Innkalling til styremøte i AAUKF 30.10.2015 - Aust
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tid: Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Vegår, Aust-Agder Fylkeshus 30.10.2015 12:00 Innkallingen er sendt til: Navn Atle Svendal Terje Stalleland Linda Jenssen Irene Henriksen Aune Signe Sollien Haugå Marianne Landaas Arne Thomassen Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Forfall meldes snarest mulig til lisbeth.ramsdal@austagderfk.no På møtet vil også Else Tonstad fra Gabler komme og gjennomgå markedssituasjonen og forslag til ny kapitalforvaltningsstrategi for Aust-Agder utviklings og kompetansefond. Side1 Side2 Saksnr Innhold ST 15/58 Godkjennelse av protokoll fra forrige styremøte 21. mai 2015 ST 15/59 Protokoll fra rådsforsamlingen 12.6.2015 ST 15/60 Avkastning på fondets kapital pr. 30.9.2015 ST 15/61 Oppfølging av tildelte tilskudd oktober 2015 ST 15/62 Vedtektsendring - Varemedlemmer i rekke MS 15/1 Melding om statsstøtterettslige spørsmål ST 15/63 Agderprosjektet: Status og fremdrift ST 15/64 Sluttrapport fra Knutepunkt Sørlandet: STYRKE - Næringsnær barnehage og skole ST 15/65 Sluttrapport fra Arena Helse: Mobilisering innen velferdsteknologi ST 15/66 Eventuelt til 30. oktober 2015 Side3 Saksframlegg Dato: Arkivref: Saksnr. 15/58 26.06.2015 2014/4677-22695/2015 / 242 Saksbehandler: Lisbeth Ramsdal Utvalg Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato 30.10.2015 GODKJENNELSE AV PROTOKOLL FRA FORRIGE STYREMØTE 21. MAI 2015 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Protokoll fra styremøte 21. mai 2015 godkjennes. Vedlegg: Protokoll fra styremøte 21. mai 2015 Side4 1 Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: Tid: Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Gabler, Bergen 21.05.2015 13:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Atle Svendal Leder Terje Stalleland Nestleder Arne Thomassen Medlem Linda Jenssen Medlem Marianne Landaas Medlem Faste medlemmer som ikke Navn Irene Henriksen Aune Signe Sollien Haugå møtte: Funksjon Medlem Medlem Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Tarald Myrum Signe Sollien Haugå Kamilla Solheim Arvid Johannessen Åshild Martinussen Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling John Georg Bergh Daglig leder Bent Sørensen Saksbehandler Dag Ole Teigen Saksbehandler Lisbeth Ramsdal Konsulent Tine Mette Falck Saksbehandler Gunnar Aanonsen Fylkeskasserer 1 Side5 Bergen; 21.05.2015 Atle Svendal Daglig leder Terje Stalleland Arne Thomassen Marianne Landaas Linda Jenssen Tarald Myrum 2 Side6 Saksnr Innhold ST 15/52 Godkjennelse av protokoll fra forrige styremøte 17. april 2015 ST 15/53 Oppfølging av tildelte tilskudd mai 2015 ST 15/54 Avkastning på fondets kapital pr. 30.4.2015 ST 15/55 Årsregnskap 2014 ST 15/56 Årsberetning 2014 ST 15/57 Eventuellt til 22. mai 2015 3 Side7 ST 15/52 Godkjennelse av protokoll fra forrige styremøte 17. april 2015 Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond - 21.05.2015 Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 15/53 Oppfølging av tildelte tilskudd mai 2015 Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond - 21.05.2015 Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 15/54 Avkastning på fondets kapital pr. 30.4.2015 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond - 21.05.2015 Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 15/55 Årsregnskap 2014 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Årsregnskap 2014 for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond godkjennes. 2. Årets overskudd på 35 439 971 kroner anvendes som følger: 12 000 000 kroner avsettes til utdeling av midler i 2015/16 i samsvar med fondets vedtekter 5 834 075 kroner tillegges tilleggskapitalen 17 605 896 kroner avsettes til bufferkapital. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond - 21.05.2015 4 Side8 Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 15/56 Årsberetning 2014 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Årsberetningen for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2014 godkjennes og oversendes rådsforsamlingen. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond - 21.05.2015 Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 15/57 Eventuellt til 22. mai 2015 Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond - 21.05.2015 Agderprosjektet Daglig leder informerte om status i Agderprosjektet. Sparebankstiftelsen Sør Daglig leder informerte om en henvendelse Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og Sørlandets kompetansefond har fått fra Sparebankstiftelsen Sør. Utlysning av midler Daglig leder informerte om at utlysning av midler vil skje i slutten av mai. Det vil være nå også være interaktive skjema på hjemmesiden for søkere. Søknadsfrist 15.oktober 2015. Mulig endring av vedtektene Styreleder tok opp om vi burde igangsette en prosess som ender med at rådsforsamlingen velger varamedlemmer i rekke. Dette betinger en vedtektsendring da nåværende vedtekter fastsetter at det skal være personlige varamedlemmer. 5 Side9 Saksframlegg Dato: Arkivref: Saksnr. 15/59 20.10.2015 2014/4677-33692/2015 / 242 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Utvalg Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond PROTOKOLL FRA RÅDSFORSAMLINGEN 12.6.2015 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Protokoll fra rådsforsamling 12. juni 2015 tas til orientering. Vedlegg: Protokoll fra rådsforsamlingen 12.6.2015 Side10 1 Møtedato 30.10.2015 Side11 Side12 Side13 Saksframlegg Dato: Arkivref: Saksnr. 15/60 18.10.2015 2014/4677-33331/2015 / 242 Saksbehandler: Bent Sørensen Utvalg Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond AVKASTNING PÅ FONDETS KAPITAL PR. 30.9.2015. 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Side14 1 Møtedato 30.10.2015 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Ved inngangen til 2015 hadde Aust-Agder utviklings og kompetansefond (AAUKF) en markedsverdi på 403,5 mill. kroner. AAUKF hadde ved utgangen av september 2015 en markedsverdi på 406,1 mill. kroner. Markedsverdien av aktivaklassene per 31.12.2014, kjøp og salg av andeler, verdiendringer og markedsverdi av aktivaklassene per 30.9.2015 har vært slik: Markedsverdi 31.12.2014 Norske aksjer 31,1 Utenlandske aksjer 97,2 Aksjer framvoksende øk. 0,0 Norske obligasjoner 159,2 Utenlandske obligasjoner 81,5 Eiendom 34,0 Bank 0,6 Sum 403,5 Kjøp/salg Verdiendring -10,1 -17,8 12,4 -16,0 16,5 6,7 3,1 -5,1 1,6 5,2 -1,0 0,4 -0,5 1,9 0,1 7,6 Markedsverdi 30.9.2015 22,7 84,5 11,4 143,6 97,6 42,6 3,8 406,1 Tabell viser markedsverdi av porteføljen per 31.12.2014, kjøp og salg siden 31.12.2014, verdiendring siden 31.12.2014 og markedsverdi per 30.9.2015. Beløp i mill. kroner. Strategien inneholder regler for sammensetning av porteføljen og eventuelt rebalansering av porteføljen. Porteføljen er nå sammensatt etter AAUKFs strategi for 2015. Investeringsporteføljens fordeling på ovennevnte aktivaklasser ved utgangen av januar, april, juli og oktober skal legges til grunn for beslutning om det skal foretas rebalansering eller ikke. Hvis faktisk allokering i en aktivaklasse avviker mer enn 3 prosentpoeng fra strategivektene, skal man rebalansere porteføljene tilbake til strategivektene. Det skal også foretas rebalansering dersom den samlede allokeringen til aksjer og/eller obligasjoner avviker med mer enn 3 prosentpoeng fra samlet strategisk vekt. Det skal ikke foretas rebalansering i eiendomsfond. Styret vedtok ny kapitalforvaltningsstrategi for 2015 i styremøte 28.11.2014 og valg av forvaltere på sitt styremøte 17.4.2015. Følgende forvaltere ble valgt: Aktivaklasse Fond Norske obligasjoner Globale obligasjoner DNB Obligasjon III Pimco Global IG Credit Bond Fund Templeton Global Bond Fund BlueBay IG Euro Agg Bond Fund Danske Invest Norske Aksjer Inst. II Solsten Norwegian Equities Fund Lansdowne Developed Markets Long Only KLP AksjeGlobal Indeks I 10,5 % Aberdeen Global Emerging Markets 3,0 % Norske aksjer Globale aksjer Aksjer framvoksende markeder Andel av portefølje 35,0 % 8,0 % 8,0 % 8,0 % 3,0 % 3,0 % 10,5 % 10,5 % 3,0 % Overgangen til nye de kapitalforvaltere som er valgt er gjennomført med unntak av nedsalget i Nordea stabile aksjer hvor en selger ¼ part hver 3. måned. Ut fra egenskapene til Nordea stabile aksjer har en etter råd fra Gabler kjøpt Lansdowne LO B class USD ved de to første Side15 nedsalg av Nordea stabile aksjer, og vil da kjøpe KLP indeks utenlandsk aksjefond når de neste to fjerdeparter selges. Eiendom er utenfor Gabler Performa løsningen. Tilpasning til ny kapitalforvaltningsstrategi og overgangen til Gabler Performa er også gjennomført. En tok i utgangspunktet sikte på å gjennomføre overgangen til Gabler Performa før sommeren. Overgangen tok imidlertid noe lengre tid enn planlagt. Spesielt tok overføringen av utenlandske obligasjoner til Gabler Performa lengre tid enn planlagt. 3. