnader til kapitalutstyr skal fordeles i tid over kapitalutstyrets levetid. Dersom en skriver
av en maskin over ti år, betyr det at bedriften trekker fra 1/10 av kostnadene til maskinen
hvert år. Avskrivningene er basert på de gjeldene skatteregler, fordi bedriftene ønsker å skrive
av så mye som mulig, for å kunne utsette skattene. Kapitalslitet i nasjonalregnskapet baseres
etter andre rater enn avskrivningene, fordi en i nasjonalregnskapet tar sikte på å bruk rater
som mer reelt gir uttrykk for verditapet av kapitalutstyret.
38
Beregning av prisindekser
I dette vedlegget skal vi se mer formelt på hvordan man dekomponerer BNP i løpende priser i
en indeks for BNP i faste priser (volumindeks) og en prisindeks. Vi gjentar tabellen med
produksjon og priser for den økonomien vi ser på, men inkluderer en ekstra linje med
verdiandeler for de to produktene i basisåret.
År 1 (basisår)
År 2
Epler Sykler BNP
Epler Sykler BNP
pris per enhet
10
1000
10
1100
antall enheter
200
3
250
3
Verdi
2 000 3 000
Verdiandel
2/5
5 000 2500
3300
5800
2500
3000
5500
3/5
Verdi, basisårpriser
BNP i år 1 er
a. BNP1  P1EY1E  P1SY1S  10  200  1000  3  5000
der vi bruker P for pris og Y for kvantum, og toppskriften viser produkttype. BNP i år 2, målt
i prisene fra år 1, er
b. BNP2år1 priser  P1EY2 E  P1SY2 S  10  250  1000  3  5500
BNP målt i faste priser øker med 10 prosent (vi bruker g for vekstrate, etter engelsk growth)
(2.11)
BNP2 år 1 priser
P1EY2 E  P1S Y2 S
g2 
1  E E
1
BNP1
P1 Y1  P1S Y1S

10  250  1000  3
5500
1 
 1  0,1, dvs. 10 prosent
10  200  1000  3
5000
Denne typen indeks kalles en Laspeyres-indeks, fordi en bruker vekter fra basisåret (prisene i
basisåret) for å beregne veksten i BNP. En viktig tolkning av dette blir klarere hvis vi
definerer verdiandelen for hver av varene som
verdiandel epler 
P1EY1E

P1EY1E  P1S Y1S
verdiandel sykler 
P1S Y1S
3000
3


E E
S S
P1 Y1  P1 Y1
5000
5
2000
2

5000
5
39
og veksten i produksjonen for hhv epler og sykler som
Y2 E / Y1E  1  1, 25  1  0, 25 og Y2 S / Y1S  1  1  1  0
Ved å bruke verdiandelene og veksten i produksjon for hver vare, kan (2.11) omskrives til
g2 