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Den første tabellen ”porteføljeoversikt siste måned” i vedlegget, viser markedsverdien på totalporteføljen fordelt på aktivaklasser for september måned. Videre vises aktivasammensetningen, avkastningen og utviklingen i referanseindeksene, også det fordelt på aktivaklasser. Samlet er det en negativ verdiendring på 2,2 mill. kroner i september måned. Følgende tabell viser verdiendringer for hver enkelt aktivaklasse: Verdiendring mill. kroner Norske aksjer -0,5 Utenlandske aksjer 0,1 Aksjer framvoksende øk. -0,2 Norske obligasjoner -1,7 Utenlandske obligasjoner -0,5 Eiendom 0,6 Sum -2,2 Tabellen viser verdiendring for september i mill. kroner. Samlet er det en gjennomsnittlig avkastning for fondet i september på -0,6 %. Referanseindeksen viser en gjennomsnittlig avkastning i april på -0,3 %. Dette gir en mindreavkastning på 0,3 %. Tabellen under viser avkastning for portefølje, avkastning for indeks og meravkastning for hver enkelt aktivaklasse: Avkastning portefølje (%) Norske aksjer Avkastning indeks (%) Meravkastning (%) -2,1 -2,1 -0,1 0,1 -2,3 2,4 Aksjer framvoksende øk. -1,5 -0,2 -1,3 Norske obligasjoner -1,2 0,1 -1,3 Utenlandske obligasjoner -0,6 0,7 -1,4 Eiendom 1,3 1,3 0,0 Pengemarked 0,1 0,1 0,0 -0,6 -0,3 -0,3 Utenlandske aksjer Totalt (gjennomsnitt) Tabell viser avkastning portefølje, avkastning indeks og meravkastning for hver enkelt aktivaklasse for september 2015. Side16 Den andre tabellen ”porteføljeoversikt i kroner” i vedlegget viser markedsverdien på totalporteføljen fordelt på aktivaklasser for perioden fra januar til og med september 2015. Videre vises aktivasammensetningen og avkastningen og utviklingen i referanseindeksene, også det fordelt på aktivaklasser. Som det går frem av tabellen i vedlegget er avkastningen 7,6 mill. kroner de ni første månedene i 2015. Den tredje tabellen ”porteføljeoversikt i % ” i vedlegg viser en samlet gjennomsnittlig avkastning de fire første månedene på 1,8 %. Referanseindeksen viser en vekst på 1,3 %. Dette gir en meravkastning på 0,5 % (avrunding). For hver enkelt aktivaklasse fordeler det seg slik: Avkastning (MNOK) Avkastning (%) Indeks (%) Meravkastning (%) Norske aksjer 1,6 3,3 1,0 Utenlandske aksjer 5,2 5,2 -1,0 Aksjer framvoksende øk. -1,0 -8,4 -12,4 Norske obligasjoner 0,4 0,1 1,5 Utenlandske obligasjoner -0,5 -0,4 1,8 Eiendom 1,9 5,2 5,2 Pengemarked 0,1 1,9 0,7 Totalt 7,6 1,8 1,3 Tabell viser avkastning i millioner kroner, gjennomsnittlig avkastning i prosent for porteføljen, gjennomsnittlig avkastning for indeks i prosent og meravkastning for porteføljen i forhold til indeks de ni første månedene av året. 2,3 6,3 4,0 -1,4 -2,2 0,0 1,2 0,5 Tabellarket ”porteføljeoversikt i % ” i vedlegget viser også totalporteføljens utvikling siden oppstart av forvaltningen i mai 2004 og frem til og med april 2015. Her vises bl.a. gjennomsnittlig årlig avkastning på porteføljen og for referanseindeksene. Som en ser har fondet når vi ser hele perioden under ett en årlig avkastning på 6,2 % og en årlig meravkastning på 1,0 %. Videre viser arket for relativ avkastning II avkastningstall for hvert av de siste 4 kalenderårene og de siste 3, 6 måneder, samt grafisk framstilling av tre andre parametre. 4. KONKLUSJON Det er stor usikkerhet knyttet til den finansielle utviklingen i 2015 og det er derfor vanskelig å si noe om avkastningen i 2015 på bakgrunn av utviklingen de ni første månedene i året. De ni første måneder har isolert sett en avkastning som er på nivå fondets betingelser for plassering i bank med en samlet avkastning på 7,6 millioner kroner eller 1,8 %. Det er imidlertid store variasjoner i avkastning mellom de ulike aktivaklassene. Med en utdeling på 12 mill. kroner og en anslått pristigning på 2,7 % trenger kompetansefondet en avkastning på ca 6 % årlig for å ikke bruke av bufferfondet. 6,2 % er den gjennomsnittlige årlige avkastningen til nå. Porteføljen har totalt en meravkastning på 0,5 % i årets ni første måneder. Norske obligasjoner og utenlandske obligasjoner har i perioden en mindreavkastning. Eiendom har i perioden en avkastning som indeks. Norske aksjer, utenlandske aksjer og aksjer i framvoksende økonomier har en meravkastning i perioden. Side17 Vedlegg: Avkastning på fondets kapital pr. 30.9.2015 Side18 Side19 Side20 Side21 Side22 Saksframlegg Dato: Arkivref: Saksnr. 15/61 26.06.2015 2014/4677-22698/2015 / 242 Saksbehandler: Lisbeth Ramsdal Utvalg Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond OPPFØLGING AV TILDELTE TILSKUDD OKTOBER 2015 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar sak om oppfølging av tildelte tilskudd til etterretning. Side23 1 Møtedato 30.10.2015 2. BAKGRUNN FOR SAKEN I henhold til rutine for håndtering av tildelte tilskudd, skal det ved hvert styremøte informeres om status angående delutbetalinger og sluttutbetalinger i de ulike prosjektene. 3. TILSAGN GITT I 2011 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i 2011. 4. TILSAGN GITT I 2012 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i 2012. 5. TILSAGN GITT I 2013 Sluttbetaling til prosjektet ”Mobilisering innen velferdsteknologi” til Arena Helse med kr 175.000. Tilsagn nr. 2013/57 Sluttbetaling til prosjektet ”Næringsnær barnehage og skole” til Knutepunkt Sørlandet med kr 560.000. Tilsagn nr. 2013/62. 6. TILSAGN GITT I 2015 Utbetaling til prosjektet ”Agderprosjektet” til Sørlandets kompetansefond med kr 1.300.000. Tilsagn nr. 2015/15 Vedlegg: Oversikt tilskudd og utbetalinger 2013 og 2015 Side24 Side25 Side26 Saksframlegg Dato: Arkivref: Saksnr. 15/62 20.10.2015 2014/4677-33877/2015 / 242 Saksbehandler: Bent Sørensen Utvalg Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato 30.10.2015 VEDTEKTSENDRING - VAREMEDLEMMER I REKKE 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. § 5 kapittel 2 første ledd endres til ”Stiftelsens styre skal ha syv medlemmer og syv varemedlemmer i rekke.” § 5 kapittel 2 andre ledd endres til: ”Ved konstitueringen velges 4 medlemmer for 4 år og 3 medlemmer for 2 år og deretter annenhvert år velges henholdsvis 3 eller 4 styremedlemmer og 3 eller 4 varamedlemmer for 4 år ad gangen.” 2. Forslaget oversendes rådsforsamlingen til endelig behandling. Side27 1 2. BAKGRUNN FOR SAKEN På styremøtet 21.5.2015 tok styreleder opp om styret burde igangsette en prosess som ender med at rådsforsamlingen velger varamedlemmer i rekke. Dette betinger en vedtektsendring da nåværende vedtekter fastsetter at det skal være personlige varamedlemmer. Styreleder orienterte på rådsforsamlingsmøte 12.6.2015 om et mulig forslag til vedtektsendring vedrørende valg av varamedlemmer, hvor en går over fra personlige varamedlemmer til varamedlemmer i rekkefølge. Sak om vedtektsendring vil bli fremmet på rådsforsamlingen 2016. 3. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Vedtektene for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond § 5 kapittel 2 regulerer valg av styre og varamedlemmer: ”2. Stiftelsens styre Stiftelsens styre skal ha syv medlemmer, med personlige varamedlemmer og begge kjønn skal være representert med minst 40%. Ved konstitueringen velges 4 medlemmer for 4 år og 3 medlemmer for 2 år og deretter annethvert år velges henholdsvis 3 eller 4 styremedlemmer med varamedlemmer for 4 år ad gangen. Gjenvalg kan finne sted, dog således at ingen skal kunne sitte mer enn to perioder. Styret representerer stiftelsen utad. Styret kan tildele begrenset prokura. Det er styrets ansvar å besørge nødvendig sekretariat. Styret behandler og fatter vedtak i alle enkeltsaker som gjelder bruk av midler for å fremme stiftelsens formål etter § 4 og står også for forvaltningen av grunnkapitalen etter § 6. Stiftelsesloven kapittel 4 gjelder for styrets saksbehandling.” Ordningen med personlige varamedlemmer betyr at den enkelte varamedlem sjeldent møter i styret. Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond behandler og følger opp søknader og tildelinger av støtte. Dette betyr at det er viktig med størst mulig kontinuitet i styrearbeidet. Det vil ut fra dette være en fordel med varamedlemmer i rekke, slik at de møtende varamedlemmer har større mulighet til å følge sakene over tid i styret. Det er rådsforsamlingen som skal vedta vedtaksendringer og stiftelsestilsynet skal godkjenne endringene. Side28 4. KONKLUSJON En tilrår at styret fatter vedtak om at vedtektene endres slik at varamedlemmer velges i rekke. Det foreslås følgende endringer i vedtektene: § 5 kapittel 2 første ledd endres til ”Stiftelsens styre skal ha syv medlemmer og syv varemedlemmer i rekke.” § 5 kapittel 2 andre ledd endres til: ”Ved konstitueringen velges 4 medlemmer for 4 år og 3 medlemmer for 2 år og deretter annenhvert år velges henholdsvis 3 eller 4 styremedlemmer og 3 eller 4 varamedlemmer for 4 år ad gangen.” En foreslår videre at forslaget oversendes rådsforsamlingen til endelig behandling. Vedlegg: Vedtekter Side29 Side30 Side31 Side32 Side33 Saksframlegg Dato: Arkivref: Meldingnr. 15/1 06.10.2015 2014/4677-31531/2015 / 242 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Utvalg Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato 30.10.2015 MELDING OM STATSSTØTTERETTSLIGE SPØRSMÅL 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond tar meldingen til etterretning. 2. Styret ber sekretariatet om å komme tilbake med en sak om videre håndtering. Side34 1 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Sekretariatet har innhentet en vurdering fra Kluge Advokatfirma AS om statsstøtterettslige spørsmål knyttet til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Etter Kluges vurdering er fondet underlagt statsstøtteregelverket ved tildeling av midler. EØS-avtalens regler om statsstøtte innebærer at offentlig støtte som hovedregel er forbudt. Formålet med regelverket er å sikre like konkurransevilkår og like regler om offentlig støtte i EØS-området. At enkelte virksomheter mottar en økonomisk fordel kan vri konkurransen og påvirke samhandelen. Forbudet bidrar dermed til å sikre likebehandling av virksomhetene, i tillegg til å bidra til at de mest lønnsomme enhetene overlever. I EØS-sammenheng benyttes begrepene “statsstøtte” og “offentlig støtte” om hverandre. Som slik støtte regnes tiltak som oppfyller disse kriteriene: Det må innebære en form for fordel for mottakeren; Det må være gitt av staten eller av statsmidler; Mottaker må være å anse som et foretak; Det må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester; Det må være egnet til å vri konkurransen; og Det må være egnet til å påvirke samhandelen innenfor EØS-området. Samtlige vilkår må være oppfylt for at støtten skal regnes som offentlig støtte og således være forbudt. Vilkårene tolkes imidlertid vidt. Dersom støtten regnes som offentlig støtte, kan tiltaket likevel gjennomføres dersom det er godkjent av ESA. Bagatellmessig støtte og støtte som faller inn under et av de såkalte gruppeunntaksordningene, regnes som forhåndsgodkjent av ESA. Man må imidlertid følge visse prosedyrer for å sikre at tildelingene gis i henhold til regelverket. I vurderingen av hvorvidt fondet er underlagt EØS-avtalens statsstøtteregler når en tildeler midler, har det vært særlig relevant å vurdere hvorvidt støtten fra fondet kan regnes å være gitt av statsmidler. Generelt tilregnes midler staten i tilfeller hvor en offentlig myndighet gir et annet organ – offentlig eller privat – i oppdrag å forvalte offentlige midler. Kompetansefondets midler stammer opprinnelig fra statsmidler, ettersom fondets grunnkapital utgjøres av kommunenes innskudd ved fondets opprettelse. Fondet forvalter dermed midler som i denne sammenheng må tilregnes det offentlige. Organiseringen av fondet, der kommunene indirekte kan kontrollere stiftelsen gjennom rådsforsamlingen som velger stiftelsens styre, gir ytterligere støtte til at midlene må tilregnes det offentlige. Basert på bl.a. dette konkluderer Kluge med at fondets tildelinger er underlagt statsstøtteregelverket. 3. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Kompetansefondet har også tidligere forsøkt å forholde seg til støtteregelverket ved tildelinger. Fra 2015 er dessuten søknadsskjemaet fornyet slik at søkerne eksplisitt bes om å oppgi eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i inneværende budsjettår, og i de to forutgående regnskapsår. De senere år har både fondets verdi og midlene til utdeling økt vesentlig. Det kan således være grunn til å forvente at en i tiden som kommer vil tildele mer støtte som etter Side35 regelverket ikke kan regnes som bagatellmessig. Dette har aktualisert behovet for å få foretatt en gjennomgang av fondets forhold til EØS-avtalens regler om statsstøtte. Statsstøttereglene må alltid hensyntas ved tildeling av midler fra fondet, i den forstand at fondet må sikre at enhver tildeling foretas i samsvar med støtteregelverket. Etter sekretariatets vurdering må en ved behandlingen av hver enkelt søknad vurdere om støttevilkårene er oppfylte i det konkrete tilfellet. Hvis ikke de seks kriteriene er oppfylt, faller ikke støtten inn under regelverket, og kan fritt tildeles. Dersom kriteriene er oppfylt, må man vurdere om det foreligger egnede unntak. De mest aktuelle unntakene for fondet vil være unntaket for bagatellmessig støtte og gruppeunntaksordningen. Foretaksbegrepet At fondet er underlagt statsstøttereglene, innebærer ikke at regelverket nødvendigvis kommer til anvendelse i forbindelse med hver enkelt støttetildeling. Dette avhenger av om kriteriene i støtteregelverket er oppfylt i hvert enkelte tilfelle. I denne vurderingen vil det gjerne være foretakskriteriet som kommer på spissen. Statsstøttereglene kommer bare til anvendelse når støtten gis til “foretak”. I denne sammenheng må foretaksbegrepet vurderes funksjonelt, med utgangspunkt i om den aktuelle enheten driver “økonomisk virksomhet” etter EØS-avtalen. For eksempel vil et universitet, som hovedregel, ikke være å betrakte som et “foretak”. Universitetet kan likevel regnes som et foretak i tilfeller hvor en konkurrerer med andre virksomheter om oppdrag. En rekke av kompetansefondets tildelinger er gitt til virksomheter som i statsstøtterettslig sammenheng ikke kan regnes som foretak. Slik støtte kan også i fremtiden tildeles fritt i medhold av regelverket. Bagatellmessig støtte Støtte opp til 200 000 euro fordelt over tre regnskapsår regnes som bagatellmessig støtte som kan tildeles uten at melding til ESA er nødvendig. Det er imidlertid regler om kumulasjon, slik at støtte fra flere givere må regnes under ett. Støttegiver må følge disse prosedyrekravene: Opplysninger om tildelt støtte må oppbevares i ti år; En må innhente informasjon fra mottaker om evt. annen offentlig støtte i treårsperioden; og En må sende skriftlig tildelingsbrev til mottaker med konkrete referanser til regelverket om bagatellmessig støtte. Gruppeunntaksordningen Gruppeunntakene kan benyttes dersom en rapporterer til ESA i form av forenklet melding innen 20 dager etter tiltaket er iverksatt. Det finnes en rekke gruppeunntak. For kompetansefondet vil det mest aktuelle formodentlig være unntaket for støtte til forskning, utvikling og innovasjon (FoUoI). Fra 2014 kan en tildele inntil 15 millioner euro til et foretak ved støtte til prosjekter og forstudier, dersom foretaket regnes som en SMB-bedrift. For å kunne regnes som en SMBbedrift må en i denne sammenheng ha færre enn 250 ansatte, årlig omsetning under 50 millioner euro og/eller totalt balanseregnskap som ikke overstiger 43 millioner euro. For større bedrifter må insentiveffekten påvises for at gruppeunntaket skal kunne benyttes. Faren for konkurransevridende støtte anses å være større dess nærmere markedet de støttede prosjektene befinner seg. Tillatt støtteandel er dermed høyere dess lengre fra markedet aktivitetene er og dess mindre bedriftene er. Side36 Et gruppeunntak kan benyttes både for en enkelt tildeling, og for en støtteordning som sådan. Dersom en stiftelse som sådan er godkjent under gruppeunntaket, vil stiftelsens tildelinger følgelig også være godkjente dersom øvrige prosedyrer er oppfylt. Et aktuelt alternativ kan dermed være å melde Aust-Agder utviklings- og kompetansefond som stiftelse inn under gruppeunntaksordningen. 4. KONKLUSJON Det er Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) som formelt kontakter ESA på vegne av Norge. Sekretariatet kan etter kontakt med NFD foreta en vurdering av de forskjellige unntaksordningenes hensiktsmessighet, og komme tilbake til styret med en sak om anbefaling av videre håndtering. Daglig leder tilrår at styret tar meldingen til etterretning. Vedlegg: Kluges vurdering om statsstøtterettslige spørsmål Side37 NOTAT Til: Aust-Agder fylkeskommune v/Bent Sørensen Fra: Catharina Bartnes og Frederik Nordby Ansvarlig advokat: Thomas G. Naalsund Vår ref.: 200017-022\1543520\v2\frno Dato: Oslo, 26. juni 2015 SAKEN GJELDER: Aust-Agder utviklings- og kompetansefond – statsstøtterettslige spørsmål 1 INNLEDNING Aust-Agder utviklings- og kompetansefond (”fondet”) er en stiftelse som ble opprettet i 2003 av 14 kommuner i Aust-Agder fylke. Fondets formål er etter vedtektenes § 4 å ”bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder”. Støttemottakerne er både offentlige institusjoner og private virksomheter, og støtte gis til målrettede tiltak hos mottakerne, men ikke til ordinær drift. Aust-Agder fylkeskommune (”fylkeskommunen”) har bedt oss foreta en vurdering av om fondet er underlagt statsstøtteregelverket etter EØS-avtalen når fondet tildeler midler. Etter det vi har fått opplyst har fondet til nå søkt å forholde seg til støtteregelverket ved tildelinger. Det fremgår videre av søknadsskjemaet på fondets hjemmesider at søkerne oppgir eventuelle andre offentlige støttegivere som har ytet støtte til søkeren, samt eventuelle konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte. Bakgrunnen for forespørselen til Kluge er at fylkeskommunen har fått tilgang til en støtterettslig vurdering som gjelder en annen stiftelse med enkelte likhetstrekk med fondet, der det konkluderes med at denne andre stiftelsen ikke er underlagt regelverket. I det følgende gis i punkt 3 en generell innledning til støttereglene, mens den nærmere vurderingen av fondet under støttereglene følger i punkt 4. Vi gjør innledningsvis oppmerksom på at vi ikke har vurdert om midlene som kommunene i sin tid tildelte fondet, utgjør støtte. For foreliggende vurdering legger vi uansett til grunn at statsstøttespørsmålet aktualiseres ved fondets tildeling av midler. 2 SAMMENDRAG Etter vår vurdering vil fondet være underlagt statsstøtteregelverket ved tildeling av midler. Dette skyldes at midlene fondet disponerer etter vårt syn utgjør statsmidler i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 (1). Det kan likevel være slik at støttereglene ikke kommer til anvendelse i forbindelse med en konkret støttetildeling, for eksempel fordi mottaker ikke er et foretak i støtterettslig forstand eller fordi tiltaket ikke har Side38 side 1 av 7 samhandelspåvirkning. Utgangspunktet er uansett at statsstøttereglene må hensyntas ved tildeling av midler fra fondet, i den forstand at fondet må sikre at enhver tildeling underlegges støtterettslig vurdering og dermed foretas i samsvar med støtteregelverket. 3 GENERELT OM STØTTEREGELVERKET EØS-avtalen artikkel 61(1) oppstiller et forbud mot tildeling av offentlig støtte. Som offentlig støtte regnes tiltak som oppfyller følgende kriterier: • • • • • det må innebære en form for fordel for mottakeren; det må være gitt av staten eller av statsmidler; mottaker må være å anse som et foretak; det må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester; og det må være egnet til å vri konkurransen og påvirke samhandelen innenfor EØS-området. Samtlige av de ovennevnte vilkårene må være oppfylt for at forbudet skal komme til anvendelse. Vilkårene er i praksis tolket svært vidt. Dersom et offentlig tiltak først innebærer en økonomisk fordel for mottakeren, skal det generelt lite til for at de øvrige vilkårene også er oppfylt. Forbudet er imidlertid ikke absolutt. Et tiltak som oppfyller vilkårene vil likevel være tillatt dersom det oppfyller ett av mange unntaksbestemmelser i EØS-avtalen. ESA/Kommisjonen har gitt retningslinjer for sin anvendelse av unntaksbestemmelsene i en rekke praktisk viktige sektorer. Videre er det gitt såkalte gruppeunntaksbestemmelser som innebærer at støtte i en rekke tilfeller kan gis uten forutgående notifisering til og godkjenning av ESA. Statsstøttereglene inneholder også prosessuelle regler som må være fulgt for at et støttetiltak skal være lovlig. I korte trekk må slike tiltak forhåndsvarsles til ESA (notifiseres), deretter skal ESA vurdere tiltaket opp mot regelverket og – forutsatt at tiltaket er forenlig med reglene – gi en formell godkjenning. Inntil ESAs godkjennelse foreligger, vil det være ulovlig å gjennomføre tiltak som oppfyller vilkårene i EØS-avtalen artikkel 61(1). Vi er ikke bedt om å vurdere eventuelle unntak fra støtteforbudet dersom støttereglene anses å komme til anvendelse, og går derfor ikke nærmere inn på relevante unntaksbestemmelser. 4 NÆRMERE VURDERING 4.1 Innledende bemerkninger Som det fremgår av punkt 3 over vil vurderingen av om et tiltak faller inn under artikkel 61 (1) eller ikke bero på flere forhold, hvor det som utgangspunkt kun er vilkåret om at støtten må være gitt av staten eller statsmidler som utelukkende knytter seg til støttegivers status. De øvrige kriterier er tett knyttet til forhold både ved mottakeren og tiltaket som sådan. I en generell vurdering av om fondet er underlagt støttereglene, vil det følgelig særlig være «statsmidler-kriteriet» som kommer på spissen. Dersom f.eks. mottaker ikke er et foretak, eller tildelingen ikke påvirker samhandelen, vil tiltaket ikke falle inn under støttereglene selv om Vår ref.: 200017-022\1543520\v4\frno Side39 side 2 av 7 støtten er gitt av staten eller statsmidler. Dette må imidlertid vurderes konkret i forbindelse med den enkelte tildeling. Basert på det ovennevnte vil vi i det følgende først vurdere hvorvidt støtten er gitt av staten eller statsmidler. Deretter vil det gis noen overordnede kommentarer knyttet til øvrige kriterier. 