(2.12)
P1EY2 E  P1S Y2 S
P1EY2 E
P1S Y2 S

1


1
P1EY1E  P1S Y1S
P1EY1E  P1S Y1S P1EY1E  P1S Y1S
P1EY1E
Y2 E
P1EY1E  P1S Y1S Y1E
2
5
 1, 25


P1S Y1S
Y2 S
P1EY1E  P1S Y1S Y1S
3
5

1
 verdiandel epler 1, 25  verdiandel sykler 1
1
1  0,10
1  0,10
Vi ser at veksten i BNP i faste priser er et veiet gjennomsnitt av veksten i antall epler og
veksten i antall sykler, der vekten for hver vare er lik verdiandelen for varen i basisåret.
Dermed får volumveksten for et produkt større betydning desto større verdi produktet
utgjorde i utgangspunktet.
Prisstigningen fra år 1 til år 2 måler vi ved å dividere nominelt BNP på BNP målt i faste priser.
Vekst i BNP-deflator 
(2.13)
Nominelt BNP
5800
1 
 1  0, 055
Reelt BNP
5500
Vi finner at prisveksten på BNP, som også omtales som økning i BNP-deflatoren, er 5,5 pst.
Begrepet «deflator» uttrykker at størrelsen beregnes ved å dele nominelt BNP på reelt BNP. 2
Når prisveksten beregnes på denne måten, innebærer det at verdiindeksen er lik produktet av
prisindeksen og volumindeksen.
(2.14)
2
BNP -deflator  Reelt BNP 
Nominelt BNP
 Reelt BNP  Nominelt BNP
Reelt BNP
I beregningen
av BNP-deflatoren bruker man antall enheter i beregningsåret, år 2, som vekter
når man veier sammen prisveksten på ulike produkter. BNP-deflatoren kalles derfor en
Paasche-indeks (uttales som pasje), fordi man bruker vekter fra beregningsåret for å finne
veksten.
40
Kryssløp
Hvis møbeleksporten vår øker, hvordan vil det påvirke norsk økonomi? I makroøkonomi ser
vi vanligvis på virkningene på økonomien som helhet, og vi vil svare at møbelbedriftene vil
kjøpe mer produktinnsats fra andre bransjer, slik at produksjonen øker der også. Men hva om
vi er interessert i hvilke bransjer som blir påvirket? Litt kan man nok si ut fra ren
allmennkunnskap – trolig vil møbelindustrien bl.a. kjøpe mer materialer fra treindustrien.
Men hvis vi skal svare mer presist, er det nødvendig å bruke en kryssløpstabell (engelsk:
input-output table). En kryssløpstabell er en tabell som gir en oversikt over hvilke bransjer
som de ulike bransjer selger varer og tjenester til. Nedenfor gir vi et stilisert eksempel på en
kryssløpstabell for en svært enkel økonomi, som bare består av tre bransjer, skogbruk,
sagbruk og møbelindustri.
Mottakende sektorer
Skogbruk Sagbruk Møbelindustri Sluttlevering Produksjon
Leve- Skogbruk
30
30
rende Sagbruk
40
10
50
sekMøbelindustri
90
90
torer
Bruttoprodukt 30
20
50
100
Produksjon
30
50
90
170
De tre første linjene viser hva som skjer med produksjonen i de tre produksjonssektorene.
Skogbruk selger trevarer for 30 kroner til sagbruk, som dermed er lik verdien av den totale
produksjonen i skogbruket. Sagbruket selger materialer til møbelindustrien for 40 kroner, og
til forbrukere som f.eks. skal bygge egen garasje for 10 kroner (sluttlevering), og samlet
produksjon er 50. Møbelindustrien selger møbler for 90 kroner til sluttbruker.
Fjerde linje viser bruttoproduktet i de ulike næringene. I skogbruk er produksjonen 30, og det
er ingen produktinnsats, slik at bruttoproduktet er lik produksjonen, som vi finner i femte linje.
I sagbruket er produksjonen 50, og når vi trekker fra produktinnsatsen på 30, får vi
bruttoprodukt 20. Legg merke til at både horisontalt og vertikalt skal det siste tallet,
produksjonen, være lik summen av de andre tallene i samme linje eller kolonne. I
møbelindustrien selger man for 90 kroner og kjøper produktinnsats for 40, slik at
bruttoproduktet blir 50. Det samlede bruttoproduktet, som er bruttonasjonalproduktet i denne
økonomien, er lik 100, og det kan vi beregne ved å summere bruttoproduktene i hver næring,
eller summere sluttleveringene.
La oss nå si at møbelproduksjonen øker med 10 prosent, dvs. 9 kroner. Hvordan vil dette
påvirke de andre bransjene? I kryssløpsanalyse er det vanlig å anta at det er faste
produksjonskoeffisienter, slik at hvis produksjonen i en næring skal øke med 10 prosent, så
vil også all produktinnsats øke med 10 prosent. Det betyr at møbelindustrien i så fall må kjøpe
10 prosent mer fra sagbruk, slik at salget øker fra 40 til 44. Produksjonen i sagbruk øker
dermed med (54-50)/50=0,08, dvs. 8 prosent. Med samme forutsetning om faste koeffisienter
vil dette føre til at sagbruk kjøper 8 prosent mer fra skogbruk, slik at produksjonen i skogbruk
øker til 30*1,08 = 32,4.
41
Mer om BNP som mål på verdiskaping
I dette vedlegget tar vi opp to ytterligere problemstillinger ved bruk av BNP som mål på
verdiskaping.
Produktinnsats eller ferdige varer?
Et viktig prinsipp i nasjonalregnskapet er å unngå dobbelttelling. Derfor blir produktinnsatsen
trukket fra når man beregner verdiskapingen i den enkelte bedrift. Men man kan argumentere
for at også andre deler av BNP burde regnes som produktinnsats. Enkelte deler av offentlig
bruk av varer og tjenester, som vedlikehold av veier, rettsvesen, politi, og offentlig
administrasjon som bygningskontroll og trafikkplanlegging, vil i stor grad kunne regnes som
produktinnsats for det private næringslivet, i den forstand at det øker verdiskapingen i
næringslivet. Dersom f.eks. en bedrift skulle betalt selv for vedlikehold av en vei den bruker,
ville dette blitt regnet som produktinnsats og ikke blitt inkludert i BNP. Men når det offentlige
betaler, kommer utgiftene med i BNP som offentlig konsum.
Også for andre deler av BNP kan det være diskutabelt om skillet i nasjonalregnskapet mellom
produktinnsats og konsum er i samsvar med de underliggende realiteter. Utgifter til reise til og
fra jobb regnes som del av arbeidstakerens konsum, og vil derfor inngå i BNP, til tross for at
dette åpenbart er utgifter som arbeidstakeren betaler for å komme på jobb, og ikke fordi reisen
er en fornøyelse. Motsatt vil julebord på jobben, som er betalt av arbeidsgiver, regnes som
produktinnsats, selv om de fleste synes det er morsommere å være med på julebord enn å reise
til og fra jobben.
Kunnskap og humankapital
I økonomisk teori betrakter man forskning og utvikling som investering i kunnskapskapital
mens opplæring og utdanning er investering i humankapital, fordi det gjør arbeidstakerne mer
produktive, dvs. at de kan produsere mer. Utgifter til forskning, utvikling og utdanning burde
ut fra dette vært tatt med i BNP som bruttoinvestering. Ved hovedrevisjonen i 2014 ble dette
gjort for forskning og utvikling, slik at utgiftene til disse postene nå regnet som
bruttoinvestering, og fører dermed til økning i den immaterielle realkapitalen, som FoUkapital. Verdsettingen følger vanlige prinsipper, slik at hvis utgiftene til forskningen er f.eks.
10 millioner, fører det til en økning i FoU-kapitalen på 10 millioner.
Opplæring og utdanning blir imidlertid ikke behandlet på samme måte. Siden
nasjonalregnskapet ikke har med humankapital som kapitalbegrep, får man ikke tatt hensyn til
at utgifter til opplæring og utdanning gir økt humankapital. Hvordan slike utgifter inngår i
nasjonalregnskapet er avhengig av hvem som betaler. Hvis arbeidsgiver holder kurs for sine
ansatte, vil det regnes som produktinnsats og ikke komme med i BNP. Kostnadene ved
offentlige utdanningsinstitusjoner vil derimot komme med i BNP som offentlig konsum, mens
utdanning som blir finansiert av studenten selv vil regnes som privat konsum, og derfor også
være med i BNP.
42