4.2 Støtte gitt av staten eller av statsmidler Artikkel 61(1) gjelder ”støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler”. Det er på det rene at statsbegrepet må tolkes utvidende, og at støtte gitt av fylkeskommunale og kommunale organer også omfattes. Hvordan medlemsstatene har organisert sine offentlige organer, har som den klare hovedregel ikke betydning for anvendelsen av statsstøttereglene. Støtte gitt av statsmidler omfatter ikke bare utbetalinger foretatt direkte fra staten, men også støtte ytet av offentlige eller private organer som er utpekt eller opprettet av staten. Forbudet mot statsstøtte i EØS-avtalens artikkel 61(1) kan således omfatte støtte ytet av private organer som er opprettet eller utpekt av en offentlig myndighet til å forvalte støtten.1 Den nasjonale klassifiseringen av et rettssubjekt – i dette tilfellet av fondet – er som utgangspunkt uten betydning for om midlene regnes for å være gitt av statsmidler. At fondet ikke er definert som offentlig myndighet i forvaltningsloven eller annen nasjonal lovgivning, eller ikke kan anses å utøve offentlig myndighet, er således ikke i seg selv avgjørende for vurderingen. Vi er ikke kjent med praksis som er direkte overførbar til foreliggende tilfelle, men generell praksis fra EUdomstolen og Kommisjonen gir likevel veiledning.2 Hvorvidt midlene som utdeles fra fondet inneholder statsmidler – eller kan tilregnes staten – må avgjøres ut fra en konkret vurdering av omstendighetene i saken, herunder fondets karakter, hvilke disposisjoner det treffer og hvilken relasjon det offentlige har til fondets opprettelse og virksomhet. Som et klart utgangspunkt vil midlene tilregnes staten i tilfeller hvor en offentlig myndighet setter et annet organ til å forvalte offentlige midler – enten organet er offentlig eller privat.3 Slike forvaltere av offentlige midler vil måtte følge støtteregelverket ved tildelinger. Et annet utgangspunkt ville gjort omgåelse av støtteregelverket svært enkelt, da det offentlige i flere tilfeller ville kunne organisert seg på en slik måte at regelverket ikke kom til anvendelse. I foreliggende sak er det åpenbart at midlene fondet deler ut opprinnelig stammer fra statsmidler, ettersom kommunenes innskudd ved opprettelsen av fondet er fondets grunnkapital. Det er disse midlenes avkastning som er gjenstand for utdeling, og det er fondet som er satt til å forvalte disse midlene. I realiteten forvalter derfor fondet offentlige midler, som således må anses å kunne tilregnes det offentlige. Dette taler klart for at fondet vil være underlagt støttereglene. I samme retning peker også omgåelseshensyn, som beskrevet over. Det offentlige kan vanskelig, slik vi ser det, organisere seg vekk fra støtteregelverket ved å opprette en stiftelse hvor det offentlige, ved opprettelsen, kan styre til hvilke formål midlene skal tildeles. Dette må særlig gjelde der tilknytningen til det offentlige opprettholdes i fondets videre drift slik det er redegjort for nedenfor. 1 Sak C-677/11 Doux Élevage SNC premiss 26 med videre henvisninger til rettspraksis. Se særlig EU-domstolens avgjørelse i sak C-482/299 Frankrike v Kommisjonen. Avgjørelsen gjelder riktignok disposisjoner foretatt av et offentlig selskap, men vi antar at EU-domstolens avgjørelse vil gi veiledning i foreliggende tilfelle. 2 3 Alterskjær, Hjelmeng, Lund og Nordby s.34. Vår ref.: 200017-022\1543520\v4\frno Side40 side 3 av 7 Ytterligere støtte for at midlene må tilregnes staten, finner vi i måten fondet er organisert på, til tross for at fondet er en stiftelse. Stiftelser er selveiende, jf. stiftelsesloven § 2, og det er således ingen eiere som kan styre stiftelsene slik tilfelle er for alminnelige selskaper. Videre følger det av stiftelsesloven § 3 at når stiftelsen er opprettet, har ikke oppretterne – i foreliggende tilfelle kommunene – rådighet over formuesverdien som er overført til stiftelsen. Disse momentene kunne isolert sett trekke i retning av at midlene fondet tildeler, ikke kan tilregnes staten. Det følger imidlertid av vedtektene at det offentlige har tett kontroll med driften av fondet. Fondet består av en rådsforsamling og et styre, jf. vedtektenes § 5. Rådsforsamlingen består igjen av én representant med personlig vararepresentant fra hver av stifterne, altså de 14 kommunene, valgt for hver kommunestyreperiode. Det er rådsforsamlingen som velger styre, styrets leder, styrets nestleder og valgkomite. Rådsforsamlingen kan videre avsette styret og fastsetter styrets godtgjørelse. Det er således kommunenes representanter som velger styret, styrets leder og nestleder og valgkomite gjennom rådsforsamlingen, og kommunene kan gjennom rådsforsamlingen avsette styret. Etter vår oppfatning må kommunene dermed anses å utøve relativt tett kontroll med fondet. Til tross for at det er nærliggende å anta at kommunene ikke har klar og direkte innflytelse over den enkelte tildeling, har kommunen virkemidler gjennom vedtektene til å påvirke styremedlemmene, og således en indirekte kontroll over midlene. Det skal også legges til at rammene for tildelingene følger av fondets vedtekter, som opprinnelig er fastsatt av eierne. Sett hen til det ovenstående er det følgelig vår vurdering at midlene fondet forvalter må anses som statsmidler under EØS-avtalens artikkel 61 (1). Fondets tildelinger vil derfor være underlagt statsstøttereglene. Vi nevner for ordens skyld at det ikke kan utelukkes å finnes tilfeller hvor det offentliges tilknytning til en stiftelse er mer fjern, og at det offentlige har såpass liten innflytelse over driften og virksomheten at midlene stiftelsen forvalter etter omstendighetene ikke vil anses å være statsmidler under artikkel 61 (1). Slik vi ser det er det – og som redegjort for ovenfor – er dette etter vårt syn ikke tilfellet i denne konkrete saken. 4.3 Øvrige kriterier 4.3.1 Innledende kommentarer I henhold til drøftelsen over er fondet av en slik karakter at det vil være underlagt statsstøttereglene. Dersom det foreligger en støtteordning, som inneholder konkrete mekanismer for å hindre utbetaling av ulovlig støtte, vil det ikke være nødvendig å vurdere den enkelte tildeling da rammene for ordningen i seg selv sikrer at den enkelte tildeling gjøres i samsvar med støttereglene. I foreliggende sak er det etter det vi kjenner til ikke slike mekanismer (utover at det generelt er sagt at fondet skal tildele i samsvar med støttereglene). Hvorvidt den enkelte tildeling fondet iverksetter utgjør støtte, vil dermed måtte vurderes konkret under hensyntagen til det konkrete støttetiltak som er aktuelt, herunder relatert til den aktuelle støttemottakeren. I det følgende gis derfor noen overordnede og mer generelle kommentarer knyttet til de ulike kriteriene vurdert opp mot fondets virksomhet. Dersom kriteriene er oppfylt, vil det kunne være flere aktuelle unntak som kan innebære at tildelingen likevel kan finne sted innen rammene av støttereglene. I lys av oppdraget går vi som nevnt innledningsvis ikke inn på slike unntak i det følgende. Vår ref.: 200017-022\1543520\v4\frno Side41 side 4 av 7 4.3.2 Fordelskriteriet Forbudet mot statsstøtte i EØS artikkel 61(1) omfatter tiltak som innebærer en form for fordel for mottakeren. Det finnes ingen legaldefinisjon av fordelsbegrepet, men en omfattende praksis fra domstolene og konvensjonsorganene har etter hvert gitt en rekke eksempler over tiltak som omfattes, og et innblikk i de bærende hensyn som styrer vurderingene. Praksis viser at det legges til grunn en formålsorientert tilnærming, særlig tuftet på effektivitets- og omgåelseshensyn, som innebærer at fordelsbegrepet er undergitt en vid tolkning. Ikke bare rene subsidier i tradisjonell forstand, men enhver fordel som har de samme økonomiske effektene som rene pengeoverføringer, omfattes av fordelsbegrepet. Dersom det aktuelle tiltaket innebærer en økonomisk fordel som mottakeren ikke ville ha oppnådd på normale markedsmessige vilkår, vil det bli ansett å foreligge støtte.4 Det er det aktuelle tiltakets økonomiske effekt eller virkning som i første rekke er avgjørende. Den subjektive hensikten bak tiltaket, herunder f.eks. sosiale, regionalpolitiske eller sektorbestemte hensyn, er som det klare utgangspunkt irrelevant ved vurderingen av om fordelskriteriet er oppfylt, men kan selvsagt være av betydning når det skal vurderes om eventuell støtte kvalifiserer til godkjennelse etter de materielle unntaksbestemmelsene. Med mindre det er tale om en ren ytelse mot ytelse, der den offentlige overføringen må anses som et vederlag, er utgangspunktet for vurderingen den offentlige overføringen som sådan, det vil si uten at man ser hen til eventuelle plikter mottaker påtar seg i forbindelse med støttetiltaket. Hvorvidt, og i hvilket omfang, støtten er betinget av bestemte aktiviteter eller lignende fra mottakers side, vil således i første rekke være relevant for å vurdere om støtten kan omfattes av en av EØS-avtalens unntaksbestemmelser. I foreliggende sak er det på det rene at fondet utbetaler regulære subsidier til mottakerne. Etter vårt syn er det således lite tvilsomt at fordelskriteriet må anses oppfylt for tildelinger fondet måtte foreta. 4.3.3 Foretakskriteriet Statsstøttereglene retter seg kun mot støtte til ”foretak”. Tilskudd til enheter som ikke anses som foretak faller utenfor EØS-avtalens anvendelsesområde, og det er således i utgangspunktet ingen EØS-rettslige begrensninger på slik støtte. Foretaksbegrepet bygger på en funksjonell tilnærming, slik at formelle betraktninger i utgangspunktet er uten betydning. Også offentlige enheter, eller deler av sådanne, kan utgjøre foretak i statsstøttereglenes forstand. Utgangspunktet for vurderingen av om mottaker er et foretak, er om den aktuelle enheten kan sies å drive ”økonomisk aktivitet”.5 Begrepet økonomisk aktivitet har i praksis blitt utlagt som ”enhver virksomhed, der består i at udbyde varer og tjenesteydelser på markedet”.6 Begrepet tolkes svært vidt, og langt videre enn det som etter alminnelig norsk språkbruk anses for å utgjøre økonomisk aktivitet. Eksempelvis vil ikke det 4 Se f.eks. Alterskjær, Hjelmeng, Lund og Nordby s. 29 flg. med videre henvisning til praksis fra EU-domstolen. EU-domstolens sak C-184/98 Pavlov and Others avsnitt 108 6 Se f.eks. EU-domstolens sak C-35/96 Commission v Italy avsnitt 36 med videre henvisninger. 5 Vår ref.: 200017-022\1543520\v4\frno Side42 side 5 av 7 forhold at en støttemottaker er en ideell organisasjon uten profittmotiv utelukke at det kan være tale om et foretak.7 Det avgjørende er således, som den klare hovedregel, hvorvidt mottakerne av tilskudd tilbyr varer eller tjenester som normalt tilbys mot vederlag i et marked.8 Basert på det vi kan se av tildelinger foretatt i 2014, synes en rekke av mottakerne å utgjøre foretak i støtterettslig forstand. Enkelte andre mottakere synes derimot ikke å utgjøre foretak i støtterettslig forstand. Eksempelvis er Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder nevnt som støttemottakere i 2014. Som et utgangspunkt vil ikke offentlige utdanningsinstitusjoner som er en del av det nasjonale utdanningssystemet utgjøre foretak.9 I hvilken grad den enkelte tildeling vil være til et foretak i støtterettslig forstand, må altså vurderes konkret. 4.3.4 Selektivitetskriteriet De aller fleste tiltak fra offentlige myndigheter påvirker rammebetingelsene for næringslivet i en eller annen retning. For at ikke hele den økonomiske politikken til medlemsstatene skal underlegges statsstøtteforbudet og notifikasjonsplikt til ESA, er det nødvendig å avgrense støttereglene mot helt generelle ordninger. Selektivitetskriteriet – at det aktuelle tiltaket må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester – innebærer at generelle støtteordninger som er åpne for alle foretak på ikkediskriminerende og objektive vilkår, faller utenfor forbudets anvendelsesområde. Det skal ikke mye til for at en støtteordning er selektiv i statsstøtterettslig forstand. Det er ikke i seg selv tilstrekkelig at en ordning omfatter svært mange støttemottakere. Støtteordninger som retter seg mot bestemte sektorer (f.eks. vare-/tjenestesektoren) eller bransjer, vil kunne oppfylle kriteriet.10 Selv om en støtteordning i prinsippet er åpen for alle, vil en støtteordning hvor støttegiver har stor skjønnsfrihet med hensyn til hvem som skal motta støtte, og på hvilke vilkår, normalt være selektive.11 Også når det gjelder selektivitetskriteriet er det effekten av det aktuelle tiltaket som er avgjørende, ikke det subjektive formålet. Tiltak som tilsynelatende er generelle i sin form, vil kunne anses selektive dersom de i praksis kun vil komme ett eller en bestemt gruppe identifiserbare foretak til gode. Hva gjelder fondet retter det seg i henhold til vedtektene mot en bestemt gruppe organisasjoner og foretak, og fondet har stor skjønnsfrihet når det gjelder tildeling av midler. Selektivitetsvilkåret vil derfor etter alt å dømme være oppfylt for tildelinger fondet måtte foreta. 4.3.5 Konkurransevridnings- og samhandelskriteriet For at et støttetiltak skal omfattes av EØS-avtalen artikkel 61(1), må det vri eller true med å vri konkurransen, og være egnet til å påvirke samhandelen i EØS. 7 Pavlov avsnitt 117 Se også premiss 81 i EFTA-domstolens avgjørelse i sak E-5/07, Private Barnehagers Landsforbund: “According to the first paragraph of Article 37 EEA, only services normally provided for remuneration are to be considered as services within the meaning of the EEA Agreement.” Slik også Communication from the Commission on the application of the European Union State aid rules to compensation granted for the provision of services of general economic interest avsnitt 9 flg. 8 9 Se for eksempel ESAs avgjørelse I sak 39/07/COL med videre henvisninger til EU-domstolens praksis. 10 11 Se f.eks. sak C-143/99, Adria Wien og sak C-148/04. Jf. Alterskjær m.fl. s. 39 med videre henvisninger til rettspraksis Vår ref.: 200017-022\1543520\v4\frno Side43 side 6 av 7 For at en tildeling skal kunne anses for å vri konkurransen, må for det første mottaker opptre i et marked for omsetning av varer eller tjenester i konkurranse med andre aktører. Dernest må støttetiltaket lede til at mottakers stilling i konkurransemarkedet faktisk eller potensielt styrkes i forhold til de øvrige aktørene som opptrer i dette markedet. Det ligger i formuleringen ”true med å vri” at en potensiell vridning av konkurransen er tilstrekkelig, og at det således skal lite til for at kriteriet er oppfylt. Rettspraksis bekrefter at terskelen er lav. I praksis er det antatt at enhver støtte, nærmest uavhengig av størrelse, vil true med å vri konkurransen dersom den ytes til et foretak som opptrer i markeder der foretaket tilbyr varer eller tjenester i en viss konkurranse med andre tilbydere. Også når det gjelder kravet til samhandelspåvirkning – det vil si at støtten må være egnet til å påvirke strømmen av varer eller tjenester over landegrensene – er det både i teori og i praksis lagt til grunn at det skal svært lite til for at dette anses oppfylt. Selv om det ikke er tilstrekkelig med en rent hypotetisk påvirkning av samhandelen, vil kriteriet generelt være oppfylt der støttemottaker selv, eller dennes konkurrenter, leverandører eller kunder påvirkes av støtten som ytes, og er involvert i grenseoverskridende aktivitet. Det er med andre ord ikke et krav at samhandelspåvirkningen skjer i det samme markedet som støttemottaker opererer i. Vi har ikke grunnlag for å foreta noen grundig analyse av om enkeltutbetalinger fra fondet vil være egnet til å vri eller true med å vri konkurransen og/eller påvirke samhandelen. Ut fra de tildelinger vi kjenner til, er det sannsynlig at konkurransevridningskriteriet vil være oppfylt dersom mottaker først er et foretak i støtterettslig forstand, men det kan ikke utelukkes at en tildeling vil kunne ha et så snevert geografisk nedslagsfelt at den ikke kan anses for å være egnet til å påvirke samhandelen. Som det fremgår over skal dette noe til, og det må uansett vurderes konkret. *** Vår ref.: 200017-022\1543520\v4\frno Side44 side 7 av 7 Saksframlegg Dato: Arkivref: Saksnr. 15/63 16.06.2015 2014/4677-20873/2015 / 242 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Utvalg Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond AGDERPROSJEKTET: STATUS OG FREMDRIFT 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Side45 1 Møtedato 30.10.2015 2. BAKGRUNN FOR SAKEN 2.1. Tidligere vedtak Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond gav sin tilslutning til Agderprosjektet gjennom vedtak fattet i sak 7/2014: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond gir sin tilslutning til ”Agderprosjektet – en god start for alle” og ønsker å være en aktiv deltaker i prosjektorganisasjonen. AustAgder utviklings- og kompetansefond har til hensikt å bevilge inntil 6,8 mill. kroner til prosjektet. 2. Bevilgningen forutsetter at prosjektet godkjennes av Norges Forskningsråd, samt en samfinansiering med Sørlandet kompetansefond, Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. 3. Daglig leder i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond får fullmakt til å signere vedlagte støtteerklæring som sendes sammen med søknaden til Forskningsrådet. Agderprosjektet har vært tema på flere av kompetansefondets styremøter. I sak 28/2014 ble det gitt en orientering vedrørende Agderprosjektets forskningsdesign, organisering, fremdrift og finansieringsplan. Styret vedtok å ta saken til etterretning. Etter møtet 28.11.2014 ble det holdt et felles styremøte med Sørlandets kompetansefond, hvor prosjektleder Ingunn Størksen, sammen med Ingvald Erfjord og Per Sigurd Hundeland fra UiA, orienterte om Agderprosjektet. I styremøte 17.4.2015 gav daglig leder en muntlig orientering om utfordringer og fremdrift i Agderprosjektet. I sak 4/2015 vedtok styret å bevilge 1,3 mill. kroner til prosjektet for årene 2014 og 2015. 2.2. Status og fremdrift Agderprosjektet er et viktig levekårsprosjekt med en betydelig økonomisk ramme. Videre er prosjektet det første hvor Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bidrar aktivt gjennom representasjon i prosjektets styringsgruppe. Sekretariatet ser det dermed som naturlig at styret jevnlig orienteres om prosjektets status og fremdrift. Agderprosjektet er et levekårsprosjekt som vil utvikle og teste et førskoleopplegg med mål om likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Prosjektets kjerneområder er stimulering av sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk. Opplegget skal utvikles og prøves ut i samarbeid med barnehager i Agderfylkene. Prosjektet drives av forskere ved Universitetet i Stavanger, i samarbeid med forskere ved Universitetet i Agder og med internasjonale eksperter på området. Prosjektet har en økonomisk ramme på totalt 42 mill. kroner. Forskningsrådet finansierer 10 mill. kroner av dette, mens fylkeskommunene og kompetansefondene i regionen har inngått en avtale om finansiering av hoveddelen av prosjektet, til sammen 32 mill. kroner. Det totale støttebeløpet fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er forankret gjennom styrets vedtak i sak 7/2014, mens fordelingen mellom partene i 2014/2015 fremgår av prosjektets finansieringsplan og er bekreftet gjennom styrets vedtak i sak 4/2015: Part - Aust-Agder fylkeskommune - Vest-Agder fylkeskommune - Aust-Agder utviklings- og kompetansefond - Sørlandets kompetansefond 1 Støttebeløp totalt 6,0 mill. kroner 3,0 mill. kroner 6,8 mill. kroner 16,2 mill. kroner Kolonnen viser summen av tildelt støtte i 2014 og 2015 Side46 Støttebeløp 2014/151 1,1 mill. kroner 1,0 mill. kroner 1,3 mill. kroner 2,0 mill. kroner Partene har inngått en samarbeidsavtale, som bl.a. innebærer at disse representeres i Agderprosjektets styringsgruppe. Det administrative arbeidet knyttet til dette samordnes av Sørlandets kompetansefond. Et konstituerende møte i styringsgruppa ble avholdt 18.3.2015. Informasjon om prosjektet ble sendt ut til barnehagene høsten 2014, og det ble holdt oppstartskonferanser i begge fylkene i februar 2015. Deltagende barnehager vil få dekket tilgang på materiell, videreutdanning tilsvarende 15 studiepoeng, og kostnader knyttet til vikarer i forbindelse med videreutdanningen. Barnehagene i sammenligningsgruppen vil få videreutdanning og tilgang på førskolemateriell og ressurser etter at førskoleopplegget er testet ut. På denne måten representerer deltagelse i Agderprosjektet et positivt tilbud til barnehagene i Agderfylkene, med en betydelig økonomisk ramme. Deltagelse i prosjektet baseres på frivillighet, og både kommunale og private barnehager kan delta. Agderprosjektet startet 1.8.2014. Førskoleopplegget skal være ferdig utviklet i løpet av barnehageåret 2014-2015. I tillegg har det vært et mål å rekruttere 100 barnehagegrupper til prosjektet. Bakgrunnen for måltallet er at en viss utvalgsstørrelse er nødvendig for å kunne frembringe forskningsresultater av internasjonal verdi. Rekrutteringsprosessen viste seg å være noe mer utfordrende enn tidligere antatt, bl.a. har ikke kommunene i Knutepunkt Sørlandet ønsket å være med i prosjektet. Prosjektet er mange steder møtt med entusiasme blant barnehageansatte, men også med noe usikkerhet knyttet til forpliktelser ved å delta, i tillegg til en viss offentlig debatt knyttet til det faglige opplegget. I mars var rundt 60 barnehagegrupper meldt inn som deltagere. For å øke antallet ytterligere ble det invitert til nye informasjonsmøter. Et slikt møte ble avholdt i Arendal 21. april, og flere barnehager ble påmeldt i etterkant av dette. Det er nå 71 barnehager med til sammen 85 førskolegrupper påmeldt Agderprosjektet. Antallet vurderes som tilstrekkelig til å kunne gå videre i henhold til planlagt fremdrift. Barnehagene inndeles i fokus- og sammenligningsgruppe så snart alle samtykkeskjema er innhentet fra foresatte. Barnehagelærere i fokusgruppen vil motta videreutdanning i barnehageåret 2015-2016. Videre vil førskoleopplegget gjennomføres i barnehagene i 20162017, mens barnehagene i sammenligningsgruppen mottar videreutdanning og materiell i 2017-2018. Agderprosjektet er omtalt i statsbudsjettet for 2016. Omtalen finnes i Kunnskapsdepartementets proposisjon, i avsnittet Kunnskap om barnehagen. 3. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Agderprosjektet er et viktig levekårsprosjekt for regionen, med en betydelig økonomisk ramme og ambisiøse målsettinger. Etter sekretariatets vurdering er det positivt at begge fylkeskommunene og kompetansefondene i regionen bidrar til å finansiere prosjektet i fellesskap. Med bakgrunn i den vesentlige økonomiske støtten er det også positivt at partene representeres i prosjektets styringsgruppe. Prosjektet teller nå 85 deltagende barnehagegrupper, et antall som vurderes som tilstrekkelig til å gå videre i henhold til planlagt fremdrift, både med hensyn til utvikling av levekår i Agderregionen og med hensyn til mulighetene for publisering av forskning av internasjonal verdi. Side47 4. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at styret tar saken om Agderprosjektets status og fremdrift til etterretning. Side48 Saksframlegg Dato: Arkivref: Saksnr. 15/64 06.10.2015 2014/4677-31660/2015 / 242 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Utvalg Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato 30.10.2015 SLUTTRAPPORT FRA KNUTEPUNKT SØRLANDET: STYRKE - NÆRINGSNÆR BARNEHAGE OG SKOLE 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar sluttrapporten fra Knutepunkt Sørlandet til etterretning. Side49 1 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2013 å bevilge Knutepunkt Sørlandet et tilskudd på 560 000 kroner til prosjektet “STYRKE – Næringsnær barnehage og skole”. Søknaden for 2013 ble behandlet av styret 29.11.2013. I dette møtet ble det fattet følgende vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Knutepunkt Sørlandet et tilskudd på kr. 560 000,- til prosjektet ”Næringsnær barnehage og skole” i 2013. 2. Tilskuddet er bevilget ut fra et kostnadsoverslag på kr 4 975 000 i perioden 2013-2016. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader blir tilskuddet tilsvarende avkortet. Tilsagnet er gyldig bevilgningsåret pluss to år. Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkår i tilsagnsbrevet. 3. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølging av prosjektet i 2015, 2016 under forutsetning av prosjektet gjennomføres etter den fremdriftsplan og det faglige innhold som er beskrevet i søknaden. En videre oppfølging fra AAUKF sin side forutsetter også finansiering fra Sørlandets kompetansefond. 4. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. Tilsagnet forutsetter videre at resultatet publiseres og gjøres aktivt kjent i aktuelle fora i Sør-Norge. 3. PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT I samarbeid med Vitensenteret Sørlandet har prosjektet utviklet to realfaglige programmer som tilbys barn og unge i Agderregionen. I 2014 har 1255 barn fått opplevelser hvor de har arbeidet med realfaglige utfordringer. Næringsklyngene GCE NODE og NCE Eyde har vært samarbeidspartnere til prosjektet. Prosjektleder er finansiert av Knutepunkt Sørlandet, mens de tildelte midlene fra kompetansefondet har gått til Vitensenteret Sørlandet som har utarbeidet, testet og gjennomført programmene. Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond var positive til videre oppfølging av prosjektet i 2015 og 2016, under visse forutsetninger, herunder finansiering fra Sørlandets kompetansefond. Slik støtte ble ikke oppnådd, og videreføring av midler til prosjektet falt dermed bort. Knutepunkt Sørlandet melder at måloppnåelsen har vært betydelig. Man har gjennomført et program for barnehager, samtidig som man har utviklet et tilbud for de eldste elevene i barneskolen. En rekke barnehager og skoler har benyttet seg av tilbudene, og ifølge sluttrapporten har programmene fått positive tilbakemeldinger. Høy etterspørsel gjorde dessuten at barnehager stod på venteliste for å delta. Sluttrapport, utbetalingsanmodning og budsjettoversikt følger som vedlegg til saken. Aktivitet i 2014 var i henhold til budsjett og fremdriftsplan. Underskrevet revisorberetning finnes som del av årsmeldingen for Knutepunkt Sørlandet for 2014. Av årsmeldingen fremgår det at Side50 prosjektet i 2014 hadde et forbruk på om lag 1,4 mill. kroner. Den delen av årsmeldingen som omtaler det aktuelle prosjektet følger også som vedlegg til saken. Ettersom prosjektet ikke avsluttes før i 2016, er prosjektresultatene foreløpig ikke videreformidlet i vesentlig grad. Erfaringer er likevel videreformidlet til rådmannsutvalget og oppvekstnettverket i Knutepunkt Sørlandet. Vitensenteret har dessuten hatt god effekt av prosjektet, og sitter igjen med gjennomprøvde programmer som kan tilbys barnehager og skoler. Ettersom videre oppfølging i 2015-2016 falt bort, har sekretariatet foretatt sluttutbetaling av tilskuddet for 2014 på grunnlag av dette. 4. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at styret tar sluttrapporten om fra Knutepunkt Sørlandet til etterretning. Vedlegg: Budsjett Sluttrapport Utbetalingsanmodning Årsmelding 2014 Knutepunkt Sørlandet Side51 Budsjett 2014, budsjettforslag 2014-2016 Prosjekt STYRKE næringsnær læring i barnehage og skole Prosjektaktiviteter: Prosjektledelse og frikjøpt utviklingsarbeid Forankring og markedsføring Tiltak realfag og teknologi* Tiltak Lektor3 i realfag og teknologi** Tiltak entreprenøriell pedagogikk** Tiltak entreprenørskap Tiltakspakke Språk Styrking av rådgivningstjenesten/arbeidslivskunnskap Årlig konferanse næringsliv og grunnopplæring Årlig workshop for utvikling av prosjektet Aktivitetsbaser kunnskapsspredning Agder*** Aktivitetsbaser kunnskapsspredning Agder* Egeninnsats/ekstern finansiering Egen Ekst. SUM SUM SUM SUM kap. mdl 2014 2015 2016 2100 250 1500 250 1700 250 125 250 250 125 257 200 Drift: Diverse kontorutgifter Reise og opphold for samarbeidspartnere lokalleie og bevertning 75 125 200 3750 Sum budsjett 2014 -2016 650 100 560 50 300 100 50 100 100 50 30 30 50 80 3907 2250 890 100 560 150 1000 100 50 100 100 50 67 560 50 380 50 400 50 25 50 50 25 160 200 2100 250 1500 250 1700 250 125 250 250 125 257 200 30 15 50 25 80 40 3327 2080 75 125 200 7657 Merknader: *Eksterne midler kr. 1 700 000 søkes fra Aust-Agder utviklings og kompetansefond. ( se også merknad 5) ** Eksterne midler kr. 1 950 000 søkes fra Sørlandets kompetansefond. *** Eksterne midler kr. 257 000 mottatt som skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Vest-Agder til kunnskapspredning og rollemodellprogram. 1) Prosjektstart var våren 2013 og etablering og utvikling av prosjektet ble dekket av Knutepunkt Sørlandet. 2) Prosjektlederstillingen er utvidet til 100% fra 1. mai 2014 og økt kostnad dekkes av Knutepunkt Sørlandet. 3) Det er lagt til grunn for prosjektet halvårseffekt i 2016. 4) Arbeidstid for involverte prosjektmedarbeidere i kommuner og næringsliv mfl. forutsettes dekket innenfor ordinære budsjettrammer. 5) Prosjektet har et udekket kostnadsbehov for videreføring av tiltak i realfag og teknologi sammen med Vitensenteret Sørlandet i 2015 og 2016. Ny søknad om videreføring av støtte sendes høsten 2016. Side52 Side 1 av 3 Prosjekt Prosjektnavn (obligatorisk) STYRKE – Næringsnær barnehage og skole Dato 19.6.2015 Organisasjon/foretak/institusjon Knutepunkt Sørlandet Kontaktperson (obligatorisk) Prosjektkoordinator Svein Øderud Telefon (obligatorisk) +47 951 60 932 Adresse Tordenskjoldsgate 65 (postboks 525) Postnummer/sted 4605 Kristiansand E-post (obligatorisk) so@knutepunktsorlandet.no Kontonummer for sluttutbetaling 32017048405 1. Sammendrag Et kort sammendrag av nedenstående punkter. Prosjekt STYRKE – "næringsnær barnehage og skole" har i samarbeid med Vitensenteret Sørlandet utviklet to realfaglige programmer som tilbys barn og unge i Agderregionen. Prosjektet har i 2014 gitt i 1255 barn i Knutepunkt Sørlandet opplevelser der de har mestret å arbeide med realfaglige utfordringer i programmene "Forsk og finn" og "Mekatronikk". Programmene, som nå er godt testet ut og kvalitetssikret, kan Vitensenteret nå tilby alle barnehager og barneskoler i Agderregionen. 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen Her gis en vurdering av om prosjektplanen er fulgt, eventuelt hvorfor ikke. Prosjektet fase 1 ble gjennomført i samarbeid med Vitensenteret Sørlandet i henhold til oppsatt plan i perioden høst 2013 og frem til 31.12.2014. I denne perioden utviklet, testet og gjennomførte Vitensenteret Sørlandet 2 programmer innenfor realfagsområdet; "forsk og finn" for barnehager og "mekatronikk" for 7. trinn innenfor den økonomiske tildeling prosjektet fikk fra Aust-Agder kompetansefond. Søknaden gjald opprinnelig for hele prosjektperioden 2013 – 2016, men videreføring av midler falt bort da Prosjektet ikke kunne oppfylle vilkår for videreføring. Kort sagt at prosjektet ikke fikk Side53 file:///D:/ePhorte/PDFDOCPROC/EPHORTE/315293_FIX.HTML 22.06.2015 Side 2 av 3 tilsagn på søknad om midler fra Sørlandets kompetansefond i 2015. 3. Vurdering av måloppnåelse Er prosjektmålet nådd? Beskriv oppnådd/forventet effekt av tiltaket i forhold til det som var planlagt, og hvordan dette er etterprøvd. Målet med realfagsdelen var inspirasjon og kunnskap om realfag i barnehage: "Antall, rom og form" og "Natur, miljø og teknikk". Dette målet ble nådd gjennom programmet som ble utviklet av Vitensenteret Sørlandet. Programmet ble i 2014 kjørt i 22 barnehager hvor 316 barn deltok og voksne ansatte ble inspirert til å arbeide videre med relaterte oppgaver som Vitensenteret hadde utarbeidet og gav til barnehagene. Tiltaket var veldig populært og vi fikk mange gode tilbakemeldinger fra barnehagene. Etterspørselen var så stor at barnehager står på venteliste for å delta. Da videreføring av midler til prosjektet falt bort oppstod det et opphold i gjennomføring av programmet. Høsten 2015 satser prosjektet på å tilby programmet til de offentlige barnehagene i Knutepunkt Sørlandet som ikke har deltatt tidligere. Dette finansieres av Prosjektets egne midler via omdisponeringer. Et annet mål var at Vitensenteret Sørlandet skulle utvikle programmer og tilby dem til andre aktører i Agderregionen. Prosjektleder har hørt at programmet "Forsk og finn" tilbys blant annet til barnehagene i Arendal kommune. Vitensenteret Sørlandet utviklet et tilbud for 7. trinns elever kalt" elektronikk og mekanikk = Mekatronikk". Dette kurset ble utviklet og pilotert våren 2014 og en rekke skoler benyttet seg av dette høsten 2014. Skolene gav veldig positive tilbakemeldinger på gjennomføring og at det var lagt til Vitensenterets lokaler slik at elevene fikk en veldig god og lærerik opplevelse. 25 skoler deltok i utprøving og gjennomføring av en hel besøksdag på Vitensenteret Sørlandet. Det var 839 elever som deltok i denne opplevelsen. Så vi kan si at opplegget er veldig godt testet ut og kvalitetssikret og kan nå brukes i hele Agderregionen. 3.a Måloppnåelse (egenvurdering) sett kryss: Betydelig 3.b Hvordan er prosjektresultatene kommunisert? Hva er viderformidlet? Effekt utover de involverte prosjektpartnere? Gi en beskrivelse (se også punkt 8 vedlegg) I og med at hele prosjektet ikke er avsluttet så er ikke prosjektresultatene videreformidlet i stor gradHele prosjektet avsluttes først i juni 2016. Men Erfaringer er videreformidlet til rådmannsutvalget og oppvekstnettverket i Knutepunkt Sørlandet. Det viktigste i denne delen av prosjektet var å få laget og testet ut programmer som kan inspirere barn og unge til å satse på realfag. Vitensenteret har hatt størst effekt av prosjektet fordi de sitter med gode gjennomprøvde programmer som kan tilbys barnehager og skoler. Barnehager og skoler melder om inspirerende opplegg, men prosjektet har ingen målbar dokumentasjon utover dette. 4. Prosjektorganisering og ressursdimensjonering Hvordan har organiseringen vært og er ressursene brukt iht plan – hva er eventuelt avvikene. Prosjektet har prosjektleder i 100% stilling. Den er finansiert av Knutepunkt Sørlandet. De tildelte midler har uavkortet gått til Vitensenteret Sørlandet som har utarbeidet, testet og gjennomført programmet. Vitensenteret har hatt ansvar for alle kostnader knyttet til dette: bemanning, utstyr og Side54 file:///D:/ePhorte/PDFDOCPROC/EPHORTE/315293_FIX.HTML 22.06.2015 Side 3 av 3 logistikk. 5. Kostnader og finansiering Prosjektregnskap – totalkostnader Se vedlegg. Kommenter eventuelle betydelig avvik fra det opprinnelige budsjettet, herunder fremdriftsplan. Da videreføring av tilskudd fra Aust-Agder utviklings og kompetansefond stoppet og søknad til Sørlandets kompetansefond ikke ble innvilget ble hele prosjektet nødt til å gjøre drastiske endringer. Men for året 2014 var det ingen avvik i henholdt til budsjett og fremdriftsplan. 6. Viktige erfaringer Hvilken erfaring har dere gjort i prosjektet som kan ha betydning for fremtidig læring. Er det noe dere må være spesielt oppmerksom på i nye prosjekt. 7. Avslutning Konklusjoner, videreføring mv. Prosjektet har satt fokus på at det er mulig å inspirer barn i barnehage til å leke unge forskere og støtte de voksne til å veilede barna i den leken. Det har gitt lærere i barneskolen muligheten til å se andre måter å drive opplæring i realfaglige emner på gjennom et inspirerende kurs og besøk på Vitensenteret. Nå er det opp til barnehage- og skoleeiere å videreføre satsingen ut fra kommunale budsjetter 8. Vedlegg Regnskapsoppstilling bekreftet av revisor (for prosjekter der tilskuddet er på 100 000,- eller mer.) Utbetalingsanmodning for sluttutbetaling (ikke faktura) Eventuelle rapporter, studier eller annen dokumentasjon som er fremkommet fra prosjektet. Se vedlegg. Prosjektleder John Einar Kvam Prosjektansvarlig Svein Øderud Side55 file:///D:/ePhorte/PDFDOCPROC/EPHORTE/315293_FIX.HTML 22.06.2015 Side56 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2014 Årsmelding 2014 www.knutepunktsorlandet.no Knutepunkt Sørlandet: Side 1 av 37 Side57 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2014 Del 2: Prosjekter Nasjonale prosjekter: Kjøp av grunndata fra SSB Knutepunkt Sørlandet samarbeider med Kristiansand kommune med hensyn til utarbeidelse av regionstatistikk. Grunndata kjøpes fra SSB og omfatter de 7 kommunene. Kristiansand kommune utfører analysearbeidet. Kjøp av grunndata fra SSB Økonomi Ressursinnsats (1000 kroner): Kommentar Forbruk 2014 0 Planlagt varighet 2014-16 Deltakende kommuner K V Sø Li So Bi Iv x x x x x x x Anskaffelsen gjennomføres og oppdateres av Kristiansand kommune. I 2014 har KnpS ikke mottatt regning for nye data. Næringsnær skole og barnehage (STYRKE) Næringsklyngene NODE og EYDE har sammen kommet med en invitasjon til Knutepunkt Sørlandet om å utvikle et prosjekt der det offentlige og næringslivet sammen kan styrke hele utdanningsløpet fra 0 – 19+ ved å bli mer næringsnært. Prosjektet skal videreutvikle samarbeidet mellom barnehage – skole og bedrifter på Sørlandet gjennom å stimulere til mer praktisk, variert og relevant undervisning. Dette skal gjøres ved å ha økt fokus på virkemidler som øker kompetansen og interessen for realfag og språk i hele utdanningsløpet (0 – 19+) samt styrker rådgivningstjenesten. Drivkraften i samarbeidet mellom bedriftene og utdanningsinstitusjonene vil være entreprenørskap. Det er etablert gode samarbeidspartnere som Vitensenteret Sørlandet, NODE og Eyde klyngene, representanter fra næringslivet blant annet gjennom samarbeid med NEW, NEWfaces og NODE jr., Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune. Prosjektet har i 2014 brukt støttemidlene (kr. 257 000 fra fylkesmannen i Vest-Agder og kr. 560 000 fra Aust-Agder Kompetansefond) i det vesentligste til å utvikle, teste og gjennomføre tiltak innen realfag og teknologi i samarbeid med Vitensenteret Sørlandet. Høsten 2014 ble det søkt om videreføring av støtte fra Aust-Agder Kompetansefond og søknad om støtte til utvikling av kurs og andre kompetanse-hevende tiltak innen Pedagogisk entreprenørskap ble sendt Sørlandets kompetansefond. Prosjektstatus ved utgangen av 2014: Prosjektlederstillingen ble utvidet til 100 % fra 1.5.2014. Det er inngått samarbeidsavtale med UiA, senter for entreprenørskap for å utvikle kurs og andre kompetansehevende tiltak innenfor pedagogisk entreprenørskap. I samarbeid med Vitensenteret Sørlandet: Har 22 barnehager (316 barn) deltatt i programmet «Forsk og finn». 12 barnehager med over 200 barn står på venteliste til dette programmet. 893 elever på 7 trinn fordelt på 25 skoler har besøkt Vitensenteret og deltatt i programmet «Mekanikk + elektronikk=Mekatronikk 7» I samarbeid med Ungt Entreprenørskap Agder: Er det bestilt eller gjennomført til sammen 32 tiltak av programporteføljen som består av «Våre familier» for barnehage og 1. trinn, «Vårt lokalsamfunn», «Sikksakk Europa» og «SMART» for mellomtrinnet, «Gründercamp» og «økonomi og karrierevalg» for ungdomsskolen. «Gründercamp» ble www.knutepunktsorlandet.no Side 20 av 37 Side58 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2014 gjennomført med over 1200 elever fra 8. trinn, fordelt på 15 enheter. 3 ungdomsskoler har registrert til sammen 9 «elevbedrifter». I samarbeid med New Faces har 28 ungdomsskoler i regionen fått besøk på 9. trinn. Medlemmene i New Faces har gjennomført et kurs i regi av STYRKE i «hvordan gjennomføre en time på 9. trinn – enkel pedagogikk». I samarbeid med Universitetet i Agder og Ungt Entreprenørskap Agder er det etablert «Mulighetenes nettverk» for å fremme interessen for entreprenørskap i barnehager og grunnskoler. Søkt og fått innvilget kr. 500 000 fra Regionalt forskningsfond Agder for å forske på effekten av programmet «MathEUS», Algebra på Returkraftskolen, som er et samarbeid mellom Returkraft, Uia og skole. Oppstart 1.1.2015. Prosjektleder har vært på studietur til Brüssel i forbindelse med introduksjon til Erasmus+ søkere i regionen. Det har vært arrangert en Workshop for Oppvekstnettverket som styringsgruppe for prosjektet. Prosjektleder har deltatt i 2 møter i prosjekt Byutvikling/Næringsplan da prosjekt STYRKE er et element i planen Det er blitt igangsatt et forarbeid for å kunne søke Kunnskapsdepartementet/Udir om å bli «Realfagsregion» i realfagssatsingen som kommer i 2015 Prosjektet koordineres med prosjekt Inkluderende læringsmiljø og sammenhengende læringsløp. Næringsnær skole og barnehage (STYRKE) Økonomi Ressursinnsats (1000 kroner): Kommentar Forbruk 2014 1425,1 Planlagt varighet 2014-16 Deltakende kommuner K V Sø Li So x x x x x Prosjektet gjennomføres i regi av Oppvekstnettverket frem til 2016. Bi x Iv x Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon Satsingen på inkluderende læringsmiljø er et samarbeidsprosjekt mellom alle syv kommuner i knutepunktet. Prosjektet følges opp av nettverk oppvekst. Prosjektleder er ansatt i 50% stilling og lokalisert i Vennesla kommune. Prosjektet har følgende hovedmålsetting: Vi har eit inkluderande læringsmiljø med fokus på tilpassa opplæring og redusertbruk av spesialundervisning, slik at alle born og unge får større læringsutbyte av det ordinære pedagogiske tilbodet. Delmål med samarbeidet ble formulert slik: Vi har ei felles forståing av omgrepet inkluderande læringsmiljø. Dette kjem vi fram til gjennom bruk av pedagogisk refleksjon og evidensbasert forsking, og samarbeid med akademiske samarbeidspartar. Vi har gode prosessar for definering, kartlegging, opplæring, kvalitetsvurdering og evaluering. Prosessane verkar i det daglege arbeidet for og med barn og unge. Målsettingene i samarbeidet i tråd med overordna læreplanverk K06, Opplæringsloven og Regionplan Agder 2020. www.knutepunktsorlandet.no Side 21 av 37 Side59 Saksframlegg Dato: Arkivref: Saksnr. 15/65 10.06.2015 2014/4677-19985/2015 / 242 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Utvalg Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato 30.10.2015 SLUTTRAPPORT FRA ARENA HELSE: MOBILISERING INNEN VELFERDSTEKNOLOGI 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar sluttrapporten fra Arena Helse, om mobilisering innen velferdsteknologi, til etterretning. Side60 1 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2013 å bevilge 700 000 kroner til Arena Helse – Forskning og Innovasjon i forbindelse med prosjektet ”Mobilisering innen velferdsteknologi”. Bevilgningen var en videreføring fra 2012, slik at det til sammen er bevilget 1,4 mill. kroner fra fondet til dette prosjektet. Den siste søknaden ble behandlet av styret 29.11.2013. I dette møtet ble det fattet følgende enstemmige vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger nettverksorganisasjonen Arena Helse- Forskning og Innovasjon, et tilskudd på kr. 700 000,- i 2014 til prosjektet ”Mobilisering innovasjon velferdsteknologi”. 2. Tilskuddet er bevilget ut fra et kostnadsoverslag på kr. 1 500 000,- i 2014. Tilsagnet er gyldig bevilgningsåret pluss to år. Nærmere vilkår fremgår av utbetalingsvilkår i tilsagnsbrevet. 3. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølging av prosjektet i 2015 under forutseting av at prosjektet gjennomføres etter den fremdriftsplan og det faglige innhold som er beskrevet i søknaden. Arena Helse – Forskning og Innovasjon søkte ikke kompetansefondet om midler for 2015. 3. PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT Den sentrale målsettingen i prosjektet har vært å mobilisere byggenæringen i Aust-Agder til å se nye forretningsmuligheter ved å samarbeide med teknologiselskaper for å utvikle nye bokonsepter rettet mot seniormarkedet. Ifølge sluttrapporten er også flere kommuner, samt frivillig sektor representert ved Kirkens Bymisjon, mobilisert. Prosjektet har gjennomført flere såkalte ”workshoper” i den hensikt å mobilisere næringen. Det oppgis at bedriftene dannet en sammenslutning – ”Bolig og velferdsteknologi” – basert på disse arrangementene. Arena Helse oppgir at prosjektets måloppnåelse har vært tilfredsstillende. Prosjektene er publisert på virksomhetens hjemmeside www.ahfi.no. Det fremgår av revisors rapport at prosjektets totale kostnader har utgjort 1 582 824 kroner. Med en gjennomsnittlig timesats på 850 kroner utgjør egeninnsatsen om lag halvparten av dette. Omfanget av egeninnsats fremgår ikke av regnskapet fra prosjektet, men av et regneark fra ledelsen. Revisor har heller ikke foretatt detaljkontroll av timeforbruket eller av benyttet timesats for egeninnsats. Etter en helhetsvurdering har sekretariatet under tvil godkjent den mottatte dokumentasjonen for prosjektet, og på den bakgrunn foretatt en sluttutbetaling. Sluttrapporten, prosjektregnskapet og revisors rapport, sammen med tilsagnsbrev og brev om sluttutbetaling, er vedlagt saken. 4. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at styret tar sluttrapporten om mobilisering innen velferdsteknologi til etterretning. Side61 Vedlegg: Prosjektregnskap Revisors rapport Sluttrapport Mobilisering innen velferdsteknologi Sluttutbetaling til Mobilisering innen velferdsteknologi Tilsagn om tilskudd videreføring til Arena Helse Side62 Arena Helse Forskning og innovasjon Resultatrapport Bruker: Ekstern Regnskapsfører Utskriftsdato: 24.03.2015 996 452 875 Søkekriterie: Fra dato: 01/01/2014 Til dato: 31/12/2014 Prosjekt: 2 Kontonr Kontonavn Totalt 3440 Spesielt offentlig tilskudd for tjeneste % -700 000 3441 Viderefordelt offentlig tilskudd 0 3990 Periodisert inntekt -110 876 Sum inntekter -810 876 4500 Fremmedytelse og underentreprise -100 593 780 Sum vare/materialkostnad 593 780 73 -217 096 -27 Sum lønnskostnader 0 0 Sum annen personalkostnad 0 0 Sum personalkostnader 0 0 Sum avskrivninger 0 0 Sum frakt/transport ved salg 0 0 Sum kostnader ved produksjon 0 0 Dekningsbidrag 6300 Leie lokale 60 024 Sum kostnader lokaler 60 024 7 Sum leiekostnader maskiner/inventar 0 0 Sum kostnadsført verktøy/inventar mv 0 0 Sum reparasjon og vedlikehold 0 0 6720 Honorar for økonomisk og juridisk bistand 13 750 Sum fremmedtjenester 13 750 6860 Møte, kurs, oppdatering o.l 118 937 Sum kontorkostnader 118 937 6940 Porto 2 15 0 Sum telefon porto mv 0 7100 Bilgodtgjørelse, oppgavepliktig 0 0 7140 Reisekostnad, ikke oppgavepliktig 0 7320 Reklamekostnad 6 683 7350 Representasjon, fradragsberettiget 0 7400 Kontingent, fradragsberettiget 0 Sum andre driftskostnader 6 683 1 Sum driftskostnader 199 394 25 Driftresultat -17 703 -2 8152 Rentekostnad leverandører 0 Sum finansposter 0 Sum betalbar skatt og EO poster 0 0 Finansposter 0 0 -17 703 -2 0 0 Periodens resultat før disponeringer Sum disponeringer Disponeringer Periodens resultat Side63 0 0 0 -17 703 -2 Side64 Side65 Side66 Side67 Side68 Side69 Side70 Side71 Arena Helse, Forskning og Innovasjon Prestegata 7 4950 RISØR Saksbehandler: A00789 Telefon (direkte): Deres ref.: Vår ref.: 2013/3148-102 Vår dato: 12.05.2015 Løpenr.: 16870/2015 Sluttutbetaling til "Mobilisering innen velferdsteknologi" Tilsagn nr. 2013/57 Det vises til Deres e-post av 30.04.2015, hvor det anmodes om sluttutbetaling av tilskudd på totalt 700.000 kroner til prosjekt ”Mobilisering innen velferdsteknologi”. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond har merket seg at prosjektets totale kostnader, inkludert egeninnsats, utgjør 1 582 824 kroner. Med en gjennomsnittlig timesats på 850 kroner utgjør egeninnsatsen om lag halvparten av dette. Omfanget av egeninnsats fremgår ikke av regnskapet fra prosjektet, men av et regneark fra ledelsen. Revisor har heller ikke foretatt detaljkontroll av timeforbruket eller av benyttet timesats for egeninnsats. Etter en helhetsvurdering har kompetansefondet under tvil kommet frem til at mottatt dokumentasjon for prosjektet godkjennes, og vil på den bakgrunn foreta en sluttutbetaling. Fylkeskassereren er med kopi av dette brev bedt om å utbetale 175.000 kroner til Deres kontonummer 1503.34.56767. Med vennlig hilsen John G. Bergh Dag Ole Teigen Daglig leder Rådgiver Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 Side72 Telefon: 37017300 Telefaks: 37017303 Bank: 3000.30.40131 Epostmottak: postmottak@austagderfk.no Organisasjonsnr.: 886 212 062 Hjemmeside: www.aaufk.no Arena Helse - Forskning og Innovasjon v/Hilde Holm Caspersensvei 81 4950 RISØR Saksbehandler: ANSHU Telefon (direkte): Deres ref.: Vår ref.: 2013/3148-44 Vår dato: 05.12.2013 Løpenr.: 36847/2013 Tilsagn om tilskudd videreføring til Arena Helse "Mobilisering innovasjon velferdsteknologi" Tilsagn nr 2013/57 Det vises til deres søknad om tilskudd. På styremøte i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 29.11.2013 ble det fattet følgende enstemmige vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger nettverksorganisasjonen Arena HelseForskning og Innovasjon, et tilskudd på kr. 700 000,- i 2014 til prosjektet ”Mobilisering innovasjon velferdsteknologi”. 2. Tilskuddet er bevilget ut fra et kostnadsoverslag på kr. 1 500 000,- i 2014. Tilsagnet er gyldig bevilgningsåret pluss to år. Nærmere vilkår fremgår av utbetalingsvilkår i tilsagnsbrevet. 3. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølging av prosjektet i 2015 under forutseting av at prosjektet gjennomføres etter den fremdriftsplan og det faglige innhold som er beskrevet i søknaden. Prosjektet er tildelt saksnummer 2013/57. Saksnummeret bes oppgitt ved alle henvendelser angående prosjektet. Tilsagnet er gyldig til 1. januar 2016. Etter dette vil hele eller resterende deler av tilsagnet automatisk bli trukket tilbake. I særskilte tilfeller kan det gis forlengelse. Tilskuddsmottaker må søke om utsettelse innen nevnte dato. Dersom tilskuddsmottaker inngir uriktige opplysninger, endrer prosjektplaner vesentlig uten forhåndssamtykke eller på annen måte medvirker til at vesentlige forutsetninger for prosjektet ikke blir oppfylt, kan tilsagnet helt eller delvis bortfalle og eventuelt utbetalt tilskudd tilbakekreves helt eller delvis. Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 Side73 Telefon: 37017300 Telefaks: 37017303 Bank: 3000.30.40131 Epostmottak: postmottak@austagderfk.no Organisasjonsnr.: 886 212 062 Hjemmeside: www.aaufk.no Utbetalingsvilkår Normalt utbetales tilskuddet etter at prosjektet er fullført. Det kan foretas delutbetalinger etter medgåtte utgifter, på inntil 75 % av tilsagnet. Tilskuddet skal kun utbetales etterskuddsvis. Når prosjektet er avsluttet skal tilskuddsmottaker oversende sluttrapport som skal inneholde beskrivelse av prosjektet, inkl. regnskap (bruk fastsatt sluttrapportskjema som hentes fra www.aaukf.no). Regnskapet skal være satt opp i tråd med budsjettoverslaget i søknaden. For prosjekter der tilskuddet er på 100.000 kroner eller mer, kreves regnskapsoppstilling bekreftet av revisor. Ved anmodning om utbetaling må det oppgis hvilken bankkonto tilskuddet skal utbetales til. Sluttrapport og anmodning om utbetaling skal oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal. Frist for innsending er den samme som den dato tilsagnet utløper, jfr. innledningsvis i dette brevet. Øvrige vilkår for tilskuddet Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og revisjonen har adgang til å iverksette kontroll med at tilskuddet nyttes etter forutsetningene. Tilskuddsmottaker plikter å medvirke til å fremskaffe den informasjon som er nødvendig i det arbeidet. Dersom det viser seg at prosjektet ikke vil bli realisert ber vi om at dette blir meddelt oss så snart som mulig. Spørsmål i tilknytning til tilsagnet kan rettes til undertegnede. Med hilsen John G. Bergh Bent Sørensen Daglig leder Rådgiver Side74 2 Saksframlegg Dato: Arkivref: Saksnr. 15/66 26.06.2015 2014/4677-22692/2015 / 242 Saksbehandler: Lisbeth Ramsdal Utvalg Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond EVENTUELLT TIL 30. OKTOBER 2015 Side75 1 Møtedato 30.10.2015
© Copyright 2024